Element�r innf�ring i grammatikk for RUS1110 by 9It92Y06

VIEWS: 10 PAGES: 45

									 Elementær innføring i grammatikk for
 RUS1110

 Ordklasser og setningsanalyse




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   1
 Verb

 • Et verb forteller oss hva noen gjør eller hva som
        hender. Verb er altså gjerningsord. Eksempel:
        Hans hopper og ler.
 • I ordlista kan du slå opp på nevneformen av
        hvert enkelt verb.
 • Verbet i denne ubøyde formen kaller vi infinitiv.
 • Eksempler: å rope, å synge, å sykle.
 • Svake verb: Fortid dannes ved
        bøyningsendelser: kaste/kastet eller kasta,
        kjøre/kjørte, bygge/bygde, bo/bodde.
 • Sterke verb: Fortid dannes ved vokalskifte:
        slite/sle(i)t, stryke/strøk, drikke/drakk osv.
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) Trond Gunnar Nordenstam 13.02.2012   2
 VERBTIDER

 •     BETEGNELSER                                            EKSEMPEL
 •     Infinitiv                                              å skrive
 •     presens                                                skriver
 •     preteritum                                             skrev
 •     perfektum                                              har skrevet
 •     pluskvamperfektum                                      hadde skrevet
 •     1. futurum                                             skal/vil skrive
 •     2. futurum                                             skal/vil ha skrevet
 •     1. kondisjonalis                                       skulle/ville skrive
 •     2. kondisjonalis                                       skulle/ville ha skrevet
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   3
 Substantiv

 • Substantiv er navn på noe.
 • Fellesnavn: bok, jente, kjærlighet, håpløshet
 • Egennavn: Per, Levanger, Kaffistova

 • Fellesnavn kan en dele inn i konkreter og
   abstrakter.
 • Konkreter: bord, stol, bok, teater, universitet,
   student
 • Abstrakter: kjærlighet, nysgjerrighet, høflighet,
   oppdragelse
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   4
 Adjektiv

 • Adjektiv forteller noe om substantivet. Det sier
   hvordan noe er eller ser ut.
 • Adjektiv beskriver altså substantivet.
 • Eksempler:
 • snille elever
 • gode karakterer
 • vakker fugl
 • sterk hest
 • Adjektiv er knyttet til et substantiv eller
   pronomen og beskriver egenskaper ved dem.
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   5
 Adjektiv kan gradbøyes:

 • Positiv                                     Komparativ                               Superlativ
 • flink                                       flinkere                                 flinkest
 • gammel                                      eldre                                    eldst
 • interessant                                 mer interessant                                 mest
   interessant




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   6
 Adverb

 • Et adverb er et ord som oftest er underordnet et
   verb, et adjektiv eller et annet adverb.
 • Eksempler:
 • Jeg trente mye i går. (beskriver et verb)
 • Jeg leste mye den dagen.
 • Jeg trente veldig mye i går. (beskriver et
   adverb)
 • Jeg leste svært mye.
 • De har bygd seg et svært stort hus. (beskriver
   et adjektiv)
 • De har kjøpt seg en svært stor leilighet.
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   7
 Noen adverb kan si noe om en hel
 setning.
 •     Eksempel:
 •     Du vil trolig få vite eksamensresultatet i morgen.
 •     Han klarte ikke å gå lenger.
 •     Kanskje kommer kongen.
 •     Jeg vil sannsynligvis komme til å klare det.




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   8
 Adverb forts.

 • Adjektiv brukes for å beskrive substantiv. Men
   ord som tilhører denne ordklassen, kan også
   brukes som adverb.
 • Eksempel:
 • Adjektiv: En vakker sang
 • Adverb: Han sang vakkert
 • Adverbet er lik intetkjønnsformen av adjektivet.




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   9
 • De fleste adverbene har ingen bøying.
 • Eksempler:
 • nå, ute, her, der, opp, oppe, hjemme, derfor,
       ikke, aldri, likevel
 • Noen adverb kan gradbøyes på samme måte som
   adjektiv.
 • Positiv   Komparativ Superlativ
 • mye            mer         mest
 • ille           verre       verst
 • gjerne         heller      helst

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   10
 Adverb fort.

