Ski torg

Document Sample
Ski torg Powered By Docstoc
					Oppgave 4:

Ski torg: STORSENTER MED HIMMELEN SOM TAK
LAA224 ‐ høsten 2008
Mari Hagen - LA3
                           REGISTRERINGER




                                                                                                     3

ANALYSE...
MÅL
                                                                                                                                      1   Området foran inngangen til rådhuset har en komposisjon med et formelt uttrykk. Gangstien markerer en ty-
KONSEPT
                                                                                                                                          delig akse over plassen mot inngangsdøren. Sørfra er denne aksen en tydelig klargjøring av rådhusets posisjon
BEPLANTNINGEN                                                                                                                             i sentrum. Står man med rådhuset i ryggen, virker denne aksen umotivert der den ender i parkeringsplass og
                                                                                                     4                                    et eldre kjøpesenter, Syd-torvet.
ILLUSTRASJONSPLAN
                                                              1
                                                                                                                                      2
                                                                                                                                          Restene etter en utendørsscene og et amfi danner brudd med rette linjer og stram komposisjon foran råd-
PLANTEPLAN                                                                                                                                huset. Det fungerer som et fokuspunkt for stedet, og er med på å binde sammen to rom som er adskilt med
SKJØTSEL                                                                                                                                  vegetasjon: plassen foran inngangen til rådhuset, og torget foran Rådhusteateret.
                                                                                                         2
                                                                                                                                      3
                                                                                                                                          Det arkitektoniske uttrykket i området er preget av å være moderne. Med røtter i modernistisk arkitektur, er
                                                                                                                                          uttykket typisk for en norsk småby bygget opp hovedsaklig fra 50-tallet og frem til i dag. Det er ingenting som
                                                                                                                                          skiller seg kraftig ut stilmessig. Alt er gjennomført i teglstein etter murtvang som kom i 1955. Dette bidrar til å
                                                                                                                                          skape helhet.
                                                                                                                                          På grunn av de relativt lave bygningene og avstandene mellom dem kan torgområdet i sin helhet oppfattes
                                                                                                                                      4
                                                                                                                                          som et stort, åpent rom. Også dette rommet har et formelt preg på grunn av vegetasjonens stramme komposi-
                                                                                                                                          sjon. Hele plassen er solrik i den lyse delen av året.




                                                                  RÅDHUSET
                                          RÅDHUSTEATERET


                                                                             Områder preget av vegetasjon, både trær, busker og
                                                                             gressflater.
                            PARKAKSEN




                                                                             Vegetasjon som har funksjon av å være en grønn grense,
                                                                             med romdannende og skjermende virkning.

                                                  TORGET


                                                                             Trerekker med linjeførende virkning.
Oppgave 4:
Ski torg:
                                 GÅGATE
STORSENTER MED HIMMELEN
SOM TAK                                                                      Gågate, handleområde.

LAA224 ‐ høsten 2008
Mari Hagen - LA3
                                                                             Akser. Retninger.
                                                      PARKERING




                                                                             Bevegelsesretning, biltrafikk.

                                                                                                                                                                                                    Torgområdet i Ski kan deles inn i flere rom, på forskjel-
                                                                             Større tre og en tidligere kakelotteribod.                                                                             lig nivå, avhenig av hva som danner vegger og gren-
                                                                                                                                                                                                    ser. Her danner bygningsvolumene ett stor hovedrom,
                                             SKI STORSENTER                                                                                                                                         mens vegetasjonen danner mindre rom innenfor det
                                                                             Amfi og scene foran rådhuset.                                                                                           store.
                       2
                           FOTOGRAFIER OG SKISSER

                                                                                                                                                1   Rådhuset er områdets arkitektoniske fokuspunkt.
                                                                                                                                                    Det er høyest og ligger godt eksponert med store
                                                                                                                                                    flater i forgrunnen. Lønn danner en vegg i øst (til
                                                                                                                                                    høyre i bildet).

