SAMMENDRAG IS AK 4/2006 - DOC

Document Sample
SAMMENDRAG IS AK 4/2006 - DOC Powered By Docstoc
					         LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA
                           Postboks 8049 Dep
                                0031 Oslo
                           Tlf. 95 19 68 00/01
                 mail: post@diskrimineringsnemnda.no
              hjemmeside. www.diskrimineringsnemnda.no




Sak nr. 9/2007




Sakens parter:

A (kommune)

B




Uttalelse av 16. mai 2007




Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Aslak Syse, leder
Else Leona McClimans, nestleder
Thom Arne Hellerslia
Atle Larsen
Torkjel Nesheim




                                                          1
Saken gjelder

Spørsmål om en mannlig søkers kjønn eller omsorgsansvar var grunnen til
forskjellsbehandling i forbindelse med tilsetting som sykepleier, jf. likestillingsloven § 4
andre ledd og § 3.


Sakens faktiske forhold

I desember 2005 ble det utlyst fast stilling som sykepleier i hjemmetjenesten i bydel X i A
kommune. I utlysningsteksten stod det blant annet:

Du må ha gode samarbeidsevner, stort pågangsmot og lyst til å jobbe tverrfaglig. Vi står
overfor nye og store utfordringer i forhold til brukervalg, omorganisering og flytting til nye
lokaler. Du må ha godt humør og evne til omstillinger! Arbeidstiden er turnus med
helgejobbing hver 3. helg. Du må ha førerkort og gode norskkunnskaper.

B var en av tre søkere til stillingen. En av de to andre søkerne var C. B og C ble innkalt til
intervju.

B var til to intervjuer. På det første intervjuet var enhetsleder og hovedvernombudet til stede
sammen med B.

B klaget på intervjuet til kommunen og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Etter dette
ble det arrangert et intervju nr. 2 der arbeidstakerorganisasjonene ved Fagforbundet og Norsk
sykepleierforbund, var representert.

C var ferdig utdannet sykepleier i 2003. Hun hadde vært sykepleier på barnekirurgisk
sengepost og nyremedisinsk avdeling på sykehus fra september 2003 til august 2005. Før
fullførte sykepleierstudier hadde hun vært timebasert pleiemedhjelper ved sykehus og hatt
sommerjobb som pleieassistent på et sykehjem.

B var ferdig utdannet sykepleier ved årsskiftet 1997/98. Han hadde arbeidserfaring fra
rusmiddeletaten i A kommune fra desember 1997 til oktober 2000, hvor han lenge var
avdelingssykepleier i overdoseteamet. I denne jobben utgjorde sårbehandling og somatiske
problemer en stor del av hans arbeidsoppgaver. I tillegg hadde han opplæringsansvar i hjerte-
og lungeredning og holdt i den forbindelse ukentlige kurs.

Deretter arbeidet B på en ungdomspsykiatrisk klinikk til april 2001 og psykiatrisk avdeling på
sykehus fra mai 2001 til januar 2005. I perioden 1998 til mai 2001 hadde han vært tilsynsfører
i barnevernet i en kommune, med 40 timer pr. måned. Før fullført sykepleierutdanning hadde
han blant annet arbeidet som boveileder i en kommune, assistent ved et sykehus og
støttekontakt. Han hadde også forskjellige kurs, blant annet i konflikthåndtering. Siden våren
2005 hadde B tatt ledige vakter ved et sykehjem.

Videre hadde han rammeavtale om ekstravakter og tilsigelsesvakter i hjemmetjenesten i bydel
X fra 16. februar 2005 til 30. juni 2006. Rammeavtalen innebar en midlertidig stilling.

C var den eneste som ble innstilt til den utlyste stillingen, jf. innstilling datert 7. februar 2006.
Hun takket ja, og ble tilsatt.


                                                                                                    2
Innstillingen var undertegnet av enhetsleder, representant fra Fagforbundet og representant fra
Norsk sykepleierforbund. Innstillingen inneholdt en vurdering av C:

… gir et meget godt inntrykk under intervjuet. Faglig godt kvalifisert og motivert for å jobbe i
hjemmetjenesten. Ga uttrykk for fleksibilitet og evne til omstillinger. Har relevant kompetanse
innen sykepleie og faglige prosedyrer og erfaring fra sykehus arbeid. Gode tilbakemeldinger
fra tidligere arbeidsgiver.

… C innstilles til hel sykepleie stilling med arbeid hver 3 helg. Har gode samarbeidsevner og
en behagelig fremtoning. Er ikke redd for utfordringer og har i tidligere arbeidsforhold vist
evne til fleksibilitet, samarbeid og omstilling.

Innstillingen inneholdt ingen vurdering av B.

Kommunen la også fram notat fra andre gangs intervju med B og notat fra
referanseinnhentingen. I notat fra intervju fremkommer opplysninger om at B har omsorg for
små barn annenhver helg og at han etter den helgen kommer på jobb kl. 10 på dagvakt
mandager.


Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang

Ved e-post av 23. januar 2006 henvendte B seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet
(Ombudet) og ba om bistand i forbindelse med søknad på stillingen som sykepleier i
hjemmetjenesten.

Ombudet ga uttalelse i saken 3. januar 2007. Ombudets konklusjon var at A kommune hadde
handlet i strid med likestillingsloven § 4 andre ledd, jf. § 3. Ombudet viste til at kommunen
hadde tilsatt en kvinne foran en bedre kvalifisert mann, slik at bevisbyrden etter
likestillingsloven § 16 hadde gått over til kommunen.

Kommunen hadde ikke oppfylt sin bevisbyrde. Generelle utsagn om manglende personlig
egnethet var ikke tilstrekkelig til å oppfylle bevisbyrden etter § 16.

Ombudet vurderte også om Bs omsorg for egne barn annenhver helg var blitt tillagt negativ
vekt i tilsettingssaken, men kom til at dette ikke var tilfellet.

A kommune ved bydel X klaget på Ombudets uttalelse ved brev av 21. juli 2006.

B klaget på Ombudets vurdering av at hans omsorgsoppgaver ikke var blitt negativt vektlagt.
Han mente at en slik vektlegging var indirekte diskriminering etter likestillingsloven.

Ombudet vurderte saken på nytt, men endret ikke sin konklusjon i saken.

Ombudet oversendte saken til behandling i Likestillings- og diskrimineringsnemnda ved brev
av 21. mars 2007.




                                                                                                3
Saken ble behandlet i Nemndas møte 16. mai 2007 i Oslo. I behandlingen av saken deltok
Nemndas medlemmer Aslak Syse (leder), Else Leona McClimans (nestleder), Thom Arne
Hellerslia, Atle Larsen og Torkjel Nesheim.

A kommune møtte ved spesialkonsulent og advokat. B møtte sammen med advokatfullmektig.
Fra Likestillings- og diskrimineringsombudet møtte Heidi Wyller. Nemndas sekretariat var
representert ved Geir Helgeland.

Under Nemndas forhandlinger la kommunen fram kopi av et vurderingsskjema med
avkrysninger fra det andre intervjuet med B. Dokumentet var ikke tidligere lagt fram.


Partenes argumenter

A kommune avviste at likestillingsloven ble brutt ved tilsettingen av sykepleier i bydel X. Det
ble ikke lagt vekt på kjønn eller søkernes omsorgsoppgaver.

Det ble derimot lagt avgjørende vekt på søkernes personlige egnethet. Den som ble tilsatt
hadde en personlig egnethet som ble vurdert som god, og passende for stillingen.


B mente ansettelsen var i strid med likestillingsloven. Blant annet ble det lagt vekt på hans
omsorgsoppgaver og behov for tilrettelagt turnus. Ifølge B hadde bydelen på begge
intervjuene fremhevet hans samvær med egne barn og at dette samværet ikke var mulig å
tilpasse eksisterende turnus. Dette innebar en indirekte diskriminering etter likestillingsloven.

B mente at hans kvalifikasjoner og yrkeserfaring gjorde ham bedre formelt kvalifisert for
stillingen enn hun som ble tilsatt. Han viste blant annet til sin erfaring fra komplekse
somatiske sykepleierfaglige problemstillinger ved overdoseteam og sykehjem og fra kontakt
og kommunikasjon med brukere innen psykiatri og krisehåndtering. Han viste videre til at han
hadde vikariert i den aktuelle stillingen i rundt ett år.

Han hadde også fått gode tilbakemeldinger fra X bydel, brukerne og fra tidligere
arbeidsgivere.

B mente at bydelen ikke hadde klart å sannsynliggjøre at det var andre grunner enn ulovlig
forskjellsbehandling som lå til grunn for tilsettingen. Bydelens vektlegging av personlig
egnethet var påstander som først og fremst ble satt fram i klageomgangen.


Nemndas vurderinger

Kommunens avgjørelse om tilsetting i stillingen som sykepleier er enkeltvedtak etter
forvaltningsloven § 2. Nemnda har ikke myndighet til å gi rettslig bindende pålegg som
opphever eller endrer vedtaket, jf. diskrimineringsombudsloven § 9 første ledd. Nemnda har
imidlertid etter § 7 første ledd annet punktum plikt til å gi uttalelse om hvorvidt det forhold
som er brakt inn for Nemnda, er i strid med likestillingsloven eller ikke. Uttalelsen vil ikke
være bindende.




                                                                                                  4
Spørsmålet for Nemnda er om A kommune handlet i strid med likestillingsloven da B ikke ble
tilbudt stillingen som sykepleier i bydel X.

