Get documents about "KEsamletdok okt05
Document Sample
Kvalitet for alle pengan-og bedre skal det bli!
Så er det snart dags for nettverkets tredje samling. En sommer har gått
og vinteren meldte sin ankomst her i Bodø allerede tidlig i september.
Jeg håper bare ikke vi må plages med været når vi i slutten av oktober
atter en gang skal ta turen til Gardermoen.
Sist leverte nettverket en del utmerkede innspill til arbeidet med
Nasjonal Plan for rehabilitering. På denne samlingen får vi vite hva
disse og andre bidrag har ført til. Sosial-og helsedirektoratet har
nettopp overlevert planforslaget til Helse-og omsorgsdepartementet.
Prosjektdirektør Berit Eivi Nilsen vil gi oss hovedsakene fra planen.
Forventningene er store, jeg håper vi ikke blir skuffet!
Denne samlingen vil ellers ha et sterkt fokus på det som er nettverkets første store utfordring.
Nemlig å levere en rapport i begynnelsen av neste år om hva som bør være de viktigste
kvalitetskriterier for å utvikle en god praksis i arbeidet med koordinerende enhet, i kommuner
og helseforetak. Det er dette vi skal bruke mest tid på i verkstedøktene og plenums-
diskusjonene. Jeg håper at alle på forhånd tar seg tid til å kikke igjennom ”…Og bedre skal
det bli!”, det vil si den nasjonale strategi for kvalitetsforbedring i sosial-og helsetjenesten. Jeg
ber også om at alle leser vedlagt ”Grunnlagsdokument for en rammeavtale” som ligger i bunn
for det videre arbeid med etableringen av kommunale arbeids-og velferdskontor. Ny veileder
om individuell plan er under trykking. Alle vil få utdelt et eksemplar av denne veilederen på
samlingen. Vi får besøk av Gidske Holck som skal fortelle oss om sin doktoravhandling ”
Kommunenes styring av komplekse oppgaver; Kommunal tverretatlig tjenesteyting overfor
barn og unge med funksjonsnedsettelser”. Hun vil også gi en nærmere orientering om det
kompetansetilbud som SKUR nå inviterer til og som presenteres for første gang i dette
verkstedheftet. Programpostene med Berit Eivi Nilsen og Gidske Holck samkjøres med
nettverket som jobber med ”Individuell Plan”. De tre verkstedøktene under denne samlingen
vil foregå i litt blandede grupper. Vi starter med en miks på tvers av kommunene. Vi tar en
andre økt hvor man kan ”shoppe” fra ulike temagrupper og avslutter med en sekvens i de
ordinære kommunegrupper. (NB! Vær oppmerksom på at vi avvikler alle møter på
Konferansesenteret, vis-a-vis Rica-hotellet)
VEL MØTT TIL EN HYGGELIG HØSTSAMLING!
Bodø 11.10.05
Stig Fredriksson
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 PROGRAM 4
2 DELTAKEROVERSIKT – DENNE SAMLINGEN 5
3 DELTAKEROVERSIKT – UTVIKLINGSNETTVERK KOORDINERENDE
ENHET 6
4 HANDLINGSPLAN FOR NETTVERKET 10
5 INVITASJON TIL KOMPETANSEUTVIKLING OM SAMORDNET
TJENESTEYTING I KOMMUNENE 18
6 SKURS NASJONALE NETTVERKSKONFERANSE I 2006 22
7 NY ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNING 24
8 NASJONAL STRATEGI FOR KVALITETSFORBEDRING I SOSIAL- OG
HELSETJENESTEN ...OG BEDRE SKAL DET BLI! (2005-2015) 26
9 INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN 28
