; Deres ref - DOC
Documents
Resources
Learning Center
Upload
Plans & pricing Sign in
Sign Out
Your Federal Quarterly Tax Payments are due April 15th Get Help Now >>

Deres ref - DOC

VIEWS: 120 PAGES: 43

  • pg 1
									Kartlegging av rein- og reindriftsrelatert
     forskning og undervisning ved
         Universitetet i Tromsø




                     Senter for samiske studier
                       Universitetet i Tromsø
                         14. februar 2002




     SÁMI DUTKAMIID GUOVDDÁŠ / SENTER FOR SAMISKE STUDIER
    Universitetet i Tromsø, N-9037 Tromsø, telefon 77 64 40 00, telefaks 77 67 66 72
Innholdsfortegnelse

HISTORISK OVERSIKT                                                                      1

HVA ER SAMISK FORSKNING ?                                                               1

OM SAMISK STRATEGIPLAN                                                                  2

KARTLEGGINGEN AV REINFORSKNING OG REINDRIFTSRELATERT
FORSKNING                                                                               2

REINFORSKNING- REINDRIFTSRELATERT FORSKNING OG UNDERVISNING
VED DET JURIDISKE FAKULTETET                                                            3

Målsetning                                                                              3

Undervisning ved Det juridiske fakultetet                                               3

Forskning ved Det juridiske fakultetet                                                  4

Publikasjoner ved Det juridiske fakultetet                                              5

REINFORSKNING- REINDRIFTSRELATERT FORSKNING OG UNDERVISNING
VED DET MATEMATISK - NATURVITENSKAPELIGE FAKULTETET (MAT.-NAT) 6

Målsetning                                                                              6

Undervisning ved Det matematisk – naturvitenskapelige fakultetet                        6

Forskning ved Institutt for biologi, Avdeling for Plantefysiologi og Mikrobiologi       7

Publikasjoner ved Institutt for biologi, Avdeling for Plantefysiologi og Mikrobiologi   7

Forskning ved Institutt for biologi, Avdeling for Økologisk botanikk                    8

Forskning ved Institutt for biologi, Avdeling for Økologisk zoologi                     9

Publikasjoner ved Institutt for biologi, Avdeling for Økologisk zoologi                 14

Øvrige institutter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet                      18

REINFORSKNING- REINDRIFTSRELATERT FORSKNING OG UNDERVISNING
VED DET MEDISINSKE FAKULTET                                 18

Målsetning                                                                              18

Undervisning ved zoofysiologisk avdeling/Avdeling for Arktisk Biologi (AAB), Institutt
for medisinsk biologi                                                                  18
                                           ii
Forskning ved Zoofysiologisk avdeling/Avdeling for Arktisk Biologi (AAB)           19

Nåværende og planlagt virksomhet ved Zoofysiologisk avdeling / Avdeling for Arktisk
Biologi (AAB)                                                                       21

Publikasjoner ved Zoofysiologisk avdeling/Avdeling for Arktisk Biologi (AAB)       23

Forskning ved Institutt for samfunnsmedisin                                        27

Øvrige institutter ved Det medisinske fakultet                                     28

REINFORSKNING- REINDRIFTSRELATERT FORSKNING OG UNDERVISNING
VED NORGES FISKERIHØYSKOLE (NFH)                            28

Målsetning                                                                         28

REINFORSKNING- REINDRIFTSRELATERT FORSKNING OG UNDERVISNING
VED DET HUMANISTISKE FAKULTET                               28

Målsetning                                                                         28

Forskning og undervisning ved Institutt for kunsthistorie                          28

Øvrige institutter ved Det humanistiske fakultet                                   29

REINFORSKNING- REINDRIFTSRELATERT FORSKNING OG UNDERVISNING
VED DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET (SV-FAK)            29

Målsetning                                                                         29

Undervisning ved Institutt for historie                                            29

Forskning ved Institutt for historie                                               29

Undervisning ved Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning (IPL)         30

Forskning ved Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning (IPL)            31

Undervisning ved Institutt for sosialantropologi                                   31

Forskning ved Institutt for sosialantropologi                                      31

Undervisning ved Institutt for arkeologi                                           32

Forskning ved Institutt for arkeologi                                              32

Forskning og undervisning ved Institutt for filosofi                               32

Øvrige institutter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet                       32

REINFORSKNING- REINDRIFTSRELATERT FORSKNING OG UNDERVISNING
VED TROMSØ MUSEUM / UNIVERSITETSMUSEET I TROMSØ             33

Målsetning                                                                         33

                                             iii
Forskning ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø, fagenhet for zoologi   33

Forskning ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø, fagenhet for samisk
etnografi                                                                         33

SÁMI DUTKAMIID GUOVDDÁŠ / SENTER FOR SAMISKE STUDIER                              33

Sustainable Reindeer Husbandry                                                    33

SARVVIS                                                                           34

Øvrig forskning ved Sámi dutkamiid guovddáš / Senter for samiske studier          34

REINFORSKNING- REINDRIFTSRELATERT FORSKNING OG UNDERVISNING
VED INSTITUSJONER UTENOM UNIVERSITETET I TROMSØ             35

Innledning                                                                        35

Urfolksnettverket                                                                 35

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)                                 36

NORUT Samfunnsforskning AS                                                        36

Norges veterinærhøgskole (NVH)                                                    36

Universitetet i Umeå, Climate Impacts Research Centre (CIRC)                      37

Sámi Instituhtta (NSI)                                                            37

Sámi allaskuvla / Samisk høgskole                                                 38

Andre institusjoner                                                               38

KONKLUSJON                                                                        39




                                           iv
Historisk oversikt
Ved etableringen av Universitetet i Tromsø ble det understreket at Universitetet skulle ivareta
oppgaver overfor landsdelens samfunnsliv i vid forstand, herunder behovene i forhold til det
samiske folk.

I 1984 var det fire fagmiljø som hadde spesielt ansvar for samisk forskning og undervisning
ved Universitetet:
 Samisk institutt ved Det humanistiske fakultet.
 Institutt for historie ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
 Institutt for sosialantropologi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
 Samisk-etnografisk avdeling ved Tromsø Museum.

I de senere år har flere fagområder integrert samiske temaer i forskning og undervisning, for
eksempel       ved     instituttene  for   arkeologi,  filosofi,   samfunnsplanlegging    og
lokalsamfunnsforskning, statsvitenskap, sosiologi, pedagogikk, og religionsvitenskap ved det
samfunnsvitenskapelige fakultetet. Det juridiske fakultet, Institutt for biologi ved Det
matematisk – naturvitenskapelige fakultetet og Avdeling for Arktisk Biologi (AAB) ved Det
medisinske fakultet bør spesielt nevnes. Blant samiske temaer inngår også rein- og
reindriftsrelatert forskning og undervisning.


Hva er samisk forskning ?
Begrepet samisk forskning ble drøftet i utredningen “Samisk forskning og undervisning ved
Universitetet i Tromsø” i 1989. Innspillene medførte en tredelt definisjon: en subjektorientert
definisjon hvor en legger vekt på at forskningen drives av samer, en objektorientert definisjon
som omhandler tema for forskningen - med andre ord om forskning om samiske forhold, og en
kunnskaps- eller erkjennelsesmessig definisjon som går ut på at det gjennom kombinasjoner av
ulike disiplinært forankrede ståsteder og innenfor rammene av en samisk livsverden kan bli
skapt nye tilnærmingsmåter som vil kunne kalles samisk forskning.

Begrepet er også drøftet i Sametinget sin utredning om samisk forskning (desember 1996) og
Norges forskningsråds utredning om samisk forskning (november 1998). Sametinget sitt utvalg
ønsket ikke å definere samisk forskning tematisk siden begrepet kan virke avgrensende på
temaer for forskningen. De formulerte i stedet en målsetting for forskningen heller en
begrensende definisjon. Formålet med samisk forskning må være å framskaffe kunnskap som
kan bidra til å styrke, bevare og utvikle det samiske samfunnet. Utvalget talte dermed også for
at forskning er en aktivitet som må foregå i nært samspill og forståelse med det samiske
samfunnet

I vid betydning er samisk forskning også en aktivitet som kommer det samiske samfunnet til
gode gjennom relevansen kunnskapen har for det samiske samfunnet, for eksempel
tospråklighetsforskning, minoritets- og urfolksforskning generelt etc. Dette blir noen ganger
betegnet som samiskrelatert forskning. Graden av relevans for det samiske samfunnet kan også
brukes som en inndeling av forskning i kategoriene: grunnforskning, anvendt forskning, og
utviklingsarbeid. Skillet mellom dem kan sies å være graden av behovsstyring fra det samiske
samfunnet.

Med grunnforskning menes den forskning som prinsipielt bare lar seg styre av reglene for
forskning og det teoritilfang som finnes i akademia. Denne type forskning er som oftest initiert
av forskningen selv, hvor forskeren utarbeider prosjektskisse, søker ekstern finansiering hvis
                                               1
nødvendig og lignende, men kan også være forskning som er en del av et
grunnforskningsprogram administrert av for eksempel Norges forskningsråd eller
departementene. Samisk grunnforskning kan være subjekt- og objektorientert, og ikke minst
samiskrelatert. Derfor er det i utgangspunktet ingen institutter eller fagområder ved
Universitetet i Tromsø som er uaktuelle eller „fritatt‟ for å drive med grunnforskning som er
f.eks. objektorientert eller samiskrelatert. Siden intet er så anvendbart som god grunnforskning,
innebærer en satsing på samisk forskning at betingelsene for grunnforskning ved de enkelte
fagområdene styrkes. Med anvendt forskning menes forskning hvor brukernes behov, i større
grad enn ved grunnforskning, bestemmer forskningstema. Utviklingsarbeid er for eksempel
produksjon av læremidler eller lignende på basis av grunnforskningen eller den anvendte
forskningen.

I kartleggingen av rein- og reindriftsrelatert forskning og undervisning ved Universitetet i
Tromsø, har Senter for samiske studier valgt å legge en vid betydning til grunn. Det innebærer
at også en aktivitet som kommer det reindriftssamiske samfunnet til gode gjennom relevansen
kunnskapen har for det reindriftssamiske samfunnet er inkludert, for eksempel generell urfolks-
og rettighetsproblematikk og duodji.


Om Samisk strategiplan
Universitetsstyret har vedtatt en Samisk strategiplan som er en overordnet plan for hele
Universitetet med hensikt å styrke samisk- og samiskrelatert forskning og undervisning ved
Universitetet.

Et av tiltakene foreslått i strategiplanen er igangsettelse av tverrfakultære forskningsprogram.
Flere av de prosjekt som nevnes som framtidige prosjekt det bør satses på, har tilknytning til
reindrifts- og reindriftsrelatert forskning.

Universitetets Forskningsutvalg foreslo under utarbeidingen av strategiplanen at
stipendiatstillinger til samisk forskning også i fremtiden burde bli prioritert ved refordeling av
stipendiatstillinger. I samme forbindelse etterlyste Institutt for en øremerking av en eller flere
universitetsstipendiatstillinger til studier i reinens biologi. Etablering av rekrutteringstillinger
innen samisk tematikk innenfor de ulike fagområder har blitt et av tiltakene i Strategiplanen, og
Senter for samiske studier har bedt relevante fagmiljø om en tilbakemelding på erfaringene
med samiske stipendiatstillinger.


Kartleggingen av reinforskning og reindriftsrelatert forskning
Det finnes ingen oversikt over reinforskning og reindriftsrelatert forskning ved Universitetet i
Tromsø. Likevel kan Sametingets utredning om samisk forskning (1996) og Samisk
strategiplan (2000) sies å gi bidrag til kartleggingen, da disse arbeider frambrakte oversikt over
samisk forskning herunder reinforskning og reindriftsrelatert forskning. Spesielt gjelder dette
kartleggingen i 1996. Denne kartleggingen ligger likevel noe tilbake i tid, og gir ikke et
fullstendig bilde av dagens situasjon for reinforskningen ved Universitetet i Tromsø.

De siste års forskning fra hovedfagsnivå og høyere er forsøkt fanget opp på ulike måter. Senter
for samiske studier har i ulike sammenhenger, bl.a. gjennom prosjektskisser som følger ved
søknader om strategimidler, blitt kjent med enkeltstående reinforskningsprosjekt. Disse er
benyttet i kartleggingen. Senter for samiske studier har også tatt direkte kontakt med
enkeltforskere innen biologisk reinforskning, samt deltatt på kontaktmøte med disse.

                                                 2
Universitetets nettsider har vært benyttet. Kartleggingen har imidlertid avdekket stor variasjon i
de ulike institutt og enheters nyttiggjøring av Internett for publisering av forskning og
undervisning. Internett som kilde har i denne sammenheng kun vært egnet som supplement i
tillegg til den øvrige kildeinnsamling.

Nordisk organ for reinforskning har gitt verdifulle bidrag, spesielt over forskning som pågår
utenfor Universitetet i Tromsø.

Senter for samiske studier har i tillegg til forannevnte via brev 02.10.2001 sendt henvendelse til
samtlige institutter og enheter ved Universitetet i Tromsø og bedt om en tilbakemelding på hva
som eksisterer av rein- og reindriftsrelatert forskning og undervisning. Følgende institutter
besvarte vår henvendelse: Institutt for biologi og Avdeling for Arktisk Biologi (AAB) ved
institutt for medisinsk biologi.

Kartleggingen av rein- og reindriftsrelatert forskning er konsentrert om perioden 1995-2001.
Enkelte prosjekt som ligger lenger tilbake i tid er også omtalt.

Både tidligere produsert materiale og kartlegging, og den siste responsen fra institutter og
enheter har resultert i en oversikt som bærer preg av at noen institutter/enheter og
enkeltforskere har gitt en fyldig beskrivelse av sitt forskningsarbeid, mens andre ikke har gjort
det. En slik ulik tilbakemelding fra forskningsmiljø og enkeltforskere gjør at resultatet vil
kunne framstå som noe ”skjevt” eller ubalansert, og ikke gjenspeile den reelle situasjonen for
forskningsaktiviteten ved de ulike enhetene. Resultatet av et slikt kartleggingsarbeid kan derfor
ikke bli fullstendig, og vil derfor inneholde enkelte feil og unøyaktigheter. Kartleggingsarbeidet
vil imidlertid bli videreført i oppfølgingsarbeidet med Samisk strategiplan.



Reinforskning- reindriftsrelatert forskning og undervisning ved
Det juridiske fakultetet

Målsetning

Det juridiske fakultetet har som oppgave å drive forskning innen rettsvitenskap og å utdanne
jurister og doktorgradsstudenter. Fakultetet skal også drive med formidling av forskning og
etter- og videreutdanning. I oppbyggingsfasen de første årene var undervisning prioritert, men i
de senere år er det satset på egen kompetanseoppbygging. Dette må også sees i sammenheng
med innføringen av organiserte doktorgradsstudier. Samerett er en del av cand.jur.-studiet og er
opprettet som følge av Universitetet i Tromsø sitt ansvar for utdanning og forskning i samiske
spørsmål.



Undervisning ved Det juridiske fakultetet

Samerett er del av obligatorisk pensum på 4. avdeling. Samerett kan videre velges som
spesialfag på 4. avdeling (forutsetter 3 studenter). På 3. avdeling skal studentene ha en 6 ukers
praksisperiode. De fleste år siden 1993 har fakultetet gitt mulighet for å gjennomføre
praksisperioden ved juridiske fagmiljø hos urbefolkningsgrupper i andre land.



                                                3
Forskning ved Det juridiske fakultetet

Få av de samerettslige prosjektene ved Jur.fak. har vært avgrenset til utelukkende reindriften.
De fleste prosjekter har en videre vinkling, men har likevel klar betydning også for reindriften.
Samerettsforskning vil i stor grad berøre rettighetsspørsmål i en eller annen form, og har
dermed betydning for reindriftssamfunnet og reindriftsnæringen.

Fakultetet har 4 ansatte som driver med forskning i samerett: Ande Somby, Gunnar Eriksen,
Ann-Gøril Johansen og Aimo Guttorm.

Susann Skogvang (midlertidig ansatt som amanuensis 2000) er i gang med et lærebokprosjekt i
samerett. Aktuelle temaer innenfor faget vil bli tatt opp, og det vil bli gi en kortfattet metodisk
drøftelse av hver enkelt av disse. Prosjektet vil bidra til å vise hva som er gjeldende rett, og
hvilke utfordringer det samiske folk står overfor når det gjelder rettslige spørsmål. I prosjektet
inngår bl.a. reindriftsretten og retten til naturressurser i samiske områder. Prosjektet forventes
ferdigstilt 2002.

Postdoktor juris Ànde Somby (permisjon) arbeider for tiden med et rettsteoretisk prosjekt.
Prosjektet har betydning for sameretten. I prosjektet fokuserer han på rettsregler som bærere av
verdier. Hvilke verdier som gjennom rettsreglene gis fortrinn og legitimitet, er avhengig av
blant annet hvilken kultur man befinner seg i og til hvilken tid. Konkretisert kan vi si at de
rettsregler som i dag anvendes overfor samene, og reindriften, gir uttrykk for tidligere tiders
syn på samisk kultur.

Amanuensis Gunnar Eriksen arbeider med en doktoravhandling med tittelen ”Alders tids bruk”.
Alders tids bruk er et mulig grunnlag for å opparbeide bruksrettigheter. En av de
problemstillinger han fokuserer spesielt på er alders tids bruk som grunnlag for reindriftens
rettigheter til beite m.m.

Universitetsstipendiat Ann-Gøril Johansen arbeider med en doktoravhandling der temaet er
inngrepsvern ved samisk bruk av naturressursene. Spørsmålet er om, og i såfall i hvilken
utstrekning, samisk bruk av naturressursene er beskyttet mot inngrep. Et slikt vern forutsetter
ikke eiendomsrett, men kan også foreligge der kun bruksrett anerkjennes. Eiendomsrett eller
bruksrett gir ikke tilstrekkelig sikkerhet mot inngrep. Rettigheter kan eksproprieres. Spørsmålet
er om det finnes skranker for ekspropriasjon og andre inngrep.

Universitetsstipendiat Aimo Guttorm arbeider med et doktorgradsprosjekt med arbeidstittelen
”Rettspleie på det samiske området”. Hans utgangspunkt er at eksisterende regler for
konfliktløsning i ulike henseende ikke i tilstrekkelig grad ivaretar samisk språk og kultur.

Tre studenter har mottatt støtte fra Reindriftens fagråd til sine særavhandlinger innen
reindriftsrett. Særavhandlingen skrevet av Øystein Iversen (4. avd.) omhandlet
tvangsinndrivelse av pengekrav hos reindriftsutøvere. Laila Susanne Vars (4. avd.) har skrevet
en avhandling med tittelen ”Norske domstoler og samisk reindrift”. Avhandlingen omhandlet
den såkalte vokteplikten innen reindriften. Særavhandlingen under utarbeidelse av Randi Skum
(4. avd.) skal omhandle samisk reindrift i norsk rettssystem.

