Docstoc

2004-08-12

Document Sample
2004-08-12 Powered By Docstoc
					2.2.4 Oppgave

AM 60

EK 100 LG ? G 50 KG 20

OM ?

Sum eiendeler 150

Sum egenkapital/gjeld 150

a) Totale eiendeler = samme som sum EK og G = 100 + 50 = 150 OM = Sum eiendeler – AM = 150 – 60 = 90 b) Reell EK = Reelle AM + OM – G = (60 + 30) + 90 – 50) = 130 000. c) Sum kapitalanvendelse = sum eiendeler = 150 000. d) Total kapital skaffet til veie = Egenkapital + gjeld = 100 000 + 50 000 = 150 000. Anskaffelsen må alltid være lik anvendelsen! e) Kapitalen er kommet fra følgende kilder: Kortsiktig gjeld 20 000, langsiktig gjeld 30 000 og egenkapital 100 000. f) Langsiktig gjeld øker med 20 000. I tillegg øker omløpsmidler (ev. KG/kassekreditt) med kr 200 000. (Arbeidskapitalen øker for øvrig også!)

2.3.1 Oppgave Før disponering av årsoverskuddet kan man også finne resultatet som differansen mellom eiendeler og gjeld/egenkapital: 3 200 000 – (1 600 000 + 1 400 000) = 200 000 (overskudd). Når inntektene er 8 000 000 og overskuddet 200 000, må kostnadene være 7 800 000

2.4.1 Oppgave a) Hovedkilde: Innbetalt egenkapital med 22 368 b) Likvidinnstrømming pga. investeringsaktiviteter: 1 156 (solgt AM for høyere beløp enn nyinvesteringene. c) Når kundefordringer øker, har vi gått glipp av innbetalinger fra salget, dvs. at vi er tappet for likvider ved å gi kreditt. d) 1 2 3 4 5 Betaling for nye maskiner Betalt ut lønn Fått utbetalt et nytt banklån Betalt avdrag på lån Betalt renter på lån I O F F O 6 7 8 9 Fått innbetalt renteinntekter Betalt ut utbytte Betalt kontant for vareleveranser Betalt vareleverandør for tidligere leveranse på kreditt O F O O

3.2.2 Oppgave a) 14 Varelager  X 30 Salgsinntekter  12 Maskiner  X 40 Varekostnader  X 50 Lønnskostnader 22 Pantelån X 83 Endring utsatt skatt X 69 Telefonkostnader 24 Leverandørgjeld 29 Feriepenger X 63 Husleie 15 Kundefordringer

b) 1x- og 2x-kontoene havner på balansen. Kontoer merket med X går til resultatoppstillingen.

3.2.3 Oppgave a) R 6300 Husleie R G E G R G R R 8160 Valutatap 2600 Skattetrekk 1950 Skattetrekk 2980 Garantikostnader 3510 Uopptjent serviceinntekt 2940 Ferielønn 5180 Ferielønn 4290 Beh.endring ferdigvarer

EK 2020 Overkursfond G R G R R E 2800 Utbytte 8300 Skatter 2500 Skatter 3000 Salgsinntekter 4000 Materialer 1400 Materialer

b) Normalt er eiendelskontoen med høyest nummer mest likvid. I dette tilfellet synes konto 1950 Skattetrekk å være mest likvid. c) I prinsippet er en konto innenfor klasse 2 mer kortsiktig jo høyere nummer den har. Ut fra dette er 2980 Garantiarbeid mest kortsiktig, men det kan være litt uklare skiller. d) Konto 1950 er en eiendelskonto, en bankkonto.

