07 1s oppgaver trmvern alledager 1 kurs3og4 by g9DDb8

VIEWS: 51 PAGES: 12

									                                                           The legal meeting point




1a5a689c-8149-4627-9794-a7f74e9256b6.doc                        Forfatter: Advokat Thomas Rønning                                              Dato: 28.03.2012              Side 1 av 12
Tlf: (34)+ 966 814 500, Faks: (34)+ 966 814 150, E-post: tronning@bifrostlaw.com. Web: www.bifrostlaw.com.   Advokat Thomas Rønning, managing partner Bifrost Law – Alfaz del Pi (Alicante).
                                                              KURSOPPGAVE – TREDJEMANNSVERN – DAG 1


Sted:                                 Universitetet i Oslo, juridisk fakultet
Tid:                                  19. februar – 3. mars 2007
Kurs:                                 Kurs 3 og 4 tredjemannsvern - 3. avdeling 2. semester (Jur 3000)




                                                                          Del I
Kjell Burger, som dreiv ei lita snekkarbedrift, var i ein pressa økonomisk situasjon. Rett før jul var han heilt utan likvide midlar og fall for freistinga og
gjennomførde ein del transaksjonar som han burde ha halde seg unna. Han hadde lånt ein elektrisk høvel av ein annan snekker, Roar Rør. Denne
høvelen selde han til hobbysnekker Tore Hund – som heller ikkje var spesielt smart. Kjell tenkte likevel det var best å halde for seg sjølv kvar høvelen
kom frå. Då Roar Rør fekk kjennskap til salet kravde han straks å få høvelen attende frå Tore Hund.
                                                                            Del II
Ole hadde eit gamalt rosemåla hjørneskåp til reparasjon hjå Kjell. Etter ei stund kontakta Kjell barndomsvennen Helge – som Kjell visste var interessert
i slike skåp – og spurde om han ville kjøpe det. Helge var sjølvsagt svært interessert og slo til då Kjell berre kravde kr. 5.000,- for skåpet. Kjell og Helge
bar ut skåpet frå Kjell sine lokale, men det var for stort til å få plass i bilen til Helge. Dei vart då samde om å bera skåpet inn att og at Helge skulle
hente skåpet dagen etter. Då Helge kom for å hente skåpet dagen etter, var også Ole tilfeldigvis til stades. Ole og Helge vart rimeleg fort usamde om
kven som hadde eigedomsretten til skåpet.


                                                                           Del III
Kåre Kropp solgte sin faste eiendom til Ulf Ulv. Etter ett år ble Ulf begjært konkurs, og tre dager senere ble konkurs åpnet. Straks deretter gikk Kåre til
ugyldighetssøksmål mot Ulf pga. uregelmessigheter ved den inngåtte kjøpsavtalen med grunnlag i avtalelovens § 36. Kåre fikk etter mange
neglebitende år endelig medhold i Høyesterett.

a) Det oppsto tvist mellom Kåre og Ulfs konkursbo. Bobehandlingen var ennå ikke avsluttet. Kåre krevde i henhold til dommen fra Høyesterett
eiendommen tilbakeført til seg, men bobestyrer motsatte seg dette. Han hevdet at tvisten mellom Kåre og Ulf var et internt anliggende som var boet
uvedkommende. Under enhver omstendighet mente boet at Kåre måtte gi tapt på grunn av manglende rettsvern.

b) La oss tenke oss at boet, mens saken verserte i rettsapparat, hadde solgt den faste eiendommen til godtroende Trygve Tøffel, og at Trygve hadde
tinglyst sitt erverv. Kåre krevde nå eiendommen tilbake fra Trygve, som protesterte på dette og mente at den nå måtte være hans uansett hva som
hadde skjedd tidligere.



Finn de relevante tvister i oppgavene, og løs både de prinsipale og subsidiære rettslige spørsmål faktum reiser.




                                                              KURSOPPGAVE – TREDJEMANNSVERN – DAG 2

1a5a689c-8149-4627-9794-a7f74e9256b6.doc                        Forfatter: Advokat Thomas Rønning                                              Dato: 28.03.2012              Side 2 av 12
Tlf: (34)+ 966 814 500, Faks: (34)+ 966 814 150, E-post: tronning@bifrostlaw.com. Web: www.bifrostlaw.com.   Advokat Thomas Rønning, managing partner Bifrost Law – Alfaz del Pi (Alicante).
Sted:                                 Universitetet i Oslo, juridisk fakultet
Tid:                                  19. februar – 3. mars 2007
Kurs:                                 Kurs 3 og 4 tredjemannsvern - 3. avdeling 2. semester (Jur 3000)



                                                                             Del I
I forbindelse med et privat lån fra sin bror Justin, utstedte Brittni en pantobligasjon til Justin. Obligasjonen ble tinglyst den 4. juli 2004. Samme dag fikk
kemneren tinglyst utleggspant i Brittnis eiendom. Justin, som selv hadde behov for å stille pantsikkerhet for en pågående kreditor, pantsatte sin
panterett i Brittnis eiendom. Han besørget så tinglysning for sin kreditor. Umiddelbart deretter overdro han panteretten til Preben. Preben fikk
obligasjonen overlevert.

Det oppsto tvist om retten til Brittnis eiendom. Justin hevdet å ha en 1. prioritets panterett, men møtte motstand fra kemneren. Kemneren mente selv å
ha denne plass. Mellom Justins kreditor og Preben kom det til konflikt om prioritetsrekkefølgen. Kreditoren hevdet at han hadde best prioritet idet han
først hadde inngått avtale med Justin. Preben innrømmet at kreditoren hadde vært før ham, men mente at kreditorens rettighet var blitt ekstingvert.
Det var på det rene at Preben var i god tro ved overdragelsen. Justins kreditor innvendte at Preben ikke hadde noe han skulle ha sagt så lenge han ikke
engang hadde tinglyst sin rett.


                                                                         Del II
Marte Kirkerud selde i 1990 eigedommen sin til sonen Nils, medan han framleis gjekk på gymnaset. Ikkje før i 1999 hadde Nils gjort opp siste del av
kjøpesummen, slik at han fekk overlevert skøyte til eigedommen. Nils fann ikkje grunn til å tinglyse skøytet. Den 3. januar 2000 tok namsmannen
utlegg i eigedommen for sikring av Marte si gjeld til Lånehaien AS. Utlegget vart tinglyst same dag. Det var ein gammal klassekompis av Nils som eigde
alle aksjane i Lånehaien AS. Må Nils respektere utlegget?


