Oppsummering av samhandlingsreformen 19 by Ou226Y

VIEWS: 5 PAGES: 10

									Kort oppsummering av St.meld. nr. 47 (2008-2008)
”samhandlingsreformen” og utfordringene for kommuner og helseforetak
Stortingsmeldingen peker på 3 hovedutfordringer:
   1. Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte
       tjenester.
            Få systemer som er rettet inn mot helhetlige tjenester
            Mange systemer som er rettet inn mot ulike deltjenester som organisatoriske
               enheter, separate rettighets-, finansierings- og IKT-systemer.
            Ulik målforståelse.
   2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom
            Stort fokus på behandling
            Lite fokus på mestring og reduksjon mht. utvikl. av kronisk sykdom
            Lite fokus på forebygging og tidlig innsats
            Ikke gode nok systemer for analyse mht. ressursinnsats og beslutningstaking
               mht. dette.
   3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true
       samfunnets økonomiske bæreevne.
            Behov for langsiktighet i ressursbruk og prioriteringer
            Behov for nye løsninger mht. bruk av ressurser (særlig personell med tanke på
               færre yrkesaktive)

 Hovedgrep:
Tiltak av strukturell karakter, samt etablering av rammebetingelser som motiverer til
samarbeid mellom virksomhetene.
               Styrking av analyse-, plan og beslutningssystemer med fokus på hvordan
                 innsatsen rettes mer rasjonelt mellom ulike innstasområder
               Helhetlige pasientforløp med bred medvirkning fra fagmiljøer,
                 myndighetsnivåer og brukere
               Utvikling av prosesser som legger bedre til rette for medvirkning med sikte
                 på å utvikle felles forståelse og mål


   1 Klarere pasientrolle (Fokus på pasientforløp) (Kap.5)
         Sammen med pas. org. arbeide med hvordan pasientene i større grad kan
           trekkes med i arbeidet med struktur- og systemtiltak med sikte på utvikling av
           helhetlige pasientforløp. Lovpålagt plikt å sørge for en kontaktperson i
           tjenestene til de som har behov for koordinerte tjenester.
         Pasientombudsordningen omfatter fra 1. sept. 09 også tjenester i kommunene.
2 Ny framtidig kommunerolle (Kap.6.)
  Oppgavene vil beskrives og drøftes nærmere etter meldingens behandling i Stortinget.
      I større grad bidra inn mot forebygging, tidlig diagnostikk, tidlig-intervenering,
        behandling og oppfølging (Flere fastleger, flere sykepleiere, fysioter., ergoter.)
      Tverrfaglighet – større tverrfaglig arbeide
      BEON – beste effektive omsorgsnivå
      Flere oppgaver til kommunene – omfanget konkretiseres etter behandling av
        meldingen i Stortinget (tiltak før, i stedet for og etter innleggelse)
               LMS også i kommunene – Kommunesamarbeid evt. felles drift
                 HF/kommune.
               Observasjons- og korttidsplasser (behandling i sykehjem kontra
                 sykehus – IV, smerte-, palliativ, kols etc)
               Etterbehandling og rehabilitering
      Hovedutfordringen i kommunene – kompetanse
      Utdannings- og forskningssystemene skal i større grad understøtte de
        kommunale oppgavene
      Vurderes nærmere hvordan myndighetene skal følge opp avtalesystemet.
               Lovregulert avtalesystem (Her må avtalesystemene tilpasses og
                 koordineres)
               Spesialisthelsetjenesten må forplikte seg til å bistå kommunene med
                 nødvendig kompetanse og kunnskapsoverføring.

3 Styrke forebyggingsarbeidet (kap.7.)
      Økning av livsstilsrelaterte sykdommer
      Etablering av lavterskeltilbud mht. endring av levevaner (evt. i regi av
         kommunalt LMS, fallforebygging etc.)
      Økt vektlegging på veiledning og informasjon til kommunene på
         kostnadseffektive og samfunnsøkonomiske tiltak.
      Folkehelsetiltak og forebyggende arbeid inn i kommunal planlegging

4 Bedre legetjenester i kommunene (kap.8)
      Øke antall fastleger (redusere antall pasienter på listen)
      Økning av fastlegenes andel av offentlig legearbeid
      Øke andelen fastleger i legevaktstjenesten
      Bedre ”styring” av fastlegene (innkallingsrutiner, samarbeid med
         omsorgstjenestene, medikamentrutiner, hjemmebesøk/ansvarsgrupper slik at
         man reduserer bruk av legevakt)
      Større andel av legeressursene skal brukes i offentlig legearbeid.