 •     Sammenlign:
 •     pen skrift                                    skrive pent
 •     god hørsel                              høre godt
 • Du ser at intetkjønnsformen av adjektivene pen
   og god er identisk med adverbet.
 • Adverbenes viktigste funksjon er altså å
   modifisere verbalets innhold.
 • Adverbene betegner for eksempel tid, sted,
       måte, grad, motsetning, innrømmelse, følge,
       uthevelse, årsak og nektelse.
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   11
 Adverb forts.

 • Det gir en tids-, steds- eller måtesopplysning
   om verbet.
 • Han sov lenge (tid). Han sov her (sted), han sov
   tungt (måte).
 • Det graderer og/eller nyanserer et adjektiv.
 • Hun er utrolig morsom. Han er enda
   morsommere.
 • Det graderer eller nyanserer et annet adverb.
       Han synger enda falskere enn hun gjør.
 • Det gir hele utsagnet en bestemt synsvinkel.
 • Lykkeligvis er det ingen som kan bebreide oss
       dette.
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   12
 Artikler (Tilhører klassen
 determinativer i nyere ordklasse-
 inndeling)
 • Ubestemte artikler: en (hankjønn), en/ei
   (hunkjønn), et (intetkjønn)
 • Bestemte artikler:
   - Foranstilt bestemt artikkel: den, det, de (den
   største gutten, de vakre blomstene)
   - Etterhengt bestemt artikkel: mann/-en, bok/-
   a, hus/-et; barn/-a, gutt/-ene




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   13
 Tallord (Tilhører klassen
 determinativer i nyere ordklasse-
 inndeling)
 • Grunntall, angir antall: Tre jenter og én gutt
 • Ordenstall, angir nummer i en rekke: Den første,
   den femte osv.




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   14
 Pronomen (De som tilhører
 determinativene i nyere
 ordklasseinndeling er merket med *)
 • Personlige pronomen: jeg, meg, du, deg, han, hun, den/det,
   de osv.
 • * Eiendomspronomen (possessiver): min, din, ditt, vårt
   osv.
 • * Påpekende pronomen (demonstrativer): den, de, denne,
   dette, disse, slik osv
 • * Ubestemte pronomen (kvantorer): en, noen, ingen,
   annen, alt, alle, hver osv.
 • Relative pronomen: som
 • Spørrepronomen: hvem, hva, * hvilken osv.
 • Resiprokt pronomen: hverandre
 • Refleksivt pronomen: seg
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   15
 Konjunksjoner (inkl. subjunksjoner i
 nyere ordklasseinndeling)
 •     Sideordnende konjunksjoner: og, men, for, eller
 •     Underordnende konjunksjoner (kalt subjunksjoner i nyere
       ordklasseinndeling):
 •     at og om innleder substantiviske leddsetninger
 •     en stor gruppe konjunksjoner innleder de adverbiale
       leddsetningene
 •     Tidskonjunksjoner: da, når, mens, idet, etter at, fra, til, inntil,
       straks, før, så lenge
 •     Årsakskonjunksjoner: fordi, da, siden, når, ettersom
 •     Vilkårskonjunksjoner: dersom, hvis/viss, når, om, med mindre,
       bare, i tilfelle, så sant




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   16
 Forts.

 • Innrømmelseskonjunksjoner: enda, skjønt, enda
   om, selv om, om-så, fordi om
 • Hensiktskonjunksjoner: for at, så at
 • Følgekonjunksjoner: så, så at, slik at
 • Sammenligningskonjunksjoner: som, liksom, som
   om, enn, jo-dess, jo-desto




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   17
 Preposisjoner

 • En stor gruppe funksjonsord som står sammen
   med ledd eller deler av ledd i setningen og angir
   forholdet mellom disse leddene/ledd-delene og
   noe annet i setningen. Eks.:
 • Hun spiser på kjøkkenet (på angir i dette tilfellet
   stedsforhold).
 • Eksempler på preposisjoner:
 • av bak blant etter for fra gjennom hos
 • i ifølge innen innenfor med mellom
 • mot om omkring ovenfor på
 • rundt til under via over
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   18
 Interjeksjoner

 • Utropsord: Au! Fy! Æsj! Hurra! osv.
   En del lydmalende ord: f.eks. mjau, voff,
   svupp,bang osv.
 • Svarordene ja, nei, jo regnes også med til
   interjeksjonene.




