M酶tebok+081210

Document Sample
M酶tebok+081210 Powered By Docstoc
					                                                                                Side 1 av 43
            Grane kommune

                                                                           Møtebok


Møte i                  Møtedato:                Møtetid:         Møtested:
Kommunestyret           08.12.2010               18:00            Kommunestyresalen




Møteleder                      Ordfører Bjørn Ivar Lamo


Møteinnkalling (kunngjøring)   1. desember 2010


Fraværende representanter      Annette Johansen, Åse Granmo, Betty Kappfjell,
                               Oddbjørn Stabbforsmo

Møtende vararepresentanter     Tove Brennhaug, Gunnar Mikalsen, Lotte N-Forsmo,
                               Unni Bogfjellmo

Til stede


Andre som møtte                Rådmann Lars E. Kapskarmo


Saksnummer                     036/10 - 040/10


Merknader til protokollen      Innkalling og saksliste godkjent


Underskrifter
                                                                                   Side 2 av 43

                                          Møtebok
Sak nr.           Sakstittel

036/10            Medlemskap i Rådet for nasjonalparkkommunene (RFN)
037/10            Klima og energiplan for Grane kommune, 2011-2014
038/10            Klage på salg av skogareal
039/10            Framtidig bedriftshelsetjeneste i Grane kommune
040/10            Sluttbehandling av kommunedelplan E6 Brattåsen - Lien




Til innkalling og saksliste:
Hans Bordevich klaget på manglende info om planlagte politiske møter og tilhørende
offentliggjøring av sakslister.
Dette skal adm. få på plass ihht. gjeldende lovverk.
Pål-Ove Wika klagde på for seint mottak av innkalling m' sakspapirer. Kravet er min. 6 dager
forut for møtedag?
Adm. innskjerper krav til dette.
                                                                                          Side 3 av 43

            Grane kommune                                    Arkivkode:         FE-K 12
                                                             Arkivsak:          07/544
                                                             JournalpostID      10/4046
                                                             Saksbehandler:     Arne-Martin Husby
                                                             Dato               01.11.2010



Saksnummer          Utvalg                                                        Møtedato
088/10              Formannskapet                                                 10.11.2010
036/10              Kommunestyret                                                 08.12.2010




Medlemskap i Rådet for nasjonalparkkommunene (RFN)

Trykte vedlegg:         Samarbeidsavtale vedr. Rådet for nasjonalparkkommunene (RFN)
                        Forslag til handlingsprogram

Sammendrag:
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i brev av 30.06.10 tildelt Grane kommune status som
nasjonalparkkommune. 27 av nasjonalparkkommunene har gått sammen og dannet et nettverk.
De har vedtatt forslag til et handlingsprogram og en samarbeidsavtale for Rådet for
nasjonalparkkommunene. Sekretariat for rådet er Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal v/Asbjørn
Amble.

Sekretariatet uttaler bl.a. flg. i e-post av 26.10.10.:

”Rådet for nasjonalparkkommuner (RFN) ønsker å gratulere Grane kommune med ny status som
nasjonalparkkommune.

Rådet for nasjonalparkkommuner er en nyopprettet sammenslutning av kommuner som har
oppnådd samme status som Grane kommune. I tillegg er Direktoratet for naturforvaltning og
Nasjonalparksentra representert i samarbeidet. Vi legger ved informasjon om målet for
samarbeidet, en handlingsplan for sammenslutningen samt en samarbeidsavtale.

Grane kommune fremstår som en etablert nasjonalparkkommune, med profilerte nasjonalparker
som Børgefjell og Lomsdal-Visten. Vi håper derfor at Grane kommune ønsker å bli med i et
samarbeidende forum mot felles mål knyttet til nasjonalparkarbeidet. RFN ønsker Grane
kommune velkommen som medlem av Rådet for nasjonalparkkommuner, og inviterer
kommunen til å fatte vedtak om dette.”

RFN trer sammen minst en gang i året (jfr. samarbeidsavtale), og på
Nasjonalparkkommunekonferansen i 2009 ble det iht. handlingsprogrammet inngått avtale
mellom 27 av kommunene om å gjennomføre et forprosjekt med flg. målsetting:

”Målet med samarbeidet er å utvikle statusen som nasjonalparkkommune til en merkevare med
felles innhold. Samarbeidet skal omfatte fellestiltak som kvalitetskriterier, skilting, grafisk profil,
samt felles innspill overfor sentrale myndigheter, eksempelvis i forhold til skilting langs
hovedveg.
                                                                                     Side 4 av 43
Politisk arbeid i forhold til rammebetingelser for bruk og forvaltning av
nasjonalparkene er i utgangspunktet ikke tenkt som en del av samarbeidet.”

Flg. styringsgruppe er valgt for arbeidet:

Arne Vinje, Vinje (leder)
Vigdis Hjulstad Belboe, Snåsa
John Karlsen, Nordreisa
Bengt Fasteraune, Dovre
Eva Tørhaug, Folldal
En representant fra DN med observatørstatus

Drøftinger i styringsgruppa har konkludert med at det skal satses mer enn bare på tilrettelegging
rundt nasjonalparkene. Viktige stikkord i utviklingsarbeidet er reiseliv, identitet,
kompetansebygging, natur og kultur.

Medlemskontingenten er kr 5 000,- pr. år, og innmelding i RFN skjer ved å betale kontingenten
etter at det er fattet vedtak om innmelding i rådet. Dessuten må kommunestyret godkjenne
Samarbeidsavtalen (j.fr. vedlegg) mellom kommunen og RFN.

Iht. Samarbeidsavtalen skal kommunestyret oppnevne 2 representanter med personlige
vararepresentanter til å representere kommunen i RFN. En av representantene skal være
ordføreren, og den andre skal være en representant fra næringslivet i kommunen.



Vurdering:
Ettersom Grane kommune etter søknad har fått tildelt status som nasjonalparkkommune av DN,
vil det sannsynligvis også være fornuftig å bli medlem av RFN med tanke på å utnytte denne
statusen videre til fordel for bl.a. kommunens næringsliv, identitet og omdømme. Grane
kommune bør derfor bli medlem av RFN.

Rådmannens innstilling:
Grane kommune godkjenner Samarbeidsavtalen med Rådet for nasjonalparkkommunene
(RFN), og vedtar med dette å bli medlem av rådet fra dags dato ved å betale kr 5 000 i
medlemskontingent.

Flg. representanter oppnevnes til å representere Grane kommune i RFN i tillegg til ordfører
Bjørn Ivar Lamo:

Ordførerens personlige vararepresentant:
Næringslivets representant med vararepresentant:



10.11.2010 Formannskapet
Behandling:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende endring:
”Dagens dato” endres til 01.01.2011.

Som Ordførerens personlige vararepresentant velges: Varaordfører
Som næringslivets representant med vararepresentant velges: Lotte Nygård-Forsmo, vara
Kolbjørn Eriksen.
                                                                                    Side 5 av 43

FS-088/10 Vedtak:
Grane kommune godkjenner Samarbeidsavtalen med Rådet for nasjonalparkkommunene (RFN),
og vedtar med dette å bli medlem av rådet fra 01.01.2011 ved å betale kr 5 000 i
medlemskontingent.

Flg. representanter oppnevnes til å representere Grane kommune i RFN i tillegg til ordfører
Bjørn Ivar Lamo:

Ordførerens personlige vararepresentant: Varaordfører
Næringslivets representant med vararepresentant: Lotte Nygård-Forsmo, vara Kolbjørn Eriksen



08.12.2010 Kommunestyret
Behandling:
Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.

KS-036/10 Vedtak:
Grane kommune godkjenner Samarbeidsavtalen med Rådet for nasjonalparkkommunene (RFN),
og vedtar med dette å bli medlem av rådet fra 01.01.2011 ved å betale kr 5 000,- i
medlemskontingent.

Flg. representanter oppnevnes til å representere Grane kommune i RFN i tillegg til ordfører
Bjørn Ivar Lamo:

Ordførerens personlige vararepresentant: Varaordfører
Næringslivets representant med vararepresentant: Lotte Nygård-Forsmo, vara Kolbjørn Eriksen
                                                                                    Side 6 av 43

           Grane kommune                                  Arkivkode:       FE-242
                                                          Arkivsak:        07/763
                                                          JournalpostID    10/4368
                                                          Saksbehandler:   Tone Larsen
                                                          Dato             22.11.2010



Saksnummer        Utvalg                                                     Møtedato
044/10            Nærings- og naturforvaltningskomite                        29.11.2010
037/10            Kommunestyret                                              08.12.2010


Klima og energiplan for Grane kommune, 2011-2014

Utrykte vedlegg: 29 dokumenter i saksmappa.

Trykte vedlegg:
Delplan for Klima og Energi, Grane kommune 2011-2014.
Energi- og klimaplan for Grane Kommune, del 2, Hans Bøhle Aarhus 16.02.2009



Sammendrag:
Kommunedelplan for klima og energi har vært utlagt til offentlig ettersyn med høringsfrist
1.11.2010. Det er kommet inn 3 merknader. Alle er generelle og har liten innvirkning på
innholdet i delplanen.
Det er satt opp ei tiltaksliste på hva som skal gjennomføres slik at Grane kommune både
reduserer klimagassutslipp og blir bedre rustet til å møte våtere og villere vær.
Utrangering av oljefyr på skolen og sykehjemmet, etterisolering, kunnskapsformidling
arealplanlegging og innkjøp/leasing er områder hvor det foreslås tiltak.


Vurdering:
Under høringsperioden la også Nordland fylkeskommune ut sin klimaplan til offentlig ettersyn.
Måten denne rapporten var bygget opp på , var en god mal til etterfølgelse.
Etter at høringsfristen var løpt ut, mottok kommunene i Nordland ”Analyse av forventede
klimaendringer i Nordland”
Med bakgrunn i disse 2 dokumentene fra Fylkeskommunen, har Grane kommunen endret sin
delplan noe i forhold til det som ble sendt til offentlig ettersyn.

Nordland Fylkeskommune nye analyse av forventede klimaendringer i Nordland, NF-
RAPPORT 7/2010, sier vi får varmere, våtere, villere vær. Flom, ras, naturskader forventes å
øke, veier, rør/ledningsnett er sårbare, fiskeri, landbruk, turisme vil bli påvirket (positivt og
negativt). Det forventes en økning i årsmiddeltemperatur på 2,3-4,6 gr fram mot 2100. Det vil bli
mildere vintre og uendret sommertemp. Nedbøren kan stige med 20 % fram mot 2100. Mest
merkbart om høsten.
Vi vil få oftere ekstremvær og store nedbørsmengder, lenger periode med null-føre (spesielt
kysten), dvs føreforhold hvor det er regnvær og frost om hverandre. Dette er ulykkesfarlig og vil
kreve mer av vintervedlikeholdet på veier og bruer. Grusveier er generelt ustatt.
                                                                                          Side 7 av 43
Dette vil totalt sett påvirke strømleveransen/leveransesikkerhet, flytrafikk, skip, vei
og jernbane. Bygg vil utsettes for ekstra belastninger. Frostspregning, fuktskader,
vanninntregning og oversvømmelser. Nordland har her høy risiko-sterk høy risiko.
Flyplasser vil måtte sette inn ekstrainnsats mot glatt rullebane og forsinkelser.
Det kan bli økt energiproduksjon, men vanskeligere vedlikeholdsforhold
Antall sysselsatte i Grane i klimautsatte næringer er 11,4-18,7%

Havnivåstigning forventes på 40-60 cm , det vil gi økt storflonivå. Økt sjøtemp påvirker havets
evne til å holde på Co2, og forsure havet og påvirke organismene der. Vi kan få større og
hyppigere flommer i vassdrage seinhøst. På sommeren vil vannstanden falle fra dagens nivå.
Forventes økning i skred, jord/leirskred. Jordbruket får lenger vekstsesong og kanskje mer
sykdom og avrenning av næringssalter.
Skogbruket får lenger vekstsesong og mulige sykdomsangrep.
(vekstsesong= antall antall døgn pr år med middeltemp over 5 gr.)
Nydyrking vil gå ut over skogsmark som er viktig for CO2 bindinga. Samtidig kan skoggrensa
forsyves opp i høyden.
Reindrifta blir påvirket av beitetilgang, kvalitet og kvantitet. Økt kalvevekt, økte innsektsplager
og lavere kalveoverlevelse, mer parasitter og sykdom.
Skiturismen vil få mindre sikkert skiføre, fisketurisme kan påvirkes.

Det er forskjell på Nordland sør og nord for Saltfjellet. Sør for Saltfjellet er det mye som er
usikkert mht steinskred, isgang, permafrost. Grane ansees å ha størst sårbarhet for flom.
Kommunene må forberede seg på at overvann/nedbør kan komme inn i ledningsnett til bl.a.
drikkevann og at perioder med mye frysing/tinging kan gi vekst i bakterier


Grane kommune er en liten kommune befolkningsmessig, med store avstander mellom bygdene
og liten bygningsmasse. Bl.a har vi få rekkehus og ingen blokkbebyggelse. Det største
leilighetskomplekset (12 leiligheter) forsynes allerede med fjernvarme. Dette er viktig å vite når
det skal legges opp mål for klimagassutslipp og effektivisering av energibruken.

Jernbanen og transport på E6 er største bidragsyter når det gjelder klimagasser.

Grane Kommune og Norgesvinduet er de to største enkeltbrukerne av energi lokalt. Kommunen
forbruk er fordelt på mange enkeltuttak. Når disse legges sammen var forbruket i 2008 på ca. 2,1
GWh. Nytt fyringsanlegg til Grane sjukeheim og Grane barne- og ungdomskole kan la seg
realisere, men vår utredningen viser at dette ikke er økonomisk lønnsomt.

Det er ikke utbygget kollektivtilbud som kan erstatte privatbilbruken.
Vi har begrenset lokalt næringsliv.

Et av landets første bioenergifyringsanlegg ble på 1970-tallet etablert på Trofors av selskapet
Svenningdal As. Firmaet heter nå Norgesvinduet Svenningdal as. De fyrer fortsatt med eget kapp
av trevirke til internt bruk. Med dagens priser på energi er det ikke lønnsomt å benytte dette i
kommunale bygg pga avstand.(Vurdert i 2002)

For elektrisitet gjelder følgende: Hentet fra Helgelandskrafts Lokal energiutredning 2009:

Kraftlaget informerer om at distribusjonsnettet i Grane er tilstrekkelig dimensjonert etter lasten.
Nye planer om små vannkraftverk vil kunne kreve forsterkninger i distribusjonsnettet,
avhengig av hvor disse blir lokalisert
                                                                                     Side 8 av 43
Det begynner imidlertid å bli en del planer om større vindmølleparker lokalisert i
fjellområder (bl.a. i Rana og Vefsn), noe som i så fall kan bety et betydelig vindkraftpotensial
også i enkelte områder i "indre strøk".
Vassdrag i Grane er vernet. Det betyr at potensialet for kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn
antakelig skal reduseres en del. Hvor stor reduksjonen blir er vanskelig å anslå, da det likevel
kan tenkes at små kraftverk (mindre enn 1 MW) kan tillates utbygd i sideelver. NVE har senere
gjort et estimat av effektpotensial som antyder en kraftig reduksjon i Grane (ca. 80%).

