S�rlandet kompetansesenter by 59470D

VIEWS: 63 PAGES: 65

									Årsrapport

  2003
 INNHOLD
 Kap:                 Omhandler                                                                                            Side
 1                    Visjon og mål                                                                                           1
     1.1              Hovedmål                                                                                                1
           1.1.1      Senterets mål og satsingsområder                                                                        1
           1.1.1.1    Mål                                                                                                     1
           1.1.1.2    Satsingsområder                                                                                         2
     1.2              Oversikt over formålskodene                                                                             5
 2                    Presentasjon av senteret og kort om året som er gått                                                    6
     2.1              Kort presentasjon av senteret                                                                           6
     2.2              Senterets organisasjon og tjenesteprofil                                                               11
           2.2.1      Organisasjonskart                                                                                      11
           2.2.2      Avdelingsvis personellstatus pr 31.12.03                                                               12
           2.2.3      Fordeling av senterets årsverkforbruk                                                                  12
           2.2.4      Geografisk fordeling av årsverkforbruk                                                                 13
     2.3              Arbeidsprofil, arbeidsmåter, organisering m.m.                                                         14
 3                    Resultatrapportering                                                                                   16
     3.1              Spesialpedagogisk bistand (målområde 1)                                                                16
           3.1.1      Utredning, rådgivning og konsultasjon (11)                                                             16
           3.1.2      Nettverksarbeid (12)                                                                                   21
           3.1.3      Annen spesialpedagogisk bistand (19)                                                                   26
     3.2              Innhenting, systematisering og videreutvikling av spesialpedagogisk kompetanse (målområde 2)           27
           3.2.1      Kompetanseutvikling (21)                                                                               27
           3.2.2      Samarbeid med andre fagmiljøer (22)                                                                    31
           3.2.3      Læremiddelutvikling (23)                                                                               33
     3.3              Kompetansespredning (målområde 3)                                                                      36
           3.3.1      Kurs for fagfolk, brukere, foresatte m. fl. (31)                                                       36
           3.3.2      Kompetanse- og informasjonsspredning (32)                                                              40
           3.3.3      Læremiddelformidling                                                                                   40
 4                    Departementets forventninger til Statlig spesialpedagogisk støttesystem                                41
 5                    Økonomi                                                                                                44
     5.1              Senterets regnskap                                                                                     44
     5.2              Avdelingsvis regnskap                                                                                  45
     5.3              Formålskoderegnskap                                                                                    46
 6                    Andre forhold                                                                                          47
     6.1              Sykefravær                                                                                             47
     6.2              Alderssammensetning                                                                                    47
     6.3              Arbeid med helse-, miljø og sikkerhet og internkontroll                                                48
     6.4              Overnattinger ved senteret                                                                             49
     6.5              Likestilling                                                                                           49
     6.6              Samarbeidsforum                                                                                        50
     6.7              Tillitsvalgte                                                                                          51
     6.8              Årets medarbeider 2003                                                                                 51
     6.9              Praktisering av fullmakter                                                                             52
 7                    Oppsummering – hvilke utfordringer ser vi for 2004 ?                                                   53

 Vedlegg 1:           Internasjonalt samarbeid                                                                               54
 Vedlegg 2:           Oversikt over ansatte i 2003, med plassering i avdeling og team                                        56
 Vedlegg 3:           Hovedmål og delmål, Inkluderende arbeidsliv. Internt rundskriv 33/2002                                 57




Postadresse:                Besøksadresse:                Telefon:              Telefaks:              Billedtelefon:
Serviceboks 430             Kristiansand: Odderøya 17     (+47) 38 05 83 00     (+47) 38 05 83 99      (+47) 38 05 83 58
N-4604 Kristiansand         Tvedestrand: Hovedgt. 47      (+47) 37 16 30 22     (+47) 37 16 31 07      (+47) 37 16 31 07

Organisasjonsnummer: 970401423MVA           E-post: sorlandet@statped.no      Internettsider: www.statped.no/sorlandet
1 Mål

1.1 Hovedmål

HOVEDMÅL 1
   Å gi faglig spesialpedagogisk støtte på individ- og systemnivå gjennom et avtalefestet samarbeid
   med oppdragsgivere i kommuner og fylkeskommuner.

HOVEDMÅL 2
   Å videreutvikle spesialpedagogisk kompetanse som skal komme elever med store og spesielle behov,
   foresatte, lærere og andre fagfolk i skoleverket til nytte.

HOVEDMÅL 3
   Å spre spesialpedagogisk kunnskap og kompetanse til brukere, fagfolk og samfunnet.

Alle dei statlege sentra har eit ansvar for å ivareta oppgåvene under overordna mål i høve til barn,
unge og vaksne med samisk språk- og kulturbakgrunn.



1.1.1 Senterets mål og satsingsområder

1.1.1.1 Mål:

Målsettinger og arbeidsområder:
Med utgangspunkt i foranstående mål, hovedmål og strategi for det statlige spesialpedagogiske
støttesystemet, de særlige faglige utfordringer gitt i sektorplanene samt resultatmål gitt av Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet i tildelingsbrev, har senteret satt opp følgende mål – som igjen
utleder tjenesteområder - for Sørlandet kompetansesenter for år 2003:

Mål 1 – Spesialpedagogisk bistand:
Sørlandet kompetansesenter skal gi støtte på individ- og systemnivå gjennom avtalefestet samarbeid
med oppdragsgivere i kommuner og fylkeskommuner.

Mål 2 – Innhenting, systematisering og videreutvikling av spesialpedagogisk kompetanse:
Sørlandet kompetansesenter skal innenfor senterets tjenesteområder og i nær tilknytning til
spesialpedagogiske læringsarenaer og pedagogisk-psykologiske fagområder videreutvikle
spesialpedagogisk kompetanse som skal komme elever med store og spesielle behov, foresatte, lærere
og andre fagfolk i skoleverket til nytte.

Mål 3 – Formidling av spesialpedagogisk kunnskap:
Sørlandet kompetansesenter skal innenfor senterets tjenesteområder og i et nær tilknytning til andre
tjenesteytere spre spesialpedagogisk kompetanse gjennom rådgivning, veiledning og andre tiltak.




 Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003     1
1.1.1.2 Satsingsområder
Utredning, rådgivning og konsultasjon
       Intensjon:
       Imøtekomme oppdragsgiveres forespørsler om bistand til utredning, rådgivning og konsultasjon.
       Felles for fagavdelingene:
                Arbeide med individsaker som er særlig krevende og som kan kombineres med
                   system- og kompetansetiltak (hovedmål 3).
                Bidra til inkluderende løsninger.
                Involvere foresatte og andre nøkkelpersoner i barnets/elevens oppvekstmiljø.
                Bidra til at tjenesteyting tar utgangspunkt i barnets/elevens ressurser.
       Avd. for landsdekkende tjenester:
                Bidra til tverrfaglig ressursutredning med utgangspunkt i barnet, barnets
                   nærpersoner og samarbeidspartnere.
                Gi tverrfaglige råd og konsultasjoner i dialog med brukere og samarbeidspartnere.
       Avd. for regionale tjenester:
                Holde løpende kontakt med alle PPT-kontorer i regionen.
                Identifisere behov for kompetanseutvikling/kunnskapsutvikling og eventuelt FoU-
                   arbeid (se hovedmål 2 og 3).
Nettverksarbeid
       Intensjon:
       Ta initiativ til, tilby, stimulere, koordinere og lede
       a. Nettverksarbeid som kan gi faglig bistand til de opplæringsansvarlige.
       b. Nettverksarbeid som involverer samarbeidspartnere, brukere og brukerorganisasjoner.
       Felles for fagavdelingene:
            Bidra til at fag- og bruker nettverkene arbeider ressurs- og mulighetsorientert.
            Bidra til å styrke lokale nettverk for samhandling mellom skole og PPT.
       Avd. for landsdekkende tjenester:
            Drive og videreutvikle et nasjonalt nettverk på tvers av forvaltningsnivåer og
                fagområder gjennom kartlegging av aktuelle fagmiljøer, gjennom å initiere til
                nettverksbygging på dette fagfeltet og ved å være et knutepunkt for slike nettverk.
            Delta i Norsk nettverk for Down syndrom gjennom fagrådsarbeid.
            Bidra i internasjonale prosjekter og etablerte nettverk.
       Avd. for regionale tjenester:
            Etablere og vedlikeholde PPT-nettverk som bidrar til å styrke PPT's arbeid med
                utredning, rådgivning og konsultasjon i konkrete individsaker.
            Etablere og vedlikeholde nettverk av brukere på en måte som kan styrke deres innsats
                for å oppnå utbytte av den opplæring som er aktuell.
Annen spesialpedagogisk bistand
       Intensjon:
       Utføre annen spesialpedagogisk bistand etter behov, for eksempel internasjonalt bistandsarbeid,
       brukernettverk, sakkyndighetsarbeid og miljøtilbud.
       Avd. for landsdekkende tjenester:
                Bidra til økt brukermedvirkning og nettverksetablering nasjonalt og regionalt.
       Avd. for regionale tjenester:
                Følge opp styrets vedtak om utvikling av støttesystemets kompetanse og tjenester
                   for mennesker med matematikkvansker.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003     2
Kompetanseutvikling
       Intensjon:
       Sørge for at det utvikles spesialpedagogisk kunnskap og kompetanse – på områder der senterets
       målgrupper trenger det mest.
       Felles for fagavdelingene:
            Utvikle arbeidsformer som etterlater seg tydelige ”kompetansespor” lokalt.
            Velge ut områder for FoU-arbeid sammen med brukere og opplæringsansvarlige.
            Drive kunnskapsutvikling og FoU-arbeid sammen med representanter for
               opplæringsansvarlige.
            Sørge for at kompetanseutvikling skjer både når det gjelder individ- og systemarbeid –
               og på måter som gjør at disse områdene knyttes sammen.
            Prioritere utviklingstiltak som bidrar til inkluderende og ressursorienterte løsninger for
               opplæring av senterets målgrupper.
            Utvikle strategier som kombinerer utviklings- og evalueringstiltak.
            Delta i faglige nettverk nasjonalt og internasjonalt for å sikre tilgang på høy
               kompetanse i tjenesteytingen.
            Initiere FoU-prosjekter internt og overfor kommuner og fylkeskommuner som kan
               produsere ny viten og gi ny utvikling.
Samarbeid med andre fagmiljø
       Intensjon:
       Samarbeid med utvalgte universiteter, høgskoler og andre fagmiljø om innhenting,
       systematisering og videreutvikling av spesialpedagogisk kompetanse.
       Felles for fagavdelingene:
             Samarbeide om oppgaver knyttet til senterets primæroppgaver i praksisfeltet.
             Videreutvikle samarbeidet med Høgskolene i regionen
             Utvikle konkrete og avtalefestede samarbeidsformer med Høgskolen i Agder
        Avd. for regionale tjenester:
             I et nært samarbeid med Høgskolen i Agder (Avdeling for realfag/Senter for
                matematikklæring) gjennom Forum for matematikkvansker og nyetablert nordisk
                forskernettverk omkring matematikkvansker videreutvikle kompetansen knyttet til
                fagområdet.
             I samarbeid med de samme initiere og delta i FoU-oppgaver om matematikkvansker.
Læremiddelutvikling
       Intensjon:
       Bidra til utvikling og tilpasning av læremidler, kartleggings- og veiledningsmateriell for
       brukere og opplæringsansvarlige.
       Felles for fagavdelingene:
            Overvåke behovet for læremidler og stimulerings- og treningsmateriell og initiere
                utviklingsarbeid og kompetanseutvikling med utgangspunkt i dette.
            I elevsaker også vurdere det konkrete behovet for nye/andre læremidler, stimulerings-
                eller treningsmateriell enn det eleven/klassen/barnehagen i dag arbeider med.
       Avd. for regionale tjenester:
            Bidra til utvikling av særskilt tilrettelagte læremidler i samarbeid med Læringssenteret,
                kompetansesentre og andre kompetanse- og utviklingsmiljø i Norge og utlandet.
Annen kompetanseutvikling
       Intensjon:
       For å sikre en kontinuerlig videreutvikling av tjenesteytingen både faglig og tiltaksmessig, så
       må senteret sikre tilgang på ny kunnskap og erfaring.
       Felles for fagavdelingene:
                Det gjennomføres i løpet av året ekskursjoner i Norge, i Norden og til
                   samarbeidende institusjoner utenfor Norden. Så langt det er mulig søkes disse
                   søknadsfinansiert ved særskilte midler avsatt ved hovedtarifforhandlingene (såkalte
                   ”Statskonsultmidler”).



Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003      3
Kurs for fagfolk, studenter, brukere og foresatte / pårørende
       Intensjon:
       Arrangere kurs, konferanser og andre opplæringstiltak for fagfolk, studenter, brukere og
       pårørende.
       Felles for fagavdelingene:
             Tilby og delta i arrangementer med et innhold som settes opp av lokale
                opplæringsansvarlige.
             Tilby og delta i arrangementer der fagfolk, brukerrepresentanter og
                opplæringsansvarlige treffes.
             Tilby og delta i arrangementer knyttet til den kompetanse og kunnskap senteret har
                bidratt til å utvikle (hovedmål 2).
             Tilby kurs og foredrag innen fagområdene, gjerne i sammenheng med ekskursjoner,
                studiebesøk, artikler og publikasjoner, konferanseinnlegg m.m.
        Avd. for landsdekkende tjenester:
             Bidra aktivt på KomSa i forhold til området ”Tidlig stimulering av barn med
                funksjonshemminger (0-5 år)”.
             Planlegge Landskonferanse 2004 for området ”Tidlig stimulering av barn med
                funksjonshemminger (0-5 år)”.
       Avd. for regionale tjenester:
            Spre kunnskap om matematikkvansker i skolen.
Kunnskaps- og informasjonsspredning
       Intensjon:
       Igangsette og vedlikeholde et variert sett av tiltak for kunnskaps- og informasjonsspredning i
       tilknytning til senterets arbeid og fagområde.
       Felles for fagavdelingene:
             Drive kunnskaps- og informasjonsspredning i nær tilknytning til utføringen av senterets
                utadvendte oppgaver.
             Markere/profilere Sørlandet kompetansesenter som en pedagogisk institusjon.
        Avd. for landsdekkende tjenester:
             Tilby veiledning og bidra til oppstart av nettverk ved utprøving av stimulerings- og
                veiledningsmateriell (0-5 år) for senterets målgrupper.
       Avd. for regionale tjenester:
             Samarbeide med barnehager og skoler om hjelpetiltak vedr. matematikklæring for barn
                og unge med lærervansker.
             Bidra til kunnskapsspredning gjennom oppbygging av tyngdepunktfunksjonene i PP-
                tjenesten.
Læremiddelformidling og læremiddelinformasjon
       Intensjon:
       Informere om læremidler i tilknytning til utførelsen av senterets oppgaver.
       Avd. for landsdekkende tjenester.:
            Bidra til at kunnskap om aktuelt stimulerings- og treningsmateriell gjøres kjent for
               senterets målgrupper, pårørende og fagpersonell
        Avd. for regionale tjenester.:
            Bidra til at kunnskap om læremidler, kartleggings- og veiledningsmateriell gjøre kjent
               for senterets målgrupper, opplæringsansvarlige og andre knyttet til opplæringsarenaene




                          Senteret nytter også billedtelefon i tjenesteyting og møtevirksomhet.



Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003               4
1.2 Oversikt over formålskodene

Statlig spesialpedagogisk støttesystem har utviklet et system med formålskoder som bygger på
støttesystemets tre hovedmål (fire for hørselsentrene). Disse formålskodene brukes gjennomgående i
sentrenes planarbeid, ved tjenesteregistrering og i årsmeldingens resultatrapportering (kap. 3). Under
gjengis en oversikt over formålskodene senteret nytter.


                                                      11 Utredning, rådgivning og konsultasjon
1.    Faglig spesialpedagogisk bistand på
      høgt nivå i et fleksibelt og avtale-            12 Nettverksarbeid
      festet samarbeid med oppdrags-                  19 Annen spesialpedagogisk bistand
      givere på det kommunale nivået.
                                                      21 Kompetanseutvikling
2.    Innhenting, systematisering og
      videreutvikling av spesialpedagogisk
                                                      22 Samarbeid med andre fagmiljø
      kompetanse, i nær tilknytning til
      praksisfeltet og gjennom et målrettet
                                                      23 Læremiddelutvikling
      forsøks-, forsknings- og utviklings-
      arbeid i et organisert samarbeid med
                                                      29 Annen kompetanseutvikling
      universiteter, høgskoler og andre
      samarbeidspartnere.
                                                      31 Kurs for fagfolk, brukere og foresatte /
3.    Formidling av spesialpedagogisk
                                                         pårørende
                                                      32 Kompetanse- og informasjonsspredning
      kompetanse som kommer brukere
      med store og særskilte behov, på-               33 Læremiddelformidling
      rørende, lærere og andre fagfolk i
                                                      39 Annen kompetansespredning
      lokalmiljøet og utdanningssystemet,
      samt samarbeidspartnere til nytte.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003      5
2 Presentasjon av senteret og kort om året som er gått

  2.1 Kort presentasjon av senteret
  Sørlandet kompetansesenter er et av de statlige spesialpedagogiske kompetansesentra. Senteret er
  midlertidig lokalisert på Odderøya i Kristiansand. Styret for det statlige spesialpedagogiske
  støttesystemet vedtok høsten 2000 at senteret i skal lokaliseres til nybygg på Gimlemoen i Kristiansand,
  tett på det nye høgskoleområdet. Det forberedende arbeidet med dette er i gang. Senteret har også
  kontorlokaler i Tvedestrand. 1 Disse er for tiden til vurdering med tanke på avvikling før innflytting på
  Gimlemoen.

  Senteret ble etablert 1. august 1992 i de lokaler som fram til da var disponert av Birkelid skole,
  Songdalen og Lunde skole, Tvedestrand, to av de statlige spesialskolene for barn og unge med store og
  sammensatte lærevansker. Disse skolene var allerede samlet under en felles ledelse. Senteret har på 90-
  tallet vært gjennom to store nedbemanningsprosesser, sist i 1999.

  Målgruppene/arbeidsområdene nedenfor er et regionalt ansvar (Vest-Agder, Aust-Agder og
  Telemark). Disse er:

  Sammensatte lærevansker
  Begrepet ”sammensatte lærevansker” 2 er ikke entydig definert og er ikke beskrevet som noen klart
  avgrenset vansketype i fagterminologien. Begrepet finnes heller ikke i de internasjonale
  diagnosesystemene ICD-10 eller DSM-IV. Norsk praksis går i retning av følgende elevgrupper:
          elever som har lærevansker og behov for tilpasset opplæring på grunn av store
  funksjonshemninger
          elever som har særlig omfattende lærevansker
          elever som har kombinasjon av flere vansker, for eksempel lærevansker og atferdsvansker
          elever for hvem det gjennom årene av ulike grunner har bygget seg opp et betydelig misforhold
  mellom læreforutsetninger og tilegnelse av sosiale og faglige ferdigheter.
  Sammensatte lærevansker består av både konstitusjonelle, relasjonelle og didaktiske faktorer som må
  ses i et dynamisk perspektiv.

  Sosiale- og emosjonelle vansker
  Sosiale- og emosjonelle vansker 3 kan forstås som et uttrykk for en ubalanse mellom individuelle
  forutsetninger og ulike relasjonelle-, kontekstuelle- og systembaserte krav og forventninger. Sosiale og
  emosjonelle vansker framstår som et komplekst og mangfoldig fenomen representert ved ulike
  atferdsuttrykk:
     undervisnings- og læringshemmende atferd
     sosial isolasjon
     utagerende atferd
     norm- og regelbrytende atferd/antisosial atferd”
  Omfang, alvorsgrad og kombinasjoner av disse atferdsuttrykkene vil variere i ulike
  sammenhenger.


  1
    I brev Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til Tvedestrand kommune datert 9. desember 1998 heter
  det at ”.. avdeling i Tvedestrand bør videreføres inntil videre” og ”Det nye styret for statlige spesialpedagogiske
  kompetansesentra vil bli bedt om å foreta en ny vurdering av en eventuell samlokalisering i forbindelse med en
  samlet vurdering av sentrenes dekningsområder i forbindelse med flytting av Birkelid kompetansesenter i
  Songdalen kommune til nye lokaler på Gimlemoen”. Merknad: Senteret har midlertidig flyttet fra Birkelid til
  Odderøya, Kristiansand – og har endret navn til Sørlandet kompetansesenter.
  2
    Definisjonen hentet fra Temaplanen ”For en bedre skole”, Samtak oktober 1999
  3
    Definisjonen hentet fra Temaplanen ”For en bedre skole”, Samtak oktober 1999



      Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003          6
Senteret har et særskilt tildelt nasjonalt pedagogisk kompetanseutviklingsansvar knyttet til Tidlig
stimulering av barn med funksjonshemninger 0-5 år. De sentrale utfordringene og
prioriteringene for denne landsdekkende funksjonen vil være å
1.   Drive og utvikle et nasjonalt nettverk på tvers av forvaltningsnivåer og fagområder gjennom
     kartlegging av aktuelle fagmiljøer, gjennom å initiere til nettverksbygging på dette fagfeltet og ved
     å være et knutepunkt for slike nettverk.
2.   Bygge opp og fungere som en nasjonal kompetansebase på dette området gjennom
     kompetanseutvikling, nasjonalt og internasjonalt samarbeid med høgskoler, universitet og andre
     fagmiljø.
3.   Utvikling og utprøving av modeller for tidlig stimulering/tidlig intervensjon av små barn med funk-
     sjonshemning i et tett brukersamarbeid.”

Senterets arbeidsfelt har fokus både på individbaserte og systembaserte tjenestebehov. Dette kan
medføre både individrettet og systemrettet arbeid; men ofte slik at et individrettet arbeid videreføres i
systemrettede tiltak (kompetansespredning, veiledning, prosjekttiltak m.m.). Senteret skal også ha et
nært samarbeid med høgskole/universitet.