                                                                         Del III
Aslak Nordheim, en smart forretningsmann, overdro proforma en leiegård verd kr. 3.000.000,- til sin nevø, også han forretningsmann – om enn ikke
like smart. Overdragelsen var skattemessig motivert. Skjøte ble utstedt og tinglyst på nevøens navn. Nevøen som hadde et enormt pengeforbruk kom
tre år senere i likviditetskrise. For å opprettholde sin levestandard opptok han et forbrukslån på kr. 300.000,- i DnB. Som sikkerhet for lånet ble det
utstedt en tinglyst pantobligasjon i leiegården. Fem år senere ble det åpnet konkurs i nevøens bo.

Det oppsto tvist mellom DnB og Aslak Nordheim. DnB begjærte som panthaver leiegården solgt på tvangsauksjon. Nordheim var av den oppfatning at
DnB ikke kunne gjøre panteretten gjeldende da det var ham, og ikke nevøen, som var rette eier av leiegården.

Videre oppsto det tvist mellom nevøens konkursbo, og Nordheim. Boet mente at leiegården falt inn under boets beslag som følge av at eiendommen
etter grunnbøkene var nevøens eiendom. Etter Nordheims oppfatning kunne boet ikke ta beslag i hans eiendom.



Finn de relevante tvister i oppgavene, og løs både de prinsipale og subsidiære rettslige spørsmål faktum reiser.




                                                              KURSOPPGAVE – TREDJEMANNSVERN – DAG 3


1a5a689c-8149-4627-9794-a7f74e9256b6.doc                        Forfatter: Advokat Thomas Rønning                                              Dato: 28.03.2012              Side 3 av 12
Tlf: (34)+ 966 814 500, Faks: (34)+ 966 814 150, E-post: tronning@bifrostlaw.com. Web: www.bifrostlaw.com.   Advokat Thomas Rønning, managing partner Bifrost Law – Alfaz del Pi (Alicante).
Sted:                                 Universitetet i Oslo, juridisk fakultet
Tid:                                  19. februar – 3. mars 2007
Kurs:                                 Kurs 3 og 4 tredjemannsvern - 3. avdeling 2. semester (Jur 3000)



                                                                         Del I
Anne bestilte en vev fra AS Spinneri. Hennes preferanser var så spesielle at veven måtte tilvirkes i en særskilt avdeling. Fordi tilvirkningen ville ta et
halvt år og innebære utgifter til materialkjøp, ble det inngått avtale om månedlig avdragsbetaling på NOK 5.000. Da fem måneder var gått gikk AS
Spinneri konkurs. Anne hadde betalt NOK 25.000 og krevde den nå nesten ferdige veven utlevert av boet mot å betale de resterende NOK 5.000.
Bobestyreren motsatte seg imidlertid dette, og mente at Anne ikke hadde rettsvern til veven. Anne ble henvist til dividende. Det oppsto tvist.


                                                                         Del II
Bønna inngikk avtale om kjøp av bil med AS Tut&Kjør. Bønna betalte de NOK 150.000 som bilen kostet, men tok den ikke med seg med en gang. Han
ønsket nemlig visse forandringer på bilen i forhold til standardmodellen. Disse besto i: omlakkering, montering av en spesiell takgrind, montering av
særlig sterke tåkelys, samt installering av et nytt og bedre steroanlegg. Bønna skulle ikke betale særskilt for dette ekstraarbeidet. AS Tut&Kjør tilbød
dette som en ekstraservice for noen få utvalgte kunder. Før arbeidet var ferdig, gikk Tut&Kjør konkurs. Det oppsto tvist mellom Bønna og bobestyrer.
Bønna krevde bilen utlevert, mens bobestyrer mente han ikke hadde noe slikt krav og måtte avfinne seg med dividende.


                                                                             Del III
På vei hjem fra arbeid stanset Hjalmar Jalla utenfor en restaurant. Han ville overraske familien med litt eksotisk og ”spicy” thai-mat. Hjalmar hadde
ringt inn bestilling fra kontoret og regnet med at det bare var å plukke opp maten. Han parkerte derfor bilen utenfor inngangen med motoren i gang.
På grunn av stor pågang var dog bestillingen hans blitt forsinket. Med en øl på restaurantens regning, satte Hjalmar seg noe irritert ned og ventet. Fra
et vindu holdt han et halvt øye med bilen sin. Da han komt ut et kvarter senere, oppdaget han til sin forskrekkelse at bilen var borte. Straks meldte han
bilen stjålet, og tre uker senere kom politiet over den. Det viste seg at biltyven først hadde omsatt bilen til en ukjent person, som deretter hadde solgt
den til Raymond Raggabast. Raymond hadde omlakkert bilen, og i betydelig grad forbedret bilens motor. I alt hadde han påkostet bilen NOK 50.000.
Bilen var nå verdt ca. 370.000 kroner. To uker etter at Hjalmar fikk beskjed fra politiet om at bilen var kommet til rette, krevde han bilen utlevert.
Raymond protesterte, prinsipalt under henvisning til at han i god tro hadde betalt markedspris for bilen. Hjalmar bestred ikke at Raymond hadde vært i
god tro. Subsidiært hevdet Raymond at Hjalmar ikke kunne kreve bilen tilbake når den var så endret i karakter. Han mente bearbeidelsen i seg selv var
tilstrekkelig til at Hjalmars rett var utslettet. Atter subsidiært hevdet Raymond at det bare var vindikasjonsrett overfor tyvens suksessor, ikke en senere
erverver. Til slutt hevdet Raymond at hvis Hjalmar fikk medhold, så måtte Hjalmar i det minste refundere ham NOK 380.210. Han fremla i den
forbindelse følgende regnskap:

           Kjøpsvederlaget                               NOK 300.000
           Utbedringsutgifter                    NOK 50.000
           Verdien av nedlagt arbeid                     NOK 30.000
           Bensinutgifter                                NOK 210


                                                                        Del IV
19. februar 1998 ble det tinglyst en panteheftelse på kr. 850.000 på eiendommen “Fjellbo” til den lokale sparebanken. Samme dag tinglyste Lars Holm
en panterett på kr. 280.000. Det ble ikke avtalt noe om dennes prioritetsmessige stilling. Fra flere år tidligere hvilte det en tinglyst panteheftelse på kr.
300.000 på eiendommen. I januar 1999 begjærte denne foranstående panthaver tvangssalg. Pantekravet til sparebanken var på det tidspunkt 850.000
med tillegg av forfalte renter og inndrivelseskostnader på til sammen kr. 50.000. Pantekravet til Holm var på kr. 280.000 med tillegg av forfalte renter
og inndrivelseskostnader på til sammen kr. 20.000. Eiendommen ble solgt for kr. 600.000. Hvordan skal salgssummen fordeles?

Hvordan blir fordelingen dersom begge de senere tinglyste heftelser var utleggspant?


Finn de relevante tvister i oppgavene, og løs både de prinsipale og subsidiære rettslige spørsmål faktum reiser.




