Documents
Resources
Learning Center
Upload
Plans & pricing Sign in
Sign Out

glemmendata ppt uio no (PowerPoint)

VIEWS: 1 PAGES: 38

									Ungdom og mediepåvirkning
1.   OM MEG OG MITT PROSJEKT
     •  Bakgrunn
     •  Phd-prosjektet mitt
     •  Min metodiske tilnærming
     •  Eksempler fra mine intervjuer

2.   UTFORDRINGER VED DENNE TYPEN FORSKNING
     •  Mediepåvirkning?
     •  Kommunikasjonsmodeller

3.   KVALITATIVE OG KVANTITATIVE METODE

4.   PROSJEKTENE DERES




                                              1
      1. Om meg og mitt prosjekt

Utdannelse fra Institutt for medier og kommunikasjon, UiO
Nå: Phd-student samme sted

Jeg undersøker samspillet i bruken av ulike personlige
kommunikasjonsmedier blant ungdom mellom 15 og 19 år.


1.   How do young people value access to personal media,
     and how do they use various types of personal media?
2.   How do young people express and perform their identity
     through use of personal media?
3.   What role do personal media play in constituting and re-
     constituting social networks?




                                                                2
          1. Om meg og mitt prosjekt

The informants refer to themselves or to people they know as more explicit and open
in mediated conversations. In the article "Computer-mediated communication:
impersonal, interpersonal and hyperpersonal interaction” published in 1996, Joseph B.
Walther characterised computer-mediated communication as hyperp ersonal,
indicating that due to lack of visual cues, communicants put more effort into their
mediated presentations of self, and are more liable to idealize their communication
partners (Walther, 1996). Mediated communication can be optimal despite, or more
precisely, because of the scarcity of visual cues. Participants control the quantity,
qualit y and the validity of personal information available to other participants. The
concept has later been applied to several studies and theories of mediated
communication (e.g. Henderson and Gilding, 2004; Caplan, 2001; Caplan, 2003).
Other studies present simil ar findings with emphasis on controlled presentations of
selves, but without referring to the specific concept of hyperpersonal communication
(e.g. Turkle, 1997; Markham, 1998; Oksman and Turtiainen, 2004; Bargh e t al., 2002;
Kendall, 2002).




                                                                                         3
           1. Om meg og mitt prosjekt

A number of these studies are primarily concerned with communication among
communicators who meet online and who do not originally know each other. The
expe riences of my informants confirm previous research on the area, and show that
lack of physical presence can be relieving also when communicating with IRL-
friends. The informants emphasised that when online, physical reactions, unveili ng
eyes and stuttering or trembling voices are pleasantly kept outside interaction, which
to some informants make them more confident:


      Marika: Do you have serious conversations with fr iends using MSN or do you
      mostly use MSN to kid around and have fu n?
      Sophia (15 year s old Oslo): Both rea lly.
      Din a (15 years o ld Oslo): Yeah, both. (…) I had a very serious conversation on
      MSN. He calle d me and asked me how I was doing.
      Sophia: I think it’s easier to have ser ious conversations on MSN than anywhere else,
      because you don’t have to look people in the eyes.
      Din a: I t hink so too. Like, if I’ m going t o tell s omebody about something serious,
      then I prefer to use, if n ot MSN, then at lea st, to write it. It’s mu ch eas ier. You can
      emphasise mo re strongly h ow to express something t han when you sit and talk,
      because then you real ly just ha ve to take it then and there .




                                                                                                    4
             1. Om meg og mitt prosjekt

Similar views are easily found in almost all of the interviews. 16-year old Madeleine
argues that “often you don’t want to say something to someone, you just bring it up in
MSN and then you’re done with it.” 15-year old Tina continues “Or to bring up awkward
things on MSN or just confessing there. Because then it will be easier to meet this
person.” Research shows that users present more courageous se lves when social
interaction is mediated (e.g. Oksman and Turtiainen, 2004; Henderson and Gilding,
2004). This in turn may increase levels of intimacy between friends (Henderson and
Gilding, 2004; Hu et al., 2004).

