revidert hfp by bW45PF7c

VIEWS: 9 PAGES: 100

									            FELLES UTVIKLINGSENHET
            Nytt universitetssykehus i Trondheim
                                                                                                     Rapport

Utarbeidet av:
Navn:                                        Organisasjon                           e-mail/telefon
Prosjektleder Lars Magnussen                 FUE – Felles Utviklingsenhet           lma@helsebygg-midt.no
Helsebygg Midt-Norge




Behandlingsprosedyre:
Oversendt for          Forventet dato for    Instans                                                     Dato for
behandling             behandling                                                                        behandling
31.03.03               10.04.03              FUE Styringsgruppe                                          10.04.03
11.04.03               25.04.03              Helse Midt-Norge RHF




Dokumentstatus:




    01      10.04.03            Endringer i Styringsgruppe FUE           lma                 bry
    00      31.03.03            Utkast fra prosjektleder                 lma
   Rev.     Rev. dato                     Revisjonstekst               Utarb. av         Kontrollert      Godkjent
  status                                                                   Sign.            Sign.            Sign.

                                                                                   UTGIVER               Helsebygg
                                                                                                         Midt-Norge

Tittel:         REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM


                                                                                              Revisjon    Side
Dokumentnummer:
Prosjekt        Hovedfunksjon     Disiplin    Prosess       Dokumenttype     Løpenr.

                     00                 R          01          RA                  006             00      1 av 100
    020
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                                                          Side 2 av 100



INNHOLDSFORTEGNELSE

1      INNLEDNING ........................................................................................................................................... 6
    1.1     HOVEDFUNKSJONSPROGRAMMETS FORMÅL ........................................................................................ 6
    1.2     HOVEDFUNKSJONSPROGRAMMETS GRUNNLAG .................................................................................... 6
    1.3     HOVEDFUNKSJONSPROGRAMMETS OPPBYGGING ................................................................................. 8
    1.4     HOVEDFUNKSJONSPROGRAMMETS HOVEDPUNKTER ............................................................................ 9
       1.4.1 Målsetninger for prosjektet ............................................................................................................ 9
       1.4.2 Arealer ........................................................................................................................................... 9
       1.4.3 Kostnadsrammer .......................................................................................................................... 10
       1.4.4 Senger........................................................................................................................................... 10
    1.5     DEFINISJONER.................................................................................................................................... 11
2      PLANENS FORUTSETNINGER .......................................................................................................... 12
    2.1     PASIENTGRUNNLAGET ....................................................................................................................... 12
    2.2     PLANLEGGINGSHORISONT OG DEMOGRAFI ......................................................................................... 13
    2.3     MEKANISK FREMSKRIVING AV FREMTIDIG PRODUKSJON .................................................................... 13
    2.4     KVALITATIV FREMSKRIVING OG OMSTILLING ..................................................................................... 14
    2.5     ET FULLVERDIG UNIVERSITETSSYKEHUS ............................................................................................ 15
       2.5.1 Økt studentproduksjon ................................................................................................................. 15
       2.5.2 Plastikkirurgi................................................................................................................................ 16
       2.5.3 Landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra ............................... 16
    2.6     ØKTE KRAV TIL OMSTILLING .............................................................................................................. 17
       2.6.1 Gjennomgang av fagmiljøenes vurderinger vedrørende epidemiologi og funksjonsdeling ......... 17
       2.6.2 Økt omstilling ............................................................................................................................... 18
    2.7     AREALSTANDARDER OG UTNYTTELSESGRADER ................................................................................. 19
       2.7.1 Arealstandarder ........................................................................................................................... 20
       2.7.2 Utnyttelsesgrader ......................................................................................................................... 20
       2.7.3 Øvrige funksjoner ......................................................................................................................... 21
    2.8     SAMLET AREALRAMME...................................................................................................................... 21
    2.9     KVALITETSKONTROLL AV AREALER ................................................................................................... 22
       2.9.1 Operasjonsareal ........................................................................................................................... 23
       2.9.2 Billeddiagnostiske arealer............................................................................................................ 24
       2.9.3 Kontor, undervisningsrom, møterom............................................................................................ 24
3      FUNKSJONELLE ENHETER – AREALER OG AREAL-STANDARDER..................................... 26
    3.1     SENGEOMRÅDER ............................................................................................................................... 26
    3.2     DAGENHETER .................................................................................................................................... 26
    3.3     POLIKLINIKKER .................................................................................................................................. 27
    3.4     TEKNISKE SENGER: INTENSIV OG OPPVÅKNING .................................................................................. 27
    3.5     OPERASJONSSTUER............................................................................................................................ 27
    3.6     FØDESTUER ....................................................................................................................................... 28
    3.7     BILDEDIAGNOSTIKK ........................................................................................................................... 28
    3.8     MOTTAK AV AKUTT SYKE PASIENTER ............................................................................................... 28
    3.9     LABORATORIEFUNKSJONER ............................................................................................................... 28
    3.10    SYKEHUSHYGIENE ............................................................................................................................. 29
    3.11    KONTORARBEIDSPLASSER ................................................................................................................. 29
    3.12    SERVICEFUNKSJONER ........................................................................................................................ 29
       3.12.1    Pasientservice .......................................................................................................................... 29
       3.12.2    Personalservice ........................................................................................................................ 31
       3.12.3    Medisinsk service ..................................................................................................................... 32
       3.12.4    Ikke-medisinsk service ............................................................................................................. 33
4      UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSAREALER ........................................................................... 37
    4.1     INTERN UNDERVISNING I ST OLAVS HOSPITAL................................................................................... 37
       4.1.1 Sykehusets sentrale undervisningsaktivitet................................................................................... 37
       4.1.2 Sykehusets undervisningsaktivitet på avdelingsnivå .................................................................... 38
    4.2     UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSAREALER FOR NTNU/HIST ......................................................... 38
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                                                          Side 3 av 100


    4.3     DIMENSJONERINGSGRUNNLAGET FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEAREALENE ................................ 39
       4.3.1 Studenter ...................................................................................................................................... 39
       4.3.2 Stillinger ....................................................................................................................................... 40
       4.3.3 Arealrammen for NTNU og HIST ................................................................................................ 41
    4.4     INTEGRERING AV UNDERVISNING OG FORSKNING............................................................................... 42
       4.4.1 Undervisning og forskning ........................................................................................................... 42
       4.4.2 Rombehov ..................................................................................................................................... 43
5  ORGANISERING OG DRIFTSFORMER I DET NYE UNIVERSITETSSYKEHUSET I
TRONDHEIM .................................................................................................................................................. 44
    5.1     ORGANISERING AV DET NYE UNIVERSITETSSYKEHUSET ..................................................................... 44
       5.1.1 Organisasjon i forhold til byggningstruktur: ............................................................................... 44
       5.1.2 Organisering av akutt virksomheten: ........................................................................................... 44
       5.1.3 Det integrerte universitetssykshuset ............................................................................................. 45
       5.1.4 Driftsform ..................................................................................................................................... 45
    5.2     AREALRAMMER ................................................................................................................................. 46
    5.3     FUNKSJONSFORDELING I ETASJER, GENERELT SENTER ....................................................................... 46
       5.3.1 Bygningsstruktur - kvartalet ......................................................................................................... 46
       5.3.2 Generelt senter, funksjoner og virksomhet ................................................................................... 47
6      KLINISKE SENTER .............................................................................................................................. 49
    6.1     KVINNE-BARNSENTERET ................................................................................................................... 49
       6.1.1 Kliniske funksjoner ....................................................................................................................... 49
       6.1.2 Kliniske servicefunksjoner ............................................................................................................ 49
       6.1.3 Andre medisinske servicefunksjoner............................................................................................. 50
       6.1.4 Undervisning og forskning ........................................................................................................... 50
       6.1.5 Andre servicefunksjoner ............................................................................................................... 51
       6.1.6 Aktivitetstall og arealtall:............................................................................................................. 51
    6.2     NEVROSENTERET............................................................................................................................... 52
       6.2.1 Kliniske funksjoner ....................................................................................................................... 52
       6.2.2 Kliniske servicefunksjoner ............................................................................................................ 52
       6.2.3 Andre medisinske servicefunksjoner............................................................................................. 52
       6.2.4 Undervisning og forskning ........................................................................................................... 53
       6.2.5 Andre servicefunksjoner ............................................................................................................... 53
       6.2.6 Aktivitetstall og arealtall .............................................................................................................. 53
    6.3     BEVEGELSESSENTERET ...................................................................................................................... 54
       6.3.1 Kliniske funksjoner ....................................................................................................................... 54
       6.3.2 Kliniske servicefunksjoner ............................................................................................................ 54
       6.3.3 Andre medisinske servicefunksjoner............................................................................................. 55
       6.3.4 Undervisning og forskning ........................................................................................................... 55
       6.3.5 Andre servicefunksjoner ............................................................................................................... 55
       6.3.6 Aktivitetstall og arealtall:............................................................................................................. 55
    6.4     ABDOMINALSENTERET ...................................................................................................................... 57
       6.4.1 Kliniske funksjoner ....................................................................................................................... 57
       6.4.2 Kliniske servicefunksjoner ............................................................................................................ 57
       6.4.3 Andre medisinske servicefunksjoner............................................................................................. 58
       6.4.4 Undervisning og forskning ........................................................................................................... 58
       6.4.5 Andre servicefunksjoner ............................................................................................................... 58
       6.4.6 Aktivitetstall og arealtall:............................................................................................................. 58
    6.5     MILJØSENTERET ................................................................................................................................ 60
       6.5.1 Kliniske funksjoner ....................................................................................................................... 60
       6.5.2 Kliniske servicefunksjoner ............................................................................................................ 60
       6.5.3 Andre medisinske servicefunksjoner............................................................................................. 61
       6.5.4 Undervisning og forskning ........................................................................................................... 61
       6.5.5 Andre servicefunksjoner ............................................................................................................... 61
       6.5.6 Aktivitetstall og arealtall .............................................................................................................. 61
    6.6     HJERTE-LUNGESENTERET .................................................................................................................. 63
       6.6.1 Kliniske funksjoner ....................................................................................................................... 63
       6.6.2 Kliniske servicefunksjoner ............................................................................................................ 63
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                                                                Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                                                                    Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                                                            Side 4 av 100


       6.6.3 Andre medisinske servicefunksjoner............................................................................................. 64
       6.6.4 Undervisning og forskning ........................................................................................................... 64
       6.6.5 Andre servicefunksjoner ............................................................................................................... 64
       6.6.6 Aktivitetstall og arealtall .............................................................................................................. 65
    6.7     AKUTTFUNKSJONENE ........................................................................................................................ 66
       6.7.1 Organisering av akuttfunksjonene i det nye sykehuset ................................................................. 66
       6.7.2 Aktivitetstall og arealtall .............................................................................................................. 68
    6.8     PSYKIATRISENTERET ......................................................................................................................... 70
       6.8.1 Kliniske funksjoner ....................................................................................................................... 70
       6.8.2 Kliniske servicefunksjoner ............................................................................................................ 70
       6.8.3 Andre medisinske servicefunksjoner............................................................................................. 71
       6.8.4 Undervisning og forskning ........................................................................................................... 71
       6.8.5 Andre servicefunksjoner ............................................................................................................... 71
       6.8.6 Universitetsarealer i Psykiatrisenteret ......................................................................................... 71
       6.8.7 Aktivitetstall og arealtall .............................................................................................................. 73
7      TVERRGÅENDE FUNKSJONER ........................................................................................................ 74
    7.1     LABORATORIESENTERET ................................................................................................................... 74
       7.1.1 Organisasjonsmønster .................................................................................................................. 74
       7.1.2 Undervisning og forskning ........................................................................................................... 74
       7.1.3 Oppgaver ...................................................................................................................................... 74
       7.1.4 Arealramme .................................................................................................................................. 75
       7.1.5 Kliniske servicefunksjoner ............................................................................................................ 76
    7.2     PASIENTHOTELLET............................................................................................................................. 76
    7.3     ADMINISTRATIVE FUNKSJONER.......................................................................................................... 76
    7.4     FORSYNINGSSENTERET OG TEKNISKE FUNKSJONER ........................................................................... 77
       7.4.1 Forsyning ..................................................................................................................................... 78
       7.4.2 Tekniske funksjoner ...................................................................................................................... 78
       7.4.3 Driftsfunksjoner............................................................................................................................ 78
       7.4.4 Samlet areal i Forsyningssenteret ................................................................................................ 79
8      UTSTYR ................................................................................................................................................... 80
    8.1     INNLEDNING ...................................................................................................................................... 80
    8.2     BEHOV OG KONSEKVENSER ............................................................................................................... 80
    8.3     TEKNOLOGISK UTVIKLING OG STRATEGISKE VALG. ............................................................................ 80
       8.3.1 Teknologisk utvikling ................................................................................................................... 80
       8.3.2 Strategiske valg ............................................................................................................................ 81
    8.4     UTSTYRKATEGORIER ......................................................................................................................... 82
    8.5     HOVEDPRINSIPP FOR UTSTYRANSKAFFELSER ..................................................................................... 82
       8.5.1 Utstyrsråd ..................................................................................................................................... 82
       8.5.2 Samordning av anskaffelser og sambruk av utstyr. ...................................................................... 83
    8.6     PLANPROSESSEN................................................................................................................................ 83
       8.6.1 Programmering ............................................................................................................................ 83
    8.7     KALKYLE UTSTYRKOSTNADER .......................................................................................................... 83
9      UTBYGGINGSLØSNING, PROSJEKTKOSTNAD OG TIDSPLAN ............................................... 84
    9.1     UTBYGGINGSLØSNING ....................................................................................................................... 84
    9.2     BYPLAN OG UTBYGGINGSMØNSTER ................................................................................................... 84
       9.2.1 Plassering av kliniske sentre i byggefase 2 .................................................................................. 84
    9.3     PSYKIATRISENTERET ......................................................................................................................... 85
       9.3.1 Hovedtrekk i utbyggingsløsningen for kliniske kvartal i byggefase 2 .......................................... 85
    9.4     PLASSERING AV TVERRGÅENDE HOVEDFUNKSJONER ......................................................................... 85
    9.5     PROSJEKTKOSTNAD ........................................................................................................................... 86
       9.5.1 Forutsetninger for kostnadsanslag ............................................................................................... 86
       9.5.2 Kostnadsanslag; metode og gjennomføring ................................................................................. 86
       9.5.3 Usikkerhet .................................................................................................................................... 88
       9.5.4 Kostnadssammenstilling ............................................................................................................... 88
       9.5.5 Kommentarer................................................................................................................................ 89
       9.5.6 Psykiatrisentret............................................................................................................................. 89
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                                                                   Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                                                                       Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                                                               Side 5 av 100


        9.5.7       Sum kostnader alle byggefaser ..................................................................................................... 89
        9.5.8       Tidsplan ........................................................................................................................................ 89
10          DRIFTSØKONOMI ........................................................................................................................... 92
     10.1   MÅLSETTING ..................................................................................................................................... 92
     10.2   FREMGANGSMÅTE ............................................................................................................................. 92
     10.3   BEREGNEDE EFFEKTER ...................................................................................................................... 93
       10.3.1   IKT ........................................................................................................................................... 93
       10.3.2   Bygg ......................................................................................................................................... 94
       10.3.3   Utstyr ....................................................................................................................................... 94
       10.3.4   Organisering ............................................................................................................................ 95
       10.3.5   Medisinske støttefunksjoner ..................................................................................................... 95
       10.3.6   Kliniske funksjoner .................................................................................................................. 95
       10.3.7   Logistikk ................................................................................................................................... 96
     10.4   SAMLET EFFEKT PÅ DRIFTSØKONOMISK RESULTAT ............................................................................ 97
       10.4.1   Effekter av nytt sykehus med dagens produksjon ..................................................................... 97
     10.5   EFFEKTER AV NYTT SYKEHUS OG ØKT AKTIVITET FREM TIL 2020 ...................................................... 98
       10.5.1   Psykiatri ................................................................................................................................... 99
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                             Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                 Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 6 av 100



1     INNLEDNING
1.1   Hovedfunksjonsprogrammets formål

Et hovedfunksjonsprogram (HFP) er et verktøy for styring av de overordnede areal- og
kostnadsrammene for et prosjekt. HFP skal godkjennes av Helsedepartementet etter
spesialisthelsetjenesteloven, og er et virkemiddel for rammestyring av et utbyggingsprosjekt.
Revidert HFP angir dessuten de arealmessige rammer som utbyggingsorganisasjonen legger til
grunn for det videre arbeidet med planlegging og prosjektering av det enkelte senter.

Dette reviderte hovedfunksjonsprogram (Revidert HFP) er en oppdatering og videreføring av et
godkjent hovedfunksjonsprogram datert 30.11.1999 (HFP 1999). Behovet for en revisjon av
planleggingsgrunnlaget var omtalt i HFP 1999. Her fremgår at utviklingen innen medisinen og
endringer i behovet for helsetjenester gir kontinuerlige endringer i planforutsetningene, og at det er
aktivitetsnivået og organisering av pasientbehandlingen som danner grunnlaget for arealbehov og
organisasjonsmodell. Behovet for en revisjon er blitt forsterket gjennom Stortingsproposisjon 53
(2001-2002) Ny Universitetsklinikk i Trondheim. Her omtales både behovet for en modifisert
sentermodell og ny gjennomgang av de dimensjonerende forutsetninger for utbyggingen.

Sammenhengen mellom produksjon, arealbehov, utbyggingsløsning og kostnader er gjennomgått i
revidert HFP. Selv om sentre i Byggefase 1 er omtalt i Revidert HFP, er produksjon og arealbehov i
disse sentrene ikke gjennomgått på nytt, i og med at dimensjonering og kostnadsrammer anses
avsluttet i og med St.prp. 53 (2001-2002) og utbyggingsvedtaket i Stortinget.

Når de dimensjonerende forutsetninger skal gjennomgås på nytt innebærer dette at
planforutsetningene og rammene fra HFP 1999 endres. Samlet arealramme for nytt
universitetssykehus er 201 644 m2 for samlet utbygging. Tilhørende kostnadsoverslag er på ca 10,7
milliarder for bygg og utstyr, basert på prisnivået i november 2002. Etter godkjenning av Revidert
HFP vil Byggefase 2 styres etter kostnadsrammen.

Det nye universitetssykehuset vil gi grunnlag for organisasjonsendring og effektivisering av driften.
Med dagens produksjon er det beregnet en årlig driftsøkonomisk besparelse før avskrivinger på 181
millioner, etter avskrivinger er effekten beregnet til 50 millioner. Dersom det skal korrigeres for en
økt fremtidig produksjon i 2020, vil dette gi høyere driftskostnader og kreve en høyere bemanning
enn dagens sykehus. Økning i driftskostnader etter avskrivning er estimert til 474 millioner, før
avskrivninger er effekten estimert til 343 mill. Sett i sammenheng med den planlagte
aktivitetsøkning viser beregningene for 2020 en produktivitetsøkning på 7% målt i total kostnad pr.
DRG poeng.


1.2   Hovedfunksjonsprogrammets grunnlag

Denne revisjonen av HFP bygger på godkjent HFP fra 1999, St.prp nr 53 (2001-2002) Ny
Universitetsklinikk i Trondheim og Innst.S.nr.193 (2001-2002).

HFP fra 1999 ble utarbeidet på bakgrunn av Utviklingsplan RIT 2000, mai 1997. Denne planen ble
behandlet og godkjent av RiT (St. Olavs Hospital) og vedtatt av fylkestinget Sør-Trøndelag våren
1997. Planen med grunnlagsdokumenter danner grunnlaget for avtalen mellom fylkeskommune og
stat fra 1996 (reforhandlet 09.09.1999) og er referansedokument for St prp 67(1996/97). HFP fra
1999 er en redigering og sammenstilling av kjent informasjon høsten 1999 med det formål å gi
grunnlag for rammestyring av prosjektet, og i tillegg gi et entydig grunnlag for det videre
planleggingsarbeidet.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 7 av 100


En formell brukerorganisasjonen for RIT 2000 ved sykehus og universitet var ikke etablert da
grunnlagsdokumentene for Utviklingsplanen og selve Utviklingsplanen ble utarbeidet. Før
fylkestinget fattet vedtak, var imidlertid dokumentene behandlet og godkjent i sykehusets ledelse og
hadde vært gjennom en høringsrunde i NTNU. For å sikre bedre forankring og tettere medvirkning i
driftsorganisasjonene under revisjonen av HFP, er denne oppgaven nå tillagt Felles Utviklingsenhet
(FUE). FUEs styringsgruppe består av direktør for St. Olavs Hospital og dekanus for Medisinsk
fakultet ved NTNU, i tillegg har direktør ved Helsebygg Midt-Norge og en representant fra
primærhelsetjenesten observatørstatus. Direktør for PHST har vært medlem i styringsgruppen FUE
fram til 31.12.02.

I St.prp nr 53 (2001-2002) Ny Universitetsklinikk i Trondheim fremgår at: Planleggingen som har
vært gjennomført, har hatt utgangspunkt i 1999-avtalen, dvs. de dimensjonerende forutsetningene
som der er angitt, og utviklingsplanens prinsipper. Men departementet legger til grunn at det i dette
arbeidet bør være rom for å vurdere planene i forhold til foreliggende kunnskap, funksjonalitet og
kapasitet. Herunder må det sees hen til hvordan ulike løsninger påvirker prosjektets samlede
kostnadsramme.

Videre fremgår at: Et utbyggingsprosjekt av denne størrelsesorden har åpenbart behov for visse
rammeforutsetninger, samtidig er behov for revurdering av plangrunnlaget og ønske om mulig økt
dimensjonering som følge av dette arbeidet blitt ytterligere synliggjort gjennom enkelte av
høringsuttalelsene som er kommet inn i forbindelse med Dragvoll-utredningen. Helse Midt-Norge
RHF vil ha ansvar for å se behov og videre prosjekt i en regional sammenheng.

Stortinget har gjennom vedtak i Innst.S.nr.193 (2001-2002) bedt Regjeringa sørge for utredning av
hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbygginga av ny universitetsklinikk på Øya i
Trondheim.

For å vurdere de dimensjonerende forutsetninger på nytt er produksjonsgrunnlaget i St Olavs
Hospital gjennomgått på nytt for sentrene i fase 2. Dette er gjort med utgangspunkt i produksjon i år
2000, som så er fremskrevet til år 2020. Et Psykiatrisenter er inkludert i Revidert HFP, med rammer
og produksjon som det fremgår av tidligere godkjent Utviklingsplan for Sør-Trøndelag Psykiatriske
sykehus. På bakgrunn av stortingsvedtaket er det utarbeidet et eget hovedfunksjonsprogram for
Psykiatrisenteret som følger som vedlegg til Revidert HFP.

HFP fra 1999 var forankret i Regional helseplan og i Utviklingsplanen, som inneholder en
opplisting av forutsetninger som avgrenser sykehusets oppgaver. Det kan påregnes endringer som
følge av ny eierstruktur med statlige helseforetak, men St Olavs Hospital er ikke dimensjonert for
aktivitetsøkninger eller aktivitetsreduksjoner som enda ikke er vedtatt. Muligheten for å tilpasse
aktiviteten til endret funksjonsdeling er imidlertid vist gjennom den generelle fleksibilitet det legges
opp til i det nye universitetssykehuset, og gjennom reservearealene som er skissert i
utbyggingsløsningen.

Ut fra at opptaksområdet og oppgavene for St. Olavs Hospital i utgangspunktet ikke er endret
hverken for befolkningsgrunnlag eller for fagområder/ spesialiteter, er mekanisk og kvalitativ
framskriving gjennomført ved å ta utgangspunkt i dagens produksjon ved St. Olavs Hospital. Det
innebærer at det er tatt utgangspunkt i uendret funksjonsdeling mellom St. Olavs Hospital og øvrige
sykehus i regionen og resten av landet, uendret oppgavefordeling mellom private og offentlige
aktører, såvel som uendret oppgavefordeling mellom 1., 2., og 3. linjetjenesten. Dette er nærmere
gjengitt i senere kapitler.

Videreutvikling av universitetsklinikken skal bygge på NTNU’s strategiske målsettinger for det
medisinske fakultetet og de rammekrav UFD stiller til utdanning og forskning.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                        Side 8 av 100


Forprosjekt for sentrene i Byggefase 1 er godkjent i Stortinget gjennom Innst.S.nr.193 (2001-2002).
Funksjonsprogrammene for sentrene i fase 1 er godkjent etter spesialisthelsetjensteloven etter
vedtak i Helsedepartementet i brev av 06.06.02. For de gjenstående sentre vil endringer som
fremkommer gjennom planleggingen av det enkelte senter i hovedsak bli behandlet i
funksjonsprogram for det enkelte senter og bli fremlagt for departementet som en del av
behandlingen av forprosjekt for disse sentrene.

1.3   Hovedfunksjonsprogrammets oppbygging

Innledningsvis presenteres viktige hovedpunkter i programmet, inkludert de viktigste målsettingene
for prosjektet.

Kapittel 2 gjennomgår forutsetningene for prosjektet: befolkningsgrunnlag/opptaksområde,
pasientgrunnlaget, utnyttelse av rom og funksjonsenheter og andre forutsetninger.

Kapittel 3 har en gjennomgang av funksjonelle enheter med sykehusarealer og arealstandarder.

Kapittel 4 omtaler undervisnings- og forskningsarealer ved universitetssykehuset.

I kapittel 5 og 6 presenteres de enkelte kliniske sentrene med sine funksjoner og arealer både for
sykehusfunksjonene og undervisnings- og forskningsfunksjonene.

Kapittel 7 inneholder fellesfunksjoner og tverrgående funksjoner organisert enten som egne
enheter/avdelinger eller som funksjonelle områder eller enheter innen et senter.

Kapittel 8 inneholder en gjennomgang av utstyrsplan for prosjektet

Kapittel 9 viser hovedtrekkene i mulighetsstudiene og den valgte utbyggingsløsning. Her
gjennomgås de vurderinger som er gjort av alternative plasseringer av sentrene, og endelig resultat
ved ferdigstilt prosjekt. Kapittelet inneholder fremdriftsplan for prosjektet, inkludert hovedtrekkene
i den provisorie- og fremdriftsplan som må følges for flytting-riving-bygging, og den
investeringsramme for utbyggingen som fremkommer på grunnlag av arealbehov relatert til nybygg,
provisoriekostnader, muligheter for rehabilitering og utstyrskostnader.

Kapittel 10 inneholder de personellmessige og driftsøkonomiske konsekvensene av utbyggingen.
Prosjektets særtrekk og deres økonomiske konsekvenser gjennomgås, bl.a. IKT, nye pasientforløp,
endret organisering og ledelse.

Utfyllende underlagsmateriale til kapitlene er tilgjengelig som vedlegg til programmet. Dette
omfatter også tabellariske oppstillinger.

Revidert HFP skal i utgangspunktet være et statisk referansepunkt for styring av prosjektet. I
forbindelse med utarbeidelsen av forprosjekt(er) for fase 2 vil forutsetningene kontrolleres,
arealregnskapet for prosjektet totalt vedlikeholdes og investeringsrammen gjennomgås.

I den videre prosess vil det bli utarbeidet separate funksjonsprogrammer, skisseprosjekt og
forprosjekt for de enkelte senter. Disse dokumentene vil bygge på prosessanalyser, utredninger og
vedtak knyttet til planleggingen av det enkelte senter, og i noen tilfeller vil også forhold som
påvirker rammene for noen eller alle senter bli beskrevet. Totalrammen for areal og samlet
investeringsramme fremgår av revidert hovedfunksjonsprogram og vil ikke endres. Dersom økt
gjenbruk eller kjøp av tilleggsarealer åpner for billigere men mindre arealeffektive løsninger, er
investeringsrammen overordnet arealrammen som styringsverktøy.

Det vil fortløpende bli utarbeidet et arealregnskap for hele prosjektet.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                        Side 9 av 100




1.4   Hovedfunksjonsprogrammets hovedpunkter

1.4.1 Målsetninger for prosjektet
Det nye universitetssykehus skal realiseres på Øya i Trondheim og skal bygges som en enhet for
driftsorganisasjonene St Olav Hospital HF og Det medisinske fakultet ved NTNU. I
universitetssykehuset er undervisning, forskning og kliniske aktiviteter integrerte funksjoner.

Universitetssykehuset skal utvikles til et fullverdig, effektivt og faglig sterkt sykehus. Det skal
legges vekt på å realisere et ”pasientfokusert sykehus”. Begrepet pasientfokusering omfatter både
et helhetlig syn på pasienten og en produksjonsorientert tilnærming til den organisatoriske
oppbyggingen av sykehuset. Organisering av tilbud skal ta utgangspunkt i pasientenes eller
pasientgruppenes behov. Målet er at flest mulig av tjenestene skal utføres så nært som mulig til
pasienten, og av det personalet som pasienten til daglig forholder seg til.

Integrering av Det medisinske fakultets virksomheter er i tråd med de strategier som fakultetet har
nedfelt i sine studie- og forskningsplaner og bidrar dermed til at det nye universitetssykehuset blir
en framtidsrettet arena for undervisning og forskning. Innenfor gitte arealrammer ønsker NTNU og
St Olavs Hospital spesielt å legge vekt på å utvikle fremtidens sykehus, blant annet gjennom bruk av
forskningssenger, operasjonsstuer til utviklingsformål og simulatorfasiliteter.

De utbyggings- og utviklingstiltak som gjennomføres skal bidra til å skape en effektiv
driftsorganisasjon for de to eierne. Rammene skal bidra til at pasienten føler trygghet i møtet med
sykehuset og i forhold til sin egen situasjon.

Kompetanse og kvalitet skal være på et høyt internasjonalt nivå.

Mulighetene for organisatoriske og bygningsmessige endringer skal ivaretas i byggeperioden og
etter at anlegget er kommet i drift.

Det skal legges vekt på å skape gode miljøer for brukere (pasienter og studenter) og for
arbeidstakere.

Det skal legges vekt på å velge ”sunne” bygningsmaterialer og høyverdige teknologiske løsninger,
og utbyggingen skal gjennomføres slik at brukere, arbeidstakere og publikum ikke påføres
unødvendige belastninger.

Bygninger og uterom skal utformes med vekt på kvalitet og omtanke for enkeltmenneskets behov i
sykehuset. Innenfor rammen av et helhetlig bebyggelsesmønster skal det legges til rette for rik
detaljering og variasjon i bygninger og romforløp. Det skal legges vekt på en målestokk og
utforming som bidrar til at universitetssykehuset innpasses i bybildet på en god måte.

1.4.2 Arealer
Arealbehovet for Byggefase 1 er kjent fra forprosjektet.

For Byggefase 2 er arealbehovet beregnet ut fra det planlagte netto programareal for
sykehusfunksjoner og universitetsfunksjoner. Nettoarealet er tillagt en brutto/netto faktor i tråd med
de føringer som ble gitt i HFP 1999.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                                                                           Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                                                                               Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                                                                      Side 10 av 100



Tabell med oversikt over fordeling av areale og B/N-faktor
                                                       HFP 99                                  Revidert HFP                                                          Utleieareal (eksternt
                                                        SUM                         St Olav                         NTNU                 Samlet Revidert HFP         finansiert) i tillegg
Senter                                        Netto     B/N     Brutto    Netto       B/N     Brutto    Netto        B/N     Brutto    Netto     B/N     Brutto     Netto    B/N     Brutto
Nevro                                         14 131     2,05    28 969    11 252      2,08    23 404     3 481       1,95     6 787    14 794   2,03      29 979      125   1,70       212
KVB                                           12 752     2,01    25 581    10 764      2,03    21 850     2 597       1,91     4 960    13 470   1,97      26 598      125   1,70       212
Lab                                           13 387     1,84    24 619     5 335      1,82     9 710     8 292       1,85    15 341    13 970   1,79      25 051
Pasienthotell                                  1 760     1,83     3 221     1 760      1,93     3 399       -                     -      1 760   1,93       3 399    1 046    1,93     2 020
Teknikk/Forsyning fase 1                                            -       1 251      2,31     2 894       -                            1 251   2,31       2 894

Sum byggefase 1                               42 030             82 390    30 362              61 257    14 370               27 088    45 245   1,94     87 921     1 296             2 444


Bevegelse                                      7 914     1,98    15 678     7 220     2,00     14 440     1 382      1,90      2 626     8 602   1,98     17 066        45    1,70           77
Abdominal-/akutt                              15 925     2,01    31 961                           -                              -
Abdominal                                                                  10 818     2,02     21 852     2 748      1,90      5 221    13 566   2,00     27 073        45    1,70           77
Akutt                                                                       5 101     2,02     10 304       -                    -       5 101   2,02     10 304
Miljø                                          7 952     1,99    15 806     8 104     2,00     16 208     3 181      1,90      6 044    11 285   1,97     22 252        45    1,70           77
Hjerte-/lunge                                  8 546     1,99    17 002     8 984     2,00     17 968     3 520      1,91      6 728    12 504   1,98     24 696        45    1,70           77
Nevro II - MR                                    652     1,96     1 275                           -                              -
Reduksjon pga Røros, areal overført fase 1                                   -875     1,85     -1 619                            -        -875   1,85     -1 619
Utsatt arealomfordeling                        1 149     1,87     2 152               1,86        -           -      2,09        -         -                 -
Administrasjon& service                        1 541     1,79     2 758     1 360     1,79      2 434                 -          -       1 360   1,79      2 434
Teknikk/Forsyning                              5 314     1,67     8 897     5 858     1,66      9 724         969    1,85      1 793     6 827   1,69     11 517     1 308    1,67     2 184
Undervisning/service                           3 868     1,83      7081                           -
Sum byggefase 2                               52 861     1,94   102 610    46 570     1,96     91 311    11 800               22 412    58 370   1,95    113 723     1 488    1,67     2 490

SUM AREALER EKSKL PSYKIATRI                   94 891     1,95   185 000    76 932     1,98    152 568    26 170      1,89     49 500   103 615   1,95    201 644     2 784    1,77     4 934
Psykiatri                                                                   8 649     1,85     16 001     1 498      1,67       2500     9 931   1,86     18 501




1.4.3          Kostnadsrammer

På basis av arealrammen er følgende kostnadsramme lagt til grunn :

                                                                                              mill. kroner
Byggetrinn 0 - fullført                                                                                291
Byggefase 1 (50 % sikkerhet)                                                                         4.662
Byggefase 2 (50 % sikkerhet)                                                                         5.784
Sum samlet prosjekt                                                                                10.737


Kostnadsrammen er angitt i prisnivå desember 2002. Brukerutstyr for universitetsarealene er ikke
tatt med i kostnadstallene ovenfor.

1.4.4          Senger

Tabellen viser senger i det nye universitetssykehuset fordelt på de enkelte senter. Enkelte andre
funksjoner og enheter er vist i kapittel 2.
                                             Antall               Antall      Observasjons Intensiv    Postoperativ Føde-
                                             senger               dagplasser plasser       plasser     overvåkn.    plasser
Kvinne-barn                                              134               40            0           4           22                                                                     14
Nevro                                                    151               30            0           0           13                                                                      0
Bevegelse                                                105               11            0           0            6                                                                      0
Abdominal                                                142               44            0           0            5                                                                      0
Miljø                                                    108               25            0           0            0                                                                      0
Hjerte-lunge                                             162               14            0           8            2                                                                      0
Akutt                                                      0                0           22          18            0                                                                      0
  SUM uten Psykiatri                                     802              164           22          30           48                                                                     14
Psykiatri                                                112               12            0           0            0                                                                      0
SUM med Psykiatri                                        914              176           22          30           48                                                                     14
Observasjonssenger er vist der de er lokalisert.
I tillegg kommer 69 hotellsenger for pasienter og 41 senger for pårørende
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 11 av 100



1.5   Definisjoner
Hovedfunksjon:         Avgrenset funksjon i forhold til andre funksjoner i det nye
                       universitetssykehuset. Hovedfunksjoner inndeles i:

Kliniske funksjoner:   Senger, poliklinikker og dagenheter innenfor de kliniske sentrene. Som
                       klinisk funksjon regnes også overvåkingsfunksjoner integrert i
                       sengeenheter.
Kliniske service
funksjoner:            Funksjoner som yter tjenester i tilknytning til pasientens opphold eller
                       besøk ved sykehuset, f.eks. operasjon, anestesi, fysioterapi mv.
Laboratorie-
funksjoner:            Medisinske laboratorier som klinisk kjemi, mikrobiologi, patologi,
                       immunologi mv.
Universitets-
funksjoner:            Undervisnings- og forskningsfunksjoner knyttet til NTNU og HIST, f.eks.
                       undervisningsenhet, auditorier, bibliotek mv.
Ikke-medisinske
servicefunksjoner      Funksjoner som yter service til de øvrige enheter ved sykehuset, f.eks.
                       arkiv, sentrallager, kjøkken mv

Administrasjon         Enhet for sykehus- og universitetsledelse på avdelings/institutt og
                       sykehus/fakultets nivå.
Tverrgående
trafikkarealer         Korridorer, broer, kulverter, trapper, heiser som binder sammen senter og
                       enheter innen et senter.
Tekniske
funksjoner:            Sentrale og desentrale enheter for energiforsyning, ventilasjon mv.

Nettoareal:            Nødvendig areal for en gitt enhet/funksjon. For sykehusfunksjonene
                       omfatter dette alle funksjoner/rom med støttefunksjoner/rom.

Programareal:          Samlet nettoareal for alle funksjoner/rom inklusiv støtterom som toaletter,
                       lager mv.

Bruttoarealer:         Programarealer multiplisert med en B/N faktor som kompenserer for
                       vegger, korridorer, tverrgående forbindelser og tekniske funksjoner.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                           Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                               Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                      Side 12 av 100




2     PLANENS FORUTSETNINGER
2.1   Pasientgrunnlaget

Hovedfunksjonsprogrammet fra 1999 bygger på en avtale mellom stat og kommune om rammer for
utbyggingen. Det dimensjonerende grunnlaget for avtalen er basert på en beregning av aktivitet
basert på sykehusets produksjon i 1994/95 – for snart 10 år siden. Det er derfor bestemt at de
dimensjonerende kriteriene for utbyggingen må gjennomgås på nytt, slik Helsedepartementet bl.a.
har redegjort for i St.prp.53 (2001-02) Ny universitetsklinikk i Trondheim.

