0 kopi del 9 i 2010 Terapeutisk undervisning i skolen by 367V1De

VIEWS: 0 PAGES: 348

									  NETTVERKSTILKNYTNINGSTERAPI
           I SKOLEN
      TERAPEUTISK UNDERVISNING
            AV ELEVER MED
      TILKNYTNINGSFORSTYRRELSE

  KOPI AV OVERHEAD TIL DAGSKURS DEL 9 i 2010


                               VED
                       PSYKOLOGSPESIALIST
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS     JOACHIM HAARKLOU
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Program for dagen: 6 skoletimer
  • 1. time kl. 09:00 til 10:00
         Utviklingspsykologisk teori
  • 2. time kl. 10:15 til 11:15
         Betydningen av tilknytning
  • 3. time kl. 11:30 til 12:30
         Tilknytningsforstyrrelse
  • 4. time kl. 13:00 til 14:00
         Behandling av tilknytningsforstyrrelse
  • 5. time kl. 14:15 til 15:00
         Undervisning av elever med tilknytningsforstyrrelse
  • 6. time kl. 15:15 til 16:00
         Undervisning av elever med tilknytningsforstyrrelse
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER           2
                       Mål med kurs del 9
      1. Undervise i utviklingspsykologisk teori, dvs.
         den normalutviklingen som det
         tilknytningsskadede barnet ikke har fått
      2. Poengtere betydningen av tilknytning
      3. Øke kompetansen om reaktiv og
         udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse
      4. Forstå behandling: tilknytningsterapi
      5. Gi en forståelse av hvordan å undervise
         den tilknytningsskadete eleven
      6. Kunne praktisere terapeutisk undervisning
3
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Min faglige tenkning
     • Tilknytningsteori         • Atferdsteori
     • Utviklingspsykologisk
       teori
     • Eksistensialisme
     • Fokus på person:          • Fokus på handling:
     • Du er god                 • Du gjør det riktig
     • Ubetingethet              • Kjærlighet betinget til
       kjærlighet                  atferd

4
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Min faglige behandlingstenkning
 •   Tilknytningsterapi     •   Atferdsterapi
 •   TIFA og TIHMI (COS)    •   PMTO og MST
 •   Time-inn               •   Time-out
 •   Kjærlighet             •   Oppdragelse
 •   Ubetinget kjærlighet   •   Belønning betinget til atferd
 •   Å elske barnet         •   Å oppdra barnet
 •   Nærhet                 •   Avstand, å bli sendt vekk
 •   Å gi så barnet får     •   Fratakelse av goder

5
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Kurstilbud i 2010
•   Del 1 normalutvikling og skjevutvikling ved RTF
•   Del 2 JHs tilknytningsfremmende aktiviteter
•   Del 3 tilknytningstrening og
•   Del 4 tilknytningstiltak i familien
•   Del 5 nettverkstilknytningsterapi
•   Del 6 tilknytningsterapeuttrening: selvutvikling
•   Del 7 betydningen av tilknytning
•   Del 8 bli en bedre forelder
•   Del 9 Terapeutisk undervisning i skolen
6
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
• Du kan få kjøpt hefte med kopi av overhead
  fra kurs del 9 for kr. 70.- der det meste av det
  som presenteres i dag er kopiert opp til deg.
• På min nettside www.haarklou.no finner du
     – Artikkelen ”Emma tvert imot eller noe mer” om
       adoptiv- og fosterbarn med reaktiv
       tilknytningsforstyrrelse (1997)
     – Artikkelen ”Emma tvert imot eller noe mer 10 år
       senere, hun trenger TIFA, de tilknytnings-
       fremmende aktiviteter” om behandling av
       tilknytningsforstyrrelse (2007)
     – Kartleggingsskjema og litteraturliste
7
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Betydningen av mor
     • Det er bare mor som kan føde og amme
     • Biohistorisk sett er det mors oppgave å gi
       barnet nærhet og fars oppgave å skaffe mat
       og gi beskyttelse til familien
     • Barnet trenger fokusert tilknytning til en
       hovedomsorgsperson
     • Mor produserer mer oxytocin
     • Mor er dermed prototypen av omsorgsperson
8
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Betydningen av mor
     • Derfor er mor viktigst for barnet
     • Og: etter at barnet er født og ammet, kan
       andre være like gode omsorgspersoner:
           – Far
           – Adoptivforeldre
           – Fosterforeldre
           – Besteforeldre
           – Tanter og onkler
           – Og andre
9
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
        Opplevelser stimulerer hjernen
              og fører til læring
     • 100 milliarder nerveceller er klare for
       aktivering i barnets hjerne
     • Endring av nerveforbindelser = læring
     • Erfaringer påvirker type nerveforbindelser
     • Impulser løper over nerveceller og
       synapser og etterlater seg sporer
     • Disse blir etter hvert sterkere og til
       hukommelsessporer = læring
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS    10
HISØY PSYKOLOGSENTER
        Opplevelser stimulerer hjernen
              og fører til læring
     • Synapser som ikke brukes blir senere
       aktivt bygd ned igjen
     • Impulser kommer senere ikke primært fra
       utsiden, men fra innsiden
     • Det er like etter fødselen hjernens
       områder som opplever toner, lyder,
       struktur og farger er klar for bruk
     • Dette læres i begynnelsen
11
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Opplevelser stimulerer hjernen
               og fører til læring
     •   Et ledningsnett fra areal til areal
     •   Et hieriarki av hjernebark-arealer
     •   Stavelser – ord – mening – historie
     •   Utvikler seg fra like etter fødselen
     •   Først læres det enkle, så det kompliserte
     •   En sak om gangen – og så neste og neste
     •   Stimulering (miljø) skjer på toppen av en
         medfødt predisponert hjerne (arv)
12
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                               Tankehjerne
                            Skolestart fra 6 år
                        3.etasje: Kognitiv utvikling


                          2.etasje: Sosial utvikling
                         Barnehagestart fra 3-5 år



                       1.etasje: Emosjonell utvikling
                       Fra 0-2 år hjemme hos mor
13
PSYKOLOGSPESIALIST            Følelseshjerne
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
              Utviklingspsykologisk teori
     • Den underste etasjen forutsetter den
       neste, osv.
     • Den her presenterte
       utviklingspsykologiske teorien fokuserer
       på barnets første etasje, det emosjonelle
     • En tilknytningsforstyrrelse er en skade i
       den første etasjen, altså en tidlig
       følelsesmessig skade
14
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
              Utviklingspsykologisk teori
  • Har du fulgt med i denne undervisningen om
    utviklingspsykologisk teori, da vet du allerede
    hva som skal til for å behandle det
    tilknytningsskadete barnet
  • Når det tilknytningsskadete barnet skal
    ”elskes frisk” (kurs del 2), da skal forsømt
    omsorg gjentas
  • Utviklingspsykologisk teori munner ut i de
    tilknytningsfremmende aktiviteter og
    hjelpemidler (kurs del 2)
15
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
              Utviklingspsykologisk teori
     • En selvfølgelighet for de med gode
       oppvekstvilkår
     • Ingen selvfølgelighet for adoptiv- og
       fosterbarn (forut for omplassering) og
       norske barn utsatt for omsorgssvikt
     • Tilknytning har en funksjon: Den sikrer
       barnet beskyttelse og dermed overlevelse
     • Tilknytningsteori er en psykologisk analyse
       av kjærlighet
16
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
           Konsekvenser av utviklings-
         psykologiens transaksjonsmodell
     •   Alle barn knytter seg til sine foreldre uansett
     •   Tilknytningskvaliteten kan være forskjellig
     •   Noen utvikler en trygg tilknytning
     •   Noen utvikler avvikende tilknytningsformer
           –   Unnvikende
           –   Ambivalent
           –   Desorganisert/desorientert
           –   Kontrollerende
     • Andre utvikler en tilknytningsforstyrrelse
           – Reaktiv eller udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse
17
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
             Trygg tilknytning og kjærlighet
                      er synonymer
   • Den som elskes, knyttes trygt og
   • Den som knyttes trygt, kjenner seg elsket
   • Tilknytning er en kjærlighetsrelasjon –
     et følelsesmessig bånd
   • Konsekvensen: Det vakreste i verden kan
     bare fornemmes av hjertet (Antoine de Saint-
     Exupery: Den lille prinsen)
   • Tilknytning skjer i den første etasjen –
     0-2 år gammel hjemme hos mor
18
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
           Hjertet ligger egentlig i hodet
     • Tilknytning skjer i den førspråklige fasen
       i livet
     • Erfaringene i denne tiden
       lagres i følelseshjernen
       (amygdala i det limbiske system)
     • Alt lagres fra dag 1 på harddisken
       (følelseshjernen) og ligger der resten av livet
     • Dette kan barnet senere ikke snakke om
     • Dette kalles for sensomotorisk hukommelse
       eller kroppshukommelse
19
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
        De tidligste relasjonserfaringer
           lagres i følelseshjernen
     • Primærrelasjonserfaringene er lagret
       i det limbiske system, dvs. følelseshjernen
     • Det er den delen av hjernen
       som er vanskeligst å endre senere i livet
     • Dette fordi en ikke kommer til ved bruk av
       språk, eksempelvis med verbal psykoterapi
     • Hvordan behandle personlighetsforstyrrelse
       hos voksne?
20
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Stern
     • I tidlig kommunikasjon gjenspeiler barnets
       følelsesmessige tilstand seg i morens ansikt,
       dvs. en kan se hvordan barnet har det ved å
       se på morens ansikt
     • Dette er ”den første dialogen” barnet
       opplever: en gjensidighetserfaring
     • Dette er barnets første tosomhetserfaring
     • Dette er det motsatte av en
       ensomhetserfaring
21
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                          # Stern
    Det er omsorgspersonenes oppgave
         å finne ut hva barnet opplever
         å fange inn og dele denne opplevelsen, og
         å la barnet vite at en gjør det

    Dvs. at det er mors oppgave
         å finne ut av hvordan barnet har det
         å la barnet vite at hun har skjønt det, og
         å sikre seg at barnet har skjønt at mor har skjønt
         hvordan barnet har det
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS             22
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Stern
Dette gir barnet følelsen av å kjenne seg forstått
Eller ”forfølt”, dvs. bekreftet på sin
følelsesmessige opplevelse
De som føler og skjønner sammen, de handler
også i samme retning
Dette gjelder alle:
     Hjelperen
     Bilselgeren
     Læreren
Dette gjør at du kommer ”i posisjon”
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS      23
HISØY PSYKOLOGSENTER
       # Bowlbys indre arbeidsmodeller:
                        fra erfaring til forventning
                       og videre til generalisering
                                  Dette gjelder bl.a.
                                  • Tilgjengelighet
                                  • Responsivitet
                                  • Gjensidighet
                                  • Regelmessighet
                                  • Forutsigbarhet
                      •Like gjentatte erfaringer fører til opplevelsen av likhet over tid
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS                                 24
HISØY PSYKOLOGSENTER
                          Bowlby
          I slutten av det første leveåret har barnet
          utviklet
          internaliserte (indregjorte) arbeidsmodeller
                               (IAM)
          av seg selv og andre,
          dvs. det har en forventning om
          omsorgspersonens tilgjengelighet,
          responsivitet, regelmessighet,
          basert på erfaring som siden generaliseres.
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS            25
HISØY PSYKOLOGSENTER
        Bowlbys indre arbeidsmodeller
  Bowlby sier to ting:
  1. de indre arbeidsmodeller er ferdig utviklet i løpet
     av barnets første leveår
        –     dvs. at 9 av 10 tog er gått i begynnelsen av livet
  2. de indre arbeidsmodeller kan modifiseres/endres
     på resten av livet
        – Dvs. det siste toget går … og da er det en satser på:

  •      Mennesket er er fritt tenkende vesen som har
         muligheten til å velge sine egne handlinger, dvs.
         kan velge å gjøre noe annet
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS                    26
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Betydningen av
                 å ha sittet på sin mors fang
     • Kvaliteten i omsorgen gjenspeiler seg i måten
       barnet har sittet på mors fang
     • Hovedbudskap ved god omsorg og ubetinget
       kjærlighet: Du er velkommen, det er plass til deg
       her, du er ok, du er god!
     • Dette fører til utvikling av en indre arbeidsmodell
       bestående av en psykologisk og juridisk
       legitimitet: Det er lov å være meg!
     • Konsekvens (internalisering): Det er plass til
       meg, jeg er velkommen, jeg er ok, jeg er god!
27
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Betydningen av
                 å ha sittet på sin mors fang
     • Ved dårlig omsorg er kjærligheten betinget og
       signalet er:
     • Det er ikke plass til deg på mitt fang, du er for
       tung, finn på noe, lek!
     • Dette fører til utvikling av en indre arbeidsmodell
       bestående av en manglende psykologisk og
       juridisk legitimitet: Det er ikke lov å være meg!
     • Konsekvens (internalisering): Det er ikke plass til
       meg, jeg er ikke velkommen i denne verden,
       jeg er ikke ok, jeg er ikke god og ikke verdt å bli
28
              elsket!
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Betydningen av
                 å ha sittet på sin mors fang
     • Den som hadde plass på sitt mors fang,
       finner også en parkeringsplass
     • Det er ikke hvordan du har det – men
       hvordan du tar det
     • Hvordan du tar det er avhengig av dine
       indre arbeidsmodeller
     • Hvem har ikke sittet på mors fang?
           – Kelneren på Sola Strand Hotell
           – Bussjåføren i Trondheim
29
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
       Waters & Deane: Den trygge base
     • Utforskningsatferd forutsetter at behovet for
       trygg base atferd er dekket
     • Barnets behov for å utforske og redselen ved
       utforskning: En balansegang
     • Utforskning fører barnet vekk fra
       omsorgspersonen, redsel fører det tilbake
     • Barnet bruker omsorgspersonen som en trygg
       base
     • Et velfungerende kontrollsystem gir barnet lov til
       å spille en aktiv rolle i sin egen atferd og
       utvikling
30
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Trygg base og utforskningsatferd
     • Trygg base atferd er utgangspunktet for
       utforskningsatferd
     • Trygg base atferd er ladning av ”sjelens batterier”
     • Den gode mor
           –   er tilgjengelig
           –   er til å stole på
           –   er responsiv
           –   bekrefter barnet med kroppskontakt og blikkontakt
           –   er stabil og lik over tid
           –   gir trøst
     • Da vil barnet kjenne seg trygg på den gode mor
31
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                         Trygg base og
                       utforskningsatferd
    • Trygg base:
          – Passer på barnet under utforskningsatferd
          – Hjelper barnet hvis nødvendig
          – Støtter barnets utforskningsatferd
    • Etter utforskningen har barnet behov for å
      komme trygt i havn (mors armer)
    • Den trygge basen skal nå
          – Ta imot barnet ubetinget
          – Trøste og beskytte barnet
    • Dette er time-in fremfor time-out
    • Kom til meg når livet blir vanskelig
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                 Betydningen av trygg base
                   og utforskningsatferd
     •   I mor barn relasjonen
     •   I barnehagen
     •   I skolen
     •   I vennskapsrelasjoner
     •   I terapien
     •   I arbeidslivet
     •   I samfunnet/kulturen/verdenen
33
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Erikson – stadier i den      Aldersperiode
    psykososiale utviklingen

• Grunnleggende tillit vs.       • Spebarnsalderen –
  grunnleggende mistillit          ca 0-1år
• Autonomi vs. skam og tvil      • Smårollingstadiet – ca 2-3 år
• Initiativ vs. skyldfølelse     • Småbarnsalderen – ca 4-5 år
• Arbeidsevne vs.                • Barneskolealderen –
  mindreverdsfølelse               ca 6-12 år
• Identitet vs.                  • Ungdomsalderen –
  identitetsforvirring             ca 13-18 år
• Identitet vs. isolasjon        • Tidlig voksen alder –
                                   ca 19-25 år
• Generativitet vs. stagnasjon   • Voksen alder ca – 26-40 år
• Integritet vs. fortvilelse     • Moden alder ca – 41 år +

