Analyse av ”Kurt blir grusom”

					Analyse av ”Kurt blir grusom”

I denne oppgåva har eg tenkt å ta for meg barneboka ”Kurt blir grusom” som er skrive av
Erlend Loe. Boken blei utgjeve i 1995 av forlaget Cappelen. Boka er ei av fire bøker om
truckføraren Kurt. Eg skal ta for meg barnelitterære trekk ved boka. Utgångspunktet mitt er
tematikk og form i boka. Eg kommer til å trekke relevant teori inn i oppgåva, og hovudkilden
eg vil nytta meg av er ”Barnelitteratur”, skrevet av Ingeborg Mjør m.fl.


”Kurt blir grusom” handlar om ein familie på fem personar. Truckførar Kurt, kona Anne-Lise,
og dei tre barna Bud, Bruse-Kurt og Tykke-Helena. En dag reddar Kurt ein mann fra å drukne
ved kaia der han arbeider, og som takk får han då ein stor diamant. Den selger han for 50
millioner kronar og sluttar i jobben. Fra å være ein vennlig familiemann går han nå over til å
bli grusom mot alle menneske rundt han. Han kjøper alt han vil ha, og ønsker å bli
statsminister fordi han vil ha meir makt. Men han blir ikkje valgt, og velger derfor å
øydeleggje mykje av byen med ein stor maskin. Dette fører til at Kurt må betale alle pengane
han eiger i bot. Han skjønner kor frykteleg han har oppført seg, og bestemmer seg for å igjen
bli den snille mannen som kjørar truck og er vennleg mot familien.


Tematikk
”Tematikk - omgrepet viser til det sentrale meiningsinnhaldet i ein tekst, det eller dei
innhaldselementa som kan seiast å utgjere hovudideane i teksten”. (Barnelitteratur, 2006,
s.47) Eg synes tematikken i boka har ein motsetning som utgångspunkt. Dei rike som lever
spannande liv er grusomme, mens dei med normal inntekt lever kjedelege liv, men er likevel
vennlege. Eg meinar at temaet i ”Kurt blir grusom” går ut på kva rikdom kan gjøre med
menneske. Kurt har vanleg lønn i byrjinga av boka, men etter kvart selger han diamanten og
blir ein rik mann. Dette leier til at han blir satt på ein slags prøve, kor eg synes han stryker
sedan han forandrar personligheita si negativt. Kurt går fra å være ein snill kar til ein rik og
grusom kar.


Eg tolkar budskapet til at ein kan ha det bra og være lykkeleg sjølv med lite pengar, eller at
ein ikkje blir grusom og grisk viss ein sjølv har mykje pengar. Dette kan barn sjå på som
ordtaket borte bra – heime best.
Form
”Kurt blir grusom” har eit vanleg handlingsforløp. Handlinga er kronologisk og foregår over
kort tid. Boka byrjar med at Kurt lever eit vanleg liv med familien, så kommer pengar inn i
bilete og han forandrar seg fram mot eit toppunkt. Eg meinar at toppunktet er når han ikkje
blir valgt til statsminister, dette gjør Kurt så rasande at han øydelegg store deler av byen. Så
slutter det med at Kurt betaler straffa sin, og vender tilbake til det gamle livet.


Boka er ganske kort, skreve med store bokstavar og mykje tegninger. Synsvinkelen i boka er i
tredjeperson. Det er en autoral rolle som gjør at vi får vite kva kvar enkelt person i boka
foretar seg, og ein skjønner kva Kurt har tenkt å gjøre. Hovudpersonen i ”Kurt blir grusom” er
truckførar Kurt, og han har ein barnsleg oppførsel som kan gjøre det lettare for barn å sette
seg inn i boka. Eit eksempel som den barnlege lesar kan se er at Bud oppførar seg meir
voksent enn Kurt. Eit anna eksempel som den voksne lesar kanskje oppfattar er at Anne-Lise
virker meir intelligent enn Kurt.


