Kritisk Realisme som vitenskapsteori by MtZiMd

VIEWS: 22 PAGES: 22

									Kritisk Realisme som
   vitenskapsteori
   Ann Cecilie Bergene
       SGO4000
       Høst 2007
               Hvorfor realisme?
• Kritisk realisme er et alternativ til
  empirisme/positivisme og idealisme.
• I tråd med empiristene (empiriske realister) mener
  kritiske realister at virkeligheten eksisterer uavhengig av
  menneskers kjennskap til den.
• Materialistisk: ideene er representasjoner av den
  materielle virkeligheten.
• I motsetning til empirister anerkjenner kritiske realister
  fenomener som ikke kan observeres direkte.
• Grunnleggeren av kritisk realisme er Roy Bhaskar.
               Hvorfor kritisk?
• Sammenheng mellom vitenskap og politikk.
• Samfunnsvitenskapene bør være kritiske overfor det
  de studerer og inngå aktivt i progressive endringer.
• Samfunnsforskning bør dermed ha en frigjørende
  funksjon – emansipasjon.
• Utgangspunktet til Bhaskar var å bidra med en
  filosofi til å understøtte marxismen. Bhaskar trekker
  dermed grunnleggende på Marx.
       Ontologi og epistemologi
• Ontologi: læren om væren – hva eksisterer og
  hvordan?
  F.eks.: Finnes sosiale strukturer?
• Epistemologi: læren om viten – hva kan vi vite
  om verden og hvordan?
  F.eks. Hva kan man vite om sosiale strukturer og
  hvordan forsker man på dem?
• Ontologisk realisme: Virkeligheten eksisterer
  uavhengig av vår viten om den.
• Epistemologisk relativisme:
  Virkeligheten ≠ våre sanseoppfatninger. All
  kunnskap er dermed feilbarlig – sannhet kan
  vanskelig påberopes. I tillegg er all kunnskap
  sosialt konstruert, og man kan ikke skille fakta og
  verdier.
• Rasjonell bedømmelse: All kunnskap er ikke like
  feilbarlig – vi kan ha gode grunner til å
  foretrekke én forklaring foran en annen (basert
  på forklaringskraft).
            Marx i Capital vol. 3

” [A]ll science would be superfluous if the form of
   appearance of things and their essence directly
   coincided.”
    Tre domener av virkeligheten

• Empiriske: våre erfaringer/observasjoner.
• Faktiske: begivenheter, fenomener,
  hendelser (uavhengig av om vi sanser
  dem).
• Virkelige: strukturer, mekanismer og
  tilbøyeligheter (forårsaker hendelser).
       Strukturer og mekanismer

• Struktur: Indre, nødvendige relasjoner
  Tilbøyelighet/kapasitet. Hvorfor?
• Mekanisme: Struktur ’in action’. Måten et
  objekts struktur, under visse betingelser, kan
  produsere en hendelse. Hvordan?
• Kapitalismen som struktur: består av den interne og
  nødvendige relasjonen mellom de som eier og de som
  ikke eier produksjonsmidlene (kapitalister og arbeidere).
• Denne strukturen har kapasitet til å akkumulere (vekst
  – jfr. før og etter den ind. revolusjon), og under
  påvirkning av konkurranse, har den en tilbøyelighet til å
  akkumulere mer og mer.
• Måten denne akkumuleringen skjer på, dvs.
  mekanismen, er at kapitalisten ansetter arbeidere som
  ikke får betalt hele verdien av produktet de lager (dvs.
  de utbyttes).
                  Kausalitet
• Anti-atomisme: kausalitet blir ikke oppfattet som
  et forhold mellom to adskilte hendelser.
• Kausalitet som iboende egenskap og ’ways of
  acting’ som eksisterer uavhengig av om den blir
  aktivert.
• Mekanismer – måten objekter virker
• Åpne systemer – tendenser – kontingens
• Falsifisering umulig.
• Regulariteter sier ikke nødvendigvis noe om
  kausalitet.
                 Kontingens
• Indeterminisme: Det ikke noe
  determinert/bestemt forhold mellom
  mekanismene på det virkelige nivået og faktiske
  hendelser, ei heller mellom faktiske hendelser og
  vår oppfattelse av dem.
• Ikke tilfeldig i betydningen ’ikke relevant’ eller
  ’ikke viktig’, men ’som ikke kan forutses’.
  Prediksjon/forutsigelse er dermed umulig.
• Logisk mulig, men ikke nødvendig.
      Naturvitenskapelige eksempler

