Docstoc

965-Avgjoerelse - Download Now DOC

Document Sample
965-Avgjoerelse - Download Now DOC Powered By Docstoc
					                                     OSLO TINGRETT




-----DOM --- ---

Avsagt:                    01.07.2005

Saksnr:                    04-014449MED-OTIR/05

Rettens formann:
                            Tingrettsdommer                Torjus Gard

Meddommere:
                            Cathrine Eriksen
                            Jan Ivar Hoffsbakken




Den offentlige påtalemyndighet                      Politiadvokat Frederik Gunnar Ranke
                                                    Politiadvokat Susie L Bergstrand

mot

Erik Øye                                            Advokat Tom A. Torkildsen
John Inge Valand                                    Advokat Haakon Borgen
Kjell Inge Røkke                                    Advokat Ellen Holager Andenæs
Claes Erik Pallin                                   Advokat Bengt H. Nilsson
                                                    Advokat John Christian Elden




Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
Etter forutgående rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det for åpne dører
avsagt slik


                                             DOM:


Sakens bakgrunn

Erik Øye er xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx er gift og har kone
og et barn å forsørge, arbeider som båtmegler, tjener ca. 200.000 kroner pr år, ingen
formue.

John Inge Valand er xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx er gift, arbeider
som personlig assistent og tjener ca. 820.000 kroner pr år, ingen formue.

Kjell Inge Røkke er xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx er gift, har tre
barn å forsørge, arbeider som administrerende direktør, tjener ca. 500.000 kroner pr år og
har ca. 1,3 milliarder kroner i formue.

Claes Erik Pallin er xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx er
gift, arbeider som sjøkaptein, tjener ca. 350.000 svenske kroner i året og har ingen formue.

Politiet startet etterforskning i saken etter at avisen Dagens Næringsliv hadde en artikkel i
avisen 18./19. august 2001 med overskriften ”Sertifikat fra utro inspektør”. På førstesiden
i avisen var det opplyst at Dagens Næringsliv kjøpte et svensk skippersertifikat for kr. 20
000. I følge avisen var sertifikatet utstedt av en utro svensk sjøfartsinspektør som dagen
før var blitt suspendert med øyeblikkelig virkning fra stillingen. Dagens Næringsliv hadde
fått sitt sertifikat gjennom båtmekler Erik Øye. Avisen opplyste også at flere norske
forretningsmenn har fått utstedt skipppersertifikat fra inspektøren og at Kjell Inge Røkke
var blant dem som vil få sitt sertifikat gransket av norske og svenske sjøfartsmyndigheter.
Det fremgår videre av artikkelen at sjøfartsinspektøren heter Claes Pallin og at Erik Øye
skal ha arrangert eksamen for Kjell Inge Røkke, Røkkes assistent John Inge Valand og
båtmekaniker Robert Matos på Røkkes kontor på Aker Brygge i Oslo den 21. mai 2001.

Politietterforskningen har ledet til at den 23. mai 2002 tok statsadvokatene i Oslo ut
følgende

                                     Tiltalebeslutning:

I
Straffelovens § 128, 1. ledd, jfr. 2. ledd




                                              -2-                     04-014449MED-OTIR/05
for ved ytelse av eller tilsagn om fordeler å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til
urettmessig å foreta eller unnlate en tjenestehandling, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Nr. 1 Øye:
I perioden mai til juli 2001 i Oslo og/eller Sverige betalte han og/eller ga han tilsagn om å
betale penger til svensk fartygsinspektør Claes Pallin for at han urettmessig skulle utstede
Utbildningsbevis for godkjent ”Fartygsbefals-examen klass VIII” til seg selv og Inge
Østerlid Pedersen.

Nr. 1 Øye, nr. 2 Valand, nr. 3 Røkke og nr. 4 Matos:
b)I perioden mai til juli 2001 i Oslo og/eller Sverige, betalte han og/eller ga han tilsagn om
å betale penger til svensk fartygsinspektør Claes Pallin for at han urettmessig skulle utstede
Utbildningsbevis for godkjent ”Fartygsbefals-examen klass VIII” til John Inge Valand,
Kjell Inge Røkke og Robert Matos.



II
Straffeloven § 166, 1. og 2. ledd
for å ha bevirket eller medvirket til at en ham vitterlig usann forklaring ble avgitt av en
annen til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Nr. 1 Øye, nr. 2 Valand og nr. 3 Røkke:
19. juli 2001 i Oslo, leverte han bl.a. Utbildningsbevis som nevnt i post I utstedt i navnet
Kjell Inge Røkke til Kongelig Norsk Båtforbund. Båtforbundet utstedte på grunnlag av
Utbildningsbeviset og annen dokumentasjon et uriktig vitnemål som viste at ”Undervisning
og eksamen er gjennomført i henhold til fagplan for Fritidsbåtskipper godkjent av
Sjøfartsdirektoratet 06.12.1996”. Dokumentene ble deretter levert til Sjøfartsdirektoratet,
som 20. juli 2001 utstedte norsk fritidsbåtskippersertifikat til Røkke.

III
Straffeloven § 424, jfr. lov av 5. juni 1981 nr. 42 om sertifikatpliktige stillinger på
norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen §§ 1, 2, 3 og 5, jfr.
forskrift av
29. april 1998 nr. 398 om kvalifikasjonskrav, utstedelse av sertifikater og om
sertifikatrettigheter for personell på norske skip § 36 og § 1 nr. 1.1 og nr. 1.2
hvor det er bestemt at forskriften gjelder for personell i sertifikatpliktige stillinger på
fritidsfartøy, og hvor det stilles krav til fører eller dekksoffiserer på maskindrevet skip hvis
største lengde er 15 meter eller mer.

jfr. samme forskrift §§ 15 nr. 1 og nr. 2.2.9 og 16 nr. 12.1



                                               -3-                      04-014449MED-OTIR/05
hvor det er bestemt at rett til å føre fritidsbåt hvis største lengde er 15 meter eller mer
tilkommer den skipsfører eller dekksoffiser som har fritidsbåtskippersertifikat.

Grunnlag er følgende forhold:
Nr. 3 Røkke:
I månedsskiftet juni/juli 2001, førte han en fritidsbåt av typen Sunseeker Predator 56 fra
Oslo til Tjøme og retur uten å ha fritidsbåtskippersertifikat. Båten har en lengde på ca.
17,50 meter.

Nr. 3 Røkke:
I tiden ca. 13. til 18. juli 2001, førte han båten som nevnt i post IV a fra Oslo til Tjøme –
Arendal – Tjøme med retur Oslo uten å ha fritidsbåtskippersertifikat.

For post I vises til straffeloven § 12 nr. 3a.
Straffeloven §§62, 1. ledd og 63, 2. ledd får anvendelse.
Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.
---

Hovedforhandling ble foreløpig berammet til 3. mars 2003, men ble utsatt i påvente av
behandling av anmodning fra Sverige om overtagelse av straffesak mot Claes Pallin.
Deretter ble Øye og Pallin den 22. juni 2003 siktet for overtredelse av straffeloven § 257
først og andre ledd, jf. § 276 og Pallin siktet for overtredelse av straffeloven § 112 jf. § 113
første og andre ledd og straffeloven § 189 andre straffalternativ.

Den 22. desember 2004 tok statsadvokatene i Oslo ut følgende

                                      Tiltalebeslutning:
 Erik Øye og Claes Pallin
I
Straffeloven § 275, 1. og 2. ledd, jf. § 276,
for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning eller å skade, å ha forsømt en
annens anliggender som han styrte eller hadde tilsyn med eller handlet mot den annens
tarv, idet utroskapen anses som grov, særlig fordi handlingen har voldt betydelig
økonomisk skade, den er forøvet av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på
den særlige tillit som fulgte med hans stilling eller virksomhet eller den skyldige har ført
uriktige regnskaper eller bøker, tilintetgjort, ubrukbargjort eller skjult regnskaper, bøker
eller andre dokumenter, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
I perioden januar 1998- september 2001 arbeidet han i Sverige som svensk
fartygsinspektør og var autorisert og godkjent som sensor og eksaminator av ”Nemnden for
båtlivsutbildning” (NFB), og Chalmers Lindholmen Høgskola. Han fikk i denne perioden i



                                                -4-                      04-014449MED-OTIR/05
oppdrag for NFB og Chalmers Lindholmen Høgskola å avholde eksamen og utstede
eksamensbevis og båtsertifikater, herunder bl. a. å utstede Utbildningsbevis for godkjent
”Fartygsbefalsexamen klasse VIII.”
I denne perioden forsømte han, i de nedenfor nevnte tilfeller, NFBs og Chalmers
Lindholmen Høgskolas anliggender og handlet mot selskapets tarv og interesser, idet han,
mot betaling /belønning, urettmessig utstedte eksamensbevis og båtsertifikater til personer
i Norge uten at disse hadde gjennomgått nødvendig utdannelse og eksamen. Handlingene
skjedde i Norge og i Sverige. Dette skjedde i minimum følgende tilfeller slik:

a)
En gang forut for februar 1998, kontaktet Ole Jacob Vikse Erik Øye idet han ønsket
bistand for å få kystskippersertifikat slik at han kunne få adgang til å føre båt over 50 fot. I
februar 1998 avtalte de et møte på Erik Øyes kontor på Aker brygge i Oslo. Ole Jacob
Vikse betalte da kroner 26.000 til Erik Øye, og trodde deretter at han skulle avlegge
eksamen. Erik Øye hentet fram et kystskippersertifikat utstedt av Claes Pallin, og ba Ole
Jacob Vikse signere på dette. Pallin var ikke tilstede på møtet, og heller ingen andre.
Vikse ble ikke bedt om å avlegge eksamen.

Ole Jacob Vikse makulerte senere sertifikatet fordi han ikke ble avkrevd eksamen, og han
ønsket derfor ikke å bruke sertifikatet.

Erik Øye overførte den 19.02.98 NOK 55. 998 (ca. 60.000 svenske kroner), til Claes
Pallin.

b)
En gang i februar 1998 på kontoret til Erik Øye på Aker brygge i Oslo, fikk Roar Eivind
Svendsen tilbud om å motta kystskippersertifikat av Erik Øye mot betaling kroner 20.000.
Det var ikke inngått noen avtale om dette på forhånd.
Roar Eivind Svendsen sa seg villig til dette, og hans venn Hornæss, som også var tilstede
la ut en sjekk på kroner 20.000 for ham. Sjekken ble levert til Erik Øye. Svendsen fikk
deretter beskjed om å gå inn i lokalet ved siden av. Der satt Claes Pallin som fyllte ut de
nødvendige opplysningene i sertifikatet. Pallin stillte ingen spørsmål og Svendsen ble ikke
avkrevd eksamen.