                                                                                                                                                2   Gaten som fortsetter sørover fra toget forbi Ski
                                                                                                                                                    storsenter er opparbeidet med tanke på myke
                                                                                                                                                    trafikanter med bredt fortau og trær som gir triv-
ANALYSE...                                                                                                                                          sel til veimiljøet.
MÅL
KONSEPT                                                                     1                                                            2      3   Uten torghandelen og mennesker virker plassen
BEPLANTNINGEN                                                                                                                                       foran rådhuset og rådhusteateret øde og gold,
                                                                                                                                                    den inviterer ikke til bruk. Vegetasjonsbruken har
ILLUSTRASJONSPLAN
                                                                                                                                                    et stramt og formelt uttrykk, virker riktig i en for-
PLANTEPLAN                                                                                                                                          mell kontekst. Trevegetasjonen danner transpe-
                                                                                                                                                    rente vegger, hekkene danner lave, tettere veg-
SKJØTSEL                                                                                                                                            ger.
                                                                                                                                                4   Parkeringsplassen og rådhuset sett fra Ski stor-
                                                                                                                                                    senter. Lindetrær danner en frodig ramme rundt
                                                                                                                                                    parkeringsplassen. Den er likevel dominerende
                                                                                                                                                    i området, og danner en barriere mellom stor-           Kakelotteriboden og det store lindetreet er to verdi-
                                                                                                                                                    senteret, rådhusetplassen og gågaten, det som           fulle elementer som er dårlig eksponert i dagens situa-
                                                                            3                                                            4          representerer bylivet. Biltrafikken er stort sett        sjon. Bua skiller seg ut i form og farge. Den gir inntrykk
                                                                                                                                                    konsentrert til denne delen av området.                 av å ha vært viktigere i fortiden enn det den er i dag.




Oppgave 4:
Ski torg:
STORSENTER MED HIMMELEN
                                                                                                                                                                                                                                                                 6
SOM TAK

LAA224 ‐ høsten 2008
Mari Hagen - LA3
                                                                                                                                                                                                             5   Knutekollede lindetrær er brukt som identitets-
                                                                                                                                                                                                                 skapende element gjennom hele området. Trær-
                                                                                                                                                                                                                 ne er i varierende alder og tilstand. Mange har
                                                                                                                                                                                                                 store sår og er glisne.

                           Den østlige delen av gågaten er opparbeidet med strengt formspråk. Vegetasjonen er brukt som identitetsskapende
                           og linjeførende element med knutekollede lindetrær på begge sider av gaten. Trærne som står i gressfelt er innram-                                                                6   Uanselig skulptur mellom parkeringsplassen og
                           met av formklipte hekker. Den vestlige enden består av knutekollede lindetrær i bruskfelt av buskmure, og har et                                                         5            torget. Den forsvinner i et gatebilde av større
                           mindre stramt uttrykk da trærne står på brutte linjer. Skissen illustrerer østre del av gågaten.                                                                                      skala.
                       3
                           NYTT TORG


ANALYSE

MÅL...
KONSEPT
BEPLANTNINGEN
ILLUSTRASJONSPLAN
PLANTEPLAN                                                                                                                                                                                                          RÅDHUSTEATERET   RÅDHUSET

SKJØTSEL




                                                                                                                                                                                                                         SKI STORSENTER



                                                                                                                                  illustrasjon 1                                                illustrasjon 2                              illustrasjon 3
                           Markering av viktige elementer i Ski sentrum.



