Your Federal Quarterly Tax Payments are due April 15th Get Help Now >>

Kommuneplanen revidert 14 04 2011 by R1Jh3mT

VIEWS: 19 PAGES: 46

									              Kommuneplanen for

                       Froland
                      2010-2022
                               HØRINGSFORSLAG MAI 2010




Siste revidering: 06.06.2011
Forord:



Froland kommune ønsker med herværende kommuneplan å synliggjøre kommunens planstrategi.

Planen er basert på valg knyttet til ønsket samfunnsutvikling, arealbruk, miljøutfordringer og andre
kommunale utfordringer.

Planen er en samordnt plan, og er ment å ivareta både kommunale, regionale og statlige interesser,
basert på en realistisk vurdering av forventet utvikling.

Arealdelen angir hovedtrekkene i arealdisponeringen, herunder rammer og betingelser for nye tiltak
og ny arealbruk. Videre hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene.

Froland kommune har hatt som målsetning at planen skal signalisere hva innbyggerne kan forvente
og dermed bidra til å skape forutberegnelighet for kommunens innbyggere, næringsdrivende,
kommunens ansatte, nabokommuner, fylkeskommunen og andre offentlige/private instanser.

Vi har med planen hatt som målsetning å oppnå en ballansert anvendelse av kommunens ressurser
til det beste for våre innbyggere og fremtiden.

Kommunen håper at alle vil sette seg inn i planen, og at den også kan bli det overordnede viktige
dokumentet den er ment å være.



Kommuneplanens arealdel, plankartet og kommuneplanens langsiktige del (tekstdokumentet)
foreligger digitalt og vil være tilgjengelig på Kommunens hjemmeside på internett.

”http://www.froland.kommune.no”




Froland mai 2010




Sigmund Pedersen                                                       Willy Hægeland




Ordfører                                                              Rådmann




  2
                                          INNHOLD
    Sammendrag                                                                5

1. Kommuneplanen 2010 – 2022 – HVA, HVORFOR OG HVORDAN?                       8
1.1. Kommuneplan – hva og hvorfor?                                            8
1.1.1Styringsgruppe og arbeidsgruppe                                          8
1.2. Kommuneplanen for Froland 2010 – 2022 – Hvordan ble den til?             9
1.3. Kommunens styringsverktøy                                                9
1.3.1. Plansystemet – Samordning – Eksisterende vedtatte planer               9
1.3.2. Kommunens overordnede planer                                           9

2. Hvordan har vi det?                                                        10
2.1. Areal og bosetting                                                       10
2.1.1. Folketall og Aldersgrupper                                             10
2.1.2. Folketallsutviklingen                                                  10
2.1.3. Husstander og boligtilbud                                              11
2.1.4. Energi og klima                                                        12
2.2. Arbeid og næring og pendling                                             12
2.3. Likestilling                                                             12
2.4. Levekår                                                                  13
2.5. Demokrati/ partitilhørighet                                              13
2.6. En sunn kommuneøkonomi som fundament for samfunnsutvikling               14

3. Hvordan vil vi ha det? Visjon og mål                                       15
3.1. Grunnlaget og folkeviljen!                                               15
3.2. Visjon                                                                   15
3.3. Våre hovedmål                                                            16

4. Hvordan skal vi nå våre mål? Utviklingsstrategier                          18
4.1. Gode og trygge nær- og oppvekstområder                                   18
4.1.1. Befolkningsvekst og bosetningsmønsteret                                18
4.1.2. Boligstruktur                                                          18
4.1.3. Langsiktig areal- og ressursforvaltning                                19
4.1.4. Offentlig tilbud                                                       19
4.1.5. Barnehage, skole og fritidsordning                                     19
4.1.6. Helse og omsorgstjenester                                              20
4.2     Et mangfoldig Kulturliv                                               21
4.3     Arbeid og utvikling for alle                                          22
4.3.1 Næringsutvikling og tiltaksarbeid                                       22
4.3.2 Arbeidsstyrke og arbeidsressurser                                       23
4.3.3 Kompetanseutvikling                                                     23
4.3.4 Samferdsel, transport og kommunikasjon                                  23
4.4. God kommunal service                                                     24
4.4.1. Froland og ”nabolaget” – Kommunal, interkommunal og regional framtid   25

5. Boligområder                                                               26
5.1. Fremtidig boligbehov                                                     26
5.2. Konsekvensutredning                                                      28
5.3. Andre endringer i planen                                                 28


                                                                                  3
6.    Gullknapp flyplass                                                                 29
6.1   Bakgrunn                                                                           29
6.2   Muligheter for Arendal lufthavn, Gullknapp                                         29
6.3   Froland kommune og ALG                                                             30
6.4   Konsekvensutredninger                                                              30

7. Tovdalsvassdraget                                                                     31

8. Himmelsyna                                                                            32

9. Arealdelen                                                                            33
9.1 Plan- og bygningslovens bestemmelser                                                 33
9.2 Generelt                                                                             33
9.2.1 Intensjoner og prinsipper                                                          33
9.2.2 Konsekvenser av planen og utredninger                                              33
9.3 Beskrivelse av plankartet                                                            34
9.3.1 Bebyggelse og anlegg                                                               34
9.3.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur                                         35
9.3.3 Grønnstruktur                                                                      35
9.3.4 Landbruks, natur- og friluftsområde                                                35
9.3.5 Byggegrense langs vann- og vassdrag                                                35
9.3.6 Sikkerhet og Støy (hensynssoner pbl § 11-8a)                                       36
9.3.7 Soner med særlig hensyn (Hensynssoner pbl § 11-8c)                                 36
9.3.8 Sone for båndlegging (hensynssoner pbl § 11-8d)                                    37
9.4 Juridisk bindende planer som gjelder foran kommuneplanen (hensynssone pbl § 11-8f)   38
9.4.1 Disposisjonsplaner                                                                 38
9.4.2 Reguleringsplaner                                                                  39
9.5 Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel                                  42
9.5.1 Arealformål                                                                        42
9.5.2 Plankrav plan- og bygningslovens §§ 11-9                                           42
9.5.3 utbyggingsavtale                                                                   42
9.5.4 Rekkefølgekrav                                                                     43
9.5.5 Himmelsyna, utbyggingsområder for hyttebygging                                     43
9.5.6 Byggegrenser                                                                       43
9.5.7 Universell utforming                                                               43
9.5.8 Biloppstillingsplasser                                                             44
9.5.9 Lekeplasser                                                                        44
9.5.10 Flomutsatt Områder                                                                44
9.5.11 Steinsprangutsatte områder                                                        44
9.5.12 Støysone                                                                          44
9.5.13 Landbruk                                                                          44
9.5.14 Skog- og kulturlandskap                                                           45
9.5.15 Båndlagte områder                                                                 45
9.5.16 Hensyn til friluftsliv                                                            45




  4
SAMMENDRAG:: KOMMUNEPLAN FOR FROLAND 2010 2022
SAMMENDRAG KOMMUNEPLAN FOR FROLAND 2010 2022


Vi ønsker alle at Froland fortsatt skal være en kommune hvor det er godt å leve for innbyggere i alle
aldre.

Dette krever at vi i sammen utviser:

    Raushet
    Folkelighet
    Dugnadsånd
    Respekt


Kommunen kan by på:

    Rik tilgang til natur
    Et blomstrende kulturliv
    Gode tjenester, både i offentlig og privat regi
    Evnen til å skape gode opplevelser for folk.


Hos oss skal det være – Enkelt & Nært.

Vi legger også stor vekt på trivsel, humør og samhold!

Kommuneplan:

Kommuneplanen er vårt viktigste redskap for å videreutvikle Froland Kommune. Planen skaper
forutsigbarhet om kommunens utvikling og signaliserer på en god måte hva innbyggerne kan
forvente både om prioriteringer av tjenester og kommunens arealbruk. Denne planen er en rullering
av kommuneplanen for perioden. Planen har en horisont på 10-15 år og forutsetter rullering hvert 4
år. Kommuneplanen skal korrigere for endringer som kommunestyret vedtar i deres planstrategi og
planprogram.

Status:

Froland er en arealrik kommune, med sterk sentralisert bosetningsmønster i kommunesentret
Osedalen, og nærliggende grender. Det er mindre bosetningskonsentrasjoner spredt i kommunen.
Framskriving av folketall viser en positiv folketalls utvikling og forventet jevn vekst fram mot år 2025.
En forventer fortsatt ”mannsoverskudd” i aldersgruppa 16-66, og fortsatt vekst i gruppa i yrkesaktiv
alder. Framskriving av barnetallsutvikling viser gode fødselstall fram mot 2022. Det er samtidig verdt
å merke seg at barnetallet forventes å ha vendepunkt og avta i ulike aldersgrupper i perioden. Videre
at kommunen må påregner en dobling i aldersgruppen 80 + fra i dag fram til 2025.

Innenfor det lokale arbeidsmarkedet er salgs- og serviceyrker, håndverk, operatør/sjåføryrker de
største yrkesgreinene. Menn har vesentlig høyere sysselsettingsgrad enn kvinner i Froland, og det er
overveiende deltidsarbeid i typisk kvinneyrker. Kommunen står overfor utfordringer både i forhold til


                                                                                                     5
likestilling og levekårsutvikling. Det er vesentlig pendleroverskudd ut av kommunen, og Arendal og
Grimstad er de viktigste kommunene utpendlingen blant folk som er bosatt i Froland.

Den økonomiske handelkraften i kommende planperiode forventes å være om lag som på dagens
nivå. Det innebærer at kjernen i kommunens oppgaver i det vesentlige blir liggende fast. Ved en svikt
i inntektsgrunnlaget i planperioden vil kommunen få en anstrengt økonomi som følge av bindinger av
tjenester på et allerede høyt utgiftsnivå. På lengre sikt antas vårt gradvis økte folketall å gi positiv
effekt på kommunens inntekter selv om dette også stiller krav til bedre kommunale tjenester.

Mål og strategier

Froland kommune viderefører hovedmålene fra foregående plan.


Hovedmål 1: Gode og trygge nær- og oppvekstmiljø



Hovedmål 2: Et Mangfoldig kulturliv



Hovedmål 3: Arbeid og utvikling for alle



Hovedmål 4: God kommunal service


Til hovedmåla er knyttet utviklingsstrategier / mål:

Gode og trygge nær- og oppvekstmiljø følges av strategier for: befolkningsvekst og
bosetningsmønster, bærekraftig utvikling / arealer og ressursforvaltning, infrastruktur, barn- og
unge, livskvalitet og trygghet osv.

Et mangfoldig kulturliv følges av strategier/mål om kulturlivet, anlegg, tilbud og innhold og samvirke
med frivillige organisasjoner.

Arbeid og utvikling for alle følges av strategier og mål for næringsutviklinga, arbeidsressurser,
kompetanseutvikling, utvikling av kommunen som organisasjon og verktøy, og kommunens rolle i
forhold til samhandling innenfor regionen osv.




Arealdelen:

Til kommuneplanen hører en arealdel (plankart) med bestemmelser og retningslinjer. De viktigste
temaene for arealdelen er å få avsatt nye boligområder, reservere areal for en mulig utvidelse av


  6
flyplassen på Gullknapp (støysone) og sette linjer for vernet av Tovdalselva. Bestemmelsene fremgår
av plankartet og kapitel 9.5. Retningslinjer for utbygging finnes i kommuneplanens tekstdel kap. 9.3
sidene 34-37. Arealdelen angir bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur,
grønnstruktur, landbruks-, natur- og friluftsformål, bruk og vern av vann og vassdrag, med tilhørende
strandsoner. I tillegg er det markert områder hvor det skal vises hensyn (hensynssoner) for
naturvern, kulturvern, vernet vassdrag, fareområder for støy, ras, flom, friluftsliv, landbruk og
båndlagte områder med nært forestående plan. Til planen hører også en oversikt over gjeldende og
tidligere vedtatte detaljplaner som fortsatt skal gjelde.

Vedlegg:

Til kommuneplanen hører også en del uttrykte vedlegg som en kan få ved henvendelse til
kommunen.




                                                                                                 7
1. Kommuneplan 2010 – 2022 – hva, hvorfor og hvordan?
1.1 Kommuneplan – hva og hvorfor


Kommunestyret er pålagt å skulle utarbeide en planstrategi minst en gang i hver valgperiode, jfr.
Plan- og bygningslovens § 10-1. Kommunal planlegging har som formål å skulle legge til rette for
utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og
naturresursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig
og privat virksomhet jfr. Plan- og bygningslovens § 3-3. Ihht. plan- og bygningslovens § 3-1 skal
følgende oppgaver og hensyn tas med i planleggingen:

        sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen, avklare
        samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses, sikre
        jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer, legge
        til rette for verdiskaping og næringsutvikling, legge til rette for god forming av bygde
        omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet, fremme
        befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge
        kriminalitet, ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transportfremme
        samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig
        infrastruktur, materielle verdier mv.