Arbeidet med gjennomgang av produksjon ved St Olavs Hospital og fremskriving av aktivitet ble
startet opp høsten 2001. De siste oppdaterte produksjonstall på dette tidspunkt var produksjonen for
år 2000, som er brukt som utgangspunkt for ny fremskriving.

Utgangspunktet for fremskrivningen er pasientgrunnlag og aktivitet for St. Olavs Hospital HF,
trukket ut fra Norsk Pasientregister for organisatoriske enheter i byggefase 2. Fra disse
grunndataene er det gjort fradrag for enkelte pasientgrupper som tilhører Byggefase 1. Pasientdata
og forutsetninger for pasientgrunnlaget er bearbeidet i samarbeid med fagmiljøene.
Der vises til egen delrapport for ytterligere detaljer.

Oppgaver og opptaksområde for St Olavs Hospital var i år 2000 - som er utgangspunkt for
fremskrivingen - avgrenset i Fylkets helseplan og i Regional helseplan. Her fremgikk at St. Olavs
Hospital er lokalsykehus for 225.000 innbyggere i et geografisk definert område innen fylket (14
kommuner), sentralsykehus for 265.000 innbyggere (hele Sør-Trøndelag og Rindal kommune i
Møre og Romsdal) og innehar regionfunksjon for 635.000 innbyggere i helseregion IV. I tillegg har
sykehuset flerregionale funksjoner og landsfunksjoner.

Det påregnes endringer som følge av ny eierstruktur med statlige helseforetak, men St Olavs
Hospital er ikke dimensjonert for aktivitetsøkninger eller aktivitetsreduksjoner som enda ikke er
vedtatt. Det tas utgangspunkt i at regionale vedtak om aktivitetsendringer innebærer at det flyttes
like mye produksjon til St Olavs Hospital som fra St Olavs Hospital. Det er forutsatt en uendret
funksjonsdeling mellom St. Olavs Hospital og øvrige sykehus i regionen og resten av landet,
uendret oppgavefordeling mellom private og offentlige aktører, såvel som uendret oppgavefordeling
mellom 1., 2. og 3. linjetjenesten. Dersom det likevel skulle vedtas en endret regional
funksjonsdeling som gir økt aktivitet ved St. Olavs Hospital, er muligheten for økt produksjon vist
gjennom den generelle fleksibilitet i det nye universitetssykehuset og gjennom
utvidelsesmulighetene som er skissert i utbyggingsløsningen.

Et Psykiatrisenter er inkludert i revidert HFP, med rammer og produksjon som det fremgår av
godkjent Utviklingsplan for Sør-Trøndelag Psykiatriske sykehus.

Det er ikke gjennomført en ny vurdering av produksjon og arealer knyttet til sentrene i byggefase 1,
selv om disse er fremskrevet til 2010. Dette skyldes at all dimensjonering av Byggefase 1 er
avsluttet i og med St.prp 53 (2001-02) og utbyggingsvedtaket i Stortinget.

Det medisinske fakultet har, i samarbeid med sykehuset, utdanningsansvar for medisinske studenter.
St Olavs Hospital er også utdanningsinstitusjon for annet helsepersonell både innen
høgskolesystemet og i egen regi.

Det fremgår av følgende tabell har St Olavs Hospital har hatt en betydelig vekst i produksjon
mellom 1994/95 og 2000:
      Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                             Dato: 10.04.03
      DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                 Rev. 01
      REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                        Side 13 av 100


                                             RiT år 1994/95 RiT år 2000     %-vis endring
       Innnlagte pasienter                            35 624         43 190       18
       Polikliniske konsultasjoner                   195 984        274 093       28
       Liggedager                                    252 930        289 349       13

      Antallet polikliniske konsultasjoner øker mer enn antall innlagte pasienter, som igjen øker mer enn
      antall liggedager. Dette er et uttrykk for at det har pågått en utvikling mot økt
      dagbehandling/poliklinisk behandling og kortere gjennomsnittlig liggetid for pasientene. Men det
      fremgår også at på tross av denne utviklingen har produksjonen økt på alle områder - også antall
      liggedager. Økning i antallet liggedager med 13% og økningen i antallet polikliniske konsultasjoner
      med 28% er langt ut over den økning som HFP 1999 forutsatte for hele perioden frem til 2010.

      2.2   Planleggingshorisont og demografi

      Planleggingshorisonten for det reviderte hovedfunksjonsprogrammet er satt til 2020.
      Fremskrivingshorisonten er valgt ut fra at de fleste sentrene i byggefase 2 vil tas i bruk i perioden
      2010 til 2012, mens det siste senteret kan stå ferdig så sent som 2014 - avhengig av valgt
      utbyggingsmodell og fremdriftsplan. En kortere fremskrivingshorisont enn 2020 synes derfor ikke
      tilrådelig.

      Det er innhentet befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som er supplert med
      prognoser fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Prognosene fra SSB viser en samlet gjennomsnittlig
      vekst i befolkningen på mellom –1,1% (lav vurdering for Nord-Trøndelag) til +15% (høy vurdering
      for Sør-Trøndelag). Samlet fremskriving for hele Midt Norge er vist nedenfor:

                                       Folketall Midt Norge (SSB)
                                             Endring            Endring            Endring
                                            fra 2000 i         fra 2000 i         fra 2000 i
                          2000       2010       %       2015       %       2020        %
      Lav vurdering      633.118    639.480    1,0%    638.500    0,9%    637.558    0,7%
      Middel             633.118    654.926    3,4%    665.869    5,2%    677.776    7,1%
      Høy                633.118    670.063    5,8%    692.287    9,3%    716.551   13,2%

      Mer enn 80% av aktiviteten ved St. Olavs Hospital er knyttet til lokalsykehusfunksjonen for
      Trondheimsregionen og sentralsykehusfunksjonen for Sør-Trøndelag. Det er derfor valgt å basere
      fremskrivningen på referansealternativet i den befolkningsprognosen som benyttes i Sør-Trøndelags
      fylkeskommune, utviklet gjennom ”PANDA-modellen”. Dette gir følgende fremskriving:

             2000       2005       2010      2015      2020                  2005      2010      2015         2020
18-44 år      101.558    99.379     99.378    99.179    99.187   18-44 år       -2%       -2%       -2%          -2%
45-66 år       63.364    70.930     74.575    75.430    75.982   45-66 år       12%       18%       19%          20%
67-74 år       15.744    14.457     16.608    20.872    21.983   67-74 år       -8%        5%       33%          40%
75-79 år        9.243     7.953      7.273     7.775    10.098   75-79 år      -14%      -21%      -16%           9%
80-84 år        6.221     6.578      5.881     5.432     5.880   80-84 år        6%       -5%      -13%          -5%
85 år<          4.583     5.539      5.935     5.716     5.412   85 år<         21%       30%       25%          18%
              200.713   204.836    209.650   214.404   218.542                 2,1%      4,5%      6,8%         8,9%


      Som det fremgår er ikke barn tatt med i fremskrivingen, da Kvinne- barnsenteret inngår i Byggefase
      1. Det er ellers verdt å merke seg at aldersgruppen 67-74 år øker med 40% og at aldersgruppen 85+
      øker med 18% i fremskrivingshorisonten.

      2.3   Mekanisk fremskriving av fremtidig produksjon

      For den kliniske aktiviteten i Byggefase 2 er det gjennomført en mekanisk og en kvalitativ
      fremskriving av fremtidig produksjon. I den mekaniske fremskrivingen er prosentvise
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 14 av 100


befolkningsendringer for hver aldersgruppe benyttet til å fremskrive pasientaktiviteten i hver
spesialitet med følgende antagelser:

     Utviklingen i befolkningens sykelighet antas å være den samme i hele regionen.
     Uforandret sykelighet, definert som
      o       uforandret innleggelses-incidens i hver aldersgruppe.
      o       uforandret gjennomsnittlig liggetid,
      o       uforandret antall polikliniske besøk og dagbesøk i hver aldersgruppe

Aktivitetene fremskrives som nevnt med forskjellige prosenter for hver aldersgruppe. Dette
medfører at utviklingen i f.eks. sykehusopphold blir større enn befolkningsutviklingen samlet. Det
skyldes at de eldre pasientene, en befolkningsgruppe som er i kraftig vekst, har en gjennomsnittlig
lengre liggetid enn de yngre. På denne måten kan det tas høyde for eldrebølgen. Dette gir isolert en
samlet utvikling i sykehusopphold (innlagte), som eksklusiv barn blir 14,39% (til sammenligning
med befolkningsutviklingen på 8,9%).

2.4       Kvalitativ fremskriving og omstilling

I tillegg til den mekaniske fremskriving er det tatt høyde for både de pasientaktiviteter som kommer
til og de som forsvinner eller blir oppfanget andre steder. Innledningsvis ble det besluttet å basere
den kvalitative fremskrivingen på tilbakemeldinger fra berørte fagmiljøer:
 Det er avholdt et epidemiologi- seminar som har kommet med innspill til den epidemiologiske
      utviklingen frem mot år 2020. Dessuten er avdelingene bedt om å komme med sine konkrete
      anslag på hva dette betyr for den enkelte spesialitet.
 I ”Utviklingsplanen” fra 1996 og i HFP 1999 er det forutsatt at det skal skje en effektivisering i
      pasientbehandlingen og en omstilling til langt større andel av dagbehandling og polikliniske
      behandling. Dessuten forutsettes det at liggetider kan reduseres, delvis ved anvendelse av
      observasjonssenger og pasienthotell, og delvis ved at pasientforløp gjennomgås og
      optimaliseres. Også her er den enkelte avdeling bedt om å komme med sine anslag på hva det
      betyr for den enkelte spesialitet.

Det har viste seg vanskelig å bli enige om hvilke elementer som skal tas med som epidemiologisk
utvikling og å kvantifisere tallene. Likevel har hvert fagområde til slutt gitt et anslag på utviklingen.
For hver av de tre pasientaktivitetsgruppene; innlagte, dagbesøk og polikliniske besøk er det tatt
stilling til utviklingstendenser frem mot år 2020, samtidig som fagmiljøene har gjort anslag for hva
som kan forventes av omstilling til bruk av observasjonspost, poliklinisk behandling og
dagbehandling. Dette gir en samlet fremskriving (mekanisk og kvalitativ) etter fagmiljøenes egne
anslag for omstilling:
  Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                                                    Dato: 10.04.03
  DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                                                        Rev. 01
  REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                                               Side 15 av 100


                                                     2000                                                 2020 mek + kval fremskrivning
                                                                          Antall                                                Ligge-               Antall
                              Antall     Ligge-       Gns.     Antall     polikl.   Antall     Ligge-        Gns.    Antall obs dager i   Antall     polikl.
                             pasienter   dager      Liggetid dagbesøk     besøk    pasienter   dager       Liggetid pasienter obspost dagbesøk       besøk
Ortopedi                         4.832    29.313          6,1    1.042     22.174      5.226    33.020           6,3          0         0   2.166     27.007
Revmatologi                        640      4.892         7,6        89     3.753        362      3.619         10,0          0         0   1.182      7.152
Plastik kirurgi                     86        331         3,9      141      1.270         97        382          3,9          0         0     162      1.404
Bevegelsessenteret               5.557    34.536          6,2    1.272     27.197      5.686    37.021           6,5          0         0   3.510     35.563
Medisinsk gastroenterologi       1.255      8.008         6,4         0     9.349      1.590    11.080           7,0          0         0     561     16.749
Kirurgisk gastroenterologi       3.196    20.989          6,6      334      6.100      3.411    22.806           6,7     1.534     2.301      908      8.352
Medisinsk endokrinologi            409      2.433         5,9         0     3.805        475      3.027          6,4         11       11      108      6.972
Kirurgisk endokrinologi            330      1.396         4,2         5     2.631        177      1.190          6,7          0         0     422      4.029
Urologi                          1.536      9.036         5,9      508      7.487      1.149      7.637          6,6     1.094     1.094      925     10.836
Nefrologi                          967      4.149         4,3    5.488      2.476        948      3.944          4,2         55       55    9.532      2.925
Abdominalsenteret                7.694    46.012          6,0    6.335     31.847      7.751    49.684           6,4     2.694     3.461   12.456     49.864
Medisinsk onkologi               2.268    19.202          8,5    1.808      6.546      3.165    32.550          10,3          0         0   6.326     18.387
Hematologi                         622      5.660         9,1         0     3.825        642      5.732          8,9          0         0     143      5.941
Hud/venerologi                     376      5.052       13,4          0    18.637        265      5.465         20,6          0         0   2.295     21.491
Infeksjonsmedisin                  698      5.547         7,9         0        845       921      6.605          7,2          0         0        0     1.441
Arbeidsmedisin                       0          0         0,0         0        312         0          0          0,0          0         0        0        442
Miljøsenteret                    3.964    35.461          8,9    1.808     30.166      4.992    50.352          10,1          0         0   8.764     47.701
Kardiologi                       4.573    22.480          5,3         0     5.440      6.650    32.864           4,9        304      608      540      8.310
Hjerte                             673      4.799         5,3         0        391       822      5.865          7,1          0         0        0        466
Thoraxkirurgi                      214      1.212         5,7         0        221       274      1.575          5,7          0         0        0        295
Lungemedisin                     1.822    17.060          9,4        79     6.012      3.197    28.963           9,1        376      376    2.155     11.685
Karkirurgi                         806      4.040         5,0        18     2.298      1.222      7.697          6,3         66       66      170      3.175
Hjerte-lunge senteret            8.089    49.591          6,1        97    14.362    12.164     76.963           6,3        746    1.049    2.865     23.931
Akuttmedisin                         0          0         0,0        71    33.297          0          0          0,0         41       41        81    35.685
Smertebehandling                     0          0         0,0        20     2.521          0          0          0,0          0         0     614     15.828
Akuttsenteret                        0          0                    91    35.818          0          0       -              41       41      695     51.513
Fast 2 i alt                   25.303    165.599          6,5    9.603    139.390    30.593    214.020           7,0     3.481     4.552   28.291    208.572



  Det fremgår at produksjonen for fase 2 etter fremskriving av demografiske endringer og
  fagmiljøenes egne anslag vil øke med 29% for antall liggedager og 49% for antall polikliniske
  besøk fra år 2000 til 2020. Gjennomsnittlig liggetid øker fra 6,6 dager til 7,0 dager grunnet at de
  ”letteste” pasientene omstilles til dagbehandling og poliklinisk behandling.


  2.5       Et fullverdig universitetssykehus

  En viktig målsetting for utbyggingen er å etablere et fullverdig universitetssykehus med hensyn på
  utdanning og spesialiteter. For de fleste spesialiteter har denne utviklingen vært en kontinuerlig
  prosess i de siste 10 år, og utvikling av tilbud innen disse spesialitetene ligger inne i produksjonen
  ved St Olavs hospital i år 2000 og den fremskriving som er gjennomført.

  2.5.1       Økt studentproduksjon
  Den planlagte studentproduksjonen ved universitetssykehuset er økt siden HFP 1999. Universitets-
  og høgskoledelen av det nye universitetssykehuset skal etter HFP fra 1999 dimensjoneres for 1.247
  studenter. Dette tallet er basert på at det årlige opptak av medisinerstudenter økes til 120 studenter.
  I tillegg kommer studenter fra andre deler av NTNU og fra HIST.

  Siden plantallene fra 1996 ble lagt til grunn for arealrammen, har det skjedd en utvikling i
  studietilbudene og i studenttall både ved Det medisinske fakultet og HiST. Deler av
  studentøkningen ved medisinstudiet er allerede. Dette har ført til en opptrapping av fakultetets
  virksomhet. En rekke nye studietilbud tilbys, noe som har ført til en opptrapping av fakultets
  virksomhet og at en rekke nye studietilbud tilbys. I tillegg er studier overført fra det øvrige NTNU
  og en rekke studietilbud planlegges igangsatt i et tverrfaglig samarbeid innen NTNU. Ved HiST er
  det opprettet ny studieretning, mens andre studier har hatt en relativ stor studentøkning.

  Når de nye byggene tas i bruk fra 2006 og utover, vil derfor studentbelastningen være langt høyere
  enn planlagt. Det er lite som tyder på at økningen i studentbelastningen vil stoppe opp i årene som
  kommer. Arealrammen holdes likevel fast.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 16 av 100


2.5.2   Plastikkirurgi
Plastikkirurgien som spesialitet er ikke ferdig utbygd ved St. Olavs Hospital HF i år 2000. St.Olavs
Hospital er dermed det eneste universitetssykehuset i Norge som ikke har egen plastikkirurgisk
avdeling. Dagens aktivitet er liten, og spredt ut over flere tilgrensende fagmiljø. Det er et stort
behov i regionen for at man bygger opp en plastikkirurgisk avdeling ved sykehuset, og det arbeides
med å få godkjent St.Olavs Hospital som utdanningssted i faget. De viktigste arbeidsområdene er:
Medfødte misdannelser, traumatologi, tumorkirurgi, sårbehandling, brannskader, håndkirurgi,
rekonstruktiv kirurgi og estetisk kirurgi. Det plastikkirurgiske fagområdet er stort og grenser inn
mot en rekke andre spesialiteter og grenspesialiteter.

Etter innspill fra det nyetablerte fagmiljøet har det blitt gjennomført en kritisk gjennomgang av
fremtidig produksjon og areal. Resultatet er sammenfattet i en tabell som også viser
sammenlignbare data fra UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge) og Haukeland år 2000:

                          UNN 2000         Haukeland         Forslag St.        Beregnet
                                             2000            Olavs 2020      kapasitetsbehov
Sykehusopphold               710              856               600
Liggedager                  2.255            5.216             1.920             7 senger
Liggetid                     3,2              6,0               3,2
Dagpasienter                 124              848               500            2 dagplasser
Polikliniske                5.093            6.990             5.000           2 polikliniske
konsultasjoner                                                                      rom

Dette resulterer i ca. 1165 vektede pasienter og ca. 5420 vektede liggedager, og medfører et behov
for ca. 6-7 leger og 23 øvrige ansatte i 2020. Antall operasjoner vil antakelig ligge omkring 1200,
som gir behov for 1 operasjonsstue.

2.5.3   Landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra
St Olavs Hospital har de seneste år fått til delt et antall landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og
nasjonale kompetansesentre. Dette har vært en viktig del av prosessen med oppbygging av et
fullverdig universitetssykehus, og den spisskompetansen som utgjøres av disse funksjonene er
viktig for den fremtidige utviklingen av universitetssykehuset. Aktiviteten for disse funksjonene
ligger for en stor del inne i produksjonen ved St Olavs hospital i år 2000 og den fremskriving som
er gjennomført. Enkelte av disse funksjonene er tilknyttet avdelinger som er planlagt i byggefase 1,
her er det forutsatt at disse funksjonene må finne sin løsning innenfor det allerede godkjente areal.
Et fåtall funksjoner er etablert i eller etter år 2000, disse er dermed ikke inne i den produksjonen
ved St.Olav som er fremskrevet til 2020.

Arealkonsekvensene av disse funksjonene er ofte av mindre omfang – et kompetansesenter har ikke
nødvendigvis pasienter – men aktiviteten til alle disse funksjonene er likevel gjennomgått og
vurdert. Funksjonene har for en stor del fått tildelt egne driftsbevilgninger fra departementet,
men det er i liten grad gitt tilskudd til investeringer i utstyr eller arealer. Den aktivitet som er
knyttet til disse funksjonene har likevel en arealkonsekvens når arealbehovet beregnes fra
grunnen av, og utgjør en (liten) del av forklaringen på økningen i arealramme som har funnet
sted etter 1999. En oversikt over sykehusets landsfunksjoner og kompetansesentra i 2002 viser
at flere av disse ikke hadde aktivitet i 1995, og derfor ikke er med i arealgrunnlaget for HFP
1999:
     Kompetansesenter for hodepine (2000),
     Nasjonalt kompetansesenter for 3D-ultralyd: nevrokirurgi (1995), endovaskulær kirurgi og
      laparoskopisk kirurgi (1996),
     Kompetansesenter for arvelig kreft (1999)
     Nasjonalt Senter for ortopedisk implantater (1998)
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                             Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                 Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                        Side 17 av 100


          Nasjonalt Senter for Avansert Laparaskopisk kirurgi (NSALK, 1996),
          Landsfunksjon for fotoferesebehandling (1998),
          Nasjonalt senter for sammensatte lidelser (tilknyttet Smerteseksjonen, 2001),
          Landsfunksjon for kompliserte rygglidelse(2001)
          Nasjonalt senter for foster medisin (NSFM, 1995)
          Flerregionalt senter for neonatalkirurgi (1995)
          Flerregional funksjon for rehabilitering av ryggskader (spinalenheten)

Samlet er det beregnet et arealtillegg for funksjoner knyttet til sentrene i fase 2 på netto 455,5 m2.
Funksjoner som har en arealkonsekvens på 364 m2 er knyttet til funksjoner som er dimensjonert
gjennom Byggefase 1. Dette innebærer at funksjoner som er knyttet til fagmiljø i fase 1 er forutsatt
løst gjennom arealrammen som er vedtatt for sentrene i fase 1.

I tillegg til dette har St. Olavs hospital, Psykisk helsevern følgende funksjoner
       Nasjonal fagenhet for dømte til tvungen omsorg
       Flerregional sikkerhetsavdeling
       Flerregionalt Kompetansesenter for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri

Disse inngår ikke i arealberegningen fordi de er lagt til Sikkerhetsavdelingen (Brøset) og ikke til
Psykiatrisenteret.


2.6       Økte krav til omstilling

Høsten 2002 ble det beregnet et areralbehov ut fra den produksjon og omstilling som var beskrevet
av fagmiljøene og vist i tabell over. Det var opprinnelig lagt inn en økt arealstandard på sengerom
fra 12 m2 til 15 m2 i tråd med føringer fra arbeidstilsynet og anbefalinger fra en arbeidsgruppe
nedsatt av Helsedepartementet. For øvrig var det ikke lagt til grunn vesentlige endringer i standarder
for areal eller åpningstid fra HFP 1999. Det fremkom da et arealbehov for kliniske funksjoner i fase
2 som lå drøyt 55% over rammen i HFP 1999.

Styringsgruppen i Felles Utiklingsenhet (FUE) ga uttrykk for at arealbehovet måtte justeres ned mot
rammen i HFP av 1999. Dette innebærer at det ble gjennomført endringer som avviker fra de
anbefalinger om fremtidig produksjonsnivå som avdelingene har gått god for.

2.6.1      Gjennomgang av fagmiljøenes vurderinger vedrørende epidemiologi og funksjonsdeling
Med utgangspunkt fagmiljøenes anbefalinger om utviklingstrekk har man kommet fram til den
foreslåtte dimensjonering. For å redusere effekten av produksjonsfremskrivingen ble det besluttet å
ta utgangspunkt i fagmiljøenes anbefalinger om utviklingstrekk, men å gjennomgå alle forslag om
økt produksjon for å dekke dagens ventelister/underdekning, ønsker om nye behandlingstilbud og
antakelser om endringer i funksjonsfordeling med andre sykehus ble gjennomarbeidet og danner
grunnlaget for dimensjonering. Det ble også forutsatt at de funksjonene som flyttes til St Olavs
Hospital fra Røros (og evt OSS) må gis en motpost i andre funksjoner som flyttes tilbake.

Epidemiologiske tillegg ble besluttet halvert fra fagmiljøenes anslag, og dette ble gjort gjennom en
kvalitativ reduksjon. FUE mente at det vil være urimelig å avvise hele epidemiologien fra
fagmiljøene, men samtidig viser erfaring at det også må kunne forutsettes at det inntreffer noen flere
nyvinninger som gir grunnlag for lavere aktivitet enn det fagmiljøene har tatt høyde for. Slike
forutsetninger om epidemiologi er vanskelige, og det kan være utfordrende for et fagmiljø å basere
seg på usikre forutsettinger om medisinsk-teknologiske gjennombrudd mer enn 10 år frem i tid.
Samlet for alle spesialitetene i sykehuset vil det imidlertid være mulig å legge inn en forutsetning
om at noen slike gjennombrudd vil komme.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 18 av 100


2.6.2     Økt omstilling
For å øke ambisjonsnivået som er satt av fagmiljøene selv for omstilling fra innlagte pasienter til
poliklinisk behandling, dagbehandling og bruk av observasjonspost ble det besluttet å benytte
benchmarking mot andre sykehus.

Grunnlaget for benchmarkingen vil kunne diskuteres, ut fra forskjeller i pasientgruppene og hvor
sammenlignbare sykehusene er. Dette er etter beste evne hensyntatt gjennom fastsettelsen av
ambisjonsnivået. Utgangspunktet for benchmarkingen er en ”best practise” modell, hvor
ambisjonsnivået for omstilling forutsetter at om 20 år skal St Olav ha en produksjon innenfor hvert
fagområde som er på linje med dagens produksjonstall for det sykehus eller den universitetsklinikk
som er best på liggetid, forhold poliklinikk/ dagbehandling/innlagte pasienter, og best på
personaleffektivitet.

Det kan synes ambisiøst å forutsette best effektivitet og omstilling innen alle fagområder samtidig,
men her må det vektlegges at St Olav har 20 år til å oppnå det som er ”best practise” i dag.
Modellen er fraveket der det er særlige grunner som ligger til grunn for avvikende produksjon; her
er effektivitetskravet satt skjønnsmessig. Der fagmiljøene selv har foreslått en omstilling som
tilsvarer ”best practise” er dette lagt til grunn. Prosessen og resultatene fra benchmarkingen er
nærmere beskrevet i eget vedlegg.

2.6.2.1    Dagbehandling og poliklinisk behandling
Antallet dagpasienter og polikliniske pasienter vil stige. Økningen skyldes i hovedsak at pasienter
som tidligere ble behandlet under innleggelse i økende grad får dagbehandling og poliklinisk
behandling. Måltallene for den fremtidige andelen av dagbehandling er anslått på bakgrunn av
dagens nivå, data for sammenlignende analyse (benchmarkingdata) fra andre sykehus, samt
fagmiljøenes egne forventninger til fremtiden.

Det er ikke forutsatt noen endringer i oppgavedeling i forhold til primærhelsetjenesten. Noen
kontroller fra dagens akuttpoliklinikk er forutsatt overført til primærhelsetjenesten.

2.6.2.2 Pasienthotell
Pasientens pleiebehov, observasjons- og behandlingsintensitet er bestemmende for hvilken
innleggelsesform som velges. Det forutsettes at en del av de innlagte pasientene kan overnatte i
pasienthotell.

For å bestemme andelen av pasienter på pasienthotellet ble det i HFP 1999 brukt data for
sammenlignende analyse (benchmarkingdata) fra andre sykehus. Det ble i fremskrivningen også
forutsatt at halvparten av de pasientene som flyttes fra innleggelse til dagbehandling vil ha behov
for hotellseng.

Pasienthotellet inngår i Byggefase 1, og dimensjoneringen av hotellsenger er dermed ikke
gjennomgått på nytt i byggefase 2.

2.6.2.3    Observasjonssenger
Et stort antall pasienter har kort liggetid. Ved å etablere en observasjonsenhet i Akuttsenteret, i
tilknytning til mottaket av øyeblikkelig-hjelp pasienter, vil mange av disse pasientene kunne sendes
hjem etter en kort observasjonstid.

For å bestemme andelen av øyeblikkelig-hjelp pasienter til observasjonssenger er det brukt data for
sammenlignende analyse (benchmarkingdata) fra andre sykehus. Det er gjennomført en ny runde
med fagmiljøene for å avklare en realistisk omstilling til bruk av observasjonspost.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                                                   Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                                                       Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                                              Side 19 av 100


Det er vurdert hvor mange innlagte som kan omstilles, hvor lenge de i gjennomsnitt skal ligge i obs-
post, hvor mange som utskrives direkte fra obs-post og hvor mye man kan redusere gjennomsnittlige
liggetid for pasienter som etterpå blir innlagt i ordinær seng. Etter gjennomgangen med fagmiljøene
er det dimensjonert ut fra at 15% av innlagte pasienter i kirurgiske sengeposter og 20% av innlagte
pasienter i medisinske sengeposter blir innlagt i observasjonspost. 50% av observasjonspasientene
utskrives direkte etter en liggtid på 24 timer. For resterende pasienter som overføres til ordinær seng
reduseres liggetiden med 10% som følge av innleggelsen i obs-post. Dette er begrunnet ut fra at
oppholdet i observasjonsposten fører til en raskere avklaring av pasientens tilstand.

Det antas videre at pasienter som omstilles til dag/poliklinisk besøk eller til observasjonspost, har
en kortere liggetid enn gjennomsnittet (50%), da det forutsettes at disse pasientene er lettere enn de
som ikke omstilles.

2.6.2.4       Generell reduksjon av liggetid
Det er det forutsatt en generell reduksjon av liggetid med 10%. Når denne besparelsen ikke ble satt
enda høyere, skyldes dette innspillene om at det er de tyngste pasientene som blir igjen når flere
pasienter skal behandles poliklinisk eller gjennom dagkirurgi.

2.6.2.5       Fremtidig produksjon
Etter dette fremkommer et pasientgrunnlag med utgangspunkt i år 2000 og en fremskriving til år
2020 som følge av fremskrivningen. Det fremskrevne pasientgrunnlaget danner grunnlag for
beregningen av sykehusarealene. Dette er vist i tabell:
                                                     2000                                                 2020 mek + kval fremskrivning
                                                                          Antall                                                Ligge-               Antall
                              Antall     Ligge-       Gns.     Antall     polikl.   Antall     Ligge-        Gns.    Antall obs dager i   Antall     polikl.
                             pasienter   dager      Liggetid dagbesøk     besøk    pasienter   dager       Liggetid pasienter obspost dagbesøk       besøk
Ortopedi                         4.832    29.313          6,1    1.042     22.174      4.714    26.941           5,7        808      808    1.993     25.561
Revmatologi                        640      4.892         7,6        89     3.753        290      3.168         10,9        145      145      820      5.497
Plastik kirurgi                     86        331         3,9      141      1.270        600      1.920          3,2          0         0     500      5.000
Bevegelsessenteret               5.557    34.536          6,2    1.272     27.197      5.604    32.029           5,7        953      953    3.313     36.058
Medisinsk gastroenterologi       1.255      8.008         6,4         0     9.349      1.234      8.086          6,6        353      353      705     12.306
Kirurgisk gastroenterologi       3.196    20.989          6,6      334      6.100      2.977    19.985           6,7        616      616    2.342      8.218
Medisinsk endokrinologi            409      2.433         5,9         0     3.805        326      2.141          6,6         99       99      148      6.171
Kirurgisk endokrinologi            330      1.396         4,2         5     2.631        115      1.055          9,2         77       77      722      3.633
Urologi                          1.536      9.036         5,9      508      7.487      1.309      8.180          6,3        286      286    1.376      9.848
Nefrologi                          967      4.149         4,3    5.488      2.476        743      3.469          4,7        222      222    8.867      2.980
Abdominalsenteret                7.694    46.012          6,0    6.335     31.847      6.704    42.916           6,4     1.651     1.651   14.161     43.156
Medisinsk onkologi               2.268    19.202          8,5    1.808      6.546      1.987    18.796           9,5        662      662    5.131     10.925
Hematologi                         622      5.660         9,1         0     3.825        535      4.859          9,1        143      143      214      5.596
Hud/venerologi                     376      5.052       13,4          0    18.637        218      3.748         17,2         87       87    2.438     21.280
Infeksjonsmedisin                  698      5.547         7,9         0        845       713      5.463          7,7        178      178      178      1.410
Arbeidsmedisin                       0          0         0,0         0        312         0          0          0,0          0         0        0        353
Miljøsenteret                    3.964    35.461          8,9    1.808     30.166      3.452    32.866           9,5     1.070     1.070    7.961     39.564
Kardiologi                       4.573    22.480          4,9         0     5.440      4.374    21.188           4,8     1.166     1.166    1.750      7.857
Hjerte                             673      4.799         7,1         0        391       637      4.478          7,0        123      123      246         589
Thoraxkirurgi                      214      1.212         5,7         0        221       220      1.203          5,5         40       40        53        313
Lungemedisin                     1.822    17.060          9,4        79     6.012      2.006    18.753           9,4        535      535    1.350      8.669
Karkirurgi                         806      4.040         5,0        18     2.298        766      3.942          5,1        159      159      493      3.231
Hjerte-lunge senteret            8.089    49.591          6,1        97    14.362      8.003    49.564           6,2     2.023     2.023    3.893     20.660
Akuttmedisin                         0          0         0,0        71    33.297          0          0          0,0         41       41        81    24.300
Smertebehandling                     0          0         0,0        20     2.521          0          0          0,0          0         0     233     12.777
Akuttsenteret                        0          0                    91    35.818          0          0       -              41       41      314     37.077
Fast 2 i alt                   25.303    165.599          6,5    9.603    139.390    23.763    157.376           6,6     5.739     5.739   29.642    176.516



Prosessanalysene og funksjonsprogrammeringen for de enkelte sentra vil måtte gjennomgå den
omlegging av produksjon fra innlagte pasienter til observasjonspost, dagbesøk og polikliniske besøk
som fremgår av tabellen over. Dette vil blant annet innebære en omfordeling av planlagt kapasitet
på observasjonsposten mellom fagmiljøene.

2.7      Arealstandarder og utnyttelsesgrader

Alle arealstandarder er gjennomgått og sammenlignet med andre sykehusprosjekt med sikte på å
finne en nøktern arealstandard. Det er tatt utgangspunkt i de arealstandarder som ble vist i HFP
 Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                             Dato: 10.04.03
 DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                 Rev. 01
 REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                        Side 20 av 100


 1999, men standardene er gjennomgått og sammenlignet med tilsvarende arealstandarder i andre
 sykehusprosjekt.

 I tillegg ble det vurdert økt åpningstid for behandlingsareal som operasjonsstuer,
 røntgenlaboratorier og polikliniske rom. Vurderingen innebærer en økning av åpningstid vesentlig
 ut over det som er godkjent av Helsedepartementet for Byggefase 1.

 2.7.1      Arealstandarder
 Som nevnt under kapittel 2.7 var det opprinnelig vurdert en økt arealstandard på bl.a. sengerom fra
 12 m2 til 15 m2 ut fra anbefalinger fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedepartementet. Dette har
 det imidlertid ikke vært rom for, og Helsedepartementet har klargjort at anbefalingene fra
 arbeidsgruppen ikke skal oppfattes som noen føring fra Helsedepartementet i forhold til det nye
 universitetssykehuset i Trondheim.

 Øvrige arealstandarder har også vært vurdert ut fra erfaringer i prosjekteringen i Byggefase 1 og ut
 fra anbefalinger fra fagmiljøene og andre sykehusprosjekt.

 Noen av de mest sentrale arealstandardene er:


Arealstandarder                        Rev. HFP, fase 2          HFP 1999           Nye Ahus, HFP rev. 04
                                           Standard              Standard                 Standard
                                           m2 netto               m2 netto                 m2 netto
Kliniske funksjoner
Senger (somatikk)                             24                    24                      27,6
Senger (hjerteovervåkning)                   31,2                   30                      31,2
Dagplasser (somatikk)                         15                    15                       15
Polikliniske rom (somatikk)                   30                    32                       30
Spesialrom (somatikk)                         50                    50                       46
Observasjonsplass                             20                    24                       20
Kliniske servicefunksjoner
Intensivsenger                               40                     39                       40
Postoperativ                                 16                     14                       16
Operasjonsrom, inneligende                   120                    120                      110
Operasjonsrom, dagkir.                       90                     90                       110
Stråleterapirom                              150                    150                       -
Nukleærmedisin                               90                     93                        -
Billeddiagnostikk-rom                        90                     90                       90
Servicefunksjoner
Kontorarbejdsplass                           9,5                    10                       9,5
Kontorarb.plass til administrasjon           10                     10                       10
Møteplass                                    1,7                    1,7                      1,7
Omkledningsskap                              0,9                    1,0                      1,0
Personalekantine og kafeteria                2,1                    1,3                      2,1


 Her er det særlig en nøktern arealstandarden på sengerom som slår ut i arealberegningen for
 Byggefase 2. Dette skyldes at denne standarden brukes på 517 rom. En av forklaringene til avviket
 i arealstandarden på senger skyldes at en som følge av etablering av enerom har kunnet redusere
 omfanget av støttearealer.

 2.7.2      Utnyttelsesgrader
 Det er besluttet en økt åpningstid på behandlingsarealet i hele det nye sykehuset fra 6 timer
 åpningstid i HFP 1999 til 10 timer effektiv drift i revidert HFP, en økning på 67%. Endringen
 tilsvarer 12 timer reell åpningstid, og er gjort gjeldende også for senterene i fase 1. Økningen
 omfatter operasjonsarealer, røntgenlaboratorier, polikliniske rom og spesialrom.
 Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                Dato: 10.04.03
 DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                    Rev. 01
 REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                           Side 21 av 100




 At den økte åpningstiden også skal omfatte Byggefase 1 er en viktig del av begrunnelsen for at
 sentrene i fase 1 ikke trenger å vurderes på nytt pga aktivitetsveksten. Sentrene må også greie å
 tilpasse aktiviteten til landsfunksjoner som er kommet til etter 1995 og at endel funksjoner
 forutsettes løst ved at aktivitet i fase 2 overflyttes til sentrene i fase 1.

 Åpningstiden ble vurdert ytterligere forlenget, men dette ble ikke gjennomført ut fra hensyn til
 fremtidig fleksibilitet og dyrere drift på kvelds- og nattetid. Det gir også liten fleksibilitet og risiko
 for kostbare påbygg dersom det planlegges for lite behandlingsareal – med de høye krav som stilles
 til teknisk tilrettelegging er slike lokaler vanskelige og kostbare å bygge til i ettertid.

 Gjennomsnittlig operasjonstid i avdelingene varierer fra 49-214 minutter avhengig av type
 operasjon, og er hentet fra operasjonsregisteret på St. Olavs Hospital. Operasjonstid forutsettes
 konstant i perioden, og er satt lik den tid det tar fra pasient kommer inn i stuen til pasienten forlater
 stuen.

