Rapport_om_mannlig_p_99489a by yantingting

VIEWS: 6 PAGES: 22

									01/11
Menn soM selger
seksuelle tjenester
En kartleggingsrapport om mennene,
markedet og hjelpetilbudene i Bergen

RappoRten eR skRevet av Camilla Fonnes Haaland




UTEKONTAKTEN I BERGEN
MENN SOM SELGER
SEKSUELLE TJENESTER
En kartleggingsrapport om mennene,
markedet og hjelpetilbudene i Bergen
RAPPORTEN ER SKREVET AV CAMILLA FONNES HAALAND




                                                 1
    Kartlagt av:
    Solveig Berge
    Jannice Myrmel
    Mahmoud Sayyad
    Gudmund Ågotnes
    Jannicke Waage
                      Ledet av:
                      Astrid Gerdts

                      Veiledet av:
                      Liv Flesland

                      Utgiver:
                      Utekontakten i Bergen
                                              Design:
                                              Ian Holcroft

                                              Takk til:
                                              Alle bidragsytere; etater,
                                              organisasjoner, enkeltpersoner
                                              og ikke minst mennene som har
                                                                               01/11
                                              delt kunnskap og erfaringer.
2
    INNHOLD

    01   4
         4
         4
              INNLEDNING
              BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN
              KARTLEGGINGENS MÅL




    02
         5    BEGREPSAVKLARINGER




         6    KARTLEGGINGSPROSSESEN, METODER OG KILDER
         7    INNLEDENDE OG AVSLUTTENDE KONSULTASJON
         7    INTERVJUER TJENESTER/ MAPPING




    03
         8    INTERVJUER NØKKELINFORMANTER
         8    INTERVJUER MÅLGRUPPE
         8    GJENNOMGANG AV FELTRAPPORTER

          9   FUNN FRA KARTLEGGINGEN
          9   MÅLGRUPPEN
          9   MENNENE
         10   ØKONOMISKE FORHOLD
         11   NETTVERK
         12   FORHOLD TIL KUNDENE
         13   KONTAKT MED HJELPEAPPARATET
         14   MARKEDET
         14   ULIKE MILJØER
         15   ARENA




    04
         15   ORGANISERING
         17   NÅVÆRENDE RESPONS/ KARTLAGTE INSTANSER


         18 TILTAKSPLAN



         20 REFERANSER




1
                                                         3
    INNLEDNING
     BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN
     På bakgrunn av Bergen kommunes handlingsplan mot prostitusjon og
     menneskehandel 2009 – 2012 er Utekontakten gitt mandat av Byrådsavdeling for
     helse og inkludering om å foreta en kartlegging av mannlig prostitusjon i Bergen.
     Utekontakten i Bergen har tidligere gjennomført to kartlegginger vedrørende kvinner i
     prostitusjon1.

     I handlingsplanen fra 2009 har Bergen kommune som mål at fremtidige kartlegginger
     også må ha fokus på mannlig prostitusjon. I løpet av høsten 2009 fikk temaet offentlig
     oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Det ble fra ulike hold pekt på behovet for
     kunnskap om menn som selger seksuelle tjenester, samt på at hjelpetilbudet til gruppen
     er manglende.

     Med støtte fra Helsedirektoratet fullførte Pro Sentret i Oslo våren 2010 en
     feltbeskrivelse om gutter, menn og transpersoner som selger sex. Hovedformålet var
     å samle kunnskapen som finnes om mannlig prostitusjon i Norge, særlig vedrørende
     aktører, arenaer og eventuelle hjelpebehov. Rapporten «Et usynlig marked?»
     konkluderer med at sexsalg blant menn forekommer i Bergen, men at den mannlige
     prostitusjonen er lite synlig for lokalt hjelpeapparat (Bjørndahl, 2010).

     I Bergen rettet Stiftelsen Kirkens Bymisjon søkelys mot mannlig prostitusjon gjennom
     Felix-prosjektet i perioden 1999 – 2001. Formålet var å kartlegge omfanget og å
     etablere et relevant omsorgstilbud til målgruppen. Prosjektet konkluderte med at
     det ikke var mulig å anslå omfanget av mannlig prostitusjon i Bergen (Tonstad og
     Abrahamsen, 2001). Etter Felix-prosjektet ble avsluttet har det ikke vært arbeidet
     spesifikt med menn som selger seksuelle tjenester i Bergen.
                                                                                    MÅL
     KARTLEGGINGENS MÅL

     Kartleggingens mål er å beskrive miljø og arenaer
     hvor mannlig prostitusjon forekommer. I tillegg skal
     kartleggingen oppnå økt kunnskap om mennenes
     livssituasjon og eventuelle behov for tiltak fra
     hjelpeapparatet.

     Målgruppen for kartleggingen er menn over 18 år
     som selger seksuelle tjenester i Bergen. Gruppen er
     avgrenset til menn som tilbyr seksuelle tjenester i
     mannsuttrykk, og inkluderer ikke transpersoner.




     1
         «Innendørsprostitusjon i Bergen» (01/06) og «Lokale konsekvenser av sexkjøpsloven i Bergen» (02/10).
4
Gjennom drøfting i innledende konsultasjon ble følgende nøkkeltema identifisert som
aktuelle for videre informasjonsinnhenting:

     • Prostitusjonshistorikk                      • Nettverk og familie
     • Helse og rusmiddelbruk                      • Organisering av sexsalg
     • Inntekt                                     • Kontakt med hjelpeapparatet

Kartleggingen avsluttes med en handlingsplan.


BEGREPSDEFINISJONER
GATEPROSTITUSJON
«Kjennetegnes ved at kontakten mellom kjøper og selger skjer i det offentlige rom.
Selgeren har tradisjonelt oppholdt seg i et spesielt geografisk område som kjøperen
oppsøker for å komme i kontakt og inngå en avtale» (Nordli, 2009:4).

