Your Federal Quarterly Tax Payments are due April 15th Get Help Now >>

ks handbok 090909 by Y57f2Z

VIEWS: 154 PAGES: 202

									Håndbok i kommunalt
  avtaleverk (KS)




  Utdanningsforbundet
     september 2009
                                                2


                                           Forord
   Målet med håndboka er at skal være førstevalget for enhver bruker. Å lage en håndbok som
    fungerer godt er utfordrende. Håndboka vil kontinuerlig bli oppdatert. Du vil i bunnteksten
    nederst på hver side se dato for siste oppdatering. I tillegg vil du på neste side finne en
    oversikt over hvilke punkter vi har foretatt oppdateringer i, og dato for disse oppdateringene.

    Ved å klikke i ønsket punkt i innholdsfortegnelse eller i oversikten av oppdateringer, går du
    rett til teksten i håndboka. Du kan også søke i dokumentet ved å bruke "rediger-" og "søk"-
    funksjonen.

   Ansatte i Oslo kommune, er omfattet av hovedtariffavtalen for Oslo kommune. Ansatte i
    øvrige kommuner og fylkeskommuner er omfattet av hovedtariffavtalen i KS. Denne
    håndboken omhandler KS-avtalene.

   Boken er delt inn i 8 deler.

    Del 1 - Del 5 omhandler det totale resultatet av hovedtariffoppgjøret pr. 01.05.2008.

    Del 6 omhandler Retningslinjer for saksbehandling ved pendelvoldgift.

    Hovedavtalen i KS er kapittel 0 i hovedtariffavtalen. I del 7A er hovedavtalen i KS.

   I håndboka skal du finne alle relevante bestemmelser for de kommunalt tilsatte. En rekke
    bestemmelser finnes andre steder enn i bestemmelsene som er omtalt i del 1 til del 7. I del 8
    har vi samlet avtaler (eller deler av avtaler) som også er relevante. Del 8 er kalt "Vedlegg til
    håndboka", og må ikke forveksles med vedleggene til hovedtariffavtalen.

   Under de ulike delene er det i tillegg til selve avtaleteksten skrevet inn rammer . I disse vil
    du finne tekster fra andre avtaler og enkelte steder Utdanningsforbundets egne kommentarer.

Med unntak av del 7 er følgende prinsipp gjennomført:

Tekst som står skrevet gjennomgående mellom begge yttermarger gjelder alle tilsatte i KS

                           Tekst som er skrevet i kursiv på denne måten, mellom disse to
                           margene gjelder kun undervisningspersonalet.




                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                                           3



Innholdsfortegnelse

FORORD .................................................................................................................................................. 2

OVERSIKT OVER HVOR OG NÅR OPPDATERING I HÅNDBOKA ER GJORT ......................... 10

20. 11.08 AVLØNNING AV VIKARER. TABELLEN PÅ SIDE 32 ER RETTET OPP. ................... 10

DEL 1 I ØKONOMI – HTA 2008 ......................................................................................................... 11

II ØKONOMI PR. 1.5.2009 .................................................................................................................. 12

DEL 2 II HOVEDTARIFFAVTALEN ................................................................................................. 13

KAPITTEL 0 - HOVEDAVTALEN...................................................................................................... 14

KAPITTEL 1 - FELLESBESTEMMELSER ......................................................................................... 14
§ 1 - Innledende bestemmelser ............................................................................................................... 14
§ 2 - Tilsetting ........................................................................................................................................ 14
§ 3 - Oppsigelse, omplassering .............................................................................................................. 16
§ 4 - Arbeidstid ....................................................................................................................................... 17
§ 5 - Godtgjøring for særskilt arbeidstid m.m. ....................................................................................... 19
§ 6 - Overtid - forskjøvet arbeidstid ....................................................................................................... 22
§ 7 - Ferie ............................................................................................................................................... 24
§ 8 - Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon ................................................................. 26
§ 9 - Lønn under avtjening av verneplikt ............................................................................................... 28
§ 10 - Ytelser etter dødsfall / gruppelivsforsikringer ............................................................................. 29
§ 11 - Erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom ..................................................................................... 30
§ 12 - Lønnsansiennitet og andre lønnsbestemmelser ............................................................................ 31
§ 13 - Stedfortredertjeneste/konstituering .............................................................................................. 32
§ 14 - Permisjon ..................................................................................................................................... 33

KAPITTEL 2 – PENSJONSFORHOLD................................................................................................ 35
2.0 - Definisjon ....................................................................................................................................... 35
2.1 - Tjenestepensjonsordning................................................................................................................ 35
2.2 - Avtalefestet pensjon (AFP) ............................................................................................................ 36
2.3 - Tilleggslønn og forholdet til pensjonsgivende inntekt................................................................... 37
2.4 - Arbeidstakere med særaldersgrenser ............................................................................................. 38
2.5 - Avkortingsregler ............................................................................................................................ 38

KAPITTEL 3 - GENERELLE LØNNS- OG STILLINGSBESTEMMELSER .................................... 59
3.1 Bruttolønn......................................................................................................................................... 59
3.2 Lokal lønnspolitikk .......................................................................................................................... 59
     3.2.1 Lokale drøftinger ............................................................................................................... 59
     3.2.2 Lønnssamtale ..................................................................................................................... 61
     3.2.3 Seniorpolitiske tiltak ......................................................................................................... 61
     3.2.4 Rett og plikt til forhandlinger ............................................................................................ 62
                                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                                           4

3.3 Kompetanse – læring og utvikling ................................................................................................... 62
3.4 Ledere ............................................................................................................................................... 63
     3.4.1 Innledende merknader ....................................................................................................... 63
     3.4.2 Lederavlønning – toppledere ............................................................................................. 64
     3.4.3 Andre ledere – avlønning .................................................................................................. 65
3.5 Avlønning hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt .................................................................................... 66
3.6 Bonus (produktivitets-/effektivitetstiltak) ........................................................................................ 66
3.7 Tilleggslønn ...................................................................................................................................... 66

KAPITTEL 4 SENTRALE LØNNS- OG STILLINGSBESTEMMELSER ......................................... 67

Kap. 4 A Forhandlingsbestemmelser ............................................................................................. 68
4.A.1    Lokale forhandlinger .............................................................................................................. 68
4.A.2    Særskilte forhandlinger .......................................................................................................... 69
4.A.3    Beholde og rekruttere arbeidstakere ....................................................................................... 69
4.A.4    Regulering 2. avtaleår ............................................................................................................ 69

Kap. 4 B Gjennomgående stillinger ................................................................................................ 70

Kap. 4 C Undervisningsstillinger i skolen, jf. kap. 1, merknad til § 1 ......................................... 72

KAPITTEL 5 - LOKALT LØNNS- OG STILLINGSREGULATIV .................................................... 76
5.0 Innledende merknader ...................................................................................................................... 76
5.1 Stillinger ........................................................................................................................................... 76
5.2 Årlig lønnforhandling ....................................................................................................................... 77
5.3 Annen lønnsregulering ..................................................................................................................... 77
5.4 Prinsipper for individuell lønnsfastsettelse ...................................................................................... 77

KAPITTEL 6 – LÆRLINGER .............................................................................................................. 79
6.1.2 - Fag som følger hovedmodellen ................................................................................................... 80
6.1.3 - Fag som ikke følger hovedmodellen ........................................................................................... 80
6.1.4 - Lærlinger med full praktisk opplæring i virksomheten .............................................................. 80
6.1.5 - Lønn lærekandidater ................................................................................................................... 80
6.1.6 - Lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring ............................................................ 81
6.1.7 – Avsetting av tid .......................................................................................................................... 81
6.1.8 - Prøveavleggelse .......................................................................................................................... 81
6.1.9 - Rekruttering ................................................................................................................................ 81
6.1.10 - Ubekvemstillegg ....................................................................................................................... 81
6.1.11 - Overtid ...................................................................................................................................... 81
6.1.12 - Annet arbeid .............................................................................................................................. 81
6.1.13 - Sykelønn og fødselspenger/adopsjonspenger ........................................................................... 81
6.1.14 - Gruppelivsforsikring ................................................................................................................. 81
6.1.15 - Bruttolønn ................................................................................................................................. 81

KAPITTEL 7 - VARIGHET .................................................................................................................. 81
Vedlegg 1 til HTA- Stillingskoder med hovedbenevnelse og rapporteringsbenevnelser/
avansementstillinger ............................................................................................................................... 82
Del 3 III BÆRUM OG LØRENSKOG ............................................................................................... 89

DEL 4 ..................................................................................................................................................... 92
                                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                                          5

V TIL PROTOKOLL (PR. 1.5.2008) ................................................................................................... 92

IV TIL PROTOKOLLEN (PR. 1.5.2006) ............................................................................................ 103

DEL 5 SFS 2213 - SÆRAVTALE FOR UNDERVISNINGSPERSONALET I KOMMUNAL OG
FYLKESKOMMUNAL GRUNNOPPLÆRING ................................................................................ 107

DEL 6 RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING VED PENDELVOLDGIFT .................... 126

VEDLEGG FRA UTDANNINGSFORBUNDET GJELDENDE OVERTID, ULEMPETILLEGG,
DELT DAGSVERK OG PENSJONISTAVLØNNING ...................................................................... 127

PENSJONISTAVLØNNING I SKOLEVERKET, JF KS B6/2005 .................................................... 131

DEL 7A HOVEDAVTALEN ............................................................................................................. 133

HOVEDAVTALEN 01.01.2006 - 31.12.2009 ..................................................................................... 134

DEL A - FORHANDLINGSORDNINGEN ........................................................................................ 136

§ 1 Partsforhold og definisjoner .................................................................................................... 136
§ 1-1 Hovedavtalen .............................................................................................................................. 136
§ 1-2 Hovedtariffavtaler ....................................................................................................................... 136
§ 1-3 Sentrale særavtaler ...................................................................................................................... 136
§ 1-4 Lokale særavtaler ........................................................................................................................ 136
§ 1-5 Forhandlingssammenslutninger .................................................................................................. 136

§ 2 Virkeområde ............................................................................................................................. 136

§ 3 Varighet ..................................................................................................................................... 137

§ 4 Forhandlingsrett/-plikt ............................................................................................................ 137
§ 4-1 Forhandlinger om Hovedavtalen................................................................................................. 137
§ 4-2 Forhandlinger om hovedtariffavtaler .......................................................................................... 137
§ 4-3 Forhandlinger om sentrale særavtaler ......................................................................................... 137
§ 4-4 Plikter og fullmakter ved interessetvist....................................................................................... 137
§ 4-5 Forhandlinger om lokale særavtaler............................................................................................ 138
§ 4-6 Lokale forsøksordninger ............................................................................................................. 138
§ 4-7 Forhandlinger etter Hovedtariffavtalens kapittel 3, 4 og 5 ......................................................... 139

§ 5 Interessetvister og sympatiaksjoner ....................................................................................... 139
§ 5-1 Interessetvister ............................................................................................................................ 139
     § 5-1-1 Konflikter - kollektiv oppsigelse, arbeid under streik ................................................. 139
     § 5-1-2 Arbeidstakere som unntas fra streik ............................................................................ 139
     § 5-1-3 Arbeidstakere som ikke deltar i aksjon ........................................................................ 140
     § 5-1-4 Utbetaling av ny lønn etter arbeidsnedleggelse ........................................................... 140
§ 5-2 Sympatiaksjoner .......................................................................................................................... 140

§ 6 Tvisteløsning ............................................................................................................................. 140

                                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                                            6

§ 6-1 Sentral nemnd ............................................................................................................................. 140
§ 6-2 Lokal nemnd ............................................................................................................................... 140
§ 6-3 Hovedtariffavtalen kap. 4 pkt. 4.3.1 - Anke ............................................................................... 141

§ 7 Rettstvister ................................................................................................................................ 141
§ 7-1...................................................................................................................................................... 141
§ 7-2...................................................................................................................................................... 141

§ 8 Særskilte bestemmelser for energiverk .................................................................................. 142

DEL B - KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER, HERUNDER KOMMUNALE- OG
FYLKESKOMMUNALE FORETAK, JF KOMMUNELOVEN KAP. 11 ........................................ 142

§ 1 Formål, samarbeid og medbestemmelse ................................................................................ 142
§ 1-1 Formål ......................................................................................................................................... 142
§ 1-2 Samarbeid ................................................................................................................................... 142
§ 1-3 Former for medbestemmelse....................................................................................................... 143
§ 1-4 Omstilling og utvikling ............................................................................................................... 143
     § 1-4-1 Omorganisering ........................................................................................................... 143
     § 1-4-2 Konkurranseutsetting ................................................................................................... 143
§ 1-5 Oppfølging og opplæring ............................................................................................................ 143

§ 2 Definisjoner ............................................................................................................................... 144
§ 2-1 Arbeidsgiver ................................................................................................................................ 144
§ 2-2 Tillitsvalgt ................................................................................................................................... 144
§ 2-3 Hovedtillitsvalgt .......................................................................................................................... 144
§ 2-4 Fellestillitsvalgt ........................................................................................................................... 144
§ 2-5 Forhandlingssammenslutningsutvalg .......................................................................................... 144
§ 2-6 Utvalg av tillitsvalgte .................................................................................................................. 144

§ 3 Arbeidsgiver og tillitsvalgtes gjensidige rettigheter og plikter ............................................ 144
§ 3-1 Arbeidsgivers plikter i forhold til de tillitsvalgte ........................................................................ 144
§ 3-2 Tillitsvalgtes rettigheter og plikter .............................................................................................. 145
§ 3-3 Tillitsvalgtordningen, herunder struktur og frikjøp .................................................................... 145
§ 3-4 Rett til fri fra ordinært arbeid ...................................................................................................... 147
§ 3-5 Permisjon .................................................................................................................................... 147
§ 3-6 Tillitsvalgtopplæring ................................................................................................................... 148
§ 3-7 Tillitsvalgtes oppsigelsesvern ..................................................................................................... 148

§ 4 Partssammensatte utvalg ......................................................................................................... 148

§ 5 Særskilt for kommunale/fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kap. 11 ............ 149

§ 6 Arbeidsmiljøutvalg ................................................................................................................... 149

§ 7 Kompetanseutvikling ............................................................................................................... 149

§ 8 Likestilling................................................................................................................................. 149

§ 9 Permittering .............................................................................................................................. 150
§ 9-1 Permittering................................................................................................................................. 150
§ 9-2 Varsel om permittering ............................................................................................................... 150
                                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                                          7

§ 9-3 Permittert arbeidstakers stillingsvern .......................................................................................... 150

§ 10 Utlønningsform og fagforeningskontingent ......................................................................... 151
§ 10-1 Utlønningsform ......................................................................................................................... 151
§ 10-2 Fagforeningskontingent ............................................................................................................ 151

DEL C - ANDRE SELVSTENDIGE RETTSSUBJEKTER MED EGET MEDLEMSKAP I KS OG
ENERGIVERK ORGANISERT SOM KOMMUNALE/FYLKESKOMMUNALE FORETAK
ETTER KOMMUNELOVEN KAP. 11 ............................................................................................... 151

§ 1 Samarbeid og medbestemmelse .............................................................................................. 151
§ 1-1 Målsetting ................................................................................................................................... 151
§ 1-2 Former for medbestemmelse....................................................................................................... 151
§ 1-3 Organisering og gjennomføring .................................................................................................. 151

§ 2 Definisjoner ............................................................................................................................... 152
§ 2-1 Bedrift ......................................................................................................................................... 152
§ 2-2 Arbeidsgiver ................................................................................................................................ 152
§ 2-3 Tillitsvalgt ................................................................................................................................... 152
§ 2-4 Hovedtillitsvalgt .......................................................................................................................... 152
§ 2-5 Fellestillitsvalgt ........................................................................................................................... 152
§ 2-6 Konserntillitsvalgt ....................................................................................................................... 152
§ 2-7 Utvalg av tillitsvalgte .................................................................................................................. 152

§ 3 Tillitsvalgtes og bedriftens rettigheter og plikter .................................................................. 153
§ 3-1 Tillitsvalgtordningen ................................................................................................................... 153
§ 3-2 Arbeidsgivers plikter i forhold til tillitsvalgte ............................................................................ 153
     § 3-2-1 Drøftinger om bedriftens ordinære drift og omlegging av driften ............................... 153
     § 3-2-2 Drøftinger om selskapsrettslige forhold ...................................................................... 153
     § 3-2-3 Nærmere om drøftinger og informasjon ...................................................................... 153
     § 3-2-4 Innsyn i regnskaper og økonomiske forhold ............................................................... 154
     § 3-2-5 Informasjon om ansettelser .......................................................................................... 154
§ 3-3 Tillitsvalgets rettigheter og plikter .............................................................................................. 154
§ 3-4 Rett til permisjon......................................................................................................................... 154
§ 3-5 Tillitsvalgtes oppsigelsesvern ..................................................................................................... 155
§ 3-6 Utvalg av tillitsvalgte .................................................................................................................. 155

§ 4 Konsernbestemmelser .............................................................................................................. 155
§ 4-1 Definisjon - konsern .................................................................................................................... 155
§ 4-2 Konserntillitsvalgt og konsernutvalg .......................................................................................... 156
§ 4-3 Valg av konserntillitsvalgt .......................................................................................................... 156
§ 4-4 Konserntillitsvalgte - rettigheter og plikter ................................................................................. 156
§ 4-5 Drøftinger innen et konsern ........................................................................................................ 156
§ 4-6 Konsernutvalg - sammensetning ................................................................................................. 156
§ 4-7 Konsernutvalg - oppgaver ........................................................................................................... 156

§ 5 Arbeidsmiljøutvalg ................................................................................................................... 156

§ 6 Kompetanseutvikling ............................................................................................................... 157

§ 7 Erklæring om anvendelse og utvikling av teknologi i den enkelte bedrift .......................... 157

                                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                                            8

§ 8 Likestilling................................................................................................................................. 158

§ 9 Permittering .............................................................................................................................. 158
§ 9-1 Vilkårene for permittering .......................................................................................................... 158
§ 9-2 Varsel om permittering ............................................................................................................... 158
§ 9-3 Permittert arbeidstakers stillingsvern .......................................................................................... 159

§ 10 Utlønningsform og fagforeningskontingent ......................................................................... 159
§ 10-1 Utlønningsform ......................................................................................................................... 159
§ 10-2 Fagforeningskontingent ............................................................................................................ 159

DEL 8 VEDLEGG TIL HÅNDBOKA ............................................................................................... 160

VEDLEGG 1: OPPLÆRINGSLOVA § 16-2 ...................................................................................... 160

VEDLEGG 2: UTGÅR ........................................................................................................................ 161

VEDLEGG 3: SGS 1001 - REISEREGULATIVET ........................................................................... 162

VEDLEGG 4: SGS 1002 – ARBEIDSTØY OG MUSIKKINSTRUMENTER .................................. 166

VEDLEGG 5 - SGS 1010 – FØLGE AV PASIENT/KLIENT/ELEV ............................................... 168

VEDLEGG 6: SÆRAVTALE FOR BARNEHAGER – SKOLEFRITIDSORDNINGER –
SKOLER – FAMILIEBARNEHAGER ............................................................................................... 175
1.Innledning.......................................................................................................................................... 175
2.Generelt ............................................................................................................................................. 175
3.Særbestemmelser – barnehager skolefritidsordninger og skole ........................................................ 175
4.Særbestemmelser – familiebarnehager.............................................................................................. 182
B - rundskriv 6/2001 Vedrørende revisjon av særavtale for barnehager, skolefritidsordninger og
skole ..................................................................................................................................................... 184

VEDLEGG 7: SFS-2206 PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK RÅDGIVNINGSTJENESTE (PPT) (
SFS 2206) ............................................................................................................................................. 186

VEDLEGG 8: SFS-2208 AVTALE FOR PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK
RÅDGIVNINGSTJENESTE (PPT) SUPERVISJON ( SFS 2208) ..................................................... 187

VEDLEGG 9: SFS-2213 UNDERVISNINGSPERSONALET I KOMMUNAL OG
FYLKESKOMMUNAL GRUNNOPPLÆRING (SFS 2213) ............................................................. 189
1 - Årsverket ......................................................................................................................................... 191
2 - Inndeling av årsverket ..................................................................................................................... 191
3 - Arbeidsplaner .................................................................................................................................. 191
4 - Seniortiltak ...................................................................................................................................... 192
5 - Andre arbeidsoppgaver ................................................................................................................... 192
6 - Bestemmelser om tidsressurser ....................................................................................................... 192
Diverse bestemmelser .......................................................................................................................... 193
1 - Lønnsbestemmelser......................................................................................................................... 193
                                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                                         9

2 - Skoleledelse .................................................................................................................................... 194
Undervisningstid – grunnskolen........................................................................................................... 195
Undervisningstid - videregående opplæring ........................................................................................ 195

VEDLEGG 10: AML § 46 - RETT TIL REDUSERT ARBEIDSTID ................................................ 201

VEDLEGG 11: SÆRAVTALE OM ALDERSGRENSER I STATEN............................................... 202




                                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   10


Oversikt over hvor og når oppdatering i håndboka er gjort

20. 11.08 Avlønning av vikarer. Tabellen på side 32 er rettet opp.

9.9.2009 Vedlegg 3 – SGS 1001 – Reiseregulativet

9.9.2009 Vedlegg 4 – SGS 1002 – Arbeidstøy og musikkinstrumenter

9.9.2009 Vedlegg 5 – SGS 1010 – Følge av pasient/klient/elev Leirskoleavtalen

9.9.2009 Vedlegg 7 – SFS2206 – Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (ppt)

9.9.2009 Vedlegg 8 – SFS2208- Avtale for pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (ppt)




                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                                           11


Del 1 I Økonomi – HTA 2008
I          ØKONOMI PR. 1.5.2008

a)         Generelle tillegg

Det gis generelt tillegg på 2,5 % av den enkeltes grunnlønn pr. 30.4.2008. Tillegget gis til ansatte i
stillinger som omfattes av HTA kapittel 4 med virkning fra 1.5.2008

b)         Endringer i minstelønn for stillinger i kapittel 4
Endringer i minstelønn for stillinger i kapittel 4 med virkningstidspunkt 1.5.2008. Generelt tillegg er inkludert i endret minstelønn.



Stillingsgrupper                          Minstelønn
                                          0 år       4 år                         8 år                  10 år                 16 år
Kap 4 B
Stillinger uten særskilt                     223 700              228 800                243 800              280 000
krav om utdanning
Fagarbeiderstillinger/                       263 100              265 100                270 400              306 000
tilsvarende
fagarbeiderstillinger
Stillinger med krav om                       301 300              304 800                313 000              343 000
høyskoleutdanning
Stillinger med krav om                       320 300              324 100                327 400              362 000
høyskoleutdanning med
ytterligere
spesialutdanning
Stillinger med krav om                       340 500              354 700                374 900              402 000
mastergrad
Kap 4 C
Lærer                                        306 200              321 300                329 500              337 800            380 000
Adjunkt                                      334 400              344 500                352 600              362 800            401 000
Adjunkt (m tilleggsutd)                      348 300              360 900                373 200              380 600            422 000
Lektor                                       363 600              369 600                387 400              403 800            452 000
Lektor (m tilleggsutd )                      375 800              384 400                401 200              417 500            474 000

Pr. 1.mai 2008 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn
enn kr 290 000,- i 100 % stilling.
Pr. 1.mai 2009 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn
enn kr. 300 000,-.
Deretter skal dette beløpet reguleres med den prosentvise endringen pr 1.mai av folketrygdens
grunnbeløp (G) basert på foregående års G-regulering.
Bestemmelsen gjelder forholdsmessig for deltidsansatte jamfør HTA kap. 1, § 12..3.




                                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   12

c)    Hovedtillitsvalgte med hel pensjon
Hovedtillitsvalgte med hel permisjon avlønnes med minimum kr. 320 000,-.

d)     Lokale forhandlinger etter HTA kapittel 4, pkt. 4.A.1.
Det avsettes en pott til lokale forhandlinger på 1,6 % pr. 1.5.2008.

Kommunesektoren står overfor store utfordringer når det gjelder tilgangen på og forvaltningen av
egen arbeidskraft.
De lokale forhandlinger er et viktig virkemiddel for å møte utfordringene med å beholde og
motivere arbeidstakere på alle nivåer og gi incitament som stimulerer den enkelte ansatte til å delta i
kompetansehevende tiltak som er gunstig med sikte på likelønn mellom kjønnene.

e)    Diverse ulempetillegg
Lørdags- og søndagstillegget heves til minst kr 35,-.
Kvelds- og nattillegg:
      5.4.1: Tillegget heves slik:
              - Tom kr 289.999                      minst kr 45,-.
              - Fra kr 290.000 til kr 349.999       minst kr 54,-.
              - Fra kr 350.000                      minst kr 56,-.
      5.4.2: Tillegget heves til                    minst kr 21,-.

f) Lønn fysioterapeut i turnusåret
Fysioterapeut i turnusåret avlønnes med minimum kr. 270.000,-

g) Unge arbeidstakere
Unge arbeidstakere pr 1.mai 2008
Alder                                             Minstelønn
Yngre enn 16 år                                   185 900
Fra 16 år til 18 år                               191 400


II ØKONOMI PR. 1.5.2009
a)       Generelt tillegg
Det gis et generelt tillegg på 3,1 % av den enkeltes grunnlønn, dog minimum kr 9000,-. Tillegget
gis til ansatte i stillinger som omfattes av HTA kapittel 4 med virkning fra 1.mai 2009.

b)      Endringer i minstelønn for stillinger i kapittel 4
Endringer i minstelønn for stillinger i kapittel 4 med virkningstidspunkt 1.5.2009. Generelt tillegg
er inkludert i endret minstelønn.




                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                       13




                                                                 Ny minstelønn
 Stillingsgrupper                        0 år         4 år        8 år        10 år         16 år
 Stillinger uten særskilt krav om        232 700      237 800       252 800       289 000
 utdanning – ny minstelønn
 Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende      272 100      274 100       279 400       316 500
 fagarbeiderstillinger – ny minstelønn
 Stillinger m krav om                    310 700      314 300       322 800       353 700
 høyskoleutdanning – ny minstelønn
 Stillinger m krav om høyskole-          330 300      334 200       337 600       375 400
 utdanning m ytterligere spesialutd. –
 ny minstelønn
 Stillinger med krav om mastergrad –     351 100      365 700       386 600       414 500
 ny minstelønn

 Lærer – ny minstelønn                   316 400      332 000       340 500       349 000   391 800
 Adjunkt – ny minstelønn                 349 000      359 700       367 600       376 400   414 700
 Adjunkt (m tilleggsutd)- ny             364 100      376 300       388 300       395 600   437 400
 minstelønn
 Lektor – ny minstelønn                  381 400      389 100       402 900       419 800   468 900
 Lektor(M tilleggsutd)- ny minstelønn    395 000      402 100       417 000       434 700   492 200

Pr. 1. mai 2009 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn
enn kr 300.000,–.
Deretter skal dette beløpet reguleres med den prosentvise endringen pr. 1. mai av folketrygdens
grunnbeløp (G) basert på foregående års G-regulering.
Bestemmelsen gjelder forholdsmessig for deltidsansatte jamfør HTA kap. 1, § 12.3.


Del 2 II Hovedtariffavtalen
Kapittel 0       Hovedavtalen
Kapittel 1       Fellesbestemmelse
Kapittel 2       Pensjon
                 Tjenestepensjonsordning – TPO
                 Vedtekter for Avtalefestet pensjon
Kapittel 3       Generelle lønns- og stillingsbestemmelser
Kapittel 4       Sentralt lønns- og stillingsregulativ
Kapittel 5       Lokalt lønn- og stillingsregulativ
Kapittel 6       Lærlinger
Kapittel 7       Varighet

Hovedtariffavtalen gjøres gjeldende til 30.04.2010..

Hvis Hovedtariffavtalen til den tid ikke er sagt opp av noen av partene med 3 – tre – måneders
skriftlig varsel, er den fremdeles gjeldende 1 – ett – år om gangen med samme gjensidige
oppsigelsesfrist.




                              Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                     14



Kapittel 0 - Hovedavtalen

Kapittel 1 - Fellesbestemmelser
§ 1 - Innledende bestemmelser

1.1 - Hovedregel
Denne hovedtariffavtalen gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold med en
på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. gjennomsnittlig arbeidstid) per uke, dog med de unntak som er
nevnt i de enkelte paragrafer.

Fellesbestemmelsene gjelder i utgangspunktet alle arbeidstakere som er tilsatt, men det er ved
enkelte paragrafer gjort unntak eller det er avtalt særskilte bestemmelser for enkelte
grupper. Dette gjelder blant annet en enkelte bestemmelser for undervisningspersonalet, dvs.
alle i undervisningsstillinger og skoleledere ved den enkelte skole som var på statlig avtale
30.04.2004.
Det understrekes også at deltidstilsatte har de samme rettighetene med mindre egne særlige
bestemmelser framkommer. Det gjelder ingen grense nedad for stillingens størrelse ved
fastsetting av ansiennitet.

1.2 - Deltidsstillinger
Med deltidstilsatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på
forhånd fastsatt arbeidstid (ev. i gjennomsnitt) per uke, som er mindre enn den som gjelder for
heltidstilsatte i samme arbeidsområde. Deltidstilsatte arbeidstakere har samme rettigheter etter
hovedtariffavtalen som heltidstilsatte, dersom ikke annet framgår av den enkelte bestemmelse.

1.3 - Ekstraordinært arbeid
Setter kommunen i gang ekstraordinære arbeider for å avhjelpe arbeidsløshet, skal det være adgang
til å opprette egen tariffavtale for disse arbeider.

Merknad til § 1
Begrepet undervisningspersonale i HTA omfatterundervisningsstillinger og lederstillinger
ved den enkelte skole som var på statlig avtaleområde pr.
30.04.2004.

§ 2 - Tilsetting

2.1 - Formkrav
Tilsetting skal skje skriftlig, jf. arbeidsmiljøloven.

2.2 - Kvalifikasjoner
Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og
praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen).
Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette
kjønn er underrepresentert. Når søkere for øvrig står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes den
søker som har lengst tjeneste i kommunen.



                            Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                     15



2.3 - Deltid/midlertidig tilsatt
Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling. Unntak drøftes med de tillitsvalgte med mindre det
er åpenbart unødvendig.

Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysing i kommunen/virksomheten* tilbys
utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for
stillingen.

Arbeidsgiver skal informere og drøfte prinsippene for bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte
minst en gang i året.

De lokale parter skal drøfte utarbeidelsen av retningslinjer for hvordan det kan tilstrebes
redusert bruk av deltidsstillinger.

*virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

2.3.2 Midlertidig tilsetting - innleie
Arbeidsgiver skal minst en gang i året informere og drøfte prinsippene for bruk av oppdragstakere,
innleid arbeidskraft og midlertidige tilsettinger iht. arbeidsmiljølovens § 14-9. Unntatt herfra er
vikariater. Arbeidsmarkedstiltak forutsettes behandlet etter regler som gjelder for disse.

2.4 Åremålsstillinger
For stillinger der det med hjemmel i arbeidsmiljøloven, kommuneloven eller opplæringsloven
tilsettes på åremål, gjelder nedenstående bestemmelser:

En åremålsperiode skal være minimum 6 år. Arbeidstakere tilsatt i åremålsstilling, skal
underrettes om hvorvidt tilsettingen forlenges for en ny åremålsperiode senest ett år før
tilsettingsforholdet opphører. Ved forlengelse kan ny åremålsperiode være kortere enn 6 år.

Retrettstilling
Ved tilsetting i åremålsstilling bør inngås avtale om retrettstilling ved åremålets utløp. Det skal
framgå av arbeidsavtalen hvorvidt arbeidstakeren har krav på retrettstilling.
Dersom den tilsatte ved åremålsstillingens utløp har fylt 60 år, har stillingsinnehaveren krav på
retrettstilling.

I de tilfeller det er knyttet retrettstilling til en åremålstilsetting, skal lønns- og arbeidsvilkår for
retrettstillingen avtales så tidlig som mulig.

Lønnen i retrettstillingen skal stå i et rimelig forhold til lederstillingens lønn og skal ikke være
lavere enn det som er normalt for tilsvarende stillinger i kommunen/fylkeskommunen/
virksomheten.

Når retrettstilling benyttes og arbeidstaker ved åremålets utløp er fylt 64 år, garanteres
arbeidstaker tilsvarende pensjonsgrunnlag som det vedkommende hadde i sin lederstilling ved
åremålets utløp.

Pkt. 2.4 Åremålstilsettinger erstatter tidligere SFS 1004 Ledere



                            Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    16

2.5 Tilsettingsforhold for undervisningspersonale regnes fra dato til dato, men likevel slik at et
tilsettingsforhold som varer et skolehalvår regnes fra 01.08 til 31.12, henholdsvis 01.01 til 31.07, og
et tilsettingsforhold som varer et skoleår, regnes fra 01.08 til 31.07, inklusive lovbestemt feriefritid.

2.6 Helseopplysninger
Se arbeidsmiljøloven § 9-3


§ 3 - Oppsigelse, omplassering

3.1 - Formkrav
Oppsigelse skal skje skriftlig, jf. arbeidsmiljøloven.

3.2 - Oppsigelsesfrister

3.2.1 - Hovedregel
Som hovedregel gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra
oppsigelsestidspunktet.
Vedrørende eldre arbeidstakere mv., se arbeidsmiljøloven § 58 nr. 2, 3 og 4. 15-3 (3)..

En må være oppmerksom på at oppsigelsesfristene er regnet fra dato til dato i HTA, mens de i
Arbeidsmiljøloven er 1 mnd. fra første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Arbeidstaker
kan velge å følge den fristen som er gunstigst.

3.2.2 - Prøvetid m.m.
For arbeidstakere som er tilsatt med en prøvetid på inntil 6 måneder og for arbeidstakere som er
inntatt til å utføre et arbeid av forbigående art av inntil 2 måneders varighet gjelder en
oppsigelsesfrist på 14 dager.

3.2.3 - Andre frister
Ved oppsigelse av arbeidsavtaler i henhold til arbeidsmiljøloven 14-9 før
avtalens utløp, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 måned regnet fra oppsigelsestidspunktet.

En må være oppmerksom på at oppsigelsesfristene er regnet fra dato til dato, og er 14 dager
for vikarer og midlertidige ansatte, når tilsettingslengden er 2 måneder eller mindre.

3.3 - Innskrenkning/rasjonalisering

Ved innskrenkning/rasjonalisering skal, under ellers like vilkår, de med kortest tjeneste innenfor
vedkommende arbeidsområde i kommunen sies opp først, jf. arbeidsmiljøloven § 60 nr. 2 15-7
(2), og Hovedavtalen del B § 3-4 og del C § 3-2.
* virksomhet i denne sammenheng: selvstendig juridisk enhet som ikke er kommune.

Undervisningspersonale med særskilt stillingsvern fra før 01.08.1999 iht
grunnskoleloven eller Rettsvilkårsavtalen, omfattes ikke av bestemmelsen i første ledd om
rangering etter tjenestetid.

            Bestemmelsene hjemler det sterke stillingsvernet som enkelte lærere i henholdsvis
            grunnskolen og videregående skole fortsatt har, fordi de hadde slik status før
            opplæringsloven kom i 1999. Det sterke stillingsvernet innebærer at
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    17


            lærerne/skolelederne ikke kan sies opp. Skal arbeidsforholdet bringes til opphør
            fra arbeidsgivers side, må dette skje ved avskjed, som forutsetter at læreren/
            skolelederen har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig
            mislighold av arbeidsavtalen, jf. arbeidsmiljøloven § 66. Jf SFS 2213, Diverse
            bestemmelser pkt 1.2. Det kan i den enkelte kommune være utarbeidet
            retningslinjer for hvordan overtallighet skal behandles.

3.4.1
Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme kommune/virksomhet *) pga.
omorganisering, sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes
arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren beholde sin nåværende lønnsplassering som en
personlig ordning.

3.4.2 Andre forhold
Arbeidstaker som etter avtale med kommunen/virksomheten *) går over til lavere lønnet stilling i
virksomheten, kan som en personlig ordning beholde inntil sin tidligere stillings lønn på
overgangstidspunktet når dette er en del av avtalen.

*) virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune

§ 4 - Arbeidstid

4.1 – Definisjon
Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. Aktivt
arbeid regnes i sin helhet med i arbeidstiden, mens hjemmevakt medregnes forholdsmessig,
jf. pkt. 4.3.

For undervisningspersonalet gjelder egen arbeidstidsbestemmelser.

Avtalen om arbeidstid for undervisningspersonalet er gjengitt i vedlegg 9. Vi minner også
om sentral forbundsvis særavtale (SFS) 2201 og Utdanningsforbundets veiledningshefte nr
2/2004 som omhandler arbeidstid for førskolelærere.

4.2 - 37,5 timer per uke
Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer per uke, jf.
arbeidsmiljøloven §§ 10-4 og 10-12.

4.2.1 - Kontoradministrasjon
Kontoradministrasjonens ordinære arbeidstid skal være den som nå gjelder i den enkelte kommune,
dog ikke ut over hva som følger av pkt. 4.2.

4.2.2 - 35,5 timer per uke
Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer i følgende tilfelle:
1       I turnusordninger hvor ordinært arbeid må utføres mellom kl 20.00 og kl 06.00 og/eller
        minst hver 3. søndag
2       Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid

4.2.3 - 33,6 timer per uke
Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer ved helkontinuerlig skiftarbeid
eller i sammenlignbare turnusordninger.

                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    18

4.3    Vaktordninger
Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før
vaktordningen iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven § 48.10-3.

Vaktordningen skal innarbeides i en plan,(jf. arbeidsmiljøloven §§ 48, 46 og 47). jf.
arbeidsmiljøloven §§ 10-3, 10-4 og 10-5.

Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert.

4.3.1 Vakt på vaktrom

4.3.1.1 Arbeidstid
Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2) .
Arbeidstiden regnes som 1:1.

Vakt på vaktrom skal innarbeides i en arbeidsplan og skal bygge på avtale mellom
arbeidsgiveren og de tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-3 og 10-5.

Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke
lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 (2),skal arbeidstidsordningen tas opp
til drøfting med de tillitsvalgte.

4.3.1.2 Betalingsbestemmelse
En time vakt på vaktrom skal betales med 1/3 timelønn. Betalingen for vakten reduseres
ikke ved utrykning.

4.3.1.3 Utrykning
Ved utrykning på vakt betales timelønn pluss 50 % for faktisk medgått tid pr. vakt
avrundet til nærmeste halve time (14 min. eller mindre strykes, 15 min. eller mer
forhøyes til 1/2 time).

Ved utrykning på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt mellom kl 12.00 og 24.00 på pinse-,
jul-, og nyttårsaften betales timelønn pluss 100 %.

4.3.2 - Hjemmevakt
Med hjemmevakt forstås en vaktordning som består i at vakthavende holder seg hjemme slik at
vedkommende kan varsles på den måten som kommunen finner formålstjenlig. For hjemmevakt
gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser. For øvrig vises til B-rundskriv nr. 59/92.

Ukevakt/døgnvakt/helgevakt
Med ukevakt forstås en vakt utenom den ordinære arbeidstid fra arbeidstidens slutt på en ukedag til
arbeidstidens begynnelse på tilsvarende dag i uken etter. Med døgnvakt forstås en vakt fra
arbeidstidens slutt den ene dag til arbeidstidens begynnelse neste dag. Med helgevakt forstås en
vakt fra arbeidstidens slutt dagen før helgedagen til arbeidstidens begynnelse dagen etter
helgedagen.

Vaktplan/sykdom
Arbeidstaker som er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen skulle hatt
beredskapsvakt, har krav på den fritid han normalt ville ha opptjent i henhold til arbeidsplanen.
Om arbeidstaker er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen normalt skulle hatt fri, vil
han ikke ha krav på å få fridagene erstattet.
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   19



Vaktplan/vikar
Vikar som går inn i oppsatt arbeidsplan, gis ubekvemstillegg og fritid etter samme regler som den
arbeidstaker han erstatter.

4.3.2.1 - Underordnet vakt
Tillegg for kvelds- og nattjeneste (jf. pkt. 5.4) samt lørdags-, søndags-, og helgedagsgodtgjøring (jf.
pkt. 5.2 og 5.3) betales for det beregnede antall timer og endres ikke om det inntreffer utrykninger
som medfører aktivt arbeid.

Utrykning
Ved utrykning på vakt betales overtidsgodtgjøring for faktisk medgått tid, jf. pkt. 6.5 og 6.6.
Utgifter til reise ved utrykning på hjemmevakt godtgjøres etter kommunenes reiseregulativ.

4.3.2.2 - Overordnet vakt
Deltakere i overordnet vakt utbetales ikke kvelds- og nattillegg, for øvrig som for underordnet vakt.

Utrykning
For utrykning og arbeid på overordnet vakt, jf. sentrale forbundsvise særavtaler. Utgifter til reise
ved utrykning på hjemmevakt godtgjøres etter kommunenes reiseregulativ.

4.4 - Hvilepauser/spisepauser, jf. arbeidsmiljøloven § 51 10-9

4.5 - Arbeidstidens inndeling
Arbeidstidens inndeling, herunder eventuell innføring av fleksibel arbeidstid, fastsettes etter
drøftinger med vedkommende organisasjons tillitsvalgte uavhengig av eldre lokale avtaler om
arbeidstidens inndeling.

4.6 - Helgeaftener o.l.
Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl 12.00 onsdag før
skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften. Ovennevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri
påskeaften uten trekk i lønn.

Betalingsbestemmelse
Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godtgjøres i henhold til pkt. 6.5.1. Dette punktet gjelder
også for deltidstilsatte.

§ 4-7 Tjenestereiser
Arbeidstakere som pålegges å reise utenom ordinær arbeidstid inngår avtale med arbeidsgiver om
godtgjøring / avspasering av denne reisetiden.

§ 5 - Godtgjøring for særskilt arbeidstid m.m.

5.1 - Avgrensninger

5.1.1 -
Godtgjøring etter § 5 betales ikke under overtidsarbeid, med unntak av smusstillegg.




                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                      20

5.1.2 - Sammenfall
Det kan ikke betales flere tillegg etter § 5 for sammenfallende tidsrom, dog betales tillegg etter pkt.
5.4 for samme tidsrom som det betales etter pkt. 5.2, 5.3 eller 5.5.

5.1.3 Arbeid i ledende stilling/særlig uavhengig stilling
Tilleggene kommer som hovedregel ikke til anvendelse for arbeidstakere i ledende
stilling eller i særlig uavhengig stilling. Dette gjelder imidlertid ikke arbeidsledere eller andre i
liknende stillinger som i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede. Styrere ved alders- og
sykehjem, oversykepleiere og sykepleiesjefer betales likevel tilleggene etter pkt. 5.2, 5.3 og 5.4 når
de utfører ordinært arbeid etter turnusplan.

5.1.4
Det kan etter drøftinger fastsettes ulike satser for tilleggene i pkt. 5.2, 5.4 og 5.9 avhengig av
arbeidsbelastning, arbeidstidsordning eller andre lokale behov.

Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele kommunen/virksomheten

virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

5.2 - Lørdags- og søndagstillegg
For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på minst kr. 35,-
pr. arbeidet time .

5.3 - Helge- og høytidstillegg

5.3.1 -
For ordinært arbeid mellom kl 00.00 og kl 24.00 på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt for
arbeid mellom kl 12.00 og kl 24.00 på onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften, betales
et tillegg på 1 1/3 timelønn per arbeidet time.

5.3.2 -
Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene lokalt, kan det i stedet for godtgjøring etter pkt. 5.3.1
helt eller delvis gis 1 1/3 times fri per arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager
som er nevnt under pkt. 5.3.1 og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om
noe annet.

                      For undervisningspersonalet skal bestemmelsene bl.a. nyttes for arbeid på
                      17. mai dersom arbeid denne dagen framgår av lærerens arbeidsplan.
                      Kommer arbeid på 17. mai i tillegg til oppsatt arbeidsplan benyttes
                      bestemmelsene i punkt 6.5.1.

5.4 - Kvelds- og nattillegg

5.4.1 -
For arbeidstakere som arbeider etter skift eller turnusplan (skiftende arbeidstid fra dag til dag
og/eller fra uke til uke) betales et tillegg per time for ordinært arbeid mellom kl 17.00 og kl 06.00.

Tillegget betales også til arbeidstakere ved helseinstitusjoner som dekker en del av en turnusplan,
selv om vedkommende utelukkende har kvelds- eller nattjeneste.

Grunnlønn fra        Til                Tillegg kr.
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   21


                    289 999            Minst kr. 45,-
290 000             349 999            Minst kr. 54,-
350 000                                Minst kr. 56,-

Lærlinger og unge arbeidstakere tilstås minst kr. 30,-.

5.4.2
Arbeidstakere som ikke kommer inn under pkt. 5.4.1, tilstås minst kr. 21,- pr. arbeidet time for
ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.

5.5 - Delt dagsverk
Delt dagsverk benyttes kun i de tilfelle hvor det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift.
Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1 timelønn per arbeidsdag. Hvis
arbeidstakeren må møte fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgjørelsen ytterligere 1 1/2
timelønn per arbeidsdag.

Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer
eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter
arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten.

Sentralt i bestemmelsen er at den kun skal komme til anvendelse i de tilfeller der det unntaksvis
er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. En arbeidsplan eller vaktliste skal derfor
legges slik at delt dagsverk unngås. I skoleverket, og da kanskje særlig i videregående opplæring,
må en derfor få lagt arbeidsplanen slik at denne er sammenhengende uten "hulltimer”. For
enkelte aktiviteter kan det være vanskelig å få lagt disse uten at delt dagsverk nyttes.

Forutsetningen for delt dagsverk er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene
strekker seg over 9 timer eller mer. For undervisningspersonalet er det viktig å merke seg at
kompensasjonen er et fast kronebeløp, men beregnes ut fra timelønn. Det er ingen forskjell i
beregningene på om dagen begynner med undervisning eller andre oppgaver innenfor
arbeidsplanen. Det er viktig at denne bestemmelsen trekkes fram når lærernes arbeidsplaner og
skoletid fastsettes.
Vi vil også minne om innledingen i § 5 hvor det står at "Godtgjøring etter § 5 betales ikke under
overtidsarbeid…"


5.6 - Erstatning av fridag
Dersom fridag som er erstatning for arbeid på søndag (ukentlig fridag, jf. arbeidsmiljøloven § 51 nr.
3) faller på helge- eller høytidsdag, skal det gis 1 ekstra fridag innen 1 måned. Kan slik fridag ikke
gis, skal det utbetales ordinær daglønn. Dersom turnusplanen i en uke hvor søndag er arbeidsdag
inneholder 2 eller flere fridager, skal den første av dem anses som erstatning for arbeid på søndag.
Dette så fremt ikke annet er konkret fastslått i turnusplanen. Tilsvarende gjelder også for
hjemmevakt der vakten er innarbeidet i arbeidstiden i henhold til oppsatt plan, jf. § 4 pkt. 4.3.

5.7 - Dag- eller timelønte arbeidstakere som har fri søn- og helgedager

5.7.1 -
Arbeidstakere med dag- eller timelønn som har minst 1 måneds sammenhengende tjeneste, betales
ordinær daglønn etter tariffen for helgedager som faller mellom søndager. Dette gjelder bare dersom
arbeidstakeren ellers ville vært i arbeid denne dagen.

                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    22

5.7.2 - Forsømmelse/fravær
Arbeidstaker taper retten til full lønn etter pkt. 5.7.1 om han uten samtykke av arbeidsgiveren
forsømmer sitt arbeid siste virkedag før eller første virkedag etter slik helgedag. Dette gjelder
likevel ikke når arbeidstakeren ved egenmelding eller attest fra lege godtgjør at fraværet skyldtes
sykdom, ferie, plikt til å ivareta offentlig ombud eller annen tvingende grunn.

5.8 -
Tilleggene betales for hele timer. Ved vakttjeneste betales tillegget for beregnet tid, jf. reglene i § 4
pkt. 4.3, og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid på vakten. Tiden
for utbetaling av tilleggene legges sammen per oppgjørsperiode og avrundes slik at 30 min. eller
mer forhøyes til hel time, mens 29 min. eller mindre faller bort.

5.9 - Smusstillegg
Hvis en arbeidstaker periodevis blir satt til å utføre arbeid som er spesielt ubehagelig, f.eks. på
grunn av lukt, støv, varme eller håndtering av tilsmusset eller smittefarlig materiale, tilstås
vedkommende smusstillegg på minst kr. 1,50 pr arbeidet time.

Nærmere om hvem som skal tilstås smusstillegg fastsettes etter drøftinger lokalt.

§ 6 - Overtid - forskjøvet arbeidstid

6.1 - Grunnlag for overtidsgodtgjøring
Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid.
For undervisningspersonalet gjelder egne bestemmelser.

                               Bestemmelser vedrørende timelønnsordninger, overtid og
                               merarbeid for undervisningspersonalet finnes flere forskjellige
                               steder i avtaleverket. Vi har valgt å gi en samlet kommentar
                               vedrørende dette i tilknytning til fellesbestemmelsenes punkt
                               12.5. Disse finnes mellom del 6 og del 7A i håndboka.

6.2 - Avgrensning
Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig.

Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på
overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling per
dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller per uke.

Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. pkt. 6.8.
For øvrig vises til pkt 6.3 og arbeidsmiljøloven § 10-6.

6.3 Arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene

Paragraf 6 gjelder ikke for arbeidstakere som er omfattet av:
        Arbeidsmiljøloven § 10-12 og/eller
    HTA kap. 3 pkt 3.4

Kommunen/virksomheten skal foreta en konkret vurdering av hvilke ledere i 3.4.2 som ikke
omfattes av overtidsbestemmelsene.


                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    23

Arbeidstakere som er omfattet av arbeidsmiljøloven § 10-12 (2) kan tilstås en fast godtgjøring for
arbeid utover ordinær arbeidstid.

Kompensasjon for møtevirksomhet/annen særlig belastning
Arbeidstaker som har møteplikt i utvalg eller har andre særlige belastninger utenfor ordinær
arbeidstid, men som verken har rett til overtidsbetaling eller møtegodtgjøring på linje med
ombudsmenn, kan tilstås inntil 10 fridager. Fridagene skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med
ordinær ferie, alternativt kan det avtales med arbeidstaker at det tas ut tilsvarende antall daglønner.


Når det gjelder overtidsbestemmelser gjeldende for styrere og skoleledere har vi en felles
kommentar til disse i vårt vedlegg mellom del 6 og del 7A i håndboka.

6.4 - Divisor
Overtidstillegg utregnes etter 1850 timer per år. Ved akkord beregnes prosenttillegget av den
ordinære lønn.

For undervisning beregnes overtidstillegg ut fra timelønn for undervisning (jf. § 12.5)

6.5 - Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid

6.5.1 - 133 1/3 %
For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften samt etter kl 12.00 på pinse-, jul-
og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

Denne bestemmelsen gjelder om arbeid f eks 17. mai ikke står på arbeidsplanen. Dersom
arbeid på for eksempel 17. mai er satt opp på lærerens arbeidsplan benyttes bestemmelsene i
pkt. 5.3.1.

6.5.2 - 100 %
1       For overtidsarbeid utført mellom kl 21.00 og kl 06.00. For overtidsarbeid påbegynt før kl
        06.00 som varer fram til arbeidstidens begynnelse
2       For overtidsarbeid på lørdager og søndager
3       For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager

6.5.3 - 50 %
For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt.

6.6 - Prosenttillegg for arbeidstakere med skift-/turnusarbeid

6.6.1 - 133 1/3 %
For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften samt etter kl 12.00 på pinse-, jul-
og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

6.6.2 - 50 %
1. For overtidsarbeid utført de 2 første timer umiddelbart før det ordinære skift begynner.
2. For overtidsarbeid utført de 4 første timer umiddelbart etter det ordinære skift slutter, jf. pkt.
    6.6.3.
3. For overtidsarbeid i forbindelse med forskjøvet arbeidstid forskyves tidspunktet for 100 %
    tillegget tilsvarende.

                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                      24

6.6.3 - 100 %
1. For overtidsarbeid som sammenlagt overstiger 4 timer utført umiddelbart før eller etter ordinært
    skift.
2. For overtidsarbeid utført til andre tider enn de som fremgår av pkt 6.6.1 og 6.6.2.

6.7 - Overtid etter tilkalling
Overtidsarbeid som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære
arbeidstid, godtgjøres som om arbeidet varte i minst 2 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke
ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer. For øvrig
regnes påbegynt halvtime som halv time. Bestemmelsen gjelder ikke overtidsarbeid som har
sammenheng med vakt- eller beredskapstjeneste.

6.8 - Forskjøvet arbeidstid

6.8.1 -
Når partene lokalt er enige om å forskyve arbeidstiden, betales 50 % tillegg for den tid som faller
utenom vedkommendes ordinære arbeidstid.
Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i
forveien.

Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende
har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.

6.8.2 -
Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter drøftinger, jf. pkt. 4.5, er
fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven §§ 47
og 48.

6.8.3 -
Oppnås ikke enighet om forskjøvet arbeidstid, skal arbeidet igangsettes, og tvisten kan forelegges
Kommunenes Sentralforbund og vedkommende forbund.


§ 7 - Ferie

I tillegg til ferieloven gjelder:

7.1 - Erstatning av ferie
Arbeidstakere som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør i minst
5 virkedager, får tilsvarende ferie erstattet.

Undervisningspersonalet får erstattet ferie ved sykdom fra første virkedag.

7.2 Ferie for undervisningspersonale
Undervisningspersonale avvikler hele den lovbestemte feriefritid (4 uker + 1 dag) sammenhengende
i juli måned med avslutning siste virkedag i måneden, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger
mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker.
De avtalefestede feriedagene tas ut uten at behovet for stillinger øker, og anses avviklet i de deler av
året der det ikke er arbeidsplikt.

7.3 Feriepengetillegg i juni
                             Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    25

Partene er enige om at feriepengene for kommunalt tilsatte kan utbetales i juni måned i
ferieåret, jf. ferieloven § 11 (1). Dette gjelder også dersom deler av ferien forskotteres eller
overføres.

Benytter arbeidstakeren seg av lovens adgang til å overføre ferie til det følgende ferieår
eller til å avvikle forskuddsferie, skal ikke feriepengegrunnlaget av den grunn forandres.
I slike tilfelle skal det ved sluttoppgjør foretas korrigering i samsvar med faktisk
ferieavvikling i opptjeningsår og ferieår.

Sluttoppgjør skal gjennomføres snarest mulig etter siste arbeidsdag, jf. ferieloven § 11 (3).

Undervisningspersonale utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår forutsatt at samlet
opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling. Med første yrkesår menes 1. gangs tiltredelse i
skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er ansatt for
minst ett år. Bestemmelsen omfatter også tilsatte på vilkår iht. Forskrift til Opplæringsloven § 14.5.

Undervisningspersonale som gjeninntrer i skoleverket hos samme arbeidsgiver etter
studiepermisjon med delvis lønn eller uten lønn, får utbetalt full lønn i ferietiden første sommer
etter gjeninntreden dersom opptjente feriepenger hos samme arbeidsgiver gir lavere utbetaling.

Tidligere gjaldt bestemmelsen om full lønn i ferietiden ved gjeninntreden etter flere typer
permisjoner. Arbeidstakere som gikk i permisjon da de tidligere bestemmelsene gjaldt, har
fortsatt rettigheter etter disse.


7.4 - Avtalefestet ferie

7.4.1 -
Arbeidstaker har rett til fem virkedager (jf. ferieloven § 5 nr. 4) fri hvert kalenderår. Deles den
avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt
skal arbeide i løpet av en uke.
Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse
dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.

7.4.2 -
Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10 og utgjør 12,0 % (14,3 % for arbeidstakere
over 60 år).

7.4.3 -
Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte
eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.
Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst
mulig og senest to måneder før avvikling, med mindre særlige grunner er til hinder for det.

7.4.4 -
Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av
feriepenger.
Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere
som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av
feriepenger.

                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    26

7.4.5 -
Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf.
ferieloven § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås.
De sentrale parter oppfordrer partene lokalt til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til
produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi
Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen.

7.4.6 -
Ved skriftlig avtale med den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste
ferieår.

7.4.7 -
For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at det etter full gjennomføring utgjør
4 arbeidede skift.


§ 8 - Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon

For undervisningspersonalet kan gjeninntreden etter rettighetspermisjoner skje i den tid det ikke er
undervisning om sommeren, men ikke i feriefritiden, jf. tilpasning til ferieloven § 7.2. Tas ny
ulønnet omsorgspermisjon etter slik gjeninntreden tidligere enn etter 4 måneder, begrenses
lønnsrettighetene til den faktiske tjenestegjøring.
Tiltredelsestidspunktet for undervisningspersonalet er den dag tilsettingen gjelder fra og
vedkommende kunne ha tiltrådt.

I tillegg til folketrygdloven med forskrifter gjelder følgende:

8.1 Utbetaling av lønn
Arbeidsgiver utbetaler sykelønn, fødselspenger og adopsjonspenger til arbeidstakere som omfattes
HTA § 1 hele den tid arbeidstakeren har rett til slik stønad etter folketrygdloven.
Refusjonsbeløpet tilfaller arbeidsgiver. Retten til lønn opphører når arbeidsforholdet opphører.

8.1.1 Fradrag for trygd
I ytelsene etter pkt. 8.1 skal det gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren
mottar i
perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom,
fødselspenger eller adopsjonspenger allerede er utbetalt, kan kommunen kreve overført en så stor
del av trygdeytelsene at lønn under sykdom og fødselspenger for tilsvarende tidsrom dekkes.

8.1.2 Full lønn
Med full lønn i § 8 menes ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt
turnusplan.

8.2 - Sykdom

8.2.1 - Retten til sykelønn
Arbeidstakere som omfattes av § 1 har rett til lønn under sykdom i henhold til pkt. 8.2.2 fra
første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen.


8.2.2 Omfang / lønnens størrelse
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    27

Arbeidstaker har rett til full lønn under sykdom i 50 uker, i tillegg kommer eventuelle
arbeidsgiverperioder. Når arbeidstaker har mottatt lønn under sykdom i tilsammen 50 uker i de siste
3 år, opphører retten til lønn under sykdom. En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 26 uker
etter at vedkommende sist fikk lønn under sykdom, får ny rett til lønn under sykdom.

8.2.2.1
Arbeidstakere som fortsetter i tjenesten etter fylte 67 år, har samme rettigheter til lønn under
sykdom eller skade som arbeidstakere yngre enn 67 år.

8.2.3 - Meldinger/dokumentasjon/kontroll

8.2.3.1 Egenmelding
Sykdom inntil 3 kalenderdager bekreftes snarest med skriftlig egenmelding. Sykefravær i
arbeidsgiverperioden ut over 3 kalenderdager bekreftes snarest med skriftlig egenmelding
eller sykemelding fra lege, jf. folketrygdloven §§ 8-23 til 8-27.

Retten til lønn under sykdom bortfaller dersom fraværet ikke blir tilfredsstillende dokumentert, jf.
folketrygdloven § 8-7.

8.2.3.2 Friskmelding
Kommunen kan kreve friskmelding fra lege før arbeidet gjenopptas når sykdommen har vart ut over
egenmeldingsperioden.

8.2.3.3 Kontroll
Kommunen kan gjennomføre nødvendig kontrollordning med sykefraværet. Før kontrollordning
iverksettes, skal ordningen drøftes med de tillitsvalgte.

8.2.4 - Erstatningskrav
Kommunen har rett til å gjøre sitt tap i form av utbetalt lønn under sykdom gjeldende direkte
mot skadevolder eller vedkommendes forsikringsselskap.

8.3 Svangerskap, fødsel og adopsjon

8.3.1 Opptjeningstid
Arbeidstaker som har vært i inntektsgivende arbeid i 6 av de siste 10 mnd før permisjonen tar til,
har rett til full lønn under permisjon ved svangerskap, fødsel og adopsjon, jf. folketrygdloven kap.
14, når vedkommende har tiltrådt stillingen.
.
8.3.2 Rett til fødselspermisjon
Dersom moren har vært i kommunens tjeneste i et sammenhengende tidsrom av 9
måneder, har hun rett til fødselspermisjon med full lønn selv om hun ikke har omsorg for
barnet. (Jf. lønn i pkt. 8.3.1.) Når denne rett til lønn under fødselspermisjon er opparbeidet i
offentlig tjeneste, beholdes den ved direkte overgang til kommunal stilling når stillingen er tiltrådt.