•   Vin og eddik
•   Jern og rust
•   Kobber og elektrisitet
•   Krutt og eksplosjon
                       Sayer
”Gunpowder has the ’causal power’ to explode in
virtue of its unstable chemical structure. Copper can
conduct electricity because of the presence of free ions
in its chemical structure. Whether either of these causal
powers are ever ’realised’ or ’activated’ depends upon
contingently related conditions, such as the presence of
oxygen, low humidity and a spark in the first case, and
an electric current in the second […] So it is contingent
that gunpowder ever explodes, but in certain conditions
it will do so necessarily.”
    Samfunnsvitenskapelig eksempel
• Kapitalisme som struktur med generative
  mekanismer.
• Tendensen til en fallende profittrate og
  motvirkende tendenser.
• Empirisk målbare profittrater.
• Mennesket har kapasitet (og ofte tilbøyelighet)
  til å arbeide.
• Selv om man har denne
  kapasiteten/tilbøyeligheten er det ikke alltid at
  man faktisk jobber (søndager, ferie etc, som er
  del av andre strukturer).
• Om det man faktisk gjør blir oppfattet som
  arbeid (husmor, lesing…).
• Samfunnets normer, lover og regler (som er del
  av den sosiale struktur) forbyr drap og definerer
  det som ’sykelig’ (f.eks. psykopati).
• Likevel begås mange drap i året, hvilket vitner
  om at sosiale normer og regler er ontologisk
  distinkte fra sosiale praksiser.
• Og ikke alle blir oppdaget eller definert som
  mord, hvilket vitner om at faktiske hendelser er
  distinkte fra våre oppfattelser av dem.
    Nødvendige og tilfeldige relasjoner
• En nødvendig relasjon er når den ene siden forutsetter,
  og dermed ikke kan eksistere uten, den andre.
• En kapitalist er kapitalist fordi han/hun ansetter
  arbeidere, uavhengig av hvilke arbeidere denne faktisk
  ansetter.
• En hustru er en hustru kun fordi hun har en ektefelle,
  uavhengig av hvem hun faktisk er gift med.
• Abstrahering skal isolere nødvendige relasjoner, og vil
  dermed også innebære en redusering av kompleksitet
  og en mental ’lukking’ av systemet.
         Konkret versus abstrakt
• Abstrahering innebærer ensidig fokus – redusering av
  kompleksitet; man skiller ut ett aspekt og studerer det
  utav kontekst.
  Samfunnsvitenskapens ’eksperiment’
• Det konkrete er helheten man abstraherer fra. Ett
  konkret tilfelle av noe kan f.eks. bestå av flere
  strukturer.

• Eksempel: klasse, produksjonsmåte og sosial
  formasjon, forelesning.
               Struktur/aktør
• Aktører handler i en verden av strukturelle
  muligheter og begrensninger.
• Aktørers handlinger reproduserer/endrer de
  strukturelle forutsetningene.
• Strukturer er ikke skapt av den handlende aktør
  (man er født inn i en verden med nedarvede
  strukturer).
• Ledende teoretiker: Margaret Archer
            Karl Marx 1852
”Men make their own history, but they do not
make it as they please; they do not make it under
self-selected circumstances, but under
circumstances existing already, given and
transmitted from the past.”
             Hva er vitenskap?
• Forklare, ikke beskrive.
• Forklaring ved å bevege seg fra et erfart
  overflatefenomen (empirisk) til de underliggende
  årsakene (virkelig).
• Årsaksforklaring er dermed å identifisere krefter
  (powers), mekanismer, tendenser og strukturer
  på et høyere nivå.
        Vitenskapelig forklaring
1. Et objekt har en spesifikk indre struktur.
2. I kraft av denne har objektet også visse
   tendenser som virker på bestemte måter.
3. Disse tendensene manifesteres under visse
   betingelser til visse tider.
4. Dette medfører at objektet
   virker/fungerer/oppfører seg på en gitt måte
   til visse tider.

								
To top