Lasse, Sara by Y57f2Z

VIEWS: 0 PAGES: 100

									STAVANGERBILDER 2025
INNHOLDSFORTEGNELSE

1. INTRODUKSJON .............................................................................................................. 3

2. STAVANGER I SCENARISK PERSPEKTIV ............................................................... 6
  2.1 UTVIKLINGEN DE 10-15 SISTE ÅRENE ........................................................... 6
  2.2 YTRE KREFTER ........................................................................................................ 28
  2.3 LOKALE KREFTER ................................................................................................... 38
  2.4 STÅSTED – HVA KAN SKJE ? ............................................................................. 43
  2.5 FREMTIDSBILDER 2025 ...................................................................................... 47
  2.6 VEIEN FRAMOVER .................................................................................................. 56

3. PERSONGALLERIET – CAMILLA OG DE ................................................................ 71

4. FRAMTIDSBILDER 2025 ............................................................................................. 75
  4.1 Camilla og de – tre ulike fortellinger ............................................................. 75
  4.2 SAMMENLIKNING ................................................................................................... 89

5. SIDEBLIKK PÅ POLITISK AGENDA 2010 ............................................................. 91

Vedlegg 1 - Litteraturliste/Kilder ................................................................................. 99




                                                               2
1. INTRODUKSJON

                      Velkommen til prosjektet Stavangerbilder 2025.

I dette prosjektet har vi tatt utgangspunkt i spørsmålet om Stavanger er en god by å bo i, når
byen om 15 år markerer sitt 900 års jubileum. Prosjektet supplerer arbeidet med
Kommuneplan 2010 – 2025, der nettopp målene om god by, godt nærmiljø, mangfold og
engasjement er de sentrale holdepunktene.


                  Utgangspunkt: Kommuneplanarbeidets langsiktige mål




             Stavangerbilder 2025: Fokus og grunnleggende sammenhenger




                                               3
                                   Prosjektets hovedmeny




Vi har i samråd med oppdragsgiver valgt to innfallsvinkler, der den første danner basis for
den andre:
     Det er den helhetlige innfallsvinkelen som vi rapporterer under pkt 2 i hovedmenyen,
        kalt Stavanger i scenarisk perspektiv.
     Og så er det menneskene i byen, den personlige innfallsvinkelen, som vi rapporterer
        gjennom beskrivelsen av Camilla og de, i det som vi har kalt Framtidsbilder 2025.

Scenarier er ikke prognoser. Scenarier er tanker om hva som kan skje, ikke fortellinger om
hva som bør skje, heller ikke forsøk på å treffe blink om hva som faktisk kommer til å skje.
Det er tanker for å stimulere tanker om framtiden og hvordan vi kan møte den.

Camilla og de er en gruppe på 14 tenkte personer. Vi gir en kort beskrivelse av personene nå
i 2009, for så å møte dem i 2025.

Da befinner de seg i tre scenarier. Kanskje er Stavangersamfunnet PÅSPORET, kanskje er det
inne i en NEDTUR, kanskje er Camilla, familiene og vennen hennes i et Stavangersamfunn
preget av KLIMASKIFTE.

Bakgrunnen for disse fortellingene og hva de mer i detalj går ut, beskriver vi i pkt. 2, det
scenariske perspektivet. Her trekker vi tråder både bakover og framover i tid, og tråder til
globale og nasjonale utviklingsmuligheter.

Fokus for det hele er oppvekst og utvikling, arbeid og inntekt, velferd og opplevelser; alle
vesentlige temaer i arbeidet med å utvikle og gjennomføre kommuneplaner.

Vi avrunder presentasjonen av materialet med et lite sideblikk på den politiske agenda 2010.
(punkt 5)




                                                4
Hva vi har gjort

      Vi har plassert folk og dagligliv i fokus.
       Vi har valgt å lage hva vi kaller hverdagsscenarier, ved å beskrive situasjonen for
       ”Camilla og de” i tre forskjellige stavangersamfunn 2025.

      Vi har lagt til grunn at befolkningsutviklingen i kommunen betyr svært mye.
       Alders- og befolkningssammensetningen forklarer en god del av forskjellene mellom
       de tre fortellingene, men langt fra alt.

      Vi har forankret scenarioarbeidet i aktuelle forhold som kan utvikle seg
       forskjellig.
       Ingen av trekkene som vi formulerer inn i de tre scenariene er fullstendig fremmede
       for oss i dagens situasjon. Kimene ligger i ståsted 2009.

      Vi har valgt å skape fortellinger som angår Kommuneplanens temaer og
       ansvarsområder
       Temaene har vi plassert i tre hovedområder: Oppvekst og utvikling, Arbeid og inntekt,
       Helse og omsorg.




                                              5
2. STAVANGER I SCENARISK PERSPEKTIV

Helhetlige blikk på spørsmålet om hva kan skje?




2.1 UTVIKLINGEN DE 10-15 SISTE ÅRENE

Hva har skjedd i Stavanger de siste 10-15 årene? Hva merker vi oss? Hva kan skje de neste 15
årene?

Start øverst på listen, med folk og dagligliv. Der finner du våre to innfallsvinkler til hvordan
vi tematiserer spørsmålet om Stavanger er en god by å bo i. Den ene innfallsvinkelen har vi
kalt Dagliglivets kabal, den andre Kommunens kabal.

De statistiske opplysningene er i all hovedsak hentet fra Stavangerstatistikken.
(http://statistikk.stavanger.kommune.no/ )

Våre utvalgte tema
    Befolkning
    Innvandring
    Bolig
    Barnehage
    Utdanning
    Sysselsetting
    Inntekt
    Eldreomsorg
    Helse
    Fritidsaktivitet
    Kulturtilbud
    Kriminalitet
    Transport
    Valgdeltakelse

                                                6
2.1.1 Befolkning

2.1.1.1 Nettoflytting fordelt på intern norsk mobilitet og inn-/utvandring




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Netto innflytting til Stavanger fra andre kommuner i Norge har vært både negativ og positiv i
løpet av de siste 10 årene. Netto innvandring fra utlandet har økt relativt kraftig under
høykonjunkturen de siste 3-4 årene.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Blir det flere som flytter inn til Stavanger enn ut av Stavanger?
Blir den jevnt over svakere eller sterkere innvandring til Stavanger fra utlandet enn hva vi har
sett de seneste årene?


2.1.1.2 Kirkebesøk

Kirkelige aktiviteter – Stavanger i alt                  1997                    2005
Antall gudstjenester                                     1656                    1557
Deltakere pr gudstjeneste                                 137                     123
Døpte                                                    1391                    1089
Konfirmerte                                               868                     985
Ekteskap                                                  217                     190
Gravferd                                                  762                     800

Kilde: Stavanger-statistikken, Kirkevergen og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Vi merker oss – siste 15 år!
Tallet på gravferder og konfirmasjoner følger utviklingen i aldersmønsteret, mens antallet
beslutninger om dåp i statskirken, kirkelig bryllup og kirkegang har gått ned.

Hva kan skje – neste 15 år?
Vil denne trenden med mindre aktiv interesse for statskirken vare ved, eller vil for eksempel
offentlig diskusjon og vedtak om organiseringen av den kunne øke folks engasjement? Blir


                                                     7
det mer fart i den norske kirke under innflytelse fra en stadig mer flerreligiøs befolkning?
Hvor står den norske kirken blant stavangerfolk i 2025?


2.1.1.3 Trossamfunn

Medlemmer i trossamfunn med statsstøtte – 1990 – 2006

                                                               Medlemmer
                                       1990 1998 1999 2000 2002 2003 2004 2005 2006
Islam                                       250 1541 1785 1988 2204 2259 2635 2950 2810
Pinsemenigheter                             132   199   223   217   246   234   230   284   225
Den romersk-katolske kirke             1533 1827 1877 1604 1690 1562 1667 1568 1613
Den Evangelisk Lutherske frikirke           432   495   188   187    85   162   170   202   173
Jehovas vitner i Norge                      361   410   447   442   418   416   411   396   404
Metodistkirken i Norge                 1079       870   819   822   782   722   731   745   695
Det norske Baptistsamfunn                   334   376   218   221   204   205   182   369   321
Misjonssamfunn                              145   176   169   166   150   154   146   178   181
Adventistsamfunnet                           18         137   137   129   124   117   125   112
Buddhistforbundet                            16    66    71    83   199   198   215   226   215
De frie evangeliske forsamlinger                   86    85    93    16    91    89    95    87
Kristne senter                              424   535   383   514   464   497   451   306   419
Humanetisk forbund                     1365 2061 2024 2012 2024 2086 2005 2132 2270
North Sea Baptist Church                                156   119   139   155   163
Stavanger International Church                          143   141   116   103   109    66    58
Andre                                        21   387   531   506   584   639   733   979 1032


Kilde: Rådmannen og Kultur og byutvikling


Vi merker oss – de siste 15 årene!
I år 2002 passerte trossamfunnet Islam medlemstallet til Humanetisk forbund. Metodistene
har tapt terreng, mens det romersk-katolske trossamfunn har holdt sitt relativt høye
medlemstall gjennom hele perioden.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Hvilke nye forskyvninger vil finne sted i dette flerreligiøse befolkningsbildet? Vil vi, som i så
mange sammenhenger, oppleve en avstand mellom en relativt liten mengde sterkt engasjerte
og en stor gruppe lite interesserte? Hvilke strategier vil den norske kirke velge i årene
framover; vil den vise seg mer eller mindre tolerant overfor andre trosretninger?




                                                        8
2.1.2 Innvandring

2.1.2.1 Innvandrerbefolkning 1994 - 2008




        Innvandrerbefolkningen i prosent av totalbefolkningen i Stavanger kommune

Vi merker oss – de siste 15 årene!
På snaut 15 år har andelen innvandrere til Stavanger økt fra 8 % til 14 % av befolkningen.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Vil andelen fortsette å øke i omtrent samme takt, eller vil den avta?
Hvordan finner de nye innbyggerne seg til rette i Stavanger; i arbeidsmarkedet, i møtet med
de kommunale tjenestene, med NAV, på boligmarkedet, i skolen og i dagliglivet?


2.1.2.2 Innvandring - fordeling på opprinnelsesland 2008




                                              9
Vi merker oss – de siste 15 årene!
8-10 opprinnelsesland, med Storbritannia og Polen øverst, markerer seg relativt tydelig i
totalbildet. Samtidig viser bildet – med sine over 100 opprinnelsesland – at gruppen er svært
mangfoldig.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Hvordan vil denne fordelingen utvikle seg videre?
Vil noen opprinnelsesland og regioner bli sterkere representert, mens andre går relativt, og
kanskje også absolutt, tilbake?



2.1.3 Bolig

Boligbygging




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Boligbyggingen har gått markert opp de siste 6-7 årene, med et snitt på 1000 fullførte boliger
pr. år inntil nylig. Det skjedd til tross for at andelen feltutbygging har gått ned.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Vil kommunen og de private utbyggerne måtte nedjustere sine boligprogrammer som følge av
finanskrisen? Blir det fortetning og boligbygging langs ferdselsårene og inn mot sentrum som
vil dominere totalbildet fram mot 2025? Hvor strenge blir de nye miljøkravene til boligene?
Boligstørrelse? Boligpriser?




                                              10
Byrom

Om bolig og levekår
”Geografisk opphoping av levekårsproblemer skal reduseres, og en balansert boligstruktur og
gode bomiljøer i alle bydeler vil bidra til det. En fortetting med dette som utgangspunkt, kan
bidra til å utjevne forskjellene mellom levekårssonene.”
Fra Planprogram, Kommuneplan 2010 - 2025


Om bolig og funksjoner i nærmiljøet
”De fleste behov bør dekkes i nærmiljøet; barnehage, skole, andre kommunale tjenester,
idrettsanlegg, turområder m.m. Spennende nærmiljøer gir barn, unge og voksne et rikere liv
gjennom sosial samhandling og kulturell utfoldelse.”
Fra Planprogram, Kommuneplan 2010 - 2025

Om bolig og optimal arealbruk
”I arealdelen betyr bærekraftprinsippet at den utbygde byen skal utnyttes optimalt. Det gir god
økonomi, begrenser arealbruken, effektiviserer transport og energibruk og styrker
innbyggernes tilhørighet.”
Fra Planprogram, Kommuneplan 2010 - 2025


Om bolig og kollektivtransport
”Høy befolknings- og arbeidsplasstetthet langs kollektivaksene gir mulighet for godt
kollektivtilbud og tett by med korte avstander gir muligheter for å sykle og gå. For høy
utnyttelse kan gi negativ effekt på trivsel og levekår.”
Fra Planprogram, Kommuneplan 2010 - 2025




Vi merker oss

Sammenhengen mellom investeringene i boligmassen og investeringene i byens kommunale
anlegg, næringsbygg og infrastruktur er av helt avgjørende betydning for hvordan byen
fungerer og hvilke kvaliteter den har.


Hva kan skje – de neste 15 årene?

Hvordan vil disse sammenhengene kunne ivaretas under ulike økonomiske konjunkturer og
ulike kommunale og interkommunale plan- og beslutningsstrukturer? Blir det enklere og
raskere å bevege seg mellom bolig – barnehage – skole – arbeidsplass?




                                              11
2.1.4 Barnehagetilbud




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Utbyggingen er i ferd med å nå målet om full barnehagedekning. Økningen for 1-2 åringene
har vært markert de siste årene. Kontantstøtten bidrar til å redusere etterspørselen etter plass
for de aller minste.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Hvordan vil innholdet i barnehagene utvikle seg? Vil det bli flere eller færre forskolelærere
pr. barn? Blir det vanskeligere eller lettere å rekruttere til førskoleutdanningen? Hva skjer i
barnehagene når det blir stadig flere foreldrespråk å forholde seg til? Hva må foreldrene
betale for en barnehageplass?

2.1.5 Utdanning

2.1.5.1 Elever i grunnskolen




              Kommunal grunnskole, elevtallsutvikling 1989/1990 til 2005/2006

                                               12
Vi merker oss – de siste 15 årene!
Antallet skoleelever følger utviklingen i befolkningen. Spranget fra 1997 til 1998 gjelder
innføringen av skolestart for 6-åringene.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Vil det komme en 5-års reform? Hvordan vil rekrutteringen til læreryrket utvikle seg? Blir
kapasiteten romsligere og kvaliteten for den enkelte elev bedre? Hvordan blir oppfølgingen av
barn med store lærevansker? Hvordan vil datateknologien influere på innholdet i skolen?
Hvordan blir samarbeidet mellom skole og barnevern?


2.1.5.2 Utdanningsnivå i befolkningen




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Det har blitt tydeligere og tydeligere at innholdet og kvaliteten i videregående skole plasserer
seg som en nøkkelfaktor i utdanningssamfunnet. Andelen personer med universitets- og
høyskoleutdanning har økt gjennom hele perioden.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Hvordan velger fylkeskommunen å influere på kvaliteten og stimulere elevene i
videregående? Vil vi få oppleve en metning i behovet for høyere utdanning? Hvilke
fagretninger får økt interesse blant ungdom? Hvilke fag innen norsk høyere utdanning og
forskning sakker akterut i det internasjonale kunnskapskappløpet?

Se også prosjektet ”Kampen om Kompetansen”,
http://www.bandt.no/kompetansescenarier2020




                                               13
2.1.6 Sysselsetting

2.1.6.1 Sysselsetting - totalt i Stavanger




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Andelen sysselsatte har økt betraktelig siden 2003, med en samlet økning på 6000 personer. I
høykonjunkturårene kom det relativt mange nye arbeidstakere fra utlandet. Tallene forteller
samtidig at en relativt stor gruppe er utenfor arbeidsmarkedet.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Er det grunnleggende behovet for økt bemanning i viktige offentlige og private
tjenesteoppgaver så sterkt at trenden om økt andel holder seg? Vil svake konjunkturer
redusere andelen? Vil de eldre ønske å arbeide lenger og bidra til å øke andelen?


2.1.6.2 Utviklingen i arbeidsledighet 1982-2008




                                             14
Vi merker oss – de siste 15 årene!
Arbeidsledigheten har svingt relativt kraftig, med markerte topper i første halvdel av 1990-
tallet og i etterkant av oljeprisfallet 1998/1999. Inntil nylig var ledigheten rekordlav.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Går vi inn i en dramatisk periode, med rask økning i arbeidsledigheten? Hvor lenge vil denne
nedgangen vare, og hvor dypt vil den gå før den snur? Blir samfunnet satt i en skvis, der den
økte etterspørselen etter velferdstjenester skjerper produktivitetskravene med den følge at
flere slås ut av arbeidslivet?



2.1.6.3 Utvikling i oljepris og arbeidsmarkedet, 1995-2007 – Stavangerregionen




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Utviklingen viser at det er tydelig sammenheng mellom endringer i oljepris og situasjonen i
det regionale arbeidsmarkedet. Det er også tydelige sammenhenger mellom oljepris og private
og kommunale inntekter. Ved utgangen av 2008 kan nok en gang konstateres at fallhøyden er
stor.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Hvilke grupper blir mest utsatt for å måtte gå ut og inn i aktivt arbeid i takt med de
økonomiske tidene? Hvordan vil kompetansen og kapasiteten utenom oljesektoren utvikle
seg; blir den mer eller mindre konkurransedyktig i de internasjonale markedene? Hvordan vil
utviklingen i arbeidsmarkedet influere på fordelingen av inntekt og levekår?


Se også prosjektet ”Kampen om Kompetansen”,
http://www.bandt.no/kompetansescenarier2020




                                              15
2.1.7 Inntekt

2.1.7.1 Inntekt etter husholdningstype – 2005 og 2006

                                                          Eiganes
                                Hundvåg         Tasta          og       Madla      Storhaug      Hillevåg       Hinna
                                                           Våland

Alle                 2005        404000      395000       334000      401000        283000       306000       425000
husholdninger        2006        433000      424000       355000      424000        300000       323000       452000
                     2005        201000      199000       202000      194000        203000       191000       207000
Aleneboende
                     2006        209000      210000       217000      202000        219000       201000       221000
                     2005        415000      409000       456000      422000        413000       391000       460000
Par uten barn
                     2006        450000      430000       494000      453000        453000       418000       478000

Par med barn 0- 2005             542000      571000       638000      583000        524000       525000       606000
17 år           2006             581000      606000       662000      626000        553000       558000       646000
Mor eller far        2005        280000      286000       296000      286000        262000       290000       306000
med barn 0-17
år                   2006        293000      303000       310000      310000        282000       297000       316000


Datakilder:
Inntektsopplysninger er framkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen
per 31.12. i inntektsåret


I 2008 utgjorde husholdninger med 1 person 41,9 % av alle husholdninger i Stavanger; 2
personer: 25,8 %, 3 personer: 11,8 %, 4 personer: 13.1 %, 5 personer eller flere: 7,3 %.

Vi merker oss – de siste 15 årene!
Av denne statusoversikten for 2005 og 2006 ser vi at inntektsfordelingen mellom bydelene er
mye jevnere for aleneboende og aleneforeldre enn for par, enten parene har barn eller ikke.
Par har også gjennomgående høyere inntekt pr. voksen enn alenevoksne.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Hvordan vil utviklingen i arbeidsmarkedet, og i konkurranseutsatte og skjermede bransjer,
influere på inntekt og levekår? Blir det større eller mindre inntektsforskjeller mellom
bydelene; og mellom alenevoksne og voksne i parforhold? Hvordan blir utviklingen i
økonomiske levekår for barn med alenemor eller alenefar?




                                                         16
2.1.7.2 Varekonsumindeksen




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Siden midten på 1990-tallet har varekonsumet blant stavangerfolk økt jevnt og trutt, inntil helt
nylig. Ordet kjøpefest var i ferd med å festne seg som betegnelse på situasjonen.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Ved inngangen til 2009 er det ord som bråstopp og blåmandag som peker seg ut. Er dette et
varsel om en form for metning og at veksten i varekonsumet flater ut? Eller er det en
midlertidig pusteøvelse vi står overfor, som innebærer at vi om noe tid er tilbake på det
samme vekst-i-varekonsum-sporet?


2.1.8 Eldreomsorg

2.1.8.1 Eldreomsorg i Stavanger – omfang 2008

      Stavanger kommune har om lag 1130 plasser i sykehjem, aldershjem og bofellesskap
       med heldøgns pleie og omsorg.
      24,5 % av alle over 80 år har et botilbud med heldøgns bemanning
      Ved årsskiftet 2007/2008 var tallet på dagsenterplasser 214
      Hjemmetjenesten i Stavanger yter hjemmesykepleie til om lag 2000 hjemmeboende
       brukere.
      Sammenliknet med andre store kommuner leverer Stavanger kommune pleie- og
       omsorgstjenester til en relativt stor andel av befolkningen over 80 år.
      Med befolkningsprognosen som ligger inne i dokumentet ”Omsorgstjenestene i
       Stavanger fram mot 2025” er det behov for 175 nye heldøgns tilbud for å holde
       dekningsgraden på 25 % av de eldre over 80 år.

   Kilde: Omsorgstjenestene i Stavanger fram mot 2025




                                              17
Vi merker oss
Eldreomsorgen utgjør en betydelig del av kommunens samlede virksomhet. Rundt regnet er
det i dag 3500 eldre mennesker, mange syke og hjelpeløse, som i svært stor grad er avhengige
av kapasiteten og kvaliteten i dette tilbudet. Behovet øker for hver dag.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Vil kapasiteten i tilbudet om eldreomsorg holde tritt med behovet? Blir det et verdig liv for
hjelpeløse eldre? Blir brukernes og de pårørendes opplevelse av kvalitet bedre eller dårligere?
Hvordan blir rekrutteringen til hjemmehjelpen og omsorgsinstitusjonene? Vil vi få nye
boformer for de eldste? Hvordan blir det å være aleneeldre?


2.1.8.2 Brukerne

                Pengene følger bruker – helse- og sosialkontorene bestiller
                      Kilde/sitat fra: Omsorgstjenestene i Stavanger fram mot 2025:



      Stavanger kommune ønsker at pengene skal følge bruker og innførte i 2004 en ny
       finansieringsmodell, aktivitetsbaserte inntekter (ABI), for pleie- og
       omsorgstjenestene.
      Bestiller/utførerorganiseringen og innføringen av ABI medfører at sykehjem,
       dagsentra, hjemmebaserte tjenester med hjemmesykepleie og bofellesskap for eldre
       og psykisk utviklingshemmede, avlastningsboliger og etter hvert de aller fleste
       individrettede helse- og sosialtjenestene får sine driftsmidler på grunnlag av oppdrag
       som utføres for helse og sosialkontorene som bestiller


                                  Brukerne – likeverdige partnere
                      Kilde/sitat fra: Omsorgstjenestene i Stavanger fram mot 2025:

      Det er i dag et stort forbedringspotensial når det gjelder å fokusere på brukernes
       ressurser, sikre brukermedvirkning og gi reell innflytelse i egen sak.
      Det er også et potensial i å involvere brukerne i forbedring av tjenesten.
      Når brukerne tas med som likeverdige partnere når tjenesten skal organiseres og
       utøves, viser eksempler fra andre land at det er mulig å oppnå betydelige forbedringer
       av tjenestekvalitet og reduksjon av forventningsgapet.


Vi merker oss
Mange ansatte og brukere – i Norge generelt - melder at de opplever dagens eldreomsorg som
byråkratisk, regel- og rutinestyrt, og at det ofte er for liten tid og anledning til å følge opp den
enkelte bruker. Prinsippene ovenfor synes å ta tak i disse ankepunktene.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Hvor mye penger vil følge brukerne? Vil prioriteringene i budsjettene bidra til å dekke et
økende behov, løfte kvaliteten og gi den enkelte et bedre tilpasset tilbud? Kan intensjonene
være de beste, og pengene komme på plass, men rekrutteringen, fagutdannelsen og
kompetansen bli de faktiske flaskehalsene?




                                                   18
2.1.8.3 Demografi, eldreomsorg - nasjonale forhold




         Andelen personer eldre enn 66 år i prosent av personer i alderen 20 – 66 år.