8.3.3 Arbeid under svangerskapet
Hvis arbeidet pga. svangerskapet ikke kan utføres tilfredsstillende, kan administrasjonen drøfte med
arbeidstakeren og hennes tillitsvalgte at inntil 1 1/2 måned av permisjonen skal tas før
nedkomstdatoen. Arbeidstakerens ønske skal tillegges avgjørende vekt.

Gravid arbeidstaker som etter lov eller forskrift må slutte i arbeidet pga. risikofylt arbeidsmiljø, får
en utvidet rett til lønn som svarer til perioden fra fratredelsen og frem til fødselen. Permitteringen
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   28

skal ikke berøre de uker kvinnen har rett til som ordinær fødselspermisjon. Omplasseres
arbeidstaker til annen, eventuelt lavere lønnet stilling på grunn av svangerskapet, beholder
vedkommende sin lønn, inklusive faste årlige lønnsmessige tillegg, samt lønnsmessige tillegg etter
oppsatt tjenesteplan, herunder hjemmevakt.

Det bør i vaktordninger legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskapsuke kan ha
en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning.

8.3.4 Amming
Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn.

8.3.5 Omsorgspermisjon for foreldre/partnere
- I forbindelse med fødsel har faren rett til 2 ukers omsorgspermisjon med full lønn for å
biståmoren.
- Adoptivforeldre har rett til 2 ukers permisjon med full lønn i forbindelse med
omsorgsovertakelse. Dette gjelder ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år.
- Arbeidstaker som er omsorgsperson og har en relasjon til barnet uten å være biologisk mor eller
far har rett til 2 ukers omsorgspermisjon med full lønn, hvis vedkommende lever i registrert
partnerskap i henhold til lov om registrert partnerskap, eller er samboere i ekteskapslignende
forhold, hvis det av folkeregisteret fremgår at de har hatt samme adresse de siste to årene

8.3.6 Fedrekvote
Faren har rett til full lønn på de vilkår og i det omfang som framgår av folketrygdloven
§§ 14-9 og 14-10. (§14-12 fra 01.01.2007)

8.3.7 Varslingsplikt
Arbeidstaker skal i god tid varsle når permisjoner etter 8.3 skal avvikles jf arbeidsmiljøloven§ 12-7

8.3.8 Ny permisjon
Arbeidstaker som har hatt permisjon med lønn etter bestemmelsene i 8.3, må ha gjeninntrådt i
stillingen for å få lønn under ny permisjon.

8.4 Barn- og barnepassers sykdom
Rett til permisjon jf arbeidsmiljøloven § 12-9
Arbeidstaker som har omsorg for barn, har rett til fri for nødvendig tilsyn ved barn-
/barnepassers sykdom. Retten til permisjon gjelder til og med det året barnet fyller 12 år.
Aldersgrensen på 12 år gjelder ikke ved sykdom hos funksjonshemmet barn.

Rett til full lønn
Til arbeidstaker som har omsorg for barn ytes det omsorgspenger etter folketrygdloven kap. 9 del II.
Arbeidstaker har rett til full lønn ved omsorg for barn fra første fraværsdag når vedkommende har
tiltrådt stillingen.

§ 8.5
Arbeidstaker som er omfattet av arbeidsmiljøloven § 15-8, skal i tilsvarende periode være sikret
tilbakekomst til stillingen sin, eller dersom denne ikke eksisterer på grunn av virksomhetens
forhold, om mulig en tilsvarende stilling.


§ 9 - Lønn under avtjening av verneplikt

                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    29

9.1 - Førstegangstjeneste/repetisjonsøvelser
Arbeidstakere med minst 1 års sammenhengende tjeneste i kommunen har rett til slik lønn som
nevnt i pkt. 9.2 ved tvungen militærtjeneste, sivil tjenesteplikt, plikttjeneste i sivilforsvaret, i
politireserven og i heimevernet. Ved tvungne repetisjonsøvelser gis tilsvarende lønn for inntil 1
måned i kalenderåret.
Tilsvarende rettigheter gis kvinner som verver seg til militær førstegangstjeneste.

9.2 - Lønnens størrelse

9.2.1 - Forsørger
Arbeidstakere med forsørgeransvar utbetales full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære
myndigheter. Med forsørgeransvar forstås at arbeidstakeren forsørger barn under 18 år. Det samme
gjelder dersom ektefelle/samboer har lavere inntekt enn 3 G. For definisjon av samboer, se pkt. 10.4
B. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig.

9.2.2 - Arbeidstaker uten forsørgeransvar
Arbeidstaker uten forsørgeransvar utbetales 1/3 av full lønn med fradrag av godtgjørelser fra
militære myndigheter. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig.

9.2.3 - Gjeninntredelse i stillingen
Forutsetningen for at lønn utbetales, er at vedkommende forplikter seg til å gjeninntre i tjenesten for
et tidsrom av minst 3 måneder.


§ 10 - Ytelser etter dødsfall / gruppelivsforsikringer

10.1 - Etterlatte
For arbeidstaker som er tilsatt i kommunen, herunder arbeidstakere som går på attføring eller
uføretrygd, utbetales ved dødsfall et engangsbeløp til ektefelle/partner iht. lov om registrert
partnerskap/samboer/andre som for en vesentlig del ble forsørget av arbeidstakeren.

Beløpet fastsettes slik:

10.2 -
Under 51 år     10,0 G      (G =
51 år           9,5 G       grunnbeløpet i
                            folketrygden)
52 år           9,0 G
53 år           8,5 G
54 år           8,0 G
55 år           7,5 G
56 år           7,0 G
57 år           6,5 G
58 år           6,0 G
59 år           5,5 G
Over 59 år      5,0 G



10.4 - Forsikringssummens begunstigelse

                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   30

Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er
nevnt):
A       Avdødes ektefelle (se dog bokstav C).
        Likt med ekteskap etter denne bestemmelse regnes registrert partnerskap etter lov av
        30.4.1993.
B       Samboer (se dog bokstav C).
        Som samboer regnes person som har felles bopel og felles barn med avdøde på
        dødsfalltidspunktet, eller som ved bekreftelse fra folkeregisteret kan dokumentere at
        samboerforholdet har bestått de siste to år. Dette gjelder likevel ikke dersom det på
        dødsfalltidspunktet forelå hindringer for at lovlig ekteskap/partnerskap kunne inngås.
C       Barn under 25 år. -Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er
        erstatningsberettiget ektefelle eller samboer.
D       Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

       Forsørgelse baseres på om skattefradrag ved siste skatteligning er gitt.

10.5 - Begravelsesbidrag
Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 1,5 månedslønn, dog minst 1/2 G, til
dødsboet.

10.6 - Forsikring
Kommunen plikter å tegne gruppelivsforsikring til dekning av ovennevnte ytelser. Før kommunen
velger forsikringsselskap, skal valg av selskap drøftes med de tillitsvalgte.

§ 11 - Erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom

11.1 - Yrkesskade
Ved yrkesskade/yrkessykdom (godkjent av trygdeetaten som yrkesskade) som følge av arbeid i
kommunal virksomhet, tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på
skademeldingstidspunktet.
Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal likevel minst tilsvare erstatning
beregnet etter grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet.

11.2 - Skade på reise
Tilsvarende erstatning som ytes etter § 11 pkt. 11.1–11.7 utbetales når arbeidstakeren skades ved
ulykke på direkte reise mellom hjem og arbeidssted og på tjenestereise.

11.3 - Alle tilsatte / tidligere tilsatte
Alle arbeidstakere tilsatt i kommunen omfattes av ordningen. Arbeidstakere som har vært tilsatt i
kommunen dekkes også, forutsatt at skaden ble konstatert etter 1.5.86.

11.4 - Tap i framtidig erverv
Ved yrkesskade/yrkessykdom som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes
erstatningssummen til 15 G. Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den ervervsmessige uførhet
er lavere.

11.5 - Menerstatning
Ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 % ytes i tillegg menerstatning på følgende måte:


15-30 %       medisinsk invaliditet    1G
                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                     31

30-70 %        medisinsk invaliditet     2G
Over 70 %      medisinsk invaliditet     3G

11.6 - Død
Når yrkesskade/yrkessykdom medfører død, utbetales et beløp på 15 G til de etterlatte som definert
i pkt. 10.4.

11.7 - Samordning av §§ 10 og 11
Den samlede erstatning til de etterlatte etter § 10 og § 11 kan ikke overstige 18 G.

11.8 - Samordning av reglene med lov om yrkesskadeforsikring
I de tilfeller lov om yrkesskadeforsikring medfører høyere erstatning enn etter ovennevnte regler
ved erstatningsutmålingen, utbetales bare erstatning etter loven.

I de tilfeller der den skadelidte eller etterlatte vil oppnå høyere samlet erstatning etter § 11 pkt.
11.1–11.7 enn etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales differansen i tillegg til erstatning etter
lov om yrkesskadeforsikring.

11.9 -
Kommunen plikter å tegne forsikring som dekker ytelsene etter § 11, jf. for øvrig § 10.


§ 12 - Lønnsansiennitet og andre lønnsbestemmelser

12.1 - Hovedregel
Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting etter følgende regler:
Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år. Ansiennitetsdatoen fastsettes til den 1. i
tilsettingsmåneden på grunnlag av godskrevet lønnsansiennitet.

Omsorgstjeneste godskrives med inntil 3 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn
eller pleie av eldre eller syke.

Fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst, adopsjon og videreutdanning medregnes
med inntil 2 år i lønnsansienniteten.

Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden medregnet i
lønnsansienniteten.

Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.
Ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver
beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet.

Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.
Tilpasning for undervisningspersonalet utgår.

12.2 Godskriving av tjeneste
Ved tilsetting i stillingskode med den sentralt fastsatte minstelønn for ufaglærte, godskrives all
tidligere privat og offentlig tjeneste i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i
hjemmet med inntil 6 år.

Ved tilsetting i annen stilling, godskrives offentlig tjeneste fullt ut.
                            Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    32



I tillegg godskrives lønnsansiennitet for tidligere privat tjeneste som er av betydning
for stillingen.

Dette punktet gjelder også der det har vært avbrudd i tjenesten.

For undervisningspersonale godskrives lønnsansiennitet for privat tjeneste etter fullført faglig og
pedagogisk utdanning.

12.3 - Lønn for deltidsstillinger
Ved tilsetting i annen stilling enn de som omfattes av pkt. 12.2, godskrives offentlig tjeneste fullt ut.
I tillegg godskrives lønnsansiennitet for tidligere privat tjeneste som er av betydning for stillingen.

12.4 - Timelønnet arbeid/ekstrahjelp
Ansiennitetsbestemmelsene gjelder tilsvarende for ekstrahjelp og timelønte som over en periode på
1/2 år har vært i tjeneste i gjennomsnitt 14 timer eller mer per uke.

Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med
tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder
for heltidstilsatte i samme arbeidsområde.

Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi
deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt
arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfeller
kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom.

Tillegg for delt dagsverk, kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid
samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig
av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf § 5.

12.5 - Avlønning av vikarer
Lønn for vikarer beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for stillingen.
Har en særlige vansker med å rekruttere til vikariatet, kan det gis en særskilt lønnskompensasjon, jf.
kap. 4 pkt. 4.A.3 og kap. 5 pkt. 5.3, ved vikariater på inntil 1/2 års varighet.

Timelønn for undervisningspersonale omfattet av HTA merknad til § 1 beregnes etter følgende
formel:
Årslønn x 1400 x 100
Årsramme x 1687,5 x 112      = timelønn

(Gjelder for arbeidstakere både over og under 60 år)

                              Bestemmelser vedrørende timelønnsordninger, overtid og merarbeid for
                              undervisningspersonalet finnes flere forskjellige steder i avtaleverket .
                              Vi har valgt å gi en samlet kommentarer vedrørende dette i tilknytning til
                              fellesbestemmelsenes punkt 12.5. Disse finnes mellom del 6 og del 7A i
                              håndboka.

§ 13 - Stedfortredertjeneste/konstituering

13.1 - Plikt til å utføre stedfortredertjeneste
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    33

Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste.

13.2 - Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling
Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling for en periode ut over en uke
sammenhengende, utbetales den høyere lønnede stillings lønn fra første dag når vedkommende
overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde.
Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de
arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med
tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.

13.3 - Ferie/ferievikariat
Stedfortredertillegg gis ikke for ferievikariat ved avvikling av den lovfestede ferie. Rett til
stedfortredergodtgjøring opptjenes heller ikke ved slikt vikariat.

13.4 - Konstituering
Ved konstituering (midlertidig tilsetting) i høyere lønnet stilling utbetales fra første tjenestedag slik
lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen.
Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig ut over 1 måned pga. sykdom, permisjon
e.l., foretas som hovedregel konstituering i stillingen.

§ 14 - Permisjon
Arbeidstaker som er pålagt å utføre kommunale eller andre offentlige verv, gis permisjon og kan
etter søknad få beholde sin lønn. Arbeidstakeren plikter på forhånd å gjøre henvendelse til nærmeste
overordnede om permisjon.

Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i
inntil 12 (14) arbeidsdager eller inntil 24 (28) arbeidsdager med halv lønn innen kalenderåret.

14.2 Utdanningspermisjon
Rett til utdanningspermisjon reguleres av arbeidsmiljølovens § 12-11.

Hvis det, i forbindelse med utdannelsesom er av verdi både for arbeidstakeren og arbeidsgiver, er
nødvendig med hel eller delvis permisjon, skal dette innvilges, med mindre særlige grunner er til
hinder for det.

I den utstrekning det etter kommunens/virksomhetens* syn er nødvendig å heve kunnskapsnivå
samt styrke kompetanse for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/ arbeidsfunksjoner, skal det gis
permisjon med lønn og dekning av legitimerte utgifter.

Turnusarbeidere som er innvilget permisjon med lønn for å delta på opplæringstiltak/kurs på sin
lovbestemte ukefridag gis ny fridag som kompensasjon.

* virksomhet i denne sammenheng: selvstendig juridisk enhet som ikke er kommune.

14.3 Bindingstid
Plikttjeneste/bindingstid kan avtales med den enkelte dersom kommunen/fylkeskommunen ved
opplæring yter vesentlig økonomisk støtte. Plikttjeneste begrenses til maks. to år.


14.4 Eksamen/fagprøver/prosjekt o.l.

                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                 34

I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to
lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 sammenhengende dager eller mer,
skal det drøftes en ytterligere tilrettelegging.
Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før
eksamen, og at faget har betydning for kommunen




                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    35



Kapittel 2 – Pensjonsforhold

Kapitlet har bestemmelser om tjenestepensjonsordning (TPO) for alle tilsatte (faste og
midlertidige) med en arbeidstid som i gjennomsnitt svarer til minst 14 timer pr. uke.

Ved tilsetting i flere offentlige stillinger, skal timene telles sammen, selv om stillingene hver for
seg utgjør mindre enn 14 timer per uke.

Undervisningspersonalet i grunnskolen og videregående skolen har sin tjenestepensjonsordning
i Statens Pensjonskasse, jf. brev av 13. mars 2003 fra statsministeren. Ordningen reguleres av
lov om Statens Pensjonskasse.

2.0 - Definisjon
Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har
rett til i samsvar med denne tariffavtale og tilsvarende de til enhver tid gjeldende vedtekter for TPO,
i det følgende benevnt TPO-vedtektene.

2.1 - Tjenestepensjonsordning
Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1.1 -
Pensjonsordningen skal omfatte alle tilsatte (faste og midlertidige) med en arbeidstid som i
gjennomsnitt tilsvarer minst 14 timer per uke. Gjennomsnittsberegningen, som foretas
etterskuddsvis hvert kvartal, skal inkludere alt ekstraarbeid, med unntak av overtid, begrenset til
100 % av full stilling.

2.1.2 -
Pensjonsordningen skal garantere medlemmene en samlet alders-/uførepensjon på minst 66 % av
pensjonsgrunnlaget ved full opptjening. Pensjonsordningen skal også gi rett til ektefelle- og
barnepensjon.
Pensjonsopptjeningen skal skje lineært, dvs. man skal opptjene like store deler av full pensjon for
hvert år man er medlem. Kravet til full opptjening settes til 30 år. For de som fratrer med oppsatt
pensjon settes kravet til full opptjening til maksimalt 40 år.
Pensjonsgrunnlaget beregnes i samsvar med pkt. 2.1.7, jf. 2.3.

2.1.3
Fastsettelse av aldersgrenser og regler om rett til å ta ut alderspensjon før nådd aldersgrense skal
følge de samme prinsipper som gjelder i Statens Pensjonskasse. Pensjonskontorets styre foretar
nødvendige tilpasninger til kommunal sektor, jf. TPO-vedtektene §16-1.

2.1.4 -
Pensjonene skal reguleres i samsvar med reguleringen av folketrygdens grunnbeløp. Det samme
gjelder pensjonsgrunnlaget for de som fratrer før de har rett til pensjon.

2.1.5 -
Pensjonsrettighetene skal være omfattet av overføringsavtale med Statens Pensjonskasse og øvrige
kommunale pensjonsordninger mellom lovfestede tjenestepensjonsordninger, offentlige
pensjonskasser og livselskap som forvalter offentlige tjenestepensjonsordninger, slik at samlet


                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   36

pensjon regnes som om den var opptjent i den ordning man sist er medlem av. Det vises til
vedtektene for TPO § 5-2.

Pensjonsrettighetene skal være omfattet av overføringsavtale med Statens Pensjonskasse og
øvrige kommunale pensjonsordninger, slik at samlet pensjon regnes som om den var opptjent
i den ordning man sist er medlem av.

2.1.6 -
Pensjonsrettighetene, herunder lineært beregnede og regulerte oppsatte pensjonsrettigheter, skal for
alle ytelsers vedkommende være forsikringsmessig dekket i et forsikringsselskap eller en
pensjonskasse.
Dersom KS' medlemmer ikke har, eller kan ha full forsikringsdekning for pensjonsforpliktelsene,
står kommunen/fylkeskommunen ansvarlig for eventuelle differanseytelser som selvassurandør.

2.1.7 -
Pensjonsgrunnlaget fastsettes ut fra fast lønn og pensjonsgivende tillegg. Det tas ikke hensyn til
lønn inklusive tillegg som overstiger 12 G.

2.1.8 -
Ved skifte av selskap/pensjonskasse skal dette drøftes med de tillitsvalgte.
Drøftingsplikten inntrer tidligst mulig og senest før oppsigelse er vedtatt og levert dagens
leverandør av tjenestepensjonsforsikring.

Tjenestepensjonsordningen skal være basert på et finansieringssystem som er kjønnsnøytralt og som
ikke virker utstøtende på eldre arbeidstakere. Under henvisning til dette skal premien minst
beregnes på grunnlag av et kollektiv som hos den enkelte leverandør utgjøres av samtlige
kommunekunder og bedriftskunder eller av fylkeskommunekunder. En arbeidsgiver kan, uavhengig
av foranstående, opprette egen pensjonskasse.

Merknad
De kommunene som pr. 31.12.1998 hadde tjenestepensjonsordningen sin forsikret i privat
livselskap, beholder sin status så lenge de har denne tilknytningen, uavhengig av bestemmelsen om
utjevningsfellesskap etter pkt 2.1.8, annet og tredje ledd, jf. TPO-vedtektene § 13-2, tredje ledd.
Før saken kan avgjøres av kommunestyret/fylkestinget/styret, skal søknad om godkjenning inn
under overføringsavtalen mellom offentlige pensjonskasser være sendt, og Uttalelse fra tillitsvalgte
som representerer de aktive arbeidstakere som er omfattet av pensjonsordningen skal følge saken
fram til endelig avgjørelse i kommunestyret/fylkestinget/styret.

2.1.9 – Premien
Premien består av arbeidsgivers andel og medlemsinnskudd. Medlemsinnskuddet er opp til 2 % av
pensjonsgrunnlaget.

2.2 - Avtalefestet pensjon (AFP)
Med avtalefestet pensjon – AFP – menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med
denne tariffavtale og de til enhver tid gjeldende vedtekter for avtalefestet pensjon i KS'
tariffområde.
Vedtektene er vedtatt med hjemmel i dette kapittel og inngår som vedlegg til Hovedtariffavtalen.




                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   37


Det er i hovedtariffoppgjøret 2008 bestemt nye beregnings- og kvalifikasjonsregler for AFP
som bygger på løsningene i privat sektor. Dette innebærer at AFP utformes som et prosentvis
påslag til alderspensjonen i folketrygden. AFP tjenes opp med 0,314 prosent av årlig
pensjonsgivende inntekt opp til 7,1G. Opptjeningen skjer fram til fylte 62 år.

AFP utbetales som et livsvarig påslag, med høyere utbetaling før 67 år. Pensjonen avkortes
ikke mot arbeidsinntekt.

De viktigste kvalifikasjonsreglene er at man må være ansatt og reell arbeidstaker, samt at
man har vært omfattet av AFP-ordningen i minimum 7 av de siste 9 år.

Ny AFP-ordning gjelder for alle fra og med 1948-kullet. Det opprettes et partssammensatt
utvalg som skal utrede offentlig tjenestepensjon og uavklarte spørsmål om AFP.

2.3 - Tilleggslønn og forholdet til pensjonsgivende inntekt

2.3.1 - Vilkår for pensjonsgrunnlaget
Inntekt må være godtgjøring for arbeidsytelse for å kunne medregnes i pensjonsgrunnlaget.
All godtgjøring i tillegg til vanlig lønnsplassering kan kun gjøres pensjonsgivende når den er
godtgjort gjennom tilleggslønn som årsbeløp etter kap. 3 pkt. 3.3, og blir utbetalt på samme måte
som regulativlønnen.
Godtgjøringer som pr. 30. april 2002 regnes med i pensjonsgrunnlaget, skal likevel fortsatt være
pensjonsgivende.

2.3.2 - Lønnsforhøyelse kort tid før pensjonsalder
Lønnsforhøyelse som skyldes lønnsregulering ved lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens
kapittel 3.4.1, 3.4.2 og 5.2 skal i sin helhet inngå i pensjonsberegningen.
Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse etter andre forhandlingsbestemmelser i
hovedtariffavtalen de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, ses bort fra ved
pensjonsberegningen med mindre lønnsforhøyelsen skyldes automatisk virkende lønnsregulering
ved sentrale og lokale forhandlinger. I tillegg medregnes inntil 60 % av folketrygdens grunnbeløp
gitt som individuelle lønnstillegg ved lokale lønnsforhandlinger. Med dette menes 60 % av
grunnbeløpet på fratredelsestidspunktet ved lønn for hel stilling. Dersom lokalt fastsatt
lønnsforhøyelse de siste 2 år, ut over unntakene nevnt i foregående ledd, likevel skal inngå i
pensjonsberegningen, skal merpensjonen som følge av dette dekkes av arbeidsgiver i sin helhet. Når
lønnen forhøyes med en virkningsdato senere enn siste regulering av folketrygdens grunnbeløp,
medregnes lønnsøkningen som om den var skjedd fra samme dato som grunnbeløpsendringen.

2.3.3 Nedgang i pensjonsgrunnlaget
Medlemmer som har hatt en nedgang i samlet lønn for hel stilling på minst 10% av folketrygdens
grunnbeløp (G) kan ha rett til et tillegg i alderspensjonen. Vilkåret er at medlemmet i en
sammenhengende periode på 2 år forut for lønnsnedgangen har hatt et gjennomsnittlig
pensjonsgrunnlag – målt i antall grunnbeløp (G) – som er høyere enn pensjonsgrunnlaget på
fratredelsestidspunktet. (For deltidsansatte benyttes pensjonsgrunnlaget omregnet til hel stilling ved
denne sammenligningen).

Pensjonen beregnes i så fall slik:
       - Det høyere pensjonsgrunnlaget (gjennomsnittet i toårsperioden) medregnes for så mange
          pensjonsgivende tjenesteår som vedkommende i alt hadde opptjent fram til slutten av
          denne perioden.

                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   38

       -   I tillegg kommer pensjon beregnet etter det nye (lavere) pensjonsgrunnlaget for de
           tjenesteår vedkommende har opptjent etter nevnte tidspunkt, likevel ikke for flere år enn
           at det til sammen blir full tjenestetid.

Dersom man har 30 års opptjening med 100 prosent stilling i hele perioden, vil senere
nedgang i lønn eller stillingsprosent ikke medføre direkte reduksjon i pensjonsgrunnlaget for
alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Dersom man har noen år med deltid, vil man
imidlertid kunne øke pensjonsgrunnlaget ved å fortsette i full stilling. Man kan også øke
pensjonsgrunnlaget dersom man fortsetter å gå opp i lønn.

Det er viktig å merke seg at nedgang i lønn og/eller stillingsprosent etter at full opptjening er
oppnådd, vil innvirke negativt på beregning av sykepenger/sykelønn, rehabiliterings- og
attføringspenger, uførepensjon og AFP.

2.4 - Arbeidstakere med særaldersgrenser
Arbeidstakere med særaldersgrenser under 67 år, og som ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter,
jf. pkt. 2.1.2, kan fortsette i stilling til fylte 67 år dersom vedkommende ønsker det.

2.4.1 -
Dagens særaldersgrenser opprettholdes uendret, jf. pkt. 2.1.3.

2.5 - Avkortingsregler
Alderspensjonen skal avkortes i samsvar med folketrygdloven § 19-6.

Vedlegg 4 Vedtekter for avtalefestet pensjon

Vedtektene gjelder for avtalefestet pensjon (AFP) på KS-området. Reglene om AFP for
undervisningspersonalet i grunnskolen og i videregående opplæring fremgår av lov om
avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.

Det er i hovedtariffoppgjøret 2008 bestemt nye beregnings- og kvalifikasjonsregler for AFP
som bygger på løsningene i privat sektor. Dette innebærer at AFP utformes som et prosentvis
påslag til alderspensjonen i folketrygden. AFP tjenes opp med 0,314 prosent av årlig
pensjonsgivende inntekt opp til 7,1G. Opptjeningen skjer fram til fylte 62 år.

AFP utbetales som et livsvarig påslag, med høyere utbetaling før 67 år. Pensjonen avkortes
ikke mot arbeidsinntekt.

De viktigste kvalifikasjonsreglene er at man må være ansatt og reell arbeidstaker, samt at
man har vært omfattet av AFP-ordningen i minimum 7 av de siste 9 år.

Ny AFP-ordning gjelder for alle fra og med 1948-kullet. Det opprettes et partssammensatt
utvalg som skal utrede offentlig tjenestepensjon og uavklarte spørsmål om AFP.

§ 1 Innledende bestemmelser

Med avtalefestet pensjon – AFP – menes den pensjon en arbeidstaker har rett til med hjemmel i
disse vedtekter. Fratreden med AFP skal være et tilbud om frivillig fratreden med pensjon.


                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    39

Den som tar ut AFP kan ikke samtidig ta ut pensjon fra tjenestepensjonsordningen. Retten til å
fratre med AFP skal for øvrig ikke berøre de rettigheter og plikter som følger av
tjenestepensjonsordningens ordinære regler, herunder eventuelle særaldersgrenser.

Ordningen med AFP fra 62 år til 65 år er ikke en del av tjenestepensjonsordningen
og finansieres særskilt. Fra 65 år inngår AFP som en del av rettighetene fra
tjenestepensjonsordningen, uavhengig av om pensjonisten mottar pensjon beregnet etter reglene i
pensjonskassen, eller i henhold til § 5, første ledd.

§ 2 Pensjonsalder
Arbeidstakere som har fylt 62 år, fratrer med minst 10 % av full stilling og fyller vilkårene i § 3, har
rett til avtalefestet pensjon i samsvar med § 5, første ledd.

Medlemmer av kommunale/fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger har rett til AFP beregnet
etter reglene i pensjonsordningen, dersom de har fylt 65 år, har fratrådt med minst 10 % av full
stilling, og enten har minst 10 års medlemskap i pensjonsordningen etter fylte 50 år eller fyller
vilkårene i § 3.

§ 3 Vilkår
For å få rett til AFP må arbeidstakeren være tilsatt i lønnet arbeid fram til uttakstidspunktet.
Arbeidstakere som må slutte i arbeid på grunn av sykdom anses likevel som tilsatt i hele
sykepengeperioden, likevel ikke lenger enn 52 uker.

Arbeidstakeren må ha vært sammenhengende tilsatt i minst 20 % stilling, med en pensjonsgivende
inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, jf § 4, hos samme arbeidsgiver eller
annen arbeidsgiver med pensjonsordning omfattet av overføringsavtalen mellom offentlige
tjenestepensjonsordninger de siste 3 år. Sammenhengende medlemskap i arbeidsgivers
tjenestepensjonsordning regnes i denne forbindelse som sammenhengende tjeneste.

De som permitteres i samsvar med permitteringsloven av 06.05.1988 beholder retten til AFP i den
tiden de er permittert. Det samme gjelder de som har velferdspermisjon i inntil 3 måneder og de
som har permisjon i medhold av Hovedavtalen eller Hovedtariffavtalen for å inneha offentlig verv
eller tillitsverv.

Det er et vilkår at arbeidstakeren ikke mottar noen tjenestepensjon eller andre ytelser som er
finansiert av arbeidsgiver på uttakstidspunktet, uten motsvarende arbeidsplikt.

AFP kan likevel tilstås arbeidstakere som oppebærer en delvis uførepensjon finansiert av
arbeidsgiver. Dette gjelder også de som på grunn av særaldersgrense har fått omregnet
uførepensjonen til alderspensjon ved nådd aldersgrense. Se § 7, tredje ledd, vedrørende de som får
utbetalt ytelser fra folketrygden.

Arbeidstakere som er tilsatt i både privat sektor og innen KS` tariffområde med rett til AFP-
pensjon, på det tidspunkt de fratrer med AFP, har bare rett til AFP og AFP-tillegget fra sin
hovedarbeidsgiver.

Med hovedarbeidsgiver menes den arbeidsgiver hvor vedkommende hadde den høyeste
arbeidsinntekten det siste kalenderåret før fratredelsen. Arbeidstakeren må oppfylle
opptjeningskravene i § 4.



                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    40

Vilkårene i § 3 gjelder ikke for pensjon beregnet etter reglene i § 5, tredje ledd for de som fyller
kravet om 10 års medlemskap i pensjonsordningen etter fylte 50 år, jf § 2, annet ledd.

§ 4 Opptjeningskrav
I tillegg til at kravene mht. alder i § 2, første ledd og yrkesaktivitet i § 3 må være oppfylt, må
vedkommende på uttakstidspunktet fylle følgende vilkår:

1) Arbeidstakeren må ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i
folketrygden, og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret.

2) Arbeidstakeren må ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden i perioden fra og med
det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret.

3) Arbeidstakeren må i de 10 beste år i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha
hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Dersom poengtall ikke er fastsatt for året før uttaksåret, fastsettes et foreløpig poengtall på grunnlag
av foreliggende opplysninger om pensjonsgivende inntekt i det aktuelle året.

Med pensjonsgivende inntekt menes inntekt som nevnt i folketrygdloven § 3- 15, det vil i hovedsak
si personinntekt unntatt pensjon.

Når den pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene skal vurderes i forhold til folketrygdens
grunnbeløp, skal vurderingen skje i forhold til grunnbeløpet i det år inntekten falt.

§ 5 Pensjonens sammensetting
Fra 62 til 67 år består AFP av grunnpensjon, tilleggspensjon/særtillegg og et AFP-tillegg som utgjør
kr 20 400 pr. år, samt eventuelt et tillegg for forsørget ektefelle. De enkelte pensjonselementer
beregnes i samsvar med ordningen avtalt mellom LO og NHO.

Pensjonen kan ikke overstige 70 % av tidligere pensjonsgivende inntekt i folketrygden på årsbasis
ved fratredelsen, jf Sosialdepartementets forskrift av 22.05.2000 § 2.

Fra fylte 65 år beregnes AFP etter reglene i pensjonsordningen dersom vilkårene for dette i § 2,
annet ledd er til stede og dersom det gir en høyere utbetaling enn etter § 5, første ledd.

§ 6 AFP og arbeidsinntekt
Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket av avtalefestet pensjon, skal
pensjonen inkludert eventuelle vedtaksfestede tillegg reduseres med samme prosentandel som den
nye pensjonsgivende inntekten utgjør av den tidligere pensjonsgivende inntekt. Det gjelder likevel
et toleransebeløp på 15.000 kroner. Dersom pensjonisten har fått utbetalt for mye eller for lite
pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Sosialdepartementets forskrift av 22. Mai 2000 om
kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt gjelder tilsvarende. Denne bestemmelsen gjelder likevel
ikke for dem som får sin pensjon beregnet etter pensjonsordningens ordinære regler, jf § 5, tredje
ledd.

§ 7 Virkningstidspunkt m.v.
AFP kan tidligst ytes fra og med kalendermåneden etter at pensjonsalder iht. § 2 er nådd og
vedkommende har satt fram krav om ytelser. Pensjon kan dog først iverksettes fra lønnsopphør. Det
kan gis etterbetaling for inntil 3 kalendermåneder før den måned kravet ble satt fram, forutsatt at
vilkårene ellers var oppfylt.
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   41



Retten til AFP faller bort fra og med kalendermåneden etter at vedkommende fyller 67 år.

Dersom vedkommende oppebærer rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad,
uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden, inntrer retten til AFP tidligst fra og med
kalendermåneden etter den kalendermåned ytelser som nevnt falt bort. Retten til AFP faller bort fra
og med den kalendermåned vedkommende mottar slike ytelser fra folketrygden. Denne begrensning
gjelder likevel ikke for AFP beregnet etter reglene i pensjonsordningen, jf § 5, tredje ledd.

Med arbeidsgivers samtykke kan arbeidstakere ta ut delpensjon.

§ 8 Anke
Vedtak om ytelser fra AFP kan ankes inn for Trygderetten, jf lov av 16. Desember 1966, nr. 9. Kopi
av sakspapirer sendes styret, jf § 16-1 i vedtektene for TPO.

Tvist om forståelsen av disse vedtekter knyttet til enkeltsaker kan avgjøres av styret. Slike
enkeltsaker skal sendes via den søknadsbehandlende pensjonsinnretning som sørger for
videresendelse til Pensjonskontoret.

§ 9 Styre
Se vedtekter for Tjenestepensjonsordning – TPO, kap. 16 (Vedlegg 5 til Hovedtariffavtalen).

§ 10 Administrasjon
Pensjoner etter denne avtale administreres av aktuell pensjonsinnretning som har ansvaret for
korrekt pensjonsutbetaling. Dersom arbeidsgiver ikke har etablert pensjonsordning, står
arbeidsgiver ansvarlig for ytelsen.

Vedlegg 5 Vedtekter for tjenestepensjonsordning – TPO

Kap. 1 Pensjonsordningens formål og organisasjon.
Samordning, regulering av aktuelle pensjoner

§ 1-1 Om ordningen
Disse vedtekter gjelder tjenestepensjonsordninger avtalt i HTA for kommunal sektor – i det
følgende kalt TPO. I denne ordningen fastsettes pensjonene i hovedsak som etter lov om Statens
Pensjonskasse.

§ 1-2 Avtale om tilslutning
Kommuner, fylkeskommuner, samt foretak, selvstendige virksomheter, institusjoner eller
organisasjoner som er bundet av eller følger tariffavtale, skal inngå avtale med forsikringsgiver om
medlemskap og om tilslutning til TPO, med mindre arbeidsgiver har egen pensjonskasse.
Avtaleforholdet reguleres av avtalen/ forsikringsbeviset, forsikringsvilkårene og disse vedtekter.
Kommunale/fylkeskommunale folkevalgte kan etter egen avtale med visse tilpasninger også
omfattes av TPO.

Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidstakere som oppfyller vilkårene blir innmeldt i
pensjonsordningen.



                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    42

§ 1-3 Lovregulering
For pensjonsordningen gjelder Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957 – i
det følgende kalt samordningsloven – og forskrifter gitt med hjemmel i loven. Dette innebærer at de
pensjoner som er fastsatt i disse vedtekter, bl. a. skal samordnes med annen tjenestepensjon og
pensjon fra folketrygden.

Videre gjelder lov av 10. juni 2005 nr 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres
virksomhet mv (forsikringsloven), lov om forsikringsavtalerav 16. juni 1989, forskrifter om
pensjonsordninger for kommunalt og fylkeskommunalt ansatte av 22. april 1997 og forskrifter om
pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune av 22. april 1997.

§ 1-4 Regulering av pensjoner
Pensjonene skal reguleres som bestemt i tariffavtale mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene
i kommunal sektor.

§ 1-5 Pensjonsytelser i krig
Hvis Norge kommer i krig, kan Kongen bestemme at ytelsene fra forsikringsgiver kun skal
utbetales delvis. Kongen kan også vedta andre begrensninger ide rettigheter som følger av disse
vedtekter dersom de tap forsikringsgiver har hatt på grunn av krigen gjør dette nødvendig.

Kap. 2 Hvem pensjonsordningen omfatter

§ 2-1 Ved inngåelse av avtalen
Ved inngåelsen av avtalen (jf §1-2) opptas som medlem i TPO de arbeidstakere som fyller vilkårene
som er fastsatt i §§ 2-2 og 2-3, eventuelt i avtalen (jf § 2-5). Arbeidstakere som på det tidspunkt
ikke fyller vilkårene og nye arbeidstakere som ansettes, blir tatt opp den dag de fyller
opptaksvilkårene. Forsikringsgiver skal utstede forsikringsbevis til alle som blir medlemmer av
TPO.

§ 2-2 Fast ansettelse over minstekravet
Fast ansatte arbeidstakere som er ansatt i minst 50% stilling eller med en ukentlig arbeidstid på
minst 14 timer, innmeldes i pensjonsordningen med det samme. Flere arbeidsforhold hos samme
arbeidsgiver ses under ett. Ved beregning av stillingsprosent medregnes i tillegg til det fast avtalte
også annen arbeidstid som nevnt i § 2-3, etterskuddsvis for hvert kvartal. Samlet stillingsprosent
kan likevel ikke overstige 100%.

§ 2-3 Midlertidig ansatte, fast ansettelse under minstekravet mv.
Andre arbeidstakere som i løpet av et kvartal gjennomsnittlig har hatt en arbeidstid på minst 14
timer i uken skal etterinnmeldes ved kvartalets utløp. Det tas likevel ikke hensyn til stillingsprosent
som overstiger 100%. Overtidsarbeid skal ikke medregnes.

§ 2-4 Risikodekning før innmelding
Midlertidig ansatte med en avtalt stillingsstørrelse som overstiger minstekravet for innmelding i
pensjonsordningen, er risikodekket frem til utløpet av det kvartalet arbeidsforholdet påbegynnes.
Risikodekningen innebærer at den ansatte ved uførhet, eventuelt de etterlatte ved dødsfall, vil ha rett
til pensjon som om vedkommende skulle ha vært innmeldt fra ansettelsestidspunktet med den
avtalte stillingsprosent.



§ 2-5 Avtalte opptaksvilkår
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    43

Dersom det ikke er i strid med tariffavtale, kan det i tilslutningsavtale etter § 1-2 fastsettes
opptaksvilkår som avviker fra vilkårene i §§ 2-2 og 2-3.

§ 2-6 Uførepensjonister
Ansatte som får rett til attførings- eller uførepensjon etter kapittel 8 er medlemmer i
pensjonsordningen så lenge de mottar slike ytelser.

§ 2-7 Endring/utmelding ved gjennomsnittsberegnede medlemskap
Dersom et medlem i løpet av et kvartal ikke har oppfylt minstekravet for medlemskap etter § 2-3,
skal utmelding skje med tilbakevirkende kraft fra utløpet av forrige kvartal. Tilsvarende gjelder ved
endring av stillingsprosent. Se § 11-6, annet ledd om risikodekning før utmelding

§ 2-8 Når forsikringsgivers ansvar begynner å løpe og forsikringstakers ansvar
Forsikringsgivers ansvar overfor den enkelte arbeidstaker begynner tidligst å løpe fra det tidspunkt
arbeidsgiver innmelder vedkommende i pensjonsordningen, dersom ikke annet følger av § 2-4.
Forsikringstaker er ansvarlig for at arbeidstakere som fyller vilkårene for medlemskap blir
innmeldt. Forsikringstaker skal etter nærmere fastsatt rutine gi forsikringsgiver melding om de
arbeidstakere som skal tas opp i pensjonsordningen.

§ 2-9 Forsikringsdekning og frivillig medlemskap under permisjon
Ved avtalt permisjon i inntil 2 år, uten eller med delvis lønn, er vedkommende dekket i tilfelle død
eller uførhet som om de ikke hadde permisjon. Det betales ikke premie for denne risikodekningen.
Dersom vedkommende blir medlem av annen pensjonsordning i permisjonstiden, gjelder
risikodekningen likevel ikke. Et medlem har rett til å betale premie til TPO i inntil 2 år under
permisjon uten lønn eller med delvis lønn for å få tiden medregnet som pensjonsgivende ved
beregning av alderspensjon og eventuell etterlattepensjon eller uførepensjon som kommer til
utbetaling først etter at permisjonstiden er utløpt. Inntrer uførheten under permisjonen, skal
tjenestetiden medregnes, selv om uførepensjonen først kommer til utbetaling etter permisjonstidens
utløp.

Den som ønsker å betale frivillig premie, må melde dette til forsikringsgiver innen 2 måneder fra
den dag vedkommende ble meldt ut av pensjonsordningen. Mottar medlemmet melding om
utmeldingen senere enn 1 måned etter fratredelsen, har medlemmet 1 måneds frist, regnet fra den
dag medlemmet mottok meldingen, til å gi melding om vedkommende ønsker å fortsette
premiebetalingen. I fristtiden er medlemmet sikret de samme pensjonsytelser som gjaldt før
fratredelsen.

Når særlige grunner gjør det rimelig, kan forsikringsgiver tillate slik premiebetaling selv om
melding ikke er kommet inn før fristens utløp. Forsikringsgiver kan tillate premiebetaling for lengre
tid enn 2 år når særlige grunner taler for det. Når den egne premiebetaling etter dette punkt opphører
uten at medlemskapet i TPO fortsetter gjennom arbeidsgiver, gjelder bestemmelsene i kapittel 11.
Premien for frivillig medlemskap fastsettes i samsvar med den ordinære premie i ordningen.
Et medlem som ved permisjon uten lønn eller med delvis lønn betaler frivillig premie, skal
innbetale slik premie direkte til forsikringsgiver innen de frister som fastsettes. Etter forfall kan det
kreves renter etter lov om forsinkelsesrente




                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   44


Kap. 3 Unntak fra medlemskap

§ 3-1 Tjenestetid under 3 år
Unntatt fra medlemskap er arbeidstakere som ved aldersgrensen ikke vil få en samlet
pensjonsgivende tjenestetid på minst 3 år.

§ 3-2 Medlemskap i folketrygden
Arbeidstakere som ikke er medlem av den norske folketrygden skal ikke være medlem av
pensjonsordningen.

Kap. 4 Pensjonsgrunnlaget

§ 4-1 Fastsettelse av pensjonsgrunnlag
Pensjonsgrunnlaget fastsettes i hovedsak på samme måte som i lov om Statens Pensjonskasse, ut fra
fast lønn og pensjonsgivende tillegg i det arbeidsforhold som gir rett til medlemskap. Blir den
ansattes lønn omregnet for å svare til folketrygdens ytelser, skal pensjonsgrunnlaget likevel ikke
endres.

§ 4-2 Faste tillegg
Faste tillegg utover regulativlønn tas med som pensjonsgivende etter regler som fastsettes i
tariffavtale mellom KS og arbeidstakernes organisasjoner.

§ 4-3 Gjennomsnittlig stillingsprosent
Når et medlem har hatt arbeid med varierende arbeidstid, skal det ved pensjoneringen fastsettes en
gjennomsnittlig stillingsprosent. Det skal ses bort fra endringer av stillingsprosent etter utløpet av
siste kvartal før pensjoneringstidspunktet. Ved fastsettelsen medregnes først og fremst perioder med
den høyeste stillingsprosenten og ikke med mer enn den tid som svarer til full pensjon. Når
pensjonsgrunnlaget skal beregnes, tar man utgangspunkt i regulativlønn for full stilling, omregner
denne i henhold til gjennomsnittlig stillingsprosent, og medregner tillegg etter § 4-2.

§ 4-4 Lønn over 12 G
Pensjonsgrunnlaget begrenses slik at den del av lønnen som overstiger 12 ganger folketrygdens
grunnbeløp (12 G) likevel ikke medregnes. Pensjon på grunnlag av fratreden før 1. mai 2000 skal
likevel beregnes av et pensjonsgrunnlag hvor bare 1/3 av lønn mellom 8 og 12 G er medregnet.

§ 4-5 Nedgang i pensjonsgrunnlag
Når et medlem har hatt høyere pensjonsgrunnlag enn på pensjoneringstidspunktet og dette ikke
skyldes en alminnelig lønnsregulering, skal det høyere grunnlag gjelde for tiden før grunnlaget gikk
ned, og det lavere grunnlag for resten av medlemstiden. Ved eventuell deltidsstilling er det
ensjonsgrunnlaget ved full stilling som er avgjørende for sammenligningen. I tariffavtale mellom
KS og arbeidstakerorganisasjonene fastsettes hvor lenge man må ha hatt det høyere grunnlag, jf
HTA kap. 2, pkt. 2.3.3. Minstegrensen legges til grunn selv om ikke forsikringstaker følger nevnte
tariffavtale. Denne paragrafen gjelder ikke ved beregning av attførings-/uførepensjon etter
kapittel 8.

§ 4-6 Samtidige stillinger
Dersom et medlem har hatt flere stillinger samtidig, skal stillingene ses under ett ved
ensjonsberegningen.


                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    45

§ 4-7 Regulering av pensjonsgrunnlag
I alle de tilfeller hvor det på et senere tidspunkt skal foretas gjennomsnittsberegninger eller andre
sammenligninger av grunnlag, skal grunnlagene reguleres på linje med det som i vedkommende
tidsrom har skjedd med de løpende pensjoner. Normeringer og justeringer før medlemmets endelige
pensjonering, men etter at lønnen opphørte, får ikke betydning for pensjonsgrunnlaget.

Kap. 5 Medlemstid

§ 5-1 Tid som medregnes
Som medlemstid ved beregning av pensjon regnes den tid det er betalt medlemsinnskudd
for.

Som medlemstid regnes også den tid medlemmet har oppebåret attføringspensjon eller
uførepensjon, likevel slik at pensjonsgrunnlaget fastsettes i forhold til uføregraden i nevnte tidsrom.
Dette kan fravikes ved tilståelsen av attføringspensjon eller uførepensjon. Ved etterinnmelding eller
endringer i medlemskapet tilbake i tid, er det en betingelse for medregning av medlemstiden at
arbeidsgiver betaler en forsikringsteknisk beregnet engangspremie.

§ 5-2 Medregning av medlemstid i annen ordning
TPO skal være omfattet av avtale mellom lovfestede pensjonsordninger, offentlige pensjonskasser
og livselskap som forvalter offentlige tjenestepensjonsordninger om overføring av
pensjonsansiennitet («overføringsavtalen»).

For dem som er omfattet av avtalen, medregnes medlemstiden i de pensjonsordninger det er inngått
avtale med. Pensjonen blir beregnet som om all opptjening hadde skjedd i én pensjonsordning, og
hele pensjonen utbetales fra den pensjonsordning vedkommende sist var medlem av.

Avtalen regulerer også hvordan pensjonen skal fastsettes hvis arbeidstakeren helt eller delvis har
samtidig opptjening i flere pensjonsordninger.

Det kan også avtales regler for medlemskap i de tilfeller hvor arbeidstaker samtidig har flere
stillinger hos samme arbeidsgiver som hører inn under flere pensjonsordninger. Det kan da
bestemmes at arbeidstaker skal innmeldes på grunnlag av sitt samlede arbeidsforhold i en av
ordningene.

§ 5-3 Fremtidig medlemstid
Ved beregning av attførings-/uføre-, ektefelle- og barnepensjon medregnes fremtidig medlemstid
etter bestemmelsene i hhv. §§ 8-8, 9-2 og 10-2.

§ 5-4 Avrundingsregler
Ved beregning av samlet medlemstid blir del av år på 6 måneder eller mer regnet som helt år, mens
del av år på under 6 måneder ikke blir regnet med.


Kap. 6 Aldersgrense

§ 6-1 Aldersgrense
Aldersgrensen er 70 år, eller den aldersgrense som til enhver tid gjelder i staten for tilsvarende
stilling dersom særaldersgrensen i staten er 65 år eller lavere. I tvilstilfelle, eller hvis det ikke er
tilsvarende stilling i staten, kan tariffpartene fastsette aldersgrense for stillingen. Ved overgang til
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    46

stilling med annen aldersgrense legges den nye aldersgrensen til grunn etter 1 års tjeneste i den nye
stillingen. Se likevel § 7-2.

Kap. 7 Alderspensjon

§ 7-1 Vilkår for alderspensjon
Fratrer et medlem helt eller delvis, og stillingsreduksjonen utgjør minst 10 % av full stilling, har det
rett til alderspensjon beregnet etter § 7-4 a) til d) dersom

1. aldersgrensen er nådd eller
2. sum av alder og medlemstid er minst 85 år og det ikke er mer enn 3 år igjen til aldersgrensen
   eller
3. medlemmet har fylt 67 år eller
4. medlemmet har fylt 65 år og har minst 10 års medlemstid etter fylte 50 år eller
5. medlemmet har fylt 65 år og fyller vilkårene i § 4 i vedtektene for avtalefestet pensjon (AFP) i
   KS’ tariffområde eller tilsvarende krav i andre AFPvedtekter som måtte gjelde for edkommende
   eller
6. medlemmet fratrådte før fylte 65 år, fylte vilkårene for avtalefestet pensjon ved fratreden og har
   nå fylt 65 år.

Stillingsreduksjonen regnes med utgangspunkt i stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før
fratreden. Medlemmer og andre arbeidstakere ansatt hos arbeidsgiver tilsluttet TPO har rett til
alderspensjon etter § 7-4 e dersom de er omfattet av tariffavtale om AFP, og fyller kravene i pkt. 5
eller 6 ovenfor.

§ 7-2 Overgang til stilling med høyere aldersgrense
Medlem som i løpet av de siste 10 år har gått over fra stilling med lavere aldersgrense til stilling
med høyere aldersgrense, har rett til alderspensjon når følgende vilkår er oppfylt:

a) Medlemmet ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere aldersgrense.
b) Medlemmet har innehatt stilling med lavere aldersgrense i minst 15 år.
c) Den tidligere stillingens lavere aldersgrense er begrunnet med at tjenesten medfører uvanlig
   fysisk eller psykisk belastning på arbeidstakerne, slik at de normalt ikke makter å skjøtte
   arbeidet forsvarlig til fylte 70 år, jf lov om aldersgrenser § 2, bokstav a.

§ 7-3 Pensjonsgrunnlag
Pensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag når det fratrer stillingen, jf likevel
bestemmelsene i §§ 4-3 til 4-7.

Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse de siste 2 år før fratreden med
alderspensjon, ses bort fra ved pensjonsberegningen med mindre lønnsforhøyelsen skyldes
automatisk virkende lønnsregulering ved sentrale og lokale forhandlinger. I tillegg medregnes inntil
60 % av folketrygdens grunnbeløp gitt som individuelle lønnstillegg ved lokale lønnsforhandlinger
jf HTA kap. 2 punkt 2.3.2.

Dersom lokalt fastsatt lønnsforhøyelse de siste 2 år, ut over unntakene nevnt i foregående ledd,
likevel skal inngå i pensjonsberegningen, skal merpensjonen som følge av dette dekkes av
arbeidsgiver i sin helhet.



                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    47

Når lønnen forhøyes med en virkningsdato senere enn siste regulering av folketrygdens grunnbeløp,
medregnes lønnsøkningen som om den var skjedd fra samme dato som grunnbeløpsendringen.

§ 7-4 Beregning av alderspensjon
Den årlige alderspensjon beregnes slik:

a) Har medlemmet en medlemstid på 30 år eller mer, får vedkommende full alderspensjon. Denne
   skal være 66% av pensjonsgrunnlaget.
b) Har medlemmet en medlemstid på mindre enn 30 år, skal vedkommende ha avkortet
   alderspensjon som utgjør så mange trettideler av full pensjon som medlemmet har medlemsår.
c) Ved delvis fratreden, jf § 7-1, kan det utbetales gradert alderspensjon. Dersom arbeidstakeren
   har opptjent all pensjon i full stilling, settes pensjonsgraden lik nedgangen i stillingsprosent. Har
   arbeidstakeren opptjent pensjon i stilling med deltid, beregnes først en nedgang med
   utgangspunkt i gjennomsnittlig stillingsprosent (jf § 4-3). Deretter settes pensjonsgraden lik
   nedgangen i prosent av gjennomsnittlig stillingsprosent. Ved endelig fratreden regnes den
   resterende pensjon for seg.
d) Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10% av
   alderspensjonen. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90% av
   pensjonsgrunnlaget. Er pensjonen redusert etter bokstav b) eller gradert etter bokstav c),
   reduseres maksimumsbeløpet tilsvarende.
e) Medlem eller arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år eller går direkte over fra avtalefestet
   pensjon, skal ha en alderspensjon som inntil 67 år minst utgjør pensjonen beregnet etter
   vedtektene for AFP i KS’ tariffområde.

§ 7-5 Samtidige arbeidsforhold
Et medlem som samtidig tjener opp rett til pensjon i mer enn ett arbeidsforhold og fratrer et av disse
med rett til løpende pensjon, får pensjonen beregnet etter regler som fastsettes av TPO, jf også § 5-
2, siste ledd.

§ 7-6 Fradrag for sykepenger
Sykepenger fra folketrygden, beregnet av samme inntekter som har vært pensjonsgivende
for alderspensjonen, går til fradrag i sin helhet dersom alderspensjonen er beregnet på grunnlag av
full tjenestetid. Er alderspensjonen ikke beregnet for full tjenestetid, skal fradragsbeløpet avkortes
forholdsmessig.

§ 7-7 Ny innskuddspliktig stilling
Løpende alderspensjon reduseres eller faller bort dersom pensjonisten på ny tar innskuddspliktig
stilling, jf §§ 2-2 og 2-3. Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende dersom pensjonisten tar stilling
som er innskuddspliktig i annen pensjonsordning som går inn under overføringsavtalen med Statens
Pensjonskasse. Alderspensjonen faller helt bort dersom forskjellen mellom registrert stillingsprosent
ved utløpet av siste kvartal før fratreden og ny stillingsprosent er mindre enn 10 prosentenheter.
Er forskjellen minst 10 prosentenheter, utbetales fortsatt pensjon beregnet etter reglene i § 7-4 c).

Kap. 8 Attføringspensjon/uførepensjon

§ 8-1 Vilkår for attføringspensjon og uførepensjon
Et medlem som ikke kan fortsette i sin vanlige stilling på grunn av sykdom eller skade og som
derved mister eller får redusert sin arbeidsinntekt, har rett til uførepensjon. jf likevel §§ 8-2, 8-4, 8-5
og 8-6.
Uførepensjon utbetales ikke så lenge medlemmet har rett til sykepenger etterlov om folketrygd eller
har rett til lønn fra arbeidsgiver i henhold til sentralt avtalt tariffavtale.
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   48



Ved vurdering av om det foreligger sykdom brukes det samme sykdomsbegrepet som folketrygden
bruker til enhver tid.

Kan attføring være hensiktsmessig, kan det i stedet for uførepensjon tilstås attføringspensjon. For
attføringspensjon gjelder samme regler som for uførepensjon.

Bestemmelsene om uførepensjon gjelder tilsvarende for medlem som fratrer sin stilling på grunn av
alderssvekkelse etter fylte 64 år, såfremt medlemmet har hatt sammenhengende tjeneste i minst 5 år
umiddelbart før fratreden.

§ 8-2 Fastsettelse av uføregrad
Uførepensjonen fastsettes etter en uføregrad som svarer til den reduksjon av inntekt uførheten har
medført. Som stillingsprosent før uførheten regnes stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før
medlemmet ble ufør.

Når medlemmet blir tilstått uførepensjon fra folketrygden, skal uførepensjon etter bestemmelsene i
disse vedtekter ytes etter samme uføregrad som i folketrygden. Forsikringsgiver kan fravike denne
uføregrad når særlige grunner tilsier det.

Uførepensjonen kan avkortes eller falle bort selv om medlemmet er udyktig til tjeneste i sin stilling
dersom vedkommende må antas å kunne skaffe seg annet høvelig arbeid. Uavkortet
attføringspensjon kan likevel tilstås for en tid av inntil 2 år fra pensjonen begynte å løpe.

§ 8-3 Revurdering
Spørsmålet om fortsatt uførepensjon og uføregraden kan til enhver tid tas opp til ny behandling.

§ 8-4 Karenstid
Rett til uførepensjon inntrer ikke når uførheten inntrer innen 2 år etter innmeldingen og skyldes en
sykdom eller lyte som medlemmet led av da det ble innmeldt og som det må antas at medlemmet da
kjente til.

Det skal ses bort fra økning av stillingsprosent eller lønn senere enn 2 år før uførheten inntrer,
dersom uførheten skyldes en sykdom eller lyte medlemmet led av ved økningen og som det må
antas at medlemmet da kjente til. Dette gjelder likevel ikke lønnsforhøyelser som skyldes
automatisk virkende lønnsregulativ eller en alminnelig lønnsregulering.

§ 8-5 Selvforskyldt uførhet
Rett til uførepensjon inntrer ikke når medlemmet forsettlig er skyld i at det er blitt udyktig til å
utføre sin tjeneste. Medlemmet har heller ikke rett til uførepensjon dersom det uten rimelig grunn
nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesmessig attføring.

§ 8-6 Dispensasjonsadgang
Når særlige grunner taler for det, kan forsikringsgiver tilstå hel eller delvis pensjon selv om et
tilfelle rammes av §§ 8-4 eller 8-5. For medlemmer med varierende arbeidstid kan forsikringsgiver
vedta nærmere regler for anvendelse av § 8-4.



§ 8-7 Medisinsk undersøkelse

                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    49

Medlem som gjør krav på uførepensjon, plikter å la seg undersøke av lege, eventuelt legge seg inn
på sykehus for undersøkelse, dersom forsikringsgiver ber om det. Legeerklæring avgis på et skjema
som fastsettes av forsikringsgiver. Undersøkelsen og legeerklæring betales av forsikringsgiver.
Den som oppebærer uførepensjon, plikter å skaffe ny legeerklæring når forsikringsgiver
forlanger det. Har pensjonisten selv krevd ny behandling etter § 8-3, kan forsikringsgiver forlange
at vedkommende selv skal betale omkostningene.

§ 8-8 Beregning av uførepensjon
Pensjonen beregnes ut fra det pensjonsgrunnlag, jf kap. 4, medlemmet har på det tidspunkt rett til
lønn fra arbeidsgiver opphører i henhold til sentral tariffavtale og den medlemstid medlemmet ville
ha fått om det hadde blitt stående i sin stilling til aldersgrensen. Pensjonsgrunnlaget beregnes
likevel ut fra den stillingsprosent medlemmet hadde ved utløpet av siste kvartal før det ble ufør
dersom stillingsprosenten på dette tidspunkt er høyere enn gjennomsnittlig stillingsprosent beregnet
etter reglene i § 4-3. Pensjonsgrunnlaget kan bli begrenset etter reglene i § 8-4, annet ledd.

Uførepensjon ved 100% uføregrad beregnes i samsvar med § 7-4, bokstav a), b) og d). Ved lavere
uføregrad reduseres pensjonen tilsvarende. Maksimumsbeløpet etter § 7-4 bokstav d) skal også
reduseres tilsvarende ved uføregrad under 100 %.

Pensjonen reguleres som om den var igangsatt fra det tidspunkt rett til lønn i henhold til sentral
tariffavtale opphører.

§ 8-9 Fritak for medlemsinnskudd
Så lenge det løper uførepensjon, har medlemmet rett til å bli helt eller delvis fritatt for å betale det
innskudd som er fastsatt for vedkommende. Innskuddsfritakets grad retter seg etter graden av
arbeidsuførheten.

Denne paragrafen kan fravikes ved innvilgelsen av uførepensjon.

