Innk FS 08 02 07 by HC111215121321

VIEWS: 27 PAGES: 97

									Møteinnkalling
Formannskapet

Møtested:     Rådhuset, Nygaardsgt. 16, Formannskapssalen
Tidspunkt:    08.02.2007 kl. 09:00

Eventuelle forfall meldes til Anita Simensen, telefon 69 30 62 92
e-post: ansi@fredrikstad.kommune.no

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Saksnr        Innhold
PS 7/07       Søknader om alminnelig skjenkebevilling - City Hotel Fredrikstad AS
PS 8/07       Søknad om alminnelig skjenkebevilling - Tordenskiold Junior AS
PS 9/07       Søknad om alminnelig skjenkebevilling - Radisson SAS Hotel
PS 10/07      Kråkerøy kirke - Omdisponering av investeringsmidler
PS 11/07      Økonomiske konsekvenser av tiltak i saker som fremmes for politiske
              utvalg
PS 12/07      Brukerombudet - Årsmelding 2006
PS 13/07      Opprettelse av filmfond
PS 14/07      Fredrikstad som Fairtrade by?
PS 15/07      Torp IF - lån av investeringsfond.
PS 16/07      Gamlebyen trafikkplan - Vedtak om stenging av Toldbodgaten
PS 17/07      Kommuneplan 2006 - 2017 generell del - Sluttbehandling
PS 18/07      Endret styring av Kråkerøy bru
PS 19/07      Stortorvet, oppgradering, organisering av prosjekt
PS 20/07      Ungdomstilbud i sentrum
PS 21/07      Fredrikstaddistriktets Rutebiler AS - Fredrikstad kommunes framtidige
              eierforhold
PS 22/07      Fastsetting av pris ved salg, innløsning og regulering av kommunal
              tomtegrunn til boligformål
PS 23/07      Etablering av Fredrikstad kommune som vertskommune for brannvernet
              i Hvaler kommune
PS 24/07      Avtale mellom Hvaler kommune og Fredrikstad kommune om
              samarbeid innen miljørettet helsevern og smittevern
PS 25/07      Klage på vedtak om ekspropriasjon-Bråten - Begby - gjennomføring av
              reguleringsplan
PS 26/07      Eiendomsskatt - Storemyr, Bossumdalen/Røtne og et område i
              Elindveien/Seppoveien
PS 27/07      Etablering av interkommunalt voldtektsmottak i Fredrikstad
PS 28/07      Rødsveien10 - gnr 422, bnr 136 - salg av kommunal boligeiendom
PS 29/07      Endring av Fredrikstad kommunes vedtekter til Plan- og bygningslovens
              §§69 nr.3, 74 nr.2 og 85, og ny vedtekt til §§68, 70 nr.1, 74 nr.1 og 77
              nr.1
PS 30/07      Oppdatert finansreglement
PS 31/07      Salg av Røde Mølle, Traraveien 3 - gnr 208 bnr 1531
PS 32/07      Delegering av myndighet - forurensningsforskriften kap 15 og 15A

Fredrikstad, 30.01.2007


Ole Haabeth
ordfører
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                             Saksnr.:         2006/14682
                                                             Dokumentnr.:     17
                                                             Løpenr.:         5347/2007
                                                             Klassering:      U63
                                                             Saksbehandler:   Tom B. Johansen



Møtebok
Behandlet av                                              Møtedato            Utvalgssaksnr.
Formannskapet                                             08.02.2007          7/07

Søknader om alminnelig skjenkebevilling - City Hotel Fredrikstad AS

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte slikt vedtak:

Søknad fra firma City Hotel Fredrikstad AS, org. nr. 990 507 708 om alminnelig
skjenkebevilling for alkohol med inntil 22 volumprosent samt brennevin for følgende
bevertningssteder for inneværende bevillingsperiode frem til 30.06.2008, imøtekommes.

1. City Scene, Nygaardsgt. 44-46, 2.etasje. Bevillingen omfatter en konvertibel
   spiserestaurant/teatersal/nattklubb på 735 m2 med 465 sitteplasser. Som styrer av
   bevillingen godkjennes Anne Line Rosenlund, fødselsnummer , og som stedfortreder
   Cato Klaussen.
2. Restaurant Tobias, Nygaardsgt. 44-46, 1. etasje. Bevillingen omfatter et steak
   house/restaurant på 305 m2 med 180 sitteplasser. Som styrer av bevillingen
   godkjennes Sheila Sandvik, og som stedfortreder Martin Alm Myrvold.

3. Restaurant Katti, Nygaardsgt. 44-46, 1. etasje. Bevillingen omfatter som en
   spiserestaurant med en tilknyttet bar på 285 m2 med 150 sitteplasser. Som styrer av
   bevillingen godkjennes Stefano Ruscelli , og som stedfortreder Cecilie T. Hansen.

4. Restaurant Frederik/Elias bar og Glade hjørne, Nygaardsgt. 44-46, 2. etasje. Bevillingen
   omfatter en a la Carte Restaurant med tilstøtende bar på 780 m2 med 400 sitteplasser.
   Som styrer av bevillingen godkjennes Christian Skyum, og som stedfortreder Geir
   Haugen.

5. Hotell Citys selskapsavdeling, Nygaardsgt. 44-46, 2. etasje. Bevillingen omfatter en
   selskapsavdeling på ca 400 sitteplasser. Som styrer av bevillingen godkjennes Tore
   Sten Andersen, og som stedfortreder Torill Øyvik.
   Bevillingen omfatter også skjenking fra minibar på hotellets hotellrom.


6. For City Scene vil det under henvisning til vilkårsadgangen i alkohollovens § 4-3 kreves
   ordensvakt ved stedet. Ordensvakten skal være godkjent av politiet.

Søknad som omfatter Fredrikstad Motell og Camping, Torsnesvn. 16, innvilges alminnelig
skjenkebevilling for alkohol med inntil 22 volumprosent for inneværende bevillingsperiode frem
til 30.06.2008. Bevillingen omfatter motellets spisesal på ca 90 m2 med 70 sitteplasser.
Som styrer av bevillingen godkjennes Eivind Enger.
Bevillingen kan ikke tas i bruk før det er oppnevnt og godkjent stedfortreder for styrer ved
stedet.
Fredrikstad, 18.01.2007



Sammendrag
Saken gjelder overdragelse. Det er opprettet et nytt selskap med de gamle eiere i
aksjeporteføljen. I henhold til bestemmelsene i alkoholloven må det da søkes om ny bevilling.
Driftskonseptet blir som tidligere, og rådmannen anbefaler at søknaden imøtekommes.


Vedlegg
Ingen


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
    1.   Melding fra advokatfirmaet Grindstad & Co om overdragelse av firma av 11.10.06
    2.   Følgeskriv med søknader fra ovennevnte firma av 22.12.06
    3.   Uttalelse fra Fredrikstad politistasjon av 05.01.07
    4.   Uttalelse fra Oppvekst- og omsorgsseksjonen av 17.01.07
    5.   Kopi av firmaattest
    6.   Diverse tegninger av de omsøkte skjenkesteder
    7.   Diverse skatteattester


Saksopplysninger
I brev av 22.12.06 søker advokatfirmaet Grindstad & Co på vegne av sin klient City Hotell
Fredrikstad AS om alminnelig skjenkebevilling for selskapets skjenkesteder i Nygaardsgt. 44-
46 samt Torsnesveien 16.

Det er opprettet et nytt driftsselskap av de samme eiere som drev AS Restaurantdrift, som var
tildelt alminnelig skjenkebevilling for inneværende bevillingsperiode for ovennevnte
skjenkesteder.

Opprettelse av et nytt selskap vil utløse søknad om ny bevilling i henhold til alkohollovens
§ 1-10 som omhandler overdragelse av bevilling.

I henhold til alkohollovens § 1-10 første ledd, vil en bevilling falle bort ved overdragelse.
Imidlertid kan virksomheten fortsette på den tidligere bevillingen i inntil tre måneder, så fremt
bevillingsmyndigheten er underrettet om dette innen 30 dager etter overdragelsen

I henhold til vedlagte opplysninger vil det ikke skje endringer i driftskonseptet i forhold til
dagens drift.

Søknaden har vært oversendt politiet til uttalelse i henhold til alkohollovens § 1-7. Politiet
uttaler i ekspedisjon av 05.01.d.å. at de ikke har merknader til søknaden.

Oppvekst- og omsorgsseksjonen uttaler i notat av 17.01.d.å. ikke har bemerkninger til saken
og tilrår rådmannens innstilling.


De forespurte attester innen skatte- og regnskapslovgivningen er vedlagt søknaden.
De oppnevnte styrere og stedfortredere tilfredsstiller de kunnskapskrav som stilles i
alkohollovgivningen.

Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant i saken.


Vurdering
Rådmannen har ingen bemerkninger ut over saksopplysningene da søknaden tilfredsstiller de
krav som stilles i den alkoholpolitiske plan til slik virskomhet.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                                 Saksnr.:            2006/16038
                                                                 Dokumentnr.:        9
                                                                 Løpenr.:            6169/2007
                                                                 Klassering:         U63
                                                                 Saksbehandler:      Tom B. Johansen



Møtebok
Behandlet av                                                  Møtedato               Utvalgssaksnr.
Formannskapet                                                 08.02.2007             8/07

Søknad om alminnelig skjenkebevilling - Tordenskiold Junior AS

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte slikt vedtak:
Søknad fra firma Tordenskiold Junior AS, org.nr. 974 534 525 om alminnelig skjenkebevilling
for alkohol med inntil 22 volumprosent samt brennevin for følgende skjenkesteder for
inneværende bevillingsperiode frem til 30.06.2008, imøtekommes.
1. Tiger Tiger Bar Storgt. 4. Bevillingen omfatter en internasjonal bar på ca 350 m2 med
   150 sitteplasser. Som styrer av bevillingen godkjennes Jens Thorgaard, og som
   stedfortreder June Marie Hermandsen. Bevillingen kan ikke tas i bruk før stedfortreder
   tilfredsstiller de krav som stilles i alkohollovens § 1-7 c tredje ledd.

2. Twist and Shout Bar, Storgt. 4. Bevillingen omfatter en internasjonal bar på ca 90 m2
   med 50 sitteplasser. Som styrer av bevillingen godkjennes Kim Vegard Johansen,og
   som stedfortreder Terese B. Haraldsen. Bevillingen kan ikke tas i bruk før stedfortreder
   tilfredsstiller de krav som stilles i alkohollovens § 1-7c tredje ledd.

3. Under henvisning til vilkårsadgangen i alkohollovens § 4-3, kreves det ordensvakt for
   begge ovennevnte skjenkesteder. Ordensvakten skal være godkjent av politiet.
Fredrikstad, 23.01.2007



Sammendrag
Saken omfatter søknad fra firma Tordenskiold Junior AS om skjenkebevilling. Nye eiere har
overtatt samtlige aksjer i dette firmaet og dette vil utløse søknad om ny bevilling i henhold til
alkohollovens bestemmelser. Driftskonseptet vil bli som tidligere og rådmannen anbefaler
søknaden imøtekommet.


Vedlegg
Ingen


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
   1.   Melding fra Viego Regnskap om overdragelse av aksjer av 07.11.06
   2.   Søknader om skjenkebevilling fra Tordenskiold Junior AS av 27.11.06
   3.   Uttalelse fra Fredrikstad politistasjon av 12.01.07 (unntatt offentlighet)
   4.   Uttalelse fra Oppvekst- og omsorgsseksjonen av 22.01.07
   5. Kopi av firmaattest
   6. Skatteattest fra Kemneren i Tromsø av 15.11.06
   7. Skatteattest fra Kemneren i Fredrikstad av 30.10.06
   8. Skatteattest fra kemneren i Asker og Bærum av 13.12.06
   9. Attest om restanse på skatt/avgift fra skattefogden i Østfold av 30.10.06
   10. Diverse kunnskapsbevis i alkohollovgivningen
   11. Tegninger over skjenkearealet
   12. Beskrivelse av driftskonseptet


Saksopplysninger
I brev av 07.11.06 opplyser Viego Regnsksp AS at nye eier har overtatt 100% av aksjene i
firmaet Tordenskiold Junior AS. Dette selskapet var tidligere tildelt 2 skjenkebevillinger for øl,
vin og brennevin for inneværende bevillingsperiode i lokaler i Storgt. 4.

I søknader mottatt 27.11.06 søker de nye eierne om overdragelse av disse bevillingene.

I henhold til alkohollovens § 1-10 vil en bevilling falle bort ved overdragelse. Det samme
gjelder ved overdragelse av alle dominerende andel av aksjene eller andelene i et selskap
som eier slik virksomhet. Virksomheten kan likevel fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre
måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette og det søkes om ny bevilling
uten ugrunnet opphold, og senest 30 dager etter overdragelsen.

I følge de opplysninger som foreligger vil driftskonseptet bli som tidligere.

Saken er oversendt politiet til uttalelse i henhold til alkohollovens § 1-7. Politiet uttaler i
ekspedisjon av 12.01.d.å. et de ikke har noen merknader til det ordensmessige til at stedet
tildeles skjenkebevilling. Imidlertid kan ikke politiet godkjenne et av selskapets
styremedlemmer under henvisning til alkohollovens vandelsbestemmelser § 1-7 b som
omhandler økonomiske forhold.
Dette forholdet er tatt opp med selskapets ledelse, som opplyser at nytt styremedlem er
oppnevnt.

Oppvekst- og omsorgsseksjonen uttaler i notat av 22.01.d.å. at de ikke har merknader til
søknaden og tiltrer rådmannens innstilling.

De forespurte attester innen skatte- og avgiftslovgivningen er vedlagt søknaden.

De oppnevnte styrere tilfredsstiller de kunnskapskrav som stilles i alkohollovgivningen.
Det er ikke fremlagt dokumentasjon på at de oppnevnte stedfortredere for styrer har slik
kunnskap. Rådmannen har tatt hensyn til dette i sin innstilling.

Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant i saken.


Vurdering
Rådmannen har ingen bemerkninger ut over saksopplysningene, da søknaden tilfredsstiller de
føringer som ligger i den alkoholpolitiske plan.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                                 Saksnr.:         2007/997
                                                                 Dokumentnr.:     13
                                                                 Løpenr.:         8080/2007
                                                                 Klassering:      U63
                                                                 Saksbehandler:   Tom B. Johansen



Møtebok
Behandlet av                                                  Møtedato            Utvalgssaksnr.
Formannskapet                                                 08.02.2007          9/07

Søknad om alminnelig skjenkebevilling - Radisson SAS Hotel

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte slikt vedtak:
Søknad fra firma Lykkeberg Hotell Drift AS, org.nr. 987 378 867 om alminnelig skjenkebevilling
for alkohol med inntil 22 volumprosent samt brennevin følgende skjenkesteder for
inneværende bevillingsperiode frem til 30.06.2008, imøtekommes.
1. Filini Restaurant og bar, Nygt. 2-6, første etasje. Bevillingen omfatter en spiserestaurant
   med bar på ca 300 m2 med 210 sitteplasser. Bevillingen omfatter også rett til skjenking
   fra minibar på hotellets gjesterom. Som styrer av bevillingen godkjennes Peter Anker
   Møller, og som stedfortreder Eduard Kempinger. Bevillingen kan ikke tas i bruk før
   stedfortreder tilfredsstiller de krav som stilles i alkohollovens § 1-7c tredje ledd.

2. En lobby bar i Nygt. 2-6, 2. etasje. Bevilling omfatter en internasjonal bar på ca 123 m2
   og med ca 32 sitteplasser. Som styrer godkjennes Michael Pepser. Bevillingen kan ikke
   tas i bruk før stedfortreder for styrer er oppnevnt og styrer og stedfortreder tilfredsstiller
   de krav som stilles i alkohollovens § 1-7c tredje ledd.

3. En konferanse og bankettavdeling i Nygt. 2-6, 2. etasje på ca 535 m2 med ca 170
   sitteplasser. Som styrer godkjennes Anita Blomberg, og som stedfortreder Thomas
   Skogsrud. Bevillingen kan ikke tas i bruk før stedfortreder tilfredsstiller de krav som
   stilles i alkohollovens § 1-7c tredje ledd.

4. En konferanse og bankettavdeling med tilknyttet bar i Nygt. 2-6, 8.etasje på ca 400 m2
   og med 150 sitteplasser. Som styrer godkjennes Margarita Vestheim, og som
   stedfortreder Odd Stian Hager. Bevillingen kan ikke tas i bruk før styrer og stedfortreder
   tilfredsstiller de krav som stilles i alkohollovens § 1-7c tredje ledd.
Fredrikstad, 26.01.2007



Sammendrag
Saken gjelder søknad fra det ny hotellet Radisson SAS i Nygt. 2- 6 om alminnelig
skjenkebevilling for 4 serveringssteder i hotellet. Søknadene vil overstige det taket som er satt
på antall bevillinger i Fredrikstad sentrum, men rådmannen vil likevel anbefale søknadene
imøtekommet ut fra næringspolitiske grunner. Rådmannen viser i den forbindelse til sin
vurdering i saksopplysningene.
Vedlegg
Ingen

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
1.   Brev fra Advokatfirmaet Planke DA av 10.01.07
2.   Diverse vedlagte søknader av 10.01.07
3.   Uttalelse fra Fredrikstad politistasjon av 17.01.07
4.   Uttalelse fra Omsorgs- og oppvekstseksjonen av 26.01.07
5.   Tegninger over skjenkearealene
6.   Kopi av firmaattest
7.   Diverse skatteattester fra kemneren i Fredrikstad av 10.01.07
8.   Skatteattest fra kemneren i Aske og Bærum av 10.01.07
9.   Kopi av kunnskapsbevis i alkohollovgivningen


Saksopplysninger
I brev av 10.01.d.å. søker Advokatfirmaet Planke DA på vegne av sin klient Lykkeberg Hotell
Drift AS om alminnelig skjenkebevilling for 4 skjenkesteder i Nygt. 2-6, for inneværende
bevillingsperiode.

Bevillingene er tilknyttet det nye hotellet Radisson SAS på samme adresse.

Som det fremgår av søknadene vil dette omfatte flere restauranter, konferanse- og
bankettavdelinger og 3 barer.

Søknaden er oversendt høringsinstansene til uttalelse i henhold til alkohollovens § 1-7.

Politiet uttaler i ekspedisjon av 17.01.d.å. at de ikke har bemerkninger til søknaden ut fra
vandels-, ordens- og trafikkmessige forhold.

Omsorgs- og oppvekstseksjonen uttaler i notat av 26.01.d.å. ikke har bemerkninger til
søknaden og tilrår rådmannens innstilling.

De forespurte attester innen skatte- og avgiftslovgivningen er vedlagt søknaden.

I følge de opplysninger som foreligger skal hotellet åpne i siste halvdel av februar d.å.
Tross henvendelser fra kommunens administrasjon, har søknaden innkommet meget sent for
å bli behandlet innen denne tidsfrist. Som det fremgår av søknadspapirene, tilfredsstiller ikke
flertallet av de oppnevnte styrere eller stedfortredere de kunnskapskrav som stilles i
alkoholloven for flere av de omsøkte skjenkesteder.

Rådmannen har derfor tatt forbehold i sin innstilling at dette må godkjennes, før bevillingen
kan tas i bruk.


Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant i saken.


Vurdering
Som kjent er det satt et tak på antall bevillinger i henhold til den alkoholpolitiske plan for
Fredrikstad sentrum. Dette taket er på 44 alminnelige bevillinger. Pr dato er det tildelt 45
bevillinger i dette området. Hotellet er etablert innenfor dette området.
Rådmannen vil vise til den alkoholpolitiske plan, hvor det heter bl.a. i pkt. 5.2:

Med mindre det ikke er vektige næringspolitiske grunner som tilsier noe annet, bør antall
skjenkebevillinger i det området som er definert som Fredrikstad sentrum og Gamlebyen, ikke
overstige det antall skjenkesteder som faktisk er etablert i området pr. 01.01.2004.

Rådmannen vil hevde at i denne saken bør man legge særlig vekt på de næringspolitiske
grunner.
Hotellet vil generere ca 60 arbeidsplasser og etableringen vil kunne skape vekst både for
nærings- og kulturlivet i Fredrikstad
Det er ikke ukjent at mangel på hotellkapasitet har gjort at Fredrikstad har mistet flere større
arrangementer opp gjennom årene.
I samarbeide med kulturhuset Blå Grotte vil nå forholdene legge til rette for å ta imot slike
arrangementer.

Selv om formannskapet har fulgt en meget streng og restriktiv linje når det gjelder å tildele
skjenkebevillinger innenfor sentrum, vil det være helt urealistisk å tro at man kan drive et hotell
uten skjenkebevilling, og det vil også være en forskjellsbehandling i forhold til de øvrige
etablerte hoteller i byen.

Under henvisning til ovennevnte vurderinger vil rådmannen anbefale at søknaden
imøtekommes.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                               Saksnr.:         2007/1800
                                                               Dokumentnr.:     1
                                                               Løpenr.:         9093/2007
                                                               Klassering:      153
                                                               Saksbehandler:   Egil Olsen



Møtebok
Behandlet av                                                Møtedato            Utvalgssaksnr.
Formannskapet                                               08.02.2007          10/07

Kråkerøy kirke - Omdisponering av investeringsmidler

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Formannskapet å fatte slikt vedtak:
 Tidligere bevilgning til kapell ved Kråkerøy gravlund omdisponeres med 940 000 kroner til
 utbedring av parkeringsforhold og prosesjonsvei.
Fredrikstad, 26. januar 2007



Sammendrag
Fredrikstad kirkelige fellesråd søker om omdisponering av tidligere bevilgning med rest
940 000 kroner fra nytt kapell ved Kråkerøy kirke til ny prosesjonsvei og parkeringsarealer for
å løse problemet med dagens lange prosesjonsvei. Investering i kapell ble tatt ut av
investeringsplanen i begynnelsen av 2000.

Rådmannen anbefaler at søknaden godkjennes.


Vedlegg
1.   Brev - Prosesjonsvei og parkeringsforhold ved Kråkerøy kirke fra Den norske kirke v/
     kirkevergen - datert 24. januar 2007


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen


Saksopplysninger
I budsjettet for 1999 ble det satt av en startbevilgning på 1,0 millioner kroner til blant annet
forprosjektering av nytt kapellbygg ved Kråkerøy kirke. I handlingsplanen ble det i årene etter
innarbeidet ytterligere 5,0 millioner kroner til formålet. Bakgrunnen for dette var den lange
prosesjonsveien fra kapellet til ny gravlund. På grunn av den negative utviklingen i
kommuneøkonomien ble denne investeringen tatt ut av handlingsplanen i 2000. I ettertid har
det vært arbeidet med alternative løsninger til nytt kapell ved å forkorte prosejonsveien. I
forbindelsen med ny Rv108, blir det en ny undergang under riksveien på en slik måte at
prosesjonsveien vil bli forkortet i forhold til dagens løsning.

Startbevilgningen i 1999 er fortsatt til disposisjon i budsjettet med 940 000 kroner. Noe av
bevilgningen er benyttet til prosjektering i forhold til det opprinnelige formålet.
Det vises til brevet for ytterligere bakgrunnsinformasjon i saken.

Fredrikstad kirkelige fellesråd søker om omdisponering av beløpet til ny prosesjonsvei og
parkeringsplass og fullføring av prosesjonsveien når Rv 108 er ferdigstilt med gang og
sykkelveier.

Vedtak om omdisponering av midler innenfor samme tjenesteområde er delegert til
Formannskapet.


Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant i saken


Vurdering
Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer i saken og anbefaler at søknaden fra
Fredrikstad kirkelige fellesråd godkjennes.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                            Saksnr.:         2006/9142
                                                            Dokumentnr.:     14
                                                            Løpenr.:         9218/2007
                                                            Klassering:      150
                                                            Saksbehandler:   Ann Jeanette Odsbu



Møtebok
Behandlet av                                             Møtedato            Utvalgssaksnr.
Formannskapet                                            08.02.2007          11/07

Økonomiske konsekvenser av tiltak i saker som fremmes for
politiske utvalg

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Formannskapet å fatte slikt vedtak:
1. I alle saker som fremmes til kommunens politiske utvalg skal det fremkomme
   økonomiske konsekvenser under eget punkt i malen til saksfremleggene i de saker hvor
   det er relevant. Momentene som fremkommer under saksopplysninger nedenfor
   vurderes og kommenteres i dette punktet.


Fredrikstad, 26. januar 2007



Sammendrag
Kommunestyret vedtok gjennom behandlingen av kommunens handlingsplan 2007-2010 og
budsjett 2007 at det i saksdokumentene skal vurderes om det skal være økonomiske
konsekvenser av tiltak i alle saker som fremmes for politiske utvalg fremkomme under eget
punkt.

Rådmannen anbefaler at det innarbeides et eget punkt i malen til saksfremleggene med
økonomiske konsekvenser som standard i alle saker. Det skal i dette punktet fremkomme
økonomiske konsekvenser for kommunen. Følgende momenter bør vurderes:

   -    Økonomiske ramme
   -    Finansiering og økonomiske vurderinger
   -    Effekten på andre tjenester utover det som fremkommer under finansiering og
        økonomiske vurderinger



Vedlegg
Ingen


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
Kommunestyret vedtok gjennom behandlingen av kommunens handlingsplan 2007-2010 og
budsjett 2007 at det i saksdokumentene skal vurderes om det skal være et eget punkt med
økonomiske konsekvenser av tiltak i alle saker som fremmes for politiske utvalg.
Det skal i dette punktet fremkomme økonomiske konsekvenser for kommunen. Dette gjelder
tiltak av både driftsmessig og investeringsmessig karakter.

Rådmannen anbefaler at det innarbeides et eget punkt i malen til saksfremleggene med
økonomiske konsekvenser som standard i alle saker, og at følgende momenter bør vurderes:

   -   Økonomiske ramme
          o Hva er brutto og netto kostnad for tiltaket?
          o Dersom tiltaket kan generere tilskudd eller andre støtteordninger som for
            eksempel husbankmidler, statlig finansiering og rentekompensasjon skal dette
            kommenteres.

   -   Finansiering og økonomiske vurderinger
          o Hvordan skal tiltaket finansieres?
          o Vurdering av tiltakets eventuelle:
                   årlige utgifter til tjenesteproduksjon
                   årlige finansutgifter (utgifter til renter og avdrag)
                   forvaltnings-, drift- og vedlikeholdsutgifter
                   driftsinntekter
                   tapte renteinntekter ved bruk av kommunens fondsmidler
                   økte eller reduserte utgifter og utgifter på sikt
                   forventede inntekt av eventuell merverdiavgiftskompensasjon og
                      tidspunkt for denne
          o Effekten på standard og omfang av tjenesteproduksjon (effektiviseringstiltak)
          o Finnes det andre alternativ som kan ivareta tiltaket, og alternativ kostnad ved å
              utsette tiltaket som for eksempel å utsette en investering og gjennomføre
              vedlikehold i stedet?

   -   Effekten på andre tjenester utover det som fremkommer under finansiering og
       økonomiske vurderinger
           o Vil tiltaket påvirke driften av andre kommunale tjenester og påføre disse økte
              utgifter eller inntekter?
           o Vil tiltaket medføre effektivisering for andre?

Finansiering skal i tillegg til å fremkomme som opplysninger her også fremkomme i vedtaket
som tidligere.


Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant


Vurdering
Momentene ovenfor har tidligere også vært innarbeidet i saker fremmet for politisk behandling,
men rådmannen ser behov for å tydeliggjøre økonomiske konsekvenser/vurderinger av
enkeltvedtak i eget punkt.

Gjennom saksbehandlingen forutsettes det at saksbehandler vurderer overnevnte punkter.
Rådmannen anser at det ikke vil være aktuelt å kommentere alle punktene i alle saker.
Minimum bør det alltid i saker med økonomiske konsekvenser fremkomme økonomisk ramme,
finansiering og hvorvidt tiltaket medfører økte eller reduserte driftsutgifter/driftsinntekter.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                             Saksnr.:         2004/1555
                                                             Dokumentnr.:     12
                                                             Løpenr.:         9160/2007
                                                             Klassering:      071
                                                             Saksbehandler:   Elisabeth Lyngås Nordbæk



Møtebok
Behandlet av                                              Møtedato            Utvalgssaksnr.
Formannskapet                                             08.02.2007          12/07
Kommunestyret                                             15.02.2007          4/07

Brukerombudet - Årsmelding 2006

Rådmannens innstilling
Ordføreren anbefaler Formannskapet å gi slik innstilling til Kommunestyret:
Brukerombudets Årsmelding 2006 tas til etterretning og oversendes til Sosial- og
omsorgsutvalget.
Fredrikstad, 25.01.2007



Vedlegg
Årsmelding 2006 - Brukerombudet i Fredrikstad ( Egen trykksak)
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                                Saksnr.:         2007/1092
                                                                Dokumentnr.:     1
                                                                Løpenr.:         4392/2007
                                                                Klassering:      242
                                                                Saksbehandler:   Per Erik Simonsen



Møtebok
Behandlet av                                                 Møtedato            Utvalgssaksnr.
Kultur- og næringsutvalget                                   24.01.2007          2/07
Formannskapet                                                08.02.2007          13/07
Kommunestyret                                                15.02.2007          5/07

Opprettelse av filmfond

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Kultur- og næringsutvalget å inviterer kommunestyret til å vedta:

1. Fredrikstad kommune deltar i opprettelsen av Fredrikstad Filmfond AS med inntil
   kr. 5.000.000 ved at halvparten av Næringsfondet omdisponeres til Filmfond.
2. Private interessenter og andre offentlige myndigheter inviteres til å delta i finansieringen av
   fondet.
3. Det opprettes et interimsstyre med mandat å fremme forslag til mandat/vedtekter for
   fondet. Forslaget forelegges Kultur- og næringsutvalget til godkjenning.
4. DnB NOR anmodes om å oppnevne to personer til interimsstyret.
5. Kommunen oppnevner følgende to personer til interimsstyret
Fredrikstad, 12. januar 2007


Kultur- og næringsutvalgets behandling 24.01.2007
Forslag fremsatt i møtet:

På vegne av Høyre fremmet representant Ingegerd Spillum utsettelsesforslag:

Saken utsettes til ny Kultur- og næringssjef er blitt ansatt.
Spørsmålet om filmfond sendes ut på høring til berørte parter som Industriforeningen,
Handelsstanden, Opplev Fredrikstad og lignende.

