Kurshefte for innf�ring i Adobe Illustrator (ressursdokument for

Document Sample
Kurshefte for innf�ring i Adobe Illustrator (ressursdokument for Powered By Docstoc
					                                                                     Hva er markedsføring og PR?



                    Hva er markedsføring og PR?

                     Markedsføring og Public Relations
Markedsføring og Public Relations er to store og omfattende fag, med røtter langt tilbake i tid. I
mange tiår har verdens markedseksperter uttalt seg om hva som virker og ikke virker, hva som er
mest effektivt, hva som er mest innbringende, hva som påvirker mest og ikke minst hvor grensen
bør gå i bruk av ulike virkemidler og metoder. Markedsføring og PR brukes kynisk og spekulativt
av mange av verdens ledende bedrifter, og noen ganger brukes det på en så finurlig måte at vi
ikke engang merker at vi påvirkes. Vi kan like eller mislike, elske eller hate, men markedsføring
og PR er kommet for å bli. Som enkeltpersoner kan vi i til en viss grad prøve å unngå reklamens
sugende tak, men som en bedrift eller som en studentforening er man nødt til å implementere
markedsføring og PR i den helhetlige tankegangen. Ved bevisst bruk av ulike virkemidler og
metoder vil selv de minste foreningene kunne øke omsetningen, medlemstall og ikke minst
oppmerksomheten rundt sitt arbeid. Det er derfor meget viktig at markedskommunikasjon,
konkurransemidler og foreningens forhold til sine omgivelser implementeres og pleies i hele den
interne fokuseringen.



                              Markedskommunikasjon
 Enten du liker det eller ikke vil medlemmer og ulike deler av omgivelsene ha oppfatninger om
foreningen din. Disse oppfatningene bør du være med å påvirke. Kommunikasjon kan foregå på
ulike måter. Vi bruker her en grovinndeling av kommunikasjon, og deler inn i fire hovedgrupper:


Salgsfremmende tiltak
Dette er aktiviteter som vanligvis ikke defineres som reklame, men der aktiviteten har klare
økonomiske eller andre mål. Prisavslag i kortere perioder eller for en gruppe mennesker
(medlemmer eller en gruppe man ønsker å tiltrekke seg) kan være et eksempel på et
salgsfremmende tiltak. Messer og utstillinger faller også inn under denne kategorien. I tillegg
kommer alle tiltak rettet mot presse (medieomtale) og folk eller instanser som kan ha innvirkning
på salget.


Informasjon og samfunnskontakt
Dette er det vi vanligvis kaller PR (Public Relations). PR er informasjon som ikke nødvendigvis
er betalt, men som ofte er initiert av foreningen (eks. redaksjonell omtale i ulike medier). Denne
informasjonen har som mål å øke kunnskapen om foreningen eller på annen måte tjene
foreningens interesser.


                                                 1
                                                                       Hva er markedsføring og PR?




Personlig salg
Dette er ansikt- til – ansikt kommunikasjon mellom de aktive i foreningen og gjester eller
potensielle gjester. Dette er en effektiv form for kommunikasjon. Service er en viktig del av
omdømmet til ulike foreninger. Ingen vil handle eller være på et sted hvor man må vente i
evigheter på det man har bestilt eller hvis betjeningen er ufin på andre måter. Det er også
uinspirerende å kjøpe billett eller melde seg inn i en forening hvis de du møter har en form for
negativ utstråling. Det er derfor viktig for denne kommunikasjonen at medlemmene i foreningen
er motiverte og føler at de får noe igjen for å jobbe med frivillig arbeid.


Design
Også selve stedet kommuniserer et inntrykk av foreningen. Dette gjelder i hovedsak foreninger
som tilbyr salg, sitteplasser og visuelle opplevelser (barer, kafeer, teater, konserter debatter osv).
Pass på at lokalet og arrangementet innfrir forventingene om standard og stil.



                                   Konkurransemidler
I tillegg til ulike måter å kommunisere på, har også foreninger ulike midler til å konkurrere med
og til å påvirke etterspørselen på egne varer og tjenester, disse midlene kaller vi for
konkurransemidler. Vi vil her bruke den mest tradisjonelle inndelingen av disse midlene, den
kalles de 4 P’er; pris, produkt, plass (distribusjon) og promotering. Det er viktig at foreningen
prøver å se alle disse konkurransemidlene i sammenheng. Ingen konkurransemidler kan stå alene,
de må alltid kombineres. Uansett om en forening er bevisst denne sammenhengen eller ikke vil
kombinasjonen av konkurransemidlene være med på å påvirke etterspørselen. Sammensetningen
av konkurransemidlene betegnes som ”markedsføringsmiks”.

           Pris                                                       Promotering

                                          Forening

          Produkt                                                               Plass



Produkt
Med produkt mener vi de varer og tjenester som tilbys i form av kvalitet, utstyr, utseende/design,
emballasje eller pakning – kort og godt det totale tilbudet som omgir varen eller tjenesten utvover
det grunnleggende. Det er viktig at foreningens tilbud stemmer overens med de kjerneverdiene


                                                   2
                                                                      Hva er markedsføring og PR?

dere har valgt. Skiller foreningen din seg ut? Tilbyr dere noe spesielt? Svarer dere til
forventninger? Uttrykker dere det dere vil gjennom interiøret? Bør dere ha uniformer? Er det
samsvar mellom pris og produkt? Er musikken med på å underbygge foreningens identitet?


Pris
Pris kan brukes som konkurransemiddel både gjennom hvilket nivå man legger seg på og den
konkrete prisfastsettelsen/politikken. Det gjelder også rabatter, kreditt- og salgsvilkår. Her må
man ta hensyn til hva forbrukerne er villige til å betale, konkurransen, reguleringer og selvsagt
fortjeneste. De fleste foreningene har ca samme prispolitikk, men man kan velge å gjøre noe mer
ut av det. For eksempel kan alle med rød genser på en fest få gratis peanøtter. Det kan være en
vellykket gimmick. Eller man kan gi en billigere inngang til alle som har med flyeren. Da har
man også til en viss grad mulighet til å måle effekten av flyeren. Andre eksempler kan være:
”happy hour” eller spesielle goder på spesielle fester. Det enkelte arrangements priser må
selvfølgelig sees i forhold til utgifter.


Promotering
Promotering handler om markedspåvirkning, både i forhold til omgivelsen i ikke-betalt
informasjon, men også i forhold til bevisst bruk av reklame. Hvordan er forholdet mellom din
forening og omgivelsene? Tar foreningen gode og bevisste valg med hensyn til reklame og
markedsføringskanaler?


Plass / distribusjon
Omhandler på hvilken måte varene eller tjenesten er tilgjengelig for forbrukerne.
Lokalene er faste. Har vi muligheter til å selge billetter andre steder? Er det noen målgrupper som
har vanskeligheter med å nå oss per i dag? Er det en mulighet å flytte arrangementer av og til - er
det lurt?


                                      Brainstorming
"It is easier to tone down a wild idea than to think up a new one." - Alex Osborne

Metoden brainstorming ble lansert av amerikaneren Alex F. Osborne i boka ”Applied
Imagination” i 1939. Dette er en meget kreativ og morsom måte å jobbe på, og den har for lengst
invadert foreningsarbeidet verden over. Sannsynligheten er stor for at du allerede har vært borte i
metoden før. Nettopp det at den brukes over alt og til enhver tid gjør at en del sentrale elementer i
metoden glemmes og at mye av arbeidet og ideene renner ut i sanden. Det finnes en del
kjøreregler som er viktig å ha med for å sikre et optimalt arbeidsprodukt.




                                                 3
                                                                      Hva er markedsføring og PR?

Metoden går ut på at man ”stormer” en problemstilling med en overflod av ideer, for så senere å
analysere disse ideene og velge den beste løsningen. Sett sammen en arbeidsgruppe på mellom 7
og 12 personer, med bred erfaring, bakgrunn og kompetanse. Det kan være lurt å presentere
utfordringen noen dager i forveien slik at den ligger å godgjør seg i bakhodene på deltagerne,
men be dem om å ikke tenke ut for mange konkrete ideer, da dette kan låse prosessen. Selve
prosessen trenger ikke å ta så lang tid, men det er viktig at dere stenger dere inn på et møterom
slik at dere ikke blir forstyrret.

Det er viktig at gruppen har en møteleder og en referent. Møtelederen kan delta selv, men skal
konsentrere seg om å holde prosessen i gang og fungere som en jordmor for ideene. Referenten
skal notere ned alt av ideer. For å få den kreative prosessen i gang, er det ofte lurt med en
oppvarming. Hva kan en hestesko brukes til? Når oppvarmingen er over er det bare å gå i gang
med idéstormingen. Alle i panelet stiller helt likt, for i denne fasen av prosessen er det viktig å
huske at alle ideer like verdifulle. Poenget er at man skal tømme hverandres hjerner for ideer og
assosiasjoner rundt utfordringen. Sørg for å noe å skrive på om med tilgjengelig slik at dere kan
tegne og forklare.

Regler for brainstorming:
1.     Kritikk er forbudt!
2.     Jo flere ideer, jo bedre!
3.     Få flest mulig ville ideer!
4.     Utnytt hverandres ideer!

Etterarbeid består av å renskrive referatet og å gå igjennom alle ideene på leting etter den best
mulige løsningen på utfordringen. Her har vi satt opp tre fremgangsmåter:
       Plukk ut den galeste, og den mest fornuftige ideen.
Vurder hvordan det ville vært mulig å gjennomføre først den galeste, så den mest fornuftige
ideen. Skulle dere ikke komme noe videre med dette tar dere for dere den nest galeste ideen osv.
Dette kan også gjøres innenfor en brainstorm.
       Ideene kan gjennomgås i silegrupper
La to-tre eksterne gå igjennom ideene og rangere dem etter tre kriterier; svært gode, helt gale og
nøytrale. Når silegruppen har sagt sitt kan man sette seg ned å velge ide.
       Baklengs idédugnad
Skulle det være vanskelig å enes om én idé kan man også jobbe baklengs. Ta for dere ideene og
spør; Hvordan kan dette bli total fiasko? Velg ut den ideen som gir færrest muligheter for nettopp
dette.




                                                 4
                                                                         Foreningens helhetlige profil



                    Foreningens helhetlige profil


                                 Profil og omdømme
Vi har vært inne på hvordan en studentforening er avhengig av sine omgivelser for å kunne
fungere godt og for å overleve. Mennesket har et behov for å katalogisere og kvantifisere sine
omgivelser. Dette medfører at også alle organisasjoner har en eller annen fellesnevner eller profil
når det gjelder hvordan organisasjonen oppfattes av sine omgivelser og sine brukere. Mange
studentforeninger er ikke bevisst sin egen profil og identitet. De sliter som regel med dårlig
organisering, få ressurser, mye ad hoc arbeid og for liten kompetanse til å drive målrettet og
matnyttig PR arbeid.

En gjennomtenkt profil og godt PR arbeid vil også gjøre det mye enklere å drive en organisasjon,
fordi det vil øke bevisstheten og samle organisasjonen. Samtidig kan en god og ryddig
organisasjon igjen gjøre PR arbeidet enklere. Det første steg for enhver studentforening, dersom
det ikke allerede eksisterer er å sette seg sammen og definere sin egen profil og identitet.



                           Hvem er dere? Hva vil dere?
Det å sette seg ned alene og oppsummere sin egen studentforenings eksistensgrunnlag og
målsetninger er en håpløs oppgave. En markedsundersøkelse ville kunne kartlegge
studentforeningens posisjon og anseelse hos den jevne student, men for de fleste
studentforeninger ville dette være for krevende og for dyrt. Det å evaluere sine omgivelser og
deres påvirkning på foreningsdriften er veldig viktig. Målet med en slik evaluering er å undersøke
hvorvidt det er samsvar mellom virkeligheten og den rådende og gjerne ubevisste oppfatningen
som regjerer internt i organisasjonen.



               SWOT-analyse – et redskap i profilarbeidet
SWOT-analysen er en veldig effektiv måte å identifisere
styrker og svakheter ved din egen forening og for senere     Strengths         S    W    Weaknesses
å anslå muligheter og trusler foreningen kan stå ovenfor.    - styrker                   - svakheter
Opphavsmannen for SWOT analysen er Kenneth
Andrews. Metoden stammer fra 1960-årene og miljøet           Oppertunities     O T       Threats -
rundt strategistudiene ved Harvard Business School i         - muligheter                trusler
USA.

Hensikten med analysen er å fokusere driften inn på områder hvor foreningen har sine styrker og
hvor de beste mulighetene ligger, samtidig som man er prøver å redusere sine svakheter og er


                                                 5
                                                                       Foreningens helhetlige profil

bevisst sine trusler. Gjennom en enkel SWOT analyse og en etterfølgende brainstorming rundt en
del nødvendige problemstillinger vil foreningen ha et godt utgangspunkt for videre drift. Det vil
også gjøre det påfølgende PR og markedsføringsarbeidet mye enklere.

SWOT analysen, slik vi bruker den her, identifiserer egenskaper som representerer styrker eller
svakheter ved foreningens drift. Disse representerer nåtid, og er gjerne statiske egenskaper. Disse
styrker og svakheter vil igjen representere muligheter og trusler foreningen kan gå i møte i
framtiden, i tillegg til eksterne muligheter og trusler. Gjennom SWOT-analysen kan man samle
styret/organisasjonen rundt viktige utfordringer og øke bevisstheten og engasjementet rundt den
generelle drift. Nedenfor har vi satt opp en enkel SWOT analyse gjort av en tenkt
studentforening.

SWOT analysen vil bidra til å definere foreningens drift, og den vil også til en viss grad plassere
foreningen inn i omgivelsene. Det er nå mye enklere å etablere eller revidere foreningens profil.

Gjennom hele kursheftet vil vi trekke inn den imaginære studentforeningen Justivisen som
eksempel, når vi går igjennom enkelte elementer ved PR- og markedsføringsarbeidet.
Justivisen er en kjellerforening ved Det Juridiske Fakultet, som i dette eksempelet ligger på
Blindern.


   Justivisen: SWOT analyse

  Styrker                                              Svakheter
         Engasjerte foreningsmedlemmer                       Veldig mange foreninger og
         Sentrale lokaler på campus                           arrangementer på campus
         God kontakt med SiO                                 Få medlemmer i foreningen
         Studentradio og -avis i nærheten                    Dårlig kontakt med fakultetet
         Gode arrangementer                                  Slitte og uegnede lokaler


                     Muligheter                                            Trusler
          Bedre og hyppigere medieomtale                     Drukne i studentarrangementer
          Bedre samarbeidet med andre                        Dårlig rekruttering
           foreninger                                         Dårlig kontinuitet
          Utviklingsmuligheter gjennom SiO                   Nedadgående spiral
          Flere besøkende
          Flere interesserte i foreningsarbeid




Brainstorm fram en profil!
Når din forening har kartlagt seg og sine omgivelser og fått en forståelse for hvilke utfordringer
den står overfor, er man rustet til å etablere eller revidere sin profil. Selve begrepet profil kan


                                                  6
                                                                     Foreningens helhetlige profil

være misledende, da det både kan betegne hvordan en forening oppfattes og hvordan en forening
ønsker å oppfattes. Vi vil bruke begrepet i den siste betydningen.



                          Sprikende profiloppfatninger
De fleste medlemmer av en studentforening har gjort seg noen ideer om sin forenings identitet og
profil. Dette viser at medlemmet er engasjert og har et eierforhold til foreningen, samtidig som
medlemmet høyst sannsynlig snakker positiv om foreningen til venner og kjente. Hvis de ulike
medlemmene derimot har vidt sprikende oppfatninger av foreningens profil og eksistensgrunnlag
har man både et omdømmeproblem og et organisatorisk problem.

Mange studentforeninger har ikke en eksplisitt og nedskrevet profil. Problemet manifesterer seg
gjerne i intern uenighet, usikkerhet, lavt engasjement og en svak ekstern profil. Nesten uansett
hvor liten foreningen er bør man ha tenkt gjennom og skrevet ned en del sentrale punkter rundt
foreningens virke og målsetninger. Dette kan vi kalle profildokumenter.

Profildokumentene bør stemme helt overens med alle intensjonsdokumenter i organisasjonen,
med mindre man ønsker å legge om driften. Etter at profildokumentene er utarbeidet bør man gå
tilbake og sjekke samsvar den motsatte veien, slik at intensjonsdokumentene stemmer overens
med profildokumentene.

De tre viktigste profildokumentene er organisasjonsprofil, arrangementsprofil og grafisk profil.
Vi vil nå gå gjennom hver enkelt av disse tre.


Organisasjonsprofil
Enhver forening bør utarbeide sin organisasjonsprofil. Denne bør være lett tilgjengelig for
foreningens medlemmer og omgivelsene generelt. Organisasjonsprofilen bør bestå av:
 En virksomhetsidé - Fem til ti linjer som sammenfatter foreningens navn, hensikt, omfang og
    målsettinger.
 Tre kjerneverdier - Tre enkeltord som definerer foreningens målsetninger. Disse er enkle for
    foreningens medlemmer å huske, og for eksterne å forstå.
 En payoff - En kort setning som på en snedig, lettfattelig og intelligent måte definerer
    foreningens virke eller hensikt.


Arrangementsprofil
For rene arrangørforeninger kan det også være en ide å utvikle en arrangementsprofil, som på
samme måte sier noe om arrangementene, da dette ikke nødvendigvis stemmer overens med
foreningens generelle profil. I eksempelet med Justivisen vil arrangementsprofilen trolig spinne
rundt ønsket om å implementere elementer ved studiene inn i sosiale arrangementer.




                                                7
                                                                       Foreningens helhetlige profil


Grafisk profil
Enhver forening bør også vurdere å definere en grafisk profil. Dette vil være til stor hjelp ved
produksjon av markedsføringsmateriell, støttesøknader og ved innhenting av samarbeidspartnere.
En grafisk profil kan være alt fra å bestemme seg for én font i alle dokumenter, til utvikling av
logo og fargebruk. For Justivisen vil det for eksempel vært mulig å benytte seg av paragraftegnet
i logoen, samt fonter og farger fra Norges Lover.



 Justivisen

 Virksomhetsidé
 Justivisen er en studentforening av og for studenter ved det juridiske fakultet. Vi jobber for
 å samle studentene til sosiale samlinger i våre lokaler for å gi ellers tunge studier innslag av
 munterhet og glede. Vi er stolte av vårt fag og våre tradisjoner og ønsker at dette skal
 skinne igjennom ved våre arrangementer.

 Tre kjerneverdier
 Inkluderende, morsom og ny

 Payoff
 Alt for Norges Lover




Forarbeidet er unnagjort
Uansett foreningens størrelse vil profildokumentene hjelpe foreningen å forstå seg selv, samtidig
som omgivelsene i mye større grad enn før vil ha muligheten til å forstå foreningen.
Dersom man har gjort bra PR-arbeid vil foreningen kunne fremstå som en helhetlig, troverdig og
levedyktig organisasjon, med bred støtte og kjennskap blant publikum, samarbeidspartnere og
andre involverte. Dette vil bl.a. gjøre det enklere å identifisere dere som mulige/uaktuelle
samarbeidspartnere for sponsorer og andre samarbeidspartnere. Det er nå man virkelig kan
begynne med PR-arbeidet og merkevarejobbingen.



                                        PR-arbeidet
All PR skal fremme organisasjonens profil og virke. En god og velfungerende organisasjon, med
stolte medlemmer og gode arrangementer er selvsagt den beste PR og reklame en organisasjon
eller forening kan få. Samtidig er det viktig å påpeke at PR arbeidet aldri vil kunne redde en
dårlig organisasjon.

PR arbeidet må:


                                                  8
                                                                              Foreningens helhetlige profil


    Gi omgivelsene nødvendig kjennskap til organisasjonen
    Få organisasjonen til å fremstå som troverdig, positiv og attraktiv
    Gjøre negative fordommer om til positive

Intern organisering
    Sørg for god kjennskap til foreningen internt
    Én person tar seg av all ekstern kontakt
    Mediehåndtering, samarbeidpartnere, nettverk
    Nettverket bør grundig dokumenteres
    Bruk gjerne MS Outlook. Nettverket kan være en gullgruve!

For å sikre et optimalt omdømme er det viktig med god kjennskap til organisasjonen internt, og at
informasjon om organisasjonen er god og lett tilgjengelig. Dette var vi inne på i forrige avsnitt.
Ovenfor omgivelsene bør en generelt sett alltid være tilgjengelig og sørge for at organisasjonen
og dens virke alltid ligger et eller annet sted i folks bevissthet.
Man kan på en måte si at det er viktig å holde jernet varmt gjennom hele semesteret og jevnlig
informere om foreningens drift, invitere til arrangementer og møter, samt rapportere fra de nevnte
arrangementene og møtene.

Foreningen må utarbeide en god intern rollefordeling. Hvordan PR-arbeidet organiseres er opp til
hver forening, men det er viktig at kun én person tar seg av all ekstern kontakt, inkludert
mediehåndteringen. Dette for å opprettholde en kontinuitet, samtidig som det opprettes et
nettverk, og at dette nettverket kan bli fortrolig med denne kontaktpersonen. Nettverket bør
grundig loggføres. Det anbefales å gjøre dette i f.eks. MS Outlook, for å enkelt holde rede på
foreningens nettverk. Nettverket er noe av det viktigste foreningen har, så dette må bli tatt godt
vare på!


Foreningens ulike roller ovenfor omgivelsene
Det er veldig viktig å være bevisst de forskjellige roller en forening har ovenfor omgivelsene
sine. Tabellen under prøver å gi en grei oversikt over dette.

    Omgivelser       Foreningens                                   Beskrivelse
                        rolle
    Overordnede       Lærerens     Innordne dere etter gjeldende regler og rutiner. Ta kontakt og spør om
                       yndling     hjelp. Hvis dere fremstår som en forening som hele tiden prøver å gjøre det
                                   rette vil dere også få lov til å gjøre noen feil.
   Sponsorer/        Svigermors    Dere er et produkt dere må selge. Det dreier seg ofte kun om
Samarbeidspartnere      drøm       penger/verdioverføringer. Hold det dere lover. Vær profesjonelle. Profiler
                                   dere som en inngangsport til studenten som målgruppe og forbruker.
Medorganisasjoner    En god venn   Vær åpen. Del alt. Man er konkurrenter, men også i samme båt. Du får det
                                   du gir. Samarbeid.
      Media          Innovatøren   Vær aktiv. Ta kontakt. Én kontaktperson. Vær tilgjengelig, åpen og
                                   troverdig. Vær på lag med media.
     Publikum         Forføreren   Vær til for publikum og brukere. Vis respekt. Vær konsekvent og enkel.



                                                     9
                                                                   Foreningens helhetlige profil


God PR vil gi dere
      Mer godvilje fra omgivelsene
      Større toleranse fra omgivelsene
      Større trygghet som organisasjon
      Større muligheter som organisasjon

Vi har vært inne på at foreninger interagerer med sine omgivelser på mange forskjellige måter.
En meget viktig måte å involvere omgivelsene i foreningens drift på, er gjennom arrangementer.
Her vil også PR arbeidet ha en mer intens og salgsfremmende side ved seg, da under ren
arrangementspromotering.




                                              10
                                                                   Markedsføring av arrangement



                  Markedsføring av arrangement


                                        Planlegging
   Lag en tidsplan! Det meste tar lengre tid enn hva man i utgangspunktet tror. Derfor bør du
    legge inn litt ekstra tid hvis du har muligheten. Tiden det tar å lage en plakat, folder eller
    annet markedsføringsmateriell er avhengig av hvor erfaren den som skal lage det er.
   En plakat til et arrangementer bør henges opp ca 2 uker før arrangementet gjennomføres. Sørg
    for at målgruppen får tilstrekkelig med tid til å planlegge besøket til ditt arrangement.
   Alt materiell som har med rekruttering å gjøre bør komme ut og opp med en gang de nye
    studentene ankommer lærerstedet. Det gjelder å være den første til å utmerke seg!
   Hvis det er et stort arrangement bør man starte med en teaser eller annen type reklame ca 2-3
    måneder før selve dagen, for deretter å følge opp med nærmere informasjon 2-3 uker før
    arrangementet.
   Et semesterprogram tar lang tid å lage, og det vil ofte komme forandringer tett opp til fristen
    man har satt. Kom med ideer, tenk utforming og lag rammen tidlig, gjerne et halvt år før det
    skal ut til folket. Da unngår man i større grad stress ved forsinkelser og forandringer.
   Det viktigste å huske på er at ”kan noe gå galt, så går det galt”. Begynn derfor så tidlig du
    kan!