Barnelitterære virkemidler
Noko som er typisk i ein barnebok er reisestrukturen. Det kjennar vi også igjen i denne boka,
kor strukturen er heime-ute-heime. Boka starter med at Kurt lever som ein vanleg
familiemann heime, så reiser han ut og opplever mykje, før han så vender heim igjen og
vendar tilbake til sitt vante liv. Kurt opplevar gjennom si reise at det er familien, og ikkje
pengane, som gjør han lykkeleg. Ein lykkeleg slutt er karakteristisk for barnelitteraturen.
(Barnelitteratur, 2006, s.26)


Nokon andre trekk vi finner i barnelitteraturen er adaptasjon og redudans.”Adaptasjon tyder
tilpassing, og omgrepet viser til korleis forfattar tilpassar teksten til den barnlege lesaren”.
(Barnelitteratur, 2006, s.28) ”Kurt blir grusom” er tilpassa barn med eit forholdsvis enkelt
språk og enkle setningar. Den har få personar, mange bilete og korte avsnitt. Boka har også
ein redundans form: ”med redundans meinest tydeleggjerande trekk ved ein tekst”.
(Barnelitteratur, 2006, s.28) Det er fordi boka bruker mykje gjentakinger, det er fleire ord som
brukes om igjen. Til dømes ”grusom”, som skal få barna til å skjønne at Kurt verkelig har blitt
det.


Boka innehalder få personar, men dei har ein rik personkarakteristikk. Kurt er ein umoden,
vaksen mann, Tykke-Helena er ei tjukk og sur jente. Bud er minstemann som etter kvart
kommer med vaksne meningar, medan Bruse-Kurt er ein gutt som drikker for mykje brus.
Kona til Kurt, Anne-Lise, er ei fornuftig dame. Det er Kurt og Bud som vi høyrar meist om,
og dessutan tykkjer eg det er Kurt og Bud som forandrar seg meist som personar.


Historien er eigentleg skrevet for barn, men fordi den har ein appell til voksne lesare kan den
regnes som ambivalent. Boka bruker ein slags form for dobbel stemme som treffer den
implisitte lesaren. ”Den impliserte lesaren er eit omgrep frå litteraturteorien, det er ein
teoretisk konstruksjon, vi snakkar om eit bilde av lesaren i teksten, skapt av forfattaren”.
(Barnelitteratur, 2006, s.28) I boka kan den implisitte lesaren være både eit barn og ein
voksen. Boka bruker mange uttrykk som barn kjenner igjen og som er enkle å forholde seg til,
samtidig er ironi eit virkemiddel som er mykje brukt. Ironien er overdriven, og det skjønner
kanskje ein voksen leser betre enn eit barn?


Avslutning
Eg vil anbefale Erlend Loes bok ”Kurt blir grusom”. Det er ein morosam og interessant bok
som appellar både til barn og voksne. Loes måte å skrive på gjør at boka fenger og du har
vanskeleg for å leggje den frå deg. Den innehalder ein enkel historie, og sjølv om eg ikkje fant
noko tydeleg og heilt klart budskap var det spennende å lese den. Til tider kan det virke som
hovudpersonen i boka, Kurt, har mista alt kontroll, men heldigvis endar boka godt. ”Kurt blir
grusom” gjorde at eg fikk lyst til å lese dei tre andre bøkene i samme serie. Forhåpentlegvis er
dei like underholdane.


Litteraturliste:
       Loe, Erlend (1995), Kurt blir grusom. Cappelen forlag.
       Mjør Ingeborg, Birkeland Tone, Risa Gunnvor (2006), Barnelitteratur – sjangerar og
        teksttypar. Cappelen forlag.