1

3.4.1 1

Oppgave

Debet Kredit 200 100 50 75 120 45 30 20 320

320

+200 –100 –50 +75 –120 +45 –30 +20

2 Det er en debetsaldo på 20 fordi motposten blir til debet (av resultat- eller balanseoppstilling). Enkelt?? 3 En ren summering gir oss +20, som betyr at debetposteringene er størst, og da er det en debetsaldo. Enkelt!!!! 4 a) Konto 2400 viser en kreditsaldo, mens konto 2770 viser en debetsaldo; enkelt og greit ut fra fortegnene! b) Dette er en debetsaldo på en gjeldskonto. Det normale er at gjeldskontoer har kreditsaldo, også denne kontoen. Debetsaldo på en gjeldskonto betyr gjerne penger til gode, men i dette tilfellet skyldes det trolig heller at vi har glemt å avsette skyldig arbeidsgiveravgift, men har betalt, eller at vi gjorde en feil avsetning i forhold til det som skulle betales. Slike "rare" saldoer bør straks undersøkes.

2

3.5.1 Oppgave Post 1 Tekst Kjøpt råvarer, betalt med giro
(Aktuelle kontoer: 1400 Råvarer og 1920 Bank)

Beløp 4 000

Kontering Debet Kredit 1400 1920 1200 2400 7140 1900 1920 2240 1500 3000 5000 1920 6010 1200 2240 1920 2400 2380 1920 2000 2380 1500

2 3

Kjøpt inn en maskin på kreditt
(Aktuelle kontoer: 1200 Maskiner og 2400 Leverandørgjeld)

24 000 3 600

Debet Kredit Debet Kredit

Betalt hotellregning kontant
(Aktuelle kontoer: 1900 Kontanter og 7140 Reisekostnader)

4

Opptatt pantelån; beløpet godskrevet bankkontoen
(Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 2240 Pantelån)

360 000

Debet Kredit

5

Solgt varer på kreditt
(Aktuelle kontoer: 1500 Kundefordr. og 3000 Salgsinntekt)

45 000

Debet Kredit

6 7

Betalt lønn med giro
(Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 5000 Lønn)

23 000 15 000

Debet Kredit Debet Kredit

Avskrivning maskiner (slitasje/verdiforringelse)
(Aktuelle kontoer: 1200 Maskiner og 6010 Avskrivninger)

8

Betalt avdrag på pantelån fra bankkontoen
(Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 2240 Pantelån)

12 000

Debet Kredit

9

Betalt leverandørgjeld fra kassekreditten
(Aktuelle kontoer: 2380 Kassekreditt og 2400 Leverandører)

6 000

Debet Kredit

10

Eierne har innbetalt egenkapital
(Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 2000 Aksjekapital)

500 000

Debet Kredit

11

Kunde har betalt et tidligere registrert salg på kreditt
(Aktuelle kontoer: 1500 Kundefordr. og 2380 Kassekreditt)

26 000

Debet Kredit

3

3.6.3 Oppgave a)
(Beløp i 1 000 kr) 1460 Varer 1500 Kundefordringer 1920 Bank 2000 Aksjekapital 2050 Annen egenkapital 2240 Pantelån 2400 Leverandørgjeld 2800 Avsatt utbytte 3000 Salgsinntekt 4300 Vareforbruk 5000 Lønnskostnader 6900 Telefon 8150 Rentekostnad 8920 Avsatt til utbytte 8960 Overført til egenkapital Kontrollsum Preliminær saldobalanse +1 200 +1 500 +1 000 –500 –450 –1 600 –400 0 –10 000 +7 600 +1 400 +50 +200 0 0 0 Disponering av årets overskudd Endelig saldobalanse

–500

–250

+250 +500 0

+1 200 +1 500 +1 000 –500 –950 –1 600 –400 –250 –10 000 +7 600 +600 +1 400 +50 +250 +500 0

b) Ny egenkapital: 500 +950 = 1 450 (en økning på 500).

c) Før disponering er summen av balansekontoene lik resultatet. Når resultatet er overført til balansen må summen bli ”0”, både blant balanse- og resultatkontoene hver for seg. d) Konto 2800 Avsatt utbytte er gjeld. Alle 21–29-kontoene er gjeld; 20-kontoene er egenkapital. (Vil bli endret i noen regnskapssammenhenger, når IAS tas i bruk i Norge).

