Sluttrapport helt ferdig by jvZ773

VIEWS: 0 PAGES: 50

									                           HØGSKOLEN
                           I ØSTFOLD
                           Ingeniørutdanningen
                           Postboks 1192, Valaskjold   Besøk: Tuneveien 20
                           1705 Sarpsborg
                           Telefon: 69 10 40 00        Telefaks: 69 10 40 02
                           E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no




PROSJEKTRAPPORT

 Prosjektkategori: Forprosjekt                                               Fritt tilgjengelig
 Omfang i studiepoeng: 15                                                Fritt tilgjengelig etter:
 Fagområde: Elkraft                                                      Tilgjengelig etter avtale med
                                                                         samarbeidspartner

 Rapporttittel:                                                           Dato: 31.03.06

                                                                          Antall sider: 14
Prosjektering av Coop Dokka
                                                                          Antall vedlegg: 3

 Forfattere:                                                              Veileder:
Halvor Mordt                                                             Trond Engløkken, Bravida Moss
Lars Jørgen Enersen                                                      Even Arntsen, HIØ
Glenn Schaerr
 Avdeling / linje:                                                        Prosjektnummer:
Høgskolen i Østfold, avdeling Ingeniør- og
Realfag,                                                                 H06E01
Elkraft


 Utført i samarbeid med:                                                                     Kontaktperson hos samarbeidspartner:
Bravida Norge AS og HIØ                                                                    Trond Engløkken


 Ekstrakt:
Bravida Norge AS har prosjektert Coop Mega på Dokka og har nå gitt elever på høgskolen i
Østfold muligheten til å prosjektere det samme bygget med veiledning fra Trond Engløkken
i Bravida Moss.
Hovedprosjektet går ut på å prosjektere all elektrisk installasjon, brann og tyveri alarm,
patchepanel, nødlys anlegg, og all belysning. Alt skal prosjekteres etter gjeldene forskrifter
og etter avtale med Bravida Norge AS.


3 emneord:        Coop Dokka
                  Ferdig prosjektert el anlegg
                  Dokumentering / Tegninger
     Høgskolen i Østfold

Forord
Denne rapporten omhandler en oppgave gitt av Bravida Norge AS, som omhandler
prosjektering av en Coop Mega butikk på Dokka.


Prosjektgruppe H06E01 består av tre studenter ved Høgskolen i Østfold avdeling for ingeniør
og realfag. Dette hovedprosjektet er siste ledd i utdanningen som blir gitt av skolen, elevene
selv eller en ekstern bedrift. Dette prosjektet gjøres i samarbeid med Bravida Moss og
Høgskolen i Østfold avdeling for real og ingeniørfag på Valaskjold i Sarpsborg. Veileder for
prosjektet er Trond Engløkken ved Bravida Moss og Even Arntsen ved HIØ.


Prosjektet tar for seg all elektrisk installasjon fra transformator til stikkontakt, samt brann,
tyveri og lysberegninger etter gjeldene forskrifter og krav. Prosjektet gir gruppen et innblikk i
hvordan prosjektarbeid realiseres i arbeidslivet. Prosjektoppgaven vil også gi gruppen
innføring i planlegging, estimering av tid og en tvungen innføring i strukturert og selvstendig
arbeidsmåte.


Gruppen vil gjerne få takke følgene personer:


Kontaktperson: Trond Engløkken, Bravida Norge AS, avd. Moss
Veileder: Even Arntsen, Høgskolen i Østfold
Veileder: Helge E. Mordt
Veileder: Tor A. Larsen


Prosjektdeltagere:


____________________________________
Glenn Schaerr


____________________________________
Lars J. Enersen


___________________________________
Halvor Mordt
Halvor Mordt                                                                                       2
Glenn Schaerr                        Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Sammendrag


Bravida har i en årrekke gitt elever ved Høgskolen i Østfold muligheten til å prosjektere ulike
bygg og lignende. De Skulle ikke være dårligere i år heller og stilte opp med et bygg som
allerede var ferdig stilt av Bravida Norge AS ved Trond Engløkken i Moss. Dette virket som
et interessant prosjekt ettersom det er svært relevant for den jobben mange elkraftstudenter
gjør i arbeidslivet etter skolen. I prosjekteringsprosessen fikk vi bruk for mye av det vi hadde
lært i tiden vi har gått på Høgskolen i Østfold, men det var mange ting som ble gjort
annerledes enn hva vi var vant til, hensyn til å velge billige løsninger måtte også vurderes.
Etter å ha mottatt dokumentene angående beskrivelse av det elektriske anlegget samt
arkitekttegninger av bygget i autocad, var prosjektet i gang.


Det første som ble gjort var å lage et forprosjekt med en handlingsplan for å strukturere
arbeidet som skulle nedlegges. Deretter var det å sette seg inn i de ulike arbeidsoppgavene og
tilhørende forskrifter og krav vi hadde fordelt mellom oss. Vi benyttet oss av data verktøyene
autocad til tegning og tavledokumentasjon, optiwin til lysberegninger og febdok til
dokumentasjon av det elektriske anlegget. Bygget tok utgangspunkt i TN-C-S 400V anlegg i
alle beregninger.




Halvor Mordt                                                                                       3
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold



Innholdsfortegnelse
Forord ......................................................................................................................................... 2
Sammendrag ............................................................................................................................... 3
Innholdsfortegnelse .................................................................................................................... 4
Innledning................................................................................................................................... 6
  Bakgrunn for prosjektet .......................................................................................................... 6
  Prosjektets omfang ................................................................................................................. 7
  Benyttende dataverktøy .......................................................................................................... 7
Jording ........................................................................................................................................ 8
  Hensikten med jording ........................................................................................................... 8
  Jordspyd ................................................................................................................................. 8
  Ringelektrode ......................................................................................................................... 8
  Ringelektroder med maskenett ............................................................................................... 9
  Jordelektrodens dybde og avstand fra yttervegger ................................................................. 9
  Parallellkopling av jordelektroder ........................................................................................ 10
  Utjevningsforbindelser til andre ledende deler .................................................................... 10
  Jording bygg ......................................................................................................................... 10
  Oversikt over jordingsystem ................................................................................................ 11
LYS .......................................................................................................................................... 13
  Lysstyring ............................................................................................................................. 13
Nødlysanlegg ............................................................................................................................ 14
  Risikoklasser: ....................................................................................................................... 14
Ringeanlegg .............................................................................................................................. 17
Tele og data .............................................................................................................................. 17
Brannvarsler system ................................................................................................................. 17
  Detektorer ............................................................................................................................. 18
Varmebergninger ...................................................................................................................... 22
  Effektbehov .......................................................................................................................... 22
  Enøk tiltak ventilasjonsanlegg ............................................................................................. 25
     Luftporter ......................................................................................................................... 26
     Løsning vindfang.............................................................................................................. 26
     Løsning varemottak .......................................................................................................... 27
Vedlegg koblingsskjema og datablad. ...................................................................................... 28
  Panelovner ............................................................................................................................ 28
  Valg av ovner: ...................................................................................................................... 29
  Valg av romtermostat ........................................................................................................... 30
  Styringsenhet ........................................................................................................................ 30
  Varmekabler ......................................................................................................................... 30
     Inngangsparti .................................................................................................................... 30
     Vindfang ........................................................................................................................... 31
     Fryserom........................................................................................................................... 31
     Avløpsrør:......................................................................................................................... 31
PLS anlegg (Mastermind styring av energibruk). .................................................................... 32
Adgangskontroll ....................................................................................................................... 34
  Elektromekanisk låseenhet ................................................................................................... 34
  Kortleser ............................................................................................................................... 34
Halvor Mordt                                                                                                                                    4
Glenn Schaerr                                         Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

  Sentralenhet og Loggføring .................................................................................................. 35
  Koblingsenhet....................................................................................................................... 36
  Forrigling mot Brann og Tyveri ........................................................................................... 36
Tyverialarm .............................................................................................................................. 37
  Generelle bestemmelser ....................................................................................................... 37
  Sentralenhet .......................................................................................................................... 38
  Magnet kontakter.................................................................................................................. 38
  Detektorer ............................................................................................................................. 39
  Varslingssystem ................................................................................................................... 39
  Plassering av detektorer ....................................................................................................... 40
  Plassering av alarmorganer .................................................................................................. 41
Installasjon ............................................................................................................................... 42
  Samtidighetsfaktor ............................................................................................................... 42
  Gruppesikring 1 .................................................................................................................... 42
  Gruppesikring 2 .................................................................................................................... 42
  Gruppesikring 3 .................................................................................................................... 43
  Gruppesikring 4 .................................................................................................................... 43
  Gruppesikring 5 .................................................................................................................... 43
  Ventilasjonsanlegg ............................................................................................................... 44
  Valg av vern/selektivitet....................................................................................................... 44
Oppsett av tavler....................................................................................................................... 45
Føringsveier .............................................................................................................................. 46
  Beskrivelse av kabelbroen .................................................................................................... 46
  Beskrivelse ........................................................................................................................... 46
  Kanaler ................................................................................................................................. 47
Diskusjon .................................................................................................................................. 48
Konklusjon ............................................................................................................................... 49
Litteraturliste: ........................................................................................................................... 50




Halvor Mordt                                                                                                                                 5
Glenn Schaerr                                        Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Innledning

Det bygges mange bygg i Norge i dag, og hvert bygg kan ha forskjellige løsninger på
utførelser. Coop Mega Dokka er et av mange bygg, men Mega har et konsept hvor de lager
nesten like butikker når de skal bygge nye butikker. Og Coop Mega Dokka er ingen unntak.
Her er det beskrevet til dels hvordan ting skal utføres og resten må en prosjektere med sunn
fornuft.
Når en skal prosjektere et bygg i dag så er pris et faktum en må ta hensyn til. Her må en ta
hensyn til det man akkurat trenger, men allikevel smarte og praktiske løsninger.
Ved elektro prosjektering for et bygg krever det god kunnskap om forskrifter og regler innen
elektrofaget, samt grundig dokumentasjon av utført arbeid og benyttet materiell.