§ 8-10 Overgang til alderspensjon
En uførepensjonist som har nådd aldersgrensen for sin stilling, skal ha alderspensjon etter
bestemmelsene i kapittel 7.

Kap. 9 Ektefellepensjon (enkepensjon eller enkemannspensjon)

§ 9-1 Vilkår for ektefellepensjon
Gjenlevende ektefelle etter et medlem har rett til ektefellepensjon. Det samme gjelder gjenlevende
ektefelle etter tidligere medlem som mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon.

Rett til ektefellepensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen et år etter innmelding i
pensjonsordningen eller etter at ekteskapet ble inngått og dødsfallet skyldes sykdom som
medlemmet led av ved tilsettingen eller ekteskapsinngåelsen og som en av ektefellene må antas ha
kjent til.

§ 9-2 Beregning av ektefellepensjon
a) Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde
    medlemmet hadde (nettopensjon). Se likevel overgangsregler i punkt b). Med pensjonsgrunnlag
    menes pensjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i kap. 4. Er den avdødes medlemstid 30 år eller
    mer, ytes det full ektefellepensjon.

   Dersom den avdødes medlemstid er mindre enn 30 år, ytes det redusert ektefellepensjon.
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   50

   Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde har tjenesteår.
   Dersom den avdøde mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon legges samlet faktisk
   medlemstid til grunn ved beregning av pensjonen. Ellers skal den medlemstiden den avdøde
   ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn. Ved fastsettelse av
   fremtidig stillingsprosent tas utgangspunkt i stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før
   dødsfallet.

b) Når den gjenlevende ektefellen er født før 1. juli 1950, og avdøde ble medlem i
   pensjonsordningen første gang før 1. juli 2000, ytes det ektefellepensjon etter denne
   bestemmelsen. Det samme gjelder for enker etter mannlige arbeidstakere med medlemskap i
   pensjonsordningen fra før 1. Oktober 1976. De pensjonskasser som pr. 30.04.04 har annen dato
   beholder denne. Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget
   som det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene i punkt a), første ledd tredje
   punktum samt annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Pensjonen reduseres evt. etter reglene i §
   9-3.

§ 9-3 Reduksjon ved inntekt og annen pensjon
Enkemannspensjon fastsatt etter reglene i § 9-2 punkt b) skal reduseres i henhold til reglene i punkt
a) og b) nedenfor, i nevnte rekkefølge. Det samme gjelder enkepensjoner fastsatt etter reglene i § 9-
2 punkt b) i de tilfeller medlemmet er innmeldt første gang 1. oktober 1976 eller senere.

a) Har gjenlevende ektefelle samtidig rett til uføre- eller alderspensjon fra denne eller annen
   tjenestepensjonsordning, kan ektefellepensjonen fra denne pensjonsordning ikke utbetales med
   større beløp enn at den samlede pensjon svarer til 60 % av summen av vedkommendes egen
   pensjon og avdødes alderspensjon. jf § 9-2 punkt b).

b) Når den gjenlevende ektefelle ut fra alder og ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og
   omstendighetene for øvrig kan ventes å få en årlig ervervsinntekt som overstiger 50% av
   grunnbeløpet i folketrygden, skal ektefellepensjonen reduseres. Reduksjonen skal utgjøre 40 %
   av den del av forventet årlig ervervsinntekt som overstiger 50% av grunnbeløpet. Skjer det en
   vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen av ektefellepensjonen,
   kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort.

   Når spørsmål om overgangsstønad eller pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle er
   avgjort, skal pensjonen fra pensjonsordningen fastsettes etter den forventede ervervsinntekt som
   er lagt til grunn i folketrygden.

   Har gjenlevende ektefelle fylt 67 år, skal ektefellepensjonen ikke avkortes med mindre
   vedkommende har ervervsinntekt. Når gjenlevende er fylt 70 år reduseres pensjonen ikke på
   grunn av ervervsinntekt.

   Hvis departementet gir nærmere forskrifter for fastsettelse av ektefellepensjonen Statens
   Pensjonskasse, gjøres tilsvarende bestemmelser gjeldende for denne pensjonsordningen.

   Ektefellepensjon som beregnes som bruttopensjon, jf § 9-2, bokstav b), reduseres etter
   samordningslovens bestemmelser.



§ 9-4 Opphør ved gjengifte

                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   51

Løpende ektefellepensjon opphører dersom gjenlevende ektefelle inngår nytt ekteskap, men den
begynner å løpe igjen dersom det nye ekteskap oppløses ved død eller skilsmisse.

Når en ektefellepensjon er opphørt fordi gjenlevende ektefelle har inngått nytt ekteskap, kan
forsikringsgiver bestemme at vedkommende skal få sin pensjon helt eller delvis tilbake dersom
ektefellene samlet ikke har tilstrekkelige eksistensmidler. Stans og igangsetting av pensjon i
henhold til denne paragraf skjer fra og med måneden etter at den begivenhet fant sted som betinget
stansen eller igangsettingen.

§ 9-5 Ektefellepensjon etter flere
Har vedkommende rett til ektefellepensjon fra denne pensjonsordningen også etter den siste
ektefelle, kan den samlede ektefellepensjon ikke overstige ektefellepensjonen etter 30 års
medlemstid etter den ektefelle som hadde det høyeste pensjonsgrunnlag.

§ 9-6 Fraskilt ektefelle
Fraskilt ektefelle har rett til ektefellepensjon dersom ekteskapet varte i minst 10 år og den fraskilte
var minst 45 år ved skilsmissen. Retten opphører dersom den fraskilte inngår nytt ekteskap før
medlemmet dør. Var medlemmet gift på ny, fordeles pensjonen mellom de berettigede i forhold til
hvor mange påbegynte år hver av dem var gift med medlemmet. Nærmere bestemmelser fremgår av
ekteskapsloven §§ 86-89.

§ 9-7 Registrert partner
Gjenlevende partner som er registrert i medhold av partnerskapsloven, har samme rett til ytelser
etter dette kapittel som gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle.

For ektefellepensjon beregnet etter § 9-2 punkt b gjelder reduksjonsreglene i § 9-3.

Kap. 10 Barnepensjon

§ 10-1 Vilkår for barnepensjon
Når et medlem dør, har gjenlevende barn rett til barnepensjon. Forsikringsgiver kan tilstå
barnepensjon også til stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget. Pensjonen løper til utløpet av den
måneden barnet fyller 20 år. Barnepensjon etter medlem som er død før 1.1.2001 løper likevel bare
til utløpet av den måned barnet fyller 18 år. For disse kan forsikringsgiver tilstå hel eller delvis
pensjon inntil 21 år dersom omsynet til barnets utdanning gjør det rimelig og barnet ikke forsørger
seg selv og ikke har midler til det. Dør barnet tidligere, betales pensjonen til og med måneden etter
dødsmåneden.

§ 10-2 Beregning av barnepensjon
Full årlig barnepensjon skal utgjøre 15 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde
medlemmet hadde (nettopensjon). Med pensjonsgrunnlag menes pensjonsgrunnlag fastsatt etter
reglene i kap. 4.

Er den avdødes pensjonsgivende tjenestetid 30 år eller mer, ytes det full barnepensjon.Dersom den
avdødes tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert barnepensjon. Pensjonen skal da utgjøre
så mange trettideler av full pensjon som den avdøde hadde tjenesteår.

Dersom den avdøde mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon, legges den faktiske
medlemstiden den avdøde hadde til grunn ved beregning av pensjonen.
Ellers skal den medlemstiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til
aldersgrensen legges til grunn.
                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    52



Barnepensjon etter medlem som er død før 1.1.2001 beregnes likevel etter de satser og regler som
gjaldt ved dødsfallet.

Har barnet rett til barnepensjon fra TPO etter både moren og faren, får barnet pensjon etter hver av
dem.

Kap. 11 Fratreden før aldersgrensen. Oppsatt pensjon.
Fortsettelse av premiebetaling

§ 11-1 Vilkår for oppsatt pensjon
Medlem som slutter i arbeidsgiverens tjeneste uten å få rett til straks begynnende pensjon eller
avtalefestet pensjon fra arbeidsgiveren, og som derved blir utmeldt av pensjonsordningen, har rett
til oppsatt pensjon hvis faktisk opparbeidet medlemstid er på minst 3 år.

§ 11-2 Omfang
Den oppsatte pensjon omfatter uføre-, alders-, ektefelle- og barnepensjon.

§ 11-3 Utbetaling av oppsatt pensjon
Rett til alderspensjon inntrer når aldersgrensen for den fratrådte stilling er nådd, eller alderspensjon
fra Folketrygden blir utbetalt. Dersom Folketrygdpensjonen er redusert etter folketrygdlovens § 19-
6, skal alderspensjonen frem til aldersgrensen for den fratrådte stilling reduseres etter samme
forhold.

Rett til uførepensjon inntrer når det tidligere medlem får rett til foreløpig uførestønad,
tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon fra folketrygden. Uføregraden følger folketrygdens
uføregrad.
Rett til ektefellepensjon og barnepensjon inntrer når vilkårene i hhv. kap. 9 og 10 er oppfylt.

Pensjonen løper fra måneden etter at retten har oppstått, alderspensjon likevel senest fra
alderspensjon fra Folketrygden utbetales.

Pensjonen utbetales i tilfelle ut måneden etter dødsmåneden. Dersom det tidligere medlem etterlater
seg ektefelle, registrert partner eller pensjonsberettiget barn, løper pensjonen ytterligere 1 måned.

§11-4 Beregning av pensjon
Den oppsatte pensjonen beregnes av pensjonsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet.
Pensjonsgrunnlaget reguleres deretter som om den var blitt utbetalt som løpende pensjon i
oppsettelsestiden. Senere regulering skjer i samsvar med § 1-4.

Ville medlemmet oppnådd mindre enn 30 års medlemstid ved aldersgrensen, avkortes pensjonen
etter reglene i § 7-4 bokstav b).

Ville medlemmet oppnådd mer enn 30 års medlemstid, avkortes pensjonen etter forholdet mellom,
jf § 5, medlemstid og den medlemstid medlemmet ville oppnådd ved aldersgrensen, likevel ikke
mer enn 40 år. Mulig oppnåelig medlemstid regnes fra da medlemmet første gang ble innmeldt i
pensjonsordning tilsluttet overføringsavtalen, jf § 5-2.




                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    53

Sikringsbestemmelse: Medlem som har vært medlem av pensjonsordning i KLP før arbeidsgiverens
tilslutning til Fellesordningen, skal likevel ha pensjon beregnet etter reglene i § 7-4, bokstav b),
eventuelt etter samme paragrafs bokstav a).

§11-5 Bortfall av rett til oppsatt pensjon
Tar det tidligere medlem på ny stilling som medfører medlemskap i denne pensjonsordningen eller
annen pensjonsordning som går inn under overføringsavtalen med Statens Pensjonskasse, faller
retten til oppsatt pensjon bort. Medlemstiden medregnes som pensjonsgivende i den nye stilling.

Er den oppsatte alderspensjonen blitt igangsatt før inntreden i den nye pensjonsberettigede stilling,
faller denne pensjonen bort, eller reduseres etter de regler som fremgår av § 7-7.

§ 11-6 Melding om rettigheter
Når forsikringsgiver får melding om at et medlem slutter i tjenesten, skal forsikringsgiver sende det
melding om pensjonsrettighetene, herunder retten til å fortsette premiebetalingen. Ved uførhet eller
død som inntrer innen 14 dager etter at slik melding er sendt, er medlemmet eventuelt de etterlatte
sikret pensjon som om utmeldingen ikke var skjedd. Selv om ikke melding sendes, opphører
likevel forsikringsgiver ansvar 2 måneder etter at medlemmet sluttet i tjenesten. Retten til å fortsette
premiebetalingen opphører 6 måneder etter at forsikringsgivers ansvar har falt bort.

Medlemmet, eventuelt de etterlatte, er sikret pensjon etter den til en hver tid registrerte
stillingsprosent og pensjonsgrunnlag, selv om utmelding eller andre endringer skal skje med
tilbakevirkende kraft, jf § 2-7.

§ 11-7 Fortsettelse av medlemskap
Se forsikringsavtaleloven § 19-7.

§ 11-8 Permisjon uten lønn
Når utmeldingen skyldes permisjon uten lønn gjelder bestemmelsene i § 2-9.

Kap. 12 Utbetaling, tilbakekreving og krav om
Folketrygdytelser

§ 12-1 Betalingsmottaker
Utbetaling av pensjon skjer til den pensjonsberettigede. Barnepensjon til umyndige barn utbetales
til barnets mor eller far eller til eventuell annen verge. Restpensjon utbetales til ektefellen. Etterlater
pensjonisten seg ikke ektefelle, skjer utbetalingen til boet. Likestilt med ektefelle er registrert
partner. Utbetaling skal skje ved overføring til en bankkonto her i landet dersom mottakeren har
eller oppretter en slik konto. Dersom mottakeren ikke har slik konto kan forsikringsgiver bestemme
at merkostnadene ved annen betalingsmåte avregnes i utbetalingen.

§ 12-2 Start og opphør av utbetaling
Alderspensjon løper fra den dag medlemmet ikke lenger oppebærer lønn. Uførepensjon løper fra det
tidspunkt medlemmet ikke lenger har rett til lønn eller sykepenger. Ektefellepensjon og
barnepensjon løper fra og med den måned medlemmet dør. Barnetillegg til alderspensjon og
uførepensjon utbetales tidligst fra den dag barnet blir født.

Alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon løper ut måneden etter den måned
den berettigede dør. Alderspensjon og uførepensjon løper ytterligere 1 måned dersom medlemmet
etterlater seg ektefelle, registrert partner eller pensjonsberettiget barn. Barnetillegg løper ut
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    54

måneden etter barnets død. Barnepensjon og barnetillegg som skal opphøre pga. barnets alder, løper
ut den måned hvor alderen nås.

Uførepensjonist skal ha alderspensjon fra og med måneden etter at han når aldersgrensen for den
stilling han har fratrådt, og mister samtidig retten til uførepensjon.

For utbetaling av pensjon etter oppsatte rettigheter gjelder reglene i § 11-3.

§ 12-3 Opplysningsplikt
Ethvert medlem og enhver som hever eller krever pensjon, er forpliktet til å gi forsikringsgiver de
opplysninger, legitimasjoner og attester som er tilgjengelig for vedkommende og som
forsikringsgiver trenger for å kunne ta stilling til pensjonskravet og utbetale pensjonen.
Vedkommende må gi riktige og fullstendige svar på forsikringsgivers spørsmål.

Dersom det ved fremsetting av pensjonskrav gis uriktige eller ufullstendige opplysninger som
vedkommende vet eller må forstå kan medføre at det blir utbetalt pensjon som vedkommende ikke
har krav på, kan pensjonen reduseres eller falle bort etter bestemmelsene i forsikringsavtaleloven §
18-1.

§ 12-4 Tilbakekreving
Dersom pensjonisten har mottatt pensjon i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves
tilbakebetalt.

Feil utbetalt pensjon kan også ellers kreves tilbakebetalt dersom pensjonisten, eller noen som har
handlet på vegne av ham, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme
gjelder dersom utbetalingen skyldes en feil fra pensjonsordningens side og pensjonisten burde ha
forstått dette. I andre tilfeller enn nevnt i foregående ledd kan for mye utbetalt pensjon kreves
tilbake, dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige
grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige tbetalingen
fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Krav om tilbakebetaling
etter dette ledd er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at
utbetalingen var feilaktig. Det feilutbetalte kan trekkes i fremtidige ytelser fra TPO.

§ 12-5 Renter
Den pensjonsberettigede kan kreve renter fra to måneder etter at melding om forsikringstilfellet ble
sendt forsikringsgiver, men tidligst fra de enkelte terminbeløp forfaller til betaling. Dette gjelder
bare dersom ikke annet følger av forsikringsavtaleloven § 18-4. Ved tilbakekreving av pensjon kan
forsikringsgiver kreve renter fra 1 måned etter at krav om tilbakebetaling ble fremsatt, jf.
forsinkelsesrenteloven § 2.

§ 12-6 Foreldelse
Krav på forfalte pensjonsterminer foreldes normalt 3 år fra forfall. Pensjonskravet som sådan
foreldes normalt 10 år fra siste termin ble utbetalt eventuelt fra første gang det kunne vært krevet
utbetaling. jf forsikringsavtaleloven § 18-6.

§ 12-7 Krav etter folketrygdloven
Forsikringsgiver kan pålegge den pensjonsberettigede å søke om de ytelser vedkommende er
berettiget til etter folketrygdloven. Dersom slik søknad ikke umiddelbart fremsettes etter skriftlig
pålegg fra forsikringsgiver, kan forsikringsgiver foreta samordning som om slike ytelser var tilstått,
eventuelt kan forsikringsgiver bestemme at pensjonen i sin helhet skal falle bort.

                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   55


Kap. 13 Premie

§ 13-1 Ansvar for betaling av premie
Forsikringstaker skal betale premien i henhold til forsikringsloven kap. 10, Hovedtariffavtalen og
disse vedtekter.

§ 13-2 Premiebetaling
1. Premie
Pensjonsrettighetene skal i sin helhet være forsikringsmessig dekket i et forsikringsselskap eller en
pensjonskasse, jf HTA pkt. 2.1.6. Rettighetene skal være forsikringsmessig dekket ved at det
innbetales en årlig premie for den del av pensjonsytelsene som er forsikringsbare og en
engangspremie når forsikringstilfellet inntrer for de ytelser som ikke lar seg forsikringsteknisk
beregne før forsikringstilfellet inntrer, benevnt ikke-forsikringsbare ytelser. Den ordinære årspremie
skal utjevnes i den enkelte forsikringsgivers fellesordning, basert på pensjonsgrunnlaget.
Engangspremier ved pensjonstilfellets inntreden, skal utjevnes i forsikringsgivers fellesordning i
forhold til pensjonsgrunnlaget. Premie for lønns- og G-regulering skal utjevnes i en fellesordning
i forhold til premiereserven. Administrasjonstillegget i premien skal utjevnes i en fellesordning i
forhold til pensjonsgrunnlaget.

Forsikringsgivers fellesordning for utjevning av alle premieelementene skal utgjøres av samtlige
kommunekunder og bedriftskunder eller av fylkeskommunekunder. Egne pensjonskasser skal
utjevne premieelementene innen sitt dekningsområde. Premien betales for den tid medlemmet
oppebærer lønn for stillingen, eller hvor arbeidsgiver forskutterer sykepenger, omsorgspenger,
opplæringspenger, pleiepenger, fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger i henhold
til lov om folketrygd. Pensjonskontoret kan i tillegg innvilge premiefritak (også med
tilbakevirkende kraft) i tilfeller der arbeidstakere mottar sykepenger, omsorgspenger,
opplæringspenger, pleiepenger, fødselspenger, svangerskaps- og adopsjonspenger fra
folketrydgen.

Ved etterinnmelding kan det innkreves en særskilt beregnet forsikringsteknisk engangspremie for
den periode etterinnmeldingen gjelder. Det samme gjelder ved andre endringer i medlemskapet
tilbake i tid. Krav på forsikringsteknisk beregnet premie forfaller på det tidspunkt etterinnmelding
foretas.

2. Premie ved redusert lønn/permisjon
I den tid medlemmet på grunn av permisjon, redusert arbeidstid eller andre forhold i tjenesten –
herunder delvis arbeidsuførhet – oppebærer bare en del av lønnen, betales premie (arbeidsgivers
andel og medlemsinnskudd) bare av denne del. Under pliktig militærtjeneste eller siviltjeneste med
delvis lønn betales arbeidsgiverens andel ut fra full lønn.

Ved permisjon uten lønn i kortere tid enn en måned betales full premie. Ved lengre permisjon uten
lønn stopper premiebetalingen.

Ved permisjon med lønn skal de likevel meldes ut hvis de er innmeldt i full stilling via en annen
arbeidsgiver. Ved deltidsstilling hos annen arbeidsgiver skal samlet stilling begrenses til 100%.




3. Trekk av medlemsinnskudd

                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    56

Forsikringstakeren er ansvarlig for at medlemsinnskuddet blir trukket fra før lønnen blir betalt.
Medlemmet anses å ha betalt medlemsinnskuddet når det har fått utbetalt lønn eller trygdeytelser
som nevnt, med fradrag av pliktig medlemsinnskudd.

Medlemsinnskudd som er trukket for et kvartal skal tilbakebetales dersom medlemmet utmeldes
med tilbakevirkende kraft.

4. Premieforfall – mislighold
Arbeidsgiver betaler premien til forsikringsgiver. Premien forfaller til betaling med en
forholdsmessig andel, første gang ved inngangen til det kvartal avtale om deltakelse i
fellesordningen, eller individuell TPO, etter forsikringsloven § 10-5 er inngått, og deretter
forskuddsvis hvert kvartal. Det kan avtales andre forfallstidspunkter. Dersom premien ikke betales
ved forfall, skal forsikringsgiver sende nytt premievarsel med 14 dagers frist. Slikt varsel skal
umiddelbart meddeles sekretariatet, jf §16-2. Betales ikke premien innen denne fristen, bortfaller
forsikringsgivers ansvar, jf forsikringsavtaleloven § 14-2 og forsikringsloven § 10-9. Medlemmene
skal i så fall varsles individuelt ved skriftlig melding. For det enkelte medlem opphører forsikringen
tidligst en måned etter at slikt varsel er gitt, eller medlemmet på annen måte er kjent med forholdet,
jf. forsikringsavtaleloven § 19-6 annet ledd.

Kap. 14 Opphør og flytting

§ 14-1 Opphør eller flytting av pensjonsavtale
a. Oppsigelsesfrist
Den enkelte forsikringstaker kan si opp avtalen om tilslutning til fellesordningen med tre måneders
frist til opphør ved kalenderårets slutt. Endelig vedtak om flytting skal skje senest innen 1.
desember. Det vises til HTA kap 2, pkt 2.1.8, femte ledd.

b. Flytting av pensjonsavtale
Når oppsigelse skjer i forbindelse med flytting av forsikringsavtalen til annen pensjonsinnretning
gjelder forsikringsloven kapittel 11.

c. Etterberegnet premie
Forsikringstaker skal betale eventuell etterberegnet premie for den tid medlemskapet har vart.

d. Midler som overføres – fortsatte rettigheter hos forsikringsgiver
I den grad de rettigheter som er sikret hos forsikringsgiver ikke tilfredsstiller det krav som følger av
overføringsavtalen, jf vedtektene § 5-2, kan forsikringsgiver kreve at forsikringstaker betaler den
tilleggspremie som er nødvendig for å dekke det manglende beløp. Derved er pensjonsrettighetene
hos forsikringsgiver brakt opp til de beløp som følger av vedtektene, før fortsatt regulering.

Kap. 15 Tvisteløsning

§ 15-1 Tvist om forståelsen av vedtektene
Tvist om forståelsen av disse vedtekter knyttet til saker kan avgjøres av styret. Slike saker skal
sendes via den søknadsbehandlende pensjonsinnretning, som sørger for videresendelse til
Pensjonskontoret.

§ 15-2 Anke til Trygderetten
Vedtak om ytelser fra TPO kan ankes inn for Trygderetten, jf lov av 16. desember 1966, nr. 9.
Kap. 16 Pensjonskontoret
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                  57



§ 16-1 Styret
Styret har følgende sammensetning:

Inntil 4 representanter fra KS (7 stemmer), 3 representanter fra LO Kommune (3 stemmer), 2
representanter fra Unio (2 stemmer), 1 representant fra YS-K (1 stemme) og 1 representant fra
Akademikerne-K (1 stemme).

Stemmetallet til de respektive organisasjoner/sammenslutninger er uavhengig av hvor mange
representanter som møter. De respektive organisasjoner/ sammenslutninger velger selv sine
varamedlemmer. KS peker ut leder av styret, arbeidstakersiden nestledervervet og for øvrig
konstituerer styret seg selv. Styret avholder møter jevnlig og minst 6 ganger pr. år, og ellers når
styrets leder eller minst ett av styremedlemmene krever det. Styret er vedtaksfør når minst en
representant fra henholdsvis KS, LO Kommune, UNIO, YS-K og Akademikerne-K er til stede, eller
har avgitt fullmakt.

Det skal føres protokoll fra styremøtene, som undertegnes av de styremedlemmene som er tilstede.
For at styrevedtak skal ha gyldighet må minst én representant for hver av organisasjonene/
sammenslutningene ha underskrevet protokollen.Det er adgang til slik tilslutning i etterkant av
styremøtet.

Styrets oppgaver:
a. Avgjøre tvist om forståelsen av vedtektene etter § 15-1.
b. Foreta justeringer av vedtektene som følge av endringer i lovverk og/eller
   tilsvarende ordninger i privat og statlig sektor.
c. Utarbeide forslag for tariffpartene til endringer i bestemmelsene som styret
   finner hensiktsmessig.
d. Følge utviklingen og forvaltningen av reglene, samt de økonomiske konsekvensene
   av ordningene i KS-området.
e. Vedta opplærings- og andre utviklingstiltak som styret finner hensiktsmessig
   innen pensjonsområdet.
f. Vedta tilsettinger og virksomhetsplan.
g. Legge fram forslag til regnskap og budsjett.
h. Ha adgang til å avgi uttalelse i flyttesaker, herunder også ved opprettelse
   av egen eller interkommunal pensjonskasse.

§ 16-2 Sekretariatet
Til å forestå den daglige drift, er det opprettet et sekretariat på vegne
av tariffpartene.
Sekretariatets oppgaver:
a) Forvalte, informere og overvåke praktiseringen av reglene for AFP og TPO innen KS’
    tariffområde.
b) Forberede saker til styret for AFP og TPO.
c) Innhente nødvendig informasjon og utredninger, følge utviklingen, herunder vurdere
    konsekvensene av forslag til regelendringer og regelendringer, samt ha kontakt med ulike
    aktuelle aktører innen pensjonsområdet.
d) Utarbeide forslag til budsjett og virksomhetsplan.
e) Utarbeide forslag til regnskap i henhold til regnskapslovens bestemmelser.
f) Forberede behandling av flyttesaker, herunder kontrollere at produktene oppfyller tariffavtalens
    krav, inkludert kravene i forsikringsloven og forsikringsavtaleloven.

                         Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   58

§ 16-3 Kontingent
Driften av Pensjonskontoret finansieres ved at alle medlemmene innen KS´ tariffområde innbetaler
en årlig kontingent lik 0,01 % av samlet pensjonsgrunnlag pr. 31. desember det foregående år,
eksklusive arbeidstakere forsikret i Statens pensjonskasse pr. samme dato.

Pensjonsinnretningene inndriver kontingenten hos sine kunder innen KS’ tariffområde på eget
initiativ, og sørger for samlet overførsel til Pensjonskontoret innen 1. april hvert år.
Pensjonsinnretningene skal parallelt med overførselen gi Pensjonskontoret en oppstilling over hvem
kontingentoverførselen gjelder for, med tilhørende pensjonsgrunnlag. Pensjonskassene innen
KS`tariffområde må på samme måte selv sørge for at korrekt kontingentinnbetaling finner sted, med
tilsvarende dokumentasjon.

Pensjonsinnretningene har selv ansvaret for å foreta avregning som følge av endring i
kontingentsats. Dette skal skje sammen med overførsel av kontingent det påfølgende år.

§ 16-4 Informasjonsplikt for forsikringsgivere
Alle aktører innenfor områdene AFP og TPO, så som kommunale pensjonskasser,
livsforsikringsselskap med tilhørende datterselskap, skal ved henvendelse fra Pensjonskontorets
sekretariat vederlagsfritt innen oppgitte frister gi forespurt informasjon på oppgitt format og i
ønsket omfang og detaljeringsgrad. Tilsvarende gjelder for aktører relatert til kapitalforvaltning av
pensjonsinnretninger. Sekretariatet arrangerer møter og har dialog med aktørene, slik at
nformasjonsog erfaringsutveksling finner sted.




                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    59




Kapittel 3 - Generelle lønns- og stillingsbestemmelser
3.1 Bruttolønn
Lønnssystemet er et bruttolønnssystem.

3.2 Lokal lønnspolitikk
Lønnssystemet forutsetter en lokal lønnspolitikk som må gjøres kjent for alle ansatte. Arbeidsgiver
tar initiativ til en regelmessig revidering av lokal lønnspolitikk.
Lønnspolitiske retningslinjer utformes etter drøftinger med de ansattes organisasjoner.

Det må være en sammenheng mellom kommunen/fylkeskommunens/virksomhetens mål og den
lokale lønnspolitikken. Det forutsettes at lønn benyttes som et personalpolitisk virkemiddel

Lokal lønnspolitikk utformes slik at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og
avansement.


Lokal lønnspolitikk skal innbefatte kommunens/fylkeskommunens arbeid med likelønn,
jf. Likestillingslovens bestemmelser om aktivitets- og redegjørelsesplikten i § 1a Plikt til
å arbeide for likestilling. Vi viser også til likestillingsloven § 5 om Lik lønn for arbeid av
lik verdi. Brudd på likestillingsloven kan klages inn for likestillingsombudet.


Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling
og lønnsutvikling.

I pkt. 3.3 Kompetanse – læring og utvikling - er kompetanse og kompetanseutvikling
nærmere definert og kommentert.

Arbeidstakere i adopsjons-, fødsels- og andre lønnede permisjoner skal gis muligheter for
lønnsutvikling gjennom lokale forhandlinger.

3.2.1 Lokale drøftinger
De lokale parter avholder etter initiativ fra arbeidsgiver årlig ett eller flere lønnspolitiske
drøftingsmøte(r) som samlet omfatter alle lønnskapitlene.

Drøftingene tar utgangspunkt i kommunens/fylkeskommunens/bedriftens totale situasjon, lokal
lønnspolitikk, retningslinjer for lokale forhandlinger og bruk av hovedtariffavtalens
forhandlingsbestemmelser. Videre drøfter partene utarbeidelse av relevante kriterier for
lønnsfastsettelse og målsetting for lønnsforhandlingene.

Arbeidsgiver skal hvert år legge fram tallmateriale som viser lønnsnivå og lønnsutvikling bl.a.
fordelt på kjønn for også å kunne drøfte likelønn.

De sentrale parter forutsetter at lokale drøftinger og forhandlinger gjennomføres på en rasjonell og
hensiktsmessig måte. De lokale parter oppfordres til å finne praktiske arbeidsformer ved f.eks. å
desentralisere drøftinger og forhandlinger i store arbeidsgiverområder, gjennom bruk av
forhandlingssammenslutningsmodellen eller på annen måte samordne forhandlingene. Det skal
føres referat fra drøftingsmøtet hvor det skal fremgå om det foreligger enighet.
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                  60



Vedlegg 3 til HTA ”Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk” gjelder, med
mindre partene lokalt etter drøftinger blir enige om annet.

Det forutsettes at partene drøfter prosesser og rutiner for gjennomføring av
forhandlingene i lønnspolitisk drøftingsmøte i god tid før forhandlingene. Som det går
fram av HTA, gjelder Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk
om en ikke blir enige om annet. Dette betyr at arbeidsgiver ikke ensidig kan bestemme
hvordan forhandlingene skal gjennomføres. Tillitsvalgte bør gå gjennom retningslinjene i
god tid før drøftingsmøtet og vurdere lokale tilpasninger.

Hensikten med retningslinjene er å sikre gode, lokale prosesser slik at partene kan
gjennomføre reelle forhandlinger. Endringene i retningslinjene er gjort for ytterligere å
presisere de lokale parters felles ansvar for dette. Der partene legger vekt på å gjøre et
godt forarbeid før forhandlingene, herunder bl.a. tilstreber å bli enige om kriterier og
kommuniserer tydelig hvilke prioriteringer og begrunnelser som vil legges til grunn i
forhandlingene – er dette viktige bidrag til at de lokale forhandlingene oppfattes som
legitime og ført mellom likeverdige parter. De lokale parter oppfordres til å bruke
nødvendig tid ved behandling av disse punktene.

Retningslinjene presiserer også at de tillitsvalgte som skal føre forhandlingene, har rett til
innsyn i lønnsopplysninger relevante for forhandlingene. De kommuner som praktiserer
elektronisk oversendelse av lønnsopplysninger, har gode erfaringer med det.

Nytt i retningslinjenes punkter for gjennomføring av lokale forhandlinger etter pkt.
4.A.1, er særlig at det skal nedsettes et partssammensatt beregningsutvalg som fastsetter
potten størrelse samt at organisasjonene gis anledning til å begrunne sine krav før
arbeidsgiver legger fram første tilbud.

Det er nyttig å ha faste kontaktmøter med arbeidsgiver gjennom hele året. I slike møter
kan en i god tid før drøftinger, i forbindelse med lokale forhandlinger, utvikle
samarbeidet om det tallmaterialet vi ønsker, og få dette tidlig nok.

Vi anbefaler at tillitsvalgte tar opp med arbeidsgiver, i god til før forhandlingene, hva
slags opplysninger en vil ha

Det er presisert at det skal føres referat fra møter hvor det er tale om å desentralisere
forhandlingene innad i en kommune/fylkeskommune Det skal fram gå av referatet gå
fram om det foreligger enighet. Forhandlinger kan ikke desentraliseres hvis det ikke
foreligger enighet mellom partene.

Det skal utarbeides lokal stillingsoversikt som viser minstelønnsplassering, stillings-
betegnelser og stillingskoder for alle stillinger i kommunen/fylkeskommunen. Eventuelle
minstelønner som er høyere enn det som er fastsatt sentralt, skal framgå av
stillingsoversikten. I tillegg skal det foreligge oversikt over lønnsplassering for hver enkelt
arbeidstaker.
Partene må være enige om hvilken lønn som danner basis for de lokale forhandlingene,
før forhandlingene starter.
Styrer i barnehage omfattes av en sikringsbestemmelse i HTA pkt 4 B. Pedagogisk leder
omfattes av en annen sikringsbestemmelse. For begge disse gruppene må lønn etter
sikringsbestemmelsene fastsettes uten at pott avsatt til de lokale forhandlingene belastes.
                         Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    61


Relasjonsproblematikk knyttet til disse bestemmelsene skal med andre ord ikke løses ved
hjelp av lokal pott.

Det vises for øvrig til Utdanningsforbundets veiledningshefte om lokale forhandlinger i
kommuner og fylkeskommuner, som finnes på intranettet.



3.2.2 Lønnssamtale
Dersom en arbeidstaker ber om lønnssamtale, skal denne gjennomføres mellom arbeidsgiver og
arbeidstakeren. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av sin tillitsvalgte. I samtalen skal arbeidsgiver
og arbeidstaker i fellesskap diskutere hvilke tiltak som kan iverksettes for at arbeidstaker skal oppnå
bedre lønnsutvikling. Det skal føres referat fra samtalen dersom arbeidstaker ber om det.

 En lønnssamtale er en samtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som tar utgangspunkt i
den ansattes lønnsutvikling, og er ikke ment som en arena for lønnsforhandlinger generelt
eller for spesielle grupper. Se veiledningshefte for lokale forhandlinger.

3.2.3 Seniorpolitiske tiltak
Kommunen/fylkeskommunene/virksomheten skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere
til å stå lenger i arbeid.

Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med
lønn, kronetillegg, kontantutbetaling e.l.

Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker.

Arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orienterer om inngåtte avtaler.

Dette er en bestemmelse som skal stimulere de lokale parter til å iverksette seniorpolitiske
tiltak. Slike tiltak bør bl.a. innarbeides i en lokal lønnspolitikk og gjelde alle ansatte, også
lederne. Utdanningsforbundet har laget heftet "Livsfaseorientert personalpolitikk - en
veiledning". Heftet finnes også på vår hjemmeside.

Arbeidet med å beholde arbeidstakerne lengst mulig i arbeid, må være knyttet til den enkelte
kommune/fylkeskommune. Det må starte før ansatte blir definert som seniorer/eldre
arbeidstakere. Dette krever en politikk utarbeidet i dialog mellom arbeidsgiver, de ansatte og
tillitsvalgte. I heftet er ulike virkemidler på ulike seniorpolitiske tiltak trukket fram.
Det vises også til Utdanningsforbundets temanotat 2004/2 "Pensjonering i skoleverket -
endringer fra 2001 til 2002", og til "Psykososialt arbeidsmiljø i barnehage, skole og SFO -
veiledningshefte" utarbeidet av Samarbeidsorganet for arbeidsmiljø i skolen.

Det finnes også stoff om seniorpolitiske tiltak, eksempler på dette og annet relevant stoff på
hjemmesidene til Senter for seniorpolitikk (www.seniorpolitikk.no) og Idébanken
inkluderende arbeidsliv (www.idebanken.org).
For øvrig viser vi til de seniorpolitiske tiltak i arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet,
som ikke erstatter bestemmelsene i HTA pkt 3.2.3, men er et tillegg til disse.

KS har gjennom rundskriv B3/2008 kommentert seniorpolitiske tiltak ytterligere.



                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   62

3.2.4 Rett og plikt til forhandlinger
De lokale parter har en gjensidig plikt til, etter skriftlig krav fra den annen part, å gjennomføre
forhandlinger etter hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser. Dersom annet ikke er avtalt, skal
partene innen 14 dager ha avtalt møtetidspunkt for gjennomføring av forhandlingene.

Når tillitsvalgte lokalt har bedt om forhandlinger, for eksempel etter pkt. 4.A.3 Rekruttere og
beholde arbeidstakere, har det hendt at kommunen har avslått å forhandle. Det har
kommunen ikke adgang til. Bestemmelsen 3.2.4 Rett og plikt til forhandlinger, er ment som en
forsterking av retten og plikten til slike forhandlinger.

3.3 Kompetanse – læring og utvikling
Kompetanse og kompetanseutvikling har stor betydning for den enkelte ansatte,
kommunen/fylkeskommunen og samfunnet. Dette gjelder både videregående opplæring, høyskole-
og universitetsutdanning, voksenopplæring, etter- og videreutdanning, kompetansegivende
oppgaver og utvikling av realkompetanse.

For å sikre og utvikle virksomhetens generelle og spesielle kompetanse er det viktig å vurdere den
enkelte ansattes formal- og realkompetanse og stimulere til kompetansehevende tiltak.

Det er viktig at arbeidstakerne motiveres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at
kommunene/fylkeskommunene legger stor vekt på målrettet og planmessig opplæring og utvikling
av sine arbeidstakere gjennom interne og/eller eksterne tilbud. Arbeidsgiver og den enklete
arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen.

Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge og analysere kommunens/fylkeskommunens
kompetansebehov. På bakgrunn av kartleggingen skal det utarbeides en plan for gjennomføring av
kompetansehevende tiltak.

Partene er enige om følgende om kompetanse, kvalifikasjoner og kompetansegivende
oppgaver:
Lønnssystemet bygger på at det skal være en naturlig sammenheng mellom den enkelte
arbeidstakers utdanningsnivå, real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling og
lønnsutvikling. Kompetanse erverves gjennom formell fag-/lederutdanning, intern eller
ekstern opplæring, faglig veiledning eller som realkompetanse, blant annet gjennom
tildelte oppgaver/arbeidsområder.

Arbeidsgiver har ansvaret for kompetansekartlegging i egen virksomhet. Kartleggingen
i den enkelte kommune/fylkeskommune/virksomhet skal være gjennomført senest
1.4.2009.

Etter en vurdering av arbeidstakernes kompetanse, tar lokale parter i løpet av
tariffperioden opp forhandlinger om endret lønn og / eller bruk av avansementstilling/
stillingsbenevnelse.
(Jf vedlegg 1 til HTA Stillingskoder med hovedbenevnelser og rapporterings-
/avansementsbenevnelser).
- Partene tilrår at det lokalt kan tas utgangspunkt i lønnsrelasjon etter 10 års
ansiennitet mellom minstelønn for høyskoleutdannede og minstelønn knyttet til
”høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning (om lag kr 20.000) som en
veiledende norm for lønnstillegg etter 1 års relevant videre-/etterutdanning og/eller
vurdert realkompetanse. For relevant videre-/etterutdanning av kortere varighet enn 1
år, dog begrenset nedad til 3 måneder, benyttes lønnsrelasjonen forholdsmessig.
                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   63



Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Dersom en
stillings arbeids- og ansvarsområde er endret som følge av at arbeidstaker plassert i
kapittel 4 har fullført kompetansegivende etter- og videreutdanning, kan forhandlinger
opptas i henhold til pkt. 4.A.2.

Kompetanse, kvalifikasjoner og kompetansegivende oppgaver kan også knyttes opp
mot at det nå er innført avansementsstillinger, såkalte romertall-I stilinger som
rapporteringsbenevnelser til stillingskodene i kapittel 4.

Disse endringene innebærer klare føringer om at det skal kunne gis lønnstillegg for
kompetanseutvikling. Gjennom lønnspolitiske drøftinger vil det være opp til de lokale
parter å konkretisere nærmere hvordan og hvor mye. Ovenstående veiledende
utgangspunkt for lønnsrelasjon, må betraktes som er minimum.

Fristen for kompetansekartleggingen er ikke til hinder for at lokale parter, dersom det
er hensiktsmessig, kan gi lønnstillegg for relevant etter- og videreutdanning og/eller
realkompetanse ved forhandlingene på et tidligere tidspunkt. Hvis grunnlaget er til
stede anbefaler vi at det kreves forhandlinger etter pkt. 4.A.2, Særskilte forhandlinger.
Forhandlinger på særskilt grunnlag bør tas opp før de lokale forhandlingene.

Dersom grunnlaget for å kreve særskilte forhandlinger ikke er til stede, anbefaler vi at
krav basert på kompetanse, kvalifikasjoner og kompetansegivende oppgaver fremmes
etter at de lokale forhandlingene er avsluttet og kompetansekartleggingen er ferdig.

Tillitsvalgte må snarest ta opp med arbeidsgiver hvordan kompetansekartleggingen
skal foregå og hvordan kartleggingen skal brukes i lokalt.



3.4 Ledere

Lederne har som arbeidstakere rett til å organisere seg og å få sine rettigheter ivaretatt på lik
linje med andre arbeidstakere.

Forhandlingsbestemmelsen 3.4.1 for toppledere er nå todelt. Lønn til rådmann, ass.rådmann,
adm.sjef, ass. adm.sjef skal fastsettes av kommunen uten forhandlinger.

Det er inntatt en merknad som presiserer at rådmannens toppledergruppe forstås som
kommunalsjef, kommunaldirektør, etatssjef eller ledere på tilsvarende nivå. Enhetsledere kan
således ikke lengre bli plassert i kapitel 3.4.1. Lønn for disse lederne fastsettes etter
forhandlinger.

Tillitsvalgte må påse at det gjøres en vurdering om omfang av ledere i 3.4.1 er i samsvar med
bestemmelsen.


3.4.1 Innledende merknader
1. Lederstrukturen fastsettes lokalt.
2. Lønnsfastsettelse for ledere skjer lokalt gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av
bestemmelsene i hovedtariffavtalen.
                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    64

3. Partene lokalt skal avtale hvilke lederstillinger som omfattes av pkt. 3.4.2. Ved uenighet avgjør
kommunen/fylkeskommunen/virksomheten innplasseringen i tråd med vedtatt
organisasjonsstruktur.
4. Ved lønnsfastsettelsen tas det hensyn til kommunens, fylkeskommunens, virksomhetens og
bedriftens totale situasjon.
5. For ledere som får sin lønn fastsatt etter kap 3, pkt. 3.4, byttes første siffer i stillingskoden ut med
et 9-tall.

3.4.2 Lederavlønning – toppledere
Lønn til følgende toppledere fastsettes av kommunen/fylkeskommunen/bedriften:

A      Kommune/ fylkeskommune
       Administrasjonssjef/Rådmann
       Assisterende administrasjonssjef/Assisterende rådmann

B      Bedrift
       Administrerende direktør (tilsvarende)
       Generalsekretær


Stillingskoder med hovedbenevnelse
9450        Øverste administrative leder

Toppledere kan bistås av tillitsvalgte eller benytte sentral bistand i forbindelse med
lønnsvurderingen.

Lønn til følgende ledere fastsettes etter forhandlinger:

C.     Kommune/fylkeskommune
       Rådmannens (tilsvarende) toppledergruppe*
       Øverste ansvarlige for arbeidsgiverfunksjonen i kommunen

*Merknad
Med ”rådmannens toppledergruppe” forstås kommunalsjef, kommunaldirektør, etatssjef eller
ledere på tilsvarende nivå.

Med denne merknaden skal det ikke være mulig å innplassere enhetsledere i kapittel
3.4.1

D.     Bedrift
       Administrerende direktør/generalsekretærens (tilsvarende) toppledergruppe
       Øverste ansvarlige for arbeidsgiverfunksjonen i bedriften

Vurdering av lederlønninger foretas en gang i året. Grunnlaget for vurderingene er ett eller flere av
følgende kriterier:
    - Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål
    - Utøvelse av lederskap
    - Betydelige organisatoriske endringer
    - Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft


                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    65


Om Utdanningsforbundet har medlemmer som er adm.sjef, ass adm.sjef, rådmann eller
ass.rådmann, må tillitsvalgte opplyse at de kan la seg bistå av tillitsvalgte eller benytte sentral
bistand i forbindelse med lønnsvurderingen. Selv om lønnen for topplederne fastsettes av
kommunen/fylkeskommunen, skal tillitsvalgte bli informert om resultatet.

For øvrige toppledere skal lønnen fastsettes etter forhandlinger. Dette betyr at det er
organisasjonene som forhandler, og ikke enkeltmedlemmer,

Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste
tilbud skal da vedtas.

3.4.3 Andre ledere – avlønning
Lønn til ledere som i sin stilling innehar et selvstendig delegert budsjett-, økonomi- og
personalansvar fastsettes etter forhandlinger lokalt.
. Forhandlingene gjennomføres en gang pr. år. Det kan ved forhandlinger avtales at hele eller deler
av lønnsfastsettelsen foretas av arbeidsgiver. Virkningsdato for lønnsendringer er 1.5. med mindre
partene lokalt kommer til enighet om annen dato for iverksetting. Forhandlingene bør gjennomføres
innen 1.10. hvert år.

Grunnlaget for forhandlingene er ett eller flere av følgende kriterier:
   - Endret ansvarsområde
   - Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål
   - Utøvelse av lederskap
   - Betydelige organisatoriske endringer
   - Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft

Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten ved lokal nemnd eller pendelvoldgift jfr. Hovedavtalens del A
§ 6-2. Lønnstvister bør være avgjort innen 2 måneder etter gjennomførte forhandlinger.
Bestemmelsen om anke gjelder ikke når det er avtalt at lønnen fastsettes av arbeidsgiver.

Det er kommet et nytt punkt i avtalen:
Ved behov, kan partene oppta forhandlinger i tillegg til de årlige lønnsforhandlingene. Kommer
partene ikke til enighet, kan tisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas.

Det skal forhandles om hvilke ledere som skal omfattes av bestemmelsene i 3.4.2, jf 3.4-0 nr.
3. Det vises i den forbindelse til rundskriv B12/2008.

For at ledere skal kunne plasseres i 3.4.2 er det fastsatt:
De skal inneha selvstendig delegert :
    budsjettansvar
    økonomiansvar
    personalansvar

Mener organisasjonen at kommunens innplassering er i strid med de vilkår som er fastsatt i
HTA, har vi en rettstvist som skal behandles etter reglene i HA § 7-1.
Det presiseres at det skal føres forhandlinger for å fastsette denne gruppens lønn (med
mindre partene er enige om at arbeidsgiver skal fastsette lønnen). Forhandlingene føres
mellom den kommunen/fylkeskommunen har bemyndiget og de ansattes organisasjoner. Det
er bare organisasjonene, og ikke enkeltmedlemmer, som er forhandlingsberettigede, og det
skal innkalles til forhandlinger for organisasjonene på vanlig måte.
3.4.3
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    66

3.4.1 og 3.4.2 erstatter øvrige forhandlingsbestemmelsene i HTA for berørte stillinger. Ledere
omfattet av 3.4.1 og 3.4.2 skal være sikret en lønnsutvikling i tariffperioden.

For å kunne nytte bestemmelsen på best mulig måte må lokalleddene sørge for å ha god
lønnsstatistikk også for lederne. Retten til å få forelagt lønnsopplysninger og
lønnsstatistikk gjelder også for ledere som er innplassert i kapittel 3.4.1 og 3.4.2. Dette
er ikke bare nyttig i forhandlingssammenheng, men også for å kunne sammenlikne
egne medlemsgrupper med andre.

3.4.4
Den enkelte kommune/fylkeskommune/bedrift fører oversikt over hvilke stillinger som omfattes av
dette kapittel og utarbeider årlig statistisk materiale over lønnsnivå og lønnsutvikling.

3.5 Avlønning hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt
De arbeidstakere som etter Hovedavtalens del B, § 3-3 litra c) er innvilget hel permisjon for å
fungere som hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt, avlønnes med minimum
kr. 320.000,- uten tilståelse av eventuelle tillegg. Avlønningen er pensjonsgivende og vurderes etter
drøftinger en gang i året.

Hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt som er innvilget permisjon minst 2 dager per uke som en fast
ordning, skal ha lønn etter samme bestemmelse for den tiden vedkommende fungerer som sådan.

Den hovedtillitsvalgte/fellestillitsvalgte skal dog under ingen omstendighet lønnes under det
vedkommende ville hatt i sin opprinnelige stilling (inklusive eventuelle faste tillegg).
Hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt som helt eller delvis fritas for arbeid, tjener opp lønnsansiennitet
etter de vanlige regler.

Dersom en ved den årlige vurderingen av tillitsvalgtes lønn, finner at vedkommende henger
etter lønnsmessig, skal en regulering av lønnen i sammenheng med dette, ikke belastes noen
pott. En slik lønnsregulering vil være å anse som en regulering etter en sikringsbestemmelse.

3.6 Bonus (produktivitets-/effektivitetstiltak)
Kommunen, fylkeskommunen eller virksomheten kan innføre godtgjøring i form av bonus for
ansatte eller grupper av ansatte, basert på tiltak som gir økt produktivitet/effektivitet eller økt
brukerorientering. Det må til enhver tid fremgå hvilke ansatte som omfattes av bonusordningen.

Mål og resultatindikatorer som legges til grunn for denne godtgjøringsformen skal på forhånd være
drøftet med de berørte ansattes organisasjoner.

Slik bonus er ikke pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen.

3.7 Tilleggslønn
Faste og variable tillegg knyttet til arbeidsytelse, er pensjonsgivende når de godtgjøres som årsbeløp
og utbetales på samme måte som ordinær lønn. Dette gjelder følgende ytelser:
- Kap. 1, § 5, pkt. 5.2 Lørdags- og søndagstillegg
- Kap. 1, § 5, pkt. 5.4 Kvelds- og nattillegg
- Ytelser som etter sentrale særavtaler er pensjonsgivende

Med grunnlag i gjeldende arbeidsplan beregnes tilleggene for den enkelte arbeidstaker på årsbasis
og omregnes til månedlige beløp. Ved beregning av tilleggslønn legges det til grunn et årstimetall
på 1900 timer.
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                     67



Tilleggene faller bort når grunnlaget for dem ikke lenger er til stede.
Midlertidige avvik fra gjeldende arbeidsplan for kortere tidsrom enn 6 uker skal ikke medføre
endring i utbetaling av faste tillegg til månedslønn. Ved faktiske merbelastninger i form av flere
kvelds- og nattevakter og lørdags- og søndagsvakter i avviksperioden, utbetales differansen i
forhold til det beregnede faste tillegget.

Ved endring av arbeidsplanene og avvik som varer mer enn 6 uker, skal det foretas ny beregning av
fast tilleggslønn.

Deltidsansatte, vikarer og ansatte med tidsbegrenset tilsetting som får månedslønn, får tillegget
beregnet på samme måte som for faste heltidstilsatte.

Ekstrahjelper får tilleggsytelsene godtgjort i henhold til faktisk utført arbeid som gir rett til tillegg.

Vi gjør oppmerksom på at timelønn for undervisning har egen timelønnsformel, jf
fellesbestemmelsene § 12.5, 3. ledd. Den formelen gjelder både heltids- og deltidstilsatte.
Se kommentar til HTA , fellesbestemmelsene § 12.5. side 31 i denne håndboka



Kapittel 4 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser
Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser består av kapittel 4 A, 4 B og 4 C, og inneholder de ulike
stillingsgruppers minstelønn, lokale forhandlingsbestemmelser innledende merknader og
stillingskoder med hovedbenevnelse.

Sentral minstelønn pr. 1. mai 2008

                                                            Minstelønn – 01.05.2008
Stillingsgrupper                          0 år         4 år        8 år      10 år            16 år
Stillinger uten særskilt krav om
                                           223 700        228 800    243 800        280 000
utdanning
Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende
fagarbeiderstillinger                      263 100        265 100    270 400        306 000
Stillinger med krav om
                                           301 300        304 800    313 000        343 000
høyskoleutdanning
Stillinger med krav om
høyskoleutdanning med ytterligere          320 300        324 100    327 400        362 000
spesialutdanning
Stillinger med krav om mastergrad          340 500        354 700    374 900        402 000
Lærer                                      306 200        321 300    329 500        337 800    380 000
Adjunkt                                    334 400        344 500    352 600        362 800    401 000
Adjunkt (m tilleggsutd)                    348 300        360 900    373 200        380 600    422 000
Lektor                                     363 600        369 600    387 400        403 800    452 000
Lektor (m tilleggsutd )                    375 800        384 400    401 200        417 500    474 000


Pr. 1. mai 2008 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn
enn kr 290.000,– i 100% stilling.
                            Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   68



Lønn fysioterapeut i turnusåret
Fysioterapeut i turnusåret avlønnes med minimum kr. 270.000,–

Unge arbeidstakere

        Unge arbeidstakere 01. mai 2008-07-04
        Alder                  Minstelønn
        Yngre enn 16 år        179 000,–
        Fra 16 til 18 år       201 300,–

Kap. 4 A Forhandlingsbestemmelser
       Forhandlingsbestemmelsene i kap. 4 A gjelder stillinger i kap. 4 B og 4C.

4.A.1 Lokale forhandlinger
      Partene sentralt kan avsette en viss andel av den økonomiske rammen til lokale
      forhandlinger etter denne bestemmelsen.
       Partene sentralt fastsetter virkningstidspunkt og tidspunkt for når de lokale forhandlingene
       må være sluttført.
       Partene lokalt fastsetter den totale pottens størrelse for arbeidstakere som er omfattet av
       forhandlingene etter dette punkt. Kravene fremmes overfor den enkelte arbeidsgiver.
       Alle endringer må skje innenfor rammen av Hovedtariffavtalens bestemmelser.
       Det skal skje en gjensidig økonomisk kontroll av forhandlingsresultatene.

Det er avsatt 1,6 % pr. 1.5.08 til lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens kap. 4 A 1.

Tidsfrist: De sentrale partene har ikke satt noen frist for når forhandlingene skal være
sluttført, men har avtalt at frist for å anke eventuelle brudd ved forhandlingene er 1.11.2008.
I tillegg vises det til KS – B-rundskriv nr. 11/2008; Beregning av lønnsmasse, pott og
disponering av potten i forbindelse med lokale forhandlinger pr. 1.5.2008. Her ligger det en
del føringer for oppgjøret.

Anke
       Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret kan hver av partene bringe tvisten inn for
       organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet
       lokal forhandling eller ubundet definere den endelige løsning på tvisten.

At de sentrale parter ubundet kan definere den endelige løsning på tviste – slik det står i
siste setning - betyr at det faktum at potten er brukt opp eller det resultat andre har
forhandlet seg fram til ikke skal være til hinder for en eventuell løsning.

       Dersom organisatorisk behandling ikke fører fram, kan det benyttes voldgift. De sentrale
       parter, KS og den angjeldende forhandlingssammenslutning, avgjør hvilken type voldgift
       som skal benyttes. Ved uenighet gjelder Hovedavtalen del A § 6-3.


Spesielt for 4.A.1 forhandlinger i 2008 og ny minstelønn i 2009 er at lokale lønnstillegg gitt
ved de lokale forhandlingene etter HTA kap. 4. A. 1 pr. 1.5.2008 i sin helhet skal komme i
                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                       69


tillegg til ny minstelønn pr. 1.5.2009 (avtalt pr. 1.5.2008) for berørte arbeidstakere. Hvordan
dette skal regnes ut er nærmere angitt i rundskriv B-12/2008

4.A.2 Særskilte forhandlinger
      Partene lokalt kan uavhengig av det som er nevnt under pkt. 4.A.1 og 4.A.3 ta opp
      forhandlinger om omgjøring av stillinger, alternative lønnsplasseringer og/eller annen
      godtgjøring innenfor Hovedtariffavtalens bestemmelser når:
       –   det er foretatt betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer
       –   det er skjedd betydelige endringer i en stillings arbeids- og ansvarsområde
       –   arbeids- og ansvarsområdet er endret som følge av at arbeidstakeren har fullført kompetansegivende etter-
           /videreutdanning.

       Virkningstidspunkt for eventuelt forhandlingsresultat settes til den dato endringen fant sted.

Vi minner i denne forbindelse om anledningen til å opprette avansementsstillinger/”romertall
I-stillinger”. Dette er stillinger som skal innrapporteres med romertall I tilknyttet
rapporteringsbenevnelsen. Slike stillinger kan knyttes til særskilt real- eller
formalkompetanse, være avansementsstillinger, eller brukes på andre måter for å gi varig
lønnstillegg over minstelønn for arbeidstakere av ulike grunner. Det foreligger ingen sentralt
fastsatte kriterier for når romertall I skal brukes, men i Meklingsmannens møtebok, V Til
protokoll, bokstav a) ligger en tilråding fra partene om utgangspunkt for en lønnsrelasjon
mellom romertall I-stillinger og ”grunnbetegnelsen”. Det er ikke bruddgrunnlag at
kommunen ikke vil opprette romertall I-stillinger.

Anke
       Oppnås ikke enighet, gjelder Hovedavtalen del A § 6-2.

Bestemmelsens tredje punkt betyr at det er lavere terskel for å fremme krav og ta opp
forhandlinger når en arbeidstakers arbeids- og ansvarsområde er endret som følge av at
arbeidstakeren har fullført kompetansegivende etter-/videreutdanning.
Jf. KS B-rundskriv 4/2006

4.A.3 Beholde og rekruttere arbeidstakere
      I de tilfeller det er spesielle problemer med å beholde eller rekruttere kvalifiserte
      arbeidstakere, vil partene etter forhandlinger kunne inngå avtale om endret lønnsplassering
      for den enkelte arbeidstaker.
       Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers
       siste tilbud skal da vedtas.
Tidligere sto det i første setning: ”I de tilfeller det er helt spesielle problemer med å rekruttere
og beholde ....”. Den nye ordlyden kan bety at det nå skal mindre til for å kreve forhandlinger
etter HTA 4.A.3.
Se for øvrig punkt 3.2.4 Rett og plikt til forhandlinger

4.A.4 Regulering 2. avtaleår
      1) Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom KS og
         forhandlingssammenslutningene om eventuelle lønnsendringer for 2. avtaleår. Partene
         er videre enig om at dersom en av partene krever det, skal det føres forhandlinger om
         pensjonsforhold.
       2) Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige
          økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                  70

           lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO/NHO-området og
           andre sammenlignbare tariffområder.3) Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger,
           kan partene si opp hovedtariffavtalen innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet
           med 14 – fjorten – dagers varsel – med utløp tidligst 1. mai 2009.
       4) Partene velger selv hvilken fremgangsmåte som skal benyttes for å godkjenne et
          forhandlingsresultat eller meklingsforslag.


I forhandlingene pr. 1. mai 2008 er det for 2009 allerede avtalt et generelt tillegg på 3,1 % av
den enkeltes grunnlønn, dog minst kr. 9000,-, samt at alle minstelønnssatsene er endret pr. 1.
mai 2009. Det generelle tillegget er inkludert i den endrede minstelønna pr. 1. mai 2009.


Kap. 4 B Gjennomgående stillinger
       Innledende merknader
       1. Lønnsfastsettelsen lokalt skjer gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av
           bestemmelsene i hovedtariffavtalen.
       2. Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting, jf. kap. 1, § 12.
       3. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den
           enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse.
       4. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens real- og
           formalkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling.
       5. Ledere som er tildelt vesentlige arbeidsgiverfunksjoner skal avlønnes høyere enn dem
           de er satt til å lede. Unntak for ordningen er i de tilfeller underordnede har særskilt
           avlønning pga. spesiell kompetanse / spisskompetanse, retrettstilling eller andre
           særskilte forhold.