10 OPPSUMMERING FRA GRUPPEINTERVJU 10.MAI 2005 30
Vedlegg:
Veibeskrivelse til Rica Hotel Gardermoen og Gardermoen Park Konferansesenter
2
3
1 Program
Utviklingsnettverk – Koordinerende Enhet
Nettverksamling 25. - 26. okt 2005
Gardermoen Park Konferansesenter (møter og lunsj begge dager)
Rica Hotell Gardermoen (middag og overnatting)
Tirsdag 25. okt
10:00 - 10:15 Velkommen, gjennomgang av program, annen informasjon
10:15 - 11:30 Utkast til ”Nasjonal plan for rehabilitering”/ v prosjektdirektør Berit
Eivi Nilsen, Sosial-og helsedirektoratet (denne programposten gjennom-
føres sammen med nettverket som jobber med Individuell Plan)
11:30 - 12:30 Lunsj
12:30 - 13:45 Samarbeid på tvers i kommunene/v seniorrådgiver Gidske Holck
Søreide Kompetansesenter/SKUR (denne programposten gjennomføres
sammen med nettverket som jobber med Individuell Plan)
14:00 – 14:30 Om ”SKUR - Forskning” og innspill i den forbindelse/v forsker
Bente Lunde
14:30 –15:45 1. verkstedøkt i ”blandede kommune-/helseforetaksgrupper”
(beskrivelse av oppgave sendes ut senere)
16:00 – 17:00 Plenum
19:00 Middag og ”minikonsert” med Ken-Thomas Johansen
Onsdag 26. okt (Sjekk ut fra Rica før du går over til Konferansesenteret!)
09:00 – 09:20 Informasjon fra SKUR og evaluator
09:30 – 10:30 2. verkstedøkt i ”tema-shopping-grupper” (beskrivelse av tema
sendes ut senere)
10:50 – 11:30 Plenum
11:30 – 12:30 Lunsj
12:30 – 13:30 3. verkstedøkt i ”ordinære kommune-/helseforetaksgrupper”
(beskrivelse av oppgave sendes ut senere)
13:40 – 14:20 Plenum; Det videre arbeid i nettverket;1.rapport, ny samling m.v.
14:30 – 15:00 Evaluering
4
2 Deltakeroversikt – denne samlingen
Askøy
1. Mona Løchen Akershus univ.sykehus HF
2. Alvhild Hope 33. Sigrunn Gjønnes
3. Siren Tumyr Nilsen 34. Laila Gullerud
4. Stig Fjellhaug
5. Vibeke Øvrebø Sunnaas sykehus HF
6. Ragnhild Tangen 35. Eli Rygg
36. Laila Smestad
Karmøy
7. Grete Østensjø Waage Nordlandssykehuset HF/Helse Nord
8. Gerd Førsvold Ferkingstad 37. Bodil Svendsgård
9. Reidun Kvinnesland 38. Ian Dawson
10. Odd Børge Risanger 39. Merete Blankholm
11. Oddrun Danielsen 40. Hege Teslo
Kongsberg Høgskolen i Bergen
12. Anita Røraas 41. Inger Solheim
13. Bjørg R. Volldal
14. Nina Søia SKUR
15. Solveig Andersen 42. Stig Fredriksson
16. Kari Saga 43. Torild Jakobsen
17. Marit Kallerud 44. Marianne Følvik Antonsen
18. Birger Sauro 45. Janne Breimo
46. Bente Lunde
Trondheim 47. Gidske Holck, Søreide
19. Oddrun Linge Kompetansesenter/SKUR
20. Mette Berntsen
21. Merethe Mihle Hansen Andre:
22. Solrun Valen Berit Eivi Nilsen, SHDir
23. Ellen Skifte (tirsdag)
Sør-Varanger
24. Rita Abrahamsen
25. Anne Greve
26. Siw Inger Braathen
IKS Namdal Rehabilitering
27. Åshild Nymo
28. Ingrid Hallan
29. Reidar Viken
Frostating-prosjektet
30. Betten Nordenborg
31. Ingjerd Foshaug
32. May-Britt Asklund
5
3 Deltakeroversikt – Utviklingsnettverk Koordinerende Enhet
Navn Tittel/stilling Arb.sted/organisasjon Adresse Tlf. /mob. E-post
Askøy kommune
Mona Løchen Sjeffysioterap. Kommunehelsetjenesten Postboks 323,Kleppestø 56158332 mona.lochen@askoy.kommune.no