På vegne av Fremskrittspartiet fremmet representant Eva Kristin Andersen utsettelsesforslag
med begrunnelse:

Fredrikstad kommune legger ut en ny sak på høring til alle næringsaktører i Fredrikstad
kommune samt NHO.
Saken skal inneholde følgende:
          Hva næringslivet har av synspunkter knyttet til hva Fredrikstad kommune bør bidra
           med i forhold til næringsutvikling.
          Hva skal næringsfondet benyttes til for å fremme næringsutvikling i Fredrikstad
           kommune.
Bakgrunnen for næringslivets synspunkter bør bygge på Fredrikstad kommunes utfordringer
knyttet til fremtidig samfunns- og næringsutvikling. Det handler både om å opprette og utvikle
byens næringsliv. Det viktigste må være å spille på lag for å sikre og skape nye arbeidsplasser
i Fredrikstad kommune.

Ny sak legges frem før sommeren 207 hvor alle innkomne innspill fremkommer. Saken skal
inneholde begrunnelse for hva som er det beste for Fredrikstad-samfunnet sett med tanke på
å sikre og øke antall arbeidsplasser i kommunen vår.

Høyres representant sluttet seg til utsettelsesforslaget til Fremskrifttspartiet.

Votering:
Utsettelsesforslaget falt mot 2 stemmer, 1H, 1FRP
Rådmannens innstilling vedtatt mot 2 stemmer, 1Frp, 1H

På vegne av Ap fremmet representant Rolf Tindlund forslag på Kari Agerup som medlem av
interimstyret.
Opposisjonen vil komme med navn på representant under formannskap/
bystyrebehandlingen.


Kultur- og næringsutvalgets innstilling av 24.01.2007 til formannskapet:
1. Fredrikstad kommune deltar i opprettelsen av Fredrikstad Filmfond AS med inntil
   kr. 5.000.000 ved at halvparten av Næringsfondet omdisponeres til Filmfond.
2. Private interessenter og andre offentlige myndigheter inviteres til å delta i finansieringen av
   fondet.
3. Det opprettes et interimsstyre med mandat å fremme forslag til mandat/vedtekter for
   fondet. Forslaget forelegges Kultur- og næringsutvalget til godkjenning.
4. DnB NOR anmodes om å oppnevne to personer til interimsstyret.
5. Kommunen oppnevner følgende to personer til interimsstyret

Kari Agerup foreslås som medlem av interimstyret.
Opposisjonen vil komme med navn på representant under formannskap/bystyrebehandlingen.




Sammendrag
For å legge til rette for at flere filmproduksjoner kan finne sted i Fredrikstad, tar DnB NOR og
kommunen initiativ til opprettelsen av Fredrikstad Filmfond AS. DnB NOR vil vurdere å ta en
egen andel i fondet. Det forventes at flere private investorer også vil delta i fondets
finansiering. Fondet bør ha en kapital på minst 10 mill kr. Rådmannen foreslår at halvparten av
næringsfondet omdisponeres til Fredrikstad Filmfond AS.


Vedlegg
Ingen


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Kommunestyresak 02/0094 Fredrikstad kommunes næringsfond. Disponering av midler avsatt
til næringsformål.
Saksopplysninger
Næringsfondet ble etablert i forbindelse med disponering av inntektene av salget av aksjene i
Fredrikstad Energi as fra Vattenfall AS til Sydkraft AS.
Gjennom prosjektet Medieparken ble det tidlig pekt på behov for å etablere et filmfond for å
øke Fredrikstads attraktivitet for filmprodusenter. Lokal toppfinansiering har allerede vært
etterspurt ved flere anledninger som en forutsetning for å legge produksjoner til Fredrikstad i
konkurranse med andre filmmiljø.
Fondet skal sikre toppfinansiering av produksjoner som tilfredsstiller både kunstneriske og
kommersielle hensyn. Fondets investering sikres gjennom avtaler/eierskap i produksjonen.
Dersom produksjonene gir overskudd, tilføres fondet avtalte deler av overskuddet. Dersom
produksjonen ikke lykkes kommersielt, taper fondet sin investering.
Kommunen har drøftet mulighetene for å etablere et filmfond med DnB NOR. DnB NOR er
som ledende aktør innenfor bedriftsmarkedet i Fredrikstad og Østfold opptatt av
næringsutviklingen herunder film- og opplevelsesnæringene. Banken ønsker å ta en rolle i
forhold til å invitere investorer til et filmfond. DnB NOR vurderer også deltakelse i fondet.
I samtalene med banken har en kommet fram til at et interimsstyre bør forberede opprettelse
av fondet inklusive de vedtekter og retningslinjer som skal ligge tilgrunn for disponering av
fondet herunder krav til kunstnerisk kvalitet og de økonomiske retningslinjene som ivaretar
fondets langsiktige interesser.


I forbindelse med arbeidet med ny filmmelding legges det i høringsdokumentet opp til at staten
skal gå inn med samme beløp som regionale aktører.


Ansattes medbestemmelse
Saken er ikke forelagt ansattes tillitsvalgte da dette ikke anses som relevant for saken.


Vurdering
Rådmannen anser at kommunen fortsatt bør ha utvikling av ”mediebyen” som et av sine
hovedsatsingsområder og ta initiativ som vil øke mulighetene for videre utvikling. Kommunen
kan bidra til videre utvikling av medieproduksjonsmiljøet ved å:
   1. ta initiativ til opprettelsen av et filmfond
   2. bidra til at produsenter sikres gunstige avtaler med leverandører av nødvendige
      støttetjenester i forbindelse med filmproduksjoner
    3. ta initiativ til større internasjonale samarbeidsprosjekter innen medieområdet
Samarbeidet med DnB NOR om opprettelsen av et filmfond er en viktig forutsetning for å
etablere et fond av tilstrekkelig størrelse. Det er et mål at fondet i første omgang kan få en
størrelse opp mot 10 mill.kr. Rådmannen vil derfor anbefale at halvparten av næringsfondet
bør omdisponeres til et filmfond for å stimulere produksjoner i Fredrikstad.
Det bør diskuteres videre hvordan kommunen kan bidra til å sikre gunstige
produksjonsbetingelser for filmprodusenter gjennom avtaler med næringslivet om
støttetjenester. Dette kan være en oppgave som løses bedre av flere andre for eksempel
fondet selv eller Opplev Fredrikstad AS. Rådmannen forutsetter at prosessen rundt
etableringen av fondet vil avklare denne diskusjonen nærmere.
”Opplevelsesnæringene” er ett av tre satsingsområder i den Regionale UtviklingsAvtalen. I den
senere tid har avtalen bidratt til finansiering av et prosjekt for å styrke samarbeidet mellom
film- og animasjonsbedrifter i Fredrikstad og Trollhättan. Erfaringen fra dette prosjektet er så
positive at partene er enige om å etablere et mer langsiktig samarbeid. Samtaler med Aalborg
viser at det er stor interesse for å etablere et langsiktig samarbeid mellom mediemiljøet i de tre
byene. Rådmannen anser at denne samarbeidskonstellasjonen kan bli en viktig motor for
videre utvikling av bransjene i Fredrikstad.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                               Saksnr.:         2006/15986
                                                               Dokumentnr.:     1
                                                               Løpenr.:         99586/2006
                                                               Klassering:
                                                               Saksbehandler:   Grete Rasmussen



Møtebok
Behandlet av                                                Møtedato            Utvalgssaksnr.
Formannskapet                                               08.02.2007          14/07
Kommunestyret                                               15.02.2007          6/07


Fredrikstad som Fairtrade by?

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Formannskapet å gi slik innstilling til Kommunestyret:

Fredrikstad kommune har som mål at Fredrikstad oppnår statusen som Fairtrade by. Dette
gjøres ved at det:
     Arbeides for å oppfylle kravene for en Fairtrade by (se vedlegg).
     Arbeides for en stadig forbedring etter en eventuell godkjenning som Fairtrade by

Dette innbærer i praksis at:
   1. Det settes ned en styringsgruppe bestående av et partnerskap av representanter fra
        frivillige organisasjoner, næringslivet, kommunens administrasjon og politikere.
        Styringsgruppas medlemmer skal aktivt bidra til å øke kunnskapen om Fairtrade og
        påse at prosessen skjer i henhold til de krav og retningslinjer Fairtrade / Max Havelaar
        setter for en by med denne statusen. Styringsgruppen skal også gjennomføre en årlig
        informasjonskampanje med det formål å øke befolkningens kjennskap til Fairtrade.
   2. Kommunestyret gjør et vedtak om å støtte Fairtrade og kun servere Fairtrade-merket
      kaffe og te i forvaltningen. At det er Fairtrade-merkede produkter som serveres skal
      gjøres synlig for alle som drikker disse varene, ved tydelig merking og
      informasjonsmateriell.
   3. Fairtrade-merkede produkter kan inngå i rammeavtalene i nye avtaler som inngås på
      områder hvor det finnes Fairtrade-merkede produkter.
   4. Ordfører og kommunestyret anbefaler offentlige virksomheter å handle Fairtrade-
      merkede produkter så langt det er mulig, og setter seg en målsetting for hvor mye
      Fairtrade-merkede produkter som skal konsumeres.
   5. Kommunestyret beslutter å undersøke mulighetene for å agere som en etisk innkjøper i
      alle sine funksjoner.
   6. Det informeres om Fairtrade på Fredrikstad kommunes hjemmesider og på
      servicetorget.
   7. Etter en eventuell oppnåelse av status som Fairtrade by forplikter vi oss til kontinuerlig
      forbedring. Dette innebærer bl.a. en årlig økning kommunens forbruk av Fairtrade-
      merkede varer, opp til et visst nivå.

Fredrikstad, 09.01.2007
Sammendrag
Internasjonalt, så vel som nasjonalt, settes det i økende grad fokus på etisk handel. Det å
tilrettelegge for samfunnsdebatt knyttet til etikk og verdier er også nedfelt i Fredrikstads
kommuneplan.

Den internasjonale merkeordningen Fairtrade er et enkelt hjelpmiddel for forbrukere som
ønsker å ta etiske hensyn når de kjøper en vare. Fredrikstad kommune kan gjennom et
partnerskaps-samarbeid med mål å bli en Fairtrade by, bidra til å bygge kunnskap om at
denne merkeordningen eksisterer.


Vedlegg
1   Kriterier for Fairtrade-byer



Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
For mer info - se nettstedet: http://www.maxhavelaar.no/?_to=94;


Saksopplysninger
Bakgrunnen for forslaget om å bli en Fairtrade by
Internasjonalt og nasjonalt settes det i økende grad fokus på etisk handel. I Norge ser vi at
ulike medier jevnlig tar opp temaet og at Fairtrade Max Havelaar Norge i samarbeid med ulike
leverandører har fått et bredere varespekter ut i handelen. Andre typer organisasjoner og
sammenslutning som arbeider med tilsvarende og supplerende målsetting, som for eksempel
Initiativ for Etisk Handel, bidrar også til å øke fokuset på etisk handel.

Vår egen organisasjon har gjennom Kommuneplanen et engasjement i dette temaet.
Kommunenplanen sier for eksempel i kapittel 7, Bærekraftig samfunnsutvikling - Slik gjør vi
det:
     Kommunen er en aktiv pådriver og tilrettelegger i samarbeidet med befolkningen, som i
       stor grad selv driver sine aktiviteter i lokalmiljøene.
     (…)
     Det videreutvikles metoder og gjennomføres prosesser for kunnskapsbygging overfor
       det politiske miljø, den kommunale administrasjonen, befolkningen og næringslivet.
     Vi øker samarbeidet med næringslivet (…) og samarbeid i ulike fora med parter som er
       handlingsorienterte.
     Alle parter bidrar til at det tilrettelegges for samfunnsdebatter om ulike sider ved
       bærekraftig utvikling. Tema knyttet til etikk og verdier tas også opp i større bredde.
     Vi fortsetter arbeidet med å formidle kunnskap og konkrete forslag til befolkningen om
       hva som kan gjøres for å bidra til en bærekraftig utvikling.
     (…)


Hva er Fairtrade?
Fairtrade er en internasjonal merkeordning for en garantert god handel mellom
småprodusenter i u-land og forbrukere i i-land. I Norge er det non-profit organisasjonen
Fairtrade Max Havelaar Norge som styrer merkeordningen. I 1997 kom den første Fairtrade-
kaffen på det norske markedet, og nå finnes det et bredere utvalg av produkter som faller inn
under ordningen. Det arbeides stadig med å lansere nye Fairtrade-produkter i Norge.
I motsetning til andre ”rettferdighetsmerker” som finnes på markedet, og som i all hovedsak er
produsentens egenerklæring av rettferdige vilkår for produsentene, baserer Fairtrade-merket
seg på at en uavhengig sertifiseringsinstans (den ISO 65 sertifiserte FLO certification)
kontrollerer at produsentene i Sør faktisk får det som merkeordningen lover. Dette gjøres blant
annet gjennom årlige kontroller av gårdene.


Hva er en Fairtrade by?
Fairtrade-by er en utnevnelse for kommuner eller byer som jobber aktivt med å øke
kjennskapen til - og forbruket av – Fairtrade-merkede produkter i sitt lokalmiljø. For å få status
som Fairtrade-by, må stedet nå en del grunnleggende kriterier som er satt av Max Havelaar
Norge og også drive et kontinuerlig arbeid med merkeordningen for etikk og sosial
ansvarlighet. Konseptet Fairtradeby gir en ramme å arbeide innenfor når det gjelder etisk
forbruk, og kan også fungere som et godt springbrett for andre initiativer innenfor miljø og
rettferdighet.

Konseptet kommer fra Storbritannia, der omtrent 150 byer og steder har fått denne statusen
og stadig flere kommer etter. Fairtrade-byene har fått stor medieoppmerksomhet, og har gitt
Fairtrade et løft. Den første Fairtrade-byen ble etablert i 2000. I dag er Storbritannia et forbilde
for andre land når det gjelder denne merkeordningen.


Hva skal til for å bli en Fairtradeby?
Det er fem grunnleggende kriterier som må oppfylles for å få status som Fairtrade-by:
    Det må dannes en lokal styringsgruppe som har ansvaret for å drive arbeidet framover.
        Styringsgruppen bør speile et bredt mangfold i kommunen, med representanter fra
        ideell sektor, bedrifter, politikere og kommunalt ansatte.
    Kommunestyret må gjøre vedtak om å støtte Fairtrade, og kun servere Fairtrade-
        merket kaffe og te til sine ansatte i sentraladministrasjonen. Kommunale virksomheter
        skal oppfordres til å bruke Fairtrade-merkede produkter, og Fairtrade-merkede
        produkter kan inngå i de kommunale kjøpsavtalene.
    Et utvalg av Fairtrade-merkede produkter må være tilgjengelige for forbrukere i lokale
        butikker og serveringssteder.
    Fairtrade-merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale arbeidsplasser, kirker
        og lignende.
    Det skal drives et aktivt informasjonsarbeid om Fairtrade.

Etter en eventuell oppnåelse av status som Fairtrade by forplikter vi oss til kontinuerlig
forbedring. Dette innebærer en årlig økning av kommunens forbruk av Fairtrade-merkede
varer. (Når forbruket passerer 50% for de produktgruppene der Fairtrade er at alternativ, blir
dette frivillig.) I tillegg forplikter vi oss til å gjennomføre to selvvalgte forbedringstiltak årlig.
Disse skal godkjennes av Fairtrade Max Havelaar Norge.


Status i Fredrikstad per januar 2007
I de siste årene har flere aktører i Fredrikstad-samfunnet satt rettferdig handel på dagsorden.
Store deler av Fredrikstad kommunes organisasjon (Rådhuset og flere andre virksomheter)
drikker for eksempel rettferdig-merket kaffe.

Høsten 2006 har en arbeidsgruppe bestående av en samling engasjerte enkeltpersoner,
representanter fra ulike organisasjoner, representanter fra vennskapsgruppene og noen
kommunalt ansatte sett på mulighetene for å kunne bli en Fairtrade-by. Så langt har
arbeidsgruppen fremskaffet følgende status:

                                Krav for å bli en Fairtrade by:          Status i Fredrikstad:
Butikker                         Minst 50 Fairtrade produkter i             35 produkter i
                                        minst 5 butikker                     18 butikker
Serveringssteder                  Minst 5 kafeer/restauranter/                    4
                                            hoteller
Arbeidsplasser/                    Minst 30 arbeidsplasser                        13
Institusjoner/ Kirker

Vi har altså kommet et godt stykke på vei, særlig når det gjelder butikker og serveringssteder,
men mangler sannsynligvis et visst antall arbeidsplasser / institusjoner / kirker for å fylle
kriteriene for en Fairtrade by. (Eller vi mangler kunnskap om de som allerede bruker slike
produkter.)


Økonomiske konsekvenser for Fredrikstad kommune av å jobbe for å bli Fairtrade-by

Det er tidligere vedtatt i kommunestyret at det skal drikkes rettferdig kaffe i
sentraladministrasjonen samt i møtevirksomhet ute i virksomhetene. Per november -06 er den
Fairtrade-merkede kaffen vi kjøper kr. 4,- dyrere per pakke á 250 g enn en tilsvarende kaffe.
Disse prisene svinger imidlertid, og ikke alltid i takt, slik at prisdifferansen på et annet tidspunkt
kan bli både større og mindre.

Ifølge kriteriene for å bli en Fairtrade-by er det te som er den nye varegruppen vi forplikter oss
til å begynne å bruke i dersom vi ønsker å oppnå status som Fairtrade-by. Fairtrade-merket te
er dyrere enn tradisjonell te, men volumet vi konsumerer er lite: Eksempelvis drakk vi i løpet
av et år i rådhuset 13.660 poser te til en pris av kr 6.537,- eks MVA. Volumet og totalsummen
er altså relativt lav. Således vil en merpris på rettferdig te ikke utgjør noen stor sum. (Den
nøyaktige størrelsen på merprisen kan avklares når vi mottar forpliktende tilbud fra ulike
leverandører. Den foreløpige prisdifferansen ligger på ca 30%)

Utover dette er ambisjonsnivået i kriteriene for å bli en Fairtrade-by selvvalgt. Vi står således
fritt til å velge andre produkter som i dag er tilgjengelig i markedet (for eksempel ris,
appelsinjuice, bananer, sjokolade, sukker, roser og vin), eller la det være.



Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant



Vurdering
Rådmannen vurderer det å jobbe for å bli en Fairtrade by som et nyttig verktøy i Fredrikstads
arbeid for en bærekraftig utvikling. Konseptet bidrar også til å gjennomføre mål i
kommuneplanen. Den kunnskapsbyggingen som må til for å kunne oppnå status som
Fairtrade by vil kunne bidra til en økt debatt rundt sosiale og økonomiske sider ved
verdenshandelen, og prosessen vil kunne gi den enkelte borger og virksomhet/ bedrift/
organisasjon kunnskap om Fairtrade produkter - slik at de selv kan foreta valg.

Det presiseres at et eventuelt arbeid for å bli en Fairtrade by ikke innebærer noen som helst
tvang eller pålegg overfor Fredrikstads bedrifter eller andre. Arbeidet vil utelukkende basere
seg på deltakelse fra de som ønsker et slikt samarbeid.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                                Saksnr.:         2004/1158
                                                                Dokumentnr.:     27
                                                                Løpenr.:         3520/2007
                                                                Klassering:      233
                                                                Saksbehandler:   Tom Hermansen



Møtebok
Behandlet av                                                 Møtedato            Utvalgssaksnr.
Formannskapet                                                08.02.2007          15/07
Kommunestyret                                                15.02.2007          7/07

Torp IF - lån av investeringsfond.

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Formannskapet å innstille overfor Kommunestyret:
1. Fredrikstad kommune frafaller kravet til Torp idrettsforening om kr. 25 000 i renter for et
   lån på kr. 2.025.000,- som ble innvilget i juni 2006.
Fredrikstad, 11.januar 2007.



Sammendrag
Kommunestyret fattet 15..6.06 flg. vedtak:

         1. Fredrikstad kommune gir et lån på 2.025.000,- til Torp Idrettsforening i påvente av
            utbetaling av spillemiddeltilskudd.

         2. Lånet tilbakebetales med renter når spillemiddeltilskuddet utbetales.

         3. Lånet dekkes over det frie investeringsfondet UK 2004 og tilbakeføres fondet ved
            tilbakebetaling av lånet.

Spillemiddeltilskuddet på kr. 2.025.000 er nå utbetalt og overført Fredrikstad kommune i.h.t.
avtale med Torp IF. Således gjenstår for Torp IF å betale renter til Fredrikstad kommune for
låneperioden. Rentebeløpet er beregnet til kr. 25.000.
Totalt vil tilbakebetalingen til Fredrikstad kommune utgjøre kr. 2.050.000.

Torp IF`s kunstgressbane er bygget uten tilskudd fra Fredrikstad kommune. Sett i forhold til at
kommunestyret nylig vedtok at det skal bevilges 6 mill. kr. fra overskuddet for 2006 til bygging
av 5 nye kunstgressbaner, synes det uheldig å kreve Torp IF for kr. 25.000 til dekning av
renter.
Det anbefales derfor at kommunestyret frafaller kravet.


Vedlegg
Ingen


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen.
Saksopplysninger
Kommunestyret vedtok i juni 2006 å innvilge Torp Idrettsforening et lån på kr. 2.025.000 i
påvente av spillemiddeltilskuddet. Lånet skulle tilbakebetales med renter når
spillemiddeltilskuddet ble utbetalt. Rentebeløpet er beregnet til kr. 25.000.

Sett i sammenheng med at kommunestyret ønsker å bruke av overskuddet for 2006 til å bygge
nye kunstgressbaner, vil det ikke være rett å kreve Torp IF for rentebeløpet.
Rådmannen anbefaler at kommunestyret frafaller rentekravet overfor Torp IF.


Ansattes medbestemmelse
Ikke aktuelt i saken.


Vurdering
Selv om Torp Idrettsforening aksepterte kommunestyrets betingelser om å betale renter på
lånet til kommunen, synes det nå ikke riktig å kreve idrettsforeningen for beløpet.
Kommunestyret ønsker å bidra til at det kan bygges flere kunstgressbaner i Fredrikstad, og
har vedtatt at 6 mill.kr. av kommunens overskudd for 2006 skal benyttes til dette formålet.
I denne sammenheng vil det derfor være riktig å frafalle rentekravet.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                              Saksnr.:         2003/21969
                                                              Dokumentnr.:     39
                                                              Løpenr.:         3789/2007
                                                              Klassering:      Q8
                                                              Saksbehandler:   Hallvard Romundset



Møtebok
Behandlet av                                               Møtedato            Utvalgssaksnr.
Teknisk utvalg Teknisk drift                               25.01.2007          6/07
Formannskapet                                              08.02.2007          16/07
Kommunestyret                                              15.02.2007          8/07

Gamlebyen trafikkplan - Vedtak om stenging av Tolbodgaten

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å gi slik innstilling til Formannskapet:
1. Vedtaket om stenging av Tolbodgaten slik som vedtatt den 09.03.06 i Teknisk utvalg
   utsettes. Vedtaket tas med som et moment ved evaluering av planen.
2. Evaluering av planen foretas januar 2008 med erfaringer fra 1 års drift.

Fredrikstad, 09.01.07


Teknisk utvalg Teknisk drifts behandling 25.01.2007:
Forslag fremsatt i møtet:
På vegne av AP, SV, Pp og V fremmet Atle Ottesen følgende forslag:
1. Toldbodgaten fra Mellomporten og bort til Kasernegaten skiltes som gågate.
2. Evaluering av planen foretas januar 2008 med erfaringer fra 1 års drift

Votering
Punkt 1 vedtatt med 7 mot 2 ( 1-H, 1-FRP ).
Punkt 2 enstemmig som innstillingen.

Teknisk utvalg Teknisk drifts innstilling 25.01.2007:
1. Toldbodgaten fra Mellomporten og bort til Kasernegaten skiltes som gågate.
2. Evaluering av planen foretas januar 2008 med erfaringer fra 1 års drift.




Sammendrag
Det er fra skiltmyndigheten, som er Statens Vegvesen kommet et skriv som ikke anbefaler
bruk av skilt nr. 306.1 ”Forbudt for motorvogn”, for stenging av Toldbodgaten. Håndheving av
slik skilting er ressurskrevende å overvåke og vil bli lite respektert.

Skiltmyndighet kommer med forslag om eventuelt å utvide gågateområdet til også å gjelde
Toldbodgaten, eller fysisk stenge gaten. Disse tiltak bør inngå som en eventuell justering av
planen etter evaluering. Dette fordi en etter 1 års drift vil ha en bedre oversikt over alle
konsekvenser den vedtatte planen har, for alle gatene i Gamlebyen.
De grep som allerede er gjennomført i den nye trafikkplanen vil medføre redusert trafikk også i
Toldbodgaten. Vedtaket om stenging av Toldbodgaten slik som vedtatt den 09.03.06 i Teknisk
utvalg, kan av den grunn utsettes, og tas med som et moment ved evaluering av planen.



Vedlegg
1   Skriv fra Statens vegvesen av 01.12.06


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen


Saksopplysninger
Fredrikstad kommune har vedtatt en ny plan for Trafikk- og parkerings-regulering i
Gamlebyen. Denne planen ble iverksatt i desember 2006.

Etter interpellasjon fra Atle Ottesen, Arbeiderpartiet, ble det i Teknisk utvalg vedtatt at
Toldbodgaten fra Mellomporten og bort til Kasernegaten stenges for gjennomgangs-trafikk.
Dette vedtak ble sendt ut til høring til Gudeberg Lokalsamfunn, Festningsbyen, Østfold
Fylkeskommune og Østfold politidistrikt.

Det ble søkt Statens vegvesen om å få skiltet Toldbodgaten med skiltet 306.1 ”Forbud for
motorvogn. Søknaden er avslått.


Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant.


Vurdering
Statens vegvesens momenter om at bruk av skilt nr. 306.1 ”Motorvogn forbudt” ikke bør
benyttes, aksepteres.
En utvidelse av gågateområdet vil måtte omfatte et område på 2 kvartaler, da det ikke er
snumuligheter ved Mellomporten. En fysisk stenging av Toldbodgaten vil føre til store ulemper
for vareleveranser til virksomheter og leiligheter i området.
Dette, sammen med de negative konsekvensene som påpekes i høringsuttalelsene, gjør at ut
fra en trafikkfaglig vurdering vil anbefale at ingen av disse tiltakene gjennomføres nå. Den
vedtatte stenging av Toldbodgaten utsettes til evaluering er foretatt, slik at en har et bedre
grunnlag for å se om behovet for en slik stenging er tilstede.

Det blir foretatt målinger av trafikkbildet fortløpende i Gamlebyen. En evalueringsrapport
utarbeides når planen har fått virke et år og alle konsekvenser og sesongvariasjonene er
synliggjort
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                            Saksnr.:          2004/18800
                                                            Dokumentnr.:      4
                                                            Løpenr.:          101137/2006
                                                            Klassering:       140
                                                            Saksbehandler:    Egil Olsen



Møtebok
Behandlet av                                             Møtedato             Utvalgssaksnr.
Formannskapet                                            23.11.2006           169/06
Kommunestyret                                            07.12.2006           122/06
Formannskapet                                            08.02.2007           17/07
Kommunestyret                                            15.02.2007           9/07

Kommuneplan 2006 - 2017 Generell del - Sluttbehandling

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Formannskapet å innstille overfor Kommunestyret:
1. Kommuneplan 2006 - 2017 generelle del vedtas slik den framkommer av vedlegg 1.


Fredrikstad, 13. november 2006


Formannskapets behandling 23.11.2006:
På vegne av FrP fremsatte representanten Eva KristinAndersen slikt forslag:
Saken utsettes til februarmøtet.

Votering:
Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.


Formannskapets innstilling av 23.11.2006 til Kommunestyret:
Saken utsettes til februarmøtet.


Kommunestyrets behandling 07.12.2006:
Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.


Kommunestyrets vedtak 07.12.2006:
Saken utsettes til februarmøtet.




Sammendrag
Kommuneplanen skal rulleres hvert fjerde år. I henhold til kommunestyrevedtak, har
rulleringen vært enklere i denne prosessen enn i utarbeidingen av den forrige planen.
Kommuneplandokumentet som legges fram til vedtak, tar utgangspunkt i planen fra 2002, men
med nødvendige oppdateringer. Kommuneplanen har vært ute til offentlig høring i 4 uker, og
det har kommet 6 høringsinnspill i forhold til den generelle delen.
Når det gjelder arealdelen har det kommet inn varsel om innsigelser på konkrete områder i
tillegg til en stor mengde høringsuttalelser som krever mer arbeid og oppfølging. Dette betyr at
rådmannen splitter beslutningsfasen i to deler. Den generelle delen vedtas før jul i
foreliggende sak, mens arealdelen sluttføres i løpet av vår halvåret 2007. Det vises til egen
saksutredning.

Rådmannen har ikke gjort endringer i høringsutkastet til kommuneplan slik det ble vedtatt av
Formannskapet. Rådmannen overlater eventuelle endringer til Formannskapet. De forskjellige
høringsinnspillene tas uansett med som faglige råd i den videre utviklingen og integreringen av
kommuneplanen i det øvrige planarbeidet.



Vedlegg
1.   Kommuneplan 2006 – 2017


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
2.   Høringsuttalelser – 6 stk.

Saksopplysninger
Saksgang
Fylkesmannen og Østfold fylkeskommune har varslet innsigelser på viktige enkelt elementer i
arealplanen i tillegg til at det har kommet en stor mengde høringsinnspill. For å håndtere dette
videreføres arbeidet med sluttføring av arealdelen i egen prosess utover vårparten 2007.

Kommuneplanens generelle del legges fram til behandling i samsvar med framdriftsplanen.
Bakgrunn for dette er at oppfølging av den generelle delen har en sterkere integrering i
kommunens plandokumenter og bør derfor vedtas i år. Det vises blant annet til
måleindikatorene på samfunnsområdet som er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett og
handlingsplan. Disse er blant annet forankret i kommuneplanens fokusområde bærekraftig
samfunnsutvikling. Formelt er det ikke noe problem med forskjellige vedtakstidspunkter

Kapitel 10 i kommuneplanen omhandler overordnede mål og strategier for arealdelen. Disse
vil ha gyldighet selv om beslutning om arealdele utsettes.

Høringsuttalelser
Kommunen har mottatt 6 uttalelser som omhandler kommuneplanens generelle del. Et
sammendrag av hovedelementene i høringsuttalelsene følger nedenfor, og de legger ved som
vedlegg for den som ønsker å lese helheten i dem. Det er kun innspill i forhold til den generelle
delen som omtales. Det er ikke gjort endringer i kommuneplandokumentet som følge av
innspillene. Formannskapet må ta stilling til dette, men uansett vil de faglige rådene og
synspunktene bli tatt med i det videre arbeidet med kommuneplanen.