 Gjennomsnittlig undersøkelses/behandlingstid i polikliniske rom er satt til 45 minutter.
 Billeddiagnostiske undersøkelser varierer fra 10 minutter (gjennomsnitt for konvensjonell røntgen)
 til 60 minutter (MR-undersøkelser fra Miljøsenteret og Hjerte-lungesenteret).

 For alle funksjoner er det antatt utnyttelse 230 dager per år, unntatt akuttmedisin hvor det er antatt
 365 dager/år. For operasjon og billeddiagnostikk er det videre beregnet at 85%-90% av alle
 pasienter kommer på dagtid. Utnyttelsen av spesialrom er skjønnsmessig fastsatt. For sengeposter
 er en sammenligning av utnyttelsesgrader vist i tabell:
Utnyttelsesgrader senger i %             Rev. HFP, fase 2          HFP 1999            Nye Ahus, HFP rev. 04

Senger
Normerte senger                               85 %                   85 %                       85 %
Klinisk vurderingssenger                      70 %                   70 %                       70 %
Intensivsenger                                75 %                   100 %                      70 %


 Den reduserte utnyttelsesgraden på intensivsenger fra HFP 1999 er begrunnet ut fra at ujevn tilgang
 på kritisk syke pasienter gir behov for en viss reservekapasitet. Utnyttelsen er fremdeles høyere enn
 Nye Ahus.

 2.7.3     Øvrige funksjoner
 Det er bestemt at som utgangspunkt for revisjonen av administrative funksjoner, tekniske
 funksjoner og ikke-medisinske servicefunksjoner må arealrammen for HFP 1999 overholdes. En
 ambisjon om å flytte deler av disse servicefunksjonene ut av sykehusområdet kan gi en reduksjon i
 arealrammen. Dette er imidlertid valg som sykehuset må gjennomføre i den videre planlegging ut
 fra driftsmessige vurderinger.


 2.8     Samlet arealramme

 Etter at denne omstillingen og gjennomgangen av arealstandarder er gjennomført fremkommer
 følgende arealramme for Nytt universitetssykehus i Trondheim:
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                                                                          Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                                                                              Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                                                                     Side 22 av 100



Tabell med oversikt over fordeling av areale og B/N-faktor
                                                      HFP 99                                  Revidert HFP                                                          Utleieareal (eksternt
                                                       SUM                         St Olav                         NTNU                 Samlet Revidert HFP         finansiert) i tillegg
Senter                                       Netto     B/N     Brutto    Netto       B/N     Brutto    Netto        B/N     Brutto    Netto     B/N     Brutto     Netto    B/N     Brutto
Nevro                                        14 131     2,05    28 969    11 252      2,08    23 404     3 481       1,95     6 787    14 794   2,03      29 979      125   1,70       212
KVB                                          12 752     2,01    25 581    10 764      2,03    21 850     2 597       1,91     4 960    13 470   1,97      26 598      125   1,70       212
Lab                                          13 387     1,84    24 619     5 335      1,82     9 710     8 292       1,85    15 341    13 970   1,79      25 051
Pasienthotell                                 1 760     1,83     3 221     1 760      1,93     3 399       -                     -      1 760   1,93       3 399    1 046    1,93     2 020
Teknikk/Forsyning fase 1                                           -       1 251      2,31     2 894       -                            1 251   2,31       2 894

Sum byggefase 1                              42 030             82 390    30 362              61 257    14 370               27 088    45 245   1,94     87 921     1 296             2 444


Bevegelse                                     7 914     1,98    15 678     7 220     2,00     14 440     1 382      1,90      2 626     8 602   1,98     17 066        45    1,70           77
Abdominal-/akutt                             15 925     2,01    31 961                           -                              -
Abdominal                                                                 10 818     2,02     21 852     2 748      1,90      5 221    13 566   2,00     27 073        45    1,70           77
Akutt                                                                      5 101     2,02     10 304       -                    -       5 101   2,02     10 304
Miljø                                         7 952     1,99    15 806     8 104     2,00     16 208     3 181      1,90      6 044    11 285   1,97     22 252        45    1,70           77
Hjerte-/lunge                                 8 546     1,99    17 002     8 984     2,00     17 968     3 520      1,91      6 728    12 504   1,98     24 696        45    1,70           77
Nevro II - MR                                   652     1,96     1 275                           -                              -
Reduksjon pga Røros, areal overført fase 1                                  -875     1,85     -1 619                            -        -875   1,85     -1 619
Utsatt arealomfordeling                       1 149     1,87     2 152               1,86        -           -      2,09        -         -                 -
Administrasjon& service                       1 541     1,79     2 758     1 360     1,79      2 434                 -          -       1 360   1,79      2 434
Teknikk/Forsyning                             5 314     1,67     8 897     5 858     1,66      9 724         969    1,85      1 793     6 827   1,69     11 517     1 308    1,67     2 184
Undervisning/service                          3 868     1,83      7081                           -
Sum byggefase 2                              52 861     1,94   102 610    46 570     1,96     91 311    11 800               22 412    58 370   1,95    113 723     1 488    1,67     2 490

SUM AREALER EKSKL PSYKIATRI                  94 891     1,95   185 000    76 932     1,98    152 568    26 170      1,89     49 500   103 615   1,95    201 644     2 784    1,77     4 934
SUM GAMMEL AVTALE                                                                                                                      94 891   1,95    185 000
ENDRING                                                                                                                                 8 724            16 644

Psykiatri                                                                  8 649     1,85     16 001     1 498      1,67       2500     9 931   1,86     18 501

BYGGEFASE 2 INKL PSYKIATRI                                                55 219     1,94    107 312    13 298      1,87     24 912    68 301   1,94    132 224     1 488    1,67     2 490




Det har hele tiden vært forutsatt at utleieareal skal komme i tillegg til arealrammen. Likevel er dette
arealet gjennomgått og redusert til et minimum for fase 2, slik det fremgår av oversikten.

Utviklingen i antallet senger har vært omstridt. En samlet oversikt over sengetallet i dagen sykehus
og det nye universitetssykehuset viser at sengetallet får en marginal økning, mens det finner sted en
betydelig økning i antallet dagplasser samtidig som pasienthotellet etableres.

                                                                                                   Rev. HFP                   Sum Nytt
Oversikt senger 1)     St. Olavs 2001 Fase 1                                                       Fase 2                     sykehus
Ordinære                          838                                                        285                      517             802
Observasjon                         1                                                          0                       22              22
Intensiv                           16                                                          4                       26              30
          SUM senger              855                                                        289                      565             854
Dagplasser                         70                                                         74                       94             168
              2)
Pasienthotell                       0                                                         69                        0              69
              SUM inkl
     dagplasser/hotell            925                                                        432                      659                  1091
Oppvåkning                         34                                                         26                       14                    40
1)
     Psykiatrisenter er ikke inkludert
2)
     St Olavs Hospital Krevde i 2002 refusjon for ca 11 000 hotelldøgn


At veksten i produksjon ved det nye sykehuset ikke gir større utslag i sengetall er uttrykk for den
omstilling det legges opp til i driften av det nye universitetssykehuset.

2.9         Kvalitetskontroll av arealer

Under sluttbehandlingen av arealrammen for Det nye universitetssykehuset i Trondheim er det
gjennomført en ny kvalitetskontrollen av arealer og arealstandarder i samarbeid med representanter
for konsulentselskapet Ementor og Sykehusprosjektene i Akershus.

Kvalitetskontrollen hadde som formål å vurdere netto arealbehov for St Olavs Hospital og det nye
sentralsykehuset i Akershus (Nye Ahus), og sammenligne disse med Nytt Rikshospital (NRH). Det
ble også gjennomført en klarlegging og drøfting av de faktorene som påvirker arealbehovet. Kun
sykehusfunksjonene ble vurdert.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                                          Side 23 av 100




Det er enighet om at arealsammenligninger ikke er fullt ut gjennomførbare, på grunn av forskjeller i
virksomhetsprofil. St Olavs Hospital er et regionsykehus med en rekke flerregionale funksjoner og
landsfunksjoner, mens nye Ahus er et sentralsykehus som bl.a. mangler hjertekirurgi og stråleterapi.
Nytt Rikshospital har ikke de samme lokalsykehusfunksjonene, og til slutt må det tas hensyn til at
arealgjennomgangen for St Olavs Hospital bare er gjennomført for Byggefase 2 av sykehuset. Det
må likevel antas at sammenligningen vil gi holdepunkter om vesentlige avvik.

Det synes stort sett å være god overensstemmelse mellom forskjellige arealer når det tas hensyn til
forskjeller i virksomhetsprofil.
                                                                            St. Olav 2020 HFP              St. Olav 2010
                                                  Nye Ahus 2015              byggefase 2 av                   HFP 99        Nytt Rikshospital
Pasientgrunnlag og aktiviter                        HFP rev. 4                     2003                    byggefase 2            2001

Innlagte pasienter (inkl.
hjerteovervåkning og neonatal)                           40 378                       23 763                  17 870             34 277
Liggedøgn (inkl. hjerteovervåkning og
neonatal)                                               189 991                      157 376                  115 275            167 710
Gjennomsnittlig liggetid                                  4,7                          6,6                      6,5                4,9
Observasjonspasienter                                    5 893                        5 739                    2 740                0
Dagpasienter                                            39 540                        29 642                   18 250             15 634
Polikliniske konsultasjoner*                            172 154                      150 824                   90 350            151 279
Dagpas./Innlagte pas.                                     1,0                          1,2                      1,0                0,5
Polikl/innlagte pas.                                      4,3                          6,3                      5,1                4,4
* ekskl. skadepoliklinik
**NRH: Pasientgrunnlag og aktiviter er fremskrevet på bakgrunn av forbruket i perioden januar-mai 2001.



Som det fremgår av tabellen er St Olavs Hospital planlagt med den største andelen dagpasienter og
polikliniske pasienter, som er et uttrykk for den ambisiøse omstillingen av pasientbehandlingen som
er beskrevet foran. Når de letteste pasientene omstilles til dagbehandling/poliklinisk behandling/
observasjonspost har imidlertid gjenværende innlagte pasienter en høyere gjennomsnittlig liggetid
enn i de andre prosjektene. Forskjellene i liggetid avviker lite fra historiske forskjeller, og kan
dermed også delvis skyldes forskjeller i pasientsammensetningen.

2.9.1       Operasjonsareal

                                                                             St. Olav 2020 St. Olav 2010
                                                          Nye Ahus
                                                                                  HFP          HFP 99
                                                          2015 HFP                                       NRH 2001
                                                                             byggefase 2 byggefase 2
Operasjoner                                                 rev. 4
                                                                                av 2003        sentre

Antall operasjoner i alt1)                                  20 851                 16 000                 12 378        18 581
Nettoareal operasjon                                         2 200                 2 220                   2 280        3 614
Antall operasjoner/kvm                                        9,5                    7,2                    5,4           5,1
Antall operasjonsstuer*                                        20                     20                    19            40
Operasjoner/stue                                             1043                    800                    651           465
Gjennomsnittlig areal/stue                                    110                    111                    120           90
Andel dagkirurgi/alle operasjoner                            58 %                   37 %                   32 %          29 %
*
    NRH: Inkl. 9 skiftestuer


Som det fremgår er antall operasjoner per stue økt betydelig fra HFP 1999 til revidert HFP. Andelen
dagkirurgi er økt samtidig som gjennomsnittlig areal per stue er redusert, grunnet redusert
arealstandard på dagstuer.

En sammenligning av operasjonskapasiteten av sykehusprosjektene viser store forskjeller, spesielt
mellom Nytt Rikshospital og de andre to prosjektene. Rikshospitalet har noe mindre areal per stue,
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                          Side 24 av 100


men samtidig vesentlig færre operasjoner per stue og per areal. Dette kan til en viss grad relateres til
at en lavere arealstandard på operasjonsstuene innebærer færre forberedelsesrom og lavere
utnyttelsesgrad.

Forskjellene mellom Nye Ahus og St Olavs Hospital er mindre og er for en stor del relatert til
forskjeller i pasientsammensetningen. St Olav har i tillegg lang operasjonstid på endel fagområder i
fase 2 (karkirurgi, thoraxkirurgi mm) som ikke inngår i Nye Ahus, og ikke minst inngår det 3
akuttstuer for St Olavs Hospital i Byggefase 2 – disse inngår i arealberegningen over men er ikke
satt opp med en programmert produksjon.

2.9.2    Billeddiagnostiske arealer
                                                                         St. Olav
                                                               St. Olav
                                                  Nye Ahus              2010 HFP
                                                              2020 HFP
                                                2015 HFP rev.               99                        NRH 2001
                                                              byggefase
                                                      4                 byggefase
                                                              2 av 2003
Radiologi, ekskl. nukleær                                                2 sentre
Antall undersøkelser*                              105 338     142 561   116 008                         79 582
Areal**                                             1 800       1 620     2 687                          2 869
Undersøkelser/areal                                  59           88        43                             28
Antal laboratorier                                   20           18        30                             30
Undersøkelser/laboratorium                          5 267       7 920     3 867                          2 653
Areal/laboratorium                                   90           90        90                             96
* NRH: Ekskl. ultralyd og kateterisering. RIT 2000: Korrigert for endringer vedr. Neurosenteret (ca. 8.900 undersøkelser)
** Ekskl arkiver. RIT 2000: Inkl. intervensjonsstuer


En sammenligning av billeddiagnostiske undersøkelser viser en betydelig økning i antall
undersøkelser per laboratorium fra HFP 1999, som for en stor del skyldes økt åpningstid.
Forskjellene mellom St Olavs Hospital og Nye Ahus er for en stor del relatert til forskjeller i
pasientsammensetningen, spesielt har St Olavs Hospital en større andel enklere ortopediske
undersøkelser i Byggefase 2. Bakgrunnen for forskjellene til Nytt Rikshospital fremkommer ikke
direkte av sammenligningen.


2.9.3    Kontor, undervisningsrom, møterom
                                                                                                  St. Olav 2010
                                                                          St. Olav 2020
                                                           Nye Ahus 2015                              HFP 99
                                                                         HFP byggefase                                NRH 2001
                                                             HFP rev. 4                            byggefase 2
                                                                            2 av 2003
Samlet Kontor, undervisningsrom, møterom                                                              sentre
Areal møterom                                                    1 643              1 391              1 236            1 798
Antal ansatte (kl.funksjoner+med.servise)                        1 982              1 917         ikke beregnet         2 770
Areal/ansat                                                      0,83               0,73                 -           ikke oppgitt
Areal (kontor, undervisningsrom og møterom)                      6 345              7 252                -                 -
Areal (kontor, undervisningsrom og møterom)/antal
ansatte (kl.funktioner+med.servise)                               3,2                3,8                 -                  -


Antall kontorer i St Olavs Hospital er beregnet på samme måte som i HFP 1999: 33% av
ansatte i kliniske funksjoner skal ha kontorplass (25% i Akuttsenteret), og 100% av ansatte i
administrative stillinger. I sykehusprosjektene i Akershus ble opprinnelig brukt samme
beregningsmetode, men etter krav fra departementet om å redusert kostnadsramme reduseres
også kontorarealet. Dette er gjort ved at man i prosjekteringen tar utgangspunkt i at alle
legestillinger skal ha kontorplass, men det for øvrige stillinger bare gis et tillegg per avdeling
for ledelse knyttet til pleiefunksjoner.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                         Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                             Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                    Side 25 av 100


Når dette ikke er gjort så langt i St Olavs Hospital skyldes dette at beregningen av antall
ansatte allerede er betydelig redusert fra HFP 1999 ved at det er tatt utgangspunkt i en
benchmarking av bemanningen mot andre sykehus. Dette slår ut i redusert bemanning og
dermed redusert antall kontorer. Kontorstandarden er også redusert fra 10 til 9,5 m 2 per
kontorplass. Det planlegges mer alternative kontorløsninger fremfor tradisjonelle cellekontor.
Eksempel på dette er teamkontor og ikke-personlige kontor. Farene ved å bygge for få kontorer
er at mangel på kontorer medfører at behandlingsrom og sengerom tas i bruk til
personalfunksjoner når sykehuset kommer i drift.

I tillegg kommer at HFP 1999 hadde en betydelig underdimensjonering av areal til seminarrom
og øvrig areal til internundervisningen ved sykehuset. Dette er hittil tenkt løst gjennom at man i
prosjekteringen skal arbeide for å redusere arealet per kontorplass ytterligere ved å bygge
kontorlandskap, og at besparelsen overføres til seminar/møterom.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                          Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                              Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                     Side 26 av 100




3     FUNKSJONELLE ENHETER – AREALER OG AREAL-
      STANDARDER
Sykehusets arealramme er beregnet på bakgrunn av pasientgrunnlaget fremskrevet til år 2020 samt
arealstandarder og utnyttelsestider.

Fordeling av funksjoner og funksjonsområder på senter er foretatt med utgangspunkt i
pasientgrunnlaget og behandlingen/produksjonen i det enkelte senter, og i noen tilfeller
sentralisering av visse funksjoner. Arealstandardene for behandlingsplasser (operasjon, røntgen,
poliklinikk m.v.) er basert på erfaringsdata fra nyere norske sykehusutbygginger.

Arealtallene nedenfor er oppgitt som nettoarealer for både sykehus- og universitetsareal..
Bruttoarealer er i HFP kun oppgitt for hvert senter. Selv om samlet B/N-faktor er beregnet ut fra
differensierte faktorer for de forskjellige funksjonsområdene, vil beregning av brutto arealer for
hver funksjon/enhet i denne sammenheng ikke gi relevante og sammenlignbare bruttostørrelser.

3.1     Sengeområder

Arealstandard per seng i sengeområdene:                                                         24 m2 netto
Tunge overvåkningssenger er en del av standard senger med samme arealstandard
Andre arealstandarder for sengeområder:
Arealstandard per seng i psykiatrisenteret:                                                     36 m2 netto
Observasjonssenger:                                                                             20 m2 netto
Overvåkningssenger for neonatal                                                                 31,2 m2 netto*)
Hotellsenger i pasienthotell:                                                                   26 m2 netto
*) I tillegg er det avsatt 115 m2 netto til overvåkingssenger med særlig plasskrevende utstyr



I arealstandarden på 24 m2 netto pr seng, inngår sengerom og bad/toalett, arbeidsstasjon nært
sengerommene (med skrivefunksjon, tøylager, og lager forsyningsvarer). I tillegg inngår
kjøkken/oppholdsrom for pasienter, skyllerom lager for større utstyr. Arealstandarden omfatter
også andel av undersøkelsesrom, medisinrom, pasientinfo/bibliotek, personalrom med tekjøkken,
personaltoalett, og felles ekspedisjon med sekretærarbeidsplass.
Selve sengerommet utgjør 12 m2 av arealstandarden. Det arbeides ut fra at ett rom i hvert sengetun
kan få økt størrelse til 16 m2 (på bekostning av felles ekspedisjon og lager) slik at det skal bli mulig
å bedre legge til rette for en ekstra seng til pårørende.

For pasienthotell omfatter standarden gjesterom med wc/dusj, andel i arealer til oppholdsrom, lager,
lobby m.v.

3.2     Dagenheter

Arealstandard pr dagpasientplass:                                                               15 m2 netto
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 27 av 100


Dagplassene i en dagenhet vil som oftest være en del av poliklinikkområdet og ha felles ressurser
med denne. Unntatt er dagkirurgiske enheter som vil ha nærhetsbehov til og ha en del felles
ressurser med operasjonsenhetene.
Arealet omfatter oppholds- og hvileplasser, samt en relativ andel av garderobe og skap,
overvåknings- og vaktrom, toalett, lager, skyllerom samt tekjøkken.


3.3   Poliklinikker

Arealstandarden for poliklinikkrom:                                                30 m2
Arealstandarden for poliklinikkrom i Psykiatrisenter:                              22 m2

Arealstandarden inneholder areal til undersøkelses-/behandlingsrom, ekspedisjon, venteplasser og
toaletter, forsyningsområde og skyllerom

Arealstandard for spesialrom:                                                      50 m2 netto*

* Enkelte spesialrom er etter særskilt vurdering satt lavere

Til enkelte poliklinikken er det tilknyttet spesialrom, eller det kan være spesiallaboratorier som
driver poliklinisk virksomhet eller virksomhet for dagpasienter og inneliggende pasienter der og
behandlingsrom som krever spesielt romoppfyllende utstyr.

Standarden inkluderer spesialrommene og støtterom til disse (pasientområde, forsyningsområde,
område for personalet og forberedelsesrom).

3.4   Tekniske senger: Intensiv og oppvåkning

Arealstandarder for tekniske senger:
Intensivplass:                                                                     40 m2
Oppvåkningsplass:                                                                  16 m2

Arealet er pr intensivplass inkludert nødvendig støtteareal som sengeplass, plass for
overvåkningsutsyr, arbeidsstasjon for personell, samtalerom, overnattingsrom for pårørende,
skyllerom, lager utstyr og forbruksvarer.

3.5   Operasjonsstuer

Arealstandard for operasjonsstue for inneliggende pasienter:                       120 m2
Arealstandard for operasjonsstue for dagkirugiske pasienter:                       90 m2

Det er vurdert å benytte en lik arealstandard på operasjonsstuer, uansett om de brukes til dagkirugi
eller for operasjoner på inneliggende pasienter. I så fall vil denne settes til 110 m2. Dette har liten
samlet arealkonsekvens, og vil bli vurdert nærmere i den videre programmering.

Standarden inneholder i tillegg til operasjonsstuen en relativ andel av birom som omfatter
operasjonsområde med forberedelsesrom og kirurgisk håndvask, ekspedisjons- og venteområde,
sluseområde med pasientsluser, personalsluser og godssluser, forsyningsområde med rom til leger,
rom til anestesiutstyr, rom til kjørende materiell, rom til mottak og forsendelse av sterilgods,
nødautoklavering, preparatrom, desinfeksjonsrom, rent lager, lager utstyr, avfallsrom samt et
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 28 av 100


sterilvarelager. I tillegg inneholder arealstandarden et personalområde med kontor til sykepleiere,
konferanserom, avlukke for diktering, oppholdsrom for personalet og toaletter.

3.6   Fødestuer

Arealstandard for fødestue:                                                        70 m2 netto

Arealstandarden omfatter i tillegg til fødestuen en relativ andel av birom i form av et under-
søkelsesområde, et pasientområde med venteplasser/rom, toaletter og hvileplasser, et
forsyningsområde samt et område for personalet med kontorer til jordmødre, oppholdsrom og
toaletter.

Alle fødestuer inngår i Byggefase 1.

3.7   Bildediagnostikk

Arealstandarden for røntgen:                                                       90 m2 netto

Det benyttes varierende arealstandarder avhengig av type bildediagnostisk laboratorium.

Dette omfatter i tillegg til diagnostikkrommet også en relativ andel av birom i form av et datarom,
forberedelsesrom, evt kirurgisk håndvask, sjalterom, rom for elektronisk lagring av bilder,
venteplasser for pasienter, toaletter og omkledningsrom, ,demonstrasjonsrom, rent lager,
avfallsrom, skyllerom, lager utstyr,. I tillegg omfatter det et område for personalet med sekretariat,
møterom, oppholdsrom og toaletter.

Standarden er basert på en røntgenavdeling med bruk av PACS.

3.8   Mottak av akutt syke pasienter

Arealstandard for mottaksrom av akuttpasienter:                                    50 m2 netto

Standarden omfatter i tillegg til mottaksrommet en relativ andel av birom slik som pasientområde
med ekspedisjon, venteplasser og toaletter, andel i forsyningsområde med rent lager, avfallsrom,
skyllerom og personalområde med sekretariat og avlukke for diktering.

Hvert senter skal ha beredskap for å kunne ta imot enkelte pasientgrupper som øyeblikkelig hjelp
innenfor arealrammen for poliklinikk/seng.

3.9   Laboratoriefunksjoner

Arealstandarden for laborantarbeidsplasser:                                        12 m2 netto
Arealstandarden for patologi:                                                      18 m2 netto

Arealstandarden er per person som arbeider i laboratoriet.
Arealstandarden for donortapping per plass:                                        10 m2 netto

I hvert klinisk senter vil det være arealer for prøvetaking for polikliniske pasienter og dagpasienter,
samt areal til utstyr for prøvetaking av inneliggende pasienter. Noen senter har i i tillegg areal for
analyser av enkelte prøver, og utstyr til dette.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 29 av 100


Areal avsatt til for prøvetaking og analyse i klinisk senter varierer fra         35-90 m2

3.10 Sykehushygiene

Areal for kontorer til avd for sykehushygiene er:                                 40 m2 netto

3.11 Kontorarbeidsplasser

Arealstandarden for kontorarbeidsplasser                                          9,5m2
Arealstandard for kontorarbeidsplass for administrativt personell                 10m2

Arealstandard i møtelokaler (pr møteplass):                                       1,7 m2 netto

Kontorarbeidsplasser for sykehuset er basert på en framtidig bemanning i det nye sykehuset.
Bemanningen er igjen er beregnet ut fra fremtidig produksjone og aktivitet.

Følgende funksjoner/stillinger legges til grunn for beregning av kontorplasser:
   leger
   øvrige stillinger for akademikere
   sekretærer/kontorpersonell
   arbeidstakere i ledende stillinger (eksklusiv avdelingssykepleiere som har kontorplass i
    sengeområdet/poliklinikken o.l.)
   stillinger i administrasjonen, herunder alle stillinger som inngår i budsjettet for
    administrasjonen, bl.a. videreutdanning for sykepleiere og undervisningsseksjonen.

Kontorarbeidsplasser for NTNU/HIST personell er inkludert i arealrammen for NTNU.

Det forutsettes at en vurderer ulike typer kontorarbeidsplasser; for eksempel mer åpne løsninger,
deling av plasser, ikke faste arbeidsplasser, i tilegg til tradisjonelle cellekontor.

I Psykiatrisenteret vil behovet og fordeling mellom behandlerkontor og samtalerom bli nærmere
vurdert på bakgrunn av at en vesentlig del av behandlingen er den terapeutiske samtale. Denne
behandlingen foregår i alt overveiende grad på behandlers kontor. Dette kan gi en annen
arealstandard for enkelte kontor.


3.12 Servicefunksjoner

Dette omfatter pasient- og publikumsrettede servicefunksjoner, samt medisinsk og ikke-medisinske
servicefunksjoner.

Funksjonene er som hovedregel organisert i det enkelte kliniske senter, men noen funksjoner har
avsatt en sentral arealkvote.

3.12.1 Pasientservice
Servicefunksjoner for pasienter i et klinisk senter er dimensjonert med utgangspunkt i senterets
pasientgrunnlag men i noen tilfeller er det avsatt sentrale arealer for disse funksjonene.

3.12.1.1 Vestibylefunksjoner
Areal for vestibylefunksjoner i klinisk senter:                                   150 m2 netto
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 30 av 100




Det skal bl.a. dekke vente/vrimleareal, toaletter, kiosk/kafe, rullestoloppstilling, resepsjon.

Hvert senter vil ha servicefunksjon som omfatter sentralbord, vakt informasjon mv.
Areal for sentralbordfunksjon i hvert senter:                                       10 m2 netto

Sentralt areal for sentralbordfunksjon er 30 m2 .

3.12.1.2 Pasientorganisasjoner.
Det tilrettelegges for at pasientorganisasjoner og/eller frivillige kan låne/leie arealer til sin
virksomhet i sykehuset. Denne virksomheten omfatter informasjons- og likemannsarbeid Et areale
på 15m2 er fordelt til de kliniske senter for denne funksjonen Bibliotek, informasjon, ombud.

Areal (samlet for sykehuset) for pasientbibliotek/informasjonssentral( Helseressurssenter) 200 m2
netto.

Det er avsatt areal til sentrale funksjoner for pasientbibliotek og informasjon (Helseressurssenteret)
som er lagt til Administrasjons- og servicesenteret. Funksjonene knyttes organisatorisk sammen
med pasientinformasjon (satellittbibliotek) i hvert sengeområde/poliklinikkområde. Areal til
satelittbibliotek og informasjonsenheter i de kliniske sentra, inngår i arealstandarden pr pasient/seng
og pasientservice.

3.12.1.3 Pårørenderom
Det forutsettes enerom for pasientene. Det vil være plass til å sette inn ekstra seng for pårørende når
det er behov for det.

I tillegg vil det være eget rom i Kvinne-barnsenteret for pårørende m/bad/dusj tilknyttet tunge
enheter for overvåkning. Dette inngår i arealstandarden pr pasient/seng. Det forutsettes for øvrig at
pårørende overnatter i pasienthotellet.

3.12.1.4 Geistelig tjeneste
Areal avsatt for sentrale funksjoner:                                               160 m2 netto

Det forutsettes en sentralt organisert prestetjeneste. Det vil være tilgang til samtalerom (stille rom),
møterom mv i de kliniske sentra. Arealet forutsettes å dekke evt. desentralisering av deler av
tjenesten.

Arealet omfatter kontorer, samtalerom og kirkesal. I tillegg er det avsatt arealer til kapell i
tilknytning til obduksjonsrom i Laboratoriesenteret.

3.12.1.5 Skolelokaler og lekearealer
Areal til skole- og lekearealer:                                                    180m2 netto

Skolefunksjon er hovedsakelig tilknyttet Kvinne-barnsenteret. Areal til pedagog er knyttet til
arbeidsplasser tilsvarende antall stillinger for pedagoger i Kvinne-barnsenteret. Det forutsettes at
pedagog har tilgang til og benytter møterom og rom til personalservice i det aktuelle senter.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                 Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                     Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                            Side 31 av 100


3.12.2 Personalservice
Funksjonen omfatter garderobe, dusj/toaletter tilknyttet garderober, kantine, rekreasjon,
overnattingsrom/dusj vaktpersonell, kontorplass for tillitsvalgte. Pauserom for personalet inngår
som en andel av areal pr seng/poliklinikkenhet

Areal for rekreasjon og kontorplass tillitsvalgte vil være sentrale funksjoner for hele sykehuset.

3.12.2.1 Garderobe
Arealstandard for personalets garderober:                                             0,9m2

Alle arealstandardene er inklusive areal til garderobeskap, omkledningsplass, tøyrom, dusj og
toaletter. Det er ikke regnet garderobeplass til personale som har kontorarbeidsplass.

3.12.2.2 Kantine
Arealstandard for personalkantiner (pr plass):                                        2,1m2
Samlet arealstandard for birom til kantine:                                           45-60 m2 netto.

Birom kantine vil variere med senterets størrelse. Arealstandarden er inkludert toaletter, garderober
og serveringsarealer.

Det skal være kantinemulighet for ansatte og det planlegges desentrale kantiner i de største
sentrene. Kantinearealet er felles for studenter, universitetsansatte og sykehusansatte. Det skal
legges til rette for at pasienter/pårørende også skal kunne bruke de samme arealene på en fleksibel
og hensiktsmessig måte.

3.12.2.3 Kontorplass for tillitsvalgte
Areal avsatt sentralt til 10 fagforeningskontorer:                                    96 m2 netto

Det forutsettes at tillitsvalgte skal ha kontorplass i Administrasjons- og servicesenteret.

3.12.2.4 Rekreasjon personalet
Arealer ikke avsatt arealer til rekreasjon for personalet. Det forutsettes at dersom det av
personalpolitiske årsaker er ønskelig å støtte treningsaktivitet, kan dette gjøres uten at
universitetssykehuset eier og driver egne lokaler.

Personalet vil få tilgang til pasientrelaterte treningarealer i sentrene når disse ikke er i bruk til
pasienter.

3.12.2.5 Overnattingsrom for vaktpersonell
Areal for overnattingsplass pr senter variere mellom :                                50-70 m2 netto

Det forutsettes overnattingsrom for vaktpersonell. Forbrukt areal pr senter vil i programmeringen
bli justeres i forhold til det aktuelle senters behov knyttet vaktberedskap i hvilende vakt.

Rommene lokaliseres til det enkelte senter.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                    Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                           Side 32 av 100


3.12.2.6 Arbeidsmiljøseksjonen
Areal er avsatt sentralt til bedriftshelsetjeneste:                                  100 m2 netto

Arbeidsmiljøseksjonen er i utgangspunktet planlagt lokalisert til Miljøsenteret.

3.12.3 Medisinsk service
Funksjonen omfatter fysioterapi, ergoterapi, sosionomtjenester, tjeneste fra klinisk
ernæringsfysiolog og logoped. Arealrammen til medisinsk service i et eventuelt Psykiatrisenteret er
ikke inkludert i beskrivelsen under, men inngår i beskrivelsen av Psykiatrisenteret.

3.12.3.1 Fysioterapi og ergoterapi
Areal avsatt til fysioterapi for hele utbyggingen er satt til                        1 000 m2 netto

Arealet er fordelt på de kliniske sentre.

I tilegg er det i Bevegelsessenteret avsatt et areal for et terapeutisk basseng      100 m2 netto

Areal til tilpasning av ortopediske hjelpemidler er et utleieareal og omfattes ikke av utbyggingen.
Det er avsatt 53,5 m2 netto til Nasjonalt senter for ortopediske implantater.

Areal avsatt til ergoterapi                                                          280 m2 netto

Funksjonene er knyttet til de ulike sentrenes særskilte behov for slike funksjoner, samt til
pasientgrunnlaget i hvert senter.

Arealer til kontorer for ledende ergoterapeut og fysioterapeut kommer i tillegg. Fysioterapi er en
funksjon som i stor grad er integrert i sengeområder og poliklinikker, men som også har egne
arealer for undersøkelse / behandling. Fysioterapifunksjonen vil ha arealer i alle sentra.

Ergoterapifunksjonen er i noen grad er integrert i de enkelte pasientområdene, men vil ha spesielle
behov i enkelte senter. Ergoterapifunksjonen vil ha arealer i flere sentra.

3.12.3.2 Sosionomtjenesten
Areal avsatt sentralt til sosionomtjenesten:                                         130 m2 netto

Funksjonen utføres desentralt og kontor til sosionomene vil finnes i de kliniske senter. Inkludert i
arealrammen er en sentral funksjon som leder for sosionomtjenesten. Denne er planlagt i
Administrasjons- og servicesenteret.

Arealet er beregnet ut i fra antall stillinger i HFP 1999, da det var forutsatt kontorplass til alle
sosionomer.

3.12.3.3 Klinisk ernæringsfysiolog
Areal til kontorer tilsvarende antall stillinger:                                    35 m2 netto

Det er avsatt areal i ett senter for vanlig kontor 10m2 og i to av sentrene for kontor m/minikjøkken
15m2 .

Funksjonen er knyttet til inneliggende og polikliniske pasienter i de enkelte senter.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 33 av 100




3.12.3.4 Logoped
Areal til kontorer tilsvarende antall stillinger:                                   15 m2 netto

Det er avsatt areal til stort kontor 15m2 . Arealet er dimensjonert for å kunne ta konsultasjoner med
rullestolbrukere og ha et lager for utstyr. Funksjonen er knyttet til flere sentra.

I tillegg kommer arealer til kantine og garderobesfasiliteter og toaletter for all medisinsk service
knyttet til det enkelte senter hvor personalet har sitt tilholdssted.

Medisinsk service er en integrert del av universitetssykehuset, og skal også ha tilgang til og bruke
alle pasientrelaterte arealer; pasientrom, kjøkken/oppholdsrom, samtalerom,
undersøkelses/behandlingsrom mm.

3.12.4 Ikke-medisinsk service

3.12.4.1 Sentralkjøkken/senterkjøkken
Areal for kjøkkenfunksjonen:                                                        1 400 m2 netto

Det forutsettes et sentralt kjøkken som grovtilbereder og distribuerer mat til de kliniske senters
senterkjøkken. Her bearbeides maten videre for distribusjon til dagenhet og sengeområder. Det er
i tillegg avsatt areal i spise- og oppholdsrom på sengeområdene for matservering fra buffet, samt
enkel mattilberedning og noe oppvask. Disse arealene inngår i arealstandarden per seng i hvert
senter. Dagenhetene har tekjøkken for tilbereding av tørrmat og drikke til dagpasienter.

Senterkjøkken planlegges i nær lokalisering til senternes kantiner. Arealer dekkes av den totale
arealrammen for kjøkkenfunksjoner .

3.12.4.2 Transport/Forsyning/Renhold/Avfall
Det er avsatt følgende arealer til funksjonen til fordeling på sentra :             1.700 m2 netto

Arealet omfatter transport, forsyning, renhold og avfall. Arealet er justert i forhold til senterets
størrelse og produksjon.

Areal avsatt i hvert senter varierer mellom:                                        47 - 274 m2 - netto

Transport:
Transportfunksjonen består av ladeplasser for det automatiske transportsystemet AGV i tilknytning
til kulvert i hvert senter.
Arealstandard                                                                       24 m2 netto

Forsyningstjeneste:
Overordnet prinsipp for logistikk og vareflyt i det nye universitetssykehuset i henhold til rapporten
”Total vareflyt” baseres på ett felles varemottak og maksimalt to lagernivå. Det innebærer at all
vareleveranse skjer via felles varemottak i Forsyningssentret og at varer lagres på sentralt lager og
lager i forbrukende enhet.

Forbruksvarer distribueres fra sentralt lager og fra felles varemottak ut til de kliniske sentra for
fordeling til sengeområder, poliklinikk, dagenhet, røntgen, operasjon.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 34 av 100




Forsyningstjenesten omfatter forbruksartikler og andre varer, engangs sterilt gods og væsker.
De lokale forsyningsarealer på sengeområder, poliklinikker mv er arealmessig inkludert i
arealstandarden pr pasient/seng, poliklinikkrom, operasjonsstuer mv.

