Lokal plan by 1B7yn2

VIEWS: 9 PAGES: 36

									Oslo kommune
Bydel Bjerke




                                 Bydelsutvalgssak 2004




Plan for psykisk helse
Bydel Bjerke 2004 – 2008




               Bjørg Norlemann
Lokal plan for psykisk helse          2
Bydel Bjerke 2004-2008         side
Hallo, langt inne i skogen?
Er du der, langt inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt inne i skogen og ikke vil komme ut?

Kom ut da vel, du som gjemmer deg langt, langt inne i skogen og ikke vil komme ut
Jeg vil så gjerne hilse på deg,
og bli kjent med deg, og snakke med deg –
og så kan du hilse på meg,
og snakke med meg,
og bli kjent med meg du også.
Ja, da kommer jeg da.
Nå kommer jeg...

Jeg syns det er dumt at du gjemmer deg langt der inne i skogen,
og ikke kan se meg,
Og at jeg står her ute på veien,
Og ikke kan se deg –
For hvis vi ikke kan se hverandre,
Og snakke med hverandre,
Tenker vi kanskje stygge tanker om hverandre –
Du tror at jeg er en tyv,
Og jeg tror du er en tyv,
Og du tror at jeg er stor og stygg og sterk og vil slå,
Og jeg tror du er stor og sterk og vil slå meg,
Og du tenker at jeg spytter på deg,
Og jeg tenker at du spytter på meg –
Og slik står vi langt, langt fra hverandre og tenker
dumme
stygge
ting om hverandre

Derfor roper jeg på deg nå, så høyt jeg kan:
Kom ut av skogen da!
Vil du ikke sier du?
Tør du ikke sier du?
Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?

Et dikt av Arild Nyqvist




Lokal plan for psykisk helse                                                        3
Bydel Bjerke 2004-2008                           side
Forord

Bydel Bjerke har siden midten av 90-tallet arbeidet med planlegging og utviklingsarbeid innen psykisk
helsevern. Denne foreliggende planen ble første gang vedtatt 12.10.00 dette er den tredje planen som
utarbeides.

Vi har kommet et stykke på vei, men det er fremdeles langt igjen til vi kan si at vi oppfyller målsettingene i
Stortingsmelding 25 ”Åpenhet og helhet”. I løpet av denne 10 års perioden har vårt fokus gått fra psykiatri til
psykisk helse, fra spesialisttilbud til enkelte grupper til et bredere spekter av tjenester som også er av
forebyggende karakter.

På bakgrunn av de erfaringer vi har gjort oss fremtrer ofte utfordringene på et mer komplisert vis enn i den
første fasen. Behovet for differensiering er stort, hvordan få til det innen de ressurser en har til rådighet?
Hvordan måler en forebygging? Hvordan få en god balanse mellom behandling/ rehabilitering og tilbud som
skal bidra til en god livskvalitet uten å primært ha behandling som mål for øyet.

Det er også grupper i samfunnet som kan falle helt utenfor det tradisjonelle tilbudet. Barn og ungdom,
flyktninger og mennesker med rusproblemer er tre grupper som stiller oss overfor særskilte utfordringer,
både kompetansemessig og organisatorisk. I den forestående planperioden er det en prioritert oppgave å
bedre tilbudet til disse gruppene.

I dette arbeidet må vi arbeide sammen og fremover må vi vise en enda større vilje til medvirkning og satse
på systematisk innhenting av brukererfaringer. Vi er avhengig av en god dialog med brukere og
brukerorganisasjoner for å utvikle tilbudene, alle tilbudene.

Den foreliggende planen ble lagt fram for BU v/ gruppelederne, resultatsjefer og andre fagpersoner i bydelen
i en høring 16.05.03.og vedtatt av Bjerke bydelsutvalg 18.09.2003.



Bydel Bjerke



Bjørn Lundberg                                 Per Johannessen
leder av bydelsutvalget                        bydelsdirektør




        Lokal plan for psykisk helse                                                                4
        Bydel Bjerke 2004-2008                            side
Brukernes forord

Alle mennesker har psykisk og fysisk helse. Alle er født med de samme grunnfølelsene. Vi kan kjenne sorg,
smerte, glede, redsel og sinne. Vi er alle unike individer, som har krav på å bli møtt med respekt og
anerkjennelse.

Mange vil i løpet av livet oppleve en eksistensiell krise, og ha behov for en eller annen form for støtte. Noen
har behov for omsorg og behandling over tid.

Bydelen møter store utfordringer i sitt arbeid med lokal plan for psykisk helse. Men vi kan alle bidra med å
skape et mer tolerant og åpent samfunn. Ved å jobbe med egne holdninger og forståelse, kan vi bidra til økt
åpenhet om psykisk helse i vårt eget nærmiljø.

Brukermedvirkning er helt nødvendig i utviklingen av tilbudene. For å få dette til kreves det at ansatte og
politikere viser reell vilje til dialog. Det er brukerne av tjenestene som best vet hvor skoen trykker. Erfaring
med brukermedvirkning på Rasmus opplever vi som reell.

Målet må være å skape gode og trygge arenaer der brukere, ansatte og politikere kan samarbeide om et
best mulig tilbud til befolkningen.



Brukere på Rasmus




                                                 Aud Snekkevåg




         Lokal plan for psykisk helse                                                                  5
         Bydel Bjerke 2004-2008                            side
Innholdsfortegnelse
   Forord                                                                                                                          4
   Brukernes forord                                                                                                                5
   Innholdsfortegnelse                                                                                                             6


DEL 1            INNLEDNING: RULLERING AV PLAN FOR PSYKISK HELSE.............. 8

Organisering av arbeidet med planen .................................................................................... 8
   Mandat og gjennomføring                                                                                                         8
   Målsettinger for arbeidet                                                                                                       9
   Kartlegging av arbeidet med psykisk helse                                                                                       9

Arbeid med psykisk helse i Bydel Bjerke - status ............................................................... 10
   Status innen de ulike organisatoriske enhetene (resultatenhetene)                                                              10

Grupper med særlige behov .................................................................................................. 12

DEL II         PLAN FOR PSYKISK HELSE 2004-2008 ................................................ 13

*Mål I           Flere som trenger hjelp skal få god hjelp når de ............................................. 14
   Delmål 1      Styrke samordningen av planlegging av lokal psykiske helse                                                       15
   Delmål 2      Styrke tilgjengeligheten og fleksibiliteten i tjenestene                                                         15
   Delmål 3      Rekruttere og utvikle kompetanse på psykisk helse innen                                                          15

*Mål II          Alle skal ha et sted å bo, noe å leve av og noe å leve for ................................. 16
   Delmål 1      Utvikle og tilrettelegge eksisterende fritids- aktivitetstilbud                                                  17
   Delmål 2      Utvikle flere og differensierte aktivitets- og fritidstilbud i                                                   17
   Delmål 3      Tilrettelegge og utvikle differensierte arbeids- og                                                              17
   Delmål 4      Skaffe gode botilbud og følge opp bosituasjonen                                                                  17

* Mål III   Tjeneste utviklingen og tjeneste-ytingen er basert på reell
brukermedvirkning ................................................................................................................ 18
   Delmål 1      Bydelen skal tilrettelegge for og stimulere til                                                                  18
   Delmål 2      Bydelen skal satse på systematisk innhenting av brukererfaringer                                                 19

* Mål IV             Barnefamilier får riktig hjelp til riktig tid ................................................... 20
   Delmål 2 Utvikle forpliktende retningslinjer for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid                                         21
   Delmål 3 Utvikle gode forebyggende tiltak gjennom å benytte eksisterende arenaer som helsestasjon,
   skolehelsetjenesten og barnehager                                                                                              21

Tjenester til mennesker med psykiske lidelser som bydelen har ansvaret for ................. 22

Utkast til gjennomføringsplan Bydel Bjerke 2004-2008 ..................................................... 24

Utkast til tiltak av øremerkede statlige psykiatrimidler 2004-2008 .................................. 27

DEL III          BAKGRUNN FOR PLANEN................................................................... 25

Befolkning og levekår i Bydel Bjerke ................................................................................... 25

Tidligere kartlegginger av psykiske lidelser og planer i Bydel Bjerke.............................. 25
   Kartlegging av behov for ulike tjenester                                                                                       25
   Planer for psykisk helse Bydel Bjerke 1996 – 2003                                                                              27

Sentrale dokumenter .............................................................................................................. 29

REFERANSER ....................................................................................................................... 33



          Lokal plan for psykisk helse                                                                                6
          Bydel Bjerke 2004-2008                                    side
Vedlegg : Evaluering av plan for lokalt psykisk helsevern 2001-2004 .............................. 33




       Lokal plan for psykisk helse                                                       7
       Bydel Bjerke 2004-2008                       side
DEL 1 INNLEDNING: RULLERING AV PLAN FOR PSYKISK HELSE
Psykiske lidelser er ikke statiske, de forandres i takt med samfunnet, påvirkes av familiestrukturen,
arbeidslivet, økonomi og miljø. Stress og psykosomatiske sykdommer får større omfang. Ungdom utvikler
spiseforstyrrelser – anoreksi og bulimi – lidelser som før var sjeldne. Sykdomspanoramaet endres med at
samfunnet og rammene for våre liv endres. Psykiatritilbudet øker stadig, men etterspørselen øker raskere.
Sosial- og helsedepartementet formulerer det slik:

”Holdningsrevolusjonen” har gjort det lettere å være psykiatrisk pasient – men kanskje også lettere å bli
pasient? Hindrene for å få hjelp er blitt lavere, men terskelen for å søke hjelp er nok også lavere.

Tilbudene og forventningene er med på å skape sin egen etterspørsel – for de psykiatriske som for de
somatiske helsetjenestene. Det er derfor stadig viktigere å innrette arbeidet med psykisk helse mot stor grad
av forebyggende arbeid og de sosiale miljøfaktorer, slik at etterspørselen ikke øker i så stor grad. Nære
bomiljøer og gode oppvekstvilkår, trygghet for arbeid, mestring og livsglede må være målsetninger for
innretting av den offentlige innsatsen også i denne sammenheng.

Stortingsmelding nr.25 (1996-1997) ”Åpenhet og helhet” legger føringene for dagens arbeid innen psykisk
helse og siden 1995 har staten gitt kommunene øremerkede midler til psykiatrien.

I det følgende kommer plan for psykisk helse for Bydel Bjerke 2004 – 2008. Bydel Bjerke har hatt en plan for
perioden 2001-2004 og denne er blitt evaluert. Sentralt i arbeidet med planen i 2001 var fokuset på å
alminneliggjøre området og gå fra psykiatri til psykisk helsevern. Planens målgruppe var i utgangspunktet fra
18 år og oppover. Bydel Bjerke tok allikevel med barn og unge da opptrappingsplanen sentralt også
inkluderte denne gruppen. Det var anført strategier mål og tiltak der brukerne var sterkt representert. Tiltak
og økonomiske prioriteringer ble behandlet hvert år i forbindelse med bydelens årsplansarbeid. De sentrale
prinsippene og prioriteringene fra denne er i all hovedsak videreført.




Organisering av arbeidet med planen
Mandat og gjennomføring
I årsplan for 2003 ble det vedtatt å rullere plan for lokalt psykisk helsevern innen 01.07.03. Rullering
av plan for lokal psykisk helse har vært organisert som et prosjekt, med startdato 01.09.02 og
sluttdato 01.07.03.


