BESKRIVELSE AV KOMMUNEN 3

Document Sample
BESKRIVELSE AV KOMMUNEN 3 Powered By Docstoc
					Miljøutredning Overhalla kommune   04.03.2012




Miljøutredning
Overhalla kommune




                                     Side 1 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                                                           04.03.2012


Deres ref:               Vår ref:                Saksbeh:                                    Arkivkode:              Dato:
                         02/01735-1              Trine Riseth, 74 28 04 15                   K20                     06.12.02



                                                           Innhold
1       FORORD.......................................................................................................................... 4

2.      OPPSUMMERING ......................................................................................................... 6

3.      BESKRIVELSE AV KOMMUNEN .............................................................................. 7
     3.1   LOKALISERING OG INFRASTRUKTUR ........................................................................... 7
     3.2. ORGANISASJON. ............................................................................................................ 7
     3.3   STATUS STYRINGSSYSTEMER. ..................................................................................... 7
     3.4   GJELDENDE MILJØPOLITIKK ....................................................................................... 8
4       BIOLOGISK MANGFOLD ......................................................................................... 11
     4.1     MÅL ......................................................................................................................... 11
        4.1.1    Nasjonale mål ................................................................................................. 11
        4.1.2.   Regionale mål ................................................................................................. 11
        4.1.3    Kommunale mål ............................................................................................. 12
     4.2     STATUS .................................................................................................................... 12
     4.3     MILJØASPEKTER ....................................................................................................... 16
5       NAMSEN........................................................................................................................ 17
     5.1     MÅL ......................................................................................................................... 17
        5.1.1    Nasjonale mål ................................................................................................. 17
        5.1.2    Regionale mål / utfordringer ......................................................................... 17
        5.1.3    Kommunale mål ............................................................................................. 17
     5.2     STATUS .................................................................................................................... 17
     5.3     MILJØASPEKTER ....................................................................................................... 19
6       FRILUFTSLIV .............................................................................................................. 20
     6.1     MÅL ......................................................................................................................... 20
        6.1.1    Nasjonale mål ................................................................................................. 20
        6.1.2    Regionale mål / utfordringer ......................................................................... 20
        6.1.3    Kommunale mål ............................................................................................. 20
     6.2      STATUS ................................................................................................................ 20
     6.3     MILJØASPEKTER ....................................................................................................... 21
7.      KULTURMINNER OG KULTURMILJØER ........................................................... 22
     7.1     MÅL ......................................................................................................................... 22
        7.1.1    Nasjonale mål ................................................................................................. 22
        7.1.2.   Regionale mål ................................................................................................. 22
        7.1.3. Kommunale mål ................................................................................................... 22
     7.2. STATUS .................................................................................................................... 22
     7.3. MILJØASPEKT ........................................................................................................... 26
8       LANDBRUK .................................................................................................................. 28
     8.1     MÅL ......................................................................................................................... 28
        8.1.1   Nasjonale mål ................................................................................................. 28
        8.1.2   Regionale mål / utfordringer ......................................................................... 28
        8.1.3   Kommunale mål ............................................................................................. 28


                                                                                                                                Side 2 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                                                             04.03.2012

    8.2   STATUS .................................................................................................................... 28
        Veibygging.................................................................................................................. 29
          Lover og forskrifter ................................................................................................. 29
          Bruksutbygging/tekniske miljøtiltak: ....................................................................... 30
    8.3 MILJØASPEKTER .......................................................................................................... 33
9      VANN OG AVLØP ....................................................................................................... 34
    AVLØP .................................................................................................................................. 34
    9.3    MILJØASPEKTER ....................................................................................................... 40
10         KJEMIKALIER ........................................................................................................ 41

11         AVFALL .................................................................................................................... 43
    11.2.1 AVFALLSMENGDER OG AVFALLETS SAMMENSETNING .......................................... 44
    DAGENS SITUASJON .............................................................................................................. 44
    11.2.3 KILDESORTERT AVFALL ....................................................................................... 45
    11.2.5 ADMINISTRATIVE OG ORGANISATORISKE FORHOLD.............................................. 47
    11.2.6 ØKONOMI ............................................................................................................. 47
    11.3 MILJØASPEKTER ....................................................................................................... 48
12         KLIMA, LUFT OG STØY ....................................................................................... 49

13         MOTORFERDSEL ................................................................................................... 52
    13.1 MÅL ......................................................................................................................... 52
      13.1.1 Nasjonale mål ...................................................................................................... 52
      13.1.2 Regionale mål ................................................................................................. 52
      13.1.3 Kommunale mål ............................................................................................. 52
    13.2 STATUS MOTORFERDSEL .......................................................................................... 53
      13.2.1 Generell utvikling ........................................................................................... 53
      13.2.2 Lovverk / forskrifter / retningslinjer .............................................................. 53
      13.2.2 Aktivitet / omfang ........................................................................................... 54
    13.3 MILJØASPEKTER ....................................................................................................... 54
14         ENERGI ..................................................................................................................... 55

15.        TRANSPORT ............................................................................................................ 58
    15.1 MÅL ......................................................................................................................... 58
      15.1.1 Nasjonale mål ...................................................................................................... 58
      15.1.2 Regionale mål ................................................................................................. 59
      15.1.3 Kommunale mål ............................................................................................. 62
    15.2 STATUS .................................................................................................................... 62
    15.3 MILJØASPEKTER ....................................................................................................... 63
16.        INNKJØP OG FORBRUK ....................................................................................... 64
    16.1 MÅL ......................................................................................................................... 64
      16.1.1 Nasjonale mål .................................................................................................. 64
      16.1.2 Regionale mål .................................................................................................. 64
      16.1.3 Kommunale mål............................................................................................... 66
    16.2 STATUS .................................................................................................................... 66
    16.3 MILJØASPEKTER ....................................................................................................... 66




                                                                                                                                Side 3 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012


1    Forord
     Overhalla kommune er med i det interregionale prosjektet Miljøledelse i Nordens
     Grønne Belte, hvor formålet er å innføre miljøledelsessystem i bedrifter og kommuner
     i Trøndelag og Jämtland. For kommunen er målet å bygge opp et miljøledelsessystem
     etter NS-EN ISO 14001-standarden.

     Arbeidet med denne miljøutredningen vært organisert som figur a viser.
     Styringsgruppen består av rådmannsgruppen/formannskapet
     i Overhalla kommune.                                              Styringsgruppe
                                                                    Rådmannens ledergruppe



     Miljøledelsessystemet er et viktig verktøy for å planlegge,                          Prosjektleder

     organisere og drive miljøarbeid i en virksomhet på en             Veileder
     systematisk måte. Grunntanken med miljøledelsessystemet           Amici DA

                                                                                       Intern arbeidsgruppe
     er at det skal skje stadige forbedringer slik at organisasjonen
     kontinuerlig minsker sin negative miljøpåvirkning.                   Figur a - Prosjektorganisering

     Miljøutredningen er i hovedsak bygd opp etter de 8 programområdene i den nasjonale
     miljøpolitikken (St. meld nr. 24 (2000 - 2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk og
     rikets miljøtilstand. I tillegg har kommunen supplert med noen tema som er spesielt
     viktige for kommunen. Hvert programområde innledes med nasjonale -, regionale - og
     lokale / kommunale mål. Utredningen er en innledende kartlegging som beskriver
     kommunens miljøsituasjon og miljøpåvirkning sett i forhold til de nasjonale
     miljømålene, ut fra kommunens roller som forvalter, samfunnsutvikler og
     tjenesteprodusent. Dagens miljøarbeid i kommunen beskrives også i utredningen.

     Miljøutredningen skal ligge til grunn for identifisering og vurdering av betydelige
     miljøaspekter og formulering av overordnet miljømål.

     Den interne arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Reidar Fredriksen,
     Jorunn Lilleslett, Bernt Harald Opdal, Erling Balstad, Åse Ferstad, Odd Arne Flasnes,
     Iver Olerud og Trine Riseth. Arbeidsgruppen har vært ute i de ulike fagmiljøene for å
     skaffe til veie dokumenter/dokumentasjoner på aktuelle utredningstemaer.
     Miljøutredningen er et resultat av det arbeidsgruppen har vært i stand til å samle
     sammen av eksisterende dokumentasjon i kommunen. Fortsatt kan det nok finnes en
     del dokumenter som ikke har blitt tilgjengeliggjort for arbeidsgruppen. Hvis
     dokumentasjon finnes, som ikke har blitt gjort tilgjengelig for arbeidsgruppen, anses
     det som ikke aktuelt stoff.

     Når Overhalla benevnes i denne utredningen menes
     Overhalla kommune. Arbeidet er utført etter modellen som
     vist i figur b. Miljøutredningen er begrenset til å omfatte
     forholdene rundt det ytre miljø (omgivelsene) i Overhalla
     kommune, dvs. nærmiljø og barn- og unges oppvekstmiljø
     og lignende er utelatt fra miljøutredningen.
                                                                                  Figur b - Arbeidsmodell
     De viktigste effektene som Overhalla kommune kan oppnå
     ved innføring av miljøledelse er:

        et bedre og mer troverdig miljøarbeid
        en mer attraktiv arbeidsplass for arbeidstakerne
        kostnadsbesparinger – miljøledet drift er god økonomi



                                                                                     Side 4 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                     04.03.2012


              vitalisering av HMS og internkontrollsystemet knyttet opp til miljøledelse

          Noen definisjoner:

          Miljøaspekt1: Del av en organisasjons aktiviteter eller produkter som kan føre til
          miljøbelastninger, f.eks. utslipp eller forbrukte ressurser.

          Miljøbelastning1 : Opphopning av forurensning eller støy i naturen, fysisk
          ødeleggelse av naturområder eller annen menneskelig påvirkning av miljøet.

          Bærekraftig utvikling2: En økonomisk og sosial utvikling der man sørger for å
          dekke de grunnleggende behov innenfor de rammer som naturen setter, uten å
          ødelegge for kommende generasjoners mulighet til å få dekket sine grunnleggende
          behov.

          NS-EN ISO 14001: Internasjonal standard for oppbygging av miljøstyring og
          miljørevisjon i en virksomhet. Standarden krever at virksomheter går gjennom en
          prosess med fem faser; utarbeide miljøpolicy, planlegge handlingsprogram, innføring
          og drift, kontroll og korrigerende tiltak, og ledelsens gjenomgang som tar sikte på å
          stadig forbedre miljøstyringssystemet.




1
    http://www.grip.no/Felles/begreper.htm
2
    Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (1987)



                                                                                        Side 5 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune   04.03.2012



2.   Oppsummering




                                     Side 6 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                04.03.2012


3.     BESKRIVELSE AV KOMMUNEN
3.1    Lokalisering og infrastruktur
       Midt i Norge ligger vakre Namdalen. Brede bygder og endeløse skoger omkranser
       Namsen som slynger seg dovent gjennom kulturlandskapet på sin vei mot havet. Her,
       midt i Europas reneste natur, ligger Overhalla kommune – et sentralt samvirke
       mellom tradisjonelt landbruk, industri og servicevirksomhet.

        Ordfører                      Susanne Bratli (Arbeiderpartiet).
        Rådmann                       Reidar Fredriksen
        Innbyggere                    3600
        Areal                         Ca. 700 km2
        Kommunalt ansatte             Ca. 300 – ca. 220 årsverk
        Kommunesenter                 Ranemsletta
        Bygdesenter                   Hunn, Skogmo og Øysletta
        Viktigste næringsveier        Landbruk (ca. 20%), industri (ca. 25%), service og
                                      handel
        Barnehager                    3 kommunale og 1 privat
        Grunnskoler                   Hunn, Øysletta og Ranemsletta
        Videregående skole            Avdeling av Olav Duun videregående skole.
        Lufthavn                      Namsos, ca. 20 km.
        Jernbane                      Grong, ca. 25 km


       Overhalla er en av Trøndelags og landets beste jordbrukskommuner. Namsen, en av
       landets største lakseelver og Bjøra, som renner gjennom kommunen er av stor
       betydning både direkte og indirekte for næringslivet og utvikling av turistnæringen i
       kommunen.


3.2.   Organisasjon.
       Kommunen er som bedrift den største arbeidsplassen med knapt 300 stillinger eller
       ca. 220 årsverk. Administrasjonen er samlet i kommunens administrasjonsbygg i
       kommunens sentrum.

       Sykeheim/helsesenter ligger i sentrum mens Skage bo- og aktivitetssenter ligger på
       Hunn.

       Kommunen har 2 kirker hvorav Ranem kirke er en middelalderkirke fra 1100-tallet.


3.3    Status styringssystemer.
       Kommunen har fra 1994 og fram til årsskiftet 2003 vært organisert med formannskap
       og kommunestyre som de politiske beslutningsorganer og 3 komiteer uten
       beslutningsmyndighet for tjenesteområdene slik: Utdanning- og oppvekstkomiteen,
       helse- og sosialkomiteen og plan- og utviklingskomiteen.

       Administrasjonen ble tilsvarende organisert med en avdelingssjef for hver av de 3
       tjenesteområdene i tillegg til rådmannen som administrativ leder.



                                                                                   Side 7 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012



       De senere år har kommunen vært gjennom en betydelig endringsprosess bl.a. på grunn
       av meget stramme økonomiske rammevilkår fra staten. I den forbindelse ble også
       styringssystemene på nytt gjennomgått hvor hovedmålet var å redusere administrativ
       ressursbruk til fordel for å kunne opprettholde mest mulig av direktetjenestene til
       innbyggerne. Prosessen resulterte i ny organisering fra og med 2003 etter såkalt flat
       struktur eller 2-nivå modellen og resultatenheter. Politisk nivå er nå bare formannskap
       og kommunestyre mens administrativt nivå består av rådmannen og hans stab som
       fungerer som støttefunksjon til resultatenhetene/driftsenhetene. Vi har for tiden 18
       resultatenheter/driftsenheter.

       I tillegg til politisk ledelse har rådmannen det øverste administrative ansvar for
       miljøverninnsatsen og utfordringene. Til hjelp i dette arbeidet er det behov for
       miljøvernkompetanse og -kapasitet. Dette har kommunen løst gjennom en 50 %
       miljøvernsjefstilling kombinert med 50 % skogsjefstilling. Stillingen er for tiden
       organisert inn under landbrukskontoret som er en egen resultatenhet/driftsenhet.

       Gjennom et prosjekt ”Bonden i fokus” er det politisk bestemt at landbrukskontoret
       skal flytte sammen med diverse veiledningstjenester innenfor landbruket til
       kontorer i servicebygget i nærheten av administrasjonsbygget. Flyttingen skjer tidlig
       på nyåret 2003.

3.4    Gjeldende miljøpolitikk

3.4.1 Generelt
      Kommunen miljøpolitikk er forankret i kommuneplanens handlingsprogram (1999 -
      2003). I programmets kap. 4 er følgende hovedmål lagt inn: "Miljøvern skal ligge til
      grunn for all virksomhet i kommunen.". I kap. 4.3 Miljøvern, er delmålene formulert
      slik:
              Miljøvern skal ha en sektorovergripende status
              Hver enkelt forvaltningsgren skal være ansvarlig for at det blir tatt
                 miljøhensyn i sin virksomhet. Dette skal skje på tvers av fagområder og
                 sektorgrenser.
              Økt miljøforståelse i lokalbefolkningen
              Kommunen har som mål å overta et større forvaltningsansvar innenfor
                 forurensningsloven, naturvernloven og lov om motorferdsel i utmark og
                 vassdrag.
              Overhalla kommune ønsker å være en foregangskommune innen bruk og
                 utvikling av alternative energikilder. Det må derfor i større grad
                 tilrettelegges for vannbåren varme i større bygg.

3.4.2 Fredrikstad-erklæringen
      Overhalla kommune vedtok i K-sak 41/99 å slutte seg til Fredrikstad-erklæringen.
      Dette ble i tillegg tatt inn i handlingsprogrammet i kommuneplanen (1999 - 2003).
      Målene i Fredrikstad-erklæringen er som følgende:
              en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag
                 både i dag og for kommende generasjoner
              at aktivitetene i våre lokalsamfunn skjer innenfor naturens bæreevne både
                 lokalt og globalt og at vi derfor ønsker å redusere ressursbruken og
                 miljøbelastningen.




                                                                                     Side 8 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012

3.4.3 LA-21 / Bygdemobilisering
      Arbeidet med LA-21 startet allerede i 1997 i Plan- og Utviklings-komiteen. Konkrete
      tiltak som ble igangsatt var bl.a revidering av miljøstatus fra 1993. Denne ble
      ferdigstilt i 1998. LA-21 ble videre tatt inn i kommuneplanarbeidet, og PU-komiteen
      formulerte følgende mål for Lokal Agenda i Overhalla:
              "Lokal Agenda 21 skal i Overhalla være en prosess som gjør at innbyggerne
              gjennom egen kompetanse og medvirkning tar et større ansvar for trivsel i sitt
              nærmiljø og ei bærekraftig utvikling i forhold til lokale og globale ressurser."

       Som et resultat av LA-21-arbeidet ble prosjekt "Bygdemobilisering" startet. Prosjektet
       ble i utgangspunktet knyttet til kommuneplanprosessen, men har også fortsatt etterpå.
       Bygdemobiliseringsprosjektet hadde til mål å bidra til å øke interesse, motivasjon og
       kunnskap omkring idèskaping og verdiskaping for å bedre sysselsettingen og øke
       trivselen i nærmiljøet i Overhalla. Prosjektet har skapt mye engasjement, og mange
       tiltak har blitt iverksatt, spesielt knyttet til trivselstiltak.

       I forbindelse med LA-21-arbeidet ble Overhalla kommune, sammen med 15 andre
       kommuner i Norge invitert til å delta i "Dialogprosjektet Lokal Miljøvernpolitikk".
       Her fikk kommunen anledning til å bidra ovenfor MD og KS i forhold til utforming
       av miljøvernpolitikken i årene som kommer.



3.4.4 Samarbeidsavtale med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om lokal miljøfor-
      valtning
      Overhalla kommune inngikk i 1998 en samarbeidsavtale med Fylkesmannen i Nord-
      Trøndelag i tilknytning til prosjektet "Lokal miljøforvaltning". Prosjektet innebar
      delegering av myndighet og økonomiske virkemidler innen miljøforvaltningen.

       Kommunen fikk på denne måten anledning til å disponere en pott med
       naturforvaltningsmidler lokalt, samtidig som at behandling av søknadene ble delegert.
       Ordningen ble avviklet etter 3 år, idet ordningen ble avløst av mer permanente og
       nasjonale ordninger spesielt knyttet til viltfondsmidlene. I dag tildeles både
       fiskefondsmidler og friluftsmidler av det regionale leddet, til tross for kommunens
       ønske om videreføring av ordningen.

       Prosjekt Lokal miljøforvaltning innebar også en vurdering av status og utfordringer
       for kommunen, og da både av kommunen selv og av Fylkesmannen. Fylkesmannen
       synliggjorde 3 områder / tema der kommunen hadde en viktig rolle også nasjonalt:
               Inngrepsfrie områder
               Biologisk mangfold (spesielt Namsen og Boreal regnskog (kystgranskog))
               Bioenergi

       Disse områden har kommunen i etterkant arbeidet spesielt med, og inngrepsfrie
       områder har som en konsekvens av dette blitt lagt inn som et egent tema i
       kommuneplanens arealdel som ren informasjon.




                                                                                    Side 9 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                              04.03.2012



3.4.5 Grønn Hverdag
      Det ble i 2002 inngått en samarbeidsavtale mellom Overhalla kommune og Grønn
      Hverdag (tidligere Miljøheimevernet). Avtalens varighet er på 3 år, der målsettingen
      er:     øke miljøbevisstheten hos ulike grupper i kommunen (private
                 husholdninger, skoler, barnehager, annen offentlig aktivitet, privat
                 næringsliv osv.)
              fokus på energiforbruk, avfallsminimering, generell avfallshåndtering,
                 transport / reisevirksomhet osv.
              tilpasse Grønn Hverdags materiell for Overhalla kommune
              initiere til og bidra i prosjektarbeid (finansieres ut over denne avtalen)




                                                                                Side 10 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                   04.03.2012


4      BIOLOGISK MANGFOLD
4.1    Mål

4.1.1 Nasjonale mål
      Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander,
      og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å
      sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter.

       1. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner.
       2. I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal
          viktige, økologiske funksjoner opprettholdes.
       3. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier,
          biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes.
       4. Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller
          bestander utryddes eller trues.
       5. Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i
          økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon.
       6. Truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer.
       7. Opprettholde verneverdiene i verna vassdrag


4.1.2. Regionale mål
       1. Forvalte natur- og kulturlandskap på en slik måte at naturlige bestander
           opprettholdes.
       2. Innarbeide hensynet til naturens produktivitet og det biologiske mangfoldet i all
           planlegging og virksomhet.
       3. Sikre levevilkår for truede og sårbare arter som forekommer naturlig i regionen,
           slik at bestandene opprettholdes eller økes.
       4. Bevare de øvrige dyre- og plantearter som finnes i fylket i livskraftige bestander
           innen sin lokale og regionale leveområder.
       5. Unngå ytterligere reduksjoner av de arealer som i dag er kartfestet som
           inngrepsfrie naturområder. I tillegg skal andre områder med spesielle naturverdier
           søkes ivaretatt.
       6. Etablere robuste forvaltningsstrategier som tar hensyn til at mange arter og
           genetiske egenskaper enda ikke er kartlagt og beskrevet.
       7. Ivareta lokale verneverdige områder, eks. nøkkelbiotoper, gjennom aktiv bruk av
           plan- og bygningsloven.
       8. Sikre et representativt utsnitt av norsk natur ved fredning som nasjonalparker,
           naturreservater o.l.
       9. Gjennomføre verneplanarbeidet i samsvar med Stortingets intensjoner
       10. Det skal vises særlig aktsomhet når det gjelder omdisponering av arealer innen
           100-metersbeltet fra sjø og vassdrag.
       11. Forvalte vassdragene slik at naturverdiene og friluftsinteressene ivaretas.
           Vassdragsforvaltningen skal skje ut fra et flerbrukshensyn. For verna vassdrag
           skal forvaltningen ta utgangspunkt i Rikspolitiske retningslinjer for disse.