I punkt 5 ligger det en sikringsbestemmelse om avlønning av ledere som får sin lønn fastsatt
etter bestemmelsene i kap. 4 B. Dette vil bl.a. gjelde styrere i barnehager. Fagledere omfattes
ikke av denne sikringsbestemmelsen.
Tidligere lød bestemmelsen; Ledere skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Ny
bestemmelse sier; Ledere som er tildelt vesentlige arbeidsgiverfunksjoner skal avlønnes
høyere enn dem de er satt til å lede. Det er altså foretatt en ytterligere avgrensing av hvilke
ledere som omfattes av bestemmelsen. Med ”Vesentlige arbeidsgiverfunksjoner” legges til
grunn at leder utøver styringsrett innenfor sitt fullmaktsområde. Det er imidlertid klart at
omfang av lederfullmakter for å falle inn under bestemmelsene i merknad nr. 5, vil være
mindre enn for ledere i kap. 3.4.2. En leder i i kap 4 B kan eksempelvis ha økonomi- og/eller
budsjett- og/eller personalansvar - i motsetning til en leder i kap. 3.4.2 som innehar et
selvstendig delegert ansvar innenfor alle tre fullmaktsområdene.

Det er enighet med KS om at lønn til bl.a. styrer og eventuelt leder av skolefritidsordning, for
å tilfredsstille sikringsbestemmelsen, ikke skal belastes lokal pott.
Dersom en i møte før de lokale forhandlingene blir møtt med krav om at kostnaden knyttet til
sikringsbestemmelsen skal belastes den lokale potten, må det tas kontakt med overliggende
organisasjonsledd.
Andre periode av punkt 5 hjemler muligheten for at tilsatte med en spesiell kompetanse, og
avlønning i relasjon til det, kan lønnes over lederen.


                         Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                             71



Stillingskoder med hovedbenevnelse. Se for øvrig vedlegg 1 til HTA.

 Stillingskoder med hovedbenevnelse
 7352 Ambulansesjåfør
 6014 Arbeider
 6671 Arbeidsterapeut
 6572 Assistent
 7024 Barnepleier
 6508 Barnevernspedagog
 7026 Bibliotekar
 7237 Brannkonstabel
 7498 Distriktsmusiker (m.høgskole)
 7495 Distriktsmusiker (m.utd. utover høgskole)
 6517 Ergoterapeut
 7517 Fagarbeider
 6986 Fagarbeider (m.særaldersgrense)
 6910 Fotterapeut
 7066 Fysioterapeut
 6709 Førskolelærer
 7520 Førstesekretær
 7199 Helsesekretær
 6185 Helsesøster
 7076 Hjelpepleier
 6190 Hjemmehjelp
 6527 Håndverksmester
 7592 Klinisk barnevernspedagog
 7619 Klinisk sosionom
 7714 Klinisk spesialist i sykepleie
 7713 Klinisk vernepleier
 6559 Konsulent
 7196 Kontormedarbeider
 6221 Kontrollør/inspektør
 7715 Kostøkonom

 Stillingskoder med hovedbenevnelse
 6771     Landbruksvikar
 7293     Maskinist
 6675     Miljøterapeut
 6816     Musikk- og kulturmedarbeider
 6814     Musikk- og kulturskolelærer (m.høgskole)
 6937     Musikk- og kulturskolelærer (m.utd. utover
          høgskole)
 7637     Pedagogisk leder*
 7249     Ped.psyk.rådgiver
 6583     Pleiemedarbeider
 7210     Renholder
 7531     Saksbehandler
 6863     Sekretær
 6912     Servicemedarbeider
 6883     Sjåfør
 7168     Sosialkurator
 7534     Sosionom
 7617     Spesialfysioterapeut
 7681     Spesialhjelpepleier
 7522     Spesialpedagog
 7523     Spesialsykepleier
 7174     Sykepleier
 7100     Tannhelsesekretær
 7175     Tannpleier
 7177     Tekniker
 7710     Tverrfaglig spes.utd. med høgskole
 6541     Vaktmester
 6455     Vernepleier
 7712     Stillinger med krav om mastergrad

* 7637 Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers (stillingskode 6709 Førskolelærer) sentrale
minstelønn




                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                       72


Sikringsbestemmelsen for pedagogisk leder gjelder alltid i forhold til minstelønnsnivået for
stk. 6709 førskolelærer, selv om det er ansatt førskolelærer i stilling med krav om
spesialistutdanning i barnehagen/kommunen. Minstelønnsnivå for pedagogisk leder bør
avtales før de lokale forhandlingene tar til. Lønn til pedagogisk leder, for å tilfredsstille
sikringsbestemmelsen skal ikke belastes lokal pott. Dette er det enighet med KS om, jf KS B
16/2002. KS har lagt ut følgende på sin nettside vedrørende pedagogisk leder:

TILLEGG FOR PEDAGOGISK LEDER OG LOKALE FORHANDLINGER

Pedagogisk leder (stillingskode 7637) skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen
forskolelærers minstelønn, jf hovedtariffavtalen kap 4 B Stillingskode med hovedbenevnelse,
merknad til stillingskode 7637 Pedagogisk leder:

Dette betyr at de som er plassert i stillingskoden pedagogisk leder skal avlønnes høyere enn
minstelønn vedkommende ville hatt ved innplassering i stillingskoden førskolelærer.
Arbeidsgiver må fastsette slikt tillegg til minstelønn uavhengig av lokale forhandlinger. De
tillitsvalgte informeres om størrelsen på tillegget. Fordi tillegget fastsettes lokalt ønsker ikke
KS å legge føringer på beløpets størrelse, men vil bemerke at tillegget må vise at det er
forskjell på avlønning av førskolelærer og pedagogisk leder. Dersom minstelønn for
førskolelærer endres i sentrale forhandlinger vil det lokale tillegget for pedagogisk leder
komme i tillegg til ny minstelønn.

Vi gjør oppmerksom på at begrepet pedagogisk leder i barnehageloven omfatter både det som
etter tariffavtalen benevnes førskolelærer og pedagogisk leder.

Fylkeslagene skal ha melding dersom arbeidsgiver ikke dekker minimum 10.000 kr.
Fylkeslagene sender oversikt til sentralleddet senest 7. November 2008.

Dersom en i møte før de lokale forhandlingene blir møtt med krav om at kostnaden knyttet til
sikringsbestemmelsen skal belastes den lokale potten, må det tas kontakt med overliggende
organisasjonsledd.

       Administrativ leder

       7451    Leder
       Fagleder

       7453    Fagleder
       7003    Arbeidsleder


Lederkoden og faglederkoden i kapittel 4 B er skilt. Dette fordi det er ønskelig med et
tydeligere skille på ledere med fagansvar og ledere med budsjett/økonomi og personalansvar.
Fagleder omfattes ikke av sikringsbestemmelsen i punkt 5 i ”Innledende merknader.




Kap. 4 C Undervisningsstillinger i skolen, jf. kap. 1, merknad til § 1
Innledende merknad


                              Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                                73


    For ansatte i undervisningsstillinger skal lønnsfastsettelse og
    innplassering i stillingskode skje i samsvar med
    kompetanselønnssystemet i vedlegg 6 til HTA.
    Stillingskoder med hovedbenevnelse
    7960    Lærer uten godkjent utdanning*
    7961    Lærer
    7962    Adjunkt
    7963    Adjunkt med tilleggsutdanning
    7965    Lektor
    7966    Lektor med tilleggsutdanning


    * Lærer uten godkjent utdanning innplasseres i stillingskode 7960 med minstelønn som fagarbeider.


    Lederstillinger
    7951    Rektor/leder


    7954    Avd.leder/Undervisningsinsp./fagleder


De som fyller de faglige kravene (men mangler den pedagogiske utdanningen) og har fag
som er med i læreplanene for vedkommende skoleslag, får minstelønn som om
vedkommende hadde fullført sin utdanning i sin helhet. Dette gjelder lønn som lærer,
adjunkt og lektor. Lønn som adjunkt med tilleggsutdanning og lektor med
tilleggsutdanning forutsetter fullført både faglig og pedagogisk utdanning. Jf. B-5/2006 og
vedlegg 6 i hovedtariffavtalen.




                               Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   74


Vedlegg 6 til HTA
Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode
       Følgende regler for lønnsinnplassering fastsettes:
       Tilsatte i undervisningsstilling innplasseres i stillingskodene (stk) 7961 Lærer, 7962
       Adjunkt, 7963 Adjunkt med tilleggsutdanning, 7965 Lektor og 7966 Lektor med
       tilleggsutdanning etter reglene i tariffavtalen basert på normert studietid
       (studiepoeng/vekttall). Godkjenning av normert studietid (studiepoeng/vekttall) foretas av
       utdanningsinstitusjonene og kan ikke overprøves av tilsettingsmyndigheten.

Vi hatt flere saker der kommuner og fylkeskommuner ikke forholdt seg til
utdanningsinstitusjonenes fastsatte studietid, noe som medførte at arbeidstakere ikke fikk den
innplasseringen hadde krav på. Dette har ikke minst vært et problem i forbindelse med etter-
og videreutdanning. Den siste setningen er derfor svært viktig.


       Innplassering stk.7961 Lærer, 7962 Adjunkt, 7963 Adjunkt med tilleggsutdanning, 7965
       Lektor og 7966 Lektor med tilleggsutdanning, forutsetter fullført faglig og pedagogisk
       utdanning. Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) teller ved innplassering med det antall
       studiepoeng/vekttall som utdanningen utgjorde på det tidspunkt den ble tatt, likevel slik at
       all godkjent praktisk pedagogisk utdanning fastsettes til minst 30 studiepoeng / 10 vekttall.
       De som fyller de faglige kravene og har fag som er med i læreplanene for vedkommende
       skoleslag, ved midlertidig eller fast stilling på vilkår eller vikartjeneste, får minstelønn som
       om vedkommende hadde fullført sin utdanning i sin helhet.

De som fyller de faglige kravene og har fag som er med i læreplanene for vedkommende
skoleslag, men som mangler den pedagogiske utdanningen, får minstelønn som om
vedkommende hadde fullført sin utdanning i sin helhet. Dette gjelder lønn som lærer, adjunkt
og lektor. Lønn som adjunkt med tilleggsutdanning og lektor med tilleggsutdanning
forutsetter fullført både faglig og pedagogisk utdanning.

Ny stillingsinnplassering i forbindelse med videreutdanning vil i praksis skje fra den 1. i
måneden etter at arbeidstaker har dokumentert videreutdanningen.

       Stillingskode 7961 Lærer
       Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole
       tilsvarende 3 års normert studietid (180 studiepoeng / 60 vekttall), innplasseres i
       stillingskode 7961 Lærer.

       Stillingskode 7962 Adjunkt
       Tilsatte i undervisningsstilling som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller
       høgskole tilsvarende 4 års normert studietid (240 studiepoeng / 80 vekttall), innplasseres i
       stillingskode 7962 Adjunkt.

       Stillingskode 7963 Adjunkt med tilleggsutdanning
       Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent utdanning tilsvarende minst 5 års normert
       studietid (300 studiepoeng / 100 vekttall), innplasseres i stillingskode 7963 Adjunkt med
       tilleggsutdanning.

       Stillingskode 7965 Lektor
                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                  75

      Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent mastergrad, hovedfagseksamen eller
      godkjent videreutdanning på hovedfags/mastergradsnivå, innplasseres i stillingskode 7965
      Lektor.

      Stillingskode 7966 Lektor med tilleggsutdanning
      Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som
      samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert
      studietid (360 studiepoeng / 120 vekttall) eller mer, innplasseres i stillingskode 7966 Lektor
      med tilleggsutdanning.

      Morsmålslærer
      Tilsatte som skal gi undervisning i og på morsmål for fremmedspråklige elever og som har
      godkjent lærerutdanning og eventuelt tilleggsutdanning fra Norge og hjemlandet, innplassers
      i stillingskodene 7961 Lærer, 7962 Adjunkt, 7963 Adjunkt med tilleggsutdanning, 7965
      Lektor, 7966 Lektor med tilleggsutdanning etter reglene i tariffavtalen om normert studietid.

      Merknader:
      Tidligere godkjent kompetanse
      Alle med lærerutdanning godkjent etter tidligere regler eller ved dispensasjon, har fremdeles
      gyldig kompetanse. Disse innplasseres i stillingskoder lik den godkjenning de fikk.
      Innplassering i stillingskode etter videreutdanning skjer ut fra samlede studiepoeng/vekttall.

      Videreutdanning
      Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor som har tatt tilleggsutdanning, kravene til å bli
      innplassert i en ny stillingskode, skal dette skje med virkningstidspunkt fra det tidspunkt
      vedkommende har gjennomført tilleggsutdanningen. Ved innplassering i ny kode beholdes
      tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn.

      I tillegg til universitets- og høgskoleutdanning skal videreutdanning for faglærere i
      yrkesfaglige studieretninger tatt utenom universitets- og høgskolesystemet (f.eks. ett fagbrev
      i tillegg til det som gir tilsettingskompetanse) godkjennes som videreutdanning og gi
      grunnlag for innplassering i ny stillingskode. Ett ekstra fagbrev vurderes lik 60 studiepoeng.

      Faglærere i yrkesfaglige studieretninger
      Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent fagbrev, svennebrev eller annen yrkesfaglig
      utdanning i videregående opplæring, 2-års yrkesteoretisk utdanning utover videregående
      skoles nivå og 4-års yrkespraksis etter fullført videregående opplæring og pedagogisk
      kompetanse (PPU) med avlagt eksamen før 01.08.99, innplasseres i stillingskode 7961
      Lærer. Er pedagogisk kompetanse (PPU) tatt etter 01.08.99, innplasseres i stillingskode
      7962 Adjunkt.

      Morsmålslærer med andre kvalifikasjoner enn godkjent lærerutdanning
      Tilsatte som skal gi undervisning i og på morsmål for fremmedspråklige elever, og som ikke
      har godkjent lærerutdanning fra Norge eller hjemlandet, tilsettes midlertidig og innplasseres
      i stillingskode 7961 Lærer.

Kompetanselønnssystemet
Vi vil peke på at godkjenning av normert studietid (studiepoeng/vekttall) foretas av
utdanningsinstitusjonene og at denne godkjenningen ikke kan overprøves av
tilsettingsmyndigheten. Videre at tilsatte i undervisningsstilling med godkjent mastergrad
skal innplasseres i stillingskode 7965 Lektor eventuelt i stillingskode 7966 Lektor med
                         Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                     76


opprykk dersom samlet godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarer 6 års
normert studietid eller mer.

Tidligere var kompetanselønnssystemet regulert både gjennom tariffavtale og forskrift til
opplæringslova. Etter forskriftsendring av 1.8.2002 ble kompetanseforskriften (Kap. 14 i
forskrift til opplæringslova) forenklet og redusert til bare å omtale kompetanse ved tilsetting.
Det ble imidlertid fastslått i brev fra departementet til Akershus fylkeskommune, datert
22.10.02, at tidligere kapittel 14 i forskrift til opplæringslova fortsatt var grunnlaget for
lønnsinnplassering av lærere.

Uenighet om innplassering av lærer i stillingskoder etter vedlegg 6 til HTA Kapittel 4 C vil nå
behandles etter reglene i Hovedavtalen i KS del A § 7 Rettstvister. Det betyr at saken først
skal søkes løst i forhandlinger etter § 7-1. Dersom tvisten ikke blir løst, må det tas kontakt
med overliggende organisasjonsledd.


Kapittel 5 - Lokalt lønns- og stillingsregulativ
5.0 Innledende merknader

1. Lønnsfastsettelsen for stillinger i kapittel 5 foregår i sin helhet lokalt i den enkelte
kommune, fylkeskommune eller bedrift.

2. Lønnsfastsettelsen lokalt skjer gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av
bestemmelsene i hovedtariffavtalen.

3. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl. a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte
ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse.

5.1 Stillinger

Stillingskoder med hovedbenevnelse

8001     Advokat
8535     Arkitekt
8112     Distriktsbibliotekar
8084     Ingeniør
8209     Jordmor
8103     Konservator
8527     Lege
8392     Prest
8470     Psykolog
8530     Rådgiver
8301     Tannlege
8533     Veterinær

Arbeidstakere som per 30. april 2008 er innplassert i stillingskodene 8293 Maskinsist, kan velge å
forbli i HTA kapittel 5 som en personlig ordning.

Ledere
                            Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    77



8451 Leder

Merknad: Plassering i stillingskode 8451 Leder eller 8530 Rådgiver etter 1.5. 2008 forutsetter som
hovedregel at arbeidstaker har høyere akademisk utdanning eller utdanning tilsvarende plassering
i en av de øvrige stillingskodene i kap. 5.

Høyere akademisk utdanning er vanligvis utdanning på mastergrad/hovedfagssnivå.
Aktuelle overføringer fra kapittel 4 til kapittel 5 kan være for eks. være Psyk.rådgiver,
eller andre med høyere akademisk utdanning i PP-tjenesten eller
skoleadministrasjonen. Eventuelle overføringer vurderes lokalt.

5.2 Årlig lønnforhandling
De lokale partene gjennomfører forhandlinger etter denne bestemmelsen innen 1.oktober hvert år.
Ved lønnsregulering for disse stillingene tas det hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet,
kommunen/fylkeskommunen/ bedriftens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet.

Ved forhandlinger kan det gis både generelle og individuelle tillegg samt avtales at hele eller deler
av lønnsreguleringen fordeles av arbeidsgiver.
Virkningsdato for lønnsendringer er 1.5. med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen
dato for iverksetting.

Anke
Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret kan hver av partene bringe tvisten inn for behandling ved
lokal nemnd eller pendelvoldgift. Det vises til Hovedavtalens del A § 6-2.

Ved pendelvoldgift består nemnda av oppmannen. Partene lokalt prosederer og det er partenes siste
krav/tilbud som er gjenstand for nemndas avgjørelse.

Denne bestemmelsen om anke gjelder ikke avgjørelser når lønnsreguleringen etter avtale fordeles
av arbeidsgiver, jamfør pkt 5.2, annet ledd.

Lønnstvister bør være avgjort innen 2 måneder etter gjennomførte forhandlinger.

5.3 Annen lønnsregulering
Der det foreligger spesielle behov for å beholde og rekruttere arbeidstakere, kan det foretas
lønnsregulering utover hva som følger av punkt 5.2.
Ved skifte av stilling eller vesentlig endring av stillingens arbeidsområde skal det foretas en
lønnsvurdering for stillingsinnehaver basert på ny eller endret stilling.
Lønnsregulering etter denne bestemmelsen skjer etter drøftinger mellom de berørte parter.

Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas.

5.4 Prinsipper for individuell lønnsfastsettelse
Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes
kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere.
Det kan avtales lokalt at ulempetilleggene inkluderes i stillingens lønn.
Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakernes real- og formalkompetanse,
kompetanseutvikling og lønnsutvikling.


                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   78


Det er gitt rettledning og kommentarer til forhandlingene etter kapittel 5 i
Veiledningshefte om lokale forhandlinger i KS-området. Heftet finnes på intranettet.

HTAs vedlegg 2 Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid

Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid bør bl.a. inneholde:
- Deltidstilsatte skal melde fra om de ønsker utvidet stilling
- Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere
   sammenslåing av deltidsstillinger
- Det er ingen forutsetning at den deltidstilsatte skal måtte ta hele den ledige stillingen
- Det bør vurderes om deltidstilsatte gjennom kompetanseheving kan kvalifiseres til å få utvidet
   sitt arbeidsforhold

HTAs vedlegg 3: Retningslinjer for lokale forhandlinger - God forhandlingsskikk

Det vises til HTA kapittel 3, punkt 3.2.1.
Med utgamgspunkt i dette vedlagget, utformer de lokale parter retningslinjer for gjenomføring av
lokale forhandlinger. Hensikten er å sikre gode prosesser slik at partene lokalt kan gjennomføre
reelle forhandlinger.

Lønnspolitiske drøftinger
Drøftingsmøter etter HTA kap. 3 pkt. 3.2.1 er lønnspolitiske drøftingsmøter der partene drøfter
bruken av alle forhandlingsbestemmelsene. Det anbefales at det også avholdes særskilte
drøftingsmøter for de årlige forhandlingene etter pkt. 3.4 og 5.2.

Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av lønnspolitiske drøftinger og forhandlinger. Det er
arbeidsgiver som innkaller partene til drøftings- og forhandlingsmøter.

Drøftingsmøter legges så tidlig at organisasjonene og arbeidsgiver får tid til å arbeide med konkrete
krav og tilbud. Der forhandlingene desentraliseres, bør det i tillegg til et samlet drøftingsmøte også
gjennomføres drøftingsmøter på desentralisert nivå.
De parter som lokalt blir enige om det, kan gjennomføre forhandlingene etter
forhandlingssammenslutningsmodellen.

I drøftingsmøte tar partene blant annet ta opp:
    - Erfaringer fra tidligere forhandlinger.
    - Forhandlingsforløp.
    - Gjensidig informasjon om forhandlingsutvalgenes sammensetning.
    - Hvem som omfattes av forhandlingene, herunder forholdet til de uorganiserte.
    - Lokal lønnspolitikk og – kriterier. Det skal tilstrebes enighet om kriteriene.
    - Tydelighet i prioriteringer og begrunnelser
    - Hvilken statistikk og hvilke lønnsopplysninger arbeidergiver skal legge fram i forbindelse
        med forhandlingene.
    - Rutiner for informasjon av forhandlingsresultater

Følgende legges til grunn ved gjennomføring av lokale forhandlinger etter pkt. 4.A.1 dersom
partene lokalt ikke blir enige om annet:

   -   Partene lokalt nedsetter et beregningsutvalg som fastsetter pottens størrelse for arbeidstakere
       som er omfattet av forhandlingene etter pkt. 4.A.1.

                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                     79

    -     Partene lokalt berammer tidspunkt for oversendelse av krav fra arbeidstakerorganisasjonene
          til arbeidsgiver.
    -     Organisasjonene gis anledning til å begrunne sine krav før arbeidsgiver i felles møte legger
          fram første tilbud.
    -     Første tilbud bør gjenspeile krav både fra organisasjonene og arbeidsgiver og bør ikke
          omfatte for stor del av den samlede pott.
    -     Tilbudet skal omfatte eventuelle tilbud til uorganiserte, angitt på stillingskategori.
    -     Organisasjonene argumenterer for sine gjenstående krav før det gis ytterligere tilbud.
    -     Organisasjonene gis mulighet til å være oppdatert om tilbud som gis underveis, ved at også
          påfølgende tilbud presenteres i fellesmøter.
    -     Underskriving av protokoller utstår til hele potten er fordelt og organisasjonene har fått
          oversikt over samlet bruk av potten.

Tillitsvalgtes rett til å få faktiske opplysninger om lønnsvilkår ved lokale forhandlinger

I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger etter HTA kap 3, 4 og 5 har tillitsvalgte rett til innsyn i
lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene.

For selvstendige rettsubjekter som er organisert etter særbehov (for eksempel lov om
interkommunale selskaper og aksjelov) gjelder den samme rettigheten, dog slik at tillitsvalgte før
utlevering av opplysninger plikter å undertegne en taushetserklæring.

Eventuell oversendelse av opplysningene elektronisk må skje innenfor rammen av
personopplysningsloven.

Det er gitt kommentarer til Retningslinjer for lokale forhandlinger – God
forhandlingsskikk i pkt. 3.2.1 Lokale drøftinger.


Kapittel 6 – Lærlinger
Fagopplæring skjer i samsvar med de bestemmelser som til en hver tid gjelder i opplæringsloven,
hovedtariffavtalen og hovedavtalen. Partene lokalt skal hvert år drøfte lærlingsituasjonen og antall
læreplasser i kommunen/fylkeskommunen/virksomheten ut fra virksomhetens eget behov og
samfunnets behov for læreplasser.

6.1 -
Lærlinger som inngår lærekontrakt etter reglene i opplæringsloven, skal lønnes etter de uttømmende
bestemmelser i dette kapittel.
 Definisjoner:
- Lærling: har undertegnet en lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve i fag som har
    læretid i virksomhet, jf. opplæringsloven § 4-1 og forskriften § 1-3.
- Lærekandidat: har undertegnet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve
    enn fag-/svenneprøve, jf. opplæringsloven § 4-1.
- Praksiskandidat: har meldt seg til fag-/svenneprøve etter opplæringsloven § 3-5 uten å være
    elev eller lærling.




6.1.1 -
                            Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    80

Læretiden består av opplæringstid og verdiskapingstid. Lønn utbetales bare for verdiskapingstiden.
Lønnen til lærlinger fastsettes som en prosentvis andel av minstelønn for fagarbeider (stillingskode
7517), eksklusive tillegg. Lønn til lærekandidater, se pkt. 6.1.5.
Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn avtales, innenfor den
gitte ramme som er beskrevet nedenfor.

6.1.2 - Fag som følger hovedmodellen
Fag som følger hovedmodellen har 2 år opplæring i skole og 2 år i bedrift/virksomhet. Læretiden i
bedrift/virksomhet består av 50 % opplæring og 50 % verdiskaping. I denne tiden lønnes lærlingen
slik:
1. halvår: 30 %
2. halvår: 40 %
3. halvår: 50 %
4. halvår: 80 %

6.1.3 - Fag som ikke følger hovedmodellen
1 års læretid i virksomheten:
1. halvår: 50 %
2. halvår: 80 %

1 1/2 års læretid i virksomheten:
1. halvår: 45 %
2. halvår: 55 %
3. halvår: 80 %

2 1/2 års læretid i virksomheten:
1. halvår: 30 %
2. halvår: 35 %
3. halvår: 40 %
4. halvår: 65 %
5. halvår: 80 %

3 års læretid i virksomheten:
1. halvår: 0 %
2. halvår: 15 %
3. halvår: 25 %
4. halvår: 35 %
5. halvår: 45 %
6. halvår: 80 %

Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn enn den som framgår av
6.1.2 og 6.1.3 avtales, innenfor den gitte totalramme for hvert enkelt lærlingløp.

6.1.4 - Lærlinger med full praktisk opplæring i virksomheten
Lærlinger uten grunnkurs (GK) og videregående kurs (VK1) i videregående skole etter Reform -94
skal ha en samlet lønn under læreperioden, som tilsvarer den totale lærlinglønn som følger
hovedmodellen (1 årslønn).

6.1.5 - Lønn lærekandidater
Lønn for lærekandidater fastsettes lokalt i hvert enkelt tilfelle etter drøftinger med de tillitsvalgte.

                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    81

6.1.6 - Lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring
For lærlinger med begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger
kan yrkesopplæringsnemnda samtykke i at det fastsettes avvikende opplæringskontrakt. Lønnen må
da avtales spesielt for hvert enkelt tilfelle.

6.1.7 – Avsetting av tid
Det skal settes av tid til å føre opplæringsbok i den ordinære arbeidstiden. Veiledning skal være en
del av dette.

6.1.8 - Prøveavleggelse
Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse for lærlinger.

6.1.9 - Rekruttering
Dersom det er særlige vansker med å rekruttere lærlinger, kan partene lokalt drøfte midlertidige
tiltak som øker mobiliteten og tilgang på lærlinger, for eksempel støtte til læremateriell, støtte til
oppholdsutgifter og støtte til reise- og flytteutgifter.

6.1.10 - Ubekvemstillegg
Lærlingen og lærekandidaten utbetales ubekvemstillegg etter kap. 1 § 5.

6.1.11 - Overtid
Lærlinger og lærekandidater under 18 år kan ikke pålegges overtidsarbeid, jf. arbeidsmiljøloven §
38.

6.1.12 - Annet arbeid
Lærlinger som utfører annet arbeid enn det lærekontrakten tilsier lønnes i henhold til tariffavtalens
bestemmelser for slikt arbeid.

6.1.13 - Sykelønn og fødselspenger/adopsjonspenger
Lærlingen og lærekandidaten gis rett til sykelønn og fødsels-/adopsjonspenger etter kapittel 1 § 8
med beregningsgrunnlag i aktuell lønnsprosent når tilfellet oppstår. Slike fravær kan medføre at
læretiden forskyves med tilsvarende forskyvning av lønnsprosenten.

6.1.14 - Gruppelivsforsikring
Lærlingen og lærekandidaten omfattes av gruppelivsforsikringen i kapittel 1 § 10 med rettigheter
som tilsvarer 50 % av det beløp som framgår av punkt 10.2.

6.1.15 - Bruttolønn
Lærlingen og lærekandidaten omfattes ikke av arbeidsgivers tjenestepensjonsordning og lønnen skal
derfor utbetales som bruttolønn.



Kapittel 7 - Varighet

Hovedtariffavtalen gjøres gjeldende til 30.04.2008. Hvis Hovedtariffavtalen til den tid ikke er sagt
opp av noen av partene med 3 – tre – måneders skriftlig varsel, er den fremdeles gjeldende 1 – ett –
år om gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist.


Vedlegg til hovedtariffavtalen:
                           Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   82



Vedlegg 1 til HTA- Stillingskoder med hovedbenevnelse og rapporteringsbenevnelser/
avansementstillinger

Oversikten nedenfor viser rapporteringsbenevnelser og avansementstillinger tilknyttet
Hovedtariffavtalens enkelte stillingskoder med hovedbenevnelse. Andre rapporteringsbenevnelser
kan benyttes lokalt.

Stillingskode for ledere med rapporteringsbenevnelser i kapittel 3
Plassering av rapporteringsbenevnelse av ledere i denne oversikten er ikke til hinder for andre
forbindelser mellom rapporteringsbenevnelse og stillingskode for ledere, når det utifra lokal
organisering er mer hensiktmessig.

9450      Øverste administrative leder
          Rapporteringsbenevnelser:
          Administrasjonssjef
          Direktør
          Distriksrevisor
          Generalsekretær
          Revisjonsleder
          Rådmann

Stillingskoder med rapporteringsbenevnelser i kap. 4 B

Stillingskoder med hoved-             Rapporteringsbenevnelser /
benevnelse:                           Avansementstillinger:
7352 Ambulansesjåfør                  Ambulansesjåfør I
                                      Ambulansebåtfører/mannskap
6014 Arbeider                         Arbeider I
                                      Badebetjent
                                      Feier
                                      Feierformann
6671 Arbeidsterapeut                  Arbeidsterapeut I
                                      Aktivitetsleder
6572 Assistent                        Assistent I
                                      Assistent
                                      (barnehage/familiebarnehage)
                                      Assistent (sfo/skole)
                                      Bud
                                      Husøkonomassistent
                                      Kokkemedarbeider
                                      Internatassistent
                                      Sosialassistent
                                      Havneassistent
                                      Laboratorieassistent
                                      Stikningsassistent
                                      Teknisk tegner
7024 Barnepleier                      Barnepleier I
6508 Barnevernpedagog                 Barnevernpedagog I
7026 Bibliotekar                      Bibliotekar I
                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                 83


7237 Brannkonstabel                 Brannkonstabel I
7498 Distriktsmusiker (m.           Distriktsmusiker I (m. høgskole)
     høgskole)
7495 Distriktsmusiker (m. utd.      Distriktsmusiker I (m. utd. utover
     utover høgskole)               høgskole)
6517 Ergoterapeut                   Ergoterapeut I
                                    Ledende ergoterapeut
7517 Fagarbeider                    Fagarbeider I
                                    Aktivitør
                                    Barne- og ungdomsarbeider
                                    Frisør
                                    Elektriker
                                    Kontorfagarbeider
                                    Kokk
                                    Omsorgsarbeider
6986 Fagarbeider                    Fagarbeider I (m.særaldersgrenser)
     (m.særaldersgrenser)
                                    Ambulansesjåfør m. fagbrev
                                    Feier
                                    Montør
                                    Renholdsoperatør
                                    Yrkessjåfør
6910   Fotterapeut                  Fotterapeut I
7066   Fysioterapeut                Fysioterapeut I
6709   Førskolelærer                Førskolelærer I
7520   Førstesekretær               Førstesekretær I
7199   Helsesekretær                Helsesekretær I
6185   Helsesøster                  Helsesøster I
7076   Hjelpepleier                 Hjelpepleier I
                                    Miljøarbeider
6190 Hjemmehjelp                    Hjemmehjelp I
                                    Husmorvikar
6527   Håndverksmester              Håndverksmester I
7592   Klinisk barnevernspedagog    Klinisk barnevernspedagog I
7619   Klinisk sosionom             Klinisk sosionom I
7713   Klinisk vernepleier          Klinisk vernepleier I
6559   Konsulent                    Konsulent I
                                    Førstekonsulent
                                    Formannskapssekretær
                                    Landbruksveileder
7196 Kontormedarbeider              Kontormedarbeider I
                                    Fullmektig
6221 Kontrollør/inspektør           Kontrollør/inspektør I
                                    Branninspektør
                                    Bygningkontrollør
                                    Overkontrollør
                                    Renholdsinspektør
                                    Rørleggerkontrollør
6771 Landbruksvikar                 Landbruksvikar I

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                 84


7293 Maskinist                      Maskinist I
6675 Miljøterapeut                  Miljøterapeut I
6816 Musikk- og                     Musikk- og kulturmedarbeider I
     kulturmedarbeider
                                   Distriktsmusiker
                                   Instruktør
                                   Musiker
6814   Musikk- og kulturskolelærer Musikk- og kulturskolelærer I (m.
       (m. høgskole)               høgskole)
                                   Musikkterapeut
6937   Musikk- og kulturskolelærer Musikk- og kulturskolelærer I (m.
       (m. utd. utover høgskole)   utd. utover høgskole)
7714   Pedagog                     Pedagog I
7637   Pedagogisk leder*           Pedagogisk leder I
7249   Ped.psyk.rådgiver           Ped.psyk.rådgiver I
6583   Pleiemedarbeider            Pleiemedarbeider I
7210   Renholder                   Renholder I
7531   Saksbehandler               Saksbehandler I
                                   Revisor
6863   Sekretær                    Sekretær I
                                   Fagkonsulent i landbruk
                                   Regnsk.-/trekkontrollør
6912   Servicemedarbeider          Servicemedarbeider I
                                   Aspirant
                                   Betjent
                                   Driftsoperatør
                                   Elektromaskinist
                                   Gårdsarbeider
                                   Havnebetjent
                                   Internatbetjent
                                   Kasserer/billettselger
                                   Kinomaskinist
                                   Klubbarbeider
                                   Kranfører
                                   Sjåfør med komb. arbeid
                                   Spesialarbeider
                                   Tolk
                                   Trafikkbetjent
                                   Vakt
6883   Sjåfør                      Sjåfør I
                                   Rutebilsjåfør
7168   Sosialkurator               Sosialkurator I
                                   Sosialkonsulent
7534   Sosionom                    Sosionom I
7112   Spesialbibliotekar          Spesialbibliotekar I
7617   Spesialfysioterapeut        Spesialfysioterapeut I
7681   Spesialhjelpepleier         Spesialhjelpepleier I
7522   Spesialpedagog              Spesialpedagog I
                                   Logoped

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   85


7523 Spesialsykepleier               Spesialsykepleier I
                                     Fagutviklingssykepleier
                                     Geriatrisk sykepleier
                                     Onkologisk sykepleier
                                     Psykiatrisk sykepleier
7712    Stillinger med krav om mastergrad
7174    Sykepleier                   Sykepleier I
                                     Bedriftsykepleier
                                     Klinisk spesialist i sykepleie
                                     Fagutviklingssykepleier
                                     Hjemmesykepleier
                                     Hygienesykepleier
7100    Tannhelsesekretær            Tannhelsesekretær I
7175    Tannpleier                   Tannpleier I

7177 Tekniker                         Tekniker I
                                      Driftsleder
                                      Driftstekniker
                                      Fjernvarmeoperatør
                                      Vedlikeholdstekniker
7710 Tverrfaglig spes.utd. m.         Spesialergoterapeut
     høysk.
6541 Vaktmester                       Vaktmester I
                                      Vernepleier
6455 Vernepleier                      Vernepleier I

*7637 Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers
(stillingskode 6709 Førskolelærer) sentrale minstelønn.

Utdanningsstillinger i kap. 4 B:

7711   Utdanningsstillinger m.m.
       Rapporteringsbenevnelser
       Fysioterapeut i turnusåret
       Unge arbeidstakere
NY:
7666   Lærling

Stillingskoder for arbeidsleder/formann, leder og fagleder i kapittel 4 B:
Plasseringen av rapporteringsbenevnelse for ledere i denne oversikten er ikke til hinder for andre
forbindelser mellom rapporteringsbenevnelse og stillingskode for ledere, når dette ut fra lokal
organisering er mer hensiktsmessig.

7003 Arbeidsleder/formann
     Rapporteringsbenevnelser:                    Rapporteringsbenevnelser
     Arbeidsleder                                 Lagersjef
     Badebestyrer                                 Maskinmester
     Bademester                                   Maskinsjef
     Brannformann                                 Materialforvalter
     Brannmester                                  Montørformann
                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   86


       Daglig leder SFO                           Oppsynsmann
       Feierformann                               Overbrann-/brannmester
       Formann                                    Overbrannmester m.utrykningsplikt
       Formann (m. særaldersgrense)               Overmontør
       Husøkonom                                  Teknisk leder
       Kantinebestyrer                            Trafikkleder/-sjef
       Klubbleder                                 Underbrannmester


7451 Leder**
     Rapporteringsbenevnelser                    Rapporteringsbenevnelser
     Avdelingsleder                              Kommunerevisor
     Avdelingsleder (m særaldersgrense)          Kontorsjef
     Avdelingssykepleier                         Ledende helsesøster
     Assisterende styrer                         Leder
     Boligsjef                                   Leder pp rådgivertjeneste
     Daglig leder SFO (m høgskole)               Oversykepleier
     Distriktsleder                              Personalsjef
     Driftssjef                                  Prosjektleder
     Fagsjef                                     Regnskapssjef
     Informasjonssjef                            Rektor musikk og kulturskole
     Jordbrukssjef                               Seksjonsleder
     Kemner                                      Sjefergoterapeut
     Kinobestyrer / sjef                         Sjeffysioterapeut
     Kjøkkensjef                                 Sjefhelsesøster
     Klubbleder (m høgskole)                     Sjefsykepleier
     Kommuneergoterapeut                         Soneleder
     Kommunefysioterapeut                        Sosialleder
     Kommunekasserer                             Styrer
     Kommuneplanlegger                           Styrer v/barnehage
                                                 Virksomhetsleder

7453 Fagleder
       Rapporteringsbenevnelser               Rapporteringsbenevnelser
       Kostøkonom                             Som for 7451 etter lokal vurdering
**Ledere skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Unntak for ordningen er i de tilfeller
underordnede har særskilt avlønning p.g.a. kompetanse/spisskompetanse, retrettstilling eller andre
særskilte forhold.

Stillingskoder med hovedbenevnelse og rapporteringsbenevnelser i kap. 4 C
Innrapportering til PAI registeret skjer på de avtalte rapporteringsbenevnelsene.

Stillingskoder med                    Rapporteringsbenevnelser /
hovedbenevnelse                       Avansementstillinger

7960 Lærer (uten godkjent             Lærer I(uten godkjent utdanning)
     utdanning)
7961 Lærer                            Lærer I
7962 Adjunkt                          Adjunkt I
7963 Adjunkt (med                     Adjunkt I(med tilleggsutdanning)
                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   87


     tilleggsutdanning)
7965 Lektor                           Lektor I
7966 Lektor (med                      Lektor I (med tilleggsutdanning)
     tilleggsutdanning)

Stillingskoder for ledere og fagleder med rapporteringsbenevnelser i kap. 4 C
Innrapportering til PAI registeret skjer på de avtalte rapporteringsbenevnelsene.

Stillingskoder med                       Rapporteringsbenevnelser:
hovedbenevnelse
7951 Rektor/Leder                        Assisterende rektor grunnskole
                                         Assisterende rektor videregående
                                         skole
                                         Rektor grunnskole
                                         Rektor videregående skole
7954 Avd.leder/Undervisnings-            Avdelingsleder grunnskole
     insp./Fagleder
                                         Avdelingsleder videregående skole
                                         Inspektør grunnskole
                                         Inspektør videregående skole
7955 Fagleder                            Fagleder grunnskole
                                         Fagleder videregående skole

Fagledere i stillingskode 7954 pr. 30.4.2008 overflyttes til ny stillingskode 7955 Fagleder med
virkning fra 1. mai 2008.

Stillingskoder med rapporteringsbenevnelser i kap. 5:
 Stillingskoder med hovedbenevnelse/ Rapporteringsbenevnelser /
                                     avansementstillinger:
 8001 Advokat
 8535 Arkitekt
 8084 Ingeniør
 8209 Jordmor
 8103 Konservator
 8527 Lege
 8392 Prest
 8470 Psykolog
 8530 Rådgiver                       Fagkonsulent i landbruk
                                     Formannsskssekretær
 8301 Tannlege
 8533 Veterinær

Arbeidstakere som per 30. april 2008 er innplassert i stillingskodene 8112 Spesialbibliotekar og
8293 Maskinist, kan velge å forbli i HTA kapittel 5 som en personlig ordning.



Utdanningsstillinger i kap. 5:
 8711 Utdanningsstillinger m.m.

                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   88


         Rapporteringsbenevnelser:
         Advokatfullmektig
         Medisinerstudent med lisens
         Turnuslege

Stillingskoder for ledere med rapporteringsbenevnelser i kap. 5:
Plasseringen av rapporteringsbenevnelse for ledere i denne oversikten er ikke til hinder for andre
forbindelser mellom rapporteringsbenevnelse og stillingskode for ledere, når dette ut fra lokal
organisering er mer hensiktsmessig.

8451 Leder
     Rapporteringsbenevnelser:
     Ass. adm.sjef                   Klinikksjef
     Ass direktør                    Kommunaldirektør
     Ass. rådmann                    Kommunalsjef
     Avdelingsjordmor                Kultursjef
     Avedlingsbibliotekar            Leder
     Barnehagesjef                   Næringssjef
     Biblioteksjef                   Overjordmor
     Boligsjef                       Overtannlege
     Brannsjef                       Plansjef
     Byggeleder/sjef                 Salgssjef
     Bygn./reguleringssjef           Sektorsjef
     Etatssjef                       Sjefingeniør
     Fylkeskasserer                  Skolesjef
     Fylkesrevisor                   Vedlikeholdssjef
     Havnefogd/-sjef                 Økonomisjef
     Informasjonssjef




                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                         89

Del 3 III BÆRUM OG LØRENSKOG




                Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                     90

VEDLEGG BÆRUM KOMMUNE.

Hovedtariffavtalen i KS-området for tariffperioden 2008- 2010 gjelder for Bærum kommune med
følgende unntak, tillegg og presiseringer

SÆRAVTALER/SÆRBESTEMMELSER

Sentrale særavtaler i KS-området gjelder for Bærum kommune med følgende unntak, tillegg og
presiseringer:

 SFS 2301                     Pkt. 5.1 (Styrer i helse- og sosial-tjenesten) gjelder ikke for
 Helsetjenesten m.v.          Bærum kommune.

 LOKALE SÆRAVTALER:

 Det kan inngås lokale særavtaler på områder hvor dette er særskilt hjemlet i sentral tariffavtale eller for
 å regulere lokale forhold som ikke er tariffestet gjennom sentral avtale, jf. Hovedavtalens del A, § 4-5,
 og kommentarer til denne. Pr 30.april 2008 opereres det med denne type særavtale på følgende
 områder:
•   Retningslinjer for renholdspersonale
•   Godtgjøring for musikkskolelærere
*   Vinterberedskap m.v.
*   Beredskapsledelse for vinterberedskap m.v.
*   Vinterberedskap ved Nadderud idrettspark og kirkegårdene
®   VA-beredskap
•   VA-beredskapsledelse

For øvrig kan det i Bærum kommune opereres med lokale særavtaler på følgende områder:
* Godtgjøringer utenom Hovedtariffavtalen, se avtale av 15.12.93
* Fremmøte etter tilsigelse

Lokale særavtaler vil kunne reforhandles lokalt.
Evt. uenighet ved forhandlinger om lokale særavtaler løses i henhold til Hovedavtalens del A, § 6-2
(loka! nemnd).




                            Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                91

VEDLEGG LØRENSKOG KOMMUNE.


Hovedtariffavtalen i KS-området for tariffperioden 2008 - 2010 gjelder for Lørenskog
kommune med følgende unntak, tillegg og presiseringer:


KAP. 1 FELLESBESTEMMELSER

 § 5.9         Gjelder ikke for Lørenskog kommune, regulert i lokal særavtale (se kapittelet
               vedr. særavtaler/ særbestemmelser).
 § 7.1         Arbeidstaker som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært
               arbeidsufør i minst 3 virkedager, får tilsvarende ferie erstattet.


SÆRAVTALER/SÆRBESTEMMELSER

LOKALE SÆRAVTALER:
Det kan inngås lokale særavtaler på områder hvor dette er særskilt hjemlet i sentral tariffavtale
eller for å regulere lokale forhold som ikke er tariffestet gjennom sentral avtale, jf.
Hovedavtalens del A, § 4-5, og kommentarer til denne.
Pr. 30.april 2008 opereres det med denne type særavtale på følgende område:
* Tellepenger.

For øvrig kan det i Lørenskog kommune opereres med lokal særavtale på følgende område:
* Smusstillegg (se KAP. 1, § 5.9).

Lokale særavtaler vil kunne reforhandles lokalt.
Evt. uenighet ved forhandlinger om lokale særavtaler løses i henhold til Hovedavtalens del A, §
6-2 (lokal nemnd).


VARIGHET/OPPSIGELSE

De områder som er regulert i denne tilleggsavtalens kap. 1 skal ha samme varighet som
Hovedtariffavtalen. Oppsigelse av Hovedtariffavtalen inkluderer også oppsigelse av denne
tilleggsavtalen.
Tilsvarende gjelder for følgende lokale særavtale.
* Smusstillegg

For andre lokale særavtaler fastsettes varighet og oppsigelsesfrist særskilt.




                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               92



Del 4
V TIL PROTOKOLL (pr. 1.5.2008)

a)     Kompetanse, kvalifikasjoner og kompetansegivende oppgaver
Partene viser til HTA kapitel 3, nytt punkt 3.2, 3.2.1 og nytt punkt 3.3.

Lønnssystemet bygger på at det skal være en naturlig sammenheng mellom den enkelte
arbeidstakers utdanningsnivå, real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling og
lønnsutvikling. Kompetanse erverves gjennom formell fag-/lederutdanning, intern eller
ekstern opplæring, faglig veiledning eller som realkompetanse, blant annet gjennom
tildelte oppgaver/arbeidsområder.

Arbeidsgiver har ansvaret for kompetansekartlegging i egen virksomhet. Kartleggingen i
den enkelte kommune/fylkeskommune/virksomhet skal være gjennomført senest 1.4.2009.

Etter en vurdering av arbeidstakernes kompetanse, tar lokale parter i løpet av tariffperioden
opp forhandlinger om endret lønn og / eller bruk av avansementstilling/
stillingsbenevnelse. (Jf vedlegg 1 til HTA Stillingskoder med hovedbenevnelser og
rapporterings-/avansementsbenevnelser).
     - Partene tilrår at det lokalt kan tas utgangspunkt i lønnsrelasjon etter 10 års
         ansiennitet mellom minstelønn for høyskoleutdannede og minstelønn knyttet til
         ”høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning (om lag kr 20.000) som en
         veiledende norm for lønnstillegg etter 1 års relevant videre-/etterutdanning og/eller
         vurdert realkompetanse. For relevant videre-/etterutdanning av kortere varighet enn
         1 år, dog begrenset nedad til 3 måneder, benyttes lønnsrelasjonen forholdsmessig.

Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Dersom en
stillings arbeids- og ansvarsområde er endret som følge av at arbeidstaker plassert i kapittel
4 har fullført kompetansegivende etter- og videreutdanning, kan forhandlinger opptas i
henhold til pkt. 4.A.2.

Disse endringene innebærer klare føringer om at det skal kunne gis lønnstillegg for
kompetanseutvikling. Gjennom lønnspolitiske drøftinger vil det være opp til de lokale
parter å konkretisere nærmere hvordan og hvor mye, jfr. protokollpunkt a). Det vises
dog til partenes tilråding om veiledende norm for slike lønnstillegg - litra a), 4. ledd.

b)     Opplæring
De sentrale parter anbefaler at det lokalt gjennomføres felles opplæring knyttet til
lønnssystemet, herunder lokal lønnspolitikk og lokale forhandlinger etter de ulike
bestemmelser.

c)     Lærlinger
Kommunesektoren står overfor store utfordringer når det gjelder tilgang på arbeidskraft.
Partene er enige om at det er et mål å øke andelen fagarbeidere i de ulike tjenesteområdene
i sektoren.



                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                93

KS vil bidra til at medlemmene prioriterer dette og setter i tariffperioden av inntil 10 mill
kromer pr. år til dette formålet. Det utarbeides snarest og senest innen 31.08.2008 egne
retningslinjer for bruken av disse midlene.

KS ønsker å bidra til at det opprettes inntil 125 nye lærlingeplasser. Denne ordningen
kommer i tillegg til kommunesektorens øvrige satsinger på lærlinger og lærekandidater.

d)      Lønnsvilkår og medbestemmelse i NAV-kontor
I lov om arbeids- og velferdsforvaltningen heter det at Arbeids- og velferdsetaten og
kommunene skal ha felles lokale kontorer som dekker alle landets kommuner.
NAV-reformens forutsetning ved etablering av NAV-kontor er at arbeidstakernes
arbeidsgivertilknytning til hhv. arbeids- og velferdsetaten og kommunen består.
Arbeidstakerne følger sine tariffavtalefestede lønns- og arbeidsvilkår også etter etablering
av felles lokalt NAV-kontor. Det skal kartlegges hvorvidt det foreligger eventuelle
lønnsforskjeller lokalt i NAV-kontoret. På bakgrunn av identifiserte lønnsforskjeller i
sammenlignbare stillinger kan det kreves opptatt lokale forhandlinger, jf HTA kapittel 3,
pkt. 3.2.4.

Hovedavtalene i Staten og KS-området har til dels ulik oppbygning og ordlyd.
Selv om formuleringene i Hovedavtalen i KS-området er mer rammepregede, legges det til
grunn at begge Hovedavtalene bygger på de samme formål og intensjoner. Partene er enig
om at Hovedavtalen i KS-området ikke inneholder skranker som avgrenser de tillitsvalgtes
rettigheter og plikter i forhold til medvirkning og medinnflytelse som framgår av
Hovedavtalen i staten.

e)      Kap. 4 C. Lokale forhandlinger iht HTA 4.A.1
En overordnet målsetting ved gjennomføring av årets hovedtariffoppgjør er at gode lokale
prosesser skal bygge gjensidig tillit og likeverdighet mellom partene og legge et godt
grunnlag for de lokale forhandlingene.

Det forutsettes at partene lokalt vurderer lønnsmessige tiltak og gir disse en innretning som
kan møte lokale utfordringer i grunnutdanningen. For å stimulere til bedre læringsmiljø,
relevant kompetansebygging og styrking av resultatene i skolen, skal partene ved årets
lokale forhandlinger med grunnlag i HTA kap. 3, pkt. 3.2 og 3.2.1, og eventuelt i tillegg til
eksisterende lønnspolitiske planer og kriterier, prioritere:

      lønnstillegg til lærere som tar ansvar for faglige og administrative oppgaver knyttet
       til utvikling av læringsmiljøet, kompetansebygging og kvalitetsheving gjennom
       faglig samordnings- og veiledningsarbeid, metodisk og faglig utvikling av
       læringsopplegg, teambygging/faglig nettverk, koordinering, mentorordninger m.m.
      lønnstillegg til arbeidslag/team/grupper for elevrettet arbeid. Partene skal tilstrebe
       enighet om kriterier for slike tillegg.

Ved eventuell bruk av rapporterings-/avansementsbenevnelser knyttet til første strekpunkt
ovenfor, vises det til pkt. a) Kompetanse, kvalifikasjoner og kompetansegivende oppgaver
og til vedlegg 1 til HTA Stillingskoder med hovedbenevnelser og
rapporteringsbenevnelser. Bruk av avansementsbenevnelser vil ikke være en del av
ankegrunnlaget i 4.A.1-forhandlingene.




                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               94

f)     Nedlegging av funksjoner, jf. SFS 2213
Ved eventuell nedleggelse av lokalt opprettede funksjoner som er finansiert av midler fra
lokale forhandlinger iht. HTA kap 4.A.1, skal lønnstillegget regnes inn i grunnlønnen til de
arbeidstakerne som innehar funksjonen på det tidspunktet den nedlegges.

Dette innebærer at ved nedleggelse av lokalt opprettede funksjoner, skal funksjonstillegget
videreføres som en del av siste funksjonsinnehavernes grunnlønn, når funksjonstillegget er
gitt i lokale forhandlinger iht. kap.4.A.1.

g)     Regulering av lønnsinnplassering. Jf SFS 2213
Diverse bestemmelser pkt. 2.3.
Lønnssikring ved innplassering av rektorer, assisterende rektorer og inspektører gjeldende
pr. 30.4.2008 blir justert med de generelle tilleggene gitt ved tariffoppgjørene i 2007 og
2008 med virkning fra 1. mai 2008.

Grunnskolen – minstelønn skoleledere fra og med 1.5.08

      Årsverk                      Rektor                         Ass.rektor
                                                                 Underv.insp.
0 – 10                            382 100                          363 900
10 – 20                           394 900                          376 000
20 – 40                           429 200                          394 900
40 -                              451 600                          415 300


Videregående opplæring – minstelønn skoleledere fra og med 1.5.08

   Årsverk +          Rektor           Ass.rektor            U.v.insp. II       Studieinsp.
 (elevtall *0,1)                      Underv.insp. I
0 – 40                444 200           408 300                401 900            401 900
40 – 80               451 600           422 200                401 900            401 900
80 – 120              468 300           436 700                415 300            415 300
120 -                 494 300           459 800                436 700            436 700


h)     Undervisning av innsatte i eller utenfor fengslene
Reglene for undervisning av innsatte i eller utenfor fengslene videreføres i tariffperioden 1.
mai 2008 til 30. april 2010.

Kronetillegget på kr. 23,50 pr. undervisningstime/arbeidet time videreføres.

i)     Undervisning etter introduksjonsloven
Partene er enige om at det er en særlig utfordring å dekke opplæringsbehovet iht.
introduksjonsloven, og at det ofte er behov for en annen forlegning av årsverket enn det
som følger av sentral avtale om arbeidstid i SFS2213.

De sentrale parter vil ta særlig hensyn til dette ved eventuell sentral behandling av lokale
uenigheter om lokale arbeidstidsavtaler.



                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                95

j)       Arbeidstid på reiser for undervisningspersonalet
Det vises til protokoll inngått 1. juli 2005 vedrørende ovennevnte. Partene er enige om at
reglene for arbeidstid på reiser gjeldende pr. 30. april 2004 videreføres frem til 30. april
2010.

k)       Musikk- og kulturskoler
1. Arbeidstidsbestemmelser
Med mindre annet avtales lokalt, gjelder som et utgangspunkt en arbeidsplanfestet tid på
1 300 timer, som for grunnskolens barnetrinn. I denne tiden ligger en årsramme for
undervisning på inntil 741 timer. I arbeidsplanfestet tid inngår bl.a. følgende aktiviteter:
Egenøving/egenutvikling, reise mellom arbeidssteder og nødvendig pausetid.

2. Lønnsbestemmelser
Musikk- og kulturskolelærer innplassert i stillingskodene 6814 og 6937 samt
distriktsmusikere innplassert i stillingskode 7498 og 7495 med krav om formell utdanning i
musikk, dans, drama eller andre relevante kulturskolefag tilsvarende 3, 4, 5 eller 6 år
lønnes som hhv lærer, adjunkt, adjunkt med tilleggsutdanning, lektor eller lektor med
tilleggsutdanning. Slik avlønning utløser ikke sikringsbestemmelsen iht innledende
merknad nr 5 til HTA kap 4 b.

l)       AFP i offentlig sektor og offentlig tjenestepensjon

1. Innledning
Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 forutsetter at øvrige deler
av pensjonssystemet skal tilpasses den nye reformen.

Den nye alderspensjonen er utformet slik at den enkelte, gjennom arbeidsinntekt eller ved
annen pensjonsopptjening, opparbeider en pensjonsrettighet hvor nivået på den årlige
pensjonen i hovedsak fremkommer som en konsekvens av opptjeningen og utviklingen i
levealderen.

Alderspensjonen er bygget opp slik at den skal stimulere til økt yrkesaktivitet, men gir
samtidig anledning til tidligpensjon fra 62 år.

I årets lønnsoppgjør mellom LO og NHO og mellom YS og NHO ble det inngått avtale om
en ny AFP-ordning i privat sektor som er tilpasset endringene i folketrygden.

På denne bakgrunnen er partene enige om at eksisterende AFP-ordning i offentlig sektor
skal avløses av en ny AFP-ordning som er tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen.

2. AFP i offentlig sektor
Partene er enige om følgende:
- AFP-ordningen i offentlig sektor legges om etter mønster av omleggingen i privat
  sektor.
- AFP-påslaget beregnes som beskrevet i brev fra statsministeren til
  Riksmeklingsmannen av 2. april:
        Retten til AFP tjenes opp med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til
         fylte 62 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på
         samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens
         alderspensjon.
                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               96

      AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. Påslaget er 19 200 kroner
       høyere før enn etter fylte 67 år, gitt tilstrekkelig opptjening.
    Det årlige AFP-påslaget utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak, og slik
       at det ikke er behov for regler om avkorting av pensjon ved arbeidsinntekt. Påslaget
       økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for
       alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av påslaget.
    Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten
       avkorting, verken av AFP eller alderspensjonen.
    AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i
       folketrygden både under opptjening og utbetaling.
    Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en
       virksomhet som er omfattet av ordningen.
    Arbeidstakeren må ha vært omfattet av AFP-ordningen i minimum 7 av de siste 9
       år.
    Alle fra og med 1948-kullet får ny tilpasset AFP fra og med iverksettings-
       tidspunktet for pensjonsreformen i 2010, mens tidligere årskull beholder dagens
       AFP-ordning og kan ta ut AFP etter disse reglene også etter dette tidspunkt.
    Med dette legges det til rette for at AFP, sammen med pensjon fra folketrygden og
    tjenestepensjon, sikrer et samlet pensjonsnivå fra 2010 i samsvar med stortingsforliket
    av 26. mai 2005.
- Utformingen av tonivåuttaket av AFP vurderes nærmere i lys av tilpassingen av
  offentlig tjenestepensjon.
AFP for personer med særaldersgrenser må vurderes nærmere i det videre arbeidet.
Innretningen på et statlig kompensasjonstillegg i offentlig sektor skal vurderes i 2009 i lys
av tilpassingen av offentlig tjenestepensjon.

Det tas sikte på å etablere et system som sikrer at ansatte ikke taper AFP-rettigheter ved
bytte av arbeidsgiver innen offentlig sektor eller mellom offentlig og privat sektor.
Organisering, finansiering og administrasjon av AFP i offentlig sektor utredes og avklares
under lønnsoppgjøret i 2009.

3. Evaluering og pensjonsråd
Det er et hovedsiktemål at pensjonsreformen skal medvirke til lengre yrkesløp i takt med at
levealderen øker. Dette krever et bærekraftig arbeidsliv. Det er viktig at
levealdersjusteringen ikke forsterker sosiale skjevheter som er knyttet til systematiske
forskjeller i levealder mellom ulike grupper i befolkningen.

Det vil ta tid å få alle elementer på plass og se virkningen av nytt, samlet pensjonssystem.
Blant annet vil nytt opptjeningssystem først være fullt ut innfaset i 2025. Det vil også være
usikkerhet knyttet til blant annet befolkningsutvikling og den alminnelige økonomiske
situasjonen.

I brev fra statsministeren til Riksmeklingsmannen av 2. april heter det at Regjeringen vil
sørge for en fortløpende evaluering av pensjonsreformen for å kunne vurdere om reformen
virker etter hensikten. Regjeringen vil opprette et arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, hvor
opplegget for og resultatene av evalueringsarbeidet kan gjennomgås.