PROSTITUSJON PÅ INNEARENAEN/ INNEMARKEDET
«… all kjøp og salg av seksuelle tjenester som avtales et annet sted enn i det offentlige rom.
… I Norge er prostitusjon fra leiligheter, massasjeinstitutter og omreisende prostitusjon de
mest vanlige prostitusjonsformene på innemarkedet, men det finnes også eskorte, hotell-,
restaurant-, bar- og klubbprostitusjon» (Nordli, 2009:6).

ORGANISERING AV PROSTITUSJON
Med organisering av prostitusjon menes hvordan virksomheten planlegges og
gjennomføres. Selv om en forstår organiseringen som frivillig vil likevel en del av
organiseringen rammes av hallikparagrafen2 om tilrettelegging for prostitusjon.

KULTURFORMIDLER
En «person som har samme kulturelle bakgrunn som målgruppen og som snakker deres
språk. Samtidig er det en person som kjenner de kulturelle sammenhenger i vertslandet
og snakker vertslandets språk». Definisjonen er hentet fra Pro Sentrets hjemmeside3 og
bygger på TAMPEPs kulturformidlermanual.




2
    Straffeloven 1902 § 202.
3
    http://www.prosenteret.no/index.php?option=com_content&view=article&id=22&Itemid=40 Lesedato: 23.09.2010.

                                                                                                                5
KARTLEGGINGSPROSSESEN,
METODER OG KILDER
    Utekontakten i Bergen benytter metoden Hurtig Kartlegging & Handling (HKH) som
    en analytisk tilnærming til sosialfaglige problemstillinger. HKH, opprinnelig Rapid
    Assessment & Response (RAR), er utviklet av Verdens Helseorganisasjon.
    Utekontakten i Bergen har i samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkene oversatt og
    tilpasset modellen til norske forhold.

    Metodens styrke er muligheten for hurtig belysning av ett eller flere problemområder
    samt å gi konkrete forslag til håndtering av disse. Ulike metoder for innhenting av
    data blir brukt, funn kryssjekkes og trianguleres på tvers av de ulike kildene. Det
    vektlegges bruk av eksisterende data, og nytt materiale innhentes kun dersom det
    mangler. For videre beskrivelse av HKH-metoden vises til manual utgitt av Stiftelsen
    Bergensklinikkene (Mounteney og Leirvåg, 2007).

    Figur 1.   HKH prosessen:



                                              BEHOV /
                                            FORESPØRSEL




                                            INNLEDENDE
                                           KONSULTASJON

                            ETABLERE
                          REFERANSE- OG
                         STYRINGSGRUPPE

                                              UTVIKLE
                                           PROSJEKTPLAN




                           KARTLEGGE                         KARTLEGGE
                           PROBLEMET                         NÅVÆRENDE
                                                              RESPONS



                                              ANALYSE
                                             AV «HULL»




                                           AVSLUTTENDE
                                           KONSULTASJON




                                           SKRIVE RAPPORT
                                          OG HANDLINGSPLAN




6
Denne HKH-kartleggingen er den niende Utekontakten i Bergen har gjennomført.
Utekontakten har således opparbeidet seg god erfaring med bruk av metoden. Som en
av fire kommuner ble Bergen kommune i 2010 invitert av Kompetansesenter rus –
region vest Bergen5, Stiftelsen Bergensklinikkene, til å delta i en nasjonal satsning på
HKH-metoden. Kartleggingen «Menn som selger seksuelle tjenester i Bergen» inngår i
denne satsingen.

Kartleggingen har vært fulgt av en ressursgruppe med representanter fra Bergen
sentrum politistasjon, LLH6 Bergen, Haukeland Universitetssykehus, Stiftelsen Kirkens
Bymisjon, samt Byrådsavdeling for helse og inkludering og Utekontakten i Bergen
kommune. Gruppen har fått presentert funn underveis og har kommet med innspill til
kartleggingsprosessen.

Figur 2.         Kilder og metoder:




                              AVSLUTTENDE                                     INNLEDENDE
                              KONSULTASJON                                   KONSULTASJON




                                                                                      INTERVJUER
                     INTERVJUER                       KARTLEGGINGS-                   TJENESTER /
                     MÅLGRUPPE                          RAPPORT                         MAPPING




                              OPPSUMMERING                                    INTERVJUER
                              FELTRAPPORTER                                     NØKKEL-
                                                                             INFORMANTER




INNLEDENDE OG AVSLUTTENDE KONSULTASJON
Innledende konsultasjon, som er kartleggingens oppstart, ble avholdt 12. mai
2010. Hensikten med innledende konsultasjon er å gi kartleggingsteamet mulighet
til å innhente aktuell informasjon og å komme frem til kartleggingens endelige
problemstilling. Representanter fra ulike lokale og nasjonale hjelpetiltak og
organisasjoner deltok.

Avsluttende konsultasjon ble holdt 8. desember 2010. Funn fra kartleggingen ble
presentert og diskutert, og deltakerne kom med forslag til aktuelle tiltak.


INTERVJUER TJENESTER/ MAPPING
Offentlige tjenester, ideelle organisasjoner og næringsliv som kunne tenkes å ha
informasjon om kartleggingens tema ble kontaktet tidlig i kartleggingsprosessen.


5
    Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet.
6
    Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

                                                                                                    7
    50 tjenester ble intervjuet om sin kontakt med målgruppen, eget tjenestetilbud og
    vurdering av eventuelle udekkete behov. Bidragsyterne fordeler seg i følgende grupper:

          • Helse/rus                                       • Prostitusjon/menneskehandel
          • Sosial/integrering                              • Næringsliv/det offentlige rom
          • Kontroll/jus                                    • Ideelle/interesseorganisasjoner


    INTERVJUER NØKKELINFORMANTER
    En nøkkelinformant er en person som har «ekspertkunnskap» om feltet som skal
    belyses. Personen kan ha en sentral posisjon, eller en spesiell innsikt i kjernen av
    det som kartlegges, enten som fagperson/ profesjonell eller som privatperson.
    I denne kartleggingen er det gjennomført åtte semistrukturerte intervju med
    nøkkelinformanter.