Kommuneplanen skal være styringsverktøy og innholde de langsiktige linjene for utvikling av
kommunen. Det skal gis retningslinjer for sektorene sin planlegging og føringer for arealforvaltningen
(på plankartet).

Kommuneplanens langsiktige del (tekstdelen) skal ha en horisont på 10-12 år. Arealdelen gjelder for
10-12 år, men skal revideres samtidig med kommuneplanen, hvert 4. år.

Kommuneplanen skal være det viktigste styringsverktøy for politikere og administrasjon. Vi har også
ambisjoner og ønske om at den skal stimulere til offensiv og helhetlig utvikling av kommunen i et
langsiktig perspektiv.

1.1.1 Styringsgruppe og arbeidsgruppe
Arbeid og utvikling av kommuneplanen er organisert med medlemmene i formannskapet som
styringsgruppe, og tilsatte i teknisk virksomhet som arbeidsgruppe:

Styringsgruppe:                                     Arbeidsgruppe:
Sigmund Pedersen, leder (SP)                        Sigurd A Jensen, leder
Vidar Bjørkli (AP)                                  Ole Tom Ørnevik, planrådgiver
Oddvar Østreim (FRP)                                Hans Fløystad
Ove Gundersen (KRF)                                 Svein Lauvrak
Tove Nilsen (AP)                                    Frode Amundsen
Mari Mykland / Torgeir Oveland (SP)                 Martin Due-Tønnesen
Kjellfrid Lyngroth (SP)




  8
1.2 Kommuneplan for Froland 2010-2022 – Hvordan ble den til?
Denne planen er en rullering av kommuneplan for perioden. Den 16.10.2008 vedtok kommunestyret
at kommuneplanen skulle rulleres. Det ble utarbeidet og vedtatt et planprogram den 26.02.2009 som
satt retningslinjer og rammebetingelser for planarbeidet. Planen skulle justeres med hensyn til ny
plan- og bygningslov, endringer i kommunens administrative og politiske oppbygning. Hovedtemaene
i kommuneplanen var følgende:

1. Boligområder:

Videreføre, eventuelt korrigere, områder avsatt til boligområder i den tidligere kommuneplanen,
samt avsette nødvendig arealer for nye boligområder tilpasset kommunens forventede
befolkningsutvikling. Nye boligområder er også et element for å oppnå kommunens målsetning om
gode og trygge nær- og oppvekstsenter, og målsetningen om å sikre næringsutvikling.

2. Arendal Lufthavn Gullknapp:

Kommuneplanen legger forholdene til rette for en ferdigstillelse av Arendal Lufthavn Gullknapp som
en flyplass med tilpasset rute- og chartertrafikk.

Planen tar på enkelte områder, støysoner, med mer, høyde for en videreutvikling av flyplassen
tilpasset lokalsamfunnet og regionens behov og ønsket utvikling.

3. Tovdalselva:

Kommunens målsetting med kommuneplanen er videre å oppnå en avklaring med hensyn til
bruksmuligheter i Tovdalselva og nærarealene til elva.

Kommunen har i denne forbindelse lagt til grunn en helhetlig vurdering, hvor miljø, ønsket om vern,
med mer, er vurdert i forhold til ønsket om utvikling og anvendelse av arealer til utbyggingsformål.

1.3 Kommunens styringsverktøy:
1.3.1 Plansystemet – Samordning – Eksisterende Vedtatte planer

Føringer fra planer på statlig- og fylkesnivå er benyttet i formingen av kommuneplanen. Juridisk
bindende arealplaner som reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og forløpere som disposisjonsplaner
gjelder før kommuneplanen. Disse fremgår på plankartet samt med egen tabelloversikt. Tidligere
vedtatt temaplaner er integrert i kommuneplanen og gjelder utfyllende. Nye temaplaner utarbeides i
samsvar med kommuneplanen og vedlegges kommuneplanen fortløpende.

1.3.2 Kommunens overordnede planer:

Kommunen har en uttalt målsetting om å utvikle kommunen i henhold til samordnende og helhetlige
planer.

I denne forbindelse utarbeider kommunen budsjettdokumenter for det enkelte år med tilhørende
økonomi- og handlingsplaner. Sistnevnte planer inkluderer det enkelte år med ytterligere 3 år
fremover, til sammen 4 år. Nevnte planer, budsjett-, økonomi- og handlingsplaner, vil ta sitt
utgangspunkt i kommuneplanen. Dersom planene for det enkelte år (eller i 4 års-perioden) avviker
vesentlig fra kommuneplanen betinger dette revisjon av kommuneplanen.



                                                                                                 9
Froland kommune utarbeider også sektor- og fagplaner på en rekke områder. Også disse planer vil ta
sitt utgangspunkt i kommuneplanen som en overordnet plan.

2. Hvordan har vi det?
2.1 Areal og bosetting
Froland dekker 642 kvadratkilometer av kongeriket, det tilsvarer 7 % av fylkets landareal.

I 2008 var det noe i underkant av 7 km² jordbruksareal i drift i kommunen. Det tilsvarer 6 % av fylkets
jordbruksareal i drift.

I Froland bor 41 % i såkalte tettbygde strøk. Det er vesentlig lavere enn tall for fylket (68 %) og landet
(78 %). Det bor i snitt 7,9 personer pr. km² i Froland, mens det til sammenligning bor 15,3 personer
pr. km² som landsgjennomsnitt.

I vedlegg til kommuneplanen er bosettingsmønsteret avmerket på kart og illustrerer en arealrik
kommune, med sterke sentralisert bosettingsmønster i kommunesenteret Osedalen, og nærliggende
grender. Den viser også at det er mindre konsentrasjoner spredt i kommunen.

2.1.1 Folketall og Aldersgrupper

 Fordelingen av de ulike aldersgruppene i Froland er lavere for andel av 25-29 åringer enn de øvrige
aldersgruppene. Det er også en større andel av menn enn kvinner frem mot 35 års alderen. Dette gir
antydninger om at man skulle forvente nedgang i fødselsandelen (omtalt nedenfor), og at
kommunen burde føre en mer målrettet tilrettelegging for eksempel av boligmarkede.

En nærmere fordeling av alders grupper og fordeling av kjønn kan sees i vedlegg til kommuneplanen.

2.1.2. Folketallsutviklingen

Folketallsutviklingen 1991-2008 og vekstprognose (1% pr år).




  10
Froland har hatt en befolkningsvekst på litt under 1% siden 1991. Framskriving av folketallet viser en
jevn vekst på 1% i planperioden.

Froland forventer en fortsatt ”mannsoverskudd” i aldersgruppa 16-66 år. Framskrivingen viser vekst i
gruppen ”yrkesaktiv alder”. En forventer vekst i aldersgruppen ”67 år og eldre”. Aldersgruppen ”6-15
år” og ”0-5 år” faller fram mot år 2015. Fra 2015 forventes en ny vekst i gruppen ”0-5 år”, mens barn
i skolealder fortsatt vil avta. Det er også verdt å merke seg at kommunen påregner en dobling av
aldersgruppen ”80+” fra i dag fram til 2025.

Framskrivingen av barnetallsutviklingen viser en jevn stigning av fødselstall gjennom hele
kommuneplanperioden. Barnegruppen i barnehagealder kan se ut til å ha en noe nedgang frem til
2016, men vil på slutten av kommuneplanperioden stige til samme nivå som i begynnelsen. Barn i
barneskolealder ser ut til å avta noe i perioden. Barn i ungdomsskolealder forventes å ha en topp
midt i kommuneplanperioden, men holder ellers stabilt nivå. For ungdom i videregående skole
forventes det å være stabil med kanskje en nedgang i slutten av perioden.

2.1.3. Husstander og boligtilbud

I Froland kommune er 58% av alle husholdninger bestående av 1 eller 2 personer. 15% av
husholdningene består av 3 personer. Kun 27% av husholdningene består av flere enn 3 personer. I
likehet med resten av landsgjennomsnittet faller antall personer pr. husholdning også i Froland. I
1991 bestod gjennomsnittlig husholdning av 2,9 personer, mens den i 2007 var redusert til 2,2.

I Froland kommune er det en andel av 87% eneboliger, resterende er mindre boenheter som for
eksempel tomannsbolig, hus i kjede og lignende. Under forutsetning av at alle ”voksne barn” i
husholdninger med 3 personer ville flyttet til egen mindre bolig dersom kommunen kunne tilby
dette, og alle husholdninger med 1-2 personer ville foretrukket mindre bolig dersom kommunen
kunne tilby det, ville behovet for mindre boliger være på ca. 75 % og behovet for enebolig være på
25%.

Andelen befolkningen i landet som har lav økonomi blir dessverre større og også fattigere. Hvor vidt
dette gjelder også for Froland kommune og om dette er grunnen for at såpass stor andel av ”voksne
barn” bor hjemme, skal være usagt. Derimot er det rimelig klart at Froland kommune har liten
variasjon i boligmassen, og husholdninger med dårlig økonomi har få muligheter. Et mye brukt
alternativ er å bo hjemme hos sine foreldre.

19% av husholdningene i Froland kommunen leier sin bolig. Av disse leier ca. 65% boliger av private
utleiere. De aller fleste utleietilbudene er sekundærboenhet i sokkeletasjen på ”eneboliger”.
Utleiemarkede preges av kortvarig og ustabilt leieforhold og mye gjennomtrekk av leietakere.
Leieobjektene har ymse størrelse, kvalitet og beliggenhet. Det bærer også preg av at utleier og
leietaker er i familie.

Holdes gjennomsnittlig antall personer pr. husholdning dagens nivå gjennom hele planperioden vil
fremtidig behov for nye boliger på grunnlag av befolkningsveksten bli på ca. 300 nye boliger. Dersom
gjennomsnittlig antall personer pr. husholdning faller til 1,9, vil det bli behov for 700 nye boliger i
planperioden. Kommuneplanen legger til rette for at det kan bygges 700 boenheter i planperioden.




                                                                                                   11
2.1.4. Energi og klima

Det er i dag alminnelig enighet om menneskene har påvirket klimaet.

Norge har, i følge Kyotoavtalen, forpliktet seg til at klimagassutslippene i 2012 ikke skal være høyere
en 1 % mer enn klimagassutslippet i 1990.

Kommunens Energi- og klimaplan” viser at kommunen i sum kommer relativt greit ut med hensyn til
klimapåkjenninger. Utslippene fra transportsektoren er betydelige. Kommunen vil være
toneangivende for bruk av klimavennlig teknologi. Nærvarmeanlegget på Mjølhus, samt økt
produksjon av fornybar energi i form av bioenergi og vannkraft vil være kommunens hovedbidrag i
klimasammenheng.

Froland kommune skal ta høyde for klimaendringene ved revisjon av beredskapsplanen og ved
dimensjonering av tekniske anlegg.

2.2 Arbeid og næring og pendling
Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting, varehandel, bygge- og anleggsvirksomhet, industri
utgjør de viktigste arbeidsplasser i Froland. Jordbruk/skogbruk er fortsatt en viktig næringsgrein. Det
er svært mange yrkesaktive i kommunen som arbeider utenfor kommunen. Arbeidsplasser innen
offentlig forvaltning og annen tjenesteyting (undervisning) er i hovedsakelig dekt av folk utenfor
kommunen.

Tilsvarende er det innenfor offentlig forvaltning og annen tjenesteyting mye pendling ut av
kommunen (salgs- og service-, håndtverk-, operatør/sjåføryrker). Det er en vesentlig del som er
bosatt i kommunen som arbeider innenfor akademiske yrke/høyskoleyrker – men disse arbeider i
hovedsak utenfor kommunen.

Pendlingen foregår primært til Arendal (1133 personer), mens 787 personer arbeider lokalt innen
Froland. 263 personer pendler vestover (170 Grimstad, 23 Lillesand, 70 Kristiansand).

Størrelseforholdet mellom privat og offentlig sektor viser at de sysselsatte i Froland i hovedvekt er
sysselsatt i privat sektor og er i hovedsakelig sysselsatt i tjenesteytende næring og sekundær næring.

Menn har vesentlig høyere sysselsetningsgrad enn kvinner fra fylte 20 år og oppover.

Om lag 1/3 arbeider i deltidsstillinger under 30 timer pr. uke.