Renhold:
Arealet knyttes til senterets størrelse og produksjon, og gir plass for rengjøringssentral i hvert senter
med utstyr, oppstilling av rengjøringsvogner, moppevask mm.
Arealstandard for moppevaskeri med vognvask varierer med:                           20 – 25m2 netto
Arealstandard for oppstilling rengjøringsvogner:                                    20 m2 netto
Arealstandard lager rengjøringsmaskiner:                                            15 m2 netto
Arealstandard rengjøringsartikler:                                                  5 m2 netto

Avfall:
Arealet knyttes til senterets størrelse og produksjon, og gir plass for avfallsrom i kjeller i hvert
senter.
Arealstandard for avfallsrom for beholdervekslere i kjeller:                         53 m2 netto
Arealstandard for kjølelager risikoavfall:                                            5 m2 netto

Det er i tillegg avsatt sentrale arealer for funksjonene (de sentrale arealer er også sammenfattet i
kap.6), og her inngår:

Transport:
Areal avsatt til sentral transportfunksjon:                                         300 m2 netto

Forsyningstjeneste:
Areal avsatt sentralt til lagerfunksjonen:                                          950 m2 netto
Areal avsatt til sentralt varemottak:                                               100 m2 netto

Det forutsettes et sentralt varemottak og lager for universitetssykehuset.

Tøyhåndtering
Areal avsatt sentralt til tøyhåndtering:                                            200 m2 netto

Det etableres ikke vaskeri for tøy i universitetssykehuset. Det forutsettes at rent tøy tas imot sentralt
(tøysentral). Det planlegges også systue sentralt.

Avfallshåndtering:
Areal avsatt sentralt for avfallsstasjon:                                           200 m2 netto

Det forutsettes en sentral avfallssentral. Det prioriteres kildesortering og avfallsminimering.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 35 av 100


3.12.4.3 Sterilforsyning
Areal avsatt sentralt til sterilfunksjonen:                                                   850 m2
netto

Omlag halvparten av arealet er fordelt til de kliniske senter.

Det forutsettes en sentral sterilsentral som forsyner universitetssykehuset med sterile
flergangsprodukter. Sterile engangsprodukter distribueres ut til forbrukende enheter fra sentralt
lager. Det forutsettes at sterilt tøy kommer vasket og pakket fra vaskeri, og steriliseres i
sterilsentralen.

3.12.4.4 Medisinsk teknikk
Areal avsatt sentralt til funksjonen:                                              590 m2 netto

Deler av arealet er fordelt til desentrale satelitter. Dette inkluderer kontorer / møterom.

Funksjonen omfatter elektroteknisk- og finmekanisk verksted. Medisinsk teknisk avdeling vil noen
grad være en desentral funksjon, og har nærhetsbehov til enheter med avansert medisinsk teknisk-
og laboratorieutstyr i det enkelte senter.

3.12.4.5 Allmennteknikk
Arealer avsatt sentrale til funksjonen:                                            820 m2 netto

Sentrale allmenntekniske funksjoner omfatter vedlikehold og drift av tekniske anlegg,, bygninger og
mindre reperasjonsarbeider, samt bygge- og eiendomsadministrasjon. I arealene er det inkludert
kontorer, møterom, verksteder og og lager.

Allmenntekniske funksjoner vil i noen grad være desentralisert for å kunne ivareta behov for
mindre vedlikeholdsarbeid i de kliniske sentrene.
Arealbehov for satelittverksted i klinisk senter:                                  20 m2 netto

Det er avsatt arealer i hvert senter til en desentral allmennteknisk funksjon.

3.12.4.6 Sengerengjøring
Det er samlet avsatt                                                               240 m2 netto
Av dette er det fordelt areal for sengerenhold pr senter med:                      40 m2 netto

Redning og renhold av senger foregår på pasientrommet. Ved spesielt tilsmussede senger rengjøres
disse i et rom i kjeller. Dette rommet fungerer også som bufferlager for ekstrasenger, utstyr til
senger og madrasser. Arealets størrelse er avhengig av senterets størrelse og funksjoner (andel
øyeblikkelig hjelp og spesialsenger).

3.12.4.7 Væskelager
Areal avsatt sentralt til væskelagerfunksjonen:                                    200 m2 netto

Det forutsettes at væske skal mottas og distribueres fra et felles varemottak. Væsker distribueres ut
til de kliniske sentra der det fordeles til sengeenhet poliklinikk, dagenhet, røntgen og operasjon.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                           Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                               Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                      Side 36 av 100


3.12.4.8 Apotek
Apotekfunksjonen er sentralisert til dagens lokaler i Medisinsk Teknisk Forskningssenter og
omtales i kap. 6. Det vil i tillegg være areal i hvert senter for medisintilberedning på
sengeområdene og i poliklinikker/dagenheter.

Arealet til rom for medisintilberedning i sengeområder og i poliklinikker inngår i arealstandarden pr
pasient/seng og poliklinikkrom.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 37 av 100




4     UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSAREALER
Ved det nye universitetssykehuset i Trondheim skal universitets- og høgskolefunksjonene være
integrert i sykehuset. Det vil si at det foregår utstrakt undervisning og forskning i og ved de kliniske
arealene.

Arealene for undervisningsformål vil i noen grad være felles for universitet/høyskole og sykehus.


4.1     Intern undervisning i St Olavs Hospital
Den totale arealrammen for sykehusets undervisning i regi av sentral undervisningsenhet var i HFP
99 satt til 900 m2. Arealet skal fordeles på de kliniske sentrene til gruppe- og seminarrom for å
dekke behovet for undervisning nær klinisk virksomhet. Dette utgjør den største andelen av
sykehusets interne undervisning.

Etter prosjektering av fase 1gjenstår 590 m2 av rammen gitt i HFP 99 inkludert 150 m2 til
auditorium. I tillegg er 238 m2 omdisponert fra vestibyleareal i det tidligere
Service/undervisningssenter til undervisningsformål.

Total ramme avsatt for sykehusets undervisning i fase 2 er dermed 828 m2, eksklusiv et eventuelt
Psykiatrisenter.

I det følgende beskrives hovedtrekkene for sykehusets undervisningsaktivitet på institusjonsnivå og
avdelingsnivå ved de kliniske sentrene

4.1.1    Sykehusets sentrale undervisningsaktivitet
Dette er undervisning som i stor grad tilrettelegges av en sentral undervisningsenhet, gjerne i
samarbeid med ulike stabsenheter/avdelinger. Kursprogram utarbeides etter ”bestilling” fra
sykehusledelsen eller fra avdelinger som åpner for kursdeltakere utover egen enhet. Det meste av
denne aktiviteten er rettet mot større målgrupper og gir behov for auditorier og større seminarrom..

Undervisningsaktiviteten består bl.a. av
 obligatoriske introduksjonsdager for alle ansatte
 andre obligatoriske kurs knyttet til HMS, brannvern, cytostaticabehandling, beredskapsplaner,
   smittevern, håndtering av legemidler m.v.,
 opplæring knyttet til ny organisering, nye prosedyrer, IT-baserte løsninger, nytt lovverk, nye
   samhandlingsformer

Undervisningsaktiviteten på institusjonsnivå var beskrevet i grunnlaget for HFP. I ettertid er det
beskrevet en mer omfattende og økende aktivitet. Følgende endringer har gitt økt press på
undervisning og informasjon på institusjonsnivå:
 økt antall ansatte
 innføring av nye IT-baserte løsninger som krever kurslokaler med PC
 innføring i nye helselover
 brukerrettigheter og brukerutvalg

Selv om arealet til undervisning er økt i fase 2 er det klart at dette ikke er tilstrekkelig for det
skisserte behovet for felles undervisning, informasjonsmøter og samlinger. I den videre
planleggingen må det vurderes hvordan generelt avdelingsareal ( f.eks kontorareal) kan brukes mer
effektiv slik at avdelingsinterne undervisningsmuligheter kan etableres. Arealer tiltenkt
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 38 av 100


undervisning og servicefunksjoner kan tenkes samorganisert med NTNUs auditorier på en slik måte
at de økte kravene til felles undervisning, informasjonsmøter og ad hoc-samlinger kan møtes.

Brukerorganisasjonenes (pasientenes) behov for møtelokaler til opplæring og informasjon må tas
med i den helhetlige planleggingen av undervisningsarealer


4.1.2    Sykehusets undervisningsaktivitet på avdelingsnivå
Denne undervisningen omfatter :
 opplæring/introduksjon av nytilsatte
 vedlikehold og ajourføring av alt personell i forbindelse med nye behandlingsmetoder, nye
   prosedyrer, nytt utstyr m.v.
 kliniske fagstiger og ulike modeller for spesialisering innenfor kliniske fagområder
 hospitering og kompetanseutveksling med andre enheter eller institusjoner
 opplæring av pasienter og pårørende, lærings- og mestringssentra

Dette er en type undervisningsaktivitet som er integrert i arbeidsdagen og som ofte må skje innenfor
sengeområdene i små grupperom og seminarrom. Ved de mest intensive og utstyrskrevende enheter
er det også behov for tilgang til ferdighetslaboratorier, jfr behov for ”utsjekk”/sertifisering før bruk
av elektromedisinsk utstyr m.v.

Den interne undervisningsaktiviteten nær den kliniske virksomheten på avdelingsnivå var i svært
liten grad beskrevet i grunnlaget for HFP 99. I forbindelse med prosessanalysene har avdelingene
beskrevet en omfattende aktivitet.Undervisningsaktiviteten som er beskrevet i prosessanalysene i
kombinasjon med kravene som nevnt over, stiller store krav til den videre planlegging og
arealutnytting. Arealer tiltenkt sykehusets interne undervisning vil ikke være tilstrekkelig. I tillegg
til fortsatt å vurdere sambruk med NTNU, må det vurderes sambruk med sykehusets kontor-, møte-
og servicefunksjoner. De respektive lokaler må være fleksible i forhold til flere bruksområder.

4.2     Undervisnings- og forskningsarealer for NTNU/HIST
Programarealet for NTNU/HiST er beregnet i henhold til dimensjoneringsnotatet av 20.06.1996.
Notatet er et premissnotat for godkjent programareal, og er vist i eget vedlegg. Fordeling av
arealene i HFP av 1999 er oppsummert i 3.12.7 sammen med ny arealfordeling i revidert HFP.

Grunnlaget for dimensjoneringen i 1996 var de framtidig studenttall i nytt universitetssykehus med
tilhørende stillingsbehov. Grunnlaget er gitt nedenfor.

Totalt programarealet for NTNU/HiST i revidert hovedfunksjonsprogram er ikke endret selvom
studentviklingen både på HiST og NTNU har vært stor i de 6 årene som er gått siden
programarealet ble beregnet og godkjent. Studentutviklingen vil fortsette fram til prosjektet er
avsluttet 2010-12.

To forhold har imidlertid endret fordelingen av programarealet:
 Forslag til utbyggingsløsning omfatter ikke lenger et Undervisnings- og servicesenter eller et
    NevroII-MR-senter.
 Det medisinske fakultet har omorganisert instituttene

Følgende tabell gir en oversikt over de nye instituttene og hvilke bygg de er lokalisert i:
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 39 av 100


De nye instituttene                                      Lokalisert i følgende bygninger
Inst. for laboratoriemedisin, barn- og kvinnesykdommer   Laboratorie- og Kvinne-barnsenteret
Inst. for nevromedisin                                   Nevro-, Bevegelses- og Psykiatrisenteret
Inst. for sirkulasjon og bildediagnostikk                Hjerte-lungesenteret og deler av Abdominalsenteret
Inst. for kreftforskning og molekylær medisin            Abdominal- og Miljøsenteret
Inst. for samfunnsmedisin                                Medisinsk teknisk forskningssenter (MTFS)


Den viktigste følge av omorganiseringen er at de basale laboratoriefagene, som i dag er lokalisert i
MTFS, er flyttet inn i sykehuset og samlokalisert med de kliniske fagene. Dette er i tråd med den
medisinske utvikling som går i retning av at basalfag i økende grad kommer til anvendelse i
klinikken.

Fagmiljøene som var lagt til Undervisnings- og servicesenteret er flyttet til Medisinsk teknisk
forskningssenter. Arealet som var avsatt til Nevro-II-MR-senteret er fordelt til Hjerte-lunge- og
Abdominalsenteret.

4.3     Dimensjoneringsgrunnlaget for universitets- og høgskolearealene
Grunnlaget for dimensjoneringen var framtidige studenttall og stillingstall slik situasjonen var i
1996. I løpet av de årene som er gått siden arealrammen ble godkjent, har det skjedd en markant
økning i studietilbudene både ved HiST og ved Det medisinske fakultet (NTNU).

4.3.1    Studenter
Universitets- og høgskoledelen av det nye universitetssykehuset skal etter HFP fra 1999
dimensjoneres for 1.247 studenter. Dette tallet er basert på at det årlige opptak av
medisinerstudenter økes 120 studenter. I tillegg kommer studenter fra andre deler av NTNU og fra
HIST.

De 1.247 studentene ble i 1996 fordelt slik på de enkelte utdanninger:

      Institusjon                                                Antall studenter
      NTNU                                                             975
      HiST                                                             272
      NTNU/HIST                                                       1 247


HiST studentene er praksisstudenter som er omregnet til heltidsstudenter.

Siden plantallene fra 1996 ble lagt til grunn for arealrammen, har det skjedd en utvikling i
studietilbudene og i studenttallet både ved Det medisinske fakultet og HiST.

NTNU skal etter planen ta opp 120 studenter pr år fra og med innflytting i arealene i fase 1.
Størstedelen av studentøkningen er imidlertid allerede gjennomført. Opptak ble 1999 økt til 100
studenter pr år. Dette har ført til en økning av fakultets faglige virksomhet som igjen har ført til at
en rekke nye studietilbud tilbys, at studier er overført fra det øvrige NTNU og at en rekke
studietilbud planlegges igangsatt i et tverrfaglig samarbeid innen NTNU. Dette omfatter bla:


Molekylærbiologi for teknologer                                    60 studenter i vårsemesteret
Medisin for ikke medisinere                                        300 studenter i høstsemesteret
Idrettsfysiologi – master                                          10 studenter
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                 Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                     Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                            Side 40 av 100


Idrettsfysiologi, bachelor                                            40 studenter
Ultralyd for jordmødre                                                18 studenter
Helsevitenskap, master                                                40 studenter
Bioinformatikk,                                                       Planlagt, ikke startet enda
Bachelor innen medisinsk teknologi/biomedisin                         Planlagt, ikke startet enda
Molekylærbiologi for teknologer                                       Planlagt, ikke startet enda

Ved HiST er det opprettet en ny studieretning, mens andre studier har hatt en relativ stor
studentøkning. Dette omfatter:

radiograf (3 års studium)                            nytt studium med årlig opptak av 40 studenter
audiograf                                            økning med 20 studenter pr år
ergoterapi                                           økning med 30 studenter pr år
sykepleie                                            økning med 40 studenter pr år

I tillegg kommer hjelpepleierelever fra videregående skole, ca 110 pr år i 6 ukers veiledet praksis
ved sengepostene, samt lærlinger og hjelpepleiere som tar videreutdanning innen rehabilitering,
psykiatri, kreftomsorg og barnepleie. Totalt 40 pr år i 5 ukers veiledet praksis

Når de nye byggene tas i bruk fra 2006 og utover, vil derfor studentbelastningen være langt høyere
enn planlagt. Det er lite som tyder på at økningen i studentbelastningen vil stoppe opp i årene som
kommer. Arealrammen er likevel forutsatt uendret.

4.3.2    Stillinger
I dimensjoneringsnotatet som gav arealrammen for NTNU/HiST, er det gjort rede for at kun
framtidig stillingsbehov ved NTNU ble lagt grunn for dimensjoneringen. Tabellen viser framtidig
stillingsfordelingen ved NTNU/Det medisinske fakultetet og korrespondere med utviklingen av
antall ansatte angitt i Utviklingsplanen.

I Utviklingsplanen og HFP av 1999 var fagområdet psykiatri med i tabellen over stillinger. Psykiatri
ble senere tatt ut av programmet. Tabellen er derfor korrigert for stillingsutviklingen i fagområdet
psykiatri. Siden HFP av 1999 ble utarbeidet har Det medisinske fakultet endret sin instituttstruktur
fra 14 til 5 institutt. I tabellen er stillingene fordelt på bygg i henhold til ny institutt struktur.

Fordeling av stillinger på senter
                                   Vitensk. Vitensk.
Institutt/avdeling                 hovedst. bistill.     Adm.        Teknisk     Stipendiat Totalt
Kvinne-barn                                10        2,2         3           4            12      31,2
Nevro                                      14        2,8         4           7            16      43,8
Laboratorie                                32        2,4         7          20            34      95,4
Bevegelse                                  10        1,4         3           4            11      29,4
Abdominal                                  14        2,8         4         6,5            16      43,3
Miljø                                      26        3,6         6          12            30      77,6
Hjerte-lunge *)                            32        4,6         7        15,5            37      96,1
Forsyningssenteret                                               1           4                       5
MTFS                                        17      0,4         29          11            17      74,4
Totalt                                     155     20,2         64         84           173     496,2
*) Inkludert funksjoner i Akuttsentertet
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 41 av 100


4.3.3    Arealrammen for NTNU og HIST
På bakgrunn av de ovenstående forutsetningene er det foretatt en preliminær fordeling av arealene
på de forskjellige sentra. Arealfordelingen skal fungere som et planleggingsredskap, og en nøyaktig
fordeling av arealene vil først foreligge når de enkelte sentra programmeres/prosjekteres.
Fordelingen av universitetsarealene på sentra etter HFP av 1999 og i revidert HFP fremgår av
følgende tabell:

                                                    Programareal Programareal
                                                        2            2
                                                      m netto      m netto
                                                    Revidert HFP   HFP 1999
        Fase1
        Nevrosenteret                                        3 254             3 254
        Kvinne-barnsenteret                                  2 541             2 541
        Laboratoriesenteret                                  8 463             8 463
        Fase 2
        Bevegelsessenteret                                   1 382             1 497
        Abdominal-akuttsenteret                                                2 951
        Abdominal                                           2 748
        Miljøsenteret                                       3 181              1 952
        Hjerte-lungesenteret inkl akutt                     3 515              1 793
        Nevri II-MR-senter                                      -                523
        Teknikk-Forsyning 1)                                  969                400
        Undervisning-Service (RiT-plassen)                      -              2 626
        Utsatt arealfordeling                                   -                 58
        Totalt                                             26 053             26 053

Det samlede nettoareal er 26.053 m2, i tråd med avtalegrunnlaget fra 1999. Dette innebærer at hele
økningen i studentbelastning må løses innen den tidligere avtalte arealrammen. I tråd med avtalen er
nettoarealer i Psykiatrisenteret (1.498 m2) og i Medisinsk teknisk forskningssenter (7.700 m2) ikke
inkludert i arealoversikten.

Arealene i revidert HFP fordelt etter funksjoner:
                       Kontorer,   Undervisning         Forskning     Felles areal     Totalt areal
                       møterom,                                                         pr senter
                     ekspedisjoner
Nevrosenteret                  426         1219                1077            532             3254
Kvinne-barnsenteret            344         1125                 634            438             2541
Laboratoriesenteret           2182         3000                2189           1092             8463
Totalt fase 1                 2952         5344                3900           2062            14258
Bevegelsessenteret             299          666                 294            123             1382
Abdominalsenteret              343         1671                 598            136             2748
Miljøsenteret                  910         1082                 870            319             3181
Hjerte/lungesenteret          1196          718                1186            415             3515
Forsyningssenteret                                              669            300              969
Totalt fase 2                 2748         4137                3617           1293            11795
Samlet NTNU                   5700         9481                7517           3355            26053
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 42 av 100




4.4     Integrering av undervisning og forskning
I planlegging av det nye universitetssykehuset må hensynet til forskning og undervisning veie
tungt. Et velfungerende læringsmiljø og et aktivt forskningsmiljø er forutsetninger for god kvalitet
på diagnostikk og behandling. Hvis målet om et faglig sterkt sykehus skal nås, må det tilrettelegges
for disse aktivitetene.

Antall utdanningssøkende ved dagens universitetssykehuset er i sterk vekst og vil fortsette å øke.
Antall ansatte med forskning og undervisning som hel eller deltidsbeskjeftigelse vil øke, og dette
gjør at hensiktsmessig tilrettelegging for disse aktiviteter blir stadig viktigere.

Spesialisthelsetjenesteloven fastslår at utdanning av helsepersonell og forskning er blant
sykehusenes hovedoppgaver. De regionale helseforetakene skal sørge for kompetanseutvikling og
etterutdanning av eget personale, samt bidra med undervisning og opplæring av annet
helsepersonell innenfor helseregionen. Sykehus og utdanningsinstitusjoner er viktige
samarbeidspartnere i utdanningen av fremtidens helsepersonell og utviklingen av medisinsk
forskning. Et godt samarbeid mellom partene er av avgjørende betydning for kvaliteten på
fremtidens helsetjenester. De regionale helseforetakene forutsettes å samarbeide med universitet og
høyskoler om praksisplasser for studenter.

4.4.1    Undervisning og forskning
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) vil
bruke en stor andel av sitt tildelte arealer til undervisnings- og forskningsformål. Det brukes ulike
rom til de forskjellige formene for undervisningsaktivitet. Undervisningen foregår på ulike måter og
er for ulike studentgrupper. I tillegg til grunnutdanning for både leger og sykepleiere samt andre
typer helsearbeider har både NTNU og HIST ansvar for videre- og etterutdanning samt deltar i
spesialistutdanningen av de ulike helsepersonellgruppene. NTNU underviser også andre
universitetsstudenter ved universitetsklinikken.

En viktig forutsetning er at det i det nye universitetssykehuset må legges til rette for nær kontakt
mellom basalfag og klinikk. Det medisinske fakultet har nylig foretatt en omorganisering av sin
instituttstuktur og sentralt i dette har vært en samling av basalfag og kliniske fag. Den medisinske
utvikling går også i retning av at basalfag i økende grad kommer til anvendelse i klinikken
(stikkord: utviklingen innen molekylærbiologi). Forskningsaktiviteter forventes i økende grad å
være kombinert pasientnær og basalfaglig forskning. Nærhet mellom kliniske og basalfaglige
miljøer er derfor viktig av mange grunner og det representerer en fremtidsrettet utvikling.

Det som særpreger medisinstudiet i Trondheim er at studentene allerede fra første termin får nær
kontakt med den praktiske medisin. I det som kalles klinikker møter studentene en pasient som
danner utgangspunkt for undervisningen. I studiet er det lagt opp til en integrasjon mellom basale og
kliniske kunnskaper. Det er derfor i tråd med studieplanen at basalfagene flyttes inn i sykehuset.
Videre er det opprettet en forskerlinje med hovedtema medisinsk teknologi i tett kontakt med
klinikk. Koplingen mellom basale fag og kliniske fag i det integrerte universitetssykehuset gir et
unikt studiegrunnlag.

Helsefagutdanningene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag får store deler av sin praksisundervisning ved
universitetssykehuset. I snitt er 30% av studiene for den enkelte utdanning praksisstudier ved
sykehuset. Høgskolen utdanner audiografer, bioingeniører, ergoterapeuter, fysioterapeuter,
sosionomer, sykepleiere, vernepleiere og g radiografer i tillegg til at høgskolen har et ansvar for
videreutdanning for flere grupper.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 43 av 100


St. Olavs Hospital som universitetssykehus fremstår som en kunnskapsbedrift. Både i dag og i
fremtiden vil kompetanseoppbygging og livslang læring være avgjørende for effektiv drift og høy
kvalitet på tjenestene. Å legge forholdene til rette for forskning og undervisning er en viktig
konkurransefaktor i forhold til å rekruttere og beholde dyktige fagfolk. St Olavs Hospital ønsker å
drive tverrfaglig og pasientnær klinisk forskning. Anvendt klinisk forskning vil i økende grad også
gjelde pleie- og omsorgsforskning.

Nye helselover forplikter sykehuset å tilrettelegge nødvendig opplæring til ansatte, videre- og
etterutdanning av studenter samt for elever og lærlinger. (Lov om spesialisthelsetjenesten § 3 – 10)
Sykehuset har en veiledningsplikt ovenfor primærhelsetjenesten er også lovfestet (§ 6-3). Nye
helselover, reformer og økt spesialisering innen medisinsk teknisk utstyr gjør at krav til opplæring
øker.

Veiledning og undervisning av studenter er ressurskrevende tidsmessig, men samtidig verdifullt for
samarbeid og pedagogisk utvikling for både høgskole, universitetssykehus, den enkelte studenten
og det kliniske miljøet.

4.4.2   Rombehov
Alle institusjonene har ett behov for ulike typer undervisningsrom: Hvor stor belastning den enkelte
institusjon vil ha på de ulike typene rom vil variere, men alt ligger til rette for at en skal kunne
oppnå en effektiv og fornuftig sambruk av de ulike undervisningsromtypene. Aktuelle romtyper:.
         auditorier, seminarrom, undersøkelses- og behandlingsrom,grupperom (PBL-rom),
         ferdighetslaboratorier (F-lab), veiledningsrom, spesialrom for enkelte utdanningsretninger
         og rom beregnet på hovedoppgaveskriving i tillegg til lese- og datarom.

I programmeringen for hvert senter vil aktivitetsnivået gitt ved antall studenter/ansatte bli lagt til
grunn for beregning av antall rom og typer rom til undervisningsformål.

Forskningsareal til ansatte i fakultetet knyttes til antall stillinger (laboratorier/ kontorer/møterom
mm).

De kliniske forskningsarealene er i stor grad integrert i sykehusarealene (poliklinikker,
røntgen/operasjon, kliniske laboratorier), og det forventes sambruk mellom sykehus og universitet.

Plass til garderober og kantine integreres i sykehusets anlegg med samme arealstandard. I
universitetets samlede areal inngår NTNU’s andel av servicefunksjoner som forsyning,
avfallshåndtering, renhold, allmennteknisk drift mv.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                             Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                 Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                        Side 44 av 100




5     ORGANISERING OG DRIFTSFORMER I DET NYE
      UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM
5.1   Organisering av det nye universitetssykehuset

De kliniske funksjonene og universitetsfunksjonene i det nye universitetssykehuset er lokalisert i 6
kvartal. Innenfor den samme geografiske lokalisasjon vil det i tillegg bli etablert et Psykiatrisenter.
Det er planlagt et pasienthotell som skal betjene alle kliniske enheter.

Universitets- og høgskolearealene er lagt inn i bygningsstrukturen for det nye universitetssykehuset.
Arealene er lagt til de forskjellige byggene slik at undervisnings- og forskningsmiljøene
korresponderer med fordelingen av funksjonene i de forskjellige senterbyggene.

Det nye universitetssykehuset vil bestå av følgende kliniske kvartal: Kvinne-barnsenter,
Nevrosenter, Bevegelsessenter, Abdominalsenter, Miljøsenter, Hjerte-lungesenter inkl Akuttsenteret
og Psykiatrisenter. Hvert klinisk kvartal vil inneholde kliniske funksjoner (sengeområder,
poliklinikker og dagenheter). Intensivsenger for Byggefase 2 er lokalisert til to nærliggende
intensivenheter i Hjerte-lungesenteret og i Akuttsenteret. I tillegg er det en intensivavdeling knyttet
til barneavdelingen i Kvinne-barnsenteret. Observasjonssenger vil finnes i Akuttsenteret og
hotellsenger vil finnes i Pasienthotellet.

Det er gjennomført prosessanalyser, programmering og prosjektering av Nevrosenteret, Kvinne-
barnsenteret og Laboratoriesenteret, og arbeidet med prosessanalysene i de øvrige kliniske
kvartalene er startet. Det videre arbeid med prosessanalyser og programmering for Byggefase 2 vil
medføre en omfordeling av areal mellom funksjoner, avdelinger og kvartal. Det er en forutsetning
for det videre arbeidet at den samlede arealramme som er vist i dette Hovedfunksjonsprogrammet
overholdes.

5.1.1 Organisasjon i forhold til byggningstruktur:
Organisasjonsutvikling er en kontinuerlig prosess, og det vil være lite fremtidrettet å organisere
bygningsmassen tilpasset en bestemt organisasjonsstruktur. Byggningstrukturen ved det nye
universitetssykehusetskal utformes mest mulig fleksibel og generell, slik at endringen både i form
av nye behandlingsformer og forløp samt organisatoriske endringer lett lar seg tilpasse og
gjennomføre.

Senterstrukturen er modifisert bl.a. ved at det ikke lenger legges opp til en felles organisatorisk
senterledelse for de 3-6 avdelingene som er planlagt etablert i de enkelte bygg. Dette kan bety at
enkelte avdelinger kan være spredt over flere bygg dersom man finner dette formålstjenlig Det
medisinske fakultets institutter omfatter ikke lenger kun fagmiljøene i et senter, men kan omfatte
fagmiljøer i flere kvartal. Studieplanen for medisinerstudiet er organbasert og er i stor grad
overensstemmende med de organbaserte kvartal.

Ved å plassere kvartalene som selvstendige frittstående enheter, blir det enklere å gjennomføre
endringer eller ombygginger med små konsekvenser for de omliggende bygg. Kort avstand mellom
senterbygg og tilgjengelighet til bruer og kulverter, gjør at en avdeling kan ha funksjoner i flere
senterbygg. Det kan på den måte bedre organisere virksomheten og utnytte ledig kapasitet i andre
kvartaler.

5.1.2 Organisering av akutt virksomheten:
For å ivareta sin funksjon som akuttsykehus må det nye universitetssykehusetsette sammen
funksjoner og tjenester og organisere virksomheten slik at den uavklarte øyeblikkelig-hjelp
pasientens behov ivaretas hele døgnet.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 45 av 100




Etablering av en akuttakse i sykehuset bidrar til å ivareta de nevnte behov på en funksjonell og
effektiv måte. Prinsippet skal være ett felles akuttmottak for alle øyeblikkelig-hjelp pasienter der
adressen er uklar eller som krever akuttmedisinsk beredskap. Det skal sørges for styrket
medisinskfaglig kompetanse innenfor virksomheten i akuttmottaket/AMK sentralen.

Funksjoner knyttet opp mot behandling av øyeblikkelig-hjelp pasienter vil bli lagt i fysisk nærhet
eller med rask tilgang til akuttmottaket; fra ambulansemottak, helikopterlandingsplass,
allmennlegevakt, samt akutte operasjonsstuer og bildediagnostikk. De fleste operasjoner utenfor
ordinær arbeidstid kan opereres i denne aksen.

Dette muliggjør en desentralisering av medisinske servicetjenester som anestesi, intensiv og
billeddiagnostikk til kliniske sentrene på dagtid, samtidig som det gir en mulighet til å samle disse
tjenestene utenfor ordinær arbeidstid. En vil da kunne oppnå en skjermning av elektiv virksomhet
på dagtid, samtidig som en reduserer kostnadene til bemanning utenfor ordinær arbeidstid.

5.1.3 Det integrerte universitetssykshuset
I forarbeidet til Utviklingsplanen ble det gjennomført et omfattende arbeid med deltakelse fra alle
fagenheter ved St. Olav, og foretatt en fordeling av de etablerte spesialiteter på de kliniske enheter.
NTNU deltok også i dette arbeidet, fordelingen av DMFs fagmiljø er i samsvar med inndelingen i
kvartaler. NTNU/DMF fagmiljø i de enkelte senter tar sikte på i størst mulig grad å være i samsvar
med de medisinske fagene i sentrene Etter DMFs omorganisering av instituttene vil det finnes
aktiviteter for klinisk og basal forskning i alle senter. I Forsyningssenteret er det allerede etablert en
dyrestall hvor det også drives klinisk og basal forskning.

Resultatet av denne organiseringen er et integrert universitetssykehus hvor undervisnings- og
forskningsfunksjon er samlokalisert med de kliniske enhetene og hvor det fysisk vil bli lagt til rette
for et daglig samarbeid mellom fagpersonell så vel som administrative funksjoner ved sykehuset og
universitetet.

5.1.4 Driftsform
I planlegging av driftsformer for det nye universitetssykehuset tal må det tas hensyn til flere
faktorer. Sykehuset er en høyspesialisert universitetssykehus som i tillegg til å være et lokalsykehus
for store deler av Sør Trøndelags befolkning skal ivareta både nasjonale og regionale funksjoner.
Utfordringen blir å finne et kompromiss mellom kravet til terapeutisk spesialisering og diagnostisk
generalitet. Dette søkes løst ved en modifisering av sentermodellen gjennom å begrense antall
inngangsporter for uklare øyeblikkelig hjelp pasienter, samtidig som en opprettholder spredningen i
behandling av den elektive pasient. I tillegg skal NTNUs og HISTs funksjoner innen undervisning
og forskning i medisin integreres.

Fysio- og ergoterapi og annen medisinsk service vil bli utført lokalt der pasientene oppholder seg,
men større funksjoner som basseng og treningsrom er lokalisert til et kvartal.

Laboratoriefunksjoner skal i hovedsak utføres sentralt i Laboratoriesenteret, men prøvetaking - og i
noen tilfeller analysearbeid - vil skje i de kliniske kvartalene. De mest avanserte billeddiagnostisk
undersøkelser i Byggefase 2 samles til et tyngdepunkt i Abdominalsenteret, og utenfor ordinær
arbeidstid er vaktberedskapen lagt til de billeddiagnostiske tyngdepunktene i Nevrosenteret og
Abdominalsenteret.

Intensivplasser vil finnes i en sentral intensivavdeling rundt akuttaksen og i en barneenhet i
Kvinne-barnsenteret.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                             Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                 Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                        Side 46 av 100


For å opprettholde faglig styring og utvikling samt for å møte krav til koordinering og rasjonell drift
vil det være nødvendig å opprettholde sentraliserte faglige enheter for de kliniske
servicefunksjonene.

Ikke-medisinske servicefunksjoner vil i hovedsak være sentralisert, men i noen tilfeller vil slike
funksjoner også finnes lokalt i de enkelte senter (medisinsk teknikk, sterilisering, renhold o.a.) Det
vil være behov for å opprette samarbeidsorgan mellom St. Olav Hospital og NTNU som kan gi
retningslinjer og etablere systemer for den bygningsmessige drift av det integrerte
universitetssykehuset.

5.2   Arealrammer

I det følgende kapittel 5 er de enkelte kliniske kvartal beskrevet med funksjoner, aktivitetsgrunnlag
og arealer. Arealene er beregnet på bakgrunn av de forutsetningene om arealstandarder og ut-
nyttelsesgrader som er beskrevet foran, jfr. kap. 2 og 3. For enkelte funksjoner som ikke er direkte
aktivitetsavhengig, er det lagt til grunn den arealramme som ble godkjent i og med HFP 1999.

Arealrammen for Nytt Universitetssykehus i Trondheim og for de forskjellige funksjonsområdene
er sammenlignet med tilsvarende tall for nytt Rikshospital, Sykehusprosjektene i Akershus og HFP
1999. Resultatet av denne sammenligningen er samlet i en egen rapport. Universitetsarealer var ikke
med i sammenligningen. Funksjons- og arealopplysninger for undervisning og forskning er gitt av
NTNU, og omfatter både DMF og HIST sine arealer.

I HFP 1999 var det forutsatt en brutto/netto-faktor på 1,95 for hele prosjektet: Dette innebærer for
universitetsarealene en gjennomsnittlig B/N-faktor på 1,90, mens det for sykehusarealene var
forutsatt 1,97. Brutto/nettofaktoren er forutsatt opprettholdt.

Som det fremgår av kap. 3 var en rekke arealtyper/rom i utgangspunktet ikke fordelt på de enkelte
senter/bygninger. Dette gjelder spesielt arealer knyttet til tverrgående funksjoner (klinisk service og
Ikke-medisinske service), samt undervisnings- og forskningsarealer. Fordeling av disse arealene har
i etterkant av HFP 1999 vært gjort i forbindelse med tverrgående utredninger og dels ved
programmeringen av det enkelte senter. Det henvises for øvrig til vedlegg 2 som inneholder utvalgte
tabeller fra arealberegningen vedrørende de enkelte kvartal.

Arealrammene for sykehusdelen av de seks kliniske kvartal er inndelt i tre delarealer som omfatter
de kliniske funksjonene, de kliniske servicefunksjonene samt de ikke-medisinske
servicefunksjonene.

5.3   Funksjonsfordeling i etasjer, generelt senter

5.3.1 Bygningsstruktur - kvartalet
Universitetssykehusets bygningsstruktur består av flere kvartaler bundet sammen av kulvert på
underetasjenivå og bruer på 2. etasjenivå. Kvartalet er bygget opp omkring en indre gårdshage og er
begrenset av en ytre byggelinje definert av reguleringsplan for området.

Flere av sentrene i fase 2 er utformet som en lamell- struktur (sentrene mot Nidelva) Disse sentrene
vil få åpne gårdshager mellom lamellene.

Et klinisk senter tilsvarer i prinsippet et kvartal, men kan også ha funksjoner og arealer i tilliggende
kvartaler avhengig av logistikk og nærhetsbehov til andre senter og funksjoner.
Universitetssykehusets 2. etasje er et sammenhengende plan som i hovedsak rommer
operasjonsstuer, billeddiagnostikk, intensiv- og oppvåkningssenger og medisinske
servicefunksjoner. Underetasjen er et sammenhengende plan der ikke-medisinske servicefunksjoner
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                         Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                             Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                    Side 47 av 100


knyttes sammen. I fase 2 vil det også være noen bruforbindelser i 3. etasje som binder sammen
universitetets areal til kontor og forskning på 3. etasjenivå.

De nederste etasjene i et kvartal utformes med dype bygningsvolum tilpasset behovet for store
sammenhengende funksjonsarealer i poliklinikker og behandlingsområder, mens senge- og
kontoretasjene utformes med smalere bygningsvolum i de øverste etasjene slik at godt dagslys og
utsiktforhold sikres. Etasjehøydene i generelt senter er standardisert. Noen kvartaler må ha
nødvendig høydetilpasning til rehabilitert bygningsmasse.




       generelt senter                                   4, 5, og evt. 6. etasje:
                                                         Sengeområder, evt. kontor.
                                                         3. etasje: Teknisk mellometasje over
                                                         teknikkrevende medisinske funksjoner
                                                         2. etasje: Tverrgående bruforbindelse ,
                                                         operasjon, og radiologi, oppvåkningsplasser.
                     mindre gate
                                                         1.etasje: Poliklinikker,dagområder, kantine,
                                           mindre gate




                                                         senterkjøkken, auditorier, utleieareal
                                                         Underetasje:Tverrgående kulvertforbindelse,
                        ”paviljongen”                    tekniske funksjoner, sengeutstyrslager,
      hovedgate




                                                         garderober og renholdsenhet.


