Ohnstad

							      Pasientautonomi vs
     helsepersonells faglige
           autonomi
 Av førsteamanuensis Bente Ohnstad
   Helsepersonellovens formål
 Loven skal ivareta pasientens interesser
  ved å stille krav til profesjonenes
  yrkesutøvelse
 Pasientens krav på kvalitet, tillit og
  sikkerhet i fokus
 Pasienters rettigheter motsvares i stor
  grad av helsepersonells plikter
     Plikt, ansvar, sanksjoner
 Plikt innebærer et ansvar for å etterleve
  plikten
 Pliktbrudd kan sanksjoners med
  ansvarsregler
 Helsepersonell kan ansvarliggjøres uten at
  for eksempel arbeidsgiver ansvarliggjøres
 For å utøve virksomheten i samsvar med
  pliktene forutsettes handlingsrom for
  profesjonsutøvelsen
        Pliktnormenes formål
 Helsepersonelloven ansvarliggjør
  helsepersonell ved å stille krav til
  personellet og til yrkesutøvelsen. Pliktene
  skal fremme kvalitet, sikkerhet og tillit
 Loven er ikke primært en rettighetslov for
  helsepersonell, men en lov som skal sikre
  kvalitet gjennom krav til yrkesutøvelsen
           Faglig autonomi
 Faglig autonomi betyr at man i sin
 profesjonsutøvelse ikke er underlagt
 andres instruksjonsmyndighet. Faglige
 beslutninger treffes på grunnlag av faglig
 skjønn som vedkommende
 profesjonsutøver forutsettes å være best i
 stand til å utøve, m a o selvstendighet i
 profesjonsutøvelsen
Begrunnelse for faglig autonomi
 Faglig autonomi for helsepersonell er
  begrunnet i at det kun skal tas faglige
  hensyn ved ytelse av helsehjelp. Dette
  begrenser arbeidsgivers styringsrett
 Samtidig begrenses helsepersonells
  autonomi av pasienters autonomi
             Utgangspunkt
 Helsehjelp er basert på frivillighet fra
  pasientens side
 Pasientens rett til å motsette seg
  helsehjelp er et uttrykk for respekten for
  pasientens grunnleggende autonomi og
  selvbestemmelsesrett
             Pasientens
        selvbestemmelsesrett
 Utgangspunktet for all medisinsk behandling er
  at det er pasienten selv som bestemmer om hun
  eller han vil ha behandling eller ikke. Det er
  ingen rettsplikt å la seg behandle. Man behøver
  ikke oppsøke lege om man er syk, og med
  mindre man er innlagt med tvang, er det i
  utgangspunktet ingen som (rettslig) kan hindre
  en pasient å stå opp av sin seng og spasere ut
  av sykehuset. Dette prinsipp er nedfelt i
  pasientrettighetsloven § 4-1
Krav til iverksettelse/gjennomføring
av helsehjelp mot pasientens vilje
 Der pasientautonomien er satt til side, er
 det gjennom lov stilt krav til kompetanse,
 gjennomføring og innhold. Det er med
 andre ord ikke opp til den enkelte
 lege/helsepersonell å
 iverksette/gjennomføre tiltak mot
 pasientens vilje
Behandling mot pasientens vilje
 De viktigste tilfeller der det finnes hjemmel for å
  behandle noen mot deres vilje, er der pasienten
  fyller vilkårene i lov om psykisk helsevern for å
  bli behandlet med tvang. Men tvangshjemlene
  der gjelder bare behandling av en psykisk
  lidelse, somatisk sykdom faller utenfor lovens
  rekkevidde. En psykotisk person kan derfor i
  utgangspunktet ikke behandles for en somatisk
  tilstand hvis han eller hun nekter å motta slik
  behandling
       Pasientrettighetsloven
 Pasientrettighetsloven setter fokus på
 pasienten og dennes integritet og
 menneskeverd. Helsevesenet er avhengig
 av et grunnleggende tillitsforhold mellom
 tjenesteyterne på den ene siden og
 pasientene på den andre siden for å
 fungere tilfredsstillende.
           Pasientautonomi
 Motsats til paternalisme – pasienten antas
  selv å vite hva ens beste er
 Bestemmelser om informasjonsplikt, plikt
  til å innhente samtykke, plikt til å rådføre
  seg med pasienten, pasientens rett til å
  motsette seg behandling er alle uttrykk for
  ønske om å ivareta pasienters autonomi
      Rett til valg av sykehus
 Pasientens medbestemmelse vedrørende
 behandlingssted. Pasienter som ønsker
 det, kan velge mellom offentlig og privat
 sykehus der det finnes et aktuelt privat
 tilbud. (Vilkåret for rett til å velge privat
 tilbud, er at det er inngått avtaler mellom
 regionale helseforetak og de aktuelle
 private utøverne).