Bravida er et av Nordens største installasjons- og serviceselskap med 8300 kompetente
medarbeidere og ca 200 avdelinger i Norge, Sverige og Danmark. Bravida leverer
fremtidsrettede løsninger innenfor elektro, rør, ventilasjon og telematikk/sikkerhet.




Bakgrunn for prosjektet


Prosjektet utføres i regi av avsluttende semester for 3 årig bachelor studium i elkraft ved
Høgskolen i Østfold. Det opparbeides 15 studiepoeng i faget og 350-400 arbeidstimer må
beregnes per prosjektdeltaker.


Elektroavdelingen til Bravida Norge AS avd. Moss har fått i oppdrag å prosjektere det
elektriske anlegget til en Coop Mega butikk på Dokka i Oppland. Det er et nytt bygg og
Bravida har prosjektert både det rørleggermessige og det elektriske. Oppgaven vår er å
prosjektere butikken som om det ikke var gjort enda. Dette gjør at denne oppgaven er en reel
oppgave i arbeidslivet. Arbeidet med denne prosjektoppgaven skal gi oss erfaring i å jobbe
målrettet med en konkret oppgave hvor det legges vekt på samarbeid i gruppen.
Prosjektoppgaven begynte i uke 12 og skal være ferdig til og med uke 22.
Deltakerne skal få en grunnlegende erfaring innen prosjektering av elektriske anlegg og
opparbeide seg en viss kompetanse i bruk av relevant software.

Halvor Mordt                                                                                   6
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Ved å jobbe med denne prosjektoppgaven vil vi få brukt kunnskapen vi har tilegnet oss under
utdanningen, samtidig som vi får konkret erfaring i å jobbe med denne type oppgave.




Prosjektets omfang



Det første steget i hovedoppgave var å sette seg inn i bygningsbeskrivelsen og se hva kunden
ønsket. Oppgaven innebærer å prosjektere: generelt elektrisk utstyr, varmeberegninger,
lysberegninger, integrert kommunikasjonsanlegg (tyveri, brann, tele og data).
Hver deltaker måtte sette seg inn i sine egne og de andres oppgaver. Prosjektering av
lysberegning, brann, innbrudd og andre oppgaver var nye felt som vi ikke har hatt noen
undervisning i, men som hver deltaker måtte tilegne seg.
Generelt lys og effektbelysning er svært viktig i en butikk, og vi begynte å plassere armaturer
og spotskinner på strategiske steder hvor det ville gi mest effekt til å belyse varene. Etter dette
var viktig å få på plass føringsveier hvor vi senere skulle benytte til tilførsler til både elektrisk
400V utstyr og teletekniskutstyr.
Det var viktig å få på plass effektforbruket og kunne få tak i kortslutningverdiene hvor e-
verket satt på opplysninger. Disse opplysningene e-verket satt på var viktig for
kabelberegning til de bestemte stedene i butikkarealet.
Bygget skulle jordes etter forskrifter og regler. Dette er et viktig punkt i prosjekteringen for
det får store konsekvenser ved feil som kan oppstå senere.
Byggets skulle utstyres med skall sikring mot innbrudd og brannsikring. Her var det viktig å
sette seg inn i forsikringsselskapenes godkjenningsnemnd for å både beskytte mennesker,
butikkens hus og varer.




Benyttende dataverktøy


Gruppen har hatt adgang til disse programmene:
- FebDok
- Optiwin
- DAK
Halvor Mordt                                                                                        7
Glenn Schaerr                        Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold



Jording

Hensikten med jording
Jord vil normalt være referansepotensial for elektrisk utstyr. Jord eller jordede anleggsdeler
finnes vanligvis i omgivelsene. Dette gjelder spesielt dersom utstyret har metallkapsling som
skal beskyttelsesjordes eller jordes for skjerming mot eletromagnetiske forstyrrelser. Det
forutsetter at strøm skal kunne flyte i jordingsanlegg.


På dette bygget vil vi bruke kobberwire som ringelektrode med jordingsspyd i hjørnene.

Jordspyd
Prinsippet for jordspyd bruk som jordelektrode er at ett eller flere spyd eller stenger drevet
ned i bakken. Jording med bruk av jordspyd av kaller vi også dybdejording.


Jordspyd er særlig godt egnet som jordelektrode:
- for å nå et godt ledende jordsmonn dypt i grunnen
- når jordsmonnet i det øvre laget leder dårlig
- for å forbedre jordingsresistansen til allerede etablerte jordelektroder


Kritiske faktorer for jordspyd som jordelektrode er:
- fare for frost og uttørring ved bruk av korte spyd (kortere enn 1,5-2m)
- behov for flere og lange spyd for å oppnå tilstrekklig lav jordingsresistans
- lange tilledninger som øker avledningsimpedansen for høyfrekvente strømmer og transienter

Ringelektrode
Prinsippet for ringelektrode er at en eller flere horisontale, lukkede sløyfer blir lagt rundt for
eksempel en bygning eller en bygningskonstruksjon.


Ringelektroden er godt egnet til alle bruksformål. Elektroden har en god utvidelses- og
forbedringsmulighet ved å supplere jordelektroder enkelt kan de kobles i ring.


Kritiske faktorer for ringelektrode er:

Halvor Mordt                                                                                         8
Glenn Schaerr                        Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

- fare for økt jordingsresistans som følge av frost, uttørring eller dårlig ledningsevne i porøse
(dårlig pakkete) jordlag.
- nedleggelse må koordineres med anleggs-, grave og ofte også bygningsarbeidere.

Ringelektroder med maskenett
Dersom sidekantene i et areal som ringeelektroden omslutter er større enn 20m (for sirkler:
omkrets er større enn ca 90m), må det opprettes tverrforbindelser (masker) for å sikre at det
ikke oppstår potensialer innenfor ringen.
Tverrforbindelsen skal være av samme materiale og tverrsnitt som jordelektroden ellers.
Koplingen kan utføres med presskjøt, termittsveis eller slaglodding.


Dimensjon av hovedjordlederen er avhengig av installasjonens overbelastningsvern, når
overbelastningsvernet er større enn 200A benyttes 25mm2.




Jordelektrodens dybde og avstand fra yttervegger
Jordelektroden skal anbringes i dybde av minst 0,5m, men ikke grunnere enn at den kommer
under eventuelle drenering og i frostfri dybde.




Figur 1 Jordingen i anlegget
Halvor Mordt                                                                                        9
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold




Parallellkopling av jordelektroder
Ved å parallellkopling av jordelektroder vil jordingsresistansen fra hver elektrode påvirke
hverandre og den resulterende resistansen blir større enn om elektrodene kunne regnes som
uavhengige av hverandre.

Utjevningsforbindelser til andre ledende deler
Med andre ledende deler menes ledende deler som egentlig ikke utgjør noen del av den
elektriske installasjonen, men som under normal drift og i tilfelle feil kan anta et elektrisk
potensial, vanligvis jordpotensial. Slike deler må derfor ha utjevningsforbindelse til
jordingsanlegget.
Eksempel på ledende deler:
- vannrør
- fjernvarmerør
- Kloakk avløp
- gassrør
- stålkonstruksjoner
- kjøleanlegg
- ventilasjonsanlegg


Utjevningsforbindelsen mellom jordskinna og andre ledende deler skal ha et minst lik
halvpart av den største beskyttelseslederen i installasjonen, men minst 6mm2 og normalt ikke
større enn 25mm2.




Kilder:
Jordingshåndboken av Torleif Korneliussen.



Jording bygg


Som hovedjordelektrode er det valgt ringjording med tilkobling av jordspyd i hjørnene.


Halvor Mordt                                                                                     10
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

For å unngå potensialforskjeller inne på gulvflatene i bygget skal armeringsmattene i gulvet
forbindes til hovedjorden via 4 tilkoblingspunkter.