34
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       # Eriksons teori om
                       psykososial utvikling
                               • 1. fase: Tillit versus mistillit
                               • Grunnleggende tillit som
                                 totalholdning ovenfor seg
                                 selv og andre
                               • En behovsdekkende og
                                 forutsigbar relasjon
                               • Grunnleggende tillit
                                 internaliseres og
                                 generaliseres
35
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
           Erikson: Grunnleggende tillit
     • Evnen til å tåle og takle motstand ved å
       evne å trøste seg selv, utvikles
     • Dette er evnen til å takle livets
       frustrasjoner
     • Denne evnen understreker betydningen av
       tilknytning
     • Frustrasjonstoleransegrensen utvikles
     • Å søke trøst = å lade sjelens batteri
36
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Inntoning
     • Den voksnes måte å svare på barnets
       vitalitetsuttrykk (følelsesuttrykk)
     • Dette kan skje ved ren imitasjon, eller ved å svare
       på barnets følelsesuttrykk på en annen måte enn
       barnets
     • Det er den voksnes nonverbale uttrykk som har
       betydning for gjensidigheten
     • Det er ikke HVA du sier men HVORDAN du sier det
     • Den voksnes evne til inntoning er en forutsetning
       for at intersubjektivitet kan finne sted
37
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Inntoning
     Når mor inntoner seg på barnets
       følelser
     • Oppdager barnet disse følelser hos
       seg selv
     • Blir barnet mer bevisst disse følelser
     • Vil barnet være mer predisponert
       (har lettere for) for å uttrykke disse
       følelser
     • Opplever barnet følelsene som mer
       akseptable og trygge (det lov å …)
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER           38
                       Inntoning
     • De følelser som ikke blir møtt
       med inntoning, vil etter hvert
       slutte å uttrykkes,
       og de vil ikke bli
       en bevisst del av barnet:
     • Selektiv inntoning
     • Det er vanskelig å inntone seg
       hos barnet på følelser en selv
       ikke er blitt inntonet på:
     • Du må ha fått for å kunne gi
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER          39
             Ubetinget inntoning
        og avvikende inntoningsformer
     Ubetinget inntoning: Når den
       voksne inntoner seg i alle barnets
       følelser
     Selektiv inntoning: Når den voksne
       bare inntoner seg i barnets positive
       følelser
     Ikke inntoning: Når den voksne er
       flat og ikke inntoner seg i det hele
       tatt (omsorgssvikt)
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER          40
                       Blikkontakt
     • Det er øyekontakt som utløser mors
       omsorgsatferd
     • Mor speiler og bekrefter barnet med mimikk,
       dvs. blikkontakt
     • Barnet opplever å eksistere i kraft av å bli
       sett: Jeg er fordi jeg er sett
     • Barnet søker stimulering gjennom mors
       følelsesmessige uttrykk via blikkontakt
41
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
             Pause fra kl. 10:00 til 10:15




42
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Intersubjektivitet
                           Emosjonell intersubjektivitet:
                             de 3 f-ene:
                           • felles
                           • følelsesmessig
                           • fokus
                           Senere kognitiv intersubjektivitet
                           • felles
                           • kognitiv
                           • fokus
43
PSYKOLOGSPESIALIST
                           Å skjønne/forstå noe sammen
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Intersubjektivitet

                            To individer har både
                              rettet oppmerksomheten
                              mot det samme
                              (hverandre)
                            og de er seg bevisst at de
                              har det


44
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Intersubjektivitet
                          • Noe mellom mennesker
                          • Å dele
                            – følelser
                            – forståelser
                            – tanker og
                            – oppfatninger
                          • Felles fokus og
45
PSYKOLOGSPESIALIST
                          • Felles oppmerksomhet
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Intersubjektivitet
                        • Delt glede er dobbel glede og
                        • Delt sorg er halv sorg
                        • Dette er essensen i
                          traumebearbeidelse
                        • Dine intersubjektivitetserfaringer
                          langtidslagres av seg selv
                        • Livet er en kontinuerlig prosess
                          av intersubjektive utvekslinger
46
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Intersubjektivitet
                         • Den ensomme mangler
                           intersubjektivitetsopplevelser
                         • Du kan være ensom mens du
                           er sammen med et annet
                           menneske
                         • Du kan bo for deg selv og
                           likevel ikke kjenne ensomhet
                         • Ensomhet versus tosomhet
47
PSYKOLOGSPESIALIST
                           som indre arbeidsmodell
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Intersubjektivitet
                       • Et kjærlig blikk er en
                         intersubjektivitetsinvitasjon
                       • Det er mors indre representasjon
                         av barnet som former barnets
                         selvoppfatning
                       • Jeg er det menneske min mor ser i
                         meg
                       • Hva skjer når vi møtes utenfor
48
PSYKOLOGSPESIALIST
                         kurslokalene?
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Intersubjektivitet på folkemunn
     • Å være på bølgelengde
     • Å finne tonen
     • Å ikke snakke forbi hverandre
     • Å komme overens med
       hverandre
     • Å forstå og skjønne hverandre
     • Å snakke samme språk
     • Å være fortrolig
49
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                Å skape intersubjektivitet

      Det er omsorgspersonenes oppgave
      • å finne ut hva barnet opplever
      • å fange inn og dele denne
        opplevelsen
      • og å la barnet vite at en gjør det
      • Slik at barnet føler seg forstått
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS          50
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Intersubjektivitet
     • Skal vi lære noe, må det berøre oss
       følelsesmessig
     • Dvs. intersubjektivitet må skapes
     • Primær intersubjektivitet: Barnet og mor er
       oppmerksomme på hverandre
     • Sekundær oppmerksomhet: Barnet og mor
       er oppmerksomme sammen på utenfor-
       liggende objekt
51
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
    Sekundær intersubjektivitet
                       Barnet og den voksne har
                        felles oppmerksomhet mot
                        noe utenfor dem selv og
                        er seg bevisst hverandres
                        oppmerksomhet
                       Barnet viser det ved å
                        veksle mellom det å se på
                        objektet og den voksne
                       Barnets motivasjon utvikles
52
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
             Betydningen av gjensidighet
           for utvikling av empatievne i lek

        • Gjensidighet er en viktig side ved
          innlevelsesevnen
        • Det er gleden over opplevelsen man
          deler som bærer lekens utvikling videre
        • Samlek versus parallellek
        • Også her spiller intersubjektivitet en
          meget viktig rolle
        • ”den beste tiden er den du deler med
53        andre”
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Kvalitetstid – hva er det?
     Kvantitet er ikke lik kvalitet
     Kvalitet trenger noe kvantitet
     Det er ikke hva du gjør, men hvordan du har
     det med hverandre, som utgjør kvalitet
     Kvalitetstid er intersubjektivitetstid




54
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Fungering på barnets premisser:
            Stimuliregulering
           • Mor  fungerer på barnets premisser når hun
           tilpasser mengde med blikkontakt til barnets
           kapasitet for oppmerksomhet
           •Blir mors blikkontakt for intens, blir barnet
           stresset og unnviker
           •Den følsomme moren reduserer da
           blikkontakten og gir deretter barnet muligheten
           til å gjenoppta kontakten
           •Slik regulerer mor barnets aktiveringsnivå
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS              55
HISØY PSYKOLOGSENTER
       Fungering på andres premisser
                       at andre har fungert på
           • Forutsetter
           barnets premisser først
           • Dvs: Har noen ”vært hos barnet”, evner
           barnet å være ”hos andre”
           • Har omsorgspersonen bare fungert på
           egne premisser, klarer også barnet bare
           å fungere på egne premisser
           •Du må ha fått for å kunne gi
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS           56
HISØY PSYKOLOGSENTER
      Fungering på andres premisser
        • Min sirkel og din sirkel: Har du vært innom
        min, klarer jeg å komme innom din
        • Overlapping av sirkler: Fellesområder:
        Mulighet for intersubjektivitet
        •En typisk observasjon av en elev med
        RTF i løpet av en 45 minutters skoletime:

                       Den voksne        Barnet


PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER                57
                        Empatiutvikling
            Cordelia Voland og Gisela Tromsdorf*:
          Jo mer inntonende moren er frem til barnet er
             2 år, jo mer empatisk er barnet både som
           2 åring og som 5 åring, sammenlignet med
                           kontrollgruppen
          Er moren mer inntonende enn kontrollgruppen
           med sin 5 åring, blir den ikke mer empatisk
                  Evner moren å erkjenne barnets
         følelsesmessige signaler og reagerer støttende
            på dem, utvikler barnet evnen til empati og
                            hjelpsomhet
PSYKOLOGSPESIALIST
                       *Zeitschrift für Entwicklungspsychologie 1/2003
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Empatiforstyrrelse og speilnevroner
     • Speilnevroner = empatinevroner,
       utgangspunktet for å kunne føle empati
     • Når mor toner seg inn, blir barnet speilet
     • Et varmt samspill mellom mor og barnet
       fører til en god utvikling av speilnevroner
     • Empatisvikt skjer antatt som følge av
       dysfunksjon i speilnevronene
     • Autisten har antatt speilnevronskade
59
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                        Speilnevroner
                   og manglende selvinnsikt
     • Dysfunksjon i speilnevroner innebærer en
       sviktende evne til å se seg selv
     • Manglende innsikt i andres
       opplevelsesverden (empati) og manglende
       innsikt i egen fungering (selvinnsikt)
     • Dvs. ute av stand til å betrakte seg selv
     • Dette innebærer svak evne til
       mentalisering og selvrefleksjon
60
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                  Utvikling av samvittighet
    I kontakt med hovedomsorgspersonen får barnet
   en fornemmelse av å være en del av verden
    Denne fornemmelsen oppstår som følge av
   berøring, kjært ansikt, varmt bryst, mv.
    Når barnet har erfart at det har sin plass i verden,
   kan det i etterkant av dette bli opptatt av å ta hensyn
   til plassen til den andre
   • Som følge av dette kan samvittighet utvikles
   • Også denne lagres i ”følelseshjernen”
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS           61
HISØY PSYKOLOGSENTER
              Grunnlaget for utvikling av
                   konsentrasjon
     • I kontakt med hovedomsorgspersonen får
       barnet en fornemmelse av at en samhandling
       er rolig, varig, utholdende og med felles
       fokus (intersubjektivitet) over tid
     • Som følge av denne fornemmelsen kan
       konsentrasjonsevnen utvikles
     • En ”konsentrert” relasjon
     • Også denne lagres i ”følelseshjernen” og
62
             fører til synapseaktiveringer
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Oppsummering:
         En trygg tilknytning er preget av at
         mor er:
               – tilgjengelig
               – sensitiv
               – responsiv og bekreftende
               – gjensidig
               – støttende
               – synkronisert og
               – intersubjektiv i sin dialog
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS              63
HISØY PSYKOLOGSENTER
          Emosjonell utvikling i 1.etasje
     • Inntoning
     • Å bli sett og bekreftet (responsivitet) på
       følelser som deles:
     • Intersubjektivitet
     • På barnets premisser
     • Indre arbeidsmodeller utvikler seg
     • Du må ha fått for å kunne gi
     • Alle opplevelser lagres tidlig: Kroppen
       husker: sensomotorisk hukommelse
64
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                        Betydningen av
                       emosjonell utvikling
     • Det er det første etasjen som er viktigst
       når man bygger et hus
     • Er den første etasjen ustø, ramler huset
     • Er den første etasjen skadet, er det den
       første etasjen som må repareres
     • Derfor er emosjonell intelligens viktigere
       enn andre former for intelligens
     • EQ før IQ og SQ:
65
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
           Faren for å overvurdere
      betydningen av kognitiv intelligens:
             Q-ene på enga …
     • IQ (intelligenskvotient) +
     • SQ (kvotient for sosial intelligens) +
     • EQ (kvotient for emosjonell intelligens) +
        =
     • SQ (kvotient for suksess)
     • Samtidig som alle 3 etasjer i barnets hus utgjør
       en helhet, er det den emosjonelle etasjen som
       er den viktigste da de andre bygger på den
66
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
           Betydningen av tilknytning
                 for resten av livet:
       Et utviklingspsykologisk perspektiv




67
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
               Tilknytningsmønstre blir til
     • Trygg tilknytning:
           – Barnet er sikker på at mor vil trøste det dersom det er
             behov for det. Trygg base-erfaring.
     • Utrygg tilknytning:
           – Engstelig, avhengig tilknytning: Barnet er usikker på
             om mor hjelper, dvs. mor er underinvolvert
           – Engstelig, unnvikende tilknytning: Mor er overinvolvert
           – Desorganisert tilknytning: Mor svikter i omsorgen, er
             grenseoverskridende, følelsesmessig ikke tilgjengelig.
             Depriverte barn, uten tilknytningsmulighet.

68
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Adskillelsessyndromet

    • Når barn er 6 måneder             FASER:
      gamle, reagerer de på          1. Protest
      en karakteristisk måte         2. Fortvilelse
      på separasjon                  3. Midlertidig
      fra den primære                     frakobling
      omsorgspersonen                4.Permanent
                                          frakobling
69
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
       Adskillelsessyndromets 1.fase:
                   Protest
                  Fra timer til uker
                  Foruroligelse over å ha mistet
                   tilknytningspersonen
                  Forsøk på å uttrykke forventning
                   om å få tilknytningspersonen tilbake
                  Avviser andre som vil trøste

70
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
      Adskillelsessyndromets 2.fase:
                       Fortvilelse

           Opptattheten av den savnede
            omsorgspersonen går over i fortvilelse
           Tilbaketrukkethet
           Dyp sorg


71
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
      Adskillelsessyndromets 3.fase:
          Midlertidig frakobling
      Barnet viser noe mer interesse for
       omgivelsene (delvis skinntilpasning)
      Barnet avviser ikke lenger de nye
       omsorgspersoner
      Hvis moren kommer tilbake, viser barnet
       likegyldighet eller bortvending


72
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
           Adskillelsessyndromets 4.fase:
                  Permanent frakobling
               etter flere tilknytningsbrudd
•   Barnet blir likegyldig til om de nye
    omsorgspersoner kommer eller går
•   Barnet viser ikke følelser dersom
    tilknytningspersonen kommer tilbake
•   Barnet handler som om den kjærlige
    omsorgspersonen ikke er av betydning lenger
•   Barnet kan virke tilsynelatende (overfladisk)
    munter og veltilpasset.
•   Ved overfladisk sosiabilitet bryr barnet seg
73
    egentlig ikke om noen
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                Adskillelsessyndromets 4.fase:
                     Permanent frakobling

   • 6 måneder gammelt har barnet lagret
     erfaringen av at mor blir borte (tap av
     hovedomsorgsperson) i sin følelseshjerne
   • Denne erfaringen om at det ikke er vits i
     å knytte seg til mor, generaliseres:
   • Konklusjon (nonverbal-førspråklig):
     Det er ikke vits i å knytte seg til noen
   • Konsekvens:
74
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                Adskillelsessyndromets 4.fase:
                     Permanent frakobling

    • Når det ikke er vits i å knytte seg til andre
      mennesker – hvem skal jeg knytte meg til da:
    • Til meg selv – og til ting
    • Barnet blir mer opptatt av seg selv og
      materielle gjenstander (leker, mat og
      godteri)
    • Konklusjon: Egosentrisme og materialisme er
      utviklet i en alder av 6 måneder og lagret som
75
      ikke språklig hukommelse i følelseshjernen
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                 Adskillelsessyndromets 4.fase:
                      Permanent frakobling
     • Egosentrisme og materialisme
     • Dominerer det vestlige samfunnet
     • Er destruktive krefter
     • Fjerner seg fra den gode relasjonen, dvs.
       kjærligheten
     • Kjærlighet er ikke-materialistisk


76
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
          BETYDNINGEN AV TILKNYTNING:
            Et eksistensialistisk perspektiv




77
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                  Kjærlighet har stor verdi

                   •Et liv i kjærlighet er et liv som er
                                verdt å leve
                  •Kjærlighet får ikke bare verden til
                     å gå rundt, det er den som er
                              verdt hele turen
                    •Et øyeblikk i kjærlighet er verdt
                               resten av livet
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS                 78
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Kjærlighet er rikdom

                       •Ingen som er elsket er fattig

          •Kjærlighet er den fineste av alle gaver,
             enten vi gir den eller tar imot den



PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS                   79
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Kjærlighet er sterk
            •Kjærlighet er et frø som vokser overalt

                       •Kjærlighet overvinner alt

               •Kjærlighet gir styrke og utholdenhet


PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS                80
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Kjærlighet er lykke

             •Kjærlighet er nøkkelen til lykkens port

                     •Den største lykke i livet er
                 overbevisningen om at vi er elsket,
                     elsket fordi vi er som vi er,
                            eller snarere,
                    på tross av at vi er som vi er
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS               81
HISØY PSYKOLOGSENTER
                        Kjærlighet som
                       eksistensgrunnlag

                  •Selve grunnen til at vi eksisterer
                     er at vi elsker og blir elsket

                 •Kjærlighet er like nødvendig for å
                    leve, som luften vi puster inn

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS                82
HISØY PSYKOLOGSENTER
                           Livsevaluering

                        Når vi ser tilbake på livet
                       oppdager vi at det vi gjorde
                          i kjærlighetens ånd
                          var de øyeblikkene
                            vi virkelig levde*

PSYKOLOGSPESIALIST
                       *det var de intersubjektive øyeblikk
JOACHIM HAARKLOU AS                     83
HISØY PSYKOLOGSENTER
                             Betinget kjærlighet
                             er ingen kjærlighet




                      I verste fall er kjærligheten betinget til
                                     •Prestasjon
                                    •Utseende og
                                      •Oppførsel
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS                       84
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Anbefalt litteratur: Irvin Yalom
     •   1992 Da Nietzsche gråt
     •   1997 Kjærlighetens bøddel
     •   2000 Mamma og meningen med livet
     •   2001 Hver dag litt nærmere
     •   2003 Terapiens gave
     •   2006 Dobbelspill i sjeledypet
     •   2007 Schopenhauerkuren
85
     •   2008 Å stirre på solen
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Mor Theresa:
      ”In 25 years among the            ”Etter 25 år
          people, I have come         blant mennesker
           more and more to            har jeg kommet
         realize that it is being           frem til
          unwanted that is the          at det å være
           worst disease that       uønsket, er det verste
         any human can ever          et menneske noen
              experience”           gang kan utsettes for”


86
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
      Min arbeidshypotese:
Gjenskapning av relasjonskvaliteter,
    våre indre arbeidsmodeller
        eller livsprosjekter