Senest i 2017 skal partene, med assistanse av pensjonsrådet, evaluere overgangen til ny
AFP og vurdere behovet for endring av ytelsenes størrelse.
                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               97


4. Arbeidet med offentlig tjenestepensjon
Også offentlig tjenestepensjon må tilpasses endringene i folketrygden, jf. stortingsforliket
av 26. mai 2005. Når AFP i offentlig sektor utformes etter mønster av AFP i NHO-
området, vil AFP og tjenestepensjon kunne bli utbetalt samtidig i hele eller mesteparten av
pensjonsperioden. Partene er enige om at beslutningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til at
tilpassingen av offentlig tjenestepensjon kan behandles i lønnsoppgjøret 2008.

Partene viser til rapporten av 19. mai 2008 fra en ekspertgruppe, og er enige om at det skal
settes ned et partssammensatt utvalg som skal forberede behandling av offentlig
tjenestepensjon, og innenfor de forutsetningene som følger av punkt 2 ovenfor, vurdere den
endelige tilpassing og utforming av AFP i offentlig sektor i lønnsoppgjøret i 2009.
Utvalget skal også vurdere særaldersgrensene.

Utvalget skal vurdere mulige tilpasninger av offentlig tjenestepensjon til endringene i
folketrygdens alderspensjon og til omleggingen av AFP i offentlig sektor.
Utvalget skal ta utgangspunkt i følgende:
- Offentlig tjenestepensjon skal, sammen med pensjon fra folketrygden og AFP, sikre et
  samlet pensjonsnivå fra 2010 i samsvar med stortingsforliket av 26. mai 2005.
- Offentlig ansatte skal sikres et godt tidligpensjonssystem fra 62 år, også personer som
  har hatt lave inntekter.
- Man skal tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den årlige pensjonen skal
  være høyere desto senere den tas ut.
- Man skal kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkorting.
- Hensynet til mobilitet i arbeidsmarkedet må ivaretas.
- Det skal sikres mot at en eventuell rask innfasing gir særlig uheldige utslag.
- Utvalget skal i sitt arbeid vurdere bredden i yrkesmønstrene i offentlig sektor, jamfør
  ekspertgruppa av 19.05.08.
KS forstår Regjeringen slik at den finansielle løsningen som er omtalt i punkt 2, tredje siste
avsnitt, innebærer en statlig medfinansiering av de framtidige pensjonsordninger i
kommunal sektor (herunder bedrifter).
m)     Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår
1)     Før utløpet av 1.avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom KS og
forhandlingssammenslutningene om eventuelle lønnsendringer for 2.avtaleår. Partene er
videre enig om at dersom en av partene krever det, skal det føres forhandlinger om
pensjonsforhold

2)     Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige
økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2.avtaleår, samt
lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO/NHO-området og andre
sammenlignbare tariffområder.

3)     Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp
hovedtariffavtalen innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet med 14-fjorten-
dagers varsel – med utløp tidligst 1.mai 2009.


                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               98

4)     Partene velger selv hvilken fremgangsmåte som skal benyttes for å godkjenne et
forhandlingsresultat eller meklingsforslag.

n)     OU midler – finansiering
Finansiering av OU-ordningen fordeles slik at kommunen/fylkeskommunen/virksomhetens
andel er 2/3 og arbeidstakernes andel er 1/3 av den totale avsetningen som utgjør 0,24 %
av den beregnede lønnsmassen.
Kommunen/fylkeskommunen/virksomhetens andel pr. ansatt, er endret til kr. 409,- pr. år.
Arbeidstakernes andel er endret til kr 204,- pr. år.

Endringer i satsene gjøres gjeldende fra 1.1.2009.

Økte OU-midler skal blant annet finansiere de lokale parters felles opplæring, jfr. punkt b).

o)     Partsammensatte utvalg
Avtalestruktur og lønns- og forhandlingssystemet i kommunal sektor
Kommunesektoren står overfor store utfordringer når det gjelder tilgangen på og
forvaltningen av egen arbeidskraft. Et stramt arbeidsmarked gjør at både det å beholde og
rekruttere de kompetente medarbeidere er utfordrende. Ikke minst må kommunene som
arbeidsgivere vektlegge å ha arbeidstakere med høy kompetanse. Arbeidstakerne er en
viktig innsatsfaktor for å oppnå ønsket kvalitet og tjenesteomfang.
Målsettingen er at kommunesektoren har et lønns- og forhandlingssystem som gjør det
mulig å møte disse utfordringene. Lønnsystemet må være utformet slik at det kan tilpasses
endringer i arbeidsmarkedet, ivareta utfordringene med å beholde, utvikle og rekruttere
gode arbeidstakere og gi incitament som stimulerer den enkelte ansatte til å delta i
kompetansehevende tiltak.

Det nedsettes et partssammensatt utvalg for å evaluere avtalestruktur og lønns- og
forhandlingssystemet i kommunal sektor, også i et likelønnsperspektiv. Med evalueringen
som bakgrunn kan utvalget anbefale partene hvordan avtalestruktur og oppbygging av
Hovedtariffavtalen best kan utvikles for å møte arbeidskraftutfordringene sektoren står
overfor.
Rapport med utvalgets anbefalinger skal foreligge innen 1.desember 2009.

Det partssammensatte utvalget får slik sammensetning:
KS 3 medlemmer, LO Kommune og Unio 2 medlemmer hver, YS-K og Akademikerne
Kommune 1 medlem hver. KS er sekretariat for utvalgets arbeid.

Det partssammensatte utvalget etableres og starter sitt arbeid innen 15.september 2008

Deltid
De sentrale parter har som mål å redusere uønsket deltid. Under tariffoppgjøret i 2003 ble
det nedsatt et partssammensatt utvalg som initierte et arbeid for å belyse ulike virkemidler
for å redusere uønsket deltid. Resultatet ble presentert i Idéheftet ”Tenke – ville – gjøre”,
utgitt i februar 2005.
Flere kommuner har gjennomført tiltak for å redusere uønsket deltid, og de foreslåtte
virkemidlene er utprøvd i mange kommuner.
På denne bakgrunn nedsettes det et partssammensatt utvalg for å evaluere erfaringene med
virkemidlene de siste årene, foreslå hensiktsmessige virkemidler og hvordan tiltakene bør
gjennomføres lokalt. Utvalget skal se nærmere på utfordringene knyttet til

                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                 99

bemanning/dekning av kompetanse i helger og kartlegge det reelle omfanget av uønsket
deltid blant arbeidstakerne i sektoren.

Det partssammensatte utvalget får slik sammensetning:
KS 3 medlemmer, LO Kommune og Unio 2 medlemmer hver, YS-K og Akademikerne
Kommune 1 medlem hver. KS er sekretariat for utvalgets arbeid

Frist for arbeidet settes til 1.desember 2009.

p)     Musikk- og kulturskolelærere.
Musikk- og kulturskolelærerne har deler av sine lønns- og arbeidsvilkår knyttet til særskilte
bestemmelser for undervisningspersonalet i grunnopplæringen. Partene er enige om å
nedsette en arbeidsgruppe for å kartlegge og se på konsekvensene av denne delte
avtalemessige tilknytningen. Frist for arbeidet er 1. oktober 2009.




                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                        100




Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                              101

 MEKLINGSMANNENS FORSLAG

 i sak:

 Unio
 på den ene side

 Og

 KS
 på den annen side


 Partene viser til meklingsmannens forslag, av 23.05.08 vedrørende tariffavtale i kommunal
 sektor for perioden 01.05.08 til 30.04.10.
 Unios forbund tiltrer avtalen med følgende enighetsprotokoll i tillegg:

I        Lønn, rekruttering, kvalitet og omdømme
 Unio og KS er enig om viktigheten av at kommunesektoren leverer gode tjenester innenfor
 bl.a. de viktige tjenesteområdene barnehage, utdanning, kultur og helse.
 KS og Unio er enig om behovet for et godt lønnsnivå og en positiv lønnsutvikling for
 utdanningsgruppene i kommunesektoren som vil bidra til å rekruttere og beholde kompetente
 medarbeidere, styrke tjenestenes kvalitet og omdømme og bidra til å nå kommunesektorens
 viktige velferdsoppdrag. Det er avgjørende at medarbeiderne har den kompetansen som trengs
 for å nå disse målene og at organisasjonen evner å gjøre bruk av og utvikle medarbeidernes
 kompetanse på en optimal måte.
 Forventningene og utfordringene til kommunene og fylkeskommunene er store og krever at
kommunen utvikler og tilbyr tilpassede tjenester med høy faglig kvalitet.
Kompetente medarbeidere og god ledelse er kjernen for å skape god kommunal velferd og
gode tjenester.
Likelønnskomisjonen påpeker viktige utfordringer bl.a. for kommunesektoren i forhold til
likelønn for de kvinnedominerte utdanningsgruppene. Lønnsnivå og lønnsutvikling må bygge
opp under likelønnskommisjonens prinsipper om likelønn, både gjennom sentrale og lokale
forhandlinger. Det vil også være et viktig bidrag å prioritere de kvinnedominerte
utdanningsgruppene lønnsmessig for å styrke kommunesektorens omdømme og bedre
rekrutteringen.

II     Oppfølging av felles målsettinger
Unio og KS konstaterer at det er uenighet om hvordan Meklingsmannens forslag ivaretar
disse målsettingene.
På denne bakgrunn nedsettes et partsammensatt utvalg som i tariffperioden skal følge
lønnsutviklingen for utdanningsgruppene i kommunesektoren slik at målsettingene om å
beholde og rekruttere kompetente medarbeidere kan realiseres.
Utvalgets sammensetning avklares mellom partene i kommunesektoren.

Utvalget kan knytte til seg uavhengig ekspertise ved behov.

Utvalget skal gjennomgå og vurdere statistikk (TBU og TBSK). r vurderingen skal det tas
hensyn til eventuelle forskjeller i avgangsmønster og strukturelle endringer. Dersom
gjennomgangen i utvalget på denne bakgrunn viser at lønnsveksten for skoleverket (HTA kap


                                                                                             1
                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                 102

4C) fra 2007 til 2008, er lavere enn lønnsveksten for gjennomsnittet i kommunal sektor, skal dette
være en del av grunnlaget for eventuelle lønnsmessige tiltak i 2009 og for hovedtariffoppgjøret i
2010. Tillegg allerede avtalt pr. 1.5.2009 tas med i denne vurderingen. Utvalget skal også vurdere
lønnsveksten for utdanningsgruppene i HTA kapittel 4B fra 2007 til 2008 i forhold til andre
grupper i kommunal sektor. Dersom utvalget finner grunnlag i statistikken for lønnsmessige
tiltak, skal dette være en del av grunnlaget for eventuelle ytterligere justeringer i 2009 og for
hovedtariffoppgjøret i 2010. Tillegg allerede avtalt pr. 1.5.2009 tas med i denne vurderingen.

Unio og KS er enige om at partenes felles målsettinger følges opp i Hovedtariffoppgjøret per
1.5.2010.

III
Det rettes en henvendelse til regjeringen om å bidra for å nå målsettingene om en positiv
verdsetting av kvinnedominerte yrkesgrupper i kommunal sektor.

IV
Spesielt for 4.A.1 forhandlinger i 2008
Lokale lønnstillegg gitt ved lokale forhandlinger etter HTA kap. 4, pkt. 4.A.1 pr. 1.5.2008
skal i sin helhet komme i tillegg til ny minstelønn pr. 1.5.2009 (avtalt pr. 1.5.2008) for berørte
arbeidstakere.
Det partsammensatte utvalget som skal evaluere avtalestruktur og lønns- og
forhandlingssystemet (jf Meklingsmannens forslag, pkt. V litra O), skal særskilt vurdere
forholdet mellom lokale lønnstillegg og endrede sentrale minstelønnssatser.




                         Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                         103




IV Til protokollen (pr. 1.5.2006)




                 Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                              104

Ny struktur - fag fordelt på årsrammer

Årsramme 856                          Årsramme 759
Fag      Ut.program        Trinn      Fag          Ut.progra              Trinn
                                                   m
FPF/PF    Rest. og mat     Vg1        Rel/etikk    Idrett                 Vg3
FPF/PF    Bygg og anl.     Vg1        Rel/etikk    MDD                    Vg3
FPF/PF    Design og hå     Vg1        Rel/etikk    Stud.spes              Vg3
FPF/PF    Naturbruk        Vg1
                                      Årsramme 739
Årsramme 847                          Fag          Ut.progra              Trinn
                                                   m
Fag       Ut.program       Trinn      Samf.fag*    Yrkesfag               Vg2
Kroppsø   Stud.spes        Vg1        Samf.fag*    Idrett                 Vg2
v.
Kroppsø   Stud.spes        Vg2        Samf.fag*          MDD              Vg2
v.
Kroppsø   Stud.spes        Vg3        Samf.fag*          Stud.spes        Vg2
v.
Kroppsø   Yrkesfag         Vg1        Naturfag*          Stud.spes        Vg1
v.
Kroppsø   Yrkesfag         Vg2        Naturfag*          Yrkesfag         Vg1
v.
FPF/PF    Naturbruk        Vg2        Naturfag*          Yrkes/På         Vg3
FPF/PF    Rest. og mat     Vg2        Naturfag*          Idrett           Vg1
FPF/PF    Rest. og mat     Vg3        Naturfag*          MDD              Vg1
FPF/PF    Bygg og anl.     Vg2        2. fr.språk        Stud.spes        Vg1
FPF/PF    Bygg og anl.     Vg3        2. fr.språk        Idrett           Vg1
FPF/PF    Design og hå     Vg2        2. fr.språk        MDD              Vg1
FPF/PF    Design og hå     Vg3        Historie           Idrett           Vg2
FPF/PF    Tekn/ind.pro     Vg1        Historie           MDD              Vg2
          d
Fag       Ut.program       Trinn      Fag                Ut.program       Trinn
FPF/PF    Tekn/ind.pro     Vg2        Historie           Stud.spes        Vg2
          d
FPF/PF    Tekn/ind.pro     Vg3        Geografi           Idrett           Vg2
          d
                                      Geografi           MDD              Vg2
Årsramme 810                          Geografi           Stud.spes        Vg2
Fag      Ut.program        Trinn      Historie           Yrkes/På         Vg3
FPF/PF   Helse/sos         Vg1        Historie           Idrett           Vg3
FPF/PF   Helse/sos         Vg2        Historie           MDD              Vg3
FPF/PF   Helse/sos         Vg3        Historie           Stud.spes        Vg3
FPF/PF   Elektrofag        Vg1        FPF/PF             Formgiv          Vg1
FPF/PF   Naturbruk         Vg3        FPF/PF             Idrett           Vg1
                                      FPF/PF             Serv/samf        Vg2
Årsramme 778                          FPF/PF             Serv/samf        Vg3
Fag      Ut.program        Trinn      FPF/PF             Med./komm        Vg2
FPF/PF   Elektrofag        Vg2
FPF/PF   Elektrofag        Vg3

                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                              105

FPF/PF     Serv/samf       Vg1
FPF/PF     Med./komm       Vg1
FPF/PF     MDD             Vg1

Årsramme 700                             Årsramme 661
Fag                Ut.progra     Trinn   Fag           Ut.progra          Trinn
                   m                                   m
                                         Norsk*        Stud.spes          Vg1
                                         Norsk*        Idrett             Vg1
                                         Norsk*        MDD                Vg1
                                         Engelsk PF    Stud.spes          Vg2
Norsk*             Yrkesfag      Vg1     Engelsk PF    Stud.spes          Vg3
Norsk*             Yrkesfag      Vg2     2. fr.språk   Stud.spes          Vg2
                                         2. fr.språk   Yrkes/På           Vg3
                                         2. fr.språk   Idrett             Vg2
Engelsk*           Stud.spes     Vg1     2. fr.språk   MDD                Vg2
Engelsk*           Yrkesfag      Vg1     Latin/Gresk   Stud.spes          Vg2
Engelsk*           Yrkesfag      Vg2     Latin/Gresk   Stud.spes          Vg3
Matematikk*        Stud.spes     Vg1     Hist/filosofi Stud.spes          Vg2
Matematikk*        Yrkesfag      Vg1     Hist/filosofi Stud.spes          Vg3
Matematikk*        Idrett        Vg1     Nær.øk        Stud.spes          Vg2
Matematikk*        MDD           Vg1     Nær.øk        Stud.spes          Vg3
Engelsk            Idrett        Vg1     Medie/info    Stud.spes          Vg2
Engelsk            MDD           Vg1     Medie/info    Stud.spes          Vg3
Ant.spr. og ku.    Stud.spes     Vg2     Ma/str/led    Stud.spes          Vg3
Fag                Ut.progra     Trinn   Fag           Ut.progra          Trinn
                   m                                   m
Kultur/komm        Stud.spes     Vg2     Rettslære     Stud.spes          Vg3
Kultur/komm        Stud.spes     Vg3     Pol/samf      Stud.spes          Vg2
Info.tekn. Samf.   Stud.spes     Vg2     Pol/samf      Stud.spes          Vg3
Info.tekn. Samf.   Stud.spes     Vg3     Matematikk    Stud.spes          Vg2
Ma/str/led         Stud.spes     Vg2     Matematikk    Yrkes/På           Vg3
Rettslære          Stud.spes     Vg2     Matematikk    Idrett             Vg2
Samf.øk            Stud.spes     Vg2     Matematikk* MDD                  Vg2
Samf.øk            Stud.spes     Vg3     Matte PF      Stud.spes          Vg2
Info.tekn.         Stud.spes     Vg2     Matte PF      Stud.spes          Vg3
Info.tekn.         Stud.spes     Vg3     Geofag 1/2    Stud.spes          Vg2
FPF/PF             Idrett        Vg2     Geofag 1/2    Stud.spes          Vg3
FPF/PF             Idrett        Vg3     Fysikk PF     Stud.spes          Vg2
FPF/PF             MDD           Vg2     Fysikk PF     Stud.spes          Vg3
FPF/PF             MDD           Vg3     Kjemi PF      Stud.spes          Vg2
FPF/PF             Formgiv       Vg2     Kjemi PF      Stud.spes          Vg3
FPF/PF             Formgiv       Vg3     Bio PF        Stud.spes          Vg2
FPF/PF             Med./kom      Vg3     Bio PF        Stud.spes          Vg3
                   m
                                         Teknol/forsk      Stud.spes      Vg2
                                         Teknol/forsk      Stud.spes      Vg3



                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                              106

                                          Årsramme 622
                                          Fag           Ut.program            Trinn
                                          Norsk         Stud.spes             Vg2
                                          Norsk         Stud.spes             Vg3
                                          Nordsamisk    Stud.spes             Vg2
                                          Nordsamisk    Stud.spes             Vg3
                                          Samisk 2. spr Stud.spes             Vg2
                                          Samisk 2. spr Stud.spes             Vg3
                                          Norsk*        Yrkesf/På             Vg3
                                          Norsk*        Idrett                Vg2
                                          Norsk*        Idrett                Vg3
                                          Norsk*        MDD                   Vg2
                                          Norsk*        MDD                   Vg3

* Når det faktiske antall elever i klassen er 1-15, økes årsrammen med 70
timer.


             Undervisning av elever fra ulike utdanningsprogram/programfag og/eller
             opplæringsnivåer
             Dersom en lærer skal ha undervisning i forskjellige utdanningsprogram/programfag
             og/eller opplæringsnivåer med ulike årsrammer for undervisning, skal laveste årsramme
             brukes.

             Gjelder undervisning i samme time.

             Valgfrie programfag
             Årsrammen for undervisning i valgfrie programmer er den samme som for
             tilsvarende felles programfag på trinnet i utdanningsløpet.

             Prosjekt til fordypning
             Årsrammen for undervisning for prosjekt til fordypning er den samme som for felles
             programfag på gjeldende utdanningsprogram. Ved undervisning av en gruppe elever i
             prosjekt der målene i læreplanen er hentet fra flere utdanningsnivåer og/eller
             utdanningsprogram, gjelder laveste årsramme for undervisning.

             Undervisning av elever fra ulike linjer, studieretninger eller klassetrinn i samme
             undervisningstime
             Dersom en lærer i samme undervisningstime underviser elever fra forskjellige
             linjer/studieretninger eller klassetrinn i fag som gir grunnlag for ulik årsramme for
             undervisning, skal laveste årsramme brukes.

       Særskilt om undervisning etter introduksjonsloven
       Partene er enige om at det kan være en særlig utfordring å dekke opplæringsbehovet iht
       introduksjonsloven med den avtalefestede forlegning av årsverket som følger av sentral avtale
       om arbeidstid i SFS 2213.
       Sentrale parter er villige til å ta hensyn til dette ved eventuell sentral behandling av uenighet
       om lokal arbeidstidsavtale i slike tilfeller.



                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               107

        Særskilt om undervisning i fylkeskommunale fagskoler
        Det er inngått en sentral avtale om arbeidstid i fylkeskommunale fagskoler.



Del 5 SFS 2213 - Særavtale for undervisningspersonalet i
kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring
Generelt
Avtalen er hjemlet i HA del A § 4-3.
Som hovedregel gjelder HTA og aktuelle, sentrale særavtaler med de unntak og tillegg som
framgår av denne avtalen.

Avtalen gjelder for perioden 1.8.2006 til 31.12.2009.


Avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet
Avtalen gjelder for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og
voksenopplæring.

Partene er enige om at eventuell uenighet i forbindelse med reforhandling av avtalen kan
bringes inn i Hovedtariffoppgjøret pr 1.5. 2010.

Intensjoner
Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at
opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal legge til rette for varierte
arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til organiseringen av
arbeidet på den enkelte skole. Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid
til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene.

I tillegg til selve undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av annen tid sammen med
elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med
foresatte og instanser utenfor skolen.

Man må lokalt må avklare i hvilke tilfeller årsramme for undervisning skal reduseres på
grunn av omfattende oppgaver f.eks. med leksehjelp, planlagte elevsamtaler osv.
Se også ramme under lokale avtaler.

Avtalen skal gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre
oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen.

Avtalen skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen.

Intensjonsdelen gjelder uansett om en benytter lokale avtaler eller sentral avtale.




                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                108


Lokal fastsatt arbeidstidsavtale, innhold og prosedyrer

   Det er viktig å merke seg at alle punktene 1-6 i Sentral avtale kan fravikes i en lokal avtale
    dog ikke årsverket på 1687,5 (1650) timer.


Lokal behandling
Lokal avtale inngås mellom kommunen/fylkeskommunen og de berørte
arbeidstakerorganisasjoner.

Lokale avtaler må være innenfor rammene av de fastsatte intensjoner.

Før arbeidet med den lokale avtalen starter, skal kommunen/fylkeskommunen og
arbeidstakerorganisasjonene drøfte og søke å komme fram til omforente utviklingsmål for
skolen i kommunen/fylkeskommunen, prosesser for å nå disse, og hvilke konkrete tiltak det er
enighet om å iverksette for å stimulere til innsats for å nå målene.
Utviklingsmål for skolen skal fastlegges i kommunens/fylkeskommunens sentrale
styringsdokumenter.

Kommunale /fylkeskommunale avtaler om arbeidstid inngås etter en prosess som skal
involvere undervisningspersonalet ved den enkelte skole. Rektor og de tillitsvalgte drøfter
hvilke avtalebestemmelser de ønsker å følge ved sin skole. Synspunkter nedfelles i referat, jfr.
Hovedavtalen. Det skal framgå om disse synspunkt er omforente eller om det er uenighet på
ett eller flere punkt

Initiativ til en lokal avtale kan komme fra en skole og omfatte bare denne skolen.
Avtalen skal likevel inngås av partene på kommunalt/fylkeskommunalt nivå.
Det er arbeidsgiver som har ansvar for å sette i gang de lokale prosessene.

Hvis kommunen/fylkeskommunen eller arbeidstakerorganisasjonene ønsker å gi uttrykk for
sine synspunkt på innholdet i en lokal arbeidstidsavtale i forkant av denne prosessen, skal det
ha vært ført drøftinger på forhånd mellom kommunen/fylkeskommunen og de berørte
organisasjoner. Referatet fra disse drøftingene skal gjøres kjent ved den enkelte skole.

En kommunal/ fylkeskommunal avtale om arbeidstid kan på bakgrunn av denne prosessen
inneholde ulike elementer for de ulike skoler, være lik for hele kommunen/fylkeskommunen,
være lik den sentrale avtalen for hele eller deler av avtalebestemmelsene, eller være bygget
opp på helt selvstendig grunnlag. Men for alle alternativ skal avtalen fastsettes med bakgrunn
i de felles utviklingsmål for skolen.
Kommer partene på lokalt nivå ikke fram til enighet om innholdet i en arbeidstidsavtale, skal
uenigheten nedfelles i en protokoll. Partene må beskrive hva de er uenige om og begrunne
sine standpunkter i forhold til de utviklingsmål som er fastsatt og andre lokale forhold som
måtte være av betydning.

Partene på lokalt nivå er partene i kommunen/fylkeskommunen.
Skal intensjonene i saksgangen følges – fra den enkelte skole og oppover, bør det ikke gis
mange føringer fra kommunalt/fylkeskommunalt nivå.




                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                109

Sentral behandling.
a)Avtaler som skal gjelde skoleåret 2007/2008 og 2008/2009

De sentrale parter behandler uenigheten og kan fastsette avtaleteksten med bindende virkning.
De sentrale partene behandler tvisten på grunnlag av uenighetsprotokollen, de utviklingsmål
som er fastsatt lokalt og andre lokale forhold av betydning. Den lokale avtalen gjøres
gjeldende på de områder hvor det er enighet. Dersom de sentrale partene ikke blir enige om
gjenstående deler, kan en av partene kreve at den sentrale avtalen gjøres gjeldende på de
områder det er uenighet. I denne prosessen kan de sentrale parter også bli enige om å sende
tvisten tilbake til de lokale parter med råd om hvordan den kan behandles lokalt.

b)Avtaler som skal gjelde skoleåret 2009/2010

De sentrale parter gjennomfører bistandsforhandlinger ved lokal uenighet

Ramme: Bistandsforhandlinger er at representanter for de sentrale parter kommer til
kommunen/fylkeskommunen og deltar i forhandlingene.

Kommer partene ikke fram gjennom bistandsforhandlinger, fastsetter de sentrale parter
endelig avtaletekst.

Partene er partene i kommunen/fylkeskommunen.

Oppnås ikke enighet om denne, behandles saken i sentral opprettet nemnd for dette formål.
Nemnden skal se hen til at det endelige resultatet samlet sett ikke skal være dårligere enn den
sentrale avtalen.

Den sentrale nemnd består av oppmann og en representant fra hver av de sentrale parter, samt
en representant for hver av de lokale parter.

I tariffoppgjøret 2008 står følgende i Meklingsmannens møtebok; til protokollen, pkt. i:

Undervisning etter introduksjonsloven

Partene er enige om at det er en særlig utfordring å dekke opplæringsbehovet iht.
introduksjonsloven, og at det ofte er behov for en annen forlegning av årsverket enn det
som følger av sentral avtale om arbeidstid i SFS2213.

De sentrale parter vil ta særlig hensyn til dette ved eventuell sentral behandling av lokale
uenigheter om lokale arbeidstidsavtaler.

Lokal arbeidstidsavtale

De lokale parter fastsetter selv hvilke bestemmelser de vil ta inn i en lokal avtale.

Dette kan blant annet være:

- Antall uker arbeidstiden skal fordeles på ut over 38 uker innenfor årsverket på 1687.5 timer

- Hvordan arbeidstiden skal plasseres innenfor denne tiden

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                110



- fordeling av tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, individuelt
arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen.

- Hvilke prinsipp som skal legges til grunn for fordeling av arbeidsoppgaver/ansvar til den
enkelte lærer.

- Tid til utførelse av funksjoner

- Seniorpolitiske tiltak og hvordan de skal praktiseres

- Eventuelle avvik fra sentralt fastsatte regler som utløser overtid.

Det skal gjennomføres forhandlinger i alle kommuner og fylkeskommuner om en eller
flere lokale arbeidstidsavtaler. Dette gjelder også selv om partene blir enige om en lokal
avtale som er lik den sentrale avtalen.



Sentral avtale
1. Årsverket
Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for
lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg
avsettes 1 uke til kompetanseutvikling og planlegging m.m.

2. Inndeling av årsverket
Lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og
etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og
andre planlagte aktiviteter med:

1300 timer på barnetrinnet
1225 timer på ungdomstrinnet
1150 timer i videregående opplæring

Dette er arbeidsplanfestet tid der tid utover 38 uker ligger inne med 37,5 timer pr uke og tid til
undervisning slik den framkommer som årsrammer i vedlagte tabell.


Lærerne spiser og legger nødvendig pausetid innenfor arbeidsplanfestet tid.

Resten av årsverket disponeres av læreren til for- og etterarbeid og faglig ájourføring.

3. Arbeidsplaner
Prinsipper vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner drøftes på den enkelte
skole.

Det skal være minimum to planperioder. Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt
mest mulig jevnt over planperiodene.



                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               111

Arbeidsgiver utarbeider arbeidsplan for den enkelte med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver.
Dette gjøres etter samtale med arbeidstaker som kan la seg bistå av sin tillitsvalgte.

Den enkeltes arbeidsplan skal som et minimum angi planfestet arbeidstid, inkludert undervisningstid,
den enkelte dag. Arbeidsplanens ytre rammer kan endres med minst to ukers varsel med mindre
kortere frist er avtalt med tillitsvalgte som generell ordning, eller at dette er avtalt med den enkelte
lærer.

             Det kreves to ukers varsel for å endre arbeidsplanens ytre ramme (den
             arbeidsplanfestede tilstedværelsestiden den enkelte dag). Endres den ytre rammen
             på et punkt, må en samtidig foreta ”motsatt” endring et annet sted.


Forholdet til overtidsbetaling for vikartimer
Dersom en lærer for eksempel pålegges to vikartimer en dag i tillegg til ordinær
undervisning, kan dette godtgjøringsmessig behandles på følgende måter:

 1. Endring av arbeidsplanen
Når læreren samtidig får beskjed om hvilke to ordinære undervisningstimer innenfor
den arbeidsplanfestede tiden i planperioden som læreren ikke skal ha, betraktes det hele
kun som en endring av arbeidsplanen. Altså ingen ekstra godtgjøring.

 2. Overtid
Dersom pkt. 1 ikke er oppfylt, skal det gis ordinær overtidsgodtgjøring for vikartimene.

 3. Avspasering + overtidstillegg
Alternativt til pkt. 2 kan det avtales avspasering av vikartimene time for time
(undervisningstime mot undervisningstime) + utbetaling av overtidstillegget.
NB! Overtidstillegget skal alltid utbetales.

Årsrammen for undervisning kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for at
læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen.

Gis læreren arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles dette
i samsvar med bestemmelsene i punkt 5.

De tidligere bestemmelsen om konvertering/omregning av tid fra undervisningsoppgaver til
andre oppgaver forsvant allerede i oppgjøret pr. 01.05.2004 og er fortsatt borte.

Arbeidsplanfestet tid fordeles med maksimalt 37,5 timer pr. uke og maksimalt 9 timer pr. dag
innenfor de 39 ukene.

Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid
økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med.

Pålagt arbeid ut over oppsatt arbeidsplan, eller arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal
tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring.


                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               112



4. Seniortiltak
Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets
begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år.


Årsrammer for undervisningspersonale i hel stilling over 55/60 (når hele seniortiltaket tas ut)




                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               113




              Årsrammene er
              uttrykt i timer á 45
              min
                    Årsramme                 Årsramme 55-59 år                 Årsramme ≥ 60 år
                         988                         931                               865
                         948                         893                               830
                         885                         834                               774
                         856                         806                               749
                         847                         798                               741
                         810                         763                               709
                         808                         761                               707
                         778                         733                               681
                         759                         715                               664
                         739                         696                               647
                         700                         659                               613
                         661                         623                               578
                         622                         586                               544


              Skoleledere og rådgiver/sosiallærer får redusert årsrammene i forhold til
              undervisningsdelen av stillingen.
              Undervisningspersonale i deltidsstilling får redusert årsrammen forholdsmessig.

Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære
årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte
lærers arbeidssituasjon.

              Den omfordelte tiden skal nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den
              enkelte lærers arbeidssituasjon. Dersom læreren som skal ha reduksjon i
              årsrammen ikke føler lettelse ved omfordelingen, er det grunn til å spørreom
              intensjonen bak seniortiltaket er oppfylt.

Det vises også til HTA pkt. 3.2.3 Seniorpolitiske tiltak.

5. Andre arbeidsoppgaver

Har lærere arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles dette
på følgende måte:

a. Arbeidet utføres i arbeidsplanfestet tid om ikke annet avtales.

b. Reduksjon for å utføre kontaktlærertjeneste, kontaktlærer for elevrådet og andre funksjoner der
reduksjonen samlet utgjør 15 % av årsrammen for undervisning eller mindre, medfører ingen endring
i arbeidsplanfestet tid.

c. Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 40 % av årsrammen for undervisning eller mer,
kan arbeidsplanfestet tid økes inntil 1462,5 timer.

                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               114



d. For arbeidsoppgaver der det gis reduksjon i årsrammen for undervisning som i størrelse ligger
mellom b og c, fastsettes arbeidsplanfestet tid med bakgrunn i bestemmelsene i b og c.

e. Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, jf punkt 4, medfører ikke økning i
arbeidsplanfestet tid.

f. Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 70 % av årsrammen for undervisning eller mer,
kan arbeidsåret økes inntil 40 uker.


Reglene for å utvide arbeidsplanfestet tid i forbindelse med reduksjon av årsrammen for
undervisning er videreført med en endring; dersom undervisningsreduksjonen utgjør 70
% eller mer av en stilling, kan arbeidsåret utvides med en uke til 40 uker.

 - Det er ikke avtalefestet en omregningsnøkkel når en skal utføre andre
arbeidsoppgaver enn undervisning. Begrepet konvertert tid eksisterer ikke lenger i
avtalesammenheng. Dette skyldes den endrede måte å tenke arbeidstid på som
arbeidstidsavtalen representerer, ved at det arbeid som skal utføres på skolen skal
plasseres innenfor en arbeidsplanfestet tid. De ytre rammer for denne fastsettes først,
og så plasseres de ulike arbeidsoppgaver det er nødvendig å arbeidsplanfeste innenfor
denne.
- Er den samlede reduksjon for å utføre funksjonsoppgaver mindre enn 15 % skal det
ikke foretas endringer i arbeidsplanfestet tid.
- Er den samlede reduksjonen 40% eller mer kan arbeidsplanfestet tid økes til 1462,5
timer. Dette er det ytre rom for økning, men det skal drøftes hvor stor økningen av
skoletid/fellestid skal være. I disse drøftingene skal det tas hensyn til både
vedkommende lærers behov og skolens behov.
- Når det gjelder situasjoner der reduksjonen ligger mellom 15% og 40% er det ikke
gitt at tilstedeværelsen skal være forholdsvis. Her skal det også drøftes.

             Punkt e presiserer at reduksjon i undervisningsplikten som følge av
             seniortiltakene ikke skal medføre endring i arbeidsplanfestet tid. Reduksjonen
             skal heller ikke sees sammen med de tallstørrelser som er oppgitt i punkt b og
             punkt c.


6. Bestemmelser om tidsressurser

Det avsettes 76 årsrammetimer pr opprettet gruppe (maks 30 elever) på ungdomstrinnet. Ressursene
forutsettes nyttet blant annet til sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning, kontaktlærer elevråd og
eventuelt lokalt opprettede funksjoner.

2-timersramma på ungdomstrinnet er videreført, men slik at det skal avsettes 76
årsrammetimer pr opprettet gruppe (maks 30 elever). Tidsressursen skal nyttes bl.a. til
sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning, kontaktlærer elevråd og eventuelt lokalt
opprettede funksjoner. Her benyttes årsramme 885, dersom en ikke blir enige om noe
annet.



                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               115

a) Byrdefull arbeidssituasjon
Ressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2 årsrammetimer per elev ved den
enkelte grunnskole og enhet i voksenopplæringen, og 2 årsrammetimer per elev ved den enkelte
skole/enhet i videregående opplæring.

Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på
kommunalt/fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene.

Det er avtalt bestemmelser vedrørende tidsressurs til lærere med ”byrdefull
arbeidssituasjon”. Det skal avsettes 2 årsrammetimer pr. elev på den enkelte skole. På
en skole med for eksempel 250 elever betyr dette 500 årsrammetimer. Ved partsenighet
kan ressursen omfordeles mellom skolene i kommunen/fylkeskommunen

Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Dette gjøres som
hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes arbeidsbyrde kan også ved
partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av arbeidsoppgaver.

Med ”partsenighet” menes her enighet mellom rektor og de tillitsvalgte på den enkelte skole.

Utdanningsforbundet er av den klare oppfatning at ”byrdefullressursen” er en
undervisningsressurs. Den skal derfor ikke under noen omstendighet nyttes for å tilsette
miljøpersonale eller personale uten undervisningskompetanse.

b) Kontaktlærertjeneste for elevene
Lærere i grunnskolen og i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får
redusert årsrammen for undervisning med minimum 38 timer.

Alle kontaktlærere skal ha redusert årsrammen for undervisning med 38 timer. Dette
gjelder uavhengig av antall elever læreren er kontaktlærer for. Her benyttes
årsrammene 988, 885 og 810 for henholdsvis barnetrinnet, ungdomstrinnet og
videregående opplæring dersom en ikke blir enige om noe annet. En
kontaktlærerfunksjon kan ikke deles.

Antall elever en lærer kan være kontaktlærer for kan variere, men vi minner om regjeringens ”Soria
Moria-erklæring” der målsettingen er maks 15 elever pr. kontaktlærer i grunnskolen.

c) Sosiallærer/rådgiver i ordinær grunnskole
På den enkelte skole avsettes det minimum 38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et
årsverk til lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning på ungdomstrinnet.


38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever betyr at f.eks. 52 elever utløser 38 årsrammetimer x
3. I tillegg kommer 5% som en grunnressurs til skolen, - ikke til den enkelte
rådgiver/sosiallærer dersom funksjonen deles av flere.
Beregningen av minimumsressursen tar utgangspunkt i en årsramme på 885 timer på
ungdomstrinnet og 810 timer i videregående skole. For sosiallærer på barnetrinnet er det ikke
avtalt noen størrelse på ressursen.




                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               116

d) Sosiallærer/rådgiver ved egne skoler for spesialundervisning og ved skoler ved sosiale og
medisinske institusjoner
Lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning for elever på ungdomstrinnet, får
redusert årsrammen for undervisning med inntil 76 årsrammetimer pr. 6 elever.

e) Rådgiver i videregående opplæring
På den enkelte skole avsettes det minimum 38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et
årsverk til lærere som utfører rådgivning.

38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever betyr at f.eks. 52 elever utløser 38 årsrammetimer x
3. I tillegg kommer 5% som en grunnressurs til skolen, - ikke til den enkelte
rådgiver/sosiallærer dersom funksjonen deles av flere.
Beregningen av minimumsressursen tar utgangspunkt i en årsramme på 810 timer.

f) Voksenopplæring
Der det er opprettet lokale funksjoner for kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver i voksenopplæringen, gis
redusert undervisningstid etter reglene for det skoleslag det undervises i.

I voksenopplæringen er det ikke krav om opprettelse av funksjoner for kontaktlærer og
sosiallærer/rådgiver, men der kommunen oppretter slike funksjoner, gis redusert
undervisningstid etter de regler som gjelder for det skoleslag det undervises i. Det er derfor
viktig at spørsmålet om å opprette funksjonene blir tatt opp med kommunen.


g) Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen
Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning.
Omfanget fastsettes lokalt.

Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, fikk før 2006 redusert undervisningen
med fra 19 til 76 årsrammetimer som et minimum.

h) Prosedyre ved krav om nye eller endrete årsrammer i fag i videregående opplæring
Forhandlinger om nye eller endrete årsrammer opptas etter krav fra en av partene. Til vanlig vil dette
være i forbindelse med nye/endrede læreplaner i fagene. Bestemmelsen hjemler ikke adgang til å
foreta andre endringer i avtalen.

Ramme Dette er en forhandlingsbestemmelse for de sentrale partene.

Implementering

Høsten 2006 nyttes til fellesskolering i nytt avtaleverk.

Den sentrale delen av avtalen gjøres gjeldende for skoleåret 2006/07.

Lokal avtale gjøres gjeldende fra 1/8 2007. De lokale parter kan iverksette lokal avtale før om
det er enighet om det.

Lokal avtale gjelder for ett skoleår om gangen så sant ikke annet avtales.



                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               117



Lokal avtale må sies opp med 3 måneders varsel så sant ikke kortere frist er avtalt.


Diverse bestemmelser
1. Lønnsbestemmelser

1.1 Godtgjøring for funksjoner
Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg
pr år/måned så lenge de har slike oppgaver.

Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønnsfastsetting.

Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger som kan delegeres til skolene
når partene er enige.

Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr. 10 000 pr. år.
Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr. 12 000 pr. år.

Godtgjøring for lokalt oppretta funksjoner, herunder samlingsstyrer, fastsettes lokalt.

Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har
funksjonsoppgavene. Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles
det om eventuelle endringer i godtgjøringen.

Ved uenighet om fastsetting/endring av funksjonsgodtgjøringen gjelder:
-     Ved endring eller oppretting av nye funksjoner vedtas arbeidsgivers siste tilbud
-     Ved skifte av innehaver (uten endringer) videreføres tidligere godtgjøring

Tilleggene er pensjonsgivende.

1.2 Stillingsvern
Det personell i videregående skole som var tilsatt i uoppsigelig stilling pr. 01.08.99 da
Opplæringslova ble iverksatt, kan ikke sies opp, men har plikt til å gå over i annen stilling
dersom en skole blir innskrenket, omorganisert eller nedlagt. Overføring skal så vidt mulig
skje til stilling som krever de samme faglige kvalifikasjoner. Vedkommende beholder lønn og
de øvrige økonomiske rettigheter som er opparbeidet på overføringstidspunktet, men følger
for øvrig de vilkår som gjelder den nye stillingen.

1.3 Utbetaling av lønn
Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden. Dette gjelder også faste
lønnstillegg og variable lønnstillegg for foregående måned hvis det er praktisk mulig.
I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal
inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen.
Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn. Arbeidstakere tilsatt
for mer enn 1 måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går
over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg
til delstilling godtgjøres med ordinær timelønn.


                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                118



1.4 Lønnstrekk
Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelse og det antall dager
fraværet gjelder. For kortere fravær trekkes ordinær timelønn innenfor den skoletid/fellestid
som ligger i arbeidsplanen til den enkelte.


2. Skoleledelse

2.1 Årsverket
Skoleledere har et netto årsverk på 1687,5 timer med arbeidstid på 37,5 timer pr uke i 45 uker.
Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn
i ordinær arbeidstid. Fordeling av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver
drøftes på den enkelte skole.

For å unngå å komme i konflikt med lokale arbeidstidsordninger for lærerne, er nå
bestemmelsen om komprimering av årsverket (ned til 41 uker) for skoleledere som har
undervisning som del av sin stilling, tatt ut av avtalen.
Dette betyr at komprimering av årsverket for skoleledere med tillagt undervisning, kan
videreføres der dette anses hensiktsmessig, men nå etter nærmere avtale med
arbeidsgiver.

Tilstedeværelsesplikten for den enkelte skoleleder fastsettes etter drøftinger på den
enkelte skole, eller på kommunalt/fylkeskommunalt nivå alt etter hvilke fullmakter som
er gitt. Her bør det bl.a. tas hensyn til hvor stor undervisningsforpliktelse som er lagt til
den enkelte lederstilling.

2.2 Ledelsesressurs
Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte
skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen skoleåret 2005/06 som et minimum. Ved
nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige
driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler.

I grunnlaget for drøftingene om å øke ledelsesressursen, bør det tas hensyn til lokal
styringsstruktur og delegering, og videre det behovet for styrking av pedagogisk og
administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene
som er lagt for endringer i grunnopplæringen.

Ledelsesressurs fastsatt for skoleåret 2005/06 er nå et absolutt minimum.

2.3 Lønnsinnplassering
Skoleledere (rektor, assisterende rektor/inspektør) tilsatt etter 01.05.2006, skal sikres
minimum den lønn de ville hatt etter gjeldende kriterielønnssystem pr. 30.04.2004, justert
med generelle tillegg gitt i perioden 01.05.2004 til 01.05.2006.




                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                  119



V.g. oppl. - minstelønn skoleledere ved tilsetting etter 1.5.08
Årsverk       Rektor      Ass.rektor    U.v.insp. II Studieinsp.
+(elevtall                Underv.insp.
0,1)                      I
0 – 40          444 200      408 300          401 900         401 900
40 – 80         451 600      422 200          401 900         401 900
80 – 120        468 300      436 700          415 300         415 300
120 -           494 300      459 800          436 700         436 700

                              *********




          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                             120


Undervisningstid - grunnskolen

Årsrammen for et fag angir undervisningsforpliktelsen i antall 45 min. enheter i det
aktuelle faget.


Årsrammer gjeldende fra 01.08.2006




                                Trinn            Årsramme
                                        
                                 Barnetrinnet      988
                                                 Alle fag
                                        
                                 Ungdomstrinnet 808
                                                 Norsk
                                                 Samisk som førstespråk
                                                 Tegnspråk som
                                            førstespråk
                                                 Norsk fordypning
                                                 Tegnspråk fordypning
                                        
                                                  847
                                                 Engelsk
                                                 Engelsk fordypning
                                                 Heimkunnskap
                                                 Mat og helse
                                                 885
                                                 Øvrige fag
                                                 948
                                                 Kunst og håndverk
                                                 Kroppsøving




                     Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                             121


Undervisningstid – videregående opplæring
Årsrammer gjeldende fra 01.08.2006


Gammel struktur - fag fordelt på årsrammer

Årsramme 856                                 Årsramme 759
FPF/PF         Hot./Nær           GK         Rel/etikk          Idrett         VK II
FPF/PF         Byggfag/T.bygg     GK         Rel/etikk          MDD            VK II
FPF/PF         Trearb.fag/Form    GK         Rel/etikk          AØA            VK II
FPF/PF         Naturbruk          GK
                                             Årsramme 739
Årsramme 847                                 Samf.fag*          Yrkesfag       VK I
Kroppsøv.      AØA                GK         Samf.fag*          Idrett         VK I
Kroppsøv.      AØA                VK I       Samf.fag*          MDD            VK I
Kroppsøv.      Yrkesfag           GK         Samf.fag*          AØA            VK I
Kroppsøv.      Yrkesfag           VK I       Naturfag*          AØA            GK
Kroppsøv.      MDD                GK         Naturfag*          Yrkesfag       GK
Kroppsøv.      MDD                VK I       Naturfag*          Yrkes/På       VK II
Kroppsøv.      AØA                VK II      Naturfag*          Idrett         GK
Kroppsøv.      Yrkesfag           VK II      Naturfag*          MDD            GK
Kroppsøv.      MDD                VK II      2. fr.språk        AØA            GK
FPF/PF         Mek. Fag /KP       GK         2. fr.språk        Idrett         GK
FPF/PF         Mek. Fag /KP       VK I       2. fr.språk        MDD            GK
FPF/PF         Mek. Fag /KP       VK II      Historie           AØA            VK I
FPF/PF         Hot./Nær           VK I       Geografi           AØA            VK I
FPF/PF         Hot./Nær           VK II      Øk/info            AØA            GK
FPF/PF         Byggfag/T.bygg     VK I       Naturfag*          Naturbruk      GK
FPF/PF         Byggfag/T.bygg     VK II      Historie           Yrkes/På       VK II
FPF/PF         Trearb.fag/Form    VK I       Historie           Idrett         VK II
FPF/PF         Trearb.fag/Form    VK II      Historie           MDD            VK II
FPF/PF         Naturbruk          VK I       Historie           AØA            VK II
FPF/PF         Byggfag/T.bygg     VK II      FPF/PF             Idrett         GK
                                             FPF/PF             Salg/service   VK I
Årsramme 810                                 FPF/PF             Salg/service   VK II
FPF/PF         Helse/sos          GK         FPF/PF             Med./komm      VK I
FPF/PF         Helse/sos          VK I
FPF/PF         Helse/sos          VK II
FPF/PF         Elektrofag         GK
2. fr.språk    Hotell/nær         VK I
FPF/PF         Naturbruk          VK II

Årsramme 778
FPF/PF         Elektrofag         VK I
FPF/PF         Elektrofag         VK II
FPF/PF         Salg/service       GK
FPF/PF         Med./komm          GK
FPF/PF         MDD                GK




                     Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                122



Årsramme 700                                Årsramme 661
Norsk*           AØA           GK           Engelsk           Yrkes/På    VK II
Norsk*           Yrkesfag      GK           Engelsk PF        AØA         VK I
Norsk*           Yrkesfag      VK I         Engelsk PF        AØA         VK II
Norsk*           Idrett        GK           2. fr.språk       AØA         VK I
Norsk*           MDD           GK           2. fr.språk       AØA         VKII
Engelsk*         AØA           GK           2. fr.språk       Idrett      VK I
Engelsk*         Yrkesfag      GK           2. fr.språk       MDD         VK I
Engelsk*         Yrkesfag      VK I         Bed.øk            AØA         VK I
Matematikk*      AØA           GK           Nær.øk            AØA         VK I
Matematikk*      Yrkesfag      GK           Nær.øk            AØA         VK II
Matematikk*      Idrett        GK           Medie/info        AØA         VK I
Matematikk*      MDD           VK I         Medie/info        AØA         VK II
Engelsk          Idrett        GK           Ma/str/led        AØA         VK II
Engelsk          MDD           GK           Rettslære         AØA         VK II
Ma/str/led       AØA           VK I         Pol/samf          AØA         VK I
Rettslære        AØA           VK I         Pol/samf          AØA         VK II
Samf.øk          AØA           VK I         Matematikk        Yrkes/På    VK II
Samf.øk          AØA           VK II        Matte PF          AØA         VK I
Info.tekn.       AØA           VK I         Matte PF          AØA         VK II
Info.tekn.       AØA           VK II        Geofag 1/2        AØA         VK I
FPF/PF           Idrett        VK I         Geofag 1/2        AØA         VK II
FPF/PF           Idrett        VK II        Fysikk PF         AØA         VK I
FPF/PF           MDD           VK I         Fysikk PF         AØA         VK II
FPF/PF           MDD           VK II        Kjemi PF          AØA         VK I
FPF/PF           Med./komm     VK II        Kjemi PF          AØA         VK II
                                            Bio PF            AØA         VK I
                                            Bio PF            AØA         VK II

                                            Årsramme 622
                                            Norsk             AØA         VK I
                                            Norsk             AØA         VK II
                                            Nordsamisk        AØA         VK I
                                            Nordsamisk        AØA         VK II
                                            Samisk 2. spr     AØA         VK I
                                            Samisk 2. spr     AØA         VK II
                                            Norsk*            Yrkes/På    VK II
                                            Norsk*            Idrett      VK I
                                            Norsk*            Idrett      VK II
                                            Norsk*            MDD         VK I
                                            Norsk*            MDD         VK II




* Når det faktiske antall elever i klassen er 1-15, økes årsrammen med 70 timer.




                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                             123



Ny struktur - fag fordelt på årsrammer
Årsramme 856                                             Årsramme 759
Fag            Ut.program      Trinn                     Fag                 Ut.program   Trinn
FPF/PF         Rest. Og mat    Vg1                       Rel/etikk           Idrett       Vg3
FPF/PF         Bygg og anl.    Vg1                       Rel/etikk           MDD          Vg3
FPF/PF         Design og hå    Vg1                       Rel/etikk           Stud.spes    Vg3
FPF/PF         Naturbruk       Vg1
                                                         Årsramme 739
Årsramme 847                                             Fag                 Ut.program   Trinn
Fag            Ut.program      Trinn                     Samf.fag*           Yrkesfag     Vg2
Kroppsøv.      Stud.spes       Vg1                       Samf.fag*           Idrett       Vg2
Kroppsøv.      Stud.spes       Vg2                       Samf.fag*           MDD          Vg2
Kroppsøv.      Stud.spes       Vg3                       Samf.fag*           Stud.spes    Vg2
Kroppsøv.      Yrkesfag        Vg1                       Naturfag*           Stud.spes    Vg1
Kroppsøv.      Yrkesfag        Vg2                       Naturfag*           Yrkesfag     Vg1
FPF/PF         Naturbruk       Vg2                       Naturfag*           Yrkes/På     Vg3
FPF/PF         Rest. Og mat    Vg2                       Naturfag*           Idrett       Vg1
FPF/PF         Rest. Og mat    Vg3                       Naturfag*           MDD          Vg1
FPF/PF         Bygg og anl.    Vg2                       2. fr.språk         Stud.spes    Vg1
FPF/PF         Bygg og anl.    Vg3                       2. fr.språk         Idrett       Vg1
FPF/PF         Design og hå    Vg2                       2. fr.språk         MDD          Vg1
FPF/PF         Design og hå    Vg3                       Historie            Idrett       Vg2
FPF/PF         Tekn/ind.prod   Vg1                       Historie            MDD          Vg2
FPF/PF         Tekn/ind.prod   Vg2                       Historie            Stud.spes    Vg2
FPF/PF         Tekn/ind.prod   Vg3                       Geografi            Idrett       Vg2
                                                         Geografi            MDD          Vg2
Årsramme 810                                             Geografi            Stud.spes    Vg2
Fag            Ut.program      Trinn                     Historie            Yrkes/På     Vg3
FPF/PF         Helse/sos       Vg1                       Historie            Idrett       Vg3
FPF/PF         Helse/sos       Vg2                       Historie            MDD          Vg3
FPF/PF         Helse/sos       Vg3                       Historie            Stud.spes    Vg3
FPF/PF         Elektrofag      Vg1                       FPF/PF              Formgiv      Vg1
FPF/PF         Naturbruk       Vg3                       FPF/PF              Idrett       Vg1
                                                         FPF/PF              Serv/samf    Vg2
Årsramme 778                                             FPF/PF              Serv/samf    Vg3
Fag            Ut.program      Trinn                     FPF/PF              Med./komm    Vg2
FPF/PF         Elektrofag      Vg2
FPF/PF         Elektrofag      Vg3
FPF/PF         Serv/samf       Vg1
FPF/PF         Med./komm       Vg1
FPF/PF         MDD             Vg1




                     Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                124



Årsramme 700                                                 Årsramme 661
Fag                  Ut.program   Trinn                      Fag                Ut.program   Trinn
Norsk*               Yrkesfag     Vg1                        Norsk*             Stud.spes    Vg1
Norsk*               Yrkesfag     Vg2                        Norsk*             Idrett       Vg1
Engelsk*             Stud.spes    Vg1                        Norsk*             MDD          Vg1
Engelsk*             Yrkesfag     Vg1                        Engelsk PF         Stud.spes    Vg2
Engelsk*             Yrkesfag     Vg2                        Engelsk PF         Stud.spes    Vg3
Matematikk*          Stud.spes    Vg1                        2. fr.språk        Stud.spes    Vg2
Matematikk*          Yrkesfag     Vg1                        2. fr.språk        Yrkes/På     Vg3
Matematikk*          Idrett       Vg1                        2. fr.språk        Idrett       Vg2
Matematikk*          MDD          Vg1                        2. fr.språk        MDD          Vg2
Engelsk              Idrett       Vg1                        Latin/Gresk        Stud.spes    Vg2
Engelsk              MDD          Vg1                        Latin/Gresk        Stud.spes    Vg3
Ant.spr. og ku.      Stud.spes    Vg2                        Hist/filosofi      Stud.spes    Vg2
Kultur/komm          Stud.spes    Vg2                        Hist/filosofi      Stud.spes    Vg3
Kultur/komm          Stud.spes    Vg3                        Nær.øk             Stud.spes    Vg2
Info.tekn. Samf.     Stud.spes    Vg2                        Nær.øk             Stud.spes    Vg3
Info.tekn. Samf.     Stud.spes    Vg3                        Medie/info         Stud.spes    Vg2
Ma/str/led           Stud.spes    Vg2                        Medie/info         Stud.spes    Vg3
Rettslære            Stud.spes    Vg2                        Ma/str/led         Stud.spes    Vg3
Samf.øk              Stud.spes    Vg2                        Rettslære          Stud.spes    Vg3
Samf.øk              Stud.spes    Vg3                        Pol/samf           Stud.spes    Vg2
Info.tekn.           Stud.spes    Vg2                        Pol/samf           Stud.spes    Vg3
Info.tekn.           Stud.spes    Vg3                        Matematikk         Stud.spes    Vg2
FPF/PF               Idrett       Vg2                        Matematikk         Yrkes/På     Vg3
FPF/PF               Idrett       Vg3                        Matematikk         Idrett       Vg2
FPF/PF               MDD          Vg2                        Matematikk*        MDD          Vg2
FPF/PF               MDD          Vg3                        Matte PF           Stud.spes    Vg2
FPF/PF               Formgiv      Vg2                        Matte PF           Stud.spes    Vg3
FPF/PF               Formgiv      Vg3                        Geofag 1/2         Stud.spes    Vg2
FPF/PF               Med./komm    Vg3                        Geofag 1/2         Stud.spes    Vg3
                                                             Fysikk PF          Stud.spes    Vg2
                                                             Fysikk PF          Stud.spes    Vg3
                                                             Kjemi PF           Stud.spes    Vg2
                                                             Kjemi PF           Stud.spes    Vg3
                                                             Bio PF             Stud.spes    Vg2
                                                             Bio PF             Stud.spes    Vg3
                                                             Teknol/forsk       Stud.spes    Vg2
                                                             Teknol/forsk       Stud.spes    Vg3

                                                             Årsramme 622
                                                             Fag                Ut.program   Trinn
                                                             Norsk              Stud.spes    Vg2
                                                             Norsk              Stud.spes    Vg3
                                                             Nordsamisk         Stud.spes    Vg2
                                                             Nordsamisk         Stud.spes    Vg3
                                                             Samisk 2. spr      Stud.spes    Vg2
                                                             Samisk 2. spr      Stud.spes    Vg3
* Når det faktiske
antall elever i
klassen er 1-15,
økes årsrammen
med 70 timer.                                                Norsk*             Yrkesf/På    Vg3
                                                             Norsk*             Idrett       Vg2

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                              125

                                                           Norsk*             Idrett    Vg3
                                                           Norsk*             MDD       Vg2
                                                           Norsk*             MDD       Vg3




Undervisning av elever fra ulike utdanningsprogram/programfag og/eller
opplæringsnivåer
Dersom en lærer skal ha undervisning i forskjellige utdanningsprogram/programfag og/eller
opplæringsnivåer med ulike årsrammer for undervisning, skal laveste årsramme brukes.

Gjelder undervisning i samme time.

Valgfrie programfag
Årsrammen for undervisning i valgfrie programmer er den samme som for tilsvarende felles
programfag på trinnet i utdanningsløpet.

Prosjekt til fordypning
Årsrammen for undervisning for prosjekt til fordypning er den samme som for felles
programfag på gjeldende utdanningsprogram. Ved undervisning av en gruppe elever i prosjekt
der målene i læreplanen er hentet fra flere utdanningsnivåer og/eller utdanningsprogram,
gjelder laveste årsramme for undervisning.

Undervisning av elever fra ulike linjer, studieretninger eller klassetrinn i samme
undervisningstime
Dersom en lærer i samme undervisningstime underviser elever fra forskjellige
linjer/studieretninger eller klassetrinn i fag som gir grunnlag for ulik årsramme for
undervisning, skal laveste årsramme brukes.

Særskilt om undervisning i fylkeskommunale fagskoler
Det er inngått en sentral avtale om arbeidstid i fylkeskommunale fagskoler.




                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               126




Del 6 Retningslinjer for saksbehandling ved pendelvoldgift
Pendelvoldgift er en voldgiftsordning hvor beslutningsreglene er formulert på forhånd, og
bestemmer at voldgiftsinstitusjonen kun kan velge mellom ett av partenes krav. Kompromiss
mellom partenes krav er dermed utelukket.

Partene anbefaler følgende:

Retningslinjer for saksbehandling ved pendelvoldgift

1.     Dersom de lokale parter ønsker å bruke pendelvoldgift, bør dette avtales mellom
partene i forkant av forhandlingsstart.

2.     Partene skal drøfte oppnevning av oppmann for pendelvoldgiften.. Dette må være en person
som partene har tillit til. Partene kan anmode sorenskriver, lagmann, kretsmeklingsmann eller en annen
person om å stille som oppmann for pendelvoldgiften.
Dersom det ikke oppnås enighet om oppmannen, oppnevnes denne av kretsmeklingsmannen.