       Andreas (1 8, outside Oslo): It’s easier t o express oneself accurately online, and
       hence o nline conversations are ofte n profo und and very o pen. You can write it
       down, and have a sec ond look at what you’r e intending to say. If you don’t like how
       you expressed something, you can just edit it aga in and again. Then it’s easier to be
       honest, and I think it’s easier t o tell pe ople what I real ly fee l.

       Linnea (1 8, Oslo): I rememb er I had a discussion with a g irl a t school, and I ne ver
       dared to tell her what I really meant. Instead I wr ote an e- mail, whic h wasn’t as
       angry. I could write it down in peace . And she rea d it and answered and we were
       square. I d on’t know whether I’ m a coward, but you see, I don’t like arguing with
       people . If I argue w ith someone, I ge t grumpy and I easily sa y something I d on’t
       really would want to say. So it’s much easier to write it down.




                                                                                                  5
2. Utfordringer - mediepåvirkning

Hva mener vi med mediepåvirkning og blir vi så lett påvirket som
vi kan få inntrykk av?

Hva vet vi om MEDIEBRUK?
Statistisk sentralbyrås mediebarometer
http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/

Dette er eksempler på kvantitativ metode: svarene systematiseres,
og det regnes ut sentraltendensmål (gjennomsnitt, modus,
median). Resultatene kan generaliseres til å gjelde hele
befolkningen.

Tallene sier selvfølgelig ikke noe om påvirkning men viser hvor
viktige mediene er i et moderne samfunn.

Konsekvens: en stor del av vår personlige verdensanskuelse
består av medierte erfaringer.


                                                                    6
    2. Utfordringer - mediepåvirkning

           Tidligere studier:


               S                       B               M



            Men: Publikum er aktive - tolker og dekoder medienes
            budskap i forhold til sosial og historisk kontekst




Mediebudskap på vei mot en passiv mottaker




                                                                   7
                           3. Metode

METODE er framgangsmåter for å undersøke hvordan noe faktisk
forholder seg i verden. Forskningens verktøy.

Humaniora og samfunnsvitenskap: vi studerer en allerede fortolket
verden. Objektiv kunnskap er derfor ikke mulig.

Medievitenskapelige metoder: tekstanalyse, kvantitative
undersøkelser, kvalitatative interjvuer, feltobservasjoner,
kvantititive innholdsanalyser.

FORSKNINGSPROSESSEN
• Valg av tema og utforming av problemstilling
• Utvelging av enheter og egenskaper som skal undersøkes
• Innsamling av data og empiriske opplysninger
• Behandling av data
• Analyse og tolkning av data
• Utarbeiding av forskningsrapport


                                                                    8
                          3. Metode

UTARBEIDING AV PROBLEMSTILLING
Må være rimelig presis og fruktbar. Skal fungere veiledende i
    forhold til studien.

Tre typer problemstillinger:
1. Tema: identifikasjon av emnet for undersøkelsen.
2. Spørsmål: om faktiske forhold som undersøkelsen tar sikte
     på å besvare.
3. Hypotese: påstand om faktiske forhold som undersøkelsen
     tar sikte på å klargjøre riktigheten av.




                                                                9
                          3. Metode

ENHETER, VARIABLER OG VERDIER

•    Enheter: objektene for undersøkelsen, hvem eller hva
     undersøkelsen dreier seg om.
•    Variabler: ulike egenskaper disse enhetene kan ha
•    Verdier: enhetene kan ha ulike verdier på variablene.
     Variasjoner i hvilke trekk som karakteriserer en enhet når det
     gjelder variabelen.

Hypotese:
Menn ser flere dokumentarprogrammer på fjernsyn enn kvinner.

Hva er enheter, variabler og verdier?




                                                                      10
                          3. Metode

KVALITATIV: tolkning i sentrum. Mer dyptgående studier. Eks.
intervjue få mennesker, men lengre intervjuer og gjerne flere
ganger. Feltstudier.