Likestillingsloven § 4 andre ledd forbyr forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn ved
ansettelser. Bestemmelsen presiserer forbudet i likestillingsloven § 3. Dersom det faktum at B
er mann, er vektlagt til hans ugunst i forbindelse med tilsettingen, rammes forholdet av
likestillingsloven § 3 første og andre ledd.

Videre kan vektlegging av visse typer omsorgsansvar rammes av forbudet mot indirekte
diskriminering i § 3 tredje ledd.

Det følger av likestillingsloven § 16 at bevisbyrden går over på arbeidsgiver hvis det
foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted ulovlig
forskjellsbehandling ved tilsettingen. Det vil være tilstrekkelig at det er framlagt opplysninger
som gir holdepunkter for at det har forekommet ulik behandling i strid med likestillingsloven.
Arbeidsgiver må da sannsynliggjøre at det ikke har skjedd forskjellsbehandling i strid med
loven.

Det vises til Nemndas uttalelse om den generelle normen i sak 26/2006:

For at det skal foreligge omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted en
indirekte forskjellsbehandling i saken, må klagers påstand støttes av hendelsesforløpet og
sakens ytre omstendigheter. Dette må bero på en konkret vurdering. En påstand fra klager,
eller den omstendighet at hun var i fødselspermisjon da tilsettingen skjedde, er ikke i seg selv
nok til at bevisbyrden går over på innklagede. Klageren har i utgangspunktet
bevisføringsrisikoen.

Det må således gjøres en konkret vurdering av om Bs påstand støttes av hendelsesforløpet og
sakens ytre omstendigheter. At B er mann, er ikke i seg selv nok til at bevisbyrden går over på
kommunen.

B hadde ca. ett års arbeidserfaring som sykepleier i hjemmesykepleien i bydel X forut for
tilsettingen. Han hadde også lengre yrkeserfaring som sykepleier enn hun som ble tilsatt i
stillingen. Selv om det etter dette kan argumenteres for at B var bedre kvalifisert ut fra en
isolert vurdering av yrkeserfaring, er det etter omstendighetene ikke et forhold som alene kan
snu bevisbyrden. Nemnda viser bl.a. til at den tilsatte hadde ca. 2 års relevant yrkespraksis
etter at hun var ferdig utdannet sykepleier.

Etter Nemndas oppfatning må det kreves klarerere holdepunkter for at kjønn har spilt en rolle
ved tilsettingen før bevisbyrden går over på arbeidsgiver. Nemnda viser i denne sammenheng
til sak 4/2007 og 8/2007 som eksempler på saker der det har vært slike indikasjoner.

Det foreligger ikke ytterligere momenter av faktisk eller rettslig karakter som tyder på at
kjønn ble tillagt vekt ved tilsettingen i sykepleierstillingen.

Kommunen utarbeidet skriftlig innstilling med begrunnelse for hvorfor C var godt personlig
egnet til stillingen. Beskrivelsen er forholdsvis detaljert med henvisning til motivasjon,
fleksibilitet, evne til omstilling og gode samarbeidsevner. Det er også lagt fram notater fra
intervju der det gjennomgås flere sider av personlig egnethet. Videre er det gjort nedtegninger



                                                                                                5
fra referanseinnhenting. Personlig egnethet ble også framhevet i utlysningstekstens krav til
søkerne.

Ovennevnte sannsynliggjør etter Nemndas oppfatning at vurdering av personlig egnethet har
hatt avgjørende betydning ved kommunens beslutning om å tilsette C. Personlig egnethet er et
relevant og kjønnsnøytralt kriterium ved tilsetting i kommunale stillinger.

Kommunen benekter at det ble lagt negativ vekt på B sitt omsorgsansvar. B på sin side hevder
at problemene for turnusen ble tatt opp av kommunen på intervju. Her står ord mot ord, og
Nemnda kan ikke se at det er sannsynliggjort at dette forholdet er tillagt vekt ved tilsettingen.

Tilsettingen av C i stedet for B var derfor ikke i strid med likestillingsloven § 4 andre ledd, jf.
§ 3.

Det har i denne forbindelse ikke vært nødvendig å vektlegge vurderingsskjema med
avkrysninger fra det andre intervjuet med B, som først ble lagt fram av kommunen i Nemndas
møte.

Nemndas uttalelse er enstemmig.




                                                                                                  6
SAK 9/2007

Likestillings- og diskrimineringsnemnda gir følgende uttalelse:

A kommune, bydel X, handlet ikke i strid med likestillingsloven § 4 andre ledd, jf. § 3, ved å
ansette C i stillingen som sykepleier.




                                      Oslo 16. mai 2007




                      Aslak Syse               Else Leona McClimans
                      leder                    nestleder




            Thom Arne Hellerslia            Atle Larsen          Torkjel Nesheim




                                                                                                 7

				
DOCUMENT INFO
Shared By:
Categories:
Tags:
Stats:
views:4
posted:6/24/2012
language:
pages:7