3.       a)     Hver av partene lager skriftlige innlegg med påstander (prosesskriv) til
pendelvoldgiften. Partenes prosesskriv skal være pendelvoldgiftens oppmann i hende senest 4 uker
etter at brudd i forhandlingene er konstatert. Partene utveksler samtidig prosesskriv. Partenes påstander
vil være siste tilbud/siste krav.

b)     Partenes deltakelse i pendelvoldgiften er begrenset til å prosedere sine standpunkter og svare på
eventuelle spørsmål fra oppmannen. Partene har ved dette avsluttet sin saksbehandling i
pendelvoldgiften.

c)      Dersom en av partene har behov for å møte i pendelvoldgiften, pålegges den annen part
tilsvarende møteplikt. Oppmannen kan i samråd med partene fravike dette for den enkelte tvist.

d)       Partene kan i samråd med oppmannen avtale kun muntlig prosedyre. Partenes påstander skal
likevel fremføres skriftlig for pendelvoldgiften senest 4 uker etter at brudd er konstatert. Partenes
påstander vil være siste tilbud/siste krav.

4.   Grunnlaget for pendelvoldgiftens kjennelse er partenes siste tilbud/krav. Det tilligger ikke
oppmannens kompetanse å omgjøre innretningen i siste tilbud/ krav.

5.      Det forutsettes at bruddprotokoll utferdiges i siste forhandlingsmøte uten ugrunnet opphold.
Siste krav/siste tilbud skal være en del av bruddprotokollen.
Bruddprotokoll skal forelegges pendelvoldgiften som dokumentasjon i saken.

6.    Oppmannen har, etter å ha satt seg inn i tvistegrunnlaget, kompetanse til å be partene om å
gjenoppta forhandlingene, dersom tvistens utfall synes best tjent med dette .




                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               127

7.     Dersom flere arbeidstakerorganisasjoner har likelydende tvistegrunnlag, kan pendelvoldgiften
behandle de enkelte tvistene i sammenheng. Pendelvoldgiften skal likevel avgi egen kjennelse for den
enkelte arbeidstakerorganisasjon.

8.     Oppmannen avgir kjennelse senest en måned etter at partene har levert sine skriftlige/muntlige
prosedyrer med skriftlige påstander. Tvistens kjennelse treffes av
oppmannen alene.

9.       Oppmannen skal avgi kjennelse til fordel for den ene parten med bakgrunn i denne partens
skriftlige påstand, dersom den annen part ikke har levert skriftlig påstand innen den fristen som følger
av pkt. 3 ovenfor eller ny utsatt frist fastsatt av oppmannen.

10.    Frem til tidspunktet hvor oppmannen avgir kjennelse i tvisten, kan partene forhandle videre.
Oppmannen skal i så fall varsles om at det føres fortsatte forhandlinger. Varselet skal ikke medføre at
pendelvoldgiften forsinkes. Dersom partene kommer til enighet i disse forhandlingene trekkes saken
fra pendelvoldgiften.

11.    Oppmannens honorar/kostnad deles likt mellom partene. For øvrig dekker partene sine egne
kostnader.


Vedlegg fra Utdanningsforbundet gjeldende overtid,
ulempetillegg, delt dagsverk og pensjonistavlønning

Timelønn for undervisningspersonalet

Timelønnsbestemmelser/Overtid
Hvis ikke noe spesielt er avtalt for undervisningspersonalet – f.eks. i en lokal
arbeidstidsavtale - gjelder de alminnelige tariffbestemmelser på området.

Beregning av timelønn for undervisning fastsettes nå etter følgende formel: (HTA §12.5)

Formel:       Årslønn x 1400 x 100    = timelønn
              Årsramme x 1687,5 x 112

Gjelder arbeidstakere både over og under 60 år.

Kommentar: Dette er en formel som har framkommet som et forhandlingsresultat og denne
formelen vil være basis for all timelønnsberegning i forbindelse med undervisning.

Denne lønnen legges til grunn når det skal betales for enkelttimer/merarbeid /overtid som
omfatter undervisningsarbeid.

Det skilles nå ikke mellom kortvarige vikariater eller annet undervisningsarbeid når det
gjelder timelønnssatsen.

Dersom en lærer for eksempel pålegges to vikartimer en dag i tillegg til ordinær


                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               128


undervisning, kan dette godtgjøringsmessig behandles på følgende måter:

 4. Endring av arbeidsplanen
Når læreren samtidig får beskjed om hvilke to ordinære undervisningstimer innenfor den
arbeidsplanfestede tiden i planperioden som læreren ikke skal ha, betraktes det hele kun som
en endring av arbeidsplanen. Altså ingen ekstra godtgjøring.

 5. Overtid
Dersom pkt. 1 ikke er oppfylt, skal det gis ordinær overtidsgodtgjøring for vikartimene.

 6. Avspasering + overtidstillegg
Alternativt til pkt. 2 kan det avtales avspasering av vikartimene time for time
(undervisningstime mot undervisningstime) + utbetaling av overtidstillegget.
NB! Overtidstillegget skal alltid utbetales

Timelønn for merarbeid for annet enn undervisning, har en divisor på 1950.

6.4 - Divisor (HTA §12.4)
Overtidstillegg utregnes etter 1850 timer per år. Ved akkord beregnes prosenttillegget av den
ordinære lønn.

Tilpasning for undervisningspersonalet:
Overtidstillegg for undervisning beregnes ut fra timelønn for undervisning (jamfør § 12.5).


Når utløses overtidstillegg

Først må vi skille mellom hva som kan betraktes som merarbeid og hva som er overtidsarbeid.
Merarbeidsbegrepet defineres ikke i HTA, men i aml § 49.

"Arbeid ut over den avtalte arbeidstid, men innenfor den alminnelige arbeidstid."

f) Merknad til arbeidstidsavtalen:
Merarbeid/overtid utløses når:
       - Det er pålagt arbeid/undervisning ut over oppsatt arbeidsplan.
       - Arbeidsplanfestet tid overstiger 9 timer pr dag, 37.5 time pr uke eller de fastsatte årlige
          rammer for arbeidsplanfestet tid, jf. arbeidstidsavtalen pkt 2. (Gjelder der ikke annet er
          avtalt i en lokal arbeidstidsavtale)
       - Det pålegges spredte vikartimer utover de som framkommer av arbeidsplanen (gjelder
          ikke dersom læreren samtidig får beskjed om hvilke ordinære undervisningstimer
          innenfor den arbeidsplanfestede tiden i planperioden som læreren ikke skal ha)
       - Det undervises mer enn det som framkommer av de aktuelle årsrammer for
          undervisning.
       - Det avtales fast årlig overtid ved at årsrammen for undervisning økes.
       -
I de tilfeller det er tale om overtid og ikke merarbeid kommer overtidstillegget i
tillegg til den timelønn som gjelder

12.5 - Avlønning av vikarer (HTA § 12.5)

                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               129


Lønn for vikarer beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for stillingen.
Har en særlige vansker med å rekruttere til vikariatet, kan det gis en særskilt lønnskompensasjon,
jf. kap. 4 pkt. 4.A.3 og kap. 5 pkt. 5.3, ved vikariater på inntil 1/2 års varighet.

6.5 - Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid

6.5.1 - 133 1/3 %
For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften samt etter kl 12.00 på pinse-, jul-
og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

6.5.2 - 100 %
1       For overtidsarbeid utført mellom kl 21.00 og kl 06.00. For overtidsarbeid          påbegynt
før kl 06.00 som varer fram til arbeidstidens begynnelse
2       For overtidsarbeid på lørdager og søndager
3       For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager

6.5.3 - 50 %
For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt.

6.2 (HTA kap 6.2)
Undervisningspersonale i deltidsstilling får overtidsgodtgjøring når arbeidsplanfestet tid
overstiger 9 timer pr. dag eller 37,5 timer pr. uke og når det undervises utover gjennomsnittlig
timetall for hel stilling.

6.7 - Overtid etter tilkalling
Overtidsarbeid som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære
arbeidstid, godtgjøres som om arbeidet varte i minst 2 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales
ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer.
For øvrig regnes påbegynt halvtime som halv time. Bestemmelsen gjelder ikke overtidsarbeid
som har sammenheng med vakt- eller beredskapstjeneste.

3.2    Pedagogisk personale (barnehager og skolefritidsordninger)

1.avsnitt:
Ordinær arbeidstid er 37,5 timer pr. uke – 33,5 av disse timene skal legges til institusjonen.

Kommentar: Den ukentlige tiden man er ansatt i og skal utføre arbeid for arbeidsgiver, er 37,5
timer. I 33,5 av disse timene har det pedagogiske personalet i barnehage og skolefritidsordning
plikt til å forholde seg til arbeidsplassen (barnehagen/SFO). De resterende 4 timene skal
brukes til faglig ajourføring, planlegging, foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor
rammen av de 33,5 timene (se neste avsnitt) m.m. Arbeidsgiver/styrer i barnehage eller daglig
leder i SFO kan ikke instruere det pedagogiske personalet om hva de skal utføre av arbeid i de
4 timene, men det er ingen tvil om at det skal utføres arbeid som kommer barnehagen/SFO til
gode. I domspremissene i arbeidsrettsdommen fra 13.10.03 om forståelsen av pkt. 3.2
Pedagogisk personale i SFS 2201 (heretter benevnt som arbeidsrettsdommen), står det: "…….
I dette ligger at arbeidsgiveren ikke kan disponere noen del av de 4 timene." Enkelte
kommuner hevder, etter arbeidsrettsdommen, at de kan legge foreldrekontakt/møter inn i de 4
timene ubundet tid. Dette er ikke tilfelle. De 4 timene disponeres, også i forhold til dette, av
den enkelte ansatte. Se punktet nedenfor.

                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                              130



2. avsnitt:
For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5
timene, kan av arbeidstakeren utføres innenfor de fire timene ubundet tid. I domsslutningen
etter arbeidsrettsdommen står det følgende:

1. Særavtale nr. 2201 for barnehager og SFO punkt 3.2 Pedagogisk personale er slik å forstå
at av den ordinære arbeidstid pr. uke på 37,5 timer har arbeidsgiveren ikke alminnelig
styringsrett for så vidt angår 4 timer som skal brukes til forarbeid, etterarbeid eller
foreldrekontakt.

2 Særavtalen er videre slik å forstå at overtid foreligger når det er utført arbeid lagt til
institusjonen i mer enn 7,5 timer pr. dag eller 33,5 timer pr. uke.
Arbeidsgiver/styrer kan ikke pålegge noen form for arbeid i de fire timene ubundet tid. Heller
ikke foreldremøter/kontakt. I domspremissene i arbeidsrettsdommen er det nedfelt at "Punkt
3.2 annet ledd forutsetter at de 4 timene skal brukes av arbeidstakerne til forarbeid og
etterarbeid til det direkte arbeidet med barn. Videre skal de brukes til uformell
(Utdanningsforbundets utheving) foreldrekontakt. Partene er dessuten enige om at
arbeidstakerne skal bruke de fire timene til detaljplanlegging og til faglig ajourføring." Denne
teksten beskriver rammer for det arbeid pedagogen skal ha plass til i de 4 timene og ikke
konkret arbeid som kan pålegges av arbeidsgiver/styrer.

Overtid forligger når man får oppgaver slik at man må bli i institusjonen mer enn 7,5 timer en
dag, eller hvis arbeidstiden i institusjonen en uke, samlet blir mer enn 33,5 timer.
"Avspaseringsregnskapet" er bekreftet i dommen i Arbeidsretten og avklart med KS. Den
forstås og utføres som følger:
Avspasering skjer time for time. Det vil si at dersom du avspaserer en dag hvor du skulle ha
jobbet i institusjonen i 5 timer, skal du avspasere 5 timer. Tilsvarende - skulle du jobbet i 8
timer den dagen du avspaserer, skal du avspasere 8 timer. Det vil si at man avspaserer antall
timer på vaktplanen.
De 4 timene "ubundet" tid holdes helt utenom dette!!
3. avsnitt:
Når foreldremøter og andre møter pålegges utenom arbeidstid, skal medgått tid enten
kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. Dersom denne kompenseres
med fritid, skal overtidstillegget alltid utbetales.



- Overtid ledere

6.3 – Arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene:
§ 6 Overtid – forskjøvet arbeidstid gjelder ikke for arbeidstakere som er omfattet av:
Arbeidsmiljølovens § 10-12 (arbeidstakere i ledende stillinger) og/eller
- HTAkap. 3 pkt 3.4.
Kommunen/virksomheten skal foreta en konkret vurdering av hvilke ledere i 3.4.2 som
ikke omfattes av orvertidsbestemmelsene.
Arbeidstakere som er omfattet av arbeidsmiljøloven § 10-12 (2) kan tilstås en fast
godtgjøring for arbeid ut over ordinær arbeidstid.


                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                  131


6.3 - Kompensasjon for møtevirksomhet
Arbeidstakere som har møteplikt i utvalg eller har andre særlige belastninger utenfor
ordinær arbeidstid, men som verken har rett til overtidsbetaling eller møtegodtgjøring
på linje med ombudsmenn, kan tilstås inntil 10 fridager. Fridagene skal fortrinnsvis
avvikles i forbindelse med ordinær ferie, alternativt kan det avtales med arbeidstaker at
det tas ut et tilsvarende antall daglønner.

Alle skoleverkets ledere kan, hvis det pålegges av overordnet, gis overtidsgodtgjøring for
timeplanlegging.
Vi tilrår alle ledere som arbeider overtid å avtale med overordnet hvordan
overtidsarbeidet skal kompenseres.



Styrere i barnehagen - SFS 2201

Fellesbestemmelsenes pkt. 6.3 gjøres gjeldende for styrer i barnehager, men for styrer som
har over halve stillingen i avdeling/sammen med barna, kan det i stedet gis
overtidsgodtgjøring for pålagt møtevirksomhet på linje med det øvrige personalet.

Fellesbestemmelsenes punkt 6.3 se side XX dreier seg om arbeid av ledende art/arbeidstakere
med særlig selvstendige stillinger, og gjelder altså styrere både i kap. 4 og i kap 3.4.2.

Fellesbestemmelsenes tidligere punkt 6.8 er nå lagt inn i 6.3 og omarbeidet litt. Det
handler om kompensasjon for møtevirksomhet og sier noe om at arbeidstakere som har plikt
til å møte i utvalg utenom ordinær arbeidstid og som etter punkt 6.3 ikke har krav på
overtidsbetaling …. kan tilstås inntil 10 fridager pr. år som kompensasjon for
møtevirksomheten. Dette dreier seg altså om deltagelse i diverse utvalgsarbeid, og er også
en "kan-bestemmelse".


Pensjonistavlønning i skoleverket, jf KS B6/2005
I forbindelse med at forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet ble overført fra staten
til kommuner og fylkeskommuner fra 1. mai 2004, ble det bestemt at dette personalet inntil
videre beholder sitt medlemskap i Statens Pensjonskasse (SPK).

I staten foreligger det en praksis med spesiell avlønning for engasjement av personer som
samtidig mottar regulær alderspensjon fra SPK. Timesatsen for slikt arbeid er kr 145,- kr. pr.
01.01.08. Avlønning etter denne satsen medfører ikke avkorting i den alderspensjonen de
mottar fra SPK.

Etter avtale mellom Utdanningsforbundet og KS er det etablert en tilsvarende ordning med
pensjonistavlønning for lærere innenfor det kommunale tariffområdet. Det vises til KS-
rundskriv B6/2005.
I samsvar med dette kan følgende ordning praktiseres:

    1. Undervisningspersonale som mottar regulær alderspensjon fra Statens Pensjonskasse,
       og som engasjeres i kommunale/fylkeskommunale virksomheter, kan tilbys
       godtgjøring på samme vilkår som gjelder for alderspensjonister i staten.

                         Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                              132

   2. Timesatsen er p.t. 145,- kr og reguleres i samsvar med reguleringen i staten. Gjelder
      godtgjøringen undervisningsarbeid, omregnes satsen etter formelen.

       Timesats x 1400 _
       Årsramme

Lærere som mottar pensjonistlønn, skal ikke meldes inn i SPK.




                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               133


Del 7A Hovedavtalen
I riksmeklingsmannens møtebok er følgende forhold omtalt:

Partene er enig om følgende innledende forord til Hovedavtalen:

De sentrale parter har inngått denne hovedavtalen med det formål å skape et best mulig
samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. Hovedavtalen skal være et godt
virkemiddel for å sikre og legge til rette for gode prosesser mellom partene og for en positiv
utvikling av kvalitativt gode tjenester i kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med
tilknytning til kommunesektoren. Samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for
hverandres roller.

Det er avgjørende for et godt resultat at de ansatte og deres organisasjoner involveres så
tidlig som mulig når omstillinger og reformer skal gjennomføres. Tjenester av god kvalitet og
tilpasset brukernes behov forutsetter gode prosesser og medvirkning. Hovedavtalen skal
gjennom ordningen med tillitsvalgte gi arbeidstakerne reell innflytelse på hvordan
arbeidsplassen skal organiseres og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles, slik at dette
bidrar til en fleksibel og brukervennlig tjenesteyting.

Partene vil hver for seg og sammen bidra til at det legges til rette for gode lokale prosesser
og at de lokale parter følger opp hovedavtalens intensjoner.

a)       Sentralt kontaktmøte
Partene sentralt skal to ganger i året gjennomføre kontaktmøter om hvordan Hovedavtalen
praktiseres lokalt. Sentralt kontaktmøte skal bidra til at partene lokalt legger hovedavtalens
intensjoner til grunn for sine samarbeidsformer og tillitsvalgtordninger. Dersom det
foreligger lokal uenighet om hovedavtalens intensjoner er fulgt, kan partene bringe saken opp
til drøfting i kontaktmøtet.
Andre sentrale temaer for kontaktmøtet kan være fornying og kvalitet – herunder
strukturspørsmål og oppfølging av nasjonale reformer i kommunal sektor. Partene kan
videre bringe inn tema som de mener er relevante for KD å ta opp i sine kontakter med
arbeidsgiverorganisasjoner og statlige myndigheter.

Partsammensatte utvalg

Lokal forhandlingssammenslutningsmodell
Det nedsettes et partsammensatt utvalg for å samle erfaringer fra bruk av
forhandlingssammenslutningsmodellen lokalt, samt initiere til prøveprosjekter der man tar i
bruk forhandlingssammenslutningsmodellen lokalt.

Konkurranseutsetting
Det nedsettes et partsammensatt utvalg for å vurdere behovet for å sikre medbestemmelse og
medinnflytelse i de ulike fasene av en prosess med konkurranseutsetting gjennom forslag til
lokale retningslinjer.




                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                           134




                   Hovedavtalen 01.01.2006 - 31.12.2009
Innhold
Del A:
Forhandlingsordningen ……….................................................................................................
          s. 124
§1         Partsforhold og definisjoner ………………………………………………………
          s. 124
§2         Virkeområde ……………………………………………………………………..
          s. 124
§3         Varighet ………………………………………………………………………….
          s. 124
§4         Forhandlingsrett/-plikt ……………………………………………………………
          s. 125
§5         Interessetvister og sympatiaksjoner ………………………………………………
          s. 127
§6         Tvisteløsning ……………………………………………………………………..
          s. 127
§7         Rettstvister ……………………………………………………………………….
          s. 128
§8         Særskilte bestemmelser for energiverk
          s. 129

Del B:
Kommuner og fylkeskommuner, herunder kommunale- og fylkeskommunale foretak, jf
kommuneloven kap. 11. ………………………………………………………………………..
         s. 130
§1        Formål, samarbeid og medbestemmelse …………………………………………
         s. 130
§2        Definisjoner ………………………………………………………………………
         s. 131
§3       Tillitsvalgtes og kommunen/fylkeskommunens gjensidige rettigheter og plikter ...
         s. 132
§4        Partssammensatte utvalg – administrasjonsutvalg ……………………………….
         s. 135
§5       Særskilt for kommunale/fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kap. 11
s. 136
§6       Arbeidsmiljøutvalg ………………………………………………………………..
s. 136
§7        Kompetanseutvikling ……………………………………………………………..
s. 136
§8        Likestilling ………………………………………………………………………..
s. 137
§9        Permittering ………………………………………………………………………
s. 137
§ 10      Utlønningsform og fagforeningskontingent ……………………………………...
s. 138


                              Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                             135

Del C
Andre selvstendige rettssubjekter med eget medlemskap i KS og energiverk organisert som
kommunale/fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kap. 11 ……………………………
s. 138
§1          Samarbeid og medbestemmelse …………………………………………………..
s. 138
§2          Definisjoner ………………………………………………………………………
s. 139
§3          Tillitsvalgtes og bedriftens rettigheter og plikter ………………………………...
s. 139
§4          Konsernbestemmelser ……………………………………………………………
s. 142
§5          Arbeidsmiljøutvalg ………………………………………………………………
s. 143
§6          Kompetanseutvikling ……………………………………………………………
s. 143
§7          Erklæring om anvendelse og utvikling av teknologi i den enkelte bedrift ……….
s. 144
§8          Likestilling ……………………………………………………………………….
s. 144
§9          Permittering ………………………………………………………………………
s.144
§ 10        Utlønningsform og fagforeningskontingent ……………………………………...
s.145




                     Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                              136


Del A - Forhandlingsordningen

§ 1 Partsforhold og definisjoner
§ 1-1 Hovedavtalen
Denne hovedavtale gjelder mellom KS og den enkelte arbeidstakerorganisasjon.
Hovedavtalen forutsetter at det opprettes Hovedtariffavtale mellom partene.

§ 1-2 Hovedtariffavtaler
Hovedtariffavtale gjelder mellom KS og den enkelte arbeidstakerorganisasjon.

§ 1-3 Sentrale særavtaler
Sentrale generelle og forbundsvise særavtaler gjelder mellom KS og den enkelte
arbeidstakerorganisasjon.

Forhandlinger om slike avtaler skjer uavhengig av forhandlinger om denne avtale og
Hovedtariffavtalen.

§ 1-4 Lokale særavtaler
Lokale særavtaler gjelder mellom kommune/fylkeskommune/bedrift og den enkelte
arbeidstakerorganisasjons lokale ledd.

§ 1-5 Forhandlingssammenslutninger
Med en forhandlingssammenslutning forstås en sammenslutning av organisasjoner på
arbeidstakersiden som er bundet av medlemskap og vedtekter og/eller forpliktende
samarbeidsavtale.

Følgende sammenslutninger har status som forhandlingssammenslutning:
LO Kommune - Forhandlingssammenslutningen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - kommune - YS-K
Unio
Akademikerne Kommune

Nye forhandlingssammenslutninger må representere minst 3 arbeidstakerorganisasjoner og ha
minst 20.000 medlemmer i KS' tariffområde, eller representere minst 2
arbeidstakerorganisasjoner og ha minst 40.000 medlemmer i KS' tariffområde. En
forhandlingssammenslutning må godkjennes av KS før rettigheter foreligger etter denne
avtale.

§ 2 Virkeområde
Hovedavtalen er første del av de hovedtariffavtaler som er eller blir opprettet.
Hovedavtalen består av tre deler.
Del A regulerer forhandlingsordningen.
Del B gjelder kommuner/fylkeskommuner, herunder kommunale- og fylkeskommunale
      foretak, jf kommuneloven kap. 11.
Del C gjelder andre selvstendige rettssubjekter med eget medlemskap i KS og energiverk
      organisert som kommunale/fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kap. 11.



                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               137


§ 3 Varighet
Hovedavtalen gjelder fra 1.1.2006 til 31.12.2009.

§ 4 Forhandlingsrett/-plikt
Partene har gjensidig rett og plikt til å forhandle om opprettelse og fornyelse eller reguleringer
i avtaler som nevnt under § 1-1 til § 1-4.

§ 4-1 Forhandlinger om Hovedavtalen
Forhandlinger skjer mellom KS og forhandlingssammenslutningene. KS er forpliktet av denne
avtale til ikke å sluttføre forhandlinger om hovedavtale med arbeidstakerorganisasjoner som
ikke er bundet av medlemskap eller forpliktende samarbeidsavtale med forhandlingssammen-
slutning, før det foreligger beslutning om anbefaling eller forhandlingsbrudd fra
forhandlingssammenslutningene.

§ 4-2 Forhandlinger om hovedtariffavtaler
Forhandlinger skjer mellom KS og forhandlingssammenslutningene. KS er forpliktet av denne
avtale til ikke å sluttføre forhandlinger om hovedtariffavtaler med arbeidstakerorganisasjoner
som ikke er bundet av medlemskap eller forpliktende samarbeidsavtale med forhandlings-
sammenslutning, før det foreligger beslutning om anbefaling eller forhandlingsbrudd fra
forhandlingssammenslutningene.

§ 4-3 Forhandlinger om sentrale særavtaler

a)     Forhandlinger om sentrale generelle særavtaler skjer mellom KS og
       forhandlingssammenslutningene.
b)     Forhandlinger om sentrale forbundsvise særavtaler skjer mellom KS og den enkelte
       arbeidstakerorganisasjon.

Ved forhandlinger om sentrale generelle særavtaler representeres den enkelte
medlemsorganisasjon av sin forhandlingssammenslutning.

KS og den enkelte arbeidstakerorganisasjon/forhandlingssammenslutning har gjensidig plikt
til, etter skriftlig krav fra den annen part, innen 14 dager å ha avtalt møtetidspunkt for
forhandlinger om inngåelse av sentral særavtale. Forhandlingsmøte skal være avholdt senest
innen 1 måned, med mindre partene blir enige om noe annet.

KS er forpliktet av denne avtale til ikke å sluttføre forhandlinger om sentrale generelle
særavtaler med arbeidstakerorganisasjoner som ikke er bundet av medlemskap eller
forpliktende samarbeidsavtale med forhandlingssammenslutning, før det foreligger beslutning
om anbefaling eller forhandlingsbrudd fra forhandlingssammenslutningene og en eventuell
nemnd har truffet sin avgjørelse.

Sentral særavtale binder partene inntil den lovlig er sagt opp. Sentral særavtale som er lovlig
sagt opp og ikke reforhandlet, faller bort.

§ 4-4 Plikter og fullmakter ved interessetvist
Ved sentrale forhandlinger, megling og/eller nemndsbehandling representeres den enkelte
medlemsorganisasjon av sin forhandlingssammenslutning.
Ved avslutning av forhandlinger eller megling skal forhandlingssammenslutningens

                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               138

delegasjon på vegne av alle de arbeidstakerorganisasjoner som er bundet av medlemskap eller
samarbeidsavtale med sammenslutningen, enten anbefale eller forkaste tilbud. Den enkelte
arbeidstakerorganisasjon forpliktes av forhandlingssammenslutningen mht krav og anbefalt
forhandlings- eller meklingsforslag inntil svarfristens utløp, men ikke ut over 14 dager.
Deretter representeres den enkelte arbeidstakerorganisasjon ikke av
forhandlingssammenslutningen.

Ved forhandlingssammenslutningens forkastelse av forhandlingsforslag skal forhandlings-
sammenslutningen varsle kollektiv plassoppsigelse og ta ansvar for megling. Ved
forhandlingssammenslutningens forkastelse av meglingsforslag skal forhandlingssammen-
slutningen tilsvarende ta ansvaret for eventuell plassfratredelse.

Ved forhandlingssammenslutningens anbefaling av forhandlings-/meglingsforslag kan ikke
den enkelte medlemsorganisasjon/organisasjon med forpliktende samarbeidsavtale iverksette
arbeidskamp før etter svarfristens utløp, men ikke ut over 14 dager.

Organisasjoner som ikke er tilknyttet en forhandlingssammenslutning kan ikke iverksette
arbeidskamp før forhandlingssammenslutningenes/KS' endelige svar foreligger.

§ 4-5 Forhandlinger om lokale særavtaler
Lokal særavtale kan inngås med hjemmel i sentral tariffavtale, eller for å regulere lokale
forhold som ikke er regulert. Bestemmelser i lokal særavtale som strider mot sentral
tariffavtale er ugyldig.

Forhandlinger skjer mellom den enkelte kommune/fylkeskommune/bedrift og den enkelte
arbeidstakerorganisasjons eller forhandlingssammenslutnings lokale ledd. Dersom de lokale
parter finner det hensiktsmessig kan de føre forhandlinger etter
forhandlingssammenslutningsmodellen.

Den enkelte kommune/fylkeskommune/bedrift og arbeidstakerorganisasjonens
/forhandlingssammenslutningens lokale ledd har gjensidig plikt til, etter skriftlig krav fra den
annen part, innen 14 dager å ha avtalt møtetidspunkt for forhandlinger om inngåelse av lokal
særavtale. Forhandlingsmøte skal være avholdt senest innen 1 måned, med mindre partene
blir enige om noe annet.

Dersom forhandlingssammenslutningsmodellen benyttes fullt ut, er den enkelte
kommune/fylkeskommune/bedrift forpliktet av denne avtale til ikke å sluttføre forhandlinger
om lokale særavtaler med arbeidstakerorganisasjoner som ikke er bundet av medlemskap eller
forpliktende samarbeidsavtale med forhandlingssammenslutning, før det foreligger beslutning
om anbefaling eller forhandlingsbrudd fra forhandlingssammenslutningen.

Særavtalen må, hvis annet ikke er avtalt, sies opp skriftlig minst 3 måneder før
gyldighetstiden utløper. Dersom særavtalen ikke er sagt opp av en av partene innen fristens
utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen. Lokal særavtale som er lovlig sagt opp og ikke
reforhandlet, faller bort.

§ 4-6 Lokale forsøksordninger
Forhandlinger skjer mellom den enkelte kommune/fylkeskommune/bedrift og den enkelte
arbeidstakerorganisasjons eller forhandlingssammenslutningens lokale ledd.
Det kan inngås forsøksordninger lokalt som avviker fra sentral tariffavtale der alle de berørte

                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                 139

parter er enige om dette. Slike forsøksordninger inngås i form av lokal særavtale. Særavtalen
faller bort ved særavtaleperiodens utløp, med mindre partene blir enige om ny avtale innen
utløpstidspunktet.

De sentrale parter skal informeres om inngåtte lokale forsøksordninger.

§ 4-7 Forhandlinger etter Hovedtariffavtalens kapittel 3, 4 og 5
Lønnsforhandlinger med hjemmel i Hovedtariffavtalen skjer mellom den enkelte kommune/
fylkeskommune/bedrift og den enkelte arbeidstakerorganisasjons eller forhandlingssammen-
slutnings lokale ledd. At en arbeidstakerorganisasjon kun har ett medlem på
forhandlingsstedet, utelater ikke vedkommendes adgang til å la seg representere i
forhandlingene, jf. dog 2. ledd.

Dersom de lokale parter finner det hensiktsmessig kan det føres forhandlinger etter
forhandlingssammenslutningsmodellen. De lokale parter bør drøfte om lokale
lønnsforhandlinger skal føres etter slik modell. Ved slike forhandlinger skal
forhandlingssammenslutningens lokale ledd, på vegne av arbeidstakerorganisasjonene
anbefale eller forkaste forhandlingsløsningen.

Oppnås ikke enighet, angir forhandlingshjemlene tvisteløsning. Hver av partene,
kommunen/fylkeskommunen/bedriften og arbeidstakerorganisasjonen eller
forhandlingssammenslutningens lokale ledd kan bringe tvisten inn for angjeldende
tvisteløsning.

Merknad: § 4-7 gjelder ikke energiverk, jf. del A, § 8

§ 5 Interessetvister og sympatiaksjoner
§ 5-1 Interessetvister

§ 5-1-1 Konflikter - kollektiv oppsigelse, arbeid under streik

a)     I forbindelse med opprettelse av ny, eller revisjon av gjeldende Hovedtariffavtale, er
       partene enige om å godta som gyldig plassoppsigelse varsel utvekslet mellom partene.
       Plassoppsigelse skal i form og innhold være som fastsatt i arbeidstvistlovens § 28.
       Begge parter forplikter seg til å varsle disse oppsigelsene minst 14 dager før
       arbeidskamp settes i verk.
b)     Varsel om plassfratredelse (plassoppsigelsens endelige omfang) skal gis med minst
       fire dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meklingen etter
       arbeidstvistlovens § 36. Varsel om utvidelse av konflikten skal likeledes av hver av
       partene gis med minst fire dagers frist.
c)     Oppgave over de arbeidstakere som skal tas ut i arbeidskamp, skal presenteres den
       lokale arbeidsgiver/forhandlingssammenslutningens lokale ledd minst fire dager før
       plassfratredelsen.

Vedtak om bruk av kampmidler kan bare fattes av de sentrale avtaleparter.

§ 5-1-2 Arbeidstakere som unntas fra streik

a)     Før kampmidler nyttes i forbindelse med interessekonflikter, forplikter partene seg til

                         Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                140

       snarest mulig å forhandle om å unnta fra aksjon personer eller grupper som er
       nødvendig for at ikke tredjemanns interesser skal skades på en utilbørlig måte.
b)     Oppnås ikke enighet ved forhandlinger, skal tillitsvalgte bringe saken inn for sine
       respektive arbeidstakerorganisasjoner, som med bindende virkning for sine
       medlemmer fastsetter om, og i tilfelle, hvilke personer/grupper som skal holdes
       utenfor den aksjon som tenkes iverksatt.

§ 5-1-3 Arbeidstakere som ikke deltar i aksjon
For arbeidstakere som blir helt unntatt fra aksjon, gjelder vanlige arbeids- og tilsettingsvilkår.
Arbeidstakere som delvis er unntatt fra aksjon, godtgjøres for det arbeid som faktisk utføres.

§ 5-1-4 Utbetaling av ny lønn etter arbeidsnedleggelse
Før ny lønn utbetales, skal arbeidsgiveren og tillitsvalgte drøfte og avklare hvilke
arbeidstakere som skal utbetales ny lønn i forhold til aktuelle virkningstidspunkt(er). Formålet
med slike drøftinger er å sikre at det til enhver tid utbetales riktig lønn.

§ 5-2 Sympatiaksjoner
Ingen sympatiaksjon kan settes i verk uten at det på forhånd har vært forhandlinger mellom
KS og den enkelte arbeidstakerorganisasjon eller forhandlingssammenslutning. Forhandlinger
skal være holdt innen fire dager etter at det er reist krav om det. Varsel om arbeidsstans og
oppgaver over de som skal tas ut i sympatiaksjon, skal være som bestemt i § 5-1.


§ 6 Tvisteløsning
§ 6-1 Sentral nemnd
Når forhandlinger om sentral særavtale (§ 1-3) har pågått i 14 dager, kan hver av partene
kreve forhandlingene sluttført innen en uke, med mindre partene blir enige om noe annet.
Hver av partene kan deretter bringe tvisten inn for sentral nemnd.

Dersom partene ikke blir enige om leder, oppnevnes denne av Riksmeklingsmannen.
Nemndas avgjørelse har samme virkning som sentral særavtale.

Dersom en av partene krever det, skal nemndas avgjørelse bare gjelde inntil
Hovedtariffavtalens utløpstid.

Ved behandling av sentrale generelle særavtaler sammensettes nemnda slik:
–     1 nøytral leder
–     1 representant fra KS
–     1 representant fra angjeldende forhandlingssammenslutning

Ved behandling av sentrale forbundsvise særavtaler sammensettes nemnda slik:
–     1 nøytral leder
–     1 representant fra KS
–     1 representant fra angjeldende arbeidstakerorganisasjon

§ 6-2 Lokal nemnd
Når forhandlinger om lokal særavtale (§ 1-4) har pågått i 14 dager, kan hver av partene kreve
forhandlingene sluttført innen én uke, med mindre partene blir enige om noe annet.
Hver av de lokale parter kan bringe tvisten inn for lokal nemnd.
Nemnda sammensettes slik:

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                141

–      1 nøytral leder
–      1 representant fra arbeidsgiver
–      1 representant fra angjeldende arbeidstakerorganisasjons lokale ledd eller
       forhandlingssammenslutningens lokale ledd

Dersom partene ikke blir enige om leder, oppnevnes denne av Kretsmeklingsmannen.
Bestemmelsene under dette punkt gjelder også alle tvister etter Hovedtariffavtalen kapittel 4
pkt. 4.3.2, kapittel 4 pkt. 4.A.2 og kapittel 5 pkt. 5.2

Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonens eller forhandlingssammenslutningens lokale
ledd kan i avtaleperioden inngå avtale hvor voldgiftsformen pendelvoldgift er lokal
tvisteløsningsmodell.

§ 6-3 Hovedtariffavtalen kap. 4 pkt. 4.3.1 - Anke
Det sentrale ankeutvalget, jfr. HTAs kapittel 4, pkt. 4.A.1, består av tre medlemmer
sammensatt slik:
–      1 leder oppnevnt av Riksmeklingsmannen
–      1 representant fra forhandlingssammenslutningen
–      1 representant fra KS.

Det sentrale ankeutvalget treffer avgjørelse med bindende virkning.


§ 7 Rettstvister
§ 7-1
Tvist om en tariffavtales forståelse eller gyldighet skal søkes løst ved lokale forhandlinger.
Tidspunkt for forhandlingsmøte skal avtales innen 14 dager etter at en av partene skriftlig har
framsatt krav om det. Forhandlingsmøtet skal være avholdt senest innen én måned, med
mindre partene blir enige om noe annet.
Oppnås det ikke enighet etter foranstående punkt, kan forhandlingene fortsette lokalt med
bistand fra KS og angjeldende arbeidstakerorganisasjon eller forhandlingssammenslutning
dersom de sentrale tariffparter blir enige om det. Tidspunkt for forhandlingsmøte skal avtales
innen 14 dager. Forhandlingsmøte skal være avholdt senest innen én måned med mindre
partene blir enige om noe annet.

§ 7-2
Blir en tvist ikke løst ved forhandlinger etter foranstående punkt, bringes tvisten inn for KS og
angjeldende arbeidstakerorganisasjon eller forhandlingssammenslutning. Dette gjelder også
tvist om forståelse og gyldighet av lokal særavtale.

Inngås lokal særavtale etter § 4-6 og eventuell uenighet ikke løses ved lokale forhandlinger,
løses tvisten ved bruk av lokal nemnd, jf. § 6-2.

Tidspunkt for forhandlingsmøte skal avtales innen 14 dager etter at det er framsatt skriftlig
krav om det. Forhandlingsmøte skal være avholdt senest innen én måned, med mindre partene
blir enige om noe annet.

Før en tvist bringes inn for arbeidsretten, bør det foreligge protokoll fra forhandlingsmøte, jf.
arbeidstvistloven § 18 nr. 2.


                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                142




§ 8 Særskilte bestemmelser for energiverk
Forhandlinger om Hovedtariffavtalen for energiverk skjer mellom KS og den enkelte
arbeidstakerorganisasjon. Ved avslutning av forhandlinger eller megling skal den enkelte
arbeidstakerorganisasjon enten anbefale eller forkaste forslaget.

Lokale lønns- og særavtaleforhandlinger og tvister om disse, skjer etter bestemmelsene i
Hovedtariffavtalen for energiverk.



Del B - Kommuner og fylkeskommuner, herunder kommunale- og
fylkeskommunale foretak, jf kommuneloven kap. 11

§ 1 Formål, samarbeid og medbestemmelse
§ 1-1 Formål
Hovedavtalen skal innenfor rammen av det lokalpolitiske demokrati bidra - gjennom godt
samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse - til en omstillingsdyktig og serviceinnstilt
kommunesektor til beste for innbyggerne.

Målet er gjennom videreutvikling av kommunesektoren å gi tjenester av høy kvalitet, skape
trygge arbeidsplasser med meningsfylt arbeid og et godt arbeidsmiljø. Partene er enige om at
godt samarbeid mellom arbeidsgiver og de tilsatte og deres organisasjoner er en forutsetning
for å få dette til. Evnen til åpen dialog og vilje fra begge parter vil i stor grad være avgjørende
for om man lykkes.

§ 1-2 Samarbeid
Kommunesektoren er i stadig endring. Innbyggere og brukere har økende forventninger til
tjenestene. Det gjelder så vel omfang som kvalitet og tilgjengelighet, og stiller arbeidsgiver,
de tilsatte og deres organisasjoner overfor nye utfordringer med hensyn til samarbeid.
Innenfor rammen av vedtatte økonomiske og politiske mål vil et godt samarbeid være av
avgjørende betydning for utvikling av tjenestene. Partene er enige om at det er viktig for gode
forhold på arbeidsplassen at samarbeidet mellom kommunen/fylkeskommunen og de
tillitsvalgte foregår i rasjonelle og betryggende former.

De tillitsvalgte er som representanter for vedkommende organisasjoners medlemmer ovenfor
arbeidsgiver. Arbeidstakere, tillitsvalgte og arbeidsgiver har rett og plikt til å gjøre sitt beste
for å skape et godt samarbeid i hele kommunen/fylkeskommunen og på den enkelte
arbeidsplass.

Målsettingen er at eventuelle problemer som måtte oppstå i forholdet mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker skal søkes løst gjennom ordningen med de tillitsvalgte. Partene er derfor enige
om betydningen av et godt fungerende tillitsvalgtapparat med klare linjer og fullmakter. De
tillitsvalgte skal ha forholdene lagt til rette slik at de kan ivareta sine oppgaver etter de
retningslinjer som er fastsatt i denne avtale.


                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               143

Medbestemmelse og medinnflytelse skal utøves effektivt og rasjonelt og være tilpasset
kommunenes/fylkeskommunens organisering.

§ 1-3 Former for medbestemmelse
Medbestemmelse utøves ved representasjon i lovbestemte og andre utvalg og gjennom
ordningen med tillitsvalgte.

Partene skal som hovedregel være representert i ad hoc-utvalg o.l. som utreder administrative
spørsmål.

§ 1-4 Omstilling og utvikling
Målsettingen med omstillingsarbeid er å gi innbyggerne best mulig service ved å oppnå
høyest mulig kvalitet og forbedret faglig standard på tjenestene ved riktig bruk av
økonomiske, menneskelige og politiske ressurser.
Det er partenes forutsetning at omstillingsarbeid tar utgangspunkt i virksomhetens behov for
utvikling og skal medvirke til å gjøre offentlig virksomhet konkurransedyktig så vel faglig
som økonomisk. Dette stiller krav til ledere på alle nivå om et særlig ansvar og til
medarbeiderne om å ta et medansvar for videreutvikling av virksomheten.

§ 1-4-1 Omorganisering
Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd når
det gjelder:
–       omorganisering/omlegging av driften,
–       rasjonalisering/driftsinnskrenkning som kan få sysselsettingsmessige konsekvenser
–       informasjonsprosedyrer, sammensetningen av ad hoc grupper, bestemmelser om
        tidsplan, prosedyrer ved nedbemanning/oppsigelse, prosedyrer ved
        utlysning/kunngjøring av nye stillinger og mulige alternative løsningsmodeller ved
        avgang (som f.eks bruk av AFP, utdanningspermisjon/stipend, etterlønnsordning).

§ 1-4-2 Konkurranseutsetting

a)     Arbeidstakerorganisasjonene eller forhandlingssammenslutningene skal være
       representert i administrative ad hoc grupper som utreder mulig konkurranseutsetting.
b)     Før vedtak om å konkurranseutsette en eller flere tjenester, skal den enkelte
       arbeidstakerorganisasjon/forhandlingssammenslutning gis anledning til å uttale seg
       skriftlig for besluttende organ.

§ 1-5 Oppfølging og opplæring
Partene skal sammen og hver for seg sørge for en kontinuerlig oppfølging og opplæring av
ledere og tillitsvalgte, med sikte på en felles forståelse av Hovedavtalens intensjoner. Felles
skolering i Hovedavtalen og øvrig avtaleverk er et godt virkemiddel.

Det skal gjennomføres årlige opplærings-/erfaringsdiskusjoner om Hovedavtalen i den enkelte
virksomhet i felleskap og hvor den øverste arbeidsgiverrepresentant også deltar.

På møtet skal det blant annet drøftes erfaringer knyttet til samarbeidet mellom de tillitsvalgte
og virksomheten om den praktiske tilretteleggingen av dette arbeidet, jf. blant annet HA del B
§ 3-1. Det føres referat fra møtene.




                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                144


§ 2 Definisjoner
§ 2-1 Arbeidsgiver
Kommunestyret, fylkestinget, styret eller den som er delegert slik myndighet. Den som i
arbeidsgivers sted leder den enkelte enhet i samsvar med gitte fullmakter.

§ 2-2 Tillitsvalgt
Arbeidstaker tilsatt i kommunen/fylkeskommunen og som er valgt/utpekt av medlemmene i
sin arbeidstakerorganisasjon til å ivareta de oppgaver som framgår av denne avtalen.

§ 2-3 Hovedtillitsvalgt
Tillitsvalgt som er valgt/utpekt av sin arbeidstakerorganisasjon for å koordinere og bistå de
tillitsvalgte i deres arbeid overfor kommunen/fylkeskommunen, jf. § 3-3 e).

§ 2-4 Fellestillitsvalgt
Arbeidstaker tilsatt i kommunen/fylkeskommunen som er valgt/utpekt av en forhandlings-
sammenslutning, for å ivareta det ansvar og de oppgaver som tilligger hovedtillitsvalgte etter
denne avtale, jfr. § 3-3 d).

§ 2-5 Forhandlingssammenslutningsutvalg
Et utvalg valgt av og blant de tillitsvalgte i forhandlingssammenslutningen.

§ 2-6 Utvalg av tillitsvalgte
Et utvalg valgt av og blant tillitsvalgte i en arbeidstakerorganisasjon.

§ 3 Arbeidsgiver og tillitsvalgtes gjensidige rettigheter og plikter
Arbeidsgiver og de tillitsvalgte har en gjensidig plikt til å gjøre sitt beste for å skape og
opprettholde et godt samarbeid på arbeidsstedet slik at partene kan ta opp og søke løst
eventuelle problemer eller andre saker på en åpen og konstruktiv måte.

§ 3-1 Arbeidsgivers plikter i forhold til de tillitsvalgte

a)     Påse at rettigheter og plikter overholdes i henhold til gjeldende tariffavtale.
b)     Det skal regelmessig avholdes informasjonsmøter med hoved-/fellestillitsvalgte på
       sentralt nivå i kommunen/fylkeskommunen. Ved desentralisert fullmaktsnivå,
       avholdes egne informasjonsmøter med berørte tillitsvalgte og
       arbeidsgiverrepresentanter på dette nivå.
c)     Ved endringer og omstillinger
–      i kommunen/fylkeskommunen/bedriften
–      mellom kommuner/fylkeskommuner
–      ved oppfølging og implementering av nasjonale reformer som vil få betydning for
       arbeidstakerne, skal arbeidsgiver på et tidligst mulig tidspunkt informere, drøfte og ta
       de tillitsvalgte med på råd. Arbeidstakernes behov for trygghet skal ivaretas gjennom
       åpne planprosesser hvor mål og konsekvenser så langt som mulig gjøres kjent.
d)     Arbeidsgiver skal, så tidlig som mulig, informere, drøfte og ta de berørte tillitsvalgte
       med på råd om:
–      ledige og nyopprettede stillinger
–      prosedyrer ved utlysning og kunngjøring av stillinger, utvelgelse til, og intervju av
       aktuelle kandidater

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               145

e)     Arbeidsgiver skal som fast ordning sende søkerliste til tillitsvalgte.
f)     De tillitsvalgte skal meddeles hvilke arbeidsgiverrepresentanter på ulike nivåer de skal
       rette sine henvendelser til.
g)     Arbeidsgiver skal snarest mulig orientere de tillitsvalgte om nyansettelser og gi
       nyansatte beskjed om hvem som er tillitsvalgt.
h)     Arbeidsgiver skal i samarbeid med de tillitsvalgte/ansatte prioritere tiltak for et
       inkluderende arbeidsliv.
i)     I de tilfeller det føres drøftinger eller forhandlinger mellom partene, skal det skrives
       drøftingsreferat eller forhandlingsprotokoll. I forhandlingsprotokoll skal
       hjemmelsgrunnlaget fremgå.

§ 3-2 Tillitsvalgtes rettigheter og plikter

a)     Rett og plikt til å drøfte/forhandle om spørsmål vedr. lønns- og arbeidsvilkår der dette
       har hjemmel i lov, regler eller tariffavtale. Det føres
       drøftingsreferat/forhandlingsprotokoll fra slike møter.
b)     Påse at rettigheter og plikter overholdes i forhold til gjeldende tariffavtaler.
c)     De tillitsvalgte har rett til å forplikte arbeidstakerne i spørsmål som angår hele
       arbeidsstokken eller grupper av arbeidstakere i den utstrekning tariffavtale ikke er til
       hinder for det. Det er forutsetningen at de tillitsvalgte, hvis de anser det nødvendig,
       legger saken fram for medlemmene før de tar standpunkt til spørsmålet. Arbeidsgiver
       skal ha svar uten ugrunnet opphold.
d)     En tillitsvalgt skal verken tilskynde eller medvirke til ulovlige konflikter.
e)     Tillitsvalgt skal informere arbeidsgiver om forhold som vil ha betydning for
       kommunen/fylkeskommunen.
f)     Tillitsvalgt skal prioritere møter hvor arbeidsgiver innkaller, jfr. dog § 3.4, 4. ledd.
g)     Tillitsvalgt har rett til å uttale seg om tilsetting, overflytting, opprykk og forfremmelse
       til stilling som omfattes av tariffavtalen.

§ 3-3 Tillitsvalgtordningen, herunder struktur og frikjøp

a)     Tillitsvalgtordningen må utformes slik at det gir både tillitsvalgte, medlemmene de
       representerer og arbeidsgiver forutsigbarhet. Likeledes må det tas hensyn til antall
       medlemmer og tariffavtalens omfang. Tillitsvalgtstrukturen skal tilpasses
       kommunens/fylkeskommunens geografiske spredning samt styrings- og
       organisasjonsstruktur. Med utgangspunkt i bestemmelsene i § 3-3 og basert på lokale
       forhold, skal partene lokalt drøfte behovet for antall tillitsvalgte og frikjøpsressurser,
       herunder mulighet til ytterligere ressurser for organisasjoner med flere medlemmer
       enn angitt i § 3-3 c) (1) eller (2).
b)     Det er avgjørende for suksess og effektivitet at det etableres ordninger som gir de
       berørte aktører trygghet for nåværende og fremtidig situasjon, slik at innsats og evner
       stimuleres best mulig. På bakgrunn av en slik erkjennelse følger det at ordningene må
       være mest mulig inkluderende, slik at de ansatte gjennom sine tillitsvalgte blir gitt
       informasjon så tidlig som mulig og så omfattende som mulig. Det må også være
       trygghet for at informasjon gis begge veier. Videre må de ansattes interesser ivaretas
       gjennom deres tillitsvalgte med ordninger for samarbeid i prosesser.

Ordninger for medbestemmelse skal sikre at de tillitsvalgte får ta del i beslutninger som
berører de ansattes forhold og bidrar til å forplikte de ansatte og deres tillitsvalgte i
utviklingen av virksomheten.

                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                146



Ordningene forutsetter at tillitsvalgte med helt eller delvis frikjøp benytter denne tiden til
tillitsvalgtarbeid etter hovedavtalen og overfor medlemmer ansatt i
kommunen/fylkeskommunen.

c)     Dersom partene lokalt ikke kommer til enighet om frikjøpsordning for tillitsvalgte,
       baseres frikjøpsomfang på drøftingsgrunnlaget i § 3-3 a) og etter følgende
       minimumstildeling:
       1) Hver organisasjon får tildelt en heltids tillitsvalgtressurs når de representerer 375
           medlemmer,
       2) eller 275 medlemmer og disse arbeider innen de fleste arbeidsområder og er
           fordelt på minst 15 fag/yrkesgrupper.

       Organisasjoner med færre medlemmer enn angitt i punktene (1) og (2), kan få tildelt
       ressurser i forholdet mellom medlemstallet og hhv. 375 (1) eller 275 (2).
       Ut fra lokale forhold, jfr. § 3-3 a), drøfter de lokale parter tildeling av ytterligere
       ressurser for organisasjoner med flere medlemmer enn angitt i punkt (1) og (2).
       Organisasjoner med flere medlemmer enn angitt i (1) og (2) får tildelt 1 ekstra heltids
       tillitsvalgtressurs når de representerer ytterligere 475 medlemmer, deretter for
       ytterligere 575 medlemmer.

       3) Organisasjonene innen en forhandlingssammenslutning kan lokalt velge å ha
          fellestillitsvalgt. Velges denne ordning, tildeles en heltids tillitsvalgtressurs når de
          representerer 200 medlemmer.
          Forhandlingssammenslutninger med færre medlemmer enn 200, kan få tildelt
          ressurser i forholdet mellom medlemstallet og 200.

       Hver organisasjon/forhandlingssammenslutning disponerer selv sine tildelte
       tillitsvalgtressurser. Det skal i den forbindelse tas hensyn til medlemsstokkens
       sammensetning, tariffavtalenes omfang, kommunens/fylkeskommunens organisering
       og geografi.

d)     Den enkelte arbeidstakerorganisasjon har rett til å velge/utpeke en hovedtillitsvalgt i
       hver kommune/fylkeskommune, jfr. dog § 2-3.
e)     Ut over ordningen etter § 3-3 d) har de enkelte arbeidstakerorganisasjonene rett til
       tillitsvalgte i forhold til kommunen/fylkeskommunen styrings- og
       organisasjonsstruktur. De lokale parter skal drøfte behovet for antall tillitsvalgte med
       utgangspunkt i denne avtale.
f)     Forhandlingssammenslutning som ønsker det, kan ha felles tillitsvalgtordning.
g)     Valg av tillitsvalgte etter denne avtale må meddeles skriftlig til arbeidsgiver. En
       tillitsvalgtes rettigheter og plikter inntrer når melding er mottatt av arbeidsgiver.
h)     Arbeidstakerorganisasjoner med minst 30 medlemmer i vedkommende
       kommune/fylkeskommune har rett til å velge et utvalg av tillitsvalgte. Utvalg av
       tillitsvalgte bør som hovedregel bestå av tre medlemmer. Utvalget kan etter avtale med
       arbeidsgiver holde sine møter i arbeidstiden, uten trekk i lønn.
i)     Fellestillitsvalgt og tillitsvalgte fra arbeidstakerorganisasjonene som den
       fellestillitsvalgte representerer, utgjør forhandlingssammenslutningsutvalg, og kan
       etter avtale med arbeidsgiver holde sine møter i arbeidstiden, uten trekk i lønn.




                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                147

j)     I forbindelse med større omstillinger/prosjekter skal behovet for ytterligere frikjøp av
       tillitsvalgtressurser drøftes.
k)     Arbeidsgiver stiller til disposisjon kontor med tidsmessig kontorteknisk utstyr til
       hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt med hel permisjon. For
       hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt som ikke har hel permisjon, skal det så langt det er
       praktisk mulig gis nødvendig kontorplass.
l)     Tillitsvalgt, som er gitt hel eller delvis permisjon i henhold til § 3-3 c), lønnes i
       henhold til Hovedtariffavtalens lønnsbestemmelser forholdsmessig. Under permisjon
       for overtakelse av tillitsverv beholder vedkommende tilsatte sitt medlemskap i
       pensjonsordningen.
m)     Tillitsvalgt som etter endt oppdrag går tilbake til den etat/enhet vedkommende har
       permisjon fra, skal såfremt det er mulig, gå tilbake til den stilling vedkommende hadde
       før permisjonen. Ved eventuell skifte av stilling skal det under ingen omstendighet
       tilbys lavere stilling enn den permisjonen er gitt fra. Det skal tas hensyn til rimelig
       avansement som vedkommende ville ha kunnet påregne om permisjonen ikke hadde
       blitt gitt.

§ 3-4 Rett til fri fra ordinært arbeid
Tillitsvalgte har rett til tjenestefri for å utføre sine oppgaver. Under utøvelsen av sin
virksomhet som tillitsvalgt og under forhandlinger og drøftinger med arbeidsgiver, beholder
den tillitsvalgte sin lønn.

Med lønn menes i denne forbindelse ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter
oppsatt turnusplan.

Arbeidet som tillitsvalgt skal avvikles slik at det volder minst mulig ulempe for arbeidets
gang. Fravær skal så vidt mulig avtales på forhånd med nærmeste overordnede.
Forholdene skal legges slik til rette at tillitsvalgte som arbeider etter tjenesteplan, eller har
arbeid som faller utenfor ordinær dagarbeidstid, får samme arbeidsforhold og vilkår som de
med ordinær dagarbeidstid.

I større kommuner og fylkeskommuner med slik spredning av arbeidsplassene at dette
medfører en omfattende reisevirksomhet for den tillitsvalgte, kan det avtales at slike reiser
innenfor en fastsatt ramme skal dekkes etter satsene i reiseregulativet. Der arbeidsgiver
innkaller til møte, skal reisekostnader dekkes etter satsene i reiseregulativet.

§ 3-5 Permisjon
a)     Ved deltakelse i og nødvendig forberedelse til lokale forhandlinger innvilges
       permisjon med lønn.
b)     Ved deltakelse i sentrale forhandlinger innvilges permisjon med lønn.
c)     Det kan ikke uten tvingende grunn nektes permisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager
       pr. år for valgte, faste medlemmer som skal møte i en arbeidstakerorganisasjons
–      styrende (vedtektsfestede) sentrale organer
–      styrende (vedtektsfestede) distrikts /fylkesorganer
–      øverste (vedtektsfestede) organ på distrikts /fylkesplan
–      og dessuten til valgte medlemmer og delegater for å møte i den enkelte
       arbeidstakerorganisasjons/hovedorganisasjons høyeste organ (landsmøter/kongresser
       o.l.)

I tillegg til denne permisjonsrett kan det gis permisjon med lønn for deltakelse i

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                148

forhandlingssammenslutningens tilsvarende organer.

Yrkesorganisasjoner organisert som egne juridiske enheter eller landsforeninger/landsråd/
yrkesfaglige seksjoner med minst 500 medlemmer kan innvilges samme permisjonsordninger,
jf. 3. ledd.

d)      Arbeidsstaker har rett til permisjon uten lønn for å overta tillitsverv på heltid eller
        deltid i den arbeidstakerorganisasjon/forhandlingssammenslutning vedkommende er
        medlem av.

Søknad om permisjon etter § 3-5 skal dokumenteres med innkalling.

§ 3-6 Tillitsvalgtopplæring
Tillitsvalgte har rett til opplæring som har betydning for deres funksjon som tillitsvalgt.
Forholdene skal legges til rette slik at det tas hensyn til arbeidstakerorganisasjonens/
forhandlingssammenlutningens og den enkelte tillitsvalgtes behov for opplæring.
Ved slik opplæring gis det permisjon med hel eller delvis lønn. For hovedtillitsvalgt/
fellestillitsvalgt gis permisjon med full lønn. Med lønn menes i denne forbindelse ordinær
lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan.
Den tillitsvalgte har rett og plikt til å delta i den generelle opplæring som finner sted for
vedkommendes yrkesgruppe i kommunen.

§ 3-7 Tillitsvalgtes oppsigelsesvern
Oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgt kan ikke skje uten saklig grunn og følger for øvrig
bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Ved oppsigelse på grunn av arbeidsmangel må det i tillegg til ansiennitet og andre grunner
som det er rimelig å ta hensyn til, også legges vekt på den spesielle stilling en tillitsvalgt har i
kommunen/fylkeskommunen.

§ 4 Partssammensatte utvalg
Det skal i alle kommuner og fylkeskommuner opprettes et eller flere partssammensatte utvalg
for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som
arbeidsgiver og de ansatte med mindre partene avtaler at slike saker skal behandles på en
annen måte. Det vises til kommunelovens § 25.

Det partsammensatte utvalget foreslår og behandler overordnede retningslinjer for
kommunens personalpolitikk, herunder tiltak herunder tiltak for likestilling og inkluderende
arbeidsliv.

I halvårlige møter drøftes dessuten kvalitets-, fornyings- og utviklingstiltak, oppfølging og
implementering av nasjonalt vedtatte reformer, resultater fra KS sine kontakter med statlige
myndigheter samt oppfølging av saker fra sentralt kontaktmøte

De tilsatte skal være representert i dette/disse utvalg med minst to representanter utpekt av
arbeidstakerorganisasjonene/forhandlingssammenslutningene etter forholdstallsprinsippet.
Som delingstall benyttes kvotienten 1,4 og deretter oddetall 3, oddetall 5 osv. Nærmere
retningslinjer for utvalget(ene) fastsettes gjennom reglement lokalt.
Forhandlingssammenslutninger lokalt som ikke er representert i utvalget bør delta med en
observatør med møte- og talerett.