5 Etablering av økonomiske insentiver (fra 2012) (kap.9)
  Status:
         Få systemer som understøtter riktig fordeling av oppgaver
         Separate systemer hos aktørene – inviterer ikke til helhetsperspektiv
         Finansieringssystemene bidrar til å sementere og forsterke fokuset på
          diagnoser og behandling framfor forebygging og mestring
         Liten sammenheng mellom kostnad og økonomisk gevinst, eks. økt kostnad
          til forebygging i kommunene – gevinst i helseforetakene
             Dagens finansieringssystemer legger i liten grad til rette for styringsmessig
              oppfølging av de utøvende aktørene i helsetjenesten
           Aktivitetsbasert finansiering gir incentiver til økt produktivitet og
              effektivitet, men ikke til å hindre unødige innleggelser og forebygging
       Etableringen av nye økonomiske incentivordninger skal bidra til å løse oppgavene
       i tråd med de nye helsepolitiske målsettingene.

   Forutsetning:
       at kommunene overtar ansvar for tilbud som spesialisthelsetjenesten har ansvar
          for i dag
       at kommunene gjennom sine tilbud og de samhandlingsopplegg som etableres,
          reduserer presset på innleggelser og reinnleggelser
       økte muligheter for rask utskriving fra sykehuset

   Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten
    20 % av kostnadene (2/3 av en ISF-andel justert ned til 30 %) – forslag til 3
     modeller
                   1. generell modell – for alle grupper
                   2. spesielle diagnoser
                   3. aldersgrupper (>80 år)

   - i rus og psykiatri 20 % av driftskostnadene

   - innsatsstyrt finansiering av spesialisthtj.(somatikk) – reduseres fra 40 % til 30 %

   - Kommunalt økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter
      - 100 % finansiering fra 1. dag – kostnadene for utskrivingsklare overføres
         kommunene

   Fra 2010
   230 mill. til forebygging til kommunene, samt 10 mill til veiledningsmateriell,
   kunnskapsoppbygging og evalueringer (fra direktoratet)

   Spørsmål som må løses:
    hvor stor andel av sykehusbruken kan påvirkes av gode effekter av forebyggende
      tiltak
    hva påvirker henvisningspraksis til spesialisthelsetjenesten
    hva er et godt pasientforløp
    hvordan identifisere forhold der politisk eller faglig myndighetsnivå bør
      gjennomføre endringer som bedre understøtter god lokal oppgaveløsning


6 Spesialisthelsetjenestens organisering og oppgaver (kap.10)
  Forskyving av tyngdepunktet fra spesialisthelsetjenesten til mer fokus på
  kommunehelsetjenesten.
  Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i enda tydeligere spesialisert retning i
  kombinasjon med standardiserte pasientforløp og pasientenes behov for koordinerte
  tjenester.
  Spesialisthelsetjenesten skal bidra med kompetanse ut til kommunene, men også ta
  imot lærdom fra kommunene. Reformen skal gi viktige utviklingsmuligheter for
   lokalsykehusene – nærhet til befolkningen, spesialistkompetanse og bredde i
   oppgaveporteføljen. Utviklingen forutsettes å skje i nær dialog med kommunene mht.
   oppgavefordeling.
   Skal en lykkes med reformen, må samhandlings- og koordineringsfunksjonen få en
   like tydelig ledelsesmessig og organisatorisk forankring som de spesialiserte
   funksjonene har i dag. Samarbeidet med kommunehelsetjenesten må gis et tydelig
   ansvarspunkt både organisatorisk og på et faglig overordnet nivå.

          Riktig oppgavedeling med kommunene – i større grad kunne konsentrere seg
           om oppgaver der HFene har sitt fortrinn
        Sterkere fokus på helhetlige pas. forløp med sikte på å lede pasienten dit
           kompetansen finnes.
   Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer
        Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering – fremtidige prioriteringsbeslutninger
           skal rettes inn mot helheten i pasientforløpene
        Nasjonal Helseplan videreutvikles til å bli et mer operativt redskap for
           prioriteringer innenfor den samlede helse- og omsorgstjeneste.


