nynorsk brevmal by HC120717182751

VIEWS: 7 PAGES: 9

									                          MØTEBOK

     Styremøte to. 20.5.2010. i tiden 19.00 – 22.00

     Tilstede: Vebjørn Håvardsrud, Alfred Rauland, Sigurd Gudmundsen, Asbjørn
     Sevlejordet, Thov G.Wetterhus, Jan Sommer.

     Meldt forfall: Grete Presterud, Tor-Olav Røisgaard og Oluf Fønnebø.


Behandlede saker:
11/10: Referater/Meldinger.
12/10: Utleie av nabokontor.
13/10: Rypeforvaltning i allmenningen.
14/10: Villreinjakta 2010.


Vi bekefter med våre underskrifter at møtebokas blader er i samsvar med
det som ble bestemt på møtet:


Vebjørn Håvardsrud /s/ Alfred Rauland /s/ Sigurd Gudmundsen /s/




Asbjørn Sevlejordet /s/ Jan Sommer /s/                  Thov G. Wetterhus /s/




Hans-Jørgen Jahren
Sekretær
Øvre Numedal Fjellstyre




    Øvre Numedal fjellstyre - Postboks 51 - 3631 Rødberg - Telefon: 32 74 15 87/99 10 97 20 - Telefax: 32 74 16 20
                    E-post: ovre.numedal@fjellstyrene.no - Internett: www.numedal.net/fjellstyre.
Sak 11/10: Referater/Meldinger.

76/10: NLB: Forhåndsvarsel ang. befaring ”Djupa” aug. 2010.
77/10: NFS: Program landsmøte 10.-11.6.2010.
78/10: Buskerud kommunerevisjon IKS: Ang. revisjon av regnskapet.
79/10: ØNF: Brev til SfH ang. felles lansering av hytteutleie.
80/10: Sentrum Regnskap: Fullstendig regnskap 2009.
81/10: HF as: Timeforbruk sekretariat ØNF 2009.
82/10: ØNF: Spm. til tilsynsutvalget ang. kjøreløyver.
83/10: Oluf Fønnebø: Garnfiskerapporter.
84/10: ØNF: Brev til Odd Vikan ang. jaktstart villrein.
85/10: ØNF: Brev til styreleder i slepa-Vegarhovd ang. økonomi, vedlikehold.
86/10: Magne Pedersen: Tilsvar på henvendelse i meldingssak 85/10.
87/10: HG: Årsmøteprokoll 19.3.10. på Skinnarbu.
88/10: Nore og Uvdal Næringsutviklingsselskap: Medlemsbrev.
89/10: Buskerud fylkeskomune: Invitasjon til referanseforum 20.4.10.
90/10: Jan D.Sandmo: Div. reparasjoner Muran.
91/10: ØNF: Melding til Nore og Uvdal kommune ang. Øvre Bjorneset.
92/10: Åke Rosen: Ang. treningsfelt for fuglehund.
93/10: ØNF: Mail til DN v/Arild Sørensen ang. bruken av allmenningen.
94/10: ØNF: Presentasjon og kjøp av fjellstyrets ”kasse.”
95/10: Nyhetsbrev til styret.
96/10: Åke Rosen: Ang. treningsfelt for hund-en oversikt.
97/10: ØNF: Brev til Reidar Andersen ang. artikkelen ”Forskjellsbehandling”
98/10: ØNF: Henvendelse til Statskog ang. treningsfelt.
99/10: ØNF: Brev til produktansvarlig ang. treningsfelt.
100/10:Johan Vaa: E-post ang ny bok:”Reinen på Hardangervidda-natur og
kultur.” Ønske om bilder.
101/10:Statskog SF: Tiltak retta mot barn og unge.
102/10:Friluftsliv-Magasin for naturopplevelser: Kontakt for utleie av hytter.
103/10:Dagali Handel: Ang. levering av ”Fjellfolkets Rike.”
104/10:ØNF til Arne G.Eide: Om utleie av nabokontor.
105/10:ØNF til Tømrertrioen as: Oversikt fellesutgifter.
106/10:ØNF: Brev til Statskog ang. treningsfelt.
107/10:ØNF: Utvida søknad om motorferdsel.
108/10:DN: Støtte til NFS deltakelse i prosjektet Wild X.
109/10:NFS: Bruk av friluftsmidler hos fjellstyrene.
110/10:NFS: Støtte til rekrutteringstiltak 2010.
111/10:Rauland fjellstyre: Møtebok årsmøte 2010.
112/10:Rauland fjellstyre: Årsmelding 2009.
113/10:ØNF: Ber om presisering av vedtak ang. motorferdsel.
114/10:ØNF: Brev til FM i B. om befaring Knutsbu.
115/10:Statskog SF: Tilsvar på forespørsel om treningsfelt.
116/10: NFS: Brev ang. inntekter fra treningsfelt.
117/10: SfH v/Gjøstein: Ang. bladet ”Villreinen”.
118/10: SfH v/Gjøstein: Prosjektskisse ”Rypeforvaltning på Hardangervidda.”