                           BYEN SKI                                                     MÅL FOR NYTT TORG
                                                                                                                                                     og rådhuset kan sammen danne en fysisk og symbolsk
                           Ski fikk bystatus i 2004, og er dermed en ung norsk           For at Skis identitet skal å omfatte mer enn Ski stor-       ramme rundt torget som bidrar til å styrke Ski som
                           småby. Den har vært et knutepunkt for jernbanen i            senter, bør et nytt torg i sentrum bidra til å knytte        regionssenter. Illustrasjon nr 1 viser Ski sentrum med
                           Østfold- og Osloområdet siden 1879, samt regionsen-          sammen viktige sentrumsfunksjoner med Ski stor-              storsenteret som Skis identitetsbærende element i
                           ter for Follo i Akershus. Byen karakteriseres av noen få     senter. Det bør samtidig fungere som identitets- og          dag. Illustrasjon 2 viser hvordan helhetsbildet for sen-
                           elementer:                                                   helhetssakpende element, et møtested utendørs, en            trum kan utvides dersom man sørger for en utforming
                                                                                        arena for handel, aktivitet, kultur og rekreasjon for alle   av et torg som forbinder de tre byggene som repre-
                           1) Jernbanen som danner en grense gjennom Ski                som besøker byen. Storsenteret, torget, rådhusteate-         senterer handel, kultur og politikk i et triangel (illustra-
                           2) Ski storsenter, som i dag rommer byfunksjoner som         ret                                                          sjon 3).
                           handlesenter, hotell, kino, bibliotek og leiligheter.
Oppgave 4:                 3) En gågate
Ski torg:                  4) Torget ved rådhuset
STORSENTER MED HIMMELEN
SOM TAK
                           Ski storsenter har en dominerende plass i sentrum.
LAA224 ‐ høsten 2008       Dette gjelder både for hva slags oppfatning folk har av
Mari Hagen - LA3           stedet Ski, samt det rent fysiske med hvor stort byg-
                           ningsvolum storsenteret har i forhold til et relativt lite
                           sentrumsområde. Konsekvensen er at Ski sentrum ikke
                           assosieres med bymessige aspekter som gågate, torg,
                           utekaféer og andre funksjoner en liten by bør tilby. Ski
                           sentrum har flere av disse kvalitetene, men mangler
                           bevissthet om disse, samt en klar identitet som gjør
                           regionsenteret i Follo til en attraktiv småby.


                       4
                           motto: STORSENTER MED HIMMELEN SOM TAK


                           Mottoet for det nye torget tar utgangspunkt i Ski stor-
                           senter, som allerede er en viktig del av byens identitet.
                           Dette skal vokse til å omfatte enda større deler av sen-    flerfunksjonelt
                           trum, men med himmelen som tak. På denne måten              handel                    åpent torg
ANALYSE                    kan man legge til rette for funksjoner og opplevelser       bibliotek
                           utenfor Ski storsenter, og inkludere disse i et helhetlig   kino
MÅL                        bilde av Ski som by og regionsenter.                        bowling
                                                                                       hotell
KONSEPT...                 Det nye torget skal ha et formmessig uttrykk og en          helsetilbud
BEPLANTNINGEN              beplantning som representerer karakteristiske trekk         boliger
                           ved et moderne storsenter. Til høyre er det en stikk-       restauranter
ILLUSTRASJONSPLAN          ordsmessig beskrivelse av begrepet ’Storsenter’. Ve-        kultur                                                       vegetasjon
                           getasjon med et arkitektonisk uttrykk er tatt i bruk og     mennesker                                                                      En kirsebærlund og buskfelt i sør leder folk fra Ski
PLANTEPLAN
                           blitt transformert til geometriske bed i en stram kom-      stor skala                                                                     storsenter gjennom et smalt rom mot et åpnere torg
SKJØTSEL                   posisjon. Et eksempel er høystammede trær plantet           kontraster                                                                     i nord. Her er det sitteplasser, vannspeil/skøytebane
                           i stramme rekker. Innenfor enkelte av bedene repre-         ensformighet                                                                   og sesongvis fargesterke stauder. Motsatt ledes man
                           senterer staudebeplantinger kontrast og mangfold.           moderne konstruksjon                                                           fra kultur og politikk fra Rådhusteateret og rådhuset i
                           Samtidig er det konstruerte taket og ugjennomtren-          og planløsning                                                                 nord med linjer som smalner av mot handel i storsen-
                           gelige vegger fjernet, slik at himmelen danner tak over     teglstein                                                                      teret. Ved gågaten er en kakelotteribod bevart som et
                                                                                                                                                  retningslinjer,
                           plassen. På denne måten blir torget en formmessig           mangfold                                                   nye ’akser’         skulpturelt element, og skaper variasjon i komposisjo-
                           forlengelse av storsenteret, og skaper et nytt rom og       kapitalisme                                                                    nen. Storsenteret med himmelen som tak skal romme
                           forbindelse mellom Ski storsenter, Rådhusteateret og        opplevelser                                                                    funksjoner og opplevelser som:
                           rådhuset, via gågaten. Helhetlig bruk av belegg, ve-        bevegelse                                                   parkeringsplass
                           getasjon og romdannelse, skaper et utvidet ’storsen-        møter                                                                          REKREASJON   -   ET LUNCHSTED UTE     -   MØTESTED    -   FYSISK
                           ter’. Dette skal danne rammen rundt de funksjonene          familie                                                                        AKTIVITET    -   FRISK   LUFT   -   GRØNNE   VEGGER   GULV    OG
                           og opplevelsene som skiller seg fra det som er inne.        venner                                                                         TAK - KAFÉER - LOKALE MATVARER - 17.MAI -                  KON-
                           Nedenfor er det skisser og bilder av visuelle referanser                                                                                   SERT - TEATER - FRIHET - ET NYTT BYROM Å                    VÆRE
                                                                                       sesong i vareutvalg    Prinsipp for inndeling av soner på toget - forlengel-
                           brukt som inspirasjon til utformingen.                                             sen av Ski storsenter.                                  STOLT AV - KULTUR




