DET F�RKOLONIALE AFRIKA by hwlsj1R9

VIEWS: 10 PAGES: 8

									                                                                                  1


HIS 1130: Eldre globalhistorie:
AFRIKA. Vår 2006-02-15
Jarle Simensen


Generalisering om Afrika som metodisk-pedagogisk problem: det store
kulturelle og politiske mangfold, de store regionale forskjeller: Nord-
Afrika/Afrika sør for Sahara.

”Modell” som løsning = sammenstilling av typiske særtrekk, eks. modell for
afrikansk kongedømme, Webers byråkratimodell som forbilde. Så kan virkelig

Metodeproblem: Mangel på skriftlige kilder. Rasetenkning: Stereotyper, den
vestlige arroganse, den arabiske arroganse, slavehandelen.

Hovedtema: 1) Særtrekk ved Afrikas historie i global kontekst. 2) Diffusjon og
evolusjon i afrikansk historie 3) Afrikas forbindelser med andre regioner.

Særtrekk:
Den geografiske scenen: Vekst- og klimasonene. Afrika sør for Sahara: relativ
isolasjon.
Sykdomskartet: Del av den gamle verdens bakterieunivers, men med spesielle
tropesykdommer.

FORHISTORIENS RELEVANS: Menneskeartens fremvekst, global enhet

Den biologiske utvikling (fot = oppreist, hånd-fingre, hjerne
Afrika som menneskehetens vugge:
   - førmennesket (”proto-humans”): 4 mill. fvt (Etiopia)
   - Homo erectus, Homo habilis = redskaper: 1,6 mill (Kenya), ut av Afrika til
   andre verdensdeler ca. 1 mill.
   - Homo sapiens (det kyndige mennesket): 200 000

Teknologisk utvikling:
- ilden ca. 700 000
- språket 120 000 > kulturelle akkumulasjon, fantasi, religion
- teknologisk mangfold: flint, bein: jakt, husgeråd: 40 000-.
- faste boplasser < klimaendringer 16 000-.
- ”jordbruksrevolusjonen”. 10 000 – 3000

Samfunnsmessig utvikling(?) – kildeproblemet:
Fra flokk til organisert gruppe = både solidaritet + aggresjon overfor andre
grupper og arter, bevart i genene? Mennesket som den store rovdyrart.
                                                                                     2


Evolusjonsteorien. ”Sosiobiologi”, 1970-t. (omstridt): Også moral har et
biologisk grunnlag, solidaritet innen større nettverk er funksjonelt og selekteres
av utviklingen, vil derfor bli stadig mer global = optimisme!

Dateringsteknikker:
- C-14: organisk materiale har kullstoff som avgir radioaktivitet med
   regelmessig halveringstid , anvendes inntil 50 000 fvt.
- Kalium-argon: kalium avgir argon-gass i regelmessig prosess, må være eldre
   enn 150 000


EGYPT:

DET SAKRALE KONGEDØMMET 4000--, PYRAMIDENE SOM ”TEGN”
PÅ DEN POLITISKE KRAFTSAMLINGEN, EGYPT SOM PROTOTYP PÅ
STATSDANNELSE:

BEGREPET ”STAT” EN MODELL:
FORM:
MILITÆR MONOPOLISERING; FORSVAR, EROBRING,
VOLDSMAKTENS ROLLE I HISTORIEN
ADMINISTRATIVT STYRINGSAPPARAT
DØMMENDE MYNDIGHET
FINANSIELL SKATTEORDNING
FORDELING OG VELFERD?

LEGITIMERING: RELIGION

OPPRINNELSE:
OVENFRA:_EROBRING,
NEDENFRA: FREDSBEHOV OG LOVORDNING

FUNKSJON:
MAKT OG GEVINST FOR LEDERSJIKTET
MAKT TIL INDRE UNDERTRYKKELSE OG UTBYGGING
MULIGHET FOR EROBRINGER, RIKSDANNELSER
OPPSAMLING AV OVERSKUDD TIL BYER, SIVILISASJON
FRED OG LOVORDNING FOR BØNDENE
OMFORDELING OG VELFERD GJENNOM PERSONLIGE NETTVERK
---------------------------

DIFFUSJON: KUSJRIKET I NILDALENE. EGYPTISK FORBILDE? EN
PERIODE EGYPTISK KOLONISERING
                                                              3



DEBATT:
- TEORIENE OM DIFFUSJON AV ”DET SUDANSKE KONGEDØMMET”
FRA EGYPT VIA KUSJ TIL DET SVARTE AFRIKA.