Roar Eivind Svendsen returnerte senere sertifikatet til Claes Pallin, idet han ikke ønsket å
bruke dette da han ikke hadde avlagt eksamen.

c)
En gang høsten 2000 kontaktet Robert Matos Erik Øye idet han ønsket bistand med å få
kystskippersertifikat til noen personer slik at de kunne få adgang til å føre båt over 50 fot.
Erik Øye kontaktet Claes Pallin i Sverige og pr. telefon og fax ble de enige om
fremgangsmåte og pris.



                                                -5-                     04-014449MED-OTIR/05
Det ble avtalt et tidspunkt i mai som passet for alle, også for Pallin slik at han kunne
komme over fra Sverige. Det ble avtalt møte den 21. mai 2001 på Kjell Inge Røkkes kontor
i lokalet til Aker RGI På Aker Brygge i Oslo. Tilstede på møte var Erik Øye, Claes Pallin,
John Inge Valand og Kjell Inge Røkke.
På møtet ble det avtalt at de praktiske øvelsene skulle gjennomføres senere, men disse ble
ikke gjennomført.
Ved møtets slutt ble det opplyst fra Pallin /og /eller Erik Øye at sertifikatene kostet kroner
100.000. Erik Øye forskutterte kroner 65.000 til Pallin før han dro tilbake. Neste dag fikk
Øye tilbakebetalt kroner 100.000 i en konvolutt på Aker brygge fra Røkkes assistent John
Inge Valand. Øye forskutterte pengene slik at hans egen fortjeneste ble kroner 35.000.
Noen uker senere ringte Røkkes assistent John Inge Valand til Erik Øye og etterlyste de
svenske sertifikatene. Etter at Valand hadde ringt flere ganger ba Øye om at han kontaktet
Claes Pallin direkte. I begynnelsen av juli 01 mottok Erik Øye 5 stk. utbildningsbevis
fartygsbefalseksamen klass VIII. Disse ble sendt med ekspresspost fra Pallin. De fem
kystskippersertifikatene var utstedt til Erik Øye, John Inge Valand, Kjell Inge Røkke,
Robert Matos og Inge Østerlid Pedersen. Øye kontaktet da Valand og sørget for at han fikk
kystskippersertifikatene levert på bopæl.

d)
Onsdag den 08.08.01 ringte Erik Tumyr til Erik Øye og opplyste at han ønsket et
kystskippersertifikat. Erik Tumyr oppga ikke sitt riktige navn, men utga seg for å være
Fredrik Andersen. De avtalte å møtes neste dag på parkeringsplassen på Ikea i Bærum.
Erik Tumyr opplyste at han da ville ha med seg en person til. Torsdag den 9. august 01
møttes de på parkeringsplassen på Ikea og Erik Tumyr hadde med seg Knut Gjernes, som
utga seg for å hete Eyvind Dahl.
Erik Øye viste under møtet fram et svensk kystskippersertifikat og opplyste at han kunne
skaffe slikt, mot betaling kroner 20.000. Samtidig opplyste Erik Øye at Erik Tumyr
(Fredrik Andersen) måtte finne to helger hvor han hadde vært hjemme. Dette skulle være
tidspunkter for når kurs skulle ha blitt gjennomgått. Det ble ikke sagt at kursene skulle
gjennomføres. De avtalte deretter å møtes neste dag på Grand Hotel i Oslo. Hensikten med
dette møtet var at betalingen skulle finne sted.
Fredag den 10. august 01 møttes de tre ovennevnte på Grand Hotel i Oslo. Erik Øye
bekreftet da at det hadde ordnet seg. Erik Øye opplyste at det var Claes Pallin som ”skulle
ha eksaminert” Erik Tumyr (Fredrik Andersen). Knut Gjernes (Eivind Dahl) spurte om de
trengte å vite hvordan Pallin så ut, men fikk opplyst av Erik Øye at det ikke var nødvendig.
Erik Tumyr (Fredrik Andersen) overlevert deretter kroner 20.000 kontant mot kvittering.
De fikk deretter opplyst at sertifikatet ville komme en av de første dagene. Erik Øye
sendte kroner 10.000 til Claes Pallin i Sverige i en konvolutt etter at han hadde mottatt
betalingen.
Den 14.08.01 ringte Erik Tumyr (Fredrik Andersen) til Erik Øye. Erik Øye opplyste at
sertifikatet var kommet, og de avtalte at Erik Tumyr (Fredrik Andersen) og Knut Gjernes
(Eyvind Dahl) skulle komme til Erik Øyes bopæl samme dag og hente sertifikatet. Kl.



                                              -6-                     04-014449MED-OTIR/05
18.00. Samme dag ankom Erik Tumyr (Fredrik Andersen) og Knut Gjernes (Eyvind Dahl)
i drosje og fikk overlevert sertifikatet på terrassen hos Erik Øye. Erik Tumyr (Fredrik
Andersen) signerte med navnet ”Fredrik Andersen”. Han fikk i tillegg et radarsertifikat på
kjøpet.

Nr. 1 Pallin
II
Straffeloven § 112,
for som offentlig tjenestemann, for utførelse eller unnlatelse av en tjenestehandling, for seg
eller andre enten å ha krevet noen uberettiget fordel eller mottatt noen slik eller løfte om
dette, vitende om at den ble gitt eller tilsagt for å øve innflytelse på hans opptreden i
tjenesteanliggende.

Jfr. Straffeloven § 113, 1. og 2. ledd,
for som offentlig tjenestemann for seg eller andre å ha mottatt noen fordel eller løfte om
dette for utførelse av en pliktstridig tjenestehandling eller for pliktstridig unnlatelse av en
pliktmessig tjenestehandling, eller for seg eller andre å ha mottatt noen fordel vitende om
at den ble ytt ham for å ha foretatt en pliktstridig tjenestehandling.

Grunnlag er følgende fordel eller medvirkning til dette/disse:
Til tid og sted som nevnt i post I a,b,c og d, i egenskap som svensk fartygsinspektør og
autorisert godkjent sensor og eksaminator av ”Nemden for båtlivsutbildning” (NFB), og
Chalmers Lindholmen Høgskola, foretok han de under post I a,b,c, og d nevnte
pliktstridige tjenestehandlinger mot betaling som der nevnt.

Nr. 1 Pallin
III
Straffeloven § 189, 2. straffalternativ,
for i vinnings hensikt i offentlige dokumenter å ha avgitt uriktig erklæring angående noen
begivenhet eller omstendighet og erklæringen var bestemt til å avgi bevis, eller medvirket
til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
Til tid og sted som nevnt i post I a,b,c og d, i egenskap som der nevnt, utstedte han, i
vinnings hensikt, de der nevnte Utbildningsbevis for godkjent ”Fartygsbefalseksamen
klasse VIII til personer nevnt under a,b, c og d mot betaling som der nevnt.
Han gjorde dette til tross for at de ovennevnte personer ikke hadde gjennomgått nødvendig
utdannelse og eksamen, og sertifikatene var derfor dokumenter med uriktig innhold.

Straffeloven § 62 kommer til anvendelse.
Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.
For nr. 2 Erik Øye kommer denne siktelsen i tillegg til tiltalebeslutningen av 23.mai 02.



                                                -7-                     04-014449MED-OTIR/05
---

Det ble avholdt bevisopptak av Pallin i Sverige 30. mars 2005. Han oppga at han ikke ville
møte til hovedforhandlingen i Norge før det eventuelt forelå en beslutning om utlevering
fra svenske myndigheter, men etter at det ble begjært utlevering valgte han likevel å møte.

Hovedforhandling i saken ble holdt 2.- 4. mai, 6 .mai, 9.-10.mai, 12.-13. mai, 23. - 24. mai,
26.-27. mai, 30.-31.mai, og 8.-10. juni 2005.

Aktor rettet tiltalebeslutningen av 23. mai 2002. Rettingen er inntatt ovenfor. Hun frafalt
post III i tiltalebeslutningen av 22. desember 2004.

Tiltalte Robert Matos møtte ikke. Det ble opplyst at han ikke er norsk statsborger og
bosatt i USA og at han ikke ville møte frivillig. Aktor ønsket ikke å begjære saken
fremmet. Retten fant enstemmig at det ikke var grunnlag for å fremme saken mot ham
fordi saken ikke ville bli tilstrekkelig opplyst, jf. straffeprosessloven § 281.

De øvrige tiltalte møtte personlig. Ingen av disse erkjente straffeskyld bortsett fra Kjell
Inge Røkke som erklært seg skyldig etter post III i tiltalen av 23. mai 2002 men for øvrig
ikke skyldig.

Erik Øye og John Inge Valand ønsket ikke å forklare seg. De øvrige tiltalte avga
forklaring.

Første rettsdag begjærte aktor opplesning av Erik Øyes politiforklaringer. Han hadde
avgitt en politiforklaring 28. august 2001 som fortsatte neste dag med sin daværende
forsvarer, advokat Birger Nilsen, til stede. Han avga også en politiforklaring 14. februar
2002 og sendte inn en skriftlig redegjørelse til politiet 27. januar 2003. Senere ble det også
avgitt politiforklaring 9.mars og 6. april 2005. Øye samtykket i opplesning av
forklaringene. Ingen av de andre forsvarerne motsatte seg opplesning. Retten tillot
enstemmig opplesning i medhold av straffeprosessloven § 290. I advokat Eldens fravær
denne dag møtte advokat Arild Holden. Neste dag fortsatte opplesningen. Advokat Elden
møtte og protesterte mot opplesningen som en av Pallins forsvarere. Retten fastholdt
enstemmig sin beslutning om å tillate opplesning i medhold av straffeprosessloven § 290
og viste til avgjørelsen i Rt. 2004 s. 97. Etter opplesningen valgte Erik Øye ikke å
kommentere det som var blitt lest opp og hans forsvarer, advokat Torkildsen, ønsket ikke å
stille spørsmål. Ved avslutningen av bevisførselen i saken ga rettens administrator
anledning for aktor og forsvarerne til å stille spørsmål til de tiltalte. Erik Øye fastholdt at
han ikke ville forklare seg om det som tiltalen gjaldt, men var villig til å besvare andre
spørsmål. John Inge Valand nektet å besvare spørsmål. Han hadde heller ikke avgitt
politiforklaring.



                                               -8-                     04-014449MED-OTIR/05
Aktor hadde tilbudt avspilling og avskrift av lydopptak av tre telefonsamtaler som John
Inge Valand skal ha hatt med Erik Øye 18. og 19. august 2001. Som forsvarer for Valand
ba advokat Haakon Borgen om at bevisene ble nektet ført. Aktor hadde også tilbudt
vitneførsel av journalistene Erik Tumyr, Knut Gjernes og Eskil Engedal i Dagens
Næringsliv. Som forsvarer for Pallin ba advokat Elden om at vitneforklaringene ble
avskåret og at tiltalen av 22. desember 2004 post I d ble avvist eller at Pallin ble frifunnet
for dette tiltalepunktet. Advokat Elden ba også om at saken ble delt, jf. straffeprosessloven
§ 13. Ved beslutning av 6. mai 2005 tillot retten føring av de tilbudte bevis og nektet å
dele saken.