    INTERVJUER MÅLGRUPPE
    For å rekruttere informanter fra målgruppen er det benyttet ulike strategier som
    annonsering på oppslagstavler i byen, i lokalaviser og på kommunens nettsider, samt
    distribusjon av flygeblader. I tillegg gjorde kartleggingsteamet regelmessige søk på
    aktuelle internettsider7. Det ble sendt 40 forespørsler via internett til menn om bidrag
    i kartleggingen. Forespørslene ble sendt til menn som opplyser at de er fra Bergen og
    kan tenkes å kjenne til mannlig sexsalg, og til menn som oppgir at de selv selger sex
    i Bergen. Utekontaktens kulturformidlere og samarbeidspartnere i ulike tjenester har
    også bidratt ved å videreformidle forespørsler om intervju.

    En av kulturformidlerne har arbeidet med asiatiske kvinner og transpersoner som tilbyr
    seksuelle tjenester på innearenaen i Bergen siden 2008. Personen har etter opplæring
    gjennomført flere intervjuer på oppdrag fra kartleggingsteamet. Disse intervjuene er
    ikke like utdypende som de kartleggingsteamet selv har gjennomført. Intervjuene er
    likevel innlemmet i materialet da de har gitt informasjon en ellers ikke ville fått innenfor
    kartleggingens tidsramme.

    Det er gjennomført 22 semistrukturerte intervjuer med menn som selger
    seksuelle tjenester. Ett intervju ble forkastet da mannen oppga at han ikke hadde
    prostitusjonserfaring fra Bergen. Totalt innholder bakgrunnsmaterialet i kartleggingen
    21 intervjuer.


    GJENNOMGANG AV FELTRAPPORTER
    Utekontakten har gjennomført 16 feltøkter der Utekontaktens målgrupper er spurt
    om sin kjennskap til mannlig prostitusjon. Det oppsøkende arbeidet har vært utført
    i det etablerte rusmiljøet i Bergen sentrum, på Bergen storsenter og på kvinnelige
    prostitusjonsarenaer i byen.




    7
        Realescort.eu, Escupido.com, gayromeo.com, luksusescort.com, gaysir.no, chattrulett.no, eros.no, crusingforsex,com,
        escorts.no, eskorte.net, hemmelig.com, crusinggays.com, escorteforum.com, escortedate.com, nakenprat.no, deiligst.no,
        faceporn.no, eroschatt.no, icallboys.com.



8
FUNN FRA
  KARTLEGGINGEN
 I det følgende presenteres funnene fra kartlegging fordelt på målgruppen,
 markedet og nåværende respons på problemstillingen.

 MÅLGRUPPEN

 MENNENE
 Av de 21 mennene som er intervjuet i kartleggingen er seks norske, fire har tilknytning
 til andre europeiske land, i hovedsak i Øst-Europa, og elleve menn har bakgrunn fra
 asiatiske land. Menn intervjuet i kartleggingen er i alderen 19-45 år, de fleste er i
 20- og 30-årene. De asiatiske mennenes debutalder i prostitusjon er ikke kjent.
 Av de øvrige er det kun en mann, norsk, som oppgir å ha solgt sex før han var 18 år.

 Flere kilder i kartleggingen hevder at ung alder og ungdommelig utseende er
 ettertraktet og kan gi økt inntjening. Målgruppeintervjuene bekrefter påstanden
 om at deler av det mannlige prostitusjonsmarkedet dreier seg om yngre selgere
 og eldre kjøpere.

 Observasjoner på internett og kontakt med målgruppen gir inntrykk av at egen seksuell
 orientering ofte er underordnet hvem en tilbyr seksuelle tjenester. Menn selger sex til
 menn, kvinner eller par uavhengig av egen seksuell orientering. Ut ifra annonsene på
 internett kan det virke som om det er flere menn som selger sex til menn, enn det er
 menn som selger til kvinner og/eller par. Dette bekreftes av målgruppen.

 Et flertall av mennene som forteller om sin debut i prostitusjon, kom i kontakt med sin
 første kunde via nettet. Dette gjelder også en informant som debuterte som 14-åring.
 Et annet trekk som går igjen, er at ideen om prostitusjon som mulig inntektskilde
 oppsto i kontakt med venner/venninner som selv var eller hadde vært i aktiv
 prostitusjon.
                                                             RING
                                                             UMME
                                                             OPPSU


 OPPSUMMERING
 • Bakgrunn, alder og seksuell orientering
   er differensiert.
 • Egen seksuell orientering er underordnet
   hvilket kjønn en tilbyr seksuelle tjenester.
 • Flertallet av mennene i målgruppen selger
   sex til menn.




                                                                                           9
     ØKONOMISKE FORHOLD
     Menn som er intervjuet oppgir ulike begrunnelser for å selge sex, og det er ikke mulig
     å peke på en faktor alene. Økonomi og inntjeningsbehov er likevel en sterk drivkraft for
     de fleste og oppgis som hovedårsak både i forhold til å starte med prostitusjon og for å
     opprettholde den.

     Alle de norske og noen av de utenlandske målgruppeinformantene har annen inntekt
     utover inntekten de får gjennom prostitusjon. Denne inntekten kommer fra offentlige
     stønader og sporadisk eller fast arbeid. Noen tjener også penger på illegalt arbeid
     eksempelvis innenfor håndverksfag. Mennene i kartleggingen har gjennomgående
     beskrevet sin økonomi som dårlig, og mange oppgir at de er avhengige av inntekten de
     får gjennom prostitusjon. Det finnes likevel unntak. En målgruppeinformant forteller at
     han har et godt betalt arbeid og ikke er avhengig av inntekt fra prostitusjon. Han velger
     likevel å opprettholde kontakt med kunder på bakgrunn av spenningen det gir ham.

