Docstoc

Mave tarm sykdommer anemi

Document Sample
Mave tarm sykdommer anemi Powered By Docstoc
					Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året    Side - 1 –av 30 sider




                                    Mave-tarm-sykdommer
=====================================================================

Dysfagi
Vansker med å svelge, for eksempel ifølge bevegelsesforstyrrelser i øsofagus etter hjerneslag,
forsnevring i øsofagus (medfødt, ifølge arrvev etter betennelse/kontakt med etsende forbindelser),
spasmer i øsofagusmuskulatur.

Øsofagusatresi
Medfødt lukning av øsofagus. Symptomer: oppkast med ekstrem stor trykk og store menger ved
spedbarn, som for øvrig virker smertepåvirket ved matopptak og under oppkast. Senere apati pga.
av dehydrering.

Medføst øsofagusstenose
Medfødt forsnevring av øsofagus, slik at kun små mengder av mat kan svelges med store smerter,
symptomer for øvrig som ved øsofagusatresi.


Øsofagitt
    Årsaker:        Økt syreproduksjon i mavesekken pga.
                    - Alkoholinntak
                    - Hiatushernie (øverste del av mavesekken suges opp gjennom mellomgulv, kan
                       være symptom ved uttalt snorking og obstruktiv søvn apné syndrom)
                       Traumatisk ved inntak av etsende stoffer som syre eller lut: dette kan
                       perforere øsofagus, spesiell hvis øsofagusslimhinnen kontaktes to ganger,
                       derfor skal man ikke provosere oppkast etter opptak av slike stoffer.
                       Istedenfor dette skal en drikke nøytraliserende substanser (eddik eller
                       natriumhydrogenkarbonat, melk, aktivkull, adekvat stoff er avhengig av
                       giften, kontakt giftsentrale).
                    - Soppinfeksjon (etter langvarig antibiotisk terapi eller ved svekket
                       immunforsvar
 Symptomer:         alvorlige smerter
   Diagnose:        typiske symptomer, øsofagoskopi (alltid med biopsi !)
 Behandling:        H2- eller protonenblokker og behandling rettet mot årsak.
  Betydning:        øsofagitt er en alvorlig prekancerose


Øsofagusvaricer
Opptreden ifølge økt trykk i vena porta system pga. levercirrhose, spesielt etter langvarig
alkoholmisbruk.
       Symptomer: smerter, livstruende blødninger
            Terapi: Endoskopisk sklerosering
         Prognose: avhengig av utløsende sykdommen




Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året     Side - 2 –av 30 sider




Kreft i spiserøret
hyppigst hos menn, risiko øker med alder,
     Symptomer:          Svelgebesvær
       Diagnose:         Røntgen/øsofagusskopi
  Komplikasjoner:        blødning/stenose
          Terapi:        stent, parenteral ernæring, bestråling/cytostatika behandling, sjelden
                         operativt, ved tumor i lavere spiserør: : reseksjon, en del tykktarm kan
                         syes inn,
            Prognose:    infaust




Øsofagusdivertikler
Utposning i øsofagusveggen ifølge svakhet i øsofagusveggen.
      Symptomer: svelgbesvær, spiser kommer opp til munnen igjen etter en stund, dårlig lukt,
                     betennelse i divertikkel er ledsaget av smerter
            Terapi: operasjon
         Prognose: god


Mavesår_og _ Ulcus duodeni
        Synonym: Ulcus pepticum, ulcus ventriculi/duodeni
                   Opptrer hos 7-8 % av voksne, menn > kvinner
         Årsaker: forhøyet syre/pepsin produksjon ved ulcus duodeni, nedsatt
                   motstandsdyktighet av slimhinnen ved mavesår.
                   nesten alle med u. duodeni og 80 prosent med u. ventriculi er infisert med
                   helicobakter pylori.
                    ifølge medisinering: Acetylsalisylsyre (ASA, ASS)
                     eller andre, vanlige smertemedisiner i forskjellige grader (også de nye i
                    mindre gard)
                     Glucocorticoide
                     Røyking
                     Stress (vagotonus), men mye mindre enn tidligere antatt, forutsetter
                    tilsvarende             primærpersonlighet
        Symptomer: Ulcus ventriculi: sviende sugende smerter i epigastriet:
                    opptreden av smerter samtidig med måltid
                    Ulcus duodeni: opptreden av smerter timer etter måltid, pas. våkner om
                    natten, bedring etter inntak av melk eller syrenøytraliserende middel
        Terapi:      Vismut, Tetracyklin, metronidazol, klaritromycin, amoxycillin
                     (Vismut eller bismut(h) eller Wismut: kemisk element, Bi, OT 83, rel.
                     Atommasse 208,98; halvmetall)
          Diagnose: gastroskopi, røntgen, biopsi for å utelukke malignitet, C13 pustetest (urease
                    blir spaltet til CO2) om pas. har helicobakter infeksjon


Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året    Side - 3 –av 30 sider


     Behandling: H2 blocker eller proton-blokker og eventuell flere forsøk til å eradikere
                  helicobakter.
  Komplikasjoner: Kronisk ulcus lidelse med stenoser av funksjonell betydning i
                  (1) Pylorus: Mavereseksjon Billroth I
                  (2) Duodenum: ”Mave”reseksjon Billroth II (med reseksjon av proksimal
                  duodenum)


Komplikasjoner etter mavereseksjon (postreseksjontilstander)
Karsinom i anastomoseområdet, hos 20 % av opererte, mest uttalt ved Billroth II.

Dumping spesielt etter Billroth II: maten dumper rask og ukontrollert i tynntarmen:
  Tidlig dumping syndrom: rett etter måltid får pas. blodtrykkavfall, blir svimmel og må legge
                      seg. Pas. må venne seg til å spise små og hyppige måltider
  Sen dumping syndrom: pas. blir slapp en stund etter måltid pga. hypoglykemi. Pas. må venne
                      seg til å spise små og hyppige måltider
Afferent loop syndrom ved Billroth II: Gallebrekninger i forbindelse med måltider
                      (galleproduksjon blir stimulert av matinntak, galle tømmes fra afferent
                      tarmslynge i mavesekken. Terapi: det kan lages en anastomose mellom
                      afferent og efferent tarmslynge)
Den lille ventrikkels syndrom: Pas. blir subjektiv mett etter inntak av allerede lite mengder mat ,
                      ofte ledsaget av kolikkpregete smerter øverst i abdomen, smertene lindres
                      ved oppkast, pas. må venne seg til å spise små og hyppige måltider.


Blødende mavesår
      Symptomer:        Svart kaffegrutlignende oppkast (hematemese) og svart avføring (melena)
                        (må kunne beskrives av alle som observerer det i klinisk hverdagen)
                        Blodtrykksavfall, tachykardi pga. av blodtap, pas. er blek og svetter,
                        Etter kompensasjon av væsketap: redusert hemoglobin verdier, rett etter
                           begynnelsen av blødningen er Hb ikke ennå nedsatt til tross av stor
                           blodtap !
               Terapi: Maveblødninger stanser delvis spontant, hvis ikke kreves endoskopi for å
                       sklerosere blødende blodkar med etsende middel, elektrokoagulasjon, laser,
                       noe må opereres.

Sprukket mavesår
      Symptomer: som blødende mavesår, i tillegg akutt abdomen, det vil si tegn til:
                 Akutt peritonitt:
                 Alvorlig sykdom, ekstreme smerter i bukhulen, man kan ikke røre på
                 bukveggen som er helt anspent, pas. bøyer hofter og kneer, ligger stille og
                 puster hurtig men bare overfladisk for å unngå bevegelser og dermed smerter
                 i bukhulen, pasientene. er veldig redd men klager ofte lite, allmenntilstand,
                 er ekstrem redusert, pas. har feber, total tarmparese, tarmlyd mangler, pas.
                 har brekninger, opphevet avgang av luft og faeces..




Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året         Side - 4 –av 30 sider


                    Stor væsketap i bukhulen må substitueres med elektrolyttinfusjoner for å
                    behandle symptomene på væsketap: blodtrykkfall med tachycardi, oliguri
                    eller anuri, kjølig gråcyanotisk og kald hud ifølge sentralisering.
        Behandling: stabilisering av kretsløp og oligo/anuri med væskesubstitusjon, elektrolytter,
                    plasma.
                    Antibiotika i store doser, oksigen, ventrikkelsonde, vanligvis operasjon for
                    dekke perforasjon med omentum (dette kan også skjer spontant), skylling av
                    bukhulen med væske for å fjerne maveinnhold, pankreassekret i tilfelle av at
                    pankreas har blitt irritert av mavesyren, og betennelsesprodukter (pus) for å
                    redusere senere arrvevdannelse (adhesjoner).

       Sprukket mavesår med affeksjon av andre organer som for eksempel pankreas:
                    Akutt peritonitt som er enda verre pga. pankreassekret i bukhulen.



Gastritt
Ikke ulcus men betennelse i slimhuden:

     Akutt:         mat betinget/infeksjon/kemiske irritasjon   Gastroenteritt. oppkast, diaré,
                    mavesmerter/kramper.

