Norsk Eksamen 2011 - 'ORD,Ord,ord by 100yHvRi

VIEWS: 0 PAGES: 29

									Norsk forberedelse             Vormedal ungdomsskole                 Våren 2012



Orda våre
Ord på tunge            Harde ord                 Vi har ord
greiner bognar.         og vàre ord               for mykje meire,
Heng som frukter        Skygge ord                eg treng ikkje
der, og mognar.         og trygge ord.            nemne fleire.


Ord skyt knuppar        Harme ord                 Livet ville
ord ber grøde,          og varme ord              vera lett
fylt av                 Sinte ord                 om vi brukte
usynleg føde.           og finte-ord.             orda rett.


Her er ord              Ville ord                 Rette ord
av mange slag,          og stille ord.            til rette tid,
ord til bruk            Leie ord                  ville stogge
den lange dag.          og greie ord.             mang ei stri.


Ord som brest           Gråte-ord
og ord som bognar.      og gåteord.
Ord som luner           Sukke-ord
ord som lognar.         og lukkeord.




Jan-Magnus Bruheim
Frå Den opne handa, 1




                                                                     Side 1 av 29
Norsk forberedelse   Vormedal ungdomsskole   Våren 2012




                                             Side 2 av 29
Norsk forberedelse                      Vormedal ungdomsskole                    Våren 2012


1Engelsk

Eg lærer meg engelsk
berre for at eg skal seie:
"hello, Baby!" til deg
når du kjem forbi
på rulleskøytene dine.




Ragnar Hovland


Kilde: Frå Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Bakserville, 1996
Bildekilde: Stig B. Hansen (A- Magasinet 24. september 2010)


Avsporingar i språkdebatten
Faren er til stades for at Noreg kan bli eit av landa som «spelar bort morsmålet
sitt» dei komande hundre åra. Slik vi ser det så treng vi ein forsvarspolitikk for
norsk språk, for nynorsken og bokmålet. Den bør vera eit viktigare tema i
språkdebatten frametter enn dragkamp og rivalisering, og innsats for å fjerne
nynorsk frå skulane.

Trygve D. Syse
redaktør i Hardanger Folkeblad
Utdrag
http://www.hardanger-folkeblad.no/ordskifte/
article909390.ece


Lite engelsk i ungdomsspråk
Engelske ord florerer slett ikke i dagligtalen til ungdommene, heller tvert i mot.
De engelske ordene brukes for å dempe en betydning. Blant annet brukes ordet
"big" ofte på norsk.
– Man sier kanskje at en person er "big" for å slippe å si at vedkommende er
tjukk. Dette høres mye verre ut.

Eli-Marie Danbolt Drange




                                                                                Side 3 av 29
Norsk forberedelse   Vormedal ungdomsskole   Våren 2012




                                             Side 4 av 29
Norsk forberedelse                Vormedal ungdomsskole                        Våren 2012




Dette er Språkrådet




Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt
Kulturdepartementet.
Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal være i bruk i alle deler av
samfunnslivet også i framtiden – og ikke bli tilsidesatt av engelsk.


                                                                               Side 5 av 29
Norsk forberedelse                     Vormedal ungdomsskole                      Våren 2012


Vi vil gi det offentlige, næringslivet og folk flest tro på at norsk språk duger, og
arbeider for å øke kunnskapen om norsk språk.

Bildekilde: http://www.caplex.no/media/magasinbilder/spraak/ordstor.jpg
Kilde: http://www.sprakrad.no/nb-no/Toppmeny/Om-oss/




Forslag fra Språkrådet
Halloween - Gresskarkveld
Hacker - Datasnok
Peptalk - Kveikpreik
Babyboom - Babybølge
Cottage cheese - Hytteost
DJ - Platerytter
Food processor - Matmølle
Golden goal - Førstemålsseier
Eyeliner – Øyeblyant

Keyboard - Tangentfjøl
Push up BH - Heve-BH
Surround sound - Kringlyd
Tights - Trangbukse
Widescreen - Bredskjerm
Hat trick - Trillingmål
Podkast - Klikksending
Bulldoser - Stålstut




Kilde: http://www.hblad.no/kommentarkatalog/article375602.ece




                                                                                  Side 6 av 29
Norsk forberedelse   Vormedal ungdomsskole   Våren 2012




                                             Side 7 av 29
Norsk forberedelse                Vormedal ungdomsskole                           Våren 2012



Tekster på dialekt




Ungdom skriver SMS på dialekt, og jentene er ivrigst, viser en ny undersøkelse.
Språkprofessor Finn-Erik Vinje er ikke begeistret over dialektbruken.

Symboler, tegn, tall og engelske ord er typisk for SMS-språket. For ungdom er
deres egen dialekt en like naturlig del av tekstmeldingene.
Førsteamanuensis Berit Skog ved NTNU har i den nye undersøkelsen "MMS.-
Mobil med smil :- )" spurt 377 unge mellom 11 og 18 år om deres mobilvaner.
- Ungdom skriver på dialekt for å personifisere en beskjed eller flørtemelding.
Det gir en annen type nærhet, forteller Skog. Hun tror de yngre gjerne vil vise
frem geografisk og sosial tilhørighet gjennom bruken av dialekt.
- Også i Oslo ser en dette, men her er det snakk om sosiolekt, sier forskeren.

