Denne teknologien er ogs� karakteriseres som en enabling teknologi by d06bNQ

VIEWS: 31 PAGES: 30

									1        Utsynet: globale trender og utfordrende
         muligheter

Våre regioner er i stigende grad en del av et større globalt drama. Vår skjebne påvirkes
av krefter utenfor oss selv, ofte i et tempo og i en retning som det var umulig å forestille
seg på forhånd: Fra murens fall i 1990, til dagens raske spredning av fugleinfluensa fra
Asia til Europa. Tilsvarende ser vi at våre egne handlinger – både tilsiktede og
utilsiktede – får globale virkninger. Nesten over natten omdannes bildet av Norge som
en vennlig fredsnasjon til en fiende. Vi ser at bilder og informasjon spres med
elektronikkens hastighet, vi må handle raskere.
Vi kan selvsagt prøve å stenge oss ute fra omverden, men de globale kreftene og
hendelsene blir ikke mindre relevante av den grunn. En slik strutsepolitikk kan muligens
gi ro for en kort periode, men vil være helt ødeleggende både for vår økonomi og
livskvalitet.
De globale drivkreftene gir oss store muligheter både på det personlige plan og den
økonomien vi er avhengig av. Hvilke drivkrefter er det snakk om? Vi har festet oss ved
disse:



2        Nye handelsmønstre og produktmarkeder


2.1      BRIK-landene
La oss lære oss det nye begrepet med en gang: BRIK. Fram mot midten av dette
århundre vil markedene i Brasil, Russland, India og Kina utgjøre fire av verdens seks
største økonomier. (Financial Times 8.2.06)1
Kimene ser vi allerede: Kina har status som verdens lavkost land og vår (Norges) import
fra Kina bidrar til den lave inflasjon og tilsvarende lave rentenivå. India er kjent for sine
software ingeniører og rimelige callsentre. Mange bedrifter har outsourcet sine
callsentre til India.
Sentrene for økonomisk aktivitet endres: I 2005 utgjorde Asia (eks. Japan) 13% av
verdens BNP, mot vest-Europas 30%. Om 20 år er de omtrent like store. Enkelte
sektorer, som industri og IT, vil endringen være langt større2.
Konsumentlandskapet endres og utvides kraftig. Minst en milliard nye konsumenter
entrer markedet ettersom den økonomiske veksten i vekstmarkedene resulterer i at
mange heves ut av fattigdommen, dvs. de når et inntektsnivå på ca NOK 35.000, som

1 Avisa siterer en rapport fra Goldman Sachs skrevet av Dominic Wilson og Roopa Purushothaman.

2 Ian Davis, FT 13.01.06



                                                                                                 1
gir dem nye valgmuligheter ut over det aller nødvendigste (Her skulle vi hatt en
kjøpeparitet). Innen 2015 vil kjøpekraften i vekstmarkedene øke fra NOK 30000
milliarder til 75000 milliarder. Sammensetningen endres, befolkningen blir eldre, og
konsumenten vil ha informasjon og tilgang til de samme produkter og varemerker.
BRIK landene kan snart generere mer økonomisk vekst enn den vestlige verden og
Japan. I de siste fem åra har den innenlandske etterspørselen i BRIK landene utgjort 1/3
av den innenlandske etterspørselen i verdensøkonomien, og allerede mer enn i Europa.
Har din bedrift utviklet en strategi og organisasjon for å utnytte de mulighetene som
ligger i disse framvoksende markedene? Om du ikke har gjort det, er du (foreløpig) ikke
alene. Til tross for alt snakket om globalisering, er de fleste ledere tilbakeholdne med å
drive forretning i land som er fjerne både geografisk, kulturelt og i forbruksvaner.
Slagordet til Sony grunder Akio Morita: ”Tenk globalt, handle lokalt” har vist seg å
være lettere sagt enn gjort. I tillegg er det gode grunner til å tro at det vil kreves mye for
å lykkes i disse landene:
    1. Gjennomsnittsinntekten vil forbli lav over en lang periode. Samlet etterspørsel er
       enorm, men relativt liten per forbruker eller husholdning. Bedrifter som ønsker å
       kapre dette framvoksende massemarkedet må derfor utvikle produkter og
       forretningsmodeller som ikke bare er skreddersydd lokal smak, men også den
       lokale kjøpekraft.
    2. Bare India har tilnærmelsesvis et stabilt demokratisk styresett. Bedrifter som
       skal erobre markedsandeler må ha kunnskaper og erfaringer med å håndtere
       ulike politiske styresett. Her bør våre regioner ha et fortrinn, idet oljeindustrien
       opererer i ustabile politiske systemer. Våre nasjonale oljeselskaper kan om noen
       år dele sine kunnskaper om hva som skal til for å sikre seg kontrakter gjennom
       de russiske oligarker og apparatet til det kinesiske kommunistpartiet.
    3. Partnerskap er ikke bare ønskelig, det er helt nødvendig. Lokale allianser er
       nødvendig. Evnen til å utvikle og opprettholde produktive relasjoner er et
       strategisk konkurransefortrinn.
    4. BRIK landene representerer enorme muligheter, om veksten fortsetter, og om
       bedriftene i våre regioner har tilstrekkelig ledelseskapasitet. Den begrensende
       faktor er verken ideer eller muligheter eller kapital, men tilgangen på ledere med
       tilstrekkelige kunnskaper og utholdenhet. Kommunikasjon med disse landene
       kan ikke gjennomføres i vanlig, sivilisert kontortid, men til alle døgnets tider.


2.2      Kina
Allerede i 2003 utdannet Kina og India 700.000 ingeniører, mer enn ti ganger så mange
som USA, og uendelig mange flere enn hva Norge kan mønstre3. Nye kinesiske
lederskoler utdanner i stigende tempo toppledere, formet av amerikanske


3 ”Mapping the Global future”, National Intellignece Council, 2005



                                                                                            2
ledelsesguruer.4 I 2015 vil kina produsere flere forskere og toppakademikere enn USA
og Europa til sammen. Disse kimene varsler et skift i verdens kunnskapsproduksjon.
Om en drøy generasjon vil en gjennomsnittlig kineser være like rik som en amerikaner.
Og prisen på kinesiske varer vil gradvis øke. Det er økonomiprofessor ved Harvard
University Robert J. Barro som spår dette. Han var en av favorittene til fjorårets
Nobelpris i økonomi.
Ingen land i verden har hatt en høyere vekst enn Kina de siste 25 årene. I snitt var
veksten på hele 6,5 prosent i denne perioden. Så langt har Kina klart å kombinere dette
med en lav prisstigning, og uten at deres valuta yuan har styrket seg så mye som man
kunne forvente. - Kina er snart det mest kapitalistiske landet i verden. Utenfor et
kinesisk universitet har det sågar en statue av Adam Smith. Og statue av Smith tror jeg
ikke finnes noen andre steder i verden, sier professoren.
De mest kritiske forholdene for den videre veksten i Kina, er hvordan de klarer å la folk
på landsbygden få del i veksten og velstandsutviklingen. Veksten vil også kreve at man
tillater mer mobilitet mellom landsbygden og byene, noe professoren tror myndighetene
vil akseptere. Robert Barro minnet om at både Kina India hadde en svært stor andel av
de aller fattigste i verden så sent som i 1970. Nå er det store fattigdomsproblemet flyttet
til Afrika.
Norges samhandel med Kina har økt sterkt de siste årene. I 2004 var Kina Norges femte
største leverandør av tradisjonelle varer. Målt i verdi var det bare Sverige, Tyskland,
Danmark og Storbritannia som leverte mer varer til Norge enn Kina. I fjor kom det for
eksempel 7,4 millioner par sko fra Kina til Norge.5
I 2004 sto Kina for i overkant av fem prosent av importen av tradisjonelle varer til
Norge målt i verdi. De mest populære varene fra Kina var klær og edb-utstyr. Norge har
økt importen av maskiner fra Kina med 238 prosent fra 2001 til 2004. Det er godt og vel
en tredobling av verdien. Blant maskinene fra Kina har kontormaskiner og edb-utstyr
økt med hele 359 prosent og telekommunikasjonsapparater og –utstyr med 334 prosent,
begge mer enn firedoblet fra 2001 til 2004. Importen av klær og tilbehør fra Kina økte
med mer beskjedne 19 prosent i verdi.

2.2.1    Utfordreren fra Kina: Huawei
I juni 04 fikk Ton ann de Stegges kontor i Amsterdam et brev fra et kinesisk
teleutstyrsselskap. Hun er toppsjef i Telfort, den hollandske mobiloperatøren, og hadde
aldri tidligere hørt om selskapet. Brevet gikk raskt i glemmeboka og dermed tilbudet om
å levere teleutstyr.
Senere samme måned dukket imidlertid selskapet opp igjen i et møte i en FoU gruppe
som Herr ann de Stegge er direktør for. Imponert av selskapets omdømme for å levere


4 ”China’s lust for business learning”, Financial Times, 01.08.05

5 SSB, 14. april 2005



                                                                                         3
konkurransedyktig teknologi til priser langt under rivalene, ba toppsjefen sine folk finne
mer ut om Huawei Technologies.
I løpet av seks måneder hadde Telfort valgt Huawei som leverandør for å bygge det 3.
generasjons mobiltelefonnettverk, i konkurranse med Ericsson, Teforts leverandør siden
1998. Kontrakten som ble undertegnet i desember 04 markerte Huaweis inntog i
Europas svært kompetitive 3G marked og dets opprykk til elitedivisjonen som telekom
utstyrsleverandør. ”Jeg er helt sikker på at om tre år vil Huawei være en av verdens
største infrastruktur leverandører innen telekom” sier ann de Stegge, som inntil 1999 var
leder for Ericssons virksomhet i Nederland.
Huawei framgang reiser spørsmål med globale implikasjoner. Kan Kina klatre opp
verdikjeden, gjenta dets suksess i low-end produksjon i high-tech industrier? I så fall,
hvor gjennomgripende er trusselen mot etablerte ledere som Alcatel, Cisco Systems,
Ericsson, Lucent Technologies og Nortel Networks? Den økende betydning av kinesisk
teknologi og elektronikk produsenter som Huawei, Lenovo, PC-produsenten, og TCL,
elektronikkgiganten, gir hint om Kina AS sine ambisjoner som kan endre deres
respektive næringer. TCL’s allianse i 2003 med franske Thomson, skapte verdens
største TV-produsent. Lenovos oppkjøp av IBM’s PC-virksomhet i desember 2004, gav
et kinesisk selskap muligheten til å bruke et verdensberømt merkenavn.
Huawei begynte å vurdere internasjonal ekspansjon i 1996, åtte år etter at Ren Zhengfei,
en tidligere offiser i Frigjøringshæren, etablerte selskapet.
Som nykommer som slåss mot forestillingen om at kinesiske selskaper produserer
billige, upålitelige varer, har Huawei brukt aggressive strategier for å vinne kontrakter.
Pris har vært det vanligste verktøyet. Fordi foretaket har en gruppe kinesiske ingeniører
i Kina, med lønninger som utgjør en brøkdel for tilsvarende stillinger i vestlige land, er
prisene 30% lavere enn for etablerte konkurrenter. Huawei frister også med kraftige
incentiver for å oppnå kontrakter. Neuf telecom, den franske operatør og internet service
tilbyder, hadde i 2001 allerede valgt ut de selskapene de ønsket tilbud fra i forbindelse
med et anbud på et bredbånd nettverk. Da ringte en representant fra Huawei med
forespørsel om de også kunne levere et tilbud. ”Vi var interessert, men de var i Kina. Vi
undret oss over hva de kunne levere her i Frankrike”, minnes Michel Paulin, toppsjefen
i Neuf. Huawei kom tilbake med et forslag Neuf ikke kunne avslå: De kunne bygge
deler av nettverket og kjøre det i tre måneder slik at Neufs ingeniører kunne teste det –
helt gratis. Huawei brukte tre måneder på å etablere nettet. Det kinesiske selskapet vant
kontrakten, og Neuf sparte mellom 10-20%.
Til forskjell fra japanske selskaper som sendte sine folk ut fra hovedkontoret da de
ekspanderte utenlands, så rekrutterer Huawei lokalt. I Frankrike setter de ut hardware
installasjon og enkelte andre tjenester til lokale underleverandører.
Ross O’Brien, leder for telekom konsulentselskapet Intercedent Asia, peker på at
Huawei tilbyr telekom operatører en måte å spare penger på når de selv må tilby sine
kunder stadig mer komplekse tjenester. Huawei er det første selskapet som forteller
operatørene, hør her, dere skal få neste generasjon nå, rimelig, gratis.