                                    Plandokumentet
Et plandokument fungerer som en veiledning i PR-arbeidet og kan hjelpe dere til å komme ut
med godt og gjennomtenkt reklame til et arrangement. Det er dere som kjenner deres egen
forening best. Dere vet selv om det er noe som må legges til i dokumentet eller noe som ikke er
så viktig. Dette kan også forandre seg fra arrangement til arrangement. Avsnittene med
målgruppe, budskap og kanaler er de viktigste delene i forhold til dette dokumentet. Ta det med
til foreningen og bruk det.




                                                11
                                                                                               Markedsføring av arrangement

Slik kan utgangspunktet for et plandokument se ut:    Eksempel – Justivisens plandokument for Paragrafparty
Tittel/oppgave                                        Tittel/oppgave     ”PARAGRAFPARTY”

Mål                                                   Mål                Et av delmålene for semesteret om at vi skal ha 30 nye
                                                                         medlemmer, 10 nye medlemmer i løpet i løpet av kvelden.
                                                                         60 % solgte billetter tre dager før festen.
Produkt                                               Produkt            ”Paragrafparty”: DJ’en skal ha dommerkappe og parykk, vi
                                                                         kan lime sammen bokstavkjeks til paragraftegnet, alle
                                                                         drinkene skal hete §…

Pris                                                  Pris            ”Paragrafparty”: vi gir øl for kr. 28,- mot at en folder
                                                                      leveres i baren.
                                                                      Eller de kommer inn for 30,- i stedet for 50,- ved at
                                                                      folderen leveres i døra.
Nåværende ressurser                                   Nåværende       Fire i baren den kvelden
                                                      ressurser       Fire til å jobbe med markedsføring
                                                                      To vakter
                                                                      Har ikke noe materiale fra før som vi kan bruke.
                                                                      Festen holdes der i egne lokaler
                                                                      Har ikke bil, men kan kanskje låne ved behov.
                                                      Kritiske        Produkter for salg i baren
Kritiske suksessfaktorer                              suksessfaktorer Funksjonærer
                                                                      Søknader
                                                                      Musikk
                                                      Hva trenger     Effektene til festen
Hva trenger man?                                      man?            DJ
                                                                      Tilgang til dataprogrammer for å lage
                                                                      markedsføringsmateriale
                                                      Målgruppe       Nye studenter, alder ca 20-25, begge kjønn, de fleste har
Målgruppe                                                             ikke studert før, ikke så godt kjent på Blindern + gode
                                                                      gamle travere
                                                                      Hvorfor? Nye studenter fordi det er rekrutteringsfest, gode
                                                                      gamle fordi de kan ”påvirke” og holde liv i festen og vise
                                                                      de nye ”vei” inn i foreningen.
Budskap                                                               Hvor er de? Forelesningene, fadderordningen, og campus.
                                                      Budskap         Ha det gøy
                                                                      Respekt for Norges lover
Markedsførings-kanaler
                                                                      Justivisen er et bra sted å være
                                                      Markedsførings- Plakater, epost til gamle travere, annonse i studentavisen.
                                                      kanaler


                                                     12
                                                                   Markedsføring av arrangement



Mål
- angi retning og resultat
- høye men oppnåelige
- presise (tall/tid – gjør det mer forpliktende)
- evt. bruke delmål for å oppnå hovedmål



Produkt
Her skriver man ned alle de ideene man har til å bruke konkurransemidlene på best mulig måte.
Hvis arrangementet skal skille seg ut er det nødvendig at det er gjennomført, bruk gjerne spesielle
virkemidler til akkurat dette arrangementet.



Pris
Hvordan kan din forening bruke pris til å oppnå de mål dere har satt?



Nåværende ressurser
Hvilke ressurser besitter foreningen per i dag i forhold til arrangementet? Her vurderer man
arbeidskapasitet, økonomiske midler, utstyr osv. På denne måten er det lettere å fordele
arbeidsoppgaver og man får en oversikt hva man har til rådighet av kapasitet og midler.



Kritiske suksessfaktorer
Hva er det absolutt viktigste for at arrangementet skal kunne gjennomføres?
Eksempler: Det nødvendige utstyret, nok funksjonærer, alle søknader må være sendt og
rettigheter må være bekreftet




                                                   13
                                                                    Markedsføring av arrangement


Hva trenger man?
Se på de kritiske suksessfaktorene og sammenlign med det foreningen allerede har tilgjengelig.
Hva mangler? Sett opp en liste over det som må ordnes og skaffes.


For informasjon om plandokumentets resterende felt; målgruppe, budskap og
markedsføringskanaler se de følgende underkapitlene.



                                          Målgruppe
Målgrupper er de gruppene man velger å henvende seg til ved markedsføring av varer eller
tjenester. Å velge målgruppe gjør det lettere å bestemme hvordan markedsføringen skal forgå.
Valg av budskap og utforming av reklame, distribusjon og kanaler vil være mer hensiktsmessig
hvis man er bevisst at målet er de valgte målgruppene. Det finnes ingen standardisert inndeling
av et marked. Man kan velge målgruppe ut fra en mengde kriterier og inndelinger. Det blir opp til
hver forening å selv definere disse.


Det finnes imidlertid enkelte klare forutsetninger for en anvendbar målgruppe:
      målgruppen må kunne identifiseres
      målgruppen må være tilgjengelig
      av hensyn til lønnsomhetspotensialet må målgruppen være av en viss størrelse
      målgruppens antall og størrelse må også passe med foreningens ressurser


For studentforeninger vil verdioppfatning, livsstil, interesse og atferd være gode utgangspunkt for
valg av målgruppe. Studenter er på mange måter en homogen gruppe, men også innenfor denne
gruppen kan man dele opp i mer nøyaktige beskrivelser, etter for eksempel hvilke fag man tar,
interesser utenfor faget, alder, bosted osv.


Du kan også ta utgangspunkt i hvilke referansegrupper du ønsker å nå med arrangementet. En
referansegruppe er en gruppe man kan være medlem av eller ønske å være medlem av. Nye
studenter vil kanskje ha en referansegruppe de ønsker å være en del av og søker seg til denne




                                                14
                                                                    Markedsføring av arrangement

gruppen. Med utgangspunkt i dette er det viktig å tenke på hvordan man ønsker fremstå ved
semesterstart når mange nye studenter skal ta et valg om de vil være med i en forening.


Husk å stille følgende spørsmål når dere skal bestemme målgruppe:
Hvem?         Hvilken målgruppe vil man fokusere markedsføringen på? Er det alltid den
              samme målgruppen man forholder seg til? Beskriv målgruppen din, da er det
              lettere å nå den.
Hvorfor?      Hvorfor akkurat denne målgruppen?
Hvor er de? Er målgruppen stort sett samlet på samme sted?
Hvordan nå Må vi bruke flere kanaler? Er det spesiell type budskap vi vet funger på akkurat
dem?          denne gruppen?



                                           Budskap
For at foreningen skal oppnå de mål den setter seg med hensyn til målgruppen må de sørge for at
budskapet deres når frem. Forskjellige målgrupper kan motta ett og samme budskap forskjellig.
For at budskapet skal være effektivt er det derfor viktig å vite mest mulig om målgruppene.
Budskapet er også mer overbevisende hvis kilden oppfattes som troverdig. Mottakeren må stole
på at foreningen holder det de lover.


Kilde          Koding                Kanal/budskap           Dekoding             Mottaker


                                  Tilbakemelding        Reaksjon


Persepsjonsområde er et viktig begrep i kommunikasjonsprosessen. Mottakeren må ha mulighet
til å forstå hva som sies og foreningene må sørge for at budskapet oppfattes slik dere ønsker.
Sender og mottaker må dermed ha sammenfallende persepsjonsområder om kommunikasjonen
skal være vellykket. Eksempelvis må man ikke bruke faglige termer eller fremmedord som bare
enkelte deler av samfunnet kan forstå, med mindre man bare ønsker å tiltrekke seg akkurat disse
menneskene.




                                                   15
                                                                   Markedsføring av arrangement




       Avsender                                                    Mottaker




                                      Felles
                                persepsjonsområde



                               Markedsføringskanaler
”Ikke-personlig kommunikasjon gjennom betalte medier, der senderen kan identifiseres”
Definisjon av reklame, R.Framnes, H.M. Thjømøe, S-E. Blom ”Markedsføringsledelse” 1993


Det er viktig at man legger foreningens økonomi og arbeidskraft til grunn når man skal velge
markedsføringsmetode. Vær også bevisst på at omgivelsene vil være omgitt av ulik grad av støy.
Med støy menes alle de konkurrerende plakatene, bannerne osv. Det blir sagt at et menneske i
Vesten blir i gjennomsnitt utsatt for omkring 1500 kommersielle inntrykk hver dag gjennom
annonser, plakater, brosjyrer etc. Mennesket vil i gjennomsnitt ha kapasitet for å motta omkring 7
slike elementer om gangen. I praksis betyr det at en annonse ikke bør inneholde flere enn syv
elementer. Dette betyr at det kan være vanskelig å skille seg ut i mengden. Nytenkning og et klart
og konsist budskap blir viktigere og viktigere.



Ulike typer markedsføringskanaler

Plakater
Plakater er billig å produsere. De koster ofte mindre per stk jo flere du bestiller.
Samtidig kreves det en del arbeidskraft til å henge dem opp. De har ofte kort
levetid, det er kamp om oppmerksomhet og plakatene blir ofte revet ned eller andre



                                                  16
                                                            Markedsføring av arrangement


plakater blir hengt over. Derfor kreves det en god distribusjonsplan og foreningen
bør/må ofte gå flere runder på samme sted. Plakatene er effektive for den
målgruppen som er vant til å se etter plakater som fanger dem og deres interesser.
En plakat får i gjennomsnitt 2 – 3 sekunders oppmerksomhet. Derfor er det viktig å
være selektiv på informasjonen som gis på plakaten. De bør være et blikkfang,
enten det er direkte informasjon eller en type teaser det er snakk om. Plakaten er
ofte brukt for å pirre nysgjerrighet eller virke som en påminnelse. En plakat kan
promotere et enkelt arrangement eller gjelde for hele perioden (semesteret,
festivalen etc).



Flyers
Flyere kan også være billig å produsere. Hvis du klarer å vekke en interessents
nyssgjerrighet med flyeren er fordelen med den at du kan holde lengre på hun/han
oppmerksomhet. Den kan dermed inneholde mer informasjon enn en plakat.
Forsiden er viktig for at interessenten skal lese videre, ellers havner den i søpla.
Pass på at dere bruker riktig språk og fanger de aktuelle målgruppene. En flyer har
imidlertid bare oppmerksomheten til en person om gangen og man må ofte trykke
opp flere for at et tilfredsstillende antall mennesker skal lese den. Flyers kan deles
ut for hånd eller man kan lage avtaler med steder hvor man treffer sin målgruppe
om å legge ut flyeren der (utesteder, kafeer og lignende). En ide er også å legge den
i postkassen til studenter.



Program
Fordelen med et program er at man kan bruke mer plass. Her kan man skrive mer i
detalj om de ulike prosjektene, det være seg lokaler, artister, arrangementer og det
er plass til bilder. En annen fordel er at de kan vare lenge. Du kan ha gjort mye av


                                           17
                                                            Markedsføring av arrangement


markedsføringen på kort tid gjennom et program, men man bør ofte ha påminnere
om de enkelte arrangementene. Et eksempel er et semesterprogram hvor man
beskriver de ulike arrangementene foreningen har tenkt å holde utover i semesteret.
Bakdelen er at når du har distribuert dette programmet så har du allerede lovet
forbrukerne noe og skapt forventninger hos interessentene.



Stunts
Dette kan være en effektiv måte å kommunisere på. Vel og merke til dem som
befinner seg på det stedet stuntet foregår, men det har også fordelen ved at du kan
plukke ut steder hvor du vet at din målgruppe vil ha flere representanter. Her kan
man finne på mye gøy og det kan være helt gratis. Hovedpoenget er å skape
nysgjerrighet omkring arrangementet. For å klare dette bør dere finne på noe nytt
fra gang til gang. Har man gjort noe en gang er det oppbrukt. Er man riktig flink til
å være nyskapende kan man sørge for å tipse journalister og fotografer. Det man
skal være oppmerksom på er å ikke støte noen. Husk at folk har ulik humor og at
det å ”tråkke over streken” kan skape mer trøbbel enn hva godt er.



E-post
E-post er en form for direkte markedsføring. Her kan du fylle på med stoff og
beskrive alt i detalj hvis du vil. Dette er en måte å holde deres faste brukere
oppdatert på hva som skjer. Du kan skreddersy tilbud og informasjon til en enkelt
gruppe. Hvis e-posten er god kan du holde på leseren mye lenger enn det du kan
med plakater og flyere. E-post er en enkel, billig og rask måte å kommunisere på,
det krever heller ikke mye arbeid. Et tips er å legge ut lister ved inngang/utgang av
lokalet hvor besøkende kan skrive ned sin e-postadresse og dermed få oppdatering
på foreningens arbeid og arrangementer.


                                          18
                                                            Markedsføring av arrangement


Banner
Et stort banner plassert på strategiske steder kan gjøre en meget god jobb for
arrangementet eller foreningen din. Du må være kritisk i forhold til informasjonen
som skal stå da det er plass til lite tekst. Husk at en setning kan være nok. Å
produsere en profesjonell banner kan være dyrt og man kan ikke alltid bruke den
flere ganger, men en hjemmelaget banner kan også gjøre samme nytten. Pass på at
du henger banneret opp på lovlige og avtalte steder, det er kjedelig å bruke en dag
på å lage noe som blir fjernet etter en time.



Annonser
Denne type markedsføring er ikke så ulikt plakaten når det gjelder innhold, men
den koster en del mer. Her må man vurdere nøye utgiftene i forhold til hvor mye
man tror inntekten eller antall besøkende øker på grunn av annonsen. Ved
gjentagende annonsering kan man forhandle seg fram til gunstigere avtaler med de
enkelte mediene. På grunn av gjenkjennelseseffekten bør man i størst mulig grad ha
like annonser med samme plassering fra gang til gang. Et viktig medie hos
foreningen ved UiO vil være de ulike studentavisene.



Hjemmeside
Her kan du også fylle på med stoff og beskrive alt i detalj. De faste brukere vil
kunne være oppdatert på hva som skjer og potensielle brukere kan søke seg direkte
til deres side. En annen fordel er at internettbrukerne selv kan velg når de vil gå inn
på deres side, de vil derfor være motiverte til å lese det som står.




                                           19
                                                             Markedsføring av arrangement


Medieomtaler og artikler
Man kan dele medieomtale i to deler, det ene er forhåndsomtale og det andre er
omtale om det aktuelle arrangementet. For å få en medieomtale kreves det at
arrangementet ditt skal være interessant for flere enn de som deltar den aktuelle
dagen, det skal rett og slett ha en nyhetsverdi. For en pressemelding gjelder ”den
omvendte pyramiden” også kjent som antiklimaksoppbygging, den går kort og godt
ut på at journalisten skal kunne kutte teksten fra bunn hvis det ikke er plass til alt.
All den viktige informasjonen skal stå i toppen, fra overskrift til hovedtekst. For å
få en omtale om selve arrangementet må man sørge for at journalisten vet om
arrangementet! Ta kontakt i forkant, fortell hva du kan tilby og sørg for at det er
interessant også for det aktuelle mediets målgruppe. Å lyve eller love noe du ikke
kan holde vil straffe seg i lengden. For mer informasjon om pressemeldinger se
eget kapittel om dette temaet.



Jungeltelegrafen
Jungeltelegrafen er en effektiv metode. Mer enn de fleste vet. Det er helt gratis og
krever ingenting! Her må man sørge for å snakke om arrangementet til så mange
som mulig. Husk at jungeltelegrafen kun er effektiv hvis det er lite negativt å
assosiere til din forening. Sørg for at medlemmene er stolte av arbeidet og det dere
tilbyr, og at de har den kunnskap og entusiasme som trengs for å fortelle det videre.
Jungeltelegrafen begynner derfor internt!



Teaser
Gjennom en teaser kan man vekke nysgjerrighet hos en interessent uten at de
nødvendigvis vet hva det dreier seg om. Det kan være plakater, klistremerker,
flyers og bannere. Dette brukes ofte som et ledd i en markedsføringskampanje og



                                           20
                                                                    Markedsføring av arrangement


krever at man følger opp senere med oppklarende informasjon. Det lønner seg
derfor at man henger opp de oppfølgende plakatene eller bannerne på de samme
stedene, eller at man deler ut flyers på de samme stedene.



        Praktiske spørsmål ved markedsføring av arrangement
   Hvorfor den kanalen? Begrunn alltid hvorfor. Man går da gjennom en del spørsmål som
    bevisstgjør valget.
   Hvem lager? Trenger vi hjelp av noen utenfor foreningen til å lage dette? Eller sitter vi med
    alle nødvendige resursene og kunnskap selv?
   Hvor mange plakater, flyere osv?
   Hvor skal vi lage materialet?
   Har vi nødvendig utstyr?
   Kostnader? Sjekk flere trykkerier. Det kan også hende at man kan gå med andre foreninger
    om å benytte et trykkeri og dermed få rabatter.


Distribusjon
   Hvor? Bare Blindern? Hele byen? Enkelte utesteder? Osv
   Hvem? Bestem hvem som skal ha ansvaret for distribusjon
   Grupper? Skal man dele distribusjonshjelpen inn i grupper?
   Soner? Hvis man har soner så gi hver enkelt gruppe sine soner hvor de har ansvaret for
    distribusjonen




                                                21
                                                                                    Pressemeldingen



                                 Pressemeldingen
Grundig arbeid med en pressemelding vil lønne seg. Muligheten for å bli sitert eller kontaktet
øker betraktelig hvis du formulerer en interessant overskrift, lager en poengtert ingress og bygger
meldingen godt opp både innholdsmessig og språklig. Samtidig er arbeidet med pressemeldingen
viktig for at foreningen skal forstå kjernebudskapet med arrangementet, utgivelsen eller hva det
måtte være. En pressemelding skal være kortfattet slik at journalisten kan se hva saken dreier seg
om ved å lese overskrift, ingress og de neste to setningene.



Overskrift
Pressemeldinger må alltid ha en overskrift. Overskriften skal på en kort og direkte måte fortelle
hva som er det viktigste. Overskriften skal være saklig og informativ. Prøv å få med et sitat,
eventuelt et verb, det vil gjøre overskriften mer levende. Se også ti forslag til utforming av
overskrift i den grafiske delen av heftet.



Det viktigste først
Bestem deg for hva som er hovedbudskapet. Uten ett konkret hovedbudskap er pressemeldingen
bortimot verdiløs. Start meldingen med dette, gjerne i form av en ingress. Denne skal inneholde
hovedbudskapet og konklusjonen/resultater. I den videre teksten følger du opp med
konsekvenser, premisser og bakgrunnsinformasjon. De første setningene i en pressemelding bør
gi svar på følgende: Hva, hvem, hvordan, hvorfor, hvor, når.



Fallende viktighet
Pressemeldinger skal utformes etter prinsippet om fallende viktighet. Det viktigste først, det
minst viktige til slutt. Tenk deg at du skal kunne kutte pressemeldingen nedenfra uten at det får
betydning for hovedpoenget.




                                                 22
                                                                                     Pressemeldingen


Si det kort
En pressemelding skal være så kortfattet som mulig, ikke mer enn en A4-side med bred marg og
halvannen/dobbelt linjeavstand. Går teksten over flere avsnitt, bør den deles opp med undertitler.
Hvis du har behov for å gi mer informasjon, kan du legge ved et eget faktaark eller henvise til
bakgrunnsinformasjon og bilder på selskapets nettsted. Husk å få med fullstendig nettadresse. Du
kan også dele ut vedleggene på en eventuell pressekonferanse.



Si det godt
Si det enkelt og bruk dagligspråket som mal så langt det lar seg gjøre. Unngå bruk av spesialord
eller "kjepphester" som ikke er meningsbærende eller vanskeliggjør forståelsen av teksten.
Forklar hvilken betydning saken har for folk flest. Det beste er å holde seg til et hovedbudskap,
framfor å liste opp alle poengene i sakens anledning. Les gjennom teksten flere ganger, gjerne
høyt, og sørg for at den ikke inneholder skrivefeil og at alle titler og navn er korrekt stavet.



Sitater
Et sitat gjør meldingen mer dynamisk. Du bør legge alle faktaopplysninger om prosjektet,
begivenheten, omfanget, kostnaden osv i vanlig tekst. Alle meninger og vurderinger, som hvorfor
prosjektet kommer til å bli en suksess, bør formuleres i sitatform.



Kontaktpersoner
Navn og tittel på kontaktpersoner med telefonnumre og e-postadresser må alltid være med. Oppgi
gjerne både direktenummeret og mobiltelefonnummeret. Kontaktpersonene må ha
pressemeldingen foran seg og være tilgjengelige etter pressemeldingen er sendt ut.



Utsendelse av pressemeldinger
Den raskeste og billigste formen for utsending av en pressemelding er gjennom e-post. Du kan
sende med et elektronisk bilde som vedlegg eller henvise til hjemmesiden. Meldingen kommer




                                                  23
                                                                                   Pressemeldingen

fram samtidig til alle mottakerne og i en elektronisk form som gjør det lettere for journalisten å
bruke dine ord og vendinger.



Internett-publisering
En god regel er at alle pressemeldinger også samtidig skal publiseres på bedriftens eget nettsted.
På den måten kan egne ansatte og andre interesserte raskt få tilgang til nyheten og bedriftens
offisielle syn på saken. Mange journalister bruker søkemotorer eller går rutinemessig gjennom
nettsteder på jakt etter nyheter og bakgrunnsinformasjon.



Oppfølging av pressemeldingen
De store avisene og NRK får mange pressemeldinger inn hver eneste dag. Det kan derfor være
nødvendig å følge opp pressemeldingen med en telefon til journalister som dekker ditt
saksområde spesielt. En sak må nesten alltid jobbes inn.


Etter at pressemeldingen er sendt ut, bør du følge med i media for å se hvordan saken blir
presentert. Åpenbare saksfeil bør påtales så raskt som mulig, slik at det kan korrigeres til senere
sendinger, utgaver eller nettaviser. Det anbefales at organisasjonen går gjennom medieomtalen og
evaluerer resultatet. Kom hovedbudskapet fram? Var omtalen positiv, negativ eller som
forventet? Kunne noe vært gjort annerledes?




                                                 24
                                                                   Prinsipper for reklameutforming



                 Prinsipper for reklameutforming

Hva man sier er viktigere enn hvordan
Alle varer og tjenester en forening tilbyr bør ha en fordel sammenlignet med liknende tilbud, for
at mottakeren skal velge eller fatte interesse for denne foreningen eller dette arrangementet. Det
må være helt klart hva man egentlig ønsker å fortelle mottakeren, og man må være overbevist om
at målgruppen vil fatte interesse for hva foreningen har å fortelle. Ingen reklamekampanje kan
redde en dårlig produktidé.



En god annonse skal selge produktet
Det legges ofte vekt på oppmerksomhetskapende effekter i annonser og reklamer. Problemet er at
mottakeren ofte legger merke til effektene og ikke budskapet. Annonsen skal ikke selge seg selv,
men tilbudet til foreningen. Husk også at det sannsynligvis er mye støy i omgivelsene rundt. Støy
forklares under avsnittet om markedsføringskanaler.



