Utredning av konsekvenser for innf�ring av produktstandarder for by MQlHs944

VIEWS: 53 PAGES: 50

									H06B03


                            HØGSKOLEN
                            I ØSTFOLD
                            Ingeniørutdanningen
                            Postboks 1192, Valaskjold   Besøk: Tuneveien 20
                            1705 Sarpsborg
                            Telefon: 69 10 40 00                 Telefaks: 69 10 40 02
                            E-post: post-ir@hiof.no     www.hiof.no




  Prosjektkategori: Hovedprosjekt                                                           Fritt tilgjengelig          X
  Omfang i studiepoeng: 15                                                           Fritt tilgjengelig etter:
  Fagområde: Bygg                                                                           Tilgjengelig etter avtale
                                                                                            med samarbeidspartner


  Rapporttittel:                                                                         Dato: 06.06.06
 Utredning av konsekvenser for innføring av produktstandarder for prefabrikkerte
 betongprodukter                                                                         Antall sider:

                                                                                         Antall vedlegg:

  Forfattere:                                                                        Veileder:
 Lars-Christian Johnsen, Jørgen B. Rasmussen, Georg Lundeby, Chris D. Ngo            Tor Jørgensen, høyskolelektor



  Avdeling / linje:                                                                  Prosjektnummer:
 Avdeling for bygg- og realfag, Høgskolen i Østfold                                  H06B03



  Utført i samarbeid med:                                                            Kontaktperson hos samarbeidspartner:
 Høgskolen i Østfold, Sarpsborg                                                      Siri Fause, høyskolelektor



   Ekstrakt:
  Hovedprosjekt oppgaven går ut på å teste ulike test-metoder på betong og sammenligne dette med de forskjellige
 norske/europeiske standardene. De ulike test-metodene er vannabsorpsjon, brannkontroll og skjærkapasiteten på hulldekker
 og toleranse krav.




 3 emneord:    Hulldekke
               Norsk Standard
               Toleranser




                                                           -1-
H06B03

Forord


Gruppe H06B03 består av fire personer, som er avgangsstudenter på bygglinja ved
Høgskolen i Østfold, avdeling Sarpsborg. Hovedprosjektet er obligatorisk for alle
avgangsstudenter ved skolen.


Prosjektoppgaven ”Utredning av konsekvenser for innføring av produktstandarder for
prefabrikkerte betongprodukter” ble valgt fordi den virket interessant, spennende og
lærerikt. Som prosjektveileder har vi Tor Jørgensen ved Høgskolen i Østfold.


Prosjektoppgaven er gjennomført av Lars-Christian Johnsen, Georg Lundeby, Jørgen
B. Rasmussen og Chris Dat Ngo.


Ta gjerne en titt på prosjekt ”Utredning av konsekvenser for innføring av
produktstandarder for prefabrikkerte betongprodukter” hjemmesiden, hvor du finner
alle aktuelle dokumenter.
http://prosjektexpo.hiof.no/expo06/h06b03/




Sarpsborg, 10.05.06




_______________________                        _______________________
Georg Lundeby                                  Lars-Christian Johnsen




_______________________                        _______________________
Jørgen B. Rasmussen                            Chris Dat Ngo




                                         -2-
H06B03

Sammendrag
I denne rapporten ser vi på hva konsekvensene vil være ved innføringen av ny
produktstandard på prefabrikkerte betong produkter. Vi har sett på temaene:
brannkontroll og skjærkapasitet på hulldekker, en vannabsorpsjonstest og toleranse
sammenligning i ulike standarder.


Brannkontrollen på hulldekker er foretatt på to ulike hulldekker, på hulldekke HD265
og HD400. Vi ser på disse hulldekkene hver for seg opp imot den norske standarden
NS 3473 og den europeiske standarden EN 1992-1-2. På begge hulldekkene så er
den europeiske standarden EN 1992-1-2 er strengere enn den norske standarden
NS 3473.


Vannabsorpsjonstesten på betong er foretatt på to forskjellige betongtyper som har
de samme egenskapene. Forskjellen er Norsk og Europeisk standard, Norsk med
silikainnblanding og Europeisk uten silikainnblanding. Resultatene viser at det er liten
forskjell på betongtypene.


I utregningen gjennomførte vi utregninger på et 400 mm hulldekke med 14 spenntau
og med to utstøpte kanaler på 1000mm. Vi gjorde utregningene i henhold til NS–EN
1992-1-1 og EN-1168 og NS-3473. I tillegg brukte vi en rapport fra Spencon, hvor det
hadde blitt gjennomført tester på 400 mm hulldekker med 2 kanaler utstøpt.
Resultatet vi kom fram til var at de nye standardene (NS–EN 1992-1-1 og EN-1168)
Ga en mye høyere skjærkapasitet enn den vi kom fram til ved å benytte oss av NS-
3473.


Bakgrunnen for dette prosjektet var å sammenlikne toleransebestemmelsene mellom
NS 3465, NS 3420-L, Bind F, EN 1168 og EN 13369 det vil si mellom norsk og
europeisk standard.


Da vi tok for oss generell beskrivelse av begrepet toleranse, avvik, produksjonsavvik,
montasjeavvik, byggeplassavvik, hvor vi da sammenlignet de ulike standardene.




                                          -3-
H06B03

NS 3420 går ut på å vurdere prinsipper og regler for nøyaktighetsangivelsene,
beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner. NS 3465 fastlegger allmenne
krav til utførelse av betongkonstruksjoner. Standarden fastlegger spesielt krav til
konstruksjoner prosjektert etter NS 3473, og for betongdelen i
samvirkekonstruksjoner prosjektert etter NS 3476. Bind F beskriver
tilvirkningstoleranse for prefabrikkerte betongelementer og samlede toleranser for
bygg oppført i prefabrikkerte betongelementer.EN 13369 omhandler prefabrikkerte,
fabrikksfremstillende produkter til bygge- og anleggskonstruksjoner. Denne
standarden er også gjeldende for produkter, der fremstilles i midlertidige
produksjonshaller på byggeplasser.


Norsk standard og europeisk standard ble sammenlignet med tilvirkningsavvik og
byggeplassavvik for å finne forskjell på disse standardene. I tillegg til NS 3420, NS
3465 og Bind F har vi i denne oppgaven også tatt med NS 3461 og NS 3464, da det
skal gi oss mer forståelse innen toleranse.




                                          -4-
H06B03

Innholdsfortegnelse
1. Innledning ...................................................................................................................... - 6 -
2. Beregningsgrunnlag ................................................................................................... - 7 -
   2.1 Generelt ....................................................................................................................... - 7 -
   2.2 Forskrifter .................................................................................................................... - 7 -
3. Skjærkontroll av hulldekker ...................................................................................... - 8 -
   3.1 Generelt ....................................................................................................................... - 8 -
   3.2 Spenncon ..................................................................................................................... - 8 -
   3.3 Utregninger etter ulike standarder ............................................................................. - 11 -
   3.4 Konklusjon ................................................................................................................ - 13 -
4. Brannkontroll av hulldekker.................................................................................... - 15 -
   4.1 Generelt ..................................................................................................................... - 15 -
   4.2 Brannkontroll etter NS 3473 på HD265 .................................................................... - 16 -
   4.3 Brannkontroll etter EN 1992-1-2 på HD265 ............................................................. - 18 -
   4.4 Brannkontroll etter NS3473 på HD400 ..................................................................... - 21 -
   4.5 Brannkontroll etter EN 1992-1-2 på HD400 ............................................................. - 23 -
   4.6 Konklusjon ................................................................................................................ - 25 -
5. Vannabsorpsjonstest ................................................................................................ - 26 -
   5.1 Generelt ..................................................................................................................... - 26 -
   5.2 Testmetode ................................................................................................................ - 27 -
   5.3 Hva har vi testet. ........................................................................................................ - 31 -
   5.4 Resultater ................................................................................................................... - 33 -
   5.5 Usikkerhetsmoment ................................................................................................... - 35 -
   5.6 Konklusjon ................................................................................................................ - 36 -
6. Toleranser .................................................................................................................... - 37 -
   6.1 Generelt ..................................................................................................................... - 37 -
   6.2 Produksjonsavvik ...................................................................................................... - 38 -
   6.3 Byggeplassavvik........................................................................................................ - 38 -
   6.4 Generelt om standardene ........................................................................................... - 39 -
   6.5 Konklusjon ................................................................................................................ - 47 -
7. Konklusjon ................................................................................................................... - 48 -
8. Referanser.................................................................................................................... - 49 -
9. Vedlegg ......................................................................................................................... - 50 -


                                                                   -5-
H06B03

1. Innledning


Hovedprosjektoppgaven går ut på å teste ulike test-metoder på betong og
sammenligne dette med de forskjellige norske/europeiske standardene. De ulike test-
metodene er vannabsorpsjon, brannkontroll og skjærkapasiteten på hulldekker, samt
toleranse krav.


I vannabsorpsjonstesten skal det støpes og testes på v/c-tall og fasthet, og trekkes
konklusjoner utifra de ulike standardene. På brannkontrollen skal vi regne ut ifra en
metode som er beskrevet i de europeiske standardene EN 1168 og EN 1992-1-2 og
sammenligne med den norske standarden NS 3473. Skjærkapasitetskontrollen skal
utregnes etter en metode for utstøpning av kanaler i EN 1168 og sammenlignes med
NS 3473 og programvare fra Ove Sletten. Sammenligningen av toleransene skal
sjekkes opp i alle standardene og kontrolleres opp imot NS 3420-L og
Betongelementboken Bind F.