     Kronisk: uklar, muligens refluks av galle, alkohol, immunologisk forstyrrelse, 30-50
              % av de eldre i befolkningen: atrofisk gastritt, manglende intrinsic faktor, B12
              mangel, parenteral substitusjon av B12, pga. dyspepsi (akyli) tendens til
              infeksjoner,
              Prekanserose

Kreft i mavesekken
       Mer enn 95 % er maligne, blant de hyppigste årsaker til død pga. kreft i Norge,
       prekanserose: kronisk gastritt, B II, (BI), prognose svært dårlig, metastaserer tidlig til
       regionale lymfeknuter (ductus thoracicus: lymfeknuter ovenfor ve. kragebein, virchows
       glandel ), armsymptomer med prikkinger, nummenhet, lammelse, eller heshet
       (recurrensskade)
        Symptomer: vekttap, slapp, trett, redusert allmenntilstand, dårlig matlyst, spes. imot
        kjøtt, anemi, smerter veldig sent, små mengder blod i avføring, gastroskopi
        med biopsi (metastaser: ultralys, CT abdomen og thorax

        Veldig dårlig prognose, operasjon (delvis/total ventrikkelreseksjon), vanligvis bare
        palliativ (oppskyvende), effekt, strålebehandling og kemoterapi hjelper ikke.

        komplikasjoner: metastaser, stenose/lukning (parenteral ernæring) , blødning
        (transuisjon, operasjon), ekstreme smerter som krever behandling med morphin.




Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året    Side - 5 –av 30 sider




”Non ulcer dyspepsia”
Pas. har fordøyelsesplager, men leger finner ingentig, ekslusjonsdiagnose.
KANKROfobi = karsinofobi. Kankroid= verhornendes            Plattenepithelkarzinom




Malabsorbsjonssyndrom
Redusert opptak av næringsstoffer, som regel følges av økt fettmengde i avføringen: steatoré:
  lokale årsaker (svikt i fordøyelsesprosessen lokalt i fordøyelsessystem):
                        gallegangsstein,
                        pankreassykdom pankreatitt, kreft )
                        leversykdom med tilsvarende mangel på gallesyrer som emulgerer og
                        transporterer fett og mangel på lipase som spalter fett) :
  generaliserte årsaker: diffus skade av tynntarmslimhinner ifølge tynntarmsykdommer, se
                        neste kapittel
                        Bakteriell foruensing av tynntarmen ifølge divertikler som virker som
                        bakterie reservoar.
          Symptom: steatorhé
             Terapi: rettet mot årsaken



Cøliaki
(idiopatisk steatoré): allergi overfor proteinet gluten, hvete og rygg.
voksne og barn kan rammes.
Rammet er limhinnen i tynntarmenblir ødematøs, tarmtottene atrofierer, overflate blir redusert.

     Symptomer:       idiopatisk steatoré: voluminøs, grålig og glinsende avføring som stinker
                      ekstremt og svømmer på vannoverflaten: (pleipersonal stiller nesten
                      diagnosen !)
       Diagnose:      antistoff mot gluten i blod, biopsi,
     Behandling:      glutenfri kost.kortison, tilskudd av jern, kalsium (Vit D) (tetani)
                      (beinskjørhet), folsyre, B12.



Crohns sykdom
Kronisk betennelse gjennom hele tarmveggen (motsatt ti Ulcerøs colitt, som angreper bare
slimhinnen), der for tendens til fistler, stenoser, perforasjon, analfistler kan være første tegn.
Opptreden spes. i terminal ileum/tynntarm, men kan forekommer i hele mave tarm kanalen
inkludert munn, øsofagus, mave. Avgrensete områderkan være firsk innimellom rammete arealer.
Sykdomsdebut i 20-40årsalder, 5/100 000 nye per år, hyppigere hos kvinner, blir hyppigere,
immunologiske mekanismer,men årsak er ukjent.




Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året   Side - 6 –av 30 sider


(Muligens manglende immunologiske aktivitet i tarmen pga. for lite sykdomsvekker ifølge
hygiene)

     Symptomer: diffuse smerter, diaré, luftplager og perioder med feber, slim og
                  blodpåleiringer forekommer mindre enn ved ulcerøs colitt. Sammenheng
                  med leddsykdommer som Bechterev.
  Komplikasjoner: Tendens til fistler, stenoser, perforasjon, analfistler eller akutt abdomen pga.
                  ileus/perforasjon kan være første tegn.
       Diagnose: rtg: forsnevring/stenose av tarmen, biopsi ved endoskopi (vanskelig å skille
                  fra ulcerøs kolitt ved rammet colon) Cave bruk av barium ved perforasjon !
     Behandling: fettfattig mat, B12, prednisolon,
                  Sulfonamidet Sulfasalazin, eller Olsalasin hvis kun sykdommen er
                  begrenset til Colon, ved affakson av tynntarmen er
                  5-aminosalisylsyreforbindelsen mesalazin mer effektivt.
                  Ved svært aktiv sykdom cytostatika som azthioprin eller cyklosporin A.
                  Anti-TNF-alfa kan forsøkes. Ofte operativ behandling: akutt ved ileus eller
                  perforasjon, ellers for å fjerne terapiresistent tarmavsnitt.
                  (oral opptak av egg av noen parasitter/finskåret parasitter ?)
       Prognose: god prognose dersom bare begrenset tarmområde er angrepet, ellers dårlig.

Malabsorbsjon ifølge hjertesvikt
Ødem i tynntarmslimhinnen pga. økt trykk i venesystem foran hjerte leder til malabsorbsjon.


Karsinoidsyndrom
          Årsaker: skyldes en sjekden, ondartet svulst (karsinoid) som også kan forekomme
                   utenfor mave-tarm kanlaeln, for eksempel i bronkiene. Omtrent 50 % av
                   karsinoidene er lokalisert i appendiks, 20-30 % i ileum. Svulsten produserer
                   serotonin (5-hydroksitryptamin) som gir anfall av rødme (flush) diaré og
                   hjertebank..
      Symptomer: Svulsten produserer serotonon (5-hydroksitryptamin), som gir anfall av
                   rødme, (flush), diaré og hjertebank, ofte etter alkoholinntak eller måltider.
 Komplikasjoner: bindevevsforandringer med klaffeforandringer i høyre hjerte (nedbryting i
                   lungene beskytter venstre hjerte). Astmaanfall.
         Diagnose: Forhøyet 5-, 10-hydroksiindoleddiksyre = 5-HIAA og kromogranin-A, i
                   serum
                   Bildediagnostikk.
           Terapi: fjerning av tumor, somatostatin, interferon, cellegift.
         Prognose: avhengig av metastaserig


Ondartete svulster
Svært sjeldom: adenokarsinom, karsinoid, sarkom
       Symptomer: symptomer skyldes vanligvis gradvis obstruksjon av tarmlumen, ev. med
                    blokkering, spesielle symptomer ved adenokarsinomer.
          Diagnose: Røntgen tarmpassasje, eksplorativ laparoskopi,
            Terapi: tynntarmreseksjon


Stand: 30. 08. 02
    Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året       Side - 7 –av 30 sider


               Prognose: stort sett dårlig fordi diagnosen stilles vanligvis for sent.

    Godartete Tynntarmsvulster
          Symptomer: blødning eller ileus, invaginasjon.
               Terapi: tumorekstirpasjon
            Prognose: god

            Peutz-Jeghers´ syndrom
            Autosomal dominant arvelig adenom
            Symptomer: pas. viser pigmentering i hud og slimhinne i tillegg til lokalsymptomer
            Terapi: operasjon
            Prognose: god
.


    Medfødte misdannelser i tynntarmen
    Medfødte misdannelser i tynntarmen er sjeldne:
                Atresi: ingen tarmlumen igjen, leder rask til ileus etter fødsel
              Stenose: forsnevret tarmlumen, leder rask til ileus etter fødsel
         Malrotasjon: Her har ikke tarmen og dens tilhefting rotert pånormalt vis under
                         utviklingen, kan lede til fordøyelsesbesvær senere i livet, tilstanden kan da
                         opereres med go prognose.
    Meckels divertikkel: Vanligste malformasjon.
                         I fosterlivet er det forbindelse (ductus omphalo(mes)entericus) mellom
                         eggeplommesekk og tynntarmen som ligger inni navlestreng og som lukker
                         seg ved fødselen. Hos 2 % av alle nyfødte tilstede, noen få får problemer:
                         navlefistel, ileus (tarmen roterer rund strengen), betennelse pga. infeksjon,
                         perforasjon, blødning eller invaginasjon.
                         Behandling: operasjon
                         Prognose: bra.

    Akutt Appendisitt
    betennelse i blindtarmsvedhenget (appendix vermiformis) av coecum. Uttrykket
    blindtarmbetennelse er derfor ikke korrekt !
    Hyppigste akutt-kirurgiske sykdommen, vanligst hos barn og unge.
                  Årsak: ukjent. Forstoppelse av lumen ?
            Symptomer: oppkast, smerter, fever, leukocytose,
                 Terapi: antibiotika og sengeleie, hvis konservativ behandlingsforsøk myslykkes:
                          operasjon.
                          Infeksjonsprofylakse med metronidazol (Flagyl) før operasjon.

                            10-15 % av pas. som fikk diagnosen appendisitt viser negativt funn under
                           operasjon (mesenterial adenitt), appendix blir da likevel fjernet, for å unngå
                           senere diagnostiske feil ifølge "appendisitt arr" uten at appendiks er fjernet..

       Komplikasjoner: gangren / perforasjon (sprukken blindtarm) med peritonitt.



    Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året    Side - 8 –av 30 sider


                       lokal peritonitt (omentum majus har lagt seg rund den betente appendiks),
                       eventuell etterfulgt av appendisitisk abscess eller infiltrat

                       appendisitisk abscess eller infiltrat: etter første besvær pga. appendisitt
                       symptomfri intervall i 1 uke, deretter lokal tumor og smerter, leukocytose,

                       Sårabsess: noen til alle hudsuturer må fjernes.