Undersøkelse viser at primærnæring, industri, bygge- og anleggsvirksomhet er ”heltidsyrkene”, mens
deltidsarbeid er utbredt i varehandel, helse- sosialtjenester.

Nærmere om statistikker for sysselsetningen i Froland kommune kan sees i vedlegg til
kommuneplanen.

2.3 Likestilling
Froland kommune kommer særlig svakt ut hva gjelder likestillingsindeks (SSB, 2008) – enten en
sammenligner seg med landsgjennomsnittet, fylket, regionsenteret eller andre kommuner, eks.
Bykle. I en rangering med 431 kommuner kom Froland kommune på 426 – plass. (Indeksen går fra 1-
4, hvor det høyeste tallet er best)


  12
          Rang     Indeks       Barnehagedekning     Prosent          Kvinner   Kvinner i            Inntekt     Kvinnelige
          nummer                                     med              per 100   arbeidsstyrken                   kommunestyrerepresentanter
                                                     høyere           menn
                                                     utdanning

09                 2,2          2,3                  2,6              2,3       1,7                  1,8         2,3
Aust-
Agder

0906      226      2,4          2,0                  2,5              3,0       1,5                  2,5         3,0
Arendal

0919      426      1,4          1,0                  1,5              1,0       1,0                  1,0         3,0
Froland

0941      30       3,3          4,0                  3,5              4,0       4,0                  3,0         1,0
Bykle

Hele               2,5          2,4                  2,5              2,6       2,5                  2,5         2,6
landet




Det er full barnehagedekning i Froland kommune etter lovfestet rett til barnehageplass pr.
01.08.2009.




2.4 Levekår
Levekårsundersøkelsen viser at Froland kommune må forvente utfordringer i planperioden.

(Indeksen går fra 1-10, hvor det laveste tallet er best)


                         Indeks       Indeks       Sosial                                 Attførings Arbeids Overgangs                 Lav
    Kommune                                                 Dødelighet Uføretrygd
                          2008         2000        hjelp                                   penger              ledige   stønad      utdanning


   0919 Froland           8,2          7,9           9           10             10               8               6         6              6

   0906 Arendal           8,5          7,7           9           8               9               10              7         8              7

    0941 Bykle            3,3          4,0           2           5               1               5               6         1              1



2.5 Demokrati/partitilhørighet
Andel stemmer pr. parti i kommunen. Kommunevalget 2007.




                                                                                                                                     13
2.6 En sunn kommuneøkonomi som fundament for samfunnsutvikling
Det er et sunt prinsipp at man ikke bruker mer penger enn man har. Dette prinsippet er også nedfelt i
kommunelovens økonomibestemmelser for kommunene hvor det fremgår at kommuneplanlegging
må skje med basis i realistiske inntektsforutsetninger.

Kommunens inntekter består i hovedsak av skatter, rammeoverføring fra staten, øremerkede
tilskudd fra staten og egenbetaling fra brukerne av de kommunale tjenester. Vi mottar også en del
overføringer fra private og hvor overføringer fra Agder Energi representerer en viktig inntekt.

De kommunale utgifter er bundet mot et utall lover som pålegger kommunale tjenester, eksempelvis
grunnskolen, men vi står fritt til å bruke mer penger enn loven sier og kan også frivillig påta oss
oppgaver som ellers ikke er tillagt annen offentlig forvaltning å løse.

Med dagens tjenestenivå må man kunne si at utgiftene er bundet opp mot inntektene. Vi vil som
hovedregel ikke ha muligheter for å løse nye oppgaver ved andre grep enn;



       å endre eksisterende driftsform (vriding av resurser).
       Å redusere tjenestetilbud.
       Å øke inntektsgrunnlaget (eks. øke egenbetalinger, motta nye tilskudd fra staten eller andre)
       Å stoppe investeringer for derigjennom å frigjøre kapitalutgifter til nye tiltak.

Dette legges til grunn i denne planperiode og innebærer at kjernen i kommunens oppgaver i det
vesentlige blir liggende fast. Ved en svikt i økonomi som følge av bindinger av tjenester på et allerede
høyt utgiftsnivå.

På lengre sikt antas vår gradvis økte folketall å gi positiv effekt på kommunens inntekter selv om
dette også stiller krav til bedre kommunale tjenester.

Ambisjonen for å ivareta ønsket om økt fleksibilitet søkes nådd ved at resultatmål for framtidige
budsjett settes til 3 % netto driftsresultat.




  14
3. Hvordan vil vi ha det? Visjon og Mål
3.1 Grunnlaget og folkeviljen!
Fra den forrige kommuneplanen viderefører vi fundamentet: De rike naturressursene danner
grunnlag for virke og trivsel. Ressursene naturen gir oss, pålegger oss et særlig ansvar for å ta vare på
miljøet med tanke på kommende generasjoner. Lokalsamfunnet skal bygges med rom for personlig
frihet og virketrang. Den enkeltes engasjement og ansvarsfølelse for samfunnsutviklingen er viktig. Vi
ønsker et humant samfunn, med rom for individet og felleskap tuftet på rettferdighet, trygghet og
likeverd. Innbyggerne skal oppleve et godt mellommenneskelig miljø og rike muligheter for
utfoldelse i arbeid og fritid. Kommunen som organisasjon skal videreutvikles som en brukerorientert
og rasjonell organisasjon fundamentert i levende lokalt folkestyre og demokrati. Kommunen skal yte
god service bygd på åpenhet, kvalitet og effektiv tjenesteyting.

3.2 Visjon
I Froland ønsker vi å skape merverdi for alle! Med dette mener vi at besøkende, innbyggere,
næringsliv, lag og foreninger skal føle og oppleve noe ekstra. Det kan være gode tilbud, gode
tjenester, godt humør, flotte natur- og kulturopplevelser osv. I Froland legger vi stort vekt på trivsel,
humør og samhold! Dette er den opplevelsen vi ønsker å skape i Froland. Gjennom denne
opplevelsen av Froland vil vi også skape vårt omdømme.

Grunnholdninger som preger oss er følgende:


          Raushet


           Folkelighet


           Dugnadsånd


             Respekt

Vi vil alltid by på:


           Rik tilgang til natur

           Et blomstrende kulturliv

           Gode tjenester, både i offentlig og privat regi
             Evnen til å skape gode opplevelser for folk

Hos oss skal det være enkelt og nært. Vi vil legge vekt på:


       At oppgavene løses enkelt

       At vi skal være tilgjengelig

       At vi er nært det som betyr mest for folk




                                                                                                     15
3.3 Våre Hovedmål
Froland kommune viderefører hovedmålene fra foregående plan. De 4 overordnede hovedmål skal
prege utviklingen i kommunen de neste 12 årene. Sammen utgjør disse en kort beskrivelse av den
tilstanden vi ønsker å ha i Froland i framtida.

De overordnede hovedmålene er tverrsektorielle, og de skal være retningsgivende for den
kommunale virksomheten.



Hovedmål 1: Gode og trygge nær- og oppvekstmiljø
Alle som bor i Froland skal ha gode og trygge nær- og oppvekstmiljø, slik at de trives og føler
tilhørighet i sine lokalsamfunn.




Hovedmål 2: Et mangfoldig kulturliv
Kommunen skal ha et rikt, mangfoldig og folkelig kulturliv i Froland, hvor flest mulig av kommunens
innbyggere selv deltar aktivt.




Hovedmål 3: Arbeid og utvikling for alle
Det er overordnet at alle kommunens arbeidsføre innbyggere har et arbeid å gå til.
Kompetanseheving og egenutvikling settes på dagsordenen for å sikre rekruttering av attraktiv og
kompetent arbeidskraft i privat og offentlig virksomhet i Froland..




Hovedmål 4: God kommunal service
Den kommunale servicen og tjenestetilbudet skal sikre at innbyggerne opplever varig god livskvalitet
i ulike faser og situasjoner i livet. Innenfor økonomisk evne skal service nivået utvikles i dialog med
brukerne og de ansatte.



Hovedmål 1 og 2 synliggjør mulighet og styrke. Froland kommune har Arendal som stor nabo og
ligger tett til et regionalt arbeidsmarked. Froland vil profilere seg som kommunen det er godt å bo og
arbeide i, hvor nærhet, små miljøer og trivsel står i fokus. Kommunen skal være aktive i forhold til
den regionale utviklingen, samtidig drive en offensiv næringspolitikk som stimulerer til utvikling av
nye lokale virksomheter og flere arbeidsplasser, samt økt yrkesdeltakelse generelt. Froland skal være
et samfunn hvor innbyggerne selv utgjør og deltar i et levende og pulserende kultur- og folkeliv. Vi
ønsker å fremme helse og miljøfremmende prosesser, og utvikle arenaer som utløser frivillig innsats.
Vi vil motivere innbyggerne til felles innsats for å videreutvikle et bærekraftig samfunn basert på
langsiktig helhetstenkning.




  16
Hovedmål 3 gir uttrykk for at man i Froland ser det som helt avgjørende for befolkningens trivsel at
alle har et arbeid å gå til.

Hovedmål 4 viser en bestemt vilje til å satse på en positiv utvikling av kommuneorganisasjonen for at
denne skal kunne yte service og tjenester som kommunens innbyggere ønsker og er fornøyd med.




                                                                                                 17
4. HVORDAN SKAL VI NÅ VÅRE MÅL?

4.1 Gode og trygge nær- og oppvekstmiljø


Dette innebærer at boligområder er utformet fysisk slik at de er trygge å ferdes i mht trafikk og
terrenget ellers. Det skal være muligheter for lek både på lekeplasser og i naturen. Det må også være
en samordning mellom befolkningstilvekst og andre funksjoner som skole, sykehjem, barnehager,
idrettsanlegg etc.

Det er viktig at befolkningen har enkel og trygg adkomst til skole og jobb fra der de bor.

Det er viktig å legge til rette for gående og syklister ved utforming av nye boligområder og endringer i
eksisterende.

Det er også viktig å styre utbyggingen slik at flest mulig kan ha muligheten for å benytte seg av
kollektivtransport.

Trafikksikkerhetsutvalget skal bidra til økt trafikksikkerhet ved å utforme trafikksikkerhetsplan med
strategier og tiltak, å påvirke øvrige planer og fordele spesielt avsatte midler.

Universell utforming

Kommunen skal yte hjelp til innbyggere som har et ekstraordinært behov for hjelp. I tiden framover
forventes det at andelen av befolkningen som trenger slik hjelp vil øke, som følge av økt levealder og
eldrebølgen. God fysisk tilrettelegging er en forutsetning for at funksjonshemmede skal integreres i
samfunnslivet. Universell utforming vil bli lagt til grunn for alle kommunens planer og
utbyggingstiltak.

    4.1.1. Befolkningsvekst og bosetningsmønster

Kommunen vil legge til rette slik at befolkningsveksten opprettholdes omkring 1 % pr.år. Vi
forutsetter videre at vi får gradvis færre i hver husstand, men at utviklingen ikke blir like sterk som i
perioden 1991-2007.

Dette gir et årlig behov for nye boliger økende fra 43 til 55 pr.år i planperioden. I tillegg må hus som
går ut av bruk også erstattes av nye boenheter. Boligbehovet er mest påvirket av antallet innflyttere
og utflyttere fra kommunen. Dette påvirkes sterkt av hvor attraktive kommunen framstår for
boligkjøpere og arbeidstakere.

4.1.2. Boligstruktur

Trenden for Froland viser som landet for øvrig at det blir færre personer i husholdningene. Froland
kommune vil styre boligmarkedet slik at den er mer tilpasset innbyggernes behov. Det medfører at
kommunen vil bidra til en mer variert boligmasse. Froland vil at de sentrumsnære boligområdene har
høyere utnyttelse enn de som er lengre vekk.




  18
4.1.3 Langsiktig areal- og ressursforvaltning

Froland kommune skal ha en langsiktig og tilpasset forvaltning som ivaretar hensynet til miljøet,
biologisk mangfold, naturkvaliteter, med mer.

Kommunen ønsker å ta i bruk arealer til utbygging i samsvar med det forventet befolkningsutvikling
(økning) tilsier, men heller ikke mer.

4.1.4 Offentlige tilbud

Froland kommune ønsker å opprettholde lokaliseringen av sine skoler og skolestruktur.

Med hensyn til barnehagetilbudet i kommunen har en konstatert at det er behov for flere
barnehageplasser. Kommunestyret legger til grunn at kommunens barnehageutbygging skal være
basert på et balansert forhold mellom private og kommunale barnehagetilbud.