Matematikkvansker.
Senteret har dette som et særlig satsningsområde, og i Langsiktig Plan 2003-2005 er senteret gitt et
særlig ansvar for å
 bygge opp nødvendig faglig kompetanse på dette området ved kompetansesentrene Øverby,
    Torshov, Eikelund, Søreide, Trøndelag og Nordnorsk samt overfor Nordnorsk spesialpedagogisk
    nettverk – slik at den operative tjenesteytingen kan bli ivaretatt av disse enhetene innenfor sine
    regioner.
 drive og utvikle et nasjonalt nettverk på fagområdet og initiere til nettverksbygging ved å være et
    koordinator for slike nettverk. Dette arbeidet skal foregå i et nært samarbeid med relevante
    fagmiljøer på universitets- og høgskolenivå.
Sørlandet kompetansesenter vil for sin egen del legge til at det er svært viktig at dette skjer i et nært
samarbeid med PPD for Vesterålen og Lødingen som også har et særskilt mandat knyttet til dette
fagområdet, og som senteret har hatt et meget godt samarbeid med over lang tid. De to enhetene utfyller
og ufordrer hverandre på en svært konstruktiv måte. Slik sikrer vi også nord/sør-perspektivet på en god
måte, et perspektiv som er viktig i en nasjonal satsning.
Sørlandet kompetansesenter har et samarbeid med Høgskolen i Agder, institutt for matematikkdidaktikk
– spesielt gjennom ”Forum for matematikkvansker” og ”Senter for matematikklæring”. Dette
samarbeidet vil bli videreutviklet, samtidig som det er viktig å nytte den ressurs som høgskolens
doktorgradsprogram i matematikkdidaktikk representerer. Senteret vil også etablere et samarbeid med
”Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen” ved NTNU i Trondheim.
Senteret vil fortsatt ha et nært samarbeid med det nyetablerte Nordisk forskernettverk om
matematikkvansker. Dette nettverket er etablert i 2001 på bakgrunn av initiativ tatt av Sørlandet
kompetansesenter.
Det viktig å påpeke at samtidig med – og i etterkant av – en satsning som framgår av mandatet, så må
Sørlandet kompetansesenter gis muligheter for og mandat til å fortsatt stå i front i videre utvikling av
kompetansen om matematikkvansker. Det er viktig at man ikke om 2-3 år, når kompetanseoverføringen
er fullført, sier seg tilfreds. Det vil i så fall innebære en stagnasjon, og på sikt en forvitring av den
kompetanse det er nødvendig å foredle og videreutvikle. Det samme gjelder selvsagt også arbeidet og
kompetanseoverføringen knyttet til tidlig stimulering/tidlig intervensjon.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003        7
Kort om året som har gått
Vårt mål om å yte tjenestene der barnet, foreldrene og barnehagen/skolen er, har blitt fulgt opp i alt
arbeid. Dette har vært mulig først og fremst gjennom en meget dyktig og tjenestevillig
medarbeidergruppe.
Senteret har i 2003 høstet anerkjennelse for sitt arbeid med matematikkvansker, konflikter og
konflikthåndtering, ADHD-problematikk, differensiering av atferds- og konsentrasjonsvansker, tidlig
stimulering/tidlig intervensjon (herunder Nasjonalt nettverk for tidlig stimulering), Karlstad-modellen
(herunder både kurs og veiledning), læremiddelutviklingsarbeid, tilpasset opplæring og
klassemiljøarbeid, samarbeide med Høgskolen i Agder, FoU-arbeid, artikler i fagtidsskrifter og
fagbøker m.m. fra senterets ansatte, brukersamarbeidet og gode forvaltningsrutiner.
Det har også i 2003 vært stor stabilitet i personalgruppen.
Sørlandet kompetansesenter kan også rapportere om meget stor grad av måloppnåelse – samtidig som de
fleste planlagte tiltak er iverksatt, realisert og/eller gjennomført. Senteret er tillagt et landsdekkende
ansvar omkring ”tidlig stimulering av funksjonshemmede barn (0-5 år)”, og senteret har opprettet et
Nasjonalt nettverk for tidlig stimulering. Gjennom dette nettverket samarbeides det med fagpersoner i
alle fylker, på tvers av forvaltningsnivåer og fagområder. Nettverket danner bakgrunn for
kommunikasjon og erfaringsutveksling, formidling av forskning og utviklingsarbeid nasjonalt og
internasjonalt, og det er sentret som er ansvarlig for å drive nettverket. Sammen med det nasjonale
nettverket er en omfattende kartlegging av personer med høy kompetanse innenfor dette fagområdet i
Norge i gang.

Senteret hadde fagområdet ”matematikkvansker” som et satsningsområde også i 2003, og fortsetter
innsatsen i 2004. Det er gjort en særlig innsats med å etablere et Nordisk forskernettverk omkring
temaet (se www.matematikkvansker.net).

I senterets øvrige regionale arbeid, har det vært en økning i 2003 i betjening av individsaker; gjennom
kartlegging, veiledning og tiltaksplanlegging. Det har også vært et betydelig veiledningsarbeid overfor
PP-tjenesten i regionen knyttet til kartlegging og differensiering av barn og unge med atferds- og
konsentrasjonsvansker. Senteret har tatt initiativ til og ytt viktige bidrag i tyngdepunktorganisering og
tyngdepunktsamarbeid i regionen.

Senteret har også deltatt aktivt i utviklings- og prosjektarbeid i flere skoler og barnehager i regionen,
bl.a. med målsetting å sikre tilhørighet og tilpasning. I tillegg må nevnes prosjektet ’Familien i
sentrum’, prosjekter knyttet til ’tilpasset opplæring’ der skoler og PP-tjenester er gitt omfattende
skolering og veiledning, prosjekter knyttet til store atferdsvansker og mobbing med veiledning i
konfliktløsning og konflikthåndtering m.m.

Senteret har fortsatt et godt samarbeid med Læringssenteret og ulike forlag om multifunksjonelle
læremidler. Samarbeidet med Høgskolen i Agder har vært omfattende. Senterets ansatte har også i 2003
fått publisert en rekke fagartikler, både i norske og internasjonale fagtidsskrifter. Ansatte ved senteret
har i 2003 også fått antatt og utgitt viktige fagbøker, både i Norge, Danmark og Tyskland.

Senteret har hatt et godt samarbeid med brukerorganisasjoner gjennom kurstiltak og veiledningsopplegg
for dem, deltakelse i styringsgrupper for prosjekter, Samarbeidsforum m.m. Foreldre har gjennom hele
året hatt sentral plass i arbeidet knyttet til eget barn. Senteret har lagt stor vekt på at foreldre skal ta del i
den kompetanseutvikling som fagpersonene omkring barnet blir tilbudt.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003           8
Måloppnåelse med hensyn til fordeling4 av ressurser:

Ulike aldersgrupper
     Aldersgruppe          %
     0-5 år:              Ca. 34 %
     6-16 år:             Ca. 52 %
     16-21 år:            Ca. 13 %
     > 21 år               Ca. 1 %
Langt på vei avspeiler dette den målsetting som senteret hadde for 2003.

Vansketyper
     Vanskeområder                                                                    %
     Sammensatte lærevansker:                                                        Ca. 34 %
     Lære- og atferdsvansker med nevrologiske årsaker:                               Ca. 23 %
     Lære- og atferdsvansker med sosiale- og emosjonelle årsaker:                    Ca. 8 %
     Tidlig stimulering av funksjonshemmede barn 0-5 år:                             Ca. 33 %
     Andre:                                                                          Ca. 2 %
Senteret vurderer denne fordelingen å være stort sett i tråd med det forventninger som var satt opp for
2003.

Regionale og landsdekkende funksjoner
     Område                                                                           %
     Regionale funksjoner (Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark):                           66 %
     Landsdekkende funksjoner:                                                            34 %
Dette er i tråd med de planer som var lagt.

Geografisk tjenestefordeling
Det vises også til tabell 2.2.4.

Avdeling for landsdekkende tjenester har kontakt til alle fylker gjennom det nasjonale nettverket. I
tillegg er det kontakt til et forholdsvis stort antall fylker gjennom oppfølging av konkrete saker, kurs- og
kompetanseutviklingstiltak, gjennom nettverksarbeid og ved informasjonstiltak. I arbeidet med
utprøving av modeller, metoder og materiell tas det av økonomiske grunner initiativ til at slike tiltak blir
gjennomført/utprøvd i nærregionen til senteret. Det henger også sammen med at slike tiltak krever en
forholdsvis hyppig kontakt og tilstedeværelse. Et slikt tiltak er prosjektet ’Familien i sentrum’. Dette er
til utprøving i Marnardal kommune. Prosjektet involverer høgskolen, FFO, PP-tjenesten og senteret.

For andre prosjekter har det vært gjort landsdekkende framstøt/oppfølging. Det gjelder bl.a.
kartleggingsprosjektet ’Kartlegging og evaluering av hvordan opplæring og stimulering av barn under
tre år organiseres og gjennomføres i Norge’.

Avdeling for regionale tjenester har kontakt til alle PPT-kontorene i regionen, og i løpet av året er
avdelingen i kontakt med så godt som samtlige kommuner. Det har vært gjort særlige tiltak for å
etablere samarbeidsavtaler med PP-tjenestens tyngdepunktkontorer i regionen. I 2003 er det
underskrevet flere oppfølgingsavtaler, og det planlegges ytterligere framstøt i 2004.

Senteret finner fordelingen mellom fylkene Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark rimelig sett i
sammenheng med tidligere år. Endringer i tallene fra fylke til fylke er neppe uttrykk for noen tendens,
snarere en naturlig variasjon. En reduksjon i prosenttallene for Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark er
en følge av at det landsdekkende arbeidet har fått en økt tyngde og har vært gjennomført uavhengig av
den fysiske lokalisering senteret har. Tallene de seneste årene for ’regionsfylkene’ er:


4
  For de fem første avsnittene (ulike aldersgrupper, vansketyper, regionale og landsdekkende funksjoner, geografisk
tjenestefordeling (tabell 2.2.4) og individ vs systemrettede tjenester) er det fordeling av de ressurser som senteret
nytter til faglig arbeid – her er da utgifter knyttet til stabs- og støttefunksjoner, husleie og lignende holdt utenfor.




    Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003          9
Betjening av ”regionsfylkene”:
                                                 5
     Fylke                   1998   1999 2000   2001 2002   2003
     Vest-Agder                39,5 36,0   32,8   29,9 28,6   34,0
     Aust-Agder                26,0 28,5   23,4   22,8 21,5   18,0
     Telemark                  34,4 35,5   33,5   35,8 30,2   23,0
     Andre                      0,1   0,0  10,3   11,5 19,7   25,0

Individ vs. systemrettede tjenester
Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å skille sterkt mellom disse tjenestetypene. Dette skyldes bl.a. at
de fleste individrettede tjenester/saker også har et systemrettet perspektiv eller går over i systemrettet
tjeneste.

Avdeling for landsdekkende tjenester har mottatt henvendelse fra PPT i ulike deler av landet omkring
enkeltsaker. Vi har her foretatt tilbakemelding og sikret et samarbeid med PP-kontorer i en større
region. Dette gir mulighet for samarbeid på tvers av kommuner. For å utvikle kunnskap og bygge opp
kompetanse ser vi det som svært viktig at arbeidet knyttes opp mot enkeltbarn og praktisk arbeid i
forhold til barna og deres familier. Det har vært spesielt mange henvendelser fra Sogn og Fjordane og
fra Sør-Trøndelag. Her har vi hatt et prosjektliknende arbeid med 3-6 kommuner av gangen med 1-2
barn/familier i hver kommune. Arbeidet har vært lagt opp som felles kurs lokalt for alle deltakerne og
andre interesserte, felles workshop for nettverkene rundt barna og enkeltoppfølging via bildetelefon og
fellessamling samt evaluering som avslutning. Samarbeidsavtalene er blitt mer og mer presise i forhold
til overføring, spredning og sikring av at lokal kompetanse bevares etter at vårt arbeid er avsluttet. En
stor utfordring ligger i å få kommuner til å samarbeide på tvers og å bruke kompetanse på tvers av
kommunene. Vi har arbeidet mye med å få til nettverk på tvers av kommuner og fagfelt til å arbeide
med utviklingsmodeller. Dette arbeidet synes vi at vi har lyktes godt med flere steder, og vi erfarer at
fagpersoner i kommunene i Møre og Romsdal nå står klar til selv å overta arbeidet. Det arbeides videre
med modeller som gjør arbeidet enda bedre i forhold til kompetanseoppbygging og spredning.

Dersom vi skal driste oss til å angi en fordeling mellom individrettede og systemrettede tjenester, så
setter vi opp en slik fordeling:
     Tjeneste                         %
                              6
     Individrettede tjenester        Ca. 38 %
                                7
     Systemrettede tjenester         Ca. 62 %
Senteret ser på dette som en forholdsvis høy andel vedrørende individrettede tjenester, ikke minst sett
på bakgrunn av at denne har vært forholds lav tidligere år. Senteret hadde i 2003 som målsetting å øke
den individrettede innsatsen, noe som er oppnådd.

Administrative funksjoner og hjelpe-/støttefunksjoner vs faglige brukerrettede tjenester
     Funksjoner/tjenester                                     %
                               8
     Administrative funksjoner :                                   5%
     Stabs-, hjelpe-/støttefunksjoner:                            13 %
                            9
     Faglige brukerrettede tjenester:                             82 %


Denne fordelingen er i tråd med de føringer som er lagt av styre og departementet.


5
  Når det gjelder årene 2000 og framover, så er disse tallene lavere fordi senteret for disse årene har etablert en
egen avdeling med landsdekkende funksjon. Det betyr at en del ressurser har gått til andre fylker fra dette året.
6
  Med individrettede tjenester forstås her utredning, veiledning, konsultasjon m.m. der dette utføres i forhold til
navngitt(e) barn/elev(er) og deres foresatte.
7
  Med systemrettede tjenester forstås tjenester som ikke er knyttet til navngitte barn/elev(er), prosjekter,
utviklingsarbeid, samarbeid med høgskoler, arbeid med læremidler, arbeid med fagartikler, dokumentasjonsarbeid
m.m.
8
  I beregningen er det lagt inn at senterleder nytter hele sin stilling til administrativt arbeid, selv om det i deler av
stilingen også utføres faglig arbeid – både knyttet til konkrete saker og i kompetansearbeid internt på senteret. Når
det gjelder avdelingsledere, så vurderes det slik at de nytter 2/3 av sin stilling til faglig arbeid og 1/3 av sin stilling
til administrativt arbeid.



    Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003            10
2.2 Senterets organisasjon og tjenesteprofil

2.2.1 Organisasjonskart

Organisasjonsplan for Sørlandet kompetansesenter, basert på 33,810 årsverk (31.12.03):

                                                Senterleder
                                                  (1 årsverk)


       Stabs- og støttefunksjoner
       (4,8 årsverk) ******)




Avdeling for regionale tjenester *)                         Avdeling for landsdekkende tjenester
(17,5 årsverk inkl. avd.leder)                              (10,5 årsverk inkl. avd.leder)




8,5             Team for sammensatte                        8,5        Samarbeidet i avdelingen blir
                   lærevansker **)                                     prosjektorganisert etter behov

                                                            1,0            Arbeid med fagbibliotek,
                                                                          faginformasjonsarbeid og
                                                                         senterets hjemmesider*****)
8,0             Team for atferds- og
             konsentrasjonsvansker ***)




*)       Regionale tjenester i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark.
**)     a) generelle lærevansker og b) spesifikke lærevansker.
***)    a) lære- og atferdsvansker relatert til nevrologiske forhold og b) sosiale- og emosjonelle vansker
****)   Det er en forutsetning at stillingen skal betjene fagområdene for og fagpersonene i begge avdelinger samt
        eksterne samarbeidspartnere m.fl. gjennom Bibsys-samarbeidet.
*****) arbeidet med hjemmesidene er fra 2004 tillagt IKT-konsulent i stab/støtte. Bibliotekarstillingen flyttes til
        stabs- og støttefunksjoner fra 2004.
******) herav 0,3 stilling til sentralt informasjonsarbeid – driftsutfgifter dekkes av midler til sentralt informasjons-
        arbeid

Ulike fora har viktige oppgaver i senterets virksomhet. Dette er
         Tilsettingsråd. Rådet har egen instruks og tilsetter i stillinger og vikariater over 6 mnd
            varighet. Dette rådet har også fullmakter vedrørende oppsigelser.
         Samarbeidsforum. Dette er et samarbeidsorgan mellom brukerorganisasjonene, kommuner
            og fylkeskommuner, styret, ansatte og ledelse. Det er utarbeidet et eget mandat for
            sammensetning og arbeidet for øvrig. Forumet utarbeider egen årsmelding.
         Medbestemmelsesmøtet. Dette er et samarbeids-, drøftings- og forhandlingsforum for
            ledelsen og tillitsvalgte.


9
    Med ’brukerrettede’ forstås i denne sammenhengen det arbeidet som utføres av fagavdelingene.
10
    0,5 årsverk er prosjektledelse fra professor Irene Johansson (avd. for landsdekkende tjenester)



    Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003          11
I tillegg kommer de ulike interne faglige og administrative fora/møter.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003      12
2.2.2 Avdelingsvis personellstatus pr. 31.12.03


                                                        Antall årsverk
                                             Fagstillinger     Stabs- og støtte-       Sum
Avdeling                                                          funksjoner           årsverk
Avdeling for regionale tjenester                      15,00                                15,00
Avdeling fore landsdekkende tjenester                  7,87                                 7,87
(Senter)ledelse                                        2,00                     1,00        3,00
Fellestjenester                                                                 4,50        4,50
Info-konsulent disp. av direktøren                                              0,30        0,30
Sum                                                   24,87                     5,80       30,67
Kommentar:

Tabellen viser situasjonen pr 31.12.03 og omfatter alle tilsatte uavhengig av tilsettingsforhold. Lønnede
permisjoner er tatt med, permisjon uten lønn er ikke tatt med.



I % (avrundet til hele tall) viser dette:
                                                        Forbruk
Prosentvis fordeling                        Årsverk           I prosent
Avdeling for regionale tjenester                15,00                49 %          Fagstillinger:
Avdeling fore landsdekkende tjenester            7,87                25 %          = 22,87 å.v. = 74 %
Ledelse                                          3,00                10 %
Fellestjenester                                  4,50                15 %
Info-konsulent disp. av direktøren               0,30                 1%
Sum                                             30,67               100 %

Det vises også til kap. 6.2.



2.2.3 Fordeling av senterets årsverksforbruk
Oversikten viser det samlede forbruk av totale personalressurser (gj.snitt gjennom året) i løpet av året
og fordeling på senterets tjenesteområder (formålskodene på to-siffer-nivå).
Tjenesteområde m.m.                                              Årsverk               %- andel
11Utredning, rådgivning og konsultasjon                                   6,6              21,5
12 Nettverksarbeid                                                        2,8               9,1
19 Annen spesialpedagogisk bistand                                        2,9               9,4
21 Kompetanseutvikling                                                    4,2              13,7
22 Samarbeid med andre fagmiljø                                           2,5               8,1
23 Læremiddelutvikling                                                    0,5               1,6
29 Annen kompetanseutvikling                                              3,5              11,3
31 Kurs for fagfolk og brukere                                            2,7               8,9
32 Kompetanse- og informasjonsspredning                                   2,0               6,5
33 Læremiddelformidling                                                   0,2               0,7
39 Annen kompetansespredning                                              2,8               9,1
SUM                                                                   30,7                 99,9
Kommentar:

Det var planlagt nyttet 33,3 årsverk. Gjennomsnittet i året er på 30,67 årsverk.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003          13
Når det gjelder %-tallene, så er de basert på de regnskapsmessige tall for formålskoderegnskapet der
årsverkene var fordelt på skjønn ved starten av året.

Stillinger for stab/støtte og senterleder er i tabellene fordelt i tråd med slik de er fordelt i
formålskoderegnskapet.

Driftsmidler er fordelt på samme måten.

Ovenstående kommentarer sier tydelig at det er nyttet stor grad av skjønn, og tallene gir derfor mer
uttrykk for en kvalifisert vurdering enn en nøyaktig beskrivelse av de faktiske forhold – se også
kommentarene under kap. 1.3.



2.2.4 Geografisk fordeling av årsverkforbruk
Tjenesteområde m.m.                           Årsverk           %-andel
Østfold                                             0,4               1,3
Akershus                                            0,3               1,0
Oslo                                                1,1               3,6
Hedmark                                             0,1               0,4
Oppland                                             0,1               0,2
Buskerud                                            0,1               0,6
Vestfold                                            0,4               1,2
Telemark                                            7,1              23,0
Aust-Agder                                          5,6              18,0
Vest-Agder                                         10,5              34,0
Rogaland                                            0,7               2,3
Hordaland                                           0,3               1,0
Sogn og Fjordane                                    0,9               2,9
Møre og Romsdal                                     1,0               3,2
Sør-Trøndelag                                       1,4               4,5
Nord-Trøndelag                                      0,1               0,6
Nordland                                            0,1               0,6
Troms                                               0,1               0,4
Finnmark                                            0,3               1,0
Internasjonalt samarbeid                            0,1               0,2
SUM                                                30,7               100
Kommentar:

Senterets ressursbruk (i form av årsverk) er her fordelt på fylkene. Fordelingen tar utgangspunkt i
måltall for tjenesteproduksjon i fylkene. I tillegg er det dels brukt skjønn og kjennskap til senterets
arbeid og befolkningstallet i fylkene. 0,1 % gir uttrykk for intet arbeid ut over generelt
informasjonsarbeid og deltakelse i Nasjonalt nettverk for Tidlig Stimulering. Høyere prosent for
fylkene utover Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark betyr konkret arbeid med bruker- eller
systemrettede saker i disse fylkene.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003          14
2. 3 Arbeidsprofil, arbeidsmåter, organisering m.m.

Hovedstrategi:
   I tråd med målene for virksomheten er det over flere år lagt sterk vekt på å endre profilen for
   tjenesteyting i den retninga Stortinget har fastsatt gjennom behandlinga av Stortingsmelding nr 23
   (1997-98). Tjenesteproduksjonen skal ha en rimelig balanse mellom individ- og systemretta arbeid,
   slik at erfaringene fra praksisfeltet kan danne basis for det systemretta arbeidet, som igjen kan
   utvikles videre gjennom individretta arbeid.

