Teknologisk endring � industriell endring; bilproduksjon i �st by 4vIW73

VIEWS: 5 PAGES: 26

									Teknologisk endring – industriell
           endring;
  bilproduksjon i Øst-Europa
        Thorkel C. Askildsen
         SGO 2200 – v 05


               SGO 2200             1
          Hovedargumenter:
1. Teknologisk endring som motor for økonomisk
   vekst. To former for teknologisk endring:
  – Inkrementelle innovasjoner
  – Radikale innovasjoner
2. IT som sentral teknologisk drivkraft
3. Vi har opplevd et skifte fra ett hegemonisk
   system til et annet (fra fordisme til post-
   fordisme), men dette gir ulike utfall mellom
   steder og sektorer
4. Læring, innovasjon og teknologisk endring er
   lokaliserte prosesser. Globalisering gjør altså
   ikke geografi mindre viktig
                       SGO 2200                      2
         Teknologisk utvikling og
             innovasjoner
• Robert Solow (1956, 1957) argumenterte for at
  nasjonal økonomisk vekst kunne tilskrives
  ”teknisk endring”
• Men: Solow anså at ny teknologi ble gjort
  kostnadsfritt tilgjengelig for alle aktører samtidig.
• På denne måten fremsto teknologisk endring
  som viktig faktor for nasjonaløkonomisk utvikling
  (makro-nivå), men ble ikke behandlet som
  strategisk faktor for foretaks konkurranseevne
  (mikro-nivå)

                        SGO 2200                      3
         Produktsyklusteori 1
• I en økonomi preget av hard konkurranse er
  foretaks tilværelse som å løpe på en tredemølle:
  ”A capitalist economy cannot afford to stay still
  because, if it stops expanding, it falls back
  (Pasinetti, 1982)
• Markedsmetning kan bare unngås ved fornyelse
  av produkter (produktinnovasjoner)
• Nye produkter innfinner seg ikke bare plutselig
  på markedet i fullt utviklet form og med
  konstante markedsandeler, men gjennomgår en
  tekno-økonomisk ”modningsprosess”
                       SGO 2200                   4
Produktsyklusteori 2




        SGO 2200       5
        Produktsyklusteori 3
• Peker mot følgende
  ”overlevelsesststrategier”:
  – Nye produkter må introduseres når de
    foregående blir avlegse
  – Søke å forlenge livssyklusen til et produkt ved
    å foreta modifikasjoner (eks. design,
    inkremental endring i teknologi)
  – Gjøre endringer i produksjonsteknologien for
    å gjøre produktet mer konkurransedyktig
                      SGO 2200                    6
      Produksjonsteknologi og
   konsekvenser for lokalisering 1
• Produktet utvikles i ”avanserte” land der tilgang
  til kunnskap, teknisk avansert kapitalvaresektor
  og tilgang på finanskapital er god.
• Her er også kjøpekraftige markeder og
  muligheter for høy inntjening.
• Eiendomsrett til produktet, evt i form av patent,
  gir lite konkurranse og høy profitt.
• Bransjestruktur preget av små,
  kunnskapsintensive foretak og lite (eller ingen)
  konkurranse
• Kunnskap avgjørende for inntreden i markedet

                       SGO 2200                       7
       Produksjonsteknologi og
    konsekvenser for lokalisering 2
• Patentperiode utløper eller monopolsituasjonen forvitrer
  av andre grunner (kopier eller substitutter av produktet).
  Potensialet for produktforbedringer avtar, produktet
  standardiseres
• Profittraten faller, sammen med produktprisen
• Produksjonen organiseres i større fabrikker for å dra
  nytte av stordriftsfordeler
• Bransjestrukturen preges av færre, større foretak:
  enkelte går ut av markedet, andre fusjonerer.
• Produksjon i tradisjonelle, vestlige industriregioner med
  kompetanse på storskala masseproduksjon og med god
  tilgang på kapital
• Kapital avgjørende for inntreden i markedet

                           SGO 2200                            8
      Produksjonsteknologi og
   konsekvenser for lokalisering 3
• Utviklingen av produktet stopper opp,
  markedsmetning inntrer og etterspørsel avtar
  etter hvert.
• Potensialet for utnyttelse av stordriftsfordeler
  stopper derved opp, produksjonsteknologien er
  standardisert og billig arbeidskraft blir kritisk
  konkurransefaktor
• Relokalisering av produksjon til ”periferi”
  (nasjonalt eller globalt) med god tilgang på billig,
  ufaglært arbeidskraft