         Styringsgruppe                 Leder: Assisterende Bydelsdirektør Kristin Enstad
                                        Bydelsdirektør Per Johannessen
                                        Assisterende Bydelsdirektør Tove Heggen Larsen


         Prosjektgruppe                 Prosjektleder (psykiatrikoordinator) Lillian Saxegaard
                                        Sosialkonsulent Thore Saugerud
                                        Styrer Rolf Bakken
                                        Psykiatrisk sykepleier Bente Siri Schmidt
                                        Resultatsjef Marianne Trulsrud
                                        Ledende avdelingshelsesøster Astrid Kvalnes
                                        Kulturkonsulent Merete Hugaas
                                        Brukerrepresentant Sif Haugestad




         Lokal plan for psykisk helse                                                                      8
         Bydel Bjerke 2004-2008                              side
Målsettinger for arbeidet
I arbeidet med rulleringen av planen ble det satt opp følgende målsettinger for arbeidet

            Kartlegge situasjon for behovet av tjenester til mennesker med psykiske lidelser.
            Gjenomgå mål og tiltak med bakgrunn i kartleggingen 2002-2003
            Prioritere områder for utvikling av kompetanse inklusiv KPA (koordinering av
             psykososialt arbeid)
            Beskrive prosedyrer for brukermedvirkning i planarbeid og tjenestetilbud.
            Vurdere utviklingen av tverrfaglig arbeid, omkring barn og unge, med spesiell
             vekt på alvorlig syke barn og foreldre
            Etablere kriseomsorgsteam som en del av bydelens beredskapsplan
            Vurdere behov for endring av mål og tiltak og organisering
            Gi innspill til OU styringsgruppe på organiseringen av psykisk helsetjenester

        Hovedtiltak

            01.09.02 Prosjektstart (15.08.02 nedsatt prosjektgruppe)
            31.01.03 Oppstartseminar (informasjon om kartleggingen fra tjenestestedene og
             kvalitetssikring av dette materiale). Innhente konkrete opplysninger om situasjon
             til mennesker med psykiske lidelser fra bydelens tjenester
            29.04.03 Høringsutkast (Rullere plan for lokalt psykisk helsevern) leveres til
             styringsgruppa
            15.05.03 Høringskonferanse (kl. 17.00 - kl. 20.00)
            26.05.03 Endelig behandling av plan for lokalt psykisk helsevern fremmes
             styringsgruppa
            04.06.03 Endelig forslag til plan for lokalt psykisk helsevern 2004-2008 fremmes
             for vedtak i BU.
            Samarbeid med resultatsjefer for framtidig organisering – lokalt psykisk
             helsevern


Kartlegging av arbeidet med psykisk helse

I forbindelse med rulleringen av planen valgte prosjektgruppen å undersøke måloppnåelse for den gjeldende
planen gjennom en enkel kartlegging. Prosjektgruppa sendte ut spørreskjema til alle resultatenheter og
ønsket svar fra tjenestene på følgende spørsmål:


        Mål 1 Flere som trenger det skal få god hjelp når de trenger det
            Får dere nok og god informasjon om psykisk helse, både generelt og i forhold til
             tilbud/aktiviteter bydelen.?
            Hvordan opplever dere tilgjengeligheten for tilbudene for psykisk helsevern i
             bydelen for brukergruppen på tjenestestedet?
            Hvordan opplever dere samarbeidet innen psykisk helsevern, både på
             arbeidsplassen, bydelen og i forhold til 2. linjetjenesten og de psykiatriske
             institusjoner (eks.ved utskrivning)?
            Hvordan er kompetansen på psykisk helse på arbeidsstedet?
            Hva savner dere av råd/veiledning i det daglige arbeidet?
            Andre kommentarer til temaene planlegging, utvikling, samarbeid,
             tilgjengelighet, fleksibilitet og kompetanse.

        Mål 2 Alle skal ha et sted å bo, noe å leve av og noe å leve for
            Hvilke former for aktivitet/fritidstilbud har brukerne tilbud om?
            Hvilke andre aktiviteter/tilbud kunne være aktuelle?
            Hvilke mangler ser dere i hverdagen?
            Hvilke udekkede behov har brukergruppen hos dere for
             sysselsetting/skoletilbud?
            Hvilke boligtilbud har brukergruppen i tjenesten hos dere?




        Lokal plan for psykisk helse                                                         9
        Bydel Bjerke 2004-2008                           side
         Mål 3 Tjenesteutvikling og tjenesteytingen er basert på reell brukermedvirkning
             Hvordan praktiserer og tilrettelegger dere for brukermedvirkning på
              arbeidsplassen?
             Hvordan kan arbeidsstedet og bydelen øke sin kompetanse på dette området?

         Mål 4 Flere barnefamilier får riktig hjelp til riktig tid
            Hvordan fungerer det familiestøttende arbeidet på din arbeidsplass?

På bakgrunn av dette ble det sendt ut et spørreskjema i tabeller til resultatenhetene/tjenestestedene om
status, effektmålsoppnåelse og vurderinger av bydelens organisering på området.

Svarene fra spørreundersøkelsen og kartleggingen er tatt med i det videre arbeidet med ny
plan.Resultatene fra undersøkelsen følger som vedlegg.



Arbeid med psykisk helse i Bydel Bjerke - status
Det er her tatt med de tiltak som er finansiert av statlige øremerkede midler til opptrappingsplanen for
psykisk helse.

Status innen de ulike organisatoriske enhetene (resultatenhetene)

Resultatenhet Bjerke bosenter og psykososialt team
Drift av psykogeriatrisk sykehjem: Bjerke psykogeriatriske sykehjem videreutvikles med individuelle planer
og eventuelt omhjemling i samarbeid med byrådsavdelingen. Delfinansieringen viderføres i 2003.

Psykososialt team: Det drives i dag arbeid for mennesker med psykiske lidelser i de fleste tjenester i
bydelen. Bjerke Bosenter har imidlertid et overordnet ansvar for å koordinere dette. Etter bydelens
omorganisering tilhører psykososialt team f.o.m. 01.01.04 resultatenhetene Bjerke og Veitvet
ressurssenter.



Plan for lokalt helsevern ble vedtatt av Bydelsutvalget 12.10.00 og rulleres i 2003. Området er omorganisert
ved at psykiatrikoordinator fra 01.09.02 har fått direkte personalansvar for 2 psykiatriske sykepleiere og en
bokonsulent som tidligere var organisert i andre tjenester. Samarbeidsprosjektet mellom bydelene og
distriktspsykiatrisk senter for mennesker med psykiske lidelser skal videreføres. Prosjektleder er
administrativt knyttet til psykososialt team (finansiert sentralt av psykiatri midler).

En psykiatrisk sykepleier er deltaker i et team som retter seg mot selvmordsnære mennesker. Teamet har
vært et prosjekt, men er etablert fra 01.01.03 i Aker sektor.

Oppfølging av området skjer gjennom en prosjektgruppe og bydelsdirektør -teamet som er styringsgruppe.
Psykiatrikoordinator er prosjektleder.

Innføring av individuelle planer med opplæring i tverrfaglig arbeid videreføres som KPA (koordinering av
psykososialt arbeid). Prosjektet ble påbegynt i 2002 og videreført i 2003. (Pasientrettighetsloven § 2- 5 rett til
individuell plan) og (Psykisk helsevernlov § 1 individuell plan). Prosjektet er i samarbeid med Sinsen DPS,
bydelene Grefsen-Kjelsås, Helsfyr-Sinsen og Bjerke.




        Lokal plan for psykisk helse                                                                10
        Bydel Bjerke 2004-2008                               side
Resultatenhetene Bjerke og Veitvet ressurssenter
Sosialseksjonene arbeider etter Lov om sosiale tjenester m.m. og barnevernseksjonene etter Lov om
barnevern. Ressurssentrene er sentrale i det lokale psykiske helsevern med sine ulike tiltak.

            Midlertidige botiltak for mennesker med sammensatte problemer rus/psykiatri.
            Barneverntjenesten styrkes ved å videreføre ungdomsgruppe ved uteteamet
             med idrett og utfordring, og ved støtte til miljøarbeid i barnefamilier, et prosjekt i
             barnevernet (MAP) i samarbeid med Grorud.


Resultatenhet Kultur og miljø
For å møte dagens og fremtidens utfordringer som en flerkulturell bydel må det utvikles flere møteplasser for
alle lag av befolkningen.

            Lavterskeltilbudet ”Rasmus” videreføres i 2003 som et viktig tilbud for
             mennesker i en vanskelig livssituasjon
            Prosjekt sysselsetting knyttet til Årvoll gård (Rasmus) videreføres ikke.




Resultatenhet for funksjonshemmede
Antallet utviklingshemmede øker i takt med befolkningen. Det regnes med at 3,5 promille av en befolkning
har en alvorlig utviklingshemming.

            Tiltak til psykisk sykt barn videreføres i 2003
            Styrket bemanning i bolig videreføres i 2003


Resultatenhet ØAS, demenstiltak
Demenstiltak er en tjeneste hvor etterspørselen øker grunnet en økende eldre befolking, og dermed også
antall alderdemente, i bydelen.

            Styrket bemanning ved ØAS (Økern alders og sykehjem) ved avd. 2c
             videreføres til 2003


Resultatenhet helsesøstertjenesten, barnefysioterapi og helsetjenester ved transittmottak.
Helsestasjon – og skolehelsetjenesten bidrar til å fremme god helse hos barn og unge, forebygger
helseproblemer og styrker foreldrerollen.

            Barnepleier ved åpen helsestasjon videreføres i 2003
            En helsesøsterstilling videreføres i 2003 tilknyttet helsestasjonene og
             skolehelsetjenesten som forebyggende arbeid.
            Foreldregruppe i helsestasjonens regi videreføres i 2003.
            Prosjekt ungdomsarbeider ble avsluttet juli 2002.


      Resultatenhet hjembaserte tjenester
Mange mennesker med psykiske lidelser får sine behov dekket gjennom hjemmebaserte tjenester.

            Styrket bemanning i hjemmetjenesten videreføres i 2003, men i noe redusert
             omfang.


Resultatenhet Pedagogisk fagsenter
Hovedansvaret er barn med spesielle behov

            Prosjekt Foreldrestøttende arbeid videreføres i 2003




        Lokal plan for psykisk helse                                                             11
        Bydel Bjerke 2004-2008                           side
Resultatenhet Søknadskontoret
Bydelen har fra 2003 en nyskapning i sin organisasjon. Søknadskontoret er et rent forvaltningsorgan for
pleie og omsorgstjenesten, og vil utføre de fleste tiltakene for pleie og omsorgstjenesten.

            Botilbud til mennesker med sammensatte problem med hyppige innleggelse i
             psykiatriske institusjoner. Dette videreutvikles i samarbeid med Sinsen DPS,
             Helsfyr – Sinsen, Grefsen – Kjelsås og Bjerke bydel.
            Støttekontakt arbeidet er overført til Søknadskontoret fra 2003. Pågangen er stor
             fra personer med psykiske lidelser. Ofte er det kombinert med rusproblemer. Det
             er et stort behov for veiledning av støttekontaktene som arbeider med denne
             gruppen




Grupper med særlige behov
Mennesker med psykiske lidelser utgjør en stor og uensartet gruppe - barn, unge, voksne og eldre alt fra
forbigående og kortvarig krisereaksjoner i vanskelige livssituasjoner til kroniske tilstander som varer livet ut.

Prosjektgruppa har valgt å prioritere følgende grupper i den nye planen:

Barn av psykisk syke foreldre
Barndommen er en sårbar fase i livet. Det er da personligheten formes, og det er da grunnlaget for psykisk
helse i voksen alder legges. Dette er en gruppe som statistisk selv kan utvikle psykiske lidelser. Det er
derfor viktig å sette inn tiltak tidlig, som å danne gode nettverk rundt disse familiene.

Dobbeltdiagnoser (Rus / psykiatri )
Noen opplever ikke bare et symptom, men flere samtidig – kanskje også flere psykiske lidelser samtidig. De
verst stilte har ”sykdommer” både i kropp, sjel og sosialt liv. En fysisk funksjonshemning kan gi grunnlag for
psykiske plager. Rusmiddelmisbruk vil gå ut over både indre organer og psyke hvis det får anledning til å
utvikle seg. Mistilpassning, adferdsproblemer og personlighetsavvik kan bli sosiale funksjonshemninger – og
forårsake både angst og aggresjon – i noen tilfeller også utløse psykose, voldelig adferd, misbruk og
utnytting av andre.

Innvandrere og flyktninger
Flyktninger og innvandrere er utsatt for de samme problemer som andre i det norske samfunn. I tillegg har
mange av dem økt risiko for psykiske lidelser som har sammenheng med de belastninger som de har
gjenomgått og ved isolasjon på grunn av språk- og kulturbarrierer. Vi vet at krigsflyktninger er en
høyrisikogruppe når det gjelder posttraumatiske stressforstyrrelser. Den viktigste jobben for dem som
arbeider med flyktninger vil bestå i øke deres motstand overfor stressbelastninger, hjelpe dem til å bearbeide
traumer og legge forholdene til rette for et mest mulig kvalitativt rikt liv.




        Lokal plan for psykisk helse                                                                 12
        Bydel Bjerke 2004-2008                             side
DEL II                    PLAN FOR PSYKISK HELSE 2004-2008

Plan for psykisk helse skal bidra til å imøtekomme Bydel Bjerkes visjon.

          Visjon:
          Bydel Bjerke skal bli kjent for:
          Å være en god bydel å vokse opp i, bo i og bli gammel i
          Der trygghet og nærhet for beboerne står i sentrum
          Tjenester med faglighet og kvalitet
          Resultater for brukerne og arbeidsglede for ansatte


Mål for psykisk helsearbeid

     I         Flere som trenger det skal få god hjelp når de trenger det
    II         Alle skal ha et sted å bo, noe å leve av og noe å leve for
    III        Tjenesteutviklingen og tjenesteytingen er basert på reell brukermedvirkning
    IV         Flere barnefamilier får riktig hjelp til riktig tid




                                             Hanne Sıktaş




    Lokal plan for psykisk helse                                                             13
    Bydel Bjerke 2004-2008                             side
*Mål I            Flere som trenger hjelp skal få god hjelp når de
                  trenger det

Allmenne helsetjenester og sosialtjenester representerer både en inngangsport og et avtagerapparat for
spesialisthelsetjenesten. En stor del av befolkningen har psykiske lidelser eller psykososiale problem av ulik
alvorlighetsgrad. Mange brukere med alvorlige lidelser vil helt eller delvis få sine behov dekket i kommunal
sammenheng mesteparten av tiden de trenger hjelp.

Et grunnleggende prinsipp innenfor det lokale psykiske helsevern er en helhetlig tjenesteyting av god
kvalitet. Utgangspunktet er at kommunens ordinære tjenesteapparat også skal møte behovene hos
mennesker med psykiske lidelser. Skal dette oppnås, må ulike tjenester styrkes både ved en kvalitativ
tilrettelegging for denne gruppen, og ved en kvantitativ styrking av særomsorg for mennesker med psykiske
lidelser.