Etter å ha hørt vitneforklaring fra redaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv 27. mai
2005 ble avisen ved kjennelse av 31. mai s.å. pålagt å utlevere et tidligere lydopptak av
samtale mellom en av avisens journalister og Erik Øye. Kjennelsen ble forgjeves påkjært
til lagmannsretten. Lagmannsrettens avgjørelse er påkjært videre til Høyesterett. Under
henvisning til straffeprosessloven § 293 første ledd andre alternativ har retten valgt ikke å
utsette saken i påvente av Høyesteretts avgjørelse.

Under forhandlingene ble det avhørt 46 vitner og foretatt dokumentasjon og truffet
avgjørelser slik rettsboken viser.

Aktor har nedlagt slik
                                          påstand:
Tiltalte nr. 1, Erik Øye
    1. Erik Øye, født 19. mai 1962, dømmes etter tiltalebeslutning av 23. mai 2002 post I
        a og b og post II, samt tiltalebeslutning av 22. desember 2004 post I a til d til
        fengsel i 1 år og 4 måneder. 4 måneder av frihetsstraffen gjøres betinget med en
        prøvetid på 2 år, jf. straffeloven §§ 52 – 54.

   2. Erik Øye dømmes i henhold til straffeloven § 34 første ledd første punkt, jf.
      straffeloven § 37 d til inndragning av 45.000 – førtifemtusen – kroner.

   3. Saksomkostninger idømmes etter rettens skjønn.

Straffeloven §§ 62 og 64 kommer til anvendelse.

Tiltalte nr. 2, John Inge Valand
    1. John Inge Valand, født 28. juni 1961, dømmes etter tiltalebeslutning av 23. mai
        2002 post I b og post II til en straff av fengsel i 5 – fem – måneder. 90 – nitti –
        dager av frihetsstraffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, jf. straffeloven §§
        52 – 54.




                                               -9-                     04-014449MED-OTIR/05
   2. Saksomkostninger idømmes etter rettens skjønn.

Tiltalte nr. 3, Kjell Inge Røkke
    1. Kjell Inge Røkke, født 25. oktober 1958, dømmes etter tiltalebeslutning av 23. mai
        2002 post I b , post II og post III a og b til en straff av fengsel i 5 – fem – måneder.
        90 – nitti – dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, jf. straffeloven §§ 52 –
        54.

   2. Kjell Inge Røkke dømmes i henhold til straffeloven § 26 a til en bot på 100.000 –
      etthundretusen – kroner, subsidiært fengsel i 20 – tyve – dager dersom boten ikke
      betales eller innfordres.

   3. Saksomkostninger idømmes etter rettens skjønn.

Tiltalte nr. 4, Claes Pallin
    1. Claes Pallin, født 14. april 1950, dømmes etter tiltalebeslutning av 22. desember
        2004 post I a til d og post II til en straff av fengsel i 1 – ett – år og 8 – åtte –
        måneder. 8 – åtte – måneder av frihetsstraffen gjøres betinget, jf. straffeloven §§ 52
        – 54. Han frifinnes etter post III idet forholdet ble frafalt under
        hovedforhandlingen.

   2. Claes Pallin dømmes i henhold til straffeloven § 34 første ledd første punkt, jf.
      straffeloven § 37 d til inndragning av 120.998 –
      etthundreogtyvetusennihundreognittiåtte – kroner.

   3. Saksomkostninger idømmes etter rettens skjønn.

Forsvarerne nedla slike
                                          påstander:
   1.   Erik Øye frifinnes, subsidiært behandles på mildeste måte.
   2.   John Inge Valand frifinnes, subsidiært behandles på mildeste måte.
   3.   Kjell Inge Røkke frifinnes for tiltalen av 23.5.2002 post Ib og II og anses for øvrig
        på mildeste måte.
   4.   Prinsipalt: Tiltalen mot Claes Pallin avvises.
        Subsidiært: Claes Pallin frifinnes.

Rettens bedømmelse
Skyldspørsmålet – Tiltalen av 23. mai 2002 I a og b
Straffeloven § 128 ble endret ved lov 4. juli 2003 nr. 79 i forbindelse med vedtagelse av
nye lovbestemmelser mot korrupsjon. Endringen trådte i kraft straks. Den gamle
lovbestemmelsen er inntatt i tiltalen og gjaldt da de påtalte handlinger fant sted.
Bestemmelsen rammer også medvirkning.



                                               - 10 -                   04-014449MED-OTIR/05
Et av de objektive vilkår for straff etter denne bestemmelsen er at gjerningsmannen ved
”ydelse eller tilsagn om fordele søger at formaa...”. Spørsmålet blir om det ble betalt eller
gitt tilsagn om betaling til Claes Pallin for at han skulle utstede ”Utbildningsbevis” for
godkjent ”Fartygsbefalseksamen klass VIII”.

Et annet vilkår er at det må foreligge en tjenestehandling som Claes Pallin må ha utført
som offentlig tjenestemann.

Det tredje vilkåret er at tjenestehandlingen må ha vært urettmessig.

Påtalemyndigheten har valgt å dele post I i et underpunkt a for Øye og et pkt b for Valand,
Røkke og Matos. Tiltalen beskriver likevel handlinger av samme art som skal ha blitt
foretatt til samme tid og sted. Det er derfor naturlig å se disse i sammenheng.

Nærmere om post I a
Erik Øye er tiltalt for to handlinger i tiltalen post Ia. Den ene handlingen gjelder
medvirkning til bestikkelse av Pallin for at Inge Østerlid Pedersen skulle få et
”Utbildningsbevis for Fartygsbefalseksamen klass VIII”. I den forbindelse er
det fremlagt kopi av et bevis for slik utbildning for Østerlid Pedersen datert 4. juli 2001,
men Pallins underskrift mangler. Øye har i sin politiforklaring av 14. februar 2002 opplyst
at han oppsøkte Østerlid Pedersen fordi han hadde kjøpt stor båt og mente at han trengte et
slikt båtsertifikat. Østerlid Pedersen har i retten forklart at han ikke har kjennskap til
forholdet, men at han ble tilbudt svensk sertifikat for ca. kr. 20 000 som inklusiv
konvertering til norsk kom på ialt ca. kr.40 000. Han ønsket ikke noe svensk sertifikatet
fordi han skulle ta en norsk eksamen. På denne bakgrunn er retten i tvil om det faktisk er
blitt utstedt noe utbildningsbevis til ham. Dessuten kan retten ikke se at det er ført
tilstrekkelig bevis for at Pallin skal ha blitt tilbudt eller fått betalt for utbildningsbevis til
Østerlid Perdersen. Øye kan derfor ikke dømmes for å ha medvirket til bestikkelse av
Pallin for at Østerlid Pedersen skulle få et slikt sertifikat.

Øye er også tiltalt for å ha bestukket Pallin for å få sitt eget utbildningsbevis. Retten kan
ikke se at det foreligger tilstrekkelig bevis for at Øye skal ha betalt Pallin særskilt for dette.
Retten finner det likevel bevist at han på annen måte har lovet eller gitt Pallin noen fordel i
lovens forstand. Det er på det rene at Pallin og Øye samarbeidet i flere år med sikte på å gi
Øyes kunder et tilbud om et svensk ”kustskipparintyg” eller det nevnte utbildningsbeviset
for fartygsbefälseksamen klass VIII som kunne konverteres til norsk sertifikat.

Øye drev virksomhet som båtmekler av fritidsbåter, bl.a. gjennom firma Norwegian Yacht
Broker. Siden 90-årene ble det utstedt mange slike dokumenter av Pallin. I retten har han
innrømmet at han flere ganger reiste til Norge for å holde kurs og eksamen for nordmenn
på Aker Brygge og at det alltid var via Øye. Ut over refusjon for reiseutgifter og avgift på



                                                - 11 -                   04-014449MED-OTIR/05
noen hundre kroner, har han oppgitt å ha mottatt kr. 4000 i godtgjørelse hver gang. Selv
om et slikt forretningssamarbeid har medført fordeler for Pallin finner retten likevel ikke at
det alene skulle motiverte Pallin til å utstede utbildlningsbeviset til Øye. Spørsmålet er om
det ble gitt andre fordeler som ga Pallin tilstrekkelig grunn til å gi Øye et utbildningsbevis.

I retten har Pallin sagt at han mottok kr. 4 000 som vederlag for å møte på Aker Brygge 21.
mai 2001 og avholde eksamen for Øye, Valand, Røkke og Matos. Han var i Oslo ca. en
dag. I tillegg ble flyreise og eksamensgebyr dekket. Retten er imidlertid overbevist om at
Pallin mottok et langt høyere beløp. Det vises til Kjell Inge Røkkes forklaring i retten om
at han på forhånd hadde fått vite av Valand at sertifikatene ville koste kr. 20 000 – 30 000
pr. stk. Røkke har videre forklart at han den 22. mai betalte har 65 000 – kr. 100 000 via
Valand til Øye som skulle ha en del av oppgjøret og videreformidle resten til Pallin. I sin
politiforklaring av 28. august 2001 har Øye opplyst at han la ut kr. 65 000 til Pallin for
sertifikatene og at han fikk kr. 100 000 av Valand til dekning av dette og Øyes egne utlegg.
Vitnet Tumyr, journalist i Dagens Næringsliv, har i retten bekreftet at Øye forklarte stort
sett det samme til ham. Retten er derfor overbevist om at Pallin mottok ca. kr. 65 000 og at
beløpet var omforent på forhånd. Riktignok foreligger intet dokumentbevis for
viderebetalingen til Pallin, men beløpet skulle betales kontant. Dessuten er det ingen
grunn til å tro at Øye skulle beholde et så stort beløp alene og bare betale kr. 4000 til
Pallin, sett på bakgrunn av det langvarige samarbeidet som åpenbart også fortsatte senere,
jf. post I d i tilleggstiltalen av 22. desember 2004. Det er også bevist at Valand
tok ut kr. 100 000 av Røkkes konto neste dag. Det stemmer med Øyes forklaring om at
han fikk refundert utlegget til Pallin og fikk betalt for sine egne krav, ialt kr. 100 000.
Røkke har bestridt at han betalte for andre enn Valand og seg selv. Retten kan ikke se at
det er ført bevis for noe annet. Men sett i sammenheng med forretningssamarbeidet med
Øye er retten overbevist om at et så stort beløp som ca. kr. 65 000 til Pallin for dette møtet
som Øye arrangerte, ga Pallin tilstrekklig grunn til å gi også Øye et utbildningsbevis.

