Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2007 by blvqR2l

VIEWS: 15 PAGES: 51

									                             SAKSFRAMLEGG
                                 SKEDSMO KOMMUNE



Saksmappe           Løpenr.               Saksbehandler
2006/4449           22565/2007            Kari Helen Måseide Sørlie




Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2007
Saksgang
Utvalgssaksnr       Utvalg                                                   Møtedato
07/36               Hovedutvalg for helsevern og sosiale tjenester           22.08.2007
07/129              Formannskapet                                            29.08.2007
07/68               Kommunestyret                                            05.09.2007



Rådmannens forslag til vedtak:

1.     Rusmiddelpolitisk handlingsplan vedtas og legges til grunn ved behandling av
       Årsbudsjett og Handlingsprogram.




Lenke til forskrift for Skedsmo kommune:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20070905-1118.html#map0




PS 07/68 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2007

Behandling i Kommunestyret - 05.09.2007:

Saken ble behandlet med 36 av 37 medlemmer til stede.

Kåre Mæland (SV) erklærte seg inhabil for behandling av saken og forlot møtelokalet.
Trond Torud (SV) møtte i hans sted.

Forslag fra Karin Johannesen (A):
Forskrift utkast B vedtas med endringer i § 1 Åpningstid b) fra kl 06.00 til kl 02.30 og
endringer i § 2 Skjenketid b) første punkt, alkoholholdig drikk med 22 volumprosent fra kl 13.00
til kl 02.00, samt andre punkt, annen alkoholholdig drikk fra kl 06.00 til kl 03.00.




                                                                                               1
Helge Eide (KrF) gjentok forslag fremmet i formannskapet:
Retningslinjer for skjenke- og salgsbevilling (vedlegg 3), §4, første ledd, endres:
 tallet ”3” i første setning strykes.
Nytt 2. ledd:
Skjenkerett for alkoholholdig drikke gruppe 3 kan innvilges til overnattingssted og restaurant,
etter en konkret vurdering av følgende momenter:
- stedets driftsprofil….        (som rådm. strekpkt. 1)
- stedets beliggenhet….         (som rådm. strekpkt. 2)
- stedets målgruppe             (som rådm. strekpkt. 3)
- hvorvidt skjenking foregår som en integrert del i et helhetlig og bredt bespisningstilbud.
         Forslaget fikk 2 stemmer (KrF, Sp) og falt.

Romerike Politidistrikt sin anmodning om begrensninger i åpningstider til puber, barer, og
diskoteker følges opp. Rådmannen legger fram forslag om praktisk gjennomføring.
       Forslaget fikk 9 stemmer (KrF, Sp, 3 H,4 SV ) og falt.

Kapittel 4 Forebyggende tiltak
Punkt 8: Kommunen vedtar endringer i forskrift om åpnings- og skjenketider i tråd med vedlegg
6.
       Forslaget fikk 2 stemmer (KrF, Sp) og falt.

Forslag fra Helge Eide (KrF):
Tillegg til tiltak nr 7 side 41:
Rådmannen vurderer også alternative metoder for bedre forebygging av skjenking av åpenbart
berusende personer. Vurderingene legges fram i egen sak til kommunestyret våren 2008.

Retningslinjer for inndragning av skjenke- og salgsbevillinger i Skedsmo kommune endres på
følgende måte:
Siste setning i § 2 punkt a strykes.

Nytt forslag:
§ 9 i retningslinjer for innvilgelse av skjenke – og salgsbevillinger i Skedsmo kommune
( vedlegg 3 )suppleres på følgende måte:
d) Skjenkebevilling innvilges ikke ti driftskonsepter som inkluderer oppstilling av
gevinstautomater.

Tone Linjeroth ( FrP) gjentok forslag fremmet i formannskapet:
”Strategiske mål”, s.7 – 2.2.2.
Første kulepunkt endres til: - Redusere misbruk av alkohol
       Forslaget fikk 6 stemmer (FrP) og falt.

4.2.3, s.27
Kommunen gjennomfører flere kontroller som skissert i pkt. 2-5 ”Mulige tiltak”.
        Forslaget fikk 11 stemmer (FrP, SV) og falt.

4.3.1, s. 28
Avsnitt ”Aktuelle tiltak 4” – pkt. 4.4 utgår.
Pkt. 4.5 blir nytt pkt. 4.4.
4.4. (Oppsummering av tiltaksforslagene) – se pr. kapittel i forslagene
        Forslaget fikk 6 stemmer (FrP) og falt.




                                                                                                  2
6.6, s. 40
”Tiltak 1” – siste setning utgår
         Forslaget fikk 6 stemmer (FrP) og falt.

7. (oppsummering av spill)
Nytt pkt. 14 innarbeides:
14) Rådmannen bes se på muligheten for et samarbeid med øvrige kommuner om å etablere et
lovlig casino på Nedre Romerike. Målsetningen skal være å skape en alternativ, kontrollerbar
spillarena til nettspill.
        Forslaget fikk 7 stemmer (FrP, 1 H) og falt.

Retningslinjer for skjenke og salgsbevilling vedtas med flg. endringer (vedlegg 3)
§6      a) alt etter første avsnitt strykes
        b) utgår
        c) utgår
§7      Utgår i sin helhet
§ 8 blir ny nr. 7 osv.
        Forslaget fikk 6 stemmer (FrP) og falt.


Retningslinjer for inndragning av skjenke- og salgsbevilling vedtas med flg. endringer (vedlegg
8):
§1     a) endres til: Bevilling inndras for 6 mnd.
§2     a) endres til: bevilling inndras for 1 mnd
       b) endres til: bevilling inndras for 2 mnd.
       c) uendret
§3     a) endres til: Bevilling inndras for 2 uker
       b) endres til: Bevilling inndras for 1 mnd.
       c) Uendret
§4     Endres til likelydende forslag om ny § 3
§6     b) siste del av setning, siste strekpunkt strykes: ”…, selv om et enkelt…”
       Forslaget fikk 17 stemmer (FrP, SV, 2 A, KrF, PP, Sp, V)og falt.


Turid Lundschien (SV) gjentok forslag fra formannskapet:
Utkast A (vedlegg 6) vedtas med følgende endringer:
§1     a) 03.00 erstattes med 02.00
       b) 06.00-01.30 erstattes med 06.00-01.00
§2     a) kl. 13.00 til kl. 01.00 erstattes med 13.00-01.30
          kl. 06.00 til kl. 03.00 erstattes med 06.00-01.30.
       b) 13.00-01.00 erstattes med 13.00-00.30
          06.00-03.00 erstattes med 06.00-00.30.
       Forslaget fikk 7 stemmer (SV, KrF, Sp) og falt.




                                                                                                  3
Vedtak i Kommunestyret - 05.09.2007:

Rusmiddelpolitisk handlingsplan vedtas og legges til grunn ved behandling av Årsbudsjett og
Handlingsprogram.

       Enstemmig vedtatt.

Forskrift om åpningstider for serveringssteder…. vedtas med flg. endringer (vedlegg 5-7):
   § 1 Åpningstid b) fra kl 06.00 til kl 02.30
   og endringer i
   § 2 Skjenketid b) første punkt, alkoholholdig drikk med 22 volumprosent fra kl 13.00 til kl
   02.00, samt andre punkt, annen alkoholholdig drikk fra kl 06.00 til kl 03.00.

       Vedtatt med 24 mot 12 stemmer ( SV, KrF, Sp, 5 H )

Tillegg til tiltak nr 7 side 41:
Rådmannen vurderer også alternative metoder for bedre forebygging av skjenking av åpenbart
berusende personer. Vurderingene legges fram i egen sak til kommunestyret våren 2008.

       Enstemmig vedtatt.

Retningslinjer for inndragning av skjenke- og salgsbevillinger i Skedsmo kommune endres på
følgende måte:
Siste setning i § 2 punkt a strykes.

       Vedtatt med 22 mot 14 stemmer ( A, 3 H ).

§ 9 i retningslinjer for innvilgelse av skjenke – og salgsbevillinger i Skedsmo kommune
( vedlegg 3 )suppleres på følgende måte:
d) Skjenkebevilling innvilges ikke ti driftskonsepter som inkluderer oppstilling av
gevinstautomater.

       Vedtatt med 30 mot 6 stemmer ( FrP).




                                                                                                 4
1. BAKGRUNN

1.1     Bakgrunn
Sektor for helsevern og sosiale tjenester fikk høsten 2006 i oppdrag fra Skedsmo kommunestyre å
utarbeide oppdatert rusmiddelpolitisk handlingsplan innenfor rammene av veileder utarbeidet av
Sosial- og helsedirektoratet. Oppdraget skulle minst omfatte følgende punkter:
     Beskrive utfordringer knyttet til rusmiddel- og spillavhengighet for gruppene barn/unge og
        voksne.
     Vurdere, og beskrive nå-situasjon, skissere hovedutfordringer og angi veivalg
     Beskrive og fremlegge forslag til videreutvikling av rusmiddelpolitiske tiltak i kommunen,
        angi konkrete forebyggende tiltak, samt hjelpe- og rehabiliteringstiltak.
Bruker- og interessegrupper er gitt mulighet til å uttale seg til planarbeidet

Arbeidsgruppen som har utarbeidet planen har bestått av ansatte fra Sektor for Helsevern og
sosiale tjenester, herunder oppvekstlederen. Det har i tillegg blitt avholdt møter med
representanter fra Sektor for undervisning og Sektor for kultur.

1.2 Handlingsplanen
Handlingsplanen har følgende kapittelinndeling:
    1. Innledning
    2. Nasjonale mål og strategier
    3. Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen
    4. Forebyggende arbeid
    5. Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelavhengige
    6. Spillavhengighet
    7. Oversikt overs prioriterte forslag til tiltak

Kapittel 1 beskriver bakgrunnen for oppdraget, med arbeidsgruppens mandat og sammensetning.

Kapittel 2 gir en kort oversikt over nasjonale visjoner, mål og strategier innenfor alkohol- og
narkotikapolitikken.

Kapittel 3 gir en beskrivelse av rusmiddelsituasjonen må nasjonalt nivå og i Skedsmo. Det gis en
beskrivelse av rusmiddelsituasjonen generelt i befolkningen og blant ungdom, og det gis en
oversikt over hvordan omsetningen av alkohol utvikler seg i kommunen.

Kapittel 4 gir en beskrivelse av forebyggende arbeid i kommunen. På grunn av omfanget, er det
på her i stor grad vist til utrykte vedlegg, herunder SAMBUS-permen.
I pkt 4.1 gis det en beskrivelse av oppveksttiltakene i kommunen innenfor de ulike sektorene,
herunder arbeidet med SAMBUS (SAMarbeid om Barn og Unge i Skedsmo).
I pkt 4.2 gis en beskrivelse av kontroll- og bevillingspolitikken, med oversikt over utfordringer,
vurderinger og forslag til aktuelle tiltak. Av viktige utfordringer på bevillingsområdet kan
nevnes:
    - Omsetningen av alkohol øker
    - Nye driftsprofiler søker skjenkebevilling
    - Skjenketidsbestemmelsene er lite tilgjengelige og må forenkles
I pkt 4.3 gis en oversikt over utfordringer og tiltak knyttet til forebyggende oppveksttiltak
Av viktige utfordringer kan nevnes:
    - Å oppdage risikofaktorer på et tidlig tidspunkt for dermed sikre tidlig intervensjon
    - Utvikle kompetanse i forebyggende arbeid
    - Tilgjengelige ressurser for å drive forebyggende arbeid




                                                                                                     5
-   Foreldre og/voksnes økende alkohol- og rusbruk gir økning i antall barn som utsettes for
    omsorgssvikt, seksuelle overgrep, påvirker barns drikkemønster osv

I kapittel 5 gir en oversikt over oppfølging og rehabilitering av rusmiddelavhengige i
Skedsmo, med fokus på Rusteamets arbeid og oppgaver. Det gis en beskrivelse av klientene
og Rusteamets arbeidsmetoder. Det gis videre en oversikt over ulike behandlingsmetoder,
samt beskrivelser av prosjekter og tiltak. I pkt 5.9 gis en oversikt over utfordringer og forslag
til tiltak. Av de mest sentrale utfordringer kan nevnes:
- Det er vanskelig å finne plasser til avrusning, og det er lang ventetid også på akuttplasser
- Mange klienter har svært lav bo-evne, og trenger tett oppfølging og boveiledning for å
     mestre å bo en egen bolig.
- Det er vanskelig å finne adekvate tilbud og tjenester til enkelte grupper eldre
     rusmiddelavhengige
I pkt 5.10 gis en oversikt over Rådmannens forslag til prioriteringer og tiltak.

I kapittel 6 gis en oversikt over spillavhengighet i kommunen, hvor både spill på nettet og
spillautomatene omtales. Det gis oversikt over utfordringer og forslag til tiltak.

Kapittel 7 gir en samlet oversikt over rådmannens prioriterte forslag til tiltak.

Vedleggene i kapittel 8 består av:
- Trykte vedlegg
- Utrykte vedlegg
- Oversikt over kilder
- Oversikt over nyttige nettsteder

3. KONKLUSJON

I vedlagte forslag til rusmiddelpolitisk handlingsplan er det beskrevet en del utfordringer
innen temaene forebygging, rehabilitering og spillavhengighet. Rådmannen har ikke funnet
det hensiktsmessig at planen fremmes med en fastsatt planhorisont. Planen er basert på en
beskrivelse av de utfordringer en ser i dag, og svært mange av de tiltak som i dag er knyttet
til forebyggende arbeid er det ønskelig skal videreføres – da en ser at tiltakene leder til
måloppnåelse. Enkelte av tiltaket fordrer at det foretas videre analyser før det kan tas stilling
til de valg av tiltak og tidsplan for gjennomføring. Spørsmålet om tidsperiode er også
avhengig av i hvilken grad det er mulig å innarbeide tiltakene i Handlingsprogram og
Årsbudsjett gjennom helhetlige prioriteringer. Det vil likevel være naturlig at det legges opp
til en rullering av tiltaksplanen med ca 2 års mellomrom.




                        Skedsmo kommune den 9. august 2007
                                  for rådmannen


                                    Trine Wikstrøm
                                       sektorsjef




                                                                                                    6
                           Rusmiddelpolitisk handlingsplan
                                                      2007

                           Fakta, vurderinger og forslag til tiltak



                                             Skedsmo kommune




    2000 LILLESTRØM
      Jonas Lies gate 18
    Skedsmo kommune




7
1     INNLEDNING ......................................................................................................................... 10
1.1      Bakgrunnen for arbeidet med ny rusmiddelpolitisk handlingsplan ...................................... 10
1.2      Arbeidsgruppens mandat, tidsramme og sammensetning ..................................................... 10
1.3      Formål ................................................................................................................................... 10
1.4      Tidligere ruspolitisk plan ...................................................................................................... 10
1.5      Avgrensninger mot andre planer og tiltak ............................................................................. 10
1.6      Innspill til planen ................................................................................................................... 11
      1.6.1       Innspill fra bruker- og interesseorganisasjoner ........................................................................................ 11
      1.6.2       Innspill fra næringslivet ........................................................................................................................... 11
      1.6.3       Innspill fra Romerike politidistrikt ........................................................................................................... 11
2     NASJONALE MÅL OG STRATEGIER ................................................................................. 13
2.1      Visjon og hovedmål .............................................................................................................. 13
2.2      Strategiske mål ...................................................................................................................... 13
      2.2.1       Generelle mål ........................................................................................................................................... 13
      2.2.2       Strategiske mål for alkoholpolitikken ...................................................................................................... 13
      2.2.3       Strategiske mål for narkotikapolitikken ................................................................................................... 13
3     BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN ............................................................. 13
3.1      Rusmiddelsituasjonen i befolkningen ................................................................................... 13
      3.1.1       Alkohol..................................................................................................................................................... 13
      3.1.2       Narkotika .................................................................................................................................................. 14
3.2      Rusmiddelsituasjonen blant ungdom .................................................................................... 14
      3.2.1       Nasjonal oversikt ...................................................................................................................................... 14
      3.2.2       Skedsmo kommune, en oversikt ............................................................................................................... 15
3.3      Salg og skjenking av alkohol i Skedsmo ............................................................................... 17
      3.3.1       Totalomsetning av alkoholholdig drikk.................................................................................................... 17
      3.3.2       Antall salgs- og skjenkesteder .................................................................................................................. 18
      3.3.3       Rapporter fra skjenke- og salgskontrollen ................................................................................................ 18
      3.3.4       Inntekter fra salgs- og skjenkegebyr ........................................................................................................ 18
      3.3.5       Romerike politidistrikts tall på rusrelaterte problemer ............................................................................. 19
4.    FOREBYGGENDE ARBEID .................................................................................................. 20
4.1      Oppveksttiltakene i Skedsmo kommune ............................................................................... 21
      4.1.1       Undervisningssektoren ............................................................................................................................. 21
      4.1.2       Kultursektoren .......................................................................................................................................... 23
      4.1.3.      Helse- og sosialsektoren ........................................................................................................................... 24
      4.1.4       SAMBUS ................................................................................................................................................. 26
4.2      Kommunens kontroll- og bevillingspolitikk ......................................................................... 27
      4.2.1       Innledning ................................................................................................................................................ 27
      4.2.2       Retningslinjer for innvilgelse av skjenke- og salgsbevillinger ................................................................. 27
      4.2.3       Forskrift om salgstid for øl i Skedsmo kommune .................................................................................... 30
      4.2.4       Forskrift om åpningstider og skjenketider ................................................................................................ 31
      4.2.5       Retningslinjer for inndragelse av salgs- og skjenkebevillinger ................................................................ 33
4.3      Utfordringer og mulige forebyggende oppveksttiltak ........................................................... 33
4.4      Rådmannens prioriteringer– forebyggende tiltak:................................................................. 35
4.1.1          Oppvekst og forebygging: ................................................................................................. 35
4.1.2          Kommunens kontroll- og bevillingspolitikk ..................................................................... 36