                                                                                        4
Men veier fram er ikke enkel. Det reises spørsmål om selskapets innovasjonsevne. En
observatør hevder at de fleste produktene enten er resultat av såkalt ”patent mining”, en
lovlig prosess hvor selskapet finkjemmer patenter for å identifisere muligheter, eller
gjennom reversert engineering, hvor konkurrentenes produkter skrus fra hverandre og
designes etter mønster fra konkurrenten.

2.2.2   Utfordrer 2: Lenovo
I desember 04 annonserte Lenovo, Kinas største computer leverandør, at de hadde kjøpt
IBM’s PC – forretningsområde for NOK 11 milliarder. Samtidig la de ut en advarsel til
de to markedslederne Dell Computer og Hewlett-Packard om at de ikke var fornøyd
med sin nåværende posisjon som verdens tredje største PC leverandør. Avtalen – det
største oversjøiske oppkjøpet hittil av et kinesisk teknologiselskap – markerer slutten på
IBM’s deltakelse i et marked som det selv skapte ved sin første IBM PC i 1981.
Avtalen firdobler Lenovos salg til mer enn NOK 75 milliarder og gir selskapet
anledning til å bruke IBM’s merkenavn i fem år, samt kontroll med varemerket ”Think”
som brukes på IBM’s bærbare PC’er. Lenovo betaler deler av beløpet kontant og dels
med aksjer slik at IBM får en andel av 18,9% i Lenovo.
Salget av et ikon som IBM understreker skiftet i PC-markedet mot Kina. Analytikere er
skeptiske og peker på de vanskelighetene et stort utenlandsk selskap vil få med å
beholde IBM’s kunder og medarbeidere. Lenovo har på sin side ansatt en av toppsjefene
i IBM, Stephen Ward, for å redusere denne risikoen. Videre overføres hovedkontoret til
New York og beholder IBM som foretrukket leverandør av ettersalg tjenester utenfor
Kina.
IBM’s konkurrenter forventer at oppkjøpet mislykkes. Michael Dell, toppsjef i Dell
computer, verdens største PC-leverandør: ”Når så du sist en vellykket fusjon eller
oppkjøp i computerindustrien?!




3       Åpne arbeidsmarkeder

Vi har i mange år møtt den amerikanske dialekten på mange av våre oljerelaterte
arbeidsplasser. Mange restauranteiere og drosjesjåfører har sin egen versjon av vår
dialekt. Med åpningen av grensene mot EU, har spesielt norske byggeplasser tiltrukket
seg arbeidsfolk fra de nye EU-landene. Denne innvandringen er i dag nødvendig for å
ivareta viktige funksjoner og for å unngå en sterk inflasjon. Det siste er viktig for å
holde rentenivået nede.
Kamp om talenter. Skift mot kunnskapsintensive jobber understreker knappheten på
kompetanse og erfaring. Men integrasjonen av de globale arbeidsmarkedene, øker
tilfanget på kompetanse og talenter. De 33 millionene universitetsutdannete i
vekstøkonomilandene er dobbel så mange som i de velutviklede landene. For mange
foretak og offentlige virksomheter vil globale rekrutteringsstrategier bli viktigere.



                                                                                        5
Importen av arbeidskraft har gitt oss et større mangfold i utelivet, med mange nye
smaksopplevelser. Samtidig vet vi at arbeidsledigheten blant innvandrere er langt større
enn gjennomsnittet. Vi har ikke lykkes med integreringen, og vi går glipp av mye
kompetanse. Har vi vært åpne nok?



4       Vår globale hverdag

Den teknologiske sammenknytningen endrer måten vi lever på. Den teknologiske
revolusjon var i 2005 fortsatt på et tidlig stadium. Vi lærer hvordan IT skal brukes i
design av produkter og hvordan informasjon hentes. Bioteknologi, laserteknologi, og
nanoteknologi vil ha enorm innvirkning på produkter og tjenester. Atferden vil endres,
ikke vare jobber vi globalt, men samtidig. Vi etablerer samfunn og relasjoner på nye
måter. Allerede i 2005 møttes 12% av de nygifte i USA hverandre online. To milliarder
bruker mobiltelefon, og vi sender 9000 milliarder e-mail hvert år, og 1 milliard Googles
søk pr dag, hvor under halvdelen er engelsk.



5       Et næringsliv i mistenksomhetens lys

Stadig økende søkelys på næringslivet, mistenksomheten vil antakelig øke.
Næringslivets trosgrunnlag som aksjonærverdier, eierskap, frihandel, IK-rettigheter, og
tilbakeføring av profitt, er verken forstått eller akseptert mange steder. Nedbyggingen
av nasjonale markeder, deregulering og internasjonale finansstrømmer har skapt ny fart
i den internasjonale kapitalismen. Dette har konsentrert kapital og makt i kraftsentre
utenfor politikerne rekkevidde.. Mange ønsker seg mer orden og styring, og en jevnere
fordeling av verdiskapingen som kunnskapen, ikke kapitalen, genererer. Næringslivet
vil neppe bli elsket, men de kan lære seg å bli satt mer pris på. De må demonstrere sitt
samfunnsansvar og vise sine bidrag til utviklingen av den felles velferd.



6       Globale hardtslående krefter

Vi har i utgangspunktet en sunn og god norsk økonomi, og økonomene ser få skyer på
himmelen. Men er det så enkelt? Hardtslående krefter kan utløses:


6.1     Global spredning av gamle og nye sykdommer
Å leve har alltid vært risikofylt. Det nye er ikke bare de nye sykdommene som dukker
opp, men også at smitten sprer seg raskere enn før og blir global over natten. AIDS, for
eksempel, kan være i ferd med å melde et helt kontinent ut av den globale økonomien.
Fugleinfluensa spres rekordraskt verden over og når våre egne strender. SARS dukker
opp med ujevne mellomrom. Tuberkulosen kan være på vei inn igjen. På den annen



                                                                                       6
side: Media fokuserer på det voldsomme og det farlige, og skremmer oss opp unødig, så
vi får helt urealistiske forestillinger om de reelle farene.


6.2      Terrorister i alle land
Terror og krig er heller ikke nytt, men det har vært regionalt begrenset. Terrorister har
nå gjort kloden til sin lekegrind. I det siste har vi sett at Norge er en integrert del av
terroristlandskapet, med angrep på norske ambassader. Kriminaliteten er langt bedre
organisert, og den svarte økonomien sterkt voksende. Menneskesmugling utgjør en
betydelig del av det svarte arbeidsmarkedet (ref artikkel om Kina).


6.3      Klimaet slår krøll
Klimaet har definitivt slått krøll på seg, ifølge forskerne. Rett nok vil vi få oppleve
mange miljømessige forbedringer i den vestlige verden. Men vi vet ennå ikke hvordan
verden skal ta tak i utfordringene. Uansett hva det blir til; for Norge betyr
klimaendringen mye.



6.4      Oljeprisen
De fire regionene vil alle kunne påvirkes av prisen på olje og gass. I et perspektiv fram
mot 2020 er prisutviklingen usikker. All historie viser at det er umulig å forutsi
oljeprisutviklingen. Som ellers øker usikkerheten med tidsperspektivet og er knyttet til
en rekke forhold som er bestemmende for tilbud og etterspørsel. For vår del er prisen i
norske kroner også avhengig av dollarkursutviklingen.
I tillegg til mer forutsigbare og rasjonelle forhold knyttet til tilbud og etterspørsel,
bestemmes oljeprisen også i stor grav av uforutsette hendelser av politisk og
psykologisk karakter. Golf-krigen i 1990 og oppløsningen av Sovjetunionen fikk
langsiktig betydning på 90-tallet, og i dag holdes prisen oppe bl.a. pga sterk kinesisk og
annen asiatisk etterspørsel, konfliktene i Midtøsten og nervøsiteten knyttet til
terrortrusselen og forsyningssikkerhet. I årene 2002-2004 sto Kina alene for 35% av
økningen i etterspørsel, mot 20% fra USA. Dette utgjør både den raskeste veksttakten
og den største absolutte veksten siden 1978.
I 2004 var prisen gjennomsnittlig $ 38, nesten $10 høyere enn året før. For 2005 antar vi
en pris på $ 45 over året. Den høye etterspørselen har sprengt raffineringskapasiteten
som igjen gir fart på prisen. Erfaringene det siste året viser at høye oljepriser gir en viss
substitusjon i etterspørselen, idet forbruket av naturgass og kull økte med henholdsvis
3,3% og 6,3%. Økte oljepriser har økt tilbudet fra Russland, Vest-Afrika og OPEC
landene, og oljeprisen har også stimulert leteaktiviteten på norsk sokkel.
Oljeproduksjonen økte på verdensbasis med 4,5% i 2004, men en enda sterkere økning
fra OPEC på 7,7%6. Slik sett kan vi si at markedet virker.