Fra disse ulike metodene skal vi trekke konklusjoner på ulikheter eller likheter i de
ulike standardene, på grunn av innføring av produktstandarder for prefabrikkerte
betong produkter.




                                          -6-
H06B03

2. Beregningsgrunnlag

2.1 Generelt
Hovedoppgaven går ut på å se forskjeller/differanser i norsk og europeisk standarder
på de ulike temaene: vannabsorpsjon, brannkontroll og skjærkapasiteten på
hulldekker og toleranse krav.
Standardene som er brukt under prosjektperioden er listet opp i punkt 2.2.



2.2 Forskrifter
NS 3420             Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner, Betong
NS 3461             Geometriske toleranser i bygningsindustrien, Grunnleggende
                    termer
NS 3465             Utførelse av betongkontruksjoner, Allmenne regler
NS 3473             Prosjektering av betongkonstruksjoner
NS-EN 206-1         Betong, Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar.
NS-EN 1992-1-1      Prosjektering av betongkonstruksjoner, allmenne regler og regler
                    for bygninger
NS-EN 1992-1-2      Prosjektering av betongkonstruksjoner, brannteknisk
                    dimensjonering
EN 1168             Precast concrete products – Hollow core slabs
EN 12737            Precast concrete products – Floor slats for livestock
EN 13224            Precast concrete products – Ribbed floor elements
EN 13225            Precast concrete products – Linear structural elements
EN 13369            Common rules for precast concrete products
EN 13747            Precast concrete products – Floor plates for floor systems
EN 14843            Precast concrete products – Stairs
EN 15258            Precast concrete products – Retaining wall elements
Betongelementboken – Bind A – Bygging med betongelementer
Betongelementboken – Bind D – Brannmotstand, Bestandighet og Tetting
Betongelementboken – Bind F – Toleranser




                                         -7-
H06B03

3. Skjærkontroll av hulldekker

3.1 Generelt
De følgende utregningene vil ta for seg forskjellige kontroller for hulldekker med
utstøpte kanaler. Det vil bli benyttet kontroller etter EN 1168 Anex F, NS 3473, NS-
EN 1992-1-1 og en rapport fra Spenncon, hvor det ble gjennomført testing på 400
mm hulldekker med utstøpte kanaler.
Disse vil så bli kontrollert mot gjeldene verdier for 400 mm hulldekker fra Contiga,
som er Vd = 156 KN med 14 spenntau.



3.2 Spenncon
Resultatene som blir drøftet i del 1 er hentet fra en rapport fra Spenncon, hvor det ble
gjennomført tester på 400 mm hulldekker med de 2 midterste kanalene utstøpt.
Denne rapporten er fra februar 2001.
Resultatene i del 2 er hentet fra en annen rapport fra Spenncon, hvor det også ble
gjennomført tester på 400 mm hulldekker med utstøpte kanaler.
Denne rapporten er fra april 2002


Del 1:
Hensikten med denne rapporten var å undersøke kapasitetsøkningen ved utstøping
av de midterste kanalene i hulldekket.


I rapporten blir det gjennomført 2 prøveserier. I den første serien blir det gjennomført
testing på 5 stk 400 mm hulldekker (lengde 5500 mm), hvor 2 stk er
referanseelementer uten utstøpning og 3 hvor de to midterste kanalene er utstøpt i
en lengde på 800 mm fra kanten.
Prøveserie 2 er gjennomført på akkurat samme måte med 2 referanseelementer,
men her er kanalene i de 3 elementene utstøpt i en lengde på 1300 mm fra kanten. I
tillegg ble kanalene armert som bjelker med 2Ø12 og 1Ø16 i underkant og BØ8 c/c
150mm.


Alle prøvene ble gjennomført i henhold til standardisert prosedyre for fullskala
prøving av hulldekker.

                                          -8-
H06B03



Resultater:
For prøveserie 1, hvor utstøpningen var på 800 mm uten armering, fikk vi en
oppl.kraft ved brudd på Vmiddel-1 = 484 KN/element og Vkar-1 = 436 KN/element
For prøveserie 2, hvor utstøpningene var på 1300mm med armering, fikk vi en
oppl.kraft ved brudd på Vmiddel-2 = 469 KN/element og Vkar-2 = 414 KN/element.
Grunnen til forskjellen på serie 1 og 2 er antageligvis at betongfastheten
gjennomgående var noe lavere i prøveserie 2 enn i prøveserie 1.




Figur 3.1 - Bruddmønster



Konsekvensene av å støpe ut kanalene på hulldekkene ble at bruddmodellen
forandret seg fra skjærbrudd til et bøye/forankringsbrudd. Dette medfører at en
utstøpning lengre enn spenntauenes forankringslengde ikke har noe hensikt, og at
armeringen i utstøpningene ikke har noe effekt.


Dette ble illustrert under prøvingen ved at det alltid utviklet seg et bøyeriss ved
endene av utstøpningene i begge prøveseriene, men at det ved endelig brudd alltid
viste seg et riss mellom 700 og 800 mm fra enden av elementet.
I prøveserie 1 var dette risset normalt det samme som hadde vært synlig lenge,
mens i prøveserie 2 var det et helt nytt riss. Ved prøveserie 2 var det ingen endring i
det opprinnelige bøyerisset ved enden av utstøpningen.




                                           -9-
H06B03

Det utviklet seg også et horisontalt riss i de innvendige ribbene i prøveserie 2. Det
viser at stivheten i utstøpningene er så stor at strekkfastheten i ribbene overskrides,
men utstøpningene vil ikke fungere som bjelker for etter forankringskapasiteten til
spenntauene blir overskredet.
Under prøvene brakk ytterstegene av forholdsvis rask, slik at lasten ble innerstegene
og de utstøpte kanalene. Spenntauene i ytterstegene regnes derfor ikke å bidra til
bruddkapasiteten i disse prøvene. Det kan derfor antas at dimensjonerende
oppleggskraft blir det samme fro 12, 13 og 14 tau.
Utstøpning av de 2 midterste kanalene i 400 mm hulldekker øker skjærkapasiteten av
dekket med en faktor på 2. Grunnen til dette er at bruddmekanismen forandres fra et
skjærbrudd til et bøye/forankringsbrudd.


Fra tidligere tester har personalet ved Spenncon kommet fram til følgende formel for
400 mm hulldekker uten utstøpning Vd = 128 + 0,02 * As. Hvor As er antall spenntau
multiplisert med 99.
For 400 mm hulldekker med utstøpte kanaler blir da bruddkapasiteten 1,7 * V d.
Det vil si en 70 % økning av bruddkapasiteten.


Del 2:
Hensikten med denne rapporten var å se om skjærkapasiteten for uforsterket
tverrsnitt mer enn 1000 mm inn fra enden var større enn ved enden, fordi
spennarmeringen her ville være fult forankret.


I rapporten blir det gjennomført 6 prøveserier med forskjellige antall utstøpninger i en
lenge på 1000mm.


Resultater:
For å få fremprovosert et brudd lenger inn på hulldekket ble det i disse prøveseriene
benyttet utstøpninger på 1000mm inn fra ytterkanten.
Konklusjonen fra disse testene ble at det ikke er noe økning av skjærkapasiteten
lenger inne på elementet, sett i forhold til kapasiteten ved enden bestemt empirisk i
henhold til standard prøvemetode: Vd = 128 + 0,02 * As. Hvor As er antall spenntau
multiplisert med 99.



                                           - 10 -
H06B03



Konklusjon:
Med utgangspunkt i de nevnte rapportene kan følgende konklusjon trekkes.
Med utstøpning av de 2 midterste kanalene fra enden:
Skjærspenn < Lutstøpning + helement /2 må oppleggskraften i bruddgrensetilstanden ikke
være mer enn 1,7 * Vd. Begrenset til Vd for 12 tau.
Skjærkraften i bruddgrensetilstanden i uforsterket del av elementet må ikke være mer
enn Vd.




Figur 3.2 – Hulldekke etter brudd




3.3 Utregninger etter ulike standarder


Skjærkontroll etter EN 1168 Annex F


Skjærkapasiteten til et hulldekke med n utfylte kanaler:


VRdt = 2/3*n*bc*d*fctd = 2/3*2*203*340*1,53 = 141 KN


fctd = 2,30/1,5 = 1,53 N/mm2



                                         - 11 -
H06B03

Skjærkontroll etter NS 3473


Skjærkontroll for utstøpte kanaler uten skjærarmering:


Vcd = 0,3*( ftd + Ka*As/ γc*bw*d)*bw*d*kv ≤ 0,6* ftd* bw*d*kv


= 0,3*( 1,64+100*0/1,5*406*400)*406*400*1,1 = 88 KN ≤ 0,6*406*400*1,1 =176KN


kv = 1,5 – d/d 1 = 1,5 – ( 400/1000 ) = 1,1




Skjærkontroll etter NS–EN 1992-1-1


De fleste verdiene i denne utregningen er hentet fra rapporten til spenncon, fordi jeg
anser at
disse verdiene er mer korrekt enn de jeg kom fram til.
Følgende verdier er hentet fra rapporten:
I = 4,36 mm4, S = 1,39*107, σcp = 6,6Mpa


VRd,c = I* bw/S * √(( fctd )+α1*σcp*f ctd =


      = 4,36*109*222/1,39*107*√( 1,532+0,9*6,6*1,53 ) = 235 KN


α1 = lx/lpt2 ≤ 1 = 855/936 = 0,9


lpt2 = 1,2*780 = 936


bw,nom = bw-1,2*∑Ø = 1197-1,2*(4*203) = 222 mm




                                              - 12 -
H06B03

Rapport fra Spenncon januar 2001


I rapporten testet Spenncon 400 mm hulldekker med utstøpte kanaler, og kom fram
til følgende formel for kapasitetsøkningen:


Vd, mod = 1,7* Vd


Fra før hadde de formelen Vd = 128+0,02*As for dimensjonering av 400 mm
hulldekker.