87
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
             Hypotese: Gjenskapning
            av de indre arbeidsmodeller
      Internaliserte (indre) arbeidsmodeller (IAM)
      Å være i sin barndoms grep
      Å være i sine foreldres grep
      My inner child of the past
      Barnet i meg
     • Overføring - projeksjon
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS        88
HISØY PSYKOLOGSENTER
                   Gjenskapning av de indre
                       arbeidsmodeller
     • Vi er et speilbilde av vår erfaringshistorie
     • Vi gjør med andre det livet har gjort med
       oss
     • Dvs. at vi ikke gjør det vi gjør for ingenting
     • Vi gjentar det vi har opplevd selv
     • Du gir det du har fått – og du må ha fått for
       å kunne gi
     • Da er ikke livet en tilfeldighet lenger!
89
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Den som har grunnleggende tillitt …
           … den sover over alt




90
PSYKOLOGSPESIALIST
                       Pause fra kl. 11:15 til 11:30
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Tilknytningsforstyrrelse




91
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                    Stole              Behov
                                                          TILKNYTNINGS-
           Når babyens behov          For mat,
           blir dekket lærer det
               å stole på mor
                                     å bli holdt,
                                                          SIRKELEN



          Behovstilfredsstillelse   Synliggjøring
           Behovene blir dekket       av behov
              og babyen er           Sint, gråter,
                fornøyd              ute av seg


                                                           Når tilknytningssirkelen brytes    er
                                                           det fare for utvikling av
                                                           avvikende tilknytningsformer eller/og
                                                           tilknytningsforstyrrelse
                                                           Hvis babyen ikke får sine behov dekket
                                                           gang etter gang vil den føle seg
                                                           hjelpeløs og sint, og vil ikke utvikle tillit
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER                                 92
       Tilknytning langs en linje fra …til…
     • Normal tilknytning: trygg tilknytning:
       normalutvikling innenfor
       utviklingspsykologisk teori
     • Atypisk tilknytning -
       Avvikende tilknytning
       Avvikende tilknytningsformer
     • Tilknytningsskade – relasjonsskade –
       Tilknytningsforstyrrelse
93
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     # Tilknytningsklassifikasjonskontinuum:
     Fra trygg til atypisk tilknytning og videre
             til tilknytningsforstyrrelse
     •   B: Trygg tilknytning
     •   A: Unnvikende tilknytning
     •   C: Ambivalent tilknytning
     •   D: Desorganisert/desorientert tilknytning
     •   F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse
     •   F94.2 Udiskriminerende
         tilknytningsforstyrrelse
94
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Ainsworth: Fremmedsituasjonen
     • Mor forlater barnet i et rom med leker 2
       ganger 3 minutter
     • Det observeres hvordan barnet takler
       separasjonen og gjenforeningen
     • Barn utvikler forskjellige reaksjonsmønstre
       når mor forlater dem
     • Tilknytningsmønsteret som er utviklet i ett
       års alderen er 70% lik i voksenalder!
95
PSYKOLOGSPESIALIST               Mary Ainthworth 1978
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
    Tilknytningsklassifikasjonskontinuum
     •   B: Trygg tilknytning
     •   A: Unnvikende tilknytning
     •   C: Ambivalent tilknytning
     •   D: Desorganisert/desorientert tilknytning
     •   F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse
     •   F94.2 Udiskriminerende
         tilknytningsforstyrrelse

96
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Ainsworth: Fremmedsituasjonen
     • Trygg tilknytning: Barnet reagerer på
       mors fravær i begynnelsen, men begynner
       så å utforske rommet med lekene
     • Barnet søker kontakt med mor når hun
       kommer tilbake, er trøstet og fortsetter
       med utforskningsatferd
     • Barnet og mor er nær hverandre og deler
       gjensidig glede med hverandre Mary Ainthworth 1978
97
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       B: Trygg tilknytning
• Barnet bruker omsorgspersonen som trygg
  base for utforskningsatferd
• Ved atskillelse savner barnet
  omsorgspersonen
• Ved gjenforening hilser barnet aktivt på den
  voksne
• Barnet signaliserer hvis det er ute av likevekt
  eller søker kontakt
• Når barnet er trøstet, fortsetter det med
  utforskningsatferd
98
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
    Tilknytningsklassifikasjonskontinuum
     •   B: Trygg tilknytning
     •   A: Unnvikende tilknytning
     •   C: Ambivalent tilknytning
     •   D: Desorganisert/desorientert tilknytning
     •   F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse
     •   F94.2 Udiskriminerende
         tilknytningsforstyrrelse

99
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Ainsworth: Fremmedsituasjonen
     • Unnvikende tilknytning: Barnet er opptatt
       med lekene og reagerer ikke på at mor går
     • Når mor kommer tilbake, holder barnet
       fortsatt på med lekene
     • Egentlig er barnet urolig mens mor er borte
       og bruker krefter på å undertrykke denne
       uroen
     • Barnet ser ut til å merke at en reaksjon på
       fravær vil utløse avvisning
                                    Mary Ainthworth 1978
100
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
              A: Unnvikende tilknytning
     • Barnet undersøker lett, viser få følelser og lite
       trygg grunnatferd
     • Ved atskillelse reagerer barnet minimalt og viser
       lite synlig uro
     • Ved gjenforening ser det vekk fra
       omsorgspersonen, unngår denne og fokuserer
       mer på leker
     • Blir barnet løftet, kan det stivne til og lene seg vekk
     • Barnet søker avstand fra omsorgspersonen og er
       mye opptatt av leker
101
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
    Tilknytningsklassifikasjonskontinuum
     •   B: Trygg tilknytning
     •   A: Unnvikende tilknytning
     •   C: Ambivalent tilknytning
     •   D: Desorganisert/desorientert tilknytning
     •   F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse
     •   F94.2 Udiskriminerende
         tilknytningsforstyrrelse

102
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Ainsworth: Fremmedsituasjonen
     • Ambivalent tilknytning: Barnet klenger
       seg til mor før hun går og utforsker ikke
       rommet
     • Barnet utforsker heller ikke rommet når
       mor er gått og ikke etter hun er kommet
       tilbake
     • Tilknytningssystemet er overaktivert og
       tillater ikke annen behovstilfredstillelse
103
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS               Mary Ainthworth 1978
HISØY PSYKOLOGSENTER
               C: Ambivalent tilknytning
    • Barnet undersøker ikke, er urolig, irritabel,
      passiv
    • Ved atskillelse er barnet ute av likevekt og
      svært lei seg
    • Ved gjenforening veksler barnet mellom
      kontaktsøking og avvisning (raserianfall)
      eller virker passiv eller for urolig til å ta
      kontakt
    • Barnet lar seg ikke trøste av
      omsorgspersonen
104
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
    Tilknytningsklassifikasjonskontinuum
     •   B: Trygg tilknytning
     •   A: Unnvikende tilknytning
     •   C: Ambivalent tilknytning
     •   D: Desorganisert/desorientert tilknytning
     •   F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse
     •   F94.2 Udiskriminerende
         tilknytningsforstyrrelse

105
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Ainsworth: Fremmedsituasjonen
     • Desorganisert tilknytning:
       Barnet reagerer ikke på atskillelse og
       gjenforening på noen organisert måte
     • Barnet kan skjelve, stivne til, kaste seg på
       gulvet, klenge seg til mor og snu seg vekk
       samtidig
     • 15% viser dette tilknytningsmønsteret
     • Kan føre til tilknytningsforstyrrelse
       og personlighetsforstyrrelse
                                    Mary Ainthworth 1978
106
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
           D: Desorganisert/desorientert
                    tilknytning
  • Oppførselen mangler synlige mål, mening eller
    forklaring
  • Barnets handlinger er motstridende, ufullstendige,
    avbrutte bevegelser, fastfrysning
  • Barnet viser tegn på frykt for omsorgspersonen
  • Barnet er forvirret og desorientert og mangler en
    samlet strategi
  • Hodedunking
107
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
               Overskudd til utforskning?
     • Det er bare trygg tilknytning som gir
       overskudd til utforskning
     • De avvikende tilknytningsmønstre bruker
       barnets energi i så stor grad, at det ikke
       har overskudd til utforskningsatferd
     • Dette gjelder i
           – Mor-barn relasjonen
           – Barnehage og skole
           – Arbeidslivet og parforholdet samt terapi
108
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
    Tilknytningsklassifikasjonskontinuum
     •   B: Trygg tilknytning
     •   A: Unnvikende tilknytning
     •   C: Ambivalent tilknytning
     •   D: Desorganisert/desorientert tilknytning
     •   F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse
     •   F94.2 Udiskriminerende
         tilknytningsforstyrrelse

109
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
Hva kalles denne tilstanden hos barn og ungdom ?
      • RTF: Reaktiv tilknytningsforstyrrelse (F94.1)
      • Tidlig følelsesmessig skade/relasjonsskade
      • RAD: reactive attachment disorder
      • Tidlig frustrasjon
      • Bunnløs syndrom
      • Umettelige barn
      • Måkebarn
      • Love disorder (kjærlighetsforstyrrelse)
      • Katten
      • Hybelboeren
      • Alltid er det noe
      • Emma tvert imot eller noe mer
      • Feildiagnose: Det går seg til
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS              110
HISØY PSYKOLOGSENTER
    Tilknytningsklassifikasjonskontinuum
     •   B: Trygg tilknytning
     •   A: Unnvikende tilknytning
     •   C: Ambivalent tilknytning
     •   D: Desorganisert/desorientert tilknytning
     •   F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse
     •   F94.2 Udiskriminerende
         tilknytningsforstyrrelse

111
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                    Hva kalles den andre
                 tilknytningsforstyrrelsen?
      • Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse
      (F94.2)
      • Institusjonssyndromkarakteravvik
      • Alvorlig understimulering:
      • Tidlig deprivasjon
      • Dette går seg ikke til! Vanskelig å reparere
      • Kronisk lav emosjonell alder
      • Uten motor eller indre drift
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS          112
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       F 94.2 eksempler:
     • Den nye nattevakten får besøk
     • Etter 10 minutter går hun med meg for å
       kjøpe is
     • Barnet som raskt havner på mitt fang
     • Inntakssamtalen der mor må på do
     • Jenta på 16 som planlegger å flytte til
       Syden med en venn hun ble kjent med …

113
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
             Hva kalles denne tilstanden
                    hos voksne ?
   •Personlighetsforstyrrelse
        –Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
        –Borderline
   •Dyssosial (antisosial)
   personlighetsforstyrrelse
        –Psykopati (psykopaten)
   •Karakteravvik
   •Sosiopati
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS         114
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hvem er utsatt for utvikling av en
            tilknytningsforstyrrelse?
    1.      Adoptivbarn
    2.      Fosterbarn
    3.      Flyktninge- og asylsøkerbarn
    4.      Norske barn utsatt for omsorgssvikt
    5.      Kuvøsebarn
    6.      Institusjonsbarn
    7.      Barn plassert på sykehus uten foreldre (før)
115
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
               Når kan en reaktiv
       tilknytningsforstyrrelse oppstå ?
       •   I løpet av de første ukene
       •   I løpet av de første måneder
       •   I løpet av de første årene
       •   Dvs. at selv en tidlig omsorgsovertakelse
           kan innebære en skade
             – ikke bare pga. omsorgsskift,
             – men også pga. omsorgssvikt
       • En RTF kan debutere (starte) i puberteten
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS              116
HISØY PSYKOLOGSENTER
                           Hvorfor oppstår en
                       tilknytningsforstyrrelse?
      1. Omsorgsskift:
           – Hovedomsorgspersonen blir borte
           – Tap av mor
           – Subjektiv opplevd avvisning
      2. Omsorgssvikt:
           – For dårlig kvalitet i omsorgen
           – Krenkelser og overgrep ved omsorgspersonen
      3. Langvarig eller hyppig atskillelse:
           – For lenge eller for ofte vekk fra mor
      4. Egenskaper hos barnet eller foreldrene:
117
           – Kan vanskeliggjøre tilknytning
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
  Typiske oppvekstbetingelser hos barn
       med atypisk tilknytning eller
         tilknytningsforstyrrelse
    Omsorgssvikt og omsorgsskift arter seg
    som:
    • Rot, styr og kaos (Kasper, Jesper og Jonatan)
    • Uoversiktlighet
    • Ustabilitet og uforutsigbarhet
    • Krangling, uenighet og avstand
    •Å være imot (eller noe mer!)
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS      118
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Tilknytningsforstyrrelse:
                           233 symptomer




119
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                 Kartleggingsskjemaer
               for tilknytningsforstyrrelse
     • Walter Buenning (se del 4, diagnostisering)
     • Smyke & Zeanah (se del 4, diagnostisering)
     • Joachim Haarklou
           – En konsekvens av egne observasjoner
           – Ikke realibitets- og validitetstestet
           – Ikke godkjent som standardisert psykometrisk
             verktøy
           – Brukt av meg i egen praksis som supplement til
             observasjon, komparentopplysninger, annet
120
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Mestringsskjema
     • Et skjema for å måle hva barnet nå
       mestrer på de områder det tidligere var
       tilknytningsforstyrret på
     • Et resultat av observasjoner i egen praksis
     • Speilbildet av kartleggingsskjemaet
     • Ikke realibitets- og validitetsteste
     • Ikke godkjent som standardisert
       psykometrisk verktøy
121
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Mestringsskjema
     • Kan brukes til å måle effekten av
       tilknytningsterapien
     • Foreldre med barn med
       tilknytningsforstyrrelse kan bruke
       mestringsskjemaet privat for å visualisere
       barnets helbredelsesprosess og
       for å se hvilke områder barnet ligger etter på
     • Mestringsskjema presenteres i slutten av del
122
       2 og ligger på min nettside
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
 Tilknytningsforstyrrelsens 233 tegn
        delt inn i 17 kategorier
     1.    Motvirker fysisk nærhet
     2.    Motvirker psykisk nærhet
     3.    Emosjonell fungering
     4.    Trøstesøking
     5.    Sosial fungering
     6.    Smerteplassering
     7.    Væremåte
     8.    Avvikende atferd
     9.    Uordentlighet
123
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
 Tilknytningsforstyrrelsens 233 tegn
        delt inn i 17 kategorier
     10. Kommunikasjon
     11. Personlighetstrekk
     12. Selvbilde
     13. Søvnmønster
     14. Spisemønster
     15. Bunnløshet og materialisme
     16. Utvikling
     17. Andre symptomer
         Karleggingsskjemaet finner du i slutten av ditt
124
PSYKOLOGSPESIALIST
                 kurshefte
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       # Hvor skal jeg gjøre
                         av min smerte ?
    • Å dele:
      Den beste måten å håndtere smerte på
    • Å plassere utover (typisk gutt)
          – Slå og sparke, plage og mobbe, hærverk, mv.
          – Dvs. grenseoverskridende utover
    • Å plassere innover (typisk jente)
          – Selvbeskadigelse i form av risping, kutting,
            spisevegring, rus, tilfeldig sex, mv.
          – Dvs. grenseoverskridende innover
125
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Projekson – overføring
                         en forsvarsmekaniske
     • En overføring av egne opplevelser på en
       annen
     • En forsvarsmekanisme: De vanskelige
       følelser, som er for vanskelige til å
       vedkjenne seg selv, overføres
     • Egne vanskelige følelser overføres
       dermed på den andre
     • ”Alle er så dumme når jeg er sur”
126
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Barnets projeksjon
    •Barnet overfører egne traumer på foreldre
    fordi de blir for smertefulle å bære for barnet
    og fordi det gjenskaper sine tidligere
    relasjonserfaringer
    •Barnets tema dukker opp igjen i de voksne
    •Dvs.: Når foreldre er frustrerte gjelder det
    barnets frustrasjon som foreldrene har vært
    gode til å plukke opp
    •Dermed utlever barnet de voksnes følelser
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS             127
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Projektiv identifisering
    • Den som projiserer er godt kjent med det
      ”fæle” i den andre
    • Forsvarsfunksjonen faller bort, hvis man
      skiller lag
    • Dvs. at den ene trenger den andre for å
      kunne kjenne etter sin egen vanskelige
      følelse hos den andre
    • Uten projeksjonsmottaker risikerer man å
      måtte ta innover seg sine uønskede følelser
128   selv
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                         Projeksjon
   • Sinne går mest utover mor:
         – Som en projeksjon, da biologisk mor sviktet
   • Den første moren skader barnet, den andre
     betaler for skaden
         – Fordi mor er kvantitativ mer tilgjengelig
         – Det ”grønne” som barnet lærer av mor,
           viser det ute
   • Barnet er i fare for å triangulere foreldrene
     ved å oppføre seg nær overfor faren
129
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
             Emma tvert imot
     • Imot fordi hun er
       i trass
     • Imot fordi hun er
       i puberteten
     • Denne formen
       for å være imot
       er en del av en
       normalutvikling
130
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
      Emma tvert imot – eller noe mer
     • Emma mer enn tvert imot - det er Emma
       med tilknytningsforstyrrelse
     • Emma som gjenskaper avvisning som
       tidlig opplevd relasjonskvalitet
     • Dette kommer i tillegg til å kunne være i
       trassalder eller puberteten
     • Dette skjer i primærpersonligheten
     • Hjelpeapparatet skjønner sjelden dette
131
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Min arbeidshypotese
     • Gjenskapning av de tidligst opplevde
       relasjonskvaliteter
     • Barnets atferd er preget av at det går inn
       for å gjenskape sine
       primærrelasjonskvalitetserfaringer, dvs.
       sin tidlige grunnfølelse
     • Hva er ”Emma-mer-enn-tvert-imots” indre
       arbeidsmodell?
     • Avvisningsfølelsen, rot, styr og kaos
132
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Alle gjenskaper sine tidligere
              relasjonskvaliteter:
    • Mor nærheten
    • Barnet avstanden
    • Barnet kan oppleve nærhet som trussel
      eller som noe fremmed og ubehagelig
    • Det samme føler mor om avstand
    • Begge driver dermed med
      motsetningsfulle prosjekter
133
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Konsekvensen av den
                       gjenskapte avvisningen
   •Når de voksne er ute av balanse og alle er
   oppgitte – da har barnet lykkes med å
   gjenskape sin grunnfølelse.
   •Dette gjør barnet fordi det gir en god
   grunnfølelse.
   •Det er barnets måte å gjenskape tidligere
   kjente relasjonskvaliteter på.
   •Dette utgjør barnets primærpersonlighet
   •Dette er antiterapeutisk for barnet som
   retraumatiserer seg selv
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS              134
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Konsekvensen
          • Når adoptiv- eller fosterforeldre eller en
          skole ikke makter å ta seg av et slikt barn
          lenger, da kan dette forstås som at barnet
          har lykkes med å gjenskape
          en relasjonskvalitet bestående av
          avvisning
          • Dette gjelder mange:


PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS           135
HISØY PSYKOLOGSENTER
            Barnet som gjenskaper
        relasjonskvalitet ”avvisning” kan
               sprenge seg ut av
                       – Adoptivfamilien
                       – Fosterhjemmet
                       – Barnehagen
                       – Skolen
                       – Institusjonen
                       – Fengselet ?
136
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
    Kartleggingsskjema og mestringsskjema
             ved Joachim Haarklou
     • Joachim Haarklous kartleggingsskjema
           – Kan brukes av foreldre privat for å få et inntrykk
             av barnets tilknytningsproblematikk
           – Skjemaet finnes bak i kursheftet
     • Joachim Haarklous mestringsskjema
           – Kan brukes av foreldre privat for å få et inntrykk
             av på hvilke områder barnet utvikler en tryggere
             tilknytning og dermed blir bedre/friskere
           – Sier noe om behandlingen virker
137
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
          Lunsj fra 12:30 til 13:00 ….