                                                                                     Side 11 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012



4.1.3 Kommunale mål

       Kommuneplanen (1999 - 2003)
       Hovedmål,
       Å sikre en økologisk forsvarlig ressursutnyttelse, slik at naturens produksjonsevne og
       artsrikdom kan bevares for framtida.

       Delmål
       1. Utvikle et variert og godt tilbud innen jakt, fiske og friluftsliv til nytte for
          rettighetshavere, næringsliv, lokalbefolkning og samfunn. Aktiviteter skal
          tilrettelegges og utøves slik at biologisk mangfold og arealressurser sikres og
          bevares.
       2. Disponere naturressursene slik at vi ivaretar livsmiljøet for planter og dyr,
          områder for jakt og fiske, områder for rekreasjon for befolkningen og et variert
          landskapsbilde.
       3. Inngrep i naturen skal foretas ut fra en økologisk forsvarlig bruk av
          naturressursene som tar hensyn til at naturen i framtida bevares som grunnlag for
          menneskenes virksomhet, helse og trivsel.

4.2    Status

4.2.1 Inngrepsfrie områder
      Ivaretakelse av inngrepsfrie områder er lagt inn i kommuneplanen for Overhalla, og
      temaet synliggjøres i arealdelen. Inngrepsfrie områder er i tillegg ette av de 3 tema
      som ligger inne i samarbeidsprosjektet med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag,
      "Prosjekt Lokal forvaltning", der kommunen uttrykker at det er et sterkt ønske om at
      kommunen selv har ansvaret for og ivaretar disse områdene.

       Overhalla kommune har 2 områder som kan defineres som villmarkspregede områder,
       dvs. områder som ligger mer enn 5 km fra større tekniske inngrep:
              1. Salfjellet
                      representerer det største villmarkspregede området i kommune
                      har i perioden 1988 - 1998 mistet arealer som tidligere var
                         villmarkspregede
              2. Reinsjøfjellet
                      har i perioden 1988 - 1998 mistet arealer som tidligere var
                         villmarkspregede

       Det er ikke etablert felles forvaltning med nabokommuner som sammen med
       Overhalla forvalter naturarealer som ved inngrep vil påvirke størrelsen på
       inngrepsfrie- og villmarkspregede områder.

       Den største trusselen for de villmarkspregede områdene er videre bygging av
       skogsbilveger / traktorveier inn mot disse områdene. Med dagens tømmerpriser og
       tilskuddsrammer i skogbruket blir denne trusselen redusert.




                                                                                   Side 12 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012

Oversikt som viser andel inngrepsfrie omeråder (DN, 1998)
               Inngrepsnære          Områder 1- Områder 3-5km            Villmarksprega
               områder, mindre 3km fra           fra tekniske            områder, mer enn 5
               enn 1 km fra          tekniske    inngrep                 km fra tekniske
               tekniske inngrep. inngrep                                 inngrep
Overhalla      58,8 %                24,5 %      12,0 %                  4,8 %
Nord-          51,4 %                24,3 %      11,3 %                  13,0 %
Trøndelag



4.2.2 Verneområder
      Kommunen har ulike typer verneområder;

        Navn                         Vernestatus                         Areal, Vernedato
                                                                         km2
        Reinbjørmyra                 Myrreservat                         0,100 26.08.88
        naturreservat
        Storskogan naturreservat     Naturreservat, flommarkskog         0,315   07.05.1993
        Harestanda naturreservat     Naturreservat, flommarkskog         0,200   07.05.1993
        Flenga naturreservat         Naturreservat, kystgranskog         395     31.08.2001
        Langdalen naturreservat      Naturreservat, kystgranskog         366     31.08.2001

       Bjøra (Høylandsvassdraget)           Verna vassdrag         19.06.1986
       Salvassdraget                        Verna vassdrag

       Arealet for Høylandsvassdraget totalt er 554 km2. Arealet som ligger innenfor
       Overhallas kommunegrense er ukjent.

       I tillegg er Almdalen vurdert fredet i forbindelse med verneplan for barskog. Området
       er foreløpig ikke tatt inn i verneplanen, men vil være svært aktuelt ved en utvidelse av
       verneplanen. Foreslått areal er 10.500 daa.
       
       Overhalla har i likhet med en del andre kommuner fått tilbud om å overta
       forvaltningsansvaret for vernede områder i kommunen. Det er foreløpig ikke signert
       noen avtale med DN om dette.

       I tillegg er det også andre interessante områder som ikke er vernet i medhold av lov.
       Noen av disse områder som tidligere ble forsøkt ivaretatt i K-planen som A-områder,
       er i dagens kommuneplan ikke synliggjort. Detter gjelder bl.a. for Svanos, Tranmyra
       og Stormyra.

       Det utøves ikke tilsyn av vernede / verneverdige områder i dag.

4.2.3 Fisk
      Anadrom laksefisk (laks / sjøørret)
      Det fiskes etter laks og sjøørret i Namsen, Nordelva og Bjøra. Fangstene i Namsen og
      Bjøra har variert en del de siste årene, og innslaget av storlaks har også vært mindre.
      Det synes også som at mengde sjøørret som kommer opp om høsten har gått ned.
      Nordelva er svært avhengig av vannstanden, noe som påvirker fangststatistikken
      kraftig. Teamet er behandlet videre i kap. 5; Namsen.


                                                                                    Side 13 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                                    04.03.2012



       Innlandsfisk
       Kommunens innlandsfiskeressursser er lite benyttet til tross for store muligheter.
       Unntaket er ålefisket i Eidsvatnet som har pågått i 2 sesonger. Det er gjennomført
       prøvefiske i enkelte vann (bl.a. Nevervatnet, Eidsvatnet, Ålvatnet, Gauksjøen,
       Tømmersjøen), men dette er i liten grad fulgt opp med evt. nødvendig kultivering.
       God tilgjengelighet, felles fiskekort for hele kommunen (Overhallakortet).

4.2.4 Vilt
      Viltforvaltningen står forholdsvis sentralt i en utmarkskommune som Overhalla, og
      ressursene jaktbart vilt (spes. hjortevilt) representerer er store. Tanken om lokal
      forvaltning står sentralt, og kommunen har god dialog med rettighetshavernivået som
      er særdeles aktivt.
      Overhalla kommune har f.o.m. 1998 hatt lederen i fylkets gaupenemd.

       Bestandsvurderinger
                                                                                          Tildelt og felt elg
       Elg. Bestand som har vært i sterk vekst de
       siste 15 år, med en topp i fellings-statistikken                         400
       i 1998 med 294 dyr. Uttaket har blitt redusert                           350
       de siste årene med et ønske om en videre vekst                           300
                                                                                250
       i stammen. Målet er nå å stabilisere uttaket på

                                                                       antall
                                                                                                                                tildelt
                                                                                200
       et nivå mellom 250 og 300 dyr. Som et resultat                           150
                                                                                                                                felt

       av bevisst forvaltning, har andelen av store okser                       100
       økt de siste årene.                                                       50

       Etablert ordning med storvald og driftsplaner                              0

       for elg, og stor aktivitet og interesse blant
                                                                                  69

                                                                                  74

                                                                                  79

                                                                                  84

                                                                                  89

                                                                                  94

                                                                                  99
                                                                                19

                                                                                19

                                                                                19

                                                                                19

                                                                                19

                                                                                19

                                                                                19
       rettighetshaverne.

       Rådyr. Bestand som har svingt kraftig de siste årene. Fellingsrekord med 54 dyr i
       2001. Resultatet for 2002 foreligger ikke, men prognosene er gode. Jakt er knyttet til
       de samme tildelingsområdene som for elg. 3 tildelingsområder har driftsplan som
       innbefatter kvotefri rådyrforvaltning.
                                                                                Tildelt og felt bever 1995 - 2002
       Bever. Etablert reproduktive bestander i de
                                                                         40
       fleste sidevassdragene til Namsen.                                35
       Bestanden senest registrert i 1997. Jakt innført                  30
        i 1995, og det felles 10 - 20 dyr pr. år.                        25
                                                             ant all




                                                                                                                      tildelt
       Bestanden kan være i vekst i enkelte vassdrag,                    20
                                                                                                                      felt
       men med et høyt uttak av voksne hunner er                         15
                                                                         10
       realiteten motsatt i de fleste av vassdragene.
                                                                            5
                                                                            0
       Hjort. Bestand i svak vekst. 1 dyr felt i 2002.
                                                                               .
                                                                             96

                                                                             97

                                                                             98

                                                                             99

                                                                             00

                                                                             01

                                                                            02
                                                                          19

                                                                          19

                                                                          19

                                                                          19

                                                                          20

                                                                          20

                                                                          20




       Rype. Forholdsvis jevnt lav bestand. Ikke
       fellingsstatistikk lokalt.

       Skogsfugl. Bestanden varierer noe, men har tatt seg opp de siste årene. Ikke fellings-
       statistikk lokalt.




                                                                                                      Side 14 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012

       Bjørn. Overhalla er med i kjerneområde for bjørn, men har i dag sannsynligvis for det
       meste bare streifdyr innenfor kommunens grenser. Det vurderes likevel om området
       mellom Steinkjer, Namsos, Namdalseid og Overhalla kan ha mer stabilt tilhold av
       enkeltindivider. Lite dokumenterte tap av husdyr på beite pga bjørn de siste årene.

       Ulv. I de siste årene har det vært registreringer i kommunen som kan tyde på at arten
       har streifet i regionen uten at dette er dokumentert.

       Gaupe. Overhalla er en del av det området som har Norges tetteste gaupebestand.
       Bestanden har tidligere år vært forholdsvis stor, men har blitt redusert ved stort
       jaktuttak. Forholdsvis ujevn skade på husdyr (sau) på utmarksbeite sett i forhold til år
       og beiteområder.

       Jerv. Økt registrering av spor og sportegn, noe som indikerer en større stamme i
       distriktet. De fleste observasjoner i Sørfjellet.

       Ørn. Bestanden av havørn har økt, noe også tellinger i kystområdene dokumenterer.
       1 dokumentert hekkelokalitet. Tap av lam dokumentert tatt av kongeørn ikke uvanlig.
       3 dokumenterte hekkelokaliteter for kongeørn i kommunen

4.2.5 Truede arter
      Nord-Trøndelag har en egen rødliste (1999), og her går det fram at 218 arter fylket har
      fått karakteristikken utryddet, direkte truet, sårbar, sjelden, hensynskrevende eller bør
      overvåkes. Dersom listen begrenses til de tre første kategoriene, reduseres tallet til 68
      arter. De ulike gruppene fordeler seg da slik: pattedyr (ulv, fjellrev og bjørn), fugler
      (rapphøne, dverggås, åkerrikse, nordlig sildemåke, sørlig gulerle, hortulan,
      hønsehauk, jaktfalk, vandrefalk, lomvi, skogdue, hubro, snøugle, vendehals,
      hvitryggspett og fjellerke), amfibier og krypdyr (stor salamander og liten
      salamander) og bløtdyr (elvemusling).

       Rødlistearter i Overhalla, viltkartdata
       Art              Beskrivelse
       Hønsehauk        4 - 6 kjente hekkelokaliteter. Det antas at 2 har forsvunnet de siste
                        årene, og det er ukjent hvor mange av lokalitetene som har vært
                        aktive de siste årene.
       Jaktfalk         2 registrerte hekkelokaliteter. Usikkert om aktivitet.
       Hubro            Ingen kjente hekkelokaliteter, men 1 dokumentert observasjon.
       Liten            5 kjente leveområder og trolig også yngleområder
       salamander
       Elvemusling      Gode bestander i Nordelva og Bjøra. Bestandene trolig kraftig
                        redusert siste sommer på grunn av ekstremt lav vannstand i elvene.
                        Dårlig kunnskap om rekruttering (få små individer).




                                                                                    Side 15 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                   04.03.2012



4.3   Miljøaspekter
      Truslene til det biologiske mangfoldet er mange, og kan kort beskrives slik:
      Verdi / art             Trusler
      Inngrepsfrie            Kraftlinjer, reguleringer, veibygging
      områder
      Vernede områder         Ødeleggelse av områder, mangel på oppsyn og skjøtsel,
                              utbygging og aktivitet i verneområdenes nærområder,
                              forurensning, krav / ønsker om økt tilrettelegging for reiseliv og
                              turisme
      Skogbruk                Hogst i viktige lokaliteter, Luftforurensning, mindre nedbør,
      * lav i kystgranskog innsamling
      Fisk                    Sur nedbør, ødeleggelse av habitater (leveområder),
                              overbeskatning, oppdrettsfisk, introduksjon av nye arter,
                              sykdommer
      Vilt generelt           Forstyrrelse, ødeleggelse av habitater, fragmentering av
                              områder, introduksjon av nye arter
      Fugler                  * Skogbruket: treslagsskifte, hogst av reirtrær, død og døende
                                ved, fragmentering av arealer
                              * Endrede driftsformer i landbruket
                              * Forurensning
                              * Kraftlinjer
                              * Faunakriminalitet
                              * Forstyrrelser i hekketida
                              * Habitatødeleggelse
      Amfibier                * Ødeleggelse og fragmentering av habitater
      (liten salamander)      * Sur nedbør
                              * Klimaendringer
                              * Ultrafiolett stråling
      Bløtdyr                 * Eutrofiering (overgjødsling)
      (elvemusling)           * Langtransportert forurensning / sur nedbør
                              * Lokal forurensning
                              * Vassdragsregulering
                              * Habitatødeleggelse
                              * Fisketetthet / fiskestellstiltak
                              * Perlefangst




                                                                                    Side 16 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012


5      NAMSEN
5.1    Mål

5.1.1 Nasjonale mål
      Sikre at naturlige bestander av fisk og andre ferskvannsorganismer inkludert deres
      leveområder forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares


5.1.2 Regionale mål / utfordringer
      1. Bevare alle lakse- og sjøaurestammene i fylket
      2. Etablere/opprettholde levelige forhold for fisk i alle bekker/elver/innsjøer
      3. Redusere innslaget av rømt oppdrettslaks i elvene
      4. Kultivere i henhold til kultiverings-/driftsplaner
      5. Basere fiskeutsettinger på stedegne stammer
      6. Hindre spredning av nye fiskearter og næringsdyr
      7. Minimalisere fiskeoppdrett i ferskvatn og opprettholde befolkningens tilgang til
         lakse- og innlandsfiske

       Flerbruksplan for Namsenvassdraget (1994)
       Namsenvassdraget med sidevassdrag er livsnerven for Overhalla. Det er laget en egen
       flerbruksplan for vassdraget der berørte kommuner har deltatt. Som en overordnet
       målsetting uttrykkes følgende:

              Hovedmål
              Flerbruksplan for Namsenvassdraget skal bidra til en langsiktig bærekraftig
              utnyttelse av vassdraget, sett hen til næringsutøvelse, rekreasjon, miljøvern og
              naturens egenverdi.

              Delmål
              1. Namsen skal være en mest mulig naturlig elv.
              2. Arealene og ressursene i og langs Namsenvassdraget skal brukes uten å
                 forbrukes.
              3. Verdiene i og langs Namsenvassdraget skal sikres.
              4. Namsenvassdraget med bielver skal gjennom dette bli et bedre vassdraget
                 for alle og forbli en viktig økonomisk faktor i Namdalen.

5.1.3 Kommunale mål

       Kommuneplanen (1999 - 2003)
       Sikre en bærekraftig og god forvaltning av natur- og ferskvannsressursene i
       Namsenvassdraget med elver, bekker, vatn og tilliggende landområder.


5.2    Status
       Anadrom laksefisk (laks / sjøørret)

       Fiske / fangster
       Det fiskes etter laks og sjøørret i Namsen, Nordelva og Bjøra. Fangstene i Namsen og
       Bjøra har variert en del de siste årene, med 2002 som et bunnår. Nordelva er svært
       avhengig av vannstanden, noe som påvirker fangststatistikken kraftig.



                                                                                     Side 17 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                                                                        04.03.2012

                                                     250000

     Figuren til høyre viser totale fangster         200000

     (oppgitt i kg) av laks i sjø og elv for         150000
     perioden 1976 - 2002 .                          100000

                                                      50000
     Figuren nedenfor viser laks fordelt på                   0
     vektklasser i perioden 2000 - 2002.




                                                                  1976
                                                                         1978
                                                                                1980
                                                                                       1982
                                                                                              1984
                                                                                                     1986
                                                                                                            1988
                                                                                                                   1990
                                                                                                                          1992
                                                                                                                                 1994
                                                                                                                                        1996
                                                                                                                                               1998
                                                                                                                                                      2000
                                                                                                                                                             2002
     Innslaget av storlaks har vært mindre
     de siste årene.                                              Antall laks forelt på vektklasser i
                                                                        perioden 2000 - 2002
     Det synes også som at mengde sjøørret
     som kommer opp om høsten har gått                       12000

     ned. Tabellen nedenfor viser endringer                  10000
     i fangster for sjøørret i Namsen de siste               8000
                                                                                                                                                              2000
     3 årene:




                                                      ant.
                                                             6000                                                                                             2001
                                                                                                                                                              2002
                                                             4000
      år       Antall     Vekt, kg
      2000     5330       4262                               2000

      2001     3622       3078                                    0
                                                                           under 3 3 - 7 kg over 7 kg                                    tot
      2002     2888       1897                                               kg


     Vannkvalitet
     Vannkvaliteten i hovedvassdraget og de viktigste sideelvene er tilfredsstillende med
     tanke på gyte og oppvekstforholdene for laks og sjøørret. I enkelte andre mindre elver
     / bekker, kan vannkvaliteten variere. Likevel er situasjonen bra, idet enkelte av elvene
     og bekkene som i perioder har vært uproduktive nå har yngelproduksjon igjen. Flere
     av sidebekken til Namsen, samt selve Namsen kontrolleres årlig med tanke på tetthet
     av yngel og forurensningssituasjon.

     Tilrettelegging
     Tilgjengeligheten i elvene er god. Fiskekortordningene fanger opp de fleste behov.
     Det er tilrettelagt for fiske og friluftsliv langs en del av elvene, eks. Nordelva, Bjøra,
     Namsen. Det er her snakk om stier, gapahuker, bålplasser etc. Det er også tilrettelagt
     spesielt for funksjonshemmede, bl.a på Utheim og på Skage ved Namsen.
     Namsen er i alle år utnyttet sterkt når det gjelder turisme / utmarksnæring. Denne
     tradisjonen ønskes oppretthold og videreutviklet som et generelt ledd i forvaltningen,
     men også som en viktig faktor for å opprettholde lokalsamfunnet og landbruket i
     kommunen.

     Forvaltning
     For å oppnå god felles fiskeforvaltning av vassdraget, arbeides det gjennom
     Lakseutvalget for Namsenvassdraget. Medlemskommuner er Grong, Høylandet,
     Overhalla og Namsos. Overhalla kommune har for tiden sekretariatet. Arbeidet med
     driftsplanlegging i Namsen er ferdig i regi av Namsenvassdragets Grunneierforening.

     Det er for tiden store bekymringer rundt forvaltning av laks og sjøørret. De største
     truslene for de naturlige bestandene har i flere år vært andelen av oppdrettslaks, faren
     for sykdomssmitte og introduksjon av parasitter (spesielt Gyrodachtylus salaris). For å
     få et bedre vern av Namsenvassdraget, arbeides det hard for at Namsen skal få status
     som nasjonalt laksevassdrag. Namsenvassdraget var under behandlingen av Rieber-
     Mohn-utvalges utredning svært aktuelt som "nasjonalt laksevassdrag". Vassdraget falt



                                                                                                                                               Side 18 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                   04.03.2012

      ut i første runde, men det arbeides i flere miljø for at vassdraget skal få denne statusen
      som er svært viktig i forhold til videre vern og forvaltning.

      I et samarbeidsprosjekt med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - prosjekt "Lokal
      forvaltning" - er Namsen ett av tre områder som Overhalla kommune ønsker spesielt å
      ivareta.

5.3   Miljøaspekter

      Trusler mot laks og sjøørret
             fysisk ødeleggelse av oppvekst- og leveområder for laks og sjøørret
             forurensning av vassdragene
             vannmengde i vassdragene
             fiskesykdommer (bakterie- og virussykdommer)
             spredning av parasitter (gyro, lakselus)
             rømming av oppdrettsfisk
             introduksjon / spredning av nye fiskearter
             dårlig forvaltning (fiskeregler/fiskesesong/kvoter)




                                                                                     Side 19 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012


6      Friluftsliv
6.1    Mål

6.1.1 Nasjonale mål
      Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og
      miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig.

       1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen.
       2. barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv.
       3. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold
          og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares.
       4. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek
          og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode
          forbindelser til omkringliggende naturområder.

6.1.2 Regionale mål / utfordringer
      1. Ta vare på og sikre arealer av betydning for friluftslivet.
      2. Legge til rette for at alle skal ha muligheten for å utøve friluftsliv i nærmiljøet
      3. drive aktiv stimulering og opplæring til økt bruk av friluftsliv i barnehager og
         skoler.
      4. Øke befolkningens kunnskap om friluftsliv og friluftsområder.
      5. Sikre allmennhetens adgang til jakt og fiske.

6.1.3 Kommunale mål

       Kommuneplanen (1999 - 2003)
       I tillegg til samme mål som er referert under biologisk mangfold, konkretiseres
       følgende mål:
       "Utvikle et variert og godt tilbud innen jakt fiske og friluftsliv til nytte for
       rettighetshavere, næringsliv, lokalbefolkning og samfunn. …"

       Kommunedelplan for bygg og anlegg for idrett, friluftsliv og kultur (1999)
       Det er et overordnet mål i forbindelse med fysisk tilrettelegging for bygg og anlegg
       for idrett, friluftsliv og kultur at alle grupper i befolkningen får gode muligheter til
       fysisk og kulturell aktivitet der de bor. Det vil si at vi gjennom nybygging,
       rehabilitering og sikring av områder må legge forholdene til rette for forskjellige
       kulturaktiviteter, for friluftsliv, mosjonsidrett, idrettskonkurranser og toppidrett.
       Gjennom målrettet planlegging er det også et mål å oppnå en fornuftig forvaltning av
       de områder som er tilgjengelig for allmennheten.

