EKSEMPELOPPGAVE I MUSIKKORIENTERING VK2 by RMhfl66

VIEWS: 10 PAGES: 7

									Eksempeloppgave i musikkorientering etter justert
læreplan
MD4070

FORBEREDELSESDAG

Tema: Musikk og natur

Lytt på den tilsendte CD-en. Her er noen aktuelle problemstillinger som dere må ta stilling til
når dere hører på musikken:


    Beskrivelse av stil og virkemidler.
    Er det sammenheng mellom tittel og musikk?
    På hvilken måte har komponistene brukt naturinntrykkene i musikken?
    Fellestrekk og forskjeller mellom lytteeksemplene?


CD-en inneholder følgende musikkeksempler:

1. Bela Bartok: Nachtmusik (fra klaversuiten Im Freien)
2. The Beatles: Blackbird
3. Ludvig van Beethoven: Symfoni nr 6, Pastoralesymfonien (utdrag)
4. Heinrich I. Franz von Biber: Nachtigal, Cu Cu, Fresch, Die Henn und Der Hann og Die
   Katz (fra Sonata Representativa)
5. Kate Bush: The morning fog.
6. G. Caimo: Mentre il cucolo (madrigal)
7. Frederic Chopin: Regndråpepreludiet
8. John Coltrane: Softly as in a morning sunrise
9. Claude Debussy: Reflets dans l’eau
10.Duke Ellington: The Mooche
11.Aino Gaup: Stuorajávre (stedsjoik)
12.Edvard Grieg: Liten fugl
13.Edvard Grieg: Morgenstemning (fra Peer Gynt)
14.John Mayall: Laurel Canyon Home
15.Olivier Messiaen: Oiseaux exotiques (utdrag)
16.Arne Nordheim: Stormen (utdrag)
17.Sven Nyhus: Bergrosa
18.Leif Rygg: Sumarmorgon (gangar av Eivind Groven).
19.Arnold Schönberg: Verklärte Nacht (utdrag)
20.Biedrich Smetana: Moldau (utdrag)
21.Antonio Vivaldi: Vinteren (2. sats) (fra De fire årstider)
Kan musikk uttrykke noe utenommusikalsk? Bruk følgende sitater som utgangspunkt for
diskusjonen:


Ludvig van Beethoven

Beethovens holdning til programmusikk er ikke entydig. Han uttrykte seg ved en anledning
slik: ”Jeg har alltid et bilde inne i meg når jeg komponerer, og jeg følger dets linjer.”
Ferdinand Rios (1784-1838) forteller også i sin biografi at Beethoven ofte hadde bestemte
forestillinger når han komponerte. Ikke desto mindre kunne han tale sterkt nedsettende om
Haydns Skapelsen og Årstidene som han mente gikk over grensen når det gjaldt tonemaling.
At Beethoven selv hadde skrevet en slags programmusikk i den sjette symfonien,
Pastoralesymfonien (1808), kan man ikke komme utenom. Her er både fuglesang, bekkeidyll
og tordenvær. Nettopp derfor er det interessant å se hva komponisten har skrevet i sine
skisser for denne symfonien:

       ”Det blir overlatt til lytteren å oppdage situasjonen. Sinfonia caracteristica eller
       minner om landlivet. Enhver form for tonemaling i instrumentalmusikk taper ved å
       drives for langt. Sinfonia pastorella. Enhver som har den ringeste ide om landlivet,
       trenger ikke mange beskrivende titler for å være i stand til å tenke seg hva forfatterens
       hensikt er. Tilmed uten beskrivelse vil man være i stand til å gjenkjenne det alt
       sammen, for det er mer uttrykk for følelser enn maleri.”

(Hentet fra Finn Benestad: Musikk og tanke)

Franz Liszt

       ”Selv om det kan synes naivt og som oftest forfeilet senere hen å ville supplere
       musikken med et program for å forklare følelsesinnholdet i en
       instrumentalkomposisjon – da ordet i slike tilfeller kan ødelegge fortryllelsen,
       vanhellige følelsene, ja, rive i stykker sjelens fineste trådverk, som nettopp fikk denne
       form fordi følelsene ikke kunne gjengis i ord, bilder eller ideer – så er dog mesteren
       herre over sitt eget verk. Han kan ha skapt det under innflytelse av bestemte inntrykk
       som han ønsker skal komme tydelig frem for tilhørerens bevissthet. I det store og hele
       trekker den ekte symfoniker tilhøreren med seg inn i de ideale regioner hvor hans
       fantasi må være med. I slike tilfeller er det meget farlig å ville gjøre ens egne indre
       bilder og tankerekker til en lov også for sidemannen. Enhver må kunne glede seg over
       sine egne åpenbarelser og visjoner, slikt som det ikke finnes noen navn eller
       betegnelser for. Men den malende symfoniker som har stilt seg som oppgave tydelig å
       gjengi for tilhørerne et livfullt bilde, en rekke sjelelige tilstander som utvetydig er
       levende i komponistens bevissthet, hvorfor skulle ikke denne komponist strebe etter å
       oppnå full forståelse ved hjelp av et program?”

