Integreringsplan for Stange by aK1e1b4g

VIEWS: 23 PAGES: 26

									Integreringsplan for flyktninger i
        Stange kommune
            2003
Innholdsfortegnelse
MANDAT .................................................................................................................................. 3
       Definisjoner ........................................................................................................................ 3
       Antall møter i Komite 3 ...................................................................................................... 3
       Brukermedvirkning ............................................................................................................. 3
INNLEDNING .......................................................................................................................... 3
   INKLUDERING ET BEDRE ORD ENN INTEGRERING ..................................................................... 4
   STANGE SOM ET FLERKULTURELT SAMFUNN ........................................................................... 4
BESKRIVELSE AV SITUASJONEN I STANGE ................................................................ 4
   FLYKTNINGBEFOLKNINGEN I STANGE ..................................................................................... 5
     Mange har liten skolegang og liten arbeidserfaring .......................................................... 5
     Forholdet norsk og arbeid.................................................................................................. 6
   HOLDNINGER I LOKALSAMFUNNET .......................................................................................... 6
SATSNINGSOMRÅDER ........................................................................................................ 7
   1 - SPRÅK , KOMPETANSE OG JOBB........................................................................................... 8
      Alle vil lære norsk .............................................................................................................. 8
      Fødselspermisjon forsinker språkprogresjon..................................................................... 8
      Stort behov for språktreningsplasser ................................................................................. 8
   2 - INTRODUKSJONSORDNINGEN ............................................................................................ 10
   3 - BOSETTINGSPOLITIKK ...................................................................................................... 11
      Forutsetninger for nytt bosettingsvedtak 2004-2006 ....................................................... 11
      Inkludering av familiegjenforening eller ikke i vedtak om bosetting? ............................. 11
      Hvilke nasjonaliteter skal bosettes? ................................................................................. 11
      Spredt eller samlet bosetting? .......................................................................................... 11
   4 - MANGE UTEN GRUNNSKOLE TRENGER ET GRUNNSKOLETILBUD ....................................... 13
   5 - BARNEHAGEPLASSER ....................................................................................................... 14
   6 - HELSE............................................................................................................................... 15
      Flyktningers psykiske helse .............................................................................................. 15
      Arbeid mot omskjæring av kvinner................................................................................... 15
   7 - MØTEPLASSER OG FRITIDSAKTIVITETER ........................................................................... 16
      Flerkulturelt hus ............................................................................................................... 16
      Flyktningguide kan medføre større grad av inkludering ................................................. 16
   8 - INFORMASJON OG HOLDNINGSKAPENDE ARBEID............................................................... 18


Vedlegg: Gjennomføringsplan




Integreringsplan Stange kommune 2003                                                                           Side 2 av 26
Mandat
Kommunestyret vedtok 18.12.2002 i sak 0077/02 at det skal utarbeides en integreringsplan
for Stange. Komite 3 fikk følgende mandat for oppgaven:

       Komiteen bes utarbeide en integreringsplan for Stange kommune. En slik plan skal
       gjøre rede for hvordan praksisplasser i private bedrifter, møte med etablerte miljøer
       gjennom forskjellig kursvirksomhet, aktiv bosettingspolitikk og obligatorisk
       norskopplæring kan bidra til å styrke integreringen av innvandrere i Stangesamfunnet.

I henhold til mandatet skal integreringsplanen ta utgangspunkt i innvandrere bosatt i Stange.
Innvandrere er en stor og sammensatt gruppe (fra Svensker, amerikanere til vietnamesere og
Somaliere). I Stange er integreringsutfordringene knyttet til flyktninger kommunen bosetter.
De fleste nyankomne flyktningene har et stort hjelpebehov de første årene de bor i Norge.
Integreringsplanen konsentrerer seg derfor om nyankomne flyktninger som har mindre enn 5
års botid i Norge, og ikke innvandrere generelt.

Definisjoner

 Flyktning:
 Person som har fått politisk asyl, er overføringsflyktning eller fått opphold på
 humanitært grunnlag samt familiegjenforente til disse.

 Innvandrer:
 Alle personer som selv har innvandret og som har to utenlandsfødte foreldre.

Antall møter i Komite 3
Komite 3 har hatt 7 møter og ett dagsseminar i forbindelse med å utarbeide planen.
Komitemedlemmene er:
- Helen Rønningsbakken – saksordfører              - Gunn R. Fjæstad
- Kristen Bartnes (leder)                          - Ivar Sållmann
- Gudbjørn Karlsen                                 - Asbjørn Halvorsen
- Franck Tønseth                                   - Ingeborg Holte Nysæther
- Thomas Slåttsveen (ikke møtt), vara Roger Tømte
- Goro Ree-Lindstad (flyktningkoordinator) har vært sekretær i denne saksutredningen.

Brukermedvirkning
For å kartlegge årsakene til fravær og dårlig språkprogresjon, ble det utarbeidet et
spørreskjema til flyktningene. På 2 møter har somaliske representanter deltatt for å gi innspill
til komiteen. Under dagsseminaret var også flere av innlederne og deltakerne flyktninger.
Planen er blitt sent ut til høring til alle virksomhetene, Voksenopplæringa på Hamar, Stange
videregående og brukerrepresentanter.

Innledning
I innledningen ønsker vi å foreta noen begrepsavklaringer og utdype målsettingen med
planen. Deretter gis en beskrivelse av situasjonen i Stange i dag. Til slutt har vi pekt ut noen
satsningsområder vi mener er viktige å jobbe med for å få inkludert flyktninger i
lokalsamfunnet.



Integreringsplan Stange kommune 2003                                         Side 3 av 26
Inkludering et bedre ord enn integrering
Gjennom integrering ønsker en å nå målet om likestilling gjennom like muligheter, rettigheter
og plikter til deltakelse for alle, uansett opprinnelse (stortingsmelding nr. 17). Integrering
forutsetter gjensidig tilpasning, vilje til dialog og samhandling fra hele befolkningen og fra
offentlige myndigheters side. Flyktningene må selv være aktive i denne prosessen.

Komite 3 har diskutert integreringsbegrepet og mener at begreper som inkludering,
involvering og innlemming bedre dekker målet med integreringsplanen. Inkludering er et
begrep som favner langt videre enn det som etter hvert er lagt i begrepet integrering. I planen
ønsker vi derfor å bruke begrepet inkludering. Når vi benytter begrepet inkludering er det
viktig å påpeke forskjellen til assimilering. Assimilering innebærer at flyktingene skal bli lik
nordmenn. Begrepet inkludering derimot viser behovet for samhandling og gjensidighet
mellom det norske og flyktningene. Et sentralt utgangspunkt for oss er utsagnet:

  Som sambygdinger må vi ta vare på hverandre og gi hverandre en sjanse. I møtet med et
      menneske må vi ikke bare se mennesket, men også medmennesket i mennesket!