KVANTITATIV METODE: tall og statistikk. Store
intervjuundersøkelser med mulighet til å generalisere til hele
befolkningen.

Ingen av metodene er bedre enn den andre. Avhenger av
problemstillingne og hva man tar sikte på å forklare og analysere. I
mitt prosjekt, er en kvalitiativ tilnærming mest hensiktsmessig.




                                                                       11
                          3. Metode

Kan vi oppnå sikker kunnskap om
verden?
Positivisme: fra naturvitenskapelige
idealer om betytdningen av empiriske         Ontologi: Metafysiske
studier for å finne lovmessige               studier av væren og
årsakssamenhenger i verden.                  eksistens

Det allmenngyldige og lovmessige             Epistemologi: teorier om
Objektivitet basert på fakta                 kunnskapens kilde, natur og
                                             begrensninger
Men er slik kunnskap mulig innenfor
humaniora og samfunnsvitenskap?
All kunnskap krever tolkning og analyse
Forståelse avhengig av sosial og historisk
kontekst. All kunnskap er subjektiv.




                                                                           12
                         3. Metode

DET KVALITATIVE FORSKNINGSINTERVJUET
Intervjuene skal framskaffe data som kan belyse problemstillingen.
Forskerens møter andres livsverden.

Ulike typer:
1. Ustrukturererte eller åpne intervjuer
2. Rettet åpent intervju
3. Halvstrukturerte/semistrukturerte intervjuer
4. Strukturerte intervjuer
5. Gruppeintervjuer

Uansett: intervjuene skal være noe mer enn en vanlig samtale.




                                                                     13
                              3. Metode
Intervjuer: Synes du det er lettere Œuttrykke deg skriftlig enn muntlig? Er det noe
forskjeller der?

Linnea: Jeg synes det er lettere Œ   gjære det skriftlig for da er det. Det blir litt upersonlig
                             er                         og
samtidig som personlig sŒ det ikke du som stŒr sier det. Men da er det du som har
skrevet det. Det er jo det samme, men det blir sΠ                                      og
                                                       mye mer nakent og kunne stΠsi det
selv da. Det er ofte sŒnn   hvis jeg for eksempel. Jeg husker jeg hadd e en diskusjon en
gang gŒendemed en pŒ      skolen og da turte jeg aldri og si noen ting rett til han, men da
skrev jeg mailer da som ikke ble sŒ     sinte. For da var det liksom sŒ  mye lettere Œ   bare fŒ
det sŒnn                                    fra
          helt generelt skrevet ned sŒnn min side pŒ         mail. Og sŒ leste hun det og sŒ   fikk
jeg en mail t ilbake og sΠ                    den     ten.
                            ordnet vi opp pΠmΠJeg tror kanskje ikke at jeg hadde
klart det hvis jeg skulle gjort det. For jeg vet ikke om jeg er sΠ  feig, men jeg vil ikke
krangle eller noe sŒnhvis du skjænner. SŒ er det sŒ
                      t                         da           mye lettere Πdet fordi hvis jeg
                                                                           ta
krangler med folk sŒ jeg sŒ su og da kan det hende jeg sier noe jeg ikke ville sagt. SŒ
                       blir           r
  nn
sΠsett sΠ  synes jeg det er mye tryggere Π    skrive enn Π.

Intervjuer: Er det lettere Πkon
                               trollere seg selv da e ller hvordan man sier ting?

                                         jeg                  at
Linnea: Ja, det er vel. Det er ofte sŒnn, er veldig sŒnn jeg sier ting og sŒ       tenker jeg
        da.
etterpΠOg det er jo ikke sΠ    veldig lurt allti d. Men det mΠman jo bare takle. Jeg synes
                                                                                  oy,
ikke at jeg er veldig slem, men det er ofte at ting jeg sier kan bli tatt litt sŒnn ja, takk
for den.




                                                                                                      14
                               3. Metode

Intervjuer: Hender det ofte?