- Fylkesmannen
Fylkesmannen er positiv til det overordnede samfunnsperspektivgrepet i planen slik at dette
løftes over det mer tradisjonelle kommuneperspektivet. Fylkesmannen er også positiv til at
integrering og folkehelse tas strukturert inn i planen. Kommunen oppfordres til å melde seg på
utviklingsarbeidet med det nye Helse i plan som det er sendt ut invitasjon til.

Fylkesmannen mener det ville vært interessant om det hadde foreligget en evaluering av den
forrige kommuneplanen og understreker at det er viktig å holde fokus på jevnlig oppfølging og
evalueringer.
I forhold til visjon, mål og tiltak mener fylkesmannen at dokumentet er oversiktelig og godt
strukturert, men stiller spørsmål om hvor raskt den jevne innbygger får tak i budskapet og hva
hovedbudskapet er. En sterkere prioritering og fokus på noen temaer hadde kanskje vært å
foretrekke.

Fylkesmannen synes at kommuneplanen fanger opp det at kommunen skal tilrettelegge for en
aktiv samfunnsutvikling og samtidig ha fokus på enkeltpersoner og grupper som trenger
kommunens tjenester mest. Utfordringen blir involvering og gjennomføring, der mye også kan
gjøres uavhengig av kommunale midler.

Fylkeslandbruksstyret i Østfold
Fylkeslandbruksstyret i Østfold har gitt høringsuttalelse som bygger på fylkesmannens
saksframstilling i forhold til den generelle delen.

- Østfold fylkeskommune
Fylkeskommunen mener at kommuneplanens strategiske del gir et solid grunnlag for videre
utvikling av strategier og tiltak. Planen bygger på en god analyse av kommunens situasjon.
Forslaget følger i hovedtrekk også opp den regionale planleggingen på en god måte.

Fylkeskommunen peker på utfordringer hvor det vil være nødvendig med utstrakt samarbeid
både intern og utover kommunegrensen. Det pekes spesielt på videreutvikling av samarbeidet
med fylkeskommunen innen områdene samferdsel og infrastruktur, kollektivtrafikk, reiseliv,
folkehelse og kultur. Generelt vises det til utviklingsavtalen for Nedre Glomma som arena for
samarbeid med fylkeskommunen og de andre kommunene i Nedre Glommaregionen.
Betydningen av å prioritere utfordringene i forhold til fremmedkulturelle er felles med andre
kommuner, og det bør vurderes et utvidet interkommunalt samarbeid på området.

Fylkeskommunen minner om at utvikling av ”Storbyen Nedre Glomma” er framhevet som
strategi både i fylkesplanen og i Utviklingsavtalen med Nedre Glomma regionen og savner en
omtale og konkretisering av denne strategien som en del av kommuneplanens strategiske del.
Dette må også sees i sammenheng med det viktige arbeidet som nå gjøres innfor Oslo-
regionen

- Statens vegvesen
Statens vegvesen savner en nærmere omtale av problemstillingen støy spesielt under omtalen
av folkehelse. Det er også ønsket en bedre omtale av trafikksikkerhet og luftforurensing i
plandokumentet. Dette omtales bare kort i arealdelen.

- Jernbaneverket
Jernbaneverket har ingen vesentlige merknader til den generelle delen, men peker på
utfordringen med å kombinere alle gode formål og den praktiske håndteringen.

- Oslofjordens friluftsråd
Oslofjordens friluftsråd anbefaler at etablering og merking av kyststi og andre turveier kommer
inn som en strategi i planen i forhold til folkehelseperspektivet. Det anbefales også at framtidig
vedlikehold av eksisterende friområder og annen grønnstruktur bør innarbeides. Friluftsrådet
påpeker også at kystleden bør innarbeides i forhold til folkehelse. Prosjekt Oslofjorden som
klasserom bør inngå under utvikling av velferden. Friluftsrådet mener også at Ytre Hvaler
nasjonalpark bør omtales under Identitet og kultur.



Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant i saken.
Vurdering
Kommunestyret har forutsatt at det legges til grunn en beskjeden rullering av kommuneplanen
som skal gjelde for perioden 2006 - 2017. I prosessen har rådmannen høsten 2005
gjennomført et samråd med hovedfokus på arealdelen og i høringsprosessen i oktober 2006
har det vært avholdt et åpent informasjonsmøte med utgangspunkt i formannskapets
høringsdokument.

Rådmannen har ikke justert kommuneplanens innhold til forhold til høringsinnspillene.
Rådmannen overlater eventuelle justeringer til den politiske debatten siden dette blir endringer
i formannskapets vedtatte høringsdokument. De forskjellige innspillene tas imidlertid med som
viktige faglige innspill til videreutvikling og oppfølging av kommuneplanen.

Utfordringen videre blir å integrere kommuneplanens mål og strategier i kommunens øvrige
planarbeid. Dette arbeidet er allerede begynt gjennom rullering av handlingsplanen, men skal
utvikles videre. Samarbeid med de øvrige partene i Fredrikstad samfunnet må bevisst følges
opp slik det framgår av planen, for at vi skal lykkes med utvikling av Fredrikstad samfunnet.

Kommuneplanens form, innhold og nytte må vurderes før neste rullering av planen.

Prosessen med arealdelen videreføres med sikte på vedtak i løpet av første halvår 2007. Det
vises til egen sak om dette.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                               Saksnr.:         2006/7894
                                                               Dokumentnr.:     2
                                                               Løpenr.:         104673/2006
                                                               Klassering:      Q30
                                                               Saksbehandler:   Lars Øyvind Nilsen



Møtebok
Behandlet av                                                Møtedato            Utvalgssaksnr.
Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget Teknisk drift           07.12.2006          13/06
Teknisk utvalg Teknisk drift                                14.12.2006          77/06
Formannskapet                                               08.02.2007          18/07
Kommunestyret                                               15.02.2007          10/07

Endret styring av Kråkerøy bru

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Teknisk Utvalg å gi slik innstilling til formannskapet:
1. Vegdirektoratets beslutning om plassering av styring og overvåking av riksveibruene
   over Vesterelva tas til etterretning.
2. Drift av alle bruene over Vesterelva styres av sikkerhetsmessige årsaker fra ett sted.
Fredrikstad, 28.11.06


Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget Teknisk drifts behandling 07.12.2006:

Enstemmig som innstillingen.

Fagforbundet fremmet følgende kommentarer:

”Kommentar fra Fagforbundet: Vi ønsker å beholde styringen av bruene i den formen det er i
dag, viser til kommentaren videre i saken.

Her er kommentarer fra de ansatte;
KJØREBRO.
Den gamle kråkerøybrua (1957) er slitt og gammel. Brua trenger daglig ettersyn. Blir det slik at
betjeningen for styring av bruene skal flyttes til Oslo, må det være minst en person her i
nærmiljøet som har 24 timer vakt for overvåking. Man kan jo bare tenke seg trafikk - kaos hvis
broklaffene blir stående i åpen tilstand.

Har det vært tenkt på;
   1. Sikkerheten ved at det er personer fysisk til stede? Trafikken som er i dag, og som
       sikkert vil øke i fremtiden, er det meget viktig at det er personer tilstede som kan ta
       avgjørelser i løpet av kort tid.
   2. Hva med aggeeresiv kjøring mot rødt lys. 70% av tilfellene kjøres det mot rødt lys når
       bommene er på vei ned.
   3. Vedlikehold - for eksempel smørevakt som foretas hver tirsdag.
   4. Hva med morgeninspeksjon.
   5. Hva med vinterstid. Snømåking og salting blant annet. Brua må alltid være tom for snø
       føre løft. Nattestid og utrykning ved stort snøfall da. Må måkes manuelt.
   6. Kollisjon på broa?
   7. Utrykningsbiler som ambulanse, brann og politiet.
   8. Skifting av lyspærer / røde varsellys som ryker ganske ofte p.g.a rystelser.
   9. Arbeidsplasser går tapt, noe som egentlig kunne og burde stått som nummer 1. Vi vil
       ikke tro og håpe at Borg Havnevesen vil flytte arbeidsplasser ut av Fredrikstad til Oslo,
       dog heller ikke Fredrikstad kommunes politikere.
   10. Hva med vanning sommerstid p.g.a. termisk ekspansjon.

GANGBROA
   1. Vi lurer på hvordan sikkerheten vil bli ivaretatt fra Oslo i forbindelse med fotgjengere,
      når vi her siden åpningen har problemer daglig.
   2. Utvendig kontroll hver morgen?
   3. Statens veivesen vil ikke på det nåværende tidspunkt overta ansvaret for drift av broa.

               Det må bli stor økonomisk belastning for statens veivesen å overføre driften til
                Oslo, slik at alle faktorer blir ivaretatt. Det er selvfølgelig ikke vårt problem,
                men man kan spare mange mill. ved å drifte broene her fra nærmiljøet.
               Det er snakk om mange tonn i bevegelse når man først har bestemt seg for å
                heve broklaffene. Sikkerheten må komme først.
               Veitrafikkloven. Hvem er det som har ansvaret for sikkerheten. Arbeidstilsynet
                eller Norsk Veritas? Hvem er det som beskriver lovene omkring det. ”


Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget Teknisk drifts uttalelse 07.12.2006:
Enstemmig som rådmannens innstilling med kommentarer fra Fagforbundet.



Teknisk utvalg Teknisk drifts behandling 14.12.2006:
Forslag fremsatt i møtet:
På vegne av AP fremmet Atle Ottesen følgende forslag:
1. Fredrikstad kommune finner ikke å kunne anbefale en flytting av styring og overvåkning av
   riksveibruene over Vesterelva. Det legges avgjørende vekt på de sikkerhetsmessige sider
   knyttet til heving og senking av bruene. Også for de sjøfarende anses nærhet til brukerne
   og den visuelle delen av overvåkningen i elveløpet svært viktig. Betydningen av nærhet til
   selve installasjonene med tanke på fortløpende overvåking av tilstand anses også som en
   viktig del av sikkerhetsaspektet.
2. Som rådmannens innstilling.


På vegne av AP fremmet Øyvind Fjeldstad følgende forslag til tillegg til pkt. 1 i
endringsforslaget:
Fredrikstad kommune vil også slutte seg til kommentarene fra Fagforbundet gitt i Samarbeids-
og arbeidsmiljøutvalgets møte 07.12.06.

Votering:
Forslagets pkt. 1 med tillegg ble enstemmig vedtatt.
Innstillingens pkt. 1 ble enstemmig vedtatt som nytt pkt. 2.
Innstillingens pkt. 2 ble enstemmig vedtatt som nytt pkt. 3.


Teknisk utvalg Teknisk drifts innstilling 14.12.2006:

1. Fredrikstad kommune finner ikke å kunne anbefale en flytting av styring og overvåkning
   av riksveibruene over Vesterelva. Det legges avgjørende vekt på de sikkerhetsmessige
   sider knyttet til heving og senking av bruene. Også for de sjøfarende anses nærhet til
   brukerne og den visuelle delen av overvåkningen i elveløpet svært viktig. Betydningen
     av nærhet til selve installasjonene med tanke på fortløpende overvåking av tilstand
     anses også som en viktig del av sikkerhetsaspektet. Fredrikstad kommune vil også
     slutte seg til kommentarene fra Fagforbundet gitt i Samarbeids- og arbeidsmiljøtvalgets
     møte 07.12.06

2. Vegdirektoratets beslutning om plassering av styring og overvåking av riksveibruene
   over Vesterelva tas til etterretning.

3. Drift av alle bruene over Vesterelva styres av sikkerhetsmessige årsaker fra ett sted.




Sammendrag
Statens Vegvesen skal bygge ny kjørebru til Kråkerøy. Styring og drift av dagens Kråkerøy bru
knyttes sammen med ny kjørebru til Kråkerøy og flyttes til vegtrafikksentralen i Oslo.


Vedlegg
Ingen


Vedlegg til Formannskap og Kommunestyremøtet
1.      Brev fra Statens Vegvesen av 16.01.2007

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen



Saksopplysninger
Fredrikstad kommune ved Virksomhet Parkering og Transport drifter og vedlikeholder i dag
Kråkerøy bru etter en avtale med Statens Vegvesen Region Øst. (SVØ)

Den 26.04.06. mottok Fredrikstad kommune brev fra SVØ vedrørende den fremtidige driften
av Kråkerøy bru.
SVØ redegjør i nevnte brev for at dagens avtale med Fredrikstad kommune vil bli sagt opp i
forbindelse med etablering av en ny kjørebru til Kråkerøy i år 2009.
Etablering av en ny kjørebru vil bety et endret system for styring av eksisterende bru med
hensyn på å etablere like styringssystem for gammel og ny bru.
SVØ har vurdert flere løsninger for den fremtidige styring av Kråkerøy bru med følgende
alternativ : Styring fra eksisterende bru , styring fra et nytt tårn etablert ved elva og styring fra
Vegtrafikksentralen i Oslo.
Løsningen som er valgt er at en fremtidig styring av bruene vil foregå fra vegtrafikksentralen
hvilket tilsier at dagens avtale mellom SVØ og Fredrikstad kommune sies opp.



Ansattes medbestemmelse
Saken er forelagt de ansatte.
Vurdering
Det har vært avholdt flere møter mellom Fredrikstad kommune og Statens Vegvesen med
hensyn på problemstillinger knyttet til fremtidig drift av riksveibruene over Vesterelva.
Etablering av en ny kjørebru til Kråkerøy vil også medføre at Fredrikstad kommune må
vurdere den fremtidige driften av gangbrua til Kråkerøy som vil bli liggende imellom de to
kjørebruene.

Drift og styring av dagens bru som i dag utføres av Fredrikstad kommune vil bli flyttet til
vegtrafikksentralen da Statens Vegvesen ser dette som en fremtidsrettet og god løsning for
trafikanter som benytter både veg og elveløp. Overvåkingen vil skje ved hjelp av
overvåkingskameraer med bildeoverføring til vegtrafikksentralens døgnbemannede vakt.

I møter mellom partene har Fredrikstad kommune imidlertid vært spesielt opptatt av å
opprettholde sikkerheten knyttet til heving og senking av brua hvor denne blir en viktig del av
riksveiforbindelsen.
Også i forhold til de sjøfarende som benytter elva som ferdselsåre har nærheten til brukerne
og den visuelle delen av overvåkingen i elveløpet blitt fremhevet som særdeles viktig.
Betydningen av nærhet til selve installasjonen med tanke på en fortløpende overvåking av
tilstand anses også som et viktig moment i et sikkerhetsaspekt.
Fredrikstad kommune mener ut fra ovennevnte at det er store utfordringer knyttet til
fjernbetjening av dagens Kråkerøy bru som må løses.

SVØ begrunner imidlertid sin avgjørelse slik at sikkerheten knyttet til overvåking , drift og
vedlikehold av riksveibruene ikke vil svekkes med etablering av fjernstyring og fjernovervåking.

Fredrikstad kommune har håpet at en lokal styring av riksveibruene ville være løsningen men
ser at SVØ velger er en fremtidsrettet løsning hvor man også allerede har erfaringer man kan
bygge på. Det er avgjørende at valg av en helhetlig løsning innebærer at styring av bruene
skjer fra et og samme sted , og det må derfor legges vekt på at også gangbrua til Kråkerøy
driftes sammen med de øvrige bruene.
Det vil være vesentlig med hensyn på sikkerhet og forutsigbarhet for brukerne at en felles
løsning etableres.
Kystverket har så langt stilt som et krav at alle bruene må styres fra samme sentral av hensyn
til en forsvarlig og ensartet drift.

Når det gjelder den fremtidige bemanningssituasjonen ved dagens Kråkerøy bru vil den som
følge av nedbemanning løses internt i Fredrikstad kommune.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                             Saksnr.:         2007/1638
                                                             Dokumentnr.:     1
                                                             Løpenr.:         8026/2007
                                                             Klassering:      STORTORVET
                                                             Saksbehandler:   Tom Arild Hodt



Møtebok
Behandlet av                                              Møtedato            Utvalgssaksnr.
Teknisk utvalg Teknisk drift                              25.01.2007          9/07
Formannskapet                                             08.02.2007          19/07
Kommunestyret                                             15.02.2007          11/07

Stortorvet, oppgradering, organisering av prosjekt

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å gi slik innstilling til Formannskapet
1. Prosjektet organiseres slik det er beskrevet i saken med styringsgruppe og
   prosjektgruppe
Fredrikstad, 25.01.2007


Teknisk utvalg Teknisk drifts behandling 25.01.2007:
Enstemmig som rådmannens innstilling.


Teknisk utvalg Teknisk drifts innstilling 25.01.2007:
Som rådmannens innstilling.




Sammendrag
Til utformingen og gjennomføringen av oppgradering av Stortorvet opprettes en egen
prosjektorganisasjon med en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Styringsgruppen vil bestå
av ordfører, leder Teknisk utvalg, leder Kultur og næringsutvalg og to representanter oppnevnt
av formannskapet. Prosjektgruppen oppnevnes av rådmannen. Styringsgruppen innstiller sine
anbefalinger til behandling i kommunestyret.


Vedlegg
Ingen



Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
Fredrikstad sentrum har i de senere år blitt forskjønnet og oppgradert område for område.
Senest med ny gågate som har gitt en vitalisering av sentrum for næringslivet og publikum.
Kommunestyret har vedtatt å følge opp dette med en fornyelse av Stortorvet. På Stortorvet vil
det i løpet av 2007/08 bli gjennomført bygge- og anleggsprosjekter av ulikt omfang. Gjensidige
skal bygge ny gård som vil forsterke rammen rundt plassen på nordsiden av torvet. Samtidig
skal vann- og avløpsanleggene fornyes og fjernvarmeledninger fremføres. Fornyelsen av
Stortorvet skal videreføre standarden i gågaten samtidig som det skal beredes for nye
aktiviteter som skal gjøre torvet mer attraktivt for flere brukergrupper.


Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant


Vurdering
Ettersom dette er et spesielt prosjekt med store utfordringer og av særlig offentlig interesse
anbefaler Rådmannen at det opprettes en politisk styringsgruppe for prosjektet.
Styringsgruppen vil bestå av ordfører, leder Teknisk utvalg, leder Kultur og næringsutvalg og
to representanter utnevnt av formannskapet. En prosjektgruppe vil utpekes av Rådmannen
med tanke på tverrsektoriell sammensetning.

Styringsgruppen skal utarbeide mandat og bestemme valg av prosess. Videre skal gruppen
innstille til kommunestyret vedtak om endelige valg av utforming, aktiviteter og innhold et nytt
Stortorv skal ha. Styringsgruppen skal sikre den økonomiske gjennomføringen av prosjektet.

Prosjektgruppen skal være ansvarlig for den tekniske gjennomføringen av prosjektet.
Prosjektgruppen skal legge frem saker til avgjørelse til styringsgruppen og også foreta
nødvendig rapportering og informasjon til denne.

Det er nødvendig at prosjektet forankres tett opp mot overordnede planer for sentrum av
Fredrikstad. Dessuten må det jobbes tett mot Gårdeierforeningen, Handelstand og de
nærmeste forretningene inkludert torvhandelen. Tilstøtende prosjekter slik som vann- og
avløpsanlegg, fjernvarmeanlegg og nye bygninger blir viktige faktorer for fremdriften til
prosjektet. Kunstnerisk utsmykking, eventuelt nye brukergrupper, parkering, universell
utforming osv er andre viktige temaer som må vurderes for å få et godt prosjekt.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                               Saksnr.:         2006/4076
                                                               Dokumentnr.:     3
                                                               Løpenr.:         87033/2006
                                                               Klassering:      F40
                                                               Saksbehandler:   Anne-Kari Sønsterød



Møtebok
Behandlet av                                                Møtedato            Utvalgssaksnr.
Kultur- og næringsutvalget                                  26.10.2006          73/06
Oppvekstutvalget                                            25.10.2006          41/06
Sosial- og omsorgsutvalget                                  26.10.2006          34/06
Oppvekstutvalget                                            24.01.2007          2/07
Kultur- og næringsutvalget                                  24.01.2007          8/07
Sosial- og omsorgsutvalget                                  25.01.2007          4/07
Formannskapet                                               08.02.2007          20/07
Kommunestyret                                               15.02.2007          12/07
Kultur- og næringsutvalget                                  14.12.2006          81/06

Ungdomstilbud i sentrum (utsatt sak)

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Kultur-og næringsutvalget, Oppvekstutvalget og Sosial- og
omsorgsutvalget å avgi slik innstilling til Formannskapet:
1. I forbindelse med vedtak om handlingsplan og budsjett for 2007, foreslås vedtatt
   opprettelse av et prosjekt for perioden januar 2007- desember 2009 for gjennomføring /
   utprøving av tilbud til ungdom i sentrum.
2. Det foreslås overfor kommunestyret at prosjektet og tilbudet knyttes administrativt til St.
   Croixhuset.
3. Det foreslås overfor kommunestyret at det søkes om midler fra Barne- og
   likestillingsdepartementet til gjennomføring av et prosjekt med en 50%
   prosjektlederstilling i 2007.

Fredrikstad, 13.10.06.


Kultur- og næringsutvalgets behandling 26.10.2006:
Forslag fremsatt i møtet:
På vegne av AP, SV, KrF, og Pp fremmet Kari Agerup følgende forslag:
Saken utsettes.

Votering:
Saken utsettes



Kultur- og næringsutvalgets vedtak 26.10.2006:
Saken utsettes.


Oppvekstutvalgets behandling 25.10.2006:
Forslag fremsatt i møtet:
På vegne av AP fremmet representanten Karin Aase følgende utsettelsesforslag:
Saken utsettes til utvalgets møte i desember.

Votering:
Utsettelsesforslaget fremmet av representanten Karin Aase på vegne av AP ble enstemmig
vedtatt.


Oppvekstutvalgets vedtak 25.10.2006:
Saken utsettes til utvalgets møte i desember.




Sosial- og omsorgsutvalgets behandling 26.10.2006:
Forslag fremsatt i møtet:
På vegne av SV, AP, SP og PP fremmet repr. Lisbeth Martinsen (SV) slikt forslag til
vedtak:
Saken utsettes. Den utredes grundigere og fremmes for utvalget i et senere møte.

Votering:
Ovennevnte forslag fremmet av repr. Lisbeth Martinsen (SV) ble enstemmig vedtatt.


Sosial- og omsorgsutvalgets uttalelse 26.10.2006:
Saken utsettes. Den utredes grundigere og fremmes for utvalget i et senere møte.



Oppvekstutvalgets behandling 24.01.2007:
Forslag fremsatt i møtet:
Leder av utvalget, Per Lebesby, fremmet følgende endringsforslag:
Pkt. 1: Som Rådmannens innstilling
Pkt. 2: Det foreslås overfor kommunestyret at prosjektet og tilbudet knyttes administrativt til
St.Croix-huset og Fritidsklubbene.
Pkt. 3: Rådmannens innstilling: Strykes (Søknad er allerede sendt Barne- og
likestillingsdepartementet)

På vegne av KrF fremmet repr. Per Lebesby følgende tillegg til pkt 1 i Rådmannens innstilling:
1. Som Rådmannens innstilling.
   Tillegg: Frivillige lag og foreninger inviteres med i prosessen på et så tidlig tidspunkt som
   mulig.

På vegne av FrP fremmet repr. Agnes Serine Antonsen Bossum følgende forslag:
Endring pkt. 3: Det foreslås overfor kommunestyret at det søkes om midler fra Barne- og
likestillingsdepartementet til gjennomføring av et prosjekt, og opprettelse av
ungdsomscafe/tilholdssted i Sentrum
Nytt pkt. 4: Administrasjonen jobber med å få til et samarbeid med frivillige organisasjoner.
Nytt pkt. 5: Oppvekst- og kultur og næringsutvalget orienteres om framdrift i saken.

På vegne av SV fremmet repr. Tom Dreyer følgende forslag:
   1. Det etableres et ”Ungdomstilbus i Sentrum” prosjekt for perioden frebraur 2007 -
      desember 2009. Prosjektdirektiv inklusiv prosjektets mandat utarbeides av kultursjefen
      i samarbeid med omsorgs- og oppvekstsjefen, og legges frem for de berørte utvalgene
      innen utgangen av februar 2007. Vedlegg 4 til ”notat vedrørende ungdomstilbud i
      Sentrum” bør legges til grunn for dette arbeidet.
   2. Det opprettes en stilling i 50% for prosjektleder og daglig ansvarlig for treffsted/kafe i
      2007. Stillingsstørrelse og ansvarsområde evalueres før budsjettbehandlingen for
      2008. Det foreslås overfor kommunestyret at prosjektet og tilbudet knyttes
      administrastivt tilSt.Croix-huset og fritidsklubbene.
   3. Forslag til detaljer vedrørende organisering, finansiering og innhold i tilbudet legges
      fram for godkjenning innen utgangen av mai måned 2007.
   4. Barneverntjenesten/utekontakten arbeider med å rekruttere ungdom som kan være
      medspillere i prosjektperioden. Tilbudet ”Ungdomstilbud i Sentrum” bør i hovedsak
      være ett kommunalt tilbud og ikke være basert på eventuell økonomisk støtte fra
      frivillige organisasjoner.

Før voteringen trakk Agnes Serine ANtonsen Bossum sitt forslag.

Votering:
Ovennevnte forlag fremmet av utvalgsleder, Per Lebesby ble vedtatt med 8 stemmer mot 1
(SV).
Ovennevnte forslag fremmet av SV ble satt opp mot Rådmannens forslag (med endringer).
SV’s forslag fikk en stemme (SV) og falt.
Ovennevnte forslag fremmet av KrF ble vedtatt med 8 stemmer mot 1 (SV)



Oppvekstutvalgets innstilling 24.01.2007 til Formannskapet:
1. I forbindelse med vedtak om handlingsplan og budsjett for 2007, foreslås vedtatt
   opprettelse av et prosjekt for perioden januar 2007- desember 2009 for gjennomføring /
   utprøving av tilbud til ungdom i sentrum.
   Frivillige lag og foreninger inviteres med i prosessen på et så tidlig tidspunkt som mulig.
2. Det foreslås overfor kommunestyret at prosjektet og tilbudet knyttes administrativt til St.
   Croix-huset og fritidsklubbene.



Kultur- og næringsutvalgets behandling 24.01.2007:

Forslag fremsatt i møtet:

Leder av utvalget, Kari Agerup fremmet følgende endringsforslag:

Punkt 1: Som rådmannens.
Punkt 2: Det foreslås overfor kommunestyret at prosjektet og tilbudet knyttes administrativt til
St.Croix-huset og fritidsklubbene.
Punkt 3: Rådmannens innstilling strykes.

På vegne av Fremskrifttspartiet fremmet representanten Eva Kristin Andersen følgende
endringsforslag:

Som rådmannens forslag med følgende endring:

Punkt 1: Som rådmannens forslag.
Punkt 2: Som rådmannens forslag.
Punkt 3: Det foreslås overfor Kommunestyret at det søkes om midler fra Barna- og
likestillingsdepartementet til gjennomføring av et prosjekt, og opprettelse av
ungdomscafe/tilholdssted i sentrum.
Punkt 4: Administrasjonen arbeider frem et samarbeid med frivillige organisasjoner for
opprettelsen og drift av et ungdomstilbud i sentrum.
5. Oppvekstutvalget og Kultur- og næringsutvalget orienteres om fremdrift i saken.

På vegne av Kristelig Folkeparti fremmet representanten Dag Høidahl følgende tilleggsforslag:
Som rådmannens innstilling med tillegg: Frivillige lag og foreninger inviteres med i prosessen
på et så tidlig tidspunkt som mulig.


Kultur- og næringsutvalget fremmet følgende omforente forslag:

1. I forbindelse med vedtak om handlingsplan og budsjett for 2007, foreslås vedtatt
   opprettelse av et prosjekt for perioden januar 2007- desember 2009 for gjennomføring /
   utprøving av tilbud til ungdom i sentrum.
2. Det foreslås overfor kommunestyret at prosjektet og tilbudet knyttes administrativt til St.
   Croixhuset og fritidsklubbene.
3 Administrasjonen arbeider frem et samarbeid med frivillige organisasjoner for
   opprettelsen og drift av et ungdomstilbud i sentrum
4 Oppvekstutvalget og Kultur- og næringsutvalget orienteres om fremdrift i saken.

Votering:
Det omforente forslaget ble enstemmig vedtatt.


Kultur- og næringsutvalgets innstilling 24.01.2007 til formannskapet:

1. I forbindelse med vedtak om handlingsplan og budsjett for 2007, foreslås vedtatt
   opprettelse av et prosjekt for perioden januar 2007- desember 2009 for gjennomføring /
   utprøving av tilbud til ungdom i sentrum.
2. Det foreslås overfor kommunestyret at prosjektet og tilbudet knyttes administrativt til St.
   Croixhuset og fritidsklubbene.
3 Administrasjonen arbeider frem et samarbeid med frivillige organisasjoner for
   opprettelsen og drift av et ungdomstilbud i sentrum
4 Oppvekstutvalget og Kultur- og næringsutvalget orienteres om fremdrift i saken.




Sosial- og omsorgsutvalgets behandling 25.01.2007:
Forslag fremsatt i møtet:
Leder Lisbeth Martinsen (SV) fremmet slikt forslag:
Pkt. 1 Som rådmannens innstilling
Pkt. 2 Det foreslås overfor kommunestyret at tilbudet knyttes administrativt til virksomheten
       St. Croix-huset og fritidsklubbene.
Pkt. 3 Utgår

På vegne av FrP fremmet repr. Anita Vik (FrP) slik forslag:
Pkt. 1 og 2 Som rådmannens innstilling.
Endring pkt. 3: Det foreslås overfor kommunestyret at det søkes om midler fra Barne- og
likestilingsdepartementet til gjennomføring av et prosjekt, og opprettelse av
ungdomscafe/tilholdssted i Sentrum.
Nytt pkt. 4: Administrasjonen jobber med å få til et samarbeid med frivillige organisasjoner.
Nytt pkt. 5. Oppvekst- og Kultur og næringsutvalget orienteres om framdrift i saken.
Votering:
Rådmannens innstilling pkt 1 ble enstemmig vedtatt.
Rådmannens innstilling pkt 2 falt og ovennevnte forslag fremmet av SV til et nytt pkt 2 ble
enstemmig vedtatt.
Rådmannens innstilling pkt. 3 falt.
Ovennevnte forslag til et pkt 3 fremmet av SV ble vedtatt med 6 stemmer mot 3 (2 FrP, 1H)
avgitt for forslag til et nytt pkt 3 fremmet av FrP.
Ovennevnte forslag til et nytt pkt 4 fremmet av FrP fikk 2 stemmer (2 FrP) og falt.
Ovennevnte forslag til et nytt pkt 5 fremmet av FrP fikk 3 stemmer (2 FrP, 1H) og falt.