Stange som et flerkulturelt samfunn
Situasjonen for Stange i 2003 er preget av mange nyankomne flyktninger fra Somalia. Stange
er blitt et synlig flerkulturelt lokalsamfunn. Målet med integreringsplanen er tredelt:
          Bidra til samhandling mellom lokalbefolkningen og flyktningene for å skape et
              godt lokalsamfunn.
          Skape holdninger blant flyktninger og nordmenn som bidrar til toleranse, aksept
              og samhandling.
          Komme med konkrete tiltak slik at flyktningene raskt kan inkluderes i
              lokalsamfunnet.

Beskrivelse av situasjonen i Stange
Stange kommune har tatt i mot flyktninger siden 1979, da de første vietnamesiske
båtflyktningene kom. I alt har Stange bosatt ca 340 flyktninger. Mange har flyttet ut av
kommunen og andre har flyttet til. Siden 1979 har Stange bosatt følgende nasjonaliteter:

År                  Nasjonalitet
1979-1996           Vietnamesere
1987-1991           Iranere
1993-1994           Irakere
1994-1995           Bosniere
1994-2002           Kosovo-albanere
2001                Hviterussere
1998-2003           Somaliere
Tabell 1: Bosatte flyktninger i Stange etter år, nasjonalitet og antall.

Per 1.1.2002 var det bosatt 429 utenlandske statsborgere i Stange. Av disse er 316 fra vestlige
land. Den største gruppen med utenlandsk statsborgerskap i Stange er Somaliere. Per
20.08.2003 bor det 142 somaliere i Stange. Per 1.1.2002 var det ingen vietnamesiske
statsborgere bosatt i Stange, og bare1 fra Irak og 3 fra Iran.



Integreringsplan Stange kommune 2003                                        Side 4 av 26
Statsborgerskap           Antall
Somalia                   79
Sverige                   58
Danmark                   47
Jugoslavia                34
Bosnia Hercegovina        30
Tyskland                  26
Nederland                 22
Tabell 2: De største gruppene med utenlandske statsborgere i Stange pr. 1.1.2002.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Flyktningbefolkningen i Stange
I Stange bodde det per 1.1.2003 tre ulike nasjonaliteter som har bodd i Norge mindre enn 5 år.
Som det fremgår i tabell 2 er hovedvekten av flyktningene i Stange fra Somalia (87%).

Nasjonaliteter Antall bosatte Barn født i Norge Totalt
Somalia*                 115                 15 129
Hviterussland               3                 1      4
Kosovo                    14                  2     16
Totalt                   131                 18 149
Tabell 3: Flyktninger bodd i Norge mindre enn 5 år samt fødte i Norge pr. 20.8.2003.
* 12 Somaliere har bodd i Norge mer enn 5 år og er ikke med i tallene!

Utflytting fra Stange er begrenset. Av de som er blitt bosatt i Stange de siste 5 år, har 10
personer flyttet. De fleste bor i Stange sentrum, da det er her vi har flest kommunale boliger.

Aldersmessig er det en stor andel barn blant flyktningbefolkningen. En utfordring for både
barnehagetilbudet og skole i Stange, se figur 1. Det er videre flere kvinner (56%) enn menn
(44%) over 18 år.



                                    under 6 år
                                      (27)
     over 18 år
        (68)
                                           6-12 år
                                            (40)
                            13-18
                             (26)
Figur 1: Aldersfordeling på flyktninger* bosatt i Stange pr. 01.01.2003. Antall i ()
* I denne figuren er alle med somalisk nasjonalitet inkludert selv om de har bodd mer enn 5 år
i Norge – det dreier seg om 12 personer, 18 barn født i Norge er også inkludert.

De somaliske familiene er store med mange barn. I alt er det 7 familier med 5 barn eller flere
(derav 2 som er alenemødre). Antall alenemødre er 11 (10 av de er somaliske).
Mange har liten skolegang og liten arbeidserfaring
I Somalia har det ikke eksistert en offentlig skole de siste 12 årene. Barna som kommer har
ofte liten eller ingen skolegang. Av de voksne har nesten 1/3 ingen skolebakgrunn og er mer

Integreringsplan Stange kommune 2003                                        Side 5 av 26
eller mindre analfabeter. Det er flest kvinner uten skolebakgrunn. De som har
universitetsutdanning er menn, se figur 2.




Figur 2: Skolebakgrunn

Mange har ikke arbeidserfaring fra hjemlandet. De som har arbeidserfaring, har dette innen
yrkene: lærer/barnehage, butikk, jordbruk, sjåfør, statsapparatet og militæret.

Forholdet norsk og arbeid
Å skaffe seg en jobb når du har bodd i Norge under 5 år, er vanskelig. Å få en jobb avhenger i
stor grad av om personen behersker norsk. Alle flyktningene som får sosialhjelp, plikter å gå
på voksenopplæringa (VO) for å lære norsk. Stange har i alt 45 elever på VO, 6 av disse er
langtidssykemeldte. Av de som ikke går på VO har 8 personer en jobb (skole, barnehage,
snekker og hotell), 7 er i fødselspermisjon, 3 går på videregående og ei er pensjonist.

For å lære norsk godt og raskt, må språket praktiseres. Noen er analfabeter, og mange har
liten skolegang. Å sitte på skolebenken og lære norsk er derfor ikke like hensiktsmessig og
tilfredsstillende. Språktreningsplasser er et viktig virkemiddel for å lære norsk, men vanskelig
å skaffe. I løpet av 2002 hadde 7 personer språktrenings/- praksisplass ved siden av
voksenopplæringa.

Holdninger i lokalsamfunnet
Stange har blitt et flerkulturelt samfunn. Å leve i et flerkulturelt samfunn innebærer et større
mangfold på godt og vondt. I et flerkulturelt samfunn vil vi i større grad oppleve forskjellige
valg og vurderinger basert på kultur, religion, verdier og etiske normer. Når vi ikke kjenner til
andre folks kultur og skikker kan det være et stort steg å ta kontakt, og bli kjent. Mange av de
negative holdningene hos både nordmenn og flyktninger bærer preg av uvitenhet og uriktige
opplysninger. Dette skaper fordommer. Viktige spørsmål til lokalsamfunnet er derfor:
    - Er lokalsamfunnet inkluderende?
    - Hva gjør nordmenn og flyktninger for at inkludering skal finne sted?
    - Hvordan er viljen blant flyktninger og nordmenn til inkludering og samhandling?