Det juridiske fakultetet har satt i gang et arbeid med å bygge opp en database med rettskilder
innen samerett. Fakultetet har konsentrert seg om norske kilder, foreløpig kun en kilde –
rettspraksis, og til nå bare avgjørelser fra høyesterett og lagmannsrettene. Fakultetet har lønnet
studenter for å utføre arbeidet og har til nå identifisert over ca 220 høyesterettsavgjørelser og ca
170 avgjørelser fra lagmannsrettene. Fakultetet ønsker å legge disse ut i fulltekst på Internet, og
ser for seg at samlingen kan være av stor interesse også for andre fagmiljø enn det juridiske.
                                                  4
Fakultetet tar sikte på en trinnvis og forsiktig utbygging av basen. Det kan bli aktuelt å gå langt
tilbake i tid, og det kan bli aktuelt å lete i arkivene hos sorenskriveren i Alta osv. Til nå har
Jur.fak. finansiert prosjektet, men det vil bli aktuelt å søke ekstern finansiering. Både arbeidet
med identifisering av kildene, overføring fra papir til maskinlesbar form og vedlikehold av
basen kan vise seg å bli kostnadskrevende.

Jur.fak. arbeider med å arrangere en konferanse med tittelen ”Samenes selvbestemmelsesrett
som      urfolk”.     (http://www.uit.no/ssweb/sdg/prosjekt/juridisk/indexno.htm).  Begrepet
selvbestemmelsesrett sees her i vid betydning, og omfatter også medbestemmelse og
medinnflytelse. Konferansen tar først opp samenes selvbestemmelsesrett allment, for deretter å
fokusere spesielt på selvbestemmelsesrett og landrettigheter.



Publikasjoner ved Det juridiske fakultetet

En rekke arbeider er publisert av ansatte ved Det juridiske fakultetet:

Ànde Somby:
 Yoik and The theory of Knowlegde, i Kunnskap og utvikling, Haavelrud, Magnus (red),
   Tromsø 1995
 Juss som Retorikk: Doktoravhandling bedømt og godkjent av Universitetet i Tromsø i mars
   1999.
 Rekruttering av samer til høyere utdanning og forskning, Momenter til en handlingsplan i
   Sin neste som seg selv: Ole D. Mjøs 60 år 8. mars 1999 / Arthur Arntzen, Jens-Ivar
   Nergård, Øyvind Norderval (red.) Tromsø 1999
   http://www.jus.uit.no/ansatte/somby/rekruttNOR.htm
 Når Høyesterett gjentar No pardon, Den andre prøveforelesningen til doktorgraden i Juss,
   avholdt 26. februar 1999 universitetet i Tromsø, senere bearbeidet og antatt som artikkel i
   juninummeret 1999 av Tidsskriftet Retfærd
   http://www.jus.uit.no/ansatte/somby/aursundNOR.htm
 De nordiske urfolkenes rettslige stilling; Innlegg holdt på det 35. Nordiske Juristmøtet 18. -
   20. august 1999 i Oslo og også publisert i boken som utarbeides til juristmøtet.
   http://www.jus.uit.no/ansatte/somby/nordurNOR.htm

Gunnar Eriksen:
 Alders tids bruk, Oslo, 1993 (kapittel 11 Samiske rettigheter til naturressurser. Et spørsmål
   om bruk i alders tid?)
 Norsk tingsrett i Sapmi - en uting? Kritisk søkelys på rettskildebruken i NOU 1993:34,
   artikkel i Rætferd 69 s 66-86
   http://www.geocities.com/CollegePark/Library/9966/retf.html
 Bokanmeldelse av "Becoming visible: Indigenous Politics and Self-Government", i hefte
   for kritisk juss 2/96 s 134-140
   http://www.geocities.com/CollegePark/Library/9966/vis.html
 Lappekodisillens rettskildemessige status i dag - særlig relatert til forholdene i Norge og i
   Finnmark,(21 s), i Diedut nr 3/ 1998.
   http://www.geocities.com/CollegePark/Library/9966/lappe.html

Jens Edvin A. Skoghøy (ansatt ved fakultetet 1.1.88-16.8.99)
 Menneskerettigheter og urbefolkning, Lov og Rett, 1992 side 67-94



                                                5
   Urfolkskonvensjonens betydning for samenes rettigheter til grunn og andre naturressurser,
   artikkel i Stat, politikk og folkestyre, Per Stavang 70 år - et festskrift, Alma Mater forlag
   1998.

Det juridiske fakultetet gir ut en egen skriftserie med juridiske artikler (ISSN 0801-6259).
Følgende utgaver har relevans for rein- og reindriftsrelatert forskning:
 Nr 1. Carstein Smith: Samerett – Gamle rettskilder og ny rettsdisiplin (1987).
 Nr 8. Gunnar Eriksen: Alders tids bruk (1990).
 Nr 12. Jens Edvin Andreassen: Menneskerettifheter og urbefolkning (1991).
 Nr 13. Bertil Bengtsson: Samernas rättigheter till naturresurser i svensk rätt (1991).
 Nr 15. Bjarne Melkevik: Reconquerir la dignite` Droits et autonomie politique chez les
   autochtones Same` (Lapons) de Norvege (1992).
 Nr 35. Øystein Iversen: Tvangsinndrivelse av pengekrav hos reindriftsutøvere (1998).
 Nr 36. Odd-Harald B. Wasenden: Ulike beiterettigheter stiftet ved faktisk bruk. Særlig om
   betydningen av å sondre mellom allemannsrett og særrett (1998).
 Nr 39. Gunnar Eriksen, Jens Edvin A. Skoghøy og Ande Somby: Fem artikler i samerett
   (2001).
 Nr. 44: Jørgen Drangfelt: Har rovvilt rettslig vern ? En analyse (2000).

Studentavhandlinger (som ikke er publisert i Skriftserien):
 Nr 56. Marit Forsnes: Om USA`s Urbefolknings historiske rettigheter til land. Veileder:
   Stipendiat Ànde Somby (1995).
 Nr 90. Elin Johnsen: Jordproblematikk i Guatemala. Guatemalas oppfyllelse av ILO-
   konvensjon nr 169 art 14 nr 1 første punktum om anerkjennelse av landrettigheter for
   urfolkene, og denne bestemmelsen som virkemiddel for å løse jordproblematikken i landet.
   Veileder: Høyesterettsdommer, professor dr. juris Jens Edvin Andreassen Skoghøy (1998).
 Nr. 94. Stig Gøran Hagen: Bufebeite på statens grunn i Finnmark. En rettshistorisk studie
   av Jordsalgslovgivningen og rettsoppfatninger knyttet til befolkningens bruk. Veileder:
   Amanuensis Gunnar Eriksen (1999).


Reinforskning- reindriftsrelatert forskning og undervisning ved
Det matematisk - naturvitenskapelige fakultetet (Mat.-nat)

Målsetning

Det matematisk – naturvitenskapelige fakultetet har en arktisk forskningsprofil hvor det
samiske ikke er et eksplisitt tema, men forskningen angår menneskene som bor i regionen –
også reindriftsamer. Rein- og reindriftsrelatert forskning og undervisning pågår i hovedsak ved
Institutt for biologi, som er inndelt i tre avdelinger: Avdeling for Plantefysiologi og
Mikrobiologi, Avdeling for Økologisk botanikk, og avdeling for Økologisk zoologi.


Undervisning ved Det matematisk – naturvitenskapelige fakultetet

Det undervises i reinens biologi på følgende kurs:
 BIO100Ø Økologi.
 BIO211 Terrestrisk økologisk botanikk.
 BIO322 Evolusjonær økologi.


                                               6
Det undervises i reindrift på følgende kurs:
 MILJØ210 Anvendt økologi



Forskning ved Institutt for biologi, Avdeling for Plantefysiologi og Mikrobiologi

Ved institutt for biologi, Avdeling for Plantefysiologi og Mikrobiologi, forsker NFR-stipendiat
Kari Anne Bråthen på om det er sammenheng mellom sommerbeitenes kvalitet og intensiteten i
beitepress. Doktorgradsprosjektet innen plante-herbivor interaksjoner som ble påbegynt i 1998
er planlagt avsluttet i 2003.

Stipendiat Kari Anne Bråthen er leder for prosjektet “Reinens sommerbeiter: Varierer
kvaliteten med reintallet?”, finansiert av tidligere Reindriftens Fagråd, nå Reindriftens
Utviklingsfond, 1998-2002. Bråthen har også ledet prosjektet “Forringes viltets beiteplanter
som følge av høyt beitepress av rein?”, finansiert av Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i
Finnmark, 1998-2000.

Blant hovedfagsarbeid finner vi to studenter med oppgaver innen plante-herbivor interaksjoner:
 Marianne Vileid: “Effekt av simulert reinbeite på karbohydratreserver, gibberelliner og
   vekst hos duskull (Eriophorum angustifolium)” (Januar 2001).
 Ragnhild Walde: “Effects of reindeer grazing and fertilizer on the allocation to reproduction
   in cottongrass (Eriophorum angustifolium)”. (Oppgaven er under utarbeiding).



Publikasjoner ved Institutt for biologi, Avdeling for Plantefysiologi og Mikrobiologi

Blant publikasjoner om reinens beiter med stipendiat Kari Anne Bråthen som førsteforfatter,
finner vi:
 Bråthen, K.A. & Odasz-Albrigtsen, A.M. 2000. Tolerance of the arctic graminoid Luzula
    arcuata ssp. confusa to simulated grazing in two nitrogen environments. Canadian Journal
    of Botany. 78: 1108-1113.
 Bråthen, K.A. & Oksanen, J. 2001. Reindeer reduce biomass of preferred plant species.
    Journal of Vegetation Science 12: 473-480.

Reindriftsrelatert forskning av stipendiat Kari Anne Bråthen presentert på poster ved
konferanser:
 Bråthen, K.A., Sunde, P. & Wegener, C. “Decrease in standing crop of graminoids
   associated with increased reindeer grazing in Svalbard”. Poster presentert på 2 nd Int. AUC
   (Arctic Ungulate Conference) i Fairbanks, Alaska 1995. “Abstract” er trykket i rapport som
   bærer konferansens navn.
 Bråthen, K. A. & Oksanen, J. “Effects of reindeer summer: an experimental approach”.
   Poster presentert på “Herbivores, Plants and Predators”, BES/NEVECOL symposium i
   1997, IAC, Wageningen, Nederland 1997.
 Bråthen, K.A. & Wegener, C. “Reinens sommerbeiter: Varierer kvaliteten med reintallet?”.
   Poster presentert på møte i NOR (Nordisk Organ for Reinforskning) i Kautokeino 1998.
 Bråthen, K.A. & Wegener, C. “Does quality of summer pastures depend on reindeer
   density? Presentation of an on.going project in Northern Norway”. Poster presentert på 3 rd
   Int. AUC (Arctic Ungulate Conference) i Tromsø 1999. “Abstract” er trykket i
   spesialutgave av Rangifer som bærer konferansens navn.


                                               7
   Vileid, M., Bråthen, K.A. & Olsen, J. “Effects of defoliation on metabolism of gibberelins
    and carbohydrates in Eriophorum angustifolium”. Poster presentert på ….Finland 1999.
   Vileid, M., Walde, R. & Bråthen, K.A. Effect of simulated grazing on carbohydrate
    reserves, reproduction and growth in Cottongrass (Eriophorum angustifolium ssp.
    angustifolium). The 10th International Tundra Experiment (ITEX) meeting, Abisko,
    Sverige 2000.



Forskning ved Institutt for biologi, Avdeling for Økologisk botanikk

Ved institutt for biologi, avdeling for Økologisk botanikk, har Cand. scient. Hans Tømmervik
skrevet doktorgradsavhandling i terrestrisk økologisk botanikk Oppgavens tittel er: "To what
extent can vegetation change and plant stress be surveyed by remote sensing?" (1998).
Formålene med avhandlingen var å finne ut om det lot seg gjøre å kartlegge skader og stress på
vegetasjon i områdene rundt smelteverkene i Nikel og Zapolyarnij på Kolahalvøya ved hjelp av
fjernmåling fra fly og satellitter, samt å vurdere klorofyll fluorescens metodikk (måling av
fotosyntese kapasitet) for måling av stress (helsetilstanden) på planter og trær i felt.

Ved institutt for biologi, avdeling for Økologisk botanikk, har 1. Amanuensis (Dr.) Christina
Wegener skrevet doktorgradsavhandling hvor fokus var på samspill mellom Svalbardrein og
dens fôrplanter (1997). Ønsket var å relatere laboratorie-resultatene til feltdata, og å teste
hypotesen at plantebiomassen i viktige beiteområder på Svalbard er regulert av reinbeite.
Derfor ble det satt opp bur i tre ulike vegetasjonstyper i Adventdalen i 1992. Plantebiomassen
ble undersøkt innenfor og utenfor burene i slutten av juli i 1994 og 1996. Det var ingen
forskjell mellom planter som var tilgjengelig for rein og planter som var inneburet, hverken når
det gjelder biomasse eller fordeling av arter, men det var store forskjeller mellom
vegetasjonstypene. Resultatene tyder på at plantebiomassen i de undersøkte vegetasjonstypene i
Adventdalen      i    hovedsak      er    regulert    av    andre    faktorer    enn     beiting.

1. Amanuensis (Dr.) Christina Wegener har senere vært involvert i et samarbeidsprosjekt som
skal avdekke om reinen influerer på kvaliteten av sommerbeitene i Vest-Finnmark. Resultater
fra sommeren 1998 tilsvarer resultatene fra Adventdalen: Hun fant ingen forskjeller i
plantebiomasse eller fordeling av arter som kunne relateres til beiting. Resultatene ble
presentert ved 10th Arctic Ungulate Conference, 9-13. august 1999 i Tromsø, og i følgende
sammendrag: Bråthen KA & Wegener C 1999 Does quality of summer pastures depend on
reindeer density? Abstract in Rangifer 4: 58. For tiden er Wegener i gang med å planlegge ny
forskningsaktivitet, bl.a. i samarbeid med prosjektet "Dissolved organic nitrogen dynamics in
Arctic soils", ledet av D Jones, Wales. Prosjektet dreier seg om nitrogenopptak hos arktiske
planter, og betydningen av ulike former av nitrogen (NO3-, NH4+, og oppløst organisk
nitrogen) for plantevekst i ulike arktiske vegetasjonstyper. Arbeidet vil bli utført på Svalbard,
og vil bli relatert til tilsvarende arbeid i Alaska. Det kan bli aktuelt med hovedoppgaver relatert
til dette prosjektet.

Blant hovedfagsarbeid finner vi:
 Kari Anne Bråthen: ”Growth response of an arctic graminoid (Luzula arcuata Swartz subsp.
   confusa (Lindeb.) Blytt) to simulated grazing and increased nitrogen availability in two
   growing seasons”. (1995).




                                                8
Forskning ved Institutt for biologi, Avdeling for Økologisk zoologi

Et omfattende forskningsprosjekt lokalisert under Institutt for biologi, Avdeling for økologisk
zoologi har navnet Cuobbojeaggiprosjektet. Dette prosjektet omfatter flere enkeltstående
forskningsprosjekter. Prosjektet ser på årlig-, individ- og aldersspesifikk variasjon i vekst og
vekt hos rein. Prosjektet har som mål å beskrive (i) individ- og aldersspesifikk variasjon i vekst,
vektapsmønsteret om vinteren, og fruktbarhet til frittlevende rein, som beiter på nedslitte
lavbeiter i Øst Finnmark, (ii) å måle årlig variasjon i individ- og aldersspesifikk vekst og
vekttap og fruktbarhet til dyrene. Et endelig mål med prosjektet er å relatere observerte
forskjeller i vekttap til bestandstetthet, plantevekst om sommeren og snøforhold om vinteren.
Prosjektet er en fortsettelse av Reindriftadministrasjonens prosjekt 'Praktisk veiledning/
Reproduksjon hos rein'. Prosjektleder er Dr. N.J.C. Tyler, Avdeling for Økologisk zoologi,
Institutt for Biologi, og finansieres av Utviklingsfondet for Reindriften.

Et prosjekt ved Avdeling for økologisk zoologi har tittelen: “Diettsammensetning og
fordøyelsesanatomi hos rein på naturlig høst- og vinterbeiter i Finnmark”. Prosjektet er en del
av Cuobbojeaggiprosjektet. Til tross for mye diskusjon om beite forholdene, har den botaniske
sammensetningen av vominnhold til rein i Finnmark i liten grad vært beskrevet før. Prosjektets
formål var å undersøke hva reinen spiser på naturlige beiter om høsten og vinteren, samt å
beskrive de forandringer som skjer i fordøyelsessystemet som følge av den eventuelle
sesongmessige endringen i dietten. Prosjektet hadde tre mål: (1) å beskrive kjemisk og botanisk
sammensetning av beiteplanter i vomma hos rein på tidlig høst- og vinterbeite i Finnmark, (2) å
måle spyttkjertlenes størrelse, samt overflaten i vom og bladmage gjennom året, (3) å
undersøke hvordan vomma og resten av fordøyelsessystemet varierer med årstid, og å relatere
funksjonen til valg av beiteplanter.
Prosjektleder: Prof. S.D. Mathiesen, Norges Veterinær Høyskole og Dr. N.J.C. Tyler, Avdeling
for Økologisk zoologi, Institutt for Biologi.
Finansiering: Utvilkingsfondet for Reindriften, Norges Veterinær Høyskole.

