153813-ny_konsesjonsloverstatning_av_gammel

Document Sample
153813-ny_konsesjonsloverstatning_av_gammel Powered By Docstoc
					                                                      1


Mai 2002




                 Ny konsesjonslov,
                til erstatning for lov
 31.mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast
                       eiendom.
              Høringsnotat, mai 2002.
                                                                                                                                                                                  2



1. SAMMENDRAG ....................................................................................................................................................... 4
2. OPPBYGGING AV NOTATET ................................................................................................................................ 6
3. GJELDENDE KONSESJONSLOV ........................................................................................................................... 6
   3.1. Konsesjonsloven, en oversikt .............................................................................................................................. 6
   3.2. Kontrollomfang ................................................................................................................................................... 7
   3.3. Statistikk, forholdet mellom landbrukssaker og andre saker ............................................................................... 7
4. PREMISSER FOR ENDRING AV KONSESJONSLOVEN .................................................................................... 8
   4.1. Ramme for endringen .......................................................................................................................................... 8
   4.2. Dialog med Stortinget i tilknytning til revisjonen ............................................................................................... 8
   4.3. Næringslovutvalgets forslag til endring av konsesjonsloven .............................................................................. 8
   4.4. Lovstrukturutvalgets syn på konsesjonsloven ..................................................................................................... 9
   4.5. Forholdet til EØS-avtalen.................................................................................................................................. 10
   4.6. Landbruksdepartementets vurderinger av endringsbehovet .............................................................................. 10
5. Endringsforslag ........................................................................................................................................................ 11
   5.1. Lovens formål ................................................................................................................................................... 11
        Gjeldende lov ................................................................................................................................................... 11
        Forslag til endring av formålsbestemmelsen. ................................................................................................... 11
   5.2. Generelt om omfanget av konsesjonsplikt. ....................................................................................................... 12
   5.3. Erverv av ubebygde enkelttomter og andre ubebygde arealer som ikke er landbruksarealer ............................ 13
      5.3.1. Gjeldende regler. Unntak fra konsesjonsplikten......................................................................................... 13
      5.3.2. Konsesjonspraksis ved erverv av enkelttomter og andre ubebygde arealer som ikke er landbruksarealer 13
        Pris. .................................................................................................................................................................. 14
        Oppsamling av fast eiendom m.m. ved erverv av tomt eller utbyggingsareal. ................................................. 16
        Konsesjonsvilkår .............................................................................................................................................. 17
      5.3.3. Forslag til unntak fra konsesjonsplikt ved erverv av ubebygde enkelttomter til bolig- eller fritidsformål. 18
        Gjeldende regel om unntak fra konsesjonsplikt ............................................................................................... 18
        Historikk........................................................................................................................................................... 18
        Saksomfang ...................................................................................................................................................... 18
        Praksis .............................................................................................................................................................. 19
        Politiske premisser ........................................................................................................................................... 19
        Departementets vurdering av fellesspørsmål ved erverv av alle tomter til bolig- og fritidshus ....................... 20
        Departementets vurdering av enkelttomter til bolig- og fritidshus i områder som omfattes av plan ................ 21
        Departementets vurdering av enkelttomter til bolig- og fritidshus i andre områder ........................................ 22
      5.3.4. Forslag om konsesjonsfrihet ved erverv av andre ubebygde arealer .......................................................... 22
        Gjeldende regler om unntak fra konsesjonsplikt .............................................................................................. 22
        Departementets utgangspunkt for vurdering av konsesjonsfrihet knyttet til reguleringsplan .......................... 23
        Landbruksdepartementets vurderinger ............................................................................................................. 24
        Oppsummering av departementets forslag ....................................................................................................... 27
   5.4. Konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom ............................................................................................... 28
      5.4.1. Utgangspunkt for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom. ........................................................... 28
      5.4.2. Innholdet i forslaget til heving av arealgrensen ved erverv av bebygd eiendom. ....................................... 29
        Særlig om landbrukseiendommer ..................................................................................................................... 30
        Særlig om erverv av bebygde eiendommer i regulerte strøk ............................................................................ 30
        Konsesjonskontrollen ....................................................................................................................................... 31
   5.5. Nedsatt konsesjonsgrense (såkalt 0-grense), K § 5 tredje ledd ......................................................................... 31
      5.5.1 Innledning ................................................................................................................................................... 31
      5.5.2 Spørsmål om frist for tilflytting for å oppnå konsesjonsfrihet .................................................................... 32
      5.5.3 Personlig boplikt, pliktens varighet og nære slektningers rett til å overta konsesjonsfritt .......................... 33
      5.5.4 Bopliktens innhold ...................................................................................................................................... 33
      5.5.5 Boliger under oppføring .............................................................................................................................. 34
      5.5.6 Betydningen av at det er gått lang tid siden helårsbosetting fant sted, at bebyggelsen har endret karakter
      m.v. ...................................................................................................................................................................... 34
   5.6. Konsesjonsplikt i øvrige saker .......................................................................................................................... 36
      5.6.1. Strøk som omfattes av saneringsvedtak ..................................................................................................... 36
        Gjeldende rett ................................................................................................................................................... 36
                                                                                                                                                                               3


        Behovet for endring.......................................................................................................................................... 36
      5.6.2. Aksjesalg, § 4 ............................................................................................................................................. 37
        Innholdet i regelen............................................................................................................................................ 37
        Statistikk og praksis ......................................................................................................................................... 37
        Landbruksdepartementets forslag..................................................................................................................... 38
      5.6.3.Særregler for utenlandsboendes erverv av fritidseiendom, § 5a .................................................................. 38
        Innholdet i regelen............................................................................................................................................ 38
        Statistikk og praksis ......................................................................................................................................... 39
        Behovet for bestemmelsen ............................................................................................................................... 39
   5.7. Konsesjonsvurderingen ..................................................................................................................................... 40
      5.7.1 Innledning ................................................................................................................................................... 40
      5.7.2. Lovbestemte retningslinjer for skjønnsutøvelsen i gjeldende lov ............................................................. 41
      5.7.3 Forslag og spørsmål knyttet til konsesjonsvurderingen ............................................................................. 42
        Landbrukseiendommer ..................................................................................................................................... 42
        Saker som gjelder nedsatt konsesjonsgrense (såkalt 0-grense), jf. kapittel 5.5. ............................................... 43
      5.7.4. Priskontroll ................................................................................................................................................. 44
        Utgangspunkt ................................................................................................................................................... 44
        Historikk, gjeldende rett ................................................................................................................................... 45
        Landbruksdepartementets vurderinger ............................................................................................................. 45
   5.8. Regler om saksbehandling og gjennomføring av konsesjonsvedtak ................................................................ 46
      5.8.1. Innledning .................................................................................................................................................. 46
      5.8.2. Saksbehandlingsorganer ............................................................................................................................. 46
      5.8.3. Mislighold av konsesjonsvilkår .................................................................................................................. 46
6. Overgangsbestemmelser .......................................................................................................................................... 46
7. Økonomiske og administrative konsekvenser .......................................................................................................... 47
   7.1. Oversikt ............................................................................................................................................................. 47
   7.2. Omfanget endringer i konsesjonsplikten ........................................................................................................... 47
VEDLEGG 1 Forslag til Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven). ..................................... 49
VEDLEGG 2 Gjeldende Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven). ..................................... 54
VEDLEGG 3 Lovspeil ................................................................................................................................................. 61
VEDLEGG 4 Notat med Statistikk om praktiseringen av konsesjonsloven ............................................................... 62
                                                                                                  4




1. SAMMENDRAG
Høringsnotatet inneholder forslag til ny konsesjonslov. Den nye loven vil gjelde både
landbrukseiendommer og andre typer eiendom. Endringsforslagene fører imidlertid til at loven i
hovedsak vil få praktisk betydning ved erverv av landbrukseiendommer. Erverv av en rekke
andre eiendommer vil ikke utløse konsesjonsplikt.

De fleste endringsforslagene gjelder konsesjonspliktens omfang. Disse forslagene tar sikte på å
øke konsesjonsfriheten. Det er imidlertid også foretatt en systematisk gjennomgang av de øvrige
bestemmelsene med sikte på forenkling. Departementet foreslår:

  1. Hensynet til miljøet og til fremtidige generasjoners behov skal innarbeides i lovens
     formålsbestemmelse.
  2. Erverv av ubebygde enkelttomter til bolig- eller fritidshus som ligger i område som i
     kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven er
     utlagt til byggeområde, og hvor tomteinndeling er foretatt eller godkjent av
     bygningsmyndighetene, skal fortsatt være konsesjonsfritt. Hvis det foreligger en slik
     plan er konsesjonsfriheten ikke knyttet til noen arealgrense. Betingelsen i gjeldende lov
     om at erververen og hans nærmeste familie ikke kan eie tomt fra før, oppheves.
     Konsesjonsfriheten er betinget av at tomta bebygges innen 5 år.
  3. Erverv av andre ubebygde enkelttomter til bolig- eller fritidshus ikke større enn 1 dekar
     skal være konsesjonsfritt. Betingelsen i gjeldende lov om at erververen og hans
     nærmeste familie ikke kan eie tilsvarende tomt fra før, oppheves. Konsesjonsfriheten
     er betinget av at tomta bebygges innen 5 år.
  4. Erverv av andre ubebygde eiendommer som ligger i område som i reguleringsplan er
     regulert til annet enn landbruksområde, eller ligger i område som i kommuneplanen er
     lagt ut til byggeområde skal være konsesjonsfritt. Konsesjonsfriheten er betinget av at
     erververen ikke foretar bruksendring i strid med planen.
  5. Erverv av bebygd eiendom ikke større enn 100 dekar skal være konsesjonsfritt dersom
     ikke mer enn 20 dekar av den er fulldyrket. Konsesjonsfriheten er betinget av at
     erververen ikke foretar bruksendring i strid med eventuell reguleringsplan. Det samme
     gjelder hvor eiendommen i kommuneplanens arealdel er lagt ut til landbruks-, natur- og
     friluftsområde.
  6. Erverv av aksjer og parter i selskap med begrenset ansvar skal være konsesjonsfritt.
  7. Utenlandsboendes erverv av eiendom til fritidsformål skal være konsesjonsfritt.
  8. Det bør gå fram av loven at sameie i landbrukseiendom som hovedregel er en uheldig
     eierform, og at det kan legges vekt på dette ved avveiningen av om konsesjon skal gis.
  9. Det bør gå fram av loven at landbrukseiendommer bør eies av fysiske personer.
 10. Priskontroll oppheves for alt annet enn landbruk.

Departementet ber om merknader til om konsesjonsfriheten etter forslag 5 ovenfor skal endres
slik at erververen heller ikke kan foreta bruksendring i strid med kommuneplanens arealdel
dersom eiendommen er lagt ut til byggeområde. Dette er forutsatt i utkastet til lovtekst.
Spørsmålet er:

   1. Bør konsesjonsfriheten under forslag 5 være betinget av at erververen heller ikke foretar
      bruksendring i strid med kommuneplanens arealdel dersom eiendommen er lagt ut til
                                                                                                     5


      byggeområde?

Ut over dette foreslås også enkelte andre endringer av mer teknisk karakter. Disse er i liten grad
kommentert i høringsnotatet, men går i noen grad fram av utkast til ny lovtekst, jf. vedlegg 1.

Ved nedsatt konsesjonsgrense, jf. gjeldende K § 5 tredje ledd, såkalt 0-grense, har departementet
isteden for å utarbeide forslag til endringer stilt en rekke spørsmål basert på erfaringer og
kommunenes holdninger til loven. Dette er en bestemmelse som særlig har betydning for det
kommunale handlingsrommet. Dette handlingsrommet har også sine rettslige begrensninger, noe
som bl.a. innebærer at det må tas hensyn til partenes rettssikkerhet. I denne omgangen ser en det
som ønskelig å få fram høringsinstansenes syn snarere enn å utforme konkrete forslag til
endringer. Spørsmålene er forsøkt formulert slik at oppfatningene kan komme klart fram. De
reflekterer ikke departementets syn på hva som bør endres. Spørsmålene er:

    2. Bør det gå fram av loven hvilken frist erververen har for å oppfylle betingelsen for
       konsesjonsfrihet? Dersom det er behov for en slik frist, bør den settes til 1 år?
    3. Bør det innføres en ordning med personlig boplikt, og i tilfelle for hvor lang tid?
    4. Bør konsesjonsfriheten for nære slektninger i saker som gjelder nedsatt konsesjonsgrense
       begrenses, oppheves eller gjøres betinget av boplikt som eventuelt kan være personlig?
    5. Bør det innføres tilsvarende kriterier som i gjeldende K § 6a for å avgjøre om det aktuelle
       huset blir brukt som helårsbolig, eventuelt andre kriterier?
    6. Bør erverv av tomt med bebyggelse under oppføring utløse konsesjonsplikt dersom
       tomten er regulert til boligformål?
    7. Bør det være konsesjonsfrihet dersom det er mer enn 50 år siden bebyggelsen ble brukt
       til helårsbolig? Bør det eventuelt legges vekt på tidsfaktoren ved avgjørelse av om
       konsesjon skal gis, eller i motsatt fall at bebyggelsens preg av å være en etablert
       fritidseiendom skal anses irrelevant?
    8. Bør det gå fram av loven at det ikke har betydning for konsesjonsplikten at det er foretatt
       rehabilitering av bebyggelsen slik at den fremstår som en annen eiendom enn da selger
       ervervet den?
    9. Bør det gå fram av loven at bebyggelsens standard ikke er av betydning for
       konsesjonsplikten dersom eiendommen faller inn under karakteristikken bebygd
       eiendom?

Etter gjeldende K §§ 5 andre ledd og 3 tredje ledd utvides konsesjonsplikten ved erverv av fast
eiendom og ved stiftelse og overføring av rettigheter dersom eiendommen ligger i områder som
er omfattet av stadfestet vedtak om fornying jf. PBL § 25 nr. 8. Departementet etterlyser
synspunkter på om denne bestemmelsen har noen betydning i dag. Spørsmålet er:

   10. Er det i ny konsesjonslov behov for en regel som tilsvarer innholdet i gjeldende K §§ 3
       tredje ledd og 5 andre ledd?

I St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå, er det
redegjort for at alle konsesjonssaker skal avgjøres av kommunen. Forslagene til endring av
konsesjonspliktens omfang vil føre til at hovedtyngden av saker vil gjelde erverv av ubebygde
landbruksarealer og større bebygde landbrukseiendommer. Bl.a. med dette som bakgrunn reiser
                                                                                                       6


departementet spørsmål om loven bør angi nærmere kriterier for skjønnsutøvelsen enn i
gjeldende lov. Spørsmålene er:

   11. Bør det ved avgjørelse av saker med nedsatt konsesjonsgrense (”0-grense”) gis
       avveiningskriterier basert på eiendommens egnethet og beliggenhet ? Bør det eventuelt
       lovfestes ytterligere momenter som hittil ikke er tillagt vekt?
   12. Bør det gå fram av loven at det ved krav om salg på grunn av mislighold, kan fastsettes at
       eiendommen eller deler av den, skal overdras til noen bestemt?

Departementet ønsker å legge til rette for at lovforslaget kan behandles i Stortinget i løpet av
vårsesjonen 2003. Eventuelle lovendringer vil da kunne tre i kraft fra årsskiftet 2003-2004.

2. OPPBYGGING AV NOTATET
Kapittel 3 gir en oversikt over hovedtrekk i gjeldende konsesjonslov. Kapitlet inneholder en kort
historisk oversikt, redegjørelse for formålet med loven og bruk av virkemidlene. I kapitlet er det
redegjort for statistikk fra senere år, og for forholdet til annen lovgivning. En kort beskrivelse av
gjeldende rett er tatt inn i kapittel 3, men gjeldende rett er også utdypet i teksten under kapittel 5 i
tilknytning til de bestemmelsene som foreslås endret.

De premisser departementet legger til grunn for endringsforslagene drøftes i kapittel 4. I kapittel
5 drøftes endringsforslagene. I dette kapitlet er departementets forslag og spørsmål som en særlig
ber om høringsinstansenes syn på nummerert fortløpende og uthevet med grå merking av tekst.
Kildehenvisninger er i hovedsak tatt inn som fotnoter.

I kapittel 6 foreslås en skisse til overgangsbestemmelser. Kapittel 7 inneholder departementets
vurderinger av administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene.

Departementets samlede forslag til lovtekst er tatt inn som vedlegg 1. Vedlegg 2 inneholder
gjeldende konsesjonslov. Vedlegg 3 viser et lovspeil med gjeldende lovs paragrafer i forhold til
forslaget til ny lov. Vedlegg 4 inneholder et eget notat med statistikk.

Henvisninger til gjeldende konsesjonslov er i hovedsak forkortet til K.

3. GJELDENDE KONSESJONSLOV
3.1. Konsesjonsloven, en oversikt
De fleste reglene i konsesjonsloven av 31. mai 1974 har paralleller i tidligere konsesjonslover.
Disse lovene gjaldt bestemte arealtyper slik som skog, dyrka mark og fjellstrekninger.

Dagens konsesjonslov gjelder alle typer fast eiendom. Målet med loven er å oppnå slike eier- og
bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Loven bygger på at areal er en
knapphetsressurs som det er viktig å bruke og fordele på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Det
er følgelig en arealbrukslov, hvor det også foretas en vurdering av eieren. Det offentliges
kontroll med eierforhold og arealbruk skjer i en situasjon hvor eiendommen er under omsetning.
Konsesjonsbehandlingen påvirker fordelingen av areal mellom ulike brukerinteresser og eiere.
Ved behandlingen kan det stilles vilkår, f.eks. om eierens framtidige bruk av arealet.
                                                                                                    7


Ved implementeringen av EØS-avtalen ble lov av 12. desember 1917 om utenlandske
statsborgeres erverv av fast eiendom opphevet. Samtidig ble det i gjeldende konsesjonslov inntatt
en bestemmelse om konsesjonsplikt for utenlandsboendes erverv av fritidseiendom. Utenlandske
borgere og selskaper er likestilt med norske borgere.

Konsesjonsloven ble sist endret 4. mai 2001. I den forbindelse ble bl.a. forkjøpsretten opphevet,
det ble gjort endringer i konsesjonsplikten for bebygd eiendom. Det ble dessuten lovfestet
kriterier for innholdet i boplikten.

3.2. Kontrollomfang
Loven innebærer at det ved alle eiendomsoverdragelser må tas stilling til om overdragelsen
utløser konsesjonsplikt.

Tallmaterialet som departementet har lagt til grunn i dette notatet, og i vedlegg 4, er ajourført
fram til 2000. Det ble omsatt 151.8121 eiendommer i 2000. Av disse ble ca. 3,5 %
konsesjonsbehandlet. Ved innsending av skjøte for tinglysing skal erverver dokumentere at
ervervet enten ikke trenger konsesjon eller at konsesjon er gitt. I de fleste tilfellene
dokumenteres dette gjennom en egenerklæring. Tinglysingsdommeren påser at erverv av
eiendom som utløser konsesjonsplikt ikke blir tinglyst med mindre konsesjon er gitt. Dette
systemet gir sikkerhet for at alle erverv fanges opp, og at kontrollen er effektiv.

Tallmaterialet ovenfor dekker ikke perioden etter endringene 4. mai 2001. Hevingen av
arealgrensen ved erverv av bebygd eiendom (§ 5 første ledd nr. 2) innebar at færre erverv enn
tidligere utløser konsesjonsplikt. Hvor stor endringen er, målt etter antall saker per år, er
foreløpig noe usikkert.

3.3. Statistikk, forholdet mellom landbrukssaker og andre saker
Avgjørelse av konsesjonssaker2 er fra desember 1992 lagt til fylkeslandbruksstyret. Innen en
rekke saksfelt er denne myndigheten fra 1. januar 1994 lagt videre til kommunene. I 2000 ble det
behandlet 5.3083 konsesjonssaker. 2.288 (ca. 43%) av disse sakene ble i 2000 avgjort i
kommunene, mens resten, 3.001 saker (ca. 56%), ble avgjort på fylkesnivå av
fylkeslandbruksstyret eller fylkesmannen.

En opptelling fra 1993 av fylkeslandbruksstyrenes konsesjonsavgjørelser fordelt på formålet med
ervervene viser at ca. 51%4 av sakene gjaldt erverv til landbruksformål, 18 % boligformål og ca.
12 % av sakene gjaldt andre næringsformål. Det er grunn til å anta at endringen 4. mai 2001
vedrørende arealgrensen etter konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 2 endrer dette bildet noe. Etter
endringen er det trolig færre konsesjonssaker som gjelder annet enn landbruk. I de sakene som
gjaldt erverv til landbruksformål ble det gitt avslag i 4,7 % av tilfellene og stilt vilkår i 78,4%.
Fordelingen på vilkår og avslag varierte imidlertid etter hvilke bruksformål sakene gjaldt. Hvor
formålet med ervervet var bolig eller annen næring m.v., var avslagsprosentene ca. 0 og 0,2 og
vilkårsprosentene mellom 11 og 18.

1
  Se vedlegg 4 tabell 1
2
  Unntatt konsesjon ved erverv av aksjer, jf. gjeldende lov § 4
3
  Se vedlegg 4 tabell 1
4
  Se vedlegg 4 tabell 14
                                                                                                      8




4. PREMISSER FOR ENDRING AV KONSESJONSLOVEN
4.1. Ramme for endringen
Det er ønskelig å forenkle konsesjonsloven. Dette kan bl.a. gjøres ved å knytte den nærmere til
dagens plansystem. Fra 1974 til i dag er det gjort etappevise endringer. Dette har ført til at også
lovens struktur og paragrafoppbygging bør gjennomgås med sikte på å oppnå forenklinger og et
lovverk med bedre sammenheng enn i dag.

I årenes løp er det fremmet ulike innspill som har betydning for gjennomgangen.
Avsnittene nedenfor er en kort gjennomgang av innspill som etter departementets vurdering
fortsatt har betydning for den revisjonen som bør gjøres.

4.2. Dialog med Stortinget i tilknytning til revisjonen
Landbruksdepartementet ga Stortinget en orientering om revisjonsplanene for konsesjonsloven i
meldinger om praktiseringen av jord- og konsesjonsloven. I Innst. S. nr. 92 (1992-93) s. 52 ba et
flertall av landbrukskomiteen (bestående av AP, Høyre og Frp) om at departementet gjennomgikk
konsesjonsloven og jordloven som en oppfølging av Stortingets behandling av St.prp.nr.8 (1992-
93) Landbruk i utvikling. Ved utarbeidelse av ny jordlov, orienterte departementet gjennom
Ot.prp nr. 72 (1993-94) om lovarbeid framover5. En viste i den forbindelse til at konsesjonsloven
måtte gjennomgås.

I St.meld.nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon ble det redegjort for en rekke
forslag til endringer i konsesjonsloven. Ved lovendring 4. mai 2001 ble noen av disse endringene
gjennomført. I Ot.prp.nr. 33 (2000-2001) som lå til grunn for Stortingets behandling forutsatte en
imidlertid at det måtte foretas en generell gjennomgang av loven i ettertid. En forutsatte at
arbeidet skulle legges opp med sikte på å fremme en proposisjon om endringene i løpet av våren
2003.

4.3. Næringslovutvalgets forslag til endring av konsesjonsloven
Næringslovutvalget er et fast regjeringsoppnevnt utvalg. Utvalget har som mandat å ta stilling til
spørsmål som har betydning for små og mellomstore bedrifter. I januar 1995 fremmet utvalget
forslag til endringer av konsesjonsloven. Forslagene kan skisseres slik:

       1. At erverv av næringseiendom under 50 dekar skal skje uten offentlig kontroll dersom
          arealet ligger innenfor regulert område.
       2. At det innføres meldeplikt istedenfor konsesjonsplikt for erverv av næringseiendom over
          50 dekar. Det offentlige gis en frist på 60 dager til å følge opp meldingen med eventuelt
          konsesjonspålegg.
       3. At det som en sikkerhetsventil mot uheldig oppsamling av fast eiendom på en eierhånd
          innføres en regel som gir myndighetene hjemmel for kontroll dersom sterke
          samfunnsmessige hensyn gjør seg gjeldende.
       4. At konsesjonsbehandling av jord- og skogbrukseiendom, friområder og naturvernområde
          skjer som etter gjeldende lov, men at reglene for jord- og skogbrukseiendom flyttes til
          jordloven.
       5. At endringene som er foreslått for næringseiendom gjøres gjeldende for boligeiendom.
5
    side 7
                                                                                                       9


   6. At loven angir positivt hva som utløser konsesjonsplikt.
   7. At konsesjonsplikt ved erverv som ikke er nevnt under pkt. 4 erstattes av meldeplikt, jf.
      pkt. 2.

Næringslovutvalgets forslag ble sendt ut på høring i januar 1995. Det kom inn svar fra 217
instanser. I det følgende gis en kort oppsummering av høringsinstansenes syn på
hovedspørsmålene som er angitt ovenfor.

I tilknytning til spørsmålene om plan kan erstatte konsesjonsplikt jf. forslag 1 og 5, peker
Justisdepartementet, Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementet på at
konsesjonsbehandlingen knytter seg til en vurdering av erverver som ikke fanges opp gjennom
planbehandlingen.

De fire departementene som uttalte seg til spørsmålet om meldeplikt bør erstatte konsesjonsplikt,
jf. forslag 2, 5 og 7, var i tvil om dette. Noen peker på at forslag 3 vil ha liten praktisk verdi fordi
regelen er så generell at den ikke vil bli brukt.

Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunaldepartementet og Direktoratet for
Naturforvaltning frarådde en flytting av reglene for jord- og skogbrukseiendom til jordloven.
Justisdepartementet viste bl.a. til at forslaget medfører en lovstrukturelt uheldig løsning fordi en
da må ha likeartede regler både i ny konsesjonslov og i jordloven. Næringsdepartementet tilrådde
imidlertid at reglene for erverv av landbrukseiendommer flyttes til jordloven. Ti av
fylkeslandbruksstyrene frarådde flytting av reglene, mens seks tilrådde slik flytting. 68 av 89
kommuner tilrådde flytting.

Miljøverndepartementet frarådde at lovens ordlyd utformes slik at det positivt angis hva som
utløser konsesjonsplikt, jf. forslag 6, mens Finansdepartementet tilrådde en slik «speilvending».
To fylkeslandbruksstyrer tilrådde endring i samsvar med Næringslovutvalgets forslag, mens ett
styre frarådde. Bare 5 kommuner har uttalt seg om spørsmålet. 4 tilrådde at loven positivt angir
hva som utløser konsesjonsplikt, mens 1 frarådde.

4.4. Lovstrukturutvalgets syn på konsesjonsloven
Lovstrukturutvalget var et regjeringsoppnevnt utvalg. De hadde bl.a. som oppgave å fremme
forslag om hvilke lover som bør oppheves, og hvilke som bør slås sammen.

Utvalgets utredning ble fremmet som NOU 1992: 32. Forholdet til ervervskonsesjonslovene er
vurdert i kapittel 9.33. Utvalget ga uttrykk for at det bør være en ervervskonsesjonslov, og at
denne loven også bør omfatte en rekke av de gjeldende ervervskonsesjonslovene (bergverk,
vannfall, kalk, kvarts, petroleum osv.). Utvalget tok ikke stilling til om en slik lov burde være en
revidert utgave av 1974-loven, eller en ny lov.