For et 400 mm hulldekke med utstøpte kanaler og As = 1400 mm2 ble
skjærkapasiteten da:


Vd = 128+0,02*1400 = 156 KN


Med den modifiserte formelen ble kapasiteten:


Vd, mod = 1,7* 156 = 256 KN.




3.4 Konklusjon
Utregningen som ble gjort i henhold til NS-3473 er bare for selve forsterkningene og
ikke for selve hulldekket. Det betyr at vi må legge denne verdien (88 kN) til verdien
som står i produktkatalogen til Contiga, for 400mm hulldekke.


Dette blir da:


Vd = 88 kN + 156 kN = 244 kN


Det samme må vi også gjøre for utregningen vi gjorde i henhold til EN-1168. Denne
verdien må vi legge til verdien vi kom fram til i utregningen under NS–EN 1992-1-1,
slik det står i EN-1168 Annex F.




                                         - 13 -
H06B03

Dette blir da:


Vd = 141 KN + 235 KN = 376 KN


Sammenligner vi verdiene over med dem vi fikk fra formlene i rapporten fra
Spenncon, ser vi at det er verdien fra NS-3473 som er den nærmeste.
Verdiene vi kom fram til etter NS–EN 1992-1-1 og EN-1168 er betraktelig større.
Dette stemmer også med resultatet som Spenncon fikk i sin rapport.


Fra dette kan vi trekke konklusjonen at de nye standardene som kommer gir en mye
større verdi en de gamle gjorde.
Grunnen til dette kan være at de metodene som ble brukt til å regne ut
skjærkapasiteten til hulldekker med og uten utstøpte kanaler var veldig generelle
metoder.
I de nye standardene NS–EN 1992-1-1 og EN-1168 er det her kommet fram til
formler som spesielt omhandler utregninger for hulldekker og derfor vil gi en høyere
og mer korrekt verdi.


Vi skulle også ha benyttet oss av programvare fra Ove Sletten til disse beregningene,
men det fikk vi ikke til å fungere. Derfor konsentrerte vi oss om standardene isteden.




                                         - 14 -
H06B03

4. Brannkontroll av hulldekker

4.1 Generelt
På brannkontrollen av hulldekker har vi tatt utgangspunkt i et hulldekke som ligger i
et boligbygg. Dette kan også brukes på hus, hoteller og gjestgiverier. Vi har brukt
betongkvalitet C55 som tilsvarer den nye betongkvaliteten B45, hulldekke HD265 i
del 1(kapittel 4.2 og 4.3) og hulldekke HD400 i del 2(kapittel 4.4 og 4.5).
Spennvidden på hulldekkene er på 10,5 meter og 13 meter. Lastene som påvirker
dekket er nyttelasten til boligbygg på 2 kN/ m2, påstøpet på 45 mm som gir en
tilleggslast på 1,12 kN/ m2 og egenlasten til hulldekket HD265 er på 3,88 kN/ m2 og
hulldekket HD400 er på 5,0 kN/ m2.
Begge metodene kontrolleres opp imot REIM120, denne klassen er definert slik at
hulldekket skal tåle en brann i 120 minutter.


Del 1:




Figur 4.1 – Hulldekke HD265 med målsetning.




                                              - 15 -
H06B03




Figur 4.2 – Statisk system for hulldekke HD265




4.2 Brannkontroll etter NS 3473 på HD265
Hoveddata for dimensjonering:
Armeringsdybde = a = 45 mm.
Material faktor for bruddgrense tilstand = γbrudd = 1,25.
Material faktor for ulykkestilstanden = γulykke = 1,1.


Lastberegning for hulldekke:
Belastning          Kar                 γf                kl               Dim.brudd
EL HD265            3,88                1,2                                4,66
EL Påført           1,12                1,2                                1,34
NL Boligbygg        2                   1,5               1,0              3,00
Sum qf,ulykke =     7,00                                  Sum qf,brudd =   9,00
Tabell 4.1 – Dimensjonering av hulldekke HD265



Utregning av momentkapasitet og skjærkapasitet ,se vedlegg X.
Dimensjonerende momentkapasitet = Md =124,03 kNm.
Dimensjonerende skjærkraft = Vf = 47,25 kN




                                                 - 16 -
H06B03

Utifra tabell fra Contiga på hulldekke HD265 har vi følgende data:
 Ant. spenntau         a = 35 mm            a = 40 mm         a = 45 mm         Skjærkraft[kN]
                     Moment[kNm]           Moment[kNm]      Moment[kNm]
        4                   99                  97                 95                 71
        6                  145                  142               139                 86
        8                  190                  186               182                 100
       10                  230                  225               220                 115
Tabell 4.2 – Laster på hulldekke HD265.



Dimensjonering av ulykkestilstanden ved REIM120.
Fra tabell 4.1 har vi qf,ulykke = 7,00 kN/m2.
Dimensjonerende momentkapasitet for ulykkestilstanden:
Md,ulykke = qf,ulykke * l2 / 8 = 7,00 [kN/m2]* 10,52 [m] / 8 = 96,47 kNm.


Ut fra tabell 4.2 har vi verdier for antall spenntau og a-mål. Vi sjekker våre data mot
10 spenntau og a-mål på 45 mm.
Da får vi momentkapasitet = Md,brudd = 220 kNm.
Momentkapasiteten for ulykkestilstanden blir da:
Md,ulykke = Md,brudd * γbrudd / γulykke = 220 [kNm] *1,25 / 1,1 = 250 kNm.


Utnyttelsesgraden i dette tilfellet blir
μfi = Md,ulykke * γulykke / ( Md,brudd * γbrudd ) = 250 [kNm] * 1,1 / ( 220 [kNm] * 1,25 ) = 0,39
I fra figur B.1 i NS3473 gir utnyttelsesgraden følgende temperatur:
TKRIT = 450oC
Dette gir en justering av armeringsdybden Δa:
Δa = (500 – TKRIT ) * 5 / 50 = (500-450)*5/50 = 5 mm.


a-mål for branntilstand REIM120 ifølge tabell B.8 i NS3473 = a120 = 40 mm.
Nødvendig armeringsdybde = anødvendig = a120 + Δa = 40 [mm] + 5 [mm] = 45 mm.


Dekket er dimensjonert med a-mål = 45 mm, dette vil si at vi kan bruke HD265 med
10 spenntau og a-mål på 45 mm i en brannklasse REIM120.




                                              - 17 -
H06B03

4.3 Brannkontroll etter EN 1992-1-2 på HD265
Hoveddata for dimensjonering:
Armeringsdybde = a = 45 mm.
Indre momentarm = z = 175 mm.
Spennarmering = fy = 1700 MPa.
Material faktor for spennarmering = γm = 1,25.
Areal av spenntau = Ap = 100 mm2.


Lastberegning for hulldekke:
Belastning         Kar                 γf               Dim.brudd
EL HD265           3,80                1,2              4,56
EL Påført          1,12                1,2              1,34
NL Boligbygg       2                   1,6              3,20
Sum qf,ulykke =    6,92                Sum qf,brudd =   9,10
Tabell 4.3 – Dimensjonering av hulldekke HD265



Sjekker verdien for qf,brudd mot 10 spenntau.
Dimensjonerende strekkapasitet:
Fp = Ap * fy / γm = 100 [mm2] * 1700 [MPa] / 1,25 = 136 kN pr spenntau.
Dimensjonerende kapasitet av spennarmering = Sd = 10 * 136 [kN] = 1360 kN.
Dimensjonerende momentkapasitet:
Md = Sd * z = 1360[kN] * 175[mm] = 238 kNm pr 1,2 meter bredde.


Dimensjonerende lastvirkning:
Mγ = qf,brudd * 1,2 * l2 / 8 = 9,10[kN/m] * 1,2 * 10,52 [m] / 8 = 150,56 kNm.
Mγ = 150,56 kNm < Md = 238 kNm, det vil si ok.


Dimensjonering av branntilstanden:
Areal = A = 180500 mm2.
Ekvivalent høyde = hekv = A / b = 180500 [mm2] / 1200 [mm] = 150,42 mm.
Armeringsdybde = a = 45 mm.




                                             - 18 -
H06B03

Ifølge NS3479 så er lastfaktoren satt til 1,0 i ulykkestilstanden for både egenlast og
nyttelast, da får vi qγ,fi = qf,ulykke = 6,92 kN/m


Lasteffekten i ulykkestilstanden brann:
Ed,fi = Mγ,fi = qγ,fi * l2 / 8 = 6,92 [kN/m] * 1,2 [m] * 10,52 [m] / 8 = 114,44 kNm (pr 1,2
meter bredde).


Kapasitet ved start brann, temperatur er 20oC:
fd,fi(20) = fy = 1700 MPa.
Rd,fi = Md,fi = n * fd,fi(20) * Ap * z = 10 * 1700 [MPa] * 100 [mm2] * 175 [mm] = 297,5
kNm.