                      Sekundær diffus peritonitt
                                     Forekommer etter operert eller ikke operert appendisitt.
                                     Alvorlig sykdom, ekstreme smerter i bukhulen, man kan
                                     ikke røre på bukveggen som er helt anspent, pas. bøyer
                                     hofter og kneer, ligger stille og puster hurtig men bare
                                     overfladisk for å unngå bevegelser og dermed smerter i
                                     bukhulen, pasientene. er veldig redd men klager ofte lite,
                                     allmenntilstand, er ekstrem redusert, pas. har feber, total
                                     tarmparese, tarmlyd mangler, pas. har brekninger,
                                     opphevet avgang av luft og faeces..
                                     Stor væsketap i bukhulen må substitueres med
                                     elektrolyttinfusjoner for å behandle symptomene på
                                     væsketap: blodtrykkfall med tachycardi, oliguri eller
                                     anuri, kjølig gråcyanotisk og kald hud ifølge
                                     sentralisering.
                         Behandling: stabilisering av kretsløp og oligo/anuri med
                                     væskesubstitusjon, elektrolytter, plasma.
                                     Antibiotika i store doser, oksigen, ventrikkelsonde, ved
                                     sekundær peritonitt vanligvis operasjon for å behandle
                                     utløsende årsak og for å skylle bukhulen med væske for å
                                     fjerne tarminnhold, og betennelsesprodukter (pus) for å
                                     redusere senere arrvevsdannelse (adhesjoner).
                     Komplikasjoner: absesser, adheranser, arrvev som smerter og kan utløse
                                     ileus senere.
                           Prognose: alvorlig sykdom


Ulcerøs kolitt
                      Kronisk betennelse begrenset til slimhinnen og til tykktarmen, mest rammet er
                      endetarmen.
                      1/3 av pas. har betennelse i hele tykktarmen,
                      Pasienter med totalkolitt har sykdomsdeput før fylte 30 år.
                      Varighet over 10-15 år betyr en prekanserose for tykktarmkreft (profylaktisk
                      kolektomi ?)
                      Alvorlige og milde former.
            Årsak:    ukjent, autoimmun sykdom ? Psykiske faktorer innvirker forløpet. Pga.
                      auotimmune reaksjoner også sykdomtegn i leddene (leddsmerter ifølge artritt)
                      og i øyre (iridosyklitt).



Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året    Side - 9 –av 30 sider


                      (Muligens manglende immunologiske aktivitet i tarmen pga. for lite
                      sykdomsvekker ifølge hygiene)
     Symptomer:
                      Mild form: Slimete og blodige avføringer. Lett diaré og lett blodtilblanding.

                      Alvorlige former:
                          toksisk dilatasjon av tykktarmen: mavesmerter, redusert allmenntilstand
                          pga. lekkasje av tarmbakterier og toksiner til blodet, takykardi, anemi,
                          feber og forhøyet senkningsreaksjon alvorlig sykdom, pas. er truet av
                          peritonitt ifølge perforasjon.
                          Fulminant kolitt: hyppige og blodige avføringer (mer enn 10 ganger i
                          døgnet), takykardi, anemi, feber og forhøyet senkningsreaksjon.

        Diagnose:     Rektoskopi og total koloskopi med biopsi fra alle deler i tarmen.
                      ( Røntgen kan vise karakterisktisk tap av Haustra coli (tykktarmens naturlige
                      buktninger) slik at tykktarmen ser ut som en hageslange.
                      Ikke røntgen med kontrast ved medtatte pas. pga. faren for perforasjon og
                      ekstrem farlig peritonitt ifølge bariumkontrastmiddel.
           Terapi:    Ikke lenger noen spesiell diet !
                      (oral opptak av egg av noen parasitter/finskåret parasitter ?)
                      Mild form kun i distal tykktarmen:
                      Sulfasalazin (Salazopyrin) som ved M. Crohn
                      Olsalazin (Dipentum)
                      Mesalazin (Mesasal, Asaco, Pentasa)
                      Steroider over kun 5-6 uker


                      Toksisk dilatasjon: krever øyeblikkelig operasjon.

                      Fulminant kolitt: Krever operasjon innen 3 dager hvis pas. ikke blir bedre
                      etter korrektur av anemi, hypoproteinemi og væske og elektrolyttbalansen.
                      Operasjon kan omfatte fullstendig fjerning av hele tynntarmen med ileostomi
                      (ved operashonen legges ileum fram på bukveggen, med eller uten Kocks
                      reservoar) eller ileorektostomi ved pas. under 55 år.

 Komplikasjoner: Symptomer utenfor mave tarm kanalen (immunologisk symptomer artritt eller
                 iridosyklitt eller lever- og gallegangsaffeksjon.
                 Peritonitt
                 Kreft hvis pas. ikke ble kolektomert og sykdommen varer i 10-15 år.


Kreft i tykktarmen og endetarmen
                  Opptreden av ondartete svulster i tykktarmen har økt i industrialiserte land og
                  er nå den hyppigste kreftformen i Norge.
                  14 til 15 % av alle krefttilfelle hos menn og kvinner (3200 nye per år i Norge)
                  skyldes tykktarm- og endetarmskreft.
                  Det finnes adenokarsinom, karsinoeid eller sarkom.


Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året   Side - 10 –av 30 sider


                      90 % av pas. har adenokarsinom.
                      Hyppigst hos eldre, sjeldom før 40-årsalderen.
                      Tumor sitter oftest i endetarmen eller venstre delen av tykktarmen.
Preskanseroser:       Ulcerøs kolitt, tykktarmsopolypose (arvelig), enkelte polypper i tykktarmen,
   Symptomer:         Ukarakteristiske. Perioder med diaré og obstipasjon.
                      Avføring kan være slimete og blodig,
                      colonileus pga. av stenose.
                      Hos 20 % av alle er debutsymptom ileus eller perforasjon.
                      Pas. har ukarakteristiske smerter i abdomen, følser seg slapp, trett, dårlig
                      matlyst.
        Diagnose:     Blod i avføringen gir mistanke, bekreftelse med Rektoskopi / Kolonoskopi
                      med biopsi, røntgen colon,
       Terapi:        operativ, delresksjon av tynntarm, delvis også terminal ileum,
     Prognose:        90 % av pas. som viste tumor begrenset til tarmveggen helbredes.
Komplikasjoner:       ileus og peritonitt ifølge perforasjon


Divertikler i tykktarmen
                    Utposninger i tarmveggen, hyppigst i colon sigmoideum, oppstår pga. økt
                    trykk i forbindelse med treg avføring.
                    Divertikler gjør vanligvis ingen symptomer, men hvis divertikler blir til
                    utgangspunkt for en betennelse oppstår en divertikulitt:
Divertikulitt:
    Symptomer: feber, blødninger, abdominalsmerter,
         Terapi: antibiotika og eventuelt operasjon (ved komplikasjoner som perforasjon):
                    reseksjon eller midlertidig framlegging av tarmen




Funksjonelle tarmplager
(colon irritabile, tykktarmskatarr, kronisk kolitt, sterkoral diaré, spastisk kolitt)
Sykdomen påvirkes særlig av psykogene faktorer, mange av dem som har funksjonell tarmplager
misbruker laksantia.
    Symptomer: irritasjonstilstand i tykktarmen med økt peristaltisk aktivitet, økt
                      blodgjennomstrømning og slimproduksjon.
                      Symptomene er mange og varierende, men dominerende er diffuse og
                      ukarakteristiske smerter, luftplager, perioder med obstipasjon avløst av
                      perioder med diaré.
      Diagnose: Diagnose ken ikke stilles før andre organiske sykdommer har blitt utelukkes
                      med røntgen colon, rektoskopi, koloskopi, avføringsprøver.
    Behandling: Først og fremst må pas. informeres om funksjonell karakter av sykdommen.
                      Ny studie viser at romoppfyllende midler ikke har effekt mot obstipasjon.
      Prognose: god, psykisk utviklingen er avgjørende




Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året    Side - 11 –av 30 sider


Obstipasjon
                      vanlig lidelse, særlig hos eldre, ofte ikke tilstede, men pas. betegner
                      individuell avføringsfrekvens som obstipasjon ifølge feil forventninger.

Akutt obstipasjon: for eksempel i forbindelse med sykehusinnleggelse, sengeleie etter operasjon,
                   bivirkning av medikamenter (antidepressiva, Kalsiumblokker, oral
                   jernsubstitusjon): god prognose, lett symptomatisk terapi med kortvarig bruk
                   av klyster eller avføringsmiddel.

Tykktarmobstipasjon: ifølge økt irritabilitet i colon, misbruk av avføringsmidler, psykogene
                 faktorer, ofte terapiresistent.

Tynntarmobstipasjon: skyldes som regel at defekasjonstrangen stadig blir undertrykt:

           Terapi:    Ikke Paraffin (granulomer i Tarm og lunge !)
                      Fiberrik mat eller fiberrik kosttilskudd virker ikke ifølge en ny studie
                      Aloe ekstrakt og Sennae ekstrakt er karsinogen
                      Misbruk av laksantia kan lede til at tarmen blir et ubevegelig og funksjonløs
                      rør !
                      Økt væskeinntak (alder), mye mosjon, osmotisk laksantia : lactulose, sorbit.

Megacolon
medfødt unormalt stor tykktarm med manglende nerveforsyning og dermed manglende motilitet,
som regel på overgangen mellom colon sigmoideum og rectum.
   Symptomer: hårdnakket obstipasjon
      Diagnose: røntgenundersøkelse og rektoskopi med biopsi i endetarmen.
         Terapi: reseksjon av rammet område.