Her ønsker vi å påpeke noen eksempler på områder hvor det kan bli uoverensstemmelser eller
misforståelser mellom majoritet og minoritet:
    Religion innebærer hindringer i enkelte sammenhenger (mat, berøring, bønnetid m.m.)
    Kjønnsroller – større skille på arenaer for kvinner og menn enn i Norge.
    Viktigheten av ”ærbare” unge jenter, jenter har lite spillerom utenfor hjemmet.
    Barneoppdragelse.
    Manglende kunnskap om og forståelse av vårt komplekse samfunn.


Integreringsplan Stange kommune 2003                                        Side 6 av 26
      Enkelte flyktninger blir tolket som kravstore, at forventningene om å få hjelp og støtte
       av det offentlige oppleves som ”urimelig” av det offentlige og av lokalsamfunnet.
      Manglende forståelse blant flyktninger om at alle enkeltindivider i Norge må ta ansvar
       for eget liv.
      Bekymringer for familie i hjemlandet medfører at det sendes penger hjem, noe som
       innebærer at mange får dårligere økonomi enn nødvendig. Går ofte ut over barna som
       ikke får delta på betalte aktiviteter.
      Forhandlingskultur – i Norge er det lite rom for forhandlinger, regler er regler.
      Tilbakevendingsperspektivet – drømmen om å reise hjem, men hindringene for å
       kunne gjøre det!

I et åpent mangfoldig samfunn stilles det krav til gjensidig toleranse og respekt. Inkludering,
likestilling og deltagelse er en forutsetning for at samfunnet skal få del i flyktningenes
ressurser og erfaringer, dette er utfordringer for oss alle!


Satsningsområder
Målsettingen for alt flyktningarbeid er at den enkelte skal bli selvhjulpen og klare seg selv. Å
være selvhjulpen innebærer først og fremst å være økonomisk selvhjulpenhet, men også sosial
selvhjulpenhet for å klare seg i det norske samfunnet. Alle tiltakene rettet mot flyktningen må
sees på bakgrunn av dette målet.

Følgende satsningsområder har pekt seg ut:
   1. Språk, kompetanse og jobb
   2. Introduksjonsordningen
   3. Bosettingspolitikk
   4. Grunnskoletilbud til voksne
   5. Barnehageplasser
   6. Helse
   7. Møteplasser og fritidsaktiviteter
   8. Informasjon og holdningsskapende arbeid




Integreringsplan Stange kommune 2003                                        Side 7 av 26
1 - Språk , kompetanse og jobb

Hovedmålet er å få flyktningene ut i jobb så raskt som mulig, slik at de blir økonomisk
selvhjulpne. Språk er viktig for å klare seg i Norge. Språk er nøkkelen til inkludering og for å
komme inn i yrkeslivet. Noen lærer norsk raskt, andre trenger mer tid. Utgangspunktet for å
lære et nytt språk varierer for brukerne. Å gi hver enkelt person individuell norskopplæring
etter behov er derfor en stor utfordring for voksenopplæringa.

Alle vil lære norsk
Flyktningtjenesten opplever at mange har dårlig språkprogresjon. Årsakene er flerdelt. For å
få mer kunnskap om årsakene til hvorfor de har vanskeligheter med å lære seg norsk, foretok
flyktningtjenesten i mai 2003 en spørreundersøkelse blant brukere av Voksenopplæringa. I alt
22 personer svarte på skjemaet (12 kvinner og 10 menn). Hovedkonklusjonen fra
spørreundersøkelsen er:
     Alle er enige om at det er viktig å lære norsk (en ikke svart).
     Alle er enige om at det er fint å gå på voksenopplæringa (en ikke svart).
     Ingen har svart at de synes det er kjedelig å gå på voksenopplæringa eller at de har
        vanskeligheter med å konsentrere seg.
     Flere kvinner enn menn sier de synes det er vanskelig å lære norsk (5 av 6 svarte).
     De fleste mener at årsakene til høyt fravær er sykdom (10 svart).
     Forslag til hvordan forbedre undervisningen var: flinkere lærere (11 svart) og behov
        for språktreningsplass (8 svart).
     Det viktigste for å lære norsk er språktreningsplass (9 svart).

I undersøkelsen ser vi en tendens til at mennene er mer negative enn kvinnene. Flere menn
enn kvinner mener undervisningen er lite variert og at lærerne kan bli flinkere. Det er også
mennene som har høyest og mest utdanning fra hjemlandet.

På bakgrunn av spørreundersøkelsen utpeker tre områder seg i forhold til språkprogresjon:
    1. Sykdom påvirker fravær og språkprogresjon.
    2. Manglende praktisering av språket fører til dårlig språkprogresjon.
    3. Undervisningen på voksenopplæringa kunne med fordel vært mer variert.

Fødselspermisjon forsinker språkprogresjon
I dag får alle mødrene ett års fødselspermisjon fra voksenopplæringa. Graviditet og
fødselspermisjon forsinker norsklæringen. Alternative undervisningsformer og
norskopplæringstilbud til mødre med små barn uten barnehageplass må utredes.

Stort behov for språktreningsplasser
Språktrenings- / praksisplass er en viktig arena for å praktisere språket. Sysselsettingsteamet
jobber aktivt for å skaffe språktreningsplasser uten at de får dekket opp behovet.

Målsetting 1 - Alle flyktningene i Stange skal ha et tilbud om å lære norsk
Tiltak 1.1     Tilrettelegge for et norskopplæringstilbud i Stange sentrum, i samarbeid med
               VO, for mødre med små barn under 1 år og uten barnehagetilbud.
Tiltak 1.2     Stange kommune skal ha et nært samarbeid med VO for å tilrettelegge
               undervisningen etter den enkeltes behov.


Integreringsplan Stange kommune 2003                                        Side 8 av 26
Målsetting 2 - Alle som går på VO skal ha fått tilbud om språktreningsplass under
              skolegangen
Tiltak 2.1   Be om å få et møte med Stange industriforum for å informere om hva en
             språktreningsplass er og nødvendigheten av språktrening.
Tiltak 2.2   Ringe rundt til utvalgte bedrifter som har fått skriftlig forespørsel om
             språktreningsplass, for å purre på svar.
Tiltak 2.3   Stange kommune forplikter seg å tilby 10 språktreningsplasser i året til
             flyktninger (i kommunens virksomheter).




Integreringsplan Stange kommune 2003                                      Side 9 av 26
2 - Introduksjonsordningen

Stortinget vedtok 04.06.2003 en ny lov om introduksjonsprogram for nyankomne
innvandrere. Formålet med loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse
i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. En nyankommen innvandrer
er den som har vært bosatt i kommunen mindre enn to år. Loven trer i kraft 01.09.2003 men
innføres ikke som obligatorisk for kommunene før 01.09.2004.