Et annet pågående prosjekt har fått tittelen: “Ovarian and placental production of progesterone
and oestradiol during pregnancy in reindeer”. Prosjektet er en del av Cuobbojeaggiprosjektet.
We obtained uterine and peripheral venous plasma and samples of luteal and placental tissues
from 2 - 7-year-old, Eurasian mountain reindeer (Rangifer tarandus tarandus) from a free-
living, semi-domesticated herd in northern Norway in November 1995 and February and March
1996. Ovarian venous blood was also collected from x animals in November. The plasma was
assayed for progesterone and oestradiol. The tissue samples were examined by light and
electron microscopy, steroid dehydrogenase histochemistry and northern blot analysis for
RNAs for 3 -hydroxy-steroid dehydrogenase (3 -HSD) and P450(side chain cleavage).
Peripheral progesterone concentrations in pregnant reindeer (3.2 ± 0.5 ng/ml, n = 9) clearly
exceeded those in non-pregnant animals (0.31 ± 0.12 ng/ml; P < 0.0001, n = 9) but oestradiol
levels were only marginally higher in pregnant (6.1 ± 0.6 pg/ml) than compared to non-
pregnant (4.6 ± 0.6 pg/ml; P = 0.10) animals at the stages examined. In pregnant animals, there
was no significant change in progesterone concentrations between November and March (P =
0.4) but oestradiol levels rose slightly from 4.7 ± 0.4 pg/ml in November to 7.1 ± 0.7 pg/ml in
March (P = 0.03). In November, progesterone concentrations in the ovarian vein (78.6 ± 14.6
ng/ml) greatly exceeded those in the uterine vein (9.6 ± 1.4 ng/ml) which in turn exceeded the
levels in the peripheral blood (3.2 ± 0.4 ng/ml; P < 0.0014). Oestradiol concentrations were
slightly but significantly (P < 0.014) higher in the ovarian (19.7 ± 2.8 pg/ml) than the uterine
vein (13.3 ± 1.1 pg/ml) and, in turn, greater than in peripheral blood (6.1 ± 0.6 pg/ml). All
samples of luteal tissue consisted exclusively of healthy active-looking cells and stained
intensely for 3 -HSD. Isolated groups of placental cells also stained strongly for 3 -HSD.
RNA for P450(scc) and 3 -HSD was abundant in all corpora lutea and lower concentrations of
P450(scc) were present in the placenta. 3 -HSD RNA in the placenta was below the limit of
                                                 9
detection. We conclude that the corpus luteum remains an important source of progesterone in
pregnant reindeer but that the placenta is also steroidogenic.
Prosjektleder: P.F. Flood, University of Saskatchewan og Dr. N.J.C. Tyler, Avdeling for
Økologisk zoologi, Institutt for Biologi
Prosjektmedarbeidere: Dr. E.K. Hoare, University of Saskatchewan, Dr. P.J. Chedrese,
University of Saskatchewan og Dr. M.J. Rodway, University of Saskatchewan
Finansiering: Utvilkingsfondet for Reindriften, University of Saskatchewan

Et pågående prosjekt ved avdeling for økologisk zoologi har tittelen: “Overlappende eller
forskjellige perspektiv? Sammenligning av samiske og økologiske begrep om rein og
reinens liv”. Prosjektet er tilknyttet Cuobbojeaggiprosjektet. Det er en økende erkjennelse at
den såkalte ‟tradisjonelle kunnskap‟ som naturfolk innehar om sin næring og næringsutøvelse
kan og burde ha mye større betydning i forvaltningen av naturressursene som de lever av. Det
er imidlertid opplagt innenfor samisk reindrift at næringsutøvere og forvaltningen ofte har vidt
forskjellig ståsted når det gjelder sin oppfatning av naturgrunnlaget for reindriften. For å
kartlegge omfanget av forskjellene i begrepsbruk vi sammenlignet norsk og samisk beskrivelse
av, og betraktninger om, rein. Sammenligningen var basert på to datakilder: (i) data som
allerede var tilgjengelig fra en reinflokk bestående av ca. 400 dyr, hvorav samtlige er
individmerket og deres individuelle livshistorie har blitt dokumentert årlig fra 1992-2000, og
(ii) eierens beskrivelse av disse dyr. Prosjektet kan føre fram til viktige bidrag på tre ulike
områder: (a) å belyse likheter og ulikheter mellom samisk kunnskap om rein på den ene siden
og en naturvitenskapelig beskrivelse av de samme dyrene, (b) å bidra til en bedre formidlingen
av resultater fra reinforskning ved å illustrere hvordan reineiere formulerer sine beskrivelser av
fenomener som også forskere og forvaltning er interessert i, (c) å studere den filosofiske basis
for tilegnelse av kunnskap og møtet mellom kunnskapsformer.
Prosjektleder: Dr. N.J.C. Tyler, Avdeling for Økologisk zoologi, Institutt for Biologi
Prosjektmedarbeidere: Prof. O. H. Magga, Sami Allaskuvla, M.A.Sara, Karasjok
Finansiering: Utviklingsfondet for Reindriften.

Det pågår et prosjekt med tittel: ”Varig utstabilitet og populasjonsregulering hos
svalbardrein”. Selv om ingen populasjoner av ville klauvdyr har blitt funnet å fluktuere like
regelmessig som enkelte smågnagerpopulasjoner, viser et økende antall langtidsstudier at
tydelige svingninger ikke er uvanlige i klauvdyrpopulasjoner. Dette prosjekter undersøker
årsakene til de plutselige endringene i antall dyr som karakteriserer reinsdyrpopulasjonene på
Svalbard. Vekstraten til reinsdyr i Adventdalen (Spitsbergen) er sterkt regulert gjennom store
endringer i fødsels-, overlevelses- og spredningsrater. Til tross for dette synes populasjonen å
være varig ustabil. Dette kan skyldes at effekten av et økende antall dyr på fekunditet og
overlevelse er forsinket inntil populasjonen når en høy tetthet. For å undersøke dette vil
fødsels-, overlevelses- og spredningsratene har blitt målt årlig siden 1979. Prosjektet
undersøker årsakene til periodisk reproduksjonssvikt hos reinsimler, og vil ved hjelp av
satellitt-telemetri måle hvordan spredningsmønstrene endres som en respons på endringer i
populasjonstetthet. Disse dataene er også brukt for å undersøke konsekvensene av den uva nlige
vandringsadferden hos Svalbardreinsdyr når det gjelder å forutsi og evaluere effekten av
forstyrrelse på både individ- og populasjonsnivå hos disse dyrene.
Prosjektleder: Dr. N.J.C. Tyler, Avdeling for Arktisk Biologi, Institutt for Medisinsk Biologi
og Avdeling for Økologisk zoologi, Institutt for Biologi.
Medarbeidere: Dr. Mads Forchhammer, Universitetet i København og Prof. N.A. Øritsland
Finansiering: Utviklingsfondet for Reindriften, Norsk Polarinstituttet, Store Norske
Spitsbergen Kulkompani, Universitetet i Tromsø.

Prosjektet “Fetal growth and timing of conception in Svalbard reindeer”, startet ved Institutt
for Medisinsk biologi, Avdeling for arktisk biologi, men er senere flyttet til Institutt for biologi,
Avdeling for økologisk zoologi. Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus), like
                                                 10
other subspecies of Rangifer, display high rates of reproductive failure (mean = 20.3%, n = 3
years) during the first trimester of gestation, due principally to failure either to conceive after
ovulation or to maintain pregnancy. We examined young fetuses of Svalbard reindeer (i) to
compare early growth and development in this subspecies with other Cervidae and (ii) as an
adjunct to examining factors that influence the timing of conception in these animals. Our
estimates of the rate of growth and dates of the conception rest on the assumption that
differences in the crown-rump length (CRL) of fetuses collected on a given date were due
mainly to differences in their age. Macroscopic examination was made of 65 fetuses collected
from reindeer aged >1 year old shot in Reindalen (7800‟ N. lat.) on Spitsbergen,
approximately four to six weeks post-rut in 1988-1990 (earliest date of collection = 20 th Nov.;
latest date = 14th Dec.; median date = 1 st Dec.). The physiological condition (mass of fat and
muscle) of the females was quantified using standard techniques. The CRL of fetuses ranged
from 4-55 mm. Their estimated rate of growth (daily increment in CRL) was not significantly
different from that of known-age fetuses of red deer (Cervus elaphus) and mule deer
(Odocoileus hemionus). The age of each fetus was therefore determined from a standard
growth curve for these cervids. The mean dates of conception, determined by extrapolation,
were 20th, 24th and 28th October in 1988, 1989 and 1990 with interquartile ranges of 4.3, 6.5
and 2.0 days, respectively. Date of conception was inversely correlated with the size of
subcutaneous reserves of fat (rs = -0.466, P<0.001) and the carcass mass (rs = -0.419, P<0.001)
of the dams: heavy, fat animals conceived earlier than those with less fat. No significant
correlation existed between date of conception and dams‟ age (in years) or relative mass of
skeletal muscle. The rate of growth and the age-specific development of the fetuses of
Svalbard reindeer closely matched other northern cervids including caribou (R. t.
groenlandicus). The interval between the mean estimated dates of conception and birth (227
days) was very close to the value reported for Norwegian reindeer (R. t. tarandus; 229 days),
indirectly confirming the validity of our method of determining fetal age. Inverse relationships
between the size of fat reserves during the mating season and date of conception have been
observed in several species of wild ungulates but the causal mechanism is poorly understood.
Prosjektleder: Dr. N.J.C. Tyler, Avdeling for Økologisk zoologi, Institutt for Biologi.
Medarbeidere: Vigdis Rædergård, Norges Veterinær Høgskole og Marit Vader, Norges
Veterinær Høgskole.
Finansiering: Utviklingsfondet for Reindriften, Universitetet i Tromsø.

Prosjektet “Early reproductive failure in female Svalbard reindeer in relation to age, fat and
body mass”, startet ved Institutt for Medisinsk biologi, Avdeling for arktisk biologi, men er
senere flyttet til Institutt for biologi, Avdeling for økologisk zoologi. The reproductive
performance of populations of Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus) is
characterised by large annual fluctuations in summer cow:calf ratios (mean 50.4, range = 9.0 -
73.3, n = 20). In the absence of any evidence of substantial perinatal mortality that might
explain this variation, we studied ovarian productivity and measured pregnancy rates early in
gestation in this high Arctic sub-species. Eighty females aged >2 years (46 lactating, 34 non-
lactating) were shot in Reindalen (7800‟ N lat.) on Spitsbergen, four to six weeks post-rut
(median date 29 Nov.) 1988-1990. Ovaries, uteri and the physiological condition (mass of fat
and muscle) of the animals were examined using standard techniques. With one exception, all
females had ovulated in the current season, evidenced by the presence of a corpus luteum (CL)
in either the left (n = 39) or the right (n = 40) ovary. In 15 of the females which had ovulated
(19.0%; lactating n = 9, non-lactating n = 6) we found no foetus or foetal membranes in the
uterus and were therefore unable to confirm pregnancy. The CL in 13 of these apparently non-
pregnant animals were either (i) small (mean diameter = 2.5 mm, range = 2.0-3.3 mm, n = 3)
and in advanced regression; or (ii) sub-stantially larger (mean diameter = 9.9 mm, range = 8.8-
11.0 mm, n = 10) and not significantly different in size from CL in pregnant animals (mean
diameter = 10.1 mm, range = 6.8-12.8 mm, n = 64). All ten large CL were in very early stages
of regression. There were no significant differences in age, carcass mass, fat or muscle reserves
                                                 11
between pregnant and non-pregnant females. The ten females with large CL but no
macroscopic foetuses may have been pregnant in the current season but had suffered early
mortality of their embryos. Alternatively, but less likely, these large CL were the result of
ovulations well outside the normal breeding season. Reproductive failure during the first
trimester of gestation in Svalbard reindeer may, therefore, be due principally to failure either to
conceive after ovulation or to maintain pregnancy. A similar situation has been recorded in
adult barren-ground caribou R. t. groenlandicus (Dauphiné 1974: CWS Rep. Ser. No. 38).
Prosjektleder: Dr. N.J.C. Tyler, Avdeling for Økologisk zooligi, Institutt for Biologi
Medarbeidere: Vigdis Rædergård, Norges Veterinær Høgskole og Marit Vader, Norges
Veterinær Høgskole
Finansiering: Utvilkingsfondet for Reindriften, Universitetet i Tromsø

Prosjektet “Growth and ecology of Arctic Salix spp. in relation to reindeer population
dynamics”, startet ved Institutt for Medisinsk biologi, Avdeling for arktisk biologi, men er
senere flyttet til Institutt for biologi, Avdeling for økologisk zoologi. This project is based on
two working hypotheses, neither of which have currently been tested in any high Arctic
ecosystem: 1. Production of forage is annually highly variable and this variation is due, in part,
to variation in the weather. 2. The rate of production of forage in summer can have a powerful
effect on the growth of populations of large ungulates, like reindeer. Long term (1979-1995)
demographic records have revealled that the density of wild reindeer in parts of the high Arctic
archipelago of Svalbard is annually highly variable. Spontaneous annual fluctuations as large
as +68 and -47% have been observed but although the mechanism of these changes in
population density has been well documented, their cause(s) remain virtually unknown.
Neither predation nor hunting are involved. This project falls into three parts. The first part
will establish a record of annual variation in growth of Salix spp. covering the last 15 years
using retrospective growth analyses. The second part will examine the causes of annual
variation in plant growth through (i) examining correlations between growth of plants and
selected meteorological variables and (ii) using stable isotope labelling to measure the
translocation pattern of the photosynthate within forage plants. The final part of the project
will examine relationships between plant growth and selected concurrent demographic
parameters within populations of reindeer.
Prosjektledere: Prof. T.V. Callaghan, University of Sheffield og Dr. N.J.C. Tyler, Avdeling for
Økologisk zoologi, Institutt for Biologi.
Finansiering: University of Sheffield.

Prosjektet “Hjertefrekvens i relasjon til forstyrrelse av fritt-levende Svalbardrein”, startet ved
Institutt for Medisinsk biologi - Avdeling for arktisk biologi, men er senere flyttet til Institutt
for biologi – Avdeling for økologisk zoologi. Forstyrrelse av ville dyr er et viktig og økende
problem i Arktis. I deler av Nordenskiold Land, Spitsbergen, viser svalbardrein liten eller
ingen response på motorkjøretøy som f. eks. snøscooterer, og se bare ut til å overse dem. Målet
med dette studiet er å undersøke de indre response i reinsdyr som utsettes for potensielle
forstyrrende situasjoner. I april 1993 målte vi endringer i hjertefrekvens (slag per minutt) i fem
fritt-levende svalbardrein som hadde fått implantert små radiosendere. Forsøkene ble utført i
Adventdalen, Spitsbergen. Hjertefrekvens signaler ble registret på en avstand over 500-2500 m
mens dyrene ble provosert av en snøscooter, et helikopter eller en person på ski.
Registreringene ble gjort bare nå dyrene lå eller beitet men ikke nå de beveget seg. En
signifikant økning i hjertefrekvens under disse forholdene ville indikere noen grad av
psykologisk aktivering (opphisselse). Et lite antall registreringer ble også gjort i juli og august
for å måle sesongmessige variasjoner i hjertefrekvens i disse dyrene.
Prosjektleder: Dr. N.J.C. Tyler, Avdeling for Arktisk Biologi, Institutt for Medisinsk Biologi og
Avdeling for Økologisk zoologi, Institutt for Biologi.
Finansiering: Norsk Hydro, Universitetet i Tromsø.

                                                12
Blant hovedfagsarbeid finner vi:
 Siv Almendingen: ”Are mushrooms a link in transmission of Elapostrongylus rangiferi
   from Arion subfuscus to reindeer?”. (1995).
 Kristin Lagesen: ”Antler symmetry, immunity and parasites in reindeer”. (1997).
 Jon Hemming Mathiesen: ”Sex-specific differences in reindeer mother-calf distance, related
   to predation vulnerability”. (2000).
 Cathrine Henhaug: ”A view to kill; the use of habitat characteristics in semi-domesticated
   reindeer related to predation vulnerability”. (2000).
 Hans Roar Christiansen: “Kroppmasseforandringer og kropps-sammensetning hos
   reinsimler om vinteren”. Prosjektet er en del av Cuobbojeaggiprosjektet. Målsetning er å
   beskrive mønsteret til, og å kvantifisere endringer i kroppsmasse og kroppssammensetning
   gjennom vinteren (fra september til mars) hos reinsimler som beiter på nedslitte lavbeiter i
   Øst-Finnmark, og spesielt undersøke årsaken(e) til det uventet raske vekttapet som er
   observert hos disse dyrene om høsten/tidlig vinter hvert år. Herunder: (i) å kartlegge
   mønsteret til og kvantifisere omfanget av endringer i levende vekt hos voksne simler fra
   høsten og gjennom vinteren, (ii) å kartlegge endringer i total kroppsvekt ved å måle
   vektendringer i ulike deler av dyret (slakt, indre organer, vom/tarmsystem med og uten
   innhold, conceptus, pels og en rest bestående av hode, føtter og gevir), å kartlegge
   endringer i kjemisk sammensetning (vann, fett, protein og aske) i hver av dyrets ulike deler,
   og (iii) å undersøke aldersspesifikke forskjeller i kroppsmasse og kroppssammensetning.
   (Oppgaven er under utarbeiding).
   Prosjektleder: Dr. N.J.C. Tyler, Avdeling for Økologisk zoologi, Institutt for Biologi.
   Medarbeidere: Dr. P. Fauchald, NINA-NIKU.
   Finansiering: Utviklingsfondet for Reindriften.
 Rolf Rødven: “Årsaker til og konsekvenser av variasjon i kroppsvekt hos fire måneder
   gamle reinkalver”. Prosjektet er en del av Cuobbojeaggiprosjektet. Målsetningen ved
   prosjektet er å undersøke hvilke faktorer som påvirker vekt hos 4 måneder gamle
   reinkalver, og å se hvordan vekten påvirker deres overlevelse og reproduksjon senere.
   Vektdata fra Magerøya, i perioden 1992-2000, har blitt analysert, hvor effekten av kalvens
   mor, kjønn, veietidspunkt, antall dyr og klima på kalvens vekt har blitt undersøkt.
   Resultatene viser at mors vekt er den faktoren med størst påvirkning av vekt hos kalver, ved
   at den forklarer ca 37% av variasjonen, og at overlevelse øker med økende vekt, opp til en
   viss grense. Start av reproduksjon er ikke påvirket av vekt som kalv, men av veksten fra 4
   til 16 måneder. Studiet viser i hvilken grad mors vekt er viktig for kalvens vekst og videre
   skjebne. (Oppgaven er under utarbeiding).
   Prosjektleder: Dr. N.J.C. Tyler, Avdeling for Økologisk zoologi, Institutt for Biologi.
   Medarbeider: Dr. Mads Forchhammer, Universitetet i København.
   Finansiering: Utviklingsfondet for Reindriften.
 Sunna Pentha: “Tempraturøkning in situ endrer produksjon og proteininnhold i beiteplanter
   i Finnmark”. Prosjektet er tilknyttet Cuobbojeaggiprosjektet. Målsettingen er å studere
   temperaturinitiert respons i beiteplanter som kan ha betydning for observerte
   sammenhenger mellom temperatur og vekt hos rein i Finnmark. Under ett felteksperiment
   sommeren 2000 ble omgivelsestemperatur manipulert for å undersøke effekt av dette på
   vekst og næringsinnhold av beiteplanter i Finnmark. En beskjeden oppvarming førte til økt
   planteproduksjon og reduksjon i innholdet av råprotein. Studiet har vist en
   temperaturinitiert planterespons og det kan tenkes at dette har betydning for reinens
   ernæring i Finnmark. (Oppgaven er under utarbeiding).
   Prosjektleder: Dr. N. J. C. Tyler, Avdeling for Økologisk zoologi, Institutt for Biologi.
   Medarbeidere: Prof. S. D. Mathiesen, Norges Veterinær Høyskole, Dr. P.A. Wookey, Universitetet i Umeå.
   Finansiering: Utviklingsfondet for Reindriften.