                                                                            E6
                                                                            E5
                                                                         E2 E4
                                                                            E3
                  ”vinkelen”                                                  E2
                                                                              E1
                         hovedgate                                            U1

                                prinsipplan                                    prinsippsnitt


5.3.2 Generelt senter, funksjoner og virksomhet
Fordeling av hovedfunksjoner i etasjene i et kvartal eller et generelt senter, er i prinsippet
strukturert slik:

Underetasje, U1:Tverrgående kulvertforbindelse, tekniske funksjoner, sengeutstyrslager, garderober
og renholdsenhet. Plassering av funksjoner i underetasje avhenger av mulighet for dagslys for
enkelte funksjoner.

1. etasje, E1: Poliklinikker og dagområder i tillegg til kantine, senterkjøkken, auditorier, utleieareal
og publikumsrettede funksjoner.

2. etasje, E2: Tverrgående bruforbindelse og medisinske servicefunksjoner som operasjon, og
radiologi, oppvåkningsplasser.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                          Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                              Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                     Side 48 av 100


3. etasje, E3: Teknisk mellometasje over teknikk-krevende medisinske funksjoner som bl.a.
operasjon og radiologi. Fase 2 har innpasset areal for kontor og forskning og noen bruforbindelser
på 3. etasjeplan.

4, 5, og evt. 6. etasje: Sengeområder og eventuelt kontorområder.

Andre behandlingsarealer som bør integreres i sengeområde og poliklinikk/dagområde:
Fysioterapi- og ergoterapiareal, samt undervisnings- og forskningsareal som er nært knyttet til
klinisk virksomhet. Kontorområdene og andre undervisningsområder legges i kvartalets paviljong
uavhengig av etasje.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 49 av 100



6     KLINISKE SENTER
6.1     Kvinne-Barnsenteret

Kvinne-barnsenteret - sammendrag av planleggingstall
          Pasienter 2010             Senger/behandlingsplasser       Programareal m2
Antall Ligged. Dagpas Polikl. Antall Dagpl. Obs. Int. Postop. Føde St. Olav    NTNU
8 710     38 249    5 280 54 650 134      40    0    4      22   14     10 764   2 597
Tall fra HFP`99 og forprosjekt Byggefase 1



6.1.1 Kliniske funksjoner
Kvinne-barnsenteret omfatter kliniske funksjoner innen fagområdene gynekologi, obstetrikk,
pediatri, barnekirurgi, og har et poliklinisk tilbud innen barne- og ungdomspsykiatrien. Senteret har
landsfunksjon for fostermedisin og flerregional funksjon for nyfødtkirurgi. I tillegg en enhet for
utredning og behandling av barnløshet. Senteret mottar barn til og med 17 år. Alle inneliggende
barn skal i prinsippet være innlagt i Kvinne-barnsenteret. Undersøkelse og behandling av
inneliggende barn vil i noen tilfeller foregå i andre senter enn i Kvinne-barnsenteret. Dette vil
gjelde undersøkelser og behandling som krever spesielt kostbart utstyr og/eller kompetanse. Det
samme vil i noen tilfeller også gjelde operativ virksomhet for barn.. I hovedsak vil dette gjelde
behandling av barn i Nevrosenteret og Bevegelsessenteret. Poliklinisk virksomhet for barn skal i de
fleste tilfelle forgå i Kvinne-barnsenteret.

Kvinne-barnsenteret omfatter også funksjoner som habilitering, førskole, skole, lekemuligheter og
fasiliteter for at pårørende kan være sammen med sitt barn.

Tallmaterialet i UP/HFP er basert på aldersgrensen 15 år. Som følge av endringer i sentrale
juridiske retningslinjer, er endret aldersgrense som definerer barn opp til 18 år innarbeidet i revidert
Hovedfunksjonsprogram.

Føderommene i Kvinne–barnsenteret vil være tilgjengelig for de fødende før fødsel, under fødsel og
en stund etter fødsel. Kvinner som er friske og har friske barn overføres til Pasienthotellet etter
forløsning.

6.1.2     Kliniske servicefunksjoner

6.1.2.1    Mottak av øyeblikkelig hjelp
Ved Nye St. Olavs Hospital skal det være ett felles akutt mottak for alle øyeblikkelig-hjelp
innleggelser der adressen er uklar.

Det opprettes en mottaksfunksjon i Kvinne-barn senteret. Mottaket er dimensjonert til å ta imot alle
gynekologiske pasienter, fødende kvinner og de fleste barn som innlegges i senteret, med unntak av
barna med multi traumatiserte tilstander. Det vil være ambulansemottak i senteret.

6.1.2.2    Bildediagnostikk
Kvinne-barnsenteret vil inneholde en enhet for billeddiagnostikk, og denne vil sees i sammenheng
med Nevrosenterets Bildediagnostiske enhet. Samlet vil enhetene ha laboratorier for CT, Thorax,
Gjennomlysning, Angiografi og MR, og ultralyd, og funksjonene vil deles mellom sentrene. Alle
ultralydundersøkelser av inneliggende pasienter i sentret skal utføres i Kvinne-barnsenteret.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 50 av 100


6.1.2.3    Prøvetaking og analyser
All prøvetaking for innlagte og polikliniske pasienter skjer i senteret. Enklere klinisk/kjemiske
analyser skal utføres i senteret, men hovedtyngden av prøver skal sendes til Laboratoriesenteret for
analyse. Forsendelse av prøver vil i hovedsak skje med automatisk transportsystem (rørpost og
AGV), til felles prøvemottak i Laboratoriesenteret. Felles prøvemottak vil ha åpent 24 timer i
døgnet.

6.1.2.4    Operasjon
Senteret vil ha et eget operasjonsområde med tilhørende ”lette” overvåkingssenger etter
operasjoner. Både elektive (planlagte) og de fleste akutte operasjoner utføres her. Operasjoner som
krever spesielt utstyr, kompetanse og/eller personalressurser, og som ikke finnes i senteret, skal
utføres i andre hensiktsmessige senter/enheter . (f.eks. Øre-nese-hals, Øye og Nevrokirurgi.).
Avhengig av etablering av vaktordninger, antas det at man utenfor ordinær arbeidstid vil utføre
enkelte operasjoner for KVB-pasienter i andre senter. De fleste operasjoner på barn,
gynekologiske pasienter og fødende (keisersnitt) forutsettes utført i Kvinne – Barnsenterets
operasjonsstuer.

6.1.2.5    Anestesi/intensiv/lett og tung overvåkning
Det blir opprettet et intensivområde for barn og tunge overvåkingssenger for barn og gynekologiske
pasienter. I tillegg vil det finnes neonatalsenger med mulighet for intensivbehandling. Enkelte
pasientgrupper vil bli behandlet i felles intensivenheti Akuttsenteret. Dette vil i hovedsak gjelde
svært dårlige gynekologiske pasienter, fødende kvinner og barn med multi traumatiserte tilstander.
Det vil være døgnkontinuerlig anestesiberedskap i Kvinne–barnsenteret.

6.1.3     Andre medisinske servicefunksjoner.

6.1.3.1    Fysioterapi og ergoterapi.
Fysio - og ergoterapiservice tilbys pasientene lokalt i senteret. Behandling i basseng vil skje i annet
senter. Terapibasseng vil ligge i Bevegelsessenteret

6.1.3.2    Sosionom og klinisk ernæringsfysiologi
Denne service tilbys lokalt i dette senteret.

6.1.3.3    Logoped.
Denne tjenesten utføres av logoped lokalisert på Nevrosenteret.

6.1.4 Undervisning og forskning
Til Kvinne - Barnsenteret har NTNU fordelt 2.597 m2 netto programareal. Med tillegg av
brutto/nettofaktor er NTNU’s brutto areal i senteret 4.960 m2

Undervisning og forskningsarealer i Kvinne-barn-senteret skal omfatte de samme fagområder som
for de kliniske avdelinger.

Det etableres undervisningsrom, auditorium, bibliotek, lesesaler, datarom , ferdighetslaboratorier,
undersøkelsesrom for studentundervisning og overnattingsrom for studenter.

Universitetsarealene skal omfatte arealer til institutter og undervisningsfunksjoner.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 51 av 100


Arealene skal gi rom for klinisk forskning. Det etableres forskningsrom i universitetsregi med
tilknytning til Kvinne-barnsenterets fagområder og kontorer til undervisnings- og
forskningspersonale.

Det er også avsatt sykehusarealer til seminarrom og grupperom.

6.1.5 Andre servicefunksjoner
I tillegg til avsatte arealer til kontorer, møterom, vaktrom, garderober og senterkjøkken og kantine
for personale, er det i disponeringen av areal fordelt sentrale arealkvoter til funksjoner innen
renhold, forsyning og transport, sengeredning og rengjøring, medisinsk teknikk og allmennteknikk
med satelitt verksted,, farmasienhet, rom for pårørende, overnattingsrom for leger og arealer for
pasientservice (inkl. skolelokaler/lekearealer).

6.1.6 Aktivitetstall og arealtall:
Kvinne-barnsenteret er dimensjonert med et samlet netto programareal på 10.764 m2 ekskl.
universitetsareal som er beregnet til 2.597 m2.

I forhold til de initielle planleggingstall, er forutsetningene for Kvinne-barnsenteret endret mht 85%
belegg for beregning av senger. For barn og gynekologiske pasienter med cancer er det lagt en
beleggs% på 80 til grunn. Økningen av antall senger som følger av dette, er gjennomført innenfor
den totale arealrammen for planlagte senger.

Endringen av fødestuenes funksjon medfører en økning av antall føderom, men en reduksjon av
støtterom o.l. Også denne endringen er gjennomført innenfor funksjonens totale arealramme.

Tabellen under viser Kvinne-barnsenterets areal slik det fremår av forprosjekt for Byggefase 1:

                                                                    Samlet brutto
                                        Netto areal m2 B/N-faktor areal m2
Sykehusareal                                     10 764        2,03         21 892
Universitetsareal                                 2 597        1,91          4 960
Utleieareal (fremmedfinansiert)                     125        1,70            213
Areal prosjektert i senteret                     13 486        2,01         27 065
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 52 av 100



6.2     Nevrosenteret
Nevrosenteret - sammendrag av planleggingstall
        Pasienter 2010               Senger/behandlingsplasser        Programareal m2
Antall Ligged. Dagpas Polikl. Antall Dagpl. Obs. Int.   Postop. Føde St. Olav NTNU
 4 990 36 214 3 340 35 470      151     30      0     0      13   -     11 127   3 481

6.2.1 Kliniske funksjoner
Nevrosenteret omfatter spesialitetene/fagområdene ØNH, øye, nevrologi, nevrokirurgi, kjevekirurgi
og fysikalsk medisin. I tillegg er enheter for slag, geriatri og tverrfaglig ryggenhet lokalisert til
senteret. Hovedprinsippet er at barn fra fagområder som ØNH, øye og nevrologi/nevrokirurgi
innlegges i Kvinne - barnsenteret. I noen tilfeller, hvor det ut fra faglige og økonomiske forhold er
naturlig, vil behandling av barn skje i Nevrosenteret.

6.2.2     Kliniske servicefunksjoner

6.2.2.1    Mottak av øyeblikkelig hjelp
En del øyeblikkelig- hjelp pasienter mottas direkte i senteret. Senteret har ambulanseinngang. Akutt,
kristisk syke pasienter, pasienter med uklart sykdomsbilde og sykdom/skade i flere organ mottas i et
sentralt akuttmottak i Akuttsenteret.

6.2.2.2    Bildediagnostikk
Nevrosenteret vil sammen med Kvinne-barnsenteret danne et av to tyngdepunkt for
bildediagnostikk med hovedvekt av areal og funksjoner i Nevrosenteret. Denne enheten vil samlet
dekke behovet diagnostisk og terapeutisk i begge senter og vil omfatte MR, CT, angiografi, thorax,
skjelettrøntgen, ultralyd og nevroradiologi. En forskningsbasert MR vil også bli lagt til samme
enhet.

6.2.2.3    Operasjon
Senteret vil ha operasjonsenheter for alle senterets spesialiteter, og alle elektive (planlagte) og
akutte operasjoner vil som en hovedregel bli utført i senteret.. Det må vurderes om akutte
operasjoner skal skje i Akuttsenteret eller om pasienten må flyttes til Nevrosenteret. Til
operasjonsenheten er det knyttet en felles oppvåkningsenhet.

6.2.2.4    Prøvetaking og analyser
All prøvetaking for inneliggende og polikliniske pasienter skjer i senteret, mens analyser utføres i
Laboratoriesenteret Forsendelse av prøver vil i hovedsak skje med automatisk transportsystem
(rørpost og AGV), til felles prøvemottak i laboratoriesenteret. Felles prøvemottak vil ha åpent 24
timer i døgnet.

6.2.2.5    Anestesi/intensiv/lett og tung overvåking
Den operative virksomheten og et relativt stort antall kritisk syke pasienter krever tilgang til
anestesiservice på døgnbasis. Lett og tung overvåking ligger i umiddelbar nærhet til
operasjonsenhetene. Intensivpasientene skal behandles i en felles intensivenhet.
.
6.2.3 Andre medisinske servicefunksjoner
Nevrosenterets pasientgrupper har omfattende behov for slik service lokalt i senteret. Det omfatter
lokaler for fysioterapi, ergoterapi, logoped, klinisk ernæringsfysiolog, sosionom og nevropsykolog.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 53 av 100


Lokalene er i stor utstrekning integrert i de kliniske områdene. Pasienter med behov for
terapibasseng, vil få dette tilbudet i Bevegelsessenteret.

6.2.4 Undervisning og forskning
Til Nevrosenteret har NTNU fordelt 3.481 m2 netto program-areal. Med tillegg av
brutto/nettofaktor er NTNU’s brutto areal i senteret 6.787 m2.

Arealene i Nevrosenteret skal omfatte de samme fagområder som for de kliniske avdelinger:
Nevrokirurgi, nevrologi, øre-nese-hals, øye, fysikalsk medisin og rehabilitering, kjevekirurgi,
geriatri, slagenhet. I tillegg skal senteret omfatte MR-virksomhet for klinikk og
forskningsvirksomhet.

Det vil være auditorium, seminarrom, grupperom og lesesaler på senteret.

Universitetsarealene skal omfatte arealer til institutter og undervisningsfunksjoner.

Arealer til Forskningsfunksjoner knyttet til Institutt for nevromedisin integreres i senteret. I tillegg
skal de kliniske arealene skal gi rom for grunnforskning og klinisk forskning.

6.2.5 Andre servicefunksjoner
I tillegg til avsatte arealer til kontorer, møterom, vaktrom, garderober og kantine for personale, er
det i disponeringen av areal kalkulert med arealkvoter for renhold, forsyning og transport,
sengeredning og rengjøring, senterkjøkken, medisinsk teknisk område, almenteknisk satelittverksted
og arealer til pasientservice.

6.2.6 Aktivitetstall og arealtall
Nevrosenteret er dimensjonert med et samlet nettoareal på 11.086 m2 ekskl. universitetsareal som er
beregnet til 3.254 m2.

Tabellen under viser Nevrosenterets areal slik det fremkommer i forprosjekt for Byggefase 1:


                                                                         Samlet
                                                Netto areal              brutto areal
                                                      2
                                                    m       B/N-faktor   m2
         Sykehusareal                                11 127         2,08       23 191
         Universitetsareal                            3 481         1,95         6 787
         Utleieareal (fremmedfinansiert)                125          1,7           213
         Areal prosjektert i senteret                14 733                    30 191
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 54 av 100



6.3     Bevegelsessenteret

Bevegelssenteret - sammendrag av planleggingstall
        Pasienter 2020                 Senger/behandlingsplasser                 Programareal m2
Antall Ligged. Dagpas Polikl. Antall Dagpl. Obs.*) Int.   Postop. Føde          St. Olav NTNU
5 604 32 029 3 313 36 058        105     11      4      0        6   -               7 220 1 382
*) I akuttsenteret



6.3.1 Kliniske funksjoner
Bevegelsessenteret omfatter fagområdene ortopedi, revmatologi og plastikkirurgi. Barn innen disse
fagområdene vil i hovedsak være innlagt i Kvinne-barnsenteret, men i de tilfeller hvor det ut fra
faglige og økonomiske forhold blir nødvendig, vil behandling av barn skje i Bevegelsessenteret.

I Helseregionen er den plastikkirurgiske funksjonen ikke utbygget. En fremtidig plastikkirurgisk
enhet vil omfatte både inneliggende og pasienter til dagbehandling og poliklinikk.. I helseregionen
er det behov for en plastikkirurgisk enhet med kapasitet til å behandle pasienter. Enheten vil ha
behov for tilgang til senger, intensivsenger, operasjonsstuer både for inneliggende pasienter og
dagbehandling, samt polikliniske arealer.

6.3.2     Kliniske servicefunksjoner

6.3.2.1     Mottak av øyeblikkelig hjelp
Øyeblikkelig hjelp pasienter med klar adresse kan mottas direkte i senteret. Akuttmottaket må
organiseres slik at den elektive (planlagte) virksomheten ikke blir skadelidende. Mottak av pasienter
utenfor ordinær arbeidstid må løses i samarbeid med Akuttsenteret. Det må vurderes om akutte
operasjoner kan utføres i Akuttsenteret. Senteret har ambulanseinngang.

6.3.2.2     Prøvetaking og analyser
All prøvetaking for innlagte og polikliniske pasienter skjer i senteret, mens analyser foretas i
Laboratoriesenteret. . Forsendelse av prøver vil i hovedsak skje med automatisk transportsystem
(rørpost og AGV), til felles prøvemottak i laboratoriesenteret. Felles prøvemottak vil ha åpent 24
timer i døgnet

6.3.2.3     Bildediagnostikk
Behovet for røntgenundersøkelser er i hovedsak knyttet til skjelettrøntgen, og det er grunnlag for
flere laboratorier for skjelett/ thorax røntgen i senteret. Øvrige bildediagnostiske undersøkelser
foretas i Abdominalsenteret.

6.3.2.4     Operasjon
Senteret vil ha en felles operasjonsenhet for alle senterets spesialiteter, og alle elektive (planlagte)
og akutte operasjoner vil som hovedregel bli utført i senteret. Lokaliseringen nær Akuttsenteret, og
samarbeidet mellom allmennlegevakten, skade-akutt poliklinikkken og akuttmottaket, kan innebære
at en del operativ aktivitet utenfor ordinær arbeidstid legges til Akuttsenteret. Dette må avklares i
den videre planleggingen. Til operasjonsenheten er det knyttet en lett og tung overvåkning som er
felles for alle opererte pasienter i senteret.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 55 av 100


6.3.2.5   Anestesi/intensiv lett og tung overvåking
Den store operative virksomheten krever anestesiservice på døgnbasis. Anestesiservice utenfor
ordinær arbeidstid kan løses i samarbeid med Abdominalsenteret og Akuttsenteret. Intensivpasienter
behandles i felles intensivenhet.

6.3.3 Andre medisinske servicefunksjoner.
Service som for eksempel fysioterapi, ergoterapi, klinisk ernæringsfysiolog, logopedi og
sosionomtjeneste tilbys pasientene lokalt i senteret. Det vil være treningsrom i eller i nærhet av
senteret. Terapibasseng vil ligge i Bevegelsessenteret

6.3.4 Undervisning og forskning
Til Bevegelsessenteret har NTNU fordelt 1.382 m2 netto programareal. Med tillegg av
brutto/nettofaktor er NTNU’s brutto areal i senteret 2.626 m2.

Arealene i Bevegelsessenteret skal omfatte de samme fagområder som for de kliniske avdelinger:
Ortopedi, revmatologi og plastikkirurgi.

Universitetsarealene skal omfatte arealer til institutter og undervisningsfunksjoner.

Arealene skal gi rom for klinisk forskning.

6.3.5 Andre servicefunksjoner
I tillegg til avsatte arealer til kontorer, møterom, vaktrom, garderober og senterkjøkken og kantine
for personale, er det i disponeringen av areal fordelt sentrale arealkvoter til funksjoner innen
renhold, forsyning og transport, sengeredning og rengjøring, medisinsk teknikk og allmennteknikk
med satelitt verksted,, farmasienhet, rom for pårørende, overnattingsrom for leger og arealer for
pasientservice.

6.3.6 Aktivitetstall og arealtall:
Bevegelsessenteret er dimensjonert med et samlet nettoareal på 7.220 m2 ekskl.universitetsareal
som er beregnet til 1.382 m2.

Tabellen under viser sammensetningen av dette nettoarealet fordelt på funksjoner:
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                    Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                        Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                               Side 56 av 100


                                          Rev. HFP          Rev. HFP        HFP 1999         HFP 1999       Arealbehov
Bevegelsessenteret                       Antall enheter    Nettoareal m2   Antall enheter   Nettoareal m2    endring
Ordinære senger                               105              2 520            55              1 310           48 %
Intensivsenger                                  0                 0             0                  0             0%
Dagplasser                                     11               165             15               219           -33 %
Polikliniske rom                               13               390             12               320            18 %
Spesialrom                                      3               125             3                150           -20 %
Stråleterapirom                                 0                 0             0                  0             0%
Kliniske funksjoner:                                           3 200                            1 999          38 %
Operasjonsstuer                                7                780             8                960           -23 %
Oppvåkningsplasser                             6                 96             12               168           -75 %
Billeddiagnostiske rom                         3                270             8                637          -136 %
Fysio-/ergoterapi                              1                289             1                289             0%
Sosionomtjenesten                              1                 10             1                 10             0%
Basseng                                        1                100             0                  0             0%
Sterilfunksjonen                               1                 80             1                 80             0%
Laboratorie funksjoner                         1                 45             1                 35            22 %
Medisinsk servicefunksjoner:                                   1 670                            2 179         -30 %
Kontorer til senterledelsen                     1               130              1               130             0%
Øvrige kontorplasser                          108              1 026             79              870            15 %
Møteplasser                                    45                76              29               50            34 %
Vaktrom                                         1                70              1                70             0%
Garderober                                    268               241             278              295           -23 %
Kjøkkenfunksjon                                 1               110              1               110             0%
Personalkantineplasser                         62               130              44               86            34 %
Renhold/forsyning/transp.                       1               208              1               208             0%
Sengeredning/rengjøring                         1                40              1                40             0%
Medisinsk teknikk                               1                30              1                30             0%
Allmennteknikk                                  1                11              1                11             0%
Pasientservice (inkl. vestibyleareal)           1               128              1               128             0%
Utleieareal                                     1                45              0                 0
Undervisningsrom                                2               150              2               150           0%
Servicefunksjoner:                                             2 395                            2 178          9%
Bevegelsessenteret i alt                                      7 265                            6 356          13 %


Med tillagt brutto/nettofaktor gir dette følgende areal til prosjektering i senteret:
                                                                                    Samlet
                                                          Netto areal             brutto areal
                                                              m2      B/N-faktor       m2
                 Sykehusareal                                   7 220        2,00       14 440
                 Universitetsareal                              1 382        1,90        2 626
                 Utleieareal (fremmedfinansiert)                   45        1,70           77
                 Areal til prosjektering i senteret             8 647                   17 142
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 57 av 100




6.4     Abdominalsenteret

Abdominalsenteret - sammendrag av planleggingstall
           Pasienter 2020              Senger/behandlingsplasser         Programareal m2
  Antall Ligged Dagpas Polikl. Antall Dagpl. Obs. *) Int.   Postop Føde St. Olav NTNU
   6 704 42 916 14 161 43 156 142        44        7      0      5   -   10 818     2 748
  *) I akuttsenteret


6.4.1 Kliniske funksjoner
I Abdominalsenteret er indremedisinske og kirurgiske fagmiljøer samlokalisert. Dette gjelder
gastroenterologiske og endokrinologiske pasienter. Tilgrensende fag som urologi og nefrologi er
også plassert i senteret.

I Abdominalsenteret vil man finne den største konsentrasjonen av bildediagnostikk. I tillegg til
spesiallaboratorier vil senteret ha enheter for dialyse og non-invasiv steinknusing.

6.4.2     Kliniske servicefunksjoner

6.4.2.1    Mottak av øyeblikkelig hjelp
Det skal være ett felles akuttmottak i det nye sykehuset for alle øyeblikkelig hjelp innleggelser der
adressen er uklar. Det samme gjelder pasienter som krever høy akuttmedisinsk beredskap initialt.
Dette akuttmottaket er lokalisert til Akuttsenteret som ligger i umiddelbar nærhet.
Abdominalsenteret har egen ambulanseinngang.

6.4.2.2    Bildediagnostikk
Enhet for Bildediagnostikk som omfatter laboratorier for thorax, fordøyelse, urologi, mamma,
angiografi , CT og MR lokaliseres i Abdominalsenteret og vil betjene hele sykehuset.
Nukleærmedisin integreres med resten av det bildediagnostiske miljøet, men endelig plassering i
bygg avgjøres i skisseprosjektet. Det ytes service til både inneliggende og polikliniske pasienter.
Alle ultralydsundersøkelser skal utføres i senteret.

6.4.2.3    Prøvetaking og analyser
All prøvetaking for inneliggende og polikliniske pasienter vil skje i senteret. Spesialanalyser innen
fagfeltene vil bli utført i senteret på dagtid. Forsendelse av prøver vil i hovedsak skje med
automatisk transportsystem (rørpost og. AGV), til felles prøvemottak i Laboratoriesenteret. Felles
prøvemottak vil ha åpent 24 timer i døgnet.

6.4.2.4    Operasjon
Abdominalsenteret vil ha en felles operasjonsenhet for alle spesialiteter i senteret, og alle elektive
(planlagte) og akutte operasjoner vil som en hovedregel bli utført i senteret.

6.4.2.5    Anestesi/intensiv, lett og tung overvåking
Den operative virksomheten krever anestesiservice i senteret på dagtid. Utenfor ordinær arbeidstid
dekkes anestesiservice fra Akuttsenteret. Intensivkrevende pasienter vil ligge i felles intensivenhet i
Akuttsenteret. I tilknytning til operasjonsområdene i Abdominalsenteret vil det være lett og tung
overvåking for alle opererte pasienter i senteret.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 58 av 100


6.4.2.6 Gastroenterologisk laboratorium
Gastroenterologisk laboratorium vil plasseres i Abdominalsenteret, og i tillegg yte service til
inneliggende pasienter fra alle avdelinger. Enheten skal drive endoskopisk diagnostikk og
behandling, sekresjonsundersøkelser, samt pH- og trykkmålinger.


6.4.3 Andre medisinske servicefunksjoner
Service som for eksempel fysioterapi, ergoterapi, klinisk ernæringsfysiolog, logopedi og
sosionomtjeneste tilbys pasientene lokalt i senteret. Det vil være treningsrom i eller i nærhet av
senteret. Terapibasseng vil ligge i Bevegelsessenteret.

6.4.4 Undervisning og forskning
Til Abdominalsenteret har NTNU fordelt 2748 m2 programareal. Med tillegg av brutto/nettofaktor
er NTNUs brutto areal i senteret 5221 m2.

Arealene i Abdominalsenteret skal omfatte de samme fagområder som for de kliniske avdelinger:
Medisinsk og kirurgisk gastroenterologi, medisinsk og kirurgisk endokrinologi, nefrologi, urologi
samt de basale fagområdene i fysiologi.

I tillegg vil det være auditorium i eller nært senteret. Universitetsarealene skal omfatte arealer til
institutter, forsknings- og undervisningsfunksjoner.


6.4.5 Andre servicefunksjoner
I tillegg til avsatte arealer til kontorer, møterom, vaktrom, garderober og senterkjøkken og kantine
for personale, er det i disponeringen av areal fordelt sentrale arealkvoter til funksjoner innen
renhold, forsyning og transport, sengeredning og rengjøring, medisinsk teknikk og allmennteknikk
med satellitt verksted,, farmasienhet, rom for pårørende, overnattingsrom for leger og arealer for
pasientservice


6.4.6 Aktivitetstall og arealtall:
Abdominalsenteret er dimensjonert med et samlet nettoareal på 10.818 m2 for sykehussformål. I
tillegg kommer universitetsarealene i Abdominalsenteret som er beregnet til 2.748 m2 (netto).

Tabellen under viser sammensetningen av nettoarealet for sykehus fordelt på funksjoner:
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                                        Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                                            Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                                   Side 59 av 100




                                                   Rev. HFP              Rev. HFP             HFP 1999           HFP 1999       Arealbehov
Abdominalsenteret                                 Antall enheter        Nettoareal m2        Antall enheter     Nettoareal m2    endring
Ordinære senger                                         142                 3 408                 101               2 421          29 %
Intensivsenger                                            0                    0                   0                   0            0%
Dagplasser**                                             44                  664                   58                870          -31 %
Polikliniske rom                                         18                  540                   17                480           11 %
Spesialrom                                               18                  870                   10                450           48 %
Stråleterapirom                                           0                    0                   0                   0            0%
Kliniske funksjoner:                                                        5 482                                   4 221         23 %
Operasjonsstuer                                           6                  630                   8                 960          -52 %
Oppvåkningsplasser                                        5                   80                   11                154          -93 %
Billeddiagnostiske rom*                                  13                 1 170                  9                 804           31 %
Fysio-/ergoterapi                                         1                   80                   1                  80            0%
Sosionomtjenesten                                         1                   10                   1                  10            0%
Medisinsk støtte (klin.ern.)                              1                   10                   0                   0            0%
Sterilfunksjonen                                          1                   80                   1                  80            0%
Laboratorie funksjoner                                    1                   90                   1                  90            0%
Medisinsk servicefunksjoner:                                                2 150                                   2 178         -1 %
Kontorer til senterledelsen                               1                  130                   1                 130            0%
Øvrige kontorplasser                                    158                 1 501                  98               1 031          31 %
Møteplasser                                              65                  111                   38                 70           37 %
Vaktrom                                                   1                   70                   1                  70            0%
Garderober                                              369                  332                  309                341           -3 %
Kjøkkenfunksjon                                           1                  110                   1                 110            0%
Personalkantineplasser                                   86                  180                   51                 71           60 %
Renhold/forsyning/transp.                                 1                  212                   1                 212            0%
Sengeredning/rengjøring                                   1                   50                   1                  50            0%
Medisinsk teknikk                                         1                   40                   1                  40            0%
Allmennteknikk                                            1                   11                   1                  11            0%
Pasientservice (inkl. vestibyleareal)                     1                  125                   1                 125            0%
Utleieareal                                               1                   45                   0                   0
Undervisningsrom                                          4                  315                   1                 285          10 %
Servicefunksjoner:                                                          3 231                                   2 546         21 %
Abdominalsenteret i alt                                                    10 863                                  8 945          18 %
* Inkl. undersøkelser fra akuttsenteret og undersøkelsene som ikke umiddelbart kan plasseres på spesialiteter
** Inkl. akuttmedisinske dagpasienter


Med tillagt brutto/nettofaktor gir dette følgende areal til prosjektering i senteret:

                                                                                             Samlet
                                                                   Netto areal             brutto areal
                                                                       m2      B/N-faktor       m2
               Sykehusareal                                             10 818        2,02       21 852
               Universitetsareal                                         2 748        1,90        5 221
               Utleieareal (fremmedfinansiert)                              45        1,70           77
               Areal til prosjektering i senteret                       13 611                   27 150
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 60 av 100



6.5     Miljøsenteret

Miljøsenteret - sammendrag av planleggingstall
           Pasienter                Senger/behandlingsplasser                   Programareal m2
Antall Ligged Dagpas Polikl Antall Dagpl Obs *) Int.  Postop. Føde             St. Olav NTNU
 3 452 32 866     7 961 39 564 108    25      4             0    -                  8 104  3 181
*) I akuttsenteret



6.5.1 Kliniske funksjoner
Den kliniske delen av Miljøsenteret omfatter Arbeidsmedisinsk avdeling, Hematologisk avdeling,
Hudavdeling inklusive kjønnssykdommer, Infeksjonsmedisinsk avdeling og Kreftavdeling inklusive
seksjon lindrende behandling.

Onkologi , sammen med fagområdene dermatologi/kjønnssykdommer, infeksjonsmedisin,
arbeidsmedisin og nukleærmedisin gir senteret en miljøprofil. Poliklinisk cytostatikabehandling for
kreftpasienter, samt lys- og badebehandling for hudpasienter (inklusive barn) vil bli tilbudt i
Miljøsenteret. Medisinsk onkologi gjennomfører all stråleterapi.
Forskning og undervisning skal være integrerte deler av den samlede virksomheten. Oppgavene er
gjensidig avhengig av hverandre og må tilrettelegges slik at det skapes synergi mellom disse
områdene til beste for pasienten.

6.5.2     Kliniske servicefunksjoner

6.5.2.1     Mottak av øyeblikkelig hjelp
Øyeblikkelig-hjelppasienter kanaliseres til felles mottak, når adressen er uklar. Det samme gjelder
pasienter med tilstander som krever høy akuttmedisinsk beredskap initialt.
Akutte innleggelser skjer ofte etter avtale om åpen reinnleggelse. Dette gjelder både onkologi og
hematologi. Disse pasientene mottas direkte i Miljøsenteret. Alle hudpasienter og enkelte
øyelikkelig –hjelppasienter til Infeksjonsmedisinsk avdeling mottas også direkte i senteret.

6.5.2.2     Bildediagnostikk
Hovedtyngden av bildediagnostisk service utgjøres av skjelettrøntgen, røntgen thorax, CT og MR.
Laboratorier for disse undersøkelser vil finnes i umiddelbar nærhet til de kliniske miljø. i.i.

6.5.2.3     Nukleærmedisin
Det er avsatt arealer til nukleærmedisinske funksjoner i Miljøsenteret.Nukleærmedisin intergreres
med resten av det bildediagnostiske miljøet men endelig plassering i bygg avgjøres i
skisseprosjektet.

6.5.2.4     Prøvetaking og analyser
All prøvetaking for inneliggende og poliklinske pasienter vil skje i senteret. Spesialanalyser innen
fagfeltene vil bli utført i senteret på dagtid. Forsendelse av prøver vil i hovedsak skje med
automatisk transportsystem (rørpost og AGV), til felles prøvemottak i Laboratoriesenteret. Felles
prøvemottak vil ha åpent 24 timer i døgnet.

6.5.2.5     Operasjon
Det utføres normalt ikke operasjoner i senteret, men det vil være behov for rom for mindre inngrep.
Disse rommene kan også brukes i forbindelse med intervensjonsradiologi.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 61 av 100


6.5.2.6   Anestsi/ intensiv/ lett og tung overvåking
Senteret er avhengig av service fra smerteteam. Eventuelt behov for anestesiservice på vakt dekkes
fra Akuttsenteret.

6.5.3 Andre medisinske servicefunksjoner
Service som fysioterapi, ergoterapi, klinisk ernæringsfysiologi og sosionomtjeneste tilbys
pasientene lokalt i senteret. Terapi i større treningsrom vil tilbys i /i nærheten av senteret.
Terapibasseng vil ligge i Bevegelsessenteret.

6.5.4 Undervisning og forskning
Til Miljøsenteret har NTNU fordelt 3181 m2 netto programareal. Dette inkluderer to store
auditorier til bruk for studenter ved hele det nye universitetssykehuset. Med tillegg av
brutto/nettofaktor er NTNU’s brutto areal i senteret 6044 m2.

NTNU`s areal omfatter de samme fagområder som for de kliniske avdelinger: Onkologi, infeksjon,
hematologi, dermatologi/kjønnssykdommer og arbeidsmedisin. I tillegg basalfaget molekylær
medisin (tidligere Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi).

6.5.5 Andre servicefunksjoner
I tillegg til avsatte arealer til kontorer, møterom, vaktrom, garderober og senterkjøkken og kantine
for personale, er det i disponeringen av areal fordelt sentrale arealkvoter til funksjoner innen
renhold, forsyning og transport, sengeredning og rengjøring, medisinsk teknikk og allmennteknikk
med satelitt verksted,, farmasienhet, rom for pårørende, overnattingsrom for leger og arealer for
pasientservice

6.5.6 Aktivitetstall og arealtall
Miljøsenteret er dimensjonert med et samlet nettoareal på 8.104 m2 ekskl. universitetsareal som er
beregnet til netto 3181 m2.

Ny bunkers for utvidelse av strålekapasiteten ble ferdigstilt i 2001, med et nettoareal på 970 m2
(herav ombygging 320 m2). Dette arealet (og kostnadene med bygget) inngår i de samlede rammer
for Miljøsenteret.