- MOT-TEORI: NILDALEN BOSATT AV AFRIKANSKE FOLK DA
SAHARA TØRKET INN 5000-. EGYPT PÅVIRKET
MIDDELHAVSKULTURNEE HELT FRAM TIL BYSANTS (”BLACK
BYZANTIUM”).

- BEGGE TEORIER UNDERVURDERER DE INDRE NØDVENDIGE
FORUTSETNINGER FOR KONGEDØMME: BEFOLKNING, JORDBRUK,
EVOLUSJON. MEN TEKNIKK OG RITUALE KAN SPRES.



NORD-AFRIKA SOM KRISTENDOMMENS FØRSTE
EKSPANSJONSOMRÅDE:

DEN KOPTISKE KIRKEN I EGYPT , 50 BISPEDØMMER PR 325 E. KR.,
LEVDE VIDERE UNDER ISLAM, FORTSATT CA 3 MILL KOPTERE I
EGYPT

DET ETIOPISKE KONGEDØMMET FRA 200 F.KR.: NOK ET EKSEMPEL
PÅ FORHOLDET MELLOM RELIGION OG RIKSBYGGING, MYTENE OM
KONG SALOMON OG DRONNINGEN AV SABA SOM DYNASTIETS
OPPHAV, PAKTENS ARK BEVART I ETIOPIA

DEN KOPTISKE MISJON FRA EGYPT, KRISTENDOMMEN
STATSRELIGION 333 e.Kr..
ETIOPIA ISOLERT AV DEN ISLAMSKE EKSPANSJONEN




ISLAM I NORD-AFRIKA

639 EGYPT, 711 SPANIA. DET ARABISKE HERREDØMME BESTÅR TIL
1200-1400 (”RECONQUISTA”)

MAGHRIB (”VESTEN”): BERBERNES IDENTITET GJENNOM
HISTORIEN, ARABISERING FØRST PÅ 1200-TALLET VED NYE
BØLGER AV ARABISKE NOMADESTAMMER SENDT MOT VEST
                                                                                     4



BERBERNES EROBRINGSRIKER: 950-1250 (FATIMIDENE,
ALMOHADENE, ALMORAVIDENE)

IBN KHALDUN (1300), ”DEN FØRSTE SOSIOLOG”: OM DYNASTIERS
OPPKOMST OG FALL GEJNNOM TRE GENERASJONER (100 ÅR),
BASERT PÅ DYNAMIKKEN I FORHOLDET MELLOM NOMADER OG
FASTBOENDE

ISLAM TIL ØST-AFRIKA: 700-800--, KYSTBYENE, ARABISK
UTVANDRING, SWAHILIKULTUREN, ZANZIBAR, SLAVEHANDELEN.




AFRIKA SØR FOR SAHARA

SÆRTREKK: UTBREDELSEN AV IKKE-SENTRALISERTE SAMFUNN
(”akefale”=hodeløse): Ca. 50% av befolkningen før koloniperioden

Slekten (ættelinjen, ”the lineage”) som politisk byggekloss (jord, arv, kollektive
v. individuelle rettigheter).

Landsbyen, landsbygrupper, klan-fellesskap, etniske grupper (”stammer”).

Politisk samordning gjennom: Aldersgrupper, hemmelige samfunn,
klanfellesskap, hellligdommer, orakler


AFRIKANSK RELIGION
Alle tings innerste vesen er ånd: Livskraft, muntu
Livs-kjeden:: Høygud – åndeverden – mennesket – all levende natur. Jord,
fedrejord, dyrking av jordånder for fruktbarhet er grunnleggende. Offer er
sentralt: ta liv = kontakt med livskilden, blidgjøring av åndeverden, soning
Livet som et religiøst drama
Forfedretro er allment, relatert til samfunnsform: en overføring av yngre/eldre
respekt i dette liv til det hinsidige, sterkest i sentraliserte samfunn (de avdøde
konger, ed i rettssaker sverges i fedrenes navn); svakere i mer egalitære
samfunn. Klassisk problem for kristne: er dette avgudsdyrking og tilbedelse,
eller ærbødighet og minne-ritualer?
Åndetro: dvs innsyn i og manipulering av åndeverdenen: religiøse spesialister
Sannsigere: ”medier”, seere, synsk, sannsigere (”diviners”), orakler (som i
Delphi!).
                                                                                     5


Magi: helbredere, medisinmenn, regnmakere, trolldomskunst, teknikker og
formularer
Hekseri: åndemanipulasjon for å skade andre, djevelskap, forbannelse som
årsak til uforklarlig ulykke, sykdom, død : hvorfor skulle det ramme nettopp
meg nettopp nå? Finne en forklaring som gir mening bortenfor tilfeldighet.
Korrelasjon med krise og stress, særlig utbredt i marginale områder (i Norge
1600- tallet: Finnmark), bevegelser for hekseriutdrivelse en viktig del av det
politiske landskap. (”witchcraft eradication movements”).