Jordingsresistansen for anlegget beregnes etter følgende formel:


R  / A


R= Jordingsresistansen (Ω)
 = Jordingsmonnets resitivitet (Ωm) fra tabell. (antatt verdi for jord, sand og leire)
A= Areal av ringelektrode


Jordingsresistansen blir da:
R  100 / 60  36  2,15
Jordingsresistansen vil yterligere bli bedre med jordspyd i hjørnene.




Figur 2 jordings inntaket

Oversikt over jordingsystem




Halvor Mordt                                                                                   11
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

I et TN-C-S system skal PEN- leder deles i N – og PE- leder ved første fordeling. PE leder
skal tilkobles hovedjordskinna med en avtakbar lask.




Figur 3 jordingsfordeling
Et bilde av hovedjordskinna og hovedutgjevningsskinna.




Halvor Mordt                                                                                 12
Glenn Schaerr                     Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

LYS


Ved planlegging av lysberegninger til Coop Mega på Dokka så var en del av lux verdiene
oppgitt som vi måtte beregne etter.
Mega har et egen belysningsplan som er lik for alle butikkene. Siden vi ikke fikk tilgang til
noen beregningsprogrammer for deres produsent Norlux har gruppen brukt tilsvarende lamper
fra Glamox. Der har vi brukt beregningsprogrammet Optiwin.
Valg av de forskjellige armaturer som er benyttet er det tatt hensyn til bruksområder estetikk
og kundens ønske.


De viktigste kravene til god belysning er:
- Tilstrekklig belysningsnivå
- Bledningsfrihet
- Riktig lysfordeling
- Riktig fargesetning


Siden dette er en forretning så ønsker de å fremheve varene sine og da er det viktig og
prosjektere med effektbelysning. Av effektbelysning har vi valgt spotskinner med monterte
spottere på. Disse skinnene vil henge under armaturskinne som er til grunnbelysningen.



Lysstyring


Rom som butikkarealet, lager og kjøkken hvor det er mange lysarmaturer er det montert
impulsbrytere som styrer kontaktorer.
Lys butikkarealer er forriglet med vifte kjøkken og microbrytere i rømningsdører. Nattlyset
kan slås på selv om kriteriene for forrigling ikke er tilfredstilt. Dette er pga for eksempel
Securitas kan ha nattlys på selv om rømningsdørene ikke er åpene.
Lys i diverse rom er styrt av vanlig bryter eller bevegelsesdetektor.
Utelys er styrt av utvendig lysføler og i tillegg er det montert en bryter i tavle 0/1/auto.




Valg av diverse armaturer og lysberegninger kommer frem fra Optiwin dokumenter.
Halvor Mordt                                                                                    13
Glenn Schaerr                         Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Nødlysanlegg

”Det skal medtas et komplett nød og markeringslys i henhold til krav og gjeldene forskrifter,
samt veiledning fra selskapet for lyskultur og eventuelle krav fra de stedlige
bygningsmyndigheter. Nødlys og ledelys skal forberedes for test /adresserbar overvåkning.
Nødlys monteres over alle nødutganger, samt at det monteres et forskriftsmessigantall
markeringslys og ledelys.
Det skal benyttes lysrør som kilde.
Armaturen er beregnet tilkoblet 220V nett og har innebygget standby batteri som automatisk
tilkobles ved nettutfall.
Tilkobles på egen 220V kurs.
Plassering, tekststørrelse og omfang ivaretaes iht. gjeldene krav og forskrifter.”


Ettersom anlegget skal gjøres klart for test/adresserbart overvåkning er var det bare å sørge
for at det utstyret vi valgte kunne brukes til dette, men informasjon om hvordan anlegget
gjøres adresserbart ligger vedlagt.

Risikoklasser:


I hele salgslokalet er det risikoklasse 5 og i lager og kontor er det risikoklasse 2 iht. Teknisk
forskrift 1997 (TEK) § 7-22.


Rømningsbelysning:


Iht. NS-EN 1838 i avsnitt 4.1 skal det være rømningsbelysning ved:


         Ved hver nødutgang
         I nærheten av trapper
         I nærheten av alle nivåendringer
         Ved obligatoriske nødutganger og sikkerhetsskilt
         Ved hver retningsendring
         Ved hvert sted ganger krysser hverandre
         Utenfor og i nærheten av hver utgang til friluft
Halvor Mordt                                                                                    14
Glenn Schaerr                         Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

         I nærheten av hver førstehjelpspost eller 5 lux dersom den ikke befinner seg i
          rømningsvei eller et åpent område
         I nærheten av hver enhet med brannbekjempelsesutstyr og varslingspunkter eller 5 lux
          dersom den ikke befinner seg i rømningsvei eller et åpent område


”I nærheten av” er her definert som innen for 2m målt horisontalt.


Horisontale rømningsveier skal ha 1 lux langs senterlinje og minimum 0,5 lux i det sentrale
område som skal minst omfatte halve rømningsveiens bredde.
Hvor rømningsveier er definert i bredder opp til 2m.


For å prosjektere nødbelysning har vi brukt Prosjekteringstabell fra Esmi som oppfyller krav
stillet i EN 1838 og er verifisert av Esmi’ s leverandørers godkjente testhus.


Man skiller mellom to typer nødlys: ledelys og markeringslys. Ledelys er et nødlys som
tenner automatisk ved strømsvikt i den tilhørende lyskursen den står på. Og det skal derfor
draes en kabel fra sekundærsiden av den tilhørende kursen og til ledelysene. Disse skal lyse
opp i det som er definert som rømningsveien etter krav som tidligere beskrevet.
Markeringslys er lys som peker retning eller opplyser om brannslokke utstyr samt
førstehjelpsposter. Lyset skal i motsetning til ledelyset alltid være tent, og lysene skal
prosjekteres helt uavhengig av hverandre.


Om markeringslys sier forskriften som følger:


”Det skal være markeringslys ved dører…, samt ledelys eller tilsvarende innretninger i
følgende bygninger:…. Forsamlingslokaler større enn 300m2….”


Det skal derfor være med markeringslys da denne bygningen er anslått til ca 1900m2.


Markeringslysets skiltstørrelse bestemmes ut fra følgene formel:
d=S*p
der:
d = leseavstand
Halvor Mordt                                                                                   15
Glenn Schaerr                        Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

p = skilthøyde
S = konstant (100 for eksternt belyste skilt og 200 for gjennomlyste skilt)
Symboler for lede og markeringslys:
Vi får derfor d = 0.13 * 200 = 26m med de skiltene vi har brukt.




Figur 4 Symbolliste til nødlys
Kilder: EN1838, nød og ledelyssystem (lyskultur).




Halvor Mordt                                                                  16
Glenn Schaerr                      Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Ringeanlegg

”Det medtas ringeanlegg, trykknapp ved dør på varerampe. Ringeklokke plasseres i
ferskvareavdelingen etter nærmere avtale med bruker. Det medtas ringeanlegg med trykk
knappbryter i kassene for tilkalling av personell. Ringeklokke plasseres i fortetningslokalet
etter nærmere avtale med bruker. Det medtas ringeanlegg for ransalarm ved kassene.”


Hver av kassene får to trykknapper brytere hvor knappen til tilkalling av personell blir
plassert synlig og ransalarmknappen blir plassert skjult uten at man kan komme borti den ved
et uhell. Klokke til personell skal iht. bruker settes opp ca midt i salgslokalet og kobles i serie
med 12V trafoen og en av trykknappbryterne, de tre andre trykknappbryterne blir så koblet i
parallell med den førte trykknappbryteren. Den samme koblingen foretas med bryter fra
rampe og klokke i ferskvareavdelingen. Det benyttes samme trafo for ringeanleggene og trafo
plasseres i tavle.


Ransalarmen er ivaretatt av et annet firma slik det gjøres etter avtale med bravida.


Tele og data
Ettersom vi skal prosjektere dette anlegget slik som Bravida Norge AS gjør det så har vi satt
opp punkter for data og tele samt patcheskap med utvidet kapasitet for fremtidig utvidelse og
gigaspeed kabler mellom data telepunkter og patchepanel. Se tegning. Det resterende tele og
dataanlegget blir satt bort.



Brannvarsler system
Iht. FOBTOB, skal det installeres brannvarsleranlegg i en etasje hvor samlet bruttoareal
overstiger 1200m2 og salgslokaler i flere etasjer hvor samlet bruttoareal med åpen forbindelse
overstiger 800m2. Vi må derfor installere brannvarsleranlegg da bygget er anslått til å være
1900m2.




Halvor Mordt                                                                                     17
Glenn Schaerr                        Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Iht. FG forskrifter om brannalarmanlegg 1986 del 3 side 1 skal følgende rom i lokalet utstyres
med detektorer:

         Vifterom og rom for ventilasjonsaggregater
         Bøttekott også mindre enn 2 m2
         Tavlerom og tavleskap større enn 1 m3
         Kjøle og fryserom større enn 5 m2
         Korridorer
         Trapperom
         EDB rom
         Bad og toalettrom over 5 m2


Detektorer

Røykdetektorer

Fordi at over 90 % av alle branner begynner med røkutvikling før flammene kommer så er det
denne detektortypen som blir benyttet i alle rom med visse unntak. Unntakene er rom som det
blir laget mat eller der det er damp eller røkutvikling som ikke medfører fare.