Jentene ivrigst
SMS får mer preg av en samtale, når det svares raskt på meldinger. Dermed
faller det mer naturlig å bruke dialekt eller sosiolekt. For mange unge er også
mobiltelefonen en svært personlig gjenstand. Den kan utsmykkes med en logo,
dekselet kan skiftes og flere kjøper sine favorittmelodier som ringetoner. I den
sammenheng mener Skog det blir mer naturlig for ungdommene å bruke sin
egen dialekt. Dette gjelder for unge i hele landet, mener forskeren. Men jo eldre
folk er, dess større er sjansen for at vi skriver standardisert bokmål eller
nynorsk.
- Fra 20-årsalderen ser vi et skille. Det er de yngste som bruker mobiltelefonen



                                                                               Side 8 av 29
Norsk forberedelse                 Vormedal ungdomsskole                             Våren 2012


mest og sender flest tekstmeldinger, sier forskeren. Undersøkelsen viser at det i
størst grad er jentene som bruker dialekten. De bruker også flere symboler i
teksten og skriver lengre meldinger.
- Dette kan nok ha noe å gjøre med at jenter har større fantasi i forhold til språk
enn gutter, tror Skog.

Smitter til skolen
Språkprofessor Finn-Erik Vinje gir denne høsten ut boken "Språk 2004", der han
ser nærmere på hvordan vi ordlegger oss i tekstmeldinger og e-poster. Han er
langt fra begeistret for bruken av dialekt.
- Dette er ikke positivt. Skriftspråk skal holdes adskilt fra talespråk. Folk skal
ikke skrive annerledes på Nesodden enn Notodden, sier Vinje bastant. Han har
fått henvendelser fra enkelte norsklærere som forteller at SMS-språket har
smittet over på elevenes skriftlige skolearbeid. En slik trussel mot bokmål og
nynorsk tar imidlertid Vinje med ro.
- Jeg tror ikke det er noen stor risiko for at en slik "smitteeffekt" brer seg, sier
professoren. Han synes ikke det er rart at voksne holder seg til bokmål eller
nynorsk når de sender tekstmeldinger.
- Dette har kommet inn som en nyhet sent i våre liv. Da holder voksne fast ved
gamle former, sier Vinje.




                                                                                     Side 9 av 29
Norsk forberedelse                 Vormedal ungdomsskole                           Våren 2012




Ivar Aasen:
Om vort Skriftsprog
Vi treng aldri å søkje ut over landegrensene etter eit språk. Vi burde heller leite i
våre eigne gøymsler og sjå etter kva vi sjølve eigde før vi tok til å låne av andre.
Likeså lite som det burde tene ein fri mann til ære å trygle omå få av andre det
han sjølv alt har nok av, likeså lite tener det oss til ære at vi heller samlar
utanlandske ord enn at vi nyttar dei som er allment kjende og brukte i bygdene
våre.




                                                                                  Side 10 av 29
Norsk forberedelse                      Vormedal ungdomsskole                                 Våren 2012



Nynorsk - bare en
landeplage?
I år var andelen stryk i nynorsk på 14,3 prosent. Hele 34,4 prosent
fikk karakteren 2 i VG3. Dette tilsvarer nesten halvparten.

MERETHE DAHL THAULAND (19)

Jeg skjønner hvorfor elever klager på nynorsk når det på sett og vis ødelegger vitnemålet til
veldig mange. Men det er ikke bare ungdommen som klager, heller ikke mange voksne
forstår hva vi skal med denne målformen. Men har du tenkt på hvorfor vi har nynorsk?

To målformer. Alle vet at vi har to målformer i Norge: bokmål og nynorsk. De fleste har
også fått med seg opphavet. På 1800-tallet, da Norge fikk sin egen grunnlov og romantikken
var på sitt sterkeste, søkte menneskene etter hva som var typisk norsk. Vi hadde nå blitt en
egen nasjon og det viktigste for en nasjon er et eget skriftspråk. Knud Knudsen sto i spissen
for det som er kalt fornorskingslinjen - å gjøre det rådende skriftspråket dansk mer norsk.
Dette er senere blitt til bokmål. Ivar Aasen jobbet med målreisingslinjen.
   Han studerte bygdedialektene og prøvde å finne røtter helt tilbake til 1300-tallet, før
Norge ble i union med Danmark. Slik fikk vi to målformer.

Flere likheter med nynorsk. Dette viser i korte trekk at nynorsk er den målformen alle
egentlig burde bruke som skriftspråk. Bokmål stammer fra dansk, mens nynorsk kommer i
utgangspunktet fra dialekter lite påvirket av andre språk. I tillegg bygger skriftspråkene våre
på talemålet, og i de fleste dialekter finner vi flere likheter med nynorsk enn med bokmål.

Forandringer. Likevel bør det nevnes at det har skjedd mange forandringer i begge
målformene siden 1885, da begge ble godtatt som skriftmål.
   Staten jobbet en stund med å smelte dem sammen, noe som ikke funket. Nå jobber
Språkrådet med å bevare nynorsken. Hvorfor? Fordi den er en viktig del av kulturen vår, en
viktig del av det å være norsk.

«I de fleste dialekter finner vi flere likheter med nynorsk enn
med bokmål»
Ta vare på det norske. Er vi ikke stolte av å være norske? Selv om nynorsk virker
unødvendig, selv om nynorsk virker vanskelig: ikke glem at det er en viktig del av oss. Dette
skriftspråket er vårt, det er noe vi kan være stolte av.


                                                                                          Side 11 av 29
Norsk forberedelse                      Vormedal ungdomsskole                                 Våren 2012


Engelsk kan alle. Språket sier noe om hvem vi er, hvor vi hører til, og til syvende og sist er vi
alle stolte av å være nordmenn. Derfor: Ta vare på det som er vårt!