Invaginasjon
Ved invaginasjon har en tarmdel vrengt seg inn i den etterfølgende tarmdelen (vanligvis terminal
ileum inn i coecum = ileokolisk invaginasjon )
          Årsak: peristaltikken trekker en fastere del av termveggen inn i lumen (lymfatisk vev
                    hos barn, svulst eller polypp hos voksne)
    Symptomer: Mavesmerter, tegn på ileus, eventuell blødning,
       Diagnose: røntgen (bariumkontrastklyster)
    Behandling: reposisjon allerede under røntgenundersøkelse (trykk av bariumklysteret )
                    eller operasjon: tarmen trekkes tilbake på plass, i noen tilfelle må skadete
                    delen av tarmen fjernes.



Volvulus
Ved volvulus har en del av tarmen vridd seg rundt seg selv. Ved rotasjon på mer enn 180 grader
                    snøres blodsirkulasjon i mesenteriet og det oppstår ileus og kanskje gangren.
    Symptomer: akutt abdomen pga. ileus.
      Diagnose: bariumklyster og røntgen gir typisk bilde



Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året      Side - 12 –av 30 sider


           Terapi:    ved hjelp av rectumsonde lykkes det ofte å løsne hindret, lykkes det ikke, må
                      det utføres laparotomi.

Analfissur
Sprekk i endetarmsåpningens slimhinne av mekaniske grunner (hard avføring) eller ifølge
betennelse.
    Symptomer: smerter ved avføring og ofte spasme i lukkemuskelen.
          Terapi: behandlingen rettes mot årsak, hos mange pas. må det gjøres en dilatasjon av
                   sfinktermuskelen.


Analfistel
En analfistel er en gang som går fra hudoverflaten ved endetarmsåpningen og innover til
forskjellige nivåer i den utvidete delen av endetarmen (ampulla recti).
En pas. med analfistel må undersøkes med tanke på Crohns sykdom.
    Symptomer: en analfistel væsker, slik at klærne får flekker, pas. har kløe og smerter, ved
                      fistelabscess også betydelig smerter og feber.
           Terapi: en abscess må incideres. En fistelgang må spaltes operativt og legges åpen til
                      granulering, det vil si at den får ”gro fra bunnen”.



Hemoroider
Hemoroider er åreknuter i de anorektale venene. Eksterne hemoroider er dekket av hud, interne
hemoroider er dekket av slimhinne. Hemoroider er svært vanlig
          Årsaker: økt trykk i venene pga. svangerskap, portahypertensjon, svulster, derfor må
                     en pas. med hemorroider utredes for å utelukke utløsende sykdommer.
      Symptomer: kløe og smerter i endetarmsåpningen lette blodpåleiringer ved avføring
  Komplikasjoner: svært alvorlige blødninger med livsfarlig blodtap (sjelden), Tromboser, Sår
           Terapi: regulering av obstipasjon, milde steroidsalver eller stikkpiller.
                     Operasjon: ekstirpasjon, gummiringligatur.


Akutt mesenterielkarokklusjon
akutt nedsatt eller opphevet sirkulasjon i mesenterialkarene (som forsyner tynntarm og tykktarm
med blod).
           Årsaker: embolus,
                       thromboser (for eksempel også ifølge stase i venene ifølge hjertesvikt, sjokk,
                       septikemi), uttalt vasokonstriksjon (misbruk eller bivirkning av
                       amfetaminer.
       Symptomer: akutt opptredende voldsomme mavesmerter, mens klinisk undersøkelsen er
                       upåfallende rett i begynnelsen. Etter hvert fører iskemien til at peristaltikken
                       opphører, senere kan tarmen nekrotisere (dannelse av gangren) og det
                       oppstår tarmperforasjon med peritonitt og akutt abdomen.
         Diagnose: vanskelig, angiografi avgjører dignosen.
       Behandling: rettet mot årsak: Thrombose eller embolus kan fjernes, hjertesvikt eller
                       septikemi må behandles.


Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året   Side - 13 –av 30 sider


                     Rettet mot følgene: reseksjon av tarmgangren med laparatomi
           Prognose: dårlig


Intestinal angina
 kronisk svikt i mesenterial karene ifølge aterosklerose
       Symptomer: mavesmerter når behov for oksygen er økt: gjerne en halv time etter
                      måltidene. Pas. spiser derfor stadig mindre med tilsvarende vekttap. Diaré
                      vekslende med obstipasjon kan forekommer.
          Diagnose: angiografi
             Terapi: rekonstruktiv karkirurgi
          Prognose: god



Adipositas
Normalvekt i kilo lik høyden i centimeter minus 100. Sykelig overvekt: overvekt på 100% eller 50
kg.
         Årsak: hormonforstyrrelser (Hypothyreose, Cushing’s sykdom), familiær belastning,
                     spisevaner, for lite mosjon
    Behandling: Behandling av eventuell til grunn liggende hormonforstyrrelse, diett og økt
                     mosjon.


Brokk eller hernie
 Utbuling av peritoneum (bukhinnen) gjennom en naturlig eller ervervet svakhet i bukveggen
(brokkporten). Ofte ligger bukorgan (for eksempel tarm) i brokksekken, brokksekken er den delen
av bukhinnen som ligger utenfor brokkporten.
     Ytre brokk: mest vanlig, kommer fram en gjennom en brokkport til huden.
    Indre brokk: er mer sjelden og oppstår når bukorganer går gjennom en brokkport innvendig
                     i bukhulen (diafragmabrokk, brokk pga. adheranser, etter operasjoner.
                     Medføtt (hernia congenita) eller ervervet brokk (hernia acquisita): I begge
                     tilfeller oppstår brokk der bukveggen er svak, særlig der hvor organer i
                     fosterlivet passerer gjennom åpninger: navlen eller lyskekanalen. Medfødt
                     diafragmabrokk gir ikke altid umiddelbare symptomer. Ervervet brokk
                     oppstår når buktrykket blir for stort til at en svakhet i bukveggen kan motstå
                     det (ved hoste, tunge løft). Å reponere et brokk betyr å trykke innholdet i
                     brokksekken inn i bukhulen igjen. Hvis dette ikke lykkes gjelder brokket som
                     irreponibelt. Dersom blodtilførselen til det organet som ligger i brokksekken
                     avsmøres i brokkporten, kalles brokket inneklemmet (inkarserert), et
                     sliktinneklemmet brokk medfører sterke smerter, tilstanden er svært farlig
                     spesielt ved inkarserert tarm fordi det kan oppstår nekrose, perforasjon og
                     deretter peritonitt.
         Terapi: Reponibel brokk:              oftest operasjon
                     Inkarserert brokk:        alltid operasjon så rask som mulig

Navlestrengsbrokk (omphalocele)


Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året      Side - 14 –av 30 sider


Bukorganer ligger ute i navlestrengen ved fødselen, ofte ledsaget av misdannelser i andre organer,
abnormt vid navleringen, må opereres med en gang.

Navlebrokk (hernia umbilicalis)
Vanligst hos barn: hvis navleregion forblir åpen etter fødselen foreligger der et medfødt
navlebrokk (med fettvev/omentum i brokksekken), dette pleier hos de aller fleste å lukke seg
spontant. Hos voksne vanligst hos kvinner, sitter like ovenfor navleringen i linea alba
(paraumbilikalt hernie), hos voksne blir brokket ofte operert (fjerning av navlen).

Lyskebrokk
Vanligste type brokk, betydelig hyppigere hos menn enn hos kvinner
  Indirekte brokk (lateral brokk):
                    Går gjennom lyskekanalen og utgjør 90% av alle lyskebrokk, brokk følger
                    anatomisk kanal.
  Direkte brokk (medialt brokk):
                    går gjennom en åpning oppstått ved at bakre vegg i lyskekanalen er svekket
                    (ikke fysiologisk kanal eller åpning).
  Symptomer:         kul og smerter i lysken. Normalt er brokket lett reponibelt, slik at kulen går
                    tilbake når pas. legger seg.
                    Sterke smerter ved inneklemt brokk, brokk kan ikke reponeres og må opereres
                    med en gang.
                    Nylonnett er har innimellom blitt obsolet pga. komplikasjoner (smerter,
                    kronisk betennelse, dislokasjon)
  Komplikasjoner: ileus, perforasjon, peritonitt.




Lårbrokk
(hernia femoralis, hernia cruralis) Forekomst nesten bare hos kvinner, Brokket kommer fram
nedenfor lyskebåndet gjennom åpningen der de store blodårene til beinet går. Blir nesten alltid
operert (stor tilbøyelighet til å bli inneklemt)



Hernia epigastrica:
                      Brokket sitter i midtlinjen mellom brystbeinspissen og navlen, gir
                      ukarakteristiske og vage smerter, operativ behandling.

Ventralhernie:
Brokk i operasjonsarr, hyppigst i midtlinjesnitt.
Nyopererte pas. bør unngå tunge løft i 6 uker etter operasjon.
Inkarserasjon er uhyre sjelden ved slike brokk.
     Terapi: ofte brokkbind, spesielt hos eldre, pga. stor risiko for residiv




Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året         Side - 15 –av 30 sider


                      Enkelte Syndromer
 =========================================================
Peritonitter

     Sekundær peritonitt
       Årsak: bakteriell peritonitt: Oftest framkalt av bakterier (tarmbakterier ) etter perforert

     appendisitt.

