presentasjon_departementer by wulinqing

VIEWS: 8 PAGES: 25

									              Å sette pris på melk –
om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren




               Presentasjon av rapport
                  8. november 2006

            Ove Skaug Halsos og Rolf Sverre Asp
ECONs oppdrag

  Gjennomgå og vurdere Statens
   landbruksforvaltnings beregning av TINEs
   kapitalkostnader
    − SLFs bruk av ECONs modell fra 2003
    − Innvendinger mot SLFs beregninger




                                              2
Konkurranse på like vilkår fordrer prisregulering

  TINE samler inn over 95 prosent av melken fra
   bøndene
  TINE bearbeider mer enn 80 prosent av melken
  Konkurranse i bearbeidingsleddet forutsetter
   konkurranse på like vilkår




         Prisen til frittstående aktører må reguleres




                                                        3
Hvordan fastsettes prisen på rå melk fra TINE?



  Pris på TINEs sluttprodukt

- TINEs kostnader til innsatsfaktorer, arbeidskraft mv.

- TINEs kapitalkostnader

= Pris rå melk fra TINE




                                                      4
Beregnede kapitalkostnader har falt betydelig




       Beregnede kapitalkostnader har gått ned
       med 51 prosent fra 2003-2005
                                                 5
De 5 elementene i TINEs kapitalkostnader


                                     Kapitalgrunnlaget
     Estimert kapitalkostnad


                                  Kapitalavkastningskrav

                                   Justering for lavere
                                  utnyttelsesgrad i TINE
                               Korrigering for investeringer
                                    i immateriell kapital
                               Fordeling av kapitalkostnader
                                i pris- og biproduktgrupper


                                                               6
Kapitalgrunnlaget – verdien av TINE


                                     Kapitalgrunnlaget
     Estimert kapitalkostnad


                                  Kapitalavkastningskrav

                                   Justering for lavere
                                  utnyttelsesgrad i TINE
                               Korrigering for investeringer
                                    i immateriell kapital
                               Fordeling av kapitalkostnader
                                i pris- og biproduktgrupper


                                                               7
Kapitalgrunnlaget – verdien av TINE

  Beregningen i dagens modell er ikke god nok
    − Benchmark-modellen som i dag brukes vil alltid gi
      usikkerhet
    − Utvalget sammenlignbare selskaper er mangelfullt
  Vi støtter myndighetenes initiativ til å taksere
   TINEs kapital




                                                          8
Kapitalavkastningskravet - rimelig avkastning på
investert kapital


                                       Kapitalgrunnlaget
       Estimert kapitalkostnad


                                    Kapitalavkastningskrav

                                     Justering for lavere
                                    utnyttelsesgrad i TINE
                                 Korrigering for investeringer
                                      i immateriell kapital
                                 Fordeling av kapitalkostnader
                                  i pris- og biproduktgrupper


                                                                 9
Kapitalavkastningskravet - rimelig avkastning på
investert kapital

   Avkastningskravet i dagens modell har mangler
     − Fanger ikke opp sammenhengen mellom rentenedgang
       og kapitalgrunnlag
     − Inkluderer ikke tapstillegg på tross av anbefaling fra
       både eksperter og Landbruksdepartementet
   ECON anbefaler at tapstillegg og mer langsiktig
    rentesats innføres




                                                                10
Justering for lavere utnyttelsesgrad i TINE


                                      Kapitalgrunnlaget
      Estimert kapitalkostnad


                                   Kapitalavkastningskrav

                                    Justering for lavere
                                   utnyttelsesgrad i TINE
                                Korrigering for investeringer
                                     i immateriell kapital
                                Fordeling av kapitalkostnader
                                 i pris- og biproduktgrupper


                                                                11
Justering for lavere utnyttelsesgrad i TINE

  Dagens modell nedskalerer kapitalgrunnlaget i
   TINE med nesten 20 prosent på grunn av antatt
   lavere utnyttelsesgrad i TINE enn i andre meierier
    − Justeringen gir ingen mening i etterkontrollen (det er
      TINEs kostnader som skal trekkes fra i pris-minus-
      modellen)
    − Det er også faglig uenighet om TINE har lavere
      utnyttelsesgrad