   PS. En gladmelding til alle som synes at nynorsk er vanskelig: Språkrådet utarbeider nå
en ny nynorskreform som skal gjøre målformen lettere.




Det er ingenting som er meir irriterande enn å
diskutere med nokon som ikkje kan diskutere.

Du har sikkert opplevd det sjølv: Du har kome med det du meiner er verdas
beste argumentasjonsrekkje for ei sak du bryr deg om, men vert utsett for
tomme og feilaktige motargument frå debattmotstandaren din. Og sjølvsagt let
publikum seg overbevise.

Det er viktig å engasjere seg. Eg trur at flesteparten av norsk ungdom er
engasjerte og brenn for noko, men det er mange som kvir seg for å ta ordet i
ordskifte og seie kva dei meiner. Dette er det mange grunnar til. Ein grunn til
dette kan vere at vi kanskje ikkje har vorte trena nok til det på skulen. Retorikk
(læra om overtalande språkbruk) har fyrst no nyleg kome inn som ein viktig del
av norskfaget i skulen, medan det i fleire andre land, som USA, har vore eit
viktig emne lenge. Og eg meiner det er mogleg å høyre skilnad på ein nordmann
og ein amerikanar som til dømes vert intervjua på radioen. Vi er kanskje ikkje
oppdregne til å stå opp og skrike ut meiningane våre?

Ein annan grunn, som eg trur er den mest viktige, er at ein er redd. Redd for
kva? Redd for å dumme seg ut, sjølvsagt. Det ligg alltid ein på lur. Ein som
nyttar ein av dei klassiske hersketeknikkane eller billeg retorikk for å få seg sjølv
til å framstå som betre enn han eller ho eigentleg er, i mangel på gode
argument. Om ein fyrst har vorte utsett for fæle sklitaklingar i eit ordskifte, er
det lettare å berre halde kjeft neste gong. Men det er akkurat det ein aldri må
gjere. La for all del ikkje nokon knekke deg på grunn av billege og skitne triks!
Eg vil seie at eg har brei erfaring på dette feltet. Etter å ha reist rundt om i
Noreg og argumentert for nynorsk og obligatorisk sidemålsundervisning, meiner
eg å ha høyrt det meste av dårlege argument og usaklege kommentarar


                                                                                            Side 12 av 29
Norsk forberedelse                Vormedal ungdomsskole                           Våren 2012


(sjølvsagt ein del gode òg, men du hadde vore overraska over kva folk får seg til
å seie!). Og det kjennest litt tungt når eg gong på gong utfører ei logisk og
sakleg argumentasjonrekkje, og det eg får til svar er kun "nynorsken må heim i
fjøset der den kjem frå", "nynorsk er ein sjukdom" eller andre merkelege
kommentarar som ikkje ein gong kan reknast som argument. Ikkje rart folk er
redde for å seie noko, når dei kan risikere å få sånne kommentarar att! Dette
gjeld sjølvsagt ikkje berre i nynorskdiskusjonar.

Vi treng fleire dyktige debattantar, og alle kan verte ein. Eit av dei beste råda eg
kan gje deg er å lese deg skikkeleg opp på det fagfeltet eller emnet du bryr deg
om. På den måten kan ingen felle deg på faktafeil, og du kan enkelt ta andre om
dei prøver seg på det same. Eit anna godt råd er å lese om hersketeknikkar og
debatteknikk, slik at du kan påpeike det dersom nokon bryt med god
ordskifteskikk. Og det siste, men kanskje viktigaste rådet: Ta ordet. Ikkje la
andre ta det frå deg.


Henrik Ibsen: Et
dukkehjem
(Utdrag fra) Første Akt




(En hyggelig og smakfullt, men ikke kostbart innrettet stue. En dør til høyre i
bakgrunnen fører ut til forstuen; en annen dør til venstre i bakgrunnen fører inn
til Helmers arbeidsværelse. Mellem begge disse døre et pianoforte. Midt på
veggen til venstre en dør og lenger fremme et vindu. Nær ved vinduet et rundt



                                                                                Side 13 av 29
Norsk forberedelse                 Vormedal ungdomsskole                           Våren 2012


bord med lenestole og en liten sofa. På sideveggen til høyre, noe tilbake, en dør,
og på samme vegg, nærmere mot forgrunnen en stentøysovn med et par
lenestole og en gyngestol foran. Mellem ovnen og sidedøren et lite bord.
Kobberstikk på veggene. En etagère med porselensgjenstande og andre små
kunstsaker; et lite bokskap med bøker i praktbind. Teppe på gulvet; ild i ovnen.
Vinterdag.)

(Der ringes ute i forstuen; litt efter hører man at der blir lukket opp. Nora
kommer fornøyet nynnende inn i stuen; hun er kledd i yttertøy og bærer en hel
del pakker, som hun legger fra seg på bordet til høyre. Hun lar døren til forstuen
stå åpen efter seg, og man ser der ute et bybud, der bærer en julegran og en
kurv, hvilket han gir til stuepiken, som har lukket opp for dem.)

NORA. Gjem juletreet godt, Helene. Børnene må endelig ikke få se det før i
aften, når det er pyntet. (til budet; tar portemonéen frem.) Hvor meget -?

BYBUDET. Femti øre.

NORA. Der er en krone. Nei, behold det hele.
(Budet takker og går. Nora lukker døren. Hun vedblir å le stille fornøyet mens
hun tar yttertøyet av.)