                                kjemisk peritonitt: Etter kontakt av peritoneum med kjemiske stoffer
                                ved:
                                   ulcus perforatum (mavesekret)
                                   galleblæreperforasjon (gallesekret)
                                   urinblæreperforasjon (urin)

      Primær peritonitt: Sjelden. For eksempel pneumokokk infeksjon av peritoneum via
                         blodbanen

              Symptomer: Lokal peritonitt: omentum majus har lagt seg rund den betente
                         regionen.

                                Diffus peritonitt: Alvorlig sykdom, ekstreme smerter i bukhulen, man
                                kan ikke røre på bukveggen som er helt anspent, pas. bøyer hofter og
                                kneer, ligger stille og puster hurtig men bare overfladisk for å unngå
                                bevegelser og dermed smerter i bukhulen, pasientene. er veldig redd
                                men klager ofte lite, allmenntilstand er ekstrem redusert, pas. har feber,
                                total tarmparese, tarmlyd mangler, pas. har brekninger, opphevet
                                avgang av luft og faeces..
                                Stor væsketap i bukhulen (pga. væsketap gjennombetente bukhinnen og
                                pga. av væskeopphopning i de etter hvert paralytiske tarmene) må
                                substitueres med elektrolyttinfusjoner for å behandle de symptomene på
                                væsketap som er: sentralisering med blodtrykkfall, tachycardi, oliguri
                                eller anuri, kjølig gråcyanotisk og kald hud.
                Diagnose:       Diagnose stilles lett ut fra sykehistoreien og klinisk undersøkelse
              Behandling:       Stabilisering av kretsløp og oligo/anuri med væskesubstitusjon,
                                elektrolytter, plasma, antibiotika i store doser, oksigen, ventrikkelsonde
                                (for å tømme mavesekken for væske), spesielt ved sekundær peritonitt
                                vanligvis operasjon for å behandle utløsende årsak og for å skylle
                                bukhulen med væske for å fjerne irriterende kjemiske substanser
                                (mavesekret, galle etc), og betennelsesprodukter (pus) for å redusere
                                senere arrvevsdannelse (adhesjoner).
        Komplikasjoner:         (kroniske) abscesser (gjenopptreden av smerter og symptomer på
                                infeksjon etter en tilsynelatende bedring), adheranser, arrvev som
                                utløser kroniske smerter og som kan utløse ileus senere.
                    Prognose:   alvorlig sykdom




Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året      Side - 16 –av 30 sider




Ileus
Akutt passasjehindring i tynntarmen eller tykktarmen, total eller relativ, i sistnevnte tilfelle brukes
betegnelsen subileus. (engelsk litteratur: intestinal obstruction istedenfor uttrykket "ileus")
      Paralytisk ileus: inhibisjonsileus (paralytisk ileus): økt stimulering av symptikus ifølge
                         betennelser i abdomen, postoperativt, ved retroperitoneal blødning,
                         ryggrads eller bekkenbrydd.

          spastisk ileus: ifølge uremi, diabetisk koma, megacolon, tungmetallforgiftning,
                          vaskulær ileus svekket sirkulasjon i tarmkarene slik det er ved
                          mesenterialokklusjon.

        Mekanisk ileus: mange mulige årsaker:
           hindring i tarmlumen for eksempel pga. gallestein, ufordøyd mat (appelsin hos barn),
                              harde avføringsknoller eller invaginasjon
           hindring i tarmveggen pga. medfødte misdannelser som atresi og stenose, traume,
                              svulst, betennelse, stråleskade (striktur)
           hindring utenfor tarmveggen ifølge adheranser, inneklemt brokk, svulster utenfor
                              tarmen eller volvulus. Adheranser er den hyppigste og viktigste
                              årsaken til mekanisk ileus, fulgt av inneklemt brokk og kreft, total
                              utgjør disse tre årsaker 80% av alle tilfeller.
           Enkel ileus:           blodforsyning er intakt, prognose avhengig av årsak til ileus
           Strangulasjonsileus: blodforsyning til tarmveggen kompromittert, svært alvorlig
                                  tilstand.



       Patofysiologi: Tarmen er dilatert ovenfor hindret (opphopning av gass og væske ifølge
                      lokaden). Dehydrering og især hypokaliemi ifølge ødem i tarmveggen med
                      økt væsketap og elektrolyttap i tarmlumen og peritoneallumen, brekninger
                      gir ytterlige væsketap og forhindrer samtidig inntak av væske. Dannelse av
                      ekso og endotoksin i tarmen pga. bakterievirkning
        Symptomer: Typiske intervallsmerter: smerter er jevnt tilstede men med perioder med
                      intens forverring (konstant verkende smerter kan bety strangulasjon).
                       Brekninger (disse symptomene opptrer sent ved tykktarmileus)
                       Som regel manglende avgang av luft og avføring, Abdomen er oppblåst
                      (meteoristisk) Ved auskultasjon hører en høyre, metalliske klukkende
                      tarmlyder, men disse kan mangle dersom det foreligger strangulasjon.
                      Abdomen er moderat øm Typisk røntgenbilde med utspilt tarm og
                      ”væskespeil”
                       Ofte påvirket allmenntilstand
                       Eventuell tegn til sirkulasjonssvikt

            Diagnose: kan være vanskelig å stille,
                      Av og til må en gi litt kontrast per os og følge dens passasje, eventuell
                      bariumklyster.


Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året   Side - 17 –av 30 sider


               Terapi: Korrektur av væske og elektrolyttforstyrrelser, Ventrikkelsonde for å
                       tømme magesekken
                        Laparoskopi med behandling av årsak og komplikasjoner
                        Antibiotisk behandling ved tarmreseksjon
                        Tett postoperativ overvåkning med væske og elektrolytt kontroll,
                        imediuresen.

Akutt abdomen
Hyppig innleggelsesdiagnose ved akutt oppståtte magesmerter som har vart under en uke som
skyldes en sykdom i buken og som kan kreve operativ behandling. Bare halvparten blir operert.
Årsaker til ”akutt abdomen” utenfor mave tarm området: Småbarn som lokaliserer plagene ofte i
mave. Hjerteinfarkt Pneumoni Psykiske årsaker Pasienter med akutt abdomen krever omhyggelig
observasjon, pasienter skal ikke drikke, får duodenalsonde, timediurese, overvåkning av puls og
blodtrykk, analgetika med nøyaktig dokumentasjon av inntak.




Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året   Side - 18 –av 30 sider


                                        Lever og pankreas
====================================================================


Lever funksjon

Ekskretoriske funksjoner
   Levere produsere 0,5 til 1 liter galler per døgn.
   Galle består av:
         Gallesyrer: sluttproduktet ved nedbrytningen av kolesterol i leveren.
         Gallsesyrer omdannes til gallesalter. Funksjonen er blant annet å emulgere fett fra maten
         slik at lipase fra pankreas kan spalte triglycerider til frie fettsyrer, monoglyserider og
         glyserol som absorberes av tarmen.
         Gallesyrer reabsorberes i den distale del av ileum via portvenen (enterohepatisk
         sirkulasjon)
         Gallefargestoff: Konjugert bilirubin (nedbrytingsprodukt av hem i hemoglobin)
         Kolesterol,
         Fosfolipider,
         Vann.

Metabolske funksjoner:
   Opptak av aminosyrer fra blodet og produksjon av en rekke proteiner (plasmaprotein albumin,
   transferrin, haptoglobin, fibrinogen og andre koagulasjonsfaktorer.
   Ved nedbryting av proteiner og aminosyrer dannes giftig NH3 (ammoniakk) som omdannes i
   leveren til urinstoff (karbamid) som er mye mindre giftig. Urinstoff skilles ut i urinen.
   Karbohydratstoffskifte: Monosakkarider (fruktose, galaktose, glukose) opptas fra blodet.
   Fruktose og og galaktose kan omdannes til glukose, som lagres i form av glykogen, eller det
   kan brytes ned til energi ved glykolyse.
   Energien brukes til å danne aminosyrer og fettsyrer eller til andre energikrevende processer.
   Glucose kan dannes av aminosyrer (glukoneogenese) eller av glykogen (glykogenoslyse)
   Lipider (fettsyrer, kolesterol og fosfolipider) blir syntetisert og til dels brutt ned i leveren.
   Metabolisme av lipoproteiner: kylomikroner,
      VLDL (very low density lipoproteins)
      LDL (low density lipoproteins)
      HDL (high density lipoproteins)
   Nedbryting av hormoner
   En rekke medikamenter metaboliseres i leveren til metaboliter som er mye mindre og mer
   vannløselige, slik at de kan skilles ut i urinen.

Depotfunksjoner:
    leveren lagrer glykogen, lipider, jern, vitaminer.




Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året   Side - 19 –av 30 sider




Bukspyttkjertelens funksjon
Eksokrine funksjoner
      Pankreas produserer 1-2 liter sekret per døgn som utskilles til duodenum via ductus
      pancreaticus, regulert av nervus vagus og hormonelt via sekretin og kolecystokinin.
      Sekretet inneholder:
      Lipase, som spalter triglycerider
      Amylase som spalter polysakkarider (stivelse til maltose)
      Trypsin, kymotrypsin og karboksypeptidase spalter proteiner.
      Vann og elektrolytter
      Hydrogenkarbonat slik at sekret er alkalisk (pH 7,6 – 8,2)

Endokrine funksjoner
     Produksjon av insulin


Undersøkelser
      Enzymundersøkelser:
          ALAT, ASAT, LD
          ALP: økt spes. ved kolestase
          GT: økt spes. ved alkohol
          CDT
          Amylase/Lipase
      Proteinsyntese i leveren
      Serologisk undersøkelser og antigener (hepatitter)
      Gallefarge stoffskiftet (bilirubin)
      Leverbiopsi (Cave blødning)
      Xylosebelastning (måler absorbsjon i tarmen) (C14 xylose, en måler radioaktiviteten i
      ekspirasjonsluften som mål for resorbsjon, normal blir 60-70 % av xylose resorbert.
      Laparoskopi
      Røntgen: kalknedslag i pankreas ved kronisk pankreatitt
      Scintigrafi
      CT og MR
      ERCP: Endoskopisk retrograd kolangiopankreatikografi for å framstille galleveier
      og pankreasgangen
      PTC Perkutan transhepatisk kolangiografi
      Ultralyd
      MRCP




Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året   Side - 20 –av 30 sider


                                        Leversykdommer

Ikterus, gulsott:
Opphopning av bilirubin i blod og vev. Først synlig ved sclera i øye, senere også i hud og
slimhinner ved personer med hvit hud. Kløe er et tidlig symptom

Prehepatisk ikterus: Skyldes økt hemolyse av erytrocytter, dette gir økt mengde ukonjugert
                     bilirubin i blodet. Dersom leverens evne til å konjugere og skille ut
                     bilirubin overskrides, oppstår ikterus.
                     Spesielt farlig hos barn (rhesusforlikelighet) med kjerneikterus i
                     basalgangliene i hjernen og irreversibel hjerneskade.
                     I tillegg til gul hudfarge opptreden av mørk brun urin, avføring blir ikke
                     avfarget..

Hepatisk ikterus:        ifølge skade i lever (virushepatitt, toksisk leverskade, langtkommen
                         levercirrhose, leversvikt).
                         Kombinasjon av avfarget avføring og mørk urin pga. nedsatt evne til å
                         skille ut konjugert bilirubin til gallen pga. ødem rund gallegangen.
                         Konjugert bilirubin hoper seg da ut i blodet og utskilles i urinen.

Posthepatisk ikterus: okklusjon av intra- eller ekstrahepatiske galleganger (= kolestase) pga.
                      stein i gallegangen (choledocholithiasis),
                      bakteriell infeksjon (cholecystitt eller kolangitt med ødem rund
                      galleganger og dermed avklemming),
                      gallegangskarsinom eller svulst i bukspyttkjertelen som avklemmer
                      gallegangen ).
                      Dette medfører en opphopning av konjugert bilirubin i blod.
                      Kombinasjon av avfarget avføring og mørk urin.

Toksisk leverskade:

        Alkholbetinget leverskade
                       Alkohol er hyppigst årsak til leverskade i Norge.
              Akutt: akutt hepatitt, typisk at sykdommen oppstår i en periode med spesielt stort
                       alkoholinntak hos en kronisk missbruker
            Kronisk: ved daglig forbruk av muligens bare 20 gram alkohol (60 ml brennevin
                       med ca. 40 vol. %) (tidligere ble det sagt 40 gram), kvinner mindre
                       mengder enn menn.
                       Utvikling av steatose fordi metabolisering av alkohol legger beslag på
                       mesteparten av leverens metabolsk kapasitet slik at lipider hopes opp i
                       hepatocyttene. Steatose er enda reversibel.
                       Pas. med steatose som fortsetter å drikke får levercirrhose (skrumplever).
                       Leverkreft er hyppigere hos kroniske alkoholmisbrukere.

        Skade som skyldes medikamenter
                      Cytostatika, paracetamol,


Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året      Side - 21 –av 30 sider




                         Skade som skyldes overfølsomhetsreaksjon mot medikamenter
                         Via allergiske mekanismer inntrer intrahepatisk kolestase og i noen tilfeller
                         ikterus. Hos 1 % av pas. som bruker klorpromazin, metyldopa, statiner,
                         sulfonamider, furadantin, rask tilbakegang av symptomene ved
                         seponering.
                         Hepatitt med levercellskade kan også skyldes medikamentforbruk via en
                         toksisk eller toksisk-allergisk reaksjon.
                         Halotan kan utløse intrahepatisk kolestase og hepatitt, spes. ved andre
                         gangs bruk, derfor 3-6 måneder mellom hver gang halotan brukes.

        Skade ifølge bruk av tekniske løsningsmidler
                       white-spirit, terpentin, lynol, trikloretylen, karbontetraklorid leder til
                       toksisk leverskade.

        Skade ifølge inntak av sopp
                       Grønn og hvit fluesopp gir en svært alvorlig leveraffeksjon som fører til
                       døden i ca. 30 % av tilfellene,.


Hepatitt A eller infeksiøs hepatitt
                       Smitter særlig via infisert mat og drikkevann.
                       Virus utskilles i avføringen 1-2 uker før og opptil 2 uker etter klinisk debut.
                       Spes. i tropiske land i dag, tidligere (40-årene) også i Norge.
                       Hos barn gir hepatitt A ikke ikterus: viktig smittekjilde.
                       Inkubasjonstid er 2-6 uker.
        Symptomer: I prodromalstadium feber, slapphet, kvalme, anoreksi og diaré. Etter 1 uke
                       kan allmennsymptomene avta og pas. føler seg bedre, samtidig opptrer
                       ikterus, hudkløe, mørk urin og avfarget avføring. Mange får smerter i lever
                       pga. ødem. Symptomene går gradvis over i løpet av 1-3 måneder.
          Diagnose: Opplysninger om smitteforhold, Ikterus, hepatolmegali, forhøyete
                       transaminaser (over 500 U/l), bilirubin, LD, ALP, GT. Pos. IgM mot
                       hepatitt A-virus. Immunelektronmikroskopi kan påvise virus i avføringen.
              Terapi: Forebyggende hepatitt A vaksine, gammaglobulin etter smitteeksposisjon,
                       dessuten symptomatisk: hvile, pas. skal unngå alle levertoksiske substanser
                       (alkohol i minst 1 år), kosthold som er rik på karbohydrater og protein,
                       ikke fett. B- og K- vitaminer.
                       Ved alvorlig syke pas. kontroll av væske-, elektrolytt og glucosebalansen,
                       ev. proteinrestriksjon.
         Profylakse: Pas. bør ha enerom med eget toalett, under stell bør pleipersonalet beskytte
                       seg med hansker og stellefrakk. Desinfeksjon med kloramin eller
                       glutaraldehyd. Søl fra fra urin, avføring og blod kan behandles med 5%
                       kloramin. Engangsutstyr brukes hvor det er mulig.Alt brukt tøy må
                       behandles i samsvar med instruks for smittetøy (kokvask)




Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året            Side - 22 –av 30 sider




Hepatitt B eller serumhepatitt
                      Smitter særlig via inokulasjon, for eksempel ved blodtransfusjoner, stikk
                      eller risp med infiserte instrumenter eller sprøyter, dialysepasienter eller
                      pas. som får hyppige infeksjoner eller transfusjoner er også utsatt, virus
                      atskilles også i sekret og overføres ofte seksuelt. Inkubasjonstid er 2-6
                      måneder.
      Symptomer: som ved hepatitt A, men ofte tydeligere og av lengre varighet. Utslett og
                      leddsmerter forekommer i prodromalstadiet.
         Diagnose: påvisning av av virusantigener:
                      HbcAg (core, kjerneantigen)
                      HBsAg (surface, overflateantigen, tegn på pågående infeksjon),
                      HbeAg (enteric)
                      Det kan også påvises antistoffer mot disse antigenene:
                      anti-HBs aleine: bare tegn til gjennomgått infeksjon
        Profylakse: vaksinasjon, hyperimmunt gammaglobulin med særlig høy konsentrasjon
                      av antistoff rettet mot HBaAg gis innen 3-7 dager ved sikker eksposisjon,
                      men også vanlig gammaglobulin har effekt.
                      Blodsmitteregime bør opprettholdes til pas. er HbsAG negativ og har
                      anti-HBs.
        Behandling: som ved hepatitt A. 50% av pas. med kronisk hepatitt B har nytte av
                      Interferon.
   Komplikasjoner: opptil 5 % av alle pasientene blir kroniske smittebærere (HbsAG kan
                      påvises utover 6 måneder, samtidig er HbeAG positiv.)
                      Om lag 50% av pas. som er bærere av HbsAG utvikler kronisk hepatitt,
                      enten kronisk aggressiv eller kronisk persisterende, bærertilstand av
                      HBsAg disponerer også for leverkreft.
                      Mortalitet er under 1% .

   Hepatitt C          skyldes også virus og smitter særlig ved blodtransfusjon og via infiserte
                       sprøyter eller instrumenter, særlig hyppig hos intravenøse stoffmisbruker. I
                       halvparten av tilfellene kan en ikke påvise noen sikker årsak, diskutert blir
                       tannlegebehandling og fram for alt tatovering. Sjelden smitte ved seksuell
                       kontakt.
        Symptome:      Ofte kun moderate, uspesifikke symptomer, uten ikterus,
                       Ofte kun tilfeldig oppdagelse av sykdommen ved kronisk tretthet og slapphet.
        Diagnose:      påvisning av antistoff mot proteiner fra hepatitt C-virus.
        Prognose:      Om lag 80% av disse pasientene får kronisk hepatitt, utenbehandling
                       utvikler 20 til 30% av disse cirrhose i løpet av en 20-årsperiode.
        Terapi:        Langtidsbehandling (1/2 –1 år) med interferon kan normalisere
                       transaminaseverdiene og redusere utvikling av cirrhose.
                       Ellers er behandlingen symptomatisk.