Sosial- og omsorgsutvalgets innstilling 25.01.2007:
1. I forbindelse med vedtak om handlingsplan og budsjett for 2007, foreslås vedtatt
   opprettelse av et prosjekt for perioden januar 2007- desember 2009 for gjennomføring /
   utprøving av tilbud til ungdom i sentrum.
2. Det foreslås overfor kommunestyret at tilbudet knyttes administrativt til virksomheten
   St. Croix-huset og fritidsklubbene.




Sammendrag
Kommunestyret vedtok i møte 11.05.06 sak 51/06, punkt 9: ”Rådmannen gis i oppdrag å
utrede et bredere ungdomstiltak i sentrum fram til budsjettbehandlings for 2007. Både Sosial-
og omsorgsutvalget, Oppvekstutvalget og Kultur- og næringsutvalget bør involveres i en slik
utredning for å finne gode tverrfaglige løsninger”.
Omsorgs- og oppvekstseksjonen gjennomførte en enkel spørreundersøkelse blant ungdom i
7. og 10. klassetrinn og ved videregående skole, i april 2006. Til sammen 632 ungdommer har
svart på denne undersøkelsen. De svarte blant annet på hva de bruker fritiden til, hva de
synes kommunen skal bruke ressurser på og også hvilke tilbud de synes bør være i sentrum,
og hvordan de ønsker å medvirke.
Oppvekstutvalget fikk lagt fram saken ”Ungdom- fritid og medvirkning, orientering om
undersøkelse” til orientering i sak 28/06 , i møtet 30.08.06.
I forbindelse med behandlingen av denne saken, fattet oppvekstutvalget følgende vedtak i sak
28/06: ” 1. Undersøkelsen ungdom og fritid tas til orientering.
2. Oppvekstutvalget ber om at Rådmannen, som en del av Kommunestyrets bestilling, utreder
oppstart av en ungdomskafè i sentrum”.

I forbindelse med utredning av spørsmålet om tilbud til ungdom i sentrum og oppstart av en
eventuell ungdomskafè, har rådmannen innhentet faglige råd og oppfattelse av behov fra
tjenesteområdene: skole, barneverntjeneste/ utekontakttjeneste, helsevern, PPT,
sosialtjeneste, St.Croixhuset/ fritidsklubbene, politiet og andre samarbeidsparter innen det rus
og kriminalitetsforebyggende arbeidet.
For å svare på bestilling fra kommunestyret og oppvekstutvalget, vil rådmannen belyse
følgende problemstillinger i saken:
      Hva forstår vi med sentrum?
      Hvilke tilbud finnes allerede for ungdom i sentrum?
      Hvilke målgrupper ønsker vi å nå med tilbud i sentrum?
      Muligheter og begrensninger
      Faglige vurderinger.
      Ungdommens ønske om et tilbud i sentrum
      Nødvendig med fokus også på tilbud til ungdom i kommunen generelt
Rådmannen foreslår i denne saken at det utarbeides et prosjektdirektiv for tre år hvor det
planlegges og gjennomføres / prøves ut tiltak som evalueres ved utgangen av 2009.
Forprosjektperioden eller planleggingsperioden forslås begrenset til første halvår av 2007, og
igangsetting av tiltak fra høsten samme år.
Parallelt med planlegging og gjennomføring av tiltak i sentrum, foreslås at prosjektet ser dette
særlige tiltaket i sammenheng med utviklingen i de øvrige ungdoms-miljøene og -tilbudene i
kommunen.


Vedlegg
1. Sak fra oppvekstutvalgets møte den 30.08.06, sak 28/06. (tilsendt tidligere)
2. Ungdomsundersøkelsen gjennomført i april 2006. (tilsendt tidligere)
3. Notat vedr. Ungdomstilbud i sentrum (Nytt notat, vedlagt saken til ny behandling)



Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
4. Kommunestyresak 51/06.
5. Rapporten ”Ungdomstid i Fredrikstad” utgitt av NOVA i 2001.


Saksopplysninger
I juni 2001 ble det utgitt en rapport fra en spørreundersøkelse blant ungdom i Fredrikstad
kommune om skole, fritid, rus, samfunnsengasjement og verdiorienteringer. Til sammen 1127
elever fra 9.klassetrinn og GK ved videregående skole svarte på undersøkelsen. Rapporten
ble utgitt av NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ), på vegne av
Fredrikstad kommune.
På bakgrunn av et bredt politisk engasjement rundt spørsmål om ungdom og fritid og ungdom
og medvirkning den siste tiden, har rådmannen latt gjennomføre en enklere
spørreundersøkelse (til sammen 632 har svart på denne), hvor de fleste spørsmålene er
likelydende med spørsmål stilt i juni 2001.
Funn fra siste spørreundersøkelse og sammenligninger med noen funn fra 2001, legges til
grunn for videre arbeid med å utrede et bredere tilbud og en ungdomskafè i sentrum.

Svar fra ungdommene sammen med faglig og tverrfaglig vurdering blir førende for
rådmannens svar på bestilling fra kommunestyret og oppvekstutvalget, og for det videre
arbeidet med forslag til konkrete tiltak.

Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant.


Vurdering
Hva forstår vi med sentrum?
Sentrum av Fredrikstad er faktisk for noen barn og ungdom oppvekst- og nærmiljø knyttet til
bostedsadresse. Undersøkelsen fra april viser at ca 19% av ungdommene oppgir at de ikke
drar inn til sentrum av byen i løpet av uke. Det vil si at rundt 80% av ungdom i Fredrikstad
oppholder seg i sentrum en eller flere ganger per uke. Hyppighet øker med alderen.
Ungdommene ble ikke spurt gjennom undersøkelsene om hva de mente med sentrum, men
på bakgrunn av samtaler med ungdom og observasjoner av hvor ungdom på dagtid og
kveldstid befinner seg, mener utekontaktmedarbeiderne, politiet, barnevernsvaktmedarbeider
samt helsesøster og rådgivere ved videregående skole at sentrum betyr området Torvbyen -
Nygaardsgata fra Glade Hjørne til DnbNOR, samt deler av Storgata rundt Pizzaninikvartalet.
Hvilke tilbud finnes i sentrum eller i nær tilknytning til av sentrum?
     Per i dag finnes i kjernen av sentrum en rekke kafèer drevet i privat regi, og hvor det på
        dagtid (for eksempel etter skoletid) og kveldstid er mulig for alle aldersgrupper å kjøpe
        kaffe eller annen drikke. Tilbudene er åpne for alle, men det koster penger å kjøpe
        drikke, og tilbudene gir ikke mulighet for å bare være tilstede for eksempel sammen
        med en eller flere venner.
     Utekontakttjenesten ved Treffpunktet har i sin åpningstid fysisk plass og tilgjengelig
        personell for et titalls ungdom som ønsker en kopp kaffe / te eller mineralvann, og
        mulighet for voksne å snakke med. Tilbudet ligger et stykke unna det mange unge
        definerer som sentrum, og er på den måten ikke like tilgjengelig for alle.
     Fredrikstad kino har særlige tilbud til barn og unge i alle skolens ferier, samt et bredt
        kinoprogram på kveldstid hele året for øvrig. Ungdom som er berørt av
        fattigdomsproblematikk har ikke på samme måte som annen ungdom mulighet til å
        benytte seg av dette tilbudet.
     St.Croixhuset har kafè og enkel matservering, og tilbud om deltagelse i musikkgrupper,
        rockeverksted, dansegrupper gjennom hele året. I tillegg har virksomheten
        fritidsklubbtilbud på Lisleby som det mest sentrumnære. Men en liten utgift til drikke
        eller inngangsbillett på fritidsklubb begrenser allikevel muligheten / tilgjengeligheten for
        en del ungdom også her, i tillegg til at en del unge ikke oppfatter St.Croixhuset som
        sentrumnært.
     Mercurbanen ved Fredrik II videregående skole som vel er den eneste gratis
        fritidsarenaen med noenlunde sentrumnær beliggenhet er av interesse for mange, men
        neppe for flertallet av ungdom som vagabonderer i sentrum av byen.

Det er en bred, tverrfaglig oppfatning at eksisterende tilbud i sentrum av byen ikke inkluderer
alle grupper av ungdom.
Svarene fra ungdommene fra april i år viser også at de synes det bør brukes ressurser på et
tilbud i sentrum , og gjerne et sted hvor ungdom har innflytelse eller kan drive selv, og i form
av en type treffsted /kafè.
Her bør det også sies at de samme ungdommene svarer at de synes det er like viktig å bruke
ressurser på fritidsklubber, arbeid mot rusmisbruk og rasisme.

Hvilke målgrupper ønsker vi å nå med et tilbud i sentrum?
I begge ungdomsundersøkelsene oppgir kun en liten andel ungdom (2,5 % av ungdommene,
april 2006) at de ”henger på hjørnet, ved kiosk, bensinstasjon eller lignende”.
Undersøkelsene både fra 2001 og 2006 viser at bare en liten andel ungdom (2006: 6,5%) ikke
i det hele tatt deltar i organiserte fritidsaktiviteter.
Gode og trygge fritidsarenaer gir opplevelse av tilhørighet og bidrar til å skape nettverk.
Selv om andelen barn og unge som ikke er med på positive, organiserte fritidsareaner er lav,
mener rådmannen at målet må være tilgjengelighet for alle til slike muligheter hvor opplevelse
av trygghet og tilhørighet er tilstede.

Dersom så mange som 90-95% allerede har funnet sin fritidsarena hvor de trives og har
venner og nettverk, bør fokus og innsats settes inn mot de unge som ikke benytter slike
arenaer, altså 5-10% av ungdommene.

For å unngå at ungdom i risikosonen skal finne tilhørighet og etablere kontakt i rusmiljøer, i
kriminelle miljøer, er det tverrfaglig enighet om det nettopp et sted i sentrum hvor de bare kan
komme innom på fritiden vil være riktig satsing.Dette bør være:
     Et tilbud hvor kompetente voksne kan etablere kontakt og bygge relasjoner, for så å
       kunne motivere til konstruktiv bruk av fritiden.
     Et tilbud det er gratis adgang til, og hvor det også er mulig å få en varm eller kald drikk
       uten å betale for det.
I statsbudsjettets kapittel 857, post 73 inviteres kommunene til å søke om midler til tiltak
overfor ungdom som er berørt av fattigdomsproblematikk. Det vil være naturlig å søke om
midler til å gjennomføre de planene som skisseres i denne saken.

Tverrfaglig samarbeid og innsats vil være en forutsetning i forhold til etablering og utvikling av
et slikt tilbud, og en prosjektperiode på inntil tre år bør kunne gi svar på om satsingen er
hensiktsmessig forebyggende arbeid.
Rådmannen mener at tiltaket bør drives i et samarbeid mellom kommunale tjenester og
frivillige organisasjoner som for eksempel Lions og Røde Kors.
Ansvar for prosjektet som sådan og tiltaket / tilbudet bør administrativt knyttes til
St.Croixhuset, sett i perspektiv av at kommunale fritidstilbud til barn og unge administreres fra
samme tjenesteområde.
På denne måten vil man også kunne følge utviklingen av et prosjekt i sentrum parallelt med
videreutviklingen av fritidsklubbene og andre ungdomstiltak overfor ungdom generelt.
Rådmannen mener et tilbud i sentrum rettet mot særlig utsatt ungdom må inngå i det
helhetlige forebyggende arbeidet i kommunen.


Forslag til framdrift.
    Det etableres et prosjekt for perioden januar 2007- desember 2009.
    Prosjektdirektiv inklusiv prosjektets mandat utarbeides av kultursjefen i samarbeid med
       omsorg- og oppvekstsjefen, innen utgangen av januar 2007.
    Det opprettes en stilling i 50% for prosjektleder og daglig ansvarlig for treffsted/ kafè i
       2007. Stillingsstørrelse og ansvarsområde evalueres før budsjettbehandlingen for
       2008.
    Det innledes en dialog med Fredrikstad Lions, som har initiert et samarbeid gjennom
       styringsgruppa for familiesenterordningen, med sikte på avtale om økonomisk bistand
       til å dekke utgifter til kjøp av utstyr, husleie mv.
    Styringsgruppa for familiesenterordningen, sammen med virksomhetsleder for St.
       Croixhuset får ansvar for å søke barne- og likestillingsdepartementet om midler til
       ungdomstiltak i større bysamfunn / midler til tiltak mot fattigdom for 2007,for
       gjennomføring av tiltaket.
    Prosjektledelsen arbeider med å finne mulige aktuelle lokaler som kan tas i bruk fra
       høsten 2007.
    Forslag til detaljer vedrørende organisering, finansiering og innhold i tilbudet legges
       fram til politisk behandling for godkjenning innen utgangen av mai måned 2007.
    Barneverntjenesten/ utekontakttjenesten arbeider med å rekruttere ungdom som kan
       være medspillere i prosjektperioden.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                                   Saksnr.:          2002/19631
                                                                   Dokumentnr.:      21
                                                                   Løpenr.:          8648/2007
                                                                   Klassering:       FREDRIKSTAD RUTEBILER
                                                                   Saksbehandler:    Egil Olsen



Møtebok
Behandlet av                                                    Møtedato             Utvalgssaksnr.
Formannskapet                                                   08.02.2007           21/07
Kommunestyret                                                   15.02.2007           13/07

Fredrikstaddistriktets Rutebiler AS - Fredrikstad kommunes
framtidige eierforhold

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Formannskapet å innstille overfor Kommunestyret:
1. Fredrikstad kommune beholder sine aksjer i Fredrikstaddistriktets rutebiler AS, men
   foretar en rettet emisjon mot Nettbuss Østfold AS for å tilføre selskapet de nødvendige
   midler som behøves for å videreutvikle selskapet.
2. Fredrikstad kommune ber styret gjennomføre forhandlinger med Nettbuss Østfold AS
3. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne forhandlingsresultatet.
Fredrikstad, 25. januar 2007



Sammendrag
På generalforsamlingen i Fredrikstaddistriktets Rutebiler AS (FDR) våren 2006 ble styret i
selskapet bedt om å gi en uttalelse og anbefaling til Fredrikstad kommune om selskapets
videre drift etter at BorgBuss AS har tatt over ansvaret for all rutetrafikk i distriktet. Styrets
anbefaling er:

Fredrikstad kommune beholder sine aksjer i FDR, men foretar en rettet emisjon mot Nettbuss
Østfold AS for å tilføre selskapet de nødvendige midler som behøves for å videreutvikle
selskapet.

Rådmannen legger til grunn at et godt kollektivtilbud er et prioritert satsingsområde i Nedre
Glommaregionen og anbefaler at kommunestyret slutter seg til styrets enstemmige anbefaling.
En rettet aksjeemisjon vil sannsynligvis øke verdiene i selskapet, men kommunens eierandel
vil reduseres. Kommunen vil fortsatt ha styrerepresentasjon i FDR og FDR har
styrerepresentasjon i BorgBuss AS. Kommunens mulighet til påvirkning og utvikling av
kollektivtilbudet videreføres. Aksjene kan eventuelt selges på et senere tidspunkt.

Styret gis fullmakt til å innlede forhandlinger med Nettbuss Østfold AS og legge resultatet fram
for Formannskapet til endelig beslutning.


Vedlegg
    1. Årsberetning 2005
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
   2. Uttalelse og anbefaling til Fredrikstad kommune om FDR`s fortsatte drift- Unntatt
      offentlighet i henhold til offentliglovens § 6.2b.


Saksopplysninger
Styrets anbefaling
På generalforsamlingen i FDR våren 2006 ble styret i selskapet bedt om å gi en uttalelse og
anbefaling til Fredrikstad kommune om selskapets videre drift etter at BorgBuss AS har tatt
over ansvaret for all rutetrafikk i distriktet. Styrets anbefaling er:

Fredrikstad kommune beholder sine aksjer i FDR, men foretar en rettet emisjon mot Nettbuss
Østfold AS for å tilføre selskapet de nødvendige midler som behøves for å videreutvikle
selskapet.

Regionens busstilbud
Det lokal busstilbudet i kommunen og Nedre Glommaregionen dekkes gjennom to
rutebilselskaper:
    - BorgBuss AS har ansvaret for den lokale ordinære rutetrafikken i Nedre
        Glommaregionen (kommunene Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg)
    - FDR driver ekspressbussrutene fra Hvaler til Oslo (inkludert rutetrafikk på strekningen
        fram til Råde kommune og retur). I tillegg driver selskapet turbil trafikk.

Eiersituasjonen
Eiersituasjonen i selskapene er følgende:
    - BorgBuss AS eies av FDR og Nettbuss Østfold AS med 50 prosent hver. Nettbuss
        Østfold AS er et datterselskap i Nettbuss AS som igjen er et selskap i NSB konsernet.
    - FDR er delt mellom Fredrikstad kommune og Hvaler kommune med henholdsvis 71
        prosent og 29 prosent (A og B aksjer). Fredrikstad kommune har 80,0 prosent av A-
        aksjene i selskapet som gir stemmerett på generalforsamlingen. Hvaler kommune har
        forkjøpsrett til aksjene.

Borgbuss ble opprettet for å utnytte de samlede ressursene i Nedre Glommaregionen blant
annet gjennom Glommaringen. Ekspressrutene holdes i FDR. Anlegget på Nabbetorp er
overført til BorgBuss som et element i etableringen av selskapet.

BorgBuss og FDR garanterer 50 prosent hver for lån overfor Fredrikstad Biogass AS. Saldo på
lånet er for tiden på 1,2 millioner kroner. FDR har tatt garantiansvaret på vegne av FREVAR
KF som en praktisk løsning når lånet ble tatt opp. Ved et eventuelt salg av eierandelen i FDR,
forutsetter styret at dette ansvaret overføres til kommunen eller FREVAR KF. FREVAR KF og
BorgBuss eier i fellesskap Fredrikstad Biogass AS.

Nettbuss Østfold AS er informert om at det er i gang en politisk vurdering av kommunens
eierrolle i selskapet

Utvikling av selskapet
Styret i selskapet ser behovet for å utvide tilbudet med flere ruter til Oslo. Dette er
kapitalkrevende, og selskapet har ikke den nødvendige finansielle styrke til å klare dette.
Egenkapitalen i selskapet må styrkes. Dagens eiere må foreta et aktivt eiervalg og åpne for en
ny eier i selskapet som har den nødvendige kapitalen og viljen til å satse. Alternativene er salg
av selskapet eller aksjeemisjon rettet mot ny eier. Sistnevnte innebærer at egenkapitalen i
selskapet øker ved at det utstedes flere aksjer med en overkurs som øker egenkapitalen.
Dagens eiere får tilsvarende en mindre eierandel (vannes ut), men siden det tilføres mer
kapital og ny profesjonell eier, vil totalverdien i selskapet øke.
Nettbuss Østfold AS er en naturlig ny eier siden selskapet er inne i BorgBuss og kan se
rutetilbudet i Nedre Glommaregionen i sin helhet. Selskapet er også kjent gjennom eierrollen i
BorgBuss.

Verdivurdering av FDR
Det er ikke gjennomført verdivurdering av selskapet med sikte på et eventuelt salg eller i
forhold til en eventuell aksjeemisjon. Prosessen videre vil avgjøre dette. De nyeste bussen er
leaset og anlegget er overført til BorgBuss. Eierandelen i BorgBuss har en økonomisk verdi,
men dette er heller ikke avklart. Skattemessige forhold er en del av dette.
Samfunnsøkonomisk er det positive verdier i et godt rutetilbud mellom Hvaler og Oslo (med
retur), men dette blir en noe annen økonomisk vurdering. Rådmannen kommer nærmere
tilbake til dette under vurderingen.


Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant i saken


Vurdering
Styret har lagt fram en enstemmig anbefaling om at kommunen fortsetter som eier og åpner
for en aksjeemisjon. For å kunne utvikle selskapet videre, er det nødvendig å styrke
egenkapitalen i selskapet og en aksjeemisjon (med overkurs) er en måte å gjøre dette på.
Dette betyr en ny eier i tillegg til dagens eiere som igjen innebærer at dagens eiere får en
tilsvarende mindre eierandel. Eierandelen blir mindre, men målsettingen med dette er at
totalverdien i selskapet øker. Styresammensetningen vil også endres.

Som et alternativ til emisjon, kan kommune selge seg helt ut av selskapet og overlate de
videre strategivalgene til ny eier og Hvaler kommune. Hvaler kommune har forkjøpsrett til
aksjene, men vil neppe ta over aksjene til Fredrikstad kommune.

Rådmannen ser behovet for å utvikle rutetilbudet i FDR slik styret anbefaler, men kan ikke
anbefale at kommunen styrker selskapet med den nødvendige kapitalen. Rådmannen ser
derfor at det er nødvendig å få inn en ny eier i selskapet med kapital og interesse i å utvikle
selskapet.

Valget kommunen nå står foran er:
- Et fortsatt engasjement med styreplasser i FDR og gjennom FDR ha styreinnflytelse i
  BorgBuss. Kommunen går ikke inn med mer kapital, men vil fortsatt ha mulighet for
  påvirkning og styring av kollektivtilbudet i regionen samtidig som det tilrettelegges for en
  framtidig verdiøkning. Ved dette alternativet kan et eventuelt eierskifte skje på et senere
  tidspunkt.

- Avvikle eierforholdet og med det sannsynligvis styreinnflytelse og utviklingsmuligheter i
  FDR og BorgBuss.

Som det framgår av saksopplysningene, er det ikke gjennomført en verdivurdering av FDR
eller BorgBuss. Sannsynligheten er til stede for at verdien av FDR vil øke ved å få inn en ny
eier med kompetanse og kapital med vilje til å satse på selskapet.

Garantien overfor Fredrikstad Biogass AS er en problemstilling ved et eventuelt salg.
Kommuner eller kommunale foretak kan ikke garantere for gjeld i bedrifter
(næringsvirksomheter). Garantien må derfor følge selskapet ved et salg.

FDR og BorgBuss er viktige aktører i Fredrikstad samfunnet som sammen tilbyr et godt
kollektivt rutetilbud i Nedre Glommaregionen. Det lokale rutetilbudet dekkes gjennom
BorgBuss, mens Oslo rutene dekkes gjennom FDR som også er en lokalrute mellom Hvaler
og Råde. Selskapene utfører viktige samfunnsoppgaver, men kollektivtransport er ikke en
kommunal primæroppgave. Dette burde tilsi at kommunen selger seg ut av selskapet.

Rådmannen ønsker imidlertid å fokusere på kommunens styringsmulighet gjennom styret ved
et fortsatt eierskap i FDR. Kollektivtrafikk er et prioritert satsingsområde i utviklingen av Nedre
Glommaregionen. Fortsatt eierandel i FDR gir mulighet for kommunal innflytelse i den
framtidige utvikling av det samlede rutetilbudet. Den økonomiske risikoen ved å videreføre
eierskapet er begrenset, og sannsynligvis er det lite å hente ved et salg. Rådmannen er derfor
åpen for å redusere risikoen ytterligere ved å tilrettelegge for en ny eier i selskapet ved en
aksjeemisjon. Økt egenkapital i selskapet gir mulighet for en positiv foretningsmessig utvikling.
Salg kan eventuelt gjøres på et senere tidspunkt.

Rådmannen anbefaler derfor at styrets vedtak legges til grunn og ber styret innlede
forhandlinger med Nettbuss AS med sikte på en aksjeemisjon. Rådmannen anbefaler at
Formannskapet får fullmakt til å godkjenne forhandlingsresultatet. Dette omfatter minimum ny
eierstruktur, styresammensetning, økonomi og planene videre. Saken vurderes på nytt dersom
styret ikke kommer fram til et tilfredsstillende resultat.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                                 Saksnr.:         2007/674
                                                                 Dokumentnr.:     1
                                                                 Løpenr.:         2571/2007
                                                                 Klassering:
                                                                 Saksbehandler:   Trygve Sørbø Kvarme



Møtebok
Behandlet av                                                  Møtedato            Utvalgssaksnr.
Teknisk utvalg Teknisk drift                                  25.01.2007          4/07
Formannskapet                                                 08.02.2007          22/07
Kommunestyret                                                 15.02.2007          14/07

Fastsetting av pris ved salg, innløsning og regulering av kommunal
tomtegrunn til boligformål

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å gi slik innstilling til Formannskapet:
1. Vedtatte prisliste for råtomt (vedtatt av Teknisk utvalg/Planutvalget den 16.10.1997)
   justeres tilsvarende utviklingen i Boligstatistikken for Fredrikstad i perioden 1996 til
   2005.
2. Prislisten for råtomt justeres årlig, med virkning fra 01. jan, i henhold til fremtidig
   utviklingen i Boligstatistikken for Fredrikstad.
Fredrikstad, 08.01.07


Teknisk utvalg Teknisk drifts behandling 25.01.2007:
Enstemmig som rådmannens innstilling.



Teknisk utvalg Teknisk drifts innstilling 25.01.2007:
Som rådmannens innstilling.




Sammendrag
Teknisk utvalg/Planutvalget vedtok den 16.10.97, utvalgsak nr 97/0153, gjeldende prisliste for
salg, innløsning og regulering av kommunal tomtegrunn til boligformål. Prislisten skal benyttes
der verdsetting skal gjøres med utgangspunkt i markedsprisen.

Markedsprisen for råtomt til boligformål har i perioden, 1996 til 2005, steget med
150 %. Konsumprisindeksen har i samme periode steget med 22%.

For å følge utviklingen av markedsprisen på råtomt anbefaler Rådmannen at gjeldende
prisliste for bruk ved salg, innløsning og regulering av tomtegrunn til boligformål justeres i
henhold til utvikling av Boligstatistikken for Fredrikstad.
Vedlegg
    1. Kart over sonepriser
    2. Møtebok for Teknisk Utvalg/Planutvalget, av 16.10.97 sak nr 97/0153


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen


Saksopplysninger
Saken gjelder pris på kommunal grunn til boligformål (Råtomtpris). Kommunen eier en rekke
arealer avsatt til boligformål deriblant ca 2000 festetomter. Rådmannen har behov for en
gjennomgang av gjeldende retningslinjer for å avklare prisnivået mellom gjeldende prisliste og
dagens markedsverdi. Saken gjelder kun tomter til private boligformål og som bare kan selges
til en unik kjøper (regulering og innløsning av festekontrakter samt tilleggstomter). Saken
gjelder ikke salg til utbyggingsselskaper og flerbrukere. Til slutt gjelder saken bare salg,
innløsning og regulering som skal basere seg på verdsetting i henhold til markedsverdi.

Gjeldene prisnivå for kommunale tomter til boligformål baserer seg på Teknisk
utvalg/Planutvalget vedtak av 16.10.97, utvalgsak nr 97/042634. Frem til i dag har TD v/Bygg
og eiendom brukt denne prislisten, justert for endringen i konsumprisindeksen, for å beregne
innløsningspris, ny festeavgift og pris på tomtetillegg.

Tabell 1: Opprinnelig prisliste 1996
Sone          Sted                                                           Pris 1996
A              Bellevue, Bysentrum, Cicignon                                 150,-
B              Bjørndalen, Bjørnefjellet, Kniplefjellet, Apenesfjellet,      55,-
               St.Hansfjellet, Falcåsen, Grønli haveby, Karivold,
               Oredalen, Gamlebyen, Vaterland Kråkerøy nord.
C              Bydalen, Damyrfjellet, Gluppe, Grønli, Gudeberg,              45,-
               Hassingen,Kapellfjellet, Kiæråsen, Kongsten, Labråten,
               Prestelandet, Trara, Skrellen Rolvsøy vest Kråkerøy vest
D              Ambjørnrød, Rolvsøyveien v/Trara, Lahelle, Holmen, Trosvik,   35,-
               Leie, Lisleby, Veum, Løkkeberg, Haugsten, Gressvik,
               Engelsviken, Manstad, Oksviken, Kjølbergskogen, Begby,
               Kjølberg, Kjølshunn, Skjærviken, Lundheim, Moen, Sellebakk
               Kråkerøy syd
E              Byens marker, Nabbetorp, Nordre Veum Kjærre,                  25,-
               Krossnes, Lervik, Skåra, Slevik, Vikane, Viker, Glosli,
               Moum, Skjærviken, Sundløkka, Torp, Torsnes, Veel,
               Vesten, Årum, Evje, Omberg, Rolvsøy nord,
               Rolvsøysund, Solli, Valle, Rå, Hauge, Nes
Alle priser er pr m2


Gjeldende prisliste baserer seg på "sonepriser" der beliggenhet, attraktivitet og tidligere priser i
de ulike kommunedelene var avgjørende.

Gjeldede prisliste skal reguleres i henhold til endringene i konsumprisindeksen.
Konsumprisindeksen går tilbake til 1959 og finnes ut fra gjennomsnittsforbruket i private
husholdninger i hele befolkningen. Indeksen skal gjenspeile hvilken inntekt en familie må ha
for å opprettholde kjøpekraften en hadde for et x antall år siden. Indeksen baserer seg på
både et sett av varer og tjenester som er nødvendig for en gjennomsnittlig husholdning.

Tabell 2: Gjeldende priser pr 31.12. 2006.
Sone                Pris 1996               Pris 2006
A                   150,-                   183,-
B                   55,-                    67,-
C                   45,-                    54,-
D                   35,-                    43,-
E                   25,-                    32,-
        Alle priser er pr m2



Som et alternativ til mulig verdifastsettelse kan Fredrikstad Kommune benytte takst ved hver
enkelt verdifastsettelse. Lovverket angir bruk av takstmann som en akseptabel ordning ved
salg av offentlig eiendom. Takstmann vil kunne gi en unik takst for hvert enkelt tomteobjekt.
Videre vil takstmann kunne differensiere mer en dagens rutine legger opp til. Markedet for
takstmenn er i dag presset og saken vil ta noe lenger tid å avgjøre. Hver enkelt takst vil beløpe
seg på ca kr 4000,-.

En annen måte å finne oppdaterte råtomtpriser på er å justere gjeldende retningslinjer med
den generelle pristigning i boligmarkedet. Til dette er det relevant å bruke Boligstatestikken.

Boligstatestikken hentes fra statistisk sentralbyrå (SSB) Disse henter igjen grunnlagsdata til
statistikken fra FINN.no, Notar AS og AlL Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Data
fra FINN. no leveres gjennom et samarbeid med Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og
Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF). FINN.no representerer de aller fleste av største
eiendomsmeglerforetakene i Norge. I tillegg inneholder Boligstatistikken omsetningsdata for
de fleste salg av borettslagsboliger, gjennom NBBL, som er fellesorganisasjonen for norske
boligbyggelag. Boligstatistikken er en ny statistikk som stadig utvikles og forbedres.