NORA. (tar en pose med makroner opp av lommen og spiser et par; derpå går
hun forsiktig hen og lytter ved sin manns dør). Jo, han er hjemme. (nynner
igjen, idet hun går hen til bordet til høyre.)

HELMER. (inne i sitt værelse). Er det lerkefuglen som kvidrer der ute?

NORA. (i ferd med å åpne noen av pakkene). Ja, det er det.

HELMER. Er det ekornet som romsterer der?

NORA. Ja!

HELMER. Når kom ekornet hjem?

NORA. Nu nettopp. (putter makronposen i lommen og visker seg om munnen).
Kom her ut, Torvald, så skal du få se hva jeg har kjøpt.

HELMER. Ikke forstyrr! (litt efter; åpner døren og ser inn, med pennen i
hånden.) Kjøpt, sier du? Alt det der? Har nu lille spillefuglen vært ute og satt
penge over styr igjen?



                                                                                Side 14 av 29
Norsk forberedelse                  Vormedal ungdomsskole                         Våren 2012


NORA. Ja men, Torvald, i år må vi dog virkelig slå oss litt løs. Det er jo den
første jul vi ikke behøver å spare.

HELMER. Å, vet du hva, ødsle kan vi ikke.

NORA. Jo, Torvald, litt kan vi nok ødsle nu. Ikke sant? Bare en liten bitte smule.
Nu får du jo en stor gasje og kommer til å tjene mange, mange penge.

HELMER. Ja, fra nyttår av; men så går det et helt fjerdingår før gasjen forfaller.

NORA. Pytt; vi kan jo låne så lenge.

HELMER. Nora! (går hen til henne og tar henne spøkende i øret). Er nu
lettsindigheten ute og går igjen? Sett nu jeg lånte tusen kroner i dag, og du
satte dem over styr i juleuken, og jeg så nyttårsaften fikk en taksten i hodet og
lå der.

NORA. (legger hånden på hans arm). Å, fy; tal ikke så stygt.

HELMER. Jo, sett nu at slikt hendte, - hva så?

NORA. Hvis der hendte noe så fælt, så kunne det være ganske det samme
enten jeg hadde gjeld eller ikke.

HELMER. Nå, men de folk jeg hadde lånt av?

NORA. De? Hvem bryr seg om dem! Det er jo fremmede.

HELMER. Nora, Nora, du est en kvinne! Nei, men alvorlig, Nora; du vet hva jeg
tenker i det stykke. Ingen gjeld! Aldri låne! Det kommer noe ufritt, og altså også
noe uskjønt, over det hjem som grunnes på lån og gjeld. Nu har vi to holdt
tappert ut like til i dag; og det vil vi også gjøre den korte tid det ennu behøves.

NORA. (går hen imot ovnen). Ja, ja, som du vil, Torvald.

HELMER. (følger efter). Så, så; nu skal ikke lille sanglerken henge med vingene.
Hva? Står ekornet der og surmuler. (tar portemonéen opp.) Nora; hva tror du
jeg har her? (…)




                                                                                 Side 15 av 29
Norsk forberedelse                 Vormedal ungdomsskole                          Våren 2012



«Jeg er ikke laus, jeg er
raus»
Sett med enkelte iranske øyne er kona til den franske
presidenten en hore. Skulle det være et problem? Det er på tide å
ta horene inn i varmen.

INGER ANNE OLSEN - KOMMENTATOR I AFTENPOSTEN

LØSE KVINNER er farlige. De kan ikke kontrolleres på samme måter som kyske
kvinner, de har tatt kontrollen selv. Løse kvinner våger å bestemme over sin
egen kropp, og når de formerer seg, kan man ikke helt sikkert vite med hvem.

De er en type kvinner som synes å ikke ville underlegges andres vilje eller
normer. På grunn av alt dette finnes det et eget ord som betegner disse løse
kvinnene. De kalles horer.

Skolegårdene skal visstnok være fulle av dem, i hvert fall er ordet stadig å høre
der, selv på barneskoler. Om kveldene tyter horer ut av studenthyblene og
pikerommene sine, ut på byen. De fleste er på jakt etter moro. Andre er
profesjonelle, de lever av å være hore.

Rekk opp hånden!
Vi finnes i alle aldersklasser og av alle kyskhetsgrader, kvinner som en eller flere
ganger i vårt liv har fått høre at vi er horer. Hvorvidt vi har noen seksuell
erfaring eller ikke, spiller ingen rolle. Rekk opp en hånd, om du er kvinne, og
ingen noen gang har kalt deg hore!

Selv er jeg også blant horene, ifølge noen lesere.

Mange journalistkvinner er det, særlig hvis vi tråkker på tær som viser seg å
være ømme.

Det kan være en betegnelse som svir, fordi avsenderen forsøker å treffe noe
som både er personlig og privat.




                                                                                Side 16 av 29
Norsk forberedelse                Vormedal ungdomsskole                         Våren 2012


Flyfiller
Kvinners ofte voldsomme reaksjon på å bli kalt hore henger sammen med at
mange av oss fremdeles har et stort behov for å fremstå som kyske, enten vi er
unge single eller gamle enker. Enten vi er enslige eller gift, erfarne eller
uerfarne. Ja, selv om vi er åpent promiskuøse har vi vanskelig for å stå ved det.
Vi vil jo ikke kalles flyfille.

Også menn kan reagere sterkt på at kvinner som står dem nær, blir kalt hore. I
de fleste samfunn finner vi igjen dette: En kvinnes rene seksualitet skal skinne
på mannen.