Forutsetningen for en slik samling av lover som utvalget foreslo er at det oppnevnes et lovutvalg
som eventuelt har som mandat å vurdere en samling av lovene. Ingen av de berørte
departementene har tatt initiativ til å foreta en slik samling. Stortinget har heller ikke uttrykt noe
ønske om en slik samling av reglene i forbindelse med de merknadene som er gitt til revisjon av
konsesjonsloven. Departementet mener at utvalgets forutsetninger ikke kan strekkes lenger enn at
lovreglene innen det aktuelle saksfeltet ikke bør splittes opp.
                                                                                                 10




4.5. Forholdet til EØS-avtalen
Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til fri bevegelse av varer, tjenester, personer og
kapital innen avtaleområdet. Omsetning av fast eiendom faller inn under traktatens bestemmelser
om fri bevegelse av kapital. Avtalen har etter dette betydning for det offentliges kontroll med
omsetning av eiendommer og rettigheter.

Verken regelverk eller praksis kan innrettes slik at de direkte eller indirekte forskjellsbehandler
nordmenn og andre EØS-borgeres mulighet til å sikre seg eierskap eller bruke arealene. Ved
utformingen av reglene må en med andre ord være oppmerksom på at reglene skal være like for
EØS-borgere og norske borgere. De kan heller ikke ha slike sidevirkninger at de skjermer norske
interesser. Reglene må dessuten utformes slik at reguleringen ikke blir mer omfattende enn det
som er nødvendig for å nå de nasjonale målene.

4.6. Landbruksdepartementets vurderinger av endringsbehovet
De etappevise endringene i konsesjonsloven har langt på vei ført til at reglene materielt sett er
oppdatert i forhold til landbrukspolitiske mål nedfelt i St.prp.nr. 8 (1992-93) ”Landbruk i
utvikling” og i St.meld.nr. 19 (1999-2000) ”Om norsk landbruk og matproduksjon”. Det er
imidlertid ikke foretatt en systematisk gjennomgang av loven sett i lys av disse landbrukspolitiske
dokumentene. Materielle spørsmål som ikke er forankret i landbrukspolitikk, for eksempel
prinsippene fra St.meld.nr. 29 (1996-97) «Regional planlegging og arealpolitikk» gjenspeiles
heller ikke i loven.

Behovet for konsesjonsregler for eierskap og arealbruk må ses i lys av de endringene som er
skjedd i samfunnet når det gjelder styring av arealbruk etter andre lovregler, f.eks. gjennom regler
etter plan- og bygningsloven. Praksis som det er ønskelig å holde fast ved bør til en viss grad
innarbeides i lovtekst eller i omtale i forarbeidene.

Landbruksdepartementet vil peke på at det ved revisjonen av konsesjonsloven må legges vekt på
regelforenkling og effektivitet. Det er også grunn til å rette oppmerksomhet mot uønskede
bivirkninger. Regler som ikke gir ønsket samfunnsgevinst bør oppheves eller endres på en slik
måte at de bedre kan bidra til en arealbruk som er gagnlig for samfunnet. I en framtidig
konsesjonslov bør det være hjemmel for forskrift hvor det gjøres unntak fra hovedreglene, men
det bør for øvrig tilstrebes at sentrale unntaksbestemmelser i gjeldende forskrifter innarbeides i
loven. Administrasjonen av konsesjonssystemet må knyttes til effektive enkle kontrollrutiner
hvor en tar hensyn til hvilke belastninger som oppstår for offentlig økonomi og administrasjon og
for avtalepartene.

Landbruksdepartementets vurdering av endringsbehovet har samlet sett ført til at en ser behov for
å utarbeide en ny konsesjonslov til erstatning for lov 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved
erverv av fast eiendom. Endringsforslagene fører til at den nye loven i hovedsak vil få praktisk
betydning ved erverv av ubebygde landbruksarealer og større bebygde landbrukseiendommer.
                                                                                                                    11




5. ENDRINGSFORSLAG

5.1. Lovens formål

Gjeldende lov
I Ot. prp. nr. 6 (1972-73) s. 25 ble det lagt til grunn at formålet med annen lovgivning kan trekkes
med ved vurderingen av om det skal gis konsesjon. Departementet uttalte:

       «Angående den nye konsesjonslovs rekkevidde vil departementet understreke at det må
       være en klar forutsetning at loven gir adgang til å tilgodese også slike hensyn som er
       tilgodesett ved andre lover, nå som f.eks. jordloven, friluftsloven, naturvernloven, prisloven
       m.m. Den omstendighet at et særlig formål kan være særskilt tilgodesett i en spesiallov kan
       ikke utelukke at samme hensyn tas i betraktning og eventuelt blir bestemmende ved
       anvendelsen av konsesjonslovens regler, så langt det er tale om hensyn som omfattes av det
       formål konsesjonsloven har. Når det i konsesjonslovens formålsparagraf uttrykkelig
       tilkjennegis at formålet er å tilgodese samfunnsgagnlige hensyn, så må det etter
       departementets mening være klart at lovens virkemidler må kunne brukes sideordnet med
       og som supplement til lovgivningen for øvrig.»

Formålsbestemmelsen ble sist endret 4. mai 2001, da hensynet til bosetting ble tatt inn som et av
de hensyn som eksplisitt nevnes i lovteksten.

Formålet med gjeldende konsesjonslov gir stor grad av fleksibilitet for å oppnå slike løsninger
som er best for samfunnet i det konkrete tilfellet6. Den helhetsvurderingen som skal foretas,
legger til rette for at en bl.a. kan tilgodese ulike brukerinteresser, f.eks. behovet for areal til
landbruk og til andre formål.

Landbruksdepartementets forslag innebærer at det sentrale målet for loven, som i gjeldende lov,
skal være slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Det samme gjelder
målet om å sikre et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. Formålene innebærer at
lovens virkemidler kan nyttes både for å styre eierforhold og bruk av arealet.

Forslag til endring av formålsbestemmelsen.
Hensynet til miljøet er fremhevet i St. prp. nr. 8 (1992-93) Landbruk i utvikling som en viktig del
av landbrukspolitikken. Dette hensynet bør synliggjøres i formålsparagrafen på samme måte som
i jordloven. Forslaget må leses i lys av regelen i Grunnloven § 110 b om at det skal tas hensyn til
miljøet. Både ved bruk og vern av arealer er det også sentralt å forholde seg til samfunnsnytten
sett i et langsiktig tidsperspektiv. Dette må ses som en sentral side av bærekraftbegrepet. I
forslaget til endring av formålsbestemmelsen er dette reflektert ved at den nye
formålsbestemmelsen viser til framtidige generasjoners behov.
6
  Dette ble også lagt til grunn i tidligere konsesjonslover. Johan Castberg uttalte følgende i Ot. forhandlingene 1920
s. 831 om utkast til jordkonsesjonslov § 7 om vilkår: ”når der anføres, at betingelserne, som stilles ikke maa ligge
utenfor koncessionslovgivningens hensigt, ja saa vil ikke det klargjøre meningen; for koncessionslovens hensigt er at
sikre almene interesser baade for kommune og stat.”
                                                                                                  12




Departementet mener for øvrig at det ikke er behov for den uttrykkelige opplistingen av ulike
landbruksnæringer i gjeldende § 1 nr. 1. Etter departementets syn er det tilstrekkelig at
bestemmelsen viser til det vide begrepet landbruksnæringen som bl.a. omfatter de øvrige
næringene. Forslaget er ikke ment som noen endring av realitetene i bestemmelsen slik den lyder
i gjeldende lov.


Forslag nr. 1   Hensynet til miljøet og til fremtidige generasjoners behov skal innarbeides i
                lovens formålsbestemmelse.

5.2. Generelt om omfanget av konsesjonsplikt.
Konsesjonspliktens omfang bør avspeile samfunnets behov for og ønske om å kontrollere
omsetningen av fast eiendom. Konsesjonspliktens omfang må også vurderes i lys av om
virkemidlene loven inneholder gir ønsket effekt, eller om resultatene bedre kan nås gjennom
andre virkemidler.

Departementet mener det er grunnlag for å utvide konsesjonsfriheten. Innen noen få særlige felt
foreslår en imidlertid at konsesjonsplikten utvides, bl.a. for å ivareta jordvernhensyn på en bedre
måte enn i dag.

Gjeldende konsesjonslov bygger på at konsesjonsplikten ikke bør omfatte mer enn det som er
nødvendig for å styre arealbruk og eierforhold. I Innstilling om lov om erverv av fast eiendom
avgitt 21. desember 1966 s. 45 første spalte heter det:

      «Da konsesjonslovgivningen skal tilgodese en rekke hensyn, må loven gjelde en meget stor
      del av overdragelsene av og rettsstiftelsene ellers vedkommende fast eiendom. Men loven
      må ikke gjøres unødig omfattende; nødvendigheten av tillatelse til eiendomserverv
      innebærer jo en ulempe for eiendomsomsetningen. Det må derfor skje en avveining hvor
      den på den ene side tar hensyn til hva som kan oppnås ved konsesjonsplikt og forkjøpsrett
      og på den annen side tar hensyn til de ulemper konsesjonsplikten og forkjøpsretten
      medfører. Komiteen mener at det ikke bør være konsesjonsplikt for overdragelse av
      eiendom av slik karakter at det bare rent unntaksvis kan bli tale om å nekte konsesjon eller
      å gjøre forkjøpsretten gjeldende»

Ved vurderingen av konsesjonspliktens omfang mener departementet det bør bygges videre på
dette utgangspunktet. Dersom det er enighet om at kontrollbehovet er redusert for enkelte
arealgrupper, står en overfor et valg av mellom helt å unnta slike erverv fra konsesjonsplikt eller
om det bør etableres en eller annen mellomform hvor kontrollen delvis er i behold.

I en ny konsesjonslov bør det etter departementets syn som et utgangspunkt legges opp til mindre
kontroll av omsetningen hvor eiendommen i plan etter plan- og bygningsloven er utlagt til
bestemte formål og erververen forpliktes til ikke å nytte eiendommen i strid med planen.
Lovendringen 4. mai 2001 der arealgrensen i konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 2 ble forhøyet
fra 5 til 20 dekar bygger på et slikt vilkår. Dersom konsesjonsfriheten gjøres betinget av at
eiendommen utnyttes i samsvar med plan slik som ved endringen i 2001, representerer det en
mellomform i forhold til fullstendig konsesjonsfrihet.
                                                                                                                 13




Kriteriene for å avgrense eller utvide konsesjonsplikten bør så langt det er mulig være objektivt
konstaterbare. Dette innebærer at søkers formål med ervervet ikke alene er egnet som kriterium
for hva som utløser konsesjonsplikt.

5.3. Erverv av ubebygde enkelttomter og andre ubebygde arealer som ikke er
landbruksarealer

5.3.1. Gjeldende regler. Unntak fra konsesjonsplikten
Erverv av ubebygde tomter til bolig og fritidsformål krever i hovedsak ikke
konsesjonsbehandling. Dette følger av gjeldende K § 5 første ledd nr. 1 som fastsetter hvilke
ubebygde tomter som kan erverves konsesjonsfritt. Bestemmelsen lyder:

    ”Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av:
       1. en enkelt boligtomt eller tomt for fritidshus, dersom tomten ikke er større enn 2 dekar og er
          godkjent fradelt etter 1. januar 1977 etter plan- og bygningsloven og jordloven eller tomten
          ligger i området som i kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og
          bygningsloven er utlagt til byggeområde, og hvor tomtedeling er foretatt eller godkjent av
          bygningsmyndighetene.
               Forutsetningen er at erververen eller hans ektefelle eller barn under 18 år ikke eier eller
          fester annen tomt til bolig- eller fritidshus i kommunen. Hvis erververen selv er under 18 år,
          er forutsetningen at ikke hans foreldre eller søsken under 18 år eier eller fester slik eiendom i
          kommunen, ”

Forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom m.v. fastsatt av
Landbruksdepartementet 28. juli 1978 utvider denne konsesjonsfriheten i enkelte særlige tilfeller.

Erverv av ubebygde arealer som ikke kan karakteriseres som enkelttomter forutsetter i hovedsak
konsesjonsbehandling. I gjeldende K § 5 første ledd nr. 3 er det imidlertid gjort unntak fra
konsesjonsplikten ved visse erverv fra kommuner eller kommunale tomteselskap. Kommuner og
fylkeskommuner er dessuten etter K § 6 første ledd nr. 4 gitt unntak fra konsesjonsplikten ved
visse erverv. Ut over dette er det fastsatt unntak basert på reguleringsstatus og arealstørrelse i
forskrift.

De erverv som ikke faller inn under unntaksbestemmelsene, utløser konsesjonsplikt. Se omtalen
av praksis ved denne konsesjonsbehandlingen i kapittel 5.3.2 nedenfor.

5.3.2. Konsesjonspraksis ved erverv av enkelttomter og andre ubebygde arealer som ikke er
landbruksarealer
I perioden fram til 1994 lå myndigheten til å avgjøre disse sakene dels til departementet og dels
til fylkeslandbruksstyrene. Etter 1994 har avgjørelsesmyndigheten i saker som gjelder eiendom
som er regulert i reguleringsplan eller lagt ut til byggeområde i kommuneplanen, ligget til
kommunene7.

7
 Kommunens avgjørelsesmyndighet ble endret 6. juni 1995 og gjelder i dag konsesjon på areal som er en del av
byggeområde som nevnt i plan og bygningsloven §§ 20-4 første ledd nr. 1 og 25 første ledd nr. 1. Endringen tok
                                                                                                                14




Ved konsesjonsbehandlingen tar en bl.a. stilling til om det skal knyttes vilkår til konsesjonen og
om konsesjon skal gis. Ved avveiningen vurderes bl.a. prisen på eiendommen, og om ervervet er
et ledd i oppsamling av fast eiendommen. Nedenfor går en særlig inn på disse to elementene ut
fra den praksis som har vært ført ved avgjørelse av saker som gjelder erverv av ubebygde
enkelttomter og tomtearealer. Et sentralt element ved konsesjonsvurderingen er om eiendommen
skal nyttes i samsvar med eksisterende planer etter plan- og bygningsloven. Forslagene til utvidet
konsesjonsfrihet nedenfor er på samme måte som lovendringen 4. mai 2001 knyttet til at
eiendommen ikke skal nyttes i strid med planen. I gjennomgangen har en av den grunn utelatt
omtale av forholdet til planer etter plan- og bygningsloven.

Pris8.
Det er ikke utarbeidet generelle retningslinjer for vurderingen av om pris på areal som ikke kan
brukes til landbruk er innenfor en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. I Rundskriv M-52/77
om konsesjonsloven § 1 nr. 4 het det imidlertid:

    «Når det gjelder verdien av andre typer arealer, bør det legges vesentlig vekt på om arealene er
    anvendelige til det formål de er tenkt benyttet til. Ved erverv av utbyggingsarealer må således
    tas i betraktning hvilke investeringer som er nødvendige for å få gjort arealene byggeklare.
    Plansituasjonen i området vil også være av stor betydning. Standpunkt til prisen må også tas
    ut fra prisnivået for slike eiendommer i området.»

I Stortingsmeldingene for perioden etter konsesjonslovens ikrafttredelse fram til 1983 ble dette
prisspørsmålet tatt opp gjentatte ganger9. Så lenge prisforskriften for fast eiendom gjaldt, var
konsesjonsmyndighetenes kontroll med prisene relativt enkel når eiendommen lå i en kommune
med pristakstplikt. Pristakst måtte legges fram, og søknaden ble avslått dersom kjøpesummen
oversteg pristaksten.

I perioden etter at pristakstbestemmelsene ble opphevet la departementet til grunn at det ut fra
konsesjonslovens formål ikke var adgang til å unnlate å føre priskontroll. Samtidig var det på
det rene at departementet ble mer tilbakeholden med å hevde at konsesjonspris oversteg det
aksepterte prisnivået i kommunen. Departementets praktisering av priskontroll ved erverv av
enkelttomter og annet tomteareal kan sammenfattes slik:

      Tomtene kunne erverves konsesjonsfritt med mindre erververen eide boligeiendom i
      kommunen fra før. En mente da at det framsto som tilfeldig at konsesjonsplikt oppsto, og
      departementet fant det ikke rimelig å føre streng kontroll i forhold til hva som gjaldt for
      konsesjonsfrie eiendommer. Det samme gjaldt ubebygde fritidstomter. I tillegg til dette la

sikte på å bruke begreper som var mer i samsvar med begrepene i plan- og bygningsloven. Den tok ikke sikte på
nevneverdig realitetsendringer.
8
  Prisvurderingen behandles også under kapittel 5.7.4.
9
  Som illustrasjon nevnes: St.meld.nr. 109 (1975-76): ”Det er imidlertid ikke bare når det gjelder
landbrukseiendommer at prisspørsmålet kommer inn. Et samfunnsmessig forsvarlig prisnivå er av sentral betydning
ved alle eiendomsoverdragelser.” St.meld.nr. 59 (1979-80) ”Ved vurdering av prisen på andre typer eiendommer
(enn landbrukseiendommer), legges det bl.a. vekt på prisnivået i området og på hva eiendommen kan anvendes til ut
fra plansituasjonen m.v.”
                                                                                                               15


       en til grunn at priser som samstemte med markedsprisen var samsvarende med en
       samfunnsmessig forsvarlig pris.

       Erverv av større tomtearealer utløser konsesjonsplikt ved salg utenom familie10. I praksis
       innebærer dette at langt de fleste slike erverv utløser konsesjonsplikt. I motsetning til
       omsetning av enkelttomter har dermed konsesjonsmyndighetene en reell kontrollmyndighet
       ved salg av utbyggingsgrunn. Departementet antok på dette grunnlaget at
       konsesjonskontroll kunne ha en viss dempende effekt på prisutviklingen på slike areal. En
       var innforstått med at de prisene som ble godtatt av departementet, ville bli påberopt av
       partene i senere ekspropriasjonssaker, i hvert fall hvor departementet hadde godtatt en høy
       pris. En ønsket ikke å være med på å skyve erstatningene i været. Som en følge av dette og
       en aksept av markedsprisen, la en praksis på det prisnivå som allerede var etablert. I den
       konkrete vurderingen la departementet til grunn at kjøperens formål etter omstendighetene
       måtte tillegges vekt ved vurderingen. Dette innebar i realiteten at selgeren fikk del i den
       fortjenesten kjøperen gjennom sin virksomhet kunne påregne å få. Det forhold at en
       spesiell eiendom egnet seg til en bestemt virksomhet som andre tomter i området ikke var
       egnet til, kunne medføre at en høyere pris ble godtatt.

       Ved vurderingen la departementet for øvrig selvstendig vekt på om kommunen hadde
       frarådet konsesjon pga. for høy pris. En la dessuten vekt på om den aktuelle prisen innebar
       et sprang i pris i forhold til tilsvarende eiendommer i området. En la til grunn at
       kommunen var nærmest til å ha oversikt over det aktuelle prisnivået på stedet.

Fra 1. desember 1992 ble avgjørelsesmyndigheten i alle konsesjonssaker delegert til fylkes-
landbruksstyret. Myndigheten til å avgjøre konsesjonssaker der eiendommen etter
reguleringsplan eller etter arealplanen bare kunne nyttes som utbyggingsareal, ble som nevnt
delegert til kommunene fra 1. januar 1994.

Departementet har få opplysninger om kommunenes praksis ved priskontroll på erverv av areal
som er regulert til byggeområde jf. plan- og bygningsloven § 25 nr. 1. Som følge av en
henvendelse fra departementet til kommunene opplyste 44 kommuner at de i 1996 behandlet
saker som falt inn under denne kategorien, tilsammen 217 saker. Av disse ble sju søknader
avslått. Fem avslag var begrunnet med at den avtalte prisen var for høy. Fire kommuner kom
med generelle merknader om vurderingen av prisspørsmålet i kommunen. To av dem gir uttrykk
for at prisspørsmålet blir vurdert, men at holdningene er at markedet skal avgjøre prisen. En
kommune opplyste at kommunen informerte partene om høyeste akseptable pris, og at partene
justerte seg i forhold til dette.

En intern gjennomgang av spørsmål knyttet til pris i 1985 og departementets erfaringer fram til
1992 viser at priskontroll for disse sakene med hjemmel i konsesjonsloven er komplisert. I
pressområder hvor byggeklare eller bebygde tomter videreselges uten konsesjon til markedspris,
bidrar trolig kontrollen i realiteten til at entreprenøren får større fortjeneste mens den
opprinnelige eier av grunnarealet avspises med et lavere beløp enn det han ville kunne få i et fritt
marked. Opplysningene fra kommunene viser at priskontrollen i dag er lite brukt i forhold til

10
  Med mindre arealene overdras fra kommunen, jf. konsesjonsloven § 5 nr. 3. I slike tilfeller har imidlertid
kommunen selv kontroll med prisnivået.
                                                                                                                      16


slike arealer. Dette til tross for at det i perioden fra 1992 har vært en generell prisoppgang på
arealer som her er omtalt.

Oppsamling av fast eiendom11 m.m. ved erverv av tomt eller utbyggingsareal.
Oppsamling av fast eiendom m.m. er regulert i gjeldende lov § 7. Bestemmelsen omtales i
Konsesjonslovkomiteens uttalelse s. 3812 og til Ot.prp.nr. 6 (1972-73) s. 3013. I praksis er det få
avgjørelser der det direkte er vist til bestemmelsen. Formålsbestemmelsen har vært nyttet som
grunnlag for å avslå konsesjon.

I Stortingsmeldingene om praktiseringen av jord- og konsesjonslovgivningen informerte
departementet om behovet for å føre kontroll med erververe av utbyggingsareal14. I St.meld.for
1978 s. 12 heter det:

       «I saker vedrørende andre typer eiendommer enn landbrukseiendommer kan erververens
       eget forhold være utslagsgivende, og det er også anført at utnyttelse av en eiendom i
       utbyggingsøyemed bør foretas som ledd i utøvelse av næringen. Dette har ført til at andre
       enn entreprenører, byggmestere o.l. er blitt nektet konsesjon dersom formålet har vært å
       avhende deler av eiendommer etter utparsellering og eventuelt bebyggelse.»

Utsagnet er nevnt i Landbrukskomiteens innstilling S.nr. 295 (1979-80), uten kommentar.

Fra departementets praksis har manglende tilknytning til utbyggingsbransjen begrunnet nektelse
av konsesjon15. Med basis i forarbeidene er det lagt til grunn at videresalg med normal

11
   Herunder forholdet til gjeldende lov § 5a, utenlandsboendes erverv av fast eiendom.
12
   ”Jordoppsamling kan i likhet med spekulasjonskjøp og kapitalanbringelse være uheldig sett fra et
landbrukspolitisk synspunkt, og som nevnt foran var begrunnelsen for konsesjonslovene bl.a. å hindre
jordoppsamling.”
13
   Departementet foreslo paragrafene byttet om, men det ble uttalt at endringene var av redaksjonell og systematisk
karakter uten at en tilsiktet noen realitetsendring av betydning. På s. 39 uttales: ”paragrafen er utformet etter mønster
av tilsvarende bestemmelser i jordkonsesjonsloven og skogkonsesjonsloven som har vist seg å være hensiktsmessige
og tilstrekkelige. Regelen om at konsesjon i alminnelighet ikke skal gis hvis erververen tar sikte på å skaffe seg
vinning ved videresalg av eiendommen innen kort tid tar selvsagt ikke sikte på å hindre erverv av tomteområder med
sikte på utbygging og videresalg med normal forretningsmessig fortjeneste som i det vesentlige knytter seg til
utbyggingen.”
14
   Se St.meld. om praktiseringen i 1975 s. 8. På neste side diskuteres §§ 7 og 8 i forbindelse med erverv av
landbrukseiendom. St.meld. om praktiseringen for 1976 s. 8.
15
   Et eksempel fra departementets praksis finner vi i ombudsmannens melding for 1986 s. 134 (sak 66).
Landbruksdepartementet avslo søknad om konsesjon for overdragelse av en eiendom med hjemmel i
konsesjonsloven §§ 1 og 7. Det ble vist til at siktemålet med overføringen var å legge ut eiendommen til tomter, og
at utbyggingsvirksomhet burde forbeholdes yrkesutøvere, f.eks. entreprenører. Under henvisning til fremlagt
dokumentasjon omgjorde departementet vedtaket under ombudsmannens behandling. Det viste seg at hverken
entreprenører eller kommunen var interessert i å bygge ut området. Det ble fremlagt skriv fra kommunen, to
byggmestre og en bank som bekreftet dette. Departementet skrev om avslaget: «Ovennevnte søknad ble avslått ved
departementets vedtak av 29. juli 1985. Det ble lagt til grunn at formålet med ervervet var å få regulert arealet med
sikte på senere tomtesalg og at slik virksomhet burde forbeholdes de som driver med dette som ledd i sin
næringsvirksomhet, f.eks. entreprenører. Det ble understreket at avgjørelsen var i samsvar med departementets faste
praksis. Denne praksis grunner seg bl.a. på konsesjonslovens § 7 der det heter at konsesjon i alminnelighet ikke bør
gis dersom det er grunn til å anta at erververen tar sikte på å skaffe seg vinning ved å selge eiendommen eller deler
av den innen kort tid. På s. 39 i Ot.prp. nr. 6 (1972-73) er det til § 7 bl.a. bemerket at nevnte bestemmelse ikke tar
sikte på å hindre erverv av tomteområder med sikte på utbygging og videresalg med normal forretningsmessig
                                                                                                                       17


forretningsmessig fortjeneste som ledd i utøvelse av næring og som i det vesentlige knytter seg til
utbyggingen, ikke kunne begrunne avslag.

Erverves eiendom som ellers er unntatt fra konsesjonsplikt av en utenlandsboende som ønsker å
bruke tomta til fritidsformål, oppstår det konsesjonsplikt etter gjeldende § 5a. Bestemmelsen ble
vedtatt 23. desember 199416. Den får anvendelse både på bebygd og ubebygd eiendom. Regelen
innebærer at utenlandsboende som ønsker å kjøpe eiendom til fritidsformål17, må søke konsesjon
på ervervet. Når det gjelder praktiseringen av bestemmelsen, uttales det i Ot.prp.nr. 5 (1994-95)
s. 8:

   «Ved vurderingen bør det bl.a. ses hen til om konsesjon på erverv av en eiendom forverrer
   mulighetene for en forsvarlig planlegging eller reduserer mulighetene for betryggende vern av
   et område. Videre bør det vurderes hvorvidt utenlandsboende har ervervet fritidseiendommer
   i et slikt omfang i et område at innenlandsboende har problemer med å skaffe seg fritidsbolig i
   dette området. Det bør legges spesiell vekt på om det i angjeldende område er en slik
   prisstigning at denne truer med å redusere innenlandsboendes muligheter til å skaffe seg
   eiendommer til fritidsbruk. En slik situasjon er uttrykk for en prisutvikling som ikke kan
   anses samfunnsmessig forsvarlig og medfører etter departementets vurdering eier- og
   bruksforhold som ikke er gagnlige for samfunnet, jf. konsesjonslovens § 1.»

På den annen side innebærer EØS-reglene at utenlandsboende som vil bruke arealet i tilknytning
til sin næringsvirksomhet, f.eks. utbygging til fritidsformål, likestilles med innenlandsboende.