     I likhet med enkelte kvinner i det etablerte rusmiljøet er det også menn med tilknytning
     til samme miljø som finansierer rusmidler gjennom prostitusjon. For disse personene
     er det en klar sammenheng mellom salg av sex og bruk av rusmidler. På den ene siden
     kan rusmiddelbruk være årsaken til at en starter med prostitusjonsvirksomhet. På den
     andre siden forklarer en målgruppeinformant at prostitusjon fører til fortsatt og/eller
     økende rusmiddelbruk. Ingen utenlandske menn i målgruppen forklarer at finansiering
     av illegale rusmidler er årsak til at de begynte å selge sex.

     Majoriteten av de utenlandske målgruppeinformantene oppgir å ha forsørgeransvar
     i hjemlandet og sier at de er avhengige av inntekt fra prostitusjon slik at de kan sende
     penger hjem. For noen av de utenlandske mennene er prostitusjonen motivert av
     ønsker om en bedre livssituasjon. Dette kan både handle om en fremtid i Norge eller i
     hjemlandet. Det kommer frem av målgruppeintervjuene at noen sparer opp inntekten
     for senere å kunne etablere bedrifter i hjemlandet. Andre oppgir å ha betalt nordmenn
     for å inngå/opprettholde ekteskap i Norge med målsetting om en varig oppholds- og
     arbeidstillatelse i landet, og at de tjener til sitt livsopphold gjennom prostitusjon. Som
     for utenlandske kvinner i prostitusjon kan en anta at også utenlandske menn har
     ulik oppholdsstatus i Norge og dette er avgjørende for deres mulighet for alternative
     inntektskilder8.

     Blant nøkkelinformantene i kartleggingen er det en oppfatning av at en del menn selger
     seksuelle tjenester for å oppnå og opprettholde en livsstil basert på høyt økonomisk
     forbruk. Det vises til at en fort blir vant til å ha mye penger mellom hendene, og
     inntjening gjennom ordinært arbeid er ikke nok til å finansiere eksempelvis fin leilighet,
     dyr bil og eksotiske utenlandsreiser. Ingen av målgruppeinformantene bekrefter dette,
     og kartleggingen kan ikke konkludere med et slikt funn.
                                                                                              RING
                                                                                              UMME
                                                                                              OPPSU


     Flertallet av mennene i målgruppen oppgir at de ønsker å slutte med prostitusjon.
     Økonomiske forhold er avgjørende for om dette er mulig. Flere uttrykker at de ønsker
     annen inntekt og mulighet til å kvalifisere seg for ordinært arbeid.

     OPPSUMMERING
     • Behovet for inntekt er hovedmotivasjon for at menn
       selger seksuelle tjenester.
     • Flertallet av målgruppeinformantene vil slutte med
       prostitusjon, men mangler alternativer.

     8
         For utfyllende informasjon om ulike oppholdsstatuser blant kvinner i prostitusjon,
10       se Utekontaktens prosjektrapport «Prostitusjon Innearena 01/10».
NETTVERK
Gjennom intervjuer med virksomheter og nøkkelinformanter formidles et inntrykk av at
norske menn som selger sex ikke snakker med noen om prostitusjon. Videre beskriver
instansene menn som selger sex som ensomme og med lite kontakt med familie og
privat nettverk. Påstanden står i kontrast til at samtlige menn som er intervjuet oppgir å
ha kontakt med familie og/eller venner. Nesten alle av dem har noen i sitt nettverk som
kjenner til prostitusjonen og et flertall har også kontakt med andre som selger seksuelle
tjenester.

De asiatiske mennene i målgruppen skiller seg ut ved at det synes som om det innad
i det asiatiske miljøet er åpenhet om prostitusjon. Samtidig fremstår temaet som
tabubelagt ut mot samfunnet. Flere av målgruppeinformantene gir uttrykk for at de
er redd for at prostitusjonen skal bli kjent utenfor miljøet og at de derfor har vanskelig
for å stole på andre. Både blant europeiske og asiatiske menn i prostitusjon finnes de
som i særlig grad frykter for negative konsekvenser dersom virksomheten blir kjent for
myndighetene.

Sexsalg er sterkt skambelagt i rusmiljøet. Dette bekreftes av målgruppen og instanser
med bred kontaktflate til miljøet. Selv om prostitusjon generelt har liten status, synes
det å være større aksept for at kvinner i rusmiljøet har inntekt av sexsalg. Menn fra
samme miljø som selger sex er utsatt for omfattende stigma i egen omgangskrets.
Utekontaktens erfaring fra arbeid i rusmiljøet tilsier at det i dette miljøet også
forekommer seksualisert vold ved interne oppgjør og at dette er forbundet med sterk
fornedring og ydmykelse. Slike episoder kommer i liten grad frem til hjelpeapparatet.
Det kan tenkes at mannlig prostitusjon, så vel som å være offer for overgrep,
harmonerer dårlig med den kjønnsrollen som er tillagt menn i rusmiljøet og at dette
bidrar til tap av anseelse og utstøting.
                                                    RING
                                                    UMME
OPPSUMMERING
• Åpenhet om prostitusjonserfaring varierer i
  ulike miljøer.
• Utenlandske menn frykter at prostitusjonen
                                                    OPPSU
  avdekkes av myndighetene.
• I rusmiljøet er mannlig prostitusjon særlig
  skambelagt.




                                                                                             11
     FORHOLD TIL KUNDENE
     Det fremkommer at kundene ofte setter premissene for mennenes ivaretakelse av
     egen helse. De fleste målgruppeinformantene synes å kjenne til betydningen av
     kondombruk. De sier de bruker kondom, men samtidig tas det forbehold om at
     kundens ønsker spiller inn. En informant forklarer det slik: «Jeg bruker alltid kondom,
     men ikke ved oralsex … selv om jeg skulle ønske jeg kunne det … men kunden ønsker
     ikke det.»

     Videre viser materialet at kundene tar initiativ til bruk av rusmidler sammen med
     selger. Kjøper har gjerne med seg rusmidler som alkohol, hasj og kokain, og det oppgis
     at kundene er villige til å betale mer for sextjenesten dersom selger ruser seg sammen
     med dem. Dette begrunnes med at selger er mer fleksibel og utholdende når han er
     ruspåvirket.