Boligstatistikken angir, ikke enda, tomteverdien direkte. All teori på området forutsetter likevel
at statistikken kan benyttes til å finne endringer i tomteverdien da erfaring viser at
tomteverdien følger eiendommens verdi. I verdsettingsteori beregnes tomteverdien ut fra 7% til
10% av eiendommens totale verdi, ferdig utviklet og bebygd.

Tabell 3: Utdrag av Boligstatestikken for Østfold.
                                                                                                          Endring i %
Kvadratmeterpris årstall       1995 1996 1997 1998 1999         2000   2001   2002   2003   2004   2005   1996-2006
Moss                            5,3   5,8    6,9    7,5   8,2   10,0   11,1   12,1   12,1   13,2   14,5         150
Sarpsborg                       4,5   4,7    5,1    5,7   6,5    7,4    8,0    9,1    9,1   10,2   11,1         136
Fredrikstad                     4,6   5,0    5,8    6,3   7,4    8,7    9,5   10,5   10,8   11,6   12,5         150
Resten av Østfold               4,8   5,2    5,8    6,2   7,0    7,9    8,4    9,2    9,4   10,5   11,1        113,5
SNITT Østfold                   4,8   5,3    5,9    6,3   7,1    8,2    8,8    9,7    9,9   11,0   11,7         120
Tall i 1000 kr

Markedsprisen på boligtomter i Fredrikstad Kommune har jf. Boligstatistikken, steget med ca
148 % i perioden 1996 til 2005. Økningen stemmer godt med de takster Fredrikstad Kommune
har fått utarbeidet i forbindelse med kommunalt salg, innleie og kjøp av tomter i perioden.

Tabell 4: Prisliste justert i henhold til endringen i boligstatistikken i perioden 1996 til 2005
Sone             Pris 1996            Pris 2005
    A                  150,-                   375,-
    B                   55,-                   138,-
    C                   45,-                   113,-
    D                   35,-                    88,-
    E                   25,-                    63,-
        Alle priser er pr m2
Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant


Vurdering
Gjeldene prisliste for salg, innløsning og regulering av kommunal tomtegrunn baserer seg på
grunnlagstall fra 1995 og 1996. Hovedhensikten med prislisten var å få en ensartet
verdifastsetning i de ulike Kommunedelene. Prislisten skulle videre gjenspeile markedsverdien
på tidspunktet. Prissonene er fortsatt aktuelle med hensyn på avgrensning og differanse
mellom de ulike sonene. Det er kun nødvendig å gjøre små endringer i avgrensningen, for å
justere klare skjevheter. Etter rådmannens erfaring er gjeldende sonekart en "riktig" inndeling.

Etter endringer i Lov om tomtefeste, den 2. juli 2004, er det behov for å justere gjeldene
prisliste for råtomtverdi til dagens nivå. Lovendringene medførte at Fredrikstad Kommune gis
anledning til å regulere, festekontrakter for bolig med reguleringsklausul etter markedspris, kun
en gang etter gjeldene markedsverdi. Påfølgende reguleringer skal skje i henhold til
endringene i pengeverdi (Konsumprisindeksen). Fredrikstad kommune har ca 250 kontrakter
som faller innenfor denne ordingen og skal reguleres en gang etter markedsverdi.

Fredrikstad Kommune mottar årlig rundt 50 henvendelser om kjøp av tilleggstomter til
boligformål. Gjennomsnittlig tomtestørrelse på tilleggstomter var i 2006, ca 180 m2, med
gjennomsnittelig tomtepris på ca kr 60,-. En justering av tomteprisen med bruk av
Boligstatistikken for Fredrikstad, medfører at gjennomsnittlig tomtepris vil bli ca 150,- kr pr m2.
Dette medfører en årlig inntektsøkning på ca kr 800 000,-

Fredrikstad Kommune erverver årlig ca 40 til 50 mindre parseller fra boligtomter, til ulike
prosjekter som for eksempel gang og sykkelvei. Gjennomsnittlig størrelse er ca 80 m2. I
perioden fra 2004 til 2006 har prisen på råtomt til dette formålet økt fra gjennomsnitt 50,- pr m2
til kr 150,- pr m2, innenfor et avgrenset område på Sellebakk. Dette medfører en økning i årlig
utgifter på ca kr 400 000,-.

Verdsettingen ved hjelp av godkjent takstmann vil gi en individuelt tilpasset pris for hver enkelt
sak. Dette vil øke muligheten for rettferdig prissetting. Rådmannen er av den oppfattning at
dette vil medføre store transaksjonskostnader og lang saksbehandling noe som er uheldig for
saken og partene.

Rådmannen anbefaler på bakgrunn av dette å justere prisliste for råtomt, slik at den
gjenspeiler utviklingen i markedsverdien på tomtegrunn

For å få en tomtepris som samsvarer med utviklingen i markedet, anbefaler Rådmannen at
gjeldene prisliste for råtomt (vedtatt av Teknisk utvalg/Planutvalget den 16.10.1997) justeres
tilsvarende utviklingen i Boligstatistikken for Fredrikstad i perioden 1996 til 2005.

Videre anbefaler rådmannen at prislisten for råtomt justeres årlig, med virkning fra 01. jan, i
henhold til fremtidig utviklingen i Boligstatistikken for Fredrikstad.




Tabell 5: Ny gjeldende prisliste blir etter dette:
Sone   Sted                                                           2006
A      Bellevue, Bysentrum, Cicignon                                  375,-
B      Bjørndalen, Bjørnefjellet, Kniplefjellet, Apenesfjellet,       138,-
       St.Hansfjellet, Falcåsen, Grønli haveby, Karivold,
       Oredalen, Holmenområdet, Trosvik, Seut, Gamlebyen,
       Vaterland, Kråkerøy nord.
C      Bydalen, Damyrfjellet, Gluppe, Ambjørnrød, Grønli, Gudeberg,   113,-
       Hassingen, Kapellfjellet, Kiæråsen, Kongsten, Labråten,
       Prestelandet, Trara, Skrellen, Rolvsøy vest for Rolvsøyvn.,
       Kråkerøy vest
D      Rolvsøyveien v/Trara, Lahelle, Leie, Lisleby, Veum øst for     88,-
       Veumveien, Løkkeberg, Nabbetorp, Haugsten, Gressvik,
       Engelsviken, Manstad, Rød - Oksviken - Krossnes nord,
       Kjølbergskogen, Begby, Kjølberg, Kjølshunn, Skjærviken,
       Lundheim, Moen, Sellebakk, Kråkerøy syd
E      Byens marker, Nordre Veum, Kjærre, Lervik, Skåra,              63,-
       Slevik, Vikane, Viker, Glosli, Moum, Skjærviken,
       Sundløkka, Torp, Torsnes, Veel, Vesten, Årum, Evje,
       Omberg, Rolvsøy nord, Rolvsøysund, Solli, Valle, Rå,
       Hauge, Nes
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                               Saksnr.:         2006/17102
                                                               Dokumentnr.:     1
                                                               Løpenr.:         107383/2006
                                                               Klassering:      026
                                                               Saksbehandler:   Leif Johansen



Møtebok
Behandlet av                                                Møtedato            Utvalgssaksnr.
Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget Teknisk drift           18.01.2007          2/07
Teknisk utvalg Teknisk drift                                25.01.2007          3/07
Administrasjonsutvalget
Formannskapet                                               08.02.2007          23/07
Kommunestyret                                               15.02.2007          15/07

Etablering av Fredrikstad kommune som vertskommune for
brannvernet i Hvaler kommune

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler teknisk utvalg å gi slik innstilling til formannskapet:
1. Fredrikstad kommune etableres som vertskommune for brannvernet i Hvaler kommune
   med Fredrikstad brann- og redningskorps som faglig myndighet, ansvarlig og utførende
   enhet.
2. Hvaler og Fredrikstad brannvesen slås sammen. Kommunene etableres som én
   brannvernregion med Fredrikstad brann- og redningskorps som vertsbrannvesen i tråd
   med vedlagte samarbeidsavtale.
3. Vedlagte samarbeidsavtale; Samarbeidsavtale om administrativt
   vertskommunesamarbeid mellom Fredrikstad og Hvaler kommune godkjennes.
Fredrikstad, 08.01.07


Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget Teknisk drifts behandling 18.01.2007:
Enstemmig som innstillingen.

Fredrikstad Brannkorpsforening fremmer følgende kommentarer:

”De ansatte i Fredrikstad Brann og Redningskorps hadde ønsket en mer demokratisk prosess
slik at alle de involverte parter kunne få uttale seg før valg av modell.”

Viser til vedlegg 4 fra Fredrikstad Brannkorpsforening


Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget Teknisk drifts uttalelse 18.01.2007:

Enstemmig som rådmannens innstilling med kommentar fra Fredrikstad Brannkorpsforening




Teknisk utvalg Teknisk drifts behandling 25.01.2007:
Enstemmig som rådmannens innstilling.
Teknisk utvalg Teknisk drifts innstilling 25.01.2007:
Som rådmannens innstilling.




Sammendrag
Hvaler kommune ønsker å etablere et brannvernsamarbeid med Fredrikstad kommune. Dette
har vært utredet av brannsjefen i Fredrikstad sammen med representanter fra både
arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i begge kommuner/fagfelt. Et slikt samarbeid vil føre til at
Fredrikstad brann- og redningskorps etableres som vertsbrannvesen for Hvaler kommune.
Fredrikstad brann- og redningskorps skal ivareta helhetlig fag- og utførende ansvar for
leveranser av brannforebygging, brannberedskap, utrykning, feiing og brannfaglig myndighet i
Hvaler kommune. Samarbeidet vil ivareta Hvaler kommunes behov for redusert sårbarhet og
høyere kontinuitet i lovpålagte brannverntjenester totalt sett. Samarbeidet ønskes etablert iht.
vertskommuneprinsippet som er et etablert samarbeidsprinsipp mellom kommunene pr i dag.
Vertskommunemodellen for interkommunalt samarbeid er behandlet av Odelstinget1 og ble
vedtatt av Lagtinget 7.12.2006 som lovendring til kommuneloven2.
I tråd med kommuneloven og brannloven skal samarbeidet baseres i en gjensidig forpliktende
samarbeidsavtale underskrevet på ordførernivå (vedlagt saken). De viktigste forutsetninger for
dette samarbeidet er:
      -    at stedlig beredskap i Fredrikstad kommune ikke blir svekket
      -    at Hvaler kommune dekker alle utgifter for samarbeidet, også eventuelle uforutsette
           merutgifter ila driftsåret
      -    at nødvendig brannfaglig myndighet delegeres fra rådmannen i Hvaler kommune til
           rådmannen i Fredrikstad kommune for videredelegering til brannsjefen i Fredrikstad
           kommune
      -    at det opprettes en (1) ny stilling ved Fredrikstad brann- og redningskorps på ordinært
           dagarbeid som skal bidra med gjennomføring av brannverntjenesten i Hvaler
           kommune, samt at Hvaler kommune dekker alle ugifter knyttet til denne stillingen
      -    at samarbeidsavtalen godkjennes av de respektive kommunestyrer, samt av
           Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Alle faglige, økonomiske og administrative forutsetninger, krav og behov er oppfylt og ivaretatt
ved anbefalte samarbeidsløsning. Samarbeidet er faglig og geografisk sett naturlig.
Samarbeidsordninger om gjensidig brannvern er hjemlet i brannvernloven m/forskrifter.
Samarbeidsløsningen vil føre til at brannsjefens ansvarsområde utvides, samt at
oppdragsporteføljen og administrasjonen av dette øker. Ut over dette er det ingen
personellmessige konsekvenser ved samarbeidsløsningen for allerede tilsatte
yrkesbrannmannskaper i Fredrikstad kommune. Praktisk koordinering og gjennomføring av
brannverntjenesten i Hvaler styrkes ved å opprette en (1) stilling i Fredrikstad brann- og
redningskorps3. Stillingen besettes av feiermester i Hvaler som blir overtallig i Hvaler
kommune da hans stilling som feiermester rasjonaliseres bort.
16 av totalt 18 deltidsbrannmannskaper overføres fra Hvaler til Fredrikstad kommune i tråd
med regler for virksomhetsoverdragelse4. Fredrikstad kommune v/Fredrikstad brann- og
redningskorps overtar arbeidsgiveransvaret. Dette vil etablere en helhetlig samarbeidsordning
1
    Jamfør Odelstingets møte den 30. november 2006
2
    Jamfør Lagtingsmøte torsdag 7. desember 2006
3
    I tråd med dimensjonerende forskriftskrav for brannvesen
4
    Arbeidsmiljøloven Kap 16
som vil være tydelig ift ansvar, myndighet og ikke minst være enklest å forstå for
brannvesenets brukere. Det forutsettes at gjeldende lokale særavtaler for deltidsmannskapene
i Hvaler kommune legges til grunn for samarbeidsløsningen, samt at arbeidsavtalene for
deltidsansatte brannmannskaper ikke binder Fredrikstad kommune juridisk opp ift senere fast
ansettelse av deltidsbrannmannskaper i Fredrikstad kommune generelt.
Samarbeidsløsningen er behandlet og ble vedtatt av kommunestyret i Hvaler den 6. desember
20065. Løsningen er hjemlet ved lovendring i kommuneloven. Deler av løsningen er også
kvalitetssikret opp mot Kommunenes Sentralforbund ift plikter/rettigheter og regler for
virksomhetsoverdragelse6.



Vedlegg
        1. Utredning m/anbefaling fra arbeidsgruppe datert 17. november 2006
        2. Samarbeidsavtale m/revidert organisasjonsskisse
        3. Politisk behandling/Hvaler kommune - avtale om brannvernsamarbeid
           Fredrikstad - Hvaler pr 6.12.2006




Andre saksdokumenter (Ikke vedlagt)
    4. Beslutning i Lagtinget vedrørende Odelstingsproposisjon nr. 95 (2005-2006) Om lov
        om endringer i lov 25.september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
        (interkommunalt samarbeid)
    http://www.stortinget.no/beso/2006/beso-200607-012.html



Saksopplysninger
Hvaler og Fredrikstad kommune samarbeider pr i dag på en rekke felt vedrørende leveranser
av ulike tjenester. Samarbeidet er organisert og etablert med utgangspunkt i
vertskommuneprinsippet hvilket betyr at Fredrikstad kommune yter en rekke tjenester til
Hvaler kommune uten at tjenesten dubleres i Hvaler kommune. Hvaler kommune dekker alle
utgifter for slike tjenesteleveranser og får levert tjenester med en langt større kontinuitet,
forutsigbarhet og fagmiljø enn kommunen ellers hadde klart å drifte over tid i egen regi.
Med bakgrunn i henvendelse fra Hvaler kommune i møte den 5. september 20067 har
Fredrikstad brann- og redningskorps vurdert mulighet for en samarbeidsløsning vedrørende
felles brannvern i Fredrikstad/Hvaler kommune. Som en del av dette arbeidet er det
gjennomført 2 møter med administrasjon og ansatte i Hvaler kommune den 27. oktober og den
3. november. I møtene med administrasjonen ble det besluttet at brannsjefen i Fredrikstad
kommune utarbeider en vurdering med kostnadsoverslag hvor hensikten er å beskrive et
samarbeid hvor Fredrikstad er vertskommune for brannvernet på Hvaler og hvor Hvaler
kommune ønsker å oppnå:
    -     Redusert sårbarhet, bedre kontinuitet, samt bedre total ressursutnyttelse
5
  ”Forutsatt at Fredrikstad kommune gir sin aksept til dette samarbeidet”
6
  Ved leder for arbeidsrettsgruppen i KS, Tor Allstrin
7
  Til stede fra Hvaler kommune: Ordfører P. Henriksen, Seksjonssjef miljø & teknikk Bernt Erik Larsen, Brannsjef
Christian S. Torgersen
Det er i tillegg gjennomført 2 arbeidsgruppemøter den 7 og 14. november. Arbeidsgruppen har
vært ledet av brannsjefen i Fredrikstad og med følgende representanter i gruppen:

HVALER:                                             FREDRIKSTAD:
Kst. Brannsjef            A. Hansen                 Brannsjef                 Leif Johansen
Feiermester               O. Eriksen                V.br.sjef                 Ø. Hansen
Utrykningsleder/VO        R. Holt                   Leder beredskapsavd       O. Evensen
Brannkonstabel/HVO        G. Solvang                Tillitsvalgt              R. Robertsen
Brannkonstabel/talsmann   V. Midtby
Hovedtillitsvalgt/FF      W. Pettersen

Som grunnlag for arbeidet har følgende vært førende:
-   Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets
    redningsoppgaver, 14.6.2002, nr 20 (Brannvernloven).
-   Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 26.6.2002, nr 729 (dim.forskr.)
-   Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 26.6.2002, nr 847 (FOBTOT)
-   Lov om kommuner og fylkeskommuner
I tillegg har grunnlagsdata fra og om Hvaler kommune stått sentralt i arbeidet. Disse dataene
omhandler blant annet, innbyggerantall, tettstedoversikt, risiko- og sårbarhetsanalyse,
brannordning, budsjetter/regnskaper for 2005 - 2006, budsjettkladd for 2007, oversikt over
type og antall utrykninger, oversikt over type og antall særskilte brannobjekter. For utfyllende
opplysninger vises det til vedlagte utredning.
For utredningen ble følgende mandat utledet:
”Utred et samarbeid mellom Fredrikstad og Hvaler kommune om brannvernet på Hvaler. En
samarbeidsløsning skal kostnadsbeskrives og skal tilfredsstille relevante lover og forskrifter for
fagområdet. En samarbeidsløsning skal:”
-   ”ikke føre til økte utgifter for Fredrikstad kommune”
-   ”opprettholde dagens sikkerhetsnivå for innbyggerne i Hvaler kommune”
-   ”bidra til bedre kontinuitet i det overordnede brannfaglige arbeidet i Hvaler kommune”
-   ”bidra til bedre total ressursutnyttelse innen fagområdet”
Nevnte utredning m/anbefaling og forslag til samarbeidsavtale er behandlet og vurdert av
rådmannen i Hvaler kommune. Samarbeidsløsningen m/vedlagte avtale ble vedtatt av Hvaler
kommunestyre den 6. desember under forutsetning av bifall fra Fredrikstad kommunestyre.
Samarbeidsordningen ønskes i all hovedsak etablert slik:
    -   Beredskaps og innsatsmateriell overføres fra Hvaler til Fredrikstad kommune
        v/Fredrikstad brann- og redningskorps. Etablert materiell øremerkes for drift i Hvaler
        kommune og skal kunne tilbakeføres ved et eventuelt opphør av avtalen.
    -   16 deltidsmannskaper overføres til Fredrikstad kommune v/ Fredrikstad brann- og
        redningskorps.
    -   Fast infrastruktur som garasjeanlegg o.l. eies av Hvaler kommune, men disponeres av
        Fredrikstad brann- og redningskorps så lenge det er behov for fasilitetene.
    -   Fredrikstad brann- og redningskorps tilføres ett (1) årsverk i tråd med forskriftskrav.
        Årsverket skal yte tjenester til Hvaler kommune i tråd med brannordning.
    -   Ett (1) årsverk som feier i Hvaler kommune rasjonaliseres bort. Oppgaven ivaretas av
        feieravdeling i Fredrikstad brann- og redningskorps. Feieavgift i Hvaler kommune
        reduseres og settes lik Fredrikstad med kr 180 pr pipe.
    -   Alle utgifter til lønn, drift og investeringer for dette samarbeidet dekkes av Hvaler
        kommune (inklusive nytt årsverk ved Fredrikstad brann- og redningskorps). Eventuelle
        merutgifter i forhold til årlig driftsbudsjett dekkes av Hvaler kommune.
   -   Nødvendig brannfaglig myndighet delegeres fra kommunestyret i Hvaler til rådmannen
       i Hvaler for videredelegering til rådmannen og brannsjefen i Fredrikstad kommune.
   -   Brannsjefen skal hvert år utarbeide eget budsjett for brannvernarbeidet i Hvaler
       kommune og skal inkludere dette i handlingsplanen for virksomheten.
   -   Samarbeidet skal reguleres av samarbeidsavtale (vedlagt saken) som skal oppfylle
       brannvernloven m/forskrifter og lovendring i kommuneloven om interkommunalt
       samarbeid (vertskommunemodellen).
   -   Samarbeidet må godkjennes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
       (sentral tilsynsmyndighet) for å være gyldig.

Ansattes medbestemmelse
Arbeidstakerorganisasjonen i begge kommuner/virksomheter har deltatt i utredningsarbeidet.
Uttalelse fra brannkorpsforeningen ved Fredrikstad brann- og redningskorps er vedlagt saken.

Vurdering
Samarbeid om stedlig brannvern er hjemlet i brannlovens § 9, fjerde ledd:
”to eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av
brannvesenet. Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse
helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet e.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere
ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle
ansvar.”
Samarbeidsordninger er ytterligere beskrevet og forankret i forskrift om organisering og
dimensjonering av brannvesen. Samarbeidsordninger må ikke svekke ansvarsforholdene i
forhold til brannloven. Det er de respektive kommuner (kommunestyret) som er pliktsubjekt og
”rett saksøkt” iht. loven. Det er dermed gitt adgang i særloven til ulike samarbeidsordninger.
For ikke å svekke ansvarsforholdene må en samarbeidsordning oppfylle kravene i
kommuneloven. Det betyr i praksis at delegasjonslinjene må følges i tråd med
kommunelovens bestemmelser. I dette ligger det 2 valg; enten delegering av kommunestyrets
myndighet til egen oppnevnt nemnd (f. eks IKS) eller administrativ delegasjon fra
kommunestyret til rådmann i egen kommune og deretter videredelegering til rådmannen i
vertskommunen. Sistnevnte alternativ krever ikke oppnevning av egen nemnd. Man nyttiggjør
seg allerede etablerte virksomheter uten vesentlige endringer. Sistnevnte alternativ anbefales i
et samarbeid om brannvernet mellom Fredrikstad og Hvaler kommune da det vil være den
totaløkonomisk og administrativt beste løsningen. Denne samarbeidsformen er allerede
etablert mellom Fredrikstad og Hvaler kommune, blant annet innen personal, økonomi og
regnskapsområdet, men også innen legevakttjeneste m. m. Vertskommuneprinsippet er
ytterligere forankret ved Odelstingsproposisjon nr 95 som ble behandlet den 30. november og
som ble vedtatt som lovendring til kommuneloven den 7. desember 2006. Anbefalte løsning i
denne saken oppfyller alle krav jamfør nevnte lovendring til kommuneloven vedrørende
administrativt vertskommunesamarbeid.
Alternative samarbeidsformer er utredet. Slike løsninger er etablert ulike steder i landet.
Løsningen innebærer en ansettelse av brannsjef m/stedfortreder fra vertskommunen i
samarbeidskommunen uten stillingsprosent og med kr 1 i årslønn. Delegasjonslinjen kan
dermed følges innen de respektive kommuner. Denne ordningen er preakseptert hos sentral
tilsynsmyndighet. Siste lovendring i kommuneloven åpner imidlertid for en mer helhetlig
samarbeidsløsning hvor arbeidsgiveransvar, eieransvar til materiell, myndighet m. m er
vesentlig mer tydelig. I følge Kommunenes Sentralforbund vil en løsning med delt
arbeidsgiveransvar føre til at Hvaler kommune viderefører flere ansatte uten å ha tilstrekklig
styringsrett. Reell styringsrett vil ligge hos vertskommunen. Arbeidsrettslig sett vil
vertskommunen uansett bli oppfattet som arbeidsgiver og må svare som arbeidsgiver i
arbeidsrettslige saker. Ordninger er på det grunnlaget ikke anbefalt av KS.
Brannvesenet utøver kommunal myndighet på vegne av kommunestyret i en rekke saker.
Brannvesenet skal håndheve og kontrollere at brannlovens bestemmelser oppfylles i
lokalsamfunnet og skal ved behov utføre innsatsarbeid i akutte tilfeller. Det er svært viktig at
de organisatoriske og ansvarsmessige linjene er klart definert. Det anbefales derfor at
tjenesteområdet; brannvern og feier i Hvaler kommune overføres i sin helhet til Fredrikstad
kommune og ledes/driftes/administreres av brannsjefen i Fredrikstad kommune. Det betyr at
alt stedlig brannvernmateriell i Hvaler kommune overføres vederlagsfritt til Fredrikstad
kommune og 16 deltidsmannskaper ansettes på kontrakt i Fredrikstad kommune. Det har vært
en målsetting å vurdere samarbeidsløsninger som er tydelige i forhold til ansvar og myndighet
og som vil være lett å forstå for brannvesenets brukere. Anbefalte samarbeidsmodell oppfyller
disse punktene da ansvaret og myndigheten er forankret i en (1) administrativ og faglig
virksomhet.
Et samarbeid med Hvaler kommune skal ikke føre til økte utgifter for Fredrikstad og skal ikke
redusere lovpålagt beredskap i egen kommune. Samarbeidet må reguleres av egen
samarbeidsavtale. Foreslått alternativt oppfyller alle punkter i mandatet. Det skal utarbeides
egne budsjetter for aktiviteten i Hvaler kommune. Regnskapsmessig opprettes det et nytt
ansvarsnummer under gjeldende 4102/brann slik at budsjett og regnskap for branntjenesten i
Fredrikstad kommune holdes atskilt fra branntjenesten i Hvaler kommune. Løsningen etablerer
høy grad av sporbarhet og forutsigbarhet og sikrer politisk innflytelse på stedlig aktivitet i
Hvaler kommune da det forutsettes at budsjettet for brannverntjenesten i Hvaler behandles i
tråd med normale budsjettrutiner. Samarbeidsavtalen regulerer alle relevante forhold
vedrørende organisering, oppgaver, ansvar, myndighet, klageadgang, økonomi, etc.
Samarbeidsavtalen oppfyller formkrav i kommuneloven, brannloven og lovendring av
kommuneloven vedrørende interkommunalt samarbeid. Brannvernsamarbeidet medfører
ingen økte utgifter for Fredrikstad kommune. I avtalen må Hvaler kommune forplikte seg til å
dekke alle løpende utgifter/investeringer inklusive utforutsette merutgifter ila driftsåret. Det er
en målsetting at deltidsmannskapene i Hvaler skal kunne ivareta 85-95 % av all aktivitet uten
ytterligere støtte fra ressurser i Fredrikstad brann- og redningskorps. I de tilfeller hvor
mannskapene på Hvaler har behov for mer ressurser vil mannskaper fra Fredrikstad brann- og
redningskorps kunne rykke ut. I slike tilfeller skal stedlig beredskap i Fredrikstad reetableres til
minimum. Dvs. at det kalles inn frimannskaper tilsvarende det antallet som rykker ut til Hvaler
og faktisk påløpte utgifter faktureres Hvaler kommune for slik aktivitet.
Hvaler kommune har pr dags dato en (1) feiermester ansatt i 100 % stilling. Feieravdelingen i
Fredrikstad kommune har pr dags dato 2 vakante stillinger. De siste årene er feiertjenesten
effektivisert da en del administrative gjøremål, som tidligere ble utført av feieren, nå er tillagt
administrativt personell. Det er dermed mulig å dekke Hvaler kommunes behov for
feiertjenester uten å øke antallet ansatte i feieravdelingen/Fredrikstad kommune. Gevinsten
ved en slik modell er 2 delt:
-   Effektiviseringsgevinst for innbyggerne i Hvaler kommune da stedlig feieravgift kan
    reduseres fra dagens kr 298 til kr 180 (ca kr 220 000 pr år)
-   Merinntekter i Fredrikstad kommune på ca kr 330 000 pr år
Brannvernsamarbeid mellom kommunene i Østfold har vært vurdert tidligere. Siste gang var i
2005 hvor man vurderte etablerting av brannvernsamarbeid mellom kommunene Halden,
Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler. Denne løsningen ble ikke anbefalt da man ikke kunne
identifisere tilstrekkelige faglige eller økonomiske gevinster. Denne saken er derimot tuftet på
helt andre premisser. Samarbeidet er geografisk og størrelsesmessig naturlig. Liknende
samarbeidsordninger er allerede etablert mellom disse to kommunene.
Det vil være gode faglige og administrative gevinster ved et slikt samarbeid. De totale
ressursene blir benyttet på en bedre måte ved at Hvaler kommune tilføres en langt høyere
kontinuitet i lovpålagte brannverntjenester enn kommunen hadde klart å drifte i egen regi over
tid. Det fører også til at stedlig brannverntjeneste i Hvaler kommune blir organisert inn i et
langt større fagmiljø. Det forventes at dette vil føre til en kvalitetshevning av brannvernarbeidet
i Hvaler kommune, samt at de totale ressursene kan benyttes på en langt bedre måte i forhold
til kompetanseheving og pålagt øving for deltidsmannskaper i Hvaler kommune. Fredrikstad
brann- og redningskorps tilføres både kompetanse og oppgaver uten at utgiftene øker. I tillegg
vil løsningen tilføre brannkorpset kompetanse innen drift av deltidsbrannvesen med blant
annet administrativt planlegging og gjennomføringsansvar for kompetanseheving og øving.
Samarbeidsløsningen vil føre til at brannsjefens ansvarsområde utvides, samt at
oppdragsporteføljen og administrasjonen av dette øker. Ut over dette er det ingen negative
personellmessige konsekvenser ved samarbeidsløsningen for allerede tilsatte
yrkesbrannmannskaper i Fredrikstad kommune. I forbindelse med økte oppgaver og ansvar
for stillingene, brannsjef, varabrannsjef og leder beredskapsavdeling vil det bli utarbeidet sak
for forhandlingsutvalget hvor dette foreslås moderat kompensert ved tilleggsavlønning. Saken
blir fremmet på et senere tidspunkt. Utgiftene forutsettes dekket av Hvaler kommune.
Samarbeidsordingen anbefales formelt innført på tidligste mulige tidspunkt av hensyn til
budsjett og regnskap og ikke minst organisatoriske og arbeidsmiljømessige forhold.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                              Saksnr.:         2006/10354
                                                              Dokumentnr.:     2
                                                              Løpenr.:         109448/2006
                                                              Klassering:      J0
                                                              Saksbehandler:   Svein Rønsen



Møtebok
Behandlet av                                               Møtedato            Utvalgssaksnr.
Formannskapet                                              08.02.2007          24/07
Kommunestyret                                              15.02.2007          16/07

Avtale mellom Hvaler kommune og Fredrikstad kommune om
samarbeid innen miljørettet helsevern og smittevern

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler formannskapet å gi slik innstilling til kommunestyret:
1. Fredrikstad kommune inngår avtale med Hvaler kommune og om samarbeid innen
   miljørettet helsevern og smittevern.
2. Ordføreren gis fullmakt til å undertegne avtale utarbeidet av Fredrikstad kommune og
   akseptert av Hvaler kommunestyre 08.11.06.
Fredrikstad, 29.01.2007



Sammendrag
I Hvaler kommune har det vist seg vanskelig å ivareta de lovfestede oppgavene innen
miljørettet helsevern og smittevern, og Fredrikstad kommune er anmodet om bistand. Det har
blitt alminnelig at mindre kommuner samarbeider med andre kommuner om disse
funksjonene. Etter drøftinger mellom Hvaler og Fredrikstad på administrativt nivå er det
utarbeidet forslag til samarbeidsavtale som innebærer at Hvaler kommune delegerer sin
myndighet på de to feltene til Fredrikstad kommune, slik Lov om helsetjenester i kommunene
og Lov om vern mot smittsomme sykdommer gir anledning til. Hvaler kommunestyre vedtok
avtalen i sitt møte 08.11.06 under forutsetning av at avtalen også blir vedtatt av Fredrikstad
kommune.