4

4.1.1 Oppgave 1
Balansen (Ø = økning, R = reduksjon) AM + OM 7 000 Ø (lager) 7 000 R (bank) = EK + LG + KG 0 7 000 N Resultat (FB/FV) K-strøm (P/N)

2
Balansen AM + OM 20 000 Ø (lager) = EK + LG + KG 20 000 Ø (lev.gj) 0 0 Resultat K-strøm

3
Balansen AM + OM 4 000 Ø (kont.) 3 000 R (lager) = EK 4 000 Ø (inntekt) 3 000 R (kostn.) + LG + KG 4 000 FB 3 000 FV 4 000 P 0 Resultat K-strøm

4
Balansen AM + OM 9 000 Ø (kunder) 6 000 R (lager) = EK 9 000 Ø (inntekt) 6 000 R (kostn.) + LG + KG 9 000 FB 6 000 FV 0 0 Resultat K-strøm

5
Balansen AM 20 000 Ø (inventar) + OM 20 000 R (bank) = EK + LG + KG 0 20 000 N Resultat K-strøm

6
Balansen AM 5 000 R (mask.) OM + = EK 6 000 R (kostn.) LG + + KG 6 000 FV 0 Resultat K-strøm

5

5.1.1 Oppgave a) kr 240 (= kr 1000 x 24 %). b) kr 2 480 (= kr 2 000 x 1,24). c) kr 50 (= kr 62,00 / 1,24). d) Salgspris eksklusive mva: kr 248 / 1,24 = kr 200. Innpris eksklusive mva: kr 124 / 1,24 = kr 100. Man sitter da igjen med kr 100 (bruttofortjeneste/avanse). Det kan også finnes slik: (248 – 124) / 1,24 = 100. e) Beløp eksklusive mva.: 682 / 1,24 = 550. Mva. utgjør da: 682 – 550 = 132. f) Salgsinntekt inklusive mva: kr 636 000 / 0,24 x 1,24= kr 3 286 000.

5.2.1 Oppgave a)
Balanseligningen (Ø = økning, R = reduksjon) AM + OM EK = LG + + KG Resultat (FB/FV) K-strøm (P/N)

24 800 Ø (kunder)

20 000 Ø (innt.)

4800 Ø (mva.)

20 000 FB

0

b)
Balanseligningen AM + OM EK = LG + + KG Resultat K-strøm

6 200 R (kunder)

5 000 R (innt.)

1 200 R (skyldig mva.)

5 000 FV

0

c)
Balanseligningen AM + OM EK = LG + + KG Resultat K-strøm

28 520 R (kundef)

0

28 520 R (kassekreditt)

0

28 520 N

6

d)
Konto 1500 Kundefordringer 2380 Kassekreditt 2700 Utgående mva. 1x–2x Andre balansekontoer 3000 Salgsinntekt mva.-pl. 3100 Salgsinntekt mva.-fri 3x–88x Andre resultatkontoer Kontrollsum Inngående saldobal. +90 000 –68 000 –43 200 +7 000 –480 000 –12 000 Bilag nr. 1 2 3 4 Utgående saldobal.

+24 800 –4 800 –20 000

–6 200 +1 200 +5 000

–28 520 +28 520

+12 000

+92 080 –39 480 –46 800 +7 000 –495 000

–12 000 0 0 0 0

–24 000 +506 200 0

+506 200 0

e)
Beregninger:

For å få totalsum til å bli ”0” i første tallkolonne, må det settes inn +506 200. Først da stemmer saldobalansen. Man kan også se det slik: Differansen mellom balansekontoene er +12 800 (overskudd). Da må differansen mellom resultatkontoene være –12 800, dvs. andre resultatkontoer må være + 506 200.

f) Resultatberegning med bruk av logiske fortegn: 495 000 + 24 000 – 506 200 = 12 800 (overskudd). Basert på bokføringsfortegn: –495 000 – 24 000 + 506 200 = –12 800, dvs. overskudd …… g) Avgift på pliktig omsetning: 495 000 x 0,24 = 118 800

7

5.3.2 Oppgave a)
Balanseligningen (Ø = økning, R = reduksjon) AM OM EK LG KG Resultat (FB/FV) K-strøm (P/N)

+

8 000 Ø (lager)

=

+

+

9 920 Ø (lev.gj.) 1 920 R (skyldig mva.)