                          … så ikke
                           tilknytningssirkelen
138
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                           blir brutt
                       ”Elsk meg frisk”




      BEHANDLING AV TILKNYTNINGSFORSTYRRELSE
    MED JOACHIM HAARKLOUS TILKNYTNINGSFREMMENDE
             AKTIVITETER OG HJELPEMIDLER


139
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
  BEHANDLING: ELSK MEG FRISK
     •   Tilknytningsterapi
     •   Attachment therapy
     •   Elsk meg frisk
     •   Elsk meg mest når jeg fortjener det minst
     •   Behandling av tilknytningsforstyrrelse med
           – TIFA: de tilknytningsfremmende aktiviteter og
           – TIHMI: de tilknytningsfremmende hjelpemidler
     • Nettverkstilknytningsterapi
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER            140
          Tilknytningsterapi:
    Tilknytningsterapeutisk tenkning
hjemme, dvs. i adoptivhjem, fosterhjem,
   beredskapshjem, avlastningshjem,
       besøkshjem og familiehjem

      Tilknytningsterapeutisk fokusert
141
       omsorg = terapeutisk omsorg
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
          Kjærlighet eller oppdragelse?
     • Barn trenger kjærlighet og grenser
     • Uoppdragne barn trenger flere grenser
     • Tilknytningsskadete barn trenger mer
       kjærlighet
     • Oppdragelse er ofte atferdsregulering
     • Kjærlighet er tilknytning
     • Det trygt tilknyttede barn gjør ikke noe
       galt
142
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
      To målgrupper for hjelpeapparatet:
     Det er forskjell mellom:
     • Omsorgsdyktige foreldre med
       tilknytningsskadete barn
       (adoptiv- og fosterbarn), og
     • Ikke omsorgsdyktige foreldre med
       uoppdragne barn (som også kan være
       tilknytningsskadede)
     Gruppene trenger forskjellig tilbud
143
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
            Turner , Macdonald & Dennis (2007)

   ”Behavioral and cognitive behavioral training interventions for
   assisting fostercarers in the management of difficult behavior”.

               Cochrane Database of Systemic Reviews, Issue 1. Art.No.:CD003760.
                            DOI:10.1002/14651858.CD003760.pub3.



     • Oppsummering: Kognitiv atferdsterapi og
       atferdsmessige metoder har vist seg å ha
       fra lite til ingen effekt på behandling av
       barn i fosterhjem, når det gjelder å minske
       vanskelig atferd hos disse barn
144
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
           Foreldreskoleringsprogrammer:
          PMTO, MST, Webster Stratton, mv.
   • Hvor mye fokuserer de på opplæring i
     grenser (atferdsregulering)
     versus kjærlighet (tilknytning) ?
   • Hvor mye fokuserer de på
     tilknytningsfremmende aktiviteter?
   • Er det dette omsorgsdyktige foreldre
     egentlig trenger?
   • Eller trengs det egentlig noe annet?
145
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
              Littell, Popa & Forsythe,
           2005 (Nordic Campbell Center)

  Metaanalyse av studier på MST i perioden
   1990–2004
  Konklusjon: MST er ikke vist å være mer
   effektiv enn andre typer tilnærminger, verken i
   å redusere plasseringer utenfor hjemmet,
   antall lovbrudd, eksternaliserte og
   internaliserte problemer, ei heller til å øke
   sosial kompetanse
146
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
  FORELDRESKOLERINGSPROGAMMER

     • Hva når PMT og MST ikke er tilstrekkelig
       og trekker seg …
     • Hvem hjelper familien da?
     • Tilbake til henvisende instans
           – BUP
           – Barnevern
           – PPT
           – Mv.
147
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       S. F. Dingfelder (2004)
                         The significance of null. Monitor on Psychology, 24-25


     • Multisystemic therapy – currentlig the rage for treating
         troubled youth. However, according to professor of social
         work Julia Littrell, Ph.D., ”The biggest and best studies
         show it doesn`t work”. How could dr. Littrell come to
         such a conclusion? In part by having access to a
         database of clinical trials that never saw the light of the
         day, in other words studies that were never published.
         Say`s Littrell, ”a lot of experiments that have been held
         up as evidence for MST have problems with their
         design”. Oy vey, if only the governments of Denmark,
         Sweden and Norway had known this before dedicating
         tremendous professional and financial resources to
148
PSYKOLOGSPESIALIST the adoption og MST for childrens services.
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Atferdsregulering eller
                         tilknytningsterapi?
     • Hunden som skulle læres opp til å gjøre fra seg ute
     • Den klarte ikke å gå ned trappen
     • De la en planke over trappen
     • Den gikk ikke planken!
     • De la ut kakebiter på planken
     • Den gikk ikke ned planken
     • Da mor i huset gikk ned planken, fulgte hunden
       etter henne (Den følger sin trygg base)
     • Dvs. tilknytningsterapi har større effekt enn
       atferdsterapi
149
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
      Irvin D. Yalom: Å stirre på solen
     Sidebemerkning side 153:
     • I praksisen min har jeg jobbet med flere
       psykoterapeuter som, etter nettopp å ha
       avsluttet et universitetskurs stort sett bare
       bestående av kognitiv atferdsterapi, føler
       seg motløse ved tanken på å skulle jobbe
       slavisk med pasienter på en atferds-
       preskriptiv måte.
150
PSYKOLOGSPESIALIST                Arneberg, 2008
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
      Irvin D. Yalom: Å stirre på solen
     Sidebemerkning side 153:
     • Videre lurer jeg på hvor terapeuter som er
       utdannet til å behandle pasienter etter
       denne upersonlige atferdsmetoden
       vil vende seg når de selv trenger hjelp.
       Neppe til kolleger av sin egen skole.


                                Arneberg, 2008
151
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Konfuzius
           • Si det til meg -
             og jeg kommer til å glemme det
           • Vis det til meg -
             og jeg kommer til å huske det
           • La meg oppleve det -
             og det blir en del av meg
           • Dvs. barn kan ikke snakkes til
             tilknytning, de må knyttes
152
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
 Ropet fra det tilknytningsskadete barn:
     •   Elsk meg
     •   Gjør meg betydningsfullt for deg
     •   Hold meg
     •   Hold av meg
     •   Pass på meg
     •   Ikke gå fra meg
     •   Vær der for meg
     •   Elsk meg for alltid!
                         (Bok: Elsker deg for alltid)
153
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
              Gjensidig påvirkning av …
     •   Kjærlighet og tilknytning er synonymer
     •   Kjærlighet og holding er synonymer
     •   Kjærlighet og berøring er synonymer
     •   Tilknytning og holding er synonymer
     •   Berøring og tilknytning er synonymer
     •   Holding og berøring er synonymer
     •   Elsker du barnet, da berører du det,
         holder det, og dermed knytter du det
         trygt til deg
154
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Terapeutisk omsorg
     Terapeutisk omsorg utføres av foreldrene
       (adoptiv- og fosterforeldre) og består av
       tilknytningsfremmende aktiviteter og
       hjelpemidler som er bevisst valgt i den
       hensikt å etablere eller reparere en
       tilknytning mellom barnet og seg
     Hjelpeapparatet kan veilede og støtte
       terapeutisk omsorg
     Terapeutisk omsorg kan lønnes
155
       (pleiepenger/omsorgslønn)
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                 Gjør tilknytningsterapeutisk
                    tenkning til en del av
     • Hjemmet: Terapeutisk omsorg
     • Barnehagen: Terapeutisk
       småbarnspedagogikk
     • Skolen: Terapeutisk undervisning
     • Institusjon/barnehjem: Terapeutisk omsorg
     • Nettverkstilknytningsterapi:
       Nettverkstilknytningsterapeutisk tenkning i
       miljøet rundt barnet (del 4)
156
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Kjærlighetsbehandling
                 • Kjærlighetsbehandling er lik
                   tilknytningsterapi
                 • Kjærlighetsbehandling er lik
                   terapeutisk omsorg
                 • Kjærlighetsbehandling er lik
                   å tillate regresjon
                 • Kjærlighetsbehandling er
                   å gi lov til å gå tilbake i tid
157
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Kjærlighetsbehandling
                         Tilknytningsterapi
     •   Å gjenta det forsømte
     •   Å elske ”det lille” barnet
     •   Å knytte barnet
     •   Reparasjon der skaden ligger:
     •   Første etasje en gang til
     •   Å gjenta utviklingspsykologisk teori
     •   Utgangspunktet: Barnets lave emosjonelle
         alder
158
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Mentalisering
     • Evnen til å forstå seg selv og andre
     • Evnen til å lese andre og seg selv
     • Fortolke egne og andres handlinger som
       meningsfulle ytringer
     • Skjønne at eleven har egne behov, ønsker,
       følelser og fornuft
     • Å forstå hvordan andre forstår meg
     • Mentalisering er overordnet begreper som
       empati, emosjonell (følelsesmessig) intelligens,
       affektbevissthet (klar over følelser) og innsikt
159
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Mentalisering
     • Mentalisering gir en forståelse av sosial
       kompetanse og psykisk helse
     • Evnen til å være åpen for egne og andres
       følelser
     • Evnen ”to hold mind in mind”
     • Evnen til å skjønne uskrevne regler
     • Evnen til å skjønne andre innenfra og seg
       selv utenfra
     • Evnen til å forstå hvordan andre forstår oss

160
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
             Hva utgjør et godt
    tilknytningsfremmende program?
     • Det fremmer lærerens evne til
       mentalisering og refleksiv funksjon
     • Det øker lærerens representasjonsnivå av
       seg selv og eleven
     • Dermed øker det lærerens sensitivitet og
       trygg base atferd
     • Dette fører til nye trygge
       tilknytningserfaringer for eleven
161
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                   Tilleggsmål med kurset
     • Mentalisering:
     • Hjelp til å skjønne eleven
           – At elevener tilknytningsskadet (utrygg) og ikke
             uoppdragen
     • Hjelp til å skjønne deg selv (egenoppgave)
     • Hjelp til å skjønne relasjonen dere imellom
     • Hjelp til å skjønne at undervisningsstil
       påvirker tilknytning
162
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                   Stovall & Dozier (2000)
     • Hva som har betydning for utvikling av en
       trygg tilknytning etter omplassering:
           – Barnet plasseres før det er ett år gammelt
           – Fosterforeldre har selv en trygg tilknytning
     • Utrygge fosterforeldre
           – holder seg på avstand når barnet er
             unnvikende eller avvisende
           – Svarer med frustrasjon eller sinne på
             barnets ambivalens
163
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                   Stovall & Dozier (2000)
     • En viktig del i en vellykket tilknytning:
           – Fosterforeldrenes evne til fortsatt å gi omsorg
             og trøst, til tross for barnets utrygghet i form
             av avvisning og ambivalens
     • ”Elsk meg mest når jeg fortjener det minst”
     • Det er dette som fremmer mest trygg
       tilknytning hos barnet og endrer dens indre
       arbeidsmodeller
164
     • Dette er terapeutisk omsorg
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                   Stovall & Dozier (2004)
     • Utrygg tilknytning endrer seg bare hvis
           – Fosterforeldrene klarer å bryte det utrygge
             tilknytningsmønsteret hos barnet, med et trygt
             tilknytningsmønster og terapeutisk omsorg
     • Jo eldre barnet er, jo viktigere er denne
       terapeutiske omsorgen der fosterforeldre
       bryter barnets tilknytningsmønster
     • Jo eldre barnet er, jo lengre tid tar det å
       endre barnets tilknytningsmønster
165
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Dozier et al. (2001)
     • Evnen til å kunne se at barnet trenger trøst
       og trygghet, selv om det avviser eller er
       ambivalent, fremstår som knyttet til
       fosterforeldrenes egen tilknytningshistorie
     • Det er de foreldre med egen trygg
       tilknytning som klarer dette best
     • De med utrygge tilknytnings-
       representasjoner strever med dette
166
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                    Tilknytningsterapi:
                  Hva skal til for endring?
     • Tidlig tilknytningskvalitet påvirker barnet
       resten av livet
     • Endring av en utrygg tilknytning er et
       resultat av at foreldrene har endret sine
       omsorgsmønstre ved å utvikle
       relasjonskvaliteter (måter å være på
       ovenfor barnet) fremfor at de har lært seg
       teknikker for å endre barnets atferd
167
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                    Tilknytningsterapi:
                  Hva skal til for endring?
     • At foreldre skjønner hvilken betydning de
       har for barnet
     • At foreldrene videreutvikler sin
       refleksjonsevne omkring seg og barnet og
       relasjonen dem imellom
     • At foreldrene erfarer at emosjoner ikke må
       unngås, men tillates

168
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Fra selektiv tilknytning
                        til tilknytningskvalitet
     • Først må det dannes en selektiv tilknytning
     • Så må tilknytningskvaliteten forbedres
     • Tilknytningskvalitet = Tilknytningsmønster
     • Tilknytningsterapi er å tillegge barnet
       gode evner og hensikter og ferdigheter
       som det ikke har
     • Å få mor til å sette seg i barnets posisjon
     • Å skjønne barnet og handle deretter
169
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
          Dozier (2003): Sensitivitet og
              det å temme barnet
     • Når foreldre svarer normalt sensitivt på
       barnets avvisning med avvisning, bekrefter
       de barnets indre arbeidsmodell
     • Doziers om sensitivitet: Være tilstede og
       nærme seg varsomt, uten å la seg avvise
       og uten å være invaderende og pågående
     • Å finne en balanse mellom nærhet og
       avstand, dvs. å temme barnet, legge til
170
       rette for nye erfaringer
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Min faglige tenkning
     • Tilknytningsteori         • Atferdsteori
     • Utviklingspsykologisk
       teori
     • Eksistensialisme
     • Fokus på person:          • Fokus på handling:
     • Du er god                 • Du gjør det riktig
     • Ubetingethet              • Betingethet


171
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Min faglige behandlingstenkning
 •   Tilknytningsterapi     •   Atferdsterapi
 •   TIFA og TIHMI (COS)    •   PMTO og MST
 •   Time-inn               •   Time-out
 •   Kjærlighet             •   Oppdragelse
 •   Ubetinget kjærlighet   •   Belønning betinget til atferd
 •   Å elske barnet         •   Å oppdra barnet
 •   Nærhet                 •   Avstand, å bli sendt vekk
 •   Å gi så barnet får     •   Fratakelse av goder

