2011_side 16 by xiaoyounan

VIEWS: 2 PAGES: 1

									VÅRONNAVISA 2011                                                                                                                                                                   16

Fullgjødsel nødvendig som supplering til husdyrgjødsel på næringsfattig jord
En nylig gjennomført forsøksse-
rie viser at fullgjødsel er nødven-
dig som supplering til husdyr-
gjødsel i eng på næringsfattig
jord. Tilleggsgjødsla må også
inneholde svovel.


John Erik Bjørlo
Landbrukstjenesten
Midtre Hålogaland


Bakgrunn for forsøket
I løpet av høstesesongen 2010 ble det
gjennomført et stort gjødslingsforsøk i
Nordland og Troms. Bakgrunnen for
forsøket var økning i mineralgjødselpri-
sene som har ført til endringer i valg av
gjødseltyper. Vi vil se hvilke konsekven-
ser endringen i sortiment får for avlings-
mengde, fôrkvalitet og mineralinnholdet
i graset. Sju av Landbruksrådgivingsen-
hetene i nord hadde til sammen ti for-
søksfelt. Hele feltet ble gjødslet med 2,5
til 3 tonn husdyrgjødsel per daa om vå-
ren og etter 1. slått. I tillegg ble det
gjødslet med 10 kg nitrogen per daa om
våren, og 6 kg nitrogen per daa etter 1.
slått fra ulike mineralgjødselslag.
                                                Forsøkshøsting av mineralgjødslingsforsøket. Foto: Anne Marit Isachsen
  Ledd       FEm    Prot%   PBV   NDF   iNDF
  Uten       0,85    11,6   -25   546    180
  Opti-KAS   0,88    15,0    14   551    154                                                          g/100 g tørrstoff                                 mg/kg tørrstoff
  Opti-NS    0,88    15,4    18   531    164    Mineralgjødsel                    N         P         K     Mg       S         Ca      Na         Cu      Fe     Mn     Zn          N/S
  25-2-6     0,87    14,7    10   550    160    Uten                             1,45      0,29      2,27 0,15 0,13           0,25    0,022      2,83    48,82 39,29 23,89         11,35
                                                Opti-KAS                         1,97      0,32      2,38 0,18 0,15           0,31    0,036      3,16    50,15 43,12 27,60         13,75
  22-2-12    0,88    15,1    14   545    158
                                                Opti-NS                          2,01      0,31      2,42 0,18 0,18           0,31    0,042      3,29    63,94 43,97 28,12         11,52
  23-0-10    0,88    15,1    15   542    164
                                                Fullgjødsel 25-2-6               1,90      0,31      2,53 0,17 0,18           0,27    0,025      3,31    58,41 47,86 27,84         10,58
Tabell 1 viser resultatene per kg TS fra        Fullgjødsel 22-2-12              1,99      0,32      2,72 0,17 0,19           0,29    0,023      3,15    55,16 46,13 27,43         10,77
fôranalysene fra 1. slått i gjennomsnitt        NK 23-0-10                       2,02      0,32      2,67 0,17 0,19           0,28    0,033      3,59    58,12 49,10 29,93         10,70
for ni forsøksfelt.
                                               Tabell 2 viser mineralinnholdet, N/S-forholdet og K/N-forholdet i 1. slått for ni forsøksfelt ved ulik gjødsling.
Jordart
                                        sel, og det som er gjødsla med kun hus-
Endret gjødselpraksis har ført til mindre                                                        tre fullgjødseltypene som har kalium er       være 10-12.
                                        dyrgjødsel, er på ca 30 %. Når vi ser på
bruk av kalium, derfor ble forsøksfeltene                                                        benyttet, sammenlignet med bruk av
lagt på kaliumfattige jordtyper. Kalium-alle forsøksfeltene er det svært liten for-              Opti-NS og Opti-KAS.                          Valg av gjødsel
fattige jordtyper er blant annet torv ogskjell mellom fullgjødseltypene og nitro-                                                              I forsøket hadde vi med to reine nitro-
sandjord. Ved uttak av jordprøver får   gengjødsla Opti-NS. Når vi derimot stu-                  Kalium og fosfor                              gengjødseltyper, Opti-KAS og Opti-NS.
man vite innholdet av lettløselig kaliumderer resultatene fra hvert enkelt for-                  Kaliuminnholdet i gras blir sterkt påvir-     Forskjellen på dem er at Opti-NS inne-
(K-AL) og tungtløselig kalium(KHNO3).   søksfelt, ser vi variasjon mellom full-                  ka av innhold i jorda og jordart, sammen      holder 3,7 % svovel. Prisforskjellen på
Sistnevnte er kaliumreservene i jorda.  gjødseltypene og Opti-NS på noen felt.                   med gjødslingspraksis. Her var det store      disse er liten. En gårdbruker som har 200