                                                                                                                                                                          8
5      OPPFØLGING OG REHABILITERING AV RUSMIDDELAVHENGIGE........................ 37
5.1.      Rusteamet i Skedsmo ............................................................................................................ 37
       5.1.1     Klientene .................................................................................................................................................. 37
       5.1.2     Arbeidsmetoder ........................................................................................................................................ 38
5.2       Behandling av rusmiddelavhengige ...................................................................................... 38
       5.2.1     Innledning ................................................................................................................................................ 38
       5.2.2     Oppfølging ............................................................................................................................................... 38
       5.2.3     Avrusing ................................................................................................................................................... 38
       5.2.4     Poliklinisk behandling .............................................................................................................................. 39
       5.2.5     Legemiddelassistert rehabilitering (LAR behandling) ............................................................................. 39
5.3       Beskrivelse av prosjekter og tiltak ........................................................................................ 39
       5.3.1     LAR-behandling ....................................................................................................................................... 39
       5.3.2     Styrking av individuell oppfølging ........................................................................................................... 39
5.4       Tilbud til pårørende ............................................................................................................... 39
5.5       Tvang ..................................................................................................................................... 39
5.6       Gravide rusmiddelavhengige................................................................................................. 39
5.7       Oppfølging i bolig ................................................................................................................. 40
5.8       Eldre rusmiddelavhengige utenfor Rusteamets målgruppe (arbeidsområde) ....................... 40
5.9       Utfordringer og forslag til tiltak ............................................................................................ 41
5.10      Rådmannens prioriteringer – behandling av rusmiddelavhengige ........................................ 41
6      SPILLAVHENGIGHET .......................................................................................................... 43
6.1       Faktatall om spillavhengighet ............................................................................................... 43
       6.1.1     Innledning ................................................................................................................................................ 43
       6.1.2     Spilleavhengighet – situasjonen i Norge. ................................................................................................. 43
       6.1.3     Spilleavhengighet – situasjonen i Skedsmo kommune. ............................................................................ 43
6.2       Nasjonale mål knyttet til spillavhengighet ............................................................................ 44
6.3       Pengespill på nett .................................................................................................................. 44
6.4       Spillautomatene. .................................................................................................................... 45
6.5       Utfordringer og mulige tiltak ................................................................................................ 45
       6.5.1     Innledning ................................................................................................................................................ 45
       6.5.2     Kommunenes rammer og muligheter i henhold til ny lovgivning ............................................................ 46
6.6       Rådmannens prioriteringer og anbefalinger .......................................................................... 46
7      SAMLET OVERSIKT OVER PRIORITERTE FORSLAG TIL TILTAK
8      VEDLEGG ................................................................................................................................ 49
8.1       Trykte vedlegg....................................................................................................................... 49
8.2       Utrykte vedlegg ..................................................................................................................... 49
8.3       Kilder ..................................................................................................................................... 49
8.4       Nyttige nettsteder .................................................................................................................. 51




                                                                                                                                                                         9
1      INNLEDNING

             1.1 Bakgrunnen for arbeidet med ny
               rusmiddelpolitisk handlingsplan
Sektor for helsevern og sosiale tjenester fikk høsten 2006 i oppdrag fra Skedsmo kommunestyre å
utarbeide oppdatert rusmiddelpolitisk handlingsplan innenfor rammene av veileder utarbeidet av
Sosial- og helsedirektoratet. Oppdraget skulle minst omfatte følgende punkter:
     Beskrive utfordringer knyttet til rusmiddel- og spillavhengighet for gruppene barn/unge og
        voksne.
     Vurdere, og beskrive nå-situasjon, skissere hovedutfordringer og angi veivalg
     Beskrive og fremlegge forslag til videreutvikling av rusmiddelpolitiske tiltak i kommunen,
        angi konkrete forebyggende tiltak, samt hjelpe- og rehabiliteringstiltak.

Bruker- og interessegrupper er gitt mulighet til å uttale seg til planarbeidet. Sammendrag av
mottatte innspill er oppsummert i handlingsplanen pkt 1.6.

    1.2 Arbeidsgruppens mandat, tidsramme og
                 sammensetning
Følgende personer har deltatt i arbeidsgruppen:
- Kari Måseide Sørlie, rådgiver, Sektorkontoret (sekretær)
- Guri Sæther, oppvekstleder, Sektorkontoret
- Lisbeth Diesen, avdelingsleder, Rusteamet
- Kirsti Dybvik Garpe, konst. ruskonsulent, Rusteamet,
- Håvard Hådem, psykolog, Psykisk helsevern
- Hege Lundhagen, helsesøster, Lillestrøm helsestasjon,
- Lone Storgaard, ergoterapeut/saksbehandler, Tjenestekontoret
- Svein Lystad, miljøterapeut, Barne- og ungdomsbasen,
- Janne Trane, vernepleierstudent, Barne- og ungdomsbasen,

Det har i tillegg blitt avholdt møter med representanter fra Sektor for undervisning og Sektor for
kultur.

                                      1.3 Formål
Formålet med å utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan er å legge til rette for en helhetlig
plan innen rusmiddelområdet, blant annet ved at kommunen ser bevillingsordninger og øvrig
forebygging i sammenheng med behov for innsats på rehabiliteringsområdet. Mangelfulle eller
lite målrettede og målbare forebyggingstiltak fører til økt behov for oppfølging og rehabilitering
av rusmiddelmisbrukere.

                  1.4 Tidligere ruspolitisk plan
Kommunestyret i Skedsmo vedtok i mars 1994 Rusmiddelpolitisk handlingsplan del I. Planen tok
sikte på å avklare målsettinger for kommunens rusmiddelarbeid og kommunens
bevillingspolitikk. I 1997 vedtok kommunestyret handlingsplanen del II, som omhandlet
forebyggende tiltak overfor barn og ungdom.

 1.5 Avgrensninger mot andre planer og tiltak
Innholdet i en rusmiddelpolitisk handlingsplan vil gripe over i andre planer og tiltak. Det er
avgjørende i forhold til måloppnåelse at planene vurderes i lys av hverandre. Rusmiddelpolitisk
plan vil i det vesentlige bli avgrenset mot:
 Tiltaksplan mot fattigdom



                                                                                                 10
   Boligsosial handlingsplan
   Psykiatriplanen
   AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus-og avhengighetsproblematikk)

                           1.6 Innspill til planen
Arbeidsgruppen har mottatt innspill fra to bruker- og interesseorganisasjoner, ett innspill fra
næringslivet, samt innspill fra Romerike politidistrikt.
                            1.6.1 Innspill fra bruker- og interesseorganisasjoner
Kirkens Bymisjon peker på rusmisbrukernes behov for møteplasser og arbeid, og viktigheten av å
legge til rette for arenaer der folk fra ulike sosiale kulturer kan møtes. Kirkens Bymisjon ønsker at
kommunen etablerer seg som fast oppdragsgiver for ”Arbeidslaget” og ønsker at planen gir svar
på hvordan kommunen best kan organisere en oppsøkende virksomhet blant rusavhengige der de
bor.

IOGT Concordia fokuserer på at ruspolitikken må være kunnskapsbasert, og at den støtter seg på
forskning som finnes. Forskning viser at de tiltak som fungerer, er tiltak som begrenser
tilgjengeligheten. Dette er tiltak av typen begrensning av antall utsalgssteder og
aldersbestemmelser for kjøp, samt en bevisst pris- og avgiftspolitikk. Trivsel og trygghet må veie
tyngst, og ikke næringspolitikken. Det vises til vedtatte nasjonale mål for ruspolitikken, og det
påpekes at disse må være førende også for politikken i Skedsmo. Av konkrete tiltak som foreslås
kan nevnes forsterket samarbeid og rapporteringer, tak på antall salgs- og skjenkebevillinger, samt
økt fokus på alkoholfrie soner.
                                        1.6.2 Innspill fra næringslivet
Uteliv Romerike AS fokuserer på kommunens skjenke- og åpningstider, og mener det er urimelig
og konkurransevridende at overnattingssteder tillates å skjenke alkoholsterk drikke en time lengre
enn andre skjenkesteder, med tanke på at den utvidete skjenketiden gjelder uavhengig av om det
skjenkes til overnattingsgjester eller andre gjester. For å sikre like rammebetingelser foreslås det
at skjenketiden for alkoholsterk drikk gjøres lik for alle, og primært slik at det tillates skjenking
av alkoholsterk drikke til kl. 03:00.
                               1.6.3 Innspill fra Romerike politidistrikt
Romerike politidistrikt presiserer at deres befatning med rusproblemene ofte begrenser seg til
ordensforstyrrelser og kriminalitet som blir utført i rus. Rusmisbrukere som ikke gjør noen
straffbare handlinger får sjelden politiets oppmerksomhet. Politiet skriver at Lillestrøm trekker til
seg mennesker fra hele regionen – også fra Oslo. Kombinasjonen mye mennesker og alkohol fører
ofte til at politiet må gripe inn for å hindre straffbare handlinger. Stengetiden for skjenkestedene
kombinert med stengetiden for gatekjøkken skaper mye problemer av ordensmessig art. Når det
gjelder ordensforstyrrelser i ruset tilstand er det en overvekt av ungdommer i alderen 18 til 20 år.
Puber og diskotek med 18-års grense er ressurskrevende, og leder til flest ordensforstyrrelser og
voldsepisoder. Politiet tilrår at antall steder med 18-års grense begrenses til en eller to i
kommunen og at disse ikke har åpent den samme dagen. Dersom flere steder har 18-års grense
samme dager, vil dette kunne redusere politiets beredskap betydelig.

Politiet uttaler at rusfrie arrangement for ungdommer i alderen 14 til 18 er positive tiltak for de
som ikke har alderen for å komme inn på steder der det blir servert alkohol. Arrangementene gir
imidlertid politiet og arrangøren utfordringer, ved at mange ungdommer står ute i nærområdet og
drikker og følger opp med ordensforstyrrelser. Det ville være en fordel om disse arrangementene
ikke blir større enn at arrangøren har kjennskap til personene eller miljøene som vil bli
representert.

Politiet oppfordrer til samarbeid for å begrense rus eller problemene rundt rus, og at politiets
forebyggende arbeid i denne sammenhengen ofte dreier seg om å formidle konsekvensen av rus
og straffbare handlinger.



                                                                                                   11
12
2       NASJONALE MÅL OG STRATEGIER

Nedenfor følger en oversikt over overordnede mål knyttet til rus, sammen med en oversikt over
nasjonale mål og strategier.

                        2.1 Visjon og hovedmål
Regjeringens visjon for rusmiddelpolitikken, både for alkohol- og narkotikapolitikken, er ”Frihet
fra rusmiddelproblemer”, mens hovedmålet er en ”betydelig reduksjon i de sosiale og
helsemessige skadene av rusmiddelbruk”.

                             2.2 Strategiske mål
                                          2.2.1 Generelle mål
Viktige strategiske mål for å nå regjeringens visjon og hovedmål er:

      Forebygge alle typer av rusmiddelmisbruk
      Bedre tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med
       rusmiddelproblemer og deres pårørende.
    Oppnå en vesentlig reduksjon i forekomsten av rusmiddelrelaterte helseskader og antallet
       rusmiddelrelaterte dødsfall.
                               2.2.2 Strategiske mål for alkoholpolitikken
Viktige strategiske mål for alkoholpolitikken:

      Redusere totalforbruket av alkohol
      Endre skadelige drikkemønstre
      Redusere ulovlig omsetning av alkohol
      Heve debutalderen for alkohol
      Øke oppslutningen om alkoholfrie soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med
       barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid
                             2.2.3 Strategiske mål for narkotikapolitikken
Viktige strategiske mål for narkotikapolitikken:

       Redusere tilbudet av ulovlige narkotiske stoffer
       Motvirke narkotikamisbruk, eksperimentering og rekruttering, særlig blant barn og unge
        under 18 år
       Øke andelen misbrukere som ved hjelp av legemiddelassistert rehabilitering og
        medikamentfri behandling kommer seg ut av misbruket eller får betydelig bedret
        livskvalitet
       Etablere fullgode alternativer som gjør det mulig å fjerne og motvirke åpne salgs- og
        samlingssteder for narkotikamisbrukere
       Redusere kriminaliteten som følge av narkotikamisbruk

3       BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN

        3.1 Rusmiddelsituasjonen i befolkningen
                                            3.1.1 Alkohol
Det er særlig tre aspekter ved alkoholforbruket som er interessant når det gjelder å beskrive
rusmiddelsituasjonen:
    totalforbruket
    hvor mange som drikker
    drikkemønstrene.




                                                                                                13
Totalforbruket av alkohol i den norske befolkningen øker, og det er en økning av antall personer
som drikker relativt ofte, samtidig som det drikkes mer per gang. Det uregistrerte forbruket
utgjør en betydelig andel av alkoholforbruket, og selv om det er vanskelig å anslå hvor stor andel
det uregistrere forbruket utgjør av det totale forbruket, antar man at det ligger mellom 25 og 37
prosent.

Det blir stadig færre avholdende, noe som først og fremst skyldes nedgang i andelen kvinner
som ikke drikker. I dag er det nesten like mange kvinner som menn som drikker alkohol.
Alkoholforbruket er svært skjevt fordelt i befolkningen, og 10 % av de som drikker mest, står for
halvparten av alt alkoholkonsum. Den skjeve fordelingen gjør at gjennomsnittforbruket i
befolkningen sier lite om hvordan flertallet drikker.

Det norske drikkemønsteret er også preget av kraftig beruselse. Dette gjelder både blant de som
drikker mye og lite. Tendensen fra begynnelsen av 1970-tallet til i dag har vært at det drikkes
mindre brennevin - og mer øl og vin. De siste årene har denne tendens endret seg slik at det nå
drikkes mer brennevin.

Det er en høy, og økende oppslutning om alkoholfrie soner som i trafikken, i arbeidslivet, under
graviditet, samt når man er sammen med barn og unge.
                                             3.1.2 Narkotika
Antall brukere av illegale narkotiske stoffer i Norge anslås til å ligge mellom 2 og 3.5 prosent av
befolkningen mellom 16-66 år. Det ser ut til at økningen i antall brukere av cannabis og
amfetamin flater ut. For ecstasy og opiater er det fortsatt en tendens til redusert bruk. For kokain
rapporteres det om øking i antall brukere. Flere kommuner rapporterer om en generell økning i
illegal bruk av Temgesic, Subutex og Metadon, samt at blandingsmisbruk fortsatt er et økende
problem.

I 1999 anslo SIRUS (SIRUS= Statens institutt for rusmiddelforskning) at antall injiserende
rusmiddelavhengige er mellom 9.000 og 12.000. Dette anslaget ble i 2002 oppjustert til mellom
11.000 og 15.000.

Frem til 2001 var det en relativt dramatisk økning i overdosedødsfall, men fra 2001 til 2005 gikk
antallet ned. I 2001 ble det registrert 338 overdosedødsfall, i 2004 223 og i 2005 var det sunket
til 184. Antallet er høyt sammenlignet med andre europeiske land. Økningen i antall misbrukere
som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR) antas å ha hatt en vesentlig betydning for
denne utviklingen.


       3.2 Rusmiddelsituasjonen blant ungdom
                                          3.2.1 Nasjonal oversikt
Undersøkelser i regi av SIRUS viser en meget sterk økning i bruk av alkohol blant unge gutter
og jenter fra midten til slutten av 1990-tallet. Utviklingen fra 1995 til 1999 kan stikkordsmessig
uttrykkes slik:

      Flere 15-16 åringer hadde debutert med alkohol (85 prosent)
      Flere hadde prøvd alkohol flere ganger
      Flere hadde drukket så stort volum at de ble beruset
      Flere hadde vært beruset flere ganger
      Gjennomsnittsalder for debut gikk ned

Senere undersøkelser kan tyde på at denne utviklingen stoppet like etter århundreskiftet. I løpet
av de siste tre årene har man blant tenåringer (15-20 år) kunnet konstatere:



                                                                                                     14
      Svak nedgang i samlet alkoholkonsum. Reduksjon i samlet konsum skyldes at gutter har
       redusert sitt forbruk mer enn jenter har økt sitt.
      Jenter har imidlertid fortsatt å øke sitt konsum også i den siste tre-årsperiode.
      I 2005 var beregnet totalkonsum for gutter og jenter nesten likt, mens det i hele perioden
       fra 1990 har vært betydelige større forbruk blant gutter enn blant jenter.
      Ved århundreskiftet finner vi en topp i andelen som har brukerfaring blant gutter og
       jenter (15-20 år) også når det gjelder bruk av cannabis. I de påfølgende årene finner vi en
       reduksjon i andelen gutter som har brukt cannabis, mens andelen blant jenter ligger
       forholdsvis stabilt fra ett år til det neste.
      I 2004 og 2005 var det en litt høyere andel jenter enn gutter som rapporterte slik bruk,
       mens det alle tidligere år var flere gutter enn jenter som oppga å ha prøvd cannabis.

Disse undersøkelsene omhandler tenåringer 15 år og eldre. Det er grunn til å anta at de
utviklingsmønstre som har funnet sted for denne aldersgruppen også har gyldighet for 13- 15
åringene.

                                 3.2.2 Skedsmo kommune, en oversikt
Vi har data fra ungdomsundersøkelser i 1998, 2000, 2002 og 2005. I 1998 ble undersøkelsen
gjennomført etter et opplegg fra NOVA (Norsk institutt om oppvekst, velferd og aldring),
UNGdata, som en oppfølging av forrige ruspolitiske handlingsplan. Undersøkelsene, som ble
gjennomført i 2000, 2002 og 2005 er gjennomført i regi av NIBR (Norsk institutt for by og
regionforskning) ved forsker Thomas Haaland. I sammendraget (2005) oppsummerer Thomas
Haaland følgende:
     I 2000 hadde en betydelig andel av ungdomskoleelevene i Skedsmo kommune gjort
       erfaringer med bruk av legale så vel som illegale rusmidler.
     Fra 2000 til 2002 fant det sted en betydelig reduksjon i andelen som hadde prøvd ulike
       rusmidler.
     Denne positive utviklingen fortsatte i alle hovedtrekk også i perioden fra 2002 til 2005. I
       særlig grad gjelder dette de yngste elevene.
     Utviklingen fra 2000 til 2002 har vært svært positiv. Det er en klar nedgang, særlig i bruk
       av alkohol.
     Fra 2002 til 2005 er det blant 13-åringene en klar reduksjon i andelen som har drukket
       brennevin og andelen som har drukket så mye at de ble beruset.
     Også når det gjelder erfaring med bruk av illegale rusmidler har det alt i alt funnet sted
       en svak nedgang.