97051720
Alvhild Hope Spesialped. Undervisningsavdelingen Postboks 323, 5323 K 56158426 alvhild.hope@askoy.kommune.no
Vibeke Øvrebø Konsulent Sosialtjenesten Postboks 323, 5323 K 56158407 vibeke.ovrebo@askoy.kommune.no
Stig Fjellhaug Psykolog Kommunehelsetjenesten Postboks 323, 5323 Kl 56158328 stig.fjellhaug@askoy.kommune.no
Siren Tumyr Nilsen Konsulent Pleie og omsorg Postboks 323, 5323 K 56158247 siren.tumyrnilsen@askoy.kommune.no
Ragnhild Tangen Brukerrepr Rådet for funksj.hemmede 5307 Ask magnetismen@hotmail.com
Karmøy kommune
Grete Østensjø Waage Virks.hetsleder Rehab.tjenesten P.b. 384, 4291 Kopervik 52857484 gwa@karmoy.kommune.no
92451377
Gerd Førsvold Ferkingstad Leder PPT Bygnes, 4250 K 52811450 gff@karmoy.kommune.no
Reidun Kvinnesland Leder Bestillerkontoret P.b. 24, 4291, K 52857474 rkv@karmoy.kommune.no
98419736
Odd Bjørge Risanger Vernepleier Rehab.tjenesten P.b. 384, 4291 K 40406465 ori@karmoy.kommune.no
Oddrun Danielsen Brukerrepr NHF 52820671
Kongsberg kommune
Anita Røraas Leder Koord.tjenesten P.b. 115, 3602 K 32866205 anita.roraas@kongsberg.kommune.no
48166205
koordineringstj
Bjørg R. Volldal Leder Helsetjenesten P.b. 115, 3602 K Bjorg-rypern.volldal@kongsberg.kommune.no
fysioterapitj Fysioterapi
Nina Søia Seksjonsleder Kulturtjenesten, P.b. 115, 3602 K 32866021 nina.soia@kongsberg.kommune.no
48166021
integrering
Solveig Andersen Brukerrepr
Kari Saga Leder UFA P.b. 115, 3602 K kari.saga@kongsberg.kommune.no
forvaltningsavd 32866320
Marit Kallerud Undervisning P.b. 115, 3602 K 32866528 Marit.kallerud@kongsberg.kommune.no
Birger Sauro Distriktsleder Pleie og omsorg Distrikt vest 32 866942 Birger.sauro@kongsberg.kommune.no
Skavangertun
Numedalsvaien 69
3617 Kongsberg
Trondheim kommune
Oddrun Linge Rådgiver Rådmannens fagstab Trondheim k, 7004 T 95263860 Oddrun.Linge@trondheim.kommune.no
Solrun Valen Enhetsleder Barne-og familietjenesten Solrun.Valen@trondheim.kommune.no
Mette Berntsen Rådgiver Rådmannens fagstab Trondheim k, 7004 T 91112987 Mette-Harriet.Berntsen@
6
Merethe Mihle Hansen Enhetsleder Helse-og velferd Merete-Mihle.Hansen@
Ellen Skifte Brukerrepr Rådet for funksj.hemmede 92223056 eskif@online.no
Sør-Varanger kommune
Rita Abrahamsen Koordinator Seksjon for helsetj. P.b. 415, 9915 Kirkenes 78977693/622 rita.abrahamsen@sor-varanger.kommune.no
Siw-Inger Braathen Helse-sos.sjef Helse-og sosialadm. P.b. 406, 9915 K 78977421 siw-inger.braathen@sor-varanger.kommune.no
Anne Greve Virks.hetsleder Seksjon for helsetj. P.b. 415, 9915 K 78977427 trude.wikdahl@sor-varanger.kommune.no
Inge Walter Svendsen Seksj.leder Kultur og oppvekst P.b. 406, 9915 K 78977438 inge.svendsen@sor-varanger.kommune.no
Ernst Ove Nilsen Brukerrepr Malmgrenvn. 22B, 9910 99434674 ernstovn@online.no
Staal Nilsen Politiker Malmgrenvn. 22, 9910 B 90041357 sta-nil2@online.no
IKS Namdal Rehabilitering
Åshild Nymo Daglig leder Namdal Rehabilitering 7977 Høylandet 74322210 aashild.nymo@hoylandet.kommune.no
Ingrid Hallan Rådgiver Helse Nord-Trøndelag Sykehuset Levanger 74098847 ingrid.hallan@hnt.no