Tabellen under viser sammensetningen av nettoarealet for sykehus fordelt på funksjoner:
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                        Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                            Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                   Side 62 av 100

                                             Rev. HFP           Rev. HFP        HFP 1999         HFP 1999       Arealbehov
Miljøsenter                                 Antall enheter     Nettoareal m2   Antall enheter   Nettoareal m2    endring
Ordinære senger 1)                               108              2 752             91             2 326          15 %
Intensivsenger                                     0                 0              0                 0            0%
Dagplasser                                        25               375              4                58           85 %
Polikliniske rom                                  15               450              12              320           29 %
Spesialrom                                        10               356              13              200           44 %
Nasjonalt senter for sammensatte lidelser          1               375              0                 0
Stråleterapirom                                    5               750              1               900           -20 %
Kliniske funksjoner:                                              5 058                            3 804          25 %
Operasjonsstuer                                   0                  0               0                0            0%
Oppvåkningsplasser                                0                  0               0                0            0%
Billeddiagnostiske rom                            0                  0               4              349
Fysio-/ergoterapi                                 1                 66               1               66             0%
Sosionomtjenesten                                 1                 20               1               20             0%
Medisinsk støtte (klin.ern.)                      1                 10               1               10             0%
Sterilfunksjonen                                  1                  0               0                0             0%
Laboratorie funksjoner                            1                 60               1               90           -50 %
Nukleærmedisin                                    2                180               3              280           -56 %
Medisinsk servicefunksjoner:                                       336                              815          -143 %
Kontorer til senterledelsen                        1               130               1              130             0%
Øvrige kontorplasser                             116              1 102              79             929            16 %
Møteplasser                                       48                81               29              54            34 %
Vaktrom                                            1                50               1               50             0%
Garderober                                       293               264              169             207            22 %
Kjøkkenfunksjon                                    1               110               1              110             0%
Personalkantineplasser                            68               143               31              70            51 %
Renhold/forsyning/transp.                          1               209               1              209             0%
Sengeredning/rengjøring                            1                30               1               30             0%
Sykehushygiene                                     0                 0               0                0             0%
Medisinsk teknikk                                  1                50               1               50             0%
Allmennteknikk                                     1                11               1               11             0%
Pasientservice (inkl. vestibyleareal)              1               136               1              136             0%
Bedriftshelsetjenesten                             1               100               1              100             0%
Utleieareal                                        1                45               0                0
Undervisningsrom                                   3               293               3              293            0%
Servicefunksjoner:                                                2 755                            2 379          14 %
Miljøsenteret i alt                                               8 149                            6 998          14 %



Med tillagt brutto/nettofaktor gir dette følgende areal til prosjektering i senteret

                                                             Netto areal             Samlet brutto
                                                                   2
                                                                 m       B/N-faktor    areal m2
              Sykehusareal                                         8 104        2,00        16 208
              Universitetsareal                                    3 181        1,90         6 044
              Utleieareal (fremmedfinansiert)                         45        1,70            77
              Areal til prosjektering i senteret                  11 330                    22 328




:
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 63 av 100




6.6     Hjerte-lungesenteret

Hjerte-lungesenteret - sammendrag av planleggingstall
         Pasienter 2020               Senger/behandlingsplasser         Programareal m2
               1)
Antall Ligged. Dagpas Polikl. Antall Dagpl. Obs.   Int.   Postop. Føde St. Olav NTNU
 8 003    49 564    3 893 20 660 162     14      0      8       2   -      8 984   3 520
1) Liggedager ordinære senger 49 559, liggedager intensivsenger 950



6.6.1 Kliniske funksjoner
Den kliniske delen av Hjerte-lungesenteret består av fagområdene kardiologi, hjerte-thoraxkirurgi,
lungemedisin og karkirurgi. Senteret omfatter således både kirurgiske og indremedisinske
grenspesialiteter.

Hjerte-lungesenterets enheter samlokaliseres med akuttaksen i samme bygg på grunn av det store
volumet av øyeblikkelig-hjelpinnleggelser med høy hastegrad.

Forskning og undervisning skal være integrerte deler av den samlede virksomheten. Oppgavene er
gjensidig avhengig av hverandre og må tilrettelegges slik at det skapes synergi mellom disse
områdene til beste for pasienten.

6.6.2     Kliniske servicefunksjoner

6.6.2.1    Mottak av øyeblikkelig hjelp
Øyeblikkelig- hjelppasienter mottas som hovedregel i sykehusets felles akuttmottak når diagnosen
er uklar. Det samme gjelder pasienter med tilstander som krever høy akuttmedisinsk beredskap
initialt. Et unntak er akutte hjertepasienter med klar diagnose som skal mottas direkte i Hjerte-
lungesenteret hele døgnet.

6.6.2.2    Bildediagnostikk
Hovedtyngden av bildediagnostisk service utgjøres av røntgen thorax, CT og MR.
Ultralydundersøkelser og røntgen thorax skal utføres i senteret. CT og MR vil bli utført i/ i nærhet
til senteret. Intravaskulær intervensjon i samarbeid med Røntgenavdelingen er en del av
behandlingen av karkirurgiske pasienter. Coronare angiografier er inkludert i det kardiologiske
fagområdet og utføres uten bistand fra radiologer.

6.6.2.3    Prøvetaking og analyser
All prøvetaking for inneliggende og polikliniske pasienter vil skje i senteret. Enklere
klinisk/kjemiske analyser kan utføres i senteret, mens øvrige laboratorieprøver sendes til
Laboratoriesenteret. Forsendelse av prøver vil i hovedsak skje med automatisk transportsystem
(rørpost og AGV), til felles prøvemottak i Laboratoriesenteret. Felles prøvemottak vil ha åpent 24
timer i døgnet.

6.6.2.4    Operasjon
Hjerte-thorax operasjoner er i hovedsak elektive og må pga. det spesielle utstyr benytte egne
operasjonsstuer som lokaliseres til Hjerte-lungesenteret. Det vil være naturlig å legge de
karkirurgiske operasjonsstuer i nærhet til disse.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                    Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                           Side 64 av 100


6.6.2.5   Anestesi/intensiv/lett og tung overvåking
Hjerte-thoraxpasientene skal postoperativt overvåkes i egen intensivenhet, beliggende nær
thoraxoperajonsavdelingen.

Opererte karkirurgiske pasienter går rett til tung overvåking i Hjerte-lungesenteret.

En tung overvåking for hjerte-thoraxpasienter, en tung overvåking for hjertemedisinske pasienter,
en tung overvåking for lungemedisinske pasienter og en tung overvåking for karkirurgiske pasienter
lokaliseres også til senteret, fortrinnsvis i tilknytning til sengeområdene.

Lungeavdelingen er en av tre aktuelle moderavdelinger for pasienter som antas å ha behov for
respiratorunderstøtte i hjemmet. Dette tilbudet er i dag dårligere i Midt-Norge enn i øvrige
regioner. Pasientgruppen har behov for et langt opphold på tung overvåking og deretter en periode i
sengepost før videre oppfølging i hjemmet.

6.6.3 Andre medisinske servicefunksjoner
Service som fysioterapi, ergoterapi, klinisk ernæringsfysiologi og sosionomtjeneste tilbys
pasientene lokalt i senteret. Terapi i større treningsrom vil tilbys i / i nærheten av senteret.
Terapibasseng vil ligge i Bevegelsessenteret.

6.6.4 Undervisning og forskning
Til Hjerte-lungesenteret har NTNU fordelt 3.520 m2 netto programareal. Med tillegg av
brutto/nettofaktor er NTNU’s brutto areal i senteret 6.255m2.

NTNU`s areal omfatter areal for Institutt for sirkulasjon og medisin med fagområder som for de
kliniske avdelinger: kardiologi, hjerte-thoraxkirurgi, lungemedisin og karkirurgi. I tillegg
basalfagene hjerte-idrettsfysiologi og biomedisinsk teknikk fra tidligere Institutt for fysiologi og
biomedisinsk teknikk.

Universitetsarealene skal omfatte arealer til forsknings –og undervisningsfunksjoner.

6.6.5 Andre servicefunksjoner
I tillegg til avsatte arealer til kontorer, møterom, vaktrom, garderober og senterkjøkken og kantine
for personale, er det i disponeringen av areal fordelt sentrale arealkvoter til funksjoner innen
renhold, forsyning og transport, sengeredning og rengjøring, medisinsk teknikk og allmennteknikk
med satelitt verksted,, farmasienhet, rom for pårørende, overnattingsrom for leger og arealer for
pasientservice.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                    Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                        Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                               Side 65 av 100




6.6.6 Aktivitetstall og arealtall
Hjerte-lungesenteret er dimensjonert med et samlet nettoareal på 8.984 m2 ekskl. universitetsareal
som er beregnet til 3.520 m2.

Tabellen under viser sammensetningen av nettoarealet for sykehus fordelt på funksjoner:
                                           Rev. HFP         Rev. HFP        HFP 1999         HFP 1999       Arealbehov
Hjerte-lungesenteret                      Antall enheter   Nettoareal m2   Antall enheter   Nettoareal m2    endring

Ordinære senger 1)                             162            4 003             95             2 368            41 %
Intensivsenger                                   8             320              0                 0            100 %
Dagplasser                                      14             210              10              148             30 %
Polikliniske rom                                10             300              8               224             25 %
Spesialrom                                      10             500              10              450             10 %
Stråleterapirom                                  0               0              0                 0              0%
Kliniske funksjoner:                                          5 333                            3 190           40 %
Operasjonsstuer                                 4              450               3              360             20 %
Oppvåkningsplasser                              2               32               3               42            -31 %
Billeddiagnostiske rom                          1               90               6              597           -563 %
Fysio-/ergoterapi                               1              180               1              180              0%
Sosionomtjenesten                               1               10               1               10              0%
Medisinsk støtte (klin.ern.)                    1               10               0                0              0%
Sterilfunksjonen                                1               70               1               70              0%
Laboratorie funksjoner                          1               30               1               35              0%
Medisinsk servicefunksjoner:                                   872                             1 294          -48 %
Kontorer til senterledelsen                      1             130               1              130              0%
Øvrige kontorplasser                           137            1 302              91            1 054            19 %
Møteplasser                                     57              96               41              74             23 %
Vaktrom                                          1              70               1               70              0%
Garderober                                     348             313              284             318             -2 %
Kjøkkenfunksjon                                  1             110               1              110              0%
Personalkantineplasser                          81             170               47              93             45 %
Renhold/forsyning/transp.                        1             209               1              209              0%
Sengeredning/rengjøring                          1              30               1               30              0%
Medisinsk teknikk                                1              40               1               40              0%
Allmennteknikk                                   1              11               1               11              0%
Pasientservice (inkl. vestibyleareal)            1             135               1              135              0%
Utleieareal                                      1              45               0                0
Undervisningsrom                                 2             164               2              164            0%
Servicefunksjoner:                                            2 824                            2 438          14 %
Hjerte-lunge senteret i alt                                   9 029                            6 922          23 %
1) inkludert tung overvåkning
Med tillagt brutto/nettofaktor gir dette følgende areal til prosjektering i senteret:

                                                                                     Samlet
                                                           Netto areal             brutto areal
                                                               m2      B/N-faktor       m2
                    Sykehusareal                                 8 984        2,00       17 968
                    Universitetsareal                            3 520        1,91        6 728
                    Utleieareal (fremmedfinansiert)                 45        1,70           77
                    Areal til prosjektering i senteret          12 549                   24 773
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 66 av 100



6.7    Akuttfunksjonene
Akuttsenteret - sammendrag av planleggingstall
           Pasienter 2020              Senger/behandlingsplasser      Programareal m2
                1
  Antall Ligged. Dagpas Polikl. Antall Dagpl. Obs. Int. Postop. Føde St. Olav NTNU
      0     4 900      81 24 300     0      0    0    18        -   -    5 101      0
  1) Liggedager i sentral intensiv; ekskl. liggedager til barn og hjertekirurgi.




6.7.1 Organisering av akuttfunksjonene i det nye sykehuset
Akuttsenteret vil være bygd rundt en vertikal akuttakse med helikopterlandingsplass på taket og
akuttmottak med tilhørende fasiliteter, som for eksempel ambulansemottak, på bakkeplan.

Akuttsenteret er fysisk integrert i samme bygg som Hjerte-lungesenteret, og sammen med
Abdominalsenteret og Bevegelsessenteret utgjør disse enhetene et akuttmedisinsk tyngdepunkt i
sykehuset. Det andre akuttmedisinske tyngepunktet utgjøres av Kvinne-barnsenteret og
Nevrosenteret.

Det skal være ett felles mottak i det nye sykehuset for alle øyeblikkelig-hjelp-innleggelser der
adressen er uklar. Akuttmottaket skal også motta pasienter som krever høy akuttmedisinsk
beredskap i initial behandling. Der adressen er klar, skal pasienten mottas direkte i aktuell klinisk
enhet. Det antas at en rekke pasientgrupper, tilsvarende som i dag, både på dagtid og utenfor
ordinær arbeidstid kan kanaliseres direkte til den avdelingen hvor behandlingen skal skje.

Den kommunale allmennlegevakten skal være samlokalisert med skadepoliklinikken og
akuttmottaket. Målsettingen er at pasienten skal få diagnostikk og behandling på rett
behandlingsnivå med lavest mulig ressursbruk. Det forutsettes et nært samarbeid og hensiktsmessig
fellesbruk av ressurser mellom enhetene.

6.7.1.1    Akuttmottak
Det forutsettes at akuttmottaket kun mottar øyeblikkelig-hjelp-pasienter. Øyeblikkelig-hjelp og
planlagt virksomhet skal skilles for å oppnå høy effektivitet og et best mulig tilbud til pasientene.

Akuttmottaket vil være en sentral samhandlingsarena for de forskjellige kliniske fagområder,
medisinske servicefunksjoner og andre interne støttefunksjoner. Akuttsenteret vil også være
samhandlingsarena mellom 1. og 2. linjetjenesten og andre eksterne samarbeidspartnere, som for
eksempel brannvesen og politi.

Virksomheten i akuttmottaket krever tilgang til personale med høy kompetanse og et godt utbygd og
dimensjonert diagnostisk apparat som muliggjør rask, effektiv og korrekt diagnostisering og
behandling av den enkelte pasient.

Akuttmottaket må ha rask tilgang på personell fra operasjonsstuevirksomheten som kan ivareta
spesialfunksjoner i forbindelse med mottak ved større ulykker. Dette krever nærhet mellom
akuttmottak og operativ virksomhet, spesielt utenfor ordinær arbeidstid da antallet personalressurser
forventes å være lavere.

Akuttmottaket med tilhørende fasiliteter skal være organisert på en slik måte at både
hverdagsberedskap og katastrofeberedskap kan ivaretas på en sikker og effektiv måte.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                    Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                           Side 67 av 100


6.7.1.2   AMK-sentral
AMK-sentralen ved St. Olavs Hospital HF er tildelt funksjonen som regional AMK-sentral og skal
ha ledelsen når situasjonen involverer flere AMK-sentraler i Helse Midt-Norge. Nye forskrifter for
AMK- og legevaktsentraler kan få innvirkning på sykehusets AMK funksjon.

AMK-sentralen skal være lokalisert ved den vertikale akuttaksen i Akuttsenteret.
I tilknytning til AMK-sentralen etableres fasiliteter tilknyttet katastrofeberedskap (
katastrofeledelse, katastrofekontor etc. ).

6.7.1.3   Skadepoliklinikk
I skadepoliklinikken ivaretas pr. i dag diagnostikk og poliklinisk behandling av akutte skader.
Grensesnittet mellom skadepoliklinikken og den kommunale allmennlegevakten må avklares i den
videre planleggingen, og det forventes at kommunehelsetjenesten overtar mange av de
pasientkategorier som pr. i dag behandles ved skadepoliklinikken. De øyeblikkelig-hjelp-pasienter
som grunnet skader trenger poliklinisk behandling i 2.linjetjenesten vil i fremtiden måtte behandles
i regi av den avdeling som har ansvar for aktuelle kliniske område.

6.7.1.4   Allmennlegevakten
Det kan i fremtiden komme en interkommunal legevakt med ansvar for en større befolkning.
Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF har i fellesskap utarbeidet en ny modell for
samarbeid om driften av den kommunale Allmennlegevakten og sykehusets Skadepoliklinikk som
innebærer at den kommunale stasjonære legevakten også bemannes på dagtid hverdager. Det
arbeides kontinuerlig med ny funksjonsfordeling mellom enhetene, og et større antall pasienter
kanaliseres til fastlegen.

Ved rask tilgang til servicefunksjoner som laboratorietjenester og bildediagnostikk, samt
konsultativ støtte fra spesialisthelsetjenesten, kan pasienten tilbys et bedre tilbud på et lavere
omsorgsnivå.

6.7.1.5   Observasjonsenhet
Det etableres en observasjonsenhet ved akuttmottaket.

Formålet med observasjonsenhet er observasjon av pasienter med uklare sykdomstilstander for
derved å unngå unødvendige innleggelser for pasienten og avklare den medisinske tilstanden med
minst mulig ressursbruk. Funksjonen krever rask tilgang på servicefunksjoner som bildediagnostikk,
lab. m.m., samt kompetent personale.

6.7.1.6   Bildediagnostikk
Det etableres to vakttyngdepunkt for bildediagnostikk i sykehuset. Ett med base i Nevrosenteret og
ett med base Abdominalsenteret - i umiddelbar nærhet av Akuttsenteret. Vaktfordelingen vil bli
kontinuerlig evaluert med henblikk på driftsøkonomisk og medisinsk faglig forsvarlighet.

6.7.1.7   Prøvetaking og analyser
Prøvetaking for øyeblikkelig hjelp pasienter, inneliggende og polikliniske pasienter skal skje i det
enkelte senter. Enklere klinisk/kjemiske analyser kan utføres i senteret, mens øvrige
laboratorieprøver skal sendes til Laboratoriesenteret.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                  Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                      Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                             Side 68 av 100


6.7.1.8      Operasjon
Øyeblikkelig-hjelp-operasjoner vil foregå i eller i nærheten av den vertikale akuttaksen. For å oppnå
større grad av ressursutnyttelse inkludert tilgjengelighet til ulik kompetanse, tilstrebes det å samle
mest mulig av operativ virksomhet utenfor ordinær arbeidstid i nærheten av den vertikale
akuttaksen. Det vurderes også å samle mest mulig av øyeblikkelig-hjelp-operasjoner på ett lite
geografisk område døgnet rundt.

Unntaket vil være operativ virksomhet i byggefase 1. I byggeprosessen vil man ved ferdigstillelse av
Kvinne-barnsenteret og Nevro-senteret ha kliniske sentra som er isolert fra hovedoperasjonsgangen
og derfor må ha beredskap både i forhold til anestesi, operasjon og bildediagnostikk. Disse sentra
har et pasientgrunnlag som kan forsvare slik grad av beredskap. De grunninvesteringene man må
gjøre i denne forbindelse gjør det rasjonelt å vurdere alternativet med akutt-akse ved Kvinne-
barnsenteret og Nevrosenteret som en varig ordning.

Denne fordelingen av vakttyngdepunkt vil bli kontinuerlig evaluert med henblikk på
driftsøkonomisk og medisinsk faglig forsvarlighet.

6.7.2 Aktivitetstall og arealtall
Akuttsenteret er dimensjonert med et samlet nettoareal på 5.101 m2. Det er ikke planlagt noe
universitetsareal inn i den sentrale akuttaksen, dette behovet ivaretas i nærliggende sentre.

Tabellen under viser sammensetningen av nettoarealet fordelt på funksjoner:

                                         Rev. HFP         Rev. HFP        HFP 1999         HFP 1999       Arealbehov
Akuttsenteret                           Antall enheter   Nettoareal m2   Antall enheter   Nettoareal m2    endring
Skadepoliklinikk                              5               250             6                192           23 %
Legevakt                                      1               308             1                308            0%
Mottaksrom                                    7               350             5                250           29 %
Traumerom                                     3               210             0                  0          100 %
AMK                                           1               200             1                100           50 %
Observasjonsenger                            22               460             11               258           44 %
Intensivplasser                              18               720             23               897          -25 %
Kliniske funksjoner:                                         2 498                            2 005
Røntgen                                       1                90              3               300          -233 %
Operasjon                                     3               330              0                 0           100 %
Fysioterapeut                                 1                15              0                 0           100 %
Satellitlaboratorium                          1                70              0                 0           100 %
Ambulanse & Luftambulanse                     1               557              1               600            -8 %
Personal ambulansetjeneste                    0                 0              8               136
Medisinsk servicefunksjoner:                                 1 062                            1 036
Kontorer til senterledelsen                    0                0              1               130
Øvrige kontorplasser                          98              931              59              532          43 %
Møteplasser                                   40               69              36               60          13 %
Vaktrom                                        0                0              0                 0           0%
Garderober                                   367              330             256              256          22 %
Kjøkkenfunksjon                                0                0              0                 0           0%
Personalkantineplasser                        76              160              41               81          49 %
Undervisningsrom                               1               36              1                36           0%
Pasientservice (inkl. vestibyleareal)          1               15              1                15           0%
Servicefunksjoner                                            1 541                            1 110
Akuttsenteret i alt                                         5 101                            4 151          19 %


Med tillagt brutto/nettofaktor gir dette følgende areal til prosjektering i senteret:
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                    Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                        Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                               Side 69 av 100



                                                                           Samlet brutto
                                              Netto areal m2 B/N-faktor      areal m2
         Sykehusareal                                   5101        2,02           10 304
         Universitetsareal                                 0           0                0
         Utleieareal (fremmedfinansiert)                   0                            0
         Areal til prosjektering i senteret             5101                       10 304
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 70 av 100



6.8     Psykiatrisenteret

Psykiatrisenteret - sammendrag av planleggingstall
           Pasienter 2020             Senger/behandlingsplasser      Programareal m2
  Antall Ligged. Dagpas Polikl. Antall Dagpl. Obs. Int. Postop. Føde St. Olav NTNU
  1 610 34 943       3 076 8 955  112     12    -    -     -      -      8 649  1 498

6.8.1 Kliniske funksjoner
Kliniske funksjoner i Psykiatrisenteret omfatter akutt- og intermediærfunksjonen og alderspsykiatri.
Psykiatrisenteret vil i tillegg til døgnbehandling, omfatte spesialfunksjoner for dagbehandling av
alvorlige personlighetsforstyrrelser, ambulerende poliklinikk i alderspsykiatri, spesialpoliklinikk og
liasonfunksjon. Psykiatrisenteret vil ha 112 døgnplasser, 12 dagplasser og 15 årsverk til ulike
poliklinikkfunksjoner.

De øvrige sykehusfunksjoner lokaliseres til Østmarka og vil omfatte pasienter med varig
funksjonssvikt, pasienter som er dømt til behandling, Senter for tidlig intervensjon ved psykoser
(STIP) og rus og psykiatri. Brøset kompetansesenter i rettspsykiatri og alvorlig atferdsproblematikk,
regional sikkerhetsfunksjon og fagenhet for psykisk utviklingshemmede som i dag er lokalisert på
Brøset, vil flyttes til Østmarka. Dimensjonering av kliniske funksjoner lokalisert til Østmarka vil
være 83 døgnplasser, 6 dagplasser og spesialpoliklinikk i STIP med 8 årsverk

Tre distriktpsykiatriske sentra (DPS), Leistad, Tiller og Orkdal, utgjør de desentraliserte kliniske
funksjoner.

Psykiatrisenteret vil ivareta sykehusets øyeblikkelig-hjelp plikt. Akuttfunksjonen inkluderer
diagnostisering, utredning og behandling av alle psykiatriske diagnosegrupper og vil ha
spesialkompetanse på en rekke tilstander og sammensatte problem. Intermediærfunksjonen er en
forlengelse av akuttfunksjonen for pasienter som trenger behandling utover den akutte fasen.
Alderspsykiatrisk funksjon skal utrede og behandle personer med uklare tilstander, aldersdemente
pasienter med atferdsavvik og personer med funksjonelle lidelser. Økt samhandling mellom
Nevrosenterets geriatriske enhet og alderspsykiatriske enhet i Psykiatrisenteret gjør det ønskelig
med fysisk nærhet. Pasienter fra alderspsykiatrisk enhet bør kunne benytte Nevrosenterets
billeddiagnostiske faciliteter.

Det er laget et separat HFP for Østmarkaområdet.

6.8.2     Kliniske servicefunksjoner

6.8.2.1    Mottak av øyeblikkelig hjelp
Psykiatrisenteret har mottak av øyeblikkelig-hjelp for vurdering og eventuell behandling av
psykiatriske tilstander som oppfattes som livstruende eller meget alvorlig, eller når pasienten på
grunn av sin sinnstilstand anses å være til vesentlig fare for andre, jf. §2 i forskrift om øyeblikkelig
hjelp i det psykiske helsevernet. Pasienter kanaliseres til felles mottak når adressen er uklar.

Øyeblikkelig-hjelp innleggelser skjer enten frivillig eller uten pasientens samtykke jf. psykisk
helsevernloven kapittel 3. Øyeblikkelig-hjelp innleggelser kan skje ved skjermet eller åpen enhet,
avhengig av pasientens behov for ytre kontroll og sikkerhet eller begrenset tilgang på ytre stimuli.

6.8.2.2    Bildediagnostikk
Behovet for bildediagnostiske undersøkelser er i hovedsak knyttet til MR, CT og vanlig røntgen. Da
Psykiatrisenteret ikke har egne laboratorier for slike undersøkelser, vil disse i hovedsak bli utført
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                 Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                     Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                            Side 71 av 100


ved Nevrosenteret. Utviklingen innen psykiatri viser at det vil være et økende behov for
neurofysiologiske undersøkelser.

6.8.2.3    Prøvetaking og analyser
Prøvetaking for inneliggende, dag og poliklinske pasienter vil utføres i senteret, men analyser
utføres i Laboratoriesenteret. Forsendelse av prøver vil i hovedsak skje med automatisk
transportsystem (rørpost og evt. AGV), til felles prøvemottak i Laboratoriesenteret. Felles
prøvemottak vil ha åpent 24 timer i døgnet.
Prøvetaking vil også foregå på Østmarka.

6.8.2.4    Operasjon
Det utføres ikke operasjoner i senteret.

6.8.2.5    Anestesi/ intensiv/ lett og tung overvåking
Det utføres ikke anestesi / intensiv ved Psykiatrisenteret. Behandling med ECT krever
anestesiservice og utføres i Nevrosenteret.

6.8.2.6    Skjerming
Akuttfunksjonen i Psykiatrisenteret vil ivareta behovet for skjerming.

6.8.3 Andre medisinske servicefunksjoner
Service som fysioterapi, ergoterapi og sosiale tjenester tilbys pasientene lokalt i senteret.
Ferdighetstrening tilbys både i sengeposter og i spesialrom i senteret. Terapi basseng vil ligge i
Bevegelsessenteret.

6.8.4 Undervisning og forskning
Til psykiatrien har NTNU og HIST fordelt 1498 m2 netto programareal.

Universitetsarealene skal omfatte arealer til forsknings- og undervisningsfunksjoner. Undervisning
av studenter fra NTNU og HIST i klinisk praksis vil foregå ved Psykiatrisenteret, Østmarka og
distriktpsykiatriske sentra.

Forskning og undervisning skal være integrerte deler av den samlede kliniske virksomheten på Øya,
Østmarka og DPS.

Det vil være undervisningslokaler, grupperom, studentkontor og bibliotek i senteret.

6.8.5 Andre servicefunksjoner
I tillegg til avsatte arealer til kontorer, møterom, vaktrom, garderober, overnattingsrom,
senterkjøkken og kantine, er det i disponeringen av areal kalkulert med arealkvoter for renhold,
forsyning og transport, sengeredning og rengjøring, medisinsk teknisk område, sykehushygiene og
arealer til pasientservice.

Arealer til pasientservice omfatter prestetjeneste, et stille rom (kirkerom), skole ol.

6.8.6     Universitetsarealer i Psykiatrisenteret

Fagområdet voksenpsykiatri ved Det medisinske fakultet er i dag geografisk plassert på Østmarka..
Etter omorganiseringen av instituttene ved Det medisinske fakultet – er fagområdet lagt til Institutt
for nevromedisin. De øvrige fagområdene ved instituttet er lagt til Nevrosenteret og
Bevegelsesenteret.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                          Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                              Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                     Side 72 av 100




Fagområdet voksenpsykiatri er planlagt lagt inn i Psykiatrisenteret. Dette er avklart gjennom
”Utviklingsplan RIT 2000” og fakultetets rammenotat av 20.06.1996 som er lagt til grunn for
arealrammene i prosjektet ”Nytt universitetssykehus i Trondheim”. Psykiatrisentret og dermed
areal for voksenpsykiatri ble trukket ut av prosjektet RIT 2000 i de endelige forhandlingene.

Fakultetets fagmiljø innen barne- og ungdomspsykiatri (Regionsenteret for barne og
ungdomspsykiatri - RBUP) er i mellomtiden plassert i egne arealer i Klostergata. (naboareal til det
planlagte Psykiatrisenteret).

Fagområdet voksenpsykiatri vil ved innflytting i Psykiatrisenteret, ha følgende stillings- og
studentrammer. Rammene er i tråd med tidligere rammeforslag ( Utviklingsplanen og rammenotat
av 20.06.1996). Psykiatrisenteret ble den gang tatt ut av prosjektet.

6.8.6.1   Stillingsramme

                Stillingskategori                               Antall
                Vitenskapelige hovedstillinger                            6
                Vitenskapelige bistillinger                               4
                Teknisk/administrative stillinger                         4
                Stipendiater/eksternfinansierte stillinger                7
                Totalt                                                   21

I klinikken er et medisinerkull (120 studenter) delt slik at et halvkull er i klinisk undervisning i
høstsemesteret, mens det andre halvkullet følger undervisningen i vårsemesteret. HiST–studenter
fra følgende utdanninger vil være i omfattende praksisundervisning i Psykiatrisenteret; ergoterapi-,
fysioterapi-, sosionom- sykepleier- og vernepleierutdanningen.

6.8.6.2   Studentramme

                Studentkategori                                 Antall
                Medisinerstudenter – helårsvirkning                      60
                Andre NTNUstudenter og HiST                              20
                praksisstudenter
                Totalt                                                   80

I notat av 20.06.1996 er system og parametre for beregning av netto arealramme beskrevet. Notatet
er lagt til grunn for utregning av netto arealramme for fagområdet voksensykiatri med tilhørende
studentundervisningen. Følgende tabell gir foreslås arealramme for fagområdet voksenpsykiatri med
tilhørende studentgrupper fra Det medisinske fakultet og HiST.


6.8.6.3   Forslag arealramme
                Arealbetegnelse                                 m2 netto
                Kontorer, møterom, ekspedisjoner                       248
                Forskningsareal                                        228
                Undervisningsareal                                     720
                Felles areal                                             84
                Totalt nettoareal                                     1280
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                    Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                           Side 73 av 100


Nettoarealet gis et påslag på 17 % slik at det tas høyde for nødvendig areal til garderober, toaletter
osv. Justert nettoareal blir derfor 1498 m2 netto.

6.8.7 Aktivitetstall og arealtall
Psykiatrisenteret er dimensjonert med et samlet nettoareal på 8649 m2 ekskl. universitetsareal som
er beregnet til 1498 m2.

Tabellen under viser sammensetningen av nettoarealet for sykehusets arealer i Psykiatrisenteret
fordelt på funksjoner:

                                                                Antal     Arealbehov
                                                               enheter    kvm. Netto
           Kliniske funksjoner, Inneliggende
           Ordinære senger (inkl. skjermning)                       112          4 122
           Kliniske funksjoner, Dag/Poli
           Dagplasser                                                12            240
           Poliklinikker (standardrom og spesialrom)                 12            270
                                                    delsum                       4 632
           Kliniske servicefunksjoner
           Ergo og fysioterapi                                                     250
           Prøvetakningslab.                                                        30
                                                      delsum                       280
           Servicefunksjoner
           Administrasjon og ledelse (eksl møterom)                                794
           Kontorer og møterom                                                   1 102
           Garderober, kantine og overnattingsrom                                  352
           Pasientservice                                                          792
           Forsyning og teknikk                                                    270
           Klinisk forskning og undervisning                                       428
                                                      delsum                     3 738
           Senteret i alt i netto kvm.                                           8 649
           Nettoareal i alt Psykiatrisenter                                      8 649



Med tillagt brutto/nettofaktor gir dette følgende areal til prosjektering i senteret:


                                                                          Samlet brutto
                                         Netto areal m2 B/N-faktor          areal m2
Sykehusareal                                       8649       1,85               16 001
Universitetsareal                                  1498       1,67                2 500
Utleieareal (fremmedfinansiert)                        0                               0
Areal til prosjektering i senteret                10147                          18 501
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                             Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                 Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                        Side 74 av 100




7      TVERRGÅENDE FUNKSJONER
7.1     Laboratoriesenteret

7.1.1 Organisasjonsmønster
Laboratoriesenteret er en felles organisatorisk enhet. Sammen med Medisinsk Teknisk Senter
utgjør Laboratoriesenter samling av de paramedisinske fagområder, både innen klinisk virksomhet
og undervisning og forskning1. Senteret skal ivareta sentraliserte laboratoriefunksjoner for St. Olavs
Hospital HF, andre sykehus i regionen, primærhelsetjenesten og for psykiatrien i tillegg til de
prekliniske og parakliniske universitetsfunksjonene. Sykehusets avdeling for sykehushygiene og
NTNU’s Institutt for Laboratoriemedisin og Kvinne-Barnesykdommer inngår i senteret. I
forbindelse med revisjon av avtalen med Staten (1999) ble Sykehusapoteket og Klinisk farmakologi
(Avdeling for legemidler) tatt ut av arealrammen for sykehusarealer i Laboratoriesenteret. Det er
usikkert om nevnte funksjoner fortsatt vil være lokalisert i Medisinsk Teknisk Forskningssenter.

Opprinnelig var dyrestall planlagt i Laboratoriesenteret innenfor rammen av NTNU-arealer.
Dyrestall planlegges nå lagt til Forsyningssenteret.

7.1.2 Undervisning og forskning
Laboratoriesenteret er et forsknings- og undervisningssenter der kliniske laboratorier inngår som
integrerte deler av den samlede virksomhet.

I tillegg til en omfattende forskningsvirksomhet vil Laboratoriesenteret være senter for ett
medisinerkull (2. årskull) og to årskull fra HiST utdanning av bioingeniører. Også andre kategorier
hovedfagstudenter og stipendiater vil ha sin base for undervisning og forskning i
Laboratoriesenteret.

7.1.3 Oppgaver
Prøvetaking skal skje desentralt i alle kliniske sentra og sendes med automatiske transportmåter via
rørpost til Laboratoriesenteret. I hvert klinisk senter vil det være arealer for prøvetaking (se kap.
3.9.), evt noe analyse samt lagring av blod/blodprodukter. En del enkle klinisk/kjemiske analyser og
enkelte spesialanalyser kan bli utført i de kliniske sentra. Areal for laboratoriefunksjoner i kliniske
sentra vil være på 50- 90 m2 netto.

Donortapping av blod vil foregå i Laboratoriesenteret. Laboratoriesenteret inneholder også et kapell
som er åpent for avdødes pårørende. For øvrig vil det ikke finnes publikumsfunksjoner i senteret.

7.1.3.1     Nukleærmedisin
Det er avsatt arealer til nukleærmedisinske funksjoner i Miljøsenteret. Nukleærmedisin integreres
med resten av det bildediagnostiske miljøet, men endelig plassering i bygg avgjøres i
skisseprosjektet.

Oppgavene og funksjonene i Laboratoriesenteret omfatter:
Laboratorievirksomhet innen fagområdene klinisk kjemi, mikrobiologi, immunologi,
transfusjonsmedisin og patologi (cytologisk, histologisk og andre spesielle undersøkelser),
medisinsk genetikk med molekylær-biologiske laboratoriefunksjoner. I tillegg obduksjoner med
tilstøtende kapell samt rettsmedisinske undersøkelser for påtalemyndigheten.


1
    med unntak av MR
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                  Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                      Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                             Side 75 av 100




Fellesfunksjonene omfatter blant annet: Et sentralt prøvemottak for all innlevering av prøver, felles
ekspedisjonsfunksjoner, produksjonsenhet for media- og reagensproduksjon, felles enhet for vask
og sterilisering, enhet for sykehushygiene, laboratorium for kvalitetskontroll.

7.1.4 Arealramme
Laboratoriesenteret er dimensjonert med et samlet nettoareal på 5.335 m2 (St. Olavs Hospital) og
8.292 m2 (NTNU). Forutsetningene for disse arealer fremgår av tabellen under, som viser hvilke
funksjoner det enkelte spesialområdet omfatter.

Med tillegg av brutto/nettofaktor er Laboratoriesenterets samlede brutto areal 25.051 m2.

Tabell 31 : Forutsetninger for funksjonene i Laboratoriesenteret
                                         Antall enheter Areal m2 netto     Delsummer
                                         oppr. korr. oppr. korr.          oppr.  korr.
 Klinisk kjemi                              -        -      -       -     1 282       -
 Kontor/pers.rom/garderobe/møtelok.         -        -     226      -        -        -
 Laborant arbeidsplasser                    63       -     756      -        -        -
 Spesiallab./birom                          -        -     300      -        -        -
 Mikrobiologi                               -        -      -       -       656       -
 Kontor/pers.rom/garderobe/møtelok.         -        -     161      -        -        -
 Laborant arbeidsplasser                    33       -     395      -        -        -
 Spesiallab./birom                          -        -     100      -        -        -
 Immunologi og blodbank                     -        -      -       -       653       -
 Kontor/pers.rom/garderobe/møtelok.         -        -     121      -        -        -
 Laborant arbeidsplasser                    28       -     332      -        -        -
 Donortapping                               10       -     100      -        -        -
 Spesiallab./birom                          -        -     100      -        -        -
 Patologi                                   -        -      -       -     1 456       -
 Kontor/pers.rom/garderobe/møtelok.         -        -     321      -        -        -
 Laborant arbeidsplasser                    24       -     435      -        -        -
 Obduksjon/kapell                           -        -     400      -        -        -
 Spesiallab./birom                          -        -     300      -        -        -
 Klinisk farmakologi                        -        -      -       -       300       -
 Kontor/pers.rom/garderobe/møtelok.         -        -      50      -        -        -
 Laborant arbeidsplasser                    -        -     250      -        -        -
 Medisinsk genetikk                         -        -      -       -       350       -
 Kontor/pers.rom/garderobe/møtelok.         -        -     100      -        -        -
 Laborant arbeidsplasser                    -        -     250      -        -        -
 Felles servicefunksjoner                   -        -      -       -       264       -
 Kantine                                    -        -      44      -        -        -
 Med. teknisk filial                        -        -      20      -        -        -
 Renhold/forsyning/ transport               -        -     200      -        -        -
 Apotek                                     -        -      -       -     1 000       -
 Apotek                                     -        -   1 000      -        -        -
 Sammendrag:                                -        -      -       -        -    5 308
 Administrasjon                             -        -      -       65       -        -
 Transport, forsyning og renhold            -        -      -      316       -        -
 Personalservice                            -        -      -      701       -        -
 Teknikk                                    -        -      -       27       -        -
 Undervisning                               -        -      -       25       -        -
 Fellesfunksjoner                           -        -      -    1 249       -        -
 Laboratorier væskeanalyser                 -        -      -    1 373       -        -
 Laboratorier Celle/Vev                     -        -      -    1 393       -        -
 Bårekapell                                 -        -      -      159       -        -
I alt                                         -        -      -       -   5 961    5 308
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 76 av 100


7.1.5     Kliniske servicefunksjoner

7.1.5.1    Prøvetaking og analyser
Prøvetaking for inneliggende og polikliniske pasienter skal skje i de kliniske senter. Enklere
klinisk/kjemiske analyser kan utføres i sentra, mens øvrige laboratorieprøver skal sendes til
Laboratoriesenteret. Forsendelse av prøver vil hovedsakelig skje med automatisk transportssystem
(rørpost og AGV) til felles prøvemottak i Laboratoriesenteret. Felles prøvemottak vil ha åpent 24
timer i døgnet.