Linnea: Ikke ofte, men nŒ det skjer er det sŒ kj Og sŒ jeg jo veldig hæylytt og sŒnn
                           r                     ipt.       er
da. Og sΠe det ofte at jeg kan si ting som blir oppfattet pΠmΠfordi jeg tenker det
            r                                                 feil te
   en           te.      er
pŒ annen mŒ SŒnn det jo sikkert med alle mennesker, men derfor sŒ            synes jeg det
er sŒ mye trygger e Œliksom kunne skrive og lese om igjen. Ikke det at jeg kanskje hadde
                                     da                                         jeg
slettet det med en gang, men sŒnn har jeg i hvert fall lest det to gange r da sŒ husker
hva jeg har skrevet og vet hvordan det blir tolket.

Intervjuer: Tror du folk, dine lesere av bŒd nettdagbæker og som mottar e Š postene dine.
                                              e
Tror du de alltid tolker det du skriver riktig da? Det gŒ jo an Œ
                                                        r        mistolke.

Linnea: Jeg tror ikke de tolker det riktig hele tiden. For det jeg merker jeg jo pΠnon
                                                                                     e
                    r
kommentarer jeg fŒhele tiden. Men de som kjenner meg tolker det som regel pŒ        den
   ten
mΠjeg vil de skal tolke det. Mens folk som ikke kjenner meg kan nok ha litt
problemer Πdet pΠfeil m Πog tro at jeg skriver noe helt annet enn det jeg egentlig
             ta       litt       te
                nn
skriver. Men sΠkan det jo gΠ                    er
                                 med alt. SŒnn det jo med meldinger pŒ       mobilen og alt
sammen ogsŒ. Og                 nŒ
                   gjerne ogsΠr man snakker faktisk.




                                                                                              15
                          3. Metode

ANALYSE AV KVALITATIVE INTERVJUDATA
Ingen faste regler, men analysen skal være noe mer enn en
     sammenfatningsprosess. Bryte ned intervjuinnholdet og finne
     en større helhet i materialet. Idealet er å finne meningsfulle
     mønstre på ett litt høyere plan.
1. Datareduksjon: ikke alt er like interessant og relevant
2. Dimensjoner/kategorier: intervjuene kan struktureres langs
     konstruerte dimensjoner for å sammenfatte og sammenligne
     svarene.
3. Finne mønstre: likheter og forskjeller i svarmaterialet.

Tolkning er vesentlig gjennom hele forskningsprosessen.




                                                                      16
                          3. Metode

KVANTITATIV METODE: SPØRRESKJEMA
Strukturerte med faste spørsmål og faste svaralternativer

Mange respondenter: i generaliserbare undersøkelser er det
gjerne 1000 respondenter. Svarene telles og sammenlignes.

Sentraltendensmål: gjennomsnitt, modus, median
Kausale sammenhenger mellom variabler.




                                                             17
                         3. Metode

TYPER SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSER

Intervjuundersøkelse: intervjueren oppsøker respondentene eller
at intervjuet foregår over telefon.

Enquete: spørreskjemaundersøkelse der spørsmål og svar avgis
skriftlig.

Vanligvis overvekt av lukkede spørsmål: dvs. det er på forhånd
utarbeidede svaralternativer - skal være enklest mulig å
sammenfatte svarene.




                                                                  18
                            3. Metode

REPRESENTATIVE UTVALG
Hvordan kan et lite utvalg på 1000 respondenter si noe om hele
Norges befolkning?

Populasjon: hele den gruppen en studie skal si noe om.
Ut fra denne populasjonen trekkes et utvalg. Dette utvalget er
representativt i forhold til hele populasjonen forutsatt at det er
trukket etter bestemte regler.

Sannsynlighetsutvalg: alle enheter i populasjonen har en kjent
sannsynlighet for å bli trukket ut. Tilfeldighetsmekanisme.