Varmedetektorer

Varmedetektoren registrerer temperaturstigninger og blir derfor brukt i stedet for røkdetektor i
rom der det er røk eller damp. Og blir derfor brukt på kjøkkenet.

Det er mange ulike krav stilt av FG forskriftene, men de som ser ut til å angå dette bygget er
som følger:

         Maksimal dekningsflate for en røkdetektor er 7,5m i radius eller en dekningsflate på
          80 m2. dette gjelder for takhøyde opp til 6m.
         Detektorer skal ikke plasseres nærmere enn 0,5 m fra vegg
         Maksimal avstand mellom manuelle meldere er satt til 30m
         En detektorsløyfe skal maksimalt ha 127 detektorer/manuelle meldere. Ved kabelfeil
          (brudd eller kortsluttning) skal maksimalt 1600 m2 av overvåket areal eller 32
          detektorer/manuelle meldere settes ut av drift.

For å dekke store lokaler slik som salgslokalet her lagde vi et kvadrat med diagonallengden 15
meter for å enklere tilfredsstille krav om 7,5m radius til røkdetektorene. Deretter var det bare
å sette opp røkdetektorer i alle rom etter kravene over.




Halvor Mordt                                                                                 18
Glenn Schaerr                        Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold


Utstyr:

Summere blir brukt i stedet for brannklokker. Og vi har benyttet oss av denne:




Figur 5 summer (Esmi.no)
Summer DBS24BW

DBS24BW er en konvensjonell alarmorgan for montering som underlag for detektorsokler.
Enheten kan også benyttes som vanlig veggmontert alarmorgan og påsettes da et rødt
dekklokk. Summeren har fire forskjellige lyder som kan velges.

Brannalarmsentral:




Figur 6 brannsentral (Esmi.no)
Halvor Mordt                                                                            19
Glenn Schaerr                      Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

ESA 1 er en brannalarmsentral med 1 sløyfe. Sentralen er tilpasset og laget for å dekke
behovet til mindre adresserbare brannalarmanlegg. Sentralen viderefører eksisterende
funksjoner fra vårt ESA/MESA system, og er i tillegg utstyrt med nye egenskaper for
fremtidige brannalarmanlegg.


Denne sentralen kobles til telefonsystemet og nøkkelboksen får en egen kontakt til
telefonsystemet og kobles ikke i sløyfen slik at brannvesenet vet om det er nøkkelboksen eller
brannalarmen som er utløst. Dette gjelder ikke i Oslo for de rykker ut uansett.


Detektor:


Vi benytter oss av optisk røykdetektor 2251EM, som passer godt sammen med sentralen. På
kjøkken bruker vi varmedetektor 5251EM samt sokkel B501DG og underlagsboks for fuktig
rom må medtaes på kjøkken og fryserom. Et iso ledd for hver 32 detektor gjør at vi her får
bruke en isolasjonsenhet B524 IEFT-1 Kortslutningsisolator montert i detektorsokkel.


Manuell melder:




Figur 7 manuell brannmelder (esmi.no)
KAC manuell melder benyttes for konvensjonelle og adresserbare brannalarmsystemer. Og
egne seg godt til vår bruk.




Halvor Mordt                                                                                 20
Glenn Schaerr                           Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Nøkkelsafe for montering ved inngangsdør eller ankomststed for brannvesenet for
oppbevaring av nøkkel til bygget.




Figur 8 Nøkkelsafe (esmi.no)
NøkkelBoksSafen leveres med en microbryter. Alarm utløses ved sabotasje på ledning eller
ved åpning av safen.




Figur 9 Symboler for brannalarmanlegg
Halvor Mordt                                                                               21
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Varmebergninger


Effektbehov


Forskriftkravet fra statens byggtekniske etat sier at forretningslokaler skal holde en inne
temperatur på 18 celsius. Hver enkelt ytre bygningsdel skal ha tilfredsstillende
varmeisolerende yteevne; hvilket tilsier lik eller lavere U-verdi enn angitt i tabell i forskriftens
§ 8-21 om varmegjennomgangskoeffisienter 1997.
Maksimal transmisjonskoeffisient for temperaturer over 15 grader celsius er 0,15 for gulv/tak,
1,6 for vindu/glassvegger/dører og 0,22 for yttervegg.


Beregner det totale Energitapet som må dekkes for bygningsmassen med hensyn på følgende
faktorer:



- varmetap gjennom bygningsdeler (transmisjon)

 trans = u  A   inne   ute  [W]


-varmetap på grunn av utettheter (infiltrasjon)

 inf  c  n  V   inne   ute  [W]


-varmetap på grunn av ventilasjon (oppvarmet ventilasjonsluft)

 vent  c  L  n  V   inne   ute  [W]


- Totalt effektbehov

 tot =  trans +  inf +  vent [W]


- Formfaktor



Halvor Mordt                                                                                     22
Glenn Schaerr                                Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

                      Avegg  Adør  Avindu  Atak  Agulv
Formfaktor 
                            Aopp var met  Høydebygg


c =den spesifikke varmen til luft 0,35 W/ m 2 (Energi og Kjemiteknikk, Hellsten,Mørstedt)


n = naturlig utskifting av luft per time ca 0,15 for nyere bygg innlandsstrøk (Enøk manual for
normtall, www.enova.no)

L = ventilasjons anleggets utskifting av luft per time. 5 ganger for varehus
(Bruker veiledning Energi i bygninger).

1   =Faktor for ventilasjonene varmgjenvinning hvor  er virkningsgraden til
ventilasjonsanlegget.  = 0,75 (Enøk manual for normtall, www.enova.no)



 inne = spesifisert inne temperatur etter Statens byggforskriftene 18  C



 ute  Laveste temperatur målt ute Dokka  25 C (Energi og Kjemiteknikk, Hellsten,
Mørstedt)

Tabell 1teknisk data for Coop på Dokka
    Bygg total                   Lengde                   Bredde            Høyde             Areal(m2)
Tak                        (26,4)+(43)+(34)            (7) +(31)+(7,2)                            1762,5
Dører (stål)                                            8,21 (samlet)    2,091 (felles)           16,97
Vegg                                                        164           5,6 (antatt)            918,4
Gulv                       (26,4)+(43)+(34)              7+31+7,2                                 1762,5
Vindu(samlet                                                16,2          2,8(antatt)             45.36
Port(mottak)                                                 4                 4                   16

Fasadevinduer(cafe/bar) og glass dører inngangsparti regnes som vindu.

Tabell 2 Volum og formfaktor
            Grunn areal                                  Høyde                           Volum(m3)
                1762,5                                     5,6                             9870


Halvor Mordt                                                                                               23
Glenn Schaerr                                Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

            Formfaktor
                0,458

Det er tatt utgangpunkt i gjennomsnittlig høyde og det totale volumet for bygget

Tabell 3 Referanseverdier for transmisjon av byggmateriale (Statens byggforskrifter 1997)
                         Transmisjon                                 U-verdi        Materiale
      Yttervegger                                                     0,22           forskrift
      Vinduer/dører                                                    1,6
      Gulv/tak                                                        0,15

Tabell 4 Beregning av effektbehov ved lavest ute temperatur
  Transmisjontap          U-verdi      Tinn   Tut      Areal m2                       Varmetap
        Vegg               0,22         18    -25        918,4                         8688,064   W
         Tak               0,15         18    -25       1762,5                        11368,125   W
  vindu(glass dører)        1,6         18    -25        45,63                         3139,344   W
        Gulv               0,15         18    -25       1762,5                        11368,125   W
         Dør                1,6         18    -25        16,97                         1167,536   W
        Port                1,6         18    -25         16                            1100,8    W
        Sum                                                                           36831,994   W

                            1 
   Ventilasjonstap                     Tinn   Tut     Volum m3         c       L     Varmetap
     Byggmasse              0,25        18    -25       9870         0,35      5     185679,375 W


   Infiltrasjonstap          n         Tinn   Tut     Volum m3         c              Varmetap
     Byggmasse              0,15        18    -25       9870         0,35             22281,525   W


 Totalt effektbehov                                                                  244792,894 W



          W/ m 2                                                                    64,43399164 W


Beregningen av effektbehovet er basert på referanse verdier og antatt typisk virkningsgrad for
ventilasjonsanlegget etter Enøk normtall. Oppdragsgiver kan ha andre U-verdier på materiale
og virkningsgrad på ventilasjon som vil endre effektbehovet. W/ m 2 er beregnet med
formfaktor.




Halvor Mordt                                                                                      24
Glenn Schaerr                          Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold




                            Figur 10 Effektbehov ved ulike temperaturer




Enøk tiltak ventilasjonsanlegg

Ventilasjonsanlegget gir størst energitap og er en større utgift på driftbudsjettet. Følgende
tiltak kan iverksettes for å redusere driftkostnadene

- Temperatursenkning om natta og på helligdager

- Tidsinnstilt på/avstenging av anlegget.