Tre elementer i introduksjonsordningen er spesielt viktig:
    Kommunen har plikt til å tilby alle nyankomne et heldags tilbud, med hovedvekt på
       norsk med samfunnskunnskap.
    De som deltar i introduksjonsprogrammet skal få stønad / ”lønn” (fastsatt til 2 G) og
       ikke sosialhjelp (ved behov kan det søkes om supplerende sosialhjelp).
    Deltakere skal kartlegges, og det skal utarbeides en individuell plan for den enkelte.

Stange kommune har et pågående prosjekt ”Vi Vil Jobbe!” hvor vi vil prøve ut innføringen av
introduksjonsordningen høsten 2003. Stange kommune innfører ikke introduksjonsordningen
i 2003, men vil gjennom prosjektet prøve å finne gode måter å tilrettelegge for innføringen til
den 01.09.2004.

Introduksjonsordningen vil innebære en ny tenkning for kommunens arbeid med flyktninger,
dette må alle virksomhetene forberede seg på. Alle virksomhetene vil blant annet få ansvar for
å fremskaffe språktreningsplasser.

Flyktninger som faller utenfor introduksjonsordningen
Sektoransvarprinsippet gjelder også i arbeidet med flyktninger. Den virksomheten som har det
faglige ansvaret skal også gi tjenesten. Noe av dette arbeidet må koordineres på tvers av
virksomhetene. I mange sammenheng vil det også være naturlig å tilrettelegge spesielle tiltak
rettet mot flyktninger som har bodd i Norge i kort tid (mindre enn 5 år). Kvalifiseringstiltak
for videre utdanning eller jobb er viktig å satse på, også for de som ikke kommer inn under
introduksjonsordningen.

Målsetting 1 – Innføre introduksjonsordningen den 01.09.2004
Tiltak 1.1    Gjennom prosjektet ”Vi Vil Jobbe” prøve ut ulike metoder for å innføre
              introduksjonsordningen.
Målsetting 2 – Flyktninger som ikke kommer inn under introduksjonsordningen, skal
               også få tilbud om aktiviteter
Tiltak 2.1    Videreføre eksisterende arbeid med inkluderende og aktiviserende
              kvalifiseringstiltak for de som faller utenfor introduksjonsordningen (de som
              har vært bosatt mer enn 2 år men mindre enn 5).




Integreringsplan Stange kommune 2003                                     Side 10 av 26
3 - Bosettingspolitikk

Hvert år får kommunen forespørsel fra UDI om å bosette flyktninger. I 2001-2002 vedtok
kommunestyret i sak 0016/02, å bosette 60 flyktninger. I 2003 har Stange et politisk vedtak på
å bosette 4 enslige mindreårige (sak 0017/02). I år har Stange kommune mottatt forespørsel
om å bosette 25 flyktninger (inkludert 1-4 enslig mindreårige) per år fram til og med 2006.
Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Tidligere politiske vedtak på bosetting i Stange
kommune har inkludert familiegjenforeninger i bosettingstallet.

Forutsetninger for nytt bosettingsvedtak 2004-2006
Flaskehalsen for bosetting er tilgangen på boliger, og at boligstørrelse må samsvarer med
familiestørrelse på de som bosettes. Boligtilgang er en praktisk utfordring. Vi vet at det er
mange enslige som venter på å bli bosatt. Tilgangen på mindre boliger / hybler er derfor
viktig. Det anbefales at Stange bosetter 20 flyktninger (inkl. 1-4 enslige mindreårige) per år i
årene 2004-2006. I løpet av høsten 2003 vil det bli utarbeidet en politisk sak på bosetting
2004-2006.

Innføringen av introduksjonsordningen innebærer at nyankomne flyktninger skal ha et
heldagstilbud. En del av tilbudet vil naturlig være språktreningsplass. Erfaringene med hvor
vanskelig det er å skaffe språktreningsplasser innebærer at det må ny tenkning til på hvordan
løse dette problemet. Vedtak om bosetting innebærer og forutsetter derfor at Stange
kommunen garanterer og skaffer språktreningsplasser i egne virksomheter for personer som
deltar i introduksjonsordningen. I samsvar med deltakernes bakgrunn og kvalifisering kan
Rådmannen instruere og pålegge virksomheter til å ha språktreningsplass.

Inkludering av familiegjenforening eller ikke i vedtak om bosetting?
Stange kommune har i hovedsak bosatt somaliere de siste årene. De siste to årene har antall
familiegjenforeninger fra Somalia vært store og medført at vi har bosatt færre fra mottak. I
løpet av første ½ år 2003 har det kommet 11 personer på familiegjenforening. For UDI er det
et problem at bosetting av familiegjenforeninger skaper ”flaskehalser” i systemet, og
opphopning av bosettingsklare flyktninger fra mottak. Nye retningslinjer om krav om
underhold for de som får innvilget familiegjenforening bør nå medføre at familie-
gjenforeninger holdes utenfor vedtak om bosetting.

Hvilke nasjonaliteter skal bosettes?
I årene fremover ønsker flyktningtjenesten å bosette også andre etniske grupper. Hvilke
nasjonalitet det blir, er avhengig av hvilke nasjonaliteter som venter på mottak med
oppholdstillatelse.

Spredt eller samlet bosetting?
Flyktningene bosettes i kommunale boliger. Hovedvekten av de kommunale boligene ligger i
Stange sentrum. Oppvekst- og opplæring ønsket i 1999-2001 at de somaliske barna skulle gå
på Stange skole og Enerhaugen barnehage for å bygge opp kompetanse her. Senere viser det
seg at det blir en uforholdsmessig stor belastning på Stange skole, barnehage og
helsetjenester. I 2002 startet derfor flyktningtjenesten med å bosette familier med barn i
Ottestad og Tangen. Konsentrasjonene av kommunale boliger medfører likevel at
hovedvekten av flyktningene bosettes i Stange Sentrum – det må derfor selges og kjøpes
boliger slik at Stange kommune kan bygge opp miljøer også i andre deler av kommunen enn
bare i Stange sentrum.

Integreringsplan Stange kommune 2003                                       Side 11 av 26
Ved bosetting spredt eller konsentrert er det mange hensyn å ta. Flyktningene vil gjerne bo
samlet og sentralt, noe som medfører mindre kontakt med lokalbefolkningen. Tilgjengelighet
til offentlig kommunikasjon er viktig da flyktningene som oftest ikke har bil eller førerkort.
For barnefamilier er det viktig med offentlig kommunikasjon til Stange sentrum, da
innskolingsklassene er plassert her. For de voksne er det viktig med god offentlig
kommunikasjon til Hamar, slik at de får fulgt undervisning på voksenopplæringa. Bosettingen
må ta hensyn til nødvendigheten av at offentlig kommunikasjon er tilgjengelig til Stange
sentrum og Hamar. Uansett bosetting er målet at flyktninger inkluderes i det lokalmiljøet der
de bor. I bosettingsarbeidet er det viktig å motvirke at nye sosiale forskjeller oppstår og
dannes mellom flyktninger og den øvrige befolkningen.