     Et lite antall målgruppeinformanter problematiserer at det kan være vanskelig å
     sette grenser ovenfor kunder. Det synes som om selger ikke alltid er tydelig ovenfor
     kjøper på at situasjonen oppleves som fornedrende eller som et overgrep. Det
     rapporteres i tillegg på klare voldsepisoder mot menn som selger sex i forbindelse med
     prostitusjonsvirksomheten.

     På bakgrunn av informasjon fra målgruppen synes det som om det er en
     sammenheng mellom det å ruse seg sammen med kunder og selgers opplevde
     volds- og overgrepsepisoder, i den forstand at kunden tar seg «seksuelle friheter».
     I hjelpeapparatet og blant nøkkelinformantene er det lite kunnskap om forekomst
     av vold og overgrep knyttet til menn som selger sex. Nøkkelinformanter har pekt på
     overgrep og seksuelt misbruk i barndom som en årsak til at noen menn selger seksuelle
     tjenester og har vansker med å sette grenser. Målgruppen har ikke selv fortalt om dette i
     intervjuene.

     Forståelsen av hva en legger i begrepene vold og overgrep kan variere på bakgrunn av
     språk og kultur. Å samtale om disse temaene kan også være en utfordring innenfor
     prostitusjonsmiljøene generelt. Dette bidrar sannsynligvis til at informasjon som blir
     gitt om dette ikke er helt dekkende. Inntrykket er at mennene i målgruppen ikke ønsker
     å involvere politi, og at bare et fåtall har kontaktet politiet på grunn av vold.
                                                        RING
                                                        UMME
                                                        OPPSU
     OPPSUMMERING
     • Kundene er premissleverandører i
       relasjonen mellom kjøper og selger.
     • Mye vold er skjult, eller
       underkjennes også av offeret.




12
KONTAKT MED HJELPEAPPARATET
Både nøkkelinformanter og ulike tjenester som er kartlagt antar at menn som selger
sex løper en risiko for å utvikle helseproblemer. Ingen av målgruppeinformantene
har rapportert om fysiske plager knyttet til prostitusjonsvirksomheten. Alle de norske
mennene har imidlertid fortalt om psykiske plager, mens færre utenlandske har
rapportert om dette. Av slike plager blir spesielt depresjon, angst, søvnproblemer
og selvmordstanker nevnt. Enkelte oppgir bruk av sovemedisin eller antidepressiva
for å dempe plagene. Informantenes psykiske vansker blir i varierende grad knyttet
til prostitusjonserfaringer. En informant fra målgruppen sa: «Psykisk sliter jeg mye.
Dette er på grunn av prostitusjonen. Jeg har holdt på med dette i mange år, og det er
ødeleggende».

Funn i kartleggingen viser at menn ikke tematiserer egen prostitusjonsvirksomhet
når de kontakter hjelpeapparatet. De har gjerne kontakt med offentlige tjenester på
grunn av andre problemstillinger som for eksempel rusrelaterte plager eller vanskelig
økonomi. Om prostitusjon i det hele tatt blir et tema, skjer ikke dette før kontakten er
godt etablert og da som en «bihistorie». Norske målgruppeinformanter har erfart at
de avvises av hjelpeapparatet og opplever å ikke nå frem også når prostitusjon er kjent
for tjenesten. Informanter fra ulike tjenester og organisasjoner bekrefter at prostitusjon
sjelden blir snakket om.

Blant målgruppeinformantene er det få personer utover de som tilhører et etablert
rusmiljø som selv definerer at de har et rusproblem. Det er imidlertid flere av dem
som oppgir daglig inntak av alkohol og noen opplyser også om bruk av illegale
rusmidler som hasj og kokain. Dette samsvarer med funn gjort i forhold til asiatiske
og europeiske kvinner på innemarkedet (Utekontakten, 2010). Blant informantene i
målgruppen er det kun en person som har kontakt med tjenester spesifikt rettet mot
rusmiddelavhengige.

Både norske og utenlandske menn har oppgitt at de benytter Legevakten i
Bergen og/eller Klinikk for seksuelt overførbare sykdommer ved Haukeland
universitetssykehus ved behov for helsehjelp som testing for infeksjoner og/eller
andre underlivsundersøkelser. Det kan synes som om menn i målgruppen bruker
helsetjenester uten timeavtale som alternativ til fastlege. Flertallet av de utenlandske
mennene oppgir imidlertid at de ønsker faste legetjenester i Norge.

En overvekt av de utenlandske målgruppeinformantene benytter helsetjenester i
hjemlandet. Dette kan i noen tilfeller dreie seg om langvarig oppfølging av ulike
sykdomstilstander. En nøkkelinformant peker på at språkbarrierer kan være en årsak til
at situasjonen er slik. Det er også sannsynlig at økonomi og frykt for at prostitusjonen
skal bli kjent for myndighetene er medvirkende årsaker. Medisiner og medisinsk
behandling er langt billigere i hjemlandet enn i Norge.
                                                              RING
                                                              UMME
                                                              OPPSU


OPPSUMMERING
• Menn tar ikke opp prostitusjonserfaring
  med hjelpeapparatet.
• Rusmiddelbruken er omfattende i alle miljøer.
• Menn i målgruppen benytter helsetjenester med
  høy tilgjengelighet.




                                                                                             13
     MARKEDET
     ULIKE MILJØER
     Det finnes ulike miljøer for mannlig prostitusjon i Bergen. Det er imidlertid ikke
     alle menn som selger seksuelle tjenester som er, eller ønsker å definere seg, som
     en del av et prostitusjonsmiljø. Kartleggingsteamet har fått informasjon om at det
     finnes både enkeltpersoner og miljøer utover dem en har hatt kontakt med i denne
     kartleggingsprosessen. De funnene som presenteres er derfor kun representative for
     deler av den mannlige prostitusjonen i Bergen. Denne kartleggingen har ikke hatt som
     mål å beregne omfanget av prostitusjonsmarkedet.