For å oppnå mål om klimautslipp og energieffektivisering ser vi muligheter innen:
    krav til innkjøp og ved leasing
    fyringssentral på Grane barne- og ungdomskole og Grane sjukeheim
    energimerking av våre utleiebygg
    etterisolering og vinduskifte på Grane sjukeheim
    mindre sparetiltak, skifte av lyspærer og lignende i alle bygg
    holdningsskapende arbeid ovenfor skoleelever og innbyggere, bl.a ved bruk av
       Bygdebladet.

MERKNADER

Helgeland Landbruksrådgiving
Disse er bedt om å gi uttalese med bakgrunn i tidligere engasjement vedr flisfyring og skogeiere.
I merknaden sier de:
Særlig spennende var en kopling mellom Grane kommune som lokal etterspørrer etter
bioenergi ift hall/ skole/ aldersheim mv. Dette ble søkt koplet direkte mot Norgesvinduet
Svenningdal AS sin satsing på anlegg for oppvarming av egen virksomhet alt. at et eget
anlegg, eid og driftet lokalt, ble etablert nært nevnte kommunale bygninger for energilevering.
Arbeidet endte i mye prat og ellers intet.

Kolbjørn Eriksen:
   Den historiske mulighet for lokal satsing antas tapt ved manglende initiativ på et
tidligere tidspunkt.
   Det er meget stor usikkert om denne energiformen pr dato har tilstrekkelig
konkurransekraft slik at den blir tilstrekkelig kommersiell interesann.
   Det er hevet over enhver tvil at enorme ressurser som kunne vært brukt ved en slik
satsing går tapt i skogene i kommunen – dette er en enorm utfordring. Løsninga vil
ligge i bedre nasjonale rammevilkår innenfor dette feltet.

NVE




Merknaden fra NVE tas til følge, nytt tiltak om energimerking av bygninger og møter om
energiutredning settes opp i tiltakslista.


Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen har ikke direkte gitt høringsuttalelse til planen i Grane, men sendt et generelt brev
om klimaplanlegging til alle kommunene i Nordland
                                                                                   Side 9 av 43




Fylkesmannen har også anmerkning til oppdyrking av myr, jordbruk og utslipp av metan og
lystgass, transport, eiendomstruktur og lokal matproduksjon.
Administrasjonen vurderer det slik at de anbefalinger som Fylkesmannen kommer med, egner
seg i samfunn med større og hyppigere byggeaktivitet, bedre mulighet for utbygging av
kollektivtransport. Men vi skal ha Klima og energiproblematikken i minne når vi skal
tilrettelegge for større utbygginger og kanaliserte mest mulig aktivitet til bygdesentraene.



Rådmannens innstilling:
Jfr plan og bygningslovens § 11-15; Delplan for Klima og Energi vedtas for planperioden
2011-2014 med følgende prioriterte tiltak som implementeres i kommunens øvrige planverk:

2011:
Krav ved innkjøp/leasing av kjøretøy
Krav ved innkjøp av annet materiell/utstyr
Bruvedlikehold
Trafikksikkerhet/la bilen stå
Arbeid med jordbrukerne
Konsekvensutredning/kommuneplanens arealdel

2012:
Erstatning for oljefyr på GBU og Sykehjemmet
Arbeid med skogbrukere
Bruvedlikehold
Lyspærer/gatelys
Sparepærer kommunale bygg
                                                                                 Side 10 av 43

2013:
Varmeregulering kommunale bygg
Vurdering av veier, asfalt/grus
Bruvedlikehold
Ledningsnett

2014:
Bruvedlikehold
Varmeregulering kommunale bygg
Ledningsnett



29.11.2010 Nærings- og naturforvaltningskomite
Behandling:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

NNF-044/10 Vedtak:
Jfr plan og bygningslovens § 11-15; Delplan for Klima og Energi vedtas for planperioden 2011-
2014 med følgende prioriterte tiltak som implementeres i kommunens øvrige planverk:

2011:
Krav ved innkjøp/leasing av kjøretøy
Krav ved innkjøp av annet materiell/utstyr
Bruvedlikehold
Trafikksikkerhet/la bilen stå
Arbeid med jordbrukerne
Konsekvensutredning/kommuneplanens arealdel

2012:
Erstatning for oljefyr på GBU og Sykehjemmet
Arbeid med skogbrukere
Bruvedlikehold
Lyspærer/gatelys
Sparepærer kommunale bygg

2013:
Varmeregulering kommunale bygg
Vurdering av veier, asfalt/grus
Bruvedlikehold
Ledningsnett

2014:
Bruvedlikehold
Varmeregulering kommunale bygg
Ledningsnett



08.12.2010 Kommunestyret
Behandling:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
                                                                                 Side 11 av 43
KS-037/10 Vedtak:
Jfr plan og bygningslovens § 11-15; Delplan for Klima og Energi vedtas for planperioden 2011-
2014 med følgende prioriterte tiltak som implementeres i kommunens øvrige planverk:

2011:
Krav ved innkjøp/leasing av kjøretøy
Krav ved innkjøp av annet materiell/utstyr
Bruvedlikehold
Trafikksikkerhet/la bilen stå
Arbeid med jordbrukerne
Konsekvensutredning/kommuneplanens arealdel

2012:
Erstatning for oljefyr på GBU og Sykehjemmet
Arbeid med skogbrukere
Bruvedlikehold
Lyspærer/gatelys
Sparepærer kommunale bygg

2013:
Varmeregulering kommunale bygg
Vurdering av veier, asfalt/grus
Bruvedlikehold
Ledningsnett

2014:
Bruvedlikehold
Varmeregulering kommunale bygg
Ledningsnett
                                                                                    Side 12 av 43

           Grane kommune                                  Arkivkode:        GBNR-50/4
                                                          Arkivsak:         08/474
                                                          JournalpostID     10/4519
                                                          Saksbehandler:    Inger Lise Fløtnes
                                                          Dato              01.12.2010


Saksnummer        Utvalg                                                     Møtedato
038/10            Kommunestyret                                              08.12.2010




Klage på salg av skogareal


Sammendrag:
Ihht. Kommuneloven legges denne saken frem til klageinstansen uten saksframlegg. J.fr.
kommunelovens § 40 nr. 3, c:

Ved behandling av klager etter forvaltningsloven § 28 andre ledd er ansatte eller folkevalgte
som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket ved tilretteleggelsen av
grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling av saken og ved tilretteleggelsen
av saken for klageinstansen.

Er en overordnet ansatt inhabil i en sak, kan direkte underordnet ansatt ikke delta ved
klageinstansens behandling av saken, eller ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen.


Vurdering:



Rådmannens innstilling:




08.12.2010 Kommunestyret
Behandling:

KS-038/10 Vedtak:
Saken utgår fra møtet 08.12.10 og utsettes til 2011.
                                                                                     Side 13 av 43

           Grane kommune                                   Arkivkode:        FE-
                                                           Arkivsak:         10/361
                                                           JournalpostID     10/4446
                                                           Saksbehandler:    Anita N. Mellingen
                                                           Dato              27.11.2010



Saksnummer        Utvalg                                                      Møtedato
006/10            Arbeidsmiljøutvalget                                        06.12.2010
005/10            Administrasjonsutvalget                                     07.12.2010
099/10            Formannskapet                                               07.12.2010
039/10            Kommunestyret                                               08.12.2010


Framtidig bedriftshelsetjeneste i Grane kommune


Sammendrag:
Fra 01.01.2011 vil Grane kommune måtte gå inn med ny avtale for bedriftshelsetjeneste (BHT).
Vår egen nåværende tjeneste vil ikke lenger kunne bli godkjent i henhold til nye krav i forskrift
nr. 1173 av 10.09.2009. Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om
godkjenning av bedriftshelsetjeneste. Fra 2010 ble det innført en godkjenningsordning for BHT i
Norge som forvaltes av arbeidstilsynet. Godkjenningsordningen forutsetter minst 3 faglige
årsverk og kompetanse innen ergonomi, yrkeshygiene, psykososialt arbeidsmiljø, arbeidsmedisin
og systematisk HMS-arbeid.
På grunn av dette, har vi tidligere i vår sagt opp våre avtaler med andre bedrifter i vår egen
bedriftshelsetjeneste, med virkning fom. 01.01.2011.
I denne forbindelse har vi gått ut og hentet inn tilbud fra andre bedriftshelsetjenester som er
godkjent, for å tegne avtale fom. 01.01.2011.
Vi har mottatt tilbud fra to godkjente leverandører. Disse er Friskhuset i Mosjøen og Hjelp 24.


Vurdering:
Vår bedriftssykepleier, rådmann og personalsjef har gjennomgått tilbudene. Videre er det avholdt
møte med Hattfjelldal kommune, for mulig samarbeid og kjøp av tjeneste hos samme leverandør.
Dette for å forhandle om en bedre pris og kvalitet på tjenesten.
Pris:
Hvis begge kommunene kjøper tjenesten hos Friskhuset i Mosjøen, vil vi få lavest pris pr. ansatt
med kr. 560.-.
Hjelp 24 koster kr. 875.- pr. time, med anbefalt antall timer pr. år i hht. antall ansatte. Blir da
dyrere, hvis vi skal ha samme antall timer hos begge.
Kvalitet:
Begge tjenestene er godkjente av Arbeidstilsynet etter den nye forskriften og krav som trådte i
kraft 01.01.2010.
Hjelp 24 har yrkeshygieniker i Mosjøen, Friskhuset bruker Molab og GK Norge A/S iforb. Med
yrkeshygieniske målinger.
Friskhuset har 24-timers garanti på undersøkelse/behandling/samtale hos fysioterapeut/manuell
terapeut ved arbeidsrelaterte helseproblem, inntil x 1 time pr. ansatt pr. år.
Friskhuset har avtale med fysioterapeut Jørn Erik Smedseng, slik at ansatte som ønsker
behandling her får det, eller de kan komme til Mosjøen hvis de ønsker det.
Det samme kunne de avtale med fysioterapeut i Hattfjelldal, hvis ønskelig.
                                                                                  Side 14 av 43
Friskhuset har bedriftssykepleier som allerede kjenner begge kommunene godt.
Hjelp 24 har ingen fullstendig avtale med noen kommune fra før.
Etter en fullstendig gjennomgang ønsker vi å gå inn med avtale med Friskhuset. Dette fordi vi
tror vi har mest igjen i forhold til de timer vi kan bruke og den kjennskapen de har til
kommunene.


Rådmannens innstilling:

Grane kommune inngår kjøp av bedriftshelsetjeneste med Friskhuset i Mosjøen.
Avtalen gjelder inntil 3 år gjeldende fom. 01.01.2011.


07.12.2010 Formannskapet
Behandling:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

FS-099/10 Vedtak:
Grane kommune inngår kjøp av bedriftshelsetjeneste med Friskhuset i Mosjøen.
Avtalen gjelder inntil 3 år gjeldende fom. 01.01.2011.



08.12.2010 Kommunestyret
Behandling:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

KS-039/10 Vedtak:
Grane kommune inngår kjøp av bedriftshelsetjeneste med Friskhuset i Mosjøen.
Avtalen gjelder inntil 3 år gjeldende fom. 01.01.2011.
                                                                                      Side 15 av 43

           Grane kommune                                   Arkivkode:         FE-140
                                                           Arkivsak:          07/640
                                                           JournalpostID      10/4211
                                                           Saksbehandler:     Arne-Martin Husby
                                                           Dato               15.11.2010



Saksnummer        Utvalg                                                       Møtedato
046/10            Nærings- og naturforvaltningskomite                          29.11.2010
040/10            Kommunestyret                                                08.12.2010



Sluttbehandling av kommunedelplan E6 Brattåsen - Lien


Sammendrag:
Statens Vegvesen har utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) for E6
Brattåsen – Lien. Planen har vært utlagt til offentlig ettersyn i perioden 21.06 – 03.09.10. Plan og
KU er utarbeidet med bakgrunn i Planprogrammet vedtatt av Kommunsetyret den 18.12.08. Det
vises også til Plan- og bygningslovens § 11-1 3. ledd.

Under arbeidet med planen har det vært avholdt informasjonsmøter i Svenningdal og på Trofors.
Det er også avholdt 4 møter med NNF-komiteen i løpet av planleggingsprosessen, samt en
befaring for kommunestyrets medlemmer i etterkant av perioden med offentlig ettersyn.

Kommunedelplanen inneholder flg. tre alternativer:

      Alternativ 1b              En vestlig trase
      Alternativ 1b Svenningåsen En vestlig trase
      Alternativ 4               En østlig trase

Statens Vegvesen har varslet innsigelse mot alt. 1b Svenningåsen.

Det er i perioden med offentlig ettersyn ikke kommet inn innsigelser til planforslaget fra
innstanser med innsigelsesrett. Det er heller ikke i løpet av offentlig utlegging av
kommunedelplanen framkommet uttalelser som tilsier at vegvesenet trekker varslet om
innsigelse mot alt. 1b Svenningåsen, og Statens Vegvesen vil fortsatt varsle innsigelse mot
alternativet.

I kommunedelplanen anbefaler Statens Vegvesen at alt. 1b blir valgt som fremtidig E6 mellom
Brattåsen og Lien.

Det har kommet inn totalt 29 merknader til planforslaget, og 9 av merknadene kommer fra
offentlige instanser, mens det er kommet 10 merknader fra selskap, lag, foreninger og
interessegrupper. De øvrige 10 merknadene er fra privatpersoner.

Innkomne merknader viser at det er stor meningsforskjell mellom beboerne innenfor
planområdet. Samtlige merknader er kommentert av Statens Vegvesen. Ingen av
merknadene medfører endringer i Statens Vegvesens anbefaling av trasevalg, men mange
av merknadene vil bli tatt hensyn til i den videre detaljplanleggingen. Statens Vegvesen vil
                                                                                     Side 16 av 43
etter en samlet vurdering av innkomne merknader, prissatte og ikke-prissatte
konsekvenser opprettholde sin anbefaling om at alt. 1b velges som trase for fremtidig E6
mellom Brattåsen og Lien.

Kommunedelplanen med KU er utlagt på internett på www.vegvesen.no , og rapport med
innkomne merknader med kommentarer er utlagt på internett på www.grane.kommune.no og ved
Servicetorget i Grane kommune.

Kommunedelplanen skal behandles iht. Plan- og bygningsloven av 27.06.2008, og den vedtas av
Grane kommunestyre. Vedtaket kan ikke påklages.

Bakgrunn.
Prosjektet E6 Brattåsen – Lien er et prosjekt som har vært gjenstand for oppmerksomhet over en
lengre periode. Politisk har det vært et stort ønske om å få gjort noe med strekningen i flere år.
Planleggingen av strekningen ble påbegynt midt på 1980-tallet, og gjenopptatt på 90-tallet, men
endte ikke opp i vedtatt plan.

Dagens E6-strekning mellom Brattåsen og Lien er ca. 17,5 km lang og er en del av stamveirute 7
fra Trondheim til Fauske. Det er bebyggelse på mesteparten av strekningen og det mangler gang-
og sykkelveier. Foruten betydningen som hovedferdselsåre mellom landsdelene har de enkelte
deler av ruta en viktig regional funksjon. E6 i Grane har slik stor betydning som intern
forbindelse mellom Grane og Mosjøen.

Veien har dårlig bæreevne og kurvatur, og er befengt med mange trafikkulykker. På strekningen
ble det i perioden 1990 – 2010 registrert 57 personskadeulykker, derav 2 dødsulykker. I tillegg
var deler av strekningen stengt 32 ganger gjennom vintrene 2003/04 – 2006/07 pga. bilberging.