   Disse strategiene ble lagt til grunn for i størst mulig grad å kunne nå de måla som er satte opp:
       Tjenesteyting skjer på bakgrunn av skriftlige søknader fra opplæringsansvarlige i
           kommuner og fylkeskommuner eller etter konkrete tilbud fra senteret.
       Senteret skal drive veiledning overfor fagpersonale i skole/barnehage/PP-
           tjeneste/voksenopplæring/       skoleadministrasjon,      brukere,   studenter     og     andre
           tjenestemottakere. Veiledning kan også gis til andre samarbeidende instanser og etater.
       Prosjektarbeid utvikles og drives i tilknytning til skoler, barnehager, PP-tjeneste, brukere/
           brukerorganisasjoner, forsknings- og utviklingsmiljøer og/eller eget fagmiljø.
       Senteret skal delta i og/eller utvikle og betjene faglige og administrative nettverk regionalt
           og nasjonalt.
       Senteret skal bidra til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingssamarbeid,
           fortrinnsvis knyttet til universitet og/eller høgskole. I dette samarbeidet skal senteret legge
           vesentlig vekt på at praksisfeltet blir ivaretatt.
       Senteret skal yte prioriterte planleggingsmessige og faglige bidrag til kompetanseutvikling i
           PP-tjeneste, barnehage og skole.
       Kompetanse innhentes, samles og systematiseres på en måte som sikrer at denne blir til
           praktisk nytte og lett tilgjengelig for de miljøer der barn, unge og voksne med
           funksjonshemminger er og får sin opplæring.
       Senteret skal spre kompetanse på eget initiativ gjennom skriftlig dokumentasjon, kurs og
           konferanser, elektroniske medier, forelesninger ved høgskoler og universitet, særlige
           prosjekter, veiledning m.v. Kompetansespredningen skal ha et vesentlig preg av praktisk
           anvendbarhet i de miljøer der barn, unge og voksne med funksjonshemninger er og får sin
           opplæring.
       Det skal gjennomføres systematisk evaluering av senterets arbeid og tjenesteyting.
       Skriftlig dokumentasjon skal sikres.

   Senteret hadde følgende sentrale utfordringer for 2003:
        medvirke til å utvikle lokale barnehager, skoler, lærlingeordninger og
         voksenopplæringstiltak slik at de kan fungere inkluderende for barn, unge og voksne med
         sammensatte lærevansker og/eller sosiale og emosjonelle vansker.
        legge vekt på systematisk arbeid overfor oppdragsgivere gjennom god rettleiing,
         kompetanseutvikling og nettverksbygging.
        gi rettleiing og støtte til det kommunale nivået i arbeidet med å utvikle barnehager og skoler
         til lærende organisasjoner.
        utvikle og formidle modeller for etablering av en mer analytisk og reflekterende praksis,
         samt ta del i et forpliktende samarbeid om FoU-oppgaver.
        bidra til god samordning både innen og mellom sektorer i det statlige spesialpedagogiske
         støttesystemet.
        etablere rutiner for samhandling og dialog med kommunene, og de skal inngå
         samarbeidsavtaler med andre tjenesteytere og eksterne samarbeidspartner innenfor og
         utenfor skoleverket.
        i samhandling med praksisfeltet og ulike forskingsmiljø - nasjonalt og internasjonalt – bidra
         til en utvidet og mer differensiert forståelse av alle de ulike vanskene som feltet omfatter,



Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003      15
           og med basis i dette bidra til å videreutvikle nødvendige spesialpedagogiske tiltak som
           sikrer inkludering i barnehage og skole.
          drive og videreutvikle et nasjonalt nettverk om tidlig stimulering på tvers av
           forvaltningsnivå og fagområder. Initiere til nettverksbygging på dette fagfeltet og ved å
           være et knutepunkt for slike nettverk.
          bygge opp og fungere som en nasjonal kompetansebase på området tidlig stimulering/tidlig
           intervensjon gjennom kompetanseutvikling, nasjonalt og internasjonalt samarbeid med
           høgskoler, universitet og andre fagmiljøer.
          utvikle og utprøve modeller for tidlig stimulering/tidlig intervensjon av små barn med
           funksjonshemming i et tett brukarsamarbeid
          opprette base over ressurspersoner for fagområdet tidlig stimulering/tidlig intervensjon,
           tilgjengelig for brukere, samarbeidspartnere, kommuner m.fl. på internett.
          innenfor fagfeltene og på bakgrunn av konkrete avtaler, bistå andre sentre.


   Senteret har i 2003 også tatt på alvor og fulgt opp følgende utviklingstrender/
   utfordringer:
   Utvidet skolerett og rett til spesialpedagogiske tiltak
   Ambisjoner om barnehageplass til alle som ønsker det, innføring av ny læreplan med etablering av
   en 10-årig grunnskole, retten til videregående opplæring for alle og rett til spesialundervisning for
   voksne, medfører at langt flere tilbringer mer tid enn tidligere i pedagogiske institusjoner. Derfor
   er barn og unges utvikling i større grad enn før avhengig av kvaliteter ved barnehage og skole som
   utviklings- og læringsarena. Ved å kvalifisere voksne legges grunnlaget for kvalifisering av barn og
   unge. Mestring blir nøkkelordet; mestring av yrkesrolle og mestring i læring og utvikling.
   Idealet er pedagogiske institusjoner der elever kan få oppleve seg verdsatt, møte engasjerte lærere
   og selv delta aktivt i meningsskapende læringsaktiviteter. Nettopp her ligger den store utfordringen
   for barnehage, skole, PP-tjeneste og sektorenes arbeid.
   Rett til tilpasset opplæring
   Opplæringsloven slått fast at alle har rett til tilpasset opplæring, og ved å gi det nye læreplanverket
   status som forskrift, har en fra statens side forsterket skoleverkets ansvar for barn og unges
   oppvekst og utvikling. Vi har fått en inkluderende skole der mangfoldet står i fokus og der
   individuell tilpasning gjelder alle elever.
   Den inkluderende skolen
   Barn og unges opplæring skal ivaretas innenfor den ordinære barnehagen og skolen. Etablering av
   tiltak som medfører utskilling fra naturlige sosiale sammenhenger, er ikke i tråd med
   opplæringslovens bokstav og hensikt .
   Utvikling av barnehager og skoler til funksjonelle, inkluderende og gode faglige og sosiale enheter
   for barn og unge, er i første rekke et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar. Det statlige
   engasjementet gjennom de ulike sektorenes innsats, vil i stor grad være knyttet til faglig bistand
   ved planlegging og gjennomføring av lokalt initiert utviklingsarbeid. Dette vil kunne ha sitt
   utspring i både individbaserte og systembaserte behov.
   Sektorene vil søke å bidra til en inkluderende skole ved innsats langs to ulike akser; på den ene
   siden bidra til utvikling av en pedagogisk praksis som muliggjør reell deltakelse for flere og flere
   med sammensatte lærevansker og sosiale og emosjonelle vansker, og på den andre siden bidra til
   utvikling av nødvendige spesialpedagogiske tiltak integrert i den ordinære virksomheten i
   barnehager og skoler.
   Medisinske framskritt
   tilsier at flere barn, unge og voksne lever opp med alvorlige funksjonshemninger og/eller med
   risiko for senskader. Dette gir i økende grad betydelige spesialpedagogiske utfordringer.
   Det flerkulturelle samfunn
   Barnehagen og skolen står overfor mange utfordringer i tilrettelegging av opplæringen for
   minoritetsspråklige elever. I tillegg står PP-tjenesten overfor særlige utfordringer knyttet til
   utvikling og formidling av utredningskompetanse i forhold til minoritetsspråklige elever med
   særskilte behov.


Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003      16
Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003   17
3. Resultatrapportering

3.1. Spesialpedagogisk bistand (målområde 1)

3.1.1. Individrettet arbeid, herunder utredning, rådgivning og
konsultasjon (11)

UTREDNINGER (111)
 Fylke                       FS       GS        VG       VO        SUM
 Østfold
 Akershus
 Oslo
 Hedmark
 Oppland
 Buskerud
 Vestfold
          11
 Telemark                       2        2         0         0          4
 Aust-Agder                     2       12         1         1         16
 Vest-Agder                     6       71        20         0         97
 Rogaland
 Hordaland
 Sogn og Fjordane
 Møre og Romsdal
 Sør-Trøndelag
 Nord-Trøndelag
 Nordland
 Troms
 Finnmark
 SUM                           10       85        21         1       117

Utredning vurderes som den tyngste involveringen. Dette er arbeid direkte med elevens/barnets
situasjon individuelt og i elevens/barnets omgivelser. Utredning innebærer også etterfølgende
rådgivning, men det samlede tiltaket er kun registrert under utredning. Tiltaket innebærer at senteret har
mottatt en søknad om tjeneste knyttet til en konkret bruker. Tallene for Vest-Agder er høye. Dette
skyldes til dels at i prosjekter der nye metoder/modeller utprøves, så blir slik utprøving av praktiske
grunner lagt til senterets nærområde.

Kvalitativ vurdering
Tabellen gir oversikt over elever søkt til utredning individuelt. Utredningene er utført av Avdeling for
regionale tjenester (unntatt 2 som er utført av Avdeling for landsdekkende tjenester). I forhold til 2002
ser vi en sterk økning i utredningstjenester.
Mønsteret i søknadene er i store trekk gått over til at elevproblematikken skal løses som en del av
klassemiljøet/barnehagegruppa. Slike systemsaker kan omfatte flere elever. Utredningene kan være
supplerende for de primærutredninger som foretas av PP-tjenesten.
For å få en mer nyansert oversikt over slik ’systemsaker’ har Avdeling for regionale tjenester også
denne gang utarbeidet et skjema for ’Registrering av assistanse til elevrelaterte saker’ – se egen
oversikt etter tabell 114. Skjemaet gjelder kun avdeling for regionale tjenester.


Utredninger fra denne Avdeling for landsdekkende tjenester gjøres alltid i samarbeide med/veiledet til
lokale PP-tjenestekontorer. Utredninger er bare en liten del av avdelingens arbeid med brukersaker. Det

11
  Årsaken til at tallene fra Telemark er så lave, er at senteret i dette fylket har lagt særlig vekt på det
systemorienterte arbeidet.



 Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003              18
foregår fortløpende kartlegging og utredning i forbindelse med prosjekter, rådgivnings- og
veiledningsarbeid. Avdeling for landsdekkende tjenester har ikke hovedansvar for utredninger, og
derfor blir arbeid registrert og beskrevet under rådgivning (tabell 112).
Mye av det systemrettede arbeidet senteret har hatt har vært med utgangspunkt i enkeltelever, gjerne
anonymisert.



RÅDGIVNING (112)
Fylke                  Antall brukere
Østfold                           2
Akershus                          1
Oslo                              4
Hedmark                           0
Oppland                           0
Buskerud                          0
Vestfold                          2
Telemark                        139
Aust-Agder                       74
Vest-Agder                      196
Rogaland                          3
Hordaland                         1
Sogn og Fjordane                  4
Møre og Romsdal                   1
Sør-Trøndelag                     7
Nord-Trøndelag                    0
Nordland                          0
Troms                             0
Finnmark                          1
SUM                             435


Rådgivning/veiledning er en enklere form for involvering. Denne er mer rettet mot fagpersonell,
foreldre og ulike samarbeidsparter. Tjenesten omfatter systemrettet arbeid, og ofte kan navngitte
barn/elever være utgangspunktet (enkeltelev, grupper av elever, klasse, klassetrinn, skole, barnehage).
Ofte vil også FoU-arbeid, didaktikk/metodearbeid, arbeid med læremidler m.m. inngå. Tjenesten
innebærer en prosess over tid.

Kvalitativ vurdering
Avdeling for regionale tjenester har i 2003 fortsatt en bevisst og strategisk oppbygging av
samarbeidsrelasjoner til skoleverket i regionen, herunder også PPT’s tyngdepunktkontorer, de ulike PP-
tjenestekontorene, brukerorganisasjoner mv. Dette tror vi har gitt som resultat at vi har hatt en sterk
økning i rådgivningssaker.
Sakene er ikke registrert på skoletrinn, men gjelder i stor grad grunnskolen, men likevel med en viss
økning i forhold til videregående opplæring sammenliknet med forrige år.
Avdeling for landsdekkende tjenester melder at i forhold til arbeidet med det enkelte barn, blir det
gjennom selve tjenesteytingen også etablert nettverk mellom barnas nærpersoner innen kommunen og
mellom flere kommuner. Sakene har vært brukerorientert, men avdelingen har arbeidet for å sikre ”at
systemene lenger bort fra barna” også har fått mulighet til en kompetanseheving innenfor fagområdet.
Dette har vært gjort for å sikre at det ligger kompetanse igjen lokalt – og for å oppnå størst mulig
spredningseffekt. Avdelingen har i 2003 satset særlig på utviklings- og nettverksarbeide i Sør-Trøndelag
og Sogn og Fjordane. Det er utprøvd ulike modeller for å sikre at den kompetansen som bygges opp
lokalt gjennom arbeid omkring enkeltbrukere, blir tilgjengelig for flere barn. Flere kommuner knyttes
ofte opp i prosjekter som danner interkommunale nettverksgrupper.
Ved oppstart av arbeidet foretas besøk lokalt hos foreldre og barnehage for å bli kjent og skape
relasjoner. Avslutning og evaluering skjer også lokalt i den aktuelle region.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003      19
Ved oppfølging og drøftinger for øvrig blir billedtelefon hovedsaklig benyttet.
Det har også flere steder blitt prøvd ut en ny og utvidet ’Karslad-modell’; omkring enkeltbarn og familie
hvor også arbeidet med individuell plan er en del av arbeidet.



KONSULTASJON (113)
Fylke                  Antall saker
Østfold                            16
Akershus                           14
Oslo                               55
Hedmark                            12
Oppland                             5
Buskerud                           20
Vestfold                            5
Telemark                           83
Aust-Agder                       110
Vest-Agder                       304
Rogaland                           21
Hordaland                          15
Sogn og Fjordane                   18
Møre og Romsdal                    81
Sør-Trøndelag                      32
Nord-Trøndelag                     20
Nordland                           20
Troms                              16
Finnmark                           21
SUM                              868


Kvalitativ vurdering


Konsultasjon er den enkleste formen for bistand. Tiltaket kan for så vidt omfate hele tjenestefeltet, men
oftest er det tale om enkeltstående samtaler, herunder også besvarelser/konsultasjon over telefon og e-
post, enklere råd og informasjon. Tjenesten er avgrenset i tid og dreier seg i det vesentligste om
enkelthenvendelser der navngitte barn/elever ikke er omhandlet.

Registreringen i tabellen over er minimumstall. Det er i dag ikke noe effektivt system for å fange opp
det uttall av henvendelser som senteret og senterets fagansatte får som konsultasjonspartner. Sakene er
ikke registrert på trinn, men hovedvekten av henvendelsene dreier seg om barn i førskolealder og
grunnskolealder. Det er likevel en økende tendens på henvendelse i saker som berører videregående
opplæring og voksne sammenliknet med foregående år.

Avdeling for landsdekkende tjenester har hatt en fagperson tilknyttet Nasjonalt nettverk for Down
syndrom (NNDS). Hun har hatt ca. 50 konsultasjoner pr. telefon og e-post. I denne forbindelse er det
utover telefonisk konsultasjon også gitt skriftlige besvarelser. Disse henvendelsene kommer i stor grad
fra foreldre. Henvendelsene kommer fra hele landet.
Senteret har hatt en stor mengde med konsultasjoner som ikke er knyttet til konkrete søknader til
senteret. Disse blir fra 2003 registrert som konsultasjoner. Det kan dreie seg om telefonhenvendelser,
oppmøte, kontakt ved faglige samlinger, e-post etc. der foreldre, fagpersoner, studenter individuelt eller
ved grupper av disse har behov for å ta del i kunnskap, konsultere fagpersoner osv.
Konsultasjoner til nettverk/nettverksgrupper registreres som 1 konsultasjon, selv om nettverket består
av mange personer ( 3 – 20).
Slike konsultasjoner er daglige hendelser ved senteret.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003       20
Registrering av assistanse i elevrelaterte saker 2003 (114)

    Nr          Kompetansetilførsel til elevers kontekst       Assistanse til      Arbeids-
              Skoler Klasser Lærere         PPT      Andre    Elev    Foresatte   periode/del
                                          ant. pers                                 av året
      1           1        2          10       1         1     26          2          12
      2          10        10         10       4         1     10         15          12
      3           2                    3       2         1      3                     10
      4           1         1          5       1         2      1          2          12
      5           1         1          2       1                1          1           3
      6           1         1          2       1         1      2          4          12
      7           2         1          4       1                1          2          12
      8           2         2          4       1                1          2          12
      9           4         4          4       6                                       6
     10           1                   35       2         1                             6
     11           1                   25       3         1                             6
     12                                2       3         1                            12
     13                                6                                              12
     14           1                    6        1       1                              6
     15                                        50       70                             6
     16                               45                                              12
     17                                        40       70                             6
     18                     1          3        1       1      1           2          10
     19                               11        1       1      1                       5
     20           1                    8        1       1                             12
     21           1                   30        2                                      1
     22                                        12                                     12
     23                                         1                                      6
     24          17                   20       15        17    5                       1
     25                                        40       70                             6
     26          10                            15                                     12
     27                                         2                                     12
     28                                        40                                      1
     29           3                   30        3                                     12
     30                                        25                                     12
     31                               45                                              12
     32           8                   10        2       30                            12
     33                                         6                                     12
     34                               120      60                                     12
     35                                         8        5                            12
     36           1                   35        2        1                             6
     37                                         6                                     12
     38                     2          3        1                                     12
     39           1                   30                                               3
     40           4                             4                                     12
     41                                         6                                      3
     42                                        10                                      6
     43                                        20                                     12
     44                                                  5                             3
     45           1                    6       1         1                             6
     46          20                            1                                      12
     47           1                   25                 1                            12
     48                                         4                                      3
     49                                        50       70                             6
     50           4                                     30                             6
     51           1         1          1       1        1                  1           3
     52           3         7         40       5        1      21                      6
     53           2         2         12       1        2       2          2          12
     54           1         2          7       1                5                     12
     55           1         1         16       1        14      1          1           1
     56           1         1          8       2        4       1          2          12
     57           1         1          7       2        5       1          2           8
     58           1         1          5       2        5       1          2          12
     59           3         8          3       2                8                     12
     60           3         9         50       8               18                     10
     61           1                   30       2         5      1          1           9
     62                                6       1         2                 2           6
     63           1                    1       2               1           1           2
    Nr            Kompetansetilførsel til elevers kontekst     Assistanse til      Arbeids-



Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003   21
               Skoler    Klasser Lærere          PPT     Andre       Elev      Foresatte    periode/del
                                               ant. pers                                      av året
     64            1                    2                    4         1            1             3
     65                                           3                                               1
     66                                           1          1                                    1
     67                                           1                     1           1             1
     68                                 4         5          5         13          13             5
     69                                 3                    1          2           1             3
     70                                           12                   30                        11
     71           10         7         100         6        20         50          35            12
     72                                            3        3           8                        12
     73                                            6                    8                        12
     74                                            7                   25                        12
     75                                            9                   17                        12
     76                                            8                    8                        12
     77                                            7                   12                        12
     78                                            6                   15                        12
     79                                            6                    8                        12
     80                                            9                   12                        12
     81                                           12                   10                        12
     82                                            7                   15                        12
     83            1         1          3          1         2          1           2             5
     84            1         1          2          1                    1           2             5
     85            2         2          6          2         4          1           2            12
     86            1         2          5          2         2         57          57            12
     87            1         1          2          1         6          1           2            12
     88            1         1          2          1                    1           2             5
     89            1         1          4          2         5          2           4            12
     90            1         1         25          3         3         27          50             6
     91            1         1          4          2         1         26          40             1
     92            1                    4          2         2          1                         1
     93                                30                                                         1
     94            1         1          2         1          1          1           1             6
     95            1         1          5         2          1          1           2             6
     96            1         1          5         1                     1                         3
     97            1         1          4         1          2         28                         4
    Sum          144        80        936       616 *)      485       496         259         Gj.snitt
                                                                                              8,2 mnd.

Denne tabellen tas kun med for Avdeling for regionale tjenester.

*) Flere saker berører samme PP-tjenestekontor, og personell fra samme PP-tjenestekontor kan være
involvert i flere saker.
Også for 2003 har senteret valgt å lage en egen tabell som i større grad viser nyansene i det arbeidet som
knytter seg til elevrelaterte saker. Sammenstillingen viser den endringsprosess og den kompleksitet som
skolene må forholde seg til når det gjelder spesialpedagogiske tiltak. Oversikten viser også et bilde av
det systemrettede arbeidet knyttet til eleven(e) og deres kontekst.

Enkeltsaker med registrering innenfor en tidsperiode på et kalenderår, kan være saker som man reelt
arbeider med i mer enn ett år. I ovenstående tabell angis kun den tidsperioden som ligger innenfor året
2003, altså maksimum 12 måneder. I 2003 er gjennomsnittlig tidsperiode pr. sak 8,2 måneder. Dette vil
igjen si at dersom man skulle følge sakene gjennom mer enn ett år, vil gjennomsnittstiden pr. sak bli
lenger.
Dette viser at de endringsprosesser som skolene deltar i omkring elever med spesielle behov og deres
klasser/skolemiljø, tar tid. Dette har å gjøre med forståelse av elevenes ulike læringsbehov og
læringsmuligheter, organisasjonsendringer i klassemiljø og skole, involvering av personale og foreldre i
disse prosessene. Det henger også sammen med endringer i holdninger til arbeid med elever med
spesielle behov og tilpasning av opplæring til det mangfoldet av elever man har i klassene.

Tabellen gir seg ikke ut for å være noe mer enn å være et bilde på volumet av instanser/personer/elever/
foreldre man når gjennom et systemrettet arbeid. Sakene omfatter både utrednings- og rådgivningssaker.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003       22
3.1.2 Nettverksarbeid (12)

Området omfatter Samarbeid med barnehager, skoler, PPT m.m.(121), Samarbeid med helsevesen
og sosialmedisinske institusjoner (122), Samarbeid innen egen virksomhet (123), Samarbeid med
brukerorganisasjoner (124) og Annet nettverksarbeid (129).