                                                    13
Prosjekter helt eller delvis finansiert av Utviklingsfondet for reindrift:
 Folstad, I Immunitet og gevirstruktur
 Tyler, N.J.C. Energiforbruk hos frittlevende rein målt med dobbeltmerket vann*
 Tyler, N.J.C. Cuobbojeaggi Prosjektet: års-, individ- og aldersspesifikk variasjon i vekst,
   vekt og reproduksjon hos reinsimler.
 Tyler, N.J.C. Variasjon i klima, beitevekst og vekst hos rein i Finnmark
 Tyler, N.J.C. Overlappende eller forskjellige perspektiv? Sammenligning av samiske og
   økologiske begrep om rein og reinens liv
 Tyler, N.J.C. Varig utstabilitet og bestands regulering hos Svalbardrein*
 Tyler, N.J.C .Growth and ecology of Arctic Salix spp. in relation to reindeer population
   dynamics*
 Tyler, N.J.C. Hormonell kontrol av vektst og reproduksjon hos rein*
 Tyler, N.J.C. Heart rate in relation to disturbance free-living Svalbard reindeer*
 Tyler, N.J.C. Matinntak og hjerterate hos norsk rein*
 Tyler, N.J.C. Pharmacokinetics, blood parameters and appetite following general
   anaesthesia in reindeer (Prosjektet begynt ved Avdeling for Arktisk Biologi).



Publikasjoner ved Institutt for biologi, Avdeling for Økologisk zoologi

Av publikasjoner i perioden 1995-2001 finner vi:
 Markusson E. and Folstad I. (1995) Parasites and Fluctuating asymmetry in Reindeer
   (Rangifer tarandus tarandus L.). Second International Arctic Ungulate Conference, 13-17
   August 1995, University of Alaska Fairbanks, Fairbanks, Alaska USA. p 9. (Abstract)
 Tyler, N.J.C. (1995) Do Svalbard reindeer move about less in the polar night? 2nd
   International Arctic Ungulate Conference, Alaska, USA 1995
 Tyler, N.J.C. and N.A.Øritsland (1995) Dispersal and population regulation in Svalbard
   reindeer. 2nd International Arctic Ungulate Conference, Alaska, USA 1995
 Tyler, N.J.C., E.Ropstad, A.Rognmo and O.Johansen (1995) The live body mass of free-
   ranging reindeer decreases most rapidly early in winter. 2nd International Arctic Ungulate
   Conference, Alaska, USA 1995 (Abstract)
 Markusson, E. and Folstad, I. (1995) Parasites and Fluctuating Asymmetry in Reindeer
   (Rangifer tarandus tarandus L.). XVII Scandinavian Society for Parasitology. Finland, 15-
   17 June 1995. Proceedings 5(2): 29
 G. Gotaas and N.Tyler (1995) Beregning av energiforbruk (matbehov) til rein på beite med
   „tungtvann‟. (Calculating the energy expenditure (food requirements) of reindeer at natural
   pasture with „heavy water‟). Reindriftsnytt 1995 (2): 39-41.
 Gotaas, G. and N.J.C.Tyler (1995) Faeces is a reliable source of body water for measuring
   tritium in reindeer in summer and in winter. Rangifer 15 (2): 63-70
 Lincoln, G.A. and N.J.C.Tyler Antler cycles and androgen secretion in male and female
   reindeer. Proc. III Int. Cong. Biol. Deer, Edinburgh, Scotland (1994).
 Christiansen, H.R. and Tyler, N.J.C. (1996) Changes in the body mass of free-ranging
   reindeer during winter. 9th. Nordic Conference on Reindeer Research, Uppsala, Sweden
   1996. (Abstract)
 Gotaas, G. and Tyler, N.J.C. (1996) Use of the doubly labelled water method for studying
   energy expenditure in reindeer (Rangifer tarandus tarandus). 9th. Nordic Conference on
   Reindeer Research, Uppsala, Sweden 1996.
 Mesteig, K., Tyler, N.J.C. and Blix, A.S. (1996) Heart rate and food intake in Norwegian
   reindeer. 9th. Nordic Conference on Reindeer Research, Uppsala, Sweden 1996.


                                             14
   Christiansen, H.R.,Tyler, N. og O. Johansen (1997) Bruker simler i Finnmark
    kroppsreserver om vinteren? Reindriftsnytt 1996 (3): 15-19.
   Mesteig, K., Tyler, N.J.C. and Blix, A.S. (1997) Heart rate and food intake in Norwegian
    reindeer. Experimental biology meeting (FASEB) 97, New Orleans, USA.
   Gotaas, G., E. Milne, P. Haggarty and N.J.C.Tyler (1997) Use of faeces to estimate
    isotopic abundance in doubly labelled water studies in reindeer in summer and winter.
    American Journal of Physiology 273: (Regulatory Integrative Comp. Physiol. 42): R1451-
    R1456.
   Ranheim, B. T.E. Horsberg, U. Nymoen, N.E.Søli, N.J.C.Tyler and J.M.Arnemo (1997)
    Reveral of medetomedine-induced sedation in reindeer (Rangifer tarandus tarandus) with
    atipamezole increases the medetomedine concentration in plasma. Journal of Veterinary
    Pharmacology and Therapeutics 20: 350-354.
   Christiansen, H.R., Johansen, O. and Tyler, N.J.C. (1998) Female reindeer grow fatter
    in winter. 10th Nordic Conference on Reindeer Research, Kautokeino 1998 and 4th
    International Deer Biology Congress, Kaposvar 1998. (Abstract)
   Gotaas, G. and N.J.C.Tyler (1998) Exchange of water between plasma, rumen fluid and
    faeces in reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in summer. pp. 233-234 in J.A.Milne (Ed.)
    Recent Developments in Deer Biology. Macaulay Land Use Research Institute, Aberdeen.
   Li, C., N.J.C.Tyler, H.Sheng and J.M.Suttie (1998) Comparative studies of cranial
    periostea in red deer (Cervus elaphus), reindeer (Rangifer t. tarandus) and Chinese water
    deer (Hydropotes inermis). p. 219 in J.A.Milne (Ed.) Recent Developments in Deer
    Biology. Macaulay Land Use Research Institute, Aberdeen.
   Lincoln, G.A. and N.J.C.Tyler (1998) Antler cycles and androgen secretion in male and
    female reindeer (Rangifer tarandus) gonadectomised at birth. pp. 215-216 in J.A.Milne
    (Ed.) Recent Developments in Deer Biology. Macaulay Land Use Research Institute,
    Aberdeen.
   Mathiesen, S.D., Vader, M.A., Rædergård, V.B., Sørmo, W., Haga, Ø. Tyler, N.J.C. and
    Hofmann, R.R. (1998) Seasonal changes of omasal structures in two subspecies of
    Rangifer. 10th Nordic Conference on Reindeer Research, Kautokeino 1998. (Abstract)
   Osen, H., J.M.Arnemo and N.J.C.Tyler (1998) Sedation with medetomidine and its reversal
    with atipamezole reduces voluntary food intake in reindeer (Rangifer tarandus). p. 381 in
    J.A.Milne (Ed.) Recent Developments in Deer Biology. Macaulay Land Use Research
    Institute, Aberdeen.
   Tyler, N.J.C. and J.B.Mercer (1998) Heart rate and behavioural responses to disturbance in
    Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus). pp. 233-234 in J.A.Milne (Ed.)
    Recent Developments in Deer Biology. Macaulay Land Use Research Institute, Aberdeen.
   van Oort, B.E.H., Tyler, N.J.C., Tobler, I., Barnes, B.M. and Stokkan, K.-A. Lack of
    circadian rhythms in free-living Arctic reindeer during winter. (1998) 6th. Soc. Res.
    Biological Rhythms, Amelia Island, FA, USA May 1998 (Abstract).
   Christiansen, H.R., Johansen, O. and Tyler, N.J.C. (1999) Female reindeer grow fatter
    in winter. ). p. 261 in Z. Zomborszky (ed.) Advances in Deer Biology. (Proceedings of
    the 4th International Deer Biology Congress, Kaposvar 1998). Pannon University of
    Agriculture, Kaposvár ISBN: 963-9096-53-9
   Mathiesen, S.D., Sørmo, W.S., Utsi, T.H.A., Olsen, M.A., Vader, M.A., Rædergaard V.B.
    and Tyler N.J.C. (1999) Comparative digestion in two sub-species of reindeer. 10th Arctic
    Ungulate Conference, Tromsø, Norway 9-12th. August 1999.
   Storeheier PV, Mathiesen SD, Tyler NJC, Olsen MA (1999) Digestiblity of fresh and dried
    lichens in reindeer. S. Afr. J. Anim. Sci 29:181-182.
   Storeheier, P.V., Mathiesen, S.D., Tyler, N.J.C. and Olsen, M.A. (1999)            Factors
    influencing the in vitro digestibility of lichens in reindeer. 10th Arctic Ungulate
    Conference, Tromsø, Norway 9-12th. August 1999.

                                             15
   Tyler N.J.C. (1999) Reindeer pastures at disequilibrium. p. 231 in Z. Zomborszky (ed.)
    Advances in Deer Biology. (Proceedings of the 4th International Deer Biology Congress,
    Kaposvar 1998). Pannon University of Agriculture, Kaposvár ISBN: 963-9096-53-9
   Tyler, N.J.C. og N.A. Øritsland (1999) Varig utstabilitet og bestandsregulering hos
    svalbardrein. Norsk Polarinstitutt Meddelelser 150: 125-138.
   Tyler, N.J.C., Flood, P.F., Hoare, E.K., Rodway M.J.and Chedrese P.J. (1999) Progesterone
    production during pregnancy in reindeer. 10th Arctic Ungulate Conference, Tromsø,
    Norway 9-12th. August 1999.
   Tyler, N.J.C., Forchhammer M.C. and Øritsland N.A. (1999) Persistent instability in
    Svalbard reindeer dynamics: tension between intrinsic and climatic processes. 10th Arctic
    Ungulate Conference, Tromsø, Norway 9-12th. August 1999.
   Tyler, N.J.C., Rædergård V.B.and Vader M.A. (1999) Early reproductive failure in female
    Svalbard reindeer in relation to age, fat and body mass. 10th Arctic Ungulate Conference,
    Tromsø, Norway 9-12th. August 1999.
   van Oort, B.E.H., Stokkan, K.-A. and Tyler, N.J.C. (1999) Long-term patterns of activity
    in relation to photoperiod in free-ranging reindeer and sheep. 10th Arctic Ungulate
    Conference, Tromsø, Norway 9-12th. August 1999.
   van Oort, B.E.H., Stokkan, K.-A., Reierth E. and Tyler, N.J.C. (1999) Biological rhythms
    in Arctic vertebrates. 10th Arctic Ungulate Conference, Tromsø, Norway 9 -12th. August
    1999.
   van Oort, B.E.H., Vik-Strønen, A., Barnes, B.M., Tobler, I., Stokkan, K.-A. and Tyler,
    N.J.C. Activity loggers for reindeer (1999). p. 54 in Z. Zomborszky (ed.) Advances in
    Deer Biology. (Proceedings of the 4th International Deer Biology Congress, Kaposvar
    1998). Pannon University of Agriculture, Kaposvár ISBN: 963-9096-53-9
   Lincoln, G.A. and N.J.C.Tyler (1999) Role of oestradiol in the regulation of the seasonal
    antler cycle in female reindeer, Rangifer tarandus. Journal of Reproduction and Fertility
    115: 167-174
   Tyler, N.J.C., Fauchald, P., Johansen, O. and Christiansen, H.R. (1999) Seasonal
    inappetance and weight loss in female reindeer in winter. Ecological Bulletins 47: 105-116
   van Oort, B.E.H. Stokkan, K.-A. Van‟t Hof T.J. & Tyler N.J.C. (2000) Photoperiodic
    history and melatonin secretion in reindeer. 7th SRBR
   Mathiesen, S.D., Rædergård, V. B., Vader, M.A., Haga, Ø.E., Norberg, H.J., Sørmo, W.
    and Tyler, N.J.C. (1999) Salivary glands in Svalbard reindeer (Rangifer tarandus
    platyrhynchus) and in Norwegian (Rangifer t. tarandus). Rangifer 19(1): 25-32
   Mathiesen, S.D., Haga, Ø.E., Kaino, T. and Tyler, N.J.C. (2000) Diet composition, rumen
    papillation and maintenance of carcass mass in female Norwegian reindeer (Rangifer
    tarandus tarandus) in winter. J. Zool. London 251: 129-138
   Mathiesen, S.D., Sørmo, W., Haga, Ø.E., Norrberg, H.J., Utsi, T.H.A. and Tyler, N.J.C.
    (2000) The oral anatomy of Arctic ruminants: coping with seasonal changes. J. Zool.
    London 251: 119-128
   Mathiesen, S.D., Sørmo, W., Haga, Ø.E., Vader, M.A., Rædergård, V.B., Tyler, N.J.C. and
    Hofmann, R.R. (2000) Functional anatomy of the omasum in high Arctic Svalbard
    reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus) and Norwegian mainland reindeer (Rangifer t.
    tarandus). Acta Veterinaria Scandinavica: 41: 25-40
   Gotaas, G., E. Milne, P. Haggarty and N.J.C.Tyler. (2000) Loss of deuterium in faecal
    solids and by sequestration in reindeer: effect on doubly labelled water studies. Rangifer
    20: 31-41
   Gotaas, G., E. Milne, P. Haggarty and N.J.C.Tyler. (2000) Energy expenditure in free-
    living reindeer estimated by the doubly labelled water method. Rangifer 20: 211-220
   Mesteig, K., Tyler N.J.C. and Blix A.S. (2000) Seasonal changes in heart rate and food
    intake in reindeer (Rangifer tarandus tarandus). Acta Physiol. Scand. 170: 145-151

                                             16
   van Oort, B.E.H. Stokkan, K.-A. Van‟t Hof T.J. & Tyler N.J.C. (2000) Photoperiodic
    history and melatonin secretion in reindeer. 7 th SRBR
   Tyler, N.J.C, Rædergård, V.B. and Vader, M.A. (2000) Early reproductive failure in
    female Svalbard reindeer in relation to age, fat and body mass. 14 th International Congress
    on Animal Reproduction, Stockholm, July 2000. Abstracts vol 2: 293
   Tyler, N.J.C, Rædergård, V.B. and Vader, M.A. (2000) Fetal growth and timing of
    conception in Svalbard reindeer. 14 th International Congress on Animal Reproduction,
    Stockholm, July 2000. Abstracts vol 2: 294
   van Oort, B.E.H., Tyler, N.J.C., Reierth E. and Stokkan, K.-A. (2000) Biological rhythms
    in Arctic vertebrates. Rangifer: 20: 99-112
   Tyler, N.J.C. and Rødven, R. (2001) Use and abuse of live body mass data. 9 th North American
    Caribou Workshop. Kuujjuaq, Canada, 23-27 April 2001.
   Rødven, R., Forchhammer, M.C. and Tyler, N.J.C. (2001) Environmental variability and live
    body mass of reindeer calves at weaning. 9 th North American Caribou Workshop. Kuujjuaq,
    Canada, 23-27 April 2001.
   Pentha, S.M., Tyler, N.J.C. , Wookey, P.A. and Mathiesen, S.D. (2001) Experimental
    warming of reindeer forage plants in situ increases their growth. 11th Nordic Conference on
    Reindeer Research, Kaamanen, 2001. Rangifer Report 5: 71 (Abstract)
   Rødven, R. and Tyler, N.J.C. (2001) Short-term loss in live body mass in reindeer Rangifer
    tarandus tarandus. 11th Nordic Conference on Reindeer Research, Kaamanen, 2001.
    Rangifer Report 5: 82 (Abstract)
   Tyler, N.J.C. and Rødven, R. (2001) Fertility is not a function of mean live body mass in
    adult female reindeer. 11th Nordic Conference on Reindeer Research, Kaamanen, 2001.
    Rangifer Report 5: 93 (Abstract)
   Ropstad, E, Albon, S.D., Johansen, O, Dahl, E. and Tyler, N.J.C. (2001) R epr oductiv e
    success of r eindeer a ssociated with climate varia bility. 11th Nordic Conference on Reindeer
    Research, Kaamanen, 2001. Rangifer Report 5: 77 (Abstract)
   Storeheier, P.V., Mathiesen, S.D., Tyler, N.J.C., Schjelderup, I, and Olsen, M.A. Nitrogen-
    rich reindeer forage plants in winter. Submitted to Journal of Applied Ecology

in prep.
 Storeheier, P.V., Mathiesen, S.D., Tyler, N.J.C., Schjelderup, I, and Olsen, M.A. (in prep.)
    Chemistry and digestibility of terricolous lichens eaten by reindeer in winter.
 Ropstad, E, Albon, S.D., Johansen, O, Dahl, E. and Tyler, N.J.C. (in prep.) Annual and
    cohort variation in reproductive success of reindeer associated with climate variability.
 Gotaas, G. and N.J.C.Tyler (in prep.) The effect of methane production on energy
    expenditure calculated by the doubly labelled water method in reindeer (Rangifer tarandus
    tarandus).
 Flood, P.F., Tyler, N.J.C., Hoare, E.K., Rodway M.J.and Chedrese P.J.             Progesterone
    production during pregnancy in reindeer. (in prep.)
 Tyler, N.J.C., Rædergård V.B.and Vader M.A. Early reproductive failure in female
    Svalbard reindeer in relation to age, fat and body mass. (in prep)
 Tyler, N.J.C., Forchhammer M.C. and Øritsland N.A. Persistent instability in Svalbard
    reindeer dynamics: density-dependence in a fluctuating environment. (in prep.)
 Tyler, N.J.C. and J.M.Arnemo (in prep.) Sedation with medetomidine and its reversal with
    atipamezole reduces voluntary food intake in reindeer.
 Welker, J.M.., T.V.Callaghan, J.D.Roberts and N.J.C.Tyler (in prep.) Snow cover delays
    the fenology but increases the concentration of nutrients in reindeer forage plants in a polar
    semi-desert.



                                               17
Øvrige institutter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Ved de øvrige institutter; Institutt for fysikk, Institutt for geologi, Institutt for informatikk,
Institutt for kjemi og Institutt for matematikk og statistikk, er det ikke kjent hvorvidt det drives
rein- eller reindriftsrelatert forskning og undervisning.