Målsetting.
Det er definert et samfunnsmål for Statens Vegvesens arbeid med planene for E6 om at
vegvesenet skal bidra til flg.:

”Helgeland skal være en levedyktig og konkurransedyktig region med god infrastruktur, ref.
fylkesplanens satsing på å skape sterke bo-, arbeids- og serviceregioner”.

Målsettingen for kommunedelplanarbeidet har Statens Vegvesen definert slik:

Lage et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å oppnå følgende på planstrekningen:
    Redusere reisetid og bedre forutsigbarhet for langdistansetransporter
    Redusere ulykkesrisiko
    Legge til rette for overføring av lokal trafikk, skille myke trafikanter og saktegående
       kjøretøy fra E6-trafikken for å redusere ulykkesrisikoen og miljøulemper
    Sikre høy framkommelighet og sikkerhet på E6 mellom Brattåsen og Lien

Hensikten med planleggingsarbeidet er å gjennomføre planlegging for utbygging av E6 på
strekningen Brattåsen – Lien, slik at samfunnsmål og effektmål oppfylles.

Planarbeid.
Planarbeidet er utført av Statens Vegvesen i samarbeid med Grane kommune. Selve
utredningsarbeidet er ledet av Staten Vegvesen. Arbeidsformen har vært prosjektarbeid, utført av
en prosjektgruppe med medlemmer fra Statens Vegvesen og Grane kommune. Planen fremmes
av Statens Vegvesen etter plan- og bygningslovens § 9 – 4.
                                                                                        Side 17 av 43
Planarbeidet startet opp med utarbeidelse av planprogram for kommunedelplan og
konsekvensutredning for E6 Brattåsen – Lien høsten 2007. Planprogrammet ble sendt ut på
høring 08.02.2008, og ble vedtatt den 18.12.2008 av kommunestyret i Grane kommune.

Under utarbeiding av konsekvensutredningen har deltema naturmiljø, landskapsbilde, nærmiljø
og friluftsliv, kulturmiljø samt tema naturressurser vært utredet av innleide konsulenter, mens
Statens Vegvesen selv har utredet de andre temaene.

Veistandard.
Ny E6 planlegges med stamveistandard etter veinormalene. ÅDT (årsdøgntrafikk) ligger mellom
1 500 – 4000, noe som med fartsgrense 80 km/t gir veiklasse S2 som er 8,5 meter veibredde
fordelt på 1 meter skulder pr. side og 2 felt a 3,25 meter kjørebanebredde. Av sikkerhetsmessige
årsaker er enkeltavkjørsler unngått. Tilknytningen til E6 skjer via lokalt veinett og et fåtall kryss.

Alternativer.
Utredningen har blitt gjennomført i to etapper. Første etappe har vært en silingsprosess hvor
antall alternativ har blitt redusert. Det ble utarbeidet et ”silingsforslag” som ble sendt til Grane
kommune for vurdering, og i møte den 03.02.09 vedtok Grane kommune (NNF-komiteen) å tilrå
og fullføre konsekvensutredningen med tre alternativer.

Alle alternativene starter ved Brattåsen og slutter ved Lien. Alternativene er sammenfallende i
sør mellom Brattåsen og Stormoen og i nord mellom Høgtun og Lien. Mellom Stormoen og
Høgtun er det tre alternative traseløsninger. Alternativene vil oppfylle målsettingene med å
forbedre forholdene for innbyggerne og samtidig gjøre ny E6 til sikrere og mer effektiv
transportåre.

De tre alternativene er:

Alt. 1b              En vestlig trase
Alt. 1b Svenningåsen En vestlig trase
Alt. 4               En østlig trase

Alt. 1b.
Alt. 1b er i hovedsak en vestlig trase gjennom bygda. Alternativet krysser Svenningdalselva tett
sørvest for Svebakken med en ny bru på ca. 150 meter over til vestsiden ved Vollen med planfri
kryssing (bru) av kommunal vei og jernbane. Videre følger veien på vestsiden av jernbanelinjen
forbi Trofors delvis i dagen og i to tunneler. Tett nord for Trofors krysser veien planfritt (bru ) til
østsiden av jernbanen og ned til Nedre Svenningdal ved Mellommoen og videre nordover til
Høgtun. Ved Mellommoen etableres det et nytt kryss for tilførselsvei til Trofors og til
Hattfjelldal. Tilførselsveien kobles på dagens kommunale vei i Nedre Svenningdal og følger
denne fram til påkobling til Fv. 73 ved Troforsbrua. Fra denne veien fra krysset på Mellommoen
planlegges også en vei langs jernbanelinjen og til sentrumsområdet på Trofors inkl. avkjørsel til
bedriften Norgesvinduet Svenningdal AS.

Fra Troforsbrua og til avkjørsel til Aspneset (ved Esso) planlegges også ny gang- og sykkelvei.

Ved Valryggen og Lien krysses Vefsna med en ny bru på ca. 300 m. Ved Svebakken planlegges
også et nytt kryss E6 / Rv. 73 til Hattfjelldal og Trofors.

Ved Lien planlegges et nytt kryss mellom dagens E6 og ny E6. På Finsåsen planlegges også et
nytt kryss mellom ny E6 og kommunal vei. Dagens E6 mellom Fløtnes og Lien planlegges å bli
en del av sekundærveinettet.
                                                                                      Side 18 av 43
Over flere elver og bekker vil det bli bygd bruer med høyde slik at de kan benyttes
som planfrie kryssingsmuligheter for framtidig gårdsdrift. I tillegg planlegges det en del
underganger og driftsveier for landbruk og skogbruk.

Alternativet 1b vil innkorte kjørelengden på strekningen Brattåsen – Lien med ca. 2,5 km i
forhold til dagens E6. Dette gir stor positiv virkning på kjørekostnader, framtidige
driftskostnader og ulykkeskostnader.

Alt. 1b Svenningåsen.
Alternativet er i hovedsak en vestlig trase delvis sammenfallende med alternativ 1b, men forbi
Nedre Svenningdal legges veien vest for jernbanelinjen delvis i dagen og delvis i tuneller
gjennom Svenningåsen.

Alternativet innebærer ikke eget kryss fra ny E6 til Trofors sentrum. Dette pga. urealistiske
traseløsninger og kostnader. Adkomst til Trofors blir via nytt kryss ved Svebakken og
adkomstveier derfra.

Dagens E6 mellom Fløtnes og Lien planlegges å bli en del av sekundærveinettet.

Alt 4.
Alternativet er i hovedsak en østlig trase, men mellom Svebakken og Vegset følger ny E6 i grove
trekk langs eksisterende E6 fram til Vegset. Fra Vegset dreier vegen mot øst og legges øst for
Fellingforsåsen og krysser dagens E6 planfritt med bru ved Almdalselva.

Ved Vegset må ny E6 senkes ca. 5-6 meter slik at adkomst til Stormoen boligfelt kan etableres
planfritt med bru fra Skoleveien som blir ny adkomstvei til Stormoen fra eksisterende Rv. 73.
Videre planlegges det å etablere et nytt hovedkryss med avkjørsel til Hattfjelldal og Trofors like
sør for Båfjellmo bru. Fra dette krysset vil det bli etablert en ny vei Rv. 73 med en ny bru over
Austervefsna like øst for Båfjellmo bru. Denne veien blir koblet på eksisterende Rv. 73 ved
avkjørsel til Aspneset.

Dagens E6 mellom Vegset og Lien opprettholdes som sekundærvei. Mellom Svebakken og nytt
kryss E6 / Rv. 73 planlegges dagens E6 å bli benyttet som lokalvei. På Fellingfors like sør for
der ny E6 krysser eksisterende E6 planfritt, etableres et nytt kryss med avkjørsel til Fellingfors.
Det planlegges også med at eksisterende E6 ved Vegset kan kobles på lokalvei til Stormoen
boligfelt i Skoleveien. Til eksempel kan det bli mulig å kjøre etter gammel E6 fra Smådalan og
til Vegset og videre til Trofors.

Alternativet vil korte ned kjørelengden på strekningen Brattåsen - Lien med ca. 2 km i forhold til
dagens vei. Dette gir stor positiv virkning på kjørekostnader, framtidige driftskostnader og
ulykkeskostnader.
                                                                                            Side 19 av 43

Konsekvensutredninger

1. Naturressurser – arealbeslag.


                                         Skog (bonitet)                     Annen
               Dyrket
                        Gjød-                                               jord-
               jord,                                                                                 Dyrkbar
Alternativ              slet                                          Myr   dekt    Annet    SUM
               lett-            Høg   Middels   Lav      Uproduktiv                                  mark
                        beite                                               fast-
               brukt
                                                                            mark
Alt. 1b            22      9    228      331        29            3    12      23      25      682       200
Alt. 1b-           11      1    189      351        32            2    12      11      18      626       180
Svenningåsen
Alt. 4             22      1    154      322        35            4    17      41      39      635       135
Arealbeslag for alternativene. Alle tall i dekar.

Alt. 1b.
Dette alternativet er hovedsakelig lagt på produktiv skogsmark med høy og middels bonitet, og
ca. 590 dekar produktiv skog beslaglegges. En eventuell riving av dagens E6 mellom Brattåsen
og Stormoen og tilbakeføring av dette arealet til skog vil begrense dette tapet noe. Et alternativ
til dette kan være at grunneier (Statskog) ønsker å beholde veien som driftsvei.

En god del av skogarealet som beslaglegges er også oppgitt å være dyrkbart, i alt ca. 200 dekar.
Sannsynligvis er det ikke ønskelig å dyrke opp alt dette, men på Falkflogmoen – Valryggen
ligger det i utgangspunktet godt til rette for oppdyrking.

Dyrket jord går tapt i Nedre Svenningdal med 15 dekar fulldyrket jord, samtidig som 6 dekar
trolig vil falle ut av produksjon. På Valryggen beslaglegges 7 dekar fulldyrket jord, slik at totalt
vil i alt 22 dekar fulldyrket jord med sikkerhet gå tapt.

Alternativet er også lagt innenfor mutede områder, men iht. utredningen er det vanskelig å
bedømme konsekvensene av dette ettersom det er stor usikkerhet knyttet til om ressursen er
drivverdig. Dyrket jord, bebyggelse og jernbane gjør det uansett vanskelig med bergverksdrift
her.

For reindrifta vil alternativet innebære en begrenset konsekvens, ettersom dagens E6 og
jernbanen likevel må krysses når reinen flyttes mellom sommerbeite og vinterbeite.

Alt. 1b Svenningåsen.
Dette alternativet er på mange måter likt med alt. 1b. Forskjellen er at dette alternativet er lagt
vest for jernbanen i Nedre Svenningdal, og dermed beslaglegges mindre areal fulldyrket jord. Fra
Stormoen følges alt. 1b med bru over Svenningdalselva og beslaglegger produktiv skog vest for
elva. Rett sør for Trofors skiller alternativene lag, og dette alternativet legges noe lenger vest enn
alt. 1b. Flere eiendommer får stort tap av produktiv skog. Samlet tap av produktiv skog på dette
alternativet er ca. 570 dekar. Et areal på ca. 12 dekar med fulldyrket jord på gnr. 50 bnr. 20 (Åse
Hågensen) deles av alternativet. Arealbeslaget er her 4 dekar, men de resterende 8 dekar vil
trolig også falle ut av produksjon. Samlet beslag av fulldyrket jord med dette alternativet blir 11
dekar.

Dette alternativet er også lagt innenfor mutede områder, og er noe mer konfliktfylt i forhold til
utnytting enn alt. 1b.
                                                                                      Side 20 av 43

Alt. 4.
Mellom Brattåsen og Båfjellmoen er det negative omfanget av alternativet knyttet til beslag av
lett drivverdig produktiv granskog med høy bonitet og beslag av fulldyrket jord. I alt 22 dekar
fulldyrket jord og ca. 510 dekar produktiv skog beslaglegges. Mesteparten av den fulldyrka jord
som beslaglegges på dette alternativet er på Båfjellmoen.

Ny vei med økt hastighet på Båfjellmoen vil også medføre en driftsmessig ulempe for jordbruket
siden E6 må krysses med landbruksmaskiner. Området øst for E6 benyttes også som storfebeite.
Her må det vurderes tiltak i samarbeid med grunneier for å sikre trygg kryssing av E6.

Mellom Vegset og Fellingfors er alternativet lagt i skogområdene øst for dagens E6, og er
dermed trukket bort fra bebyggelse og dyrket jord. Ned mot Vefsna beslaglegges noe dyrket
jord, og alternativet vil ikke medføre store driftsmessige ulemper i forhold til jordbruk og
skogbruk. Skogsbilveien til Almvatnet fra Fellingfors vil bl.a. krysses planfritt.

Almadalselva har et kraftutbyggingspotensial, men det er imidlertid ikke aktuelt med en
kraftstasjon så langt ned i vassdraget som dette.

For reindriften er det små eller ingen negative konsekvenser på denne parsellen. Dette fordi ny
vei legges i samme korridor som dagens vei, og så godt som ikke beslag av attraktive
beiteområder.

Dagens E6 vil bli nedklassifisert og benyttet som lokalvei. Trafikken vil bli mindre, og de
ulempene dagens E6 medfører mht. kryssing med landbruksmaskiner og flytting av dyr på beite
blir mindre. Dette gjelder ikke bare dette alternativet men også alt. 1b og alt. 1b Svenningåsen.

2. Nærmiljø og friluftsliv.
Alt. 1b.
Traseen er for en stor del lagt i skogsområder. Bruken av disse er begrenset til noe turgåing og
jakt/bærplukking. Unntaket er Nevermoenområdet med skytebane som brukes noe mer. Tiltaket
innebærer et nytt inngrep som forringer dette området noe i så måte.

Alternativet gir en avlastning av dagens veg mellom Stormoen og Lien. På denne strekningen er
det flere boliger som ligger tett på dagens vei. Trafikken vil bli kraftig redusert, noe som gir en
bedring for nærmiljøene og det blir også mye tryggere å ferdes etter veien for gående og
syklende. For nærmiljøene i Nedre Svenningdal og Valryggen medfører alternativet et nytt
inngrep. Føringen er spesielt uheldig for Nedre Svenningdal.

Ny lokalveitilknytting på Trofors gir et nytt inngrep i og i nærheten av boliger.

Vassdraget krysses med bru to ganger, mens alternativet gir mindre nærføring til elva enn dagens
E6. En fjerning av dagens veg mellom Brattåsen og Stormoen er positivt i så måte, her er veien
lagt nær elva. På resten av strekningen vil dagens E6 opprettholdes som lokalvei, så inngrepet
forsvinner ikke selv om trafikken vil avta. Samlet sett bedømmes likevel alternativet å ha en liten
negativ konsekvens for vassdraget siden bruer er et nytt inngrep.

Samlet sett har alternativet liten positiv konsekvens. Begrunnelsen for det er positiv avlastning
for en rekke boliger langs dagens vei. Føringen forbi Nedre Svenningdal er negativ, men her bor
det så få at det ikke gir store utslag i de samlede vurderingene. To kryssinger av vassdraget er
også negativt.
                                                                                       Side 21 av 43
Flg. bygninger må innløses ved alt 1b.