Starten på Den lange eldremarsjen:

      Norge har de siste 20 årene hatt vekst i andelen yrkesaktive aldersgrupper. Nå snur
       det, og Norge tar fatt på den lange eldremarsjen. Framover, så langt vi kan se, vil
       andelen mennesker over 60 år øke i Norge.
      Først kommer bølgen 60 + fram til 2015; da starter 70 +. Når vi befinner oss rundt
       2025 er det at 80+ for alvor setter inn.
      Hvor godt forbereder det norske samfunnet og staten seg på dette?
      Statens finansieringsevne, prioriteringer og ordninger mht. pensjoner, eldreomsorg og
       sykehustjenester til de multisyke eldste vil bety mye for innholdet i den kommunale
       eldreomsorgen.


Vi merker oss – de siste15 årene
At Norge har hatt god tid til å forberede seg på noe vi lenge har sett komme, når det gjelder
utbygging, utvikling og forberedelser til Den lange eldremarsjen.


Hva kan skje – de neste 15 årene?
Hvordan vil Den lange eldremarsjen komme til å arte seg? Klarer vi bare å holde tritt med
veksten i de grunnleggende behovene, mens samfunnet kommer til kort når det gjelder tett
oppfølging, verdige avslutninger på livet og godt samspill mellom sykehus, kommunal
omsorg, etatene, private og offentlige tilbud, familiene og de frivillige instansene? Blir de
nasjonale minstestandardene så som så, mens kvalitetsforskjellene mellom kommunenes
eldreomsorg øker?




                                               19
2.1.9 Helse

2.1.9.1 Legemeldt sykefravær




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Andelen sykefravær har stort sett vært stabil gjennom perioden.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Vil fraværsandelen stort sett forbli den samme? Blir arbeidslivet dyktigere til å forebygge
sykefravær? Hva slags sykdommer kan bli vanligere, hvilke vil det bli mindre
oppmerksomhet om? Hvordan vil utviklingen i livsstil, holdninger og ordninger influere på
sykefraværet? Blir det færre eller flere med psykiske lidelser?


2.1.9.2 Sykefraværsdagsverk




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Sykefraværet er størst i de to eldste aldersgruppene, de over 55. Kvinner i foreldre-til-små-
barn alderen har relativt høyt sykefravær. Kvinner har markert høyere fravær enn menn.

                                               20
Hva kan skje – de neste 15 årene?
Vil mennenes fravær nærme seg kvinnenes? Hvordan kan ordningene mht. fravær med syke
barn og omsorgstrengende gamle foreldre kunne utvikle seg? Vil de eldste i arbeidsstyrken bli
gjennomgående friskere og ønske å stå lengre i arbeid?


2.1.9.3 Ruskriminalitet – utvikling bydeler.




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Det registreres økende ruskriminalitet, som indikerer økende rusproblemer i befolkningen.
Mediene melder om ”krise i rusomsorgen”. Barnevernet er ofte koplet inn i saker der barn
og/eller foreldre har rusproblemer.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Blir det mer eller mindre ruskriminalitet? Hvordan vil oppfatningen om hva som er
ruskriminalitet kunne utvikle seg? Hvilke arbeidsforhold får rusomsorgen, og barnevernet
fram mot 2025? Blir det mer eller mindre attraktivt å hjelpe mennesker ut av rusavhengighet?




                                               21
2.1.10 Fritidsaktivitet

2.1.10.1 Fritidsaktiviteter – idrettsanlegg: besøkstall




  Gras- og grusbaner hadde et besøk på 738' i 1994, 649' i 2000 og en økning til 812' i 2005

Vi merker oss – de siste 15 årene!
Det er gjennomgående liten endring i besøket til idrettshallene. De store hallene står for
hovedtyngden med Stavanger Idrettshall, Tastahallen og Hetlandshallen som de største. Gras-
og grusbanene har hatt en liten vekst.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Blir folk mer eller mindre fysisk aktive i fritiden? Blir det mer eller mindre interesse for
hallene? Bidrar medienes dyrking av eliteidretten til større eller mindre interesse for amatør-
og mosjonsidrett? Blir det lagidretter eller individuelle aktiviteter som vinner popularitet?

2.1.10.2 Fritidsaktiviteter – forsamlingshus: besøkstall




Samlede besøkstall for hhv. bydelshus og fritidsklubber i Hundvåg, Tasta, Madla, Storhaug,
Hillevåg og Hinna
                                               22
Vi merker oss – de siste 15 årene!
Det er liten endring i antallet brukere av bydelshus og fritidsklubber selv om befolkningen har
økt noe. Trenden er nedadgående de seneste 15 årene.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Ser vi her effekten av at vi kan surfe på internett, etablere teknisk supre hjemmekinoer og har
mer enn nok av opplevelsestilbud rett inn i stuene? Fører dette, at folk har mindre tid å bruke
utenfor hjemmet sitt, til mindre interesse for organiserte kultur- og idrettsaktiviteter.


2.1.11 Kulturtilbud

2.1.11.1 Besøksutvikling på kinoen og teateret og samlet for museene




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Med unntak for kinoen i årene 2005 og 2006, har de store kulturinstitusjonene i Stavanger hatt
ganske konstant besøk gjennom perioden. Kulturhovedstad 2008 betraktes som en
publikumssuksess.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Hvordan vil Kulturhovedstad 2008 influere på besøket framover? Vil Bjergsted utbyggingen
appellere til nye brukere av kulturtilbudene i byen? Blir Stavanger en attraktiv kunst- og
kulturby med tilstrekkelig bred og spiss rekruttering av profesjonelle utøvere? Hvordan vil de
frie gruppene, eksempelvis filmmiljøet, og underskogen utvikle seg?




                                              23
2.1.11.2 Besøksoversikt – museer og samlinger




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Det er et rimelig bredt sammensatt tilbud av museer og samlinger, med Oljemuseet som den
største publikumsmagneten, og Rogaland Kunstmuseum som en god nr. 2.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Vil nye tilbud entre denne arenaen? Vil vi få se nærmere samarbeid mellom disse enhetene,
og at de samarbeider om å skape nye, kreative og attraktive opplevelsestilbud? Blir museene
og samlingene trukket sterkere inn i utviklingen av innholdet i skolen?


2.1.12 Kriminalitet




Voldlovbrudd. Anmeldte tilfeller etter gjerningsbydel. Voldskriminalitet omfatter forbrytelser
og forseelser mot liv, legeme og helbred, forbrytelser mot den personlige frihet, vold mot
offentlig tjenestemann og forsettlig brannstiftelse (mordbrann).

                                              24
Vi merker oss – de siste 15 årene!
Antallet voldsforbrytelser har økt svakt i perioden. Ser vi bort fra situasjonen rundt 2000, er
det tale om en ganske jevn trend. Politiet opplyser å ha for få mannskaper og være for svakt
utstyrt i møte med en stadig skarpere og godt organisert kriminalitet.


Hva kan skje – de neste 15 årene?
Vil trenden fortsette og den grovere kriminaliteten øke? Kommer stavangerfolk til å føle seg
mer eller mindre trygg ute på byen? Hvordan vil synet på de kriminelle utvikle seg; hvilke
retningslinjer og ressurssituasjon får kriminalomsorgen? Blir samarbeidet mellom politiet og
barnevernet bedre eller dårligere?



2.1.13 Transport

2.1.13.1 Størrelsen på bilparken




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Under de seneste årenes høykonjunktur har det vært en markert økning i bilparken. Nå er det
registrert rundt 50 000 personbiler i Stavanger. I andre halvdel av 2008 stupte bilsalget, og
internasjonal bilindustri står ved inngangen til 2009 i sin alvorligste krise noen gang.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Hvordan vil bilparken utvikle seg som følge av den økonomiske krisen? Vil bileierne vente
lengre med å skifte bil, mens folk uten bil vil vegre seg mer mot å kjøpe? Får vi en
avventende holdning i påvente av nye, radikalt mer miljøvennlige biler? Blir fordelene for
kollektivtrafikken så store at det blir en relativ ulempe å bruke personbilen lokalt?




                                               25
2.1.13.2 Trafikkomfang




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Trafikken på E39 har økt markert sterkere enn på de to riksveiene nevnt i tabellen. De seneste
årene har særlig utviklingen på Forus påvirket de trafikale forholdene og dels snudd
rushtrafikken ut og inn fra Stavanger sentrum. Det er vekst i antallet bussreiser.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Blir det bybane, høyfrekvensbusser, sykkel og/eller elektriske småbiler som settes inn for å
dempe klimautslippene fra lokaltrafikken? Blir det hjemmekontorer, mer bolig- og
sentrumsnære næringsbygg og knappere tilgang til jobbparkering som eliminerer
rushproblemet?


2.1.13.3 Luftfart




Vi merker oss – de siste 15 årene!
Det var en jevn vekst i lufttrafikken fram til oljeprisfallet i 1999. Reisene innenlands var først
tilbake på 99-nivå i 2007; utenlandstrafikken i 2004. I 1993 lå andelen utenlands på 25 %; i

                                                26
2008 er den økt til 36 %. Andelen chartertrafikk har endret seg lite; 4,25 % til 5,4 % i løpet av
disse 15 årene.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Står vi foran en stagnasjon i flytrafikken? Blir dette det tydeligste utslaget av den økonomiske
nedgangen som varsles; at folk og forretningsliv slakker av på langdistansereisene? Blir
reduksjonen langvarig, og blir den ytterligere forsterket av kommende miljøkrav? Er det
reisene til utlandet folk flest vil bruke som salderingspost for å redusere sine økologiske
fotavtrykk?


2.1.14 Valgdeltakelse




                              Valgdeltakelse - Kommunestyrevalg


Vi merker oss – de siste 15 årene!
Her har vi valgt å vise de lange linjene og de politiske strukturendringene. Ved siste
kommunevalg var det 40 % som ikke avga stemme, mot kun 20 % i 1967. Andelen til
Arbeiderpartiet er i samme periode halvert; FrP har kommet opp fra intet til å bli tredjestørste
parti. Høyre har befestet ledende posisjon, Venstre har tapt terreng, mens KrF, SV, RV og SP
har bemerkelsesverdig lik andel i 1967 som i 2007.

Hva kan skje – de neste 15 årene?
Kommer deltakelsen i kommunevalgene til å stabilisere seg rundt 60 %? Eller vil den synke
ytterligere? Blir det mer eller mindre interesse for å engasjere seg i partipolitikk lokalt? Blir
det instrumenter og ytringsformer av typen facebook, blogger og lignende som overtar de
politiske formidlingsprosessene? Og hvilke utslag vil det kunne få; på hva og hvem som
vinner og hva og hvem som taper i de kommunale prioriteringene?




                                                27
2.2 YTRE KREFTER

Utviklingen i lokalsamfunnet avhenger i stor grad av hva som skjer internasjonalt og på
nasjonalt plan. Her følger en samlet gjennomgang av drivkrefter og utviklingstrekk
Stavangersamfunnet deler med de andre kommunene i Norge, og med de fleste andre i
verden.

Oversikten dekker tolv ytre krefter og utfordringer:

• Klimautfordringen
• Helseutfordringen
• Nye økonomiske stormakter
• Globale flyttestrømmer
• Global økonomi
• Eldrebølge
• Sikkerhetsutfordringer
• Sentralisering
• Verdier og holdninger
• Kunnskap og teknologi
• Naturressurser
• IT og digitalkrefter




                                              28
                             KLIMAUTFORDRINGER

                                Klimautfordringene
                             blir mer og mer merkbare

   De globale klimaendringene skjer i et slikt tempo at ingen forskere ville ha trodd det
    for få år siden. Fra 2000 til 2007 steg de globale CO2-utslippene med 3,5 % pr. år.
    Eksperter betrakter økningen som katastrofal; den er over tre ganger så fort som på
    1990-tallet.
   Det er beregnet at verden trenger å kutte 50 % i klimagassutslippene innen 2050;
    herunder at den vestlige verden må kutte med 60 til 70 % for å unngå de mest
    ekstreme konsekvensene.
   Tre fjerdedeler av veksten i de globale CO2 utslippene fram mot 2030 kommer i de
    nye vekstøkonomiene.
   Risikoanalyser viser at teknologi ikke er den største utfordringen for å løse
    klimakrisen. Hovedutfordringen er at store deler av verdens befolkning ikke tar krisen
    seriøst nok.
   En spørreundersøkelse blant unge i alderen 17-24 år i 27 land: Drømmen er å få en
    god jobb og stifte familie, få er innstilt på å legge om livsstilen til tross for at de
    frykter klimakrisen. (Shell World, 12.9.2008)
   De store klimagasskildene er oppvarming, elektrisitetsproduksjon, transport,
    industriproduksjon.
   De største politiske kampene kommer til å stå om reguleringer og tiltak knyttet til
    transportsektoren og energisektoren.
   Fordelingen av CO2 utslipp fra fossile brennstoffer: Brasil, Russland, India og Kina,
    (BRIK) 33 %; EU-27 14 %, USA 24 %, resten av verden 29 %. Forhandlingssuksess
    avhenger av samarbeid mellom disse klimaansvarlige stormaktene.
   Kina starter opp to nye kullkraftverk pr. uke, og skal i løpet av 2008 ha passert USAs
    utslippsmengde.
   Det internasjonale energibyrået (IEA) ser for seg at det trengs 32 nye kjernekraftverk
    årlig de neste 40 årene dersom gjennomsnittlig temperaturstigning skal holdes under
    2,4 grader. Pr. 2008 finnes det 439 kjernekraftreaktorer i 31 land, som dekker 15 % av
    det globale strømforbruket.
   Nedsmeltingen rundt Nordpolen – og utsiktene om isfrie seilingsruter (!) - har lenge
    fått stor oppmerksomhet. Nå har forskerne også begynt å bekymre seg for muligheten
    for irreversibel smelting i Antarktis.
   Regjeringens perspektivmelding, januar 2009: Dagens produksjons- og
    forbruksmønstre fører med seg store miljøproblemer. Problemene kan bare løses ved
    at landene går sammen i et forpliktende samarbeid som fører til at verdens forbruks-
    og produksjonsmønstre legges om. Norge skal være blant pådriverne for slike
    endringer, både gjennom vår nasjonale miljøvernpolitikk og gjennom arbeidet for
    ambisiøse forpliktende og kostnadseffektive internasjonale avtaler.


                             HELSEUTFORDRINGER

                                    Livsstil fører til
                              flere og flere kronisk syke

   Kroniske sykdommer knyttet til livsstil, som diabetes, kreft og hjerte-karsykdommer
    tar hver dag livet av 96 000 mennesker verden over. Det tilsvarer 60 % av alle
                                          29
    dødsfall, og utgjør 35 millioner mennesker per år. Det er anslått av WHO at tallet vil
    stige til 41 millioner innen 2015.
   U-landene kommer raskt etter de vestlige landene; kroniske sykdommer er i ferd med
    å overta for malaria og tuberkulose som viktigste dødsårsak.
   Kroniske sykdommer vil koste nasjonene dyrt i form av tapt produktivitet i
    befolkningen.
   I den vestlige verden (OECD) har helseutgiftene de siste 15 årene vokst dobbelt så
    raskt som resten av økonomien.
   Norge er det land i verden som etter USA bruker mest penger på helse i forhold til
    befolkningen.
   Det opplyses fra OECD at medlemslandene i gjennomsnitt bruker i underkant av 2 %
    av sine helsebudsjetter på forebygging; resten går til behandling av sykdommer.
   I dag har 50 % av uføretrygdingen bakgrunn i selvforståelse og identiteter preget av
    pessimistisk fortolkning og manglende mestringsforventning. (Prof. Eivind Meland,
    BT, 24.2.09)
   Morgendagens eldre vil ha andre og mer sammensatte sykdomsmønstre enn dagens
    eldre. De vil ha større behov for individuell tilpasset pleie og omsorg.
   Selv om antall dødsfall relatert til barnesykdommer synker i utviklingslandene, er det
    fortsatt mange barn og unge som blir infisert og dør eller pådrar seg alvorlige og
    varige skader. I 2005 døde 345 000, mesteparten barn, av meslinger. Hvert år dør
    nærmere 700 000 barn av røde hunder.

    Kilder:
    Ukeavisen Mandag Morgen, Right To Play
    i Tanzania, 2007., WHO, Verdensbanken.
    Prof. Eivind Meland, BT, 24.2.09-.
    Teknologirådet, nov.2007




                       NYE ØKONOMISKE STORMAKTER

                                Utviklingen i Kina og
                              de andre nye vekstlandene
                         forandrer det politiske verdenskartet

   Brasil, Russland, India, Kina – og et 25-30 talls ikke-OECD land har vært viktigste
    drivere i de seneste årenes raske vekst i global økonomi.
   Det Internasjonale pengefondet har beregnet at ”Emerging Economies” i 2007 sto for
    44 % av den globale produksjonen.
   Vekstprognosene for 2009 for disse ligger fortsatt høyt (mellom 6 og 9 %), mens
    prognosene for de vestlige økonomiene er i ferd med å tippe i minus.
   Russland er unntaket. Her ventes det økonomisk tilbakegang, og arbeidsløsheten økte
    kraftig allerede i 2008.
   USAs løpende handelsunderskudd overfor Kina innebærer at USAs gjeld til Kina og
    Kinas valutareserver fortsetter å vokse med gigantiske beløp.
   Finanskrisen bidrar med stor sannsynlighet til å forsterke Kinas posisjon i den globale
    økonomien. Australia hevdes å legge om sin utenrikspolitiske linje i retning Asia og
    Kina. USA legger om i mer vennligsinnet retning under president Obama.



                                             30
   For mange land i den tredje verden har Kina gjennom investeringer i infrastruktur og
    på andre måter fått økt politisk innflytelse, mens USAs posisjon under president Bush
    har blitt svekket.
   De vestlige multinasjonale selskapene møter en raskt voksende konkurranse fra
    vekstselskapene i de nye økonomiske stormaktene.
   Asiatiske nasjonale selskaper med multinasjonale ambisjoner øker sine
    industriinvesteringer i afrikanske land og utfordrer de vestlige selskapene verden over.



                           GLOBALE FLYTTESTRØMMER

                                 Stadig flere ønsker å flytte
                               eller må rømme fra landet sitt


   Antallet migranter i verden - personer som flytter fra et land til et annet - er mer enn
    fordoblet i løpet av 25 år.
   I 1970 lå tallet på rundt 80 millioner; i 2005 var estimatet på 200 millioner.
   Før 1990 levde de fleste internasjonale migranter i utviklingsland; i dag lever
    majoriteten i den utviklede del av verden, og andelen her vokser.
   Innvandrerbefolkningen i Norge har bakgrunn fra over 200 forsjellige land.
   Ved inngangen til 2008 bodde det 381 000 innvandrere i Norge. I tillegg bodde det
    79 000 norskfødte med innvandrerforeldre.
   Til sammen utgjør dette nær 10 % av befolkningen. Andelen er høyest i Oslo, med 25
    %.
   SSB gikk i 2008 bort fra å bruke begrepene vestlig og ikke-vestlig bakgrunn, og
    erstatter med å gruppere etter verdensdel: Europa, Nord-Amerika og Oseania, Asia
    med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika.

    Kilder: K.Koser, 2007. IMDI, SSB, Statistiske Analyser 103




                                   GLOBAL ØKONOMI

                          Velferden til stadig flere mennesker
                         veves sammen og blir direkte avhengig
                        av utviklingen i internasjonale markeder

   Siden starten på 1990-tallet har liberaliseringen av verdenshandelen tilført
    internasjonal økonomi 1,5 milliarder nye arbeidstakere.
   Det har ført til viktige endringer av det globale produksjonsmønsteret og ført til
    omstillinger innen landene.
   Regjeringens Perspektivmelding, januar 2009: Kinas og Indias økende inntreden i
    verdenshandelen og utvidelsene av det felles arbeidsmarkedet i Europa påvirker oss på
    flere måter. Nye næringer blir utsatt for konkurranse, kravene til omstilling øker, og
    det er press i retning av økte lønnsforskjeller. Norge har høstet store gevinster på å
    delta i det internasjonale økonomiske samkvemmet. For små økonomier gir samhandel
    med andre land grunnlag for spesialisering og utnytting av nasjonale fortrinn.
                                                31
       Samtidig er den internasjonale finanskrisen et eksempel på at også negative hendelser
       raskt forplanter seg over landegrensene.
       Den globale finanskrisen har ført til bråstopp i mange vestlige forbruksvare markeder.
        Mange tar det som et tegn på en metning som kan gi svakere etterspørselsutvikling i
        flere år framover.
    USA er hardt rammet. Pr. februar 2008 har den raskt økende arbeidsledigheten
        allerede kommet opp i 8 %, som er høyeste ledighet på 25 år.
    Finanskrisen kan føre til at de ledende nasjonene blir mer proteksjonistiske, og at
        farten i globaliseringsprosessen dempes.
    Men den kan også tenkes å lede landene i retning tettere politisk samarbeid om
        internasjonale markedsreguleringer.
Uavhengig av finanskrisen er det likevel grunn til å vente fortsatt vekst i privat konsum,
særlig innenfor de nye økonomiske stormaktene, i land som Kina, India og Gulf statene.



                                          ELDREBØLGE

                                   Eldrebølgen skjerper kravet
                                  om produktivitet i arbeidslivet

      Eldrebølgen er internasjonal og fremtidsforskerne i de vestlige landene har lenge hatt
       denne demografiske faktoren på topp i sine scenariske betraktninger.
      Japan kan stå som eksponent for utviklingen. I 2050 vil 42% av befolkningen være
       over 60 år, 14% over 80.
      I Norge vil vi allerede fra 2012 merke en kraftig økning i veksten av eldre over 67 år,
       og innen 2035 blir det dobbelt så mange eldre over 80 år.
      Regjeringen skriver i sin perspektivmelding (januar 2009) at aldringen av
       befolkningen utfordrer vår samfunnsmodell.
      Det er behov for tiltak som enten begrenser offentlige utgifter eller som øker
       inntektene framover, selv med en videreføring av dagens standarder på offentlige
       velferdsordninger.
      Tiltak som sikrer en stor og produktiv arbeidsstyrke vil være det viktigste bidraget for
       å bevare og videreutvikle velferdsordningene.
      Morgendagens pleie- og omsorgstjenester vil møte brukere som er mindre beskjedne,
       stiller større krav og vil bestemme mer selv.
      Aldring kan gjøre det vanskelig å leve opp til individualistiske verdier og idealer, og
       for noen kan det resultere i depresjon og passivitet.
      Forskerne mener det er få tegn på at frivillig arbeid skal kunne avlaste
       omsorgstjenestene framover.

        Kilder: Regjeringens
        perspektivmelding, januar 2008;
        NOVA, rapport 11/05,




                                                32
                            SIKKERHETSUTFORDRINGER

                               Verden og der vi bor kan bli
                           tryggere, men det er langt fra sikkert

   Midt-Østen konflikten består, det er få tegn til optimisme blant de utenrikspolitiske
    kommentatorene.
   Fattigdom, politisk vanstyre og korrupsjon bidrar til å skape voldelige interne
    spenninger og borgerkriger i mange land over hele verden.
   Statssekretær Espen Barth Eide, 9.3.2006: ” Norge har vært utpekt som mål for Al-
    Qaida ved flere anledninger. Vi er synlige internasjonalt, blant annet i
    fredsoperasjoner og har en viktig rolle som energieksportør.”
   Og han fortsetter: ”Målet må være at terrorens ubehagelige overraskelser – i en
    uforutsigbar verden – blir færrest mulige, samt minst mulig overraskende og minst
    mulig ødeleggende om de likevel kommer.”
   Siden 1993 har tilfeller av voldskriminalitet i Norge økt fra 3,7 pr. 1000 innbygger til
    5,5 i 2007. Etter toppåret i 2002 med 5,6 har tallet stabilisert seg.
   Narkotikakriminaliteten er tredoblet i samme periode; fra 3,0 tilfeller pr. 1000
    innbyger til 9,0. Toppåret var i 2001, med 10,3.
   For all annen kriminalitet er det få endringer i omfanget i perioden 1993 til 2007.
   Andelen lovbruddsofre blant menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 år er nå like
    store. Hele 27 prosent av alle i denne aldersgruppen opplever hvert år å bli utsatt for
    minst ett tilfelle av vold, trusler om vold, tyveri eller skadeverk.
   Organisert kriminalitet med finansielle motiver er en voksende trussel på nett. ”Det vi
    ser er at antallet trojanere som Zlob og Renos fortsatt er store trusler i Norge, noe som
    også er trenden i resten av verden. Blant de ti største truslene er tre rene ondsinnede
    programmer, mens syv er såkalt potensielt uønsket programvare”. (O .T. Seierstad,
    Microsoft Norge. Nov. 2008)

    Kilder: SSB, Kriminalstatistikk, 2008, Ung.no.