  ECON anbefaler at justeringen fjernes




                                                               12
Korrigering for investeringer i immateriell kapital


                                       Kapitalgrunnlaget
       Estimert kapitalkostnad


                                    Kapitalavkastningskrav

                                     Justering for lavere
                                    utnyttelsesgrad i TINE
                                 Korrigering for investeringer
                                      i immateriell kapital
                                 Fordeling av kapitalkostnader
                                  i pris- og biproduktgrupper


                                                                 13
Korrigering for investeringer i immateriell kapital

   Korrigeringen gjøres i dag kun for
    markedsføringskostnadene
   Andre driftskostnader, som også er investeringer
    i merverdier, justeres det ikke for
   ECON anbefaler at korrigeringen enten fjernes
    eller at den også omfatter investeringer i fysiske
    merverdier




                                                         14
Fordeling av kapitalkostnader i pris- og
biproduktgrupper


                                       Kapitalgrunnlaget
       Estimert kapitalkostnad


                                    Kapitalavkastningskrav

                                     Justering for lavere
                                    utnyttelsesgrad i TINE
                                 Korrigering for investeringer
                                      i immateriell kapital
                                 Fordeling av kapitalkostnader
                                  i pris- og biproduktgrupper


                                                                 15
Fordeling av kapitalkostnader i pris- og
biproduktgrupper

   Fordelingen av kapitalkostnadene på de
    forskjellige pris- og biproduktgruppene skjer i
    dag dels tilfeldig og dels etter unøyaktige
    fordelingsnøkler
   ECON anbefaler at fordelingen av
    kapitalkostnadene i størst mulig grad baseres
    direkte henføring av kostnader




                                                      16
Oppsummering – ECONs gjennomgang
                           De 5 elementene i                  Anbefalinger og
                           SLFs beregning av                  forslag til hvilke
                                                          elementer det er behov
                            kapitalkostnader               for å vurdere på nytt:


                                Kapitalgrunnlaget         For lavt estimerte merverdier. Bør
Estimert kapitalkostnad




                                                          kvalitetssikres ved taksering


                             Kapitalavkastningskrav       Tapstillegg bør innføres
                                                          Mer langsiktig rente bør innføres

                              Justering for lavere        Justeringen er basert på en
                                                          misforståelse og bør fjernes
                             utnyttelsesgrad i TINE
                          Korrigering for investeringer   Bør også omfatte investeringer i fysiske
                               i immateriell kapital      merverdier, eventuelt utelates

                                                          Fordelingen bør i større grad baseres på
                          Fordeling av kapitalkostnader   direkte henføring av kostnader
                           i pris- og biproduktgrupper

                                                                                                     17
Alternative forutsetninger

  Høyere merverdier jf. Bjørnenaks beregninger
  Innføring av tapstillegg på 2 prosent
  Fjerne justeringen for lavere utnyttelsesgrad i
   TINE
  Fjerne korrigeringen av driftskostnader
  Lavere rentefølsomhet i avkastningskravet (snitt
   av 3mnd effektiv NIBOR siste 10 år)




                                                      18
Betydningen av å feilberegne kapitalkostnaden

                0,70


                0,60                                               SLFs kapitalkostnad



                0,50                                               Alt 1 - Merverdi lik
                                                                   Bjørnenak
Øre per liter




                0,40                                               Alt 2 - Inkludert
                                                                   tapstillegg


                0,30                                               Alt 3 - Lik
                                                                   kapasitetutnyttelse


                0,20                                               Alt 4 - Ikke-korr av
                                                                   driftskostnad


                0,10                                               Alt 5 - Mindre
                                                                   rentefølsomhet


                0,00                                               Alt 6 - Alt 1 til Alt 5
                       1.H-2004   2.H-2004   1.H-2005   2.H-2005


                                                                                             19
Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt
for modnet ost til dagligvarehandelen?