7 Et kompetent personell – i alle deler av tjenesten (kap.13)
  Å rekruttere og beholde personell er en forutsetning for å lykkes med reformen.
  - behov for 95 – 135 tusen nye årsverk fram mot 2030.
        - Hvordan kan en aktiv tilnærming til personell- og utdanningsområdet, være
           et sentralt bidrag til å understøtte målene?
        - Hvordan kan vi innrette oss for å sikre tilpasning mellom helsepersonellets
           samlede kompetanse og samfunnets behov?

   Hovedfokus:
   Oversikt over utdanningsområdet.
         reformen stiller nye krav til kompetanse
         endringer av innholdet i utdanningene krever ny forskningsbasert kunnskap
         problemstillinger i primærhelsetjenesten må få større plass i forskningen
         etterutdanning stiller krav til arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold –
            tilrettelegging
   Dimensjonering.
         gjennomgang av beslutningsgrunnlag og analyser – kvalitetssikring
         vurdering av samarbeidsprosessene mellom aktørene mht. legene

   I lys av reformen bør avtalene med utdanningsinstitusjonene vurderes for å sikre at
   samhandlingsaspektet og kompetansebehovet i kommunehelsetjenesten ivaretas.
   Velfungerende samarbeidsorgan med deltakelse fra kommunene skal sikre godt
   samarbeid mellom institusjonene og praksisfeltet.
   Utdanningen av leger må også sees i lys av behovet for mer generalisert kompetanse.
   Forskning og fagutvikling i den kommunale helsetjeneste – et viktig virkemiddel for å
   heve sektorens status og dermed posisjon for rekruttering. Forskning på kliniske
   problemstillinger i sektoren og vektlegging av praksisnær forskning viktig for å
   dokumentere virkning av bla. reformtiltakene.
8 IKT i helse- og omsorgssektoren (kap.14)
  Status:
         styring – mange aktører – mange styringslinjer
         sammensatt aktørbilde, mange interessenter, skjevt styrkeforhold
         mangelfullt taktisk og strategisk lederskap
         autonome aktører
         heterogene driftsmiljøer
         ansvar for gjennomføring hos den enkelte aktør
         manglende ansvar for samhandlingskjeder – aktørene forholder seg til egen
           virksomhet
         den teknologiske plattform endrer seg raskere enn aktørenes evne til
           gjennomføring
         kompliserte systemer – vanskelig å forene fag- og IKT - interessene – tid en
           knapphetsfaktor
         Lover og forskrifter ikke tilpasset dagens situasjon
         Data er DYRT – krevende finansieringsutfordringer med til dels usikkert
           resultat
         Uklare bestillinger fra helsevesenet og leveranseproblemer fra leverandørene
           en utfordring (lite koordinering)
         Mangelfull kultur for samarbeid mellom IKT og fag


   Mål:
   Elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på.
          i forholdet tjenesteyter og pasient
          i forholdet mellom de ulike tjenesteytere
   Innsatsområder:
          styrke nasjonal styring og koordinering av IKT - området
          vurdere å innføre tidsfrister for oppkobling til Helsenett
          Utrede utvikling av nasjonal kjernejournal


9 Krav til ledelse og organisering (kap.15)
Større oppmerksomhet mot egen tjenestes del av et helhetlig pasientforløp, økt innsats på
forebygging og tidlig intervensjon kan ikke lykkes uten at lederne tar opp i seg dette i sin
lederpraksis.
For spesialisthelsetjenesten innebærer dette en spissing av oppgaver samtidig som det
utvikles en større tilgjengelighet for veiledning/understøtting av kommunehelsetjenesten.
Dette krever tettere samarbeidsformer enn i dag – ikke minst at tjenesten må organiseres
og gjøres tilgjengelig ut fra andres behov.
For kommunene vil, ikke minst kravet til kompetanse, samt å etablere døgnplasser for
behandling av enklere tilstander for å unngå sykehusinnleggelser, øke kravet til samarbeid
også med andre kommuner.
Fokusområder:
        behovet for samfunnsmessig kompetanse – oversikt over behov,
           beslutningsgrunnlag. Omfattende behov for avtaler med kommuner og
           foretak
        behovet for tydelige ansvarspunkt både organisatorisk og overordnet faglig –
           klare ansvars- og myndighetsområder
        behovet for mer systematisering av brukermedvirkning i kommunene

Det slås fast i meldingen at:
”Skal en lykkes med reformen, må samhandlings- og koordineringsfunksjonen få en like
tydelig ledelsesmessig plassering og organisatorisk forankring som de spesialiserte
funksjonene har i dag, og samarbeidet med kommunehelsetjenesten må gis et tydelig
ansvarspunkt både organisatorisk og på et faglig overordnet nivå.”