Hekseanklager kommer i tette samfunn, rammer særlig svake individer, kvinner
overrepresentert, ikke i nær familie, ikke de mektige. Politisk funksjon: utstøte
”giftstoffer” fra samfunnskroppen, ”utluktning” av politisk skadelige personer
(Zuluriket i Sør-Afrika).
Hekseriforestillinger er utbredt også i dag, kanskje likeallment som forfedretro,
også nå korrelert med personlig og samfunnsmessig krise.

Tidsoppfatning (jfr. John Mbiti, øst-afrikansk religionsviter, kritisert for
stereotypi): Tid skapes av hendinger, derfor ikke fjern framtid – denne
grammatiske kategorien mangler i øst-afrikanske språk,
”tid” og ”rom” kan ha samme ord, jfr. Giles-Vernick nr.4: historie som veier
med begivenheter og ikke kronologi.

”Sasa” er den tid som oppleves og ligger nær i fortid og fremtid, denne tiden
flyter bakover som en elv mot havet
”zamani” er den fjerne tid som faller til ro, der mytene hører til, dit individene til
slutt havner etter at de ikke lengre erindres, dit bare mediene og oraklene kan nå.
Tid er ikke lineær, den skapes av de sirkulære rytmer i tilværelsen: årstidene,
generasjonene etc. Ikke begreper om ”framgang”, ”utvikling”, ”utopi”
(konsekvenser for moderne planlegging og produksjon med tidsdisiplin?


POLITISK SENTRALISERING
SUDANRIKENE SØR FOR SAHARA

Ghana: 800-1200, Mali 1200-1400, Songhai 14-1600. Fulaniriket i Nord-
Nigeria fra 1800 til i dag

BEGREPET ”RIKE”, EN MODELL:
FORM:
Herredømme over større geografiske områder som inkluderer ulike folkegrupper
og politiske enheter. Ikke et inngripende styringsapparat, ikke regulær skatt,
men tributt i ulike former, ikke sentralisert sivil rettsmyndighet (forskjell fra
”stat”), løse og skiftende riksgrenser.
                                                                                   6



FORUTSETNINGER i SUDANOMRÅDET: Geografisk, økologisk,
demografisk, kommunikasjon, handel, teknikk (hester, skrift), symbiose
nomader/jordbrukere.

OPPRINNELSE, MOTIV:
Erobring, plyndring, mobilisering av arbeid, slaver, tributt, makt, status, kvinner,
hester (se tributtlista til Fulaniriket i Nord-Nigeria, Simensen s.88.

LEGITIMERING:
1) ”sakralt kongedømme” ut fra afrikansk religion,
2) fra ca. 1000: islam.
3) religiøs revollusjon: profet-reisninger (”mahdi”): gjenskaping av det rene
opprinnelige islamske samfunn, ”rettferdighet”, jfr. fulanirevolusjonen i Nord-
Nigeria 1805.

ISLAMISERING
Stadier i islamiseringen: handelsfolk, hoffet, byen, landsbygda
Afrikanisering av islam

HVORFOR REGELMESSIG RIKSOPPLØSNING?
a) Utbryting: Tynt og spredt befolkning, (”øyer”, klynger av landsbyer),
småkongedømmer som byggeklosser, ustabil administrasjon, flytende grenser,
sirkler av kontroll: direkte, indirekte, motvillige, tributtområder, utbrytere.
b) Forfall i styringsmoral: taket glipper (jfr. Ibn Khalduns teori for
berberdynastiene)
c) Ny erobring: Nye indre dynastier i Sudanområdet, erobring fra nord:
Almoravidene 1076, Judar Pasha 1591
d) Religiøs revolusjonen 1805: Utman dan Fodio, riksorganisering: sultan,
emirer, ekspansjon, varer under/etterkoloniperioden.