6 De fleste tallene er hentet fra BP Statstical Review of World Energy, June 2005 (www.bp.com)



                                                                                                 7
Spørsmålet er så hva som vil skje med oljeprisen framover. Utgangspunktet er anslag
over den framtidige etterspørsel. To motstridende, men oppklarende elementer må tas
hensyn til. Den første er graden av oljeinnsats pr enhet BNP, dvs hvor stor andel olje går
med for å skape den forventede veksten i økonomien. Denne andelen er avtagende. Men
denne nedgangen mer enn kompenseres for ved den antatte veksten i økonomien. IMF’s
analyser starter med å anta en vekst i den globale økonomien på 3,6% fra nå og fram til
2020. De legger til grunn en prisutvikling fra 2005 nivå på $45 pr fat som reduseres til
$34 i 2010 (legger til grunn future prisen ved utgangen av februar 2005) og siden blir
liggende der til 2020 (i reelle priser). Med disse forutsetningene anslås en
etterspørselsøkning på 40% fram mot 2020, fra dagens nivå på 82,4 mill. fat pr dag til
117 mill fat i 2020. Hvor skal det økte tilbudet komme fra, og er det tilstrekkelig til å
møte etterspørselen?
Den alminnelige oppfatningen (bl.a. IEA) er at oljeproduksjonen fra land utenfor OPEC
vil øke fra dagens nivå på ca 47 mill. fat pr dag til 57 mill fat i 2010 for deretter å holde
seg på det nivået7 eller øke til ca 60 mill. En slik produksjonsvekst vil komme som
følge av at nye oljefelt bygges ut og en stadig forbedring av teknologien til å produsere
olje. I så fall må OPEC øke sin produksjon fra dagens 32 mill. til 53 mill, dvs. en
økning på 65%. I så fall vil OPEC’s markedsandel øke fra 39% til 47%. Forståsegpåere8
mener at OPEC – som effektiv monopolist – ikke bør ha høyere markedsandel enn 41-
46%, og vil derfor ønske høye oljepriser for å stimulere til økt produksjon utenfor
OPEC og redusere etterspørselslysten. I så fall spås den langsiktige oljeprisen å
konvergere mot $40 pr fat.
Prisbevegelsene i petroleums- og råoljemarkedet er større enn i mange andre
råvaremarkeder. På kort og mellomlang sikt er rigiditeten stor både på tilbuds- og
etterspørselssiden. Med prognosene ovenfor må vi regne med raskere grad av
substitusjon til andre energikilder. Men forutsigelser er alltid usikre og tilpasninger skjer
gjennom prismekanismen, tilbud og etterspørsel. Tre konklusjoner er sannsynlige9:
       Etterspørselen vil holde seg oppe fordi ”biløkonomien” sprer seg i Asia
       Verdensøkonomien vil i stigende grad bli avhengig av OPEC, og spesielt Gulf
        produsenter, som sitter på 62% av sikre oljereserver
       Høye langsiktige oljepriser
Dette gir grunn til å spekulere rundt følgende:
       Forventet høy oljepris vil øke innovasjonshastigheten i alternative og nye
        energikilder
       Myndighetene vil satse atskillig mer på energiforskning



7 IMF: World Economic Outlook, april 2005 (www.imf.org)

8 Dermot Gately, New York University

9 Martin Wolf, financial Times, 22.06.05



                                                                                           8
          Økt oppmerksomhet og forskning knyttet til fornuftig bruk av energi, spesielt
           olje brukt i transportsektoren
          Store anstrengelser for å redusere avhengigheten av OPEC, f eks i Vest-Afrika,
           Russland, og Mexico-Gulfen.
          Interessen for norsk sokkel holdes oppe både fra de globale, etablerte selskapene
           og mindre, uavhengige selskaper

Ifølge OED finnes i alle fall tre viktige kilder til usikkerhet for oljeprisens langsiktige
utvikling:
          produksjonspolitikken i OPEC
          teknologiutviklingen

          miljø- og klimapolitikken
Hver for seg kan en bestemt utvikling i disse faktorene føre til vesentlig lavere oljepriser
enn det en ser for seg i dag. OPECs politikk kan periodevis også føre til et meget høyt
prisnivå. Nedenfor har vi kort og godt forutsatt at prisene framover mot 2020 utvikler
seg som de har gjort de siste femten årene, men i omvendt rekkefølge.
                                                      Pris

  50
  45
  40
  35
  30
  25                                                                                     Pris
  20
  15
  10
   5
   0
           1985
           1986
           1987
           1988
           1989
           1990
           1991
           1992
           1993
           1994
           1995
           1996
           1997
           1998
           1999
           2000
           2001
           2002
           2003
           2004
           2005
           2006
           2007
           2008
           2009
           2010
           2011
           2012
           2013
           2014
           2015
           2016
           2017
           2018
           2019
           2020




                                                 År



En prisutvikling som ovenfor vil gi en gjennomsnittlig oljepris på $23 fatet i hele
perioden. Globalt vurderes veksten å være rimelig robust for priser ned mot 10-12 USD
per fat.
Statoil legger i dag (juni 0510) til grunn en langsiktig oljepris på $25-30. De regner
videre med at Statoils prosjekter er økonomisk robuste med en oljepris ned mot $16.
Innenfor det prisintervallet som figuren skisserer fram mot 2020 (og som vi allerede har
gjennomlevd de siste femten årene) ser vi at Statoils investeringer i enkelte år må tåle
lavere priser. To forhold må kommenteres: Oljeprisen – spesielt forventninger om den
langsiktige oljeprisen – vil først og fremst ha betydning for vurdering av nye prosjekter.
Dernest vil den ha betydning for vurdering av større investeringer f eks knyttet til
haleproduksjon. Felt som er påvist eller i drift kan normalt tåle betydelig lavere
oljepriser før utbygging eller fortsatt produksjon blir ulønnsomt. Lavere oljepris og


10 Foredrag av finansdir Eldar Sætre, 08.06.05



                                                                                                9
fortjenestemarginer kan føre til sterkere satsing på utvikling av kostnadssparende
teknologier, som kan gjøre oppstrømsvirksomheten mer robust mot framtidig lave
oljepriser.
Det er sannsynlig at framtidige prosjekter på norsk sokkel vil kunne forsvare lavere
priser enn $16. Internasjonalt vurderes oljeprosjekter i dag som robuste for priser ned
mot $10-12. Med forsert teknologiutvikling på norsk sokkel, nye forretningsmodeller og
stadig flere aktører som spesialiserer seg på utbygging av mindre felt, vil framtidige
prosjekter på norsk sokkel antakelig være lønnsomme innenfor de oljepriser som det er
realistisk å regne med. Så lenge OPEC er intakt og fører samme politikk som i dag, er
det lite sannsynlig at vi over tid opplever priser som ligger lavere det skisserte
intervallet.
Dette perspektivet legges til grunn for scenariene. Utfordringen blir da hvordan vi
innretter oss på norsk sokkel, relativt til andre oljeprovinser i andre deler av verden. Vil
vi få nye prestasjonssprang når det gjelder strategiske, organisatoriske og teknologiske
innovasjoner? Eller vil vi oppleve en ”business as usual” utvikling hvor vi knapt
beholder vår nåværende konkurransesituasjon og hvor virksomheten på norsk sokkel
trappes gradvis ned? Denne skjebnen må vi ta i egne hender.
For øvrig kan vi tenke oss flere jokere:
    1. OPEC bryter sammen, oljeprisen dannes i et frikonkurransemarked med langt
       lavere priser enn vi har vært vant med. Resultatet er at norsk sokkel – som en
       relativt dyr oljeprovins – taper operatørenes interesse og raskt bygges ned og
       oppgis.
    2. Det finne stadig nye oljereserver verden over. I 2006 finnes det betydelig
       reserver utenfor Kinas kyst og oljeanslagene i Canada oppjusteres kraftig pga
       lovende funn. Mot slutten av 2010 tallet viser det seg at oljereservene i
       Barentshavet, Sibir og det Kaspiske Hav er langt større enn antatt. Samtidig
       fører nye teknologiske gjennombrudd til betydelig høyere utvinningsgrad fra de
       eksisterende feltene. Hele 80% av feltene tømmes, mot ca 45% i dag.
       Oljeprisene holder seg jevnt lave og gir verdensøkonomien den tiltrengte
       stimulans. Forskningen i alternative energikilder bremses pga manglende
       økonomisk incitament. Oljeproduksjonen får en bredere og jevnere geografisk
       spredning, slik at avhengigheten av enkeltland avtar og faller vekk.



7       De nye teknologiene

Teknologiutviklingen fortsetter på godt og vondt. Vi stilles ovenfor en rekke etiske
problemstillinger, og kommersialiseringen og racet mot verdifulle patenter kan føre til
at tilliten til den sanne og uavhengige forskningen settes på harde prøver. Denne
utviklingen setter også universitetenes integritet i fare, de må opptre både på børs, i
laboratoriene og i åpne, tillitsfulle forskningsfellesskap.




                                                                                         10
7.1      Hybrid bilene kommer for fullt
Søken etter det perfekte batteriet for miljøvennlige biler har de siste tjue årene vært som
letingen etter det hellige gral. Batterier har til nå vært en flaskehals for den videre
utbredelsen av hybridbilen. Nå er det tatt et initiativ som kan resultere i at dette
forholdet endres. På mange måter er dette et klassisk innovasjonscase hvor to selskaper
med komplementære kunnskaper og erfaringer slår seg sammen for å anvende kjent
teknologi på nye områder.11
Selskapet Johnson Controls, et amerikansk firma som produserer bildeler og bilbatterier
har slått seg sammen med Saft, et fransk selskap som produserer industrielle batterier.
Sammen vil de utvikle et nytt batterisystem basert på lithium-ion teknologi. Intensjonen
er å utvikle langt større utgaver av de oppladbare lithium-ion batteriene som brukes i
konsumvarer som mobiltelefoner og videokamera, til bruk i hybridbiler. Som kjent
bruker hybridbilene en kombinasjon av konvensjonelle bensinmotorer og batterier for å
redusere bensinforbruket og redusere forurensende utslipp. De to selskapene vil
kombinere sine kunnskaper for å utvikle en langt større versjon av de 3,6V batteriene
som i dag bl.a. finnes i mobiltelefoner. Målet er å framskaffe lithium-ion batterier på
300V med en vekt opp til 35 kg. Slike batterier skal være kraftige nok til å gi bilen
tilstrekkelig energi for å forsere bakker og forbikjøringer, og samtidig redusere bruken
av bensin.
Johnson har lang erfaring i å framskaffe produkter som seter, intrumentpaneler og
elektroniske systemer for biler, i tillegg til batterier bygd på konvensjonell bly (lead-
acid) teknologi. De antas å ha en markedsandel på hele 50%, dvs. at deres komponenter
finnes i 30 millioner av de 60 millioner biler som produseres hvert år.
Saft har praktisk talt ingen kunnskaper om bilindustrien, men er blant verdens ledende
produsenter av avanserte batterier som brukes i sektorer som telekommunikasjon,
mobiltelefoner, tog og forsvarssatelitter.
Salget av hybridbiler, som produseres av Toyota, Honda og Ford, øker raskt. Enkelte
prognoser viser at antallet kan vokse fra snautt en million i dag, til tre millioner i 2012.
De fleste hybridbiler bruker en eldre, oppladbar teknologi basert på nikkel-metall-
hydrid. Lithium-ion systemer er mer effektive og gir mer elektrisitet for et gitt nivå
batterivekt. I løpet av de fem siste årene har den moderne teknologien blitt den raskest
voksende batteritypen i konsumentanvendelser.
Utviklingen av den nye batteritypen innebærer en betydelig oppskalering og er ikke uten
risiko. Risikoen er forbundet med at lithium inngår i kjemisk ustabile forbindelser som
kan eksplodere i biler med høy hastighet. Spesielt utsatt er batteriene ved kollisjoner.
Kostnadene med oppgraderingen er også betydelige. De to selskapene håper å ha det
nye batteriet klart til 2010.
De nikkel-metall-hydrid batteriene som selges i dag koster $ 2500. Ambisjonen er å
kunne selge de nye batteriene til en langt lavere pris, $2-300.