10 Gjennomføring av reformen (kap.17)
Hensyn:
         erkjennelsen av utviklingsarbeidets langsiktighet (rekruttering, kompetanse,
          nye roller og ansvarsområder)
         erkjennelsen av sammenhengen mellom de enkeltstående tiltakene (endringer
          på et nivå er avhengig av at forutsetningene er til stede hos det andre)
         viktigheten av gode, inkluderende prosesser – felles forståelse for mål,
          rammer, suksess- og risikofaktorer.
         Fokus på framdrift
         Gjennomføringen er forankret i risikostrategi med tilknyttet system for
          oppfølging

Plan framdrift:
          økt satsing i kommunene avklares i årlige budsjettproposisjoner
          lovproposisjoner fremmes i 2010
          konkret forslag til innholdet i finansieringssystemet i 2010
          presentasjon av implementeringsopplegg 2010
          2012 start år for opplegg med kommunal medfinansiering
Utfordringer mht. implementering av satsingsområdene i meldingen (i stikkordsform).

Generelle betraktninger om meldingen:
Meldingen peker på at tiltak i en del av tjenestene, alltid får konsekvenser for andre deler av
tjenestene. Det er derfor viktig at oppbygging av nye tilbud og overføring av tilbud mellom
nivåene koordineres. Reformen peker på viktigheten av oppbygging av tilbud i kommunene
før -, i stedet for -, og etter sykehusbehandling.
Dette med sikte på primær- og sekundærforebygging, å øke kvaliteten på tilbudet, samt å
utnytte ressursene i sektoren optimalt. Utvikling av lokalsykehusene i samarbeid med
kommunesektoren, vil være en av hovedutfordringene framover. Hva som skal være innholdet
i lokalsykehusfunksjonene, er ikke konkretisert i meldingen, men det ligger føringer mht. å
finne samarbeidsformer mellom sykehus og kommuner der lokalsykehusenes faglige og
organisatoriske fortrinn videreutvikles.

Reformen er en videreutvikling av de mange samhandlingstiltak i regionen.
Status for samhandling mellom helseforetak og kommuner i Sør-Øst områder, viser at det er
mange områder som er kommet langt i samhandlingen mellom helsetjenestenivåene (eks.
Østfold, Ringerike, m.fl.)
Systematisk samhandling over tid er viktig for å oppnå kulturendring, felles mål og nye
løsninger. Det er etablert samarbeidsavtaler og samarbeidsfora, men disse varierer mht.
representasjon og avtalestruktur.
Mye av samhandlingen har til nå foregått på tross av systemet og ved hjelp av ildsjeler, samt
ved stimuleringsmidler fra Helse Sør-Øst RHF i bla. Helsedialogprogrammet.
Reformen peker på at det vil være viktig å fremme læring og erfaringsutveksling for å sikre
god kvalitet på tjenestene. Her vil www.helsedialog.no kunne bidra til dette ved presentasjon
av gode eksempler og empiri.
Omstillingsprogrammet i Helse Sør-Øst legger også et godt grunnlag for videreutvikling av
samhandlingen. Her er det bla. slått fast at brukerens behov skal være styrende for utvikling
av tjenestene, noe som er helt i tråd med hovedtankene i reformen.