Målsetting 1 – Bosette flyktninger hvert år i årene 2004-2006
Tiltak 1.1    Stange kommune bør vedta bosetting av 20 flyktninger (inkludert 1-4 enslige
              mindreårige) per år i årene 2004-2006. Vedtaket inkluderer ikke
              familiegjenforening.
Tiltak 1.2    Kjøpe, selge, rehabilitere og bygge kommunale boliger slik at kommunen til
              enhver tid har en hensiktsmessig boligmasse.
Tiltak 1.3    Stange kommune garanterer språktreningsplass for nyankomne flyktninger som
              deltar i introduksjonsordningen.

Målsetting 2 - Gode oppvekstmiljøer for barn og unge og trygge nærmiljøer skal
               vektlegges under bosetting
Tiltak 2.1    Bosette flere barnefamilier i Ottestad og Tangen, og der offentlig transport gjør
              det praktisk for den enkelte å komme seg til/fra skoletilbud.
Tiltak 2.2    Flyktningtjenesten skal organisere obligatorisk innføringskurs for nyankomne
              flyktninger. Innføringskurset innebære å bli kjent i lokalmiljøet.
Målsetting 3 – Oppmuntre flyktningene til å kjøpe egen bolig
Tiltak 3.1    Boligkontoret skal gi informasjon om egenetablering, og om Husbankens
              låneordninger, rettet spesielt mot flyktninger som bor i kommunal bolig.




Integreringsplan Stange kommune 2003                                     Side 12 av 26
4 - Mange uten grunnskole trenger et grunnskoletilbud

Fra 1 august 2002 fikk voksne rett til grunnskoleopplæring. Av flyktninger over 18 år som bor
i Stange i dag, har ca 30 personer ikke fullført grunnskole. Det er derfor viktig at Åkershagan
opplæring og aktivitetssenter må forberede seg på denne utfordringen, og som ansvarlig
virksomhet utrede tilbudet.

En utfordring er også tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever i 16-20 årsalderen
med dårlig norskkunnskaper og mangelfull grunnskoleopplæring. Mange av
ungdomsskoleelevene sliter også med undervisningen, og vil ikke få grunnskoleeksamen. For
å unngå å skape ”tapere” i samfunnet må det avklares hvordan Stange skal kunne gi et godt
grunnskoletilbud til de aktuelle personene.

Målsetting 1 – Alle med rett til grunnskoleopplæring skal få dette
Tiltak 1.1    Åkershagan opplæring og aktivitetssenter må utrede hvordan Stange kommune
              på en best mulig måte skal gi et grunnskoletilbud til voksne flyktninger.
Tiltak 1.2    Jobbe for at ungdom i alderen 16-20 år uten grunnskoleeksamen skal få et
              grunnskoletilbud med norskopplæring ved læringssteder hvor de kan komme i
              kontakt med ungdom i samme aldersgruppe.




Integreringsplan Stange kommune 2003                                     Side 13 av 26
5 - Barnehageplasser

En spesiell utfordring for kommunen er å dekke barnehagebehovet. For foreldrene er et
barnehagetilbud viktig for å kunne delta på voksenopplæringa og introduksjonsordningen. For
barna er det viktig å være i barnehage for å lære seg norsk. Spesielt vanskelig er det å finne et
barnepasstilbud til barn som ankommer Stange midt i skoleåret. For å lykkes med inkludering
av flyktninger i Stangesamfunnet er full barnehagedekning viktig.

I Stange sentrum er det tilbud om ”åpen barnehage”, og i Ottestad arrangerer
frivillighetssentralen småbarnstreff. Kommunen må benytte disse mulighetene for
hjemmeværende med småbarn uten barnehageplass. Det bør være et obligatorisk opplegg for
aktuelle barn og foreldre. Åpen barnehage og småbarnstreff er et naturlig møtested for å bli
kjent!

Målsetting 1 - Ha et tilstrekkelig barnehagetilbud slik at foreldre og barn får lært
               norsk
Tiltak 1.1     Etablere et familiebarnehagetilbud i Stange sentrum for somaliske barn under 3
               år (Enerhaugen barnehage faglig veiledning).
Tiltak 1.2     Benytte ”åpen barnehage” og småbarnstreff aktivt som en obligatorisk ordning
               for småbarnsforeldre uten barnehageplass og som mottar sosialhjelp.




Integreringsplan Stange kommune 2003                                       Side 14 av 26
6 - Helse
Alle flyktningene som bosettes i Stange gjennomgår en helseundersøkelse i løpet av de første
14 dagene, hvor blant annet smittevern ivaretas. I perioden før de får personnummer og
fastlege, kan det være vanskelig å få legetime.

Erfaringer fra flyktningtjenesten er at flyktningene har mange ”vondter” og generelt høyt
fravær fra voksenopplæringa. Enkelte har kroniske plager, men mange har ingen diagnose.
Legebesøkene kan derfor bli mange. Tilbud innenfor somatisk helse og smittevern ivaretas i
dag på en tilfredstillende måte. Det er ansatt flyktninghelsesøster som er en sentral
samarbeidspartner for de helsemessige sprøsmålene.

Når det gjelder svangerskapsomsorgsarbeidet for flyktninger er dette en tidkrevende oppgave,
og de har ofte spesielle behov for informasjon. Hjemmebesøk og psykososial oppfølging av
gravide er det ikke tilstrekkelige ressurser til å dekke.

Flyktningers psykiske helse
Mange flyktninger, både barn og voksne, sliter med psykiske traumer av ulik art.
Krigsopplevelser, forfølgelse, flukt og brutte familiebånd medfører en naturlig psykisk
belastning for mange. Kommunen har i liten grad fokusert verken på forebyggende eller
behandlende psykisk helsearbeid for flyktninger. Verken 1.linje eller 2. linjetjeneste synes å
ha gode nok rutiner på hvordan jobbe med psykiske problemer hos flyktninger. Dette er en
stor svakhet i systemet da vi vet at psykiske problemer kan bli uforholdsmessige store og
vanskelige hvis de ikke tidlig får hjelp til å bearbeide sine traumer.

Arbeid mot omskjæring av kvinner
Omskjæring av kvinner skjer i en rekke land, i Somalia er omskjæring et utbredt fenomen.
Omskjæring av kvinner i Norge er ulovlig. Stange kommune må ta omskjæringskulturen på
alvor og ha rutiner for å arbeide mot å forebygge omskjæring, samt rutiner når vi mistenker at
omskjæring er foretatt eller skal gjennomføres.