Sak 11/10: Referater – forts. neste side


                                                                                 2
Sak 11/10: Referater – fortsatt.
119/10: ØNF: Annonser villreinjakt 2010.
120/10: Buskerud Tilsynsutvalg: Klargjøring av vedtak.
121/10: Buskerud Tilsynsutvalg: Ang. flerårig løyve til ØNF.
122/10: Buskerud Tilsynsutvalg: Endring av løyve.
123/10: Villreinnemnda for HV: Vedtak – kvote.
124/10: SfH v/Gjøstein: Foredrag på rypeseminar – Skinnarbu.
125/10: Ørrets Rike: Referat møte.
126/10: ØNF: Brev til Statskog SF vedlagt regnskapet 2009.
127/10: Arne G. Eide: Regulering av husleie.
128/10: SfH v/Gjøstein: Ang. finansiering av rypeprosjekt.
129/10: Kåre Strysse: Ang. levering av langved.
130/10: ØNF: Brannvernskjema Grønenuten, Kolven og Ribbohei.
131/10: ØNF: Forhåndsvarsel styremøte.

Sak 12/10: Utleie av nabokontor.
I andre etasje i ”Eide-bygget” hvor vi har kontor, har det vært et ledig kontor
etter at SNO flyttet ut. Kontoret er vesentlig mindre enn fjellstyret sitt.
W.C. dusj, kjøkken og gang utgjør fellesareal. Her er det skap og
lagringsmuligheter som fjellstyret i stor grad har hatt og har behov for.
TØMRERTRIOEN as har gjort avtale med huseier om å leie kontoret fra
1.5.d.å. I den forbindelse må det avklares hvordan fellesareal skal brukes og
hvordan utgifter skal fordeles. Både vask, lys og varme er vanskelig å
spesifisere og saksbehandler har derfor hatt kontakt med daglig leder Øyvind
Brandsgård i Tømrertrioen og muntlig blitt enig om en utgiftsfordeling. Dette
legges med dette fram for fjellstyret til godkjenning.

Det ble gjort slikt enst. vedtak i saken:
”1. Tømrertrioen as og Øvre Numedal fjellstyre har hver sine kontor i 2. etasje
i ”Eide-bygget” som i utgangspunktet hver av partene ikke har tilgang til.
Etter nærmere avtale kan partene benytte hverandres tjenester. Se pkt.4.
2. Gang, w.c. , dusj og kjøkken er å anse som begge parters areal. Fjellstyret
har særskilt rett til å benytte egne skap og de lagringsmuligheter som ellers er
tilgjengelig innenfor dette arealet. I en overgangsfase har Tømrertrioen
tilgang til kopimaskin og faks etter avtalt pris.
3. Det gjøres avtale med renholder om vask av hele arealet. Fjellstyrets
sekretær har ansvaret for å lese av måler. Det praktiske knytta til denne
virksomheten (innkjøp av vaskemidler, lønnsoppgjør og lignende) er fjellstyret
ansvarlig for.
4. Økonomi.
a) Vask, lys og varme fordeles med 60/40 % på hhv. ØNF og Tømrertrioen.
b) Bruk av kopimaskin og faks betales med 2 kr/stk. Forbruksmateriell holdes
av fjellstyret.
Oppgjør skjer årlig i forbindelse med årsoppgjøret.”