Konsesjonsvilkår
Konsesjonsloven § 9 gir hjemmel for å stille vilkår i forbindelse med konsesjonsavgjørelsen.
Ved erverv av ubebygde arealer er et aktuelt vilkår fra departementets praksis at eiendommen

fortjeneste som i det vesentlige knytter seg til utbyggingen. I praksis er det lagt til grunn at dette bør skje under
utøvelse av næringsvirksomhet, f.eks. av entreprenører, byggmestre eller andre som har utbygging og videresalg av
eiendom som en naturlig del av sin øvrige virksomhet. .......Departementet legger i denne forbindelse vekt på at fast
eiendom er en mangelvare samtidig som retten til å eie fast eiendom er av vital betydning som grunnlag for den
enkeltes velferd og yrkesutøvelse. Det vil ikke være i samsvar med konsesjonslovens formål å la erverv og
utnyttelse av slik eiendom det her er tale om foregå på samme måte som for alminnelig handelsvare. Utbygging av
større områder, som nevnt i departementets avslag i denne saken, bør forbeholdes dem som driver med dette som et
ledd i sin næringsvirksomhet. Dette vil etter departementets oppfatning bidra til å sikre en samfunnsmessig
forsvarlig utnyttelse av eiendommen samtidig som en tilgodeser behovet for utbyggingsgrunn, jfr. konsesjonslovens
§ 1 nr. 2.”
16
   Lovbestemmelsen er et resultat av EØS-avtalen. Norge ble i henhold til rådsdirektiv 88/361/EØF av 21. juni 1988
jf. vedlegg nr. 1 til St.prp.nr. 100 (1991-92) s. 342-343 forpliktet til å gjennomføre endringer i de da gjeldende regler
innen 1. januar 1995.
17
   Om avgrensingen av hvilke eiendommer som burde utløse konsesjonsplikt i Ot.prp.nr. 5 (1994-95) s. 5: ”Ved å
knytte utenlandsboendes konsesjonsplikt til formålet med ervervet og ikke utelukkende til eiendommens karakter vil
en trolig i betydelig grad kunne unngå at etterspørselen kanaliseres over til helårsboliger og små
landbrukseiendommer egnet til fritidsbruk. Et øket etterspørselspress etter slike eiendommer til fritidsformål vil lett
kunne drive opp prisene på helårsboliger i attraktive fritidsområder. Hva angår faren for at eiendommer med
bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsboliger blir nyttet til fritidsformål, vil det etter departementets
vurdering også under EØS-avtalen være tilstrekkelig beskyttende at den enkelte kommune ved behov vil kunne be
om innføring av en ikke-diskriminerende forskrift med hjemmel i konsesjonslovens § 5 3. ledd. Likeledes bør
bopliktreglene i konsesjonslovens § 6 og muligheten for å sette vilkår om boplikt etter § 9 være egnet til å hindre at
landbrukseiendommer erverves og nyttes til fritidsformål.”
                                                                                                               18


skal tas i bruk i samsvar med reguleringsplan. I materialet fra de 44 kommunene som opplyste at
de behandlet saker som dette i 1996, er det stilt vilkår i 15 av de 217 sakene. Enkelte vilkår er
knyttet til svært konkrete problemstillinger, for eksempel at arealet skal tjene som buffersone til
et NATO-anlegg. De fleste vilkårene er imidlertid knyttet til at eiendommen skal nyttes i
samsvar med vedtatte planer for området. I to av sakene er det satt vilkår knyttet til
utbyggingstakt og videresalg av tomter.

5.3.3. Forslag til unntak fra konsesjonsplikt ved erverv av ubebygde enkelttomter til bolig- eller
fritidsformål.
Gjeldende regel om unntak fra konsesjonsplikt
Gjeldende K § 5 første ledd nr. 1 innebærer at erverv av ubebygd enkelttomt til bolig- eller
fritidsformål i hovedsak skjer uten konsesjonsbehandling. Gjeldende bestemmelse fanger opp
tomter som ligger i regulerte strøk, tomter som omfattes av kommuneplanen, og tomter som
ligger i uregulerte strøk. Bestemmelsen angir to alternative konsesjonsfrihetsgrunner. Det ene
alternativet gjelder eiendom som ligger i område som omfattes av plan18 og hvor tomteinndeling
er foretatt. Det andre alternativet gjelder andre tomter. I det siste tilfellet er det en forutsetning at
tomten ikke er større enn 2 dekar, og at det er gitt tillatelse til fradeling etter 1. januar 1977 etter
plan- og bygningsloven og jordloven.

Det følger av bestemmelsen at erververen, ektefelle eller barn under 18 år samlet, ikke
konsesjonsfritt kan erverve eller feste mer enn en tomt til bolig og en tomt til fritidsformål i
samme kommune. Erverv av flere tomter til samme formål utløser konsesjonsplikt. Forbeholdet
innebærer bl.a. at det oppstår konsesjonsplikt ved kjøp av ubebygd tomt for oppføring av nytt hus
dersom familien eier tilsvarende bebygd bolig fra før. Omfanget slike saker er ikke ubetydelig19.

Historikk
Konsesjonsfriheten etter § 5 første ledd nr. 1 ble sist foreslått utvidet i Ot.prp.nr. 74 (1981-82).
Endringen ble ikke vedtatt. Landbrukskomiteen20 viste til at det begrensede tilbudet på tomter
både for boliger og fritidshus som eksisterer i mange deler av landet, innebar en risiko for at
enkeltfamilier sikret seg unødig mange tomter på bekostning av andres muligheter.

Departementet antok i mai 1989 at tilgangen på tomter var så god at det ikke lenger var grunn til
å begrense antallet tomter til bare en pr. familie i hver kommune. En sendte derfor ut et
høringsforslag hvor det ble foreslått at erverv av tomt nummer to til bolig- og fritidsformål skulle
unntas fra konsesjonsplikt. Samtlige departement rådet til at endringen ble gjennomført.
Kommunal- og arbeidsdepartementet presiserte imidlertid at knapphet på boligtomter mange
steder er til betydelig ulempe for boligbyggingen. 13 fylkeslandbruksstyrer anbefalte endringen.
Det samme gjorde 76 av 86 kommuner. Som følge av forhandlinger om EØS-avtalen, ble
endringsforslaget lagt på is, og ble ikke fremmet for Stortinget.

Saksomfang
Stortingsmeldingene om praktiseringen av jord- og konsesjonssaker viser at kommunene har


18
    Tomten må ligge i område som i kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan er utlagt til byggeområde.
19
    Se vedlegg 4 tabell 9
20
   Innst.O.nr. 71 (1982-83) s. 9
                                                                                                     19


behandlet i størrelsesorden 314-71121 slike konsesjonssøknader hvert år. Antallet saker har hatt
en økning de siste årene. Det er grunn til å anta at dette har sammenheng med økt omsetning av
bolig- og fritidstomter. Avslagsprosenten i perioden har vært varierende, fra 0 til 2,2. I 2000 var
avslagsprosenten 1,3. Vilkårsprosenten var i 2000 på 7,7.

Praksis
Avgjørelsesmyndigheten i saker som gjelder erverv av tomt nummer to har ligget til kommunene
siden 1989. Før dette lå myndigheten til fylkeslandbruksstyret. I brev av 1. desember 1997 ba
departementet om kommunenes syn på egen praksis i slike saker. 62 kommuner opplyste at de
hadde behandlet slike saker i 1996. Samlet hadde disse kommunene behandlet 312 saker. I fire
saker var søknaden avslått. I 55 saker var det gitt konsesjon med ulike vilkår. Det ble for
eksempel satt vilkår om at søkerens bebygde boligeiendom skulle selges innen en viss frist i 22
saker. I seks saker ble det satt vilkår om at tomtene måtte bebygges innen en viss tid.

Larvik kommune oppga at de i 1996 behandlet 11 saker som gjaldt konsesjon ved erverv av tomt
nummer 2. Kommunen uttalte i den forbindelse:

”Til samtlige konsesjonsmeddelelser er det knyttet følgende vilkår:
    - Tomten må disponeres overensstemmende med gjeldende reguleringsplan
    - Tomten må bebygges innen 2 år regnet fra dato for konsesjonsbrevet (dette vilkår settes
       for å unngå at byggeklare tomter blir liggende unyttet for lenge og for å hindre at slike
       tomter blir spekulasjonsobjekter)
    - Den bebyggelse som reises på tomten må permanent nyttes som helårsbolig for fremtiden.
       (dette vilkår har sammenheng med den forskrift med hjemmel i konsesjonslovens § 5
       tredje ledd som er gjeldende i Larvik).”

Politiske premisser
I St.meld.nr. 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk kapittel 6, Arealbruk og
arealplanlegging i byer og tettsteder, er det lagt stor vekt på spørsmål knyttet til fortetting av
arealer innenfor by- og tettstedsgrenser. Det uttales på s. 56:

         «Omforming av arealer innenfor by- og tettstedsgrensene vil være en hovedoppgave
         innenfor arealforvaltningen i årene framover. Det er viktig at dette arbeidet styres av
         kommunen og skjer etter samlede planer for større områder.
           Dagens planverktøy er i større grad utformet for tradisjonell feltutbygging enn for de
         komplekse forholdene som finnes i byområder. Miljøverndepartementet har laget en
         veileder for fortetting som først og fremst behandler kvalitet i det fysiske resultatet på
         oversikts- og reguleringsplannivå. (T-1136: «fortetting med kvalitet. Bebyggelse og
         grønnstruktur» 1996.) I vedlegg 7.3 er det gitt eksempler på fortetting i byene.
         Miljøverndepartementet vil sammen med Kommunal- og arbeidsdepartementet styrke
         innsatsen for å sikre at kommunene har hensiktsmessig planverktøy og egnede virkemidler
         for gjennomføring av samordnet planlegging av forbedring og fortetting av byområdene.
           Enkelte land har utviklet særskilte virkemidler for fortetting. Sverige har f.eks. en lov
         som sikrer at fortettingsområder avsettes i en overordnet plan, og at grunneierne i området
         går sammen om utarbeidelse av en detaljplan før området kan bygges ut. Detaljplanen kan

21
     Se vedlegg 4 tabell 9
                                                                                                    20


         lages uavhengig av eiendomsgrensene, og gevinsten ved utbyggingen fordeles etter hvor
         mye areal hver enkelt bidrar med. På denne måten kan en oppnå høyere kvalitet, bedre
         arealutnyttelse og mer rettferdig fordeling av goder og byrder i et fortettingsområde.
           Miljøverndepartemente samarbeider med Landbruksdepartementet og Kommunal- og
         arbeidsdepartementet om tilsvarende problemstillinger. Gjennom forsøksprosjekt tas det
         bl.a. sikte på å prøve ut hvorvidt jordskifteverket kan være aktuelt å bruke i sammenheng
         med fortetting i by- og tettstedsområder. I forsøks- og utviklingsprosjektene vil det tas
         særlig hensyn til kritiske faktorer som tidsbruk, forutsigbarhet og forpliktende oppfølging.»

I Innst S.nr.219 (1996-97) s. 9 advarer Energi- og miljøkomiteen i tilknytning til meldingen mot
at en bygger ned områder som fungerer som friluftsareal nær byer og tettsteder og i strandsonen.
Komiteen ber regjeringen om å legge særlig vekt på tiltak som kan verne friluftsområder mot
ulike inngrep.

Departementets vurdering av fellesspørsmål ved erverv av alle tomter til bolig- og fritidshus
Samfunnsinteressene som begrunner konsesjonsbehandling ved erverv av tomter er flere. Et
hensyn er å sikre en samfunnsgagnlig fordeling av tomter til bolig- og fritidsformål. Et annet
hensyn knytter seg til kommunenes interesse av at tomtene bygges ut i en takt som svarer til de
planer og grunnlagsinvesteringer som kommunene legger til grunn for utviklingen i
lokalsamfunnet. Et tredje hensyn er knyttet til vern av arealer til andre formål slik som
landbruksdrift og friluftsliv. Hensynet til at produktive arealer ikke tas i bruk på en måte som
forringer eller smuldrer opp mulighetene for landbruksproduksjon faller inn under dette
vernehensynet. I denne sammenhengen er det av betydning at kommunen kan ta i bruk etablerte
tomter før det er nødvendig å omdisponere nye landbruks-, natur eller friluftsområder til bolig-
eller fritidsbruk. Det er et mål at reglene om konsesjonsplikt ved erverv av enkelttomter skal
balansere alle disse hensynene på en måte som ivaretar samfunnets behov.

Gjeldende konsesjonsplikt ved erverv av tomter innebærer en indirekte støtte til arbeidet med
fortetting. Ved erverv av tomt nummer to er det risiko for at eiendommen ikke vil bli tatt i bruk
til bolig- eller fritidshus umiddelbart fordi familiens behov allerede er dekket ved ervervet av den
første eiendommen. Gjennom konsesjonsbehandlingen har en i praksis stilt opp konkrete frister
for utbygging av tomta.

En rekke forhold peker likevel etter departementets mening på at det ikke bør være
konsesjonsplikt ved kjøp av flere tomter til samme formål. De lave avslags- og vilkårstallene22
kan tyde på at utbudet av tomter er så stort at det ut fra rasjoneringshensynet ikke er stort behov
for konsesjonsbehandling. Som nevnt23 innvirker konsesjonsbehandlingen i liten grad på
prisutviklingen for tomter. Vanlige erverv av tomter bør etter departementets syn heller ikke
anses som slik uheldig spekulasjon som loven tar sikte på å hindre. Departementet har etter dette
kommet til at konsesjonsfriheten ved erverv av enkelttomter til bolig- eller fritidshus bør utvides
til å gjelde uavhengig av hvor mange tomter familien eier fra før. Endringen bør etter
departementets vurdering gjelde uavhengig av reguleringsstatus. Forslaget bygger på at
begrepene ”en enkelt boligtomt eller tomt for fritidshus” tolkes på samme måte som i gjeldende
lov.

22
     Se vedlegg 4 tabell 9.
23
     Kapittel 5.3.2.
                                                                                                               21




Dersom betingelsene for konsesjonsfrihet endres uten tilleggsvilkår, vil det bli mulig å skaffe seg
tomter konsesjonsfritt uten at det stilles krav om at tomtene tas i bruk. Dette kan være uheldig, jf.
hensynet til utbygging i takt med kommunens ønsker og hensynet til verneinteressene som er
beskrevet ovenfor. Departementet antar at det er en påregnelig risiko for at mange tomter kan bli
liggende ubrukt i lang tid. Skal fortetting være mulig i praksis, må kommunene sikres mulighet til
å kreve utbygging av tomter. Dette sikrer utnyttelse av grunnlagsinvesteringer i vei, vann og
kloakk, skoler og aldershjem m.m. Det sikrer dessuten at etablerte tomter tas i bruk før det å
omdisponeres nye landbruks-, natur- eller friluftsarealer til bolig- eller fritidshus. Departementet
mener disse hensynene i et langsiktig perspektiv har så stor vekt at det bør oppstilles som et
vilkår for konsesjonsfrihet at tomta skal bebygges innen en bestemt tidsfrist.
Departementet antar at et slikt tilleggsvilkår ikke vil være videre problematisk ved erverv av
ubebygde enkelttomter. Tomtene vil regelmessig ligge innenfor reguleringsplan, hvor de sjelden
vil ha noen særlig markedsmessig interesse med mindre de er nokså ferdigstilte for utbygging.
Ved erverv av tomter som ikke ligger i regulerte områder må det også legges til grunn at de fleste
spørsmål knyttet til utnyttelsen av tomta som byggegrunn er avklart når det er gitt
fradelingstillatelse etter plan- og bygningsloven og jordloven. En ser ikke et tilleggsvilkår om
utbygging innen 5 år som nevneverdig tyngende i slike tilfeller. En slik forutsetning er også i
samsvar med kommunenes vilkårspraksis ved erverv av tomt nr. 224.

I forhold til gjeldende regler innebærer forslaget at konsesjonsbehandlingen av erverv av tomt
nummer to faller bort25.

Departementets vurdering av enkelttomter til bolig- og fritidshus i områder som omfattes av plan
Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven foregår etter en bred og grundig prosess med
deltakelse fra interessegrupper, organisasjoner og offentlige myndigheter før de endelige planene
blir vedtatt. I den grad arealbruken er fastlagt etter plan- og bygningsloven, er det ikke sannsynlig
at konsesjonsbehandling vil ivareta samfunnets interesser i selve arealdisponeringen på en bedre
måte enn planen. Opprettholdes konsesjonsplikten utelukkende for å styre arealbruk i snever
forstand, foretas det en dobbeltkontroll som må anses som unødvendig. Disse synspunktene er
lagt til grunn ved avgrensingen av gjeldende regel om konsesjonsplikt ved erverv av enkelttomt
til bolig- og fritidshus. Se gjeldende K § 5 første ledd nr. 1 andre alternativ26. De har ligget til
grunn for regelutformingen siden konsesjonsloven ble vedtatt i 1974.

Konsesjonsbehandling kan imidlertid ha selvstendig betydning dersom det er behov for å vurdere
det framtidig eierforholdet eller framtvinge gjennomføring av eksisterende plan etter plan- og
bygningsloven.

Hensynet til fortetting må forutsettes å være ivaretatt hvis tomta ligger i områder som i
kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til
byggeområde og hvor tomteinndelingen er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene.


24
   (se avsnitt om ”praksis” foran i dette kapitlet).
25
   Se vedlegg 4 tabell 9.
26
   Erverv av tomt i område som ligger i område som i kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan er utlagt
til byggeområde, og hvor tomteinndeling er foretatt av bygningsmyndighetene.
                                                                                                   22


Hensynet til at tomta bygges ut i takt med kommunens planer gjør seg imidlertid i større grad
gjeldende for tomter som dette, enn for tomter som ligger i uregulerte strøk. Ovenfor har
departementet lagt til grunn at tomta skal bebygges innen 5 år. Departementet mener at dette er
tilstrekkelig for å sikre utbygging i samsvar med kommunenes planer. En foreslår etter dette
ingen realitetsendringer i forhold til gjeldende K § 5 første ledd nr. 1 andre alternativ. Forslaget
til ny bestemmelse er tatt inn i lovforslaget § 4 første ledd nr. 2.


Forslag nr. 2   Erverv av ubebygde enkelttomter til bolig- eller fritidshus som ligger i område
                som i kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og
                bygningsloven er utlagt til byggeområde, og hvor tomteinndeling er foretatt eller
                godkjent av bygningsmyndighetene, skal fortsatt være konsesjonsfritt. Hvis det
                foreligger slik plan, er konsesjonsfriheten ikke knyttet til noen arealgrense.
                Betingelsen i gjeldende lov om at erververen og hans nærmeste familie ikke kan
                eie tomt fra før, oppheves. Konsesjonsfriheten er betinget av at tomta bebygges
                innen 5 år.


Departementets vurdering av enkelttomter til bolig- og fritidshus i andre områder
Gjeldende § 5 første ledd nr. 1 første alternativ inneholder et forbehold om at konsesjonsfriheten
bare skal gjelde dersom fradelingen av tomta er skjedd etter 1. januar 1977. Etter departementets
syn har det nå gått så mange år at dette forbeholdet har liten praktisk betydning. Departementet
foreslår derfor at forbeholdet oppheves.

Hensynet til vern om areal til landbruks- og friluftsformål bør etter departementets vurdering
vektlegges sterkere enn tidligere. Dette bør få betydning for avgrensingen av konsesjonsplikt ved
erverv av enkelttomter. Dersom tomtestørrelsen tillater en høyere utnyttelse av tomta enn én
boenhet, tilsier samfunnsgevinstene ved fortetting at det kan være aktuelt å sette vilkår for
konsesjon. På bakgrunn av disse forholdene foreslår departementet at tomtestørrelsen ved
konsesjonsfritt erverv reduseres fra 2 dekar i gjeldende K § 5 første ledd nr. 1 til 1 dekar i den
nye loven. Forslaget innebærer en skjerping av konsesjonsplikten ved erverv av tomter mellom
1 og 2 dekar. Det er tatt inn i lovforslaget § 4 første ledd nr. 1.

Forslag nr. 3   Erverv av andre ubebygde enkelttomter til bolig- eller fritidshus ikke større enn 1
                dekar skal være konsesjonsfritt. Betingelsen i gjeldende lov om at erververen og
                hans nærmeste familie ikke kan eie tilsvarende tomt fra før, oppheves.
                Konsesjonsfriheten er betinget av at tomta bebygges innen 5 år.

5.3.4. Forslag om konsesjonsfrihet ved erverv av andre ubebygde arealer
Gjeldende regler om unntak fra konsesjonsplikt
Som nevnt innebærer gjeldende K § 5 første ledd nr. 3 at visse erverv fra kommuner eller
kommunale tomteselskap kan skje uten konsesjon. Etter gjeldende K § 6 første ledd nr. 4 er visse
erverv av kommuner og fylkeskommuner unntatt fra konsesjonsplikt. I forskriftene er det ut over
                                                                                                                     23


dette fastsatt et unntak basert på reguleringsstatus og arealstørrelse27. Unntaket har betydning for
erverv av tomt ikke over 5 dekar til næringsformål.

De fleste erverv av ubebygde arealer som ikke kan karakteriseres som enkelttomter til bolig- og
fritidshus forutsetter imidlertid konsesjonsbehandling. Kapittel 5.3.2 inneholder opplysninger
om den praksis som har vært fulgt ved konsesjonsbehandlingen av slike saker.

Departementets utgangspunkt for vurdering av konsesjonsfrihet knyttet til reguleringsplan
De siste endringene i konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 228 innebærer at konsesjonsfriheten ved
erverv av bebygd eiendom ikke større enn 20 dekar er betinget av at eiendommen i visse tilfeller
ikke skal nyttes i strid med plan. Koblingen mellom konsesjonsfrihet og plan gjelder areal som
inngår i en reguleringsplan eller omfattes av landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i
kommuneplanens arealdel. I gjeldende K § 5 første ledd nr. 129 og i § 5 andre ledd30 er også
konsesjonsplikten knyttet til planstatus. Koblingen mellom plan og konsesjon er dessuten drøftet i
konsesjonslovens forarbeider31, og den er vurdert i forbindelse med tidligere revisjon av
gjeldende konsesjonslov32.

Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven foregår etter en bred og grundig prosess med
deltakelse fra interessegrupper, organisasjoner og offentlige myndigheter før de endelige planene
blir vedtatt. I den grad arealbruken er fastlagt etter plan- og bygningsloven, er det ikke sannsynlig
at konsesjonsbehandling vil ivareta samfunnets interesser i selve arealdisponeringen på en bedre
måte enn planen. I takt med utviklingen av plansystemet og kommunenes oppfølging av denne
utviklingen, mener Landbruksdepartementet at konsesjonslovens virkemidler i dag er mindre
aktuelle for styring av arealbruken enn i 1974. Opprettholdes konsesjonsplikten utelukkende for å
styre arealbruk i snever forstand, foretas det en dobbeltkontroll som må anses som unødvendig.
Innenfor områder som er regulert eller lagt ut i plan kan konsesjonsbehandling likevel ha
selvstendig betydning dersom det er behov for å vurdere det framtidig eierforholdet eller
framtvinge gjennomføring av eksisterende planer.

Spørsmålet om plan er egnet til å erstatte konsesjonsbehandling avhenger av hvilken plantype
arealet omfattes av, og av hvor viktig det er å styre arealbruk og eierforhold som ikke er regulert
gjennom planen. Ved avgrensningen av konsesjonsplikten må en være oppmerksom på at det kan
knyttes supplerende betingelser til konsesjonsfriheten (senere omtalt som tilleggsvilkår).

Unntak fra konsesjonsplikt med grunnlag i planen vil kunne lette situasjonen for avtalepartene
ved omsetning av eiendom. Det vil også føre til en redusert administrativ belastning ved færre
konsesjonssaker, samt en viss regelforenkling ved at oppfølging av arealbruken behandles etter
27
   Forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom m.v. fastsatt av Landbruksdepartementet 28. juli
1978 § 1-1 i.
28
   Vedtatt 4. mai 2001, satt i kraft 1. september 2001.
29
   Unntak fra konsesjonsplikt ved erverv av en ubebygd enkelttomt er etter K § 5 første ledd nr. 1 bl.a. betinget av at
arealet er utlagt til byggeområde i kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven
og hvor tomteinndeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene.
30
   Unntak fra konsesjonsplikt ved erverv av tomter jf § 5 nr. 1 og 2 er etter bestemmelsen satt ut av kraft for områder
som er regulert til fornyelsesområder etter plan- og bygningsloven § 25 nr. 8.
31
   Innstilling om lov om erverv av fast eiendom avgitt 21. desember 1966 s. 45 første spalte og s. 47 første spalte nest
siste avsnitt.
32
   Ot. prp. nr. 75 (1976-77).
                                                                                                                  24


plan- og bygningsloven.

Landbruksdepartementets vurderinger
Som nevnt antar departementet at arealbrukskonflikter som det offentlige bør løse, langt på vei er
løst der arealet er lagt ut eller regulert til byggeområde i henhold til en plan etter plan- og
bygningsloven, jf. PBL §§ 20-4 nr. 1 eller i 25 nr. 1. Uttalelser fra kommunene i tilknytning til
Næringslovutvalgets forslag om at plan er egnet til å erstatte konsesjonsbehandling33 synes å
bekrefte dette inntrykket. Statistikken fra kommunenes praksis i 1994-2000 viser for øvrig at det i
liten grad er gitt avslag eller satt konsesjonsvilkår i slike saker34. Det er likevel gitt konsesjon på
vilkår i et ikke ubetydelig omfang.

Ved utformingen av framtidige regler, må det for det første foretas en vurdering av hvilket behov
det er for å styre eierforholdene. Det må dessuten foretas en konkret vurdering der en ser på
hvilke plantyper og hvilke reguleringsformål som er egnet til å erstatte konsesjon. Ut over dette
må det foretas en avveining av hvilket behov det er for å framtvinge gjennomføring av planen.

Om behovet for å styre eierforholdene:

       Departementet mener at kommunenes behov for å styre bruken av tomter og tomtearealer,
       bør tillegges stor betydning ved den avveiningen det her er snakk om.

       Etter departementets syn kan eventuell konsesjonsplikt ikke begrunnes ut fra et ønske om
       priskontroll i samsvar med dagens regler. Priskontroll ved omsetning av større ubebygd
       areal som skal bygges ut, kan bidra til å hindre at prisnivået på erverv av ubebygd
       tomteareal stiger. Videresalg av bebygd tomt er imidlertid unntatt fra konsesjonsplikt.
       Dette innebærer at det ikke foretas noen priskontroll i neste omsetningsledd. Selv om en
       kan holde prisen på den enkelte konsesjonspliktige tomten nede, vil en utbygger
       regelmessig ta det han kan få ut av markedet. Priskontrollen vil dermed neppe komme
       huskjøperne til gode. Priskontroll ved erverv av større ubebygde arealer blir da en kontroll
       med hvem som skal få størst gevinst; selger eller konsesjonssøker. Etter departementets
       syn er det ikke hensiktsmessig å føre en priskontroll som bygger på en slik begrunnelse.

       Når det gjelder vurderingen av eierforhold; herunder ønsket i gjeldende lov om å unngå
       oppsamling av fast eiendom, uheldig kapitalplassering m.v., mener departementet at det bør
       vises nøkternhet mht. hva en kan oppnå med gjeldende konsesjonsregler. Som påpekt i
       kapittel 5.3.2 om konsesjonsvurderingen, har K § 7 hatt begrenset betydning ved erverv av
       ubebygde tomtearealer.