 Type            Beskrivelse
 Bolig           Prestebolig, tilførselsveg        Dessuten er det usikkert om det kommunale
 Kontorbrakke Trofors, tilførselsveg               renseanlegget i Nedre Svenningdal må innløses.
                                                   Dette vil eventuelt bli vurdert ved neste
 Utrangert       Trofors, tilførselsveg            plannivå, dvs. ved detaljplanleggingen.
 fjøs
 Fritidshus      Høgtun                            Alt. 1b Svenningåsen.
                                                   Alternativ 1b Svenningåsen er identisk med alt.
 Bolig            Finsås                           1b bortsett fra at det er lagt lenger vest for
 Fritidsbolig     Finsås                           Trofors. Dette medfører at det ikke har noen
                                                   påvirkning på bebyggelsen i Nedre
Svenningdal. Alternativet har heller ikke noen nye lokalveier på Trofors. Det kommer derfor
bedre ut enn alt. 1b. Som 1b gir alternativet en positiv avlastning for bebyggelse langs dagens
E6.
Konsekvensen vurderes som liten til middels positiv.

Flg. bygninger må innløses ved alt. 1b Svenningåsen


 Type                  Beskrivelse
 Fritidsbolig          Finsås
                                                Alt. 4
 Bolig                  Finsås                  Mellom Brattåsen og Båfjellmoen er det negative
                                                omfanget av alternativet knyttet til at det utgjør et
nytt inngrep i skogområder, herunder Nevermoen, og innløsning og nærføring til boliger. Siden
alternativet legges i samme korridor som dagens E6 mellom Svebakken og Vegset innebærer
alternativet ingen ny situasjon, men ny vei gir inngrep. For bebyggelse mellom Vegset og Lien er
alternativet positivt siden ny vei først legges øst for dagens E6 og siden krysser elva og legges på
vestsiden.

Alternativet medfører tre nye bruer over vassdraget. Dette har et visst negativ omfang. Fem
boliger må innløses.

På Svebakken fører alternativet til innløsning av to boliger. De andre boligene her ligger i gul
støysone (akseptabelt nivå med støydempende tiltak). Dette vil imidlertid trolig ikke medføre en
forverring sammenlignet med dagens situasjon. Alternativet er her lagt noe lenger bort fra
boligbebyggelse enn dagens E6, men ny vei vil gi store inngrep i nærmiljøet.

På Båfjellmoen gir alternativet innløsning av en bolig, et tredelt våningshus. I tillegg er det seks
boliger i gul støysone her. Alternativet er her lagt i samme trasé som dagens E6, men
breddeutvidelse og lokalvei vil gi et nytt inngrep i området. Tilførselsvei gir ny bru over
Austervefsna. Dette bedømmes ikke å ha stor betydning for elva og fiske. Dette området er
allerede sterkt berørt i dag med to elvekryssinger.

På Vegset er alternativet lagt i samme korridor som dagens E6. Strengere kurvaturkrav og kryss
vil imidlertid gi innløsning av en bolig. Her er også 5 boliger i rød støysone (uaksetabelt nivå) og
41 boliger i gul sone. Alternativet vil trolig ikke gi en økt støybelastning på Vegset sammen-
lignet med dagens E6. De viktige nærmiljøfunksjonene i dette området i tilknytning til
idrettsanlegget vil berøres, samt nærområdet til Grane kommunale barnehage der alternativet går
østover fra dagens E6. Konsekvensen vurderes samlet sett å være liten negativ.
                                                                                       Side 22 av 43

Mellom Vegset og Fellingfors er alternativet lagt i skogområdene øst for dagens vei, og er
dermed trukket bort fra bebyggelse. Alternativet krysser og er lagt parallelt med en skogsvei som
brukes noe til turgåing mellom Fellingfors og Almvatnet. Driftsveier i skogbruket skal
opprettholdes slik at turmulighetene ikke ødelegges, men området vil bli noe forringet grunnet
biltrafikk.

Vefsna krysses på bru nord for Fellingfors. Det er ingen spesielle verdier for dette temaet i elva
her, men alle inngrep i vassdraget har et visst negativ omfang for dette temaet.

Omfanget bedømmes å være lite til middels negativt.

Flg. bygninger må innløses ved alt. 4.

Type                 Beskrivelse
To boliger           Svebakken                3. Naturmiljø.
Utrangert fjøs       Svebakken                I alt 31 verdifulle naturtyper er kjent innenfor
Bolig                Båfjellmoen              utredningsområdet for E6 mellom Brattåsen og Lien.
Utrangert fjøs       Båfjellmoen              Av disse har 6 stor verdi og 25 middels verdi. De
Bolig                Vegset                   fleste lokalitetene, og de av stor verdi, er primært
Vegkro               Vegset                   skogsmiljøer med kvaliteter knyttet til høy
Verkstedsbygg        Vegset                   luftfuktighet (som følge av ravinesystemer med
Bolig                Finsås                   finkornede løsmasser, bekkekløfter eller fossefall)
Fritidsbolig         Finsås                   eller flommarker (dels med innslag av rødlistearter). I
                                              tillegg er det gjort enkelte funn av andre miljøer (som
artsrike vegkanter). Mens flommarkene dekker ganske store areal, er de fleste skogsmiljøene
små av størrelse. Samlet sett kan trolig tettheten av verdifulle naturmiljøer i utredningsområdet
betegnes som middels god til god, og det samme gjelder forekomsten av lokaliteter i høye
verdiklasser. Miljøene finnes spredt i hele området, men med en størst konsentrasjon av
lokaliteter av stor verdi sør for Trofors.

Området sin verdi for viltet må betegnes som middels. Verdien til området er dels knyttet til
skogsmiljøene, som leveområder for skoglevende arter som elg og ulike rovfugl, spetter og
skogshøns, samt flommarkene og vassdraget med betydning ikke minst for våtmarksfugl. I alt 7
egne viltlokaliteter er avgrenset, men i tillegg har også flere av registrerte flommarksnaturtypene
klar verdi for viltet (bl.a. for våtmarksfugl og elg).

Som ferskvannsmiljø har Vefsna, inkludert Svenningdalselva og Austervefsna stor verdi. Dette
skyldes primært at den må regnes som en av landets viktigste lakseelver, selv om denne
betydningen midlertidig har opphørt som følge av forekomst av Gyrodactylus salaris.
Vannstrengen i hele planområdet får stor verdi, og mellom Grane og Trofors er det flere viktige
gyteområder.

Området har en middels til ganske god tetthet og forekomst av rødlistede og andre kravfulle
arter. De mest interessante er kjent blant lav og karplanter, der det ikke bare er arter med status
nær truet, men også enkelte med rødlistestatus sårbar og sterkt truet. Også rødlisteartene opptrer
spredt i området, men de to sterkt truede artene er begge bare funnet nær Trofors.

Naturhistorisk (geologi og fossiler) er verdien til området trolig ikke spesielt stor. Ingen objekter
av høy naturverdi er kjent innenfor planområdet. Nærheten til eksisterende veinett, jernbane og
andre inngrep medfører at det ikke er areal som regnes som særlig viktige som inngrepsfrie eller
større sammenhengende naturområder. Området har samlet sett middels til stor verdi for tema
naturmiljø.
                                                                                       Side 23 av 43

Flere av de påviste naturtypelokalitetene som forekommer innenfor utredningsområdet er av så
stor naturverdi at det bør vurderes å sette i verk spesielle og permanente planbestemmelser for å
regulere framtidig forvaltning av dem (for eksempel ved å regulere dem som spesialområde
naturvern etter plan- og bygningsloven).

De fem mest aktuelle områdene er i prioritert rekkefølge:
   1. lokalitet 12 – Trofors sør. - Deltapreget samløp Austervefsna / Svenningdalselva
   2. lokalitet 8 – Øvergardselva ved Galnmoen - Lavflora på granskog
   3. lokalitet 18 – Smådalan ved Trofors - Lavflora på granskog
   4. lokalitet 1 – Brattåsen nord - Fuktig bekkekløft
   5. lokalitet 6 – Storfossen – Fosserøyksamfunn

Konsekvensutredningen anbefaler avbøtende tiltak for å unngå inngrep i de viktigste
lokalitetene. For eksempel:

”Nær lokalitet 3 på Grasgjotåsen, så bør veilinja søkes lagt lengst mulig unna denne og
lokaliteten merkes tydelig av i forkant av anleggsarbeidet, slik at det ikke skjer tilfeldige inngrep
der som ødelegger lokaliteten.

Ved gjennomskjæring av lokalitet 9 sør for Trofors bør tilførselsveien søkes lagt utenom
lokaliteten. Denne er liten og derfor svært sårbar overfor arealbeslag.”

4. Kulturminner.
Omtale og verdivurderinger av kulturminner og kulturmiljø er gjort med utgangspunkt i
befaringer, tilgjengelige utredninger, rapporter og arkiv samt fotomateriale og opplysninger fra
utreder av landskap og prosjektleder. Konsekvensutredningen er utført på grunnlag av
detaljtegninger av traséne, datert 12.01.2010.

For tema kulturminne og kulturmiljeø er det lagt vekt på en omtale av området sin
kulturhistoriske utvikling. Kulturminner og kulturmiljø i undersøkelsesområdet er verdivurdert.
Konsekvensutreder har samarbeidet med landskapsarkitektene som har vurdert fagtema
landskapsbilde. Dette er gjort gjennom felles befaringer og møter under hele arbeidsgangen.
Avbøtende tiltak blir foreslått der traseer kommer i konflikt med kulturminne eller kulturmiljø.

I konsekvensutredningen er det definert 6 matrikkelgårder med kulturhistorisk verdi innen
undersøkelsesområdet. Dette gjelder flg. gårder:

Båfjellmoen gnr. 51
Ner-Svenningdalen gnr. 50
Fellingforsen gnr. 49
Finsåsen gnr. 42
Valryggen gnr. 41
Lien gnr. 40

På Båfjellmoen er det registrert et fangstanlegg med 7 fangstgroper på Nevermoen. Alle de tre
alternativene vil komme i nærføring til dette fangstanlegget uten direkte konflikt med anlegget.
Det er dessuten funnet en enegget skiferkniv fra steinalderen på Svebakken, og de registrerte
fangstgropene indikerer at det kan finnes flere spor etter forhistorisk bruk av området.

I nyere tid var Båfjellmoen et knutepunkt for samferdsel til og fra gårdene som ble ryddet på
1700- og 1800-tallet i Svenningdalen, Båfjelldalen, Fiplingdalen og Susendalen. Bl.a. den eldste
hovedbygningen på Innigarden kan være fra 1700-tallet. Gården var også sentral under
                                                                                     Side 24 av 43
”Engelskbrukstida” med bl.a. handelsvirksomhet. Alt. 4 vil medføre nærføring og
innløsning av den ene nordlandslåna på Innigarden.

I Ner-Svenningdalen er det registrert automatisk fredete kulturminner i den søndre delen av
matrikkelgården. Det er registrert en fangstgrop og en mulig gravhaug sørvest for Vollen.

I nyere tid er Ner-Svenningdalen mest kjent for sølvgruvevirksomheten i tiden 1880 – 1900.
Denne virksomheten har gitt varige spor både i terrenget og i form av bygninger som fortsatt er i
bruk. Den 2. verdenskrigen satte også sine spor i Ner-Svenningdalen. På Vollen er det fortsatt
spor etter en fangeleir (russerleiren).

Alt. 1b holder rimelig god avstand til russerleiren og vil dermed i ubetydelig grad virke inn på
opplevelsesverdien til kulturminnet. Traséen vil medføre nærføring til en mulig gravhaug og en
fangstgrop, men med såpass avstand at det i begrenset grad vil ha visuell effekt. Spor etter
bergverksdrift vil bli ødelagt. Vegen vil gå gjennom et område med potensial for funn av ikke-
kjente automatisk fredete kulturminner. Traséen, med fylling og skjæring, vil bryte opp
kulturlandskapet i Ner-Svenningdalen og redusere opplevelsen av den gamle tunstrukturen, som
er omkranset av et kulturlandskap som fortsatt holdes i hevd. En slagghaug, som er en av få
bevarte rester etter sølvgruvedriften, vil kunne forsvinne med dette alternativet. Småbruket på
Høgtun vil bli ødelagt ved at traséen går tvers gjennom tunet og innmarken. Totalt vil den
vestlige traséen ødelegge/redusere verdien til en rekke enkeltminner i Ner-Svenningdalen. Dette
vil redusere helhetsopplevelsen av kulturmiljøet.

Alt. 1b Svenningåsen vil holde rimelig god avstand til russerleiren og dermed i ubetydelig grad
virke inn på opplevelsesverdien til kulturminnet. Traséen vil medføre nærføring til en mulig
gravhaug og en fangstgrop, men med såpass avstand at det i begrenset grad vil ha visuell effekt.

Spor etter bergverksdrift vil bli ødelagt. Veien vil gå gjennom et område med potensial for funn
av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. Å trekke traséen et godt stykke i bakkant av
kulturlandskapet på flaten i Ner-Svenningdalen er positivt, men dette kan medføre fare for at
ikke-registrerte stoller og gruveganger etter gruvedriften blir ødelagt. Den kulturhistoriske
verdien til småbruket på Høgtun vil bli redusert opplevelsesmessig ved at veien legges i utkanten
av innmarken, mindre enn 100 meter fra husene på tunet. Totalt vil variant Svenningåsen
redusere verdien til flere enkeltminner, men det er likevel positivt at det enhetlige
jordbrukslandskapet på flaten i Ner-Svenningdalen ikke blir berørt. Det er også positivt at
småbruket Høgtun ikke blir direkte fysisk berørt.

Alt. 4 berører ingen kulturminner eller kulturmiljø i Ner-Svenningdalen.

På Fellingfors er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen gårdsområdet.
I nyere tid er gården først nevnt i skriftlige kilder i 1675. En Nordlandslån fra 1872 er eldste
bolighuset. På slutten av 1800-tallet var Fellingfors sentral i forbindelse med driften av
sølvgruvene i Ner-Svenningdalen og ”Engelskbrukstida” samt i forbindelse med at Fellingfors
var midlertidig endepunkt for den nye veien mellom Mosjøen og Fellingfors som ble åpnet i
1871. Fellingfors ble et samferdselsknutepunkt for ferdsel både sørover, nordover og østover.
Stedet hadde både butikk og gjestgiveri.

Alternativ 4 vil ikke berøre kjente kulturminner som stort sett går i utmarksområde et godt
stykke unna bosettingen. Den går imidlertid gjennom et område med potensial for funn av ikke-
kjente automatiske fredete kulturminner.

På Finsåsen er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen matrikkelgårdens
grenser. 8 små groper som ble registrert av Fylkeskommunen høsten 2007 på Falkflogmoen, er
ikke definert som automatisk fredete kulturminner. Det er kjent ett interessant funn på gården. I
                                                                                        Side 25 av 43
1935 ble det funnet noe som kan være en myrmile / tjæremile under 1,25 meter
tykk myr. Det tykke myrlaget over kan indikere en anseelig alder, som kan gå så mye som 1500
år tilbake i tid.

Stedsnavnet Finnkøtmoen kan antyde samisk bosetning. Sametinget har varslet at de ønsker å
foreta registreringer over Finsåsmoan, Dalmoen, Stormoen og Falkflogmoen. Fylkeskommunen
ser også potensial for å avdekke ikke-kjente automatisk fredete kulturminner på landtungen øst
for Falkflogmoen.

I nyere tid er gården første gang nevnt i skriftlige kilder i årene 1668-71. Allerede før 1700 var
det to tun på gården; Utigården og Innigarden. Den eldste bevarte bygningen er fra før 1850. I
tillegg er det flere andre bygninger fra tidsrommet 1850 til 1900. Fortsatt er den gamle
tunformen på de to tunene relativt intakt, dog med innslag av nyere bygninger. Det foregikk
ferjetransport over elva fra Finsåsen til Granesiden, og Fylkeskommunen har registrert flere
murkonstruksjoner ved elvebredden på neset øst for Falkflogmo. Disse er definert som nyere tids
kulturminne. Innen matrikkelgården er det flere stedsnavn som kan vise til tjærebrenning.
Navnene Tjærhusdalen, -bekken, -myra er trolig minner etter slik drift.