                                                                                   3
Sak 13/10: Rypeforvaltning i allmenningen.
Fjellstyrenes forvaltning av småviltet har blitt gjenstand for svært stor oppmerksomhet de
siste 2 årene. Når vi snakker om småvilt i våre områder, er det først og fremst rype. Og av
rypeartene er det lirypa som er mest i søkelyset.
Når det blir lite fugl i fjellet, vurdert etter tilbakemelding fra jegere og resultat av taksering,
ser fjellstyret det som rett å gå gjennom vår forvaltning av rypa på allmenningen. Vi skal vise
at vi har en kunnskapsbasert forvaltning.
Trenden med lite rype har vært lik over store deler av Norge og Sverige. På SSB sin
jaktstatistikk har det vært en nedgang i jaktuttaket sidan 2000. Men for Øvre Numedal
statsallmenning og østvidda har det vært gode år fram til 2005 da tilbakegangen starta og med
et bunnivå i 2009. Dårlige år definerer vi som totalfelling på under 1000 ryper. Se utdrag av
statistikken seinere i saken.
Konkret for Øvre Numedal statsallmenning har vi datarekke tilbake til starten av -90-tallet.I
ettertid viser det seg at dette materialet er av uvurderlig betydning. Vi har fakta på plass i
steden for å gjette hvordan utviklinga har vært. Derfor kan vi slå fast at det også tidligere har
vært lite rype. Det er et spørsmål om det ikke var like lite rype i forrige store bølgedal. Dette
bekreftes av jegere som har jaktet i allmenningen de siste 20-30 årene. Men også den gangen
kom rypa tilbake og fra statistikken i 1993 leser vi at det ble felt 1763 ryper. I 1992 2046 ryper
og i 1991 2220 ryper. Så var det noen magre år utover mot tusenårsskiftet. Statistikken fra
1997 finner du under.
Øvre Numedal fjellstyre har vært stor på salg og tjenester knytta til rype-/småviltforvaltning
de siste 20 årene. Det vil si at vi har regulert jakt, innført jaktperioder, jaktfelt, utarbeida kart
(nå også digitalt), gjennomført taksering, søknader og tilbakemeldinger via hjemmesida og
benyttet behandlings-/og faktureringsprogram for PC.
Forskninga er i gang med et stort prosjekt; rypeforvaltningsprosjektet, som skal konkludere
i 2011. Fjellstyret har bidratt noe med informasjon til prosjektet og er forespurt om å delta
med områdefreding. Dette har vi stilt oss avvisende til fordi det er store områder som naturlig
er freda og vi er ikke forespeila økonomisk kompensasjon.
Overrislingseffektene av småviltjakta er store. Både direkte for oss med hytteleie og salg av
fiskekort og for lokalsamfunnet ved utleie av private hytter og for turisthyttene. Både på
Lågaros th., Hein seter- og th., Rauhelleren og Stigstuv ligger det mange jegere fra 10.9.
Det er flere spørsmål enn svar innenfor forvaltninga av småviltet. Derfor må vi kanskje
justere kursen etter hvert som ny kunnskap kommer til.

Hva sier forskningen?
I samband med vårmøtet for villreinforvaltninga på Hardangervidda, 20. mars, ble det satt
søkelyset på småviltforvaltninga. SfH hadde tatt initiativ til dette vellykka møtet. Noen av de
generelle konklusjonene som kom fram, var:
1. De siste åra har smågnagersvingningene vært fraværende. Det er spekulert i om dette
    skyldes klimaendring. Det er tidligere vist nær sammenheng mellom småviltproduksjon og
    smågnagerår.
2. Predatorar. Ravn, rev, falk, ørn, måke og røyskatt har vist å ha stor innvirkning på
    småviltet.
3. I noen områder utgjør tekniske installasjoner som kraftlinjer en stor kollisjonsrisiko.
4. Biotopskjøtsel og gjengroing. I lavereliggende områder gror det igjen med skog. Det åpne
    mosaikklandskapet lirypa trenger forsvinner.
5. Jakta er ikke selve årsaken til nedgangen i bestanden av rype, men kan i ekstreme tilfeller
    (mer enn 30 % uttak) virke inn på bestanden.