Det neste spørsmål blir om utstedelsen av sertifikatet til Øye var en tjenestehandling som
Pallin utførte som offentlig tjenestemann. Det er på det rene at straffeloven § 128 også
rammer bestikkelse av utenlandske offentlige tjenestemenn, jf. andre ledd. Men det må
likefullt være gjeldende norsk rett som angir hvem som er offentlig tjenestemann.

Straffeloven § 128 har ingen legaldefinisjon av begrepet offentlig tjenestemann, men det er
et begrep som går igjen i mange straffebestemmelser i loven, særlig i kapittel 11. I følge
Bratholm/Matningsdal: Straffeloven kommentarutgave Anden Del Forbrytelser, 1995 s. 99
vil det sentrale være om vedkommende reelt sett utøver offentlig myndighet eller faktisk
utfører et arbeid som en ansvarlig tjenestemann ellers skal gjøre. Formålet med den
enkelte straffebestemmelse vil være et sentralt tolkingsmoment. Retten viser også til
uttalelse i Straffelovkommisjonens motiver til straffeloven (SKM) s. 11 der vedkommende
må anses som offentlig tjenestemann når han ”ved valg eller utnevnelse er gitt nogen
offentlig myndighet i stat eller kommune eller særlig troverdighet i bestemte retninger,



                                              - 12 -                   04-014449MED-OTIR/05
hvad navnlig i forbindelse med en særlig plikt til å anmelde eller innberette kan
forekomme (f.eks. jordmødre)”. Uttalelsen er referert i Kjerschows kommentar til
straffeloven, 1930, s. 319.

Claes Pallin har forklart at han har vært tilsatt som inspektør i det svenske sjøfartsverket i
perioden 1995 til november 2001. I tillegg har han vært oppnevnt siden 27. juli 1989 til å
være sensor i Skepparexamen i Stor-Stockholmsområdet. Skepparexamen har blitt avløst
av fartygsbefälsexamen klass VIII som må tas av sjøfolk som ønsker å få ”behørighet” som
fartygsbefäls klass VIII, jf. forordning 1998:965. Pallin har forklart at oppnevningen har
vært gjeldende til den ble trukket tilbake ved beslutning 17. august 2001. Det var
Ingeniörs- och Sjöbefälsskolan ved Chalmers tekniska høgskola som foretok
oppnevningen. Skolen har senere endret navn til Chalmers Lindholmen. Retten har ikke
fått fremlagt noe som angir hjemmelsgrunnlaget for den opprinnelige oppnevelsen, og om
skolen den gang var offentlig eller privat, men partene er enige om at å legge til grunn at
Chalmers Lindholmen er en skole som på den tiden tiltalen gjelder var en stiftelse. Skolen
hadde oppgaven med å ”forordne examinatorer för fartygsbefäl klass VIII”. Det vises i
den forbindelse til protokoll fra skolen av 17. august 2001. I Sjöfartsverkets
författningssamling, (Sjöfs 2000:1), § 3 andre ledd er det bestemt at ”Sjöfartsverket eller
den högskola som Sjöfartsverket utser meddelar examinationsrättigheter för
fartygsbefälsexamen klass VIII”. Der er ikke bestridt at denne bestemmelsen eller en
lignende tidligere bestemmelse ga hjemmelsgrunnlaget for høyskolens oppnevnelse av
Pallin.

Forsvarerne har i korthet anført at Chalmers Lindholmen må anses som en privat
institusjon og at denne ikke kan gi Pallin noen oppgave som offentlig tjenestemann.
Retten finner grunn til å fremheve at spørsmålet ikke gjelder om Pallin kan anses som en
lærer ved Chalmers Lindholmen, men kun om han har rett til å eksaminere. Det svenske
regelverket tyder på at en slik rett alene kan utøves med hjemmel i det offentlige
regelverket. Som nevnt i Sjöfartsverkets författningssamling § 3 andre ledd er det denne
myndighet som selv eller via delegasjon til en høyskole gir rett til å være sensor. Retten
kan ikke se at Sjöfartsverkets valg av delegasjonsalternativet, som i dette tilfellet har vært
til en høyskole som er orgnisert som en stiftelse, fratar utnevnelsen av Pallin preg av
offentlig myndighetstildeling. Det er ikke uvanlig at det offentlige delegerer til private på
visse områder når det er gitt anledning og finnes praktisk. Retten viser til Eckhoff/Smith:
Forvaltningsrett, 7. utgave s. 148 – 149. Den delegasjonen som Sjöfartsverket har foretatt
gjelder en konkret avgrenset oppgave som etter rettens mening virker rimelig tatt i
betraktning av at Chalmers Lindholmen har en nautisk seksjon som tilbyr utdannelse til
fartygsbefälsexamen klass VIII. Retten legger derfor til grunn at Pallin var en offentlig
tjenestemann i relasjon til straffeloven § 128. Avgjørelsene i Rt. 1983 s. 868 og Rt. 2002 s.
1020 om en bussjåfør i Bergen og en lærer i en offentlig videregående skole er offentlige
tjenestemenn i relasjon til straffeloven § 127, kan etter rettens mening ikke gi grunnlag for
en annen oppfatning.



                                              - 13 -                  04-014449MED-OTIR/05
Etter dette legger retten til grunn som bevist at Claes Pallin foretok en tjenestehandling
som offentlig tjenestemann da han utstedte utbildningsbevis for fartygsbefälsexamen klass
VIII til Øye den 4. juli 2001. Retten finner det også bevist at Øye hadde bedt om et slikt
dokument.

Det neste spørsmålet blir om utstedelsen av utbildningsbeviset var en urettmessig
tjenestehandling, jf. Rt. 2004 s. 1454. Dette må bedømmes etter svenske regler.

Pallin og tidligere kolleger av ham har forklart at det var vanlig å benytte elevkort som
underbilag for utstedelse av utbildningsbeviset. Det er fremlagt kopi av Øyes ”Elevkort -
praktiske øvingar” som dels er bevitnet av Øye og dels av Pallin. Datoene for
bevitnelsene er i perioden 12.- 29. mai 2001. Det som ble bevitnet var at eleven hadde
deltatt i praktiske øvelser ifølge det svenske Sjöfarsverkets Förfatningssamling, SJØFS
2000 – 1, bilag 4, i en rekke forskjellige emner som korresponderte med angivelsen i
bilaget. Det fremgår av bilag 4 hvilke kursavsnitt som eleven skulle ha vært i gjennom
med spesifikasjon av innhold og omfang. Der skal det kvitteres for at eleven har kvalifisert
seg innen de emnene som bilag 4 omfatter.

En del av bevisføringen for retten har vært om det var anledning til å gå opp som privatist
og om Pallin var bundet til å avholde eksamen på en bestemt måte. Aktor har vist til
Sjöfartsverkets författningssamling § 13 som angir at utdannelsen skal minst oppfylle de
krav som fremgår av bilag 4 for å bli godkjent av Sjöfartsverket. Dette viser at
Sjöfartsverket også har regulert utdannelseskravene, men etter rettens oppfatning løser det
ikke spørsmålet om hvordan sensor skal foreta selve bedømmelsen. Forsvarerne hevdet at
eksamenssystemet er fleksibelt i både innhold og form og at bedømmelsen beror på
elevens nivå og eksaminators holdning. Det er vist til forklaring fra Pallin og vitner.
Retten mener likevel at de nevnte utdannelseskravene angir hva det må spørres om, men at
det er opp til eksaminator å foreta et skjønnsomt utvalg.. Også etter svensk forvaltningsrett
gjelder det krav til saklighet, jf. Håkan Strømberg: Almänn Forvaltningsrett, 20. opplag s.
62-63. Det betyr at både bedømmelsen og utvalget må skje etter forutsetningene for
eksamen og ikke representere noe myndighetsmisbruk.

I praksis har Pallin benyttet elevkort som grunnlag for bedømmelsen av om
eksamenskravene er oppfylt. I elevkortet for Erik Øye har Øye selv kvittert som
øvingsleder for fire av åtte emner. Det er på det rene at Øye ikke har fulgt noen
undervisning med sikte på å ta fartygsbefälsexamen klass VIII. Pallin har forklart at Øye
fikk utbildningsbeviset fordi han hadde sett og erfart at Øye oppfylte kravene.
Det ble ikke krevd noen dokumentasjon. Retten finner det klart at dette er et brudd på
forutsetningene for bedømmelsen. Eksaminatoren må selv forvisse seg om at eleven




                                             - 14 -                  04-014449MED-OTIR/05
faktisk oppfyller kravene og ikke bare stole på elevens egen bekreftelse. Det vises til
vitnet Ole Wadmark, som er sjef forfartøysoperativ enhet i den svenske
sjøfartsinspeksjonen og som er tilsynsmyndighet på området. Dette er etter rettens
oppfatning tilstrekkelig til å karakterisere utstedelsen av utbildningsbeviset til Øye som en
urettmessig tjenestehandling. Retten er også av den oppfatning at Pallin ikke var saklig og
stedlig kompetent til å utstede slike utbildningsbevis i Norge til nordmenn uten noen
tilknytning til Sverige og som ikke eier et svensk fartøy. Tidligere direktør i
Sjöfartsverket, Knut Erik Andersson, har forklart at en slik eksaminatorvirksomhet lå
utenfor tjenestepliktene. Retten peker også på at Pallin ble oppnevnt som eksaminator for
Stor-Stockholm området og at ”utbildningsbeviset” for fartygsbefälseksamen i klass VIII
ikke er et internasjonalt sertifikat, men ment for svenske kystfarvann.

Etter dette er retten overbevist om at utstedelsen av utbildningsbeviset til Øye var en
urettmessig tjenestehandling. De objektive straffbarhetsvilkårene i straffeloven § 128
første og andre ledd er dermed oppfylt.

Retten er videre overbevist om at Øye har handlet forsettlig og at forsettet omfatter alle de
objektive straffbarhetsvilkårene i lovbestemmelsen. Pallin har forklart at de hadde
samarbeidet over lang tid da Øye fikk sitt ubildningsbevis i juli 2001. I sin
politiforklaring 28. august 2001 har Øye bekreftet dette. Det inngikk som en del av Øyes
virksomhet som fritidsbåtmekler at han kunne tilby kystskippereksamen med Pallin som
eksaminator. Dessuten hadde Pallin sagt seg villig til å være eksaminator for
fartygsbefälseksamen klass VIII etter at Matos hadde forspurt på vegne av Røkke allerede
høsten 2000. At Pallin handlet som en offentlig tjenestemann må ha vært overveiende
sannsynlig for Øye eller en nærliggende mulighet som han aksepterte. Retten
legger også til grunn at Øye har forstått at Pallin handlet urettmessig i og
med at det ikke ble avholdt noen ordinær eksamen og at Øye selv kunne kvittere på
elevkortet.