(Hentet fra Finn Benestad: Musikk og tanke)

Igor Stravinskij

Robert Craft:

”Har de dannet Dem noen mening om den elektroniske musikk?
Igor Stravinskij:

”Jeg mener at stoffet er begrenset. Eller rettere sagt – i de eksemplene jeg har hørt på
elektronisk musikk, har komponistene bare kunnet legge fram et meget begrenset materiale.
Dette er forbausende siden mulighetene som kjent er astronomiske. En annen innvending jeg
har, er at selv det korteste stykke elektronisk musikk forekommer en å være endeløst, og disse
stykkene gir en ikke følelsen av noen kontroll med tidsfaktoren. Derfor blir omfanget av
gjentagelser, reelle eller innbilte, overveldende. Etter mitt skjønn gjør elektroniske
komponister en feil når de fortsetter med lyder som betegner noe bestemt – på samme måten
som musique concrète. I Stockhausens Gesang der Jünglige, et verk som gir uttrykk for en
sterk personlighet og medfødt sans for midlene, liker jeg den måten lyden strømmer ned som
fra fjerne luftlag, men de gurglende fade-out låtene og orgelet synes jeg er feilplaserte
innslag. Naturligvis kan visse former for lyd-effekter være musikk, men de bør ikke betegne
noe bestemt. Musikken i seg selv betyr jo ikke noe som helst.


(Hentet fra Igor S/Robert C: Samtaler med Stravinskij)




EKSAMEN


Oppgave 1
Du får høre 8 musikkeksempler hentet fra CD-en som ble utlevert på forberedelsesdagen.
Alle eksemplene har titler som tilsier at komponisten/utøveren har latt seg inspirere av natur.

Beskriv hvert eksempel, og trekk fram stiltrekk som er typiske for den epoken/stilretningen
de representerer. På hvilken måte avspeiles tittelen i musikken, og hvilke musikalske
virkemidler og teknikker bruker komponisten/utøveren for å få fram sammenhengen mellom
tittel og musikalsk uttrykk. Pek på forskjeller og likheter mellom eksemplene.


Oppgave 2

Til alle tider har det vært diskutert om musikk kan uttrykke noe utenommusikalsk. Gjør rede
for noen hovedtanker i denne problematikken. Vis til komponister/utøvere og musikk du
kjenner.


Oppgave 3

Gjør rede for noen problemstillinger og konklusjoner i tilknytning til ett av dine
fordypningsemner.




KOMMENTARER TIL OPPGAVESETTET

Generelt

Den justerte læreplanen gir gode muligheter for å trekke inn større deler av lærestoffet i
eksamensoppgavene. I dette ligger det en fare for at stoffmengden blir så stor at det lett kan
bli vanskelig og uoversiktlig for elevene. For å unngå dette blir forberedelsesdelen særdeles
viktig. Her blir det gitt et tema og problemstillinger som eksamensoppgavene vil være knyttet
til. Gjennom musikkeksempler og artikkelstoff skal elevene settes på sporet og selv finne
fram til ytterligere eksempler og opplysninger som trengs for å belyse emnet.

Et overordnet prinsipp for eksamen vil være å utfordre elevene til å vise at de kan bruke sin
musikkfaglige kompetanse, mer enn å kontrollere detaljkunnskaper gjennom oppgavetyper
som initierer reproduksjon.

Dersom et oppgavesett tar utgangspunkt i et avgrenset tema, som feks en epoke, sjanger,
komponist eller utøver, vil det etter disse intensjonene måtte inneholde en utfordring som
åpner for å sette temaet inn i et videre perspektiv.


Eksempeloppgavene

I dette eksempeloppgavesettet er det overordnede temaet programmusikk i en vid betydning
av begrepet. Gjennom musikkeksemplene utfordres elevene til å gå inn i en diskusjon om
musikk kan uttrykke noe utenommusikalsk. Oppgavesettet favner svært vidt og det er lagt
vekt på elevenes evne til å ha oversikt og se sammenhenger.