Oppgave 4:
Ski torg:
STORSENTER MED HIMMELEN
SOM TAK

LAA224 ‐ høsten 2008
Mari Hagen - LA3




                       5
                            SLIK ER DET TENKT


                  Plantene og plantested er valgt på bakgrunn av farger                 er det benyttet løker som skal blomstre hvitt og lilla/
                  i forskjellige årstider, form og funksjon. Vegetasjonen               fiolett til forskjellige tider av året. Denne vegetasjo-
                  skal både ha et arkitektonisk uttrykk som kommuni-                    nen er plassert i kasser med brede sittekanter. Torgets
                  serer med bygningsmassen rundt, og samtidig tilføre                   avgrensning markeres blant annet ved gatetrær i Tilia
                  torget mangfold, kontraster og sanselige opplevelser.                 tomentosum, og knyttes sammen til torgområdet
ANALYSE           Komposisjonen i vegetasjon gir et romforløp og for-                   med undervegetasjon i samme fargetoner som stau-
MÅL               andringer som er karakteristisk for opplevelsen ved å                 derabattene på torget.
                  bevege seg i et storsenter. Fargebruken er begrenset
KONSEPT           til grønt, fiolett, lilla, rødt og hvitt i vekstsesongen.              HEKKER
                  Variasjon innen blomstring, høstfarger og vinterut-                   Frihekker er plantet på enkelte steder for å vise av-
BEPLANTNINGEN... seende representerer sesongervariasjonen man også                      grensning mellom forskjellige typer arealer, samtidig
ILLUSTRASJONSPLAN finner innenfor storsenteret.                                          som de også bidrar som et romdannende element. I
                                                                                        fargebruken er det lagt vekt på å ha japanspireaens
PLANTEPLAN                  TRÆR                                                        fiolette blomstring som høydepunkt i vekstsesongen,
                            Grupper med trær er plantet både i opphøyde bokser,         mens rødkornellens røde greiner har prydverdi om vin-
SKJØTSEL
                            som rekker i gaten, og langs parkeringsplassen. De          teren.
                            skal fungere som romdannende og skjermende ele-
                            menter. Trærne skal stå såpass tett, at de gir følelse av   STAUDER OG PRYDGRAS
                            å danne en vegg når man sitter med ryggen til trærne.       Stauderabatter er på samme måte som Prunus brukt
                            De er plantet i gridsystem og på rekker, og skal gi et      som fokuspunkter i vekstsesongen. Disse er plassert
                            formelt uttrykk. På den måten vil trærne bidra til å        lengst i nord som en ende på romforløpet fra Ski stor-
                            styrke torgrommets status og identitet. Komposisjo-         senter til rådhuset. En stauderabatt i sør mot inngan-
                            nen med oppstammede trestammer og lav bunnvege-             gen til storsenteret er et gjentagende element av stau-
                            tasjon minner om storsenterets moderne byggekon-            demotivet. Sammen bidrar også disse som en ramme
                            struksjon (se skisser/illustrasjon på foregående side).     rundt torget. Her fargene er på sitt mest intense med
                            For å oppnå det formelle, arkitektoniske uttrykket skal     fiolett, lilla, rødt og hvitt, med prydgress som bryter
                            trærne være høystammet, med jevn krone. Trærne              opp innimellom. Både staudene og løkene er brukt i
                            er vegetasjonselementet som bidrar mest til rom-            rabatter i gågaten. Dette fungerer som et helhets-
                            dannelsen. Salix alba ’Sericea’ (sølvpil) er brukt som      skapende element som binder sammen gågaten med
                            hovedmotiv. Treet har dempet farge, men med spen-           toget.
                            nende bladstruktur. Det danner en slags bakgrunn for
                            konstraster og fargespill som oppstår på forskjellige
                            steder på torget. Prunus sargentii (sargentkirsebær) er     Fotografiene og skissen skal gi et inntrykk av hva slags
                            et sesongbetont høydepunkt. Treets blomstring skal          type uttrykk de forskjellige plantene skal gi det nye                         Passasjen fra Ski storsenter mot torget med kirsebærlund
                            glede innbyggere i Ski hver vår. Som undervegetasjon        torget.                                                                       og parkeringsplass.