Prosentandel i hver årsklasse (ungdomsskolen), som oppgir grad av omgang med alkohol i 2000,
2002 og 2005:




                                                                                                 15
                               13 år                                 14 år                             15 år
                      2000     2002       2005          2000       2002       2005 i.s 2000             2002     2005 i.s
Ikke prøvd              73          77          82            48         63         59           34         46      41
alkohol
”Smakt” øl, vin el.     20          14          15            25         18         17           18         22      20
Brennevin
I tillegg vært           7          9            4            26         18         24           48         32      39
beruset
                       100      100            101            99         99        100         100         100    100
Total antall svar      402      461            461         341          412        490         311         334    422


Prosentandel i hver årsklasse (ungdomsskolen), som noensinne har prøvd hjemmebrent, hasjisj,
amfetamin/ecstasy eller andre former for narkotika:


                                   13 år                                  14 år                         15 år
                             2000 2002 2005                   2000        2002 2005               2000 2002 2005
Prøvd hjemmebrent              15         10           3           30         26          11          45 33      28 i.s
Prøvd hasjisj                   1          2           0            7          9         5 i.s        14 9        9 i.s
Prøvd                           1          1          0 i.s         3          3         2 i.s         4 3        2 i.s
amfetamin/ecstasy
Prøvd andre                     1          1          0 i.s         4          7           4           7    5     4 i.s
narkotika
Total antall svar             405        463         466       346        419            499          314 345    440|


Når det gjelder andre former for illegale rusmidler er endringer mindre, men utviklingen går
riktig vei i den forstand at vi finner en nedgang i erfaring med alle former for narkotika i alle
aldersgrupper. Tydeligst er nedgangen blant 13- og 14 åringene. Den positive utviklingen fra
2000 til 2002 har altså fortsatt fram til 2005 også når det gjelder narkotika.




                                                                                                                          16
       3.3 Salg og skjenking av alkohol i Skedsmo
I tråd med de begrepsendringer som er gjennomført i alkoholloven, er betegnelsene ”øl, vin og
brennevin” i det vesentligste erstattet med betegnelsene alkoholholdig drikke gruppe 1, 2 og 3.
Med alkoholholdig drikk gruppe 1 regnes alkoholholdig drikk som inneholder mer enn 2,5 og
høyst 4,7 vol % alkohol. Til gruppe 2 regnes alkoholholdig drikke som inneholder over 4,7 og
mindre enn 22 vol % alkohol. Til gruppe 3 regnes alkoholholdig drikke som inneholder mellom
22 og 60 vol % alkohol.
                              3.3.1 Totalomsetning av alkoholholdig drikk
Omsetningstallene salgs- og skjenkestedene (bevillingshaverne) har rapportert til Skedsmo
kommune som grunnlag for beregning av bevillingsgebyr viser følgende:

Omsatt mengde alkoholholdig drikke fra butikk:

                                           2001:                         2005:
Alkoholholdig drikke gruppe 1              1.743.527 liter               1.986.568 liter
Personer bosatt i kommunen:                39 155 personer               42 094 personer
Liter øl omsatt pr bosatt:                 44, 53 liter pr person        47, 19 liter pr person

Omsatt mengde alkoholholdig drikke fra skjenkested:

                                           2001:                         2005:
Alkoholholdig drikke gruppe 1              288.970 liter                 556.800 liter
Alkoholholdig drikke gruppe 2              106.170 liter                 36.695 liter
Alkoholholdig drikke gruppe 3               9.568 liter                   17.586 liter

Vinmonopolet AS har rapportert følgende omsetningstall for Skedsmo kommune:

                                           2001:                         2005:
Alkoholholdig drikke gruppe 2              726.891 liter                 856.537 liter
Alkoholholdig drikke gruppe 3:             153.690 liter                 197.077 liter

Nasjonale tall viser at omsetning av øl fra butikk øker. Tallene over kan tyde på at den samme
tendensen gjør seg gjeldende også for Skedsmo. Samtidig med at omsetningen har økt i perioden
2001 – 2005, har antallet salgs- og skjenkesteder i Skedsmo vært relativt stabilt.
Omsetningstallene viser en til dels betydelig økning i omsetningen av alkoholholdig drikk fra
skjenkesteder i kommunen.

Aktuelle årsaksfaktorer til økt omsetning kan være:

    Tilgangen til alkoholssterk drikk har økt, herunder at
     - Skjenketiden for alkoholsterk drikk har blitt utvidet (2005)
     - Flere steder har fått skjenkerett for alkoholsterk drikk i perioden 2001-2005, jf. tall
       fra SIRUS, som viser at mens det i 2001 fantes 16 (av 41) steder i Skedsmo med
     skjenkerett
       til alkoholsterk drikke, var dette tallet økt til 39 (av 46) steder i 2005.
    De enkelte skjenkesteder har blitt større, slik at den totale skjenkekapasiteten har økt uten
     at antallet skjenkesteder har økt tilsvarende.
    Skjenkestedene har endret karakter og fremstår som mer ”attraktive” for en bredere gruppe
     gjester. Dette kan medføre at:
     - Kommunens egne innbyggere benytter i større grad skjenkesteder i egen kommune
     (mindre handelslekkasje)



                                                                                                  17
          - Innbyggere fra omliggende kommuner velger i større grad skjenkesteder i Skedsmo

I tillegg synes tendensene å være at:
      Flere skjenkesteder søker – og får innvilget, skjenkebevilling til utendørs servering
      De utendørs serveringsarealer blir større
      Skjenkestedenes målgruppe varierer ut ukedag og tid på døgnet.
                               3.3.2 Antall salgs- og skjenkesteder

Årstall                       1997            2001           2005

Antall innbyggere:            36 522          39 155         42 094

Antall utsalgssteder:         34              27             27

Antall skjenkesteder          45              43             46

Pr juni 2007 har antall kommunale skjenkebevillinger økt til 58. Av disse har 53 steder alminnelig
skjenkebevilling og 5 steder har kun begrenset bevilling til lukkede selskaper. Med hensyn til
skjenkerett til alkoholsterk drikk, er 48 av skjenkestedene gitt slik bevilling. 9 av stedene har kun
bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin), mens 1 sted kun har
bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 (øl). 33 av stedene har skjenkerett også i
tilknytning til utendørs serveringsvirksomhet.
                          3.3.3 Rapporter fra skjenke- og salgskontrollen
Alkoholloven § 1-9 pålegger kommunene å føre kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til
skjenking av alkoholholdig drikk og salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent
alkohol. Denne kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene,
aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart
påvirket av rusmidler. I Skedsmo utføres det i gjennomsnitt tre kontroller pr sted pr år, noe som
gjenspeiler alkoholforskriftens minstekrav. Den nærmere fordeling av kontroller styres av
administrasjonen, mens selve skjenkekontrollen utføres av eksternt vekterselskap.

Med hensyn til rapporter fra skjenkekontroller, viser utviklingen følgende:
1. I 1997 ble det behandlet 3 saker i Alkoholpolitisk kontrollutvalg. I to tilfeller ble det gitt
   skriftlig advarsel, mens ett tilfelle ble sendt videre til politisk behandling for vurdering av en
   eventuell inndragning av skjenkebevillingen.
2. I 2001 ble det rapportert om til sammen 7 overtredelser av alkoholloven, hvorav 6 gjaldt
   skjenkesteder som ikke hadde alkoholfritt på skjenkekartet. Kun 1 tilfelle gjaldt åpenbar
   beruselse.
3. I 2005 var antallet rapporterte overtredelser økt til 16, hvorav 4 tilfeller gjaldt åpenbar
   beruselse, 3 tilfeller gjaldt alkohol medbrakt inn eller ut av lokalet, mens de resterende gjaldt
   brudd på reklamereglene, at stedet mangler alkoholfritt alternativ på skjenkekartet – eller en
   kombinasjon av disse. I ett tilfelle resulterte overtredelsen i en midlertidig inndragelse av
   skjenkebevillingen.

Med hensyn til salgskontroller mottok kommunen i 2001 ingen rapporter om avvik, mens
kommunen i 2005 mottok en rapport, denne var knyttet til manglende informasjonsmateriell.
Samtidig er det en kjent sak at mindreårige i større eller mindre grad får kjøpt alkohol. Erfaring
tilsier at salgskontroller gjennomført på tradisjonell måte i liten grad avdekker slikt salg.
                              3.3.4 Inntekter fra salgs- og skjenkegebyr
I følge alkoholforskriften skal salgs- og skjenkestedene betale omsetningsgebyr for hver omsatte
liter alkohol, og virksomhetene rapporterer derfor årlig omsetningen inn til kommunen. Satsene
fastsettes av Sosial- og helsedirektoratet, og inntektene skal gå til rusforebyggende arbeid.



                                                                                                    18
Kommunens samlede inntekt fra salgs- og skjenkegebyrene utgjorde i 2005 kr 758 000, mens
inntekten i 2006 økte til kr 892 000. I Skedsmo går inntektene fra salgs- og skjenkegebyrene til
finansiering av salgs- og skjenkekontroller, mens de overskytende midler overføres til
sosialavdelingens budsjett, hvor midlene blant annet går til rusforebyggende arbeid.
                    3.3.5 Romerike politidistrikts tall på rusrelaterte problemer
Romerike politidistrikt har i tilknytning til arbeidet med denne planen, sendt oversikt over
rapporterte anmeldelser, som kan relateres til rus. Politiet understreker i sin kommentar, at disse
tallene ikke nødvendigvis viser størrelsen på ”problemet”, men at de er sterkt påvirket av politiets
innsats og prioritering.

                              2001          2005
Voldssaker                    401           530
Skadeverk                     282           163
Narkotika I                   122           115
Narkotika II                  158           158
Ordensforstyrrelser           92            107
Kjøring i påvirket tilstand   51            57
                              1106          1130




                                                                                                  19
4.      FOREBYGGENDE ARBEID
Dette er et sammendrag fra ”Tidlig intervensjon på rusområdet” (06/2007), Sosial- og
helsedirektoratet. Se vedlegg 1 for mer utfyllende beskrivelser.

Selve forebyggingsbegrepet er et samlebegrep for alle typer tiltak som har til hensikt å fremme
helse og hindre at sykdom, skade eller sosiale problemer oppstår. Begrepet beskriver både
helsefremmende og sykdomsforebyggende strategier. Tilnærmingen er også bygd opp rundt
begrepene risiko- og beskyttelsesfaktorer. Å utvikle beskyttelsesfaktorer i miljøet og hos
individene er i seg selv forebyggende. En beskyttende faktor er et forhold som spiller sammen
med risikofaktorer og reduserer negativ innflytelse (Nordahl, et al., 2005, s 81-82). I ”Tidlig
intervensjon…” (06/2007, s. 26) er følgende oversikt over ulike områder og risiko- og
beskyttelsesfaktorer:


     Område               Risikofaktorer                         Beskyttelsesfaktorer
     Individuelle         Tidlig debut                           Medfødt robusthet
                          Utagerende                             Kapasitet
                          Positiv til rusmidler                  Sosial kompetanse
                          Sensasjonssøkende                      Opplevelse av mening og
                          Manglende kunnskaper om rus og         sammenheng
                          risiko                                 Kreativitet
                          Individuell sårbarhet                  Hobbyer
                          Utsatt for seksuelle og fysiske
                          overgrep
                          Framtidspessimisme

     Familie              Manglende tilsyn                       Kommunikasjon og samspill
                          Manglende interesse for den unge       Struktur og regler
                          Tilknytningsproblem                    Minst en resilient voksen
                          Alvorlige konflikter                   Sterke slektsbånd
                          Rusmiddelmisbruk                       Høyere sosioøkonomisk status
                          Seksuelle og fysiske overgrep
                          Stor fattigdom



     Venner               Rusbruk                                Tydelige normer
                          Kriminalitet hos venner                Tilknytning
                          Venners antisosiale normer             Framtoning
                          Lav sosial status hos venner           Prososiale venner
     Skole                Dårlig skoleklima                      Utvikle kompetanse
                          Lese- og skrivevansker                 Positive aktiviteter
                          Dårlig likt
                          Manglende venner
                          Skulk
                          Manglende interesse for skolen


     Nærmiljø             Få ressurser til forebyggende arbeid   Minst en betydningsfull voksen
                          Kriminalitet                           Prososiale venner
                          Normer som aksepterer konsum           Felles delte verdier
                          Tilgang på rusmidler                   Samfunnsstruktur som støtter
                          Dårlig bomiljø                         mestringsstrategier
                          Stor fattigdom


Det vil være ulike meninger om hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som er de mest sentrale og
vil variere med både alder og kjønn m.m.
Forebyggende innsats er ønskelig, men treffer ulikt. Vi har evidensbasert forskning og
evaluering av røyke-, mobbe- og rusforebyggende tiltak og programmer, som gir informasjon om
effekten av konkrete programmer og hva forebyggende innsats må inneholde for å lykkes



                                                                                                  20
(Vurdering av program og tiltak for å redusere problematferd og utvikle sosial kompetanse
(2000), Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.
Forebyggende innsatser i skolen (2006), Utdanningsdirektoratet).


4.1 Oppveksttiltakene i Skedsmo kommune
Oppveksttiltakene i Skedsmo kommune er beskrevet i SAMBUS-permen, se
www.skedsmo.kommune.no/oppvekst og utdanning/samarbeid om barn og unge/SAMBUS eller
utrykt vedlegg.
Kvaliteten på det helhetlige oppvekstmiljøet er av stor betydning for å bygge opp og fremme det
enkelte barn/ungdoms beskyttelsesfaktorer og å redusere eventuelle risikofaktorer, som for
eksempel tidlig ruseksperimentering/-bruk/-misbruk. Her er det først og fremst kvaliteten på
foreldres innsats, som vil gi utslag.

                                   4.1.1 Undervisningssektoren
Undervisningssektorens tilnærming til det (rus)forebyggende arbeidet bygger på tre
byggesteiner:
                1. Helhetlig plan for forebyggende arbeid på skolen
                2. Samarbeid mellom skolen og foreldre/lokalmiljø
                3. Et godt læringsmiljø

Faglig tilnærming
Rammer og retningslinjer for skolenes rusforebyggende arbeid ligger i skolenes læreplaner,
Kunnskapsløftet.

Den enkelte skole har i ulik grad en helhetlig utformet strategi eller plan for forebyggende
arbeid. Det blir brukt en rekke generelle, forebyggende eller helsefremmende programmer, for
blant annet å fremme sosial kompetanse og programmer som er rettet spesifikt mot holdninger til
bruk av rusmidler og røyking.

Den enkelte skole driver i tillegg rusforebyggende aktiviteter ut over det som står i fagplanene.
Noen skoler har for eksempel temamøter for eller i regi av foreldre, ofte i samarbeid med
helsesøster og politi, og/eller arrangementer og kampanjer i samarbeid med ulike aktører blant
annet innenfor avholdsbevegelsen.

Kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid i skolen er gjennomgått i rapportene
Vurdering av program og tiltak for å redusere problematferd og utvikle sosial kompetanse
(2000), Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og
Forebyggende innsatser i skolen (2006), Utdanningsdirektoratet.
Her blir det slått fast at det er sammenheng mellom ulike problemområder og at forebyggende
tiltak på ett område også vil virke inn på andre problemområder.

Metodene som benyttes for å forebygge og intervenere tidlig mot atferdsproblemer i skolen
forebygger også rusproblemer. Både nasjonal og internasjonal forskning framhever at skolen bør
ha en sentral, aktiv og integrerende rolle i det forebyggende arbeidet. Barnehagenes og skolenes
arbeid for å styrke beskyttelsesfaktorer hos individ og i omgivelsene vil forebygge
problemutvikling.


Tiltak og planer for forebyggende arbeid på kommunalt nivå:




                                                                                                    21
”Du og jeg og vi to”, er et rammeprogram for arbeid med sosial kompetanse i barnehagene.
Dette programmet er gjennomført i alle de kommunale barnehagene og er evaluert med
dokumenterte resultater.

Plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen. Utvikling av faglig kompetanse er en
av beskyttelsesfaktorene, tilsvarende er lese- og skrivevansker risikofaktorer for barns utvikling
og mestring. Arbeidet omfatter kartlegging på helsestasjonene gjennom 2- og 4-årskontrollene,
samarbeid mellom helsestasjon og barnehager, kartlegging og oppfølging i barnehagene,
systematisk oppfølging av barns språkutvikling og videre kartlegging og oppfølging i
grunnskolen.

Plan for trygt skolemiljø legger rammer og gir retningslinjer for den enkelte skoles arbeid med å
sikre et trygt skolemiljø, saksbehandling og oppfølging av skolemiljøsaker. Planen ble revidert i
april 2007. Olweus`s kjerneprogram mot mobbing og antisosial atferd er et hovedverktøy og en
sentral del av den helhetlige planen i det forebyggende arbeidet på skolene.

Plattform for hjem – skolesamarbeid ble revidert våren 2006. Retningslinjer
for samarbeidet mellom hjem og skole ble vedtatt i februar 2007. I retningslinjene ligger det en
avtale mellom skolen og foreldrene om samarbeid på skolenivå og om det enkelte barn. Avtalen
omfatter bl.a. gjensidig forpliktelse om tidlig varsling ved bekymringer om forhold i skolemiljøet
og har som formål bl.a. å ivareta elevenes rettigheter etter Opplæringslovens § 9a, Elevenes
skolemiljø.

Utvikling av et godt læringsmiljø er i stor grad avhengig av de to øvrige byggesteinene, trygt
skolemiljø og kvaliteten på hjem – skolesamarbeidet som er beskrevet ovenfor. Arbeidet med å
utvikle et godt læringsmiljø skjer gjennom kompetanseutvikling hos skoleledere, i personalet og
gjennom prosjekter og tiltak som fremmer læringsmiljøet. Følgende prosjekter/metoder/verktøy
blir brukt i denne sammenhengen:
     FiN STIL-prosjektet, som er innrettet mot arbeidet med lærings- og miljøforhold på
        systemnivå. Dette er et 3-årig prosjekt ved 6 av skolene i kommunen.
     ART (Aggression Replacement Training), trening av sosial kompetanse, (omfatter sosial
        ferdighetstrening, sinnekontroll, og moralsk resonnering) hos enkeltelever. Kan brukes
        både som et generelt forebyggende tiltak og oppfølging av elever med problematferd.
        Problematferden kan også være rusrelatert. Kurset blir prøvd ut med 10 deltakere fra 5 av
        skolene våren 2007 og videreføres med 10 nye deltakere høsten 2008.

Status på skolenivå:
Forebyggende arbeid varierer med skolens årstrinn, innhold og metoder. Nedenfor er det gitt en
representativ framstilling med utgangspunkt i en 1-10-skole: (Rapport fra skolenes forebyggende
arbeid i forbindelse med revisjonen av Plan for trygt skolemiljø)
        Etter at ungdomsundersøkelsene ble gjennomført fra 2000 har vi fått kjennskap til
        ungdomsmiljøet på stedet og vi har hatt fokus på dette temaet. Vi opplever et relativt stort
        forbruk av alkohol blant de unge på stedet, noe undersøkelsene bekrefter. Vi har grunn til
        å tro at eldre ungdommer ”forsyner” de yngre med alkohol og at det forekommer
        drikking både på såkalte hjemme alene fester og på forskjellige steder i utemiljøet. Blant
        annet på bakgrunn av dette, og signaler fra enkeltelever som var bekymret, ble det for tre
        år siden tatt initiativ til å etablere en natteravnordning på stedet. Skolens foreldregruppe
        (fra 5.-10. trinn) går derfor natteravn periodevis vår og høst. Vi vurderer dette som et
        godt tiltak.