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                149


§ 5 Særskilt for kommunale/fylkeskommunale foretak etter
kommuneloven kap. 11
a)      Kommunestyret/fylkestinget kan gjennom fastsetting av foretakets vedtekter delegere
        forhandlingsansvaret til foretaket.
b)      Der forhandlingsansvaret er delegert til foretaket, jf litra a), skal forhandlingene føres
        mellom foretakets styre/ledelse og tillitsvalgt i foretaket, eventuelt med bistand fra
        hovedtillitsvalgt i kommunen/fylkeskommunen.
c)      Foretaket omfattes ikke av nye lokale særavtaler som inngås av
        kommunen/fylkeskommunen, med mindre de lokale parter i foretaket bestemmer noe
        annet.
d)      Der de ansatte er representert i foretakets styre, gjelder ikke HA del B § 4.
e)Ved beregning av tillitsvalgtressurs i kommunen/fylkeskommunen etter § 3-3 medregnes
ansatte i foretaket.

§ 6 Arbeidsmiljøutvalg
Det opprettes arbeidsmiljøutvalg i samsvar med arbeidsmiljølovens § 7-1, med
arbeidsoppgaver i henhold til arbeidsmiljølovens § 7-2.
Ved behov for nærmere retningslinjer for arbeidsmiljøutvalget utover det som følger av
lovens bestemmelser, fastsettes dette gjennom reglement lokalt.
Ansattes representanter i utvalget utpekes etter forholdstallsprinsippet. Som delingstall
benyttes kvotienten 1,4 og deretter oddetall 3, oddetall 5 osv.

§ 7 Kompetanseutvikling
Partene erkjenner den store betydning øket kompetanse har for den enkelte, kommunen/
fylkeskommunen og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdannelse, yrkesutdannelse,
voksenopplæring, etterutdannelse, kompetansegivende oppgaver og omskolering.

Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine
kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at kommunene/fylkeskommunene legger stor vekt
på planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere med eksterne eller interne tilbud.
Partene er enig om at det er viktig med kontinuerlig etterutdanning i forhold til tempoet i den
teknologiske utviklingen.

Den enkelte kommune/fylkeskommune har et ansvar for å kartlegge og analysere
kommunens/fylkeskommunens kompetansebehov.

På bakgrunn av kartleggingen utarbeides det en plan for gjennomføring av
kompetansehevende tiltak. Kommunen/fylkeskommunen og den enkelte arbeidstaker har hver
for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen.

Hvor partene er enige lokalt kan det i kommunen/fylkeskommunen defineres nærmere
omfang av opplæring, under henvisning til den enkelte kommune/fylkeskommunes forhold.


§ 8 Likestilling
Arbeidet med likestilling, likeverd og mangfold i arbeidsstyrke og ledergruppe er viktig for å
utnytte de menneskelige ressursene og fremme verdiskapning.
Det er en målsetting for partene at:
–       alle arbeidstakere, uansett kjønn, må gis like muligheter til arbeid og til personlig og

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                 150

        faglig utvikling.
–       kvinner og menn likestilles med hensyn til tilsetting, lønn, heltidsstilling, opplæring,
        avansement, innskrenkninger og oppsigelse.
–       det rekrutteres flere kvinner til ledende stillinger
–       det rekrutteres flere menn til kvinnedominerte yrker i kommunal sektor

Partene erkjenner behovet for rekruttering av arbeidskraft med flerkulturell bakgrunn. Partene
anbefaler derfor at arbeidsgiver som en integrert del av personalpolitikken legger vekt på
rekruttering av arbeidstakere med ulik bakgrunn.
Likestilling har med kultur og tradisjon å gjøre og kan ikke sees isolert fra øvrig virksomhet.
Arbeidet med likestilling og likeverd i den enkelte kommune/fylkeskommune må derfor være
forankret i kommunens/fylkeskommunens ledelse og i samspillet mellom partene og de
ansatte lokalt.

Ansvaret for likestillingsarbeidet lokalt tillegges de som har det overordnede ansvar for
arbeidsgiverpolitikken i den enkelte kommune/fylkeskommune. Ledere og tillitsvalgte har et
særlig ansvar for det løpende likestillingsarbeidet.


§ 9 Permittering
§ 9-1 Permittering
Permittering kan foretas i følgende tilfeller:
a)     Når konflikt som omfatter en del av kommunens/fylkeskommunens arbeidstakere
       medfører at andre arbeidstakere ikke kan sysselsettes på rasjonell måte
b)     Når det er inntruffet slike uforutsette hendelser som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-
       3 (10).

§ 9-2 Varsel om permittering

a)      Ved permittering skal det gis minst 14 dagers skriftlig varsel til de enkelte
        arbeidstakere som antas å bli permittert. Fristen regnes fra arbeidstidens slutt den dag
        varselet gis.
b)      Fristen ovenfor gjelder ikke der permitteringen skyldes tariffstridig arbeidskonflikt
        innen kommunen/fylkeskommunen. I slike tilfeller skal likevel gis det varsel som er
        mulig.
c)      Ved permitteringer etter 9-1 a) skal det så langt råd er, angis hvilke arbeidstakere som
        vil bli berørt av den eventuelle permittering. De som deretter skal permitteres, skal få
        bestemt underretning så lang tid forut som mulig.
d)      Før det gis varsel om permittering, skal spørsmålet drøftes mellom arbeidsgiver og de
        tillitsvalgte. Det skal settes opp undertegnet protokoll fra drøftingene.
e)      Varsel om permittering skal angi permitteringstidens sannsynlige lengde. Hvis det er
        mulig, skal det fastsettes et tidspunkt hvor behovet for fortsatt permittering skal tas
        opp til drøfting med de tillitsvalgte.

§ 9-3 Permittert arbeidstakers stillingsvern
Permittert arbeidstaker er fortsatt tilsatt, og har rett og plikt til å begynne i stillingen igjen så
lenge ikke arbeidsforholdet er formelt oppsagt.
For arbeidstakere i sesongarbeid eller tidsbestemt oppdrag, er gjeninntakelsen betinget av at
sesongarbeidet eller oppdraget ikke er utløpt.


                         Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                151


§ 10 Utlønningsform og fagforeningskontingent
§ 10-1 Utlønningsform
Utlønning skjer via bank eller post.
Oppgjørsterminene for variable tillegg følger den ordinære lønn, og bør utbetales samtidig
med den ordinære lønn i etterfølgende måned.

§ 10-2 Fagforeningskontingent
Dersom den enkelte arbeidstakerorganisasjon/tillitsvalgte ønsker det, skal trekk i lønn av
fagforeningskontingent foretas.

Del C - Andre selvstendige rettssubjekter med eget medlemskap i
KS og energiverk organisert som kommunale/fylkeskommunale
foretak etter kommuneloven kap. 11
§ 1 Samarbeid og medbestemmelse
§ 1-1 Målsetting
Partene er enige om nødvendigheten av et godt og tillitsfullt forhold mellom bedriften og
arbeidstakerne.

Gjennom medinnflytelse og samarbeid skal de ansatte med sin erfaring og innsikt være med å
skape de økonomiske forutsetninger for bedriftens fortsatte utvikling, og for trygge og gode
arbeidsforhold til beste for så vel bedriften som arbeidstakerne.

Forholdene må legges til rette slik at de enkelte medarbeidere, gjennom deres tillitsvalgte, kan
få reell innflytelse på bedriftens alminnelige arbeid med bl.a. å øke effektiviteten, nedsette
produksjonsomkostningene, bedre bedriftens konkurranseevne, utnytte ny teknologi og lette
nødvendig omstilling. Det er en felles plikt for bedriftens ledelse, de ansatte og deres
tillitsvalgte å ta initiativ til og aktivt støtte opp om og medvirke til samarbeid. De sentrale
parter vil på sin side, gjennom ulike tiltak, felles og hver for seg, yte støtte til dette arbeid.

Målsettingen i denne paragraf er bindende når det gjelder samarbeid på bedriften og skal også
være veiledende for partene på den enkelte bedrift ved organiseringen av samarbeidet.

§ 1-2 Former for medbestemmelse
Medbestemmelse utøves ved representasjon i lovbestemte utvalg/styrer og gjennom ordningen
med tillitsvalgte.

§ 1-3 Organisering og gjennomføring
Utviklingen av former for medbestemmelse og et bedre arbeidsmiljø i bedriften vil forutsette
en utstrakt desentralisering og delegering av beslutningsmyndighet innen
bedriftsorganisasjonen, slik at de som arbeider innenfor den enkelte avdeling eller
arbeidsgruppe gis større adgang til selv å treffe beslutninger i det daglige arbeid. I det
konkrete arbeid med dette er det viktig å tilpasse formene for samarbeid og deltakelse i
beslutningsprosessen til bedriftens art og størrelse mv. Det forutsettes at de som deltar i
beslutningsprosesser på de forskjellige nivåer i bedriften, har ansvar, ikke bare overfor eiere
eller arbeidskollegaer, men også overfor bedriften som helhet. Det er viktig å fremme
forståelse for og innsikt i bedriftens økonomi.

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                 152



De tillitsvalgte anerkjennes som representanter for vedkommende arbeidstakerorganisasjons
medlemmer. De tillitsvalgte har rett til å forplikte arbeidstakerne i spørsmål som angår hele
arbeidsstokken eller grupper av arbeidstakere i den utstrekning tariffavtale eller lov ikke er til
hinder for det. Arbeidstakere, tillitsvalgte og arbeidsgiver har rett og plikt til å gjøre sitt beste
for å skape et godt samarbeid i hele bedriften og på den enkelte arbeidsplass.

Målsettingen er at eventuelle problemer som måtte oppstå i forholdet mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker skal søkes løst gjennom ordningen med de tillitsvalgte. Partene er derfor enige
om betydningen av et godt fungerende tillitsvalgtapparat med klare linjer og fullmakter. De
tillitsvalgte skal ha forholdene lagt til rette slik at de kan ivareta sine oppgaver etter de
retningslinjer som er fastsatt i denne avtale. Medbestemmelsesretten skal utøves effektivt og
rasjonelt og være tilpasset bedriftens organisering.

§ 2 Definisjoner
§ 2-1 Bedrift
De bedrifter som følger del C i denne avtale.

§ 2-2 Arbeidsgiver

–       Styret/daglig leder eller den som er delegert slik myndighet
–       Den som i arbeidsgivers sted leder den enkelte enhet/avdeling i samsvar med gitte
        fullmakter

§ 2-3 Tillitsvalgt
Arbeidstaker tilsatt i bedriften og som er valgt/utpekt av medlemmene i sin
arbeidstakerorganisasjon til å ivareta de oppgaver som fremgår av gjeldende lovgivning og
denne avtale, eller av avtale om tillitsvalgtordning i bedriften.

§ 2-4 Hovedtillitsvalgt
Tillitsvalgt som er valgt/utpekt av sin arbeidstakerorganisasjon for å koordinere og bistå de
tillitsvalgte i deres arbeid overfor bedriften.

§ 2-5 Fellestillitsvalgt
Arbeidstaker tilsatt i bedriften som er valgt/utpekt av en forhandlingssammenslutning, for å
ivareta det ansvar/de oppgaver som tilligger hovedtillitsvalgte etter denne avtale. Retten til å
velge/utpeke fellestillitsvalgt gjelder ikke for energiverk.

§ 2-6 Konserntillitsvalgt
Tillitsvalgt fra en av konsernets bedrifter, som er valgt/utpekt av de ansatte i konsernets
bedrifter for å ivareta de ansattes interesser overfor konsernledelsen i saker som behandles på
konsernnivå og som kan ha betydning for de ansatte i konsernet som en helhet, jf § 4.

§ 2-7 Utvalg av tillitsvalgte
Et utvalg valgt av og blant de tillitsvalgte.




                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                153


§ 3 Tillitsvalgtes og bedriftens rettigheter og plikter
Arbeidsgiver og tillitsvalgte skal påse at rettigheter og plikter overholdes i henhold til
gjeldende tariffavtale.

§ 3-1 Tillitsvalgtordningen
Den enkelte arbeidstakerorganisasjon har rett til å velge en hovedtillitsvalgt i bedriften.
Hvis bedriftsstørrelse og oppdeling i større bedriftsenheter gjør det naturlig, kan det gjennom
lokal avtale fastlegges annen representasjon og rett til hel permisjon for
hovedtillitsvalgte/fellestillitsvalgte/konserntillitsvalgte som representerer et visst antall
ansatte. Ved vurdering av representasjon, skal det også tas hensyn til bedriftsorganisasjonens
oppbygning.
Der ordningen med fellestillitsvalgt kan benyttes, bør disse prioriteres med hensyn til hel
permisjon.
Arbeidstakere som har stilling som overordnet leder i bedriften eller som har stilling i
personalfunksjonen, kan av bedriften anmodes om ikke å la seg velge som tillitsvalgt.
Alle valg av tillitsvalgte/hovedtillitsvalgte/konserntillitsvalgte skal meddeles skriftlig til
bedriften. Slik meddelelse skal gis snarest og senest 8 dager etter valget.

§ 3-2 Arbeidsgivers plikter i forhold til tillitsvalgte

§ 3-2-1 Drøftinger om bedriftens ordinære drift og omlegging av driften
Bedriftens ledelse skal så tidlig som mulig drøfte med de tillitsvalgte:
–      Spørsmål som vedrører bedriftens økonomiske og produksjonsmessige stilling og
       utvikling.
–      Forhold som har umiddelbar sammenheng med arbeidsplassen og den daglige drift.
–      De alminnelige lønns- og arbeidsforhold ved bedriften.
–      Omlegginger av viktighet for arbeidstakerne og deres arbeidsforhold
–      Sysselsettingsspørsmål, herunder planer om utvidelser og innskrenkninger

§ 3-2-2 Drøftinger om selskapsrettslige forhold
Bedriftens ledelse skal så tidlig som mulig drøfte med de hovedtillitsvalgte:
–      Fusjon, fisjon, salg, hel eller delvis nedleggelse eller rettslig omorganisering av
       bedriften

Bedriftens ledelse skal sørge for møte mellom de hovedtillitsvalgte og ny arbeidsgiver
vedrørende overdragelsen og tariffavtalens stilling.
Vurderer bedriften å nedlegge virksomheten, skal mulig videre drift, herunder om de ansatte
vil overta bedriften, drøftes med de tillitsvalgte.

§ 3-2-3 Nærmere om drøftinger og informasjon

1.     Før bedriften treffer sine beslutninger i saker som angår arbeidstakernes sysselsetting
       og arbeidsforhold, skal de tillitsvalgte gis muligheter for å fremme sine synspunkter. I
       de tilfeller bedriftsledelsen ikke finner å kunne ta hensyn til de tillitsvalgtes anførsler,
       skal den grunngi sitt syn. Fra drøftingene skal det settes opp protokoll som
       undertegnes av begge parter.
2.     I saker som omhandler forhold omfattet av §§ 3-2-2 og 9 skal tillitsvalgte informeres
       om årsakene til bedriftens disposisjoner samt de juridiske, økonomiske og
       arbeidsmessige konsekvenser disse må antas å få for arbeidstakerne.


                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                154

§ 3-2-4 Innsyn i regnskaper og økonomiske forhold
Bedriftens regnskaper skal forelegges hovedtillitsvalgte på forespørsel. Årsoppgjøret skal
forelegges hovedtillitsvalgte straks det er fastsatt. Hovedtillitsvalgte skal videre gis innsyn i
forhold som vedrører bedriftens økonomiske situasjon i den grad hovedtillitsvalgte har bruk
for slik informasjon for å ivareta medlemmenes interesser.

§ 3-2-5 Informasjon om ansettelser
Bedriften skal snarest mulig orientere de tillitsvalgte om nyansettelser og gi nyansatte beskjed
om hvem som er tillitsvalgt.

§ 3-3 Tillitsvalgets rettigheter og plikter

a)     Tillitsvalgte har rett til å ta seg av og søke ordnet i minnelighet klagemål som den
       enkelte arbeidstaker mener å ha overfor bedriften, eller som bedriften mener å ha
       overfor den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver skal ha en ansvarlig representant til
       stede som de tillitsvalgte kan henvende seg til. Arbeidsgiveren skal gi de tillitsvalgte
       skriftlig melding om navnet på representanten og dennes stedfortreder. Kan
       representanten ikke ta stilling til henvendelsen umiddelbart, men vil foreta nærmere
       undersøkelser, skal det gis svar uten ugrunnet opphold.
b)     Bedriftens representanter og tillitsvalgte skal ha fullmakt til å føre reelle
       forhandlinger/drøftelser.
c)     De tillitsvalgte og bedriftens representanter har plikt til å gjøre sitt beste for å
       opprettholde et rolig og godt samarbeidsforhold.
d)     Tillitsvalgte skal verken tilskynde eller medvirke til ulovlige konflikter.
e)     Tillitsvalgte skal informere arbeidsgiver om forhold som vil ha betydning for
       bedriften.
f)     Tillitsvalgte har rett til å uttale seg om tilsetting, overflytting, opprykk og
       forfremmelse til stillinger innenfor sitt område.
g)     Partene er enige om at de tillitsvalgte skal få nødvendig tid til å utføre sine oppgaver i
       henhold til denne avtale. Arbeidet som tillitsvalgt skal avvikles slik at det volder minst
       mulig ulempe for arbeidets gang. Fravær skal så vidt mulig avtales på forhånd med
       nærmeste overordnede. Under utøvelsen av sin virksomhet som tillitsvalgt og under
       forhandlinger og drøftinger med arbeidsgiver, beholder den tillitsvalgte sin lønn. Det
       kan opptas lokale drøftinger om det for å lette tillitsvalgtes arbeid, skal stilles
       nødvendig utstyr til disposisjon. Drøftingene skal ta hensyn til bedriftens størrelse,
       struktur, driftsform, tekniske karakter og lignende. For hovedtillitsvalgt/
       fellestillitsvalgt/konserntillitsvalgt med hel permisjon stiller bedriften nødvendig
       kontor med tidsmessig kontorteknisk utstyr til rådighet.

§ 3-4 Rett til permisjon
Tillitsvalgte innvilges permisjon med lønn ved deltakelse i og nødvendig forberedelse til
lokale forhandlinger.

Tillitsvalgte innvilges permisjon med lønn ved deltakelse i sentrale forhandlinger.
Tillitsvalgte har rett til opplæring som har betydning for deres funksjon som tillitsvalgt.

Ved slik opplæring gis permisjon med hel eller delvis lønn. For hovedtillitsvalgt gis permisjon
med full lønn.

Valgte, faste medlemmer som skal møte i en arbeidstakerorganisasjon gis permisjon med lønn

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                155

inntil 12 arbeidsdager pr.år.
Permisjon gjelder møter i:
–       styrende (vedtektsfestede) sentrale organer
–       styrende (vedtektsfestede) distrikts-/fylkesorganer
–       øverste (vedtektsfestede) organ på distrikts-/fylkesplan
–       og dessuten til valgte medlemmer og delegater for å møte i den enkelte
        arbeidstakerorganisasjons/hovedorganisasjons høyeste organ (landsmøter/kongresser
        og lignende)

I tillegg til denne permisjonsrett kan det gis permisjon med lønn for deltakelse i en
forhandlingssammenslutnings tilsvarende organer.

Søknad om permisjon i hht denne bestemmelse skal dokumenteres med møteinnkalling.
Arbeidstaker har rett til permisjon uten lønn for å overta tillitsverv på heltid i den
arbeidstakerorganisasjon/forhandlingssammenslutning vedkommende er medlem av.

§ 3-5 Tillitsvalgtes oppsigelsesvern
Oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgt kan ikke skje uten saklig grunn og følger for øvrig
bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Ved oppsigelse på grunn av innskrenkninger må det i tillegg til ansiennitet og andre grunner
som det er rimelig å ta hensyn til, også legges vekt på den spesielle stilling en tillitsvalgt har i
bedriften.

§ 3-6 Utvalg av tillitsvalgte
Organisasjoner med minst 30 medlemmer i vedkommende virksomhet har rett til å velge et
utvalg av tillitsvalgte.
Utvalg av tillitsvalgte bør som hovedregel bestå av tre medlemmer. Utvalget skal koordinere
de tillitsvalgtes arbeid innen virksomheten.

§ 4 Konsernbestemmelser
§ 4-1 Definisjon - konsern

1)      Et morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.
2)      Et aksjeselskap er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer
        eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et
        aksjeselskap skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis selskapet:
1.      eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av
        stemmene i det andre selskapet, eller
2.       hat rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.
3)      Et selskap som står i forhold som nevnt i annet ledd til et morselskap anses som
        datterselskap.
4)      Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette
        styremedlemmer skal rettigheter som morselskapet og morselskapets datterselskaper
        innehar, regnes med. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i
        eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning.




                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               156

§ 4-2 Konserntillitsvalgt og konsernutvalg
I konsern med flere enn 200 ansatte skal det velges en konserntillitsvalgt og opprettes et
konsernutvalg. I konsern med færre enn 200 ansatte kan det velges konserntillitsvalgt og
opprettes konsernutvalg når partene lokalt er enige om det.

§ 4-3 Valg av konserntillitsvalgt
Konserntillitsvalgt velges blant de ansatte i konsernets virksomheter. Dersom partene lokalt
ikke har avtalt noe annet velges konserntillitsvalgte i hht. forholdstallsprinsippet.

§ 4-4 Konserntillitsvalgte - rettigheter og plikter
Konserntillitsvalgt skal ivareta de ansattes interesser overfor konsernledelsen i saker som
behandles på konsernnivå og som kan ha betydning for de ansatte i konsernet som helhet.
Konserntillitsvalgtes rettigheter og plikter på konsernnivå korresponderer med
hovedtillitsvalgtes rettigheter og plikter på bedriftsnivå. Den konserntillitsvalgte skal ikke
behandle spørsmål relatert til lønns- og personalsaker, idet slike spørsmål følger den enkelte
organisasjons partsrettigheter. Den konserntillitsvalgtes arbeide skal ikke gripe inn i eller
erstatte partenes rettigheter og plikter på bedriftsnivå.

§ 4-5 Drøftinger innen et konsern
Partene er enige om at det på konsernbasis kan foreligge behov for å drøfte saker som er nevnt
i denne avtale.

I konsern hvor samarbeidet fungerer tilfredsstillende, vil man fortsatt bygge på de etablerte
samarbeidsformer. I konsern hvor det kan være behov for å bedre
samarbeidsforholdene/informasjonsprosedyren, vil partene anbefale at det vurderes på hvilken
måte dette kan gjøres. Dette kan for eksempel gjøres ved at konsernledelsen og tillitsvalgte
avholder ett eller flere fellesmøter pr. år, hvor man drøfter saker av vesentlig betydning for
partene.

Planer om utvidelser, innskrenkninger eller omlegninger som kan få vesentlig betydning for
sysselsettingen i flere bedrifter innen samme konsern, skal drøftes så tidlig som mulig i
fellesmøter mellom konsernledelsen og tillitsvalgte.

§ 4-6 Konsernutvalg - sammensetning
Konsernutvalg er et partssammensatt utvalg etablert på konsernnivå. Utvalget skal bestå av
bedriftens hovedtillitsvalgte, konserntillitsvalgte og konsernledelse.

§ 4-7 Konsernutvalg - oppgaver
Konsernutvalget drøfter saker av felles interesse og utveksler gjensidig informasjon om planer
og beslutninger på konsernnivå som antas å få konsekvenser for konsernets ansatte.
Konsernutvalget gjennomfører disse drøftingene minst en gang i året. Lokalt kan det avtales
andre tilsvarende samarbeidsformer.

§ 5 Arbeidsmiljøutvalg
Det opprettes arbeidsmiljøutvalg i samsvar med arbeidsmiljølovens § 7-1, med
arbeidsoppgaver i henhold til § 7-2.

Ved behov for nærmere retningslinjer for arbeidsmiljøutvalget utover det som følger av
lovens bestemmelse, fastsettes dette gjennom reglement lokalt.


                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                157

Ansattes representanter i utvalget utpekes etter forholdstallsprinsippet. Som delingstall
benyttes kvotienten 1,4 og deretter oddetall 3,oddetall 5 osv.

§ 6 Kompetanseutvikling
Partene erkjenner den store betydning øket kompetanse har for den enkelte, bedriften og
samfunnet. Dette gjelder både allmennutdannelse, yrkesutdannelse, voksenopplæring,
etterutdannelse, kompetansegivende oppgaver og omskolering.

Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine
kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig
opplæring og utvikling av sine arbeidstakere med eksterne eller interne tilbud.
Den enkelte bedrift må ha et ansvar for å kartlegge og analysere bedriftens kompetansebehov
med bakgrunn i bedriftens forretningsidé og strategi.

På bakgrunn av kartleggingen gjennomføres det kompetansehevende tiltak. Bedriften og den
enkelte har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen.
Ut fra kartlagte behov vil bedriften dekke kostnader forbundet med iverksettelsen av slike
opplæringstiltak (lønn, permisjon etc.).

Hvor partene er enige lokalt kan det i bedriften defineres nærmere omfang av opplæring,
under henvisning til den enkelte bedrifts forhold. Rett til utdanningspermisjon reguleres av
arbeidsmiljølovens kap. § 12-11. Hvis det i forbindelse med utdannelse som er av verdi både
for vedkommende og bedriften er nødvendig med hel eller delvis permisjon, bør dette
innvilges, med mindre særlige grunner er til hinder for det.

Partene er enige om at intensjonene i denne erklæring blir kontinuerlig og raskt aktualisert
gjennom det tempo den tekniske utvikling har og vil få i årene fremover. Denne form for
etterutdannelse kan være en nødvendighet for bedrifter, og må sees på som en reell
investering.

I den utstrekning det etter bedriftens syn er nødvendig å heve kunnskapsnivå samt styrke
kompetanse for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner, skal kostnader i
forbindelse med dette dekkes av arbeidsgiver.


§ 7 Erklæring om anvendelse og utvikling av teknologi i den enkelte
bedrift
Det er i de ansattes, bedriftenes og samfunnets interesse at bedriftene forbedrer sin evne til å
innhente, ta i bruk og utvikle teknologi for å fremme bedriftens konkurranseevne.
Partene er enige om at utviklingen av bedriftens teknologiske miljø må skje gjennom et
samarbeid mellom de ansatte og bedriften. Sentrale emner i denne forbindelse er:
–       teknologisk utvikling
–       kompetanseutvikling
–       organisasjonsutvikling

For å identifisere problemer og finne frem til hensiktsmessige arbeidsformer og metoder for
utviklingsarbeidet, kan det være nyttig å gjennomføre møter mellom bedriftsledelsen og
tillitsvalgte i ulike avdelinger og funksjonsområder i bedriften. Når eventuelle
problemområder er kartlagt, kan det være hensiktsmessig å organisere det videre arbeid i
prosjekt- eller arbeidsgrupper for å få problemene analysert og få fremlagt forslag til

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                158

handlingsplaner eller konkrete tiltak som kan gjennomføres. Utviklingstiltakene vil variere fra
bedrift til bedrift tilpasset den enkelte bedrifts situasjon og behov.

Bedriftsledelsen og de ansatte i den enkelte bedrift må i fellesskap finne frem til de områder
som bør prioriteres. Partene i denne avtale vil kunne gi råd og veiledning i dette arbeid.
Med bakgrunn i de krav som vil bli stillet til de ansatte som følge av ny teknologi, anbefales
det at partene på det lokale plan finner frem til hensiktsmessige samarbeidsformer med
spesiell vekt på spørsmål knyttet til opplæring og utviklingsmuligheter for ansatte.

§ 8 Likestilling
Arbeidet med likestilling, likeverd og mangfold i arbeidsstyrke og ledergruppe er viktig for å
utnytte de menneskelige ressursene og fremme verdiskaping.
Det er en målsetting for partene at:
–       alle arbeidstakere, uansett kjønn, må gis like muligheter til arbeid og til personlig og
        faglig utvikling.
–       kvinner og menn likestilles med hensyn til tilsetting, lønn, heltidsstilling, opplæring,
        avansement, innskrenkninger og oppsigelse.
–       det rekrutteres flere kvinner til ledende stillinger

Partene erkjenner behovet for rekruttering av arbeidskraft med flerkulturell bakgrunn. Partene
anbefaler derfor at arbeidsgiver som en integrert del av personalpolitikken legger vekt på
rekruttering av arbeidstakere med ulik bakgrunn.

Likestilling har med kultur og tradisjon å gjøre og kan ikke sees isolert fra øvrig virksomhet.
Arbeidet med likestilling og likeverd i den enkelte virksomhet må derfor være forankret i
virksomhetens ledelse og i samspillet mellom partene og de ansatte lokalt.
Ansvaret for likestillingsarbeidet lokalt tillegges de som har det overordnede ansvar for
arbeidsgiverpolitikken i virksomheten. Ledere og tillitsvalgte har et særlig ansvar for det
løpende likestillingsarbeidet.


§ 9 Permittering
§ 9-1 Vilkårene for permittering
Permittering kan foretas i følgende tilfeller:
1.     Når konflikt som omfatter en del av virksomhetens arbeidstakere medfører at andre
       arbeidstakere ikke kan sysselsettes på rasjonell måte.
2.     Når det er inntruffet slike uforutsette hendelser som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-
       3, (10).
3.     I virksomheter organisert som selvstendige enheter og som driver fullt ut etter
       forretningsmessige prinsipper og hvor dagpengerettigheter tilstås, kan arbeidsgiver
       etter lokal enighet mellom partene permittere dersom arbeidstaker ikke kan
       sysselsettes på rasjonell måte.

I slike tilfeller er partene enige om at rullerende permittering kan benyttes.

§ 9-2 Varsel om permittering

a)     Ved permittering skal det gis minst 14 dagers skriftlig varsel til de enkelte
       arbeidstakere som antas å bli permittert. Fristen regnes fra arbeidstidens slutt den dag

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                 159

        varselet gis.
b)      Fristen ovenfor gjelder ikke der permitteringen skyldes tariffstridig arbeidskonflikt
        innen bedriften. I slike tilfeller skal likevel gis det varsel som er mulig.
c)      Ved permitteringer etter § 9-1 nr 1, skal det, så langt råd er, angis hvilke arbeidstakere
        som vil bli berørt av den eventuelle permittering. De som deretter skal permitteres skal
        få bestemt underretning så lang tid forut som mulig.
d)      Før det gis varsel om permittering skal spørsmålet drøftes mellom arbeidsgiver og de
        tillitsvalgte. Det skal settes opp undertegnet protokoll fra drøftingene.
e)      Varsel om permittering skal angi permitteringstidens sannsynlige lengde. Hvis det er
        mulig skal det fastsettes et tidspunkt hvor behovet for fortsatt permittering skal tas opp
        til drøfting med de tillitsvalgte.

§ 9-3 Permittert arbeidstakers stillingsvern
Permittert arbeidstaker er fortsatt ansatt, og har rett og plikt til å begynne i stillingen igjen så
lenge arbeidsforholdet ikke er formelt oppsagt.
For arbeidstakere i sesongarbeid eller tidsbestemt oppdrag, er gjeninntakelsen betinget av at
sesongarbeidet eller oppdraget ikke er utløpt.

§ 10 Utlønningsform og fagforeningskontingent
§ 10-1 Utlønningsform
Utlønning skjer via bank eller post.
Oppgjørsterminene for variable tillegg følger den ordinære lænn og bør utbetales samtidig
med den ordinære lønn i etterfølgende måned.

§ 10-2 Fagforeningskontingent
Dersom den enkelte arbeidstakerorganisasjon/tillitsvalgte ønsker det, skal trekk i lønn av
fagforeningskontingent foretas.




                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                160


Del 8 Vedlegg til håndboka

Vedlegg 1: Opplæringslova § 16-2
16-2. Overgangsreglar
     Personell i grunnskolen som er tilsett i uoppseieleg stilling når lova blir sett i verk, kan
ikkje seiast opp. For dette personellet gjeld framleis § 24 nr. 1 andre leddet og nr. 2 i lov 13.
juni 1969 nr. 24 om grunnskolen.

For ein periode på fem år frå lova blir sett i verk skal skolar som har skipa ei leiingsordning
etter § 17 nr. 4 tredje leddet i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen vere unntatt frå kravet
om rektor etter § 9-1 andre leddet.

Retten og plikta til tiårig grunnskole etter § 2-1 gjeld barn som er fødde i 1991 og seinare.
Andre barn og unge har rett og plikt til niårig grunnskole, men rykkjer opp eitt klassetrinn,
slik at dei avsluttar grunnskolen i 10. klasse.




                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                            161


Vedlegg 2: UTGÅR

Del 7B Protokoll mellom Utdanningsforbundet og KS - "HA - Tilpasninger for
undervisningspersonalet vedrørende diverse forhold"




                    Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                162


Vedlegg 3: SGS 1001 - Reiseregulativet
Utdanningsforbundets kommentarer, jf. fylkesinfo 50/2008:

SGS 1001 Reiseregulativet
Særavtalen er gjeldende fra 1.1.2009 til 31.12.2010.
Forhandlingsresultat: Iht. til nedenstående bestemmelse, er nå hovedregelen at arbeidsgiver
stiller bil disposisjon der det er nødvendig å benytte bil for å få utført
kommunens/fylkeskommunens/virksomhetens tjenester.
Kompensasjonen for jevnlig bruk av egen bil i tjenesten er økt fra inntil kr 8500,- til inntil kr
9500,- pr. år.
§4     KOMPENSASJON FOR BRUK AV EGEN BIL I TJENESTEN

Der det er nødvendig å benytte bil for å få utført kommunens/fylkeskommunens/
virksomhetens tjenester, stiller som hovedregel arbeidsgiver bil til disposisjon.

I motsatt fall bør arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker inngå avtale om kompensasjon for
jevnlig bruk av egen bil i tjenesten. Slik kompensasjon godtgjøres med inntil kr 9 500 pr. år.

Størrelsen på beløpet vurderes ut fra lokale forhold.

Arbeidstakeren forplikter seg, om nødvendig, til å tegne forsikring slik at leiebil kan
disponeres når egen bil ikke er disponibel. Arbeidsgiver dekker eventuelt dokumentert
tilleggspremie.




                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                       163


PROTOKOLL
                                      Saks.nr. 08/02212-2 Dato: 28.10., 04.11. og
                                      04.12.2008
                                      Arkivkode: 517 Sted: Kommunenes Hus Oslo
                                      Parter: KS og UNIO

                                      Sak: Revisjon av SGS 1001 - Reiseregulativet

Til stede:
KS:                           Ulf Andresen
                              Unni Green
                              Rune Horstad

UNIO:                         Johs. Bruvik
                              Kirsti Glad
********




Partene er enige om å gjøre gjeldende vedlagte tekst som
sentral generell særavtale om reiseregulativ (SGS 1001) for
perioden 01.01.2009 - 31.12.2010.

Partene er enige om å se på praktiseringen av reiseregulativet i
avtaleperioden.




               Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                164


KS: UNIO:
SENTRAL GENERELL SÆRAVTALE VEDRØRENDE: SGS 1001 – REISEREGIJLATIVET
(1.1.2009 -31.12.2010)

Inngått mellom KS og:
LO - kommune:
Fagforbundet
El & fl Forbundet
Fellesforbundet
Fellesorganisasjonen
Musikernes fellesorganisasjon
Skolenes Landsforbund

Unio:
Den norske kirkes presteforening
Det Norske Diakonforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Forskerforbund
Norske Fysioterapeutforbund
Norsk Sykepleierforbund
Universitet- og Høyskoleutdannedes Forbund
Utdanningsforbundet

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - kommune - YS-K:
Bibliotekarforbu ndet
Det Norske Maskinistforbund
Delta
Lærernes Yrkesforbund
Norsk Radiografforbund
Norsk Skolelederforbund
Parat
Sosialtjenestemennenes Landsforbund
STAFO
Yrkestrafikkforbu ndet

Akademikerne - kommune:
Arkitektenes fagforening
Den norske jordmorforening
Den norske Jegeforening
Den norske tannlegeforening
Den norske Veterinærforening
Krigsskoleutdannede offiserers Landsforening
Naturviterne
Norges Ingeniørgorganisasjon (NITO)
Norges Juristforbund
Norsk Lektorlag
Norsk Psykologforening
Samfunnsviterne
Samfu nnsøkonomenes Fagforening
Siviløkonomene
Tekna

Følgende øvrige arbeidstakerorga nisasjoner:
Norges Farmaceutiske Forening
Samnemnda for NF og NKF




                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                              165


§ I FORHOLDET TIL HOVEDTARIFFAVTALEN (HTA)

Denne særavtale er inngått med hjemmel i HTA kap. 0.
Hovedtariffavtalens bestemmelser gjelder med mindre noe annet er regulert i
denne avtale.


§ 2 AVTALENS OMFANG, IKRAFTTREDEN OG VARIGHET

Særavtalen gjelder for arbeidstakere tilsatt i kommuner/fylkeskommunen
virksomheter som er medlemmer i arbeidsgivervirksomheten i KS.
Avtalen gjelder for perioden 01.01.2009 -31.12.2010.
Særavtalen må sies opp skriftlig med en - i - måneds varsel før utløp.
Dersom denne særavtalen ikke er sagt opp av en av partene innen fristens
utløp, fornyes avtalen for ett år med samme gjensidige oppsigelsesfnist.


§ 3 UTGIFTSDEKNING PÅ TJENESTEREISER

Tjenestereiser innenlands
De til enhver tid gjeldende bestemmelser for statens tjenestemenn i "Regulativ
for reiser innenlands for statens regning med hensyn til skyssutlegg, nattillegg,
kostgodtgjøring og administrativ forpleining, gjøres gjeldende for arbeidstakere
i kommunesektoren for tjenestereiser innenlands.

Tjenestereiser i utlandet
De til enhver tid gjeldende bestemmelser for statens tjenestemenn i "Regulativ
for reiser i utlandet for statens regning", med hensyn til skyssutlegg, nattillegg,
kostgodtgjøring og administrativ forpleining, gjøres gjeldende for arbeidstakere i
kommunesektoren for tjenestereiser utenlands.


§ 4 KOMPENSASJON FOR BRUK AV EGEN BIL I TJENESTEN

Der det er nødvendig å benytte bil for å få utført
kommunens/fylkeskommunens/virksomhetens tjenester, stiller som hoved regel
arbeidsgiver bil til disposisjon.

I motsatt fall bør arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker inngå avtale om
kompensasjon for jevnlig bruk av egen bil i tjenesten. Slik kompensasjon
godtgjøres med inntil kr 9 500 pr. år. Størrelsen på beløpet vurderes ut fra lokale
forhold.

Arbeidstakeren forplikter seg, om nødvendig, til å tegne forsikring slik at leiebil
kan disponeres når egen bil ikke er disponibel. Arbeidsgiver dekker eventuelt
dokumentert tilleggspremie.




                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               166


Vedlegg 4: SGS 1002 – Arbeidstøy og musikkinstrumenter
Sentral generell særavtale vedrørende
Utdanningsforbundets kommentarer, jf. fylkesinfo 50/2008:

SGS 1002 Arbeidstøy og musikkinstrumenter
Særavtalen er gjeldende fra 1.1.2009 til 31.12.2010.
Forhandlingsresultat: Prolongering


Arbeidstøy og musikkinstrumenter (SGS 1002)
SGS nr. 1002 Sentral generell særavtale vedrørende
Arbeidstøy og musikkinstrumenter
01.05.2006-31.12.2008
mellom
KS
og

LO-Kommune
EL & IT-forbundet
Fagforbundet
Fellesforbundet
Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere
Musikernes fellesorganisasjon
Skolenes Landsforbund

YS-K - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Kommune
Bibliotekarforbundet
Det Norske Maskinistforbund
KFO
Lærernes Yrkesforbund
Norsk Radiografforbund
Norsk Skolelederforbund
Parat
Sosialtjenestemennenes Landsforbund
Yrkestrafikkforbundet

UNIO
Det Norske Diakonforbund
Den norske kirkes Presteforening
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Forskerforbund
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Universitet- og Høyskoleutdannedes Forbund
Utdanningsforbundet

Akademikerne - Kommune
Arkitektenes Fagforbund
Den norske lægeforening
Den norske tannlegeforening
Den Norske Veterinærforening


                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   167

Krigsskoleutdannede offiserers Landsforening
Naturviterforbundet
Norges Juristforbund
Norsk Lektorlag
Norske Siviløkonomers Forening
Norsk Psykologforening
Samfunnsviternes Fagforening
Samfunnsøkonomenes Fagforening
Tekna

Frittstående forbund
NITO - Norges Ingeniørorganisasjon (samarbeidsavtale med Akademikerne-K)
Den Norske Jordmorforening (samarbeidsavtale med Akademikerne-K)
Norges Farmaceutiske Forening
Samnemnda for NF og NKrF

Arbeidstøy og musikkinstrumenter (SGS 1002)
Denne særavtale er inngått med hjemmel i Hovedtariffavtalen kap. 0.

Særavtalen gjelder for arbeidstakere omfattet av Hovedtariffavtalen § 1.

Avtalen gjelder for perioden 01.05.2006–31.12.2008.

Særavtalen må sies opp minst en måned før gyldighetstiden utløper.

Dersom særavtalen ikke er sagt opp skriftlig av en av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for
ett år.

Arbeidstøy
Arbeidstaker får som hovedregel utlevert arbeidstøy etter behov. Behovet avgjøres av partene lokalt
gjennom særavtale. Ved uenighet om behovet gjelder Hovedavtalen del A § 4-5, jf. § 6-2.

I de tilfeller det er behov for arbeidstøy, jf. ovenfor, men partene er enige om at det er mest
hensiktsmessig at arbeidstaker selv skaffer arbeidstøy, skal det gis refusjon for de faktiske utgiftene.

Musikkinstrumenter
Dersom private musikkinstrumenter eller privat utstyr må benyttes i undervisningen ved
studieretningen Musikk/Dans/Drama og i undervisningen ved kommunale musikk- og kulturskoler, skal
det inngås avtale mellom de lokale parter om dette.




                         Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                168


Vedlegg 5 - SGS 1010 – Følge av pasient/klient/elev
Utdanningsforbundets kommentarer til protokollen, jf. også fylkesinfo 50/2008:

SGS 1010 Følge av pasient/klient/elev – ("Leirskoleavtalen")
Særavtalen gjelder fra 1.1.2009 til 31.12.2010.

Forhandlingsresultat:
Avtalens del I er prolongert i sin helhet bortsett fra at godtgjøringssatsen i pkt 4.2.d) er økt fra
kr 230,- til kr 255,-.

I avtalens del II pkt. 5.2 er daggodtgjøringssatsene økt fra kr 950,- og kr 1150,- til kr 1010,-
og kr 1220,- for henholdsvis ordinære hverdager og lørdager/søndager/hellig-dager/offentlige
fridager.

Partene er blitt enige om en ny del II pkt B - Bestemmelser for undervisningspersonale ved
reiser utenlands med elever. Denne er avgrenset til å gjelde ved reiser/opphold i utlandet i
kommunenes/fylkeskommunenes regi med en varighet på minimum 3 døgn og med minimum
2 forskjellige overnattingssteder. Typisk vil dette punktet gjelde bussvarianten av reiser
arrangert av stiftelsen Hvite busser og lignende turer. Dersom utenlandsturen ikke fyller
vilkårene for godtgjøring etter del II pkt B mht. varighet og/eller overnattingssteder, skal
godtgjøringen beregnes etter avtalens del I.

Medfølgende lærer godskrives 12 timer av arbeidsplanfestet tid for hvert hele døgn
reisen/oppholdet varer, regnet fra reisens start. For deler av døgn utover dette, tillegges et
forholdsmessig timetall.

Godskriving av undervisningstid innenfor arbeidsplanfestet tid fastsettes lokalt, dog slik at
dette minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt.
Daggodtgjøringssatsene er kr 1350,- og kr 1600,- for henholdsvis ordinære hverdager og
lørdager/søndager/helligdager/offentlige fridager.

Medfølgende undervisningspersonale omfattes av kostgodtgjørelse etter kommunalt
reiseregulativ for reisen og for eventuell diett som ikke blir dekket under oppholdet.

Når det gjelder avtalenes del II, herunder nytt pkt B, er det ikke anledning til å foreta lokale
endringer slik som det er i avtalens del I pkt 4.

Avtalen i sin helhet er vedlagt, og endringer/nye punkter er merket blått.

Partene er videre enige om å utarbeide felles merknader til enkelte punkter i avtalen.




                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                        169




Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                 170


Følge av pasient/klient/elev (SGS 1010)
Sentral generell særavtale vedrørende
1010 Følge av pasient/klient/elev

for perioden 1.1.2009 - 31.12.2010
mellom
KS
og

LO - kommune:
Fagforbundet
El & IT Forbundet
Fellesforbundet
Fellesorganisasjonen
Musikernes fellesorganisasjon
Skolenes Landsforbund

Unio:
Den norske kirkes Presteforening
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Forskerforbund
Norske Fysioterapeutforbund
Norsk Sykepleierforbund
Utdanningsforbundet
Det Norske Diakonforbund
Universitet- og Høyskoleutdannedes Forbund

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - kommune - YS-K:
Bibliotekarforbundet
Det norske maskinistforbund
Delta
Lærernes Yrkesforbund

Norsk Radiografforbund Norsk Skolelederforbund
Parat
Yrkestrafikkforbundet
Sosialtjenestemennenes Landsforbund

Akademikerne - kommune:
Arkitektenes fagforbund
Den norske Lægeforening
Den norske tannlegeforening
Den norske Veterinærforening
Krigsskoleutdannede offiserers Landsforening
Naturviterforbundet
Norges Juristforbund
Norsk Lektorlag
Norsk Psykologforening
Siviløkonomene
Samfunnsviternes Fagforening
Samfunnsøkonomenes Fagforening
Tekna

Følgende øvrige arbeidstakerorganisasjoner:
Den Norske Jordmorforening (samarbeidsavtale med Akademikerne - K)

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    171

Norges Farmaceutiske Forening
Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)(samarbeidsavtale med Akademikerne - K)
Samnemnda for NF og NKF

1 - Forholdet til Hovedtariffavtalen (HTA)
Denne særavtale er inngått med hjemmel i HTA kap. 0.

HTAs bestemmelser gjelder med mindre noe annet er regulert i denne avtalen.

2 - Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet
Særavtalen gjelder for arbeidstakere tilsatt i kommuner/fylkeskommuner/virksomheter som er
medlemmer i KS arbeidsgivervirksomhet.

Avtalens del II erstatter del I for undervisningspersonale ved reise med elever til/fra og opphold på
bemannede leirskoler, samt ved utenlandsturer som er omfattet av pkt. 6.

Avtalen forutsetter at det på forhånd utarbeides en samlet arbeidsplan for personalet for reisen til og
fra, samt for oppholdet på institusjon, leirskole, ved ferieopphold, ekskursjoner eller lignende.

Avtalen gjelder for perioden 1.1.2009 - 31.12.2010.

Særavtalen må sies opp skriftlig minst en - 1 - måned før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp
av en av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige
oppsigelsesfrist.




Del I

3 - Følge av pasient/klient/reise med elever
Punkt 3 gjelder ansatte som har omsorgs-/tilsynsoppgaver i forbindelse med følge av
pasient(er)/klient(er)/elev(er) på reise til eller fra institusjon/ferieopphold/leirskole og ved
ekskursjoner eller lignende.

3.1 Beregning av reisetid og arbeidstid
a) Reisetid
Som reisetid regnes den tid som medgår fra reisens begynnelse fra arbeidssted/bosted til ankomst på
institusjon/feriested/leirskole/ekskursjonssted el. Tilbakereisen regnes på tilsvarende måte.

b) Beregning av arbeidstid når arbeidstaker er pålagt tilsyn med
pasient(er)/klient(er)/elev(er)
Reisetid regnes som arbeidstid i de tidsrom arbeidstakeren har tilsyn med
pasient(er)/klient(er)/elev(er), medregnet nødvendig ventetid.

Som et minimum medregnes arbeidstiden etter oppsatt arbeidsplan.

Opphold under reisen med anledning til fritid/hvile, jfr. arbeidsplanen, medregnes med 1/3 tid.




                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   172

c) Beregning av arbeidstid når arbeidstakeren ikke er pålagt tilsyn med
pasient(er)/klient(er)/elev(er)
Reisetid innenfor oppsatt arbeidsplan medregnes som arbeidstid.

Reisetid utenfor oppsatt arbeidsplan medregnes lik 1/4 tid.

Overtids- og/eller fritidskompensasjon gis ikke på reisedager som er arbeidsdager.

Reisetid på fridager uten arbeidsplikt/planlagt arbeidstid medregnes lik 1/2 tid.

Det kan avtales med den enkelte at reisetid på fridager kan tas ut som fritid.

3.2 Hviletid
Dersom den totale reisetid har vart i over 8 timer og reisen avsluttes med at arbeidstakeren reiser
sammen med og har ansvar for pasient/klient/elev(er), jfr. 3.1.b), tilkommer arbeidstakeren en
hviletid på minst 11 timer før vedkommende tiltrer sin ordinære tjeneste.

3.3 Særskilt arbeidstid
Reguleres av HTA kapittel 1 § 5.

3.4 Overtid
Overtid etter pkt. 3.1 b) og 3.1 c) framkommer ved at det i den beregnede arbeidstid gjøres fradrag
for arbeidstid i henhold til arbeidsplan.

Overtiden godtgjøres med timelønn pluss 50 % tillegg.

3.5 Godtgjøringer og utgiftsdekning
Godtgjøringer og utgiftsdekning gis iht. kommunalt reiseregulativ.

Alle godtgjøringer betales av kommunen. Eventuelle trygderefusjoner eller liknende forhold
vedrørende reisen, gjøres opp direkte med kommunen.

4 - Ferieopphold og opphold på institusjon/leirskole
4.0 Innledning
Punkt 4 regulerer hvilke forhold som skal ivaretas ved planlegging samt under ferieopphold /opphold
på institusjon, leirskole, ekskursjonssted eller lignende. Avtalen forutsetter en plan for
personaldisponering i forhold til antall pasient(er) / klient(er) / elev(er) og deres tjenestebehov og at
det på forhånd settes opp arbeidsplaner som viser fordeling/medregning av arbeidstid.

4.1 Lokal tilpasning
For å dekke behovet for særlige tilpasninger i forhold til ulike typer opphold og tjenestebehov, kan det
lages lokale tilpasningsavtaler. De lokale avtalene skal være i tråd med bestemmelsene i HTA og AML.

For undervisningspersonalet kan det inngås lokale tilpasningsavtaler med hjemmel i denne avtale.

Dersom særlige behov gjør det nødvendig å fravike Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid
pr. uke og/eller hviletidsbestemmelsene, vises det til aml kap. 10.

4.2 Arbeidstid
For undervisningspersonalet erstatter egne regler om arbeidstid og kompensasjon, jf SFS2213,
punktene 4.2 a og b nedenfor.




                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   173

a. Arbeidstid ved ferieopphold / opphold på leirskole er i prinsippet arbeidstid etter Arbeidsmiljøloven
og Hovedtariffavtalen.

b. De lokale avtalene skal inneholde bestemmelser om hvordan arbeidstiden utover ordinær
arbeidsplan skal kompenseres i henhold til AML's bestemmelser om gjennomsnittsberegning. De lokale
parter finner de løsninger som er mest hensiktsmessig for det enkelte oppholdet.

c. Der arbeidstaker i hovedsak får hvile/sove, medregnes tidsrommet 23.00 til 07.00 lik 1/3 tid.

d. For den tiden oppholdet varer, gis arbeidstakeren et tillegg på minimum kr. 255 pr. døgn. Påbegynt
døgn over 6 timer, regnet fra reisens begynnelse, godtgjøres som fullt døgn.

For mindre enn 6 timer gis ingen kompensasjon.

4.3 Overtid
Overtid etter pkt. 4.2 framkommer ved at det i den beregnede arbeidstid gjøres fradrag for arbeidstid
i henhold til arbeidsplan.

Overtiden godtgjøres med timelønn pluss 50 % tillegg.




Del II

A

5 - Bestemmelser for undervisningspersonale ved reise til/fra og
opphold ved bemannet leirskole
5.0 Omfang
Bestemmelsene regulerer arbeidstid og godtgjøring for reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole
for grunnskolen etter opplæringsloven og gjelder undervisningspersonale som har ansvar for og deltar
sammen med elevene, både under reisen og oppholdet.

Det kan ikke kreves godtgjøring etter andre tariffbestemmelser for denne type reise og opphold.

5.1 Arbeidstid
Medfølgende lærer godskrives 9 timer av arbeidsplanfestet tid for hvert hele døgn reisen/oppholdet
varer, regnet fra reisens start. For deler av døgn utover dette, tillegges et forholdsmessig timetall.

Godskriving av undervisningstid innenfor arbeidsplanfestet tid fastsettes lokalt, dog slik at dette
minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt.

5.2 Godtgjøring
I tillegg til godskriving av arbeidstid tilstås medfølgende undervisningspersonale en daggodtgjøring for
eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet.

Daggodtgjøring pr. døgn/del av døgn over 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til
hjemreisens slutt:

Ordinære hverdager (mandag – fredag):                         kr. 1010
Lørdager, søndager, helligdager og offentlige fridager:       kr. 1220



                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                   174

5.3 Kostgodtgjørelse
Medfølgende undervisningspersonale omfattes av kostgodtgjørelse etter kommunalt reiseregulativ for
reisen til og fra leirskolen og for eventuell diett som ikke blir dekket på leirskolen.

5.4 Avspasering
I stedet for godtgjøring i henhold til pkt. 5.2 kan det på den enkelte skole fastsettes tid til
avspasering. Slik fastsetting forutsetter enighet mellom skolens rektor og den enkelte lærer som har
krav på godtgjøring i henhold til punkt 5.2, om den tid som skal avspaseres.



B
6 - Bestemmelser for undervisningspersonale ved reiser utenlands
med elever
6.0 Omfang
Ved reiser/opphold i utlandet i kommunenes/fylkeskommunenes regi med en varighet på minimum 3
døgn og med minimum 2 overnattingssteder, gjelder bestemmelsene i del II A tilsvarende med unntak
for pkt. 5.1 og 5.2 som erstattes av pkt. 6.1 og 6.2..

6.1 Arbeidstid
Medfølgende lærer godskrives 12 timer av arbeidsplanfestet tid for hvert hele døgn reisen/oppholdet
varer, regnet fra reisens start. For deler av døgn utover dette, tillegges et forholdsmessig timetall.

Godskriving av undervisningstid innenfor arbeidsplanfestet tid fastsettes lokalt, dog slik at dette
minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt.

6.2 Godtgjøring
I tillegg til godskriving av arbeidstid tilstås medfølgende undervisningspersonale en daggodtgjøring for
eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet.

Daggodtgjøring pr. døgn/del av døgn over 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til
hjemreisens slutt:

Ordinære hverdager (mandag – fredag):                         kr. 1350
Lørdager, søndager, helligdager og offentlige fridager:       kr. 1600



                                 ************




                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                175


Vedlegg 6: Særavtale for barnehager – skolefritidsordninger –
skoler – familiebarnehager

Veiledning til SFS 2201:
Særavtale for barnehager, skolefritidsordninger, skoler og
familiebarnehager
Oppbygging av veiledningen
Veiledningen tar utgangspunkt i de enkelte punktene i avtaleteksten. Avtaleteksten er skrevet i
fet kursiv. Etter hvert punkt i avtalen er Utdanningsforbundets kommentarer/
veiledningstekst skrevet med normal skrift. Sitater fra andre deler av avtaleverket / andre
dokumenter er skrevet i kursiv.

Skolefritidsordningen er forkortet til SFO flere steder i teksten.

1.Innledning
Forholdet til Hovedtariffavtalen
Denne særavtalen er inngått med hjemmel i Hovedtariffavtalens kapittel 0 mellom
Kommunenes Sentralforbund og Utdanningsforbundet m.fl.

2.Generelt
Som hovedregel gjelder HTA og aktuelle sentrale særavtaler – med unntak og tillegg
som framgår av denne avtalen.

Kommentar
Hovedtariffavtalens kapittel 0 er det samme som Hovedavtalens del A, se side 1 i Hovedtariff-
avtalen (HTA).

Innholdet i ovenstående punkter 1 og 2 betyr at denne særavtalen (SFS 2201) sammen med
eventuelle andre særavtaler er knyttet opp til og dermed en del av Hovedtariffavtalen mellom
Kommunenes Sentralforbund (KS) og Utdanningsforbundet. Den er med andre ord en
tariffavtale.

3.Særbestemmelser – barnehager skolefritidsordninger og skole

3.1    Generelt
Tilsatte med stillingskombinasjoner innenfor områdene barnehage, SFO og øvrig
elevrettet arbeid skal ha sine stillinger betraktet som ett arbeidsforhold, jf. HTA kap. 1
§ 2.3.

Kommentar
Dersom ansatte i et oppvekstsenter jobber både i barnehagen og i SFO, er dette å regne som et
ansettelsesforhold. For stillingskombinasjoner hvor undervisningsstilling er en del av
kombinasjonen, gjelder ikke bestemmelsen om at de skal betraktes som ett arbeidsforhold. I
slike tilfeller har man to tilsettingsforhold fordi man da er tilsatt på to avtaleverk – det
kommunale og det statlige. Det er imidlertid viktig å se disse stillingene i sammenheng slik at
man samlet kan få innberettet pensjonsgrunnlaget til en pensjonskasse. Tillitsvalgte kan påse
at arbeidsgiver sørger for at medlemmer som har stillinger på to avtaleverk får ordnet det slik

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                176

at pensjonsgrunnlaget blir samlet i én pensjonskasse. Dette kan enten avtales en generell
ordning for slike tilfeller, eller at det tas opp med arbeidsgiver i det enkelte tilfelle.

Henvisningen til Hovedtariffavtalens kap. 1 § 2.3 gjelder punktet om Deltid/midlertidig
tilsatt, hvor det står at ”Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling, med mindre omfanget
av arbeidet eller en vurdering av arbeidssituasjonen tilsier noe annet.” Dette gjelder alle
stillinger i barnehage/SFO, men for Utdanningsforbundet er det viktig å være spesielt
oppmerksom på stillingen som styrer i barnehage/ leder i SFO, jf.. punktene 3.1.1 første
avsnitt og 3.1.2 førsteavsnitt.

I kap.1 § 2.3 står det også at " Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysning tilbys
utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for
stillingen.” Og ”Arbeidsgiver skal generelt informere og drøfte bruk av deltidsstillinger med
de tillitsvalgte.” Dette er det viktig å huske på og bruke. Tillitsvalgte lokalt må være aktive og
påse at kommunen følger tariffavtalen.

3.1.1 Styrer i barnehage
1. avsnitt:
En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling, jf. HTA § 2, punkt 2.3.
Kommentar
Styreren i en barnehage skal, uavhengig av størrelse/antall avdelinger, ha hel (100 %) stilling.
Styreren skal lønnes som styrer i hele stillingen, selv om en del av stillingen brukes på
avdeling i direkte arbeid med barn. En styreransatt kan altså ikke ha "halv stilling" som styrer
og "halv stilling" som pedagogisk leder, men hel stilling som styrer med oppgave som
pedagogisk leder i deler av stillingen.

Denne bestemmelsen kan få andre konsekvenser når det gjelder korttidsbarnehager. Her må
man da bruke skjønn, og huske bestemmelsen i HTA kap.1 § 2.3 ”Arbeidsgiver skal informere
og drøfte bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte.”

Viser for øvrig til brev fra BFD til fylkesmennene og kommunene med overskriften
"Spørsmål knyttet til forståelsen av lov om barnehager § 16 om styrer". Brevet ligger nå som
vedlegg til utgaven av Lov om barnehager med forskrifter (med endringer senest ved lov 4.
juli 2003 nr. 73).

2. avsnitt:
I barnehager med plass til 42 barn eller flere, skal det avsettes hel stilling til
lederoppgaver.