Tabellen under viser Laboratorieenterets areal slik det fremkommer i forprosjekt for Byggefase 1:

                                                                  Samlet
                                       Netto areal              brutto areal
                                           m2      B/N-faktor        m2
Sykehusareal                                 5 335         1,82        9 710
Universitetsareal                            8 292         1,85       15 341
Utleieareal (fremmedfinansiert)                  0
Areal til prosjektering i senteret          13 627                    25 051




7.2     Pasienthotellet

Pasienthotellet har som formål å gi pasientene et alternativt tilbud til sykehusseng og å avlaste
sengeressursene i sykehuset, ved at enkelte pasienter innlagt i vanlig sengerenhet kan overføres til
hotellet. Pasienthotellet er viktig for omstillingen til dagbehandling og dagkirurgi.

Pasienthotellet var opprinnelig planlagt med 98 gjesterom og tilhørende areal. Sør-Trøndelag
Fylkeskommune fikk våren 2000 tilslutning fra SHD for en utvidelse av den lånefinansierte delen
av Pasienthotellet. Pasienthotellet er etter dette prosjektert med 110 gjesterom og forberedt for en
eventuelt senere utvidelse til 150 gjesterom. Sykehusarealet i Pasienthotellet utgjøres av 69 rom
som er beregnet til pasientopphold, mens de resterende 41 rom er avsatt til pårørende/besøkende.

Forprosjektet til Pasienthotellet viser etter dette et samlet areal på 5419 m2 brutto, hvor 2020 m2 er
forutsatt finansiert gjennom utleie til pårørende/besøkende.
                                                                2
                                          Antall enheter Areal m netto b/n faktor Brutto areal
Kliniske funksjoner
Pasienthotellsenger; pasienter                          69             1760        1,93           3399
Pasienthotellsenger; pårørende (utleie)                 41             1046        1,93           2020
Totalt                                                                 2806                       5418

7.3     Administrative funksjoner

Administrative funksjoner omfatter: ledelse, planlegging, budsjettering og økonomistyring,
regnskap og lønn samt personalfunksjoner. Store deler av disse funksjoner vil være knyttet til hvert
senter, mens noe vil være knyttet til en sentral ledelse for universitetssykehuset.

Samlede nettoarealer for administrasjonsfunksjonen var i utgangspunktet 2.577 m2 netto. Mye av
arealet til administrative funksjoner er med bakgrunn i diverse tverrgående utredninger som følge av
struktur og organisering fordelt til de enkelte senter. Samtidig er tanken om et eget Undervisnings-
og servicesenter forlatt, og det meste av disse funksjonene og arealene er fordelt ut til de kliniske
sentrene. Endel sentrale servicearealer gjenstår, og disse funksjonene er planlagt sammen med de
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                    Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                        Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                               Side 77 av 100


sentrale administrative funksjonene. Etter dette gjenstår 1.360 m2 netto til div. servicefunksjoner og
administrative funksjoner i Administrasjons- og servicesenteret.

Følgende funksjoner inngår i restarealet som er avsatt til Administrasjons- og servicesenteret:

                                               Revidert HFP                 HFP 1999
                                                                  2                           2
                                      Antall enheter Nettoareal m Antall enheter Nettoareal m
Kontor                                            70            560           30          289
Møterom                                           71            121          100          170
Sentralbord                                        1             80            1            80
Personalkantine                                    1             57            1          120
Pasientorganisasjoner 1)                           1            200            1          272
Geistlige funksjoner                               1            160            1          160
Sosionomtjeneste                                   1             30            1            30
Personalgarderobe                                  1               9           1            52
Rekreasjon                                         0               0           1            70
Tillitsvalgte                                     12             96           10            70
Forsyning/avfall/renhold                           1             47            1            47
Samlet                                                        1360                       1360
1)
     Inkluderer vestibyleareal/helseressurssenter


Tabellen under viser Administrasjons- og servicesenterets areal slik det fremkommer inkludert
brutto/nettofaktor:

                                                                                Samlet
                                                    Netto areal               brutto areal
                                                        m2        B/N-faktor       m2
Sykehusareal                                              1 360          1,79        2 434
Universitetsareal                                             0                          0
Utleieareal (fremmedfinansiert)                               0                          0
Areal til prosjektering i senteret                        1 360                      2 434

7.4       Forsyningssenteret og tekniske funksjoner

De ikke-medisinske servicefunksjoner omfatter lager og forsyning, kjøkken, sterilsentral, arkiv, og
tekniske funksjoner. Arealene vil være lokalisert i et sentralt Forsyningssenter, med desentrale
funksjoner i øvrige sentra. Unntak er sterilsentral som lokaliseres i nærheten av tunge
operasjonsområder i kliniske senter.

Forsyningssenteret er tilført 885 m2 netto areal fra Psykiatrisenteret som dette senterets andel av
felles forsyningsfunksjoner. Sammenslåing av OSS og St. Olavs Hospital vil kunne medføre en
omfordeling av forsyningsfunksjoner mellom Orkdal og Trondheim. Regional fordeling av
forsyningsfunksjoner innen bl.a. IKT (Midt-Norsk Helsenett) kan gi behov for endringer, men det
forutsettes at en eventuell tilførsel av denne type funksjoner må ha egen finansiering.

"Forsyningssenter Fase 1 Teknikk" er lagt til Byggefase 1. Teknisk forsyning omfatter varme,
kjøling, forbruksvann, høyspent, tele/data, gasser samt rørpost. Disse tekniske funksjoner måtte
bygges tidlig fordi økt teknisk kapasitet er nødvendig for drift av de nye sentrene i Byggefase 1.

I Forsyningssenteret fase 1 teknikk blir det bygget tekniske arealer i underetasjer, som utgjør en stor
andel av bruttoarealet i bygget. Arealoversikten under inkluderer både de deler av
Forsyningssenteret som er under arbeid i Byggefase 1 og resterende deler av Forsyningssenteret i
Byggefase 2.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 78 av 100




7.4.1 Forsyning
Sentrale arealer til forsyning og transport var i utgangspunktet dimensjonert med i alt 2 735 m2
netto sykehusareal og 230 m2 netto universitetsareal. Med bakgrunn i div. tverrgående utredninger
er areal omfordelt til de kliniske sentre, Administrasjonssenteret og Laboratoriesenteret. Noe areal
er også tilført Forsyningssenteret fra andre sentre.

Gjenstående areal til forsyningsfunksjoner fordeler seg slik:

                                                      m² netto
Forsyning:                        Samlet           Sykehus        NTNU
Innkjøpsfunksjonen                          1332            1332             0
Sterilfunksjonen                             248              248            0
Kjøkken                                      492              492
Husøkonomfunksj.                             396              396
                                               0
Delsum Forsyning                            2468             2468            0


7.4.2 Tekniske funksjoner
Sentrale arealer til forsyning og transport var i utgangspunktet dimensjonert med i alt 2 515 m2
netto sykehusareal og 429 m2 netto universitetsareal. Med bakgrunn i div. tverrgående utredninger
er areal omfordelt til de kliniske sentre, Administrasjonssenteret og Laboratoriesenteret. For
medisinsk teknikk er det innarbeidet areal i hvert senter tilsvarende 20 m2 netto. Noe areal er også
tilført Forsyningssenteret fra andre sentre.

En vesentlig andel av de tekniske forsyningsfunksjonene inngår i Forsyningssenteret fase 1 teknikk.

Arealrammen til tekniske forsyningsfunksjoner fordeler seg slik:

Teknikk                           Samlet           Sykehus          NTNU
Allmennteknisk funk.                        1498             1358          140
Medisinsk-teknikk                            604              535           69
Avfallssentral                               480              445           35
Teknikk-sentral                              737              681           56
Helikopterdekk                                 0                0
m/mottaksrom
Delsum Teknikk                              3319             3019          300



7.4.3 Driftsfunksjoner
Øvrige driftsfunksjoner i Forsyningssenteret er betydelig endret siden HFP 1999, i og med at
funksjonen dyrestall er flyttet fra Laboratoriesenteret til Forsyningssenteret. I tillegg er arealbehovet
til IT-funksjonen økt.

Gjenstående areal til øvrige driftsfunksjoner fordeler seg slik:

Driftsfunksjoner                  Samlet           Sykehus          NTNU
Senterledelse                                 58              58
Transportfunksjonen                          440             440
Dyrestallen                                  935             266           669
IT-funksjonen                                433             433             0

Delsum driftsfunksjoner                     1866             1197          669
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                          Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                              Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                     Side 79 av 100


7.4.4 Samlet areal i Forsyningssenteret
Tabellen under viser Forsyningssenterets areal slik det fremkommer inkludert brutto/nettofaktor:

                                                                        Samlet brutto
                                                      2
                                        Netto areal m   B/N-faktor        areal m2
Sykehusareal Byggefase 1                          1 251        2,31              2 894
Sykehusareal Byggefase 2                          5 858        1,66              9 724
Universitetsareal                                   969        1,85              1 793
Utleieareal (fremmedfinansiert)                       0        1,70                  0
Areal til prosjektering i senteret                8 078                         14 411
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 80 av 100



8     UTSTYR
8.1   Innledning

Overordnede retningslinjer for planlegging og anskaffelse av brukerutstyr til alle sentra i den nye
universitetssykehuset i Trondheim er gitt i ”Hovedprogram brukerutstyr” (HPU), hvor bl.a. mål,
rammer og programforutsetninger er angitt, og hvilke konsekvenser dette medfører for organisering
og gjennomføring av utstyrsprosjektet.

Brukerutstyret for sykehusdelen av prosjektet ”Nytt universitetssykehus i Trondheim” finansieres
som en del av prosjektets totalbudsjett. Brukerutstyret for universitetsdelen finansieres ved egne
bevilgninger til NTNU over Utdanning- og forskningsdepartementets budsjett. Samordning av
planlegging og anskaffelse av samlet utstyrsbehov er organisert gjennom egne avtaler (jfr.1.5.2).


8.2   Behov og konsekvenser

I de siste tiårene har det vært en rivende utvikling innen medisinsk teknologi, med store
konsekvenser for pasientbehandlingen og for sykehusenes organisasjon og virksomhet.

Behovet for nytt utstyr er en konsekvens av flere forhold:
 Arealutvidelse gir mulighet for å innføre nye funksjoner og nytt utstyr/nye teknikker som det
   tidligere ikke har vært plass til å innføre
 Nye arealer må få nytt basisutstyr for å kunne tas i bruk.
 Ved flytting av funksjoner fra gamle lokaler til nye og moderniserte lokaler vil funksjonens
   standard heves. dette gir mulighet for mer rasjonell drift, bedre miljø og kvalitetshøyning av
   pasienttilbudet.
 Ved flytting av funksjoner vil det avdekkes at et utstyr som er i bruk i dag kan vise seg å bli for
   kostbart å flytte eller at det ikke tåler flytting.
 Forskningsutstyr må prioriteres i relasjon til forskningsprosjekter


Utstyrbehovet vil være en funksjon av:
 Størrelsen på nybygg og omfanget av ombygging
 Tilstand på det utstyret som universitetssykehuset disponerer i dag.
 Pasientgrunnlag
 Samarbeidsavtaler med private klinikker
 Forskningsstrategier og aktivitet

8.3   Teknologisk utvikling og strategiske valg.

8.3.1 Teknologisk utvikling
Utviklingen innen medisinen som eget fagområde, er preget av forskningsinnsats som leder til små
forbedringer av eksisterende undersøkelses- og behandlingsmodaliteter. De større, mer
gjennomgripende forandringer som skjer i medisinen, styres ofte av den forskningsmessige
utvikling i mer basale fag som biologi, farmakologi, kjemi og fysikk.

Medisinen legger noen premisser for den utviklingen som skjer. Ofte er det imidlertid slik at det
medisinske fagområdet nærmest ved tilfeldigheter kan utnytte forskningsbaserte nyvinninger.
Utviklingen er lite styrbar fra helsevesenet, og fortoner seg ofte som lite oversiktlig.

Det er derfor vanskelig å spå nøyaktig hvilke teknologier og metoder som vil komme fremover, men
enkelte hovedtrekk peker seg ut:
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 81 av 100


   I den kliniske virkelighet er det dominerende trekk i utviklingen de fremskritt som gjøres når det
    gjelder billeddannende teknikker. Non-invasiv og minimal-invasiv diagnostikk og behandling
    blir stadig bedre.
    De tradisjonelle avbildningsmodaliteter gir digitale bilder med stadig bedre kvalitet. Rask
    digital signalbehandling gir store forbedringer av metoder og informasjonsverdi.
   Hånd i hånd med dette går utviklingen i intervensjonsradiologi og minimal invasiv kirurgi.
    Denne teknologien gir bedre muligheter for å stille diagnose hos pasientene, og dessuten
    muligheter for diagnostikk og behandling med langt mindre plager og komplikasjoner for
    pasientene. Teknologien stiller imidlertid krav om økende grad av tverrfaglighet med samarbeid
    på tvers av fagfelt, f.eks. ved opprettelse av intervensjonsstuer. Endoskopiske metoder vil etter
    manges oppfatning erstatte mange tradisjonelle kirurgiske prosedyrer.
   En annen trend er utviklingen av databehandling knyttet til diagnostiske og behandlingsmessige
    prosedyrer. Det ligger her store muligheter for kvalitetssikring og forenkling av klinisk
    virksomhet, men stiller samtidig større krav til kommunikasjon mellom ulikt utstyr og
    integrasjon mot administrative IT-systemer som f.eks. elektronisk pasientjournal og PACS.
   Økende grad av automatisering og robotteknologi. Ikke bare innen de kliniske områdene, men
    like mye innen forsyningssystemene.
   Ny materialteknologi muliggjør utvikling av helt nytt utstyr og nye metoder. (mikromaskinering
    og nanoteknologi).
   Utvikling innen genteknologien forventes å revolusjonere vår forståelse av
    sykdomsmekanismer. Funksjonell genomforskning kombinert med helseundersøkelser og
    klinisk diagnostikk vil danne grunnlag for klargjøring avårsaksrelasjoner mellom adferd, miljø
    og arvelig disposisjon i relasjon til utvikling av sykdom. Denne kunnskap vil i sin tur gi
    grunnlag for bedre diagnostikk, forebygging, behandling og rehabilitering for den enkelte
    pasient. Det er av avgjørende betydning at man i planleggingen av det nye universitetssykehuset
    tar høyde for denne utviklingen.

Følgende parametere er det viktig å ta hensyn til i utstyrplanleggingen:
 Stor bredde i teknologi og anvendelse. Det benyttes alt fra superledere til laser, ultralyd og
    elektronisk hukommelse.
 Lang og kostbar utprøving av nytt medisinsk utstyr. Nytt medisinsk utstyr må gjennomgå
    omfattende utprøving, både klinisk og teknisk.
 Store omkostninger ved bruk av utstyr. Teknisk vedlikehold av utstyret er også kostbart. Over
    tid kan disse utgiftene til sammen langt overstige anskaffelseskostnadene.
 Generasjonslevetiden for mye medisinsk utstyr blir stadig kortere. Selv om utstyret i seg selv
    fungerer godt vil det allikevel være et krav om / behov for utskiftning fordi nyere generasjoner
    av utstyret har større/bedre funksjonalitet og større grad av pasientsikkerhet. Dette kan få stor
    betydning for mengden av utstyr som skal overflyttes fra det gamle universitetssykehuset.

8.3.2 Strategiske valg
På de fleste områder vil de aktuelle behovene og den kjente teknologien på planleggings- og
anskaffelsestidspunktet legge premissene for de valg som skal gjøres, men det vil være ulikt syn på
hvilke fagområder som bør prioriteres og hvilke trender man skal følge. Det er viktig at denne
prioriteringen ikke skjer tilfeldig, men at overordnede strategiske mål blir styrende for valg av
teknologiske løsninger. Dette gjelder spesielt følgende problemstillinger:

   Generelle teknologiske utviklingstrekk og utviklingen innen medisinsk teknologi spesielt, og
    hvordan dette virker inn på pasientbehandlingen, organisering av sykehuset og forsknings- og
    utdanningstilbudet.
   Profilering av universitetssykehuset i Trondheim ved bevist satsing innenfor spesielle
    fagområder.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 82 av 100


     Utstyr som fordeles etter nasjonale programmer og prioriteter, altså utstyr eller
      teknologisatsinger som normalt ikke vil la seg finansiere gjennom Helsebygg Midt-Norge
      prosjektet alene.
     Utdanning og kompetanseoppbygging for å møte konkurranse om fagekspertise.
     Bruk av utviklingsprosjekter og samarbeid med industrien.

Valg av løsninger vil måtte bygge på anbefalinger, og i noen grad utredninger av faglige og
økonomiske forhold, so tar utgangspunkt i kunnskap og prioriteringer på det aktuelle tidspunktet, og
som går ut over kompetanse og prioritet innen den enkelte enhet eller senter.

8.4     Utstyrkategorier

Brukerutstyr omfatter følgende kategorier;

Medisinsk teknisk utstyr (MTU), eksempelvis:
 Utstyr til kliniske formål, medisinsk behandling og diagnostikk, inklusiv IT-utstyr som er
   integrert i MTU.
 Tilsvarende utstyr for forskning og undervisning

Øvrig utstyr (UTS), eksempelvis:
 Transportutstyr
 Pasientsenger og nattbord (medisinske møbler)
 Utstyr til verksteder og driftsavdelinger

IT-utstyr (ITU), eksempelvis:
 Sentrale servere og lagringsenheter.
 PC og skrivere som i hovedsak brukes til administrative/pasientadministrative rutiner.
 IT/AV-utstyr til undervisnings- møterom.

Møbler og inventar (INV)
 Kontormøbler, samt øvrige møbler og inventar


8.5     Hovedprinsipp for utstyranskaffelser
Anskaffelse av utstyr skal medvirke til at prosjektets hovedmålsettinger nås. Som hovedprinsipp for
utstyranskaffelser legges det til grunn at det velges funksjonelle, driftssikre og dokumenterte
løsninger og utstyr. Riktig brukerutstyr bidrar til effektiv drift ved kortere ventetider og liggetider,
mer effektive prosedyrer, mindre bemanning og lavere utgifter til forbruksmateriell. Valg av
brukerutstyr må derfor settes inn i en total organisatorisk og driftsøkonomisk ramme.

8.5.1 Utstyrsråd
Det er etablert et utstyrsråd som består av representanter fra St.Olavs Hospital og NTNU. Rådet er
opprettet for å få en sterkere, overordnet, faglig medvirkning i behandlingen av brukernes råd og
anbefalinger knyttet til brukerutstyr. Utstyrsrådet har også ansvar for å utrede og fremme forslag om
strategiske, teknologiske valg. Utstyrsrådet har fått et spesielt ansvar i denne sammenhengen ved å:

     Utarbeide og vedlikeholde et faglig fundert, strategisk grunnlag for anskaffelse, videreutvikling
      og vedlikehold av medisinsk teknologi i den nye universitetssykehuset.
     Holde seg orientert om utviklingen innen medisinsk teknologi, og jevnlig rapportere
      utviklingstrekk.
     Gi råd og anbefalinger om strategier/satsningsområder som universitetssykehuset spesielt bør
      konsentrere seg om.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 83 av 100


     Gå gjennom og vurdere utstyrprogrammer som blir utarbeidet for de enkelte senter og uttale seg
      om de foreslåtte løsningene i forhold til valgte strategier og prosjektets overordnede
      målsettinger samt vurdere programmene i lys av internasjonale utviklingstrender.
     Utfordre/bearbeide fagmiljøene slik at helhetlige og overordnede faglige krav blir ivaretatt.

8.5.2 Samordning av anskaffelser og sambruk av utstyr.
Undervisningsfunksjonen er integrert i den kliniske virksomheten og funksjonene er i mange
sammenhenger bygningsmessig integrert. Dette åpner for felles utnyttelse av utstyr både til klinisk
arbeid og forskning og undervisning. Økonomiske gevinster ved sambruk av arealer og utstyr er en
av de fordeler som eierne forventer at en integrert universitetsklinikk vil gi.

Muligheten for organisert sambruk av utstyr i det nye universitetssykehuset skal utredes.
Utredningen skal gi en anbefaling i forhold til denne muligheten som omfatter type utstyr,
organisering, arealer og forvaltning/personalbehov. Målet for utredningen er å se om man gjennom
å organisere enkelte typer utstyr i en utstyrpool, kan oppnå gevinster i forhold til
investeringskostnader og drift.

For å avklare roller, ansvar og myndighet er det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom NTNU og
Helsebygg Midt-Norge. Denne avtalen regulerer Helsebygg Midt-Norge sitt ansvar med hensyn til
planlegging og anskaffelse av brukerutstyr til NTNUs arealer.

8.6     Planprosessen

8.6.1 Programmering
Utstyrprogrammeringen er tenkt gjennomført parallelt med romfunksjonsprogrammet. Det vil i
denne fasen bli utarbeidet et brutto utstyrprogram. Brutto utstyrprogram utarbeides uavhengig av
hvilket utstyr universitetssykehuset har i dag, og hva som er tenkt overflyttet til det nye
universitetssykehuset.

Deretter beregnes/vurderes hvor mye av det eksisterende utstyret som kan overføres til det nye
sykehuset ved innflyttings tidspunktet. Gjenbruk vurderes ut fra teknisk og medisinsk levealder for
utstyret.

8.7     Kalkyle utstyrkostnader

Kalkyle for utstyrkostnader gjennomføres vanligvis i to separate kalkyler/vurderinger. Først
beregnes hvor mye utstyr det ferdig utbygde universitetssykehus skal ha, uavhengig av hvilket utstyr
en har i dag. Dette kalles brutto utstyrbehov. deretter beregnes/vurderes hvor mye av det
eksisterende utstyret som vil være brukbart og kunne flyttes inn i nybygde lokaler ved det tidspunkt
som innflytting finner sted. Brutto utstyrbehov fratrukket overflyttbart utstyr gir netto utstyrbehov.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 84 av 100



9     UTBYGGINGSLØSNING, PROSJEKTKOSTNAD OG TIDSPLAN

9.1   Utbyggingsløsning

I revisjon av hovedfunksjonsprogram inngår også en revidert utbyggingsløsning. Den valgte
utbyggingsløsningen er resultat av utvikling av tidligere byplan og utbyggingsmønster for
sykehusområdet, vurdering av alternative løsninger for plassering av senterfunksjoner i byggefase 2
(mulighetsstudier) og plassering av tverrgående medisinske servicefunksjoner i sykehusplanen
(helhetsplan for fase 2).

9.2   Byplan og utbyggingsmønster

Endret provisorie- og framdriftsplan for sykehusområdet har gjort det mulig å utvikle en mer
kompakt utbyggingsløsning. Resultatet er en oversiktlig byplan der alle somatiske sentra henvender
seg og har publikumsadkomst mot en sentral plassdannelse. Løsningen gir korte samband mellom
sentrene og bedre fleksibilitet i planen med hensyn til seinere utvidelser. Arealreservene er mer
hensiktsmessig plassert i utkanten av utbyggingsområdet og på de enkelte tomteområder. Reservene
innenfor planområdet utgjør ca 62.000 kvm (areal med kapasitet for dagslys) i tillegg til det som er
satt av til Psykiatrisenteret.

De enkelte kvartalene i planen bygges opp i henhold til prinsippene for generelt senter og byggefase
1. Det innebærer kvartalsbygninger gruppert omkring et indre gårdsrom og med bruer og gater
mellom sentrene. Tomteområdene mot Nidelva bygges ut i lamellstruktur med åpninger mot
elverommet.

Helikopterlandingsplass plasseres sentralt i planen på tak over Akuttsenteret og inn mot hovedaksen
Olav Kyrres gate. Ambulanseadkomst kan skje fra Olav Kyrres gate mot elvepromenaden.

Gaterommene består av areal til trafikk, parkering, trær og beplantning. Reserveareal opparbeides
som grøntareal innenfor byplanen og innenfor de enkelte tomteområdene. Tomteområder med lite
grøntareal på bakkeplan anlegger takhager på lavere bygninger i kvartalet. I byggefase 2 vil det i
tillegg til bruer mellom sentrene i 2. etasje også bli enkelte bruer mellom sentrene i 3. etasje.

9.2.1 Plassering av kliniske sentre i byggefase 2
På grunnlag av mulighetstudier er det utviklet plan for plassering av kliniske sentre i byggefase 2 på
de enkelte tomteområdene i byplanen. I tillegg til optimalisering av driftsøkonomi, samband og
logistikk, er intensjonen i planen å oppnå best mulig balanse og fleksibilitet med hensyn til
arealreserver og framtidige utvidelsesmuligheter.

Det er i tillegg foretatt mulighetstudier for plassering av Psykiatrisenteret og for
forsyningsfunksjoner.

Følgende plassering er valgt for sentra som inngår i byggefase 2; jf. illustrasjonen nedenfor:

Nord for Olav Kyrres gate:

     Abdominalsenteret og Miljøsenteret plasseres på tomtene O12 og O13.

     Pasientrelaterte funksjoner for begge sentra plasseres primært på O12 og delvis på O13. For
      øvrig legges arealer til forskning, undervisning og stabsfunksjoner primært på O13.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 85 av 100


Syd for Olav Kyrres gate:

     Bevegelsesenteret (primært) på tomt O16.

     Hjerte-lungesenteret og Akuttsenteret (primært) på tomt O11.

     Forsyningsfunksjoner er plassert på tomt O1O med varemottak og lagerfunksjoner på O11 (i
      underetasjene U1 og U2). Varetransport har adkomst fra Olav Kyrres gate og
      elvepromenaden. Det er aktuelt at enkelte funksjoner flyttes ut av denne tomteplassering, og
      ytterligere mulighetsstudier pågår. Det påvirker i liten grad hovedtrekkene i
      utbyggingsløsningen for sykehusområdet.

9.3   Psykiatrisenteret

I en egen mulighetsstudie er ulike plasseringer for Psykiatrisenteret utredet, med sikte på en
beslutning i Stortinget om å samlokalisere psykiatri og somatikk på Øya.

Psykiatrisenteret fordeles i så fall på tomteområdene O3, O4, S1 og S2. Eksisterende bebyggelse på
S1 og S2 (jugendhusene) forutsettes å inngå i programarealet for Psykiatrisenteret. Senteret har
bruforbindelse til Nevrosenteret (4. etasje) og tverrgående forbindelse på E2.

9.3.1 Hovedtrekk i utbyggingsløsningen for kliniske kvartal i byggefase 2
Utbyggingsløsningen er utviklet med utgangspunkt i pasient- og personallogistikk og med ønske om
organisatorisk, driftsmessig og bygningmessig fleksibilitet. Dette medfører at kliniske funksjoner
eller universitetsfunksjoner ikke er avgrenset til et utbyggingskvartal, men kan fordeles på flere
kvartaler/tomteområder ut fra de aktuelle nærhets- og sambandsbehov. Likeledes ligger
prinsippene for generelt senter til grunn for plassering av funksjoner på de ulike etasjer.

Hensyn til effektivisering av medisinsk drift på ubekvem tid har ført til konsentrasjon av
tverrgående medisinske hovedfunksjoner på færre områder i planen, med tilsvarende desentral
plassering av funksjoner med mindre nærhetsbehov, som for eksempel kontor.

9.4   Plassering av tverrgående hovedfunksjoner

     Helikopterlandingsplass og Akuttsenteret plasseres i sentral posisjon ved Olav Kyrres gate.
      Pasientfunksjoner i Akuttsenteret organiseres omkring en vertikal akuttakse (akutt sengeheis),
      med ambulanseinngang på U1, akuttmottak/publikumsadkomst på E1 og
      helikopterlandingsplass på tak. På denne måten forbedres logistikken ved å redusere av-
      stander til dette knutepunktet, samt at det legges til rette for tettere, tverrfaglig samband inn
      mot Akuttsenteret.

     Alle operasjonsavdelinger i byggefase 2 sammen med kirurgisk og medisinsk intensiv-
      avdeling samt Hjerte-lungesenterets intensivavdeling legges i 2. etasje og forbindes på tvers
      av kvartalene med broer.

     De to intensivområdene legges ved siden av hverandre i 2. etasje på tomt O11 med kontakt
      direkte inn mot tilhørende operasjonsavdelinger for akutt operasjon og hjerte-lungeoperasjon.

     Abdominal-, akutt- og hjerte-lungeoperasjon forbindes internt og mot akuttaksen med broer
      innenfor ren sone. Bevegelsessenterets operasjon plasseres i 2. etasje i bygninger på tomt
      O16 med broen i 2. etasje til både Akuttsenterets akuttakse og intensiv i vest og Kvinne-
      barnsenteret i øst.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                             Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                 Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                        Side 86 av 100


     Billeddiagnostikk konsentreres på tomt O12 i tilknytning til Abdominalsenteret og Miljø-
      senteret. Funksjonen plasseres hovedsakelig på 2. etasje, men det vurderes nærmere i senere
      faser å plassere deler av billeddiagnostikken på 1. etasje for å betjene ikke innlagte pasienter.
      Utover dette etableres det mindre enheter for Bevegelsessenteret, Hjerte-lungesenteret og
      Akuttsenteret.

     Nukleærmedisin i samlokaliseres med billeddiagnostikk i 2. etasje på tomt O12.

     NTNU’s arealer for basal og klinisk forskning med tilhørende kontorområder søkes i
      byggefase 2 konsentrert i 3. etasje over og inn mot tilhørende kliniske behandlingsfunksjoner
      i samtlige kliniske sentre. Disse NTNU-arealene sammenbindes med broer i 3. etasje for å
      sikre gode samband og effektiv utnyttelse av ressurser.

Ovenfor beskrevet plassering av de tverrgående hovedfunksjonene

     akutt og anestesi
     operasjon
     billeddiagnostikk og nukleærmedisin
     forskning

vil bli lagt til grunn for oppstart prosjektering. Denne plasseringen er også vist på vedlagte
planskisser. Øvrige hovedfunksjoner i byggefase 2 plasseres innenfor det enkelte senter og bygning
i senere prosjekteringsfaser ut i fra det enkelte senters funksjonskrav.


9.5   Prosjektkostnad

9.5.1 Forutsetninger for kostnadsanslag
Kostnadsanslaget bygger på følgende forutsetninger:

     Nettoareal 58.370 kvm og bruttoareal 113.723 kvm (gjennomsnittlig b/n-faktor ca 1,95).

     Tomteforhold og utbyggingskonsept iht. avsnitt 8.1.

     Bygnings- og installasjonsteknisk standard og kvalitet som i byggefase 1.

     Tidsplan med scenario for riving – bygging - flytting iht. avsnitt 8.3.

     Priser pr desember 2002.


9.5.2 Kostnadsanslag; metode og gjennomføring
I utarbeidelsen av kostnadsanslaget er grovt sett følgende metoder benyttet:

     Huskostnad nybygg (bruttoareal 85.613 kvm ekskl. Psykiatrisenteret som er 18.500 kvm) er
      basert på gjennomsnittlig huskostnad for sentrene i byggefase 1. Det er gjort en korreksjon
      for mer kompliserte tomteforhold ved bygging inn mot eksisterende bygningsmasse mv.
      Gjennomsnittlig huskostnad nybygg er anslått til 20.300 kr/kvm.

     Huskostnad for rehabiliterte bygg (bruttoareal 28.110 kvm) er vurdert til i gjennomsnitt å
      utgjøre ca 60% av nybygg, ca. 12 – 13.000 kr/kvm. Rehabiliteringsgraden for de aktuelle
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 87 av 100


     bygninger vil variere fra lett rehabilitering til full rehabilitering, med hovedvekt mot tung
     rehabilitering.

    Utomhusarbeider (VVA og parkmessige arbeider) er i hovedsak basert på erfaringstall (pris
     per kvm eller lm) fra gjennomførte og planlagte arbeider i byggefasene 0 og 1.

    Teknisk infrastruktur og kulverter er i hovedsak beregnet på grunnlag av priser fra byggefase
     1.En del tekniske anlegg og omleggingsarbeider i byggetiden er beregnet relativt konkret og
     detaljert. Prisene baserer seg i stor grad på anbudspriser i byggefase 1.

    Helikopterdekke, med nødvendig sikkerhetsutstyr og støytiltak, er beregnet på grunnlag av
     kostnadsdata fra nyere sammenlignbare anlegg, korrigert for stedlige forhold. De største
     kostnadene er knyttet til støytiltak (12 av ca 20 mill. kroner).

    Byggherrekostnader er beregnet med utgangspunkt i byggefase 1, men det er forutsatt noe
     bemanningsreduksjon som følge av antatte justeringer i både byggherreorganisasjonen (bl.a.
     større og færre enheter i utbyggingsfasen) og prosjekteringsorganiseringen
     (prosjekteringsgrupper). Den relativt lange byggetiden for byggefase 2, på grunn av bygging i
     eksisterende sykehusområde, gir noe kostnadsøkning. Det er stipulert samlet
     bemanningsbehov på 550 – 600 årsverk over 14 år (2003 – 2014). Husleie og andre
     driftskostnader bygger på regnskapstall fra fase 1. Samlede byggherrekostnader utgjør 25 %
     av huskostnad.

    Prosessanalyser, programmering, prosjektering mv. er i all hovedsak beregnet på grunnlag av
     kostnadsdata fra byggefase 1. Prosessanalysene er basert på inngåtte kontrakter. For
     prosjektering er det korrigert for endret prosjekteringsorganisering (prosjekteringsgrupper)
     samt gjenbruk av løsninger fra fase 1 og av standardløsninger forøvrig. Det er foretatt
     sammenligninger med andre sykehusprosjekter. Prosessanalyser, programmering,
     prosjektering mv. utgjør til sammen ca 20 % av huskostnad. Planlegging og prosjektering av
     tomteklargjøring (tomtekjøp, riving), provisorier og ulempetiltak er medtatt under spesielle
     kostnader (post 9 i bygningsdelstabellen).

    Spesielle kostnader: tomteklargjøring (arealerverv og rivekostnader). Arealerverv er
     begrenset til ”jugendboligene” i Eirik Jarlsgate. Erfaringstall fra erverv i byggefase 1,
     korrigert for konkret vurdering av aktuelle boliger og dagens eiendomsmarked, er lagt til
     grunn. Rivekostnadene for hvert enkelt bygg er tidligere konkret beregnet i ”Hovedplan for
     miljøvennlig riving”. Det er nå korrigert for priser fra gjennomførte rivingsprosjekter i fase 1,
     samt gjort vurdering av nye grensesnitt som følge av ny utbyggingsløsning og tilhørende
     gjennomføringsplan.

    Spesielle kostnader: Provisorier. Det benyttes i hovedsak fraflyttede sykehusarealer som
     provisorier, og det er stipulert nødvendige ombyggings og oppussingskostnader for hvert
     enkelt bygg/lokale. Etablering av provisorier i brakker er kostnadsberegnet på grunnlag av
     erfaringspriser fra fase 1. Ny gjennomføringsplan er lagt til grunn.

    Spesielle kostnader: ulempekostnader. Med ulemper forstås i denne sammenheng:

     - prosjektstillinger og ekstrabemanning til Almennteknisk avdeling ved sykehuset

     - tiltak vedr støv, støy og rystelser mv. i sykehuset og nærområder forøvrig

     - uhell og svikt i teknisk infrastruktur, sikkerhets- og beredskapstiltak
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                            Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                       Side 88 av 100


       -      omlegginger av teknisk infrastruktur og kulverter for opprettholdelse av kontinuerlig
              sykehusdrift i byggeperioden.

       Kostnadene er dels basert på skjønn og erfaringer fra byggefase 1 og dels på detaljerte
       vurderinger og beregninger med utgangspunkt i gjennomføringsplanen (omlegginger av
       teknisk infrastruktur/kulverter).

      Spesielle kostnader: Kunstnerisk utsmykking beregnes i samsvar med statens regler for
       utsmykking av offentlige bygg. For sykehusarealer beregnes et påslag på prosjektkostnad på
       1,0%. For undervisnings- og forskningsarealer (NTNU- og HIST-arealer) er påslaget 0,75%.
       Spesielle kostnader, ekskl. mva, trekkes ut av beregningsgrunnlaget.

      Inventar og utstyr er beregnet på samme måte og med tilsvarende priser som i byggefase 1.
       For kliniske arealer benyttes grunnpris per rom eller funksjon. Helt spesielle utstyr vurderes
       særskilt. Administrative arealer og lignende kalkuleres etter pris per kvadratmeter. Disse
       beregningene gir et bruttobehov. Netto utstyrsbehov framkommer ved at stipulert gjenbruk av
       eksisterende utstyr trekkes fra. Utstyrskostnaden inkluderer generelle og spesielle kostnader,
       herunder merverdiavgift. For Psykiatrisentret er det benyttet priser per kvadratmeter.

Arbeidet med kostnadsanslaget er i hovedsak utført av egne ressurser i Helsebygg. Det har vært noe
innleid bistand for utomhusarbeider, helikopterlandingsplass og rivearbeider. Arbeidet har vært
organisert i arbeidsgrupper med ansvar for de enkelte kostnadselementene som er nevnt ovenfor.
Ved at byggefase 2 gjennomføres inne i sykehusområdet har det vært nødvendig med grundig
gjennomarbeiding av en gjennomføringsplan. For å beregne behovet for provisorier og
konsekvenser for omlegging/tilpassing av infrastruktur, har det vært nødvendig med
konsekvensvurderinger for alle periodene i gjennomføringen.

9.5.3 Usikkerhet
Det er foretatt usikkerhetsanalyser for byggefase 2 og for Psykiatrisentret. Analysene har vært
gjennomført etter samme metode som for usikkerhetsanalysene forøvrig i prosjektet. Ved at det i
denne sammenheng er tale om vurdering av kostnadsanslag for en løsning definert i revidert
hovedfunskjonsprgoram, har det ikke vært knyttet usikkerhet til nettoarealet (gitt forutsetning).
Derimot er brutto/nettofaktor vurdert. En har heller ikke vurdert usikkerhet som følge av
helsepolitiske aspekter.