Veiledning fra medstudenter:


Veiledning av jk.melby:


       Du har en tydelig og beskrivende innledning. Synes kanskje at språket blir noe
        stakkato formulert.
      Meget oversiktlig disposisjon Morten. Din analyse er enkel å lese. Noen ganger
       blir den kanskje for enkel. Med det mener jeg at du i de ulike avsnittene gjentar
       samme saker litt for ofte. En noe mer flytende tekst med litt mindre repetisjon
       hadde vært prima. Som eksempel kan jeg nevne det som handler om at Kurt går
       fra å være snill til grusom. Dette er viktig men kunne vært disponert annerledes
       mener jeg.
      Ett kortfattet og meget bra referat av handlingen i boken. Det er en kunst å
       kunne skrive kort!
      Fin tematikkdel der du presiserer temaet gjennom boken. Som jeg nevnte over så
       er det noe uflytende og gjentagende språk.
      Avsnittet om form er kanskje noe tynt?, men du har med viktige henvisninger til
       fagspråket.
      Neste avsnitt om barnelitterære virkemidler treffer du synes jeg. Her har du bra
       språk og flotte henvisninger og beskrivninger i teksten.
      Videre har du fint bruk av henvisninger. Skjønner ikke helt sammenhengen i
       delen om safen? Den smelter liksom ikke helt in i teksten rett ovenfor den der du
       forklarer om ambivalens? På den andre side så kan det bare være meg som er litt
       treg i toppetasjen!
      Du avslutter med en grei og personlig avslutning.


Sammenfatning av Mortens analyse blir: En lettlest tekst med meget god oversikt. Etter
min mening så burde kanskje teksten ha mer flyt i seg og med mindre gjentagelser i de
forskjellige avsnittene. Mindre gjentagelser hadde skapt mer plass till tekst der du kanskje
kunne fordypet deg litt mer og skapet mer følelse?
 Du peker på mange barnelitterære trekk og henviser flott til kilder. Savner beskrivning om at
boken er fantastisk barnefortelling?
 Du har som meg skrevet en konkret innledning som ikke er spesielt fangende men den er
beskrivende.
 Innledning og avslutning står i sammenheng med teksten og når det gjelder bruken av
nynorsk så ser den etter min bedømming helt fin ut.
Alt i alt er din analyse et godt arbeid som tyder på at du har grunnkunnskaper.


Hilsen jk.melby
Veiledning fra medstudent Therese Molander:


Bra jobbet Morten!
Jeg syns du har skrevet en veldig bra tekst. Du har et bra flyt gjennom teksten og tar opp
mange vesentlige begreper rundt barnelitteratur. På noen steder savner jeg killdehenvisninger.
Dette leder til at jeg lurer på hvis det er du som syns eller noen annen. Veldig bra at du allrede
i innledningen forteller hva du legger vekt på i analysen. Enda bedre er at skriver om det du
sier i innledningen utover i analysen. Jeg har skrevet med rød tekst inne i teksten din der jeg
vil at du skal se litt ekstra. På noen steder har jeg brukt kursiv tekst og dette er din opprinelige
tekst, bare at jeg ikke vil fjerne den helt. Det er opp til deg hvis du vil gjøre de endringene jeg
føreslår. Du har brukt mange stykker gjennom oppgaven. Jeg er ikke helt enig i hvis alle disse
trengs, det må du bare se over selv en gang til. Du har en bra og kort gjennfortelling av ”Kurt
blir grusom” og i konklusjonen (som ikke har overskrift, hvorfor??) gir du uttrykk av at boken
er bra. Jeg saver dog litt mer i avsluttingen din. Hvorfor vil du ikke legge ifra deg boken og
hva er det med Loes skriving som gjør boken så spennende? Jeg kan desverre ikke gi noen
respons på nynorsken din fordi jeg ikke har nok kunnskap om det. Men utifra det jeg kan, så
ser det bra ut. Det er ikke mye fiksing som må til før denne teksten blir enda bedre.
Stå på og lykke til videre!
MVH Therese


(Dessuten har Therese gått inn i teksten og skrevet inn forslag til forbedringer)


Endringer gjort etter veiledning fra medstudenter:
      Slått sammen de to delene i innledningen
      Forandret noe på språket, omformulert enkelte setninger
      Rettet noe nynorsk
      Tatt vekk et avsnitt, erstattet det med et nytt avsnitt om et annet trekk i
       barnelitteraturen
      Skrevet en lengre avslutning

				
DOCUMENT INFO
Shared By:
Categories:
Stats:
views:1225
posted:2/12/2010
language:Norwegian
pages:5