Smittevernplan 2004

Document Sample
Smittevernplan 2004 Powered By Docstoc
					              Oslo kommune
              Bydel Alna
              Bydelsadministrasjonen




                 SMITTEVERNPLAN
                       2004
                    BYDEL ALNA




________________________________________________________________________________________
               Bydel Alna
               Bydelsadministrasjonen


               www.bydel-alna.oslo.kommune.no
INNHOLDSFORTEGNELSE.
1. Innledning.
       1.1. Smittevernplanen for Bydel Alna.
       1.2. Smittevernplanen for Oslo.
       1.3. Strategiplanen for Bydel Alna.

2. Normalsituasjonen.
      2.1. Befolkningstall.
      2.2 Smittevernressurser i bydelen.
             2.2.1. Helsestaben.
             2.2.2. Ansvar og organisering.
             2.2.3. Smittevernkontor.
      2.3. Summarisk oversikt over ressurser i primærhelsetjenesten.
      2.4. Vaksinasjonsdekning.
             2.4.1. Basisvaksinasjon for barn og unge.
             2.4.2. Reisevaksinasjonskontor.
             2.4.3. Annen anbefalt vaksinasjon.
      2.5. Overvåkning av smittsom sykdom.
      2.6. Forekomst av smittsom sykdom.
      2.7. Avfallshåndtering og skadedyrskontroll.
             2.7.1. Avfalls- og avløpskontroll
             2.7.2. Skadedyrkontroll
             2.7.3. Kontroll med andre virksomheter

3. Tiltak mot SOI/HIV i Bydel Alna.
        3.1. Forebyggende tiltak.
               3.1.1. Helseopplysning
               3.1.2. Stasjoner for diagnostikk og behandling.
        3.2. Målrettet informasjon.

4. Tuberkulosekontrollprogram for Bydel Alna.
      4.1. Forekomst.
      4.2. Tuberkuloseforskriften.
      4.3. Ansvar, delegering, organisering.
             4.3.1. Ansvar, delegering.
             4.3.2. Organisering.
      4.4. Asylsøkere
      4.5. Tuberkulintesting og konsekvenser.
             4.4.1. Tuberkulintesting.
             4.5.2. Ansvar for meldinger.
             4.5.3. Ansvar for smitteoppsporing.
             4.5.4. BCG-vaksine.
             4.5.5. Informasjon.
       4.6. Organsiering av DOT.
             4.6.1. Praktisk gjennomføring.



Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert jan . 2004.                  Side 2
               4.6.2. Avvik
               4.6.3. Beskyttelse av personale.
        4.7. Personell med plikt til tb-undersøkelse.


5. Beredskap.
       5.1. Myndighet og ledelsesansvar
       5.2. Ansvarlig beredskapsgruppe
       5.3. Varsling, innkalling og møtested
       5.4. Tiltak med de generelle prinsipper.
       5.5. Informasjonsrutiner
       5.6. Beskrivelse av situasjoner som kan kreve spesielle tiltak.
               5.6.1. Vannbåren infeksjon.
               5.6.2. Matbåren infeksjon.
               5.6.3. Infeksjon med »dråpesmitte».
               5.6.4. Meningitt.
               5.6.5. Infeksjon med »blodsmitte».
               5.6.6. Infeksjon av næringsmiddelbåren sykdom.
       5.7 Bioterrorangrep.

6. Influensaberedskapsplan.
        6.1. Generelt.
        6.2. Ansvarlige ved pandemi.
        6.3 Konkrete tiltak ved pandemi.
               6.3.1. Vaksinasjon.
        6.3 Personellbehov og tiltak for å sikre dette.
               6.4.1 Behandlingslokaler.
               6.4.2. Personale.

7. Skjema for befolkningsgrunnlag mv. i Bydel Alna.

8. Etterord. Oppdatering. Ansvar.

9. Vedlegg A-J.
                A. Meldepliktige sykdommer / MSIS
                B. Telefonliste relevant for smittevern
                C. Fordelingsliste smittevernplan
                D. Basisvaksinasjonsprogram
                E. Bydel Alnas fastleger, oversikt
                F. Tuberkulosebehandling i bydel
                G. Spørreskjema til ansatte (tbc)
                H. Rundskriv om tbc-kontroll/ansatte
                I. Vaksineinformasjon og mal for vaksinerekvisisjon Hepatitt A og B
                J. Pasientinformasjon (chlamydia, hepatitt b, hepatitt c, hodelus)




Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert jan . 2004.                                 Side 3
1. INNLEDNING.

1.1. Smittevernplan for Bydel Alna.
Denne planen er en lokal smittevernplan for Bydel Alna. Planens viktigste funksjon er å
skissere de spesielle, lokale forholdene for Bydel Alna ut over det som allerede er beskrevet i
”Smittvernplan for Oslo - revidert plan” vedtatt i Byrådet 18. juli 2002.
Hovedmålgruppene er helsepersonell, hygienisk personell, teknisk personell, lokale helse- og
planmyndigheter. Formålet for ”Smittevernplan for Bydel Alna” er således å gjøre bydelen
bedre i stand til å ivareta sine forpliktelser ovenfor befolkningen i smittevernarbeidet.

Bydel Alnas lokale smittevernplan omtaler de rutiner og prosedyrer som for inneværende
periode er funnet formålstjenlig til å ivareta det lokale smittevern. Den har samme oppbygging
som Smittevernplan for Oslo og må sees på bakgrunn av denne. Planen er derfor endret i
forhold til tidligere i følge den mal som Helse- og velferdsetaten (HEV) har anbefalt, kfr. brev
datert 18.10.02.

Det er en utfordring til alle brukerne av planen stadig å etterprøve rutiner og prosedyrer og
sørge for at de blir fortløpende oppdatert.
”Smittevernplan for Bydel Alna” bør oppdateres årlig.
Smittevernplanen vil bli lagt ut på bydelens intranett for å lette tilgangen for ansatte.

Godt smittevernarbeide er å:

       Verne befolkningen mot farlige smittestoffer som følger med mennesker, dyr, varer,
        avfall og andre kilder.
       Overvåke forekomst av smittsomme sykdommer (infeksjonsepidemiologisk
        overvåkning.)
       Forebygge spredning av smittsomme sykdommer blant bydelens befolkning.
       Bekjempe alvorlige smittsomme sykdommer.
       Behandle personer som er rammet av smittsom sykdom.
       Opprettholde en beredskapsorganisasjon for smittevern som kan håndtere utbrudd og
        epidemier av smittsomme sykdommer.


1.2.Smittevernplanen for Oslo.
Den generelle smittevernplan for Oslo kommune er oppdelt i 7 kapitler og behandler i detalj
følgende områder:

kap. 1. Bakgrunn med innledning, definisjoner, lovverk og nasjonalt regelverk, internasjonale
bestemmelser og kommunale vedtak.

kap. 2. Beskrivelse av normalsituasjonen med befolkningssammensetning, de byomfattende
smitteforebyggende ressurser, bydelenes ressurser, vaksinasjonsprogram, overvåkning av
smittsomme sykdommer, behandling av smittsomme sykdommer, forekomst av smittsomme
sykdommer i Oslo. Videre spesiell infeksjonsepidemiologi med omtale av seksuelt
overførbare sykdommer (SOI inkl. HIV), smitte ved sprøytemisbruk, mage-tarminfeksjoner,
sykdommer med dråpesmitte, drikkevann, næringsmidler, avfallshåndtering og



Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert jan . 2004.                                              Side 4
skadedyrskontroll, samt utfordringer og tiltak.

kap. 3. Beskrivelse av HIV/AIDS-situasjonen med ansvar og organisering for forebygging,
smitteoppsporing, ressurser i Oslo, frivillige organisasjoner, samt utfordringer og tiltak.

kap. 4. Omhandler tuberkulose med ansvar og organisering, spesielle problemer inklusive
innvandrere, asylsøkere og rusmiddelbrukere, direkte observert behandling (DOT) samt
utfordringer og tiltak.

kap. 5. Beredskap i smittevernet med definisjoner, ansvar og myndighet, beredskapsgruppen
for smittevern i Oslo, risikovurdering, informasjon, mobiliseringsrutiner i fredstid og ved
trussel om krig, biologisk sabotasje, og ved kriser og katastrofer i krigstid, samt utfordringer
og forslag til tiltak.

kap. 6. Omhandler influensaberedskapsplan for Oslo med bakgrunn, ansvar og organisering,
vaksinasjon, behandling og pleie ved influensaepidemi, dødsfall, informasjon samt
utfordringer og forslag til tiltak.

kap. 7. Vedlegg med oversikt over relevante lover og forskrifter.

1.3. Strategiplan for Bydel Alna.
Bydel Alna utarbeider en plan for helse- og sosialberedskap for å beskrive bydelenes
ressurser og på hvilken måte disse kan anvendes til det beste for bydelens befolkning.
Smittevernplanen er en naturlig del av beredskapsplanen som er utarbeidet og strategisk plan.

2. NORMALSITUASJONEN FOR BYDEL ALNA.

2.1. Befolkningstall.

Bydel Alnas befolkningsgrunnlag pr. 01.01.2004:

Kvinner: 22.299      Menn: 21.023         Totalt: 43 322

Aldersfordeling:

0-5       6-12      13-15     16-19     20-39     40-66    67-79   80+

 3607     3516      1505      1875      13619     14110    3374    1716




Fordeling av innvandrede personer:




Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert jan . 2004.                                              Side 5
Innvandrere Europa og              Ikke vestlige land   Sum        % av
Pr.01.01.03 vestlige land                                          innb.antall

Alna          1001 personer       12761 personer.       13762 pers. 31,7 %



Oslo          22336 personer. 87472 personer.           109808 pers 21,2 %




2.2. Smittevernressurser i bydelen.

2.2.1.Helsestaben
Helsestaben er pt. bemannet med:
Bydelsoverlege pt. i 50% stilling ( dr. Frank Thrana) og dr. Hannes Hrafnkellsson 20 %
stilling som medisinsk faglig rådgiver.
Det er planlagt en 100% bydelsoverlegestilling i hht. Bemanningsplan.
Smittevernlege frem til 1.3.04 i 20% stilling (dr. Kjell Teigen).
Helse- og miljøkonsulent i full stilling øremerket miljørettet helsevern (helsesøster Tone
Midtskogen). Bydelsoverlegene fungerer også som stedfortreder for SVL ved fravær.
Overhelsesøster, SVL, bydelsoverlege og helse- og miljøkonsulent er organisert i
Bydelsdirektørens stab.

Økonomi
Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær drift og budsjett i tillegg til tilskudd fra
Rikstrygdeverket til leger med fastlegeavtale. Personer som har allmennfarlig smittsom
sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal
økonomi, og får gratis legehjelp og behandling jfr forskrifter om legehjelp m.m.
Stabsfunksjoner dekkes via bydelens ordinære budsjett og inngår i miljørettet helsevern.

2.2.2. Ansvar og organisering.
Smittevernlegen (heretter kalt SVL) leder smittevernarbeidet i bydelen. Det er oppnevnt
stedfortreder for SVL i dennes fravær.

SVL frem til 1.3.2004 er dr. Kjell Teigen, Tveita legesenter, Tvetenveien 150, 0671 Oslo. Tel:
22 761950, Mob: 91 545153, Fax: 22 761951. Etter 1.3.2004 overtar bydelsoverlegen
funksjonen som smittevernlege.

SVL er etter 1.3.2004 bydelsoverlege dr. Frank Thrana, Alna legesenter, Verkseier
Furulundsvei 12, 0668 Oslo. Tel: 23 479959 (bydelskontor mandag) , Mob: 456 00 010, Fax i
bydel 23479020, fax på Alna legesenter 22909293.

Stedfortreder for SVL er medisinsk faglig ansvarlig dr. Hannes Hrafnkellsson, Ellingsrud
legesenter, Trygve Lies plass 1, 1001 Oslo. Tel: 23 479959 (bydelskontor torsdag), Mob: 913
44 638, Fax: i bydel 23479020, Fax på Ellingsrud legesenter 234790 53

Det er SVL ansvar å holde medarbeidere orientert om fravær, og bydelsoverlegen er ansvarlig


Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert jan . 2004.                                            Side 6
for å foreslå en vikar som SVL dersom også han er fraværende. Bydelsoverlegen rapporterer
til Bydelsdirektør. Ved fravær av begge bydelsoverleger, kan alternativt oppnevnt SVL
fungere midlertidig i begge stillingene.

*     SVL skal holde overhelsesøster / helsesøstertjenesten (OHS) oppdatert om eventuelle
nye alvorlige smittetilfeller der dette er hensiktsmessig ut i fra smittevernhensyn.
Samarbeidet mellom SVL og OHS er sentralt i smittevernarbeidet i bydelen og fungerer slik at
SVL har overordnet faglig og administrativt ansvar, mens OHS er operasjonell og ansvarlig
for oppsøkende virksomhet, innkallelse, kontroll og prøvetaking av smittekontakter, praktisk
gjennomføring ved behov for vaksinering samt arkivrutiner.
Når SVL mottar melding om smittefarlig sykdom per telefon eller skriftlig, kontaktes OHS
som gjennomfører praktiske tiltak etter avtale med SVL.