Reinforskning- reindriftsrelatert forskning og undervisning ved
Det medisinske fakultet

Målsetning

Det er ikke kjent om Det medisinske fakultetet har formulert eksplisitte samiske målsetninger,
mens dette er tilfelle for enkelte institutter og fagavdelinger. Avdeling for Arktisk Biologi
(AAB) ved Institutt for medisinsk biologi, har reinforskning som satsingsområde.



Undervisning ved zoofysiologisk avdeling/Avdeling for Arktisk Biologi (AAB), Institutt
for medisinsk biologi

Zoofysiologisk avdeling/Avdeling for Arktisk Biologi (AAB) ved Institutt for medisinsk
biologi, er ansvarlig for undervisning i generell og komparativ fysiologi for realfagsstudenter
og for undervisning om rein og reindrift bl.a. i Miljøfagstudiet ved Universitetet i Tromsø.

Det undervises i følgende emner ved Avdeling for Arktisk Biologi:
 Bio-100 F Innføringskurs i fysiologi (2 vekttall). Emnet gir en kort innføring i zoo- og
   plantefysiologi.
 Bio-271 Generell fysiologi (5 vekttall). Emnet omfatter prinsipper for de forskjellige
   organsystemers fysiologi med hovedvekt på reguleringsmekanismene i en integrert
   organisme.
 Bio-272 Komparativ fysiologi (5 vekttall). Undervisningen omhandler organfunksjoner hos
   både invertebrater og vertebrater, spesielt disse organismers fysiologiske tilpasninger til
   miljøet.
 Bio-471 Generell fysiologi (10 vekttall). Emnet er først og fremst beregnet på
   hovedfagsstudenter ved zoofysiologisk og medisinsk fysiologisk avdeling med Institutt for
   Medisinsk Biologi, og omhandler de samme tema som behandles i Bio-271, men på et
   høyere presisjonsnivå og i større detalj.
 Bio-472 Komparativ fysiologi (10 vekttall). Emnet er først og fremst beregnet på dr. scient.
   studenter ved zoofysiologisk og medisinsk fysiologisk avdeling med Institutt for Medisinsk
   Biologi, og omhandler de samme tema som behandles i Bio-272, men på et høyere
   presisjonsnivå og i større detalj.
 Bio-472B Polare dyrs fysiologi (5 vekttall). Emnet er beregnet på hovedfags- og
   doktorgradsstudenter, og omhandler polare dyrs fysiologiske tilpasningsmekanismer til sitt
   miljø. Undervisningen konsentrerer seg om ulike arter i arktiske områder slik som
   grønnlandssel, vågehval, Svalbardrein, norsk rein, polarrev, isbjørn og Svalbardrype.
   Hovedvekten vil bli lagt på temaene kuldetoleranse, temoregulering, biologiske rytmer,
   sirkulasjon, ernæring/fordøyelse og tilpasning til sult.


                                                18
   AB-309 The physiology of polar animals (5 vekttall). Undervises på Universitetsstudiene
    på Svalbard (UNIS)
   Bio-xxx Rein og reindrift (5 vekttall). Avdeling for Arktisk Biologi søker også om å få
    etablert et nytt emne “Rein og reindrift” som beskrevet i den planlagte studieretningen
    “Beitende dyrs økologi og fysiologi” i innstillingen om et nytt cand. scient. studium i
    Arktisk Landbruk og Naturbruk ved UiTø.

Zoofysiologisk avdeling/Avdeling for Arktisk Biologi (AAB) ved Institutt for medisinsk
biologi, kan tilby hovedfagsoppgaver innen emner som reinens energiforbruk og
temperaturregulering, ernæring og fordøyelse, arktiske lys-/mørke-rytmers innvirkning på
reinens biologiske rytmer og interaksjoner mellom rein og beiteplanter.

Universitetet i Tromsø planlegger å etablere et cand.scient. studium i arktisk landbruk og
naturbruk. Målet med studiet er å utdanne kandidater som er i stand til å takle fremtidige
utfordringer innen naturbruksnæringer i nord. Naturfaglige, samfunnsfaglige, økonomiske og
juridiske perspektiver vil belyse sammenhengen og dynamikken mellom potensialet og
begrensningene for landbruk i nord. Cand. Scient studiumet er tenkt bygd opp med tre
studieretninger; Planteproduksjon og produksjonsgrunnlaget, Beitende dyrs økologi og
fysiologi, og Vassdrag. Hovedelementene i cand.mag.-delen av studiet er som følger: Grunnfag
i arktisk landbruk og naturbruk (20 vekttall), en emnegruppe som er felles for alle
studieretningene (20 vekttall) og en studieretningsgruppe for hver av studieretningene (10
vekttall). I tillegg vil denne delen bestå av ex.phil., et grunnleggende kjemiemne samt valgfrie
vekttall (10-15 vekttall). Cand.scient.-delen av studiet vil bestå av spesialpensum og
hovedfagsseminar (10 vekttall), og en hovedoppgave direkte knyttet til naturbruk i
nordområdene (20 vekttall). Zoofysiologisk avdeling/Avdeling for Arktisk Biologi (AAB) ved
Institutt for medisinsk biologi er sentral i arbeidet for å etablere dette cand.scient. studium i
arktisk landbruk og naturbruk der reindriftsrelaterte fag skal være en del av
undervisningstilbudet. AAB ønsker å ta ansvar for et framtidig emne som skal hete ”Rein og
reindrift”. Kurset er tenkt gjennomført ved bruk av lærekrefter primært fra Universitetet i
Tromsø, men også i samarbeid med andre forsknings- og forvaltningsinstitusjoner i Nord-
Norge. Et slikt studium vil være viktig for å komme i gang med en rekke FOU-oppgaver som er
relatert til nordområdenes spesielle forhold, rettighetsspørsmål og utfordringer innen
forvaltning av utmarka i hele det cirkumpolare området i Barentsregionen. Etableringen av
studiumet forutsetter tilstrekkelig bevilgning over Statsbudsjettet.



Forskning ved Zoofysiologisk avdeling/Avdeling for Arktisk Biologi (AAB)

Forskningen ved AAB omfatter fysiologiske studier av reinsdyr (skandinavisk - og
Svalbardrein), moskus, polarrev, ryper (li-, fjell, og Svalbardrype), sel og hval Forskning om
rein og reindriftsrelaterte problemstillinger har lange tradisjoner ved AAB. De fleste prosjekter
som har vært gjennomført, eller som for tiden pågår, har hatt et klart grunnforskningspreg, men
det er også gjennomført en rekke studier med svært anvendte aspekter. Viktige elementer i
forskningsstrategien er:

   Eksperimentelle fysiologiske studier av rein i laboratoriet.
   Bruk av modellsystemer for studier av rein under ulike økologiske betingelser.
   Utprøving av fysiologiske modeller i felt.




                                               19
Det satses innen følgende prosjektområder:
 Reinens energetikk/temperaturregulering
 Ernæring/fordøyelse
 Biologiske rytmer
 Interaksjoner mellom rein og beiteplanter

Blant hovedfagsoppgaver finner vi:
 Mesteig K (1997) Fòropptak og hjertefrekvens hos norsk rein - sammenheng og
   sesongavhengige variasjoner. Cand. scient. thesis. Effekten av fôrinntak på hjerteraten hos
   norsk rein skal undersøkes vha. av en enkel måler-datalogger enhet som dyrene bærer med
   seg. Resultatene vil gi et innblikk i fundamentale fysiologiske prosesser som representerer
   en viktig tilpasning til arktis levevis. Prosjektet gjort i samarbeid med Avdeling for
   Økologisk zoologi, Institutt for Biologi.
 Aas-Hansen Ø (1998) Pesing og selektiv hjernekjøling hos reinsdyr. Cand. scient. thesis.
 Bulsink J (1998) Organisation of the winter activity pattern in reindeer (Rangifer tarandus
   tarandus). Master thesis.

Norplus studenter
 Norberg HJ, University of Oulu, Finland. January - May, 1995. Feed intake, gastrointestinal
   system and body composition in reindeer calves fed early harvested first cut timothy silage.

Blant doktorgradsoppgaver finner vi:
 Utsi THA (1998) Digestive strategies in reindeer in winter. Dr. scient. thesis. Avhandlingen
   har hatt som hovedmål å komme frem til et krisefôr til rein som kan brukes om vinteren når
   beitet er utilgjengelig på grunn av snø og is.
 Sørmo W (1998) Interactions between the function of the digestive system and the pasture
   plants in reindeer. Dr. scient. thesis.
 Mathiesen SD (1999) Comparative aspects of digestion in reindeer. Dr. philos. thesis.
 Olsen MA (2000) Microbial digestion in reindeer and minke whales. Dr. philos. thesis.
 Gotaas G (2000) Energy expenditure in reindeer (Rangifer tarandus tarandus). Dr. scient.
   thesis. Formålet med prosjektet “Energiforbruk hos frittlevende rein målt med
   dobbeltmerket vann (DMV)”, var å utvikle og utprøve en metode for å måle energiforbruk
   og dermed matbehov til frittlevende reinsdyr på naturlig beite. Prosjektet gjennomføres i
   samarbeid med Avdeling for Økologisk zoologi, Institutt for Biologi.
 Eilertsen S-M (in prep.) started 1996. Utilisation of abandoned coastal meadows in northern
   Norway by reindeer. Dr. scient. thesis.
 Oort Bv (in prep.) started 1997. Biological Rhythms in Reindeer. Dr. scient. thesis. The
   hypothesis is proposed that reindeer do not have an endogenous clock but, instead, their
   activity is regulated directly by environmental parameters. To test this hypothesis the
   project investigates the significance, function and control of biological rhythms in reindeer.
   Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Institutt for biologi, Avdeling for Økologisk
   Zoologi.
 Storeheier PV (in prep.) started 1998. Food intake and utilisation of different plant species
   by reindeer in Finnmark in winter. Dr. scient. thesis

Prosjekter helt eller delvis finansiert av Utviklingsfondet for reindrift:
 Aagnes TH, Mathiesen SD (1995) Evaluering av rundballeensilert gress som krisefor til
   rein.
 Mathiesen SD (1995) Botanisk sammensetning av vominnhold fra rein på vinterbeite i
   Vest-Finmark.
 Mathiesen SD (1995) Sammenligning av vom og blindtarm fordøyelsen i rein foret lav og
   engsvingel.
                                                  20
   Mathiesen SD (1995) Cellulose fordøyelse i vom og blindtarm i rein foret ensilert gress.
   Aagnes TH, Mathiesen SD (1995) Evaluering av rundballeensilert gress som krisefôr til
    rein.
   Mathiesen SD (1996) Utprøving av ensilert gress som krisefor i en reinflokk.
   Sørmo W, Mathiesen SD (1997) Miljøbetingede interaksjoner mellom funksjon av for
    døyelsessystemet og beite planter i rein.
   Mathiesen SD (1997) Cubbojeaggi prosjektet: Diett                     sammensetning og
    fordøyelsesanatomien hos rein på naturlig høst og vinter beite i Finnmark.
   Oort, Bv, Stokkan, K-A (1998) Biologiske rytmer hos rein.
   Storeheier, PV (2001) Reinens utnyttelse av planter i indre Finnmark.

Andre prosjekter ved AAB:
 Professor Lars Folkow: ”Selektiv hjernekjøling i forbindelse med pesing hos varmebelastet
   rein”.
 Førsteamanuensis Dr Monica A Olsen: "Symbiotic microbes and antibiotic resistance genes
   in the digestive tract of reindeer - a molecular approach". Målsetningen med dette
   prosjektet er å studere de symbiotiske mikroorganismene (bakterier, ciliater, anaerob sopp)
   som finnes i reinens vom og tarmer, og som bidrar til reinens fordøyelse av planter. Disse
   studiene vil bli utført ved hjelp av nye molekylære metoder basert på sekvensvariasjoner i
   rRNA. Forekomsten av tetracycline resistens gener i vomma hos rein fra naturlig beite
   skal også bestemmes. Den første delen av prosjektet gjennomføres ved Universitetet i
   Illinois, USA (Aug. 2001-Aug. 2002). Analysene skal ferdigstilles ved Avdeling for
   Arktisk Biologi (Aug. 2002-Des. 2003).



Nåværende og planlagt virksomhet ved Zoofysiologisk avdeling / Avdeling for Arktisk
Biologi (AAB)
Studier av temperaturregulering/energetikk:
Studier av energetikk og temperaturregulering hos rein har vært et viktig satsingsområde ved
Avdelingen helt siden fysiologisk grunnforskning om rein tok til i 1975. Fokus er blitt satt på å
kvantifisere og forstå bakgrunnen for reinens energiomkostninger, spesielt i tilknytning til
temperaturregulering (hvor mye det koster en rein å holde seg varm) og fysisk aktivitet
(kostnader til løping, etc.). Inngående studier har også blitt gjennomført av reinens evne til å
regulere den mengde varme som går tapt via respirasjonssystemet. I denne sammenheng har
både mekanismer for varmesparing (ved nasal varmeveksling) og for dumping av
overskuddsvarme (ved pesing) blitt studert. For tiden rettes stor oppmerksomhet mot de
fysiologiske kontrollmekanismene bak fenomenet selektiv hjernekjøling hos rein. Dette er en
mekanisme som gjør dyret i stand til å kjøle hjernen selektivt i enkelte situasjoner, ved hjelp av
blod som kjøles i neseregionen i forbindelse med pesing. Denne forskningen, som i dag foregår
i form av eksperimentelle studier på rein i laboratoriet, vil i fremtiden utvides med studier av
frittgående rein, ved hjelp av moderne fjernmålings-teknikker (bruk av dataloggere). I et
prosjekt av mer anvendt karakter som er avledet fra tidligere energetikk-studier har vi også
studert hvorvidt rein som utsettes for rovviltangrep, uten å drepes eller skades, påføres store
ekstraomkostninger i energiforbruk som kan ha konsekvenser for produktiviteten i
reinnæringen.

Studier av ernæring og fordøyelse hos rein:
Reinen er en drøvtygger og er avhengig av et komplekst miljø av symbiotiske mikroorganismer
(bakterier, sopp og ciliater) i vom og blindtarm for å kunne fordøye og nyttiggjøre seg av de
næringsstoffer som finnes i dietten. Spesielle anatomiske og funksjonelle tilpasninger ved
reinens fordøyelsessystem studeres i relasjon til utnyttelsen av ulike beiteplanter gjennom året.
                                               21
Det legges særlig vekt på dyrenes ernæring og fordøyelse på vinterbeite, samt tilpasning til sult
og ulike aspekter ved fôring. Studier av næringsinnholdet til reinens vinterbeiteplanter gir
sammen med studier av fôrinntaket og energiforbruket til frittgående rein på vinterbeite et bilde
av reinens ressursutnyttelse. For å beskrive den unike mikrofloraen i reinens fordøyelsessystem
studeres de anaerobe mikrobene i reinens vom for første gang ved hjelp av nye molekylære
metoder basert på sekvensvariasjon i rRNA. Mikroorganismene i reinens vom produserer
energirike flyktige fettsyrer som utgjør dyrenes viktigste energikilde. Produksjon og opptak av
disse flyktige fettsyrene over reinens vomvegg undersøkes derfor under ulike betingelser for å
se hvordan energiopptaket i vomma er regulert.

Studier av biologiske rytmer:
Hovedsiktemålet med prosjektet er å utnytte den unike forskningsmodell som arktiske reinsdyr
representerer, for å øke vår kunnskap om biologiske rytmer generelt og om deres betydning for
dyrs tilpasning til det arktiske miljø. Dette er basert på at biologiske rytmer reguleres av
omgivelsenes lys/mørke rytme, og at dyr som lever ved høyere breddegrader utsettes for
ekstreme lysvariasjoner gjennom året. Prosjektet har to metodiske vinklinger; i) feltstudier av
frittgående reinsdyr på Svalbard og Finnmarksvidda ved hjelp av akselerometer-baserte
aktivitetsloggere, og ii) fysiologiske studier av norsk rein i fangenskap under eksperimentelle
lysforhold ved AAB. Basert på data fra feltstudiene sammenligner vi aktivitetsmønsteret hos
Svalbardrein og Norsk rein, gjennom døgnet og gjennom året, for å søke etter forskjeller og
likheter som antyder en breddegradsavhengig tilpasning til lys/mørke rytmen. Reinsdyrenes
aktivitetsrytme er en viktig faktor i deres energi-budsjett og derved for overlevelse og
kommersiell utnytting. Studiene i fangenskap er særlig rettet mot å forstå hvordan
pinealkjertelens produksjon av melatonin fungerer hos disse dyrene og om det kan spores
tilpasninger knyttet til deres spesielle fotoperiodiske miljø. Hormonet melatonin antas å være
en viktig faktor i organismens temporale organisering og har fått stor forskningsmessig
oppmerksomhet.

Studier av interaksjoner mellom rein og beiteplanter:
Et pågående prosjekt fokuserer på beiteplanten harerug og hvordan denne påvirkes av beiting
fra rein. I prosjektet studeres hvilke effekter både tidspunkt for beiting og beitingens omfang
har for masseproduksjonen av plantene på to forskjellige nivåer over havet. Da de fleste alpine
planter har planteanlegg som først den påfølgende vekstsesongen utvikles til planter, vil
innvirkningen av beiting på planten ha store konsekvenser på biomasse-produksjonen av den
samme planten i påfølgende år. Prosjektet har derfor betydelig forvaltningsrelevans og
resultatene vil kunne gi grunnlag for beskrivelsen av det reinflyttingsmønster som vil gi
optimal produksjon av denne og andre aktuelle beiteplanter i et gitt område.

Reinforskning er et satsingsområde ved AAB, og avdelingen har etablert en forskningsflokk. I
dag er det ansatt 1 post.doc og 1 universitetsstipendiat med spesielt ansvar for reinforskning, i
tillegg til at flere av de øvrige ansatte ved avdelingen driver med reinforskning.

Landbruksdepartementet og Reindriftsstyret har besluttet at AAB/UiTø bør være et nasjonalt
senter for utdanning og forskning innen rein og reindrift for hele nordkalotten, og det bør
gjennom utvekslingsprogram tilrettelegges for doktorgradsstudenter fra nordlige Russland.
AAB mener at Universitetet i Tromsø bør søke å utvikle et tosidig samarbeid innen forskning
og høyere undervisning i biologi med Nordisk Samisk Institutt og Samisk Høgskole, og søke å
få fram toer-stillinger begge steder som en del av arbeidet med å heve kompetansen innen rein
og reindrift.