Utnyttelsesgraden blir:
μfi = Ed,fi / Rd,fi = 114,44 [kNm] / 297,5 [kNm] = 0,38 <= 1,0 ok ifølge pkt 5.2 formel
5.1.
kp(θ) = μfi = 0,38 gir θKRIT = 430oC ifølge figur 4.3 kurve 1b eller ifølge Tabell 3.3 på
Class B for spenntau.


Dette gir en justering av armeringsdybden a:
Δa = 0,1 * (500 – θKRIT) = 0,1 * (500 - 430) = 7 mm.
a-mål for branntilstand REIM120 ifølge tabell 5.8 = a120 = 40 mm.
Nødvendig armeringsdybde = anødvendig = a120 + Δa = 40 [mm] + 7 [mm] = 47 mm.


Dekket er dimensjonert for a-mål = 45 mm det vil si at det ikke er ok. Må øke
armeringsdybden eller antall spenntau, men siden hulldekket HD265 ikke lages med
flere enn 10 spenntau øker vi armeringsdybden.


Ved økning av armeringsdybden til 55 mm, må vi sjekke om dekket har tilstrekkelig
kapasitet.
Ny indremoment arm = zny = z – 10 [mm] = 175 [mm] – 10 [mm] = 165 mm.
Reduksjonsfaktor for Md: zny / z = 165 [mm] / 175 [mm] = 0,94.
Ny Md = zny * 0,94 = 165 * 0,94 = 155,57 kNm > Mγ = 150,56 kNm det vil si ok.




                                              - 19 -
H06B03

Det vil si at armeringsdybde på 47 mm er ok for hulldekke HD265 med 10 spenntau
og a-mål = 55mm.




Figur 4.3 – Hulldekke HD265 med a-mål på 55 mm.



Del 2:




Figur 4.4 – Hulldekke HD400 med a-mål på 45 mm.




                                           - 20 -
H06B03




Figur 4.5 – Statisk system for hulldekke HD400



4.4 Brannkontroll etter NS3473 på HD400
Hoveddata for dimensjonering:
Armeringsdybde = a = 45 mm.
Material faktor for bruddgrense tilstand = γbrudd = 1,25.
Material faktor for ulykkestilstanden = γulykke = 1,1.


Lastberegning for hulldekke:
Belastning          Kar                 γf                kl               Dim.brudd
EL HD400            5,00                1,2                                6,00
EL Påført           1,12                1,2                                1,34
NL Boligbygg        2,00                1,5               1,0              3,00
Sum qf,ulykke =     8,12                                  Sum qf,brudd =   10,34
Tabell 4.4 – Dimensjonering av hulldekke HD400.


Utregning av momentkapasitet og skjærkapasitet ,se vedlegg B.
Dimensjonerende momentkapasitet = Md = 218,52 kNm.
Dimensjonerende skjærkraft = Vf = 67,24 kN
Utifra tabell fra Contiga på hulldekke HD400 har vi følgende data:


                                                 - 21 -
H06B03

 Ant. spenntau         a = 35 mm            a = 40 mm         a = 45 mm         Skjærkraft[kN]
                     Moment[kNm]           Moment[kNm]      Moment[kNm]
        8                  308                  303               300                 122
        9                  346                  341               336                 129
       10                  385                  380               375                 136
       11                  418                  412               406                 143
       12                  446                  440               434                 143
Tabell 4.5 – Laster på hulldekke HD400.



Dimensjonering av ulykkestilstanden ved REIM120.
Fra tabell 4.4 har vi qf,ulykke = 8,12 kN/m2.
Dimensjonerende momentkapasitet for ulykkestilstanden:
Md,ulykke = qf,ulykke * l2 / 8 = 8,12 [kN/m2]* 132 [m] / 8 = 171,54 kNm.


Ut fra tabell 4.5 har vi verdier for antall spenntau og a-mål. Vi sjekker våre data mot
10 spenntau og a-mål på 45 mm.
Da får vi momentkapasitet = Md,brudd = 375 kNm.
Momentkapasiteten for ulykkestilstanden blir da:
Md,ulykke = Md,brudd * γbrudd / γulykke = 375 [kNm] *1,25 / 1,1 = 426,14 kNm.


Utnyttelsesgraden i dette tilfellet blir
μfi = Md,ulykke * γulykke / ( Md,brudd * γbrudd ) = 426,14 [kNm] * 1,1 / ( 375 [kNm] * 1,25 ) =
0,40
I fra figur B.1 i NS3473 gir utnyttelsesgraden følgende temperatur:
TKRIT = 450oC
Dette gir en justering av armeringsdybden Δa:
Δa = (500 – TKRIT ) * 5 / 50 = (500-450)*5/50 = 5 mm.


a-mål for branntilstand REIM120 ifølge tabell B.8 i NS3473 = a120 = 40 mm.
Nødvendig armeringsdybde = anødvendig = a120 + Δa = 40 [mm] + 5 [mm] = 45 mm.


Dekket er dimensjonert med a-mål = 45 mm, dette vil si at vi kan bruke HD400 med
10 spenntau og a-mål på 45 mm i en brannklasse REIM120.


                                              - 22 -
H06B03


4.5 Brannkontroll etter EN 1992-1-2 på HD400
Hoveddata for dimensjonering:
Armeringsdybde = a = 45 mm.
Indre momentarm = z = 310 mm.
Spennarmering = fy = 1700 MPa.
Material faktor for spennarmering = γm = 1,25.
Areal av spenntau = Ap = 100 mm2.


Lastberegning for hulldekke HD400:
Belastning         Kar                 γf               Dim.brudd
EL HD400           5,00                1,2              6,00
EL Påført          1,12                1,2              1,34
NL Boligbygg       2,00                1,6              3,20
Sum qf,ulykke =    8,12                Sum qf,brudd =   10,54
Tabell 4.6 – Dimensjonering av hulldekke HD400.


Sjekker verdien for qf,brudd mot 10 spenntau.
Dimensjonerende strekkapasitet:
Fp = Ap * fy / γm = 100 [mm2] * 1700 [MPa] / 1,25 = 136 kN pr spenntau.
Dimensjonerende kapasitet av spennarmering = Sd = 10 * 136 [kN] = 1360 kN.
Dimensjonerende momentkapasitet:
Md = Sd * z = 1360[kN] * 310[mm] = 421,6 kNm pr 1,2 meter bredde.


Dimensjonerende lastvirkning:
Mγ = qf,brudd * 1,2 * l2 / 8 = 10,54[kN/m] * 1,2 * 132 [m] / 8 = 267,29 kNm.
Mγ = 267,29 kNm < Md = 421,6 kNm, det vil si ok.


Dimensjonering av branntilstanden:
Areal = A = 237000 mm2.
Ekvivalent høyde = hekv = A / b = 237000 [mm2] / 1200 [mm] = 197,5 mm.
Armeringsdybde = a = 45 mm.




                                             - 23 -
H06B03

Ifølge NS3479 så er lastfaktoren satt til 1,0 i ulykkestilstanden for både egenlast og
nyttelast, da får vi qγ,fi = qf,ulykke = 8,12 kN/m


Lasteffekten i ulykkestilstanden brann:
Ed,fi = Mγ,fi = qγ,fi * l2 / 8 = 8,12 [kN/m] * 1,2 [m] * 132 [m] / 8 = 205,84 kNm (pr 1,2
meter bredde).


Kapasitet ved start brann, temperatur er 20oC:
fd,fi(20) = fy = 1700 MPa.
Rd,fi = Md,fi = n * fd,fi(20) * Ap * z = 10 * 1700 [MPa] * 100 [mm2] * 310 [mm] = 527
kNm.


Utnyttelsesgraden blir:
μfi = Ed,fi / Rd,fi = 205,84 [kNm] / 527 [kNm] = 0,39 <= 1,0 ok ifølge pkt 5.2 formel 5.1.
kp(θ) = μfi = 0,39 gir θKRIT = 430oC ifølge figur 4.3 kurve 1b eller ifølge Tabell 3.3 på
Class B for spenntau.


Dette gir en justering av armeringsdybden a:
Δa = 0,1 * (500 – θKRIT) = 0,1 * (500 - 430) = 7 mm.
a-mål for branntilstand REIM120 ifølge tabell 5.8 = a120 = 40 mm.
Nødvendig armeringsdybde = anødvendig = a120 + Δa = 40 [mm] + 7 [mm] = 47 mm.


Dekket er dimensjonert for a-mål = 45 mm det vil si at det ikke er ok. Må øke
armeringsdybden eller antall spenntau, men siden hulldekket HD400 ikke lages med
flere enn 10 spenntau øker vi armeringsdybden.


Ved økning av armeringsdybden til 55 mm, må vi sjekke om dekket har tilstrekkelig
kapasitet.
Ny indremoment arm = zny = z – 10 [mm] = 310 [mm] – 10 [mm] = 310 mm.
Reduksjonsfaktor for Md: zny / z = 300 [mm] / 310 [mm] = 0,97.
Ny Md = zny * 0,97 = 300 * 0,97 = 290,32 kNm > Mγ = 267,29 kNm det vil si ok.
Det vil si at armeringsdybde på 47 mm er ok for hulldekke HD400 med 10 spenntau
og a-mål = 55mm.



                                              - 24 -
H06B03




Figur 4.6 – Hulldekke HD400 med a-mål på 55 mm.




4.6 Konklusjon
Vi ser både på del 1 og del 2 at den europeiske standarden EN 1992-1-2 er
strengere enn den norske standarden NS 3473 på brannkontroll av hulldekker.