Målsetting 1 – Flyktninger skal ha et godt og tilfredsstillende helsetilbud
Tiltak 1.1     Virksomheter med helsetjenestetilbud som har / kan få flyktninger som brukere
               må oppdatere seg og søke kompetanseheving innenfor det flerkulturelle
               samfunnet (pleie- og omsorgstjenesten, helse- og rehabilitering og barn og
               familie).
Tiltak 1.2     Nedsette en tverrfaglig gruppe som sikrer at Stange kommune tar tak i
               flyktningers psykiske helse på en faglig forsvarlig måte – både for barn og
               voksne.
Tiltak 1.3     Nedsette en tverrfaglig ressursgruppe mot omskjæring i Stange.




Integreringsplan Stange kommune 2003                                      Side 15 av 26
7 - Møteplasser og fritidsaktiviteter

Å delta i fritidsaktiviteter er en god arena for samhandling mellom nordmenn og flyktninger.
For mange flyktninger er det uvant å delta i organisert virksomhet. De fleste har derfor et stort
behov for å lære om fritidstilbudene, og hva det innebærer av muligheter og plikter å delta i
fritidsaktiviteter.

Mange flyktninger benytter tilbudet i biblioteket. Her kan de komme og gå til de tider de selv
vil, og er et gratis tilbud til befolkningen. Fotball er en yndet fritidsaktivitet for guttene.
Jentene er lite aktive i ordinære aktiviteter på fritiden, men mange deltar på svømmekurs for
somaliske jenter. Den viktigste møteplassen for de mange er arbeidsplassen. Det er derfor
spesielt viktig å tilrettelegge for at så mange som mulig får språktrenings- og praksisplass.

Kulturen er ulik og erfaring viser at deltakelse også er kjønnsbestemt. For å tilrettelegge
fritidstilbud til også å gjelde flyktningene er det viktig at informasjon rettes mot dem som
målgruppe fra frivillige lag og foreninger (informasjon på flere språk). I Stange har Frikirken,
Lions, Stange menighet, Røde kors og frivillige leksehjelpere tatt ansvar og invitert
flyktninger til aktiviteter.

Flerkulturelt hus
Somaliere i Stange er nøkkelpersoner i organisasjonen Horseed – somalisk selvhjelpsgruppe.
De har også tatt initiativ til å starte Somalisk fotballforening. Utfordringer flyktningene møter
når de prøver å igangsette tiltak på egenhånd er byråkrati og dårlig økonomiske forutsetninger
til å iverksette tiltakene. Flyktningene ønsker et flerkulturelt hus hvor de kan ha aktiviteter på
egne premisser. I politisk sak 0050/03 – kommuneplan for Stange kommune samfunnspolitisk
del, er et tiltak å tilrettelegge for flerkulturelt hus – dette må det jobbes videre med. Gjennom
inkludering i praksis ønsker vi å signalisere at det ikke skal gå på bekostning av flyktningenes
religion eller egenverd.

Flyktningguide kan medføre større grad av inkludering
Stange kommune har inngått et samarbeid med Hedmark røde kors om flyktningguide. En
flyktningguide er en frivillig person som skal veilede og hjelpe en flyktning i å finne frem i
det norske samfunnet. Flyktningguiden og flyktningen skal i utgangspunktet møtes 2 timer i
uka over en periode på 1 år. Flyktningguideordningen bidrar både til at guiden får bedre
kjennskap til andre kulturer, og at flyktningen får en bedre forståelse av ”det norske”.
Flyktningguideordningen er en flott metode for å skape forståelse og inkludering.

Målsetting 1 – Skape like muligheter og forutsetninger for deltagelse i aktivitet gjennom
               frivillige lag og foreninger og annen samfunnsdeltagelse
Tiltak 1.1     Videreføre kommunens ordninger for deltakelse i fritidsaktiviteter.
Tiltak 1.2     Etablere et flerkulturelt hus innen 01.01.2005.
Tiltak 1.3     Samarbeide med frivillighetssentralen.
Tiltak 1.4     Samarbeide med frivillige organisasjoner. Flyktningtjenesten kan stille opp på
               informasjonsmøter, oversette informasjonsmateriale etc.
Tiltak 1.5     Tilby flyktningene kurs /opplæring om norsk organisasjonsliv.



Integreringsplan Stange kommune 2003                                       Side 16 av 26
Målsetting 2 – Målet er å gi alle mulighet til kulturopplevelse, deltagelse og utfoldelse
Tiltak 2.1    Gi støtte og oppmuntre til å feire internasjonale dager (FN-dagen,
              flyktningdagen etc).
Tiltak 2.2    Skape et forum for debatt og diskusjon om: tillemping / tilpassning av tro til
              det norske samfunn.

Målsetting 3 - Utfordre stangesokningene til å inkludere flyktninger
Tiltak 3.1    Fortsette samarbeidet med Hedmark Røde kors om flyktningguide.
Tiltak 3.2    Komite 3 utfordrer kommunestyrerepresentantene til å bli flyktningguide.




Integreringsplan Stange kommune 2003                                     Side 17 av 26
8 - Informasjon og holdningskapende arbeid

Informasjon og dialog er viktig for at vi skal lære hverandre å kjenne, og respektere
hverandres kultur. Holdninger vi har preges ofte av kunnskap vi innehar på området. Det er
det enkelte tjenestestedet som har ansvar for å tilrettelegge informasjon til sine brukere.
Således må hvert enkelt tjenestested vurdere om eksisterende skriftlig informasjon må
oversettes eller om det er spesielle behov for tilrettelagt informasjon for flyktningene. I tillegg
bør det utarbeides en generell oversikt over Stange kommunes ulike tjenester på aktuelle
språk.

Kommuneansatte er viktige holdningsskapende aktører i møtet med flyktninger. Alle som
møter flyktninger i sitt arbeide må være bevisst sine holdninger. ”Mangfold og dialog”
(MOD) er et kurstilbud som ulike frivillige organisasjoner står bak. MOD er et praktisk og
konkret kurs. Målet med kurset er å skape dialog og forståelse i det flerkulturelle samfunnet,
og gi bedre innsikt i hva som er rasisme. Skal Stange kommune være en foregangskommune
på holdningsskapende arbeid bør alle kommuneansatte delta på MOD-kurs.

Målsetting 1 – Skape forutsetninger for inkludering – informasjon til flyktningene
Tiltak 1.1     Invitere og utfordre frivillige, private, kommunale og statlige instanser til å gi
               flyktningene informasjon.
Tiltak 1.2     Alle virksomheter som har kontakt med flyktninger i sitt arbeid skal utarbeide
               gode informasjonsrutiner og informasjonsopplegg for flyktninger.
Tiltak 1.3     Det skal utarbeides skriftlig informasjon på aktuelle språk om de ulike
               tjenestene Stange kommune utfører.

Målsetting 2 – Skape forutsetninger for inkludering – informasjon til lokalbefolkningen
Tiltak 2.1     Bidra til aktiv dialog overfor frivillige organisasjoner.