*     Fastlegene i bydelen vil kunne beordres til å utføre slikt arbeide i den grad SVL finner
dette nødvendig.

*   Dersom det finnes hensiktsmessig skal SVL også orientere helse- og miljøkonsulenten
om aktuelle smittetilfeller.

*    Under ferieavvikling er det viktig med velfungerende rutiner for åpning av brev som kan
angå smittevernarbeidet. Da slik post av og til kan være mangelfullt adressert, må det til
enhver tid være rutiner i administrasjonen for åpning av innkommende post.

*    Post i smittevernsaker skal adresseres til: Smittevernlegen/Bydelsoverlegen, Bydel
Alna, Postboks 116 Furuset, 1001 Oslo. Tlf: 23479000.

2.2.3. Smittevernkontor.
Ved utbrudd av smittefarlig sykdom etableres ved behov smittevernkontor i lokalene til Alna
Bydel/Furuset helsestasjon/smitteverkontoret , administrasjonsbygget Trygve Lies plass 1,
1001 Oslo, Tel: 23 479000. Fax: 23 4790 20.
Det praktiske smittevernarbeid / vaksinasjon organiseres herfra.

På smittevern- eller vaksinasjonskontoret på helsestasjonen på Furuset og hos OHS på
Hellerud helsestasjon er det opprettet et eget smittevernarkiv hvor personidentifiserbare
opplysninger lagres innelåst. I arkivet oppbevares til enhver tid kopi av innkomne MSIS-
meldinger, kopier av meldinger fra Diagnosestasjonen for tuberkulose og diverse epikriser og
korrespondanse i smittevernsaker.
Helsestasjonen forvalter arkivet over slike saker i samarbeid med SVL/Bydelsoverlegen.
Det er derfor ikke nødvendig å oppbevare kopier i arkivet på bydelsoverlegens kontor.



2.3. Summarisk oversikt over ressurser i primærhelsetjenesten.

Årsverk for helsepersonell i bydelen:
LEGER (BYDELSOVERLEGEN, ALLMENNPRAKTISERENDE LEGER               : 36 + (3)
MED AVTALE
Helsesøstere (13.7) + overhelsesøster (1,5)                      : 15,2




Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert jan . 2004.                                            Side 7
Sykepleiere utenfor institusjon på bestillerkontor (4)             : 6.75
jordmødre (2,75) og hjemmesykepleiere
Hjelpepleiere utenfor institusjon (helsestsj. 3.3, hjm.tj:         :
Helse- og miljøkonsulent                                           : 1
Legesekretærer (tilknyttet private legesentre: ikke definert)      : -

Oversikt over legene med navn, adresser og telefonnummer er listet skjematisk i vedlegg .

Helsestasjonsvirksomhet
I Bydel Alna er det to helsestasjoner med til sammen 13,7 årsverk i helsesøsterstillinger og
1,5 overhelsesøster, 2,75 jordmor og 3,3 hjelpepleier/helsestasjonsassistent. Helsestasjonene
har hovedansvar for vaksinasjon og forebyggende arbeid blant barn og ungdom.
Helsesøstertjenesten har faste dager på helsestasjonen og skolene i bydelen.

Fastleger
Bydel Alna har til sammen 36 legeårsverk innen kurativ helsetjeneste og 1 definert årsverk
innen offentlig legearbeid inkl. bydelsoverlege/SVL. De kurative årsverkene er lagt til
legesentre og legekontor som oppgitt i vedlegg.

Pleie- og omsorgstjenesten
I den daglige driften i pleie- og omsorgstjenesten legges rutiner opp slik at det motvirker
overføring av smittsomme sykdommer. Ved større utbrudd av smittsom sykdom vil personell i
pleie og omsorgstjenesten være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, vaksinasjon og
behandling.

Andre ressurser
I gitte situasjoner vil tekniske tjenester, skolene og sosialkontorene bli trukket inn i
smittevernarbeidet.


2.4. Vaksinasjonsdekning.
2.4.1. Basisvaksinasjon for barn og unge.
Helsestasjonene er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte vaksinasjonsprogram for
barn og unge, og overvåkning og registrering skjer i SYSVAK. Sysvak benyttes for
kontinuerlig oppfølging av vaksinestatus. Sysvak-data overføres til Sysvak sentralregister
ukentlig. På bakgrunn av dette får vi tilbakemelding om bla dekningsgrad. Målsetting i dette
arbeidet er 100% vaksinasjonsdekning, og i Bydel Alna ligger vi opp mot dette, med en
dekning på nærmere 100 %.
Oversikt over basisvaksiner finnes på vedlegg D.

2.4.2. Reisevaksinasjon
Reisevaksinasjon utføres ved Furuset helsestasjon en og en halv dag per uke. Her tilbys
rådgiving, vaksinasjon og forebyggende medisiner til personer som skal på utenlandsreiser.
Rådgivning gis av helsesøster i samarbeid med SVL.

Rådgiving bygger på:
Nasjonalt Folkehelseinstitutts råd i MSIS-meldinger
Retningslinjer i oppdatert utgave av «International Travel and Health» (WHO-publikasjon).
I spesielle tilfeller direkte kontakt med Nasjonalt Folkehelseinstitutt eller Klinikk for



Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert jan . 2004.                                           Side 8
forebyggende medisin på Ullevål universitetssykehus.

2.4.3. Annen anbefalt vaksinasjon.
Personer med kroniske hjerte/lunge sykdommer og alle personer over 65 år blir årlig
tilbudt influensavaksinasjon i hht. Nasjonalt Folkehelseinstitutts retningslinjer. Vaksine til
nevnte grupper bestilles av Bydelsoverlegen (helse- og miljøkonsulent) til gunstig pris fra
Nasjonalt Folkehelseinstitutt og fordeles etter forutgående bestilling til bydelens legesentre,
legekontor og sykehjem. Sykehjem og omsorgssentre tilbyr vaksine til sine brukere og
beboere. Kfr. beskrivelse om influensa i avsnitt 6.

Pneumokokkvaksinasjon tilbys på reisevaksinasjonskontoret på Furuset helsestasjon til de
samme grupper, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til HIV-positive.

Hepatittvaksinasjon tilbys på reisevaksinasjonskontoret til utsatte grupper.

Ansatte i bydelen og ved legesentrene som er utsatt for smitterisiko i
yrkessammenheng, tilbys vaksine mot hepatitt B, poliomyelitt og difteri/stivkrampe.

Tetanus (stivkrampe) kombinert med difterivaksine skal oftest anbefales ved sårskader
når det er gått 10 år etter basisvaksinasjon, eventuelt også før etter klinisk vurdering.
Det skal være innarbeidet rutiner for slik vaksinering ved alle legesentrene i forbindelse med
slike skader.

Alle personer som er i kontakt med reisevaksinasjonskontoret i forbindelse med
utenlandsreise tilbys boosterdose med polio- difteri/stivkrampe vaksine.


2.5. Overvåkning av smittsom sykdom.
Meldesystem for infeksjonssykdommer
Alt helsepersonell, men særlig leger, er pålagt varslingsplikt ved mistanke om tilfeller av
allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling avhengig av sykdom type,
men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, varsler lokalt
bydelsoverlegen eller SVL, samt Nasjonalt Folkehelseinstitutt og evt. smittevernoverlegen for
Oslo (Helse- og velferdsetaten). Avhengig av gruppe smittsom sykdom skal dette skje uten
opphold per telefon i tillegg til skriftlig, eller ordinært kun som skriftlig melding. Varsling
utgående fra sykehus vil normalt foretas via Smittevernoverlegen for Oslo (Helse- og
velferdsetaten) som igjen varsler bydelsoverlegen/SVL i pasientens bydel.
Kfr. vedlegg for utfyllende opplysninger av melderutiner og opplisting av sykdommer i
gruppe A, B og C.


2.6. Forekomst av smittsom sykdom.
Noen infeksjonsepidemiologiske karakteristika.

Incidensraten av infeksjoner som kan forebygges i Norge er ikke generelt større blant personer
av utenlandsk opprinnelse enn andre. Unntak er enkelte infeksjoner som ofte er relatert til
reiser til tidligere hjemland.
I Bydel Alna er ca. 32 % av ikke-vestlig opprinnelse mot ca. 21 % for hele Oslo.
Incidensraten for alle meldepliktige sykdommer var for Oslo 3,8 ganger den for landet som



Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert jan . 2004.                                             Side 9
helhet.

For 2003 er pr. 1.3.04 ikke statistikktallene ferdige fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt
For 2002 eksemplifiseres smittebelastning i ”halve” Alna bydel (Hellerud) ved at følgende
nydiagnostiserte sykdommer ble meldt nominativt til MSIS :

Meldesykdom                    Ant.                     Salm.enteritidis           2
Annen alv.inf.sykd                                      Salm.hadar
Atypiske mykobakterier            1                     Salm.typhi
Botulisme                                               Salm.typhimurium           1
Campylobacteriose                 13                    Salm.nud                   5
Entamoeba histolyt.                                     Shig.(sonnei) boydit       2
Giardia lamblia                                         Staph.aur.met.res.(MRSA)   3
Hepatitt A                                              Streptococ.pneum.
Hepatitt B                        1                     Streptokokk A, systemisk   1
Hepatitt B bærer                  2                     Tuberkulose                1
Kikhoste                                                Yersineose
Malaria                           2                     HIV
Meningitt, serys                  2                     SUM ALLE                    41
Pneumokokk bakteremi              5

De hyppigst forekommende er mage-tarm infeksjonene, campylobacter og salmonella.


2.7. Avfallshåndtering og skadedyrskontroll.

2.7.1. Avfalls- og avløpskontroll
Husholdningsavfall
Renovasjonsetaten er Oslo kommunes forvaltningsetat innen avfallshåndtering. Tømming og
transport av husholdningsavfall utføres av private renovasjonsfirmaer for Renovasjonsetaten
etter anbud.

Spesialavfall
Risikoavfall fra legesentrene, helsestasjonene, Hellerud omsorgssenter, Furuset og Solvang
sykehjem og andre institusjoner samles i spesialemballasje (gul dunk) og hentes av
Renovasjonsetaten, Oslo kommune for destruksjon.
Legemidler leveres direkte til Ullevål apotek eller lokalt apotek. Hjemmetjenesten oppbevarer
spesialavfall (brukte sprøyter) i lukket emballasje og returnerer dette til Ullevål apotek med
jevne mellomrom. Bandasjemateriell og lignende (hos hjemmetjenesten) pakkes i dobbelt
plastpose og kastes i boligens søppelanlegg.

Kloakk
Vann- og avløpsetaten (OVA) har byomfattende løpende ansvar og tilsyn. Kun ved evt. brudd
eller overløp på ledningsnettet som medfører smittefare vil lokal helseinstitusjon bli kontaktet.
Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven.
Lekkasjer i kloakknettet kan medføre alvorlig smitterisiko, derfor er dette også regulert i
helselovgivningen.

2.7.2. Skadedyrkontroll



Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert jan . 2004.                                               Side 10
Bydelsdirektøren har delegert ansvar og myndighet i henhold til kommunehelseloven kap 4a
miljørettet helsevern, herunder oppfølging vedr. rottebekjempelse. I praksis følges dette opp
av Bydelsoverlege /SVL / helse- og miljøkonsulent. Vann og avløpsetaten har ansvar for
rottebekjempelse i kloakknettet.
Kommunen kan pålegge eier eller bruker av bygning, innretning mv å iverksette nødvendige
tiltak for å forebygge, evt oppdage og utrydde forekomst av skadedyr, jf Forskrift om
skadedyrbekjempelse. Eier eller bruker av bygning mv kan selv utføre skadedyrbekjempelse
på egen eiendom. Kun godkjente skadedyrbekjempere har rett til å planlegge og å utføre
ervervsmessig skadedyrbekjempelse. Dersom skadedyrbekjempelse skal gjennomføres med
midler nevnt i forskriften skal skadedyrbekjemperen melde fra til kommunen.


2.7.3. Kontroll med andre virksomheter
Skoler og barnehager
Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges. De
skal bruke helsesøstertjenesten, helse- og miljøkonsulent, SVL eller fastlege som rådgivere
når det oppstår smittsomme sykdommer der tiltak vurderes og helsetjeneste vil da ha
hovedansvar for oppfølging.
Barnehager og skoler i bydelen har jevnlig tilsyn, i tråd med handlingsplan for tilsyn, fra
miljørettet helsevern ved helse- og miljøkonsulenten.