Gi alle nødvendige opplysninger
Tid , sted osv. Ikke overkjør mottakeren med alt dere har av informasjon. Et budskap bør ikke
inneholde mer enn 7 elementer.



Ikke kjed mottakeren
Ingen liker kjedelig budskap. Husk også at det ikke er noen som er så interessert i ditt/deres
tilbud som deg. Ta hensyn til det!



Vær varsom med humor
Husk at folk er forskjellige! Pass på at du ikke tråkker noen på tærne, det tar seg dårlig ut, og man
kan bli oppfattet som useriøse.



                                                 25
                                                                       Prinsipper for reklameutforming


Ikke kopier andre
Hvis man kopierer andre viser man at man ikke klarer å komme opp med gode ideer selv.
Dessuten risikerer man at det blir tatt til inntekt for konkurrenten



Gå rett på sak - Vær enkel
Ikke ta med alle preposisjoner. Mottakeren vil ikke få med seg halvparten av budskapet hvis
setningene er lange, tunge og fulle av delsetninger. Kort og konsist, men ikke utelat viktig
informasjon.

En annonse skal kunne stå alene
Ikke bygg opp reklamekampanjer hvor de enkelte delene er avhengige av hverandre. Budskapet
risikerer å bli meningsløst for grupper som bare får med seg deler av kampanjen. Teaser faller
ikke inn under her.



Om overskrifter
Overskriften kan gjerne være lang, men må inneholde et konsentrat av det budskapet du ønsker å
formidle.



Språk
Bruk et dagligdags språk og ta maksimalt hensyn til målgruppen.




                                                  26
                                                                     En innføring i Adobe Illustrator



                           Lokale forhold ved UiO

Det finnes en del lokalkunnskap om hvordan ting skal gjøres ved UiO. Det finnes noen
reglementer og en del praksis.



                                         Hovedregler

Plakater
Det er ulike typer oppslagstavler på UiO. De som er offisielle er merket og her kan du ikke henge
opp plakater. På en del tavler kreves det stempel for å få henge opp, da står det informasjon om
hvor du får stempel. Noen tavler kan du henge fritt på. Vis god plakatskikk og ikke henge steder
hvor du synes en plakat er i veien.



Bannere
Du kan henge opp bannere på Frederikkebygningen. Dette må du søke Teknisk avdeling,
Driftsområde Vestre Blindern om lov til.



Flyers
For å dele ut flyers på lesesalene må du søke den enkelte lesesal om lov. Oppslag med regler og
prosedyrer for dette finnes på den enkelte lesesal.



Stand
Hvis du vil stå på stand må du søke Teknisk avdeling om lov. Du må kontakte de som er
ansvarlige for driftsområdet der du vil stå. I tillegg er gjeldene praksis for stands nedskrevet i et
eget dokument (se lenger bak). Telefonnummer til Driftsområdene finner du på
http://www.admin.uio.no/ta/. Klikk på ”driftsområder” og finn det området du ønsker å ha stand.




                                                  27
                                                                      En innføring i Adobe Illustrator

I semesterstart gjelder egne regler for stands på Fredrikkeplassen og Blindern campus. I
utgangspunktet skal alt gå gjennom Studio eller SiO-Læringsmiljø. Ta kontakt i god tid før
semesterstart!



Sponsing
Dersom dere har et samarbeid med en sponsor når dere deler ut flyers, står på stand e.l. er
gjeldene praksis fra UiO på dette nedskrevet i et eget dokument (se lenger bak). Dette
dokumentet kommer til å bli erstattet av et regelverk innen kort tid.



Universitas
Universitas er et fint sted å promotere sine aktiviteter. Dere kan enten be dem ta dere med i
oversikten over hva som skjer, eller prøve å få dem til å skrive en reportasje om det dere driver
med. Se http://universitas.uio.no/



Web sider
Dersom din forening ønsker å ha hjemmesider på UiOs område kan dere kontakte USIT. Se
http://www.usit.uio.no/



Sponsing - UiOs gjeldene praksis
Universitetet i Oslo ser på studentforeninger og -aktiviteter som en viktig del av miljøet ved
universitetet, og ønsker derfor å legge til rette for deres aktiviteter. Dette inkluderer å gi
foreningene mulighet til å skaffe seg inntekter fra sponsorer og samarbeidspartnere. Universitetet
har imidlertid visse regler for og begrensninger på foreningenes sponsorvirksomhet.


Denne oversikten gjør rede for hovedreglene og -føringene innenfor dette feltet. Den bygger på
vedtatte reglementer, avgjørelser i enkelttilfeller og opparbeidet praksis. Oversikten gjelder kun
studentforeningers sponsoraktiviteter. Andre regler kan gjelde for direkte profilering ved
universitetet av eksterne parter som ikke samarbeider med en studentforening.


                                                   28
                                                                      En innføring i Adobe Illustrator



1) Studentforeningene er selvstendige rettslige subjekter og har ingen rett til å inngå avtaler med
    en tredje part som på noen måte forplikter Universitetet i Oslo med mindre man har innhentet
    tillatelse til dette. Tillatelse vil i noen tilfeller fremgå av de reglementer som regulerer for
    eksempel sponsorvirksomhet. I andre tilfeller vil man måtte søke universitetet om tillatelse i
    det enkelte tilfelle.
2) Foreningens sponsorvirksomhet må ikke bryte norsk lov.
3) Universitetet har satt og kan sette begrensninger på sponsorvirksomheten utover dette. Dette
    vil i hovedsak blir gjort i følgende tilfeller:
       Dersom en sponsoravtale hos en forening kommer i konflikt med tidligere avtaler
        universitetet har gjort.
       Dersom en sponsoravtale hos en forening kan bidra til å svekke universitetets renommé
       Dersom en sponsoravtale hos en forening kan påføre universitetet merarbeid eller utgifter
4) At et tilfelle ikke er regulert av eksisterende reglement, betyr ikke nødvendigvis at det er
    tillatt. Ved tvil bør en forening som ønsker å inngå en sponsoravtale, drive reklame eller
    lignende søke råd hos Teknisk avdeling.
5) Teknisk avdeling håndhever disse reglene og avgjør tvilstilfeller. Ved nye problemstillinger
    og nye typer aktivitet, kan Teknisk avdeling gi midlertidige bestemmelser inntil endelige er
    vedtatt.



                            Særregler for ulike aktiviteter
På de neste sidene finner du særregler for ulike typer aktuelle aktiviteter, som gjelder i tillegg til
hovedreglene over.



Tidsskrifter, programtrykksaker og lignende
-   Det er tillatt med reklame i disse.
-   Teknisk avdeling kan sette restriksjoner på hvor og når man har lov til å distribuere slike
    trykksaker, for eksempel hvor det er tillatt å sette stabler av trykksaken slik at folk skal ta
    dem med seg.



                                                      29
                                                                     En innføring i Adobe Illustrator


Løpesedler
-   Det er tillatt med logo / reklame for en sponsor på foreningens løpesedler.
-   Teknisk avdeling kan nekte distribusjon av løpeseddelen dersom reklamen får en så
    dominerende plass at løpeseddelen fremstår som sponsorens trykksak og ikke foreningens.
-   Teknisk avdeling kan sette restriksjoner på hvor og når man har lov til å distribuere
    løpesedler.



Plakater og oppslag
-   For plakater og oppslag gjelder samme bestemmelser som løpesedler når det gjelder
    sponsorprofilering.
-   Plakater må kun henges på angitte oppslagstavler. For noen av disse opphengsstedene gjelder
    spesielle regler (oppslag må stemples, kun en viss type oppslag er tillatt etc).
-   Plakater som henges utenfor oppgitte steder vil bli fjernet. Universitetet forbeholder seg retten
    til å fakturere foreningen for utgiftene ved å fjerne plakater som er hengt opp på steder det
    ikke er tillatt.



Bannere
-   På bannere er det ikke tillatt med profilering av sponsorer. Dette inkluderer gjengivelse av
    sponsorens logo.
-   Banneropphengning skjer kun etter tillatelse fra Teknisk avdeling, som også vil kunne
    orientere om tillatt maksimumstørrelse på bannere.



Stands
-   Standsvirksomhet er regulert av et eget reglement av 20/6 1995. Her vil man finne
    detaljbestemmelser utover det som er nevnt her.
-   For å avholde en stand må man ha tillatelse fra Teknisk avdeling. Det finnes et eget
    søknadsskjema som må brukes. Standsreglementet er gjengitt på søknadsskjemaet.
-   Det er ikke tillatt med salgsvirksomhet fra stands. Unntaket er salg direkte relatert til
    foreningens virksomhet, for eksempel salg av billetter til arrangementer, egenutgitt litteratur


                                                  30
                                                                    En innføring i Adobe Illustrator

    og lignende. Virksomhet som kan oppfattes som kommersielt salg er ikke tillatt selv om det
    skulle ha tilknytning til foreningens formål (”Studentforeningen for salg av billige elektriske
    artikler på universitetsplassen”).
-   Det er ikke tillatt med reklame/profilering av sponsorer på stands, utover det som
    fremkommer under punktene ”Plakater” og ”Løpesedler”. Salg av sponsors produkter er ikke
    tillatt.
-   Se ellers under avsnittet ”Spesielle tider og steder”.



Arbeidslivsmesser, fagmesser og lignende
-   Studentforeninger som ønsker å avholde slike arrangementer må søke Teknisk avdeling.
-   I forbindelse med slike arrangementer vil det i utgangspunktet være tillatt for
    sponsorer/deltagere/standsholdere å profilere seg og sin virksomhet.
-   Salg av sponsorers/deltageres produkter er i utgangspunktet ikke tillatt. Etter søknad til
    Teknisk avdeling kan det åpnes for salg av trykksaker / litteratur og lignende.



Profilering via e-post og på web
-   Det er ikke tillatt å profilere sponsorer via e-post.
-   På foreningens websider er det tillatt med sponsorprofilering i samme omfang som på
    plakater (dvs. gjengivelse av sponsorens logo).
-   Sponsorprofilering via e-post og web er regulert av universitetets IT-reglement og av det
    midlertidige reglementet for studentforeningers bruk av weben. Disse bør studeres nøye.



Utdeling av vareprøver, distribusjon av eksterne trykksaker
-   Universitetet har en svært restriktiv holdning til utdeling av vareprøver eller reklame for en
    ekstern part på universitetets område. Dersom en studentforening ønsker å gjøre noe slikt, må
    dette klareres i hvert enkelt tilfelle med Teknisk avdeling.
-   Når det gjelder distribusjon av eksterne trykksaker, løpesedler og lignende, skal dette skje
    etter tillatelse fra Teknisk avdeling.




                                                   31
                                                                     En innføring i Adobe Illustrator

-   Oppheng av eksterne plakater skal kun skje dersom det ikke går utover studentforeningers og
    universitetets egne oppslag og plakater. Det er kun tillatt med oppslag for sosiale og
    kulturelle arrangementer som har studenter og universitetsansatte som en del av målgruppen.
    Det er ikke tillatt med reklame for produkter eller med salgsoppslag.



Andre gjenytelser enn profilering
-   Det hender at foreninger inngår avtaler med en ekstern part der gjenytelsen eller deler av
    gjenytelsen fra foreningens side ikke innebærer direkte profilering av sponsoren, men andre
    tjenester. I den grad slike gjenytelser kan skade universitetets renommé, påføre universitetet
    merarbeid eller -utgifter, eller på annen måte forplikter universitetet, må foreningen ha
    innhentet tillatelse fra Teknisk avdeling.



Spesielle tider og steder
-   Universitetet kan begrense adgangen til å drive sponsorprofilering til enkelte tider og på
    enkelte steder. Et eksempel er ved mottaksseremonien for nye studenter i begynnelsen av
    høstsemesteret, der det ikke er tillatt med noen form for sponsorprofilering eller profilering av
    studentforeninger. Andre eksempler på tider og steder der muligheten til å profilere seg selv
    eller sine sponsorer kan være begrenset, er i forbindelse med større universitetsarrangementer,
    i forbindelse med nye studenters fagpåmelding og lignende. Teknisk avdeling har oversikt
    over dette, og ved tvil bør man spørre dem om hva som er lov.
-   Universitetet kan gi en enkelt studentforening eller -arrangement enerett til sponsorprofilering
    innenfor en bestemt tid eller område. Det betyr at andre studentforeninger som ønsker å drive
    sponsorprofilering innenfor disse tidene og områdene, må innhente tillatelse fra den som har
    fått enerett i tillegg til å søke Teknisk avdeling. For tiden har følgende
    foreninger/arrangementer fått slik enerett-status:
    Fadderordningen, Studentfestivalen, Bjørnegildet og Justivalen
-   For disse arrangementene gjelder noe utvidede tillatelser når det gjelder hva slags
    sponsorvirksomhet som kan drives. ”Midlertidige retningslinjer for bruk av
    universitetsplassene på Blindern og i Sentrum i forbindelse med regulære, større
    studentarrangementer / studentfestivaler” av 15/2 1999 gir utfyllende opplysninger.


                                                  32
                                                                      En innføring i Adobe Illustrator

    Universitetet vil være svært tilbakeholdne med å utvide tilfellene av slik enerett, men dersom
    en studentforening eller studentarrangement ønsker å få tildelt enerett til sponsorprofilering
    innenfor en bestemt tid eller område (for eksempel i forbindelse med et større arrangement på
    fakultetet man hører til), kan man søke Teknisk avdeling særskilt om dette.



Innhenting av tillatelser
-   Teknisk avdeling gir tillatelse til de ulike typer sponsorvirksomhet. Søk i god tid.
-   I enkelte tilfeller vil man måtte innhente tillatelse ikke bare fra Teknisk avdeling, men også
    fra for eksempel fakultetet, SiO eller andre studentforeninger.
-   Med Teknisk avdeling menes i utgangspunktet områdeleder for det aktuelle driftsområdet på
    universitetet.



Tolkning og håndheving
-   Teknisk avdeling står for håndheving og tolkning av bestemmelsene om studentforeningers
    sponsorvirksomhet. Dersom man er i tvil, bør man derfor rådføre seg med dem.




                                                 33
                                                                    En innføring i Adobe Illustrator



                                     Grafisk arbeid


                         Persepsjon og oppmerksomhet
Persepsjon er som nevnt tidligere den prosessen der du velger ut, organiserer og forklarer stimuli,
og omformer dem til et meningsfylt bilde av virkeligheten. Farge-, symbol- og språkbruk
oppfattes forskjellig innen forskjellige kulturer og aldersgrupper. Selv på Blindern er det viktig å
være seg det bevisst.


Vi mottar tusenvis av budskap hver dag, og de fleste av disse registrerer vi ikke. Vår sensitivitet
og adapsjonsevne, altså vår evne til å stenge budskap ute, avgjør hvor mange av dem vi
registrerer i bevisstheten.


Plakatformerne har tre hovedoppgaver:
   Avgjøre hvilken målgruppe som skal påvirkes
   Bestemme hvilket budskap som skal påvirke denne målgruppen
   Utforme budskapet slik at det når fram til målgruppen



                                                A1
Vi har allerede vært inne på viktigheten av å definere sin målgruppe og legge budskapet deretter.
Med tanke på hvordan man skal overføre budskapet til en plakat, kan vi trekke frem Fred W.
Jenssens A1-teknikk. Ta et blankt ark og tegn budskapet i sin enkleste form midt på arket. Skal
du profilere foreningen som sosial og utviklende? Tegn inn logoen eller navnet midt på arket,
under dette skriver du ”sosial og utviklende”. Skal du ha en ølfestival med 169 sorter øl? Tegn
inn en ølflaske, under flaska står det 169 sorter. A1 skal altså representere arrangementet i sin
enkleste form, slik at det er umulig å misforstå budskapet.


Du kan også ha en liten sjekkliste under for å teste produktet:
   Er A1 troverdig og forståelig?


                                                 34
                                                                    En innføring i Adobe Illustrator


   Lover A1 en fordel for målgruppen?
   Motiverer og påskynder A1 målgruppen til handling?


A1 brukes aktivt videre i prosessen gjennom at du stadig underveis i arbeidet kontrollerer det
grafiske budskapet opp mot A1.


Når budskapet og A1 er definert kan man begynne å jobbe med utformingen. Et budskap kan
presenteres på en rekke måter og vi skal under presentere en rekke måter å jobbe frem et grafisk
arbeid. Det er viktig å huske at et budskap og en plakattekst ikke er likelydende. Mens budskapet
kan være ”en interessant og morsom rockekonsert”, kan plakatteksten være ”Kant, Descartes og
Hegel kommer ikke.”



                      Ensidig og tosidig argumentasjon
Ensidig argumentasjon fremhever kun positive sider ved en forening eller et arrangement. Skal
denne typen budskap nå frem til målgruppen bør man være sikker på at målgruppen allerede er
positivt innstilt til avsender eller produktet. Tradisjonell brusreklame er et eksempel på ensidig
argumentasjon.


Tosidig argumentasjon fremhever derimot både negative og positive forestillinger ved en
forening eller et arrangement og er følgelig en bedre løsning dersom målgruppen er litt negativt
innstilt i utgangspunktet. Dette fordi tosidig argumentasjon gir målgruppen aksept for sine
betenkeligheter og dermed skaper større troverdighet. Sprite-reklamen ”obey your thirst” er et
eksempel på denne typen argumentasjon.



            Pyramide-, klimaks- og antiklimaksoppbygging
En plakat har ofte en rekke med argumenter. Rekkefølgen på disse er ofte avgjørende på hvordan
plakaten oppfattes.




                                                 35
                                                                      En innføring i Adobe Illustrator

Tre måter å presentere en rekke med argumenter:
   Pyramideoppbygging: De beste argumentene plasseres midt i argumentasjonsrekken.
    Generelt den minst effektive teknikken.
   Klimaksoppbygging: Her starter man med det antatt svakeste argumentet og avslutter med det
    sterkeste. Denne fungerer best dersom målgruppen kan sies å allerede ha en viss interesse for
    produktet.
   Antiklimaksoppbygging: Her starter man selvsagt med det sterkeste argumentet og avslutter
    med det svakeste, omtrent som i en artikkel eller pressemelding. Denne fungerer best dersom
    målgruppen ikke kjenner til eller ikke er interessert i produktet.



                  Rasjonell, emosjonell og moralsk appell
En plakat vil alltid appellere til målgruppen med det ønske om at de foretar en eller annen form
for handling. Vanligvis snakker vi om tre ulike appeller. Når man skal lage en plakat eller annet
reklamematerial kan det være lurt å være oppmerksom på skillet mellom disse tre appellene:
   Rasjonell appell: Denne typen appellerer til folks fornuft og logiske sans og brukes oftest
    innen rent informative plakater.
   Emosjonell appell: Den emosjonelle appellen spiller på målgruppens følelser. Man kan spille
    på glede, sorg, frykt, humor, skam, kjærlighet eller sex. Denne formen er veldig vanlig ved
    markedsføringen av statusprodukter som mote, leskedrikk, mobiltelefoner o.l.
    Semesterstartsfester spiller ofte på glede og sex, selv om det kanskje ikke alltid er like heldig.
   Moralsk appell: Dette er egentlig en form for emosjonell appell og spiller på målgruppens
    rettferdighetssans og samvittighet. Moralsk appell er en ganske direkte og ofte brutal måte å
    kommunisere på og blir som oftest brukt i sammenheng med reklame for ideelle formål.



                                               Tekst
Når teksten skal skrives er det også viktig å kontrollere denne opp mot A1. Budskapet kan
sjelden stå alene slik den figurerer på ditt A1 ark. Å dramatisere et budskap vil si å gi liv til det.
Denne dramatiseringen kan deles inn i tre faser:
1. Identifisere problemet - Fastsett hvilket problem plakaten skal anvise løsningen på.


                                                  36
                                                                     En innføring i Adobe Illustrator

2. Dramatisere budskapet - Gi dette budskapet en form og et innhold som gir stoppeffekt og
      interesse, gjerne gjennom en brainstorming. Jo flere ideer jo bedre.
3. Velge idé - Velg den idé som på best mulig måte kommuniserer budskapet like enkelt som
      A1.


Det kan være lurt å late som om man lager en ren annonse når man lager plakater, fordi de har
bortimot samme format og funksjon. Teksten i en annonse eller på en plakat preges ofte av én
”punchline” eller en eller annen form for overskrift. Det er ofte denne som skal treffe målgruppen
og fange dens oppmerksomhet.


Her har vi satt opp ti relevante måter å bruke en slik overskrift på en foreningsplakat:
1.       Begynn overskriften med ”Hvordan”
            ”Hvordan mestre eksamen”
2.       Begynn overskriften med ”Denne” eller ”Dette”
            ”Dette magasinet holder det det lover”
3.       Nevn målgruppen i overskriften.
            ”For deg som likte Johnny Cash”
4.       Begynn med ”Nå kan du” eller ”Nå får du”.
            ”Nå får du to konserter mer i uka på kjelleren!”
5.       Tilby gode råd eller ny informasjon i overskriften
            ”Spar penger på pensumbøkene”
6.       Still spørsmål i overskriften
            ”Hvorfor ikke prøve en S.F.G.J.U.T.F på fredag?”
7.       Bruk en kombinasjon av spørsmål og svar i overskriften
            ”Har man bare toast å spise i BokCaféen? Eh... ja. Men mye god drikke”
8.       Lag en overskrift som bestå av ett ord.
            ”Kevlarvaffel!”
9.       Appeller til følelser
            ”Alt overskudd går til kreftsaken”
10.      Bruk brukeruttaleser som overskrift




                                                     37
                                                                    En innføring i Adobe Illustrator

        ”Jeg angrer skikkelig på at jeg spiste toast i BokCaféen, men de hadde jammen mye god
        drikke!”



                                              Bilde
Bildet skal kommunisere i tråd med A1 arket ditt. Det viktigste er at bildet har en hensikt og en
funksjon på plakaten. Hvis ikke dette er tilfelle, vil bildet stå i veien for budskapet og ødelegge
plakaten. Bildet skal dra leseren inn i plakatteksten, men skal helst være så bra at det kunne stått
for seg selv.



                                        Komposisjon
Komposisjonen er siste ledd i plakatutformingen og kan i plakatsammenheng defineres som
samling av flere elementer med forskjellig størrelse og form til et dynamisk og harmonisk hele.
Denne komposisjonen må gi mening, ha en helhet, formen må være levende og elementene må ha
en sammenheng.


De sju grunnprinsippene i enhver komposisjon:
       Balanse – Det skal være en visuell balanse mellom elementene
       Kontrast – Det skal være kontrast mellom elementene
       Bevegelse – Øyet skal bevege seg mellom elementene
       Proporsjon – Elementene skal være av forskjellig størrelse og form
       Rytme – Bevegelsen mellom elementene skal være rytmisk
       Harmoni/dynamikk – Elementene skal enten være i harmoni eller dynamiske
       Sammenheng/helhet – Elementene skal høre sammen


Det er viktig å være bevisst det faktum at ved fravær av en av disse prinsippene, vil mottakeren
mest sannsynlig ha vanskelig for å motta og forstå budskapet. For å si det på en annen måte, ved
riktig bruk av de syv grunnprinsippene sikrer man at mottakeren forstår og på en eller annen måte
stiller seg bak budskapet. Det er en lang prosess å lære seg dette verktøyet godt og klisjeen om at
”øvelse gjør mester” holder så visst vann her. I det grafiske arbeidet er det viktig at man sørger


                                                 38
                                                                     En innføring i Adobe Illustrator

for å få tilbakemeldinger på det man gjør, både fra kollegaer og målgruppen. Grunnprinsippene er
i og for seg selvforklarende, men å bruke de riktig er en kunst som krever prøving og feiling.
Jobb lenge med enkle ark og tre tusjer før du begynner på data, og ikke la deg binde av
komposisjonen for tidlig i prosessen. En gylden hovedregel sier: Tekst skal være så lett å lese
som overhode mulig, bildene skal være så store som overhode mulig. Dette er selvfølgelig ikke
alltid praktisert, men tanken er at ethvert unntak skal begrunnes.