0

0

b)
Balanseligningen AM OM EK LG KG Resultat K-strøm

+

1 200 R (lager)

=

0

+

+

1 488 R (lev.gj.) 288 Ø (skyldig mva.)

0

0

c)
Balanseligningen AM + OM = EK + LG + KG Resultat K-strøm

18 352 Ø (kassekr.) 18 352 R (lev.gj.)

0

0

d) Bokfør de tre transaksjonene i tabellen nedenfor.
Konto 1460 Varelager 2380 Kassekreditt 2400 Leverandørgjeld 2710 Inngående mva. 4000 Varekostnad xxxx Øvrige kontoer Kontrollsum Inngående saldobalanse +110 000 +84 000 –164 000 +48 000 +700 000 1 Bilag nr. 2 3 Utgående saldobalanse

+8 000 –9 920 +1 920

–1 200 –18 352 +1 488 –288 +18 352

+116 800 +65 648 –154 080 +49 632 +700 000 –778 000

–778 000
0

0

0

0

0

e) For å få saldoen totalt til å bli ”0”, må det settes inn –778 000. f) Kreditsaldoen på konto 2400 Leverandørgjeld er redusert til kr 154 080, en reduksjon på 9 920. g) Varekjøp = forbruk – lagerreduksjon = 700 000 – (150 000 – 116 800) = 666 800 h) Siden kassekredittkontoen har en debetsaldo er det ikke trukket på kassekreditten, men man har et innskudd på kontoen. 8

5.4.1 Oppgave
Konto 1460 Varelager 1500 Kundefordringer 2380 Kassekreditt 2400 Leverandørgjeld 2700 Utgående mva. 2710 Inngående mva. 3000 Varesalg mva.-pliktig 4300 Varekostnad 7830 Tap på fordringer xxxx Øvrige kontoer Kontrollsum Inngående saldobalanse +42 000 +69 000 –84 000 –45 000 –28 000 +17 000 –130 000 +78 000 +3 000 +78 000 0 Bilag nr. 2 Utgående saldobalanse

1

3

–100 –4 960 –6 076 +6 200 +960 –24 +608 +4 000 0 0 0 –37 720 +36 966 +146

+41 900 +26 320 –53 110 –38 800 –26 894 +16 976 –129 392 +78 000 +7 000 +78 000 0

b) Resultatforverringen ble: kr 4 960 / 1,24 = kr 4 000. Det er myndighetene som tapte merverdiavgiften på kr 960. c) Netto saldo på avgiftskontoene: –26 894 + 16 976 = –9 918. Når vi har netto kreditsaldo, skylder vi mva.

5.5.2 Oppgave a)
Balanseligningen (Ø = økning, R = reduksjon) AM + OM EK = LG + + KG Resultat (FB/FV) K-strøm (P/N)

17 360 R (kunder)

14 000 R

3 360 R (skyldig mva.)

14 000 FV

0

b) Tapet gir ingen kontantstrømseffekt i seg selv, men påvirker likviditeten ved at kontantstrømmene inn til bedriften blir mindre enn de ellers ville blitt. Likviditeten blir derfor dårligere enn om tapet ikke hadde inntrådt. c)
Balanseligningen AM + OM EK = LG + + KG Resultat K-strøm

30 000 Ø (kunder)

30 000 Ø (red. kostn.)

30 000 FB

0

d) Merverdiavgift på tapte kundefordringer skal, kanskje noe overraskende, registreres mot inngående merverdiavgift.