Forberedelsesdelen

Hovedhensikten med forberedelsesdagen er å avgrense stoffet som elevene skal forberede til
eksamen. Benevnelsen ”programmusikk” er med hensikt ikke brukt i tematittelen. Dette forbi
begrepet har en helt spesiell betydning i musikkhistorisk sammenheng, og kunne derfor ha
begrenset elevenes valg av musikkeksempler og problemstillinger. Elevene skal ut fra
vedlagte lytteeksempler og artikkelstoff selv kunne formulere relevante problemstillinger i
forhold til det overordnede temaet.

Temaet Musikk og natur gir muligheter for å trekke inn musikkeksempler fra alle epoker og
sjangrer. Samtidig vil temaet naturlig (i bokstavelig betydning!) avgrense hva man skal gå
innpå i hver enkelt epoke.

De tre sitatene om programmusikk som er tatt med gir uttrykk for tre ulike syn på om musikk
kan uttrykke noe utenommusikalsk. Denne problematikken er sentral i den musikkestetiske
debatten om programmusikk som startet på 1800-tallet, og skulle være kjent stoff for elevene.
Med denne bakgrunnen bør de være i stand til å forstå sitatene og gjøre seg nytte av dem i
forbindelse med eksamenssettets oppgave 2.

Oppgave 1

De avspilte eksemplene er:

1.   Edvard Grieg: Morgenstemning (fra Peer Gynt)
2.   Leif Rygg: Sumarmorgon (gangar av Eivind Groven).
3.   Kate Bush: The morning fog.
4.   Olivier Messiaen: Oiseaux exotiques (utdrag)
5.   Heinrich I. Franz von Biber: Die Henn und Der Hann og Die Katz (fra Sonata
     Representativa)
6. Duke Ellington: The Mooche
7. Frederic Chopin: Regndråpepreludiet
8. Claude Debussy: Reflets dans l’eau


Fordi alle lytteeksemplene er hentet fra forberedelsesmaterialet, blir ikke titlene oppgitt under
eksamen. CD-innholdet er kjent fra forberedelsesdagen og forberedelsesmaterialet er tillatt
hjelpemiddel under eksamen. Oppgaven spør heller ikke etter titler.

Oppgave 2

Selv om oppgaven har en klar relasjon til sitatene om programmusikk, er dette en åpen
oppgave. Oppgaven kan løses ut fra den enkelte elevs forutsetninger. Elevene kan fritt velge
hvilke musikkeksempler de vil bruke.

Oppgave 3

Oppgaver knyttet til fordypningsemner må nødvendigvis være åpne. Men også i oppgavesett
der en slik oppgave ikke er med, vil det være ønskelig at elevene trekker inn kunnskaper fra
fordypningsemner og setter disse inn i en større sammenheng der dette er relevant.




OVERSIKT OVER OPPGAVESETTETS DEKNING I
FELLESMÅL, MÅL OG HOVEDMOMENTER


Eksamensoppgavene kan knyttes til følgende læreplanmål:

Oppgavesettet som helhet:

Læreplanens pkt. 2.1. Felles mål for studieretningsfagene for VKI og VKII musikk:

Elevene skal
   kunne bruke ulike musikalske uttrykksformer som kilde til opplevelse

   ha en god forståelse for og bred kunnskap om den teoretiske delen av musikkfaget

   inneha et musikkfaglig begrepsapparat og et godt grunnlag for å kunne kommunisere om
    musikk

   ha respekt for ulike musikksjangrer

   ha god innsikt i og forståelse for kulturarvens betydning for det moderne mennesket

   ha innsikt i musikkens plass i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt


Oppgave 1:

Læreplanens mål 1 med hovedmomenter for VKI og VKII

Fra læreplanen for VKI:
Mål 2, hovedmoment 2b, 2c
Mål 3, hovedmoment 3c

Fra læreplanen for VKII:
Mål 2, hovedmoment 2b, 2c
Mål 3, hovedmoment 3a, 3b
Mål 4, hovedmoment 4b

Oppgave 2:

Fra læreplanen for VKI:
Mål 2, hovedmoment 2e

Fra læreplanen for VKII:
Mål 2, hovedmoment 2e


Oppgave 3:

Fra læreplanen for VKII:

Mål 5, hovedmoment 5a, 5b

								
To top