Resultatet av usikkerhetsanalysen er innarbeidet i nedenstående kostnadssammenstilling, som angir
kostnadstall med sikkerhet 50%. For henholdsvis 20% og 85% sikkerhet vil det være en
reduksjon/økning i forhold til 50%-kostnad på i størrelsesorden +/- 11 - 12%.

9.5.4 Kostnadssammenstilling
Kostnadsanslaget for forslag til revidert hovedfunksjonsprogram kan oppsummeres slik:
Prisnivå desember 2002.
Bygn.                                                                   Byggefase 2        Psykiatri
del                                                                      mill. kroner    mill. kroner
1-6        Nybygg                                                               1 708             325
1-6        Rehabilitering                                                         321
1-6        Helikopterdekk                                                          19
1-6        Kulverter, Teknisk infrastruktur, broer mellom sentre                  235             41
7          Utomhusarbeid                                                          164             11
1-7        Entreprisekostnad                                                    2 448            377
8          Generelle kostnader                                                  1 032            109
9          Spesielle kostnader                                                  1 250            147
1-9        Prosjektkostnad                                                      4 729            634

       Utstyr                                                                  1 055              19
Prosjektkostnad inkl utstyr, 50% sikkerhet                                     5 784             651
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                           Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                               Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                      Side 89 av 100




9.5.5 Kommentarer
Sammenligninger mellom byggefase 1 og byggefase 2 (eksklusive Psykiatrisentret):

     Kostnadsanslaget for byggefase 2 indikerer at gjennomsnittlig kvadratmeterpris basert på
      prosjektkostnad (50% sannsynlighet) er på ca 51 - 52.000 kr/kvm brutto gulvareal.
      Tilsvarende tall for byggefase 1 er 53 – 54.000 kr/kvm.

     Byggefase 2 har trangere og mer kompliserte byggeforhold enn byggefase 1. Videre påløper
      det tomteklargjøringskostnader (hovedsakelig rivekostnader) , provisoriekostnader, diverse
      ulempekostnader samt kostnader som følge av lengre byggetid. Dette vil i hovedsak være
      kostnader som er ”faste”, dvs. lite påvirket av arealet som bygges. Utomhuskostnadene i
      byggefase 2 dekker også tomteområder som ligger utenfor byggetomtene for denne fasen
      (deler av byggeområdet for byggefase 1 og arealer for framtidige utvidelser/utbygginger).
      Dette indikerer isolert sett en høyere kostnad for byggefase 2 enn for byggefase 1.

     På den annen side vil rehabilitering av eksisterende bygninger, samt lavere generelle
      kostnader som følge av ”gjenbruk og læring” ha kostnadsreduserende effekt.

     Inventar og utstyr er ca 10% høyere (kr/kvm) i byggefase 2 enn i byggefase 1. Dette forklares
      med høyere andel tunge utstyrsenheter, i hovedsak bildediagnostikk.

Alt i alt gir kostnadsanslaget for byggefase 2 en gjennomsnittlig arealkostnad i underkant av
byggefase 1. Forskjellen er imidlertid innenfor den usikkerhet som ligger i anslaget.


9.5.6 Psykiatrisentret
Prosjektkostnaden for Psykiatrisentret gir en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på ca 35 – 36.000
kr/kvm, eller ca 70% av ”hovedprosjektet”. Huskostnaden for psykiatrisentret ligger på ca 17.500
kr/kvm. Dette er ca 85 – 90% av huskostnaden for somatisk del. Hovedårsaken til den vesentlig
lavere prosjektkostnaden ligger i de generelle kostnadene: planlegging/prosjektering og
byggherrekostnader. Dette igjen kan i noen grad forklares med at Psykiatrisentret drar fordel av at
”apparatet er på plass i alle fall”, men det har også betydning at Psykiatrisentret i de fleste
sammenhenger er enklere enn det somatiske anlegget.


9.5.7 Sum kostnader alle byggefaser
Kostnader for alle byggefaser kan etter dette oppsummeres slik i prisnivå desember 2002:

                                                    mill. kroner
Byggetrinn 0 - fullført                                      291
Byggefase 1 (50 % sikkerhet)                               4.662
Byggefase 2 (50 % sikkerhet)                               5.784
Sum samlet prosjekt                                      10.737


9.5.8 Tidsplan
Tidsplan og framdrift for byggefase 2 baseres på følgende, førende premisser:
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                         Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                             Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                    Side 90 av 100


     framdrift planlegging (programmering, prosjektering, utstyrsplanlegging) i byggefase 2, som
      angir hvor raskt det er mulig å komme i gang med bygging;

     framdrift bygging av de enkelte sentra i byggefase 1, som angir når det er mulig å få tilkomst
      på de tomter som skal bygges ut.

I tillegg gir bygging og omlegging av teknisk infrastruktur viktige føringer for tidsplan og framdrift,
idet teknisk infrastruktur er viktig for sykehusets logistikk og driftssikkerhet.

Sykehuset skal være i kontinuerlig drift i byggeperioden for byggefase 2. For å frigjøre tomter for
bygging, må drift i eksisterende bygninger flyttes til sin permanente lokalisering i byggefase 1,
eventuelt flyttes til provisorier. Dette innebærer at framdriften preges av en sammenhengene kjede
av flytte-rive-bygge-ta i bruk aktiviteter. Denne rekken av avhengigheter illustreres slik:

                  Bygging senter byggefase 1


                          Ibruktakelse, flytting


                                       Riving, tomteklargjøring


                  Byggestart                                      Bygging senter byggefase 2


                                       Prosjektering                     Ibruktakelse, flytting


                     Utstyrsplanlegging                                               Riving, tomteklargjøring


                  Programmering
                                                                                      Bygging senter byggefase 2



Tidsplanen for byggefase 2 er basert på følgende grunnlag og forutsetninger:

     At forslag til revidert hovedfunksjonsprogram er godkjent eller tilstrekkelig avklart før
      sommeren 2003, slik at det er forsvarlig å starte prosjektering 01.08.03. Kontrahering av
      prosjektering er lagt opp med dette som siktemål.

     Da kan forslag til forprosjekt for den samlede byggefase 2 foreligge 01.10.04, slik at godkjent
      forprosjekt foreligger 01.05.05.

     Godkjent forprosjekt er grunnlag for den prosjektering som er nødvendig for at de første
      byggearbeider kan startes opp 01.10.05. Etter forslag til forprosjekt kan prosjektet eventuelt
      deles inn i delprosjekter, slik at de funksjoner som skal bygges aller sist, detaljprosjekteres
      etter de som bygges først.

     På dette tidspunkt - 01.10.05 - er det ikke sikkert at det er tilgang til den tomt som det først
      skal startes bygging på (sydlige del av O12), men det er andre forberedelser og arbeider som
      kan startes på dette tidspunkt.

     Framdrift av byggearbeider er i stor grad basert på det som er lagt til grunn for tidsplaner for
      byggefase 1. Her er det forutsatt at bygging, ferdigstillelse og ibruktakelse av et stort senter
      kan gjennomføres i løpet av ca. 3,5 år.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                                                                                                       Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                                                                                                           Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                                                                                                  Side 91 av 100


             Framdrift av riving og tomteklargjøring er basert på forutsetningene i
              Miljøoppfølgingsprogrammet, og hensyntar sykehusets drift mens rivingsarbeider pågår.

Fra tidspunktet for første byggestart startes de ulike byggearbeidene opp ”slag-i slag” etter hvert
som nybygg i byggefase 1 ferdigstilles og tomter klargjøres. I tidsplanen er det lagt inn nødvendig
tid for riving og tomteklargjøring.

Et vesentlig element i tidsplanen er riving av høyblokka. Det kan først gjøres etter at Akutt- og
Hjertelungesenteret er ferdig og etter at det eksisterende Kreftbygget er rehabilitert. Tidsrommet for
riving av høyblokka er derfor synliggjort i tidsplanen. Etter at høyblokka er revet starter arbeidene
på den siste tomta, O13 som skal romme deler av Miljøsenteret samt undervisnings- og
forskningsfunksjoner.

Basert på ovennevnte forutsetninger, vil de siste byggearbeider være fullført tidlig i 2014, mens en
vesentlig av byggearbeidene fullføres i 2009-2010.

Framdrift for Psykiatrisenteret er lagt inn i tidsplanen for å illustrere et mulig tidsforløp basert på at
klarsignal for planlegging blir gitt innen 01.01.04. Det videre forløp er imidlertid avhengig av
hvilken utbyggingsløsning som veges for Psykiatrisenteret, fordi ulike løsninger kan ha ulike
konsekvenser på provisoriebehov.

Tidsplanen for byggefase 2 kan dermed sammenfattes slik:

     2003          2004              2005               2006               2007                   2008                    2009               2010           2011                2012           2013       2014
 2    3   4    1   2  3     4   1    2  3      4    1   2  3      4   1    2  3       4     1     2  3           4    1   2  3       4   1   2  3   4   1   2  3     4      1   2  3   4   1   2  3   4   1  2


      Godkjent HFP 23.6.03

                            Programmering
                                                                                Gjelder aktiviteter som
                            Utstyrsplanlegging                                  er tidskritiske fram til
                                                                                første byggestart.
                            Skisse- og forprosjekt
                                                                                Øvrig programmering,
                            Forslag til forprosjekt 01.10.04                    prosjektering og
                                                                                utstyrsplanlegging fortsetter.

                                       Godkjent forprosjekt 01.05.05

     Detaljprosjektering

                      Byggestart 01.10.05

                      Abdominal og miljø                                                                                                       Rehabilitering kreftbygget

                            Forsyning og Hjerte/lunge

                                      Bevegelse vest

                                            Akutt og Hjerte/lunge

                                                                                                         Bygging psykiatri
          Psykiatri
                                                               Detaljprosjekt                                        Bevegelse øst

                                            Skisse- og forprosjekt                                                          Riving høyblokka

                                            Arkitektkonkurranse, programmering                                                 Miljø, undervisning og forskning

               Klarsignal 01.01.04
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                          Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                              Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                     Side 92 av 100



10 DRIFTSØKONOMI
Som en del av arbeidet med å planlegge nytt universitetssykehus i Trondheim er det gjennomført en
utredning av fremtidig driftsøkonomi. Ernst & Young – med noe bistand fra Ementor - har vært
engasjert for å bistå i dette utredningsarbeidet. Arbeidet har vært utført i nært samarbeid med en
prosjektgruppe med representanter for St Olavs Hospital, NTNU og Helsebygg Midt-Norge.


10.1 Målsetting

Den driftsøkonomiske utredningen har vært konsentrert om å finne frem til hvilke særtrekk ved den
nye universitetsklinikken i Trondheim som antas å ha driftsøkonomiske konsekvenser og innvirke
på effektiviteten. Følgende målsettinger var satt for prosjektet:

Utvikle en enklest mulig modell for prognostisering av driftsøkonomi og bemanning for nytt
sykehus som hensyntar effekten av særtrekk og endringer i aktivitet. Med særtrekk menes forhold
som vil påvirke økonomi og bemanning ved nytt sykehus sammenlignet med dagens situasjon.
Modellen skal kunne reberegne driftsøkonomi ved endringer i sentrale forutsetninger da prognosen
vil måtte bygge på en rekke avgjørende og dels usikre forutsetninger. FUE legger premissene for
forutsetningene og eventuelle endringer i disse.
Beregningene skal være dokumenterte og etterprøvbare.


10.2 Fremgangsmåte

Arbeidet har tatt utgangspunkt i eksisterende utredninger, dokumentasjon og beslutninger. I den
grad det har vært funnet nødvendig og hensiktsmessig har det vært gjort egne utredninger. Metoden
som er benyttet er skissert i modellen under:




Modellen tar utgangspunkt i aktivitet, bemanning og økonomi i et basisår (A). 2002 er valgt som
basisår da dette representerer de ferskest tilgjengelige data. Tallmateriale er på enkelte områder
justert for i størst mulig grad å representere et normalår i dagens sykehus.
Innledningsvis ble det avklart hvilke særtrekk/effekter ved det nye universitetssykehuset som skulle
være gjenstand for nærmere vurdering og beregning (B). Investeringer/avskrivninger i bygninger og
utstyr er håndtert som et særtrekk og er inkludert under dette punktet. De driftsøkonomiske og
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                             Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                 Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                        Side 93 av 100


bemanningsmessige effektene av nytt sykehus kommer til uttrykk gjennom en sammenstilling av
(A) og (B).

Endringer i aktivitetsnivå og fremtidig utvikling er søkt hensyntatt i (C). 2020 er valgt som
fremskrivningsår da alle deler av byggeprosjektet vil være ferdigstilt på dette tidspunkt og det nye
sykehuset vil være i normal drift.

De samlede driftsøkonomiske og bemanningsmessige effektene av nytt sykehus og endret aktivitet,
kommer til uttrykk gjennom en sammenstilling av (A), (B) og (C).

Effekten av mulig plassering av et psykiatrisenter på Øya (E) er vurdert ved siden av øvrige
særtrekk da utredningen ellers tar utgangspunkt i den aktivitet som er på Øya i dag.

Metodikk, vurderinger og resultater er nærmere beskrevet i eget vedlegg: Utredning av fremtidig
bemanning og driftsøkonomiske konsekvenser – Nytt universitetssykehus i Trondheim. Selve
regnemodellen er tilgjengelig hos Helsebygg Midt-Norge.


10.3 Beregnede effekter

Det er i arbeidet med effekter av nytt sykehus gått bredt ut og foretatt en mest mulig fullstendig
vurdering av mulige effekter, både kliniske områder og administrative- og medisinske
støttefunksjoner. På grunnlag av tidligere utarbeidede analyser og utredning er det gjort
selvstendige vurderinger av hvor det kan forventes å ligge effekter.

Det kan ikke utelukkes at andre områder enn de som er gjennomgått kan ha vesentlig
driftsøkonomisk betydning i den ene eller andre retning. I denne sammenheng kan det spesielt
nevnes mulige effekter av endringer i kliniske prosesser. Fremtidens kliniske prosesser er beskrevet
i tidligere gjennomførte prosessanalyser, men analysene har i begrenset grad gitt grunnlag for å
tallfeste effekter når det gjelder driftsøkonomi og bemanning.

10.3.1 IKT
Innføring av nye IKT løsninger vil representere vesentlige endringer i forhold til dagens sykehus, og
er derfor et viktig element i vurdering av driftsøkonomien i nytt universitetssykehus. Innhentet
informasjon er skaffet til veie via kontaktpersoner innen Helsebygg Midt-Norge, leverandører av
IKT utstyr til helsesektoren, andre sykehus som har innført IKT systemer samt konsulentenes
erfaringer fra innføring av IKT systemer og prosesseffektivisering.
Ved anvendelsen av ulike kilder, er det forsøkt å oppnå et best mulig estimat for besparelsen ved et
fullt digitalisert og ferdigbygget sykehus sammenlignet med de nåværende forhold på St. Olavs
Hospital. For å kunne definerer den gevinst som oppnås ved innføring av ulik teknologi er det
nødvendig å definere en før- og en etter tilstand.

       Før-tilstanden er dagens arbeidsprosesser og den IKT-messige status i år 2000
       Etter-tilstanden er de antatte fremtidige prosesser og IT-messige status når St. Olav er fullt
        utbygget.

Resultatet av vurderingene av de enkelte IKT tiltak med detaljerte forutsetninger er vist i vedlegg. I
tabellen nedenfor sammenfattes de vesentligste effekter:
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 94 av 100


 IKT tiltak                                   Effekt i årsverk      Effekt i mill. kroner
 Elektronisk pasientjournal                         128                       50
 PACS/RIS (inkl. vareforbruk)                        39                       19
 Elektronisk dialog                                   6                        2
 Laboratoriesystem                                    6                        2
 Øvrige kliniske systemer                            13                        6
 Styringsdata/datavarehus                            45                       19
 Personell-/ressursstyring                            3                        1
 Trådløst nett                                       49                       25
 Mobile enheter                                       7                        5
 IKT-support                                        -15                       -5
 SUM                                                281                      124


10.3.2 Bygg

Det nye sykehuset medfører betydelige investeringer i både bygg og utstyr. Investeringer medfører
endrede fremtidige avskrivninger i forhold til dagens sykehus og endringer knyttet til forvaltning,
drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av bygningsmassen.

Vurdering av driftsøkonomiske effekter av investeringer i ny bygningsmasse tar utgangspunkt i
sykehusets samlede forventede investeringer i bygg. Årlige kostnader knyttet til investeringer i bygg
vises i form av avskrivninger. Det er lagt til grunn avskrivninger på sykehusdelen av
bygningsmassen over 50 år i tråd med de retningslinjer som benyttes for regnskapsføring av
avskrivninger.

Effekten av avskrivninger for nytt sykehus er differansen mellom avskrivninger i fremtidig sykehus
og dagens avskrivninger. Basisåret er justert mht. avskrivninger for bedre å reflektere
normalavskrivninger i 2002. I basisåret er det lagt til grunn 71 mill. i avskrivning av dagens
bygningsmasse og det nye sykehuset medfører dermed 51 mill. i økte årlige avskrivninger.

Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) knyttet til sykehusets omfattende og komplekse
bygningsmasse representerer en betydelig kostnad. Det må forventes at kostnader for dette området
øker som en følge av det nye sykehuset. Bakgrunnen for dette er blant annet at det nye sykehuset
representerer en betydelig standardhevning, økt omfang av ventilasjon og belysning, samt større
vindusflater og dermed økt energiforbruk. Dagens sykehus har hatt et betydelig undervedlikehold
sammenlignet med normtall.

Undervedlikeholdet er søkt ivaretatt gjennom justering av basisåret (se kapittel 2), mens økningen i
kostnader ved nytt sykehus er estimert ut fra standard kostnadstall for FDVU pr. kvm. pr. år og
arealforskjeller mellom dagens sykehus og nytt sykehus. Kostnadstallene som er benyttet baserer
seg på tidligere beregninger utført av eksterne rådgivere for Helsebygg Midt-Norge og normtall.

Samlet økning i årlige kostnader er estimert til 11 mill. Av dette er ca. 5 mill. anslått å være
lønnskostnader, mens øvrige kostnader utgjør ca. 6 mill. (14 årsverk).


10.3.3 Utstyr
En betydelig andel av de totale investeringer i nytt sykehus knytter seg til investeringer i utstyr.
Dette gjelder medisinsk utstyr og annet utstyr som inventar, datautstyr etc. Investeringene i utstyr
medfører endrede avskrivningskostnader og gir endrede driftskostnader som en følge av økt omfang
av utstyr.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 95 av 100


Vurderingen av effekter av investeringer i utstyr tar utgangspunkt i sykehusets samlede forventede
investeringer i utstyr. Årlige kostnader knyttet til investeringer vises i form av avskrivninger. Det er
lagt til grunn en gjennomsnittlig avskrivningstid på 10 år.

I basisåret er det beregnet 89 mill. i avskrivning av utstyr og det nye sykehuset medfører dermed 79
mill. i økte årlige avskrivninger for utstyr. Avskrivningene i nytt sykehus er avskrivninger for et
sykehus med betydelig høyere behandlingskapasitet og kvalitet og det kan derfor diskuteres
hvorvidt tallene er sammenlignbare.

Driftskostnadene knyttet til utstyr i dagens sykehus er gjennomgått, og det legges til grunn en
økningen i driftskostnader på 17 mill (17 årsverk).

10.3.4 Organisering
Det nye universitetssykehuset innebærer mindre enheter, lokal ledelse og bedret
arbeidsforhold/arbeidsmiljø. For å kunne mene noe om det nye sykehusets effekt på sykefraværet er
det innhentet sykefraværsstatistikk fra sykehus som i størrelse kan sammenlignes med de enkelte
sentra. I tillegg er det gjort en vurdering av utviklingen i sykefraværet ved Rikshospitalet før og
etter at de flyttet inn i nye lokaler på Gaustad. Ut fra dette er dte lagt til grunn at St. Olav bør kunne
oppnå en reduksjon i sykefraværet på 2 prosentpoeng.

Den økonomiske effekten av mindre enheter og lokal ledelse er vurdert å kunne ha en vesentlig på
bedre styring og ledelse av driftsorganisasjonen. Effekten har ikke latt seg måle og tallfeste på en
slik måte at effekten kan beregnes.

10.3.5 Medisinske støttefunksjoner
Senterstrukturen påvirker alle de medisinske støttefunksjonene anestesi, røntgen og
laboratorietjenester, dette har betydning for bemanning og driftsøkonomi.

Organiseringen av anestesifunksjonen i nytt universitetssykehus medfører behov for økt bemanning
på grunn av to separate anestesiteam og 3 steder med intensiv. Dagens produktivitetsnivå legges til
grunn, selv om det i utredningen påvises muligheter for effektivisering. Samlet effekt er beregnet til
en økning på 4,7 mill/år.

Utgangspunktet for beregning av billeddiagnostiske funksjoner er senterstrukturen og den planlagte
oppgavefordeling svarende til utbyggingsløsningen. Det forutsettes at 85 % av alle undersøkelser
utføres på dagtid, og at alle kliniske sentre utfører billeddiagnostikk på dagtid. På ubekvem tid er
det forutsatt at det skal utføres undersøkelser to steder: i Nevro/kvinne-barnsenter og i Abdominal-
/Akuttsenter. Samlet effekt er beregnet til en økning på 1 mill/år, Økningen relateres i hovedsak til
at det forutsettes et økt antall MR-undersøkelser i fremtiden, og disse undersøkelsene er mer
langvarig enn ordinær skjelettrøntgen.

I det fremtidige St. Olavs Hospital vil med noen få unntak de ulike laboratoriefagene bli samlet i en
bygning (laboratoriesenteret). Ut fra prosessanalysen og funksjonsprogrammet for
laboratoriesenteret er det nærmere vurdert driftsøkonomiske effekter knyttet til metodefellesskap og
prøvetaking. Samlet effekt er beregnet til en reduksjon på 5,3 mill/år.

10.3.6 Kliniske funksjoner
Kliniske funksjoner er delt i Enerom, Sengetun, Pasienthotell, Dagbehandling/
observasjonspasienter og Førstelinje.

Kvalitative forbedringer er brukt som hovedbegrunnelser for valg av enerom. Dette er ikke gitt en
driftsøkonomisk verdi, men det er beregne hvorvidt enerom representerer en driftsøkonomisk
gevinst gjennom reduksjon i sykehuspåførte infeksjoner og reduksjon i smittefaren ved sykehuset.
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                               Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                   Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                          Side 96 av 100


Det er konkludert med at en besparelse på 5,4 mill/år er realistisk og konservativt estimat for mulig
reduksjon i smitte ved bruk av enerom.

Utforming av sengeområdene i sengetun vil gi kortere avstander mellom pasienter og andre
nødvendige fasiliteter. Det gir mer rasjonell drift og medfører mer tid til pasientrettet arbeid. Isolert
kan dette medføre en reduksjon i pleiefaktoren i sengeområdene, samtidig som bedre
bygningsmessig utforming vil kunne forenkle samordning av drift ifm. høytider og ferieavvikling.
Samlet er det likevel ikke beregnet noen effekt av innføringen av sengetun, dette har sammenheng
med at de letteste pasientgruppene er forutsatt overført dagbehandling/pasienthotell. Pasienthotell
og dagbehandling er særskilt beskrevet.

Utgangspunktet for pasienthotellet er å avlaste sengeressursene ved sykehuset ved å konvertere
sykehussenger til hotellsenger. Pasienthotellet er dimensjonert med 110 senger, hvor 69 senger
disponeres av pasienter ved sykehuset. Beregningene har kun sett på effekter knyttet til de 69
sengene som forutsettes disponert av sykehuset, og lagt til grunn at det resterende 41 sengene vil
være selvfinansierende og utenfor sykehusets drift. I beregningene er det forutsatt at den
personellmessige innsparingen vil være knyttet til pleiere. Etter å ha sammenlignet effekten opp av
egne beregninger opp mot effekten som er realisert ved pasientsykehus andre steder i landet, er det
beregnet en effekt på 16,2 mill/år.

Det nye sykehuset planlegges for økt dagbehandling. Dagens sykehus kunne ikke håndtert
fremtidens omfang av dagbehandling uten vesentlig ombygging og omorganisering. For å beregne
effekten av å bygge et nytt sykehus tilpasset det økte omfang av dagbehandling har vi estimert
besparelser ved dagbehandling i forhold til inneliggende pasienter. Samlet innebærer dette at den
økte omleggingen til dagbehandling muliggjør en besparelse på 65 senger. Dette tilsvarer en årlig
besparelse på 97 sykepleierårsverk og lønnskostnader på ca. 37 mill kr.

I prosessanalysene er det arbeidet med å anslå fremtidig antall observasjonssenger. Dette er senger
tiltenkt pasienter som i dag har kort liggetid (1-2 dager). Ved å etablere en egen observasjonsenhet i
tilknytning til mottak av ø-hjelp pasienter vil mange av disse pasientene kunne sendes hjem etter en
kort observasjonstid. Det nye sykehuset planlegges med observasjonssenger som dagens sykehus
ikke kunne håndtert uten ombygging og omorganisering. For å beregne effekten av å bygge et
sykehus tilpasset økt bruk av observasjonssenger har vi estimert hva det ville ha kostet å behandle
fremtidens pasientsammensetning med utgangspunkt i dagens pasientgrunnlag. Det fremgår at ved å
ta i bruk observasjonssenger er det mulig å spare ca. 20 senger, som tilsvarer en årlig besparelse på
29 sykepleierårsverk og lønnskostnader på ca. 11 mill kr.

Nytt sykehus legger til rette for en bedre samhandling med primærhelsetjenesten på flere områder.
IKT løsninger vil gjøre utveksling av informasjon og bestilling av timer enklere. En endret
arbeidsdeling ved at en større andel av etterkontroller utføres av primærhelsetjenesten, er også et
mulig fremtidsscenario. På dette området legges det imidlertid til grunn en driftsøkonomisk
nulleffekt, da det forutsettes at pengene følger pasienten.

10.3.7 Logistikk
Det er utført beregninger knyttet til vedtatte transportprinsipp. Konklusjonen er at det vurderes som
realistisk å spare 8 årsverk (ca. 2,6 mill), innenfor portørtjenesten sammenliknet med dagens
situasjon ved å investere i AGV løsning. Antall årsverk som i dag knyttes til hastetransport kan
reduseres med. 6 (2,1 mill) ved investering i rørpostløsning. Som følge av at aktiviteten ved St.
Elisabeth integreres i sykehuset redusere ytterligere ett portørårsverk (0,3 mill).

Vedtatte informasjonsprinsipp fastslår at vareflyt og logistikk skal være IT-basert og at det skal
være et sammenhengende system som dekker identifisering, bestilling, innkjøp og lagerstyring for
en bestemt varekategori. Videre er det bestemt at systemet skal ha et automatisert grensesnitt mot
økonomisystem. Erfaring tilsierer at IT-baserte logistikksystemer vil kunne gi driftsøkonomiske
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                 Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                     Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                            Side 97 av 100


effekter knyttet til automatisert bestilling, mindre tidsbruk i forsyningsavdelingen i forbindelse med
innkjøp fra leverandør og i forbindelse med utarbeidelse av plukke- og pakkelister og bedre
lagerstyring som vil kunne gi lavere kapitalbinding. Det foreligger enda ingen konkrete
driftsanalyser for disse prinsippene, og driftsøkonomiske konsekvenser er derfor ikke tatt med i
beregningen.

Det nye sykehuset med kliniske sentra, der diagnostikk og behandling gjennomføres som en samlet
prosess, vil endre mønsteret for pasientlogistikk. Pasientene vil i større grad enn før få sin
behandling innenfor samme senter og behovet for pasienttransport til/fra røntgen, MR og operasjon
vil på dagtid være mindre enn dagens sykehusløsning Samlet besparelse er for pasienttransport er
beregnet til totalt ca. 0,8 mill. pr år.

10.4 Samlet effekt på driftsøkonomisk resultat

Det har ikke ligget i prosjektets mandat å utrede driftsøkonomiske konsekvenser av ulike
alternativer som grunnlag for valg av fremtidige løsninger. Det er tatt utgangspunkt i dagens
situasjon og eksisterende utredninger og beregnet driftsøkonomiske og bemanningsmessige
konsekvenser av besluttede/kjente endringer.

Vurderinger bygger på en rekke sentrale forutsetninger:
Vurderingen er begrenset til å gjelde den somatiske aktiviteten på Øya i Trondheim. Et eventuelt
psykiatrisenter er vurdert separat.
Kvaliteten på pasientbehandling er i utgangspunktet forutsatt uforandret. Det vil si at det verken er
vurdert eller estimert kvalitetsmessige forskjeller.
Det forventes ikke realkostnadsøkninger alle kostnader regnes i faste priser (2002 kr).
Områder uten klare identifiserbare effekter er forutsatt uforandret.
Vurderingene legger til grunn ett nytt sykehus i normal drift i fremtiden. Det ses dermed bort fra
eventuelle overgangskostnader og ulempekostnader i byggeperiodene.


10.4.1 Effekter av nytt sykehus med dagens produksjon
Dagens produksjon i et nytt sykehus medført 50 mill. (tilsvarende 2%) lavere driftskostnader etter
avskrivninger enn ved dagens sykehus. Tilsvarende tall før avskrivninger er en reduksjon på 181
mill. (7%). Beregningene viser videre at sykehuset kunne vært drevet med 562 årsverk (tilsvarende
12%) færre enn dagens sykehus:

Tabell xx Driftsøkonomi i mill. kr. og bemanning i årsverk i nytt sykehus sammenlignet med basisår 2002.
                                                      Sum
Økonomi (Tall i mill. kr.)            Basis 2002    særtrekk Totalt m/særtrekk

Lønnskostnader                              1 930       (201)           1 728
Øvrige driftskostna der                       842         20              862

Totale kostnader før avskr ivninger         2 772       (181)           2 591

Avskrivninger                                160         131              291

Totale kostnader inkl avskrivninger         2 931        (50)           2 881


                                                      Sum
Bemanning (årsve rk)                  Basis 2002    særtrekk Totalt m/særtrekk


Lege r                                        521        (51)             470
Sykepleiere                                 1 798       (189)           1 610
Andre                                       2 202       (322)           1 880

Sum                                         4 521       (562)           3 959
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                              Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                  Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                         Side 98 av 100


Tallene i kolonne ”sum særtrekk” fremkommer ved å summere alle identifiserte og estimerte
effekter av nytt sykehus. Man ser her bort fra den økte aktivitet som ligger til grunn for det nye
sykehuset. Kolonnen ”totalt med særtrekk” er en teoretisk størrelse som gir uttrykk for hva det ville
kostet å drive et nytt sykehus med dagens aktivitetsnivå, gitt de forutsetninger som er lagt til grunn i
beregningen av særtrekk.

Som det fremgår av tallmaterialet er det identifisert en betydelig besparelse i kostnader knyttet til
bemanning. De største effektene er identifisert innenfor dagbehandling, IKT, pasienthotell og
redusert sykefravær. Disse oppveies imidlertid i betydelig grad av økte avskrivningskostnader.

Når det gjelder de økte avskrivningskostnader må det bemerkes at dette er beregnede
avskrivningskostnader for bygg og utstyr dimensjonert for å håndtere den øket fremtidige aktivitet.
Det kan derfor argumenteres for at driftskostnader før avskrivninger gir det riktigste
sammenligningsgrunnlaget.

Arbeidet har tatt utgangspunkt i dagens somatiske aktivitet på Øya. Det antas at nytt sykehus vil
kunne ha positive effekter i forhold til dagens sykehus når det gjelder å ta ut gevinster av fusjonen
med Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus. Videre kan det forventes positive effekter i form av
redusert behov for kjøp av eksterne plasser. For eksempel brukes det i dag drøyt 30 mill pr. år på
kjøp av plasser ved Betania.

Arbeidet med særtrekk har tatt utgangspunktet i ”hva tror vi det totalt vil koste å drive det nye
sykehuset på Øya”. Hvorvidt de enkelte endringer fra dagens sykehus er direkte relatert til
byggingen av det nye sykehuset eller er en indirekte konsekvens har ikke hatt betydning for om
effekten er hensyntatt. Effektene av nytt sykehus er vurdert i et samlet perspektiv. Noen av
besparelsene kunne nok også vært hentet ut i dagens sykehus uavhengig av bygging, men det har
ikke vært i prosjektets mandat å vurdere dette.

Det må presiseres at tallmaterialet ikke gir grunnlag for å hevde at dagens sykehus kunne vært
drevet med de omtalte besparelser. Besparelsene fremkommer som en samlet direkte eller indirekte
konsekvens av det nye sykehuset.


10.5 Effekter av nytt sykehus og økt aktivitet frem til 2020

Ved å sette sammen effektene av nytt sykehus og effektene av endret aktivitet, får vi et estimat for
hva det vil koste å drive det nye sykehuset i 2020 og hva forventet bemanning vil være på det
tidspunkt. Beregningene hensyntar både effektene av å bygge nytt sykehus og effektene av den
endrede aktivitet.

Fremtidens produksjon (år 2020) i nytt sykehus er estimert å koste 474 mill. (tilsvarende 16%) mer
enn i dag når både effekt av nytt sykehus og effekt av økt aktivitet hensyntas. Før avskrivning er
økningen på 343 mill. (tilsvarende 12%).

Kostnadsøkningen må ses i sammenheng med aktivitetsøkningen. Dersom man ser utvikling i
kostnader og aktivitet samlet viser estimatene en reduksjon i kostnad pr. DRG poeng på 7%.
Tilsvarende øker DRG produksjonen pr. årsverk med 13 %. Dette kan ses som et uttrykk for en mer
kostnadseffektiv drift. Beregningene viser videre at bemanningen anslås å øke med 458 årsverk
(tilvarende 10%):
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                                      Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                                          Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                                 Side 99 av 100


Tabell xx Driftsøkonomi i mill. kr. og bemanning i årsverk i nytt sykehus sammenlignet med produksjon 2020
                                        Basis 2002    Særtrekk *        Aktivitets-   Totalt
Økonomi (Tall i mill kr)                                            fremskrivning


Lønnskostnader                               1 930          (153)             387     2 163
Øvrige driftskostna der                        842            20               89       951
Totale kostnader før avskr ivninge r         2 772          (133)             476     3 115
Avskrivninger                                  160           131              -         291

Totale kostnader inkl avskrivninger          2 931            (2)             476     3 405

                                       Basis 2002    Særtrekk *         Aktivitets-   Totalt
Bemanning (årsve rk)                                                fremskrivning


Lege r                                         521           (51)             151       621
Sykepleiere                                  1 798           (63)             372     2 107
Andre                                        2 202          (322)             371     2 251

Sum                                          4 521          (436)             893     4 979




Tallene i tabellen over fremkommer ved å summere alle identifiserte og estimerte effekter av nytt
sykehus (”særtrekk”) og estimerte effekter av økt aktivitet (”Aktivitets fremskriving”). Kolonnen
”totalt” er et uttrykk for hva det vil koste å drive det nye sykehus i 2020.


10.5.1 Psykiatri
Mye av grunnlaget for å beregne driftsøkonomiske effekter behandles i pågående prosessanalyse for
psykiatrisenteret. Dette arbeidet vil være avsluttet i slutten av mars 2003, og ferdigstilles i etterkant
av HFP. Noen effekter er identifisert allerede, dette inkluderer:

Et foreløpig estimat fra prosessanalysen tyder på at det vil være mulig å spare inn 1
behandlerårsverk og 1 årsverk for merkantilt personell i forbindelse med at akuttenhetene ved
Østmarka og Haukåsen slås sammen. Dette utgjør ca 1,1 mill årlig. Dette er et foreløpig estimat og
vil kunne endres som følge av prosessanalysens konklusjoner.

Det transporteres i dag årlig drøyt 1000 pasienter fra de aktuelle deler av Østmarka og Haukåsen til
Øya i forbindelse med behandling. Pasientene følges i tillegg av miljøpersonell og ved ECT
behandling (ca 500 pasienter) også av lege. Samlet driftsøkonomisk besparelse knyttet til
pasienttransport vil være ca 0,7 mill kr. årlig.

Dersom aktiviteten ved Haukåsen flyttes til Øya vil dette medføre at matforsyningen ivaretas av
kjøkkentjenesten ved St. Olavs Hospital. Estimatet tilsier at antall årsverk vil kunne reduseres med
5, som følge av integrasjon med kjøkkentjenesten ved St. Olavs Hospital. Dette tilsvarer en årlig
besparelse på ca. 2 mill. kr.

For psykiatrien er IKT effekten beregnet på samme måte som for somatikken. Dog er det ved
vurderingen av gevinstene tatt hensyn til at prosessene for eksempel i relasjon til EPJ i psykiatrien
er annerledes enn for de somatiske fag. Med dagens aktivitet i vil IKT effekten i et nytt
psykiatrisenter kunne gi en teoretisk besparelse på ca. 8 årsverk og omkring 4 mill. kroner i forhold
til driftssituasjonen for de tilsvarende psykiatriske funksjoner i dag.

Fra såvel somatikk som psykiatri er det gitt uttrykk for at det vil bli en kvalitativ gevinst ved et
Psykiatrisenter i tilknytning til den somatiske aktiviteten på Øya. Dette relateres til enklere og
raskere tilsyn - somatisk tilsyn til psykiatriske pasienter og psykiatrisk tilsyn til somatiske pasienter.
I tillegg kommer effekten av nærmere samarbeid av fagområder som psykiatri – geriatri og
samarbeid om pasienter med dobbeltdiagnose psykiatri - rus. Forskning og erfaring tilsier at en
forventer innsparing i liggedøgn for pasienter med dobbeltdiagnose når somatikk og psykiatri har en
Det nye universitetssykehuset i Trondheim                                           Dato: 10.04.03
DOK. NR.: 020.00.R.01.RA-006                                                               Rev. 01
REVIDERT HOVEDFUNKSJONSPROGRAM                                                     Side 100 av 100


enklere og bedre samhandling. Dette i tillegg til effekten på utdannings- og forskningsmiljøet er så
langt ikke tallfestet, kun dokumentert og erfart som en kvalitetsmessig gevinst som ikke må
undervurderes. God kvalitet demper behovet for nye innleggelser.

								
To top