                                     SENTRALISERING

                                     Sentraliseringen går
                                  sin gang og byene vokser

   Verdens byer vokser med 200 000 mennesker pr. dag. Det er litt under halvparten av
    Oslos befolkning.
   Urbaniseringen har ført til at større områder rundt byene får bymessig karakter eller
    blir oppfattet som by og forstadsområder.
   Byer som ønsker å konkurrere i den globale økonomien må åpne for innvandring, nye
    kulturer og livsstiler.
   Det er storbyregionene som vokser i Norge. Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim,
    Kristiansand og Tromsø. Ved inngangen til 2004 hadde de 46 % av den norske
    befolkningen.
   Denne sentraliseringen har pågått lenge. Studier viser at alle de seks storbyregionene i
    Norge i løpet av perioden 1970-2000 hadde en befolkningsvekst på 20 prosent eller
    mer. Veksten har relativt sett vært sterkest i Stavanger-regionen, med 50 prosent, fulgt
    av Tromsøregionen med 48 prosent og Kristiansand-regionen med 33 prosent
                                                33
       I løpet av siste året, 2008, vokste Stavanger by med 1974 personer, til 121560.
        Nabokommunene Randaberg, Sandnes og Sola økte under ett med 2400, til 95505.
       Alle disse fire kommunene hadde en vekst siste året på godt over landsgjennomsnittet.
       Hver måned bosetter 5 millioner mennesker seg i slumbyer i fattige land verden over.
        For å holde følge med denne utviklingen må man bygge 35 millioner hjem i året, eller
        ett hus i sekundet i følge FN.
       Globalt vil slumbefolkningen vokse med 27 millioner mennesker pr. år. I dag bor én
        av seks i urbane områder i slum. I 2030 vil det være én av fire og i 2050 én av tre.
       Byveksten vil i hovedsak skje i utviklingsland. Urbaniseringstakten er nå større i
        Afrika enn den noen gang har vært andre steder i verden, men er fortsatt betydelig
        også i Asia..
Kilder: Husbanken, 5.11.2008, UN Habitat, 2000, Regjeringens Storbymelding 2002-2003. SSB, 2009.




                                 VERDIER OG HOLDNINGER

                                          Det blir mer
                                  nærkontakt og spenninger
                            mellom ulike kulturer, verdier og livssyn

       Sammenliknet med holdningen til innvandrere og innvandring vi finner i andre
        europeiske land ligger opinionen i Norge på de fleste områder klart på den liberale
        eller tolerante siden av gjennomsnittet.
       Ni av ti nordmenn mener at innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som
        nordmenn.
       To av tre mener at innvandrere beriker kulturen i Norge.
       En av tre ville mislike å få en innvandrer giftet inn i familien.
       En av tre nærer også en mistanke om at innvandrere misbruker landets
        velferdsordninger og mener innvandrere utgjør en kilde til utrygghet.
       Personer med høy utdanning, alder under 67 år, bosted Akershus/Oslo og som har
        kontakt med innvandrere, er mest positive til innvandring og innvandrere.
       Befolkningen i de vestlige land, og særlig Skandinavia, er generelt skeptiske og
        bekymret for fremtiden, mens det råder en mer optimistisk holdning i fattigere deler av
        verden.
       Religion er på vei ut, miljøbevissthet og krav om mer regulering på vei inn blant
        USAs middelklasse (2008).
       I Norge viser undersøkelser for perioden 1987 – 1999 at andelen tradisjonelle
        idealister har avtatt fra 38 til 26 prosent, mens andelen moderne materialister har
        steget fra 17 til 26 prosent (O. Hellevik, 2001)
       Hellevik konkluderer: ”Kreftene som stimulerer befolkningens interesse for
        anskaffelser og forbruk, og dermed en fortsettelse av materialismetrenden, er fortsatt
        sterke.”
       Den materielle orienteringen og livsstilen er sterkest i de yngste aldersgruppene.
       Vestens materielle suksess er et forbilde for store grupper av befolkningen i den tredje
        verden.
        Kilder: Gallup International/MM, Global Policy Group/MM, O.Hellevik, 2001. Statistisk Analyse 103
        fra SSB,

                                                   34
                                  KUNNSKAP OG TEKNOLOGI

                             Ny kunnskap og teknologi vil fortsette å
                                overraske, glede og skremme oss

       Strømmen av ny kunnskap, ny teknologi, nye produkter og nye teknologi- og
        kunnskapsbaserte tjenester har de seneste årene økt i styrke.
       Dyktige lærere og ingeniører blir med stor sannsynlighet morgendagens vinnere i et
        stadig mer internasjonalt konkurrerende arbeidsmarked.
       De nye økonomiske stormaktene og ikke-vestlige vekst økonomiene satser sterkt på
        utdanning i realfag og ingeniørfag, og er raske til å ta i bruk ny teknologi og utvikle
        kommersielle løsninger.
       På den aktuelle teknologiagenden, et eksempel: Det norske Teknologirådet valgte i sitt
        rådsmøte 1.12.2008 å gå videre med følgende prosjektforslag: Pasient 2.0; Fremtidens
        skole; Norge i internettøkonomien; 50 % utslippsreduksjon i privatbilismen,
        karbonfond; syntetisk biologi; bioøkonomien; penger i fremtiden.
       Norges forskningsråd har pekt ut disse strategiske satsingsområdene: Medisin, helse
        og miljø; velferdssamfunnet – livskvalitet; marin forskning; energiforskning;
        forskning om kommunikasjonsteknologi; bioteknologi, Nordområdene – bærekraftig
        forvaltning.

Kilder: Teknologirådet, Norges forskningsråd

                                        NATURRESSURSER

                                  Mange med sterke interesser vil
                             ønsker mer kontroll over ressurser som
                             olje, gass, ferskvann, matjord og arealer

       Knapphet på energi betraktes – av et internasjonalt ekspertpanel – som en større
        trussel enn terrorfaren.
       Kampen om tilgang til naturressursene øker stormaktenes og storkapitalens interesse
        for å investere i land med relativt stor politisk risiko og interne spenninger.
        Jordbruket står for 70 % av verdens vannforbruk, industrien for 22 og husholdningene
        for 8 %.
       De store globale problemene som følge av klimaendringene vil dreie seg om
        avlingsskader, sult, vannmangel, truede kystlinjer og ødelagte bostedsområder.
       Det er beregnet at så mye som halvparten av husholdningenes og 60 % av jordbrukets
        vannforbruk sløses vekk på grunn av lekkasjer og fordamping.
       Det er ventet at vann i økende grad settes inn i samband med oppvarming og kjøling.
       Energibehovet i verden ventes å øke med 50 % fram mot 2030, og mange land vil
        kunne få alvorlige forsyningsproblemer.
       I dag dekkes 86 % av energiforbruket av fossile kilder; Olje 37 %, Kull 25 %, Gass 23
        %. Det vil ta mange år å få opp alternative energikilder som kan dekke
        etterspørselsveksten.
       Fallet i oljeprisen som følge av finanskrisen vil neppe forstyrre det mer langsiktige
        bildet og utsiktene til et tilbudsunderskudd og skjerpet rivalisering om tilgang til olje
        og gass.
       Dette vil bringe landene i Midt-Østen, Russland, nordområdene og øvrige områder i
        verden der det er eller trolig kan være drivverdige forekomster tilbake i maktposisjon.
Kilder: Kairos Future/Mandag Morgen, FN statistikk, IEA,

                                                   35
                            IT OG DIGITALKREFTER

                               Spredningen av internett
                           er starten på endringsprosesser
                        i nær sagt alle deler av samfunnslivet

   Digitalkreftene er kilde til en global kommunikasjonsrevolusjon.
   Denne revolusjonen er eller vil bli kilde til paradigmeskifter og radikale endringer på
    de fleste samfunnsområder.
   Det er anslått at nå har halvparten av verdens befolkning på 6, 5 milliarder mennesker
    mobiltelefon.
   25 % har tilgang til internett.
   PC-en er blitt allemannseie i løpet av svært kort tid.
   Internett er blitt tilgjengelig for alle.
   Bredåndet har gitt en hastighetsrevolusjon.
   Den digitale programvareutviklingen dekker stadig flere av hverdagslivets,
    arbeidslivets og kulturlivets arbeids- og funksjonsområder.
   Søkemotorene kan gi brukerne relevant informasjon på mindre enn sekundet.
   Grensene mellom de nasjonale og det internasjonale kunnskapssamfunnet er i ferd
    med å forsvinne helt.
   Kunnskap kan formidles og deles i sanntid mellom hvem som helst til og fra hvor som
    helst.
   Internett skaper nye markedsarenaer og baner vei for nye konkurranseformer, nye
    spilleregler og radikalt nye problemer som fordrer helt nye løsninger.




                                          36
Det globale skjebnefellesskapet

Økonomien og velferden: Velferden til stadig flere mennesker veves sammen og blir direkte
avhengig av utviklingen i internasjonale markeder. Framover vil utviklingen i Kina og de
andre nye vekstøkonomiene forandre det politiske verdenskartet, og kanskje også de
økonomiske rammevilkårene.

Ressursene og sikkerheten: Klimautfordringene blir mer og mer merkbare. Sentraliseringen
går sin gang. Byene vokser raskt, og noen steder ukontrollert. Mange sterke interesser vil
ønske mer kontroll over ressurser som olje, gass, ferskvann, matjord og arealer. Verden og der
vi bor kan bli tryggere, men det er langt fra sikkert.

Folkeflyttingen og kulturforskjellene: Stadig flere ønsker å flytte eller må rømme fra landet
sitt. Dermed blir det mer nærkontakt og spenninger mellom ulike kulturer, verdier og livssyn
– særlig i de vestlige landene.

IT-revolusjonen og teknologiutviklingen: Spredningen av internett er starten på
endringsprosesser i nær sagt alle deler av samfunnslivet. Ny kunnskap og teknologi vil
fortsette å overraske, glede og skremme oss.

Aldersutviklingen og produktivitetskravene: I de fleste land vil livsstil føre til flere kronisk
syke, og bidra til å redusere landenes produksjonsevne. Også eldrebølgen skjerper kravet om
produktivitet i nærings- og arbeidsliv.

Det globale skjebnefellesskapet:
Dermed er sirkelen sluttet. Vår økonomi og velferd avhenger av hvordan vi evner å
konkurrere i den internasjonale økonomien, og hvordan vi evner å ivareta våre egne og
hverandres behov for velferd og utvikling.


Sjansene for å lykkes vil i stor grad avhenge av hvordan de globale samarbeidsforholdene
utvikler seg:

• Er det håpet om bedre globalt samarbeid som vil bli styrket i årene framover?
• Vil vi få oppleve tilbakeslag og skuffelser?
• Eller blir det naturen som tar over kommandoen, ved å utsette verden for klimasjokk?




                                              37
2.3 LOKALE KREFTER

I dette scenarioarbeidet er kommunen i stor grad sammenfallende med hva vi legger i
uttrykket lokale krefter. Det første hovedpunktet nedenfor gir noen tørre fakta om kommunen.
I det andre gjengis kommunens visjon, viktige mål og organisasjonskart.

2.3.1 Stavanger – Befolkning, bydeler og politikere




Innbyggere 2008




                                            38
Valg 2007




Areal




            39
Innbyggere 2020




Innvandring (vestlig og ikke vestlig)




                                        40
Stavanger. Driftsinntekter og Driftsutgifter 2001-2007.
Kilde SSB, alle tall i 1000kr

           2001      2002      2003      2004      2005      2006      2007
Drifts-    3.819.532 4.040.846 4.248.972 4.668.780 5.119.576 5.658.058 6.194.876
Inntekter
Drifts-   3.825.635 4.137.604 4.553.570 4.780.692 4.894.242 5.474.251 5.894.646
Utgifter



Budsjetterte størrelser for årene 2008-2009:
Kilde Stavanger kommune, Rådmannen
                                   2008                                    2009
Driftsinntekter               6.024.976                           6.443.876
Driftsutgifter                6.074.482                           6.375.342




2.3.2 Stavanger kommune – Visjon, verdigrunnlag, mål og organisering

Visjon for Stavanger kommune

Sammen for en levende by                          Kommunens verdigrunnlag

Med ordet sammen vil vi vise hvordan vi           S Vi yter service
gjennom vårt interne samarbeid, ofte på tvers     T og skaper tillit.
av fag og sektorgrenser, skal arbeide for         A Vi anerkjenner
innbyggernes beste. Ordet inkluderer også         V og veileder hverandre.
samarbeid med innbyggerne og tjenstene.           A Vi tar ansvar og
                                                  N stimulerer til nytenkning
I ordet levende ser vi både utvikling,            G Vi bidrar til et arbeidsmiljø preget av glede
entusiasme og utfordringer i en fremtid vi        E engasjement
ikke alltid kjenner. Ordet levende indikerer      R og respekt.
også en organisasjon som er i stand til å leve
i konstant endring, som er løsningsorientert
og som tar utfordringene med vilje til å          Kilde: Stavanger kommune hjemmeside
lykkes.




                                                 41
Sammen for en levende by. Viktige mål

En god by å bo i                                 Mangfold og deltakelse

   -   sikre gode nærmiljø                           -   bred deltakelse i samhandlings- og
   -   fortette med kvalitet                             beslutningsprossjekter
   -   balansert byvekst                             -   styrke lokaldemokratiet og stimulere
   -   sosial integrering og utjevne levekår             til offentlig debatt
   -   tilrettelegge for god folkehelse              -   utvikle dialogen med innbyggerne
   -   et kvalitativt godt tjenestetilbud fra        -   styrke mangfoldet og sikre lik tilgang
       vugge til grav                                    til samfunnets deltakelse
   -   skape en trygg by
                                                 Kilde: Planprogram for arbeid med kommuneplan for
                                                 perioden 2010 - 2025




Stavanger kommune – Organisering


                                                     Handlekraftig organisasjon -
                                                     retningslinjer

                                                         -   Organisasjon som tilrettelegger for
                                                             en bærekraftig utvikling
                                                         -   Utvikle en tilpasningsdyktig
                                                             organisasjon
                                                         -   Utvikle kommunen som
                                                             kunnskaps- og
                                                             kompetanseorganisasjon
                                                         -   God ressursutnyttelse


                                                     Kilde: Planprogram for arbeid med kommuneplan
                                                     for perioden 2010 - 2025




       Kilde: Stavanger kommune hjemmeside




                                                42
2.4 STÅSTED – HVA KAN SKJE ?


                                             2009
                                        Uvisshetens år

   Akutt økonomisk krise – Gigantiske offentlige krisepakker – Ekstrem usikkerhet




De neste årene blir avgjørende for lang tid framover
Hva kan skje?

   Hva kan skje i verden?
    Vil den økonomiske kollapsen utløse nye handelshindringer og mer proteksjonisme?
    Eller blir krisen så alvorlig at ledende nasjoner tvinges til å styrke samarbeidet?

   Hva kan skje med Norge?
    Kan arbeidsledigheten i Norge raskt bli rekordstor, når den allerede er 8 % i USA?
    Hvor lenge kan Norge støtte seg på oljepengene før nervene begynner å melde seg?

   Hva kan skje i Stavangerregionen?
    Kan krisen utløse kreativitet, nye løsninger, omstilling og ny vekst i våre næringer?
    Eller blir den starten på en lang nedtur og bekreftelsen på at oljå ikke kunne vare evig?

   Hva kan skje med folk og dagligliv i Stavanger?
    Blir finanskrisen det som skal til for å justere livsstil og levesett i bærekraftig retning?
    Kan de økonomiske vanskene vi har i vente føre til en knekk i velferdsutviklingen?
    Eller er det i slike tider byen styrker samarbeidet sitt for innbyggernes beste?



                                               43
Globale drivkrefter
Hva kan skje?

Gjennomgangen av ytre krefter viser oss en verden som på mange måter er i ulage, men som
også rommer positive muligheter som kan gi grunnlag for håp. Her ser vi for oss fire
alternative grunnriss for hva som kan skje?

      HÅP-A: Her får vi en relativt rask stabilisering av verdensøkonomien. Digitale
       muligheter revolusjonerer samhandlingen på tvers av alle slags skiller og grenser.
       Dette skaper god dialog og gjensidig forståelse mellom ulike tenkemåter, og gir
       grunnlag for forskningssamarbeid og store, krevende teknologiprosjekter som går løs
       på klimautfordringen, helseutfordringen og matvaremangelen. Dermed styrkes
       grunnlaget for politisk og økonomisk samarbeid mellom de vestlige økonomiene, de
       nye økonomiske stormaktene og gruppen av fattige stater.
      HÅP-B: Her er det stort sett de samme prosessene som under HÅP-A; kursen
       framover er den samme. Men farten er svakere, og flere land får det tøft når det
       drøyere i nesten ti år. Norge kan være blant disse.
      SKUFFELSE: Her skrur det til. De nye og de gamle økonomiske stormaktene finner
       ikke ut av det med hverandre; interessene, normene, kodene og kulturene ble stående
       for langt fra hverandre. Eldrebølgen knekker vestlige økonomier innenfra og gjør disse
       landene mer proteksjonistiske. Den økonomiske utviklingen blir mer uforutsigbar og
       ustabil, og det skaper et ekstra dårlig klima for internasjonale klimaforhandlinger.
       Resultatene blir deretter; skuffende.
      KLIMASJOKK: Her kommer de negative klimakonsekvensene raskere på verden
       enn det selv pessimistene trodde. Konsekvensene er skremmende. Naturen herjer med
       kloden, og legger press på naturressursene, ødelegger verdier og undergraver økonomi
       og velferd. Dette skaper spenninger og nye motsetninger innen og mellom nasjoner.
       Noe må gjøres. Verdensopinionen mobiliseres via internett, drevet fram av aggressive
       multinasjonale aksjonsgrupper. FN får et sterkere mandat, og nasjonene tvinges mer
       eller mindre til å iverksette radikale klimastrategier.




                                             44
Norsk økonomi og statens situasjon
Hva kan skje?

I dagens situasjon er det vanlig å hevde at Norge er bedre stilt enn landene vi vanligvis
sammenlikner oss med. Kan dette vise seg å bli en påstand som går ut på dato? Og hva kan
skje dersom det tar tid før global økonomi tar seg inn, og vi i mellomtiden må stramme inn på
pensjonsfondlekkasjen? Her har vi satt opp tre grunnriss:

      PÅ SPORET: Norsk økonomi klarer seg over kneika; dels ved strategisk kløkt de
       kommende årene; dels ved at den globale økonomien ikke bruker for lang tid på å ta
       seg inn igjen. Oljeprisen stiger og stabiliserer seg. Det stimulerer investeringsviljen og
       bidrar til å utvikle renere og mer effektive produksjonsløsninger innen olje og gas. Det
       går likevel såpass lang tid som til rundt 2020 før den norske finansministeren kan
       avblåse den særnorske finanskrisen. Årene etter finansfiaskoen i 2008 ønsket man seg
       aldri om igjen, om man da så bort fra at de hadde blitt en nyttig lærepenge. Det norske
       overmotet var borte, og de kreative skippertakene var tilbake.
      AVSPORING: Finanskollapsen hogg seg inn i pensjonsfond utland, og i de lange,
       seige årene som fulgte fortsatte det å blø. I 2009 var hver 8.krone vi brukte over
       statsbudsjettet en oljekrone, og beløpet ble liggende i flere år framover. Den langt
       tøffere internasjonale konkurransen førte til at gårsdagens unnlatelser kom til
       overflaten. Norge er relativt svak på infrastruktur, svak på avansert kunnskap, svak på
       ingeniørkapasitet, svak på gode lærekrefter og svak på strategisk investeringskapital.
       Gjennom årene sliter landet med å få justert ned kostnadsnivået, mens forventningene
       om økt lønn og kortere arbeidstid sliter på samarbeidsmodellen. Det undergraver
       ethvert forsøk på å handle langsiktig, sy sammen tiltak på tvers av sektorer og utvikle
       enighet mellom interessegrupper. Det er kort sagt ikke mulig å stå fram som
       nasjonsbyggere. De få som har forsøkt endte raskt som hakkekyllinger for bloggernes
       spisse nebb.
      KLIMARADIKAL. Norge må følge internasjonale pålegg, og det går slett ikke så
       verst, når politikerne og folk flest kom seg over sjokket. Energinasjonen Norge tok
       noen skikkelige magedrag, og så satte skippertakene og kreativiteten inn, tuftet på
       nasjonens naturressurser, den industrielle kompetansen og et akutt behov for å finne
       nye inntektskilder for å klare overgangen til den nye velferdsstaten.


Næringsliv og inntekt i Stavangerregionen
Hva kan skje?

Nærings- og arbeidslivet i Stavangerregionen har høstet store gevinster innenfor olje- og
gassnæringen. Men det har også vært perioder med merkbare nedturer. Nå opplever vi at vi
kan stå foran nye krevende år, og det stilles spørsmål om regionen har styrke og
innovasjonskraft til å fornye seg og skape alternative inntektsmuligheter.

Her trekker vi direkte veksler på to tidligere scenarioprosjekter, det siste publisert etter at
finanskrisen 2008 var et faktum. Herfra henter vi tre grunnriss, som er nærmere beskrevet i
Stavangerregionen Næringsutvikling sitt prosjekt: Kompetansekraft 2020:

      ENERGI – VI: Varig Innovativ, som – sitat – er ”fortellingen om en livskraftig
       kompetanseregion. Til tross for virkningene av finanskrisen de første årene og en viss utflating av
       aktiviteten på norsk sokkel, greide kompetansesystemet i samspill med et progressivt, åpent, energisk
       og nyskapende næringsliv å holde regionen i tetsjiktet.”


                                                     45
      ENERGI-GE: Gjenerobringen, som – sitat – er ”fortellingen om en region som etter en lang
       og kraftig vekstperiode møter veggen. Finanskrisen og parallelt med denne en utflating og
       omstrukturering av aktiviteten i den regionale vekstdynamoen, petroleumsnæringen, kom uventa på
       næringslivet. Eller riktigere, man tenkte at det ordner seg. Det snur snart opp igjen ved hjelp av
       petroleumsindustrien slik i tidligere perioder. Framtiden skulle imidlertid bli annerledes.”
      EXIT-DG: Degraderingen, som – sitat – er ”forestillingen om at Stavangerregionen alltid
       tidligere hadde vært i stand til å håndtere omskiftelige konjunkturer, slo denne gangen ikke til. Nedturen
       var mest selvforskyldt. Den mentale beredskapen var borte da nedgangskonjunkturen slo inn med full
       tyngde. De langsiktige virkningene kom til overflaten et stykke etter 2012, da regionen måtte konstatere
       at den var i beit for nødvendig kompetanse og innovasjonsevne.”



Visjoner og handlekraft i Stavanger
Hva kan skje?

Kommuneplanen fram mot 2025 bygger på en visjon og på en underliggende forutsetning om
å holde tak i visjonen gjennom stødig politisk styring, god planlegging og kyndig
gjennomføring. Slik kan det gå, men det er ikke sikkert. Her har vi utviklet to grunnriss:

      HANDLEKRAFT: Her er det nettopp det som skjer; at det kommunale lederskapet er
       godt forankret i den lokale opinionen, og har handlekraften som skal til for å
       manøvrere stødig og fleksibelt i årene framover. Det kommer politiske stridigheter, og
       det blir perioder med svært krevende prioriteringer og misnøye. Men det rokker ikke
       ved hovedinntrykket. Stavanger integreres i samspillet på Nord-Jæren, tonen er åpen,
       energisk og nyskapende. Kommuneplanene rulles ut, den ene etter den andre i et
       gjennomført langsiktig løp som trygger befolkningens grunnleggende behov og skaper
       oppslutning om prioriteringene.
      FRUSTRASJON: Her er det degradering som preger regionen, og surner det politiske
       arbeidet ikke bare i Sandnes og de andre nabokommunene, men også i Stavanger.
       Overmotet fra storhetstiden med oljå skvises ut av lederskapet, og erstattes med
       frustrasjon og svak handlekraft. Problemene nasjonalt og virkningene ute i
       kommunene av at staten mistet gullbuksene, gjør ikke jobben lettere. Mange går lei
       politisk ansvar, og overlater skuta og det daglige presset til forvaltningen og de
       kommunale tjenestene.