Sykehjem og sykehus, og helsetjeneste utenfor institusjon
Det er en viktig oppgave å drive institusjoner og hjemmebaserte tjenester slik at spredning av
smittsomme sykdommer begrenses. Det er avdelingssjef i hvert enkelt område som har ansvar
for å følge opp dette ved hjelp av lokal hygienesykepleier og institusjonens leger. Det tas
prevalensundersøkelser av sykehusinfeksjoner årlig. I hht forskrift om miljørettet helsevern §
6 skal kommunen (bydelen) føre tilsyn med miljøfaktorer, herunder hygiene, institusjoner. I
bydelen vil dette utføres av helse- og miljøkonsulent i samarbeid med evt hygienesykepleier.
Det er krav om tuberkulosekontroll (målrettet) og i noen tilfeller spesielle
bakterieundersøkelser (bla. MRSA) for dem som skal arbeide i helsetjenesten. Retningslinjer
for dette foreligger lokalt.

Overnattingssteder og forsamlingslokaler
Mattilsynet (MT) utfører tilsyn i overnattingssteder med hensyn på næringsmiddelhygieniske
forhold. Forsamlingslokaler med matservering omfattes av næringsmiddellovgivning.
Vurdering av lokaler og evt. uttalelser til planer foretas av bydelens bydelsoverlege/helse- og
miljøkonsulent.

Badeanlegg og bassengbad
Internkontrollsystemet skal sikre at badeanlegg og bassengbad mv skal planlegges, etableres
og drives i tråd med gjeldende bestemmelser. Eier eller driver har ansvar for driften av
badeanlegg i bydelen. Den viktigste målsettingen med dette er å sikre desinfeksjon og renhold
og hindre smittespredning. Friluftsetaten har ansvaret for driften av friluftsbad. Det blir
jevnlig tatt vannkvalitetsprøver av friluftsbad i badesesongen.
Bydelsoverlegen / SVL / helsekonsulent skal utføre tilsyn etter helseforskriften.

Frisørsalonger m.v
Virksomhetene skal føre internkontroll (IK). Bydelsoverlege /SVL / helse- og miljøkonsulent
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                            Side 11
skal føre tilsyn med disse virksomheter ved oppstart og siden jevnlig i tråd med tilsynsplan.
Tilsyn gjennomføres med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av
smittsomme sykdommer. Forskrift og hygieneregler er sendt ut. Virksomhetene er gjort
oppmerksomme på krav til IK jfr. forskrift. Det er igangsatt systematisk tilsyn, herunder
vurdering av godkjenning i henhold til forskrift. Forskriften gjelder også for solarier.

Legekontor/legesentre/tannleger.
Virksomhetene skal føre internkontroll. Bydelsoverlege /SVL /helse- og miljøkonsulent skal
foreta hygienisk tilsyn i tråd med tilsynsplan. Faglig tilsyn er underlagt Fylkeslegen i Oslo.

Drikkevannskontroll
Drikkevann er en potensiell smittespreder og det er årlig sykdomsutbrudd ulike steder i Norge
som kan tilbakeføres til forurenset drikkevann. Der en drikkevannskilde forsyner mange
personer kan sviktende hygieniske barrierer og spredning av smittestoffer i drikkevann få
svært alvorlige konsekvenser.
Bydel Alna får sitt drikkevann fra Maridalsvannet. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune,
ved OVA, har oppgaven som vannverkseier og har det daglige driftsansvaret og skal drive
internkontroll, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll. De har også
informasjonsplikt både til helsemyndigheter og publikum ved svikt og mulig fare for sykdom.
Adresse: OVA, Postboks 4704 Sofienberg, 0506 Oslo. Tel: 23 437000.

Oslo kommune har et byomfattende ansvar vedr. godkjenning av kommunale vannverk.
Bydel Alna har ansvar ved mindre omfattende saker og godkjenning av lokale brønner.
Helsetjenesten og MT har fått det faglige ansvaret for å vurdere søknader og skal være
delaktige i godkjenningsordningen, og er pålagt det videre tilsynsansvaret.
Til kontrolloppgaven hører også ansvar for å påse at tiltak blir truffet når dette er nødvendig.
MT utfører kontrollanalyser av drikkevannet. Bydelsoverlegen skal, etter varsel fra MT og
SVL, varsle om koking med mer ved funn av bakterier som kan indikere en akutt
forurensning av drikkevannet.
Helsetjenesten ved Bydelsoverlegen / miljørettet helsevern har ansvar for å ha oversikt over
det som kan virke inn på befolkningens helse, og derved også medansvar for å påse at
drikkevannet er helsemessig forsvarlig. Myndighet etter kommunehelseloven kap 4a
miljørettet helsevern er delegert fra bydelsutvalg til bydelsdirektør.
Drikkevann fra felleskilder er byomfattende vedtak og vil etter dette ha Helse- og
velferdsetaten/MT som vedtaksmyndighet.


3. TILTAK     MOT SEKSUELT OVERFØRTE SYKDOMMER                     (SOI)    OG   HIV I BYDEL
    ALNA.

3.1. Forebyggende tiltak.

3.1.1. Helseopplysning
Helseopplysning er en del av kommunehelsetjenestens arbeid. SVL og helsestasjonen har
dette ansvar overfor barn og skoleungdom, og er involvert i rådgivning til skoler og foreldre.
Helsesøstertjenesten bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring seksuelt
overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet
informasjon er nødvendig. De siste årene har bla. russen ved Hellerud VGS fått informasjon
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                             Side 12
om smittsom hjernehinnebetennelse av helsesøster. Denne informasjonsvirksomhet skal
videreføres på alle skoler utover ungdomsskolenivå.
Det vil årlig bli foretatt utdeling av informasjonsmateriell til denne aldersklassen også
vedrørende SOI og HIV for å hindre eller redusere adferd som medfører smitterisiko.

Legesentrene og legene driver helseopplysning i forhold til egne pasienter. Det informeres om
smittefare og virkemidler for å forebygge smitte. En viktig oppgave i helseopplysningen er
også å motivere til riktig antibiotikabruk for å forebygge mot utvikling av resistens.
Fastlegene har som et daglig gjøremål å diagnostisere og behandle smittsomme sykdommer
inklusive SOI og HIV. Smittevernloven pålegger den enkelte lege å følge opp pasienter med
smittsomme sykdommer, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom.
De infeksjonssykdommene som smitter seksuelt og som man kan gjenfinne i praksis i bydelen
er Chlamydia, Hepatitt B, Syfilis, Gonoré og HIV. Denne gruppen skal ha gratis legehjelp og
medisiner. Legemidler og vaksiner til slik behandling kan rekvireres til behandlende lege, kfr.
vedlegg.

3.1.2. Stasjoner for diagnostikk og behandling.
Alle primærleger (fastlegene) og helsestasjon har prosedyrer for påvisning og oppfølging av
disse sykdommene.
Det er opprettet helsestasjon spesielt for ungdom én ettermiddag/kveldstid hver uke i lokalene
til Furuset og Hellerud helsestasjon for å tilby prevensjonsveiledning, diagnostikk av SOI og
rådgivning.
Den er betjent av en lege og en helsesøster. Tilbudet er gratis. Det er ikke timebestilling.
Hos alle fastlegene kan man teste for SOI og HIV etter ønske og legene foretar bla.
Chlamydiatest rutinemessig hos unge kvinner ved underlivskontroll og innsetting av spiral.

Chlamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium, slik at det ikke gis noen lokal oversikt
over forekomst, de øvrige infeksjonssykdommene er nominativt meldepliktige. Det viktigste
ved infeksjonssykdommene er aktiv smitteoppsporing utført av den legen og helsestasjonene
som diagnostiserer sykdom. Dersom legen ikke kan stå for dette arbeidet selv plikter han eller
hun å henvise pasienten eller smittekontakter til å oppsøke Olafiaklinikken eller ved påvist
HIV-infeksjon til infeksjonspoliklinikken ved Ullevål universitetssykehus. Informasjons- og
smitteoppsporingsarbeidet må intensiveres med hjelp fra SVL og helsesøstere om omfanget av
sykdom øker i perioder.


3.2. Målrettet informasjon.
Bydel Alna skal i 2004 etablere samarbeide mellom SVL og OHS for å utdele informasjon om
SOI til elever i videregående skole. Slike informasjonsbrosjyrer er å få kjøpt og kostnader
forbundet med dette dekkes via bydelens budsjett.


4. TUBERKULOSEKONTROLLPROGRAM FOR BYDEL ALNA.

4.1. Forekomst
Forekomst av tuberkulose er 3 ganger høyere i Oslo enn resten av landet, 17,2/100 000/år.
Over 90% av tilfellene finnes hos asylsøkere og innvandrere.
For øyeblikket mottar 5 personer behandling for tuberkulose i bydelen.

Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                            Side 13
4.2. Tuberkuloseforskriften.
Det ble 01.01.2003 fremlagt ny forskrift for kontroll av tuberkulose (Tuberkuloseforskriften).
Denne inneholder nye retningslinjer for tuberkuloseundersøkelse av ansatte og er mer
målrettet mot utsatte grupper enn tidligere forskrift. Tidligere rutinemessig tuberkulose-
undersøkelse av lærere, personer knyttet til barneomsorg, helsepersonell, sjøfolk og militært
personell er opphevet. De som skal undersøkes nå er arbeidstakere som kommer fra, eller har
oppholdt seg i tre måneder eller mer i land med høy forekomst av tuberkulose og som skal
tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og sosialtjeneste.
Dette gjelder alle land utenfor Vest-Eurpoa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan.
Plikten til tuberkuloseundersøkelse gjelder også personer under opplæring og hospitering.


4.3. Ansvar, delegering, organisering.
HVE har fastsatt retningslinjer som omhandler tuberkulosebehandling for hjemmetjenesten i
Oslo kommune. Dette benevnes ”Tuberkulosebehandling i bydel ” og finnes i vedlegg F.
Disse retningslinjer skal følges og det henvises til vedlegget.

4.3.1. Ansvar, delegering.
Spesialisthelsetjenesten har ansvar for oppstart av behandling, isolering, medikament-
forskrivning og kontroll av pasienten. I samarbeid med SVL og OHS utarbeides plan for hele
behandlingsperioden. Tuberkulosekoordinator på Diagnosestasjonen ved Ullevål
universitetssykehus (UUS) har ansvar for innkalling til planleggingsmøte.

Bydelsoverlegen ved SVL har ansvar for behandlingsopplegg i bydelen. Gjennomføring av de
praktiske oppgaver delegeres i Bydel Alna til OHS. Tjenesteledere for hjemmesykepleien har
ansvar i sine soner for at behandlingsopplegget følges.

Tjenesteledere i bydelen må være oppmerksomme på nye rutiner for målrettet undersøkelse av
ansatte og nyansatte og er ansvarlig for å sende utvalgte personer til helsestasjonen for
tuberkulinprøve.

4.3.2. Organisering.
Pasienter innlegges på sykehus for oppstart av behandling og utskrives først når de ikke er
smitteførende. Tuberkulosekoordinator (overlege ved Diagnosestasjonen ved UUS) innkaller
til møte for behandlingsopplegg. Fra bydel deltar OHS og tjenesteleder for hjemmesykepleier
for aktuelle sone. Det inngås skriftlig plan og avtale for videre behandling.
Tuberkulosebehandling skjer etter DOT-prinsippet for alle pasienter, kfr. kap. 4.3.
OHS organiserer og gjennomfører sammen med helsesøstertjenesten smitteoppsporing og
miljøundersøkelser tilknyttet tuberkulosearbeidet. OHS vil innkalle til årlig møte for
oppdatering og evaluering av ordningen.


4.4. Asylsøkere
Det er asylmottak på Tanum i Bærum, og asylsøkere førstegangsundersøkes her. Dersom
asylsøker flytter til bydelen uten undersøkelse skal det gis melding til SVL. SVL orienterer og
delegerer til OHS å følge opp asylsøkeren med Pirquetkontroll og undersøkelse ved
Diagnosestasjonen ved UUS. Innkalling skjer skriftlig. Ved manglende fremmøte etter 3 uker
skal ved anmodning om dette drives aktiv oppsporende og oppsøkende virksomhet. Hvis
personen ikke finnes, sendes melding til Politiet og Diagnosestasjonen, samt til
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                            Side 14
Smittevernoverlegen ved HEV som da overtar videre ansvar for saken.
Ved familiegjenforening skal personer fra 15 år og eldre undersøkes på Diagnosestasjonen.
Politiet gir melding til Diagnosestasjonen om dem det gjelder. Dersom de ikke møter etter en
viss tid blir de tilskrevet av Diagnosestasjonen, og ved fortsatt manglende fremmøte blir
bydelen anmodet om hjelp med å få tak i vedkommende. I så fall følges retningslinjer som
nevnt ovenfor.

Personer under 15 år skal tuberkulintestes i bydelen ved bydelens helsestasjoner.
Diagnosestasjonen skal månedlig sende liste over nyankomne mindreårige til bydelen og OHS
er ansvarlig for oppfølgning, dokumentasjon og arkivering.
Personer der tuberkulose mistenkes henvises til Diagnosestasjonen.