9

e)
Foreløpig saldobalanse 1500 Kundefordringer 1570 Andre fordringer 1580 Avs. til tap på fordringer 2700 Utgående mva. 2710 Inngående mva. 7820 Inngått på avskrevne fordr. 7830 Tap på fordringer xxxx Andre kontoer +717 360 +80 000 –120 000 –210 000 +130 000 –20 000 +140 000 –717 360 Moment/bilag 1 Moment/bilag 2 Endelig saldobalanse

–17 360 +30 000 +3 360 +14 000 –30 000

+700 000 +80 000 –90 000 –210 000 +133 360 –20 000 +124 000 –717 360

f) Resultatforverring pga. den tapte fordringen: 17 360 / 1,24 = 14 000. Det er det samme som vi har bokført og som vi anførte i balanseligningen, selvsagt …… g) Redusert avsetning til fremtidige tap med kr 30 000 forbedrer resultatet tilsvarende, alt annet likt. h) Realiserte tap: 140 000 + 14 000 = 154 000 i) Tap på kunder i resultatoppstillingen (om posten spesifiseres): 154 000 + 30 000 = 184 000

10

5.6.1 Oppgave a) a) Bruttolønn: Skattetrekk: Utbetalt kr 500 000 (D 5000) ” 150 000 (K 2600) kr 350 000 (K 2380)

b) Skyldig arbeidsgiveravgift for perioden: kr 500 000 x 14,1% = kr 70 500 (D 5400 K 2770). c) Påløpne feriepenger: kr 500 000 x 12% = kr 60 000 (D 5180 K 2940). d) Påløpt arbeidsgiveravgift: kr 60 000 x 14,1% = kr 8 460 (D 5400 K 2780). e) Skattetrekk inn på egen bankkonto, kr 150 000 (D 1950 K 2380).

b)
a 1950 Skattetrekk 2380 Kassekreditt 2600 Skattetrekk 2770 Skyldig arbeidsgiveravgift 2780 Påløpt arbeidsgiveravgift 2940 Påløpt ferielønn 5000 Lønn 5180 Ferielønn 5400 Arbeidsgiveravgift +70 500 +500 000 +60 000 +8 460 –60 000 –350 000 –150 000 –70 500 –8 460 b c d e +150 000 –150 000

c) Lønnskostnader totalt i februar: 500 000 + 70 500 + 60 000 + 8 460 = 638 960. Utbetalt lønn til de ansatte utgjør kr 350 000. d)
Balanseligningen (Ø = økning, R = reduksjon) AM + OM = EK LG + + KG Resultat (FB/FV) K-strøm (P/N)

60 000 R

60 000 Ø (pål. FP)

60 000 FV

0

e)
Balanseligningen AM + OM EK = + LG + KG Resultat K-strøm

150 000 Ø (bank)

150 000 Ø (kassekr.)

0

0 (?.. midlene bindes)

11

f)
Ført i januar 20x1 1950 Skattetrekk 2380 Kassekreditt 2600 Skattetrekk 2770 Skyldig arbeidsgiveravgift 2780 Påløpt arbeidsgiveravgift 2940 Påløpt ferielønn 5000 Lønn 5180 Ferielønn 5400 Arbeidsgiveravgift +155 000 –510 000 –155 000 –71 910 –8 629 –61 200 +510 000 +61 200 +80 539 Ført i februar 20x1 +150 000 –500 000 –150 000 –70 500 –8 460 –60 000 +500 000 +60 000 +78 960 Posteringer 15.3.20x1 Skattetrekk Arb.g.avg. (1) (2) Feriep. (3)
(se spm. h)

–305 000 –142 410 +305 000 +142 410 –338 +338 +2 400 –2 400

g) Det skjer ingen endring i kostnadene når arbeidsgiveravgiften betales. Vi har reservert for denne ved hver utlønning, og kostnaden ble tatt på det tidspunktet. Vi ser dessuten at betalingen bare berører balansekontoer! h) Flyttes fra påløpt til skyldig arbeidsgiveravgift: 14,1% av kr 2 400 = kr 338 (avrundet). i) Ved hver utlønning gjennom 2x1 tar man kostnadene forbundet med feriepengeplikten ved å avsette til feriepenger. Når de ansatte avvikler sin ferie i 20x2, opptjent i 20x1, vil feriepengene de får utbetalt ikke påvirke kostnadene. Disse kostnadene tok vi i regnskapet for 20x1. j) Vi ser av kontonummeret at 1950 Skattetrekk representerer kontanter/ bank ved det høye 1x-nr., mens konto 2600 representerer gjeld (starter med 26). Skal man vært litt mer presis, ville man benyttet kontobetegnelsene 1950 Bankinnskudd skattetrekk og 2600 Skyldig skattetrekk, men takket være utsaggnkraften i kontonummeret er dette strengt tatt unødvendig k) Skattetrekket fra de ansatte er ingen kostnad for bedriften, så en økning i de ansattes skatt har ingen resultateffekt for virksomheten. l) Nei, disse er helt forbeholdt betaling av skyldig skattetrekk!