-CO2 måler som kan regulere luftutskifting etter antall personer i bygget. Spesielt på kalde
vinterdager er viktig å holde luftutskifting lav som mulig etter forskriftenes krav om fornybar
luft per person.

- Tilkoblet PLS som styrer anleggets funksjoner.

Kilder (Referanser)
- Statens byggforskrifter 1997
- Energi og Kjemiteknikk, Hellsten,Mørstedt
- www.enova.no




Halvor Mordt                                                                                    25
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold



Luftporter

Det er spesifisert at det ønskes varmluftsporter i vindfang og varemottak/lager.
I vindfang monteres 2 stk med elvarmer 9 KW og varemottak 1 stk elvarmer 9 KW.
Passende leverandør til dette produktet er Frico AB som er en ledende aktør på utvikling og
markedsføring av teknisk avanserte produkter tilpasset et energibesparende inne klima.



Løsning vindfang

Bygg data:
Bredde 6 m høyde 2,8 m


Valg av modell:
Thermozone AD 300 E med elvarmer som er godkjent av Nemko og er CE - merket.
I følge produktkatalogen er modellen godt egnet til større entrer i varehus og til mindre
industriporter.


Luftporten har følgende fordeler.
- Kombinert høy ytelse med kompakt format og elegant design.
- Justerbart utblås slik at luftport funksjonen blir optimal.
- Justerbar avstand mellom opphengs konsoller
- Stor serviceluke i framkant som forenkler installasjon og vedlikehold


Modellvarianter:
- uten varme
- med elvarmer 9 – 18 kW


Valg av variant:
Type AD 310E09N har 3 effekt trinn 0/4,5/9 KW




Halvor Mordt                                                                                  26
Glenn Schaerr                        Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Det beregnes en port per 2,25 m 2x2,25 = 4,5 m. Luftporten er funksjonell for dører med opp
til 3.5 meters høyde.

Løsning varemottak


Bygg data (leddport)
Bredde 4 m høyde 4 m


Valg av modell:


Thermozone AD 400 E med elvarme som er godkjent av Nemko og er CE - merket.
I følge produktkatalogen er modellen godt egnet til industriporter opp mot 4 meters høyde og
har de samme fordelene som nevnt for AD 300 E.


Valg av variant


Type AD 410E14N har 3 effekt trinn 0/9/13,5 KW
Luftporten yter 9 KW på laveste effekt nivå og er overdimensjonert etter spesifikasjonene.
Alternativet kan være bytte å bytte produsent, men i forbindelse med vedlikehold og
installasjon er det mest gunstig at luftportene i bygget er av samme fabrikat.




                                 Figur 11 Thermozone AD 300 E




Halvor Mordt                                                                                 27
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold




                           Figur 12 Teknisk data Thermozone AD 300 E




                           Figur 13 Teknisk data Thermozone AD 400 E

Kilde. www.Frico.no.
Vedlegg koblingsskjema og datablad.




Panelovner

Spesifisert at det ønskes panelovner i personal rom, kontorer og telle rom. Effekten
bestemmes ut fra Bravidas beregninger om 60W/m2. Nobø velges som leverandør av
panelovner og tilhørende termostater. Serie 8 (enøk ovnen) gjennomstrømnings ovn er et
passende valg. Til det planlagte formålet har ovnen fått god respons fra markedet. Av
sikkerhetsmessiggrunner er også de fleste ovnene i denne serien dobbeltisolert (IP24)
utførelse som gir ekstra berøringssikkerhet ved jordfeil i det elektriske anlegget.


Halvor Mordt                                                                             28
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold




Rom                              Areal (m2)                  Effektbehov(W)
Toalett                          1,3                         78
Garderobe                        4,5                         288
Kontor                           16,43                       985,8
Skriveplass
Tellerom                         5,7                         342
Spiserom                         25,2                        1512
Figur 14 Oppvarmingsbehov per rom
Tabell 5 Teknisk data gjennomstrømsovner (Enøk-serien)




Valg av ovner:

-1 stk C4N02 250 w per toalett

-1 stk C4N05 500 w per garderobe

-1stk C4N05 500 w tellerom

-1stk C4N05 500 w byggmix

-1stk C4N10 1000 w Kontor

-1stk C4N15 1500 w under vindurekke.



Halvor Mordt                                                                  29
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold



Valg av romtermostat
Funksjonsenhet R 80 RDC fra Nobø er utstyrt med dobbel elektronisk termostat for
innstilling av komfort-resp. spare-temperatur. Termostatene leveres integrert i ovnen med
mottaker for styringsenhet Orion 512.



Styringsenhet


Orion 512 sender styringsignaler via ledningsnett og styrer inntil 12 uavhenging soner
samtidig, og ubegrenset antall ovner kan tilknyttes hver sone.
Tilkoblet styringsenhet vil kunne overstyre termostatene med utkobling når romtemperaturen
overstiger 20 og automatisk senke temperaturen om natten.
Signalsperre monteres av installatør ved gruppesikring for å beskytte resterende av nettet mot
uønsket signaler.
Hvis kunde bestemmer seg for total energistyring av bygget som innbærer ventilasjonsanlegg,
varmekabler, belysning og panelovner erstattes Orion 512 av ekspansjonsmodul tilknyttet
program som regulerer byggets total energiforbruk foreksempel en Pls stasjon.




Kilde. www.Nobø.no
Vedlegg. Datablad for termostat og panelovner.



Varmekabler


Nexans velges som leverandør av varmekabler. Beregninger og valg av kabler blir foretatt
med Nexcalc.


Inngangsparti (snøsmelting)
Areal 20 m 2
Til snøsmelting beregnes et effektbehov på 315W/ m 2 . Velger 3 stk av type TXLP/2R
2100/17 a 123 m. Kablene forlegges med 5,4 cm mellomrom i 24 sløyfer parallelt med X-
lengde med krumningsradien innenfor spesifikasjonene i databladet. (se vedlegg Nexans)
Halvor Mordt                                                                                30
Glenn Schaerr                      Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Snøsmeltingen blir regulert av styringstermostat type Isfri 100 fra Micro Matic.
Termostaten er beregnet til effektiv og økonomisk styring av snø og is smeltingsanlegg.
Kontrollenheten kan programmeres etter kundens ønske samt brukes som felles termostat ved
tilslutning/utvidelse av snø og is smeltingsanlegg.




                                        Figur 15 Isfri 100


Vindfang
Areal(2,5x4,5)m
Spesifisert at det ønskes 125 W/ m 2 . Velger 3 stk av TKXP/2R 500/17 a 29,4 meter.
Kablene forlegges med 12,8 cm mellomrom i 11 sløyfer parallelt med X-lengde med
krumningsradie innenfor spesifikasjonene i databladet. (se vedlegg Nexans).
Elektronisk termostat type RS16/T 10 NS G fra Elko med gulv føler brukes til regulering av
effekten.



Fryserom
Gulv: (4,6x3,7)m
Spesifisert at det ønskes 300 W/ m 2 . Velger 3 stk av TKXP/2R 1700/17 a 100 meter.
Kablene forlegges med 5,7 cm mellomrom i 21 sløyfer parallelt med X-lengde med
krumningsradie innenfor spesifikasjonene i databladet. (se vedlegg Nexans).
Elektronisk termostat type RS16/T 10 NS G fra Elko med gulv føler brukes til regulering av
effekten.



Avløpsrør:
Til frostbeskyttelse av avløpsrør i næringsbygg brukes 1 stk Defrost pipe 15 som anbefalt av
Nexans. Kabelen er selvbegrensende og kan kappes i vilkårlige lengder.

Halvor Mordt                                                                                 31
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold




Forlegningsmåte


Kablene til vindfang, inngangsparti og fryserom gulv forlegges på samme måte.
Illustrert på figur.




Figur 16 Prinsipiell forlegging av kablene

Kilde(Referanser)

www.micromatic.no
www.Nexans.no

Vedlegg: Beregnings rapporter og datablad for kabler.


PLS anlegg (Mastermind styring av energibruk).

Prosjekterer har rådført seg med et prossesstyringsfirma med kompetanse til å utvikle styring
og energibruk tilpasset den enkelte bedrift.


I forbindelse med stadig økte energipriser fra kraftleverandør og volumet av de kostnader det
innebærer å drive et næringsbygg med kontinuerlig behov for oppvarming anbefales

Halvor Mordt                                                                               32
Glenn Schaerr                           Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

installasjon av total energistyring via en Pls enhet. En funksjonell PLS fra Moeller type PS4-
341 plasseres i hovedskapet og tilhørende ekspansjonsenheter i underfordelinger der styring er
ønskelig. PLS’ en kan programmers ut fra energikonsulents anbefalinger og kundens ønsker.
Programmet får PLS’ en til å styre lys, varme og ventilasjonsanlegg slik at energiforbruket
kan optimaliseres..
Tilkoblet intranett gjør det også mulig for kunden å overvåke samtlige styringsfunksjoner i
bygget og eventuelt omprogrammere.
Kostnadene ved installasjon vil på sikt bli spart inn i form av reduserte energikostnader.