På den europeiske standarden EN 1992-1-2 så øker vi armeringsdybden dette utgjør
at det tar lenger tid før temperaturen i spenntauene oppstår, dette må kontrolleres
slik at hulldekket har fortsatt nok kapasitet. Hvis ikke må antall spenntau økes slik
hulldekket er dimensjonert riktig i forhold til kapasitet den skal opprettholde. Årsaken
til at vi øker armeringsdybden og ikke antall spenntau er hvis det er geometrisk mulig
så er det mer økonomisk. Konsekvensen som oppstår når armeringsdybden økes er
at bæreevnen reduseres tilsvarende.


I den norske standarden NS 3473 så er det kun spenntau som økes når
armeringsdybden ikke opprettholder kravet som blir satt. Derfor vil den metoden i den
europeiske standarden EN 1992-1-2 være en mer økonomisk for byggingen av et
boligbygg og en sikrere bolig å bo i, i henhold til brann.




                                           - 25 -
H06B03

5. Vannabsorpsjonstest

5.1 Generelt
I vannabsorpsjonstesten har vi proporsjonert betongen etter
NS-EN 3473, NS-EN 206-1, EN 13369 og EN 12373.


Betong skal tifredstile kravene til spalteplank i som denne testen tar utgangspunkt i.


Følgende krav etter Norsk Standard og Europeisk Standard:


KRAV
                               Europeisk    Europeisk      Norsk    Europeisk           Norsk
Standard                       EN-13369     EN-12737      NS-3473    206-1             NA-206-1


Fasthetsklasse                  C35/45        B35                    C35/45              B45
Eksponeringsklasse                G                        XA4        XA3                XA4
Bestandighetsklasse                                        M45                           M45
Kloridklasse                                               cl 0,1     cl 0,1            cl 0,1
Overdekning                     30mm         25mm          40mm
V/C-forhold                                   >0,45
                                                      3                        3                   3
Min. sementinnhold                          320kg/m                 320kg/m          300/330kg/m
Vannabsorpsjon                                5%
Silika (i sementen)                                        4%                            4%
Sement                                     CEM1,CEM11                                CEM1,CEM11
Tilslag                                                                            8masse % <0,25mm
Tabell 5.1 – Krav til betong



Testen går ut på å teste om silikainnblanding og resinpåføring har innvirkning på
vannabsorpsjonsevnen til betongen og om vannabsorpsjonstesten er nødvendig.


Vi har blandet 4 % silika av sementmengden i betongen i den første blandingen
(Vedlegg C 1), Serie M etter Norsk Standard
og uten silika i den andre, Serie U etter Europeisk Standard (Vedlegg C 2).
Betongene er proporsjonert med programmet EXBET 2006 og vi har valgt en betong:
B45, M45, XA4, Cl 0,10.


                                               - 26 -
H06B03

5.2 Testmetode
Testen er utført etter EN-13369 Annex G
                                                                  EN 13369:2003 (E)
                                      Tillegg G
                                     (normativt)


                              Test av vannabsorpsjon


G.1 Metode
Etter at prøvelegemet er kondisjonert til (20 ± 3) ºC, mettes prøvelegemet med vann
til konstant masse (se prosedyre under G.6) og tørkes i varmekammer (105 ±5) ºC til
konstant masse. Massetapet uttrykkes i prosent av prøvelegemets tørre masse.


G.2 Prøvelegeme
Testen kan utføres med enten et utsagd eller et utboret legeme av produktet, eller
med et prøvelegeme med den samme type betong som produktet under samme
vilkår.


Testlegemet skal ha en masse mellom 1,5kg og 5,0kg (tørr masse) og fylle størrelsen
som indikeres heretter.


Testspesifikasjon på utsagde eller utboret legeme
Prøvelegemet kan være en sylinder som er utboret eller en kloss som er sagd ut av
produktet.
Størrelsen på legemet er avhengig av tykkelsen på produktet.
To typer må vurderes:
         Tynne produkter (tykkelse mellom 30 og 100mm)
         Tykke produkter (tykkelse over 100mm)




Tynne produkter


                                        - 27 -
H06B03

Prøvelegemet er kuttet (sagd eller boret) ut av hele tykkelsen på produktet. De
kuttede sidene skal beskyttes med en resin (se forberedelse under G.5). De to
motsatte sidene som ikke er kuttet skal være ubeskyttet av resin.


                                                                                    A

                                           D                    A
                Kuttede sider
                beskyttet med
                resin

               Ukuttede sider                           H   H
               ubeskyttet av resin




                                     a) sylinder                         b) kloss


Tykke produkter
Prøvelegemet er kuttet (sagd eller boret) ut av hele tykkelsen på produktet.
Prøvelegemet kan forkortes vist det er nødvendig, ved å sage legemet, den
ubeskyttede siden er inkludert i testen og at størrelsen er ivaretatt.
Bare kuttede sider tilsvarende til omgivelsene av legemet skal beskyttes med en
resin (se forberedelse under G.5).
De to gjenværende sidene skal ikke beskyttes med resin.


Støpte prøvelegemer (sylinder eller kloss)
Det støpte prøvelegeme kan være en sylinder med diameter D og en høyde H lik
diameteren eller en kloss med sidelengder lik A.
Overflaten som blir eksponert til omgivelsene skal være beskyttet av en resin
( se forberedelse under G.5). De to gjenværende sidene skal være ubeskyttet av
resin, på klosser skal to motsatte sider være ubeskyttet.




Størrelser på prøvelegemer


                                               - 28 -
H06B03

Størrelsene på legemene er angitt i følgende tabell G.1:


                          Produkt                Sylinder                    Kloss
                          Tykkelse         H                 D         H              A
                               (mm)       (mm)              (mm)      (mm)           (mm)
             Tynne        30≤E<50          E            200≤D<250      E        200≤A<250
Prøve-       produkter
legeme                    50≤E<70          E            160≤D<200      E        160≤A<200
kuttet
fra                      70≤E<100          E            140≤D<160      E        140≤A<160
produkt
             Tykke         E≥100        100≤H<160           D=H     100≤H<160        A=H
             produkter
Støpte                                  100≤H<160           D=H     100≤H<160        A=H
prøvelegemer
Tabell 5.2 – Størrelse på prøvelegeme


G.3 Materiale
Drikkevann skal benyttes


G.4 Utstyr
Følgende utstyr skal benyttes.
         Ventilert varmekammer med en kapasitet i liter som står i forhold til et areal av
          ventilasjonskanalen i kvadratmillimeter mindre enn 2000, slik at temperaturen
          kan styres til (105 ±5) ºC. Det skal ha et volum minst 2,5 ganger større enn
          høyden på prøvelegemet som skal tørkes på et gitt tidspunkt.
         Et flatbunnet kar med en kapasitet på minst 2,5 ganger volumet på
          prøvelegemet og med dybde på minst 50mm over prøvelegemet i den væsken
          den blir dyppet i.
         Vekten skal ha en nøyaktighet på minst 0,1 % av avlest verdi.
         Stiv børste
         Svamp eller tøystykke
G.5 Forberedelse


                                               - 29 -
H06B03

Fjern alt støv, flass, etc.. med en børste og forevis deg om at temperaturen
er (20 ±3) ºC.
Beskytt de kuttede sidene med en resin som tåler testprosedyren.


G.6 Prosedyre
Senk prøvelegemet ned i drikkevann som har temperatur på (20 ±5) ºC ved å bruke
det flatbunnede karet, til den konstante massen M1 er oppnådd.
Pass på at avstanden er minst 15mm mellom hvert prøvelegeme, og at det er minst
20mm vann over prøvelegeme.
Prøvelegeme skal være nedsenket i vann i minst tre døgn, og konstant masse anses
oppnådd når to veiinger gjort med intervall på 24 timer viser en differanse for
prøvelegemets masse som er mindre enn 0,1 %.


Før hver veiing skal prøvelegemet tørkes med et tøystykke som er fuktet med vann
og vridd opp, for å fjerne overskudd av vann. Tørkingen er korrekt når
betongoverflaten har en matt overflate. Massen M1 på prøvelegemet skal da avleses.


Før tørkeprosessen i varmekammeret starter, sørg for at avstanden mellom
legemene er minst 15mm. Tørk legemene med en temperatur på (105 ±5) ºC til
konstant masse er oppnådd.
Den minste perioden som legemet skal være i kammeret er tre døgn og konstant
masse er oppnådd når to veiinger er utført med 24 timers mellomrom og
massedifferansen ikke er større enn 0,1 %. Prøvelegemet skal romtempereres før
massen M2 avleses.




G.7 Resultater
Beregn verdien av absorpsjonsprosenten = 100*(M1-M2)/M2 for hvert prøvelegeme.
Testrapporten skal inneholde type prøvelegeme (støpt, sagd eller boret),
dimensjon på legemet, alder på prøvelegemet, den tørrlagte massen på
prøvelegemet og gi verdiene for vannabsorpsjon til hvert enkelt prøvelegeme, samt
gjennomsnitt for hele serien.




                                         - 30 -
H06B03


5.3 Hva har vi testet.




                                   Spalteplank i fjøs



Vi har testet om innblanding av silika og påføring av resin har noen innvirkning på
vannabsorpsjonsevnen til betongen.


Testen går ut på å måle vannabsorpsjon i betong. Metoden er kort fortalt å
kontrollere vannmengden i betongen etter 28 døgn.
Betongklossene ble kontrollveid etter 27døgn og etter 28døgn og at avviket ikke er
større en 0,1 % mellom veiingene med 24 timers intervall. Klossene skal stå min. 3
døgn i tørkeskap med temp. på 105 ºC og de er ferdig tørket når vektavviket ikke er
større en 0,1 %.


