Referat nasjonalt nettverk for karriereveiledning 10 by 40Cx11

VIEWS: 7 PAGES: 8

									Referat nasjonalt nettverk for karriereveiledning 10. og 11. januar 2008 HiAk

Deltakere: Inger Granli (HiL), Tron Inglar (HiAk), Anne Marie Aubert (HiL), Lars Gunnar Lingås (HiVe),
Torodd Hagen (HiT), Lill-Ann Sætnan (NTNU), Hannah Svennungsen (NTNU), Anne Ulla (Hials) Roger
Kjærgård (HiBu), Erik Haug (HiO). Jan Erik Asbjørnsen (UDIR) deltok på dag 2

Sak 1: Karriereveiledningsbegrepet – grunnlag for utvikling av studier v/ Lill Ann og Inger

Målet med denne økta var å se på, og diskutere ulike forståelser av begrepet karriereveiledning.
Både på de ulike lærestedene, men også internasjonale definisjoner og føringer på hva begrepet kan
handle om.

Innlederne ønsket først en gjennomgang av hva de enkelte læresteder kaller sine studier. Av de som
var til stede på samlingen varierte det mellom karriereveiledning (HiL, HiAls, HiT og HiAk),
karriererådgivning (NTNU, HiBu) og rådgivning (HiVe). Inger og Lill Ann la fram en presentasjon
(vedlagt referatet) med forskjellige definisjoner på karriereveiledning, både fra norsk og internasjonal
litteratur.

Når det gjelder forholdet mellom rådgivning og veiledning var vi inne på problemene med at
begrepene councelling og guidance er vanskelig å oversette til norsk, pluss at de brukes med
forskjellig meningsinnhold i forskjellige fagmiljøer. Vi var også inne på at våre nordiske naboer bruker
vejledning (danmark) og handledning/vägledning (sverige) om det vi innholdsmessig vil kalle
karriereveiledning. Tl slutt diskuterte vi forholdet til eventuelle nasjonale kompetansekriterier som
mest sannsynlig kommer opp blant annet i grunnopplæringen (For de som er interessert i
kompetansekriterier anbefales Peter Plants artikkel om kvalitet i veiledning. Der finner dere masse
linker til andre lands arbeid med dette, pluss en del prinsippille spørsmål om temaet.) Artikkelen kan
hentes gratis på: http://www.ug.dk/Videnscenter

Både med bakgrunn i nasjonale politiske føringer og et ønske om å skape en forståelse av fagfeltets
egenart var det enighet om at vi burde holde på karriereveiledingsbegrepet i våre studier. Dette førte
oss til det som ble hovedteamet: ”Hvordan bør en ”norsk definisjon” på karriereveiledning være?”

Nettverket hadde som et overordnet mål for samlingen å diskutere muligheten for en felles
definisjon av karriereveiledning. I denne definisjonen var det viktig å få fram hvem som er
målgruppen for våre studier, hva som skiller våre studier fra andre studier, forankring i internasjonal
forskning og politikk på feltet. Det ble enighet om at definisjonen primært bør fokusere på saken
eller settingen en karriereveileder møter. Gjennom dette kommer karriereveiledningens egenart
fram. Nettverket konkluderte med at saken var valg av utdanning og yrke i et livslangt perspektiv.
Gjennom å velge et livslangt perspektiv blir det naturlig å inkludere skole, nav, attføringsbedrifter,
kort sagt alle instanser som arbeider med mennesker som enten står i overgangen mellom
utdanningen og yrke, mellom ulike utdanningsnivåer, mellom ulike yrker, eller ønsker endring
innenfor sitt eksisterende yrke som målgrupper. Det var til slutt en enighet om at karriereveiledning
hadde som mål å hjelpe individer til å gjøre meningsfulle valg. Denne inndelingen baseres på en
tredeling i forståelsen av hva en karriere innebærer.