4.5. Tuberkulintesting og konsekvenser.

4.5.1. Tuberkulintesting.
OHS har ansvar for at Furuset og Hellerud helsestasjon følger opp tuberkuloseforskriftens
bestemmelser med tuberkulintesting og kontroll av barn, skoleelever og ansatte/nyansatte i
hht. denne.
Helsestasjonene utfører rutinemessig tuberkulintesting med pirquet prøving til fastsatte tider.
Andre tidspunkt kan avtales i spesielle tilfeller. Helsestasjonene gir opplysninger om dette ved
direkte henvendelse.
OHS foretar evt. henvisning til Diagnosestasjonen og andre nødvendige tiltak dersom det er
grunnlag for dette. Retningslinjer som nevnt ovenfor kommer da til anvendelse.

4.5.2. Ansvar for meldinger.
OHS har ansvar for å motta og sende meldinger om tuberkulose. Meldinger skal sendes til
Diagnosestasjonen med kopi til HVE og SVL.
OHS forestår også arkivrutiner.

4.5.3. Ansvar for smitteoppsporing.
OHS og helsesøstertjenesten utfører oppsporing og vanlig miljøundersøkelse med
undersøkelse av personer rundt tuberkulosesyke personer i hjemmet, på arbeidsplasser og
skoler og evt. i omgangskretsen.

4.5.4. BCG-vaksine.
Furuset og Hellerud helsestasjon tilbyr uvaksinerte BCG-vaksine.

4.5.5. Informasjon.
OHS og helsesøstertjenesten har ansvar for og forestår informasjonsarbeidet om tuberkulose i
bydelen. Dette innbefatter informasjon til pårørende av smittede og grupper som affiseres
dersom smittetilfeller oppstår.

4.6. Organisering av DOT.

4.6.1. Praktisk gjennomføring.
Skriftlig behandlingsplan fra møte mellom tb.koordinator (oftest diagnosestasjonen ved
Ullevål universitetssykehus) , OHS og tjenesteleder følges.
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                             Side 15
Spesialisthelsetjenesten sørger for medikamentforskrivning.
All tuberkulosebehandling skal gis som DOT (direkte observert terapi). Dette innebærer at
helsepersonell, hjemmesykepleier, observerer at pasienten tar tablettene hver gang
medikamenter skal inntas. DOT foretas normalt hjemme eller annet sted etter særskilt avtale.
Hjemmesykepleier har ansvar for å sette opp rutiner for hver enkelt pasient og forestå skriftlig
dokumentasjon for at medikament er gitt etter skriftlig plan.

4.6.2 Avvik.
Avvik skal meldes OHS og SVL samt tjenesteleder på fastsatt standardskjema for avvik. Dette
gjelder alle tilfeller når retningslinjer for behandlingen ikke følges, eller ved mistanke om at
pasienten på noen måte unndrar seg behandling (ikke svelger tabl.).
Bydelsoverlegen må da reetablere behandlingen, evt. vurdere reinnleggelse i sykehus, om
nødvendig med tvangstiltak i samarbeide med Smittevernoverlegen i HEV.

4.6.3. Beskyttelse av personale.
Det er ikke nødvendig med beskyttelsesutstyr ved DOT-behandling. Personalet bør som
generell regel være tuberkulin-positive og/eller ha synlig arr etter BCG-vaksine.
I spesielle tilfeller kan forordning bli gitt til bruk av beskyttelsesutstyr, inklusive bruk av
munnbind/maske.


4.7. Personell med plikt til tb-undersøkelse.
Undersøkes skal arbeidstakere som kommer fra, eller har oppholdt seg i tre måneder i land
med høy forekomst av tuberkulose og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og
sosialtjeneste.
Dette gjelder alle land utenfor Vest-Eurpoa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan.
Plikten til tuberkuloseundersøkelse gjelder også personer under opplæring og hospitering.
SVL har påsett at det i bydelsforvaltningen foreligger rutiner for å gjennomføre
tuberkuloseforskriftens krav til undersøkelse av ansatte. Private barnehager og skoler er
informert om ny forskrift og endrede krav til tb-undersøkelse.


5. BEREDSKAP.

5.1. Myndighet og ledelsesansvar
Bydelens ordinære tjenesteapparat danner basis for beredskapsarbeidet. Ved et utbrudd av
alvorlig, smittsom sykdom skal SVL umiddelbart kontaktes. SVL er tillagt oppgaver i henhold
til smittevernlov med forskrifter og leder smittevernarbeidet og sørger for tilstrekkelig
bemanning til enhver tid. SVL kan kontaktes på mobiltelefon, kfr. oversikt i kap. 2.2.2..
Hvis ikke SVL eller bydelsoverlegen er tilgjengelig, utpeker Bydelsdirektøren en lege til å ta
ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer.
Melding om smittsom sykdom skal varsles videre til fast SVL som angitt over.
Smittevernarbeidet kan i sjeldne tilfeller kreve drastiske tiltak, noe loven hjemler.
SVL må i slike tilfeller konferere med Fylkeslege og/eller Smittevernoverlegen i Oslo før
gjennomføring av tiltak.

Starten på en beredskapssituasjon vil oftest være at SVL mottar telefonisk eller skriftlig
melding om sykdomsutbrudd i bydelen.

Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                             Side 16
SVL må kartlegge grad av utbrudd og lokale forhold som har betydning for fare for videre
utbrudd av sykdom. SVL må innhente opplysinger fra lege som har diagnostisert sykdom,
annet helsepersonell, konsultere gjeldende retningslinjer eller rådgivende institusjoner som
Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Helse- og velferdsetaten. På bakgrunn av denne informasjon
må SVL vurdere om lokale smitteverntiltak skal settes i verk.


5.2. Varsling, innkalling og møtested.
Bydelsoverlege / SVL vil få melding om utbrudd av smittsom sykdom. Bydelsdirektøren
varsles, og i spesielt alvorlige tilfeller vil beredskapsgruppen i bydelen etableres.
Det forefinnes egen liste over dette beredskapspersonellet i bydelsadministrasjonen.
Denne beredskapsgruppen vil innkalle konsulentbistand etter behov fra andre etater som
Helse- og velferdsetaten, Mattilsynet og Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Ved utbrudd av smittefarlig sykdom som krever innkallelse av beredskapsgruppen
opprettes beredskapssenter i møterom i adm.bygget på Furuset senter, Trygve Lies plass 1.
Tel: 23 479000. Flere kontorer kan ved behov frigjøres til dette arbeidet.
Her er telefon, datanettverk med skrivere, internett-tilgang, telefax, e-mail og kopimaskin
samt annet kontorutstyr.

Beredskapssenteret har kort vei og intern forbindelse via telefon, datanettverk, fax og e-mail
til Furuset og Hellerud helsestasjon hvor det etableres smittevernkontor / vaksinasjonskontor
i lokalene til Furuset helsestasjon, Trygve Lies plass 1, 1001 Oslo.

5.3. Myndighetsfordeling:
Bydelsdirektøren kan om nødvendig
Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m.
Bruke og hvis nødvendig skade andres eiendom.
Vedta forholdsregler ved gravferd.
Pålegge deltagelse i smittevernarbeid.
Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc.
SVL kan om nødvendig:
Kreve taushetsbelagte opplysninger.
Treffe forholdsregler for uvaksinerte.
Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak.
Nedlegge arbeidsforbud.
Vedta obduksjon av avdød smittet person.
Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse.


5.4. Tiltak med de generelle prinsipper.
Varsling og mobilisering: lokalt til SVL og eventuelt til sentrale helsemyndigheter

Isolering: tiltak for å sikre at berørte individer identifiseres og om nødvendig holdes isolert fra
usmittede. Isolering av smittekilde, pasient, smittebærere og smitteutsatte. Sikre diagnosen
ved prøveinnsamling blant de smitteutsatte.

Bekjempelse: tiltak som iverksettes ved en faresituasjon i den hensikt å unngå at den utvikler
seg til en større epidemi f.eks. vaksinasjon, medikamentell profylakse, desinfeksjon,
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                                Side 17
destruksjon av gjenstander.

Evakuering: av usmittede. Unngå store forsamlinger.

Behandling: initialt og sikre at smittede personer om mulig kan bringes til sykehus /
helseinstitusjon / isolat for videre behandling.

Etablere optimalt samarbeid: mellom beredskapsgruppen, bydelene, sykehusavdelinger,
laboratorier, vaksinedepoter og medikamentleverandører. Identifisere kontaktpersoner i de
forskjellige leddene.

Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak
Det kan være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved utbrudd. Eksempler er ved alvorlig
influensasykdom, meningokokk type A og C og ved hepatitt A og B. I noen tilfeller er det
aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby
behandling straks etter eksponering for smittestoff med vaksine eller spesifikke antistoffer.
Dette er et tiltak som må vurderes av SVL, i samråd med behandlende lege,
smittevernoverlegen for Oslo og evt. infeksjonsmedisinere ved Ullevål og Aker
universitetssykehus og Nasjonalt Folkehelseinstitutt avhengig av utbruddets størrelse og
alvorlighetsgrad. Etter anvisning fra SVL kan behandlende lege eller helsesøster utføre
vaksinasjon.

Diagnostikk og behandling
Det er fastlegenes og sykehusenes oppgave å diagnostisere og behandle personer som har en
infeksjonssykdom. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom må SVL varsle
lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle
sykdom. Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse, organisert av SVL. Her må
fastleger og helsesøstere i kommunen delta.



5.5. Informasjon
Det er viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. SVL eller person som utpekes har
ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen.
Omfang av informasjon avhenger av situasjon, men bør være rask og åpen. Det er også
nødvendig å vurdere om informasjon kan gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan
være i konflikt med taushetsplikten.
SVL må samarbeide med helsesøster, helsekonsulenten, andre leger og event. HEV/MT og
OVA for å gi rask og korrekt informasjon.

INFORMASJON SOM MÅ VURDERES VED           UTBRUDD AV SMITTSOM         ANSVARLIG
SYKDOM
Helsepersonell - for å øke årvåkenhet og gi informasjon videre:       SVL
Leger, legevakten, bydelsoverlegen, SVL ved Aker
sykehus/Ullevål sykehus.
Den/de som er syke og nære pårørende                                  Fastlege/sykehuslegen/
- om sykdomsforløp og tiltak for å hindre smittespredning             SVL
- om behov for å gå ut med offentlig informasjon

Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                          Side 18
Institusjoner (skoler, barnehager, bedrifter) – for å gi riktig bilde av   SVL/OHS, evt
alvorlighetsgrad og øke årvåkenhet: skiftlig og muntlig                    bedriftshelsetjeneste
informasjon bør gis fortløpende
Lokalbefolkning via media                                                  SVL/HVE - vurderer
- for å hindre smittespredning                                             pressmelding for å sikre
- øke årvåkenhet ved tidlige sykdom                                        korrekt informasjon.
- begrense bekymring.                                                      Bydelsdirektør kan
Aktuelle medier kan være Akers avis/Groruddalen, Aftenposten,              organisere kontakten med
NRK-Østlandssendingen og andre lokalradiostasjoner                         pressen.
Nasjonalt Folkehelseinstitutt og fylkeslegen                               SVL



5.6. Beskrivelse av situasjoner som kan kreve spesielle tiltak.
Det omtales noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til
svært sannsynlig, og samtidig alvorlige enten fordi enkelttilfeller er alvorlig eller fordi
utbrudd kan bli omfattende. Detaljert omtale av enkeltsituasjoner finnes i: »Smittevern 5:
Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten 2002-2003» utgitt av Nasjonalt
Folkehelseinstitutt. Denne bør være tilgjengelig ved alle legekontorene og helsestasjonene i
bydelen.

5.6.1. Vannbåren infeksjon
Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der
svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være magetarm infeksjoner som
salmonellose, campylobakteriose, hepatitt A, Giardia lamblia og ulike virusinfeksjoner.
Derfor er forebyggende tiltak og rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer
særdeles viktig.


 TILTAK                                                         ANSVARLIG
Avstenging av vannkilde til hygienisk forhold er under kontroll OVA, evt etter pålegg
                                                                fra MT eller
                                                                kommuneoverlegen
Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller     OVA
legge til reserveklorering
Informasjon om koking av drikkevann via lokalradio / lokalavis SVL / MT/HEV
Prøvetaking av vannkilde og syke for å identifisere smittestoff MT / SVL / OVA
Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for Fastleger
å hindre videre smitte, sykemelde fra i næringsmiddelbedrift
eller helsetjeneste til smittefare er over


5.6.2. Matbåren infeksjon
Dette dreier seg som oftest om mage-tarm infeksjoner. Hyppigst er antagelig toksinindusert
matforgiftning med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom. Dette er
sykdomsutbrudd som sjelden blir diagnostisert og der det oftest er for seint å gjøre noe når
utbruddet identifiseres. Det er viktig at hygienen ved næringsmiddelbedrifter følges opp av
MT når slike utbrudd blir kjent og MT vil bidra til forebygging for videre spredning.

Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                                Side 19
Smittevernlegen i bydelen vil få melding om diagnostisert sykdom fra sykehus og tar
umiddelbart kontakt med primærlege og helsestasjon for videre oppfølging.
Foreldre/ansatte i barnehager og skoler informerer helsetjenesten snarest ved viten eller antatt
viten om smittsom sykdom. Når infeksjon eller mistanke om infeksjon er tilstede, må det i
hvert tilfelle vurderes tiltak i forhold til smittefare og alvorlighet. SVL kontakter primærlegen
og helsestasjonen for å igangsette tiltak.


TILTAK                                                               ANSVARLIG
Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for        SVL/fastleger / sykehus
å hindre videre smitte, sykemelde fra i næringsmiddelbedrift
eller helsetjeneste til sikker symptomfrihet
Kartlegge utbrudd                                                 MT og SVL gjensidig
                                                                  varslingsplikt
Informasjon til publikum og evt skole, barnehager, bedrifter, for SVL/OHS
å hindre videre smitte og kartlegge antall syke
Intervju av syke for å identifisere smittekilde                   MT /HEV
Kontroll av næringsmiddelbedrifter/antatt kilde                   MT/HEV
Vaksinasjon ved Hepatitt A utbrudd                                SVL/OHS/Fastlegene.


5.6.3 Infeksjon med »dråpesmitte»
Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner. Disse er blant de vanligste infeksjonssykdommer av
relativt uskyldig art, sjeldnere enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom
sykdom.
Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder, slik at men kan være
forberedt via nasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slik utbrudd må man raskt kunne
vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. Tiltak av dette omfanget
må planlegges, koordineres og gjennomføres av sentrale helsemyndigheter i Oslo.

Ved mistanke om alvorlige infeksjoner som SARS og ”fugleinfluenza” skal egne
retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt følges. Aktuelle pasienter skal uten
opphold overføres med påsatt munnbind til isolat ved enten Aker eller Ullevål
universitetssykehus etter forutgående telefonkontakt med vakthavende lege.
Smittevernvakten ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt skal omgående varsles per telefon
uansett tid på døgnet.
Tlf: 22 042348.

5.6.4. Meningitt:
Meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig og
opptrer hyppigst blant barn og ungdom. Det er i de aller fleste tilfeller enkeltstående tilfeller.
Ved flere enn ett tilfelle i området kan det bli aktuelt med mer omfattende tiltak med
vaksinering (ved Meningokokker gruppe A/C), og forebyggende antibiotikabehandling og
restriksjoner på aktiviteter. Dette bør drøftes med Smittevernoverlegen i Oslo og Nasjonalt
Folkehelseinstitutt. Rask og korrekt informasjon til nærmiljøet er svært viktig ved
meningokokksykdom.

Varsling:
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                               Side 20
Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/meningokokksykdom skal SVL i
pasientens bydel eller bostedskommune umiddelbart varsles. Det er SVL ansvar å påse
tilstrekkelig varsling til Bydelsdirektør, OHS, legesentre og berørt tjenestested i bydel
(barnehager, skoler etc).
SVL i bydelen bør også varsle SVL i nabobydelene i tillegg til Legevakten. SVL holder etter
behov løpende kontakt med sykehuset.

Profylakse / vaksinasjon:
Behandlende sykehus skal vurdere antibiotikaprofylakse/vaksinasjon til pasientens nærmeste
familie (”bordkontakter”). Det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på
sykehuset over lengre tid. SVL (kan delegeres til OHS) har ansvar for å gi informasjon i
pasientens nærmiljø (barnehage, skole, naboer, idrettslag osv.) og igangsette
profylakse/vaksinasjon etter vurdering.

5.6.5 Infeksjon med »blodsmitte»
I denne grupper er alvorlige sykdommer som Hepatitt B og Hepatitt C og HIV, og i noen grad
også Hepatitt A infeksjoner. Legesentrene og reisevaksinasjonskontoret tilbyr vaksinering av
stoffmisbrukere.
Smittevernlegen i bydelen vil få melding om diagnostisert sykdom fra sykehuset og tar
kontakt umiddelbart med primærlege og helsestasjon for videre oppfølging. De samme rutiner
følger helsetjenesten i egen bydel. Foreldre/ansatte i barnehager og skoler informerer
helsetjenesten snarest ved viten eller antatt viten om smittsom sykdom.



TILTAK                                                               ANSVARLIG
Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for        Primærlegene / sykehus.
å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie / nære kontakter   Helsestasjonene og
ved Hepatitt B. Tilby vaksine Havrix til familie, barn og            reisevaksinasjonsktr. etter
ansatte ved Hepatitt A utbrudd.                                      anbefaling fra sykehus/SVL
Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell                          SVL
Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre       SVL/HEV
videre smitte og kartlegge antall syke.
Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og       SVL/HEV har ansvar for
kontakter i utsatt miljøer                                           informasjon, vaksinasjoner
                                                                     gjøres av helsestasjonen eller
                                                                     primærlege

5.6.6. Infeksjon av næringsmiddelbåren sykdom
SVL i bydelen vil få melding om diagnostisert sykdom fra sykehuset og tar kontakt med
primærlege og OHS for videre oppfølging. Foreldre/ansatte i barnehager og skoler informerer
helsetjenesten snarest ved viten eller antatt viten om smittsom sykdom.

Tiltak: Når infeksjon eller mistanke om infeksjon er tilstede, må det i hvert tilfelle vurderes
tiltak i forhold til smittefare og alvorlighetsgrad. Smittevernlegen kontakter primærlegen og
OHS for å igangsette tiltak. MT kontaktes dersom det er behov for vurdering av tiltak i bedrift
som håndterer matvarer.


Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                                Side 21
5.7. Bioterrorangrep.
Dersom bydelen utsettes for bioterrorangrep skal beredskapsgruppen innkalles og uten
opphold etablere samarbeid med Helse- og velferdsetaten og andre etater i Oslo kommune. En
slik situasjon vil neppe være begrenset til et lite og lokalisert område og vil kreve
byomfattende tiltak. Lokale tiltak iverksettes etter anbefaling fra sentralt hold som Nasjonalt
Folkehelseinstitutt, smittevernoverlegen i Oslo eller Helsedirektorat.


6. INFLUENSABEREDSKAPSPLAN.

6.1. Generelt.
Influensa smitter i hovedsak som dråpesmitte, men kontaktsmitte forekommer.
Epidemier oppstår med visse mellomrom og kan være alvorlige med mange syke og i noen
tilfeller med høy dødelighet. I normale situasjoner er epidemien selvbegrensende og med mild
til moderat alvorlighetsgrad, og oftest med tilgjengelig vaksine. Det kan ikke utelukkes at
pandemier oppstår uten effektiv eller tilgjengelig vaksine, eller spredning av influensavirus
med høy virulens og alvorlighetsgrad til tross for tilgjengelig vaksine.
Beredskapen må ta sikte på å redusere sykelighet/død, ivareta et større antall syke og døende
pasienter, opprettholde nødvendige tjenester på tross av stort sykefravær og gi informasjon til
bydelens befolkning.


6.2. Ansvarlige ved pandemi.
Beredskapsgruppen skal innkalles etter varsling til SVL eller Bydelsdirektør fra sentrale
helsemyndigheter. Retningslinjer som er omtalt under beredskap (kap. 5.1-5.3) følges. SVL
etablerer smittevernkontoret i Furuset helsestasjon. Befolkningsrettede tiltak må styres utfra
anbefalinger fra Helse- og velferdsetaten (HEV) i Oslo eller Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Det
utpekes en ansvarlig, normalt SVL, for kommunikasjonen med HEV og sentrale myndigheter.


6.3. Konkrete tiltak ved pandemi.

6.3.1. Vaksinasjon.
Beredskapsgruppen mottar informasjon om tilgjengelig vaksine og antivirale midler og setter
opp retningslinjer for bruken av dette etter anbefaling fra HEV.
SVL og delegerte informerer, evt. innkaller og forbereder tilgjengelig helsepersonell på
behovet for vaksinering og behandling.
Bydel Alnas helsestasjoner og helsesøstrene igangsetter vaksinasjon. Hjemmesykepleien
igangsetter behandling eller vaksinerer sine brukere i hjemmet. Fastlegene kan vaksinere på
sine kontorer. Nødvendig hjelpepersonell beordres hit ved behov.
Beredskapsgruppen er etablert på beredskapsrommet på Furuset senter.

6.4. Personellbehov og tiltak for å sikre dette.
Bare de dårligste pasientene kan forventes å bli behandlet i sykehus og kriterier for utvelgelse
forventes fastsatt av HEV og medisinsk ansvarlige på sykehus. Det må derfor forberedes tiltak
for alternative behandlingslokaler og sikres personell til disse.

6.4.1 Behandlingslokaler.

Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                             Side 22
Hellerud omsorgssenter (HOS) har Trygghetsavdeling med pasienter som kan sendes hjem på
kort varsel. Her kan frisettes tilsammen totalt 22 senger.
Dersom dette ikke dekker behovet kan korttidspasienter på rehabiliteringsavd. (2-posten)
hjemsendes for ytterligere etablering av ca. 10 senger. Ved intern omrokering kan trolig min.
en sengplass pr. avdeling skaffes.

Furuset sykehjem utskriver sine korttidspasienter med hjemmeadresse. Her kan frisettes ca. 20
senger. Videre skal det finnes 6 senger som til enhver tid skal være ledig for nødsituasjoner
ved intern omplassering.
Post 5 tømmes for pasienter ved overflytting til andre poster, 26 senger frisettes.

Bydel Alna kan etablere på kort sikt totalt 90 sengeplasser for behandling ved en slik
pandemi. Ved behov for flere plasser må man benytte evt. tilleggssenger ved Solvang
sykehjem, alternativt overflytte pasienter dit, videre hoteller og pensjonater etter anvisning fra
HEV som også må ivareta pleiebehovet.

6.4.2. Personale.
Leger.
Fastlegenes kommunale tjeneste forutsettes omdisponert til tilsyn der hvor det trenges mest, i
tillegg til å drive sin ordinære konsultasjonsvirksomhet, evt. med begrensning til mer alvorlige
tilfeller. Det kan lages ad hoc avtaler om forlenget åpningstid og sykebesøk.
Pleiere.
Grunnstammen vil være alt pleiepersonalet på sykehjemmene forsterket med personale fra
hjemme-sykepleien og om nødvendig fra Bestillerkontoret. I tillegg kan Beredskapsgruppen
omdisponere annet kvalifisert personale ansatt i bydelen og evt. leie inn ellers ikke-aktive
sykepleiere og hjelpepleiere.
Transport.
Det kan foreligge øket behov for transport av pasienter, personell til sykebesøk, varetransport
etc. Dette forventes ivaretatt av ordinær ambulansevirksomhet, alternativt bydelens minibuss
og drosjer.


7. SKJEMA FOR BEFOLKNINGSGRUNNLAG MV. I BYDEL ALNA.

7.1 Befolkningsgrunnlag pr. 01.01.03:


Kvinner: 22.299      Menn: 21.023        Totalt: 43 322




Fordeling etter aldergrupper:

0-5       6-12      13-15     16-19    20-39     40-66    67-79   80+




Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                               Side 23
 3607     3516      1505      1875       13619    14110    3374    1716


Oversikt over innvandrere:

Innvandrere Europa og               Ikke vestlige land    Sum        % av
Pr.01.01.03 vestlige land                                            innb.antall

Alna          1001 personer         12761 personer.       13762 pers. 31,7 %



Oslo          22336 personer. 87472 personer.             109808 pers 21,2 %




7.2.1. Drikkevannskilder i bydelen:
Ja:  Nei: 

7.2.2. Pumpestasjoner i bydelen.
Ja:  Nei: 
Trosterud pumpestasjon, delvis i drift

7.2.3. Renseanlegg/overløpsstasjoner:
Ja:  Nei: 

7.3. Badevann/offentlig svømmebasseng:
Ja:  Nei: 
Bassenger
1. Offentlig badebasseng på Haukåsen skole. Benyttes av elever ved skolen og spesielle
grupper og foreninger.
Furuset bad og Vestre Haugen bad er offentlig tilgjengelige bad.
Badevann: Lutvann.

7.4. Kjøletårn.
Ja:  Nei: 
Det er flere større handelsbedrifter i Alna bydel, bla. Alnasenteret og Smartclub.
Det er i bruk flere tørrkjølere og vann-aerosol-systemer for grønnsak- og fruktdisker. Det
foreligger ikke register over kjøletårn i bydelen, og bedrifter som evt. har slike plikter selv å
forestå nødvendig vedlikehold og rengjøring. Rutinemessige prøver for påvisning av
Legionella anbefales ikke av Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

7.5. Hospitser:
Ja:  Nei: 
Antall:         0 Antall plasser:

7.6. Hoteller.
Ja:  Nei: 
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                              Side 24
7.7. Barnehager.
Ja:  Nei: 

Barnehager:
Antall barnehager (eks. familiebarnehager): 49              Antall plasser: ca 1892


7.8. Skoler.
Ja:  Nei: 

Skoler:
Antall barneskoler : 13             Antall elever: 2876
Antall ungdomsskoler: 4             Antall elever: 1243
Antall videregående skoler: 2       Antall elever: 800
Andre: Trosterud voksenopplæring.
        Spesialskoler: Haukåsen og Nordvoll skole.