”Det er viktig at kommunen finner fram til en organisering som ivaretar brukernes behov for tilbud fra ulike
tjenesteledd, sektorer og forvaltningsnivåer.” (Fra Stortingsproposisjon nr.63).

For å kunne ha et godt psykisk helsearbeid i bydelen/kommunen er det vesentlig å fokusere på
kompetanseheving i alle tjenesteområder og organisering av arbbeidet.

Bydel Bjerke har satt fokus kompetanseheving innenfor tverrfaglig samarbeid omkring koordinering av
psykososialt arbeid (KPA).

KPA (koordinering av psykososialt arbeid) – Gruk (Gruppe for kvalitetsutvikling i helsetjenesten) er et
prosjekt med Sinsen DPS (Distrikts Psykiatriske Senter), bydelene Helsfyr- Sinsen, Grefsen – Kjelsås og
Bjerke som gir bydelen økt kompetanse på koordinering av psykososialt arbeid - en metode for utvikling av
individuelle planer. Prosjektet ble startet i 2002 og videreført i 2003 og avsluttes november 2003.

Prosjekt tverrfaglig samarbeid er et bydelsprosjekt som koordineres av stab personal og arbeidsgiver.
Prosjektet har startet og som avsluttes 31.12.03

Det er etablert en stilling som prosjektleder i et samarbeidsprosjekt mellom bydelene Bjerke, Grefsen-
Kjelsås, Helsfyr-Sinsen og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste ved Aker Universitetssykehus, klinikk for
psykiatri/ Sinsen DPS. Prosjektet avsluttes 31.12.03.

Prosjektets formål er å etablere formelt samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten, vedrørende utskrivninger
og pasientflyt mellom de to forvaltningsnivåene. Videre å etablere gode samarbeidsrelasjoner mellom 1. og
2. linjetjenesten, blant annet ved å utarbeide gode samarbeidsrutiner og ansvarsavklaringer.
Prosjektstillingen er administrativt knyttet til Bydel Bjerke – psykososialt team.

Ved omorganiseringen av Bydel Bjerke 01.09.02 ble det opprettet et psykososialt team med
psykiatrikoordinator som leder. Teamet består av 2 psykiatriske sykepleiere og en booppfølger. Dessuten er
prosjektleder for samarbeidsprosjektet Sinsen DPS og 3 bydeler i perioden 7.04.03 – 31.12.03.
administrativt tilknyttet det psykososiale teamet. Psykososialt team har et rådgivnings / veiledningsansvar,
samt en vurderings- og kartleggingsoppgave. Etter faglig vurdering gis individuell oppfølging der dette er
behov. Psykososialt team skal være en støtte og hjelp i tillegg til det ordinære tjenesteapparatet rundt
mennesker med psykiske lidelser.

Høsten 2002 etablerte Aker sektor ombudsteam/oppfølgingteam som et varig tilbud til selvmordsnære
mennesker. En psykiatrisk sykepleier fra psykososialt team i Bydel Bjerke er deltager i ombudsteamet.




        Lokal plan for psykisk helse                                                              14
        Bydel Bjerke 2004-2008                           side
Delmål 1              Styrke samordningen av planlegging av lokal psykiske
                      helse

Tiltak 1 Omgjøre psykiatrikoordinatorstillingen til fast stilling f.o.m. 01.01.04

Tiltak 2 Gjennomføre halvårige erfaringskonferanser

Tiltak 3 Videreutvikle samarbeidet på overordnet nivå mellom Sinsen DPS og bydelen.

           Styringsgruppa nedlegges f.o.m. 01.01.04.

           Alternativ samarbeid med bredere representasjon oppnevnes.

Tiltak 4 Samarbeidsprosjektene 3 bydeler og Sinsen DPS videreutvikles på ulike nivå.

           Forpliktende samarbeid utvikles videre etter avklaring av ansvarsforhold ved

           Bydelsreformen og endring av helseforetakene.

Delmål 2              Styrke tilgjengeligheten og fleksibiliteten i tjenestene

Tiltak 1 Videreutvikle psykososialt team

Tiltak 2 Etablere tverrfaglig arbeidsgruppe for å se på behovene for lavterskel tilbud og sysselsetting på bydelsnivå

Tiltak 3 Utforme en helhetlig brosjyre til bydelens befolkning om tilbud til mennesker med psykiske lidelser




Delmål 3              Rekruttere og utvikle kompetanse på psykisk helse innen
                      alle bydelens tjenester



Tiltak 1     Skolere og utvikle kriseomsorgsteam som en del av bydelens beredskap

Tiltak 2     Videreføre oppfølgingsteamet for selvmordsnære mennesker

Tiltak 3     Forankre KPA (koordinering av psykososialt arbeid) i tjenestene

Tiltak 4     Utnytte bydelens samlede kompetanse innenfor fagfeltet psykisk helse

Tiltak 5     Utrede behovet for arenaer for kompetanseutvikling innenfor psykisk helse




           Lokal plan for psykisk helse                                                        15
           Bydel Bjerke 2004-2008                           side
*Mål II            Alle skal ha et sted å bo, noe å leve av og noe å leve for
Å kunne leve et mest mulig normalt liv og være godt innlemmet i det samfunn og den kultur man er en del
av, er et grunnleggende velferdsgode. Til det som er normalt vil de fleste regne det som viktig å ha et godt
sted å bo, en inntekt å leve av og noe å arbeide med. Mennesker med psykiske lidelser bør kunne benytte
de samme tilbud som befolkningen forøvrig. I et slikt perspektiv er det viktig med holdningsskapende arbeid
og tilrettelegging av eksisterende arenaer.

Det er generelt dårlig kunnskap om psykisk helse i befolkningen både blant ansatte og bydelen for øvrig. Det
er vesentlig for et menneskes velvære at vedkommende møter forståelse, toleranse og støtte fra sine
omgivelser. Ved et lokalt basert psykisk helsevern er det av stor betydning at det drives aktivt
holdningsskapende arbeid på de arenaene hvor folk lever, der folk bor, jobber og bruker fritiden sin.

Hvis vi skal øke livskvaliteten til mennesker med kronisk psykiatriske lidelser trenger vi å rette
oppmerksomheten både mot lokalmiljøets muligheter, forståelse og vilje til å la dem ha sin plass der, så vel
som deres egne evner til å være på denne plassen. Dette krever at helsetjenesten, både spesialisten og
miljøarbeideren, må være der den kronisk psykisk syke beveger seg. Dessuten må det arbeides med
påvirkning av de sosiale miljøfaktorer så vel som med den syke.

Det er svært viktig å sette fokus på kultur som helsefremmende faktor. For at alle skal ha noe å leve for, er
det nødvendig å tilrettelegge kulturelle aktiviteter slik at mennesker i en vanskelig livssituasjon kan ta del i
kulturlivet på lik linje med befolkningen for øvrig. Det er sammenheng mellom kultur og helse, som ofte går
gjennom sosial deltagelse. Kultur kan gi bedret tilhørighet. Kultur gir helse direkte ved å gi opplevelse og
livsinnhold, og indirekte gjennom deltagelse, integrasjon og andre nye roller.

I tillegg til tilrettelegging og styrking av eksisterende tilbud er det imidlertid også behov for mer tilpassede
tilbud. Aktivitetshuset Rasmus er en trygg og viktig base for mange mennesker i bydelen. Allikevel oppleves
at Rasmus ikke når frem til alle. For eksempel til brukere med stort omsorgsbehov og ungdom. Det er uttrykt
ønske om å styrke aktivitetstilbudet slik at det kan nå flere brukergrupper. Rasmus kan også brukes som
modell for å starte nye tilbud.

Mange personer har fortsatt registrerte behov for hjelp til å bygge opp egne sosiale nettverk. Det finnes et
betydelig antall med behov for støttekontakt. Bydelen har fortsatt en stor utfordring i å utvikle flere gode
tilbud. Svært mange av de som har behov for aktiviteter på dagtid er yngre mennesker. Det er ønskelig å
utvikle tiltak som fremmer selvtillit, tro på å kunne mestre livet, styrker følelsen av å være til nytte og
opplevelse av å kunne leve et selvstendig liv.

Det rapporteres fra tjenestene i bydelen om et stort behov for tilpassede boliger. Bydelen forvalter eller
disponerer fortsatt ingen boliger øremerket psykiatriske langtidspasienter. Personer med en langvarig
psykisk lidelse må søke om kommunal bolig på lik linje med andre vanskeligstilte søkere eller melde behov
til bydelens nyopprettede søknadskontor for sykehjem, servicehjem eller trygdebolig/omsorgsbolig.

Det er behov for tilgang på boliger og hjelpetiltak i boligene for mennesker med rusmiddelmisbruk. Nye
misbruksmønstre og flere brukere med atferds- og psykiske problemer krever sterkere differensiering av
tilbudene. I arbeidet med å skaffe ulike brukergrupper et sted å bo må bydelen medvirke til å skaffe bolig til
personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.

For psykisk syke vil egnede boformer være helt avgjørende for i hvilken grad disse klarer å etablere trygge
og selvstendige tilværelser. Personer med rusmiddelmisbruk i tillegg faller ofte utenom behandlingstilbudene
i rusmiddelomsorgen og i psykisk helsevern. Ofte blir gruppen overlatt til seg selv og blir gående uten tilbud
inntil det ender i en akutt tvangsinnleggelse. Det er en utfordring for bydelen å utprøve tiltak og
boligløsninger som kommer denne gruppen til gode. Nye misbruksmønstre og rusmidler vil sannsynligvis
øke antall personer med dobbeltdiagnoser.

Mennesker med alvorlige og langvarige psykiske lidelser vil ofte trenge bistand i hjemmet. Kanskje de ikke
er fysisk pleietrengende, men vil ofte trenge menneskelig kontakt og aktivisering. De trenger også hjelp til å
takle dagliglivets rutiner og til å opprettholde normal bostandard.

I en fase med betydelige organisasjonsendringer i bydelen blir det viktig at nye strategier og tiltak i
videreføringen av lokal plan for psykisk helse implementeres i ny organisasjon og at tiltakene således blir
forankret i de respektive resultatenheter.



        Lokal plan for psykisk helse                                                                16
        Bydel Bjerke 2004-2008                             side
Delmål 1           Utvikle og tilrettelegge eksisterende fritids- aktivitetstilbud

Tiltak 1 Stimulere til deltagelse i fritids- og aktivitetstilbud og samarbeide med lokale organisasjoner som

         idrettslag, frivillighetsentralen m.m. for å tilrettelegge tilbud i vårt nærområde.

Tiltak 2 Brukere og ansatte arbeider med holdningsskapende arbeid og generell informasjon om psykisk helse på ulike

        arenaer i bydelen som verdensdagen for psykisk helse, eldresentrene, lag og foreninger og

        borettslag

Tiltak 3 Videreføre ulike kurs på Rasmus for å opprettholde denne viktige delen av tilbudet

Tiltak 4 Opprettholde finansiering av driften på Rasmus


Delmål 2           Utvikle flere og differensierte aktivitets- og fritidstilbud i
                   kommunal regi

Tiltak 1 Utrede mulighetene for å opprette et arbeids- og aktivitetssenter i Veitvet distrikt. Mulig samarbeid med nabobydeler

Tiltak 2 Stimulere til utvikling av skjermede aktivitetstilbud for mindre grupper

Tiltak 3 Sette fokus på bruken av støttekontakter og arbeide med utviklingen av nye modeller


Delmål 3           Tilrettelegge og utvikle differensierte arbeids- og
                   utdanningsmuligheter

Tiltak 1 Bruke Rasmus som modell til utvikling av lignende tilbud tilpasset for eksempel ungdom i aldersgruppen 16 - 25 år

Tiltak 2 Benytte ulike typer arbeidsplasser og tiltak for å gi brukere en meningsfylt hverdag




Delmål 4           Skaffe gode botilbud og følge opp bosituasjonen

Tiltak 1 I samarbeid med D.P.S. sikre botilbud til mennesker med psykiske lidelser

Tiltak 2 20 omsorgsboliger/samlokaliserte boliger til mennesker med psykiske lidelser i løpet av

        planperioden, (jfr. bydelens boligprogram)

Tiltak 3 Støtte etableringen av alternative boformer

Tiltak 4 Samarbeide rundt ansvarsfordelingen mellom de ulike nivåene når det gjelder botilbud til de

        som trenger heldøgns omsorg, og sette inn nødvendige tverrfaglige tiltak i bydelen

Tiltak 5 Boliger til mennesker med psykiske lidelser med tillegg av rusmiddelproblematikk

Tiltak 6 Videreutvikle sykehjemstiltak på ØAS for eldre med psykiske lidelser

Tiltak 7 Videreutvikle Bjerke sykehjem til samlokaliserte boliger for mennesker med psykiske lidelser

Tiltak 8 Videreutvikle tjenester til hjemmeboende med psykiske lidelser.