Norman Amundson begrepsfester i boken livets fysikk karriere som bestående av tre dimensjoner;
lengde, bredde og dybde (Amundson 2004, forlaget studie & erverv. Boka er oversatt til dansk og kan
bestilles på se.dk). Kort oppsummert mener han at man for å forstå en persons karriere må se på
hvor i livsløpet personen er (lengde), hvilke livsroller (arbeider, far, datter, elev osv) og livsarenaer
(skole, hjem, jobb) som personen er opptatt av eller i kontakt med (bredde) og ikke minst hva som gir
mening for personen her og nå (dybde). I tillegg til denne forståelsen av hva en karriere kan være
mente vi det var viktig å poengtere hvem som skulle ha ansvar for karriereveiledningen. Vi
konkluderte med at blant annet politiske føringer legger opp til to hovedpremisser.
Karriereveiledning bør være hele organisasjonens ansvar og ligge som en del av en helhetlig
rådgivningstjeneste. Samtidig bør tverrsektorielt samarbeid være et mål. Oppsummert krever dette
en helhetlig definisjon hvor både innholdet i de enkelte veiledningssamtaler og strukturer og
organisasjonsformer, både i og ikke minst mellom organisasjoner må inkluderes.


EU undertegnet i 2004 en resolusjon som hadde som mål å Strengthening Policies, Systems and
Practices in the field of Guidance throughout life in Europe (resolusjon er vedlagt).
The European Centre for the Development of Vocational Training (Cedefop) er EUs referansesenter
for blant annet karriereveiledning. De tilbyr informasjon om og forskning på karriereveileding som
fag, politiske føringer, osv. De utarbeidet med bakgrunn i mandat gitt fra EU i 2005 en rapport
(vedlagt) om hvordan EUs medlemsland kunne nå målene om en styrket livslang veiledningstjeneste.
De definerer livslang veileding som:

“Guidance refers to a range of activities that enables citizens of any age and at any point in their lives
(lifelong) to identify their capacities, competences and interests, to make meaningful educational,
training and occupational decisions and to manage their individual life paths in learning, work or
other settings in which these capacities and competences are learned and/or used (lifewide).
Guidance is provided in a range of settings: education, training, employment community and
private.”

Oversatt til norsk:
Veiledning refererer til en rekke aktiviteter som gjør individer i alle aldre og livsstadier (livslang) i
stand til å identifisere sine evner, kompetanser og interesser, for å gjøre meningsfulle utdannings- og
yrkesvalg. Det vil bidra til gjøre de i stand til å mestre og styre sin livsvei gjennom læring, arbeid eller
andre livsareaner hvor disse evnene, kompetansene og interessene læres og/eller brukes (livsbred).
Veiledning kan bli gitt blant annet følgende settinger: som utdanning eller trening, på arbeidsplassen
eller gjennom private sentre.


Forslag til tiltak: Nettverket tar opp igjen definisjonen på neste samling og ferdigstiller denne den. På
neste samling bør vi også vurdere om en del av litteraturen jeg har vist til i dette avsnittet bør
inkluderes i våre studieplaner og/eller bli tema på nettverkets samlinger.

Sak 2: Arbeid med studieplaner v/ Roger

I vår aktivitetsplan er det bestemt at vi skal arbeide med studieplaner. Roger, Erik og Torodd er
ansvarlige for dette punktet og til nettverkssamlingen var det laget en oversikt over de ulike planenes
innhold og pensum. På denne samlingen ønsket nettverket å diskutere erfaringer md studieplanene,
hva som vil heve kvaliteten på planene og om en harmonisering av planene og/eller
pensumlitteraturen kan bidra til å utvikle fagfeltet.