Ytre drivkrefter og egen respons – kombinasjonsmuligheter:

Globale krefter
    HÅP A, B
    SKUFFELSE
    KLIMASJOKK

Norsk økonomi
    PÅ SPORET
    AVSPORING
    KLIMARADIKAL

Regionens konkurransekraft
    VARIG INNOVATIV
    GJENEROBRINGEN
    DEGRADERINGEN
                                                     46
Stavangersamfunnet
    HANDLEKRAFT
    FRUSTRASJON



Kombinasjonene i våre tre bærende scenario ideer




2.5 FREMTIDSBILDER 2025


Om grunntrekkene i de tre scenariene:
Hovedbildet – Stavangerbildet - Utviklingsbilder




                                             47
                                          PÅSPORET

                                           Helhetsbildet

     Det globale samfunnet klarer av                     Norge får en vekker, kommer seg på
   finanskrisen og styrker samarbeidet                   sporet og utvikler nye inntektskilder

Her får vi en relativt rask stabilisering av        Norsk økonomi klarer seg over kneika; dels
verdensøkonomien.                                   ved strategisk kløkt de kommende årene; dels
                                                    ved at den globale økonomien ikke bruker
Digitale muligheter revolusjonerer                  for lang tid på å ta seg inn igjen.
samhandlingen på tvers av alle slags skiller
og grenser. Dette skaper god dialog og        Oljeprisen stiger og stabiliserer seg. Det
gjensidig forståelse mellom ulike tenkemåter. stimulerer investeringsviljen og bidrar til å
                                              utvikle renere og mer effektive
Det gir grunnlag for forskningssamarbeid og produksjonsløsninger innen olje og gass.
store, krevende teknologiprosjekter som går
løs på klimautfordringen, helseutfordringen   Det går likevel såpass lang tid som til rundt
og matvaremangelen.                           2020 før den norske finansministeren kan
                                              avblåse den særnorske finanskrisen.
Dermed styrkes grunnlaget for politisk og
økonomisk samarbeid mellom de vestlige        I 2025 er det norske overmotet borte, og de
økonomiene, de nye økonomiske                 kreative skippertakene tilbake.
stormaktene og gruppen av fattige stater.

 Stavangerregionen holder tritt med sine                Stavangersamfunnet kan best beskrives
         internasjonale rivaler                              med stikkordet handlekraft

Kommunene på Nord-Jæren er en livskraftig           Det kommunale lederskapet er godt forankret
kompetanseregion. Til tross for virkningene         i den lokale opinionen, og har handlekraften
av finanskrisen de første årene og en viss          som skal til for å manøvrere stødig og
utflating av aktiviteten på norsk sokkel,           fleksibelt i årene fram mot 2025.
    - greier skoleverket, fagutdanningen og
        de høyre lærestedene i samspill med         Her er politiske stridigheter og perioder med
    - et progressivt, åpent, energisk og            svært krevende prioriteringer og åpen
        nyskapende næringsliv                       misnøye.
å holde regionen i det internasjonale tetsjiktet
innen flere bransjer og kunnskapsområder.           Men det rokker ikke ved hovedinntrykket.
                                                    Stavanger integreres i samspillet på Nord-
                                                    Jæren, tonen er åpen, energisk og
                                                    nyskapende.

Kilde:    Stavangerregionen    Næringsutvikling:    Kommuneplanene rulles ut, den ene etter den
Kompetansekraft 2020, ENERGIscenariet               andre i et gjennomført langsiktig løp som
                                                    trygger befolkningens grunnleggende behov
                                                    og skaper oppslutning om prioriteringene.




                                                   48
                                          NEDTUR

                                         Helhetsbildet

Verdensøkonomien bruker tid på å                  Norsk økonomi sporer av og det rammer
komme seg, men det svekker ikke viljen til        Ola Nordmanns velferd med full styrke
samarbeid.

Flere land får det tøft i årene fram mot 2020.    Finanskollapsen hogger seg inn i
De svake konjunkturene utløser krevende           pensjonsfond utland, og i de lange, seige
omstillinger, og Norge er blant landene som       årene som fulgte fortsatte det å blø.
blir truffet hardt.
                                                  Norge er relativt svak på infrastruktur, svak
Det er likevel et godt samarbeidsklima            på avansert kunnskap, svak på
mellom nasjonene, og god dialog og                ingeniørkapasitet, svak på gode lærekrefter
gjensidig forståelse mellom ulike tenkemåter.     og svak på strategisk investeringskapital.
Dette gir grunnlag for forskningssamarbeid
og store, krevende teknologiprosjekter som        Gjennom årene sliter landet med å få justert
går løs på klimautfordringen,                     ned kostnadsnivået, mens forventningene om
helseutfordringen og matvaremangelen.             økt lønn og kortere arbeidstid sliter på
                                                  samarbeidsmodellen.
Dermed styrkes grunnlaget for politisk og
økonomisk samarbeid mellom de vestlige            Det undergraver ethvert forsøk på å handle
økonomiene, de nye økonomiske                     langsiktig, sy sammen tiltak på tvers av
stormaktene og gruppen av fattige stater.         sektorer og utvikle enighet mellom
                                                  interessegrupper. Det er kort sagt ikke mulig
Men Norge viser seg å komme litt på utsiden       å stå fram som nasjonsbyggere.
av dette.

Stavangerregionen holder ikke tritt med           Stavangersamfunnet kan best beskrives
sine internasjonale rivaler                       med stikkordet frustrasjon

Forestillingen om at Stavangerregionen alltid     Her er det degradering som preger regionen,
tidligere hadde vært i stand til å håndtere       og surner det politiske arbeidet ikke bare i
omskiftelige konjunkturer, slår ikke til i        Sandnes og de andre nabokommunene, men
årene fram mot 2025.                              også i Stavanger.

Nedturen er mest selvforskyldt. Den mentale       Overmotet fra storhetstiden med oljå skvises
beredskapen viste seg for svak da                 ut av lederskapet, og erstattes med
nedgangskonjunkturen slo inn med full             frustrasjon og svak handlekraft.
tyngde.
                                              Problemene nasjonalt og virkningene ute i
De langsiktige virkningene kom til overflaten kommunene av at staten mistet gullbuksene,
et stykke etter 2012, da regionen måtte       gjør ikke jobben lettere.
konstatere at den var i beit for nødvendig
kompetanse og innovasjonsevne.                Mange går lei politisk ansvar, og overlater
                                              skuta og det daglige presset til forvaltningen
Kilde: Stavangerregionen Næringsutvikling:    og de kommunale tjenestene.
Kompetansekraft 2020, EXITscenariet




                                                 49
                                             KLIMASJOKK

                                              Helhetsbildet

      Naturen herjer med kloden.                         Ingen kommer fri av det internasjonale
  Klimasjokkene presser nasjonene til å                 trykket. Det betyr radikale endringer for
         samarbeide aggressivt.                                      Ola Nordmann.

Her kommer de negative konsekvensene av              Norge må følge internasjonale pålegg, og det
klimaendringene raskere på verden enn det            går slett ikke så verst, når politikerne og folk
selv pessimistene trodde.                            flest vender seg til sjokkene.

Utviklingen er skremmende. Naturen herjer            Energinasjonen Norge tok noen skikkelige
med kloden, og legger press på                       magedrag, og så satte skippertakene og
naturressursene, ødelegger verdier og                kreativiteten inn, tuftet på
undergraver økonomi og velferd. Dette                    - nasjonens naturressurser,
skaper spenninger og nye motsetninger innen              - den industrielle kompetansen og
og mellom nasjoner.                                      - et akutt behov for å finne nye
                                                             inntektskilder,
Noe må gjøres. Verdensopinionen                      for å klare overgangen til den nye
mobiliseres via internett, drevet fram av            velferdsstaten.
aggressive multinasjonale aksjonsgrupper.

FN får et sterkere mandat, og nasjonene
tvinges mer eller mindre til å iverksette
radikale klimastrategier.

    Stavangerregionen er en stund på                    Stavangersamfunnet viser handlekraft og
  defensiven, men så griper den for alvor                  leder an i det politiske klimaskiftet
         tak i klimautfordringen.
                                              Det kommunale lederskapet er godt forankret
Dette er fortellingen om en region som etter i den lokale opinionen, og har etter hvert den
en lang og kraftig vekstperiode møter nødvendige handlekraften som skal til for å
veggen.                                       finne fram til løsninger under de rådende
                                              forholdene.
Finanskrisen og problemene for den
regionale vekstdynamoen, oljå, kom uventa Her er politiske stridigheter og perioder med
på næringslivet.                              svært krevende prioriteringer, åpen misnøye
                                              og motaksjoner.
På Nord-Jæren tenkte folk flest at det ordner
seg; at det snart snur opp igjen ved hjelp av Men det rokker ikke ved hovedinntrykket.
petroleumsindustrien, slik som i tidligere Det er samspillet på Nord-Jæren som trår til;
perioder.                                     tonen er åpen, energisk og nyskapende. Det
                                              grunnleggende målet om å legge etter seg en
Framtiden skulle imidlertid bli annerledes.   bærekraftig framtid har tatt over.

Kilde: Stavangerregionen Næringsutvikling:           Kommuneplanene rulles ut, den ene mer
Kompetansekraft 2020, ENERGIscenariet                klimaradikal enn den forrige, i et
                                                     gjennomført langsiktig løp.



                                                   50
                                     PÅSPORET

                                    Stavangerbildet

   Kall gjerne fortellingen om OPPTUR for et kvalitativt bedre bysamfunn.
   Den er et typisk positivt scenario; ikke så langt unna et ønskescenario.
   Fortellingen har i seg ikke så rent lite av visjonen, ambisjonene og målene vi finner i
    det rådende kommunale planarbeidet; om en god by å bo i, mangfold og deltakelse,
    moderne kommune.
   I det store og hele er Stavanger et bedre bysamfunn i 2025 enn det var for 15 år siden.
   Miljøpolitikken er framtidsrettet og oppleves lenge som rimelig vellykket. Målene
    ”20-20-20” er ledetråder som strammes litt etter hver i enda mer ambisiøs retning.
   Næringsøkonomisk samsvarer OPPTUR med grunntrekkene i scenariet Energi 2020
    for Stavangerregionen, som ble publisert i 2006. Der fortelles det om Stavanger som et
    senter i en region preget av internasjonalt engasjement, nyskaping og et robust
    næringsliv.
   Det blir godt driv i utviklingen av fornybar, ren energi og den energimaritime norske
    kompetansen samt matprodusentene er med for fullt og klarer seg godt.
   Men fortellingen har også en rekke spenninger i seg: Den demografiske utfordringen
    presser seg på, og det må gjøres tydelige prioriteringer i de kommunale budsjettene.
   Inn mot 2025 blir klimatrusselen skarpere. Mange frustreres da kraftig over å se
    hvordan tiltakene man anså som sterke nok likevel viser seg for svake.


                                       NEDTUR

                                    Stavangerbildet

   Kall gjerne historien om NEDTUR som den lange ferden mot et kvalitativt dårligere
    bysamfunn.
   Dette er et typisk urovekkende scenario; ikke så langt unna en fortelling om forvitring
    og forfall. Det er lett å se at det har vært bedre tider i Stavanger.
   Det er fortellingen om visjoner som falmet, ambisjoner som ikke førte fram.
   Miljøpolitikken biter ikke i møte med svakere økonomiske tider, politisk ustabilitet og
    kortsiktig popularitetsfiske. Det blir for lett å skyve det hele over på ettertiden.
   Næringsøkonomisk samsvarer NEDTUR med grunntrekkene i scenariet Exit 2020 for
    Stavangerregionen, som ble publisert i 2006. Det er en fortelling om svak
    samhandlingsvilje, lite nyskapende virksomhet og om bedrifter, talenter og gründere
    som velger å forlate Stavangeregionen.
   De lokale kreftene maner til innsats for å få olje og gassindustrien til også å engasjere
    seg i andre energier og forretningsområder. Men det blir med besvergelsene. Andre
    nasjoner, ikke Norge og Stavangerregionen, blir vinnerne i uviklingen av den renere
    og fornybare energien.
   Det er mange som sliter i hverdagen sin, og prioriteringene kommunen må
    gjennomføre setter både de folkevalgte og rekrutteringen til partiene under et voldsomt
    trykk.
   Men fortellingen er ikke bare trist og lei. Mange tar hverdagen med et smil; det er
    tross alt ikke så aller verst å bo i Stavanger; man må jo se seg om, og sammenlikne.



                                           51
                                  KLIMASKIFTE

                                   Stavangerbildet

   Kall gjerne dette scenariet for et kvalitativt annerledes samfunn.
   Både internasjonalt og nasjonalt fester klimaangsten og framtidsfrykten et nakketak på
    opinionen. Det kommer stadig vekk til voldelige aksjoner rundt om i verden.
   Aksjonsgruppene samler seg bak en bred front; prester, mullaer, professorer og
    småbarnsforeldre samles på barrikadene, også i Stavanger.
   I årene rundt 2020 velger FN å benytte sanksjonslinjen, og Norge – sammen med
    mange andre vestlige land – presses til å bryte med sin konvensjonelle vekstpolitikk.
   I Stavanger bestemmer opinionen seg for at byen og Stavangerregionen skal legge seg
    i tet når det gjelder innføringen av radikale klimatiltak.
   Kommunepolitikken blir aksjonistisk; alt handler om å handle raskt. Siktemålet er å
    kunne åpne jubileumsåret 2025 med å erklære storbyområdet, politikken og
    befolkningen som en av verdens desidert ledende klimaforkjempere.
   Politikken krever drastiske omlegginger av forbruk, produksjon, hverdagsliv og
    hverdagsvaner.
   Folk slutter opp om denne politikken, selv der den med direkte tvangstiltak,
    overvåkningssystemer og reguleringer griper langt inn i den individuelle integriteten.
   Stavanger er i 2025 i ferd med å bli et helt annet samfunn.




                                          52
                            Påsporet – Nedtur – Klimaskifte

                                       Utviklingsbilder
                        Ytre krefter og Stavangersamfunnets respons


   Utfordringer, føringer,        I fortellingen om      I fortellingen om    I fortellingen om
    muligheter og trusler            PÅSPORET                NEDTUR           KLIMASKIFTE

Klimautfordringen er en        Stavanger jobber          Stavanger            Stavanger er i gang
trussel som blir så intens at  jevnt og trutt mot        befinner seg i det   med radikale tiltak
den vil presse fram ny         sine klimapolitiske       miljøpolitiske       som vil skape store
teknologi og nye løsninger.    mål. Men det er           bunnsjiktet. Byen    forandringer i
                               som innen                 gjør en god del,     lokalsamfunnet.
                               eldreomsorgen;            men er likevel på
                               folk sitter alltid        defensiven i
                               med oppfatningen          forhold til
                               at det aldri blir         behovet for å
                               gjort nok.                handle.
Helseutfordringen blir mer     Stavanger blir            Stavanger er svak    Kampen mot de
plagsom og det tvinger seg     bedre på                  på forebygging,      kroniske
fram nye holdninger og         forebygging,              sliter med for       sykdommene sys
kunnskaper som endrer livsstil moderniserer              liten kapasitet i    sammen med
og spisevaner.                 helsevesenet og er        helsevesenet og      kampen mot
                               dyktig til å              stiller bak i køen   klimatrusselen.
                               rekruttere                om de dyktigste      Innholdet i
                               helsepersonell.           helsearbeiderne.     helsetjenestene
                                                                              styrkes.
Eldrebølgen skjerper              Stavanger er rask      Det er umulig å      Det er tidens
produktivitetskravet. Det kan     på å kjøpe ustyr til   følge opp alle.      melodi at folk har
gi fart i arbeidet med å fornye   de eldre. Tid og       Pengene strekker     mer tid til
eldreomsorgen.                    omtanke for de         ikke til, og det     hverandre, også i
                                  eldste og syke blir    går ut over både     eldreomsorgen.
                                  det aldri nok av.      utstyret,            Tiltakene for å
                                                         fagkvaliteten og     honorere de
                                                         romkapasiteten.      frivillige hjelperne
                                                                              fungerer utmerket.
Sentraliseringen går sin          Infrastrukturen på     Nedturen demper      Kommunene må
gang. Byer som evner å            Nord-Jæren er god.     presset på           gjennomføre felles
samarbeide tett med omlandet,     Det er fin flyt i      infrastrukturen.     storbyplanlegging,
har de beste sjansene for å       trafikken, og de       Men det er ikke      med sterkere
utvikle infrastrukturen sin.      ledige arealene        nok til å demme      satsing på
                                  disponeres             opp for de svært     kollektivtrafikk,
                                  selvfølgelig ut fra    negative             fortetning av
                                  en samlet regional     effektene av         boligene og
                                  plan.                  svikten i            skarpere vern av
                                                         investeringene.      dyrkbar mark.
De nye vekstlandene skjerper      Stavangerregionen      Trykket fra de       Trykket fra
konkurransetrykket på             tar utfordringen,      aggressive           konkurrentene blir
bedrifter og arbeidstakere i de   og svarer med å        konkurrentene        som et puff over til
vestlige landene.                 trappe opp             blir for tøft. Det   nye produkter og

                                               53
                                  utdanningen og         avler en form for     tjenester. Trykket
                                  forskningen og         tafatthet både i      er noe mindre som
                                  styrker kvaliteten i   utdanningen og i      følge av sterk
                                  arbeidslivet.          næringslivet.         økning i
                                                                               fraktkostnadene til
                                                                               og fra Kina.
Verdier og holdninger. Mer        Når man                Åpenhet er ingen      Nysgjerrighet og
nærkontakt og spenninger          sammenlikner med       enkel sak å           toleranse er dyder
mellom ulike kulturer, verdier    andre storbyer i       praktisere i denne    av nødvendighet
og livssyn vil skape et           Norge, går             byen. Det blir lett   for å skaffe seg
tydeligere skille mellom          Stavangerområdet       tatt for kun å        ideer og løsninger
tolerante og intolerante          for å være et åpent,   være en klisjé,       fra ulike
samfunn.                          tolerant samfunn.      eller oppfattet       erfaringskilder til
                                  Folk aksepterer        som naivt.            jobben med å
                                  forskjeller.                                 legge om livsstil
                                                                               og matvaner.

Innvandringen endrer              I snitt er netto       Sammenliknet          Samlet for de siste
sammensetningen av                innvandring på         med toppåret          årene fram mot
befolkningen og av                snaut 1200 pr. år      2008 (1686) er        2025 ble snittet på
arbeidsstyrken. Tallet på         fram mot 2025.         snittet på 500 pr.    900 personer.
innvandrere kan utvikle seg       Den samsvarer          år lavt. Viktigste
svært forskjellig i årene         med høye tall i        årsaken til
framover.                         regionen som           svekkelsen er
                                  helhet.                nedgangen i det
                                                         regionale
                                                         arbeidsmarkedet.
Ny kunnskap og teknologi          Stavangerregionen      Her svikter det,    Stavanger vet å
fortsetter som i en evig strøm.   steller godt med       etter hvert som     gjøre seg nytte av
Det vil åpne nye muligheter,      barn og unge. De       nedturen tærer på   statens radikale
gi nye løsninger og avdekke       er nøkkelen til ny     forskningen og      kunnskapslinje.
nye utfordringer, for eksempel    kompetanse,            kompetansen i       Det gjelder ikke
av etisk karakter.                innovasjon, ny         grunnskolen og      bare på energi- og
                                  næringsdrift og        innen høyere        miljøsiden, men
                                  modernisering av       utdanning.          nesten i enda
                                  kommunale              Stavanger           sterkere grad når
                                  tjenester.             kommer dårlig ut    det gjelder
                                                         i det nasjonale     innovasjoner innen
                                                         budsjettracet.      offentlig
                                                                             tjenesteyting.
Internasjonal økonomi.            Konjunkturene          Den lange           Mange politiske
Parallelt med svingningene i      hjelper Norge opp      nedturen bidrar til tiltak rettes direkte
konjunkturene skjer det           på sporet, og i        å forsterke         mot produksjon og
langsiktige strukturendringer i   Stavangerområdet       avskallingen av     handel. Dermed
den globale produksjonen.         gir både oljå og       arbeidsplasser i    skapes nye
Når virksomhet skalles av er      matklyngen godt        Stavanger.          muligheter som
det behov for å komme opp         fotfeste for å satse   Ledigheten øker. regionen vet
med noe nytt som kan              langsiktig og                              hvordan den skal
opprettholde og styrke            vellykket.                                 benytte til sin
inntektsevnen i Norge.                                                       fordel.


                                                54
Kampen om kontroll med            Norge tar lærdom        Aktiviteten på        Norge demper
naturens ressurser holder liv     av finanskrisen og      norsk sokkel ble      tempoet i olje- og
i konflikter, skaper nye          spiller energikortet    aldri senere som i    gassuttaket og lar
spenninger innen og mellom        sitt klokt. Dette vet   toppåret 2009.        påviste reserver
nasjoner, bidrar til bitter       regionen å spille       Oljeindustrien        ligge i den norske
rivalisering, til politisk        på lag med, og den      var rask til å        petroleumsbanken.
usikkerhet og høy økonomisk       får bekreftet sin       trekke seg ut av      I Rogaland
risiko – for eksempel i           rolle som               byen, og det er       kompenseres dette
oljemarkedet.                     beslutningssenter       lite å se til den i   med en stadig
                                  innen norsk energi.     Stavanger i 2025.     økende produksjon
                                  Den klarer også å                             av vannkraft- og
                                  skaffe seg en                                 vindkraftenergi.
                                  nøkkelrolle innen
                                  norsk produksjon
                                  av marine
                                  matressurser.
Sikkerhet og trygghet.            Bedringen i det         Nedturen gir          Folk var lenge
Verden fortsetter å skremme       internasjonale          deler av              utrygge, slik
med sine konflikter. Også i       samarbeidsklimaet       bysamfunnet et        naturen har herjet
hverdagen vil det ofte være       har gjort sitt til å    bakgårdspreg.         de seneste årene.
grunn til å kjenne seg utrygg.    dempe folks frykt       Derfor kommer         FNs nye
                                  for de helt store       de store temaene      aksjonistiske linje
                                  konfliktene. Det        om krig og fred i     roet ned den
                                  stimulerer til          verden lett i         lammende angsten,
                                  åpenhet og              skyggen av            og fikk nasjonene
                                  toleranse, noe som      hverdagskrimmen       inn på konstruktive
                                  også reduserer          som florerer i        spor. Slik som i
                                  konfliktnivået i        deler av              Stavangerregionen.
                                  nærmiljøet.             Stavangers            Det har seget inn
                                                          underverden.          en ”samme båt
                                                                                tankegang”; folk
                                                                                tør å bry seg mer
                                                                                om hverandre.
IT og digitalkreftene vil         Kulturen i              Den økonomiske        I Stavanger
skape forandringer innen de       Stavangerregionen       nedturen er vel       utvikles og brukes
fleste samfunnsområder; i         er åpen, energisk       både årsak og         IT offensivt og for
næringslivet, i arbeidslivet og   og nyskapende.          effekt, når den       alt hva det er verdt,
i dagliglivet. Noen endringer     Stavangerfolk og        siste OECD-           til å fornye
kommer gradvis, andre vil         virksomheter er         undersøkelsen         arbeidsliv,
komme i sprang.                   raske til å ta i bruk   høsten 2024 viser     offentlige tjenester,
                                  ny teknologi og         at stavangerfolk      dagligliv og
                                  finne fram til          scorer lavt på        transport i
                                  fornuftige              modernisering.        bærekraftig
                                  anvendelser.                                  retning.