Kommentar
I barnehager som er godkjent for plass til 42 barn eller flere, skal hele stillingen til styreren
(100 %) være avsatt til lederoppgaver. Dette er ikke et forhandlings- eller drøftingstema, men
noe kommunen skal forholde seg til. Det betyr at styreren ikke skal bruke deler av sin stilling
til arbeid i barnegruppen. Styreren kan da ikke ha funksjon som pedagogisk leder eller
støttepedagog. Hun kan heller ikke regnes med som pedagogisk personale i relasjon til antall
barn pr. pedagog jf. Lov om barnehager, pkt. 6 Forskrift om pedagogisk bemanning, §1 Norm
for pedagogisk bemanning.



                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                177

Tid til ledelse som er relatert til antall godkjente plasser i barnehagen, er uavhengig av alderen
på barna. Barn under tre år gjelder ikke for to i denne sammenheng. 42 godkjente plasser er
plass til 42 barn på heltid (eller flere på deltid) uansett hvilken alder barna har. Dersom
barnehagen er organisert i 1–5 års-avdelinger med barn over og under tre år, vil antall barn
kunne variere noe fra år til år avhengig av hvor mange Dersom antall barn varierer, skal ikke
dette influere på styrers tid til ledelse. Denne er knyttet til antall godkjente plasser i
barnehagen, og er ikke avhengig av variabler fra år til år.

Barnehager som er godkjent med plass til færre enn 42 barn, kan også operere med delte
plasser slik at det i realiteten går flere barn i barnehagen. Dette resulterer nødvendigvis ikke i
mer tid til ledelse, fordi det tas utgangspunkt i antall godkjente plasser og ikke i antall barn
som benytter/deler disse. Det er en god idé å drøfte spørsmålet om delte plasser med
kommunen, enten på et drøftingsmøte eller kontaktmøte.

3. avsnitt:
I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer.
Kommentar
Utdanningsforbundet mener at det i barnehager med tilsvarende fire ordinære avdelinger eller
mer, bør være assisterende styrer. Dersom kommunen ikke på eget initiativ oppretter stillinger
som assisterende styrer ved store barnehager, kan Utdanningsforbundet lokalt jobbe for dette.
Forbundet kan i det generelle lønnspolitiske samarbeidet i kommunen, for eksempel i
kontaktmøter, ta opp og diskutere/drøfte problemstillinger omkring/behovet for assisterende
styrer i store barnehager. Man kan også be om egne forhandlinger/drøftinger om saken eller ta
opp temaet i lokale lønnsforhandlinger.

I B-rundskriv 6/2001, som står gjengitt bakerst, har KS skrevet et eget avsnitt som omhandler
assisterende styrer. Her er bl.a. argumentasjon og beskrivelse av hvorfor det kan være
nødvendig å opprette denne stilling(ene). Det betyr at alle kommuner er kjent med KS sitt syn.
Det står også at ”Barnehageeiere vurderer selv behovet for å ta den nye stillingskoden i bruk
……….”.

Denne formuleringen er ikke til hinder for at Utdanningsforbundet, slik det er nevnt ovenfor,
kan be om forhandlinger/drøftinger om temaet.

4. avsnitt:
Styrer i mindre barnehager kan også utføre andre arbeidsoppgaver enn dem som
naturlig tilligger styrer (for eksempel arbeid i barnegruppe). Disse oppgavene
tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt, likevel slik at tid til lederoppgaver skal utgjøre
minimum 35 % av styrers stilling.

Kommentar
I alle barnehager med plass til færre enn 42 barn og hvor kommunen ikke ønsker at
barnehagen skal ha styrer med 100 % av stillingen til lederoppgaver, skal
tidsdimensjoneringen av lederoppgavene drøftes mellom kommunen og den tillitsvalgte
lokalt. Kommunen kan ikke fastsette tid til ledelse i en barnehage til under 100 % av styrers
stilling uten å drøfte dette først med tillitsvalgte. Her er det altså ingen forhandlingsrett, men
en drøftingsrett. Det betyr ikke at tillitsvalgte ikke kan be om forhandlinger om temaet, men
man har ikke krav på å få det. Ingen styrer i barnehage kan ha mindre tid til ledelse enn
35 % av styrers stilling. Dette er dessverre enda relatert til 35 % av den stillingsstørrelse

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                    178

styrer er tilsatt på; Er styrerstillingen normert til f.eks. 60 % stilling, er kravet at minimum 35
% av dette skal nyttes til ledelse. Dette er klart urimelig og samsvarer dårlig med kravet om
100 % av full stilling ved barnehager med plass til 42 barn eller mer. Men det er viktig å være
oppmerksom på at dersom styrer for eksempel har nedsatt stilling på grunn av
omsorgspermisjon eller lignende, skal eventuell reduksjon regnes ut fra 100 % stilling. I
eventuelle drøftinger om dette er det altså forholdet mellom størrelsen på barnehagen (antall
godkjente plasser) og tid til ledelse i en skala mellom 100 % og 35 % av styrers stilling, som
er tema.

Det kan hende at en kommune har et formelt vedtak i kommunestyret om at antall plasser i
barnehagen skal reduseres. Tid til ledelse i en barnehage kan ikke endres ensidig av
kommunen. Dersom formelle vedtak er fattet, må eventuell ny tidsdimensjonering av
lederoppgavene drøftes med lokale tillitsvalgte.

5. avsnitt:
Det forutsettes at ovenstående ikke fører til reduksjon av tidligere avsatt tid til ledelse/
administrasjon.

Kommentar
Denne særavtalen skal ikke medføre at barnehager som allerede har 100 % administrasjonstid
eller mer tid til ledelse enn avtalen hjemler, får denne redusert. Styrer i disse barnehagene skal
altså beholde full tid til ledelse. Først ved nytilsetting av styrer kan dette eventuelt endres.

6. avsnitt:
Fellesbestemmelsenes pkt. 6.3 (6.8 er tatt ut av HTA og innbakt som eget punkt i 6.3)
gjøres gjeldende for styrer i barnehager, men for styrer som har over halve stillingen i
avdeling/sammen med barna, kan det i stedet gis overtidsgodtgjøring for pålagt
møtevirksomhet på linje med det øvrige personalet.

Kommentar
Fellesbestemmelsenes punkt 6.3 dreier seg om arbeid av ledende art/arbeidstakere med særlig
selvstendige stillinger, og gjelder altså styrere både i kap. 4 og i kap 3.4.2.

Fellesbestemmelsenes tidligere punkt 6.8er nå lagt inn i pkt. 6.3 og dreier seg om
kompensasjon for møtevirksomhet. Det sier noe om at arbeidstakere som har plikt til å møte i
utvalg utenom ordinær arbeidstid og ikke har krav på overtidsbetaling …. kan tilstås inntil 7
fridager pr. år som kompensasjon for møtevirksomheten. Dette dreier seg altså om deltagelse
i diverse utvalgsarbeid, og er også en "kan-bestemmelse".

Det er viktig at lokallagene bruker den muligheten disse bestemmelsene gir, dersom styrerne i
kommunen ikke allerede har en fast godtgjøring og-/ eller det gis kompensasjon for
møtevirksomhet i form av inntil 7 feriedager pr. år. Be om egne forhandlinger. Ta dette opp i
faste lønnspolitiske samarbeidsmøter med kommunen. Dersom det ikke finnes faste
kontaktmøter med arbeidsgiver, kan Utdanningsforbundets tillitsvalgte initiere slike møter og
invitere kommunen til samarbeid. Ta eventuelt kontakt med andre fagforeninger der det er
”klima” for det. Det er ikke nødvendig å tenke tradisjonelt samarbeid i hovedsammenslutning
lokalt. Det er viktig, og ofte lurt, å tenke utradisjonelt og utover de ”vanlige”
konstellasjonene når det gjelder samarbeid med andre.



                          Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               179

3.1.2 Daglig leder i skolefritidsordningen

1. avsnitt:
I SFO som samlet har innskrevet 60 barn eller mer, skal det som hovedregel tilsettes daglig
leder i hel stilling. I mindre SFO kan daglig leder også utføre andre arbeidsoppgaver
utover funksjonen som daglig leder. Det foretas forholdsmessig reduksjon av tid til ledelse,
men minimum 20 % av hel stilling skal avsettes til ledelse.
Kommentar
Der det er innskrevet 60 barn eller mer skal altså daglig leder ha 100 % tid til ledelse. Slik
Utdanningsforbundet ser det kan rektor ikke ha daglig lederfunksjon her.
Skolefritidsordningen skal ha egen daglig leder og forbundet mener det ikke er forenlig å
være rektor på skolen og daglig leder i SFO. Minimum 20 % av hel stilling skal avsettes til
tid til ledelse i mindre SFOer. Dette betyr at daglig leder i SFO ikke kan være tilsatt i full
stilling i annen virksomhet (rektor) dersom man skal følge denne særavtalen.

Ved forholdsmessig reduksjon av tid til ledelse ved mindre SFO, har organisasjonene ikke
drøftingsrett med bakgrunn i denne avtalen. Slike endringer er det imidlertid vanlig å ta opp
med bakgrunn i Hovedavtalens bestemmelser. Dette hindrer ikke at tillitsvalgte kan be om
drøftinger, men en eventuell avvisning må aksepteres.

2. avsnitt:
Partene forutsetter at dette ikke fører til reduksjon av tidligere avsatt tid til ledelse/
administrasjon.

Kommentar
Se kommentar under punkt 3.1.1, 5. avsnitt.

3.2     Pedagogisk personale (barnehager og skolefritidsordninger)

1.avsnitt:
Ordinær arbeidstid er 37,5 timer pr. uke – 33,5 av disse timene skal legges til institusjonen.

Kommentar
Den ukentlige tiden man er ansatt i og skal utføre arbeid for arbeidsgiver, er 37,5 timer. I 33,5
av disse timene har det pedagogiske personalet i barnehage og skolefritidsordning plikt til å
forholde seg til arbeidsplassen (barnehagen/SFO). De resterende 4 timene skal brukes til
faglig ajourføring, planlegging, foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de
33,5 timene (se neste avsnitt) m.m. Arbeidsgiver/styrer i barnehage eller daglig leder i SFO
kan ikke instruere det pedagogiske personalet om hva de skal utføre av arbeid i de 4 timene,
men det er ingen tvil om at det skal utføres arbeid som kommer barnehagen/SFO til gode. I
domspremissene i arbeidsrettsdommen fra 13.10.03 om forståelsen av pkt. 3.2 Pedagogisk
personale i SFS 2201 (heretter benevnt som arbeidsrettsdommen), står det: "……. I dette
ligger at arbeidsgiveren ikke kan disponere noen del av de 4 timene." Enkelte kommuner
hevder, etter arbeidsrettsdommen, at de kan legge foreldrekontakt/møter inn i de 4 timene
ubundet tid. Dette er ikke tilfelle. De 4 timene disponeres, også i forhold til dette, av den
enkelte ansatte. Se punktet nedenfor.




                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                180

2. avsnitt:
For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5
timene, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse.

Kommentar
For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5
timene, kan av arbeidstakeren utføres innenfor de fire timene ubundet tid. I domsslutningen
etter arbeidsrettsdommen står det følgende:

1. Særavtale nr. 2201 for barnehager og SFO punkt 3.2 Pedagogisk personale er slik å forstå
        at
   av den ordinære arbeidstid pr. uke på 37,5 timer har arbeidsgiveren ikke alminnelig
   styringsrett for så vidt angår 4 timer som skal brukes til forarbeid, etterarbeid eller
   foreldrekontakt.

2 Særavtalen er videre slik å forstå at overtid foreligger når det er utført arbeid lagt til
  institusjonen i mer enn 7,5 timer pr. dag eller 33,5 timer pr. uke.

Arbeidsgiver/styrer kan ikke pålegge noen form for arbeid i de fire timene ubundet tid. Heller
ikke foreldremøter/kontakt. I domspremissene i arbeidsrettsdommen er det nedfelt at "Punkt
3.2 annet ledd forutsetter at de 4 timene skal brukes av arbeidstakerne til forarbeid og
etterarbeid til det direkte arbeidet med barn. Videre skal de brukes til uformell
(Utdanningsforbundets utheving) foreldrekontakt. Partene er dessuten enige om at
arbeidstakerne skal bruke de fire timene til detaljplanlegging og til faglig ajourføring."
Denne teksten beskriver rammer for det arbeid pedagogen skal ha plass til i de 4 timene og
ikke konkret arbeid som kan pålegges av arbeidsgiver/styrer.

Overtid forligger når man får oppgaver slik at man må bli i institusjonen mer enn 7,5 timer en
dag, eller hvis arbeidstiden i institusjonen en uke, samlet blir mer enn 33,5 timer.

"Avspaseringsregnskapet" er bekreftet i dommen i Arbeidsretten og avklart med KS. Den
forstås og utføres som følger:

Avspasering skjer time for time. Det vil si at dersom du avspaserer en dag hvor du skulle ha
jobbet i institusjonen i 5 timer, skal du avspasere 5 timer. Tilsvarende - skulle du jobbet i 8
timer den dagen du avspaserer, skal du avspasere 8 timer. Det vil si at man avspaserer antall
timer på vaktplanen.

De 4 timene "ubundet" tid holdes helt utenom dette!!

3. avsnitt:
Når foreldremøter og andre møter pålegges utenom arbeidstid, skal medgått tid enten
kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. Dersom denne
kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales.

Kommentar
Mange kommuner legger en del møtevirksomhet inn i ordinær arbeidstid, dvs. innenfor 37,5
t/u. Dette stjeler blant annet pedagogtid fra barna, noe som ikke er en akseptabel løsning for
Utdanningsforbundet. Foreldremøter og felles personalmøter bør etter vår mening legges


                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               181

utenfor den ordinære arbeidstiden og kompenseres etter ovennevnte særavtalebestemmelser.
Det er heller ingen akseptabel løsning å kompensere etter skift-/turnusarbeid. Denne
ordningen er beregnet for helt andre arbeidstakergrupper enn pedagogisk personale i
barnehage og SFO.

3.3    Det øvrige personalet

3.3.1 Barnehager
Det øvrige personalet som gis ansvar for gjennomføring av aktiviteter, skal gis nødvendig
tid til planlegging/ tilrettelegging. Slik tilrettelegging/planleggingstid skal inngå i
ukeplanene.

Planlegging/tilrettelegging skal foregå innenfor den ordinære arbeidstiden.

3.3.2 Skolefritidsordninger
Det øvrige personalet som gis ansvar for gjennomføring av aktiviteter, skal gis nødvendig
tid til planlegging/ tilrettelegging. Slik tilrettelegging/planleggingstid skal inngå i
ukeplanene og utgjøre i gjennomsnitt minst 5 % av arbeidstiden.

Planlegging/tilrettelegging skal foregå innenfor den ordinære arbeidstiden.

3.3.3 Skole
Personalet i elevrettet arbeid skal gis nødvendig tid til planlegging/ tilrettelegging.

Den ordinære arbeidstid skal omfatte både planlegging /tilrettelegging og direkte arbeid
med eleven(e).


3.4    Planlegging/samarbeid (barnehager, skolefritidsordninger og skole)

Det avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte
barnehage/skolefritidsordning/skole.

Kommentar
De sentrale partene mener at det må være felles planlegging for hele personalet. Dette punktet
er beskrevet flere steder. Felles protokolltilførsel og punktet om Planlegging/samarbeid i
B-rundskriv 6/2001 taler for seg selv:
”Felles protokolltilførsel (mars 1998):
Det er partenes felles forutsetning at planlegging/samarbeid (avtalens pkt.3.4) vanligvis
legges til hele eller halve dager. Tid til planlegging/samarbeid skal legges inn i en årsplan.

Partene mener det er behov for at personalet kan planlegge utviklingen av barnehagens/
skolefritidsordningens/skolens virksomhet , både som langsiktig planlegging og som
planlegging for kortere perioder. Avtalen er ikke til hinder for at det gjennomføres felles
planlegging for personalet.”

Fra B-rundskriv 6/2001:
Planlegging/samarbeid


                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                182

I særavtalen pkt. 3.4 framgår at det skal avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og
samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage/ skolefritidsordning/skole. 37,5 timer pr.
år er basert på hel stilling. For deltidsansatte tilpasses 37,5 timer den stillingsstørrelsen
vedkommende er tilsatt på. Det kan imidlertid være nyttig at også deltidsansatte deltar på
planleggingen fullt ut – i så fall får arbeidstaker enten avspasere tilsvarende timer utover
deltidsstillingen eller at arbeidsgiver utbetaler for timer utover det deltidsstillingen tilsier."

3.5     Ferie (barnehager, skolefritidsordninger og skole)

I tillegg til Fellesbestemmelsenes § 7 gjelder følgende:

1. avsnitt:
Førskolelærere som i dag har gunstigere ordninger beholder disse så lenge vedkommende
er i samme stilling, men Fellesbestemmelsenes pkt. 7.1 brukes kun for den ferietid som
følger av ferielovens bestemmelser.

Kommentar
Dersom arbeidstaker følger skolens ferie – eller som i enkelte kommuner har ordninger med
ferie utover ferielovens lengde – skal ordningene man har, videreføres så lenge man er i
stillingen. Dersom en arbeidstaker blir sykmeldt i den ”utvidete” ferie, har vedkommende
ikke rett til å få denne ferien erstattet.

2. avsnitt:
Der barnehagen/skolefritidsordningen/skolen er stengt utover lovens ferielengde i hht. lov-
og avtaleverk, skal de tilsatte beholde full lønn. De kan i denne tiden pålegges annet
tilsvarende
arbeid for kommunen.

Kommentar
Formuleringen i "hht. lov- og avtaleverk" relaterer seg til både lovfestet og avtalefestet ferie.

Utdanningsforbundet vil understreke at ansatte har krav på full lønn. Samtidig må man
akseptere å bli satt til annet arbeid for kommunen dersom full lønn mottas.

3. avsnitt:
For arbeidstakere i barnehager/SFO/ skole som følger skoleåret, kan partene lokalt avtale
at lønnen i stedet reduseres med 11 %. Det kan også lokalt avtales annen prosentvis
lønnsreduksjon der arbeidsårets lengde tilsier dette.

Kommentar
Dersom det er snakk om å redusere lønna, skal dette være et forhandlingstema mellom de
lokale parter. Dette er en "kan-bestemmelse", så en reduksjon av lønn med 11 % i denne
sammenheng, er ikke noe partene må gjøre.

4.Særbestemmelser – familiebarnehager

4.1    Arbeidstid
Familiebarnehageassistent som utfører arbeidet i eget hjem har en ordinær arbeidstid på
40 timer pr. uke. Imidlertid kan den enkelte familiebarnehageassistent bli pålagt å arbeide

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               183

inntil 42,5 timer pr. uke. I slike tilfeller skal arbeidstiden gjennomsnittsberegnes, jf.
Arbeidsmiljøloven §§ 46, 47 og 48.

Er arbeidstiden mer enn 8,5 timer pr. dag (42,5 timer pr. uke) kommer dette inn under § 6 i
Fellesbestemmelsene og må da kompenseres ifølge disse bestemmelser.

Familiebarnehageassistent som ikke utfører arbeidet i eget hjem har arbeidstid på 37,5
timer pr. uke. Den enkelte familiebarnehageassistent kan bli pålagt å arbeide inntil 40
timer pr. uke. I slike tilfeller nyttes gjennomsnittsberegning av arbeidstiden under
henvisning til Arbeidsmiljøloven §§ 46, 47 og 48.

4.2    Reduksjon av lønn
Reduksjon i lønn foretas når arbeidstiden er under 37,5 timer pr. uke. Lønnen reduseres
forholdsvis etter uketimetallet, eksempelvis 30 uketimer gir 30/40 av full lønn.

For arbeidstakere med arbeidstid beregnet ut fra 37,5 timer per uke, beregnes deltidsstilling
etter Hovedtariffavtalens regler.

Ved egne barn i gruppen under skolealder betales vanlig oppholdsavgift uten reduksjon i
lønn og kompensasjon.

Det kan lokalt avtales redusert lønn dersom dette er begrunnet i at:
      assistenten ikke ønsker full gruppe
      hjemmets arealer ikke godkjennes for full gruppe
      andre lokale forhold som gjør at alternativet er et redusert tilbud

4.3      Kompensasjon
I tillegg betales som kompensasjon for kost, slitasje på hus, møbler, lys, brensel, hold og
vask av sengeklær m.v. kr 885 pr. barn pr. måned. Summen skal ikke reguleres i
tariffperioden, men endres i ansvar med konsumprisindeksen ved inngåelse av ny
tariffavtale.

Forholdsmessig reduksjon av kompensasjon foretas dersom barnet har kortere oppholdstid
pr. dag eller fravær utover 16 dager pga. sykdom. Det gis heller ikke kompensasjon når
assistenten er syk, ei heller når assistenten har ferie.

Er familiebarnehagen i et av barnas hjem, skal kompensasjonsbeløpet tilfalle den som
stiller hjemmet til disposisjon.

Dersom kommunen leier lokaler til familiebarnehage, faller kompensasjonsbeløpet bort.

4.4    Vikarordning
Vikarordning vurderes av partene lokalt slik at en kommer fram til tilfredsstillende
ordninger.
 4.5    Ferie
For arbeidstakere i familiebarnehager som følger skoleåret kan partene lokalt avtale at
lønnen i stedet reduseres med 11,0 %. Det kan også lokalt avtales annen prosentvis
lønnsreduksjon der arbeidsårets lengde tilsier dette.


                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                184

 B - rundskriv 6/2001 Vedrørende revisjon av særavtale for barnehager,
skolefritidsordninger og skole

Assisterende styrer
I mange kommuner foregår omorganiseringer og endringer i organisasjonsstrukturen. Dette
kan bl.a. medføre omlegging av ledelsesstrukturen – mer desentralisering av oppgaver og
ansvar. I barnehager kan konsekvensene av dette bli at styrerne pålegges nye, mer omfattende
og tyngre oppgaver. Innføring av flere halvdagsplasser kan også medføre flere administrative
oppgaver. Det samme gjelder når personalet må forholde seg til flere foreldre som følge av at
flere barn deler en barnehageplass.

På bakgrunn av dette fikk særavtalen ved forrige revidering følgende tilføyelse under pkt.
3.1.1:
"I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer." I forbindelse med
tariffoppgjøret 2000 ble det også opprettet egen kode for assisterende styrer i barnehage (kode
7701). Barnehageeiere vurderer selv behovet for å ta den nye stillingskoden i bruk der
endringer som nevnt overfor har skjedd.

Rekruttering og stabilitet blant førskolelærere
Kommunenes Sentralforbund (KS), Utdanningsforbundet, Barne- og familiedepartementet
(BFD) og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har nylig sittet sammen i en
administrativ arbeidsgruppe og drøftet rekruttering og stabilitet blant førskolelærere i
barnehagene. Gruppen drøftet andre tiltak enn lønnsspørsmålet. Rapporten (Rekruttering til
og stabilitet i førskolelæreryrket) fra arbeidet er ferdig – men arbeidet er ikke endelig
avsluttet. Det skjer først etter en høringskonferanse i mars som BFD vil arrangere.

Under oppsummering av den ovennevnte rapport framkom bl.a. at en utfordring og tiltak i den
sammenheng kan være å kartlegge nærmere de ca. 3000 personer som arbeider som styrere
eller pedagogiske ledere på dispensasjon i barnehagene. Ettersom det mangler ca. 3000
førskolelærere i barnehagene i dag – vil det være spesielt interessant med en slik kartlegging.
KS og BFD vil sammen gå i gang med et forskningsprosjekt om dette.

I rapporten framgår også at kompetanseutvikling, etterutdanning, oppfølging/veiledning/
fadderordning på arbeidsplassen, hospitering og jobbrotasjon, nettverkssamarbeid,
ledelsesutvikling, tilrettelegging av arbeidsmiljø, kvalitetssatsing og velferdsordninger kan
være viktige tiltak å vurdere med tanke på rekruttering og stabilitet blant førskolelærere i
barnehager.

Planlegging/samarbeid
I særavtalen pkt. 3.4 framgår at det skal avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid
for personalet ved den enkeltebarnehage/skolefritidsordning/skole. 37,5 timer pr. år er basert
på hel stilling. For deltidsansatte tilpasses 37,5 timer den stillingsstørrelsen vedkommende er
tilsatt på. Det kan imidlertid være nyttig at også deltidsansatte deltar på planleggingen fullt ut
– i så fall får arbeidstaker enten avspasere tilsvarende timer utover deltidsstillingen eller at
arbeidsgiver utbetaler for timer utover det deltidsstillingen tilsier.

Hefteserien 2004
Alle hefter sendes sentralstyret og fylkeslagene – i tillegg til målgruppa som er spesifisert for
hvert hefte.


                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               185

Vurdering – i eit etisk perspektiv (hefte 1/04)
Målgruppe: Arbeidsplassene i skolen, skoleledere, lokallag

Særavtale for barnehager – skolefritidsordninger – skoler – familiebarnehager
Utdanningsforbundets kommentarer til SFS 2201 (hefte 2/04)
Målgruppe: Seksjon barnehage i lokallaget




                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               186


Vedlegg 7: SFS2206 Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste
                  i
(PPT) ( SFS 2206)
Utdanningsforbundets kommentarer:

Avtalen prolongeres for perioden 1.1.2009 – 31.12.2010.
Henvisningen i SFS 2206, pkt. 3 til HTA kap. 1 § 6.8 endres til § 6.3 siste ledd.

1 - Forankring, ikrafttredelse og varighet
Særavtale er inngått med hjemmel kap. 0 i HTA.
Avtalen gjelder fra 01.01.2005–31.12.2006.
Hvis avtalen ikke er skriftlig sagt opp av noen av partene innen én måned før gyldighetstidens
utløp, anses den forlenget for 1 – ett – år om gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist.
Utover bestemmelsene i Hovedtariffavtalen gjelder følgende:

2 - Arbeidstid / personlig ordning
Den ukentlige arbeidstid for fagpersonalet ved PP-kontoret er den samme som for personalet
ved skolekontoret i kommunen. Eventuelt bedre arbeidstidsordning som ble praktisert per
31.12.79 beholdes som en personlig ordning så lenge de er tilsatt ved vedkommende kontor.
Arbeidstiden skal dog ikke være under 36 timer per uke.

3 - Ferie / personlig ordning
Tilsatte i PP-tjenesten følger ferielovens bestemmelser.
Tilsatte som per 01.01.1990 etter bestemmelser i den tidligere Hovedoverenskomsten har
bedre ordning, beholder disse som en personlig ordning så lenge de er tilsatt ved samme
kontor, og kommer ikke inn under Hovedtariffavtalen kap. 1 § 6 pkt. 6.8.

 Sentral forbundsvis særavtale vedrørende:
SFS 2206: Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT)
for perioden 01.01.2005 - 31.12.2006
mellom
KS
og
Fagforbundet
Skolenes Landsforbund
Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere
KFO
Norsk Psykologforening
Utdanningsforbundet
Norsk Skolelederforbund
Det Norske Diakonforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Samfunnsviternes Fagforening




                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                187


Vedlegg 8: SFS2208 Avtale for pedagogisk-psykologisk
                                                  ii
rådgivningstjeneste (PPT) supervisjon ( SFS 2208)
Utdanningsforbundets kommentar:

Avtalen prolongeres for perioden 1.1.2009 – 31.12.2010.

1 - Forankring, ikrafttredelse og varighet
Særavtalen er inngått med hjemmel i kap. 0 i HTA.
Særavtalen gjøres gjeldende for pedagogisk-psykologisk rådgivere med cand.paed.,
cand.paed.spec., cand.psykol. eller tilsvarende utdanning og som er godkjent av
departementet.

Avtalen gjelder fra 01.01.2005–31.12.2006.
Hvis avtalen ikke er skriftlig sagt opp av noen av partene innen én måned før gyldighetstidens
utløp, anses den forlenget for 1 – ett – år om gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist.
Ut over bestemmelsene i Hovedtariffavtalen gjelder følgende:

2-
Pedagogisk-psykologisk rådgivere har rett til faglig veiledning. Veiledningen vil minst
tilsvare to timer per uke gjennom to år, til sammen 160 timer.

3-
Dersom det ved det enkelte kontor ikke er tilsatt PP-rådgiver som er kvalifisert til å gi
veiledning, jf. pkt. 4, søkes veiledning dekket på annen måte så langt det er praktisk mulig.
Det forutsettes at veiledning gis individuelt. Når geografiske eller andre hensyn spesielt tilsier
det, kan veiledning gis i grupper med maksimalt tre deltakere. Arbeidsgiver dekker utgifter
som følger av slik veiledning.

4-
Den som skal fungere som veileder, må normalt ha fem års erfaring fra klientarbeid /
pedagogisk-psykologisk tjeneste, hvorav minst tre år fra den pedagogisk-psykologiske
tjenesten. Veileder må selv ha minst to års veiledning. Veiledning gis vanligvis av person med
samme utdanningsbakgrunn.

Pedagogisk-psykologisk rådgiver som er psykolog har rett til å få sin veiledning av psykolog.

5-
PP-rådgiver som er kvalifisert til å gi veiledning, kan som del av ordinær tjeneste pålegges å
gi veiledning.

 Sentral forbundsvis særavtale vedrørende:
SFS 2208: Avtale for pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) supervisjon
for perioden 01.01.2005-31.12.2006
mellom
KS
og
Fagforbundet
Skolenes Landsforbund

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                              188

Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere
KFO
Norsk Psykologforening
Utdannigsforbundet
Det Norske Diakonforbund
Norsk Skolelederforbund
Samfunnsviternes Fagforening




                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               189


Vedlegg 9: SFS-2213 Undervisningspersonalet i kommunal og
fylkeskommunal grunnopplæring (SFS 2213)

Forhandlinger mellom Utdanningsforbundet og KS 9.1. og 15.2.2008. Endring gjeldende fra
1.8.2008:

Protokolltekst:
Partene ble enige om at årsrammen for undervisning i Studiespesialiserende og
studieforberedende utdanningsprogram i norsk Vg1 endres fra 700 til 661 årsrammetimer med
virkning fra 1. august 2008.

Generelt
Avtalen er hjemlet i HA del A § 4-3.
Som hovedregel gjelder HTA og aktuelle, sentrale særavtaler med de unntak og tillegg som
framgår av denne avtalen.

Avtalen gjelder for perioden 1.8.2006 til 31.12.2009.

Avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet
Avtalen gjelder for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og
voksenopplæring. Partene er enige om at eventuell uenighet i forbindelse med reforhandling
av avtalen kan bringes inn i Hovedtariffoppgjøret pr 1.5. 2010.

Intensjoner
Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at
opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal legge til rette for varierte
arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til organiseringen av
arbeidet på den enkelte skole. Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid
til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene.

I tillegg til selve undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av annen tid sammen med
elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med
foresatte og instanser utenfor skolen. Avtalen skal gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom
tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til
undervisningen. Avtalen skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen.

Lokal fastsatt arbeidstidsavtale, innhold og prosedyrer

Lokal behandling
Lokal avtale inngås mellom kommunen/fylkeskommunen og de berørte arbeids-
takerorganisasjoner.
Lokale avtaler må være innenfor rammene av de fastsatte intensjoner.
Før arbeidet med den lokale avtalen starter, skal kommunen/fylkeskommunen og
arbeidstakerorganisasjonene drøfte og søke å komme fram til omforente utviklingsmål for
skolen i kommunen/fylkeskommunen, prosesser for å nå disse, og hvilke konkrete tiltak det er
enighet om å iverksette for å stimulere til innsats for å nå målene.
Utviklingsmål for skolen skal fastlegges i kommunens/fylkeskommunens sentrale
styringsdokumenter.


                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               190

Kommunale /fylkeskommunale avtaler om arbeidstid inngås etter en prosess som skal
involvere undervisningspersonalet ved den enkelte skole. Rektor og de tillitsvalgte drøfter
hvilke avtalebestemmelser de ønsker å følge ved sin skole. Synspunkter nedfelles i referat, jfr.
Hovedavtalen. Det skal framgå om disse synspunkt er omforente eller om det er uenighet på
ett eller flere punkt

Hvis kommunen/fylkeskommunen eller arbeidstakerorganisasjonene ønsker å gi uttrykk for
sine synspunkt på innholdet i en lokal arbeidstidsavtale i forkant av denne prosessen, skal det
ha vært ført drøftinger på forhånd mellom kommunen/fylkeskommunen og de berørte
organisasjoner. Referatet fra disse drøftingene skal gjøres kjent ved den enkelte skole.
En kommunal/ fylkeskommunal avtale om arbeidstid kan på bakgrunn av denne prosessen
inneholde ulike elementer for de ulike skoler, være lik for hele kommunen/fylkeskommunen,
være lik den sentrale avtalen for hele eller deler av avtalebestemmelsene, eller være bygget
opp på helt selvstendig grunnlag. Men for alle alternativ skal avtalen fastsettes med bakgrunn
i de felles utviklingsmål for skolen.

Kommer partene på lokalt nivå ikke fram til enighet om innholdet i en arbeidstidsavtale, skal
uenigheten nedfelles i en protokoll. Partene må beskrive hva de er uenige om og begrunne
sine standpunkter i forhold til de utviklingsmål som er fastsatt og andre lokale forhold som
måtte være av betydning.

Sentral behandling.

a) Avtaler som skal gjelde skoleåret 2007/2008 og 2008/2009
De sentrale parter behandler uenigheten og kan fastsette avtaleteksten med bindende virkning.
De sentrale partene behandler tvisten på grunnlag av uenighetsprotokollen, de utviklingsmål
som er fastsatt lokalt og andre lokale forhold av betydning. Den lokale avtalen gjøres
gjeldende på de områder hvor det er enighet. Dersom de sentrale partene ikke blir enige om
gjenstående deler, kan en av partene kreve at den sentrale avtalen gjøres gjeldende på de
områder det er uenighet. I denne prosessen kan de sentrale parter også bli enige om å sende
tvisten tilbake til de lokale parter med råd om hvordan den kan behandles lokalt.

b) Avtaler som skal gjelde skoleåret 2009/2010
De sentrale parter gjennomfører bistandsforhandlinger ved lokal uenighet
Kommer partene ikke fram gjennom bistandsforhandlinger, fastsetter de sentrale parter
endelig avtaletekst.

Oppnås ikke enighet om denne, behandles saken i sentral opprettet nemnd for dette formål.
Nemnden skal se hen til at det endelige resultatet samlet sett ikke skal være dårligere enn den
sentrale avtalen.

Den sentrale nemnd består av oppmann og en representant fra hver av de sentrale parter, samt
en representant for hver av de lokale parter.

Lokal arbeidstidsavtale
De lokale parter fastsetter selv hvilke bestemmelser de vil ta inn i en lokal avtale.
Dette kan blant annet være:
–      Antall uker arbeidstiden skal fordeles på ut over 38 uker innenfor årsverket på 1687.5
       timer
–      Hvordan arbeidstiden skal plasseres innenfor denne tiden

                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               191

–      Fordeling av tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid,
       individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og andre instanser
       utenfor skolen.
–      Hvilke prinsipp som skal legges til grunn for fordeling av arbeidsoppgaver/ansvar til
       den enkelte lærer.
–      Tid til utførelse av funksjoner
–      Seniorpolitiske tiltak og hvordan de skal praktiseres
–      Eventuelle avvik fra sentralt fastsatte regler som utløser overtid.

Sentral avtale

1 - Årsverket
Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650
timer for lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes
skoleår. I tillegg avsettes 1 uke til kompetanseutvikling og planlegging m.m.

2 - Inndeling av årsverket
Lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og
etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative
oppgaver og andre planlagte aktiviteter med:

1300 timer på barnetrinnet
1225 timer på ungdomstrinnet
1150 timer i videregående opplæring

Dette er arbeidsplanfestet tid der tid utover 38 uke ligger inne med 37,5 timer pr uke og tid til
undervisning slik den framkommer som årsrammer i vedlagte tabell. Lærerne spiser og legger
nødvendig pausetid innenfor arbeidsplanfestet tid. Resten av årsverket disponeres av læreren
til for- og etterarbeid og faglig ájourføring.

3 - Arbeidsplaner
Prinsipper vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner drøftes på den enkelte
skole.

Det skal være minimum to planperioder. Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt
mest mulig jevnt over planperiodene.

Arbeidsgiver utarbeider arbeidsplan for den enkelte med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver.
Dette gjøres etter samtale med arbeidstaker som kan la seg bistå av sin tillitsvalgte.
Den enkeltes arbeidsplan skal som et minimum angi planfestet arbeidstid, inkludert
undervisningstid, den enkelte dag. Arbeidsplanens ytre rammer kan endres med minst to ukers
varsel med mindre kortere frist er avtalt med tillitsvalgte som generell ordning, eller at dette
er avtalt med den enkelte lærer.

Årsrammen for undervisning kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for
at læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen.
Gis læreren arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning,
behandles dette i samsvar med bestemmelsene i punkt 5.

Arbeidsplanfestet tid fordeles med maksimalt 37,5 timer pr. uke og maksimalt 9 timer pr. dag

                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                192

innenfor de 39 ukene.

Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for
undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er
økt med.

Pålagt arbeid ut over oppsatt arbeidsplan, eller arbeidsplaner som overstiger grensene for
maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring.

4 - Seniortiltak
Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra
skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år.

Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære
årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte
lærers arbeidssituasjon.

5 - Andre arbeidsoppgaver
Har lærere arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles
dette på følgende måte:

a) Arbeidet utføres i arbeidsplanfestet tid om ikke annet avtales.
b) Reduksjon for å utføre kontaktlærertjeneste, kontaktlærer for elevrådet og andre
   funksjoner der reduksjonen samlet utgjør 15 % av årsrammen for undervisning eller
   mindre, medfører ingen endring i arbeidsplanfestet tid.
c) Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 40 % av årsrammen for undervisning
   eller mer, kan arbeidsplanfestet tid økes inntil 1462,5 timer.
d) For arbeidsoppgaver der det gis reduksjon i årsrammen for undervisning som i størrelse
   ligger mellom b og c, fastsettes arbeidsplanfestet tid med bakgrunn i bestemmelsene i b og
   c.
e) Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, jf punkt 4, medfører ikke
   økning i arbeidsplanfestet tid.
f) Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 70 % av årsrammen for undervisning
   eller mer, kan arbeidsåret økes inntil 40 uker.

6 - Bestemmelser om tidsressurser
Det avsettes 76 årsrammetimer pr opprettet gruppe (maks 30 elever) på ungdomstrinnet.
Ressursene forutsettes nyttet blant annet til sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning, kontaktlærer
elevråd og eventuelt lokalt opprettede funksjoner.

a) Byrdefull arbeidssituasjon
   Ressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2 årsrammetimer per elev
   ved den enkelte grunnskole og enhet i voksenopplæringen, og 2 årsrammetimer per elev
   ved den enkelte skole/enhet i videregående opplæring.

   Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på
   kommunalt/fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene.

   Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Dette
   gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               193

   arbeidsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved
   tilpasse fordeling av arbeidsoppgaver.

b) Kontaktlærertjeneste for elevene
   Lærere i grunnskolen og i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for
   elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 38 timer.


c) Sosiallærer/rådgiver i ordinær grunnskole
   På den enkelte skole avsettes det minimum 38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss
   5 % av et årsverk til lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning på
   ungdomstrinnet.

d) Sosiallærer/rådgiver ved egne skoler for spesialundervisning og ved skoler ved
   sosiale og medisinske institusjoner
   Lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning for elever på ungdomstrinnet, får
   redusert årsrammen for undervisning med inntil 76 årsrammetimer pr. 6 elever.

e) Rådgiver i videregående opplæring
   På den enkelte skole avsettes det minimum 38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss
   5 % av et årsverk til lærere som utfører rådgivning.

f) Voksenopplæring
   Der det er opprettet lokale funksjoner for kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver i
   voksenopplæringen, gis redusert undervisningstid etter reglene for det skoleslag det
   undervises i.

g) Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen
   Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for
   undervisning. Omfanget fastsettes lokalt.

h) Prosedyre ved krav om nye eller endrete årsrammer i fag i videregående opplæring
   Forhandlinger om nye eller endrete årsrammer opptas etter krav fra en av partene. Til
   vanlig vil dette være i forbindelse med nye/endrede læreplaner i fagene. Bestemmelsen
   hjemler ikke adgang til å foreta andre endringer i avtalen.

Implementering
Høsten 2006 nyttes til fellesskolering i nytt avtaleverk.
Den sentrale delen av avtalen gjøres gjeldende for skoleåret 2006/07.
Lokal avtale gjøres gjeldende fra 1/8 2007. De lokale parter kan iverksette lokal avtale før om
det er enighet om det.
Lokal avtale gjelder for ett skoleår om gangen så sant ikke annet avtales.

Diverse bestemmelser

1 - Lønnsbestemmelser

1.1 - Godtgjøring for funksjoner
Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg
pr år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til

                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                194

vedkommendes personlige lønnsfastsetting.

Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger som kan delegeres til skolene
når partene er enige.

Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr 10 000 pr. år.
Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr. 12 000 pr. år.
Godtgjøring for lokalt oppretta funksjoner, herunder samlingsstyrer, fastsettes lokalt.
Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har
funksjonsoppgavene. Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles
det om eventuelle endringer i godtgjøringen.

Ved uenighet om fastsetting/endring av funksjonsgodtgjøringen gjelder:
–     Ved endring eller oppretting av nye funksjoner vedtas arbeidsgivers siste tilbud
–     Ved skifte av innehaver (uten endringer) videreføres tidligere godtgjøring

Tilleggene er pensjonsgivende.

1.2 - Stillingsvern
Det personell i videregående skole som var tilsatt i uoppsigelig stilling pr. 01.08.99 da
Opplæringslova ble iverksatt, kan ikke sies opp, men har plikt til å gå over i annen stilling
dersom en skole blir innskrenket, omorganisert eller nedlagt. Overføring skal så vidt mulig
skje til stilling som krever de samme faglige kvalifikasjoner. Vedkommende beholder lønn og
de øvrige økonomiske rettigheter som er opparbeidet på overføringstidspunktet, men følger
for øvrig de vilkår som gjelder den nye stillingen.

1.3 - Utbetaling av lønn
Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden. Dette gjelder også faste
lønnstillegg og variable lønnstillegg for foregående måned hvis det er praktisk mulig.
I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal
inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen.

Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn. Arbeidstakere tilsatt
for mer enn 1 måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går
over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg
til delstilling godtgjøres med ordinær timelønn.

1.4 - Lønnstrekk
Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelse og det antall dager
fraværet gjelder. For kortere fravær trekkes ordinær timelønn innenfor den tid som ligger i
arbeidsplanen til den enkelte.

2 - Skoleledelse

2.1 - Årsverket
Skoleledere har et netto årsverk på 1687,5 timer med arbeidstid på 37,5 timer pr uke i 45 uker.
Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn
i ordinær arbeidstid. Fordeling av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver
drøftes på den enkelte skole.



                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                               195



2.2 - Ledelsesressurs
Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte
skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen skoleåret 2005/06 som et minimum. Ved
nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige
driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler.
I grunnlaget for drøftingene om å øke ledelsesressursen, bør det tas hensyn til lokal
styringsstruktur og delegering, og videre det behovet for styrking av pedagogisk og
administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene
som er lagt for endringer i grunnopplæringen.

2.3 - Lønnsinnplassering
Skoleledere (rektor, assisterende rektor/inspektør) tilsatt etter 01.05.2006, skal sikres
minimum den lønn de ville hatt etter gjeldende kriterielønnssystem pr. 30.04.2004, justert
med generelle tillegg gitt i perioden 01.05.2004 til 01.05.2006.

Undervisningstid – grunnskolen
Årsrammer gjeldende fra 1.8.2006

Trinn          Årsramme
Barnetrinnet   988
               Alle fag
Ungdomstrinnet 808
               Norsk
               Samisk som førstespråk
               Tegnspråk som førstespråk
               Norsk fordypning
               Tegnspråk fordypning
               847
               Engelsk
               Engelsk fordypning
               Heimkunnskap
               Mat og helse
               885
               Øvrige fag
               948
               Kunst og håndverk
               Kroppsøving

Undervisningstid - videregående opplæring
Årsrammer gjeldende fra 1.8.2006
Gammel struktur - fag fordelt på årsrammer

Årsramme 856                           Årsramme 759
FPF/PF    Hot./Nær             GK      Rel/etikk    Idrett                 VK II
FPF/PF    Byggfag/T.byg        GK      Rel/etikk    MDD                    VK II
          g
FPF/PF    Trearb.fag/For       GK      Rel/etikk          AØA              VK II
          m

                       Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                 196

FPF/PF        Naturbruk          GK
                                      Årsramme 739
Årsramme 847                          Samf.fag*             Yrkesfag         VK I
Kroppsøv. AØA                    GK   Samf.fag*             Idrett           VK I
Kroppsøv. AØA                    VK I Samf.fag*             MDD              VK I
Kroppsøv. Yrkesfag               GK   Samf.fag*             AØA              VK I
Kroppsøv. Yrkesfag               VK I Naturfag*             AØA              GK
Kroppsøv. MDD                    GK   Naturfag*             Yrkesfag         GK
Kroppsøv. MDD                    VK I Naturfag*             Yrkes/På         VK II
Kroppsøv. AØA                    VK   Naturfag*             Idrett           GK
                                 II
Kroppsøv. Yrkesfag               VK   Naturfag*             MDD              GK
                                 II
Kroppsøv. MDD                    VK   2. fr.språk           AØA              GK
                                 II
FPF/PF        Mek. Fag /KP       GK   2. fr.språk           Idrett           GK
FPF/PF        Mek. Fag /KP       VK I 2. fr.språk           MDD              GK
FPF/PF        Mek. Fag /KP       VK   Historie              AØA              VK I
                                 II
FPF/PF        Hot./Nær           VK I Geografi              AØA              VK I
FPF/PF        Hot./Nær           VK   Øk/info               AØA              GK
                                 II
FPF/PF        Byggfag/T.byg      VK I Naturfag*             Naturbruk        GK
              g
FPF/PF        Byggfag/T.byg      VK   Historie              Yrkes/På         VK II
              g                  II
FPF/PF        Trearb.fag/For     VK I Historie              Idrett           VK II
              m
FPF/PF        Trearb.fag/For     VK   Historie              MDD              VK II
              m                  II
FPF/PF        Naturbruk          VK I Historie              AØA              VK II
FPF/PF        Byggfag/T.byg      VK   FPF/PF                Idrett           GK
              g                  II
                                      FPF/PF                Salg/service VK I
Årsramme 810                          FPF/PF                Salg/service VK II
FPF/PF    Helse/sos              GK   FPF/PF                Med./komm VK I
FPF/PF    Helse/sos              VK I
FPF/PF    Helse/sos              VK
                                 II
FPF/PF        Elektrofag         GK
2. fr.språk   Hotell/nær         VK I
FPF/PF        Naturbruk          VK
                                 II


Årsramme 778
FPF/PF    Elektrofag             VK I
FPF/PF    Elektrofag             VK II
FPF/PF    Salg/service           GK
FPF/PF    Med./komm              GK

                         Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                197

FPF/PF       MDD                GK


Årsramme 700                               Årsramme 661
Norsk*           AØA            GK         Engelsk     Yrkes/På             VK II
Norsk*           Yrkesfag       GK         Engelsk PF  AØA                  VK I
Norsk*           Yrkesfag       VK I       Engelsk PF  AØA                  VK II
Norsk*           Idrett         GK         2. fr.språk AØA                  VK I
Norsk*           MDD            GK         2. fr.språk AØA                  VKII
Engelsk*         AØA            GK         2. fr.språk Idrett               VK I
Engelsk*         Yrkesfag       GK         2. fr.språk MDD                  VK I
Engelsk*         Yrkesfag       VK I       Bed.øk      AØA                  VK I
Matematikk* AØA                 GK         Nær.øk      AØA                  VK I
Matematikk* Yrkesfag            GK         Nær.øk      AØA                  VK II
Matematikk* Idrett              GK         Medie/info  AØA                  VK I
Matematikk* Yrkes/På            VK II      Medie/info  AØA                  VK II
Engelsk          Idrett         GK         Ma/str/led  AØA                  VK II
Engelsk          MDD            GK         Rettslære   AØA                  VK II
Ma/str/led       AØA            VK I       Pol/samf    AØA                  VK I
Rettslære        AØA            VK I       Pol/samf    AØA                  VK II
Samf.øk          AØA            VK I
Samf.øk          AØA            VK II      Matte PF        AØA              VK I
Info.tekn.       AØA            VK I       Matte PF        AØA              VK II
Info.tekn.       AØA            VK II      Geofag 1/2      AØA              VK I
FPF/PF           Idrett         VK I       Geofag 1/2      AØA              VK II
FPF/PF           Idrett         VK II      Fysikk PF       AØA              VK I
FPF/PF           MDD            VK I       Fysikk PF       AØA              VK II
FPF/PF           MDD            VK II      Kjemi PF        AØA              VK I
FPF/PF           Med./komm VK II           Kjemi PF        AØA              VK II
*Når det faktiske antall elever i          Bio PF          AØA              VK I
klassen er 1-15, økes årsrammen med        Bio PF          AØA              VK II
70 timer


Årsramme 622
Norsk                AØA          VK I
Norsk                AØA          VK II
Nordsamisk           AØA          VK I
Nordsamisk           AØA          VK II
Samisk 2. spr        AØA          VK I
Samisk 2. spr        AØA          VK II
Norsk*               Yrkes/På VK II
Norsk*               Idrett       VK I
Norsk*               Idrett       VK II
Norsk*               MDD          VK I
Norsk*               MDD          VK II
* Når det faktiske antall elever i klassen er
1-15, økes årsrammen med 70 timer.

Ny struktur - fag fordelt på årsrammer

                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                              198




Årsramme 856                          Årsramme 759
Fag      Ut.program        Trinn      Fag          Ut.progra              Trinn
                                                   m
FPF/PF    Rest. og mat     Vg1        Rel/etikk    Idrett                 Vg3
FPF/PF    Bygg og anl.     Vg1        Rel/etikk    MDD                    Vg3
FPF/PF    Design og hå     Vg1        Rel/etikk    Stud.spes              Vg3
FPF/PF    Naturbruk        Vg1
                                      Årsramme 739
Årsramme 847                          Fag          Ut.progra              Trinn
                                                   m
Fag       Ut.program       Trinn      Samf.fag*    Yrkesfag               Vg2
Kroppsø   Stud.spes        Vg1        Samf.fag*    Idrett                 Vg2
v.
Kroppsø   Stud.spes        Vg2        Samf.fag*          MDD              Vg2
v.
Kroppsø   Stud.spes        Vg3        Samf.fag*          Stud.spes        Vg2
v.
Kroppsø   Yrkesfag         Vg1        Naturfag*          Stud.spes        Vg1
v.
Kroppsø   Yrkesfag         Vg2        Naturfag*          Yrkesfag         Vg1
v.
FPF/PF    Naturbruk        Vg2        Naturfag*          Yrkes/På         Vg3
FPF/PF    Rest. og mat     Vg2        Naturfag*          Idrett           Vg1
FPF/PF    Rest. og mat     Vg3        Naturfag*          MDD              Vg1
FPF/PF    Bygg og anl.     Vg2        2. fr.språk        Stud.spes        Vg1
FPF/PF    Bygg og anl.     Vg3        2. fr.språk        Idrett           Vg1
FPF/PF    Design og hå     Vg2        2. fr.språk        MDD              Vg1
FPF/PF    Design og hå     Vg3        Historie           Idrett           Vg2
FPF/PF    Tekn/ind.pro     Vg1        Historie           MDD              Vg2
          d
Fag       Ut.program       Trinn      Fag                Ut.program       Trinn
FPF/PF    Tekn/ind.pro     Vg2        Historie           Stud.spes        Vg2
          d
FPF/PF    Tekn/ind.pro     Vg3        Geografi           Idrett           Vg2
          d
                                      Geografi           MDD              Vg2
Årsramme 810                          Geografi           Stud.spes        Vg2
Fag      Ut.program        Trinn      Historie           Yrkes/På         Vg3
FPF/PF   Helse/sos         Vg1        Historie           Idrett           Vg3
FPF/PF   Helse/sos         Vg2        Historie           MDD              Vg3
FPF/PF   Helse/sos         Vg3        Historie           Stud.spes        Vg3
FPF/PF   Elektrofag        Vg1        FPF/PF             Formgiv          Vg1
FPF/PF   Naturbruk         Vg3        FPF/PF             Idrett           Vg1
                                      FPF/PF             Serv/samf        Vg2
Årsramme 778                          FPF/PF             Serv/samf        Vg3
Fag      Ut.program        Trinn      FPF/PF             Med./komm        Vg2
FPF/PF   Elektrofag        Vg2
FPF/PF   Elektrofag        Vg3

                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                              199

FPF/PF     Serv/samf       Vg1
FPF/PF     Med./komm       Vg1
FPF/PF     MDD             Vg1

Årsramme 700                             Årsramme 661
Fag                Ut.progra     Trinn   Fag           Ut.progra          Trinn
                   m                                   m
Norsk*             Yrkesfag      Vg1     Norsk*        Stud.spes          Vg1
Norsk*             Yrkesfag      Vg2     Norsk*        Idrett             Vg1
Engelsk*           Stud.spes     Vg1     Norsk*        MDD                Vg1
Engelsk*           Yrkesfag      Vg1     Engelsk PF Stud.spes             Vg2
Engelsk*           Yrkesfag      Vg2     Engelsk PF Stud.spes             Vg3
Matematikk*        Stud.spes     Vg1     2. fr.språk   Stud.spes          Vg2
Matematikk*        Yrkesfag      Vg1     2. fr.språk   Yrkes/På           Vg3
Matematikk*        Idrett        Vg1     2. fr.språk   Idrett             Vg2
Matematikk*        MDD           Vg1     2. fr.språk   MDD                Vg2
Engelsk            Idrett        Vg1     Latin/Gresk Stud.spes            Vg2
Engelsk            MDD           Vg1     Latin/Gresk Stud.spes            Vg3
Ant.spr. og ku.    Stud.spes     Vg2     Hist/filosofi Stud.spes          Vg2
Fag                Ut.progra     Trinn   Hist/filosofi Stud.spes          Vg3
                   m
Kultur/komm        Stud.spes     Vg2     Nær.øk          Stud.spes        Vg2
Kultur/komm        Stud.spes     Vg3     Nær.øk          Stud.spes        Vg3
Info.tekn. Samf.   Stud.spes     Vg2     Medie/info      Stud.spes        Vg2
Info.tekn. Samf.   Stud.spes     Vg3     Medie/info      Stud.spes        Vg3
Ma/str/led         Stud.spes     Vg2     Ma/str/led      Stud.spes        Vg3
Rettslære          Stud.spes     Vg2     Fag             Ut.program       Trinn
Samf.øk            Stud.spes     Vg2     Rettslære       Stud.spes        Vg3
Samf.øk            Stud.spes     Vg3     Pol/samf        Stud.spes        Vg2
Info.tekn.         Stud.spes     Vg2     Pol/samf        Stud.spes        Vg3
Info.tekn.         Stud.spes     Vg3     Matematikk      Stud.spes        Vg2
FPF/PF             Idrett        Vg2     Matematikk      Yrkes/På         Vg3
FPF/PF             Idrett        Vg3     Matematikk      Idrett           Vg2
FPF/PF             MDD           Vg2     Matematikk      MDD              Vg2
                                         *
FPF/PF             MDD           Vg3     Matte PF        Stud.spes        Vg2
FPF/PF             Formgiv       Vg2     Matte PF        Stud.spes        Vg3
FPF/PF             Formgiv       Vg3     Geofag 1/2      Stud.spes        Vg2
FPF/PF             Med./kom      Vg3     Geofag 1/2      Stud.spes        Vg3
                   m
                                         Fysikk PF       Stud.spes        Vg2
                                         Fysikk PF       Stud.spes        Vg3
                                         Kjemi PF        Stud.spes        Vg2
                                         Kjemi PF        Stud.spes        Vg3
                                         Bio PF          Stud.spes        Vg2
                                         Bio PF          Stud.spes        Vg3
                                         Teknol/fors     Stud.spes        Vg2
                                         k
                                         Teknol/fors     Stud.spes        Vg3
                                         k

                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                        200

                                                   Årsramme 622
                                                   Fag           Ut.program             Trinn
                                                   Norsk         Stud.spes              Vg2
                                                   Norsk         Stud.spes              Vg3
                                                   Nordsamisk    Stud.spes              Vg2
                                                   Nordsamisk    Stud.spes              Vg3
                                                   Samisk 2. spr Stud.spes              Vg2
                                                   Samisk 2. spr Stud.spes              Vg3
* Når det                                          Norsk*        Yrkesf/På              Vg3
faktiske
antall elever
i klassen er
1-15, økes
årsrammen
med 70
timer.
                                                   Norsk*            Idrett             Vg2
                                                   Norsk*            Idrett             Vg3
                                                   Norsk*            MDD                Vg2
                                                   Norsk*            MDD                Vg3



Undervisning av elever fra ulike utdanningsprogram/programfag og/eller
opplæringsnivåer
Dersom en lærer skal ha undervisning i forskjellige utdanningsprogram/programfag og/eller
opplæringsnivåer med ulike årsrammer for undervisning, skal laveste årsramme brukes.

Valgfrie programfag
Årsrammen for undervisning i valgfrie programmer er den samme som for tilsvarende felles
programfag på trinnet i utdanningsløpet.

Prosjekt til fordypning
Årsrammen for undervisning for prosjekt til fordypning er den samme som for felles
programfag på gjeldende utdanningsprogram. Ved undervisning av en gruppe elever i prosjekt
der målene i læreplanen er hentet fra flere utdanningsnivåer og/eller utdanningsprogram,
gjelder laveste årsramme for undervisning.

Undervisning av elever fra ulike linjer, studieretninger eller klassetrinn i samme
undervisningstime
Dersom en lærer i samme undervisningstime underviser elever fra forskjellige linjer/
studieretninger eller klassetrinn i fag som gir grunnlag for ulik årsramme for undervisning,
skal laveste årsramme brukes.
Dette gjelder i samme undervisningstime.




                                Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                                201


Vedlegg 10: AML § 46 - Rett til redusert arbeidstid
6 Rett til redusert arbeidstid
Rett til redusert arbeidstid er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 46 A.

Hvem har rett til redusert arbeidstid
Både mor og far har rett til redusert arbeidstid dersom det er behov for det av vektige
velferdsgrunner. Som vektig velferdsgrunn regnes for eksempel småbarnsforeldres ønske om
og behov for mer tid sammen med barna.

Forutsetningen for å få redusert arbeidstid er at ordningen kan gjennomføres uten særlige
ulemper for virksomheten. Tvister mellom arbeidstaker og arbeidsgiver avgjøres av
Arbeidstilsynet. Reglene praktiseres slik at ulempene må være betydelige før ønsket om
redusert arbeidstid kan avvises.

Loven gir ikke en arbeidstaker som får redusert arbeidstid rett til å beholde full lønn.
Redusert arbeidstid kan tas ut som kortere arbeidsdag, færre arbeidsdager per uke, eller i form
av arbeidsfrie perioder. Behovet for arbeidsfrie perioder kan for eksempel melde seg i
forbindelse med lengre skoleferier.

En arbeidstaker som ønsker redusert arbeidstid, skal gi skriftlig varsel til arbeidsgiveren
snarest mulig og senest 4 uker i forveien. Det kan søkes om redusert arbeidstid for inntil 2 år
av gangen. Når den avtalte perioden er over, har arbeidstakeren rett til å gå tilbake til tidligere
arbeidstid.

Når en arbeidstaker har redusert arbeidstid, regnes arbeid ut over det som er avtalt ikke som
overtid, men som merarbeid. Dette gjelder arbeid som er innenfor alminnelig arbeidstid.
Merarbeid gir ikke etter arbeidsmiljøloven rett til overtidstillegg, se arbeidsmiljøloven § 49.

Fritak fra overtidsarbeid og merarbeid
Yrkesaktive småbarnsforeldre må ofte hjem til faste tider for å ta seg av barna sine. De må for
eksempel hente barn i barnehagen. En arbeidstaker kan fritas for overtidsarbeid og merarbeid
som går ut over omsorgen for barnet. Dersom det er nødvendig med fullstendig fritak i lengre
tid, kan arbeidsgiveren kreve dokumentasjon, for eksempel fra ledelsen i barnehagen.




                        Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009
                                              202


Vedlegg 11: Særavtale om aldersgrenser i staten

Finnes ikke elektronisk




                      Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) 9. september 2009

								
To top