                                                          Involverer                        Arbeids-
Tema                                                                                       periode/del
                                     PPT      BUP Hab.tjeneste Lærere Foreldre Andre         av året

Avdeling for regionale tjenester
Veiledning i videreg. skole               2      1                      10        2    5           12
Veiledning i ungdomsskolen                2      1                      30        2    2           12
Veil. alternativ skole Mandal             2                             10                         12
Tyngdepunktarb. PPT vgs.                  4                             20                         12
Fylkesmannen/ elevmegling                20                            100             5           12
Tyngdepkt PPT Lister, sos.em.            15                                                        12
vansker
Veil. lærere i vgs. skoler                8                            100                         12
Mandalsprosjektet                         9      4                     220       65    8           12
Dat-Kon veil. PPT i regionen             98     17                     100       90   25           12
Samarbeid med BUP - Agder                        5                                                  4
EMIL, matematikknettverk                  2                             80             1           12
MANDATET, Nettverk                                                                     8           12
matematikkvansker alle
komp.sentre slv
Nordisk forskernettverk                                                               15           12
matematikkvansker
Nasjonalt senter for matematikk i                                       20             4           12
opplæringen, nettverk
ressurspersoner
Tyngdepunkt for SLV, region Lister        5                                                        12
Tyngdepunkt for SLV, region østre        10                                                         6
del av Aust-Agder
Nettverksgr. Sue Buckley                  3                             10                          6
Multifunksjonelle læremidler –                                           2             3            8
særskilt tilrettelagt
Ressursgruppe IKT Aust-Agder              1                   1                        1           12
Tyngdepunkt Vestregionen Aust-           15                                                        12
Agder
SUA Styringsgruppe IKT-prosjekt           2                                            3            5
for PPT
Ny Oase, Åmot                             1                              7             1           12
Nettped2-opplæring IKT, sentral           1                                            6            5
ressursgruppe
Interkommunal ressursgruppe               1                              2             1            6
rundt Skriverhaven skole
Nettverksarbeid IKT-prosj. Aust-         10                                                        12
Agder. møteplass PPT
Nettped2-oppl.IKT – ressurs-                                                           3           12
gruppe sør-øst regionen
Interkommunal nettverksgruppe,                                          25                         12
Karlstadmodellen
Nettverksgruppe for                              3            2                        4           12
nevropsykologer i Agder
De utfordrende elevene                    5                             70                         12
Kontorlos                                                                         6    6           12
ADHD-elever Listerregionen           1               1            40                       6
veiledning
Video som nettverksinstrument i      1                            2          2             5
barnehage




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003             23
                                                           Involverer                       Arbeids-
Tema                                                                                       periode/del
                                      PPT       BUP Hab.tjeneste Lærere Foreldre Andre       av året

Avdeling for regionale tjenester fortsatt
Video som nettverksinstrument         2                            4              3        9
Nettverk Grenland                                                  3              5
Klasseromsobservasjon etter           18                                                   12
konseptet ”klassens kompetanse”
Klasseromsobservasjon etter           14                                                   12
konseptet ”Mangfold, orden og
fleksibilitet”
Den nye skolen                        4                                                    12
Konflikthåndtering i skolen           4                                                    12
Den konflikthåndterende skole         4                                                    12
Den konflikthåndterende skole/IKT     10                                                   12
Samspills- og                         22                                                   8
problemløsningsatferd ut fra
Gardeners teori om MI
Avdeling for landsdekkende tjenester
Nasjonalt nettverk for tidlig              12                 11        5             11           12
stimulering av barn med spesielle
behov
Forum for tidlig intervensjon                      8                                   7           11
Veiledningsmodell                           1                           2     3                     8
Nettverk for sosialt arbeid                                    1                      12           12
Barnevernnettverket, HiA                                                              15           12
Norsk nettverk for Down syndrom,                                        1     2        6           12
fagråd
Norsk nettverk for Down syndrom,                               2              4                    12
styre
Nettverksarbeid rundt ”Kleine                                           1              1           12
schritte”
Utprøving av servicemodell                                              1     1        3           12
’Familien i sentrum’
’Fra fødsel til småbarn’, Songdalen         1                           1     6        4            3
kommune
’Fra fødsel til småbarn’, Søgne             2                           1     2        2            3
kommune
’Fra fødsel til småbarn’, Birkenes          1                           1     2        3            3
kommune
Interkommunalt nettverk 0-3 år              4                           3    10       10            3
’Prosjekt prematur’ - undersøkelse                                                     8           12
Nettverkssamarbeide om                                                                 4            9
pedagogiske tiltak ved poliklinikk
for premature barn
’Individuelle serviceplaner’,               1      1                   10     2        8            4
nettverksarbeide
’Karlstadmodellen og individuelle           2                           4     3                     2
serviceplaner’
’Nettverk multifunksjonshemming’,           2                          20                           1
Buskerud fylke
Arbeidsgruppe ’For tidlig fødte                                                        3           12
barn’
Nettverk minoritetsspråk (KomSa)           21                           9                           3
Nettverk minoritetsspråklige barn,          2                           8                           3
Gjerstad kommune
Felles for begge fagavdelinger
Det europeiske året for                                                 6              7            3
funksjonshemmede 2003, Bykle
kommune
Det europeiske året for                                                 5              5            3



Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003             24
funksjonshemmede 2003, Lyngdal
kommune
                                                        Involverer                    Varighet
Tema
                                       PPT   BUP Hab.tjeneste Lærere Foreldre Andre
Avdeling for landsdekkende tjenester fortsatt
Nettverk minoritetsspråklige barn,       4                           6                       3
Risør kommune
Nettverk minoritetsspråklige barn,       3                                                   3
Froland kommune
Nettverk minoritetsspråklige barn,       3                           6                       3
Tvedestrand og Vegårshei
kommuner
Nettverk minoritetsspråklige barn,       5                                                   3
Åmli kommune
Nettverk minoritetsspråklige elever,     3                                                   3
videregående opplæring
Nettverk som pedagogisk ide,             1                           6     2      6         12
Halden kommune
Nettverk som pedagogisk ide,             1                           4     1      2          6
Kristiansand kommune
Tale og språk, CI-gruppe                 1                           2     2                 2
Språk og taleutvikling for barn med                                               6          2
CI
Karlstadmodellen og                      1                           4     1                12
Cochleaimplantat, Kristiansand
Nettverk ’Utvidet Karlstadmodell’        1                        3        2      2         12
’Interkommunalt Karlstad-nettverk’,                              25                         12
Aust- og Vest-Agder
Karlstadmodellen, Eid kommune            1                           2     1      1          5
Karlstadmodellen, Selje kommune          1                           2     2      1          5
Karlstadmodellen, Stryn kommune          2                           4     4      1          5
Karlstadmodellen, Lyngdal                1                           4     2      1          8
kommune
Karlstadmodellen, Kristiansand           1                           4     1      2          6
kommune
Karlstadmodellen,                        1                           6     1                 3
Setesdalskommunene
Karlstadmodellen, Melhus                 1                           2     2                10
kommune
Karlstadmodellen, Meldal                 2                           3     2                10
kommune
Karlstadmodellen, Orkdal                 1                           2     3                10
kommune
Karlstadmodellen, Skaun                  1                           2     2                10
kommune
Karlstadmodellen, Agdenes                1                           2     2      1         10
kommune
Karlstadmodellen, Hemne                  1                           1     2      2          6
kommune
Karlstadmodellen, interkommunal          7                       16       13      3         10
gruppe
Karlstadmodellen på nett (KomSa)         5                       12        4      1          4
Ganeplater og Karlstadmodellen I         2                        2        2                 3
Ganeplater og Karlstadmodellen II        1                        3        3                 3
Ganeplategruppe og                       2                        2        2                 3
Karlstadmodellen
Geneplategruppe I                        2                 2                      5          5
Ganeplategruppe II                       2                 2      2               3          4
Ganeplater for språk- og                 4                       10        8                12
taleutvikling, Vest- og Aust-Agder
Ganeplater, Bygland kommune              1                           3     2                12




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003          25
                                                        Involverer                        Varig
Tema                                                                                       het
                                   PPT     BUP Hab.tjeneste Lærere Foreldre Andre
Senterleder
Faglig referansegruppe Nasjonalt                           1                  3       4       6
kompetansesenter for ADHD,
Tourettes syndrom og narkolepsi
Varamedlem styret for Frambu                               1                          8      12
Arbeidsgruppe om tilsyn                                                               3       2
Partssammensatt utvalg om                                                             5       6
seniorpolitikk
Partssammensatt utvalg om                                                             5       6
rekruttering av medarbeidere med
innvandrerbakgrunn
Nettverksgruppe for sammensatte                                                       8      12
lærevansker og sosiale og
emosjonelle vansker
Brukergruppe sak/arkiv                                             1                  4      12
                                     246     40           24    1074       268      292


Samarbeidet med ”Andre” omfatter bl.a.: Barneverntjeneste, kommunal omsorgstjeneste, skolesjef,
trygdekontor, a-etat, arbeidsplasser v/utplassering av elever, helsestasjon, lokale trygdekontor,
fysioterapitjenester, sosialtjeneste, familierådgivningskontorer, psykologer ved Sørlandet sykehus,
tillitsvalgte innen brukerforening, Fylkesmannen i Vest-Agder og Aust-Agder, Høyskoler og
universiteter i Norge og Norden, NTNU/Trondheim, Læringssenteret, Rikstrygdeverket, Berg gård,
Ullevål universitetssykehus, Ups & Downs, SOR, flere kompetansesentra, ledere,
Hjelpemiddelsentralen i Aust-Agder, Statped sentralt m.fl.
I alle nettverk knyttet til Avdeling for landsdekkende tjenester, bortsett fra ’Nasjonalt nettverk for tidlig
stimulering’ og ”rene” fagnettverk, deltar foreldre som en selvfølgelig del av nettverkene. Dette er
basert på vår tenkning omkring partnerskap og empowerment. I noen tilfeller deltar også besteforeldre,
annen familie og andre nærpersoner til barnet.

             Nasjonalt nettverk for tidlig stimulering er et nettverk som er etablert av og driftes fra
              Sørlandet kompetansesenter. Nettverket har 2 representanter fra hvert fylke i Norge, til
              sammen 40 – i tillegg til ansatte ved senterets Avdeling for landsdekkende tjenester.
              Fylkesrepresentantene er fagpersoner ansatt i ulike instanser/etater – og med en tverrfaglig
              profil. Nettverksmedlemmene er ansatt i barnehabliteringstjeneste (11), ved
              sykehus/nyfødtpost/helsetjeneste (4), i PP-tjeneste (12), i fylkesbarnevern (1), i familie-
              /barneetat (1), barnehage (5) og ved spesialpedagogiske sentra og kompetansesentra (8).
              Nettverket har også en elektronisk konferanse. Det gis også ut et kontaktskrift for nettverket
              4 ganger pr år. Dette fungerer som ”lim” i nettverket. Et av målene med Nasjonalt nettverk
              for tidlig stimulering er å øke interessen for og kunnskapen om de minste barna, og at det
              dannes regionale (under)nettverk for å spre kompetanse. Et slikt regionalt nettverk er nå
              dannet i Midt-Norge, i Buskerud og i Finnmark er det satt i gang ulike prosjekter i
              samarbeid med og med hjelp fra senteret og andre i det nasjonale nettverket. Det er også
              satt i gang samarbeidsprosjekter på tvers av fylkene. Nettverket har 1 møte pr år, og
              Sørlandet kompetansesenter står for utgiftene knyttet til dette (reiser og opphold). I 2003 er
              det avholdt 1 samling. Med de betydelige økonomiske innstrammingene som nå
              gjennomføres, så har vi en betydelig utfordring. Men for å kunne drive nettverket, er det
              nødvendig å møtes fysisk minst en gang årlig. Dette nettverket ser vi som svært nyttig, både
              for oss som avdeling hvor vi har kontakt med alle fylker, men også for nettverksdeltakerne
              mellom. Vi vet at prosjekter på tvers av fylker og forvaltningsnivåer er startet opp i
              etterkant av disse samlinger. Vi anser vårt koordineringsarbeid avgjørende, og på denne
              måten har vi har her jevnlig kontakt med hva som foregår andre steder i landet. Noen sentre



Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003        26
           deltar i flere prosjekter/nettverk i regi av Sørlandet kompetansesenter. Likeledes er de 12
           habiliteringstjenestene flere steder representert i flere prosjekter sammen med Sørlandet
           kompetansesenter.
          Landskonferansen for tidlig stimulering er en del av senterets landsdekkende funksjon, men
           er også i høyeste grad et nettverksarbeid. Landskonferansen, som arrangeres annet hvert år,
           er bygd opp slik at alle som arbeidet med små barn med funksjonshemminger, skal ha
           utbytte ut fra sitt fag og sin fagbakgrunn. Vi streber etter å få en tverrfaglig profil, da
           spesielt arbeidet rundt små barn med funksjonshemminger involverer mange og ulike
           fagpersoner som har liten tradisjon for å arbeide sammen. I 2003 har planleggingen av
           konferansen i 2004 foregått.
          Arbeid i brukersaker fra Avdeling for landsdekkende tjenester gjennomføres som regel ved
           at den kommune som har utfordret oss, får et ansvar for å bringe inn omkringliggende
           kommuner. I tillegg inviteres også habiliteringstjenesten. På denne måten oppnår vi å spre
           kompetanse over en større region samtidig som det bygges nettverk mellom foreldre,
           fagpersoner og faginstanser på området ’tidlig stimulering/tidlig intervensjon’.
          Utvikling av database over fagpersoner i Norge med kompetanse på ’tidlig
           stimulering/tidlig intervensjon’ er påbegynt i 2002. Dette er et nettverksarbeid. Basen er
           internettbasert slik at ulike instanser og fagpersoner på en enkel måte skal kunne få tak i/få
           kontakt med ressurspersoner i eget geografisk område. Basen skal også bidra til økt
           erfaringsutveksling og samarbeid.
          Det er et tett (nettverks)samarbeid med en rekke andre kompetansesentre innenfor flere
           ulike fagområder. Det gjelder bl.a. Øverby, Torshov, Eikelund, Søreide, Trøndelag,
           Nordnorsk, NSN, Bredtvet, Møller, Nedre Gausen og Skådalen, PPD for Vesterålen og
           Lødingen, Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourette syndrom og narkoplepsi.
          Samarbeidsnettverk i Aust-Agder omkring IKT-hjelpemidler for funksjonshemmede. Med i
           nettverket er representanter for kompetansesenter, hjelpemiddelsentral, skoleverk,
           utdanningskontor og helsevesen – deltakelse i styringsgruppe.
          Nettverksarbeid rundt IKT prosjekt i Aust-Agder. Skape hensiktsmessige møteplasser på
           nettet, PPT har en sentral plass.
          Samarbeidsavtale om nettverksarbeid (nevroteam og ambulerende utredningsteam) mellom
           Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Vest-Agder og Sørlandet kompetansesenter.
          Nettverksamarbeid med PPD for Vesterålen og Lødingen om matematikkvansker.
          Det er startet oppbygging av nasjonalt veiledernettverk som skal fungere som kraftsentre og
           kompetansepersoner i egne regioner.
          Nordisk faglig nettverk for matematikkvansker
          Nettverk for sosiale- og emosjonelle vansker, konfliktløsning og mobbing.
          Nettverk for ADHD i videregående skole.
          Norsk nettverk for Down syndrom. Senteret har hatt 1 deltaker i fagrådet og i styret.
           Senteret har deltatt aktivt på begge områder, i veiledning, konsultasjon, erklæringer m.m. på
           telefon for foreldre over hele landet. Senteret har deltatt i planleggingen av nettverkets
           landskonferanse, og har bidratt i utarbeidelse av informasjonsmateriell og i innlegg i
           nettverkets meldingsblad ’Marihøna’ og utgivelse av debattheftet ”Med Downs gjennom
           livet (148 sider) i regi av NNDS.
          Senteret leder Nordisk forskernettverk om matematikkvansker.
          Senteret har en sentral rolle i fagnettene ’Forum for matematikkvansker’ og ’Senter for
           matematikklæring’ ved Høgskolen i Agder. Dette er samarbeidsnettverk omkring et viktig
           fagområde.
          Senteret er deltaker i ulike fagnettverk knyttet til flere høgskoler (Agder, Telemark,
           Stavanger) og universiteter (UiO, NTNU).
          Senteret deltar i ulike brukernettverk (brukerfora).




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003     27
          Senteret deltar i ulike administrative nettverk, bl.a. innenfor Statped (ledernettverk) og med
           eksterne parter (’Sydspissen’, ’Etatssjefnettverk under SU-kontoret i Vest-Agder’).
          Nettverk Grenland, fagmiljø knyttet til Menstad skole/Habiliteringstjenesten i Telemark
          Hjelpemiddelsentralen, Habiliteringstjenesten og Langemyr spesialskole (Aust-Agder) om
           veiledningsservice vedr. IKT og funksjonshemmede i alle kommuner i fylket
           (Nettverksgruppe IKT i Aust-Agder)



3.1.3. Annen spesialpedagogisk bistand (19

Samarbeid med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Agder
       Sørlandet kompetansesenter og Habiliteringstjenesten for barn og unge i Vest-Agder har i 2003
       innledet et samarbeid omkring gjensidig bistand knytet til enkeltelever gjennom
          supplerende utredninger
          tiltaksutredning, og
          veiledning/oppfølging til barnehage og skole.
       Tanken er at man gjennom et eget tilmeldingssystem med godkjenning av foresatte kan
       samarbeide om disse områdene. På denne måten unngår man at saker sendes tilbake til
       primærkommunen med beskjed om å søke den andre institusjonen. Det blir dermed en ’en-dørs-
       betjening’ slik at foresatte ikke blir forvirret om hvor man skal henvende seg. På denne måten
       unngås også unødig vente- og saksbehandlingstid.
       Samarbeidet kan også omfatte ulike kurs- og kompetanseutviklingstiltak for brukergrupper og
       samarbeidsparter samt andre tiltak knyttet til det spesialpedagogiske område.


       Senteret har i 2003 fortsatt samarbeidet med Habiliteringstjensten for barn og unge i Aust-
       Agder, Hjelpemiddelsentralen, Langemyr skole m.fl. knyttet til IKT i spesialpedagogisk arbeid,
       herunder utvikling og veiledning/rådgivning.


       Senteret har også i 2003 nyttet videotelefoni aktivt i betjening av enkeltsaker. Særlig gjelder
       dette i saker der avstand til senteret er stor.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003      28
3.2 Innhenting, systematisering og videreutvikling av
spesialpedagogisk kompetanse (målområde 2)

3.2.1. Kompetanseutvikling (21)
Beskrivelse av forskningsprosjekt (211)                              Oppstart av   Beregnet
(tittel, problemstilling, samarbeidspart, rolle i prosjektet etc.)   prosjekt      avsluttet
Avdeling for regionale tjenester
Doktorgradsprosjektet ”Tilpasset opplæring i inkluderende            01.01.2000    medio 2004
klasser”
Kartlegging av situasjonen rundt elever med matematikkvansker        2000          Avsluttet
                                                                                   2003
Kartlegging av hvordan det arbeides med matematikkvansker i          2003          2004
PP-tjenesten
Nevrofysiologisk kartlegging med SCL                                 2000          2004
RUPO: ADHD hos voksne                                                2002          2004
Motoriske vansker hos gutter med ADHD (Del av                        1999          2004
doktorgradsarbeid) Problemstillinger:
1. Diskriminerer deltestene i MFNU mellom gutter 8-12 år med
diagnosen AD/HD og kontrollgruppe?
2. Gir 10 mg Methylphenidat endring/ normalisering i motorikk
hos barn med AD/HD etter 1 1/2 - 2 timer når det blir kontrollert
for læring/ performance hos både AD/HD og Kontrollgruppen ?
Samarbeidspartnere: Høgskolen i Stavanger/ Senter for
leseforskning, Universitetet i Bergen/ Institutt for
samfunnsmedisinske fag, Sørlandet sykehus/BUP.
Avdeling for landsdekkende tjenester
Pedagogisk psykologisk oppfølging av for tidlig fødte barn, et       2003          2008
samarbeid med Sørlandet Sykehus HF og Høgskolen i Agder.
Initiativ er tatt av Sørlandet kompetansesenter, og senteret er
ansvarlig for prosjektet
Barn med psykisk syke foreldre, forarbeid.                           2003          Ikke fastsatt
Planlegging av et samarbeid med høgskole, Foreldre for barn
m.fl. Sørlandet kompetansesenter er initiativtaker og ansvarlig
for prosjektet.