Som et grunnlag for arbeid med studieplaner diskuterte vi innledningsvis hva som fungerer bra og
hva som bør endres i studiene våre.
Det som fungerer bra er:

   -   Arbeidskrav fungerer bra som en mulighet for de enkelte til å spisse arbeidet mot seg og
       utfordringer i sin arbeidssituasjon. Komplimenterer godt med samlingenes innhold.
   -   Muntlig eksamen får fram nyanser og løfter fram studenten på en god måte.
   -   Veiledning på arbeidsplass er nyttig, men tidkrevende
   -   Fokus på tverrfaglig samarbeid oppleves som matnyttig av studentene
   -   Forelesninger om hovedtemaer (filmet) legges ut
   -   Bruk av video i undervisning
   -   Observasjon og tilbakemelding 2 og 2 på egen arbeidsplass
   -   Oppbygningen på HiL (se fagplan) oppleves logisk og helhetlig for studentene
   -   Systematisk bruk av samme arbeidsform på arbeidskrav og eksamen (planlegg, gjennomfør
       og reflekter rundt et tiltak)

   Hva bør endres:

   -   For omfattende målformuleringer innenfor rammene høgskolene har satt
   -   Mangler god litteratur på teamet tverrfaglig samarbeid.
   -   Organisasjonsutviklingsprosjektet (slik det gjennomføres som arbeidskrav på HiL) er vanskelig
       å gjennomføre hvis studenten ikke er i posisjon til å drive endringsarbeid på egen
       arbeidsplass.

   Vi tok videre tak i skjemaet studieplaner i karriereveiledning som Roger hadde laget og sendt ut
   før samlingen.

   Studiepoeng: Med unntak av NTNU som har karriererådgivning som del av master i
   rådgivningspedagogikk og HiVe som har karriereveiledning som ett av tre emner på til sammen
   60 sp opererer lærestedene med 30 sp . HiBu og Nesna opererer med 10+10+10, mens de andre
   har 15 +15.

   Opptakskrav: her varierer det en del (se oversikt). Variasjonen skyldes flere ting. Dels skyldes
   variasjonen kulturen ved lærestedet, dels skyldes det behovet for å synliggjøre at studiet er
   postbachelorutdanning for at det skal kunne godkjennes som del av masterutdanning, og dels
   skyldes det avtaler med oppdragsgivere i de tilfeller hvor studiene er på oppdrag.

    Vurdering: Høgskolene og NTNU opererer med mange forskjellige vurderingsformer.

   Basert på gjennomgangen og diskusjonene om felles plan eller ei kom vi fram til at det ikke er
   formålstjenlig å harmonisere vurderingsformer, opptakskrav, organisering og oppbygging. Det vi
   som nettverk kan og bør jobbe med å forsøke å få til en harmonisering rundt er derfor faglig
   innhold og litteratur.

   Vi satte derfor opp følgende kjerneområder vi mener bør være i karriereveiledningsstudier

   -   Karriereteori/yrkesvalgteori
   -   Veiledningsprinsipper og metoder
           o Hjelpemidler
           o spesielle tema og grupper
        o personavhengige variabler
-   Systemperspektiv
        o Nettverk
        o Livsrom og samfunnsutvikling
        o Organisasjonsforståelse
        o Endringskompetanse
        o Arbeidslivskunnskap, både nasjonalt og internasjonalt
-   Etikk/kommunikasjon i relasjoner
-   Lover og regler

Med bakgrunn i denne inndelingen har gruppen som arbeider med studieplaner fått i oppdrag å
foreslå maks 2 eller 3 bøker til hvert punkt. Disse kan danne grunnlag for en felles base med
kjernelitteratur. Alle i nettverket får ansvar for å skrive en vaskelapp om en eller flere bøker.
Ønsker om hvilke bøker man vil skrive om sendes Roger på epost.

En teoretisk modell som forsøker å beskrive hovedelementer i forståelsen av karriere som
begrep er Donald Supers ”Archway of career determinants”. Jeg tar derfor med den i referatet
slik at vi kan bruke den som referanseramme for avgresningen av kjerneinnhold og litteratur.
Kort oppsummert plasserer Super de personavhengige variablene i en søyle, og systemvariablene
plasseres som søyle nr to. i hvelvingen plasserer han betydningen av å forstå hvilket
modenhetsnivå vi har (karrieremessig) og vårt generelle selvbilde. Som kilestein plasserer han
Selvet, forstått som vårt syn på hva og hvem vi kan bli her i verden. Problemet med sånne
modeller er selvsagt at det noe omfattende, men samtidig er det viktig pekepinn på faktorer som
KAN være viktig å kunne noe om som karriereveileder og karriereveilederutdanner.