        Lokal plan for psykisk helse                                                              17
        Bydel Bjerke 2004-2008                              side
* Mål III Tjeneste utviklingen og tjeneste-ytingen er basert på
reell brukermedvirkning
I Stortingsmelding 25 ”Åpenhet og helhet” og Stortingsproposisjon 63 ”Om opptrappingsplanen for psykisk
helse” legges det stor vekt på brukermedvirkning på flere nivåer. Anbefalinger og retningslinjer derfra, samt
verdifulle bidrag og tanker fra Mental Helse Oslo, FFO(Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon), og
brukere og ansatte på aktivitetshuset Rasmus danner grunnlaget for utformingen av dette punktet i planene.

”Det blir svært viktig i planperioden å utarbeide gode og forpliktende retningslinjer for at brukere skal kunne
delta på et mer overordnet nivå. Brukermedvirkning krever informasjon og opplæring til brukere, pårørende,
tjenesteytere og beslutningstagere. I tillegg er det svært viktig med god informasjon om hva det å ha en
psykisk lidelse innebærer, om tilbud i hjelpeapparatet, rettigheter og pårørendes situasjon” (St.meld. 25).

”Brukermedvirkning tar utgangspunkt i respekten for det enkelte menneske og er i vårt samfunn et gode i
seg selv” (St.prop.63).

Systematisk innhenting av brukererfaringer, gode dialoger med brukere og brukerorganisasjoner og vilje til
medvirkning må være i en kontinuerlig prosess. For å oppnå Mål III er det svært viktig å tilrettelegge for og
mobilisere folks egne krefter og ressurser, og stimulere til aktiv deltagelse i lokalsamfunnet. Dette vil igjen
fremme psykisk helse.

En felles forståelse i bydelen om av hva brukermedvirkning innebærer er svært nødvendig, og det anbefales
at følgende retningslinjer/definisjoner brukes:

                  ”Prioritering av brukerrettede tiltak med utgangspunkt i respekt for den
                   enkelte og et mål om at brukermedvirkning skal bidra til tjenestens kvalitet.”
                  ”Brukerne skal ha mulighet for å utøve innflytelse over sin egen
                   behandlingssituasjon og delta på et mer overordnet nivå ved utformingen av
                   tjenestetilbud.”
                  ”En forutsetning for å realisere målet om økt brukermedvirkning er at også
                   kommuner og fylkeskommuner prioriterer dette.”
                  ”Det er behov for opplæring av brukerrepresentanter.”
                                                                 (Fra Stortingsproposisjon nr. 63)

                  ”Brukermedvirkning vil si at de som berøres av en beslutning, eller er
                   brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av
                   tjenestetilbud.”
                  ”Brukermedvirkning er, i tillegg til en demokratisk rettighet, en overføring av
                   erfaringsbasert kunnskap fra bruker til for eksempel beslutningstager eller
                   tjenesteyter.”
                  ”For å utvikle kvalitet trenger tjenesteyter og produsent brukerkompetanse.”
                                (Definisjoner om brukermedvirkning og kvalitetsutvikling fra FFO)




Delmål 1           Bydelen skal tilrettelegge for og stimulere til
                   brukermedvirkning både på individ i systemnivå

Tiltak 1 Etablere retningslinjer for at det i planarbeid og utforming av tiltak alltid skal være med 2 brukerrepresentanter

         enten fra bydelen og/eller fra brukerorganisasjonene

Tiltak 2 Avsette midler til og tilrettelegge for kompetansehevende tiltak om brukermedvirkning, som seminarer og kurs

        for brukere, ansatte og pårørende

Tiltak 3 Sørge for at brukere er en aktiv og medvirkende part i utformingen av egne tilbud/tiltak




        Lokal plan for psykisk helse                                                                18
        Bydel Bjerke 2004-2008                            side
Tiltak 4 Stimulere til og legge til rette for opprettelsen av lokale brukerorganisasjoner. Avsette midler til brukerstyrte

         Aktiviteter



Delmål 2           Bydelen skal satse på systematisk innhenting av
                   brukererfaringer

Tiltak 1 Arrangere åpne brukermøter i samarbeid med brukere/brukerorganisasjoner en gang pr. år

Tiltak 2 Systematisk innhenting og formidling av brukererfaringer og utvikling av relevante tiltak




        Lokal plan for psykisk helse                                                                 19
        Bydel Bjerke 2004-2008                             side
* Mål IV           Barnefamilier får riktig hjelp til riktig tid
Barn og ungdom er en viktig målgruppe i det lokale psykiske helsearbeidet både i forhold til behandling og
forebygging. Stortingsmeldingen 25 og Opptrappingsplanen har lagt stor vekt på tiltak til barn og unge.

Innenfor alle offentlige instanser som har ansvar for oppvekstvilkår, kommer man i kontakt med barn og
ungdom med psykiske problemer. Personlighetsavvik, nevroser/ angst og depresjonsplager kan ofte spores
tilbake til påkjenninger, påvirkninger eller hendelser tidlig i livet. Sjansene for å påvirke personligheten med
behandling er større jo tidligere det gripes inn, og mindre jo lenger tid en uløst konflikt får stå på.

I forhold til barn og ungdom må det være en prioritert oppgave å utvikle en god tverrfaglig praksis på tvers av
etater og fagområder. Det vi vet hjelper er å bygge nettverk rundt familiene, fremme mestring, ha
differensierte tilbud og at tjenestene i bydelen er gode veivisere i systemet. Det må også prioriteres å
dyktiggjøre ulike tjenester i å se signalene og ta de på alvor. Helsestasjonstilbudet når alle barnefamilier.
Helsesøstrene har spesialkompetanse på bl.a. å forebygge psykisk helse hos barn og unge. Det
forebyggende helsearbeidet innehar metoder for avdekking av sykdom og kompetanse på å styrke barnets
psykiske helse.

Nok barnehageplasser er et viktig punkt i det forbyggende arbeidet. Det er imidlertid også helt vesentlig at
man da har gode tiltak å sette inn for barn og unge som trenger noe ekstra. Det arbeides med å utvikle
barnehagene som arena for familiestøttende arbeid for flere småbarnsfamilier. Barnehagene må ha mot og
kunnskap til å være i dialog med barn og foresatte om vanskelige temaer og kunne bryte tabuer. Det er
noen barnehager som er med i et prosjekt på dette området i dag. Det må arbeides videre for at denne
kunnskapen kan videreformidles og utvikles i alle barnehagene i bydelen.

Det må etableres et godt psykisk helsearbeid i skolene på alle trinn. Det foreslås derfor en styrking av
skolehelsetjenesten. I videregående skole er mange ungdommer fra andre bydeler. Vi må sørge for at disse
får nødvendig hjelp. Ansvarsforhold mellom bostedsbydel og skolebydel må avklares.

Barns psykiske helse henger i stor grad sammen med familiesituasjonen og det er en klar risiko knyttet til
foreldres helse. En gruppe det er vanskelig å nå er bl.a. familier hvor foreldre har psykiske lidelser. Gode
samarbeidsformer både med foreldre og andre tjenester er viktig for å kunne gi familiene den støtte og
oppfølging de kan trenge. Det har kommet fram et klart behov for å ha en ansatt i bydelen med
spisskompetanse innenfor psykiske lidelser hos barn og unge, og for dem som lever med psykisk syke
foreldre. Det er ønskelig at denne person kan jobbe direkte i forhold til barna, og kan ha en veilednings
funksjon i forhold til ansatt som jobber med denne gruppen av befolkningen.

For at flyktningefamilier skal kunne nyttiggjøre seg de tilbud som finnes bør ordninger om norskundervisning
sammen med barnetilsyn utvides spesielt for å nå kvinnene.

Delmål 1           Systematisere og strukturere psykisk forebyggende arbeid
                   med barn og unge

Tiltak 1 Opprette en 50 % helse- og sosialfaglig stilling i psykososialt team for barn og unge fra 01.01.04.

         fra 01.09.04. 100% stilling

Tiltak 2 Foreldreveiledningsgruppa utgir og oppdaterer brosjyre om kommunale tilbud til barn, unge og foresatte i bydelen

Tiltak 3 Familier med psykisk sykdom hos barn eller foreldre får informasjon og oppfølging av hjelpeapparatet

Tiltak 4 Tilby et ”åpent hus” i bydelens eksisterende lokaler til foreldre med barn og ungdom i Veitvet distrikt, der familier

         Med norsk og annen etnisk bakgrunn kan møtes og danne nettverk.

Tiltak 5 Videreutvikle rutiner for å fange opp barn og familier i risikosonen bl.a. familier hvor foreldrene har psykiske

         problemer

Tiltak 6 Legge til rette for et forpliktende systematisert tverrfaglig samarbeid omkring det
         Funksjonshemmede barnet og familien


        Lokal plan for psykisk helse                                                               20
        Bydel Bjerke 2004-2008                            side
Delmål 2           Utvikle forpliktende retningslinjer for tverrfaglig og
                   tverretatlig samarbeid

Tiltak 1 Videreutvikle et styringsdokument som legger klare føringer for tverrfaglig praksis i arbeidet med barn og unge

         i bydelen

Tiltak 2 Utvikle klare rutiner og avklare ansvarsforhold mellom ulike tjenesteområder mht. til

         gråsonesaker/kombinasjonsproblematikk i samarbeid med psykiatrikoordinator

Tiltak 3 Utarbeide forpliktende samarbeidsavtaler mellom ulike tjenester der det ikke allerede finnes



Delmål 3           Utvikle gode forebyggende tiltak gjennom å benytte
                   eksisterende arenaer som helsestasjon,
                   skolehelsetjenesten og barnehager

Tiltak 1 Videreutvikle barnehagene som arena for familiestøttende arbeid for flere småbarnsfamilier

Tiltak 2 Styrke skolehelsetjenesten med en ½ stilling fra 01.08.04. for å øke tilgjengligheten med for eksempel gruppetilbud,

         trefftid på skolene, fritidsklubber og andre arenaer der ungdom møtes

Tiltak 3 Øke kompetansen blant ungdomsarbeidere for å kunne ta samtaler med unge med psykiske lidelser, og de som

         har psykisk syke foreldre

Tiltak 4 Arbeide for at bydelens fritidstilbud overfor ungdom blir med i skolenes handlingsplaner mot

         mobbing

Tiltak 5 Videreføre styrking av barnevernets arbeid med risikoungdom i samarbeid med politi og uteteam

         (idrett og utfordring)

Tiltak 6 Evaluere og vurdere videreføring av prosjekt miljøarbeid i barnefamilier

Tiltak 7 Videreføre helsesøster knyttet til helsestasjon og skolehelsetjenesten

Tiltak 8 Videreføre barnepleier – åpen helsestasjon




        Lokal plan for psykisk helse                                                             21
        Bydel Bjerke 2004-2008                           side
Tjenester til mennesker med psykiske lidelser som bydelen har
ansvaret for
Allmenn helse- og sosialtjeneste representerer både inngangsport og avtagerapparat for
spesialisthelsetjenesten. De som har psykiske lidelser eller psykososiale problem av ulik alvorlighetsgrad har
kontakt med kommunale helse og sosialtjenester. Mange med alvorlige psykiske lidelser vil også helt eller
delvis få sine behandlingstilbud i kommunal sammenheng mesteparten av tiden de trenger offentlig hjelp.

Følgende typer av kommunale tjenester er av særlig betydning for mennesker med psykiske lidelser:
fastlegeordningen, støtte til barn og barnefamilier, boliger, bistand i bolig, boform med heldøgns omsorg og
pleie, støttekontakt, fritidsaktiviteter, kultur og helse, aktiviteter på dagtid / dagsenter, opplæring og arbeid.

Fastlegen
Fastlegen har viktige funksjoner i forhold til mennesker med psykiske lidelser. Det gjelder både mennesker i
livskriser som trenger hjelp til å bearbeide reaksjoner slik at det ikke utvikler seg i alvorligere retning,
mennesker med nervøse lidelser som trenger støtte, oppfølging og bearbeiding av problemer over tid, og
mennesker med mer alvorlige psykisk lidelser der fastlegen ofte må gjøre den første vurderingen og
eventuelt henvise videre. Mennesker med langvarige alvorlige lidelser har et særlig behov for en fast og
stabil legekontakt over tid. Ved jevnlig legekontakt vil for eksempel perioder med forverring kunne oppdages
og gis behandling før krisen blir akutt med behov for innleggelse. Medisinering ivaretas vanligvis av
fastlegen.

Støtte til barn og barnefamilier
Støtte til barnfamilier er viktig for å forebygge skjevutvikling, problemer og psykiske lidelser hos barn.
Helsestasjonene står sentralt i å fange opp begynnende problemutvikling, rådgi foreldrene og eventuelt
henvise til mer spesialisert oppfølging. Skolehelsetjenesten har tilsvarende funksjon for barn i skolealder.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste gir både psykologisk og spesialpedagogisk hjelp til barn i barnehager,
grunnskoler og videregående skole. Barnevernet yter en rekke hjelpetiltak som støttekontakt, skaffe
barnehageplass eller avlastning. Barnehagene er et viktig forebyggende tiltak som også har et stort
utviklingspotensiale som arena for familiestøttende arbeid. Fritidssenter og oppsøkende virksomhet utgjør
viktige forebyggende tilbud, særlig for ungdom. Skolene har selvfølgelig en helt sentral rolle.