11 Notatet bygger på en artikkel i Financial Times datert 3.2.06



                                                                                         11
7.2      Utviklingen av energikilder12


7.3      Olje og gass
Verdens etterspørsel etter olje holdt seg meget høy til rundt 2010. Tilbudet klarte ikke å
holde tritt, og verdens avhengighet av OPEC ble stadig sterkere. Både politisk og
økonomisk skapte dette etter hvert store problemer, dvs. det gikk etter hvert opp for
politikerne at situasjonen ikke kunne vedvare. Rasjonelle overveininger tilsa i og for seg
at utviklingen av nye felt utenfor OPEC, samt nye teknologiske gjennombrudd, skulle
øke tilbudet og redusere kostnadene ved utvinning. Men velstandsutviklingen i Asia og
flere afrikanske land, samt USA’s uvilje mot prisøkinger, førte til fortsatt høye priser.
Den politiske usikkerheten knyttet til terror gav fortsatt nervøse markeder og usikkerhet
knyttet til leveransene. Psykologien i markedene bidro dermed også til å holde prisene
på et høyt nivå. Imidlertid avtar oljens relative betydning utover 2010-tallet. Det skyldes
to forhold: Forventningene om langsiktige høye oljepriser satte fart i innovasjonstakten
for alternative og nye energikilder. Miljøkatastrofer og klimaendringer - som
systematisk manifesterte seg i stadige orkan-, nedbørs-, og bølgerekorder – førte i
perioden 2010-2015 til globale regulatoriske endringer som fikk oppslutning blant folk
flest. Kineserne og andre asiatiske land satte uomgjengelige krav til biler og andre
transportmidler.
Gass er langt mer sentral i verdens energiforsyning. Større tilgang og miljøvennlighet
har vært avgjørende. Det helt store gjennombruddet kom da brenselscellene fikk sitt
kommersielle gjennombrudd. Gass har en meget høy energiutnyttelse i forbindelse med
brenselsceller, og leveransene er omfattende og stabile. Der er store og sikre leveranser
fra Nordsjøen samt Russland, og den nødvendige infrastruktur er etablert.
Gassleveransene fra Midtøsten er mer ustabile og eksporteres overveiende i flytende
form på tog og skip.


7.4      Kull og atomkraft
Kullkraft har fortsatt sin plass som energileverandør fram mod 2020. Verdens
kullreserver er fortsatt store, og nye billige nanopartikkelfiltre samt effektiv CO2
deponering har gjort kullkraft nesten miljømessig nøytrale. Siden kullkraftverk allerede
i 2005 må kjøpe CO2 kvoter fikk de et sterkt incentiv for å utvikle metoder for CO2
håndtering.
Ren kullkraft for el generering ble tilgjengelig industrielt i 2015. Imidlertid krever
kullkraftverk store mengder vann til avkjølingssystemer. Da ferskvann er blitt en
mangelvare i 2020, har man vært nødt til at redusere bruken av kull til kraftverk i mange
områder av verden.
Den globale mangel på ferskvann har også rammet atomkraftsindustrien. Atomkraft er
blitt vesentlig sikrere i 2020, etter betydelige investeringer rundt 2010, basert på store

12 Inspirasjon er hentet fra NFR’s Foresightstudier og Institutt for Fremstidsforskning



                                                                                          12
F&U-satsinger. Men også atomkraft krever store mengder vann til avkjølingssystemer.
Dermed er lokaliseringen av atomkraftverk ved kysten blitt avgjørende, og det har
medført at den forventede store stigning i atomkraftverkenes bidrag til verdens
energiproduksjon ikke er blitt så stor som forventet. Videre har atomkraftverkene store
utgifter i forbindelse med sikkerhet mot miljøforurensing og terrorangrep, og forsvarlig
deponering av restprodukter er også tyngende regnskapsposter. I tillegg er det innført en
ordning i 2016 om at det skal avsettes midler allerede ved etableringen av atomkraftverk
som kan finansiere den framtidige nedrivning av utrangerte anlegg.


7.5     Alternative energikilder
Varmepumpeanlegg og geotermiske anlegg var prismessig konkurransedyktige allerede
tilbake i 2005 medregnet beskjedne støtteordninger. Solvarmeanlegg, vindmøller på
land og offshore lå en smule over produksjonsprisen på olje i 2005, men da
avgiftssystemet blev endret slik at miljømessige eksternaliteter ble innregnet i prisen,
blev også disse energiformer prismessig konkurransedyktige. Disse energiformene
bidrar derfor sammen med vannkraft til en stor del av Skandinavias energiproduksjon i
2020.

7.5.1   Forbrukeren som prosument
Nye boliger og næringsbygg har egen energiproduksjon i form av solceller,
solvarmeanlegg, varmepumpeanlegg, mv. Forbrukeren er dermed blitt prosument, altså
både forbruker og produsent avenergi. Det har resultert i etablering av en desentral
infrastruktur for energien. Den overskytende energiproduksjon sendes ut i
ledningsnettet, og avregnes til produsenten og de systemansvarlige. Ettersom bygninger
har integrert en del energibesparende og energiproduserende teknologi, er
investeringskostnadene steget. Imidlertid er driftsutgiftene falt, og den løpende
inntjening fra energiproduksjon bidrar til å dekke de løpende vedlikeholdsutgifter. Det
lave rentenivået rundt 2005 førte til at forbrukerne betalte store summer for produkter
som kunne innfri løftene fra ”drømmesamfunnet: Store kjøkkener, lekre badeværelser,
badstuer mv. Imidlertid fantes ikke samme betalingsvilje overfor funksjonelle
produkter, som kunne tjene seg selv inn på få år. For at få implementert energiriktige
byggerier var det derfor nødvendig å påvirke forbrukeratferden ved hjelp av lovgivning,
tilskuddsordninger og effektive incentiver mv.

7.5.2   Den sentrale energiproduksjonen
Kontroll og styring i elnettet som hindrer blackout eller reduserer konsekvensene til et
minimum har gitt oss en sikrere elforsyning. Det har vært mange små men viktige
forbedringer knyttet både til generering, transmisjon og bruk, som har resultert i bedre
leveringssikkerhet og elkvalitet generelt – men også større fleksibilitet mht valg av
leveringssikkerhet for ulike type forbruk, valg av produksjonskilder (grønn strøm,
rettferdig strøm etc) og forbrukernes delaktighet i markedet.
Den økende etterspørselen dekkes inn med nær den samme relative energimiks som en
hadde ved starten av årtusenskiftet. Vindkraft har økt prosentuelt som fra 2000 til 2010,


                                                                                      13
det vil si til 10 TWh vindkraft i Norge 2020. CO2 rensning og deponering er nå
industrialisert og tatt i bruk, men det var en krevende satsing. Drivkreftene har vært et
enormt behov for ny elkraft, primært i Asia, sammen med en allmenn global aksept av
at miljøet ikke tåler en storstilt utbygging av kullkraft uten rensing. El til transport øker,
og grønne sertifikatmarkeder øker presset på fornybar kraftutbygging. Hydrogen-
forskningen er globalisert, og hydrogen er tatt delvis i bruk, med transportsektoren som
foregangsindustri. Flere prøveprosjekt planlegges, men energieffektivitet og kostnads-
nivået bremser fortsatt en storskala implementering av hydrogen og brenselceller.
Utbyggingen av gasskraftverk uten CO2 håndtering førte til en langvarig og intens
mobilisering av miljøbevegelsen. Det vedvarende og høye politiske konfliktnivået ble
helt umulig å forene med Norges anseelse som et politisk stabilt land. Sterkt stimulert
av offentlige midler og utstrakt forskningssamarbeid med USA og Canada ble nettopp
utbyggingen av kraftverkene en læringsarena som fant teknologiske og etter hvert
kommersielt konkurransedyktige metoder for håndtering av klimagassen.

7.5.3   Solceller og Bølgeenergi
En revolusjonerende ny renseteknikk for silisium gjør det mulig å produsere solceller
for en tiendedel av prisen i 2005, og energibruksteknologien er betydelig forbedret slik
at mange hus og bygninger ikke lenger trenger ytre tilført varmeenergi. I 2020 er det
gjennomført en rekke prosjekter hvor solceller er integrert i vinduer og andre
byggekomponenter. Prismessig kan de ikke konkurrere med flere av de andre alternative
energiformene, men de står foran et større gjennombrudd i 2020. Da gjorde ny teknologi
det mulig for solceller å framstille hydrogen ved integrert elektrolyse. Dermed er
solceller blitt en av leverandørene til den stigende etterspørsel på hydrogen til
brenselsceller.
Bølgeenergi bidrar også i mindre omfang til Skandinavias energiproduksjon i 2020, men
den manglende forskning i starten av årtusenet har forsinket utviklingen av rentable
anlegg. De oppsatte bølgeenergianlegg har en forventet levetid på over 50 år, og der
investeres langs kysten i nye anlegg.

7.5.4   Bioethanol, biodiesel og Brenselsceller
Et av de store gjennombrudd for alternative energiformer kom omkring 2010.
Bioethanol og biodiesel slo hurtig gjennom da det ikke krevde de store utskiftninger i
produksjonsapparatet og i transportsektoren og ble langt billigere siden de ble regnet
som klimanøytrale med hensyn til CO2-utslipp. Perioden med bioethanol-blandinger og
biodiesel som energiforsyning i transportsektoren ble, etter hvert mindre attraktivt, mye
grunnet en ny type revolusjonerende biler både i design og drivstoff med hydrogen og
brenselsceller som den mest anvendte energibærer. Brenselsceller krever dog en lang
introduksjonsfase pga at bruken krever en anen type motorer. Brenselsceller blev derfor
introdusert i takt med at bilparken ble fornyet.
Hydrogen er nå den dominerende energibæreren for transportsektoren og benyttes også
for stasjonære formål. Dette skyldes særlig tre teknologiske gjennombrudd:
       hydrogen kan lagres sikkert og kompakt ved hjelp av nanofibre


                                                                                           14
       hydrogen kan produseres fra kull og naturgass uten utslipp av CO2
       brenselcellene benytter organiske materialer
Brenselsceller gjennomgikk i det hele tatt en forrykende utvikling i årene etter
årtusenskiftet, men slo i første omgang kommersielt igjennom på kraftverk. Det var
først i perioden etter 2015, at brenselsceller fikk et gjennombrudd på mikroplan. På
mikroplan er brenselcellene integrert i stort sett all elektronikk. Brenselsceller driver
mobiltelefoner, bærbare computere, mv., og spesielt finner de anvendelse i forbindelse
med den store utbredelsen av ”pervasive computing”. Transportsektoren er et annet stort
marked for hydrogendrevne brenselcelleanlegg. Busser, lastbiler, privatbiler, tog mv.
kjører i 2020 ofte ved hjelp av hydrogendrevne brenselsceller. På grunn av nødvendige
investeringer i nye motorer er introduksjon av brenselceller i transportsektoren
begrenset til nye biler.

7.5.5   Nye energikilder
Fusjonsenergi har i 2020 ennå ikke fått sitt store gjennombrudd. Det har vært gjort
mange relaterte oppdagelser og innovasjoner i forbindelse med utforskningen av
fusjonsenergi, så der investeres kraftig i F&U, men Norges innsats er beskjeden.
Resultatene er lovende, men de store engangsinvesteringer og fortsatte tekniske
problemer har forsinket det kommersielle gjennombrudd for fusjonsenergi.
En annen lovende energiform har oppstått innenfor bioteknologien. Genspleisede
bakterier kan utskille metangass i et omfang som har gjort dem interessante i forhold til
energiproduksjon. Andre genspleisede bakterier har likeledes stort potensial innenfor
energiproduksjon, men resultatene av F&U hemmeligholdes av de involverte
virksomheder og forskningsinstitusjoner, inntil den kommersielle utnyttelse er sikker.