12

5.7.2 Oppgave a) Se tabellen nedenfor. b) Kostnadsøkning som følge av bilag 6: kr 24 800 / 1,24 = kr 20 000. c) Avgift å betale ved merverdiavgiftsoppgjøret: 120 000 – 59 252 = 60 748. d) Salg inklusive mva.: 3 600 000 x 1,24 = 4 464 000.

Inngående saldobal. 1200 Maskiner 1900 Kontanter 1920 Bank 1950 Bankinnsk. sk.tr. 2000 Egenkapital 2240 Pantelån 2310 Kortsiktig lån 2380 Kassekreditt 2600 Skattetrekk 2700 Utgående mva. 2710 Inngående mva. 3000 Salgsinntekter pl. 5000 Lønn 6300 Leie av lokaler 6700 Revisjonshonorar 6800 Kontorrekvisita 6900 Telefon 6940 Porto 7010 Drift varebil 7100 Bilgodtgjørelse 7500 Forsikring 8150 Rentekostnad 4x–88x Uspes. kontoer Kontrollsum +950 000 +50 500 +113 600 +45 000 –300 000 –565 000 0 +80 500 –45 000 –120 000 +44 900 –3 600 000 +1 600 000 +55 000 0 +7 900 +30 800 +9 400 +18 600 +32 000 +6 000 +55 000 +1 530 800

1+2+3

4+5

Bilag nr. 6+7+8

9 + 10 + 11

Utg. saldo 31.12.x1 +950 000

–5 000 –5 704

–2 480 –24 000

–8 000 +100 000

–5 000 –65 000

+30 020 +118 896 +45 000 –300 000

+65 000 –100 000 –12 648 –24 800 –28 520

–500 000 –100 000 +14 532 –45 000 –120 000

+2 448 +1 104

+480

+4 800

+5 520 +59 252 –3 600 000 +1 600 000

+5 000 +23 000 +2 000 +10 200 +4 600 +20 000 +8 000 +24 000 +5 000

+60 000 +23 000 +9 900 +41 000 +14 000 +38 600 +40 000 +30 000 +60 000 +1 530 800

0

0

0

0

0

13

e)
Resultatoppstilling Inntekter Kostnader Overskudd Balanseoppstilling per 31.12.x1

3 600 000 3 447 300 152 700
Eiendeler Egenkapital

452 700

1 143 916

inkl. årets overskudd

Gjeld

691 216 1 143 916

Sum eiendeler

1 143 916 Sum EK/gjeld

f) Skyldig skattetrekk 31.desember betales 15. januar året etter (for november og desember). g) Pengene tas normalt fra det spesielle innskuddskontoen man må ha for skattetrekksmidler (konto 1950). h) Det er ingen kundefordringer. Det indikerer at salget skjer kontant. i) Disponibelt: 300 000 + 14 532 = 314 532. Vi har penger tilgode på kassekredittkontoen, dvs. at den i øyeblikket fungerer som en innskuddskonto. j) Det registrerte salget er for hele året mens avgiftsterminene gjelder to måneder. Gjennomsnittlig er salget kr 600 000 per 2 måneder. Gjennomsnittlig kreves det da inn kr 144 000 i mva. på salget per termin, ikke så langt unna hva vi har registrert. k) Den vanligste grunnen til at egenkapitalen øker er at hele eller deler av overskuddet holdes tilbake i virksomheten og ikke utbetales som utbytte.

14


				
DOCUMENT INFO
Shared By:
Categories:
Stats:
views:9
posted:11/27/2009
language:Norwegian
pages:15