Målsetting 3 – Skape forutsetninger for inkludering – informasjon til kommuneansatte
Tiltak 3.1     Tilby kommuneansatte og politikere til å delta på kurs i ”Mangfold og dialog”.
               Alle kommunens virksomheter skal være representert på kurset.
Tiltak 3.2     Informere om integreringsplanen og viktigheten av inkludering av flyktninger.




Integreringsplan Stange kommune 2003                                        Side 18 av 26
Integreringsplan Stange kommune 2003   Side 19 av 26
                                                                                                                                      Samarbeids
Nr.         Tiltak                                                                                                    Ansvarlig       partnere           Frist
Satsningsområde 1 - Språk, kompetanse og jobb
            Målsetting 1 - Alle flyktningene i Stange skal ha et tilbud om å lære norsk
            Tilrettelegge for et norskopplæringstilbud i Stange sentrum, i samarbeid med VO, for mødre med            Flyktningtjenest                   20.08.200
1.1         små barn under 1 år og uten barnehagetilbud.                                                              en               VO Hamar          3
                                                                                                                      Flyktningtjenest
            Stange kommune skal ha et nært samarbeid med VO for å tilrettelegge undervisningen etter den              en VO på                           Kontinuerl
1.2         enkeltes behov.                                                                                           Hamar                              ig

            Målsetting 2 - Alle som går på VO skal ha fått tilbud om språktreningsplass under skolegangen
            Be om å få et møte med Stange industriforum for å informere om hva en språktreningsplass er og            Sysselsettingst Flyktningtjenest Høsten
2.1         nødvendigheten av språktrening.                                                                           eam             en               2003
            Ringe rundt til utvalgte bedrifter som har fått skriftlig forespørsel om språktreningsplass for å purre   Sysselsettingst Flyktningtjenest Høsten
2.2         på svar.                                                                                                  eam             en               2003
                                                                                                                                      Sysselsettingst
                                                                                                                      Rådmannen       eam
            Stange kommune forplikter seg å tilby 10 språktreningsplasser i året til flyktninger (i kommunens         Alle            Flyktningtjenest
2.3         virksomheter).                                                                                            virksomheter en


Satsningsområde 2 - Introduksjonsordningen
Målsetting 1 – Innføre introduksjonsordningen den 01.09.2004
                                                                                                                                       Sysselsettingst
                                                                                                                      Flyktningtjenest eam Alle        01.09.200
1.1         Gjennom prosjektet ”Vi Vil Jobbe” prøve ut ulike metoder for å innføre introduksjonsordningen.            en               virksomheter 4

Målsetting 2 – Flyktninger som ikke kommer inn under introduksjonsordningen, skal også få tilbud om aktiviteter

            Videreføre eksisterende arbeid med inkluderende og aktiviserende kvalifiseringstiltak for de som          Flyktningtjenest Sysselsettingst
2.1         faller utenfor introduksjonsordningen (de som har vært bosatt mer enn 2 år men mindre enn 5).             en               eam
Satsningsområde 3 - Bosettingspolitikk
            Målsetting 1 – Bosette flyktninger hvert år i årene 2004-2006
            Stange kommune bør vedta bosetting av 20 flyktninger (inkludert 1-4 enslige mindreårige) per år i                          Flyktningtjenest 01.10.200
1.1         årene 2004-2006. Vedtaket inkluderer ikke familiegjenforening.                                          Rådmannen          en               3
            Kjøpe, selge, rehabilitere og bygge kommunale boliger slik at kommunen til enhver tid har en            Eiendomsavdel      Flyktningtjenest Kontinuerl
1.2         hensiktsmessig boligmasse.                                                                              ingen              en               ig
            Stange kommune garanterer språktreningsplass for nyankomne flyktninger som deltar i                     Rådmannen          Flyktningtjenest Kontinuerl
1.3         introduksjonsordningen.                                                                                 Virksomhetene      en               ig
            Målsetting 2 - Gode oppvekstmiljøer for barn og unge og trygge nærmiljøer skal vektlegges under bosetting
            Bosette flere barnefamilier i Ottestad ogTangen, og der offentlig transport gjør det praktisk for den   Flyktningtjenest Eiendomsavdel
2.1         enkelte å komme seg til/fra skoletilbud.                                                                en               ingen         2004
            Flyktningtjenesten skal organisere obligatorisk innføringskurs for nyankomne flyktninger.               Flyktningtjenest               Høst
      ###   Innføringskurset innebære å bli kjent i lokalmiljøet.                                                   en               Virksomhetene 2003
            Målsetting 3 – Oppmuntre flyktningene til å kjøpe egen bolig
            Boligkontoret skal gi informasjon om egenetablering, og om Husbankens låneordninger, rettet             Eiendomsavdel Flyktningtjenest Kontinuerl
3.1         spesielt mot flyktninger som bor i kommunal bolig.                                                      ingen         en               ig


Satsningsområde 4 - Mange uten grunnskole trenger et grunnskoletilbud
            Målsetting 1 – Alle med rett til grunnskoleopplæring skal få dette
            Åkershagan opplærings- og aktivitetssenter må utrede hvordan Stange kommune på en best mulig                               Flyktningtjenest Skolestart
1.1         måte skal gi et grunnskoletilbud til voksne flyktninger.                                                ÅOA                en               2004
            Jobbe for at ungdom i alderen 16-20 år uten grunnskoleeksamen skal få et grunnskoletilbud med
            norskopplæring ved læringssteder hvor de kan komme i kontakt med ungdom i samme                                            Flyktningtjenest Skolestart
1.2         aldersgruppe.                                                                                           Kultur og fritid   en ÅOA           2003




Integreringsplan Stange kommune 2003                                          Side 21 av 26
Satsningsområde 5 - Barnehageplasser
            Målsetting 1 - Ha et tilstrekkelig barnehagetilbud slik at foreldre og barn får lært norsk
            Etablere et familiebarnehagetilbud i Stange sentrum for somaliske barn under 3 år (Enerhaugen       Barnehageansv Flyktningtjenest Høsten
1.1         barnehage faglig veiledning).                                                                       arlig         en               2003

            Benytte "åpen barnehage" og småbarnstreff aktivt som en obligatorisk ordning for småbarnsforeldre Flyktningtjenest                    Høsten
1.2         uten barnehageplass og som mottar sosialhjelp.                                                    en                                  2003