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   19
 Setninger
 • Når vi setter sammen ord, kan vi få setninger. Setninger
   kan vi sette sammen til perioder.
 • En periode er det som står mellom to punktum eller andre
   store skilletegn (utropstegn og spørsmålstegn).
 • En setning i norsk inneholder som regel både subjekt og
   verbal.
 • I en imperativsetning mangler subjektet.
        – Eksempler:
           • Sitt!
           • Gå!
 • Vi deler setninger i to hovedgrupper: helsetninger og
       leddsetninger.

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   20
 Helsetninger = hovedsetninger

 • Helsetninger er setninger som kan stå alene og
   gi god mening. De er ikke ledd i andre
   setninger, men fungerer som selvstendige
   ytringer.
 • Eksempler:
 • Jeg sykler.
 • Ola leser.




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   21
 Leddsetninger = bisetninger

 • Leddsetninger kan som regel ikke stå alene og
   gi god mening. De står som ledd eller deler av
   ledd i andre setninger.
 • Eksempler:
 • Hvis du slikker på en iskald jernstang,.....
 • At kjæresten sviktet henne ,.....
 • Selv om jeg er den snilleste i klassen,......




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   22
 Vi har flere typer leddsetninger:

 •      Adjektiviske leddsetninger eller relativsetninger
        innleder vi med det relative pronomenet som.
 •      Eksempel:
 •      En bil som var ny,… (En ny bil)




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   23
 2. Substantiviske leddsetninger

 •      Substantiviske leddsetninger innleder vi som
        regel med at eller om.
 •      Eksempel:
        –     Per sa at jeg burde gå.
        –     Hun spurte om jeg kom.




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   24
 3. Adverbiale leddsetninger

 •      Adverbiale leddsetninger kan innledes med
        underordnende konjunksjoner.
 •      Eksempler på slike ord: da, når, mens, før, etter
        at, (inn)til, så snart (som), så lenge (som), etter
        hvert som, hver gang, fordi, hvis, dersom, enda,
        selv om, for at, slik at
 •      Eksempel på adverbial leddsetning:
 •      Da jeg hadde spist kveldsmat, ....



Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   25
 Leddsetninger forts.

 • Leddsetninger er altså setninger som ikke gir
   mening om de står alene, men som er ledd i en
   større helhet. Flere eksempler:
 • Formannen mente at planen var uheldig.
 • Hun spurte om planen var gjennomgått på
   styremøtet.
 • Jeg vet ikke hvem som har utarbeidet planen.
 • Huset, som var rødt, lå avsides til.
 • Bruksanvisningen, som var klar og oversiktlig,
   trengte vi egentlig ikke.
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   26
 Leddsetninger forts.

 • Da far kom hjem, begynte han å lage middag.
 • Hva skal du bli når du blir stor?
 • Fra hun tok eksamen og til hun kom i jobb, gikk
   det tre måneder.
 • Fordi du har arbeidet så godt, kan du ta deg tre
   dager fri.
 • Mange trenger ikke levere selvangivelse lenger
   ettersom ligningskontorene får alle nødvendige
   opplysninger fra arbeidsgivere, banker og
   kredittinstitusjoner.
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   27
 Eksempel
 • Jeg håper at studentene som nettopp har begynt, finner
   seg til rette.