       I tillegg er det listet opp 3 delmål.

6.2   Status
6.2.1 Friluftsområder
      Overhalla kommune kan tilby store områder for friluftsliv. Likevel er det ikke store
      områder som kan defineres som uberørt eller villmark, idet avstanden til større
      tekniske inngrep er for liten (min 5 km avstand). I kommunedelplan for anlegg og
      områder for idrett og friluftsliv, er følgende områder pekt ut som regionale
      friluftsområder:




                                                                                    Side 20 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                      04.03.2012


        Nordfjellet                                Vesterå
        Tømmersjø- / Reinsjøfjellet                Spannfjellet

6.2.2 Tilrettelegging
      I samarbeid med grunneiere / grunneierlag er det tilrettelagt for friluftsliv ut fra
      følgende "turutgangspunkt" :
       Berg (til Koltjønnhytta)
       Reinbjør (til Koltjønnhytta)
       Hammerkorsen (til Koltjønnhytta)
       Svarlia (til Vestervatnet og videre til Røde-Kors-hytta)
       Solum (til Røde-Kors-hytta)
       Øysletta / Fellesbeitet (inn til Tømmersjøen, Grytsjøen og Reinsjøen)

       Her er det parkeringsmuligheter (årlig P-avgift eller pr. tur) og stier / skiløyper. Det er
       tidligere vedtatt en moderat standard hva tilrettelegging angår, både når det gjelder
       kvalitet på turløypene og hvor langt inn i fjellet det skal tilrettelegges. Det er lagt vekt
       på fortsatt å kunne finne uberørte områder for friluftsliv uten tilrettelegging.

6.2.3 Aktiviteter
       "Kjentmannsmerket" ble etablert for perioden 1997 -1999 og 200 - 2001.
         Tiltaket har fått positiv respons, og bidrar til økt bruk av flere områder enn de
         tradisjonelt mest benyttede.
       "Folk i Form løype" på Skage. Tilrettelagt av idrettslaget og gir et godt turtilbud
         i
           nærmiljøet.
       Turløype langs Namsen på Skage i regi av grunneierne.
       "Tirsdagstrimmen" er et trimtilbud med kulturinnslag i regi av Overhalla
           Idrettslag
       Turorientering. Orienteringsgruppen i Idrettslaget har årlig ansvaret for tilbudet
         som dekker store deler av kommunen.
       Åpne hytter og utleiehytter. Både Overhalla Fjellstyre, Overhalla Jeger og
         Fiskeforening og Overhalla Historielag leier ut hytter i fjellet. Utrolig mange fine
         muligheter.
       Badeplasser finnes fordelt over hele kommunen, men spesielt i tilknytning til
         elvene. Ingen av badeplassene er offentlige, og her er lite tilrettelagt. Ved enkelte
         vann er det gjort tilrettelegging både med tanke på bading og fiske (eks.
         Eidsvatnet)


6.3    Miljøaspekter
        Friluftsområdene forringes ; nedbygging / omregulering (både lokale og
          regionale)
        folk utøver ikke friluftsliv (voksne, barn)
        kunnskap om natur for dårlig
        for lite / dårlig tilrettelegging
        for dårlig tilgjengelighet




                                                                                        Side 21 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                   04.03.2012


7.     KULTURMINNER OG KULTURMILJØER

7.1    Mål

7.1.1 Nasjonale mål
Kulturminne og kulturmiljø med deira eigenart og variasjon skal vernast både som del av
kulturarven og identiteten vår og som ledd i ein heilskapleg miljø- og ressursforvaltning.

       Det er eit nasjonalt mål å ivareta desse ressursane som vitskapleg kjeldemateriale og
       som varig grunnlag for nolevande og framtidige generasjonars oppleving,
       sjølvforståing, trivsel og verksemd.

7.1.2. Regionale mål
       Fylkeskommunen har ingen spesifikke målsetjingar som omhandlar kulturminne og
       kulturmiljø. I fylkesdelplanen for kultur har fylkeskommunen desse målsetjingane:
       Kultur til alle. Eitkvart menneske og eitkvart lokalsamfunn skal ha høve til å bli
       utfordra og til å utvikle og bruke eigne evner til å fatte livet, og å bearbeide og
       uttrykkje eigne tankar og kjensler.

       Kulturpolitikken skal utvikle eit breitt, folkeleg kulturengasjement gjennom
       mobilisering av mangfaldet i lokalsamfunna. Den skal skape betre oppfatning om
       eigne røter, og utvikle samspel med andre kulturar (fylkesdelplan for kultur).

7.1.3. Kommunale mål
       Kommuneplanen for Overhalla kommune (1999-2003):
            Ta vare på og vidareutvikle kulturtradisjonen vår
            Ein skal sikre og bevare kulturarven

7.2.   Status
       Definisjon av kulturminne:
       Landskapet gøymer spor etter folk som har levd i tidlegare tider. Kulturminne er dei
       fysiske spora som gravplassar, buplassar, vegfar og gamle dyrkingsspor og
       gjenstandar, segner og tradisjonar som er knytta til dei. Det er vanleg å dele dei inn
       slik:
            Faste kulturminne er dei handgripelege, men ikkje flyttbare kulturminne
            Lause kulturminne er flyttbare gjenstandar
            Immatrielle kulturminne omfattar segner og tradisjonar

       Menneske har levd, verka og sett spor etter seg i Noreg gjennom 12000 år. Mange av
       spora er forsvunne, dels på grunn av erosjon, forvitring og gjenvekst, og dels på grunn
       av aktivitetane til generasjonane som kom etter dei. Dei kulturminna og kulturmiljø
       som er der i dag er både tilfeldige, men er også resultat av ei bevisst handling.

       Alle dei spora som er att rundt oss er kulturminne- eller miljø anten dei tilhøyrer fjern
       eller nær fortid. Det som vi lettast legg merke til er det bygde miljøet - bygningar og
       anlegg - frå ymse tider og som er nytta til ymse formål. Men menneska har også sett
       spor etter seg i "produksjonslandskapet". Dei har omforma naturen, anten ved å
       erstatte den naturlege vegetasjonen med kulturvekster eller ved å fjerne lausmassar og
       fjell.



                                                                                     Side 22 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                   04.03.2012



     Det kan vere vanskeleg å få auga på arkeologiske kulturminne fordi dei ofte ligg heilt
     eller delvis under jordoverflata. Dei fleste landskapa ber spor av at menneska har
     brukt dei og påverka dei opp gjennom tidene. Sjølv om konkrete spor manglar, har
     landskapet likevel ein historisk dimensjon. Hendingar knytta til bestemte stader og
     særtrekk ved landskapet, kan vere opphav til forteljingar, segner og tradisjonar. Også
     slike stader kjem inn under omgrepet kulturminne.

     Med ein så vid definisjon av kva som er kulturminne og kulturmiljø, er det klart at ein
     ikkje kan ta vare på alt. Det er difor naudsynt å gjere val og prioriteringar. I Noreg
     vart den offentlege kulturminneforvaltninga etablert tidleg på 1900-talet, og i løpet av
     dei rundt hundre åra som er gått, har det til dels vore store variasjonar i kva for
     levningar som har blitt oppfatta som kulturminne og kva for verdiar og kriteriar som
     det offentlege har lagt vekt på når det har gått inn med tiltak. Når den offentlege
     forvaltninga har vurdert verdien til eit kulturminne, har dei sett på kulturminnets
     kunnskapsverdi, alder, kva for historisk og kulturell samanheng det opptrer i,
     estetikken og kulturminnets status. Den offentlege forvaltninga har lagt stor vekt på
     kulturminne som har symbolverdi for Noreg som nasjon.

     Definisjon av omgrepa freding, vern og bevaring:
     Freding: vert berre nytta om kulturminne som er freda etter kulturminneloven.
     Kulturminne kan vere automatisk freda (§ 4), dvs. kulturminne frå før 1537 og
     samiske kulturminne eldre enn 100 år, samt byggverk frå 1537-1649. Bygg og anlegg
     kan også fredast gjennom vedtaksfredning (§ 15), dvs. kvart bygg er freda ved eige
     vedtak. Loven seier også at ein kan frede eit område rundt eit freda kulturminne og
     heile kulturmiljø. Vidare kan det fattast vedtak om mellombels freding dersom det er
     stor fare for at kulturminnet kan gå tapt. Det er Riksantikvaren som fredar bygningar.
     I dag er det registrert ca. 450 automatisk freda bygningar på landsbasis og ca. 3.300
     vedtaksfreda bygningar.

     Vern: Kulturminnet blir teke vare på, men har ingen formelle "rettar". At
     kulturminnet er verna seier heller ikkje om korleis kulturminnet bør vernast.
     Kommunen/andre definerer sjølv kva som er verneverdig ut i frå bestemte kriteriar.
     Ofte er det bygningar/miljø som er viktig å ta vare på sett i lys av ein kulturhistorisk
     verdi.

     Bevaring: Ein tek vare på kulturminnet gjennom plan og bygningsloven, dvs. regulert
     til spesialområde med formål bevaring (§ 25.6).

     Kva har vi av kulturminne og kulturmiljø i Overhalla:
     Fornminner (kulturminne frå oldtid og middelalder):
     Det er registrert over 1000 gravhauger i Overhalla der registreringa har gått føre seg i
     tre periodar:
          Konservator Th. Petersen registrerte gravhaugar omkring hundreårsskiftet
          Lokalhistorikar Gunnar Groven registrerte på 50-60 talet
          Statens Kartverk på 70-talet

     Døme: Hunn gravfelt (skilta), Bertnem (tilrettelagt), Risvikfeltet og hustuftene på
     Mosete på Øysletta.

     Oldtidsvegane i Overhalla er delt inn i ni vegområde, sju på nordsida og to på sørsida



                                                                                    Side 23 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                    04.03.2012

     av Namsen. Alle vegane er registrert, kartfesta og skilta (gjort i 1988/89).
     Døme: Kavlvegen på Tranmyra

     Jernvinna i Namdalen. Den store jernvinneperioden var på 5-600 talet e. kr. Det er
     avdekka "blester" (utvinningsanlegg for jern) ved Øltappen i Overhalla som er tidfesta
     til ca. 600 år e.kr. Det er også gjort funn som ard (plog), øks, hakke og spade som
     gjorde det mogleg å dyrke meir jord, og med jernspiss i pil og spyd vart jakta meir
     effektiv. I fyrste omgang var myrmalmproduksjonen gjort for å dekke behovet på
     garden eller for grenda. Seinare vart den industri.

     Dyregraver - ein del registreringar. Det er registrert dyregraver på Brennmoen,
     Øysletta (delvis over på Grong-sida), i Nordfjellet ved Elgsjøen og i Almdalen. Dei
     siste er godt synlege. Dyregraver er også registrert i området nord for Vannebo
     (Grovengdalen).
     Det kan vere vanskeleg å finne fram til alderen på dyregravene eller kven som har
     brukt dei. Nokre kan truleg gå attende til gammal samisk veidekultur (villrein før 15 –
     1600-talet) mens andre kan vere yngre fangstfeller knytta til bygdefolket si bruk av
     fjellet (elg).

     Kulturlandskapsmiljø:
     Storskogmo. Området har eit gravfelt med minst 18 fornminne. Området har
     tradisjonelt vorte brukt som tur- og rekreasjonsområde.
      Risvikfeltet - Skistadmoen
      Sjå også kap. landbruk

     Bygningar og anlegg:
     Freda bygg: Ranem Kirke. Middelalderkyrkje frå 1100-talet. Særskilde skulpturar,
     altertavle og prekestol.

     Verneverdige bygningar: Haugum Mølle (restaurert Mølle frå 1930), Liasetra (ca.
     1890, men vart restaurert i 1980) Grandaunmoen husmannsplass (1865. I drift fram til
     1965. Drive av tre søstrer; Mathilde, Gjerta og Gusta. Restaurert på 1990-talet),
     Stutjønnanlegget (restaurert fløytardam i 1987 med tømmerkoie, stall og sørsamisk
     gamme).

     Gjennom SEFRAK-registreringa (omfattar i hovudsak bygningar frå før 1900) og den
     pågåande registreringa av historisk verdifulle bygningar i Overhalla (bygningar
     mellom 1900-1955) vil det resultere i ei prioritert liste over kva for bygningar og
     bygningsmiljø ein skal ta vare på i kommunen (verneverdige).

        Alle husmannsplassane i Overhalla er registrert. Døme: Grandaunmoen
         husmannsplass
        Alle seterbruka er også registrert. Døme: Liasetra.
        Ca. 130 fløytardammar i kommunen er registrert.
        Bruer i Overhalla: Selotten bru bygd ca. 1830. Dette er den einaste brua som er
         freda etter kulturminnelova. Vidare er det bruene Sandmoen, Horka, Lilleøen,
         Opdal, Bjøra, Reina, Skage og Ranem bru som Statens vegvesen ønskjer å ta vare
         på, men som er eit kostnadsspørsmål om ein får til.
        Samiske hustufter. Det er registrert nokre samiske buplassar i Nordfjellet der det
         etter den informasjonen vi har, har vore flest samefamiliar (teikna inn på kart).




                                                                                     Side 24 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012

         Tilsvarande registreringar manglar i Sørfjellet, men etter tradisjonen skal det i
         periodar ha vore samisk busetting der også.
        Kverner og sagbruk er ikkje registrert.

     Gjenstandar/minnesmerke:
     Hunn sverdet. I utgravingane som vart gjort på Hunnamoen i Skage i 1864, vart dette
     sverdet funne. Sverdhandtaket er i bronse og er støypt i eitt stykke. Det er hult
     innvendig, og i begge endane er det hol på kvar side. Sverdet er utstilt på
     Vitenskapsmuseet i Trondheim (legg ved bilde).

     Melhusskrinet. Eit keltisk relikvieskrin vart funne i ein gravhaug på Melhus i 1906.
     Dette var ein del av gravutstyret der både ein mann og ei kvinne vart funne. Skrinet er
     ganske lite, berre 12 x 5 x 8 cm. Det er laga av to uthola trestykke; eitt for skrinet og
     eitt for taket. Slike små relikvieskrin vart bore med reim rundt halsen av prestar,
     munkar og misjonærar. Melhusskrinet er truleg frå før år 973 og er eitt av 7 skrin som
     er funne i Europa. Skrinet må ha kome i frå det irsk-keltiske området. Kan det ha
     kome til Overhalla i samband med vikingane? Skrinet er utstilt på Vitenskapsmuseet i
     Trondheim (legg ved bilde).

     Marmorbruddet. Ved Svalisetra i Veglofjellet er det forekomst av kvit marmor.
     Denne marmoren skal truleg vere den same som er nytta til Ranem kirke.

     Myntsamling frå 1100-1600 talet. I samband med restaureringa av Ranem kirke vart
     det i 1959 funne i alt 596 myntar og brakteater (mynt med preg berre på ei side) frå
     både Noreg, Danmark og Sverige. Dette kyrkjefunnet var blant dei aller største ein
     kjenner til i landet og var svært viktig for framtidige studiar av myntar. Ein del av
     myntane er i dag oppbevarte i Sparebank1 Midt Norge Overhalla.

     Minnesmerke over Astrid Mikkelsdotter Lestem (1610-1661) på Øysletta. Ho vart
     Namdalens siste offer for hekseprosessane på 15 - og 1600-talet. Ved juletider i 1661
     vart ho brent som heks.

     Minnesmerke over Hans Barlien (1772 -1842). Stortingsmann, gardbrukar, urmakar,
     pottemakar, oppfinnar. Han hadde hatte- og paraplyfabrikk og boktrykkeri.

     Minnesmerke over Erik Haukmoen (1761-1841). Haukmokarane var bygdesmedar
     ved Haukmofossen. Haukmosmia vart etterkvart godt kjend over heile landet. "Et
     jernstøperi ved Haukmoe der driver med vand underholder 3 arbeidere - leverer
     årligen 100 sagblade, 50 økse, 700-800 ljåer".

     Krigsminnesmerke over falne etter 2. verdskrig ved Ryggahøgda og minnesmerke
     over falne under krigsåra rundt 1814 ved Ranem kirke.

     Gamle/eldre fotografi frå samfunnslivet i Overhalla (frå ca. 1850 og framover).
     Overhalla Historielag har registrert ca. 2000 bilete. Har også negativsamlingar på til
     saman 14.000. Kulturkontoret har registrert 2700 bilete på data. Bileta er i frå
     den tidlegare lokalavisa Overhallingen. Bileta blir lagt over i ein bildebase som skal
     vere tilgjengeleg på biblioteket og internett.

     Olav Flotten arkivet. Råmaterialet som Olav Flotten nytta i arbeidet med å skrive
     bygdebøkene for Overhalla. Det er totalt 46 arkivboksar, samt permar og lydband.



                                                                                   Side 25 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                      04.03.2012

       Notebibliotek. Overhalla Musikkråd har registrert gamle noter og
       arrangement for kor og korps på om lag 1200 nummer. Dette er lagt inn på data og
       skal lånast ut gjennom biblioteket.

       Mælaferja frå 1960. Den første kabelferja med motor, var ei lita treferje som også
       frakta bilar. Då Ranem bru var ferdig, vart denne ferja flytta til Melen og nytta der.
       Ferja tok to bilar. Denne ferja vart bytta ut med ei ny ferje i stål i 1967. Etterkvart vart
       ferjedrifta dyr, og færre og færre passasjerar nytta tilbodet. I 1990 vart ferjedrifta lagt
       ned. I 1998 tok eldsjeler opp drifta av ferja på sommarstid. Denne turistattraksjonen
       eksisterte i 3 år. I dag ligg ferja på land.

       Immatrielle kulturminne:
       Melamartnan. Melamartnan eksisterte i ca. 250 år, frå 1682 - 1906 og dette var årets
       store hending. Marknaden vara i tre dagar. Frå fjern og nær kom det kjøpmenn og
       tilreisande med store fartøy på Namsen. Kjøp og sal gjekk føre seg i stor stil og litt
       "snyt og bedrag" høyrde visst med. I tillegg til handel var det mykje moro. Det var
       sirkus; bjørnar, apekattar, sjonglørar, sabelslukarar, knivkastarar og buktalarar. Det
       var også dansesalongar, heile tre stykker. Den siste står enno igjen i dag som er Melen
       forsamlingshus. For ungdommane var dansesalongane og gullsmedbutikkane det aller
       gjevaste. Med Melamartnan følgde det også ein del fyll og kriminalitet. Det var dette
       som gjorde at marknaden vart avvikla. Melen var lenge sentrum i bygda og sentrum i
       dalen.

       Overhallsrevolusjonen (1883). Bataljonshornblåser Johannes Moe ønskte at
       skyttarlaga i bygda skulle få betre økonomi og framsette eit forslag om at sparebanken
       kunne gje eit pengebidrag på deling til skyttarlaga. Resultatet ville ikkje berre vere
       "gavnlig for Skytterne og Skyttersaken i sin Almindelighed, men det ville…….blive
       et Wærn for Fædrelandet mod ydre og indre Fiender". Etter mykje ståhei; avisoppslag
       både lokalt og nasjonalt og mange diskusjonar vart forslagsstillarane kalla inn til fleire
       avhør. Det var under eit av desse avhøra at "revolusjonen" var i gang. Ca. 1000
       menneske stod utanfor tingstova og ropte, blåste i bukkehorn og avfyrte skot med
       gevær "Lenge leve skyttarlaga og fedrelandet!". Til og med det norske flagget vart
       heist noko som var ulovleg på den tida.

       Musikktradisjonane i Overhalla er registert gjennom ei bok om musikklivet i
       Overhalla. Det eksisterer enkelte lydopptak av slåttemusikk gjort av gamle
       spelemenn.

       Segner og forteljingar. Ein del segner er nedskrive gjennom Overhalla Historielag og
       prosjekt i grunnskulen.


7.3.   Miljøaspekt
       Trusselbildet for kulturminne og kulturmiljø i Overhalla:
       Fornminne:
       1. Erosjon og utgliding av masse. Mange av gravhaugane og sjølvsagt båtgravene er
          funne langs vassdraga. Elva er i stadig endring, så dette er ein reell trussel. Desse
          endringane skjer seint og ein har difor god tid til å kunne forhindre tap av
          fornminna.
       2. Nydyrking/oppdyrking av landbruksareal. På 50-talet når bulldosarane kom for
          fullt, var det svært mange fornminne som gjekk tapt.



                                                                                        Side 26 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012

      3. Bygging/utviding av eksisterande bygg som går på bekostning av freda
         gravhaugar.
      4. Manglande økonomisk prioritet. Tiltakshavar/utbyggar er økonomisk ansvarleg
         for ei evt. arkeologisk utgraving.
      5. Bygging av skogsvegar og andre inngrep i samband med hogst og
         kultiveringsarbeid i utmark (her er t.d. samiske kulturminne sterkt utsette).

      Kulturlandskapet:
      1. Attgroing som følgje av manglande beite.
      2. Område som det ikkje vert dyrka på.
      3. Utbygging/bruksendring, td. vegar, bustadfelt, parkeringsplassar med meir.

      Bygningar og anlegg:
      1. Bruksendring av huset.
      2. Riving til fordel for nybygg.
      3. Nedfall/dårleg vedlikehald som følgje av at bygningen er "overflødig".
      4. Ombygging/modernisering av huset med vesentlege endringar.
      5. Brann/andre ulukker.