Honnørord
Men hore kunne like gjerne vært et honnørord. Bare tenk etter: Hvis en hore er
en kvinne som er selvstendig, uavhengig, som ikke kan kontrolleres, som kan
forsørge seg selv og som tråkker på ømme tær – hvorfor skulle hun da være noe
å se ned på? Hvorfor blir hore oppfattet som et skjellsord? Det høres mer ut som
betegnelsen på hvordan moderne kvinner bør være, i hvert fall ifølge festtaler.

Hvordan vi reagerer på karakteristikker, henger sammen med hva vi selv føler
for andre grupper. Dersom vi tenker på prostituerte kvinner som horer, og i
tillegg ser ned på dem, føles det stigmatiserende å bli kalt hore.

Tenker man i stedet at prostituerte er kvinner som leier ut kjønnsorgan i stedet
for å tilby en arbeidsgiver rygg eller hode, kan man lettere tåle en
sammenligning.

Morohore
Mange unge kvinner markerer eierskap til egen kropp, og sier «jeg er ikke laus,
jeg er raus!» Ved å ta kontroll over seg selv på denne måten, kan fordømmende
ord strippes for gammelt innhold, og nøytraliseres.

Neste gang noen kaller meg hore, skal jeg rette ryggen, løfte haken og si «tusen
takk!».




                                                                               Side 17 av 29
Norsk forberedelse                 Vormedal ungdomsskole                           Våren 2012



Son av satans burugle
og vennene hans
Eg lurer litt på om vi rett og slett burde forby enkelte ord.

Ikkje misforstå. Eg er ein varm tilhengar av at folk skal bruke ord. Gjerne mange
ord. Eg liker ord. Og eg har ikkje noko ønske om å avgrense folks bruk av ord.
Eg er ikkje ein av dei som irriterer seg over pratsame folk. Eg vil i alle fall ikkje
vere det. Det finst nok av dei som irriterer seg over at folk seier unødvendige
ting, for eksempel i kassa på butikken, når nokon får spørsmålet "Pose?" og
svarer "Nei, takk, det er ikkje nødvendig, eg trur eg får plass til alt i denne veska
eg har med meg." Som om veska di og storleiken på denne skulle vere av
interesse for den litt trøtte attenåringen i kassa. Slikt har eg ingen problem med.
Eg liker at folk seier meir enn nødvendig til kvarandre. At folk ikkje seier berre
"Hei" eller "Hmm", men for eksempel "Det blei seint i går, ser eg?" eller "Er det
den karen?" sjølv om det er innlysande at det er akkurat den karen det er.
Sjølvsagt. Kven skulle det elles vere? Eg liker at folk er kreative når dei skjeller
ut kvarandre også, eg ønsker absolutt ikkje noko forbod mot skjellsord eller
stygge ord. Eg liker frisk språkbruk. Og banning. Kom igjen. Eg vil mykje heller
bli kalla ein son av ei satans burugle enn ein dust. Så ikkje eit vondt ord om ord.
Men enkelte ord kunne kanskje trenge ein pause no og då. For å sleppe til andre
ord. Fordi vi alle kunne trenge trening i å måtte formulere oss annleis. Fordi orda
fortener ein pause. Fordi det har blitt for mykje. Ikkje dei stygge orda. Men dei
kjedelige. Dei litt for store. Eg har sagt det før og eg seier det igjen. Det hadde
sjølvsagt vore fint om det ein einaste gong hadde gått an for mediefolk å
diskutere rasistisk utskjelling på nettet utan å bruke orda "demokrati" og
"ytringsfridom". Men eg veit jo at det er umulig. Å be mediefolk debattere utan å
snakke om demokrati og ytringsfridom, er som å be ein bergensar slutte å
skarre. Men ordet "nettverk" kan kanskje få ein pause no. Nokre rundar på
benken. Så kan andre ord få prøve seg. Sånn at vi alle kan få trening i å finne
andre ord for å uttrykke det litt halvkriminelle ved å kjenne folk og snakke med
dei. Forrige veke var det Manuela Ramin-Osmundsens nettverk som blei omtalt.
Denne veka viste ein NRK-dokumentar at Tromsø blei Norges OL-søkar fordi
Tromsø-toppane kjende folk, medan dei ansvarlige i Oslo og Trondheim la vekt
på å snakke med færrast mulig om at dei hadde lyst til å arrangere olympiske
leikar. Snart kjem det ein ny statsråd. Og det er sikkert mange som har tenkt å


                                                                                 Side 18 av 29
Norsk forberedelse                     Vormedal ungdomsskole                                  Våren 2012


undersøke nettverket hennar. Og ho (eller han, for all del) kjenner sikkert nokon
med makt. Folk som blir statsrådar har ein lei tendens til det. Skal vi ikkje vere
einige om at vi gir dette ordet ein pause no? Det er brukt opp. La oss gi det fri ut
året. Så kan ordet få slappe av. Ta seg ein tur på hytta. Lese ei god bok. Kople
av. Og så må vi andre finne noko anna å ta den nye statsråden for. Vi kan for
eksempel kalle henne ei dotter av ei satans burugle. Det hadde vore
forfriskande.

Are Kalvø




Frihet handler om
mer enn ord
TOM EGELAND - FORFATTER, OSLO

Kjære Adnan Hassanpour. Jeg kjenner deg ikke. For deg er jeg en fremmed.

Begge er vi brukere av ord. For meg er det ufarlig. Et yrke. For deg er det et kall på liv og død.

Du har bakgrunn som journalist, redaktør og forfatter. Det har jeg også. Men du er
iranskkurdisk. Jeg er norsk. Det kan bety forskjellen på liv og død, frihet og fangenskap.