Oppgave 4:
Ski torg:
STORSENTER MED HIMMELEN
SOM TAK

LAA224 ‐ høsten 2008
Mari Hagen - LA3




                                                                                                                                                  Kilde: oudolf.com
                                                                                                                                                  Kild    udo f.c
                                                                                                                                                           do f.co
                                                                                                                                                            ol .co
                                                                                                                                                               .co
                                                                                                                                                  Kilde: udolf.c


                       6
                           PLANTENE


ANALYSE
MÅL                        STAUDER
                           Angelica gigas – rød kjempeangelicas
KONSEPT                    Echinacea purpurea ’Magnus’ – purpursolhatt
                           ’Magnus’
BEPLANTNINGEN...           Gillenia trifoliata - trebladgillenia
ILLUSTRASJONSPLAN          Knautia macedonica – rødknapp
                           Lythrum salicaria – kattehale
PLANTEPLAN                 Salvia nemorosa ’caradonna’ – steppesalvie
                           Salvia verticillata ’Purple Rain’ – kranssalvie
SKJØTSEL
                           Sanguisorba canadensis – canadablodtopp
                           Sanguisorba officinalis – legeblodtopp

                           GRAS
                           Briza maxima - storhjertegras
                           Molinia arundinaceae ’Transparent’ – Kjempemolinia
                           ’Transparent’
                           Panicum virgatum ’Heavy Metal’ – staudehirse
                           Stipa gigantea – kjempefjærgress
                           Stipa pennata – penselfjærgress
                           Stipa tennuissima – trådfjærgress

                           LØK
                           Allium hollandicum ’Purple Sensation’ - kirgisløk
                           Allium ’Mount Everest’ - kirgisløk
                           Chionodoxa luciliaea – snøstjerne
                           Crocus vernalis – vårkrokus
                           Crocus speciosus - høstkrokus
                           Galantus nivalis - snøklokke
                           Leucojum aestivum – jonsokklosterklokke
                           Tulipa ’Black Parrot’ – papegøyetulipan’Black Parrot’