      Gjenstandar/minnesmerke:
      1. Øydeleggingar av menneske og maskiner, bevisste eller ubevisste.
      2. "Tjuveri" (td. dei engelske lakselordane som dreiv med hobbyarkeologi)
      3. Feil oppbevaring av gjenstandar. Arkivmateriale - papir, bilete etc. skal
         oppbevarast etter særskilde retningsliner i forhold til temperatur, lystilhøve og
         fukt.
      4. Forvitring - forureining og verslitasje

      Immatrielle kulturminne:
      1. Tradisjonsberarane forsvinn før kulturminna vert vidareført.
      2. Kulturminna blir ikkje nedskrivne/tatt opp på band.

Kjelder/litteratur:
- Det kongelege Miljøverndepartement, Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, med
   endringar 3. mars 2000, nr. 14
- Plan og bygningslova av 14.06.1985, nr. 77
- NOU 2002: 1, Fortid former framtid - utfordringar i ein ny kulturminnepolitikk
- St. meld. nr. 22 (1999-2000), Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og
   museum
- Riksantikvarens informasjon om kulturminner pr. november 2002
- Fotefar mot nord- prosjektet, Gunnar Groven 1995: Bertnem i Overhalla
- Gunnar Groven 1999: Det eldste Overhalla
- Anne Marie Seem 2000: Gjenklang - musikklivet i Overhalla fram mot år 2000
- Synnøve Lien 2000: Fra bredd til bredd - bruhistorie fra Namdalen
- Sanna Mørkved 1991: Husmannsplasser i Skage sogn
- Sanna Mørkved 1997: Seterbruket i Overhalla
- Fylkesdelplanen for kultur 1998, nr. 1, 2, 3
- SEFRAK-registreringa 1975-85
- Gunnar Groven 1968 og 1990: Overhalla Bygdebok bind V og VI
- Trygve Silset 1965: Artikkel om Hans Barlien
- Gunnar Groven 1987: Ranem kirke 800 år
- Erling Balstad 1984: ”Husmænd i Ranem sogn”.
- Erling Balstad ca 1980: Notat om samisk busetting i Overhalla.


                                                                                   Side 27 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                    04.03.2012

-     Erling Balstad og Pål Vannebo 1989: Fra Pontoppidan til prosjekt – skolen i Overhalla
      gjennom 250 år.

8        LANDBRUK
8.1      Mål

8.1.1 Nasjonale mål
      De jordressurser som har potensiale for matproduksjon, skal disponeres slik at en tar
      hensyn til framtidige generasjoners behov.

8.1.2 Regionale mål / utfordringer
      Strategisk plan landbruk for Nord-Trøndelag (NT-FK, 2001):

         Visjon:
         Optimal bruk av produksjonsfaktorene i landbruksnæringa i Nord-Trøndelag skal
         danne grunnlaget for et framtidsrettet landbruk, med særlig fokus på levende bygder
         og markedsmuligheter for det multifunksjonelle landbruket.

         Mål:
         Landbruket i Nord-Trøndelag må videreutvikles som ei framtidsretta næring.
         Landbrukets betydning - så vel regionalt som nasjonalt - skal styrkes gjennom fokus
         på: Levende bygder, naturforvaltning og verdiskapning.

         Fylkesmannens miljøvernavdeling:
         Det skal utøves jord- og skogbruksdrift slik at leveområdene for naturlig
         forekommende dyre- og plantearter sikres.


8.1.3 Kommunale mål

         Kommuneplanen (1999 - 2003)
         Hovedmål,
         Å sikre en økologisk forsvarlig ressursutnyttelse, slik at naturens produksjonsevne og
         artsrikdom kan bevares for framtida.

         Delmål
         1. Opprettholde produksjonsvolumet i jordbruket i kommunen.
         2. Holde det produktive arealet i hevd med produksjoner etter naturgitte forhold.
         3. Sikre rasjonell produksjon, drift og skjøtsel av jord, skog og andre naturressurser
            så de gir et tilfredsstillende resultat til næringenes utøvere.
         4. Verne dyrka jord for framtidig matproduksjon.
         5. Utvikle utmarksnæring og landbruksrelaterte næringer ved å ta vare på, utvikle og
            bruke naturen, kulturen og miljøet på en helhetlig og balansert måte, dvs. å nytte
            og sikre natur- og kulturmiljøer som et langsiktig grunnlag for verdiskapning i
            lokalsamfunnet.


8.2      Status

8.2.1 Landbruk generelt



                                                                                     Side 28 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                 04.03.2012

      Nøkkeltall
      Produktivt jordbruksareal     : 45.000 daa
      Produktivt skogareal          : 220.000 daa
      Aktive brukere                : over 200 brukere
      Aktive bruksenheter           : 186 bruk (jfr. søknad om prod.tilskudd, aug 2002)
      Melkekvoter, kjøp / salg      :

                     Solgt                      Kjøpt
                     Antall bruk   Sum liter    Antall bruk    Sum liter
              2000   3             189.000      0              0
              2001   3             227.000      55             158.000
              2002   2             149.000      55             306.000
              SUM    8             565.000      110            464.000

      Landbruket er en av de mest betydelige næringene i kommunen. Tendensen er at ant.
      aktive driftsenheter avtar, selv om utviklingen i Overhalla er mer positiv enn i store
      deler av fylket. Næringens utøvere eier og forvalter areal- og ferskvannsressurser i
      kommunen, og har ansvaret for en langsiktig forvaltning av naturgrunnlaget gjennom
      sin næringsutøvelse.

      Det er derfor viktig at det er samsvar mellom miljøkonsekvensene av
      næringens ressursbruk og den miljøtilstand og ressursbruk som er ønskelig fra
      samfunnets side. Gjennom samarbeid mellom grunneiere, offentlig forvaltning og
      veiledning, landbrukets organisasjoner og andre interessenter er det mulig å få til en
      næringsutøvelse og ressursforvaltning som er tilpasset kommunens særpreg og
      muligheter.

      Veibygging
      Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål er et felles
      styringsredskap for både jord- og skogbruket. Forskriften har som formål å finne gode
      landbruksmessige helhetsløsninger, samtidig som at hensynet til miljøverdier knyttet
      til naturmiljø, kulturlandskap, kulturminner og friluftsliv står svært sentralt.
      Forskriften omfatter både nybygging og ombygging av landbruksveier, og omfatter
      også massetak langs veitraseene.

8.2.2 Jordbruk
      Jordbruket har over lenger tid hatt fokus på miljø, og det er tatt i bruk ulike
      virkemidler for redusere næringas negative påvirkning på miljøet. Det startet med
      opprydding av punktutslipp hovedsakelig fra gjødsellagre og siloer, ble videreført
      gjennom tiltak for å redusere arealavrenning, og er nå inne i en periode hvor alle
      miljøaspekter skal ivaretas.

      En del av miljøarbeidet er regulert gjennom lover og forskrifter, mens en del blir styrt
      av virkemiddelbruken i jordbruket.

      Lover og forskrifter
      Med hjemmel i jordloven og forurensningsloven fikk kommunen fra 01.04.01 delegert
      myndighet i jordbruksforskriftene vedr. husdyrgjødselforskriften, silopressaft-
      forskriften og forskriften om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt. Når det
      gjelder andre miljørelaterte forskrifter, for eksempel forskrift om nydyrking, ligger
      avgjørelsesmyndigheten fortsatt på regionalt nivå.



                                                                                   Side 29 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                               04.03.2012




     Virkemidler og tiltak
     Bruksutbygging/tekniske miljøtiltak:
     Tidligere tiltak mot punktutslipp ble tidligere finansiert gjennom ordningen Tilskudd
     til tekniske miljøtiltak. Etter storaksjonene på 1980 og 1990-tallet har ordningen
     opphørt, og aktuelle saker blir nå finansiert som vanlige BU-saker innenfor
     tradisjonell bruksutbygging.

     Spesielle tiltak i jordbrukets kulturlandskap:
     Ordningen kom med da det i 1992 ble avsatt midler over jordbruksavtalen, og gjelder
     fortsatt. Tiltakene kan gjelde:
      Biologisk mangfold
      Gammel kulturmark
      Tilgjengelighet/opplevelseskvalitet
      Kulturminner/-miljøer
      Freda og verneverdige bygninger

     Miljøplantninger og økologiske rensetiltak:
     Tilskudd kan gis til:
      Klimaplanting/leplanting
      Landskapsplanting
      Vegetasjonssoner
      Fangdammer og våtmarker

     Hydrotekniske anlegg:
     Det kan gis tilskudd til hydrotekniske anlegg som kan føre til mindre erosjon eller gi
     økt biologiske mangfold.

     Nye/endrede produksjonformer:
     Det gis tilskudd til:
      Utsatt og endret jordarbeiding , herunder fangvekster
      Omlegging av drifta i kornområder

     Økologisk jordbruk:
     På regionale nivå er det en uttrykt målsetting at 10 % av jordbruksproduksjonen i
     Nord-Trøndelag skal foregå økologisk, bl.a. uten bruk av kunstgjødsel og kjemiske
     plantevernmidler. I Overhalla har interessen for omlegging vært begrenset, på tross av
     ulike motivasjonstiltak. Det er i dag 2 husdyrbrukere som har lagt om/er under
     omlegging, mens en tidligere økologisk produsent har gått tilbake til konvensjonell
     drift. Til sammen er ca. 1 % av det dyrka arealet lagt om/under omlegging til
     økologisk drift.
     Det har vært vanskelig å få økologiske produkter på markedet, men for melk har det
     blitt en bedring etter at økologisk osteproduksjon ble satt i gang på Kolvereid.

     Gjødselplanlegging:
     Det er innført krav om gjødselplan basert på jordprøver for å unngå reduksjon i AK-
     tilskudd.

     Autorisasjonskurs plantevern og sprøytejournal:



                                                                                Side 30 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012

       Det stilles krav om gjennomgått autorisasjonskurs for å kunne kjøpe og bruke
       plantevernmidler i landbruket. I tillegg må det føres sprøytejournal dersom det ikke
       skal bli reduksjon i AK-tilskuddet.
       Plastinnsamling fra landbruket:
       Overhalla har hatt ordning for dette i mange år. Motivasjonen blant brukere er jevnt
       god. Overhalla bondelag, Overhalla bonde- og småbrukarlag har i samarbeid med
       landbrukskontoret funnet en god modell for innsamling av plasten lokalt.
       Vi har måttet forholde oss til flere aktører innen pressing/transport av landbruksplast.
       Et gjennomgående fenomen er at de forsvinner og nye kommer. Årsaken er at det ikke
       er økonomi i dette, tross tilskott fra miljøvernmyndighetene. Vi stiller nå forhåpninger
       til et nytt selskap som skal ta seg av dette. MD følger også utviklingen, og en skal
       ikke utelukke miljøavgift på plast.

       Miljøplan på alle bruk fra 2003:
       Fra og med 2003 er det krav om miljøplan på alle bruk som skal søke om
       produksjonstilskudd i jordbruket. Miljøplanen skal inngå i brukerne kvalitets-
       sikringssystem, og skal bestå av en kartdel med oversikt over eiendommen
       miljøkvaliteter, samt en tekstdel som en handlingsplan for miljøtiltak på det enkelte
       bruk.

       Andre miljørelaterte aktiviteter:
              vilkår for produksjonstilskudd i jordbruket (AK-tilskudd)
              system for innsamling av spesialavfall (eks.olje-medisiner-pl.vernmidl.)

8.2.3 Skogbruk
      Skogbruket har i løpet av de siste 20 årene gjennomgått store endringer. Likevel er
      skogbrukslovens formålsparagraf som omhandler skogproduksjon, skogbehandling og
      skogvern fortsatt gjeldene. Også skogmeldingen fra 1999 ga sterke signaler som at
      langsiktigheten i skogbruket fortatt skulle være bærende. Det ser imidlertid ut til at
      skogbruket vil gå inn i en enda større endring i årene som kommer, og det forventes at
      dagens skoglov må endres i takt med ny skogpolitikk. Det vil likevel være et mål og
      en utfordring for skogbruket å utnytte skogressursene, bevare artsmangfoldet og gi
      skogeieren og samfunnet inntekter.

       Målet nås best ved at hver enkelt skogeier tar sine avgjørelser basert på kunnskap om
       artsmangfold og økologiske prosesser i skogen. Både tiltak i skogbruket som
       "Levende skog" og "Biologisk mangfold" burde være en garanti for dette.
       Skogeierforeninga Nord med dens medlemmer er i dag miljøsertifisert. Det samme
       gjelder for de større skogeierne (Norske Skog Skogene og Statskog) i Overhalla.

       Det er samfunnets ansvar å levere skogen videre til neste generasjon med
       produksjonsgrunnlaget og det biologiske mangfoldet intakt. Fremtidige generasjoner
       skal ha de samme muligheter som vi har i dag.

       Kunnskapsoppbygging
       Skogeierlaget har tidligere gjennomført studieringer med temaet rikere skog. Som en
       oppfølging av dette bel det vinteren 1998 gjennomført nye studieringer med boka
       biologisk mangfold i skog som litteraturkilde. Det var stor oppslutning blant
       skogeierne. Også kommunens ansatte er utdannet / etterutdannet innen samme tema
       ved NLH / HINT.

       Miljøregistreringer i skog


                                                                                    Side 31 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                   04.03.2012

       Det arbeides for tiden med et miljøregistringsprosjekt i fylket. Registreingene
       samkjøres i dag med ordinær skogbruksplanlegging i regi av skogeierforeningene. I
       Overhalla er nå MIS (miljøregistrering i skog) gjennomført, og ferdige kart til
       forvaltning og skogeiere foreligger nå i 2002. I tillegg arbeides det for tiden med
       kartlegging av naturtyper i kommunen. Dette er et prosjekt som omfatter kartlegging i
       ommunene Grong, Overhalla og Namsos, og som trolig vil bli avsluttet i løpet av
       2004. Denne kartleggingen dekker også skogarealene.

       Økonomiske virkemidler
       Tilskudd fram t.o.m. 2002
              nyplanting / supplering: tilskudd etter kostnad (kostnadstak)
              ungskogpleie: Arealtilskudd. Krav om igjensetting av lauv og til fordel for
                 bl.a. landskap, jordsmonn og vilt
              avstandsregulering av lauv: tilskudd etter kostand. Krav om kvalitetsprod.
              grøfting av fastmark: tilskudd etter kostnad. Meldeplikt /
                 forhåndsgodkjenning.
              tilskudd til opprustning / bygging av landbruksveier. Sterke miljøføringer.
              tilskudd til spesielle driftsopplegg, bl.a. til bruk av snøscooter i spesielle
                 områder, bl.a. for å hindre unødig bygging av veier.
              Tilskudd til miljøtiltak i skog.
                     A. Tilskudd til miljøkvaliteter som krever skjøtsel eller spesielle
                          tilpasninger ved hogst.
                     B. Tilskudd for å sette av biotoper urørt i 10 år eller mer.

       Meldeplikt for avvirkning i vernskog, kystgranskog og andre spesielle områder
       Krav om miljøhensyn ved avvirkning over vernskoggrensen, i lokaliteter med
       kystgranskog og andre spesielle områder. Krav i form av redusert uttak, igjensetting
       av lauv og mindreverdig virke, gruppehogst / bledningshogst, igjensetting av
       monumenttrær osv.Samtlige drifter i lokaliteter med meldeplikt befares av
       skogoppsynet sammen med skogeier og evt. entreprenør.


8.2.4 Reindrift
      Overhalla har fra gammelt av hatt tamreindrift i kommunen, og blir i dag berørt av 2
      reinbeitedistrikt:
                       Vestre Namdal Reinbeitedistrikt
                       Østre Namdal reinbeitedistrikt

       Det foreligger kart fra reidriftsforvaltningen som beskriver arealbruken til
       reindriftsnæringa i kommunen. Her framkommer fordeling mellom driftsgruppene når
       det gjelder sesongbeiter, trekkveier og slakte- / skilleanlegg.

       I de siste årene har det vært tendenser til konflikter mellom tradisjonelt landbruk (jord
       og skog) og reindriftsnæringa. Spesielt i Risvika- og Flasnesmyrområdet har det vært
       konflikter knyttet til bruk av arealer. Bakgrunnen for konfliktene er:
                        beiting på innmark
                        anlegg av midlertidige og permanente slakte- / skilleanlegg

       I tillegg har det i forbindelse med annen arealbruk (bygging av hytter i utmark og
       skogsbilveibygging) vært forhandlinger / meklinger mellom kommunen og reindrifta,




                                                                                     Side 32 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                               04.03.2012

      idet reindrifta er skeptiske til at utmarka og beiteområdene bygges ned og medfører
      forstyrrelser for reinen.


8.3   Miljøaspekter

      Jordbruket har tatt en del grep som har ført til en betydelig bedring av
      miljøsituasjonen for næring. Fra og med 2003 vil det bli iverksatt ytterligere tiltak
      gjennom innføring av Miljøplan i jordbruket. Også skogbruket har de siste årene tatt
      ansvar for miljøet på en seriøs måte. Likevel er det flere momenter som kan endre på
      dette forholdet som gjelder landbruket generelt, slik at miljøtanken innen jord- og
      skogbruk svekkes. De største truslene for at miljøarbeidet skal bli svekket er:
                      Endrede rammebetingelser
                      For næringa generelt og dermed problemer med å gjennomføre
                         miljøtiltak som koster penger
                      Bortfall av økonomiske virkemidler til miljøtiltak
                      dårlige tømmerpriser
                      Endringer i regelverket/krav til brukerne
                      Rekruttering til næringa

      For reindrifta er et en del konkrete miljøtrusler som kan berøre næringa sterkt. I
      tillegg til de konkrete rammebetingelsene fra det offentlige, er følgende forhold en
      trussen for næringa:
                       kamp om arealene
                       forurensningssituasjonen (spes. radioaktivitet)
                       økt bruk av motoriserte kjøretøyer i tilknytning til drift




                                                                                Side 33 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                 04.03.2012


9     VANN OG AVLØP
9.1   Mål

9.1.1 Nasjonale mål

      Vann
      Strategiske mål
      Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine område som
      bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til
      menneskers helse og trivsel.
      Resultatmål
      Utslippene av næringssaltene fosfor og nitrogen til eutrofipåvirkede deler av
      Nordsjøen skal være redusert med omtrent 50% innen 2005, regnet fra 1985.
      Operasjonelle utslipp av olje skal ikke medføre uakseptabel helse- eller miljøskade.
      Risikoen for miljøskade og andre ulemper som følge av akutt forurensning skal ligge
      på et akseptabelt nivå.

      Krav til vannkvalitet
      Krav til kvalitet, jf. Drikkevannsforskriften 2001-12-04 nr 1372
      § 12 - Drikkevann skal, når det leveres til mottakeren, jf. § 5, være hygienisk
      betryggende, klar og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde
      fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i
      vanlig bruk. Drikkevann skal oppfylle kvalitetskravene som vist i vedlegg til
      drikkevannsforskriften.
      Egen vannforsyning til en enkelt husholdning (fx privat brønn) skal være hygienisk
      betryggende. For denne type vannforsyning gjelder vedlegget til forskriften som
      veiledende norm.
      Normer for vannkvalitet, jf. SFTs Miljømål for vannforekomstene- Retningslinjer og
      anbefalte miljøkvalitetsnormer.
      Vannkvalitetsnormene er basert på SFTs klassifiseringssystem. De harmoniserer med
      helsemyndighetenes krav til drikkevannskvalitet og badevannskvalitet.

      Kvalitetskrav til drikkevann
      (SFTs Miljømål for vannforekomstene              -   retningslinjer   og      anbefalte
      miljøkvalitetsnormer)

      Drikkevann (råvann)
      Parameter                                Grenseverdier
      Tarmbakterier (antall TKB per 100 ml)    < 5
      Partikkelinnhold (FTU)                   < 4
      Vannets farge (mg Pt/1)                  < 20
      Fosforinnhold (ug TP / L)                < 11
      Algemengde (ug Klf a / l)                < 4
      PH                                       Oppfylle helsemyndighetenes          krav
                                               Miljøgifter til ”godt drikkevann”

      Avløp
      Opprydding på avløpssektoren skal i hovedsak være gjennomført innen år 2000.




                                                                                   Side 34 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                 04.03.2012



9.1.2 Regionale mål

      Vann
      1. Generelt skal det arbeides for å unngå skadelig næringstilførsel til våre
         vannressurser.
      2. Sikre at vannforekomster med god vannkvalitet opprettholder denne tilstand.
      3. Oppnå en vannkvalitet som gjør forurensede vassdrag egnet som gyte- og
         oppvekstområder for fisk.
      4. Sikre at de mellomstore og større vassdrag har en vannkvalitet som tilfredsstiller
         brukerinteresser som fiske og friluftsliv.
      5. Opprettholde og utvikle en vannkvalitet i våre sjøområder som tilfredsstiller
         kravene til bading/ rekreasjon.
      6. Opprettholde Trondheimsfjordens hovedvannmasser, lokale fjordavsnitt og
         gruntområder som gyte- og oppvekstområde for marine fiskearter og som
         rekreasjonsområde.

      Avløp
      1. Samle urensede kloakkutslipp i våre tettsteder til felles utslippspunkt, og etablere
         rensetiltak som sikrer vannkvaliteten for aktuelle brukerinteresser i et langsiktig
         perspektiv.
      2. Redusere utslipp av urenset kloakk fra regnvanns- og nødoverløp på grunn av
         lekkasjer og feilkoblinger på kloakknettet.
      3. Unngå utslipp av silopress-saft og husdyrgjødsel på grunn av lekkasje eller andre
         mangler ved siloanlegg og gjødselkjellere.
      4. Unngå tap av jord og næringssalter som følge av høstpløying på arealer med stor
         erosjonsfare når disse drenerer til vassdrag eller sårbare vannforekomster.
      5. Unngå tap av næringssalter, utslipp av organisk stoff og bakterier/ virus til våre
         vannforekomster som følge av spredning av husdyrgjødsel.
      6. Unngå endringer av bunnfauna og sedimenter på grunn av oppdrettsvirksomhet.
      7. Avløp fra industribedrifter skal tilpasses de kommunale renseprosesser.
      8. Unngå at industriavløp fører til redusert slamkvalitet og driftsforstyrrelser på
         kommunale renseanlegg.