Vi begynte med å få kontroll over tilslaget ved å utføre en siktprøve (Vedlegg C3)
og med å måle vanninnholdet i tilslaget .


La inn resultatene i EXBET 2006 og valgte Norsem industrisement til betongen.
Betongen ble blandet i en tvangsblander etter prosedyre i EN-408-1 i totalt 7 min.
Betongblandingene er på 25 liter i begge tilfellene for at det skal være likest mulig.


Støpte klosser på 100*100*100 mm som ble lagt i vannbad med temp. på 20 ºC.
Klossene har ligget i vannbad i hele herdeprosessen (28døgn).




                                          - 31 -
H06B03

Klossene skal være tettet av en resin på 4 flater slik at fukten trekker ut gjennom
klossene i topp og bunn, men det er ikke mulig å skaffe den resin som tåler
prosedyrene med påføring på fersk betong og så en temperaturøkning til 105 ºC.


Har vært i kontakt med laberatorie til Reichhold i Sandefjord (Robert Stangen), men
de kunne ikke hjelpe meg så de tipset oss om Bayer.


Kontaktet Bayer og ble satt over til Klaus Hald Winstrøm, laberatoriesjef hos
Bayermaterialscience i Danmark som forsker på materialer som Bayer produserer.
Det eneste materialet som er damptett og som tåler testprosedyren er hard PVC men
den vil ikke følge betongen som krymper når den blir oppvarmet og det vil bli
sprekker langs kanten slik at vannet slipper ut i sprekken langs kanten, men han
tipset om Jotun.


Jotun svarte at:
Vi selger malingsystemer for betong f. eks til badebasenger, men disse systemene er
dessverre ikke diffusjonstette mot vann/damp. Ut fra spørsmålsstillingen din tror jeg
derfor dessverre ikke at vi har noen forslag til løsning på problemet ditt.
Det er imidlertid mulig at et rent epoksy system kan være det nærmeste du kommer
et tett system, eller du kan definere det som tett for å se forskjeller på ulike
betongtyper (avhengig av hvordan ditt prosjekt kan defineres...)


Fikk et tips om at Rescon mapei lager en epoxy som er brukt av SINTEF til
tilsvarende tester (Mapepoxy L).
Skaffet til veie Mapepoxy L (Vedlegg C4) og har utført testen med dette belegget
men det er et problem at denne epoxyen vil krakelere ved ca. 80 ºC slik at det er
umulig å vite om all fukt har beveget seg den rette veien og ikke ut av sideflatene.




                                           - 32 -
H06B03


5.4 Resultater
Resultatene viser at det er veldig vanskelig å forstå hvorfor vannabsorbsjonstesten er
beskrevet som den er fordi testmetoden ikke er gjennomførbar. Den resin som er
beskrevet i EN-13369 Annex G er ikke funnet opp enda.
Vektavviket på tørre klosser viser at de bør stå lenger enn 3 døgn i tørkeskap for å
være sikker på at all væske er tørket ut. (min. 13 døgn.) (Vedlegg C5)
Resultatene viser at det er en forskjell med og uten silika i betongen.
Klossene uten silikainnblanding tipper over kravet på 5 % vannabsorpsjonsevne,
mens klossene med silikainnblanding ligger like under kravet på 5 %
vannabsorpsjonsevne.


Seriebeskrivelse:
      U.x.x.m.res         Betong uten silika med resin
      U.x.x.u.res         Betong uten silika uten resin
      M.x.x.m.res         Betong med silika med resin
      M.x.x.u.res         Betong med silika uten resin




                                         - 33 -
H06B03


Vannabsorpsjon 28 døgn

Serie                         U.1.1m.res U.1.2m.res U.2.1m.res U.2.2u.res U.6.1u.res U.6.2u.res
Våtvekt kontroll (gram)         2411,5     2412,4     2400,2    2414,6     2434,3     2427,0
Våtvekt 24 timer                2411,1     2412,2     2400,1    2414,1     2434,3     2427,1
Differanse%                     0,017      0,008      0,004      0,021        0        -0,004
Vekt i vann (gram)              1411,7      1410      1403,3    1419,4     1429,7     1420,9
           3
Volum (cm )                     999,4      1002,2     996,8      994,7     1004,6     1006,2
Densinitet                      2,413      2,407      2,408      2,427      2,423      2,412
Vekt resin (gram)               13,60      13,40      12,70
Tørrvekt kontroll (gram)       2299,20    2298,90    2285,40        2306,8     2326,4     2313,1
Tørvekt 72 timer               2297,80    2297,40    2283,80        2304,5     2324,1     2311,1
Differanse %                    0,061      0,065      0,070      0,100      0,099      0,087
Vannabsorpsjon serie U          4,948      5,006      5,097      4,778      4,742      5,015

Serie                         M.5.1u.res M.5.2u.res M.5.3u.res M.6.1m.res M.6.2m.res M.6.3m.res
Våtvekt kontroll (gram)        2424,5     2433,1     2413,9      2408,4     2403,2     2397,3
Våtvekt 24 timer               2424,0     2432,5     2413,5      2408,1     2402,7     2396,6
Differanse%                     0,021      0,025      0,017      0,012      0,021      0,029
Vekt i vann                    1426,1     1431,1     1416,2      1405,3     1402,1     1400,5
           3
Volum (cm )                     997,9     1001,4      997,3      1002,8     1000,6     996,1
Densinitet                      2,429      2,429      2,420      2,401      2,401      2,406
Vekt resin (gram)                                                17,60      16,00      14,10
Tørrvekt kontroll (gram)          2317,8     2326,3     2304,3 2296,10     2291,00    2287,60
Tørvekt 72 timer                  2316,3     2324,8     2302,8 2294,30     2289,50    2285,70
Differanse %                    0,065      0,065      0,065      0,078      0,066      0,083
Vannabsorpsjon serie M          4,671      4,658      4,825      4,973      4,966      4,883


Trykkfasthet 28 døgn           M-serie       U-serie
                                                            2
                                73,8          71,4     N/mm
                                                            2
                                73,6          70,8     N/mm
                                                            2
                                70,0          69,7     N/mm
                                                            2
Middelverdi                     72,5          70,6     N/mm


Middelverdi
Vannabsorpsjonsprosent                      Uten resin Med resin   Differanse
                              Med silika      4,718     4,941        0,223
                              Uten silika     4,845     5,017        0,172
                              Differanse      0,127     0,076
Tabell 5.3 - Testresultater




                                                 - 34 -
H06B03


                                        Vannabsorpsjon



                   5,100

                   5,000

                   4,900

                   4,800
    Absorpsjon %                                                         Uten silika u res
                   4,700                                                 Uten silika m res
                                                                         Med silika u res
                   4,600                                                 Med silika m res

                   4,500

                   4,400
                                1             2            3
                                             Serie




Figur 5.1 – Diagram over testresultat




5.5 Usikkerhetsmoment
Vi har ikke klart og tørke ned alle klossene til tillatt avvik, betong med silika og med
resin har ikke blitt ferdig etter 12 døgn i varmeskap.
Usikkerhetsmomentet ved testen er at det er ingen kontroll på vektreduksjon av resin
under tørkeprosessen.
Resinen boblet ut etter kort tid i tørkeskapet og vi har derfor ingen kontroll om noe av
fuktigheten er trengt ut gjennom sideflatene av klossene og ikke gjennom topp og
bunn slik som beskrevet i testen.
Tørkeprosessen er ikke ferdig når tillatt avvik er nådd.
Vi har målt en vektreduksjon på 0,354 % etter at klossen er innenfor kravene.



                                             - 35 -
H06B03




5.6 Konklusjon
Både Norsk og Europeisk standard gir den samme betongen, forskjellen er 4 %
silikainnblanding i den Norske betongen.
Resultatene viser at innblanding av silika og påføring av resin har liten påvirkning på
betongen.
Vannabsorpsjonstesten gir dårlige kontroll da det ikke er krav om tid i forhold til
vannabsorpsjon, kun vektreduksjon som er mindre enn 0,1 % i løpet av 24 timer, og
at det bare måles når betongen er helt uttørket.
Påføring av resin har liten effekt ut over at tørkeprosessen tar lenger tid.
Norske testklosser ligger under kravet på 5 % i vannabsorpsjonsevne så det viser at
testen ikke er nødvendig å utføre på spalteplank så lenge Norsk standard blir fullt.
Europeiske testklosser ligger over kravet på 5 % i vannabsorpsjonsevne.
Tørkeperioden er beskrevet til min. 3 døgn, dette er veldig langt uten for den faktiske
tørkeperioden, vi brukte 13 døgn på å klare å tørke ned klossene til tillatt avvik.




                                          - 36 -
H06B03

6. Toleranser

6.1 Generelt
Oppgaven går ut om sammenligne 5 standardene. Betongelementboken Bind F, NS
3465 og NS 3420-L. I tillegg skal vi se litt om europeiske standarden EN 13369 og
EN 1168.


Arbeidsoppgavene i denne delen vil for det meste dreie seg om lesing, utforsking og
forståelser av de nevnte standardene.