Vedlegg
1. Avtaletekst vedtatt av Hvaler kommunestyre


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
2. Utskrift av sak 51/06 fra Hvaler kommunestyre 08.11.2006


Saksopplysninger
Hvaler kommune har anmodet Fredrikstad kommune om å påta seg de lovfestede aktivitetene
innen miljørettet helsevern, samt funksjonen som smittevernansvarlig kommunelege, for
Hvaler.
En liten kommune kan vanskelig forutsettes å ha tilstrekkelig kompetanse på hele feltet av
arbeidsoppgaver som finnes innen miljørettet helsevern og smittevern. Derfor er det en rekke
steder i landet etablert interkommunalt samarbeid på disse områdene. Stortinget vedtok i 2004
endringer i kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven som gjør det mulig å delegere
myndighet på de to feltene til en annen kommune.

Det har vært holdt møter på administrativt nivå mellom de to kommunene, og det er enighet
om disse målene:

   1. Fredrikstad kommune dekker de lovfestede aktivitetene innen miljørettet helsevern for
      Hvaler kommune
   2. Fredrikstad dekker den lovfestede funksjonen som smittevernansvarlig kommunelege i
      Hvaler kommune
   3. Fredrikstad dekker Hvaler kommunes funksjon som tilsynsmyndighet etter
      tobakkskadeloven § 6
   4. For disse oppgavene betaler Hvaler kommune et fast beløp pr. år.
   5. Det utarbeides felles smittevernplan for Hvaler og Fredrikstad kommuner
   6. Hvalers tilsynsobjekter innen miljørettet helsevern inkluderes i Fredrikstad kommunes
      prosedyrer. For denne prosessen betaler Hvaler kommune for medgått tid.

RESSURSBEHOV
Hvaler kommune har 3.800 innbyggere og Fredrikstad kommune har 71.000 innbyggere.

Aktivitetene innen miljørettet helsevern dreier seg i store trekk om følgende:

      skaffe oversikt over miljøfaktorer som kan påvirke helsen
      medvirke i planprosesser for å ivareta helsehensyn
      godkjenne og føre tilsyn med virksomheter
      behandle klagesaker

Mest ressurser brukes til godkjenninger, tilsyn og klagesaksbehandling. Arbeidsomfanget på
disse feltene er i stor grad relatert til innbyggertallet i kommunen. I bunnen ligger en
ressursinnsats som er uavhengig av kommunestørrelsen. Den gjelder oppgaver som
utarbeidelse og rullering av planer, etablering og vedlikehold av kvalitetssystemer, oppdatering
i forhold til nytt lovverk og ny fagkunnskap mv.

Avdeling for miljørettet helsevern i Fredrikstad har 7 årsverk av ingeniører. 4 av disse brukes
til miljørettet helsevern. Dette utgjør 0,06 ÅV pr 1.000 innbyggere. Hvaler må da antas å
trenge 0,06 ÅV x 3,8 = 0,23 ÅV. I tillegg kommer den ressursinnsatsen som er uavhengig av
kommunestørrelsen. Det er vanskelig å finne kriterier for å beregne denne innsatsen, men vi
vil anslå den til 0,1 ÅV. Totalbehovet for Hvaler kommune innen miljørettet helsevern vil da bli
0,33 ÅV.

For kommuneoverlegefunksjonene, særlig innen smittevern, vil en utregning i forhold til
folketallet i liten grad gi et riktig bilde av ressursbehovet. Å lage, revidere og oppdatere en
smittevernplan tar like lang tid enten kommunen er stor eller liten. Å ha møte med leder for
helsesøstertjenesten eller leder for hjemmetjenestene for å fastsette smittevernprosedyrer tar
like lang tid enten kommunen er stor eller liten. Enkelte oppgaver, som den daglige
gjennomgang av meldinger om personer med smittsomme sykdommer for å vurdere om det er
grunn til særskilte smitteverntiltak, samt størstedelen av tuberkulosearbeidet, vil avhenge av
innbyggertallet.

Noe særlig mindre enn 10 % stilling (3,75 timer pr. uke 47 uker i året, altså 3,39 timer pr. uke i
hver av årets 52 uker) for kommuneoverlege innen smittevern og miljørettet helsevern kan,
etter mitt skjønn, vanskelig sees som forsvarlig.
Iberegnet feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift koster en 33 % avdelingsingeniørstilling
pluss en 10 % kommuneoverlegestilling 230.000 kr. pr. år. I tillegg kommer avskrivning og
vedlikehold av teknisk utstyr (Fredrikstad kommune har teknisk utstyr innen miljørettet
helsevern for flere hundre tusen kroner), skyssutgifter, utgifter til faglig oppdatering og utgifter
til merkantilt personell. Det kan virke rimelig å sette den årlige summen Hvaler skal betale for
tjenester innen miljørettet helsevern og smittevern til 250.000 kr.


Ansattes medbestemmelse
Saksframlegget har vært til høring hos arbeidstakerorganisasjonene representert i Fredrikstad
kommunes avdeling for miljørettet helsevern og i Den norske lægeforening.
Arbeidstakerorganisasjonene har ikke hatt innvendinger mot avtalen.


Økonomiske konsekvenser
Det forutsettes at avtalen er kostnadsnøytral for Fredrikstad kommune. Viser det seg at prisen
Hvaler kommune skal betale ikke dekker Fredrikstad kommunes økte utgifter, vil avtalen bli
reforhandlet.


Vurdering
Arbeidsfeltene miljørettet helsevern og smittevern har økt i omfang og kompleksitet de senere
årene. En rekke nye forskrifter stiller krav til omfattende kompetanse på kommunalt nivå. For
mindre kommuner er det urealistisk å skaffe og vedlikeholde slik kompetanse. Derfor er det
de senere år etablert en rekke interkommunale ordninger.

Fredrikstad kommune har god kompetanse innen miljørettet helsevern og smittevern. En
økning av oppgaveomfanget vil gjøre fagmiljøet enda sterkere, og det forutsettes at
kommunen får dekket sine økte utgifter.

Fra før yter Fredrikstad tjenester til Hvaler kommune på en rekke felter: Geodata, regnskap,
lønn, IT, legevakt og barnevernsvakt. Når Hvaler kommune nå også ønsker samarbeid på
feltene miljørettet helsevern og smittevern er det naturlig å bistå.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                               Saksnr.:         2005/7211
                                                               Dokumentnr.:     35
                                                               Løpenr.:         106478/2006
                                                               Klassering:      601/36
                                                               Saksbehandler:   Trygve Sørbø Kvarme



Møtebok
Behandlet av                                                Møtedato            Utvalgssaksnr.
Formannskapet                                               08.02.2007          25/07
Kommunestyret                                               15.02.2007          17/07

Klage på vedtak om ekspropriasjon - Bråten / Begby - gjennomføring
av reguleringsplan

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Formannskapet å gi slik innstilling til Kommunestyret:
1. Klage over ekspropriasjonsvedtaket tas ikke til følge
2. Klagen oversendes fylkesmannen til endelig avgjørelse
Fredrikstad, 29.01.2007



Sammendrag
For å sikre en gjennomføring av utbygging samt avklare spørsmål i forbindelse med
eiendoms- og rettighetsforhold, fattet kommunestyret den 19.10.2006, vedtak om
ekspropriasjon. Ekspropriasjonen gjaldt arealer og rettigheter avsatt til utbygging av Bråten /
Begby med tilhørende offentlig infrastruktur.

Thor Tangen v/advokat Abrahamsen har som part i saken påklaget vedtaket. Klagen gjelder
prinsipalt saksbehandling i det Tangen anfører at administrasjonen har gitt ufullstendige
opplysninger til kommunestyret. Subsidiært har Tangen bestridt at samfunnsnytten er
tilstrekkelig til å begrunne ekspropriasjon.

Vedtaket ble fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 35. Aktuell reguleringsplan,
Bråten / Begby, ble vedtatt i kommunestyret den 09.11.04.

Fredrikstad kommune v/Rådmannen har i saken fremlagt tilstekkelig informasjon slik at
vedtaket ble fattet på riktig grunnlag. Fredrikstad kommune har videre vurdert samfunnsnytten
ved ekspropriasjonsinngrepet, opp mot skaden for grunneier og rettighetshaver, og kommet til
at inngrepet uten tvil er til mer nytte enn skade.

Fredrikstad kommune har vurdert klagen og kommet til at klagen ikke tas til følge. Saken
oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse.


Vedlegg
1. Kopi av klage fra Thor Tangen m/vedlegg datert 23.11.06.
2. Kopi av brev av 18.09.06 fra Thor Tangen (svarbrev på varsel om ekspropriasjon)
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
3. Kopi av kommunestyresak den 19.10.2006 ”Ekspropriasjon til gjennomføring av
   reguleringsplan for Bråten / Begby” m/vedlegg.


Saksopplysninger
Saken gjelder klage på vedtak om ekspropriasjon, etter plan- og bygningslovens § 35. For å
sikre gjennomføring av reguleringsplan med tilhørende utbygging fattet kommunestyret den
19.10.2006 vedtak om ekspropriasjon. Aktuelle arealer og rettigheter er avsatt til utbygging av
Bråten / Begby feltet med tilhørende offentlig infrastruktur.

Thor Tangen v/advokat Abrahamsen har som part i saken påklaget vedtaket. Klagen gjelder
prinsipalt saksbehandling i det Fredrikstad kommune v/Rådmannen skal ha gitt ufullstendige
opplysninger til kommunestyret.

Som det fremgår av ekspropriasjonsvedtaket og klagen, har spørsmål i forbindelse med
overtaking av vannledninger, avløpsledninger og gang-/sykkelvei til Ekebergfeltet versert siden
1988.

Kommunestyret fikk i ekspropriasjonssaken fremlagt dokumentasjon på hvilken eiendom og
rettighet som ble ekspropriert, og bakgrunnen for eiendommen og rettigheten. Det ble også
fremlagt en gjennomgang av saken, frem til varsel om ekspropriasjon ble sendt. Det ble videre
dokumentert at det var ført forhandlinger for å finne en løsning i minnelighet. Kommunens
tilbud til Tangen var av samme art som kommunen har tilbydd Thor Tangen siden saken
startet i 1988.

Videre ble det dokumentert hvilken ”nytte” vedtaket hadde for samfunnet og hvilken ”skade”
vedtaket hadde for rettighetshavere og grunneiere.

Thor Tangen ble varslet om vedtak om ekspropriasjon den 06.09.06 uten at han valgte å
utdype problemstillingen mer enn vedlagte brev (av 18.09.06) viser.

Subsidiært bestrider Thor Tangen at samfunnsnytten er tilstrekkelig til å begrunne
ekspropriasjon. Fredrikstad kommune har vurdert samfunnsnytten ved
ekspropriasjonsinngrepet opp mot skaden for grunneier og rettighetshaver, og kommet til at
inngrepet uten tvil et til mer nytte enn skade.

Samfunnsnytten i ekspropriasjonsvedtaket muliggjør utbygging av Bråten / Begby med
tilhørende offentlig infrastruktur som ny rundkjøring på Rv 110, og nytt vann- og avløpsnett
med tilhørende overvannsnett. Reguleringsplan, kommuneplan og utbyggingsprogrammet
legger føringer for hvordan, og til hvilke tid Fredrikstad kommune v/kommunestyret ønsker at
arealene skal tas i bruk til formålet. Gjennomføring av kommunestyrets intensjoner i planverket
må anses som samfunnsnyttig da dette direkte fremmer planmyndighetens hensikt.

Fredrikstad kommune har vurdert eksisterende ledningsanlegg, og kommet til at det uten tvil
er hensiktsmessig å sanere deler av det eksisterende vann- og avløpsanlegget i dette
området, da deler av det har meget dårlig kvalitet. Området har et overvannsproblem som
medfører fare for flom. Videre er det kapasitetsproblemer i det offentlige avløpsnettet. Det
berørte private ledningsnettet er i direkte konflikt med det nye vann-, avløps- og
overvannsanlegget samt omlegging av offentlig riksvei. Kommunen anså det som meget
uhensiktsmessig, både anleggsteknisk, vedlikeholdmessig og økonomisk, å opprettholde det
private ledningsanlegget slik det ligger i dag.

Det er anført at ekspropriasjonsvedtaket fratar grunneier muligheten til å utnytte aktuelle
eiendom og rettighet til andre påregnelige formål. Ekspropriasjonen av eiendommen Gnr 601
bnr 247 vil innebære erverv av eksisterende offentlig gang- og sykkelvei. Gjeldende
reguleringsplan legger opp til at området endrer status fra ”offentlig gang- og sykkelvei” til
”offentlig vei”. Det er derfor vanskelig å se at inngrepet har noen betydning overhode for
grunneiers mulighet til å utnytte grunnstykket økonomisk eller på annen måte.

Videre medfører ekspropriasjon av rettigheten til avløpsledninger over eiendommen gnr 601
bnr 5 (nå bnr 642) at rettighetshaver mister sin rett til å ha ledninger liggende over deler av
den aktuelle eiendommen. Rettighetshavers rett til påkobling til det offentlige ledningsnettet
blir ikke fjernet. Rettighetshaver gis rett til å koble anlegget inn på det offentlig nettet på et nytt
sted. Kommunen dekker alle kostnader til omleggingen.

Fastsetting av erstatningsvederlaget for grunneier og rettighetshaver blir opp til skjønnsretten.


Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant


Vurdering
Det aktuelle ekspropriasjonsvedtaket er i saksfremlegget, med vedlegg, tilstekkelig
dokumentert og belyst til at kommunestyret kunne fatte et gyldig vedtak. Det må videre være
klart at de samfunnshensyn som tilsier ekspropriasjon oppfyller kravet til at det uten tvil må
regnes med at inngrepet er mer til nytte for samfunnet enn til skade for
grunneier/rettighetshaver.

Fredrikstad kommune har, på bakgrunn av dette, vurdert klagen og kommet til at klagen ikke
tas til følge. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                            Saksnr.:         2005/13873
                                                            Dokumentnr.:     145
                                                            Løpenr.:         9252/2007
                                                            Klassering:      232
                                                            Saksbehandler:   Bjørn Josefsen



Møtebok
Behandlet av                                             Møtedato            Utvalgssaksnr.
Formannskapet                                            08.02.2007          26/07
Kommunestyret                                            15.02.2007          18/07

Eiendomsskatt - Storemyr, Bossumdalen/Røtne og et område i
Elindveien/Seppoveien

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Formannskapet å gi slik innstilling til Kommunestyret:
1. Eiendomsskatt for 2006 skal ikke innkreves for eiendommer i områdene Storemyr,
   Bossumdalen/Røtne og Elindveien/Seppoveien. Eiendommene er inntegnet på vedlagte
   kart.
2. Innbetalt eiendomsskatt for 2006 for disse eiendommene skal tilbakebetales.

Fredrikstad, 25.01.2007.



Sammendrag
Saksøkerne på Skjæløy fikk medhold av Fredrikstad Tingrett i søksmålet mot Fredrikstad
kommune vedrørende gyldigheten av utskriving av eiendomsskatt på Skjæløy. Fortsatt
verserer tre rettssaker om de samme rettsspørsmål som Skjæløy-saken. Disse sakene gjelder
for eiendommer (se kart) i områdene Storemyr, Bossumdalen/Røtne, 30 eiendommer, samt 20
eiendommer i Elindveien/Seppoveien. Til sammen omfatter søksmålet 50 eiendommer totalt.
For å bringe eiendomsskattevedtaket av 17.11.2005 i kommunestyret i overensstemmelse
med eiendomsskattelovens § 3 for så vidt gjelder områdene Storemyr, Bossumdalen/Røtne,
samt Elindveien/Seppoveien anbefaler rådmannen at kommunestyret fatter vedtak om at
eiendomsskatt ikke skal skrives ut i disse områdene for 2006.


Vedlegg
   1. Kart over berørte eiendommer i Bossumdalen/Røtne
   2. Kart over berørte eiendommer i Elindveien/Seppoveien


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen.


Saksopplysninger
I Skjæløy- saken fikk saksøkerne medhold i at kommunestyrets vedtak av 17.11.2005 om
utvidelse av eiendomsskattområdet i Fredrikstad var ugyldig i forhold til dem (saksøkerne).
Fredrikstad tingrett kom altså til at kommunen hadde gått ut over sin kompetanse etter
eiendomsskattelovens § 3, da kommunen omfattet Skjæløy i det nye eiendomsskatteområdet.
Saksøkerne var således ikke forpliktet til å betale eiendomsskatt for 2006. Dersom
kommunestyret fatter slikt vedtak som foreslått, vil saksøkernes forpliktelser til å betale
eiendomsskatt for 2006 bortfalle. Dersom saksøkerne allerede har betalt eiendomskatt for
2006, blir innbetalt eiendomsskatt tilbakebetalt.


Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant.


Vurdering
Etter rådmannens vurdering taler dommen i ”Skjæløysaken” for at kommunen også vil anses
for å ha overskredet sin kompetanse for så vidt gjelder utskriving av eiendomsskatt for 2006 i
Storemyr, Bossumdalen/Røtne og for et begrenset område av Elindveien/Seppoveien. Disse
områdene ligger blant annet minst like langt fra Fredrikstad sentrum/annet lokalt sentrum som
Skjæløy, de har et dårligere kollektivtransport tilbud enn Skjæløy, og kun private brønner og
kloakkanlegg. Rådmannen vil anbefale at saksøkerne anmodes om å heve sakene under
henvisning til tvistemålsloven § 175 annet ledd, fordi forpliktelser er falt bort ved etterfølgende
omstendigheter, og slik at kommunen dekker saksøkernes omkostninger.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                                Saksnr.:         2006/597
                                                                Dokumentnr.:     8
                                                                Løpenr.:         2966/2007
                                                                Klassering:      233
                                                                Saksbehandler:   Svein Rønsen



Møtebok
Behandlet av                                                 Møtedato            Utvalgssaksnr.
Sosial- og omsorgsutvalget                                   25.01.2007          6/07
Formannskapet                                                08.02.2007          27/07
Kommunestyret                                                15.02.2007          19/07



Etablering av interkommunalt voldtektsmottak i Fredrikstad

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Sosial- og omsorgsutvalget å avgi slik innstilling til Formannskapet:
1. Fredrikstad kommune tar ansvar for å etablere og drive et interkommunalt
   voldtektsmottak.
2. Etableringsprosessen organiseres som et prosjekt slik det fremgår av saksframlegget.
3. Det forutsettes at utgiftene som ikke dekkes av statlige tilskudd fordeles mellom
   kommunene i Østfold, i hovedsak etter innbyggertall.
Fredrikstad, 15.01.2007


Sosial- og omsorgsutvalgets behandling 25.01.2007:
Votering:
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Sosial- og omsorgsutvalgets innstilling 25.01.2007:
1. Fredrikstad kommune tar ansvar for å etablere og drive et interkommunalt
   voldtektsmottak.
2. Etableringsprosessen organiseres som et prosjekt slik det fremgår av saksframlegget.
3. Det forutsettes at utgiftene som ikke dekkes av statlige tilskudd fordeles mellom
   kommunene i Østfold, i hovedsak etter innbyggertall.




Sammendrag
Regjeringen har som mål at det skal finnes interkommunale voldtektsmottak i alle fylker.
Etableringen er nå i gang i samtlige fylker som ikke har slike mottak fra før. Fredrikstad
kommune er anmodet om å være vertskommune for et slikt mottak i Østfold og har nettopp
mottatt 750.000 kr. i statsstøtte til etableringsprosessen. Det forutsettes at driftsutgiftene
fordeles mellom kommunene i Østfold.
Vedlegg
Ingen


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
   1. Sosial- og helsedirektoratets brev til landet fylkesmenn 07.05.05 (”Styrking av
      helsetjenestene til volds- og voldtektsutsatte - opprettelse av mottaksfunksjon i alle
      fylker.”)
   2. Fylkesmannens invitasjon av 02.11.05 til informasjonsmøte i Halden 23.11.05,
      adressert til daglige ledere og medisinskfaglig ansvarlige ved legevaktene
   3. Referat fra møtet 23.11.05, datert 02.12.05, adressert til daglige ledere og
      medisinskfaglig ansvarlige ved legevaktene
   4. Brev fra kommuneoverlegen i Fredrikstad til Fylkesmannen i Østfold 28.01.06 med
      flere spørsmål om rammebetingelser for etablering og drift av voldtektsmottak
   5. Svarbrev fra Fylkesmannen i Østfold 21.07.06
   6. Brev fra Fredrikstad kommune til Fylkesmannen i Østfold 28.11.06 med søknad om
      750.000 kr. i statsstøtte til å etablere interkommunalt voldtektsmottak
   7. Brev fra Sosial- og helsedirektoratet til Fylkesmannen i Østfold 30.11.06
   8. Brev fra Fylkesmannen i Østfold til Fredrikstad kommune 15.12.06 (Tildelingsbrev)
   9. Brev fra kommuneoverlegen i Fredrikstad 09.01.07 til Østfoldkommunene som er
      vertskommuner for legevaktordninger og til Indre Østfold legevakt IKS


Saksopplysninger
BAKGRUNN
Regjeringen ønsker at det skal opprettes voldtektsmottak tilknyttet legevakter i alle fylker, og
Fredrikstad kommune har blitt utfordret til å påta seg vertskommuneansvaret for et mottak i
Østfold.

I referatet fra Fylkesmannens møte med daglige ledere og medisinskfaglig ansvarlige ved
legevaktene i Østfold 23.11.05 heter det:

         ”Det ble derfor foreslått at Fredrikstad legevakt er det best egnede sted. De har et
        velfungerende voldsmottak og erfaringen herfra kan nyttiggjøres i det videre arbeidet.
        Fredrikstad legevakt oppfordres derfor til å ta utfordringen fra de andre legevaktene om
        oppstart av planlegging med det videre arbeidet.”

I brev til Fredrikstad kommune 21.07.06 skrev Fylkesmannen:

        ”Opprettelse av voldtektsmottak ved Fredrikstad legevakt kan være hensiktsmessig på
        grunn av nærheten til Sykehuset Østfold, egnede lokaler og fordi den har et
        velfungerende voldsmottak. Fylkesmannen i Østfold ser derfor positivt på kommunens
        velvilje i saken og ber om tilbakemelding når endelig vedtak er fattet.”

Fredrikstad kommune hadde opprinnelig til hensikt å ta opp saken i rådmannsutvalget i fylket
for å sikre seg støtte fra de andre kommunene i Østfold før prosjektet med å etablere et
voldtektsmottak ble startet. Fra Sosial- og helsedirektoratet fikk vi signaler om at det ikke ville
bli tid til å sikre støtte fra de andre kommunene på forhånd dersom vi ønsket statlige midler til
etableringen. Disse midlene ville være tilgjengelige bare i 2006. Ordfører og rådmann besluttet
da å igangsette arbeidet med forbehold om senere politisk godkjenning.

ORGANISERING
Etableringen av det interkommunale voldtektsmottaket foreslås organisert som et prosjekt.
Fredrikstad kommune tar ansvar for å etablere en styringsgruppe for prosjektet. Den vil bestå
av representanter for de berørte kommunene og Fylkesmannen. Fredrikstad kommune vil
også utlyse stilling som prosjektleder. Ansettelsen vil skje i samråd med styringsgruppen.
Styringsgruppen vil nedsette en tverrfaglig prosjektgruppe. Det forutsettes at den har
representanter fra legevaktene i fylket og fra politiet. Den kan også ha representant fra
Sykehuset Østfold, iallfall må den benytte kompetansen sykehuset har fra mottak av
voldtektsofre.

PLANER FOR BEMANNING
Driften av mottaket vil bli lagt opp etter retningslinjene som kommer i Sosial- og
helsedirektoratets veileder for denne type arbeid, og som ble varslet ferdig i løpet av 2006.

Ledelsen ved Fredrikstad og Hvaler legevakt har vært i kontakt med personell fra
voldtektsmottak andre steder i landet og har deltatt i konferanser om temaet. Erfaringen tilsier
at mottaket ikke bør bemannes med frivillige fagpersoner som tilkalles etter ringeliste. Dette
systemet har vist seg sårbart, ikke minst i ferier og store høytider. Fredrikstad kommune vil gå
inn for en modell som ligner modellen som brukes i Vestfold, altså et sykepleierdrevet
ambulerende voldtektsmottak. Legevaktene i Askim, Halden og Moss har tidligere gitt uttrykk
for at de ikke ønsker å ta i mot personer utsatt for voldtekt, derfor kan det bli aktuelt at
voldtektsutsatte mottas ved legevaktene i Fredrikstad og Sarpsborg.

Voldtektsmottak krever leger og sykepleiere med spesiell kompetanse. Det anbefales egne
team av 8 -10 leger og sykepleiere som godtgjøres med fast honorar for beredskapsvakt, og
avlønning pr. time for utrykning.

LOKALER
Fredrikstad og Hvaler legevakt skal bytte lokaler. Kommunene leier lokaler av Sykehuset
Østfold HF, som har fremmet ønske om å få tilbake legevaktlokalene før den kontraktfestede
leietiden utløper. I øyeblikket er det derfor umulig å si hvor mye det vil koste å tilpasse de nye
lokalene til et voldtektsmottak.

FINANSIERING
Budsjett for prosjektet og for den første driftsperioden for voldtektsmottaket vil bli fastsatt i
samarbeid med styringsgruppen når den blir etablert. Tallene nedenfor er foreløpige:


ANSLAG FOR PROSJEKTPERIODEN:
Lønn prosjektleder (1 årsverk)                                                                500.000
Kompetansehevende tiltak for involvert personell                                              150.000
Investeringer i lokaler, kontorutstyr, kommunikasjonsutstyr mv.                               100.000


ANSLAG FOR DRIFTSPERIODEN (bygger på tall pr. år fra andre voldtektsmottak):
Leger                                        Beredskap kr. 6000,- pr. uke                       312.000
                                             Utrykning kr. 1500,- pr. time x 4 x 40 (saker)     240.000
Sykepleiere                                  Beredskap kr. 4000,- pr. uke                       208.000
                                             Utrykning kr. 1000,- pr. time x 6 x 40 (saker)     240.000
Sum personalkostnader                                                                         1.000.000
I tillegg kommer utgifter knyttet til lokaler, kommunikasjonsutstyr mv.


Ved andre mottak dekkes utgiftene ved at de deltakende kommuner betaler et fast årlig beløp
pr. innbygger og i tillegg et beløp pr. sak. Fredrikstad kommune har 27 % av Østfolds
innbyggere og må regne med å betale mellom 250.000 og 300.000 kroner pr. år i driftsutgifter.
Anslaget er usikkert.
Sosial- og helsedirektoratet vedtok 30.11.06 å stille 750.000 kr. til disposisjon for å etablere
interkommunalt voldtektsmottak for Østfold i Fredrikstad, og Fylkesmannen i Østfold anviste
beløpet 15.12.06. I tildelingsbrevet angis disse føringene:

Fredrikstad kommune bes om å
    bidra til at tilbudet gjøres kjent for andre legevakter i fylket og hos befolkningen
    bidra til kvalifisering av personell i mottaket og kompetanseheving hos helse- og
       sosialpersonell i samarbeid med andre kommuner
    bidra til god oversikt over hvem som oppsøker mottaket

Kommuneoverlegen i Fredrikstad skrev 09.01.07 et orienteringsbrev til kommunene som er
vertskommuner for legevaktordninger og til Indre Østfold legevakt IKS om saken.


Ansattes medbestemmelse
Ansatte på legevakten har deltatt i prosessen. Aktuelle arbeidstakerorganisasjoner vil bli
involvert i etableringsprosjektet.



Vurdering
Regjeringen har gjennom Sosial- og helsedirektoratet pålagt landets fylkesmenn å sørge for at
det etableres minst ett interkommunalt voldtektsmottak i hvert fylke. Kravet ikke er hjemlet i
lov, og det påfører kommunene ekstra utgifter. Staten gir nemlig støtte til etablering, men ikke
til drift. Likevel er etableringen av slike mottak i gang i samtlige fylker. Voldtektsmottak vil
bedre tilbudet til personer som er i en svært vanskelig situasjon, og dette ligger nok til grunn
for velviljen fra kommunenes side.

At Fredrikstad kommune er utpekt som hensiktsmessig vertskommune for mottaket i Østfold er
forståelig. Kommunen er fylkets største, har sykehus med gynekologisk avdeling med
akuttfunksjon og har en legevakt med etablert samarbeid med politiet for mottak av voldsofre.

Det synes urimelig om Fredrikstad skal si nei til å være vertskommune for mottaket i Østfold.
Økonomisk sett spiller det ingen rolle om kommunen er vertskommune eller må betale sin del
av utgiftene for et mottak et annet sted i fylket.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                           Saksnr.:         2006/15065
                                                           Dokumentnr.:     1
                                                           Løpenr.:         93482/2006
                                                           Klassering:      422/136
                                                           Saksbehandler:   Kjell A. Jacobsen



Møtebok
Behandlet av                                            Møtedato            Utvalgssaksnr.
Teknisk utvalg Teknisk drift                            14.12.2006          75/06
Formannskapet                                           08.02.2007          28/07
Kommunestyret                                           15.02.2007          20/07

Rødsveien10 - gnr 422, bnr 136 - salg av kommunal boligeiendom

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å gi slik innstilling til Formannskapet:
1. Kommunens eiendom gnr 422 bnr 136, med unntak av areal regulert til trafo- og
   veiareal, selges på det åpne marked.
2. Salgssummen fratrukket salgsomkostninger overføres AN 2985 Utleieboliger som
   disponeres til anskaffelse av nye boliger i eierstrategiprosjektet.


Fredrikstad, 28.11.06


Teknisk utvalg Teknisk drifts behandling 14.12.2006:
Enstemmig som rådmannens innstilling.


Teknisk utvalg Teknisk drifts innstilling 14.12.2006:
Som rådmannens innstilling.