                                   Figur 17 PS4-341 – Høyhastighets PLS




                      Figur 18 . Skisse over forslag til total styring av energiforbruket.




Kilder:
www.moeller.com
Prediktor AS




Halvor Mordt                                                                                  33
Glenn Schaerr                            Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold




Adgangskontroll

Elektronisk låsesystem skal være FG – godkjent i henhold til Beskyttelsesklasse B1.
Trioving velges som leverandør til et komplett adgangssystem Solicard 4000 som egner seg
godt til små bedrifter.
Leverandøren er Norges ledende på lås og adgangssystemer og leverer selvsagt produkter som
er FG – godkjent.



Elektromekanisk låseenhet


Elektromekanisk låseenhet skal være FG godkjent som innebærer følgende krav.
- Testet etter Norsk Standard NS 3614
- Styrke kravene til låsekassen fremgår av NS 3615
     1. Låsekassens motstandsevne
     2. Angrep med lett hånd verktøy


- Rømningsvei skal ha knappevrider og plombert kopp fra innsiden.
- Signal som indikerer dørenes tilstad lukket/åpen.
- Utenom ordinær arbeidstid skal uautorisertbruk, funksjonsfeil og teknisk feil registres og
varsles i en hensiktsmessig overvåkings sentral.
Elektrisk sluttstykke FG godkjent av type HS 35 med motorlås El 650 11 monteres i dører der
det ønskes adgangskontroll.



Kortleser


Kortleser skal være FG - godkjent som innebærer følgende krav.
- Kun foretas avlesning i kortleser all signalbehandling skal foregå i sentralenheten
- 4 sifrert pin kode med minst 10000 varianter som ikke skal kunne avleses visuelt.
- Leseenheten skal ha sabotasje, sikring at alarm utløses ved forsøk på uautorisert åpning.

Halvor Mordt                                                                                   34
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold



Det monteres 5 stk berøringsfrie kortlesere med kode av type 6485PL on-line.
Personal inngang utstyres med kortleser fra innsiden og utsiden. Utpassasje av personal
inngang foregår med impulsbryter i arbeidstiden og med kortleserer utenom arbeidstid.
Resterende dører tomgods, kontor og tellerom regnes som interne og utstyres kun med
kortleser på utsiden og impulsbryter for utpassasje fra innsiden. Til personalinngangene
brukes værbeskyttelsehus til kortleser.



Sentralenhet og Loggføring


Følgende FG krav stilles til sentralenhet


     -    Plasseres innenfor sikret område
     -    Apparatet skal ha sabotasjesikring, slik at alarm utløses ved forsøk på uautorisert
          åpning.
     -    Programmering av sentralenhet bergrenses med autorisasjon, enten elektronisk eller
          mekanisk med kode eller nøkkel.
     -    Loggføring av de 500 siste transaksjonene i systemet.
     -    Installasjonene meldes til datatilsynet senest 30 dager før oppstart.


Sentralenheten S4000 plasseres på kontor sikret med alarm ved uautorisert åpning.
Kunden kan med et tilhørende Windows baserte program administrere adgang kontrollen fra
Pc på kontor. Programmet gir adgang via tidskjema og kort kan enkelt sperres, endres og
slettes fra hovedvindu.
Logg med inntil 2000 siste passeringer lagres i sentralenheten og kan leses av på Pc.
Programmet har også en utskriftfunksjon og alarmkvittering ved uautorisert bruk.
Koblingsenhetene Dac kan strømforsynes fra sentral eller separat via omformer fra AC til DC
24/12 V. Sentralen har backup batterier for inntil 48 timer drift.
Systemet kan også oppgraders til Solicard ark system hvor kommunikasjon mellom sentral og
koblingsenheter erstattes av TCP/IP til fordel for en opprinnelig 4 tråds bus. TCP/IP setter
systemet i et intranett/server forhold som gir rom for ubegrensede utbygging.
.

Halvor Mordt                                                                                    35
Glenn Schaerr                         Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Koblingsenhet.


Følgende FG krav stilles til koblingsenhet.
- All kabling legges skjult, eller innenfor sikret område.
- Koblingsboks sabotasjeskires med varslings organ


En Dac koblingsenhet monteres på innsiden til hver dør som har kortleser.
Dac kommuniserer mellom sentralenhet og komponenter i/rundt døren, og flere tilleggs
funksjoner som for eksempel tids og alarm styring kan suppleres ved hjelp et internt relekort.
Koblingsboks og tilkoblingspunkter legges skjult eller innenfor sikret område.


Forrigling mot Brann og Tyveri


- Brann og rømningsvei
Lovverket sier at dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake
dersom rømningsvei skulle være blokkert. Lokal brannmyndighet står for godkjenning.
Ved brann sendes signal fra brannalarm eventuelt via PLS tilkoblet holdereleer som bryter
strøm til låsene direkte. Låsene fristilles når de mister strømmen og er åpne til sentralen
resettes. Batteri backup i sentral sørger for at dører ikke låser seg opp ved strømbrudd.
- Forsøk på sabotasje, uautorisert bruk av kortleser og knappevrider varsles via tyverisentrals
varslingsorganer.




Halvor Mordt                                                                                  36
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold




Figur 19 Prinsipiell skisse av kortlesersystem

Kilde (referanser)
Norsk elektronisk norm 2002, elforlaget
www.trioving.no
www.fg.fnh.no
www.fnh.no

vedlegg: (Datablad for utstyr)



Tyverialarm


Generelle bestemmelser


Utstyr og komponenter som inngår i et innbruddsanlegg skal være FG - godkjent, så sant det
finnes en godkjennelsesordning for slikt utstyr. Godkjennelse av anlegget krever at
prosjekterer står ansvarlig for installasjon og ferdigattest i henhold til FG kravene.


Halvor Mordt                                                                             37
Glenn Schaerr                           Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Et FG - godkjent innbruddsalarmanlegg skal tilfredsstille:


Norsk elektronisk norm, NEK-EN 50131-1 (1997), Del 1 og generelle krav og NEK-EN
50131-7 (1999), Del 7 Applikasjons veiledning.



Sentralenhet
.
Sentralenhet skal være sertifisert etter NEK-EN 50131-3


Alarmsystem Norge er en del av alarmsystem Skandinavia og en godt etablert total leverandør
av FG - godkjent sikkerhets utstyr.
Foreslår sentral fra alarmsystem PD 816 godkjent for næringslokal (grad2) med tilhørende
detektorer og magnetkontakter. Sentralen er utstyrt med 8 programmerbare soner med
mulighet for utvidelse, i tilegg levres den bla med integrert telefonsender, tidsstyring,
nødstrømsbatteri og systemlogg.
Programmering av sentralen gjøre via software, medfølgende
windowsbasert program wintex tilkobles via PC interface, IP interface eller telefonnett.
Instruert person kan programmere sentralen fra Pc på kontor. Programmet kan brukes til
feilsøkning og hente informasjon i systemlogg (historikk) samt å innholde en kundedatabase
som oppgir data for den spesifikke installasjon. Det opprettes begrenset adgang til
programmet. Sentralen plasseres på kontor/skriveplass og sabotasjesikres med magnetkontakt
eventuelt sensor, i tillegg opprettes en direkte telefonlinje til vaktselskap og dagligleder via
sentralens integrerte telefonsender.
Betjeningspanel PD RKP16 tilpasset sentral monters etter kundens ønske, anbefalt kontor og
personal inngang og kan operere med flere bruks områder med separate koder.



Magnet kontakter


Dører i rømningsveier som normalt skal holdes lukket installeres med magnetkontakt.
Utpåliggende magnetkontakt for ståldører med trekkavstand 15 mm KE025 monteres
sabotasje sikkert. Sentral sabotasjesikres med innfelt magnet kontakt og port lager sikres med
type KE026 for leddport.

Halvor Mordt                                                                                       38
Glenn Schaerr                          Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Forsøk på åpning av rømningsvei i arbeidstid varsles diskré kun personal, varslings metode
avtales med kunde.
(se vedlegg for mer spesifikasjoner)



Detektorer


Detektor skal være sertifisert etter NEK-EN 50131-2


Til skallsikring benyttes detektorer som tilfredsstiller FG - kravet:
- Passiv infrarød
IR 120 (Pir d) med 52 følsomme sektorer er passende til formålet. Detektoren har tilstrekkelig
dekkingsområde (15 m 85) grader, beskyttet mot elektromagnetisk stråling og kan enkelt
omgjøres til gardindetektor ved å skifte speil..
- Glassdetektor
GB 510 egner seg til formålet og 1 stk innstallers i vindfang. med rekkevidde opp til 6 m
(se vedlegg for mer spesifikasjoner)




Varslingssystem


Alarmorgan skal være sertifisert etter NEK-EN 50131-4


inntil denne er utgitt gjelder følgende:


- Lydstyrke skal være minst 100 dBA målt i en meters avstand.