Boliger
Kommunen har ikke plikt til å skaffe boliger, men sosialtjenesten § 3-4 sier at sosialtjenesten skal medvirke
til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Hjelp til å skaffe
boliger vil være helt nødvendig for mange mennesker med alvorlig psykisk lidelse. For mange vil det også
være behov for særskilt tilrettelagt bolig.

Bistand i hjemmet
Mange vil trenge bistand i hjemmet i form av aktivisering og kontakt. Videre trengs ofte hjelp til å lære
dagliglivets rutiner og til å opprettholde alminnelig bostandard. Personalet som skal yte hjembaserte
tjenester trenger kunnskaper, råd, veiledning og gjennomarbeidede holdninger i forhold til oppgavene.

Boform for heldøgnspleie og omsorg
En del pasienter er gamle og pleietrengende og trenger plass i sykehjem. Kommunale sykehjem har ofte
ikke spesielt utviklede tilbud for eldre med psykiske lidelser, med unntak av enheter for urolige
dementpasienter. Bydel Bjerke har et tilpasset psykogeriatrisk heldøgns botilbud til eldre med individuell
tilrettelegging.

Støttekontakter
Tilbud om støttekontakter er viktig for mennesker som har problemer med å leve et vanlig liv.
Støttekontakten skal være et medmenneske som gir kontakt og støtte og bidrar til aktivitet som sosial trening
og hjelper til med å knytte kontakter til nærmiljø osv. Det kan dessverre være vanskelig å rekruttere
støttekontakter til denne brukergruppen.

Fritidsaktiviteter
Fritidsaktiviteter som idrett, kulturliv, musikk og foreningsliv vil ofte være særskilt viktig for mennesker som
trenger hjelp til å fungere sosialt. Det har vært gjort forsøk på hvordan en kan ta i bruk kulturelle virkemidler
for å mobilisere folks ressurser, og øke deltakelsen i lokalsamfunnet.




          Lokal plan for psykisk helse                                                                22
          Bydel Bjerke 2004-2008                           side
Dagsenter og aktivitetstilbud
Mange har falt ut av arbeidslivet og trenger aktivitetstilbud på dagtid. I ulike prosjekter er det skapt
møteplasser rundt forskjellige aktiviteter der både brukere og andre deltar på lik linje. Erfaringene viser at
møteplassene gir grunnlag for selvhjelp og gjensidig støtte og bidrar til å gjøre avstanden mellom brukerne
og omverden mindre. I Bydel Bjerke har vi utviklet et aktivitetstilbud ”Rasmus” som en integrert del av kultur-
og aktivitetssenteret Årvoll gård. Dette har gitt svært gode resultater.

Utdanning og opplæring
Kommunene har ansvaret for undervisning i grunnskoleopplæring for voksne. Utdanning og opplæring er
viktig både som meningsfull aktivitet, for å øke kunnskaper og mestring generelt og for å realisere ulike mål
som den enkelte har i livet. Tilpasset opplæring kan være avgjørende for å kunne etablere seg i arbeidslivet.

Arbeid
Tilbudet om ordinært arbeid eller særskilt tilrettelagt arbeid på deltid eller heltid kan i mange tilfeller være
avgjørende viktig for å bedre funksjonsevnen og livskvaliteten til mennesker med psykiske lidelser.
Kommunen kan opprette eller bidra til å finne frem til arbeidsplasser og legge disse særskilt til rette.
Kommunen driver også bedrifter med tilskudd fra arbeidsmarkedsetaten. I tillegg til kommunens oppgave
med å etablere arbeidsplasser, kreves det innsats fra helse- og sosialtjenesten for å bidra med tjenester
som er nødvendige for å få den yrkeshemmede til å fungere i arbeid eller under opptrening.




         Lokal plan for psykisk helse                                                                23
         Bydel Bjerke 2004-2008                            side
Utkast til gjennomføringsplan Bydel Bjerke 2004-2008
Øremerkede psykiatrimidler [ØPM]

Anslagsvis økning med 25% pr. år.
                                                                                                     Direktørteamet [BDT]
                                                                                                         Resultatenhet [An
                                                                                                        Sinsen DPS [DPS]


 Nr                               Tiltak                        Ansvar     Samarbeid   Finans    Gjennomføringsår/opptrapping
                                                                                                       Summer i tusen
                                                                                                2004    2005    2006     2007
Mål I. Flere som trenger hjelp skal få god hjelp når de trenger det
Tiltak Delmål 1 Styrke samordningen av
        planlegging og tjenesteutvikling av lokal
        psykisk helse
1       Omgjøre psykiatrikoordinator stillingen som fast stilling     BDT   R7         ØPM      622       554    582     611
        01.01.04
2       Gjennomføre halvårige erfaringskonferanser                    R7    BDT        ØPM      20        20     25      30
3       Videreutvikle samarbeid på overordnet nivå mellom             BDT   DPS                 X         X      X       X
        Sinsen DPS og bydelen. Nedlegges f.o.m.01.01.04.
        Alternativ samarbeid med bredere representasjon
        oppnevnes.
4       Samarbeidsprosjektene 3 bydeler og Sinsen DPS                 BDT   R7/DPS              X         X      X       X
        videreutvilkes på ulike nivåer. Forpliktende samarbeid
        utvikles videre etter avklaring av ansvarsforhold ved
        bydelsreformen og endring av helseforetakene.
        Delmål 2 Styrke tilgjengeligheten og
        fleksibiliteten i tjenesten
1       Videreutvikle psykososialt team                               R7    BDT        ØPM      X         X      X       X
2       Etablere tverrfaglig arbeidsgruppe for å se på behovene       R7    BDT                 100       500    800     900
        for lavterskeltilbud og sysselsetting på bydelsnivå
3       Utforme en helhetlig brosjyre til bydelens befolkning om      R7    BDT                 30
        tilbud til mennesker med psykiske lidelser
        Delmål 3 Rekruttere og utvikle kompetanse
        på psykisk helse innen alle bydelens
        tjenester
1       Skolere og utvikle kriseomsorgteam som en del av              R7    BDT        ØMP      x         x      x       x
        bydelens beredskapstjeneste
2       Videreføre oppfølgingsteamet for selvmordsnære                R7    BDT        ØMP      x         x      x       x
        mennesker
3       Forankre KPA (koordinering av psykososialt arbeid) i          R7    BDT        ØMP      100       120    130     140
        tjenestene
4       Utnytte bydelens samlede kompetanse innenfor fagfeltet        Alle  BDT        ØMP      x         x      x       x
        psykisk helse
5       Utrede behovet for arenaer for kompetanseutvikling            SPA   BDT                 X         X      X       X
        innenfor psykisk helse
Mål II. Alle skal ha et sted å bo, noe å leve av og noe å leve for
Tiltak Delmål 1 Utvikle og tilrettelegge
        eksisterende fritids- og aktivitetstilbud
1       Stimulere til deltakelse i fritids-og aktivitetstilbud og     R9    BDT                 50        50     50      50
        samarbeide med lokale organisasjoner som idrettslag,
        frivillighetssentralen m.m. for å tilrettelegge tilbud i vårt
        nærområde
2       Brukere og ansatte arbeider med holdningsskapende             Alle  BDT                 10        11     12      13
        arbeid og generell informasjon om psykisk helse på ulike
        arenaer i bydelen som verdensdagen for psykisk helse,
        eldresentrene, lag og foreninger og borettslag
3       Videreføre ulike kurs på Rasmus for å opprettholde denne R7/R9      BDT                 20        20     20      20
        viktige delen av tilbudet
4       Opprettholde finansiering av driften på Rasmus                R7/R9 BDT        ØPM      934       965    999     1025




         Lokal plan for psykisk helse
         Bydel Bjerke 2004-2008                               side 24
 Nr                               Tiltak                    Ansvar     Samarbeid   Finans    Gjennomføringsår/opptrapping
                                                                                                   Summer i tusen
                                                                                             2004   2005    2006     2007
Tiltak   Delmål 2. Utvikle flere differensierte
         aktivitets- og fritidstilbud i kommunal regi
1        Utrede mulighetene for å opprette et arbeids- og              R7/R9    BDT    ØMP   X      X       X       X
         aktivitetssenter i Veitvet distrikt. Mulig samarbeid med nabo
         bydeler
2        Stimulere til utvikling av skjermede aktivitetstilbud for     R7       BDT    ØMP   X      X       X       X
         mindre grupper.
3        Sette fokus på bruken av støttekontakter og arbeide med       R7/R13   BDT    ØMP   240    260     280     300
         utvikling av nye modeller
         Delmål 3 Tilrettelegge og utvikle
         differensierte arbeids- og
         utdanningsmuligheter
1        Bruke Rasmus som modell til utvikling av lignende tilbud      R7/R9    BDT    ØMP   x      X       X       X
         tilpasset for eksempel ungdom i aldersgruppen 16 – 25 år
2        Benytte ulike typer arbeidsplasser og tiltak for å gi brukere R7       BDT    ØMP   X      X       X       X
         en meningsfylt hverdag
         Delmål 4 Skaffe gode botilbud og følge opp
         bosituasjonen
1        I samarbeid med D.P.S. sikre botilbud til mennesker med       BDT      R7     ØMP   847    800     1200    1400
         psykiske lidelser.
2         20 omsorgsboliger/samlokaliserte boliger til mennesker       BDT      R7/R13 ØMP
         med psykiske lidelser i løpet av planperioden (jfr. Bydelens
         boligprogram)
3        Støtte etableringen av alternative boformer                   R7       BDT          X      X       X       X
4        Samarbeide rundt ansvarsfordelingen mellom de ulike           BDT      R7           X      X       X       X
         nivåene når det gjelder botilbud til de som trenger heldøgns
         omsorg, og sette inn nødvendige tverrfaglige tiltak i bydelen
5        Boliger til mennesker med psykiske lidelser med tillegg av    R7       BDT    ØPM   X      X       X       X
         rusproblematikk
6        Videreutvikle sykehjemstiltak på ØAS for eldre                R1/R2/R3 BDT    ØPM   183    186     193     201
         hjemmeboende med psykiske lidelser
7        Videreutvikle Bjerke sykehjem til samlokaliserte boliger for  R5       BDT    ØPM   550    550     600     700
         mennesker med psykiske lidelser
8        Videreutvikle tjenester til hjemmeboende med psykiske         R6       R7     ØPM   1890   1970    2090    2205
         lidelser
Mål III. Tjenesteutviklingen og tjenesteytingen er basert på reell brukermedvirkning
Tiltak Delmål 1 Bydelen skal tilrettelegge for og
         stimulere til brukermedvirkning både på
         individ og systemnivå
1        Etablere retningslinjer for at det i planarbeid og utforming  BDT      Alle         X      X       x       x
         av tiltak alltid skal være med 2 brukerrepresentanter enten
         fra bydelen og/eller fra brukerorganisasjoner
2        Avsette midler til og tilrettelegge for kompetansehevende     R7       R9     ØPM   10     10      10      10
         tiltak om brukermedvirkning, som seminarer og kurs for
         brukere, ansatte og pårørende
3        Sørge for at brukere er en aktiv og medvirkende part i        Alle     R7           X      X       X       X
         utformingen av egne tilbud/tiltak
4        Stimulere til og legge til rette for opprettelsen av lokale   R9       R7     ØPM   15     15      15      15
         brukerorganisasjoner. Avsette midler til brukerstyrte
         aktiviteter