172
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Kurssammenfatning:
      • Tilknytningsforstyrrelse skal behandles med
        tilknytning
      • Barnet kan ikke snakkes til tilknytning,
        det må knyttes
      • Det gjøres med tilknytningsfremmende
        aktiviteter
      • Det er grunnleggende tillit, trygg base,
        berøring, blikkontakt, trøst, ubetingethet,
        tilgjengelighet, mv.
      • Det er ikke ord, men nye erfaringer som hjelper
173
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       TIFA:
        Tilknytningsfremmende aktiviteter
     1.      Grunnleggende tillit: Trygg base og
             utforskningsatferd
     2. Berøring
     3. Blikkontakt
     4. Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet
             og gjensidighet
     5. Traumebearbeidelse og trøst
     6. Ubetinget kjærlighet
     7. Psykisk holding
     8. Tilgjengelighet
     9. Forutsigbarhet
174
     10. Holding
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                   TIFA: Fra rødt til grønt!
     • De tilknytningsfremmende aktiviteter har
       som formål å få barnet over fra sin
       primærpersonlighet til sin
       sekundærpersonlighet
     • Fra det røde til det grønne
     • Fra kaos til sammenheng
     • Fra adrenalin til oxytocin
     • Fra avstand til nærhet
175
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
              Fra de utviklingshemmende
                   relasjonskvaliteter
    •   Bestemmende        •   Stagnerende
    •   Forsvarende        •   Problemfokuserende
    •   Hensynsløs         •   Kverulerende
    •   Passiv             •   Kontrollerende
    •   Kaotisk            •   Anspent
    •   Uordentlig         •   Klandrende
    •   Anklagende         •   Kritiserende
    •   Rotete             •   Nedbrytende
    •   Negativistisk      •   Egosentrisk
    •   Arresterende       •   Fordømmende
176
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
               Til de utviklingsfremmende
                    relasjonskvaliteter
    •   Til å stole på       •   Nysgjerrig
    •   Ressursfokuserende   •   Initiativrik
    •   Utforskende          •   Opptatt av noe
    •   Åpen for endring     •   Aktiv oppbyggende
    •   Nær                  •   Tydelighet
    •   Lyttende             •   Orden
    •   Forståelsesfull      •   Systematikk
    •   Forutsigbar          •   Gledesspreder
    •   Empatisk             •   Roser
    •   Harmonisk            •   Interessert
    •   Avslappet            •   Utforskende
    •   Tillitsfull          •   Hensynsfull
177
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Tilknytningsterapi
     •   Tilknytningskontinuum baklengs:
     •   Fra tilknytningsforstyrrelse til
     •   Avvikende tilknytningsformer til
     •   Trygg tilknytning




178
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
              Joachim Haarklous
      tilknytningsfremmende aktiviteter:
         TIFA 1: Grunnleggende tillit:
             Å være til å stole på
   Trygg base, utforskning og trygg havn




PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER   179
                       Trygg base
    • Det er mor som er trygg base for barnet
    • Trygg base atferd er å søke nærhet hos mor
    • Trygg base atferd er å søke TIFA, dvs. å
      forvente å ha en pålitelig, tilgjengelig mor som
      tenker på sitt barn, aksepterer og elsker det
      ubetinget og gir kos og klapp og klem med
      fangsitting, samt god og kjærlig blikkontakt
    • Dette er ladning av sjelens batterier
180
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
            Hva den trygge base må gjøre
     •   Vær der, alltid tilgjengelig
     •   Gi kroppskontakt og blikkontakt
     •   Ta barnet på fanget
     •   Gi kos og klapp og klem
     •   Vær ubetinget nær
     •   Vær responsiv og bekreft barnet
     •   Vær til å stole på
     •   Vær stabil, lik over tid og forutsigbar
     •   Da vil barnet kjenne seg trygg på deg
181
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Hva den trygge base må gjøre når
    barnet driver med utforskningsatferd
     • Se barnet, følg med barnet, ikke mist det
       ut av syne
     • Gled deg over barnet
     • Gled deg med barnet over det det får til
     • Støtt barnet og vis at du gjør det
     • Pass på barnet
     • Hjelp barnet hvis det trengs, men bare da
     • Hjelp da barnet uten å ta over
182
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Det skaper utrygghet hos barnet
               når mor …
     •   Skremmer
     •   Truer
     •   Bebreider
     •   Er sint og kjefter
     •   Gjør ting til et stort problem
     •   Overser barnet
     •   Forlater barnet
183
     •   Sender barnet vekk
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Hva den trygge base må gjøre når
    barnet driver med utforskningsatferd
     • Vær tilgjengelig
     • Din tilgjengelighet gir barnet opplevelsen av
       at det er verdt din oppmerksomhet
     • ”Jeg nyter å være verdt din oppmerksomhet”
     • Er du ikke lenger tilgjengelig, slutter barnet å
       utforske
     • Det betyr at barnet trenger mor like mye
       under utforskningsatferd som under trygg
184
                 base atferd
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Utforskningsatferd
          • Utforskningsatferd er et resultat av
            at trygg base behovet er dekket
          • Trygg base atferd resulterer i
            utforskningsatferd
          • Når sjelens batterier er fulladet,
            da er tiden inne for å bruke de
          • Utforskningsatferd er å bevege seg
            vekk fra mor
185
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
           Fra utforskning til trygg havn
     • Barnet vender tilbake fra
       utforskningsatferd til trygg havn, når det
           – er lei og har holdt på lenge nok. Ofte uten
             grunn
           – ikke blir tilstrekkelig bekreftet lenger
           – Opplever ubehag
           – er redd
           – er generelt utrygt
     • Mor må vurdere om hun skal gripe inn og
186
PSYKOLOGSPESIALIST

          avslutte barnets utforskningsatferd
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
               Trygg base og trygg havn
  • Barnet beveger seg frem og tilbake mellom
    sin trygge base og sin trygge havn
  • Barnet kikker under utforskningsatferd
    tilbake til mor (tilbakesjekking, se neste lysbilde)
  • Mor må være tilgjengelig og bekrefte
    barnets tilbakesjekking med blikkontakt
  • En visuell bekreftelse på å bli sett under
    utforskningsatferd fører til økning
    av denne atferden
187
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Tilbakesjekking
     • For å få en bekreftelse på at det jeg gjør er
       trygt, eller eventuelt farlig
     • Dette husker barnet etter hvert
     • Barnet bruker den voksne som
       sikkerhetstilbakemelder
     • Ved tilbakesjekking søker barnet ikke
       primært bekreftelse på at det det gjør er
       riktig, men bekreftelse på at det er godt
188
     • Det er derfor det skal elskes ubetinget for det det er og
PSYKOLOGSPESIALIST
              ikke for det det gjør
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Trygg havn
     • Når barnet kommer tilbake etter
       utforskningsatferd, trenger det å bli tatt imot
       (å komme til) i en trygg havn
     • Den trygge havnen skal signalisere
       at barnet er velkomment
     • Mor: ”Så fint at du kommer tilbake til meg!”
     • At barnet velger å komme tilbake til mor,
       betyr at barnet ikke har en udiskriminerende
189
       tilknytningsforstyrrelse
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hva den trygge havnen må gjøre
     • Ta imot det oppgitte barnet ubetinget
     • Signaliser at barnet er velkomment hos deg
     • Vær responsiv og bekreft barnet
       med kroppskontakt og blikkontakt
     • Ta imot barnets følelser ubetinget
     • Hjelp barnet å dele dets vanskelige følelser
     • Trøst barnet

190
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hva den trygge havnen må gjøre
     • Barnet kan være i behov for trøst
       og dermed smertedeling, uten at det
       foreligger en reell fare
     • Barnet kan kjenne etter en indre
       følelsesmessig smerte og trenge
       å dele den også
     • Barnets smerte kan deles uten at du
       kjenner til årsaken til smerten
     • Smertedeling er affektregulering
191
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hva den trygge havnen må gjøre
     •   Beskytt barnet
     •   Ikke klandre barnet
     •   Ikke gi barnet skyld (barndom er ingen rettssal)
     •   Vær der, alltid tilgjengelig
     •   Vær til å stole på
     •   Vær stabil og lik over tid
     •   Dette er time-in: ”Kom til meg i mine armer,
         kom til meg når livet blir vanskelig”
192
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hva den trygge havnen må gjøre
     •   Vær tålmodig og rolig
     •   Vær oxytocinaktivert
     •   Ikke bli sint tilbake (mot-overføringsfare)
     •   Vær følelsesmessig mer moden enn barnet
     •   Vær snill med barnet
     •   Husk at barnet trenger deg
     •   Har du skjønt det, kommer du ikke til å sende
         barnet vekk fra deg (time-out)
193
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hva den trygge havnen må gjøre
     • Som trygg havn må du aldri gå din vei
     • Ikke forlat barnet når det har det vanskelig
     • Sett deg med barnet på et trygt sted
     • Bekreft barnets følelser og snakk med barnet
       om de vanskelige følelsene som dukker opp
     • Sett ord på egne følelser
     • Snakk med barnet om hvordan dere nå
       sammen ”løser” barnets vanskelige følelser
194
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hva den trygge havnen må gjøre
  • På denne måten lærer barnet å ta ansvar for
    sine vanskelige følelser, og du lærer å
  • ta ansvar for dine egne vanskelige følelser
  • Skjønn at når barnet gjør ”noe galt” under
    utforskningsatferd, så gjør det ikke det
    ”med vilje”
  • Barnet trenger å lære seg å takle vanskelige
    følelser på en trygg måte, med deg og hos
195
             deg
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hva den trygge havnen må gjøre
     • Det er nærhet som reparerer vanskelige
       følelser – ikke avstand
     • Derfor time-in og ikke time-out
     • Mørket fordriver ikke mørket – det er lys
       som fordriver mørket
     • Når livet blir vanskelig, skal du ”gå til”
       og ikke ”gå fra”
     • Barnet: ”Elsk meg frisk, ikke avvis meg”
196
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                         Endring av
                barnets indre arbeidsmodell
     • Primærrelasjonskvalitetserfaring:
       (Biologisk) mor var ikke til å stole på
     • Forventning: Hun er ikke til å stole på
     • Generalisering: Ingen er til å stole på
     • Dette er nå barnets indre arbeidsmodell
       som det gjelder å endre ved å gi nye
       erfaringer av at den nye moren (adoptiv-
       og foster-) er til å stole på
197
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                         Endring av
                barnets indre arbeidsmodell
     • Sekundærrelasjonskvalitetserfaring:
       (Adoptiv-) mor er til å stole på
     • Forventning: Hun er/skal være til å stole på
     • Generalisering: Alle er til å stole på
     • Dette er nå barnets nye indre
       arbeidsmodell som er endret etter de nye
       erfaringer av at adoptivmor er til å stole på

198
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                         Endring av
                barnets indre arbeidsmodell
     • For at re-læringen av den nye
       arbeidsmodellen skal være effektiv,
       må de nye erfaringene være konsistente
     • Derfor må de nye foreldre alltid være til å
       stole på (husk nøttekaken)
     • Derfor må de
           – Ikke tulle eller tøyse
           – Ikke være sarkastiske eller ironiske
           – Alltid gjøre alt riktig selv
199
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Trygg base og utforskningsatferd
     • Trygg base er røtter og utforskningsatferd
       er vinger
     • Lar mor barnet gå, kommer det tilbake
     • Barnet går ikke fra mor for å straffe mor
     • Barnet går ikke fra mor for ”å ta henne”
     • Det er i så fall mors ide, dvs. en gjenskapt
       avvisningsopplevelse fra hennes egen
       oppvekst
200
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Trygg base og utforskningsatferd
            med kaotisk skinntilpasning
     • Når det tilknytningsskadete barnet driver
       med utforskningsatferd uten at dette skjer
       som følge av tilstrekkelig nærhetssøkende
       atferd, dreier det seg om skinntilpasning
     • Dette er feil og tyder på
       tilknytningsproblematikk
     • Slik utforskningsatferd, som ikke er et
       resultat av trygg base atferd, er kaotisk
     • Dette barnet må først gjøres ”nær” før det er
201
       klart for normal utforskningsatferd
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
   Trygg base og utforskningsatferd
   med kaotisk skinntilpasning: Tiltak
     • Barnet skal pålegges mer trygg base og
       dermed være mer hjemme
     • Noen godtar dette
     • Trygg base og utforskningsatferd resten
       av livet:
                •   Hjemme
                •   På kontoret
                •   På besøk
                •   På tur
202
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
        Trygg base og utforskningsatferd:
              Det klengete barnet
     • Den klengete ungen er ikke ferdig med
       nærhetssøkende trygg base atferd og
       behovet er fortsatt udekket
     • Den skal ikke pålegges utforskningsatferd
     • Det udekkete behovet for nærhet må
       dekkes først
     • Det er først når nærhetsbehovet hos den
       trygge base er dekket, at den er klar for
       utforskningsatferd
203
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Når basen ikke er trygg
     • Barnets utforskningsatferd fører til ubehag
       hos mor (og barnet)
     • Barnet gir dermed feil signal (pass på
       meg) mens det egentlig vil utforske
     • Barnet viser dermed en søken etter
       beskyttelse og utforskningstrangen
       fremkommer ikke lenger
     • Tilsvarer den overbeskyttende symbiotiske
       moren
204
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Når havnen ikke er trygg
     • Barnet ønsker å komme i trygg havn hos
       mor etter utforskningsatferd
     • Dette fører til opplevelse av ubehag hos
       mor
     • Barnet gir dermed feil signal på sitt behov
     • Barnet viser dermed en utforskningstrang
       og avstand
     • Dette er mor uten evne til nærhet
205
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                         Trygg base og
                       utforskningsatferd
     •   Barnet som kommer til foreldrene om natten
     •   Barnet som legges i foreldrenes seng
     •   Barnet som har med seg mobil på skolen
     •   Barnet som sitter på do med åpen dør
     •   Barnet som følger med hvor du er og går
     •   Barnet som vil være der hvor du er
     •   Barnet som gjør lekser kun med deg ved
         siden av seg
206
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
              TIFA: Joachim Haarklous
         tilknytningsfremmende aktiviteter:
       TIFA 2: Kroppskontakt og berøring:
            De 3 K: Kos, klapp og klem,
              fangsitting og massasje




207
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
              Kroppskontakt og berøring
     •   Fysisk berøring
     •   Psykisk berøring
     •   Tidlig taktil deprivasjon
     •   Bæresjal og kengurumetoden
     •   Kos, klapp, klem og omfavnelse
     •   Fangsitting
     •   Massasje
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER       208
                     Joachim Haarklous
             tilknytningsfremmende aktiviteter:
                    TIFA 3: Blikkontakt:
                Øyekontakt, mimikk og smil




209
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Blikkontakt
     •   God blikkontakt (oxytocinaktivert)
     •   Feil blikkontakt (adrenalinaktivert)
     •   Mimikk
     •   Smil
     •   Blikkontakt under samtale
     •   Øvelser for blikkontakt


PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER          210
                  TIFA: Joachim Haarklous
             tilknytningsfremmende aktiviteter:
              TIFA 4: Sensitivitet, inntoning,
             responsivitet, intersubjektivitet
                       og gjensidighet




211
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                     Joachim Haarklous
             tilknytningsfremmende aktiviteter:
               TIFA 5: Traumebearbeidelse:
                      Deling av smerte




212
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
      Du må kunne kjenne etter din egen
      smerte for å kunne være empatisk i
           forhold til andres smerte
     • Barn og voksne som fornekter seg fortidens
       smerte
           – Husker ikke sin smerte
           – Sier at de ikke hadde noen negative opplevelser
           – Husker det negativt, men reagerer ikke
             følelsesmessig negativ på det
     • Å akseptere sin smerte er en bitter pille
     • Den som er åpen for sin smerte, er en bedre
       forelder, bedre konfliktløser, bedre terapeut
213
PSYKOLOGSPESIALIST                     Innlegg ved professor Jude Cassidy
JOACHIM HAARKLOU AS                    på tilknytningskonferanse i Oslo 15.10.07
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Å dele smerte
       • Delt sorg er halv sorg
       • Deling av smerte er bearbeidende
       • Deling av smerte forutsetter at barnet
         sørger for å bli sett med sin smerte, eller
         at den voksne ser barnets smerte
       • Det traumatiserte barnet har ingen gode
         erfaringer med deling av smerte


214
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Hvordan å dele smerte
          • Ubetinget inntoning med
            intersubjektivitet på barnets premisser
          • Å gå med barnet inn i barnets følelse:
          • Ubetinget inntoning i barnets smerte,
            savn, sorg, fortvilelse, irritasjon, sinne
            og oppgitthet
          • Hold ut og dvel med barnet i smerten
          • Ikke hast videre, det er det som er
            bearbeidende
215
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Å dele smerte

     • Å skjønne barnet slik at det føler seg
       forstått
     • Å fordype seg i barnets subjektive
       perspektiv/opplevelse
     • Å se verden med barnets øyne
     • Utfordring: Ikke vende for fort tilbake til ditt
       eget perspektiv

216
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                SØREN KIERKEGAARD
     … at man, naar det i Sannhed skal lykkes
      En at føre et menneske til et bestemt sted
      først og fremst maa passe paa at finde
      Ham der hvor Han er og begynde der.
     Dette er hemmeligheten i al Hjelpekunst …




217
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                  TIFA: Joachim Haarklous
             tilknytningsfremmende aktiviteter:
                       TIFA 5: Trøst:
                  Å lade sjelens batterier