Beskrivelse av Utviklingsprosjekt (212)                              Oppstart av   Beregnet
(tittel, problemstilling, samarbeidspart, rolle i prosjektet etc.)   prosjekt      avsluttet
Avdeling for regionale tjenester
Videreføring av Mandalsprosjektet (sak 2003/000810)                  01.01.03      31.12.04
Atferdsprosjektet                                                    febr. 03      des. 04
Forløpsstudie av barn og unge med ADHD-diagnose                      2002          2005
Bruk av First-Class i PPT/ Aust-Agder, veileder                                    2003
Regn med Kristiansand                                                2002          2006
”Matematikk i Time”                                                  2003          2006
Kompetanseutvikling i PP-tjenesten i Kristiansand                    2002          2006
Matematikk i videregående skole i Kristiansand                       2002
Videreutvikling av tiltak knyttet til matematikkvansker (Arena-      2003          2005
prosjektet)
Utvikle TRAS til også å innbefatte matematikkvansker, i              2003          2007
samarbeid med SAF
Ledelse av Tilpasset opplæring, et samarbeidsprosjekt med                          Avsluttet
Høgskolen i Agder, prosjektledelse                                                 2003
Utvikle operativ kompetanse om matematikkvansker innen               2003          2006
støttesystemet




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003                29
Beskrivelse av Utviklingsprosjekt (212)                              Oppstart av   Beregnet
(tittel, problemstilling, samarbeidspart, rolle i prosjektet etc.)   prosjekt      avsluttet
Avdeling for regionale tjenester fortsatt
Lære- og hjelpemidler i den inkluderende skolen                      2003
De utfordrende elevene                                               2003          2005
Spørsmål/svar-tjenesten i Statped                                    2003
Interaktiv DVD om ADHD                                               2003          2005
Kontorlosprosjektet                                                  2003          2005
Problematferd i ungdomsskoleklasser i Notodden kommune               2001          2004
Bortvalg i videregående skole i Aust-Agder                           2003          2005
Observasjonskonseptet ”Klassens kompetanse”                          2003          2004
Observasjonskonseptet ”Mangfold, orden og struktur”.                 2003          2004
Evaluering av spørreskjema, SINTEF                                   2003          2004
Tilpasset opplæring i videregående skole, systemarbeid knyttet       2002          2005
til lærere og administrasjon, veiledning
Elever med sosiale og emosjonelle vansker i videregående skole,      2003          2005
veiledning til lærere
Utarbeiding av håndbok knyttet til DatKon-modellen,                  2000          2005
arbeidsgruppe
Utvikling av Erfaringsperm for elever med konsentrasjonsvansker i    2003          2005
videregående skole.
Dat-Kon (førskoleprosjektet)                                         2003
Dat-Kon (tiltaksprosjektet)                                          2003
Observasjonskonseptet ”Dynamiske klassekart”.                        2003          2004
Utvikling av ”varsomhetens pedagogikk”.                              2003          2004
Utvikling av høgskolestudium i tilpasset opplæring                   2003          2004
Konflikthåndtering i skolen, i samarbeid med PP-tjenesten            2003          2005
Familien i sentrum, i samarbeid med HIA, kommuner og                 2000          2004
foreldreutvalg
Kompetanseheving hos minoritetsspråklige barn, i samarbeid med       2000          2003
Torshov kompetansesenter.
På ny skole i et nytt land, tilpasset undervisning for barn med      2002          2004
innvandrerbakgrunn.
Urolige småbarn – identifisering og implementering av                2003          2005
pedagogiske tiltak
Avdeling for landsdekkende tjenester
Barn med Cochleaimplantat (CI). Utvikling av modell for              2003          2005
språkstimulering og taleutvikling.
Deltakere er Møller ks, Skådalen ks, Nedre Gausen ks og Sørlandet
ks. Prosjektleder er professor Irene Johansson.
Sørlandet kompetansesenter er initiativtaker og prosjektansvarlig.
Nettverksbygging og kompetanseheving i Karlstadmodellen i Sogn       2003          2004
og Fjordane.
Nettverksbygging og kompetanseheving i Karlstadmodellen i            2003          2004
Sør-Trøndelag.
Ganeplater som hjelpemiddel i tale- og språkstimulering.             2002          2004
Et samarbeid med Bredtvet ks, barnehabiliteringstjenesten i
Rogaland (Østerlide), tannleger, tannteknikere, barnehager og
foreldre. Prosjektleder er professor Irene Johansson. Sørlandet
kompetansesenter er initiativtaker og prosjektansvarlig.
”Jeg er verdifull”. Et prosjekt i samarbeid med Lyngdal              2003          2003
kommune (barnehager og andre lokale instanser). Sørlandet
kompetansesenter er initiativtaker og har prosjektansvaret




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003                30
Beskrivelse av Utviklingsprosjekt (212)                              Oppstart av   Beregnet
(tittel, problemstilling, samarbeidspart, rolle i prosjektet etc.)   prosjekt      avsluttet
Avdeling for landsdekkende tjenester fortsatt
”Udvikling og forskning om forældre til børn med                     2002          2004
funtionshæmninger”. Nordisk prosjekt. Samarbeid med
fagmiljøer i Danmark, Sverige, Finland og Norge. Støttet av
Nordisk ministerråd. Sørlandet kompetansesenter er forvaltende
organ for prosjektet.
”European Passport on Professional Education in Early                2003          2004
Intervention”. Senteret er ’strategisk partner’. Et samarbeid
mellom 13 europeiske land.
”Early Intervention Project” – et samarbeidsprosjekt under           2003          2004
European Agency. 18 europeiske land deltar.
Utviklingsprosjekt for å samle kunnskap om bruk av ganeplater        2003          2005
og spredning av erfaringar. Her deltar i tillegg til Sørlandet
kompetansesenter også Nordnorsk ks, Eikelund ks,
Habiliteringstjenesten for barn og unge i Vest-Agder, PP-
tjenesten for Kristiansand, Haug skole og ressurssenter m.fl.
Fellesprosjekter for begge fagavdelinger
”Ingen hindring i Agder”. Et prosjekt i Bykle kommune for å          2003          2003
følge opp det europeiske året for funksjonshemmede 2003.
”Ingen hindring i Agder”. Et prosjekt i Lyngdal kommune for å        2003          2003
følge opp det europeiske året for funksjonshemmede 2003.

Senteret har brukt tidsressurser på å formulere ut søknader om prosjektstøtte til bl.a. VOX, Statskonsult,
Helse- og Rehab, Nordisk Ministerråd, EU-program (Comenius 3) m.m. Til eksterne prosjekter har vi
kun lyktes å få midler fra Nordisk Ministerråd. Det er i 2003 også søkt om deltakelse i ulike europeiske
Leonardo/Grundtvigprosjekter, i samarbeid med utenlandske institusjoner og universiteter. Avklaring
har ikke skjedd i 2003.

Senteret har hatt i gang flere prosjekter med ekstern delfinansiering.
    Numicon – et læremiddel for matematikkundervisning
    Kartlegging av matematikkvansker
    Nettverksarbeid, utviklingsarbeid og forskning om foreldre med funksjonshemmede barn
    Matematikk på hverdagsarenaen
    Utvikling av språkferdigheter hos barn med Down syndrom
    Utvikling av matematikkferdigheter hos barn med Down syndrom
    IKT-konferansen ”Deltakelse for alle – intensjon og virkelighet for mennesker med behov for
        IKT lære- og hjelpemidler”, november 2003
    Det europeiske år for funksjonshemmede 2003
    Utvikling og forskning om foreldre med barn med funksjonshemninger

Beskrivelse av Utdanningsprosjekt (213)                              Oppstart av   Beregnet    Medgått tid
(Samarbeidspart, rolle i prosjektet, studium etc.)                   prosjekt      avsluttet   (i årsverk)
Veileder i psykologistudie                                           01.01.03      15.08.03
Studium i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Agder                  01.08.03      31.07.04




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003                31
KURS- OG UTVIKLINGSTILTAK FOR SENTERETS ANSATTE (214)
                                                            Antall ansatte              Sum antall             Ressursbruk
ÅR                                                            som har                    dagsverk               totalt i kr
                                                               deltatt
Interne tiltak                                                          58                              33             74 700
Virksomhetsinterne tiltak                                               14                              45             91 660
Eksterne nasjonale kurs og studieturer                                  27                              68            126 717
Internasjonale kurs / konferanser og                                     8                              12             31 456
studieturer
SUM                                                                          107                      158             324 533
Kommentar:   (Ved beregning av kostnader i 2003 er det lagt til grunn daglønn i l.tr. 50 (om lag 900 kr), inkl. feriepenger og
             arbeidsgiveravgift.)
I kurs og utviklingstiltak er innberegnet veiledning gitt av eksterne veiledere i forbindelse med FoU-
arbeid.
I en del tilfeller er senterets deltakere utover å selv delta på kurs/konferanse, også bidragsyter/foreleser.
Det har vært tilfelle ved de internasjonale konferanser senterets ansatte har deltatt i, samt ved flere større
nasjonale konferanser.

KOMPETANSEGIVENDE UTDANNING FOR SENTERETS ANSATTE (214)
                                                            Antall ansatte              Sum antall             Ressursbruk
ÅR                                                            som har                    dagsverk               totalt i kr
                                                               deltatt
Studiemoduler opp til 20 vekttall
Hovedfag-/master- og doktorgradsstudier                                      3                     224            201 600
SUM                                                                          3                     224            201 600
Kommentar:    (Ved beregning av kostnader i 2003 er det lagt til grunn daglønn i l.tr. 50 (om lag 1.500 kr),
             inkl. feriepenger og arbeidsgiveravgift.)


Kommentarer knyttet til utdanningsnivået for fagpersonalet og lederne:
 I Avdeling for regionale tjenester har pr. 31.12.03 6 rådgivere minimum embetseksamen, 4 rådgivere
hovedfag og 1 rådgiver ”gammel” 2. avdeling spesialpedagogikk. Alle 3 psykologer har
spesialistkompetanse. 2 ansatte er i gang med doktorgradsstudie (en rådgiver og en fysioterapeut). Lege
har spesialistkompetanse.
I Avdeling for landsdekkende tjenester har pr. 31.12.03 alle rådgivere embetseksamen bortsett fra en
som har ”gammel” 2.avdeling spesialpedagogikk. Sistnevnte har i 2003 påbegynt mastergradsstudien i
spesialpedagogikk. Psykolog har spesialistkompetanse. Ergoterapeut har godkjent utdanning, det samme
har bibliotekar.
Lederne har hovedfag i spesialpedagogikk, en av avdelingslederne har i tillegg også embetsstudiet.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003                            32
3.2.2. Samarbeid med andre fagmiljø (22)

Kvalitativ vurdering
Avdeling for landsdekkende tjenester samarbeider bl.a. med disse fagmiljøene:
Nasjonalt:
     Et samarbeid med doktorgradsstipendiat knyttet til premature barn. Her samarbeides også med
        Høgskolen i Agder/seksjon for sykepleieklinisk oppfølging i Vest-Agder.
     Det er påbegynt samarbeid med Høgskolen i Telemark/avd. for estetiske fag omkring tidlig
        stimulering/tidlig intervensjon.
     Veiledning ved hovedfagsstudium i spesialpedagogikk.
     Forelesninger ved studier ved Høgskolen i Agder.
Internasjonalt (se også eget vedlegg for ytterligere informasjon):
     Avdeling for landsdekkende tjenester har et kontinuerlig samarbeid med Danmarks
        Pædagogiske Universitet, København i Danmark.
     Deltar i det europeiske samarbeidet knyttet til Eurlyaid/ European Association on Early
        Intervention (EAEI)-gruppens arbeid
     Deltar i det europeiske samarbeidet knyttet til Early Intervention i regi av European Agency
     Samarbeid med Universitetet i Groningen, Nederland
     Samarbeid med SINN (Sozial Innovative Netz), Graz i Østerrike
     Samarbeid med Ludwig-Maximilians universitet i München, Tyskland
     Samarbeid med Sialuliai universitetet, Litauen
     Samarbeid med VIKOM-senteret i Danmark Videncenter for Multiple Funktionsnedsættelser
        for børn og unge uden talesprog)
     Samarbeid med Mälardalens høgskole, Västerås i Sverige
     Deltar i Nordisk Nettverksforum for utviklingshemning
     Samarbeider med ”Pædagogisk Psykologisk Formidling”, København i Danmark
     Samarbeider med FDUV (Forsknings- og utvecklingsvärksamheten), Helsinki i Finland
     Samarbeider med Udviklings- og Formidlingscenteret på Handicapområdet, Ringsted i
        Danmark
     Samarbeider med tysk infosenter for Down syndrom, Lauf i Tyskland
     Samarbeider med Sunfield school, West Midlands i England
      Cooperative Educational Service Agency #5, Portage, Wisconsin, programutvikling vedr.
        foreldreveiledning, ‘kompetansesentertjenester’
      International Portage Association, hovedsete i USA

Avdeling for regionale tjenester samarbeider med bl.a. disse fagmiljøene:
Nasjonalt
    Høgskoler/Universitet:
     Høgskolen i Agder om bl.a. Forum for matematikkvansker (Inst for matematiske fag), Program
        for mangfoldets pedagogikk (Avd. for pedagogikk) med utvikling av studieplaner og
        gjennomføring av studiet i Tilpasset opplæring, forelesninger på studietilbudene i
        spesialpedagogikk, veiledning til studenter mv.
     NTNU, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen; Sørlandet kompetansesenter stiller som
        kontaktinstitusjon i regionen og har vekt på matematikkvansker
     Forskning om begrepsutvikling og mestring
     Den sosialpedagogiske høgskolen, Sandnes om konfliktløsing og mobbing
Internasjonalt (se også eget vedlegg for ytterligere informasjon):
    Universitet/Høgskoler
     Universitetet i Antwerpen, Support Point for Learning Enhancement, prosjektsamarbeid
     Universitetet i Chichester/Bognor Regis, UK om opplæring av barn/unge/voksne med vansker i
        matematikkfaget
     Ålborg Universitet om matematikkvansker



Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003    33
    Danmarks Pedagogiske Universitet om matematikkvansker
    Universitetet i Örebro om matematikkvansker
   Andre fagmiljø
     Cooperative Educational Service Agency #5, Portage, Wisconsin, programutvikling vedr.
      foreldreveiledning, ‘kompetansesentertjenester’
     Down Syndrome Educational Trust, Portsmouth, England, om veiledning og informasjon om
      mennesker med Down Syndrom
     Pediatrisk Universitetshospital, Coimbra, Portugal om konferanseopplegg/forelesninger om
      tiltak for stimulering og opplæring av barn med funksjonshemninger
     National Portage Association, UK om veiledningstiltak for familier med funksjonshemmede
      barn
     Nationellt Centrum för Matematik i Skolan, Göteborg om matematikkvansker
     International Portage Association, hovedsete i USA om familierettet veiledning
     Læremiddelutviklingsmiljøer, særlig England, Danmark og Sverige
     SIT-systemet, Sverige, enkelte enheter særlig Göteborg og Umeå
     Sunfield school for children with complex learning difficulties, England


Når det gjelder det nordiske samarbeidet om matematikkvansker, så er det etablert en egen web-
side for dette, Nordic Research Network on Spesial Neeeds Education in Mathematics
(www.matematikkvansker.net)




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003   34
3.2.3. Læremiddelutvikling (23)

Læremidler

Tittel                                Beskrivelse                                  Målgruppe      Språk   Samarbeidspart
Utvikling av IKT-basert               Programvaren tar utgangspunkt i elever       Elever i               Annet
programvare for grunnskolen           med særskilte behov, men skal kunne          grunnskolen            kompetansesenter,
                                      brukes av alle v/tilpasning                                         Læringssenteret,
                                                                                                          pedagoger.
Utprøving av engelskprogrammet        Prøvd ut på 3 skoler, ca 80 elever og 12     Ungdoms-               Cappelen forlag
Flex                                  lærere                                       trinnet
Matematikk                                                                                                Gan
Matematikk                                                                                                Gyldendal
Matematikk                            Oversettelse/utgivelse av matematikk-                               Info-Vest
                                      bøker til Olof Magne
Kartleggingsverktøy i matematikk      Oversettelse av norsk utgave                                Dansk   Malling-Beck
                                                                                                          Forlag i Danmark
Multifunksjonelle læremidler          Omfatter særskilt tilrettelagte læremidler Grunnskolen              Diverse norske
                                      relatert til fagplanene i L’97.                                     forlag.
                                      Utviklingsarbeidet ivaretas av
                                      lærebokforlagene med støtte fra                                     Læringssenteret.
                                      Læringssenteret. Sørlandet
                                      kompetansesenter har vært konsulent i
                                      forhold til en rekke av de produkter som
                                      er utgitt. Arbeidet omfatter fagene norsk,
                                      engelsk, matematikk, natur- og miljøfag
                                      samt samfunnsfagene (historie, geografi,
                                      samfunnskunnskap). På skolenettet
                                      finnes en fullstendig liste over titler som
                                      er utgitt pr desember 2003. Det vises
                                      også til senterets nettsted for oversikt
                                      over multifunksjonelle læremidler og en
                                      kortfattet evaluering av disse. Der finnes
                                      også link til forlagenes egne sider for
                                      særskilt tilrettelagte læremidler.
Numicon – strukturelt materiell til   Veiledning trinn 2 er ferdig til            Førskole.               Numicon,
matematikk-undervisning for           publisering                                 Grunnskole              Brighton i
elever med kognitive                                                                                      England
utviklingsforstyrrelser
(oversettelse og utprøving)
Veiledning til tidlig motorisk        Ferdig til publikasjon                       Førskole               NFER Nelson,
utvikling                                                                                                 England
Veiledningshefte om                   Oversettelse. 2 av 6 hefter er ferdige til   Førskole               Downsed,
språkstimulering og                   publikasjon                                  Grunnskole             Portsmoth i
leseopplæring av elever med                                                                               England
Down syndrom
Didaktiske/metodiske                  Arbeidet fortsetter også i 2004              Førskole               Ulike
problemstillinger vedrørende                                                       Grunnskole             utviklkingsmiljøer
opplæring i matematikk av elever
med sammensatte lærevansker
Karlstadmodellen: Lese- og            Oversettelse og tilpasning. Arbeidet         Førskole               Karlstad
skriveprosessen                       fortsetter også i 2004                       Grunnskole             universitet
Irene Johansson: ’Samtal om tal’      Oversettelse. Arbeidet fortsetter også i     Førskole               Karlstad
                                      2004                                         Grunnskole             universitet
Olof Magne: ’Barn upptäcker           Oversatt og publisert i 2003                 Førskole               InfoVest
matematik’                                                                         Grunnskole
Olof Magne: 'Den nya                  Fem foredrag.                                Grunnskole             InfoVest
undervisningen För elever med         Oversatt og publisert i 2003                 Videregående
särskilda utbildningsbehov’                                                        skole


Kvalitativ vurdering
Arbeid med læremidler har fortsatt høy prioritet i Avdeling for regionale tjenester. Dette arbeidet har
vært utført på flere ulike områder:



Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003                 35
Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003   36
Samarbeid med Læringssenteret (LS)
    Sørlandet kompetansesenter har samarbeidet med LS om videreutvikling av konseptet
    ’Multifunksjonelle læremidler’ (MFL). Senteret deltar i arbeidsgruppe vedr. utvikling av MFL for
    de elevene med størst behov for tilrettelegging, og ut fra et perspektiv om universell utforming.
Samarbeid med forlagene
    Utvikling og produksjon av MFL er et ansvar for de forlagene som har fått tildelt slike oppgaver.
    Sørlandet kompetansesenter har bistått noen av forlagene vedr. drøftinger omkring utvikling av
    læremidlene. Dette har særlig vært omkring følgende områder:
               Målgrupper – hvem trenger særskilt tilrettelagte læremidler
               Læremiddeldidaktiske problemstillinger
               Spm. om stoffvalg og språkutforming
               Spm. om bruk av tekst og illustrasjoner
               Layout
    Det viser seg at det er helt nødvendig å markere det spesialpedagogiske profilen på læremidlene
    ganske sterkt. Man har ellers lett for å nærme seg ’normalgruppene’ når det gjelder tilpasninger og
    komponenter.
    Senteret har samarbeidet med enkelte forlag/produsenter om utgivelse av læremidler/metodevei-
    ledninger.
Læremiddelinformasjon
   Matematikkrom
    Senteret har ikke lenger egen utstilling av særskilt tilrettelagte læremidler, men prøver å gi
    informasjon om læremidler på de områdene vi arbeider med. I samarbeid med Høgskolen i Agder
    har senteret deltatt i oppbygging av et matematikkrom som er en læremiddelutstilling som også kan
    nyttes av personell (PPT, lærere, studenter) som arbeider med matematikkvansker. Generelt
    oppleves det at skoleverket har stort behov for læremiddelinformasjon og metodisk bruk av
    læremidler knyttet til elever med særskilte behov for tilrettelagte læremidler.
    Spesialpedagogisk læremiddeldatabase
    Senteret har redaktøransvar for innlegging av informasjon i den nasjonale spesialpedagogiske
    læremiddeldatabasen knyttet til Læringssenteret. Ansvaret er på områdene
            Tilrettelagte læremidler i matematikk
            Stimuleringsmateriell på førskoleområdet
    Vi har i 2003 ventet på at man skulle finne fram til en ny mal for presentasjon av læremidlene i
    databasen.
    Informasjon på nettstedet til Sørlandet kompetansesenter
    På senterets nettsted er det lagt ut informasjon om multifunksjonelle læremidler. Det er knyttet
    linker til forlagene vedr. de læremiddelprodukter som er ferdigstilt. Det er også link til Songvaar
    industrier som produserer en del læremidler på oppdrag fra Læringssenteret.
Utvikling av nye læremidler
    Dette er i hovedsak knyttet opp til nye prosjekter av ’multifunkjsonelle læremidler’ ved å bistå
    aktuelle forlag på konsultativ basis. Senteret har i liten grad driftmidler til slikt arbeid, slik at det
    vil være forlagene som må betale reiser mv. ved slike oppdrag. Dette arbeidet skjer i samarbeid
    med Læringssenteret.
    Senteret har noe samarbeid med det svenske SIT-ssystemet om utvikling/oversettelse av enkelte
    læremidler.
IKT-lære- og hjelpemidler i Aust-Agder
    Da læremiddelavdelingen (inkl. IKT-læremidler) ved Sørlandet kompetansesenter ble lagt ned, ble
    dette arbeidet ikke ivaretatt av PPT-kontorene på en tilfredsstillende måte. Statens
    utdanningskontor i Aust Agder tok et initiativ til å gjøre noe på dette området slik at en i fylket
    kunne utvikle en støttetjeneste for elever med behov for særskilt tilrettelagte lære- og hjelpemidler
    på IKT-området. Dette er midlertidig løst ved at 50% av de overførte PPT-ressursene legges til en
    spesialskole. IKT-læreren benyttes da til veiledning i kommunene. Til dette arbeidet er det knyttet
    en ressursgruppe av fagpersoner fra hjelpemiddelsentralen, Sørlandet kompetansesenter og




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003         37
    habiliteringstjenesten for barn og unge i Aust-Agder. I tillegg er det dannet en ’nettverksgruppe’ av
    lederne ved de involverte institusjoner for å sikre ressurstilgang, adm. forankring mv.
    Denne ordningen har blitt meget godt mottatt. Det viser seg at dette er et stor og udekket området.
    Ikke minst blir det meldt fra foreldrene som også har behov for veiledning i bruk av slike
    hjelpmidler i hjemsituasjonen.
Faglig litteratur/lærebøker
    Når det gjelder faglig litteratur/lærebøker, så har senteret/senterets ansatte gjennom forlag utgitt
    følgende:
     Bjarne Vetrhus: Konsentrasjonsvansker i skolen. En samling erfaringer til bruk ved refleksjon
        omkring tilrettelegging i skolen. Oversatt og utgitt på tysk (2003/2004).
     Hallvard Håstein og Sidsel Werner: Men de er jo så forskjellige. Om tilpasset opplæring i en
        inkluderende skole. Abstrakt forlag.
     Fagteamet om matematikkvansker har i 2003 publisert:
            o Olof Magne: Barn oppdager matematikk. InfoVest forlag.
     Rapport fra konferansen ”Deltakelse for alle – intensjon og virkelighet for mennesker med
        behov for IKT lære- og hjelpemidler”
     Margit Aalandslid: Redaktør av og innleder i heftet ”Med Downs gjennom livet. Om etikk og
        menneskeverd knyttet til mennesker med Down syndrom.”. Forfatter av kapitlene ”Tidlig
        stimulering/tidlig intervensjon av barn med Down syndrom” og ”Menneskeverd i fokus”.
     Senteret har oversatt og bearbeidet ”Guide to General Movement Skills”.
     Avdeling for landsdekkende tjenester har i 2003 påbegynt oversettelse/bearbeiding av ”Läs och
        skrivprosessen” (tekst og billedbok) av Irene Johansson og ”Samtal om tal” av samme forfatter.
Artikler i fagtidsskrifter
    Ansatte ved senteret har også vært bidragsytere i fagtidsskrifter i 2003. Følgende fagartikler er
    registrert:
     Olav Lunde: Språket som fundament for matematikkmestring. Spesialpedagogikk nr. 1/2003.
       Arlene Temte: Karlstadmodellen som ramme rundt språkstimuleringen av barn med
        Cochleaimplantat. Spesialpedagogikk nr 5/2003.
       Niels Gredal: Samspillsferdigheter og inkludering. Spesialpedagogikk nr 1/2003.
       Kirstin Bergem: Språktrening i det daglige liv. Karlstadmodellen – ikke en metode.
        Spesialpedagogikk nr. 5/2003.
       Olav Lunde: Har eleven matematikkvansker – og hva skal vi da gjøre ? Matematik (dansk) nr.
        2/2003.
       Olav Lunde: Matematikkvansker som spesialpedagogisk tema. Nordisk Tidsskrift for
        Spesialpedagogikk nr 4/2003
       Olav Lunde: Har eleven matematikkvansker – og hva skal vi gjøre for å oppnå mestring ?
        Skolepsykologi nr 1/2004
       Peter Arnesen: Ingen vidunderkur mot ADHD. Statped nr. 3/2003 (tidl. publ. 2001)
       Bjelland, Terje: Noen norske barn med ADHD med påvist nytte av sentralstimulerende
        medikamentet. Statped nr. 13/2003
       Stray, Liv Larsen: Noen encopreseproblemer kan behandles med fysioterapi. Banestafetten nr
        40/2003
       Stray, Liv Larsen: Barn med artikulasjonsvansker. Barnestafetten nr 40/2003.
Ansatte ved senteret har også skrevet flere avisartikler/innlegg om skolefaglig og vanskerelatert
problematikk. Tiltak ved senteret har også vært omtalt i media (aviser, radio og TV).
Senteret har også gitt ut ’Nettverksnytt’ 4 ganger i 2003. Dette er et nyhetsblad beregnet for Nasjonalt
nettverk for tidlig stimulering.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003       38
3.3 Kompetansespredning (målområde 3)

