Samfunnsvitenskapelig metode by 6t0SpFkz

VIEWS: 8 PAGES: 7

									                      Samfunnsvitenskapelig metode
                                 Andre forelesning


Oppsummering fra sist:


    Enheter, variabler og verdier (variabler må ha minst to verdier).
    Ulike typer enheter (mikro, meso og makro).
    Ulike typer variabler (kontinuerlige, diskrete og dikotome).
    Uavhengig og avhengig variabel (NB: Enhetenes verdier på den
      uavhengige variabelen fastlegges før deres verdier på den avhengige
      variabelen).
    Kausalitet og korrelasjon.
    Positive og negative sammenhenger.


Tema i dag:


   1. Problemstilling og metode.
   2. Deduktive og induktive forskningsopplegg (empiri og teori).
   3. Forklaringsprinsipper (metodologisk individualisme og kollektivisme).
   4. Kvantitative og kvalitative metoder.
   5. Positivistisk vitenskapsideal og positivismekritikk.


Problemstilling og metode: Metode er en fremgangsmåte for innsamling og
behandling av ulike typer data. Formålet med metodebruken er å besvare
problemstillinger – fremskaffe de dataene (empirien) vi trenger for gi gode svar.
Metodebruk skal sikre (a) validitet (gyldighet) og (b) reliabilitet (pålitelighet).
    Validitet (gyldighet): om de dataene (empirien) vi har samlet bidrar til å
      besvare vår problemstilling (eller ikke). Mål: Høy validitet.
    Reliabilitet (pålitelighet): om de dataene (empirien) vi samler er påvirket
      av måten innsamlingen gjennomføres på (eller ikke). Mål: Høy reliabilitet
      (dataene påvirkes ikke av innsamlingsmåten).


Validiteten vil i særlig grad avhenge av operasjonalisering, dvs. hvordan
meningsinnholdet i et flertydig begrep gjøres konkret og målbart (Eks.:
”Livskvalitet” eller ”informasjonssikkerhet”).


Krav til problemstillinger:


    presise (gjerne formulert som et spørsmål eller en antagelse),
    avgrensede (angi hvem og hva som skal studeres – bestemmer
      undersøkelsens omfang og innretning),
    relevante (begrunne hvorfor det er verdt å reise og besvare
      problemstillingen).


Problemstillingens utforming vil påvirke hvilke metoder som bør brukes (for
eksempel kvantitative eller kvalitative metoder, se nedenfor). Problemstillingen
bør alltid være definert/utformet før gjennomføringen av
undersøkelsesopplegget starter (men kan justeres underveis).


Deduksjon og induksjon (empiri og teori): Empiri = de dataene/informasjonen
vi samler for å besvare problemstillingen.


Teori = forklaringer på årsakssammenhenger mellom ulike variabler. Eks.:
Røyking og lungekreft.
    Å observere at røyking kan føre til lungekreft, er ikke det samme som å
       forklare hvorfor dette skjer.
    En forklaring på denne sammenhengen, utgjør en teori.
    Teorier er ment å ha en viss generell gyldighet.
    Teorier må kunne testes empirisk (for å finne ut om de er sanne eller
       falske; sannsynlige eller usannsynlige).


Deduktive forskningsopplegg = testing av eksisterende teorier, jfr. Semmelweiss,
presten og barselfeber.


Teori: Synet av presten forårsaker angst og beven som gjør pasientene
mottakelige for barselfeber.


Deduksjon: Fjerning av presten vil føre til færre tilfeller av barselfeber (hvis
teorien er riktig).


Deduksjon = en utledet konsekvens basert på en teoretisk antagelse. Målet er å
teste den utledede konsekvensen empirisk (for å finne ut om den er sann eller
falsk; sannsynlig eller usannsynlig).


Deduktiv fremgangsmåte: (1) Fremsette forklaringer på årsakssammenhegner
(teorier), (2) utlede empirisk testbare konsekvenser, (3) samle inn empiri, (4) se
om empirien støtter teorien og (5) hvis empirien ikke støtter teorien, revidere
teorien (ikke manipuler empirien for å få den til å stemme med teorien).


Induktive forskningsopplegg = utvikling av nye teorier på basis av empiriske
observasjoner, jfr. medisinsk forskning.
Observerer en empirisk sammenheng mellom røyking og lungekreft: det er en
tendens til at personer som røyker er mer utsatt for lungekreft enn personer som
ikke røyker.


    Spørsmål: Dreier det seg om kausalitet eller korrelasjon?
    Svar fra medisinske fagmiljøer: Det dreier seg om kausalitet – røyking
      øker sannsynligheten for lungekreft (svar fra røykeindustrien: Det dreier
      seg om korrelasjon – sammenhengen er tilsynelatende).
    Nytt spørsmål: Hva er forklaringen på kausaliteten – hvorfor fører røyking
      til lungekreft?
    Å besvare dette spørsmålet = teoriutvikling.