                        SGO 2200                     9
     Lange trender i utviklingen i
      produksjonsprosessen 1
• Før-industriell tid: ”The putting-out system”:
  Handelsmenn forsynte håndtverkere med
  råvarer og stod for markedsføringen av de
  ferdige produktene. Høye koordinerings-
  (transaksjons-)kostnader
• ”Manufacture”: Samlet arbeidere i verksteder.
  Enklere koordinering og ”samdriftsfordeler” ved
  å dele opp arbeidsprosessen i delprosesser
• ”Machinofacture”: Mer standardiserte
  arbeidsoppgaver muliggjorde bruk av maskineri.
  Ytterligere oppdelig av arbeidsprosessen
                      SGO 2200                  10
      Lange trender i utviklingen i
       produksjonsprosessen 1
• ”Taylorisme” (F.W. Taylor, 1911, ”Scientific
  mamagement”): Ekstrem oppdelig av arbeidsprosessen i
  enkle, repetitive oppgaver. Sterk atskillelse av utføring
  og kontroll
• Fordisme: Integrering av produksjonsprosessen i store
  foretak (River Rouge: over 100.000 arbeidere).
  Standardisert samlebåndsbasert masseproduksjon
  (Highland Park: reduserte produksjonstiden på T-forder
  fra 728 til 93 min.)
• ”Post-fordisme”: Mer fleksible produksjonssystemer,
  større produktspekter, kortere produksjonsserier, fra
  integrerte produksjonsenheter til småbedrifter i nettverk

                          SGO 2200                        11
        Fordisme/post-fordisme
• Idealmodeller for organisering av produksjonen (og
  samfunnet for øvrig) med ulik grad av anvendbarhet på
  ulike bransjer
• Fordisme: Utnyttelse av stordriftsfordeler ved
  standardisert masseproduksjon av begrenset antall
  produkter. Rigid produksjonsteknologi nødvendiggjorde
  lange produksjonsserier, derfor bufferlagre for gardere
  mot markedssvingninger
• Post-fordisme: Markedsendringer og teknologiske
  muligheter medførte skift til mer fleksible
  produksjonsformer: fleksible produksjonsteknologier,
  fleksible produktløsninger (eks: modularisering, DELL),
  fleksible organisasjoner (nettverk), fleksibel arbeidskraft
  (LIDL)

                            SGO 2200                        12
               Post-fordisme
• ”The Second Industrial Divide” (Piore and Sabel,
  1984): Småbedrifter i nettverk kune være vel så
  konkurransedyktige som store integrerte foretak;
  mer innovative og mer fleksible
• Eksternalisering av den tekniske arbeidsdeling:
  Arbeidsoppgaver som før ble gjort innomhus
  settes bort til underleverandører (”Out-
  sourcing”), men uten at man mister kontrollen
  (og muligens heller ikke profitten)
• Rollemodell: Først og fremst 3. Italias industrielle
  distrikter
                        SGO 2200                    13
         Japansk post-fordisme
• Japans raske vekst på 1970- og 80-tallet fikk stor
  oppmerksomhet i Vesten etter ”fordismens
  sammenbrudd”
• Fleksibel arbeidskraft: jobbrotasjon innebærer læring ”på
  gølvet”
• Fleksible teknologier: IT- og robotteknologi muliggjorde
  hurtige omstillinger i produksjonen
• Kvalitetskontroll i hvert enkelt ledd: billigere enn å finne
  alle feilene i sluttproduktene (”Total quality
  management”)
• Just-in-time: ordrestyrt produksjon senker
  kapitalbindinger, i motsetning til fordismens ”just-in-case”
  (kjekt å ha)

                           SGO 2200                         14
   Personbilmarkedet i Øst-Europa
             ca. 1990
• Sammenbrudd i handelsstrømmene internt i Østblokken
  – en reorientering mot Vest-Europa
• Svikt i markedsandeler i hjemmemarkedet grunnet
  oversvømmelse av billige, brukte, Vest-Europeiske biler
  (for ”massene”)
• Samt inntreden av import av nye, lekre Vest-Europeiske
  biler (for den nye, fremviksende overklassen)
• Finansiell krise som umuliggjorde fortsatt drift – langt
  mindre til å foreta nødvendig restrukturering til nye
  markedsforhold
• Behov for produksjonsøkning noe som måtte innebære
  økning i eksport (grunnet små hjemmemarkeder)

                          SGO 2200                       15
             Strategier 1:
• Enten å inngå i europeiske eller globale
  produksjonsnettverk, finansiert av
  utenlandsk kapital
• Eller fortsatt satsning på hjemmemarkedet
  med prisbasert konkurranse (produsere
  billigere enn de billigste importbilene).
  Dette ble vanligvis løsningen først hvis
  den første strategien ikke slo til, men
  Russland satset aktivt på dette