7.5.6   Markedsorientering
Markedet regjerer globalt, kapitalen ser få grenser og konkurransen driver en stadig
effektivisering på de fleste områdene. Energisektoren er delvis et unntak. Som for
markedet generelt er de fleste selskapene privat eid og opererer i knivskarp konkurranse
på globalt nivå. Dette gjelder alle ledd i energibransjen, produsenter, distributører og
leverandørindustrien. Effektiviseringskrav har ført til at de er totalleverandører av
infrastrukturtjenester – vannforsyning, tele, avløp, sikkerhet – i tillegg til energi. Det
som er forskjellig for energisektoren er at nasjonale og regionale myndigheter har en
sterk styring med og setter strenge krav til påliteligheten til infrastrukturleveransen.
Markedet driver fram teknologiutviklingen, kun stresset av sporadiske nye miljøkrav.
Energiprisene svinger periodisk grunnet manglende stabile rammebetingelser for
investering i ny kapasitet, men størrelsen på aktørene, incentiver fra myndighetene og
en sterk etterspørselsvekst globalt virker dempende.
Eierskap til noen viktige patenter har gitt ett selskap i energiutstyrssektoren en
"Microsoft-rolle". Dette har medført en oligopolsituasjon på markedet for mange viktige
teknologiprodukter og kan komme til å sinke videre teknologisk utvikling mot mer
bærekraftige løsninger.



                                                                                       15
Stadig større og mektigere energiselskap vokste fram, og myndighetene lyktes ikke i å
opprettholde sin innflytelse. Velgerne (og derved politikere) kom derfor til at både
velstands- og næringsutviklingen var best tjent med at energisektoren ble overlatt fullt
og helt til markedskreftene. De store selskapene fikk i utgangspunktet betydelig økt
makt, men forbrukerne svarte med å organisere seg for å ivareta egne interesser (i
myndighetenes fravær). Valg av energisystem og utbyggingstakten i produksjon og
infrastruktur bestemmes nå av samspillet mellom industrien og forbrukergruppene.
Forsyningssikkerheten har blitt viktig for forbrukerne etter gjentatte avbrudd i
kraftnettet pga voldsomme vinterstormer, som tilskrives effekten av global oppvarming.
Stadig flere forbrukere leter etter muligheter for å sikre sin energiforsyning.



7.6     Material- og nanoteknologi

7.6.1   Nanoteknologien - en ny industriell revolusjon?
Utvelgelse og bruk av nye materialer har opp gjennom historien vært en viktig
forutsetning for teknologisk og økonomisk utvikling. Det pågår internasjonalt mye
forsknings- og utviklingsvirksomhet for å utvikle materialer med enda bedre egenskaper
med hensyn til styrke, miljøvennlighet, fleksibilitet, etc. Nano-teknologi er viktig i
denne utviklingen. Denne teknologien handler om å utvikle nye materialer og påvirke
materialers bruksmuligheter og funksjonelle egenskaper gjennom arbeid på atomært og
molekylært nivå. Man har forventninger til at nanoteknologien på samme måte som
dampmaskinen eller datateknologien kan bane vei for en ny industriell revolusjon
(Norges Forskningsråd, 2005). Nanoteknologi er ved siden av bioteknologi og IKT-
teknologi generiske teknologier med brede anvendelsesområder, stor tverrfaglighet og
en antatt stor langsiktig betydning.

7.6.2   Et forsknings- og kunnskapsintensivt felt
Innen materialteknologi er Norges primære kompetanse og industrielle styrke innen
strukturelle materialer som stål, aluminium, tre, plast, kompositter og betong. Det vil si
materialer med vekt på bæreevne og hvor Norge har kunnet dra fordel av sine
naturressurser og energitilgang. Utviklingen internasjonalt går imidlertid mot en økende
vekt på funksjonelle materialer, det vil si materialer hvor bruken er knyttet til spesielle
kjemiske og fysikalske egenskaper. Det er på disse områdene en de siste ti årene har
kunnet registrere større teknologiske gjennombrudd, for eksempel innen IKT og
utnyttelse av fornybar energi. Dette er et område hvor norsk næringsliv er svakt utviklet
og hvor utviklingen er forsknings- og kunnskapsintensiv. Nanoteknologi er et av de
raskest voksende forskningsområder i verden. I år vil bedrifter og
forskningsinstitusjoner bruker ca. 40 milliarder kroner. For peridoen 2002-2006 har
Norge satset over 250 millioner kroner på forskning på nanoteknologi. Utfordringene
ligger selvsagt ikke bare på forskningssiden, men på koblingene til industrien. I
samspillet mellom materialprodusenter og produktutviklere ligger store utfordringer for
eksisterende industrivirksomheter som vil henge med i utviklingen.




                                                                                        16
7.6.3   Brede samfunnsmessige anvendelsesområder
Forventningene er store til nanoteknologien og med den mulighet til å skreddersy
løsninger for teknologi og materialvalg. Denne teknologien er også karakteriseres som
en ”enabling” teknologi, som øker mulighetsområdet for anvendelse av andre
teknologier. Man ser for seg at nano-teknologien kan integrere separate områder som
biomedisin, informasjonsteknologi, kjemi, fotonikk, elektronikk, robotikk og
materialkunnskap i en felles ingeniørtenkning. Eksempler på områder hvor
nanoteknologi har vært anvendt i konkret produktutvikling er kosmetikk og medisin.
Denne teknologien vil i framtida antagelig ikke bare få konsekvenser for avanserte
produkter på spesialområder. Ifølge Diran Apellian, en amerikansk professor, har
dagsorden for materialteknologien de siste 60-70 årene vært satt av forsvar og industri
som har definert hvilke områder det skal forskes på. I framtida vil bredere
samfunnsbehov kunne definere forskningsinnsatsen. Både økninger i den globale
befolkning og økning i forbruk og levestandard, også i den ikke-vestlige verden vil stille
nye krav til løsninger på grunnleggende områder som bygningsmaterialer, emballasje,
avfallshåndtering, vannrensning og distribusjon av mat. Eksempelvis kan et tynt belegg
av ”smart” material regulere innetemperatur i bygninger.

7.6.4   Framtidsindustrien avhenger av FoU-satsninger og fokus
En gruppe nedsatt av Norges Forskningsråd har skissert ulike scenarier for material og
nanoteknologiens rolle i samfunnet i 2020. Her pekes det på at materialproduserende
industri og teknologibedrifter står for 40 % av landbasert industriproduksjon og 60 % av
landbasert eksport. I fire scenarioer beskrives ulike framtidsbilder. For det første en økt
nasjonal satsning på innovasjon i tradisjonell industri med vekt på lette materialer i
transportsektoren og samspill mellom materialprodusenter og produktutviklere. Dette
fører til framvekst av ledende FoU- og kompetansemiljøer, og videre utvikling av
industrier som i framtida kjennetegnes ved avansert produksjon, foredling og løsninger
basert på tradisjonelle materialer som aluminium, magnesium, silisium, tre, plast og
komposittmaterialer. Et annet scenario tar utgangspunkt i at en økende global knapphet
på energi og materialer tvinger fram økt fokus på økodesign og gjenbruk. Et tredje
scenario beskriver et nyskapende næringsliv basert på helt nye materialtyper. I et fjerde
scenario går utviklingen sin skjeve gang, med lite satsning på vitenskapelig, teknologisk
og næringsrettet forskning. Den tradisjonelle industrien flytter ut, selv om Norge
beholder betydelige inntekter fra gass og maritim virksomhet.




                                                                                        17
7.7       IKT13

7.7.1.1      Et postmoderne eKonsum-samfunn

Velstandsutviklingen i Norge fortsetter og stadig mer av menneskenes liv blir infiltrert
av teknologi. Tilretteleggingen av en infrastruktur som gir bredbånd til alle danner
grunnlaget for denne utviklingen og Norges avanserte eKonsum. Konsum blir styrende
for så vel myndigheter som næringsliv i forhold til IKT løsninger. Forskningen
integreres i avdelinger for produktutvikling som igjen styres av bedriftenes
markedsavdelinger. Økende kjøpekraft og utstrakt kompetanse på IKT fører til at norske
brukergrupper blir langt fremme i anvendelsen av IKT-tjenester. ”Time to market” blir
kortere og markedet blir mer mangfoldig.
Grunnforskningen vil i hovedsak dreie seg om å finne brukervennlige løsninger og vil
stort sett være organisert og finansiert gjennom EU. Norske forskningsmidler vil bli
kanalisert gjennom EU-systemet og Norge vil gå sammen med de nordiske nabolandene
for å utvikle nordiske ”clusters of excellence”. Utviklingen skaper færre muligheter for
den tradisjonelle teknologiske forskningen. IKT blir betraktet som en moden teknologi,
og mye av oppmerksamheten blir flyttet fra hardware/software til userware. Det blir
derfor mer vanlig for bedrifter å ansette IKT forskere med bakgrunn i psykologi,
sosiologi, organisasjonsvitenskap og estetiske fag. Brukerne, dvs. både offentlig
forvaltning og enkeltindivider blir kravstore i forhold til brukervennlighet av
teknologien og dermed blir de en viktig premisseleverandør for IKT-utviklingen. På
grunn av den store informasjonsoverbelastningen blir det behov for nye anvendelser
innenfor ”information management”. Norsk næringsliv vil bruke IKT i alle ledd av
verdikjeden (på tvers av landegrenser) og IKT blir næringslivets viktigste infrastruktur.
Det skjer en rivende tjenesteutvikling knyttet til digitaliseringen av bedrifters
arbeidsprosesser og effektiviseringen av arbeidslivet. Utviklingen på IKT sektoren blir
derfor i stor grad drevet frem av bransjens behov og ikke forskningen. Forskningen
støttes i forhold til ”ting som tenker”, ”det digitale hjem”, trådløse applikasjoner og
komplekse informasjonssystemer med brukerdefinert søketeknologi. IKT bedrifter som
satser på anvendelser innenfor for eksempel reise, fritid, opplevelser og personlige
tjenester opplever suksess.
Et viktig skille går mellom de som ser IKT som inngang til økt konsum og de som
mener at IKT er et redskap til kreativitet og samfunnsengasjement. Spill og
underholdning vil utgjøre en stor del av IKT bruken. Samtidig vil ”blogging” i form av
egenproduserte kommentarer bre om seg i takt med at de tradisjonelle avisenes
opplagsnedgang.