3.3.1 Kurs for fagfolk, brukere, foresatte m.m. (31)

KURS / KONFERANSER SOM SENTRET ARRANGERER (311)

Fylker i senterets region:                            Antall deltakere fra:           SUM
Kurs:                                         A-Agder V-Agder Telemark        Andre
Bruk av Komsa og first-Class                       7                                     7
Varsomhetens pedagogikk                            5                   7                12
Konflikthåndtering i skolen                        5         15                         20
Undervisning av minoritetsspråklige elever         1          9                         10
Konflikthåndtering som redskap i skolens           5          6                         11
beredeskap
Matematikk for alle i en skole for alle            2          8                         10
IKT-konferanse : Deltakelse for alle i en         27         32       19         17     95
skole for alle
Fra fødsel til småbarn 0-3 år                      5         22                         27
Tidligstimulering/Marte Meo                                           20                20
Innføring i tegn til tale                         12                                    12
Erfaringskonferanse: IKT brukt i tyngdepkt.       60                                    60
Karlstadmodellen                                  50          3                         53
Matematikk og ADHD                                15                                    15
Kartlegging og forebygg. av matematikk-                               50                50
vansker
Non-verbale lærevansker                           25                                    25
Dat-kon                                           11                                    11
Konflikthåndtering i klasserommet                 30                                    30
Konflikt blant jenter                             30                                    30
Teoretisk gr.lag for lærevansker i                                    20                20
matematikk
Forebygging av matematikkvansker                             25                         25
Tilrettelagt oppl./inkl. perspektiv                          20                         20
Kleine Schritte (Sørlandet                                   28                         28
kompetansesenter)
DatKon – 6 samlinger                                         30                         30
Veil. I TEACCH og kurs ADHD                                  10                         10
Mandalsmodellen                                              20                         20
Matematikkvansker: forebygging,                              80                         80
screening, bruk av materiell
Forebygging matematikkvansker - L97                          30                         30
Ulike læringsmiljøer,                                        30                         30
undersøkelseslandskap
Forebygging av matematikkvansker                             30                         30
Karlstadmodellen , fase 3                                    25                         25
Individuell serviceplanlegging                                7                          7
Individuell serviceplanlegging                               10                         10
Karlstadmodellen                                             14                         14
Karlstadmodellen: nettv.og språpråkstim.                     11                         11
Karlstadmodellen og hørselshemming                           20                         20
Karlstadmodellen, bok3 og nettverk som                       20                         20
pedagogisk ide
Begrepslæring som del av                                     35                         35
matematikkmestring
Matematikkvansker -de første tegn                            35                         35
Forebygging av matematikkvansker                             60                         60
Diagnostisering og tiltak ved                                20                         20
matematikkvansker
Arbeidsseminar matematikkvansker                             25                         25
Årsaker og tiltak ved matematikkvanske                       12                         12
Forebygging av matematikkvansker                             60                         60




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003            39
Fylker i senterets region:                            Antall deltakere fra:                   SUM
Kurs:                                         A-Agder V-Agder Telemark           Andre
Språkutvikling hos barn med Down                              70                                    70
syndrom
ADHD                                                          15                                 15
Dat-kon                                                       30                                 30
AD/HD og TS og individ. oppl. Planer                           9                                  9
Dat-kon- 6 samlinger                                          71                                 71
Utv. Av kartlegg.verktøy for førskolebarn….                    7                                  7
Konflikt i hjem                                               10                                 10
PPT i den nye skolen                                          12                                 12
Tvangshandlingar                                              24                                 24
Deltakelse for alle IKT                           30          40                      80        150
For tidlig fødte barn                             48                                             48
Tidlig intervensjon                               12                                             12
Antall deltakere – sum                           380      1 040        116            97       1633



Fylker utenfor senterets region:                                   Antall deltakere fra:                        SUM
Kurs:                                           Oslo/    Rogaland Nord/SørTr   Vestfold     Østfold Hordaland
                                              Akershus               .lag                  Buskerud Møre/Roms
                                                                                                       dal
Growing Birth to Three                            10                                                              10
Karlstadmodellen                                  90                                                              90
Matematikkvansker                                 35                                                              35
Barn med cochleaimplantat/Karlstad-                           35                                                  35
modellen
Karlstadmodellen                                              40                                                  40
Karlstadmodellen                                                       136                                       136
Barn med cochleaimplantat/Karlstad-                                                  12                           12
modellen
Matematikkvansker                                                                    30                           30
Karlstadmodellen                                                                               55                 55
Karlstadmodellen                                                        90                                        90
Karlstadmodellen for barn med cochlea-                                                                     40     40
implantat
Evaluering: utvidet samarbeid/Karlstad-                                                                     7         7
modellen
Konflikthåndtering                                                                                         10     10
Karlstadmodellen                                  20                                                              20
Karlstadmodellen                                  35                                                              35
Nettverksbygging/arenasamarbeid/                  20                                                              20
Karlstadmodellen
Fra fødsel til småbarn                                                                         30                 30
Antall deltakere – sum                           210          75       226           42        85          57    695



UNDERVISNING / FOREDRAG (312)
Tema / kurs (arrangør)                                                       Forelesning        Antall
                                                                               stimer          deltakere
ADHD og Tourette syndrom                                                         2                   18
Matematikkvansker og ADHD                                                        2                   15
Tidligstimulering (Høgskolen i Agder)                                            6                   37
Karlstadmodellen                                                                 4                   25
Down syndrom – perspektiver på språkstimulering( PPT/TP Lister)                  2                   70
Nettverk og tidligstimulering                                                    3                  150
Fra fødsel til småbarn 0-3 år                                                    2                    9
Ordbildemetoden a la Sue Buckley                                                 2                   70
ADHD - viktige pedagogiske prinsipper                                            2                    3
Bruk av ulike lærem. i arb. m/tilrettel.opplæring                                5                   30
Resultatene fra kartlegg. Unders. Om matem.vansker i Kr.sand                     3                   17
Prosjektet familien i Sentrum                                                    2                   10
Forts.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003             40
Tema / kurs (arrangør)                                                 Forelesning    Antall
                                                                         stimer      deltakere
Ganeplater                                                                 2             12
Ganeplater                                                                 3             20
Multifunksjonelle læremidler i matematikk                                  3             25
Matematikkvansker - Høgskolen i Agder                                      3             25
Matematikkvansker - Høgskolen i Agder                                     12             30
Fase 4 Karlstadmodellen                                                    2              2
Hvordan implementere Karlstadmodellen i barnehagens hverdag?               2              7
Årsak til/forebygging av matematikkvansker(del av støtte utv.arbeid)       2             30
Matematikkvansker                                                          3             20
Grunnleggende begrepsopplæring i begynneropplæringen av                    3            120
matematikk
Matematikkvansker                                                          4             35
Medikamentell terapi                                                       2             10
Overgang fra Ritalin til Conserta, erfaringer                            0,5             15
Europeiske året for funksjonshemmede - Lyngdal                           2,5            230
ADHD i skolen                                                              3              3
AD/HD og atferd i skolen                                                  10             35
IKT i en inkluderende skole                                                1            150
Diverse temaer i tilkn. Til tilpasset opplæring                           18             35
Artikulasjon og motorikk                                                   2             23
Mulitifunksjonelle læremidler                                              2             25
Datkon- 6 samlinger                                                       18             10
Fra fødsel til småbarn 0-3 år (Princesse Basma Centre, Jerusalem)          2              4
For tidlig fødte barn                                                      1             50
XYY                                                                        1             30
Prosjekter og tidligstimulering                                            1             45
Ganeplater                                                                 3             10
Kartleggingsundersøkelse om matematikkvansker                              1             30
Årsaker til og forebygging av matematikkvansker                            1            100
Matematikk for alle i en skole for alle                                    4            220
PPT’s arbeid med matematikkvansker                                         1            100
Tilpasset opplæring i den inkluderende skole                             0,5            150
Fra fødsel til småbarn                                                     1              8
Tilbudet til opplæring og stimulering 0-3 år                             2,5             40
Prosjektet ”Familien i sentrum”                                          4,5             35
Matematikk og kontekst                                                     1             30
Matematikk i et elevaktivt miljø                                           2            100
Pedagogisk psyk. arbeid med matematikkvansker                              2             80
Dynamisk kartlegging av matematikkvansker                                  3            120
Språkopplæring barn og unge med Down syndrom                               4            350
Organisering av tiltak for barn med særskilte behov                        1            300
Early Intervention in Norway                                               1             85
SUM                                                                    189,5          3 430




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003          41
KURS FOR FORESATTE OG PÅRØRENDE (315)
                                                             Antall deltakere fra
                             Busker Møre/ Telema   Aust-      Vest- Rogala           Nor/    Østfol   Akersh   SUM
                               ud   Romsd   rk     Agder      Agder       nd         Sør       d        us
Kurs / tema                           al                                            Tr.lag
Fra fødsel til småbarn 0-3                               5        22                                             27
år
Innføring i tegn til tale                               12                                                       12
Karlstadmodellen                                        50         3                                             53
Hj.tiltak for foreldre                                            16                                             16
(ADHD)
Kleine Schritte                                                   28                                             28
Karlstadmodellen , fase 3                                         25                                             25
rettigheter/ lovverk: den                                         40                                             40
viktige foreldererollen
Karlstadmodellen                                                  14                                             14
Karlstadmodellen, bok3                                            20                                             20
og nettverk som ped.ide
Individuell                                                       12                                             12
serviceplanlegging
Europeiske året for                                             230                                             230
funksjonshemmede
Hjelpetiltak for foreldre                                         16                                             16
som er alene med barn
med AD/HD. Rettigheter
etter ulikt lovverk. Den
viktige foreldrerollen.
ADHD                                                              15                                             15
AD/HD og TS og                                                     9                                              9
individuelle oppl. planer
Prematuritet                                            14                                                       14
Karlstadmodellen                                                            40                                   40
Karlstadmodellen                                                                      136                       136
Karlstadmodellen                                                                                55               55
Karlstadmodellen                                                                        90                       90
Evaluering: utvidet                     7                                                                         7
samarbeid/Karlstadmodell
en
Nettverksbygging /arena-                                                                                 20      20
Samarbeid/Karlstadmodell
en
SUM                                     7               81      450         40        226       55       20     879




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003       42
3.3.2 Kompetanse- og informasjonsspredning (32)

Se omfattende liste over artikler, bøker m.m. lenger framme i årsrapporten.
Studiebesøk til senteret:
Senteret har tatt imot grupper av besøkende (fagfolk, studenter) og har orientert om støttesystemets og
senterets oppgaver. Senteret har bl.a. hatt besøk fra spesialpedagogisk institusjon i Palestina.
Avdeling for landsdekkende tjenester utgir 4 ganger årlig en publikasjon for sitt nasjonale nettverk.
Avdelingen har hatt ekskursjoner/studiebesøk fra Buskerud, habiliteringstjenester, spesialpedagogiske
team, fra foreldre og fagpersoner. Kompetansesentret har også blitt bedt om å informere om sentrets
aktiviteter ved ulike besøk i kommunale og fylkeskommunale institusjoner.
Sentret har årlige besøk av fra spes.ped.- og sosionomstudenter fra HiA. Avdelingen har deltatt på møte
med Forum for tidlig intervensjon og har gjennom nasjonalt nettverk for tidlig stimulering hatt jevnlig
kontakt med samarbeidspartnere i hele landet. Nettverket blir informert om ting som foregår i
Støttesystemet og omkring fagområdet i inn og utland. Kontakten er selvfølgelig gjensidig og fører med
seg økt kontakt imellom andre parter.
Det har vært gitt særskilt informasjon om materiell som kan nyttes i tidligstimuleringsarbeidet overfor
de minste barna, bl.a. norske og utenlandske helseinstitusjoner.
Gjennom utviklingsarbeid har det vært satset på interkommunal kompetanseoppbygging og spredning
av tidlig stimulering i Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane.
Senteret deltok på Sørlandske lærerstevne med egen informasjonsstand.
Senteret deltok på Fagtorget i Trondheim, med både stand og foredrag.



3.3.3 Læremiddelformidling (33)

Spesialpedagogisk læremiddeldatabase: Redaktør for særskilt tilrettelagte læremidler i matematikk og
stimuleringsmateriell for førskolebarn.
Multifunksjonelle læremidler – utnyttelse av materiell i matematikk for å kunne dekke ulike elevers
behov.
Senteret har i forbindelse med tjenesteyting, knyttet til enkeltpersoner eller systemsaker, arbeidet med
læremiddelinformasjon (multifunksjonelle læremidler, ulike hjelpemidler knyttet til tidligstimulering,
alternative læremidler i matematikk m.m.).




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003       43
4. Departementets forventninger til Statlig spesial-
pedagogisk støttesystem

Bistand på individ- og systemnivå12
       Det statlige støttesystemet må arbeide videre med å avgrense sine tjenester mot oppgaver
        som ligger innenfor kommuners og fylkeskommuners ansvarsområder både innenfor og
        utenfor opplæringslovens virkefelt, og i forhold til aktuelle virksomheter under statlige
        helseforetak.
     Utdannings- og forskningsdepartementets forventninger              Senterets oppfølging
     Dette innebærer definering av målgruppe,                           Fulgt opp.
     Avgrensing av ansvar i forhold til tilgrensende tjenester i andre  Fulgt opp, men gråsoner er umulig å unngå.
     sektorer (helse- og sosialsektor m.v.),
     Formidling av informasjon om senterets/ tjenestens                Fulgt opp.
     primæroppgaver, målgrupper, tjenestetilbud, felles
     søknadsskjema og saksgang og etablering av avtaler.
     I individrettede saker skal sentrenes bistand i hovedsak           Fulgt opp, men stor variasjon mellom ulike kommuner
     konsentreres om lavfrekvente grupper og prioritere brukere med     gjør at man i tjenestevurderingen må ta hensyn til
     de største og mest sammensatte vanskene, der det ikke er rimelig manglende kompetanse. Dette henger ofte sammen med
     å vente at lokalsamfunnet skal ha kompetanse.                      kommunestørrelse og avstand til storby.
     Både i det individ- og systemrettede arbeidet skal det fokuseres   Fulgt opp.
     på forebyggende arbeid og mestringsstrategier

       Det skal sikres en god geografisk, aldersmessig og sektormessig fordeling av
        tjenestetilbudet og en hensiktsmessig ressursfordeling mellom regionale og
        landsdekkende oppgaver.
     Utdannings- og forskningsdepartementets forventninger               Senterets oppfølging
     Virksomheten skal sørge for en fleksibel ressursbruk og             Fulgt opp, men fra tid til annen har bestiller særskilte
     tjenestedekning sentrene og regionene imellom.                      ønsker om konkrete fagpersoner eller temaer som går på
                                                                         tvers av regionsdekningen.
     Oppmerksomheten mot voksnes behov for særskilt tilrettelagt         Det er svært få henvendelser om tjenester overfor voksne.
     opplæring må ivaretas.
     Dimensjoneringen av landsdekkende oppgaver ved sentrene i           Virksomhetsledelsens ansvar.
     Sør-Norge må ellers ses i sammenheng med videre utvikling av
     tjenestetilbudet i Nord-Norge, jfr. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6
     (1999-2000) og brev av 24.11.99 fra departementet.

       Det skal fortsatt fokuseres på utadrettet tjenesteproduksjon mot kommuner og
        fylkeskommuner ved spesialpedagogiske kompetansesentra, faglige tyngdepunkter og
        skolene ved sosiale og medisinske institusjoner.
     Utdannings- og forskningsdepartementets forventninger               Senterets oppfølging
     Dette innebærer at sentrene og de øvrige tiltak fokuserer på        Fulgt opp.
     kvalitetsutvikling av den utadrettede tjenesten og
     bruker en vesentlig del av sine ressurser til å styrke den lokale   Fulgt opp.
     kompetanse både i forhold til individ- og systemrettet arbeid
     innen sitt fagområde.




12
     Her kun tatt med de punkter som er aktuelle for Sørlandet kompetansesenter



 Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003                      44
       Virksomheten skal legge til rette for brukermedvirkning ved utvikling og evaluering av
        tjenestetilbudet.
     Utdannings- og forskningsdepartementets forventninger              Senterets oppfølging
     Brukermedvirkning må omfatte både brukerorganisasjoner og          Fulgt opp.
     kommunal / fylkeskommunal sektor.

       Autismeprogrammet skal videreføres.
     Utdannings- og forskningsdepartementets forventninger              Senterets oppfølging
     Ved sentrene med knutepunktfunksjoner tilknyttet                   Angår ikke Sørlandet kompetansesenter.
     autismeprogrammet må nødvendige ressurser settes av til
     arbeidet med programmet, jfr. felles rundskriv I-37/2000 fra
     daværende Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings-
     og forskningsdepartementet.

       Sosiale møteplasser
     Utdannings- og forskningsdepartementets forventninger              Senterets oppfølging
     Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet skal bistå lokale   Fulgt opp.
     etater og brukerorganisasjoner med nettverksskapende
     aktiviteter, spesielt for lavfrekvente grupper med spesielle
     opplæringsbehov.



Kunnskapsproduksjon og formidling av spesialpedagogisk kompetanse 13
       Virksomheten skal bistå Læringssenteret med tilrettelegging for utvikling og produksjon
        av særskilt tilrettelagte læremidler, og med rapportering.
     Utdannings- og forskningsdepartementets forventninger              Senterets oppfølging
     Læringssenteret har et overordnet, koordinerende ansvar for        Fulgt opp etter avtaler med Læringssenteret.
     oppfølgingen av handlingsplanen for særskilt tilrettelagte
     læremidler i grunnskole, videregående opplæring og
     voksenopplæring. Læremiddelarbeidet er en sterkt prioritert
     oppgave i 2003, jfr. den godkjente handlingsplanen for særskilt
     tilrettelagte læremidler (2001-2004).
     Støttesystemets innsats til læremiddelproduksjon skal ikke         Senteret har ingen produksjon. Utviklings- og
     reduseres. Sentrene må avsette det nødvendige antall årsverk til   veiledningsarbeid fulgt opp i nært samarbeid med
     læremiddelarbeid.                                                  Læringssenteret og div forlag. Senteret nytter små
                                                                        ressurser til dette.

       Samarbeidsavtaler mellom kompetansesentrene og statlige høgskoler/ universiteter skal
        videreføres.
     Utdannings- og forskningsdepartementets forventninger              Senterets oppfølging
     Samarbeidet skal styrke kompetansesentrenes arbeid med             Fulgt opp.
     primæroppgavene og styrke høgskole-/ universitetssektorens
     kontakt med praksisfeltet.
     Det statlige støttesystemet skal medvirke til at ny kunnskap og    Fulgt opp så langt det har vært mulig.
     viten raskt formidles til opplæringsansvarlige instanser og
     brukermiljøer.