Frostating-prosjektet
Betten Nordenborg Prosjektleder Rehab.prosjektet Frostating Stekke, 7650 Verdal 90952990 betten.nordenborg@verdal.kommune.no
74048327
Ingjerd Foshaug Koordinator Innherred Samkommune Pb.130, 7601 Levanger 74052864 ingjerd.foshaug@innherred-samkommune.no
May-Britt Asklund Brukerrepr Furuliv. 2 7670 Inderøy 74154766 mbea@online.no
Ahus univ.sykehus HF
Sigrunn Gjønnes Leder Koord.enhet Ahus P.b. 77, 1478 Lørenskog 67984616 sigrunn.gjonnes@ahus.no
Sonja Brugman Konsulent Koord.enhet Ahus P.b. 77, 1478 L 67984618 sonja.brugman@ahus.no
Laila Gullerud Seksj.leder Nevro,rehab. P.b. 77, 1478 L 67929066 laila.gullerud@ahus.no
Sunnaas sykehus HF
Eli Rygg Seniorrådgiver 6699253 eli.rygg@sunnaas.no
Laila Smestad Leder Amb. Rehab.team/Askim laila.smestad@sunnaas.no
Helse Nord RHF
Bodil Svendsgård Seksj.leder Fys.med og rehab, Nordl.sykehuset, 8092 B 75534660 bodil.svendsgard@nlsh.no
90156893
Ian Dawson Fagkonsulent Salten Psykiatriske Senter Nordl.sykehuset, 8092 B 75501618 Ian.dawson@nlsh.no
Hege Teslo Oversykepl. Avd. for fys.med UNN UNN, 9038 Tromsø 77628043 hege.teslo@unn.no
Merete Blankholm Prosjektleder Re-habPlan 2010 UNN, 9038 Tromsø. 77628121 merete.blankholm@unn.no
Høgskolen i Bergen
Inger Solheim Lektor Avd. for helse-og sosialfag Haugevn. 28, 5005 B 55585586 inger.solheim@hib.no
7
8
4 Handlingsplan for nettverket
HANDLINGSPLAN
2004 - 2007
UtviklingsNettverk
KOORDINERENDE ENHET
i kommuner og helsefortak
Godkjent av Nettverket
på samling 9.-10. mai 2005
10
11
INNLEDNING
Forskrift om habilitering og rehabilitering som trådte i kraft 1. juli 2001 pålegger kommuner og
helseforetak å opprette koordinerende enheter for re/-habilitering. Bestemmelsene lyder slik:
”Det skal finnes en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen.
Tjenestene som tilbys skal være synlige og lett tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere.” (§ 8)
”Det skal finnes en koordinerende enhet i spesialisthelsetjenesten som skal ha en generell oversikt over
habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen. Enheten skal også ha oversikt over og nødvendig
kontakt med habiliterings- og rehabiliteringstjenesten i kommunehelsetjenesten.” (§ 13)
I merknader til forskriftens bestemmelser i § 8 om koordinerende enhet i kommunene sies blant
annet følgende:
”Kravet innebærer at koordineringsfunksjonen skal være synlig og etablert, slik at det er mulig å ta i mot
henvendelser om behov for re-/habilitering. Det innebærer at kommunen vil ha et fast kontaktpunkt
overfor spesialisthelsetjenesten, og at det skal være lett for brukere og samarbeidspartnere å finne fram til
og komme i kontakt med det kommunale tjenestetilbudet. Funksjonen eller kravet om koordinerende
enhet kan ivaretas på ulike måter, for eksempel gjennom et fast og overordnet tverrfaglig team, en egen
koordinator opprettet for nettopp dette formålet, eller gjennom den ordinære virksomheten, for eksempel
gjennom en egen fagseksjon eller avdeling eller ved kommunefysioterapeut eller kommuneergoterapeut.