     Flere av kildene i kartleggingen uttrykker en etablert oppfatning om at mannlig
     prostitusjon er et anliggende for homofile miljøer. Usikkerhet knyttet til egen seksuell
     orientering hevdes å ha betydning for at enkelte inngår i prostitusjon som selger
     og/eller kjøper. Sammenhengen mellom etablerte homofile miljøer og mannlig
     prostitusjon kan ikke påvises. Homofili er ikke en forutsetning for at menn selger
     sex til menn.

     Kartleggingens kilder bekrefter at norske menn tilknyttet det etablerte rusmiljøet i
     Bergen selger sex. Hovedsaklig sies denne gruppen å ha faste kunder, selv om også
     sporadisk sexsalg til tilfeldige kjøpere forekommer. Det er kjent at kvinner får betalt for
     seksuelle tjenester med rusmidler og det er sannsynlig at dette også gjelder for menn i
     samme miljø.

     Norske menn som selger sex i Bergen som ikke tilhører et etablert rusmiljø, er av
     nøkkelinformanter beskrevet som spenningssøkende. Blant målgruppeinformantene
     er det få som kan sies å være i denne gruppen. Bare en mann forklarer egen
     prostitusjonsvirksomhet ved at han «… er impulsiv, liker å leve spennende og tok
     utfordringen».

     Det asiatiske miljøet fremstår som relativt ensartet, og mennene har en del felles
     kjennetegn i forhold til livssituasjon og prostitusjonsvirksomhet. Nesten alle
     målgruppeinformantene i denne gruppen har solgt sex før de kom til Norge.
     Dette miljøet er tilsvarende, og til dels overlappende, med det asiatiske
     prostitusjonsmiljøet for kvinner og transpersoner (Utekontakten, 2010).

     Europeiske menn som selger seksuelle tjenester er ikke en del av et prostitusjonsmiljø
     tilsvarende det en finner blant asiatene. Flere oppgir imidlertid at de kjenner kvinner og
     menn fra eget hjemland som prostituerer seg i Norge. Flertallet av mennene har ikke
     solgt sex før de kom til Norge.
                                                                      RING
                                                                      UMME
                                                                      OPPSU

     OPPSUMMERING
     • Det finnes ulike miljøer innenfor det mannlige
       prostitusjonsmarkedet.
     • Ikke alle menn som selger sex har tilhørighet til et
       prostitusjonsmiljø.




14
ARENA
Mannlig prostitusjon er lite synlig i det offentlige rom. Markedet i Bergen er i hovedsak
begrenset til innearenaen. Kartleggingsmaterialet er entydig på at kontaktetableringen
mellom selger og kjøper hovedsaklig skjer gjennom internett. Etter at kontakten er
etablert, benyttes som oftest telefon/sms til å opprettholde kontakt og til å lage avtaler.
Målgruppeinformantene forteller at de utfører seksuelle tjenester der kundene måtte
ønske det.

Selv om det ikke finnes kjent mannlig gateprostitusjon i Bergen, hevder
nøkkelinformanter at menn i prostitusjon er tilgjengelige for sexsalg ulike steder der det
kan være potensielle kunder. Dette kan være i parker, på utesteder eller på kjøpesentre.
En informant i målgruppen bekrefter at noen selgere tilbyr seksuelle tjenester ved å
være oppsøkende på barer og utesteder. Det synes imidlertid som om dette gjelder noen
få menn og er et supplement til kontakt via nett og telefon.

Nøkkelinformanter nevner også homofile treffsteder som aktuelle arenaer for
kontaktetablering. I april 2010 aksjonerte politiet mot en sauna der det ble hevdet at
det foregikk prostitusjonsvirksomhet9. Slike miljøer synes ikke å være utbredt i byen og
en har ikke funnet at det foregår salg av sex fra menn på etablerte massasjeinstitutter i
Bergen. En målgruppeinformant forteller at han arbeider på et massasjeinstitutt i
en annen by, men at når han oppholder seg i Bergen har han faste kunder som han
bor hos.
                                                       RING
                                                       UMME
                                                       OPPSU
OPPSUMMERING
• Mannlig prostitusjon foregår i hovedsak
  på innemarkedet.




ORGANISERING
Prostitusjonen organiseres i hovedsak av selger selv, eventuelt i samarbeid med
bekjente som også tilbyr seksuelle tjenester. Internett benyttes aktivt til å rekruttere
kunder. Noen av nettsidene er eksplisitte og har en tydelig prostitusjonsprofil, mens
andre fremstår med en mer sosial og personlig profil. Flere av målgruppeinformantene
opererer med ulike annonser på ulike kontaktsider der ordinære kontaktannonser,
annonser for salg av sex og annonser knyttet til massasje står litt om hverandre.

Et navngitt nettsted for homofile nevnes i forbindelse med at en kan ha en profil
for å knytte prostitusjonskontakter i tillegg til en personlig profil for mer sosiale
kontakter. En profil for salg av sex kan være svært tvetydig og det kan være vanskelig for
utenforstående å forstå hva som skjer, da det mellom annet benyttes koder som bare
er kjent for de ulike aktørene i prostitusjonsmarkedet. Hensikten er at administrator av
nettsidene ikke skal registrere det som skjer og fjerne annonser/profiler.

Det finnes gråsoner mellom det som kan defineres som sjekking, uforpliktende sextreff
og prostitusjon. Dette ser ut til å være uavhengig av om kontakten skjer via internett
eller på ulike treffsteder. Ved slike møter forklarer informantene at det kan oppstå
situasjoner der det er uklart om det handler om kjøp og salg av seksuelle tjenester eller
uforpliktende sex uten vederlag. Om den ene parten skal betale i etterkant avgjøres på
bakgrunn av opplevelsen av møtet for de involverte.