                                                 39
                                                                     En innføring i Adobe Illustrator



            Bruk av grafiske program i PR arbeid

Vi skal i dette kursheftet gå raskt gjennom ett sett med programmer som kan hjelpe oss i
prosessen fra idé til ferdig trykksak, pdf-dokument eller nettside. Programmene er kun eksempler
fra et vell av mulige programmer som er valgt ut på grunn av sin brukervennlighet og gode
kvalitet.


Med publiseringsprogramvare menes i dette kurset programvare som behandler innhold (tekst,
figurer og bilder) og klargjør dette for enten trykksaker eller elektronisk publisering (f.eks. html
eller pdf). Trykksaker inneholder ofte nettopp bilder og figurer i tillegg til teksten. Vi skal derfor
se på både de programmene som redigerer og klargjør bilder før de kobles sammen med teksten i
et program som er dedikert til denne oppgaven.


For å forenkle publiseringsarbeidet kan det være smart å holde seg til programmer som kan
behandle og utveksle de samme filene. På den måten kan innholdet flyttes "sømløst" mellom de
forskjellige applikasjonene. I SiO-Læringsmiljøs kurs i PR og markedsføring har vi valgt å gå
gjennom bruken av de tre Adobe-programmene Illustrator, Photoshop og InDesign.


Før vi begynner med innføringen i de tre programmene er det greit å gi en oversikt over
arbeidsflyten frem mot en trykksak og en innføring i de ulike elementene som inngår her.



                           Kort om de tre programmene
Illustrator er et illustrasjonsprogram. Styrken til dette programmet er blant annet:
       det lager vektorgrafikk som er skalerbar i størrelse
       det kan lese en lang rekke filer selv om de er laget i andre programmer
       det har en lang rekke nyttige og avanserte funksjoner for å få det endelige produktet så
        godt som mulig




                                                  40
                                                                     En innføring i Adobe Illustrator

Photoshop er industristandarden innen bildebehandling. Programmet kan utføre det meste innen
retusjering, fargekorrigering, bildemontasje og klargjøring for web og/eller trykksaker.


InDesign er programmet som kobler sammen tekst og illustrasjoner til et ferdig produkt, direkte
til trykkeri eller via pdf. Filene kalles t.o.m. "trykksaker" i dette programmet.


Du kan lage alt mellom en plakat på 6x6 meter til en bok på 10 000 sider, eksportere resultatet til
trykk, pdf eller XML



                        Arbeidsflyt frem mot en trykksak
   Illustrator lager og redigerer vektorgrafikk
   Photoshop lager og redigerer punktgrafikk
   InDesign setter sammen forskjellige elementer til det ferdige produktet, og lager filer som
    trykkeriet, skriveren eller skjermen kan utnytte


La oss først se på overgangen fra idé til dokument. De aller fleste har evnen til å danne oss bilder
inni hodet av noe, selv om idéen ikke eksisterer fysisk ennå. Vi får en ide som vi gjerne skulle
omsette i praksis. Når denne idéen skal realiseres er det, som med så mye annet håndverk, helt
avgjørende å velge korrekt verktøy underveis i arbeidet.


Innen publisering av trykksaker og/eller nettsider er det avgjørende å lære seg grunnleggende
kunnskaper om tekst, illustrasjoner og bilder. På den måten kan du komme riktigere enklere frem
til målet.


Elementer i en elektronisk trykksak:
   Grunnelementer (ant. sider, dokumentets høyde og bredde, dobbeltsidighet osv)
   Tekst – fonter og tegn
   Vektorgrafikk – skalerbare objekter, bestemt av matematiske formler
   Punktgrafikk – bilder (foto) med en oppløsning, bestemt av antall punkter pr lengdeenhet




                                                   41
                                                                                   En innføring i Adobe Illustrator


                                               Tekstressurser
Tekst kan hentes fra en rekke kilder i arbeide med InDesign. Benytt enkle teksteditorer, e-post
eller en annen editor som ikke legger på stiler og layout. Utseendet tilordnes i InDesign etter at
objektene er på plass. All tekst må ha et utseende for å kunne forstås av en leser


Vi skal se mer på hvordan du får tekst til å oppføre seg slik du ønsker i kapittelet hvor vi tar for
oss InDesign. Vi nøyer oss her med å lære følgende grunnleggende kunnskaper om fonter og
tekst.


Fonter og skriftstiler:
     Hvis bokstavene er utviklet med visse likhetstrekk, f.eks. stilistiske trekk, størrelse og bredde,
      snakker vi om en font.
     Grupper av fonter med mange likhetstrekk kalles fontfamilier.
     Legg også merke til at en del overordnede likhetstrekk over dette igjen, ofte blir kalt skriftstil
      (romansk, gotisk osv).
     Noen fonter er blitt standarder. De oppleves av mange som "gratis", siden grunnleggende
      tekstbehandlingsprogrammer alltid har disse innstallert. Disse og andre fonter må likevel
      kjøpes på det kommersielle markedet, på linje med annen software.
     Du kan se eksempler på mange forskjellige fonter; "Prøv ut fonten før du kjøper den!" - hos
      www.luth.no


En viktig utvikling på font-fronten skjedde når man fant ut at det ble et behov for å kunne utnytte
fonten på en mer fleksibel måte.

    FAKTA - Bitmap fonter
    I dataalderens barndom opererte man med bitmap-fonter. I disse fontene hadde hver bokstav en gitt mengde
    punkter til rådighet, som du enten slår av eller på slik at de påslåtte punktene danner bokstaven som du vil skrive.

    Dette systemet var tilpasset utskrift på skjerm, og ikke på papir. Det blir lite hensiktsmessig når du, med denne
    løsningen, må lage en bitmaptegning/grafisk fil for hver størrelse, kursiverte og understrekede variant av fonten.
    Du måtte også lage enda en ny fil hvis du ville ha understreket og kursivert samtidig.




                                                            42
                                                                                   En innføring i Adobe Illustrator


FAKTA - Truetype fonter
I en lang periode satt Adobe med bukten og begge endene på font- og skrivermarkedet. De eide både PostScript-
og Type 1-fontteknologien. Det tok de seg betalt når andre skulle bruke teknologien. Fontene kostet mye og var
ikke noe hverdagskjøp.

I et forsøk på å bryte Adobes tilnærmede monopol gikk Apple og Microsoft sammen om å lage TrueType og
TrueImage. TrueImage ble det aldri noe av, men TrueType som fontformat er kommet for å bli.

TrueType-fontene er skalerbare fonter som brukes på både skriver og skjerm. Funksjonelt sett er TrueType-fonten
en slags kombinasjon av skjermfont og PostScript-font i en og samme fontfil. Fontfilen inneholder med andre ord
både fontbeskrivelsen og rastrereren, noe som gjør at disse fontfilene vanligvis er omtrent dobbelt så store som
PostScipt-fontfilene.

Apple leverer en rekke TrueType-fonter sammen med systemprogramvaren, på samme måte følger en rekke
TrueType-fonter med Windows og andre programmer (blant annet Office-pakka) fra Microsoft. I tillegg lages det
en god del TrueType-fonter av tredjeparts leverandører.

Siden det er billig og enkelt å lage TrueType-fonter, er det kommet en rekke slike fonter på markedet.

Introduksjonen av TrueType skapte problemer for brukeren fordi det var umulig å skrive disse fontene ut på en
PostScript-skriver, man måtte ha en TrueType-skriver for å skrive de ut. Etter hvert som stridighetene på markedet
la seg og samarbeidsklimaet ble bedre, er dette problemet i dag løst på en måte som sjelden skaper problemer for
brukerne.


FAKTA - PostScript fonter
En PostScript er en løsning som beskriver tegnene i fonten som kurver og linjer, og ikke som punktmønstre. Når
programmet kjøres i en laserskriver forteller det skriveren formen på bokstaver, tall og tegn som skal skrives ut og
overlater til skriveren (les: rastrereren på skriveren) å bestemme hvordan utskriften skal skje.

Det betyr at skriveren kan skrive ut fonten like pent i alle størrelser og at utskriften skjer med skriverens
oppløsning.

På denne måten er altså PostScript-fonten uavhengig av utskriftsutstyret. En god illustrasjon på dette er Linotron
100 og Linotype 300 som Linotype lanserte som PostScript-fotosettere kort tid etter Apples Laserwriter. De bruker
samme PostScript-fonten til å skrive ut fotosats med langt høyere oppløsning enn tilfellet var med utskriften på
laserskriveren.




                               Bruk av illustrasjoner og bilder

Illustrasjoner – Vektorgrafikk
Når du skal fremstille figurer som skal ha en variert bruksmåte (f.eks. en logo) er det viktig at
filen du skal benytte er fleksibel. Derfor opererer et godt tegneprogram med det som vi kaller
vektorgrafikk. Formen på det du ser på skjermen (og fargene, for den saks skyld) er bestemt av
matematiske formler.




                                                            43
                                                                     En innføring i Adobe Illustrator

Et sykkeldekk i et vektorisert bilde består for eksempel av en matematisk definert sirkel som er
tegnet med en bestemt radius, plassert på et gitt sted og fylt med en gitt farge. Du kan flytte,
endre størrelse eller endre farge på dekket uten at kvaliteten på grafikken går tapt.


Vektorgrafikk er uavhengig av oppløsning, det vil si at den kan skaleres til en hvilken som helst
størrelse og skrives ut på en hvilken som helst utskriftsenhet, uten at det går ut over
detaljrikdommen eller klarheten. Derfor er vektorgrafikk best for tekst (særlig i liten størrelse) og
kraftig grafikk som trenger rene, klare linjer (for eksempel logoer) for skalering i mange
størrelser.


UiOs logo består blant annet av en sirkel. Inne i filen (på gif-formatet) ligger det en beskrivelse
av at det skal være en sirkel i logoen, med en viss størrelse og en gitt plassering. Men hvis den
skal forminskes under bruk et annet sted er det bare tallene som beskriver sirkelen som forandres.
På den måten kan samme figur brukes på en fyrstikkeske eller plakat som skal dekke hele
mattebygget. Programmet som skal tegne opp sirkelen følger bare den matematiske formelen. Se
videre informasjon om vektorgrafikk i kapittelet om Illustrator



Illustrasjoner – Punktgrafikk
Et digitalt bilde består av punkter (picture cells/pixcels/piksler) som ligger ved siden av
hverandre. Ingen av punktene har noen direkte tilknytning til punktet som ligger ved siden av.
Hvert punkt har sin utstrekning (NB: alltid firkantet) og farge.


Har du mange slike punkter blir oppløsningen god og du kan gjenskape detaljer på en detaljert
måte. Du har med andre ord et høyoppløselig bilde. Hvis du derimot har få piksler vil bildet ikke
kunne benyttes til mange forskjellige bruksområder, men til gjengjeld er det lett for datamaskinen
å behandle (det tar kortere tid), så det kan inngår i raske løsninger (f.eks. nettsider). Vi kommer
tilbake til dette i kapittelet om Photoshop.




                                                 44
                                                                      En innføring i Adobe Illustrator


                                      Bildeoppløsning
Antall bildepunkter som vises per enhet utskrevet lengde i et bilde, måles vanligvis i punkter per
tomme (ppt). Et bilde med høy oppløsning inneholder flere, og dermed mindre, bildepunkter enn
et bilde med de samme dimensjonene, men med lavere oppløsning. For eksempel vil et bilde på 1
x 1 tomme med en oppløsning på 72 ppt inneholde til sammen 5 184 bildepunkter (72 i bredden x
72 i høyden = 5 184). Det samme bildet på 1 x 1 tomme med en oppløsning på 300 ppt vil
inneholde til sammen 90 000 punkter.


Fordi det brukes flere punkter per områdeenhet, vil bilder med høy oppløsning vanligvis kunne
gjengi flere detaljer og mer avanserte fargeoverganger i utskrift enn bilder med lavere
oppløsning. Imidlertid vil du vanligvis ikke få noen særlig økning i bildekvaliteten ved å øke
oppløsningen til et bilde som er skannet eller opprettet ved en lavere oppløsning, ettersom den
opprinnelige bildepunktinformasjonen da bare vil spres over et større antall bildepunkter.


Når du skal bestemme hvilken bildeoppløsning du vil bruke, må du ta i betraktning hvilket
distribusjonsmedium du skal bruke for bildet. Hvis du lager et bilde som skal vises elektronisk,
trenger bildeoppløsningen bare stemme overens med vanlig skjermoppløsning (72 eller 96 ppt).
Hvis du bruker for lav oppløsning for et bilde til utskrift, vil det imidlertid resultere i groing, det
vil si utskrift med store, grove bildepunkter. Hvis du bruker for høy oppløsning (bildepunkter
som er mindre enn det skjermen eller skriveren kan gjengi), vil filen bli større og utskriften gå
saktere.



                                    Skjermoppløsning
Ettersom bildet på en dataskjerm består av et nett av bildepunkt, vises både vektor- og
punktgrafikk i bildepunkt på skjermen. Skrivere og skjermer viser grafikk som grupper av
bildepunkter. En vanlig 21-tommers skjerm viser 1 152 bildepunkter vannrett og 870 loddrett. Et
bilde med bildepunktdimensjonene 1 152 ganger 870 ville fylle hele denne skjermen.




                                                   45
                                                                    En innføring i Adobe Illustrator

Antall bildepunkter eller punkt som vises per lengdeenhet på skjermen, måles vanligvis i punkt
per tomme (ppt). Skjermoppløsningen avhenger av størrelsen på skjermen samt innstillingen for
bildepunkter. Oppløsningen på en PC- eller Mac OS-skjerm er fra 60 til 133 ppt.


Når man forstår hva skjermoppløsning innebærer, er det lettere å forstå hvorfor et bilde på
skjermen har en annen størrelse enn på utskriften.




   Fellestrekk i
                                   Adobeproduktene
Både Illustrator, Photoshop og InDesign har tre områder hvor brukeren kan få tilgang til
funksjoner og innstillinger:
   1. menyer
   2. verktøylinjer
   3. paletter


Menyene inneholder alle funksjoner som finnes i programmet, men for at noen av de oftest
brukte funksjoner skal ligge litt mer tilgjengelig for de som bruker mus i arbeidet er det opprettet
verktøylinjer.


Verktøylinjer er kun snarveier til funksjoner og innstillinger som likevel finnes tilgengelig andre
steder i programmet.


                                                 46
                                                                   En innføring i Adobe Illustrator



Bruken av paletter er noe som har kommet mer på banen ettersom kompleksiteten i
programmene øker. En palett er en måte å samle informasjon og funksjoner på et lite, flyttbart og
informativt område på skjermen.

Innstillinger
Programmer i Adobe-familien kan ta vare på dine egen innstillinger i programmet. Dette er
innstillinger som du vil ta vare på til neste gang du åpner programmet. For at disse innstillingene
skal gjelde programmet og ikke det dokumentet som du til enhver tid har fremme, må du gjøre
innstillingene FØR du åpner noe dokument. Du finner innstillingene under rediger-menyen.



                Ressurser som kan være til hjelp i arbeidet
Husk også at bruksanvisninger og hjelpefiler til disse programmene ligger tilgjengelig på PDF-
format i den samme mappen som programmet installeres fra på P:\ (kommer automatisk opp når
du logger deg på en UiO-maskin (\\serimne\winprog))


Nettsider med egne ekspertsentre hvor du kan finne filer til nedlastning, maler og
spesialtips/triks:
www.adobe.com
http://www.adobe.com/support/




                                                47
                                                                      En innføring i Adobe Illustrator


                   En innføring i Adobe Illustrator

I dette kapittelet skal vi gå gjennom det som man bør kunne for at Illustrator skal kunne inngå
som et naturlig verktøy på veien fra idé til ferdig produkt enten det gjelder trykksak eller digital
publisering.


Ifølge Adobes egne ord: "Adobe
Illustrator 10 har alt du trenger for å lage
grafikk med profesjonell kvalitet for
WWW, trykk, lommedatamaskiner,
trådløse enheter - og alle andre steder."


I denne korte programgjennomgangen er
det benyttet norsk versjon 10.0.
Kontakt programvare@usit.uio.no for
spørsmål vedrørende kjøp av lisenser.



                                 Programmets funksjon
I en arbeidsprosess der tekst og illustrasjoner skal monteres sammen til en trykksak eller et pdf-
dokument, har Illustrator sin posisjon som leverandør av vektorgrafikk. Det betyr at programmet
kan lage illustrasjoner som skal tåle å bli forstørret eller forminsket uten å miste kvalitet/skarphet.
Illustrator er et kraftig tegneverktøy som beholder den vektoriserte informasjonen i figurene.


Tegneprogrammer som for eksempel Adobe Illustrator oppretter vektorgrafikk, som består av
linjer og kurver som defineres ved hjelp av matematiske objekter som kalles vektorer. Vektorer
beskriver grafikk i henhold til dens geometriske egenskaper. Et sykkeldekk i et vektorisert bilde
består for eksempel av en matematisk definert sirkel som er tegnet med en bestemt radius,
plassert på et gitt sted og fylt med en gitt farge. Du kan flytte, endre størrelse eller endre farge på
dekket uten at kvaliteten på grafikken går tapt.



                                                   48
                                                                     En innføring i Adobe Illustrator



Vektorgrafikk er uavhengig av oppløsning. Det vil si at den kan skaleres til en hvilken som helst
størrelse og skrives ut på en hvilken som helst utskriftsenhet uten at det går ut over
detaljrikdommen eller klarheten. Derfor er vektorgrafikk best for tekst (særlig i liten størrelse) og
kraftig grafikk som trenger rene, klare linjer (for eksempel logoer) for skalering i mange
størrelser.


Bildet på en dataskjerm består av et nett av bildepunkt, dermed vises både vektor- og
punktgrafikk i bildepunkt på skjermen.


I Illustrator kan grafikktypen ha stor innvirkning på arbeidsflyten. Enkelte filformater støtter for
eksempel bare punktgrafikk, og andre støtter bare vektorgrafikk. Grafikktypen er spesielt viktig
når du importerer eller eksporterer grafikk til og fra Illustrator. Koblede punktgrafikkbilder kan
ikke redigeres i Illustrator. Grafikkformatet påvirker også hvordan kommandoer og filtre kan
brukes på bildene. Enkelte filtre i Illustrator vil bare virke på punktgrafikkbilder.



                                              Baner
Som tidligere beskrevet er styrken til vektorisert grafikk at formen på objektet er matematisk
bestemt i stedet for at den foreligger som fastlåst punktgrafikk. Illustrator holder orden på denne
vektoriserte grafikken ved hjelp av baner. En bane er en strek som er bestemt av matematiske
formler. Den er ofte delt opp i kortere sektorer der det finnes nye matematiske formler for hver
sektor.


Hvis illustrasjonen er en sirkel kan den beskrives med få data. Hvis tegningen inneholder
kompliserte og svært varierte streker må Illustrator dele opp figuren i kortere sektorer som lar seg
beskrive matematisk. En fordel for brukeren er at start og slutt på hver sektor blir gjort om til et
håndtak som kan redigeres.




                                                  49
                                                                    En innføring i Adobe Illustrator



                                      Nytt dokument



Du ber om et nytt dokument ved å
velge Fil>Nytt dokument




                                    Størrelse på filen
Du kan i dialogruten som dukker opp bestemme størrelsen på dokumentet ditt. Legg merke til at
du her ikke trenger å tenke på hvor stor (i centimeter) figuren skal bli i den ferdige trykksaken.
Vektorisert grafikk kan skaleres trinnløst. Det er først når illustrasjonen skal inngå sammen med
punktgrafikk, eksporteres inn i filer som allerede har en bestemt oppløsning eller sendes til en
printer at du trenger å sette ønskede størrelsesegenskaper



                                             Import
Når du limer inn fotografier i ditt Illustrator-dokument vil de importerte bildenes utstrekning
dekke det antall cm som tilsvarer informasjonen om dokumentstørrelse som tilsvarer det du fylte
ut i dialogruten for nytt dokument (se figur over).



Hvordan omformer jeg vektorgrafikk til punktgrafikk?
Når du arbeider på kombinasjonen av vektorgrafikk og punktgrafikk har du mulighet til å smelte
disse to sammen til et ferdig produkt. Ett eksempel kan være at du vil montere sammen en logo
med et underliggende bilde. Det gjøres ved å omforme vektorgrafikken til punktgrafikk, slik at du
kan lagre produktet som et enkelt bilde, der vektorgrafikken inngår som en del av bildet.



                                                 50
                                                                                                     En innføring i Adobe Illustrator

For deg som mottar mye forskjellig grafikk fra ulike oppdrags- og bidragsytere er det viktig å
kjenne til hvilke andre bildeformater du kan importere inn i Illustrator.



Importerte tegninger fra andre programmer
Det er enkelt å importere tegninger fra andre programmer, for eksempel Adobe Photoshop, til
Adobe Illustrator ved hjelp av ulike kommandoer i Adobe Illustrator.


Du kan importere mange vanlige grafikkfilformater i Illustrator, blant annet EPS,
CorelDRAW™, FreeHand™, GIF, JPEG, PICT, TIFF, SVG, DXF, Adobe PDF og PostScript
Level 1. I tillegg til disse vanlige grafikkfilformatene, kan Illustrator bruke tegninger i alle
filformater som støttes av et plugin-filter med Adobe Photoshop-kompatibelt filformat, blant
annet Kodak Photo CD™, PNG og TGA
FAKTA – Liste over ulike grafikkformater
AI                                                 PICT                                               EPS
Åpnes                                              Åpne, Sett inn                                     Åpne, Sett inn
Åpner alle filer med Illustrator-format            Innsatte filer kan kobles eller bygges inn         Innsatte filer kan kobles eller bygges inn

CGM                                                Adobe PDF                                          DXF/DWG
Åpne, Sett inn                                     Åpne, Sett inn                                     Åpne, Sett inn
Støtter CGM versjon 1, 2 og 3.                     Angi hvilken side i filen du vil bruke.            Støtter DXF versjon 13, 14 og 2000.
Innsatte filer bygges inn.                         Innsatte filer kan kobles eller bygges inn         Innsatte filer bygges inn

CorelDRAW                                          Rasterformat som støttes av                        Tekstformater
Åpne, Sett inn                                     Photoshop-kompatible filtre                        Åpne, Sett inn
Støtter CorelDRAW, versjon 5.0, 6.0, 7.0, 8.0,     Åpne, Sett inn                                     Støtter følgende formater: ren tekst, MS RTF,
9.0 og 10.0 av Windows, og versjon 5.0, 6.0,       Støtter følgende formater: Amiga IFF, BMP,         MS Word 97, 98 og 2000. Vertikal japansk
7.0 og 8.0 av Mac OS.                              Filmstrip, GIF 89a, Kodak Photo CD, JPEG,          tekst i RTF- og Word-filer importeres som
Innsatte filer bygges inn                          PCX, Pixar, PNG, TIFF og TGA                       horisontal tekst. Importerte filer bygges inn.

Photoshop                                          WMF/EMF                                            FreeHand
Åpne, Sett inn                                     Åpne, Sett inn                                     Åpne, Sett inn
Støtter Photoshop 2.5 og senere.                   Innsatte filer bygges inn.                         Støtter FreeHand, versjon 4.0, 5.0, 5.5, 7.0, 8.0
Importerte filer kan kobles eller bygges inn.      Dra og slipp tegninger direkte fra Microsoft       og 9.0.
Dra og slipp tegningene direkte fra Photoshop.     Office                                             Innsatte filer bygges inn

SVG/SVGZ
Åpne, Sett inn
Illustrator har ikke støtte for alle typer SVG-data. Det kan derfor hende at enkelte data endres under import. Primitive tegninger slås for eksempel
sammen til baner, transformeringer endres til transformerte baner, og baner med flere attributter konverteres til flere objekter.