I forhold til dagens etterspørsel etter barnehageplasser, forventet befolkningsutvikling og sannsynlig
økt etterspørsel etter barnehageplasser, vil kommunen ha behov for en ny 5 avdelingsbarnehage i
løpet av 3-4 år. Allerede i dag mangler kommunen 10-15 barnehageplasser (kommet til etter
inntaktidspunkt) og vi vil derfor igangsette midlertidige tiltak, men tar sikte på at en ny kommunal
barnehage kan tas i bruk innen 2-3 år. En slik barnehage vil bli lokalisert til et område som bør ligge i
gangavstand til Mjølhusmoen.

Kommunen ønsker i størst mulig grad å opprettholde dagens kommunale infrastruktur som vei og
veilys, samt utbygge og legge forholdene til rette i forhold til nye utbygginger i samsvar med
herværende plan.

Froland kommune vil være med og tilrettelegge for et godt kollektivtilbud.

Kommunen vil arbeide for sammenhengende gang- og sykkelvei fra Arendal grense til Frolands Verk.

Froland kommune vil prioritere å sikre skoleveiene med bakgrunn i Trafikksikkerhetsplan som er
under revidering.

Kommunen vil at offentlig vann og avløp skal holde god margin fra krav mht renhet, forurensing,
kvalitet, og at dette skal utføres på en økonomisk og rasjonell måte.

4.1.5 Barnehage, skole og fritidsordning

Froland skal ha et barnehagetilbud og et pedagogisk tilbud i skolefritidsordning (SFO) til alle barn der
foreldrene og barna ønsker dette. Tilbudet skal være brukerorientert og slik at det ikke blir
ventelister.

Vi skal sørge for helhetlig og samordnet tilrettelegging for barn og unge med særskilte behov.

IKT skal integreres i den pedagogiske virksomheten. Prosjektarbeid skal være vanlig i skolen.

Barnas tilhørighet og egenidentitet skal bygge på kjennskap til lokal kulturhistorie og rike
naturopplevelse.

Froland kommune skal arbeide for en skole uten mobbing.


                                                                                                     19
Den kulturelle skolesekken videreføres.

Skole – hjem og fritid:

Kommunen skal medvirke til at alle opplever åpenhet og valgfrihet i forhold til livssyn, personlig tro
og religionsutøvelse.

Skolene og barnehagene skal avspeile våre kristne verdier og kulturarv, bl.a. ved at barna får
kunnskap om og markere de kristne høytider.

Kommunen skal fortsatt gi spesiell støtte til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

Foreldreutvalgene skal være viktige medspillere til skole og barnehage.

Demokratiopplæringa, den reelle medbestemmelsen i skolesystemet skal styrkes.

4.1.6. Helse og omsorgstjenester.

Tjenestetilbudet skal videreutvikles og baseres på grunnverdier om:

- livskvalitet

- medbestemmelse

- respekt

- trygghet

Kommunen vil være aktiv medspiller i den nye landsomfattende satsing på kommunale helse og
sosialtjenester de kommende år. J.FR. Omsorgsplan 2015 (st.prop. nr. 1, 2007 - 2008) og
samhandlingsreformen ( t. melding nr. 47, 2008 – 2009).Sentrale områder her er tjenester til
pasienter med:

- rus/psykiatri

- utviklingshemming

- aldersdemens

- behov for rehabilitering

- lindrende behandling

- tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold.

- forebygging, tidlig intervensjon

- forsterkede bo - og tjenestetilbud




  20
4.2 Et mangfoldig kulturliv
Et folkelig kulturliv skal bidra til å styrke frolendingenes selvfølelse, engasjement og samhørighet slik
at innbyggerne blir knyttet sammen i gode fellesskap. Den enkelte opplever økt livskvalitet gjennom
deltakelse i kulturlivet i Froland.

Froland Verk skal videreutvikles som kommunens kulturelle storstue og fyrtårn. Kommunen skal
bidra til å iverksette tiltak på og omkring stedet som bygger opp om helheten, aktiviteter og
opplevelser på stedet. Stedet skal være arena for etablerere og knoppskyting innenfor kulturrelaterte
næringer.

Kommunens skoler skal ha et spesielt ansvar for å utvikle kulturell bevissthet blant barn og unge. Det
vil være ønskelig å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom barnehage, skoler/SFO og de frivillige
lag og organisasjoner for å gi barn og ungdom gode tilbud og øke deres medansvar for aktivitetene.

Kommunen skal medvirke til at kulturbegrepet og aktivitetene fanger opp endrede ønsker og behov i
forhold til ulike målgrupper, da særlig utsatte og svake grupper. Med bosetning av flyktinger og de
ressurser de representerer, skal kommunen legge til rette for et bredt flerkulturelt tilbud.

Alle grupper barn og unge skal ha anledning til å delta i organisert kultur- og fritidsaktivitet som
passer for dem slik at kulturlivet blir videreført og utviklet av kommende generasjoner. Aktiviteter
som engasjerer mer i uorganisert form skal sidestilles med organiserte aktiviteter. Arenaer for
uorganisert fritid og fritidsaktiviteter i ferier skal gi økt mulighet for voksenkontakt for barn og unge.

For å ivareta den skapende og identitetsfremmende delen av kommunens kulturliv skal kommunens
innbyggere ha muligheter til å delta i aktiviteter og tilbud knyttet til musikk, dans, sang, teater,
håndverk, husflid, billedskaping, og litteratur, gjennom bl.a. kulturskolen.

Med tanke på trivsel og forebygging av helseproblemer blant kommunens innbyggere skal
kommunen ha et godt idretts- og friluftstilbud som når flest mulig grupper i befolkningen.

Med tanke på å bevare Frolands kulturarv og på og levendegjøre denne skal kommunen ha registrert
alle forn- og kulturminner i kommunen gjennom registreringsprogrammet for forn- og kulturminner.
Kobberverket ved Osevollen bidrar med å skape Frolands historie og identitet som er verd å ivareta
for fremtiden.

Vi vil videreutvikle det gode samarbeidet mellom kommunen og frivillige organisasjoner for å utvikle
gode tilbud til barn og ungdom, og øke barns og unges medansvar i aktivitetene, styrke fritidsklubben
som arena for egenstyrte aktiviteter, videreutvikle tilbud til ungdom innenfor motor/teknikk, musikk,
annen kultur (øvingslokaler, ungdommens kulturmønstring), tilby fritidsaktiviteter i sommerferien
(fritidsklubb/kameratstøtter) og gi muligheter for økt voksenkontakt gjennom for eksempel
fritidsklubben og helsesøstertjenesten.

Motormiljøet knyttet til Blakstad videregående, NAF sin glattkjøringsbane, og det frivillige
motorsportmiljøet utgjør en helhet. Kommunen er positiv til at crossbanen utvikles til et regionalt
motorsportanlegg.

Estetisk i Froland er å opprettholde muligheten for et folkelig uttrykk og en mangfoldig byggeskikk.




                                                                                                      21
4.3 Arbeid og utvikling for alle!
4.3.1. Næringsutvikling og tiltaksarbeid

Froland ligger sentralt i regionen. Kommunen er attraktiv som bosted og utgangspunkt for
næringsvirksomhet.

Tiltaksarbeid skal legge til rette for økt yrkesdeltakelse, større bredde i arbeidsmarkedet og flere
attraktive arbeidsplasser for å rekruttere yngre kvinner.

Vi vil videreutvikle eksisterende samarbeid i Etableringsenteret for å ha en regional profil på
tiltaksarbeidet. Etableringsenteret tilbyr brukerne kompetanse / etablereropplæring. Kommunen
utfyller dette med lokal oppfølging og konkret tilrettelegging.

Tiltaksarbeidet bør skje i nært samarbeid med næringslivet.

Det fokuseres på god service, rask saksbehandling/ tilrettelegging og regionalt samarbeid.

Tiltaksarbeidet lokalt skal primært rette innsatsen mot videre utvikling av utvalgte områder:

        Blakstadheia næringsområde for industri/anlegg/transport osv.
        Osedalsenteret, for handel og service.
        Froland verk for kulturrealitert næringsutvikling.
        Mykland for reiseliv og naturbasert næringsutvikling.
        Gullknapp som flyplass for regionen.


Kommunen skal til enhver tid ha tilrettelagt tilstrekkelig byggeklart nærings- og serviceareal slik at
nye bedrifter kan etablere seg på kort varsel. I samarbeid med handelsstanden bør kommunen
utarbeide en strategi for hvordan man skal kunne dempe handelslekkasjen og få etablert nye
bransjer/virksomheter som ikke er representert i dag.

Kommunen vil arbeide aktivt for å opprettholde og videreutvikle undervisningstilbud og
arbeidsplasser ved Blakstad videregående skole.

Landbruket i Froland skal utnytte sitt potensial for økt verdiskapning, og medvirke til levende bygder
med høy produksjon av fellesgoder. Kommunen skal i samarbeid med næringen, organisasjoner
medvirke til mer robust og økt aktivitet basert på lokale ressurser.

Satsingsområder innen småskala næringsvirksomhet som skal vies spesiell oppmerksomhet i
tiltaksarbeidet i Froland – herunder, Natur- og kulturbasert småskala reiseliv, utmarksnæringer og
småbedrifter.

Kommunen må fremme en langsiktig arealpolitikk som forebygger framtidige konflikter mellom
bomiljø og næringsvirksomhet, og slik at dagens boligbygging ikke skaper begrensinger for framtidig
næringsutvikling. Kommunen ønsker å beholde muligheter for adgang til spredt ervervsbebyggelse
utenfor de sentrale strøkene.




  22
I kommunen er det flere elver/bekker som vurderes som interessante for produksjon av elektrisk
strøm. Lokal energiutredning for kommunen viser at potensial for utbygging er betydelig. Inntil det
eventuelt foreligger en oversiktsplan med aktuelle prosjekter i prioritert rekkefølge, må slike
prosjekter avklares som dispensasjonssaker i forhold til plan- og bygningsloven. Prosjektene må da
vurderes i forhold til eventuelle andre interesser eller forhold av betydning. Kommunen ser for øvrig
positivt på etablering av mikro-, mini-, og småkraftverk.

Lokal energiutredning for Froland viser at kommunen har et stort potensial for produksjon av
bioenergi. Kommunen ønsker å legge til rette for økt bruk og produksjon av bioenergi. Som ledd i
dette skal det legges til rette for bygging av nærvarmeanlegg for bioenergi.

4.3.2. Arbeidsstyrke og arbeidsressurser

Kommunen skal fortsatt engasjere seg i sysselsetting og arbeid for funksjonshemmede og personer
med restarbeidsevne. Videreutvikling av Mølla A/S er kommunens sentrale tiltak.

Tiltaksarbeid i Froland skal foregå innen områder hvor kommunen har spesielle lokale ressurser eller
fortrinn og /eller hvor mulighetene til en positiv utvikling er tilstede.

Det nye NAV-kontoret skal arbeide med sysselsettingstiltak lokalt.

Voksenopplæringsplanen skal revideres med henblikk på mottoet ”livslang læring”, med
utgangspunkt i den enkeltes muligheter og behov, og lokale arbeidsmarked. Inkludering, fleksibilitet
og kompetanse er nøkkelord.

4.3.3. Kompetanseutvikling

Kommunen vil sikre videre utvikling og satsing på IKT – GIS – Bredbåndforbindelse mv. ved regionalt
samarbeid.

4.3.4 Samferdsel, transport og kommunikasjon

Gang- og sykkelsti fra Libru til Froland verk og fortsatt god trafikkflyt er de viktigste samferdselstiltak
for Froland i planperioden.

Froland kommune prioriterer sikker skolevei med bakgrunn i Trafikksikkerhetsplanen som revideres
nå.

Kommunen skal medvirke til framdrift og utvikling av Gullknapp flyplass.

Kommunen må være pådriver for at det etableres et tilfredsstillende tilbud på bredbåndstjenester i
hele kommunen.

God kommunikasjon er samfunnsviktig og viktig for næringslivet. Vi vil arbeide for å få full
mobiltelefondekning langs riks- og fylkesveiene i hele kommunen.

Opprettholdelse av god fremkommelighet til E18 er viktig for transport og utvikling av virksomheter i
Froland.




                                                                                                       23
En ny veiforbindelse mellom Åmli og Froland kan få betydning for transport til og fra sagbruket på
Simonstad, og kan forkorte kjøreavstanden slik at disse kommunene i større grad får et felles
arbeidsmarked.

Tilrettelegging og merking av stinett og attraktive turveier sees som del av infrastruktur for
reiselivsutvikling. Tilrettelegging langs vannveiene (Nidelva), rideveier (Skarsbru – Froland Verk) er
ønskelig.

Natur- og Kulturstier på Mykland er et annet aktuelt tiltak.