Sammendrag
Boligeiendommen er lenger ikke hensiktsmessig som bolig for kommunens primære
brukergrupper. Ved å selge eiendommen og benytte kapitalen til anskaffelse av
hensiktsmessige boliger, vil kommunens boligtilbudet til vanskeligstilte bedres.


Vedlegg
Ingen


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
Rødsveien 10 er en enebolig. Eiendommen trenger omfattende vedlikehold for å være en
tjenelig bolig. Det er 2 uthus på eiendommen i dårlig forfatning. Tomten uten fradrag for
regulert veiareal er ca 1 daa.
Det foreligger godkjent reguleringsplan for området som tar deler av eiendommen til tomt for
trafo og til veiareal.
Disse arealene må fradeles før et eventuelt salg.
Det er enighet i eierstrategigruppen om å selge eiendommen.


Ansattes medbestemmelse
Ikke aktuelt.


Vurdering
Målsetningen med eierstrategiprosjektet var å bringe samsvar mellom våre brukeres behov og
vår eiendomsmasse.
Denne eiendommen har store uthus, relativt stort hovedhus og stor tomt. Eiendommen er
derfor krevende vedlikeholdsmessig.
Eiendommen har ikke funksjon ut over å være bolig for en husstand.
Tomten er for liten til å utvikle eiendommen til å dekke mer omfattende kommunale behov.
Ved å selge eiendommen og benytte kapitalen til anskaffelse av hensiktsmessige boliger, vil
kommunens boligtilbud til vanskeligstilte bedres.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                                 Saksnr.:         2005/17474
                                                                 Dokumentnr.:     19
                                                                 Løpenr.:         1817/2007
                                                                 Klassering:      L00
                                                                 Saksbehandler:   Anne Synnøve Tellefsen



Møtebok
Behandlet av                                                  Møtedato            Utvalgssaksnr.
Planutvalget                                                  25.01.2007          21/07
Formannskapet                                                 08.02.2007          29/07
Kommunestyret                                                 15.02.2007          21/07

Endring av Fredrikstad kommunes vedtekter til Plan- og
bygningslovens §§69 nr.3, 69 nr.4, 74 nr.2 og 85 og 107, og ny
vedtekt til §§68, 70 nr.1, 74 nr.1 og 77 nr.1

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Planutvalget å avgi slik innstilling til Formannskapet:

Vedtekt til §§ 21, første ledd, 49 nr.1, 52, 63, 67, 78 nr.2, 79, 81, 82, 84, 93 første ledd, 93
tredje ledd, og 117 oppheves/fjernes fra forskriften, da disse ikke lenger har forankring i
lovbestemmelsen pga lovendring, eller teksten er overflødig da bestemmelsen nå følger av
loven selv, eller andre bestemmelser i vedtekten.

Fredrikstad kommunes vedtekter til Plan- og bygningslovens §§ 69 nr.3, 69 nr.4, 74 nr.2, 85
og 107 endres, og det gis ny vedtekt til §§ 68, 70 nr.1, 74 nr.1, og 77 nr.1.

Vedtekt til § 68 skal ha følgende ordlyd:
   1) For boliger i fremtidige byggeområder og ved nye/oppgradering av høyspentanlegg
      skal det elektroniske magnetfeltet i boligen ikke overskride 0,4 mikrotesla.

       Dersom kabler ikke legges i bakken eller det ikke gjøres andre tekniske tiltak som gir et
       elektromagnetisk felt i boligen på maksimalt 0,4 mikrotesla skal minsteavstand til
       boliger være:
       a. For kraftledning på 420 kV: 75 meter fra senterleder.
       b. For kraftledning på 300 kV: 60 meter fra senterleder.
       c. For kraftledning på 132 kV: 45 meter fra senterleder.
       d. For kraftledning på 45/66 kV: 30 meter fra senterleder.

   2) Flomsonekart for Glomma og NGI-rapport om skredfare skal legges til grunn ved
      planlegging og utførelse av nye tiltak.

   3) Det skal gjennomføres radonsikringstiltak for alle byggeprosjekter på fjellgrunn. Unntatt
      fra kravet er bygninger som ikke inneholder rom for varig opphold.


Vedtekt til § 69 nr.3 endres til:
   1) I reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og søknad om byggetillatelse skal det, i den
      utstrekning kommunen forlanger det, gjøres rede for plassering av de anlegg som er
      nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må
      dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier,
      gangveier og friareal.
   Uteareal for opphold må være enten på egen tomt eller på fellesareal, fortrinnsvis på
   bakkeplan, og bør utgjøre minst 25 kvm per bolig i områder omfattet av
   sentrumsplanen og 80 kvm i øvrige områder. En tilstrekkelig del av uteoppholdsarealet
   skal være egnet for lek. Uteareal med støynivå over 50 dB (A), som er svært
   forurenset, er svært bratt, eller har dårlige solforhold anses ikke egnet for opphold.

   I bykjernen - og annen bymessig bebyggelse med nærhet og god tilgjengelighet til
   offentlige parker og lekeplasser - kan kravet til uteareal reduseres.

2) Kommunen kan kreve at det som bilag til reguleringsplan, bebyggelsesplan og søknad
   om byggetillatelse følger plan (Utomhusplan) i bestemt målestokk for utforming av
   ubebygd areal og fellesareal. Det kan kreves at denne plan omfatter terrenginngrep,
   planering, beplantning, forhager, lekeplasser, biloppstillingsplasser, oppstillingsplasser
   for motorsykler, mopeder o.l, tørkestativ, søppelkasser, sykkelstativ, private kjøre- og
   gangveier, avkjørsler til offentlig vei, skilt og reklameinnretninger, og lignende. Planen
   skal videre vise hvorledes kravene til tilgjengelighet er ivaretatt ved utforming av
   utearealene. Det skal tilstrebes universelle løsninger, det vil si god tilgjengelighet som
   virker inkluderende slik at alle kan benytte uterom på en likestilt måte.

   Kommunen kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer kommunen
   trekker opp. Kommunen kan blant annet kreve at verdifullt landskap og vegetasjon
   bevares. Utearealene skal opparbeides i henhold til godkjent utomhusplan.

   For privat oppførte, frittliggende eneboliger kreves ikke komplett utomhusplan etter
   ovennevnte norm.

3) For plass til avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler, kreves avsatt plass
   på egen tomt etter følgende norm, dersom ikke annet er bestemt i reguleringsplan eller
   bebyggelsesplan:

           a. For forretning med tilhørende lager:
                   30 p.pl. pr. 1000 kvm bruksareal (BRA).
           b. For kontorer:
                   15 p.pl. pr. 1000 kvm bruksareal.
           c. For industri og lager:
                   10 p.pl. pr. 1000 kvm bruksareal.

           For punkt a og c kommer lasteareal for vare- og lastebiler i tillegg

           d. For forsamlings- og restaurantlokaler:
                 50 p.pl pr. 1000 kvm bruksareal.
           e. For boliger over 80 kvm BRA:
                 Min. 2 biloppstillingsplasser pr. boenhet.
           f. For boliger større enn 40 kvm og inntil 80 kvm BRA:
                 Min. 1,5 biloppstillingsplasser pr. boenhet.
           g. For boliger inntil 40 kvm BRA:
                 Min. 1 biloppstillingsplass pr. boenhet.
           h. For boliger over 80 kvm BRA i områder omfattet av sentrumsplanen:
                 Min. 1,5 biloppstillingsplass pr. boenhet.
          i. For boliger større enn 40 kvm og inntil 80 kvm BRA i områder omfattet av
              sentrumsplanen:
                  Min. 1 biloppstillingsplass pr. boenhet.
           j. For boenheter inntil 40 kvm BRA i områder omfattet av sentrumsplanen:
                 Min. 0,5 biloppstillingsplass pr. boenhet.
               k.   Institusjoner, hoteller, bensinstasjoner, teatre, kinoer, skoler,
                  idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør
                  seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og tilfredsstillende ut- og
                  innkjøringsforhold etter særskilt vurdering.
               l. Dersom det etter kommunens skjønn er nødvendig, kan det kreves avsatt,
                  og opparbeidet, snuplass for biler på egen grunn.
               m. Motorsykler skal ha oppstillingsplass etter særskilt vurdering.
               n. For næringslokaler skal det avsettes plass til 30 sykler pr. 1000 kvm.
               o. Det skal avsettes plass til 4 sykler per boenhet i flerbolighus.

       Ved bruksendring gjøres fradrag tilsvarende krav utregnet etter forannevnte norm for
       bebyggelsens anvendelse før bruksendringen.

       Biloppstillingsplassene skal ha en størrelse som er i samsvar med den til enhver tid
       gjeldende veiledning til Teknisk Forskrift til Plan- og bygningsloven.

       Det skal avsettes nødvendig parkeringsareal for bevegelseshemmede, minimum 10 %
       av antall biloppstillingsplasser. Biloppstillingsplassene skal ha en hensiktsmessig
       plassering med god tilgjengelighet, og skal ha nødvendig størrelse i henhold til
       veinormen.

       4) Kommunen kan for den enkelte tomt fastsette skjerpelser eller lempinger i
       ovennevnte krav hvor forholdene gjør det særlig nødvendig


Vedtekt til § 69 nr 4 endres til:
Kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på
fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av
parkeringsanlegg. Beløpet må i så fall være innbetalt til kommunens konto før
igangsettingstillatelse gis. Dersom tiltakshaver i stedet stiller bankgaranti eller lignende
sikkerhet for beløpet, kan betaling utstå til tidspunktet for ferdigattest. Kommunestyret
bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller.

Adgangen til frikjøp gjelder bare for næringseiendommer.


Vedtekt til § 70 nr. 1 skal ha følgende ordlyd:
Uten hjemmel i kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan skal frittliggende
garasjers mønehøyde ikke overstige 4,5 meter over ferdig planert terreng, målt ved
garasjeport.


Vedtekt til §§ 74 nr 1 og 77 nr 1 skal ha følgende ordlyd:
For å sikre byggets brukbarhet kan kommunen kreve innsendt plan for hvorledes kravene til
tilgjengelighet ivaretas i bygget (tilgjengelighetsplan). Ved utarbeiding og behandling av
tilgjengelighetsplan gjelder følgende generelle retningslinje: Det skal tilstrebes universelle
løsninger, det vil si god tilgjengelighet som virker inkluderende, slik at alle kan benytte
bebyggelsen på en likestilt måte.

Vedtekt til § 74 nr. 2 endres til:
Byggverk skal utformes i samsvar med dets funksjon, og skal tilpasses landskap og
eksisterende bebyggelse på en måte som gir mening, sammenheng og historisk tilknytning.
Kommunen kan avgjøre valg av takform, fasademateriale, farge m.v.
Ved gjennomføring av tiltak etter loven skal disse lokaliseres, utformes og opparbeides slik at
det oppnås et godt visuelt samspill med eksisterende terreng og vegetasjon. Følgende punkter
skal tilfredsstilles:

   -   Bebyggelsen skal utformes og plasseres slik at den i størst mulig grad tar hensyn til
       terrengets form.
   -   Bortsprengning av terreng som gir synlige skjæringer skal unngås.
   -   Oppfyllinger høyere enn 50 cm over eksisterende terreng mot naboeiendom, ved
       atkomst, parkerings- og uteoppholdsarealer og andre eksponerte områder, tillates
       normalt ikke.
   -   Skjæringer/fyllinger skal tilpasses på en naturlig måte mot eksisterende terreng ved
       hjelp av slake skråninger eller lignende tiltak. Forstøtningsmurer skal planlegges
       sammen med bebyggelsen og skal utføres i varige materialer som vanligvis benyttes
       på stedet.

Ved terrenginngrep kan kommunen innenfor lovens rammer kreve avbøtende utformingstiltak
eller materialutførelser for å oppnå et godt estetisk resultat.

Terrenginngrep som følger av store anlegg, skal avbøtes med vegetasjon og materialer som
bidrar til at tiltaket knytter seg naturlig til eksisterende vegetasjon og terreng.


Vedtekt til § 85 endres til:
I områder i sjø og på land som omfattes av kystsoneavgrensningen etter RPR-O, er det
forbudt å plassere midlertidige eller transportable konstruksjoner og anlegg, herunder
campingvogner, telt, husbåter, flytende hytter og lignende.

I vassdragene Glomma, Seutelva, Visterflo, Smalelva og Skinnerflo, og på land inntil 100
meter fra elvebredden, gjelder forbudet i første ledd tilsvarende.

Dersom plasseringen ikke hindrer allmenn ferdsel og friluftsliv, og heller ikke er til vesentlig
ulempe for omgivelsene, gjelder forbudet ikke:
   1. Plassering av bygninger, konstruksjoner eller anlegg på eller i direkte tilknytning til
      bygge- eller anleggstomt.
   2. Plassering av campingvogn på boligeiendom og vinteropplag av fritidsbåt på bebygd
      eiendom.
   3. Plassering av campingvogn på campingplass i samsvar med plan.
   4. Plassering av mindre innretninger til fritidsbruk, herunder telt på gårdsplass eller
      bebygd hytte- eller boligtomt for supplering av egen overnattingskapasitet.
   5. Konstruksjoner og anlegg som er nødvendige for forsvaret, i landbruket, fangst- og
      fiskerinæringen, for vannforsyningen, kloakkutslipp eller den alminnelige samferdsel.
   6. Badeanlegg og toalettanlegg m.v på friluftsområde som er åpent for allmennheten.

Plassering av midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg som nevnt under
punkt 5 og 6 skal på forhånd meldes til kommunen.

Vedtekt til § 107 første ledd endres til:
   1. Innen hele kommunen kan skilt, reklameinnretninger og lignende ikke settes opp uten
      at kommunen har gitt tillatelse etter søknad etter lovens kapittel XVI. Tillatelse kreves
      ikke for mindre skilt, mindre reklameinnretninger og lignende som settes opp på
      byggverk tilknyttet egen næring. Som mindre skilt regnes skilt under 0,55 m2 og som
      monteres flatt på vegg. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et begrenset
      tidsrom. Ved søknad om skilt og reklame på bygning, kreves fremlagt fasadetegning
      som viser plassering og utførelse.
   2. I boligstrøk er takreklame, lysreklame og store reklameinnretninger ikke tillatt. Mindre
      reklamer på forretninger som tjener strøket kan tillates. Reklamer som sjenerer boliger
      kan forbys.
   3. Skilt og reklameinnretninger skal utføres slik at de tilfredsstiller rimelige
      skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til omgivelsene. Skjemmende
      farger og utførelse er ikke tillatt, og kan kreves endret.
           Ved plassering av skilt og reklame utvendig på bygning, innhegning eller lignende,
      skal skiltets utforming, farge og plassering innpasses og underordnes byggverkets
      fasade. Skilt og reklameinnretninger skal tilpasses bygningsmiljøet i området. I
      områder med verneverdig bebyggelse, og i områder med verdifullt landskap, kan
      kommunen stille bestemte krav når det gjelder størrelse, materialbruk, farge, skrifttype
      og plassering.
   4. Markiser, skilt og andre innretninger ut over fortau eller annen offentlig grunn må ikke
      anbringes slik at ferdselen hindres, eller omgivelsene utsettes for fare. De må ikke
      komme i veien for trafikkstolper eller andre offentlige innretninger som ellers vil bli satt
      opp.
   5. Publikumsrettede informasjonsskilt bør utformes med symboler i tillegg til skrift, for å
      fremme prinsippet om universell utforming.


Fredrikstad, 08.01.07



Planutvalgets behandling 25.01.2007:
Forslag fremsatt i møtet:
På vegne av O fremmet Anne-Lise Ulriksen følgende endringsforslag til vedtekt til § 85.
Pkt 2 endres til:
Plassering av campingvogn på bolig/næringseiendom og vinteropplag av fritidsbåt på bebygd
eiendom.

Votering:
Rådmannens innstilling med endringsforslag fremmet av Anne-Lise Ulriksen på vegne av O
ble enstemmig vedtatt.


Planutvalgets innstilling av 25.01.2007 til formannskapet:
Som rådmannens innstilling med endring av vedtekt til § 85 pkt. 2.



Sammendrag
Det ble i Planutvalgets møte av 22.11.2006, utvalgssaksnr.148/06, vedtatt å sende
vedtektsteksten, hovedsakelig likelydende som i innstillingen ovenfor, på høring.

Forslaget ble sendt til følgende høringsinstanser: Kommunal- og regionaldepartementet,
Miljøverndepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Fylkesmannen i
Østfold, Østfold fylkeskommune, Fellesorganisasjonen for funksjonshemmede (Sarpsborg),
Eldrerådet (Fredrikstad kommune), Råd for funksjonshemmede (Fredrikstad kommune),
Teknisk Drift Bygg- og Eiendom (Fredrikstad kommune), Barnas talsperson (Fredrikstad
kommune), Fredrikstad sentrum BA, og Fredrikstad Utvikling. Det vedtatte høringsutkastet er
videre formidlet internt ved Plan- og miljøseksjonen. Utkastet er dessuten lagt ut til offentlig
høring i byens aviser og på kommunens hjemmeside.
Det er innkommet tilbakemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet, Fylkesmannen i
Østfold, Råd for funksjonshemmede og Barnas talsperson. Det er bare uttalelsen fra Barnas
talsperson som refereres her, da de andre tilbakemeldingene ikke innehar merknader/er
positive til forslaget. Uttalelsen fra barnas talsperson har medført tilføyelse av et nytt punkt i
gjeldende vedtekt til Plan- og bygningslovens § 107, samt en tilføyelse i
dokumentasjonskravene til utomhusplan i vedtekt til samme lovs § 69 nr.3.

Videre er det foretatt en redaksjonell endring i utkastet til vedtekt til § 68.


Vedlegg
    1) Gjeldende vedtekt til Plan- og bygningsloven med utheving av de aktuelle
       bestemmelser.
    2) Planutvalgets vedtak i møte 22.11.2006, utvalgssaksnr.148/06.
    3) Høringsuttalelse fra Barnas talsperson, mottatt 12.12.2006.




Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
De relevante dokumenter for saken er vedlagt. Saksmappen inneholder ellers diverse
dokumenter som knytter seg til den formelle saksforberedelsen, samt dokumenter i tilknytning
til endring av Plan- og bygningslovens § 66a om tilknytning til fjernvarme, behandlet av
Planutvalget før jul i fjor.


Saksopplysninger
Barnas talsperson har som nevnt i sammendraget, kommet med en uttalelse som fordrer
kommentarer. Uttalelsen innehar merknader til bestemmelsen om utarbeidelse av
tilgjengelighetsplan/universell utforming (1), og til krav om plassering av biler (2).
Høringsuttalelsen lyder:

”1. På vegne av barn, unge og deres foreldre håper jeg at nye vedtekter og bestemmelser eller
retningslinjer formuleres slik at de kan fange opp krav til fravær av reklameskilt på gang- og
sykkelstier og fortau som hindrer fremkommeligheten for syklister, fotgjengere, rullestolbrukere
og barnevogner. Jeg mener bøtelegging må til overfor de bedriftene som ikke følger slike
bestemmelser. Informasjonsskilt i regi av kommunen selv og andre aktører, bør ha symboler i
tillegg til skrift som forteller hva skiltene informerer om. Dette av hensyn til barn og til voksne
uten leseferdigheter.

2. Fredrikstad kommune bør innarbeide strenge bestemmelser når det gjelder parkering av
trailere og større lastebiler og lignende. Det skal etter min mening ikke være tillatt å parkere
slike kjøretøyer inne i boligområder, hvor barn og unge av naturlige årsaker leker og oppholder
seg.”


Vurdering
Barnas talsperson er opptatt av at reklameskilt, fortrinnsvis såkalte ”løsfotskilt”, ikke skal
hindre fremkommeligheten for syklister, fotgjengere, rullestolbrukere og barnevogner, på
gang- og sykkelstier og fortau. De gjeldende vedtektsbestemmelsene innehar restriksjoner på
slik bruk av offentlig områder.
Vedtekt til Plan- og bygningslovens § 107 første ledd, nr. 4 lyder:
”Markiser, skilt og andre innretninger ut over fortau eller annen offentlig grunn må ikke
anbringes slik at ferdselen hindres eller omgivelsene utsettes for fare..”

Reklameskilt som kommer i strid med denne bestemmelsen, kan kommunen pålegge fjernet.
Hva gjelder bøtelegging av slike overtredelser, må bygningsmyndighetene forholde seg til
Plan- og bygningslovens sanksjonsmuligheter. Ileggelse av bot er ikke underlagt
bygningsmyndighetenes kompetanseområde, med mindre det dreier seg om tvangsmulkt for å
få gjennomført et tidligere gitt pålegg. Slik bøtelegging må i så fall foretas av Teknisk Drift
Bygg- og Eiendom som grunneier til de offentlige områdene, og vil være et privatrettslig
forhold.

I tråd med begrepet universell utforming setter Barnas talsperson fokus på informasjonsskilt
utarbeidet av kommunen selv eller andre aktører. Disse bør benytte symboler i tillegg til tekst,
av hensyn til barn og voksne uten leseferdigheter. I tråd med det gjennomgående fokuset i
vedtekten på universell utforming, anses dette som et innspill det er verdt å ta med i vedtekt til
§ 107. Dette vil imidlertid bli fastsatt som en retningslinje om at publikumsrettede
informasjonsskilt bør benytte symboler i tillegg til tekst. Det vil imidlertid ikke bli fastsatt som et
absolutt krav, idet Plan- og bygningsloven med forskrifter ikke synes å hjemle et krav om
utforming av skilt, utover estetisk kvalitet. Denne retningslinjen unntas fra
forhåndsvarsling/høring, da dette synes åpenbart unødvendig i forhold til vedtektens art og
formål, jf. Forvaltningslovens § 37, fjerde ledd, bokstav c. Retningslinjen innebærer økt fokus
på tilgjengelighet og universell utforming, men er ikke et tyngende vilkår overfor
privatpersoner.

Skilt vil videre inngå i den informasjonen som det kan kreves redegjørelse for gjennom
utomhusplan, jf. vedtekt til § 69 nr. 3.

Hva gjelder parkering av lastebiler o.l i boligområder, anses ikke Plan- og bygningsloven å gi
hjemmel til å hindre parkering av lastebil på egen tomt i boligområder. Det er bare dersom det
etableres en virksomhet i et boligområde at bygningsmyndighetene kan gripe inn. Utpregete
trafikale hensyn i eksisterende boligområder forvaltes av politiet, alternativt TD Vei, med tanke
på frisiktsoner og lignende.

Rådmannen anbefaler Planutvalget å avgi slik innstilling til Formannskapet (endringer foretatt
etter høring markeres her i kursiv):

Vedtekt til §§ 21, første ledd, 49 nr.1, 52, 63, 67, 78 nr.2, 79, 81, 82, 84, 93 første ledd, 93
tredje ledd, og 117 oppheves/fjernes fra forskriften, da disse ikke lenger har forankring i
lovbestemmelsen pga lovendring, eller teksten er overflødig da bestemmelsen nå følger av
loven selv eller andre bestemmelser i vedtekten.

Fredrikstad kommunes vedtekter til Plan- og bygningslovens §§ 69 nr.3, 69 nr.4, 74 nr.2 og 85
endres, og det gis ny vedtekt til §§ 68, 70 nr.1, 74 nr.1, og 77 nr.1.

Vedtekt til § 68 skal ha følgende ordlyd:
   1) For boliger i fremtidige byggeområder og ved nye/oppgradering av høyspentanlegg
      skal det elektroniske magnetfeltet i boligen ikke overskride 0,4 mikrotesla.

       Dersom kabler ikke legges i bakken eller det ikke gjøres andre tekniske tiltak som gir et
       elektromagnetisk felt i boligen på maksimalt 0,4 mikrotesla skal minsteavstand til
       boliger være:
       a. For kraftledning på 420 kV: 75 meter fra senterleder.
       b. For kraftledning på 300 kV: 60 meter fra senterleder.
       c. For kraftledning på 132 kV: 45 meter fra senterleder.
       d. For kraftledning på 45/66 kV: 30 meter fra senterleder.

   2) Flomsonekart for Glomma og NGI-rapport om skredfare skal legges til grunn ved
      planlegging og utførelse av nye tiltak.

   3) Det skal gjennomføres radonsikringstiltak for alle byggeprosjekter på fjellgrunn. Unntatt
      fra kravet er bygninger som ikke inneholder rom for varig opphold.


Vedtekt til § 69 nr.3 endres til:
   1) I reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og søknad om byggetillatelse skal det, i den
      utstrekning kommunen forlanger det, gjøres rede for plassering av de anlegg som er
      nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må
      dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier,
      gangveier og friareal.

       Uteareal for opphold må være enten på egen tomt eller på fellesareal, fortrinnsvis på
       bakkeplan, og bør utgjøre minst 25 kvm per bolig i områder omfattet av
       sentrumsplanen og 80 kvm i øvrige områder. En tilstrekkelig del av uteoppholdsarealet
       skal være egnet for lek. Uteareal med støynivå over 50 dB (A), som er svært
       forurenset, er svært bratt, eller har dårlige solforhold anses ikke egnet for opphold.

       I bykjernen - og annen bymessig bebyggelse med nærhet og god tilgjengelighet til
       offentlige parker og lekeplasser - kan kravet til uteareal reduseres.

   2) Kommunen kan kreve at det som bilag til reguleringsplan, bebyggelsesplan og søknad
      om byggetillatelse følger plan (Utomhusplan) i bestemt målestokk for utforming av
      ubebygd areal og fellesareal. Det kan kreves at denne plan omfatter terrenginngrep,
      planering, beplantning, forhager, lekeplasser, biloppstillingsplasser, oppstillingsplasser
      for motorsykler, mopeder o.l, tørkestativ, søppelkasser, sykkelstativ, private kjøre- og
      gangveier, avkjørsler til offentlig vei, skilt og reklameinnretninger, og lignende. Planen
      skal videre vise hvorledes kravene til tilgjengelighet er ivaretatt ved utforming av
      utearealene. Det skal tilstrebes universelle løsninger, det vil si god tilgjengelighet som
      virker inkluderende slik at alle kan benytte uterom på en likestilt måte.

       Kommunen kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer kommunen
       trekker opp. Kommunen kan blant annet kreve at verdifullt landskap og vegetasjon
       bevares. Utearealene skal opparbeides i henhold til godkjent utomhusplan.

       For privat oppførte, frittliggende eneboliger kreves ikke komplett utomhusplan etter
       ovennevnte norm.

   3) For plass til avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler, kreves avsatt plass
      på egen tomt etter følgende norm, dersom ikke annet er bestemt i reguleringsplan eller
      bebyggelsesplan:

              b. For forretning med tilhørende lager:
                      30 p.pl. pr. 1000 kvm bruksareal (BRA).
              b. For kontorer:
                      15 p.pl. pr. 1000 kvm bruksareal.
              c. For industri og lager:
                      10 p.pl. pr. 1000 kvm bruksareal.
              For punkt a og c kommer lasteareal for vare- og lastebiler i tillegg

              f.   For forsamlings- og restaurantlokaler:
                        50 p.pl pr. 1000 kvm bruksareal.
                g. For boliger over 80 kvm BRA:
                        Min. 2 biloppstillingsplasser pr. boenhet.
                f. For boliger større enn 40 kvm og inntil 80 kvm BRA:
                        Min. 1,5 biloppstillingsplasser pr. boenhet.
                g. For boliger inntil 40 kvm BRA:
                        Min. 1 biloppstillingsplass pr. boenhet.
                h. For boliger over 80 kvm BRA i områder omfattet av sentrumsplanen:
                        Min. 1,5 biloppstillingsplass pr. boenhet.
               i. For boliger større enn 40 kvm og inntil 80 kvm BRA i områder omfattet av
                    sentrumsplanen:
                        Min. 1 biloppstillingsplass pr. boenhet.
                j. For boenheter inntil 40 kvm BRA i områder omfattet av sentrumsplanen:
                        Min. 0,5 biloppstillingsplass pr. boenhet.
                k. Institusjoner, hoteller, bensinstasjoner, teatre, kinoer, skoler,
                   idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør
                   seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og tilfredsstillende ut- og
                   innkjøringsforhold etter særskilt vurdering.
                l. Dersom det etter kommunens skjønn er nødvendig, kan det kreves avsatt,
                   og opparbeidet, snuplass for biler på egen grunn.
                m. Motorsykler skal ha oppstillingsplass etter særskilt vurdering.
                n. For næringslokaler skal det avsettes plass til 30 sykler pr. 1000 kvm.
                o. Det skal avsettes plass til 4 sykler per boenhet i flerbolighus.

       Ved bruksendring gjøres fradrag tilsvarende krav utregnet etter forannevnte norm for
       bebyggelsens anvendelse før bruksendringen.

       Biloppstillingsplassene skal ha en størrelse som er i samsvar med den til enhver tid
       gjeldende veiledning til Teknisk Forskrift til Plan- og bygningsloven.

       Det skal avsettes nødvendig parkeringsareal for bevegelseshemmede, minimum 10 %
       av antall biloppstillingsplasser. Biloppstillingsplassene skal ha en hensiktsmessig
       plassering med god tilgjengelighet, og skal ha nødvendig størrelse i henhold til
       veinormen.

       4) Kommunen kan for den enkelte tomt fastsette skjerpelser eller lempinger i
       ovennevnte krav hvor forholdene gjør det særlig nødvendig


Vedtekt til § 69 nr 4 endres til:
Kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på
fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av
parkeringsanlegg. Beløpet må i så fall være innbetalt til kommunens konto før
igangsettingstillatelse gis. Dersom tiltakshaver i stedet stiller bankgaranti eller lignende
sikkerhet for beløpet, kan betaling utstå til tidspunktet for ferdigattest. Kommunestyret
bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller.

Adgangen til frikjøp gjelder bare for næringseiendommer.


Vedtekt til § 70 nr. 1 skal ha følgende ordlyd:
Uten hjemmel i kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan skal frittliggende
garasjers mønehøyde ikke overstige 4,5 meter over ferdig planert terreng, målt ved
garasjeport.
Vedtekt til §§ 74 nr 1 og 77 nr 1 skal ha følgende ordlyd:
For å sikre byggets brukbarhet kan kommunen kreve innsendt plan for hvorledes kravene til
tilgjengelighet ivaretas i bygget (tilgjengelighetsplan). Ved utarbeiding og behandling av
tilgjengelighetsplan gjelder følgende generelle retningslinje: Det skal tilstrebes universelle
løsninger, det vil si god tilgjengelighet som virker inkluderende, slik at alle kan benytte
bebyggelsen på en likestilt måte.

Vedtekt til § 74 nr. 2 endres til:
Byggverk skal utformes i samsvar med dets funksjon, og skal tilpasses landskap og
eksisterende bebyggelse på en måte som gir mening, sammenheng og historisk tilknytning.
Kommunen kan avgjøre valg av takform, fasademateriale, farge m.v.