Målrettede tiltak på nivå 1, overfor alle elever:



                                                                                                     22
ANT-undervisning:
For skolene er utfordringene knyttet til rus og rusforebyggende arbeid først aktuelt og iverksettes
fra 6. – 7. trinn og på ungdomstrinnene. I henhold til de faglige anbefalingene iverksettes tiltak i
forkant av at temaet, rus, er aktuelt.
Generelt forebyggende arbeid foregår fra skolestart gjennom bruk av blant annet følgende
programmer: ”Olweusprogrammet”, ”Steg for steg” og ”Det er mitt valg”.
Forebyggende arbeid mot røyking har også effekt på bruk av rusmidler og bør starte før
mellomtrinnet. Forebyggende arbeid mot alkohol bør starte fra mellomtrinnet og arbeid mot bruk
av illegale rusmidler fra ungdomstrinnet.

En 1 – 7-skole oppsummerer slik:
 ”Temaet er ikke veldig aktuelt knytta til elever og rus på barnetrinnet, men det forekommer.
Hovedutfordring gjelder elever med risikofaktorer som: er sammen med eldre ungdom på fritida
og vanker på steder der det brukes rus, barn av foreldre med rusproblemer”.

Tiltak for oppfølging av risikoutsatte grupper (nivå 2):
Så snart skolens personale blir kjent med forhold som gir grunnlag for bekymring, blant annet
rusproblemer hos foresatte, vil det iverksettes særskilt oppfølging av den enkelte elev ved:
     Helsesøster
     Sosiallærer
     ”Basen” (Lokalt sosialpedagogisk tiltak)
     Samtaler med foreldre
     Ytterligere tiltak f. eks. gjennom barnevernet – eventuelt videre oppfølging gjennom
        hjelpeapparat utenfor skolen.
                                          4.1.2 Kultursektoren
Fritids- og ungdomsavdelingen i kultursektoren har ansvar for det offentlige fritidstilbudet
overfor barn og ungdom i alderen 10 til 18 år, fritidstilbud for funksjonshemmede og
nærmiljøarbeid i distriktene.

Målet for Fritids- og ungdomsavdelingen er å arrangere spennende, attraktive og rusfrie
arrangementer for å bidra til å gi ungdom alternative, rusfrie arenaer og gode holdninger til
rusmidler.

Arenaer i Lillestrøm: Ungdommens hus og Sørum Fritidsgård.
Arena på Leirsund: Jonathan fritidsklubb.
Arenaer i Strømmen: Ungdommens hus på Strømmen og Aktivitetstilbud på Sagdalen skole.
Arena på Skjetten: Skjetten fritidssenter.
Arenaer på Skedsmokorset: Holt/Vestvollen fritidssenter - Sten-Tærud skole, Aktivitetstilbud på
                      Brånås nærmiljøsenter, Aktivitetstilbud på Vardeåsen nærmiljøsenter og
                      Miljøkafe i Skedsmo Ishall fra høsten -07.

Fritids- og ungdomsavdelingen gir aktivitetstilbud i skolens vinter- og sommerferie og arrangerer
Ungdommens kulturmønstring (UKM) og Kulturfestival for barn og ungdom i tillegg til
forskjellige kurs og prosjekter.

Alle offentlige fritidssenter og ungdomshus har klare retningslinjer for oppfølgning av de som
prøver/bruker rusmidler. Ungdom er godt kjent med konsekvensene av dette og at alle offentlige
arenaer er rus- og alkoholfrie soner. Retningslinjene er nedfelt i egen beredskapsplan og er i hht.
oppfølging av bekymringssaker i SAMBUS-permen.




                                                                                                  23
Gjennom plakater, brosjyrer og informasjonsmateriell bidrar de ansatte til å skape holdninger
mot rus og alkoholmisbruk.

Eksempler på slike arrangementer:
    Årlig rap- og rockekonsert mot rus og vold.
    Årlige rusfritt arrangement natt til 1. mai.
    Temakvelder angående alkohol og andre rusmidler.
    Årlig tur til Auschwitz - Polen
    Legge til rette for å utøve kulturelle aktiviteter som dans, musikk, rock, drama osv.
    Gi tilbud om aktiviteter i skolens vinter- og sommerferie.
    Aktivt samarbeid med organisasjonen ”Ungdom mot narkotika”.
    Kulturfestival for barn og unge i Skedsmo.
    Ungdommens kulturmønstring.

Kultursektoren arbeider for at barn og unge tidlig skal komme i kontakt med et bredt spekter av
kultur-, fritids- og idrettstilbud, blant annet innenfor Den kulturelle skolesekken, som gir gratis
kulturtilbud til alle barn i grunnskolen. Her får barn og unge delta i kulturlivet innenfor temaene
musikk, dans, teater, litteratur, lokalhistorie, film og billedkunst. Et av delmålene er at barn og
ungdom skal få varige fritidsinteresser i et rusfritt miljø, som f.eks på Nebbursvollen bad om
sommeren, der det ikke er lov å nyte rusmidler i det åpne tilbudet.
                                        4.1.3. Helse- og sosialsektoren
Avdeling barn og familier består av følgende tjenester: Barne- og ungdomsbasen, forebyggende
tjeneste, barnevernet, Asak avlastningssenter, avlastningstjenesten og helsestasjons- og
skolehelsetjenesten. Avdelingen har i sin virksomhetsplan fokus på tidlig intervensjon,
svangerskapsdepresjon og barn og unge av psykisk syke foreldre.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten arbeider systematisk og bredt med helsefremmende og
forebyggende arbeid gjennom hele livsløpet fra svangerskapskontroll, før-/ skolealder, ungdom
og foreldre med informasjon, råd og veiledning både individuelt og i grupper.
     Gjennom svangerskapskontrollen: Gir informasjon, råd og veiledning av gravide om
        skadevirkninger på fosteret (og barnet etter fødsel) ved bruk av rusmidler i
        svangerskapet.
     Gravide rusmisbrukere: Det er utarbeidet egne rutiner for samarbeid og oppfølging av
        gravide rusmisbrukere. (Se kapittel 5.6.)
     Helsestasjon 0 – 5 år: Foreldres forhold til alkohol taes opp som tema allerede på
        hjemmebesøk og følges opp gjennom foreldreveiledning og helseopplysning systematisk
        overfor foreldre til barn 0 – 5 år.
     Skolehelsetjenesten: Helsesøster fortsetter med foreldreveiledning fra grunnskolen til ut
        videregående skole med fokus på foreldre som gode rollemodeller og eget forhold til
        rusmidler og andre helsefremmende og forebyggende strategier/tiltak. Målet er å heve
        debutalder for alkohol og tobakk, holdningsarbeid og fremme et godt foreldresamarbeid.
     Helsestasjon for ungdom: Oppfølgingssamtaler og henvisninger videre ved mistanke om/
        og misbruk av rusmidler. Viser også til videreføring av prosjektet ” Fri for rus” og
        tverrfaglig samarbeid, beskrevet i SAMBUS-permen kapittel 6, SAMBUS-modellen.
     Videreføring av prosjektet, Fri fra rus; Initiativet til et tverrfaglig samarbeidsprosjekt ble
        tatt av politiet, som i sitt arbeid kommer i kontakt med ungdom, som blir anmeldt for
        besittelse eller bruk av illegale rusmidler. Hensikten med tiltaket er å motivere ungdom
        til å slutte med illegale rusmidler. Gjennom tiltaket kunne ungdom følges opp sammen
        med foresatte gjennom samtaler og eventuelt frivillig urintesting for å bli motivert til å
        slutte. Prosjektet ble gjennomført i 2005 og 2006. Erfaringene er oppsummert, beskrevet




                                                                                                  24
       og overført til arbeidet i skolehelsetjenesten, på helsestasjonene og helsestasjon for
       ungdom.

Tiltak i regi av helsetjenesten:
     Foreldresamtaler og foreldremøter på ulike alderstrinn for å øke kunnskapen om
        rusmidlenes virkning og skader, og gi veiledning i effektive strategier for å redusere
        alkoholskader.
     De helsefremmende sidene ved fysisk aktivitet og risiko ved mangel på stimuli som bl.a.
        fysisk aktivitet.
     Risiko ved tidlig debut. (Dette gjelder for røyking, bruk av alkohol og andre rusmidler).
     Informasjon og veiledning knyttet til risiko- og beskyttelsesfaktorer.
     Tverrfaglig samarbeide med blant annet skolene i forhold til rusforebyggende arbeid på
        ulike klassetrinn.
     Informasjon til elever på 10. trinn om kropp og helse.
     Tilbud om ulike samtalegrupper for elever (skilsmisse-, jente- og andre tema) med fokus
        på mestring og grensesetting.
     Veiledning og informasjon om psykisk helse, VIP prosjektet, i alle videregående skoler.
     Informasjon til russen om risikosituasjoner knyttet til rus og sex.
     Samarbeid med Lillestrømklinikken om Tidlig intervensjon og rehabilitering knyttet til
        psykisk helse.
     PS teamet (psykososialt ressursteam), som har kompetanse i forhold til psykisk helse, gir
        veiledning og oppfølging av barn og unge.
     Tverrfaglig samarbeid med skole, forebyggende tjeneste, barne- og ungdomsbasen,
        barnevern og andre aktuelle tjenester.

Barne og ungdomsbasen: (Beskrivelse av Barne- og ungdomsbasen i SAMBUS-permen kapittel
6.4 og 5.2.3., Barne- og ungdomsbasen) gjennomfører ART-kurs, (ART = Aggression
Replacement Training), et gruppefokusert kursprogram, som egner seg for ungdom i
”sviktsonen”.
Kurset består av tre deler:
     Sosial ferdighetstrening, som har som mål at ungdommene skal overføre
        ferdighetstreningen til virkelige livssituasjoner der ulike ferdigheter trenes gjennom
        rollespill.
     Sinnekontrolltrening, som har som mål at ungdommene skal lære å kjenne igjen både
        egne og andres følelser, lære å kjenne igjen stressituasjoner, vite hvordan de kan håndtere
        egen og/eller andres sinne på en slik måte at de kan unngå trøbbel og/eller stress.
     Moralsk resonering, som tar for seg to hovedmomenter: Diskusjon av moralske
        dilemmaer og sosial beslutningstaking, dvs. hvordan man kan komme fram til felles
        holdninger rundt viktige og aldersrelevante temaer/utfordringer.
Programmet går over 15 uker med trening to ganger i uka, ca en time hver gang. Ved oppstart
arrangeres det felles foreldremøte. Gruppa består av 5–6 ungdommer, både gutter og jenter, i
alderen 13–16 år. For noen av ungdommene vil ART-kurs være en del av hjelpetiltak i regi av
barneverntjenesten. Gjennom programmet er det kontakt med foreldre/foresatte, skole og
eventuelt andre sentrale personer i ungdommens nettverk.

Barnevernstjenesten kan gjøre vedtak om ulike hjelpetiltak der barnet og/eller omsorgspersonene
har problemer etter Lov om barneverntjenester. Hvis foreldrenes omsorg ikke strekker til, kan
barnevernet bidra til å sikre barn og unge omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. I tillegg til
forvaltning av Lov om barneverntjenester arbeides det forebyggende og med tiltak rettet mot
barn og unge. I hht. ”Tidlig intervensjon på rusområdet” (06/2007), Sosial- og helsedirektoratet
er følgende foreslått som satsingsområder med høy prioritet:




                                                                                                 25
      Barn av foreldre med rusproblemer/psykisk lidelse
      Ungdom i sviktsonen
      Ungdom innlagt med intoks (forgiftning)
      Gravide rusmisbrukere

Foreldre som ruser seg (bekymringsmelding til barnevernet). I forhold til foreldre som ruser seg,
vil barnevernet etter mottak av bekymringsmelding kunne iverksette følgende tiltak:
     Foreldresamtaler
     Ulike typer hjelpetiltak i regi av barnevernet (se ovenfor).
     Omsorgsovertakelse av barn for å ivareta barnas helse og utvikling. (Tiltak i regi av
        barnevernet, eventuelt i samarbeid med sosialkontoret i forhold til foreldrene).
     Tverrfaglig samarbeid om gravide rusmisbrukere gjennom misbrukerteam, se
        beskrivelsene i kapittel 4.4.1., Gravide rusmisbrukere

Barn/unge som ruser seg (bekymringsmelding til barnevernet): Barnevernets tiltak i denne type
saker kan være:
    Hjemmebaserte tiltak i samarbeid med Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten er
       direkte underlagt Barne- og likestillingsdepartementet og er ”det statlige barnevernet”,
       som er delt inn i fem regioner, der Akershus tilhører region øst. Hovedoppgaven til
       Bufetat er å gi barn, unge og familier som trenger det hjelp og støtte og tiltak med høy og
       riktig kvalitet i hele landet), som f. eks: MST (MultiSystemiskTerapi), som er et tilbud til
       familier som har ungdom med alvorlige atferdsproblemer. For noen ungdommer kan
       MST være et alternativ til plassering utenfor hjemmet. (http://www.atferd.unirand.no)
       Plassering på institusjon i samarbeid med Bufetat (Klokkergården, Fossumkollektivet)
       Tiltak i samarbeid med barne- og ungdomsbasen
                                            4.1.4 SAMBUS
SAMBUS står for SAMarbeid for Barn og Ungdom i Skedsmo og er en modell for tverrfaglig og
tverrsektorielt samarbeid og samordning om barn og unge med målsetting om å sørge for et
helhetlig og samordnet oppvekstarbeid der barn og unge opplever identitet og livskvalitet i et
likeverdig barnehage-, skole-, helse-, omsorgs- og kulturtilbud. SAMBUS er et formalisert
tverrsektorielt samarbeid, en tverrfaglig modell og en veiledningsperm med et tverrfaglig
kompetansehevingsprogram.

Tverrsektorielt samarbeidsfora: den tverrsektorielle styringsgruppen som har overordnet,
administrativt ansvar for det tverrsektorielle oppvekstarbeidet i Skedsmo kommune. I
styringsgruppen sitter sektorsjefene for kultur, undervisning, helse- og sosial (leder for
styringsgruppen i 2006 og 2007) og oppvekstleder.

SAMBUS-modellen: er inndelt i tre nivåer. Nivåene 1, 2 og 3 i modellen gjenspeiler nivåene
innenfor forebyggende arbeid; primær-, sekundær - og tertiærforebyggende tiltak. I nivå 1 er det
nærmiljøgruppene/-styrene som er samordningsarenaen, nivå 2 er de tverrfaglige fagteamene og
nivå 3 er barne- og ungdomsbasen.

SAMBUS-permen og tverrsektoriell kompetanseplan: Målsettingen med SAMBUS-permen er å
forplikte alle partene innenfor offentlige oppveksttiltak å samarbeide i saker der det er
bekymringer (dette gjelder alle bekymringer) for barn eller unge i kommunen. SAMBUS-permen
gir oversikt over de ulike instansenes oppgaver og ansvar og hvordan den enkelte av oss
forventes å delta i og løse en bekymringssak.




                                                                                                 26
For å gjøre innholdet i SAMBUS-permen ”levende” og lettere å bruke blir det gjennomført
internkurs/-veiledning med samme tema som hovedinnholdet i permen. Målgruppen er alle som
arbeider med barn og unge i kommunen på tvers av faggrupper og sektorer.

                   4.2 Kommunens kontroll- og
                        bevillingspolitikk
                                         4.2.1 Innledning
Alkoholloven regulerer tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk, blant annet gjennom
bevillingssystemet som fastsetter vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje, men også
gjennom bestemmelser om kontroll med at vilkårene blir overholdt. Loven inneholder i tillegg
regler som tar sikte på å påvirke etterspørselen, blant annet gjennom forbud mot alkoholreklame.

I alkoholloven søkes en rekke kryssende hensyn ivaretatt. På den ene siden er det klart at alkohol
skal være tilgjengelig som en lovlig vare, men på den andre side er det ønskelig å begrense de
sosiale og helsemessige skadevirkningene som bruk av alkohol kan medføre. Det er
arbeidsplasser og viktige næringspolitiske hensyn som er knyttet til salg og skjenking av alkohol,
samtidig som bruk av alkohol kan påføre samfunnet og enkeltmennesker betydelig lidelse.
Alkoholloven gir kommunen utstrakt frihet til å bestemme sin alkoholpolitikk. I en
rusmiddelpolitisk handlingsplan må kommunen søke å finne en balanse mellom disse kryssende
– og til dels motstridende hensyn.

Skedsmo kommune har følgende retningslinjer og forskrifter for salg og skjenking av alkohol:
     Retningslinjer for innvilgelse av skjenke- og salgsbevillinger, se vedlegg 2
     Forskrift om salgstid for øl i Skedsmo kommune, se vedlegg 4
     Forskrift om skjenketider og åpningstider for serveringssteder som skjenker
       alkoholholdig drikke, se vedlegg 5
     Retningslinjer for inndragning av skjenke- og salgsbevillinger, se vedlegg 7
                4.2.2 Retningslinjer for innvilgelse av skjenke- og salgsbevillinger
Skedsmo kommunes retningslinjer for innvilgelse av salgs- og skjenkebevillinger ble vedtatt av
Skedsmo kommunestyre den 16. juni 1999, og er senere blitt endret og tilpasset ved enkelte
anledninger. Retningslinjene er å regne som interne direktiver som angir hvilke hensyn og
avveininger det alkoholpolitiske skjønn skal bygge på. Disse bidrar til en viss standardisering av
skjønnet, slik at en ikke behøver å foreta et helt fritt skjønn i hver enkelt sak. Retningslinjer kan
på denne måte bidra til å sikre forutsigbarhet og likebehandling, samt hindre vilkårlighet i
kommunens skjønnsutøvelse. Gjeldende retningslinjer følger som vedlegg 2.

Utfordringer og mulige tiltak:

Utfordring 1:
Nye driftsprofiler søker skjenkebevilling, som for eksempel frisørsalonger, SPA, og steder som
primært selger andre type varer/objekter.

Det er her spørsmål om hvorvidt det skal åpnes for skjenking på områder som tidligere har vært
regnet som alkoholfrie soner. Kontrollhensynet er ikke til hinder for at bevilling til denne type
steder gis, og næringspolitiske hensyn vil kunne tale for at bevilling gis. I et rusmiddelpolitisk
perspektiv kan det imidlertid være betenkelig å innføre skjenking på nye områder, da dette vil
bidra til økt tilgang til alkohol - samtidig som antall rusfrie arenaer vil bli tilsvarende redusert.
Næringsetaten i Oslo har ved enkelte anledninger innvilget skjenkebevilling til frisørsalonger.
Dersom kommunen velger å ikke gi alminnelig eller begrenset skjenkebevillinger til denne type
virksomheter, vil det likevel være anledning for stedene å søke om bevillinger til
enkeltanledninger.