Reinforskningen ved AAB har i hovedsak vært finansiert av Reindriftens fagråd med midler
kanalisert gjennom reindriftsavtalen over Landbruksdepartementet. Denne finansieringen er
opphørt.
                                               22
Publikasjoner ved Zoofysiologisk avdeling/Avdeling for Arktisk Biologi (AAB)

Lærebøker på rein:
 Blix AS, Espmark Y, Olsen MA, Utsi THA, Gaup HA (1998) REINENS BIOLOGI.
   Landbruksforlaget AS. Lærebok på samisk og norsk for VK1, Reindriftsskolen i
   Kautokeino.

Publikasjoner på rein 1995-2001:
 Olsen MA, Utsi THA, Rødven R, Mathiesen SD (2001) Nutritional effects of artificial
   feeding on serum biochemistry in reindeer. Rangifer Report No. 5: 13
 Storeheier PV, Mathiesen SD, Olsen MA (2001) Voluntary food intake in free-ranging
   reindeer in winter. Rangifer Report No. 5: 13.
 Eilertsen SM, Schjelderup I, Dryden GMcL, Mathiesen SD (2001) High protein pastures in
   spring - effects on body composition. Rangifer 21: 1-6.
 Krogdahl Å, Mathiesen SD, Prime IF (eds) (2000) Effects of antinutrients on the nutritional
   value of legume diets. COST 98 Vol VIII. EC publication , Luxenbourg. In press.
 Gotaas G, Milne E, Haggarty P, Tyler NJC (2000) Loss of deuterium in faecal solids and by
   sequestration in reindeer: effect on doubly labelled water studies. Rangifer 20: 31-41.
 Gotaas G, Milne E, Haggarty P, Tyler NJC (2000) Energy expenditure in free-living
   reindeer estimated by the doubly labelled water method. Rangifer 20: 211-219.
 Mesteig K, Tyler NJC, Blix AS (2000) Seasonal changes in heart rate and food intake in
   reindeer (Rangifer tarandus tarandus). Acta Physiol. Scand. 170: 145-151.
 van Oort BEH, Stokkan K-A, Van't Hof TJ, Tyler NJC (2000) Photoperiodic history and
   melatonin secretion in reindeer. 7th SRBR.
 Tyler NJC, Rædergård VB, Vader MA (2000) Early reproductive failure in female Svalbard
   reindeer in relation to age, fat and body mass. 14th International Congress on Animal
   Reproduction, Stockholm, July 2000. Abstracts vol 2: 293.
 Tyler NJC, Rædergård VB, Vader MA (2000) Fetal growth and timing of conception in
   Svalbard reindeer. 14th International Congress on Animal Reproduction, Stockholm, July
   2000. Abstracts vol 2: 294
 Tyler NJC, Fauchald P, Johansen O, Christiansen HR (1999) Seasonal inappetance and
   weight loss in female reindeer in winter. Ecol. Bull. 47: 105-116
 Eilertsen SM, Schjelderup I, Mathiesen SD (2000) Plant quality and harvest in old meadow
   grazed by reindeer in spring. J. Sci. Food & Agric. 80: 329-334.
 Mathiesen SD, Sørmo W, Haga Ø, Norberg HJ, Utsi THA, Tyler NJC (2000) The oral
   anatomy of Arctic ruminants: coping with seasonal changes. J. Zool. Lond. 251: 119-128.
 Mathiesen SD, Haga ØE, Kaino T, Tyler NJC (2000) Diet composition, rumen papillation
   and the maintenance of carcass mass in female Norwegian reindeer in winter. J. Zool. Lond.
   251: 129-138
 Mathiesen SD, Sørmo W, Vader MA, Rædergård VB, Haga Ø, Tyler NJC, Hofmann RR
   (2000) Functional anatomy of the omasum in the high Arctic Svalbard reindeer (Rangifer t.
   platyrhynchus) and in Norwegian reindeer (Rangifer t. tarandus). Acta Vet. Scand. 41: 25-
   40.
 Mathiesen SD, Sørmo W, Utsi THA (2000) Comparative aspects of volatile fatty acids in
   reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in Northern Norway and on South Georgia. Rangifer
   20: 1-10.
 Mathiesen SD, Utsi THA (2000) The quality of forage eaten by Norwegian reindeer on
   South Georgia in summer. Rangifer 20: 17-24.
 Mathiesen SD, Sørmo W, Utsi THA (2001) Comparative aspects of volatile fatty acids in
   reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in Northern Norway and on South Georgia. Rangifer
   20: 201-210.

                                             23
   Eilertsen SM, Mathiesen SD (1999) Utilization of old meadow by reindeer in spring in
    northern Norway. Rangifer report no. 4: 84.
   Taugbøl O, Mathiesen SD (1999) Nutrient depedent coposition of polyunsaturated fatty
    acids in M. Psoas minor from reindeer. Rangifer report no. 4: 55.
   Bernhoft A, Waaler T, Mathiesen SD, Flåøyen A (1999) Heavy metals and trace elements
    in reindeer from Rybbatsji postrov, North Western Russia. Rangifer report no 4: 43.
   Taugbøl O, Mathiesen SD (1999) Influence of different diets on the composition of
    polyunsaturated fatty acids in intramuscular fat in reindeer . Proccedings 3 rd Annual
    congress on the European Society of Veterinary and Comparative nutrition. Lyon, France, p
    16.
   Mathiesen SD, Sørmo W, Utsi THA (1999) Forage chemistry and the digestive system in
    reindeer (Rangifer t. tarandus) in northern Norway and on South Georgia. Rangifer 19: 91-
    101.
   Eilertsen SM, Schelderup I, Mathiesen SD (1999) Utilization of old meadow by reindeer in
    spring in northern Norway. Rangifer 19: 3-11.
   Wasteson Y, Arnemo JM, Klungset Johansen B, Vold L, Mathiesen SD, Olsen MA, Wiig
    Ø, Derocher AE (1999) Analyses of faecal samples from wild animals for verocytotoxin
    producing Escherichia coli and E coli. Vet. Rec. 144: 646-647.
   SørmoW, Haga ØE, Gaare E, Langvatn R, Mathiesen SD (1999) Forage chemistry and
    fermentation chambers in Svalbard reindeer (Rangifer t. platyrhynchus). J. Zool. London,
    247: 247-256.
   Mathiesen SD, Vader MA, Rædergaard BV, Haga ØE, Norberg HJ, Sørmo W, Tyler NJC
    (1999) Salivary glands in Svalbard reindeer (Rangifer t platyrhyncus) and in Norwegian
    reindeer (Rangifer t tarandus) Rangifer 19: 25-32.
   Eilertsen SM, Mathiesen SD (1999) Utilisation of old meadow by reindeer in spring in
    northern Norway, Rangifer report no. 4: 84.
   Folkow LP, Blix AS (1999) Comparison of activity levels througout the year in two herds
    of domestic reindeer in Finnmark, Norway. Rangifer report no. 4: 84.
   Mathiesen SD, Sørmo W, Utsi THA, Olsen MA, Vader MA, Rædergård VB, Tyler NJC
    (1999) Comparative digestion in two sub-species of reindeer. Rangifer report no. 4: 33.
   Olsen MA, Mathiesen SD (1999) Ruminal fibre digestion in lichen-fed reindeer. Rangifer
    report no. 4: 34.
   Storeheier PV, Mathiesen SD, Tyler NT, Olsen MA (1999) Factors influencing the in vitro
    digestibility of lichens in reindeer. Rangifer report no. 4: 34.
   van Oort BEH, Stokkan K-A, Reierth E, Tyler NJC (1999) Biological rythms in Arctic
    vertebrates. Rangifer report no. 4: 13.
   Ringø E, Aa-Hansen Ø, Olsen MA, Mathiesen SD, Kaino T, Nieminen M, Myklebust R
    (1999) Histological analysis of small intestinal epithelium in reindeer. Rangifer report no.
    4: 50.
   Tyler NJC, Fauchald P, Johansen O, Christiansen HR (1999) Seasonal inappetance and
    weight loss in female reindeer in winter. Ecol. Bull. 47: 105-116.
   Lincoln GA, Tyler NJC (1999) Role of oestradiol in the regulation of the seasonal antler
    cycle in female reindeer, Rangifer tarandus. J. Rep. Fert. 115: 167-174.
   Olsen MA, Mathiesen SD (1999) Fibre digestion in the rumen of lichen-fed reindeer. S. Afr.
    J. Anim. Sci. 29: 183-184.
   Storeheier PV, Mathiesen SD, Tyler NJC, Olsen MA (1999) Digestiblity of fresh and dried
    lichens in reindeer. S. Afr. J. Anim. Sci. 29: 181-182.
   Mathiesen SD (1999) Comparative aspects of digestion in reindeer. S. Afr. J. Anim. Sci. 29:
    184-185.
   Lincoln GA, Tyler NJC (1998) Antler cycles and androgen secretion in male and female
    reindeer (Rangifer tarandus) gonadectomised at birth. pp. 215-216 in J.A.Milne (Ed.)
    Recent Developments in Deer Biology. Macaulay Land Use Research Institute, Aberdeen.
                                                  24
   Tyler NJC, Mercer JB (1998) Heart rate and behavioural responses to disturbance in
    Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus). pp. 233-234 in J.A.Milne (Ed.)
    Recent Developments in Deer Biology. Macaulay Land Use Research Institute, Aberdeen.
   Li C, Tyler NJC, Sheng H, Suttie JM (1998) Comparative studies of cranial periostea in red
    deer (Cervus elaphus), reindeer (Rangifer t. tarandus) and Chinese water deer (Hydropotes
    inermis). p. 219 in J.A.Milne (Ed.) Recent Developments in Deer Biology. Macaulay Land
    Use Research Institute, Aberdeen.
   Gotaas G, Tyler NJC (1998) Exchange of water between plasma, rumen fluid and faeces in
    reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in summer. pp. 233-234 in J.A.Milne (Ed.) Recent
    Developments in Deer Biology. Macaulay Land Use Research Institute, Aberdeen.
   Josefsen TD, Olsen MA, Utsi THA, Mathiesen SD (1998) Case report: Bilateral symmetric
    tooth-bearing bone cysts in the mandible of a reindeer calf. The 10th Nordic Conference on
    Reindeer Research, Rangifer Report No. 2, pp. 83-84.
   Mathiesen SD, Olsen MA, Ringø E (1998) Seasonal dietary influence on development and
    function of the GI-tract in Arctic ruminants. COST-98: Effects of antinutrients on the
    nutritional value of legume diets, Tromsø. Abstract.
   Moen R, Olsen MA, Haga ØE, Sørmo W, Usti THA, Mathiesen SD (1998) Digestion of
    timothy silage and hay in reindeer. Rangifer 18: 35-45.
   Norberg JH, Mathiesen SD (1998) Feed intake, gastrointestinal system and body
    composition in reindeer calves fed early harvested first cut timothy silage (Phleum
    pratense). Rangifer 18: 65-72.
   Olsen MA, Mathiesen SD (1998) The bacterial population adherent to plant particles in the
    rumen of reindeer (Rangifer tarandus tarandus) fed lichen, timothy hay or silage. Rangifer
    18: 55-64.
   Olsen MA, Haga ØE, Mathiesen SD (1998) Rumen failure induced during emergency
    feeding. Rangifer Report No. 2: 78-79.
   Olsen MA, Haga ØE, Mathiesen SD (1998) Rumen failure induced in reindeer (Rangifer
    tarandus tarandus) during emergency feeding. COST-98: Effects of antinutrients on the
    nutritional value of legume diets, Tromsø.
   Osen H, Arnemo JM, Tyler NJC (1998) Sedation with medetomidine and its reversal with
    atipamezole reduces voluntary food intake in reindeer (Rangifer tarandus). p. 381 in
    J.A.Milne (Ed.) Recent Developments in Deer Biology. Macaulay Land Use Research
    Institute, Aberdeen.
   Sørmo W, Haga ØE, Mathiesen SD (1998) Cellulolysis in the fermentation chambers in
    Svalbard reindeer. Rangifer 18: 47-50.
   Van Oort BEH, Vik-Strønen A, Barnes BM, Tobler I, Stokkan K-A, Tyler NJC (1998)
    Activity Loggers for Reindeer. 10th NOR Reindeer Research Meeting, Kautokeino;
    Norway.
   Van Oort BEH, Tyler NJC, Tobler I, Barnes BM, Stokkan K-A (1998) Lack of circadian
    rhythms in free-living Arctic reindeer during winter. Abstract # 51a, 6th. Meeting Soc. Res.
    Biol. Rhythms, Amelia Island, Florida.
   Van Oort BEH, Vik-Strønen A, Barnes BM, Tobler I, Stokkan K-A, Tyler NJC (1998)
    Activity loggers measuring rhythms in free-living Arctic reindeer during winter. 4th. Int.
    Deer Biology Congress, Kaposvár, Hungary. (Awarded 2nd Prize; T. Bubenik Memorial )
   Aas-Hansen Ø, Folkow LP, Blix AS (1997) "Does open-mouth panting compromise
    selective brain cooling in reindeer?" The Faseb Journal, Volume 11, number 3, February
    28, 1997, p. A641.
   Gotaas G, Milne E, Haggarty P, Tyler NJC (1997) Use of faeces to estimate isotopic
    abundance in doubly labelled water studies in reindeer in summer and winter. Am. J.
    Physiol. 42: R1451-R1456.


                                              25
   Josefsen TD, Aagnes TH, Mathisen SD (1997) Influence of diet on the occurrence of
    intraepithelial micro-absecesses and foreign bodies in the ruminal mucosa of reindeer
    calves (Rangifer tarandus tarandus). J. Vet. Med. 44A: 249-257.
   Mesteig K, Tyler NJC, Blix AS (1997) Heart rate and food intake in Norwegian reindeer.
    Experimental biology meeting (FASEB) 97, New Orleans, USA.
   Olsen MA, Aagnes TH, Mathiesen SD (1997) The effect of timothy silage on the bacterial
    population in rumen fluid of reindeer (Rangifer tarandus tarandus) from natural summer
    and winter pasture. FEMS Microbiol. Ecol. 24: 127-136.
   Ranheim B, Horsberg TE, Nymoen U, Søli NE, Tyler NJC, Arnemo JM (1997) Reversal of
    medetomedine-induced sedation in reindeer (Rangifer tarandus tarandus) with atipamezole
    increases the medetomedine concentration in plasma. J. Vet. Pharmacol. Therap. (Suppl. 1)
    20: 85-86.
   Ranheim B, Horsberg TE, Nymoen U, Søli NE, Tyler NJC, Arnemo JM (1997) Reversal of
    medetomidine-induced sedation in reindeer (Rangifer tarandus tarandus) with atipamezole
    increases the medetomidine concentration in plasma. J. Vet. Pharmacol. Therap. 20: 350-
    354.
   Sørmo W, Haga ØE, White RG, Mathiesen SD (1997) Comparative aspects of volatile fatty
    acid production in the rumen and distal fermentation chamber in Svalbard reindeer.
    Rangifer 17: 81-95.
   Aagnes TH, Blix AS, Mathiesen SD (1996) Food intake, digestibility and rumen
    fermentation in reindeer fed baled timothy silage in summer and winter. J. Agric. Sci. 127:
    517-523.
   Aagnes TH, Mathiesen SD (1996) Gross anatomy of the gastrointestinal tract in reindeer,
    free-living and fed baled timothy silage in summer and winter. Rangifer 16: 31-39.
   Arnemo JM, Blix AS, Os Ø, Soveri T (1996) Reversible immobilisation of arctic ungulates
    using medetomidine-ketamine. Wildlife Disease Association Annual Conference,
    Fairbanks, Alaska 1996. Abstract.
   Josefsen TD, Aagnes TH, Mathisen SD (1996) Influence of diet on the morphology of the
    ruminal papillae in reindeer calves (Rangifer tarandus tarandus). Rangifer 16: 119-128.
   Mesteig K, Tyler NJC, Blix AS (1996) Heart rate and food intake in Norwegian reindeer.
    9th. Nordic Conference on Reindeer Research, Uppsala, Sweden 1996.
   Gotaas G, Tyler NJC (1996) Use of the doubly labelled water method for studying energy
    expenditure in reindeer (Rangifer tarandus tarandus). 9th. Nordic Conference on Reindeer
    Research, Uppsala, Sweden 1996.
   Josefesen TD, Aagnes TH, Mathiesen SD (1996) Influence of diet on the morphology of the
    ruminal papillae in reindeer calves (Rangifer t. tarandus). Rangifer. 16: 119-128.
   Aagnes TH, Sørmo W, Mathiesen SD (1995) Ruminal microbial digestion in free-living, in
    captive lichen-fed, and starved reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in winter. Appl.
    Environm. Microbiol. 61: 583-591.
   Aagnes TH, Mathiesen SD (1995) Round baled grass silage as food for reindeer in winter.
    Rangifer 15:27-35.
   Aagnes TH, Olsen MA, Moen R, Øksendal H, Haga ØE, Nordberg H, Mathiesen SD (1995)
    Emergency feeding of reindeer in winter with grass. Abstract collection from the 2nd
    Circumpolar Agricultural Conference 4-7 September, Tromsø, Norway.
   Gotaas G, Tyler NJC (1995) Faeces is a reliable source of body water for measuring tritium
    in reindeer in summer and in winter. Rangifer 15: 63-70.
   Josefsen TD, Aagnes TH, Mathiesen SD (1995) Histopathological lesions in ruminal
    epithelium of reindeer calves. 2nd International Arctic Ungulate Conference 13 -17 August,
    University of Alaska Fairbanks, Fairbanks, Alaska USA. Abstract.
   Mathiesen SD, Sørmo W, Aagnes TH (1995) Seasonal adaptation in the nomadic reindeer
    herding in north Norway. Proceedings of the International symposium in wild and domestic

                                              26
    ruminants in extensive land use system. Heft 2, p.58 (R.R Hofmann and H. J. Schwartz,
    editors) Ökologische Hefte der Landwirtschaftlich-Gärtnerischen Fakultät Berlin.
   Mathiesen SD, Aagnes TH, Sørmo W (1995) Adaptation to seasonal use of pastures in
    nomadic reindeer herds in northern Norway. Abstract collection from the 2nd Circumpolar
    Agricultural Conference 4-7 September, Tromsø, Norway.
   Moen R, Mathiesen SD (1995) A comparative study on food intake in reindeer calves
    offered timothy silage and hay. 2nd Int. Arctic Ungulate Conference. p. 56. Fairbanks,
    Alaska. Abstract.
   Olsen MA, Aagnes TH, Mathiesen SD (1995) Failure of cellulolysis in the rumen of
    reindeer fed timothy silage. Rangifer 15: 79-86.
   Olsen MA, Moen R, Mathiesen SD (1995) The effect of silage and hay of regrowth timothy
    on the cellulolytic bacterial population in the rumen of reindeer. Annales de Zootechnie
    (suppl 1) 44: 165.
   Olsen MA, Moen R, Mathiesen SD (1995) Cellulolytic activity in the rumen of reindeer fed
    timothy silage and hay. 2 nd International Arctic Ungulate Conference. p. 10, Fairbanks
    Alaska.
   Olsen MA, Moen R, Mathiesen SD (1995) Cellulolytic activity in the rumen of reindeer fed
    timothy silage and hay. 3 rd Circumpolar Agricultural Conference, Tromsø, Norway.
   Sørmo W, Josefsen TD, Mathiesen SD (1995) Digestive strategies of Svalbard reindeer 2nd
    Int. Arctic Ungulate Conference, Fairbanks, Alaska. Abstract.
   Sørmo W, Josefsen TD, Mathiesen SD (1995) Digestive strategies of the high Arctic
    Svalbard reindeer. Ann. Zootech. (44) suppl 164. 4th Int. Symp. on the nutrition of
    herbivore animals, Clemont Ferrand, France. Abstract.
   Sørmo W, Josefsen TD, Mathiesen SD (1995) Do the plant cell wall fibres influence the
    size of rumen and caecum of Svalbard reindeer in winter? (poster abstract, Kaamanen 1994)
    Proc. of the Seventh and Eight Nordic Workshop on Reindeer Research, ISSN 0333-256-X
    (Published by Nordic Council for Reindeer Research), Tromsø, Norway
   Tyler NJC, Øritsland NA (1995) Dispersal and population regulation in Svalbard reindeer.
    2nd International Arctic Ungulate Conference, Alaska, USA 1995. Abstract.
   Tyler NJC (1995) Do Svalbard reindeer move about less in the polar night? 2nd
    International Arctic Ungulate Conference, Alaska, USA 1995. Abstract.
   Tyler NJC, Ropstad E, Rognmo A, Johansen O (1995) The live body mass of free-ranging
    reindeer decreases most rapidly early in winter. 2nd International Arctic Ungulate
    Conference, Alaska, USA 1995. Abstract.