Den islamske revolusjonsdomstolen i Iran dømte deg til døden i 2007. Som skribent og
menneskerettighetsaktivist er du ikke bare en trussel mot nasjonale interesser. Du er en
fiende av Gud – påstår dine dommere.

Slik kan politikk, statsinteresser og religion gå hånd i hånd. Opp gjennom historien har
mange maktmennesker misbrukt sin gud.

Hva er din angivelige forbrytelse? Du har uttrykt din mening – i full offentlighet – om
kurdernes kår. Du har skrevet artikler om undertrykkelsen av kurdere i Iran. Du har skrevet
en bok om kurdisk historie. Du lot deg intervjue av radiostasjonen Voice of America. Til slutt
kom soldatene og hentet deg. Regimet hadde fått nok. Nok av dine ord, dine meninger, dine
ytringer.

Selv om dødsdommen senere ble omgjort til ti års fengsel, har ikke myndighetene gitt opp
kampen for å få deg til å tie. Du anklages for å ha bedrevet spionasje og å samarbeide med



                                                                                            Side 19 av 29
Norsk forberedelse                      Vormedal ungdomsskole                                    Våren 2012


forbudte partier. Ifølge din advokat foreligger det ingen bevis. Personlig er jeg ikke i tvil om
hvem jeg velger å tro på.

Fakta: Adnan Hassanpour


Hver søndag fremover trykker Aftenposten norske forfatteres brev til fengslede kollegaer
verden rundt i forbindelse med at aksjonen Writers In Prison er 50 år. I dag:


Adnan Hassanpour (28) ble fengslet i Iran 25. januar 2007.


Den opprinnelige dødsdommen ble omgjort til ti års fengsel.


Ifølge domstolen er han en spion, en trussel mot nasjonale interesser og en fiende av Gud.
Hans støttespillere fremholder at han er fengslet for å uttrykke seg offentlig til fordel for
kurdernes sak.


Kilde: Aftenposten, Debatt, 19.9.2010


Rundt om i verden er det mange som taler din sak. PEN, Amnesty og Reportere uten grenser
er bare tre av organisasjonene som forsøker å få deg frigitt.

Jeg føler meg privilegert som lever i et land der jeg ustraffet kan skrive disse ordene til deg. I
seg selv betyr dette brevet neppe noe fra eller til. Men hvis tusener på tusener av røster taler
opp – for din sak, for alle som sitter fengslet for å ytre sine meninger – kan det kanskje gå
opp for dine dommere og deres likemenn at det frie ord har en egenverdi og at frihet handler
om mer enn ord.



Nektar ytringsfridom
på Internett
For oss her i Norge tenkjer vi på Internett som ein fristad der alle
kan sleppe til med sine eigne tankar. Sånn er det dessverre ikkje i
alle land. Reporters without borders har laga ei liste over land dei
meiner undertrykkjer ytringsfridommen på Internett.

I samband med offentleggjeringa av lista vart nettbrukarar over heile verda
inviterte til å røyste over kva for eit av dei tretten landa dei syntest var verst.




                                                                                                Side 20 av 29
Norsk forberedelse                Vormedal ungdomsskole                              Våren 2012


Per i dag ligg Kina på førsteplass. På andreplass ligg Iran tett følgd av ein ikkje
for fjern nabo av oss, nemleg Kviterussland. På fjerdeplass ligg Burma.

Kvifor er dei "fiendar"?
I Kina sit 52 menneske i fengsel for å ha sagt det dei ville på Internett. Landet
har også utan tvil det mest avanserte systemet for å overvake nettet og hindre
at nye nettstader for ytringsfridom dukkar opp. Staten har tilsett moderatorar
som lukar ut alle uønskte kommentarar frå diskusjonsforum, og dei kinesiske
bloggverktøya har innlagde filter som blokkerer kontroversielle setningar.

Medan Iran har gått frå 20 fengsla på grunn av ytringar på Internett i 2005 til
éin i 2006, har dei skifta fokus og har no blokkert over 10 millionar "umoralske"
Internett-sider. Pornosider, politiske sider og religiøse sider er dei mest
sensurerte. Men sidan sommaren 2006 har også fleire sider som fokuserer på
kvinnerettar, vorte blokkerte.

Burmas overvakning av Internett er enda meir aggressiv enn Kinas. I tillegg til
at regjeringa blokkerer nettsidene til opposisjonen, blir det teke "screen shots"
av skjermen på alle Internettkafear i landet kvart femte minutt for å overvake
kva sider brukarane nyttar. Regjeringa har også sett i gang ein offensiv mot IP-
telefoni av to grunnar: For det første for at det statleg åtte teleselskapet ikkje
skulle miste inntekter. For det andre fordi IP-telefoni er mykje vanskelegare å
overvake enn vanleg telefoni.

Ikkje sånt i Vesten, vel?
Men også her i Europa skjer det sensur av ytringsfridom på nettet. I
Kviterussland har regjeringa monopol på all telekommunikasjon og blokkerer
nettsidene til opposisjonen når det passar dei, gjerne rundt valtider. Uavhengige
nettmagasin har ofte også vorte hacka. I mars 2006, til dømes, forsvann fleire
nettsider som var kritiske til president Aleksandr Lukasjenko, i fleire dagar – på
mystisk vis.

Nytt tilskot
Egypt er for første gong med på lista, medan Nepal, Libya og Maldivene er tekne
av lista. Egypt har komme med mellom anna fordi landet i juni 2006 fengsla tre
bloggarar fordi dei ønskte ei demokratisk reform i landet.