- Utvendig alarmorganer skal ha beskyttelse mot sabotasje ved åpning og fjerning.


Sirene for ute montasje AS 500 er en kraftig selvovervåket sirene for utendørsbruk med
lydtrykk på 120 dBA på 1m som er godt egnet til varsling av de nærmeste omgivelsene.
Enheten er metallkapslet med et innebygd lysfyr og sabotasje kontakt.


Halvor Mordt                                                                                 39
Glenn Schaerr                        Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Sirene for innendørs montasje: SIR 200 er beregnet for innendørs bruk og har innbygget
dobbelvirkende sabotasjekontakt som varsle både ved fjerning av deksel og fra vegg.
Lydtrykk og frekvens tilfredsstiller kravet og kan justeres.
I tilegg legges det opp for varslingsorgan for bruk av rømningsvei i arbeidstid og uautorisert
bruk av dører med begrenset adgang. . (se vedlegg for mer spesifikasjoner)



Plassering av detektorer


Detektorer blir inndelt i 8 soner lagt på en sløyfe.


Sone 1
Inngangsparti (beskytte mot inntrengning fra apotek og kafé) og glass dør til vindfang:
1 passiv infrarød detektor og 1 glassdetektor


Sone 2
Butikkareal: 2 passiv infrarød detektor hvor av en fungere som gardin.


Sone3
Lager: 2 passiv infrarød detektor som fungerer som gardin og magnetkontakt i port.


Sone 4
Personalinngang og inntrenging via vindu til spise rom: 2 passiv infrarød detektor.


Sone5
Teknisk rom: 1 passiv infrarød detektor som fungerer som gardin


Sone6
Kontor: 1 passiv infrarød detektor


Sone 7
Sabotasje av sentral til adgangskontroll og tyveri: 2 stk Magnetkontakt


Sone 8
Halvor Mordt                                                                                 40
Glenn Schaerr                        Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Rømningsvei: 3 stk magnetkontakt




Figur 20 Skisse av alarm installasjonen.




Plassering av alarmorganer


Utareal utstyres med 3 As 500 sirener. Enhetene plasseres slik at de mest mulig grad gir en
360 graders varslig. Det plasseres 1 stk mellom lagerrampe og kundeinngang, ved
personalinngang og teknisk rom. Sirene monteres i slik høyde at de er utilgjengelig og minst
mulig synlig for allmennheten.
Innvendig areal utstyres med 3 stk sir 200 1 stk på vegg lager, butikkhall og inngangshall ved
personal fløy.
(se vedlegg dak tegning for plassering)




Norsk elektronisk norm 2002, elforlaget

Halvor Mordt                                                                                  41
Glenn Schaerr                          Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

www.alarmsystem.no
www.fg.fnh.no
www.fnh.no
www.texecom.com


Vedlegg: Datablad for utstyr


Installasjon

Samtidighetsfaktor


Samtidighetsfaktor vurderes i henhold til tabell utarbeidet av IEC og nøye antagelse på hvor
stor del av den installerte effekten under hver gruppe som vil være innkoblet samtidig.
Faktoren i følge tabell for butikk ligger mellom 0,5– 0,7 på under 10 kurser og < 0,5 for over
10 kurser dersom ingenting er spesifisert.

Butikkens kurser legges under 5 gruppesikringer med samtidighets faktorer vurdert opp mot
hver gruppes effektbehov. Vurderingen medfører noe fravik fra tabellen da enkelte grupper
vil kreve kontinuerlig belastning på samtlige kurser.



Gruppesikring 1


Omfatter 14 kurser hovedsaklig til armatur rekker i butikklokale og effektbelysning av
vareutvalg. Stor del av effekten antas i denne gruppen til å være innkoblet samtidig og det er
viktig å opprettholde en god sikkerhetsmargin her. Faktor anslås til 1 og utnyttelsesgrad på
kursene til 0,74

Total belastnings strøm I b  ( 16  13 A  6 A)  0,74  158 ,3 A

Utnyttelsesgrad bestemmes ut fra den kursen som trekker mest effekt f.eks armatur rekke 1,3
                I b armatur  11,1
og 5 hvor                           0,71
                   I b (Vern )   16

Gruppesikring 2

Halvor Mordt                                                                                   42
Glenn Schaerr                           Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Inneholder 31 16 A kurser hvor innkoblet effekt anslås til lav i forhold til kapasiteten og en
utnyttelsesgrad på kursene satt til 0,7 skal gi stor nok sikkerhetsmargin.. Flere av kursene er
utlagte stikker til sporadisk bruk som vannkoker, lys ventilasjons rom, ringeklokke,
oppvaskmaskin og reservestikker. Høy faktor vil gi en belastning strøm og som krever
oppgradering av valgt overstrømsvern, kortslutningsvern og skinne ut til fordeling. Med
hensyn til bruksområde, antall kurser og god sikkerhetsmargin med 16 A kurser vurderes en
faktor til 0,35 som tilstrekkelig.

Total belastnings strøm I b  16  31  0,35 A  0,7  227 A




Gruppesikring 3


Kjøkken og ferskvare avdelingen ligger under denne gruppen og inneholder komponenter som
trekker mye effekt f.eks. kombidamper hvor utnyttelsesgrad er 0,95>. På travle dager vil
aktiviteten i avdelingen være høy og mye av den installerte effekt vil være innkoblet samtidig
en faktor på 0,7 anslås som sannsynlig.

Total belastnings strøm I b  ( 16  15 A  32 A  63 A)  0,7 = 234 A


Gruppesikring 4


Denne gruppen innholder blant annet rulleporter, flaskeautomater og varmluftsporter med
forrigling mot dør/port. Innkoblet effekt vil være variert og kortvarig og med 14 kurser anslås
en faktor på 0,5 som tilfredsstillene og utnyttelsesgraden er vurdert på hver kurs

Total belastnings
strøm I b 
(2  16  0,95 A  0,85  40 A  0,85  32 A  0,9  25 A  9  16  0,65 A)  0,5  103 ,8 A



Gruppesikring 5




Halvor Mordt                                                                                              43
Glenn Schaerr                             Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Sikret med enkel c automat og består av 4 kurser som trekker lav effekt som data og kasse.
Utnyttelsesgraden på kursene settes til 0,5, mens samtidighetsfaktor settes til 1, da det antas at
alle kursene i denne gruppen vil være innkoblet samtidig.

Total belastnings strøm I b  16  4A  0,5  32 A




Ventilasjonsanlegg
Oppstart av aggregat og maksimalt bruk varmegjenvinner på kalde dager krever full innkoblet
effekt.

Total belastnings strøm I b  401 A

Valg av vern/selektivitet
Selektivitet ved kortslutning er teknisk og økonomisk anliggende og eier av installasjonen
skal sammen med installatør bli enig om en sikkerhetsmessig, teknisk og økonomisk løsning.
Selektivitetsanalysen er simulert med febdok og prøvd ut med forskjellig type vern og
leverandører. Problem område er 3 fase kurser når korslutning strømmen på 20 KA settes inn
på sekundær side av trafo hvor følgende melding forekommer på samtlige. ”Vernets service
bryteevne - Ics - er for liten i forhold til største feilstrøm. Vernets ultimative bryteevne - Icu -
gir stor nok bryteevne”.
Etter nærmer undersøkelse ble årsaken kartlagt til at flere av komponentene i programmet
ikke er godkjent i lab og at forskjellig fabrikat ikke er testet opp mot hverandre, da
leverandørene normalt kun utarbeider tabeller for egne verns selektivitet av
konkurransemessige årsaker. Feil melding forsvant når det ble benyttet ABB_CMS S500 (C)
serie automat på kursene og ABB_STOTZ DS 680 (B) hvor jordfeilbryter er påkrevd i
kombinasjon med foranliggende effektbrytere gruppe, overbelasting og korslutningsvern av
samme fabrikat (ABB_SACE SH). Forsøk med smeltesikring på 3 fasekursene fikk også
meldingen til å bortfalle, men dette er ikke lenger ansett som en forskriftsmessig og praktisk
løsning. Gruppesikringer utprøvd med NH- patroner fra IEC og effektbryter fra HAGER ble
også godkjent av programmet. Økonomisk er NH patroner rimeligere samt kombinasjon av
vern fra ulik fabrikat godkjent av Febdok, men beste måten å oppnå, og samtidig dokumentere
selektivitet på, er å holde seg til et vernfabrikat i hele installasjonen. I slike tilfeller er også
ansvarsforholdene mye enklere enn når det er flere aktører. Prosjekterer står for løsning med


Halvor Mordt                                                                                           44
Glenn Schaerr                         Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

samme fabrikat og mener den er best egnet forutsatt bruk slik det framgår i NEK 400-4-435
og §§ 16 og 31 i fel.