Induktiv fremgangsmåte: (1) samle empiriske observasjoner for å se etter
mønstre i datamateriale (for eksempel at røykere er mer utsatt for lungekreft enn
ikke-røykere), (2) finne ut om det dreier seg om kausalitet eller korrelasjon, (3)
forklare hvorfor det eventuelt dreier seg om kausalitet (teoriutvikling) og (4)
gjennomføre nye undersøkelser for å styrke (eller svekke) teorien.


Forklaringsprinsipper: Hva bør vi ta utgangspunkt i når vi skal utvikle teorier i
samfunnsvitenskapen? I individer (metodologisk individualisme) eller i grupper
(metodologisk kollektivisme)?


Metodologisk kollektivisme: Assosieres vanligvis med bl.a. Emilé Durkheim og
Karl Marx. Hovedpoeng: Samfunnet er mer enn summen av individer!


    Durkheim: Hvis vi gir en psykologisk (individualistisk) forklaring på
      samfunnsmessige fenomener, kan vi være sikre på at forklaringen er feil
      (eks.: forskjellen i selvmordstilbøyelighet i protestantiske og katolske
      miljøer/samfunn).
    Marx: Alle samfunnsfenomener har sin bakgrunn i klassemotsetninger
      (eks.: lovgivningen er ikke nøytral – den tjener kapitalklassen og
      undertrykker arbeiderklassen).


Religions- og klassetilhørighet former individers holdninger og handlinger, men
individene har liten kontroll over deres religions- eller klassetilhørighet.


Metodologisk individualisme: Assosieres vanligvis med bl.a. Max Weber.
Hovedpoeng: Samfunnet må forstås ut ifra individene!


    Weber: Fremveksten av moderne kapitalisme forklares med hvordan
      kalvinistene (og andre protestantiske grupper) forsto sammenhengen
      mellom religiøse prinsipper og verdslig livsførsel.


Individenes tolkninger av religiøse anfektelser er årsaken til at
samfunnsfenomenet ”kapitalisme” oppstod (forklaringen ligger inne i
individenes – kalvinistenes – hoder).


Kvantitative og kvalitative metoder: Kvantitative og kvalitative metoder
skiller seg fra hverandre på tre måter:


   1. Avstand versus nærhet til enhetene: Kvantitative metoder samler
      empiri/informasjon om enhetene (avstand); kvalitative metoder samler
      empiri/informasjon fra enhetene (nærhet).
   2. Forholdet mellom enheter og variabler: Mange enheter, få variabler
      (kvantitative metoder); mange variabler, få enheter (kvalitative metoder).
   3. Gyldighetsområde: Kvantitative metoder er opptatt av generalisering
      (stort gyldighetsområde – representativitetsproblemet); kvalitative
      metoder er opptatt av det spesielle/avgrensede (lite gyldighetsområde).
Teknikker:


    Intervjuer – kvantitative opplegg (faste spørsmål og svaralternativer:
      spørreskjema); kvalitative opplegg (faste eller relativt faste spørsmål, men
      ingen svaralternativer: samtaler).
    Observasjon – kvantitativt opplegg (observere enhetene på basis av
      bestemte kriterier); kvalitativt opplegg (observere enhetene gjennom
      deltakelse i deres ”naturlige miljø”).
    Dokumentanalyser – kvantitativt opplegg (telle forekomsten av ulike
      ord/begreper eller ulike typer tekstenheter); kvalitative opplegg (analysere
      argumenter, holdninger, synspunkter og verdier som kommer til uttrykk).


Positivistisk vitenskapsideal og positivismekritikk: Kan vi ved hjelp av
kvantitative og kvalitative metoder komme frem til objektiv og intersubjektiv
gyldig kunnskap? Eller vil all kunnskap/fakta være farget (eller påvirket) av
meninger, holdninger, erfaringer eller verdier?


Positivisme: ”Hvis jeg ikke hadde sett det, ville jeg ikke trodd det”.


Fakta eksisterer uavhengig av forskeren – forskeren observerer eller erkjenner
fakta – forskeren bøyer seg for fakta. Meninger, holdninger, erfaringer eller
verdier påvirker ikke vitenskapelig kunnskapsproduksjon.


NB: Klart skille mellom ”er” og ”bør”; mellom det deskriptive og normative.


Positivismekritikk (konstruktivisme): ”Hvis jeg ikke hadde trodd det, ville jeg
ikke sett det”.
Fakta eksisterer ikke uavhengig av forskeren – forskeren bestemmer (a) hva som
skal gjelde som fakta, (b) hvilke fakta som er relevante/interessante og (c)
hvordan fakta skal tolkes/forstås. Meninger, holdninger, erfaringer eller verdier
påvirker vitenskapelig kunnskapsproduksjon.


NB: Sammenheng mellom ”er” og ”bør”; mellom det deskriptive og normative.

								
To top