Vegdekker Generelt by 1ezLyH5

VIEWS: 11 PAGES: 46

									Vegdekker

        Fagkurs 2 for Byggherreseksjonen
                  29. mai 2007 Oslo
                 7. juni 2007 Hamar
    Foreleser: Geir Berntsen, Seksjon veg- og geoteknkk
Hensikt med vegdekke

• Bære påført last og fordele den til
  underliggende lag

• Bedre kjørekomfort og fremkommelighet

• Drenerende (sammen med geometri
  forhindre at vann trenger ned i
  vegkonstruksjonen)
Dekkekategorier

• Bundne

  – Fleksible dekker (asfalt)
     • Rv: 99,4 %, Fv: 79,0 %

  – Stive dekker (betong)
     • Rv: 0,4 % (104,5 km), Fv: 0,1 (13,9 km)

• Ubundne

  – grusdekker
     • Rv: 0,2 % (45,7 km), Fv: 20,9
Tverrsnitt av prosesjonsgate i
Babylon år 600 f.Kr.
Historikk i moderne tid

• Oppdaget asfaltsjø på Trinidad 1595

• Forsøk med bergbitumen i Sveits på 1700-
  tallet

• Første moderne dekke lagt i Paris i 1852
  (patentert an belgieren Edmund J. DeSmedt)

• Første dekke i 1870 i USA i New Jersey

• Første norske dekke lagt i 1914 mellom
  Nestun og Bergen. Overflatebeh. med tjære
  som bindemiddel.
Bitumen         Steinmateriale   Tilsetnings-
                                 stoffer




Blandeprosess




Utlegging av
dekke/bærelag
Steinmaterialer
Flisighetsindeks


Bestemmelse av kornform ut fra siktig av
materialet på kvaderatsikt og splatesikt
      Los Angeles-verdi

•   11 stålkuler med diameter 45-49
    mm og en samlet vekt mellom
    4.69 og 4.86 kg

•   prøven skal være på 5 kg i
    fraksjonen 10-14 mm

•   utsettes for 500 omdreininger

•   hastigheten på trommelen er 31-
    33 omdreininger pr. minutt.

•   LA-verdi bestemmes ut fra
    materiale som er knust til
    størrelse mindre enn 1.6 mm.
Kulemølle
 Knusningsgrad
• Bestemmes av fraksjonen 4-63 mm
• Partiklene sorteres etter følgende:
   – Helt knust partikkel
   – Knust partikkel
   – Rundet partikkel
   – Helt rundet partikkel
• Knusningsgraden angis med Cxx/yy
  – xx – minimum andel helt knuste og knuste
    partikler
  – yy – maksimum andel helt rundede korn
Poleringsmotstand

• PSV – Polished Stone Value
  – en mekanisk testmetode som benyttes
    for å registrere poleringsmotstanden
    for steinmaterialer
  – viktig faktor for bestemmelse av
    friksjonsegenskaper til vegdekket
• Ikke vært noe problem i Norge pga.
  piggdekkslitasje, men nå går
  piggdekkbruken ned. (Viktig i andre land
  i Europa)
Bestemmelse av Polished Stone Value
   Veiledende verdier for polerings-motstand (PSV)




Jo høyere tallverdi for PSV, desto bedre poleringsmotstand og bedre
friksjon.
Forenklet oversikt over krav til flisighetsindeks (FI), Los Angeles-verdi
(LA) og mølleverdi (AN) for tilslag til dekker og bærelag. For noen
massetyper er kravene strengere enn vist i tabellen.
Knustandel og poleringsmotstand
Bitumen
Hydrogen og Carbon




Hydrogen     Carbon
        Hydrocarboner


Metan           Etan            Propan




        Butan
                       Benzen
Parafinske hydrocarboner (alkaner)
Navn          Formel        Kokepunkt
Metan          CH4           - 161,4 C
Etan           C2H6            - 88,0 C
Propan         C3H8            - 42,1 C
Butan         C4H10              - 0,5 C
Pentan        C5H12             36,1 C