Forskning ved Institutt for samfunnsmedisin

Institutt for samfunnsmedisin ved Jon Øyvind Odland og Eiliv Lund har på norsk side hatt
ansvaret for helsedelen av Arctic Monitoring and Assessment Project (AMAP). Gjennom dette
samarbeidet med de andre arktiske stater har det vært drevet en omfattende kartlegging av
langtransportert forurensning. Hos mennesker har kartleggingen skjedd hovedsakelig ved
analyser av blod og morsmelk. Det ble funnet høye nivåer i en del urbefolkninger i de arktiske
områder. Dette er folkegrupper som i hovedsak lever av lokalt vilt. Med bakgrunn i AMAP-
rapporter ønsker Institutt for samfunnsmedisin å drive dette arbeidet videre med spesiell fokus
på urbefolkningenes problemer på russisk side. Dette er planlagt i samarbeid med Norsk
institutt for luftforskning (NILU), Sentralsykehuset i Nordland, russiske institutter i
Arkhangelsk, Kirovsk og St. Petersburg, samt fylkeslegen i Lappland.




                                              27
Øvrige institutter ved Det medisinske fakultet

Ved de øvrige institutter; Institutt for klinisk medisin og Institutt for farmasi, er det ikke kjent
hvorvidt det drives rein- eller reindriftsrelatert forskning og undervisning.


Reinforskning- reindriftsrelatert forskning og undervisning ved
Norges fiskerihøyskole (NFH)

Målsetning

NFH har nasjonalt ansvar for oppbyggingen av den grunnleggende kompetansen innen alle
områder av fiskeri og havbruksforskning i Norge (og gjelder også ferskvann og vassdrag) og
for utdanning av de kandidater som fiskerirettet forvaltning og forskning har behov for.
Studieretningene omfatter blant annet Fiskerikandidatstudiet, Cand.polit. i sosialøkonomi og
samfunnsvitenskap, cand.scient. i havbruk, fiskehelse, marin zoologi, marin botanikk,
ferskvannsbiologi, akvatisk fysiologi, ressursbiologi, akvakultur, mikrobiologi, marin biokjemi,
m.m. Det samiske er ikke et eget satsingsområde, men anses å være en del av den generelle
tematikken. Det er ikke kjent hvorvidt det drives reinforskning- eller reindriftsrelatert forskning
og undervisning ved NFH.


Reinforskning- reindriftsrelatert forskning og undervisning ved
Det humanistiske fakultet

Målsetning

Det humanistiske fakultet omfatter fagretninger innen språk og humaniora. Samisk institutt står
naturlig nok sentralt når det gjelder samisk forskning og undervisning ved Det humanistiske
fakultet. Det foregår også samiskrelatert forskning og undervisning ved øvrige institutter. Det
foregår derimot lite eksplisitt reinforskning eller reindriftsrelatert forskning og undervisning
ved fakultetet.



Forskning og undervisning ved Institutt for kunsthistorie

Ved Institutt for kunsthistorie har doktorgradsstipendiat Maia Dunfjeld Aagård undervist om
samisk kunst på grunnfagsnivå. I 1995 arrangerte Dunfjeld Aagård et seminar om ”Duodji og
estetikk”. Dunfjeld Aagårds doktorgradsprosjekt ser på form og innhold i sørsamisk
ornamentikk innen duodji.




                                                28
Øvrige institutter ved Det humanistiske fakultet

Blant de øvrige institutter; Engelsk institutt, Institutt for greske og latinske studier, Finsk
institutt, Institutt for lingvistikk, Fransk institutt, Germanistisk institutt, Institutt for nordisk
språk og litteratur, Institutt for allmenn litteraturvitenskap, Russisk institutt, Institutt for
dokumentasjonsvitenskap og Samisk institutt, er det ikke kjent hvorvidt det drives rein- eller
reindriftsrelatert forskning og undervisning.


Reinforskning- reindriftsrelatert forskning og undervisning ved
Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV-fak)

Målsetning

Ansvaret for samiske målsettinger ivaretas av Det samfunnsvitenskapelige fakultetet som
helhet. De enkelte institutt har i ulik grad definert ansvar for samisk forskning og undervisning.
Det er store forskjeller mellom de 11 ulike fagavdelingene ved fakultetet. 9 av instituttene har
samiske- eller samiskrelaterte artikler på pensumlistene, og undervisning i samiske-
samiskrelaterte temaer. Noen av disse har reindriftsrelevans. Senter for samiske studier
forventer at oppfølgingsarbeidet med Samisk strategiplan vil avdekke reindriftsrelevant
forskning ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet som denne kartleggingen ikke har fanget
opp.



Undervisning ved Institutt for historie

Institutt for historie definerer feltet “Samisk historie/urbefolknings- og minoritetshistorie” som
ett av sine fire hovedsatsingsområder. Det undervises i samisk tematikk på alle nivå. På historie
grunnfag gis det undervisning i det obligatorisk emnet samisk historie. I tillegg tilbys
fordypningsemnet ”Minoriteter og minoritetspolitikk på Nordkalotten 1920-1990.” På
mellomfaget tilbys fordypningsemnet "Under Nordlysets Straaler" (nordområdestudier-
/polarhistorie). På hovedfagsnivå kan studentene velge særemnet ”Samane og nasjonalstaten”.



Forskning ved Institutt for historie

Gjennom sin forskning har de ansatte ved Institutt for historie utviklet en bredt sammensatt
kompetanse, som dekker høyst ulike sider ved samiske samfunnsforhold, så vel tematisk,
kronologisk og geografisk. I tillegg har instituttet tilknyttet dr.grads-stipendiater og
oppdragsforskere som enten arbeider med rent samiske tema og problemstillinger, eller hvor
det samiske inngår som en vesentlig komponent. Flere av forskere har arbeidet med
reindriftsforskning eller reindriftsrelatert forskning. For tiden er nærmere 10
hovedfagsstudenter i gang med avhandlinger som enten utelukkende henter sitt tema fra samisk
historie, eller hvor det samiske inngår som en vesentlig tematisk bestanddel, herunder
reindriftstematikk.

Professor Henry Minde har særlig drevet forskning innenfor områdene norsk minoritetspolitikk
og samisk etnopolitikk på 1900-tallet, ved siden av rettighetsspørsmål i nordsamiske områder
og befolkningshistorie.
                                              29
Professor Lars Ivar Hansen i første rekke arbeidet med kulturelle endringsprosesser i de
samiske samfunn i et tidsspenn fra yngre jernalder og frem til midten av 1800-tallet, ved siden
av rettighetsspørsmål. I tillegg til komparative undersøkelser som trekker inn større deler av
Nordkalotten, har han i særlig grad fokusert på samenes historie i Sør-Troms.

Professor Einar Niemi har i særlig grad arbeidet med etnohistorie/minoritetshistorie i de to siste
århundrene, også i komparativ belysning. I tillegg til samepolitisk utredningsarbeid og
tilrettelegging av materiale for Samerettsutvalget har hans forskningsinnsats særlig vært knyttet
til Varanger-samenes og østsamenes historie, og til den oversjøiske utvandringen fra
Nordkalotten der også samisk utvandring inngår.

Amanuensis Regnor Jernsletten har forsket på fremveksten av samisk politisk mobilisering i
perioden 1917-1980: Reindrift, samevenner og samisk etnopolitikk i Norden 1945-1975. S.
277-300 i: Stat, religion, etnisitet. Finstad, Hansen, Minde, Niemi og Tjelmeland (red.).
Skriftserie nr. 4. Sámi dutkamiid guovddáš - Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø,
1997. ISSN 0804-6093.

Det er avlagt en hovedfagsoppgave om reindrift:
 Allan Kristensen: "Samisk sedvane sett i lys av samfunnsmessige endringsprosesser"
   (2001) Oppgaven studerer "Vehrangerfinner" i perioden 1620-1775

Blant doktorgradsavhandlinger som har tatt opp problemstillinger vedrørende samisk reindrift
finner vi:
 Førsteamansuensis Bård A. Berg: ”Mot en korporativ reindrift. Samisk reindrift i Norge i
    det 20. århundre - eksemplifisert gjennom studier av reindriften på Helgeland” (1999). Berg
    har avlagt en doktorgradsavhandlingavhandling om reindriftens utvikling gjennom dette
    århundret, i form av en regionalstudie av Helgelandssamenes reindrift. I avhandlingens
    data- og analysedel følges på den ene siden den konkrete utviklingen innen reindriften på
    Helgeland, med særlig henblikk på tre utvalgte reinbeitedistrikter: Kappfjell, Brurskanken
    og Toven. På den andre siden belyses utviklingen i reindriftens forhold til norsk
    myndighetsutøvelse. Framstillingen ender i 1977-78, da en egen hovedavtale for reindriften
    og en ny reindriftslov ble iverksatt - begge deler som et resultat av langvarige prosesser,
    med aktiv deltakelse fra reindriften. I en “epilog” kastes det lys over reindriftens utvikling
    på 1980-tallet - på Helgeland og i Norge.
 Astri Andresen har: ”Omstillingstid. Nomadisk reindrift i Torne lappmark og Troms 1840-
    1920” (1992).



Undervisning ved Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning (IPL)

Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning (IPL) er bygget opp av bidrag fra flere
samfunnsvitenskapelige disipliner. Sentralt står statsvitenskap, sosialantropologi,
samfunnsgeografi og sosiologi. Målsettingen er å skape en handlingsrettet forståelse av lokal
og regional utvikling. En slik forståelse fordrer oversikt over samspillet mellom uformelle og
formelle sider ved samfunnsliv. Fagets særpreg ligger i et bevisst forsøk på å bidra til en
helhetlig regional forståelse gjennom bruk av modeller og teori hentet fra flere enkeltdisipliner.
IPL tilbyr et fordypningsemne i naturressursforvaltning der samiske spørsmål står sentralt.




                                               30
Forskning ved Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning (IPL)

IPL har vært sterkt involvert i forskning om samiske spørsmål, særlig innen temaet
naturressursforvaltning innen fiskeri og reindrift. Instituttet var tungt inne i MAB (Man and the
Biosphere) programmet i regi av Unesco og Norges Forskningsråd. Av publikasjoner herfra og
fra øvrig virksomhet som har relevans i forhold til reinforskning og reindriftsrelatert forskning
finner vi:
 Svein Jentoft (red): Commons in Cold Climate: Coastal Fisheries and Reindeer
    Pastoralism in North Norway: The Co-management Approach.
 Svein Jentoft: Allmenningens komedie: Medforvaltning i fiskeri og reindrift.
 Ragnar Nilsen: Mellom kulturtradisjon og næring: Produksjon og salgsorganisering
    innen samisk duodji i et sammenlignende perspektiv.

Det er avlagt en hovedfagsoppgave om reindrift:
 Mikkel Nils Sara: ”Boazu lea biekka buorri: Studie av reindriftens tilpassningsformer i
    østre del av Kautokeino reinsogn på 1950-tallet”.

Det er avlagt en doktorgradsavhandling som har tatt opp problemstillinger vedrørende samisk
reindrift:
 Johan Klemet Kalstad Hætta: ”Reindriftspolitikk og samisk kultur – en uløselig konflikt?
    En studie av reindriftstilpasning og moderne reindriftspolitikk”. Institutt for planlegging og
    lokalsamfunnsforskning, (1998). Grunnlagsmaterialet for avhandlingen har Kalstad samlet
    inn gjennom intervjuer i Kautokeino, deltakende observasjoner og studier av offentlige
    dokumenter. Egen deltakelse i reindrift og offentlig reindriftsforvaltning har også dannet
    erfaringsgrunnlag. I analysen utvikles bl.a. en modell for tilpasninger i reindriften og
    teoretiske verktøy for drøfting av hva en bærekraftig reindrift innebærer.



Undervisning ved Institutt for sosialantropologi

Institutt for sosialantropologi undervisning i samisk tematikk inngår i studiet på alle nivå, men
spesielt på mellomfagsnivå hvor det tilbys et regionaletnografisk kurs om Nord-norge /
Nordkalotten. Det regionaletnografiske kurset skal gi en bred oversikt over kulturmangfoldet i
Nord-Norge/ Nordkalott-området, med særlig vekt på samiske forhold i historisk og nåtidig
perspektiv. Kurset følger også utviklingen av antropologisk forskning om regionen, og
tematiserer samspillet mellom antropologers forskning og samisk etnopolitikk.
Hovedtradisjonen i det antropologiske studiet av denne regionen har fokusert på etnisitet,
ressursforvaltning og urfolksproblematikk, men også andre problematikker som har vært
fremme i faget blir belyst.



Forskning ved Institutt for sosialantropologi

Førsteamanuensis Odd Terje Brantenberg har hatt flere reindriftsrelaterte forskningsprosjekt:
”Tradisjon og modernitet på Tundraen – Nenets reindrift”, ”Rettigheter og selvstyre for urfolk.
Nasjonale og internasjonale utviklingstrekk” og ”Allmenningens tragedie – samisk reindrift i
Vest-Finnmark”.

Professor Trond Thuen har utført prosjekt med tittelen: ”Reindriftsomstillerne og myndighetene
i felleskap og konflikt. Prosjektet er finansiert av Reindriftens fagråd (RUF).
                                               31
Av pågående og avlagte hovedfagsprosjekter kan nevnes:
 Johnny-Leo Ludviksen: ”En natur – flere verdener ? Om reindrift og oljeboring i Nenets
   autonome okrug, Nordvest-Russland” (1997).
 Hans-Ole Tverrfjell: ”Reindriftsliv og bofasthet blant Nenets, komi og russer på Kanin”
   (oppgave under utarbeiding).
 Liv Østmo: ”Kvinner i reindrifta” (oppgave under utarbeiding).

Ved visuell antropologi pågår det i regi av hovedfagsstudentene Bente Fernando Sem og Kate-
Hilde Nilsen et filmprosjekt: ”Klimaets innvirkning og konsekvenser for reindriften i Vest-
Finnmark”. Dette er en dokumentarfilm om den tradisjonelle reindriftsnæringen i forhold til
nåtidens klimaforandringer, som utfordrer den tradisjonelle driftsmåten i forhold til
bærekraftigheten.

Det er avlagt en hovedfagsoppgave om reindrift ved visuell antropologi:
 Solveig Joks: ”Tradisjonelle kunnskaper i bevegelse: om kontinuiteten i reindriftas
   praksiser” (2000).



Undervisning ved Institutt for arkeologi

Institutt for arkeologi driver forskning på og undervisning om materiell kultur fra den fjerneste
fortid til vår egen tid.



Forskning ved Institutt for arkeologi

Professor Ericka Engelstad ved Institutt for arkeologi har drevet et forskningsprosjekt for
landskapsgroper på Finnmarksvidda og i de nordlige deler av Finnmark. Prosjektet fokuserer på
det prehistoriske og den tidlige historien til reinjakt i det nordlige fenno-Scandia. Prosjektet vil
spesielt studere strukturer, organiseringen, eksistensgrunnlaget og omformingen til
reinnomadismen.



Forskning og undervisning ved Institutt for filosofi

Institutt for filosofi underviser ikke i reindriftsrelaterte emner. Det er avlagt en
doktorgradsavhandling som har tatt opp problemstillinger vedrørende samisk reindrift:
 Nils Oskal: ”Det rette, det gode og reinlykken” (1995).



Øvrige institutter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet

Blant de øvrige institutter; Institutt for pedagogikk, Institutt for psykologi, Institutt for
religionsvitenskap, Institutt for sosiologi og Institutt for statsvitenskap, er det ikke kjent
hvorvidt det drives rein- eller reindriftsrelatert forskning og undervisning.



                                                32
Reinforskning- reindriftsrelatert forskning og undervisning ved
Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø

Målsetning

Tromsø Museum er landsdelsmuseum for Nord-Norge og universitetsmuseum ved
Universitetet i Tromsø. Tromsø Museums samiske målsetninger kommer til uttrykk i første
rekke gjennom Fagenhet for samisk etnografi. For Tromsø Museum/Universitetsmuseet i
Tromsø er samling og formidling sentrale sider ved virksomheten som gjør institusjonen
spesiell i forhold til resten av Universitetet i Tromsø.



Forskning ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø, fagenhet for zoologi

Fagenhet for zoologi har et reinforskningsprosjekt (reinparasittologisk forskning) om brems
som ledes av professor Arne C. Nilssen. Prosjektets tittel er: ”Bekjempelse av reinbrems på
øyene i Finnmark”. Et annet forskningsprosjekt av Nilssen har tittelen: ”Ivermectin –
behandlingens mulige skadevirkninger på nedbryterfaunaen i reinmøkk”.



Forskning ved Tromsø Museum / Universitetsmuseet i Tromsø, fagenhet for samisk
etnografi

Professor Emeritus Ørnulv Vorren har drevet forskning på villreinjakt i Varanger.

Museumslektor Ivar Bjørklund har sett på samisk reindrift som et ressursforvaltningssytem.