13
     Her kun tatt med de punkter som er aktuelle for Sørlandet kompetansesenter



 Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003                     45
     Forsknings-, forsøks- og utviklingsprosjekter, og eventuell deltakelse i internasjonalt
      samarbeid innen sektoren, skal være koordinert og godkjent av styret.
    Utdannings- og forskningsdepartementets forventninger             Senterets oppfølging
    Styret skal utforme retningslinjer for forsknings-, forsøks- og   Styrets ansvar.
    utviklingsprosjekter, og eventuelle internasjonale prosjekter i
    virksomheten, og sørge for at resultater/dokumentasjon spres.
    Deltakelse i internasjonalt samarbeid må være i samsvar med       Fulgt opp.
    offisielle føringer for norsk samarbeids- og bistandspolitikk.
    Eventuell medvirkning i forskningsprosjekter skal reguleres       Fulgt opp.
    gjennom samarbeidsavtale med en ansvarlig
    forskningsinstitusjon.
    Støttesystemet skal fortsatt ha det operative ansvaret for        Direktørens ansvar.
    koordinering og framdrift av det nordisk-baltiske prosjektet ”A
    school for all” i de baltiske land. Ansvaret omfatter bl.a.
    økonomistyring av de midler som overføres fra Nordisk
    Ministerråd, og faglig og økonomisk rapportering til prosjektets
    styringsgruppe og ministerrådet, jfr. departementets brev av 15.
    juni 2001.
    Arbeidet med pedagogisk oppfølging av barn og unge med           Fulgt opp gjennom eget prosjekt (se beskrivelse foran i
    cochlea implantat skal videreføres i nært samarbeid med          rapporten).
    Rikshospitalet.
    Støttesystemet må inneha den nødvendige spisskompetanse for å Se over.
    sikre helhetlig oppfølging av barn og unge med cochlea
    implantat.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003                46
5. Økonomi

5.1. Senterets regnskap                   (alle tall i 1000 kroner)
Kap. og post                              Budsjett fra   Regnskap pr.   Avvik i %    Mer- /    Mer- /   Driftsavvik
                                            Styret         31.12.03                 mindre-   mindre-        før
                                                                                     utgift   inntekt    inntekts-
                                                                                                           krav
0243.01 Driftsutgifter                         16.207         16.797        3,6        590

0243.21 Spesielle driftsutgifter

0243.45 Store utstyrsanskaffelser og                0
        vedlikehold
SUM 0243 – Utgifter                            16.207         16.797        3,6        590                    545
3243.01 Inntekter ved oppdrag

3243.02 Salgsinntekter m.v.                      - 51            - 74                             23

3243.11 Kursavgift ved                           -211           - 307                             96
        voksenopplæring og
        etterutdanning
3243.15 Refusjon –                                              - 328                            328
        arbeidsmarkedstiltak
3243.16 Refusjon - fødsels- og                                  - 453                            453
        adopsjonspenger
3243.17 Refusjon – lærlinger


3243.18 Refusjon – sykepenger                                   - 354                            354        1.135

3243.60 Betaling fra kommuner og                    0
        fylkeskommuner                                                                                    Sum av postene 15,
                                                                                                          16, 17 og 18.
SUM kap 3243 – Inntekter                        - 262         - 1.135                          1.135      Beløpet føres opp
                                                                                                          under merinntekter
                                                                                                          og mindreinntekter
Tildelt inntektskrav, kap 3243 postene      Tildelt      Regnskap pr.   Avvik i %    Mer- /    Mer- /
02, 11 og 60                              budsjett fra     31.12.03                 mindre-   mindre-
                                            Styret                                   utgift   inntekt
SUM inntekter                                   - 262           - 381      45,4                  119



Belastningsfullmakt (R-10/01 fra FIN)      Budsjett      Regnskap pr.   Avvik i %    Mer- /    Mer- /
Fremmed kapittel                            2003           31.12.03                 mindre-   mindre-
                                                                                     utgift   inntekt
SUM inntekter                                       0              0          0                    0

Kommentar:
Senteret fikk større inntekter på postene 15-18 enn forutsatt.
Senterets tildeling         kr. 16.207.000,-
Inntekter postene 15-18 kr. 1.135.000,-
= Disponibelt budsjett kr. 17.342.000,-
Forbruk i 2003              kr. 16.797.000,-
= Mindreutgifter            kr.    545.000,-
Senteret var tildelt slike inntekter på postene 02 og 11: kr. 262.000,-
De faktiske inntektene på disse postene i 2003 ble            kr. 381.000,-
Dette betyr en merinntekt på disse postene på                 kr. 119.000,-




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003             47
Dette betyr samlet sett at senteret søker å ta med overskuddet fra 2003, kr. 664.000,- til 2004.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003       48
5.2. Avdelingsvis regnskap (alle tall i 1000 kroner)
Kap. /post                                 Avdeling    Avdeling      Felles-    SUM       %
                                              for         for      tjenester,
                                           regionale   landsdek       inkl.
                                           tjenester     kende     senterled
                                                       tjenester       er
0243.01           Lønn                        6.544       3.573       2.211     12.328     72,7

0243.1.21-1.27 Varer og tjenester               579         419       1.875      2.873     16,9

0243.1.28-1.29 Lokaler                                                1.596      1.596        9,4


0243 post 01      Driftsutgifter              7.123       3.992       5.682     16.797     99,1


0243 post 21      Spes. driftsutgifter          114          40            3       157        0,9


0243 post 45      Store nyanskaffelser                                                0


0243 UTGIFTER                                 7.237       4.032       5.685     16.954     100



3243.01      Inntekter ved oppdrag            - 117        - 40                  - 157        9,4

3243.01      Salgsinntekter m.v.                 -8        - 19         - 47       - 74       4,4

3243.01      Kursavgift ved voksenoppl.       - 123       - 184                  - 307     18,4
             og etterutd.
3243.15      Ref. - arbeidsmarkedstiltak         -6                    - 322     - 328     19,6

3243.16      Ref. - fødsels- og                           - 453                  - 453     27,1
             adopsjonspenger
3243.17      Ref. - lærlinger                                                                 0,0

3243.18      Ref. - sykepenger                - 233       - 115          -6      - 354     21,2

3243.60      Betaling fra kommuner og                                                         0,0
             fylkeskommuner
Kap. 3243 INNTEKTER                           - 487       - 811        - 375    - 1.673   100,0


Kommentar:

Eksterne midler er med i tabellen over (er ikke med i tabell 5.1.)




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003                49
5.3. Formålskoderegnskap (alle tall i 1000 kroner)
                                                                                                    Oppdrags-
                                                               Ordinær drift                        virksomhet
                                                                (01-poster)                         (21-poster)
                                                                               Tilhørende
       FORMÅLSKODER                                   Økonomisk ramme           inntekter
                                                  Budsjett Regnskap Prosent Budsjett Regn-        Årsplan   Regnskap
                                                                    av total           skap
 Nr
 1 Spesialpedagogisk bistand (sum):                 6.483     6.927    41,2       0     - 545         339         0
  11   Utredning, rådgivning og konsultasjon        3.964     5.425    43,3        0     - 366
  12   Nettverksarbeid                              2.264     1.236     7,4        0       - 55
  19   Annen spesialpedagogisk bistand                255       266     1,6        0     - 124        339          0
       Innhenting, systematisering og videre-
  2    utvikling av spesialpedagogisk kompe-        4.322     5.407    32,2       0     - 252           0         72
       tanse (sum):
  21   Kompetanseutvikling                          2.935     3.326    19,8        0     - 125                     1
  22   Samarbeid med andre fagmiljø                   942     1.292     7,7                 -2                    52
  23   Læremiddelutviklling                           105       203     1,2                  0                    19
  29   Annen kompetanseutvikling                      340       586     3,5        0     - 125
       Formidling av spesialpedagogisk
  3                                                 5.402     4.463    26,6    - 262    - 719         400         85
       kompetanse (sum):
       Kurs for fagfolk, brukere og foresatte /
  31                                                4.105     3.406    20,3    - 211    - 273                     75
       pårørende
  32   Kompetanse- og informasjonsspredning         1.297      875      5,2     - 51    - 313         400
  33   Læremiddelformidling                                     85      0,5                -4                     10
       Annen formidling av spesialpedagogisk
  39                                                            97      0,6       0     - 129
       kompetanse
  4    Skole og miljøtilbud (sum):
SUM:                                               16.207    16.797   100,0    - 262   - 1.516        739       157

Kommentar: Bruttoprinsippet er lagt til grunn ved utfylling av tabellen.

Utgiftsplassering og tilhørende inntekter på formålskoder blir skjønnsmessig vurdert og plassert ved
årets start. Det kan forekomme justeringer i løpet av året.
Ansatte i ledelse + stab/støttefunksjoner blir på faste tidspunkt fordelt på formålskodene. Det samme
gjelder fellesutgifter.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003            50
6. Andre forhold

6.1. Sykefravær i %
                            1-3 dager                   4-16 dager         > 16 dager    SUM
2003                              0,79                         1,18               1,01      2,98
2002                              0,85                         0,51               2,72      4,08
2001                                                                                        8,90
2000                                                                                       13,00
1999                                                                                        6,10
Kommentar:
Sykefravær 1-8 dager inkluderer egenmeldt fravær. Omsorgs- og fødselspermisjon er ikke medregnet.
Som det fremgår av oversikten, så har sykefraværet vært redusert hvert år siden toppåret 2000. Et
sykefravær på 2,98 % er svært lavt.
Det store sykefraværet i 2000 kan henge sammen med den store nedbemanning senteret var gjenstand
for i 1999, nærmere 50% nedbemanning.. I så fall forteller dette om at i tillegg til nedbemanning, så kan
effekttap ved etterfølgende stort sykefravær doble effekten på tjenesteytingen.




6.2. Alderssammensetning
Senteret hadde pr 1. august 2003 33 ansatte. I tillegg hadde 3 ansatte permisjon for å inneha andre
stillinger (2 i andre stillinger i Statped (utenom senteret) og 1 i stilling i kommunal PP-tjeneste). For
disse 36 ansatte viser alderssammensetning m.v. følgende (pr. 010803):
Gjennomsnittsalder (n = 36)                              51 år 0 mnd
Median (den midterste verdi)                             53 år
Den yngste ansatte                                       28 år 5 mnd
Den eldste ansatte                                       60 år 4 mnd


Antall
         14

         13

         12

         11

         10

         9

         8

         7

         6

         5

         4

         3

         2

         1

              25-   30-   35-   40-   45-   50-   55-   60-
              29    34    39    44    49    54    59    64

                                                         Alder




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003                          51
Dersom man ser på alder for de ulike stillingsgrupper, så finner man (pr. 010803):
Stillingsgruppe                             n=       Gj.sn.alder    Laveste alder   Høyeste alder
Ledelse                                      3       57 år 0 mnd     56 år 0 mnd     58 år 3 mnd
Stab og støtte + IKT og bibliotekar          7       45 år 10 mnd    28 år 5 mnd     57 år 2 mnd
Rådgivere/seniorrådgivere + professor       19       52 år 2 mnd     35 år 0 mnd     60 år 4 mnd

Psykologer                                   4       54 år 6 mnd     53 år 2 mnd     57 år 1 mnd

Lege, fysio- og ergoterapeut                 3       44 år 8 mnd     32 år 0 mnd    53 år 10 mnd




6.3. Arbeid med helse-, miljø og sikkerhet og internkontroll


Det er i 2002 gjennomført en kartlegging av arbeidsmiljøet. Oppfølgingen av denne har pågått gjennom
hele 2003.
Undersøkelsen viste i hovedsak at
         Stor grad av trivsel
         Selvstendighet i utførelse av arbeidsoppgaver
         Stor grad av overensstemmelse mellom egne interesser og arbeidsoppgaver, med mulighet for
          påvirkning av utførelsen
         Gode kollegiale forhold, men uheldige forhold i intern og ekstern kommunikasjon påpekt
         Gode utviklingsmuligheter gjennom arbeidssituasjonen


Undersøkelsen pekte også på uklare og uheldige forhold i intern og ekstern kommunikasjon. Det er
forbedring av dette som har hatt fokus i 2003.


Senteret har arbeidet med arbeidsmiljøspørsmål gjennom bl.a.
         Deltakelse i Inkluderende arbeidsliv med en rekke tiltak rettet mot helse og miljø (se internt
          rundskriv nr. 33/2002 – foreligger her som vedlegg 3). Det er også laget oversikt over interne
          meldingsrutiner ved sykefravær (internt rundskriv nr. 8/2003).
         Senteret har hatt miljøfokus på avfallshåndtering, reduksjon i bruk av papir og reduksjon i
          strømforbruk. Senteret har totalforbud mot røyking inne i bygget.
         Det har vært gjennomført miljøskapende tiltak, enten som sosiale tilstelninger eller
          kombinasjon mellom faglige og sosiale tiltak.
         Senteret har arbeidet videre med utvikling av rutinebeskrivelser.
         Senteret har fulgt opp bestemmelsene om informasjonsrutiner i krisesituasjoner – selv om det
          ikke har vært praktisk bruk for disse i 2003. I tillegg er det laget intern plan for behandling av
          vanskelige situasjoner/kriser.
         Det er utviklet nye retningslinjer og ny mal for medarbeidersamtale.
         Det er laget egne lokale regler for avspasering, i tråd med sentralt inngått arbeidstidsavtale.
         Senteret har gjennomført egenkontroll-/sikkerhetskontrollordning. Rutiner for dette foreligger.
     Senteret har ikke eget arbeidsmiljøutvalg – dette ble avviklet da virksomheten sentralt opprettet
     slikt utvalg. Senteret har 1 hovedverneombud (Laila Kvanvig) og 1 verneombud (Sigve Mathisen).




 Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003         52
    Senteret følger opp Hovedavtalen gjennom medbestemmelsesmøter hver 14. dag hvor saker
    behandles i tråd med avtalen og tilpasningsavtalen. Ved senteret utøves dette gjennom de 4
    hovedsammenslutningene (Akademikerne, LO, UHO og YS).


    Gjennomsnittsalderen ved senteret har økt de siste årene. Dette skyldes at senteret (stort sett) har de
    samme arbeidstakerne. Dette forholdet har gjort det nødvendig å arbeide med seniorpolitiske tiltak.
    Disse er videreført I Statped sentralt, men ved utgangen av 2003 var ikke de sentrale drøftingene
    gjennomført.


    Senteret har et internkontrollsystem (HMS) med rutiner for rapportering av avvik m.v. Inntrykket er
    at dette nok er passivt eksisterende, og derfor er det utfordring å ta tak i dette for å revidere og
    aktivisere.


6.4. Overnattinger ved senteret
Senteret har ikke overnattingsfasiliteter. Ved behov for overnatting for faglige samarbeidspartnere og
egne ansatte med hjemmekontor/ved Tvedestrandskontoret, nyttes Rica Ernst hotell.



6.5. Likestilling

Ved senteret er det pr 31. desember 2003 tilsatt 35 arbeidstakere.
Av disse er 23 kvinner og 12 menn.

Oversikt over menn/kvinner i de ulike stillingsgrupper:
Stillingsgruppe                            Kvinner Menn
Ledere                                          1          2
Psykologer                                      0          4
Rådgivere/seniorrådgivere *)                   12          6
Professor                                       1          0
Andre fagstillinger **)                         3          0
Stillinger i stabs- og støttefunksjoner         6          0
Sum                                            24         12
*) Det er 4 seniorrådgivere, og av disse er det 3 kvinner.
**) Disse stillingene er: bibliotekar, fysioterapeut og ergoterapeut


Lønnsforhold kvinner/menn i de ulike stillingskategorier:
Stillingsgruppe                             Gjennomsnitts         Gjennomsnitts
                                             lønnstrinn            lønnstrinn
                                               kvinner                menn
Avdelingsledere                                  59                    59
Rådgivere/seniorrådgivere                       53,0                  52,8

NB! Her er kun tatt med de stillinger der det både er kvinner og menn tilsatt, dvs der det er
sammenliknbare tall.

Pr. 31. desember 2003 er det 3 ansatte i gang med videreutdanning. Alle 3 er kvinner. 2 er i gang med
doktorgradsstudie i spesialpedagogikk og 1 er i gang med mastergradsstudie i spesialpedagogikk.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003       53
Det er 4 hovedsammenslutninger som deltar i medbestemmelsesmøtet. Disse er
Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon (UHO) med 2 representanter, 1 kvinne og 1 mann
Landsorganisasjonen (LO) med 1 representant, kvinne
Akademikerne med 1 representant, mann
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) med 1 representant, kvinne

Senteret har 2 verneombud, 1 kvinne (hovedverneombud) og 1 mann.

Samarbeidsforum består av 10 representanter, 6 kvinner og 4 menn.

Senteret har utpekt likestillingsrepresentant. Dette er pr. 31. desember 2003 Kjell Hodne. Vara er
Arlene Temte.


6.6. Samarbeidsforum

Samarbeidsforum skal være et kontaktforum mellom senteret og kommunene og brukerorganisasjonene.
Forumet har laget egen årsmelding, og det vises til denne.

Sammensetningen pr 31. desember 2003 er:
3 representanter med vara oppnevnt fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO):
     Torbjørn Hodne (Norsk Forening for Tuberøs Sklerose), 4532 Øyslebø - leder
           o vara: Anne Grete Stålesen, Oftebroveien 30, 4580 Lyngdal
     Mari Spitalen (Cereberal Parese foreningen), Oterveien 3, 4818 Færvik
           o vara: Aud Torsøy Tveite (Autismeforeningen), Skarpnestangen 8, 4823 Nedenes
     Lillian Olsen (FFO Vest-Agder), Søren Jaabeks vei 74, 4515 Mandal
           o vara: Inger Lise Utheim Olsen (FFO Vest-Agder), Olaf Isachsensgt. 15, 4514 Mandal

3 representanter med vara oppnevnt av de ansatte:
     Margit Aalandslid (seniorrådgiver), Sørlandet kompetansesenter, her
           o vara: Reidar Anker Jørgensen (rådgiver), Sørlandet kompetansesenter, her
     Sigve Mathisen (rådgiver), Sørlandet kompetansesenter, her
           o vara: Agnes Ougland (rådgiver), Sørlandet kompetansesenter, her
     Elin Gauslaa (førstekonsulent), Sørlandet kompetansesenter, her
           o vara: Laila Kvanvig (konsulent), Sørlandet kompetansesenter, her

1 representant med vara for eier (eier er Statlig spesialpedagogisk støttesystem/styret/UFD):
     Magnar Sannes (høgskolelektor ved Høgskolen i Agder), Brøvigkollen 9, 4623 Kristiansand
           o vara: Marie Føreland (skolesjef i Kristiansand), Kronprinsensgt. 49, 4614 Kristiansand

1 representant for ledelsen ved senteret/senterleder (uten stemmerett):
     Ole Petter Olsen (Senterleder)
           o vara: Jarl Formo (avd.leder)

1 representant med vara fra fylkeskommune:
     Hilde Reithaug, PP-tjenesten for videregående skoler i Aust-Agder fylkeskommune,
       Serviceboks 606, 4809 Arendal.
           o vara: Sigrid Vistad, samme adresse

1 representant med vara fra kommune:
     Inger Berit Flood, (førskolesektoren, Songdalen kommune) Hasselveien 8, 4647 Brennåsen
           o vara: Elisabeth Andersen, PP-tjenesten Arendal og Åmli, Postboks 10, 4801 Arendal




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003     54
6.7. Tillitsvalgte

De tillitsvalgte for hovedsammenslutningene er pr 31. desember 2003
      For Landsorganisasjonen (LO), Margit Aalandslid
      For Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Kari Stokkeland
      For Utdanningsgruppenes hovedsammenslutning (UHO), Hilde Skaar Davidsen
      For Akademikerne, Niels Gredal
Hovedsammenslutningene deltar i Medbestemmelsesmøtet sammen med ledelsen i h.t. Hovedavtalens
bestemmelser.


6.8. Årets medarbeider 2003
 Senteret har etablert en pris kalt ”Årets medarbeider”. Prisen består i et litografi fra en kjent norsk
 kunstner. Tilelingen følger disse kriteriene:
1.      Tildelingen går til en ansatt som gjør seg fortjent til særlig oppmerksomhet på grunn av
        a)       arbeidsinnsats og tjenestevillighet ut over det man normalt kan forvente
        b)       åpenhet i forhold til medarbeidere, brukere og/eller samarbeidspartnere
        c)       ærlighet/tillit i forhold til kolleger og andre
        d)       grundighet i arbeidet - til glede og inspirasjon for andre
        e)       aktiv deltakelse i fellesskapet
        f)       medarbeideromsorg ut over hva som er vanlig
        g)       representasjon av senteret eksternt på en tillitsvekkende og grundig måte

           Det kan vektlegges et eller flere av ovenstående kriterier - avgjørelsen vil alltid forbli skjønns-
           messig.
2.         Årets medarbeider utpekes av lederteamet.
3.         Prisen kan ikke tildeles noen i lederteamet.
4.         Prisen kan kun tildeles 1 gang til en og samme person.
                                                                            14
For 2003 gikk tildelingen til seniorrådgiver Olav Lunde.




14
     Tidligere har disse blitt tildelt utmerkelsen:

1995       ped. rådgiver Synnøve Løge
1996       personalkonsulent Øyvind Thorsen
1997       ped. rådgiver Hallvard Håstein og ped. rådgiver Else Kleveland
1998       renholder Randi Fredriksen og renholder Brith Norum
1999       ped. rådgiver Jarl Formo
2000       førstesekretær/arkivar Laila Kvanvig
2001       sos.ped. rådgiver Margit Aalandslid
2002       psykolog Torstein Stray




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003                        55
6.9. Praktisering av fullmakter

I disponeringsskrivet for 2003 har direktøren tildelt lederne av de statlige driftsenhetene følgende
fullmakter:
      Fullmakt til å nettopostere ved innkjøp, jfr veileder til Statlig budsjettarbeid januar 2000, del II,
        pkt 3.
      fullmakt til å omdisponere personale ved driftsenheten
      fullmakt til å godkjenne reiser innenlands og i Norden i følge Regulativ for reiser for statens
        regning
      fullmakt til å overskride kap 0243 post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3243 postene
        15, 16, 17, 18 innenfor egen driftsenhet
      fullmakt til å overskride kap 0243 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap 3243 post 01
        innenfor egen driftsenhet

Kommentar til praktiseringen av fullmaktene:
Senteret bør selv tildeles fullmakt til å godkjenne utenlandsreiser utenom Norden.



Fullmaktene er praktisert i henhold til ovenstående.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003        56
7. Oppsummering - hvilke utfordringer ser vi for 2004 ?
     Senteret ser følgende utfordringsområder knyttet til det faglige og organisatoriske arbeidet
     for kommende år:
          Faglige
              o Videreutvikle og spre senterets høye kompetanse knyttet til ’Matematikkvansker’.
              o Videreutvikle, styrke og spre senterets kompetanse knyttet til ’Tidlig stimulering/
                   intervensjon’.
              o Overgangsproblematikk for funksjonshemmede barn, særlig i overgangen
                   barnehage – skole.
              o Tett oppfølging av tiltak og tjenester rettet mot for tidlig fødte barn, med
                   målsettinger om forebygging og kontinuitet i tiltak/oppfølging.
              o Arbeide med barn med Down syndrom. Senteret arbeider mye mot denne gruppen,
                   men får likevel tilbakemeldinger om at hjelpeapparatet for øvrig har nedprioritert
                   gruppen, særlig når det gjelder pedagogisk oppfølging og stimulering.
              o Pedagogisk arbeide med barn med funksjonshemming i deres første leveår. I dag er
                   det en tendens til at barna er over 3 år før pedagogiske tiltak blir satt inn, noe som
                   kan bety en mye dårligere utviklingsprognose for disse.
              o Mobbing er et område som er sterkt satt på dagsorden, både av de politiske
                   myndigheter og gjennom pågående programmer (Olweus, Roland, Pikas). Senteret
                   vil i de kommende år ha et vesentlig sterkere fokus på dette, og ønsker i tillegg å
                   utvikle tiltak som kan pågå uavhengig av nevnte programmer, basert på de lokale
                   behov og forhold. Her er særlig konfliktløsningsmetodikk aktuell.
              o Få større aksept både internt i støttesystemet og eksternt for at FoU-arbeid og
                   innovasjonsarbeid er en forutsetning for forbedret praksis i skoler og barnehager.
              o Vinne tid til faglig fordyping og refleksjon i en svært hektisk hverdag.