       Departementet ser heller ikke grunnlag for å opprettholde konsesjonsplikt alene for å sikre
       at bare profesjonelle utbyggere skal få hånd om tomtearealer. Et slikt krav om

33
   Næringslovutvalgets forslag er beskrevet i kapittel 4.3.
34
   I 1994 ble kommunene tillagt avgjørelsesmyndighet i konsesjonssaker der arealet i reguleringsplan eller arealplan
var lagt ut til utbyggingsformål. Sjette juni 1995 ble myndigheten endret 34 noe, slik at kommunen i dag avgjør
konsesjonssaker der arealet er del av byggeområde som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-4 første ledd nr. 1 og §
25 nr. 1. Kommunene avgjorde i løpet av 1999 636 slike konsesjonssaker. I 2000 avgjorde kommunene 578 saker 34.
I 3 saker ga kommunene avslag, i 26 saker ble konsesjon gitt på vilkår, mens konsesjon i de øvrige sakene ble gitt
uten vilkår.
                                                                                                                     25


       næringstilknytning bidrar i liten grad til å unngå spekulasjon i fast eiendom. Andre
       samfunnshensyn som knytter seg til en forsvarlig utbygging ivaretas gjennom omfattende
       byggesaksregler i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter35.

       På denne bakgrunn, mener Landbruksdepartementet at plan ved omsetning av visse typer
       ubebygd areal36, kan være egnet til å erstatte konsesjonsbehandling.

Om hvilke planer som kan være egnet til å erstatte konsesjonsplikt:

       Ved erverv av ubebygd landbrukseiendom, taler bl.a. hensynene i jordloven § 1 for at det
       foretas en konsesjonsbehandling selv om arealet er regulert til landbruk i henhold til
       reguleringsplan. I de øvrige tilfellene der eiendommen er regulert i en reguleringsplan, kan
       en ikke se at det foreligger særlige grunner som ikke dekkes opp gjennom tilleggsvilkårene
       som beskrives nedenfor, og som innebærer at det er behov for konsesjonsbehandling i
       tillegg til planen.

       Departementet er usikker på om kommuneplanen fullt ut er egnet til å erstatte konsesjon,
       fordi arealplanen er en oversiktsplan og skal rulleres hvert fjerde år. Planen er derfor oftere
       enn en reguleringsplan gjenstand for større eller mindre endringer, og det er viktig å sikre at
       muligheten for endringer også reelt er til stede. Tilsvarende synspunkt for avveining av
       konsesjonspliktens omfang ble lagt til grunn av Landbrukskomiteen i Innst.O.nr. 22 (1973-
       74)37. Departementet har imidlertid som omtalt foran lagt til grunn for praksis i
       konsesjonssaker at konsesjon skulle gis dersom formålet med ervervet var i samsvar med
       arealplan. Forutsatt at denne praksisen opprettholdes i framtida, vil nytte-effekten ved å
       opprettholde konsesjonsplikt for ubebygd byggeområde som er omfattet av en arealplan
       trolig være liten.

       Eiendom som ligger i områder som i kommuneplanen er lagt ut til landbruks- natur og
       friluftsområder, jf. PBL § 20-4 nr. 2, vil ofte være landbrukseiendom. Ved erverv av
       ubebygd landbrukseiendom, taler bl.a. hensynene i jordloven § 1 for at det foretas en
       konsesjonsbehandling. Hvor eiendommen er lagt ut til boligformål, jf. PBL § 20-4 nr. 1, vil
       det i langt de fleste tilfellene bli gitt konsesjon. Hvor eiendommen er lagt ut i samsvar med
       de øvrige kategoriene som følger av PBL § 20-4, antar departementet at det i hovedsak vil
       være stat eller kommune som kjøper slike arealer. Slike erverv kan gjennomføres
       konsesjonsfritt jf. § 6 nr. 3 og 4. En antar at det ikke foreligger stort behov for noe unntak
       for de tilfellene eiendommen erverves av private. For å unngå unødig komplisert utforming
       av den nye bestemmelsen, mener departementet derfor at konsesjonsfrihet ved erverv av

35
   I Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker fastsatt 22. januar 1997 § 14 er det lagt til grunn at det i
søknad om byggetillatelse skal ligge dokumentasjon for hvem som er ansvarlig prosjekterende og ansvarlig
kontrollerende for prosjekteringen. I Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett fastsatt samme dag er det
forutsatt at bare den som er godkjent av kommune eller av Godkjenningsordningen kan påta seg ansvar for bygging.
36
   Ikke landbruksareal.
37
   S. 4: ”Komiteen er enig om at hvor loven knytter bestemte virkninger til at det foreligger en generalplan som
omfatter den eiendom som overdras bør det som et ytterligere vilkår oppstilles at det til generalplanen skal være
knyttet stadfestet vedtekt. Hovedbegrunnelsen for dette er at først når slik vedtekt foreligger er generalplanen
juridisk bindende, og en har ingen sikkerhet for at en generalplan uten vedtekt blir fulgt. En viser i denne forbindelse
til bygningsloven § 20 hvoretter en generalplan er en oversiktsplan bl.a. for utnytting av grunn i en kommune.”
                                                                                                       26


         ubebygd eiendom som omfattes av kommuneplan, bare bør få anvendelse der arealet er lagt
         ut til byggeområde.

         Etter departementets mening er det ikke behov for noen arealgrense for konsesjonsfrihet for
         eiendom som omfattes av reguleringsplan eller kommuneplan. En arealgrense vil være
         tilfeldig valgt; den forteller i liten grad om behovet for kontroll er større eller mindre.
         Konsesjonsfriheten bør etter dette utvides til å gjelde erverv av ubebygde arealer som ligger
         i område som i reguleringsplan er regulert til annet enn landbruksområde, eller i område
         som i kommuneplanen er lagt ut til byggeområde.

Om behovet for å framtvinge gjennomføring av plan:

         Departementet mener at det er behov for å oppstille som tilleggsvilkår at eiendommen ikke
         skal nyttes i strid med planen. Et slikt tilleggsvilkår sikrer at eiendommen ikke tas i bruk til
         nye formål som ikke passer inn i planverket.

         Tilleggsvilkåret samsvarer med de reglene som ble vedtatt 4. mai 2001 ved heving av
         arealgrensen ved erverv av bebygd eiendom, jf. K § 5 første ledd nr. 2. Departementet
         mener at innholdet i tilleggsvilkåret bør tolkes på samme måte som ved endring 4. mai
         2001. I Ot.prp.nr. 33 (2000-2001) heter det om plankravet38:

         ”I områder som er regulert i reguleringsplan, er konsesjonsfriheten betinget av at
         erververen ikke foretar bruksendring i strid med planen. Konsekvensen dersom erververen
         eller noen han leier ut til bruker eiendommen i strid med planen, er at erververen må søke
         konsesjon. Det er endringen av bruken som utløser konsesjonsplikten. Det oppstår ikke
         konsesjonsplikt dersom erverver bruker eiendommen i strid med reguleringsformålet
         dersom selger har gjort tilsvarende lovlig bruk av eiendommen. Den som kjøper
         boligeiendom med romslig tomt vil etter dette bl.a. ha anledning til å fortsette lovlig
         etablert bruk av tomta som bolig for en boenhet selv om arealet i reguleringsplanen er
         regulert til flere boenheter. Den som kjøper en landbrukseiendom vil kunne fortsette denne
         bruken selv om arealet i reguleringsplan er regulert til boligformål.
           Forutsetningen for konsesjonsfrihet er bare aktuell dersom det foreligger reguleringsplan
         som omfatter eiendommen. Med reguleringsplan menes plan- etter plan- og bygningsloven
         § 25, men også eldre reguleringsplaner omfattes av bestemmelsen. Forutsetingen for
         konsesjonsfrihet innebærer at erververens bruk må vurderes i forhold til det
         reguleringsformålet som er fastsatt for eiendommen. Bruksendringen vil være i strid med
         planen dersom den endrede bruken forutsetter dispensasjon etter plan og bygningsloven §
         7. Konsekvensen av dette er at det oppstår konsesjonsplikt dersom erververens bruk av
         eiendommen forutsetter dispensasjon fra planen.
           Forutsetningen for konsesjonsfriheten knytter seg som nevnt til at erverver ikke foretar
         bruksendring i strid med planen. Dersom erverver faktisk setter i gang en bruk som
         innebærer at det oppstår misforhold mellom den faktiske bruken og planformålet, kan
         konsesjonsmyndighetene pålegge erververen å søke konsesjon. Se merknader til endringen
         i § 20 tredje ledd.


38
     S. 54
                                                                                                    27


        Forutsetningen for konsesjonsfrihet innebærer imidlertid ikke at erververen på et senere
      tidspunkt er forhindret fra å søke om bruksendring. Når de aktuelle tillatelsene er gitt, kan
      også den faktiske bruken legges om uten at det får følger for spørsmålet om konsesjon.
      Dersom det er gitt dispensasjon fra planen, jf. plan- og bygningslovens § 7, kan det ikke
      sies å være noe misforhold mellom bruken og planen.
        Noen ganer er reguleringsplanen ”foreldet”, under endring, eller bygger på faktiske feil
      slik at erververen ikke kan binde seg til å følge planen. Ved den konsesjonsvurderingen
      som følger av dette, skal det imidlertid foretas en konkret vurdering basert på de faktiske
      omstendigheter som gjøre seg gjeldende på avgjørelsestidspunktet.
        Også hvor eiendommen i kommuneplanens arealdel er lagt ut til landbruks-, natur- og
      friluftsområder, jf. plan- og bygningsloven § 20-4 nr. 2 er konsesjonsfriheten betinget av at
      erververen ikke foretar bruksendring som er i strid med planformålene. Som ved
      reguleringsplan, er det bare bruksendring som fanges opp av bestemmelsen, og
      redegjørelsen ovenfor knyttet til fortsatt lovlig bruk m.v. gjelder dermed tilsvarende. Det
      innebærer for eksempel at den som kjøper en fritidsbolig vil kunne fortsette denne bruken
      selv om eiendommen i kommuneplanens arealdel er lagt ut til landbruks, natur- og
      friluftsformål. Bruksendringen vil være i strid med planen dersom den endrede bruken
      forutsetter dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 7. Erververen kan på et senere
      tidspunkt endre sine planer og søke om bruksendring, jf. tilsvarende som er sagt om
      reguleringsplaner. Dersom det gis dispensasjon fra planen, kan det ikke sies å være et
      misforhold mellom bruken og planen.

      I forslag 2 og 3 i kapittel 5.3.3 forutsatte departementet det burde oppstilles som
      tilleggsvilkår at eiendommen skal bygges ut innen en bestemt tidsfrist. Departementet
      forutsatte at et slikt tilleggsvilkår ikke vil være videre problematisk ved erverv av ubebygde
      enkelttomter. Departementet er imidlertid mer betenkt på å stille opp et tilleggsvilkår med
      krav om utbygging ved erverv av større, mer eller mindre urørte, utbyggingsarealer. I slike
      tilfeller er det ønskelig at utbyggingstakten styres gjennom planen, ikke gjennom
      konsesjonsbehandlingen. Departementet foreslår av den grunn ikke noe slikt tilleggsvilkår
      ved erverv av ubebygde arealer som faller inn under forslaget her.

Oppsummering av departementets forslag

Forslag nr. 4   Erverv av andre ubebygde eiendommer som ligger i område som i reguleringsplan
                er regulert til annet enn landbruksområde, eller ligger i område som i
                kommuneplanen er lagt ut til byggeområde, skal være konsesjonsfritt.
                Konsesjonsfriheten er betinget av at erververen ikke foretar bruksendring i strid
                med planen.

Departementets forslag er innarbeidet i utkastet til ny lov § 4 første ledd nr. 2.

Forslaget innebærer at det ikke kan føres kontroll med hvem som erverver det ubebygde arealet.
Dette innebærer også at konsesjonsplikten ved leie, eller ved inngåelse og omsetning av
utbyggingskontrakter i regulerte områder, jf. K § 3, faller bort.

Unntaket i gjeldende lov § 5 første ledd nr. 3 foreslås opphevet. Forslaget til endring gjør også
unntaket i forskriften overflødig.
                                                                                                     28




Unntaket i gjeldende K § 6 første ledd nr. 4 erstattes også langt på vei. Dersom denne
bestemmelsen oppheves, vil imidlertid konsesjonsfriheten for kommuner og fylkeskommuner
som erverver regulerte enkelttomter være betinget av at tomta bygges ut innen 5 år. I utkastet til
ny konsesjonslov er derfor bestemmelsen beholdt. Hensynet til regelforenkling taler imidlertid
for at bestemmelsen bør sløyfes. Departementet ber om synspunkter på om det er behov for en
slik særregel for kommuner og fylkeskommuner, eller om også denne bestemmelsen bør
oppheves.

Dersom forslaget vedtas, vil en betydelig andel av de ca. 500-600 konsesjonssakene kommunene
avgjør i dag unntas fra konsesjonsbehandling, se vedlegg 4 tabell 12. Dette fører til sparte
administrative kostnader for kommunene. Basert på opplysninger gitt av kommunene i 1995-96
antar departementet at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for slike saker kan ligge på noe rundt
en måned. For partene i saken innebærer forslaget at de raskere kan innrette seg etter avtalen og
få ervervet tinglyst.


5.4. Konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom

5.4.1. Utgangspunkt for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom.
Som nevnt i kapittel 5.2 bygger gjeldende konsesjonslov på en forutsetning om at
konsesjonsplikten ikke bør omfatte mer enn det som er nødvendig for å styre arealbruk og
eierforhold.

Konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 2 ble endret 4. mai 2001. Endringen trådte først i kraft 1.
september 2001, og gjaldt erverv av alle typer eiendommer; for eksempel bolig-, fritids-,
nærings-, og landbrukseiendom. Hovedinnholdet i endringen var at arealgrensen ved erverv av
bebygd eiendom ble hevet fra 5 til 20 dekar. I de nye reglene er det bl.a. en forutsetning for
konsesjonsfriheten at erververen ikke skal foreta bruksendring i strid med planen. Det er videre
en forutsetning at jordbruksarealet på eiendommen holdes i hevd, jf. påbudet i jordloven § 8.
Reglene har ikke vært i funksjon i så lang tid at det er mulig å si noe om de erfaringene som er
gjort etter at de ble innført.

I Sem-erklæringen, fremforhandlet av samarbeidsregjeringen i oktober 2001 i forbindelse med
regjeringsdannelsen, heter det:

       ”Samarbeidsregjeringen vil:
       ………..
       Sette arealgrensene i konsesjonsloven til 20 dekar fulldyrket mark og 80 dekar annet
        areal.”

I erklæringen er det videre lagt til grunn at landbruket spiller en vesentlig rolle for å sikre levende
bygder og spredt bosetting.
                                                                                                      29


Det er naturlig å lese arealangivelsene som er tatt inn i Sem-erklæringen slik at en ikke gikk langt
nok mht. å heve arealgrensen for landbrukseiendommer gjennom endringen 4. mai 2001. Det er
videre naturlig å se på forslaget som et ønske om å styrke bosettingen i distriktene39.

5.4.2. Innholdet i forslaget til heving av arealgrensen ved erverv av bebygd eiendom.
Departementet legger til grunn at erverv av bebygd eiendom med et totalareal på inntil 100 dekar
som et utgangspunkt bør kunne skje uten konsesjon forutsatt at det ikke er mer enn 20 dekar
fulldyrka mark på eiendommen.

 Forslag nr. 5 Erverv av bebygd eiendom ikke større enn 100 dekar skal være konsesjonsfritt
               dersom ikke mer enn 20 dekar av den er fulldyrket. Konsesjonsfriheten er
               betinget av at erververen ikke foretar bruksendring i strid med eventuell
               reguleringsplan. Det samme gjelder hvor eiendommen i kommuneplanens
               arealdel er lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsområde.

Forslaget er tatt inn i lovforslaget § 4 første ledd nr. 4, og erstatter gjeldende K § 5 første ledd nr.
2.

Forslaget bygger, på samme måte som ved den forrige endringen i arealgrensen, på et ønske om
hyppigere omsetning av landbrukseiendommer i distriktene for bl.a. å sikre bosetting i et
langsiktig perspektiv. Begrunnelsen for hevingen av arealgrensen må med andre ord knyttes til et
ønske om at flere eiendommer selges til boligformål. Hensynet til regelforenkling tilsier
imidlertid at en heving av arealgrensen ved erverv av bebygd eiendom bør gjelde alle
eiendomstyper. En viser i den forbindelse til vedlegg 4 tabell 14 til 18 som viser statistikk fra
1993 over avgjørelser av saker som ikke gjelder landbrukseiendom.

Forslaget forutsetter som den tidligere bestemmelsen at konsesjonsfriheten er knyttet til
eiendommens totalareal. Ved erverv av jord- og skogbrukseiendom, må eiendomsbegrepet i
jordloven § 12 legges til grunn ved vurderingen av hva som er eiendommens totalareal. Hører
det til eiendommen sameiepart i realsameie, skal den forholdsmessige andelen av sameiepartens
areal trekkes med ved vurderingen av hva som er eiendommens totalareal. Dersom det til
eiendommen hører bruksrett som ikke kan omsettes separat, og som isolert ville kunne utløse
konsesjonsplikt etter konsesjonsloven § 3, fører forholdet mellom bruksretten og eiendommen til
at erverv av eiendommen ikke faller inn under arealgrensen.

Forslaget forutsetter at eiendommen er bebygd. Bygningen kan for eksempel tjene som bolig,
fritidhus, forretning, industri eller landbruksformål. Hva som ligger i begrepet bebygd må
avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Det må som etter tidligere forvaltningspraksis bygges på
uttalelser fra Ot.prp.nr. 75 (1976-77) s. 8 og Ot.prp.nr. 74 (1981-82) s. 19. Der er det lagt til
grunn at dersom bebyggelsen er ubrukelig på grunn av alder eller forfall, anses eiendommen som
ubebygd. Det samme gjelder dersom det bare er gjort forberedelse til bygging slik som graving
og utsprenging.




39
     Slik som i begrunnelsen i 2001, jf. Ot.prp.nr. 33 (2000-2001) s. 21-22.
                                                                                                    30


Særlig om landbrukseiendommer
Forslaget er knyttet til 20 dekar fulldyrka mark. Dette innebærer at spørsmålet om
konsesjonsplikt bygger på en faglig vurdering av eiendommens tilstand.

I jordlova § 9 er den faglige avveiningen av eiendommens tilstand basert på en inndeling i
markslag som samsvarer med økonomisk kartverk40. I proposisjonen er det lagt til grunn at
fulldyrka jord er areal som er dyrka til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller
eng som kan fornyes ved pløying. Ved vurderingen av hva som er fulldyrka mark etter
konsesjonsloven, er det naturlig å nytte den samme vurderingen.

Ved endringen av gjeldende K § 5 første ledd nr. 2 i 2001, ble konsesjonsfriheten ved erverv av
eiendom med jordbruksareal betinget av at jordbruksarealet skulle holdes i hevd. I loven er det
vist til jordlovens § 8. Etter departementets vurdering har en slik regel viktig symbolverdi. Den
representerer likevel en dobbeltregulering. Plikten til å holde jorda i hevd følger i alle tilfelle av
jordloven. Regelen innebærer i realiteten at vanhevd av eiendommer med små jordbruksarealer
(som faller inn under unntaket i konsesjonsloven), kan sanksjoneres mer effektivt enn vanhevd av
større landbrukseiendommer. Dette resultatet framstår som lite skjønnsomt. Når arealgrensene
nå foreslås hevet ytterligere, foreslår departementet at denne forutsetningen for konsesjonsfrihet
faller bort, slik at spørsmålet bare reguleres gjennom jordlovens regler.

Gjeldende K § 6 første ledd nr. 1 annet punktum fastsetter at konsesjonsfriheten ved nære
slektningers erverv av jord- og skogbrukseiendom over 20 dekar er betinget av at erververen
bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor og driver den i 5 år. Bestemmelsen må
vurderes i lys av forslaget til endring av arealgrensene. Lovutkastet inneholder ikke konkrete
endringer på dette punktet.

Særlig om erverv av bebygde eiendommer i regulerte strøk
Ved erverv av bebygd eiendom ikke over 100 dekar som er regulert i reguleringsplan jf. PBL §
25, eller som er lagt ut i kommuneplanens arealdel til byggeområde, bør konsesjonsfriheten være
betinget av at erververen ikke foretar bruksendring i strid med planen. Se omtalen av forholdet til
plan i begrunnelsen som er gitt foran i kapittel 5.3.4.

I kapittel 5.3.4 som gjelder erverv av ubebygd areal, foreslår departementet at konsesjonsfriheten
ved erverv av areal som i kommuneplan er lagt ut til byggeområde er betinget av at arealet ikke
nyttes i strid med planen. Lovutkastet § 4 første ledd nr. 4 og gjeldende K § 5 første ledd nr. 2
som gjelder erverv av bebygd eiendom inneholder ikke noe tilsvarende forbehold. Dersom
eiendommen er lagt ut til byggeområde og erververen foretar bruksendring i strid med
kommuneplanens arealdel, oppstår det ikke konsesjonsplikt etter gjeldende regler, og heller ikke
etter departementets lovutkast. Departementet har ikke foreslått noen konkret endring fordi en
ønsker å være tilbakeholden med å foreta noen innskjerping av konsesjonsplikten ved erverv av
bebygd eiendom. En mener imidlertid at det kan lette den samlede forståelsen for unntaksreglene
dersom de to bestemmelsene får et likeartet innhold. En ser heller ikke at det er noen saklig
grunn for å ha ulike regler på dette punktet. Med dette som bakgrunn reiser en spørsmål ved om
det er ønskelig å foreslå en innstramming i forhold til gjeldende § 5 første ledd nr. 2 i samsvar


40
     Se Ot.prp.nr. 72 (1993-94) s. 44.
                                                                                                     31


med forslaget i § 4 første ledd nr. 3. I lovutkastet er dette gjort, og det fremgår av § 4 første ledd
nr. 4.

 Spørsmål 1         Bør konsesjonsfriheten under forslag 5 være betinget av at erververen heller ikke
                    foretar bruksendring i strid med kommuneplanens arealdel dersom eiendommen
                    er lagt ut til byggeområde.


Konsesjonskontrollen
Forslaget gjør det nødvendig at en skiller mellom eiendommer med totalstørrelse inntil 100 dekar
der mindre enn 20 dekar er fulldyrket, og eiendommer som har arealer større enn 20 dekar
fulldyrket mark. For at konsesjonskontrollen kan gjennomføres, må kriteriene ses i sammenheng
med hvordan konsesjonsfriheten dokumenteres. Det nåværende systemet med egenerklæringer
har fungert godt, og det er grunn til å bygge videre på det. Kontrollen må følgelig foregå ved at
kommunen foretar kontroll av erververs opplysninger. Dette samsvarer med dagens ordning, se
egenerklæringsskjemaene. Løsningen forutsetter at kommunene – som i dag – kontrollerer og
bekrefter at ervervet kan skje uten konsesjonsbehandling. Departementet antar at
usikkerhetsmomenter knyttet til avgrensingen av om eiendommen har 20 dekar fulldyrket areal
trolig fører til at en slik regel i tvilstilfellene kan bli noe mer arbeidskrevende for kommunene
enn gjeldende regler der en bare skal konstatere eiendommens totalareal og om den er bebygd.


5.5. Nedsatt konsesjonsgrense (såkalt 0-grense), K § 5 tredje ledd

5.5.1 Innledning
Det er mange og viktige unntak fra lovens hovedregel om at alle erverv er konsesjonspliktige. Ett
av unntakene gjelder bebygd eiendom med areal ikke over 20 dekar, jf. K § 5 første ledd nr. 2.
Grensen for konsesjonsfrihet ved erverv av bebygd eiendom ble hevet fra 5 til 20 dekar ved
lovendringen 4. mai 2001.

Begrunnelsen for å gjøre unntak fra konsesjonsplikten slår ikke helt til i alle unntakstilfellene. Et
eksempel på dette er områder der det er nødvendig å hindre at hus som har vært nyttet til
helårsbolig blir nyttet til fritidshus. For slike områder kan en derfor ved forskrift begrense eller
sette konsesjonsfriheten ut av kraft for bebygd eiendom.

Konsesjonsfriheten kan settes ut av kraft i områder hvor det anses nødvendig å hindre at hus som
bør nyttes til helårsbolig blir brukt til fritidshus. Konsesjonsplikt kan likevel ikke innføres for
erverv hvor erververen forplikter seg til at eiendommen blir brukt som helårsbolig.

Ved vurderingen av om konsesjon skal gis, kan en ikke trekke inn andre hensyn enn dem som har
vært bestemmende for innføringen av forskriften, dvs bosettingshensynet. En kan etter dette for
eksempel ikke trekke inn hensynet til pris, naturvern- og friluftsinteresser, behovet for
utbyggingsgrunn eller andre hensyn som kan utledes av konsesjonslovens formålsbestemmelse.
Høyesterett har uttalt at ”konsesjonsloven § 5 tredje ledd er en særbestemmelse som direkte tar
sikte på å verne om bosettingen i visse områder av landet”.41

41
     Rt. 1997 side 1099, Melingdommen. Forarbeider Ot.prp.nr. 74 (1981-82).
                                                                                                                32




Pr. 1. mars 2002 har 76 kommuner nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom. I lovutkastet er
gjeldende K § 5 tredje ledd flyttet til ny § 5. Departementet foreslår ikke konkrete endringer i
bestemmelsen. En ønsker først å få fram høringsinstansenes syn på hvilket endringsbehov som
foreligger. Spørsmålene nedenfor er forsøkt formulert slik at høringsinstansenes oppfatninger kan
komme klart fram. De reflekterer ikke departementets syn på hva som bør endres. I den
forbindelse vil en presisere at det er viktig å være oppmerksom på at kommunens handlingsrom
innen dette saksfeltet har sine rettslige begrensninger, noe som bl.a. innebærer at det må tas
tilbørlig hensyn til partenes rettssikkerhet. Spørsmålene er basert på departementets erfaringer
knyttet til kommunenes holdninger til bestemmelsen, og de har utgangspunkt i den kontakt en har
hatt med kommuner innen saksfeltet. En antar på denne bakgrunn at spørsmålene har vist seg
praktisk viktige for kommunene. Spørsmålene tar med andre ord sikte på å avklare om det er
behov for å endre reglene.

Notatet her er utarbeidet for å innhente synspunkter på departementets forslag og spørsmål.
Synspunkter på eventuelle andre spørsmål som har sammenheng med konsesjonsloven men som
ikke er berørt i dette notatet er imidlertid selvfølgelig også velkomne. Dette gjelder både saker
som gjelder 0-grense og andre spørsmål.

Konsesjonsloven § 5 tredje ledd har budt på en del tolkingsspørsmål. En rekke av de mest
praktiske spørsmålene er nå klarlagt gjennom retts-, ombudsmanns- og forvaltningspraksis.

5.5.2 Spørsmål om frist for tilflytting for å oppnå konsesjonsfrihet
I dagens bestemmelse er det ingen eksakt frist for tilflytting som en må holde seg innenfor for å
oppnå konsesjonsfrihet. Departementet har gitt uttrykk for at det vesentlige er å finne en praktisk
håndterlig løsning som ikke virker urimelig. Departementet har antatt at erverv i alle fall kan
anses konsesjonsfrie og gjennomføres uten konsesjonsbehandling dersom erverver tar
eiendommen i bruk som helårsbolig innen 2-3 måneder. Det kan imidlertid være praktisk å ha en
eksakt frist for tilflytting som grunnlag for å kunne fastslå om det er oppstått konsesjonsplikt. En
viser her til at nære slektninger og odelsberettigede kan erverve landbrukseiendommer (hhv
eiendommer som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk og skogbruk og odelseiendommer)
konsesjonsfritt forutsatt at de flytter til eiendommen innen ett år etter ervervet.42 Når ettårsfristen
er ute uten at erververen har flyttet til eiendommen, inntrer konsesjonsplikt for ervervet.
Erververen skal pålegges å søke konsesjon i et tilfelle der eiendommen ikke tilflyttes innen
fristen uten at det dermed skal reageres øyeblikkelig. Det vil være klargjørende, også for
erververen, om vedkommende har en eksakt frist for tilflytting å holde seg til. En reiser spørsmål
om det bør gå fram av loven hvilken frist erververen har for å oppfylle betingelsen for
konsesjonsfrihet og om den bør settes til ett år som for landbrukseiendommer.