                                                                     19
                          3. Metode

ANALYSE AV KVANTITATIVE DATA
I skoleprosjektene deres er det kanskje mest aktuelt å bruke
univariat analyse?
-analyserer en og en variabel: ”hvor mange så fjernsyn i går?”

Univariat frekvensfordeling
Sentraltendensmål: gjennomsnitt
                     modus
                     median




                                                                 20
3. Metode




            21
                         3. Metode

BIVARIAT ANALYSE


Analyse av sammenhenger mellom to variabler:
For eksempel sammenhenger mellom kjønn og mediebruk.
Forsøke å skille ut egenskaper ved enhetene som har betydning for
holdning eller atferd.
1. Bestemme uavhengig og avhengig variabel
2. Prosentere tabeller




                                                                    22
                              3. Metode

   Uavhengig og avhengig variabel
   Hvilken variabel kommer først?
   1)   Bakgrunnsvariabler
        Konstante over tid: kjønn og alder/fødselsår, fødested
   2)   Personlighetsvariabler
        Fastlegges tidlig men kan endres i løpet av livet.
        Radikal, konservativ, legning, verdier, trostilhørighet
   3)   Holdnings- og atferdsvariabler
        Mer ustabile og private egenskaper ved individet.
        Partipreferanse, meninger om voldsfilmer


Bakgrunnsvariabler > Personlighetsvariabler > Holdning/atferd




                                                                  23
                        3. Metode

Uavhengig variabel           Avhengig variabel
Kjønn                        Boklesning
Utdannelse                   Kinobesøk
Yrke                         Partipreferanse
Alder                        Radiokanalpreferanse
Konservatisme/radikalisme    Deltakelse i demonstrasjoner




                                                            24
                                3. Metode
  BIVARIATE TABELLER


  Hvilke variabler er interessante i en bivariat fremstilling?



         kjønn                                      Leste bok i går



Leste bok i går: menn                 Leste bok i går: kvinner

boklesning   Abs. tall   Prosent      boklesning    Abs. tall    Prosent

    ja           85       17%             Ja          130         26%

   nei           415      83%             nei         370         74%

Til sammen       500      100%        Til sammen      500         100%




                                                                           25
                                    3. Metode

       Bivariate tabeller       Boklesning i går etter kjønn. Absolutte tall

                                 Boklesning      Menn        Kvinner      Til sammen

                                      ja           85          130              215
                    Uavhengig
                    variabel         nei          415          370              785

                                 Til sammen       500          500             1000


                                Boklesning i går etter kjønn. Relative tall

                                 Boklesning      Menn        Kvinner      Til sammen

Avhengig variabel                     ja          17%          26%             21,5%

                                     nei          83%          74%             78,5%

                                 Til sammen      100%         100%             100%

                                                                                N = 1000


                                                                                           26
                                3. Metode

PROSENTDIFFERANSE

Tabellen viser at det er en viss sammenheng mellom kjønn og
boklesning. Prosentdifferansen måler styrken i sammenhengen

Vi undersøker forskjellen i verdier på den avhengige variebelen
avhengig av de to verdiene på den uavhengige variabelen

Boklesning i går etter kjønn. Relative tall
                                                    Prosentdifferansen på 9
 Boklesning       Menn       Kvinner      %-diff.
                                                    betyr at sjansene for å
      ja          17%          26%            -9    ha lest bok en
                                                    gjennomsnittdag øker
     nei          83%          74%            9     hvis vi går fra mann til
 Til sammen        500         500
                                                    kvinne på den
                                                    uavhengige variabelen




                                                                               27
                    4. Prosjektene

Gruppe 1: Er ungdom avhengig av massemedier? Hvordan takler
ungdom å leve uten?

Gruppe 2. Hva er forskjellen på kommunikasjonsmetodene
ungdommene bruker i dag og kommunikasjonsmetodene til
foreldregenerasjonen?

Gruppe 3: Hvilke medier bruker ungdom for å utvikle
kjærlighetsforhold, og hvordan brukes de?