                           TRÆR
                           Prunus sargentii
Oppgave 4:                 Salix alba ’Sericea’
Ski torg:                  Tilia tomentosum
STORSENTER MED HIMMELEN
SOM TAK
                           BUSKER
LAA224 ‐ høsten 2008       Cornus stolonifera ’Farba’ E – rødkornell ’Farba’
Mari Hagen - LA3           Spirea japonica ’’Norrbotten’ E – japanspirea
                           ’Norrbotten’
                           Spirea x cinerea ’Grefsheim’ - brudespirea




                       7
                                                                                        GÅGATE
ANALYSE
                                                                                         Nye,      frikronede
MÅL                                                                                      Tilia    tomentosum,
                                                                                         med staudebeplant-     Staudebed med sam-                       Buskfelt
KONSEPT                                                                                  ning/løker i farger    med type karakter
                                                                                         og arter som på tor-   som beskrevet i
                                                                                         get.
BEPLANTNINGEN                                                                                                   planteplan nr 2


ILLUSTRASJONSPLAN...                          - Cornus stolonofera ’Farba’ E
PLANTEPLAN                                    - Staudefelt med stauder i far-
                                              ger/arter som de andre rabat-
                                              tene.                                                                                                                      RÅDHUSET
SKJØTSEL
                           SKI STORSENTER                                       Kakelotteribod
                                                                                og eksisterende                                                         Staudebed med
                                                                                tre                                                                     samme     type
                                                                                                                                                        karakter   som
                                                                                                                                                        beskrevet    i
                                                                                                                                                        planteplan nr
                                                                                                                                          Trapp til     2.
                                                                                                                                          å sitte i



                                                                                 -Prunus sargentii
                                                                                 sargentkirsebær




                                                                                                                  Opphøyd plantefelt med sit-
                                                                                                                  tekant.
                                                                                                                  - Plengress
                                                                                                                  - Løk som blomstrer både vår,
                                                                                                                  sommer og høst (planteplan nr
                                            Salix alba ’Sericea’                                                  1)
                                                                                                                  - Salix alba ’Sericea’




                                                 PARKERINGSPLASS

Oppgave 4:
Ski torg:
STORSENTER MED HIMMELEN
SOM TAK

LAA224 ‐ høsten 2008
Mari Hagen - LA3                                                                                                                           Staudebed.
                                                                                                                                           Se plante-
                                                                                                                                           plan nr 2




                                                                                                                                                             MÅLESTOKK 1:500




                       8
                           PLANTEPLAN NR 1




ANALYSE
MÅL
KONSEPT
BEPLANTNINGEN
ILLUSTRASJONSPLAN

PLANTEPLAN...
SKJØTSEL


                                                               sas         sas
                                                   sas


                                                                                 fr60%
                                                                                 pp40%
                                                                                 cv20/m2
                                                                                 cs20/m2
                                                                                 gn20/m2




                                                           sas        sas
                                               sas




                                                                                                             Prinsippskisse for hvordan løkene skal plantes per 1 m2. Når
                                                                                                             løkene er i blomst skal plantingen gi inntrykk av å være tilfel-
                                                                                                             dig og naturlig.


Oppgave 4:
                                                                                                             Kode    Latinsk navn         Norsk navn Planteavstand Antall
Ski torg:
                                                                                                             Trær
STORSENTER MED HIMMELEN                      sas         sas         sas                                     sas     Salix alba ’Sericea’ Søvpil                    5m          9
SOM TAK

LAA224 ‐ høsten 2008                                                                                         Løker
                                                                                                             cv      Crocus vernalis  Vårkrokus                   20 m2     7130
Mari Hagen - LA3
                                                                                                             cs      Crocus speciosus Høstkrokus                  20 m2     7130
                                                                                                             gn      Galantus nivalis Snøklokke                   20 m2     7130

                                                                                                             Frøblanding gras: Trim plenfrø Villa Classic, 11 kg
                                                                                                             fr     Festuca rubra       Rødsvingel               60 %
                                                                                                             pp     Poa pratensis       Engrapp                  40%
                                                                                           MÅLESTOKK 1:100