                                                              KURSOPPGAVE – TREDJEMANNSVERN – DAG 4


Sted:                                 Universitetet i Oslo, juridisk fakultet
Tid:                                  19. februar – 3. mars 2007
Kurs:                                 Kurs 3 og 4 tredjemannsvern - 3. avdeling 2. semester (Jur 3000)

1a5a689c-8149-4627-9794-a7f74e9256b6.doc                        Forfatter: Advokat Thomas Rønning                                              Dato: 28.03.2012              Side 4 av 12
Tlf: (34)+ 966 814 500, Faks: (34)+ 966 814 150, E-post: tronning@bifrostlaw.com. Web: www.bifrostlaw.com.   Advokat Thomas Rønning, managing partner Bifrost Law – Alfaz del Pi (Alicante).
                                                                           Del I
Tor skal skrive en bok om en reise han foretok i det fjerne Østen. Han har inngått en avtale med forlaget, og ifølge denne skal han få 13 % av bokens
utsalgspris. Tor trenger imidlertid penger nå. Han har ikke tid til å vente på at manuskriptet skal bearbeides, trykkes og bøkene selges. Han ønsker
derfor å pantsette sitt krav på provisjon fra forlaget. Gir panteloven adgang til slik pantsettelse? Hva er i så fall rettsvernsakten?


                                                                         Del II
AS Elektro i Oslo har solgt en meget avansert fargekopimaskin til firmaet Peder Ås Consulting i Volda. Ifølge kjøpsavtalen skal Elektro sørge for
transport og nødvendige forsikringer samt montering. I tillegg inngår et opplæringsprogram som går ut på at en av de ansvarlige i Elektro holder et 24
timers kurs for de ansatte i Peder Ås Consulting der man gjennomgår de viktigste av kopimaskinens ulike funksjoner. Endelig har Elektro påtatt seg
service og vedlikehold av maskinen i en 5-års periode fra inngåelsen av kjøpsavtalen. Denne ordningen omfatter oversyn med smøring og lignende
hvert halve år, samt reparasjon av eventuelle skader. Totalprisen for maskinen med servicepakken er NOK 450.000.

            a) Kan beløpet sikres ved salgspant i maskinen?
            b) Vi forutsetter at 100.000 skal betales kontant ved levering. Hvor stort beløp kan da sikres ved salgspant?


                                                                        Del III
a) En eiendom er verdt NOK1.000.000. På denne eiendommen hviler to panteobligasjoner på 1. og 2. prioritet, pålydende henholdsvis NOK 700.000 og
400.000. Eieren av eiendommen går så konkurs og boet omstøter 1.priorets panthaver som pant for eldre gjeld. Den andre pantobligasjonen på
400.000 må boet imidlertid respektere. Hvordan blir fordelingen av eiendommens verdi ved en eventuell realisasjon?

b) En eiendom er verdt NOK 1.000.000. På denne hviler en utinglyst pantobligasjon (dvs. avtalepant) på NOK 400.000 tilhørende rettighetshaver A.
Deretter følger B med en tinglyst pantobligasjon på NOK 500.000. B kjenner til As panterett. Til slutt tas utlegg i eiendommen til fordel for C for
300.000. Hvordan blir fordelingen av eiendommens verdi ved en eventuell realisasjon?

c) En eiendom er verd NOK 1.000.000. Følgende heftelser hviler på den: A, 600.000 i form av en utinglyst pantobligasjon. B, 300.000 i form av en
tinglyst pantobligasjon. B kjenner As panterett. C, 500.000 i form av en tinglyst pantobligasjon. C kjenner kun til Bs panterett. Hvordan blir fordelingen
av eiendommens verdi ved en eventuell realisasjon?


                                                                         Del IV
Nora hadde NOK 10.000 til gode hos Eva. Lånet var forfalt, men Nora unnlot å purre påbetaling. Hun visste at Eva levde fra hånd til munn, og hun
hadde sympati med henne. Riktignok var ikke Noras økonomiske stilling den beste heller, men hun ville ikke presse Eva når pengene i alle tilfelle ville gå
til hennes egne (dvs. Noras) kreditorer. Noras økonomiske stilling bare forverret seg, og etter noen år gikk hun konkurs. På dette tidspunkt var hennes
utestående hos Eva foreldet. Bobestyreren ville imidlertid ikke godta dette, og han krevde Eva for gjelden på kroner 10.000 pluss morarenter under
henvisning til dekningslovens § 5-9. Eva innvendte at man ikke kunne omstøte en foreldelse. Videre innvendte hun at det ikke var noe utilbørlig ved
Noras opptreden, snarere tvert i mot. Under enhver omstendighet hadde hun ikke hatt kjennskap til forholdene, da hun helt hadde glemt sin
gjeldsforpliktelse. Bobestyreren mente at ettersom Noras intensjon om å begunstige Eva var på det rene, var det uten interesse hva Eva visste eller ei.

            a) Hvilken disposisjon er det tale om å omstøte her?
            b) Foreligger en ”disposisjon” i dekningslovens forstand?
            c) Hvilket av alternativene i dekningslovens § 5-9 er aktuelt her?
            d) Er disposisjonen utilbørlig?
            e) Er de subjektive vilkårene for omstøtelse oppfylt?
            f) Forutsatt at vilkårene for omstøtelse er oppfylt: Hva blir rettsvirkningene av omstøtelsene? Kan boet kreve omstøtt en foreldet fordring?



Finn de relevante tvister i oppgavene, og løs både de prinsipale og subsidiære rettslige spørsmål faktum reiser.




                                                              KURSOPPGAVE – TREDJEMANNSVERN – DAG 5


Sted:                                 Universitetet i Oslo, juridisk fakultet
Tid:                                  19. februar – 3. mars 2007
Kurs:                                 Kurs 3 og 4 tredjemannsvern - 3. avdeling 2. semester (Jur 3000)


Analyserer dommene inntatt i Rt 1986 s 1210 (Fjellhus), Rt 1992 s 352 (Sigdal) og Rt 2000 s 604 (Betzy Kjelsberg), med vekt på
ekstinksjonsspørsmålet. Hvordan kan vi oppsummere vilkårene for ulovfestet ekstinksjon etter disse dommene?


1a5a689c-8149-4627-9794-a7f74e9256b6.doc                        Forfatter: Advokat Thomas Rønning                                              Dato: 28.03.2012              Side 5 av 12
Tlf: (34)+ 966 814 500, Faks: (34)+ 966 814 150, E-post: tronning@bifrostlaw.com. Web: www.bifrostlaw.com.   Advokat Thomas Rønning, managing partner Bifrost Law – Alfaz del Pi (Alicante).
Det er ikke en rettskildemessig analyse som skal foretas, men en analyse av de rettslige problemstillinger innenfor tredjemannsvern som dommene går
inn på. Studentene skal forberede seg på å diskutere dommenes rettslige begrunnelser og besvare spørsmål knyttet til de viktigste rettslige
problemstillingene.