                                                                                                        27
Utfordring 2:
I følge gjeldende retningslinjer kan det ikke gis skjenkerett til alkoholsterk drikk til typiske
ungdomssteder, herunder steder med aldersgrense lavere enn 20 år. Spørsmålet er om det skal
åpnes for skjenkerett til alkoholsterk drikk til steder som ønsker å etablere 18-års grense en eller
flere bestemte dager i uken.

Spørsmålet er aktualisert ved at en aktør er gitt skjenkebevilling til alkoholsterk drikke til tross
for at stedet praktiserer 18- års grense en helgedag i uken. Kommunen har fått signaler om
ytterligere en aktør ønsker å etablere en tilsvarende ordning, men da med 18-års grense en annen
helgedag samt ved enkeltanledninger. Politiet er betenkt til at Skedsmo skal få flere
skjenkesteder med tilbud til 18-åringer, da disse stedene erfaringsmessig er svært
ressurskrevende for politiet mht å opprettholde ro og orden.

Bestemmelsen vedrørende kravet om 20-års grense ble vedtatt i forbindelse med at det ble åpnet
for at flere type steder kunne søke skjenkerett til alkoholsterk drikke. Intensjonen var å sikre at
de ”nye” driftsprofilene, som nå kunne søke slik skjenkerett, (herunder pub, bar, bistro) -
etablerte kontrollrutiner som var egnet til å sikre at det ikke ble skjenket alkoholsterk drikk til
voksne under 20 år. Intensjonen var videre å anvende planlagt aldersgrense som et moment i
vurderingen av om det her var snakk om et typisk ungdomssted. Det var ikke intensjonen å
innføre absolutt krav om 20 års aldersgrense på f. eks hoteller, spiserestauranter og andre
familierestauranter. Det kan bemerkes at uavhengig av hva som er fastsatt i retningslinjene, kan
kommunen med hjemmel i alkoholloven § 4-3 fastsette som et vilkår for bevilling at
virksomheten etablerer en bestemt aldersgrense ved inngangen.

Slik gjeldende retningslinjer er utformet, vil det være anledning til å innvilge skjenkerett til
steder som har 18-årsgrense en eller flere dager i uken, forutsatt at stedet etter en
helhetsvurdering ikke fremstår som et typisk ungdomssted. Dette innebærer ingen
realitetsendring i forhold til gjeldende praksis. I helhetsvurderingen vil kommunen fremdeles
foreta vurderinger knyttet til stedenes driftsprofil og kontrollrutiner. I vedtaket vil det være
aktuelt å sette som vilkår at det ikke skjenkes alkoholsterk drikke de dager hvor det etableres 18-
års grense.

Mulige tiltak:
  1. Ordlyden i gjeldende retningslinjer videreføres i det vesentligste. Det tas inn en setning i
      retningslinjene som viser at vilkåret om 18-års grense utgjør et sentralt vurderingstema,
      men at det ikke er snakk om et absolutt krav.
  2. Foreta innstramminger i retningslinjene, slik at det ikke gis skjenkerett til alkoholsterk
      drikke til steder som ikke etablerer 18-års grense alle dager. Det vil i så fall måtte gjøres
      visse unntak i forhold til spise- og familierestauranter, samt til hoteller og
      overnattingssteder.

Utfordring 3:
Antall skjenkesteder øker, og størrelsen på skjenkestedene vokser.

Næringspolitiske hensyn kan tale mot at kommunen iverksetter tiltak som innskrenker
virksomhetenes handlefrihet og rammebetingelser. Servering og skjenking utendørs vil for
mange også oppleves som en miljøskapende trivselsfaktorer i bybildet og bidrar til å ”gi liv” til
området. Samtidig viser forskning at økt tilgjengelighet til alkohol er en av de viktigste
enkeltfaktorer som leder til økt forbruk. Kommunen må her foreta en avveining av til dels
motstridende hensyn.




                                                                                                    28
Mulige tiltak:
  1. Begrense antall skjenkebevillinger ut fra for eksempel måltall knyttet til
      befolkningsutviklingen
  2. Utarbeide retningslinjer for hvor skjenking kan foregå. Det kan i denne sammenhengen
      også være aktuelt å definere hvilke gater og områder som skal gjøres tilgjengelig for
      skjenkevirksomhet.
  3. Redusere tilgjengelighet gjennom åpnings- og skjenketidsbestemmelsene (behandles
      under punkt 4.6.4)

Utfordring 4:
Gjeldende retningslinjene er i sin utforming preget av å ha blitt endret gjennom enkeltsaker.

Det er her snakk om et behov for visse redaksjonelle endringer, i det vesentligste uten
rusmiddelpolitisk betydning. En oppsummering av forslagene til endring er:
   1. Begrepene ”øl, vin og brennevin” erstattes med begrepene alkoholholdig drikk gruppe 1,
        2 og 3. Det gis en forklaring av begrepene i ny § 3
   2. Gjeldende retningslinjer § 1 om vandel tas ut, da dette uansett er direkte regulert i
        alkoholloven.
   3. Gjeldende retningslinjer § 4 og § 5 slås sammen til ny § 4.
   4. Gjeldende retningslinjer § 7 om messeområder gjøres generell for flerbruksområder. Se
        ny § 6.
   5. Nettbutikk er satt opp som ny type driftsprofil som kan gis salgsbevilling.

Med hensyn til nettbutikk (for dagligvarer) kan det bemerkes at rapporterte omsetningstall viser
at salg av alkohol utgjør en minimal andel av den totale omsetningen ved slike nettbutikker.
Rådmannen vurderer at kontrollhensynet er forsvarlig ivaretatt, ved at stedene har elektroniske
systemer som gjør det fysisk umulig å bestille eller ekspedere øl etter utløpt salgstid.
Kontrollhensynet er også forsvarlig ivaretatt ved at den som har bestilt varene må kvittere ved
mottak. I vurderingen av om salgsbevilling skal gis, skal de vanlige momentene tillegges vekt,
herunder krav om et visst vareutvalg.

Utfordring 5:
Gjeldende retningslinjer regulerer ikke hvordan søknader om bevilling til import og tilvirkning
av alkohol til skjenking i egen virksomhet skal vurderes. Departementets rundskriv og
veiledning i tidligere saker i kommunen blitt oppfattet som for restriktive og har derfor ikke blitt
tillagt vesentlig vekt.

Tilvirkning av alkoholholdig drikk gruppe 1 til skjenking i egen virksomhet
Av departementets rundskriv U-8/2003 fremgår det at kommunen på vanlig måte kan vurdere de
alkoholpolitiske sidene, samtidig som det gis en viss anvisning på forhold kommunen bør og
skal vektlegge i sin vurdering av om tilvirkningsbevilling skal gis. Det fremgår blant annet at det
skal legges vekt på lokale tradisjoner, om det er historisk og kulturell sammenheng mellom
tilvirkning, anvendelse - og serveringsstedets øvrige tilbud. Det skal legges vekt på om stedet
serverer både mat og drikke. Det kan også legges vekt på om stedets karakter, produksjon,
servering og omgivelsene for øvrig setter ramme for en helhetsopplevelse. Det fremgår at
ordningen fra departementets side ikke er ment å omfatte barer/restauranter hvor bevillingshaver
ønsker å starte produksjon av alkoholholdig drikk for å tilby eget ”brygg” som en kuriositet, uten
at dette inngår i et bredere og mer sammensatt serveringstilbud.

Bevilling til import av alkoholholdig drikk til skjenking i egen virksomhet
I departementets rundskriv U-8/2003 fremgår det at kommunen etter en skjønnsmessig vurdering
kan utvide en kommunal skjenkebevilling til også å omfatte innførsel av alkoholholdig drikk til



                                                                                                   29
skjenking i egen virksomhet. Det fremgår av samme rundskriv at bevillingen kan utvides til å
omfatte innførsel av den eller de typer alkoholholdig drikk som den eksisterende
skjenkebevillingen omfatter. Det stilles ikke ytterligere krav til en slik utvidelse av en bevilling
enn de krav som ellers stilles ved søknad om alminnelig eller begrenset skjenkebevilling.

Mulige tiltak:
   1. Utarbeide kommunale retningslinjer for kommunal bevilling til import og tilvirkning av
      alkoholholdig drikke
   2. Legge departementets retningslinjer til grunn for kommunens vurdering av søknader om
      kommunal bevilling til tilvirkning eller import av alkoholholdig drikke
                   4.2.3 Forskrift om salgstid for øl i Skedsmo kommune
Alkoholloven § 3-7 har bestemmelser om salgstider for øl:

”Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan skje fra kl.
08.00 til kl 18.00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder
ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.

Kommunestyre kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide
tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i
første ledd er likevel forbudt etter kl 20.00 på hverdager, og etter kl 18.00 op dager før søn- og
helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at sag ikke skal finne
sted på bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager”

Skedsmo kommune har i forskrift av 9. desember 1998 fastsatt bestemmelser som utvider
kommunens salgstider for øl, se vedlegg 4, jf alkoholloven § 3-7 andre ledd. Nasjonale,
rusmiddelpolitiske mål om å redusere forbruket av alkohol, kan tale for at salgstidene bør
innskrenkes i tråd med alkoholloven § 3-7 første ledd. På den annen side vil vesentlige
næringspolitiske hensyn, herunder risikoen for økt handelslekkasje, tale for at gjeldende
salgstider videreføres eller utvides.


I Norge er det forbudt å selge alkohol til personer under 18 år. En undersøkelse, som er
gjennomført på nasjonalt nivå i 2006, er det mer enn 9.000 ungdommer under atten år, som
oppgir at de har drukket alkohol. En ny undersøkelse på nasjonalt nivå avdekker blant annet at:

- En av fem ungdommer (20 %)har forsøkt å kjøpe øl eller rusbrus i butikk. Like mange hadde
forsøkt å kjøpe på utesteder, mens snaut fem prosent hadde forsøkt å kjøpe på Vinmonopolet.

- Av disse lyktes mindreårige ungdom med å kjøpe alkohol i noe over halvparten av de
kjøpsforsøkene som fant sted i butikk, i to tredeler av kjøpsforsøkene på Vinmonopolet og 80
prosent av kjøpsforsøkene på utesteder.

- 26 prosent oppgir at de vet om minst én butikk i nærmiljøet hvor det er lett å kjøpe alkohol for
mindreårige

-   17 prosent oppgir at de vet om minst ett utested i nærmiljøet hvor det er lett å kjøpe alkohol
    for mindreårige.

Selv om det her er snakk om nasjonale tall, er det grunn til å tro at de samme tendenser gjør seg
gjeldende i Skedsmo.

Mulige tiltak:



                                                                                                       30
    1. Gjeldende salgstider videreføres eller innskrenkes
    2. Kommunen øker antallet salgskontroller
    3. Det gjennomføres enkelte, langvarige kontroller inne på de enkelte utsalgssteder
    4. Kommunen gjennomfører aksjonskontroller i samarbeid med skjenkekontrollen og
       politiet, med det mål å avdekke og forebygge langing til mindreårige.
    5. Kommunen benytter i større grad yngre kontrollører (over 18 år) for å avdekke hvorvidt
       utsalgsstedene etterspør legitimasjon (forebyggende tiltak)

Gjennomføring av tiltak nr 10 – 12 vil medføre visse økte kostnader, men kan likevel til en viss
grad prøves ut innenfor eksisterende rammer.
                          4.2.4 Forskrift om åpningstider og skjenketider
Alkoholloven § 4-4 har bestemmelser om åpnings- og skjenketider. Med skjenketid menes
tidspunkt for når skjenking kan skje, mens åpningstid menes når utskjenket drikke må være
konsumert. Åpningstiden utløper 30 minutter etter utløpet av skjenketiden Alkohollovens
hovedregel er at skjenking av alkoholholdig drikke med 22 volumprosent alkohol eller mer
(gruppe 3) kan skje fra kl. 13.00 til 24.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikke (gruppe 1 og
2) kan skje fra kl. 08.00 til 01.00. Alkoholloven bestemmer videre at kommunestyret generelt for
kommunen eller for det enkelte skjenkested, kan utvide tiden for skjenking, men at skjenking av
alkoholholdig drikke med 22 volumprosent alkohol eller mer (gruppe 3)likevel er forbudt
mellom kl. 03.00 og 13.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikke (gruppe 1 og 2) er forbudt
mellom kl. 03.00 og 06.00. Loven bestemmer dermed at all skjenking av alkohol på opphøre kl
03.00, og kommunen kan ikke fravike denne maksimaltiden. Det kan heller ikke på kommunalt
nivå skje utvidelser av starttidspunktet for skjenking.

Utfordring 6:
Åpnings- og skjenketidsbestemmelsene inneholder unødig mange forskjellige tidspunkt, noe
som bidrar til at bestemmelsene fremstår som lite tilgjengelige.

Høring av berørte parter
Endringer av forskriften krever høring av berørte parter. Til høringen ble det utarbeidet to
alternative forslag til nye skjenketider. Det rusmiddelpolitiske veivalg er knyttet til om en
forenkling skal oppnås ved at skjenketiden enten innskrenkes eller utvides noe. Næringspolitiske
hensyn kan tilsi at forenkling oppnås gjennom å utvide skjenketidene, mens rusmiddelpolitiske
hensyn vil tale for at skjenketidene innskrenkes.

Gjeldende forskrift om åpnings- og skjenketider bestemmer at:

-   Innendørs skjenking av alkoholsterk drikk kan skje til kl 01.00. Skjenking av annen
    alkoholholdig drikk kan skje til kl 03.00
-   Hoteller og andre overnattingssteder kan skjenke alkoholsterk drikk innendørs til kl 02.00.
-   Utendørs skjenking av alkoholsterk drikk kan skje til kl 01.00. Skjenking av annen
    alkoholholdig drikk kan skje til kl 01.30.

For oversikt over gjeldende forskrift vises til vedlegg 6.


Alternativ A (vedlegg 6) innebærer at:
- Skjenketiden for alkoholsterk drikk både innendørs og utendørs videreføres (til kl 01.00).
- Bestemmelsen for hoteller og overnattingssteder oppheves, slik at skjenketiden for disse mht
    alkoholsterk drikk reduseres med en time i tilknytning til innendørs skjenking(til kl 01.00).
- Skjenketiden utendørs for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 reduseres med 30 minutter (til
    kl 01.00), slik at dette harmonerer med skjenketiden for alkoholsterk drikk.



                                                                                                  31
-   Det tas inn i forskriften en bestemmelse som presiserer at det på overnattingssteder kan
    skjenkes alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent til
    overnattingsgjester uten hensyn til bestemmelsene i denne paragraf, jf alkoholloven § 4-4.

Alternativ B (vedlegg 7) innebærer at:
- Skjenketiden for alkoholsterk drikk innendørs utvides med 30 minutter (til kl 01.30)
    Skjenketid for annen alkoholholdig drikk videreføres (til kl 03.00).
- Bestemmelsen for hoteller og overnattingssteder oppheves, slik at skjenketiden for disse mht
    alkoholsterk drikk reduseres med 30 minutter i tilknytning til innendørs skjenking (til kl
    01.30).
- Skjenketiden for alkoholsterk drikk utendørs utvides med 30 minutter (til kl 01.30)
    Skjenketiden for annen alkoholholdig drikk utendørs videreføres (til kl 01.30)
- Det vedtas i forskriften en bestemmelse som presiserer at det på overnattingssteder kan
    skjenkes alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent til
    overnattingsgjester uten hensyn til bestemmelsene i denne paragraf, jf alkoholloven § 4-4.

Felles for både alternativ A og B er at skillet mellom alkoholsterk drikk og annen alkoholholdig
drikk opprettholdes. I begge forslagene er særbestemmelsene for hoteller og overnattingssteder
tatt ut. Det samme gjelder bestemmelsen vedrørende samarbeidskomité.

Mottatte høringsuttalelser
Kommunen mottok i forbindelse med høringen uttalelse fra Uteliv Romerike AS, Harco AS,
Lillestrøm Kulturpub AS, Quality Olavsgaard Hotell AS, Fagerborg Hotell AS og Thon Hotell
Arena. I tillegg mottok kommunen uttalelse fra IOGT Concordia. Av praktiske årsaker har det
ikke vært mulig å nå berørte, private naboer i forbindelse med høringen.

Felles for uttalelsene fra skjenkestedene, er at de er tilfredse med kommunens forslag om å
oppheve særbestemmelsen for overnattingssteder, og foreslår deretter at kommunen går for
forslag B, - som innebærer en viss utvidelse i forhold til gjeldende skjenketidsbestemmelser.

Felles for uttalelsene fra hotellene, er at de reagerer sterkt på kommunens forslag om å oppheve
gjeldende særbestemmelse for overnattingssteder, samt at de er sterkt kritiske til endringer som
på noen måte innskrenker skjenketidene. Thon Hotel Arena opplyser at deres konkurrenter
befinner seg utenfor kommunens grenser og er som regel store hoteller i store byer, både i
innland og utland, og at det er absolutt nødvendig å opprettholde dagens skjenketider. Fagerborg
Hotell hevder at det er snakk om så små endringer i forhold til gjeldende bestemmelser at
endringen neppe vil ha noen som helst rusmiddelpolitisk effekt. Quality Olavsgaard Hotel
fremmer som et alternativ C at all alkoholholdig drikk likestilles mht skjenketider, slik at
skjenking av all alkoholholdig drikk innendørs, kan skje til kl 03.00. Uteliv Romerike AS har i
sitt innspill til planen oppfordret til en tilsvarende endring.



Rådmannens vurdering:
Rådmannen vurderer det ikke som et aktuelt alternativ å videreføre gjeldende
skjenketidsbestemmelser i sin nåværende form. Til alternativ A kan det bemerkes at det her er
snakk om en relativt liten innskrenkning i forhold til dagens skjenketidsbestemmelser, samtidig
som den rusmiddelpolitiske gevinsten knyttet til en slik innskrenkning antas å være liten.
Rådmannen merker seg at samtlige skjenkesteder og hoteller, som ventet, stiller seg svært
negative i forhold til alternativ A. Til alternativ B kan det bemerkes at det er snakk om en
relativt liten utvidelse i forhold til gjeldende skjenketidsbestemmelser, og at det kan antas at en
eventuell negativ rusmiddelpolitisk virkning vil være tilsvarende liten.