 Spørsmål 2.      Bør det gå fram av loven hvilken frist erververen har for å oppfylle betingelsen
                  for konsesjonsfrihet? Dersom det er behov for en slik frist, bør den settes til 1 år?




42
  Jf konsesjonsloven § 6 første ledd nr. 1 første punktum og § 6 første ledd nr. 2 sammenholdt med konsesjonsloven
§ 6 første ledd andre punktum og odelsloven § 27
                                                                                                       33


5.5.3 Personlig boplikt, pliktens varighet og nære slektningers rett til å overta konsesjonsfritt
Det er etter gjeldende regler ikke noe krav om at eieren selv skal bo på eiendommen. Eieren kan
oppfylle betingelsene for konsesjonsfrihet ved å leie bort huset til noen som bor der fast.
Bosettingshensynet blir ivaretatt ved bortleie. En kan imidlertid spørre om det er lettere å omgå
reglene når det er adgang til å leie bort. Det kan etableres ordninger som er vanskelig å
kontrollere, som for eksempel at bolighuset leies ut for deler av året mens eieren overtar huset i
sommermånedene og leieren må flytte ut. En slik framgangsmåte kan vanskeliggjøres ved i
tillegg å kreve at erverver selv skal bruke eiendommen som helårsbolig, noe som da bør
begrenses til et visst antall år, for eksempel fem år.

Enn annen praktisk måte å omgå reglene på er at generasjon nr. 1 erverver en bolig med
konsesjonsplikt, og bebor eiendommen i en kort periode (0,5 til 2 år), for så å overdra den til
neste generasjon. Generasjon 2 er da fritatt for konsesjonsplikt som følge av unntaket for nære
slektninger i konsesjonsloven § 6 første ledd nr. 1. I ettertid kan familien på lovlig vis benytte
boligen som fritidsbolig. Når dette er hensikten er en slik framgangsmåte ikke forenlig med
intensjonene bak innføring av forskrift. De regler som gjelder i dag hindrer likevel ikke dette med
mindre det første ervervet var proforma, noe som er vanskelig fastslå. Det er mulig å gjøre nære
slektningers rett til å overta konsesjonsfritt betinget av en plikt til å bruke eiendommen som
helårsbolig på samme måte som for erverver nr. 1. En viser her til hva som gjelder for
landbrukseiendommer, jf. konsesjonsloven § 6 nr. 1 og 2, jf odelsloven § 27. En annen måte er å
oppheve slektskapsunntaket for de eiendommer som omfattes av slik konsesjonsplikt, eventuelt
innskrenke kretsen av de nære slektningene som kan erverve konsesjonsfritt.

 Spørsmål 3.      Bør det innføres en ordning med personlig boplikt og i tilfelle for hvor lang tid?

 Spørsmål 4.      Bør konsesjonsfriheten for nære slektningers i saker som gjelder nedsatt
                  konsesjonsgrense begrenses, oppheves, eller gjøres betinget av boplikt som
                  eventuelt kan være personlig?


5.5.4 Bopliktens innhold
Den som bor på eiendommen skal ha den som sitt faste bosted enten vedkommende eier eller
leier.

Det kan oppstå tvil om boligen er denne personens faste bosted i de tilfeller der vedkommende
også har annen fast helårsbolig som han sporadisk bruker til overnatting. Tvil kan også oppstå når
eieren bruker eiendommen til fritidsformål i sin ferie og leier den ut resten av året. Kravet til
bosetting på eiendommen vil være oppfylt selv om eieren sporadisk overnatter i annen
helårsbolig som vedkommende eier. Forutsetningen for å akseptere ordningen med at en leietager
bruker huset som fast bosted deler av året, mens eieren benytter den i sine ferier og lignende er at
det må dreie seg om en ferie av vanlig lengde.43 Formålet med regelen tilsier at det viktigste er at
noen bor på eiendommen. En kan spørre om det er grunn til å endre reglene slik at det blir lettere
å kontrollere om eieren eller leieren har eiendommen som sitt faste bosted.



43
     Lds sak 092687 50102 DIK.
                                                                                                                34


Ved lovendringen 4. mai 2001 ble det gitt regler med sikte på å avklare innholdet i boplikten på
landbrukseiendommer.44 Etter disse reglene skal eieren ha eiendommen som sitt reelle bosted.
Vedkommende har eiendommen som sitt reelle bosted dersom han er registrert bosatt på
eiendommen etter folkeregisterloven.45 En eier som over tid overnatter minst 50 % av nettene,
men som ikke oppfyller vilkåret om registrering i folkeregisteret fordi familien er bosatt et annet
sted, må gi melding til kommunen om hvorledes bosettingsforholdet vil bli ordnet. Meldingen må
være skriftlig og sendt innen ett år. Hvis en innfører tilsvarende regler i saker som gjelder nedsatt
konsesjonsgrense vil kontrollen kunne bli lettere for konsesjonsmyndighetene. Samtidig vil det
kunne åpne for at eiendommen leies bort i deler av året i større grad enn i dag. Departementet
reiser spørsmål om det er grunn til å innføre tilsvarende kriterier for å avgjøre om det aktuelle
huset blir brukt som helårsbolig, eventuelt andre kriterier.

 Spørsmål 5.      Bør det innføres tilsvarende kriterier som i gjeldende K § 6a for å avgjøre om det
                  aktuelle huset blir brukt som helårsbolig, eventuelt andre kriterier?


5.5.5 Boliger under oppføring
Konsesjonsfriheten kan settes ut av kraft for eiendommer med bebyggelse som har vært nyttet til
helårsbolig. Boliger under oppføring faller derfor utenfor forskriften.46 I noen tilfeller vil disse
boligene ligge i byggefelt. De kan ligge slik til at de er attraktive til fritidsformål. Enkelte
kommuner ser det som en svakhet ved dagens regler at ikke overdragelse av eiendommer med
boliger under oppførelse rammes av den utvidede konsesjonsplikten. I de tilfellene disse tomtene
er regulert til boligformål kan en reise spørsmål om det er grunnlag for å endre bestemmelsen slik
at også erverv av slike eiendommer skal være konsesjonspliktige.

 Spørsmål 6.      Bør erverv av tomt med bebyggelse under oppføring utløse konsesjonsplikt
                  dersom tomten er regulert til boligformål?


5.5.6 Betydningen av at det er gått lang tid siden helårsbosetting fant sted, at bebyggelsen har
endret karakter m.v.
Det har vært hevdet at det gjelder en tidsfrist slik at plikten til å søke konsesjon ikke rammer
erverv av bolighus hvor det er lenge siden huset ble brukt som helårsbolig. Det er selve tiden som
er gått som er anført som grunnlag for konsesjonsfrihet. Verken konsesjonsloven eller forskriften
angir noen tidsramme for når eiendommen skal ha vært i bruk som helårsbolig. Bestemmelsen må
likevel forstås slik at det gjelder en tidsmessig grense.47 Det er ikke mulig å trekke noen skarp
grense ut fra det rettskildebildet en har i dag. I rettspraksis er det lagt til grunn at et tidsrom på
noen tiår ikke i seg selv kan anses tilstrekkelig til at ervervet er konsesjonsfritt. Ingen av
rettsavgjørelsene viser eksakt hvor lang tid som må være gått for at ervervet må anses
konsesjonsfritt av den grunn. Når det er gått lang tid siden huset er brukt som helårsbolig, vil
situasjonen ofte kunne være den at huset kan sies å være etablert som fritidsbolig. Det er blitt

44
   Odelseiendommer, jf odelsloven § 27, eiendommer som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk,
konsesjonsloven § 6 a.
45
   Lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering.
46
   Ombudsmannens årsmelding for 1994 side 266.
47
   Rt. 1993 s. 587.
                                                                                                           35


hevdet at en slik etablering medfører konsesjonsfrihet. Det kan imidlertid ikke legges til grunn at
det etter dagens regler gjelder noe generelt unntak fra konsesjonsplikt for såkalte ”etablerte
fritidsboliger”. På bakgrunn av formålet med konsesjonsordningen kan det for eksempel være av
betydning å fange opp de praktisk viktige tilfeller hvor det arves helårsboliger som arvingene blir
sittende med som fritidsbolig i noen tiår før den selges. Uttrykket ”etablerte fritidsboliger” har
etter Høyesteretts mening ikke noe presist rettslig innhold og det kan ved anvendelsen av
forskriftshjemmelen tas hensyn til ønskeligheten av å føre eiendommer som har vært nyttet til
fritidsformål tilbake til boligformål. En regel om at hus som ikke er brukt til helårsbolig på et
visst antall år skal falle utenfor konsesjonsplikten, vil i noen grad lette praktiseringen av
bestemmelsen. Det er imidlertid ingen tvil om at det kan være praktisk vanskelig å fastslå når
huset sist ble brukt som helårsbolig. En er for eksempel usikker på om folkeregisteret kan brukes
med sikte på å finne ut når fast bosetting fant sted sist. En reiser likevel spørsmål om det bør sies
i loven at konsesjonsplikten ikke skal gjelde for bebyggelse som det er mer enn for eksempel 50
år siden ble brukt til helårsbolig, om det bør legges til grunn at tiden her skal vektlegges ved
avgjørelsen, eventuelt om bebyggelsens preg av å være en etablert fritidseiendom skal være
irrelevant.

 Spørsmål 7.            Bør det være konsesjonsfritt dersom det er mer enn 50 år siden bebyggelsen ble
                        brukt til helårsbolig? Bør det eventuelt legges til grunn at det skal legges vekt på
                        tidsfaktoren ved avgjørelsen av om konsesjon skal gis, eller i motsatt fall at
                        bebyggelsens preg av å være en etablert fritidseiendom skal anses irrelevant?

Det kan etter gjeldende regler være av betydning hvor lenge den aktuelle eiendommen har vært
brukt som helårsbolig. En kan ikke med bakgrunn i dagens praksis med sikkerhet fastslå hvor
lenge eiendommen må være brukt til helårsbolig før den faller innenfor bestemmelsen. Dette
skaper en viss usikkerhet og en tar spørsmålet med for å få vurdert om problemet kan løses ved at
det settes en minstefrist i loven.

I noen tilfeller kan det være tvil om den aktuelle eiendommen har vært brukt til helårsbeboelse
fordi det ikke er full identitet mellom den eiendommen som det i sin tid var fast bosetting på og
den som ønskes overdratt til fritidsformål. Forholdet kan være at noen av bygningene (ikke selve
boligen) på eiendommen er ombygd eller at det er bygd nye bygninger, som for eksempel anneks,
til fritidsformål. Avgjørende for svaret på identitetsspørsmålet er etter gjeldende regler om det
overtas bebyggelse som tidligere er brukt som helårsbolig. Videre kan bebyggelsen på
eiendommen ha vært undergitt omfattende rehabiliteringsarbeider i perioden etter at eiendommen
ble brukt som helårsbolig. En må i dag vurdere om en i realiteten har med en annen bebyggelse
på eiendommen å gjøre på ervervstidspunktet enn den som i sin tid ble brukt til helårsbosetting.
Det vil bl.a. være av betydning for utfallet av vurderingen om hele bolighuset er rehabilitert og
hvor omfattende arbeidene har vært. Det er også av betydning om huset har samme grunnareal og
plassering som tidligere.48 I forhold til lovens uttrykk ”bebyggelse som er eller har vært i bruk
som helårsbolig” må det først og fremst foretas en vurdering av den bebyggelse som har vært
brukt til beboelse. Hvilke forandringer som er gjort på bygninger for øvrig på eiendommen, kan
etter praksis ikke ha nevneverdig betydning. En reiser spørsmål om det bør gjøres klart i loven at
det ikke har betydning for konsesjonsplikten at det ikke lenger er full identitet mellom den
eiendommen selgeren i sin tid kjøpte som det i sin tid var fast bosetting på, og eiendommen etter

48
     Rt. 1993 s. 587.
                                                                                                                   36


at det er foretatt omfattende rehabiliteringsarbeider. En viser til at eieren kan risikere at han ikke
får dekket sine utlegg fullt ved et videresalg til helårsbosetting.

 Spørsmål 8.      Bør det gå fram av loven at det ikke har betydning for konsesjonsplikten at det er
                  foretatt omfattende rehabilitering av bebyggelsen slik at den fremstår som en
                  annen eiendom enn da selger ervervet den?


Det har fra tid til annen blitt hevdet at erverv av hus som er totalt uegnet som helårsbolig på
ervervstidspunktet ikke er konsesjonspliktig. Det må etter gjeldende bestemmelser legges til
grunn at dette synspunktet bare kan ha begrenset rekkevidde.49 Dersom bebyggelsen generelt er
ubrukelig pga forfall m.v, kan eiendommen neppe anses som bebygd. I så fall inntrer
konsesjonsplikt etter de alminnelige bestemmelsene, med mindre eiendommen er av en slik
størrelse og art at unntakene fra konsesjonsplikt for ubebygd eiendom kommer til anvendelse.
Spørsmålet er om det er behov for å gjøre det klart i loven at det sentrale spørsmål er om
eiendommen kan anses bebygd og at bebyggelsens standard ikke er av betydning når
eiendommen kan karakteriseres som bebygd.

 Spørsmål 9.      Bør det gå fram i loven at bebyggelsens standard ikke er av betydning for
                  konsesjonsplikten dersom eiendommen faller inn under karakteristikken bebygd
                  eiendom?


5.6. Konsesjonsplikt i øvrige saker

5.6.1. Strøk som omfattes av saneringsvedtak
Gjeldende rett
Konsesjonsfriheten etter gjeldende K § 5 første ledd nr. 1 og 250 er satt ut av kraft i strøk som er
regulert til fornyelsesområder etter plan- og bygningsloven § 25 nr. 8. Dette følger av gjeldende
K § 5 andre ledd. I områder som er omfattet av stadfestet vedtak om fornying, gjelder
konsesjonsplikten dessuten for totale bruksrettigheter som er stiftet for kortere tid enn 10 år, se K
§ 3 tredje ledd. Bestemmelsene ble tilføyd ved lov 2. april 197651 i forbindelse med endringer i
lov 28. april 1967 nr. 1 om sanering av tettbebygde strøk. Bestemmelser som regulerer fornyelse
av boligområder er nå tatt inn i plan- og bygningsloven (§ 10-1 og kap. VII, se særlig § 25 nr 8).

Behovet for endring
Departementet har ikke kjennskap til om kommunene har behandlet slike konsesjonssaker. En
ber om høringsinstansenes syn på om det fortsatt er behov for slike regler i konsesjonsloven,
eventuelt om virkemidlene i plan- og bygningsloven dekker behovet for regulering på dette
området. En gjør oppmerksom på at bestemmelsene er sløyfet i lovutkastet i vedlegg 1.

 Spørsmål 10. Er det behov for en regel som tilsvarer gjeldende K §§ 3 tredje ledd og 5 andre
              ledd?


49
   Rt. 1993 s. 587.
50
   Ved erverv av ubebygde tomter til bolig- eller fritidshus, samt ved erverv av bebygd eiendom inntil 20 dekar.
51
   Innst. O. nr. 35 for 1975-76 s. 9.
                                                                                                                     37




5.6.2. Aksjesalg, § 4
Innholdet i regelen
Gjeldende K § 4 fastsetter konsesjonsplikt ved visse aksjeerverv og ved omsetning av parter i
andre selskap med begrenset ansvar. Konsesjonsplikten forutsetter at selskapet hvor det erverves
aksjer eller parter eier en eiendom som ville ha vært konsesjonspliktig ved direkte salg av
eiendommen. Regelen ble opprinnelig laget for å hindre omgåelse av konsesjonsplikten ved
direkte erverv av fast eiendom52.

Konsesjonsplikt ved slike erverv fanges ikke opp gjennom tinglysingen. Det er opp til den
enkelte erverver å være seg bevisst at det oppstår konsesjonsplikt, og å søke konsesjon. Etter
gjeldende regler har myndighetene ingen systematisk kontroll med at det søkes konsesjon på slike
erverv som det knytter seg konsesjonsplikt til. Samlet innebærer dette at vi har liten faktisk
kunnskap om omfanget av ervervene. Det kan imidlertid gjøres noen antakelser basert på
statistikk og praksis.

Statistikk og praksis
I SSBs aksjestatistikk går det fram at vi i 1999 hadde 142.151 ikke børsnoterte aksjeselskap. I
tillegg til dette var det 205 børsnoterte selskap. Samlet er ligningsverdien av de ikke børsnoterte
selskapene notert til 683.605 millioner kroner, og markedsverdien for de børsnoterte er satt til
511.935 millioner kroner. Det er grunn til å anta at en rekke av selskapene eier fast eiendom selv
om hovedtyngden av eiendommene er bebygde og under 20 dekar. Det er videre grunn til å tro at
et betydelig antall aksjer skifter eier hvert år – også i de ikke børsnoterte selskapene.

Eiendomsstatistikken viser at det i dag er 3.197 landbruks- og fiskerieiendommer som eies av et
aksjeselskap. Omsetningsstatistikken viser at aksjeselskaper i 2000 kjøpte 38 bebygde og 30
ubebygde eiendommer til landbruks- og fiskeriformål. Det foreligger ikke opplysninger om
fordelingen mellom konsesjonsfrie og konsesjonspliktige erverv.

Landbruksdepartementets statistikk for perioden 1996-99 viste at departementet avgjorde 71
aksjesaker i perioden 1996-199953. Statistikken viser ellers at det ble gitt 1 avslag og satt 4 vilkår.
Tallene for perioden 1993-95 var henholdsvis 51 saker, ingen avslag og 1 vilkår. Samlet
innebærer dette en avslagsprosent på 0,854, og en vilkårsprosent på 455. Med det omfanget
aksjehandel har i dag, er det grunn til å anta at det finnes mørketall mht. erverv som skulle vært
konsesjonsbehandlet.
52
  Den kom inn i jordkonsesjonsloven 24. juni 1931.I Ot. prp.nr. 15 for 1915 s. 12 er bestemmelsen begrunnet som
følger: ”…hvor overdragelsen av aktiemajoriteten indeholder en simulation, idet der i virkeligheten er foregaat en
overdragelse av vandfaldet fra det selskap som tidligere eiet det, til et andet selskap, vil forholdet vistnok allerede
rammes av den gjældende koncessionslovgivning. Men dels vil det her ofte være vanskelig at bringe overdragelsens
sande karakter paa det rene, og dels vil det ikke være forbundet med nogen synderlig vanskelighet at ordne forholdet
paa en saadan maate, at man opnaar i det væsentlige samme økonomiske øiemed, uten at forholdet rammes av de
gjældende lovregler…..Skjønt forholdet hittil vistnok har vist sig mest praktisk ved vandfald, kan det imidlertid
tænkes at faa betydning ogsaa hvor det gjælder andre arter av fast eiendom.” Bestemmelsens funksjon var mao. å
hindre omgåelser av konsesjonsplikten ved at eiendommen reelt sett skifter eier uten at det skjer en formell
eiendomsoverdragelse.
53
   I den samme perioden ble det avgjort 19.694 konsesjonssaker.
54
   Mot 3,7 % som var den generelle avslagsprosenten i 1993-95 og 3,5 % i perioden 1996-1999.
55
   Mot 34 % vilkår i 1993-1994 og 37 % i perioden 1996-1999.
                                                                                                       38




Landbruksdepartementets forslag
Med bakgrunn i de forhold som er beskrevet ovenfor er Landbruksdepartementet usikker på hvor
stor samfunnsgevinsten ved konsesjonsbehandlingen er. En er oppmerksom på at salg av aksjer
kan føre til at landbrukseiendommer skifter eier uten at dette konsesjonsbehandles, og antar at
noen av disse er landbrukseiendommer av betydelig størrelse.

Statistikken som er beskrevet ovenfor gir imidlertid indikasjoner på at det er relativt få
eiendommer der bestemmelsen har en reell betydning.

Etter Landbruksdepartementets syn reduseres behovet for konsesjonsplikt ved erverv av aksjer
fordi selskapet selv må ha konsesjon ved kjøp av eiendommen. I den forbindelse kan og bør det
stilles konsesjonsvilkår som mer direkte gir den styring av arealbruk og eierforhold som er
ønskelig, noe som også kan gjøres med sikte på fremtidige overdragelser.

Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen om konsesjonsplikt ved
erverv av aksjer oppheves. Opphevelse vil føre til at det ikke lenger kan gripes inn med hjemmel
i konsesjonsloven dersom det omsettes aksjeposter i store selskaper som eier landbrukseiendom.


Forslag nr. 6       Erverv av aksjer og parter i selskap med begrenset ansvar skal være
                    konsesjonsfritt.

Gjeldende K § 26 tredje ledd inneholder en regel som får anvendelse ved omsetning av aksjer og
parter. Når det ikke lenger oppstår konsesjonsplikt ved slike erverv, må bestemmelsen oppheves.

Konsesjonsloven § 2 tredje ledd fastsetter unntak fra konsesjonsplikten ved erverv som også skal
behandles etter lov 23. desember 1994 nr. 79 om erverv av næringsvirksomhet (ervervsloven)56.
I Ot. prp. nr. 62 (2001-2002) Om lov om oppheving av lov om erverv av næringsverksemd,
foreslås det at ervervsloven oppheves. Sammenholdes dette med departementets forslag her om
opphevelse av aksjebestemmelsen, vil gjeldende K § 2 tredje ledd bli overflødig. Bestemmelsen
foreslås på dette grunnlaget opphevet.

5.6.3.Særregler for utenlandsboendes erverv av fritidseiendom, § 5a
Innholdet i regelen
Bestemmelsen innebærer et unntak fra konsesjonsfriheten etter § 5 første ledd nr. 1 og 2 (ved
ubebygd og bebygd eiendom) dersom erververen er utenlandsboende og eiendommen skal nyttes
til fritidsformål. Etter sin ordlyd gjelder bestemmelsen utenlandsboendes erverv av eiendomsrett
eller bruksrett til eiendom som verken skal tjene som nødvendig helårsbolig, eller som
forutsetning for utøvelse av selvstendig næringsvirksomhet eller for levering av tjenesteytelser.

Regelen ble innført 23. desember 1994 i forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen. Den ble
utformet i samsvar med EØS-avtalens Art. 40, jf. vedlegg XII og Direktiv 88/361 EØF Art. 6
paragraf 4. Det er lagt til grunn i forarbeidene at det ved avgjørelse av en søknad om konsesjon
legges vekt på følgende:

56
     Bestemmelsen inneholder et unntak fra dette unntaket dersom ervervet omfatter landbrukseiendom.
                                                                                                       39




         ”Ved vurderingen bør det bl.a. ses hen til om konsesjon på erverv av en eiendom forverrer
         mulighetene for en forsvarlig planlegging eller reduseres mulighetene for betryggende vern
         av et område. Videre bør det vurderes hvorvidt utenlandsboende har ervervet
         fritidseiendommer i et slikt omfang i et område at innenlandsboende har problemer med å
         skaffe seg fritidsbolig i dette området. Det bør legges spesiell vekt på om det i angjeldende
         område er en slik prisstigning at denne truer med å redusere innenlandsboendes muligheter
         til å skaffe seg slike eiendommer til fritidsbruk. En slik situasjon er uttrykk for en
         prisutvikling som ikke kan anses samfunnsmessig forsvarlig og medfører etter
         departementets vurdering eier- og bruksforhold som ikke er gagnlige for samfunnet, jf.
         konsesjonslovens § 1. Om konsesjon skal gis under denne forutsetning vil likevel bero på
         et konkret skjønn i den enkelte sak, men dersom det må antas at den utenlandske
         etterspørsel i et område truer med å medføre slike vansker for innenlandsboende, bør det
         etter departementets vurdering kun i helt spesielle unntakstilfeller gis konsesjon til fortsatte
         erverv fra utenlandsboende.”

Statistikk og praksis
Avgjørelsesmyndigheten ligger til kommunene. I perioden fra 1996-1999 avgjorde kommunene
448 slike søknader. 402 av søknadene ble innvilget uten vilkår. I 41 saker ble det stilt vilkår,
mens søknaden ble avslått i 5 saker. Departementet har ikke materiale som viser hvilke vilkår
som har vært aktuelle.

I perioden fra 1996-1999 viser eiendomsstatistikken57 overføringer av mellom 20.200 – 23.200
fritidseiendommer pr. år. Av disse var 3.900 – 5.400 ubebygde. I 2000 ble det etablert 2.083 nye
festeavtaler, festet ble overført 5.243 tilfeller, og det ble foretatt hjemmelsoverføring i 18.392
tilfeller, hvorav 9.300 overføringer ble registrert som fritt salg.

Statistisk sentralbyrås tabell over eiendomsomsetningen viser for øvrig en generell prisoppgang
ved erverv av bebygd fritidseiendom:

                    År  Antall omsatte fritids-     Gjennomsnittlig
                        eiendommer med bygning Kjøpesum
                1996                          5.942       288.000
                1997                          6.336       353.000
                1998                          5.644       378.000
                1999                          5.974       431.000
                2000                          6.305       515.000
Kilde: http://www.ssb.no/eiendomsoms/tab-2001-11-14-07

Behovet for bestemmelsen
Statistikken viser at svært få overdragelser av fritidseiendom erverves av utenlandsboende
(mindre enn 1%). I de tilfellene hvor utenlandsboende erverver fritidseiendom er svært få
søknader avslått. Departementet antar på denne bakgrunn at bestemmelsen i liten grad har
betydning for tilgang for innenlandsboende, eller for prisnivået ved erverv av fritidseiendom.

57
     Opplysninger fra SSB
                                                                                                       40


Bestemmelsen har ført til en del praktiske tolkingsproblemer. Samtidig tyder statistikken på at
kommunene ser lite behov for å bruke lovens virkemiddel. Begrunnelsen for å opprettholde
konsesjonsplikt slår mao. i liten grad til. Departementet antar på denne bakgrunn at ulempene for
private og kostnadene for det offentlige ved å beholde bestemmelsen, ikke står i rimelig forhold
til de fordelene som i dag oppnås ved konsesjonsbehandlingen.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen oppheves.

Forslag nr. 7        Utenlandsboendes erverv av eiendom til fritidsformål skal være konsesjonsfritt.

5.7. Konsesjonsvurderingen

5.7.1 Innledning
I St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå, er det
lagt til grunn at alle konsesjonssaker skal avgjøres av kommunen. Forslagene til endring av
konsesjonspliktens omfang vil føre til at hovedtyngden av saker vil gjelde erverv av ubebygde
landbruksarealer og større bebygde landbrukseiendommer. Bl.a. med dette som bakgrunn mener
departementet det bør reise enkelte spørsmål knyttet til om loven bør angi nærmere kriterier for
skjønnsutøvelsen enn gjeldende lov. Departementet foreslår dessuten at gjeldende rett
kodifiseres innen enkelte spørsmål som særlig har betydning ved erverv av landbrukseiendom.