Hvilke andre relevante dommer kjenner du på dette området? Bidrar disse til å avklare rettstilstanden?

Dommene er ikke vedlagt.




                                                              KURSOPPGAVE – TREDJEMANNSVERN – DAG 6


Sted:                                 Universitetet i Oslo, juridisk fakultet
Tid:                                  19. februar – 3. mars 2007
Kurs:                                 Kurs 3 og 4 tredjemannsvern - 3. avdeling 2. semester (Jur 3000)


I slutten av 1961 solgte Lars Holm tomter fra Holm gård. Blant kjøperne var Peder Ås og Marte Nord. Deres tomter hadde felles grense, og på kartet
som fulgte med salgsprospektet, var de begge angitt til 2 000 kvadratmeter. Prisen var kr 20 000 pr tomt. Det ble holdt midlertidig forretning, jf
delingsloven §§ 2-6 og 4-2. Etter at forretningen var tinglyst, ble skjøtene tinglyst 1 februar 1962.
1a5a689c-8149-4627-9794-a7f74e9256b6.doc                        Forfatter: Advokat Thomas Rønning                                              Dato: 28.03.2012              Side 6 av 12
Tlf: (34)+ 966 814 500, Faks: (34)+ 966 814 150, E-post: tronning@bifrostlaw.com. Web: www.bifrostlaw.com.   Advokat Thomas Rønning, managing partner Bifrost Law – Alfaz del Pi (Alicante).
Det ble holdt kart- og oppmålingsforretning i 1963. Under forretningen ble det begått en feil slik at Peder fikk en tomt på 1900 kvadratmeter og Marte
en tomt på 2100 kvadratmeter. Det skyldes at den felles grense ble trukket for langt syd.

I 1964 ble målebrevene tinglyst, og de arealene som målebrevene angav, ble som vanlig anmerket i grunnboken.

Peder oppførte i 1964 et mindre hus på sin tomt. Året etter tok han kontakt med Marte og sa at han ville sette opp et gjerde slik at begge tomtene ble
på 2000 kvadratmeter. Marte innrømmet at målebrevene var feilaktige, men fremholdt at nå var det målebrevene som gjaldt fordi de var tinglyst. Peder
og Marte var gamle venner, og derfor ville ikke Peder sette saken på spissen. Han satte derfor opp gjerdet etter målebrevene. Men han skrev til Marte
og protesterte mot Martes oppfatning. I brevet uttalte han bl a at inntil videre kunne Marte bruke det omstridte areal, men han forbeholdt seg «alt
lovlig». Marte svarte ikke på brevet, og ingen av dem tok senere saken opp.

Marte reiste i 1965 til Amerika og var der til 1977. Da hun kom hjem, oppførte hun en enkel hytte på eiendommen, og tok den i bruk som feriested.
Hun og mannen var der ukentlig. I 1994 solgte Marte eiendommen til Nils Syd. Under en befaring før salget var Nils og Marte innom Peder og slo av en
prat, og Marte presenterte Nils som den nye nabo. Nils søkte samme år om byggetillatelse for en enebolig som var delvis plassert på det omtvistede
areal. Det var tanken å rive den gamle hytten.

Samme året gikk Peder til sak mot Nils og krevde grensen fastsatt slik at begge tomtene ble på 2000 kvadratmeter. Han viste til kjøpekontrakten og til
kartet fra 1961. Nils innrømmet at det var begått en feil under delingsforretningen, men bestred likevel Peders krav. For det første anførte han at
målebrevet, som var utstedt av en offentlig myndighet, gikk foran kjøpekontrakten. Dessuten var målebrevet tinglyst. Han påberopte seg også
ekstinktivt godtroerverv. Herunder viste han til tinglysningslovens regler og dessuten til alminnelig ekstinksjonsgrunnsetninger. Nils påberopte seg
videre hevd.

Peder bestred at vilkårene for ekstinktivt godtroerverv og hevd var oppfylt, og anførte bl a at verken tinglysningsloven § 20 eller § 27 kunne anvendes,
og at loven var uttømmende.

(Det legges til grunn at delingsloven av 23. juni 1978 nr 70 gjaldt for hele det tidsrom oppgaven omhandler.)



Finn de relevante tvister og løs både de prinsipale og subsidiære rettslige spørsmål faktum reiser.




                                                              KURSOPPGAVE – TREDJEMANNSVERN – DAG 7


Sted:                                 Universitetet i Oslo, juridisk fakultet
Tid:                                  19. februar – 3. mars 2007
Kurs:                                 Kurs 3 og 4 tredjemannsvern - 3. avdeling 2. semester (Jur 3000)


                                                                                             Del I

Hans Tastad eide skogparsellen Tastadskogen i Lillevik. Den kommunale veien fra Lillevik sentrum til Myrvika gikk gjennom Tastadskogen, i øst-vestlig
retning og i ca. 200 meters lengde. I 1965 ønsket kommunen å utvide Myrvikveien. Ordføreren og kommuneingeniøren ble i den anledning enig med
1a5a689c-8149-4627-9794-a7f74e9256b6.doc                        Forfatter: Advokat Thomas Rønning                                              Dato: 28.03.2012              Side 7 av 12
Tlf: (34)+ 966 814 500, Faks: (34)+ 966 814 150, E-post: tronning@bifrostlaw.com. Web: www.bifrostlaw.com.   Advokat Thomas Rønning, managing partner Bifrost Law – Alfaz del Pi (Alicante).
Tastad om at kommunen skulle kjøpe en 5 meter bred stripe langs sydsiden av veien så langt som den krysset hans eiendom, tilsammen ca. 1.000 m2.
Kommunen betalte kr. 1.000,- for kjøpet. Den grunnen kommunen kjøpte, ble ikke fradelt Tastadskogen. Ervervet ble heller ikke tinglyst. På grunn av
kommunens dårlige økonomi ble det imidlertid ikke noe av veiutvidelsen, slik at den stripen kommunen hadde kjøpt, ble liggende som før. Grensen ble
heller ikke avmerket i terrenget.

I 1968 fikk Tastad landbruksmyndighetenes samtykke til å dele en byggetomt på 3 dekar fra Tastadskogen. Tomten, som lå syd for Myrvikveien, ble
ikke oppmålt. I grensebeskrivelsen i skylddelingsforretningen var det opplyst at parsellens nordgrense fulgte veien i 60 meters lengde. Tomten ble solgt
til Rolf Andersen og skjøtet ble straks tinglyst. Andersen, som var medlem i Lillevik kommunestyre, hadde vært med på kommunestyrevedtaket i 1965
om utvidelse av veien. Han var imidlertid ikke kjent med at ordføreren og kommuneingeniøren hadde avtalt med Tastad å kjøpe veigrunn gjennom
Tastadskogen, da han ikke hadde vært til stede i det kommunestyremøtet der dette ble opplyst.