                                                                         51
                                                                En innføring i Adobe Illustrator



Rastrering – Endring fra vektorgrafikk til punktgrafikk
Prosessen med å endre vektorgrafikk til et punktdefinert bilde kalles rastrering. Under
rastreringen konverterer Illustrator grafikkens baner til bildepunkter.
Rastreringsalternativene du angir, bestemmer størrelsen og andre egenskaper for
bildepunktene som lages.



To måter å rastrere vektorgrafikk
1. Kommandoen Objekt > Rastrer konverterer permanent grafikk til et punktdefinert
       bilde ved hjelp av de angitte rastreringsinnstillingene. Når du har brukt kommandoen
       Objekt > Rastrer, kan du ikke endre rastreringsinnstillingene for bildet.


2. Kommandoen Effekt > Rastrer endrer bare utseendet til grafikken uten å endre
       grafikkens underliggende struktur. Du kan endre rastreringsinnstillingene til det
       punktdefinerte bildet eller gjenopprette vektorgrafikken når som helst.


Når grafikken er konvertert med en av metodene, kan du bruke plugin-filtre, for eksempel
de som er laget for Adobe Photoshop, på bildet på samme måte som med innsatte bilder.
Du kan imidlertid ikke bruke verktøy eller kommandoer som er basert på
vektorinformasjon (for eksempel tekstverktøy og Pathfinder-kommandoer) til å endre det
punktdefinerte bildet.



Slik går du frem for å rastrere vektorgrafikk
Gjør ett av følgende:
      Merk ett eller flere objekter som du vil rastrere, og velg Objekt > Rastrer.
      Merk ett eller flere objekter som du vil rastrere, eller angi et element som mål, på
       lagpaletten.1 Velg deretter Effekt > Rastrer.
      Fargemodell - Angi følgende rastreringsalternativer, og velg OK

1
    Se Endre utseendet til tegninger ved hjelp av lagpaletten


                                                       52
                                                                      En innføring i Adobe Illustrator


    Bestemmer hvilken fargemodell som skal brukes under rastreringen. Du kan lage et
    fargebilde med RGB eller CMYK (avhengig av fargemodusen i dokumentet), et
    gråtonebilde eller et 1-bits bilde2



Oppløsning
Bestemmer antall punkter per tomme (ppt) i det rastrerte bildet. Merk Bruk
rastereffektoppløsning for dokument for å bruke globale oppløsningsinnstillinger.3



Bakgrunn
Bestemmer hvordan gjennomsiktige områder i vektorgrafikken konverteres til
bildepunkter.
   Velg Hvit for å fylle gjennomsiktige områder med hvite bildepunkter
   Velg Gjennomsiktig for å gjøre bakgrunnen gjennomsiktig. Hvis du velger
    Gjennomsiktig, oppretter du en alfakanal (for alle bilder unntatt 1-bits bilder).
    Alfakanalen beholdes hvis tegningen eksporteres til Photoshop4



Tekstkvalitet
Bestemmer metoden som brukes for å rastrere tekst.
   Velg Strømlinje hvis du vil at den rastrerte teksten skal være slank og fin.
   Velg Kontur hvis du vil at den rastrerte teksten skal være litt kraftigere.



Utjevning
Bestemmer hvilken type utjevning som brukes under rastreringen. Utjevning reduserer
forekomsten av ujevne kanter i det rastrerte bildet.




2
  1-bits bilde kan være svart/hvitt eller svart og gjennomsiktig, avhengig av bakgrunnen som er valgt
3
  Se Angi innstillinger for rastereffekter
4
  Se mer informasjon om dette i Photoshops egne hjelpesider


                                                    53
                                                                  En innføring i Adobe Illustrator


   Velg Ingen for ikke å bruke utjevning og beholde de harde kantene i strektegninger
    når de rastreres.
   Velg Optimaliserte tegninger for å bruke utjevning som passer best til tegninger uten
    tekst.
   Velg Optimalisert tekst for å bruke utjevning som passer best til tekst.



Legg til et rundt objekt
Legger til det angitte antallet bildepunkter rundt det rastrerte bildet.


Hva så med baner og oppløsning når man skal skrive ut?
Kurver i en tegning defineres av PostScript-tolken5 som små linjesegmenter, og jo mindre
disse linjesegmentene er, jo mer presis blir kurven. Men når kurven bygges opp av små
linjesegmenter, øker også det totale antallet linjesegmenter og dermed kompleksiteten for
kurven. Hvis kurven er for kompleks til at PostScript-tolken kan rastrere den, kan det
oppstå en PostScript-feil, og kurven skrives ikke ut.


Utskriftsoppløsningen bestemmer kurveforenklingen: Lavere utskriftsoppløsning gir
større kurveforenkling og dermed lengre og færre linjesegmenter. Dette resulterer i en
mindre presis kurve, men forbedrer utskriftsytelsen.


Utskrifter fra Adobe Illustrator skjer raskest og best med en standardinnstilling for
utskriftsoppløsning på 800 punkter per tomme (ppt).


I enkelte tilfeller vil du imidlertid ønske å senke utskriftsoppløsningen:
   Hvis du for eksempel tegner en svært lang kurvet bane som ikke lar seg skrives ut på
    grunn av en grensekontrollfeil




5
 Programsnutten som oversetter banens matematiske informasjon til et dokument som kan skrives ut på en
arkflate


                                                  54
                                                                       En innføring i Adobe Illustrator


      Hvis utskriften er langsom eller hvis objekter ikke skrives ut i en passende
       oppløsning. Du kan unngå eller rette opp grensekontrollfeil ved å dele opp lange
       baner6 eller du kan angi en lavere verdi for dokumentets utskriftsoppløsning.



                             Å endre utskriftsoppløsning
      Velg Fil > Dokumentoppsett (Windows) eller Dokumentformat (Mac OS)
      Velg Utskrift og eksport på hurtigmenyen øverst i dialogboksen
      Skriv inn en verdi i tekstboksen Utskriftsoppløsning for objektet


Anbefalte verdier er mellom 100 ppt og 300 ppt for utskrift ved 300 ppt og mellom 800
og 2 400 ppt for utskrift ved 2 400 ppt. Grensene er 100 og 9 600 ppt.
Velg OK.



                        Annen redigering av baner
Til flytting av hele objekter benyttes pekeverktøyet




                                      Når du derimot skal justere enkeltpunkter i de
                                      tegnede objektet benyttes segmentmarkøren




                      Tegne figurer og former selv
Illustrator har et vell av tegneverktøy og tegnefunksjoner. Det tar tid å sette seg inn i alle
mulighetene, og det anbefales sterkt å sette seg ned med bruksanvisningen for å få ideer
til hvordan hvert enkelt verktøy kan hjelpe deg til nettopp det du trenger. Finn navnet på
6
    Dette er nærmere beskrevet i hjelp under "Dele opp baner når du skriver ut store, komplekse former"


                                                      55
                                                            En innføring i Adobe Illustrator


verktøyet og søk etter det i hjelpefilen som du finner ved å trykke F1 når du har
Illustrator fremme.


Vi skal se på et par grunnleggende eksempler på tegneverktøy



                        Penn
Med pennen kan du utføre teknisk tegning ved hjelp
av Bessier-kurver på skjermen.


Dette er spesielt viktig når du skal tegne figurer som
skal være jevne i formen. Slik tegning er vanskelig
med tegnebrett og bortimot umulig ved hjelp av musa.
Derfor har penneverktøyet ekstrafunksjoner innebygd
som hjelper deg å lage jevne streker mellom
forskjellige punkter.


I starten kan det virke litt vanskelig å kontrollere hvor streker havner på din tegning. Den
som tegner mye og lærer verktøyet å kjenne vil derimot oppdage verktøyets eminente
måte å løse enkle oppgaver på. Med litt tålmodighet og øvelse vil du oppdage at selv de
enkleste figurer raskt kommer på plass i super kvalitet med pennen.


Som tidligere nevnt er det spesielt viktig å være klar over at punktene som pennen setter
fra seg på tegningen kan flyttes i etterkant ved hjelp av segmentmarkøren.
Du trenger ikke tegne på nytt om streken skulle havne litt feil på første forsøk.
                             Segmentmarkøren har forskjellig funksjon, avhengig av
                             omstendighetene (type tegning, hvor du klikker osv), og er
                             svært nyttig til å justere detaljene på allerede eksisterende
                             tegninger. Prøv deg frem!




                                             56
                                                              En innføring i Adobe Illustrator


                               Andre tegneverktøy



                                              Det er ikke likegyldig hvilket tegneverktøy du
                                              benytter. Hvis du stiller store krav til jevne
                                              buer og linjer vil nok pennen være best, mens
                                              når du trenger ekte frihåndstegning benyttes
                                              pensel.




                                           Tekst
De finnes få begrensninger i mulighetene for arbeid med tekst i Illustrator. Husk at hvis
du skal arbeide med tekst som skal ligge oppå bilder i den ferdige trykksaken vil det i de
aller fleste tilfeller være smart å lage teksten i Illustrator og bildet i Photoshop. Ikke la
deg friste til å bruke tekstfunksjonen i Photoshop til å lage den ferdige kombinasjonen av
de to objektene i Photoshop. Grunnen er at du ofte vil beholde alle justeringsmuligheter
lengst mulig. I Photoshop må du på et eller annet tidspunkt gjøre om teksten til
punktgrafikk og det blir da vanskelig å skalere illustrasjonen uten kvalitetstap på et
seinere tidspunkt.


Du har mange tekstfunksjoner som ligger på den samme
knappen i Illustrator. Disse alternative verktøyene
kommer frem når du holder museknappen lenge inne på
tekstverktøyet.




                                               57
                                                            En innføring i Adobe Illustrator


Hva kan de forskjellige tekstverktøyene utføre?
      Vanlig tekst (horisontal)
      Arealtekst
      Tekst-langs-bane
      Vertikal tekst
      Vertikal arealtekst
      Liggende-tekst-langs-bane


                               Når så teksten er skrevet ferdig og du vil redigere den i
                               etterkant har du en egen palett for redigeringen av font,
                               størrelse osv.


Husk å markere på forhånd de deler av teksten som du vil skal forandres når du justerer
egenskapene paletten.


Tekstredigering kan virke omfattende ved første øyekast. Men du vil oppdage at
etter hvert som du møter krav og ønsker i publiseringsarbeidet går det fort å lære seg
tekstredigering. Det lønner seg likevel å sette seg inn i hvilke deler av palettene man er
avhengig av å kunne som minstemål, slik at ikke alle muligheter går en hus forbi når
produkter skal lages.



Kombinasjon av tegning og tekst
La oss se et eksempel på hvordan man kan få tekst til å ligge godt plassert langs kanten
på et objekt. Da er det viktig å tenke på bane med en gang.
Du kan enten vektorisere figurens silhuett (se
avsnitt lenger ned i dokumentet) eller du kan
tegne en helt ny bane langs den samme
kanten. Skift deretter til tekstverktøyet som
kan skrive langs en bane.



                                                58
                                                              En innføring i Adobe Illustrator


Kast et blikk på plakater og trykksaker du møter på i dagliglivet og tenk på hvordan
tekster er plassert. Du lærer deg på den måten å komme inn i tankegangen for hvordan
andre har utnyttet de forskjellige tekst og tegnefunksjonalitetene som de har hatt til
rådighet.



Tekst som flyttbart og redigerbart objekt
Etter at en tekst er skrevet inn i Illustrator-dokumentet er den ikke låst til plassering eller
utforming.


Hvis du har tekstverktøyet aktivt kan du redigere teksten, men hvis du bytter til
pekeverktøyet kan du flytte og redigere teksten
som et objekt. Dette er viktig under montasje av
flere objekter i forholdt til hverandre.



                       Vektorisering av punktgrafikk
Selv om noen av Illustrators funksjoner kan virke som trylling i noen tilfeller er det
fortsatt ikke ren magi.


Selv om Illustrator er et program som lager vektorisert grafikk vil ikke et importert
punktgrafikkbilde fra Photoshop uten videre behandling kunne skaleres uten kvalitetstap.
Men Illustrator har fått et kraftfullt verktøy som kan vektorisere former som du kan angi
på et punkgrafikkbilde. Det fungerer på den måten at du tegner langs en form (kontrast)
på bildet og programmet lager en bane (en vektorisert strek) langs denne kontrasten.


Med vektoriserings-verktøyet kan du tegne over et hvilket som helst bilde automatisk.
Med dette verktøyet kan du klikke kanten til en form du vil tegne over. Illustrator tegner
da en fullstendig kontur av formen. Du kan bruke vektoriseringsverktøyet til å tegne over
både linjer og former. Når du bruker vektoriseringsverktøyet til å tegne over en linje,




                                              59
                                                           En innføring i Adobe Illustrator


beveger verktøyet seg langs hele linjen og vender tilbake til stedet du klikket og danner
på denne måten en lukket bane.


Vektoriseringsverktøyet egner seg spesielt godt til å tegne over enkle former og linjer.
For å oppnå best mulig resultat når du tegner over tegninger, bør du bruke
vektoriseringsverktøyet for enkle former og blyant- eller pennverktøyet for mer
kompliserte former. Du kan også bruke et program som er laget spesielt for dette
formålet, for eksempel Adobe Streamline™.



Slik gjør du i praksis
      Åpne filen som inneholder punktgrafikkbildet du vil tegne over.
      Velg vektoriseringsverktøyet
      Plasser trådkorsmarkøren på objektet du vil tegne over. Du må
       plassere trådkorsmarkøren mindre enn seks bildepunkter fra
       kanten av punktgrafikkformen.
      Vektoriseringsverktøyet styres av grensen mellom områder som har forskjellige
       skyggelegginger.


Gjør ett av følgende:
      Hvis du vil tegne over hele objektet, klikker du på objektet. Illustrator tegner en
       bane som starter der du klikket og følger formen. Formen holdes hele tiden til
       høyre for verktøyet.
      Banen kan tegnes med eller mot klokken, avhengig av hvor du klikker og hvilken
       form banen har.
      Hvis du vil knytte en ny vektoriseringsbane til en eksisterende vektoriseringsbane,
       drar du ved ankerpunktet der du vil at banene skal knyttes sammen.




                                            60
                                                            En innføring i Adobe Illustrator


Tegn langs kanten av det objektet på bildet som du vil
ha vektorisert. I eksempelet her skal vi prøve å
vektorisere den nederste delen av kroppen til denne
badeanda.


Hvor godt du får til denne operasjonen er avhengig av
innstillingene som ligger i vektoriseringsverktøyet.
Se bruksanvisningen for hvordan du kan forandre
egenskapene til verktoriseringsverktøyet.




                                       Når du har tegnet ferdig streken lager Illustrator en
                                       bane av den. Etter dette kan du behandle den som
                                       alle andre baner. Gevinsten er at du har fått overført
                                       en form som tidligere kun eksisterte på
                                       punktgrafikkbildet til en vektorisert og dermed
                                       skalerbar bane, med alle de mulighetene dette gir.



                                         Farger
Det å velge farger i Illustrator foregår på den samme måten som i de andre
publiseringsverktøyene Photoshop og InDesign.
Fargene ligger på en egen palett hvor du kan
fremstille den fargen du vil ha eller skrive inn
tallene for fargekodene slik at de stemmer eksakt
med den fargen som skal benyttes (f.eks. profilfarge
som er bestemt på forhånd).


Se kapittel om Photoshop senere i kursheftet for ytterligere informasjon om farger og
hvordan man finner frem til farger i Adobe-produktene.




                                             61
                                                              En innføring i Adobe Illustrator


                                             Lag
Illustrator har muligheten til å la objektene i et dokument tilhøre forskjellige lag. På den
måten åpner man for en svært fleksibel redigering av de forskjellige delene av en
illustrasjon. Du kan flytte og redigere lagene helt uavhengig av hverandre.


I tillegg kan du importere Photoshop-filer som blir lagt på et eget lag i Illustrator. Hvis
Photoshop-filen har flere lag vil disse bli slått sammen før de importeres til et eget lag i
Illustrator.



                                         Eksport
Ut av Illustrator kan du lagre produktet ditt på en rekke formater. Når det gjelder
trykksaker som lages med de andre publiseringsverktøyene Photoshop og InDesign vil
det hovedsaklig være Illustrators eget format .ai, eller noen av de andre kjente formatene
.eps, .gif eller .jpg. I tillegg har Illustrator egne verktøy for å optimalisere eksporten av
filer som skal til web (jpg, gif, png), samt andre webrelaterte formater som SWF (Flash-
grafikk) og SVG (scalable vektor graphics).


Det er mulig å importere og eksportere mange vanlige filformater med Adobe Illustrator.
Grafikkfilformater skilles fra hverandre etter hvordan de gjengir grafikk. Grafiske data
kan fremstilles som vektortegninger eller punktgrafikkbilder. Enkelte grafikkformater
inneholder bare vektortegninger eller bare punktgrafikkbilder, men mange kan inneholde
begge typene i samme fil.




                                              62
                                                                                         En innføring i Adobe Illustrator

FAKTA – Alfabetisk oversikt over ulike filformater
AutoCAD-tegning (DWG) og AutoCAD Interchange File (DXF)-format
DWG er standard filformat for lagring av vektorgrafikk som er opprettet i AutoCAD. DXF er et format for utveksling av tegninger som
brukes til å eksportere og importere AutoCAD-tegninger til og fra andre programmer. DXF-formatet er en kodet datagjengivelse av all
informasjonen som befinner seg i en AutoCAD-tegningsfil. Obs! Hvite strøk eller hvitt fyll i Illustrator-tegninger eksporteres som
standard til formatene DWG og DXF som svarte strøk eller svart fyll.
Computer Graphics Metafile (CGM)-format
CGM er et vektorbasert filformat for utveksling av todimensjonale grafiske data. Metafil-formatet er hovedsakelig beregnet for
utveksling av grafiske bilder, inkludert avanserte tekniske eller arkitektoniske bilder samt avanserte illustrasjoner. CGM er ikke det
beste alternativet for tekstbaserte tegninger
Encapsulated PostScript (EPS)-format
   Filformatet EPS brukes til å overføre tegninger i PostScript-språk mellom programmer, og det støttes av de fleste illustrasjons- og
    layoutprogrammene. EPS-filer gjengir vanligvis enkeltillustrasjoner eller -tabeller som er importert til en vertsside, men en EPS-fil
    kan også gjengi en fullstendig side. Fordi EPS-filer er basert på PostScript-språket, kan de både inneholde vektorbasert grafikk og
    punktgrafikk.
   I tillegg til PostScript-språkgjengivelsen av grafikken som skal importeres, inneholder mange EPS-filer en
    punktgrafikkforhåndsvisning av grafikken som kan vises i programmet. EPS-filer som for eksempel skal brukes av Macintosh-
    programmer, kan inneholde PICT- eller TIFF-bilder for forhåndsvisning på skjerm, mens de som er ment for bruk av Windows-
    programmer inneholder punkgrafikkbilder i TIFF- eller Windows Metafile-format.
   Forhåndsvisningsbilder blir imidlertid ikke opprettet av alle programmer som oppretter EPS-filer. Når du importerer en EPS-fil
    uten et forhåndsvisningsbilde, viser Illustrator en boks med en X i som representerer EPS-tegningen.
Oppsummering om fordeler med EPS-formatet
   Du får en fil som er allsidig på den måten at nesten alle grafikkprogrammer aksepterer EPS-filer
   Ulikt en rekke andre grafikkformater beholder EPS informasjon om de grafiske elementene som er benyttet i Illustrator når
    illustrasjonen ble laget
   EPS-filene kan åpnes i Illustrator og redigeres som om de var Illustrator-filer (.ai)
   Selv de programmene som ikke kan redigere EPS direkte kan som regel vise innholdet av filen allikevel (takket være
    ekstrainformasjon som ligger i EPS-filen)
 Du kan beholde informasjon om hvilke deler av illustrasjonen som skal være gjennomsiktig.
Filmstrip-format (FLM)
Formatet Filmstrip (FLM) er et format for bilderedigering som hovedsakelig brukes av programmene Adobe Premiere og Adobe
Photoshop. FLM ordner bilder i lange loddrette remser som inneholder både nummererte rammer og tidskoden som brukes av Society
of Motion Picture and Television Engineers (SMPTE).
GIF-format
Graphics Interchange Format (GIF) er filformatet som vanligvis brukes til å vise indeksert fargegrafikk og indekserte fargebilder på
World Wide Web. GIF er et LZW-komprimert format utformet for å minimere filstørrelse og elektronisk overføringstid. GIF-formatet
støtter binær gjennomsiktighet ved å la en av de indekserte fargene være fullt gjennomsiktige. GIF støtter ikke delvis gjennomsiktighet
som finnes i en alfakanal
JPEG-format
    JPEG-formatet (Joint Photographic Experts Group) brukes vanligvis til å vise fotografier og andre flertonebilder på World Wide
     Web. JPEG komprimerer filstørrelsen ved å forkaste data selektivt. Derfor omtales JPEG-komprimering som Med tap. JPEG-
     formatet støtter ikke gjennomsiktighet.
    Obs! Artefakter, som bølgelignende mønstre eller blokkområder med båndeffekt, legges til en fil hver gang du lagrer filen som
     JPEG. Du bør alltid lagre JPEG-filer fra originalbildet, ikke fra en tidligere lagret JPEG.
    Et JPEG-bilde dekomprimeres automatisk når det åpnes. Et høyere nivå for komprimeringsresultater gir lavere bildekvalitet, og et
     lavere nivå for komprimeringsresultater gir bedre bildekvalitet. I de fleste tilfellene vil alternativet for Maksimum kvalitet gi et
     resultat som er så å si identisk med originalen.
Macintosh PICT-format (PIC)
PICT-formatet er vanlig i grafikk- og layoutprogrammer for Macintosh, som et mellomfilformat for overføring av filer mellom
programmer. PICT-formatet er spesielt nyttig ved komprimering av bilder som inneholder store ensfargede flater.
Macromedia Flash-format (SWF)
Macromedia Flash-formatet er en versjon av det vektorbaserte grafikkformatet fra Macromedia Flash Player for interaktiv, animert
Web-grafikk. Tegninger kan eksporteres til Macromedia Flash-format for bruk i Web-utforming, og tegningene kan vises i alle lesere
som er utstyrt med Macromedia Flash Player.
PCX-format
PCX-format, som ble etablert av Z-Soft® for deres PC Paintbrush®-programvare, brukes vanligvis på IBM PC-kompatible
datamaskiner. Det meste av programvaren for PC støtter versjon 5 av PCX-formatet. Filer i versjon 3 har ikke støtte for egendefinert
fargepalett. Når du åpner en fil i versjon 3 PCX i Illustrator, ignoreres derfor paletten, og det blir i stedet brukt en standard VGA-
fargepalett.
PIXAR-format (PXR)
PIXAR-formatet er utformet spesielt for avanserte grafikkprogrammer, for eksempel slike som brukes for gjengivelse av
tredimensjonale bilder og animasjon.