Område mellom øvre og nedre grenseverdi for tillatt geometrisk avvik. Toleranser for
prefabrikkerte betongelementer er underinndelt som følger:

      Tilvirkningstoleranser, dvs. geometriske toleranser på enkeltkomponenter.
      Monteringstoleranser, dvs. geometriske toleranser relatert til plassering,
       vertikalitet, horisontalitet eller andre geometriske egenskaper ved
       konstruksjonen (NS 3465)

Toleransekravene utrykker de maksimalt tillatte avvik i konstruksjonene, så vel som
krav til de enkelte komponenter. For en grunnleggende orientering om toleranser
henvises til Betongelementboken bind F, punktene 1.2, 1.3 og 1.4. Tallverdier for
toleranser finner man i NS 3420, SBI (Stålbyggnadsinstitutet) Publikation 112 og
Betongelementboken bind F. Det finnes også to kommende CEN-standarder,
”Execution of Steel Structures” og ”Execution of Concrete Structures”, som
inneholder en del tallverdier for toleranser. Alle disse referansene illustrerer at det er
forskjellige nivåer på toleranser, avhengig av utførelsesmetode og materialvalg.

Konstruktørene må ta hensyn til toleransene under prosjekteringen ved å velge
detaljløsninger som tillater avvik innenfor de toleransene som er forutsatt. Ved
dimensjoneringen av knutepunkter er det god konstruksjonspraksis å plassere
lastene så ugunstig som mulig, altså med full utnyttelse av toleransene.

Det er ikke meningen at toleransene skal utnyttes, man skal selvfølgelig alltid
tilstrebe å få konstruksjonene så nær de teoretiske mål som mulig. Mye kan oppnås




                                           - 37 -
H06B03

ved justering under montasjen, og i denne sammenheng er det viktig at det foretas
en kontroll etter justering og før utstøping av fuger og knutepunkter.

Toleranser:

Det stilles krav til toleranser for å kunne forutsi kvaliteten på det ferdige produkt. I
tillegg til overflatetoleranser skal det for murverk også tas hensyn til de
nedenforstående krav.

      Tillatt sammensatt byggeplass avvik ±15 mm.
      Tillatt posisjonsavvik for anlegg ±10 mm.
      Tillatt avvik i tykkelse på:
           o enkelvegg, største av ±5 mm og ±5 % av veggens tykkelse
           o dobbeltvegg (to vanger) ±10 mm.




6.2 Produksjonsavvik

Produksjonsavvik/ Tilvirkningsavvik er avviket fra teoretiske dimensjoner og vinkler
som elementet har når det ankommer byggeplass

6.3 Byggeplassavvik
Byggeplassavvik angir tillatt avvik fra korrekt plassering for en hvert punkt på flaten.
På byggeplass kreves det at komponentene er fremstilt med en nøyaktighet som gjør
det mulig å sette sammen konstruksjonen, og at man oppnår det forutsatte
sikkerhetsnivå. Videre forutsetter byggemetoden også at alle forutgående arbeider
på byggeplassen er utført med en nøyaktighet som gjør det mulig å holde seg
innenfor toleransene i de påfølgende arbeider. Uansett byggemetode har imidlertid
geometriske avvik betydning for konstruksjonens sikkerhet. Dette er det andre
aspektet som gjelder betydningen av toleranser. Standardene stiller her absolutte
krav for å oppfylle Byggevaredirektivets fundamentale krav nr. 1, som krever at alle
byggverk skal ha "mekanisk sikkerhet og stabilitet". Toleransebestemmelsene er
derfor svært viktig i byggeprosessen.




                                           - 38 -
H06B03


6.4 Generelt om standardene


Toleranser i NS 3420

Arbeidsområde Arbeidet går ut på å vurdere prinsipper og regler for
nøyaktighetsangivelsene i NS 3420 – Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og
installasjoner. Terminologi og prinsipper for toleranser og avvik skal være i
overensstemmelse med NS 3461.
Generelt og der dette ikke er overstyrt av andre krav, gjelder et krav til sammensatt
byggtoleranse på +/- 15mm.

      Viktig å avtale ved kontraktsinngåelse hvilke standarder som skal legges til
       grunn.
      Bruk av toleransebestemmelser forutsetter at det brukes sunn fornuft, slik at
       avvik når de er uten betydning kan neglisjeres.
      Det bør også være en del av en eventuell avtale hva man skal gjøre dersom
       avvikene overskrider toleransene.
      Toleranser skal ikke utnyttes når de klart gir et urimelig resultat.
      Målinger og kontrollmålinger skal foregå under så like / nøytrale forhold som
       mulig med tanke på sol, temperatur, vær m.m
      Avvikene skal kontrolleres under montasje slik at justeringer kan foretas så
       man unngår en summasjon av avvik.

Kriterier for å fastlegge krav til toleranser.
her ned viser 4 grunner for å kreve at geometrien er innenfor gitte grenser (alle er
ikke alltid relevante)

      Konstruksjonen skal få det tilsiktede pålitelighetsnivå
      Konstruksjonens komponenter skal passe sammen under montasje innefor
       gitter grenser.
      Konstruksjonen skal opp fylle spesifiserte estetiske krav
      Konstruksjonen skal oppfylle andre funksjonelle krav.




                                          - 39 -
H06B03

Toleranser i NS 3465


Denne standarden fastlegger allmenne krav til utførelse av betongkonstruksjoner.
Standarden fastlegger spesielt krav til konstruksjoner prosjektert etter NS 3473, og
for betongdelen i samvirkekonstruksjoner prosjektert etter NS 3476


Det er minst 4 hensyn som må tilfredsstilles når en bygger en betongkonstruksjon.
   1. Beregningsforutsetningene i NS 3473 må være ivaretatt
   2. Betongbyggets geometri må passe med geometrien på andre komponenter
       som skal monteres (stål – og betongelementer).
   3. Estetikk
   4. Øvrige bruksegenskaper


Konstruksjonstoleranser (betydning for bæreevne):


I NS 3465 pkt 11.1 (3): krav til konstruksjonstoleranser for størrelser som har
betydning for konstruksjonens sikkerhet, er gitt i 11.4 til 11.6.


Merknad: ved geometriske avvik innenfor grenseverdiene gitt på figur 1 til figur 3, kan
de forutsetninger som er lagt til grunn i NS 3473 anses oppfylt.

Her er det 4 punkter hvis prosjektet går ut over de tillatte avvikene i NS 3465:

   1. Pkt 11.1 (1) om sammensatt byggeplassavvik, så har ikke dette direkte
       konsekvenser for byggets bæreevne.
   2. Toleranseklasse 1, pkt 11.4 til 11.6, så ”kan ikke konstruktøren uten videre
       benytte NS 3473 tabell 4” materialfaktorer for betong og armeringsstål
   3. I tillegg F, så har ikke dette direkte konsekvenser for byggets bæreevne.
   4. I NS 3420-L ”Tabell L - tillatt overflateavvik for betongoverflater”, så har ikke
       dette direkte konsekvenser for byggets bæreevne.

Sammensatt byggeplassavvik (betydning sammensatt byggetoleranse):




                                           - 40 -
H06B03

Pkt 11.1 (1) har et krav til et sammensatt byggeplassavvik på +/- 15mm. Dette er et
overordnet krav og setter begrensninger for alle de andre enkelt- toleransene en
finner videre i standardene.


I pkt 3.14.3 å definere sammensatt byggeplassavvik slik:

   -   De ytterste grenser for geometriske avvik som en konstruksjonsdel skal
       befinne seg innenfor.
   -   Begrepet sammensatt byggeplassavvik relaterer seg til den endelige
       posisjonen i byggeverket i forhold til prosjektert posisjon (målsatt) og omfatter
       tilvirkningsavvik, utsettingsavvik og montasjeavvik.

Konstruksjonstoleranser (uten direkte betydning for bæreevne):

I NS 3465 Tillegg F viser enkelte av disse kravene har formuleringer som ” den
største av +/-15mm eller +/-L/60, men ikke større enn +/-40mm”.
Når kravet til sammen satt byggeplassavvik er +/-15mm blir det umulig å utnytte det
tillatte avviket på +/-40mm.

      Tillegg F inneholder 5 geometriske krav for posisjon av, og innstøpninger i
       fundamenter. Disse er gitt i figur F.1
      3 krav for plassering av søyler og vegger er gitt i figur F.2
      5 krav for tillatte avvik for bjelker og dekker er gitt i figur F.3
      3 krav til overflater og kantretthet er gitt i figur F.4. kravene i figur F.4a
       overlapper med dem vi finner i NS 3420-L, tabell ”L”. Om NS 3420 er en del av
       produksjonsunderlaget, gjelder de strengeste verdiene med NS 3420-L




Toleranser i Betongelementboken - Bind F

Bind F omhandler geometriske toleranser. Denne er koordinert med NS 3465 og er
noe mer detaljert. Dette er et bransjedokument som det er opp til partene i en
byggesak å avgjøre om de ønsker skal gjelder på prosjektet.




                                            - 41 -
H06B03

Hovedentreprenør/prosjekteringsledelse ønsker å ha en mening om Bind F dekker
prosjektets behov, og også om hvilken toleranseklasse fra Bind F som skal benyttes ”
Normal eller Spesial”

Her er eksempel over måling av overflatetoleranser:
Til målingene benyttes en rettholdt med knaster (ben) og en målekile.