Ved skjøte tinglyst 15. august 1970 overdro Andersen byggetomten til Lars Holm. Holm oppførte en enebolig på tomten. Han og familien flyttet inn like
før jul i 1971. Sommeren 1972 begynte Holm å opparbeide haven. Han sådde blant annet gressplen helt inn til veikanten. Sommeren 1991 besluttet
kommunen å gjennomføre den planlagte utvidelse av Myrvikveien. Holm protesterte umiddelbart da han fikk høre om beslutningen. Han gjorde
gjeldende at kommunen ikke kunne utvide veien over hans eiendom, som strakte seg inn til veikanten.

Dette fulgte uten videre av grensebeskrivelsen i skylddelingsforretningen. Den rett kommunen hadde fått til grunnen som følge av avtalen med Tastad,
falt bort da Andersen kjøpte tomten. Om kommunens eiendomsrett likevel ville ha vært i behold overfor Andersen, måtte den, fremholdt Holm, i ethvert
fall ha falt bort da Holm selv kjøpte tomten av Andersen. Holm påberopte seg også hevd som grunnlag for sin eiendomsrett til det omtvistede arealet.

Kommunen holdt fast ved at den var blitt eier av arealet som følge av avtalen med Tastad, uansett hva som måtte stå i skylddelingsforretningen. Denne
eiendomsrett besto fortsatt. Kommunen hevdet videre at verken tinglysningslovens regler eller hevdsreglene kunne få anvendelse på forhold av denne
art, og at de nærmere vilkår for erverv på grunnlag av disse regler ikke i noe fall var oppfylt.

                                                                                            Del II

I november 1998 hadde Peder Ås fått i oppdrag å bygge en hytte for Ole Vold på en tomt Vold hadde i Strandbygda. Arbeidet skulle skje etter regning.
Ås regnet med å sette opp hytta så snart været ble brukbart våren 1999. Han hadde det meste av de materialene han trengte, på sitt eget lager. Så
snart Ås hadde fått oppdraget, ble han enig med Vold om å kjøre materialene til byggetomten, hvor de ble lagret under en presenning. Ås syntes
således at det var praktisk å ha dem der hvor de skulle brukes, slik at han kunne begynne å bygge så snart været tillot det.

I mars 1999 ble det åpnet konkurs i boet til Vold. Overfor boet, som ikke i noe fall var interessert i å tre inn i Volds avtale med Ås, forlangte Ås å få
tilbakelevert de materialer som var lagret på Volds eiendom. Boet avviste kravet.



Finn de relevante tvister og løs både de prinsipale og subsidiære rettslige spørsmål faktum reiser.




                                                              KURSOPPGAVE – TREDJEMANNSVERN – DAG 8


Sted:                                 Universitetet i Oslo, juridisk fakultet
Tid:                                  19. februar – 3. mars 2007
Kurs:                                 Kurs 3 og 4 tredjemannsvern - 3. avdeling 2. semester (Jur 3000)



Peder Ås drev engrossalg av ungdomsklær i Storby. Våren 1997 kjøpte han 2000 ungdomsbukser fra Hong Kong. Det viste seg vanskelig å få solgt
dem, og de lå og tok opp plass på Peders lager. De butikkeiere Peder hadde vært i kontakt med, mente at moten hadde skiftet. På en salgsmesse i
februar 1999 traff Peder sin gamle skolekamerat Lars Holm som drev motebutikk for ungdom i Lillevik. Lars mente at det skulle gå an å få solgt
buksene hvis de fikk påsydd et iøynefallende merke på venstre ben hvor det stod «Streetwear». Dette var ifølge Lars siste påfunn innen bransjen. De
avtalte at Lars skulle kjøpe 1000 av disse buksene. Avtalen gikk ut på at Peder skulle levere buksene påsydd merket i Lars Holms butikk den 1 august
1999. Lars understreket at han ikke ville ha dem før, fordi han skulle lansere dem som høstens skolebukse. Lars gikk med på å betale kjøpesummen på
kr 400 000 den 1 juni 1999.


1a5a689c-8149-4627-9794-a7f74e9256b6.doc                        Forfatter: Advokat Thomas Rønning                                              Dato: 28.03.2012              Side 8 av 12
Tlf: (34)+ 966 814 500, Faks: (34)+ 966 814 150, E-post: tronning@bifrostlaw.com. Web: www.bifrostlaw.com.   Advokat Thomas Rønning, managing partner Bifrost Law – Alfaz del Pi (Alicante).
Under messen inngikk Peder Ås også avtale med Ole Vold om salg av de resterende 1000 buksene med påsydd merke. Ole skulle betale ved
overleveringen den 15 juli 1999.

Peder Ås henvendte seg til skredder Kristian Søm, som den 1. mars 1999 påtok seg å forsyne buksene med merket. Han skulle ha kr 50 pr påsydd
merke betalt 1. april 1999. Arbeidet skulle være ferdig 30 april 1999. Peder Ås betalte imidlertid ikke skredder Søm som avtalt, og Søm nektet den 8.
april 1999 å påbegynne arbeidet før han fikk betaling. Peder hadde penger, men han brukte dem i stedet til å spekulere på børsen.

Ole Vold fikk rede på alt dette. Han skrev da til Peder Ås i begynnelsen av mai og forlangte at Peder skulle sørge for å få satt skredder Søms arbeid i
gang. Peder var så opptatt av sine aksjetransaksjoner at han ikke svarte på dette brevet. Ole skrev på ny om saken i slutten av mai, men fikk fortsatt
ikke svar. Han hevet deretter kontrakten. Ole hadde på det tidspunkt også fått kjennskap til at Peder hadde foretatt uheldige aksjedisposisjoner og var
klar over at økonomien var vaklende. Hevingserklæringen ble avsendt 14 juni og kom frem 16 juni 1999.

Lars Holm solgte 15 april 1999 de 1000 buksene han hadde kjøpt av Peder Ås videre til Hans Tastad for kr 440 000. 1 juni 1999 betalte Lars Holm
kjøpesummen til Peder Ås som avtalt.
Peder Ås hadde hatt en lykkelig hånd på børsen i mai 1999, men i begynnelsen av juni gikk det galt, og han ble slått konkurs 15 juni 1999. Han var da
håpløst insolvent. Buksene lå fremdeles på lageret. De ble taksert til en verdi av kr 200 000.