                       9
                            PLANTEPLAN NR 2




ANALYSE
MÅL
KONSEPT
BEPLANTNINGEN
ILLUSTRASJONSPLAN                                                                                                                                    csf11

PLANTEPLAN...
SKJØTSEL

                                                                                                                                                        sjn15




                                                                                                                        sv17/60%
                                                                                                                        sp12/40%
                                                                 ls39                                                              epm39
                                                                                              bm20




                                                                        ls22/60%                                                   ls57/70%
                                                     snc54              km15/40%                                                   km25/30%                                                            Prinsippskisse for hvordan stauder og prydgress skal plantes
                                                                                                     ls24                                                                                              per 1 m2 når fordelingen er 70%-30%. I vekstsesongen skal
                                                                                                                                                                                                       plantingen gi inntrykk av å være tilfeldig og naturlig. Forde-
                                                                                                                                                                                                       lingsprinsipper gjelder også for de andre feltene. Staudene
                                                                        so55/70%
                                                                                                                                                                                                       skal spres jevnt pr m2.
                                                                                                            mat52/60%
                                                                        sg20/30%                            sc35/40%
                                                                                                                                              bm10                                                                                                          Antall
                                                                                                                                                                Kode Latinsk navn                               Norsk navn               Planteavstand
                                                                                                                                                                Busker
                                                                                                                                              sv17              csf    Cornus stolonifera ’Farba’ E             Rødkornell ’Farba’ E             0,9 pr m            11
                                                                                                                         epm25                                  sjn    Spirea japonica ’Norrbotten’ E           Japanspirea ’Norrbotten’ E       0,8 pr m            15
                                                                                   ls37/70%
                                                                                   so14/30%
                                                                                                                        sp5                                     Stauder
Oppgave 4:                                                                                                                                                      epm       Echinacea purpurea ’Magnus’           Purpursolhatt ’Magnus’             6 pr m2            64
Ski torg:                                                                                                                                                       km        Knautia macedonica                    Rødknapp                           7 pr m2            40
                                                         snc42
STORSENTER MED HIMMELEN                                                                                                                                         ls        Lythrym salicaria                     Kattehale                          7 pr m2           179
                                              sv20
SOM TAK                                                                                                                                                         snc       Salvia nemorosa ’caradonna’           Steppesalvie                       7 pr m2            96
                                                                                                                                                                sv        Salvia verticillata ’Purple Rain’     Kranssalvie                        5 pr m2            54
LAA224 ‐ høsten 2008                                                                                                                                            sc        Sanguisorba canadensis                Canadablodtopp                     6 pr m2            35
Mari Hagen - LA3                                                                                                                                                so        Sanguisorba officinialis                Legeblodtopp                       6 pr m2            69

                                                                                                                              MÅLESTOKK 1:100                   Prydgras
                                                                                                                                                                sg       Stipa gigantea                         Kjempefjørgras                     5 pr m2           20
                                                                                                                                                                sp       Stipa pennata                          Fjørgras                           5 pr m2           17
                                                                                                                                                                bm       Briza maxima                           Storhjertegras                     7 pr m2           30
                                                                                                                                                                mat      Molinia arundinaceae ’Transparent’     Blåtoppmolonia ’Transparent’       6 pr m2           52