Oktan         C8H18           125,6 C
                                   Gass
Destillasjon
av råolje
                                   Bensin

                                   Nafta
  Råolje
                                   Parafin

                                   Diesel

                                   Lett fyringsolje

                       Videre-
                       foredling   Bitumen/smøroljer
               Vakumdestillasjon
                                   Tungolje

                                   Petroleumskoks
Bindemidler

• Bitumen

• Mykbitumen

• Bitumenemulsjon

• Skumbitumen

• Bitumenløsning

• Polymermodifisert bitumen (og emulsjon)
Sammensetning av råolje
Penetrasjon




 Temperatur: 25 °C
  Viskositet

Kapillarviskosimeter
Temperatur 60, 90 eller
135 °C




                          Standard tjære-
                          viskosimeter
Flammepunktbestemmelse

Flammepunkt er
definert som den
laveste temp-
eraturen en brenn-
bar væske har, når
dampen fra væsken
antennes av en åpen
flamme.
Mykningspunkt

                Uttrykk for hvor
                høy temperatur
                bitumenet tåler før
                den begynner å
                sige.
Thin Film Oven Test

                           • Simulerer høy
                             temperatur under
                             blandeprosessen
                             simuleres
                           • Bitumenfilm med
                             tykkelse 3.2 mm
                             varmes opp til 163 C i
                             5 timer (120 C for
                             mykbitumen)
                           • Flyktige bestanddeler
                             vil fordampe og en del
                             av hydrokarbonene vil
                             oksydere
      Erstattes av RTFOT
Bruddpunkt etter Fraass




Duktilitet
Krav til bitumen
Krav til mykbitumen
  Bitumenemulsjon

                                 _
                       +
              _                  _
               _           +
              _
                                     Steinmateriale
          _
          _



                                 _
                       +

                                 _
                   +
          +




Benevning: BE +prosentandel bitumen +
brytningshastighet (S, M, R) + typen bindemiddel.

                   Eksempel: BE70M-70/100
Skumbitumen

• Fremstilles ved at varm bitumen eller harde
  mykbitumener (180-190 C) tilsettes 1-4 % vann.

• Ved fordamping øker 1 l vann sitt volum til 1725 l
  ved normale trykkforhold, og ved temperatur 180-
  190 C skjer dette nesten momentant slik at en
  voldsom skumdannelse oppstår.

• Skummingen gir bindemiddelet lav viskositet,
  stort volum og stor overflate på bindemiddelet.

• Bindemiddelet får en kortvarig volumøkning på
  15-20 ganger.
Bitumenløsning

• Bitumen blandet med lavaromatisk
  destillat (fluks)

• Av miljøhensyn bør bindemidler uten
  løsemiddel velges hvis de ellers er teknisk
  likeverdige.

• Benevnes BL + tall som gir viskositet ved
  60 C + R for raskherdende eller M for
  middels raskherdende
Tilsettingsstoffer (1)

• Polymerer

  – Stoffer med store molekyler

  – Danner nettverk som hindrer at bindemidlet
    evne til å ”flyte” ut

  – Økt stabilitet og stivhet for bindemiddelet;
    forhindrer deformasjoner
Polymerer

• Elastomerer
  – Gummi i pulverform eller latex.

• Termoplast
  – Polyetylen (PE), polypropylen (PP), Etylen-acetat
    (EVA), etylen-metaktylat (EMA)

• Termoplastiske elastomerer
  – Kombinerer egenskapene til gummi og termoplast.
    Smeltbare og elastiske. Styren-butadien-gummi
    (SBR), styren-butadien-styren (SBS), styren-
    isopren-styren (SIS), styren-butyl-akrylat (EBA)
 Tilsetningsstoffer (2)

• Vedheftningsstoffer

  – amin, fettsyrer, hydratkalk og sement
Tilsettingsstoffer (3)

• Naturasfalt

• Voks

• Fiber

• Fillerstoff

• Plast/gummi

								
To top