                                                                                                   4
Kommentar:
Klimaendringene kan en gjøre lite med lokalt i denne sammenheng.
Predatorar kan bare i begrensa omfang jaktes på i en nasjonalpark (mest aktuelt med rødrev-
jakt). Dette krever høy innsats over tid for å kunne gi effekt. Ei gruppe på 3 nedfelt av SfH vil
før sommeren konkludere og legge fram forslag overfor fjellstyrene.
Tekniske installasjoner synes å være en lite aktuell problemstilling for statsallmenningen, men
i enkelte privatområde kan kraftlinjer ha effekt.
Biotopskjøtsel (for eksempel lyngbrenning) har vist liten eller ingen effekt i Norge. Forsøk
som er gjort viser til Skotland. Forholda der er ikke samanliknbare med Norge.
Selv om jakt normalt ikke er selve årsaken til nedgangen er det den faktoren fjellstyra i særlig
grad kan gjøra noe med. Forskerne pekte på noe av det de har funnet fram til:

Generelt har rypeforsking i hovedsak vært konsentrert om lirype. Fjellrypa har i liten grad
vært undersøkt. Men det er antakelig mange fellestrekk ved de to artene.
 For lirype er vist at ved 15% jaktuttak av høststamma, blir dette i høg grad kompensert
   med lavere dødelighet av andre årsaker. Altså at jakta ikke medfører nedgang i
   rypestamma. 30% jaktuttak har vist negativ effekt på rypestamma.
 Undersøkinger har vist at antall jaktdager er vesentlig i.f.t. størrelsen på uttaket. Bag-limit
   (dagskvoter rype/jeger) har vist liten effekt dersom ikke kvota blir satt svært lavt.
 Som alternativ til bag-limit er områdekvoter, ukeskvoter og sesongkvoter vurdert.
   Områdekvoter baserer seg på taksering hvor en mener å ha et tall for hvor mye ryper det er
   i området. Det betyr at fjellstyret bør sette tall for hvor mange kort som blir solgt og hvor
   mange ryper det kan felles på det enkelte kort. Her ligger muligens nøkkelen til framtidas
   forvaltning av rypa. Vi har allerede ”verktøy” til en viss grad for å kunne iverksette en slik
   forvaltning (funksjonelle kort for både informasjon og tilbakemelding for felt rype). Men
   før det er mulig må takseringa settes mer i system. Noe av det statistiske grunnlaget er på
   plass. Se utdrag av statistikken annet sted i saken.
 Det er uenighet om freding har noen hensikt. Mange faktorer kan virka inn. Så lenge
   taksering konkluderer med at det er forsvarleg å høste gjennom jakt, har trolig ikke
   totalfreding betydning. Men om det er under 2,5 kylling pr. høne kan det stilles spørsmål
   ved om det bør innføres fredning. Likevel er det et tankekors at områder som i praksis har
   vært freda i mange år, ser ut å følge de generelle svingningene.

Hvilke muligheter har et fjellstyre til å styre uttaket?
Det synest som jakttrykk og taksering er de 2 viktigste parameterne vi har til rådighet.
Nedenstående oppstilling er et sammendrag av viktige data for analyse av jakttrykket.

Jaktår   Betalte Jaktdager      Felt     Felt rype/jaktdag     Jaktdagar/km²     Jaktdagar/jeger
          kort                  rype
2002      296       735         1920            2.61                1,79               2,48
2003      414       944         1645            1,74                2,30               2,28
2004      331       940         1786            1,90                2,29               2,84
2005      397      1108         2473            2,23                2,79               2,79
2006      411       883         1707            1,93                2,03               2,03
2007      377       663          797            1,20                1,61               1,76
2008      355       681          847            1,24                1,66               1,92
2009      314       510          363            0,71                1,24               1,62


                                                                                                5
Jakttrykket i statistikken over er vist som jaktdager/km² . Samla antall jaktdager kan fjellstyret
regulera gjennom kortsalget. Statistikken er sjølvsagt grovmaska når det gjelder jaktdager. En
jaktdag kan variera mye i lengde mellom jegerne. Bag-limit sin hovudfunksjon kan være å
fordele de ressursene som er mellom jegerane. Men dagskvoter er nesten umulig å ha en
effektiv kontroll på.