Nærmere om post I b
Tiltalen mot Matos er ikke gjenstand for pådømmelse i den foreliggende sak, bare tiltalen
mot Øye, Valand og Røkke.

Røkke har forklart at han i forbindelse med et båtkjøp ba Valand undersøke mulighetene
for å kunne ta adekvat båtførereksamen uten å bruke unødvendig tid på undervisning.
Valand skal ha fremkommet med et forslag om å gå opp som privatist i Sverige og deretter
få dette konvertert til et norsk sertifikat. Røkke forsto at Valand hadde kontakt med Øye i
denne sammenheng.

På bakgrunn av drøftelsen av tiltalen post I a, legger retten til grunn som bevist
at Pallin var en offentlig tjenestemann og foretok en tjenestehandling da han også utstedte




                                              - 15 -                  04-014449MED-OTIR/05
utbildningsbevisene til Valand og Røkke den 4. juli 2001. Retten finner det også bevist at
handlingen var urettmessig idet Erik Øye også på disse elevkortene hadde kvittert for at
eleven hadde kvalifisert seg innen de fleste av de emnene som bilag 4 til Sjöfartsverkets
forfattningssamling angir. Pallin har ikke på annen måte forvisset seg om at kravene var
oppfylt ut over opplysning fra eleven selv og Øye om at eleven var kvalifisert. Verken
Øye eller Pallin har fått forelagt noen dokumentasjon ut over en legeerklæring for Røkke
som ble utstedt senere og ettersendt til Pallin. Både Røkke og Pallin har forklart i retten at
selve møtet på Røkkes kontor på Aker Brygge den 21. mai 2001 ikke tok mer enn ca.
halvannen time og var den eneste kontakten de hadde med hverandre. I løpet av denne
tiden skulle Pallin har eksaminert Øye, Valand og Røkke. I følge det nevnte bilag 4 til
Sjöfartsverkets författningssamling skal det normalt undervises i 20 timer i ni ulike emner.
Etter rettens oppfatning gir det en pekepinn for hvor omfattende oppgave en eksaminator
har ved eksaminering av privatister.

Etter dette er retten overbevist om at de objektive straffbarhetsvilkår i straffeloven § 128
første og andre led er oppfylt for Valand og Røkke og at Øye har medvirket. Øye
arrangerte møtet og ordnet betalingen til Pallin. Retten er videre overbevist om at Øye,
Røkke og Valand har forstått at det skulle betales et betydelig beløp og at eksamenen ikke
var rettmessig, idet minste holdt det for overveiende sannsynlig. Til journalist Tumyr skal
Øye ha sagt at alle visste at sertifikatene var ”kjøpt og betalt”. Det vises også til Røkkes
forklaring om betalingen som Valand og Øye medvirket til. Røkke har videre forklart at
det på en båttur med Øye den 14. mai 2001 skal ha blitt foretatt praktisk undervisning eller
prøve uten at Pallin var til stede for å kontrollere elevene. Retten viser også til at selve
møtet med Pallin bare tok ca. halvannen time og at det ble betalt et meget stort beløp for
dette. På møtet ble intet dokumentert av kurs i de forskjellige disiplinene. Det ble også
påpekt at Røkke manglet førstehjelpskurs og at han måtte ordne det senere. Det har ikke
blitt gjort. Etter at saken var slått opp i pressen, ringte Valand til Øye med forslag om
befaring i Asker for å bli enige om å angi hvor enkelte kurs skulle vært holdt. At Pallin
foretok en handling som offentlig tjenestemann, må ha fremstått som overveiende
sannsynlig eller en nærliggende mulighet også for Valand og Røkke. De bestemte seg
likevel for å be om utbildningsbevis.

Etter dette har retten funnet det bevist at Øye, Valand og Røkke har forholdt seg som
beskrevet i tiltalen og at de har handlet forsettlig. Ved å stå for kontakten med Pallin og
forskuttere ca. kr. 65 000 til ham, har Øye medvirket til at Valand og Røkke fikk sine
utbildningsbevis. Øye, Valand og Røkke er dermed funnet skyldig i overtredelse av
straffeloven § 128 første og andre ledd.

Tiltalen post II
Ved bedømmelsen av dette tiltalepunktet viser retten til vitneforklaring fra tidligere
tjenestemann i Sjøfartsdirektoratet, Viktor Jessen, som har forklart at han fikk henvendelse
fra Øye omkring januar 2001 om muligheten for konvertering av svensk båtsertifikat til



                                              - 16 -                  04-014449MED-OTIR/05
norsk. Han opplyste at konverteringen ville være uproblematisk hvis svensk sertifikat
tilfredstilte norske krav. Også generalsekretær Syvertsen i Kongelig Norsk Båtforbund
har forklart som vitne at Øye tok kontakt i begynnelsen av 2001 med spørsmål om
konvertering av svensk båtsertifikat til norsk. Den 19. juli 2001 skal Øye ha bedt om
konvertering på vegne av Røkke. Det var praksis for at direktoratet krevde båtforbundets
bevitnelse for at det utenlandske sertifikatet tilfredstiller norske krav. Jessen skal ha tatt
kontakt med Pallin i Sverige for nærmere dokumentasjon. Pallin skal ha oversendt
dokumentasjon og vist til den svenske fagplanen. Underdirektør John Aicher i
Sjøfartsdirektoratet har som vitne forklart at man ikke kontrollerte hvordan eksamen ble
gjennomført, bare skolens fagplan. Fra Sverige fikk de opplyst undervisningstiden for de
forskjellige elementene som inngikk i Fartygsbefälseksamen klass VIII. Han gjorde
påskrift om dette på Utbildningsbeviset for Røkke som var blitt dokumentert. Etter rettens
oppfatning har det vært en nær kontakt mellom båtforbundet og direktoratet i saken .
Etatene har samarbeidet og til dels bygget på de samme opplysninger. Konverteringen tok
bare to dager. Øye har for øvrig i sin politiforklaring av 28. august 2001 og 14. februar
2002 oppgitt at han ble kontaktet av Valand for å få konvertert Røkkes svenske sertifikat.
Han fikk utlevert en kopi av utbildningsbeviset fra Valand. Røkke skal også har ringt og
bedt om konvertering. Øye tok kontakt med både båtforbundet og direktoratet og Valand
hentet det norske sertifikatet. Generalsekretær Syvertsen har også forklart at både Øye og
Valand var hans kontaktpersoner.

Etter dette er retten overbevist om at Øye,Valand og Røkke sørget for å få et norsk
fritidsbåtskippereksamen ved å presentere Røkkes utbildningsbevis for
fartygsbefälseksamen klass VIII som beskrevet i tiltalen. De var klar over at
utbildningsbeviset var resultat av en urettmessig tjenestehandling og at dette ble brukt som
bevis overfor både Kongelig Norsk Båtforbund og Sjøfartsdirektoratet. Sistnevnte er en
offentlig myndighet. Det er også tilstrekkelig bevist at de alle handlet forsettlig. Øye,
Valand og Røkke har dermed gjort seg skyldig i overtredelse av straffeloven § 166 første
og andre ledd.

Tiltalen post III a og b
Under henvisning til Røkkes skylderkjennelse og hans rettslige forklaring finner retten det
bevist at han ved de to anledningene har forholdt seg som beskrevet i tiltalen og at han har
handlet forsettlig. Han har derved gjort seg skyldig i to overtredelser av straffeloven §
424, jf. lov av 5. juni 1981 nr. 42 om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy
og andre flyttbare innretninger i sjøen §§ 1, 2, 3 og 5, jf. forskrift av 29. april 1998 nr. 398
om kvalifikasjonskrav, utstedelse av serifikater og om sertifikatrettigheter for personell på
norske skip § 36 og § 1 nr. 1.1 og nr. 1.2., jf. §§ 15 nr. 1 og nr. 2.2.9 og 16 nr. 12.1.




                                               - 17 -                   04-014449MED-OTIR/05
Tiltalen av 22. desember 2004
Avvisningskravet
Pallins forsvarer har krevd dette tiltalepunkt avvist under henvisning til straffeloven § 13
første ledd jf. § 12 nr. 4, som bestemmer at det er Kongen i statsråd som er
påtalekompetent når det gjelder en straffesak mot utlending for handling foretat i utlandet.
Det er vist til riksadvokatens brev til statsadvokaten av 1. april 2004 der forholdet til norsk
jurisdiksjon er nevnt. Samtidig har riksadvokaten gitt uttrykk for at man ikke fant grunn til
å vurdere grunnlaget for siktelsen.

Som anført av aktor finner retten at straffeloven § 13 tredje ledd får anvendelse. Der er det
bestemt at regelen om at det er Kongen i statsråd som har påtalekompetansen når
handlingen er foretatt av utlending i utlandet, ikke gjelder når straffeforfølgningen skjer i
Norge som følge av overføring av straffesaken etter overenskomst med fremmed stat. Det
er på det rene at saken mot Pallin er besluttet overført fra Sverige til Norge med hjemmel i
overføringsloven av 25. mars 1977 nr. 22 og europeisk konvensjon av 15. mai 1972.

Forsvareren har fremholdt at det bare er forholdet under litra c i post I som er overført fra
Sverige. Det kan retten ikke se at det er grunnlag for . Retten viser til riksadvokatens brev
til statsadvokaten av 1. april 2004. Der er det bl.a. vist til brev fra Åklagarkammaren i
Stocholm av 10. februar 2003 der det ble anmodet om at Norge overtok iretteføring av
saken mot Pallin. Retten kan ikke se at det ligger noen begrensning i dette. Det er på det
rene at mistanken om grovt mutbrott tilsvarer grovt utroskap i denne sammenheng. Retten
legger til grunn at konvensjonens vilkår for overføring er oppfylt for tiltalten post I og II.

Riksadvokaten tok ikke stilling til grunnlaget for den foreliggende siktelse mot Pallin for
grovt utroskap og mottatt bestikkelse, men etter rettens mening er det de vanlige regler for
påtalekompetanse som gjelder også ved overtatt straffeforfølgning. Statsadvokaten tok ut
tiltalen den 22. desember 2004.

Post I i tiltalen gjelder grovt utroskap. Det er på det rene at det ikke foreligger noen
anmeldelse fra de fornærmede. Men det får ikke betydning for påtalespørsmålet idet
utroskap som er grovt er undergitt hovedregelen om ubetinget offentlig påtale, jf.
straffeloven § 77.

Etter dette legger retten til grunn at betingelsene for å ta stilling til tiltalens innhold er
oppfylt.