                                                                                                      32
Til ”forslag C”, som er fremmet av Quality Olavsgaard Hotel og støttet av Uteliv Romerike AS,
ser rådmannen et en endring i tråd med forslaget ville gitt en ytterligere forenklingsgevinst, ved
at det da kan fastsettes èn skjenketid utendørs og èn skjenketid innendørs – evt. at skjenketiden
innendørs og utendørs gjøres lik. Dette vil også forenkle kontrollen, både for skjenkestedene og
for kommunen som kontrollmyndighet.

I tilknytning til utendørs servering, vil hensynet til ro og orden kunne tale for at gjeldende
skjenketid videreføres eller innskrenkes. Samtidig har prøveordningen knyttet til skjenketiden
utendørs til kl 01.30, ikke avstedkommet negative tilbakemeldinger til kommunen, verken fra
gjester, omliggende naboer, bransjen eller fra politiet. Dette kan tale for at hensynet til ro og
orden ikke er til hinder for skjenketiden utendørs videreføres.

Rådmannen vurderer alternativ B som et kompromissforslag, hvor skjenketiden for alkoholsterk
drikk utendørs utvides noe, samtidig som endringen antas å ha mindre rusmiddelpolitisk
betydning. Samtidig oppnås en tilstrekkelig grad av forenkling. Med hensyn til skjenketiden
innendørs, innebærer forslaget ingen endring. Rådmannen velger å ikke legge avgjørende vekt
på hotellenes innvendinger mot endringene, og viser til at skjenketidsbestemmelsene uansett
ikke kommer til anvendelse på hotellets gjester mht øl og vin når dette skjenkes utenom
skjenkearealer (dvs utenfor restaurant/pub/bar). Når det gjelder bryllup og lignende lukkede
arrangementer vil det både for hoteller og andre være mulighet for å søke kommunen om utvidet
skjenketid for alkoholsterk drikk frem til kl 03.00. Rådmannen ønsker å videreføre den
alkoholpolitiske profilen som ligger i å differensiere mellom alkoholsterk drikk og annen
alkoholholdig drikk. Rådmannen vurderer at en slik ordning best harmonerer med prinsippene
som er lagt til grunn i alkoholloven. Det er tradisjoner for en slik differensiering i kommunen, og
ordningen kan således forutsettes kjent både i bransjen og blant stedenes gjester.

Aktuelle tiltak:
        1. Forenklinger i forskriften gjennomføres ved at det vedtas visse utvidelse i åpnings-
             og skjenketidene, jf vedlegg 7
        2. Forenklinger i forskriften gjennomføres ved at det vedtas visse innskrenkninger i
             åpnings- og skjenketidene, jf vedlegg 6.
                4.2.5 Retningslinjer for inndragelse av salgs- og skjenkebevillinger
Kommunen har vedtatt egne retningslinjer for inndragelse av skjenke- og salgsbevillinger, se
vedlegg 8. Retningslinjene legger føringer for hvilke tilfeller det skal gis skriftlig advarsel og i
hvilke tilfeller det skal vurderes midlertidig inndragning eller inndragning for resten av
bevillingsperioden. Retningslinjene legger også bestemte føringer for hvor lang en slik
inndragningsperiode skal være.

Rådmannen vurderer retningslinjene som hensiktsmessige i sin nåværende utforing, og fremmer
derfor ingen forslag til endringer eller justeringer knyttet til disse retningslinjene.

     4.3 Utfordringer og mulige forebyggende
                  oppveksttiltak
               4.3.1 Oppveksttiltak – utfordringer og mulige forebyggende tiltak

Undervisningssektoren - Utfordringer og mulige forslag til tiltak:

Utfordring:
Å se risikofaktorer og komme tidlig inn er et aktuelt og viktig utviklingsområde. Tidlig
intervensjon – og tidlig avdekking av mer spesielle forhold, bl.a. barn i hjem med rusmisbruk



                                                                                                       33
er en utfordring. Det å sikre at risikoutsatte barnehagebarn blir oppdaget og fulgt opp krever
oppfølging både i barnehager og ved samhandling mellom barnehage, helsesøster og andre
faggrupper.

Aktuelle tiltak 1:
1.1: Tverrfaglig/-sektorielt samarbeid om å avdekke problematferd tidlig gjennom å
involvere
     barnehage, helsestasjon, PPA, forebyggende- og barneverntjenesten på nivå 2 og 3 i
     SAMBUS. Vurdere det rusforebyggende arbeidet gjennom den helhetlige planen for
     forebyggende arbeid og oppfølging av Plan for trygt skolemiljø i Skedsmo.

Aktuelle tiltak 2:
2.1: Rusforebygging tas inn som perspektiv i veileder til Plan for trygt skolemiljø.
2.2: Skolene gjennomgår plandokumenter og ordensreglementet for å se til at konsekvenser
av
     røyking, salg/langing av rusmidler, bruk av rusmidler og gambling blir beskrevet.
2.3 Vurdere å behovet for tilby skolene bistand i arbeidet med å spisse de lokale
     planene for det forebyggende arbeidet mot rus/spilleavhengighet og utforme og gjennomføre tiltak.

Utvikle kompetanse i forebyggende arbeid:

Forslag til tiltak 3:
3.1: Anvende kompetansen som bygges opp gjennom ART som tiltak i rusforebyggende
     arbeid og overfor barn/unge i risikosonen.
3.2: Gjennomføre kompetanseoppbygging i arbeid med læringsmiljøforhold gjennom
     FiN STIL i tråd med vedtatt prosjektplan.

Spilleavhengighet er så langt lite fokusert, forekomsten er i liten grad kartlagt, men det er
grunn til å tro at den er en risikofaktor som opptrer sammen med en del av de andre alvorlige
risikofaktorene.

Aktuelle tiltak 4:
4.1: Sikre tilgang på kompetanse om spilleavhengighet
4.2: Vurdere og velge ut aktuelle program eller undervisningspakker i forebyggende arbeid mot
     spillavhengighet og integrere dette i det generelle forebyggende arbeidet.
4.3: Formidle kunnskap om forekomst, tilnærming, forebygging og behandling av
     spilleavhengighet.
4.4: Iverksette tiltak på kommune- og skolenivå for å markere at vi tar avstand fra gambling.
4.5: Blokkere adgang til nettsteder for spill.




Kultursektoren - Utfordringer og mulige forslag til tiltak:

Utfordring:
Kommunale tilskudd til frivillige lag og organisasjoner: Det er en utfordring å kunne gi lag og
foreninger i kommunen som arbeider med barn og ungdom økte tilskudd til driften slik at de skal
kunne bruke mer tid til forebyggende arbeid innen rusarbeidet. Det er ønskelig med kommunale
tilskudd til for eksempel prosjekter/tiltak rettet mot rusforebyggende arbeid.




                                                                                                 34
Aktuelle tiltak 1: Økte tilskudd til lag og foreninger slik at de kan bidra mer aktivt i
rusforebyggende arbeid.

Egenandeler: Gode rammevilkår slik at egenandelen for å benytte alle offentlige fritidstilbud
lave, helst gratis da dette øker sjansen for å få barn og ungdom til å benytte tilbudene.

Aktuelle tiltak 2: Økte rammer til drift av offentlige fritidstilbud slik at kommunen kan gi en del
gratistilbud og/eller holde lave egenandeler.

Utfordringer:
- Ungdom som er hjemme alene mens foreldre er borte over lengre tid, for eksempel i syden eller
påhyttetur. Feks. ble det påsken 2005 planlagt fester hver eneste dag der foreldre var borte.
- Ungdom med (skilte) foreldre; som ikke kommuniserer godt, kan lure de voksne: F.eks. de
hevder å være hos den andre forelderen, mens de i virkeligheten er ute på fest. Dette kan være
langt borte fra hjemstedet.
- Foreldre med liberale holdinger til rus ”beskytter” andre barn fra sine foreldre: Eks. Liberale
foreldre lyver om hva som har skjedd, eller hva som skal skje overfor andre barns foreldre.
- Mobiltelefonene gir foreldre falsk trygghet.
- Tilgjengelighet – alkohol: Foreldre er så engstelige for narkotika at de aksepterer og
imøtekommer ungdommers alkoholbruk. Urovekkende liberal holdning blant foreldre mht
"langing" av alkohol. Ungdom skaffer seg enkelt alkohol og andre rusmidler, blant annet fra
kommunens salgs- og skjenkesteder.

Aktuelle tiltak 3:
Iverksette ”foreldrekurs”/veiledning for foresatte og ung til ung formidling, som en metode der
ungdom får opplæring i å formidle gode holdninger til jevnaldrende, blant annet gjennom å være
gode, rusfrie forbilder (og røykfri) og etablere rus- og røykfrie ”soner” i ungdomsmiljøene.

Helse- og sosialsektoren - Utfordringer og mulige forslag til tiltak:

Utfordring:
Det er en tydelig sammenheng mellom foreldre/voksnes økende alkohol- og rusbruk og:
- økning i antallet barn og unge som utsettes for sviktende omsorg
-   vold og seksuelle overgrep
- barn og unge med psykososiale problemer
- påvirkning av barns eget drikke- og rusmønster.



Mulige tiltak:
   Gjeninnføre urinprøvetiltaket, ”Fri fra rus”. (Nærmere beskrevet i SAMBUS-permen).
   Tett og hyppig oppfølging av barn og unge i risikosonen med en kombinasjon av
      utfordrende aktiviteter og terapeutisk oppfølging.
   Samarbeide med skolene om å øke innsatsen i forhold til barn og ungdom som faller ut
      av skolen, fraværsprosjekt.

               4.4 Rådmannens prioriteringer–
                     forebyggende tiltak:
               4.1.1 Oppvekst og forebygging:


                                                                                                  35
Rådmannen anbefaler at den tverrsektorielle styringsgruppen for SAMBUS arbeider videre med
følgende forslag til tiltak og legger frem en plan der kostnadsberegning både innenfor og utenfor
rammene fremgår og ansvaret for gjennomføringen for:
1) Tidlig avdekke problemer og tidlig intervensjon/iverksetting av effektfulle tiltak.
2) Kunnskapsutveksling, -formidling og kompetanseheving innenfor forebyggingsfeltet på alle
    tre nivåer: universell, selektiv og indikativ (primær-, sekundær- og tertiær) tiltak.
3) Oppfølging av risikoutsatte barn/ungdom/familier på tvers av sektorene med mangespektrede
    og individuelt tilpassede tiltak.
4) Utvikle effektfulle foreldreveiledningstilbud på tre forebyggingsnivåer.

               4.1.2 Kommunens kontroll- og
                     bevillingspolitikk
1) Rådmannen anbefaler at kommunen vedtar endringer i retningslinjer for innvilgelse av salgs-
   og skjenkebevilling i tråd med vedlegg 3.
2) Rådmannen anbefaler at det utarbeides retningslinjer for utendørs servering, herunder en
   egen plan for bruk av Torvet og retningslinjer for servering og annen bruk av Storgata som
   fremtidig gå-gate. Muligheten for å begrense skjenking til bestemte veier og områder
   utredes.
3) Rådmannen anbefaler at alternative metoder for å forebygge ulovlig salg av alkohol til
   mindreårige vurderes, herunder
   a) gjennomføre flere stikkontroller ved bruk av yngre, voksne kontrollører som foretar
       ”testkjøp”
   b) gjennomføre minst en kontrollaksjon i løpet av bevillingsperioden, med det formål å
       avdekke og forebygge langing til mindreårige fra utsalgssteder. Kontrollen forutsetter og
       gjennomføres i samarbeid med Romerike politidistrikt.
4) Kommunen vedtar endringer i forskrift om åpnings- og skjenketider i tråd med vedlegg 7.
5) Rådmannen anbefaler at ”Retningslinjer for inndragelse av salgs- og skjenkebevillinger”
   videreføres uten endringer, jf vedlegg 8.




                                                                                               36
5      OPPFØLGING OG REHABILITERING AV RUSMIDDELAVHENGIGE

                  5.1.           Rusteamet i Skedsmo
Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelavhengige i Skedsmo blir i hovedsak ivaretatt av
Rusteamet er organisatorisk plassert i avdeling for bolig og sosiale tjenester

Sosialtjenestelovens kapittel 6, Særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere beskriver
sosialtjenestens rammer og muligheter for å hjelpe den enkelte misbruker til å komme bort fra
sin rusmiddelavhengighet, enten frivillig eller ved bruk av tvang. Dette kan gjennomføres ved å
skaffe behandlingsopplegg i egnet institusjon, iverksette midlertidige tiltak i påvente av
institusjonsplass, følge opp klienten under institusjonsbehandlingen, samt sikre ettervern etter
endt institusjonsopphold.

Rusteamet har prioritert å arbeide med unge mellom 18-30 år, og de som er i legemiddelassistert
rehabilitering (LAR), noe som innebærer at eldre rusmiddelmisbrukere ikke blir prioritert i
samme grad.

Henvendelser til Rusteamet kan komme fra barnevernet, spesialisthelsetjenesten, fastleger,
brukere selv og pårørende. Henvendelser fra barnevernet gjelder overføring av klienter som er i
ferd med å bli voksne. Henvendelsene til rusteamet er økende.

Andre viktige samarbeidspartnere er: Lillestrømklinikken, Ahus, Friomsorgen, LAR øst,
fastleger, apotek, NAV, kommunale instanser, ulike institusjoner, politiet, andre kommuner,
fengsler, advokater, Kirkens Bymisjon, Servicekontoret for brukermedvirkning og Norasonde.

                                           5.1.1 Klientene
Klientene som rusteamet er i kontakt med er over 18 år og har i hovedsak et
avhengighetsproblem i forhold til alkohol, medikamenter og illegale stoffer. Av de aktive
klientene på sosialavdelingen i 2006, hadde ca 275 en kjent rusmiddelavhengighet. Fordelingen
av disse finnes i tabellen under.

Klienter totalt    Rusmiddelavhengighet Dominerende        Illegale
                   + psykisk lidelse    alkoholavhengighet rusmidler
275                100                  55                 120



I 2006 hadde ca 18 % av de aktive klientene på sosialavdelingen en kjent rusmiddelavhengighet,
men det er grunn til å anta at det er betydelige mørketall. Rusteamet arbeider med 80
rusmiddelavhengige hvorav ca 25 % har en vesentlig alkoholavhengighet. Svært mange av
klientene har en blandingsavhengighet hvor de kombinerer ulike rusmidler. Rusteamet har få
registrerte rusmiddelavhengige fra andre etniske kulturer.

Omtrent 25 % av klientene rusteamet følger opp er samtidig i behandling i
spesialisthelsetjenesten for rusavhengighet og psykiske lidelser. Det har over tid vært en økning
av personer med psykiske problemer som angst og depresjoner, noe som kan være relatert til
misbruk av sentralstimulerende stoffer. I tillegg er det en økning i antall personer som har fått
diagnosen eller utredes for ADHD.




                                                                                                    37
                                           5.1.2 Arbeidsmetoder
Rusteamets viktigste virkemiddel i klientoppfølging er samtaler, hvor blant annet råd og
veiledning er sentralt. Det jobbes mye med å kartlegge den enkeltes rusmiddelmisbruk og
livssituasjon, for så å motivere til endring. Oppfølgingen tilpasses den enkelte og kan være
hjemmebesøk, ledsage til avtaler, kjøre til institusjon og praktisk bistand. I tillegg tilstreber
Rusteamet å være så oppsøkende og fleksible som mulig, noe som blant annet innebærer at
møter kan holdes andre steder enn på kontoret. Rusteamet har erfart at det viktigste i arbeidet
med rusmiddelavhengige er individuell, tett oppfølging. Det er dette som gir de gode resultatene
for klientene.

Fra 1. januar 2004 ble retten til individuell plan (IP) lovfestet i Lov om sosiale tjenester § 4-3a.
Denne retten gjelder for klienter som har behov for langvarige og koordinerte tjenester.

    5.2            Behandling av rusmiddelavhengige
                                          5.2.1 Innledning
Rusmiddelavhengige har rettigheter etter pasientrettighetsloven og rett til vurdering av
helsetilstand av spesialisthelsetjenesten innen 30 virkedager. De har også rett til dato for senest
oppstart av poliklinisk/institusjonsbehandling.

Både fastlegen og sosialtjenesten har henvisningsrett til behandling innenfor russektoren, men
sosialtjenesten har oppfølgingsansvar for klienter som er i behandling i spesialisthelsetjenesten
enten det gjelder institusjon eller poliklinisk behandling. Selv om sosialtjenesten har
henvisningsrett er det Helse Sør-Øst som fordeler plassene for de som har rett til nødvendig
helsehjelp. Kommunen kan anbefale institusjon, men har ellers liten innvirkning på denne
prosessen. For å opprettholde ventelistegarantien hender det at kommunens anbefalinger ikke
blir tatt til følge. Det er viktig å holde motivasjonen til den rusmiddelavhengige ved like i
ventetiden. Kommunen er forpliktet til å betale for etablering i institusjon, samt etablering og
ettervern etter fullført behandling.

Skedsmo kommune hører inn under Helse Øst, som har faste institusjonsplasser som fortrinnsvis
kan/skal benyttes. Skedsmo kommune gir i utgangspunktet ikke garanti til institusjonsplasser
som ikke er godkjent av Helse Sør-Øst. Ventetid for inntak i rusinstitusjon er opptil et år.

                                      5.2.2 Oppfølging
Kommunen har ansvaret for oppfølging før, under og etter institusjonsbehandling. Det er i
hovedsak Rusteamet som følger opp klienter, som er på langtidsbehandling i institusjon.
Oppfølgingen innebærer kontakt med klient og institusjon, hovedsakelig gjennom deltakelse i
den enkelte klients ansvarsgruppe, men også pr telefon og andre samtaler.

Pr 31. desember 2006 hadde kommunen 12 klienter på langtidsinstitusjon.

                                         5.2.3 Avrusing
Klientene fra Skedsmo kommune benytter fortrinnsvis Klosteret og Seksjon Illegale Rusmidler
(IR), men også andre avrusningstiltak Helse Sør-Øst tilbyr. Klosteret benyttes til avrusing og
utredning av alkohol- og medikamentavhengige. I 2006 var det 71 innleggelser av pasienter fra
Skedsmo på Klosteret. Av disse var 23 kvinner og 48 menn. Seksjon IR tilbyr avrusing,
utredning samt opptrapping av metadon/subutex. Rusteamet kan henvise klienter. På Seksjon IR
har det vært 40-45 innleggelser av pasienter fra Skedsmo i løpet av 2006. Noen personer har hatt
flere innleggelser. Rusteamet blir sjeldnere involvert i innleggelser på Klosteret etter
rusreformen. Dette kan tyde på at denne gruppen klienter/brukere benytter fastlegene for
henvisning til Klosteret..