7.9. Alders- og sykehjem.
Ja:  Nei: 

Antall: 4       Antall plasser: 520 (inkluderer ikke plasser utenfor bydel)

Furuset sykehjem,
Hellerud omsorgssenter,
Solvang sykehjem,
Gransdalen bo– og behandlingssenter

7.10. Fengsel
Ja:  Nei: 

7.11. Militærforlegning
Ja:  Nei: 

Lutvann leir.
Denne leiren forutsettes å ha egne rutiner for smittevern i hht. Forsvarets interne
retningslinjer. Leirlegen vil ved behov bli orientert ved relevante og aktuelle smittesituasjoner
i Bydel Alna.
Man forventer at informasjon vil bli tilstilet Bydelsoverlege/SVL ved smitteproblemer i leiren.
Ledelsen for Lutvann leir vil motta kopi av revidert lokal smittevernplan.

7.12. Asylmottak.
Ja:  Nei: 

8. ETTERORD
Denne planen er utarbeidet på grunnlag av mal for smittevernplaner for bydeler i Oslo
kommune. Planen vil bli oppdatert når dette er relevant også før fastsatt revisjonsdato.
Smittevernplanen vil være tilgjengelig på Bydel Alnas hjemmeadresse på Internett
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                              Side 25
Smittevernplanen skal rotere årlig med neste revisjonsdato innen 1.12.2004

Ansvarlig for planen er smittevernlege Kjell Teigen og medarbeidere er overhelsesøster Turid
Tårnesvik og helse- og miljøkonsulent Tone Midtskogen.

Vennligst send kommentarer, korreksjoner og forslag til forbedringer i planen til:

Bydel Alna, Bydelsoverlegen, Postboks Furuset, 1001 Oslo.


Telefon: 23 47 90 00                   Telefax: 23 47 90 20.

E-mail: postmottak@alna.oslo.kommune.no




VEDLEGG A.
MSIS/melding.
Meldepliktige sykdommer i MSIS og allmennfarlige smittsomme sykdommer
MSIS kan inneholde opplysninger om personer i Norge som er smittet med nærmere bestemte
smittsomme sykdommer. Sykdommene er inndelt i ulike sykdomsgrupper. Sykdommer i
gruppe A er sykdommer som etter forskriften skal meldes med full pasientidentitet. Av hensyn
til smittevernet og internasjonale forpliktelser er det nødvendig å overvåke disse sykdommene
nøye. Sykdommer i gruppe B er sykdommer som etter forskriften skal meldes med
avidentifiserte opplysninger, men med en melding per pasient. Dette fordi det er grunn til å tro
at meldingsplikt med navn kan føre til at mulig smittede avstår fra å la seg undersøke. Gonore,
hiv-infeksjon og syfilis er sykdommene som er omfattet av gruppe B. Sykdommer i gruppe C
er sykdommer som normalt skal meldes som summariske tabeller over antall tilfeller. Dette er
sykdommer som det av hensyn til smittevernet ikke er nødvendig med detaljert overvåking av.
Tuberkuloseregisteret kan inneholde personidentifiserbare opplysninger om personer i Norge
som er smittet med tuberkulose, personer som får forebyggende behandling mot tuberkulose
eller personer som oppdages som omslagere ved tuberkulinundersøkelse i grunnskolens 10.
klasse, jf. forskriften § 1-7.
Følgende sykdommer skal meldes pr. 1. juli 2003:

Sykdommer i gruppe A

Sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet:
Difteri
Kikhoste
Kusma
Meslinger
Poliomyelitt

Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                             Side 26
Røde hunder
Systemisk Haemophilus influenzae-sykdom
Tetanus (Stivkrampe)
Tuberkulose

Virushepatitter:
Hepatitt A
Hepatitt B
Hepatitt C

Mat- og vannbårne sykdommer:
Botulisme
Campylobacteriose
E. coli-enteritt
Giardiasis
Listeriose
Salmonellose
Yersiniose

Zoonoser:
Brucellose
Ekinokokkose
Lyme borreliose
Miltbrann
Nephropathia epidemica
Rabies
Trikinose
Tularemi

Alvorlige importsykdommer:
Flekktyfus
Gulfeber
Hemoragisk feber
Kolera
Lepra
Malaria
Pest
Shigellose
Tilbakefallsfeber

Alvorlige miljøsykdommer:
Atypisk mykobakterieinfeksjon
Legionellose
Alvorlige, systemiske sykdommer:
Aids
Alvorlig, akutt luftveissyndrom – sars
Encefalitt
Kopper
Paratyfoidfeber
Prionsykdommer
Systemisk meningokokksykdom
Systemisk pneumokokksykdom
Systemisk gruppe A streptokokksykdom
Systemisk gruppe B streptokokksykdom
Tyfoidfeber


Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.   Side 27
Sykdommer forårsaket av visse resistente bakterier:
Infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker
Infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker
Infeksjoner med vankomycinresistente enterokokker


Sykdommer i gruppe B

Sykdommene fremgår av forskriften § 1-2 fjerde ledd og er:
Gonore
Hiv-infeksjon
Syfilis
Sykdommer i gruppe C
Genital chlamydiainfeksjon
Influensaliknende sykdom.

Situasjonen vedrørende smittsomme sykdommer kan endre seg raskt ved at nye sykdommer
innenfor gruppene A, B og C kan dukke opp, mens andre sykdommer kan miste sin betydning.
Det kan være nødvendig raskt å endre listen over meldingspliktige sykdommer, og
departementet kan jf. 1-2 sjette ledd gi nærmere bestemmelse om hvilke smittsomme
sykdommer som hører inn under de ulike kategorier/grupper av sykdommer.
At innsamlede opplysninger om tilfeller av en sykdom kommer til nytte i det praktiske
smittevernarbeidet er et viktig moment i vurderingen av om en sykdom innen gruppene A, B
eller C skal være meldingspliktig. Enkelte sykdommer vil være meldingspliktige selv om de
normalt ikke forekommer i Norge, fordi Norge har forpliktelser om internasjonal rapportering,
jf. blant annet Beslutning 2119/98/EF. Nasjonalt folkehelseinstitutt gir veiledning om
kasusdefinisjoner, dvs. hvilke kliniske, mikrobiologiske og epidemiologiske kriterier som må
foreligge for at en gitt sykdom kan anses å være diagnostisert. Slike definisjoner er viktige
med tanke på sammenlikning av forekomsten over tid og med andre land. Det er naturlig å
benytte tilpassede versjoner av de definisjoner som benyttes i EU, Beslutning 2119/98/EF.
Definisjonene kan endres etter hvert som nye diagnostiske metoder tas i bruk.




Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                          Side 28
VEDLEGG B
Adresse- og telefonliste
INSTANS / NAVN                                            TELEFON       MOBIL/FAX
Aker universitetssykehus                                  22 89 40 00   22 89 41 55
Akers avis / Groruddalen                                  22 91 88 20   22 16 01 05
Ambulanse (113)                                           22 93 22 20
Bydelsdirektør Bydel Alna,                                23 47 90 00   23 47 99 20
Bydelsoverlegen Bydel Grorud                              23 42 19 00   23 42 10 01
Bydelsoverlegen Bydel Stovner                             23 47 10 00   23 47 10 01
Bydelsoverlegen Bydel Bjerke                              23 43 98 00   22 65 24 20
Bydelsoverlegen Bydel Østensjø                            23 43 85 00    23 43 85 01
Nasjonalt Folkehelseinstitutt, seksjon for forebyggende   22 04 22 00   22 35 36 05
infeksjonsmedisin
Fylkeslegen i Oslo og Akershus                            22 00 39 04   22 00 39 10
Helse- og velferdsetaten                                  23 48 30 00
Kommuneoverlegen i Oslo, (Helse- og velferdsetaten)       22 48 31 15
Kommuneoverlegen Lørenskog                                67 92 95 00
Legevakten                                                22 93 22 10
NRK Østlandssendingen                                     22 80 82 50   22 80 82 10
Mattilsynet (MT)                                          22 98 74 00   22 98 74 01
Akershus universitetssykehus (AHus)                       67 92 88 00   67 92 88 01
Smittevernlegen Bydel Grorud                              22 82 19 00   22 82 19 01
Smittevernlegen Bydel Alna                                23 47 90 00
Smittevernlegen Bydel Stovner                             23 47 10 00
Smittevernlegen Bydel Bjerke                              23 42 98 00
Smittevernlegen Bydel Østensjø                            23 43 85 00   23 43 85 01
Smittevernlegen i Lørenskog                               67 92 95 00
Smittevernlegen i Skedsmo                                 63 89 01 00   63 89 05 90
Smittevernoverlegen i Oslo, Tore W.Steen                  23 48 31 15   93 21 36 82
Statens helsetilsyn                                       22 24 88 88
Tveita Apotek                                             22 76 18 80
Haugerud Apotek                                           22 90 53 90   22 90 53 91
Vitus apotek Furuset, Furuset senter                      23 14 17 50   23 14 17 51
Furuset apotek, Lindeberg senter                          23 17 70 50   23 17 70 59
Hellerud omsorgssenter                                    23 42 03 09
Furuset sykehjem                                          23 47 92 20
Solvang sykehjem                                          23 47 29 00   22 64 78 92
Gransdalen bo og behandlingssenter                        22 30 49 24   22 30 52 79
Teknisk førstekonsulent bydel Alna                        23 47 99 63
Ullevål sykehus                                           22 11 80 80   22 11 80 81

VEDLEGG C
Fordelingsliste
Følgende personer / instanser skal ha en kopi av planen nå og ved oppdateringer:
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                 Side 29
Bydelsdirektøren
Bydelsoverlegen / Smittevernlegen i Bydel Alna
Avdelingssjefer i Bydel Alna
Bestillerkontoret
Bydelsutvalgets leder
Helse- og miljøkonsulent
Helsestasjonene
Helse- og velferdsetaten
Legesentrene i bydelen
Mattilsynet i Oslo
Smittevernoverlegen i Oslo
Kommuneoverlegen i Oslo (Helse- og velferdsetaten)
Leirledelsen i Lutvann leir.
Evt. Bydelsoverlegene i tilgrensende bydeler.




Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.   Side 30
VEDLEGG D
Basisvaksinasjonsprogram
Sosial- og helsedepartementets anbefalte vaksinasjonsprogram:

BARNETS ALDER VAKSINASJON MOT
3 måneder     Difteri- Tetanus- Kikhoste (DTP), Haemophilus influenzae type b
              (Hib), Poliomyelitt
5 måneder     DTP, Hib, Poliomyelitt
11-12 måneder DTP, Hib, Poliomyelitt
15 måneder    Meslinger, Kusma, Røde hunder (MMR)
6-8 år        Poliomyelitt
11-12 år      DT
12-13 år      MMR
Ungdomsskolen Tuberkulose og Poliomyelitt




Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                          Side 31
VEDLEGG E.
Oversikt over fastleger (liste 1) og smittevernpersonale (liste 2) i bydelen pr. 31.12.02

Liste 1. fastleger
Navn                    Senter                           Telefon
 Gertraud Enger         Haugerud Legesenter              22 90 58 50
 Heidar Olsson          Haugerud Legesenter              22 90 58 50
 Mohammed Abdi          Haugerud Legesenter              22 90 58 50
 Thomas Gladewitz       Haugerud Legesenter              22 90 58 50
 Turnuskandidat         Haugerud Legesenter              22 90 58 50
 Torill Andersen        Tveita Legesenter                22 76 19 50
 Marek Zennegg          Tveita Legesenter                22 76 19 50
 Odd Arne Nesbakken     Tveita Legesenter                22 76 19 50
 Kjell Teigen           Tveita Legesenter                22 76 19 50
 Ole Bent Sagen         Alna Legesenter                  22 90 92 90
 Frank Thrana           Alna Legesenter                  22 90 92 90
 Emil Verpe             Trosterud Legekontor             22 30 78 27
Eileen Voss             Furuset legesenter               23 47 91 50
Shakera Zalmai          Furuset legesenter               23 47 91 50
Eva Sponnich            Furuset legesenter               23 47 91 50
Fariba Hossein          Furuset legesenter               23 47 91 50
 Manzoor Ahmad Sohail Furuset legesenter                 23 47 91 50
 Anders Olsen           Lindeberg legesenter             23 14 20 20
 Romana Barucija        Lindeberg legesenter             23 14 20 20
 Torill Ellefsen        Lindeberg legesenter             23 14 20 20
 Nath Kakar             Lindeberg legesenter             23 14 20 20
 Turnuslege             Lindeberg legesenter             23 14 20 20
 Hannes Hrafnkelsson    Ellingsrud legesenter            23 47 90 50
 Kathrine Holt          Ellingsrud legesenter            23 47 90 50
 Arne Unnsgaard         Ellingsrud legesenter            23 47 90 50
 Jan Guettler           Ellingsrud legesenter            23 47 90 50
 Turnuskandidat         Ellingsrud legesenter            23 47 90 50
 Nils Rolfsjord         Gransdalen legesenter            22 90 26 26
 Anders Østrem          Gransdalen legesenter            22 90 26 26
 Paal Rochette          Gransdalen legesenter            22 90 26 26
 Frans Torstein Kasin   Brynklinikken                    22 06 65 50
 Knut Iver Molden Losby Brynklinikken                    22 06 65 50
 Jon-Bjørn Grova        Brynklinikken                    22 06 65 50
 Knut Loe Laake (vikar) Brynklinikken                    22 06 65 50
 Thomas Tønseth         Brynsenglegene                   22 72 78 50
Jorg Karlgård           Brynsenglegene                   22 72 78 50
Monica N. Nyquist       Brynsenglegene                   22 72 78 50
 Anne-Marie Rudvin      Brynsenglegene                   22 72 78 50
 Gude Tokerud           Ulvenlegene                      22 88 57 50

Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                      Side 32
Liste 2. Smittevernpersonale
Navn                      Arbeidssted                    Adresse             Telefon
Turid Tårnesvik           Hellerud helsestasjon          Haugerud senter 4   23 42 01 62
Overhelsesøster
Tone Midtskogen           Alna                           Trygve Lies plass 1 23 47 90 00
Helse- miljøkonsulent     bydelsadministrasjon
Halldis Harang            Vaksinasjonskontoret           Trygve Lies plass 1 23 47 90 00
Smittevernhelsesøster
Roger Haug                Hjemmetjenesten                Jerikoveien 26      23 47 93 20
Tuberkulosekoordinator
Solgunn Bjørgsvik         Alna                           Trygve Lies plass 1 23 47 90 00
Overhelsesøster           bydelsadministrasjon
Tore W Steen              Oslo kommune Helse-                                23 48 31 15
Smittevernoverlege        og velferdsetaten                                  93 21 36 82
                          Oslo kommune Helse-                                23 46 05 22
Kommuneoverlege           og velferdsetaten                                  90 59 86 73
Meldingssystem for        Nasjonalt                      Postboks 4404       22 04 22 00
Smittsomme sykd. MSIS folkehelseinstitutt                Nydalen
Smittevernvakta           Nasjonalt FHI                  Postboks 4404 Nyd 22 04 23 48




Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                     Side 33
VEDLEGG F.
Tuberkulosebehandling i bydel.
Retningslinjer for hjemmetjenesten i bydel Alna

1.0 Hensikt
Å forhindre spredning av tuberkelbasiller, resistensutvikling og residiv av sykdom ved å sikre
at behandlingen fullføres.

2.0 Definisjoner
DOT:
Direkte observert terapi (behandling). Behandlingsopplegg som går ut på at helsepersonell
observerer pasientens inntak av alle doser av tuberkulosemedikamenter.

Standard 6-måneders regime for lungetuberkulose:
Intensivfasen: Første fase av behandlingen. Varer vanligvis i to måneder og medikamentene
må i denne fasen gis hver dag. Smitteførende pasienter blir som hovedregel isolert på sykehus
inntil de er smittefri (som regel 2 uker).
Fortsettelsesfasen: Varer vanligvis 4 måneder. I fortsettelsesfasen kan medisinene gis tre
ganger pr. uke. Ved funn av resistente bakterier gis behandlingen i inntil 18 måneder.

Tuberkulosekoordinator:
Fagperson tilknyttet helseforetakene som har som oppgave å sørge for at
tuberkulosekontrollen fungerer i alle ledd, etablere behandlingsplan for pasienten og
koordinere individuell oppfølging og behandling, overvåke forekomsten av tuberkulose i
helseregionen og delta i opplæring av personell. Det regionale helseforetaket skal innen 1.
januar 2003 ha utnevnt tuberkulosekoordinatorer.

3.0 Ansvar
Spesialisthelsetjenesten har ansvar for igangsetting av medisinsk behandling, isolering av
smitteførende pasienter, forskriving av medikamenter og kontroll av pasienten.
Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal sammen med pasienten utarbeide en
plan for hele behandlingsperioden. Tuberkulosekoordinator har ansvar for å innkalle til møte
for planlegging av behandlingsopplegget. Bydelsoverlegen har ansvar for at det etableres et
behandlingsopplegg i bydelen. Leder for hjemmetjenesten eller den instans som skal stå for
utdeling av medisin, har ansvar for at behandlingsopplegget følges.
Personalet som gir medisinen skal forsikre seg om at hver dose blir tatt og har ansvar for å
dokumentere og melde i fra dersom pasienten ikke får / tar sine medikamenter.

4.0 Utførelse
Pasienter med smitteførende tuberkulose skal som hovedregel innlegges i sykehus for oppstart
av behandling. Pasientene skrives ikke ut før de anses ikke smitteførende.

Så snart diagnosen er stilt skal tuberkulosekoordinator innkalle til møte med:
     pasient og evt. pasientens pårørende
     behandlende spesialist
     kommunehelsetjenesten (bydelsoverlege og /eller helsesøster samt den instans som
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                           Side 34
skal stå for utdeling av medisin, eks hjemmetjenesten).
Det skal da inngås en skriftlig plan / avtale om behandlingsopplegg etter utskrivelse.

Spesialisthelsetjenesten sørger for forskrivning av medikamenter og kontroller av pasienten.
Bydelsoverlegen skal sørge for at det etableres et behandlingsopplegg i bydelen.

All tuberkulosebehandling skal gis som DOT (direkte observert terapi). Det innebærer at
helsepersonell observerer at pasienten tar medisinen hver dag. Helsepersonell som gir
medisinen må være oppmerksom på de vanligste bivirkningene ( se veileder for forebygging
og kontroll av tuberkulose, kap 9.1.5).

DOT kan gis av hjemmetjenesten i pasientens hjem eller på sonekontor, eventuelt av
helsesøster eller hos fastlege (det siste vil i praksis forutsette at pasienten er i
fortsettelsesfasen og får medikamenter 3 ganger /uke).

Medikamentene gis fastende om morgenen (helst), eventuelt minst to timer etter måltid.
I intensivfasen (første to måneder) gis behandlingen daglig, minimum 6 dager pr uke. Etter
dette kan medisinene gis 3 ganger pr uke dersom det er mer praktisk enn å gjennomføre daglig
behandling. Pasienten må i så fall endre dosering. Endring av behandling gjøres av
behandlende spesialist.

Dersom pasienten ikke får / tar sine medikamenter, skal bydelsoverlegen (smittevernlegen) ha
beskjed (se rutine ved avvik).
Beskyttelse av personalet
Når pasientene utskrives fra sykehus anses de som smittefrie. Å gi behandling, pleie og
omsorg til disse pasientene medfører ikke større risiko for smitte av tuberkelbasiller enn når
man yter hjelp til andre brukere av hjemmetjenesten. Det er derfor ikke nødvendig med
beskyttelsesutstyr i forbindelse med DOT-behandling.

Risiko for smitte er knyttet til personer som har smitteførende lungetuberkulose men hvor
denne ikke er diagnostisert, samt i første fase av behandlingen ( som regel de første to ukene
av behandlingen). Fare for residiv av sykdommen og smitte, vil i tillegg øke dersom pasienten
ikke følger behandlingen.

Som en generell beskyttelse mot tuberkulose bør personale i hjemmetjenester, inkludert
hjemmehjelpere, være tuberkulin-positive og / eller ha et synlig arr etter BCG-vaksine.

Dersom pasienter overføres til primærhelsetjenesten mens de fortsatt er smitteførende,
forutsettes at sykehuset informerer om dette. Personale som gir DOT skal i så fall bruke
beskyttelsesutstyr, inkludert åndedrettsvern.

5.0 Kontrollrutiner
Overfor hver pasient i bydelen som behandles for tuberkulose, bør følgende kritiske punkter
kontrolleres:
    At personale som administrerer medikamentene, kjenner til gjeldende retningslinjer
       for tuberkulosebehandling, og
    At personalet observerer at hver dose blir tatt


Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                           Side 35
6.0 Avvik og avvikshåndtering
Avvik er når gjeldende retningslinje for tuberkulosebehandling ikke følges.

Dersom pasienten ikke har fått / tatt to eller flere medikamentdoser, skal bydelsoverlegen
(smittevernlegen) ha beskjed. Bydelsoverlegen må da få reetablert behandlingen, evt. Vurdere
reinnleggelse i sykehus. I sjeldne tilfeller kan tvangstiltak komme på tale.

Mangelfull oppfølging av behandling skal dokumenteres i sykepleie- og legejournal. I tillegg
skal brudd på retningslinjene, inklusiv mangelfull oppfølging av behandling, meldes skriftlig
på avviksskjema til tjenesteleder.

Ved mottak av skriftlige avviksmeldinger skal tjenesteleder kontrollere at strakstiltak og
eventuelt korrigerende tiltak har blitt igangsatt.

7.0 Referanse/krav
    1. Forskrift av 21. juni 2002 nr 567 om tuberkulosekontroll
    2. Forebygging og kontroll av tuberkulose – en veileder (smittevern 7). Utgitt fra
       Nasjonalt Folkehelseinstitutt november 2002




Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                          Side 36
VEDLEGG G                        SPØRRESKJEMA TIL ANSATTE

Navn……………………………………………………………………………
Fødselsdato………………………………………………………………………………..…


Arbeidssted………………………………………………………………………

TUBERKULOSEKONTROLL AV ANSATTE
I henhold til Forskrift om tuberkulosekontroll § 3-1, gjeldende fra 01.01.2003 er det
obligatorisk tuberkulosekontroll av personer som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse-
og sosialtjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg.

OBS! Plikten gjelder kun de som kommer fra eller har oppholdt seg i minst tre måneder i land
med høy forekomst av tuberkulose, jf Forskrift om tuberkulosekontroll § 3-1 nr 2,

Det er ikke satt noen begrensning hvor langt tilbake i tid oppholdet i land med høy
tuberkuloseforekomst var.

Plikten til å la seg undersøke gjelder også personer under opplæring eller hospitering i
stillinger som nevnt over.

Kommer du fra eller har du oppholdt deg i 3 måneder eller lenger i følgende
områder av verden
  - Asia unntatt Japan
  - Afrika
  - Øst-Europa
  - Latin-Amerika
  - Oseania (Stillehavsøyene) unntatt Australia og New Zealand

JA:____                                NEI:_____


UNDERSKRIFT
Hvis du har svart ja på ovennevnte spørsmål, plikter du å få foretatt en tuberkulose-
undersøkelse. Denne kan du få tatt ved Haugerud helsestasjon, Haugerud senter 4
tlf 23 42 01 62 eller Furuset helsestasjon, Trygve Lies plass 1, tlf. 23479000.

Pirguet settes tirsdager mellom kl. 08.30 – 09.30
Avlesing torsdager       mellom kl.08.30 – 09.30
Ta med dette brevet og tuberkulin- eller vaksinasjonsattester (helsekort) til helsestasjonen.
Med hilsen Bydel Alna




Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                              Side 37
VEDLEGG H                                                          Rundskriv nr


Til:         Avdelingssjefer og tjenesteledere               Saks nr:
                                                             Arkivkode:
Fra:         Bydelsdirektør                                  Utsendt dato:
Saksbeh:     Tone Midtskogen                                 Gjelder fra:     01.01.2003
Telefon:     23 47 99 53                                     Gjelder til:
                                                             Erstatter:


TUBERKULOSEKONTROLL AV ANSATTE
I HELSE- OG SOSIALTJENESTE, STILLINGER I BARNEOMSORG MV.

1.0 Plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll
I henhold til ny Forskrift om tuberkulosekontroll, gjeldende fra 01.01.2003, er det pliktig
tuberkulosekontroll av følgende persongrupper som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i
helse- og sosialtjenesten, i lærestillinger eller andre stillinger knyttet til barneomsorg mv:
De som kommer fra, eller har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst
tre måneder, jf § 3-1 nr 2 i Forskrift om tuberkulosekontroll
Land med høy forekomst av tuberkulose er:
Alle land utenom Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan.

Det er ikke satt noen begrensning hvor langt tilbake i tid oppholdet i land med høy
tuberkuloseforekomst var.
Plikten til tuberkuloseundersøkelse gjelder også personer under opplæring og hospitering.

2.0 Arbeidsgivers plikter
Arbeidsgiver / tjenesteleder skal sørge for at alle nyansatte og personer som gjeninntrer i sin
stilling, i ovennevnte stillingsgrupper, fyller ut et spørreskjema om de har oppholdt seg i et
land med høy forekomst av tuberkulose i over tre måneder. Tjenesteleder må etterspørre utfylt
spørreskjema og sende kopi til personalavdelingen. Tjenesteleder skal påse at personer, nevnt
i pkt 1.0, gjennomfører tuberkuloseundersøkelse før tiltredelse.