En søknad om konsesjon kan innvilges, innvilges på vilkår eller avslås. Det beror på
forvaltningens skjønn hva resultatet skal bli i den enkelte sak. Statistikk som viser bruken av
avslag og konsesjonsvilkår går fram av vedlegg 458. På grunn av endringsforslagene er det
statistikk som gjelder saker hvor formålet med ervervet var å nytte eiendommen som landbruk
som er av særlig relevans ved vurderingen av fremtidig innhold i reglene om
konsesjonsvurderingen. Se vedlegg 4 tabell 14 og 15.

Konsesjonslovens formålsbestemmelse gir rammen for skjønnsutøvelsen, jf. K § 1.
Konsesjonsloven § 7 gjelder alminnelige forhold som taler mot at konsesjon gis.
Konsesjonsloven § 8 inneholder momenter om særlige forhold som skal vurderes ved erverv av
landbrukseiendom. I praksis går noen momenter oftere igjen enn andre. En reiser i dette notatet
bl.a. spørsmål om en bør synliggjøre i loven dem som ikke allerede er direkte nevnt i loven,
eventuelt om en bør endre på dem som allerede er nevnt.

I henhold til K § 9 kan det settes vilkår som fremmer lovens formål når det er påkrevd, dvs. sterkt
ønskelig. Når det gjelder vilkår om avståelse av deler av konsesjonseiendommen er det i praksis
lagt til grunn at det må være rimelig klart (ikke tvil om) at vilkåret gir et bedre resultat ut fra
lovens formål enn det en oppnår ved å la være å sette vilkåret.

Utformingen av lovens skjønnskriterier har betydning for muligheten til å anvende loven i tråd
med samfunnsutviklingen. For borgerne kan det være en fordel om lovens skjønnskriterier er
presise. Presise kriterier gjør det lettere å forutsi utfallet av søknader som behandles etter
konsesjonsloven. Gode skjønnskriterier vil videre formodentlig gjøre det lettere å treffe riktige
avgjørelser og minske behovet for å bringe avgjørelser inn for Sivilombudsmannen eller

58
     Alle tabellene, med unntak av tabell 1, 2 og 14
                                                                                                    41


domstolene. På den annen side vil presise kriterier kunne redusere muligheten for å tilpasse
avgjørelsene til samfunnsutviklingen. Synet på hva som tilgodeser hensynet til landbrukets
produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, vil kunne
forandre seg over tid. For presise kriterier vil kunne gjøre det vanskelig å endre praksis å tråd
med utviklingen.

Målet med behandlingen av den enkelte konsesjonssøknad er å tilgodese hensynet til landbrukets
produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Sentralt i
konsesjonsvurderingen står derfor konsesjonssøkers formål med ervervet, og om andre kan bruke
eiendommen på en mer samfunnsmessig forsvarlig måte. I den forbindelse må en ta hensyn til at
ved et eventuelt avslag på konsesjonssøknaden så kan erverver innenfor den fristen det offentlige
setter, velge mellom alternativene omgjøring av avtalen mellom overdrager og erverver, overdra
til noen som ikke trenger konsesjon eller som kan få konsesjon, jf. K § 25.

En må ta hensyn til disse forholdene. Det er av vesentlig betydning at en ved anvendelsen av
loven kan ta hensyn til samfunnsutviklingen.

5.7.2. Lovbestemte retningslinjer for skjønnsutøvelsen i gjeldende lov
Rammen for konsesjonsvurderingen er som nevnt i kapittel 5.7.1 gitt i konsesjonslovens
formålsbestemmelse. Det er videre gitt retningslinjer for vurderingen i bl.a. K § 8. Den
bestemmelsen sier bl.a. at en skal legge særlig vekt på jordloven § 1 som angir formålet med
jordloven. På den bakgrunn blir formålet med jordloven en viktig del av skjønnstemaet når
ervervet gjelder en landbrukseiendom.

Formålet med konsesjonsloven er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å
oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er
mest gagnlige for samfunnet. Det skal bl.a. gjøres for å tilgodese jord, hage- og
skogbruksnæringen (landbruksnæringen), behovet for utbyggingsgrunn, allmenne
naturverninteresser og friluftsinteresser. Reguleringen og kontrollen skal videre tilgodese en
samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom og hensynet til bosettingen

Konsesjonsloven § 7 omhandler alminnelige forhold som det skal legges vekt på og
bestemmelsen gjelder alle typer eiendommer. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det
er grunn til å anta at erververen først og fremst tar sikte på å plassere kapital i eiendommen, eller
dersom ervervet kan sees som et ledd i oppsamling av fast eiendom. Det samme gjelder hvis det
er grunn til å anta at erververen tar sikte på å skaffe seg vinning ved å selge eiendommen eller
deler av den innen kort tid.

Konsesjonsloven § 8 gjelder erverv til landbruksformål og forhold det særlig skal tas hensyn til.
Endringen 4. mai 2001 av K § 8 , gjør det klarere enn før at en må trekke inn jordlovens formål
når søknaden gjelder landbrukseiendom. Ved avgjørelsen skal det særlig tas hensyn til formålet
med jordloven og om erververen anses skikket til å drive eiendommen og om erververen vil ta
fast bopel på eiendommen for selv å drive den.

Jordloven har til formål å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell
og alt som hører til (arealressursene), kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for
samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som
                                                                                                      42


gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på
hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer
at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoners behov.
Forvaltingen av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern om
jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv,
helse og trivsel for menneske, dyr og planter.

5.7.3 Forslag og spørsmål knyttet til konsesjonsvurderingen
Landbrukseiendommer
Konsesjonsloven § 8 har bestemmelser om særlige forhold for landbrukseiendommer, jf. kapittel
5.7.2. Den ble endret 4. mai 2001, og en har så langt ikke gjort erfaringer som tilsier at en bør
vurdere å endre de bestemmelsene som allerede er nedfelt i § 8.

Konsesjonsloven har imidlertid ingen retningslinjer for hvordan en skal bedømme ulike forhold
for eierskap i landbrukseiendommer. Det er i praksis lagt til grunn adskillig skepsis til sameie
som eierform i landbrukseiendommer. En har erfaring for at sameie vil kunne gjøre det vanskelig
å få til fast bosetting på og forsvarlig drift av eiendommen. Antallet sameiere, driftsform, behovet
for investeringer og vedlikehold med mer vil ha betydning for hvor uheldig etableringen av
sameie er. Det er også av betydning om det for eksempel dreier seg om en mindre utvidelse av et
sameie som har fungert godt over lengre tid. Sameietilfellene er av ulik karakter og en har ikke
vært avvisende til alle. I praksis har en for eksempel akseptert at samboere kan eie
landbrukseiendom i sameie. En forutsetning for å gi konsesjon i slike tilfelle synes å være at det
foreligger sameiekontrakt som innebærer plikt til å oppløse sameiet ved samlivsbrudd. I praksis
har det i slike tilfeller blitt krevet sameiekontrakt.

Søknaden behandles som et vanlig sameietilfelle når søkerne ikke vil opprette en slik kontrakt.
Det innebærer at det lett kan føre til avslag dersom samboere ikke framlegger kontrakt og
testament som sikrer at eiendommen blir eneeie når samboerne går fra hverandre, eller den ene
samboeren dør.

En reiser spørsmål om det er grunn til å gjøre et tillegg i § 8 i ny konsesjonslov for å få fram at
sameie kan være en uheldig eierform, men at en må foreta en individuell vurdering.

Forslag nr. 8   Det bør gå fram av loven at sameie i landbrukseiendom kan være en uheldig
                sameieform, og at det kan legges vekt på dette ved avveiningen av om konsesjon
                skal gis.

Konsesjonsloven gir ingen direkte veiledning når en skal vurdere om en skal godkjenne et
selskaps erverv av landbrukseiendom. En har lagt til grunn en praksis som innebærer et ønske om
at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som i størst mulig grad selv
bebor og driver sine eiendommer selv. En slik eierform er ansett for å gi den beste sikkerhet for
eiendommens drift og vedlikehold. Enkelte gårdbrukere organiserer driften av egen eiendom i
eget driftsselskap. Dette forutsetter at selskapet gis rett til å bruke eiendommen. Er det inngått
avtale om bruksrett for mer enn ti år, vil avtalen utløse konsesjonsplikt. Hvis det er samme eier til
eiendommen og driftsselskapet, har en sagt at konsesjon som hovedregel bør gis.
                                                                                                                   43


En reiser spørsmål om det bør komme fram klarere i loven at landbrukseiendommer bør eies av
fysiske personer som bebor og driver eiendommene sine selv.

Forslag nr. 9     Det bør gå fram av loven at landbrukseiendommer bør eies av fysiske personer
                  som bebor og driver eiendommene sine selv.

De to forslagene er tatt inn i lovutkastet som § 10 nytt andre ledd.

Saker som gjelder nedsatt konsesjonsgrense (såkalt 0-grense), jf. kapittel 5.5.
For konsesjonssaker i områder hvor det er innført forskrift i medhold av K § 5 tredje ledd, er
lovformålet retningsgivende for spørsmålet om det skal gis konsesjon. Det er en forutsetning at
lovens virkemidler skal brukes slik at det skapes slike eier- og brukerforhold som er mest gagnlig
for samfunnet, jf. K § 1.59

Det er ikke relevant å legge vekt på andre hensyn enn de som har vært utslagsgivende for å
innføre konsesjonsplikt på bebygd eiendom.60

Det kan legges vekt på kommunens vurdering av nødvendigheten av å sikre helårsbebyggelse i et
område. Kommunens vurdering skal tillegges atskillig vekt.61 Den kan imidlertid ikke tillegges
avgjørende vekt i alle saker. Spørsmålet en må stille er om det etter en konkret vurdering er
naturlig og rimelig å kreve at det aktuelle bolighuset nyttes til helårsbolig.62

Hvorvidt eiendommen er egnet som helårsbolig, er et sentralt moment i vurderingen av om
konsesjon skal gis til fritidsformål. Dersom det er på det rene at andre vil overta eiendommen
med sikte på å bygge den opp til tilfredsstillende boligstandard, peker det i retning av å anse
eiendommen som egnet til helårsbolig.63 Eiendommen må dessuten være selgelig som helårsbolig
til en pris som samsvarer med prisnivået for slike boliger64. Kommunens antagelse om at det er
mulig å selge eiendommen til helårsbeboelse blir da også et relevant moment.65 Interesse, eller
manglende interesse for eiendommen til helårsbruk, er relevant i den vurderingen som må foretas.
Interessen må vurderes konkret, den må bl.a. bygge på at eiendommen skal omsettes innenfor et
prisnivå som er vanlig for tilsvarende helårsboliger i området. Det må tas hensyn til
eiendommens og bebyggelsens art og standard.

Det kan videre legges vekt på eiendommens beliggenhet.66 I vurderingen er det et sentralt
moment om huset ligger i en grend med flere helårsboliger.67 Det kan videre tas hensyn til hvor


59
   Ombudsmannens årsmelding for 1991 side 148.
60
   Jf. Ot.prp. nr. 74 (1981-82) side 15.
61
   Ombudsmannens årsmelding for 1991 side 148. Se også Kommunal- og Regionaldepartementets retningslinjer
for statlig klagebehandling – fvl. § 34, side 23. Der er det bl.a sagt at kommunens vedtak i denne type saker må
tillegges betydelig vekt.
62
   Ombudsmannens årsmelding for 1991 side 148.
63
   Rt. 1993 s. 587.
64
   Ombudsmannens årsmelding for 1993 side 229.
65
   Ombudsmannens uttalelse av 11.03.93.
66
   Ombudsmannens årsmelding for 1991 side 148.
67
   Rt. 1993 s. 587.
                                                                                                                       44


lang tid som er gått siden huset ble brukt til helårsbeboelse.68 En kan også legge vekt på om
kommunen har reelle planer for regulering og utvikling av området der eiendommen ligger.

Hvis konsesjonsmyndigheten etter en konkret vurdering kommer til at huset ikke er egnet til
helårsbosetting skal det gis konsesjon.69

En ber om uttalelse til om skjønnskriteriene bør synliggjøres i en egen bestemmelse i loven. En
reiser dessuten spørsmål om det bør åpnes for ytterligere momenter som det kan eller skal legges
vekt på. Departementet gjør samtidig oppmerksom på at spørsmålene som er reist under kapittel
5.5 om avgrensningen av konsesjonsplikten har nær sammenheng med det spørsmålet som her er
reist. Dette bør en være klar over når en tar stilling til hvilke kriterier som kan være aktuelle.

Spørsmål 11       Bør det ved avgjørelse av saker med nedsatt konsesjonsgrense gis
                  avveiningskriterier basert på eiendommens egnethet og beliggenhet? Bør det
                  eventuelt lovfestes ytterligere momenter som hittil ikke er tillagt vekt?


5.7.4. Priskontroll
Utgangspunkt
I departementets forslag til gjeldende konsesjonslov var det ingen uttrykkelig bestemmelse om at
prisen skulle vurderes ved konsesjonsbehandlingen, selv om dette var forutsatt i motivene og
praksis etter de dagjeldende konsesjonslover. Landbrukskomiteen la imidlertid i 1974 til grunn at
loven uttrykkelig burde inneholde en bestemmelse om at priskontroll skulle brukes som et middel
for å oppnå at det ble et samfunnsmessig forsvarlig prisnivå på fast eiendom70. Dette ble vedtatt
som K § 1 nr. 4.

Regelen innebærer at det skal foretas priskontroll ved konsesjonsbehandlingen, dvs. at konsesjon
kan avslås dersom prisen ikke er i samsvar med en «samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling»,
jf. K § 1 nr. 4. I praksis ble denne priskontrollen en måte å sette et øvre tak på omsetningsprisene
for bestemte typer arealer. Høy pris som grunnlag for avslag ble særlig vurdert ved erverv av
landbruksarealer, jf. prisrundskrivene71, og ved erverv av tomt eller utbyggingsareal for næring,
bolig eller hytter, jf. omtalen foran under kapittel 5.3.2.

Priskontrollen bygger på to hovedhensyn. Hensynet til landbruket som næring tilsier at andre
brukergrupper ikke bør gis anledning til å drive prisen på produksjonsareal i været slik at
yrkesutøverne i landbruket fortrenges72. Slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for
samfunnet innebærer også et ønske om å tilgodese flest mulige med hytte- eller boligtomt som



68
   Ombudsmannens årsmelding for 1991 side 148.
69
   Lds sak 999994 50365 DIK
70
   Innst O.nr. 22 s. 6: ”Komiteen er videre enig om at konsesjonsloven bør brukes som et middel for å oppnå at det
blir et rimelig prisnivå for faste eindommer.”
71
   Rundskriv M-147/80 og M-138/89
72
   Konsesjonslovkomiteen s. 38 fjerde avnitt: ”Det er nevnt foran at bestemte arealer bør forbeholdes dem som har
yrket sitt i jord- og skogbruket. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig med en slik preferanse alene, det må også tas
hensyn til at kjøpesummen blir slik at den står i forhold til eiendommens avkastning under normal drift.”
                                                                                                                   45


ikke koster unødig mye73. Slike synspunkt ligger bl.a. til grunn for K § 5a som ble vedtatt i
forbindelse med EØS-avtalen.

Spørsmål om priskontroll ved erverv av landbrukseiendom ble drøftet i St.meld.nr. 19 (1999-
2000) Om norsk landbruk og matproduksjon. I meldingen la en til grunn at kontrollen burde
beholdes, men at enkeltelementer ved verdsettelsen burde vurderes på nytt.
Landbruksdepartementet fremmer på denne bakgrunn ingen forslag om endringer i priskontroll
som gjelder ved erverv av landbrukseiendom.

Historikk, gjeldende rett
Omtale av gjeldende rett ved erverv av tomt eller utbyggingsareal er tatt inn under kapittel 5.3.2.

Ved erverv av eiendom som egner seg som friareal for allmennheten, men som ikke har ressurser
som gjør at den framstår som en landbrukseiendom, oppstår det særlige spørsmål i tilknytning til
utøvelsen av priskontrollen74. Søknaden kan her som ellers avslås der den avtalte pris ut fra en
konkret vurdering ikke er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende
fast eiendom, jf. K § 1 nr. 4. Det er imidlertid vurderingen av arealbruken, ikke prisvurderingen
som vil være fremtredende ved konsesjonsvurderingen i saker som dette. Kjøpere som eventuelt
vil nytte arealet til andre formål, enten eksklusivt eller i næringsøyemed, vil regelmessig få
avslag på konsesjon fordi arealet bør nyttes til friområde. Dette vil i hvert fall være situasjonen
dersom arealet er regulert til friområde, eller lagt ut til slike formål i arealplanen. Praksis gir en
rekke eksempler på at det er gitt avslag under henvisning til at søkers formål med ervervet ikke
har vært i samsvar med plansituasjonen. Spørsmålet om å avslå på grunn av for høy pris kommer
da ikke på spissen.

Landbruksdepartementets vurderinger
I praksis er priskontrollen ved erverv av annet enn landbrukseiendom i liten grad blitt ført.
Praksisen henger sammen med de muligheter som finnes for å gjennomføre en effektiv kontroll.
Hvor unntaksbestemmelsene i konsesjonsloven fører til at det bare oppstår konsesjonsplikt en
gang i blant, har priskontroll basert på konsesjonsbehandling liten faktisk betydning for prisnivået
for de eiendomstypene det er snakk om. Aktiv bruk av kontrollmuligheten i slike konsesjonssaker
får liten eller ingen betydning for prisnivået, selv om kontrollen rent faktisk innvirker på prisen
for den eiendommen som er underlagt konsesjonsbehandling. Det blir langt på vei tilfeldigheter
som er avgjørende for om priskontrollen oppstår eller ikke.

Forslagene om endring av konsesjonsplikten som er skissert foran innebærer at gruppen
konsesjonspliktige erverv vil bli liten og uensartet. Departementet viser til erfaringene som er
beskrevet ovenfor om at priskontroll i en slik situasjon har lite å si for prisdannelsen. Forslaget til
utvidelse av konsesjonsfriheten innebærer at få erverv av eiendom til andre formål enn landbruk
vil utløse konsesjonsplikt. Departementet mener dessuten at det har formodningen for seg at det

73
   Slik Ot.forh. 1920 s. 871, uttalelsene fra Gunnar Knutsen: ”Kommunen repræsenterer samfundsinteresserne og
derfor er det ønskelig for ikke at si nødvendig at man gir kommunen adgang til at benytte sin stilling til at fremme
samfundsinteresser, og det er samfundsinteresse at der ikke drives en overvættes tomtespekulation i bygderne, hvad
enten det gjælder omkring fabrikker eller omkring jernbanestationer: det er like galt begge dele.”
74
   Typiske eksempler på slike eiendommer finner vi i områder som i kommuneplan er lagt ut til landbruk- natur- og
friluftsområde i strandsonen langs kysten, Arealene kan være bebygd eller ubebygd. På grunn av forbudet mot
bygging i strandsonen, er det i mange tilfeller påregnelig at arealet også i framtida vil bli liggende ubebygd.
                                                                                                     46


vil være få likhetstrekk innenfor den gruppen erverv som vil utløse konsesjonsplikt. Dette gjør
det uklart hvilke samfunnsmessige gevinster som kan oppnås gjennom en priskontrollen. Dersom
forslaget til endring i konsesjonsplikten vedtas i samsvar med departementets forslag foran,
foreslår departementet følgelig at priskontrollen sløyfes for alt annet enn landbruk.

Forslaget er tatt inn i lovutkastet § 1 nr. 4.

Forslag nr 10 Priskontrollen oppheves for alt annet enn landbruk.


5.8. Regler om saksbehandling og gjennomføring av konsesjonsvedtak
5.8.1. Innledning
Etter departementets vurdering er det små behov for endringer i gjeldende regler om
saksbehandling og gjennomføring av vedtak. Slike endringer er i hovedsak av mer teknisk
karakter, og påkaller etter departementets vurdering ikke noen omfattende høring. Et eksempel
på slike endringer er at forskriften § 4-1 om at søknad skal være i samsvar med skjema fastsatt av
departementet bør innarbeides i lovteksten75, og at meldeplikt for erverver og overdrager etter
gjeldende K § 20 bør oppheves.

5.8.2. Saksbehandlingsorganer
I gjeldende K § 21 første og andre ledd er kommunen pålagt å gi uttalelse om
konsesjonsspørsmålet og sende saken videre til fylkesmannen. Etter at kommunene ble tillagt
myndighet i konsesjonssaker har bestemmelsen vært lite treffende i forhold til den relle
saksgangen. I St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og
lokalt nivå er det lagt til grunn at kommunene skal avgjøre konsesjonssakene. Departementet
mener på denne bakgrunn at første og andre ledd bør oppheves. Bestemmelsen får dermed et
endret innhold, og overskriften bør endret slik at den blir mer i samsvar med innholdet i
bestemmelsen. Se lovutkastet § 14.

5.8.3. Mislighold av konsesjonsvilkår
Konsesjonsloven § 26 inneholder regler for myndighetenes oppfølging i saker der det er satt frist
for salg av eiendommen. I noen tilfeller kan det være aktuelt å trekke konsesjonen tilbake som
følge av at vilkåret er misligholdt. Hvor konsesjonen trekkes tilbake, kan myndighetene ikke
bestemme hvem eiendommen skal selges til. En ber om synspunkter på om det bør foretas en
endring som gjør det mulig å bestemme at eiendommen eller den aktuelle delen skal overdras til
noen bestemt. En slik bestemmelse vil innebære en innskrenking av avtalefriheten ved salg av
eiendommen. Den vil i tilfelle bli innarbeidet i § 19 i lovutkastet her.

Spørsmål 12          Bør det gå fram av loven at det ved krav om salg på grunn av mislighold, kan
                     fastsettes at eiendommen, eller deler av den, skal overdras til noen bestemt?

6. OVERGANGSBESTEMMELSER
Hovedtrekkene i forslagene er at færre erverv vil utløse konsesjonsplikt. Dette tilsvarer
endringen i konsesjonsloven 4. mai 2002. Etter departementets syn er det ønskelig å benytte


75
     Se lovutkastet § 12.
                                                                                                     47


overgangsregler som er så like som mulig. En foreslår derfor å bygge overgangsbestemmelsene
over samme lest som de som ble benyttet ved fjorårets lovendring.


7. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

7.1. Oversikt
De viktigste endringsforslagene er forslag til endringer i konsesjonspliktens omfang. I tillegg til
dette inneholder forslagene noen tilpassinger til framtidig oppgavefordeling, samt enkeltstående
justeringer i forhold til gjeldende bestemmelser. Det er forslagene om endringer i
konsesjonspliktens omfang som har størst betydning i forhold til administrative og økonomiske
konsekvenser.

7.2. Omfanget endringer i konsesjonsplikten
Det er vanskelig å gi sikre og fullstendige opplysninger om det totale antallet saker som vil bli
unntatt fra konsesjonsplikten med de nye reglene. Vedlegg 4 tabell 1 viser at omsetningen av fast
eiendom har variert noe fra år til år, og at det også har vært en viss samvariasjon med antallet
konsesjonspliktige erverv. Slik vil det trolig også bli i årene som kommer. Samlet sett innebærer
likevel forslagene betydelige endringer i konsesjonspliktens omfang. Dette har betydning for
kjøpere og selgere av fast eiendom som raskere får gjennomført handelen sin. De slipper
dessuten å betale konsesjonsgebyr. Forslagene har også betydning for arbeidsomfanget for ulike
offentlige myndigheter. Dette vil bli omtalt nedenfor.

For saksfelt som i dag avgjøres på kommunenivå gir statistikken i vedlegg 4 nokså sikre
holdepunkter for saksomfanget dersom vi fremskriver materialet fra tidligere år. Dette gjelder
forslag nr. 2, 3 og 6. Bygger vi på tallene fra 2000, innebærer dette at 1.360 saker ikke ville
utløst konsesjonsplikt. Dette utgjør 59% av de sakene som i 2000 ble avgjort på kommunenivå,
og 25.6% av de sakene som ble avgjort totalt på alle forvaltningsnivåene. Kommunenes
arbeidsbyrde vil etter dette bli redusert betydelig. Også i disse sakene har det forekommet at
kommunens vedtak er påklaget til fylkesmann eller fylkeslandbruksstyre. Fordi kommunene
stort sett har gitt konsesjon, dreier dette seg om svært få saker. Det er etter dette ikke grunn til å
anta at forslagene vil føre til nevneverdige endringer i sakstilfanget hos fylkesmann eller
fylkeslandbruksstyre. Ved erverv av enkelttomter er arealgrensen endret fra 2 til 1 dekar. Dette
kan få betydning for saksomfanget, men vi har ikke kunnskap om omfanget av slike erverv.

Statistikken kan også i forslaget om opphevelse av aksjebestemmelsen (forslag nr. 6) gi brukbare
indikasjoner på saksomfanget som blir borte. Tabellene 3 og 4 viser at det ble behandlet 19 slike
saker i 2000. Tall fra de tidligere praktiseringsmeldingene tyder på at dette antallet saker ligger
på samme nivå som tidligere år. Se omtale av statistikken i kapittel 5.6.2.
Avgjørelsesmyndigheten i disse sakene ligger i dag til Statens Landbruksforvaltning. Det
representerer ikke noe stort arbeidsomfang.

Det finnes ikke tilsvarende statistikk som kan si noe om omfanget av det forslaget som gjelder
erverv av bebygd eiendom, forslag nr. 4. Dette dreier seg om erverv som gjelder alle typer
bebygde eiendommer; landbrukseiendommer, næringseiendommer, store boligeiendommer osv.
Det er imidlertid et stort arealmessig sprang fra 20 dekars grensen i gjeldende lov til 100 dekars
grensen i forslaget. Departementet har grunn til å anta at forslaget vil gjelde et så stort
                                                                                                  48


saksomfang at det med enkelte unntak utelukkende blir større bebygde landbrukseiendommer
som vil utløse konsesjonsplikt ved omsetning. Tabell 14 i vedlegg 4 viser saksfordelingen
mellom ulike ervervsformål. Tabellen dekker ikke presist det segmentet av saker som etter
forslaget vil bli unntatt fra konsesjonsplikten. Prosentfordelingen gir imidlertid indikasjoner på at
forslaget fører til store endringer i saksomfanget. De endringene det her er snakk om vil i forhold
til dagens ordning i hovedsak få betydning for fylkeslandbruksstyrenes arbeid som første instans,
og Statens landbruksforvaltnings arbeid med klagesaker.
                                                                                                  49


VEDLEGG 1 FORSLAG TIL LOV OM KONSESJON VED ERVERV AV FAST EIENDOM
(KONSESJONSLOVEN).

Kapittel I. Formål og virkemidler.
§ 1. (formål).
     Denne lov har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå
et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest
gagnlige for samfunnet, herunder framtidige generasjoners behov, bl.a. for å tilgodese:
1. landbruksnæringen,
2. behovet for utbyggingsgrunn,
3. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser,
4. en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling for landbrukseiendom,
5. hensynet til bosettingen.

§ 2. (virkemidler).
     Med de unntak som følger av denne lov, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av
Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overlates til kommunen.
     Loven omfatter ikke erverv som er konsesjonspliktige etter:
1. lov 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalkstensforekomster,
2. lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v.
   kapittel I eller II,
3. lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster.

    Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra konsesjonsplikten utover det som følger av §§ 4, 5
og 6. Når særlige hensyn foreligger, kan Kongen også i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra
konsesjonsplikt.