Kommunen skal medvirke til samordnet markedsføring av naturopplevelser og friluftstilbudet og
kobling med markedsføring.

4.4 God kommunal service
De kommunale oppgaver vil i det vesentlige bli videreført som i dag. Det innebærer at opplæring,
pleie og omsorgstiltak, teknisk infrastruktur, beredskap og et generelt ansvar for lokalsamfunnet
fortsatt skal være viktige kommunale oppgaver.

Froland kommune skal som organisasjon kjennetegnes ved et sterkt lokaldemokrati og gode
brukerorienterte tjenester til innbyggerne. Kommuneorganisasjonen skal drive en løpende
organisasjonsutvikling slik at den til enhver tid er tilpasset de oppgavene kommunen ønsker å
prioritere.

Offentlige bygg og anlegg, og primært kommunens skoler og barnehager, skal være tidsmessige og
tilpasset formålet. Nye behov i undervisningssituasjonene (som følger av nye lærerplaner), flerbruk
(skole, SFO og kulturskole og annen organisert bruk i fritidsøyemed) vil kreve utbygging og tilpassning
av bygningsmassen.

Brukere og besøkendes glede over og ansvar for å ta vare på offentlige anlegg skal styrkes ved at det
avsettes midler til utsmykning ved framtidige byggeprosjekter i offentlig regi.

Samarbeid og fleksibilitet i organisasjonen vil være nødvendig for å møte endrede utfordringer i
framtida.

Kommunen skal fortløpende vurdere kostnadseffektivitet i tjenesteproduksjonen og på utvalgte
tjenester kan tjenetseproduksjonen vurderes utsatt til private aktører gjennom anbud.
Rapporteringssystemet skal utvikles til å omfatte mer enn Kostra-tall (dvs. mellom kommuner).

Kommunen skal fortsatt ha gjennomgående representasjon i de politiske organer slik at
sektorinteressene blir samordnet og det politiske helhetssynet blir ivaretatt.

I planperioden vil en styrke demokratiopplæringen til barn- og unge, å medvirke til økt reel
medbestemmelse for eksempel i skolesystemet.

For å opprettholde og gi publikum bedre service, og oppnå en effektiviseringsgevinst i
saksbehandling, vil en satse på informasjonsteknologi i kommunen. Kommunen skal bruke ny
databasert teknologi der det synes hensiktmessig. Stedfestet informasjon om arealressurser
(temakart) skal tilrettelegges ved hjelp av geografiske informasjonssystemer for aktiv bruk i
saksbehandlingen. Oppfølging av IKT – plan for kommunen står sentralt.


  24
Gjennom personalpolitiske retningslinjer, og en løpende personalplanlegging skal de ansatte være
sikret lik behandling, et godt arbeidsmiljø og at de har reelle muligheter til å påvirke sin egen
arbeidsplass. Likestilling vektlegges fremover.

For å gi befolkningen en best mulig service og for å sikre de ansatte trivelige og hensiktmessige
omgivelser skal kommunen ha tidsmessige lokaler for sin virksomhet.

For å ivareta et bredt politisk engasjement i befolkningen skal kommunen gi innbyggerne saklig og
objektiv informasjon om det som til enhver tid står på den politiske dagsorden i Froland. Dette skal
gjøres bl.a. ved planmessig og maksimal utnyttelse av bibliotek, lokale trykksaker, Internett og
lokalradio. Arbeidet med tjenestebeskrivelser skal videreføres og en skal prioritere de temaene som
brukerundersøkelsen avdekker behov for mer og bedre informasjon på.

For å sikre velferden må offentlig sektor videreutvikles slik at den tjener alle, - uten at den kan gjøre
alt. I planperioden er det sentralt å forta en lokal verdidiskusjon og prioritering av kommunens
oppgaver som gir oss best produksjon og rettferdig fordeling av velferdsgodene. Vi behøver
nytenkning omkring forenkling av byråkratiet, delegasjon, og hva som kan øke tjenesteproduksjonen.
Det er også viktig å se på hvilke oppgaver kommunen over tid har påtatt seg, og hvilke som kan
overlates til private og frivillige.

Organisasjonen må tilpasses ev. omfordeling av ansvar og oppgaver fra statlig og fylkeskommunalt
nivå til kommunalt nivå må skje på en smidig og effektiv måte.

4.4.1. Froland og ”nabolaget” – Kommunal, interkommunal og regional framtid

En legger til grunn at kommunestrukturen med Froland som egen kommune skal bestå. Videre at det
er ønskelig å samhandle med nabokommunene. Samarbeid bør videreutvikles for å styrke regionen
på områder som gir innbyggerne bedre tilbud, tjenester og anlegg som for eksempel infrastruktur og
kollektivtilbud, kultur- og fritidsrelatert anlegg, næringsutvikling osv.

Froland kommune legger også til grunn at regionalnivået opprettholdes.




                                                                                                    25
5.0 Boligutbygging

5.1. Fremtidig boligbehov
Ut fra prognoser for befolkningsutvikling og færre medlemmer i husstandene er det et behov på ca
50 nye boenheter pr år i snitt, økende til litt over 60 i kommuneplanens langsiktige perspektiv. Herav
tenker man seg at ca 40 vil komme i sentrumsnære områder med nærhet til Osedalen og Froland
skole, og av disse igjen at ca 10 er leiligheter. I tillegg er det ønskelig med nye boliger utenfor
sentrum ca 10 stk pr år. Reiersøl, Tveitmoen og Kleivene vest og øst er avmerket i kommuneplanen,
mens øvrig spredt boligbygging enten må tas som egne reguleringsplaner, på dispensasjon, eller ved
rullering av kommuneplanen.

Det har vært vurdert arealer og fortetting tilsvarende ca 1100 boenheter i kommuneplanarbeidet,
inklusiv arealer som var i kommuneplanen fra før. Av disse er det valgt ut arealer som vil gi til
sammen nesten 900 nye boenheter, av disse er vel 800 boenheter i sentrumsnære områder, stort
sett i nye felter, men også som fortetting.

Det er i dag planlagt boliger/arealer som vil dekke behovet frem til sommeren 2013. Derfor er det
viktig at kommunen får klar nye, større boligområder sentrumsnært for å opprettholde vekstmålet på
1 %. For tiden er det kun en tilbyder av tomter, og det vil også være en fordel om det er flere aktuelle
områder å velge mellom, og kommunen ønsker også at det skal være tilbud av kommunale tomter.

Parallelt med kommuneplanarbeidet har det også blitt varslet oppstart av områdeplan for Bliksåsen –
Songeheia – Songe – deler av Osedalen mot Langedal. En områdeplan vil ivareta helhetlig
planlegging, hvor planprogram og konsekvensutredning vil ivareta hensyn til miljø og samfunn i det
videre planarbeidet. I arbeidet med kommuneplanen har det utviklet seg en felles enighet om å gå
videre med planarbeidet i dette området. Prinsippene for fremtidig boligbygging, hvor det er en
målsetning å få til en relativt konsentrert boligbygging omkring sentrumsfunksjonene i Osedalen og
skole- og fritidstilbudet på Mjølhusmoen, ligger slik til grunn for arbeidet med denne områdeplanen.
Nærhet til Osedalen sentrum og skole- og fritidstilbud ved Mjølhusmoen er tungtveiende
argumenter, samt muligheter for sikker skolevei over Songe og Songeelva. Områdets størrelse
muliggjør at kommunen kan få dekkes boligbehovet her i en årrekke, hvor det foreløpig er estimert
muligheter for 200-300 boenheter, enda fler på sikt og ved økt fortetting. Muligheter for konsentrert
småhusbebyggelse og leilighetskomplekser i tilknytting til sentrumsområdene er i tråd med de
langsiktige visjonene for Froland kommune, og er viktige virkemidler i en fortsatt positiv utvikling.

Områdeplanen for Bliksåsen – Songeheia – Songe – deler av Osedalen mot Langedal vil føre denne
målsetningen om vekst videre, og konkretisere arbeidet for det første prioriterte skritt av
boligbyggingen.

I kommuneplanen er det avsatt nye boligområder tilpasset kommunens forventede
befolkningsutvikling i kommuneplanperioden. Disse andre områdene som er markert som
boligområder i kommuneplanen ser kommunen for seg vil være regulert som boligområder for
fremtiden, og kommunen vil fortløpende vurdere behov og tiltak i disse områdene. I den nærmeste
fremtiden vil imidlertid områdeplanen blir prioritet for å dekke behovet for kommunale tomter
tilpasset den forespeilede befolkningsutvikling.


  26
I planperioden vil en revidering av områdeplanen for Froland Verk bli vurdert med bakgrunn i
fortetting og nye boligområder. Det kan også bli aktuelt med en revidering av reguleringsplan for
Mykland sentrum.

Nettoliste, boligområder i kommuneplanen:

Nr Navn

3   Ovelandsheia B7

4   Ovelandsheia B8

7   Yttertjern

9   Reiersøl

11 Ravneberget "Brekka ned mot Nidelva"

12 Hurvehei – Mørkås

13 Songe inkl Langåsen (i områdeplan)

16 Liheia syd

17 Liheia nord

19 Bliksåsen (i områdeplan)

20 Svinevika

21 Kleivene vest

22 Langedal Øst

23 Tveitmoen

25 Mykland

26 Mykland, Risdal (Mjåland)

27 Frolands Verk fortetting

29 Fortetting i sentrumsområdene (i områdeplan)

31 Kleivene øst

 32 Røed/Ravneberget (delvis kommunens)
I vedlegg til kommuneplanen er det mer informasjon om områdene og vurderingene.




                                                                                                    27
5.2. Konsekvensutredning
Kommuneplanens virkning er utredet i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. I henhold til
forskriften ble det utarbeides planprogram for tidlig avklaring av sentrale problemstillinger,
medvirkning og framdrift og premisser for planarbeidet. Formålet med bestemmelsene om
konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under
forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak
kan gjennomføres.

For de delene av utredningen som er utført etter kravene i forskrift om konsekvensutredninger, gir
konfliktskjemaene i vedlegget en samlet fremstilling av konsekvensene for de respektive arealene.


5.3 Andre endringer i planen

Planforslaget inneholder også endringer i forhold til gjeldende plan som ikke er omtalt i
konsekvensutredningen. Dette er som følger:
         Kjempetjenn, Mjåvatn, Jomås, Sleikbekk, Vassenden ** er markert som eksisterende
         byggeområder.

         Steinbrudd på Mjåvatn, Tveiten (Snøløs), og Håland vises som eksisterende massetak .

Det er lagt inn et areal inntil Froland kirke for fremtidig gravlund/p-plass.




  28
6.0 Gullknapp

6.1 Bakgrunn
Arendal Lufthavn Gullknapp AS (ALG) har over tid utviklet seg til dagens situasjon. Det er for tiden i
gang reguleringsplanarbeid for å innarbeide sikringssoner på rullebanen og utvide til kommersiell
bruk som taxiflyplass. Froland kommune har hele tiden vært aktive for å utvikle flyplassen videre.

Froland kommune ønsker å videreføre sin vilje fra forrige kommuneplan der det ble sagt at
kommunen skal medvirke til framdrift og utvikling av Gullknapp flyplass.

Arendal Fossekompani AS er hovedaksjonær i ALG. De har planer om å satse på ALG og har
utarbeidet en mulighetsstudie, eller masterplan, med langsiktig perspektiv og et scenario med en
flyplass som kan betjene kommersiell rutetrafikk. Dette er gitt kommunen som et innspill til
kommuneplanarbeidet.

Froland kommune er både medeier i ALG og planmyndighet, samtidig som den ønsker utvikling i
kommunen. I planarbeidet er det en vurdering av ALG i et samfunnsmessig perspektiv som ligger til
grunn.



6.2 Muligheter for Arendal lufthavn, Gullknapp
Pr i dag ser eierne for seg at ALG om få år skal drives kommersielt som taxiflyplass. Det må da en del
installasjoner til som det arbeides med i egen reguleringsplan og konsesjonssøknad til Avinor.

På lengre sikt har ALG AS i sin masterplan sett det som en mulig utvikling at flyplassen kan utvides til
å bli en regional flyplass med rute- og charterflyging.

Det er også for tiden i gang et arbeid med å etablere flyskole/flygelederskole i tilknytning til ALG.