218
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                        Trøst
      • Barn skal ikke trøstes kun til faste tider
        (skjemametoden som er foreldet) men
      • Barn skal trøstes når de har behov for det
      • Undersøkelse (London/København) viser
        at de som fikk lite kos, gråt 50% mer enn
        de som fikk mye kos
      • Gro Nylander: Barn som får mye
        kroppskontakt gjerne hud mot hud, gråter
219
        mindre
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                  TIFA: Joachim Haarklous
             tilknytningsfremmende aktiviteter:
               TIFA 6: Ubetinget kjærlighet:
                Å elske barnet for det det er




220
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Ubetinget kjærlighet
     • Kjærlighet kan være betinget til
           – Prestasjon
           – Utseende
           – Oppførsel
           – Annet
     • Kjærlighet skal ikke være betinget
     • Betinget kjærlighet er ingen kjærlighet
     • TIFA og THIMI skal gis ubetinget!
221
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Ubetinget kjærlighet
• Det tilknytningsskadede barnet skal elskes
  ubetinget for det det er, og ikke
     – For hva det gjør
     – For hvordan det ser ut
     – For hvordan det lukter
     – Dersom det passer i timeplanen
     – Dersom det er nybadet
     – Dersom det oppfører seg godt
     – Dersom det er blidt og smiler
222
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                  TIFA: Joachim Haarklous
             tilknytningsfremmende aktiviteter:
                  TIFA 7: Psykisk Holding:
                Å bære barnet i sine tanker




223
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
           TIFA: Joachim Haarklous
      tilknytningsfremmende aktiviteter:
           TIFA 8: Tilgjengelighet:
   Å være tilstede for barnet døgnet rund




224
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Tilgjengelighet
     • Å være tilgjengelig hele tiden
     • Å være der for barnet
     • Å være fysisk tilstede
     • Å kunne nås (mobil som hjelpemiddel)
     • Den som er opptatt med mobilen, er ikke
       tilgjengelig
     • Å si ifra når jeg går
     • Å spørre ”Hvor skal du?”
     • Økt tilgjengelighet fører til økt bruk
225
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
           TIFA: Joachim Haarklous
      tilknytningsfremmende aktiviteter:
   TIFA 9: Forutsigbarhet som følge av:
 Planlegging, informasjon og gjentakelse




226
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Forutsigbarhet
     • Si ifra til barnet om hva som skjer
       fremover, og følg det opp
     • Si ifra om
           – Hvor du går
           – Hva du skal
           – Når du kommer tilbake
     • Vis med dukker hvordan foreldre alltid
       kommer tilbake etter å ha lagt barnet,
       levert barnet i barnehagen, eller overlatt
       barnet til en kjent og trygg barnevakt
227
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                 Pause fra 13:00 til 13:15
       ”Every minute you invest holding your child
          and smiling into their eyes, is one hour
              less pain when they are teens”

         Hvert minutt som investeres i å holde ditt
          barn og møte dets blikk på en god måte,
           vil spare deg for en times smerte når
                   barnet er blitt tenåring

228
PSYKOLOGSPESIALIST       Nancy L. Thomas
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
1. Pass på at barnet kan stole på deg. Vær trygg
   base før, og trygg havn etter utforskningsatferd
2. Ta på barnet og masser det, ta det på fanget
   og gi kos, klapp og klem
3. Se på barnet og sørg for blikkontakt
4. Vær følsom, ton deg inn, svar barnet og del
   følelser og opplevelser med barnet
5. Ta imot og del barnets smerte, trøst barnet
6. Elsk barnet ubetinget
7. Tenk på barnet
8. Vær tilgjengelig
9. Skap forutsigbarhet

229
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
Tilknytningsfremmende hjelpemidler
     11. Tid
     12. Sang og musikk og dans
     13. Visualisering – synliggjøring
     14. Dyr, datadyr og kosedyr
     15. Oppgaver i huset gir familietilhørighet
     16. Leker og bøker
     17. Dagbok, fotografering og filming
     18. Bevegelse og sansetrening
     19. Metaforer, ordtak og parallellhistorier
     20. Defokusering fra det materialistiske
230
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
231
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Praktiser TIHMI
     11. Bruk tid på tilknytning
     12. Syng og dans med barnet, hør musikk
     13. Visualisering – synliggjøring
     14. Bruk dyr, datadyr og kosedyr
     15. Gi barnet oppgaver i familien og huset
     16. Lek med barnet og les bøker sammen
     17. Skriv dagbok, ta bilder og film
     18. Tren barnets sanser
     19. Bruk metaforer, ordtak og
        parallellhistorier
     20. Defokuser fra det materialistiske
232
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Notater




PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Notater




PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
    Nettverkstilknytningsterapi:
      Tilknytningsterapeutisk tenkning
                  i skolen

      Tilknytningsterapeutisk fokusert
               undervisning =
          terapeutisk undervisning
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER   235
  Når er barnet med RTF skolemodent?
     • Ferdig med emosjonell utvikling?
     • Ferdig elsket?
     • Ferdig med utvikling av sosial
       kompetanse?
     • Ferdig oppdratt?
     • Kan det bli ferdig med sosioemosjonell
       utvikling og dermed skolemoden?
     • Eller blir det det aldri?
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER      236
                       Utsatt skolestart? Ja!
     • Da det tilknytningsskadete barnet ikke er
       ferdig i sin første etasje (emosjonell
       utvikling) og antatt heller ikke i den andre
       etasjen (sosial utvikling), er utsatt
       skolestart ofte et riktig tiltak
     • Da må tiden i hjemmet (skal helst ikke gå i
       eller barnehagen) brukes til tilknytning
     • Noen har godt av 2 års utsettelse
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER             237
   Intensiv tilknytningsterapi i skolen
     • En intensiv tilknytningsterapi innebærer at
       barnet er hjemme hos mor
     • Mor praktiserer TIFA og THIMI med barnet
       tilnærmet 24 timer i døgnet
     • Dette er reparasjon av husets første etasje
     • Dette er god barndom en gang til
     • Barnet får mulighet til å nå få den gode
       omsorgen som den ikke har fått forut
               plassering
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER       238
         Skolefritak i periode - som del av
            intensiv tilknytningsterapi
     • Ved en intensiv tilknytningsterapi tas
       barnet med RTF ut av skolen
     • Foreldrene må da søke om dette
     • Skolen anmodes om å imøtekomme
       søknaden
     • Ved tilbakeføring må skolen tilby myke
       overganger

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER      239
               Utsatt skolestart? Ja!
           Forebygg heller enn å reparere
     • Det er bedre med utsatt skolestart enn å
       bli tatt ut av skolen på et senere tidspunkt
       - som del av en intensiv tilknytningsterapi
     • Når forsømt omsorg skal gjentas, er det
       lurt å gjøre det fortest mulig
     • I et parforhold orker ikke partneren å
       dekke den andres tidlig udekkede
       omsorgsbehov
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER        240
         Tilbakeføring til skolen etter fritak
            som del av tilknytningsterapi
     • Etter en intensiv tilknytningsterapi
       tilbakeføres barnet med RTF langsomt til
       skolen
     • Faglige hull kan fylles når emosjonell
       fungering er reparert
     • Noen kan ta skoleåret om igjen
     • Det er bedre med noe kognitiv svikt enn
       en emosjonell skade
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER       241
                Terapeutisk undervisning
     • Terapeutisk undervisning utføres av
       skolens ansatte og innebærer et bevisst
       valg av bruk av TIFA og THIMI - i den
       hensikt å legge til rette for en trygg og
       fokusert tilknytning til en
       hovedtilknytningsperson. Dette for at
       eleven gjøres så trygg at den kan våge
       seg på utforskningsatferd, dvs.
       skolerelatert læring
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER       242
     Terapeutisk undervisning er å følge de
   tilknytningsfremmende aktiviteter i skolen
     1.     Pass på at barnet kan stole på deg. Vær trygg base
            før, og trygg havn etter utforskningsatferd
     2.     Ta på barnet og masser det, ta det på fang og gi kos,
            klapp og klem
     3.     Se på barnet og sørg for blikkontakt
     4.     Vær følsom, ton deg inn, svar barnet og del følelser og
            opplevelser med barnet
     5.     Ta imot og del barnets smerte, trøst barnet
     6.     Elsk barnet ubetinget
     7.     Tenk på barnet
     8.     Vær tilgjengelig
     9.     Skap forutsigbarhet

243
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
    Terapeutisk undervisning er å følge de
tilknytningsfremmende hjelpemidler i skolen
     11. Ta deg tid til tilknytningen med eleven
     12. Syng og dans med eleven
     13. Visualiser for eleven
     14. Bruk dyr, datadyr og kosedyr i klassen
     15. Skap tilhørighet ved å gi oppgaver i skolen
     16. Bruk leker og bøker, les for eleven
     17. Skriv dagbok, fotografer og film
     18. Stimuler alle elevens sanser
     19. Bruk metaforer, ordtak og parallellhistorier
244
     20. Defokuser fra det materialistiske
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                  Følg opp med
       tilknytningstrening i skolen (del 3)
     21. Tren elevens empati – fokuser på følelser
     22. La eleven øve seg på sosiale ferdigheter
     23. Vær en tydelig voksen og led eleven
     24. Lev regelmessig med gode rutiner og en god livsrytme
     25. Vær strukturert og hold orden i din og elevens tilværelse
     26. Ram inn de små og store samhandlingene
     27. Vær konsistent og unngå mas
     28. Ikke straff, men la eleven gjøre opp for det gale han/hun
          har gjort med logiske konsekvenser
     29. Prøv å gi først og fremst ikke-materiell belønning
     30. Bytt ut din problematiske forståelse av eleven med en
245
          ressursfokuserende forståelse av eleven
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                Terapeutisk undervisning
                 med fokusert tilknytning
     • Sørg for at eleven har en
       hovedtilknytningsperson i skolen
           – Kontaktlærer
           – Assistent
           – Den som er tilgjengelig for eleven og som eleven
             kan være trygg på
     • Er hovedtilknytningspersonen borte, skal
       eleven vite hvem han/hun da kan henvende
       seg til
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER            246
                Terapeutisk undervisning
                med TIFA 1: Trygg base
     •   Vær der, alltid tilgjengelig
     •   Gi kroppskontakt og blikkontakt
     •   Ta eleven på fanget
     •   Gi kos og klapp og klem
     •   Vær ubetinget nær
     •   Vær responsiv og bekreft eleven
     •   Vær til å stole på
     •   Vær stabil, lik over tid, og forutsigbar
     •   Da vil eleven kjenne seg trygg på deg
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER             247
     Hva den trygge base må gjøre når
    barnet driver med utforskningsatferd
     • Se eleven, følg med eleven, ikke mist den
       ut av syne
     • Gled deg over eleven
     • Gled deg med eleven over det den får til
     • Støtt eleven og vis at du gjør det
     • Pass på eleven
     • Hjelp eleven hvis det trengs, men bare da
     • Hjelp da eleven uten å ta over
248
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Det skaper utrygghet hos eleven
       når (læreren) assistenten…
     •   Skremmer
     •   Truer
     •   Bebreider eleven
     •   Er sint og kjefter (stenger inngående kanaler)
     •   Gjør ting til et stort problem
     •   Overser eleven
     •   Forlater eleven (re-traumatisering)
249
     •   Sender eleven vekk (time-out)
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
     Hva den trygge base må gjøre når
    eleven driver med utforskningsatferd
     • Vær tilgjengelig
     • Din tilgjengelighet gir eleven opplevelsen av
       at den er verdt din oppmerksomhet
     • ”Jeg nyter å være verdt din oppmerksomhet”
     • Er du ikke lenger tilgjengelig, slutter eleven
       å utforske
     • Det betyr at eleven trenger den voksne like
       mye under utforskningsatferd som under
250
              trygg base atferd
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
           Fra utforskning til trygg havn
     • Eleven vender tilbake fra utforskningsatferd til trygg
       havn, når den
        – Er lei og har holdt på lenge nok, ofte uten grunn
        – Ikke blir tilstrekkelig bekreftet lenger
        – Opplever ubehag
        – Er redd
        – Er generelt utrygt
     • Den voksne må vurdere om den skal gripe inn og
       avslutte elevens utforskningsatferd
251
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
               Trygg base og trygg havn
  • Eleven beveger seg frem og tilbake mellom
    sin trygge base og trygge havn
  • Eleven kikker under utforskningsatferd tilbake
    til den voksne (tilbakesjekking)
  • Den voksne må være tilgjengelig og bekrefte
    elevens tilbakesjekking med blikkontakt
  • En visuell bekreftelse på å bli sett under
    utforskningsatferd, fører til økning av denne
252
    atferden
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Tilbakesjekking
     • For å få en bekreftelse på at det jeg gjør er
       trygt, eller eventuelt farlig
     • Dette husker eleven etter hvert
     • Eleven bruker den voksne som
       sikkerhetstilbakemelder
     • Ved tilbakesjekking søker eleven ikke
       primært bekreftelse på at det den gjør er
       riktig, men bekreftelse på at den er god
253
     • Det er derfor eleven skal elskes ubetinget for det den er
PSYKOLOGSPESIALIST
                  og ikke for det den gjør
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Trygg havn
     • Når eleven kommer tilbake etter
       utforskningsatferd, trenger den å bli tatt imot i
       en trygg havn (å komme til)
     • Den trygge havnen skal signalisere at eleven
       er velkommen
     • Den voksne: ”Så fint at du kommer tilbake til
       meg!”
     • Det betyr at eleven ikke er udiskriminerende i
254
       sin tilknytning
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hva den trygge havnen må gjøre
     • Ta imot den oppgitte eleven ubetinget
     • Signaliser at eleven er velkommen hos deg
     • Vær responsiv og bekreft eleven med
       kroppskontakt og blikkontakt
     • Ta imot elevens følelser ubetinget
     • Hjelp eleven å dele dens vanskelige følelser
     • Trøst eleven
     • Tenk: time-in!
255
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hva den trygge havnen må gjøre
     • Eleven kan være i behov for trøst og
       dermed smertedeling, uten at det
       foreligger en reell fare
     • Eleven kan kjenne etter en indre
       følelsesmessig smerte og trenge
       å dele denne også
     • Elevens smerte kan deles uten at du
       kjenner til årsaken til smerten
     • Smertedeling er affektregulering
256
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hva den trygge havnen må gjøre
     •   Beskytt eleven
     •   Ikke klandre eleven
     •   Ikke gi eleven skyld
     •   Vær der, alltid tilgjengelig
     •   Vær til å stole på
     •   Vær stabil og lik over tid
     •   Dette er time-in: ”Kom til meg i mine armer,
         kom til meg når livet blir vanskelig”
257
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hva den trygge havnen må gjøre
     •   Vær tålmodig
     •   Vær rolig
     •   Ikke bli sint tilbake (motoverføringsfare)
     •   Vær følelsesmessig mer moden enn eleven
     •   Vær snill med eleven
     •   Husk at eleven trenger deg
     •   Har du skjønt det, kommer du ikke til å sende
         eleven vekk fra deg (time-out)
258
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hva den trygge havnen må gjøre
   • Som trygg havn må du aldri gå din vei
   • Ikke forlat eleven når den har det vanskelig
   • Sett deg med eleven på et trygt sted
   • Bekreft elevens følelser og snakk med eleven
     om de vanskelige følelser som dukker opp
   • Sett ord på egne følelser
   • Snakk med eleven om hvordan dere nå
     sammen ”løser” elevens vanskelige følelser
259
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hva den trygge havnen må gjøre
  • På denne måten lærer eleven å ta ansvar for
    sine vanskelige følelser
  • Ta ansvar for dine egne vanskelige følelser
  • Skjønn at når eleven gjør ”noe galt” under
    utforskningsatferd, så gjør den det ikke ”med
    vilje”
  • Eleven trenger å lære seg å takle vanskelige
    følelser på en trygg måte, med deg og hos
260
             deg
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Hva den trygge havnen må gjøre
     • Det er nærhet som reparerer vanskelige
       følelser – ikke avstand
     • Derfor time-in og ikke time-out
     • Mørket fordriver ikke mørket – det er lys
       som fordriver mørket
     • Når livet blir vanskelig, skal du ”gå til”
       og ikke ”gå fra”
     • Eleven: ”Elsk meg frisk, ikke avvis meg”
261
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                        Endring av
                elevens indre arbeidsmodell
     • Primærrelasjonskvalitetserfaring:
       (Biologisk) mor var ikke til å stole på
     • Forventning: Hun er ikke til å stole på
     • Generalisering: Ingen er til å stole på
     • Dette er elevens indre arbeidsmodell
       som det gjelder å endre ved å gi nye
       erfaringer av at de nye
       tilknytningspersoner (i skolen  den
262
       utvalgte voksne) er til å stole på
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                         Endring av
                barnets indre arbeidsmodell
     • Sekundærrelasjonskvalitetserfaring: Den nye
       voksne tilknytningspersonen (i skolen  den
       utvalgte personen) er til å stole på
     • Forventning: Hun er/skal være til å stole på
     • Generalisering: Alle er til å stole på
     • Dette er nå elevens nye indre arbeids-
       modell som er endret etter nye erfaringer av
       at de nye voksne er til å stole på
263
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                         Endring av
                barnets indre arbeidsmodell
     • For at re-læringen av den nye
       arbeidsmodellen skal være effektiv,
       må de nye erfaringene være konsistente
     • Derfor må de nye voksne alltid være til å
       stole på
     • Derfor må de
           – Ikke tulle eller tøyse
           – Ikke være sarkastiske eller ironiske
           – Alltid gjøre alt riktig selv
264
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Trygg base og utforskningsatferd
     • Trygg base er røtter, og utforskningsatferd
       er vinger
     • Eleven går ikke fra den voksne for å
       straffe den voksne, eller irritere den eller
       provosere den
     • Det er i så fall den voksnes ide, dvs. en
       gjenskapt avvisningsopplevelse fra den
       voksnes egen oppvekst
265
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
         Trygg base og utforskningsatferd
     • Når den tilknytningsskadete elev driver med
       utforskningsatferd uten at dette skjer som
       følge av tilstrekkelig nærhetssøkende atferd,
       dreier det seg om skinntilpasning
     • Dette er feil, og tyder på
       tilknytningsproblematikk
     • Slik utforskningsatferd, som ikke er et
       resultat av trygg base atferd, er kaotisk
     • Denne eleven må først gjøres ”nær” før den
266
       er klar til normal utforskningsatferd
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                         Trygg base og
                       utforskningsatferd
     • Denne eleven skal pålegges mer trygg
       base og dermed være mer hos den
       voksne
     • Noen godtar dette
     • Trygg base og utforskningsatferd resten
       av livet:
                 • Hjemme
                 • På kontoret
                 • På besøk
                 •
JOACHIM HAARKLOU AS På tur
267
PSYKOLOGSPESIALIST