                                                55
2.6 VEIEN FRAMOVER
Kommunens befolkningsprognose og grunntrekkene i de tre scenariene

Kommunens befolkningsprognose av 2009:
• Befolkning 1.1.2009:121 610 innbyggere
• Gjennomsnittlig tilvekst pr år.: 1,3 %
• Prognose 2025: 148 700 innbygger

Økning i forhold til Kommunens kabal - 2009 til 2025:
• Oppvekst og utvikling: 5250 personer
• Arbeid og inntekt:    16000 personer
• Helse og velferd:      8000 personer

Strukturelle kjennetegn – de tre scenariene:
• PÅSPORET
    - Gjennomsnittlig tilvekst pr. år: 1,8 %
    - Befolkning 2025: 162 000
    - Rimelig god nyrekruttering til arbeid, inntekt, oppvekst og utvikling
• NEDTUR
    - Gjennomsnittlig tilvekst pr. år: 0,8 %
    - Befolkning 2025: 139 000
    - Relativt svak nyrekruttering til arbeid og inntekt, forskyvningsøkning helse og velferd
• KLIMASKIFTE
    - Gjennomsnittlig tilvekst pr. år: 1,7 %
    - Befolkning 2025: 160 000
    - Rimelig god nyrekruttering til arbeid og inntekt

Hva kan skje i Stavangersamfunnet fram mot 2025.

Oppvekst og utvikling, Arbeid og inntekt, Velferd og opplevelser – hva kan skje i våre tre
fortellinger.




                                              56
BEFOLKNING

PÅSPORET

     Befolkningstilveksten har vært sterk gjennom hele oppturen. I jubileumsåret er
      firkløveralliansen nord på Jæren ikke langt unna 300 000 innbyggere.
     Det er særlig unge familier fra EU-landene som har trukket mot Norge. De snøfattige
      vintrene på Jæren er et pluss i forhold til å skulle bosette seg i snøstrevet østpå.
     Religion engasjerer til tider voldsomt.
     Rett nok sliter kirkene med vedlikeholdet og organiseringen, men engasjementet i de
      kristne menighetene både innen og utenfor den reformerte statskirken, er styrket.
     Det samme gjelder for det sterke muslimske trossamfunnet, hvor det gjennom år har
      vært åpen strid mellom de moderate kreftene og den ortodokse kjernegruppen.
     Den katolske menigheten har for tiden den sterkeste veksten. Sikhene er få, men
      markerer seg. Humanetisk forbund holder stillingen.

NEDTUR

     Mange unge kvier seg for å stifte familie og måtte skaffe seg egen bolig. De siste
      årene har fødselstallene gått ned i Stavanger.
     Innvandringen fra utlandet går sin gang, mens utflytting av nordmenn fra Stavanger
      øker.
     Alarmklokkene har gått for lengst; Stavanger er i ferd med å forgubbes og blir tappet
      for viktige nettoskattytere.
     Religiøs tilknytning er ankerfeste for mange som sliter økonomisk. Vennskap og
      solidaritet er sterke verdier i de små trossamfunnene, og det offentlige bidrar så godt
      de kan økonomisk for å stimulere det frivillige arbeidet deres.
     Det er et spent forhold mellom religionsgruppene som sokner til de to nederste sosiale
      klassene. De norske menighetene prøver å mekle, men det blir ofte oppfattet som
      innblanding.

KLIMASKIFTE

     Økningen i transportutgiftene gjør det for dyrt å bo og drive vareproduksjon langt fra
      byene. Dette øker sentraliseringen, og Stavangerområdet er en populær region å søke
      hen til.
     Klimasjokkene har gjort sterkt inntrykk på de unge jentene. Stadig flere kvier seg for å
      sette barn til verden og de siste årene har det redusert fødselstallene. Nå snakkes det
      om å bygge ned fødeavdelingen.
     Den vanlige innvandrer er enslig mann og i sin beste alder. Det gir viktig påfyll til en
      presset kommuneøkonomi.
     Miljøfundamentalismen har tatt opp konkurransen med de tradisjonelle trosretningene.
      Det krangles om hvem som er den rettmessige forsvarer av skaperverket.
     I Humanetisk forbund er det tydelige tendenser til splittelse i en sivilrettslig og en
      økosofisk retning.




                                             57
INNVANDRING

PÅSPORET

     Gjennomsnittlig netto innvandring er 1100 personer pr. år. Mest fra EU-landene.
     I 2025 er det fortsatt innvandringen fra disse landene som utgjør hovedtyngden, samt
      at India øker. Familier fra Nederland og grenseområdet Punjab finner seg godt til rette
      i Stavanger.
     Åpenhet og toleranse er rådende idealer i det offentlige ordskiftet.
     Det føres en offensiv innvandringspolitikk for å styrke innbyggergrunnlaget og
      næringslivet i regionen.
     Næringslivet generelt og kunnskapsmiljøene på Ullandhaug spesielt har god tilgang på
      utenlandske medarbeidere.
     Både i fritiden og når det gjelder selvstendig næringsdrift holder mange innvandrere
      seg til sin egen etniske gruppe.
     Det har utviklet seg en god samarbeidskultur mellom etniske grupper i byen.

NEDTUR

     Gjennomsnittlig netto innvandring er 800 personer pr år. Innvandrerne til Stavanger
      kommer ofte fra svært prekære, utsatte situasjoner.
     Ganske mange trenger overgangstid, noen lang tid, før de er i ordinært arbeid. Det er
      få som finner første bolig på egen hånd.
     Det er til tider en spent atmosfære i det offentlige ordskiftet om innvandring. Det er
      vanlig å peke på den store avstanden mellom liv og lære når det gjelder spørsmålene
      om toleranse og inkludering.
     Klasseskillene er tydelig, og det er vanlig å dele inn i fire sosiale klasser. Innvandrere
      er overrepresentert i de to nederste klassene på skalaen.
     Den vanligste måten for personer med innvandrerbakgrunn å komme seg oppover på
      skalaen er å starte egen bedrift.. Det skjer da som oftest ved at flere innvandrere slår
      seg sammen.


KLIMASKIFTE

     Gjennomsnittlig netto innvandring er 1000 personer pr år. I slutten av perioden fram
      mot 2025 er det relativt mange miljøflyktninger.
     Det økte på da tidevannet stadig hyppigere, og stadig mer brutalt, viste kystfolkene i
      verden hva de har i vente.
     Innvandrerne kommer seg som oftest greit inn i arbeidsintensive yrker, gjerne ved at
      de får kontakt med etablerte innvandrere som loser dem inn i det lokale
      arbeidsmarkedet.
     Innvandrernes erfaringsbakgrunn er ettertraktet for å finne fram til nye
      produksjonsformer innen småindustri, landbruk og lokal handel.
     Mange av de nye matvanene, forbruksformene og levemåtene under KLIMASKIFTE
      er inspirert av innvandrerfamiliene.
     Det er få, om noen, som gjør spørsmålene om toleranse til et politisk poeng.
      Situasjonen krever åpenhet for å styrke sjansene for nyskaping som alle er så
      avhengige av.

                                              58
BOLIG

PÅSPORET

     Det er godt driv i boligbyggingen, og den holder tritt med utviklingen i behovet.
     Vi må tilbake til rett etter århundreskiftet for å finne de store feltutbyggingene.
     Det er knapt om arealer som legges ut i stort. Alt dreier seg i praksis om fortetning.
     Oppfinnsomheten er stor og trehusbyen blir et stadig mer komplett, funksjonelt og
      vakkert skue som underbygger byens identitet.
     Trehusbyen danner den visuelle og arrangementsmessige basisen for den
      internasjonale seksjonen av jubileumsfeieringen.
     Norwegian Wood begynte med noen stunt. Nå er det selve kjernen i det vitale
      arkitektmiljøet som har utviklet seg i Stavangerregionen.
     Miljøbygging er en selvfølge. Slik har det lenge vært. Kommunen har hjemmel for å
      pålegge huseiere å miljøforbedre boligen, uansett når den måtte være bygget. Det skjer
      ganske ofte og blir stort sett akseptert.

NEDTUR

     Boligbyggingen har gått som en berg- og dal bane og ført til gjennomtrekk i bransjen.
     Det er svært dyrt for flertallet unge å skaffe seg egen bolig; også mange foreldre til
      unge ektepar sliter økonomisk og har lite tilleggskapital å stille opp med.
     Det er skjult bolignød i byen. Blant de økonomisk svakeste er det vanlige at tre
      generasjoner pakker seg sammen i trange boliger.
     Kjellerleilighetene har fått sin rennesanse; det er lite å se til bardisker og badstuer i
      private hjem.
     Arkitektene sliter økonomisk og jobben deres går stort sett ut på å finne billigst mulige
      løsninger i forhold til bruksbehovet.
     Industriell prefabrikering og import av små boligmoduler fra utlandet gjør at selv
      utdannede arkitekter i mange tilfeller kun fungerer som et bestiller- og importkontor.
     Tanken om trehusbyen som et internasjonalt utstillingsvindu tas opp igjen i samband
      med byens jubileum, men tanken er mest å betrakte som nostalgi. Mange av husene er
      i forfall, og det holdt hardt å gi den en ytre ansiktsløftning høsten 2024.

KLIMASKIFTE

     Miljøbygging er en selvfølge. Slik har det lenge vært. Kommunen har hjemmel for å
      pålegge huseiere å miljøforbedre boligen, uansett når den måtte være bygget. Det skjer
      hele tiden, og fører ofte til sinte huseiere som sjelden kommer noen vei overfor
      klimainspeksjonen.
     Fortetningsprogrammet legger press på arealene og boligmassen i miljøbykjernen
      Storhaug, Eiganes og Våland.
     Ellers i tidligere Stavanger kommune og omlandet rundt er byggekriteriene for nye
      boliger at de skal ligge i maksimum 15 minutters gangavstand til hovedbussåre, bane,
      grunnskoleanlegg og omsorgssenter. Kriteriene skal gradvis introduseres og gjøres
      fullt gjeldende fra 2030.
     Kriteriespøkelset, som disse kravene blir kalt, skaper debatt om de ekstreme
      høyhustårnene som planlegges på gamle Forus Travbane. Kan de egentlig være
      miljøvennlige?
     Forbudet mot å bruke olje til oppvarming er absolutt.

                                             59
BARNEHAGER

PÅSPORET

     Det er svært god materiell standard. Stabene består av fagpersonale og
      bistandspersonale. Minstestandarden som garanteres er god, mens kvalitetsforskjellene
      som tilbys reflekteres i differensierte priser.
     Barna begynner i realiteten skolegangen som fem åringer, men det heter seg at de går i
      barnehage.
     Sensor- og overvåkningsteknologien benyttes smart og klokt. Det har bidratt til friere
      og tryggere lek.
     Det legges stor vekt på mental trening for å forebygge psykiske problemer i et
      ungdoms- og voksenliv som man vet stiller store krav til mestring og produktivitet.
     Prosjektlek er blitt eget fag med mastergrad, drevet fram av det pedagogiske
      fagmiljøet på Ullandhaug.
     Barnehagene knyttes tettere inn mot foreldre og besteforeldre. Det går et ganske synlig
      skille mellom de som har og ikke har besteforeldre i daglig nærhet. Her stiller de norsk
      etniske sterkt, mens det er store forskjeller mellom de øvrige etniske gruppene.


NEDTUR

     Det er i prinsippet full dekning i samsvar med størrelsen på årskullene. I virkeligheten
      er det store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene. De sist bygde og best utstyrte har
      ikke alltid det best kvalifiserte personale.
     Det er en tøff hverdag både for barna og de ansatte i de kommunale barnehagene. Mye
      slit, ikke fullt så mye varme.
     Nedslitte lokaler, mange av bygningene fra barnehageløftet rett etter århundreskiftet
      bærer tydelig preg av at de ble bygget under et politisk skippertak i en høykonjunktur.
     Foreldrenes betalingsevne er helt avgjørende for hva det enkelte barn blir tilbudt
      utenfor rammen av det obligatoriske.
     Gjennom flere år har det utviklet seg en praksis der private betaler ”oppå” det
      offentlige, slik at det er kommet en flora såkalte blandede tilbud. De er forskjellige fra
      barnehage til barnehage, men også forskjellige for barn i samme barnehage.

KLIMASKIFTE

     Presset på kapasiteten i barnehagene har avtatt på grunn av en svak nedgang i
      fødselshyppigheten.
     Det er full dekning, med svært god materiell standard. Stabene består av fagpersonale
      og bistandspersonale.
     Det er vanlig at personer over 67 år arbeider deltid blant 4- og 5-åringene. Det
      kombineres ofte med bringe- og hentetjenester.
     Minstestandarden som garanteres er meget god. Barnas første leveår har øverste
      prioritet innen oppvekst og utvikling.
     Barnehagene er i ferd med å utvikle seg til et økologisk ideologisk prosjekt; nesten på
      kanten av det uniformistiske. Skarpe tunger taler om indoktrinering. Tilhengerne
      svarer at ”det må til for at vi skal redde kloden”.
     Noen er også skeptiske til hva de betrakter som en macho kultur de mener å se utvikle
      seg under overflaten i naturbarnehagene.

                                              60
UTDANNING


PÅSPORET

     Skolen er høyt skattet, de ansatte kan nyte stor anseelse og rekrutteringen til læreryrket
      er god.
     Frykten for at pensjoneringsbølgen ville tappe skolen for nødvendig kompetanse, var
      vel begrunnet, og tvang politikerne til å gjennomføre en langt mer offensiv
      rekruttering.
     Pedagogikken har utviklet hva som gjerne kalles en moden bruk av interaktive
      hjelpemidler. Det gjør det mulig å skreddersy utdanningen for den enkelte elev,
      samtidig som elevene trenes i å utfylle hverandres interesser og fortrinn gjennom
      integrert prosjekt- og lagarbeid.
     Alt læremateriell er tilgjengelig i sanntid, med internasjonale sertifiseringsrutiner for
      oppdatering og kvalitetssikring.
     Lærere fra innvandrergruppene er en suksess, både innen skoleverket og i
      voksenopplæringen.
     Samarbeidet mellom yrkeslivet og skoleverket fungerer utmerket. .


NEDTUR

     Skolen er et trist skue; mye uro og gjennomsyret av spenningene i det tydeligere
      klassesamfunnet.
     Pensjoneringsbølgen og svak rekruttering til læreryrket gjennom mange år, er i ferd
      med å undergrave det offentlige skoletilbudet.
     Elevene overlates mye til seg selv og den PC-interaktive ”robotlæreren”. Det hersker
      liten tvil om at hjelpemidlene brukes i for stor grad som sparetiltak.
     På mange av skolene i Stavanger skranter vedlikeholdet.
     Det er ikke vanlig med foreldremøter. Kontakten til foreldrene går via nettet.
     Gjennom flere år bygde det seg opp en alvorlig mistillit til skoleverket. Det sies at det
      var elevene på St.Svithun som satte i gang ”det store skoleopprøret mot
      fremmedgjøringen for to år siden”. Det førte ikke til bedring av de faktiske forholdene.
     Universitetet i Stavanger har få forelesere på den globale sanntidsarenaen.

KLIMASKIFTE

     Frykten for at pensjoneringsbølgen ville tappe skolen for nødvendig kompetanse, var
      vel begrunnet, og tvang politikerne til å gjennomføre en langt mer offensiv
      rekruttering.
     Pedagogikken har utviklet hva som gjerne kalles en moden bruk av interaktive
      hjelpemidler. Det gjør det mulig å skreddersy utdanningen for den enkelte elev,
      samtidig som elevene trenes i å utfylle hverandres interesser og fortrinn gjennom
      integrert prosjekt- og lagarbeid.
     Det er mye idealisme i skolen. Læreryrket er blitt et kall for mange ungdommer, og
      det er populært å søke seg inn på de naturfaglige studieretningen. Dette forsterkes av
      den statlige prioriteringen av de miljøfilosofiske og økologiske fagene.
     Enkelte drar idealismen i fundamentalistisk retning, og på flere av skolene er det åpen
      strid innenfor lærerstaben..

                                             61
SYSSELSETTING


PÅSPORET

     Arbeidsledigheten er lav. Blant utsatte grupper, som yngre menn, har yrkesdeltakelsen
      gått markert opp.
     Kompetansen i arbeidsstyrken ligger på et høyt internasjonalt nivå, og samspillet
      mellom næringslivet, forskningen og utdanningsinstitusjonene bidrar til at det skjer en
      kontinuerlig fornyelse i de konkurranseutsatte bedriftene. Regionen er energisk.
     Omsorgstjenestene er lagt radikalt om for å kunne nyttiggjøre seg nye teknologiske
      muligheter og fristille personale til mer kontaktskapende arbeid blant syke og eldre.
      Sysselsettingen i omsorgssektoren øker fortsatt.
     Knappheten på arbeidskraft er med på å drive opp produktiviteten i den voksende
      private tjenestesektoren.
     Mange av de som tidligere arbeidet inn mot olje og gassvirksomheten er nå engasjert i
      andre forretningsområder. Produksjon, utstyrsleveranser og tjenester innen energi er
      fortsatt bærebjelken i regionens og landsdelens verdiskaping.


NEDTUR

     Grepet glapp. Da vekstimpulsene fra norsk oljevirksomhet ebbet ut, fikk regionen
      problemer med å opprettholde den samlede inntektsevnen.
     Selv om arbeidsledigheten er moderat i internasjonal målestokk rammer den de ledige
      hardt. Innen flere yrkesgrupper er lønnsevnen relativt lav.
     Bakgrunnen for svekkelsen ligger i mangelen på spisskompetent arbeidskraft. Det er
      vanlig at bedrifter legger ned eller flytter til utlandet fordi det er umulig å oppdrive
      nøkkelpersonale.
     Den lange, seige nedturen har tæret på arbeidsmoralen i store deler av yrkeslivet.
      Mange velger å trekke seg tidlig ut av yrker som politi, omsorg og utdanning.
     Det er et stort politisk stridstema at middelaldrende velger å pensjonere seg tidlig for å
      ta seg av sine gamle, syke foreldre.
     Håpet om at vindkraften skulle bli det nye gullegger er for lengst blåst bort med
      vinden.

KLIMASJOKK

     Arbeidsledigheten er lav. Folk er i ferd med å venne seg til de sterke virkemidlene
      som tas i bruk for å styre arbeidskraften i bærekraftig retning.
     Det er en sann flora av virkemidler. Økonomiske støtteordninger, skarpe
      avgiftsøkninger, plikter og påbud, milde og mindre milde henstillinger; hva som helst
      bare det bidrar til å dempe vareproduksjonen, redusere transportbehovet og stimulere
      de lokale personlige tjeneste- og opplevelsesmarkedene.
     Skraphandel og gjenbruk er vekstbransjer. Fretex har som et eksempel kjøpt ut IKEA-
      Forus og er inne i sin beste vekstperiode noensinne.
     Mangfoldet i den stadig mer internasjonale arbeidsstyrken er et sterkt kort i
      omstillingen. Desto flere språk, flere kulturelle erfaringer og flere betraktningsmåter
      desto større sjanser for innovasjon. Dette poenget ble trukket fram som koden bak
      mottoet fra den gang da: Åpen, energisk og nyskapende.

                                              62
INNTEKT

PÅSPORET

     I årene rett etter finanskrisen ble det en midlertidig inntektssvekkelse i
      Stavangerregionen som følge av uroen rundt oljeinvesteringene.
     Det ga en nyttig vekker og bidro, gjennom et intensivert samarbeid mellom
      næringslivet, myndighetene og utdanningsinstitusjonene, til å konsolidere og styrke
      kompetansen og inntektsevnen i befolkningen.
     Tross perioder med relativt svak inntektsvekst holder inntekten per innbygger seg over
      landsgjennomsnittet stort sett i hele perioden.
     Det skjer ikke store endringer i inntektsfordelingen. Knappheten på arbeidskraft gir
      lav ledighet. Yrkesdeltakelsen har økt, også blant unge menn som tidligere hadde
      problemer med å komme i normalt arbeid.
     Inntektsutviklingen i befolkningen bidrar til en rimelig god kommuneøkonomi, om vi
      ser bort fra tre-fire år med utslagene fra finanskrisen og oljefluktuasjonene.


NEDTUR

     Gjennomsnittsinntekten i befolkningen øker svakt. Spredningen i inntekt og faktiske
      levekår øker. De fattigste sakker akterut og taper kjøpekraft.
     Det hersker liten tvil om at mye av årsaken skyldes den relative svekkelsen i
      befolkningens kompetansenivå. Verken næringslivet, kommunen selv eller
      utdanningsinstitusjonene klarer å holde tritt med de fremste regionene i Norge. Det
      bidrar til å tappe regionen for talenter og høyt utdannet arbeidskraft.
     I sammenlikning med de argeste nord europeiske regionene kommer
      Stavangerregionen svært dårlig ut. Kompetansen og innovasjonsevnen i de
      konkurranseutsatte bransjene er for svak.
     Unge menn er overrepresentert i gruppen av voksne som ikke er i normalt arbeid.
     Mange eldre arbeidstakere ønsker seg tidlig ut av arbeidslivet som følge av usikkerhet
      og mangel på kompetanse i forhold til ny teknologi og nye arbeidsformer.


KLIMASKIFTE

     Utviklingen i arbeidsmarkedet preges mer og mer av de politiske tiltakene for å vri
      produksjon og forbruk i bærekraftig retning.
     Kompetanse, forskning, innovasjon og ferdigheter som rettes inn mot ny, fornybar og
      klimanøytral energi belønnes. Det samme gjelder for produksjon av mat, produksjon
      av private tjenester og kulturproduksjon.

     Det skjer ikke de store endringene i inntektsfordeling. Utslagene for folk flest kommer
      gjennom avgiftspolitikken i form av hva som har blitt dyrere, hva som har blitt
      billigere. Mens kjøpekraften består vris innholdet i kjøpekorgen.
     Arbeidsledigheten er lav, yrkesdeltakelsen har økt, og det er vanlig at eldre
      arbeidskraft trapper seg gradvis ut av arbeidsmarkedet og gjerne står lengre i jobb enn
      til fylte 70 år.




                                            63
ELDREOMSORG

PÅSPORET
   Det etableres nå nye omsorgsenheter i raskt tempo. Den materielle standarden er
     meget god.
   Kvaliteten i omsorgstjenestene er på det jevne. Det er knapt om fagutdannet personale.
     Utviklingen i det samlede behovet tilsier at det neppe noen gang vil bli nok kvalitet til
     alle.
   Et stort flertall av de eldre er i rimelig god form. Mange er ensomme og selvhjulpne,
     mange er alene og avhengig av hjelp.
   Det er vanlig å dele pensjonsårene i to: Den aktive perioden, gjerne bosatt i utlandet,
     og den utsatte perioden da det røyner på helsemessig.
   Vennetjenester blant de eldre er satt i system, med tilskudd fra kommunen.
   Eldreomsorgen er spekket med teknologi: Bruk av GPS, overvåkningsremedier,
     sensorteknologi, fjernstyring, roboter som hjelper til personlig hygiene.
     Eldreomsorgen har egen engineering avdeling for teknologi-til-person utvikling.

NEDTUR
   Klasseskiller slår ut i eldreomsorgen. Lavinntektseldre som også er aleneldre kommer
    veldig svakt ut. De har ingen mulighet til å oppnå en standard ut over
    minstestandarden.
   Mange eldre har det godt. Med differensierte egenandeler er det mulig å kjøpe seg
    ganske bra komfort, også innenfor de offentlige grunntilbudene.
   Det er stor forskjell i hvordan eldre innen ulike etniske grupper har det.
    Sosialforskerne melder her om mye skjult nød, og hjemmesykepleien kommer i mange
    tilfeller til kort.
   Det er store problemer når det gjelder tilgang på kvalifisert personale med
    internasjonal språk- og kulturforståelse
   Roboter, overvåkningsremedier, sensorteknologi og fjernstyring er vanlige virkemidler
    for å spare personale. Fallsensorene er en fattigdomsløsning. Men hva annet kan
    omsorgen gjøre for aleneeldre som ikke har tjenesten vegg i vegg, pårørende eller
    venner i nabolaget.