       Rett til individuell plan
 Formålet er å rekke pasienten inn i
 fastleggingen av målsettingene for
 tjenesteutøvelsen og i vurderinger av
 hvordan denne mest hensiktsmessig bør
 skje. Planen skal beskrive aktuelle tiltak,
 og ikke minst behovet for samarbeid
 mellom spesialisthelsetjenesten og
 kommunale helse- og sosialtjenester.
 Planen gir ikke individuelle rettskrav på de
 tiltakene som beskrives i denne.
  Pasient og helsepersonell har
   sammenfallende interesser
 Autonomibegrepet forutsetter symmetri
  mellom helsepersonell og pasient
 Helsepersonell skal yte helsehjelp ut fra
  faglige hensyn og respektere pasientens
  liv, integritet og menneskeverd
 Helsetilsynet skal føre tilsyn med at plikter
  som skal fremme pasientinteressene
  etterleves
 Helsepersonell ansvarliggjøres vis a vis
  tilsynsmyndighetene
           Plikter og rettigheter
 Pasientenes interesser blir ivaretatt
    gjennom plikter i helsepersonelloven
   Plikt til forsvarlighet – hpl § 4
   Plikt til å tilrettelegge virksomheten – hpl §
    16
   Plikt til dokumentasjon
   Plikt til å iaktta taushet,
  Pasientautonomi begrenser
helsepersonell faglige autonomi
 Plikt til å gi øyeblikkelig hjelp begrenses av
  pasientens rett til å motsette seg hjelpen
 Plikt til å iaktta taushet begrenses av pasientens
  krav på informasjon/innsyn
 Plikt til å utlevere opplysninger begrenses av
  retten til å motsette seg utleveringen. Pasienten
  har dessuten krav på å bli inofmert om
  utleveringen
    Dersom helsepersonell utleverer opplysninger som er
     undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den
     opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det
     informeres om at opplysningene er gitt og hvilke
     opplysninger det dreier seg om.
 Dokumentasjon og pasientens
    adgang til å rette/slette
 Plikt til dokumentasjon begrenses av pasientens
  krav på retting/sletting av opplysninger
 Hpl. § 42 regulerer retting av feilaktige,
  mangelfulle eller utilbørlige opplysninger; datert
  retting), Hpl § 43 regulerer sletting på nærmere
  bestemte vilkår og § 44 regulerer sletting av
  journal på feil person. Pasienten kan fremme
  krav; avgjørelsen tilligger helsepersonell.
  Helsetilsynet i fylket er klageinstans dersom
  retting og sletting av opplysninger i journalen
  ikke foretas etter anmodning.
 Forsvarlighet i yrkesutøvelsen
  og pasientens rett til å velge
 Pasienten har rett til å medvirke ved
 gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten
 har herunder rett til å medvirke ved valg
 mellom tilgjengelige og forsvarlige
 undersøkelses- og behandlingsmetoder.
 Medvirkningens form skal tilpasses den
 enkeltes evne til å gi og motta informasjon
   Forsvarlige undersøkelses- og
       behandlingsmetoder
 Hva som er forsvarlige undersøkelses- og
 behandlingsmetoder avgjøres av legen
 evt. annet helsepersonell. Har vil den
 faglige autonomien veie tyngre enn
 pasientautonomien.
  Motstrid mellom pasienter og
         helsepersonell

 Pasienter som nekter å følge legens råd
 Kan legen frasi seg ansvaret?
 Utgangspunkt: legen (eller annet helsepersonell)
  kan ikke pålegges å foreta handlinger som
  anses uforsvarlige. Pasienter har selv ansvar for
  valg som tas såfremt konsekvensens av valget
  er kjent
 Forutsetter at informasjonsplikten er oppfylt
                 Oppsummering
 Helsepersonell har plikter som medfører både frihet og
    ansvar: Frihet fra instrukser og ansvar for oppfylle lovens
    krav
   Pasientens krav på et kvalitativt godt tilbud er viktigste
    motivering bak bestemmelsene
   Pasienters og helsepersonells interesser ofte
    sammenfallende
   Pasientautonomi begrenser helsepersonells autonomi
   Autonomi og paternalisme er knyttet til makt –
    spørsmålet er hvem som skal ha makten til å bestemme