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   28
 Setningsledd – setningsanalyse
 • Hva er forskjellen på ordklasser og setningsledd?
 • Enkeltordene hører til en ordklasse når vi betrakter dem
   isolert, men i setningen har de en funksjon.
 • Ser vi på dem under den synsvinkelen, kaller vi dem ledd
   eller setningsledd.
 • Et substantiv kan for eksempel være både subjekt,
   predikativ, direkte objekt, indirekte objekt og være
   styrelse i en preposisjon, altså del av et preposisjonsledd.
 • Det første man gjør ved analyse er å finne ut hvilke
   helsetninger og leddsetninger setningen består av.
 • Alle helsetninger og leddsetninger analyseres hver for
   seg.



Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   29
 Verbal

 • Verbalet forteller hva noen gjør, eller hva som
   skjer. Når du finner ett eller flere verb i en
   setning, har du funnet setningsleddet verbal.
 • Når du skal analysere en setning, finner du først
   verbalet.
 • Eksempel:
 • Nina kjører bil.
 •         V


Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   30
 Subjekt

 • Subjektet er som regel den, det eller de som
   utfører handlingen i setningen evt. hva som står
   i sentrum for handlingen.
 • Du finner subjektet ved å spørre med hvem eller
   hva + verbalet.
 • Eksempel:
 • Kåre aker.
 • S        V
 • Her er verbalet ordet aker.
 • Du finner altså subjektet ved å spørre hvem
   aker? Svaret på dette er Kåre.
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   31
 Direkte objekt
 • Direkte objekt er den eller det handlingen retter seg mot.
 • Direkte objekt i en setning finner du ved å spørre om hva
        + verbal + subjekt.
 • Eksempel: Ronny kaster en snøball.
 • Først finner vi verbalet. Her ser vi at det er verbet
        kaster.
 • Subjektet finner vi ved å spørre med hvem eller hva +
        verbalet. Svaret på dette er ordet Ronny.
 • Nå undersøker vi om denne setningen har noe direkte
        objekt ved å spørre om hva/hvem + verbal +
        subjekt. Svaret er en snøball.
 • Ronny kaster en snøball.
 • S                         V                DO
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) Trond Gunnar Nordenstam 13.02.2012   32
 Indirekte objekt
 •     Et indirekte objekt forteller hvem (eller hva) noe blir gjort for.
 •     For å finne dette setningsleddet, spør vi med til/for hvem + verbal +
       subjekt + direkte objekt.
 •     Eksempel: Line ga snømannen et skjerf.
 •     Først finner vi verbalet ved å undersøke hvilket/hvilke ord som er
       verb. Her ser vi at det er ordet ga.
 •     Vi finner subjektet ved å spørre med hvem eller hva + verbalet. Svaret
       på dette er Line.
 •     Nå undersøker vi om denne setningen har noe direkte objekt: Bruk
       spørsmålet hva/hvem + verbal + subjekt. Svaret er et skjerf.
 •     For å finne dette indirekte objekt spør vi med til/for hvem + verbal +
       subjekt + direkte objekt. Altså: Til hvem ga Line et skjerf? Svaret er
       snømannen.

 •     Line ga snømannen et skjerf.
 •     S    V      IO       DO



Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   33
 Indirekte objekt forts.

 På norsk kan du ofte skrive det indirekte objektet
   om til et preposisjonsuttrykk og sette det sist i
   setningen. NB: Dette kan ikke gjøres i russisk.
 Eksempel:
        – Med indirekte objekt: Helga ga katten hundemat.
        – Med preposisjonsuttrykk: Helga ga hundemat til katten.