                                                                   63
                                                                                        En innføring i Adobe Illustrator



PNG-format
Utviklet som et patentfritt alternativ til GIF, brukes PNG-formatet (Portable Network Graphics) som en komprimeringsmetode uten tap
for visning av bilder på World Wide Web. Til forskjell fra GIF støtter PNG 24-biters bilder og produserer bakgrunnsgjennomsiktighet
uten hakkete kanter. Det er imidlertid ikke alle Web-lesere som støtter PNG-bilder.
Portable Document Format (PDF)
    PDF-formatet brukes av Adobe Acrobat som er Adobes programvare for elektroniske gjengivelser for Mac OS, Windows og
     UNIX. Du kan vise PDF-filer ved hjelp av programvaren Acrobat Reader ligger på CD-ROMen med Adobe Illustrator.
    PDF kan representere både vektor- og punktgrafikk, og kan også inneholde elektroniske funksjoner for dokumentsøk og
     navigasjon. PDF-filer kan for eksempel inneholde hypertekstkoblinger og en elektronisk innholdstabell. Fordi Illustrator kan åpne
     en PDF-fil, kan vektortegninger eller punktgrafikkbilder fra enhver PDF-fil brukes i en Illustrator-fil.
PostScript-filformat (PS)
    PostScript er et språk for sidebeskrivelse som er innebygd i mange skrivere og de fleste avanserte utskriftssystemer. Fordi det er
     innebygd i så mange skrivere, kan de fleste Mac OS, Windows- og UNIX-programmer opprette PostScript-filer for utskrift. Du
     kan ikke lagre PostScript-filer direkte fra Illustrator. Hvis du bruker en PostScript-skriver, kan du imidlertid opprette en
     PostScript-fil ved hjelp av kommandoen Skriv til fil (Windows) eller Arkiver på hurtigmenyen Mål (Mac OS) i dialogboksen
     Skriv ut.
    Obs! Adobe anbefaler at du oppretter PostScript-filer med skriverdriveren Apple LaserWriter 8 eller Adobe PostScript.
    Den første versjonen av PostScript-filformatet, PostScript LanguageLevel 1, gjengir både gråtonet vektorgrafikk og
     punktgrafikkbilder med gråtoner. Den andre versjonen, PostScript LanguageLevel 2, gjengir farger like godt som bilder i gråtonet
     vektorgrafikk og punktgrafikk og støtter RGB-, CYMK- og CIE-baserte fargemodeller for både vektorgrafikkbilder og
     punktgrafikkbilder. Enkelte filer i PostScript LanguageLevel 1 gjengir også farger ved hjelp av tillegg til PostScript-språket som
     ble integrert i PostScript LanguageLevel 2.
    PostScript 3 inneholder flere funksjoner enn LanguageLevel 2, blant annet muligheten til å skrive ut nettobjekter ved utskrift til en
     PostScript® 3™-skriver. Ettersom utskrift til enhetene PostScript LanguageLevel 1 og LanguageLevel 2 konverterer
     graderingsnett-objekter til punktgrafikkbilder, bør tegninger som inneholder disse objektene, skrives ut til en PostScript 3-skriver.
    Obs! PostScript LanguageLevel 1 støttes ikke for eksport til EPS eller utskrift i gjeldende versjon av Illustrator. LanguageLevel 1-
     eksport støttes imidlertid for Illustrator 8.0 og lavere EPS-formater.
Scalable Vector Graphics (SVG) og Scalable Vector Graphics Compressed (SVGZ) format
    Formatene Scalable Vector Graphics er en spesifikasjon fra World Wide Web Consortium (W3C) for et standard, todimensjonalt
     vektorgrafikkspråk for internett. SVG fungerer bra sammen med HTML og JavaScript og gir Web-designere en kreativ kontroll de
     kan bruke til å utforming en interaktiv og dynamisk Web-opplevelse. (Se Om SVG.)
    Du kan redusere filstørrelser med 50 til 80 % ved å bruke SVGZ-formatet. Fordi SVGZ er et binært format, kan du imidlertid ikke
     redigere SVGZ-filer med et tekstredigeringsprogram.
    Obs! SVG-plugin-modulen installeres vanligvis sammen med Illustrator. Hvis du har behov for å finne plugin-modulen selv, kan
     du laste den ned fra SVG-sonen på http://www.adobe.com.
Utvidet metafil-format (EMF)
Filformatet Utvidet metafil er mye brukt i Windows-programmer som et midlertidig format for utveksling av vektorgrafikkdata.
Illustrator kan rastrere noen vektordata når tegninger eksporteres til EMF-format.
Tagged-Image File Format (TIFF)
    TIFF brukes ved utveksling av filer mellom programmer og maskinplattformer. TIFF er et fleksibelt punktgrafikkformat som
     støttes av nesten alle tegne-, bilderedigerings- og layoutprogrammer. I tillegg kan nesten alle skannere produsere TIFF-bilder.
    TIFF støtter RGB-, CMYK- og gråtone-fargemodeller. Formatet støtter også LZW-komprimering, en komprimeringsteknikk uten
     tap hvor alle detaljene i bildet beholdes.
    Når du eksporterer Illustrator-tegninger i TIFF kan du velge mellom fargemodellene RGB, CMYK eller gråtone og angi
     bildeoppløsningen. Hvis du vil komprimere filen automatisk til en mindre størrelse merker du av for alternativet LZW-
     komprimering.
Targa (TGA)-format
TGA-formatet er utformet for bruk på systemer som bruker grafikkortet Truevision®. Hvis du lagrer tegninger i dette formatet, har du
mulighet til å velge ønsket oppløsning og fargedybde.
Windows-metafil (WMF) format
Formatet Windows-metafil er et mellomliggende utvekslingsformat for 16-biters Windows-programmer. WMF-formatet støttes av
nesten alle programmer for Windows-tegning og layout. Det har begrenset støtte for vektorgrafikk, og der det er mulig bør EMF-
formatet brukes i stedet for WMF-formatet




                                                                  64
                                                            En innføring i Adobe Photoshop



             En innføring i Adobe Photoshop

Trykking av bilder var i tidligere tider prisgitt den kvalitet papirversjonen av et bilde
hadde. Det var begrenset hvilke muligheter du hadde til å endre på selve utseendet. Dette
har endret seg radikalt og en kyndig bruker av elektronisk bildebehandling har nå
muligheten til å justere nesten alle egenskaper ved et bilde.



                     Fotografering og bildeskapning
Fotografering (foto=lys, grafi=tegne) er handlingen som samler/fokuserer lyset ned på et
eller annet fast objekt, som for eksempel glassplater, plastikkruller eller papir.


Fotoet er nå inne i en fase der bilder stadig oftere foreligger på elektronisk form. Dette er
en naturlig utvikling når en ser hvordan store deler av informasjonen vi omgir oss med til
daglig blir flyttet over på elektroniske medier. TV-overføring er også på vei over i den
digitale verden og gir uante muligheter til dette mediet.


Teknisk sett er det også et skarpt skille mellom svart/hvitt bilder som lett kan endres
under fremkallingsprosessen og lysbilder som ikke har denne egenskapen. Elektroniske
bilder er mye lettere å redigere enn manuell retusjering i trykkeprosessen.


Kameraene som blir laget for å fotografere et elektronisk bilde blir sakte men sikkert så
gode i kvalitet at de kan konkurrere med de gamle systemene. Til ergrelse for de som
gjerne vil ha det til at ”ingenting er som et gammelt godt kamera” og glede for andre som
liker mulighetene for hurtigere arbeid og raskere transport av bilder. Journalister tar
denne teknologien imot med glede, ettersom det gir mulighet til å sende bilder trådløst til
redaksjonen og ikke trenger fremkallingstid.




                                              65
                                                              En innføring i Adobe Photoshop



                                    Hva er farger?
Fysikkpensumet lærte oss at det finnes noen få farger som kombinert kan lage nesten alle
andre farger. Disse fargene kalles for primærfarger. Kombinasjonen av to eller tre
primærfarger gir en tredje farge, som kalles sekundærfarge. To sekundærfarger kombinert
gir en tertiærfarge osv. Hvilke farger som er primærfarger avhenger av hvilket medium
man skal forholde seg til: skjerm, papir osv.


Utvalget av farger innen de forskjellige settene:               FAKTA - Hva er lys?

RGB                                                             Rundt oss på alle kanter farer det
                                                                små partikler (fotoner) med en
   Additive farger                                             enorm hastighet. Lyshastigheten er
                                                                på 300 000 km per sekund.
   Rød, Grønn og Blå er primærfargene når det dreier           Fotonene svinger/vibrerer med en
                                                                viss frekvens (antall ganger per
    seg om produksjon av farger på skjerm.                      sekund). Når bølgelengden til
                                                                fotonene er mellom 400 og 700
   RGB fargene kommer fra en selvlysende kilde og
                                                                nanometer (nano=10-18) kan
    kan derfor i tillegg til de ordinære fargene lage           øynene tolke dem. 400nm er dyp
                                                                fiolett mens 700nm er infrarød.
    neonfarger.                                                 Mellom disse frekvensene finner vi
                                                                alle kjente farger, som populært
   Kombinasjonene av to og to RGB farger blir til det          kalles regnbuens farger.
    vi kaller CMYK farger (se neste punkt)
CMYK
   Subtraktive farger
   Bokstavene står for Cyan, Magenta, Yellow og black Dette er kombinasjonene som
    brukes når resultatet skal trykkes/printes på noe (f.eks. papir). Det vi da ser er
    reflektert lys. De kalles prosessfarger, og det er disse fire det refereres til når det står
    at «brosjyren er trykket i fire farger».
   CMYK er i bl.a. i stand til å lage pastell og ren svartfarge. Dette er ikke mulig med
    RGB.


Det er lett å gå i surr med hvilke primærfarger som lager hvilke sekundærfarger.
Kombinasjonen av CMYK farger blir til RGB fargene.
Her er noen sammenhenger, så kan du lage huskeregler selv:




                                               66
                                                              En innføring i Adobe Photoshop


      cyan+gul=grønn
                                          FAKTA
      cyan+magenta=blå                   Les Photoshop 6.0s User-guide nøye og sett deg inn i
                                          hvordan du stiller inn skjermen din til best mulig
      magenta+gul=rød                    visning av farger. Da vil du bli mest fornøyd med det
                                          ferdige resultatet ved trykking. Vi bruker CIE-kart til
      magenta=blå+rød                    å vise hvilke farger som utstyret (f.eks. skjerm,
                                          scanner, printer) kan vise. Her kan alle farger angis
      gul=rød+grønn                      som tre koordinater, to for X og Y-aksen samt en
      cyan=blå+grønn                     tredje verdi for intensiteten.



Det er ikke noe poeng å gjøre et bilde om til CMYK-modus før du faktisk skal trykke det,
fordi RGB kan gjengi flere farger enn CMYK. Hvis du bare skal produsere bilder for web
eller Powerpoint trenger du ikke gå veien om CMYK i det hele tatt. Resten av kurset skal
vi holde oss til RGB verdier.



                        Hva er et elektronisk bilde?
Hvis du ser deg rundt der du sitter akkurat nå ser du forskjellige gjenstander. Alle disse
har overflater med en viss farge. På disse overflatene er det i praksis nesten uendelig
oppløsning (punkter per lengdeenhet). Hvis vi hadde en forstørrelsesglass som kunne
forstørre mange ganger ville vi stadig funnet nye små arealer mellom de vi allerede ser,
helt ned til vi kom til atomene.


Når en dataskjerm skal prøve å vise et bilde har den ikke uendelig mange punkter langs X
og Y aksen og må derfor lage en tilnærmet versjon av bildet. Hvert punkt på skjermen
kan ha forskjellige fargeegenskaper, men det er bare mellom 72 og 96 av dem pr tomme
(inch). Bilder som trykkes på papir angis i hvor mange slike punkter det er pr tomme.
Dessto flere punkter, jo mer detaljerte bilder kan gjengis. Men når kompleksiteten i bildet
øker og filene blir store vil det ta lang til for datamaskinen å arbeide med og for
nettilkoblingen å overføre til andre maskiner. Vi ønsker derfor å holde bildestørrelsen på
et lavt nivå. Denne komprimering finner sted både når et bilde skal scannes og når det
skal vises på en skjerm. Ett punkt i den forenklede versjonen er et slags gjennomsnitt av
de omkringliggende punktene.




                                             67
                                                                En innføring i Adobe Photoshop


I trykkeprosessen har vi en teknikk som heter rastrering. Når et bilde skal trykkes blir det
ofte rastrert. Det er en teknikk for å gjøre bildet klart for å trykkes i en trykkeprosess.
Behandlingen måles i «lines per inch» (LPI).


Det er forskjellig krav til oppløsning avhenging av hvilket medium vi vil at bildet skal
være tilpasset.
                                                   FAKTA - Hva kan man lese av annen
                                                   litteratur?
Grovt sett opererer vi med disse målene:
                                                   Photoshop User Guide er den offisielle
Web               72 ppi    Umulig
                                                   brukerhåndboken. Den gir god innføring i alle
Avis              170 ppi   85 lpi                 praktiske funksjoner i programmet og kan lastes
                                                   ned fra den samme mappen på UiOs server som
Sjokkselger       240 ppi   120 lpi                der installasjonsfilen til Photoshop lå. Brukere på
                                                   UiO kan finne denne montert som nettverksdisk
Brosjyre /        300 ppi   150 lpi                P:\ når de logger seg på en UiO-maskin. På
                                                   Akademika finner man en rekke andre bøker som
kvalitetstrykk                                     tar for seg temaer innen bruk av Photoshop
                                                   (trykk, web, kreativ bildemontasje osv)




                                Åpne programmet
                                                           Etter installasjon av Photoshop
                                                           finner du som regel programmet
                                                           igjen under Start-knappen på
                                                           Oppgavelinjen. Her er det en egen
                                                           mappe som heter Programmer og
                                                           der blir det opprettet egne mapper
                                                           for hvert program man installerer.


Du kan lett lage en snarvei til programmet. Disse snarveiene er smarte fordi de gir deg
tilgjengelighet til programmet fra flere plasser i maskinen, uten å ta opp nevnerverdig
plass. Når du klikker på disse utfører du eksakt samme operasjon som ved å dobbelklikke
på selve programmet.




                                              68
                                                            En innføring i Adobe Photoshop


Flere snarveier kan man lage ved å høyreklikke på ikonet for programmet (det lønner seg
å gjøre dette i «Windows Utforsker/Explorer» som man også finner på Start-menyen.



                                   Vi starter opp
Ingen filer kommer til syne når man åpner Photoshop. Du tar selv stilling til om det skal
åpnes en ny fil (CTRL+N) eller om du vil redigere på en gammel (Åpne). Etter å ha åpnet
programmet kan de være smart å gjøre seg kjent med det arbeidsmiljøet man finner i
Photoshop


Hovedstrukturen for å arbeide i Photoshop er
      Åpne en ny fil (CTRL+N) og lim inn ett bilde i den tomme filen
      Rediger på et allerede eksisterende bilde (CTRL+O)
      Deretter redigerer man bildet ved hjelp av menyer, verktøy og paletter
      Man avslutter med å lagre det hele


Bilder foreligger i mange formater. Photoshop kan åpne en rekke av disse: jpg, tiff, gif,
pict osv



                                       Menyene
Menyene ligner de fleste andre programmer i dag, der alle funksjoner i programmet kan
nåes fra menyene. Det er også dukket opp noe som vi kaller paletter, noe de fleste Adobe-
programmene nå har. En pallett gir tilgang til en liten gruppe funksjoner som henger
sammen på en eller annen måte. Som f.eks. alle fargene, tekstinnstillinger osv.


Vi ber om en ny fil ved å trykke CTRL+N. Før vi får selve filen på plass på skjermen må
vi ta stilling til hva vi skal lage som sluttprodukt. I dialogruten som dukker opp blir vi
bl.a. bedt om å ta stilling til størrelse og oppløsning på filen vi skal arbeide med. Legg
merke til at hvis du har noe på utklippstavlen vil størrelsen på den filen som programmet
foreslår være tilpasset for det bildet du har med deg.


                                             69
                                                           En innføring i Adobe Photoshop




                                       Palettene
Vanligvis vil du se verktøypaletten fremme. Denne
kan ikke legges vekk ved å klikke på den, men den
forsvinner når man klikker på tab-tasten som er en
snarvei til å rense skjermen. For å få alle palettene
tilbake trykker du bare på tab-tasten en gang til. I
tillegg vil palettene som var aktive da programmet
sist ble lukket, være aktive. Et smart startoppsett vil kanskje være å ha de tre gruppene
Farger/Fargekart/Pensler, Historikk/Prosedyrer og Lag/Kanaler/Baner fremme. Men pass
på så de ikke stjeler for mye av skjermen! Nederst på Vindusmenyen finner du den
takknemlige kommandoen ”Tilbakestill palettplasseringer” som gjør det mulig å komme
tilbake til standardinnstillingene.



                    Tastatursnarveier og smarte tips
Oversikt over alle verktøysnarveiene finner du under Hjelp>Snarveier. Du kan også laste
ned en oversikt over snarveiene til verktøyene fra kurssiden på
www.usit.uio.no/it/kurs/photoshop/


Noen tips
   Navigasjon: uansett hvilket verktøy du har aktivt kan du trykke ned CTRL+SPACE
    for å hente frem verktøyet ”forstørrelsesglass”. Med dette kan du tegne en firkant som
    vil bli det neste utsnittet på skjermen. Det går imidlertid ikke an å forstørre mer enn
    1600%.
   For å bla gjennom de alternative verktøyene som ligger på samme knapp: Skift holdes
    nede, sammen med bokstaven for akkurat det verktøyet (se oversikt på
    www.usit.uio.no/it/kurs/photoshop/tools60.doc)
   For å komme tilbake til markeringsverktøyet hvis du har et verktøy aktivt: trykk A
   Repetere den siste forandringen: CTRL+Skift+T


                                              70
                                                            En innføring i Adobe Photoshop


   Ekstra innstillinger til det aktive verktøyet: ligger på en egen meny som befinner seg
    rett under programmenyene i toppen av vinduet (hvis du har gjort en normal
    installasjon)
   For å bytte paletter raskt: Bruk funksjonstastene
        F6 Farge                      F7 Lag
        F8 Info                       F9 Prosedyrer
   Hvis du vil sjekke utseendet på et bilde uten forstyrrende elementer rundt kan du
    trykke f+f+TAB. For å komme tilbake til vanlig visning, trykk f og deretter TAB
   For å se høyde, bredde, antall kanaler og oppløsning: hold ALT-knappen inne mens
    du klikker inne i den lille dokumentinfo-ruten nede til venstre på skjermen.



                    Hvordan få et bilde inn i Photoshop?
Hvis du har digitalt kamera følger det med løsninger for overføring til datamaskin når du
kjøper kameraet. Hvis du skal benytte en papiroriginal må du først scanne bildet, som vil
si å digitalisere det. Deretter må vi lagre denne informasjonen som en fil. Husk å lagre
den på et sted du kan finne den igjen etterpå. Hvis du sitter ved en annen maskin enn din
egen, må du enten lagre på en diskett eller sende filen med filoverføring (FTP) til den
riktige lagringsplassen der du har tenkt at den skal ligge når du skal redigere bildet i
ettertid.



                      Hvordan arbeide i Photoshop?
Photoshop fungerer omtrent som alle andre programmer du kjenner fra før. En stor grå
flate utgjør ditt arbeidsbord. På dette bordet åpner du filer, utfører redigeringer av de
filene som åpnes og lagrer det ferdige produktet på rett plass.


Photoshop inngår nå i en pakke med programmer som det kan være smart å være klar
over. Photoshop er for bildebehandling, Illustrator kan lage illustrasjoner, mens
PageMaker eller InDesign er programmene hvor man sammenfatter tekst, bilde og
illustrasjoner til en publikasjon.


                                              71
                                                            En innføring i Adobe Photoshop




                           Muligheter i Photoshop
Det er viktig å være klar over at Photoshop er et bildehandlingsprogram og ikke et
tegneprogram. Likevel har du mulighet til å lage omfattende illustrasjoner i den nyeste
versjonen av programmet. Lagene gir deg også mulighet til å arbeide fritt med
komposisjon og problemløsning i bildene. Funksjonen ”Lag” gjør deg i stand til å
redigere uten å ødelegge andre deler av bildet (se eget avsnitt om lag).



                      Generelle valg og innstillinger
Velg Redigér>Innstillinger>Generelt (eller
CTRL+K). Her kan du renske opp alle innstillinger         TIPS:

som er gjort av eventuelle forrige brukere av             Under temaet ”Skjerm og markører”
                                                          velger du ”omriss” som gjør at
programmet og starte på ny frisk (stor knapp i            verktøyene viser hvor i bildet din
                                                          påvirkning kommer til å skjer i
bunnen av ruten). CTRL+tallene 1 til 8 gir deg            stedet for at pekeren viser bildet av
                                                          verktøyet
forskjellige temaer av innstillinger.



         Historikkpaletten og mellomkopier av et bilde
Når vi gjør forandringer på et bilde blir disse forandringene ikke påført bildet direkte,
men resultatet av forandringen vises midlertidig. De 20 siste handlingen som
er utført lagres i Historikk-paletten. Handlingen blir samtidig gitt ett navn.
Hent fra historikk-paletten og merk en handling som er utført for en stund
siden. Dra denne til palettsøplekassen og du er straks tilbake slik bildet så ut
før du utførte denne operasjonen. Det er også mulig å bruke CTRL+Z som
en umiddelbar angring på en forandring, men det er kun mulig å angre siste
handling.


Hvis du er redd for å miste en god versjon av bildet ditt, men gjerne skulle
eksperimentere litt først kan du lagre en mellomkopi av bildet. Dette gjøres


                                             72
                                                           En innføring i Adobe Photoshop


ved å åpne historikkpaletten. Høyreklikk på den siste handlingen før den versjonen du var
fornøyd med av bildet ditt (som regel vil det være den siste handlingen i listen) og velg
«Ny mellomkopi». Her setter man et navn på den versjonen. Bildet finner du igjen rett
over handlingene på historikkpaletten. Når du vil tilbake til en eldre versjon beholdes
noen av innstillingene (f.eks. synlig/usynlige lag) fra bildets nyeste versjon. Så ikke
fortvil om det ikke kommer noe tilsyne. Da må du bort til lag-paletten å gjøre alle lagene
synlige igjen.



                                     Verktøyene
Du kan laste ned en oversikt over tastatursnarveiene til de ulike verktøyene på
www.usit.uio.no/it/kurs/photoshop/tools60.doc. Den kan være smart å skrive ut og ha ved
siden av skjermen mens du jobber. Husk at du ikke trenger å klikke noe annet enn én
bokstav for å komme til riktig verktøy.



                                Redigere et bilde
Hvis et bilde ser riktig ut, har korrekt oppløsning og foreligger på riktig format trenger du
ingen bildebehandlingsprogram. Som regel er det noe vil vi rette på når vi åpner et bilde i
Photoshop.


Vi skal nå ta for oss noen av de vanligste egenskapene vi tar i bruk for å korrigere et bilde
som er åpnet i Photoshop:
   Bilde>Justering>Kurver
    Kurver henviser til at programmet tar i bruk en visuell fremstilling av egenskapene i
    bildet. Noen ganger vil vi gjøre korrigeringer som skal gjelde den generelle «tonen» i
    bildet, som for eksempel hvis bildet er blitt altfor mørkt. Da vil vi gjerne gjøre noen
    av de mørke områdene lysere. Dette fikses ved at man tilstreber en s-formet kurve
    som gir best fordeling av mørke og lyse punkter.
   Bilde>Justering>Nivå
    Nivå viser hvor stor andel av bildet som har samme egenskap.


                                             73
                                                                En innføring i Adobe Photoshop


    I de tilfeller vi får tak i et bilde som helt tydelig er feil gjengitt (kanskje for lyst eller
    mørkt) kan vi justere tonen i bildet. Det vil si at vi kan bestemme hva som skal være
    hvitt (hvitpunkt) og svart (svartpunkt) ut i fra eget skjønn. Deretter justerer Photoshop
    resten av punktene i bildet. Velg Bilde>Justering>Nivåer. Det finnes tre pipetter til å
    stille inn fargene med. Velg svart eller hvit pipette og klikk på bildet i det området du
    mener skal utgjøre svart eller hvitt.



                                            Farger

Riktig fargevisning på skjermen
Før vi starter vil vi gjerne at skjermen skal gjengi så riktige farger som mulig slik at vi
jobber med et bilde som vi ville oppfatte som samme farger som fremkommer på en
utskrift av bildet.


Finn ikonet Adobe Gamma.cpl. Dette ligger som oftest i mappen
Adobe/Goodies/Calibration. Start denne og følg de anvisninger som blir gitt (side 83 i
User Guide).