                0,70

                0,60
                                                                    SLFs differanse
                0,50
                                                                    Alt 1 - Merverdi lik
                0,40                                                Bjørnenak
Øre per liter




                                                                    Alt 2 - Inkludert tapstillegg

                0,30
                                                                    Alt 3 - Lik kapasitetutnyttelse

                0,20                                                Alt 4 - Ikke-korr av
                                                                    driftskostnad

                0,10                                                Alt 5 - Mindre
                                                                    rentefølsomhet

                                                                    Alt 6 - Alt 1 til Alt 5
                0,00

                -0,10

                -0,20
                        1.H-2004   2.H-2004   1.H-2005   2.H-2005



                                                                                                    20
Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt
for modnet ost til industrien?

                0,50

                0,40
                                                                   SLFs differanse
                0,30
                                                                   Alt 1 - Merverdi lik
                                                                   Bjørnenak
                0,20                                               Alt 2 - Inkludert tapstillegg
øre per liter




                                                                   Alt 3 - Lik kapasitetutnyttelse
                0,10
                                                                   Alt 4 - Ikke-korr av
                                                                   driftskostnad
                0,00
                                                                   Alt 5 - Mindre
                                                                   rentefølsomhet
            -0,10                                                  Alt 6 - Alt 1 til Alt 5


            -0,20

            -0,30

            -0,40
                       1.H-2004   2.H-2004   1.H-2005   2.H-2005



                                                                                             21
Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt
for ikke-smakstilsatte produkter til dagligvare?
                0,60

                0,50
                                                                    SLFs differanse

                0,40                                                Alt 1 - Merverdi lik Bjørnenak


                0,30                                                Alt 2 - Inkludert tapstillegg
Øre per liter




                                                                    Alt 3 - Lik kapasitetutnyttelse
                0,20
                                                                    Alt 4 - Ikke-korr av
                                                                    driftskostnad
                0,10                                                Alt 5 - Mindre rentefølsomhet

                                                                    Alt 6 - Alt 1 til Alt 5
                0,00

                -0,10

                -0,20

                -0,30
                        1.H-2004   2.H-2004   1.H-2005   2.H-2005



                                                                                              22
Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt
for tørrmelk til industrien?

                0,40

                0,30
                                                                   SLFs differanse

                0,20                                               Alt 1 - Merverdi lik
                                                                   Bjørnenak
Øre per liter




                                                                   Alt 2 - Inkludert tapstillegg
                0,10
                                                                   Alt 3 - Lik kapasitetutnyttelse

                0,00                                               Alt 4 - Ikke-korr av
                                                                   driftskostnad
                                                                   Alt 5 - Mindre
          -0,10                                                    rentefølsomhet
                                                                   Alt 6 - Alt 1 til Alt 5

          -0,20

          -0,30

          -0,40
                       1.H-2004   2.H-2004   1.H-2005   2.H-2005




                                                                                             23
Hva har konsekvensene vært for uavhengige meierier
dersom de alternative forutsetningene er riktige

  Synnøve Finden ville fått tilbakebetalt 63
   millioner kroner mer for kjøp av rå melk til faste
   oster dagligvare og industri
  Q-meieriene ville fått tilbakebetalt 26 millioner
   kroner mer for bruk av rå melk til produksjon av
   industriost og konsummelk
  Normilk ville fått tilbakebetalt 15 millioner kroner
   for kjøp av rå melk til tørrmelkproduksjon




                                                          24
ECON - kontaktinformasjon

  Oslo, hovedkontor               Stockholm
  Postboks 5, 0051 Oslo           Artillerigatan 42, 5 tr
  Biskop Gunnerus’ gate 14A,      S-114 45 STOCKHOLM
  0185 OSLO                       Sverige
  Telefon: +47 45 40 50 00        Telefon: +46 8 528 01 200
  Telefaks: +47 22 42 00 40       Telefax: +46 8 528 01 220
  e-post: oslo@econ.no            e-post: stockholm@econ.se


  Stavanger                       København
  Kirkegaten 3                    Nansensgade 19, 6. sal
  4006 STAVANGER                  DK-1366 KØBENHAVN K Danmark
  Telefon: +47 45 40 50 00        Telefon: +45 33 91 40 45
  e-post: stavanger@econ.no       Telefax: +45 33 91 40 46
                                  e-post: copenhagen@econ.dk




  www.econ.no     www.econ.se   www.econdenmark.dk
                                                                25

								
To top