SLAVERI OG SLAVEHANDEL

Slaveriet i verdenshistorien:
Alle sivilisasjoner, alle ”riker”, antikken, nordisk middelalder,
Modell: Produsert gjennom voldsmakt, rettsløshet, geografisk fjernet=uten
nettverk og fluktmuligheter, status som ”kveg” (”chattel”). Livegenskapet i
europeisk (dansk) historie, russisk opphevelse 1861.
Humanitet: en moderne oppfinnelse. Det normale: tortur i rettsvesen (til 1700-
tallet), voldsmakt i familien mot kvinner og barn.
                                                                                   7


Det afrikanske slaveri og ”indre slavehandel”: Varianter: husslaver, hoffslaver,
plantasjeslaver. Nord-Nigeria, Kano, 1800-tallet: 50% slaver. ”Gjeldsfanger”
(”pawns”). Slavepsykologi?

Den arabiske slavehandel: Gjennom Sahara: 6 mill. gjennom 100 år, inkludert
raiding fra Nildalen mot sør og inn i Kongo? Øst-Afrika: 4 mill, mest etter 1700
(plantasjene på Zanzibar, i Arabiske land,

Metodeproblem: Den atlantiske slavehandel: Et traume for , en svart-hvit
historisk nevrose, hvordan behandle analytisk – som handel, ”voldshandel, på
tidens premisser? Presten Andreas Rask: Gullkysten/Trondheim 1740 .
”Framgang” i samfunnsmoral? Ett verdisystem høyere enn et annet?
Menneskerettighetene som historisk målestokk?

Vår tids kampanje for kompensasjon. Problemet på den afrikanske siden:
Hvordan fordele skyld og evt. Kompensasjon? Johannesburg 2003: FN-
konferanse for miljø og utvikling: EUs representant sier unnskyld, oppleves
som bidrag til gjenopprettelse av verdighet og respekt, inkludert selvrespekt.

Første fase:
De portugisiske sjøferdene og den første fase til 1650: Normalhandel,
”Gullkysten”, ”Elmina”, handelsvending fra nord (Sahara) mot sør.
Kongo-kongedømmet (Angola): autonom utvikling? kristning? Oppløsning
1700-tallet
Det sør-atlantiske systemet: Plantasjeøkonomien i Brasil, Karibien, Nord-
Amerika.

Andre fase:
1650- 1750: Slavehandelen dominerende.
Volum-debatten: 11-13 mill. På danske skip: 100 000 (St.Thomas med
hovedstad ”Charlotte Amalie”), Dr.avhandling av Per Hernæs. Organisering:
”Kystsystemet”: byttehandelen. Transportsystemet: Tap under overfarten: 5-
15%,

De regionale leveranser: Angola 25%, Guineabukta (Nigeria): 40%, Vest-Afrika
fra Gullkysten: 25%.
Fordeling i Amerika: Brasil: 40%, Karibien: 40% USA: 0,4 mill. fra Afrika
(firedobling 1800-1860.

Den afrikanske produksjonen. En kilde: Koelles utvalg i Sierra Leone: 177
slaver, herkomst: 34% krigsfanger, 30% kidnappet, 11% ”dømt” til slavesalg,
14% solgt av overordnede eller slektninger.
                                                                                 8


Virkninger i Afrika: Behov for å differensiere. Demografisk, økonomisk, sosialt,
politisk. Den traumatiske tilkoplingen til verdensmarkedet, den afrikanske
arbeidsleveranse til verdensmarkedet.

Virkninger for Europa og USA av det atlantiske systemet: Debatt:
- Den nye skolen: ”The new history of development” (André Gunder Frank):
Amerika som Europas gigantiske gevinst, tatt med voldsmakt, drevet med
voldsmakt.
avgjørende, sølvets rolle i Asiahandelen, befester sentrum-periferi-systemet i
verdensøkonomien (I. Wallerstein),
- Kritikk (Patrick O´Brien): Den utenom-europeiske handelen: 4% av europeisk
nasjonalprodukt (10%) i Storbritannnia, 25% av den samlede europeiske
utenrikshandel (50% i Storbritannia), 15% av investeringene under
industrirevolusjonen (Storbritannia 1760-1860).
- Sentralt: det atlantiske systemet en treningsarena for storskala økonomisk
virksomhet: Plantasjene, handelskompaniene, skipsteknikken, kanonbåtene,
festningene, handelsstasjonene.

Avskaffelsen:
Anti-slaverikampanjen (abolisjonismen), handelsforbud i England 1807, dansk
forbud 1806, ”Emancipation of Slavery Act” 1833.
Årsaker: Interesser og ideer (Menneskerettighetene: ”Am I not a man and your
brother”?)
David Livingstones logikk, 1860: kolonistyre nødvendig for å ta slaveriet ved
roten.

Den globale kontekst: Atlanterhavsverdenen som nettverk (”the Atlantic web”):
Opprør og uavhengighet på Haiti etter den franske revolusjon.

								
To top