Generell fargejustering
Noen ganger synes vi at et bilde har for mye av en viss farge. Vi sier at det har et
fargestikk. Det kan for eksempel ligge et blå-skjær over hele bildet som vi ikke liker.
Dette justerer vi ved å markere hele bildet (CTRL+A), og velge
Bilde>Justering>Fargebalanse. Da kommer det opp en dialogrute som gir oss mulighet til
å rette på fargekvaliteten. Klikk på det laget du vil justere fargene i og benytt kunnskapen
om komplementærfargene til å justere fargene/metning/lyshet.



Selektiv fargejustering
Noen ganger har vi lyst til å forandre kun en av fargene i bildet. Den fargen vi synes er
gal kan vi bytte ut med en hvilken som helst farge vi velger/lager selv. Husk likevel at det


                                                74
                                                                       En innføring i Adobe Photoshop


er mange overgangsformer mellom farger på et bilde så det er ikke alltid like lett å f.eks.
skifte på en jakke eller en bil.


Fremgangsmåten er:
           Åpne bildet ditt på skjermen
           Marker alt (CTRL+A)
           Velg Bilde>Justering...>Erstatt farge
           Velg pipetten lengst til venstre og pek på det området hvor den fargen du skal
            forandre finnes
           Juster deretter Toleransen på det øverste «skyvelæret». Den viser hvor langt over i
            «nabofargen» dine forandringer vil få følger. Avgrense til venstre og øke
            omfanget til høyre. Dette skjer i svart/hvitt når du velger knappen «markering»,
            og i farger når du velger knappen «bilde».
           Bruk så Kulør, Metning og Lyshet til å få frem den fargen du heller vil ha.


FAKTA
Kulør                                    Metning                                          Lyshet
Blir stilt inn etter fargesirkelen, en   Kan økes eller minkes. Mye metning gir en        Justeres ved å
sirkel der fargene ligger fordelt langs klar og intens farge, og motsatt. Når du leter    tilføre bildet hvit
kanten. Komplementærfargen finner        etter den nye fargen kan det lønne seg å sette   og svart. Prøv deg
du ved å bevege deg 180 grader           metningen på maks, slik at når du stiller på     frem.
motsatt av den fargen du allerede        kulør, så leter du kun gjennom de klare,
har, osv.                                skinnende fargene.




Visuell fargekorrigering
Hvis du ønsker å se noen forslag på forandringer fra Photoshop kan du benytte «Visuell
Fargejustering». Åpne bildet og velg Bilde>Justering>Visuell korrigering. Her kommer
det frem noen varianter av det originale bildet, der du bestemmer hvilken egenskap som
skal rettes på i bildet.




                                                      75
                                                           En innføring i Adobe Photoshop


Ved å klikke på bildene som ligger rundt nåværende bilde vil du få frem nye varianter,
men denne gangen variasjoner kun innen den fargejusteringen du klikket på. På denne
måten kan man forsterke en fargejustering ved å klikke flere ganger på bildene som ligger
rundt nåværende. Ikke glem å sammenligne med originalen oppe til venstre.



Andre fargejusteringer
De som vil gå videre med fargejustering kan prøve seg frem på de andre funksjonene
under Bilde>Justering...>


Her er noen funksjoner; invertering (alle farger bytter til sin komplementærfarge
(avhenging av hvilken fargemodus du befinner deg i), redusering av antall
overgangsformer som finnes av hver farge og så videre.



Tips for hudfarger
Ofte vil man kanskje hjelpe en som har fått litt gusten hud på et bilde.
Da er det viktig å vite at hudfarger ofte har følgende egenskaper; a) magenta og gul skal
være i omtrent like store mengder med gul liggende 2-12% over magenta og b) cyan skal
være litt under halvparten av de to andre fargetonene. Dette er en generell huskeregel og
på ingen måte en absolutt regel. Prøv deg frem, men husk å gjøre små forandringer av
gangen.



                        Andre egenskaper i et bilde

Kontrast
Kontraster = forskjeller. Når vi forandrer kontrastene er målet å forandre høylys eller
skygge. De fleste bilder har mange varianter fra det helt hvite til det helt svarte. Men
kanskje vil du heller at bildet skal inneholde bare varianter av grå?




                                             76
                                                            En innføring i Adobe Photoshop


Velg deg først det laget du vil forandre kontrasten på ved å klikke i lagpaletten. Velg
deretter Bilde>Justering>Nivåer... Dialogruten som kommer frem er en grafisk
fremstilling av hvor stor del av bildet som er lyst (høyre) og mørkt (venstre).


Det er viktig å klargjøre noen definisjoner når man snakker om kontrast:
   LOW key: informasjonen ligger i den mørke delen av gråtonespekteret. Typisk for
    konsertbilder.
   HIGH key: der informasjonen ligger i den lyse delen av spekteret. Typisk for
    reklame.
   SVART-punkt, det som ikke er heldekkende men står svært nært dette. Egen pipette
    på CTRL+M (velg: kurver)
   HVIT-punkt: det som fortsatt har informasjon, men som nærmer seg hvitt (ingen
    info). Egen pipette på CTRL+L (velg: nivåer)



Tilpasning av lokale innstillinger
Innleste verdier - Øverst på dialogruten for nivåer finner vi skyvelæret for Innleste
verdier. Hvis du flytter den svarte trekanten på skyvelæret opp fra 0 til f.eks. 30 vil alle
gråtoner som ligger mellom 0 og 30 settes til null og dermed fortone seg svarte. På
lignende måte vil en senkning av den hvite skyvelærtrekanten fra 255 til 230 gjøre at alle
lyse gråtoner mellom 230 og 255 forandres til hvit. Totalt sett vil dette øke kontrastene i
bildet.


Utleste verdier - Denne andre skalaen fungerer på den måten at du fjerner de gråtonene
som du ønsker å utelate vha. trekantene. Med andre ord, det å skyve den svarte trekanten
mot venstre gjør at det svarteste svarte blir til grå. På tilsvarende måte vil en forskyvning
av den tomme trekanten mot venstre gjøre at det hviteste hvite blir til gråtoner. Vi får
dermed en lavere kontrast i hele bildet.




                                              77
                                                                  En innføring i Adobe Photoshop


Husk at hvis laget du justerer kontrasten i består av flere kanaler7 så kan du velge å la
justeringen gjelde bare den ene kanalen ved å klikke på den i kanalpaletten. Det finnes en
automatisk versjon8 som gjør noe forandringer automatisk. Denne finner du under
Bilde>Justering>Automatisk nivåjustering. Men det er umulig å gjette seg frem til hva
brukeren har lyst på, så resultatet av dette er en slags middelvei som mange bilder er
bygd opp rundt.



Skarphet
Skarpheten i et bilde er en av de vanskeligste egenskaper å rette opp. Når du ber om at et
bilde skal bli skarpere, vil Photoshop hovedsaklig øke kontrasten i overgangssonene
mellom to farger. Dette er en justering som i mange tilfeller kan gi et tilfredstillende
resultat, men dette er ikke sikkert.



Bildestørrelse
Når bilder skal benyttes på web er det nødvendig at filstørrelsen holdes lav, slik at
brukeren av bildet slipper å bruke så lang tid på å laste det ned. Samtidig er det viktig å
ikke glemme at den faktiske størrelsen på bildet (i f.eks. centimeter) også henger sammen
med kvaliteten.


                                              Åpne et bilde, velg Bilde>Bildestørrelse og tilpass
                                              verdiene i dialogruten. Her kan du se hvordan
                                              filstørrelsen forandres når du forandrer bildets
                                              egenskaper. Velg f.eks. hvor mange punkter eller
                                              cm bildet skal være langs de to aksene. Hvis du
                                              huker av «Behold proporsjoner» vil forholdet
mellom høyde og bredde ikke forandres. Oppløsningen har mye å si for hva bildet kan
brukes til. Denne kan du også forandre her. CTRL+T er en snarvei til skalering av bilder.
Markeringen som dukker opp fjernes ved å velge et annet verktøy.

7
    Det er en primærfarge i hver kanal
8
    Se side 118-119 i Photoshops User Guide


                                                    78
                                                                En innføring i Adobe Photoshop



I dialogruten for bildestørrelse (Bilde-menyen eller ALT+B, deretter B) er det en smart
funksjon som kanskje ligger litt skjult. Fjern valget som angir ”oppdater bilde”


Det du sitter igjen med er et verktøy som viser hvor stort bilde du har (i utstrekning) når
du velger en viss oppløsning. Med andre ord er det en måte å se hva du kan prestere å
lage med de pikslene du har tilgjengelig. Du kan for eksempel enten velge lav oppløsning
og strekke bildet ut, eller krympe bildet til en liten flate samtidig som du oppnår en høy
grad av detaljer. Legg merke til at filtørrelsen ikke forandres under slike justeringer.



                                 Arbeid i forskjellige lag
En av de kanskje smarteste egenskapene med Adobe-programmene er muligheten til å
arbeide i forskjellige «lag». Brukt på riktig måte vil lagfunksjonene hjelpe deg til å få
frem en tilnærmet uendelig mengde effekter.9


Når du åpner en ny fil ser du ofte en hvit bakgrunn. Dette laget heter bakgrunn. Men når
du nå går i gang med å fylle på tekst, figurer og andre objekter havner disse i nye lag. Du
kan slå sammen lag, forandre gjennomsiktighet, plassering osv. på disse lagene. Det
geniale er at forandringen skjer bare i det ene laget, uten at du forandrer de andre lagene,
hvilket medfører store redigeringsmuligheter. Lagene har en egen palett hvor du
kontrollerer dem (lager ny, sletter, rangerer rekkefølgen osv). Denne paletten slås av og
på ved hjelp av F7-tasten.


Noen enkle grep:
     For å bevege seg til et lag kan du klikke på det i paletten.
     Et lite bilde ved siden av navnet på laget viser innholdet i miniatyr.
     Dobbeltklikk på lagnavnet for å redigere lagnavn og bestemme gjennomsiktighet,
      eller for å legge på effekter som skal gjelde bare dette laget.
     Kast et lag i søpla ved å dra det til den lille søplebøtta i lagpaletten

9
    se Photoshop2: http://www.usit.uio.no/it/kurs/photoshop2/


                                                     79
                                                                 En innføring i Adobe Photoshop


   Lag et nytt lag ved å klikke på «nytt lag»-knappen (til venstre for søplebøtta).
   Duplisere et lag ved å dra til det over «nytt lag»-knappen.
   Hvis du holder CTRL nede mens du klikke på et lag vil du automatisk markere alt
    som ligger i det laget. Dette er et godt hjelpemiddel hvis du begynner å gå i surr med
    lagene.



                                     Tekst og bilde
Hvordan skrive inn tekst i et bilde:
   Åpne en bildefil og klikk på tekstverktøyet.
   Klikk deretter i bildet der du vil at teksten skal starte.
   Det kommer automatisk opp en dialogrute for tekstutseende. Du velger font, stil,
    størrelse og farge på teksten.
   Skriv inn teksten og klikk OK.
   Dobbeltklikk på det samme laget og gi det et navn med en gang. Det er lurt å gjøre
    det til en vane alltid å navnsette lagene.
   Hvis du vil plassere teksten nøyere velger du flytteverktøyet (trykk V) og drar teksten
    på plass. Husk at det du da gjør er å flytte hele laget.


Mange lurer på hvordan man lager skygge av teksten som faller ned på bildet som ligger
under. Her følger en kortversjon av oppskriften for de som har dårlig tid:
   Skriv inn tekst i et lag
   Marker laget
   Fra menyene: Velg Lag>Effekter>Skygger
   Forandre de egenskapene du vil og klikk OK



                                 Tegneverktøyene
Vi kan benytte penneverktøyet (P) til å utføre en rekke oppgaver i Photoshop.




                                                 80
                                                             En innføring i Adobe Photoshop


Husk at når du har markert et punkt i en bane kan du flytte dette punktet ved hjelp av
piltastene. Det blir eksakt. Hvis du vil tegne nye baner samtidig, kan du holde ALT-
knappen nede samtidig som du trykker piltastene. Hvis du vil bevege deg raskere: hold
skift-knappen nede, og du hopper 5 piksler av gangen.


Hvis du vil tegne litt tykkere og dusere, omtrent som en spray eller fet tusj, kan vi
anbefale pensel (B).


En liten øvelse: Vi skal plukke opp farger i bildet og tegne nye penselstrøk med disse
fargene. Gjør klar et bilde og lag et nytt lag. Velg pensel (B) og beveg deg ut på bildet.
Hold ALT-knappen nede og pipetten kommer frem. Klikk på den fargen du vil tegne med
og slipp ALT-knappen igjen. Tegn deretter ved hjelp av klikk-og-dra.


Et tredje verktøy er gradienter. Sjekk først at du står i det laget du vil tegne en gradient i.
Marker et område med markeringsverktøyet. Velg gradientverktøy (G).



                              Bildets hurtigmikser
Helt til slutt i avdelingen om ekstra bildeforandringer vil jeg nevne den lille menyen som
ligger rett under lag-fanen på lag-paletten. Vanligvis står det «normal» i den lille ruten.
Klikk på det laget du vil at skal tilegnes en effekt og velg effekt fra popup-menyen. Dette
er en enkel måte å forandre ett av lagene på, og kan angres lett ved å velge egenskapen
«normal» igjen.



                                           Filtre
Når et bilde skal redigeres er det mange ganger en spesiell effekt vi er ute etter. Vi kunne
hatt funksjoner i programmet som utførte deler av disse forandringene hver for seg. Men
for å spare tid er en lang rekke handlinger/redigeringsmuligheter slått sammen til det vi
kaller et filter. Det vil si at vi kjører bildet vårt gjennom en lang rekke behandlinger og
bildet kommer tilbake ferdig behandlet. Et slikt filter er f.eks. å forandre bildet slik at det


                                              81
                                                           En innføring i Adobe Photoshop


ser ut som det er trykket på tekstil. En slik forandring ville ta mye tid hvis man skulle
utføre alle trinnene i forandringen selv.


Merk det laget du vil skal behandles med f.eks. teksturering, velg
Filter>Tekstur>Teksturering... Så velger du egenskapene på underlaget og så videre til du
er fornøyd (benytt det lille eksempelvinduet) og klikk OK.


Du kan se eksempler på forskjellige filtre som er benyttet på det samme bildet på denne
siden: http://www.usit.uio.no/it/kurs/photoshop2/filtre.html




                                             82
                                                            En innføring i Adobe InDesign



               En innføring i Adobe InDesign

Det er ikke mulig å lære InDesign på bare noen timer. Allikevel kommer en langt med litt
grunnleggende kunnskap om tekst, illustrasjoner og bilder. Summen av nettopp den
kunnskapen utgjør selve kjernen i InDesign. Programmet er et nyttig verktøy for å
montere illustrasjoner og tekst sammen til en ferdig trykksak.


Hvordan ulike elementer blir montert er essensielt i InDesign. InDesignfilene kan, hvis
det er ønskelig, inneholde kun pekere til de ressursfilene som skal utgjøre det ferdige
dokumentet. På den måten kan filene som skal arbeides med holdes på et lavt
størrelsesnivå. Til gjengjeld vil den som arbeider med InDesign måtte forholde seg mer
aktiv til hvor ressursfilene ligger. Hvis slike innkoblede filer kommer bort kan ikke
dokumentet vises frem slik det skal være. Dersom du ønsker å arbeide med innkoblede
filer er det viktig at det utarbeides gode rutiner for hvor man oppbevarer filene som skal
brukes i trykksaken. InDesign har egne verktøy som kan pakke ned en InDesignfil med
alt den trenger av fonter, bilder osv. På den måten kan du ta med deg hele
dokumentstrukturen i en mappe.


Dette kursheftet dekker det som skal til for å opprette et dokument i InDesign, enkle
rutiner for å lage en trykksak som består av tekst og bilder, redigering av dokumentet,
samt til slutt eksportere det ferdige dokumentet til trykkeri eller PDF-dokument.



             Arbeidsmiljøet og PageMaker vs. InDesign
For informasjon om hvordan selve skjermbildet ser ut og navning av de forskjellige
områdene på skjermen, se kapittelet ”Bruk av grafiske programmer i PR-arbeidet – en
oversikt”.


Mange av dagens programmer (både innen Windows og Mac) er svært like. Tankegangen
omkring hvordan arbeidet foregår er også svært lik. Adobe PageMaker er et eldre


                                            83
                                                             En innføring i Adobe InDesign


publiseringsprogram fra Adobe. Det utfører samme oppgaver som InDesign. Mange
trodde at PageMaker skulle fjernes med én gang InDesign kom på banen, men dette ser
ikke ut til å skje med det første.


Publiseringsprogrammene Quark Express og Adobe PageMaker var lenge de to
kjempende applikasjoner innen trykksakproduksjon. Quark Express var i mange år det
ledende programmet med PageMaker like bak. InDesign ble utviklet for å seriøst ta opp
kampen med Quark Express.


Programmet skiller seg fra PageMaker i en rekke egenskaper:
       InDesign er ”nyprogrammert”, altså skrevet fra bunnen av, og ingen oppdatering
        av PageMaker
       Programmets behandling av tabeller og grafikk er forbedret
       Behandling og muligheter omkring fonter er forbedret og du har direkte tilgang til
        alle typografiske egenskaper gjennom en egen palett
       InDesign har lettere og bedre integrering med Plug-Ins som gjør at programmet
        kan adoptere egenskaper som er laget av tredjeparts produsenter


InDesign er derfor likere Quark Express, samtidig som det beholder det kjente oppsettet
fra de andre Adobe-programmene med tanke på paletter, menyer og innstillinger. Dette
ble gjort for at InDesign skulle konkurrere på lik linje med Quark Express innen grafisk
bransje.



                                     Navigasjon
Det er et vell av muligheter til å komme seg til rett sted i et dokument som er laget i de
nyeste Adobe-produktene. For å nevne noen: de klassiske ”heissjaktene” vannrett og
loddrett, egen knapperad for flersidige dokumenter nede til venstre på
arbeidsbordet/skjermruten, egen dedikert navigasjonspalett osv. Men når man har
arbeidet med InDesign en stund og kjemper mot klokka på en deadline vil de fleste
oppdage at det er ingenting som kan erstatte noen skikkelig gode tastesnarveier. Derfor


                                             84
                                                                        En innføring i Adobe InDesign


vil jeg her lansere en liste over de navigasjonssnarveiene som erfarne Adobe-brukere får i
fingrene.


Noen tips:
    De fleste tastesnarveier som fører til en ny visning på skjermen kan slås av ved å taste
     den samme kombinasjonen på nytt
    De fleste palettene har sin egen tast, som gjør at du kan slå de av og på med en tast.
     Ved å benytte deg av kun den paletten du trenger der og da kan du beholde et stort
     areal til dokumentet på skjermen.
    TAB alene fjerner alle paletter, og trykk en gang til for å få de frem igjen



Smarte tastekombinasjoner
Under følger en del smarte hurtigtaster som du bør kjenne til når du arbeider i InDesign

                Hva ønsker du å gjøre?                                         Hurtigtaster
Gjør bildet så stort det er plass på skjermen10                  CTRL+0 (null)
Hent frem forstørrelsesglasset og tegn hva du vil at CTRL+SPACE11
skal dekke skjermen
Jeg arbeider med et annet verktøy, men skulle                    Hold CTRL inne mens du beveger
gjerne ha fått frem pekeverktøyet                                musa
Markere flere objekter uten å miste de jeg allerede              Hold SKIFT inne mens du klikker
har markert                                                      på flere objekter med pekeverktøyet
Vis to og to sider på skjermen                                   CTRL+ALT+0
Jeg står i innzoomet visning, men skulle gjerne                  SPACE - mens du benytter musa til
flytte meg litt opp/ned/høyre/venstre                            dra-og-slipp
Bla én og én dobbeltsidevisning forover/bakover i                ALT+PgDwn/PgUp
mitt flersidige dokument


10
   Det er smart å benytte etter en del zooming, og du vil ”rette ryggen” og ta en titt på hvordan produktet
har blitt
11
   Tegn en firkant på dokumentet med musa mens du holder tastene inne og slipp. Da vil neste visning på
skjermen være kun den firkanten du tegnet. Inntil du har 4000% forstørrelse som er maks


                                                     85
                                                                    En innføring i Adobe InDesign


Jeg vil bla kun én side av gangen, selv om jeg har            SKIFT+ PgDwn/PgUp
dobbeltsidig dokument
Lagre kopi12                                                  SKIFT+CTRL+S
Montere objekter                                              CTRL+D
Eksportere en eller annen form av dokumentet                  CTRL+E
Jeg vil hente frem paletten paragraph styles slik at          F11
jeg får lagt stiler på teksten min
Vis meg hvordan teksten løper fra tekstboks til               CTRL+ALT+Y
tekstboks i dokumentet



                       Oppstart med faste innstillinger
Når du har gjort deg kjent med et program og/eller arbeidet med flere dokumenter finner
du ut hvordan du vil ha de forskjellige innstillingene fra gang til gang. Dine
favorittinnstillinger kan du ta vare på til neste gang du åpner programmet.
I en rekke Adobe-produkter foregår dette ved å gjøre innstillinger av programmet FØR
du åpner et dokument i det hele tatt.


Slik gjør du:
        Åpne Adobe InDesign.
        Under Menyen Edit>Preferences finner du alle
         de mulighetene for personlige innstillinger som
         finnes i programmet


Husk at mange av innstillingene du bestemmer her kun utgjør forslag som kan overstyres
underveis i prosessen frem mot det ferdige produktet. For deg som er nybegynner
anbefaler vi å undersøke følgende innstillinger.




12
  For eksempel alle de gangene du skal lage for eksempel ”foreløpig kopi” som ikke skal i trykken, men
kun til gjennomsyn


                                                   86
                                              En innføring i Adobe InDesign


General>Temporary folder


                                Hvis du har en maskin uten topp ytelse,
                                men med flere partisjoner kan det lønne
                                seg at du lar InDesign legge de foreløpige
                                filene fra seg på den disken som har mest
                                ledig plass. På den måten kan maskinen
                                arbeide raskest og du vil oppleve raskere
                                maskin som ikke sliter med å arbeide med
                                filene dine




                           87
                                                           En innføring i Adobe InDesign



Units&Increments>Ruler units
                                                  Denne innstillingen legger føringer over
                                                  alt i programmet for hvordan
                                                  måleenheter skal vises. Pass på at du har
                                                  den skalaen du vil ha som default. På
                                                  den måten opplever du færre
                                                  overraskelser når du skal trykke
                                                  dokumentet. La oss si at du har laget
                                                  hele dokumentet i den tro at du opererte
                                                  i cm, mens du egentlig har hatt piksler
som måleenhet. Da vil du få en kjempejobb med å konvertere alle objekter i dokumentet
til korrekt størrelse. Du kan når som helst bytte måleenheten i et dokument, men det
finnes ingen automatisk funksjon som kan oversettet dokumentet til andre måleenheter.



View>Default view og View settings
                                                  Hva du velger i disse dialogrutene
                                                  avhenger av slags maskin du har. Hvor
                                                  fort og lett din datamaskin arbeider med
                                                  InDesign er et spørsmål om ytelse og
                                                  lagringsplass. Prøv deg frem over tid og
                                                  se hva som passer for deg og din
                                                  arbeidsmaskin. Noen ganger er det
                                                  kanskje viktig for deg å se dokumentet
                                                  raskt på skjermen. Da bør du gå litt ned
i kvalitetskrav. Hvis du driver med detaljarbeid derimot lønner det seg å øke kvaliteten på
skjermvisningen.




                                            88
                                                            En innføring i Adobe InDesign



                  Hvordan starte et nytt dokument?
Når du har åpent programmet og gått
gjennom de innstillingene du ønsker kan du
starte et nytt dokument:
File>New>Document.



Plakat kontra bok
Du skal nå velge hva du skal lage. I dette kursheftet kommer vi til å gjennomgå både
hvordan å lage plakater og dokumenter på flere sider.