9
    http://www.ba.no/nyheter/krim/article5084420.ece
                                                                                              15
     Annonsene som henvender seg til mannlige prostitusjonskunder har gjerne en mer
     direkte profil og er mer eksplisitt i språk og bilder, enn de som retter seg mot kvinner
     og/eller par. De få annonsene som henvender seg spesifikt til kvinner og par er mer
     «innpakket» og fokuserer mer på nærhet og tillitsbygging.

     I tillegg til kontaktetablering via internett, forteller både norske og utenlandske
     målgruppeinformanter at de får kontakt med kunder gjennom bekjente som også
     selger sex. Det kan være å anbefale kunder til hverandre, eller å være med hverandre på
     oppdrag. Samarbeidet om kunder kan foregå både mellom menn og kvinner som selger
     sex. Utenlandske menn arbeider gjerne i nettverk ved at en reiser sammen, har felles
     annonser eller deler leilighet. Når det gjelder reisevirksomhet er det et generelt trekk
     at utenlandske menn er mer mobile enn norske. Norske menn i målgruppen tilbyr i
     hovedsak sex i Bergen og omegn. Til tross for at det også blant de norske mennene er
     noe samarbeid, kan det virke som om det innad i dette miljøet er mer konkurranse om
     kundene og at en arbeider mer på egenhånd.

     Utenlandske menn i prostitusjon organiserer til dels virksomheten for hverandre. Det
     er utbredt at også venner og kjærester er involvert i dette samarbeidet. Personer som
     har en «hjelperrolle» kan for eksempel bistå med å lage annonser og å organisere bolig
     for de som reiser i prostitusjonsmarkedet. Dette samsvarer med funn fra markedet for
     kvinner i prostitusjon. For noen er det vanskelig å forstå at denne type hjelp vil kunne
     knyttes til hallikparagrafen om tilrettelegging for prostitusjon10 (Utekontakten, 2010).

     Flertallet av mennene i målgruppen opplever at de selv valgte å starte med prostitusjon.
     Noen av dem stiller imidlertid spørsmål ved frivilligheten og peker eksempelvis på
     at de var rusavhengige og trengte penger, eller at de var for ung til å ta et selvstendig
     valg. En mann sa i intervju: «… hvor reelt var valget … hva visste jeg da jeg var 14
     år?». Et tilsvarende mønster er kjent fra kvinner i prostitusjon. Der finner en at
     rusmiddelavhengighet, forsørgeransvar og begrensede muligheter for annet arbeid er
     faktorer som leder til at prostitusjon fremstår som «eneste alternativ»
     (Utekontakten, 2010).

     I de utenlandske prostitusjonsmiljøene finnes det eksempler på trusler og tvang. En
     av målgruppeinformantene forklarer at frykt for represalier gjør at han opprettholder
     prostitusjonsvirksomheten mot sin vilje. I følge Koordineringsenheten for ofre for
     menneskehandel11 var utnytting til prostitusjon og andre seksuelle formål den vanligste
     utnyttingsformen for mulige mannlige ofre for menneskehandel identifisert i Norge i
     2009 (KOM, 2010). I forbindelse med politiets aksjon mot saunaen i Bergen i 2010
     ble en mann ivaretatt av hjelpeapparatet12. Det er grunn til å tro at det finnes flere menn
     som lever i tvangssituasjoner i Bergen og som ville ha rett på bistand og beskyttelse.
     Disse mennene kjenner sannsynligvis ikke til mulighetene for å søke hjelp på bakgrunn
     av dette.
                                                                     RING
                                                                     UMME
                                                                     OPPSU


     OPPSUMMERING
     • Kontaktetablering mellom selger og kunde foregår
       i hovedsak på internett.
     • Prostitusjon organiseres i hovedsak av selger selv.
     • Det finnes menn i prostitusjon som er utsatt for tvang.



     10
        Straffeloven 1902 § 202.
     10
        Nasjonal enhet underlagt Politidirektoratet
     10
        http://www.ba.no/nyheter/krim/article5084431.ece
16
NÅVÆRENDE RESPONS/ KARTLAGTE INSTANSER
Prostitusjonstiltakene i Bergen retter seg i hovedsak mot kvinner. Menn i prostitusjon
ble på mange måter enda mer usynlige etter at utenlandske kvinner etablerte seg
i prostitusjonsmarkedet i Norge i løpet av 2000-tallet. Enkelte av de eksisterende
hjelpetiltakene er ment å inkludere menn, men mannsfokuset er lite uttalt. Noen av
målgruppeinformantene formidler at de ønsker lavterskeltilbud tilsvarende som for kvinner.
I Bergen har en ikke arbeidet konkret med å informere menn i målgruppen om hvilke
hjelpetilbud som finnes.

Erfaringer fra arbeid med kvinner i prostitusjon er at tjenester med helseperspektiv er en god
inngangsport for å etablere kontakt og ta opp spørsmål vedrørende salg av sex. Eventuelle
tilbud rettet mot menn må markedsføres tydeligere til målgruppen. Oppsøkende arbeid og
bruk av kulturformidler ovenfor målgruppen gir resultater, og er i flere sammenhenger nevnt
som nyttige for å nå ut med hjelpetiltak.

De fleste øvrige tjenester som har vært intervjuet, utelukker ikke at de har kontakt med menn
som selger seksuelle tjenester, men sier at prostitusjon ikke har vært et tema i tjenesten.
Utrygghet i forhold til å snakke om prostitusjon og forventninger om skam hos den andre
er nevnt som årsaker til dette. Mannlig prostitusjon er tabubelagt, men det synes som om
dette i større grad gjelder for ansatte i hjelpetjenestene enn for mennene selv. Videre mener
hjelpeapparatet at de mangler samtalekompetanse knyttet til menns prostitusjon. Det virker
som om den kunnskapen tjenestene besitter ikke oppleves å være gyldig ovenfor menn som
selger sex. Få instanser har konkrete planer om spesifikke tiltak rettet mot menn.

Flere instanser etterlyser at tjenester rettet mot barn og unge aktivt bidrar til forebygging av
prostitusjon. Prostitusjon bør være en del av det universelle forebyggingsperspektivet som
allerede er innarbeidet i skole, skolehelsetjeneste m.v.