   Hepatitt D          Hepatitt D-virus angriper bare pas. som har en akutt eller kronisk infeksjon
                       med hepatitt B og er HbsAG positive. Smitten skjer ved inokulasjon,
                       sykdommen forekommer nesten bare hos sprøytenarkomane.
       Symptomer:      fulminant (meget rask) forløp) av en hepatitt B og en oppblussing av


Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året   Side - 23 –av 30 sider


                       hepatitten med økt dødelighet hos pas. med kronisk hepatitt B.



   Hepatitt E      Epidemiologi og symptomer ved infeksjon med hepatitt E-virus er meget lik
                   hepatitt A.
                   Smittemåten er fekal-oral. Inkubasjontid 3-9 uker.
                   Opptreden først og fremst i utviklingsland, import til Norge er mulig.
        Symptomer: Lett sykdomsbilde bortsatt fra at gravide blir ofte alvorlig syk (opp til 20 %
                   mortalitet).
        Diagnose:  Spesifikke antistoffer.
        Prognose:  Ingen fare for kronisk hepatitt.


   Toksisk hepatitt Nest etter virus er alkohol den hyppigste årsaken tl akutt hepatitt.
                    I sjeldne tilfeller kan også medisiner en alvorlig toksisk hepatitt.
      Symptomer: Som ved virushepatitt, med lett til alvorlig forløp med utvikling av leversvik.
      Diagnose:     Manglende påvisning av virushepatitt og påvisning av alkoholinntak eller
                    bruk av spesielle medisiner.
      Behandling: Pas. må avstår alkohol eller utløsende medisiner, tilførsel av vitamin K og B,
                    symptomatisk behandling ved leversvikt.
      Prognose:     Medikamentell utløst hepatitt med akutt stor leverskade kan ha høy
                    mortalitet.
                    Alkoholbetinget hepatitt har vanligvis god prognose, avholdenhet er
                    avgjørende om pas. får tilbakefall og utvikler cirrhose med leversvikt senere.


   Kronisk aktiv hepatitt (= kronisk aggressiv hepatitt)
                    Opptreden skyldes infeksjon med hepatitt B eller C-virus, medikamenter
                    eller autoimmun sykdom.
                    Kjennetegn: vedvarende infiltrasjon av betennelsesceller i lever med
                    levercellskade.
     Symptomer: svingende forløp, perioder med allmennsymptomer som feber, ikterus, mørk
                    urin og avfarget avføring.
                    Sykdommen kan ledsages av eksantem, leddsmerter, ulcerøs kolitt,
                    nyreaffeksjon.
     Diagnose:      Forhøyet bilirubin og transaminaser, antistoff mot glatt muskulatur, økt
                    senkningsreaksjon gir mistanke, leverbiopsi avgjører diagnosen.
     Behandling: Langtidsbehandling med steroider (prednisolon), eventuell kombinert med
                    cytostatika (azatioprin), ved pas. med virushepatitt interferonbehandling.
     Prognose:      en del pas. utvikler cirrhose med fare for leversvikt.
                    Kronisk viral hepatitt er hyppigste årsak til primer leverkreft (hepatom)



   Kronisk persisterende hepatitt
                     Årsaksforholdene som ved kronisk aktiv hepatitt.


Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året   Side - 24 –av 30 sider


                    Tilstand kan være asymptomatisk eller i perioder gi lette
                    allmennsymptomer, forhøyete transaminaser.
        Diagnose:   Leverbiopsi
        Behandling: Interferon ved hepatitt B eller C som årsak, ellers ingenbehandling
        Prognose:   god ved pas. uten virus hepatitt (ukjent årsak), ofte helbredlese etter 1-2 år.



Levercirrhose (skrumplever)
                   Resultatetav langtkommen leversykdom.
                   Cirrhose skyldes en vedvarende sykdomsprosess der hepatocytter skades og
                   dør. Etter hvert inntrer en irreversibel bindevevsomdanning i leveren:
                   Fibrose.
                   Fibrose fører til økt motstand mot blodgjennomstrømning, dette øker trykk i
                   portavenen med stuvning og ødem for eksempel i tarmveggen, dette kan
                   utløse funksjonssvikt.
                   Blodet prøver å finne andre veier utenom leveren: slimhinner i nedre del av
                   spiserøret og endetarmen dreneres vanligvis via vener som går til vena porta.
                   Disse områder i spiserøret og endetarmen viser samtidig forbindelser til
                   vena cava, såkalt anastomoser mellom vena porta og vena cava.
                   Disse anastomoser åpnes ifølge økt trykk i vena porta og blod strømmer
                   retrograd (i motsatt strømningsrekning) fra vena porta til slimhinnene og
                   derfra med normal strømningsrekning til vena cava.
                   Økt trykk i vener fører til åreknuter i slimhinnen (øsofagusvaricer) som lett
                   kan skades og blø, øsofagusvaricer er utsatt for stadig mekanisk irritasjon
                   ved måltider, dette kan medfører store blødninger med høy mortalitet.
                   Anastomoser kan også dannes i overfladiske vener i huden av bukveggen,
                   disse godt synlige vener i huden er patognomonisk (karakteristisk) for
                   sykdommen.

                       Levercirrhose kan ha asymptomatisk forløp i begynnelsen, senere opptrer
                       ofte allmennsymptomer som kvalme, oppkast, ukarakteristiske
                       mavesmerter, steatoré ifølge mangel på gallesyrer.
                       Ikterus med hudkløe utvikles ofte sent, men er vanlig hos pas. med biliær
                       cirrhose.
                       Ve inkompensert cirrhose utvikles tegn til leversvikt (se nedenfor)

            Åraker:   Viktigste årsaker: alkoholmisbruk, kronisk aktiv hepatitt og langvarig
                      kolestase (biliær cirrhose).
                      Sjelden: hemokromatose med avleiring av jern i levervevet eller Wilsons
                      sykdom med avleiring av kobber, ifølge langvarig stuvning i leveren ifølge
                      hjertesvikt. Primær biliær cirrhose er en selvstendig immunologisk sykdom.
            Diagnose: Tegn på hypertensjon i portavenen (levervenekateterisering), røde
                      håndflater (palmar erythem), spider nævi (arterioler med økt diameter i
                      huden).
                      Tegn på redusert østrogen nedbryting er gynekomasti.
                      Ånden kan får en søtlig lukt (foetor hepaticus) i ånden.


Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året   Side - 25 –av 30 sider


                      I tidlig stadium hepatomegali, senere skrumplever med knutrete overflate.
                      Flere laborverdier viser avvik som er avhengig av utløsende sykdommen.
                      Transaminase og GT er ofte kun lett forhøyet.
                      Autoimmunantistoffer.
                      Økt INR og ammoniakk og nedsatt albumin er tegn på inkompensert
                      cirhhose.
            Behandling:         Hvis mulig rettes bheandlingen mot utløsende årsak.
                      (kirurgisk for eksempel ved sekundær biliær cirrhose)
                      Levertransplantasjon
                      Symptomatisk behandling av komplikasjoner (blødende øsofagus varicer).
                      Vitamin K og D.
            Prognose: Ofte god hvis pas. ikke har utviklet leversvikt og hvis årsaken kan fjernes.
                      Dårlig ved inkompensert cirrhose.


Leversvikt

        Leversvikt forekommer:
                               i sluttstadiet av levercirrhose,
                               i sluttstadiet av kronisk aktiv hepatitt,
                               ved fulminant virushepatitt,
                               toksisk leverskade,
                               langvarig leveriskemi,
                               etter fysisk skade.
        Symptomer: palmar erythem, spider nævi, foetor hepaticus,
                      Ikterus ledsaget av mørk urin og muligens avfarget avføring.
                      Fettmalabsorbsjonssyndrom
                      Redusert albumin synthese gir redusert osmotisk trykk med ødemer som
                      resultat.
                      Spesielt ved kombinasjon av albuminmangel og økt trykk i portavene
                      opptreden av ascites: fri væske i bukhulen. .
                      Blødningstendens pga. redusert syntese av koagulasjonsfaktorer.
                      Tegn på redusert østrogen nedbryting: gynekomasti
                      Tegn på redusert nedbryting av aldosteron: retensjon av natriumklorid og
                      vann med hypertensjon som følge.
                      Hepatisk encefalopati med uro, søvnproblemer og redusert
                      konsentrasjonsevne blant annet pga. forhøyet ammoniakinnhold i blodet
                      pga. redusert kapasitet i urinstoffsyklus (nedbryting av protein). Dette kan
                      føre til asterixis (flapping movements) som følge av en toksisk
                      hjernestannskade: når pas. holder armene til sidene opptrer plutselig
                      høyfrekvent bevegelser som minner på vingeslag.
                      Hepatisk coma ifølge ammoniakkforgiftningen kan opptrer veldig
                      overraskende ved ytterlige belastning av pas. som for eksempel
                      oesofagusblødning eller bruk av sederende medisiner.
                      Transaminaser er ofte normale fordi det er bare få hepatocytter igjen som
                      enzymene kan lekke ut av.
                      Bilirubin er vanligvis forhøyet. ¨


Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året    Side - 26 –av 30 sider


        Behandling: rettet mot åraskene og symptomatisk.
                       Ascites behandles med salt og væskerestriksjon og spironolakton
                    (aldosteronantagonist), peritoneovenøse shunt (plastkateter med ventil leder
                    ascites fra bukhulen til en halsvene, brukes sjeldent i dag), ascites bør ikke
                    tappes for å unngå proteintap.
                        Parenteral værsketilføring og eller sondenæring på 1500 kcal per døgn
                    ved coma hepaticum, hovedandel av energimengden dekkes med
                    glucoseoppløsning.
                       Proteinfattig diett ved lett ved lettere former for hepatisk encefalopati (40
                    g protein per døgn).
                       Laktulose per os for å senke pH i tarmlumen: dette hemmer veksten av
                    proteinnedbrytende bakterier i tarmen og dermed dannelse av ammoniakk.
                    Levertransplantasjon
        Prognose:   Høy mortalitet ifølge infeksjoner, blødninger, nyresvikt.