Lars Holm krevde 1000 bukser utlevert av boet under henvisning til sin avtale med Peder Ås. Boet bestred kravet og hevdet at Lars Holm ikke kunne få
noen fortrinnsstilling ved å ha betalt kjøpesummen. Dessuten anførte boet at det ikke før konkursen var klarlagt hvilke av buksene som var solgt til
ham. For det tilfelle at Lars ikke fikk utlevert buksene, ville han heve kjøpet og kreve dividende i boet av kjøpesummen. Boet hevdet imidlertid at Lars
ikke kunne få dividende for mer enn buksenes verdi. Under enhver omstendighet krevde Lars erstatning for tapet av fortjenesten ved videresalget av
buksene til Hans Tastad. Uansett om Lars kunne heve eller ikke, mente boet at det ikke var erstatningspliktig.

Overfor Ole Vold erklærte boet 1 juli 1999 at det trådte inn i avtalen og ville levere buksene som avtalt 15 juli. Det var på det rene at boet kunne klare
dette. Men Ole hevdet at han var ubundet av avtalen. Han anførte at boet ikke hadde rett til å tre inn i en avtale som det ikke var part i. For øvrig viste
han til at han hadde vært berettiget til å heve overfor Peder Ås, og at han hadde sendt hevingserklæringen før konkursåpningen. Videre hevdet Ole at
han i et tilfelle som dette også kunne heve overfor boet.



Finn de relevante tvister og løs både de prinsipale og subsidiære rettslige spørsmål faktum reiser.




                                                              KURSOPPGAVE – TREDJEMANNSVERN – DAG 9


Sted:                                 Universitetet i Oslo, juridisk fakultet
Tid:                                  19. februar – 3. mars 2007
Kurs:                                 Kurs 3 og 4 tredjemannsvern - 3. avdeling 2. semester (Jur 3000)




Peder Ås kjøpte eiendommen "Sjøgløtt" i Strandbygda, en mils vei fra Lillevik, i 1985. Eiendommen var på 5 dekar med et lite, gammelt bolighus, og lå
nær sjøen på en pen, vestvendt tomt. Av kjøpesummen, som var på kr. 700.000, hadde Ås kr. 400.000 i kontanter. De resterende kr. 300.000 lånte
han i Lillevik Sparebank, mot 1. prioritets pant i eiendommen, tinglyst 1. desember 1985. Han planla å bygge et nytt bolighus på "Sjøgløtt", men ble
inntil videre boende i sin gamle leilighet i Lillevik. Ås var eier av Lillevik Trevarefabrikk, og det var for tiden for mye å gjøre i fabrikken til at han hadde
tid til å tenke på egen boligbygging.

I august 1986 lånte Ås kr. 350.000 i Privatbanken til anskaffelse av nytt maskineri til fabrikken. Lånet ble sikret med en pantobligasjon i "Sjøgløtt",
tinglyst 20. august 1986. Utover i 1988 og 1989 fikk Lillevik Trevarefabrikk betydelige likviditetsproblemer. Ås kom til at han ikke hadde annet å gjøre
enn å selge "Sjøgløtt". En avisannonse i september 1989 ga god respons. Ås fikk blant annet svar fra Lars Holm, og ble enig med ham om at Holm
skulle kjøpe eiendommen for kr. 1.000.000. Holm, som ønsket å bruke eiendommen til sommerbolig, var imidlertid ikke interessert i å overta den ennå.
1a5a689c-8149-4627-9794-a7f74e9256b6.doc                        Forfatter: Advokat Thomas Rønning                                              Dato: 28.03.2012              Side 9 av 12
Tlf: (34)+ 966 814 500, Faks: (34)+ 966 814 150, E-post: tronning@bifrostlaw.com. Web: www.bifrostlaw.com.   Advokat Thomas Rønning, managing partner Bifrost Law – Alfaz del Pi (Alicante).
Ås og Holm ble derfor enige om at Holm skulle betale kr. 250.000 som forskudd, og at restbeløpet kr. 750.000 skulle betales sommeren 1990 mot
tinglyst skjøte. For forskuddsbeløpet kr. 250.000 utstedte Ås en pantobligasjon til Holm med sikkerhet i "Sjøgløtt". Obligasjonen ble tinglyst 15. oktober
1989, idet tinglysingssekretæren på sorenskriverkontoret overså at den bare var undertegnet av ett vitterlighetsvitne.

20. oktober 1989 tok kommunekassereren i Lillevik utpantning i "Sjøgløtt" for kr 125.000, til sikkerhet for Peder Ås´ restskatt for 1988. Utpantningen
ble tinglyst 25. oktober. Av det forskuddsbeløp Holm hadde betalt, brukte Ås kr. 150.000 til betaling av forfalt gjeld. De gjenværende kr. 100.000
brukte brukte han til kjøp av ny bil, som kostet kr. 200.000. De manglende kr. 100.000 lånte han i Privatbanken 1. november 1989. Det lånet han
hadde i Privatbanken fra før, var nedbetalt til kr. 200.000, og han ble enig med banksjefen om at den pantobligasjonen banken allerede hadde i
"Sjøgløtt", kunne være sikkerhet også for det nye lånet.

I februar 1990 begjærte Lillevik Sparebank tvangsauksjon over eiendommen. Den ble solgt på 1. gangs auksjon 15. april 1990 for kr. 600.000. Lånet i
Sparebanken var da fortsatt på kr. 300.000. Det oppsto tvist om fordelingen av auksjonssummen. Kommunen gjorde gjeldende at Lars Holm ikke kunne
gjøre noen rett gjeldende etter pantobligasjonen på kr. 250.000, da denne ikke var formelt i orden og derfor ugyldig. Holm avviste dette og anførte at
han hadde vært ukjent med manglene ved pantobligasjonen. Dessuten medførte hans avtale med Ås at det nå var han som var eier av eiendommen,
og da kunne det ikke i noe fall tas utpantning i den til sikkerhet for Ås´ restskatt. Kommunen fastholdt utpantningen.

Under forutsetning av at Holms pantobligasjon og kommunens utpantning sto seg, hevdet begge at bare kr. 200.000 av gjelden til Privatbanken kunne
ha prioritet foran deres pant. Kommunen gjorde også gjeldende at dens skattekrav måtte få prioritet foran Holm. Dette godtok ikke Holm. Privatbanken
bestred kravene fra Holm og kommunen. Den mente å ha prioritet foran dem begge.


Finn de relevante tvister og løs både de prinsipale og subsidiære rettslige spørsmål faktum reiser.