Kapittel 2. Disposisjoner som likestilles med erverv av fast eiendom.
§ 3. (særlige rettigheter som omfattes av loven).
     Denne lovs regler om konsesjon gjelder også stiftelse og overdragelse av leierett og annen
liknende bruksrett over fast eiendom med mindre retten er stiftet for en tid av høyst 10 år, uten
adgang for brukeren til å kreve kontraktstiden forlenget ut over dette tidsrom. Reglene gjelder
også for utbyggingskontrakter av enhver art, herunder avtaler om fortrinnsrett til å foreta
utbygging og for andre rettigheter over fast eiendom som innebærer at eierens adgang til å rå over
eiendommen eller til å få det økonomiske utbytte av den blir vesentlig innskrenket. Kongen kan
ved forskrift gi nærmere regler om hvilke rettigheter som medfører konsesjonsplikt etter dette
ledd.
     Fast eiendom kan ikke tas til brukelig pant for lengre tid enn 3 år uten konsesjon.

Kapittel 3. Overdragelser som ikke trenger konsesjon.

§ 4. (unntak på grunnlag av eiendommens karakter).
     Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av:
                                                                                                                   50


1. ubebygde enkelttomter til bolig eller for fritidshus, dersom tomten ikke er større enn 1 dekar
   og er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven og jordloven,
2. ubebygde enkelttomter til bolig eller for fritidshus som ligger i området som i kommuneplan,
   reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til byggeområde,
   og hvor tomtedeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene.
3. andre ubebygde arealer, dersom de ligger i område som i reguleringsplan er regulert til annet
   enn landbruksområde, eller i kommuneplanen er lagt ut til byggeområde,
4. bebygd eiendom, ikke over 100 dekar hvor ikke mer enn 20 dekar av arealet er fulldyrket.
         Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 er betinget av at tomten bebygges innen 5
år.
         Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 3 er betinget av at erverver ikke foretar
bruksendring i strid med planen.
         I områder som er regulert i reguleringsplan, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4
betinget av at erververen ikke foretar bruksendring i strid med planen. Det samme gjelder hvor
eiendommen i kommuneplanens arealdel er lagt ut til byggeområde, eller til landbruks-, natur- og
friluftsområder.

§ 5. (forskrift om unntak fra konsesjonsfriheten)76
      For så vidt gjelder eiendom med bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig, kan
Kongen ved forskrift begrense eller sette ut av kraft konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 2 i
områder hvor det anses nødvendig å hindre at hus som bør nyttes til helårsbolig blir brukt til
fritidshus. Konsesjonsplikt kan likevel ikke innføres for erverv hvor erververen forplikter seg til
at eiendommen blir brukt som helårsbolig.

§ 6. (unntak på grunnlag av erververens stilling).
     Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er:
1. eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller
     nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken.
     Når det gjelder jord- og skogbrukseiendommer over 20 dekar, er konsesjonsfriheten betinget
     av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor og driver den i minst
     5 år. Erververen kan oppfylle driveplikten ved å leie bort jordbruksarealet som tilleggsjord til
     annen landbrukseiendom i minst 10 år. Slik oppfyllelse av driveplikten er betinget av at
     leieavtalen er skriftlig, og at den fører til driftsmessig gode løsninger. Avtaler som fører til
     driftsmessig uheldige løsninger kan følges opp som brudd på forutsetningen for
     konsesjonsfritaket, jf. § 17.
2. Odelsberettiget til eiendommen,
3. staten,
4. den fylkeskommune eller kommune der eiendommen ligger, såfremt ervervet gjelder
   eiendom i område som omfattes av kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan
   etter plan- og bygningsloven og eiendommen i planen er utlagt til annet enn
   landbruksområde eller ervervet skjer ved ekspropriasjon. Kommunalt tomteselskap hvor
   vedkommende kommune har minst halvparten av kapitalen og flertallet i styret, likestilles

76
  Det fremmes ikke konkrete forslag til endring av lovtekst, men kapittel 5.5 inneholder en rekke spørsmål knyttet til
bestemmelsen slik den lyder her.
                                                                                                     51


    med kommunen når det gjelder konsesjonsfrihet etter dette nr,
5. Bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent i denne sammenheng, og ervervet
   skjer gjennom tvangssalg for å redde en fordring som erververen har panterett for i
   eiendommen. Eiendommen må selges videre innen to år. Fristen reknes fra stadfestingen av
   auksjonsbudet og kan forlenges av departementet.
   Kongen kan lempe på eller helt frita fra bo- og driveplikten etter nr. 1.

§ 7. (bopliktens innhold)
     Erverver som etter § 6 første ledd nr. 1 har boplikt på en eiendom, skal ta eiendommen som
sin reelle bolig. En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen
etter regler fastsatt i eller i medhold av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering.
     En eier som over tid overnatter på eiendommen minst 50 prosent av nettene, men som ikke
oppfyller vilkåret om registrering i folkeregisteret, jf. første ledd, fordi eierens øvrige husstand er
bosatt et annet sted, må gi kommunen melding om hvordan bosettingsforholdet vil bli ordnet.
Meldingen må sendes skriftlig innen utløpet av ett år. Departementet avgjør om boplikten kan
anses oppfylt på den måten eieren har gjort rede for.

§ 8. (forskrift om krav til opplysninger etter §§ 4, 5 og 6)
       Departementet kan gi forskrifter om hvilke opplysninger som må foreligge for at et erverv
kan sies å gå inn under §§ 4, 5 og 6.

Kapittel 4. Forhold av betydning for om konsesjon skal gis.
§ 9. (alminnelige forhold som taler mot konsesjon).
     Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det er grunn til å anta at erververen først og
fremst tar sikte på å plassere kapital i eiendommen, eller dersom ervervet kan sees som et ledd i
oppsamling av fast eiendom. Det samme gjelder hvis det er grunn til å anta at erververen tar sikte
på å skaffe seg vinning ved å selge eiendommen eller deler av den innen kort tid.

§ 10. (særlige forhold for landbrukseiendommer).
    Ved avgjørelsen av søknad om tillatelse til erverv av eiendom som skal nyttes til
landbruksformål skal det særlig tas hensyn til formålet med jordloven, jf. jordloven § 1, og til:
1. om erververen anses skikket til å drive eiendommen
2. om erververen vil ta fast bopel på eiendommen for selv å drive den.
      Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom erververen er en juridisk person eller
dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen.

§ 11. (vilkår for konsesjon).
    Konsesjon etter denne lov kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av
hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad.

Kapittel 5. Saksbehandlingen.
§ 12. (søknad om konsesjon).
    Søknad om konsesjon etter denne lov skal sendes til ordføreren i den kommune der
eiendommen ligger. Søknaden skal være i samsvar med skjema fastsatt av departementet.
Søknaden skal gi opplysning om erververen og den eiendom det gjelder og om formålet med og
                                                                                                    52


alle vilkår for ervervet. Gjelder det arv, gave eller gavesalg, skal eiendommens eller rettighetens
verdi oppgis. Avskrift av hjemmelsdokument (skjøte), kontrakt og takst skal vedlegges hvis slike
dokumenter foreligger. Det må gjøres rede for forhold som kan ha betydning for spørsmålet om
konsesjon. Eier og bruker må finne seg i at det blir holdt synfaring, oppmåling, kartlegging og
bonitering av eiendom og bebyggelse.
    Kongen kan gi nærmere regler om opplysninger som skal gis i eller dokumenter som skal
følge søknad om konsesjon og om at søknaden skal skrives på særskilt formular.

§ 13. (frist for søknad om konsesjon).
     Søknad etter § 12 skal sendes til ordføreren innen fire uker etter at avtalen om overdragelsen
ble gjort eller erververen fikk rådighet over eiendommen. Ved tvangssalg reknes fristen fra
stadfestelsen av budet. Namsretten skal sende melding til departementet når den stadfester et bud
fra en kjøper som trenger konsesjon til ervervet.
     Overholdes ikke reglene i første ledd, skal Kongen sette en frist for erververen til å søke om
konsesjon.
     Dersom tidsgrensen for tvangsbruk etter § 3 annet ledd overskrides, eller erververen unnlater
å bygge innen 5 år, foretar bruksendring i strid med plan i henhold til § 4 andre, tredje eller fjerde
ledd, eller erverver som nevnt i § 6 første ledd nr. 1 eller 2 ikke overholder bo- og driveplikten,
eller erverver som nevnt i § 6 første ledd nr. 5 ikke overholder fristen for videre salg, kan Kongen
sette en frist for erververen til å søke konsesjon.

§ 14. (forskrift om saksbehandlingen).
     Kongen kan gi nærmere forskrifter som supplerer saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven
og loven her, derunder om at den ordinære saksgang skal fravikes for visse typer saker og om
intern arbeidsdeling i fylkeslandbruksstyret slik at styret kan overlate til administrasjonen å gi
uttalelse eller ta avgjerder på vegne av styret i nærmere bestemte saker.

Kapittel 6. Forskjellige bestemmelser.
§ 15. (konsesjon er et vilkår for tinglysing).
      Erverv som krever konsesjon etter denne lov, kan ikke tinglyses med mindre konsesjon er
gitt.

§ 16. (overtredelse av konsesjonsvilkår).
     For overtredelse av vilkår som er satt for konsesjon i henhold til denne lov, kan Kongen
fastsette en tvangsmulkt som påløper inntil forholdet er bragt i orden, eller forfaller for hver
overtredelse. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
     Dersom konsesjon er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold
av vesentlig betydning eller erververen overtrer fastsatte vilkår av vesentlig betydning, kan
konsesjonen trekkes tilbake.
     Blir konsesjonen trukket tilbake, skal det fastsettes en frist for innehaveren til å sørge for at
eiendommen blir overdratt til noen som lovlig kan erverve den. Oversittes fristen får § 19
tilsvarende anvendelse.

§ 17. (kontroll med at vilkår overholdes m.m.).
    Kommunen og fylkesmannen skal føre kontroll med at vilkår som er satt for konsesjon blir
overholdt. Melding om overtredelse eller brudd på forutsetninger skal straks sendes til
                                                                                                    53


departementet. Det samme gjelder dersom kommunen eller fylkesmannen får kjennskap til erverv
som mangler nødvendig konsesjon etter denne lov.
    Kongen kan bestemme at andre sakkyndige organer skal utføre gjøremålene etter denne
paragraf istedenfor eller i tillegg til fylkesmannen eller kommunen.

§ 18. (frist til å ordne forholdet når konsesjon ikke er gitt).
     Er søknad om konsesjon ikke innsendt innen den frist som er satt i medhold av § 13 annet
eller tredje ledd, eller er søknaden avslått, skal Kongen sette en frist for panthaver til å bringe
tvangsbruk som strider mot § 3 annet ledd til opphør eller sette en frist for erverver til å sørge for
enten at overdragelsen blir omgjort eller at eiendommen blir overdratt til noen som kan få
konsesjon eller som ikke trenger konsesjon.

§ 19. (oversittelse av fastsatt frist).
     Oversittes frist som er fastsatt etter § 17 for avvikling av eiendomserverv eller panthavers
tvangsbruk, kan departementet uten varsel la eiendommen selge gjennom namsmyndighetene
etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20
om det minste bud som kan stadfestes, gjelder ikke i dette tilfelle.
     Oversittes frist som er fastsatt etter § 17 når det gjelder rettigheter som nevnt i § 3 første
ledd, kan departementet enten la rettigheten tvangsselge etter reglene i første ledd eller med
bindende virkning erklære rettigheten for bortfalt.

§ 20. (forbud mot forringelse av eiendommen).
    Er erverv av fast eiendom betinget av konsesjon etter denne lov, må det inntil forholdet er
bragt i orden ikke foretas hugst eller noe som forringer eiendommens verdi. Departementet kan
gjøre unntak fra denne bestemmelse.
    Forsettlig overtredelse av forbudet i første ledd straffes med bøter. Det som er avvirket eller
på annen måte fraskilt eiendommen i strid med forbudet eller verdien av dette, kan inndras hos
den skyldige eller den han har handlet på vegne av.

§ 21. (overgangsbestemmelse).
                                                                                                  54


VEDLEGG 2 GJELDENDE LOV OM KONSESJON VED ERVERV AV FAST EIENDOM
(KONSESJONSLOVEN).

Kapittel I. Formål og virkemidler.
§ 1. (formål).
     Denne lov har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå
et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest
gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:
  1. jord-, hage- og skogbruksnæringen (landbruksnæringen),
 2. behovet for utbyggingsgrunn,
 3. allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser,
 4. en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom.
 5. hensynet til bosettingen.



§ 2. (virkemidler).
     Med de unntak som følger av denne lov, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av
Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overlates til kommunen.
     Loven omfatter ikke erverv som er konsesjonspliktige etter:
  1. lov 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalkstensforekomster,
 2. lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v.
    kapittel I eller II,
  3. lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster.
     Loven omfatter ikke erverv av fast eiendom som nyttes til annet enn landbruksformål,
dersom ervervet skjer ved overtakelse av aktiva eller eierandeler i en virksomhet, og denne
overtakelsen er underlagt meldepliktsbestemmelsene i lov om erverv av næringsvirksomhet.
     Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra konsesjonsplikten utover det som følger av §§ 5 og
6. Når særlige hensyn foreligger, kan Kongen også i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra
konsesjonsplikt.


Kapittel 2. Disposisjoner som likestilles med erverv av fast eiendom.
§ 3. (særlige rettigheter som omfattes av loven).
     Denne lovs regler om konsesjon gjelder også stiftelse og overdragelse av leierett og annen
liknende bruksrett over fast eiendom med mindre retten er stiftet for en tid av høyst 10 år, uten
adgang for brukeren til å kreve kontraktstiden forlenget ut over dette tidsrom. Reglene gjelder
også for utbyggingskontrakter av enhver art, herunder avtaler om fortrinnsrett til å foreta
utbygging og for andre rettigheter over fast eiendom som innebærer at eierens adgang til å rå over
eiendommen eller til å få det økonomiske utbytte av den blir vesentlig innskrenket. Kongen kan
ved forskrift gi nærmere regler om hvilke rettigheter som medfører konsesjonsplikt etter dette
ledd.
     Fast eiendom kan ikke tas til brukelig pant for lengre tid enn 3 år uten konsesjon.
                                                                                                     55


    I strøk som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er avsatt til fornyelsesområde (§
25 nr. 8) gjelder loven stiftelse og overdragelse av slike retter som nevnt i første ledd første
punktum, uansett for hvor lang tid retten er stiftet.

§ 4. (aksjesalg som omfattes av loven).
      Erverv av aksjer eller parter i et selskap med begrenset ansvar, i et slikt antall at erververen
dermed blir innehaver av mer enn en tredel, eller minst en halvdel, eller minst to tredeler av
samtlige aksjer eller parter eller av stemmeberettigede aksjer eller parter, er betinget av konsesjon
etter reglene i denne lov, såfremt selskapet innehar eiendomsrett eller annen rettighet som
erververen ikke kunne erverve uten konsesjon etter denne lov. Konsesjon er på samme måte
nødvendig når to eller flere personer eller andre rettsubjekter, enten i fellesskap eller hver for seg,
erverver aksjer eller parter som ovenfor nevnt i slikt antall at de til sammen blir innehavere av
mer enn en tredel, eller minst en halvdel eller minst to tredeler av samtlige aksjer eller parter, når
ervervet har funnet sted etter forutgående innbyrdes overenskomst. Sammen med erververens
aksjer eller parter regnes også aksjer eller parter som tilhører hans ektefelle, barn, foreldre eller
søsken. Er erververen medlem av et ansvarlig selskap eller et kommandittselskap, medregnes
også aksjer eller parter som tilhører selskapet eller de andre medlemmene av selskapet. Denne
regel gjelder tilsvarende for innehaveren og det stille medlem i et selskap. Er erververen et
selskap med begrenset ansvar, medregnes også aksjer og parter som tilhører selskapets
styremedlemmer og tjenestemenn eller et annet selskap, dersom flertallet av selskapets
styremedlemmer består av personer som også er medlemmer av styret i det første selskap.
      Denne lovs bestemmelser om erverv av aksjer eller parter i selskaper med begrenset ansvar,
skal også gjelde ved erverv av parter i selskaper (holding-selskaper) som direkte eller indirekte
eier mer enn en tredel av grunnkapitalen i andre selskaper som omhandlet i denne lov.
      Likeledes skal denne lovs bestemmelser om erverv av aksjer eller parter gjelde tilsvarende i
tilfelle hvor vedkommende aksjers eller parters andel av grunnkapitalen øker som følge av at
selskapet kjøper inn egne aksjer eller parter til amortisering.


Kapittel 3. Overdragelser som ikke trenger konsesjon.
§ 5.1 (unntak på grunnlag av eiendommens karakter).
     Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av:
  1. en enkelt boligtomt eller tomt for fritidshus, dersom tomten ikke er større enn 2 dekar og er
     godkjent fradelt etter 1. januar 1977 etter plan- og bygningsloven og jordloven eller tomten
     ligger i området som i kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og
     bygningsloven er utlagt til byggeområde, og hvor tomtedeling er foretatt eller godkjent av
     bygningsmyndighetene.
         Forutsetningen er at erververen eller hans ektefelle eller barn under 18 år ikke eier eller
    fester annen tomt til bolig- eller fritidshus i kommunen. Hvis erververen selv er under 18 år,
    er forutsetningen at ikke hans foreldre eller søsken under 18 år eier eller fester slik eiendom i
    kommunen,
 2. bebygd eiendom, forutsatt at eiendommen ikke er større enn 20 dekar. At disse
    forutsetningene for konsesjonsfrihet foreligger anses i alminnelighet godtgjort når dette
    bekreftes av kommunen. I områder som er regulert i reguleringsplan, er konsesjonsfriheten
                                                                                                   56


    betinget av at erververen ikke foretar bruksendring i strid med planen. Det samme gjelder
    hvor eiendommen i kommuneplanens arealdel er lagt ut til landbruks-, natur- og
    friluftsområder. Ved erverv av eiendom med jordbruksareal er konsesjonsfriheten betinget av
    at arealet holdes i hevd, jf. jordloven § 8.
  3. tomtearealer til boligformål og andre tomtearealer ikke over 20 dekar ved overdragelse fra
     den kommune hvor arealet ligger eller fra kommunalt tomteselskap hvor kommunen har
     minst halvparten av kapitalen og flertallet i styret, og arealet er ervervet av kommunen eller
     tomteselskapet til slikt formål etter 1. januar 1977.
      Konsesjonsfriheten etter nr. 1 og nr. 2 gjelder ikke for områder som er regulert til
fornyelsesområder etter plan- og bygningsloven (§ 25 nr. 8), med mindre erververen før planen er
bindende har fått tinglyst hjemmelsdokumenter, har fått stadfestet tvangssalgsbud eller har tiltrådt
eiendommen eller bruken.
      For så vidt gjelder eiendom med bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig, kan
Kongen ved forskrift begrense eller sette ut av kraft konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 2 i
områder hvor det anses nødvendig å hindre at hus som bør nyttes til helårsbolig blir brukt til
fritidshus. Konsesjonsplikt kan likevel ikke innføres for erverv hvor erververen forplikter seg til
at eiendommen blir brukt som helårsbolig.
      Departementet kan gi forskrifter om hvilke opplysninger som må foreligge for at et erverv
kan sies å gå inn under denne paragraf.

§ 5a. (særregler for utenlandsboendes erverv av rett til visse eiendommer)
     Konsesjonsfriheten etter § 5 første ledd nr. 1 og nr. 2 gjelder ikke ved utenlandsboendes
erverv av eiendomsrett eller bruksrett til eiendom som ikke skal tjene som nødvendig helårsbolig
eller som forutsetning for utøvelse av selvstendig næringsvirksomhet eller levering av
tjenesteytelser.
     Fysiske personer regnes som utenlandsboende dersom de ikke er fast bosatt i Norge og heller
ikke tidligere har vært fast bosatt i Norge i minst fem år. Juridiske personer regnes som
utenlandsboende dersom de ikke har hovedkontor, vedtektsfestet forretningskontor, eller annet
hjemsted i Norge. Juridiske personer som har hjemsted i Norge, regnes likevel som
utenlandsboende dersom personer som ikke er fast bosatt her har bestemmende innflytelse over
den juridiske personen.
     Konsesjon for en utenlandsboende er ikke nødvendig der ektefeller erverver en eiendom
sammen, og den ene av dem ikke trenger konsesjon.
     Departementet kan gi forskrifter om hvilke opplysninger som må foreligge for at et erverv
kan anses konsesjonsfritt etter denne paragraf.

§ 6. (unntak på grunnlag av erververens stilling).
     Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er:
  1. eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller
     nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken.
     Når det gjelder jord- og skogbrukseiendommer over 20 dekar, er konsesjonsfriheten betinget
     av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor og driver den i minst
     5 år. Erververen kan oppfylle driveplikten ved å leie bort jordbruksarealet som tilleggsjord til
                                                                                                       57


    annen landbrukseiendom i minst 10 år. Slik oppfyllelse av driveplikten er betinget av at
    leieavtalen er skriftlig, og at den fører til driftsmessig gode løsninger. Avtaler som fører til
    driftsmessig uheldige løsninger kan følges opp som brudd på forutsetningen for
    konsesjonsfritaket, jf. § 24.
 2. odelsberettiget til eiendommen,
 3. staten,
 4. den fylkeskommune eller kommune der eiendommen ligger, såfremt ervervet gjelder
    eiendom i område som omfattes av kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan
    etter plan- og bygningsloven og eiendommen i planen er utlagt til annet enn
    landbruksområde eller ervervet skjer ved ekspropriasjon. Kommunalt tomteselskap hvor
    vedkommende kommune har minst halvparten av kapitalen og flertallet i styret, likestilles
    med kommunen når det gjelder konsesjonsfrihet etter dette nr,
 5. Bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent i denne sammenheng, og ervervet
    skjer gjennom tvangssalg for å redde en fordring som erververen har panterett for i
    eiendommen. Eiendommen må selges videre innen to år. Fristen reknes fra stadfestingen av
    auksjonsbudet og kan forlenges av departementet.
    Kongen kan lempe på eller helt frita fra bo- og driveplikten etter nr. 1.
    Departementet kan gi forskrifter om hvilke opplysninger som må foreligge for at et erverv
kan sies å gå inn under denne paragraf.

§ 6a. (bopliktens innhold)
     Erverver som etter § 6 første ledd nr. 1 har boplikt på en eiendom, skal ta eiendommen som
sin reelle bolig. En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen
etter regler fastsatt i eller i medhold av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering.
     En eier som over tid overnatter på eiendommen minst 50 prosent av nettene, men som ikke
oppfyller vilkåret om registrering i folkeregisteret, jf. første ledd, fordi eierens øvrige husstand er
bosatt et annet sted, må gi kommunen melding om hvordan bosettingsforholdet vil bli ordnet.
Meldingen må sendes skriftlig innen utløpet av ett år. Departementet avgjør om boplikten kan
anses oppfylt på den måten eieren har gjort rede for.


Kapittel 4. Forhold av betydning for om konsesjon skal gis.
§ 7. (alminnelige forhold som taler mot konsesjon).
     Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det er grunn til å anta at erververen først og
fremst tar sikte på å plassere kapital i eiendommen, eller dersom ervervet kan sees som et ledd i
oppsamling av fast eiendom. Det samme gjelder hvis det er grunn til å anta at erververen tar sikte
på å skaffe seg vinning ved å selge eiendommen eller deler av den innen kort tid.

§ 8. (særlige forhold for landbrukseiendommer).
     Ved avgjørelsen av søknad om tillatelse til erverv av eiendom som skal nyttes til
landbruksformål skal det særlig tas hensyn til formålet med jordloven, jf. jordloven § 1, og til:
  1. om erververen anses skikket til å drive eiendommen
                                                                                                  58


  2. om erververen vil ta fast bopel på eiendommen for selv å drive den.

§ 9. (vilkår for konsesjon).
     Konsesjon etter denne lov kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av
hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad.


Kapittel 5. Statens og kommunens forkjøpsrett.
Kapitlet med §§ 10 til 18 opphevet ved lov 4 mai 2001 nr. 17 (se dens V).



Kapittel 6. Saksbehandlingen.
§ 19. (søknad om konsesjon).
     Søknad om konsesjon etter denne lov skal sendes til ordføreren i den kommune der
eiendommen ligger. Søknaden skal gi opplysning om erververen og den eiendom det gjelder og
om formålet med og alle vilkår for ervervet. Gjelder det arv, gave eller gavesalg, skal
eiendommens eller rettighetens verdi oppgis. Avskrift av hjemmelsdokument (skjøte), kontrakt
og takst skal vedlegges hvis slike dokumenter foreligger. Det må gjøres rede for forhold som kan
ha betydning for spørsmålet om konsesjon. Eier og bruker må finne seg i at det blir holdt
synfaring, oppmåling, kartlegging og bonitering av eiendom og bebyggelse.
     Kongen kan gi nærmere regler om opplysninger som skal gis i eller dokumenter som skal
følge søknad om konsesjon og om at søknaden skal skrives på særskilt formular.

§ 20. (frist for søknad om konsesjon).
     Søknad etter § 19 skal sendes til ordføreren innen fire uker etter at avtalen om overdragelsen
ble gjort eller erververen fikk rådighet over eiendommen. Ved tvangssalg reknes fristen fra
stadfestelsen av budet. Namsretten skal sende melding til departementet når den stadfester et bud
fra en kjøper som trenger konsesjon til ervervet.
     Overholdes ikke reglene i første ledd, skal Kongen sette en frist for erververen til å søke om
konsesjon eller gi ordføreren melding inneholdende opplysninger som fastsatt i eller i medhold av
§ 19. Også overdrageren kan pålegges å gi slik melding innen en fastsatt frist.
     Dersom tidsgrensen for tvangsbruk etter § 3 annet ledd overskrides, eller erververen foretar
bruksendring i strid med plan eller unnlater å holde jordbruksarealet i hevd i henhold til § 5 første
ledd nr. 2, eller erverver som nevnt i § 6 første ledd nr. 1 eller 2 ikke overholder bo- og
driveplikten, eller erverver som nevnt i § 6 første ledd nr. 5 ikke overholder fristen for videre
salg, kan Kongen sette en frist for erververen til å søke konsesjon.
     Kongen kan fastsette en løpende tvangsmulkt som må betales hvis frist fastsatt etter annet
eller tredje ledd oversittes. Fristen kan forlenges hvis særlige hensyn tilsier det.

§ 21. (saksbehandlingsorganer).
    Kommunen gir uttalelse om konsesjonsspørsmålet og sender deretter saken videre til
fylkesmannen.
    I uttalelsen bør det tas stilling til om det skal settes særskilte vilkår for konsesjon.
                                                                                                    59


     Kongen kan gi nærmere forskrifter som supplerer saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven
og loven her, derunder om at den ordinære saksgang skal fravikes for visse typer saker og om
intern arbeidsdeling i fylkeslandbruksstyret slik at styret kan overlate til administrasjonen å gi
uttalelse eller ta avgjerder på vegne av styret i nærmere bestemte saker.

Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser.
§ 22. (konsesjon er et vilkår for tinglysing).
      Erverv som krever konsesjon etter denne lov, kan ikke tinglyses med mindre konsesjon er
gitt.

§ 23. (overtredelse av konsesjonsvilkår).
     For overtredelse av vilkår som er satt for konsesjon i henhold til denne lov, kan Kongen
fastsette en tvangsmulkt som påløper inntil forholdet er bragt i orden, eller forfaller for hver
overtredelse. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
     Dersom konsesjon er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold
av vesentlig betydning eller erververen overtrer fastsatte vilkår av vesentlig betydning, kan
konsesjonen trekkes tilbake.
     Blir konsesjonen trukket tilbake, skal det fastsettes en frist for innehaveren til å sørge for at
eiendommen blir overdratt til noen som lovlig kan erverve den. Oversittes fristen får § 26
tilsvarende anvendelse.