                                        Dette skyldes i all hovedsak forskjell på                variasjoner mellom forsøksfeltene. Ta-        daa og gjødsler slik som i forsøket (totalt
Avling                                  jordtypene. I 1. slått ser vi ingen avlings-             bell 2 viser at innhold av kalium (K) i       16 kg N med mineralgjødsel), sparer 1
Resultatene viser at avlingsnedgangen   forskjell ved forskjellig kaliumgjødsling,               gras øker ved økende tilførsel, noe som       200 kr på å velge Opti-KAS. Det gård-
mellom det som er gjødsla med fullgjød- men i 2. slått ser vi større avling der de               er naturlig siden gras har et luksusopptak    brukeren taper i form av redusert avling
                                                                                                 av kalium. I gjennomsnitt ligger K-           er beregnet til 26 000 kr (FEm kostnad
                                                                                                 innholdet godt over grensa for mangel i       satt til 3,5 kr), når han velger Opti-KAS
                                                                                                 plantene. K/N-forholdet (>1,00) viser at      som er uten svovel. Hvis en gårdbruker
  800
                              Avling, FEm/daa                                                    kalium ikke har vært begrensende for          velger 25-2-6 istedenfor Opti-NS blir
                                                                                                 avlingsmengden, men K-reservene i jor-        avlingsøkningen beregnet til å ha en
  700                                                                                            da kan bli tappet. Fosfor (P) varierer lite   verdi på 1 000 kr mer enn gjødselkostna-
  600                                                                                            mellom leddene med mineralgjødsel.            den (marspris på gjødsel). Dette viser at
                                    227         239         235          244         2.slått
                        229                                                                      Dette kan tyde på god tilgang på fosfor       det er ingen økonomisk gevinst av å gå
  500                                                                                1.slått     fra jorda.                                    fra fullgjødsel til rein nitrogengjødsel, og
  400        128                                                                                                                               den svovelfrie Opti-KAS er et ikke anbe-
  300                                                                                            Svovel                                        falt alternativ. Det viktigste er at det
                                                                                                 Svovel inngår i flere aminosyrer, og er       etterstrebes ei balansert gjødsling som
                        415         452         446         457          450
  200
             341                                                                                 derfor avgjørende for proteinproduksjo-       sikrer rett innhold av mineraler i grov-
  100                                                                                            nen i planter og dyr. Svovel (S) i jorda      fôret. Dette vil gi den beste produksjo-
                                                                                                 må mineraliseres for å bli tilgjengelig for   nen og den beste totaløkonomien.
     0                                                                                           plantene. Mineraliseringa er temperatur-
                                                                                                 og jordsmonnavhengig. Behovet for
                                                                                                 svovelgjødsling er størst om våren på
                                                                                                 grunn av lave temperaturer. Det er lite
                                                                                                 svovel i husdyrgjødsel som blir tilgjeng-
                                                                                                 elig for plantene. Svovelinnholdet i gras
Figur 1 viser avlingsnivå (FEm/kg TS) i 1. slått for ni forsøksfelt, og i 2. slått for           bør være over 0,15 g/100 g TS, og nitro-
seks forsøksfelt.                                                                                gen/svovel-forholdet (N/S-forhold) bør

								
To top