                                                             KURSOPPGAVE – TREDJEMANNSVERN – DAG 10


Sted:                                 Universitetet i Oslo, juridisk fakultet
Tid:                                  19. februar – 3. mars 2007
Kurs:                                 Kurs 3 og 4 tredjemannsvern - 3. avdeling 2. semester (Jur 3000)



Peder Ås som drev bilforretning i Lilleby, var forhandler av Mercedesbiler. Salget gikk dårlig og Peders økonomi var anstrengt. I august 1997 tok
kemneren utlegg i Peders enebolig for skattegjeld på kr 160 000. Utlegget ble straks tinglyst og fikk prioritet etter kr 800 000. I desember 1997 kjøpte
Peder et parti vinterdekk av Lars Holm for kr 150 000. Etter anmodning fikk Peder henstand med betaling av kjøpesummen til 1 mai 1998. Da Lars i
februar 1998 fikk kjennskap til det utlegget hos Peder som kemneren hadde tatt, oppsøkte han Peder. På spørsmål innrømmet Peder at han var
insolvent, men at han regnet med en betydelig omsetning når de nye bilmodellene kom i april. Lars ga uttrykk for en viss skepsis i denne sammenheng.
Peder hadde da begynt å snakke om en praktisk talt ny Mercedes som han hadde fått til salg. Den hadde vært benyttet av en av direktørene i
importselskapet, og hadde bare kjørt 5 000 km. Peder tilbød Lars bilen for kr 500 000, en pris som lå betydelig under prisen for en tilsvarende ny bil,
men som svarte sånn noenlunde til det Peder kunne regne med å oppnå ved salg av bilen. Tilbudet kom overraskende på Lars, som hadde en
årsgammel Opel Vectra som han var fornøyd med, og som han ikke hadde planer om å selge. Men det ble likevel til at han kjøpte Mercedesen da Peder
tilbød å betale kr 240 000 for hans Opel og å gi henstand med mellomlegget, kr 260 000, til 1 mai 1998. Lars hentet Mercedesen 1 mars s.å., og leverte
samtidig Opelen til Peder.

I april 1998 truet kemneren Peder med konkurs hvis ikke skattegjelden ble betalt. Peder hadde på dette tidspunkt også en betydelig gjeld til Lillevik
Sparebank. Han hadde fått bevilget en kassekreditt på kr 200 000, men kassekreditten var overtrukket og viste en saldo på kr 450 000 i bankens favør.
1a5a689c-8149-4627-9794-a7f74e9256b6.doc                        Forfatter: Advokat Thomas Rønning                                              Dato: 28.03.2012              Side 10 av 12
Tlf: (34)+ 966 814 500, Faks: (34)+ 966 814 150, E-post: tronning@bifrostlaw.com. Web: www.bifrostlaw.com.   Advokat Thomas Rønning, managing partner Bifrost Law – Alfaz del Pi (Alicante).
Da banken nå forlangte at kontoen skulle nedbetales til den avtalte kredittgrense, kr 200 000, foreslo Peder at saken skulle ordnes ved at han belånte
sin villa med ytterligere kr 410 000, med prioritet etter kr 800 000. Banken erklærte seg villig til å gi et slikt lån på betingelse av at Peder forpliktet seg
til å la alle fremtidige innebetalinger fra kunder gå inn på kassekredittkontoen i banken. En pantobligasjon i villaen ble dagbokført 15 april 1998,
deretter fikk Peder utbetalt lånet, som han straks brukte til å innfri skattegjelden og til å nedbetale kassekredittgjelden, slik at kontoen pr 15 april viste
en saldo på kr 200 000 i bankens favør. I mai solgte Peder Ås en bil til Hans Tastad for kr 500 000. Tastad skulle levere sin gamle bil i innbytte for kr
200 000 og betale differansen kr 300 000, den 1 juni 1998. Peder trengte pengene for å kunne holde unna pågående kreditorer, og avtalte derfor med
Hans at kontantbeløpet skulle sendes til ham over postgiro. Hans glemte imidlertid å gi sin kontorfullmektig beskjed om dette, og den 1 juni ble beløpet
innbetalt til Peders kassekredittkonto, idet kontonummeret var angitt på Peders brevpapir.

Bilsalget tok seg ikke opp utover våren. Den 15 mai 1998 hadde banken sagt opp Peders kassekreditt. Den 15 juni s.å. leverte fylkesskattesjefen
konkursbegjæring mot Peder til Lilleby skifterett. Kjennelse om åpning av konkurs ble avsagt 17 juni. I tidsrommet fra 15 april til 15 juni 1998 hadde
det gått inn kr 700 000 på Peders kassekredittkonto, medberegnet innebetalingen på kr 300 000 fra Tastad. I samme tidsrom hadde det gått ut kr 800
000, slik at saldoen ved konkursåpningstidspunktet var kr 300 000 i bankens favør. Den 25 april hadde kontoen saldoen vært oppe i null.

Da boet krevde Lars for kr 260 000, erklærte han motregning med de kr 150 000 han hadde til gode fra salget av vinterdekkene. Boet bestred at Lars
hadde motregningsrett.

Boet bestred videre bankens panterett for kr 410 000 og anførte at det i realiteten var pant for eldre gjeld som måtte omstøtes, dels pant for de kr 250
000 som var blitt nedbetalt på kassekredittkontoen, og dels pant for kemnerens krav på kr 160 000. Banken bestred dette, og anførte subsidiært at
bevegelsene på kassekredittkontoen etter pantstillelsen iallfall viste at pantobligasjonen nå sikret ny gjeld for kr 300 000.

Det kom også til tvist mellom boet og banken om innbetalingen av kr. 300 000 fra Tastad. Boet hevdet at motregning fra bankens side var utelukket
allerede etter finansavtaleloven § 29, mens banken på sin side mente at avtalen mellom Peder og banken om at alle kundeinnbetalinger skulle inn på
kassekredittkontoen, måtte anses som en avtale om å fravike § 29, jf. lovens § 2. Til dette anførte boet at den motregningsretten under enhver
omstendighet måtte anses som bortfalt da banken sa opp kassekredittkontoen og dermed nektet å yte Peder fortsatt kreditt.


Finn de relevante tvister og løs både de prinsipale og subsidiære rettslige spørsmål faktum reiser.




                                                             INNLEVERINGSOPPGAVE – TREDJEMANNSVERN


Sted:                                 Universitetet i Oslo, juridisk fakultet
Tid:                                  19. februar – 3. mars 2007
Kurs:                                 Kurs 3 og 4 tredjemannsvern - 3. avdeling 2. semester (Jur 3000)
Innlevering:                          Senest fredag 2. mars kl. 2100, gjennomgang finner sted lørdag 3. mars 2007.
                                      LEVERES KUN PR. E-POST.

Peder Ås, som var innehaver av IT-firmaet PedIT, arvet i 1995 det idylliske feriestedet Solbukta utenfor Lillevik, etter sine foreldre. Hytta på
eiendommen var gammel og lite tidsmessig. Peder fikk i 1996 bygningsmyndighetenes samtykke til å rive hytta og oppføre en ny. Han lånte da kr.
1.000.000 i Sparebanken for å finansiere nybygget. Lånet ble sikret med en pantobligasjon på lånebeløpet. Obligasjonen ble tinglyst på eiendommen
Solbukta og på Peders boligeiendom Granheim i Lillevik. Det var ikke andre panteheftelser på noen av eiendommene. Den nye hytta i Solbukta ble
oppført i løpet av vinteren 1996/97.