Sak 3: oppfølging av aktivitetsplan

Til dagsorden: Inger foreslo at medlemmer i nettverket som gjør særlige oppgaver skulle få en
økonomisk kompensasjon på 400,- pr time. Hvem og hva som skal honoreres for arbeid mellom
samlingene bestemmes på hver samling.
Kontakt med lærerutdanningene

Alle høgskoler med en type lærerutdanning har et ansvar for dette punktet. For de med
allmennlærerutdanning er det vanskelig å få det inn som obligatorisk emne så lenge det ikke er
nedfelt i rammeplan for allmennlærerutdanning. Det er også vanskelig å få det inn som valgfritt
emne i 3. eller 4. året, da det er stor konkurranse på lærestedene om hvilket tilbud som skal gis.
Det mest naturlige er derfor at det legges som temadag og/eller integrert del av allerede
eksisterende utdanningstilbud. HiVe har gjort framstøt mot ledergruppe og ønsker å
gjennomføre et pilotprosjekt på deres ungdomsskolelærerutdanning. HiO gjør forsøk med å
integrere temaer som veiledning som hele skolens ansvar og foreldres rolle i forbindelse med
karrierevalg i undervisningsbolk som omhandler elevsamtalen og samarbeidet mellom skole og
hjem. Begge læresteder presenterer erfaringer i nettverket ved første anledning. Når det gjelder
faglærerutdanningene vil HiAk forsøke å integrere yrkesvalgteori som et eget tema. Også her
venter nettverket i spenning på erfaringer. NTNU har en egen integrert 5-årig masterutdanning
hvor studentene får to undervisningsfag, PPU og mastergrad i rådgivningspedagogikk. Pr nå er
dette fem plasser. Nettverket påpekte til slutt direktoratets rolle i å påvirke nasjonale fora.

Muligheter på masternivå

HiL har pr nå godkjent at karriereveiledning 30 sp kan inngå i masterutdanningen i pedagogikk.
Det er imidlertid igangsatt endringer i oppbygningen av masterstudiet, så dette må kanskje
godkjennes på nytt.

HiL og NTNU er nå i dialog om et samarbeid hvor veiledning trinn 1 og 2 ved HiL godkjennes som
60 sp i master i rådgivningspedagogikk ved NTNU. Studenter mangler da bare forskningsmetode
og masteroppgave for å få godkjent sin masterutdanning ved NTNU.

Læresteder som ønsker lignende ordninger bør kontakte mastermiljøene for en vurdering av sine
fag.

HiAk anslår at ca 5 pr kull på master i yrkespedagogikk velger å skrive om karriereveiledning. Det
arbeides derfor med å få inn et eget karriereemne som fordypningsfag her. De jobber også med å
etablere en bachelorutdanning i bedriftspedagogikk hvor karriereveiledning blir et eget tema.
Tron lager et notat om hvordan han jobber i etableringsfasen av en ny utdanning.

Ved HiVe venter de på svar fra NOKUT angående en master i skoleledelse. Her vil rådgivning med
karriereveiledning integrert bli en modul.

Når det gjelder samarbeid mellom læresteder og studentmobilitet er det noen viktige formelle
punkter å huske på. Dette er viktig at vi har med oss i planlegging av studier og i informasjon til
studenter som ønsker å bygge på sine 30 sp.