   Klarere pasientrolle - utfordringer:
   Pasientens behov skal være styrende for tjenestene – forankret i helhetlig pasientforløp
   fra hjem til hjem.
            - Helse Sør-Øst-RHF har dette som eget pkt. i omstillingsprogrammet.
            - Utfordring med systematisk brukermedvirkning på styringsnivå (spesielt i
                 kommunene, samt brukermedvirkning i samarbeidsutvalg).
            - Kommuner og HF må finne løsninger for sammen å arbeide med
                 pasientforløp – unngå ”søylefokus”, større fokus på å unngå brudd i hele
                 forløpet.
            - Hvordan trekke brukerne med i arbeidet med pasientforløp?
            - Hvordan kan foretakene bidra med metodekunnskap om pasientforløp mot
                 kommunene?
            - Utvikle kultur blant fagmiljøene for å se utover egne tjenester – sette dette på
                 dagsorden/ledelsesfokus!
            - Hvor skal pasientkoordinator være (komm/HF?)
   Ny framtidig kommunerolle - utfordringer(både i kommuner og foretak)
           - HOVEDUTFORDRING – harmonisering av avtalestruktur og
               samarbeidsfora
           - Mer ambulant virksomhet, både i kommuner og foretak – behov for
               koordinering og kompetanseutveksling/samarbeid.
           - Kommunal samhandling internt, samt kommunesamarbeid
           - LMS – samarbeid om oppgavefordeling/harmonisering og
               kompetanseutveksling
           - Hvordan kan foretakene bidra med kompetanse inn mot kommunene? Hvis
               kommunene skal være i stand til å møte de nye oppgavene, er man avhengig
               av kompetanse og støtte i et formalisert samarbeide med foretakene, samt
               interkommunalt samarbeide. (Større fokus på gjensidig veiledningsansvar –
               avtaler om hva dette skal innebære)
           - Avklaring av ansvarsforhold mht. drift av for eksempel forsterkede
               sykehjemsplasser, ambulant virksomhet, observasjon.
           - Sikre likeverdige tilbud til innvandrerbefolkningen (se kap.12.)
           - Utvikle tverrfaglighet både i spesialist- og primærhelsetjenesten.
           - Fokus på omsorgs- og praksisnær forskning – fordeling av forskningsmidler
               (samarbeid med undervisningssykehjem/hjemmetjenester).
           - Samarbeidsfora med høyskolene utvides med kommunal representasjon?
           - Avtalestrukturen kompletteres med avtaler med NAV.
           - Lokalmedisinske sentra fordelaktig mht. ressursutnyttelse, evt. ved
               interkommunalt samarbeid (behov for klare avtaler).
           - Tilgang på dokumentasjon mht. effekt av tiltak, samt styringsdata på
               systemnivå for kommunene – skal foretakene bidra her?
           - Gode samhandlingsarenaer nødvendige (samarbeidsutvalg både på styrings-
               og tjenestenivå).
           - Forankring, kulturbygging og deltakelse fra fagmiljøene nødvendig!
           - Felles, langsiktig planarbeid viktig, både mellom foretak og kommuner, samt
               interkommunalt.


Styrke forebyggingsarbeidet - utfordringer:
             - Tilgang på dokumentasjon/statistikk på effekt av tiltak.
             - Spesialisthelsetjenestens kunnskap på området (kost, sekundærforebygging
                etc) – hvordan få tilgang på denne for kommunene og vise versa?
             - Grenseoppgang og samarbeid mellom LMS i kommune og helseforetak


Bedre legetjenester i kommunene - utfordringer:
             - Rekruttering av tilstrekkelig antall fastleger.
             - Avtalesystem med Dnlf.
             - Unngå økt bruk av spesialisthelsetjenesten som følge av økt antall fastleger.
             - Systemer og avtaler for kommunikasjon/samarbeid internt i kommunen, samt
                med spesialisthelsetjenesten (inn i samarbeidsarenaene?)
Økonomiske incentiver - utfordringer:
          - Insitamentseffekter – hvordan sikre at tiltakene har effekt?
          - Risikovirkning for kommuner og foretak – usikre/varierende
              rammebetingelser
                 (eks. virkning av evt. ”tak” på kostnader for pasientoppgjør fra
                    kommunene)
          - Variasjon i kommunenes utgifter.
          - Effekter for pasientene – jfr. Bekymring fra kronikergruppen (spesielt fokus i
              avtalene?)
          - Hvordan monitorere evt. uønskede virkninger av reformen?
          - Interkommunalt samarbeid en utfordring også mht. finansiering?
          - Hvilket ansvar blir lagt på fastlegene mht. å vurdere andre tiltak enn
              innleggelse i sykehus?
          - Etablere systemer mht. oppgjørsordninger – unngå byråkrati.
          - Kommunene må forholde seg til et annet finansieringssystem.
          - Overgangsordninger/gradvis innfasing – hvordan forberede og organisere
              dette?
          - Etablere systemer for effektmålinger og styringsdata – ansvar for dette – har
              foretakene et ansvar her – må avklares.
          - Avtaler om kriterier for utskrivingsklare pasienter og reinnleggelser
              utarbeides i fellesskap.