                             Jaktkort med og uten hund
  350                                                     321
  300
                   240               249          251              239
  250                                                                     225
          211               196
  200                 179                                                              Med hund
                                           145      141     150
  150                          134                                                     Uten hund
                                                                    114
             97                                                              89
  100
    50
     0
           2002     2003     2004     2005         2006   2007     2008    2009


                                    Felte ryper
 3000
                               Fjellrype         Lirype   Totalt
 2500

 2000

 1500

 1000

  500

     0
         1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009




                                                                                                 6
Hvilken produksjon kan vi så regna med å få i allmenningen?
Og hvilket jaktuttak bør vi ha med utgangspunkt i takseringsresultatet?
Takseringsresultatet i august er det nærmeste vi kommer et estimat. Tar vi som utgangspunkt
at taksering viser et snitt for allmenningen, kan det teoretisk regnes følgende data de åra det
har vært taksering. Prosent jaktuttak har selvsagt store feilkilder (har tatt med resultatene fra
Eidfjord siden det er eneste kjente allmenning utenom oss som foretar taksering):

År     Taksert      Taksert      Ant.        Felt            Felt          Jaktuttak     Jaktuttak
       rype/km²-    rype         K./høne     rype/km²        rype/km2      EIDFJ.        Øvre N.
       EIDFJ        /km2-        Øvre N.     EIDFJORD        Øvre N.
                    Øvre N.
2006 7 (5-10)          18                         1,63       4,15          23% (33-      23 %
                                                                           12)
2007 8 (6-12)           14          4,8           0,95       1,94          12% (17-      14 %
                                                                           8)
2008 4 (2-6)             9          3,3           0,78       2,06          20% (39-      23 %
                                                                           13)
2009 3 (2-5)             4          1,3           0,34       0,88          11% (17-      22 %
                                                                           7)

Vi kan gjøre et regneksempel fra jakta i 2009.Da ble det rapportert om ca 360 felte ryper
(samla på allmenningen) fra til saman 314 solgte kort. Takseringen i 2009 viste en
rypestamme før jakt på 1644 ryper. 15 % uttak utgjør 246 ryper.
Faren for å felle mer rype enn det stamma tåler er nok høyere når takseringen viser lave
tettheter og lav produksjon.
Oppsummering så langt:
     1. Jakttrykket på allmenningen har antakelig vært over tålegrensa i år med lite
         rype (ikke målt utfra jaktuttaket i prosent, men utfra ant.kyllinger pr. høne)
     2. Taksering er nødvendig for å ha mål på produksjonen.
     3. Takseringsresultatet ser ut til å gi et generelt inntrykk av bestanden.
     4. Fjellrypa er i liten grad gjenstand for forskning eller taksering, men har vært i
         urovekkende tilbakegang de siste 5 årene.
     5. Jakttrykket regulerer seg til en viss grad automatisk når det er lite fugl. Ant.
         Jaktdager har aldri vært så lavt som i 2009.
     6. Buffersoner (”lommer” i terrenget som ikke jaktes) er viktig.

Når det gjelder pkt 1, er følgende momenter naturlig å ta hensyn til;
   - det meste av rypene blir skutt i september. Jaktslutt er 1.12.
   - fjellstyret skal legge tilrette for det lokale næringslivet. Jfr. Fjelloven.
   - fjellstyret bør både p.g.a. økonomiske hensyn og for å gi et tilbud delvis kompensere
        for eventuelt lavere kortsalg ved å tilby treningsfelt.
   I.f.t. pkt. 2 er det en forutsetning for gjennomføring at dette foregår på dugnadsbasis.
   Fjellstyrets sekretær har hatt en kontaktperson i fuglehundmiljøet som har gjort en svært
   god jobb og vi må håpe at dette kan fortsette. Også forholdet til beitelaget er meget godt.




                                                                                                    7
Utgangspunktet vårt henger sammen med at fjellstyret ønsker å utnytte potensialet i
allmenningen.
En måte å sikre en forsvarlig forvaltning er å tildele en grunnkvote av kort før sommeren og
fylle på eller stanse videre tildeling på grunnlag av takseringsresultatet i siste halvdel av
august.

Et eget treningskort utvikles om vi får godkjent treningsfeltet på Skaupsjøtunga. Det bør være
regler om at det ikke er tillatt å ha med våpen under slik trening.