Problemstillinger i form av spørsmål.
Er de fruktbare og går det an å få svar på dem?
Må de presiseres videre?
Medievitenskapelig forskningskontekst




                                                              28
            4. Medieavhengighet?

Hva vil det si å være avhengig av medier?
Er problemstillingen litt vanskelig?
SSBs mediebarometer: hva sier det om mediebruk?
Hvilke medier skal dere undersøke?

Hvordan skal dere måle medieavhengighet?
Hvilken betydning har mediene for studieobjektene deres?
Hvorfor er mediene så viktige?

Hvordan takler ungdom å leve uten massemedier?
Er det noen som gjør det da?

Både kvantitative og kvalitative tilnærminger kan være
hensiktsmessige.




                                                           29
            4. Medieavhengighet?

Hva sier MEDIEFORSKNINGEN?

Vekt på kontekst: hvordan bruker vi mediene?
Innholdsstudier
Publikumsstudier: hvordan tolker publikum medietekster

Publikums miljøbakgrunn: Sosialt kontaktnett og miljøets
innvirkning på medievaner.

Publikums erfaringsbakgrunn: folks sosiale og individuelle
bakgrunn. Mentale og intellektuelle ferdigheter. Livserfaring

Hvorfor og hvordan blir vi i så fall avhengige av mediene?
Medienes dagsordenfunksjon.
Medienes rituelle rolle.




                                                                30
    4. Kommunikasjonsmetoder?

SSBs mediebarometer igjen: ungdom er storbrukerne av både
mobiltelefon (sms) og chatt.

Men dere er nok ute etter noe mer!
Bruksområder?
Hvorfor bruker ungdom og foreldre kommunikasjonsmidler
forskjellig?

Generasjonsforskjell eller livsfaseforskjell?
I ungdomsårene er kanskje kommunikasjonsmidler spesielt viktig?
For å bygge opp sosiale relasjoner, vennskap som betyr noe.




                                                                  31
        4. Kommunikasjonsmetoder?

The social role of personal media may be said to be especially important when
geog raphy is a social constraint. The expe riences of Kristian and Andreas serve as
ill ustrations. 18-year old Kristian lives in small town on the Western coast of Norway,
and Andr eas lives on a small place outside of Oslo. Potential for social interactions
are not as good as they would like. Hence the Internet has proved helpful:


      Kristian sa ys: (16:12:24)
      I don’t have a lot of frie nds where I l ive, and I don’t think I want to be frie nds with
      those who live here either… This is a shitty little place ( which is something all of u s
      who live here sa y). This is a small- town, Haugesund is a more ha ppening place .
      (…)
      Kristian sa ys: (17:19:54)
      Seriously, there’s NOTHING to do here.

      Andreas (1 8): As I’ve a lready said, I use IRC and stuff t o compensate for the lac k of
      social i nteraction where I l ive.
      Marika: How many people do you think you’ve learnt to know the last couple of
      years because of the Internet?
      Andreas: I have n o idea really. Unbelie vably many. A lot of people . When I t hink
      about it, I’ve lear nt to know a lot of pe ople. It feels, like, great.




                                                                                                   32
         4. Medier og kjærlighet?

Presise spørsmålsformuleringer.
Savner kanskje hvorfor vi bruker kommunikasjonsmedier i denne
sammenhengen?

Hva sier forskningen?
En hel masse om dette med at det kan være lettere å være åpen i
mediert kommunikasjon enn når man står ansikt-til-ansikt med
noen.
Se slide 3, 4 og 5




                                                                  33
   4. Medier og kjærlighet?



“I panic if I don’t have my mobile phone with me. What if Robert tries to call me!”
With a boyfriend living in the north of Norway, personal media are essential for
keeping their relationship alive. Dina and Robert stays in touch via their blogs , MSN
combined with a webcam and via their mobile phones . They met online and extended
their interaction from blog-commenting to more exclusive and private means of
communication such as IM and phone-conversation s. Their relationship grew stronge r
with increasing contact, and they identified as boyfriend and girlfriend after seven
months of correspondenc e. Another seven months of intense mediated interaction
went by before they finally met face-to-face. To Dina and Robert, personal media
decrease the weight of a vast geogr aphical distance.