Usynlighet kan medvirke til at menn som selger sex ikke mottar nødvendige tjenester.
På den andre siden bidrar også usynlighet til å beskytte prostitusjonsvirksomheten. I
motsetning til kvinner i prostitusjon løper menn liten risiko for å bli avslørt av omgivelsene
når de treffer kunder. Etter innføringen av sexkjøpsloven13 har mellom annet flere
hoteller og hotellkjeder innført kontrolltiltak for å forhindre sexsalg i egen virksomhet
(Utekontakten, 2010). Kvinner kan oppleve å bli avvist for eksempel fra hoteller og utesteder
kun på mistanke om prostitusjon. Kvinner har også opplevd å miste bolig som følge av
prostitusjonsvirksomhet. Også menn tilbyr seksuelle tjenester på utesteder, hoteller og i
egen leilighet, men det er det få som kjenner til. Bedrifter innen næringslivet opplyser at en
ville bortvist menn dersom prostitusjon ble avslørt. Samtidig oppgir ingen å ha kontrolltiltak
ovenfor menn i prostitusjon slik de har overfor kvinner.

I kartleggingen er det flere av kildene som mener at det er viktig med en helhetlig
tilnærming til prostitusjonsspørsmålet og at innsatsen også må rettes mot kundene. Utover
oppmerksomheten rettet mot kvinner i prostitusjon, ble det etterspurt økt oppmerksomhet
ovenfor de som kjøper seksuelle tjenester av menn. Politiet i Bergen har hatt anmeldelser
for kjøp av sex fra menn i forbindelse med den tidligere omtalte saunasaken og oppgør at de
ønsker å øke innsatsen på området.
                                                                     RING
                                                                     UMME
                                                                     OPPSU




OPPSUMMERING
• Mannlig prostitusjon er lite synlig for samfunnet.
• Etablerte hjelptilbud er ikke oppmerksomme på menn
  som selger seksuelle tjenester.


13
     Straffeloven (1902) § 202a, innført 1. januar 2009.                                           17
        TILTAKSPLAN
     Kartleggingen viser at behovene blant menn i prostitusjon i stor
     grad overlapper med hva en finner blant ulike grupper kvinner
     i prostitusjon i Bergen. Ved å inkludere menn som selger sex
     i eksisterende tiltak kan mye være oppnådd. Et hovedmål i
     tiltaksplanen er derfor å formidle informasjon om temaet til
     hjelpeapparatet og informasjon om tilbudene til målgruppen.




18
MÅL                             TILTAK                        ANSVAR                    ØKONOMI


Øke hjelpeapparatets kunnskap   Tematisere mannlig            Utekontakten v/ TOT
om prostitusjonsmarkedet        prostitusjon på halvårlige
og om menn som selger sex i     nettverksmøter for
Bergen                          hjelpeapparatet i Bergen

                                Sende rapporten til alle      Utekontakten
                                fastleger, helsestasjoner
                                for ungdom,
                                fengselshelsetjeneste,
                                legevakter og kommunale
                                NAV-kontor i Bergen



Informere målgruppen om         Utarbeide og distribuere      Utekontakten og           Etter søknad
eksisterende tilbud             informasjon om det lokale     Bergen Røde Kors
                                hjelpetilbudet


Øke tilgjengeligheten i         Tilpasse og profilere         Utekontakten              Etter søknad
hjelpeapparatet                 tilbudet i Utekontaktens
                                prostitusjonstiltak

                                Profilere APS-plasser ved     ALF AS
                                Klosterhagen hotell også
                                for menn med rus- og/
                                eller prostitusjonserfaring

                                Tilby en egen                 Bergen Røde Kors
                                kontaktperson til menn
                                tilsvarende ordningen
                                for utenlandske kvinner
                                gjennom prosjekt EVA

                                Tematisere mannlig            Strax-huset, lavterskel
                                prostitusjon ved              helsetjeneste
                                helseundersøkelse



Koordinerte tjenester til       Prosjekt som innebærer        Utekontakten              Etter søknad
utenlandske personer i          oppsøkende tjenester          (evt. samarbeid med
prostitusjon                    på ute- og innemarked         Exit-gruppen)
                                med fokus på helse og
                                menneskehandel



Redusere og forebygge kjøp av   Kampanje rettet mot           Byrådsavdeling for        Etter søknad
seksuelle tjenester             potensielle sexkunder         helse og inkludering

                                Etablere temasider på
                                Bergen kommunes portal




                                                                                                       19
     REFERANSER
     Bergen kommune (2009)
     Handlingsplan mot prostitusjon 2009-2011

     Bjørndahl, U. E. (2010)
     Et usynlig marked? En feltbeskrivelse om gutter, menn og transpersoner som selger sex
     Pro Sentret

     Mounteney, J. og Leirvåg, S. (2007)
     Hurtig Kartlegging og Handling
     Stiftelsen Bergensklinikkene

     Norli, B. (2009)
     En kartlegging av norske kvinner i prostitusjon
     Pro Sentret

     Politidirektoratet (2010)
     Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel 2009

     Tonstad, A. og Abrahamsen, A. (2002)
     Felix-prosjektet: Mannlig prostitusjon i Bergen 1999-2001
     Stiftelsen Kirkens Bymisjon Bergen

     Utekontakten i Bergen (2006)
     Innendørs prostitusjon i Bergen

     Utekontakten i Bergen (2010)
     Lokale konsekvenser av sexkjøpsloven i Bergen

     Utekontakten i Bergen (2010)
     Prosjektrapport Prosjekt Prostitusjon Innearena 2008/2009

     www.prosentret.no

     http://www.ba.no/nyheter/krim/article5084420.ece.
     Lesedato 13.01.11

     http://www.ba.no/nyheter/krim/article5084431.ece.
     Lesedato 13.01.11




20
UTEKONTAKTEN I BERGEN
      STRømGATEN 10, 5008 BERGEN
UTEKONTAKTEN@BERGEN.KOmmUNE.NO

								
To top