Endringer i jaktordninga utenom det som er direkte regulert i forskrift skal leggest fram for
viltnemnda til godkjenning.

Det ble fattet slikt enst.vedtak i saken:

1. De ulike korttypene får kvoter for hvor mye rype det skal tillates å felle. Det foreslås slike
begrensninger:
1 døgnskort 2 ryper.
2 døgnskort: 3 ryper.
3 døgnskort: 4 ryper
ukeskort (eller tilnærma uke):         5 ryper
Sesongkort 10 ryper
2. Skaupsjøtunga utvikles som et treningsfelt for hund fra 21.8.2010. og ut sesongen.
Samtidig blir dette et freda område for all småviltjakt. Prisen settes til 200 kr pr.dag pr.
hund. Maksimalt 10 jegere pr. dag. Grupper kan få særskilt avtale. Det er ikke tillatt med
våpen på treningsfeltet.
3. Taksering av rype i Halne/Hein fortsetter og legges i større grad til grunn for
forvaltninga.
4. Tålegrensa for samla jaktbelastning avgjøres av fjellstyret etter en fortløpende vurdering
etter jaktstart gitt fra tilbakemeldinger fra jegerne. Ved lav bestand eller andre, spesielle
forhold, kan jakta stoppes ved kunngjøring (først og fremst via vår hjemmeside).
Jegere som har tatt imot tilbud om jakt på visse vilkår, kan ikke kreve betalt avgift
tilbakebetalt.
5. Det forutsettes at treningsfeltet kan benyttes uten konflikt med beitende sau.




Sak 14/10: Villreinjakta: Se neste side.




                                                                                                8
Sak 14/09: Villreinjakta 2010.

Det ble gjort slikt enst. vedtak i saken:

   1. Jaktstart blir fredag 20.8. Siste jaktdag er to. 30.9. Nattefredning 19.00-
      07.00.
   2. Prisene er vedtatt i sak 3/10. De er 2000 kr for fritt dyr, 1000 kr for
      simle/ungdyr og 500 kr for kalv. Prisene for overføring er henholdsvis
      1500 kr, 1000 kr og 400 kr. Pris for tilleggskort er henholdsvis 1000 kr,
      500 kr og 200 kr.
       16- og 17-åringer tildeles villreinkort gratis. 18- og 19-åringer betaler halv
       pris. Gjelder bruksberettigede. Fødselsår gjelder. Kort som er tatt ut på
       disse vilkår kan ikke benyttes i jaktlag.
       Hvis en 16- eller 17-åring ikke er tildelt kort fra vår kvote, kan
       vedkommende få overføre ett kort gratis til vårt område. Kortet kan ikke
       inngå i avtale om jaktlag.
   3. De første på prioriteringslistene får ett fritt dyr. Videre tildeles ett
      simle/ungdyr sammen med kalv. De siste på listene får simle/ungdyr.
   4. Allmenningsberettigede som tar ut sine allmenningskort, kan ta med inntil
      2 tilleggskort. Se prisen for dette i pkt. 2. Tilleggskort kan brukes på lik
      linje med allmenningskort.
   5. Det gis mulighet for å overføre inntil 2 kort fra andre vald. Det er bare
      jegere med bruksrett til statsallmenningen som kan overføre kort til ØNS.
      Overføringskort kan ikke benyttes i Geitvassdalen (HA 56).
   6. Jegerne kan danne jaktlag med inntil 5 personer.
   7. Samjaktavtale med Ulvik statsallmenning (HA 291) videreføres (se avtale
      av 18.3.02.). 8 jegere fra Ulvik kan jakte samtidig (gjelder kun på nordsida
      av Lågen og på sørsida i området fra Eidfjord grense i vest til Langebuåni i
      øst).
   8. Gjensidig avtale med Buskerud Landbruksselskap godkjennes.
   9. Gjensidig avtale mellom HA-35 og HA-36 og HA 55 gjelder fra første
      jaktdag. D.v.s. villreinkort som opprinnelig er utstedt til disse valdene, kan
      brukes vederlagsfritt på HA 55 sitt areal på nordsida av Heinvassdraget.
      HA-55 sine jegere kan jakte fritt på HA-35 og HA-36.




                                                                                        9

								
To top