                                                                                Side 21 av 29
Norsk forberedelse                Vormedal ungdomsskole                           Våren 2012



Jeg er brødrene Walker
Mia forts. Jeg setter blyantspissen mot det hvite arket og tenker på stavtak over
en snøvidde på størrelse med Antarktis. FAEN TA DEG, MIA! DU LAGER KRØLL I
HODET MITT! Det er en uke siden jeg så henne med Nintendo-spillet (nakken!)
og en måned siden møtet øverst i Skovveien (kastanjeøyne). Hva i huleste er det
med deg? Sa Simon i går kveld. Du har fått en syk GLØD, mann! Du sprader
rundt som en høyfjellssol. Fakta faen. Amen.

Kanskje han har rett. Men jeg vet ikke om det skyldes W-potensen eller sjokket
jeg fikk da Mias hender (cymbaler) klappet sammen foran fjeset mitt.

Jeg hadde faktisk forsøkt å snakke til henne én gang tidligere. En lys
ettermiddag noen uker før skoleferien. Jeg satt i skyggen under det ottomanske
piletreet på Riddervolds plass, med blikket mot Welhaven-statuen, da Mia kom
gående nedover Briskebyveien. Jeg hadde tegnet hendene til Welhaven, det vil si
den hånden han hviler hodet mot. En trett hånd. Jeg fikk det ikke helt til, så før
jeg oppdaget Mia, satt jeg med manettanker under det grønne bladverket og lot
skisseblyanten hvile mot blokken.

Egentlig har jeg bestandig vært et par gram nysgjerrig på Welhaven. Siden han
bodde i strøket. Og enda mer etter at vi leste Republikanerne på skolen. Den
gamle mannen i diktet minte meg om far. Også far har et "slukket blikk". Jeg vet
ellers at Welhaven har skrevet en bok som heter Norges Dæmring. En palladio
tittel. En gang bladde jeg litt i den i et antikvariat – en tynn flis – men på grunn
av de gotiske bokstavene ga jeg fort opp.

Mia kom stadig nærmere, slentrende. Nesten skippende. En hestehale vippet hit
og dit. Hun turnet visstnok mye før. Det gikk rykter om at hun en gang slo
flikkflakk i gymmen. Jeg vet ikke hva flikkflakk er, men jeg vet at Mia har en
flikkflakk-kropp. Jo nærmere hun kom, jo mer nervøs ble jeg. Hun hadde for en
gangs skyld kjole. Jeg tenkte at hun ville stoppe, spørre hva jeg drev med, men
jeg innså snart at sjansen var mikroskopisk.

Hva innbilte jeg meg? Jeg mener, da hun var tolv år, TOLV år, var hun sammen
med en på seksten, en fyr som, ULOVLIG, kjørte en Kawasaki motorsykkel og
som spilte i band. Mia Kawasaki! Poeng: Vi er ikke i samme kategori. (Kategori?)
Jeg visste det fra første dag jeg virkelig la merke til henne, en 17. mai for mange
år siden. Øynene hennes møtte mine i kanskje to sekunder. Det hadde, som


                                                                                Side 22 av 29
Norsk forberedelse               Vormedal ungdomsskole                          Våren 2012


svenskekongen fortalte på fjernsynet om sitt møte med OL-vertinnen Silvia, bare
sagt KLIKK. Som når en tung magnet festet seg på en jernflate. Et blikk og et
klikk. Og dette selv om jeg straks skjønte at hun var en sånn type jente som
kunne gjøre det samme med gutter som med denne pinnen jeg så drillpikene
bruke i toget nede i byen: tvinne den rundt fingrene og kaste den opp i luften.

Mia var 101% uoppnåelig, jeg hadde ikke nubbesjans, og jeg klarte faktisk lenge
å skyve henne delvis ut av bevisstheten.

Men nå – jeg har ingen annen forklaring enn Tuvalu – reiste jeg meg opp og sa:
Hei, Mia! Jeg prøvde å få det til å lyde som Hei, Mia! Eller som ♥♥♥! Jeg følte meg
tvunget inspirert. Nettopp: inspirert. Jeg hadde kjent meg oppglødd helt siden –
(finn bedre ord enn uhell) foran Slottet. Jeg hadde begynt å gå på holoholo-
ekspedisjoner. Havboken var plutselig en bibel, jeg tegnet mer, og jeg så brått
mor og far i et nytt lys. Og Mia. En eller annen hemning var fjernet. Det som før
var tabu (et av fars ord), var ikke lenger tabu. Jeg fablet om at vi, fem minutter
senere, kunne sitte på benken utenfor lysthuset i Dronningparken.

Jan Kjærstad



Min kamp. Tredje bok




                                                                               Side 23 av 29
Norsk forberedelse               Vormedal ungdomsskole                          Våren 2012


Det ringte inn, vi stilte opp, og Frøken, lang og tynn som alltid, kom ut på
toppen av trappen med sitt kantete ganglag og noe nervøse håndbevegelser, og
vi marsjerte ned i klasserommet, hvor vi etter å ha hengt fra oss regntøyet på
knaggene utenfor, straks satte oss ned på plassene våre.

Anne Lisbet er syk i dag også! var det noen som sa.

Og Solveig også.

Og Vemund.

Og Leif Tore, sa Geir.

Da kom jeg på hva som hadde hendt kvelden før.

Vemund er syk i hodet! sa Eivind.

Ha ha ha!