Spesialisthelsetjenestens utfordringer og oppgaver:
             - Utvikle et samarbeidsmønster som understøtter oppgavefordelingen,
                 herunder klare avtaler og samarbeidsfora.
             - Behov for desentrale tjenester/lavterskeltilbud fra HF – fokus på
                 lokalsykehusfunksjoner.
             - Motvirke søyleorganiseringen og samhandling internt i foretakene.
             - Fokus på pasientgrupper med behov for tverrfaglighet (sammensatte
                 problemstillinger og kroniske tilstander).
             - Avklare ansvarsfordeling med kommunene.
             - (se utfordringer for kommunene)
             - Unngå å ”overta” oppgaver som skal løses i kommunene.
             - Bedre rolleforståelse – holdningsendring – likeverdighet.
             - Pasientforløp – se helheten – bidra med kompetanse/metodikk.
             - Samhandlingsarena/samhandlingsforståelse utover egen virksomhet.
             - Sikre kontroll med kostnadsvekst.
             - Implementering av målene i foretakenes fagmiljøer.
             - Epikrise ved utreise en forutsetning.
             - Det forutsettes ambulant og desentrale tjenester fra spesialisthelsetjenesten
                 og fra kommunene – grenseoppganger og ansvarsforhold må avklares.


Et kompetent personell i alle deler av tjenesten - utfordringer:
           - Hvordan unngå konkurranse om personell?
           - Hvordan øke status og prestisje mht. arbeide i kommunehelsetjenesten
           - Rotasjonsordninger/gjensidig hospitering?
           - Felles rekruttering
           - Felles kompetanseutviklingstiltak
           - Avklare spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt (avtaler)
            -   Legge til rette for gode (felles?) læringsprosesser.
            -   Spesialisthelsetjenesten avhengig av at kommune har en velfungerende
                tjeneste med tistrekkelig kompetanse og personellressurser.
            -   Ambulante tjenester/fellestjenester bør utvikles for å bedre ressursutnyttelsen
                også mht. kompetanseutveksling.
            -   Sikre omsorgsforskning og praksisnær forskning tilstrekkelig andel av
                forskningsmidlene.
            -   Hvordan sikre tverrfaglighet og brukermedvirkning?

IKT - utfordringer:
            - Sikre at det etableres organisatoriske tiltak – ikke kun tekniske løsninger.
            - Kompetanse inn i kommunene – hvordan bidra mot eks. små kommuner
                  Er kommunesamarbeid en forutsetning?
            - Både IKT - og fagkompetanse er nødvendig – hvordan sikre dette?
            - Samarbeidsavtaler på IKT - området en utfordring.
            - Avklaring av den nasjonale enhetens ansvar og oppgaver, og grensen må
               trekkes mellom Helse Sør Øst sin interne og den nasjonale enhetens
               infrastruktur.
            - Satsningen, på meldingsutvekslinger vil fortsatt kreve videre utvikling og
               implementering av funksjonalitet i helseforetakenes fagsystem.(uavhengig av
               den nye nasjonale enheten)
            - Avtaler med leverandørene.
            - ”Veiledninger” tilgjengelige for fag- og styringsmiljøer –
               erfaringsutveksling
            - Finansiering….

Ledelse og organisering - utfordringer:
            - Implementering av tiltakene i reformen i kommuner og helseforetak.
            - Endring av kulturer og holdninger til samarbeidspartnere og i egen
               organisasjon.
            - Felles målforståelse.
            - Forankring og fokus mht. samhandling må styrkes og tydeliggjøres
               organisatorisk.

Gjennomføring av reformen - utfordringer:
           - Harmonisering av tiltakene – koordinering.
           - Fortsatt utvikling av samhandlingen for å legge til rette for kommende
              statlige tiltak.
           - Etablere avtalestruktur/samarbeidsfora som letter implementering og
              samarbeidsrelasjoner.



Eli Hansen                                                                23/6-09
Prosjektleder Helsedialog

								
To top