HISØY PSYKOLOGSENTER
         Trygg base og utforskningsatferd
     • Den klengete eleven er ikke ferdig med
       nærhetssøkende trygg base atferd og
       behovet er fortsatt udekket
     • Den skal ikke pålegges utforskningsatferd
     • Det udekkete behovet for nærhet må først
       dekkes i forhold til en voksen person
     • Det er først når nærhetsbehovet hos den
       trygge base er dekket, at eleven er klar for
       utforskningsatferd
268
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                       Når havnen ikke er trygg
     • Eleven ønsker å komme i trygg havn hos
       den voksne etter utforskningsatferd
     • Dette fører til opplevelse av ubehag hos
       den voksne
     • Eleven gir dermed feil signal på sitt behov
     • Eleven viser en utforskningstrang, og
       avstand
     • Dette dreier seg om en voksen uten evne
269            til nærhet
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                         Trygg base og
                       utforskningsatferd
     • Eleven som kommer til læreren hele tiden
     • Eleven som setter seg inntil læreren
     • Eleven som har med seg mobil på skolen
     • Eleven som ikke tør gå på do
     • Eleven som følger med hvor læreren er og
       går
     • Eleven som vil være der hvor læreren er
     • Eleven som kun gjør skoleoppgaver med
270
PSYKOLOGSPESIALIST
               læreren ved siden av seg
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                Terapeutisk undervisning
                 med TIFA 2: Berøring
     • Berør eleven, ta på eleven
     • Klapp eleven på skulderen
     • Gi en klem, gi en omfavnelse
     • Ta på fang, kos med eleven
     • Bær eleven
     • Masser eleven (få dem til å massere
       hverandre)
     • Legg til rette for taktile aktiviteter (aktiviteter
                som fremmer berøring)
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER          271
                Terapeutisk undervisning
                med TIFA 3: Blikkontakt
     •   Hold øyekontakt/blikkontakt med eleven
     •   Se eleven
     •   Bekreft eleven visuelt (med øyekontakt)
     •   Send gode, aksepterende blikk til eleven
     •   Ikke se oppgitt på eleven
     •   Vær sjenerøs med smil
     •   Sørg for blikkontakt mens du snakker med
         eleven
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER        272
                Terapeutisk undervisning
                med TIFA 3: Blikkontakt
     •   Få eleven til å sitte ovenfor deg
     •   Snu deg mot eleven
     •   Snu eleven mot deg
     •   Dvs. legg fysisk til rette for blikkontakt og
         dermed relasjon




PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER           273
                Terapeutisk undervisning
                med TIFA 4: Sensitivitet
     •   Vær sensitiv ovenfor elevens signaler
     •   Legg merke til eleven
     •   Vær følsom ovenfor eleven
     •   Få med deg ”når det er noe”
     •   Få med deg når eleven
                •   Tar et initiativ
                •   Prøver å si noe
                •   Har en følelse
                •   Bare er
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER                   274
           Terapeutisk undervisning
            med TIFA 4: Inntoning
   • Ton deg ubetinget inn på eleven
   • Finn ut av elevens følelsesmessige
     tilstand, hva han/hun er oppmerksom på
   • Vær der hvor eleven er, i elevens ”ring”
   • Dvs. funger først på elevens premisser
   • Inntoningstreningsspørsmål til eleven:
                 • Hva gjør eleven?
                 • Hva trenger eleven?
                 • Hva føler eleven?
PSYKOLOGSPESIALIST

                 • Hva føler du når du ser eleven?
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER                    275
                Terapeutisk undervisning
                med TIFA 4: Bekreftelse
     •   Vær responsiv
     •   Bekreft eleven
     •   Svar eleven
     •   Gi noe tilbake, si noe tilbake
     •   Speil eleven
     •   Gi eleven følelsen av å bli
                 • Sett
                 • Hørt
                 •
PSYKOLOGSPESIALIST Lagt merke til
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER                276
           Terapeutisk undervisning
    med TIFA 4: Emosjonell intersubjektivitet
     •   Vær emosjonelt intersubjektiv
     •   Del elevens følelser
     •   Del elevens glede og mestringsfølelse
     •   Del sorg, angst og frykt
     •   Del oppgitthet og hjelpesløshet
     •   Søk tosomhet med eleven
     •   Motvirk ensomhet
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER        277
              Terapeutisk undervisning
         med TIFA 4: Kognitiv intersubjektivitet
     •   Vær kognitivt intersubjektiv
     •   Søk å skjønne noe sammen med eleven
     •   Prøv å forstå eleven
     •   Del elevens tanker
     •   Del oppfatninger
     •   Del oppmerksomhet
     •   Fokuser med eleven - på samme sak
     •   Felles forståelse er helbredende
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER        278
                       Terapeutisk undervisning
                       med TIFA 5: Trøst eleven
     • Trøst eleven uansett
     • Trøst spesielt den eleven som ikke vil bli
       trøstet
     • Det er feil å ikke ville ha trøst
     • Det forutsetter at du ser eleven
     • Trøst er deling av psykisk smerte, og
       dermed traumebearbeidende
     • Du må ha fått trøst for å kunne gi trøst
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER              279
              Terapeutisk undervisning
           med TIFA 6: Elsk eleven ubetinget
     • Ikke beting det å like eleven til prestasjon,
       utseende, oppførsel eller annet
     • Elsk eleven for det den er
     • Kjærligheten til eleven skal være
       ubetinget
     • Dette fordi betinget kjærlighet ikke er
       kjærlighet
     • TIFA og TIHMI skal alltid gis ubetinget
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER        280
              Terapeutisk undervisning
           med TIFA 6: Elsk eleven ubetinget
     • Eleven skal elskes ubetinget for det den
       er, og ikke
           – For hva den gjør
           – For hvordan den ser ut
           – For hvordan den lukter
           – Dersom den er blid
           – Dersom du har tid
           – Dersom den oppfører seg godt
           – Dersom den smiler
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER           281
                    Terapeutisk undervisning
                   med TIFA 7: Tenk på eleven
     • Tilby yndlingsaktiviteten til eleven
     • Gjør de tingene du vet eleven er spesielt
       glad i
     • Tenk på eleven - og vis at du gjør det
     • Ikke glem eleven
     • Husk eleven
     • Bær eleven i dine tanker (Winnicott)

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER           282
                    Terapeutisk undervisning
                   med TIFA 8: Vær tilgjengelig
     • Vær der for eleven, vær tilgjengelig hele
       tiden
     • Vær fysisk tilstede
     • Vær mulig å få tak i
     • Si ifra når du går, og hvem som erstatter
       deg da
     • Si ifra når du kommer tilbake
     • Ikke bli borte uten å ha sagt ifra
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER            283
                Terapeutisk undervisning
              med TIFA 9: Skap forutsigbarhet
     • Si ifra til eleven om hva som skal skje og
       følg det opp
     • Si ifra om
           – Hvor du går
           – Hva du skal
           – Når du kommer tilbake
     • Vis med dukker at du alltid kommer
       tilbake etter et møte, en fraværsdag, mm.
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER           284
                       Terapeutisk undervisning
                        med TIFA 11: Bruk tid
     • Ha tid til eleven
     • Det finnes ikke ”fast attachment”
     • Tid er en dyrebar ressurs i vårt samfunn
     • Tiden som mor ikke fikk brukt på barnet i
       begynnelsen av livet, den er nå dyrebar
       og må brukes av assistenten
     • Tid er penger i det vestlige samfunn

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER              285
                 Terapeutisk undervisning
               med TIHMI 12: Sang og musikk
     • Musikk har en helbredende funksjon
     • Musikk skaper intersubjektivitet
     • Musikk får frem minner og følelser
     • Musikk har en bæreevne og rytme
     • Bruk god og beroligende musikk
     • Barnesanger med gjentakende refreng
       egner seg
     • Mozarts musikk virker beroligende og har
       en terapieffekt
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER       286
                    Terapeutisk undervisning
                   med TIHMI 13: Visualisering
     • Visualisering gir mulighet for
           – Felles fokus
           – Intersubjektivitet med sekundær
             intersubjektivitet
           – Felles forståelse
           – Synliggjøring av relasjonskvaliteter
     • Bruk farger, figurer og symboler
     • Fargelegg timene i timeplanen
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER              287
                 Terapeutisk undervisning med
                  TIHMI 14: Bruk dyr i skolen
     • Vurder å ha dyr i skolen
     • Besøk dyr, dra på gård
     • La besøk på skolen ha med seg dyr
     • Legg til rette for nærhet mellom eleven og
       dyr
     • Sjekk eventuelle allergier først


PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER          288
               Terapeutisk undervisning med
              TIHMI 14: Bruk kosedyr i klassen
     • Ha myke stoffkosedyr i klasse
     • Gi de navn, sjel og personlighet
     • La eleven ha hovedkosedyret med seg
       hjem
     • Tillat eleven å med seg sine kosedyr i
       skolen
     • Kosedyret som erstatnings- og
       overgangsobjekt
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER         289
              Terapeutisk undervisning med
            TIHMI 14: Bruk av kosedyr i skolen
     • Bruk dyrene fra Hundremeterskogen
       grunnet de psykoedukative muligheter, og
       utvid med Vesle My og Mummimamma
           – Ole Brumm: Lett psykisk utviklingshemming
           – Nasse Nøff: Angst
           – Tigergutt: ADHD – hyperaktivitetssyndrom
           – Tussi: Depresjon
           – Petter Sprett: Tvangsproblematikk
     • Sjekk ditt eget forhold til kosedyr
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER            290
                  Terapeutisk undervisning
                med TIHMI 15: Skoletilhørighet
     • Gjør eleven betydningsfull i skolen
     • Signaliser at eleven trengs, at det er
       behov for eleven
     • Gi oppgaver til eleven i skolen
     • La eleven få et eierforhold til sin skole
     • 17.Mai-sangen: Min skole er den beste
     • Legg til rette for en tilhørighetsopplevelse

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER          291
               Terapeutisk undervisning
            med TIHMI 16: Les bøker i skolen
     • Les for elevene
     • Bruk bøker med fokus på følelser
     • Lesing gir mulighet for felles fokus og delte
       opplevelser
     • Anbefalte bøker: Terapeutiske eventyr, og:
           – Emil              - En bjørnefortelling
           – Madikken         - Da Josefine kom i fosterhjem
           – Pippi             - Fint at ikke alle er like
           – Min søster Nina er født i Kina
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER            292
              Terapeutisk undervisning
          med TIHMI 17: Dagbok, foto og film
     • Ha fotografier av elevene i klassen hengt
       opp med fødselsdata under
     • Ta bilder på turer og heng de opp
     • Vurder å filme aktiviteter
     • Ta bilder av intersubjektive øyeblikk




PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER       293
        Terapeutisk undervisning
 med TIHMI 18: Bevegelse og sansetrening
     •   Sørg for bevegelsesaktiviteter, bruk kropp
     •   Stimuler elevens sanser
     •   Dra på tur ut i skog og mark
     •   Dra på sansehuset
     •   Husk at skogen gir mye mer
         sansetreningsmulighet enn fargede
         plastklosser

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER         294
    Terapeutisk undervisning med TIHMI 20:
        Defokuser fra det materialistiske
     • Unngå tekniske redskaper i skolen slik
       som TV, PC, dataspill, med mer.
     • Sørg heller for noe stilletid, meditasjon
     • Husk at eleven skal være
           – Levende
           – Følende
           – Mellommenneskelig interaktiv og nær

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER           295
                 Pause fra 15.00 til 15:15




                            Omgjør
                          slik var det
                                til
                       slik ville jeg det
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER           296
         1. Krav til de voksne som arbeider
             med elever med RTF i skolen
     •   Høy emosjonell kompetanse
     •   Være følelsesmennesker
     •   Følge utviklingspsykologisk teori
     •   Like berøring
     •   Kunne gi god blikkontakt
     •   Være sensitive
     •   Være trygge på seg selv
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER         297
   2. Krav til de voksne som arbeider
      med elever med RTF i skolen
     • Ha en indre arbeidsmodell bestående av
       opplevelsen av ”Det er lov å være meg”
     • Ha sittet på sin mors fang
     • Ha god dialogevne og kommunikasjonsevne
     • Være responsive og gjensidige
     • Være inntonende og intersubjektive
     • Kunne sikre seg at eleven har skjønt at den
       voksne har skjønt hvordan eleven har det
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER      298
   3. Krav til de voksne som arbeider
      med elever med RTF i skolen
     •   Kunne være trygg base for eleven
     •   Støtte eleven
     •   Kunne glede seg over eleven
     •   Hjelpe eleven når det trengs, og bare da
     •   Ta imot eleven med dens vanskelige følelser
     •   Skjønne at eleven trenger læreren
     •   Kunne dele elevens smerte
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER        299
   4. Krav til de voksne som arbeider
      med elever med RTF i skolen
     •   Kunne gi eleven røtter og vinger
     •   Tillate og tåle klenging
     •   Ikke dytte eleven ut i skoleoppgaver for tidlig
     •   La eleven gå når den er klar for det
     •   Være større, sterkere, visere og snill
     •   Ta imot den oppløste eleven med rolig tone
     •   Tenke på eleven
     •   Være tilgjengelig for eleven
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER          300
   5. Krav til de voksne som arbeider
      med elever med RTF i skolen
     •   Være forutsigbar
     •   Like å synge og danse med eleven
     •   Være god til å synliggjøre for eleven
     •   Ha sans for både dyr og kosedyr
     •   Like å inkludere eleven i arbeidet i skolen
     •   Ha humoristisk sans
     •   Like å leke med eleven
     •   Like å lese for eleven
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER         301
   6. Krav til de voksne som arbeider
      med elever med RTF i skolen
     •   Like å føre og skrive loggbok for eleven
     •   Kunne lage og holde avtaler
     •   Kunne fortelle gode historier
     •   Ikke være opptatt av ting, men relasjon
     •   Ha god fysisk helse
     •   Ha god psykisk helse
     •   Kunne være tydelig
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER         302
   7. Krav til de voksne som arbeider
      med elever med RTF i skolen
     •   Ha gode struktureringsferdigheter
     •   Ha gode aktiveringsferdigheter
     •   Være respekterende
     •   Være stresstolererende
     •   Leve regelmessig
     •   Ha gode rutiner
     •   Gjøre ting likt over tid
     •   Være et ordensmenneske
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER        303
   8. Krav til de voksne som arbeider
      med elever med RTF i skolen
     • Være kritisk tenkende og analyserende
     • Ikke la seg avvise av eleven
     • Være korrekte og alltid gjøre alt riktig
     • Skjønne at eleven ikke skal straffes,
       men gjøre opp for seg
     • Evne å tolke og forstå elevens atferd positivt
     • Være ressursfokuserende
     • Kunne se elevens gode og sterke sider
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER       304
   9. Krav til de voksne som arbeider
      med elever med RTF i skolen
     •   Kunne holde ut, og ikke gi opp
     •   Ikke la seg drive til vanvidd av eleven
     •   Kjenne til sine sårbare punkter
     •   Være seg bevisst egen fungering
     •   Ikke la seg friste til å straffe eleven
     •   Ikke havne i kamp og konflikt med eleven
     •   Ikke være sarkastisk eller ironisk
     •   Ikke ha for høye forventninger til eleven
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER        305
 10. Krav til de voksne som arbeider
    med elever med RTF i skolen
     • Være harmoniske
     • Være forståelsesfulle
     • Være lyttende
     • Være hypotesetestende, og ikke
       konstaterende
     • Være avslappede
     • Være initiativrike
     • Bruke gestikulasjon, mimikk og intonasjon
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER      306
 11. Krav til de voksne som arbeider
    med elever med RTF i skolen
     •   Være empatiske
     •   Være hensynsfulle
     •   Være høflige
     •   Elske eleven ubetinget
     •   Elske eleven høyt
     •   Elske eleven alltid
     •   Elske eleven mest når den fortjener det minst
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER         307
 Kravene til de voksne som arbeider
    med elever med RTF i skolen
     • Praktiske omsorgsferdigheter,
       væreferdigheter
     • Kravene består i relasjonskvaliteter
     • Evnen til disse relasjonskvalitetene er 90%
       ferdigutviklet i løpet av de første to leveår
     • Dette får du ikke kjøpt noen plass
     • Kan dette senere re-læres på et kurs?
     • Nei, dessverre ikke
308
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                Fokus på krav til relasjon
   • For å bli godkjent som adoptivforeldre
   • For å bli godkjent som fosterforeldre
   • For å være lærer for en relasjonsskadet elev
   • For å bli statsleder
   • For å komme inn på profesjonsstudiet i
     psykologi
   • For å kunne fungere som terapeut (Ville du
     ha gått til en terapeut som ikke er koselig?)
   • For å få jobb i omsorgsbransjen
309
            (Han som søkte stilling i Oslo)
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
                Den egnede personen …
     • Barnets behov for en egen person er tegn
       på et tidlig udekket omsorgsbehov
     • Barnet er ikke ferdig elsket enda
     • Barnet er ikke trygt enda
     • Emosjonell utvikling er ikke på plass
     • Da trengs den gode mor en gang til
     • Derfor er omsorgssvikt så dyrt

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER      310
                       Assistentens historie
     • For 20 år siden var det en assistent i hver
       skoleklasse
     • I 2009 er det tre!
     • For 20 år siden satt en elev på frøkens fang i første
       klasse
     • I 2009 er det tre!
     • Prognose: Jo mer samfunnet hopper over
       emosjonell, fokusert, trygg grunntilknytning, jo flere
       assistenter trenger vi i skolen (og senere i livet)
     • Langtidsprognose: Om 50 år har hvert barn sin
       egen assistent
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER             311
                 Den egnede personen –
                      hvem er det?
     •   Mor!
     •   Assistent?
     •   Spesialpedagog?
     •   Lærer?
     •   Andre?

