FRI BEVELIGHET FOR ARBEIDSTAKERE TIL OG FRA BULGARIA OG ROMANIA – HVORDAN VIL DETTE FUNGERE I PRAKSIS? 1. Innledning Fri bevegelighet for personer, som er en av de grunnleggende frihetene som garanteres av fellesskapslovgivningen, omfatter retten til å leve og arbeide i en annen medlemsstat. Retten til fri bevegelighet innenfor Fellesskapet gjelder ikke bare arbeidstakere, den gjelder også andre kategorier personer, f.eks. studenter, pensjonister og EU-borgere generelt. Dette er kanskje den viktigste rettigheten fellesskapslovgivningen gir privatpersoner, og det er et vesentlig element både i Det indre marked og ved unionsborgerskapet. Å flytte til et annet land er en stor avgjørelse, og folk trenger nøyaktige opplysninger om hvilke rettigheter de har. I denne veiledningen redegjøres det nærmere for hvordan retten til fri bevegelighet vil gjelde for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania etter disse to landenes tiltredelse til Den europeiske union i 2007, på grunnlag av overgangsordningene fastsatt i tiltredelsestraktaten. Den inneholder også en oversikt over nyttige kilder til informasjon om fri bevegelighet for arbeidstakere og om borgernes rettigheter. Det er viktig å merke seg at overgangsordningene bare gjelder arbeidstakeres adgang til arbeidsmarkedet. 2. Overgangsordninger a) Vil jeg kunne arbeide i en annen medlemsstat i EU fra 1. januar 2007? I de to første årene etter Bulgarias og Romanias tiltredelse vil bulgarske og rumenske arbeidstakeres adgang til arbeidsmarkedet i EU-251 være avhengig av nasjonal lovgivning og politikk i den enkelte medlemsstat samt av eventuelle bilaterale avtaler de måtte ha inngått med Bulgaria og Romania. En del medlemsstater har opplyst at de vil gi arbeidstakere fra Bulgaria og Romania full adgang til sitt arbeidsmarked. Andre medlemsstater i EU-25 har til hensikt å begrense den, noe som i praksis innebærer at du sannsynligvis vil trenge arbeidstillatelse i den tiden EU-25-medlemsstatene anvender nasjonale tiltak. b) Hva vil skje etter 2008? Når de to første årene etter tiltredelsen er omme, vil Kommisjonen utarbeide en rapport, og på grunnlag av denne vil Rådet vurdere hvordan overgangsordningene har fungert. I tillegg skal hver av medlemsstatene i EU-25 formelt underrette Kommisjonen om de har til hensikt å opprettholde nasjonale regler i inntil tre år til (og i så tilfelle vil du fortsatt trenge arbeidstillatelse), eller om de vil anvende fellesskapslovgivningen og tillate fri bevegelighet for arbeidstakere (altså at du fritt kan reise og arbeide der). c) Når vil jeg kunne arbeide fritt i hele EU-25-området? I prinsippet skal alle overgangsordninger være avviklet innen fem år etter tiltredelsen. Medlemsstatene i EU-25 har imidlertid mulighet til å be Kommisjonen om tillatelse til å opprettholde nasjonale regler i ytterligere to år, men da bare om det har forekommet alvorlige forstyrrelser av det nasjonale arbeidsmarkedet (eller trusler om alvorlige forstyrrelser). Overgangsordningene må uansett være avviklet senest etter syv år.
EU-25 er alle medlemsstatene i EU før 1. januar 2007, dvs. Belgia, Den tsjekkiske republikk, Danmark, Tyskland, Estland, Hellas, Spania, Frankrike, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Ungarn, Malta, Nederland, Østerrike, Polen, Portugal, Slovenia, Slovakia, Finland, Sverige og Storbritannia
1
d) Vil jeg trenge arbeidstillatelse når fri bevegelighet trer i kraft? Når nasjonale restriksjoner oppheves og fri bevegelighet for arbeidstakere gjelder, vil medlemsstatene i EU-25 ikke kunne kreve arbeidstillatelse fra deg som adgangsvilkår til arbeidsmarkedet. De har imidlertid fortsatt anledning til å utstede arbeidstillatelser til arbeidstakere fra Bulgaria og Romania, men da bare til bruk for overvåkings- og statistikkformål. e) Kan medlemsstatene i EU-25 gjeninnføre restriksjoner ("beskyttelsesklausul")? En medlemsstat i EU-25 som ikke lenger anvender nasjonale regler og har innført full bevegelighet for arbeidstakere i henhold til fellesskapslovgivningen, kan be om å få gjeninnføre restriksjoner dersom den opplever alvorlige problemer på arbeidsmarkedet eller det er fare for at dette kan inntreffe. Kommisjonen må avgjøre hvilke restriksjoner som kan anvendes, og hvor lenge. Enhver medlemsstat kan da be Rådet oppheve eller endre Kommisjonens vedtak, som i så tilfelle må vedtas med kvalifisert flertall. Alle tiltredelsestraktater inneholder ”beskyttelsesklausuler”, men så langt er det aldri noen som har påberopt seg dem. f) Vil jeg oppleve diskriminering på arbeidsmarkedet? Diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet er forbudt. Når det gjelder adgang til arbeid, må medlemsstatene prioritere arbeidstakere fra Bulgaria og Romania foran arbeidstakere fra tredjeland. Enkelte stillinger i offentlig sektor kan være forbeholdt statsborgere av vertsmedlemsstaten. g) Vil restriksjonene gjelde meg selv om jeg ikke er arbeidstaker? Det er viktig å merke seg at overgangsordningene bare gjelder for arbeidstakere og ikke får noen innvirkning på adgangen til å yte tjenester og til å etablere seg, samt for studenter, pensjonister, turister osv. (med enkelte unntak for tjenesteyting, som omtales nedenfor). 