Samarbeid mellom læresteder kan enten være formelle og kontraktsfestede eller mer uformelle
avtaler gjort mellom for eks noen av oss. Regler for et formelt samarbeid er nedfelt i UH-loven og
i egen forskrift. Hovedpoengene er at utdanningene gjør avtaler om hva som skal gjennomføres
hvor, hvem som skriver ut vitnemål, hvem har veiledning, og er ikke minst bindende
opptaksrammer og bestemmelser for studentene.
Uformelle samarbeid foregår oftest ved at studenter får deler av utdanning ved et lærested
godkjent som del av for eksempel master i rådgivningspedagogikk ved NTNU. Dette kalles i
lovverket godskriving av ekstern utdanning og medfører at lærestedet som skal skrive ut
vitnemål (og som dermed har fått et utdanningsprogram godkjent av NOKUT) godkjenner annen
utdanning som faglig jevngod med emner i utdanningsprogrammet sitt. Da vil lærestedet som
skal godkjenne ekstern utdanning se på faglig innhold, pensum, opptakskrav med mer for å
vurdere om de skal godkjenne utdanningen studenten kommer med.

Når vi informerer studenter om dette er det viktig å minne de på at de må være tatt opp på det
aktuelle studieprogrammet hvor de ønsker sin karriereutdanning godkjent. Informasjon om
opptakskrav finnes for eksempel ved å søke på masterutdanninger på nettsiden utdanning.no
eller å gå direkte til NTNU, HiAk, HiL, UiO og forhåpentligvis HiVe som pr nå er de mest aktuelle
læresteder med masterutdanning.

Helt konkret må man derfor først søke opptak til master i rådgivningspedagogikk ved NTNU for så
å søke om godkjenning av karrierestudiet som del av masterutdanningen. Dette gjelder også på
bachelornivå og i allmennlærerutdanning. Hvis en student ønsker karriereveiledning 30 sp fra HiL
godkjent som del av 4. året på allmennlærerutdanningen ved HiO vil det sitte en blid kar fra indre
østland og si at det går bra! Forutsatt at studenten er tatt opp på allmennlærerutdanningen.

Et forslag jeg ønsker å fremme er at nettverket gjør en jobb her for å samle vurderinger fra de
ulike læresteder om hva som kan godkjennes. Dette kan vi komme tilbake til på neste samling.

Oversikt fagkompetanse/sensorpool

Temaer vi ønsker å gjesteforelese om sendes Inger fortløpende. Dette gjelder også hvis vi er
aktuelle som sensorer for hverandres studier.

Nettsted

Vi er nå det eneste nettverket uten nettsted. Jan Erik informerte om at Udir håper å åpne en
egen portal for karriereveileding. Planlagt lanseringsdato er 1. Mars. Her vil vi få et eget område.
Inger har, med utgangspunkt i nettverk for fremmedspråk sin nettside laget en fin mal for vårt
område. Innspill til siden sendes jan Erik som er redaktør. Vi ble enige om at vi ikke skulle ha
lukket rom på siden, men at sensitiv info skulle sendes på epost.

Deltakelse på fagkonferanse HiL 20-22 mai 2008

Roger informerte om fagkonferansen om sosiodynamisk veiledning som arrangeres på HiL 20-22
mai. Nettverket ble invitert til å delta, og responsen var god. Mer informasjon vil bli sendt ut fra
Roger så snart det foreligger. Forelesere vil være flere nordiske tungvektere, så sett av datoen til
faglig påfyll og nettverksbygging på høyt plan!
Neste samling

Neste samling blir på HiO 14. og 15. April. Foreløpig innhold for denne samlingen blir:

-      Arbeidsgruppen som jobber med studieplaner legger fram forslag til kjernepensum og basert
       på denne jobber vi videre med å lage et eventuelt felles kompendium og med å arbeide fram
       et kjerneinnhold for studiene våre.
-      Hannah presenterer sitt doktorgradsarbeid (Vi ønsker at hvert medlem i nettverket
       presenterer noe på hver samling. Stafetten er i gang!)
-      Videre arbeid med arbeidsplansoppgaver. Det er viktig at hver enkelt følger opp sine
       punkter!!
-      Hannah presenterer mulighetene for publisering ved Tapir trykk i Trondheim.

Til da; lev vel på en stor og fin karamell!!

Erik

								
To top