Faktorer som er avgjørende for fremtidig utvikling av ALG er blant annet:

         Vekst i flytrafikk (i dag ca 2 – 3 %)
         Om eierne ønsker å satse videre på ALG
         Utvikling for Kristiansand lufthavn, Kjevik
         Behov for nærhet til flyplass for bl.a. næringslivet
         Evt samdrift med flyskole
         Konsekvenser for omgivelsene (støy, miljø etc)
         Økonomisk samfunnsutvikling generelt
         Økt bruk av alternative transportmidler
         Endringer i transportbehov




                                                                                                        29
6.3 Froland kommune og ALG
Froland kommune har støttet ALG til dagens situasjon. Froland kommune ønsker også at det skal
etableres en kommersiell taxiflyplass her slik det legges opp til.

Videre fremover er kommunen positive til at det blir etablert en flyskole/flygelederskole i tilknytning
til flyplassen.

Når det gjelder langsiktig utvikling mener Froland kommune at det er mye usikkerhet om det kan bli
en full utbygging til en regional flyplass. Kommunen mener likevel at det kan bli en mulighet på sikt
og i kommuneplanen ønsker Froland kommune å legge inn støysoner for utbygging til 2.400 m bane.
Det vil i nødvendig grad sikre arealene slik at det ikke skjer noe der som er til hinder for en eventuell
langsiktig utvikling. Inntegnet støysone tas opp til ny vurdering i forbindelse med rullering av
kommuneplan senest om 4 år.

I kommuneplanen er gjeldende reguleringsplan for Gullknapp Flyplass lagt inn. Endringer av
rullebane som vil være nødvendig for eventuelt videre utvikling av flyplassen vil bli gjort når
reguleringsplanen endres.

Når det gjelder en evt ny adkomstvei mener kommunen at den eksisterende fylkesveitraseen til ALG
vil være brukbar sett i tidsperspektivet til kommuneplanen. Om det skulle skje endringer fortere enn
antatt må dette spørsmålet tas opp ved nye rulleringer av kommuneplanen, eller i en områdeplan.

6.4 Konsekvensutredninger
For den kortsiktige horisonten i kommuneplanarbeidet (første 4 år) vil nødvendige
konsekvensutredninger ut over det som tidligere er gjort, bli foretatt i reguleringsplanene som er
under utarbeiding.

Støy blir tatt høyde for ved å legge inn støysone for langsiktig utviklingsalternativ.

For de langsiktige planene er det flere tema som videre må avklares og det må finnes akseptable
løsninger for, bl.a.:

         Støy
         Avrenning
         Sikkerhet
         Adkomstvei
         Bruk av arealene i flyplassens nærhet
         Økonomi (planarbeid, utredninger, konsekvensanalyser etc)


Dette forutsettes at blir gjort etter hvert som mer konkrete planer blir utarbeidet.




  30
7. Tovdalselva




Strykpartier ved Hynnekleivfossen. Hauglandsgårdene i bakgrunnen. (P.E.Faugli)




Tovdalsvassdraget ble del av Verneplan for vassdrag i 2005. I Froland er verneverdiene størst i
tilknytning til Hauglandsfossen og fløtningsanlegga i dette området.

Kommunen ønsker å ivareta vassdragets verneverdier, samtidig som aktiv landbruksdrift og bosetting
er viktig for kultur- og landskapsmiljøet, og skal sikres utviklingsmuligheter. Virksomhet som ikke er
til skade for verneverdiene skal kunne tillates også innenfor byggeforbudssona.

Tiltak langs elva behandles i henhold til gjeldende lovverk: Vannressursloven, skogbruksloven.
Jordloven og Plan- og bygningsloven vil være de viktigste. Behandling av søknader om tiltak skjer i
forhold til gjeldende bestemmelser i PBL, plankrav og retningslinjer som fastsatt i kommuneplanen.

RPR for verna vassdrag er retningsgivende for forvaltningen kommuneplanens retningslinjer for
hensynssona skal legges til grunn for saksbehandlingen.

Ved avgjørelser av om hvorvidt et utviklingstiltak vil være i konflikt med byggeforbudet eller ikke,
forutsettes at dette vurderes på stedet, da det kan være helt lokale forhold som ikke er detaljvurdert
i arbeidet med kommuneplanen.

Det er i kommuneplanens kart og arealdel definert områder for kulturlandskap, skog og utmark med
egne føringer.




                                                                                                  31
8. Himmelsyna

Det har vært gjennomført et prosjekt for å avklare forskjellige interesser i Himmelsynaområdet. Det
har vært et samarbeid mellom Birkenes, Evje og Hornnes og Froland, samt fylkeskommunen og
fylkesmannen. Grunneierne har også vært representert og deltatt på info- og arbeidsmøter. Firmaet
Atplan har stått for mye av arbeidet og har bl.a. utarbeidet temakart for friluftsliv og
utbyggingsinteresser som danner grunnlag for avveininger i denne kommuneplanen. Froland
kommune har på selvstendig grunnlag foretatt de endelige avveiningene for Frolands del, og disse
konkretiseres i planens kart- og bestemmelsesdel.

Det samlede resultat er at det i planen legges inn to hytteutbyggingsområder, ”Utvidelse Førevann
nord ” og”Utvidelse Førevann vest” . Det defineres også et hensynsområde for friluftsliv som består
av et område som er regulert fra tidligere, og et nytt område som legges i kommuneplanen nå. Og
det stilles også krav om allmennhetens tilgang til Himmelsyna fra Frolandssida. Utvidelse Førevann
vest går et stykke inn i et område som i temakartet er definert som ”svært viktig friluftsområde”.
Dette området er avklarert med fylkesmannens miljøvernavdeling og blitt degradert. Utvidelse
Førevann nord skal avgrenses i en avstand av 40 meter fra angitt tursti på temakartet. Ingen av
utbyggingsområdene går inn i det som er definert som ”kjerneområde” for Himmelsyna.

Kommunen har vurdert det slik at dette er en god samlet løsning for området som har avklart
arealbruken på en balansert måte. Det har gått noe ut over friluftsarealer i utbyggingsområdene,
men det er mer enn oppveid ved økte arealer av minst tilsvarende kvalitet og av større omfang som
er lagt til i kommuneplanen. I tillegg er det i bestemmelsene satt krav om p-plass og allmennhetens
tilgang før nye utbyggingsplaner tas opp til behandling.




  32
9. Arealdelen
9.1 Plan- og bygningslovens bestemmelser
Kommuneplanens arealdel gir en samlet fremstilling av kommunens planer for arealbruk og er et
viktig virkemiddel i arbeidet med å nå kommunens fastsatte mål.

Plan- og bygningsloven fastsetter at kommunen i nødvendig utstrekning skal gi bestemmelser om:

        Bebyggelse og anlegg.
        Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.
        Grønnstruktur.
        Landbruks-, natur- og friluftsformål.
        Bruk og vern av vann og vassdrag, med tilhørende strandsoner.


Plan- og bygningsloven gir også muligheter for å markere områder hvor det skal vises hensyn og
restriksjoner som har betydning for bruken av arealet (Hensynssoner). I Froland kommune er dette
brukt for naturvernområder, kulturvernområder, båndlegging i påvente av plan (Bliksåsen, Songe),
byggeforbudssone, faresone (flom, steinsprang), vernet vassdrag (Tovdalselva), friluftsliv
(Himmelsyna), landbruk og støyutsatte (Gullknapp, Jomås).

Det er videre gitt utfyllende bestemmelser til arealdelen.

9.2 Generelt


Denne planen avløser kommuneplan for Froland 2005-2017. Plankartet er oppdatert og endret i
samsvar med dagens normer og retningslinjer.

Vedtatte reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og disposisjonsplaner er markert på plankartet, og
disse vil fortsatt gjelde. Kommunedelplaner, reguleringsplaner herunder områdeplan og detaljplaner
som blir vedtatt etter at kommuneplanen er vedtatt, vil også gjelde foran kommuneplanen.

9.2.1. Intensjoner og prinsipper

Vi skal drive en langsiktig arealforvaltning med ansvarlig bruk og vern av kultur-, natur- og
ressursgrunnlaget. Arealbruk, utbyggingsmønster og transportpolitikk, skal primært ta hensyn til
helse, trivsel, natur- og kulturmiljø og gode levekår.

De spredtbygde områdene må også i fremtiden ha en viktig rolle for næringsutviklingen, og for en
bærekraftig forvaltning av kultur- og naturarven. Innsats for å opprettholde hovedtrekkene i
bosettingen er derfor prioritert. Osedalen og sentrumsnære områder skal videreutvikles som
tyngdepunkt i kommunen.

9.2.2. Konsekvenser av planen og utredninger

Ihht. pbl § 4-2 vil alle fremtidig utbygging i planen bli særskilt vurdert og beskrevet for de virkningene
utbyggingen vil få for miljø og samfunn.


                                                                                                     33
9.3. Beskrivelse av plankartet
Kommunen presenteres i målestokk 1:70.000, samt at de sentrale deler av kommunen er presentert
mer detaljert i målestokk 1:30.000. Plankartet består videre av tittelfelt, utfyllende juridiske
bestemmelser, kort sammendrag av kommuneplanen, oversikt over juridiske bindende detaljplaner.

9.3.1 Bebyggelse og anlegg.

Eksisterende og fremtidige bebyggelse og anlegg er avmerket på kommuneplankartet. Med
bebyggelse og anlegg menes bolig- og fritidsbebyggelse, forretninger, bebyggelse for offentlig eller
privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg,
andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder. I utbyggingsområdene har vi markert
de feltene der 50 % og mer av utbyggingen er fullført som eksisterende felt, og de resterende (under
50 % utbygget) som planlagte felt. Planen viser tilstrekkelig arealreserve for utbygging i
planperioden.

Kommunen ønsker å ha styring med utbyggingen av bebyggelse- og anleggsområde. Kommunen har
ansvaret for å utarbeide områdeplan for fremtidige utbyggingsfelt.

Kommunen krever en utarbeiding av risiko- og sårbarhetsvurderinger i forhold til samfunnssikkerhet
(ROS-analyse) for alle planer (områdeplan, kommunedelplan, detaljplaner osv.)

Private kan med søknad til Froland kommune (formannskap) få tillatelse til å utarbeide områdeplan.
Til områdeplan skal det utarbeides et planprogram som bl.a. skal utrede de konsekvensene planen
innebærer for samfunn og miljø (konsekvensanalyse). Det er Froland kommune v/formannskapet
som skal godkjenne og ta ansvar for planprogrammet og konsekvensutredningens omfang.

Forslag til detaljplaner skal som hovedregel være i samsvar med overordnet plan (kommuneplan,
områdeplan osv.). Dersom forslaget til detaljplan avviker fra overordnet plan, kreves samme
utredning som for overordnet plan. Utbygging kan ikke skje før det foreligger godkjent detaljplan.

Forslag til plan (områdeplan, detaljplan) som avviker fra kommuneplanen eller annen overordnet
plan skal ha Froland kommune v/formannskapet sin tillatelse før planarbeidet igangsettes.

Fremtidige utbyggingsområder bør ha en fordeling mellom eneboliger, rekkehus og mindre
leiligheter som fremstår naturlig ut fra etterspørselen og områdets beliggenhet.

Massetaket på Moripen er ferdig utvunnet og området er tilbakeført til sin opprinnelige formål
(Landbruk-, natur- og friluftsområde) og reguleringsplanen nr. 122 Moripen, Gnr. 48 bnr. 1 vedtatt
15.10.92 planid. 122r1 oppheves.

Alle vedtatte reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og disposisjonsplaner som fortsatt skal gjelde er
markert på plankartet og informasjon som plannavn, vedtaksdato og arkivnummer fremgår av egen
tabell ved siden av kartet. Kommuneplanen angir kun hovedformålene innenfor de regulerte
områdene. Planene er nummerert på kart og tabell.

Hytter

Oppføring av fritidsbebyggelse (sportshytter, sommerhus, kolonihagehus, og lignende bygninger som
bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom) og fradeling og bortfesting av tomter for bygninger



  34
som beskrevet, kan som hovedregel bare skje etter vedtatt reguleringsplan eller godkjent
disposisjonsplan som fortsatt er gyldig. Alle områder med slike godkjente planer er vist på plankartet.
Disse har gyldighet før kommuneplanen.

9.3.2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Her under veg, bane, lufthavn, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur.

9.3.3. Grønnstruktur

Her under naturområder, turdrag, friområder og parker.

9.3.4. Landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF)

 Dispensasjonssøknader fra arealformålet Landbruks-,natur- og friluftsområder (LNF) for å tillatte
tiltak nevnt i plan- og bygningslovens § 20 – 1 a,b,d,e,f,g,k,l,m skal sendes til uttalelse til Aust-Agder
fylkeskommune kulturvernavdeling og fylkesmannen i Aust – Agder, miljøvernavdeling før vedtak
fattes.