Alle tre alternativene (1b, 1b Svenningåsen og 4) holder god avstand til de to tunene og
kulturlandskapet på Finsåsen. Traseene går helt i utkanten av Finsåsmoan, Dalmoen, Stormoen
og Falkflogmoen med potensial for samiske kulturminner.

På Valryggen er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner.

I nyere tid er gården første gang nevnt i skriftlige kilder i 1661. Hovedtunet ligger på en terrasse
like over elva. Bygningsmassen er av eldre og nyere dato. Eldste stående bygning er eldre enn
1850. Gården hadde noen husmannsplasser, men nye bruk ble først utskilt i 1906. Et av disse er
Valstad, som ligger nord for hovedtunet på en terrasse høyere enn hovedbruket. Her står fortsatt
en nordlandslån i tunet sammen med et nyere bolighus. Den gamle ferdselsveien mellom
Finsåsen og Valryggen i nord og Ner-Svenningdal i sør ble i en utskiftning fra 1871/72 omtalt
som ”allfarvegen”. Jernbanebrua ”Trolldalsbrua” like nord for tunet på Valryggen ble bygget i
1938. Alle tre alternativene holder god avstand til de kulturhistoriske verdiene og vil ikke berøre
kulturminner eller kulturmiljø på Valryggen.

På Lien er det registrert en steinklubbe, som trolig er fra yngre steinalder. Den ble funnet i en
potetåker og er eneste kjente funn innen gårdsgrensene.Gården er trolig ryddet en gang mellom
1653 og 1661. Gårdstunet ligger i høyden over dagens E6 og ligger med det utenfor selve
planområdet. Det er flere bygninger på tunet, hvorav ett er eldre enn 1850. I tillegg til ferdsel på
og langs Vefsna gikk det en enkel vei på østsiden av Vefsna. Den kunne i 1980-årene fortsatt
påvises på deler av strekket fra Holmdalsnesan i nord og opp på Limoen og derfra sørøstover
over Reinfjellnasen og så ned fra den og ned i Mølndalen.

Alle tre alternativene blir liggende på terrassen under gårdstunet. Fordi de blir liggende relativt
tett inn til gårdstunet vil veien til en viss grad endre kulturmiljøets visuelle inntrykk lokalt, men
vil i det store og hele ikke endre selve kulturmiljøet.

5. Landskap.
Planområdet er i konsekvensutredningen inndelt i 14 delområder. Temaet landskap skal ta for
seg de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av veitiltaket.

Omfangsvurdering er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle
tiltaket vil medføre for det enkelte delområde og vurderes i forhold til 0-alternativet som er
dagens E6.
                                                                                       Side 26 av 43

Delområde 1 Grasjotåsen – Stormoen

Omfangsvurdering:
Alt. 1b Svenningåsen og 1b: Alternativene vil tidlig ta av fra dagens E6 og krysse denne en gang
før alternativet går rett frem nordover og inn i uberørt skogsterreng. Ved andre gangs kryssing av
E6 vil det bli en høy skjæring i kollen i øst og en begrenset men lang skjæring på vestsiden.
Rotstokkmobekken ved Høgåsen vil passeres på bru, og det vil bli store inngrep på begge sider
av bekkekløften med kraftige skjærings- og fyllingsutslag, særlig på sørsiden. Traséen vil på
store deler av strekningen gjennom delområdet ligge godt i terrenget, på en ”hylle”, og medføre
begrensede terrenginngrep frem mot Nevermoen med unntak av en stor fylling bak Grasgjotåsen.
Nordover fra Stormobekken som vil krysses på en liten fylling, vil traséen medføre store
terrenginngrep med skjæringer og fyllinger ned mot Svenningelva. Alternativene vil krysse
eksisterende E6 i et bratt sideterreng som medfører et omfattende og langt skjæringsutslag i
terrenget særlig mot øst. På den flate elvebredden vil veien gå på fyllinger frem mot ny bru over
elven. På strekningen mellom Stormobekken og Svenningdalselva vil alternativet gå på tvers av
den naturlige retningen i terrenget. Påkopling mellom ny og gammel E6 er ved Svebakken like
før ny E6 vil krysse Svenningdalselva. Påkoplingsveien vil ligge på terreng. Alternativet vil få
stort negativt omfang på strekningen mellom Stormobekken og Svenningdalselva.

Alt. 4: Alternativet vil stort sett gå som alternativene 1b Svenningåsen og 1b. Ved Forsheim vil
alternativet gjøre en sving og retter seg inn mot eksisterende E6-trasé og følge denne nordover.
Eksisterende trasés kurvatur og svinger vil bli rettet ut.

Delområde 2 Svebakken

Omfangsvurdering:
Alt. 4: Traséen vil følge eksisterende E6 men svingene på veien vil bli rettet ut. Dette vil
medføre en sideforskyvning av traséen både mot vest og øst. Skjæringsutslagene vil bli
begrensede men fyllingsutslaget vil bli mer omfattende og medføre at eiendommen på nedsiden
av E6 vil bli berørt og bygninger må rives/flyttes (Forsheim).

Delområde 3 Storholten

Omfangsvurdering:
Alt. 4: Traséen vil følge dagens E6 men det svingete løpet på eksisterende vei vil bli rettet ut.
Dette vil medføre en sideforskyvning av traséen mot øst og inn i kollen veien følger.

Delområde 4 Båfjellmoen

Omfangsvurdering:
Alt. 4: Traséen vil følge eksisterende E6 men veilinjen vil bli noe justert. Dette vil medføre
begrensete fyllings- og skjæringsutslag. Austervefsna vil krysses på eksisterende bru. Kopling til
lokalveinettet vil skje like sør for brua ved at lokalveien opprustes og føres videre i ny bru over
elva et lite stykke lenger øst enn E6-brua. Det vil innenfor en kort strekning bli tre bruer med
ulik utforming som krysser Vefsna, noe som kan gi et uryddig preg.

Delområde 5 Trofors boligområde (Vegset – Stormoen)

Omfangsvurdering:
Alt. 4: Traséen vil følge dagens E6, men eksisterende vei vil bli noe justert/utvidet og senket
med ca 5-6 meter over bakketoppen. Dette vil medføre kraftige skjæringsutslag sentralt i
boligområdet og idrettsanlegget, og øker E6 sin barrierevirkning gjennom delområdet.
Idrettsanlegget med fotballbaner vil bli berørt av både den kraftige skjæringen som tar deler av
                                                                                       Side 27 av 43
anlegget og ny overgang over E6. Overgangen vil skjære over det nordøstre hjørnet
og to bygninger vil måtte rives. Idrettsanlegget vil måtte skjermes og bruksarealet bli noe
redusert. Avkjørselen til Trofors vil delvis gå i eksisterende boligvei (Skoleveien), men krever
mer veiareal. Dette kan medføre at flere hus må rives. Avkjørselen vil munne ut på Rv. 73.

Delområde 6 Fellingfors øvre / Fellingforsåsen

Omfangsvurdering:
Alt. 4: Der alternativet vil ta av fra dagens E6-trassé, vil det bli terrenginngrep med en kraftig
skjæring inn i kollen mot øst og en fylling på utsiden. Alternativet vil gå i en bue inn i et
inngrepsfritt område hvor det i dag kun er skogsveier. Traséen vil ligge lavt og godt i terrenget
og gå i forsenkninger mellom høydedragene. Traséen vil i nord følge eksisterende skogsbilvei
som vil måtte legges om og videre følge et bekkedrag ned mot Almdalselven. På denne delen av
strekningen vil det bli betydelige fyllingsutslag på begge sider av traséen. Koplingen til dagens
E6 vil følge skogsbilveien langs foten av Fellingsforsåsen.

Delområde 7 Fellingfors nedre

Omfangsvurdering:
Alt. 4: Alternativet vil krysse Almdalselva og dagens E6 i bru. Det vil bli kraftige fyllinger før
kryssing av Almdalselva og på elvesletten mellom Almdalselva og Vefsna. Den siste fyllingen
vil gå helt ut i elva, og delvis bryte den åpne elvekorridoren og snevre denne noe inn. Vefsna vil
krysses på bru. Inngrepet vil berøre kun et mindre nordlig areal av delområdet og påvirker ikke
det sentrale jordbrukslandskapet.

Delområde 8 Svenningdalselva

Omfangsvurdering:
Alt. 1b Svenningåsen: Traséen vil komme over Svenningdalselva ved Vollen der elva er smal og
brua blir kort. Alternativet vil medføre inngrep i strandsonen på begge sider av elva med fjerning
av tett elvekantskog. Fyllingen på vestre elvebredd vil bli svært lang og kraftig, og gå helt frem
til jernbanen som krysses i bru. 1b Svenningåsen vil krysse lokalveien som må legges om og
føres under ny E6. Alternativet vil også følge og krysse en skogsbilvei på strekningen opp til
Bergsdalsbekken som krysses på fylling. På andre siden av Bergsdalsbekken vil traséen gå inn i
tunnel. I hele lisiden vil alternativet gå på fylling med vekslende utslag, og skog vil måtte fjernes
i traséen.

De kraftige fyllingene og brua over jernbanen i starten på oppstigningen, vil kunne bli synlig fra
motsatt side av elva særlig sett fra strandsonen på en lengre strekning ved Forsheim/Svebakken
og fra brua over elva ved Trofors. Vegetasjon (særlig i sommerhalvåret) vil skjerme tiltaket, og
synligheten vil være avhengig av hvor man står.

Alt. 1b: Alternativet vil stort sett gå som alternativ 1 b Svenningåsen men er trukket litt lengre
ned i dalsiden. Dette vil medføre en lengre bru med et noe kraftigere fyllingsutslag over
jernbanen og en smalere og jevnere fylling opp mot den første tunellen.

De kraftige fyllingene og brua over jernbanen i starten på oppstigningen, vil kunne bli synlig fra
motsatt side av elva særlig sett fra strandsonen på en lengre strekning ved Forsheim/ Svebakken
og fra brua over elva ved Trofors. Vegetasjon (særlig i sommerhalvåret) vil skjerme tiltaket, og
synligheten vil være avhengig av hvor man står.

Delområde 9 Trofors sentrum
                                                                                     Side 28 av 43

Omfangsvurdering:
Alternativ 1b Svenningåsen vil gå over åsen bak Trofors i to korte tunneler. Det vil for det meste
gå på terreng på en hylle. Alternativet vil ligge forholdsvis skjermet av lave skjæringer og
terreng på begge sider. Traséen vil krysse Storlarsbekken på bru. Skogsvei opp langs bekken vil
måtte legges under ny E6. Videre vil alternativet etter den andre tunnelen begynne å falle i
terrenget igjen. Tunnelen vil skjære av en skogsbilvei som må legges om.

Alternativet vil bli synlig fra høyereliggende områder på motsatt side av elva, for eksempel ved
skolen. Herfra vil fyllinger og bru i oppstigningen til tunnelen bak Trofors være godt synlig. Bak
Trofors vil lokale koller skjerme store deler av traséen. Vegetasjon som skjermer må også tas i
betraktning. Fra Trofors sentrum vil strekningen ikke bli synlig.

Alt. 1 b vil gå over åsen bak Trofors i to korte tunneler med kort avstand. Det vil bli større
fyllingsutslag etter siste tunnel med kryssing av to bekkekløfter i et bratt skrånende terreng.
Alternativet vil gå på bru over jernbanen og medføre skjæring i nedstigningen mot dalbunnen.
Terrenginngrepene når traseen faller i terrenget etter siste tunnel, vil bli omfattende.

Fyllingen fra andre tunnel og ned mot dalbunnen vil ikke være synlig fra sentrum. Fra andre
siden av elva for eksempel ved skolen vil deler av veianlegget være synlig avhengig av ståsted
særlig i perioden før vegetasjonen etablerer seg på fyllingene.

Avkjørselen til Trofors vil skje på sletten nord for kommunesenteret. Avkjørselen grener seg i en
trasé inn mot jernbanestasjonen og i en sløyfe rundt sentrum for å kople seg på Rv. 73.
Sistnevnte vil følge Vefsna og delvis gå i skjæring og på fylling på elvesletten. Lokalveien vil
måtte legges om på strekningen.

Delområde 10 Nedre Svenningdal

Omfangsvurdering:
Alt. 1b Svenningåsen vil etter tunnelmunningen gå gjennom en liten skjæring og krysse
Stengvassbekken på fylling før den går videre på en ny kraftig fylling over et forholdsvis flatt
parti. Alternativet vil krysse en ny bekk med bru og gå i en liten skjæring inn mot ny tunnel.
Dalsiden er preget av trange bekkedaler som er skåret inn i terrenget med jevne mellomrom. Den
nye veien vil stadig måtte krysse bekkedalene noe som medfører fylling eller bru. På strekningen
over de høyeste punktene vil veien delvis gå bak små koller som skjermer for innsyn fra
dalbunnen. Fra siste tunnel vil veilinjen skrå ned mot jernbanen. På dette strekket vil veien gå på
fylling. Inngrepet i dalsiden vurderes til å være stort.

Alternativet vil være godt synlig fra den andre siden av elva i det åpne jordbrukslandskapet ved
Fellingfors (delområde 7). Spesielt vil den lange fyllingen i nedstigningen mot jernbanen være
fremtredende.

Alt. 1b vil følge foten av Svenningåsen på en kraftig fylling og ligge på et lavere terrengnivå enn
jernbanen. Over Stengvassbekken i sør vil det bli en kraftig fylling over bekkedalen. Alternativet
vil beslaglegge betydelige deler av dyrka mark på sletten mellom lokalveien og jernbanen.
Traséen vil gå forbi gårdene på sletten før den stiger i terrenget opp til Høgtun. Oppstigningen
vil medføre en svært kraftig fylling til traséen er kommet opp på samme nivå som jernbanen og
følger denne videre nordover.

Alternativet vil være synlig fra den andre siden av elva i det åpne jordbrukslandskapet ved
Fellingsfors (delområde 7).
                                                                                      Side 29 av 43

Delområde 11 Finsåsmoen / Dalmoen / Falkflogmoen

Omfangsvurdering:
Alternativ 1b Svenningåsen vil gå i bru over jernbanen der det i dag krysser en vei over banen.
Alternativet vil gå i bru over både Ytre Langvassgjota og Tjærhusdalen. I begge bekkedalene vil
alternativet medføre meget store fyllingsutslag men også i terrenget på strekningen mellom
bekkedalene. Alternativet vil videre følge parallelt med jernbanen på østsiden og medføre
begrensede fyllings- og skjæringsutslag. Over Finsåselva vil det imidlertid bli kraftige fyllinger i
dalsøkket og inngrepet vil strekke seg nordover.

Det vil også bli en stor fylling i Stordalen som med sitt forgrenete løp fører mange små bekker
med mot Vefsna. Ved Kringelmomyra vil lokalveien på en strekning måtte legges om.

Alternativet vil være lite synlig fra andre siden av elva. Der traséen krysser bekkefar vil
imidlertid fyllinger kunne bli synlige.

Alternativ 1b vil medføre en kraftig skjæring før den går på bru over Ytre Langvassgjota.
Traséen fortsetter videre nordover langs jernbanen som alternativ 1b Svenningåsen.