7.7.1.2      IKT-feltet preges av polarisering og fragmentering

Politisk uro etter 2005 svekker internasjonale organer som FN og NATO. Terror og
sosial uro skaper en virkelighet preget av frykt og isolasjonisme. På denne måten


13   utarbeidet med basis i Norges Forskningsråds IKT-foresight studier frem mot 2015:




                                                                                         18
oppstår det et vakuum som globale konserner og nettverk kan rykke inn i. Det kinesiske
markedet vokser og tiltrekker seg kompetanse og kapital. Vestens dominans i
teknologiutviklingen blir utfordret og kinesiske IKT løsninger blir eksportert i stor
skala. Internasjonalt samarbeid er i motvind. Stadig mer av EUs forskningsmidler blir
omdirigert til integrasjon av nye medlemmer. Den teknologiske utviklingen fortsetter
men markedet er preget av små segmenter som etterlyser spesialiserte tjenester. Internett
blir erstattet av flere regionale splinternett med tyngdepunkt i Europa, USA og Kina.
Politiske og kulturelle spenninger mellom de store regionene i verden umuliggjør
universelle åpne standarder. Deling av programvare blir vanskelig og mange av de
grunnleggende IKT tjenestene blir derfor ikke tilgjengelig for alle slik det var forutsatt i
EUs Lisboa-strategi.
Offentlige midler til FoU blir i økende grad kanalisert direkte til de største IKT aktørene
i næringslivet uten å gå veien om det byråkratiske virkemiddelapparatet. Offentlig
sektor står uten en klar visjon og med en egen IKT policy. Det gjelder også for den
tradisjonelle universitetssektoren som ofte blir underfinansiert og klarer ikke å skape
rom for tverrfaglighet. Universitetene og høgskolene blir markedstilpasset og mer
oppdragorientert. Næringer som olje og gass, havbruk og finans, legger vekt på
prosessinnovasjon og bidrar til å skape oppgaver for IKT forskningen. Det blir jobbet
med systemer som kan konfigurere, korrigere og beskytte seg selv. Fordi IKT er
innvevd i det meste viser det seg at IKT og andre næringer styrker hverandre gjensidig.
Kravet om flerfaglighet og tverrfaglighet er stor og den typiske IKT forskeren arbeider
like mye internasjonalt som nasjonalt. Stadig flere pendler mellom næringsliv og
akademia. Pengesterke næringslivsaktører begynner å subsidiere eksklusive
internasjonale forskernettverk som svekker IKT forskningen ved universitetene
ytterligere. IKT blir ikke et tydelig avgrenset fag. De nye studiene i grenseland mellom
teknologi, samfunn og humaniora som ble utviklet førte til spenninger mellom
fagmiljøer og innad i fagmiljøene. Flere av universitetene må motvillig forholde seg til
drastiske strukturendringer.
Avanserte IKT løsninger blir tatt som en selvfølge og samtidig brer skepsisen seg til
teknologi som vidundermedisin. IKT bedrifter erfarer at det er et metningspunkt for
spredning av IKT-anvendelser. Folk blir lei av stadige produktnyheter og spør seg hva
anvendelsene gjør med samfunnet. Online stress, mangel på menneskelig kontakt og
samfunnsapati blir tatt alvorlig av bedriftsledere så vel som det offentlige. Når IKT
skaper sterke følelser utover på 2010-tallet er det også fordi teknologien går enda lengre
inn i folks hverdagsliv. I samfunnet er det også spenninger mellom de som hevder at
IKT har hevet livskvaliteten og de som peker på de etiske og juridiske dilemmaer som
teknologien medfører. Trusler fra ekstreme grupper fører til avanserte IKT-anvendelser
innenfor overvåkning og samfunnssikring som setter demokratiet og rettstaten på prøve.
Teknologien blir fysisk usynlig, noe som skaper frykt på grunn av en alltid
tilstedeværende overvåking som er tilsynelatende utenfor kontroll. Verden blir mer
uoversiktlig og IKTs Orwellianske kvaliteter svekker tilliten til IKT i samfunnet. IKT
blir dermed et kontroversielt satsingsområde og IKT-forskningen er underlagt endrede
spilleregler og rammebetingelser.




                                                                                         19
7.7.1.3      Kunnskapssamfunnet og modernisering av offentlig sektor

IKT forandrer hvordan vi samhandler, lærer og kommuniserer som mennesker, noe som
gir seg utslag i nye organisasjonsformer, tverrfaglighet, endrete verdikjeder i
næringslivet, design og produksjon på tvers av geografiske og kulturelle grenser, samt
en annerledes, mindre autoritær offentlig sektor. Norge i 2015 er et mindre homogent
samfunn. I et kunnskapsfokusert samfunn må det tas mer ansvar for egen situasjon og
det blir økte sosiale forskjeller mellom de som behersker teknologien og de som ikke
gjør det, og dermed faller utenfor. Arbeidsmarkedstiltak er utilstrekkelig for å demme
opp for et stort antall konkurser og økende arbeidsledighet. Norsk næringsliv investerer
i utlandet og mange små og mellomstore bedrifter flytter virksomheten helt ut av landet.
Regjeringen satser på en kunnskapsbasert næringsutvikling som også inkluderer den
tradisjonelle råvareindustrien. For å styrke landets kunnskapsplattform blir det etablert
store forskningsfond med kapital fra det stadig voksende oljefondet.
Teknologiundervisning er obligatorisk på ungdomstrinnet. Ambisjonen om livslang
læring og samspillet mellom arbeidsliv og akademia får et forpliktende innhold.
Den offentlige forvaltningen er åpen døgnet rundt og gjennomdigitalisert, men
likhetsidealene som dannet grunnlaget for den klassiske velferdsstaten er nesten borte.
IKT befester ideen om individuelle valg og individuelt ansvar. Nye offentlig-private
partnerskap dannes og flere offentlige tjenester privatiseres. Effektiviseringen av
offentlig sektor er knyttet til digitale løsninger som setter kommunikasjon med brukere i
høysetet. Samtidig frigjør denne digitaliseringen ressurser til håndtering av sentrale
velferdsutfordringer, ikke minst i eldre omsorgen og sykehussektoren. Offentlig sektor
gjennomgår en storstilt modernisering på grunn av de stigende sosial- og
trygdeutgiftene. Det blir stilt strengere krav for å motta støtte, og man får en sterkere
kobling mellom beskatningen og dens formål. Samtidig får vi storregioner og
kommuneallianser som gjenspeiler nordmenns bo- og arbeidsmønstre. Kommuner som
ikke høster av effektiviseringen blir slått sammen. Storregionene appellerer til gamle
identiteter og oppnår betydelig selvstyre på kort tid.
Oppsummert fra de tre scenariene:

         eKonsum og brukervennlighet er styrende for næringslivet og for myndighetene.
         Fortsatt internasjonalisering av FoU, produktutvikling og av arbeidsmarkedet.
         IKT er næringslivets viktigste infrastruktur.
         Avanserte IKT løsninger innenfor overvåkning og samfunnssikkring brer om
          seg.
         Oppmerksamhet på teknologiens sosiale, etiske og juridiske dilemmaer øker.
         Effektivisering og modernisering av offentlig sektor øker.
         Dannelse av storregioner og sammenslåing av kommuner tar til i større skala.




                                                                                          20
7.8      Helse

7.8.1    Hvor går medisinen?
Den medisinske forskning og anvendelse av nye medisiner fortsetter i høyt tempo.
Utviklingen drives i kombinasjon av globale foretak som ser enorme fortjenester,
helsefokuserte forbrukere og ivrige politikere. Medisinen går primært i to retninger:
       Genteknologi og molekylærmedisin, som åpner et hav av muligheter for å
        spesialdesigne medisiner mot spesifikke sykdommer, tilpasset den enkeltes
        særegne genkart basert på kartlegging av den enkeltes gener14.
       Mikrokirurgi, eller såkalt kikkhullkirurgi (med minimal fysisk inngripen) ved
        hjelp av fiberoptikk og roboter. Disse løsningene står i skarp kontrast til tidligere
        praksis, hvor pasienten ble skåret opp og sydd igjen.
Spørsmålet er hvordan vi makter å utnytte disse megatrendene. Avgjørende for bruken
av nye medisiner og metoder, er den regionale utdanningskapasiteten og SUS’s evne til
å rekruttere fagfolk. Dernest står spørsmålet om regionens egen medisinske forskning.

7.8.2    Hva bestemmer behovet?
    1. Demografi, som i stor grad kan framskrives: regionen har en relativt ung
       befolkning som følge av oljeboomen. De blir imidlertid eldre, kravstore, og
       hjerte- og kreftsyke. Behovet kan i stor grad beregnes og planlegges på forhånd.
    2. Sykelighet.
       a) I 2005 viste prognosene at kreftsykdommer ville øke med 35%, noe som også
       slo til. Siden regionen tidlig hadde større hyppighet enn resten av landet, ble en
       økende del av behandlingskapasiteten bundet til disse sykdommene. På den
       annen side ble SUS også tilgodesett med en økende andel forskningsmidler, noe
       som gav viktige gjennomslag utover på 2010 tallet.
       b) hjertesykdommer økte også, men takket være en revolusjon i
       behandlingsmåtene kunne ressursinnsatsen gradvis trappet ned.
       c) infeksjonssykdommer ble den store og forutsigbare jokeren. Den økte
       internasjonaliseringen, reisevirksomheten og arbeidsinnvandringen gjorde også
       vår region svært utsatt. I 2011 inntraff en influensalignende epidemi som spesielt
       rammet de ressurssvake i samfunnet. Dette ble en alvorlig vekker, og
       fattigdomsproblematikken og globaliseringen ble et hett politisk tema med stort


14 Det menneskelige genom er malen for hvert enkelt menneske og er nå fullstendig kartlagt, dvs.
  140.000 gener og 4 milliarder DNA enheter. 99,9% av alle gener er like for alle mennesker. Den
  gjenstående 0,1% utgjør den viktige forskjellen. Disse ulikehetene kan sammenlignes med sjeldne
  frimerker, som er sjeldne og ettertraktede fordi trykk eller farger avviker fra hovedmalen. Det er disse
  feilene i DNA som gir alvorlige, arvelige sykdommer. Kartleggingen av den enkeltes DNA struktur
  gjør det mulig å oppdage og diagnostisere avvikene og i neste omgang utvikle medisiner rettet inn mot
  hvert enkelt avvik. Mest det tidligere ble anvendt hagle (med mange bivirkninger), brukes det nå rifle
  med kikkertsikte.



                                                                                                       21
        ungdommelig engasjement.
        d) traumologi, som følge av ulykker (trafikk, oljevirksomheten, dramatisk vær)
        viste en kraftig økning.
        e) lungekreft hos kvinner viste en epidemilignende utvikling som forutsatt av
        prognoser gjort på kvinners tidligere røykevaner.
   3. Medisinsk teknologi er den størst usikkerhetsfaktoren og som sammen med
      utvikling av medikamenter betyr mest for velvære og behandlingsmetoder.
      Basert på genteknologi fikk vi stadige kunnskapsmessige gjennombrudd som
      fikk store konsekvenser for behandlingsmetodene. Nærmere 2020 viste det seg
      at stråling ble avleggs, og diagnosene langt mer treffsikre.



7.8.3   Forholdet pasient og lege
Befolkningen blir stadig mer opplyst og krevende. Forbrukerne bruker en større del av
sin inntekt på helse og treffer selv flere beslutninger om behandling. Forbrukerne mer
utålmodige og uberegnelige. Informasjon om helse er mer tilgjengelig, bl.a. gjennom
internet. Politikerbestemte restriksjoner skaper frustrasjon og forbannelse. Stoler ikke
lenger på at legen alltid vet best, de er ikke lenger Guds representanter på jord.
Sykehusfunksjonene dreies bort fra pleie og over til diagnostikk og behandling. Behovet
for pleie er imidlertid økende, men funksjonene flyttes ut av helsevesenet. Regionens
sykehus får færre senger, som forbeholdes diagnostikk og behandling. En ny
yrkesgruppe oppstår som meglere eller agenter mellom forbrukerne og tilbyderne av
helsetjenester. Som regel betaler forbrukerne selv for disse tjenestene, men i stigende
grad tilbyr arbeidsgivere denne tjenesten som frynsegode. Bedriftenes motivasjon er
lavere sykefravær og omdømme på arbeidsmarkedet. Sykehusene svarer ved å bygge
opp egne call centers bemannet med erfarne sykepleiere. Etter mønster fra bankenes
BankDirekte bygger nye aktører opp HelseDirekte. Fastlegeordningens betydning
minker, og brukes kun av idealister og mindre bemidlede. Med større innslag av
markedsmekanismer og krav til egne kunnskaper øker ulikhetene. Dette skaper
grunnleggende etiske dilemma og spørsmål om hva slags samfunn vi vil ha. Oppgitte og
fattige folk demonstrerer ved å henge seg på Torget.
Kostnadsutviklingen ved større involvering fra forbrukerne viste seg å gå begge veier.
Flere sykdommer ble reversert eller behandlet rimeligere enn i dag, f eks
hjertesykdommer, beinskjørhet, diabetes, når pasientene selv deltar aktivt i
administrasjonen av sykdommen. Innbyggerne tar selv et større ansvar for egen helse.
Overvekt, depresjoner, røyking og alkohol er sentrale determinanter for helse og
sykdom. Kombiner dette med antialdrings medikamenter og kosmetikk, og kostnadene
øker. Forbruket av alternativ medisin eksploderer: urtemedisin, avslappingsteknikker,
massasje, akupunktur, healing, vitaminer og kiropraktikk.