      Rettholtens lengde må være tilpasset målelengden slik at avstanden mellom
       knastene blir 0,25m, 1,0m, 2,0m eller 3,0m. knastene skal ha en fast høyde
       (eks. 20mm), nedre ende skal være kjegleformet med avrundet spiss.
       Rettholten bør ha en inndeling for hver 50mm.
      Målekilen skal ha en helning på 1:5 fra 0 til 40mm, med markeringer for hver
       femte millimeter. Det vil da være 1mm høydeforskjell mellom markeringene,
       som gis tilsvarende høydeangivelser.
      Avvikene kan leses direkte ved bruk av målekile. Avlesningene kan også
       foretas uten bruk av målekile, men da må man huske at basis ligger 20mm
       under underkant rettholt. I prinsippet kan rettholten plasseres hvor som helst
       på overflaten. Imidlertid bør den ikke plasseres med begge knastene på
       topper eller i groper, men slik at disse kommer på hver side av den toppen
       eller gropen som skal måles.

Begrep og sammenheng i Bind F:




”Byggeplassavvik” i denne sammenheng er definert som ”det samlede avvik av alle
andre arbeider på byggeplass som er utgangspunktet for montasjen av elementene”.



                                         - 42 -
H06B03

Maksimalt byggeplassavvik kan være regulert av forskjellige standarder, avhengig av
materialet som er utgangspunktet for elementmontasjen.

I Bind F har gitt to tillatt tilvirkningsavvik og byggeavvik.

Tillat byggeavvik deles i to typer:

      Overordnede tillatte avvik som er gitt i forhold til sekundærsystemer (for
       eksempel plassering i side, plassering i høyde, loddavvik).
      Tillatte detaljavvik som referer til nabokonstruksjonen (eks. fugebredde,
       oppleggslengde).

For de tillatte byggeavvik som er gitt i forhold til sekundærsystemer betyr det at man
under montasjen hele tiden må kontrollere og justere for å påse det endelige resultat-
byggavvike- er tilfredsstillende.
De tillatte byggavvik som er gitt i forhold til nabokonstruksjonen må oppfattes som
sekundære kontroller, satt inn for å sikre bæreevne eks (oppleggelengde eller
estetikk fugebredde og fugesprang).




Toleranser i NS 3461

Denne standarden definerer de forskjellige typer toleranser som benyttes for
angivelse av nøyaktighet ved tilvirkning, utsetting (stikking) og utførelse (for
eksempel montasje). Det er gitt eks på hvordan ulike toleranser fungerer sammen.
Standarden gjelder både prefabrikkerte og plassbygde del produkter for alle typer
byggverk.

Sammensatt byggtoleranse = tilvirkningstoleranser + utsettingstoleranse +
utførelsestoleranse

Ingen utførelse av komponenter eller konstruksjoner har ideell nøyaktighet dvs. det
skal derfor alltid forutsettes avvik fra tegning.

Forskjell mellom stål og betong i beregningsforutsetningene:



                                            - 43 -
H06B03

      For stål: avviket tar også hensyn til valsespenninger og materialets
       innhomogenitet
      For betong: avviket tar også hensyn til materialets innhomogenitet og avvik i
       armeringsplassering

Sammenføyningsrelaterte toleranser: utform konstruksjonen slik at den ikke er helt
avhengig av perfekt utførelsen for å få det bygget.

Estetiske målsetninger: avvik i vertikal og horisontal plan. Krav til overflater i betong.

Toleranser for andre funksjonskrav: planhet- fall mot sluk. Krav til beslag for unngå
vanninntregning.




                                           - 44 -
H06B03

Toleranser i NS 3464


Toleranser som har betydning for styrken (Essensielle toleranser).
   -   Obligatoriske: klasse 1 stabilitet og mekanisk styrke. Samsvarer med NS-ENV
       1993-1-1 og NS 3472
   -   Ikke obligatoriske: klasse 2 Toleranser som har betydning for
       montasjemulighet, estetiske eller andre funksjonelle krav. (supplerende
       toleranser).


Toleranser for tilvirkning


      Sveiste I-profiler
      kassetverrsnitt
      komponenter
      posisjonsavvik for hull
      fagverkskomponenter
      steg og stivere



Toleranser i EN 13369


Denne standarden omhandler prefabrikkerte, fabrikksfremstillende produkter til
bygge- og anleggskonstruksjoner. Denne standarden er også gjeldende for
produkter, der fremstilles i midlertidige produksjonshaller på byggeplasser.


Prefabrikkerte element


Betongene som er støpt og herdet et annet sted enn dets endelige plassering i
konstruksjonen


Prefabrikkerte produkt




                                         - 45 -
H06B03

Prefabrikkerte element som er designet og fremstilles i overensstemmelse med en
produktstandard eller denne standarden


Toleranser


Tillat variasjon i dimensjon.


Avvik


Forskjelle mellom en faktisk dimensjon og den tilsvarende foreskrevne dimensjon


Produksjonstoleranse:


Toleranse på tykkelse, lengde og plane eller andre dimensjoner etter produksjon at
en prefabrikkerte enhet


Monteringstoleranse:


Toleranse i forbindelse med lokal plassering, vertikalt, horisontalt eller andre
karakterisktiske ved konstruksjonen etter montasjen.


Utførelsestoleranse:


Toleransemål baserte på en kombinasjon at toleranser fra produksjon,
byggeplassutførelse og montasje




                                          - 46 -
H06B03


6.5 Konklusjon
Sammenligninger mellom Europeiske standard EN 13369 og norsk standard om
tilvirkningsavvik og måling viser ikke mye forskjell.


Vi har kommet frem til at hovedforskjellen mellom byggeplassavvik i EN 1168
Hulldekker, NS 3465 og Bind F er at EN 1168 forteller oss mer om dybde, tykkelse,
flens, og wire. Mens NS 3465 og Bind F forteller mer om fuge, oppleggslengde,
nivåforskjeller på dekker og synk over utstøpt fuge.




                                          - 47 -
H06B03

7. Konklusjon
Gjennom utregning av formler for skjærkapasiteten av hulldekker med utstøpte
kanaler, som forekommer i de nye standardene NS 1992-1-1 og EN 1168, så kom vi
fram til at kapasiteten til hulldekkene vil få en vesentlig økning av skjærkraften ved
oppleggsonene med disse utstøpningene. Dette blir også bekreftet gjennom
resultatet fra Spenncon sine tester i februar 2001. Det vi også så var at den vanlige
metoden ved å regne ut skjærkapasiteten til utstøpningene etter NS 3473, for
deretter å legge disse til kapasiteten til hulldekket ga vesentlig lavere verdier på
sluttproduktet.


For dimensjoneringen av hulldekker for motstand mot brann i 120 min (REM120), fikk
vi at den europeiske standarden 1992-1-2 ga mer overdekking enn den norske
standarden EN 3473.


Når det gjelder innføring av EN 13369 og EN 12737, så vil disse medføre at
betongen ikke vil tilfredstile kravet om 5 % vannabsorpsjon for spalteplank. Grunnen
til dette er at standarden ikke sier noe om innholdet av silika i betongen, som gjør at
den vil få en verdi på under 5 %. Å påføre resin, som standarden sier, vil gjøre at
vannabsorpsjon kommer på under 5 %, men da det ikke er kommet noen resin på
markedet som tilfredstiler prøveprosedyren vil dette ha liten nytte.


Ved innføring av de nye standardene EN 13369 og EN 1168, så vil ikke dette ha
noen vesentlig å si for den norske byggeindustrien, da disse opererer med stort sett
de samme verdiene. Det viktigste er at det ved kontraktinngåelse blir avtalt hvilke
kravspesifikasjoner som skal være gjeldende. Fra dette kan vi trekke konklusjonen av
at innføringen av de nye produktstandardene vil medføre en viss forandring. Særlig
når det kommer til de prefabrikkerte betongelementene. Hovedårsaken til dette er
trolig at de nye standardene gir mye mer eksakte verdier enn de norske, da de er
spesielt utviklet for de enkelte elementene og ikke generelle formler.


Til slutt vil vi gjerne trekke fram det faktumet at disse nye europeiske standardene vil
medføre en betydelig økning i valg av leverandører for diverse byggeprosjekt, da alle
ville måtte benytte seg av de samme produktstandardene.


                                          - 48 -
H06B03

8. Referanser
  1. Rescon Mapei,     Bjarne Ruud, Åge Brusevolddalen
  2. Reichhold,        Robert Stangen
  3. Bayer,            Klaus Hald Winstrøm
  4. Jotun,            Tone Funder Rabe
  5. Contiga           Jørn S. Injar
  6. Div. standarder   Se kap.2




                                       - 49 -
H06B03

9. Vedlegg


9.1 Vedlegg Skjærkontroll:   A.1 – Skjærkontroll, Produktkatalog


9.2 Vedlegg Brannkontroll:   B.1 – Brannkontroll, NS3473 på HD265
                             B.2 – Brannkontroll, NS3473 på HD400
                             B.3 – Brannkontroll, EN1992-1-2 på HD265
                             B.4 – Brannkontroll, EN1992-1-2 på HD400


9.3 Vedlegg Vannabsorpsjon: C.1 – Vannabsorpsjon, Betongserie M
                             C.2 – Vannabsorpsjon, Betongserie U
                             C.3 – Vannabsorpsjon, Siktkurve
                             C.4 – Vannabsorpsjon, Resin
                             C.5 – Vannabsorpsjon, Tørkeprosess


9.4 Vedlegg Toleranser:      D.1 – Toleranser, Tilvirkningsavvik
                             D.2 – Toleranser, Byggeplassavvik


9.5 Vedlegg Dokumenter:      E.1 – Timelister akkumulert
                             E.2 – Timelister spesifisert
                             E.3 – Prosjektdagbok
                             E.4 – Statusrapporter
                             E.5 – Møtereferater




                                   - 50 -

								
To top