§ 24. (kontroll med at vilkår overholdes m.m.).
    Kommunen og fylkesmannen skal føre kontroll med at vilkår som er satt for konsesjon blir
overholdt. Melding om overtredelse eller brudd på forutsetninger skal straks sendes til
departementet. Det samme gjelder dersom kommunen eller fylkesmannen får kjennskap til erverv
som mangler nødvendig konsesjon etter denne lov.
    Kongen kan bestemme at andre sakkyndige organer skal utføre gjøremålene etter denne
paragraf istedenfor eller i tillegg til fylkesmannen eller kommunen.

§ 25. (frist til å ordne forholdet når konsesjon ikke er gitt).
     Er søknad om konsesjon ikke innsendt innen den frist som er satt i medhold av § 20 annet
eller tredje ledd, eller er søknaden avslått, skal Kongen sette en frist for panthaver til å bringe
tvangsbruk som strider mot § 3 annet ledd til opphør eller sette en frist for erverver til å sørge for
enten at overdragelsen blir omgjort eller at eiendommen blir overdratt til noen som kan få
konsesjon eller som ikke trenger konsesjon.

§ 26. (oversittelse av fastsatt frist).
     Oversittes frist som er fastsatt etter § 25 for avvikling av eiendomserverv eller panthavers
tvangsbruk, kan departementet uten varsel la eiendommen selge gjennom namsmyndighetene
etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20
om det minste bud som kan stadfestes, gjelder ikke i dette tilfelle.
                                                                                                  60


     Oversittes frist som er fastsatt etter § 25 når det gjelder rettigheter som nevnt i § 3 første
ledd, kan departementet enten la rettigheten tvangsselge etter reglene i første ledd eller med
bindende virkning erklære rettigheten for bortfalt.
     Reglene i første ledd gjelder tilsvarende for overdragelse av aksje eller part i selskap med
begrenset ansvar. Unnlater innehaver av et partsbrev som er tvangssolgt å utlevere det, kan
kjøperen på eierens og innehaverens felles bekostning kreve partsbrevet mortifisert. Selskapet
plikter deretter å utstede nytt partsbrev som skal inneholde uttrykkelig opplysning om at det trer i
stedet for det som er mortifisert.

§ 27. (forbud mot forringelse av eiendommen).
    Er erverv av fast eiendom betinget av konsesjon etter denne lov, må det inntil forholdet er
bragt i orden ikke foretas hugst eller noe som forringer eiendommens verdi. Departementet kan
gjøre unntak fra denne bestemmelse.
    Forsettlig overtredelse av forbudet i første ledd straffes med bøter. Det som er avvirket eller
på annen måte fraskilt eiendommen i strid med forbudet eller verdien av dette, kan inndras hos
den skyldige eller den han har handlet på vegne av.

§ 28. (overgangsbestemmelse).
         Er det før denne lovs ikrafttreden søkt om konsesjon eller sendt melding om overdragelse
av eiendom eller rettighet i samsvar med jordlovens § 19 eller midlertidig lov 25. juni 1965 nr. 4
om forkjøpsrett for kommunene til utbyggingsformål og til friluftsformål, skal søknad om
konsesjon og spørsmål om forkjøp avgjøres på grunnlag av de regler som gjaldt før lovens
ikrafttreden. Det samme skal gjelde for erverv som etter de eldre regler ikke var
konsesjonspliktig eller ga anledning til forkjøp, såfremt hjemmelsdokument er tinglyst eller
eiendommen tiltrådt før lovens ikrafttreden.

Kapittel 8. Ikrafttreden. Oppheving og endring av andre lover.
§ 29. (ikrafttreden - endring i andre lover).
  1. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
 2. Fra denne lovs ikrafttreden oppheves eller endres følgende lover og bestemmelser: - - -
                                                                                             61


VEDLEGG 3 LOVSPEIL


                       Forslag      Gjeldende
                       til ny lov   konsesjonslov
                       §1           §1
                       §2           §2
                       §3           §3
                       §4           § 5 første ledd nr. 1 og 2
                       §5           § 5 tredje ledd
                       §6           §6
                       §7           § 6a
                       §8           § 5 siste ledd og § 6 siste ledd
                       §9           §7
                       § 10         §8
                       § 11         §9
                       § 12         § 19
                       § 13         § 20
                       § 14         § 21
                       § 15         § 22
                       § 16         § 23
                       § 17         § 24
                       § 18         § 25
                       § 19         § 26
                       § 20         § 27
                       § 21         Ny
                       § 22         Ny

Følgende bestemmelser foreslås opphevet: § 4, § 5 første ledd nr. 3, § 5 andre ledd, § 5a,
tvangsmulkt etter § 20 fjerde ledd og 26 tredje ledd.
                                                                                                                     62


VEDLEGG 4 NOTAT MED STATISTIKK OM PRAKTISERINGEN AV
KONSESJONSLOVEN
1. Tema og tilnærmingsmetoder

Notatet gir en oversikt over statistikk som gjelder praktiseringen av konsesjonsloven. Tallene
forteller bl.a. om omfanget av den kontroll og styring som skjer gjennom praktiseringen; om og i
hvilken grad styringen varierer for ulike arealtyper.

Statistikken bygger på materiale som er samlet og presentert i ulike sammenhenger. Den
inneholder tall fra senere års praktiseringsmeldinger og fra innsamling av statistikk fra høsten
1995.

2. Statistikk og tall

2.1. Oversikt over tabellene
Fra 1975-1992 har Landbruksdepartementet utarbeidet en årlig stortingsmelding med statistikk
for praktiseringen av konsesjonsloven. Fra 1992 er en tilsvarende statistikk utarbeidet for fire år
av gangen. Materialet er presentert under pkt. 2.2. nedenfor.

Høsten 1995 foretok fylkene en opptelling av konsesjonsvedtak fattet for kalenderåret 1993.
Opptellingen viser fordelingen av antall konsesjonsavgjørelser på formålet med ervervet.
Formålene er delt i følgende 4 grupper: landbruk, annen næringsvirksomhet, bolig og andre
formål. Innen hver av gruppene er det talt opp antall avgjørelser, hvor konsesjon er gitt, eventuelt
på vilkår og hvor konsesjon er avslått. Tallmaterialet er inntatt under pkt. 2.3 nedenfor.

2.2. Praktiseringsmeldingene
Fra 1975 til 1992 har Landbruksdepartementet gitt ut årlige Stortingsmeldinger om praktiseringen
av jord- og konsesjonslovgivningen. Fra 1992 ble disse meldingene fremlagt hvert fjerde år77.
Materialet til statistikken ble likevel innhentet hvert år. I St. prp. nr. 1 for 2001-2002 fremmet
Landbruksdepartementet forslag om at det ikke lenger legges frem stortingsmeldinger om
praktiseringen av jord- og konsesjonslovgivningen hvert fjerde år. Departementet ga i den
forbindelse uttrykk for at en ville fortsette med innhenting av data til de viktigste rapportene (St.
prp. nr. 1 for 2001-2002, s.83). Ved å lese meldingene kan vi se noe om omfanget av kontroll
gjennom konsesjonsloven.

Tabell 1. Eiendomsoverdragelser og konsesjonsbehandlede saker

                    År          Antall          Konsesjonsbe-             %
                            overdragelser          handlet
                    1978           78 688                  6675          8,5
                    1989          113343                   6010          5,3
                    1990          106972                   5459          5,1
                    1991          104189                   5094          4,9
                    1992          103233                   4503          4,4
                    1993          115597                   3732          3,2
                    1994          129940                   4870          3,7

77
  Busjett-innst. S. nr. 8 for 1993-94, s.16. Siste fremlagte praktiseringsmelding (St. meld. nr. 35 for 1999-2000)
gjelder årene 1996-1999.
                                                                                                                        63


                    1995           132916                         4779    3,6
                    1996           136834                         4827    3,5
                    1997           143833                         5116    3,6
                    1998           136595                         4767    3,5
                    1999           144609                         4984    3,4
                    2000           151812                         5308    3,5


Tallmaterialet viser at det i årene fra 1978 er skjedd en økning i antall eiendomsoverdragelser.

Tabell 2. Unntak fra konsesjonsplikt78
Tabellen viser antall avgjorte søknader om unntak fra konsesjonsplikten i medhold av
konsesjonsloven § 2 siste ledd.

                                 År          Innvilget          Avslått
                                 1990              34                8
                                 1991              33                5
                                 1992              26                4
                                 1993              17                2
                                 1994              33                9
                                 1995              21                1
                                 1996              20                2
                                 1997              21                2
                                 1998              23                3
                                 1999              26                3
                                 200079            15                0

Tabell 3. Konsesjonssaker avgjort av Landbruksdepartementet80

               År        Tillatelser             Tillatelser
                         uten vilkår      %      på vilkår         %    Avslag     %       Sum
               1990              271      30,3           553       61,7     72      8,0      896
               1991              174      36,6           245       51,6     56     11,8      475
               1992              136      53,3            79         31     40     15,7      255
               1993               34        43            16       20,3     29     36,7       79
               1994               43      51,2              0         -     41     48,8       84
               1995               43      48,9              4       4,5     41     46,6       88
               1996               41      26,8            28       18,3     84     54,9      153
               1997               39      35,1            16       14,4     56     50,5      111
               1998               21        75              2       7,1      5     17,9       28
               1999               21      95,5              1       4,5      0        -       22
                   81
               2000               11      91,7              1       8,3      0        -       12

Antall saker som er avgjort i Landbruksdepartementet er redusert fra 896 saker i 1990 til 153 i
1996. Avslagsprosenten gikk samtidig drastisk opp fra 1993. Årsaken er at de sakene som ble
avgjort av departementet i hovedsak gjelder klagesaker. Søknader om konsesjon på erverv av

78
   Kilde: Praktiseringsmeldingene.
79
   9 av sakene er behandlet og avgjort av Statens landbruksforvaltning. Årsaken til dette er at myndigheten til å
avgjøre søknader om unntak fra konsesjonsplikt ble lagt til Statens landbruksforvaltning (fra 1. juli 2000).
80
   Tall for avgjorte konsesjonssaker som gjelder utenlandske statsborgere og utenlandske selskaper er ikke tatt inn i
tabellen. Disse tallene fremgår av tabell 8 i Praktiseringsmeldingene. Fra 1.1.95 ble nye bestemmelser innført, se
note 20.
81
   7 av sakene gjelder konsesjon på erverv av aksjer
                                                                                                                               64


aksjer er de førsteinstans sakene som er avgjort av departementet i denne perioden. Fra 1. juli
2000 er myndigheten til å avgjøre søknad om konsesjon på erverv av aksjer delegert til Statens
landbruksforvaltning. Samtidig ble Statens landbruksforvaltning klageinstans for de vedtak
fylkeslandbruksstyret treffer og som Landbruksdepartementet tidligere avgjorde.


Tabell 4. Konsesjonssaker avgjort av Statens landbruksforvaltning

          År        Tillatelser              Tillatelser
                    uten vilkår   %          med vilkår    %          Avslag      %           Sum        Klage
               82
          2000               7        100              0        -          0          -             7           0



Tabell 5. Konsesjonssaker avgjort av fylkeslandbruksstyret og fylkeslandbruks-
sjef/fylkesskogsjef83
          År        Tillatelser              Tillatelser
                    uten vilkår   %          med vilkår    %          Avslag      %           Sum        Klage

          1990           1 897    57,7            1 259    38,3          132        4,0       3 288         61
          1991           1 746    48,8            1 692    47,3          140        3,9       3 578        109
          1992           1 557    47,6            1 594    48,7          123        3,7       3 274        140
              84
          1993           1 473    53,3            1 162    42,0          129        4,7       2 764        127
          1994           1 789    53,2            1 439    42,8          132        4,0       3 360        126
          1995           1 791      53            1 506    44,5           85        2,5       3 382         67
          1996           1 783    49,6            1 650    46,0          157        4,4       3 590         87
          1997           1 787    48,2            1 784    48,1          136        3,7       3 707         86
          1998           1 700    49,3            1 650    47,9           95        2,8       3 445        100
          1999           1 481    48,6            1 508    49,4           62        2,0       3 051         83
          2000           1 451    48,4            1 442      48          108        3,6       3 001         91



Tabell 6. Konsesjonssaker avgjort av kommunestyre/formannskap eller annet organ samt
administrasjonen85
     År        Tillatelser        %          Tillatelser   %           Avslag N           %             Sum N       Klage N
               uten vilkår                   på vilkår
                   N                             N
1990                  771             77,4          196        19,7            29             2,9           996           17
1991                  600             79,0          138        18,2            21             2,8           759            9
1992                  545             80,5          119        17,6            13             1,9           677            5
1993                  529             89,4            47        7,9            16             2,7           592            7
199486                992             91,6            77        7,1            14             1,3         1 083            5



82
   Med virkning fra 1. juli 2000 ble myndigheten til å avgjøre konsesjon på erverv av aksjer lagt til Statens
landbruksforvaltning.
83
   Kilde: Praktiseringsmeldingene.
84
    Fra 1. juli 1993 ble fylkeslandbrukskontoret lagt til fylkesmannen. Fra dette tidspunkt er avgjørelsene gjort av
fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen, landbruksdirektøren, fylkesjordsjefen og fylkesskogsjefen.
85
   Tabellen inneholder tall for konsesjonssaker kommunen har myndighet til å avgjøre. I tabellene 8-13 nedenfor fins
tallene fordelt på den enkelte sakstype.
                                                                                                                        65


1995              1 113            93,1           67          5,6          15            1,3      1 195             3
1996                926            85,4          129         11,9          29            2,7      1 084            10
1997              1 150            88,6          119          9,2          29            2,2      1 298            18
1998              1 169            90,4          117          9,0           8            0,6      1 294            12
199987            1 565            81,9          317         16,6          29            1,5      1 911            23
200088            1 881            82,2          369         16,1          38            1,7      2 288            31


Tabell 7. Konsesjonssaker avgjort av kommunene i Oppland, Sogn og Fjordane og
Nordland. Forsøksordningen89

     År      Tillatelser       %        Tillatelser      %          Avslag N        %          Sum N      Klage N90
             uten vilkår                på vilkår
                 N                          N
1999                205            52,3        174           44,4          13            3,3        392            13
2000                566            65,4        280           32,3          20            2,3        866            23


Tabell 8. Konsesjonsavgjørelser i kommunene. Konsesjonsloven § 5 tredje ledd, 0-grense91

     År      Tillatelser       %          Tillatelser    %          Avslag N        %          Sum N       Klage N
             uten vilkår                  på vilkår
                 N                            N
1990                297            66,6          131         29,4          18            4,0        446            14
1991                233            70,4            86        26,0          12            3,6        331             8
1992                234            74,7            70        22,4           9            2,9        313             5
1993                145            86,3             8         4,8          15            8,9        168             6
1994                275            85,7            41        12,8           5            1,5        321             3
1995                122            89,1             8         5,8           7            5,1        137             1
1996                128            88,3             7         4,8          10            6,9        145             6
1997                109            93,2             1         0,8           7              6        117             5
1998                154            95,1             5         3,1           3            1,8        162             3
1999                144            93,5             3         2,0           7            4,5        154             4
200092                29           74,4             4        10,2           6           15,4         39             2


Tabell 9. Konsesjonsavgjørelser i kommunene. Tomt nr. 2

     År      Tillatelser       %          Tillatelser    %          Avslag N        %          Sum N       Klage N
             uten vilkår                  på vilkår

86
   Økningen i antall avgjørelser på kommunenivå skyldes økt delegasjon med virkning fra 1. januar 1994
(Omorganisering av landbruksetatene og innføring av ny kommunelov).
87
   Tall for forsøksordningen er med i tabellen (se note 13 og tabell 7).
88
   Tall for forsøksordningen er med i tabellen (se note 13 og tabell 7).
89
   Den 5. mai 1999 delegerte Landbruksdepartementet som en forsøksordning myndighet til å avgjøre
konsesjonssaker til kommunene i Oppland, Sogn og Fjordane og Nordland. Forsøksordningen gjelder for søknader
som kommer inn i perioden 1. juni 1999 til og med 31. desember 2001.
90
   Tallene refererer seg til antall klager kommet inn til klageinstansen i perioden.
91
   Pr. i dag har 76 kommuner innført konsesjonsgrense 0 på erverv av bebygd eiendom som skal nyttes til
fritidsformål og som har vært nyttet til boligformål.
92
   Innsamlede tall for 2000 viser stort avvik fra tidligere år. Departementet vurderer om dette gir grunn til å foreta en
dobbeltkontroll av materialet.
                                                                                                                 66


                N                          N
1990                398         89,2           41         9,2          7           1,6       446             2
1991                324         88,5           34         9,3          8           2,2       366             1
1992                286         91,0           25         8,0          3           1,0       314             0
1993                331         94,0           21         6,0          0                     352             1
1994                463         95,1           17         3,5          7           1,4       487             1
1995                461         92,9           33         6,7          2           0,4       496             2
1996                369         86,4           56        13,1          2           0,5       427             2
1997                506         86,3           73        12,5          7           1,2       586             3
1998                520         86,1           83        13,7          1           0,2       604             3
1999                547         90,1           56         9,2          4           0,7       607             1
2000                647         91,0           55         7,7          9           1,3       711             1


Tabell 10. Konsesjonsavgjørelser i kommunene. Utbyggingsavtaler93

     År     Tillatelser     %          Tillatelser   %          Avslag N      %          Sum N     Klage N
            uten vilkår                på vilkår
                N                          N
1990                 24         72,7             7       21,2          2           6,1        33             0
1991                  9         75,0             2       16,7          1           8,3        12             0
1992                  7         63,6             4       36,4          0                      11             0
1993                 13         86,7             2       13,3          0             -        15             0
1994                 32         97,0             1        3,0          0             -        33             0
1995                 16         72,7             5       22,7          1           4,6        22             0
1996                 12         85,7             0          -          2          14,3        14             0
1997                 25         69,4             5       13,9          6          16,7        36             1
1998                 15         83,3             3       16,7          0             -        18             1
1999                 27         81,8             4       12,1          2           6,1        33             1
2000                 22         95,7             1        4,3          0             -        23             0


Tabell 11. Konsesjonsavgjørelser i kommunene. Frikommuneforsøket 94

     År     Tillatelser     %          Tillatelser   %          Avslag N      %          Sum N     Klage N
            uten vilkår                på vilkår
                N                          N
1990                 52         73,2            17         24          2           2,8        71             1
1991                 34         68,0            16       32,0          0                      50             0
1992                 18         46,1            20       51,3          1           2,6        39             0
1993                 40         70,2            16       28,1          1           1,7        57             0


Tabell 12. Konsesjonsavgjørelser i kommunene. Utbyggingsareal95

93
  Utbyggingsavtale er utbyggingskontrakter som nevnt i konsesjonsloven § 3 første ledd andre punktum. Eks.
grunneieren gir en entreprenør rett til å oppføre hus på sin eiendom uten at det samtidig inngås noen
eiendomsoverdragelse eller leieavtale.
94
  Forsøket ble avsluttet i 1993.
95
  Myndigheten ble delegert til kommunene fra 1.1.94. Utbyggingsareal er areal som er en del av byggeområde som
nevnt i plan- og bygningsloven §§ 20-4 første ledd nr. 1 og 25 første ledd nr. 1
                                                                                                                          67


     År     Tillatelser      %          Tillatelser          %          Avslag N      %            Sum N    Klage N
            uten vilkår                 på vilkår
                N                           N
1994               222           91,7            18               7,4          2            0,9       242             1
1995               282             94            14               4,7          4            1,3       300             0
1996               271           80,6            52              15,5         13            3,9       336             1
1997               401           90,7            34               7,7          7            1,6       442             1
1998               403           93,7            24               5,6          3            0,7       430             5
1999               572           89,9            61               9,6          3            0,5       636             3
2000               549           95,0            26               4,5          3            0,5       578             5


Tabell 13. Konsesjonsavgjørelser i kommunene. Konsl. § 5a96

     År     Tillatelser      %          Tillatelser          %          Avslag N      %            Sum N    Klage N
            uten vilkår                 på vilkår
                N                           N
1995               232           96,7             7               2,9          1            0,4       240             0
1996               146           90,1            14               8,7          2            1,2       162             1
1997               109           93,2             6               5,1          2            1,7       117             8
1998                 77          96,2             2               2,5          1            1,3        80             0
1999                 70          78,7            19              21,3          0              -        89             1
2000                 68          95,8             3               4,2          0              -        71             0


2.3. Statistikk for 1993. Avgjørelser på fylkesnivå
Høsten 1995 ble alle fylkesmannsembetene bedt om å telle opp konsesjonssaker avgjort på
fylkesnivå i 1993. Departementet ba om at opptellingen skulle knyttes til konsesjonssøkers
formål med ervervet. Dette er det en egen rubrikk for i konsesjonssøknadsskjemaet.

Tabell 14. 1993. Konsesjonssaker avgjort i fylket. Fordeling på bruksformål97
             1993              Landbruk          Bolig      Annen næring     Andre formål           Sum
             N                    1383            485                315              516           2699
             %                     51,2            18               11,7             19,1            100



Tabell 15. 1993. Landbruksformål. Avgjørelsenes innhold98
             Fylke                 Uten vilkår           Med vilkår        Avslag           Sum
             Østfold                         2                   59             1             62
             Akershus                       40                   23                           63
             Oslo                                                                              0
             Hedmark                        37                 121             14            172
             Oppland                        15                  98              3            116
             Buskerud                        6                  85              1             92
             Telemark                        2                  33              1             36
             Vestfold                       18                  62             13             93

96
   Kons.l. § 5 a: konsesjonssøker er utenlandsboende og ervervet gjelder en eiendom som faller inn under unntaket i
konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 1 og nr. 2. Konsesjonsplikt ble innført med virkning fra 1.1.95.
97
   Materialet mangler tall fra Hordaland og Vest Agder.
98
   Fylker som ikke har sendt inn tall, eller hvor tallene ikke viser de opplysningene vi ba om:
Hordaland, Vest-Agder og Sør Trøndelag.
                                                                                                                  68


             Aust-Agder                    5              48             3            56
             Rogaland                      8              61            11            80
             Sogn & Fj.                    3              43             8            54
             Møre & R                     45             103             4           152
             N-Trøndelag                   4              97             2           103
             Nordland                     21             143             1           165
             Troms                         3              81             4            88
             Finnmark                     24              28                          52
             Sum                         233           1 085            66         1 384


Avslag gitt i 4,8 % av tilfellene. I 78,4 % av sakene er det stilt konsesjonsvilkår.


Tabell 16. Boligformål99
             Fylke                Uten vilkår     Med vilkår        Avslag          Sum
             Østfold                       37              4                         41
             Akershus                      45              3                          48
             Oslo                          26                                         26
             Hedmark                       23              2                          25
             Oppland                       23                                         23
             Buskerud                      34             10                          44
             Telemark                      10                                         10
             Vestfold                      40             18                          58
             Aust-Agder                    63             24                          87
             Rogaland                      20              6             1            27

             Fylke                Uten vilkår     Med vilkår        Avslag          Sum
             Sogn og Fj.                    9                                          9
             Møre & R                      17                                         17
             N-Trøndelag                    8                                          8
             Nordland                      32              9                          41
             Troms                          7             13                          20
             Finnmark                       1                                          1
             Sum                         395              89             1           485

0,2 % av sakene er avslått. 18,4 % av sakene er knyttet til konsesjonsvilkår. Det er satt mange
vilkår. Opptellingen er knyttet til konsesjonssøkers formål med ervervet og bygger dermed på
subjektive kriterier, ikke slike objektivt konstaterbare fakta som eiendommens karakter. Det er
grunn til å anta at det innsamlede tallmaterialet også dekker noen små bebygde landbruks-
eiendommer som er attraktive bosteder. I slike tilfeller blir det pga. praksis i landbrukssakene ofte
satt vilkår om bosetting. Merk i den forbindelse at det er Vestfold, Aust-Agder og Troms som
har størst antall vilkårssaker. Små landbrukseiendommer i Vestfold og Aust-Agder har
regelmessig stor verdi som bolig.


Tabell 17. Annen næringsvirksomhet100

99
   Tabellen dekker erverv til boligformål. Ervervet er konsesjonspliktig dersom eiendommen er
1) en ubebygd tomt over 2 dekar eller 2) bebygd eiendom over 5 dekar. Fylker som ikke har sendt inn tall, eller hvor
tallene ikke viser de opplysningene vi ba om: Hordaland, Vest-Agder og Sør Trøndelag.
100
    Tabellen dekker erverv til annen næring enn landbruk. Ervervet er konsesjonspliktig dersom eiendommen er 1)
ubebygd og uregulert, 2) bebygd, uregulert og over 5 dekar, 3) ubebygd, regulert til visse næringsformål og over 5
                                                                                                                          69



              Fylke                 Uten vilkår      Med vilkår         Avslag           Sum
              Østfold                        18                                            18
              Akershus                       20                                            20
              Oslo                           18                                            18
              Hedmark                        30                1                           31
              Oppland                        30                1                           31
              Buskerud                       16                2                           18
              Telemark                       13                1                           14
              Vestfold                       16                3                           19
              Aust-Agder                     19                2                           21
              Rogaland                       11                4                           15
              Sogn & Fj.                     15                4                           19
              Møre & R                       24                                            24
              N-Trøndelag                    10                                            10
              Nordland                       24                8                           32
              Troms                          12                5                           17
              Finnmark                        5                3                            8
              Sum                          281                34                          315

Det er ikke gitt avslag på konsesjon. 10,8 % av konsesjonstilsagnene er knyttet til vilkår.

Tabell 18. Andre formål101

              Fylke                 Uten vilkår      Med vilkår         Avslag           Sum
              Østfold                        41                                            41
              Akershus                       34                2                           36
              Oslo                           11                                            11
              Hedmark                        34                1                           35
              Oppland                        31                2                           33
              Buskerud                       43                4                           47
              Telemark                       23                                            23
              Fylke                 Uten vilkår      Med vilkår         Avslag           Sum
              Vestfold
              Aust-Agder                    36                 5                           41
              Rogaland                      23                12              1            36
              Sogn & Fj.                    22                                             22
              Møre & R                      70                                             70
              N-Trøndelag                   20                 1                           21
              Nordland                      48                11                           59
              Troms                         18                 4                           22
              Finnmark                       7                 5                           12
              Sum                          461                47              1           509

Det er gitt avslag i 0,2 % av sakene. I 9,2 % av sakene er det satt konsesjonsvilkår.

Tabell 19. Fordeling av vilkår og avslag. %
                                    Uten vilkår      Med vilkår         Avslag           Sum
              Landbruksformål             16,9            78,4             4,7            100
              Boligformål                 81,5            18,3             0,2            100

dekar 4) bebygd, regulert til visse næringsformål og over 15 dekar. Fylker som ikke har sendt inn tall, eller hvor
tallene ikke viser de opplysningene vi ba om: Hordaland, Vest-Agder og Sør Trøndelag.
101
    Inn i tallene for andre formål går bl.a. fritidsformål. Fylker som ikke har sendt inn tall, eller hvor tallene ikke
viser de opplysningene vi ba om: Hordaland, Vest-Agder og Sør Trøndelag.
                                         70


Annen næring   89,3   10,7     -   100
Andre formål   90,8    9,1   0,1   100

				
DOCUMENT INFO
Shared By:
Categories:
Tags:
Stats:
views:36
posted:7/2/2011
language:Norwegian
pages:70