Tiltalen post I
Det er på det rene at Pallin ikke bare var oppnevnt eksaminator med rett til å utferdige
utbildningsintyg fra Chalmers Lindholmen for kystskipparexamen klass VIII, men også
utnevnt til sensor (förhörsförrettare) ved eksamen for å få kystskippersertifikat etter de
krav som Nämnden för båtlivsutbildning (NFB) satte. Ifølge nemden gir



                                                 - 18 -                    04-014449MED-OTIR/05
kystskipperexamen ”behörighet att föra fritidsskepp (12x4m) enligt kungjörelse (1970:344)
om kompetansekrav för förare av större fritidsbåtar... For att få Kustskepparintyg skal den
söknades kunskaper prövas av en förhörsförrettare autoriserad av NFB ”. Pallin var
dessuten medlem av nemnden, oppnevnt av Sjöfartsverket. Pallin har derfor hatt en
tilstrekkelig selvstendig og betrodd stilling til å kunne handle på vegne av det offentlige
ved Nämden for Båtlivsutbildning eller Chalmers Lindholmen.

Ad a) Utstedelse av kystskippersertifikat til Ole Jacob Vikse.

I sin politiforklaring av 14. februar 2002 har Øye opplyst at han ikke kan huske Vikse, men
at han betvilte at han hadde fått noen eksamen. Aktor har fremlagt et makulert
kustskipparintyg utstedt til Vikse og undertegnet av Pallin som forhörsforrättare ved
Nemnden for Båtlivsutbildning den 14. februar 1998. Vikse har i retten har forklart at han
på denne tiden hadde avtalt å møte hos Øye for å få et slikt kystskippersertifikat. Tidligere
hadde han i båtmiljøet fått rede på at det gikk an å ta et slikt sertifikat hos Pallin. Men da
han henvendte seg til Pallin pr. telefax fikk han vite at bare kunder hos Øye kunne komme
i betraktning. På møtet hos Øye var ikke Pallin til stede og det ble ikke avholdt noen
eksamen. Vikse fortalte heller ikke om han hadde noen kvalifikasjoner. Øye tok frem et
ferdig utfylt sertifikat og ba om et vederlaget på kr. 26 000 som Vikse betalte med sjekk
utstedt til Øye. Vikse mente at han måtte betale mer fordi han ikke var båtkunde. Sjekken
er fremlagt for retten i kopi og er datert 5. februar 1998. Ifølge Vikse ba Øye ham om må
holde kjeft. Pallin har forklart i retten at han ikke kunne huske å ha møtt Vikse. Etter
omstendighetene finner retten ingen grunn til å betvile Vikses forklaring.

Forsvareren har innvendt at det ikke foreligger noe bevis for at Pallin har mottatt noe
vederlag. Retten legger likevel til grunn som bevist at Pallin må ha mottatt en vesentlig del
av vederlaget på bakgrunn av samarbeidet som han allerede hadde etablert med Øye.

Forsvareren har også vist til at det ikke kan ha skjedd en handling mot den annens tarv idet
NFB ikke har anmeldt forholdet. Retten er enig i at betalingen til Pallin ikke er nok i seg
selv, men retten er overbevist om at utstedelsen av kystskippersertifikatet representerte en
urettmessig handling som er i strid med det offentliges og NFBs interesser og at både Øye
og Pallin har forstått dette idet Pallin hadde utstedt et kystskippeeksamen in blanco.

Etter dette er retten overbevist om at Pallin har forholdt seg som beskrevet i tiltalen og at
han handlet forsettlig og i uberettiget vinnings hensikt. Øye medvirket forsettlig til
handlingen ved at han brukte sitt kontor på Aker Brygge, utleverte sertifikatet og mottok
sjekk på beløpet. Begge har følgelig gjort seg skyldig i utroskap, jf. straffeloven § 275.




                                              - 19 -                   04-014449MED-OTIR/05
Ad b) Utstedelse av kystskippersertifikat til Roar Eivind Svendsen.

I sin politiforklaring av 14. februar 2002 har Øye opplyst at han ikke kan huske Svendsen.
Svendsen har forklart at han til tid som nevnt i tiltalen dro til Aker Brygge sammen med en
en bekjent, Hornæss, og at Hornæss spurte ham om han ønsket et båtsertifikat. Det skulle
koste kr. 20 000 - 25 000. De gikk inn på et kontor for båtutleie og båtsalg. På et
sidekontor traff han en svenske som han mente må ha vært Pallin og at han brukte et par
minutter på å fylle ut et svensk kystskippersertifikat til ham. Svendsen ble ikke spurt om
sine kvalifikasjoner. Pallin hadde dårlig tid fordi han skulle rekke et fly. På spørsmål fra
Svendsen skal han ha sagt at han var inspektør. Hornæss la ut kr. 20 000 for Svendsen som
tilbakebetalte beløpet dagen etter. Hornæss har i sin vitneforklarling ikke kunnet huske om
han la ut for Svendsen. Pallin var ukjent for ham. Ikke husket han heller om han hadde
truffet Øye tidligere. Han ga uttrykk for at han led av dårlig hukommelse. Retten viser
også til at aktor har fremlagt kopi av et brev som Svendsen sendte til Nemnden for
Båtlivsutbildning v/Pallin den 15. oktober 1998 der han returnerte båtsertifikatet og ba om
å bli strøket i registeret. Etter omstendighetene finner retten ingen grunn til å betvile
Svendsens forklaring som til dels underbygges av dokumentasjonen.

Betalingen til Pallin er ikke uten videre nok til at handlingen strider mot den fornærmedes
interesser, men retten er også her overbevist om at utstedelsen av kystskippersertifikatet
representerte en urettmessig handling som er i strid med det offentliges og NFBs interesser
og at både Øye og Pallin har forstått det ved at det ikke ble avholdt noen reell eksamen.
Betalingen ble foretatt til Pallin og retten finner det bevist at Pallin beholdt en betydelig del
og Øye resten.

Etter dette er retten overbevist om at Pallin mot betaling handlet i strid med det offentliges
og NFBs interesser og at handlingen har vært forsettlig og i uberettiget vinnings hensikt.
Det er noe uklart om Øye var direkte involvert i den konkrete handlingen. Etter det som er
lagt til grunn i pkt. a og omstendighetene for øvrig er retten overbevist om at Øye visste at
Pallin utstedte kystskippersertifikat mot betaling uten at det ble holdt noen reell eksamen.
Øye må utvilsomt ha tatt dette med i beregningen da han ved anledningen stilte lokale til
disposisjon for Pallin. Øye har dermed gjort seg skyldig i forsettlig medvirkning. Pallin
og Øye har følgelig gjort seg skyldig i utroskap, jf. straffeloven § 275.

Ad c) Utbildningsbevis til Øye, Valand og Røkke
Dette tiltalepunktet omhandler også Robert Matos, men det er ikke ført bevis for om Pallin
handlet urettmessig også i forhold til ham. Dette har trolig sammenheng med at saken mot
Matos ikke foreligger til pådømmelse. Retten ser derfor bort fra det som gjelder hans
forhold.

Det foreliggende tiltalepunktet anses som ett straffbart forhold. Om den objektive
bedømmelsen av betalingen, rettmessigheten og Pallins rolle som offentlig tjenestemann,



                                               - 20 -                   04-014449MED-OTIR/05
viser retten til sin vurdering under pkt. I a og b i tiltalen av 23. mai 2002. Retten er videre
overbevist om at Pallin har forstått at utstedelsen av utbildningsbeviset var en urettmessig
tjenestehandling. Retten er derfor overbevist om at Pallin forsto at han handlet mot det
offentliges og Chalmers Lindholmens interesser og at betalingen var uberettiget. Retten er
ikke i tvil om at handlingen skjedde i uberettiget vinnings hensikt og at Øye har medvirket
forsettlig ved at han arrangerte kontakten og la ut ca. kr. 65 000 den 21. mai 2001. Øye og
Pallin har følgelig gjort seg skyldig i utroskap, jf. straffeloven § 275.

Ad d) Utstedelse av kystskippersertifikat til Tumyr
Retten viser til vitneforklaringene fra journalistene Tumyr og Gjernes sammenholdt med
Øyes politiforklaring av 28. august 2001 og finner det bevist at man forholdt seg som
beskrevet i tiltalen. Da det ikke var snakk om å avholde noen form for eksamen, er retten
overbevist om at Øye og Pallin har vært klar over at betalingen var utrettmessig og at det
ble handlet mot det offentliges og NFBs interesser. De har derved handlet forsettlig og i
uberettiget vinnings hensikt. Øye har medvirket ved å arrangere det hele, utlevere
båtsertifikatet og motta betaling også for Pallin.

Forsvarerne har innvendt at journalistene har provosert frem en handling som ellers ikke
ville ha funnet sted. De skal dermed handlet i strid med normer for etterforskning av
straffbare handlinger og at resultatet må bli at Øye og Pallin frifinnes.

Under hovedforhandlingen har retten blitt forelagt til dels samme spørsmål i forbindelse
med forsvarernes protest mot vitneførsel av journalistene Tumyr og Gjernes. Retten kan
ikke se at reglene som gjelder for politiet uten videre gjelder for journalistene. Selv om de
arbeidet for Dagens Næringsliv tilhører de den private sektor uten lovpålagt rett og plikt til
å drive etterforskning. Ved journalistenes forklaring i retten og den dokumenterte
redegjørelsen for Scoop-prisen 2001 har retten fått inntrykk av at de ønsket å avdekke
kritikkverdige forhold av samfunnsmessig betydning. Poenget har ikke primært vært å
drive etterforskning av straffbare forhold. Journalistene har heller ikke drevet
paralelletterforskning. Politiet startet sin etterforsking først etter at forholdet var blitt
omtalt i Dagens Næringsliv og andre massemedier. I en dom inntatt i Rt. 2001 s. 1379 har
Høyesterett opprettholdt frifinnelse av Stavanger Aftenblad i forbindelse med at deres
journalister skulle ha medvirket til salg av narkotika ved fremprovosering av den straffbare
handlingen. Begrunnelsen for frifinnelsen var ikke at det forelå en fremprovosert handling,
men bare at det ikke var formålstjenlig å benytte foretaksstraff mot avisen i dette tilfellet
på grunn av den særlige stillingen som mediene har i samfunnet. Etter rettens mening må
utgangspunktet være at journalistene har et vanlig ansvar for sine medvirkningshandlinger.
Formålet med medvirkningen kan ikke være avgjørende. Det vil i så fall reise vanskelige
avgrensningsproblemer av rettspolitisk art som det er naturlig å overlate til lovgiver å løse.




                                              - 21 -                   04-014449MED-OTIR/05
Grovt utroskap
Aktor har under prosedyren anført at tiltalen pkt. I a – d må anses som et fortsatt straffbart
forhold. Det har forsvarerne protestert mot. Retten kan ikke se at det foreligger en
umiddelbar sammenheng mellom handlingene i post a – d. Dessuten har forholdene
kunnet la seg individualisere som egne tiltalepunkter. De er heller ikke eksempler på en
rekke lignende forhold som ellers er vanskelig å individualisere og som omfattes av
tiltalen. Etter rettens oppfatning foreligger det ikke grunn til å anse post a – d som et
fortsatt straffbart forhold. Om det foreligger grovt utroskap, må derfor avgjøres i forhold
til hver handling.