Alt. 4 vil krysse Vefsna på bru over til Høgtun. På elvebredden vil alternativet gå i en skjæring
før det går inn i tunnel. I det kuperte terrenget mellom tunnelstrekningen og Tjærhusdalen, vil
det bli omfattende skjærings- og fyllingsutslag. Alternativet vil gå i bru over Tjærhusdalen og
medføre en kraftig fylling på begge sider av bekkedalen. Herfra vil alternativet gå videre som
alternativene 1 b Svenningåsen og 1b.

Delområde 12 Jensmyra (Finsåsen – Valryggen)

Omfangsvurdering:
Alt. 1b Svenningåsen, 1b og 4: Alternativene vil gå på østsiden av jernbanen og føre til
flytting/omlegging av lokalveien gjennom delområdet. Mot jernbanen i vest vil det komme en
kraftig fylling på første del av strekningen. Ved kryssing av Mølndalen med bekkeløp vil
alternativet medføre en høy skjæring. Spesielt den høye skjæringen vil bli synlig fra den andre
siden av elva langs Reinfjellnasen.

Delområde 13 Valryggen

Omfangsvurdering:
Alt. 1b Svenningåsen, 1b og 4: Alternativene vil gå parallelt med lokalveien i skjæring og på
fylling i det skrånende terrenget ned mot Vefsna. Ved landkaret vil det bli begrensede
fyllingsutslag.

Delområde 14 Lien

Omfangsvurdering:
Alt. 1b Svenningåsen, 1b og 4: Alternativene vil komme i bru over Vefsna fra vestre side av
elva. Bruen vil gå skrått over elva og medføre fyllingsutslag ved landkarene og i skråningen ned
mot elveløpet. Alternativene kopler seg på eksisterende E6-trasé videre nord- og sørover.
Eksisterende E6 vil måtte legges noe om og trekkes inn mot gårdsbruket i kryssområdet.

Oppsummering landskap.
Alt. 1b Svenningåsen vil gå i uberørt skogsterreng fra Høgåsen til Stormoen der den krysser
Svenningdalselva på bru. Alternativet vil måtte krysse dagens E6, elva og jernbanen før den
stiger i terrenget mot Trofors. Inngrepet vil bli omfattende på begge sider av elva. Alternativet
                                                                                     Side 30 av 43
vil gå i to tunneler i dalsiden bak Trofors og ikke være synlig fra kommunesenteret
men fra høyereliggende områder i motstående dalside. Videre nordover vil traséen gå høyt i
dalsiden og være eksponert i hele dalrommet. Kryssing av jernbanen vil medføre store
terrenginngrep før alternativet følger jernbanen videre nordover til kryssing av Vefsna ved Lien.
Alternativet vil på nesten hele strekningen gå i ny trasé og medføre omfattende endringer i
landskapet.

Alt. 1b vil gå som alternativ 1b Svenningåsen men lavere i dalsiden mellom Trofors og Høgtun
langs Svenningåsen. På denne strekningen vil fyllingsutslagene bli store og eksponerte i
dalrommet. Alternativet vurderes å få størst negative konsekvenser for landskapet.

Alt. 4 vil følge eksisterende E6 på store deler av strekningen frem til Vegset med lokale
justeringer og utbedringer inkl. nedsenking av traseen 5 – 6 meter. Fra Vegset og nordover vil
alternativet gå inn i uberørt terreng og krysse Vefsna over til Høgtun. Kryssing av vassdraget vil
medføre store terrenginngrep. Videre nordover vil alternativet følge samme trasé som alt 1b.
Alternativet vurderes å få minst negative konsekvenser for landskapet.

Prissatte konsekvenser.
Et veianlegg medfører både fordeler og ulemper for utbygger, trafikanter og omgivelser.
Sammenstillingen er en systematisk sammenlikning og vurdering av fordeler og ulemper ved de
aktuelle alternativ og tiltak. Dersom fordelene for samfunnet er større enn ulempene, defineres
tiltaket som samfunnsøkonomisk lønnsomt.


                                        Forutsetninger
                                                     1b          1b                    4
                                       Dagens               Svenningsåsen
                                      situasjon
Anleggskostnader (±25%)                            917 mill      1022 mill             991 mill
Lengde (m)                                17500      15000         15 000               15 370
Bruer (m)                                    200       1030         1 180                  880
Tunneler (m)                                   0        490           800                  200
Beregnet kjøretid hovedveg (min)           13,25      11,33         11,31                11,54


Prissatte konsekvenser er beregnet og viser hvor god samfunnsøkonomi det er i de ulike
alternativene. Negativt fortegn betyr en besparelse/gevinst for samfunnet, positivt fortegn betyr
utgift/merkostnad.

                                      Nyttekomponenter
                                  Dagens                 Endringer alternativ
                                 situasjon       1b             1b                    4
                                                          Svenningsåsen
Trafikanter                          187 666    -349 331        -258 502              -302 053
Ulykkeskostnader                     200 407     -89 503         -81 178               -58 815
Støy og luftforurensning              42 566      -5 372           -6 400               -3 729
Øvrig samfunnsnytte                  -31 988      93 772         104 226                99 307
Det offentlige                      -159 942   1 008 565       1 122 869             1 080 027
Netto nytte                                     -658 131        -881 018              -814 708
NN pr Budsjettkrone                                 -0,65            -0,78                -0,75
Første års forrentning                             2,3 %            1,5 %                1,7 %
                                                                                      Side 31 av 43
Samlet nytte prissatte konsekvenser neddiskontert i 1000 2010 kr, negativ verdi er
reduksjon av kostnad.

Alle alternativ har negativ netto nytte. Det betyr at innsparte kostnader i analyseperioden ikke er
store nok til å oppveie investeringskostnadene. De prissatte konsekvensene tilsier i rangert
rekkefølge at alternativ 1b bør velges dersom ny vei skal bygges.

Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser.
Tabellen nedenfor er en sammenstilling av alle konsekvenser, både prissatte og ikke-prissatte.

                                                        Alternativ
                                   1b             1b - Svenningåsen                4
Prissatte konsekvenser          -658,131               -858,131                 -814,708
(NETTO NYTTE i
millioner kr.)
Rang prissatte                    1                       3                        2
Ikke-prissatte                  Negativ                 Negativ                  Negativ
konsekvenser
Rang ikke-prissatte                2                       1                        2
Samlet lønnsomhets-          Ikke lønnsom            Ikke lønnsom             Ikke lønnsom
vurdering

Samlet rangering                    1                      3                         2

Sammenstillingen er en samlet analyse av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser der fordeler
ved de ulike alternativene veies mot ulempene de fører med seg. Sammenstillingen av prissatte
og ikke-prissatte konsekvenser gir en illustrasjon på hva det koster samfunnet å ivareta de ikke
prissatte verdiene. Alt. 1b kommer best ut.

Alle alternativ har negativ netto nytte. Netto nytte er et mål for prosjektets lønnsomhet, og
negativ nytte betyr at prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt når en ser på de prissatte
konsekvensene alene. De alternativene som vurderes som dårligst er de med lavest prissatt nytte.
For de ikke-prissatte temaene er det vurdert at alle alternativene har overvekt av negative
konsekvenser sammenlignet med alternativ 0 (dagens E6 uten utbygging).


Konsekvenser i anleggsperioden.
Anleggsperioden er ofte en kritisk fase for utbyggingsprosjekter. Anleggsaktiviteten påfører ofte
omgivelsene ulemper og risiko utover det en har før utbyggingen starter.

Følgende type ulemper og risiko i forbindelse med anleggsaktiviteten er vurdert og beskrevet.
    Miljøulemper (støy, støv, utslipp til vassdrag)
    Trafikkforsinkelser (veg og jernbane)
    Framkommelig for myke trafikkanter
    Ulykkesrisiko

Alt. 1b
Miljøulemper.
Det er ingen bebyggelse nært veien. Støv og støy vil ikke representere noe stort problem. Det
forventes ikke omfattende restriksjoner her i forhold til arbeidstid. Veialternativet krysser
Sveningdalselva og Vefsna, samt små elver og bekker langs hele veilinja. Konsekvensen av for
eksempel oljeutslipp vil være store. Aktivitetene over elver og bekker vil hovedsakelig bestå av
                                                                                       Side 32 av 43
bru- og kulvertbygging. Sannsynligheten for utslipp ved disse arbeidsoperasjonene
anses for å være meget små og risikoen for forurensing av vassdrag vurderes å være liten.

Trafikkforsinkelser.
Kun på strekningens ender og ved Svebakken vil det være anleggsarbeid på og ved eksisterende
vei. Her vil det være greit å anlegge lokale omkjøringsveier slik at det ikke vil være noe problem
å avvikle trafikken mens arbeidet pågår.

Ved Vollen og Mellommoen krysser ny E6 jernbanesporet, og her er det risiko for at det kan bli
forsinkelser for jernbanetrafikken. I denne forbindelse vil det bli etablert tett samarbeid med
Jernbaneverket for å gjennomføre kryssing med begrenset ulempe for togtrafikken. Lignende
kryssinger er tidligere gjennomført og erfaringer herfra vil bli benyttet.

Framkommelighet for myke trafikkanter.
Myke trafikkanter berøres ikke nevneverdig av utbyggingen.

Ulykkesrisiko.
Det forutsettes at det blir satt fokus på HMS og at alle vernetiltak som er hjemlet i lover og
forskrifter, blir fulgt i anleggsperioden. Realisering av prosjektet vil ikke innebære spesielt
farlige arbeidsopperasjoner. Alternativet vil kunne gjennomføres med tilstrekkelig grad av
sikkerhet for arbeiderne på anlegget, naboer og andre som ferdes i anleggets nærhet.

Alt. 1b - Svenningåsen
Miljøulemper.
Det er ingen bebyggelse nært veien. Støv og støy vil ikke representere noe stort problem. Det
forventes ikke omfattende restriksjoner her i forhold til arbeidstid. Veialternativet krysser
Sveningdalselva og Vefsna, samt små elver og bekker langs hele veilinja.

Konsekvensen av for eksempel oljeutslipp vil være store. Aktivitetene over elver og bekker vil
hovedsakelig bestå av bru- og kulvertbygging. Sannsynligheten for utslipp ved disse
arbeidsoperasjonene anses for å være meget små og risikoen for forurensing av vassdrag
vurderes å være liten.

Trafikkforsinkelser.
Kun på strekningens ender og ved Svebakken vil det være anleggsarbeid på og ved eksisterende
vei. Det vil være enkelt å anlegge lokale omkjøringsveier, slik at det ikke vil være noe problem å
avvikle trafikken mens arbeidet pågår.

Ved Vollen og Høgtun krysser ny E6 jernbanesporet og her er det risiko for at det kan bli
forsinkelser for jernbanetrafikken. I denne forbindelse vil det bli etablert tett samarbeid med
Jernbaneverket for å gjennomføre kryssing med begrenset ulempe for togtrafikken. Lignende
kryssinger er tidligere gjennomført og erfaringer herfra vil bli benyttet.

Framkommelighet for myke trafikkanter.
Myke trafikkanter berøres ikke nevneverdig av utbyggingen.

Ulykkesrisiko.
Det forutsettes at det blir satt fokus på HMS og at alle vernetiltak som er hjemlet i lover og
forskrifter, blir fulgt i anleggsperioden. Realisering av prosjektet vil ikke innebære spesielt
farlige arbeidsopperasjoner.

Alternativet vil kunne gjennomføres med tilstrekkelig grad av sikkerhet for arbeiderne på
anlegget, naboer og andre som ferdes i anleggets nærhet.
                                                                                       Side 33 av 43

Alt. 4
Miljøulemper
Alternativet har bebyggelse nært veien på strekningen Svebakken - Vegset. Støy fra
anleggsaktivitet varierer etter hvilke type arbeid som blir utført og det må påregnes noe støy fra
anleggsvirksomheten. Det forutsettes at anleggsarbeidet gjennomføres i henhold til gjeldende
lover og retningslinjer.

Veialternativet krysser Austervefsna og Vefsna, samt små elver og bekker langs hele veilinja.
Konsekvensen av for eksempel oljeutslipp vil være store. Aktivitetene over elver og bekker vil
hovedsakelig bestå av bru- og kulvertbygging. Sannsynligheten for utslipp ved disse
arbeidsoperasjonene anses for å være meget små og risikoen for forurensing av vassdrag
vurderes å være liten.

Trafikkforsinkelser.
På strekningens ender og ved nordenden av Fellingforsflata vil det være anleggsarbeid på og ved
eksisterende vei på begrensede partier og her vil det være greit å anlegge lokale omkjøringsveier,
slik at det ikke vil være noe problem å avvikle trafikken mens arbeidet pågår her.

Mellom Svebakken – Vegset vil det foregå anleggsarbeid på og langs dagens E6 på hele
strekningen og her vil det måtte påregnes perioder med stenging/ signalregulering. Dette gjelder
særlig strekningen mellom dagens kryss E6/Rv. 73 og Vegset hvor det kan forventes betydelig
inngrep, samt at omkjøringsmuligheter synes vanskelig å finne.

Framkommelig for myke trafikkanter.
Dagens gang- og sykkelvei mellom Stormoen boligfelt og Vegset vil komme i konflikt med
anleggsarbeidene for ny E6 og det må foretas midlertidige omlegninger og interimsløsninger for
å ivareta dagens veinett for myke trafikkanter. For resten av planstrekningen berøres ikke myke
trafikkanter nevneverdig av utbyggingen.

Ulykkesrisiko.
Det forutsettes at det blir satt fokus på HMS og at alle vernetiltak som er hjemlet i lover og
forskrifter, blir fulgt i anleggsperioden. Realisering av prosjektet vil ikke innebære spesielt
farlige arbeidsopperasjoner. Alternativet vil kunne gjennomføres med tilstrekkelig grad av
sikkerhet for arbeiderne på anlegget, naboer og andre som ferdes i anleggets nærhet.

Tiltakshavers anbefaling.
I forhold til valg av alternativ har ikke temaet lokal og regional utvikling vesentlig betydning.
Det er viktig for utviklingen av Trofors som knutepunkt at transportstandarden for E6 blir god,
men det vil den bli uansett hvilket utbyggingsalternativ som velges. Valg av alternativ kan
medføre lokal flytting av div. etablissementer innenfor planområdet, men dette vil sannsynligvis
ikke få nevneverdig negativ betydning for tettstedet Trofors og Grane kommune generelt. Alle
foreslåtte nye trasealternativ vil gi bedre tilgjengelighet til områder med potensiale for
nyetablering av boligbygging og næringsaktivitet.

Slik dette prosjektet framstår, med en enkel veilinje gjennom et relativt smalt dalføre som skal
erstattes av en ny vei uten tilkopling til nye veier enn de som er tilknyttet dagens E6, vil det
uansett valg av alternativ ikke få andre trafikale virkninger enn den årlige veksten i trafikkvolum.

Alternativ 1b vil med kryss tett nord for Trofors ved Mellommoen forbedre og forkorte
adkomsten mellom E6 og kommunesenteret med bla. Jernbanestasjon, Norgesvinduet
Svenningdal AS og de øvrige forretningsvirksomhetene i kommunesenteret.
                                                                                      Side 34 av 43
Anbefaling av alternativ må sees i sammenheng med målene for prosjektet og de
analysene som er utført. Hovedregelen er at det tas utgangspunkt i den samfunnsøkonomiske
vurderingen og anbefaler det alternativet som er rangert først.