9.1.3 Kommunale mål

      Vann
      1. Alle innbyggere skal ha god og sikker vannforsyning.

      Avløp
      1. Renovasjon- og avløpsordninger skal sikre at vi ikke forurenser våre omgivelser.

9.2   Status

9.2.1 Vannkvalitet
      Vannkvalitet fra kommunalt vannverk er oppnådd med membranfilteranlegg. Mengde
      er sikret gjennom tidligere dimensjonering av ledningsnettet. Leveringsmulighet/-
      sikkerhet ble oppnådd etter at høydebassenget på Rygg ble ferdig sommeren 1995.
      Sannsynligvis må det skiftes membraner i anlegget i løpet av 2003 -2004.




                                                                                  Side 35 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                               04.03.2012

9.2.2 Forurensning
      Forurensningstilstanden i kommunen er forholdsvis oversiktlig. Synlige indikatorer på
      dette er tilstanden i elver og bekker (vannkvalitet og tilstedeværelse / variasjon av
      bunndyr og fisk). Landbruket har arbeidet seriøst med sine forurensingskilder, og det
      er i Overhalla investert store beløp på forurensningshindrende tiltak.
      Statistikk som viser bruk av handelsgjødsel i landbruket (1989 og 1999) vedlegges.

9.2.3 Drikkevann - krav
      Kommunen er tilsynsmyndighet. (Etter EØS – regulativet er kommunestyret
      godkjenningsorgan av vannverk.) Etter Forskrift om vannforsyning og drikkevann
      (1. januar 2002) gir kommunen godkjenning for vannverk som omfattes av:
      1. minst 20 husstander/hytter eller minst 50 personer
      2. helseinstitusjon eller skole/barnehage

       Kommunene har delegert godkjenningsmyndighet til medisinsk faglige rådgiver.
       For godkjenning av vannforsyning til næringsmiddelvirksomhet er myndighet
       delegert til Næringsmiddelkontrollen.

       Godkjenningsprosessen er i gang – samarbeid mellom Næringsmiddelkontollen i
       Namdal – Teknisk avd. / Medisinsk faglige rådgiver.

       Følgende lovverk er sentralt:
        Lov om sivilforsvaret av 17. juli 1953 nr.9; kommunen skal sørge for reserve- og
          sikringstiltak for vannforsyningen og kommunens tekniske anlegg
        Lov om helsemessig beredskap av 2.des. 1995 nr.2; kommunen skal utarbeide en
          beredskapsplan for kommunale vannverk
        Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13.mars 1981 nr.6
        Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. nov 1982, nr 66

9.2.4 Vannforsyning - forbruk
      Antall husstander i Overhalla pr. nov. 2002: 1322
      Antall innbyggere i Overhalla pr. 1.1.2002: 3600
      Vannkvaliteten til beboere i Overhalla er stort sett bra.
      Pr. nov. 2002 er ca. 71 % av husstandene tilkoblet kommunal vannforsyning.
      Vannbehovet til Overhalla vannverk var i 1993 oppgitt til 25 l/s.
      Vannforbruket i 2002 fra Overhalla vannverk tilsvarte i 2002 11 l/s.
      Vannforbruk fra det kommunale vannverket var i 2001 på 347.956 m3.
      Vannforbruk fra det kommunale vannverket var i 2002 på 388.534 m3.
      Ukeforbruket på årsbasis varierer mellom 6.000 – 9.000 m3 alt etter årstid/
      værforhold.

9.2.5 Kommunalt vannverk/ ledningsnett
      Overhalla vannverk forsyner ca. 943 husstander, med meget god vannkvalitet. Kilden
      er Konovatnet. Råvannet renses i membranfilteranlegg i Rakdalåsen. Kilde og
      renseanlegg er et interkommunalt anlegg for Overhalla og Grong og ble etablert i
      1981.

       Eksisterende ledninger og anlegg
       Overhalla vannverk består av ca. 70 km ledningsnett pr. 1998, høydebasseng på
       Ryggahøgda (2500m3), og 4 trykkøkningsanlegg (Svalia, Litj-Amdal, Klabbdal og
       Ryggahøgda).



                                                                                 Side 36 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                 04.03.2012

       Filtreringskapasit
       Pr. 1/1 – 2003: 63 m3/t

       Nedslagsfelt
       Nedslagsfeltet består av fjellgrunn, samt noe myr. I området ligger 6 hytter, samt 2
       sætrer. Totalt areal på nedslagsfeltet er ca. 16,6 km2.

       Rammeplan for vannforsyning
       I følge rammeplanen gjenstår det ledningsanlegg på strekningen;
       Skage - Meosen; ikke tidfestet

       Standard på ledningsnettet
       Standarden på eksisterende ledningsnett er meget god. Tilnærmet 100% består av
       PVC og er lagt etter 1970. Det vurderes fortløpende utbygging til nye abonnenter etter
       behov.

       Vannmålere
       Pr. 1/1 - 2003 er det 100 husstander som har installert vannmålere, samt 37
       driftsbygninger og 30 offentlige bygg og næringsbygg.

9.2.6 Private vannverk
      Private vannverk (gravde brønner/ kilder eller bekkeinntak) forsyner ca 379
      husstander. Kvaliteten er jevnt over bra, men den kan variere noe. Felles for
      flesteparten av disse er at de er dårlig sikret mot overflateforurensning. Enkelte må
      gjennom store investeringer før anbefaling om godkjenning kan foreligge.

       Registrerte godkjente private vannverk pr. 2002
       Meosen vannverk: Grunnvann - 27 husstander og 4 melkebruk pr.1997.
       Solum vannverk:       Overflatevann, elveinntak – 28 husstander og 6 melkebruk pr.
                             1997.
       Øysletta vannverk: Grunnvann/ oppkomme – 32 husstander og 2 melkebruk pr.
                             nov. 1997.
       Lilleøen vannverk: Grunnvann/oppkomme, campingplass pr 1997

       I tillegg kommer husstander/ gårdsbruk som har egne mindre vannforsyningsanlegg,
       og som ikke kommer inn under godkjenningsordningen.

9.2.7 Beredskap
      Det finnes ikke utstyr eller reservekilde som kan settes i drift dersom hovedvann-
      forsyningen bryter sammen, men for enkelte områder er det mulighet for å tilkoble
      private vannverk som reserveforsyning.
      I tilknytning til kommunens grusforekomster, finnes det grunnvannressurser i
      kommunen som ikke er utnyttet. NGU har i GiN- prosjektet registrert potensielle
      grunnvannressurser i Overhalla. For Overhalla kommune synes Gansmo- alternativet
      å peke seg ut som det mest positive av de områdene som er undersøkt (uttak i
      størrelsesorden 20-30 l/s fra en enkelt brønn). En endelig bestemmelse av magasinets
      vanngiverevne kan imidlertid kun gjøres gjennom en langtids prøvepumping.

9.2.8 ROS analyse 1998 (Risiko- og sårbarhetsanalyse av vannforsyning)
      Det ble analysert 23 ulike hendelser med hensyn til skader på mennesker, miljø,
      samfunnsmessige kostnader. Til sammen gir dette 69 hendelser med følgende
      risikobilde:


                                                                                  Side 37 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                 04.03.2012

       Uakseptabel risiko:    1 hendelser (stopp i leveranse av vann pga brann)
       ”På grense” risiko: 11 hendelser
       Akseptabel risiko:   57 hendelser
       Analysearbeidet viser at ingen av de anførte uønskede hendelsene er å betrakte som
       risikomessige uakseptable. Det ble ikke avdekket forhold som krever øyeblikkelige
       tiltak.

9.2.9 Driftskontroll
      Vannverket overvåkes kontinuerlig via driftssentral for følgende parametre:
      (Vannmengde, pH, driftsparametre høydebasseng, UV-bestråling, membrananlegg
      Videre foretas undersøkelse av Namdal Analysesenter 26 ganger pr. år av følgende
      parametre; tot. ant. bakterier, termostab. kolif. bakterier, sum av nitritt og nitrat,
      koli-bakterier og fargetall.)

       Prøvetakingsplan for kommunalt drikkevann i 2002
       18 C1 prøver (5 enkeltanalyser: Kolioforme bakt.- NS 4788, Termo. Koli. Bakt.-
                     NS 4792, Kimtall 22ºC- ISO6222, pH Surhetsgrad- NS 4720,
                     Fargetall- NS 4787)
       1 C1 prøve + Nitritt/ Nitrat
       3 C2 prøver (8 enkeltanalyser: kolioforme bakt.- NS 4788, Termo. Koli. Bakt.-
                     NS 4792, Kimtall 22ºC- ISO6222, pH Surhetsgrad NS- 4720,
                     Fargetall- NS 4787, Ledningsevne- ISO 7888, Turbiditet- ISO 7027,
                     Kimtall 37ºC- ISO 6222)
       1 C2 prøve + Nitritt/ Nitrat
       2 C2 prøver + Råvann

       Rapporter - Vannprøver
       Prøver tatt i 2002 ligger innenfor de krav som er satt.
       Rapporter for 2000 vedlegges.

9.2.10 Turistbedrifter
       Årlig inspeksjon/ godkjenning av campingplasser med evt. nødvendige vannprøver.
       Regelmessige inspeksjoner ved kommunens hotell, gjestgiveri og serveringssteder.
       Næringsmiddelkontrollen er delegert vedtaksmyndighet i forhold til
       næringsmiddellovgivningen. Medisinsk faglige rådgiver er delegert vedtaksmyndighet
       i forhold til miljørettet helsevern.

9.2.11 Badevann
       Kommunalt bad ved OBUS renovert i henhold til ny forskrift 1996. (ferdig nov. 2002)
       Det er ingen offentlige badeplasser. Kommunedelplan for bygg og anlegg for idrett,
       friluftsliv og kultur har registret 10 badeplasser som blir benyttet ofte. Det foretas
       ingen kontroll av badevann ved de mest brukte badeplassene i kommune.

9.2.12 Rensekapasitet avløp
       Kommunen er godt dekka på avløpssiden ettersom vi har dimensjonerende
       rensekapasitet for 4000 personer som er mer enn kommunens totale innbyggertall
       (3600). I 2002 ble rensekravene på Skogmo, Skage og Ranemsletta renseanlegg ikke
       overholdt. Det foregår løpende arbeid med optimalisering av driften. Ledningsnett for
       avløp er fullført i de mest sentrale områder av kommunen hvor avløpet føres til
       renseanlegg.
       Avløp fra offentlig og privat kloakk har også blitt redusert, selv om det fortsatt
       eksisterer en del dårlige private løsninger. Utslipp av urenset sigevann fra Stormyra


                                                                                  Side 38 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                   04.03.2012

       avfallsanlegg på Sandmoen, er trolig også under forholdsvis god kontroll. (det er
       under planlegging et nytt fordrøyningsbasseng)

9.2.13 Kommunal kloakk/ ledningsnett
       I Overhalla er ca. 890 husstander (ca. 67 % av samtlige husstander pr. nov.-02)
       tilkoblet kommunal kloakk. Til sammen er det lagt ca. 45 km ledningsnett pr. 1998.
       Alle kommunale ledninger går inn på kommunale renseanlegg. Utslippene fra
       renseanleggene går til Namsen og Bjøra. Det er knyttet spesiell oppmerksomhet til
       disse resipientene, hvor sportsfiske er den største interessen.

9.2.14 Rensing, utslipp og kapasitet
       Alle kommunale kloakkutslipp skjer enten fra renseanlegg eller felles slamavskiller.

       Skage:         Kapasitet: 1100 p.e., biologisk rensing, utslipp til Namsen. Etablert 1.
                      gang i 1975, kapasitetsutvidelse i 1985. Tilknyttet pr. 2002: ca 800 p.e..
       Øyesvold:      Kapasitet: ukjent, fra slamavskiller, infiltrasjon i grunn. Etablert i
                      1975. Tilknyttet: ukjent
       Ranem:         Kapasitet: 1800 p.e., biologisk/ kjemisk rensing, utslipp til Namsen.
                      Etablert i 1975 – Nytt anlegg i 1994. Tilknyttet: ca. 1000 p.e..
       Skogmo:        Kapasitet: 1000 p.e., biologisk/ kjemisk rensing, utslipp til Bjøra.
                      Etablert i 1987. Tilknyttet: ca. 700 p.e..
       Øysletta:      Kapasitet: 300 p.e., biologisk rensing, utslipp til Namsen. Etablert i
                      1975. Tilknyttet ca. 200 p.e..

9.2.15 Spredt bebyggelse
       Den resterende del av bygda som ikke er tilkoblet kommunal avløpsledning, har
       private enkeltanlegg. Disse består av slamavskiller, samt kunstig sandfilter/
       infiltrasjon i grunnen. Det føres ingen kontroll med renseeffekten fra disse anleggene.

       Statistikk for spredt bebyggelse for 2000 vedlegges.

9.2.16 Slam og slambehandling
       I alt har ca. 432 husstander private avløpsanlegg i 2002. Innsamling av slam er
       kommunens ansvar, og fra 1998 er innsamlingen blitt utført med mobil slamavvanner.
       Tidligere er slammet blitt kjørt til slamlagune på Sællæg. Etter den nye ordningen vil
       entreprenøren stå for både innsamling, etterbehandling og gjenbruk av slammet.
       Slambehandlingen vil skje i Grong kommune.

9.2.17 Forurensningskontroll
       For å kontrollere renseeffekt og forurensninger som føres til resipient, tas det prøver
       av avløpsvannet fra renseanleggene hver måned. Analysene foretas av Namdal
       Analysesenter, Namsos.

       Rapporter fra 2000 vedlegges ( Renseanleggene Ranem, Skage, Skogmo og Øysletta)

9.2.18 Konflikter
       I enkelte tilfeller er renseanlegg lokalisert til områder som for eksempel sideelver til
       Namsen. Dette kan av bl.a. grunneiere og sportsfiskere oppfattes som negativt, idet
       slike anlegg ofte settes i forbindelse med tilstander man kan få i et vassdrag med lav
       vannstand og høy temperatur. Problemene er svært lokale, og er stort sett knyttet til
       bestemte perioder av året. Årsaksforholdet er komplisert, der selvsagt noe av begroing



                                                                                     Side 39 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                 04.03.2012

      og vekst kan relateres til utslipp fra renseanlegg. Likevel kan det sies at resipientene
      ikke bærer preg av forurensning fra kommunale utslipp.


9.3   Miljøaspekter

      Trusselfaktorer - Vannkvalitet
       Sløsing/ høyt forbruk
       Lokal forurensning/ akutte utslipp fra for eksempel jordbruket.
       Naturlige hendelser (flom, tørke)
       Overhalla vannverk
       Forurensing av nedslagsfelt
       Forurensing av kilde, dambrudd
       Vannmangel, ledningsbrudd til forsyning til behandlingsanlegg
       Stopp i leveranse pga strømbrudd i renseanlegg
       Stopp i leveranse pga sabotasje, forurensing i renseanlegg
       Forurensing av høydebasseng, sabotasje - vannmangel
       Forurensing, vannmangel, ledningsbrudd av hovedvannledning
       Forurensning/sigevann fra gamle nedlagte deponier/registrerte forurenset grunn og
         eventuelle uregistrerte private fyllinger.

      Forurensningskilder som kan påvirke grunnvannsforekomster
      Det er registrert 6 forurensningskilder som kan påvirke påviste
      grunnvannsforekomster. Forurensningskildene er registrer i NGUs database over
      spesialavfall i deponier og forurenset grunn. I Skogmoområdet er det registrert 3
      industrifyllinger/ industriområder som kan påvirke grunnvannskvaliteten. Ved Gryta
      kan det være fare for forurensning fra asfaltverk. Vest for randåsen ved Gryta finnes
      et deponi med gamle maskiner og maskindeler med fare for oljeforurensning. Og et
      deponi ved Kvatningen planteskole hvor det er mistanke om nedgravd DDT-avfall i
      leire.

      Trusselfaktorer - avløp
       Utslipp fra bedrifter, næringsliv og husholdninger.
       Kjemikalier (olje, White-sprit)
       Medisinrester
       Klorin
       Deponering av slammet
       Tungmetaller med mer i slammet
       Utilfredstillende rensing pga for store vannmengder til renseanleggene.




                                                                                   Side 40 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                     04.03.2012


10     KJEMIKALIER
10.1 Mål

10.1.1 Nasjonale mål
       Strategiske mål
       Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader
       eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de
       farligste kjemikaliene (for eksempel PCB (De viktigste produktene der vi i dag
       fortsatt finner PCB som følge av tidligere tiders bruk er kondensatorer i lysarmaturer,
       strømgjennomføringer i energiforsyningen og i bygningsartikler som fugemasse,
       betong, isolerglasslim og maling/ skipsmaling. PCB har også vært i brukt i
       kraftkondensatorer og transformatorer og i elektriske og elektroniske artikler som f.
       eks hvitevarer og radio- og fjernsynsapparater, i oljebrenner, varmevekslere med mer)
       og dioksiner – ftalater i plast og azofrargestoffer i tekstiler) i miljøet skal bringes ned
       mot bakgrunnsnivået for naturlige forekommende stoffer, og tilnærmet null for
       menneskeskapte forbindelser.

       Resultatmål
       Utslipp av enkelte miljøgifter (jf. prioritetslisten i tabell 7.1) skal stanses eller
       reduseres vesentlig innen 2000, 2005 og 2010.
       Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal
       kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon (25 år, det
       vil si innen 2020).
       Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaket av tidligere tiders virksomhet,
       feildisponering av avfall og lignende, skal ikke medføre fare for alvorlige
       forurensningsproblemer.

10.1.2 Regionale mål
       1. Få vedtatt forslag til interkommunal beredskapsplan mot akutt forurensning på sjø
          og land innen 01.07.97.
       2. Sikre kommunene kunnskap om hvilke sårbare områder som skal prioriteres først
          i tilfelle uhell med olje- og kjemikalier.
       3. Etablere kommunal beredskap for å kunne ta hånd om mindre uhell.
       4. Sikrer at brannvesenet i Steinkjer, Namsos og Vikna, blir opplært i ulike stoffers
          kjemiske/ fysiske egenskaper slik at en lett kan velge riktige tiltak for å stanse/
          begrense skadene av eventuelle utslipp.

10.1.3 Kommunale mål
       Har ingen nedfelte kommunale mål.

10.2 Status

10.2.1 Kommunal drift/ renhold
       Det blir ikke i noen sammenheng benyttet kjemikalier i drift/ renhold uten at det er
       datablad på varen. Det arbeides for tiden med en overgang til kjemikaliefritt renhold
       av kommunale bygg.




                                                                                       Side 41 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                    04.03.2012

       Vann/ avløp
       Utslipp fra renseanleggene - jernclorid – godkjent.
       Utslipp fra vannbehandlingsanlegget i Rakdalåsen – klor og sitronsyre – godkjent. Det
       gjennomføres døgnvask av membrananlegget – utslipp i bekk. Det benyttes 30 l klor
       og ca. 65 l skyllemiddel (sitronsyre) pr. uke.

       Veg
       Vegsalt/ støvbinding – magnesiumcloride / lignin – godkjent naturstoff.

10.2.2 Landbruk/ Plantevernmidler
       Forskrifter om spredning av plantevernmidler i skog er et viktig redskap i kampen
       mot spredning av giftstoffer i naturen. I Overhalla blir skogsprøyting kun benyttet på
       arealer med høg bonitet og vanskelige foryngelsesforhold (gress og urter), men dette
       blir i dag mindre og mindre vanlig idet det legges vekt på å etablere foryngelsen første
       sesong etter avvirkning. Det er ikke tilskudd til kjemisk skogrydding.

10.2.3 Lagring og bruk av kjemikalier
       Det foreligger i dag ingen oversikt over lagring og bruk av kjemikalier i ulike
       bedrifter i Overhalla kommune.
10.2.4 Private husholdninger
       Ingen oversikt over lagring av kjemikalier i private husholdninger.

10.2.5 Krav til dokumentasjon
        Det foreligger HMS- datablad for enkelte produkter
        I landbruket er det krev om godkjenning før bruk og oppbevaring av
          sprøytemidler

10.2.6 Forurenset grunn
       Statens forurensningstilsyn (SFT) har registrert 9 lokaliteter i kommunen.
       Vedlagt kart og oversikt fra SSB.

10.2.7 Oversikt over bedrifter med oljeutskillere
       Johs. Blengsli & Sønn, Nord-Trøndelag Forsvarsdistrikt, Max bensinstasjon,
       Overhalla Spareforening avd. Øysletta, Statoil, J. Barlien Transport,Skogsmaskiner
       AS, Ko-Lo Veidekke AS, Norske Fina – Skage depot, Namdal Bilopphuggeri.
       Røttesmo Bilverksted har vi ikke registrert tømmerapport på.

       Vi har i dag ingen oversikt over hvilke bedrifter som benytter kjemikalier i
       produksjon eller i sluttprodukt.
       Kjemikalier som kommer inn under begrepet brannfarlig vare vil i forbindelse med
       brannsyn inngå som en del av tilsynet fra 2003 (Forskrift om brannfarlig vare).


10.3 Miljøaspekter

       Trusselfaktorer
        Bruk av sprøytemidler i jord- og skogbruk.
        Bruk av sprøytemidler i husholdningene.
        Tømming av kjemikalier i avløp eller direkte på bakken.
        Ukontrollerte utslipp fra enkeltbedrifter
        Har ingen kommunale mål.



                                                                                     Side 42 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012



       Kildehenvisning:
       Overhallaplan – Handlingsprogram 99-03, Miljøstatus 1998, Fylkesplan 2000-2003,
       ROS- analyse rapport fra 1998. Forskrift om polyklorerte bifenyler (PCB) T-1332.


11     Avfall
11.1 Mål

11.1.1 Nasjonale mål
       Strategiske mål
       Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små
       som mulig. Det skal gjøres ved å løse avfallsproblemene gjennom virkemidler som
       sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres,
       og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres.