          Organisatoriske
              o Større regionalt ansvar for kompetansesentrene – med ansvar for alle
                  vanskekategorier innenfor regionen.
              o Økt samarbeid med helserelaterte tjenester, ikke minst i senterets nærregion.
              o Fra 2004 er det meldt at midler til ’tyndepunktstillingene’ i PP-tjenesten skal gå inn
                  i rammetilskuddet til kommunene. Med kunnskap om de svært varierte – og i noen
                  tilfeller også svært utilfredsstillende – løsninger som er valgt/etablert i regionen, så
                  er vi bekymret for at stillinger/ressurser vil forsvinne fra PP-tjenesten/ressurser til
                  PP-tjenesten vil bli redusert i de kommunale prioriteringer som gjøres i de
                  kommende år. Dette må kommuniseres.
              o Samarbeid med høgskoler og universiteter er under utvikling, og kommer som regel
                  i stand ut fra initiativ tatt fra kompetansesenteret. Vi savner ofte initiativ fra
                  høgskolene selv ut over når de har behov for forelesere i sine studier. Vi tror en
                  større grad av tosidighet vil gi bedre teori- og praksisutviklende effekt.
              o Senteret har som mål å flytte inn i nybygg på Gimlemoen, tett ved Høgskolen i
                  Agder, i løpet av 2005. Det må derfor settes av tid og ressurser til planlegging. Det
                  må også vurderes om flytting kan gi muligheter for interne organisatoriske
                  tilpasninger. I tillegg må støttesystemet sentralt sette av midler til a) sannsynlig
                  økning i husleie, b) nødvendig utskifting av en del inventar og utstyr og c)
                  nødvendige teknologiske oppgraderinger.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003      57
Vedlegg 1:

Internasjonalt samarbeid/internasjonale kontakter:
Sørlandet kompetansesenter har en rekke kontakter med nordiske og internasjonale fagmiljøer. Dette er
viktige miljøer i videreutvikling og kvalitetssikring av faglige nivå, tjenester – samtidig som slike
kontakter gir inspirasjon og ny kunnskap.

Oversikten i det følgende kan virke omfattende. Dette skyldes at vi har valgt å ta med ”rubbel og bit”.
Flere av kontaktene er kun telefonkontakt 1-2 ganger pr år, andre er noe mer regelmessig e-
postkontakter, noen er instanser man drøfter faglige spørsmål/kompetanse med, andre igjen deltar vi i
nettverk sammen med – og noen få er instanser vi har et forholdsvis tett samarbeid med, både ved FoU-
arbeid og kunnskapsspredning nasjonalt og over landegrensene.

Intensjon:
Samarbeid med utvalgte universiteter, høgskoler og andre fagmiljø om innhenting, systematisering og
videreutvikling av spesialpedagogisk kompetanse.

Avdeling for landsdekkende tjenester:
 Delta i europeiske prosjekter i tilknytning til EU´s år for funksjonshemmede
 Medvirke i internasjonale prosjekter og etablerte nettverk.
 Delta i Nordisk prosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd.
 Delta i Eurly-Aid og opprettholde kontakt med:
   o Committee for the protection of the rights of people with a mental handicap, Kypros.
   o Sozial- und Heilpedagogisches Förderungsinstitut Steiermar, Graz i Østerrike.
   o Universitetet i Jyväskylä, Finland.
   o Ludwig-Maximians-universitet, München i Tyskland.
   o University of Northumbria (Barry Carpenter) i England
 Delta i/være informert om internasjonale konferanser knyttet til ’Early Intervention’.
 Opprette internasjonale kontakter omkring prematuritet
 Opprettholde og utvikle samarbeid med nordiske og internasjonale miljøer som arbeider med tidlig
    intervensjon.
 I samarbeid med det spesialpedagogiske miljø for barnehabilitering ved pediatrisk
    universitetshospital i Coimbra i Portugal, planlegge og delta i en konferanse om
    spesialundervisning og inkluderende pedagogikk
 Samarbeide med Karlstad universitet om igangværende og nye prosjekter
 Samarbeid med VIKOM-senteret i Danmark Videncenter for Multiple Funktionsnedsættelser for
    børn og unge uden talesprog)
 Holde kontakt med Cesa 5 og Portage i Wisconsin, USA
 Holde kontakt med Early Intervention Institute, St Petersburg i Russland
 Samarbeide med Mälardalens høgskole, Västerås i Sverige
 Vedlikeholde faglig kontakt till Danmarks pædagogiske universitet, København – herunder også
    mulig faglig arbeid ved universitet i Eritrea
 Vedlikeholde kontakten med German Infocenter for Down Syndrom, Lauf i Tyskland
 Delta i prosjekt Nettverksbygging og utviklingsarbeid om foreldre til barn med fysisk og psykisk
    funksjonshemminger i samarbeid med fagmiljøer i Norden
 Holde kontakt med Brothers of Charity Services, Child and Family Clinic, Ireland
 Etablere kontakt med International Society on Early Intervention.
 Delta i det europeiske samarbeidet knyttet til European Association on Early Intervention
 Delta i det europeiske prosjerkt om ’Early Intervention’ i regi av European Agency
 Samarbeide med Sialuliai universitetet, Litauen
 Delta i Nordisk Nettverksforum for utviklingshemning



Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003     58
   Samarbeide med ”Pædagogisk Psykologisk Formidling”, København i Danmark
   Samarbeide med Social Innovative Network (SINN), Østerrike
   Samarbeide med FDUV (Forsknings- og utvecklingsvärksamheten), Helsinki i Finland
   Samarbeide med Udviklings- og Formidlingscenteret på Handicapområdet, Ringsted i Danmark
   Samarbeide med Sunfield school, West Midlands i England

Avdeling for regionale tjenester:
 Universitetet i Antwerpen, Support Point for Learning Enhancement, prosjektsamarbeid
 Universitetet i Chichester/Bognor Regis, UK om opplæring av barn/unge/voksne med vansker i
   matematikkfaget
 University College, London, avd. for psykologi om ulike faglige tema innen spesialpedagogikk og
   psykologi
 Ålborg Universitet om matematikkvansker
 Danmarks Pedagogiske Universitet om matematikkvansker
 Universitetet i Örebro om matematikkvansker
 Cooperative Educational Service Agency #5, Portage, Wisconsin, programutvikling vedr.
   foreldreveiledning, ‘kompetansesentertjenester’
 Down Syndrome Educational Trust, Portsmouth, England, om veiledning og informasjon om
   mennesker med Down Syndrom
 Pediatrisk Universitetshospital, Coimbra, Portugal om konferanseopplegg/forelesninger om tiltak
   for stimulering og opplæring av barn med funksjonshemninger
 National Portage Association, UK om veiledningstiltak for familier med funksjonshemmede barn
 Nationellt Centrum för Matematik i Skolan, Göteborg om matematikkvansker
 ADHD-miljø i USA, bl.a. CHADD
 International Portage Association, hovedsete i USA
 Læremiddelforlag/læremiddelutviklingsmiljø, særlig England, Danmark og Sverige
 SIT-systemet, Sverige, enkelte enheter særlig Göteborg og Umeå
 Sunfield school for children with complex learning difficulties, England




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003   59
Vedlegg 2:
Oversikt over ansatte i 2003 pr. 31.12.03, med plassering i avdeling
og team
Der det ikke står stillingsstørrelse ved navnet, betyr det 100% stilling.

                                                SENTERLEDER (1,0)                Ole Petter Olsen




STABS- OG STØTTEFUNKSJONER (4,8)
Førstekons. Elin Gauslaa (pers. og adm./økonomi)
Konsulent Kari Stokkeland (regnskap)
Konsulent Laila Kvanvig (eksp., arkiv, sentralbord mv)
Konsulent Stine B. Nilsen (IKT) ( vikar for Marit Joreid)
Renholdsbetj. Randi Fredriksen (50%)
Informasjonskonsulent for virksomheten (30%) *****)




AVDELING FOR REGIONALE TJENESTER (17,5)                                             AVDELING FOR LANDSDEKKENDE TJENESTER
                                                                                    (10,5)
Avd.leder Jarl Formo                                                                Avd.leder Monica Ingemarsson



8,5    Team for sammensatte                                                         8,5 Fagansatte              for      fagområdet          tidlig
       lærevansker                                                                      stimulering
       Seniorrådgiver Elise M. Kringen                                                     Rådgiver Hilde Skaar Davidsen
       Rådgiver Hallvard Håstein                                                           Rådgiver Arlene Temte
       Rådgiver Sidsel Werner **)                                                          Rådgiver Else Jorun Karlsen **) ******)
       Psykolog m. spes. Terje Bjelland                                                    Rådgiver Kirstin Bergem
       Seniorrådgiver Olav Lunde *)                                                        Seniorrådgiver Margit Aalandslid
       Rådgiver Tone Dalvang *)                                                            Avd.ergoterapeut Audhild Nonslid ****)
       Rådgiver Sigve Mathiesen                                                            Psykolog m. spes Niels Gredal (77%, permisjon fra 23%)
       Rådgiver Agnes Ougland (50%)                                                        Rådgiver Kirsten Ruud
       1 stilling ubesatt                                                                  Professor Irene Johansson (50%) - prosjekttilknyttet




8,0    Team for atferds- og konsentrasjonsvansker                                   1,0 Arbeid med fagbibliotek, faginforma-
                                                                                        sjonsarbeid og senterets hjemmesider

       Rådgiver Kjell Hodne                                                                Avd.bibliotekar Hanne Graver Møvig ****)
       Seniorrådgiver Maj-Britt Borgen
       Psykolog m.spes. Torstein Stray ***)
       Rådgiver Bjarne Vetrhus
       Rådgiver Siri Grønnæss
       Rådgiver Reidar Anker Jørgensen **)
       Fysioterapeut Liv Larsen Stray (50%)                                                Merknad:
       Psykolog m.spes. Peter Arnesen                                                      Stillinger/deler av stillinger man har permisjon fra, blir
       Spesiallege Anne Ruud (50%)                                                         ubesatt i 2003. Unntak gjøres for nøkkelstillinger.


*)     Arbeider med videreutvikling av senterets særlige satsningsarbeid med fagområdet matematikkvansker
**) Kontorplassering i Tvedestrand
***) Hospiterer eksternt inntil 80% i forbindelse med samarbeid med Barne- og ungdomsps. avdeling, Vest-Agder
****) Fødselspermisjon
*****) Opphører pr 31.12.03
******) Kommer tilbake til stilling fra 010104, etter permisjon
I stab/støtte er i tillegg sysselsatt i 1 stilling for varig trygdet. Lønnsutgiftene blir refundert.
Senteret var vertssenter for:
-           Synspedagogen i Vest-Agder (tilsatt ved Huseby kompetansesenter) – Mette Cyvin
-           Audiopedagogen i Vest-Agder (tilsatt ved Nedre Gausen kompetansesenter) – Bjørn Jonassen
-           IKT-konsulent i IKT driftsgruppe for Statped (tilsatt ved Nordnorsk kompetansesenter) – Marit Joreid
-           Informasjonsrådgivere for Statped (tilsatt i styresekretariatet) – Sveinung Wiig Andersen og Hanne Liv Refsnes




 Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003                        60
Vedlegg 3:

Hovedmål og delmål –et mer inkluderende arbeidsliv
     Som alle ansatte kjenner til, så har Sørlandet kompetansesenter inngått avtale med Aetat/
     Arbeidslivssenteret om å delta i omkring ”et mer inkluderende arbeidsliv”. Avtalen er også
     underskrevet av de tillitsvalgte, og denne gjøres gjeldende fra 1. juni 2002. Det er utarbeidet
     hoved- og delmål i tilknytning til dette, og de lyder:


     Hovedmål:

     Beholde medarbeidere med midlertidig eller varig redusert arbeids- og
     funksjonsevne, som igjen vil bidra til at avgangsalder fra arbeidslivet økes og at
     sykefravær reduseres.

     Delmål:

     Plan for seniorpolitikk:
     Det utarbeides en plan for seniorpolitikk. Denne skal foreligge innen 1. januar 2003.
     Planen følger opp de gjeldende personalpolitiske retningslinjer.

     Plan for medarbeidersamtaler:
     Det lages en plan for gjennomføring av medarbeidersamtaler med alle ansatte. Det
     utarbeides også en mal for innhold/temaer; bla. om hvem som har ansvaret for
     gjennomføringen, vurdering av arbeidsoppgaver i forhold til funksjonsevne og
     kompetanse, plan for videre kompetanseutvikling/karriere, muligheter for
     midlertidige eller permanente skriftlige avtaler, gjennomføring og oppfølging av tiltak
     m.m. Det holdes minimum 1 planlagt samtale i året, det kan holdes flere dersom
     behovet er til stede. For ansatte over 55 år holdes minimum 2 planlagte samtaler i
     året. Planen skal være utarbeidet innen 1. november 2002.

     Kurs om den ”vanskelige samtalen”:
     Det holdes en kursdag for alle ansatte om temaet ”den vanskelige samtalen”. Dagen
     planlegges og gjennomføres i samarbeid med Arbeidslivssenteret. Kursdagen holdes
     innen 1. oktober 2002. Det skal i etterkant av denne kursdagen arbeides med
     arenaer for slike samtaler, herunder samtaler kollega-kollega.

     Arbeidsplasskartlegging:
     Det foretas i løpet av 2002 en fysisk gjennomgang av arbeidsstedet for å sikre gode
     arbeidsplasser (lys, ergonomi, tilgang for rullestol etc.). Dette temaet tillegges
     vesentlig vekt ved planlegging av nytt bygg på Gimlemoen.
     Det gjennomføres en intern undersøkelse av hvordan ansatte og ledelse oppfatter det
     psykososiale arbeidsmiljøet ved senteret, herunder kollegiale forhold, forhold mellom
     ledelse og ansatte, motivasjon i arbeidsoppgaver, støtte/oppbacking i
     arbeidsutførelse, om man blir lyttet til/tatt på alvor m.m.. Hovedfokus vil være å få
     fram: ”Hva er det ved Sørlandet kompetansesenter som gjør at jeg trives – og hva
     kan endres slik at jeg vil trives ennå bedre ?” Kartleggingen gjennomføres av
     hovedverneombud i samarbeid med tillitsvalgte og ledelse. Kartleggingen
     gjennomføres og rapport skal foreligge innen 1. september 2002.

     Mosjon/fysisk trening:
     Senteret iverksetter i løpet av 2002 minimum 2 ulike stimuleringstiltak for å øke
     ansattes mosjon/fysiske trening. Et av tiltakene skal være et fellestiltak for alle
     ansatte. Tiltakene presenteres før 1. juni 2002.




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003     61
     Uformelle møteplasser:
     Det gjennomføres en drøfting av betydningen av de ulike uformelle møteplasser som
     viktige for et godt arbeidsmiljø. Slike uformelle møteplasser kan være: Morgenkaffe,
     fredagssamling, jentetrimmen, sosiale tilstelninger, kulturkveld og lignende. Temaet
     drøftes i medbestemmelsesmøte før sommeren 2002.



     Med bakgrunn punktene ”Mosjon/fysisk trening” og ”Uformelle møteplasser” så ble det fra
     senterets side lagt fram forslag til tiltak. Disse er drøftet med de tillitsvalgte.

     Mosjon/fysisk trening:
     Mosjon, fysisk trening og trimaktiviteter er viktige elementer i forhold til den enkelte ansattes
     helse, trivsel, deltakelse i fellesskapet og arbeidsutførelse. Det forventes dessuten at økt fysisk
     aktivitet vil ha en positiv effekt på sykefravær, og i tillegg vil dette være forebyggende tiltak som
     kan holde ansatte i arbeid lenger. På den måten er det også mulig å nytte den enkeltes kompetanse
     på en bedre måte. Så langt det er mulig vil senteret dekke utgiftene, men vedr. større tiltak
     under tur/trim, så kan det bli lagt inn egenandel.
     Det legges fra senterets side til rette for slike tiltak:
      Hver mandag etter kl. 14.30 settes det av tid til organisert mandagstrim der fellesskapet er
         satt i fokus. Det kan inndeles i grupper etter aktivitet/ og kondisjon. Tvedestrandskontoret
         følger samme mønster som på Odderøya (men samlet) og ansatte med hjemmekontor setter av
         tid til egen aktivitet.
      Tur/trim utføres i samlet flokk 1 gang pr. år (for eksempel ulike typer løp, idretter etc.). Men
         for å kunne gjennomføre dette, må en forberede seg gjennom året
      For at handikappede skal bli inkludert på best mulig måte vil det bli tatt kontakt med Norges
         Handikapidrettsforbund eller HiA (idrettslinja).
      Det vil bli vurdert muligheter for inspirasjonsforedrag.
      Det vil bli vurdert muligheter til premiering/belønning i forbindelse med gjennomføring av
         trimaktiviteter.
      Det vil tidlig på høsten bli organisert instruksjon i bruk av trimutstyret senteret har plassert i
         kjellerrom.
      Senteret oppfordrer alle ansatte til å ta trim på alvor – til stor glede for den enkelte,
         arbeidsplassen og fellesskapet.

     Uformelle møteplasser:
     Betydningen av uformelle møteplasser vil også være viktige for å skape et godt arbeidsmiljø, som
     i neste omgang forebygger sykdom, øker trivsel og inkludering, skaper bedre kollegiale forhold
     og bidrar til utvidet kjennskap/ vennskap mellom ansatte. I tillegg kan ansattes familier trekkes
     inn i disse tilbudene, noe som igjen vil forsterke det forannevnte og bidra til sosial kontakt og
     nettverksbygging i de tilfeller der nytilflyttede ansatte har behov for dette.
     Tiltakene bør i stor grad organiseres av de ansatte/ansatte i fellesskap, men med stor grad av
     medvirkning og bistand fra senteret. Senterets lokaler stilles til rådighet så langt det er mulig.
     Tiltakene gjennomføres i Tvedestrand for de ansatte som har tilhørighet der.
     Når det gjelder kostnader, så vil en del tiltak kreve tilskudd eller betaling fra de som deltar.
     Tiltak som det oppfordres til/tas initiativ til er:
      Morgenkaffe. Dette er uformell, kort morgenprat over en kopp kaffe/te ved arbeidsdagens
         start
      Fredagssamling. Dette er avslutning på en arbeidsuke der man samles i kantina til kaffe/te fra
         kl. 14.30
      Jentetrimmen – evt. guttetrimmen. Dette er aktiviteter som grupper selv tar initiativ til/har
         behov for – og som i mange tilfeller likegodt kan ha sosial målsetting som
         aktivitetsmålsetting.
      Sosiale tilstelninger, for alle. Dette er fellestiltak der senteret, evt. oppnevnt(e) komitè(er) vil
         ta initiativ til.
      Litteratursirkler.



Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003      62
      Tiltak for ansattes barn (og barnebarn).
      Tiltak som har særlig fokus på inkludering av ansattes familie.
      Kulturkveld (teater, kino, konsert, revy etc.) etter initiativ fra ansatte eller ledelse.
     I tillegg er det åpent for andre tiltak etter initiativ/forslag fra ansatte, ansattes organisasjoner og
     senterets ledelse.

     Når det gjelder de øvrige tiltak, så er det lagt opp til slik oppfølging og framdrift:

     Plan for seniorpolitikk:
     I medbestemmelsesmøtet 13. mai ble det satt ned en arbeidsgruppe bestående av Elin Gauslaa,
     Margit Aalandslid, Ole Petter Olsen og Bjarne Vetrhus. Elin Gauslaa er arbeidsgruppens sekretær
     og innkaller til et første møte.
     Mandatet for arbeidsgruppen er:
     1. Arbeidsgruppa utarbeider forslag til seniorpolitiske retningslinjer.
     2. Retningslinjene bør utformes slik at de kan brukes i hele støttesystemet.
     3. Arbeidet forutsettes ferdig i løpet av høsten 2002.
     4. Medbestemmelsesmøtet får saken til behandling senest første møte i 2003.
     5. Forslaget sendes evt. til direktøren for oppfølging sentralt.

     Plan for medarbeidersamtaler:
     Slik plan skal være utarbeidet innen 1. november 2002. I realiteten vil en slik plan være et oppsett
     for
     a) innholdet i en slik medarbeidersamtalen.
     b) dato(er) for medarbeidersamtale med den enkelte.
     c) opplegg for oppfølging.
     I praksis vil dette bety at
      senterleder utarbeider slik plan for ansatte i stab/støtte.
      avd.leder for Avd. for regionale tjenester utarbeider slik plan for ansatte i sin avdeling.
      avd.leder for Avd. for landsdekkende tjenester utarbeider slik plan for ansatte i sin avdeling.
     Lederne må samarbeide om mal/ramme for innhold i disse samtalene og rammer for opplegget for
     oppfølging.

     Kurs om den ”vanskelige samtalen”:
     Slikt kurs gjennomføres innen 1. oktober. Elin Gauslaa vil ha kontakt med Arbeidslivssenteret om
     gjennomføringen. Ledelsen vil deretter, i et nært samarbeid med de tillitsvalgte, ha ansvar for den
     videre oppfølgingen.

     Arbeidsplasskartlegging:
     Dette tiltaket har kort tidsramme. Selve kartleggingen vil bli gjennomført av Elin Gauslaa i nært
     samarbeid med verneombudene, de tillitsvalgte og ledelsen. Alle ansatte bes bidra til at
     resultatene kan nyttes i å stadig gjøre arbeidsplassen bedre, på alle mulige måter.
     Når det gjelder forhold knyttet til framtidig bygg, så er dette en problemstilling som den nedsatte
     arbeidsgruppen for nybygget vil ha fokus på. Arbeidsgruppen består av
      fra ledelsen: Ole Petter Olsen, Monica Ingemarsson og Jarl Formo – men slik at disse gjerne
         er representert ved en av dem (behovet avgjør dette).
      fra de tilsatte: Randi Fredriksen, Audhild Nonslid og Peter Arnesen.
     Arbeidsgruppen skal ha sitt første møte 13. juni 2002.

     Utfordringene er mange. Hermed er disse gitt, til den enkelte ansatte, til verneombud, til
     personalkonsulent, til avdelinger, til grupper av ansatte og til ledelsen.

                                         Ole Petter Olsen (sign.)
                                       leder av kompetansesenteret




Sørlandet kompetansesenter – Årsrapport 2003        63

								
To top