3.0 Tuberkulintesting
Ansatte i bydelen kan få utført pirquetprøve ved
Haugerud helsestasjon, Haugerud senter 4
Tlf 23 42 01 62
Furuset helsestasjon, Trygve Lies plass 1,
Tlf.: 23 47 99 00
        Pirquet settes tirsdager mellom kl. 08.30 – 09.30
        Avlesing torsdager       mellom kl 08.30 – 09.30




VEDLEGG I
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                            Side 38
Hepatitt A og B                     Vaksine informasjon for leger
Det er mål for Bydel Alna å tilby risikogrupper for Hepatitt A og B fri vaksinasjon mot disse
sykdommer.
Fra 1. juli 2000 er det fastsatt felles retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B.
Disse skal erstatte retningslinjene for hepatitt B fra 1996.
Endringer fra 1996:
1: Retningslinjene omfatter immunisering mot både hepatitt A og B og inkluderer den
kombinerte hepatitt A+B- vaksinen.
2: Stoffmisbrukerer får gratis hepatitt A-vaksine uavhengig av om det foreligger et større
utbrudd.
3: Det er ikke krav om at det er kommunelegen som skal rekvirere vaksine. Retten tilfaller
leger generelt.


REKVIRERING AV HEPATITT A OG B VAKSINE
(Rekvireres fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt, avdeling for vaksine, Pb. 4404, Nydalen, 0403
Oslo)

REKVIRERING AV HEPATITT A VAKSINE FOR RISIKOGRUPPER

B Særlig smitteutsatte personer
   Stoffmisbrukere

D Personer med visse sykdommer eller –tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt A eller
dens konsekvenser
    Pasienter som har kronisk leversykdom
    Pasienter med tilstander som gir økt blødningstendens, og som hyppig krever behandling med blod eller
blodprodukter

F Særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.
   Målgruppen for vaksinasjon bestemmes av smittevernansvarlig i bydelen i samarbeid med Folkehelsa.
( betyr at personene vanligvis bør testes før vaksinasjon vaksinasjon. Det vil si serolgoisk prøve av HgsAg og
Anti-HBc status )


REKVIRERING AV HEPATITT B VAKSINE FOR RISIKOGRUPPER

A PERSONER MED LANGVARIG OMGANG MED KJENTE KRONISKE SMITTEBÆRERE


     Nyfødt barn av kroniske smittebærere
     Medlemmer av samme husstand som kroniske smittebærere
     Seksualpartnere til kroniske smittebærere
     Barn i familiedaghjem eller barnehageavdeling med kroniske smittebærere under 3 år
     beboere i samme bofellesskap som psykisk utviklingshemmede kroniske smittebærere.

B Andre særlig smitteutsatte personer:

     Stoffmisbrukere
     Menn som har sex med menn
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                                            Side 39
     Prostituerte

C Personer med utenlandsk bakgrunn

    Personer under 25 år med foreldre som er født i land utenfor lavendemisk område
    Spedbarn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område

D Personer med visse sykdommer som gjør dem mer utsatt for hepatitt B eller dens
konsekvenser.

    Personer med kronisk nyresvikt/kronisk leversykdom
    Pasienter med økt blødningstendens , og som hyppig krever behandling med
         blod/blodprodukter
    Personer med Downs syndrom.
( betyr at personene vanligvis bør testes før vaksinasjon Det vil si serolgoisk prøve av HgsAg og Anti-HBc
status )



Skjema (forslag) for vaksinerekvisisjon hepatitt A og B:
Nasjonalt Folkehelseinstitutt, avdeling for vaksine, Pb. 4404, Nydalen, 0403 Oslo


Navn: ______________________________________ fødselsdato: _______________


Kommune:_________________ Serologi: Ja/Nei                Resultat:____________________


Antall doser_______________ Personen tilhører målgruppe: ________________________


Oslo, dato:


Lege:                                                             Stempel:




VEDLEGG J
PASIENTINFORMASJON
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                                        Side 40
Chlamydia Pasientinformasjon.
Infeksjonen forårsakes av bakterien chlamydia, og smitter ved seksuell kontakt/samleie og er
den vanligste kjønnsykdom i Norge og Europa.
Inntil 15% av alle unge mellom 15 og 25 år har chlamydiainfeksjon uten å vite om det.
75% av de smittede har ingen symptomer. Symptomene kan dukke opp mange måneder etter
at man ble smittet. Infeksjonen kan føre til sterilitet eller svangerskap utenfor livmoren.
Kondom beskytter mot chlamydia-smitte.

Symptomer: (hos de 25% som får symptomer)
 Kvinner kan få betennelse i urinrør, livmorhals, livmor og eggledere.
Symptomer er ofte utflod og /eller smerter ved vannlating. Mindre vanlig er unormal
blødninger, smerter i nedre del av magen eller feber og sykdomsfølelse.
Menn har oftest ingen symptomer, noen får betennelse i urinrør, endetarm og testikler som
kan gi utflod fra urinrøret eller smerter ved vannlating.

Behandling:

Behandlingen er tablettkur som er 100% effektiv
Etter avsluttet behandling er det anbefalt å ta en kontrollprøve. Dersom du har chlamydia er
det 50% risiko for at også din partner er smittet. Du må derfor sørge for at din(e) seksual-
partner(e) går til lege for undersøkelse. (En enkel dyrkningsprøve med bomullspinne eller
urinprøve kan oppdage smitte).
Den som har chlamydia-infeksjon må ikke ha sex med andre før avsluttet tablettkur og
kontrollprøve er tatt.

Det er anbefalt å få utført en kontroll om du bytter seksual-partner eller har tilfeldig sex.

Hvis du tror du kan være smittet, ta kontakt med din fastlege. Du kan også henvende deg til
helsestasjon for ungdom Trygve Lies plass 1 tlf: 23479914- åpningstid mandag og onsdag fra
16-18 ( for de som er yngre enn 25 år) eller til Senter for Seksuell helse (tidligere
Olafiaklinikken) Grensen 5-7 tlf: 22082950.

Undersøkelsen og behandlingen er gratis.




Hepatitt B             Pasientinformasjon.

Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                          Side 41
Hepatitt B skyldes et virus som kan gi akutt leverbetennelse og også føre til at man blir
kronisk bærer av viruset. Viruset repliseres i leveren og finnes i blod og blodholdige
kroppsvæsker. En kronisk smittebærer trenger ikke ha symptomer, men kan likevel smitte
andre. Kronisk betennelse i leveren kan over lengre tid gi skrumplever og øke risikoen for å få
leverkreft. Barn har større risiko for å bli smittebærere og dermed kunne utvikle alvorlige
leverskader. Hepatitt B kan være dødelig og på verdensbasis dør ca. 1 million mennesker av
hepatitt B årlig.

Smittemåter:
Viruset smitter hovedsakelig gjennom blod og slimhinneeksponering for blod. Dette kan
komme ved seksuell omgang, blodsøl, stikkuhell med sprøyter eller om stoffmisbrukere deler
sprøyter. Viruset kan også smitte gjennom svangerskap/fødsel.

Behandling og forebygging:
I dag finnes ingen god behandling mot Hepatitt B . Med vaksinasjon kan man gi beskyttelse
hos over 90% av de som vaksinerer seg og dermed forebygge sykdommen.

Vaksinasjon:
Vanlig grunnvaksinasjon består av tre doser som gis i løpet av 6 måneder. (Ved 0 mnd, 1 mnd
og 6 mnd). Det anbefales ofte å blodprøver tas før første vaksinering og etter 3. vaksinering.

Personer i risikogruppe kan få gratis vaksine.

De vanligste gruppene i Bydel Alna som kan få fri vaksinasjon er følgende:
1) Personer under 25 år med foreldre som er født i land utenfor lavendemisk område (utenfor
Europa , USA, Canada og Australia)
2) Personer med langvarig omgang med kjente kroniske smittebærere, inkludert barn i
familiedaghjem eller barnehageavdeling med kroniske smittebærere under 3 år .
3) Stoffmisbrukere
4) Menn som har sex med menn.

For andre risikogrupper, vennlig spør din fastlege
Du som bor i Bydel Alna kan få mer informasjon om fri vaksinasjon mot Hepatitt B hos din
fastlege eller på smittevernkontoret Trygve Lies plass 1.




Hepatitt C Pasientinformasjon.
Hepatitt C skyldes et virus og er en av de vanligste årsaker til kronisk leversykdom. Viruset
repliseres i leveren og finnes i blod og blodholdige kroppsvæsker. En kronisk smittebærer
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                            Side 42
trenger ikke ha symptomer, men kan likevel smitte andre. Kronisk betennelse i leveren kan
over lengre tid gi skrumplever og øke risikoen for å få leverkreft.

Smittemåter:
Viruset smitter hovedsakelig gjennom blod, og om lag to tredeler av pasientene er smittet ved
intravenøst misbruk av rusmidler.

Behandling og forebygging:
Forebygging er primært informasjon om smittevier.
Det finnes i dag ingen vaksinasjon mot Hepatitt C . Hepatitt C kan i dag behandles med
medisiner . Behandlingen tar 6 måneder, er krevende og kan gi bivirkninger . Kort
sykdomsvarighet gir økt mulighet for å bli kvitt viruset, og det er derfor viktig at du testes om
du er i en risikogruppe. 60-80 % helbredes etter behandling. Behandling for de som bor i
Bydel Alna skjer gjennom Medisinsk poliklinikk på Aker Universitetssykehus. Fastlegen din
vil sende henvisning til sykehuset.




HODELUS                   informasjon.
Til foreldre i skolen:

Det er oppdaget lus på ditt barn. Vennlig les informasjon om behandling før du behandler
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                              Side 43
barnet. Husk at lusekammen er viktig og den virker bedre i vått hår og etter bruk av
lusemidler. Hvis ikke luseplagene opphørere etter behandling , anbefales at ditt barn bestiller
time hos sin fastlege.

Vennlig hilsen
Bydelsoverlegen/Smittevernlegen
Bydel Alna.

HODELUS - INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE.

Lus er meget vanlig i alle de vestlige land. Den lever bare i hodebunnen og da spesielt bak
ørene og i nakken mot issen. Hodelus smitter fra person til person, vanligvis ved at håret og
hodene kommer i berøring. Lus kan ikke fly eller hoppe. Smitte kan komme fra gjenstander
eller klesplagg men er sjelden da lusene dør etter 1-2 døgn utenfor hodebunnen. Lus trives like
godt i nyvasket som i skittent hår, slik at lusesmitte ikke har noe med urenslighet å gjøre, men
skyldes vanligvis direkte kontakt med smittet person. Barn mellom 4-12 år har oftest lus.
Symptomer er kløe som er allergisk reaksjon mot lusestikkene. Voksne og barn kan ha lus
uten symptomer.

Påvisning:
Fullt utvokst lus er 2-3 millimeter og kamming av vått hår har vist seg å være den mest
effektive måten å påvise hodelus på. Ved kamming av tørt hår kan små lus kommer tilbake fra
kammen i håret og de store lusene flytter seg raskere i tørt enn i vått hår, og kan krype tilbake
og inn i hårpartier som nylig er kammet.

Behandling:
Dersom det oppdages et tilfelle av lus i en barnehage eller skoleklasse er det viktig at alle
foreldrene får råd om behandling. Hodelusa ser ut til å ha utviklet resistens mot mange av de
medisiner som vi bruker og det er viktig at bare den som har lus behandles med lusemidler.
Lusekammen kan brukes til å bekjempe lusa. Da må kammingen utføres systematisk og
grundig en gang om dagen, i vått hår , i minst åtte dager. Deretter en gang i uka i tre uker.
Håret vaskes først med en vanlig sjampo, og kammes deretter grundig. Håndkle brukes over
skuldrene og tar i mot lus og egg som faller ned fra håret.
Det er viktig å bruke en fintannet kam, sterkt lys, forstørrelsesglass og håndkle over skuldrene.
Se etter lus og egg både på håndkledet og i kammen. Husk at både kam og håndkle må
etterbehandles for å drepe alle lus og egg, enten ved vasking på 60 grader eller nedfrysing i
minst fire timer. Rens kammen mellom hver person som bruker den.

Lusemidler:
Malation liniment og Prioderm liniment er fortsatt de mest effektive midlene, men det er
viktig å følge godt med og kontrollere håret i tre uker etter siste behandling. Hvis lusene er
motstandsdyktige , vil de vanligvis bli lammet for en stund, for så å våkne til liv igjen. Disse
lusene kan kammes ut av håret før de våkner. Malation og Prioderm skal ikke brukes av
gravide eller barn < 1 år. Behandlingen gjentas etter 8-14 dager. Barn under 1 år kan bruke
Nix men hodelusene ser ut til å ha utviklet motstandsdyktighet mot Nix.
I helsekostbutikker og på apotek har det kommet flere midler basert på planteoljer og
urteuttrekk. Noen av midlene dreper lus og virker lovende, men er ikke gode nok.
Virkningsmekanismene er ikke kjent

Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.                                              Side 44
Smittevernplan 2004 Bydel Alna – revidert 1.mars 2004.   Side 45

				
DOCUMENT INFO
Shared By:
Categories:
Tags:
Stats:
views:22
posted:2/24/2012
language:
pages:45