                                                                                         34
   4. Medier og kjærlighet?


       Online romances are especially interesting, as they imply that romantic levels of
intimacy can develop through mediated interactions, and that a special physical
ambience between two people is not a prerequisite for romantic feelings to develop.
Three informants have met their boyfriends/girlf riends online. Dina and Robert’s
relationship was previously described as they moved from reading and co mmenting in
each other’s diaries, to IM’ing, to telephone conversation s and finally meeting each
other face-to-face. They knew each other very well before meeting, and became
romantic partners based on mediated interaction only. Still t he first face-to-face
encoun ter was an e motional peak, when Dina realised that “he was even better” in
person. Although deep emotion s developed prior to their first face-to-face meeting,
the realness of this meeting boosted their relation ship to a next level. To 17 year old
Emma from Trondheim the face-to-face meeting was crucial for the development of
her feelings towards her boyfriend in the first place:




                                                                                           35
4. Medier og kjærlighet?

Emm a says: ( 16:19:14)
for instance i met my boyfrie nd online
(…)
Emm a says: ( 16:20:12)
we started with se nding e-mails back and forth. nothing specia l. and then we met by
chance o n a concer t in oslo

Emm a says: ( 16:20:23)
the meeting m ade a big impression. but we didn’t really talk much then

Emm a says: ( 16:21:08)
however as we were both a bit smitten after seeing each other, we sent more e-mails,
and then finally we called each other

Emm a says: ( 16:21:16)
and then we met two weeks after the concer t

Emm a says: ( 16:21:45)
it was a very nice meeting, and we felt that we knew each other well. my impression
of him im proved even more




                                                                                        36
   4. Medier og kjærlighet?
The offline meetings were critical for Emma, but initially she learnt to know her boy-
friend basically through mediated forms of communication. With the development of
stronge r ties, communicants will eventually use more media to communicate
(Haythornthwaite, 2002). This is of course especially relevant for romantic
relationships. Kristoffer’s relationship to his previous girl-friend is a good example:


      Kristoffer (18 Oslo): At first we sent each other e-mails and chatted on MSN. Six
      months later, we began sending text-messages. (…) And then after s ix more
      months, I called her. And we talked on the phone for severa l months. During that
      time I met her once ver y briefl y. I only re member that she wore black cloths on
      which she had sewn fake- dia monds and she had read shoes on. But then fi nally
      we decided to meet and I visited her, and she became my girl-fr iend. We were
      together for 20 months.




                                                                                           37
   4. Medier og kjærlighet?

These examples of romantic relationships illustrate that offline meetings add an ex tra
intimacy-boosts to close online relationships. These meeting s were pleasant
expe riences, and neither personalit y nor physical looks were a sudden surprise, as
communicants had already learnt to know each other thoroughly in terms of
personalit y, values, interests and appearance. Howeve r, there are many examples of
more problematic first time meetings , demonstrating that the mediated self does not
always comply with the immediate. Potential problems are not necessarily connected
to individuals behaving out-of-role online. The challenge may in fact be the opposite:
to behave as true to oneself offline as online. In Goffmanian terms, communicators
have expo sed their backregion pe rformance, and the social intercourses are
characterized by reciprocal familiarity (Goffman, [1959] 1990). Our performances of
self are dependent on our company. Goffman was primarily preoccupied with face-to-
face relations, but his theories about context-dependen t performances have been
applied to online interactions (Kendall, 2002). Lori Kendall asserts that the lack of
involuntary expressions given off in online encounters means communicators are
unlikely to fully trust someone they have not met face-to-face (Kendall, 2002: 157).
Her ethnograph ic study of mudders meeting each other offline has similarities with
my own study: face-to-face interactions are perceived to reveal individual’s personal
being that are not apparent through textual representation s.




                                                                                          38

								
To top