                       10
                            VED PLANTING, OG 10 ÅR FREMOVER




ANALYSE
                            TRÆR                                                                       bake etter blomstring eller om våren, for å holde veksten kompakt. Bør
MÅL                         Alle trær skal ha stammestøtte de to første årene. Det skal utføres opp-   deles og omplantes hvert 3-4 år.
                            byggingsbeskjæing etter behov, og deretter årlig ettersyn og vedlike-      Salvia verticillata: blomstringen forlenges dersom visne frøstander
KONSEPT
                            holdsbeskjæring. Stammeskudd og rotskudd skal fjernes. Tilia tomen-        klippes tilbake. Tåler nedklipping.
BEPLANTNINGEN               tosa tåler hard skjæring, og bør beskjæres med jevne mellomrom for at      Sanguisorba officinalis kan trenge støtte av ris dersom den blir utsatt
                            trærne ikke skal bli for store.                                            for sterk vind. Deles og plantes om hvert 3-4 år på våren.
ILLUSTRASJONSPLAN
                            BUSKER/FRIHEKK                                                             PRYDGRAS
PLANTEPLAN
                            Cornus stolonifera ’Farba’ E: Beskjæres tidlig vår, tåler kraftig forny-   Briza maxima. Plantes på nytt hvert år.
SKJØTSEL...                 else, regelmessig beskjæring gir fargerike skudd.                          Andre gress: klippes ned i mars-april til 5-10 cm.
                            Spirea japonica ’Norrbotten’ E: Første år: Plantes på høsten Beskjæres
                            før knoppsprett om våren for å få busken i blomst samme sommer.            LØKER/PLEN
                            Spirea x cinerea ’Grefsheim’: Oppbyggingsbeskjæring første år, deret-      Crocus speciosus: plantes i juli-august.
                            ter årlig vedlikeholdsbeskjæring.                                          Andre løker: plantes i september
                                                                                                       Plen skal holdes jevnt mellom 6-7 cm høyt gjennom vekstsesongen.
                            STAUDER
                                                                                                                                                                                             KILDER:
                            Visne blomster skal fjernes regelmessig gjennom vekstsesongen. Be-                   Cappelens store staudebok. Jane Schul. Norsk utgave. 2004. J.W. Cappelens Forlag AS.
                            dene skal lukes regelmessig, jorda må være ugrasfri.                                           Norsk hagetidend: Stauder. Spesialmagasin. 2008. Det norske hageselskap.
                            Echinacea purpurea 'Magnus': må deles med 4-5 års mellomrom, på                                                              Grøntveileder. Statens vegvesen Oslo. 2002.

                            våren.
                            Gillenia trifoliata: Trenger tid til etablering. Oppbinding dersom nød-
                            vending.
                            Lythrum salicaria: Deles med 3-4 års mellomrom. Plantes og deles på        Det skal sørges for at all vegetasjon skal ha sunn og jevn vekst som
                            våren.                                                                     er normal for arten. Beskjæring av trær i etablerings- og oppbyg-
                            Salvia nemorosa: blomstringen forlenges dersom visne frøstander klip-      gingsperioden skal skje slik at veksten bli stimulert til å danne gode,
                            pes tilbake. Planten kan også klippes helt tilbake etter avblomstring      sunne trær med god kronestruktur tilpasset lokaliteten. Ugras skal
                            og kommer med et nytt flor på sensommeren (september). Bør deles            ikke skjemme helheten, og kanter skal ha en jevn og presis linjeføring.
                            hvert 3-4 år for å holdes i god vekst.                                     Sopp og skadegjørere skal ikke hemme prydverdien. Vegetasjonen
                            Salvia officinalis kan kreve lett vinterdekke. Den bør også klippes til-     skal gjødsles etter behov. All skjøtsel skal utføres av fagfolk.




Oppgave 4:
Ski torg:
STORSENTER MED HIMMELEN
SOM TAK

LAA224 ‐ høsten 2008
Mari Hagen - LA3
                                                                                                                                                                                                        Opprisset er i retning øst-vest, og viser parkerings-
                                                                                                                                                                                                        plassen og passasjen mot Ski storsenter i sør. Området
                                                                                                                                                                                                        er ikke lenger en barriere, men en forbindelse mellom
                                                                                                                                                                                                        torget og storsenteret.

                                                                                                                                                                                                        MÅLESTOKK: 1:500




                       11

				
DOCUMENT INFO
Shared By:
Categories:
Tags:
Stats:
views:184
posted:4/28/2010
language:Norwegian
pages:11