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   34
 Predikativ
 •     Ordene være, bli, hete, synes og kalles, er uselvstendige verb.
       Disse verbene trenger et forklarende tillegg for å gi mening.
 •     Utsagnet jeg er gir ikke mening.
 •     Legger vi til jeg er en dame, får vi en fullstendig setning.
 •     Det forklarende tillegget en dame kaller vi predikativ.
 •     Predikativet er ofte et substantiv eller et adjektiv.
 •     Du finner predikativet ved å bruke dette spørsmålet:
       Hva + uselvstendig verb (være, bli, hete...) + subjekt?
 •     Eksempel:
 •     Han var en stor tosk.
 •     S    V       PIV
 •     Det forklarende tillegget vi får i forbindelse med de
       uselvstendige verbene være, bli, hete, synes og kalles, kaller vi
       predikativ.
 •     Husk: ved de uselvstendige verbene får vi IKKE direkte objekt.
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   35
 Adverbial
 • Et adverbial forteller gjerne når, hvor, hvorfor eller
   hvordan noe skjedde. Det er et setningsledd som gir svar
   på spørsmål som:
        –    Hvor?
        –    Hvordan?
        –    Hvor ofte?
        –    Hvor mye?
        –    Når?
        –    Hvorfor?
        –    Hvor langt?
 • Eksempel på analyse:
 • Lillebror sitter på gulvet.
 • S            V      ADV

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   36
 Adverbial forts.
 • Eksempel: Sola skinte i går.
 • Først finner vi verbalet ved å undersøke hvilket/hvilke ord
   som er verb. Her ser vi at det er ordet skinte.
 • For å finne subjektet, spør vi med med hvem eller hva +
   verbalet. Her får du svaret sola.
 • Nå kan du undersøke om denne setningen har noe
   adverbial ved å stille dette spørsmålet:
   Når/hvor/hvordan/hvorfor/hvor ofte..... + verbal + subjekt?
   Ordene i går gir svar på spørsmålet når. I går er altså
   adverbial i setningen.
 • Sola skinte i går.
 • S       V      ADV


Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   37
Preposisjonsledd

•         Preposisjonledd=preposisjonsuttrykk er en
          undergruppe av adverbial.
 • Preposisjonsledd består av preposisjon +
          styrelse.
 • Preposisjoner kan stå sammen med substantiv,
          pronomen.
 • Ugla satt på greina. Ugla satt på den.
 • Jeg fikk et kyss av deg.
 • Katten er under stabburet.
 • Preposisjoner kan også fortelle om tid:
 • Før du kommer på skolen, bør du sjekke at du
          har fått med europeiske språk (ILOS) Trond Gunnar Nordenstam
Institutt for litteratur, områdestudier ogdeg niste.                   13.02.2012   38
 Analyseeksempler

 • Sekretæren var aktiv i fagforeningen.
    SUBJEKT

 • Hun er sekretær i bedriften.
        PREDIKATIV

 • Fagforeningen valgte sekretæren som de
   ansattes representant i styret.
                        DIREKTE
                        OBJEKT
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   39
 Eksempler forts.

 • Formannen overrakte sekretæren blomster som
   takk for god innsats.
                         INDIREKTE
                         OBJEKT

 • All informasjon fra bedriftsledelsen går gjennom
   sekretæren.

                                              ADV; PREPOSISJONSUTTRYKK


Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   40
 Eks.

 • I fjor gav jeg min datter en ny, stor, grønn bil.
   Adv V S        Ind.obj   Direkte objekt




 • Helsetning




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   41
 Eks.

 • Han er en interessant person.
    S V Predikativ




 • Helsetning




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   42
 Eks.
 • Mannen som står der, var min nabo frem til i forrige uke.
 • Helsetn.: Mannen … var min nabo frem til i forrige uke.
    S                       PIV       Adverbial      V
 • Leddsetn.: …som står der.
                                   S       V Adv




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   43
 Eks.

 • Dette slottet, som man har innredet en terrasse
   på taket til, ble bygd på to år.
 • Helsetn: Dette slottet… ble bygd på to år.
             Subjekt
 • Leddsetn: som man har Verbal Adverbial
                              innredet en terrasse på
   taket til
   …som man har innredet en terrasse på taket til…
          S Verbal       Dir. obj. Adv.        Adv


        ..”til som”.. er her adv. (prep.ledd)

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   44
 Eks.
 • Det viste seg at det var landets president som var tyven.
       S          Verbal                       V         Subjekt                    S      V   PIV
                              ”det”: foreløpig
                              subjekt




Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS)   Trond Gunnar Nordenstam   13.02.2012   45

								
To top