KLIMASKIFTE

      Det er tidsånden, blir det sagt, som har gjort at mange mener eldreomsorgen de siste
       årene har fått en mer verdig karakter. Innstillingen er mer solidarisk.
      Stavangers opplegg med omsorgsroder, og nabolokaliseringen av brukere og
       personale, vekker internasjonal nysgjerrighet.
      Det samme gjelder for vennskapsinsentivene. Gjennom ulike støtteordninger, dels en
       dose mild tvang og på andre måter stimulerer kommunen dannelsen av venneklynger
       blant de eldre.
      Boligbytte ordninger, med de ikke fullt så milde påleggene, er iverksatt for å redusere
       energibruk og transportbehov i omsorgstjenesten.
      De største sykehjemmene har nå to avdelinger; en allmennavdeling som dekker
       nærområdet og en avdeling for spesialiteter som dekker hele den eldre
       befolkningsgruppen.
      GPS, overvåkningsremedier, sensorteknologi, fjernstyring, roboter som hjelper til
       personlig hygiene er med på å lette hverdagen for eldre.


                                              64
HELSE

PÅSPORET

     Den store kampanjen forrige året, Din helse – Ditt ansvar!, ble en suksess. Folk tok
      åpenbart beskjeden, selv om den var rimelig stram i formen: Det er fedmen vi skal til
      livs, du må legge om livsstilen!
     Evalueringen tyder på at kvinnene har tatt budskapet mer alvorlig enn mennene.
      Allerede på nyåret er det registrert en tydelig nedgang i kvinnenes korttidsfravær.
     Sykehusstandarden i Stavangerregionen er god. Utstyrsparken er topp Samarbeidet
      mellom spesialistene på SUS og personalet på sykehjemmene glir greit.
     Det tok noen år å skape aksept for ordningen, men nå godtar de fleste at det er mulig å
      få gradert kvalitet i liggetiden ut fra egen betalingsvilje. Mange eldre tenker tilbake til
      forhenget på SAS-flyene.
     Nettbaserte egendiagnostikk gjennom kontakt med utenlandsk ekspertise fungerer nå
      utmerket etter flere år med vegring både fra norske leger og brukerforeningene.

NEDTUR

     Hverdagsstress og fravær for å se til syke foreldre er på vei oppover i
      fraværsstatistikken til Stavanger kommune.
     Dette samsvarer godt med utviklingen ellers i samfunnet. Er du alene, syk og gammel
      ligger du svakt an. Tilknytning til virksomme sosiale nettverk og mulighet for daglig
      kontakt med familiemedlemmer er en vesentlig forutsetning for å komme godt ut.
     Det er særlig på investeringssiden og når det gjelder utstyrsbehovet at kommunen og
      staten sliter. Ordinær drift og nødvendig vedlikehold tar det meste av budsjettene.
     For sjette året på rad har flertallet sykehjem i regionen fått varsling om at de har begått
      alvorlig avvik fra de rikspolitiske minstestandardene.
     Men her er også positive tegn: Nettbaserte egendiagnostikk gjennom kontakt med
      utenlandsk ekspertise fungerer nå utmerket etter flere år med vegring både fra norske
      leger og brukerforeningene.


KLIMASKIFTE

     Det er ikke lett å vri så kjapt om på inntrente forbruksvaner og levesett. Mange eldre
      opplever de radikale klimatiltakene som svært nedverdigende og mener vinterforbudet
      mot romtemperatur på over 20 grader går ut over helsen.
     Kommunen har et godt samarbeid med det norske FN-kontoret for klimaflyktninger.
      Gjennom 20 ukers kurset som tas før utreise får flyktningene en første grunntrening
      for arbeid i Stavanger kommune. De fleste søker seg til helse- og omsorgsyrkene.
     Nettbasert egendiagnostikk ble forrige året foreslått innført som obligatorisk ved de
      letteste indikasjonene, gruppe A og B. Det primære motivet er å redusere behovet for
      transport ved legekonsultasjoner.
     Forslaget ble sett i forlengelsen av ordningen med personlige spasermeter som ble
      innført i 2023. To ganger i året gis det fradrag på skatten for antall kilometer spasert ut
      over grunnfradraget.




                                              65
FRITIDSAKTIVITET


PÅSPORET

     Ingen andre storbyer i Norge hadde for noen år siden mindre naturareal pr innbygger
      enn Stavanger. Med samlingen under en felles politisk ledelse ble det en forandring på
      det.
     Nå i jubileumsåret er det Stavanger storbyområde som topper den nordiske rankingen,
      med flest meter tursti pr. innbygger. Turstiene og sykkelstiene på Jæren har lenge vært
      blant de mest ettertraktede mosjonsområdene i Europa.
     Lagidrettene har gått i bølgedaler, og er nå på en topp. Men det holder hardt å holde
      ishallene i drift. De sluker for mye energi, og selv om det er fjernvarme, har de
      vanskelig for å klare seg i prioriteringskampen mot oppvarmingen av sykehjemmene.
     Blå Promenade er forlenget forbi Badedammen og rustet opp langs hele sjølinjen sør
      til Strømvik. Traseen er cruiseturistenes favoritt og en vesentlig grunn til at skipene
      ligger lenger ved kai enn i de andre kystbyene.


NEDTUR

     Idretten og fritidsaktivitetene følger klasseskillene. Fattigdommen i den fjerde klassen
      virker passiviserende. Prisøkningen på mange av fritidsaktivitetene er en vesentlig
      årsak.
     Vedlikeholdet av utearealene i kommunen skranter. Det har de seneste årene utviklet
      seg mange triste vitnesbyrd om tidligere dagers optimistiske satsing. Skøytehallen er
      også i faresonen.
     Noen få eksempler illustrerer forfallet. Turstien på Kvernevik har grodd igjen, det vil
      si den delen som ikke har blitt vasket vekk av havstormene. Kystlyngen man prøvde å
      bevare ved Hålandsvatnet var det ikke mulig å redde. Det er en skam å se hvordan
      Gravhaugene i Gauselskogen ignoreres.
     Det er en trend i tiden at eliteidrettene er på retur. Det har gitt plass for en mer nøktern
      amatøridrett. Forsøket på få i gang store nostalgiske mønstringer i forbindelse med
      byens jubileum slår imidlertid ikke an.

KLIMASKIFTE

     Det drives omfattende idrett, folkemønstringer og fritidsaktiviteter. I helgene er det
      stor aktivitet med bykjernen som base.
     Torget innerst i vågen er start og endepunkt for et unikt fotgjengeranlegg. Det følger
      Blå Promenade forbi Badedammen, går langs sjølinjen rundt Storhaug og følger
      fjordkanten ned til Jåttå for så å skrå vestover, få kontakt med Sørmarka, runde
      Mosvatn, trekke seg via Eiganes, ned mot Bjergsted og inn på Blå promenade.
     Staben i kommunens avdeling for tilrettelegging og vedlikehold av utearealer,
      turveier, sykkelstier, gatetun, bydelsplasser og haller har skapt en helt ny tverrfaglig
      profesjon. Det er den som gjenskapte bevegelsen ”Spasere mer og trives bedre”.
      Genistreken var samarbeidet med UiS og forslaget om å tilby en akademisk grad i
      faget.
     Det er samme avdeling som gjennomfører tvungne åpninger av snarveier i private
      hager.

                                               66
KULTURTILBUD

PÅSPORET

     Kulturtilbudet er bredt og godt, med fremragende spisser. Bykjernen, med Torget,
      Domkirken og Kongsgård – Kulturen, Katedralen og Kunnskapen - er passerspiss i
      Kunstbyen Stavanger. Den er sentrum for kulturalliansen på Jæren og i Ryfylke
     De virksomme og kreative nettverkene som utviklet seg innenfor de etniske gruppene
      dannet etter hvert en kulturflora som i samforstand med den norske ga regionen sin
      nye internasjonale karakter.
     Det var denne forente floraen som bar markeringen av 15 års dagen for åpningen av
      Kulturhovedstad 2008; en markering som samtidig var startskuddet for oppkjøringen
      mot Bykjernens 900 års jubileum i 2025.
     Kunst- og kulturtalentene tas klokt vare på av ildsjelene i de profesjonelle kunst
      basene Bjergsted, Sandnes og Hå.
     På minussiden, som det var håp om å få dempet før jubileumsfeiringen: Den norske
      helgefylla.

NEDTUR

     Det snakkes mye om byliv, kunst og kultur, og det bygger seg opp en optimistisk
      stemning fram mot 900 års feieringen. Men det er knapt om budsjettmidler for å skape
      grunnlag for optimismen.
     Det er kunstnerne og kulturlivet vant med. Tilbudet er bredt og internasjonalt. Det
      holdes i live av lått og løye i helgene. Da er det godt å kunne kople helt av og gi seg
      ende over.
     Bjergsted holder seg så vidt over vannet. Det er det vanlige slitet med å sy sammen
      driftsbudsjettene. Ildsjelene sørger for mange gode lokale enkeltprestasjoner og
      glimrende gjestespill i anleggene.
     Stadiongryta i Jåttå fungerer godt som byens storstue. 15 års markeringen av
      Kulturhovedstad 2008 ble lagt der. Morten Abel sang Tore Tang.
     Torget er kjent, synlig og kjært. På folkemunne går det under navnet Den himmelske
      freds plass 2. Det danner en fin hovedinngang til byens velkjente matkultur.

KLIMASKIFTE

     Bykjerne og byliv står i sentrum for kulturtilbudet. Fredstårnet med det internasjonale
      konferansesenteret på Jåttå, er åndelig og geografisk fellespunkt for den regionale
      kulturalliansen i jubileumsåret.
     Det er gode tider for kunstnere og kulturarbeidere. Talentene tas godt vare på, og
      Bjergsted trekker til seg utøvere fra toppsjiktet i det globale musikermarkedet.
     Film- og teaterkulturen holder internasjonal standard. Fra en felles profesjonell
      kompetansebase gror det opp et mangfold av sjangere som gjør byen trivelig og yndet
      som reisemål.
     Flere scener har gjort det mulig å differensiere tilbudet. Forestillinger på dagtid er
      vanlig, særlig rettet mot det litt eldre publikum. Det kjøres tre sesonger på teatrene;
      scenespråket veksler mellom norsk og engelsk.
     Torget er kjent, synlig og kjært. Det danner en lun hovedinngang til byens velkjente
      matkultur.


                                             67
KRIMINALITET


PÅSPORET

     Familie vold og sjalusi vold er på retur, vinningsvold og helgefyll vold er vanlig.
     Organisert kriminalitet er et problem. Jærenpolitiet sliter med å holde tritt.
     Mange unge fra innvandrermiljøene rekrutteres til politistyrken og vaktselskapene.
     Korrupsjon innen politiet er ikke like vanlig i Norge som i en del andre europeiske
      land, men det er et snikende problem. Tilfellene som avdekkes har lite hyggelige
      tråder inn i nettverkene til internasjonal mafia.
     Det nordiske internettpolitiet ga ved inngangen til 2025 grønt lys for 2 nye stillinger til
      Stavangergruppen. Sjefen for gruppen håper hun kan slå de to sammen til én attraktiv
      lønn slik at hun kan få tak i den spisskompetansen gruppen er helt avhengig av for å
      kunne fungere effektivt.


NEDTUR

     Vold er vanlig, og den er del av et tydeligere klassedelt samfunn.
     De økonomisk velhavende har god grunn til å opptre diskret og sikre sine verdier.
      Iøynefallende rikdom trekker på seg vinningsvold.
     Aggresjonsvold er mest utbredt innen de svakest stilte gruppene. I tillegg kommer den
      overlagte volden innenfor og mellom de kriminelle miljøene.
     Den norske organiserte kriminaliteten har forgreininger til internasjonale nettverk.
      Sammensyingen startet så langt tilbake som lenge før århundreskiftet. Nå er den
      organiserte kriminaliteten kilden til nærmere 80 % av politiets arbeid.
     Publikum kan ikke være sikker på noe lenger. De stripete kattene som ikke sjelden
      dukker opp i gråsonen mellom politi og røver, er antakelig bare toppen av isfjellet.



KLIMASKIFTE

     Det er tegn til at den verste kriminaliteten er på retur i byen. Men byen er langt fra
      noen idyll.
     I opinionen kommer utryggheten som følger med kriminaliteten lett i skyggen av de
      truende naturkatastrofene som verden blir rammet av.
     Det reageres strengt på økologisk kriminalitet og brudd på energi bestemmelsene.
     Den organiserte kriminaliteten er et problem, og de sertifiserte vaktstyrkene for sikring
      av hus, hjem og personlig trygghet er sjelden i beit for oppdrag.
     Radikaliseringen av den globale klimapolitikken har bidratt til å skjerpe det
      internasjonale politisamarbeidet. Det er ennå for tidlig å si om FN er i ferd med å
      komme på offensiven også i kampen mot den grenseløse kriminaliteten.




                                              68
TRANSPORT

PÅSPORET


     Utviklingen i nordområdet, med Finnfast, Rogfast og Ryfast, er i ferd med å sette seg i
      det regionale transportbildet. Forandringene var ventet. Anleggene har dempet trykket
      på infrastrukturen sør for Stavanger.
     Sammen med dobbeltsporet langs Gandsfjorden, utviklingen av Bybanen og de
      høyfrekvente busskorrespondansene i sørområdet rangeres regionen som den mest
      funksjonelle i Norden.
     All transportplanlegging, boligutvikling og arealdisponering er nå underlagt
      koordineringsledelsene i nordområdet og sørområdet. Disse to sorterer under den
      politiske fellesledelsen for Stavangerregionen.
     Teknologien har gått miljøets vei. Batterirevolusjonen forserte utviklingen av elbilen
      og elbussen. Utskiftingen av bilparken gikk fortere enn ventet, men det er ennå et
      stykke igjen til CO2 kutt målet er nådd.

NEDTUR

     I den lange nedturen mot 2020 skrudde transporten seg helt til. Det ble som et tilløp
      uten hopp. De svakere økonomiske tidene gjorde at både staten og bompengefolket
      kom i beit for utviklingskapital. Planer ble vedtatt, prosjekter ble forsinket.
     For Ryfast gikk det helt galt. Anleggsarbeidet ble lenge stilt i bero, og de åpne sårene
      på Buøy bar i flere år vitnesbyrd om at regionen hadde sett bedre tider.
     Men politikerne klarte å slite det fram. Dobbeltsporet og busskorridorene, sammen
      med nedgangstidene, reduserte noe av trykket på infrastrukturen.
     Interessen for elbil er raskt voksende. Prisen, komforten og funksjonsevnen er nå fullt
      på høyde med de beste hybridene.
     Politikerne i Stavangerregionen sliter likevel med å innfri CO2 målene de en gang ga
      et løfte om. Det koster dyrt å bli fattigere. Også for det framtidige miljøet.

KLIMASKIFTE

     Grønt er stikkordet. Landskapet er grønt, bilparken er blitt grønn, de fremste
      gründerne, vekstbedriftene og tunge næringsaktørene tjener sine penger på grønne
      produkter.
     Kapasiteten på hovedferdselsårene er romslig. Den holder antakelig ut århundret med
      kjøremønsteret som nå er under innarbeiding.
     Bompenge tariffene favoriserer kollektivtransporten, og driver hard diskriminering av
      det som er igjen av den fossile bilparken. Veksten i varetransporten har avtatt
      betraktelig, og en stor del av de tyngre transportene legges nå over på hybride gass- og
      vinddrevne frakteskuter.
     1.1.2019 – på 100 års dagen for da Henry Ford pensjonerte seg – ble den
      internasjonale bilindustrien gitt FNs energipris. I løpet av de 10 årene siden
      finanskrisen har den skapt et kjempeløft for å nulle ut fossildrevne og introdusere
      alternativdrevne bilmodeller.
     Stimuleringstiltakene og markedskonkurransen har funger utmerket. Resultatet ruller
      overalt i verden, særlig i Stavangerregionen.


                                             69
VALGDELTAKELSE

PÅSPORET

     Det er vanlig å betrakte seg som bruker og se på de kommunale tjenestene som en
      leveranse staten har bestemt man har krav på, og som kommunene skal levere. Folk
      opplever ikke å ha del i det politiske ansvaret. Få engasjerer seg i partipolitikk.
     Partipolitikken og de folkevalgte organene slet lenge, men har lært seg å leve med de
      hurtig mobiliserbare aksjonsgruppene og deres intensive internettgerilja.
     De fremste partipolitikerne er ganske hardhudede trente typer som er vel vant med å
      være ute en vinternatt. Synlig og faktisk handlekraft gir plusspoeng i det politiske
      mentometeret.
     Det finnes ennå noen aviser som er i vanlig salg. Men de fleste leserne bruker
      massemediene på nettet, for eksempel ved å skreddersy sin egen avis basert på
      utvalget kilder som legges inn i en kontinuerlig plukkprofil.
     Oppfølgeren av NRK Rogaland dominerer den regionale TV- og Radiodekningen.



NEDTUR

     Den politiske spenningen innen den fjerde klassen synes å være i ferd med å bygge seg
      opp til et klimaks. Andelen unge arbeidsløse menn er relativt stor i denne gruppen.
     Frustrasjonen rår i velgergrunnlaget. Mange opplever at de ikke får de offentlige
      tjenestene de har krav på, eller at tjenestene de får har for dårlig kvalitet.
     Byen har stagnert. Etterslepet i vedlikeholdet av byens bygg, anlegg og infrastruktur
      tærer på folks humør. Noen spør seg om det er noen vits i å markere byens 900 år.
     Den politiske hverdagen er klassisk politisk, med tydelige rød/blå motsetninger. Det
      folkelige engasjementet har økt. Politisk organisering etter etnisk opprinnelse er
      vanlig, særlig for utenomparlamentarisk arbeid.
     Massemediene er i all hovedsak på nettet, gjennom bilde, lyd og tekster. NRK
      Rogaland dominerer den regionale TV- og Radiodekningen.


KLIMASKIFTE

     Da klimaprovokasjonen toppet seg for noen år siden, ble lokalpolitikerne konfrontert
      med et skjebnevalg: Enten trappet de opp miljøtiltakene eller så ville de bidra til å
      vippe det parlamentariske systemet utfor stupet.
     Kjemien mellom det sterke folkelige engasjementet vi ser utspille seg og de
      folkevalgte politikerne er nå god. De utfyller hverandre. Grasrotengasjementet er
      fartsholderen og de folkevalgte er operatøren i klimaskiftet.
     Det politiske engasjementet gir næring til sterke sosiale nabonettverk. Folk trener på å
      dele med hverandre for å dempe det materielle forbruket; alt fra biler til hageslanger
      og kjøkkenservice.
     De ideologiske skillelinjene går ikke lenger mellom rødt og blått. De er blitt skiftet ut
      med mørkegrønt, lysegrønt og en smule innslag av brunt.
     NRK Rogaland dominerer den regionale TV- og Radiodekningen.




                                             70
3. PERSONGALLERIET – CAMILLA OG DE

Her presenterer vi Camilla, hennes 7 slektninger og 5 kjenninger. Her gir vi navn, fødselsår,
relasjonene de har til Camilla og en kort presentasjon av hver enkelt; hvilke kjennetegn de har
i dag, og hvor i samfunnsbildet de befinner seg i 2025.

Alle personene er fiktive. Navnene er valg med bakgrunn i topp 10 i navnestatistikken for det
året de ble født. Personene er illustrert av bildekunstneren Elly Prestegård for B&T.




Hovedperson, Camilla, født 1980

2009
Bosted: Saltnes. Berggyltstien eller Piggvarveien. Enslig forsørger. Født utenlands – i Sør
Amerika. Adoptert og kom til Norge i 1983. Bodde fram til 2003 hos sine foreldre i
Trafikkgata (Storhaug). Ferdig utdannet sykepleier; arbeider ved SUS, starter i 2009 et løp for
å spesialisere seg som laborant.

2025
45 år. Mor. Tre barn, ett barnebarn. Arbeider som sjefslaborant i en privat bedrift.

Camillas sønn, Kristian, født 2005

2009
Kristian går i barnehage. Han er en kvikk, oppvakt gutt med godt humør. Far til Kristian
arbeider som rørlegger, og arbeider mye. Kristian er annenhver helg, stort sett, hos sin far. Da
er det full fart; faren er en skikkelig spilloppmaker. Faren bor rett ved Jåttåhagen VGS og den
nye fotballbanen.

                                               71
2025
20 år. Enslig far til Lukas (1 år). Moren forulykket.


Camillas bror, Bjørn, født 1968

2009
Bjørn er Camillas eldste bror; fra Camillas mors tidligere ekteskap. Bjørn var som et anker for
Camilla i hennes første år i Norge. De to er sterkt knyttet til hverandre. Bjørn har eget firma
som har gjort det bra innen 3D grafikk, med visualisering av offshoreteknologi som
spesialfelt. Han bor i Hå kommune, ikke langt fra Obrestad fyr.

2025
57 år. Bosatt i nærheten av Tasta kirke. Småbedriftseier i knallhard konkurranse.


Bjørns sønn, Martin, født 1995

2009
Martin er enebarn, og ikke så rent lite bortskjemt – slik naboene ser det. De gikk ganske lei av
den bråkete miniputt motorsykkelen som Martin herjet rundt med for noen år tilbake. Nå er
det den høye musikken, med den tunge bassen, som irriterer.

2025
30 år. Rotløs ungdomstid, levd lenge i byens rusmiljø.


Camillas kommende kjæreste, Kemal, født 1982

2009
Kemal utdanner seg til lege, i Ungarn, på siste året. Han er født og oppvokst i Tyrkia i en
muslimsk familie som flyttet til Norge i slutten av 1990-årene. Tiden skal vise at han møter
Camilla og at de to flytter sammen og bosetter seg i Camillas barndomshjem på Saltnes.

2025
43 år. I toppledelsen for det kommunale Helse- og Omsorgsnettverket.


Camillas og Kemals datter, Julie, født 2012.

Det blir tidlig klart at Julie er et teater og musikktalent. Elise kommer litt i skyggen av Julie;
også i barnehagen ble Elise stående litt på utsiden. Kemal var ikke overbegeistret for
navnevalgene Julie og Elise, men lot Camilla få det som hun ville.

2025
13 år. Et unikt kunstnertalent og storesøster i en travel familie.




                                                72
Camillas og Kemals datter, Elise, født 2017

Det blir tidlig klart at Elise er autistisk. Elise kommer lett i skyggen av Julie. Barnehagen på
Buøy har ikke fagpersonale for Elise, og hun er avhengig av kommunens øvrige tilbud for
barn med intensivoppfølgings behov. Kemal var ikke overbegeistret for navnevalgene,
verken Julie eller Elise, men lot Camilla få det som hun ville.

2025
8 år. Har autistiske trekk og er lillesøster i en travel familie


Camillas sjef i 2025, Bente, født 1968

2009
Bente er mor til et to tvillinger født i 1993. Hun er bosatt i 2 minutters gangavstand fra
Revheim Skole. Bente arbeider som doktorgradsstipendiat innen biokjemi. Hun flyttet fra
mann og Osloområdet til Stavanger i 1998, der hun startet på sin høyere utdanning.

2025
57 år. Et arbeidsjern som nå har begynt å merke hardkjøret


Lege for Camillas barnebarn, Stanislaw, født i 1972.

2009
Stanislaw kom til Stavanger Universitetssykehus under høykonjunkturen i 2007. Han er født
og oppvokst i Kraków, oppkalt etter sin svært så kulturinteresserte mors store forbilde,
multikunstneren Stanislaw Wyspianski (1869-1907). Stanislaw slår rot i Stavanger og bor nå i
ytterst mot kysten i Randaberg kommune.

2025
53 år. Spisskompetent lege – med sikker sans for forretning


Ida, kjenning av familien, født i 1988

2009
Ida bor i Vennesla, er ferdig med videregående skole og står og vipper mellom å utdanne seg
til lærer eller gå den teologiske veien. Ida, skal det vise seg, kommer til å bety mye for
Camilla og de i 2025.

2025
37 år. Utdannet teolog – hjertegod og engasjert idealist


Camillas nære kjenning, Torill, født i 1944.

2009
Torill, alltid single, er en barndomsvenninne av Camillas mor. Hun hjelper Camilla og Kemal
en del med barnepass opp gjennom årene. Har bodd litt rundt om i Stavanger og Sandnes. Har
nå funnet boligroen i leiligheten rett ved Gauselskogen.

                                                 73
2025
81 år. Inntil nylig i full vigør – nå rammet av demens


Camillas barnebarn, Lukas, (sønn av Kristian), født i 2024.