         Lokal plan for psykisk helse
         Bydel Bjerke 2004-2008                           side 25
 Nr                                   Tiltak                                 Ansvar   Samarbeid    Finans   Gjennomføringsår/opptrapping
                                                                                                                  Summer i tusen
                                                                                                            2004   2005    2006     2007
Tiltak Delmål 2. Bydelen skal satse på systematisk
       innhenting av brukererfaringer
1      Arrangere åpne brukermøter i samarbeid med                            R7       BDT          ØPM      15     15      15      15
       brukere/brukerorganisasjoner en gang pr. år
2      Systematisk innhenting og formidling av brukererfaringer og           Alle     R7           ØPM      X      X       X       X
       utvikling av relevante tiltak
Mål IV. Flere barnefamilier får riktig hjelp til riktig tid
Tiltak Delmål 1. Systematisere og strukturere psykisk
       forebyggende arbeid med barn og unge
1      Opprette en helse- og sosialfaglig stilling i psykososialt team for   BDT      R7           ØMP      300    400     416     432
       barn og unge. Fra 01.01.04. 50% stilling. Fra 01.09.04 100%
       stilling.
2      Foreldreveiledningsgruppa utgir og oppdaterer brosjyre om             R8       R9/R12       ØMP      X
       kommunale tilbud til barn, unge og foresatte i bydelen
3      Familier med psykisk sykdom hos barn eller foreldre får               R        BDT          ØMP      510    530     540     600
       informasjon og oppfølging av hjelpeapparatet
4      Tilby et ”åpent hus” i bydelens eksisterende lokaler til foreldre     R9       R8/R10/R11   ØMP             X       X       X
       med barn og ungdom i Veitvet distrikt, der familier med norsk
       og annen etnisk bakgrunn kan møtes og danne nettverk.
5      Videreutvikle rutiner for å fange opp barn og familier i              R8/R12   R7                    X      X       X       X
       risikosonen bl.a. familier hvor foreldrene har psykiske
       problemer
6      Legge til rette for et forpliktende systematisert tverrfaglig         R8/R12   BDT          ØMP      X
       samarbeid omkring det funksjonshemmede barn og familien
       Delmål 2. Utvikle forpliktende retningslinjer for
       tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
1      Videreutvikle et styringsdokument som legger klare føringer for       R7       BDT                   X      X
       tverrfaglig praksis i arbeidet med barn og unge i bydel
2      Utvikle klare rutiner og avklare ansvarsforhold mellom ulike          R7       R8/R9/R10/            X      X       X       X
       tjenesteområder mht. gråsonesaker/kombinasjonsproblematikk                     R11/R12
       i samarbeid med psykiatrikoordnator
3      Utarbeide forpliktende samarbeidsavtaler mellom ulike tjenester       Alle     BDT                   X      X       X       X
       der det ikke allerede finnes
       Delmål 3. Utvikle gode forebyggende tiltak
       gjennom å benytte eksisterende arenaer som
       helsestasjon, skolehelsetjenesten og
       barnehager
1      Videreutvikle barnehagene som arena for familiestøttende              R12      BDT/R7       ØMP      150    100     100     100
       arbeid for flere småbarnsfamilier
2      Styrke skolehelsetjenesten med en ½ stilling fra 01.08.04. for å      R8       BDT          ØMP      200    400     416     432
       øke tilgjengeligheten med for eksempel gruppetilbud, trefftid på
       skolene, fritidsklubber og andre arenaer der ungdom møtes
3      Øke kompetansen blant ungdomsarbeidere for å kunne ta                 R7       R9           ØMP      X      X       X       X
       samtaler med unge med psykiske lidelser, og de som har
       psykisk syke foreldre
4      Arbeide for at bydelens fritidstilbud overfor ungdom blir med i       R9       BDT          ØMP      X      X       X       x
       skolens handlingsplaner mot mobbing
5      Videreføring styrking av barnevernets arbeid med risikoungdom         R7/R9    BDT          ØMP      50     50      50      50
       i samarbeid med politi og uteteam (idrett og utfordring).
6      Evaluere og vurdere videreføring av prosjekt miljøarbeid i            R7       BDT          ØMP      270    270     280     290
       barnefamilier
7      Videreføre helsesøster knyttet til helsestasjon og                    R8       BDT          ØMP      404    410     420     430
       skolehelsetjenesten
8      Videreføre barnepleier – åpen helsestasjon                            R8       BDT          ØMP      352    356     371     386




           Lokal plan for psykisk helse
           Bydel Bjerke 2004-2008                                      side 26
Utkast til tiltak av øremerkede statlige psykiatrimidler 2004-2008
                                                  Tiltak                                      2003   2004   2005    2006    2007
Eksisterende tiltak:
Psykososialt team
1        Psykiatrikoordinator + drift                                                         602    622    554     582     611
2        Psykiatriske sykepleiere                                                             805    837    870     905     941
1        Bokonsulent                                                                          360    374    389     404     421
Bemanning Økern alders og sykehjem                                                            176    183    186     193     201
Rasmus aktivitetshus to faste stillinger + drift                                              900    934    965     999     1025
Støttekontakter / inkl opplæring                                                              200    240    260     280     300
Barnepleier – åpen helsestasjon                                                               338    352    356     371     386
KPA-prosjektet/kompetanseheving                                                               90     100    120     130     140
Foreldrestøttende arbeid i barnehagene                                                        50     150    100     100     100
Delfinansiering Bjerke bosenter                                                               500    550    550     600     700
Miljøarbeider- tiltak for funksjonshemmende                                                   358    372    378     393     409
Bemanning hjemmetjenesten og kjøp av nye tiltak                                               388    400    450     500     550
Helsesøster knyttet til helsestasjon og skolehelsetjenesten                                   388    404    410     420     430
Foreldregruppe i helsestasjonens regi                                                         50     50     50      50      50
Botilbud til mennesker med sammensatte problem og hyppige innleggelser                        337    847    800     1200    1400
Tiltak psykisk sykt barn                                                                      484    510    530     540     600
Miljøarbeid i barnefamilier prosjekt barnevern                                                270    270    270     280     290
Barnevernstjenesten styrkes (politi og uteteam )                                              50     50     50      50      50
Erfaringskonferanse – 2 x pr. år                                                              20     20     20      25      30
Buffer                                                                                        0      0      0       0       0
Nye tiltak                                                                                    0      0      0       0       0
Psykososialt team: Opprette helse- og sosialfaglig stilling for barn og unge ½ stilling fra   0      300    400     416     432
1.1.04. 1 stilling fra 1.9.04.
Utforme en helhetlig brosjyrer – psykisk helse i bydelen                                      0      30     0       0       0
Seminar for brukere og pårørende                                                              0      10     10      10      10
Brukerstyrte aktiviteter/åpne brukermøter                                                     0      15     15      15      15
Lavterskeltilbud / åpen resepsjon Bjerke bosenter.                                            0      100    500     800     900
Tiltak avsette midler til brukerstyrte aktiviteter                                            0      20     20      20      20
Stilling skolehelsetjenesten                                                                  0      200    400     416     432
Stimulere til deltakelse i fritids/aktivitetstilbud                                           0      50     50      50      50
Verdensdagen for psykisk helse                                                                0      10     11      12      13


SUM                                                                                           6366   8000   8714    9761    10506


Øremerkede midler i opptrappingsplanen                                                        6200   8000   10000   12500
Buffer                                                                                               0      1297    2810




Endelig vedtak om budsjettet fattes i bydelsutvalgets møter angående årsplan /
budsjett for hvert år.




             Lokal plan for psykisk helse
             Bydel Bjerke 2004-2008                                      side 27
DEL III BAKGRUNN FOR PLANEN
Befolkning og levekår i Bydel Bjerke
Bjerke ligger sør i Groruddalen og grenser i sør og vest mot jernbanen / Ringvei 3 og Ulven , i nordøst mot
Kalbakken og Rødtvet, i nord mot marka og i vest mot Lofthus. Bydelen omfatter områdene Linderud,
Økern, Årvoll og Veitvet.

Bjerke er (per 2003) Oslos sjette største bydel og dekker 5,1 % av Oslos samlede areal og har 4,5 % av
byens befolkning.

Bydelen var opprinnelig et jordbruksområde i Østre Aker. I dag kan vi fornemme svunne tider ved enkelte
gamle og staselige driftsbygninger som fortsatt er bevart. Rundt århundreskifte startet småhusbebyggelsen i
bydelen. Denne bebyggelsen er mest fremtredene på Risløkka. Da Aker i 1947 ble innlemmet i Oslo var
boligmangelen skrikende, og sammenslutningen åpnet for en omfattende boligreisning. På 50 – tallet skjøt
boligbyggingen fart og forandret miljøet totalt. Selvaag bygget blokker og rekkehus på Veitvet og
Ungdommens Selvbyggerlag bygget på Årvoll. Mye av boligreisingen foregikk ved dugnadsarbeid. I dag har
bydelen en variert bebyggelse fra villabebyggelse til høye blokker.

Tre store trafikkårer (Trondheimsveien, Østre Aker vei og E6) bryter gjennom bydelen og påfører
befolkningen støybelastning og luftforurensning.

Som en del av Groruddalen har bydelen områder dominert av næringsarealer og transport, og det er store
industriområder konsentrert i Økernområdet. Det er begrenset utbyggingspotensiale, så vern av friområder
og kulturminner er av stor betydning.

Nærhet til marka gir befolkningen lett tilgang til friareal. Bjerkebanen og Aker Sykehus er bydelens største
arbeidsplasser med 2500 ansatte. I alt er det ca 20 000 arbeidsplasser i bydelen.

Befolkning

   Pr. 01.01.03 hadde bydelen 23857 innbyggere.




Tidligere kartlegginger av psykiske lidelser og planer i Bydel Bjerke

Kartlegging av behov for ulike tjenester

Flere undersøkelser viser at personer med alvorlige psykiske lidelser er blant dem som har de dårligste
levekårene, og som mottar svakest tilbud fra kommunene. De har dårlig økonomi og vanskelig for å skaffe
seg bolig, arbeid og venner. Mange lever sosialt isolert, og mange har kun omgang med familie og
hjelpeapparatet.


”Psykiatrikartlegging ” 1996
I februar/mars i 1996 ble det gjennomført en kartlegging i bydelen og ved DPS etter mønster av tilsvarende
undersøkelser i de øvrige bydeler. Definisjon av målgruppen var psykiatriske langtidspasienter fra 18 – 70
år. Personer med aldersdemens eller alvorlige psykisk utviklingshemming skulle ikke registreres, men unge
pasienter/klienter hvor det var mistanken om en alvorlig sinnslidelse, skulle inkluderes.

I alt 148 personer ble kartlagt, hvorav 90 ble registret av bydelen. Ca. 60 % var kvinner. Ca. 35 % ble
rapportert primært gjennom sosialsentrene, 32 % gjennom primærleger og 28 % gjennom hjemmebaserte
tjenester. Ved undersøkelser ble det bedt om en vurdering av ulike behov hos den enkelte. Behov for tilbud
om en egen bolig av forskjellige kategorier ble meldt hos 23 av de bydelsregistrerte (25 %) og hos 44 av de
DPS – registrerte (62%).




        Lokal plan for psykisk helse
        Bydel Bjerke 2004-2008                          side 25
12 personer ble gjennom bydelsregistreringen meldt å ha udekkede behov for fast primærlege, 17 personer
for tilbud fra DPS, 20 personer for psykiatrisk dagsenter, 6 personer hadde behov for tilbud om arbeid, mens
24 hadde behov for forskjellige aktivitetstilbud utenfor hjemmet.

Det viste seg at undersøkelsen hadde en del svakheter, både på innhold og gjennomføring, og Oslo
gjennomførte derfor en ny undersøkelse i 1999.

Helhetlig psykiatrikartlegging (HPP) i bydel Bjerke 1999
”Helhetlig psykiatrikartlegging” (HPP) er en kartleggingsmetode, og et prosjekt knyttet til SINTEF – NIS som
er finansiert av Sosial og helsedepartmentet.

Departementet har anbefalt bruk av HHP som kartleggingsmetode. Hovedformålet med prosjektet var å
bidra til at alle fylkeskommuner og kommuner utviklet planer for et koordinert tjenestetilbud til mennesker
med psykiske lidelser.

Byrådsavdelingen besluttet at bydelene i Oslo skulle benytte denne samme metoden for kartleggingen.
Metodens formål er å kartlegge psykiatriske pasienter som har omfattende behov for tjenester. Pasientene
har blitt intervjuet og senere er det gjort tverrfaglige vurderinger. På denne måten skulle man innhente
opplysninger som kan brukes i forhold til den enkelte bruker, og i det samlede tjenestebehovet i bydelene.

Utvalgskriterier: Utvalgskriterier har sikret at kun personer med alvorlige psykiske lidelser har blitt kartlagt.
Dette i samsvar med regjeringens og Stortingets målsetting om å styrke tiltakene for denne målgruppen.

Opptrappingsplanen og de øremerkede midlene skal imidlertid også omfatte tiltak til barn og ungdom med
psykiske lidelser.

Gjennomføringen av kartleggingen: Kartleggingstidspunktet var fra 01.03 – 01.07.99. Det ble opprinnelig
innmeldt 424 brukere som skulle kartlegges, langt flere personer enn de som totalt ble med. Enkelte
innrapporterte personer fylte ikke kriteriene og enkelte fikk man ikke kontakt med i perioden kartleggingen
foregikk. Enkelte fagpersoner klarte ikke å kartlegge alle sine aktuelle brukere. I etterkant har det tverrfaglige
teamet og fagpersonene innhentet informasjon om 175 brukere i bydelen. Av 175 er 120 kvinner og 55
menn. Det var flere avdelinger som deltok i kartleggingen. Bydelstjenesten og den spesialiserte 2.
linjetjenesten i vår sektor deltok.

Mørketall: Kartleggingen dekker ikke alle voksne personer med psykiske lidelser i bydelen. Utgangspunktet
var å kartlegge de brukerne som var i kontakt med bydelstjenesten eller DPS på det tidspunktet som
kartleggingen ble foretatt. Fra tilsvarende undersøkelser i helsesektoren vet vi at det alltid er flere mennesker
med psykiske lidelser enn de man når ut til gjennom tjenesteapparatet.

Nasjonale tall antyder at nærmere 2 % av totalbefolkningen i storbysamfunn har alvorlig psykisk lidelse, selv
om det vil være betydelige variasjoner mellom ulike befolkningsområder. I vår bydel utgjør dette 2 % av
befolkningen som totalt er på 22586, ca.450 personer. Det vil si at vi har kartlagt ca. 40 % av mennesker
med alvorlige psykiske lidelser som anslagsvis kan befinne seg i vår bydel.


Boligkartlegging – Psykiatriske langtidspasienter
I forbindelse med bydelens boligprogram 1999 - 2005 ble det foretatt en kartlegging av boligbehov i bydelen.
Kartleggingen registrerte16 hushold med boligbehov. Av disse har 12 behov for et botilbud med
tjenesteoppfølging. (DPS var ikke med i denne kartleggingen, og forskjellen skriver seg fra dette).