       Resultat mål
       Utviklingen i genererte mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske
       veksten. Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva
       som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at
       mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25% av generert
       avfallsmengde.
       Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning
       eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet.

11.1.2 Regionale mål
       1. Redusere avfallsmengdene som genereres og behandles i området.
       2. Øke gjenvinningen av avfall ved gjenbruk på høyeste mulig foredlingsnivå.
       3. Redusere de negative miljøbelastningene ved all avfallshåndtering.
       4. Forbedre styringen og kontrollen av avfallsstrømmene gjennom administrative og
          organisatoriske systemer/ rutiner.
       5. Unngå at det deponeres våtorganisk avfall på avfallsplassene i Nord- Trøndelag
          fra 01.01.98.
       6. I størst mulig grad gjenvinne treavfall ved anvendelse til fx biobrensel . Treavfall
          skal ikke deponeres.

       Helse- og miljøskadelige stoffer
       1. Redusere utslipp av miljøskadelige stoffer fra husholdninger, off. institusjoner,
          helsesektoren med mer til et minimum.
       2. Samle opp amalgam, som er kvikksølvholdig, hos den enkelte tannlege.
       3. Samle opp miljøgifter og tungmetaller fra fotolaboratorier, skoler, tannleger,
          kiropraktorer, og hobbyfotografer og lever dette til godkjente mottak.
       4. Unngå at miljøgifter fra husholdningene havner i naturen ved at kommunene har
          et tilfredsstillende system for innsamling/ mottak av spesialavfall.
       5. Installere oljeavskillere som fungerer hos virksomheter med oljeholdige utslipp.
       6. Sørge for at avløpsslam tilfredsstiller kravene i slamforskriften med henhold til
          miljøgifter slik at det kan benyttes som jordforbedringsmiddel.
       7. Gjennomføre tiltak på de mest belastede lokaliteter med forurenset grunn og
          deponier med spesialavfall.
       8. Redusere bruken av kopper (Cu) og antibiotika i oppdrettsnæringen.



                                                                                    Side 43 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                     04.03.2012

       9. Unngå at mudringsmasser som kan inneholde miljøgifter dumpes.
       10. Handtere avfall som kan inneholde PCB forsvarlig.
       11. Sikre at det ikke kan påvises rester av plantevernmidler i drikkevann.
       12. Unngå at avrenning av plantevernmidler fra dyrkamark skader økosystemer i vatn.

11.1.3 Kommunale mål
       Vi skal arbeide for
       1. å hindre at avfall oppstår
       2. økt gjenbruk
       3. å øke gjenvinningsgraden

11.2 Status for avfall og gjenvinning

11.2.1 Avfallsmengder og avfallets sammensetning
       Kommunen har gjennom MNA relativt gode mål for avfallsmengder som kommer fra
       husholdningene (1.406 husholdninger pr. 01.01.2001). Husholdningene produserer
       ca. 12 l. matavfall pr. uke. 222 husholdninger har innført hjemmekompostering (ca.
       150 abonnenter med kompostdunk, og resten ved bruk av egen gjødselkjeller).

       Dagens situasjon
       Overhalla kommune er medlem av Midtre Namdal Renovasjon (MNA), og det er
       MNA som driver Stormyra Avfallsanlegg på Sandmoen.

       Figuren viser levert og innveid avfall fra                     700
       abonnenter i Overhalla i årene 1998 – 2000.                    600
       Nederste del av søylene repr. restavfall,
                                                                      500
       videre våtorganisk avfall og øverst papir.
                                                                      400
                                                               tonn




                                                                      300
       Dagens system bygger på :
                                                                      200

       Henteordning                                                   100

        våtorganisk avfall (hentes hver uke)                          0

        papir (hentes hver 5. uke)                                         1998     1999         2000

        energiavfall (hentes hver 6. uke)
        restavfall, inkl. bleier (hentes hver 3. uke)

       Bringeordning
       Miljøstasjoner og miljøtorg for mottak av de fleste fraksjoner. I tillegg er det
       bringeordning for medisinrester.

11.2.2 Stormyra

       Restavfall
       Avfall som er igjen etter at kildesortert materiale er tatt ut. Avfallet blir komprimert
       og emballert på Stormyra, før det sendes til energiverket i Umeå for brenning, en
       behandlingsprosess som gir bedre energiutnytting framfor deponering.

       Figuren til høyre viser mengde restavfall fra
       Overhalla kommune i perioden 1998 – 2000.




                                                                                       Side 44 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                                          04.03.2012

       Døde kjæledyr
       Deponeres (graves ned) på Stormyra f.o.m.
       2001.                                                      200
                                                                  190
       I tillegg har Stormyra miljøtorg og                        180




                                                           tonn
       miljøstasjon, og har mottak / omlastings-                  170
       stasjon for de aller fleste avfallsfraksjoner.             160
       En del av avfallet sorteres, før avfallet                  150
       sendes videre for behandling.                              140
                                                                                    1998           1999           2000
       Det har tidligere vært store problemer
       knyttet til drift av avfallsdeponiet på
       Stormyra. Spesielt har håndtering av sigevannet vært vanskelig. Dette har ført til
       overløp av urenset sigevann til Ytre Sandmoelv og store mengder urenset sigevann til
       Namsen. Det ser nå ut som om disse problemene er under kontroll pga bevisst satsing
       for å bedre forholdene. Overløp til Ytre Sandmoelv er plugget. Renseanleggets
       kapasitet, drift av anlegget, samt bruk av fordrøyningsbassenger, gjør at mengde
       sigevann til Namsen er betydelig mindre i forhold til tidligere. MNA har under
       planlegging å bygge et nytt fordrøyningsbasseng. Også fugleplagen har blitt redusert
       som et resultat av bedre daglig drift av deponiet (fylling på mindre areal samtidig og
       bedre tildekking).



11.2.3 Kildesortert avfall
       Våtorganisk avfall (matrester, grøntrester osv.) som samles inn fra husholdninger og
       bedrifter, går til kompostering på Innherred Renovasjons anlegg i Skjørdalen i Verdal.
       En del abonnenter har egenbehandling av denne fraksjonen;
        hjemmekompostering
        bruk av egen gjødselkjeller (våtkompostering)
                                                                           110

       Figuren til høyre viser mengde våtorganisk                          105
       avfall fra Overhalla kommune i perioden                             100
                                                                    tonn




       1998 – 2000.                                                            95

                                                                               90
       Papir sorteres av abonnenten i 2 fraksjoner:
                                                                               85
       Aviser, ukeblader og annet lesestoff                                                1998            1999            2000
       uten lim eller plast. Sendes til Norske
       Skog som bruker returpapiret som råstoff i ny
       papirproduksjon. Limte kataloger, konvolutter,
       gavepapir, brunt papir og bøker legges i                                350
                                                                               300
       energisekken. Dette papiret går sammen med
                                                                               250
       restavfallet til brenning i Umeå.                                       200
                                                                        tonn




                                                                               150
       Figuren til høyre viser mengde papir fra                                100
       Overhalla kommune 1998- 2000 (tallet for                                 50
       2000 repr. bare papir i kategori 1).                                         0
                                                                                            1998           1999            2000

       Papp kan leveres til Stormyra. Papp som samles
       inn fra bedriftene blir presset og transportert til Ranheim fabrikker.

       Drikkekartonger som samles inn fra grunnskolene, leveres til Hurum (Norske Skog)


                                                                                                           Side 45 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                04.03.2012

     for produksjon av nye produkter. Det er ikke mottak for drikkekartonger i Overhalla
     (Namsos nærmest med utplasserte containere).

     Bleier legges i spesielle blanke plastposer og samles inn særskilt. Leveres som
     hovedregel sammen med restavfallet til energigjenvinning i Umeå.

     Trevirke leveres for det meste i dag til deponi på Sandmoen. På Spillum er det i
     tillegg et større mottak for trevirke (Bjørnar Brøndbo).

     Plast og isopor fra husholdningene går sammen med øvrig restavfall til
     energigjenvinning.
     Fra bedrifter kan plast leveres i egne mottak, der den går til material- og / eller
     energigjenvinning. Landbruksplast blir nå samlet inn i tre fraksjoner: PP-sekker (vevd
     yttersekk av storsekk), hvit og blank landbruksplast og farvet landbruksplast. Det er
     Trøndelag Returplast BA som står for innsamlingen, og plasten blir transportert
     videre til Tydal Plastgjenvinning og Folldal Plast-gjenvinning. Her mottas også PE-
     plast fra industrien.

     Glass og metall tas imot i 3 glassigloer (Skage, Ranemsletta og Øysletta). Glasset
     fraktes til Norsk Glass- og Metallgjenvinning i Moss for sortering og videre
     behandling.

     Bilvrak leveres Namdal Bilopphuggeri. Også en del andre metallvarer kan leveres
     her. Nyttbare deler går for salg, mens resten lever i hovedsak til Fundia, Norsk
     jernverk. Også mottaket til Bjørnar Brøndbo på Spillum tar i mot metall for videre
     sortering. Innkommet jern og metallskrap som blir levert på Stormyra blir sortert i 2
     fraksjoner (stål og annet metall) før videre salg.

     Dekk kan leveres hos alle dekkforhandlere. Noe går til regummiering, mens
     hovedmengden går til energigjenvinning.

     Miljøfarlig avfall (spesialavfall) er avfall som oljerester, løsemidler, spraybokser,
     maling, lim, lakkrester, plantevernmidler osv. Avfallet kan leveres til kommunens 2
     miljøstasjoner (Ranemsletta og Skage). I tillegg henter Skvett`n miljøekspress (Veglo
     Miljøservice) slikt avfall hos næringsdrivende, samtidig som det er miljøekspressen
     som tømmer miljøstasjonene. Avfallet blir sortert, og noe blir gjenvunnet, noe blir
     brukt som energi, mens en del blir sendt til miljømessig forsvarlig sluttbehandling i
     Norge eller utlandet.

     EE-avfall er en fellesbetegnelse på kasserte elektriske og elektroniske produkter som
     komfyrer, vaskemaskiner, PCer, TVer, lamper osv. Også det som tidligere ble definert
     som kuldemøbler (kjøpt etter 1995) / hvitevarer dekkes nå av EE-avfallsbegrepet.
     Forhandlere av disse produktene skal ta imot slikt avfall gratis fra forbrukerne.
     Alle kommuner skal ha et mottak for EE-avfall. Dette blir løst lokalt ved at
     kommunene har avtale med MNA om årlig innsamlingsrute. Innsamlet materiale går
     videre til Innherred Produkter og Franzefoss Gjenvinning.

     Kuldemøbler (solgt før 1995) tas imot på Stormyra avfallsanlegg for oppbevaring før
     videretransport til Innherred Produkter og Franzefoss Gjenvinning.. Det er i regi av
     MNA etablert en henteordning for kuldemøbler (1 x pr. år). Denne ordningen er
     finansert av avgiften som kunden betaler ved kjøp. Ved samme henteordning kan det
     også tas med hvitevarer mot avgift.


                                                                                 Side 46 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                      04.03.2012



       Medisinrester og risikoavfall kan leveres i egne beholdere på legekontor og
       institusjoner, eller ved apoteket. Medisinrester sorteres ved Apoteket Laksen og går
       videre til destruksjon. Risikoavfall blir sterilisert eller nedfrosset før videretransport
       til destruksjon.

       Klær og tekstiler. Det er ingen fast innsamlingsordning i kommunen. Nærmeste
       mottak er i Namsos; NyGammelt eller i container (Fretex).

11.2.4 Kommunalt bygningsavfall
       Bygningsavfall leveres til godkjent sortering. Kommunen har ikke egne deponi og det
       brennes ikke bygningsavfall i regi av kommunen.

11.2.5 Administrative og organisatoriske forhold
       MNA har ansvaret for at alle husstander har egnet utstyr for å kunne kildesortere sitt
       avfall. I tillegg får også alle bedrifter tilbud om egnet utstyr til kildesortering.
       Ansvaret for innsamling og transport av ulike fraksjoner fra husholdningene
       (våtorganisk avfall, restavfall, energisekk, papir og bleier) ligger i dag hos Norsk
       Gjenvinning, Namsos. Lokal entreprenør som utfører transporten er Almås Transport.
       Det er kommunen som gjør avtaler med abonnenter ang. hjemmekompostering / bruk
       av gjødselkjeller. Kommunen har også kjøpt inn komposteringsdunker til interesserte
       abonnenter, og da som et ledd i et prøveprosjekt i regi av bygdemobiliseringa / Plan-
       og Utviklingsavdelingen.

       Administrasjon av renovasjonsordningen i kommunen er lagt til avdeling for Teknisk
       avdeling. Utskriving og innkreving av gebyrer skjer også i kommunal regi.

11.2.6 Økonomi
       Kostnadene med renovasjonsordningen skal i sin helhet dekkes inn gjennom gebyrer
       (renovasjonsavgift og mottakspris på anlegg ved ekstra / egen levering).
       Avfallsgebyrene vedtas årlig av kommunestyret.
       En betydelig andel av renovasjonskostnadene er knyttet til henting av avfall hos
       abonnent.

       Fra og med 1999 har staten innført sentrale bestemmelser om deponiavgift på
       kr. 300,- pr. tonn + mva for avfall som går til fyllplass. For avfall som går til
       forbrenningsanlegg er avgiften satt til kr. 150,- pr. tonn + mva.
       Staten pålegger kommunene å differensiere gebyrene for å fremme avfallsminimering
       og gjenvinning. Ved inngått avtale om egen behandling av våtorganisk avfall
       (behandling i gjødselkjeller), reduseres avfallsgebyret med kr. 200,- pr. år. Samme
       reduksjon i gebyret oppnås dersom abonnenten har egen kompostdunk (ikke innkjøpt
       og betalt av kommunen).

       Levering av spesialavfall til miljøstasjonene og medisinrester / risiko-avfall til
       spesialmottak er gratis. Ved levering av avfall til miljøtorg, må det betales for dette.
       Metaller og trevirke som blir levert fra mottak blir godtgjort leverandør.

       Betalingssystemet for avfallshåndtering er basert på at MNA krever betaling pr.
       husstand, og ikke ut fra mengde / vekt som er et alternativt system. Kommunen krever
       avgift pr. abonnent.




                                                                                        Side 47 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012

       Regnskapet for 2000 viser en samlet kostnad for renovasjonen i Overhalla på kr.
       2.614.275. Dette skal i utgangspunktet dekkes inn med avgifter fra abonnentene .

       Tabellen nedenfor gir eksempler på abonnementsavgift (2001) og evt. rabattordninger
       i kommunene Overhalla, Tingvoll (Møre- og Romsdal) og Steinkjer.

        Kommune Stand.      Rabatt   Rabatt   Rabatt
                  Abon.     komp.    felles   enslig
        Overhalla 1.813,-   200,-    0,-      0,-
        Tingvold 1.800,-    850,-    100,-/   800,-
                                     200,-
        Steinkjer   1.475,- 275,-    160,-    0,-



11.2.7 Fyllplasser/ forurenset grunn
       SFT har utarbeidet en oversikt over alle fyllplasser, nye og gamle. Samt over steder
       med forurenset grunn. Disse er klassifisert etter behov for undersøkelse, og samtlige i
       Overhalla er registrert i gruppe 3: Behov for undersøkelse ved endret arealbruk.
       Registrerte avfallsfyllinger:
       Stormyra, Sandmoen
       Himo Omlastningsstasjon
       Sandhaugen Industrifylling
       Roem
       Kvatningen Planteskole deponi

       Vedlegg Kart SFT, jf. vedlegg pkt.9.2.6

11.2.8 Områder med forurenset grunn
       Gryta Asfaltverk

11.2.9 Private fyllplasser
       Tidlig på 90- tallet ble det gjennomført en registrering av private fyllplasser i
       landbruket. Denne registreringen ble ikke offentlig, og den ble derfor ikke fulgt opp.
       Det er grunn til å tro at de fleste gårdsbruk fortsatt har sin private fylling. Antall
       private fyllinger for øvrig har trolig blitt redusert etter innsats fra det offentlige.

11.2.10Landbruk
       Dette er beskrevet i kapittel 7: Landbruk


11.3 Miljøaspekter

11.3.1 Trusselfaktorer
        Økende avfallsmengder
        Økende emballering
        Spesialavfall på avveie
        Brenning av landbruksplast
        Utrangert utstyr som ligger på gårdsbruk, bedrifter og lignende
        Private fyllinger
        Elektronisk og elektrisk avfall (EE- avfall) i restavfallet
        Gamle deponier, uregisterte og registrerte private fyllinger




                                                                                   Side 48 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                04.03.2012

       Kildehenvisning:
       Overhallaplan – Handlingsprogram 99-03, Miljøstatus 1998, Fylkesplan 2000-2003,
       ROS- analyse rapport fra 1998, MNA statistikk


12     KLIMA, LUFT OG STØY
12.1 Mål

12.1.1 Nasjonale mål
       Strategiske mål - Klima
       Konsentrasjon av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre skadelig,
       menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.

       Resultatmål - Klima
       Klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008-2012 skal ikke være mer enn 1%
       høyere enn i 1990.

       Strategiske mål - Nedbryting av ozonlaget
       All produksjon og forbruk av ozonreduserende stoffer skal stanses.

       Resultatmål - Nedbryting av ozonlaget
       Det skal ikke være forbruk av halon, alle typer klorfluorkarboner (KFK),
       tetraklormetan, metylkloroform og hydrobromfluorkarboner (HBFK).
       Forbruket av metylbromid skal være stabilisert fra 1995 og være faset ut innen 2005.
       Forbruket av hydroklorfluorkarboner (HKFK) skal være stabilisert fra 1995 og være
       faset ut innen 2015.

       Strategiske mål - Langtransporterte luftforurensninger
       Utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og
       ammoniakk, skal reduseres slik at påvirkningen av naturen holdes innenfor kritiske
       belastningsgrenser (naturens tålegrense), og slik at menneskets helse og miljøet ikke
       skades.

       Resultatmål - Langtransporterte luftforurensninger
       Utslipp av svoveldioksid (SO₂) skal maksimalt være 22 tonn i 2010, som tilsvarer
       58% reduksjon i forhold til nivået i 1990.
       Utslippene av nitrogenoksider (NOx- utslippene) skal maksimalt være 156 000 tonn i
       2010, som tilsvarer 28% reduksjon i forhold til nivået i 1990.
       Utslippene av flyktige organiske forbindelser (VOC-utslippene) fra hele fastlandet og
       norsk økonomisk sone sør for 62. breddegrad skal reduseres med 30 % i forhold til
       1989- nivå snarest mulig.
       I tillegg skal VOC-utslippene makismalt være 195 000 tonn i 2010, som tilsvarer 37%
       reduksjon til nivået i 1990.Utslippene av ammoniakk (NH₃-utslippene) skal
       maksimalt være 23 000 tonn i 2010, som tilsvarer utslippsnivået i 1990.

       Strategiske mål – Luftkvalitet
       Lokale luftforurensingsproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til
       menneskenes helse og trivsel ivaretas.




                                                                                  Side 49 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                   04.03.2012

       Resultatmål - Luft
       Døgnmiddelkonsentrasjonen av PM10 skal innen 2005 ikke overskride 50 μg/m3 mer
       enn 25 dager pr. år og innen 2010 ikke mer enn 7 dager pr. år.
       Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO₂) skal innen 2010 ikke
       overskride 150 μg/m3 mer enn 8 timer pr. år.
       Døgnmiddelkonsentrasjonen av svoveldioksid (SO₂) skal innen 2005 ikke overskride
       90 μg/m3.
       Årsmiddelkonsentrasjonen av benzen skal innen 2010 ikke overskride 2 μg/m3 som
       bybakgrunnsverdi.

       Strategiske mål – lokal luftkvalitet - støy
       Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og
       trivsel ivaretas.

       Resultatmål - støy
       Støyplagen skal reduseres med 25% innen 2010 i forhold til 1999.

12.1.2 Regionale mål
       Det finnes ingen regionale mål for klima, luft og støy.

12.1.3 Kommunale mål
       Har ingen nedfelte kommunale mål.

12.2 Status for klima, luft og støy

12.2.1 Klima (Drivhuseffekten, Konsentrasjon av drivhusgasser, Utslipp klimagasser)
       Utslipp av klimagasser gir ingen synlige virkninger i vårt fylke i dag. Våre utslipp av
       klimagasser kommer fra industri, transport, avfallsfyllinger og landbruk.

       Vedlegg: Tabell fra Statistisk sentralbyrå og SSB og Statens forurensningstilsyn
       (SFT)

12.2.2 Ozonlaget - Luft (Lokal forurensning, Sur nedbør, Bakkenært Ozon, Nedfall av
       tungmetaller)
       Vi har pr. i dag ikke registrert noen måleresultater til ovennevnte punkt.

12.2.3 Støy (Støykildene, Støy og helse)
       Forskrift om grenseverdier for lokal forurensning og støy ble fastsatt i medhold av
       forurensningslover, ved kongelig resolusjon 30.mai 1997, med ikrafttredelse 1.juni
       1997.
       Etter forskriften skal det gjennomføres kartlegging av støy og luftforurensning langs
       det offentlige vegnettet.
       Statens vegvesen i Nord-Trøndelag har gjennomført en kartlegging for stamvegene,
       riksvegene og fylkesvegene.
       I Overhalla kommune er det ikke registrert boliger, barnehager, skoler eller
       helseinstitusjoner med innendørs døgnekvivalent støynivå over 40 dBA.

       Krav
       Innendørs støy i nye boliger skal ikke overstige 30 dBA, jf byggeforskrifter
       Utendørs vegtrafikkstøy ved fasade for boliger skal ikke overstige 55 dBA




                                                                                      Side 50 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012

      Konsesjonspliktige virksomheter
      Forskriften gjelder industrianlegg og fyringsanlegg som er ”konsesjonspliktige etter
      forurensningsloven.” Fylkesmannen har oversikt over de som har fått tillatelse, og kan
      skaffe opplysninger om når tillatelse er gitt og hvilke krav som er stilt. Også bedrifter
      som ikke har tillatelse etter forurensningsloven i dag kan vurderes å være
      konsesjonspliktige. Dersom tillatelse ikke er gitt kan fylkesmannen vurdere om det
      skal stilles krav om søknad. Tillatelse kan gis av SFT eller fylkesmannen.