Satsningsområde 6 - Helse
            Målsetting 1 – Flyktninger skal ha et godt og tilfredsstillende helsetilbud
            Virksomheter med helsetjenestetilbud som har / kan få flyktninger som brukere må oppdatere seg og
            søke kompetanseheving innenfor det flerkutlurelle smafunnet (pleie- og omsorgstjenesten, helse- og               Flyktningtjenest 2003 -
1.1         rehabilitering og barn og familie).                                                                Virksomhetene en               2004
            Nedsette en tverrfaglig gruppe som sikrer at Stange kommune tar tak i flyktningers psykiske helse   Flyktningtjenest Flyktningtjenest 2003 -
1.2         på en faglig forsvarlig måte – både for barn og voksne.                                             en               en               2004
1.3         Nedsette en tverrfaglig ressursgruppe mot omskjæring i Stange.                                      Barn og familie Virksomhetene 2003


Satsningsområde 7 - Møteplasser og fritidsaktiviteter
            Målsetting 1 – Skape like muligheter og forutsetninger for deltagelse i aktivitet gjennom
                                                                                                                Flyktningtjenest                  Kontinuerl
1.1         Videreføre kommunens ordninger for deltakelse i fritidsaktiviteter.                                 en                                ig
                                                                                                                Flyktningtjenest Eiendomsavdel
1.2         Etablere et flerkulturelt hus innen 01.01.2005.                                                     en               ingen
                                                                                                                Flyktningtjenest                  Kontinuerl
1.3         Samarbeide med frivillighetssentralen.                                                              en                                ig
            Samarbeide med frivillige organisasjoner. Flyktningtjenesten kan stille opp på informasjonsmøter,   Flyktningtjenest Frivillige       Kontinuerl
1.4         oversette informasjonsmateriale etc.                                                                en               organisasjoner   ig
                                                                                                                Flyktningtjenest Frivillige       Kontinuerl
1.5         Tillby flyktningene kurs / opplæring om norsk organisasjonsliv                                      en               organisasjoner   ig

            Målsetting 2 – Målet er å gi alle mulighet til kulturopplevelse, deltagelse og utfoldelse


Integreringsplan Stange kommune 2003                                          Side 22 av 26
                                                                                                                 Flyktningtjenest                    Kontinuerl
2.1         Gi støtte og oppmuntre til å feire internasjonale dager (FN-dagen, flyktningdagen etc).              en                                  ig
                                                                                                                                    Flyktningtjenest Høsten
2.2         Skape et forum for debatt og diskusjon om: tillemping / tilpassning av tro til det norske samfunn.   Bibliotektet       en               2003

            Målsetting 3 - Utfordre stangesokningene til å inkludere flyktninger
                                                                                                                 Flyktningtjenest                  Kontinuerl
3.1         Fortsette samarbeidet med Hedmark Røde kors om flyktningguide.                                       en               Røde kors        ig
                                                                                                                                  Flyktningtjenest Høsten
3.2         Komite 3 utfordrer kommunestyrerepresentantene til å bli flyktningguide.                             Komite 3         en               2003




Satsningsområde 8 - Informasjon og holdningssakpende arbeid
            Målsetting 1 – Skape forutsetninger for inkludering – informasjon til flyktningene
            Invitere og utfordre frivillige, private, kommunale og statlige instanser til å gi flyktningene      Flyktningtjenest Virksomheter Kontinuerl
1.1         informasjon.                                                                                         en               Frivillige       ig
            Alle virksomheter som har kontakt med flyktninger i sitt arbeid skal utarbeide gode                  Alle             Flyktningtjenest 2003-
1.2         informasjonsrutiner og informasjonsopplegg for flyktninger.                                          virksomhetene en                  2004
            Det skal utarbeides skriftlig informasjon på aktuelle språk om de ulike tjenestene Stange kommune    Flyktningtjenest                  2003-
1.3         utfører, som alle flyktninger får ved bosetting.                                                     en               Virksomheter 2004

            Målsetting 2 – Skape forutsetninger for inkludering – informasjon til lokalbefolkningen
                                                                                                                 Flyktningtjenest Frivillige     Kontinuerl
2.1         Bidra til aktiv dialog overfor frivillige organisasjoner.                                            en               organisasjoner ig

            Målsetting 3 – Skape forutsetninger for inkludering – informasjon til kommuneansatte
            Tilby kommuneansatte og politikere til å delta på kurs i ”Mangfold og dialog”. Alle kommunens        Personalavdeli Flyktningtjenest
3.1         virksomheter skal være representert på kurset.                                                       ngen             en             2004
                                                                                                                 Flyktningtjenest
3.2         Informere om integreringsplanen og viktigheten av inkludering av flyktninger.                        en               Virksomheter



Integreringsplan Stange kommune 2003                                          Side 23 av 26
Vedlegg til planen:   SEMINAR
                      MÅLGRUPPE: MEDLEMMER KOMITÉ 3

                      TID:          FREDAG 28.03.03 KLOKKA 12.00 – 16.00

                      TEMA:         INTEGRERINGSPLAN

                      STED:         BIBLIOTEKET I STANGE 2. ETG.

                      PÅMELDING: Innen 24.03.2003 til:
                                 goro.ree-lindstad@stange.kommune.no
                                 Tlf: 62 57 35 76

                      12.00      Innledning v/ komitéleder Kristen Bartnes

                      12.05      Hvordan er situasjonen i Stange i dag?
                                 v/ flyktningkoordinator Goro Ree-Lindstad

                      12.40      Hvordan er det å være flyktning i
                                 Stange sett med somaliske øyne ?
                                 v/ Abdulle Hassan

                      13.00      Slik hadde jeg det på min praksisplass
                                 v/ Abdirizaq Ali Hassan

                      13.15      Veien fram til jobb
                                 v/ Elma Hromalic

                      13.30      Kaffe / frukt

                      13.45      Utfordringer i Stangeskolene
                                 v/ rektor Stein Breck

                      14.00      Introduksjonsprogram i Kongsvinger
                                 kommune
                                 v/ Wenche Åslie

                      14.30      Flyktningguideprosjektet
                                 v/ prosjektleder Sadegh Fard

                      14.45      Erfaringer fra Løten omsorg
                                 v/ Erik Kjøs sen.

                      15.00      Erfaringer fra en gønnsakprodusent
                                 v/ Per Otto Landfall

                      15.15      Integreringsplan i Stange sett i et nasjonalt perspektiv
                                 v/ prosjektleder for ny stortingsmelding om det
                                 flerkulturelle Norge, Elisabeth Sem Christensen KRD
                      15.30      Oppsummering v/ Kristen Bartnes
      Det er på det lokale plan integrering skjer, en prosess der
      personer med innvandrerbakgrunn og majoriteten må tilpasse seg
      hverandre, en prosess der alle har ansvar for å bidra. Sentrale
      myndigheter kan gi rammer for dette arbeidet, men møte mellom
      mennesker kan ikke styres gjennom lover og forskrifter. Lokalt
      initiativ og engasjement er helt avgjørende her.




Integreringsplan Stange kommune 2003                     Side 25 av 26
Integreringsplan Stange kommune 2003   Side 26 av 26

								
To top