For planperioden foreslås det at det fremskaffes 20 omsorgsboliger, og 10 boliger i den ordinære
boligmassen øremerket psykiatriske langtidspasienter.

Byrådets arbeid for å få til et helhetlig kartleggingsverktøy

I byrådets budsjettforslag for 2003 (kap.8) står det at Byrådet vil:

”Fortsette arbeidet med å utvikle et helhetlig system for kvalitetsoppfølging, herunder utvikling av
kvalitetsindikatorer. Følge opp sentrale publikums- og brukerundersøkelser og veilede virksomhetene i bruk
av lokale undersøkelser.”




         Lokal plan for psykisk helse
         Bydel Bjerke 2004-2008                            side 26
Mer utfyllende sies det at:

”Byrådet vil på flere områder ta i bruk systematiske brukerundersøkelser og det må settes mål for
brukertilfredshet på alle viktige tjenesteområder. Byrådet vil utvikle og etablere et mer helhetlig system for
kvalitetsoppfølging for å sikre en mer ballansert styringsmodell. Alle kommunenes virksomheter skal som del
av dette fastsette kvalitetsmål og indikatorer.”



Planer for psykisk helse Bydel Bjerke 1996 – 2003

Psykiatriplan fra 1996

Bydel Bjerke utarbeidet i 1996 en psykiatriplan basert på en kartlegging i tjenesten. I planen ble det skissert
8 tiltak. Etablering av koordineringsgruppe for psykiatriarbeid i bydelen, ansettelse av fagpersoner, etablering
av aktivitetstilbud på Årvoll gård, tilrettelegging av ulike botilbud, ressursmessig styrking av kontaktapparatet
i forhold til arbeidskontor og trygdekontor, økt tilbud om støttekontakt, utforming av forpliktende samarbeid,
styrking av det forebyggende arbeidet gjennom foreldreveiledning, opprettelse av lavterskeltilbud og
opprettelse av helsetjenesten i den videregående skole.

Fra 1996 til 2000 har bydelen realisert flere tiltak i planen fra 1996 ved bruk av statlige øremerkede
psykiatrimidler.

            Aktivitetshuset Rasmus
            Psykiatriske sykepleiere i hjemmetjenesten
            Støttekontakter i sosialtjenesten
            Individuelt tilsyn, pleie og omsorg (sykehjem)
            Forebyggende tiltak barn/familier (helsestasjon)
            Opplæring, kompetanseheving
            Etablere samarbeidsfora med Sinsen DPS

Bydel Bjerke har gjennomført flere seminar og en konferanse hvor temaet har vært tverrfaglig arbeid,
samarbeidsrelasjoner mellom ulike forvaltningsnivåer og også med frivillige organisasjoner. Den ene
seminarrekken satte barnefamilien i fokus. Det har også vært gjennomført seminarer for brukermedvirkning i
regi av lavterskeltilbudet Rasmus.


Plan for lokalt psykisk helsevern 2001- 2004

Alle bydeler i Oslo ble pålagt av byrådet å gjennomføre en ny kartlegging basert på kartleggingsverktøy
utarbeidet av SINTEF (Norsk institutt for sykehusforskning). Hovedformålet var å kartlegge personer med
psykiske lidelser som har omfattende behov for tjenester. Personer har blitt intervjuet og senere har det blitt
gjort tverrfaglige vurderinger. På denne måten skulle man innhente opplysninger som kunne brukes i forhold
til den enkelte person. Dette skulle videreføres i arbeidet med oppbygging og utvikling av det samlede
tjenestebehov i bydelen. Bydelen gjennomførte kartleggingsarbeidet i løpet av 1999. Bydelsoverlegen var
leder for kartleggingsarbeidet med god hjelp fra psykiatriske sykepleiere i hjemmetjenesten.

Koordinering og ledelse av planarbeidet ble lagt til kultur og fritidsavdelingen. Sentralt i arbeidet har vært
fokuset på å alminneliggjøre området og gå fra psykiatri til psykisk helsevern.

Planens målgruppe, omfang og mandat: Planens målgruppe var i utgangspunktet fra 18 år og oppover.
Bydel Bjerke tok allikevel med barn og unge da opptrappingsplanen sentralt også inkluderte denne gruppen.

Planen anga retningen for arbeidet med psykisk helse i Bydel Bjerke for perioden 2001 – 2004.

Det var anført strategier mål og tiltak der brukerne var sterkt representert.

Tiltak og økonomiske prioriteringer ble behandlet hvert år i forbindelse med bydelens årsplansarbeid..

Sammendrag fra planen 2001- 2004: Et grunnleggende prinsipp innenfor arbeidet for mennesker med
psykisk lidelser er en helhetlig tiltakskjede. De fleste tjenester til denne gruppen skal gis i det allerede


        Lokal plan for psykisk helse
        Bydel Bjerke 2004-2008                            side 27
utbygde tjenesteapparatet som allmennlegetjenesten, sosialtjenesten og hjemmetjenesten. Det vurderes
ikke å opprette en egen seksjon for psykiatri på det nåværende tidspunkt. Det vil eventuelt komme på et
senere tidspunkt på bakgrunn av erfaringer i gjennomføringsprosjektet.

En bedring av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser krever en samordnet og helhetlig tenkning rundt
denne brukergruppen i bydelen. Det foreslås en bedre samordning av tjenester mellom 1. og 2. linjen. Bedre
struktur og et forpliktende samarbeid mellom nivåene, særlig innenfor arbeidet med barn og unge. Det ble
foreslått et ambulerende team for å bistå 2. linjen i kriser og tett individuell oppfølging.

Kompetanseheving på alle nivåer ønsket planen å prioritere, slik at alle ansatte kunne få en større trygghet
på å håndtere mennesker i vanskelige livssituasjoner på en akseptabel måte.

Å kunne leve et mest mulig normalt liv og være innlemmet i det samfunn og den kultur man er en del av, er
et grunnleggende velferdsgode. Til det som er normalt vil de fleste regne det som viktig å ha et godt sted å
bo, en inntekt å leve av og noe å drive med. Mennesker med psykiske lidelser bør kunne benytte de samme
tilbud som befolkningen for øvrig.

I et slikt perspektiv er det viktig med holdningsskapende arbeid og tilrettelegging på eksisterende arenaer.
Det er generelt dårlig kunnskap om psykisk helse i befolkningen både blant ansatte og bydelen for øvrig. Det
er vesentlig for et menneskes velvære er at vedkommende møter forståelse, toleranse og støtte fra sine
omgivelser. Ved et lokalt basert psykisk helsevern er det av stor betydning at det drives aktivt
holdningsskapende arbeid på de arenaer hvor folk lever, der folk bor, jobber og bruker fritiden sin.

Hvis vi skal øke livskvaliteten til de alvorlige syke innenfor denne gruppen, trenger vi å rette
oppmerksomheten både mot lokalmiljøets muligheter, forståelse og vilje til la dem ha sin plass der, så vel
som deres egne evner til å være på denne plassen. Dette krever at helsetjenesten, både spesialisten og
miljøarbeideren, må være der den som trenger hjelp beveger seg.

I Stortingsmelding nr. 25 ”Åpenhet og helhet” legges det stor vekt på brukermedvirkning på flere nivåer,
både i planarbeid, i utforming av tjenesten og individuelt. Det er nedfelt i ulike lovverk og forskrifter at
brukerne er en likeverdig part med partsrettigheter. Det kan imidlertid være behov for å styrke praksis på
dette området. Det å stimulere til opprettelse av brukerorganisasjoner er en måte å styrke disse rettigheter
på.

For å få til en god brukermedvirkning må det være en vilje til medvirkning. Kompetansen på dette området er
generell lav. En styrking av de ansattes og brukernes kompetanse må til for å etablere en forvaltnings- og
systemforståelse. Dette vil bidra til et konstruktivt samarbeid for alle parter.

Barn og unge er en viktig målgruppe i lokal plan for psykisk helse, noe Stortingsmeldingen og
Opptrappingsplanen legger stor vekt på. Behandlingsapparatet må styrkes, men også det forebyggende
arbeid.

I forhold til barn og unge må det være en prioritert oppgave å utvikle en god tverrfaglig praksis på tvers av
etater og fagområder. Tjenestene må dyktiggjøres, signalene må sees og ting må tas på alvor.

I forhold til barn og unge er det av stor betydning å komme inn tidlig nok. For mange vil det være snakk om
førskolealderen. Det foreslås derfor å se på barnehagene som en arena for familiestøttende arbeid for flere
småbarnfamilier. Barnehagen som en arena for familiestøttende arbeid og avlastningstiltak ved familiekriser
bør utvikles videre.




        Lokal plan for psykisk helse
        Bydel Bjerke 2004-2008                          side 28
Sentrale dokumenter
De mest sentrale lovene som styrer arbeidet med psykisk syke mennesker er:

            Lov om helsetjenesten i kommunene m/forskrifter
            Lov om helsepersonell m/forskrifter
            Lov om pasientrettigheter m/forskrifter
            Lov om psykisk helsevern (Psykiatriloven)

Regjeringen la våren 1997 frem Stortingsmelding nr. 25 (1996-1997)” Åpenhet og helhet”, om psykiske
lidelser og tjenestetilbudene.

Meldingen ga en oversikt over status for tjenester og utfordringer på feltet, og hovedlinjene for utviklingen av
tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser. Stortinget fastla ved sin behandling 17.juni 1997
hovedlinjene for styrkingen og utviklingen av disse tjenestene fremover, og fattet vedtak om at Regjeringen
skulle fremme forslag om en forpliktende handlingsplan for psykiatrien, herunder en økonomisk forpliktende
opptrappingsplan. Opptrappingsplanen kom våren 1998 i form av Stortingsproposisjon nr. 63 (1997-98)
Opptrappingsplan for psykisk helse 1999 – 2006.

Regjeringens forslag innebærer en styrking av tilbudene i kommunene til mennesker med alvorlige psykiske
lidelser med en økning i driftsutgifter som i 2006 tilsvarer 1650 mill.kr. sammenlignet med 1998. Styrkingen
gjelder hjemmetjenesten, dagsentra, støttekontakter, kultur og fritidstiltak for barn og unge som i 2006 ligger
på 450 mill. kr. over dagens nivå.

Sosial og helsedepartementet påla i rundskriv I – 44/97 kommunene å utarbeide handlingsplan vedrørende
tjenester til mennesker med psykiske lidelser.

1999-2002 - Oslo kommunes handlingsplan vedrørende tjenester til mennesker med psykiske lidelser
vektla:

                  utbygging av omsorgsboliger
                  kompetanseheving
                  styrking av helse og sosialtjenestene i bydelene
                  alle bydeler skal ha dagsenter, lavterskeltilbud, og fritidsaktivitetstilbud
                  satsing på” arbeid med bistand”
                  styrking av helsestasjon
                  styrking av PP-tjenesten
                  sammenhengende helhetlig kjede


Stortingsmelding 25 ”Åpenhet og helhet” – nasjonale prinsipper for psykisk helsevern:

”Opptrappingsplanen har som siktemål å legge grunnlaget for en utbedring av bristene som forekommer i
alle ledd i tiltakskjeden.” Disse hovedproblemene er:

            Det forebyggende arbeidet er for svakt
            Tilbudene i kommunene er for få
            Tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenesten er for dårlig
            Opphold i institusjon blir ofte kortvarige
            Utskrivning er mangelfull planlagt
            Oppfølgingen er ikke god nok


Brukerne får ikke all den hjelp de trenger, personalet føler ikke at de får gjort god nok jobb, og myndighetene
makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud.

I Stortingsmeldingen ble det nedfelt noen grunnleggende prinsipper for psykisk helsevern i Norge. Det
grunnleggende prinsipp er at mennesker med psykiske lidelser skal ha tjenester som er organisert og
utformet etter det som ellers gjelder for offentlig tjenesteyting i Norge.

I arbeidet med å videreutvikle tjenesten skal følgende prinsipper ligge til grunn:


        Lokal plan for psykisk helse
        Bydel Bjerke 2004-2008                           side 29
             Det er bedre å forebygge enn å behandle psykiske lidelser

Det betyr både å satse på tiltak for å forebygge at lidelsen oppstår, og tiltak for å hindre en tilstand å utvikle
seg i mer alvorlig eller kronisk retning når den først har oppstått. Forebygging vil berøre barns
oppvekstvilkår, skolepolitikken, sysselsettingspolitikken, kulturpolitikken, trygde- og sosialpolitikken og
rusmiddelpolitikken. Når problemene allerede er oppstått er det viktig å være klar over at det er mulig å
påvirke hvordan utviklingen blir. Ved å sette inn behandling tidlig og sørge for tett og langsiktig oppfølging
kan forløpet bli mindre alvorlig og kronisk.

             Mennesker med psykiske lidelser skal ha den samme rett til tjenester som andre brukere av
              helse og sosialtjenester

Det betyr at ansvaret for å yte tjenester skal følge ansvarsfordelingen som er fastlagt i helse- og
sosiallovgivningen. Det innebærer at kommunene har ansvaret for å yte allmenne helse- og sosialtjenester,
mens helseforetaket har ansvar for å yte spesialisthelsetjenester. Det kommunale tjenestetilbudet er
mangelfullt og det er fortsatt mange pasienter i psykiatriske langtidsinstitusjoner som ikke trenger
institusjonsomsorg.