Ved gjennomføring av tiltak etter loven skal disse lokaliseres, utformes og opparbeides slik at
det oppnås et godt visuelt samspill med eksisterende terreng og vegetasjon. Følgende punkter
skal tilfredsstilles:

   -   Bebyggelsen skal utformes og plasseres slik at den i størst mulig grad tar hensyn til
       terrengets form.
   -   Bortsprengning av terreng som gir synlige skjæringer skal unngås.
   -   Oppfyllinger høyere enn 50 cm over eksisterende terreng mot naboeiendom, ved
       atkomst, parkerings- og uteoppholdsarealer og andre eksponerte områder, tillates
       normalt ikke.
   -   Skjæringer/fyllinger skal tilpasses på en naturlig måte mot eksisterende terreng ved
       hjelp av slake skråninger eller lignende tiltak. Forstøtningsmurer skal planlegges
       sammen med bebyggelsen og skal utføres i varige materialer som vanligvis benyttes
       på stedet.

Ved terrenginngrep kan kommunen innenfor lovens rammer kreve avbøtende utformingstiltak
eller materialutførelser for å oppnå et godt estetisk resultat.

Terrenginngrep som følger av store anlegg, skal avbøtes med vegetasjon og materialer som
bidrar til at tiltaket knytter seg naturlig til eksisterende vegetasjon og terreng.

Vedtekt til § 85 endres til:
I områder i sjø og på land som omfattes av kystsoneavgrensningen etter RPR-O, er det
forbudt å plassere midlertidige eller transportable konstruksjoner og anlegg, herunder
campingvogner, telt, husbåter, flytende hytter og lignende.

I vassdragene Glomma, Seutelva, Visterflo, Smalelva og Skinnerflo, og på land inntil 100
meter fra elvebredden, gjelder forbudet i første ledd tilsvarende.

Dersom plasseringen ikke hindrer allmenn ferdsel og friluftsliv, og heller ikke er til vesentlig
ulempe for omgivelsene, gjelder forbudet ikke:
   1. Plassering av bygninger, konstruksjoner eller anlegg på eller i direkte tilknytning til
      bygge- eller anleggstomt.
   2. Plassering av campingvogn på boligeiendom og vinteropplag av fritidsbåt på bebygd
      eiendom.
   3. Plassering av campingvogn på campingplass i samsvar med plan.
   4. Plassering av mindre innretninger til fritidsbruk, herunder telt på gårdsplass eller
      bebygd hytte- eller boligtomt for supplering av egen overnattingskapasitet.
   5. Konstruksjoner og anlegg som er nødvendige for forsvaret, i landbruket, fangst- og
      fiskerinæringen, for vannforsyningen, kloakkutslipp eller den alminnelige samferdsel.
   6. Badeanlegg og toalettanlegg m.v på friluftsområde som er åpent for allmennheten.
Plassering av midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg som nevnt under
punkt 5 og 6 skal på forhånd meldes til kommunen.

Vedtekt til § 107 første ledd endres til:
   1. Innen hele kommunen kan skilt,reklameinnretninger og lignende ikke settes opp uten
      at kommunen har gitt tillatelse etter søknad etter lovens kapittel XVI. Tillatelse kreves
      ikke for mindre skilt, mindre reklameinnretninger og lignende som settes opp på
      byggverk tilknyttet egen næring. Som mindre skilt regnes skilt under 0,55 m2 og som
      monteres flatt på vegg. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et begrenset
      tidsrom. Ved søknad om skilt og reklame på bygning, kreves fremlagt fasadetegning
      som viser plassering og utførelse.
   2. I boligstrøk er takreklame, lysreklame og store reklameinnretninger ikke tillatt. Mindre
      reklamer på forretninger som tjener strøket kan tillates. Reklamer som sjenerer boliger
      kan forbys.
   3. Skilt og reklameinnretninger skal utføres slik at de tilfredsstiller rimelige
      skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til omgivelsene. Skjemmende
      farger og utførelse er ikke tillatt, og kan kreves endret.

      Ved plassering av skilt og reklame utvendig på bygning, innhegning eller lignende, skal
      skiltets utforming, farge og plassering innpasses og underordnes byggverkets fasade.
      Skilt og reklameinnretninger skal tilpasses bygningsmiljøet i området. I områder med
      verneverdig bebyggelse, og i områder med verdifullt landskap, kan kommunen stille
      bestemte krav når det gjelder størrelse, materialbruk, farge, skrifttype og plassering.
   4. Markiser, skilt og andre innretninger ut over fortau eller annen offentlig grunn må ikke
      anbringes slik at ferdselen hindres, eller omgivelsene utsettes for fare. De må ikke
      komme i veien for trafikkstolper eller andre offentlige innretninger som ellers vil bli satt
      opp.
   5. Publikumsrettede informasjonsskilt bør utformes med symboler i tillegg til skrift, for å
      fremme prinsippet om universell utforming.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                                   Saksnr.:            2007/1752
                                                                   Dokumentnr.:        1
                                                                   Løpenr.:            8753/2007
                                                                   Klassering:         250
                                                                   Saksbehandler:      Egil Olsen



Møtebok
Behandlet av                                                    Møtedato               Utvalgssaksnr.
Formannskapet                                                   08.02.2007             30/07
Kommunestyret                                                   15.02.2007             22/07

Oppdatert finansreglement

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Formannskapet å innstille overfor Kommunestyret
   Reglement for finansforvaltning datert 26. januar 2007 vedtas.
   Rådmannen delegeres fullmakt til:
   1. Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
   2. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler
   3. Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens
      midler beregnet for driftsformål


Fredrikstad, 26. januar 2007



Sammendrag
Rådmannen legger med dette fram forslag til oppdatert finansreglement. Den faglige
tilnærmingen bygger på eksisterende reglement, men er oppdatert og har fått en klarere
språklig framstilling. Risiko og avkastningsmuligheter er tydeligere uttrykt.

Finansreglementet består av følgende delreglementer som rådmannen gis fullmakt til å følge
opp:
1. Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
2. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler
3. Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler
   beregnet for driftsformål

Rådmannen anbefaler at det over tid bygges opp et bufferfond for å kunne jevne ut enkelt år
med negativ avkastning/tap for å unngå at dette belaster kommunens resultat. Deler av
innsparing fra netto finansposter (utover budsjett) kan avsettes til slikt fond. Muligheten for
dette vurderes ved regnskapsavslutningene.

Etisk tilnærming i forvaltningen av langsiktig likviditet tydeliggjøres i forslaget.


Vedlegg
    1. Reglement for finansforvaltning, datert 26. januar 2007
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
    2. Kommunestyresak 01/0148 - Forskrift om finansforvaltning - Revidering av
       finansreglementet.


Saksopplysninger
Bakgrunn
Kommunens gjeldende finansreglement er vedtatt av Kommunestyret i desember 2001, og det
er behov for en oppdatering/modernisering av reglementet. Den faglige tilnærmingen holdes
fast, men framstillingen endres noe. Et finansreglement bør også periodevis legges fram for ny
politisk vurdering for å få drøftet eventuelle nye politiske føringer.

Kommunestyret skal i henhold til Kommunelovens §52 og Forskrift om kommuners og
fylkeskommuners finansforvaltning, gi regler for kommunens finansforvaltning. Dette skal
omfatte:

   Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
   Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler
   Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler
    beregnet for driftsformål

Rådmannen har fullmakter til å kunne følge opp reglementet i den daglige drift. Fullmaktene
videreføres uendret.

Ekstern revisjon og oppfølging av reglementet videreføres gjennom Østfold kommunerevisjon.
Dette er uavhengig kompetanse som ikke har vært involvert i arbeidet med reglmentet.

Det er mange faguttrykk Innen fagområdet finans, og det er ikke til å unngå at reglementet blir
noe preget av dette. Reglementet skal gi presise retningslinjer og rammer som et profesjonelt
miljø skal forholde seg til. Samtidig skal det være forståelig for Kommunestyret som fastsetter
rammebetingelsene. Målsettingen med denne saksutredningen, er å gi utfyllende og
forklarende opplysninger til sentrale deler.

Formål med finansforvaltningen
Kommunens reglement for finansforvaltning skal gi generelle rammer og begrensinger for
forvaltning av kommunens samlede finansportefølje. Dette innebærer:

1. Til enhver tid ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser
2. Gjennom likviditetsstyring søke å oppnå noe høyere avkastning enn bank på en definert
   del av ledig likviditet, samtidig som risiko knyttet til dette skal være definert og begrenset
3. Ha et bevisst forhold til samsvar mellom løpetid på finansiering og investering
4. Søke å oppnå lavest mulig netto finansieringskostnad til akseptabel risiko
5. Opprettholde formuesverdien knyttet til langsiktig investert kapital
6. Benytte deler av årlig avkastning fra langsiktig investerte midler som buffer for fremtidig
   eventuell lav avkastning
7. Søke å oppnå avkastning på langsiktige investerte midler som i gjennomsnitt er 1,8%-
   poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko

Punktene utdypes i vedlagt forslag til reglement og kommenteres under rådmannens
vurdering.

Endringer i forhold til tidligere reglement
- Plassering av likviditet
Det opprinnelige reglementet er svært detaljert i forhold til forskjellige typer banker,
rentepapirer og utstedere. Siden 2001 har det skjedd mye i forhold til bankfusjoner, soliditet og
tapsrisiko i banker og forvaltningskapital for å nevne noe. I forslag til nytt reglement, er dette
oppdatert og gir plasseringsrammer med utgangspunkt i aktivaklasser. Aktivaklasser er
bankplasseringer, pengemarkedsfond, obligasjonsfond og aksjer.

Kortsiktig likviditet kan bare plasseres i bank eller i pengemarkedsfond som ikke kan investere
i industripapirer. Dette betyr minimal risiko, tilgjengelige penger men også lavere avkastning.
Reglementet bør ikke være mer detaljert i forhold til denne forvaltningen.

I forslaget fordeles den langsiktige likviditeten i aktivaklassene - aksjer (Norge og utland),
obligasjoner (Norge og utland) og pengemarked/bank (Norge). Det er angitt en målsetting i
forhold til fordelingen mellom aktivaklassene (og geografiske regioner) med definerte
maksimale og minimale frihetsgrader. I tillegg kommer definerte referanseindekser som
forvaltningen skal måles mot. De forskjellige finansielle instrumentene er nærmere forklart i
vedlegg til reglementet (definisjoner). Dette er den samme grunnholdningen som er basis i det
eksisterende reglementet, men dette er en annen måte å framstille dette på og uttrykker også
risikoelementet/-styringen på en klarere måte.

I justert reglement er rapporteringen knyttet opp mot kommunens øvrige rapporteringsrutiner.

- Etiske retningslinjer
Dette er nye signaler i reglementet, men er allerede innarbeidet i den praktiske tenkingen
rundt valg av forvaltere. Et foreløpig konkret eksempel på dette er at det i porteføljen er
inkludert et etisk globalt aksjefond for å høste mer kunnskap.

Kort om risikobegreper og -spredning
Før kommunen foretar plasseringer og/ eller lån av midler skal risiko knyttet til disse være
analysert og klart definert. Finansforvaltningen skal drives slik at kommunen ikke påføres
vesentlig finansiell risiko, herunder

                                                      Kommunens grunnholdning
              Type risiko                      Kortsiktig  Gjelds-     Langsiktig
                                               forvaltning forvaltning forvaltning
              Kredittrisiko                    Minimal     Minimal     Definert
              Markedsrisiko                    Ikke        Ikke        Ikke
                                               påvirkbar   påvirkbar   påvirkbar
              Renterisiko                      Definert    Definert    Definert
              Likviditetsrisiko                Ingen       Minimal     Definert
              Valutarisiko                     Ingen       Ingen       Definert
              Systematisk risiko i             Ingen       -           Definert
              aksjemarkedet
              Usystematisk risiko i            Ingen       -           Minimal
              aksjemarkedet
              Administrasjonsrisiko            Minimal     Minimal     Minimal

Risikospredning oppnås ved fordeling av plasseringer og lån på flere aktivaklasser,
debitorgrupper og utstedere. Dette reduserer den finansielle risiko ved å gi en mer stabil og
forutsigbar avkastning og finanskostnad over tid og er grunnleggene i finansforvaltningen.
Dette kommenteres i vurderingen.

Kredittrisiko er risikoen for å miste deler/hele hovedstolen, markedsrisiko er utslag av
endringer i markedene, renterisiko er risiko i forhold til rente- og kursendringer, systematisk
risiko uttrykker sannsynligheten for tap på grunn av endringer i markedene som kommunen er
eksponert mot på kort og langsikt og usystematisk risiko gjelder verdien på det enkelte
investeringsobjektet (aksje, obligasjon).
Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant i saken


Vurdering
Forskrift for finansforvaltning fastsetter at det skal lages regler for finansforvaltning som
omfatter kortsiktig likviditet, gjeld og langsiktig likviditet. Dette er nevnt i logisk rekkefølge siden
alle kommuner har kortsiktig likviditet, og de fleste har gjeld. Langsiktige finansielle aktiva er
det færre kommuner som har. Vanskelighetsgrad og risikoeksponering er stigende i samme
rekkefølge. Fredrikstad kommune har kapital og gjeld som omfattes av de tre kategoriene.

Kommunestyret har det overordnede ansvaret for finansforvaltningen, mens rådmannen har
ansvaret for at forvaltningen utføres på en betryggende måte. Det er nødvendig med klare
fullmakter og rammer i det daglige arbeidet som uttrykkes i finansreglementet.

Finansmarkedene har i de siste årene gitt gode resultater innenfor de gitte mandatene som
kommunestyret har fastsatt, men det er også viktig å være oppmerksom på at det er en ikke
ubetydelig risiko i nasjonale og internasjonale rente- og aksjemarkeder. Resultatene vil på kort
sikt svinge, og det er derfor det viktig med en kritisk vurdering av plasseringsmuligheter,
løpetider og risiko. Dette uttrykkes gjennom valg av de forskjellige alternative produktene som
tilbys i markedet. Bransjen tilbyr en rekke produkter med varierende kompleksitet og
kostnadsstruktur.

Kortsiktig likviditet er penger som er nødvendige for å dekke de løpende forpliktelsene i den
daglige driften. Slike penger skal være likvide det vil si raskt tilgjengelig og skal ikke utsettes
for spesiell risiko utover rentesvingninger. Dette er hovedsakelig bankinnskudd og
pengemarkedsfond som ikke plasserer penger i industripapirer. Fredrikstad kommune har for
tiden slike penger plassert i bankinnskudd med noe forskjellige rentebetingelser i den korte
enden og er relativt enkelt å forholde seg til. Rentene følger hovedsakelig rentesettingen i
Norges Bank. I det videre knyttes derfor rådmannens kommentarer og vurderinger
hovedsakelig til den langsiktige forvaltningsporteføljen.

Rådmannen har lagt til grunn en praktisk tilnærming når det gjelder definisjonen av langsiktig
likviditet siden forskriftene ikke er helt klare på dette området. Rådmannen legger til grunn at
langsiktig kapital er kapital som ikke skal benyttes til å dekke løpende driftsutgifter. I praksis er
dette midler som i balansen (regnskapet) føres som investeringsfond. Dette kan også
inkludere noe driftsfond som ikke skal benyttes på kort sikt.

Store deler av den definerte langsiktige kapitalen har utgangspunkt i ekstraordinære utbytter,
kapitaluttak og salg av aksjer i Fredrikstad Energi AS i perioden 1999 - 2000 og ekstraordinært
utbytte og andel av ansvarlige lån i Østfold Energi AS i 1999. Ubenyttet kapital er satt av til
diverse investeringsfond med forskjellig brukshorisont. Transaksjoner i forhold til eierskifter i
FEAS har gitt engangsinntekter som er satt av til næringsfond og investeringsfond. For øvrig
består kapitalen av investeringsfond fra tomtesalg, diverse investeringsfond og vann-, avløp
og renovasjonsfond. Verdiutviklingen i perioden (avkastning) har vært positiv og har økt
forvaltningsvolumet med i underkant av 160,0 millioner kroner.

Løpende renter og kursutvikling føres som renteinntekt (eller rentekostnad) i driftsregnskapet
med utgangspunktet i markedsverdiene per 31.12. i regnskapsåret. Netto renteposter blir
dermed en del av årsresultat. I balansen (eiendeler) økes eller reduseres verdiene i henhold til
kursutviklingen på plasseringene. Ved årsslutt vil dette være urealiserte verdier som vil endre
seg fra 31.12. til regnskapet vedtas på vårparten. Hvis det har vært større negative
verdiendringer skal rådmannen opplyse om dette når regnskapet legges fram til behandling.
Det største fondet er ”e-verksfondet” etter uttak av kapital fra Fredrikstad Energi AS i
1999/2000 på drøye 235,0 millioner kroner. Dette fondet skal prisjusteres for å opprettholde
realverdien. Avkastning utover dette benyttes i driftsbudsjettet. Se for øvrig senere kommentar
i forhold til bufferfond.

Fredrikstad kommune har en relativt stor balanse med betydelige daglig pengestrømmer i
begge retninger i tillegg til uopptatte lånerammer. Likviditet og nye låneopptak vurderes i sin
helhet ut i fra behov og hva som lønner seg rentemessig. Nye låneopptak behandles som
kortsiktig likviditet. Rådmannen ønsker å fortsette praksisen med å ta opp lån når behovet er
tilstede noe som kan medføre at vedtatte låneopptak kan skyves til senere år.

Totalverdien av den langsiktige likviditeten er ved utløpet av 2006 på 677,1 millioner kroner.
Som nevnt har det vært en verdistigning på nesten 160,0 millioner kroner siden 2001. Bortsett
fra noen mindre justeringer i 2003 og 2004, har porteføljen kun økt gjennom løpende
verdistigning. Ut i fra risikovurderinger er det ikke planer om å øke volumet utover
(forhåpentligvis) naturlig vekst.

Selv om resultatene de siste årene har vært tilfredsstillende, er dette ingen garanti for fortsatt
positiv utvikling i det korte tidsbildet/enkelt år. Markedene svinger, og det skjer mye som
påvirker våre finansielle verdier. Oljepris, internasjonal politikk, terror, været, psykologiske
faktorer for å nevne noe som kan gi raske negative utslag. På kort sikt er det umulig å gardere
seg mot slike effekter. Derfor skal det legges til grunn langsiktighet i en portefølje som
inkluderer aksjer og obligasjoner.

Reglementet fastsetter frihetsgrader for de forskjellige aktivaklassene - aksjer (Norge og
utland), obligasjoner (Norge og utland) og pengemarked (Norge). Fordelingen og
frihetsgradene angir risikonivået det legges opp til. Målsettingen angir den fordelingen som
over tid bør legges til grunn - 20 prosent aksjer (Norge - 35 prosent og utland - 65 prosent), 70
prosent obligasjoner (Norge - 80 prosent og utlandet 20 prosent) og 10 prosent pengemarked
(100 prosent i Norge). Fordelingen i rentemarkedet mellom obligasjoner og pengemarked
baseres på en vurdering av renteutviklingen.

Risikoelementet er overordnet avkastningsmulighetene og beregninger tilsier at reglementet
skal kunne gi en meravkastning på 1,8 prosent utover bankrente over tid selv om resultatene
på kort sikt kan svinge. Det legges også avgjørende vekt på et alle plasseringer er likvide og
kan raskt frigjøres til tilgjengelig kapital.

Rådmannen ser behov for å bygge opp et bufferfond for å ha mulighet til å jevne ut negative
svingninger og eventuelle tap i enkelt år. Dette skaper ro i forvaltningen og hindrer at enkelt år
med negativ avkastning belaster kommunens resultat. Kommunens økonomi og politiske
prioriteringer har foreløpig ikke gitt rom for avsetninger til bufferfond. De siste årene har derfor
avkastningen fra forvaltningen og innsparing i renter/avdrag gått i sin helhet til å redusere
kommunens underskudd og øke overskuddene. Deler av slike merinntekter/ innsparinger bør
framover avsettes til bufferfond. Størrelsen på avsetningen vurderes ved
regnskapsavslutningene framover. Over tid bør fondet være på rundt 50,0 millioner kroner.

Etisk forvaltning er et ”nytt” tema i reglementet. Kommunen benytter hovedsakelig fond og er
derfor ikke inne med aksjer i konkrete selskaper. Det er profilen på fond som dermed blir
avgjørende. Det er foreløpig ikke så mange definerte etiske fond på markedet, men
kommunens portefølje inkluderer et slikt fond som forvaltes av KLP for å få noe erfaring i
forhold til forvaltningen og oppnådde resultater. En form for etisk tilnærming vil nok de fleste
seriøse fondsforvaltere ha. Kommunens rådgiver har klare føringer på dette, og rådmannen
har og vil ha fokus på dette videre.
Når det gjelder reglementet for gjeldsporteføljen er det ingen nye signaler i justert reglement.
Lånevolumet forvaltes ut fra en vurdering av renteutviklingen med hensyn på flytende renter,
rentebindinger, statlige rentekompensasjoner og plasseringssiden. Reglementet gir rom for
vurderinger i forhold til andelen faste og flytende renter i tillegg til bruk av
rentesikringsinstrumenter.

Rapporteringssyklusen følger den øvrige rapporteringen til rådmannen, formannskapet og
kommunestyret som til enhver tid gjelder. Detaljeringsgraden og kompleksiteten i
rapporteringen vurderes i henhold til behov og målsetting med rapporteringen. Minimum skal
det rapporteres om resultater, om forvaltningen er i henhold til reglementet, fordeling mellom
flytende og faste renter (gjeld) for å nevne noe.

Reglementet åpner for bruk av ekstern kompetanse i oppfølgingen av lån og langsiktige
plasseringer. Fordelen ved dette er at disse følger markedene tett og fungerer i tilegg som en
ekstern kvalitetssikrer av kommunens oppfølging av reglementet. Kommunen slipper også å
investere i egne systemer og spesialkompetanse.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                                  Saksnr.:          2006/18084
                                                                  Dokumentnr.:      1
                                                                  Løpenr.:          114780/2006
                                                                  Klassering:       208/1531
                                                                  Saksbehandler:    Kjell A. Jacobsen



Møtebok
Behandlet av                                                   Møtedato             Utvalgssaksnr.
Teknisk utvalg Teknisk drift                                   25.01.2007           5/07
Formannskapet                                                  08.02.2007           31/07
Kommunestyret                                                  15.02.2007           23/07

Salg av Røde Mølle, Traraveien 1, 3 og 5 - gnr 208 bnr 1531

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg gi slik innstilling til Formannskapet:
1. Kommunens eiendom Traraveien 1,3 og 5 - gnr 208 bnr 1531 - selges på det åpne
   marked
2. Netto salgsinntekter etter fradrag for salgskostnader avsettes til fritt investeringsfond.


Fredrikstad, 08.01.07


Teknisk utvalg Teknisk drifts behandling 25.01.2007:
Forslag fremsatt i møtet:
På vegne av AP, SV og Pp fremmet Øyvind Fjeldstad følgende forslag til nytt punkt 3:

I de tilfeller der tilbyder har en virksomhet som er av ideell art, eller er av betydelig interesse
for kommunen, kan prinsippet om høyeste pris fravikes. I slike tilfeller kan det også være
aktuelt å inngå leieavtale for en avgrenset periode. Ordføreren foretar en vurdering og
eventuelle saker fremmes for formannskapet til avgjørelse.

Votering
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Forslaget til nytt punkt 3 ble vedtatt 7 mot 2 ( 1 - FRP og 1-H ) stemmer.



Teknisk utvalg Teknisk drifts innstilling 25.01.2007:
1. Kommunens eiendom Traraveien 1,3 og 5 - gnr 208 bnr 1531 - selges på det åpne
   marked
2. Netto salgsinntekter etter fradrag for salgskostnader avsettes til fritt investeringsfond.
3. I de tilfeller der tilbyder har en virksomhet som er av ideell art, eller er av betydelig
   interesse for kommunen, kan prinsippet om høyeste pris fravikes. I slike tilfeller kan det
   også være aktuelt å inngå leieavtale for en avgrenset periode. Ordføreren foretar en
   vurdering og eventuelle saker fremmes for formannskapet til avgjørelse.
Sammendrag
Saken gjelder salg av de kommunale eiendommene Traraveien 1, 3 og 5. Disse
eiendommene har betegnelsen Røde Mølle og har vært benyttet til kulturaktiviteter.
Disse aktivitetene vil bli overført til det nye kulturhuset 1 B i Lykkebergkvartalet som er under
ferdigstillelse.


Vedlegg
Ingen


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen


Saksopplysninger
Røde Mølle åpnet som kommunal kino 21.12.1927. I 1983 ble Røde Mølle tatt i bruk som
scene. I 1991 ble Røde Mølle overtatt av en stiftelse til teaterformål. Av økonomiske årsaker
tok kommunen eierskapet tilbake i 1995. Forutsetningen var da at Røde Mølle skulle fungere
som en midlertidig scene i påvente av et nytt, kommunalt kulturhus.
Rådmannen fremla i kommunestyresak 135/01 den 15.11.01 forslag om å selge en rekke
kommunale eiendommer, herunder også Røde Mølle. Kommunestyrets vedtak var å unnta
enkelte eiendommer, blant annet Røde Mølle, fra salgslisten.
Kommunestyret vedtok i sak 03/0096 ” Byggetrinn 1 b; Lokalt kulturhus i Lykkebergkvartalet”
den 02.10.03 å realisere nytt kulturhus i Lykkebergkvartalet. I saksfremstillingen angis at det
nye kultuthuset vil erstatte Røde Mølle.
Det nye kulturhuset er under ferdigstillelse og aktiviteten på Røde Mølle er avsluttet.
Administrasjonen er ikke kjent med prioriterte, kommunale behov for Røde Mølle.
Hvis bygget ikke selges, vil det allikevel påløpe årlige driftskostnader i størrelsesorden kr
150.000 -200.000.
Røde Mølle trenger en omfattende rehabilitering for å unngå verdiforringelse. Det foreligger
ikke detaljkalkyler på denne rehabiliteringskostnaden, men beløpet er flere hundre tusner.
Administrasjonen har bestilt en tilstandsanalyse for bygget av et uavhengig takstfirma.
Tilstandsanalysen er en del av eventuelle salgsforberedelser. Tilstandsanalysen vil også
inneholde anslag av markedsverdi ved salg.
Oppvarming av Røde Mølle foretas fra en varmesentral i Traraveien 5 B som tidligere var
kommunal, men som nå er i privat eie. Forholdet er regulert av kontrakt som vil måtte
videreføres ved et eventuelt salg.
Det er ikke aktuelt å etablere nytt kjelerom separat for Røde Mølle. Bygningen vil etter hvert
tilknyttes fjernvarme som vil gi bygningene egne varmesentraler. Nødvendig ombygning
gjennomføres av eierne når dette er aktuelt.



Ansattes medbestemmelse
Ikke relevant


Vurdering
Røde Mølles har fungert som en midlertidig scene i påvente av at det nye kulturhuset skal
ferdigstilles. Kulturhuset er nå i ferd med å bli ferdig og alle kulturaktiviteter overføres dit. Røde
Mølle dekker ikke lenger et kommunalt behov.
Videre vil fortsatt kommunalt eierskap kreve betydelig vedlikehold og driftskostnader for å
opprettholde eiendommens tekniske verdi. Det er ikke selvsagt at betydelige påkostninger på
eiendommen vil øke markedsverdien tilsvarende.
Et eventuelt salg vil være en effektuering av politiske føringer i tidligere kommunestyresak.
Derfor bør Røde Mølle selges.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
                                                                Saksnr.:         2006/16721
                                                                Dokumentnr.:     1
                                                                Løpenr.:         104988/2006
                                                                Klassering:      M30
                                                                Saksbehandler:   Sigrid Bjørck



Møtebok
Behandlet av                                                 Møtedato            Utvalgssaksnr.
Teknisk utvalg Teknisk drift                                 14.12.2006          74/06
Formannskapet                                                08.02.2007          32/07
Kommunestyret                                                15.02.2007          24/07

Delegering av myndighet - forurensningsforskriften kap 15 og 15A

Rådmannens innstilling
Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å gi slik innstilling til Formannskapet:
1. Rådmannen anbefaler at myndigheten til forurensningforskriften kap 15 og 15A
   delegeres til vann og avløp.
Fredrikstad, 15.12.2011


Teknisk utvalg Teknisk drifts behandling 14.12.2006:
Enstemmig som rådmannens innstilling.


Teknisk utvalg Teknisk drifts innstilling 14.12.2006:
Som rådmannens innstilling.



Sammendrag
Desember 2005 ble det vedtatt flere nye kapittel i forurensningsforskriften, blant disse er
kapittel 15 og 15A. Kapittel 15 omhandler håndtering av oljeholdig avløpsvann. Kapittel 15A
omhandler påslipp og utslipp fra virksomheter. Myndighet etter forurensningsforskriften kapittel
15 og 15A bes delegert til Teknisk Drift, Vann og Avløp.


Vedlegg
Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensingsforskriften), kap. 15 og kap. 15A


Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen.


Saksopplysninger
I desember 2005 ble det vedtatt nye bestemmelser i forurensningsforskriften. Det er to nye
kapittel av betydning for vann og avløp: Kapittel 15: Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann og
Kapittel 15A: Påslipp.
Til nå har påslipp av oljeholdig avløpsvann og påslipp fra industri- og næringsmiddelbedrifter
vært regulert av bestemmelser i sanitærreglementet og tidligere veileder fra SFT. Dette har
vist seg lite tilfredsstillende for kommunene, og gitt liten reell myndighet. De nye forskriftene gir
kommunen mulighet til å stille krav til utslipp og påslipp fra virksomheter og gir bedre kontroll
av avløpsvannet.

Avløpsvann som inneholder olje, fett, store mengder organisk materiale, tungmetaller eller
andre miljøgifter skaper problemer på ledningsnettet, i pumpestasjoner og på renseanlegget,
og fordyrer driften av kommunens avløpsanlegg. Det er derfor av betydning å få kontroll med
de ulike påslippene i kommunen.
Vann og Avløp ber om delegert myndighet til å fatte vedtak etter de to forskriftene.


Ansattes medbestemmelse
Det er enighet mellom ansatte Miljørettet Helsevern og ansatte Vann og Avløp at myndighet
etter kapittel 15 og 15A i forurensningsforskriften bør tilfalle virksomhet Vann og Avløp.


Vurdering
Det vurderes som hensiktsmessig at myndighet etter forurensningsforskriften kapittel 15 og
15A delegeres Vann og Avløp, Teknisk Drift.

								
To top