Dispensasjon fra arealformålet Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) kan kun gis under
følgende vilkår:

        Bebyggelsen skal være til boligformål.

        Bebyggelsen skal ikke overstige 2 boenheter.

        Bebyggelsen må bare plasseres der det finnes tilfredsstillende vannforsyning, muligheter for
        godkjente avløpsordninger og muligheter for godkjent avkjørsel.

        Tomtestørrelse bør begrenses til maksimalt 5 dekar.

        Bebyggelse og foreslåtte eiendomsgrenser til søkt fradelt tomter skal ha en avstand på
        minimum 20 meter fra dyrka mark.

        Bebyggelse kan ikke plasseres nærmere enn 100 meter fra de vann og vassdrag som er
        markert på plankartet og for øvrige vann og vassdrag gjelder 50 meter avstand.

        Områder hvor det ligger til rette for fremtidig feltutbygging skal ikke bebygges uten at det
        foreligger reguleringsplan.

9.3.5. Byggegrense langs vann- og vassdrag

Langs vann- og vassdrag er det byggeforbudsone. For utvalgte vann og vassdrag er det 100 m
byggeforbudssone som vist på plankartet. For de resterende gjelder en byggeforbudssone på 50 m.
Byggeforbudssoner skal ha en naturlig avgrensing. For eksempel vil eksisterende veier langs med
vassdrag være en naturlig avgrensing selv om veien skulle avvike +/- noen meter fra den teoretiske
byggeforbudssone på hhv. 100 og 50 meter.




                                                                                                       35
9.3.6. Sikkerhet og støy (Hensynssoner pbl § 11-8a)

Kommunen og private utbyggere har selvstendig undersøkelsesplikt og ansvar for at faremomenter
er vurdert og tatt hensyn til (ROS-analyser) både ved utarbeidelse av arealplaner og ved vurdering av
dele- og byggetillatelse.

Støysoner er markert på kartet som hensynssoner for de største støykildene i kommunen, der vi har
slik informasjon tilgjengelig. Froland kommune tar høyde for at Arendal lufthavn Gullknapp flyplass
kan bli fremtidig regionflyplass og har markert støysone for en slik utvikling. Øvrige støysoner er
massetaket på Vestre Dale, og motorkrossbanen på Jomås. Skytebanene i Dalen krets og i Mykland er
markert på plankaret med S.

På juridisk bindende temakart er det angitt fareområder for ras. Ved eventuelt dispensasjonsøknad
fra denne plans arealformål for tillatelse til utbygging, skal det særskilt kontrolleres opp mot juridisk
bindende temakart før det gis slik dispensasjon. Alt reguleringsarbeid skal klarere
utbyggingsområdene for rasfare.

Norges Geologiske undersøkelser (NGU) foretok kartlegging av naturlig radioaktivitet fra
berggrunnen av hele landet i en periode fra 1975 til 1987. Dette kartet avmerker et område vest for
Frolands verk til Mjåvatn, fra kommunegrensen mot Arendal i sør til Jomås i nord, og et mindre
område sørvest på Øynaheia som noe høyere forekomster av naturlig radioaktivitet fra berggrunnen.
I 1998 ble det foretatt radonmålinger av 230 boliger i kommunen. Av disse målingene var det kun 0,5
% som hadde verdier som var såpass høye at mottiltak måtte gjøres. Omkring 5 % ble anbefalt å gjøre
mottiltak. Selv om målingene ikke var spesielt alarmerende, kunne ikke målingene brukes for å
friskmelde områder for strålingsfare fra berggrunnen. Det foreligger forslag til teknisk forskrift at
grenseverdien for nye bygg ikke må overstige 100 Bq/m³. Grunnundersøkelser for å påvise
radonforekomster i grunnen er en omfattende og kostbar undersøkelse, og kommunen anbefaler at
alle nye boliger blir bygget med egnede tiltak mot radon (Radonsperre) fordi dette er rimeligere.

9.3.7. Soner med særlig hensyn (Hensynssoner pbl § 11-8 c)

9 områder er båndlagt som naturvernområder ( Urdalen, Eikåsen, Blesehelleren, Solbergheia,
Stormyr, Jomåsknutene og Haugsjåknipen). Disse er i dag vernet gjennom naturvernloven.

Kobberverket ved Osevollen, Bygdeborgen og brua over Songeelva i Osedalen, Froland Verk,
Hurvedal gård er markert som kulturminner. Det samme er Allmannavegen mot Evje og den gamle
gjennomfartsvegen mot Telemark. Kulturminneregistreringene av disse områdene er ufullstendige.

Området rundt Nelaug oppleves både fra Froland kommune og fra Åmli kommune som et område
som presser fram hytte- og veiutbygging, og dermed også behovet for plan. Åmli kommune og
Froland kommune er innstilt på et samarbeid om en områdeplan for området.

Nabokommunen Grimstad ønsker på sikt et planfaglig samarbeid med Froland og Birkenes
kommune om en områdeplan for områdene rundt Øynaheia med fokus på friluftsliv og
fritidsbebyggelse. Froland kommune er også positivt innstilt på et slikt samarbeid.




  36
Hensynssone Landbruk

I utløpet ved Mjåvassfjorden, Risdal, Ljosevatnet, langs med deler av Tovdalselva, Jomås og langs
med deler av Nidelva er det avmerket hensynsområder for Landbruk.

       Her skal dyrket mark eller dyrkbar mark ikke omdisponeres til annet formål, eller gjøres tiltak
       som kan gi driftsulemper for landbruket. Avstanden fra dyrket mark til andre tiltak skal
       minimum være 50 meter.

       Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i
       kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av
       vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en
       viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Kantsoner mot vassdraget og
       kulturlandskapet bør gis særlig beskyttelse.
       Vannkvalitet og eksisterende vannivå må søkes opprettholdt.
       Utviklingstiltak skal som et overordnet prinsipp tilpasses kvalitetene i den helhetlige
       landskapsstrukturen.
       I strandvernbeltet slik det er avsatt på kartet skal det tas vesentlige hensyn til allmennhetens
       interesser både mht. tilgang og i forhold til landskaps- og kulturmiljø.

Hensynssone Kulturlandskap skog og utmark

Gjelder skogsområdene og utmark langs med Tovdalsvassdraget. Hele skogarealet er kulturpåvirket
og har vært utnyttet av folk gjennom århundrer. Dette er skog- og utmarksområder med lite
bebyggelse, men med rikelige spor på skogbruksaktivitet både fra nyere og eldre tid.

     Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i
     kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av
     vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss
     betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Leveområder for truede plante- og dyrearter og
     mindre områder med store verneverdier bør gis særlig beskyttelse.
     Vannkvalitet og eksisterende vannivå må søkes opprettholdt.
     I tilknytning til fløtningsanlegg og andre tekniske innretninger fra nyere tid, kan det legges
     tilrette for tiltak som gir mulighet for opplevelsesturisme og virksomheter relatert til
     kunnskapsformidling om området.
     Tiltak som kan bidra til ny næringsutvikling basert på høsting av stedegne, fornybare ressurser,
     kan vurderes tillatt.

9.3.8. Soner for båndlegging (Hensynssoner pbl § 11-8 d)

Området Songe, dvs. sørvest for Songeelva til og med Bliksåsen, nordøst for sentrum av Osedalen og
innover Risdalsheiene, båndlegges i påvente av en områdeplan. Områdeplanen skal løse de
interessekonfliktene som er i området d.v.s. eksisterende landbruksområder, idrett, fremtidige
boligområder, skoleveg, næringslokaler.




                                                                                                      37
9.4 Juridisk bindende planer som fortsatt gjelder foran kommuneplanen
(hensynssone § 11-8 f)
Her er listet opp alle reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og disposisjonsplaner som fortsatt skal
gjelde foran kommuneplanen. Tabellen inneholder informasjon om plannavn, vedtaksdato og
arkivnummer.

9.4.1. Disposisjonsplaner

Plan nr.         Navn på plan      Gnr./Bnr.        Godkjent          Godkjent         Godkjent
                                                    Froland B.r.      Birkenes B.r.    fylkesmannen

001D1            Mjåland 1         75/3                                                27.04.70

002D1            Mjåland 2         75/3                                                08.02.72

002D1MVE1        Mjåland 2         75/4             08.05.2008
                 endring

003D1            Vervassheia       82/5                                                15.08.72

004D1            Borkleivstykket 82/1                                                  11.01.74

005D1            Øvre Lauvrak      84/7                                                29.01.74

006D1            Mjåland           75/1                                                01.07.74

007D1            Åstveit           86/1                                                28.10.74

008D1            Kjellingtjønn     90/1-6                                              21.11.74

009D1            Nyestøl           78/1                                                05.05.72

010D1            Vatne             81/1                                                05.02.76

011D1            Svolbergheia      82/84                                               01.03.74

011D1B1          Svolbergheia      82/84            08.06.82
                 detaljplan

012D1            Frigstad          77/3                                                09.08.79

013D1            Ytre Lauvrak      69/5                                                17.10.80

024D1            Askland           94/2                                                05.07.82

101D1            Bjørneknuten      30/82            27.09.68

102D1            Haugås            29/1                                                27.10.69

103D1            Lauvrak           32/3                                                31.03.70




  38
104D1           Åsen              37/2                                             01.09.82

105D1           Espestøl          99/1-3                             09.02.71

105D2           Espestøl          99/1-3               14.12.98

106D1           Baasland          39/4                                             26.03.71

107D1           Nesplanen         101/3                              09.08.73

108D1           Sundås            101/3                              09.08.73

109D1           Langemyr          101/7                              20.06.72

110D1           Olandsheiene      45/1-45/10                                       10.07.74

113D1           Søisdal           41/2                                             12.10.72



9.4.2 Reguleringsplaner

Plan nr.        Navn på                    Formål                 Godkj.         Godkj.       Stadf.
                reguleringsplan                                   B.råd/form.sk. Komm.st.     Fylkesm.
                                                                  Delegasjon

014R1           Risdal                     Hytter Div.                                        27.12.83

015R1           Førevann –                 Fril.omr.                                          03.07.85
                Himmelsynaområdet

016R1           Førevann hytteområde       Hytter                                             02.09.85

016R1MVE1       Førevann hytteområde       Hytter                 28.08.92

016R2           Førevann hytteområde       Hytter                               25.03.99

016R2MVE2       Førevann hytteområde       Hytter                 22.05.02

16R2MVE3        Førevann hytteområde       Hytter                 26.01.06

017R1           Myklandsdalen –            Hytter LNF                                         26.05.86
                Jurdalshei

018R1           Hynnekleiv                 Div.                                               22.12.86

019R1           Mykland                    Div.                                               21.05.87

020R1           Frobekk Bru                Veg                                  31.01.91

021R1           Mjåvatten                  Hytter                               01.02.96




                                                                                              39
022R3         Skripeland               Hytter                          22.06.00

023R1         Risdal del av 82/5       Hytter                          25.03.99

023R1MVE1     Risdal del av 82/5       Hytter                          10.02.05

025R1         Skjersæ Hytteområde      Hytter                          12.02.04

025R1MVE1     Skjersæ hytteområde      Endret               06.11.06
              gnr 93 bnr 2 endringer   tomtplassering

025R1MVE2     Skjersæ hytteområde      Flyttet sti          19.05.08
              gnr 93 bnr 2 endringer

026R1         Voksdalsfjorden          Hytter               10.02.05
              hytteområde

026R1MVE1     Voksdalsfjorden          Flyttet VVS-område   27.01.06
              hytteområde

027R1         Reg.plan for Mjåvatn     Hytter                          30.08.07
              Hyttefelt 2

028R1         Vervassheia              Hytter                          25.10.07

111R1         Langedal                 Bolig                                      24.06.76

111R1MVE1     Langedal                 Bolig                23.02.81

111R1MVE2     Langedal                 Bolig                           30.06.83

111R1MVE3     Langedal                 Bolig                01.07.83

111R1MVE4     Langedal                 Bolig                           13.09.84

111R1MVE5     Langedal                 Bolig                           12.12.85

111R1MVE6     Langedal                 Bolig                           19.11.86

114R1         Blakstadheia             Bolig                                      11.03.85

114R1B1       Blakstadheia beb.plan    Bolig                23.05.86
              felt B, C, D

114R1B1MVE1 Blakstadheia beb.plan      Bolig                29.06.99
            felt B, C, D

114R1B2       Blakstadheia beb.plan    Bolig                28.08.92
              felt E, F, G

114R1MVE2     Blakstadheia             Bolig                11.03.96



 40
114R1B2MVE3 Blakstadheia beb.plan     Bolig              10.12.98
            felt E, F, G

114R1B3       Blakstadheia beb.plan   Bolig              28.06.99
              felt A

114R1B3MVE4 Blakstadheia beb.plan     Bolig              27.12.99
            felt A

115R1         Industriområde          Industri                                 10.06.85
              Blakstadheia

115R2         Industriområde          Industri                      04.09.08
              Blakstadheia del 2

116R2         Gullknapp flyplass      Flyplass                      26.10.06

117R1         Osedalen                Div.                                     20.03.86

117R2         Osedalen endr.1         Div.                          17.10.91

117R3         Osedalen endr.2         G/s – veg                     05.05.94
              (Blakstad bru)

117R5         Osedalen endr. 4        Bolig                         12.02.98
              Nidelvvn.28

117R6         Osedalen kryss          Trafikk                       03.12.98

117R7         Rv.42 ny Blakstad bru   Trafikk                       11.12.03
              m/g-/s-veg

117R8         Del av Osedalen         Off.forr.                     12.02.04

117R1B1       Beb.plan                Bolig-forr.        04.10.99
              Frolandssenteret

117R1B1MVE1 Beb.plan                  Bolig              14.01.00
            Frolandssenteret

117R1B1MVE2 Langåsen 7,9,11           Endring av         02.03.04
                                      tomtegrenser

117R1B2       Beb.plan                Forr. – bol.       11.02.02
              Frolandsenteret

117R1B2MVE2 Formålsendring            Kontor/bolig       12.04.10

117R10        Del av Osedalen Gnr.    Forretning/bolig                         24.11.09
              13 Bnr.3 m.fl.