Forholdene i post a, b og d gjelder utstedelse av NFBs kystskippersertifikat. Retten har
ikke funnet det nødvendig å ta stilling til om Pallin kan betegnes som offentlig
tjenestemann i den forbindelse selv om han ivaretar et offentlig ansvar på vegne av NFB.
Det sentrale er at han utvilsomt har vært klar over at han har brutt den særlige tillit som
fulgte med stillingen som eksaminator med rett til å utstede sertifikat for fritidsbåter over
12x4 meter. Dessuten har han mottatt betydelig betaling hver gang.

Forholdet i post c var særlig grovt. Det gjaldt ikke fritidsbåtsertifikat, men
utbildningsbevis for skipsoffiserer. Forholdet omfattet flere personer og betalingen var
betydelig. Etter rettens oppfatning har Pallin utvilsomt vært klar over omstendigheter som
ligger til grunn for at han her anses som offentlig tjenestemann.

Etter dette har retten funnet det bevist at de fire overtredelsene av straffeloven § 275 er
grove hver for seg, jf. straffeloven § 276. Pallin og Øye kan derfor dømmes for fire
tilfeller av grovt utroskap, Øye for medvirkning.

Tiltalen post II
Dette tiltalepunktet gjelder bare Pallin. Også straffeloven § 112, jf. § 113 ble opphevet ved
vedtagelsen av den nye korrupsjonsbestemmelsen i straffeloven § 276 a i 2003, men gjaldt
da handlingen ble foretatt. Det er antatt at § 112 jf. § 113 kan anvendes i idealkonkurrens
med utroskapsbestemmelsene.

Det er også antatt at bestemmelsene om forbrytelser i den offentlige tjeneste i straffeloven
11. kap. og mot den offentlige myndighet i straffeloven 12. kapittel, skal beskytte norsk
offentlig tjeneste, jf. Trap Meyer: Korrupsjon og straffelov, 2001, s. 130. Derfor var det
nødvendig med et tillegg i straffeloven § 127 siste ledd og § 128 andre ledd for at disse
straffebud også skulle kunne gjøres gjeldende i forhold til utenlandske offentlige
tjenestemenn. Det vises til ot.prp. nr. 78 (2002-2003) om de nye straffebud mot korrupsjon,
pkt. 3.2.1 med innledende bemerkninger om straffeloven §§ 112, 113 og 128. Der er det
uttalt at bare norske offentlige tjenestemenn, herunder norske offentlige tjenestemenn som
har sitt virke i utlandet, er å anse som offentlige tjenestemenn i straffelovens forstand. De
nevnte paragrafer kommer derfor ikke til anvendelse hvor en korrupt handling er begått av



                                               - 22 -                  04-014449MED-OTIR/05
eller overfor en utenlandsk offentlig tjenestemann med mindre detter er uttrykkelig
presisert i loven. I den forbindelse er det vist til presiseringen i § 128 andre ledd.

I straffeloven § 112 jf. § 113 er det ikke gitt noen presisering eller tillegg som omfatter
utenlandske offentlige tjenestemenn. Retten legger derfor til grunn at det ikke foreligger
lovhjemmel for å tiltale og dømme Pallin som offentlig tjenestemann etter disse
bestemmelsene. Han må derfor frifinnes for denne tiltaleposten.

Tiltalen post III

Under hovedforhandlingen har aktor frafalt dette tiltalepunktet. Pallin må derfor frifinnes
også for dette forholdet i medhold av straffeprosessloven § 73.

Innvendinger mot Øyes forklaringer
Med unntak av Øyes forsvarer, har de øvrige forsvarerne reist tvil om troverdigheten av
Øyes forklaringer. Det er blitt antydet at Øye kan ha blitt truet av journalistene i Dagens
Næringsliv til å forklare seg om båtsertifikatene etter at han ble konfrontert 18. august
2001. Retten kan ikke se bort fra at journalistene har utøvet et press mot Øye, men retten
har ingen holdepunkter for at press har medført at Øye har forklart seg uriktig til
journalistene. Øyes politiforklaring til politiet synes å samsvare bra med hans forklaring til
journalistene. Etter rettens oppfatning kan press fra journalistene i liten grad ha påvirket
politiforklaringene. Øye kunne ha nektet å avgi politiforklaring. Retten har for øvrig
notert at det var forsvarer til stede på det første avhøret 28. august 2001.

Det er også påstått at Øye må ha forklart seg usant om at han den 21. mai 2001 måtte reise
hjem til Lommedalen for å hente kr. 65 000 i kontanter. Da ville Pallin ikke har rukket
flyet tilbake til Stockholm. Denne innvendingen baserer seg på at møtetidspunkt og
varighet er korrekt oppgitt. Men retten peker på at det kan hefte en viss usikkerhet
omkring dette. Det kan heller ikke utelukkes at beløpet kan ha vært oppbevart andre steder
enn i Lommedalen uten at det har noen betydning for saken.

Etter dette er Øyes forklaringer bedømt på vanlig måte i sammenheng med sakens øvrige
omstendigheter og med forståelse for den svakhet det er at han ikke har vært villig til å
forklare seg i retten og svare på spørsmål om sakens realitet.

Straffutmålingen
Erik Øye
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Den 17. desember 2004 ble han dømt til 6 måneder betinget fengsel og bot for bedrageri og
overtredelse av merverdiavgiftsloven. Nå er han funnet skyldig i bestikkelse av Claes
Pallin for at han selv, John Inge Valand, og Kjell Inge Røkke skulle få svensk



                                              - 23 -                  04-014449MED-OTIR/05
utbildningsbevis for fartygsbefälsexamen klass VIII, jf. straffeloven § 128. Dessuten er
han funnet skyldig i overtredelse av straffeloven § 166 og fire tilfeller av medvirkning til
grovt utroskap, jf. straffeloven § 276, jf. § 275.

Strafferammen i straffeloven § 128 er bøter eller fengsel inntil 1 år. Straffeloven § 166
angir bøter eller fengsel inntil 2 år og straffeloven § 276 fengsel inntil 6 år. I medhold av
straffeloven § 62 skal det avsies en felles straff som bør være fengselsstraff. De nye
handlinger som nå er pådømt, er foretatt før forrige dom av 17. desember 2004.
Straffeloven § 64 første og andre ledd får dermed anvendelse. Retten har likevel valgt bare
å avsi en særkilt dom for de nye handlinger.

Det er på det rene at Øye har drevet en form for samarbeide med Pallin i forbindelse med
formidling eller salg av fritidsbåter. Øye skulle kunne tilby svenske båtsertifikater til
kunder som ønsket å kjøpe store båter. Det er også bevist at et slikt tilbud også gjaldt
andre interesserte selv om disse ikke hadde kjøpt båt av Øye. I alle tilfeller skulle det
betales for sertifikatene/ utbildningsbevisene. Av beløpet på kr. 100 000 som Røkke betalte
i forbindelse med møtet den 21. mai 2001, har ca. kr. 65 000 gått til Pallin. Øye har
beholdt ca. kr. 35 000. Noe av dette kan ha gått til dekning av utgifter, men retten er
overbevist om at det vesentligste likevel har vært vederlag for Øyes medvirkning. Røkke
betalte særskilt for bøker, to gebyrer til Chalmers og for båttur, ialt ca. kr. 17 000. Og av
beløpet på kr. 26 000 som Øye mottok av Vikse, har Pallin mottatt en betydelig del og Øye
beholdt resten. Det samme gjelder beløpet på kr. 20 000 som ble betalt da Svendsen traff
Pallin i forbindelse med utstedelse av kystskippersertifikatet. Retten har også funnet det
bevist at beløpet på kr. 20 000 som journalistene i Dagens Næringsliv betalte, ble delt med
en halvpart til Øye og en halvpart til Pallin. Øye har følgelig selv tjent en betydelig sum på
samarbeidet. Både inntjeningen og det organiserte samarbeidet med Pallin over flere år er
skjerpende omstendigheter.

Vitner har forklart at Øye har evne til å føre store fritidsbåter. Retten har ingen grunn til å
betvile dette. Det vil imidlertid bli tillagt liten vekt ved straffeutmålingen idet bare post I a
i tiltalen av 23. mai 2002 gjelder Øyes utbildningsbevis.

Da Øye ble konfrontert av journalistene 18. august 2001, valgte han å forklare seg om flere
forhold, særlig om møtet den 21. mai 2001. Dette har han fulgt opp i sine
politiforklaringer. Selv om han ikke har villet forklare seg i retten, har de tidligere
forklaringene i stor grad bidratt til å avklare denne del av saken. Ut fra prinsippet i
straffeloven § 59 andre ledd må Øyes forklaringer tillegges vekt som formildende
omstendigheter.

Den første tiltalen ble tatt ut for over tre år siden. Den neste tiltalen ble forsinket på grunn
av saksbehandlingen hos svensk og norsk påtalemyndighet i forbindelse med overføring av
saken mot Pallin. Øye kan ikke bebreides for at det i begge tilfeller er gått lang tid.



                                               - 24 -                   04-014449MED-OTIR/05
Etter dette fastsettes straffen passende til fengsel i ett år og to måneder, hvorav fire
måneder gjøres betinget med en prøvetid på to år.

John Inge Valand
Han var ansatt hos Røkke som personlig assistent. Han har ikke vært villig til å forklare
seg, verken til politiet eller i retten. Han er ikke tidligere straffedømt. Nå er han funnet
skyldig i bestikkelse av Claes Pallin for at han selv og Kjell Inge Røkke skulle få et svensk
utbildningsbevis for fartygsbefälsexamen klass VIII, jf. straffeloven § 128. Dessuten er
han funnet skyldig i overtredelse av straffeloven § 166. Som nevnt er strafferammen i de
nevnte lovbestemmelser bøter eller fengsel i inntil ett og to år. I medhold av straffeloven §
62 skal det avsies en felles straff som bør være fengsel.

De handlinger Valand er dømt for må ses i sammenheng. Hensikten med å få et svensk
utbildingsbevis må ha vært å få et grunnlag for å få utstedt et norsk
fritidsbåtskippersertifikat. Selv om Valand også selv fikk et utbildningsbevis, er retten
overbevist om at han gjorde de straffbare handlingene først og fremst av hensyn til sin
arbeidsgiver. Etter rettens oppfatning er Valands forhold alvorlig, men ikke grovt.