                                                                                                       38
                                  5.2.4 Poliklinisk behandling
Et eventuelt inntak skal vurderes av spesialisthelsetjenesten i henhold til Pasientrettighetsloven §
2-1 som omhandler ”Rett til nødvendig helsehjelp”. Ca 25 % av rusteamets klienter har
poliklinisk oppfølging av spesialisthelsetjenesten. Det er fortrinnsvis RUS Lillestrømklinikken
som benyttes til personer med et illegalt misbruk, misbruk av medikamenter og/ eller alkohol
samt personer med spilleavhengighet.
                   5.2.5 Legemiddelassistert rehabilitering (LAR behandling)
LAR-behandling er substitusjonsbehandling for personer med et dokumentert langvarig
opiatmisbruk. I Skedsmo kommune har det de siste årene til en hver tid vært ca 30 personer i
LAR-behandling. Det er fra LAR- Helse Øst uttrykt ønske om at Subutex (buprenofin) skal være
første valg ved valg av medikament. Dette bl.a. fordi erfaring og nyere forskning viser at
metadon har flere bivirkninger og er mer avhengighetsskapende enn buprenofin.

Skedsmo kommune har et LAR-team bestående av representanter fra spesialisthelsetjenesten ved
RUS Lillestrømklinikken, kommuneoverlegen i Skedsmo, samt ruskurator med LAR-behandling
som hovedansvarsområde. Representantene fra Lillestrømklinikken fungerer som kontaktledd
mellom kommunen og LAR-Øst. De deltar også i LAR-Øst sitt fagteam. Kommunens LAR-team
er et konsultativt team der Rusteamet kan ta opp saker til diskusjon. Det er sosialtjenesten ved
Rusteamet som har ansvaret for oppfølging av personer i LAR-behandling.

         5.3 Beskrivelse av prosjekter og tiltak
                                       5.3.1 LAR-behandling
Sosial- og helsedirektoratet har gjennom prosjektmidler gitt en styrking både i forhold til
bemanning og aktiviteter for LAR-brukerne i 2005, 2006 og 2007. Dette gjør at det ikke er
ventetid på forundersøkelse for LAR-behandling i Skedsmo kommune. Prosjektmidlene har
muliggjort blant annet ukentlige gruppemøter og bowling, hyppige aktiviteter som kino,
svømming og fisketurer. Økt bemanning gjør også at det kan gis en tettere oppfølging blant
annet med henblikk på styrking av sosial fungering, oppfølging i dagliglivets gjøremål og i egen
bolig, samt bistand til å nyttiggjøre seg andre deler av hjelpeapparatet med de positive
ringvirkningene dette gir.
                              5.3.2 Styrking av individuell oppfølging
Skedsmo kommune har i år fått midler til styrking av oppfølgingen av rusmiddelavhengige med
fokus på sosial integrering, individuell plan og oppfølging ut fra den enkeltes behov. Dette er
områder Rusteamet har jobbet med lenge, men som følge av midlene er det opprettet en
prosjektstilling som muliggjør enda tettere oppfølging.

                    5.4             Tilbud til pårørende
Sosialtjenesten skal i følge Lov om sosiale tjenester § 6-1 gi råd, veiledning og hjelp til
vedkommendes familie. I Skedsmo gis dette tilbudet av Rusteamet. Andre instanser som
pårørende kan kontakte er Rupo, Landsforbundet mot stoffmisbruk og Veiledningssenteret for
pårørende. Det varierer hvor stor pågangen er fra de pårørende.

                                    5.5             Tvang
Sosialtjenesten har i følge Lov om sosiale tjenester § 6- 1a plikt til å vurdere bruk av tvang etter
melding fra pårørende og kan i hht § 6-2 vedta at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i
en institusjon, dersom vedkommendes helse på grunn av misbruket, utsettes for fare. I slike
tilfeller har også spesialisthelsetjenesten ansvar å finne plass i institusjon, men i praksis tilfaller
ofte denne oppgaven Rusteamet.

           5.6            Gravide rusmiddelavhengige
Med gravide rusmiddelavhengige menes gravide som misbruker alkohol, medikamenter eller
illegale rusmidler. I Skedsmo er det normalt to til fem gravide rusmiddelavhengige i året. De



                                                                                                     39
fleste vordende mødrene har frivillig oppfølging under svangerskapet. Denne oppfølgingen er
svært krevende.

I Skedsmo er det et gravideteam, som består av lege, helsesøster, jordmor, barnevern og
Rusteamet. Dette er et konsultativt team som blant annet oppdaterer og følger opp
samarbeidsrutinene internt i kommunen vedrørende dette arbeidet. Det er ofte hensiktsmessig å
oppfordre foreldrene til å inngå frivillig samarbeid med barnevernet. Hvis foreldrene avslår et
slikt samarbeid, vurderes det om saken skal meldes til barnevernet rett etter fødsel.

Når den gravide samtykker til frivillig oppfølging under svangerskapet, vil dette kunne skje både
i og utenfor institusjon. Hvordan denne oppfølgingen skal skje vil variere fra sak til sak. Utenfor
institusjon er det viktigste i denne oppfølgingen ukentlige samtaler samt urinprøver tre ganger i
uken. De fleste gravide velger å være med på en frivillig oppfølging, og rusteamet har gode
erfaringer med å følge opp så tett som det gjøres under svangerskapet.

I de tilfeller hvor den gravide ikke samtykker til oppfølging, kan det vedtas at den gravide
rusmiddelmisbrukeren uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt
helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a annet ledd, og
holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende
sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak etter § 6-1 ikke er
tilstrekkelig.

                      5.7             Oppfølging i bolig
Skedsmo kommune har nesten ingen rusmiddelavhengige klienter som er hjemløse. De fleste
leier bolig. For mange er dette en kommunal bolig. Rusteamets erfaring er at tett oppfølging i
egnet bolig har gitt den enkelte rusmiddelavhengige mulighet for en annen tilværelse og til å
mestre livet sitt på en mer konstruktiv måte. Boveiledning er viktig for at rusmiddelavhengige
skal mestre tilværelsen. Dette vil de profitere på gjennom økt livskvalitet.

Det er etablert et døgnbemannet botiltak i Salerudveien på Skedsmokorset for personer som har
rusproblemer, og som i tillegg har store vanskeligheter med å bo. Fra 1.september.2007 vil
botiltaket være reorganisert under psykisk helsevern.

    5.8   Eldre rusmiddelavhengige utenfor
    Rusteamets målgruppe (arbeidsområde)
Kommunens eldre rusmiddelavhengige blir i det vesentligste ivaretatt av hjemmetjenesten,
korttidsavdelinger på sykehjemmene og/eller dagsentrene. Per mai 2007 var det ca 37 av disse i
Skedsmo kommune. De fleste har et langvarig misbruk bak seg, som gjør at de er pleietrengende
i ulik grad og har behov for hjelp til stell, påkledning, påsmøring av mat og oppvarming av
middag. På grunn av sitt langvarige rusmisbruk har de ofte pådratt seg en del tilleggslidelser som
nyre- og leversvikt, polynevropati (lammelser), fallskader og underernæring. Det er typisk for
denne gruppen at de utvikler lidelser knyttet til feil- og underernæring, og at de går inn og ut av
sykehus uten at dette leder til varig bedring av deres helsetilstand. Mange mangler nære
pårørende, som kan hjelpe til i de daglige gjøremålene. Eller mangler de pårørende krefter eller
vilje til å stille opp for dem. Dette bidrar også til at hjelpebehovet forsterkes, slik at de trenger
hjelp til gjøremål som rengjøring av bolig, vask av klær, innkjøp av mat og medisiner, følge til
legen og så videre.




                                                                                                   40
           5.9 Utfordringer og forslag til tiltak
Utfordringer: Behandling av rusmiddelavhengige

- Det er vanskelig å finne plasser til avrusing og behandling og det er lang ventetid for inntak i
rusinstitusjoner, samtidig som rusteamet har liten innflytelse over hvilken institusjon pasienten
får tilbud ved.

- Akutte avrusingsplasser, både for avrusing av legale eller illegale rusmidler, utgjør ingen
realitet da ventetiden kan komme opp i mange uker.

Utfordringer: Oppfølging i bolig

Mange klienter med rusmiddelavhengighet har lav bo-evne, noe som blant annet kan innebære
problemer med å forholde seg til alminnelige husordensregler, problemer med grensesetting i
forhold til venner, skadeverk, samt problemer med eksempelvis rengjøring, klesvask og
matlaging. Mange har også et disponeringsproblem i forhold til økonomi som eksempelvis
medfører manglende betaling av husleie og påfølgende utkastelse. Lov om sosiale tjenester
forplikter kommunen til å yte tjenester slik at vedkommende ikke står uten tilbud om bolig.

Rådmannen ser et udekket behov for tjenester knyttet opp mot boveiledning og oppfølging i egen
bolig for personer med rusmiddelavhengighet, samt for personer med dårlig funksjonsnivå og
kombinert rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. Det bør etableres tjenester i form av
systematisk individuell oppfølging, omsorg, tilsyn og kontroll, miljøarbeid med dag-
/fritidsaktivisering med mer. Dette kan øke sannsynligheten for at vedkommende evner å bo i sin
bolig, noe som gi klienten økt livskvalitet samtidig som dette kan være kostnadsbesparende for
kommunen på sikt.

Rusteamet har per i dag ikke nødvendige ressurser, særlig i form av personaltid, til å følge opp
boveiledning av klienter på en måte som oppleves som faglig tilfredsstillende.

Utfordringer: Eldre rusmisbrukere
Uavhengig av ressurssituasjon er det en utfordring å tilpasse tjenester og finne egnede tiltak til
gruppen eldre rusmiddelavhengige. Det er en utfordring å finne tjenester der denne målgruppen
passer inn og kan få sine behov dekket for at den enkelte gis anledning til et verdig liv.

Tiltak 1: Det etableres en boveiledertjeneste til personer med rusmiddelavhengighet, og til
personer med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser.

Tiltak 2: Det nedsettes en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal vurdere omfang, innhold og
målgruppe, samt foreslå tiltak knyttet til eldre, pleietrengende rusmiddelavhengige.

          5.10 Rådmannens prioriteringer –
           behandling av rusmiddelavhengige
1) Rådmannen anbefaler at muligheten for å opprette en boveiledertjeneste til personer med
   rusmiddelavhengighet, og til personer med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser.
   utredes.




                                                                                                     41
2) Rådmannen nedsetter en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal vurdere omfang, innhold og
   målgruppe i forhold til tiltak knyttet til eldre, pleietrengende rusmiddelavhengige.




                                                                                          42
6      SPILLAVHENGIGHET

             6.1 Faktatall om spillavhengighet
                                         6.1.1 Innledning
Det er ikke gjort undersøkelser om spilleavhengighet i Skedsmo, og det tas derfor sikte på å
belyse situasjonen i Skedsmo basert på nasjonale tall. Tallene er fra 3 store
befolkningsundersøkelser, tall fra MMI undersøkelsen i 2005 og fra Lotteritilsynet vil danne et
forsvarlig grunnlag for å estimere antall spilleavhengige i Skedsmo mht aldergrupper, kjønn,
type spill, og antatt pengeforbruk på spill. De sosiale konsekvensene dette får for de
spilleavhengige vil bli beskrevet, og relevante utfordringer kommunen i denne sammenheng står
ovenfor.

Typiske kjennetegn for spilleavhengighet er at mye tid og ressurser går med til denne aktiviteten.
Det oppstår en sinnsforandring under spill, et slags ”kick”. Etter hvert oppstår et behov for å øke
innsatsen. Abstinens kjennes i form av uro, angst og hjerteklapp. Mange føler seg syke når de
ikke får spille. Indre konflikter gjør seg gjeldene i form av sterk skamfølelse og forakt for seg
selv, samtidig som en indre stemme drar mot misbruket. Å bryte med avhengigheten fører
vanligvis til gjentatte tilbakefall. En misbruker havner som regel i konflikter med omgivelsene.
Å være spilleavhengig er en tilstand hvor man ikke klarer å kontrollere lysten til å spille.
Avhengigheten har mange fellestrekk med å være avhengig av rusmidler.

Spilleautomatene ble fjernet 1. juli 2007. Det pågår fremdeles debatt om hvordan og hvor mye
de sentrale myndighetene skal føre kontroll med befolkningens spilleadferd, og i hvilken grad
kommunene skal ha selvråderett i forhold til de nye automatene.
                          6.1.2 Spilleavhengighet – situasjonen i Norge.
I følge AKAN har over 50.000 arbeidstakere problemer med å jobbe like effektivt som før, fordi
de bruker kveld og natt på å spille pengespill på nettet. Det finnes ingen tilsvarende tall som
viser sammenhengen mellom å fungere i jobb og spilleavhengighet. Heller ikke eksakte tall på
hva som skjer av personlige og familiære tragedier i kjølvannet av spilleavhengighet. Tall basert
på MMI undersøkelsen gjør at vi kan anslå at det er omlag 71 000 spilleavhengige i Norge.
Lotteritilsynet angir at om lag 11 000 personer under 18 år er spilleavhengige.

I ”Nasjonal handlingsplan mot pengespillsproblemer” fastholdes det at 0,5 % av Norsk Tipping
sitt overskudd skal gå til forskning, behandling og informasjon. Dette utgjør ca 12 millioner
kroner årlig. Østnorsk kompetansesenter har utarbeidet en brosjyre med informasjon om
spilleavhengighet, og Kompetansesenteret har også en ”hjelpelinje”, der spilleavhengige og
pårørende kan ringe fagfolk. Her blir det årlig ført statistikk over hvem som ringer (dvs alder,
kjønn) og hvilke type spill de er blitt avhengige av.
                  6.1.3 Spilleavhengighet – situasjonen i Skedsmo kommune.
I Skedsmo kommune finnes det i dag 286 spilleautomater, dvs før de ble fjernet 1.juli 2007.
Antall innbyggere pr automat blir 145. Sammenligner vi Skedsmo kommune med andre
kommuner har vi flest automater pr innbygger av kommunene i Akershus fylke (Kilde:
Lottotilsynet, MMI og SSB). Ut fra disse tallene kan vi igjen estimere antall spilleavhengige i
Skedsmo til 786 (1,9 % av befolkningen), mens ytterligere 1489 står i faresonen for å utvikle
spilleavhengighet (3,5 % av befolkningen).

Daglig taper spilleavhengige i Skedsmo 86 117 kroner. På landsbasis er netto omsetning fra
spilleautomater (etter gevinstutbetalinger) kr 5.2 milliarder, noe som utgjør kr 90.685 100,- for
Skedsmo.

Skedsmo har hatt et relativt høyt antall spilleautomater, noe som kan skyldes Skedsmo
kommunes bynære beliggenhet, hvor faktorer som antall butikker, kjøpesentra og kiosker vil ha



                                                                                                    43
betydning. Av de samme årsaker er det også sannsynlig at andre enn kommunens egne
innbyggere benytter automatene. Tilgjengelighet viser seg å ha innvirkning på hvor ofte og hvor
mange som spiller. Dette er det samme mønsteret som også sees i forbindelse med alkohol og
tilgjengelighet. Kombinasjonen alkohol og spill har også vist seg å være uheldig mht til å utvikle
avhengighet til spill.

6.2            Nasjonale mål knyttet til spillavhengighet
I ” Regjeringens handlingsplan mot pengespillproblemer ”(2005) settes det som overordnet mål
”å forebygge spilleavhengighet samt å redusere skadevirkninger fra overdrevent spill”. For å nå
disse målene settes det opp følgende tre hovedmålsetninger:

”1) Kunnskapsgrunnlaget om pengespill og pengespillproblemer skal økes”.
Formålet med å øke kunnskapsgrunnlaget er først og fremst å følge med i utviklingen av
avhengighet i befolkningen. Siden det kommer stadig flere spill på markedet og
spilleavhengighet er økende, vil det være et behov for kunnskap gjennom å stimulere
forskningsmiljøene for dermed å få relevante og aktuelle tall på bordet.

”2) Færre skal utvikle et pengespillproblem.”
Det viktigste virkemiddelet her vil være å bremse utviklingen i pengespillmarkedet. Dette skal
være hovedoppgaven til ”Lotteri- og stiftelsestilsynet”. Utfordringen ligger i at den statlige og
politiske kontrollen sannsynligvis svekkes som resultat av at økt tilbud om fjernspill over
landegrensene. Videre vil også konkurransen mellom de ulike spillene i Norge øke. Det som da
står igjen som et viktig virkemiddel er forebygging. Regjeringen legger mye av dette ansvaret på
kommunene.

”3) Omfanget av skader forårsaket av pengespillproblemer skal reduseres.”
Dette målet vil i størst grad involvere de regionale helseforetakene mht til behandling. Det
foregår en opptrapping og styrking av barne- og ungdomspsykiatrien samt egne
behandlingssentra for spilleavhengighet. Et særlig problem for den spilleavhengige er
opparbeidelse av gjeld. Her foreslås tiltak som å sette den kommunale sosialtjenesten i stand til å
yte økonomisk rådgiving til problemspillere på et tidlig tidspunkt. Tidlig avdekking sees på som
viktig fordi behandling kan settes i gang før spilleavhengigheten har fått for store sosiale og
personlige konsekvenser. Tidlig behandling gir også best effekt.

                           6.3 Pengespill på nett
Mens det ble omsatt for ca 5 milliarder på nett, var tallet 25 milliarder for automatene. Dette er
tall fra lotteritilsynet for 2005. Tallene for 2006 forventes å være noe mindre for automatene og
noe større for nett. Dette har sammenheng med at seddelautomater ble forbudt 1. juli i fjor.
Likevel er det langt igjen før nettet eventuelt ”overtar”. Både lottospill og spilleautomatene er
regulert gjennom en rekke lover og forskrifter, men når det gjelder pengespill på nettet finnes det
ikke de samme mulighetene for regulering gjennom lovverk.

Ca 60 % av omsetningen på nettet kommer fra folk som har problemer med spilleavhengighet,
dvs at det er på spilleautomater og internett det går mest penger. Avstanden ned til tredjeplassen
Lotto-spill er stor (Det spilles for ca 3.5 milliarder på Lotto). Det er også verdt å merke seg at de
aller fleste som spiller på spilleautomater er under 25 år, noen mellom 25 og 30 år. For
internettspillerne er det en enda klarere tendens. Det er nesten utelukkende menn under 25 år
som spiller internettspill der man kan satse penger.




                                                                                                    44
                                6.4 Spillautomatene.
Det kan legges til grunn at spilleautomatene eller ”gevinstautomater” er ”de spilleavhengiges
verste fiende”, jf at 4 av 5 henvendelser til Hjelpelinjen for spilleavhengige i 2005 gjaldt disse
automatene (Hjelpelinjen 2006). *
*Gevinstautomater er hovedproblem for 82 prosent av innringerne.
Poker er hovedproblem for 6 prosent
Menn utgjør 78 prosent av innringerne.
Nesten halvparten av innringerne har spilt for mer enn 10 000 kroner siste fire uker.
Lånte penger har finansiert spillingen for 58 prosent.