Nei, nei, nei, sa Frøken. – Vi snakker ikke stygt om noen her i klassen. Og i alle
fall ikke når de ikke er her!

Faren til Leif Tore var full i går! sa jeg. – Mamma måtte kjøre dem til
en slektning. Det er derfor han ikke er her i dag!

Shhh, sa Frøken og holdt fingeren over leppene mens hun så på meg og ristet på
hodet. Så skrev hun noe i boken sin, før hun kikket utover klassen.

Er det noen flere som er borte? Nei? Men da begynner vi, da.

Hun gikk fram og satte seg på kanten av kateteret. Denne uken skulle
vi lære om bondegården. Om det var noen som hadde vært på en bondegård?

Å, jeg strakte armen så høyt opp jeg klarte, reiste meg nesten opp, mens jeg
ropte Mæ, mæ, mæ! Æ har!

Jeg var ikke den eneste som hadde noe å si om temaet. Og det var heller ikke
min hånd Frøken pekte på, men Geir Bs.

Jeg har ridd på en hest i Legoland, sa han.

Men det er jo ingen bondegård, skrek jeg. – Jeg har vært på en bondegård
mange ganger. Mormor og morfar…



                                                                               Side 24 av 29
Norsk forberedelse                Vormedal ungdomsskole                        Våren 2012


Var det din tur, Karl Ove? sa Frøken.

Nei, sa jeg og så ned.

Det stemmer at Legoland ikke er en bondegård, fortsatte hun. - Men hester
hører hjemme på bondegården, det er riktig, Geir. Unni?

Unni, hvem var det?

Jeg snudde meg. Åh, det var hun som fniste så. Lubben med lyst hår.

Jeg bor på bondegård, sa hun med røde kinn. – men vi har ingen dyr. Vi dyrker
grønnsaker. Og så selger pappa dem på torget i byen.

Men jeg har vært på en bondegård med dyr! sa jeg.

Jeg også! sa Sverre.

Og jeg! sa Dag Magne.

Dere får vente på tur, sa Frøken. – Alle skal få snakke.

Fem stykker pekte hun på før jeg endelig kunne ta ned hånden og fortelle det
som lå meg på hjertet. Jo, mormor og morfar hadde en gård, den var stor, de
hadde to kuer og en kalv, og de hadde høner. Jeg hadde vært med og hentet
egg mange ganger, og jeg hadde vært med når morfar melket kuene på
morgenen. Da skuffet han først møkka unna, og så ga han dem fôr, og så melket
han dem. Av og til løftet de halen og pisset eller dreit.

En bølge av latter strømmet mot meg. Oppildnet av den fortsatte jeg. Og en
gang, sa jeg der jeg satt i klassen med mitt blussende ansikt, hadde en av kuene
pisset på meg!

Jeg så meg rundt og riktig badet i latteren som fulgte. Frøken sa ingenting, lot
ordet gå videre, men jeg så på henne at hun ikke trodde meg.

Da alle som ville si noe, hadde fått kommet til orde, leste hun et stykke i
leseboken om Ola-Ola Heia. Hun spurte oss om det hun hadde lest, ignorerte
helt meg, til det ringte ut, da hun ba meg vente litt.

- Karl Ove, sa hun. – Vent her, jeg må snakke litt med deg.




                                                                              Side 25 av 29
Norsk forberedelse                  Vormedal ungdomsskole                        Våren 2012


Jeg stod ved siden av kateteret mens de andre løp ut. Da vi var alene, satte hun
seg på kanten av kateteret og så på meg.

- Det er ikke alt vi vet om andre som vi kan si videre, sa hun. – Det du sa om
faren til Leif Tore, for eksempel. Tror du ikke Leif Tore er lei seg for det?

- Jo, sa jeg.

- Da vil jo ikke han at andre skal få vite det. Forstår du det?

- Ja, sa jeg, og begynte å grine.

- Det er noe som heter privatliv, sa hun. – Vet du hva det er?

- Nei, sa jeg og snufset.

- Det er alt som hender hjemme, hos oss og hos dere og hos alle. Om man ser
det som hender hos andre, er det ikke alltid fint å fortelle det videre. Forstår du?

Jeg nikket.

- Fint, Karl Ove. Ikke vær lei deg. Du visste ikke det. Men nå vet du det! Så, ut
med deg!




Karl Ove Knausgård
Min kamp, Oktober 2009
Utdrag




                                                                                Side 26 av 29
Norsk forberedelse   Vormedal ungdomsskole    Våren 2012




                                             Side 27 av 29
Norsk forberedelse                Vormedal ungdomsskole                           Våren 2012



Dialektpris til Lars Vaular
Rappar og låtskrivar Lars Vaular har fått Dialektprisen, som
kvart år blir utdelt av Norsk Målungdom. Leiar i Målungdomen,
Janne Nygård, roste prisvinnaren for sjølvsikker og kreativ bruk
av bergensdialekt.




– Lars Vaular har vore med på å gjere det kult å bruke bergensdialekt,
konstaterte målungdomsleiaren under prisutdelinga fredag.

– I mange år har prisvinnaren nytta dialekten sin på eit domene der det ikkje er
sjølvsagt å nytte dialekt eller norsk, men Lars Vaular har gjort det til eit av sine
særpreg. Når usikre ungdomar høyrer han rappe på klingande bergensdialekt,
gjer det godt for den språklege sjølvkjensla, heldt Nygård fram.




                                                                                Side 28 av 29
Norsk forberedelse   Vormedal ungdomsskole    Våren 2012




                                             Side 29 av 29

								
To top