Forsvareren har påstått at Valand har lang erfaring med småbåter og at han var med på
båttur med Øye og Matos da en båt skulle fraktes fra Kiel til Oslo på et tidlig tidspunkt i
saken. Retten kan imidlertid ikke se at dette kan få nevneverdig betydning for
straffutmålingen.

Derimot må forsinkelsen i saken få betydning. Tiltalen som gjelder Valand ble tatt ut for
over tre år siden og det er gått ca fire år siden handlingene ble foretatt. Han kan ikke
bebreides for at det har gått lang tid. Dette må etter rettens mening medføre en betinget
reaksjon.

Etter dette settes straffen passende til betinget fengsel i 90 dager med en prøvetid på to år,
jf. straffeloven § 52 nr. 1.

Kjell Inge Røkke
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Nå er han funnet skyldig i bestikkelse av
Claes Pallin for å få svensk utbildningsbevis for fartygsbefälsexamen klass VIII, jf.
straffeloven § 128. Dessuten er han funnet skyldig i overtredelse av straffeloven § 166
første og andre ledd og å ha ført stor fritidsbåt ved to anledninger uten å
fritidsbåtskippersertifikat. I medhold av straffeloven § 62 skal det avsies en felles straff
som i utgangspunktet bør være en fengselsstraff.




                                               - 25 -                   04-014449MED-OTIR/05
Også for Røkke må de straffbare handlinger ses i sammenheng. Hensikten med å få et
svensk utbildingsbevis var å få grunnlag for å få utstedt et norsk fritidsbåtskippersertifikat

Røkke har forklart seg om sin erfaring som båtfører i båtrace med store båter, bla. a. i indre
Oslofjord og om sin mangeårige fartstid ombord på større fiskefartøyer. Dette skal ha gitt
ham erfaring i flere av de emner som kreves for å få det nevnte utbildningsbeviset. Retten
er enig med forsvareren i at Røkkes praktiske erfaring har vært betydelig og at den reelle
fare ved manglende sertifikat for store fritidsbåter står i forhold til dette. Det må tillegges
noe vekt ved straffutmålingen. For øvrig må Røkke karakteriseres som bakmann i forhold
til Valand. Det var han som betalte i alt kr.100 000 for begge utbildningsbevisene og som
brukte Valand i flere sammenhenger.

Forholdene i tiltalen post III har Røkke erkjent straffeskyld for og avgitt en uforbeholden
tilståelse. Straffeloven § 59 andre ledd får anvendelse.

Etter rettens oppfatning er Røkkes handlinger alvorlige. Men det er gått ca. fire år siden de
fant sted og tre år siden tiltalen ble tatt ut. For over ett år siden ble hovedforhandlingen
utsatt på grunn av Røkkes ønske om forsvarerskifte, men på grunn av påtalemyndighetenes
ønske om å la saken mot Pallin bli behandlet i Norge, ville ikke hovedforhandlingen kunne
bli avholdt tidligere likevel. Tiltalen mot Pallin ble tatt ut så sent som 22. desember 2004
og forkynt først i februar i år. Den sene behandling kan derfor ikke lastes Røkke.
Forsinkelsen i saken tilsier at det må avsies en deldom. Retten finner ikke grunn til å
idømme en ubetinget bot.

Etter dette settes straffen passende til fengsel i 120 dager hvorav 90 dager gjøres betinget
med en prøvetid på to år, jf. straffeloven §§ 52 og 53.

Claes Pallin
Han er nå straffedømt for fire tilfeller av grovt utroskap. I medhold av straffeloven § 62
skal det avsies en felles straff som bør være fengselsstraff.

Om samarbeidet med Øye og hva som er blitt betalt til Pallin, viser retten til det som er
nevnt tidligere. Pallin har følgelig tjent en betydelig sum på samarbeidet. Både
inntjeningen og det organiserte samarbeidet med Øye over flere år er skjerpende
omstendigheter.

Også for Pallin har det gått lang tid siden handlingene fant sted, ca. 4 år og mer. Han ble
umiddelbart suspendert da saken ble slått opp i mediene og gjort kjent for svenske
myndigheter i august 2001. Senere på høsten skal saken har medført at Pallin sluttet som
sjøfartsinspektør.




                                              - 26 -                   04-014449MED-OTIR/05
Som for Øye finner retten at forholdet er for grovt til at det kan gis en fullstendig betinget
reaksjon. Straffen settes passende til fengsel i ett år og fire måneder hvorav fire måneder
gjøres betinget med en prøvetid på to år, jf. straffeloven § 52 nr. 1.

Inndragning
Aktor har nedlagt påstand om inndragning av kr. 45 000 hos Erik Øye og kr. 120 998 hos
Claes Pallin. Retten har funnet det bevist at det vesentligste av beløpet på ca. kr. 35 000
som Øye beholdt av det som han mottok fra Røkke og Valand er utbytte av en straffbar
handling. Av beløpene på kr. 26 000 som Øye mottok av Vikse og beløpet på kr. 20 000
som ble betalt da Svendsen mottok sitt båtsertifikat, har retten funnet at en betydelig del
har gått til Pallin mens Øye beholdt resten. Retten har også funnet det bevist at beløpet på
kr. 20 000 som journalistene i Dagens Næringsliv betalte, ble delt med en halvpart til Øye
og en halvpart til Pallin. Innenfor denne rammen må de beløpene som Øye og Pallin
mottok fastsettes skjønnsmessig, jf. straffeloven § 34 andre ledd. Retten finner det mest
sannsynlig at Øye mottok kr. 55 000 og at Pallin mottok kr. 100 000. Alle beløpene er
utbytte av en straffbar handling.

Aktor har vist til at Øye overførte SEK 60 000 til Pallin 17. februar 1998 og SEK 51 414
fra Norwegian Yacht Brokers 17. april 1998. Pallin har forklart at det første beløpet er
formidlingsprovisjon. Det andre beløpet har han benektet å ha mottatt. Retten har ikke
tilstrekkelig grunnlag for å anse disse beløpene som utbytte av en konkret straffbar
handling.

Etter dette foretas det inndragning hos Øye av NOK. 55 000 og hos Pallin av
NOK 100 000, jf. straffeloven § 34 første ledd jf. § 37 d.

Saksomkostninger
Når siktede blir dømt skal det som hovedregel ilegges saksomkostninger, jf.
straffeprosessloven § 436. Saksomkostningene skal fordeles mellom de dømte og tilpasses
den enkeltes økonomiske evne. Det foreligger intet solidaransvar, jf. straffeprosessloven §
437 andre ledd.

Utgifter til offentlig oppnevnte forsvarere utgjør den største del av saksomkostningene.
For disse skal salæret fastsettes skjønnsmessig. Røkkes forsvarer, advokat Andenæs, er
ikke oppnevnt av det offentlige. For øvrig har det påløpt forholdsvis store utgifter til
vitner. Disse må fordeles.

Etter dette ilegges hver av de tiltalte kr. 30 000 i saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.




                                               - 27 -                    04-014449MED-OTIR/05
                                    D o m s s l u t n i n g:
ErikØye
   1. Erik Øye, født 19. mai 1962, dømmes for overtredelse av straffeloven § 128 første
      ledd, jf. andre ledd, straffeloven § 166 første og andre ledd og straffeloven § 276,jf.
      § 275 første og andre ledd, til en straff av fengsel i 1 – ett - år og 2 – to – måneder.
      4 – fire - måneder av frihetsstraffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to - år,
      jf. straffeloven §§ 52 – 54.

   2. Erik Øye dømmes i henhold til straffeloven § 34 første ledd, jf. straffeloven § 37 d
      til å tåle inndragning av kr. 55.000 – femtifemtusen – kroner til fordel for
      statskassen.

   3. Erik Øye dømmes til å betale kr. 30 000 – trettitusen – i saksomkostninger til det
      offentlige.

John Inge Valand
   1. John Inge Valand, født 28. juni 1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §
      128 første ledd, jf. andre ledd, straffeloven § 166 første og andre ledd til en straff
      av fengsel i 90 – nitti – dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to - år, jf.
      straffeloven §§ 52 – 54.

   2. John Inge Valand dømmes til å betale kr. 30 000 – trettitusen – i saksomkostninger
      til det offentlige.

Kjell Inge Røkke
   1. Kjell Inge Røkke, født 25. oktober 1958, dømmes for overtredelse av straffeloven §
       128 første ledd, jf. andre ledd, straffeloven § 166 første og andre ledd og
       straffeloven § 424, jf. lov av 5. juni 1981 nr. 42 om sertifikatpliktige stillinger på
       norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen §§ 1, 2, 3 og 5, jf.
       forskrift av 29. april 1998 nr. 398 om kvalifikasjonskrav, utstedelse av sertifikater
       og om sertifikatrettigheter for personell på norske skip § 36 og § 1 nr. 1.1 og nr.
       1.2., jf. §§ 15 nr. 1 og nr. 2.2.9 og 16 nr. 12.1. til en straff av fengsel i 120 –
       etthundreogtjue – dager. 90 – nitti – dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 –
       to - år, jf. straffeloven §§ 52 – 54.

   2. Kjell Inge Røkke dømmes til å betale kr. 30 000 – trettitusen – i saksomkostninger
      til det offentlige.

Claes Pallin
   1. Claes Pallin, født 14. april 1950, dømmes for overtredelse av straffeloven § 276, jf.
       § 275 første og andre ledd til en straff av fengsel i 1 – ett – år og 4 – fire – måneder.



                                               - 28 -                  04-014449MED-OTIR/05
       4 – fire - måneder av frihetsstraffen gjøres betinget i medhold av straffeloven §§ 52
       – 54.

   2. Claes Pallin frifinnes etter tiltalen post II og III.

   3. Claes Pallin dømmes i henhold til straffeloven § 34 første ledd, jf. straffeloven § 37
      d til å tåle inndragning av 100.000 – etthundretusen – norske kroner til fordel for
      statskassen.

   4. Claes Pallin dømmes til å betale 30 000 – trettitusen – norske kroner i
      saksomkostninger til det offentlige.

                                             * * *
Dommen ble opplest i nærvær av

Erik Øye som erklærte at han tok betenkningstid.
og hans forsvarer, advokat Tom Torkildsen

John Inge Valand som erklærte at han tok betenkningstid.
og hans forsvarer, advokat Haakon Borgen

Kjell Inge Røkke som erklærte at han tok betenkningstid.
og hans forsvarer, advokat Ellen Holager Andenæs

Claes Pallin som erklærte at han anket dommen.
og hans forsvarer, advokat John Christian Elden




                                        Retten hevet kl.




Jan Ivar Hoffsbakken                    Torjus Gard                    Cathrine Eriksen




                                               - 29 -                04-014449MED-OTIR/05

				
DOCUMENT INFO
Shared By:
Categories:
Stats:
views:42
posted:5/25/2010
language:Norwegian
pages:29