Lukas kommer til verden tidlig i 2024, men ikke uten komplikasjoner dessverre. Kristian har
det heller ikke så greit. Det første leveåret blir en vanskelig tid for Camilla og de.

2025
0-åring. Født mye for tidlig – med teknologien og nær familie på sin side


Maxhamed, fra Somalia, født i1950.

2009
Maxhamed – fra Somalia - kom til Norge via Frankrike i 1998, og ble straks ansatt i
Stavanger kommune teknisk etat. En venn av Kemals far. Maxhamed blir enkemann i 2005 og
går av med pensjon i 2011. Han lever et stille liv i en blokkleilighet ikke langt unna
Siddishallen.

2025
75 år. Problemer med hoftene – alene og avhengig av rullestol

Kemals far, født 1956.

2009
Kom til Norge på slutten av 1990-tallet. Født og oppvokst på en gård ikke langt fra Ankara i
Tyrkia. Fikk arbeid i et veksthus og bosatte seg i Stavanger. Kemals utdanning var hva det
meste etter hvert skulle dreie seg om, og Kemals legeutdannelse opplevde han som en
personlig triumf. Dør før 2025.



Persongalleriet – Tema referanser:


Torill        Eldreomsorg, Helse, Transport, Bolig
Bjørn         Sysselsetting, Inntekt, Helse, Kriminal
Martin        Helse, Kriminal, Bolig
Bente         Sysselsetting, Inntekt, Transport
Stanislaw     Sysselsetting, Inntekt, Helse, Fritidsaktiviteter, Kultur
Kemal         Helse, Eldreomsorg, Utdanning, Kultur, Sysselsetting, Inntekt, Transport
Camilla       Sysselsetting, Inntekt, Helse, Utdanning, Kultur, Transport
Ida           Eldreomsorg, Helse, Kriminalitet, Bolig, Transport
Maxhamed      Eldreomsorg, Helse, Innvandring
Kristian      Helse, Utdanning, Sysselsetting
Julie         Utdanning, Kultur
Elise         Utdanning
Lukas         Helse, Barnehage


                                              74
4. FRAMTIDSBILDER 2025




4.1 Camilla og de – tre ulike fortellinger

Her møter vi Camilla og de i våre tre ulike fortellinger? Hvordan har de det i
Stavangersamfunnet 2025?

Er det en god by å bo i for Torill på 81 år? Hvordan er situasjonen for Maxhamed i
fortellingen om NEDTUR? Hva kan vi berette om eldste datteren til Camilla og Kemal,
kunstnertalentet Julie? Får hun suksess i alle scenariene? Hva kan skje med Bjørn, som i dag
er en suksessrik gründer på Forus og som har en tøff konkurranse foran seg på vei mot 2025?

I Framtidsbilder 2025 finner du svar for alle personene, i alle tre scenariene. Du finner
sammenlikninger mellom scenariene, og du finner Camillas svar på spørsmålet om hun synes
Stavanger i 2025 er en god by å bo i – for seg og sine.




                                              75
    Camilla – travel mor, ung bestemor og sjefslaborant i krevende forretningsmiljø

Påsporet

Camilla synes Stavanger er en god by å bo i. Hun kommer seg vanligvis gjennom hverdagen
med humøret i behold. Byen og menneskene rundt henne er et sjenerøst sted å sokne til.
Det har aldri vært gitt at det skulle bli slik. Da tenker hun på sin 8 år gamle Elise, på hva som
har skjedd med Torill, og nå siste året på situasjonen for Kristian og Lukas.

Det går bra på jobben. De får skryt for produktene sine, bedriften lykkes, og Bente er en god
sjef og en god kollega.
Det er fint å ha en fortrolig å snakke ut med, så hektiske som dagene er. Den siste elbilen
hennes er et lite vidunder. Komfort over hele linjen. Ikke rart de blir sittende lenge å løse små
og store problemer.

Nedtur

Camilla er frustrert. Den tidligere så blide, spretne og travle Camilla er i ferd med å gå tom
for energi. Det er humøret og tenningen som svinner.
Ikke til å undres over. Camilla er tett innpå samfunnet hun lever i. Hun synes Stavanger og
mylderet nord på Jæren mest er å likne med en rotete, skitten bakgård.

Hun bekymrer seg for nattesøvnen til Kemal. Det er som om jobben har en klo i ham. Det
gjør ikke situasjonen bedre at Bjørn hele tiden maser om hva kommunen burde være i stand til
å tilby Martin.
Lyspunktet er Lukas. Legen sa nylig at han er over i en ny fase, og hun engster seg ikke like
mye som i starten. Det er trist avdelingen ikke har råd til å skifte ut de utdaterte apparatene.

Klimaskifte

Camilla synes mer går deres vei nå. Elise og Lukas får             Når meiningsløysa ropar
tryggheten og den profesjonelle hjelpen de er så avhengige av.     Bak dei siste blånar
                                                                   I di brannsvidde sjel,
Julie tar alle med storm, samtidig som hun har roen. Kristian      Då skal du stanse og lyde
er igjen den skøyeren de kjenner ham som.                          Då skal du lyde vel!
                                                                   Gjev du meiningsløysa meining
Den nye produktloven ble som en vitamininnsprøyting for            og formløysa form,
bedriften hennes. Løsningene de kom fram til sammen med            då har du tenkt ein tanke,
                                                                   då har du stilt ein storm.
biokjemikerne og den molekylære ekspertisen på Ullandhaug
sitter som et skudd.

Hun viste Kemal et dikt av Ragnvald Skrede, en kveld de satt
og pratet, og Kemal nevnte at nå falt endelig bitene på plass i
hjemmehjelptjenesten.


                                               76
                                         Kemal
              I toppledelsen for det kommunale Helse- og Omsorgsnettverket.


Påsporet

      Kemal arbeider hardt, og er kjent for å gå i spissen for nye, konstruktive løsninger.
       Han trives med det krevende ansvaret og er gjerne i godt humør på jobben.
      Det er omsorgen for de eldre over 80 år mye nå dreier seg om. Stavanger har et godt
       tilbud, utstyrsparken og sengeplassene holder god standard, og de seneste årene har
       også rekrutteringen av fagpersonale fra utlandet gått greit.
      Men som Kemal ofte tenker, ekte omsorg blir det aldri nok av.
      Kuvøsebarnet Lukas, Camillas barnebarn, kom seg gjennom krisen. Kemal har ikke
       bare godt å si om samarbeidet med SUS, men Stanislaw og teamet hans står det all
       mulig respekt av. De er helt i verdensklasse.

Nedtur

      Kemal arbeider lange dager. Ansvaret har begynt å plage ham. Det er aldri opphold i
       maset, og de siste årene har plageåndene ”68-erne” stukket seg fram så snart han viser
       seg på sykehjemmene.
      De er noen ekle formalister mange av dem; kommer stadig sutrende med at de hadde
       det så meget bedre før og at de forlanger å bli tatt personlig hensyn til – slik de
       formulerer det.
      Mange av dem står i grell kontrast til hva Torill må finne seg i; for ikke å snakke om
       hvordan Maxhamed har det.
      Det er de tilfellene som virkelig sliter. Camilla er bekymret for nattesøvnen til Kemal.
       Han har ikke det samme humøret på jobben lenger.


Klimaskifte

      Kemal har grunn til å være fornøyd, etter flere års kreativt utviklingsarbeid. Nå er den
       nye modellen for transportoptimalisert hjemmehjelptjeneste på plass.
      Det holdt hardt en stund, og politikerne måtte vise muskler og stå oppreist i stormen
       for å få gjennom flytteparagrafen. Den kan pålegge ansatte i hjemmehjelpen å være
       bosatt i samme eller tilgrensende rode som sin brukergruppe.
      I starten var det et himla bråk om ordningen, men det ga seg etter hvert. Noen løste det
       ved å bytte jobbsted med hverandre, andre fant ut at det faktisk ikke var så ille.
      Sist Kemal besøkte Torill traff han også hennes greskfødte nevropleier. Godt å se at
       Toril nå er i trygge og kyndige omgivelser. Er det noen som fortjener det, er det henne.



                                              77
                     Kristian - enslig far til Lukas– moren forulykket


Kristian ble sist høst kastet inn i en menneskelig tragedie. Den gravide kjæresten til Kristian
døde i forbindelse med en utforkjøring, med den følge at Lukas ble for tidlig født og tatt under
intensivbehandling. Han var lenge kuvøsebarn, men er nå utenfor livsfare.


Påsporet

Lukas blir tatt hånd om på beste måte. Han er pasient ved annekset for kuvøsebarn som er
bygd opp ved SUS. Annekset er nasjonalsenter og har spesialisert seg, i samarbeid med to
utstyrsprodusenter på Jæren, innen feltet kuvøsebarnradiologi. Stanislaw er faglig overhode
for teamet.

Kristian er tilbake i lære ved det maritime utviklingssenteret i Dusavik. Han har allerede fått
tilsagn om å bli med på en grunnboringsjobb i havet ut for Singapore. Camilla har sagt at hun
kan følge opp Lukas mens han er borte.


Nedtur

Kristian har problemer med å komme til hektene. Før ulykken mente han å ligge an til en
jobbmulighet som passet for ham, men den forsvant. Det var lite annet å gå til på kort sikt.
Dessuten følte han at det var behov for ham på sykehuset, og det ble til at han vanket mye der.

Stanislaw følger opp Lukas, men mener innerst inne at han burde vært overført til
kuvøsebarnsenteret i Trondheim. De har siste nytt av det utstyret som vil kunne bringe Lukas
bedre i gang med livet sitt.


Klimaskifte

Lukas blir tatt hånd om på beste måte. Han er pasient ved annekset for kuvøsebarn som er
bygd opp ved SUS. Annekset er nasjonalsenter og har spesialisert seg, i samarbeid med to
utstyrsprodusenter på Jæren, innen feltet kuvøsebarnradiologi. Stanislaw er faglig overhode
for teamet.

Kristian og Camilla skifter på å følge opp Lukas. Det gir Kristian muligheten til å starte opp
igjen utdanningen etter et års avbrudd. Han velger en akademisk vei videre og starter på
biofag. Kristian håper en gang å kunne jobbe i det prestisjetunge matforskningsmiljøet i
Mekjarvik.


                                               78
              Bjørn – far til Martin – småbedriftseier i knallhard konkurranse

Påsporet

Det har de siste årene gått på helsa løs for Bjørn å følge med i produktkappløpet. Det blir
seige våkenetter for å pønske ut hvordan han kan skreddersy sine leveranser til stadig nye
kravspesifikasjoner.

Men det går på et vis, selv om han er alene om de vanskeligste løsningene. Skryt vanker det
også til tider, og det hjelper godt.

Martin har fått seg hybel, men Bjørn er klar over at det er mye som likevel mangler. Det vil ta
tid for Martin å komme på sporet av et trygt liv. Bjørn er takknemlig for at Ida støtter opp.

Camilla er ergelig på Bjørns antydninger om at Kemal burde klare å få Martin fram i terapeut
køen.

Nedtur

Konkurransen ble for tøff. Det hadde hanglet og gått lenge. Flere av hans tidligere kunder på
Forus har allerede kastet inn håndkledet. Nå var løpet kjørt for Bjørn også. Konkurs etter alle
disse årene ble et bittert nederlag.

Martin er som en stor skygge i Bjørns sinn. Turen til anstaltene og møtene og samtalene på
innsiden av murene er såre opplevelser. Unge motløse mennesker stuet sammen i nedslitte
lokaler.

Bjørn har vært på Kemal flere ganger, særlig om den nedverdigende måten lokale instanser er
gitt anledning til å benytte Martin og andre i samme situasjon for å få ryddet langs veiene og
på badeplassene. Det er en skam for alle.


Klimaskifte

Produktet Bjørn en gang var så stolt av å introdusere i markedet, ble regelrett skvist ut av
handelen forrige året. Det innfridde ikke kravene i den nye produktloven, og Bjørn klarte ikke
å stable risikokapital på beina for å satse alternativt.

Bjørn søkte om tilskudd, og slet seg gjennom alt digitalarbeidet for å få tilgang til klimapott-
midlene. Det ble en skikkelig nedtur da han fikk avslag, og de i tillegg hang på den rene
sjikanen om hans sjanser for å lykkes med ideen sin.

Da går det heldigvis litt bedre for Martin. Bjørn fikk nytt håp da han kom med i
fornminneprosjektet på Hundvåg. Et fint tiltak med god stemning og det hele.
                                               79
                 Stanislaw – spisskompetent lege – med sans for forretning

Påsporet

Stanislaw har aldri angret på at han flyttet til Norge. Nå gjør han det bra i to leire; som
fagoverhode på sykehuset og som deleier i suksessbedriften KIDCoilingEquipment, dannet
med basis i hans patent.

Stanislaw bærer på en hemmelig drøm om å vinne klassen ”Leger over 50” i det store
jubileumsløpet som skal følge turstianlegget rundt Hafrsfjord i slutten av august.

Siden nyttår har han løpt traseen 37 ganger og mener nå, med den digitalt baserte
optimaliseringen av kosthold og treningsmengde, å ha funnet vinneroppskriften.

Han har truffet Bente i trimløypa ute ved Kvernevik noen ganger og slått av en prat. Han lurer
litt på hva slags type hun er.

Nedtur

Dyktige barneleger vil det alltid være behov for. Og Stanislaw er dyktig, ingen tvil om det.
Som radiolog, teknisk briljant og fingernem til det ytterste har han nå preget utviklingen på
sin avdeling ved SUS i tett innpå 15 år. Han er høvdingen.

Stanislaw reddet Lukas og var direkte årsak til at han kom i gang med livet sitt. Camilla er
ham dypt takknemlig, og har bare godt å si om ham, selv om hun vet han til tider kan være en
ganske knapp og kjølig type.

Stanislaw irriterer seg over budsjettkrisen, og skulle gjerne hatt samme siste nytt som det de
har i Trondheim. Patentet han tok for noen år siden ligger fortsatt i skuffen. Pengefolkene i
byen hadde ikke sansen.

Klimaskifte

Stanislaw trener regelmessig og jogger fra leiligheten sin på Stadion til sykehuset tre dager i
uken. Han har 7 veivalg han veksler mellom; alle på godt opparbeidede turstier. Ruten via
Sørmarka er favoritten.

All joggingen gir ham miljøbonus poeng som han bruker til flyreisen til Krakow for å besøke
sin gamle mor. Målet er å få nok bonus til to reiser i året.

Det ble litt krise i forholdet til Bente da han brukte deler av gevinsten ved salget av eierposten
i KIDCoilingEquipment til å kjøpe naboleiligheten i Wood-bygget. Tanken var å slå
leilighetene sammen. Bente steilet og mente Stanislaw var en miljøhykler.

                                               80
                   Martin – sønnen til Bjørn – levd lenge i byens rusmiljø

Påsporet

Det har lysnet, ikke så rent lite, i Martins liv de siste årene. Alle kan se at han har hatt et hardt
liv, sin unge alder til tross.

Men han opplever respekt; det hender nesten aldri lenger at han møter fordømmelse for
skjebnen sin. Folk er ganske sympatiske sånn, eller så bryr de seg ikke.

Kriminalomsorgen hadde rett før jul forrige året tildelt ham en hybel ikke langt fra Storhaug
kirke og sørget for det nødvendigste utstyret. Ida hjalp med innredningen.

Nå øyner Martin et håp, og det beste med det hele – tenker han – er at han ser Bjørn senker
skuldrene. Kanskje klarer Bjørn å redde bedriften.


Nedtur

For Martin går det på livet løs hele tiden. Han befinner seg i brutale omgivelser, og vinteren
2025 holdes han utenfor samfunnet – som det heter - på Stavangeranstalten sør av Sandnes.

Forholdene her er sjabre. De fleste medfangene kjenner han fra før av, mange fra bitre
oppgjør om penger og dop eller som følge av brutal sjalusi.

Ildsjelene i kriminalomsorgen blir sett på som ganske enfoldige. Blant de eldste beboerne i
sentrum av Stavanger går disse ildsjelene under navnet silkehanskene, og det er mer med
bitter enn ironisk snert.


Klimaskifte

Martin ser lys i tunellen, og det er sannelig lenge siden sist. Stemningen blant folk flest har
blitt mer vennligsinnet overfor Martin og gjengen hans. Det gjør det lettere å komme seg ut av
de verste sporene.

Klimaskiftet innen rusomsorgen kom for noen år siden. Ordningen med skikkelig organisert
og betalt arbeid i friluftsområdene hjalp mye. I fjor var Martin med på naturslitasje prosjektet
og drev jordforbedring på turstiene opp mot Ullandhaug.

Nå er han med på fornminne restaureringen på Hundvåg; kjempeinteressant. De holder på
ikke langt fra der Camilla bor, på Lundsneset. Han får ofte en prat med Kristian, og hører om
fremgangen til Lukas.


                                                 81
                   Ida – utdannet teolog – hjertegod og engasjert idealist

Påsporet

Ida synes hun har det godt. Hun flyttet fra hybelleiligheten på Storhaug sist vinter da hun
påtok seg følgevenn oppgave for demente Torill lenger sør i byen.

Ida fikk klart inntrykk av at Torill hadde fått med seg situasjonen for Lukas. Derfor var det
veldig kjekt at Bringetjenesten stilte opp på kort varsel så Torill fikk anledning til å være
tilstede i dåpen.

Det ble en fin seremoni. Særlig sterkt ble det å se Torill med Lukas forsiktig i fanget, og
hvordan de to fant øyekontakten. Camilla og Kristian strålte.

Stanislaw fra Kuvøseavdelingen var invitert, men de hadde ikke hørt noe fra ham.


Nedtur

Ida er en mild sjel, men i den siste tiden har hun hatt vanskelig for å holde bitterheten på
avstand. Det er ikke byen verdig hvordan den snur ryggen til de miserable.

Det hjalp litt på humøret da menigheten og Frelsesarmeen kunne ta fatt på dugnaden og på
oppussingen av hjørnehuset rett bak kirken. Men noe særlig mer enn det nedslitte huset kunne
ikke kommunen stille med.

Da hun døpte Lukas, fikk hun tid til å veksle noen ord med Martin og Bjørn. De har det ikke
godt. Nå så også Bjørn alvorlig dradd ut.


Klimaskifte

Ida sier gjerne når noen spør om hvordan hun har det, at hun har det som plommen i egget.
Det passer henne godt at politikerne i fjor satte ned personkvotene for helgekjøring og at
regionen igjen ble det strengeste storbyområdet i Norden.

Med sitt enkle levesett merker hun lite til den skarpe avgiftsøkningen på varer produsert
utenfor Europa. Hun møter ikke så mange andre som tar det tungt heller. Det er nesten så en
kan tenke at forandring fryder.

Helgeturene sammen med Elise og Torill til kulturmarka på Store Marøy er ukas høydepunkt
for alle tre. Takk til geitene og ildsjelene i Naturaksjonen.



                                               82
       Maxhamed – født og oppvokst i Somalia – i gruppen aleneeldre i Stavanger

Påsporet

Det er vel riktig å si at Maxhamed klarer seg sånn passe. Materielt sett opplever han ikke noen
nød. Han har det han trenger av tekniske hjelpemidler, og ser mye på afrikanske programmer.
Men han sitter for det meste alene i leiligheten sin.

Han hadde et opphold på sykehjemmet i Tjensvollroden sist høst, da han skulle tilpasse
rullestolen til den nye hoften. Det ble ille. Personalet var ok, men han ble regelrett mobbet av
de andre beboerne.

Det var kjekt her om dagen å se Kemal igjen, Ida også. De to kom innom med den nye
styrepinnen til stolen. Morsomt at slike fantastiske instrumenter stammer fra boring og brønn
pionerene i Stavanger.


Nedtur

Det er blitt en beinhard alderdom for Maxhamed i Stavanger. Han står ikke akkurat fremst i
køen, slik forholdene har utviklet seg. Han er - synd å si, men sant - blant de svakest stilte i
den store gruppen aleneeldre i Stavanger.

De få han hadde i vennegjengen har vandret. De var ikke så mange. Nå er han sistemann for
tur.

Maxhamed skjønner at Kemal gjør så godt han kan. Oppholdet på rekonvalesens hjemmet for
et år tid siden ble likevel ingen god opplevelse. Trangt om plassen. Flere av pasientene var
ungdommer som han hadde lite til felles med. Men de var greie nok med ham; det skal de ha.

Klimaskifte

Maxhamed klarer seg relativt bra. Han hører folk klage, men synes det er greit å tilpasse seg
de mange omleggingene. Med alderen har han vent seg til å sammenlikne med hva han en
gang måtte leve seg gjennom i Somalia. Det som nå skjer er bare blåbær.

Dessuten har han jo Tellusveteranene, gruppen av enslige innvandrer pensjonister i Tjensvoll
området. Det var Kemal som fikk politikerne med på forslaget om å øke støtten til de frivillige
omsorgsinitiativene.

Også Ida skal ha stor takk. Det var hun som var bindeleddet til det økumeniske fellesskapet i
Stavanger. Nå er Stavanger arnested for det nasjonale interreligiøse forsvarssamarbeidet mot
klimatrusselen.


                                                83
                Bente – et arbeidsjern – som begynner å merke hardkjøret

Påsporet

Bedriften til Bente går godt, jobben er interessant og så er hun av typen som drives av
virketrang. Men alt har en grense. Nå er det for mye å gjøre, og Bente har fått klar beskjed i
den siste digitale egendiagnosen: Stressnivået må ned. Straks.

Hun innser situasjonen. Det har kostet å henge med som forskningsleder med ansvar for å få
fram nye lønnsomme produkter hele tiden. Antakelig er det på tide å roe ned før det er for
sent, slik Camilla hadde nevnt en gang, halvt i spøk.

Hun snakker mye med Camilla. Hun sitter på med Bente i elbilen, på vei til Lukas. Bente og
Camilla kaller hverandre for sliterne. De føler begge at familie og kolleger aldri får nok.

Nedtur

Bente strever med livet sitt. Markedet er svakt, konkurransen er til tider ufin og jobben er tøff.
Siste året måtte hun tvinge fram lønnskutt og siden har det vært surt å dra på jobb.

Hun har lite til overs for pengefolkene i byen. Da bedriften sårt trengte til frisk kapital i en
overgangsfase for noen år siden, var det liten respons å få. Som en av dem sa, sånn
underhånden: Du vet, vi liker lite å eksponere pengebingen vår i Norge.

Så tidene er dårlige over hele linjen. Den ene av tvillingene bor fortsatt hjemme hos henne.
Han er ikke i jobb, selv med de beste karakterene fra kulturlinjen i Kristiansand. Kultur er all
right det, får han gjerne høre, så lenge det ikke koster penger og noen skal leve av det.

Klimaskifte

Bente kan legge seg opp penger til alderdommen. Det føles trygt, særlig nå når hun kjenner alt
slitet i alle disse årene etter at hun kom til Stavanger, begynner å merkes.

Hun og de andre eierne fikk en skikkelig opptur med de nye avgiftsreglene. Det var det de
hadde håpet på da de valgte å satse sparekapitalen på det nye biologiske råstoffet.

Camilla på laboratoriet skal ha mye av æren for at det ikke gikk skeis. Hun sto på sitt da
gubbene fikk kalde føtter.

Den nye elbil modellen er en lettelse. Det blir fint å kunne ta langturer i helgene uten tanke for
kjørelengde og lading. Hun vet ikke helt om han mente det ironisk, Stanislaw, da han her om
dagen sa hun nå endelig kjører standsmessig.



                                                84
                   Torill – inntil nylig i full vigør – nå rammet av demens
Påsporet

Det var på en formiddagstur i Gauselskogen, rett ved hjemmet sitt, at Torill gled på en trerot
og brakk lårhalsen.

Legene mente det var fallet som utløste demensprosessen. Den snille og alltid hjelpsomme ble
den aleneeldre hjelpeløse.

Camilla stilte straks opp og hjalp Torill i de vanskelige månedene fram til hun fikk plass på
overgangshjemmet for akuttdemente. Der fikk de i gang medisineringen og
selvhjelptreningen, mens hjemmevakttjenesten ominnredet og tilrettela Torills leilighet.