             Pasienten først – og sist!

Det er brukeren som skal avgjøre hva slags tilbud som skal gis. Det offentlige skal gi individuelt tilpassede
tilbud etter en helhetlig vurdering i samråd med brukeren selv, og uansett hvilket forvaltningsnivå/sektor som
har ansvar for dem. Behandlingstilbudene har tidligere vært for lite differensiert. De store institusjonene har
gitt samme type tilbud til store grupper av brukere, kvaliteten på tilbudene har ofte vært mangelfull, og det
har vært lagt for lite vekt på den enkeltes særskilte behov.

             Mest mulig frivillighet

Tilbudet må gis i mest mulig åpne, normaliserte og frivillige former. Ved bruk av tvang skal tvangen være
regulert på en måte som sikrer rettsikkerhet, klageadgang og kontroll fra uavhengige organer. Ved tvunget
psykisk helsevern er det spesielt viktig med forpliktende samarbeid og oppfølging for å hindre tilbakefall.


             Mest mulig normalt liv

Målet for tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser er å fremme uavhengighet, selvstendighet
og evnen til å mestre eget liv. Målet er velferd, økt livskvalitet og deltagelse i samfunnslivet. Tiltak som settes
inn skal være ressursorienterte og legge til rette for personlig vekst og utvikling mot en mest mulig
selvstendig tilværelse. I Norge er det grunnleggende å forsørge seg selv ved eget arbeid. Derfor er det viktig
at mulighetene for tilbakeføring til arbeidslivet utredes og prøves så langt det er mulig.

Arbeidslinja innebærer at behandling og rehabilitering må ta sikte på å hjelpe individet med å gjenvinne mest
mulig av funksjonsevnen.



Stortingsmelding nr. 16 ”Resept for et sunnere Norge – Folkehelsepolitikken”

Bydelene skal benytte øremerkede midler 2003 til følgende hovedmål:

             ”Barn og unge - strategi for psykisk helse”
”Det er en sentral utfordring å få til en samlet innsats for barn og unges psykiske helse når det gjelder
forebyggende arbeid.”

”Strategi for barn og unges psykiske helse skal bidra til at omgivelsene, pårørende, skolen, fritidssektoren og
hjelpeapparatet setter barn og unges egne ressurser og mestringsevne i sentrum. Dette er viktige
forutsetninger for å forebygge at barn og unge utvikler psykiske problemer og lidelser.”




         Lokal plan for psykisk helse
         Bydel Bjerke 2004-2008                           side 30
”Målet er at barn og unge som utvikler psykiske problemer, skal få et lokalt tilbud så tidlig som mulig.”

        ”Tiltak barn og unge”
            ”Utbygging av psykososiale tjenester og støttekontakt, kultur- fritidstiltak for barn
             og unge.”
            ”Styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten for ungdom.”
            ”Selvhjelp fjerner ikke nødvendigvis behovet for bistand, men det kan gjøre den
             enkelte bedre i stand til å utrykke sitt problem og dermed skape grunnlag for
             mestring og en bedre livskvalitet”

        ”Tiltak til voksne”
            ”Styrking av bruker / pårørendeorganisasjoner, selvhjelp og andre brukerrettede
             tiltak ”
            ”Nye tilrettelagte botilbud og støttefunksjoner”
            ”Styrking av hjemmebaserte tjenester og boveiledning”
            ”Utvikling av variert aktivitetstilbud, herunder fysisk aktivitet”
            ”Flere støttekontakter, kultur- og fritidstiltak – gjerne i samarbeid med frivillige
             organisasjoner Styrking av øvrige tilrettelagte tjenester i kommunen for denne
             målgruppe”


Tilleggssak til Oslo kommunes handlingsplan vedrørende mennesker med psykiske lidelser – Ajourført
plan 2001 - 2004

”Oslo kommunes handlingsplan vedrørende mennesker med psykiske lidelser – ajourført plan 2001-2004”
Vedtatt i Bystyret i sak 52 den 27.02.2002

I planen ble det vist til at den statlige opptrappingsplanen har en målsetting om etablering av 3400
omsorgsboliger på landsbasis i løpet av 2006. Dette gjelder både selvstendige omsorgsboliger,
omsorgsboliger i bofellesskap og omsorgsboliger i bokollektiv. Oslo kommune må med utgangspunkt i dette
skaffe 340 ulike typer omsorgsboliger innen utgangen av 2006. En del må bygges i kommunal regi, da
mange i denne målgruppen har liten boevne, samt dårlig økonomi. Det må legges opp til et nært samarbeid
med private utbyggere.

I samme handlingsplan ble det redegjort for at bydelene har behov for 500 vanlige boliger til mennesker med
psykiske lidelser. Bydelene disponerer i dag 219 ordinære boliger til denne gruppen.

Helsedepartementet har lagt til grunn at det i enkelte storbyer, bl.a. i Oslo, kan være behov for ytterligere
omsorgsboliger, og har i møte med byrådsavdelingen signalisert at det vil være aktuelt å vurdere tilskudd til i
alt 420 nye omsorgsboliger. En slik økning vil kunne møtes ved at vanlige boliger organiseres og
tilrettelegges slik at de kan være reelle alternativ til omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser.

Anslått boligbebov fra bydelene pr. 25.06.2002 viser følgende tall for kommunale boliger ( ikke
omsorgsboliger), omsorgsboliger, bofellesskap/kollektiv ventet tatt i bruk 2004, 2005 og 2006

                                       2004      2005     2006      De økonomiske konsekvensene av
        Oslo kommune, samlet             340       399      439     fremskaffelse av boliger til mennesker
        Kommunale boliger                362       410      437     med psykiske lidelser og drift av boligene
        Bofellesskap/kollektiv           158       225      243     må tilpasses kommunens årsplan/budsjett
                                                                    og økonomiplan. Det legges opp til at
investeringsmidlene vil gå ut over økonomiperioden 2003-2006.

Sykehusene er helt avhengig av et nært og godt samarbeid med bydelene når det gjelder utskrivninger av
pasienter med psykiske lidelser. I tilleggssaken fra byrådet vises det at ca. 50% av pasientene i de
psykiatriske langtidsinstitusjonene kunne være aktuelle for overføring til bo- og omsorgstilbud eller sykehjem
i bydel.

Byrådet har i forståelse fra Helse Øst RHF tatt initiativ til et formelt samarbeid med 2.linjetjenesten omkring
utskrivning av pasienter. Dette innebærer en dialog mellom bydelene og DPS-ene(distrikts psykiatriske
sentre), organisert som lokale prosjekter. Byrådet vil understreke sammenhengen mellom bolig, omsorg og
faglig oppfølging. Mange pasienter vil ha behov for kontakt med sitt DPS gjennom dagtilbud og nye
innleggelser. Det er derfor viktig at DPS-ene er en sentral aktør i samarbeidsprosjektet.


        Lokal plan for psykisk helse
        Bydel Bjerke 2004-2008                           side 31
Byrådet understreker viktigheten av fleksible løsninger som tar hensyn til brukerens behov.

Mange personer med psykiske lidelser har et dårlig nettverk og trenger derfor en boform hvor de har
anledning til å være sammen med andre. Bydelene har selv lagt stor vekt på bofellesskap/kollektiver.

Byrådet har i brev til Helsedepartementet tatt opp nødvendigheten av samarbeid fra sykehusenes side ved
utskrivninger, og at det fra statens side ikke legges opp til et for hurtig nedtrapping i det psykiatriske
behandlingstilbudet.

” Bydelene vil ikke fraskrive seg ansvar, men peker på at det i dag ikke er tilstrekkelig bo- og omsorgstilbud i
bydelen til å ta imot denne gruppen på et riktig omsorgsnivå. For mange av pasientene vil det være behov
for grundige forberedelser før flytting kan finne sted. Det skal bl.a. utarbeides individuelle planer, noe som
kan ta tid”.

Byrådet kommer også inn på at Oslo som storby har et merbehov for tjenester til mennesker med psykiske
lidelser.

”Det foreligger indikasjon på at Oslo som storby representerer en opphopning av sosiale problemer relatert
til psykiske lidelser slik som kombinasjon av rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser. Oslo har en stor andel i
befolkningen med innvandrerbakgrunn. I denne gruppen er det også en del flyktninger med traumatisk
bakgrunn som trenger omfattende psykiatrisk behandling over tid. Dette underbygger at det ikke må kuttes i
antall sengeplasser for psykiatriske pasienter i Oslo”

Byrådet vil legge opp til at investeringsmidlene vil gå ut over økonomiperioden 2003-2006, og trekke seg ut i
2007.

Når det gjelder driftstilskuddet, vil byrådet vise til at staten i 2002 bevilget 113 mill. kroner i driftstiltak knyttet
til opptrappingsplanen for psykisk helse. Tilskuddet fra staten er forutsatt å øke med 25 % pr. år frem til
2006, da tilskuddet forventes å bli ca. 180 mill. kroner.


                             Antatt tildeling av midler til psykisk helsevern i bydelen i statens
                             opptrappingsperiode



                14000
                12000
                10000
                 8000
                 6000
                 4000
                 2000
                    0
                           2000         2001   2002   2003   2004    2005   2006



Føringer fra byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester

Fordeling av statlige øremerkede midler til psykisk helsearbeid – budsjettjusteringer i 2003.

Sosial og helsedirektoratet slår fortsatt fast at det grunnlegende prinsipp er at mennesker med psykiske
lidelser skal ha tjenester som er organisert og utformet etter det som gjelder offentlig tjenesteyting. Målet er å
fremme:

             Uavhengighet
             Selvstendighet
             Evnen til å mestre eget liv




         Lokal plan for psykisk helse
         Bydel Bjerke 2004-2008                                side 32
REFERANSER
     Brostrøm, Bente (1999)
     Foreldrestøttende tilbud i kommunene. Organisering, kartlegging og utvikling. NOVA Temahefte 1/99.
     Oslo: Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

     Bydel Bjerke (1998)
     Boligprogram for Bydel Bjerke; Oslo:Bydel Bjerke

     Byrådsavdelingen for finans (2000)
     Statistisk årbok for Oslo 1999; Oslo: Oslo kommune

     Byrådet i Oslo (1999)
     Bystyremelding nr.2/99. Kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge, Oslo: Oslo kommune

     Byrådet i Oslo (1998)
     Oslo kommunes handlingsplan vedrørende tjenester til mennesker med psykiske lidelser 1999 – 2002;
     Oslo: Oslo kommune

     Byrådet i Oslo (1997)
     Bystyremelding nr.1/97. Tiltak mot alkohol og narkotikamisbruk i Oslo: Oslo Kommune

     Helse og sosialombudet i Oslo (1999)
     Helse og sosialombudets årsmelding for 1998;Oslo: Rikstrygdeverket

     Grut L (1999)
     ”Organisering av rehabilitering krever ny forvaltningsstruktur” i Bris nr. 1/99; Oslo: Rikstrygdeverket

     Lauvås K (1998)
     ”Tverrfaglig samarbeid en pedagogisk utfordring” i Bris nr.1/98 s.69 – 84 Oslo: Rikstrygdeverket

     Zeiner P, Backe Hansen E., Eskeland S. Ogden T, Rypda l P, Sommerschild H, (1998)
     Rapport og tilrådninger fra ekspertkonferanse om barn og unge med adferdsforstyrrelser; Oslo: Norges
     forskningsråd

     Rognerud M, Stensvold I, red. (1997)
     Oslo helsa Utredning og helse, miljø og sosial ulikhet i bydelene; Oslo:Ullevål Sykehus, Klinikk for
     forebyggende medisin

     St. Melding nr. 25 (1996- 1997)
     Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene; Oslo:Sosial og helsedepartementet

     St. Melding nr. 23 (1996 – 1997):
     Trygghet og ansvarlighet. Om legetjenesten i kommunene og fastlegeordningen; Oslo:Sosial og
     helsedepartementet

     Styrings- og informasjonhjulet for helse og sosialtjenesten i kommunene (2000)
     Sammenligningstall for kommunene1999; Oslo: Sosial og helsedepartementet

     Sørensen T, Bøe N, Ingebrigtsen GH (1995)
     ” Tilhørighet, lokalsamfunn og psykisk helse ” fra Dalgard OS, Døhlie E, Ystgaard M, red.: Sosialt nettverk,
     helse og samfunn. Oslo: Universitetsforlaget, pp 144-172

     Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003)
     Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken Oslo:Sosial og helsedepartementet.

     Storingsproposisjon nr. 63 (1997-98)
     Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006. Endringer i statsbudsjettet for 1998.

     Byrådet i Oslo
     Fordeling av statlige øremerkede midler til lokalt psykisk helsearbeid – Budsjettjusteringer 2003

     Byrådet i Oslo
     Tilleggssak til Oslo kommunes handlingsplan vedrørende mennesker med psykiske lidelser – ajourført
     plan 2001-2004

     Bydel Bjerke (2002)
     Mål /strategisk plan 2003 – Årsplan /budsjett 2003




Vedlegg : Evaluering av plan for lokalt psykisk helsevern 2001-2004




     Lokal plan for psykisk helse
     Bydel Bjerke 2004-2008                                   side 33

								
To top