Som en følge av at den årlige innsatsen på spill ble tredoblet fra 9 milliarder i 2001 til 27
milliarder i 2005, ble det innført regulatoriske tiltak for å bremse denne utviklingen. (Jf
”Regjeringens handlingsplan mot pengespillproblemer). Da det ble klart at spilleautomatene var
det største problemet ble det innført seddelforbud i 2006. Dette medførte en liten nedgang i
omsetningen fra 2005 til 2006. Flere kommuner har sett de økonomiske og sosiale
konsekvensene for sine innbyggere og satt som mål å bli ”automatfri kommune”. Lyngen
kommune var først ute med å fjerne alle automater i kommunen i 2005. I januar 2006 opplyste
Lyngen kommune at flere av familiene i Lyngen, som hadde et medlem, som var avhengig av
spilleautomatene kunne fortelle at nå gikk det bra. Da tilgangen til automatene ble borte, sluttet
spilleren helt å spille. Det var ingenting som tydet på at de samme spillerne hadde gått over til
andre type spill.

Størsteparten av inntektene fra spillautomatene tilfaller de som lager automatene og den som eier
butikken der automatene står. Av totale inntekter i overkant av 5 milliarder går 2 milliarder til
automatselskapene og 1 milliard til innehaverne av lokalene, der automatene er oppstilt. Resten,
dvs ca 1 milliard, fordeles til små og store ideelle lag og foreninger (omtales som formål). Vi vet
at størsteparten av pengene kommer fra spilleavhengige. Beregninger foretatt av MMI viser at de
står for om lag 90 % av inntekten fra automatene. En spilleavhengig taper om lag 40.000 kroner
i året på spilleautomater.

            6.5               Utfordringer og mulige tiltak
                                         6.5.1 Innledning
Med utgangspunkt i de mål som regjeringen la opp til i handlingsplanen, vil det for kommunene
være mest aktuelt å ta tak i det forebyggende arbeidet. Som med rusforebygging kan
forebygging av spilleavhengighet foregå på to plan:

    -    tiltak som favner bredt
    -    tiltak rettet inn mot særskilte grupper

Forskning knyttet til drikkemønstre hos ungdom, viser at forebygging av rusrelaterte vansker må
settes inn i grunnskolen dersom det skal ha tilsiktet effekt. Dette fordi drikkemønstre enda ikke
er etablert. Tilsvarende tankegang kan være hensiktsmessig i forhold til å forebygge
spilleavhengighet. Forskning viser også at den spilleavhengige utvikler en slags forestilling om
at de kan kontrollere maskinen eller spillet. Den spilleavhengige har en tendens til å tro at det
enkelte resultat er tilfeldig og uavhengig av tidligere resultat. Nøktern informasjon om hvordan
spillene faktisk virker kan ha sin misjon overfor unge, som ikke har dannet seg forestillinger om
hvordan de kan ”lure” en spilleautomat.

Fra alkoholfeltet er erfaringene at effekten av holdningskampanjer er best dersom de samkjøres
med andre endringer av mer regulatorisk art. Utgangspunket for å lykkes med forebyggende
arbeid skulle mao være det beste nå når automatene fjernes fra 1. juli.



                                                                                                     45
               6.5.2 Kommunenes rammer og muligheter i henhold til ny lovgivning
De nye automatene skal stå på plass fra 1. januar 2008 (etter en kort periode helt uten
spilleautomater fra 1. juli 2007 til 1.januar 2008). Slik lovgivingen er i dag, er det ikke opp til
landets ordførere eller det politiske flertallet i kommunen å bestemme om vi vil ha de nye
automatene eller ikke. Dette er en sak mellom Norsk Tipping og de som disponerer lokalene der
automatene skal stå (kafeer, kiosker etc ). Mange kommuner har imidlertid erfaringer med at en
god dialog med eierne av lokalene har medført innskrenkninger i bruken og, at de til og med har
blitt tatt vekk.

I utgangspunktet er det ikke et kommuneanliggende hvor automatene skal stå. Slik sett skiller
lovreguleringen på dette området seg fra skjenkepolitikken i kommunen. Til tross for de sentrale
avtalene som er forhandlet frem i EFTA og avtaler mellom Norsk Tipping og innehavere av
lokaler er flere kommuner nå i gang med å lage sine egne restriksjoner på utplasseringen av de
nye automatene (for eksempel Tromsø kommune).

Skedsmo kommune kan bidra til dialog om hvor de nye automatene skal plasseres. Dette krever
at kommunen må kontakte byens næringsliv og bli enige om at automatene må plasseres slik at
de i størst mulig grad begrenser rekrutteringen til spilleavhengighet.

Avtalen som ble forhandlet frem i EFTA innbærer også at automatene kan utplasseres på steder
der det skjenkes alkohol, ut fra en antagelse av at dette vil lette kontrollen med 18 års grensen.
Dersom det nye forslaget til Kirke- og kulturdepartementet med personlige spillekort blir vedtatt,
vil dette forenkle kontrollen med aldersgrensen*.

Dersom spilleautomater utplasseres på steder med skjenkebevilling, kan dette føre til at
innsatsen på spillene øker. Dette kan videre føre til spillavhengighet. Fra kommunens side kan
en legge føringer om at det ikke bør settes opp gevinstautomater i bygg der det også serveres
alkohol.

Signaleffekten ved å rette generelle henstillinger til offentlige og private aktører om å føre en
restriktiv politikk på dette området, kan være viktige bidrag.

At tiltak i form av reguleringer nytter, er vist både gjennom erfaringer som er gjort sentralt og
lokalt. Seddelforbudet som ble innført i fjor har hatt en direkte konsekvens med mindre
omsetning på spilleautomatene. I følge Lillestrømklinikken, avdeling Rus har de merket en klar
nedgang i antall henvisninger vedrørende spilleavhengighet etter at seddelforbudet ble innført. I
de kommuner der en har forsøkt å regulere antallet spillautomater og tilgjengelighet gjennom
avtaler med næringslivet har dette ført til mindre spilleavhengighet generelt i kommunen.
Resultatene så langt viser at reguleringer er et effektivt våpen mot spilleavhengighet enten det
skjer sentralt eller lokalt.




            6.6 Rådmannens prioriteringer og
                     anbefalinger
Utfordring 1:
Det er manglende kunnskap om spillavhengighet i kommunen. I tillegg foregår det i liten grad
holdningsskapende arbeid knyttet til spillavhengighet.




                                                                                                    46
Tiltak 1:
Følgende brosjyrer og informasjonsmateriell gjøres tilgjengelig på aktuelle tjenestesteder:
- ”Signaler og symptomer på spilleavhengighet”
- ”Spilleavhengighet angår det deg”
Brosjyrene gjøres tilgjengelig på flere språk.

Tiltak 2:
Aktuelle faggrupper i kommunen gis tilbud om relevante kurs i forhold til spillavhengighet og
holdningsskapende arbeid.

Utfordring 2:
Barn og unge er vanskelige å nå i en tidlig fase av spillavhengighet.

Tiltak 3:
Rådmannen vurderer forebyggende tiltak mot spillavhengighet i sammenheng med andre
forebyggende tiltak. reglement




                                                                                                47
7      SAMLET OVERSIKT OVER PRIORITERTE FORSLAG TIL TILTAK
Kapittel 4 Forebyggende tiltak:

                      Oppvekst og forebygging:
Rådmannen anbefaler at den tverrsektorielle styringsgruppen for SAMBUS arbeider videre med
følgende forslag til tiltak og legger frem en plan der kostnadsberegning både innenfor og utenfor
rammene fremgår og ansvaret for gjennomføringen for:
1) Tidlig avdekke problemer og tidlig intervensjon/iverksetting av effektfulle tiltak.
2) Kunnskapsutveksling, -formidling og kompetanseheving innenfor forebyggingsfeltet på alle
    tre nivåer: universelle, selektive og indikative (primær-, sekundær- og tertiær) tiltak.
3) Oppfølging av risikoutsatte barn/ungdom/familier på tvers av sektorene med mangespektrede
    og individuelt tilpassede tiltak.
4) Utvikle effektfulle foreldreveiledningstilbud på tre forebyggingsnivåer.

Kommunens kontroll- og bevillingspolitikk
5) Kommunen vedtar endringer i retningslinjer for innvilgelse av salgs- og skjenkebevilling i
   tråd med vedlegg 3.
6) Det utarbeides retningslinjer for utendørs servering, herunder plan for bruk av Torvet og plan
   for bruk av Storgata som fremtidig gå-gate. Muligheten for å begrense skjenking til bestemte
   veier og områder utredes.
7) Rådmannen vurderer alternative metoder for å forebygge ulovlig salg av alkohol til
   mindreårige, herunder å gjennomføre stikkontroller ved bruk av yngre, voksne kontrollører
   som foretar ”testkjøp”. Det tas sikte på å gjennomføre minst en, større kontrollaksjon i løpet
   av bevillingsperioden, med det formål å avdekke og forebygge langing til mindreårige.
   Sistnevnte metode forutsetter deltakelse fra politiet. Kostnader: Tiltaket vil medføre noe økte
   kostnader, men tiltaket antas likevel å kunne dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer.
8) Kommunen vedtar endringer i forskrift om åpnings- og skjenketider i tråd med vedlegg 7.

Kapittel 5 Behandling av rusmiddelavhengige
9) Sektorsjefen bes utrede muligheten for å opprette en boveiledertjeneste til personer med
    rusmiddelavhengighet, samt til personer med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser.
10) Sektorsjefen nedsetter en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal vurdere omfang, innhold og
    målgruppe i forhold til tiltak knyttet til eldre, pleietrengende rusmiddelavhengige.
                                    Kapittel 6 Spillavhengighet
11) Følgende brosjyrer og informasjonsmateriell gjøres tilgjengelig på aktuelle tjenestesteder:
    - ”Signaler og symptomer på spilleavhengighet”
    - ”Spilleavhengighet angår det deg”
    Brosjyrene gjøres tilgjengelig på flere språk.
12) Aktuelle faggrupper gis tilbud om relevante kurs i forhold til spillavhengighet og
    holdningsskapende arbeid.
13) Rådmannen vurderer forebyggende tiltak mot spillavhengighet i sammenheng med andre
    forebyggende tiltak. reglement




                                                                                                  48
8   VEDLEGG
                         8.1 Trykte vedlegg
    1. Forebyggende arbeid
    2. Gjeldende retningslinjer for innvilgelse av salgs- og skjenkebevillinger
    3. Forslag til nye retningslinjer for innvilgelse av salgs- og skjenkebevillinger
    4. Gjeldende forskrift om salgstider i butikk
    5. Gjeldende forskrift om skjenketider og åpningstider for serveringssteder som
       skjenker alkoholholdig drikk
    6. Utkast A – forslag til endrede skjenke- og åpningstider
    7. Utkast B – forslag til endrede skjenke- og åpningstider
    8. Retningslinjer for inndragning av salgs- og skjenkebevillinger

                        8.2 Utrykte vedlegg
    1. Innspill fra Kirkens Bymisjon
    2. Innspill fra IOGT
    3. Innspill fra Uteliv Romerike AS
    4. Innspill fra Romerike politidistrikt
    5. Høringsuttalelse fra Uteliv Romerike AS
    6. Høringsuttalelse fra Quality Olavsgaard Hotel AS
    7. Høringsuttalelse fra Fagerborg Hotel AS
    8. Høringsuttalelse fra Thon Hotel Arena
    9. Høringsuttalelse fra Harco AS
    10. Høringsuttalelse fra Lillestrøm Kulturpub AS
    11. Sosial- og helsedirektoratets veileder til rusmiddelpolitisk handlingsplan
    12. SAMBUS-permen (2006): www.skedsmo.kommune.no/oppvekst og
        utdanning/samarbeid om barn og unge i Skedsmo/SAMBUS-permen
    13. SAMBUS, kompetanseplanen (2007 – 08): ”Innsiden”/SAMBUS/kompetanseplanen
    14. Skedsmo kommune (1998): Ungdomsundersøkelsen -98.
    15. Kilder, punkt 8.3 og Nyttige nettsteder pkt. 8.4

                                  8.3 Kilder
    1.  Lov av 2. juni 1989 nr 27 (alkoholloven)
    2.  Lov om helsetjenester i kommunene av 19. nov 1982
    3.  Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992
    4.  Lov om barn og foreldre av 8. april 1981
    5.  Forskrift av 8. juni 2005 nr 538 (alkoholforskriften)
    6.  Ot. prp nr 86 (2003-2004) Om lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr 27 om
        omsetning av alkoholholdig drikk mv og enkelte andre lover
    7. Rundskriv I-6/98 Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v
    8. Rundskriv IS-12/2005 Om endringer i alkoholloven og tilhørende forskrifter
    9. Rundskriv IS-3/2006 om alkoholloven mv.
    10. SIRUS rapport: Rusmidler i Norge. Det norske drikkemønsteret – under endring?
        Statistikk 2006
    11. Nettrapport SIRUS januar 2007. Narkotikasituasjonen i kommunene. 2002-2005.
    12. Rusmiddelsituasjonen i Norge. Statusrapport. Helse- og omsorgsdepartementet,
        oktober 2006.
    13. ( SIRUS (2005): The Drug Situation in Norway. Annual report to the European
        Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction 9)
    14. Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005.
        Sosialdepartementet
    15. SIRUS 2003: Et sammendrag av boken, Alcohol – No Ordinary Commodity.



                                                                                        49
16. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
17. NOU 2003: 4 Forskning på rusmiddelfeltet
18. Shdir. 2005 Retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS – 1179
19. Shdir. 2004 Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeide i helsestasjon- og
    skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift. IS-1154
20. St.meld. nr. 16. Resept for et sunnere Norge
21. St.meld.nr. 39. Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge
22. Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005.
    Sosialdepartementet
23. Gyllstrøm, Finn 2007: Spillavhengighet.
24. Kultur- og Kirkedepartementet 2005: Regjeringens handlingsplan mot
    pengeproblemer. Handlingsplan.
25. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) NOVA
    Rapport 1/03 Underholdning med bismak. Ungdom og pengespill, Ingeborg Rossow
    & Marianne Hansen
26. SIRUS-undersøkelsen 2002 (Statens institutt for rusmiddelforskning) 2002. Sirus.no
27. Østnorsk Kompetansesenter, Spillavhengighet. Signaler og symptomer. Veiledning
    for helsepersonell, 1. utgave 2004.
28. Hilde Pape og Ingeborg Rossow: Farlig fyll. Overstadig drikking og problemer
    knyttet til alkoholbruk blant skoleungdom, Tidsskrift for ungdomsforskning, 2007, 7
    (1), s. 113-125
29. Lotteritilsynet 2006/2007. www.lotteritilsynet.no
30. Lill-Tove Bergmo 2006. Lyngen kommune – en automatfri sone
31. Kavli, Håkon & Berntsen, Wenche 2005: Undersøkelse om pengespill. Spillevaner og
    spilleproblemer i befolkningen, MMI.
32. Aftenposten kronikk s. 4, 27.11.07: Gruer 3000 barn seg ?, Jan Arild Snoen.
33. Aftenposten s 1, 2, 3, 29.03.07: Automat-nei gir etterspill, Sveinung Berg Benzrød.
34. Aftenposten nyheter s. 14, 15.04.07: Spillefritt i et halvt år, Sveinung Berg Bentzrød.
35. Dagbladet 17.04.07: Vil bestemme hvor mye du kan spille, Øystein Andersen
36. Romerikes blad, 15.01.07: Frivillighet på pengejakt, Per Morten Sødal.
37. Statusrapport om rusmiddelsituasjonen i Norge (årlig redegjørelse til Stortinget fra
    Helse- og omsorgsdepartementet)
38. Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene (utgis årlig
    av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Statens
    helsetilsyn)
39. WHO`s resolusjon om alkohol mai 2005: Public health problems caused by harmful
    use of alcohol.
40. Grete Eide Rønningen (2005) www.forebygging.no
16. Tore Bjørgo og Thomas Haaland, NIBR Notat 2001:103: Vold, konflikt og gjenger,
    NIBR 2001.
17. Thomas Haaland, NIBR Notat 2003:110: Erfaringer med vold og rusmidler,
    Undersøkelser blant ungdomsskoleelever i Skedsmo 2000 og 2002, NIBR 2003.
18. Thomas Haaland, NIBR Notat 2006:107: Ungdomsundersøkelser i Skedsmo 2000,
    2002 og 2005, NIBR 2006.
19. Notat fra Sosial- og helsedirektoratet til Kommunal Rapport av 08.02.2007,
    Kommunetorget skal gi bedre rusplanlegging – Skedsmo kommune har vist at det går
    an å redusere rusproblemene.
20. SIRUS (2006): Rusmidler i Norge 2006.
21. Helseprofil for barn og unge i Akershus (2004): Helseprofil for barn og ungdom i
    Akershus– ungdomsrapporten, rapport nr 2 – 2004, Nasjonalt kunnskapssenter for
    helsetjenesten.



                                                                                         50
       22. SHdir (06/2007): Tidlig intervensjon på rusområdet, Sosial- og helsedirektoratet.
       23. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet
           (2000): Vurdering av program og tiltak for å redusere problematferd og utvikle
           sosial kompetanse.
       24. Utdanningsdirektoratet (2006): Forebyggende innsatser i skolen.
       25. Tidsskrift for Den norske lægeforening (nr. 10, 2007, s. 1399): Villedende om
           rusforebygging i skolen, Hilde Pape, Bergljot Baklien og Ingeborg Rossow.
       26. Kari Knudsen Flatby (2002): Virker, virker ikke, virker….- fra skremsel til refleksjon,
           Østnorsk kompetansesenter, Sanderud sykehus




                         8.4 Nyttige nettsteder
www.shdir.no/rusmidler (Sosial og helsedirektoratet om rusmidler)
www.lovdata.no
www.kommunetorget.no
www.forebygging.no
www.forebyggingstiltak.no
www.settegrenser.no
www.sirus.no (Statens institutt for rusmiddelforskning)
www.rustiltak.no
www.tiltak.no:
www.stoppautomatene.com
www.spillansvarlig.no
www.ptsnorge.no (pårørende til spilleavhengige)
www.ganorge.no (Anonyme gamblere i Norge)
www.pengespillavhengighet.no
www.loms.no (Landsorganisasjonen mot spilleavhengighet)
www.lotteritilsynet.no
www.hjelpelinjen.no
www.rus-ost.no (Øst norsk kompetansesenter rus og avhengighet)




                                                                                                51

								
To top