Peders virksomhet ekspanderte kraftig i 1998 og 1999, og han tjente gode penger i disse årene. Lånet i Sparebanken ble høsten 1999 nedbetalt til kr.
500.000. Pantobligasjonene ble ikke nedkvittert. Utover i 2000 ble utsiktene i IT-bransjen mer usikre, og Peder merket at likviditeten ble strammere. I
april 2000 fikk han etablert en kassekreditt på kr. 200.000 i Privatbanken. Som sikkerhet fikk banken en pantobligasjon på kr. 200.000 med pant i
Granheim. Pantobligasjonen ble tinglyst på vanlig måte.

I mai 2000 tok kommunekassereren utlegg i Granheim for et krav på betaling av restskatt med kr 150.000. Også utlegget ble straks tinglyst. Sommeren
2000 fant Peder ut at han ville kjøpe båt. Han ville gjerne gjøre et godt inntrykk på Marte Kirkerud, som han da hadde begynt å vanke litt sammen
med. Han tenkte at han også kunne benytte båten til representasjon overfor kunder, noe som muligens kunne øke omsetningen. Han inngikk kontrakt
med båtfirmaet Croesus Boats AS i Oslo om kjøp av en 9 meter lang Caribbean Smuggler De Luxe til kr. 1.000.000. I kontrakten var ”PedIT v/ Peder
Ås” oppført som kjøper, og det fremgikk av kontrakten at båten ble kjøpt som representasjonsbåt for firmaet.

Til kjøpet lånte Peder kr 500.000 i Sparebanken. Lånet ble innvilget 1. juli 2000, og pengene ble umiddelbart overført til Croesus Boats AS. Peder og
banken ble enige om at pantobligasjonen på kr. 1.000.000 kunne tjene som sikkerhet også for dette lånet. På dette tidspunktet hadde Peder fått
oppgjør for et par større programmeringsjobber. Kassekreditten i Privatbanken hadde derfor en mindre saldo i hans favør. Restkjøpesummen skulle
1a5a689c-8149-4627-9794-a7f74e9256b6.doc                        Forfatter: Advokat Thomas Rønning                                              Dato: 28.03.2012              Side 11 av 12
Tlf: (34)+ 966 814 500, Faks: (34)+ 966 814 150, E-post: tronning@bifrostlaw.com. Web: www.bifrostlaw.com.   Advokat Thomas Rønning, managing partner Bifrost Law – Alfaz del Pi (Alicante).
Peder betale kontant ved levering. Da Peder og selgeren møttes en søndag i juli, betalte Peder med en sjekk trukket på kassekredittkontoen i
Privatbanken. Selgeren var ikke særlig fornøyd med dette, og sa: ”For ordens skyld minner jeg bare om at båten er vår inntil oppgjøret er i orden.”
Peder bedyret at det var dekning for sjekken, og selgeren lot ham få båten.

Etter en uke fikk Croesus Boats AS sjekken tilbake som dekningsløs. De prøvde forgjeves å få kontakt med Peder. Han hadde imidlertid reist på båttur
til Sørlandet sammen med Marte Kirkerud. Etter enda en uke skrev Croesus Boats AS til Peder og meddelte at båten var deres inntil den var betalt, og
at den ville bli tatt tilbake hvis Peder ikke omgående sørget for oppgjør av de manglende kr. 500.000. Peder skjønte at han ikke kunne beholde båten. I
august 2000 solgte han den til sin velstående venn Lars Holm for kr. 800.000. Siden det var sent på sommeren, fikk han ikke igjen det han selv hadde
gitt for den. Kr. 300.000 ble betalt kontant, og Peder benyttet pengene til betaling av lønninger og andre utestående fordringer. Resten skulle betales
innen årets utgang. Samtidig overtrakk Peder kassekreditten med kr. 50.000, hvoretter den umiddelbart ble sagt opp. Båtlånet i Sparebanken ble også
misligholdt. Banken sa derfor opp både dette lånet og den gjenværende delen av lånet til nybygget på Solbukta.

Sparebanken begjærte tvangssalg av Granheim. Det oppsto umiddelbart en rekke tvister mellom panthaverne. Privatbanken hevdet at gjelden til
Sparebanken gjaldt Solbukta, og at Sparebanken derfor måtte begjære tvangssalg av Solbukta først. Sparebanken avviste dette. Privatbanken hevdet
videre at kassekredittlånet måtte ha prioritet umiddelbart etter kr. 500.000, for til sammen kr. 250.000. Sparebanken avviste dette og gjorde gjeldende
at den kunne kreve dekket hele sitt tilgodehavende på kr. 1.000.000 før andre kreditorer fikk noe. Ikke i noe fall kunne Privatbanken kreve slik prioritet
som de ønsket, for mer enn kr. 200.000. Overtrekket fikk de ta risikoen for selv.

Kommunekassereren gjorde gjeldende at hans krav var prioritert etter dekningslovens bestemmelser, og at dette kravet derfor måtte gå foran alle de
andre. Ikke i noe fall kunne skattekravet stå tilbake for mer enn kr. 500.000 til Sparebanken. Overfor Lars Holm krevet Croesus Boats AS utbetaling av
restkjøpesummen på kr. 500.000 for båten. Lars Holm avviste dette kravet med støtte fra Peder Ås, som sa at selskapet skulle få sine penger så snart
han hadde fått oppgjør i henhold til avtalen med Holm. Subsidiært krevet Croesus Boats AS båten utlevert fra Holm. Holm motsatte seg dette. Noen
ordentlig avtale om salgspant var ikke inngått, og selskapet kunne i ethvert fall ikke gjøre et eventuelt salgspant gjeldende overfor ham. Han hadde
ikke hatt noen grunn til å tro noe annet enn at Peder, som var registrert som eier i Småbåtregisteret etter lov av 26. juni 1998 nr. 47, var berettiget til å
selge båten.

Finn de relevante tvister og løs både de prinsipale og subsidiære rettslige spørsmål faktum reiser.




                                                                             The legal meeting point


                                                                          www.bifrostlaw.com




1a5a689c-8149-4627-9794-a7f74e9256b6.doc                        Forfatter: Advokat Thomas Rønning                                              Dato: 28.03.2012              Side 12 av 12
Tlf: (34)+ 966 814 500, Faks: (34)+ 966 814 150, E-post: tronning@bifrostlaw.com. Web: www.bifrostlaw.com.   Advokat Thomas Rønning, managing partner Bifrost Law – Alfaz del Pi (Alicante).

								
To top