Leversvulster
  Benigne svulster: hemangiom, adenom, cyster

   Metastaser          Metastaser til leveren fra kreft i andre organer er i vårt land ca. 20 ganger
                       hyppigere enn primær leverkreft. Hyppigst fra kreft fra mave-tarm kanalen,
                       brystkjertelene og lungene.
                       Ofte forstørret lever med knudrete overflate
            Diagnose: CT og ulralyd
            Prognose: dårlig

   Leverkreft (Hepatom):
                    sjelden. Hepatom oppstår oppstår nesten alltid i cirrhotisk lever. Om lag
                    50% av pasientene er bærere av HBsAg.
     Symptomer: Allmennsymptomer dominerer, smerter i lverregion, forhøyet ALP, LD,
                    alfafetoprotein (AFP) eller karsinoembtryonalt antigen (CEA).
     Diagnose:      CT, ultralyd, biopsi.
     Behandling: palliativ
     Prognose:      dårlig



Perihepatitt:

                      Veldefinert tilstand som ofte forekommer i forbindelse med salpingitt
                      (egglederbetennelse): Det dannes fibrinstrenger (adheranser) mellom
                      leveren og diafragma. Dette kan gi samme symptomene som akutt
                      kolecystitt. Årsaken er ofte klamydiainfaksjon eller gonoré.
            Diagnose: Stilles laparoskopisk


Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året    Side - 27 –av 30 sider


            Terapi:    Fibrinstrengene deles under laparoskopi, antibiotisk terapi (doxycyklin).




Galleveissykdommer

   Gallestein       Det er en vanlig tilstand å ha gallestein. Hyppigheten tiltar med alder.
                    Gallestein antas å ligge bak 90% av alle sykdommer i galleveiene, enten
                    direkte eller fordi gallestein disponerer for infeksjoner..
        Årsak:      ukjent. Disponerende: fifty fat fancy femal
        Symptomer: kan være symptomløse.
                    Gallegangsstein kan utløse karakteristiske, akutt opptredende, vedvarende
                    men ikke kolikkpregete smerter under høyre ribbebeinsbue, ofte med
                    utstråling til høyre skulder. Anfall opptrer etter måltid eller omnatten, varer i
                    timer og kan ledsages kvalme og brekninger.
                    Ikterus ifølge kolestase ved stein i gallegangen
        Diagnose:   Om lag 10% av alle gallesteine har høyt kalkinnhold og er derfor synlig på et
                    vanlig røntgenbilde.
                    Ultralyd
                    MR-kolangiopankreaticografi
                    Endoskopisk retrograd kolangiopankreatikografi
                    Kolangiografi
                    Forhøyet Bilirubin, ALP, GT.
        Behandling: Smertestillende og spasmolytiske middel (Petidin og Buscopan
                    (Butylskopolaminbromid))

                        Lithotrypter (steinknuser)

                       Operasjon (endoskopisk kolecystektomi)
                       Koledokotomi
                       Endoskopisk papillotomi: papillen spaltes, steinene kan trekkes ut med
                       spesiell instrument.


   Komplikasjoner: infeksjoner (hyppig), muligens akutt pankreatitt




   Kolecystitt     Over 90% av infeksjoner i galleblæren skyldes gallestein.
                   Dersom infeksjonen sprer seg til galleveiene oppstår kolangitt, et livstruende
                   tilstand med septikemi.
        Symptomer: sterke smerter og ømhet under høyre ribbebue, ofte med utstråling til høyre
                   skulder. Kvalme og brekninger, lett ikterus
                   Høy feber skiller tilstanden fra kolelitiasis.


Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året    Side - 28 –av 30 sider


        Diagnose:      Leukocytose, forhøyet SR, Bilirubin, ALP, LD.
                       Ultralyd, blodkultur, ERCP.
        Terapi:        antibiotisk behandling, parenteral væske ved brekninger, fettfattig diett,
                       smertebehandling som ved gallestein.
        Prognose:      God ved kolecystitt, kolangitt medfører en viss mortalitet.




                                        Pankreassykdommer

Pankreatitter

   Akutt pankreatitt
      Årsak:         Alkoholmisbruk: alkohol kan gi spasmer i bukspyttkjertelens utførselsgang
                     (ductus pancreaticus) og dermed sekretstagnasjon og pankreatitt.
                     Gallegangsstein.
                      Enkelte virusinfeksjoner: parotitt, hepatitt, Coxsackie B-infeksjoner.
                      Hyperkalsemi
                     Etter ERCP (ifølge ødem med retensjon som følge)
      Former:         ødematøs (lett)
                      Nektrotiserende pankreatitt (alvorlig)
                      Hemoragisk pankreatitt (svært alvorlig)
      Symptomer: Smerter øverst i abdomen, gjerne med utstråling til ryggen, beltelignende.
                      Ofte tegn til peritonitt og paralytisk ileus.
                     Ev. hyperglykemi
                     Hypokalsemi (utfelt kalsium i nekrotisert fettvev)
                     Sjokk ved hemoragisk pankreatitt
      Diagnose:       Forhøyete lipase og pankreasamylaseverdier, ERCP
      Behandling: Fjerning av utløsende gallestein so rask som mulig.
                     Operasjon (fjerning av nekroser, drenasje av abscesser) bør unngås.
                     Konservativ: analgetika (petidin), absolutt diett, ventrikkelsonde (for å
                     tømme maven), ev. insulin, symptomatisk rettet mot forstyrrelser i væske og
                     elektrolytt balansen, ev. intraperitoneal skyllekateter, antibiotika,
                     peritonealdialyse ved nyresvikt, ev. respiratorbehandling.
   Komplikasjoner: Peritonitt, septikemi, nyresvikt, abscesser og pseudocyster
         Prognose: mortalitet 50 til 70 prosent hvis årsak ikke kan finnes og fjernes.




Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året    Side - 29 –av 30 sider


 Kronisk pankreatitt : kan være følge av akutt pankreatitt, men ofte 50-60% av kronisk
                       pankreatitter er direkte følge av alkoholmisbruk, dessuten som følge av
                       gallegangsstein.

        Symptomer:        lett diabetes m. ( over 90 % av pankreasvev skadet),
                          kronisk buksmerter (kan invalidisere pas., ) stort behov for analgetika,
                          steatoré
                          Anoreksi

        Diagnosen:    Kalk i pankreas synlig på normal røntgenbilde, men ofte er det vanskelig
                      å stille diagnosen.
                      Amylase og lipase kan være normal
                      ERCP, CT-abdomen
                      Redusert glucosetoleranse
        Behandling:   analgetika,
                      diett (fettfattig og proteinrik)
                      pankreasenzympreparater (Pankreon)
                      alkoholforbud
                      Ev. insulinbehandling
                      total eller delvis pankreatektomi, især ved pseudocyster
                      Transplantasjon
        Komplikasjon: Pseudocyster, narkomani


Svulster i buskspyttkjertelen
                   Medfødte cyster i pankreas forekommer isolert eller i forbindelse med cystisk
                   pankreas fibrose (mukoviscidose)
                   Pseudocyster: Etter en pankreatitt eller pankreasskade kan det danne seg
                   pseudocyster med en bindevevskapsel istedenfor epitel som kjennetegn, disse
                   kan kreve drenasje.
                   Insulinom ( insulinproduserende svulst) og insulom (ikke
                   insulinproduserende svulst), dannet av celler fra langerhanske øyer, må
                   fjernes kirurgisk.
                   Gastrin produserende tumorer (svært sjelden) leder til økt syresekresjon i
                   mavesekken og sår på tolvfingertarmen: Zollinger Ellisons syndrom.

Kreft i bukspyttkjertelen:
                   Aadenokarsinom, 3% av alle maligne svulster. Årsak ukjent, men røyking og
                   bruk av alkohol disponerer.
                   Hyppigst hos menn., sjelden før 50-60 årsalderen.
                   Metastasering: Lymfogent, hematogent og direkte infiltrasjon av
                   nabororganer.
     Symptomer: Snikende utvikling, ukarakteristisk, smeter i øvre abdomen, diaré, vakttap,
                   Ikterus med kløe som komplikasjon (infiltrert galleveier) er ofte det som
                   bringer pas. til legen for første gang.
                   Ofte tromboflebitt (venetrombose) av ukjent grunn
       Diagnose: Vanskelig å stille, Ultralyd, CT-abdomen, MR-abdomen, ERCP med


Stand: 30. 08. 02
Sykdommer i mave, tarm, lever og pankreas --- sykepleier utdanning 2. året   Side - 30 –av 30 sider


                 børstecytologi.
    Behandling: Kirurgisk om mulig: Whipples operasjon.
                 Drenasje av galle til tarmen, perkutant eller med dren (endoprotese) ved
                 infiltrert og avklemt galleveier.
                 Substitusjon av pankreasenzymer peroralt
 Komplikasjoner: Diabetes m.
      Prognose: dårlig, med kort levetid, pas. med karsinom nær ampulla vateri har bedre
                 prognose.




Stand: 30. 08. 02

				
DOCUMENT INFO
Shared By:
Categories:
Stats:
views:867
posted:1/15/2011
language:Norwegian
pages:30