Førstekonservator Ivar Bjørklund har drevet et prosjekt med tittel ”Sami reindeerherding as an
indigenous resource management system”.

Konservator Johan Albert Kalstad har drevet et prosjekt med tittel: ”Fra reinnomadisme til fast
bosetting. En studie av sedentaringseringsprosesser i Nordland”.

Konservator Dikka Storm har arbeidet med kystsamisk bosetning I Sør-Troms med hensyn til
ressursutnytting og identitetsforvaltning. Heri inngår studiet av reindrift i tilknytning til disse
bosetninger.


Sámi dutkamiid guovddáš / Senter for samiske studier

Sustainable Reindeer Husbandry

The project "Sustainable Reindeer Husbandry" was approved by the Arctic Council as a project
under the Sustainable Development Programme at the Ministerial meeting in Barrow, Alaska
2000. Project manager is Johnny-Leo L. Jernsletten. The aim of the project is to assess
circumpolar reindeer herding and husbandry in relation to economic and social/cultural
sustainability. This will be done by carrying out a thematic survey and assessment of reindeer
                                               33
husbandry in the arctic region (Norway, Sweden, Finland, Russia and Alaska).

The main objectives of the Sustainable Reindeer Husbandry are:
    Describe and analyse the present situation with regard to economic and social
      conditions
    Describe and analyse the present situation with regard to national management of
      reindeer husbandry, and
    Describe and analyse the present situation with regard to current legal status in the
      reindeer husbandry.

The formal start-up for the project was October 1st 2000, and the project period is until 31st of
December 2002. More information: http://www.reindeer-husbandry.uit.no/


SARVVIS

Senter for samiske studier vil starte et forskningsprogram om reindrift og ressursforvaltning.
Det skal fokuseres på a) beiteøkologi og endringer i økosystemer i sirkumpolare områder, b)
kulturelle landskap, tradisjonell kunnskap og kosmologi samt c) sosiale, politiske, økonomiske,
rettslige og organisatoriske forhold i tilknytning til reindriften og forvaltningen av næringen.
Programmet vil ha sitt fokus mot problemer og utfordringer for reindriftsfolk i det sirkumpolare
området, men med en særlig vektlegging av samiske forhold. Forskningen skal være tverrfaglig
og trekke veksler på teorier, begreper og metoder fra både naturvitenskap, samfunnsvitenskap
og humaniora. Senter for samiske studier vil være koordinerings- og vertsinstitusjonen for
denne                                                                                forskningen.

Senter for samiske studier har vurdert flere muligheter for å realisere målsettingene om å
utvikle et SARVVIS-program for reindriftsrelatert forskning. Arbeidet må ses i sammenheng
med universitetets kompetansebygging innenfor det samiske og urfolksrelaterte
forskningsfeltet. Initiativene har bakgrunn i SFF-søknaden, men må ses uavhengig av den
forutgående søknadsprosessen. Som et første ledd i dette arbeidet ba senteret om at en
stipendiatstilling tildelt over revidert nasjonalbudsjett 2001 ble øremerket reindriftsrelatert
forskning, et forslag universitetsstyret fulgte opp i S 169-01. Stipendet lyses nå ut. Senteret
arbeider dessuten med å søke ekstern finansiering til flere stipendiatstillinger som kan tilknyttes
SARVVIS-programmet, noe som vil være i tråd med målsettingene i Samisk strategiplan om å
satse på rekrutteringsstillinger


Øvrig forskning ved Sámi dutkamiid guovddáš / Senter for samiske studier

Johhny-Leo Jernsletten ved Senter for samiske studier har skrevet en artikkel hvor ha ser på
konsekvensene av sjøtransport for urfolk som bor etter kysten av den nordlige sjørute. Sjøruten
influerer også på transporten på elvene i tilknytning til sjøruten, og har konsekvenser for
trekkruter både for tamrein og villrein: Jernsletten, Johnny-Leo (1999): "Social and Cultural
Impact on Indigenous People of Expanded Use of the Northern Sea Route", in: W. Østreng
(ed.)The Natural and Societal Challenges of the Northern Sea Route: A Reference Work,
London, Kluwer Academic Publisher, p. 339-359.




                                                34
Reinforskning- reindriftsrelatert forskning og undervisning ved
institusjoner utenom Universitetet i Tromsø

Innledning

Flere institusjoner utenom Universitetet i Tromsø driver ulik rein- og reindriftsrelatert
forskning. Denne kartleggingen er ikke ment å omhandle institusjoner utenom Universitetet i
Tromsø, men noen institusjoner og prosjekter bør likevel nevnes for dermed å gi en pekepinn
på hvilke andre forskningsmiljø som befinner seg innenfor et ”reindriftsforskningssegment”.
Institusjoner og prosjekter nevnt under er ikke ment å skulle utgjøre en komplett oversikt av
forskningen utenfor Universitetet i Tromsø, men må mer sies å skulle gi en indikasjon på hvilke
andre typer institusjoner som har befatning med rein- og reindriftsrelatert forskning.



Urfolksnettverket

Som et ledd i arbeidet med å styrke samisk forskning og urfolksforskning har Universitetet i
Tromsø, Samisk Høgskole og Nordisk Samisk Institutt gått i gang med opprettelsen av et
forskningsnettverk; Urfolksnettverket

Urfolksnettverket skal generelt virke bidra til koordinering og samarbeid innen forskning som
har relevans for samiske forhold og urfolksforhold, i særlig grad innen de tre samarbeidende
institusjoner – Samisk høgskole, Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i Tromsø. Samarbeid
med andre institusjoner og forskere skal etterstrebes. Dette skal gjøres ved å ta egne initiativ til
forskning og ved å stimulere til samarbeid innen den forskning som allerede er i gang.
Urfolksnettverket er opprettet nettopp for å "bringe det uformelle samarbeidet som har pågått i
mange år inn i mer formelle og forpliktende former”. Urfolksnettverket skal koordinere og det
skal derfor i første rekke være de enkelte forskere som initierer enkeltprosjektene. Et av
tiltakene med relevans til reindriftsforskning som følge av Urfolksnettverket er etableringen av
en kjernegruppe / forskergruppe som fokuserer på reindriftssamfunnet.

Det er behov for en spesiell innsats for å styrke vår viten om utviklingen innen
reindriftssamfunnet. Sammenhengen mellom ressurser, dyr, forvaltning og reindriftsutøverne er
lite belyst. Fra langt tilbake har vi studier av det tradisjonelle reindriftssamfunnet som Solems,
Paines og Whitakers og i nyere tid Bjørklunds og Brantenbergs studie. Et eksempel på
ubesvarte (og tildels ikke stilte) spørsmål er virkningen av de tiltak som årlig settes ut i livet
med hjemmel i reindriftsloven og avtalen. Også de langsiktige tiltak som reindriftslovens
utforming burde fortløpende vurderes. For at dette kan skje, må man bygge på kunnskap. Både
politikere og fagfolk har påpekt mulige virkninger av den stadig negative fokusering på
næringen. Reindriftens fagråd er med på å finansiere prosjekter innen reinforskning.
Problemstillingene nevnt ovenfor kan også være aktuelle når midlene innen fagrådet skal
prioriteres.

Kjernegruppen ”Reindriftssamfunnet”, har følgende sammensetning:
 professor Svein Jentoft, Universitetet i Tromsø (leder)
 student og reineier Tove Lill-Labbahå
 reineier Astrid Turi Gaup
 seniorforsker Nils Oskal, Nordisk Samisk Institutt
 inst. leder Johan Klemet Kalstad, Nordisk Samisk Institutt

                                                35
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) er et uavhengig forskningsinstitutt for
anvendt samfunnsforskning. NIBRs avdeling i Alta forsker på tvers av de andre
satsingsområdene ved instituttet, men er særlig engasjert i oppgaver som den nordlige
landsdelen står overfor. Dette inkluderer en særlig satsing på analyser av utvikling i rurale og
perifere områder, samepolitiske aspekter og studier av nordomådene. Avdelingen har et
særskilt engasjement i Nordvest-Russland. Forskerne er også opptatt med å analysere ulike
aspekt ved den rurale sosio-økonomiske utviklingen og endringer i institusjoner som er knyttet
til forvalting av naturressurser i spredbygde strøk. Blant sentrale tema finner vi:
 Forvaltning av reinbeite på Finnmarksvidda.
 Levekår for kvinner i distrikts-Norge, blant annet kvinner i reindriften.
 Evaluering av forskningsorganisering innen reindriften.



NORUT Samfunnsforskning AS

NORUT Samfunnsforskning AS arbeider med forsknings- og utviklingsoppgaver.
Hovedformålet er å drive anvendt samfunnsvitenskapelig forskning som kan komme brukere i
norsk næringsliv og forvaltning og andre grupper til gode. Instituttet har særskilt ansvar for
problemstillinger som er aktuelle for det nordnorske samfunn. NORUT Samfunnsforskning AS
har hatt ansvar for prosjektet ”Kvinner i reindrift”. Oppdragsgiver har vært
Reindriftsforvaltninga i Finnmark. Prosjektet løper i perioden 1999 - 2001. Prosjektet er et
samarbeidsprosjekt mellom NIBR Nord-Norge og NORUT Samfunnsforskning. Målet er å
synliggjøre kvinners direkte og indirekte betydning for utviklingen av en økonomisk
bærekraftig reindriftsnæring.
Prosjektleder: Ann-Therese Lotherington.



Norges veterinærhøgskole (NVH)

Norges veterinærhøgskole (NVH) har som oppgave å gi høgre utdanning og å drive forskning
innen det veterinær-medisinske fagområdet. Forskningen spiller en sentral rolle som grunnlag
for undervisning og faglig utvikling. Sentralt innen NVH`s reinforskning står Institutt for
arktisk veterinærmedisin (IAV). IAV driver forskning og undervisning innen
veterinærmedisinske områder knyttet til vilt, tamrein og sjøpattedyr. NVH forsker bl.a. på
problemstillinger knyttet til tap og dødelighet av rein. Flere prosjekter går ut på å kartlegge
infeksjonssykdommer hos rein, blant annet bakterielle sykdommer som kan forårsake zoonoser,
og interaksjoner mellom bakterier og andre agens som kan smitte mellom rein og husdyr. Blant
prosjekter finner vi:
 Undersøkelse for brucellose hos rein i Finnmark.
 Forekomst og betydning av salmonella-infeksjon hos rein.
 Forekomst av Clostridium perfringens.
 Hudbrems (Hypoderma tarandi).
 Behandling av rein med ivermectin – effekt på insektfaunaen i avføring.
 Fôring i gjerde øker forekomsten av toksoplasma hos rein.
 Skal reinen fôres når vinterbeitene låses av snø og is.
 Immobilisering av rein.
 Tap og dødelighet hos rein i Finnmark.

                                              36
Universitetet i Umeå, Climate Impacts Research Centre (CIRC)

Climate Impacts Research Centre, CIRC, er et internasjonalt forskningsprosjekt om hvordan
klima- og miljøforandringer påvirker miljøet i nord. CIRC inngår som en del av institutionen
för ekologi och geovetenskap, Umeå universitet. Prosjektet ”Effect of simulated environmental
changes in UV-B on the composition of cell walls and the digestibility of forage plants in
reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in late summer and in winter”, ledes av Climate Impacts
Research Centre, Abisko. Universitetet i Tromsø ved Institutt for biologi, Avdeling for
Økologisk zoologi og Institutt for Medisinsk Biologi, Avdeling for Arktisk Biologi, er
samarbeidspartner. This project investigates the effect of simulated environmental changes in
UV-B on the digestibility of reindeer forage plants. Selected forage species were grown
outdoors close to natural reindeer summer pasture at Abisko under elevated UV-B and in
control plots. At the end of the growing season (late August 1998 and again in Frebruary 1999)
leaves were harvested and dried and their digestibility was measured using a standard in vitro
procedure in which fresh reindeer rumen fluid is used to simulate ruminal fermentation.
Analysis of data is currently in progress.
Prosjektleder: Dr. Annika Hofgaard, Climate Impacts Research Centre, Abisko
Medarbeidere: Dr. Monica Olsen, Avdeling for Arktisk Biologi, Institutt for Medisinsk Biologi,
Prof. S.D.Mathiesen, Norges Veterinær Høgskole, Dr. N.J.C. Tyler, Avdeling for Økologisk
zoologi, Institutt for Biologi, Dr. Dylan Gwynn-Jones, Sheffield Centre for Arctic Ecology,
Ivar Schjelderup, Norwegian Crop Research Institute.
Finansiering: Utviklingsfondet for Reindriften, Climate Impacts Research Centre, Universitetet
i Tromsø.


Sámi Instituhtta (NSI)

Sámi Instituhtta (NSI) ble opprettet i 1973 og plassert i Guovdageaidnu/Kautokeino. Instituttet
finansieres primært av Nordisk Ministerråd. Instituttet er i dag en ren samisk
forskningsinstitusjon. Formålsparagrafen uttrykker en spesialisering med vekt på forskning for
å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Blant forskningsprosjekter ved NSI
finner vi:
 Kirsti Strøm Bull, Seniorforsker: ”Reindriftens rettshistorie i Finnmark 1852-1960”.
    Prosjektet startet opp høsten 1997 som ledd i det såkalte sedvaneprosjektet . Arbeidet er på
    280 sider og blir publisert i NOU sammen med andre bidrag i prosjektet. Publisering i NOU
    har stoppet opp fordi enkelte av de andre bidragene ikke er helt ferdigstilt. Det utgis en bok
    på Cappelen Akademiske Forlag våren 2001. Flere protokoller som er funnet i Riksarkivet
    under arbeidet vil bli trykket i Diedut.
 Kirsti Støm-Bull seniorforskare och jur. kand Nils Johan Päiviö: ”Utvecklingen av
    samernas rättigheter under senare tid”. Målet med projektet är att klarlägga samernas
    rättigheter till land och vatten och särskilt då de samiska markanvändningsenheterna som
    allmänt kallas lappskatteland. Syftet är att ur ett mikroperspektiv följa två specifika släkter
    och de skatteland de har varit innehavare av och hur utvecklingen för dessa varit över tiden.
    En släkt från Jukkasjärvi och den andra från Granbyn i Västerbotten i Sverige. Tiden det rör
    sig om är från det att man först kan identifiera en släkt och ett skatteland fram till dess
    skattelandet mist sin juridiska relevans, i princip från mitten av 1600-talet till början av
    1900-talet. Både i Norge och Sverige har samernas rättsliga status utvecklats i negativ
    riktning, jämfört med den tidigare situationen. Orsakerna till denna utvecklingstrend är
    emellertid         oklara        och      hittils      inte        grundligt       undersökta.
    Eftersom renskötseln anses vara den materiella grundstenen i den samiska kulturen, drabbas
    just denna, i särskilt hög grad, av konflikter angående markanvändningen. En av de
    grundläggande tankarna bakom projektet har varit att etablera metoder för forskning om
    samiska rättigheter. D.v.s. en allmän strategi för samisk rättsforskning. Forskningen bedrivs
                                                 37
    inom Sverige och då delvis gällande situationen i gränstrakterna till Norge och Finland
    eftersom man delvis har en gemensam historia. Prosjektperiode: Fram till februari 2002.
   Nils Oskal, Dr.art., seniorforsker: ”Bærekraftig utvikling og rettferdighet”. Prosjektet tar
    sikte på å avklare normative sider ved målet om bærekraftig utvikling. Målet om
    bærekraftig utvikling berører spørsmål om rettferdighet både i forhold arrangement for
    politisk styring av ressursutnyttelse og rettighetsgrunnlaget for tradisjonell
    ressursutnyttelse. Dette problemfeltet knyttes til en politisk-filosofisk og rettsfilosofisk
    debatt i forhold til urfolksspørsmål generelt med utgangspunkt i situasjonen for samene.
    Prosjektperiode: 1.8.1998-31.07.02.
   Solveig Joks, Cand.polit., forsker: ”Reindriftssamekvinners posisjon i forhold til
    reindriftens offentlige rolle og reindriftas kunnskapsoverføring til barna”. Prosjektets
    hovedmål er å danne et grunnlag for å forstå reindriftskvinners posisjon i praktisk arbeid i
    forhold til reindriftsavtalens virkemidler, og i forhold til den plassen reindriften er
    foreskrevet i form av reindriftspolitiske mål sammenlignet med jordbruket. Dette skal i
    neste omgang danne et inntak til å belyse den praktiske kunnskapsformidlingen til barn i et
    kjønnsperspektiv. Prosjektperiode: 01.08.00-31.07.01


Sámi allaskuvla / Samisk høgskole

Sámi allaskuvla / Samisk høgskole ble etablert i Kautokeino i 1989 med det formål å styrke
samisk kompetanse. Samisk høgskole er en høyere utdannings- og forskningsinstitusjon som
skal dekke det samiske samfunnets behov. Blant forskningsprosjekter ved Samisk høgskole
finner vi:
 Sara, Mikkel Nils : ”Boazu lea biekka buorri. Studie av reindriftens tilpasningsformer i
    østre del av Kautokeino reinsogn på 1950-tallet” (1996).
 Oskal, Nils : ”Hva er reinlykke?” (1997).
 Guttorm, Gunvor: ”Duodji og sosialisering”. (1997).
 Bergland, Einar: ”Reindrift, omstilling og identitet”. (1999).
 Sara, Mikkel Nils : ”Praktisk reinbeitebruk, tradisjonelle kunnskaper”. (1998).
 Oskal, Nils: ”Nomaden - tenkning om nomader og nomadetenkning”. (1998).



Andre institusjoner

Andre institusjoner hvor rein- og reindriftsrelatert forskning finner sted er:
 Planteforsk Holt (Tromsø).
 NINA (Tromsø).
 Høgskolen i Finnmark (Alta).
 Norges Landbrukshøgskole (Ås).
 SLU i Uppsala og Umeå.
 Stockholms Universitet.
 Mitthøgskolan i Østersund.
 Veterinærinstituttet i Tromsø.
 Department of Animal and Plant Sciences, University of Sheffield, U.K.
 Department of Veterinary Anatomy, University of Saskatchewan, Saskatoon, Canada.




                                              38
Konklusjon
Ved Universitetet i Tromsø pågår det en omfattende virksomhet innen rein- og reindriftsrelatert
forskning og undervisning. De biologisk miljøene tilknyttet Det matematisk -
naturvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet utgjør en stor andel og tyngdepunktet i
denne forskningen og undervisningen. Også andre miljø som Det samfunnsvitenskapelige
fakultet, Det juridiske fakultet og Tromsø Museum gir betydelige og betydningsfulle bidrag.
Rein- og reindriftsrelatert forskning og undervisning er dermed representert ved en rekke ulike
disipliner ved Universitetet i Tromsø.




                                              39

								
To top