                   SGO 2200               16
               Strategier 2:
• Men: Den teknologiske bakevje man i
  Vesten forestilte seg at Øst-Europeisk
  bilindustri var i, var ikke likedan og like ille
  over alt
• Og: Det produktivitetsgapet som eksisterte
  mellom Vest og Øst skyldtes i betydelig
  grad organisatoriske forhold og ikke fysisk
  produksjonsteknologi

                      SGO 2200                   17
              Strategier 3:
• Restruktureringen av bilindustri har gått fra
  Japan via USA og Vest-Europa og nå til
  Øst-Europa (Japansk bilproduksjon hadde
  dobbelt så høy produktivitet som i Vesten)
• ”Lean production” – ingen sløsing
• Fleksibel spesialisering
• Just-in-time
• Outsourcing
                     SGO 2200                 18
               Konsekvens:
• 1996: Utenlandsk eierskap og joint ventures i
  – Ungarn: 85%
  – Polen: 82%
  – Tsjekkia: 67%
• Russland: Fortsatt nasjonalt eierskap grunnet
  stort hjemmemarked men lav kjøpekraft samt
  høye importavgifter
• Jugoslavia: lite FDI grunnet internasjonale øk.
  Sanksjoner etter krigen

                       SGO 2200                     19
Hvorfor i all verden produsere biler
           i Øst-Europa?
• Dramatisk senkning av
  produksjonskostnadene grunnet tilgang på
  billig arbeidskraft – noe som ville bety økt
  konkurransekraft i vestlige markeder
• Håp om at den økonomiske
  restruktureringen av Øst-Europa også ville
  by på markedsvekst der
• I tillegg til ikke ubetydelige offentlige
  incentiver
                    SGO 2200                 20
        Resultat 1990-2000:
• Polen, Tsjekkia, Slovenia, Ungarn og
  Slovakia: Raskest vekst
• Russland og Romania: Tilbakegang
• Ukrainia og Jugoslavia: full kollaps




                   SGO 2200              21
Spørsmål 1: Hvor ble det investert?
• ”Brownfield investments”: investeringer i
  eksisterende produksjonsfasiliteter (fabrikker).
  Kan dra nytte av eksisterende kunnskapDette
  innebærer iflg Pavlinek å bygge på eksisterende
  sosiale strukturer; en form for ”path
  dependency”
• ”Greenfield investments”: Nye fasiliteter på nye
  steder, basert på et ønske om å unngå negative
  trekk ved Øst-europeisk industriproduksjon

                      SGO 2200                   22
   Spørsmål 2: I hvilken grad med
  førte investeringene koplinger til
          regional økonomi?
• Forankring. Her: At bilproduksjonen integreres i
  nasjonal og regional økonomi ved bruk av
  stedlige underlevearndører
• For land eller regioner som mottar FDI
  argumenteres det gjerne for at det er gjennom
  teknologi- og kunnskapsoverføringer til lokale
  leverandører at mottakerregionen kan
  oppgradere sin konkurransekraft og derved
  utvikle seg økonomisk
                       SGO 2200                      23
            Hva produseres?
• Masseproduksjon av små, rimelige biler både for
  hjemmemarked og eksport. Høy grad av
  forankring i lokal økonomi, drar nytte av
  eksisterende kunnskap og billig arbeidskraft
• Etter hvert noe mer produksjon av dyre biler,
  men her er produksjonen mindre forankret i lokal
  økonomi. Krever stor fleksibilitet i arbeidskraft,
  noe som kan være vanskelig å få til i Vest-
  Europa med sterke fagforeninger

                       SGO 2200                    24
       Summa Summarum 1:
• Iflg Pavlinek er det mye som tyder på at
  utenlandske direkteinvesteringer Øst-Europeisk
  bilproduksjon har reddet denne fra
  sammenbrudd
• Og også har medført økt produksjon
• Det har styrket deres konkurransekraft ved
  integrasjon i globale produksjonssystemer
• Men har også bidratt til forsterket regional
  økonomisk ulikhet, ettersom investeringene har
  vært svær selektive

                      SGO 2200                     25
         Summa Summarum 2:
• Regionaløkonomisk effekt størst der det både finnes
  stiavhengighet og regional forankring
• Slike satsninger innebærer mer langsiktige forpliktelser
  fra investorene
• MEN: Å inngå i slike nettverk kan føre til teknologisk
  avhengighet
• At man spesialiserer seg på arbeidskraftsintensiv
  produksjon med lave lønninger som spesialitet
  (komparativt fortrinn)
• At man blir sårbare for beslutninger fattet utenfra
  (beslutninger om investeringer kan følges av
  beslutninger om nedleggelse)

                          SGO 2200                           26

								
To top