3. Hva om jeg allerede arbeider i en av medlemsstatene i EU-25? Dersom du på tiltredelsesdatoen allerede arbeider lovlig i en av medlemsstatene i EU-25 og har arbeidstillatelse eller -autorisasjon som gjelder i 12 måneder eller mer, vil du ha direkte adgang til arbeidsmarkedet i den aktuelle medlemsstaten. Du vil imidlertid ikke automatisk ha adgang til arbeidsmarkedet i andre medlemsstater i EU-25 som anvender nasjonale bestemmelser i overgangsperioden. Dersom du etter tiltredelsesdatoen drar til en av medlemsstatene i EU-25 og har arbeidstillatelse der i 12 måneder eller mer, vil du ha de samme rettighetene. Men om du frivillig forlater arbeidsmarkedet i vertsmedlemsstaten, mister du retten til adgang til arbeidsmarkedet i den staten inntil overgangsordningene er avviklet. 4. Hva med familiemedlemmer? Familiemedlemmene til en arbeidstaker fra Bulgaria eller Romania som på tiltredelsesdatoen hadde lovlig adgang i 12 måneder eller mer til arbeidsmarkedet i en medlemsstat i EU-25, vil umiddelbart få adgang til arbeidsmarkedet i den aktuelle medlemsstaten. Dersom familien slutter seg til arbeidstakeren etter tiltredelsesdatoen, vil de få adgang til arbeidsmarkedet i medlemsstaten etter 18 måneders opphold eller fra det tredje året etter tiltredelsen, alt etter hva som kommer først. Med ”familiemedlemmer” menes her arbeidstakerens ektefelle og deres barn som er under 21 år eller som forsørges av arbeidstakeren.
5. Hva er "stillstandsklausulen"? ”Stillstandsklausulen” innebærer at medlemsstatene i EU-25 ikke kan begrense adgangen til sine arbeidsmarkeder for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania mer enn hva som var tilfellet da tiltredelsestraktaten ble underskrevet 25. april 2005. Dersom en av medlemsstatene i EU-25 har fastsatt en viss kvote for arbeidstakere fra Bulgaria eller Romania i en bilateral avtale fra 2005 eller tidligere, kan den altså ikke gå under denne kvoten. 6. Vil jeg kunne dra til Bulgaria eller Romania og arbeide? Dersom du er statsborger i en av medlemsstatene i EU-25, er det ingenting som automatisk vil hindre deg i å flytte til Bulgaria eller Romania for å arbeide. Men dersom medlemsstaten din innfører restriksjoner for statsborgere fra Bulgaria eller Romania, kan Bulgaria eller Romania iverksette liknende restriksjoner for arbeidstakere fra din medlemsstat. Dersom en av medlemsstatene i EU-25 fortsetter å anvende nasjonale regler heller enn å åpne for fri bevegelighet under fellesskapslovgivningen, kan Bulgaria benytte ”beskyttelsesklausulen” og innføre restriksjoner for arbeidstakere fra Romania, og Romania kan gjøre det samme overfor arbeidstakere fra Bulgaria, dersom de opplever forstyrrelser av arbeidsmarkedet (se punkt 2 e) over). 7. Hva om jeg arbeider for et selskap som tilbyr tjenester i Østerrike eller Tyskland? Østerrike og Tyskland har en egen “beskyttelsesklausul” som begrenser bulgarske og rumenske selskapers mulighet til å tilby tjenester som involverer midlertidig forflytning av arbeidstakere. Dette gjelder imidlertid bare enkelte sektorer, som bygg og anlegg og rengjøringsvirksomhet, og kan bare påberopes dersom den aktuelle tjenestesektoren opplever alvorlige forstyrrelser, og bare så lenge Østerrike og Tyskland anvender nasjonale regler med hjemmel i overgangsordningene. Framgangsmåten er den samme som for hovedbeskyttelsesklausulen omhandlet i punkt 2 e) over. 8. Hvilke trygderettigheter vil jeg få? Fellesskapets system for samordning av trygdeordningene for personer som flytter innenfor Fellesskapet (beskrevet i forordning 1408/71 og 574/72) gjelder fra tiltredelsesdatoen. Du mister altså ingen av trygde- og pensjonspremiene du har innbetalt, og du vil normalt være dekket av trygdeordningene i den medlemsstaten du arbeider i. 9. Konklusjon Overgangsordningene fastsatt i tiltredelsestraktaten er kompliserte, men dette skyldes framfor alt at anvendelsen av reglene kan være fleksibel. Dermed er det vanskelig å gi nøyaktig informasjon, ettersom hver av medlemsstatene i EU-25 selv avgjør i hvilken grad borgere av Bulgaria og Romania skal ha adgang til deres arbeidsmarked. Kommisjonens EURES-nettside, som inneholder informasjon om ledige stillinger i medlemsstatene, er et smart sted å begynne.
10. Informasjonskilder • http://ec.europa.eu/eures (jobbsøking) • http://ec.europa.eu/youreurope (informasjon om flytting til en annen medlemsstat) • http://ec.europa.eu/employment_social/social_security_schemes/index_en.htm(samordning trygdeordningene) • http://ec.europa.eu/enlargement/index.htm (generell informasjon om EU-utvidelsen) • http://ec.europa.eu/europedirect/index_en.htm (generelle EU-spørsmål) • http://ec.europa.eu/employment_social/legis_en.html (fellesskapslovgivning)
av
•
•
http://ec.europa.eu/enlargement/countries/acceding_en.htm (tiltredelsestraktaten) http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/site/en/com/2002/com2002_0694en01.pdf (kommisjonsmelding om fri bevegelighet, 2002)