7.8.4   Sykehusorganisering
I årene fram mot 2010 fortsatte uklarhetene omkring den praktiske rollefordeling
mellom staten og de regionale helseforetakene. Hyppige konflikter med uberegnelig


                                                                                     22
politisk overstyring hørte til den normale dagsorden, og synet på den optimale
organisering gikk i bølger. Drevet av høy medieoppmerksomhet og -temperatur, grep
sentrale helsepolitikere stadig inn i regionale prioriteringer. Forandringer i
finansieringsordningene førte også til at langsiktige prioriteringer ble fortrengt av
kortsiktige hensyn. Politisk genererte konflikter og markeringsbehov gav
foretakssystemet stor slitasje og førte til bemanningsproblemer på alle nivå.
Dermed forble styring av helseinstitusjonene fortsatt et brennhett politisk tema. Drevet
av stadig større krav til dokumentasjon av kvalitet og adekvate prosedyrer, samt åpenhet
om kvalitet og resultater i forhold til publikum, og et ønske om å begrense regionale
ulikheter i tilbudet, gjennomføres en full sentralisering av sykehussektoren. Dette
”helsestatsperspektivet” begrunnes også av behovet for å få nasjonal kontroll med de
galopperende helseutgiftene. Samtidig gis SUS en langt større frihet enn i dag til å
prioritere innenfor sine budsjettrammer, både hva gjelder behandling og forskning.
Nedslagsfeltet for 300 000 innbyggere er stort nok. Styringsmekanismene blir indirekte:
klare krav til kompetansebehov og realistiske planer for hvordan den humane
helsekapitalen skal videreutvikles i det enkelte foretak, bredt anlagte mål for
resultatstyring (balanced scorecards) og internasjonal benchmarking legges til grunn.
Dette kombineres med tilbud fra regionale aktører for enklere tjenester og tilgang til
internasjonale spesialister. Et større antall av standardiserte tjenester som diagnoser og
røntgen settes ut til andre land, deriblant India, og IT baserte behandlingsmetoder fører
til nye pasient - doktor relasjoner, og en viss utbredelse av fjerndiagnoser og
selvbehandling.
Legens innflytelse og arbeidsinnhold endres, av flere grunner: Genteknologien fører til a
forebygging og analyse av risiko gir legene økt status, mens behandling gir mindre
spillerom for utøvelse av innflytelse og intern makt. Dette skyldes at behandlingsmåtene
blir mer og mer standardisert, og at legene bruker mindre tid på pasientene. Dernest må
ledelse og ansatte tilpasse seg pasientkrav og ny teknologi (service, venting, nye e-
business modeller, funksjonelle siloer erstattes med sømløs service). Viktige
dimensjoner for pasienttilfredshet viser seg å være
   1. Mottak
   2. Tidsplanlegging
   3. Gjennomsiktig og åpen behandlingsprosess
   4. Sykehusfasilitetene
Legers profesjonelle status blir avgjort av hvordan de etiske dilemma løses. Mot slutten
av perioden oppstår en paradoksal situasjon, idet at frykten for en proletarisering av
legeyrket fører til altfor lav rekruttering. I første omgang løses dette ved å senke
inntakskravene til studiene og legeimport, noe som gir flere uheldige utslag. Dette gir en
debatt om kvalitet og pasientsikkerhet.
Imidlertid er det få investorer i helsevesenet. Det har vist seg at de tunge
sosialdemokratiske verdier og prosesser har vørt urokkelige bærebjelker. I Norge er ikke
kreftbehandling til salgs! Helseturisme til dertil egnede land blir like legitimt som å ta
ferie i utlandet.


                                                                                       23
7.8.5     Havbruk og mat15

7.8.6     Havbruk: Den blå revolusjon
Norge er i dag internasjonalt ledende innen oppdrett av atlantisk laks og kan ta en
ledende posisjon når det gjelder marine kaldtvannsarter. Dette stiller krav til prosess- og
produktinnovasjoner, markedsadgang og kundeforståelse, dokumentasjon og
framtidsrettede logistikkløsninger. Eksportinntektene fra norsk havbruk var i 2004 12,5
milliarder og fordeler seg på 100 land. Havbruk er dermed en av Norges mest
internasjonale næringer med regional forankret produksjon. I 2005 forventes en
omsetning på ca 30 milliarder i eksport av sjømat. Næringen er ung og entusiastisk,
basert både på erfaringsmessig og forskningsmessig kunnskap, og med solide røtter i
primærnæringene mat og fiskeri. I 2003 ble NOK 684 mill brukt til havbruksforskning.
Mer enn halvparten av havbruksforskningen ble utført i instituttsektoren, mens
universitets- og høgskolesektoren og næringslivet bidro med henholdsvis 18 og 29%. I
følge FN’s matvareorganisasjon FAO vil verdens konsum av fisk øke med 35% innen
2015. Ettersom verdenshavene ikke kan beskattes mer, må etterspørselsveksten komme
fra havbruk. I dag dekkes kun 4,5% av verdens matbehov av sjømat. I scenarisk lys er
potensialet enormt.
I stigende krav settes krav om at utviklingen skjer innenfor akseptable rammer for
bærekraft, miljø, dyrevelferd og trygg mat. Behovet for kunnskap er grensesprengende
og vil sette krav til regionens evne til å opptre åpent, energisk og nyskapende. Den
regionen vil lykkes best som klarer å koble kunnskaper innenfor biologi, fôr og
ernæring, helse, avl og genetikk, teknologi, dyrehelse, miljø, trygg mat, marked,
økonomi og samfunn. I vellykkete regionale innovasjonssystemer er havbruksnæringen
selv langsiktig og forskningsorientert, samtidig som de opptrer som krevende kunder
overfor biologiske og teknologiske forskningsmiljøer, overfor miljøer som utvikler nye
materialer og utstyr, og som kan automasjon og IKT-anvendelser. Krevende dialoger
med samfunnsforskningsmiljøer styrker næringen innenfor strategi og organisasjon, og
bidrar med markeds- og kulturkunnskap. Sterke regionale innovasjonssystemer består
både av store aktører som kan integrere kunnskap og teknologi langs hele verdikjeden,
og mindre spesialiserte kunnskapsbedrifter. Et betydelig innslag av langsiktig norsk
eierskap gjør dette mulig.

7.8.6.1     Markedsadgang og produktutvikling

Norsk havbruksnæring er først og fremst en eksportnæring og omfattende og forutsigbar
markedsadgang er en forutsetning for fortsatt vekst. Myndighetene innser at de må gjøre
en aktiv jobb med å integrere Norge i det globale handelssystemet. Europa anses som et
hjemmemarked. Norge er medlem av EU fra 2012, og paradoksalt nok er det fiskeri- og
havbruksnæringen som blir pådrivere. På dette tidspunkt anes konturene av et reformert
og styrket EU – Unionen av Frie demokratiske Stater (EUS). Unionen omfatter hele
Europas nordområder, inkl. Island. Skandinaver har inntatt sentrale roller i det politiske
systemet spesielt relatert til områdene mat og energi. Norge og Island – sammen med

15 Notatet bygger bl.a. på Foresightstudien ”Havbruk 2020” i regi av NFR



                                                                                        24
Spania og Storbritannia - står sentralt i forvaltningen av både fisk og andre levende
ressurser.
Etterspørselen etter sjømat øker imidlertid også kraftig fra Kina, India og andre
framvoksende økonomier. Utviklingen innen transport og logistikk har gjort det mulig å
levere fersk sjømat til Europa og andre deler av verden.

7.8.6.2    Sentrale forskningsutfordringer

Havbruksnæringen vokser fram i et samspill mellom private aktører, forskere og
myndigheter. Men en del unntak har kulturen i næringen vært preget av kortsiktighet og
praktisk erfaringskunnskap. Disse holdningene endres og suppleres med en langt
sterkere forskningsinnsats. Brukerorientert grunnforskning og anvendt forskning mottar
betydelige offentlige og private forskningsmidler, og de som lykkes best – både i
forskning og i praksis – makter å integrere kunnskaper fra ulike kompetanseområder og
disipliner. Vitenskapelige metoder og dokumentasjon gjør det mulig å håndtere denne
kompleksiteten og spre kunnskapen.
Langsiktig forskning og kunnskapsutvikling finner sted i universiteter og institutter som
selv aktivt kommersialiserer sine resultater og utnytter sine immaterielle rettigheter.
Samtidig gis det rammevilkår som støtter brukerorientert grunnforskning og aktiv
internasjonal publisering. Norge er en aktiv partner og pådriver i utviklingen av et
europeisk forskningssamarbeid. (ERA). Forskningsmiljøene fokuserer på utfordringen
knyttet til økologisk og etisk bærekraft, og til behovet for en mer differensiert
markedsstrategi.
Bedriftene driver forskning både i egen regi og i partnerskap med forskningsmiljøene.
Det har utviklet seg et fåtall regionalt forankrede utdannings- og forskningsinstitusjoner
som er internasjonalt konkurransedyktige. I erkjennelsen av næringens globale
potensial, utvider Forskningsrådet ordringene med Centers of Excellence til intensjoner
om å opprette et havbruksuniversitet i 2011. NFR forutsetter en styringsmodell hvor
næringslivet er representert, med flerfaglig og problemløsende forskning koblet til et
utstrakt samarbeid med grunnforskningsmiljøer over hele verden. Konkurransen om en
slik status - med tilhørende forskningsmidler - blir beinhard.

7.8.6.3    Innovasjoner

Innovasjoner er en forutsetning både for kraftig forbedrede og mer effektive prosesser
og produktutvikling. Produktutviklingen skjer i hard konkurranse med fisk fra varmere
himmelstrøk som spiser vegetabilsk fôr og som gir sunne produkter. Produksjonen skjer
i store volumer til lave enhetskostnader og i nærhet til de store og voksende
konsumentmarkedene.
Produktutvikingen dreier seg både om nye arter, kreativ bruk av avskjær, og forbedret
og differensiert kvalitet på eksisterende produkter. Innovasjoner som utnytter og
kombinerer nye nano-, bio-, material- og informasjonsteknologiske muligheter til å
produsere mer effektivt og riktig, til å gi sporbarhet og nye produkter, er helt
avgjørende.