                                                                               41
118R1         Frolands Verk           Div.                                        01.10.86

118R2         Del av FrolandsVerk     Div.                           28.06.01

118R3         Miljøtilpasset
              Gjennomkjøring

119R1         Mjølhusmoen             Div.                                        02.10.87

119R3         Mjølhusmoen endring                                    18.12.2009

120R1         A.Baasland              Bolig                                       06.10.88

121R1         Løvjomås                Div.                           23.02.89
                                                                     opphevet
                                                                     14.11.02

123R3         Neset                   Off.                           06.06.99

123R3MVE1     Neset                   Off.                20.12.99

123R3MVE2     Neset                   Adkomstvei          19.06.02

124R1         Skytebane Uvatn         Skytebane                      24.06.93

125R1         Motorcrossbane Jomås    Motorcross                     25.06.98

125R2         Motorcrossbane Jomås    Endring                                     21.04.05
                                      bestemmelsene

126R1         Del av Reiersøl 24/1    Kompostanl.                    25.03.99

127R1         Ovelandsheia            Bolig                          06.05.99

127R2         Ovelandsheia/Langedal Høydebass.                       26.06.03
              endr.

127R1B1       Ovelandsheia beb.plan   Bolig               06.12.99
              B1-B2

127R1B1MVE1 Ovelandsheia beb.plan     Flyttet lekeplass   19.02.02
            B1 endring

127R1B2       Ovelandsheia beb.plan   Bolig               02.12.02
              del av B3

127R1B3       Ovelandsheia beb.plan   Bolig               16.06.03   26.06.03
              B9

127R1B3MVE1 Ovelandsheia beb.plan     Endret              13.12.05
            B9 endring                tomtegrense



 42
127R1B3MVE2 Ovelandsheia beb.plan       Endret              31.05.11
            B9 endring                  tomtegrense

127R1B4       Ovelandsheia beb.plan     Bolig               14.12.06
              del av B3

127R1B4MVE1 Ovelandsheia beb.plan       Grensejusteringer   30.05.11
            del av B3 endring

127R1B5       Ovelandsheia beb.plan     Boliger             25.10.07
              felt B4

127R1B6       Ovelandsheia beb.plan     Boliger             02.06.09
              felt B5

127R1B7       Ovelandsheia beb.plan     Boliger             02.06.09
              felt B6

127R1B8       Detaljplan for B7 og B8   Boliger             18.01.11
              Ovelandsheia

128R1         Del av Mjølhus, Gnr. 10 Bolig                            17.06.99
              Bnr.2

129R1         Kartemyr –                Div.                           21.03.02
              Ovelandsdalen

129R1MVE1     Ovelandsdalen             Menighetshus        09.09.05

129R1MVE2     Kartemyr –                Tomtejustering      09.09.05
              Ovelandsdalen

129R2         Reg.plan for del av       Boliger                        10.04.08
              Kartmyr –
              Ovelandsdalen

130R1         Blakstad stasjon          Bevaring                       26.06.03

131R1         Froland stasjon           Bevaring                       26.06.03

132R1         Blakstadheia Fv 154       Trafikk                        12.02.04
              Nybuv. Plass.

133R1         Reg.plan Vestre dale      Massetak                       27.04.06
              Del 1 massetak – del 2

134R1         Reg.plan RV 42            Vei                                       06.03.08
              Blakstad –
              Ovelandsheia MPG




                                                                                  43
135R1             Yttertjenn                   Boliger                                    20.05.10

136R1             Froland Kirke                Parkering/gravplass                        30.11.10

137R1             Kommunedelplan               Arealdisponering                           24.06.04
                  Blakstad


9.5 Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel

9.5.1 Arealformål
Tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens §§ 20-1, 20-2, 20-3 må ikke være i strid med planens
arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformålet og
hensynssoner jfr. Pbl § 11-6.

9.5.2 Plankrav plan- og bygningslovens § 11-9

For arealer avsatt til utbyggingsformål og områder for råstoffutvinning kan arbeid som krever søknad etter PBL
20-1 a,b,d,e,f,g,k,l og m ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan, jfr. Pbl § 12-1.

9.5.3 Utbyggingsavtale

Dersom det skal inngås utbyggingsavtale med kommunen, skal de utformes ihht kommunens
generelle norm for utbyggingsavtaler.

9.5.4 Rekkefølgekrav

Fremtidig utbyggingsområder (boligformål) kan først bebygges når kravet til opparbeidelse av veg og
hovedledning for vann og avløpsvann ihht. plan- og bygningslovens § 18-1 er innfridd jfr. Plan- og
bygningslovens § 11-9. 4.

Fremtidige utbyggingsområdene (boligformål) på Reiersøl, Svinevika, Langedal Øst, Kleivene vest og
Kleivene øst må gjennomføre en kartlegging av biologisk mangfold (naturtypekartlegging) som en del
av reguleringsplanprosessen.

For fremtidige utbyggingsområder (boligformål) skal nødvendig gang- og sykkelvegforbindelse være
tilfredsstillende ordnet før utbygging av området kan begynne.

9.5.5 Himmelsyna, utbyggingsområder for hyttebygging

Himmelsyna er et regionalt viktig friluftsområde som skal være tilgjengelig for allmennheten. Før nye
utbyggingsområder i nærheten av Himmelsyna kan tillates utbygd skal følgende være ordnet:

    1. Allmennheten skal være varig sikret rettigheter til bruk av private veier mellom rv/fv og
       godkjent parkeringsplasser i Himmelsyna-området. Adkomstveien skal være helårs åpen og
       skal være skiltet.

    2. Minimum 50 parkeringsplasser skal være varig sikret og opparbeidet for allmennhetens bruk i
       området . Parkeringsplassen skal være skiltet




  44
Løyper for allmennhetens bruk sommer og vinter skal være varig sikret mellom opparbeidet
parkeringsplass og Himmelsyna. Bebyggelse må ikke plasseres slik at allmennheten føler ubekvemt
ved å benytte løypene.

9.5.6 Byggegrenser

Dersom ikke annet fremkommer av reguleringsplaner gjelder veilovens § 29 krav til byggegrense fra
alle veger. Dersom ikke annet fremkommer av reguleringsplaner gjelder lov om anlegg og drift av
jernbane § 10 krav til byggegrense fra spors midtlinje (30 meter) jfr. Plan- og bygningslovens § 11-
9.5.

I byggeforbudssonen til vann og vassdrag er tiltak som nevnt i pbl §§ 20-1, 20-2, 20-3 forbudt ihht.
pbl § 11-11.5. Byggeforbudetssonen er for alle vann og vassdrag 50 meter målt fra strandlinjen i
horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, med unntak av en del større vann og vassdrag
som på plankartet er vist med en byggeforbudssone på 100 meter.

Byggeforbudssoner skal ha en naturlig avgrensing. For eksempel vil eksisterende veier langs med
vassdrag være en naturlig avgrensing selv om veien skulle avvike +/- noen meter fra den teoretiske
byggeforbudssone på hhv. 100 og 50 meter.

9.5.7 Universell utforming

All kommunale planer og utbygginger skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle
mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming jfr. Plan-
og bygningslovens § 11-9.5.

9.5.8 Biloppstillingsplasser

Hver boenhet over 85 m² BRA skal ha 2 biloppstillingsplasser hvor 1 av biloppstillingsplasser kan
være i garasje. For hver boenhet under 85 m² BRA, men over 65 m² BRA (leiligheter, rekkehus og
lignende) kan kravet til biloppstillingsplasser reduseres til 1,5 biloppstillingsplasser hvor 1 av
biloppstillingsplassene kan være i garasje. For boenheter under 65 m² BRA er kravet 1
biloppstillingsplass. For fellesanlegg for biloppstillingsplasser for flere enn 10 boenheter kan kravet
reduseres med inntil 20%, men hver boenhet skal minimum ha 1 biloppstillingsplass.

For fritidsbebyggelse skal det være tilfredsstillende parkeringsplasser (minimum 2 stk/pr fritidsbolig).

9.5.9 Lekeplasser

I fremtidige boligområde og ved fortetnings prosjekter settes det krav til lekeplass. For
utbyggingsprosjekter med inntil 25 boenheter stilles det krav om sandlekeplass på 50 m².
Sandlekeplassen må ikke ligge lengre vekk enn 50 meter fra boligene.

For utbyggingsprosjekter med inntil 150 boenheter kan det i tillegg stilles krav til
nærlekeplass/ballplass på 1,5 daa. Nærlekeplass/ballplass skal ikke ligge lengre vekk enn 150 meter
fra boligene.

For utbyggingsprosjekter med inntil 500 boenheter kan det i tillegg stilles krav til Strøkslekeplass for
større barn på samlet 5 daa. Strøkslekeplass for større barn skal ikke ligge lengre vekk enn 500 meter



                                                                                                    45
fra boligene. Kravet til strøkslekeplass for større barn kan deles opp i flere plasser, dog kan ikke hver
strøkslekeplass for større barn være under 2,5 daa.

9.5.10 Flomutsatt områder (Hensynssoner pbl § 11-8a)

Nye utbyggingsområder skal plasseres sikkert med hensyn til flomfare. Ny bebyggelse må bygges
over nivå for en 200 årsflom. I de områder der nivået for 200 årsflom ikke er kjent må dette utredes.
Hensynssonen viser 1000 årsflom.

9.5.11 Steinsprangutsatte områder (Hensynssoner pbl § 11-8a)

I de områdene som på juridisk bindene vedlegg (kart) til denne planen er avmerket fare for
steinsprang, er det byggeforbud. Byggeforbudet kan oppheves dersom en faglig dokumentert
utredning som avkrefter rasfare kan forelegges.

9.5.12 Støysone (Hensynssoner pbl § 11-8a)

Det tillates ikke etablering av nye boliger i støysoner.

9.5.13 Landbruk (Hensynssoner pbl § 11-8c)

Her skal dyrket mark eller dyrkbar mark ikke omdisponeres til annet formål, eller gjøres tiltak som
kan gi driftsulemper for landbruket.

Avstanden fra dyrket mark til andre tiltak skal minimum være 50 meter.



9.5.14 Skog- og kulturlandskap (Hensynssoner pbl § 11-8c)

I tilknytning til fløtningsanlegg og andre tekniske innretninger fra nyere tid, kan det legges tilrette for
tiltak som gir mulighet for opplevelsesturisme og virksomheter relatert til kunnskapsformidling om
området.

Tiltak som kan bidra til ny næringsutvikling basert på høsting av stedegne, fornybare ressurser, kan
vurderes tillatt.


9.5.15 Båndlagt område (Hensynssoner pbl § 11-8d)

Tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens §§ 20-1, 20-2, 20-3 kan ikke finne sted før områdeplanen
for Osedal sentrum har blitt vedtatt.

9.5.16 Hensyn til friluftsliv (Hensynssoner pbl § 11-8c)

Innenfor dette området skal hensynet til friluftsliv ha første prioritet.

Områder med godkjente reguleringsplaner er vist på plankartet. Disse har gyldighet før
kommuneplanen.

                                             --------------------




  46

								
To top