Størrelse


                                            Først velger vi oss en størrelse på plakaten.


                                            Du kan altså velge opptil en plakat på 18x18
                                            tommer. Finn på en størrelse som passer for
                                            noe du har tenkt til å lage. Husk at
                                            oppløsningen på de eventuelle bildene du skal
bruke legger sterke føringer på hvor store arealer de kan dekke på plakaten. Derfor er det
viktig at du har høyoppløselige bilder hvis plakaten skal bli stor (se oppløsning i
kapittelet om Photoshop).




                                             89
                                                                        En innføring i Adobe InDesign


                                                       I vårt eksempel velges størrelsen A3 med
                                                       standard marger som programmet foreslår.


                                                       Hvor små margene kan være avhenger av
                                                       hvor liten marg din skriver kan håndtere.
                                                       Snakk med trykkeriet om dette siden de ofte
                                                       har bedre utstyr enn de mange printere som
                                                       står plassert omkring på vanlige kontorer.


Det er som oftest intet problem å la bilder og tekst flyte helt ut i kanten.


Så kommer vi til selve produksjonen av innhold. Vi skal her se på hvordan vi legger inn
tekst, bilder og annen grafikk.



Å legge inn tekst
Du kan velge om du vil skrive inn teksten selv eller montere tekst som du allerede har.
Når du skal skrive teksten selv foregår det på følgende måte.


Klikk på tekstverktøyet
Når du har aktivert tekstverktøyet tegner du en firkant med musen på din
tomme plakat


                               Posisjonen til denne firkanten er ikke viktig, da den kan justeres i
                               etterkant. Du får opp en boks.13 Deretter skriver du det du måtte
                               ha på hjertet.




Du kan godt klippe og lime inn tekst fra andre kilder, som E-post, Word, Notepad etc.



13
     Som regel blå, hvis du ikke har stilt dette inn med en annen farge under Innstillinger (CTRL+K)


                                                      90
                                                              En innføring i Adobe InDesign


Siden InDesign er opptatt av objekter og deres plassering på dokumentet vil ikke boksen
øke størrelse når teksten blir for lang inne i den boksen du nettopp tegnet. For deg som
skal designe plakaten er dette en stor fordel, siden du ikke vil at objekter skal forandre
seg plutselig uten at du har bedt om det. Hvis du har satt av f.eks. 20x20 cm til en tekst
vil InDesign heller fortelle deg at teksten din overskrider dette arealet enn å øke boksens
størrelse.


                     Du kan se om du har for mye tekst ved å følge med i nedre høyre
                     hjørne på tekstboksene. Du vil se en liten firkant med et plusstegn
                     hvis teksten går utenfor det tilmålte området


Skulle du har for mye tekst kan du gjøre følgende:
       Velg valgverktøyet
       Deretter klikker du på den lille boksen med +-tegnet.
       InDesign gir pekeren et nytt ikon som forteller deg at du har mer tekst som skal
        plasseres. Tegn en ny boks.
       Den teksten som er til overs flyter automatisk over i den nytegnede boksen. Skulle
        det allikevel ikke være tilstrekkelig plass i denne boksen heller vil et nytt tegn
        dukke opp i nedre høyre hjørne.
       Gjenta prosessen til all tekst er synlig og den siste boksen ikke inneholder noen
        plusstegn i nedre høyre hjørne.


Når du sletter eller legger til tekst i noen av boksene får dette automatisk følger for
teksten i alle etterfølgende tekstbokser. Tekst som flyter over flere tekstbokser kaller vi
en kjede. Når du arbeider med teksten kan du ta med deg de kunnskaper om
tekstredigering du har fra før. Men husk at du må ha tekstverktøyet aktivt. Hvis ikke vil
InDesign tro at du arbeider med dokumentets objekter og ikke tekst.




                                              91
                                                                En innføring i Adobe InDesign


Et smart triks for raskt å gå gjennom varianter av utseende på teksten din er følgende:
1. Merk all teksten i en boks ved å klikke et eller
    annet sted inn i teksten og deretter taste
    CTRL+A


                              2. Dobbeltklikk i
                                    fontnavnboksen som ligger i paletten Character. Hvis
                                    denne paletten ikke er fremme kan du finne den under
                                    "window"-menyen (vindu-menyen på norsk) der den
                                    inngår blant flere valg helt nederst under "type".


3. Når fontnavnet er markert kan du benytte tastene pil-opp og pil-ned for å se hvordan
    teksten din fremkommer med de forskjellige fontene


For arbeide med tekst over flere sider, se avsnittet om flersidige dokumenter senere i
kapittelet.



Å legge inn bilder
Når du skal sette inn bilder i InDesign-dokumenter gjør du ved å lage en link til
bildedokumentene. InDesign viser deg så bildene som kopier inne i dokumentet.


Du kan selv bestemme hvor høy
kvalitet bildene skal vises med. Ved å
ikke kreve full kvalitet på
bildevisningen kan du spare
prosessorens arbeidskapasitet.
InDesign kan da arbeide fortere, og du
slipper å vente på at bildet skal vises.


Visningskvalitet stiller du inn i



                                                 92
                                                           En innføring i Adobe InDesign


dialogruten for "display performance" under de generelle innstillingene (CTRL+K)


Legg merke til at du også kan justere visningskvaliteten på vektorgrafikk, på samme måe
som vi lærte i kapittel om Illustrator.


Montering av bilder i praksis:
1. Finn deg et bilde som du har lyst til å montere inn i ditt dokument


2. Velge valgverktøyet. Hvis du fortsatt har tekstverktøyet aktivt vil
   bildet du plasserer inngå som en del av teksten.


3. Velge funksjonen Place under File-menyen
   eller du kan taste CTRL+Det


4. Gjør dine valg i dialogruten som kommer
   opp. Hvis filen du leter etter ikke kommer til
   syne i den mappen den ligger plassert vil det
   si at InDesign ikke kan importere den
   direkte


5. Klikk på et sted inne i dokumentet ditt.
   Det er ikke viktig hvor du klikker siden
   du ofte vil flytte på bildet etterpå, men
   det kan være kjekt å vite at der du
   klikker tilsvarer øvre venstre hjørne på
   bildet som blir montert. Bildet blir
   plassert i dokumentet, uavhengig om det
   stikker utenfor det arealet som ditt
   opprinnelige dokument dekker (i vårt
   tilfelle A3)




                                               93
                                                             En innføring i Adobe InDesign


Viktig informasjon om egenskaper og redigering av bilder i InDesign
Størrelse som det monterte bildet opptar på ditt InDesign-dokument bestemmes av
informasjonen om bildets utstrekning. Hvis du har et bilde med mange bildepunkter, men
lav oppløsning vil bildet oppta stor plass på ditt dokument. Til gjengjeld vil ikke bildet
fremstå med så mange detaljer på den ferdige trykksaken. I motsatt tilfelle vil du oppleve
at høyoppløselige bilder får liten utstrekning men kan til gjengjeld gjengi detaljerte
egenskaper i bildet.


Hvis du lurer på hvor stor utstrekning et bilde har kan du undersøke det under dialogruten
for Bildestørrelse i Photoshop.



Bildeutsnitt og layout
Det kan hende du ikke vil benytte hele det innkoblede bildet i ditt dokument, men at du
likevel har lyst til å beholde muligheten til å velge hvilken del av bildet som skal
benyttes. For å kunne ha friheten til å velge dette fungerer InDesign på den måten at alle
bilder som monteres kommer sammen med en ramme. Bildet kommer bare til syne
innenfor rammen. Hvis du minsker størrelsen på rammen må du velge hvilken del av
bildet som skal komme til syne i rammen.


Slik kan du justere bildets plassering bak rammen:
1. Velg pekeverktøyet og klikk én gang inni bildet.
2. Du får da 8 håndtak samt et sentrumspunkt tilgjengelig for deg til å
   justere. Legg merke til at standardfargen på rammer er blått.
3. Hvis du tar tak i noen av disse 8 håndtakene
   kan du forandre det arealet du har lyst til at
   bildet skal få i dokumentet ditt. La oss si at
   bildet ikke kan få mer enn 10x10 cm. Juster
   da den blå rammen slik at den blir 10x10
   cm.
4. Du kan overvåke størrelsen på boksen ved å


                                             94
                                                             En innføring i Adobe InDesign


    ha paletten Transform fremme mens du forandrer rammen. Du får da kun et utsnitt av
    bildet ditt.


Velg veien videre ut ifra hva du ønsker å utføre
   Du er fornøyd med utsnittet og vil kun flytte bildets plassering i dokumentet: benytt
    dra-og-slipp-metoden med mus, ved å klikke inne i bildet (men ikke på noen av
    håndtakene)
   Du vil vise en liten del av bildet mens resten holdes skjult:
    Minske først rammen til den ønskede størrelsen. Velg segmentmarkøren. Klikk inne i
    rammen og hold musa inne litt. Benytt deretter dra-og-slipp-metoden for å velge
    hvilken del av bildet som skal vises i "hullet". Grunnen til at du bør holde
    museknappen inne i en liten stund er at du får du se hele bildet i en nedtonet dus
    variant, slik at det blir lettere å
    velge utsnittet.
   Du kan velg et av de mange
    andre verktøyene på
    verktøylinja som kan forandre
    bildets utseende på utallig vis.
    Les om hvert enkelt verktøy i
    Hjelp.




Annen layout:
Hvis du vil ha duse overganger og
effekter på dine objekter
(illustrasjoner) gjøres de ferdig i Photoshop og gis egenskapen at de kan beholde
gjennomsiktigheten. Da vil de egenskapene bli med filen inn i InDesign og komme til
nytte der.




                                             95
                                                             En innføring i Adobe InDesign


Annet om montering og import
I dialogruten for import la du kanskje merke til at det også kom til syne word-
dokumenter, tekstdokumenter og annet. Listen over hva InDesign kan montere er lang.
Den finner du dersom du søker etter "import" i Hjelpfunksjonen til InDesign (trykk F1
når du har programmet oppe). De meste kjente illustrasjonsfilene er jpg, gif, PNG, EPS,
PSD osv.


Når det gjelder tekst vil InDesign stort sett importere kun teksten og ikke attributter
(f.eks. marger, layout osv) siden du kan sette denne informasjonen i InDesign i stedet.
Teksten kjøres igjennom forskjellige filtre, avhengig av hvilket program den originale
teksten kommer fra. Du kan lese mer om detaljene omkring disse filtrene hvis du har
spesielle behov ved å søke etter "import filter" i Hjelpfunksjonen.



Linker til originaldokumenter
Når du har linket inn et dokument (f.eks. montert inn et bilde) vil det være en kobling
(link) mellom bildet og InDesign-dokumentet. Hvis originalen redigeres vil det få følger
for utseendet i InDesign-dokumentet. Det er derfor viktig at du oppretter en god vane for
å ha bildene som inngår i et InDesign-dokument i en egen mappe eller rett ved siden av
dokumentet slik at ikke linken mellom disse to filene brytes. Hvis du har alle
bildeoriginalene liggende i en database på en egen server er det et enda bedre argument
for å laste ned en kopi til trykksakens egen mappe. På denne måten unngår du å redigere
originalen ved en feiltagelse.


                                             Det finnes en egen palett som viser deg
                                             hvilke dokumenter som til enhver tid er linket
                                             inn i til ditt InDesign. Paletten heter "Links"
                                             og inneholder listen over monterte filer




                                             96
                                                                En innføring i Adobe InDesign


Nederst på linkpaletten finner du
knapper som kan administrere linkene.
F.eks. finnes det egne knapper for å
oppdatere linker, redigere original og
"gå til linken i InDesign-dokumentet".
Spesielt vil vi anbefale å markere en link
for deretter å velge "link information"
fra den lille lokale palettmenyen. På den måten kan du få mye relevant informasjon om
originaldokumentet.



Rekkefølge og lag
Når du monterer objekter (tekster og bilder) i InDesign må du huske på at det som blir
montert sist dekker over det som ligger der fra før. På den måten danner objektene en
bunke med gjenstander.


Disse kan sorteres på følgende måte:
   Monter en tekst, eller skriv en selv, inn i en tekstboks.
   Monter deretter et bilde over der teksten ligger. Vi vil at teksten skal ligge oppå
    bildet.
   Bytt også tekstens farge hvis den forsvinner i bildet og blir vanskelig å lese.


Hvordan bytte tekstens farge:
   Marker all teksten som skal få en ny farge.
   Hvis all teksten som er i boksen (inkludert koblede bokser andre steder i samme
    dokument) lønner det seg å markere teksten ved å taste
    CTRL+A, så er du sikker på at all teksten kommer med)
   Hent frem paletten som heter Swatches
   Hvis du har fargen du ønsker å bruke på teksten i denne
    paletten kan du klikke på den. Hvis du ikke har den
    ønskede fargen fremme kan du lage den selv. Velg "New


                                              97
                                                           En innføring i Adobe InDesign


    swatch" nede til høyre i paletten og lag fargen som teksten skal ha. Denne prosessen
    egner seg godt dersom du skal følge en profil/mal der fargene er oppgitt i CMYK-
    koder.
   Marker bildet ved å klikke på det med pekeverktøyet.
   Velg Object>Arrange>Send to back eller Object>Arrange>Send backward. Valget
    mellom disse betyr ikke noe så lenge du har to objekter som skal stokkes. Men når du
    har mange objekter i en komplisert bunke, der mange objekter skal monteres sammen
    til et collage, kan det være smart kunne sende ett av objektene kun et par hakk
    nedover i bunken.
   Prøv deg frem med flere monterte tekster og bilder.


Du kan også tegne en del enkle firkanter og rundinger med forskjellige farger og deretter
stokke på dem til du får ønsket resultat.



                            Flersidige dokumenter
Når du vil ha flersidige dokumenter bruker du ”pages”-paletten. Den viser deg hvor i
dokumentet du befinner deg og det er her du henter inn malsider du vil at eventuelle nye
sider i dokumentet skal følge.


Denne paletten viser at jeg har et dokument på 5
sider. Den parvise visningen gir informasjon om
hvordan objektene står plassert i forhold til hverandre
hvis jeg skulle trykke de tosidig og stifte de sammen.



Opprette malsider
Malsider er sider som inneholder forhåndsbestemte og -plasserte objekter. Hvis du har
trykksaker som ligner hverandre fra gang til gang (tidsskrifer, løpesedler, nyhetsbrev og
lignende) kan du lage grunnoppsettet én gang og benytte maler når lignende sider skal
produseres på et seinere tidspunkt.



                                            98
                                                               En innføring i Adobe InDesign


Malsider lages ved at du klikker på den
runde knappen øverst til høyre i ”pages”-
paletten og velger ”New master”


De objektene du plasserer på en malside
kommer til syne på alle sider i dokumentet som er basert på den malen.


Dette kan benyttes på mange måter:
       Plasseringen av sidenummerering
       Designobjekter som skal gå igjen på hver side osv
       Faste bokser til å ha bilder i kan også plasseres på en malside, slik at den står på
        samme plass på alle sider.


Husk at du må lage en malside for både høyre og venstre side når du opererer med
flersidige dokumenter. Se på en hvilken som helst flersidig trykksak og se etter objekter
som går igjen på alle sider.


Det er bare fantasien som setter grenser for hvordan du kan utnytte maler til mangesidige
dokumenter. InDesign holder styr på inndeling i kapitler og seksjoner i dokumentet, slik
at du kan ha én design som skal gå igjen på alle sidene, mens andre objekter skal gå igjen
på for eksempel bare ett kapittel i ei bok. I tillegg er det lov å fjerne alle masterrelaterte
objekter fra enkeltsider midt inne i dokumentet hvis du trenger en uvanlig layout akkurat
der etc. Les mer om bruk av maler ved å søke på ”master pages” i hjelpfunksjonen.



Legge til sider, med eller uten maldesign
Malsidene i ditt dokument vises over den horisontale dobbeltstreken i paletten. Hvis du
vil legge til tomme sider kan du benytte ”ny side”-knappen nede til høyre i paletten.




                                               99
                                                             En innføring i Adobe InDesign


Hvis du derimot vil at den nye siden skal
følge en av dine maler må du klikke på den
lille runde menyknappen oppe til høyre og
velge ”Insert pages”.




                                        I dialogruten som dukker opp angir du antall nye
                                        sider og hvor de skal ligge i dokumentet. Nederst i
                                        dialogruten forteller du InDesign hvilken av dine
                                        maler de nye sidene skal baseres på.



                             Filformat og eksport
InDesigns eget filformat har benevnelsen .indd.
Dette er filer som kan holdes på et relativt lavt størrelsesnivå så lenge de bare inneholder
pekere til bilde- og tekstfiler, som igjen inneholder den teksten som skal kommet tilsyne i
den ferdige trykksaken.


Flere og flere trykkerier kan trykke InDesign dokumentet direkte, men da er det svært
viktig at alle ressursfilene som ligger utenfor selve trykksakdokumentet ligger ved.
Derfor har InDesign en egen funksjon som heter ”Package”.



Hva er Package?
Når du mener at dokumentet ditt er ferdig kan du eksportere det til en egen mappe. Du vil
få opp en dialogboks som spør deg hvor denne mappen skal ligge. Når du skal be et
trykkeri å trykke din trykksak er det best å gjøre det på ”Package-måten”


Hvis du skal brenne backup av en utgave av en avis eller lignende er package en smart
løsning. Hvis du benytter Fil>Package legges alle grafiske dokumenter (bilder, fonter,



                                            100
                                                              En innføring i Adobe InDesign


illustrasjoner, tekstdokumenter osv) som trengs for å lage akkurat denne avisen i en og
samme mappe. Dette egner seg ypperlig som arkivering, siden du da slipper å lete frem
eldgamle filer fra et arkiv. Ved hjelp av package har du alle relaterte filer rett ved siden
av originaldokumentet.



PDF
Trykkeribransjen har trykket filformatet PDF til sitt bryst fra det ble mulig å trykke pdf i
høyoppløselig versjon. I utgangspunktet var pdf ment kun å være et
komprimeringsformat som alle plattformer skulle kunne lese. Men når man oppdaget
fordelene med at alle kunne lese det ble konseptet utviklet videre til også å gjelde
høyoppløselige dokumenter.


I dag er det svært enkelt å sende en PDFtrykksak ut av InDesign med 300 dpi. Det fine
med denne løsningen er at alle objekter som skal trykkes er i ett og samme dokument.
Ulempen er at det ikke lenger kan redigeres i InDesign, bildene foreligger ikke i
originaler lenger osv.


PDF egner seg derfor ikke til evig arkivering, men som transportdokument til trykkeriet.
Hvis du vil eksportere ditt InDesign-dokument til PDF kan du velg File>Export og
gjennomgå dialogrutene som bestemmer egenskapene til pdf-filen.



Annen eksport
InDesign kan også eksportere dokumentene til følgende formater:
EPS, HTML, SVG, PDF, rikt tekstformat, ren tekst og XML




                                             101
                                                                                                              Tips og triks i grafisk design



          Tips og triks i grafisk design
                                                                                 Hva skal du?

Her får du gode råd for hva du må huske på når du arbeider
med grafisk design.                                                 – Avgjøre hvem du skal treffe
                                                                    – Skape et budskap
                                                                    – Utforme budskapet slik at det treffer




                                                                                  SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og              4
                                                                                     markedsføring - Modul 15




                                                                                 Hva skal du?


          Graf isk design                                           – Fange interessen
                        Visuell kommunikasjon                       – Formidle egenskaper og fordeler
                      Hva er oppgaven?                              – Oppfordre til handling




                        SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og   2
                           markedsføring - Modul 15                               SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og              5
                                                                                     markedsføring - Modul 15




                                                              102
                                                                                                      Tips og triks i grafisk design




                                                                         Primærf ormer


                                                            – Firkant
                                                            – Sirkel
Graf isk design                                             – Trekant
                Visuell kommunikasjon

         Tekst, bilde og komposisjon



                                                                          SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og              10
                                                                             markedsføring - Modul 15

                SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og   8
                   markedsføring - Modul 15




  Innholdet i et graf isk produkt                                       Primærelement er


 – Form                                                     – Punkt
 – Tekst/typografi                                          – Linje
 – Illustrasjoner/bilder                                    – Område
 – Farge




                SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og   9                       SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og              11
                   markedsføring - Modul 15                                  markedsføring - Modul 15




                                                      103
                                                                                                       Tips og triks i grafisk design




                        Tekst                                                     Bilder


– Skriv for den du vil treffe                                – Bildet skal ha en hensikt!
– Språkbruk
– Hold deg til ett budskap




                SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og   12                       SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og              17
                   markedsføring - Modul 15                                   markedsføring - Modul 15




                  Typograf i                                             Tekst og bilde


                                                             – Tekst skal være så lett å lese som
                                                               overhode mulig
                                                             – Bildene skal være så store som overhode
                                                               mulig
                                                             – Du skal kunne begrunne et hvert unntak
     –Fonter sier like mye som teksten


                SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og   16                       SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og              21
                   markedsføring - Modul 15                                   markedsføring - Modul 15




                                                       104
                                                                                                     Tips og triks i grafisk design




Farger                                                                     Fargevalg

                                                            – Hva vil du kommunisere?
• Fargetoner,                                               – Velg bakgrunnsfarge først
  metning og lys.                                           – Bruk få farger
• Varme og kalde                                            – Bruk naturlige farger
  farger



               SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og   26                      SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og              28
                  markedsføring - Modul 15                                  markedsføring - Modul 15




Farger


• Kontrast, palett
  og fargevalg




               SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og   27
                  markedsføring - Modul 15




                                                      105
                                                                                                     Tips og triks i grafisk design




            Komposisjon                                   Komposisjonens grunnprinsipper

                                                          – Balanse
En samling av flere elementer med forskjellig             – Kontrast
størrelse og form, til et dynamisk og                     – Bevegelse
harmonisk hele                                            – Proporsjon
                                                          – Rytme
                                                          – Harmoni/dynamikk
                                                          – Sammenheng/helhet

             SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og   30                        SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og              32
                markedsføring - Modul 15                                    markedsføring - Modul 15




            Komposisjon                                                  Kont rast er

                                                           • Størrelse
– Informere
– Gi mening til informasjonen                              • Styrke
– Utstråle en helhet og trygghet
                                                           • Form

                                                           • Farge

             SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og   31                        SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og              36
                markedsføring - Modul 15                                    markedsføring - Modul 15




                                                    106
                                                                                                             Tips og triks i grafisk design




                                                                                            A1


                                                                   – Er A1 troverdig og forståelig?
Graf isk design
                                                                   – Lover A1 en fordel for målgruppen?
                  Visuell kommunikasjon
                                                                   – Motiverer og påskynder A1 målgruppen til
                 Arbeidsprosessen                                    handling?




                  SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og   42                           SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og              44
                     markedsføring - Modul 15                                       markedsføring - Modul 15




               Sent rale spørsmål                                                 Kjøreplan


•   Hva?                                                       •   Den analytiske fase: Research
•   Hvorfor?                                                   •   Den kreative fase: Ideer
•   Hvor?                                                      •   Utformingsfasen: Tegne skisser i hel størrelse
•   Hvem?                                                      •   Presentasjonsfasen: Vis og argumenter
                                                               •   Utformingsfasen: Bruk PC



                  SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og   43                           SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og              48
                     markedsføring - Modul 15                                       markedsføring - Modul 15




                                                         107
                                                                                                            Tips og triks i grafisk design




        Ikke vær ” rot et ekreat iv” !                                         Noen t ips…


•   Få et system                                               • Vær gal, prøv, feil og husk!
•   Få en rutine                                               • Få tilbakemeldinger!
•   Dokumenter                                                 • Kill your darlings!
•   Lær av feil og suksesser




                  SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og   49                          SiO-Læringsmiljø - Kurs i PR og              50
                     markedsføring - Modul 15                                      markedsføring - Modul 15




                                                         108

				
DOCUMENT INFO
Shared By:
Categories:
Tags:
Stats:
views:89
posted:6/15/2012
language:Danish
pages:108