                                                                                       25
Oppdrettsvirksomheten har for høye produksjonskostnader. Priskonkurransen fra land
som Chile tvinger norske oppdrettere til å finne fram til kostnadseffektive driftsmetoder.
Dette er på lengre sikt ikke tilstrekkelig. Prosessutvikling og markedsorientering går
hånd i hånd: Dyrevelferd blir et viktig kriterium for forbrukere og myndigheter.
Bedrifters og produkters omdømme blir derfor avhengig av prosesser som tar
utgangspunkt i fiskens behov og trivsel. Slakting må foregå skånsomt. Matvaretrygghet
er også avgjørende viktig med stringente krav til hygiene, dokumentasjon og
systematikk. Dette stiller store krav til fôr og medisinering, produktkontroll og
sporingssystemer. Avanserte informasjonssystemer gir kjøperne informasjon om hva de
kjøper, hvor det kommer fra og hvordan det kan brukes.
Markedene vil differensieres. På enkelte markeder vil pris fortsatt være avgjørende, men
grunnlaget for konkurransedyktighet vil bli langt bredere, hvor et godt og globalt
omdømme knyttet til merkenavn knyttet til elementene ovenfor blir avgjørende. Således
er det utilstrekkelig å ”ta markedet på pulsen” gjennom tradisjonelle
markedsundersøkelser. De vellykkede foretakene spiller en proaktiv rolle, ligger i
forkant og former selv konsumentenes og innkjøpernes holdninger og preferanser.
Utstyrsteknologi, nye materialer, robotisering og automatisering, sammen med
miljøovervåking og biologisk prosesskunnskap muliggjør storskaladrift på en helt ny
måte. Slike innovasjoner drives også fram av ønsker om å kunne flytte anleggene.
Klimaendringer, arealbrukskonflikter og lokale miljøbelastninger kan gjøre
relokalisering nødvendig.
På produktsiden utvides antall produkter. Laks og torsk blir fortsatt viktige med flere
varianter, og nye arter kommer til. Kapasiteten for økt foredling i Norge utvides i tråd
med økt forskningsinnsats langs hele verdikjeden. Produktkvaliteter skreddersys til
geografiske markeder, til kundegrupper og til industrielle anvendelser. Videre utvikles
avanserte produkter av teknisk og medisinsk art basert på rester etter filetproduksjon.
Basert på helse- og ernæringsforsking utvikles fiskeprodukter som funksjonell mat.
Dette øker lønnsomheten i næringen og bidrar til økt bærekraft. Emballasjen blir
resirkulerbar og ofte designutviklet. Nye materialer basert på nanoteknologi tas i bruk.

7.8.6.4    Innovasjoner og fôr

Tilgangen på adekvat fôr til rimelige priser er en alvorlig flaskehals for næringen.
Mangelen på marint fôr til forutsigbare priser er en flaskehals i hele perioden. Det viser
seg umulig å opprettholde tilstrekkelig nivå på villfangst av marine arter. Forsøkene på
å høste krill og fangst på lavere trofisk nivå fører ikke fram. Utfordringene er
komplekse både fordi tilgangen på marine ressurser er avhengig av samspillet mellom
ulike arter i økosystemet i havet og etiske problemstillinger knyttet til forvaltning av
globale proteinressurser. Løsninger finnes i økende grad ved hjelp av genteknologi, men
de utfordrer hva som er sosialt bærekraftig og politisk akseptabelt på lang sikt. Deler av
opinionen er ensidig negativ til bruk av genmodifiserte organismer i fôr.
Drevet av behovet for forutsigbare tilførsler, biologiske kunnskaper og kravene om en
økologisk forvaltning av marine fôrressurser, utvikles nye fôrtyper. Vegetabilske oljer
får stadig større anvendelse, godt hjulpet av samarbeid med landbruksforskningen. En-



                                                                                       26
celleprotein utviklet fra gass utnyttes kommersielt. Generelt gir genteknologi nye
muligheter for utnyttelse av ulike fôrråvarer.



8       Forskningspolitikk

Norsk forskningspolitikk har de siste årene gjennomgått sentrale endringer. I den forrige
forskningsmeldingen (1999) la Bondevik I-regjeringen opp til et tidsskille i norsk
forskning. Meldingen gikk inn for å heve kvaliteten og satte som mål at norsk
forskningsinnsats innen 2005 skal heves til gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel
av BNP. Et annet viktig element i Bondevik I-regjeringen var opprettelse av nye
ordninger som skal bidra til økt forskning i norske bedrifter og mer samarbeid mellom
bedrifter, høyskoler og universiteter.
I forrige periode sett under ett, økte forskningsbevilgningene over statsbudsjettet med
4,6 mrd. Det nye ressursmålet er 3 prosent av BNP innen 2010. I dag ligger denne på
1.75 %. Bondevik I-regjeringens prioriteringer og strategier forfølges også i den nye
forskningsmeldingen frem mot 2010.
Fondet for forskning og nyskaping har lagt grunnlaget for vekst i offentlige
forskningsmidleri denne perioden. Siden opprettelsen i 1999 er kapitalen i
Forskningsfondet økt til 36 mrd. kroner. Forskningsavkastningen har bidratt til både
vekst og forutsigbarhet i forskningsfinansieringen. I 2005 blir avkastningen fra fondet
fordelt med i overkant av 400 mill. kroner direkte til universiteter og høyskoler mens
over 1,5 mrd. kroner kanaliseres gjennom Norges forskningsråd. Avkastningen fra
forskningsfondet vil fremover være et viktig verktøy for å følge opp de overordnede
prioriteringer i forskningspolitikken i tiden fremover.




8.1     Sentrale prioriteringer og strategier i norsk
        forskningspolitikk frem mot 2010:
Norge ønsker å fremstå som en ledende forskningsnasjon. Klare føringer på å styrke
norsk forskning internasjonalt på lengre sikt. Regjeringen går inn for at den samlede
forskningsinnsatsen øker til 3 prosent av BNP innen 2010.
Forskningsmidler skal prioriteres primært gjennom vekst og ikke omprioriteringer.
Regjeringen legger opp til at prioriteringene skjer i nærmere dialog med
forskningsmiljøer, samfunns- og næringsliv.
Internasjonalisering: Kunnskap og utdanning blir i økende grad internasjonalisert.
Globalisering stiller nye og store krav til Utdannings- og forskningsdepartementet som
organisasjon. Internasjonalt forskningsarbeid skal være et honnørord og slagordet ”Mot
en grenseløs forskningspolitikk” frontes. Nasjonale støtteapparat for å fremme
internasjonalt samarbeid vektlegges og prioriteres (Forskningsrådet, Norsk romsenter,




                                                                                      27
Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) og Utenriksstasjonene og
Innovasjon Norge).
Forskningsbasert innovasjon og nyskapning - Veier til fornyelse. Behov for et mer
kunnskapsorientert næringsliv noe som forutsetter forskningsaktivitet i næringslivet selv
og en god infrastruktur av universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Forskningen
i næringslivet skal styrkes ved at:
      bevilgningene til brukerstyrt forskning økes
      etablering av nærings-ph.d og dannelse av regionale innovasjonssentra.
      Større fokus på kommersialisering av forskningsresultater bl.a gjennom
       FORNY-programmet.
      Internasjonaliseringstiltak for næringslivet for økt deltakelse i større
       internasjonale programmer
Kvalitet – behov for å heve kvaliteten i forskningen. Dette blir sett på som en
hovedutfordring. Ressurser til forskning skal økes med sikte på å styrke
grunnforskningen på bred front. Tildeling skal baseres på konkurranse. Her gjøres det
prioriteringer i forhold til områder som er svake og virkemidler settes inn. I tillegg skal
forskningsinstitusjonenes arbeid med kvalitet styrkes. Tilrettelegging av tiltak for å
tiltrekke og rekruttere gode forskere opprustes. Eksempelvis vil lærerstudenter som
velger å videreutdanne seg innenfor matematikk ha mulighet for ettergivelse av
studielån. Også innen områdene teknologi og realfag vurderes liknende stimulering.
Økning i dr. grader og post.doc stipender.
Mer konkurranse i universitets- høyskole sektor i forhold til tildeling av midler.
Tildeling skal vurderes etter en ny finansieringsmodell hvor vitenskapelige
publiseringer, uteksaminerte doktorgradskandidater og midler fra Forskningsrådet og
EU’s rammeprogrammer vil være indikatorer som bestemmer finansieringsgrad.
Styrking av realfaglig forskning – matematisk, naturvitenskapelig og teknologisk
forskning.
I tillegg til disse overordnede satsningsområder og strategier er spesifikke tema trukket
frem som sentrale prioriteringen fremover. Regjeringen legger opp til en særskilt
styrking innenfor områdene:
          Energi og miljø. En samlet satsning på energi vil forene nåværende satsning
           på forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø med økt satsning på
           petroleum. Verdiskapning fra eksisterende energikilder og nye energikilder
           er også prioritert.
          Mat. Fokus på økt kunnskap for å utnytte potensialer i matvareproduksjonen.
           Legges vekt på synergien mellom marin og landbasert matproduksjon
           (”blågrønne matalliansen)
          Hav. Satsning mot bruk, overvåkning, forvaltning og utforsking av havets
           muligheter og ressurser.




                                                                                        28
          Helse.    Spesielt     fokus     på     klinisk    forskning     og    effektiv
           helsetjenesteorganisering.
I tillegg til de tematiske prioriteringer pekes det ut teknologiområder som fremover skal
vies ekstra fokus. Disse områdene er: utvikling og bruk av informasjons- og
kommunikasjonsteknologi, bioteknologi og nanoteknologi.
Figuren under viser en oversikt over prioriteringer i norsk forskningspolitikk frem mot
2010:




Generelle trender i forhold til utførende forskningsaktivitet er at sektorene (universitet,
instituttsektor og næringsliv) har betydelig mindre tydelig atskilte roller i
kunnskapsproduksjonen nå enn tidligere. Næringslivet er den største FoU – utførende
sektor, og har hatt en sterk vekst i FOU-aktivitet siden 1990. Med de
forskningsprioriteringer som regjeringen har lagt opp til og legger opp til, vil denne
trenden sannsynligvis fortsette.


Oppsummerende hovedtrekk
      Kunnskap og utdanning blir i økende grad internasjonalisert
      Økt fokus på næringsrettet forskning - kopling mellom næringsliv og
       forskningsinstitusjoner
      Fokus på kvalitet. Gjøre Norge til en ledende forskningsnasjon som trekke til
       seg og rekrutterer gode forskere.
      Større konkurranseelement mellom sektorene i fordeling av midler.
      Fremtidige prioriteringer retter seg mot matematisk-, naturvitenskapelig og
       teknologisk forskning.




                                                                                        29
9       Sameksistens og samhandling

Naturgitte, teknologiske, økonomiske, filosofiske og politiske kjensgjerninger forteller
om et globalt samfunn; om en sameksistens og om et skjebnefelleskap. Her er grunnlag
nok for mange bekymringer, men også for håp. Her er trusler, men også mange nye
muligheter.


10      For å konkludere vårt globale panorama:

For å konkludere vårt globale panorama: Vi tror verden vil gå de små skritt i riktig
retning. Vi tror det blir mer tillitskapende kontakt over landegrensene, flere realistiske
løsningsforslag i internasjonale fora, og at det utvikles sterkere internasjonale muskler
for å ivareta målet om en bærekraftig utvikling. Hvorfor? Fordi det bare er slik, at
skjebnefellesskapet blir tydeligere og tydeligere for alle. I dag er signalene
motstridende: den globale økonomien er i ferd med å bringe millioner av mennesker ut
av fattigdom. Politisk har vi åpenbare mangler på internasjonale institusjoner og
spilleregler som har tatt inn over seg at vi er i samme båt.
Så her har vi valgt å legge oss på Den Moderate Optimisme. Skulle vi ha laget Globale
scenarier, for å spenne ut mulighetsrommet globalt, tror jeg vi også hadde brodert på en
mer skyggefull variant. Men altså ikke her. Her er antagelsen vår at det – tross
frustrasjoner og tilbakeslag, helt sikkert – jevnt og trutt må gå positivt framover.




                                                                                         30

								
To top