     • Den egnede personen..
     • Det er Tobias i tårnet!
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER       312
       Behovet for den egnede personen

   • Bruk en fast voksen som
         – støttespiller
         – identifikasjonsfigur
         – container
   • Denne voksne må tåle avvisning, dvs. at
     eleven må kunne rette sin aggresjon mot
     vedkommende uten å være redd for
     avvisning

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER              313
                       Den egnede personen

   • Har en ensom posisjon
   • Bør være under kontinuerlig veiledning
   • Bør følge barnet fra førskole til
     videregående skole
   • Bør være en sterk voksen
   • Bør involvere seg over tid, og etter vurdering
     også utover skolen, dvs. inn i fritiden

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER            314
        Skjerming av eleven med RTF
• Eleven med RTF må først lære å fungere i en en-til-
  en-relasjon.
• Deretter må den lære å fungere i liten gruppe.
• Målsetting og siste trinn er fungering i stor gruppe,
  eller klassen.
• Dette for å sikre eleven en viss grad av trygghet før
  den utsettes for situasjoner som mestres dårlig.
• Det vil også være viktig å opprettholde
  smågruppeformen, selv etter at eleven begynner å
  finne seg til rette i den store gruppen.
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER        315
                       Behovet for å bli ledet
     • Eleven med RTF er i behov for voksen
       ledelse
     • Det er fortsatt viktig at de voksne er i
       nærheten og griper regulerende inn
     • Dette fører til sosial læring og opplevelse
       av grunnleggende trygghet
     • Integrering: Gruppen med elever med RTF
       bør kunne skjermes fysisk, og den bør
       bestå av en god del normalfungerende og
       robuste barn
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER              316
                       Tiltak i skolen
      • Tilsyn i friminuttene for å forebygge
        nederlag i sosiale situasjoner hvor eleven
        er mest sårbar.
      • Elever med RTF mestrer sjelden
        deltakelse i et klassemøte. Det er fare for
        at eleven vil sabotere møtet og oppføre
        seg destruktivt.
      • Vurder alternativ undervisning i form av
        utplassering og arbeidstrening
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER          317
                       Den normalutviklede,
                        trygge eleven kan
        •   Klare seg selv
        •   Fungere i prosjektgrupper
        •   Forhandle
        •   Løse konflikter
        •   Tåle vikarer og lærerskifte
        •   Tåle spørsmål fremfor konstateringer
        •   Gjennomføre frivillige aktiviteter
        •   Gjøre lekser som ikke kontrolleres

            ALT DETTE KLARER IKKE ELEVEN MED RTF !
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER            318
                      Forståelse av
                 lærer – elev - relasjonen
• Grunnlaget for innlæring er den følelsesmessige
  tilknytningen fra eleven til læreren og medelevene
• Eleven med RTF overfører tidligere erfaringer på
  læreren, som blir en foreldrefigur på godt og vondt
• Eleven med RTFs innlæringsproblemer skyldes
  ikke et kapasitetsproblem, men det skyldes det
  problematiske forholdet til den voksne og andre elever
• Innlæringen vanskeliggjøres av konflikter, kamp og
  fluktreaksjoner, tilbaketrekning, uoppmerksomhet,
  mm.
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER         319
        Undervisning av eleven med RTF
     • Emosjonell og sosial utvikling ligger etter
       andre utviklingsområder
     • Eleven kompenserer for dette ved å utvikle
       en pseudo- (på liksom) modenhet
     • Dvs. at eleven utvikler imitasjon som
       ferdighet for å overleve og tilpasse seg
       (skinntilpasning/overflateatferd)
     • Dette fører til en overvurdering av eleven

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER       320
        Undervisning av eleven med RTF
  • Læreren tror dermed at barnet er kompetent på
    områder hvor det bare har overflateferdigheter
  • Barnet kan for eksempel verbalt remse opp regler for
    god atferd uten å klare å praktisere en eneste en
    av dem selv
  • Barnet kan oppfattes som sjarmerende fordi det er
    følelsesmessig impulsivt og uten fremmedangst
  • Så blir man skuffet når man oppdager at barnets
    atferd ikke er forpliktende for barnet
  • Konsekvensen er faren for at læreren avviser barnet
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER        321
                         Råd 1 til læreren:
                       Husk lav følelsesalder
     • Det viktigste er å bygge en
       grunnleggende, meningsfull og brukbar
       relasjon til eleven
     • Eleven skal oppfattes som følelsesmessig
       mindre kompetent enn det alderen tilsier
     • En 10-åring kan følelsesmessig fungere
       som en 2-åring
     • En 15-åring kan følelsesmessig fungere
       som en 5-åring
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER             322
                       Råd 2 til læreren:
     • Signaliser at du har og tar ansvar for
       relasjonen ved å signalisere:
           – Hvordan eleven kan være trygg på deg
           – Hva din rolle er
           – Hvordan du ser hver elevs oppgave
           – Hva du forventer
           – Hva du krever
           – Hvordan du griper inn

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER           323
          Råd 3 til læreren: Vær tydelig
     • Signaliser at du har og tar ansvar for
       relasjonen ved å signalisere:
           – I hvilket rom vi er
           – Hva man gjør her
           – Hvilke redskaper vi bruker
           – Hvordan vi bruker de
           – Når vi bruker de og
           – Hvem som snakker og hvem som lytter

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER           324
            Råd 4 til læreren: Ta ansvar
• Vis at du tar ansvar for alt:
     – Også for det som går galt (”det var fordi jeg ikke var klar
        over at du var redd for å gjøre det jeg ba deg om”)
     – Skap et fokus hvor du er sentrum for alt og hvor
       diskusjoner erstattes av dine avgjørelser
     – Strukturer slik at det ikke er rom for kjedsomhet
       eller angst
     – Behandle eleven som om det var mye yngre på en
       vennlig måte
     – Ikke konfronter eleven med det gale den har gjort
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER               325
   Råd 5 til læreren: Selvbeskyttelse

                • Vis at du beskytter eleven mot:
                       – Seg selv
                       – Andre
                       – Grenseoverskridelser mellom barna
                       – Understimulering
                       – Overstimulering
                       – Bebreidelser
                       – Rot, styr og kaos

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER                  326
      Råd 6 til læreren: Likhet over tid
        • Sørg for kontinuitet og likhet over tid:
             – Samme skole
             – Samme klasse
             – Samme plass
             – Samme lærer
             – Samme rekkefølge
             – Samme rutine
             – Samme orden
             – Samme plass for alle ting
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER             327
      Observasjon av elev med RTF i
             4.klasse (trinn)
     •   Stort åpent klasserom
     •   Plassering i smågrupper og hver for seg
     •   Elever sitter i forskjellige retninger
     •   Lærerens pult ikke tydelig markert
     •   Tre lærere underviser samtidig
     •   2 assistenter og en morsmålslærer
     •   Dobbeltime på 90 minutter
     •   Universitetsstemning
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER        328
                       Råd 7 til læreren:
        •   Still krav til atferd – ikke til følelser
        •   Befri eleven fra vanskelig beslutninger
        •   Unngå maktkamper, men vinn de viktige
        •   Du skal holde ut lengst og ikke gi deg
        •   Ikke la eleven slippe unna eller flykte
        •   Korte undervisningsøkter på 20 minutter
        •   Perioder med fysisk aktivitet et par
            ganger om dagen
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER           329
       Råd 8 til læreren: Vær tålmodig
         • Eleven med RTF har utviklet imitasjon
           som ferdighet uten forståelse
         • Ikke overbelast eleven med stoff den ikke
           forstår
         • I begynnelsen kan innlæringsperioden
           være mange ganger lenger enn normalt
         • Bruk mange gjentakelser
         • Vær tålmodig med eleven med RTF
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER         330
             Råd 9 til læreren: Vikarbruk
     • Unngå bruk av vikar
     • Husk at hovedlæreren ikke må bli syk
     • Barnet med RTF tåler ikke denne
       ustabiliteten
     • Må du bruke vikar, vurder å ha en avtale
       med foreldrene om at de informeres forut
       slik at de kan holde barnet hjemme slike
       dager
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER      331
          Råd til læreren på skole for bare
                   elever med RTF
        • Systematisk oppbygging av
          selvbevissthet hos eleven
        • Eleven må lære å forstå sin egen
          atferd
        • Eleven må forstå årsakene til atferden
        • Eleven må sørge for å endre sine
          reaksjoner

PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER        332
                       Motivasjon
     • Motivasjon kommer innenfra hos det
       trygge barnet
     • Eleven med RTF har kun kortvarig og
       lystbetont motivasjon og søker å unngå
       krav
     • Stiller du krav til eleven med RTF om å
       gjenta noe eller fordype seg, kjeder eleven
       seg, viser motvilje eller flukt
     • Bruk regler og din beslutning som
       motivasjon
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER       333
                       Motivasjon
      • OBS: Eleven med RTF har ikke opplevd
        undersøkende nysgjerrighet fra sine foreldre tidlig
        i livet
      • Derfor må all motivasjon komme fra den voksne i
        form av vennlige og samtidig insisterende krav
      • Motivasjonen skal i begynnelsen ikke være
        følelsesmessig forankret, men av nøytral,
        strukturerende art
      • Forsøk på å ”trenge igjennom til eleven” kan
        reaktivere elevens negative voksenerfaring,
        slik at den ikke klarer å arbeide lenger
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER           334
                        Hvordan å motivere
                       den umotiverte eleven
     • Du må ha fått for å kunne gi:
     • Motivasjon smitter
     • Pass på at du har det gøy når du
       underviser
     • Pass på at du trives og er motivert selv
     • Husk at Emanuel Kant kan leses for
       babyer og de lærer noe av det. Men da
       bør du være professor i filosofi
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER             335
     Eleven med RTF i spesialskolen
     •   Individuelle vurderinger
     •   ”Jeg er ikke mongo”
     •   Tilleggsproblematikk?
     •   Gjentatte utsprengninger?
     •   Når skolen bare ikke klarer å like eleven



PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER         336
                       Målpresentasjon
     • Presenter et konkret mål med tidsramme
     • Si ifra til eleven når du har ført den i mål,
       og at den nå kan det den ikke kunne før
     • Deretter presenterer du neste konkrete
       mål med tidsramme
     • Sirkelen gjentar seg
     • Presenter kun et mål av gangen
     • Visualiser for eleven
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER          337
            Hva med flere elever med RTF
                 i samme klasse?
     • Dette gir en generelt dårlig prognose
     • Hold de helt atskilt fra hverandre
     • Så lenge de er fysisk, psykisk eller seksuelt
       grenseoverskridende, blir de ikke friske
     • Er to slike elever i samme rom, stå mellom
       de
     • Planlegg allerede i 1.klasse en fordeling av
       eventuelle barn med RTF over flere klasser
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER       338
         Hva er mål på suksess i
    undervisningen av elever med RTF?
  1. Økning i tiden en elev kan konsentrere seg om en
     sak (mål, og heng opp resultatet i klassen)
  2. Eleven er bedre til å fokusere på deg som den
     voksne, og er i stand til å motta en beskjed, og villig
     til å motta din hjelp
  3. Eleven opplever deg som vennlig og strukturert,
     dvs. at alt ansvar er lærerens, bortsett fra når
     eleven mestrer noe
  4. Du har minsket antall konflikter og kaotiske
     situasjoner i løpet av dagen
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER          339
                       Krav til skolen:
     • Klassens ramme må være preget av
       kvalitet, struktur og stabilitet
     • Lærere er motiverte for et langsiktig arbeid
     • Det tar 3-5 år å bygge opp en skole som
       en stabil organisasjon
     • Ledelsen må være entydig og ikke bestå
       av ”mange kokker”
     • Rektor må være ”grønn”
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER          340
              Tiltak i ungdomsskolealder
     • Alternativ undervisning. Utplassering.
       Arbeidstrening.
     • Tilknytningsforstyrrelsen er nå blitt til en
       karakterforstyrrelse som gjør at ungdommen bare
       begrenset klarer å dra nytte av ordinær
       klasseromsundervisning.
     • Mulighetene for forebygging av kriminell og sosial
       avvikende atferd er nå mindre.
     • Dette krever intensiv involvering fra sterke voksne
       over lang tid, både i skoletiden og fritiden.
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER          341
                                              Psykolog Joachim Haarklou 2002 142
              Tiltak i ungdomsskolealder
     • De voksne må være forberedt på, og i
       stand til å tåle lange perioder med
       avvisning og sabotasje
     • Motivasjonen for psykoterapi er vanligvis
       lav da ungdommen mangler innsikten i at
       det foreligger et problem og mangler troen
       (erfaringen) på at det nytter å snakke med
       en voksen
     • Dessuten gir psykoterapi tilnærmet ingen
       behandlingseffekt
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER       342
                                        Psykolog Joachim Haarklou 2002 143
                 Forventning om hva barnet
                 tar ansvar for: Skolegang?
  • Å kunne gå på skolen er et privilegium
  • Ikke minn barnet på lekser
  • Spør hva det har lært på skolen, hva som var gøy og
    hva som var vanskelig – vis interesse
  • Tidsstrukturer leksetiden og send barnet på rommet
    for å gjøre lekser med en klem
  • Hvis barnet ikke vil på skolen, gjør det ikke-
    skolerelaterte hjemmeoppgaver (husvask, mv.)
  • Barnet lærer at det går på skolen for å kunne få en
    bedre jobb enn vask på sikt
PSYKOLOGSPESIALIST       Nancy L. Thomas: When love is not enough
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER             343
                       Lekser etter skolen?
     • I noen familier med barn med RTF er dette
       blitt en kamparena som sluker mye tid og
       krefter
     • Slik lekseoppfølging motvirker tilknytning
       til de nye foreldrene
     • Vurder leksefritak eller å la ansvaret for
       leksene være skolens og elevens
     • Så kan de nye foreldre heller bruke denne
       tiden til tilknytning
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER            344
                 IOP for barnet med RTF
     • Integrer TIFA og TIHMI inn i IOP




PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER       345
346
PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER
    Telefonkonsultasjoner
    har jeg gitt siden 1957
     Fremgangsmåte og betingelser:
     • Send en melding til 92 29 44 38 med ønske om
         telefonkonsultasjon, og du får melding tilbake med dag og
         klokkeslett der du kan ringe meg
     • Du får mest ut av konsultasjonen dersom du har lest mine to
         ”Emma”-artikler. Jeg kommer til å spørre om barnets tid før
         ankomst, dvs. kvalitet i omsorg og tilknytningsbrudd
     • Du betaler kr. 10.- per minutt for faktisk samtaletid
     • Etter telefonkonsultasjonen sender du en e-post til
         joachim@haarklou.no der du oppgir ditt navn, postadresse,
         dato og klokkeslett for konsultasjonen og antall minutter vi
PSYKOLOGSPESIALIST   har snakket sammen
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER              347
                       Takk for idag




PSYKOLOGSPESIALIST
JOACHIM HAARKLOU AS
HISØY PSYKOLOGSENTER         348

								
To top