      Veg
      I 1999 ble kommunalt vegnett vurdert ut fra "Veiledning til forskrift om grenseverdier
      for lokal luftforurensing og støy", vedlegg 2. Vi har ikke kommunale vegstrekninger
      som er kartleggingspliktige.
      Det er satt opp 2 støyskjermer mot Rv 17 i 2002.

      Utendørs støykilder:
      Knusverk i forbindelse med råstoffuttak
      Motorkrossbane, Go-cartbane
      Skytebaner på Skage, Skogmo og Øysletta
      Konsesjon gitt av SFT v. fylkesmannen

      Innendørs støykilder
      Ved produksjon (for eksempel mekaniske verksteder, sagbruk og lignende)
      Det foreligger ingen oversikt over målinger som evt. er gjort i forskjellige
      virksomheter i kommunen.

12.2.4 Radon
       Resultatvurderinger:
       Ved målt konsentrasjoner mellom 200 Bq/m³ og 800 Bg/m³ bør enkle tiltak i boligen
       gjennomføres. Er radonkonsentrasjonen over 800 Bq/m³ er det nødvendig med mer
       omfattende tiltak i boligen.

      Gjennomførte målinger
      I perioden 12.11.-17.12.1990 ble det foretatt radonmålinger i 10 forskjellige boliger i
      Overhalla. Radondetektorene ble utplassert i kjeller / underetasjer på forskjellige
      steder i kommunen (Skage Vest (68), Meosen boligfelt (170), Gansmo (244), Opdal
      (251), Svenningmoen (546), Skogmo boligfelt (1301), Flasnes (242), 2 stk. Engstad
      (39 og 118) og Skistad (395)).
      I følge måleresultatene var radonkonsentrasjonene lav i de fleste boligene, og som
      hovedkonklusjon ble det fastslått at radonkonsentrasjonen i Overhalla generelt er lav
      og uten nevneverdig helsemessig risiko.
      Det skulle foretas en kontrollmåling i de boligene som hadde høyst konsentrasjon,
      samt tre nye boliger i tillegg til ovennevnte. Resultatene av de siste målingene skulle
      foreligge høsten 1991. Disse resultatene forefinnes imidlertid ikke i våre arkiver. Ut
      fra den kjennskap vi har i dag så ble det ikke gjennomført noen kontrollmålinger.


12.3 Miljøaspekter
     Trusselfaktorer
     Nasjonal høy økonomisk vekst og god privatøkonomi bidrar til et svært høyt forbruk
     sett i et globalt perspektiv. Dette gjelder innenfor alle områdene vi er innom:
     Kjemikalier, kjøp og kast (avfall), energibruk (elektrisk strøm) og transport.



                                                                                    Side 51 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                 04.03.2012

       Kildehenvisning:
       Overhallaplan – Handlingsprogram 99-03, Miljøstatus 1998, Fylkesplan 2000-2003,
       ROS- analyse rapport fra 1998, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens
       forurensingstilsyn (SFT)
       Stortingsmelding nr. 24 (2000-2001)


13     MOTORFERDSEL

13.1 Mål

13.1.1 Nasjonale mål
       I Fylkesmannen i Nord-Trøndelags miljøstatusbeskrivelse for Overhalla fra 1998;
       "Nasjonale miljømål - utfordringer og prioriteringer i de enkelte kommuner –
       Overhalla kommune", beskrives følgende nasjonale mål:

       Motorferdsel i utmark og vassdrag skal begrenses.

       Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag uttrykker i tillegg de grunnleggende
       nasjonale mål og bestemmelser:
       § 1. (formål).
       Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere
       motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme
       trivselen.
       § 3. (forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag).
       I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov
       eller vedtak med hjemmel i loven.

       § 8. (alminnelige bestemmelser for utøvelse av motorferdsel i utmark og vassdrag).
       Motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå
       skade og ulempe for naturmiljø og mennesker.


13.1.2 Regionale mål
       Det foreligger ingen konkrete mål i noe dokument fra fylkesmannen i Nord-
       Trøndelag, men fylkesmannen uttrykker i prosjekt lokal miljøforvaltning (1997) at det
       er mål å begrense motorferdselen i utmark, og at motorferdselen skal knyttes til
       nyttekjøring.

13.1.3 Kommunale mål
       Det foreligger ingen konkretiserte kommunale mål direkte knyttet til motorferdsel i
       utmark og vassdrag verken i kommuneplanen eller i andre planverk eller vedtak. I
       samarbeidsprosjektet med fylkesmannen i 1997 (Lokal miljøforvaltning), ber
       fylkesmannen om at kommunen må ha som målsetting å innføre leiekjøring for å
       redusere kjøringen totalt.




                                                                                  Side 52 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                   04.03.2012

13.2 Status motorferdsel

13.2.1 Generell utvikling
       Etter motorferdsellovens § 1 er formålet med loven «ut fra et samfunnsmessig
       helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om
       naturmiljøet og fremme trivselen.» Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet
       «naturmiljø» skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med
       mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap,
       stillhet og ro. Formuleringen «fremme trivselen» innebærer at loven også tar sikte på
       å       tilgodese     rekreasjonsverdier,      friluftsliv     og      naturopplevelser.
       Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er
       forbudt, jf. § 3 - med mindre annet følger av loven eller vedtak med hjemmel i loven.
       Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente
       nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres.
       Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig
       skade og ulempe.

       Utviklingen når det gjelder motorkjøretøyer har gått raskt. Antallet registrerte
       snøscootere (beltemotorsykler) har økt kraftig (over 1.500 snøscootere pr. år i de siste
       20 årene). Også når det gjelder andre typer motorkjøretøyer beregnet på
       terrengkjøring har utviklingen gått raskt. Firehjulsdrevne biler har vunnet innpass på
       det norske markedet, terrengmotorsykler blir etterhvert mer vanlige og er tatt i bruk
       bl.a. i reindriftsnæringen. Også nye typer terrengmotorsykler tas i bruk, f.eks. 3- og 4-
       hjuls motorsykler. De terrenggående barmarkskjøretøyene volder betydelige og
       økende                                                                       problemer.
       Antall helikoptre og småfly (småfly med 1 motor under 9000 kg) øker også selv om
       økningen ikke er tilsvarende.


13.2.2 Lovverk / forskrifter / retningslinjer
       Nasjonale
        Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82
        Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av
          15.mai 1988 med endringer av 3.desember 1990 og 19. juni 1995.
        Forskrift om bruk av kommunens myndighet etter lov 10. juni 1977 nr. 82 om
          motorferdsel i utmark og vassdrag - forbud mot helikopterskiing og liknende

       Kommunale
        Forskrifter om motorferdsel i utmark og vassdrag i Overhalla kommune med
         hjemmel i § 4, 5 og 6 i lov av 10. juni 1977 nr. 82 (K-sak 148/78 og K-sak 18/85)
              Terrenggående motorkjøretøyer
              Luftfartøyer
              Motorfartøyer
              Annen ferdsel med motorkjøretøy og -fartøy
        Retningslinjer for bruk av snøscooter i Overhalla kommune (K-sak 54/93, K-sak
         73/96)
        Forskrift for bruk av motorfartøyer på lakseførende elvestrekninger i Overhalla
         kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Overhalla kommunestyre 30. juni 1997
         med hjemmel i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr.82 §
         2, §4, tredje ledd og § 6.



                                                                                     Side 53 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                    04.03.2012


          Kjøreforbud i traseen mellom Lilleenget og Øyengvatnet i forbindelse med
           vårflytting til Spannfjellet. Kommunen skal ta imot varsling fra reindriftsnæringa
           når flyttinga skal skje, og skal stå for gjennomføring av kjøreforbudet (brev av
           24.04.97, ref. 3439/97002569)
          Kjøreleier er kartfestet og merkes på vinteren.


13.2.2 Aktivitet / omfang
       Tillatelser til bruk av snøscooter i Overhalla kommune
       Forskriftens § Ant. nye           Ant. avslag Ant. gjeldende     Sum tillatelser
                          tillatelser                  tillatelser      01/02 (00/01)
       5a                 1              0             0                1 (1)
       5b                 6              0             9                15 (8)
       5c                 24             2             56               80 (78)
       5d                 0              0             1                1 (1)
       5e                 21             0             34               55 (52)
       6                  26             0             0                26 (10)
       Sum                                                              178 (151)

       Antall tillatelser pr. år har økt jevnt de siste årene, og økningen fra sesongen 00/01 til
       01/02 er totalt 27 tillatelser. Økningen har vært størst for søknader om kjøring i
       forbindelse med funksjonshemming og leie av hytte.


       Leiekjøring
       Overhalla kommune hadde tidligere et mål om å etablere et system for leiekjøring,
       noe det politisk nivå nå har tatt avstand fra. Dette var ett av de punktene
       fylkesmannen påpekte i sin vurdering av Overhalla i 1998.


13.3 Miljøaspekter
      Endringer i det nasjonale lovverket som fører til mer liberal bruk av
        motorkjøretøyer i utmark og vassdrag vil øke miljøbelastningen
      Økt tilrettelegging for bruk av snøscooter i kommunen, vil øke miljøbelastningen
        på
        mange måter
      Mer liberal kommunal tolkning av nasjonalt lovverk




                                                                                      Side 54 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012


14     ENERGI
14.1 Mål

14.1.1 Nasjonale mål
       Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer.
       Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av
       kraft og varme for industrielle formål.

       Nasjonale myndigheter bør i vesentlig sterkere grad samordne ressursinnsatsen når det
       gjelder utvikling av alternative energiformer slik at det innenlands kan skapes bedre
       grunnlag for forskning i Norge, og for utvikling av en innenlands produktindustri
       knyttet til slike energiformer.

       Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre
       og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

       Omlegging av energiforbruk og produksjon, jf. Stortingsmelding nr. 29 (1998-1999)
             Begrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen overlates til
                seg selv.
             Bruke 7 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare
                energikilder, varmepumper og spillvarme innen år 2010.
             Bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010.


14.1.2 Regionale mål
       Norsk energipolitikk må åpne for anvendelse av gass til landbasert industri- og
       næringsformål.
       Sentrale politiske miljø bearbeides for å vinne aksept for gass som en industripolitisk
       mulighet i Norge og for at det gis konsesjon for bygging av et kraftvarmeverk på
       Skogn.
       NTE må kontinuerlig følge med i utviklingen i bransjen og ha styringsorganer og
       eierskap som ivaretar selskapets posisjon og verdier.

14.1.3 Kommunale mål
       Overhalla kommune ønsker å være en foregangskommune innen bruk og
       utvikling av alternative energikilder. Det må derfor i større grad tilrettelegges for
       vannbåren varme i større bygg.
       Alle kommunale bygg skal ha en ”normal” god standard, og det skal gjennomføres
       systematisk vedlikehold. Energi- økonomisering (ENØK) skal alltid vies stor
       oppmerksomhet.

14.2 Status for energi

14.2.1 Energikilder i kommunale bygg
       Elektrisk strøm, olje og biovarme.
       Det er tilrettelagt for vannbåren varme i OBUS, Hunn Skole, Adminsitrasjonsbygget,
       Overhalla Helse og sykeheim og i omsorgsbolig (Arnebo).




                                                                                    Side 55 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                    04.03.2012

14.2.2 Energiøkonomisering (ENØK)
       ENØK – SD- anlegg: Sentral driftskontroll – datastyrt varme og ventilasjon – logging
       av forbruk – styring av driftstider etc..
       Energiøkonomisering (ENØK) er et område som det er arbeidet med i mange år. Det
       er gjort en total gjennomgang for flere år siden, og enkelt- tiltak er også gjennomført
       ved flere anledninger senere.
       Temaet ENØK er alltid med i vurderingen ved planlegging av nye bygg. Det er tatt i
       bruk biovarme på Hunn skole (2000) og det er etablert sentral driftskontroll på
       Overhalla Helsesenter/ sykeheimen (1996-97), administrasjonsbygget (skal gi min.
       15% sparing av energi) (1996-97), OBUS (2000), Hunn skole (2000) og Øysletta
       skole (2001). Det planlegges sentral driftskontroll på Skage Bo- og aktivitetssenter.

       Eksisterende kommunal bygningsmasse
       Overhalla kommune har en rekke bygg av eldre årgang. Disse byggene holder ikke
       dagens krav til energiutnyttelse. Tidligere har kommunen søkt og fått tildelt offentlige
       ENØK- midler til å bedre tilstanden på noen steder. Tilskuddsordningene er nå som
       kjent opphørt, og det er mulig å forta omfattende ENØK- tiltak ved hjelp av
       vedlikeholdsmidler, da det som regel er ganske svære tiltak som skal til rent
       bygnings-messig. Tiltaket skal dessuten kunne forrente seg innen ikke alt for lang tid.
       Heldigvis ble vi kvitt den verste delen av bygningsmassen ved utbyggingen av Hunn
       skole. I inneværende periode fokuseres det en del på mulighetene til å styre varme og
       ventilasjon på en best mulig måte. Forbruket av fyringsolje er forholdsvis lavt, da det
       som regel er lavere kwh- pris på elkraft.

       Nye kommunale bygg
       Alle nye bygg planlegges etter forskriftene, og en tar dermed de nødvendige ENØK-
       hensyn. I forbindelse med vedlikeholdsarbeider som er så omfattende at en kan legge
       inn hensyn til ENØK, vil dette bli utført forskriftsmessig. Styring av energibærere vil
       alltid bli gjort slik at de utnyttes best mulig. Det er forhandlet med energileverandører
       om pris basert på kommunens totale forbruk.

       Private bygg (boliger og næringsbygg)
       I hovedsak benyttes strøm, olje og ved som energikilder i private bygg i kommunen,
       mens det i næringsbygg i hovedsak benyttes strøm og olje.
       Det finnes ingen statistikk over de ulike energikildene som benyttes i boliger og
       næringsbygg.

       Grunnvannskildene som energikilde
       Grunnvannskilder kan representerer et betydelig energipotensiale. For eksempel er
       utnyttbar energimengde i kildene ved Sellæg (antatt mengde 10 l/s og temp. 5 ºC) ved
       bruk av varmepumpetekonlogi er beregnet til 1 GWh per år (oppvarming av 50
       eneboliger).

14.2.4 Bioenergi
       Overhalla har etablert et sterkt bioenergimiljø. Dette er det vilje til å satse mer på, og
       vil medføre stor aktivitet i nærliggende miljøer. Også andre alternative energiformer
       blir vurdert. Kommunen har et stort potensiale innen ENØK- arbeidet.

14.2.5 Fornybare energikilder
       Gjennom tiltak i Strategisk næringsplan for perioden 1997-99 vedr. satsing på
       bioenergi er det lagt til rette for økt bruk av fornybare energikilder. Bioenergi er en
       fornybar energikilde som medfører at et balansert uttak av bioenergi ikke vil påvirke


                                                                                      Side 56 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012

       CO2- konsentrasjonen i atmosfæren. Med dagens teknologi er det fullt mulig å
       benytte biobrensel i stedet for olje til oppvarming i sentralvarmeanlegg. Følgende
       tiltak er gjennomføres i perioden 1997-99.
       Kompetanseheving              Bioenergi i ferdighus
       Brikett- og pelletsfabrikk    Produksjon av lokale produkter
       Bioenergi-konferanse          Systemstudier
       Informasjons-spredning        Nettverks-oppbygging
       Kurskonsept                   Informasjonssenter for bioenergi i Nord-Trøndelag
       Industrialisering av Mezzo-klimatak-prinsippet

14.2.6 Forbruk av elektrisk strøm på landsbasis
       Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenns gjennomsnittlige strømforbruk pr.
       person i 1998 var 27 277 kWh, ti ganger mer enn i verden for øvrig, der snittforbruket
       var på 2 240 kWh. I Europa brukte gjennomsnittsbeboeren 5 728 kWh, mens
       svenskene brukte 17 000 kWh per innbygger årlig.
       Måltall forbruk pr. husstand er ca. 20 000 kWh. (NTE opererer med 20 000 – 25 000
       kWh)

       Elektrisitetsforbruket fordelt på formål i husholdningene
       Oppvarming 41 %, Vannvarming 24%, Belysning 11%, Steking/koking 4%, Vasking
       3%, Kjøling 8%, Tørking 2% og Annet utstyr 7%.

       Vedlegg: SSB statistikk over nettoforbruk i hushold pr. innbygger etter fylke.

14.2.7 Forbruk av elektrisk strøm i kommunen
       Kommunen har pr. i dag en avtale med NTE om levering av strøm.
       Innenfor kommunalt forvaltningsområde (kommunale bygg) er årsforbruket av strøm
       ca. 4,1 GWh.
       Overhalla hadde i 2002 et totalt årsforbruk på ca. 54,2 GWh fordelt på 2009
       abonnenter (private og bedrifter). I gjennomsnitt gir dette et gjennomsnittsforbruk på
       ca 27 000 kWh pr. år/ pr. abonnement. Tallene er oppgitt av NTE.

14.2.8 ROS analyse 1998 (Risiko- og sårbarhetsanalyse av kraftforsyningen)
       Overhalla har mange omkoplingsmuligheter, og kan forsynes med strøm inn til
       kommunen fra flere retninger. Dette er en trygghet i forhold til kortere og lengre
       perioder når det måtte skje uhell/ ulykker som krever omlegging av den normale
       situasjonen. Det knyttes noe usikkerhet til strømforsyning for en del abonnenter hvis
       Skogmo trafo går ut.
       Overhalla er ikke spesielt sårbare mht strømbrudd over kortere tid, men at vi heller
       ikke har vesentlige installasjoner som kan erstatte eller avhjelpe nødsituasjoner ved
       lengre tids strømbrudd.
       Det ble analysert 26 ulike hendelser med hensyn til skader på mennesker, miljø,
       samfunnsmessige kostnader og husdyr (etiske verdier). Til sammen gir dette 104
       hendelser med følgende risikobilde:
       Uakseptabel risiko: 2 hendelser (Strømbrudd 3-9 timer pga naturgitte årsaker på
                             linjenettet Skogmo – Skage og Strømbrudd 3-9 timer pga
                             naturgitte skader på linjenettet Namsos . Skage/ Mælen)
       ”På grense” risiko: 12 hendelser
       Akseptabel risiko:    90 hendelser
       Analysearbeidet viser at ingen av de anførte uønskede hendelsene er å betrakte som
       risikomessige uakseptable.



                                                                                   Side 57 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                   04.03.2012

14.3 Miljøaspekter

      Trusselfaktorer – energi (elektrisk strøm)
      Lave energipriser
      Unødvendig høyt energiforbruk
      Store eneboliger
      Stadig nye energikrevende produkter
      Kraftutbygging
      Vannkraft - Miljøkonsekvens for det biologiske mangfoldet og neddemning av
      landområder.
      Vindmøller (lite aktuelt i kommune) – Fysiske inngrep ved fremføring av transport av
      utstyr og vindmøller og kraftlinjer
      Uakseptabel risiko:     2 hendelser


      Kildehenvisning:
      Overhallaplan – Handlingsprogram 99-03, Miljøstatus 1998, Fylkesplan 2000-2003,
      ROS- analyse rapport fra 1998, NGU Rapport 92.203 Grunnvann i Overhalla
      kommune, NGU Rapport 93.041 Grunnvannsundersøkelser i Overhalla og Grong
      kommuner. Oppfølging av GiN-prosjektet i Nord-Trøndelag fylke, Stortingsmelding
      nr. 29 (1998-99), Statistisk sentralbyrå (SSB) –Energiregnskapet, NTE



15. TRANSPORT
15.1 Mål

15.1.1 Nasjonale mål

      Fra Nasjonal Transportplan for perioden 2002 - 2011 finner vi noen sentrale
      målsettinger for transportsektoren. De viktigste nasjonale målsettinger er gjengitt
      nedenfor:

         Et overordnet mål for Regjeringen er å bedre sikkerheten i alle deler av
          transportsektoren.

         Innen rammen av en overordnet prioritering av trafikksikkerhet, vil Regjeringen
          legge til rette for effektive transporter for næringslivet, øke kapasiteten i
          trafikksystemet i storbyområdene og styrke tilgjengelighet og framkommelighet i
          distriktene. Videre er tiltak for å redusere transportskapte miljøproblemer og
          uheldige landskapsinngrep innarbeidet. Tiltak for å oppfylle støykravet i forskrift
          etter forurensningsloven om støy og lokal luftforurensning innen 2005, prioriteres
          i første del av planperioden. Grenseverdiforskriftens krav til luftkvalitet forventes
          i hovedsak oppfylt som resultat av vedtatte avgasskrav, fornyelse av
          kjøretøyparken og økt piggfriandel i de største byene. Ytterligere tiltak for å bidra
          til å nå EUs nye grenseverdier for luftkvalitet og Regjeringens nasjonale mål for
          støy må vurderes gjennom konkrete tiltaksplaner på tvers av sektorer.

         For å bedre trafikksikkerheten i vegtrafikken er det nødvendig å ta i bruk en rekke
          forskjellige virkemidler. En målrettet endring av fartsgrenser er ett av elementene



                                                                                     Side 58 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                     04.03.2012

             i anbefalt strategi. Sammen med Statens vegvesens investeringstiltak, drift,
             vedlikehold og trafikant- og kjøretøyrettede tiltak, vil fartsgrensereduksjoner bidra
             til en nedgang i antall skadde og drepte i vegtrafikken. Det er bl.a. et mål å styrke
             politiets kontrollaktivitet i vegtrafikken.

            Regjeringen vil legge forholdene bedre til rette for hurtige og fleksible
             transportløsninger for næringslivet gjennom utvikling og drift og vedlikehold av
             transportinfrastrukturen.