Før hun flyttet hjem igjen ble hun kjent med Ida som skulle være hennes demensfadder. Det
var en gledens dag da Torill var tilbake i godstolen sin, med utsikt mot Gandsfjorden.

Nedtur

Camilla satte et merke i journalen den dagen Torill brakk lårhalsen. Fra da av fikk også Elise
endret livet sitt. Torill hadde vært som en god bestemor for Elise, og den som forsto og fikk
best kontakt med henne.

Nå følte Camilla at både Torills og Elises liv fullt ut var lagt i hennes hender. Og det i en tid
da bedriften hennes slet, og Kemal knapt var utenfor kontoret.

Torills demens utviklet seg raskt. Forsøket på å la henne bo i leiligheten sin ble en katastrofe.
Det var nære på at hun hadde forulykket da hun rotet seg bort i urskogen ute på Gausel.

Etter at hun ble plassert på sykehjemmet har demens satt henne helt ut. De skulle aldri ha
forsøkt gjensynet med Elise.

Klimaskifte

Torill er fornøyd, selv om hun ikke alltid er klar over det. Banen rett ved leiligheten hennes og
de fine turstiene i reservatet er viktige holdepunkter i livet hennes nå, etter at et lårhalsbrudd
og demens endret situasjonen hennes radikalt.

Ved hjelp av boligbytte ordningen flyttet Ida raskt ut til Gausel. Dermed kunne Torill være
hjemmeboende, med alt hva det betyr for gjenkjenning, funksjonsevne og trivsel.

Fallsensorene er en god venn i en dement hverdag. Sist Toril falt ut av sengen var Ida der i
løpet av noen minutter, enda det var midt på natten.
Torill er som i gamle gode dager når hun og Elise holder på i søndagsstemningen ute på Store
Marøy.

                                                85
               Elise – har autistiske trekk – er lillesøster i en travel familie

Påsporet

Kemal ante etter bare noen uker at Elise kunne være autistisk, og han takker hver dag høyere
makter for at de har pedagogikksenteret på Ullandhaug og senterets tette samarbeid med
nevrologene på SUS.

Dette samarbeidet var den direkte årsaken til at de tidlig fant fram til et helhetlig
utviklingsprogram for Elise, og at oppfølgingen disse årene har vært så førsteklasses.

Resultatet vekker oppmerksomhet i fagkretser. På FNs Verdensdag for bevissthet rundt
autisme, 2. april i fjor, ble senteret tildelt den europeiske førsteprisen.

Julie og Elise sang en duett ved anledningen, og da juryens pris ble overrakt senteret var det
Elise som mottok den.

Nedtur

Elise er ofte urolig. Hverdagen rundt henne skifter for mye. Camilla er ikke tvil. Elise smittes
av ytre uro og mangel på faglig oppfølging.

Det er det som er hverdagen, og det er en stadig kilde til frustrasjon i forholdet mellom
Camilla og Kemal.

Kemal gjør så godt han kan, men det dreier seg ikke bare om trange budsjetter. Selv om
grunnstønaden og avlastningen kommer godt med, er det hjelp til egen utvikling Elise trenger.
Og hvem i Stavanger kan hjelpe? Egentlig ingen.

Det er tydelig at Elise savner kontakten med Torill. Den var et holdepunkt som ble borte da
hun ble dement. Lyspunktet er Julie. Elise lyser opp når hun ser Julie på teaterscenen inne i
byen.

Klimaskifte

Det var som om Elise været det nære båndet mellom Ida og Torill, og det smittet over på
henne. Det var i alle fall hva Kemal og Camilla tenkte da de så hvor raskt Ida oppnådde
kontakt med Elise.
Fagmiljøet ved autismesenteret på Ullandhaug hadde lenge arbeidet med problemstillingen;
om nevrologisk varians og autisme i multistabile interpersonale nettverk.

Ida ble bedt om å være med som observerende deltaker. Hun sa ja på betingelse av de kalte
prosjektet for Autister med flere gode, nære venner.

Kulturmarka på Store Marøy er et godt sted for Elise og vennene i ungdomsgruppa til
Naturaksjonen. Hun ser til dyrene nesten hver søndag.
                                               86
              Julie – et unikt kunstnertalent – er storesøster i en travel familie
Påsporet

Det tok ikke lang tid før barnestjernen Julie ble tatt varsomt hånd om av kulturmiljøet inne på
Bjergsted. Camilla og Kemal ble tidlig satt på sidelinjen.

Det er ambisiøse og seriøse folk som leder an kunst og kulturlivet i Stavanger. Det har ikke
alltid vært slik. Etterdønningene av finanskrisen førte hele miljøet ned i kjelleren. Nå er det
meste av dette glemt.

Stanislaw, den kjente barneradiologen ved SUS, så tidlig den uslepne diamanten opptre på
Rogalands nasjonale barnescene. Han tilbød straks at bedriftens hans kunne sponse alle Julies
opphold ved teaterakademiet i London i en 7 års periode.

Nå gjør Julie suksess i sommeroppsetningen ved Rogaland International Theatre.
Cruiseturistene er over seg av begeistring.

Nedtur

Julies talent bærer henne fram. De sterke barnekarakterene hennes er et oppfriskende innslag i
en ellers ganske slunken og kjedelig kulturby. En periode var hun trekkplasteret som la
grunnlaget for at Den Nasjonale Barnescene i Stavanger fikk den posisjonen den i dag har.

Karrieren har kostet. Det mener Kristian, bror til Julie og Elise. Han har flere ganger vært i
tottene på Kemal og Camilla, senest for noen uker siden. Det er Elise, sier han, som betaler
prisen for Julies utvikling.

Kritikken svir, mer og mer. Kemals pine er at han har lite å tilby Elise, annet enn sin egen tid.
Og den må hun dele med så mange andre.

Klimaskifte

Julie er kjendis i byen. Hun liker det, og hun tåler det. Det er kloke mennesker i kunstmiljøet
som har tatt hånd om henne.

Det har lenge vært sterk satsing på kunst og kultur i Stavanger. Innbyggerne skal ikke trenge å
reise langt for å få gode opplevelser. Tilreisende skal komme sjøveien eller med jernbanen og
kunne spasere rett til attraksjonene. Byen er på god vei til å nå målene, og Julie har mye av
æren for det.

Hun sang hymnen ved den internasjonale åpningen av det store fredstårnet på Jåttånuten
første nyttårsdag 2025. Kristian og Elise fikk de to VIP-billettene hennes.
Eldre mennesker i Stavanger var opptatt av at nå hadde Stavanger endelig fått sin egen Sissel
Kyrkjebø.

                                               87
                  Lukas – født mye for tidlig – med teknologien på sin side


Påsporet

Legene så straks at Lukas kunne reddes, og han kom momentant under intensivbehandling av
high tech teamet til Stanislaw. Den skreddersydde kuvøsen ble konstruert og bygget på
rekordtid. Det ble et lyspunkt midt i tragedien for Kristian og Camilla og de.

Etter de første månedene med tidligstart programmet er nå Lukas overført til
kuvøsebarnannekset i sykehusparken rett ved Jåttånuten. Alt tegner nå godt; hørsel, syn og
motorikk har de beste prognoser.

Kristian er nå i gang igjen med sin egen utvikling. Camilla ser til Lukas når Kristian er på
kompetanseutvikling i Asia. Det blir også tid til å kople av med padling i padleleden mellom
Sandøy og Kalvøy.

Nedtur

Det var klart fra første stund at Lukas ville få et vanskelig liv. Intensivavdelingen skulle så
gjerne ha gjort mer for ham i starten, men tiden og utstyret strakk ikke til.

Kristian ble senere fortalt at hadde han vært bosatt i Trondheim, kunne det ha gått bedre. Der
har Universitetssykehuset på Øya, NTNU og Sintef fått opp et av verdens beste kuvøsesentre.

Han er også blitt fortalt at kuvøsesjefslegen her i Stavanger, Stanislaw, har fått et fett tilbud
fra teamlederen i Trondheim. Det gjør ham veldig betenkt.

Kristian høstet storm da han fikk inn en nordisk blogghit om at mange av kravene fra de eldre
ikke kunne måle seg med legitimiteten i kravene fra kuvøsebarna.


Klimaskifte

Legene så straks at Lukas kunne reddes, og han kom momentant under intensivbehandling av
high tech teamet til Stanislaw. Den skreddersydde kuvøsen ble konstruert og bygget på
rekordtid.

Dåpen ble et lyspunkt midt i tragedien for Kristian og Camilla og de. Idas kloke ord om retten
og mulighetene for å leve et verdig liv, trakk en fin linje over til Torills situasjon.

Stanislaw, maratonlegen, skrev nylig på bloggen sin en hylles til tursti generalen i Stavanger.
Stinettverket på Nord-Jæren er finest i verden. Trasene, kystlinjen, lyset og de vekslende
værforholdene; alt sammen gode grunner til aldri å bryte med kuvøseteamet i Stavanger.




                                                88
4.2 SAMMENLIKNING

Camilla synes det er god ide nå i jubileumsåret at velgerne kan legge inn en samlet vurdering
av kommunen sin med basis i hvordan de synes 7 slektninger og 5 kjenninger bosatt i
Stavanger har det. Camilla valgte Torill, Bente, Ida, Maxhamed og Stanislaw som sine
kjenninger.

Terningen ble valgt som poengmetode, med seks som høyeste score.


                            Stavanger – en god by å bo i?


                                Hva blir terningkastene
                  Når Camilla spør seg hvordan det er i Stavanger 2025
                                     For seg og sine


    Fra Camillas            PÅSPORET                   NEDTUR              KLIMASKIFTET
 familie, venner og
        kjente
       Kristian                    4                         2                        4
        Lukas                      5                         2                        5
        Kemal                      4                         2                        5
         Julie                     6                         4                        5
         Elise                     5                         2                        5
        Bjørn                      3                         1                        2
        Martin                     3                         1                        2
        Torill                     5                         2                        5
        Bente                      4                         3                        5
          Ida                      5                         3                        6
     Maxhamed                      3                         1                        4
      Stanislaw                    6                         5                        5
Sum – 12                          53                        26                       53
Camilla – god by       En svært god firer.        En knapp toer.          En svært god firer.
for seg og sine i      Camilla synes det          Camilla er frustrert,   Camilla synes det
2025?                  stort sett er en god by    og synes byen har       stort sett er en
                       å bo i; kommunen           tapt seg mange hakk.    interessant og god by
                       leverer, men det blir      Det går den gale        å bo i. Det er mangt
                       jo aldri nok.              veien, og det er de     som forandres, men
                                                  svakeste som            går slett ikke verst.
                                                  rammes hardest.




                                                 89
PÅSPORET

Camilla ble ikke særlig overrasket over poengsummen kun kom fram til. 0,74 er en god firer.

Hun synes Stavanger er på sporet. Byen leverer, men det blir selvsagt aldri nok. Det vet hun
fra samtalene med Kemal.

Situasjonene for Bjørn, Martin og Maxhamed viser at bakom trivselen og mangfoldet er altfor
mange som faller utenfor.



NEDTUR

Camilla ble ikke særlig overrasket over poengsummen kun kom fram til: 0,36 er så vidt over
en toer.

Hun er kjempefrustrert og synes Stavanger har tapt seg mange hakk de seneste årene.
Byen leverer rett og slett ikke.

Hvor ille det er, vet hun fra samtalene med Kemal. Du skal ha mye medfødt bagasje for å
skjære klar av problemene du kan støte på i denne byen.



KLIMASKIFTE

Camilla ble litt overrasket da hun kom fram til poengsummen 0,74, en god firer. Men egentlig
ikke. Forandringene folk var så engstelige for, går slett ikke så verst.

Hun synes Stavanger har blitt en mer interessant og stoltere by å bo i. Den nærmest oser av
handlekraft. Jubileumsvisjonen ”Look to Stavanger” ble så visst ikke en flopp.




                                              90
5. SIDEBLIKK PÅ POLITISK AGENDA 2010


                        Stavanger – en god by å bo i?




     Hva kan Kommuneplanen 2010 – 2025 bety for Camilla og de i 2025?




                                     91
                                   God by 2025?
                 Eksempel 1: Oppvekst og utvikling; Julie, Elise, Lukas




Fra Planprogrammet – Aktuelle mål

      Et kvalitativt godt tjenestetilbud fra vugge til grav
      Utvikle kommunen som kunnskaps- og kompetanseorganisasjon
      Utvikle den tilpasningsdyktige organisasjon
      Sikre gode nærmiljø

Fra Camilla og de – Aktuelle personer

      Julie – 13 år – Et unikt kunstnertalent og storesøster i en travel familie
      Elise – 8 år – Har autistiske trekk og er lillesøster i en travel familie
      Lukas – 0-åring – Født mye for tidlig, med teknologien og nær familie på sin side




                                             92
                                    God by 2025?
                 Eksempel 2: Arbeid og inntekt; Stanislaw, Bente, Bjørn




Fra Planprogrammet – Aktuelle mål

      Utvikle Stavangers motorrolle i regionen
      Innovere satsing på energi, mat og nye næringsklynger
      Tiltrekke kompetansebedrifter


Fra Camilla og de – Aktuelle personer

      Bente – 57 år – Et arbeidsjern som nå har begynt å merke hardkjøret
      Bjørn – 57 år – Bosatt i nærheten av Tasta kirke. Småbedriftseier i knallhard
       konkurranse.
      Stanislaw – 53 år – Spisskompetent lege – med sikker sans for forretning




                                             93
                                   God by 2025?
            Eksempel 3: Velferd og opplevelser; Torill, Maxhamed, Kemal




Fra Planprogrammet – Aktuelle mål

      Et kvalitativt godt tjenestetilbud fra vugge til grav
      Sosial integrering og utjevne levekår
      Tilrettelegge for god folkehelse
      Utvikle kommunen som kunnskaps- og kompetanseorganisasjon
      Utvikle den tilpasningsdyktige organisasjon
      Sikre gode nærmiljø

Fra Camilla og de – Aktuelle personer

      Torill – 81 år – Inntil nylig i full vigør – nå rammet av demens
      Maxhamed – 75 år – Problemer med hoftene – alene og avhengig av rullestol
      Kemal – 43 år – I toppledelsen for det kommunale Helse og Omsorgsnettverket




                                           94
                                God by 2025?
   Eksempel 4: Kombinasjon Oppvekst, arbeid, velferd; Stanislaw, Kristian, Lukas




Fra Planprogrammet – Aktuelle mål

      Et kvalitativt godt tjenestetilbud fra vugge til grav
      Utvikle Stavanger som universitets og studentby
      Tiltrekke kompetansebedrifter

Fra Camilla og de – Aktuelle personer

      Lukas – 0-åring – Født mye for tidlig, med teknologien og nær familie på sin side
      Kristian – 20 år – Enslig far til Lukas. Moren forulykket.
      Stanislaw – 53 år – Spisskompetent lege – med sikker sans for forretning




                                               95
                                 God by 2025?
        Eksempel 5: Kombinasjon Oppvekst, Arbeid, Velferd; Torill, Ida, Elise




Fra Planprogrammet – Aktuelle mål

      Et kvalitativt godt tjenestetilbud fra vugge til grav
      Tilrettelegge for sosiale fellesskap
      Sikre gode nærmiljø

Fra Camilla og de – Aktuelle personer


      Torill – 81 år – Inntil nylig i full vigør – nå rammet av demens
      Ida – 37 år – Utdannet teolog – hjertegod og engasjert idealist
      Elise – 8 år – Har autistiske trekk og er lillesøster i en travel familie




                                                96
Hva vi tror vi kan stå overfor i årene fram mot 2025

Vi tror omsorg for seg, sine og andre får stor oppmerksomhet framover.
Utviklingen i aldersstrukturen fører med seg økt behov for omsorgstjenester. Scenariene
belyser ulike situasjoner for hvordan stavangersamfunnet 2025 møter denne utfordringen.

Vi tror vansker med å skaffe kompetent arbeidskraft vil få stor oppmerksomhet.
Det er økende behov for kompetanse i alle scenariene. Evnen til å dekke behovet er svært
forskjellig i de tre fortellingene. Her viser vi til en mer utførlig behandling av
kompetansetemaet i prosjektet Kompetansekraft 2020 (Stavangerregionen Næringsutvikling,
2008).

Vi tror produktiviteten per arbeidstaker må øke.
Flere eldre per yrkestaker og skarpere internasjonal konkurranse gjør det helt nødvendig å
styrke produktiviteten i arbeidslivet. Evnen til å mestre produktivitetsutfordringen er
forskjellig i de tre fortellingene:

- NEDTUR har problemer, det stokker seg.
- I PÅSPORET er oppfinnsomheten og endringsevnen bedre.
- I KLIMASKIFTET er også kreativiteten stor, og den presses/styres med dels
  påbud, den gode tvang og subsidier og avgifter i bærekraftig retning.

Vi tror forventningsgapet vil få økt politisk oppmerksomhet
Økonomisk vekst og økt velferd har gjennom flere generasjoner skapt forventninger om
ytterligere vekst og velstandsøkning. Ingen av scenariene forteller at gapet lukkes helt.

Vi tror Stavangerregionens internasjonal konkurransekraft betyr mye.
Det er stor forskjell mellom scenariene mht. internasjonal konkurransekraft og eksportbasert
verdiskaping per innbygger. NEDTUR er nedtur; PÅSPORET holder stillingen og vel så det;
KLIMASKIFTE holder mål og vrir kompetansen, produktene og produksjonen i mer
bærekraftig retning.

Vi tar for gitt at befolkningens samlede inntekt avgjør hva som er til fordeling.
Produktivitet og internasjonal inntektsevne avgjør ”størrelsen på kaka”, og dermed hvor mye
det er til fordeling i de tre scenariene. I NEDTUR skjer det en merkbar reduksjon i forhold til
tidligere tiders vekstutvikling; i PÅSPORET holder den seg på det normale vekstforløpet; i
KLIMASKIFTE tas alle hender og hoder i bruk, og produksjonen går for fullt, men
produksjonsmønsteret vris ut av det tidligere mønsteret og over i et annet.

Vi tror innvandringen fra utlandet vil holde seg relativt høy.
Det vil fortsatt være en blanding mellom arbeidsinnvandring og asylsøkere. Tallet holdes
relativt høyt i alle de tre scenariene; hhv. NEDTUR: 800; PÅSPORET: 1100;
KLIMASKIFTE: 1000. Strukturen er ganske forskjellig i de tre fortellingene; relativt mye
kompetanse i PÅSPORET; relativt mange arbeidshender i KLIMASKIFTE; relativt mange
som ikke går direkte inn i arbeidsmarkedet i NEDTUR.

Vi tror utviklingsmulighetene for kunst og kultur blir et nøkkeltema.
Situasjonen for kunst og kultur er forskjellig i de tre fortellingene. I NEDTUR er de gjenstand
for hard prioriteringskamp med de mer aldersbestemte offentlige budsjettpostene. I
PÅSPORET og i KLIMASKIFTE er kunst og kultur del av den næringsmessige satsingen og
omstillingsprosessen.

                                              97
Closing the circle: Vi avslutter der vi startet




                      98
Vedlegg 1 - Litteraturliste/Kilder

     Alvik, Å.: Den lykkelige nordmannen, Minerva 2008
     Arbeids- og velferdsdirektoratet, notater
     Autismeforeningen: Hva er autisme? Symptomer og kjennetegn, 2009
     Barne- og likestillingsdepartementet: Deltakelse og innflytelse fra barn og ungdom,
      rundskriv Q – 27/2006B
     Bjørnstad R, Hammerstand og Holm: Arbeid og fritid – prioriteringer I det 21.
      århundre. Makroøkonomiske konsekvenser ved redusert arbeidstid. SSB Rapporter,
      2008/18
     Bjørnstad R, Hammerslund og Holm: En modell for gjennomsnittlig arbeidstid pr
      sysselsatt. 6-timersdagen kommer i 2050. SSB, under utgivelse i serien Rapporter
     Blom S: Holdninger til innvandrere og innvandring, Innvandring og innvandrere 2007
     Bogen H: Konkurranseutsetting og omsorg: Reduseres kvaliteten? Tidsskrift for
      samfunnsforskning 2002
     Bredal D og Strøm-Olsen, T, Samtaler om lykken, Koloritt forlag 2008
     Carbon Dioxide Information Analysis Center, notat
     Center for International Forestry Research, notat
     Danielsen, K.: For tidlig fødte barn, Babyverden.no, 2009
     Demensforbundet: Noen ord om demens, 2009
     European Sosial Survey, ESS: Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2006
     Ellingsæter, A l: ”Kjønnslikestilling – postindustrialismens krumtapp”, NHO 2005
     Finansdepartementet, div. notater
     FNs befolkningsframskrivninger 2006
     FN statistikker, div.
     Fredriksen D, Gunnes T og Stølen N M: Oppdaterte framskrivninger av arbeidsstyrke,
      pensjonsutgifter og finansieringsbyrde, Statistisk Sentralbyrå, Økonomiske analyser
      4/2008
     Gallup International/Mandag Morgen
     Global Policy Group/Mandag Morgen
     Havforskningsinstituttet, notat
     Hellevik, O: Velstandsvekst og verdiutvikling , Høyskoleforlaget 2001
     Hellevik, O. Jakten på den norske lykke, Universitetsforlaget 2008
     Holmøy E og Stensnes K: Will the Norwegian pension reform reach its goals? SSB
      2008
     Holmøy E og Nielsen V O: Utviklingen i offentlig ressursbruk knyttet til helse og
      omsorgstjenester. SSB rapport 2008/42
     Husbanken, 5.11.2008
     IMF World Economic Outlook april 2007
     International Energy Agency: World Energy Outlook 2008
     Iversen. Barn som ikke trives, har vanskeligheter med å ta imot ny kunnskap,
      Aftenposten 22. januar 2009
     Kairos Future/Mandag Morgen
     Koser K.: International Migration, a very short introduction, Oxford Univ Press 2007
     Lappegård T.: ” Har foreldres bruk av fødselspermisjon og kontantstøtte betydning for
      videre barnefødsler?” Norges Forskningsråd 2008
     Mathismoen, O: Politikernes store sjanse, Aftenposten 27.2.2009
     Meland, Eivind, BT 24.2.2009
     Norges Forskningsråd, div notater
                                           99
   Norsk Institutt for luftforskning
   NOU 1992:26: En nasjonal strategi for økt sysselsetting i 1990-årene
   Nova, rapport 11/05
   Netherlands Environmental Assessment Agency, notat
   NTNU, Det medisinske fakultet: Det nye Universitetssykehuset, 2009
   OECD Economic Outlook 8, mai 2007
   OECD: ICT and Economic Growth - Evidence from OECD Countries, Industries and
    Firms. Paris 2003
   OECD:The Sources of Economic Growth in OECD Countries, Paris 2003
   OECD, Jobs for youth, Norway. Paris 2008
   OECD, Going for Growth, Paris 2007
   OECD Economic Surveys: China 2005
   OECD Econmic Surveys: India 2007
   Point Carbon, artikkel
   Regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Vedlegg til St.prp. nr 1 (2006-2007)
   Regjeringens Storbymelding 2002-2003
   Rybalka M: Hvor viktig er IKT for utviklingen I næringslivet: Produktivitetsanalyse.
    I økonomiske analyser 5/2008 SSB, Oslo
   Seierstad O T, Microsoft Norge, nov 2008
   SSB Kriminalstatistikk 2008
   SSB-statstikk, 2009
   SSB Statistisk Analyse 103
   Statens Forurensningstilsyn, div arikler
   Stavanger kommune, diverse notater
   Stavangerstatistikken
   St.meld. nr 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering
   St.meld. nr 16 (2006-2007)…. og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.
   St.meld. nr 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk
   St.meld. nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge
   St.meld. nr 9 2008-2009, Perspektivmeldingen 2009
   Teknologirådet, nov 2007
   Thompson Reuters
   Thoring, Erik: På tur i Stavangers natur, Eget forlag, sept 2000
   Transportplan for Jæren
   UNDESA, World Economic and Social Survey: International Migration, NY 2004
   UN Habitat 2000
   Universitetet i Agder: Utredning, behandling og omsorg til personer med demens,
    2009
   Verdensbanken, div artikler




                                         100

								
To top