Oppsett av tavler

Retningslinjer for krav til tavler og fordelinger er gitt i NEK 400-8-810 og alle nyoppsatte
installasjoner skal utføres i henhold til tavlenormen NEK EN 60439. Krav om
utvidelse og ombygging av eksiterende tavler er gitt i avsnitt 810.4.7.


Det er tatt utgangspunkt i 5 brukerområder ut fra hovedfordeling cafe, apotek, bensinstasjon,
butikk og ventilasjonsanlegg. Hvert brukerområde er en underfordeling og utstyres med
separate overstrømsvern slik at kravet om automatisk utkobling ved første feil i TN
installasjon NEK 810.8 ivaretas. Kabler ut til fordelinger er lagt med metode’G’ forlagt fritt i
luft, da dette gir best strømføringsevne.
Installatør og leverandør av tavler plikter å oppfylle beskyttelse mot indirekte berøring ved å
benytte tilstrekkelig med isolasjon etter kravene i NEK 810.8.
Tavler er plassert sikkert og avlåst på teknisk rom. Fagpersoner og instruerte personer gis
autorisert adgang til teknisk rom.
Butikkens tavle deles opp i fem underfordelinger hvor av 4 gruppesikres med effektbryter
beregnet ut fra belastnings strømmens størrelse.
Det anbefales at det opplæres nok personell til at det under arbeidstid alltid finnes en instruert
person (BA4) etter NEK 209 til å betjene gruppesikringene. Betjening av overstrømsvern og
korslutnings vern overlates til sakkyndige (BA 5).


Med tanke på økonomi er seksjonering med gruppesikringer ikke den rimeligste løsningen,
men pga av anleggets størrelse mener prosjekter at dette er god løsning etter kravet om
tilgjengelighet og vedlikehold i NEK 810.6 og 513.
Det er lagt ut reservekurser under hver gruppe og gis rom for utvidelse med noen nye kurser
uten å bryte sikkerhets instrukser i NEK 810.4.7. Utvidelse med et større antall kurser og
komponenter med høyt effektforbruk krever ombygning etter sikkerhetskravene i NEK
810.4.7.
Halvor Mordt                                                                                    45
Glenn Schaerr                        Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Prosjekter leverer et en linje skjema hvor vern og kurser er beregnet etter gjeldende
forskrifter, resterende arbeid på installasjon blir satt ut på anbud.


Kilder (referanser)


Norsk elektronisk norm 2002, elforlaget


Normguiden NEK 400:2002
Just Erik Ormbostad
Elforlaget


Installasjons-teknikk (1992)
Per Steinar Mikkelsen


Forskrift for elektriske lavspentanlegg.


Vedlegg: Komplett febdok beregninger.


Føringsveier


Beskrivelse av kabelbroen


Kabelstigen KHZPS fra WIBE AS er en stige for tørre rom. Utført i pregalvanisert stålplate
(sendzimirforsinket plate).
Broen er bra på:
- Belastning
- Vridstivhet
- Punktlast



Beskrivelse



Halvor Mordt                                                                                 46
Glenn Schaerr                        Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Broene i bygget er lagt slik at de skal nå frem til alle steder i butikken og de er lagt slik at
kabelstrekket blir så kort som mulig. Ut i fra hovedtavle mezzanin i ventilasjons rom vil det
føres en 60cm kabelbro frem til kassene. Videre derfra vil det bli ført en 40cm kabelbro som
vil ta for seg den nedre delen av butikken. Det blir lagt en 40/20cm kabelbro på starten av alle
armaturskinner for videreføring av tilførsler nedover butikken. Armaturskinnene kan benyttes
som føringsvei hvis det vil vise seg å være nødvendig. Det blir lagt inn en egen 20cm
kabelbro over himling på kjøkken for å ta fore seg tilførsler til kjøkkenutstyr.
Armaturene monteres på armaturskinner med pendelskinne festet til festebrakket for tak.
Armaturskinne leveres i hvit lakkert utførelse med ferdig stanset hull til kabel.



Kanaler


Det monteres TEK-100 til nedføringskanal på kontor og tellerom. Tek-123 monteres vertikalt
hvor det monteres stikk for tele/data og sterkstrøm.
Rom: Lager, Kjøkken, og tomflaskerom monteres det en nedføringskanal Tek-100 hvor det
plasseres intrigerte tele/data og sterkstrømstikk.
Kabel til stikkontakter i butikkarealet føres ned i minikanal.
Det skal brukes beskrevet utstyr som ligger under vedlegg.




Halvor Mordt                                                                                       47
Glenn Schaerr                        Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Diskusjon

Prosjektør har kommet fram til et større effektbehov enn det oppdragsgiver har spesifisert.
Det foreligger for lite informasjon til å beregne hver enkelts kurs effektbehov og anleggets
størrelse tilsier at dette vil være en tidkrevende oppgave. Kursene er seksjonert i grupper etter
bruksområde og det er vurdert en felles samtidighetsfaktor på hver gruppe hvor normtabell
har vært veiledende. For å hindre at belastningsstrømens størrelse ikke skal overstige
kortslutningsvernets bryterevne har det vært nødvendig å stille inn utnyttelsesgraden på
kursene, som oftest har kursen som trekker høyest effekt i hver gruppe satt standard, slik at
sikkerhetsmarginen blir holdt forholdsvis høy på de resterende kursene.


Ny etablerte Coop Mega butikker bruker standard armatur løsning fra Norlux, prosjektør
avviker fra dette med løsning fra Glamox. Lux beregninger og simulering er gjort i Optiwin
og det er brukt generelle refleksjons verdier som ligger i programmet. Resultatet skal være
like tilstrekkelig som standard løsning.


Tyverianleggets skallsikring er FG godkjent, men det foreligger ingen godkjenning av
magnetkontakter. Dette bør være akseptabelt da magnetkontaktenes hovedoppgave er å
indikere om rømningsveier er i bruk. All forsøk på inntrening vil uansett bli fanget opp av
anleggets skallsikring.


Material som inngår i anlegget er hovedsakelig valgt fra leverandører prosjektør mener har
gode løsninger og det er vedlagt en komplett materiell liste uten prisoversikt. Det er ikke gjort
noen kalkulasjoner på å finne de rimeligste produktene, da dette ikke var en del av oppgaven




Halvor Mordt                                                                                    48
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Konklusjon

Det prosjekterte anlegget er antatt til å ha et effektbehov på over 400 KW hvor
samtidighetsfaktor og utnyttelsesgrad er tatt i betraktning, i tillegg krever ventilasjon og
kjøleanlegg ytterligere 250 KW. Anleggets størrelse har medført nedsikring og oppdeling av
kursene i 5 seksjoner etter bruksområde. Prosjekterer mener dette er en tilstrekkelig løsning
med tanke på oversiktlighet og vedlikehold av anlegget. Beregningene av kursene er gjort i
febdok og derfor av forskriftsmessig karakter. For å oppnå best mulig selektivitet er alle vern
fra samme fabrikat.


Lys prosjektering er beregnet og simulert med optiwin. Programmet garanterer at tilstrekkelig
lysmengde er til stede i alle rom, dersom ingen vesentlig endring av fargekoder blir gjort.
Total oversikt over plassering av byggets armaturer fremgår i de tekniske tegningene.


Sikkerhetsinstallasjonene består av brann, nødlys, tyveri og adgangs kontroll. Disse
installasjonene er prosjektert etter gjeldene forskrifter og det er lagt vekt på at komponenten
som inngår i installasjonene tilfredsstiller FG kravet.


Vi konkluderer med at det er ikke gjort noen økonomiske kalkulasjoner på om anlegget er
konkurranse dyktig på pris, men det har blitt diskutert i gruppen angående prislønnsomhet
underveis og rapporten vil gi alle nødvendig opplysninger som er påkrevd ved installasjon og
kan brukes som underlag i dokumentasjon av anlegget.




Halvor Mordt                                                                                      49
Glenn Schaerr                       Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen
     Høgskolen i Østfold

Litteraturliste:

Jordingshåndboken til Nelfo av Torleif Korneliussen 1996
NEK 400, 2. utgave 2002
FEL 1998
Nød og ledelyssystem 5. utgave 2002
Europeisk standard EN 1838 Anvendt belysning – nødbelysning, april 1999
FG forskrifter Brannalarmanlegg 1986
Teknisk forskrift 1997
Energi og Kjemiteknikk, Hellsten, Mørstedt, formler og tabeller 2. utgave 1999
Statens byggforskrifter 1997
Installasjons-teknikk Per Steinar Mikkelsen (1992)
Norsk elektronisk norm, elforlaget 2002


Internettadresser:


http://www.esmi.no/
http://www.glamox.no/
http://www.nelfo.no/
http://www.enova.no/
http://www.frico.no
http://www.nobø.no
http://www.micromatic.no/
http://www.nexans.no/
http://www.moeller.com/
http://www.trioving.no/
http://www.fg.fnh.no/
http://www.fnh.no/
http://www.texecom.com/




Halvor Mordt                                                                     50
Glenn Schaerr                     Prosjektgruppe: H06E01
Lars Jørgen Enersen

								
To top