Følgende målsetninger er nedfelt for veiprosjektet:

”Helgeland skal være en levedyktig og konkurransedyktig region med god infrastruktur, ref.
Fylkesplanens satsning på å skape sterke bo-, arbeids- og serviceregioner”.

Målsettingen for kommunedelplanarbeidet er definert slik:

Lage et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å oppnå følgende på planstrekningen:

      Redusere reisetid og bedre forutsigbarhet for langdistansetransporter
      Redusere ulykkesrisiko
      Legge til rette for overføring av lokal trafikk, skille myke trafikkanter og saktegående
       kjøretøy fra E6-trafikken for å redusere ulykkesrisikoen og miljøulemper
      Sikre høy framkommelighet og sikkerhet på E6 mellom Brattåsen og Lien

Hensikten med planarbeidet er å gjennomføre planlegging for utbygging av E6 på strekningen
Brattåsen – Lien, slik at samfunnsmål og effektmål oppfylles. Statens Vegvesen anbefaler at det
bygges ny E6 med tilstøtende lokalveier mellom Brattåsen og Lien. Denne anbefalingen gjøres
til tross for at ingen av alternativene dokumenterer gode resultater for prissatte konsekvenser. De
viktigste argumentene for utbygging er økt trafikksikkerhet og forbedret framkommelighet. Det
er samtidig viktig med utbyggingen av ny E6 at arealer langs eksisterende E6 frigjøres til ny
boligbygging og ev. næringsaktiviteter.

Ut fra sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser supplert med vurderinger av
andre forhold anbefaler Statens Vegvesen at Alt. 1b velges. Alternativet 1b er geoteknisk og
geologisk akseptabel på planstrekningen og det vil være gode muligheter for massetak og
massedeponi innenfor planområdet. I anleggsperioden vil bygging av ny E6 stort sett foregå
utenfor eksisterende E6 og i akseptabel avstand fra eksisterende bebyggelse, slik at veitrafikken
og oppsittere vil bli ubetydelig berørt.

Ut fra de prissatte konsekvenser er Alt. 1b best. Alternativet er betydelig billigst i
anleggskostnader og er mest gunstig vurdert ut fra netto nytte, samfunnsmessig lønnsomhet.
De ikke-prissatte temaene kommer samlet sett ikke vesentlig dårligere ut for alternativ 1b enn for
alt. 1b Svenningåsen, som er vurdert som best og for alt. 4, som er likt vurdert. Alt. 1b vil kunne
justeres slik at konflikter begrenses.

Innsigelse
Statens Vegvesen varsler innsigelse mot alt. 1b Svenningåsen. Alternativet er sammenfallende
med alt. 1b i sør mellom Brattåsen – Stormoen og i nord mellom Høgtun – Lien. Alternativene
1b og 1b Svenningåsen avviker på midtre del av planområdet, strekningen mellom Stormoen -
Høgtun. På denne strekningen går alt. 1b Svenningåsen forbi Trofors og Nedre-Svenningdal tett
ovenfor jernbanen i sidebratt terreng. For å få akseptable veiløsninger må veilinja legges i tre
tunneler og over tre bruer. Dette gir kostbare veiløsninger både ut fra anleggskostnader og drift-
og vedlikeholdskostnader. Alternativet vanskeliggjør en akseptabel tilknytning til Trofors fra
nord. Kostnadsforskjellen mellom alternativene er 105 mill. kr i disfavør av alternativ 1b
Svenningåsen.

Med utgangspunkt i en kostnadsforskjell på 105 mill. kr og dårligere lokalveitilknytninger, samt
at det ikke er betydelige forskjeller mellom alt. 1b og alt. 1b Svenningåsen vurdert ut i fra ikke-
prissatte konsekvenser, varsler Statens Vegevesen innsigelse mot alternativ 1b Svenningåsen.
                                                                                   Side 35 av 43

Merknader
Statens Vegvesen har mottatt totalt 29 merknader til planforslaget (noen har sendt inn mer enn en
merknad). 9 av merknadene er fra offentlige innstanser, mens det 10 merknader er fra selskap,
lag foreninger og interessegrupper. De øvrige 10 merknadene er fra privatpersoner.

Flg. offentlige instanser har avgitt merknader:

   1.   Grane kommune, administrasjonen
   2.   Fylkesmannen i Nordland
   3.   Nordland Fylkeskommune
   4.   Jernbaneverket
   5.   Sametinget
   6.   Reindriftsforvaltningen i Nordland
   7.   Norges Vassdrags- og Energidirektirat
   8.   Direktoratet for mineralforvaltning
   9.   Mattilsynet

Flg. selskaper, lag, foreninger og sammenslutninger har avgitt merknader:

   1. Statskog SF
   2. Næringslivet i Trofors-området
   3. Norgesvinduet Svenningdal AS, Svenningdal Trevarefabrikk AS og Jern & Bygg AS
   4. Laksfors og Grane Grendelag
   5. Beboere langs dagens E6 fra Minne / Svebakken til Vegset
   6. Hjemmelshavere av gnr. 50 bnr. 1, 2, 5 og 29 i Nedre Svenningdal
   7. Trofors Bil- og Landbruksverksted AS
   8. Grane Skogeierlag
   9. Familier som berøreres av alternativ 1b med tilførselsvei Rv. 73 inn til Trofors sentrum
   10. Underskriftsliste mot alternativ 1b

Flg. privatpersoner har avgitt merknader:

   1. Gudmund Forsmo
   2. Stian Rystad
   3. Ole-Johan Bogfjellmo og Tone Bogfjellmo
   4. Jostein Lorås
   5. Kolbjørn Eriksen
   6. Dag-Åke Hjerpås og Hege Kristin Damås
   7. Per Magne Fellingfors
   8. Liv og Lyder Sund, Kristina Henden Pauslen og Erik Paulsen
   9. Ågot Riisem
   10. Stein-Erik Eriksen

Samtlige merknader er kommentert av Statens Vegvesen. Ingen av merknadene medfører
endringer i Statens Vegvesens anbefaling av trasevalg, men mange av merknadene vil bli
tatt hensyn til i den videre detaljplanleggingen.
                                                                                         Side 36 av 43

Vurdering av alternativ.
Kommunedelplanen omfattes av tre alternative veiløsninger, der strekningene Brattåsen –
Stormoen og Høgtun – Lien er sammenfallende for alle tre alternativene. Det er passeringen
forbi kommunesenteret Trofors som åpner for tre alternative veiløsninger.

Statens Vegvesen har varslet innsigelse mot alt. 1b Svenningåsen. Dette medfører at det i praksis
er to alternativer å velge mellom, og Statens Vegvesen foreslår at alt. 1b blir valgt som ny E6
forbi Trofors.

Innsigelsen mot alt 1b Svenningåsen er begrunnet med at alternativet er rangert som det dårligste
alternativet mht. prissatte konsekvenser, selv om dette alternativet er det beste mht. ikke-prissatte
konsekvenser.

Å bygge en ny E6 forbi Trofors uten at dette vil få negative konsekvenser for noen vil
sannsynligvis ikke være mulig. Begge alternativene, dvs. alt.1b og alt. 4 har både fordeler og
ulemper. Alt 1b er av Statens Vegvesen vurdert som betydelig billigst i anleggskostnader, og er
mest gunstig ut fra netto nytte, dvs. samfunnsmessig lønnsomhet. Alternativet er geoteknisk og
geologisk akseptabel, og det vil være gode muligheter for massetak og massedeponi innenfor
planområdet. I anleggsperioden vil bygging av ny E6 stort sett foregå utenfor eksisterende E6, og
i akseptabel avstand fra eksisterende bebyggelse. Alternativet er minst konfliktfylt og trafikalt
mest optimalt, og dermed det beste alternativet totalt.

Ved en slik utbygging vil noen bli påført mer ulemper enn tidligere, mens andre vil oppnå
fordeler i forhold til tidligere, og slik vil det bli uansett hvilket alternativ som velges. Trasevalget
handler derfor til slutt om hvilket alternativ som er mest optimalt totalt for Troforssamfunnet og
Grane kommune.

Når det gjelder alt. 4 som er en østlig trase forbi Trofors, vil dette alternativet være både dyrere
og mye mer konfliktfylt enn alt. 1b. Det vil heller ikke bli så gode trafikale løsninger som ved
alt. 1b. Bl.a. vil det ikke bli en egen avkjørsel til Trofors sentrum og Norgesvinduet Svenningdal
AS, og det blir heller ingen gang- og sykkelvei fra Troforsbrua til Aspneset. Det må dessuten
etableres en ny avkjørsel fra E6 til Rv. 73 med en ny bru over Austervefsna ettersom dagens
avkjørsel vil bli stengt. Den største negative konsekvensen vil sannsynligvis bli at veien ved
Vegset må senkes ca. 5 - 6 meter i forhold til dagens nivå. Dette vil gi store skjæringer på begge
sider av veien, og dette vil også få negative konsekvenser både for idrettsanlegget og den
kommunale barnehagen. Trafikken til og fra Stormoen boligfelt skal overføres til en ny bru over
E6 som blir tilkoblet Skoleveien, som fra før har mye trafikk. Det er derfor ingen tvil om at alt. 4
gir en mye dårligere løsning totalt, selv om føringen over Fellingforsåsen skaper lite konflikter
og er et godt alternativ til vei nær bebyggelsen og beslag av jordbruksareal gjennom Nedre
Svenningdal.

Eksisterende bebyggelse.
Alt. 1b vil uten tvil påføre både grunneiere og beboere i Nedre Svenningdal inkl. deler av
Hjellekollen boligfelt mer støy og mer trafikale endringer enn tilfellet er i dag, men i forhold til
alt. 4 vil det bli forholdsvis få personer totalt som direkte blir berørt av negative konsekvenser og
blir påført mulige ulemper. Dessuten er det mulig å gjøre avbøtende tiltak mot for eksempel støy.
Dette kan være både lydisolerende vinduer eller bygging av jordvoller eller støyskjermer i
treverk. Uansett er det viktig at Statens Vegvesen tar grunneierne og beboerne med på råd når
eventuelle avbøtende tiltak mot støy skal etableres.

Ved alt.1b vil bebyggelsen på Høgtun i Nedre Svenningdal bli innløst. Bygningene her består av
et tidligere bolighus og to uthus, og det er ingen som er bosatt på eiendommen. Bebyggelsen vil
bli revet til fordel for ny vei, og for grunneieren kan dette oppleves som en negativ konsekvens.
                                                                                       Side 37 av 43

En gårdssag i Nedre Svenningdal vil sannsynligvis også bli innløst ved alt.1b. Dette er ikke
nevnt i utredningen til Statens Vegvesen. For grunneieren vil dette medføre at saga må flyttes og
bygges opp på et annet sted på eiendommen.

For grunneier og beboere på Valryggen vil det også bli en ny situasjon når ny E6 blir bygd her.
Veien kommer nærmere husene og det blir mer støy enn tidligere. Noe jordbruksareal vil også
tapes.

Det vil også bli en del endringer på Troforsflata med alt.1b. Bl.a. blir det bygd en ny tilførselsvei
til Trofors sentrum fra det nye krysset tett nord for Trofors på Mellommoen. Denne veien vil
medføre innløsning av et kontorbygg tilhørende Helgeland Landbruksrådgivning like ved Grane
kommunes administrasjonsbygg og Trofors jernbanestasjon. Dette vil sannsynligvis oppfattes
som en negativ konsekvens for Helgeland Landbruksrådgivning og deres medlemmer / kunder,
men for de øvrige virksomhetene på Trofors vil denne tilførselsveien sannsynligvis medføre
positive konsekvenser i form av økt omsetning for de forretningsdrivende innen bl.a. dagligvare-
og jernvarehandelen. For Norgesvinduet Svenningdal A/S må også denne tilførselsveien bety en
stor lettelse med tanke på at all transport til og fra fabrikken i dag foregår gjennom Trofors
sentrum med store trailere, som til tider har problemer både med å finne frem og ta seg frem etter
smale og svingete veier / gater som ikke er bygd for slik trafikk.

Den kommunale presteboligen i Hjellekollen vil også bli innløst med alt. 1b ettersom det blir
bygd en ny Fv. 73 fra det nye kommunale krysset på Mellommoen. Denne veien vil bli bygd
over denne tomta og blir koblet på eksisterende Fv. 73 ved Troforsbrua. Dette vil være en
negativ konsekvens med tanke på den flotte og sentrale beliggenheten til denne boligen, men
kommunen har mange ledige boligtomter, så det bør ikke være noe problem å erstatte denne
boligen med en ny et annet sted. Boligen er en tjenestebolig for prester som gjør tjeneste i Grane.

En tidligere sauefjøs i Hjellekollen vil også bli innløst som en følge av den nye veien. Dette vil
sannsynligvis også oppleves som en negativ konsekvens for eieren dersom den er i bruk til andre
formål.

Når det gjelder det kommunale renseanlegget i Hjellekollen er det usikkert på nåværende
tidspunkt om dette må innløses eller ikke. Dette vil eventuelt den videre detaljplanleggingen
avdekke. Uansett om dette må innløses, vil det bli stilt økonomiske midler til disposisjon slik at
et nytt renseanlegg kan bygges et annet sted slik at det ikke kommer i konflikt med den nye
veien.

Jord- og skogareal.
Når det gjelder arealbeslag og konflikt i forhold til eksisterende landbruksveier / lokalveier er det
også mulig å tilrettelegge for gode og kanskje bedre løsninger enn i dag. Ny E6 etter alt.1b vil
derfor ikke gi bare ulemper for grunneierne i Nedre Svenningdal. For eksempel vil alt.1b gi
veiutløsning for skogarealene sør for Bergdalen på vestsiden av jernbanen (sør for Trofors
stasjon) Pr. i dag er det veiutløsning til dette området med to planoverganger på jernbanen etter
skogsbilveier, men Jernbaneverket har planer om å legge ned den ene planovergangen og bygge
en ny planovergang og ny skogsbilvei som skal kobles på eksisterende skogsbilveier. En ny E6
med planfri kryssing over jernbanen og etablering av avkjørsel for bygging av ny skogsbilvei
som kan tilkobles eksisterende skogsbilveinett vil uten tvil bli den beste løsningen både for
Jernbaneverket og grunneierne. Dette forutsetter at Statens Vegvesen legger til rett for slik
avkjørsel i dette området.

På tilsvarende måte vil det samme gjelde for landbruksveien / skogsbilveien til Kumoen i Nedre
Svenningdal. Denne veien er pr. i dag for bratt iht. gjeldene veinormaler for landbruksveier.
Veien skal beholdes planfritt dersom ny E6 blir bygd her, og da bør det også være mulig at
                                                                                       Side 38 av 43
Statens Vegvesen bygger om denne veien slik at den tilfredsstiller kravene iht.
veinormalen for landbruksveier (V.kl 3 Helårs landbruksvei).

På Finsåsen vil det sannsynligvis ikke bli problemer med støy, men mye skogareal beslaglegges.
Her er det viktig at eksisterende skogsbilvei på Finsåsmoan beholdes intakt med eventuell
ombygging og tilrettelegging for grunneieren. De tidligere vokterboligene som nå brukes som
henholdsvis fritidshus og bolighus vil bli innløst. Dette vil sannsynligvis bli oppfattet som en
negativ konsekvens for eierne.