            Av hensyn til miljø og den samlede trafikkavvikling, mener departementet det er
             riktig å dempe trafikkveksten på veg gjennom å legge til rette for at storbyene kan
             styrke kollektivtransporten kombinert med vegprising og eventuelt andre
             trafikkregulerende virkemidler.

Kildehenvisning
Nasjonal Transportplan 2006 - 2015 www.ntp.dep.no - 19.06.2002


15.1.2 Regionale mål

     I gjeldende fylkesplan for Nord-Trøndelag finner vi i kapittel 4 de prioriterte områder
     for Nord-Trøndelag.

            Gjennomføre tiltak som gjør forholdene bedre for næringslivet i distriktene.
            Tilrettelegge slik at pendling er et akseptabelt alternativ til flytting.
            Sikre bedre miljø og unngå ulykker.
            Gjennom sektorsamarbeid få mer nytte for brukerne ut av midlene til
             samferdselssektoren.

     Hovedutfordringer knyttet til framkommelighet:
        Redusert reisetid mellom Steinkjer og Trondheim.
        Sikre god framkommelighet for næringstransporter fram til og i de nasjonale og
         internasjonale transportkorridorene.
        Bedre framkommelighet og videreutvikling av transporttilbudet på strekningen
         Namsos - Steinkjer.
        Forbedret tilgjengelighet til regionsentra i fylket for alle trafikkantgrupper.
        Samordnet arealbruk og transportpolitikk i tettstedene.
        Utvikling av godstransportløsninger for Namsos-regionen.
        Sikre drift og vedlikehold av infrastruktur.
        Videreutvikle kollektivtransport på veg.


     Hovedutfordringer knyttet til reduksjon av ulempene som følge av trafikk:
        Utvikle et system basert på "nullvisjons"-tankegangen.
        Redusere miljøbelastning som følge av transport.

     Annet:
         Vurdere alternative finansieringsformer for infrastrukturtiltak.
         Samordne offentlige kjøp av transporttjenester.
         Realisere samordningsgevinster ved samarbeidstiltak mellom flere
          samferdselsetater i fylket.



                                                                                       Side 59 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                      04.03.2012

    I forslag til Nasjonal Transportplan er det ikke foretatt forslag om overføringer av
    midler fra en transportsektor til en annen. Dette innebærer at det ikke er sikkert at det er
    de foreslåtte tiltakene som er de beste for samfunnet. I avsnittet nedenfor omhandles
    noen viktige vegvalg for infrastrukturinvesteringer i fylket. Noen av disse tiltakene er
    omhandlet i forslag til Nasjonal transportplan.

    Prioriterte områder
    Vegnettet
    De prioriteringer som er foretatt i Nasjonal Transportplan på stamvegnettet er i samsvar
    med fylkets prioriteringer. For det øvrige riksvegnettet vil det være viktig å prioritere
    utvikling av vegnettet mot kysten. Ikke minst er dette viktig fordi disse områdene i dag
    representerer et meget betydelig vekstpotensial for de maritime næringene. Det er i
    denne sammenheng svært viktig å utvikle aksen Steinkjer - Namsos - Rørvik. RV-17 og
    RV-769 med tilhørende ferjestrekning må utbedres til en standard som sikrer at
    kystnæringenes vekstpotensial blir ivaretatt og ikke begrenset av lav framkommelighet
    og lang transporttid. Hensiktmessigheten av ÅDT som planleggingskriterium må
    vurderes.

    Fylkesvegnettet i fylket er i store deler av fylket for dårlig til å tilfredsstille kravene til
    framkommelighet og til å bidra til at mobiliteten kan økes. Gjennom langsiktig
    planlegging og økonomisk prioritering, må standarden på fylkesvegnettet heves over en
    gitt tidsperiode. Det er i denne sammenheng nødvendig ved revisjon av
    fylkesvegplanen å foreta en kartlegging av flaskehalser for næringslivet. I første
    omgang vil flaskehalser for næringslivet bli prioritert utbedret. Det er viktig å
    videreføre forsterkningsopplegget. Videre må det utarbeides kriterier for hvilke deler av
    fylkesvegnettet det skal prioriteres fast dekke.

    Det må etableres en klarhet i forholdet mellom fylkeskommunen som bestiller og
    Statens vegvesen som utfører når det gjelder overføringer til vedlikehold og drift.
    Dersom en gjennom dette greier å hente ut rasjonaliseringsgevinster bør dette vurderes
    brukt til økte investeringer på vegsektoren. I denne sammenheng må en også vurdere
    fordelingen av budsjettmidler mellom investeringer og drift.

    Jernbane
    Toget har det største potensialet for redusert reisetid mellom Steinkjer og Trondheim.
    Det første tiltaket i denne sammenhengen er bygging av Gevingåsen tunnel. En videre
    utbygging av krysningsspor vil også bidra til å øke kapasiteten, slik at frekvensen kan
    øke på jernbanenettet. En økning av trafikken på jernbanen på strekningen Steinkjer -
    Trondheim vil også bidra til en avlastning av trafikken på vegene. Realisering av
    prosjektet "Trondheim - Steinkjer på 1 time i 2010" er her et viktig bidrag.
    I forslaget til Nasjonal transportplan signaliseres at hovedutfordringene er knyttet til
    blant annet utvikling av lokaltog-tilbudet i Trøndelag. Satsing på øst-vest-korridoren er
    ikke prioritert fra Jernbaneverkets side.
    Dersom det skal være mulig å sikre god framkommelighet for næringstransporter fram
    til og i de nasjonale og internasjonale transportkorridorene vil det være nødvendig å
    sikre en tilsvarende standard på jernbanen på norsk side av grensen som på svensk side.




                                                                                        Side 60 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012

    Luftfart
    Stjørdal/Hell er det viktigste trafikknutepunktet i fylket, også som grunnlag for regional
    utvikling i et internasjonalt samfunn. Det vil være viktig at Værnes også i framtida
    settes i stand til å avvikle stor trafikk, som i sin tid vil legge grunnlaget for utbygging
    av kortbaneflyplassene Namsos og Rørvik.
    Kortbaneflyplassene på Namsos og Rørvik har minimumslengde på rullebane.
    Rutetilbudet er begrenset. En del gjennomgangsruter har utilstrekkelig kapasitet da
    flyene er tilnærmet fullt belagt ved mellomlanding på Namsos og/eller Rørvik lufthavn.

    Sjøtransport
    I samferdselsplanen og i utfordringsdokumentet til Nasjonal transportplan foreslås det
    at Verdal/Levanger utpekes til regional havn, og at Rørvik havn utpekes til regional
    havn så snart det interkommunale havnesamarbeidet mellom Vikna og Nærøy har
    kommet i forpliktende former.
    Det er utviklet et samarbeid mellom alle havnene i Trondheims-fjorden. Trondheim
    havn er godkjent som nasjonal havn og vil ha en del funksjoner knyttet til
    trafikknutepunktet Trondheim. I denne sammenhengen vil Verdal/Levanger havn være
    viktig for å kunne ivareta tilknytningen til øst-vest-korridoren spesielt for større
    godstransporter.

    Kommunikasjonsknutepunkter
    Namsos sin rolle som kommunikasjonsknutepunkt i Namdalen er en viktig premiss for
    utviklingsarbeidet i og omkring byen. Det er viktig og nødvendig å se satsingen på
    regionbyen Namsos i sammenheng med de foreliggende vegplaner i og omkring byen,
    dette vil være en viktig regionalpolitisk satsing i dette området. Dette må også sees i
    sammenheng med realiseringen av kaianlegget på Spillum. Jernbanen forventes å ha en
    rolle i denne sammenhengen.

    Lokal kollektivtrafikk
    I samferdselsplanen for fylket er hovedmålene for samferdselssektoren at
    fylkeskommunen skal sørge for å tilrettelegge et tilbud som:

         Er kostnadseffektivt og behovsorientert.
         Ivaretar hensynet til bærekraftig utvikling.
         Bidrar til å utjevne geografiske og sosiale forskjeller.
         Stimulere til utvikling i distriktene.

    Lokal kollektivtrafikk består av diverse bussruter, to hurtigbåtruter, hvorav den ene
    krysser fylkesgrensa mot Sør-Trøndelag og to lokalbåtruter som betjenes med ferjer.
    Fylkeskommunen bevilger driftstilskudd for opprettholdelse av det vesentligste av
    omtalte produksjon. Mer enn 60 % av den totale bussruteproduksjonen gjaldt
    skoleruter, dvs ruter hvor transport av skoleelever er avgjørende for å opprettholde
    rutetilbudet.

    Trafikksikkerhet
    Handlingsplan for trafikksikkerhet er retningsgivende for fylkeskommunens arbeid
    med trafikksikkerhetstiltak. Fylkeskommunen har gjennom Fylkets
    trafikksikkerhetsutvalg (FTU) en samordnende rolle i dette arbeidet. Gjennom et
    samarbeid med bl.a. Statens Vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, Fylkeslegen, Statens
    utdanningskontor og kommunene om et bredt spekter av tiltak, er det et felles mål å
    redusere antall drepte og skadde i trafikken. Nord-Trøndelag fylkeskommune legger
    "nullvisjonen" til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet.


                                                                                    Side 61 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012

     Organisering av samferdselstiltak
     Ansvaret for samferdselstiltak er spredt på mange aktører. Staten ved Vegvesenet,
     Jernbaneverket, Luftfartsverket og Kystverket har ansvar for infrastrukturutvikling, jf.
     Nasjonal transportplan. Fylkeskommunene har ansvaret for fylkesveger og
     kommunene for kommuneveger. I dag er det liten samordning mellom de ulike
     aktørene.
     Innen kollektivtrafikken er det en hovedutfordring å bryte trenden med nedgang i
     kollektivtrafikken og voksende biltrafikk. Kollektivtrafikksektoren har mange aktører,
     og ansvarsforholdet er spredt.

     Kildehenvisning:
     Nord-Trøndelag fylkeskommune - et fylke i utvikling Fylkesplan 2000 - 2003.
     http://www.ntfk.no/planarbeid/indexsider/fpindex.htm



15.1.3 Kommunale mål

       I kapittel 4.6 som omhandler teknisk drift i kommuneplan for Overhalla, finner vi
       følgende:

       4.6.1.0 Jernbanen søkes utnyttet bedre i transportsammenheng.

       4.61.1 Trafikksikkerheten i kommunen må bedres ved å intensivere informasjon,
              opplæring, trafikkovervåking samt utbedre trafikkfarlige strekninger.
       4.61.2 Sikre god kommunikasjon gjennom standardheving på fylkes,- kommune,- og
              private veger, samt bruforbindelse over Namsen ved Horka.


Kildehenvisning:
Overhalla kommune - Overhalla i utvikling og omstilling. Overhallaplanen 1999 - 2003.


15.2 Status

15.2.1 Oversikt over transportmidler i egen virksomhet.
       Overhalla kommune har en relativt liten maskinpark dvs. 1 traktor ved teknisk avd., 2
       utrykningskjøretøyer.
       I tillegg til de kjøretøyer som eies av kommunen leases det 1 varebil innen VAR og 3
       biler ved hjemmesykepleien. Til å dekke de øvrige transportbehovene er det inngått
       kontrakt med Johs. Blengsli & Sønn AS om å disponere leiebiler når avstanden i
       forbindelse med et oppdrag er over 10 mil. Ellers benytter de ansatte egne biler i stor
       utstrekning og for 2002 utgjorde dette 175.856 kjørte kilometer til en kostnad av
       450.774 kroner. (For ytterligere detaljer, se vedlegg)




                                                                                    Side 62 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                  04.03.2012

15.2.2 Oversikt over transportmidler i Overhalla.
       I Overhalla finner vi om lag 510 kjøretøyer knytta til transport i yrkessammenheng.
       Transportnæringen er en betydelig næring med ca. 60 lastebiler/vogntog fordelt på
       transportbedrifter og bedrifter innen bygg og anleggsbransjen. De to største aktørene
       innen transportnæringen i Overhalla kjører ca. 1,5 mill. kilometer årlig. Innen
       primærnæringene er det om lag 400 traktorer i drift i forbindelse med selve
       onnearbeidet og transport til og fra bruket. (For ytterligere detaljer, se vedlegg)


15.2.3 Miljøsertifiseringer hos de største transportørene.

        Navn på bedrift             Type sertifisering       Merknader
        Primærnæringene i Overhalla
        Jordbruk                    Ingen                    Fra 01.01.03 kommer krav
        Skogbruk                    ISO 14001, ISO           Sertifisert gj. Skogeierfor. Nord
                                    9000
        Landtransportbedrifter      NLF Kvalitet og          Ikke en ordinær sertifisering,
                                    miljø på veg.            men et system for bla. HMS og
                                                             internkontroll.


15.3 Miljøaspekter

15.3.1 Trussel- faktorer,
        Nedlegging av Namsosbanen har ført til økt landeveistransport.
        Støv
        Støy
        Utslipp av klimagasser fra gods- og persontransport
        Bakkenær ozon fra gods- og persontransport
        Avlingsskader og helseskader p.g.a. bakkenær ozon.
        Lokal forurensning
        Ulykker
        Stadig større og tyngre personbiler
        Høyt drivstoff- forbruk
        Spredt bebyggelse

   Kildehenvisning:
   Grønn Hverdag http://www.gronnguide.no/
   Miljøverndepartementet, (1996): Samordnet areal og transportplanlegging
   TØI-rapport 2002/583: Basisprognoser for godstransport 2002 - 2022. http://www.toi.no/
   16.12.2002.




                                                                                    Side 63 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                 04.03.2012


16. INNKJØP OG FORBRUK
16.1 Mål

16.1.1 Nasjonale mål
       § 6 i Lov om offentlige anskaffelser stiller krav til ressurs- og miljøbevisste
       anskaffelser:

      Statlige, kommunale og fylkeskommunale organer samt rettssubjekter som nevnt i § 2
      første ledd bokstav b skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til
      livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.

      Veileder til forskrift om offentlige anskaffelser sier:
      I beskrivelsen av ytelsen står oppdragsgiver i utgangspunktet fritt. Det er imidlertid
      en begrensning ved at det så langt det er mulig skal stilles konkrete miljøkrav.

16.1.2 Regionale mål
       Overhalla kommune har i likhet med en rekke kommuner i Nord-Trøndelag et
       innkjøpssamarbeid med innkjøpsavdelinga i fylkeskommunen. Nord-Trøndelag
       fylkeskommune deltar i "Nordens Grønne Belte", og ønsker med sin deltaklelse i
       prosjektet å innføre et miljøstyringssystem i sin innkjøpsvirksomhet på et
       sertifiserbart nivå etter kravene som er satt i ISO-14001.

      Innkjøpsavdelinga har utarbeidet følgende miljøpolitikk som skal legges til grunn ved
      enhver anskaffelse av varer eller tjenester til fylkeskommunens virksomhetssteder og
      samarbeidende kommuner.:

      HOVEDMÅL
      Innkjøpsseksjonen skal yte gode tjenester for befolkning og samfunn ved å:
       Følge opp politiske vedtak
       Etterleve relevante lover og regler innenfor miljø.
       Imøtekomme brukernes behov, med vekt på helhet
       Bidra til å kartlegge og vurdere miljømessige konsekvenser foran oppstart av nye
         anbudskonkurranser
       Bidra til at bygge- og anleggsvirksomheten drives med tanke på effektiv bruk av
         energi og råvarer, og en sikker og ansvarlig håndtering av restavfall
       Bidra til at varer og tjenester som Nord-Trøndelag fylkeskommune benytter seg av
         ikke gir unødige uheldige miljøpåvirkninger
       Bidra til økt veiledning og opplæring om miljømessige aspekter knyttet til de varer
         og tjenester Nord-Trøndelag fylkeskommune kjøper

      Miljøbelastningen består av:
       Forbruk av varer og tjenester
       Forurensende utslipp
       Avfallsgenerering
      Målet er minst mulig råvarer og energi inn, og minst mulig forurensning og avfall ut.
      Ved å ha fokus på livsløpskostnaden forbundet med varen/tjenesten vil man kunne
      redusere både de bedriftsøkonomiske og de samfunnsøkonomiske kostnadene.




                                                                                  Side 64 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                              04.03.2012

     Miljøeffektive innkjøp gjennomfører vi når vi:
      Alltid vurderer alternative løsninger og unngår nyanskaffelser hvis det er mulig
        (med mindre en nyanskaffelse er nødvendig for å redusere miljøbelastningen)
      Identifiserer og verifiserer det faktiske behovet i samarbeid mellom innkjøper og
        brukere
      Som en del av behovsspesifiseringen, alltid legger et helhetssyn til grunn på tvers
        av avdelinger/enheter og over tid for å unngå å optimalisere en avdelings behov
        på bekostning av helheten
      Benytter      objektive   og     ytelsesspesifiserte   spørsmål    som    avdekker
        produktets/tjenestens kostnads-, kvalitet- og miljøprofil, slik at konkurransen i
        markedet utnyttes, miljø gjøres til et fornuftig konkurranseparameter, og de beste
        anskaffelsene oppnås
      Følger opp kontrakt/leveranse via drift fram til utrangering

     Gjennom rollen som forvaltningsmyndighet, tjenesteyter og forbruker har vi
     påvirkningsmulighet på:
      Samfunnets holdninger
      Lovbestemte- og andre krav
      Økonomiske, driftsmessige og forretningsmessige krav
      Berørte parters syn

     Vi har stor grad av indirekte påvirkning på alle miljøaspektene i form av at vi kan
     velge bort en leverandør forutsatt at;
      Miljøkravene er klart definert i konkurransegrunnlaget
      At det finnes konkurrerende leverandører med et mer miljøvennlig produkt

     Fylkeskommunen kan også ha direkte påvirkning på miljøaspektene i de tilfeller der
     de er en stor kunde.

     Hvordan skal vi nå målene?
      Kartlegge brukernes forventninger og behov. Ønsket om miljøeffektive løsninger
        bør legges inn som et hvilket som helst annet behov
      Fokus på ytelser over tid. Det må tenkes langsiktig, anskaffelsens levetid og
        livsløpskostnader    må       være     viktige  beslutningsparametre.   Likeledes
        sammenhengen mellom kvalitet og miljø, samt at engangsprodukter ofte vil være
        dyrere enn flergangsprodukter
      Verifisere den enkelte brukers behov, deretter se helheten med fokus på
        virksomhetens totalbehov
      Leverandørenes motivasjon og kreativitet må stimuleres mot størst mulig nytte for
        bruker, mest mulig bruk av gjenvunnet materiale, minst mulig bruk av helse- og
        miljøfarlige kjemikalier, minst mulig energi- og ressursbruk, minst mulig utslipp,
        mest mulig gjenvinnbare produkter osv.
      Informasjon og veiledning til alle med innkjøpsansvar i fylkeskommunen og
        samarbeidende kommuner er viktig for å nå målsetningen om miljøbevisste
        innkjøp av varer og tjenester. Dette vil øke bruken av rammeavtalene, og sikrer at
        man får riktige varer til riktig pris.

      Ved valg av leverandør bli det viktig å fokusere på:
       Bedriftens miljøpolicy – miljørapportering. Dette er en indikasjon på handling
       Miljøledelsessystem (EMAS, ISO, miljøfyrtårn) og HMS-arbeid



                                                                               Side 65 av 66
Miljøutredning Overhalla kommune                                                 04.03.2012


          Råvarevalg og råvareuttak. Generelle spørsmål som avslører holdningen
          Produksjonsprosess
          Energibruk og energikilder
          Avfallshåndtering
          Helse- og miljøfarlige kjemikalier
          Transportsystem.

       Ved valg av produkt/løsning blir det viktig å fokusere på:
        Merking ( Positiv miljømerking og miljøvaredeklarasjoner)
        Produktinnhold (råvarer, innholdet av helse- og miljøfarlige stoffer,
          genmodifisering, etc.)
        Produktet i bruk (energiforbruk, vannforbruk, utslipp, holdbarhet,
          bruksegenskaper, driftsavbrudd, reparasjonsmuligheter og service, fleksibilitet,
          flerbruksmuligheter, støy, garantioppfølging, etc.)
        Produktet som avfall (gjenvinningssystem for produktet, gjenvinningssytem for
          emballasjen, spesialavfall, etc.)

       Vekting av spørsmålene; SKAL-spørsmål og BØR-spørsmål. SKAL må være oppfylt,
       mens BØR vektes i form av poeng. Pris-spørsmål vurderes ut fra livsløpskostnader.
       Totalvurderingen legges til grunn ved valg av leverandør.

       Det er av avgjørende betydning at miljøkravene oppgis i kravsspesifikasjonene – og
       at de utformes på basis av objektivitet, ikke-diskriminering, åpenhet, likebehandling
       og proporsjonalitet. Ved tildeling av kontrakt må den leverandøren som oppfyller
       spesifikasjonene best, ut fra en helhetsvurdering, velges.


16.1.3 Kommunale mål
       Det er ikke formelt sett vedtatt særskilte målsettinger om miljøbevisste innkjøp i
       Overhalla kommune, ut over de mål som nasjonalt og regionalt nivå har fastsatt.


16.2 Status
     I en såpass stor organisasjon som kommunen, er det et stort antall driftsenheter. Totalt
     sett er det dermed også et stort antall ansatte som forestår innkjøp, innenfor en rekke
     ulike vare- og tjenestegrupper. Det er vanskelig å ha noen god oversikt over hvilke
     miljømessige vurderinger som alle disse innkjøperne foretar når anskaffelser
     gjennomføres. Etterhvert har vi imidlertid innen stadig flere områder inngått
     rammeavtaler om innkjøp. Slike rammeavtaler inngås nå i hovedsak via
     fylkeskommunens innkjøpsavdeling, som dermed også ivaretar vurderinger av
     miljømessige effekter i tråd med de ovennevnte målsettinger.


16.3 Miljøaspekter




                                                                                  Side 66 av 66

				
DOCUMENT INFO
Shared By:
Categories:
Tags:
Stats:
views:86
posted:3/4/2012
language:Norwegian
pages:66