For alle grunneierne, både de private og Statskog, vil arealbeslaget bety at både produktiv og
uproduktiv skogsmark, samt fulldyrket jord og annet jordbruksareal vil tapes. Dette vil gjelde
uansett hvilket alternativ som velges. Arealbeslaget vil bli erstattet med et økonomisk oppgjør til
grunneierne, men arealene er tapt for alltid som jord- og skogareal, og kan ikke lenger benyttes
som produksjonsarealer.

Det største arealbeslaget gjelder produktiv skog. Konsekvensen av dette er tapt skogproduksjon,
og er derfor en negativ konsekvens for grunneierne, men samtidig åpnes skogarealene for nye
veiutløsninger, som derimot er en positiv konsekvens for skogbruket.

Når det gjelder tap av fulldyrket mark, utgjør dette arealet 22 dekar både for alt. 1b og alt. 4. I
tillegg vil noe annet jordbruksareal også tapes. I forhold til det totale arealbeslaget en ny E6
medfører på i alt 682 dekar for alt.1b og 635 dekar for alt. 4, er 22 dekar et forholdsvis lite areal
og vil derfor ikke utgjøre det store produksjonstapet totalt, men for grunneierne er dette en
negativ konsekvens, og særlig når arealene ikke kan erstattes med nye arealer i nærområdene hos
den enkelte grunneier. Det som er viktig i denne sammenhengen er at jordbruksarealene som
fortsatt skal være i produksjon, også blir gjort tilgjengelige på en fornuftig måte når utbyggingen
er ferdig. Dette er noe Statens Vegvesen også må ta hensyn til i den videre planleggingen.

Et annet moment som vurderes som svært positivt ved alt.1b er at ny E6 vil bli bygd parallelt
med jernbanen mellom Mellommoen og Valryggen. Dette er positivt mht. at det ikke blir noe
landbruksareal av betydning mellom jernbanen og veien som skal benyttes til jordbruks- eller
skogproduksjon. Dermed unngås transport av landbruksmaskiner og flytting av husdyr med mer
over E6 som alltid er forbundet med en viss trafikkfare der dette er nødvendig. Dessuten er
denne strekningen også utsatt for elgpåkjørsler på jernbanen. I Grane kommune er strekningen
Finsåsmoan – Valryggen den nest mest belastede strekningen mht. elgpåkjørsler pr. km
banestrekning. Den mest utsatte strekningen er Holmvassåsen. Strekningen mellom Vollåsen og
Bergdalen sør for Trofors stasjon er også utsatt for elgpåkjørsler. Montering av viltgjerder på
disse strekningene der både E6 og jernbane går parallelt må derfor bli et avbøtende tiltak som
absolutt bør etableres. Statens Vegvesen bør derfor i samarbeid med Jernbaneverket eller på eget
initiativ sørge for at slike gjerder blir montert i forbindelse med veiutbyggingen.

Kommunal vei.
Den kommunale veien blir også i dette området mellom Finsåsen og Valryggen berørt, og her
skal det etableres et kryss mellom ny E6 og den kommunale veien. Dette for at det skal bli
adkomst til Turmoveien fra ny E6, og som vurderes som en positiv konsekvens både for
beboerne langs Turmoveien og andre. F.eks kan tømmertransporten fra dette området kjøre rett
ut på E6 i stedet for å kjøre etter Turmoveien til Mosjøen for å komme inn på E6 ettersom
Finsåsbrua ikke kan benyttes til slik transport. Dette vil for øvrig gjelde all tungtrafikk etter
Turmoveien som i dag må fraktes via Mosjøen. Dette vil også bety at den kommunale Finsåsbrua
eventuelt kan stenges totalt for motorkjøretøy, eventuelt rives, men dette er et spørsmål som
Grane kommune kan og bør ta stilling til etter at ny E6 er bygd og tatt i bruk.
                                                                                       Side 39 av 43
Fremtidig sentrumsutvikling.
Dersom alt.1b blir valgt, vil det også bli bygd en ny gang- og sykkelvei fra Troforsbrua til
avkjørsel til Aspneset. Over Trofrosen og på siden av nåværende veibru vil det da bli bygd en ny
bru til dette formålet. Dette vurderes også som en positiv konsekvens for de myke trafikantene
som daglig ferdes mellom Aspneset og Trofors, ettersom det ikke er noen form for slik
tiltrettelegging nå. Gang- og sykkelvei er alt etablert fra Troforsbrua og til Trofors sentrum, slik
at hele strekningen mellom Aspneset og Trofors da vil bli tiltrettelagt med gang- og sykkelvei.

Et annet moment som også bør trekkes fram til fordel for alt 1b er at dette alternativet kan
medføre at Troforsflata blir mye mer synlig for trafikantene som passerer Trofors etter den nye
E6. Dette har ikke vært tilfelle med dagens E6, og vil heller ikke bli det dersom alt. 4 blir valgt.
Trofors er et sted som er lite kjent utenom Helgeland og Nordland fylke. Årsaken til dette er
sannsynligvis at stedet er forholdsvis ungt eller nytt i et historisk perspektiv, men hovedårsaken
er sannsynligvis at stedet ikke har vært synlig fra hovedferdselsåren gjennom kommunen.
Dersom ny E6 blir valgt etter alt. 1b kan det bli en forandring på dette. Den nye veien vil bli
bygd i en slik høyde vest for Trofors og slik at trafikantene sannsynligvis vil få godt innsyn
utover Troforsflata.

Industri- og serviceareal.
Ny E6 forbi Trofors gir muligheter for etablering av nye arealer til industri- og serviceformål.
Industriområde kan for eksempel etableres på Finsåsmoan sør for kommunal vei. Dette fordi at
her vil det uansett trasevalg bli etablert et kryss mellom E6 og kommunal vei. Dessuten er dette
et område med god byggegrunn, det er ikke dyrket mark, dvs. det er skogsmark som også kan
være egnet til nydyrking, men det er andre arealer som også er dyrkbare i dette området. Det
viktigste argumentet er at det sannsynligvis vil være fornuftig å etablere industriområde utenfor
tettbebygd strøk. Ulempen med å etablere industriområde her er at det må etableres ny
infrastruktur for vann og avløp ettersom det ikke er eksisterende anlegg som kan benyttes.

Serviceområde (bensinstasjon, veikro med mer) kan etableres ved Mellommoen dersom alt.1b
blir valgt til ny E6-trase. Dette fordi at her vil det bli etablert et kryss som vil få en sentral
funksjon. Dette vil bli det nye ”knutepunktet” på Trofors til erstatning for dagens avkjørsel til
Rv. 73. Området er dessuten sentrumsnært, og eksisterende infrastruktur for vann og avløp kan
sannsynligvis bygges ut og benyttes. Arealet består av skogsmark / beitemark og er dyrkbart.

Dersom alt. 4 blir valgt til ny E6-trase, kan platået nord for tidligere vektstasjon og øst for
Smådalan bli nytt serviceområde. Dette fordi at området er sentrumsnært, og dessuten vil
sannsynligvis et slikt anlegg her få mye bedre stoppeffekt etter utbygging enn dagens
bensinstasjon på Aspneset vil får etter utbyggingen. Eksisterende infrastruktur for vann- og avløp
kan sannsynligvis bygges ut og benyttes. Arealet består av skogsmark og er dyrkbart.

Andre arealer med sentral beliggenhet er området Svebakken – Bogfjellmoen. Dette området
består av mye jordbruksarel som er i drift, og må derfor spares for slik utbygging. Vollen på
Vestersiden er også sentralt, men dette området er flomutsatt (iht. NVEs flomsonekart), og er
dermed ikke aktuelt for utbygging.


Konklusjon.
I praksis er det to alternativer å velge mellom ettersom Statens Vegvesen har varslet innsigelse
mot alt.1b Svenningåsen. De to andre alternativene er alt.1b og alt.4.

Alt.1 b vurderes som det beste alternativet totalt. Dette pga. at traseen bl.a.:

   er betydelig billigst i anleggskostnader
   er mest gunstig ut fra netto nytte, dvs. samfunnsmessig lønnsomhet
                                                                                     Side 40 av 43
   er geoteknisk og geologisk akseptabel
   har gode muligheter for massetak og massedeponi innenfor planområdet
   er minst konfliktfylt i forhold til ulemper og arealbeslag
   er trafikalt mest optimal
   kan i anleggsperioden bygges utenfor eksisterende E6

Alt.1b bør derfor velges som ny E6-trase på strekningen Brattåsen – Lien.



Rådmannens innstilling:
Kommunedelplan for E6 Brattåsen – Lien i Grane kommune godkjennes med alt. 1b som
trase for fremtidig E6 mellom Brattåsen og Lien. J.før Plan- og bygningsloven av 27.06.2008
§ 11-15



29.11.2010 Nærings- og naturforvaltningskomite
Behandling:
NNF har vurdert om det skal innstilles til KS eller om saken sendes adm. og Statens Vegvesen i
retur.

Forslag fra Felleslista:
Saken utsettes og oversendes Statens Vegvesen for nærmere presiseringer av:
   1. Hvilke veier blir kommunale veier ved de forskjellige alternativene 4, 1b og 1b
       Svenningåsen.
   2. Økonomiske konsekvenser for eksisterende næringsliv i Troforsområdet.

Forslaget falt med 3 mot 2 stemmer.

Forslag fra Arbeiderpartiet:
NNF komiteen lager innstilling til KS, der våre betenkninger ang. Felleslistas forslag pkt. 1 og 2
kommer fram. Kommunestyret inviteres til å diskutere disse punktene, og være med på
vurderingen om evt. nye presiseringer fra Statens Vegvesen ang. disse før vedtak om E6-trasé
blir gjort.

Konsekvensutredningen stadfestes derfor ikke.

Forslaget fikk 3 mot 2 stemmer.

ALTERNATIV 4:
1 stemme for alternativ 4.
Ny avstemning mellom alt. 1b og 1b Svenningåsen.

Forslag fra Felleslista:
   1. Kommunedelplan fra E6 Brattåsen – Lien i Grane kommune godkjennes med alternativ
       1b Svenningåsen som trasé. J.før Plan- og bygningsloven § 11-15 av 27.06.2008.
   2. Det legges til rette for utbygging av ”Vollen” som næringsområde.
   3. Det bør utredes:
       Krysse Svenningelva lengre sør enn ved Svebakken. Et godt alternativ er i svingen like
       nord for Storforsen camping. Her kan Svenningelva krysses med bru.

       Begrunnelsen for dette er at dette alternativ vil gi minst støy for beboere, en god
       samlokalisering av E6 og jernbane gjør at mulighetene for å hindre viltpåkjørsler ved
                                                                                     Side 41 av 43


       felles tiltak åpnes.
       Det vil med dette alternativ gå minst dyrka mark tapt.
       Man får tilgang til ”Vollen” som mulig utbyggingsområde for næringsvirksomhet.

Forslaget fikk 3 stemmer mot 2 stemmer.

Forslag fra Arbeiderpartiet:
Rådmannens innstilling:
Kommunedelplan for E6 Brattåsen – Lien i Grane kommune godkjennes med alt. 1b som trase
for fremtidig E6 mellom Brattåsen og Lien. J.før Plan- og bygningsloven av 27.06.2008 § 11-15

Forslaget falt med 3 mot 2 stemmer.

NNF-046/10 Vedtak:
NNF har vurdert om det skal innstilles til KS eller om saken sendes adm. og Statens Vegvesen i
retur.

NNF komiteen lager innstilling til KS, der våre betenkninger ang. Felleslistas forslag pkt. 1 og 2
kommer fram. Kommunestyret inviteres til å diskutere disse punktene, og være med på
vurderingen om evt. nye presiseringer fra Statens Vegvesen ang. disse før vedtak om E6-trasé
blir gjort.
Konsekvensutredningen stadfestes derfor ikke.

Kommunedelplan fra E6 Brattåsen – Lien i Grane kommune godkjennes med alternativ 1b
Svenningåsen som trasé. J.før Plan- og bygningsloven § 11-15 av 27.06.2008.

Det legges til rette for utbygging av ”Vollen” som næringsområde.

Det bør utredes:
Krysse Svenningelva lengre sør enn ved Svebakken. Et godt alternativ er i svingen like nord for
Storforsen camping. Her kan Svenningelva krysses med bru.

Begrunnelsen for dette er at dette alternativ vil gi minst støy for beboere, en god samlokalisering
av E6 og jernbane gjør at mulighetene for å hindre viltpåkjørsler ved felles tiltak åpnes.
Det vil med dette alternativ gå minst dyrka mark tapt.
Man får tilgang til ”Vollen” som mulig utbyggingsområde for næringsvirksomhet.




03.12.2010 Nærings- og naturforvaltningskomite
Behandling:

NNF-komiteens vedtak 046/10 oppheves.

Felleslistas forslag til vedtak:
Felleslista tilrår 1b – Svenningåsen.

Felleslistas forslag falt med 3 mot 2 stemmer.

Oddvar Aaslid fremmet alternativ 4 som forslag.
                                                                                      Side 42 av 43


Britt Aune Olsen fremmet rådmannens innstilling i sak 046/10:
”Kommunedelplan for E6 Brattåsen – Lien i Grane kommune godkjennes med alt. 1b som trase
for fremtidig E6 mellom Brattåsen og Lien. J.før Plan- og bygningsloven av 27.06.2008 § 11-
15”

Det ble tatt avstemning mellom Aaslids forslag og rådmannens innstilling, og Oddvar Aaslids
forslag – Alternativ 4 – falt med 4 mot 1 stemme.
De som gikk mot Aaslids forslag gikk inn for rådmannens innstilling.


NNF-047/10 Vedtak:
Kommunedelplan for E6 Brattåsen – Lien i Grane kommune godkjennes med alt. 1b som trase
for fremtidig E6 mellom Brattåsen og Lien. J.før Plan- og bygningsloven av 27.06.2008 § 11-15




08.12.2010 Kommunestyret
Behandling:

Ordfører orienterte om saksgangen og innstillingen fra NNF komiteen.
Ordfører orienterte vedrørende habilitet. Ingen spørsmål vedrørende habilitet var kjent eller stilt
spørsmål ved.
Ordfører fremla hvordan avstemningen var tenkt gjennomført. Ordet ble så fritt til saken.

Det ble fremmet 2 motforslag til vedtak:

1. Fellesforslag fra Pål-Ove Wika og Lotte Nygård Forsmo:
”Kommunedelplan for E-6 Brattås-Lien i Grane kommune godkjennes med alt 1B Svenningåsen
som trase.”

Forslaget falt med 14 mot 3 stemmer.

2. Fellesforslag fra Annbjørn Brennhaug, Oddvar Aaslid, Hans Bordevich og Kolbjørn Eriksen:
”Anbefaling: Ut fra en samlet vurdering av fakta og argumentasjoner anbefales alternativ 4 som
trase for framtidig E-6 mellom Brattåsen og Lien.
Begrunnelse: Ut fra en helhetsvurdering ansees dette som det beste og mest framtidsrettede
alternativ. Alternativet gir størst lokal / regional nytte for tettstedet Trofors, både på kort- og
langsiktig.”

Ordfører fremsatte rådmannens innstilling.

Rådmannens innstilling vedtatt med 13 mot 4 stemmer.

KS-040/10 Vedtak:
Kommunedelplan for E6 Brattåsen – Lien i Grane kommune godkjennes med alt. 1b som trase
for fremtidig E6 mellom Brattåsen og Lien. J.før Plan- og bygningsloven av 27.06.2008 § 11-15
Side 43 av 43

				
DOCUMENT INFO
Shared By:
Categories:
Tags:
Stats:
views:28
posted:7/4/2011
language:Norwegian
pages:43