Den koordinerende enhet bør samarbeide med etater utenfor helsetjenesten. Det er ikke krav om en egen
organisasjonsenhet for å ta seg av koordineringsoppgavene, men at virksomheten av hensyn til
tilgjengelighet for brukerne synliggjøres i forhold til de øvrige pålagte oppgaver i kommunehelse-
tjenesteloven § 1-3 første ledd.
St.meld. nr. 21 (1998-99) "Ansvar og meistring" (s. 17) peker på en rekke oppgaver som den
koordinerende enhet i kommunen er tenkt å ivareta:
registrere rehabiliteringsbehov
fungere som en lokal pådriver i planlegging og utvikling
initiere og følgje opp lokale tiltak for kompetanseutvikling på tvers av faggrupper og sektorer
sikre at individuelle planer blir utarbeidet og iverksatt
initiere, administrere og følge opp tverrfaglige samarbeidsgrupper
være et knutepunkt for samarbeid mellom kommune og helseforetak
koordinere samarbeidet mellom helse- og sosialtjenesten og lokale statlige etater
være sentral i utviklingen av tverretatlige samarbeidsforum på ledernivå,
lede tverrfaglige team
I merknader til forskriftens § 13 om koordinerende enhet i helseforetak er det presisert at:
”Hensikten med bestemmelsen er at det regionale helseforetaket skal sørge for kontaktpunkt for
tverrfaglig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, for på denne måten å
bygge opp faste kontaktpunkter for informasjon og samarbeid på begge nivåer, jf. Forskriften § 8.
Bestemmelsen har særlig betydning for å sikre kontinuitet i det samlede re-/habiliteringstilbudet for den
enkelte bruker av tjenesten.”
Ansvaret for koordinerende enhet er tillagt det regionale helseforetaket. Med tanke på de
oppgaver som enheten er tiltenkt, og spesielt den som handler om samarbeid med kommunene,
virker det rimelig at det bør etableres en koordinerende enhet innenfor hvert helseforetak.
Det er innenfor SKURs utviklingsprogram Samsynt og Framsynt etablert et eget nettverk som
over en fireårsperiode skal ha til formål å utvikle et kvalitetssystem for kommunenes og
helseforetakenes håndheving av lovgivers intensjoner med koordinerende enhet. Foreliggende
handlingsplan har som siktemål å konkretisere dette arbeidet.
Det vises for øvrig til programbeskrivelsen for Samsynt og Framsynt og til det resymé som er
laget for programarbeidet så langt. Disse dokumentene kan hentes fra www.skur.no.
12
13
SAMMENDRAG
PROSJEKTNAVN UtviklingsNettverk
KOORDINERENDE ENHET – i kommuner og helseforatk
BAKGRUNN Gjeldende lovkrav og intensjoner knyttet til koordinerende enhet
Undersøkelser som viser at mange av landets kommuner og helseforetak ikke
har oppfylt gjeldende lovkrav og at det er et stort behov for å skape felles
holdninger og handlinger i kommunenes og helseforetakenes arbeid med
organisering og kvalifisering av koordinerende enhet.
HOVEDMÅL Hovedmål:
Nettverket skal utvikle kvalitetskriterier for kommunenes og helseforetakenes
håndtering av lovkrav og intensjoner knyttet til ordningen med koordinerende
enhet og eksemplifisere ulike måter å realisere dette på gjennom etablering av
koordinerende enhet i den enkelte kommune og ved helseforetakene.
DELMÅL
Delmål:
Nettverket skal i en første utredningsfase avdekke behov, og utvikle forslag til
mål og kvalitetskriterier, for arbeidet med koordinerende enhet. Nettverket
skal i denne fasen også gi innspill til arbeidet med Nasjonal Plan for re-
/habilitering.
Nettverket skal utvikle arbeidsmetoder, prosedyrer og tiltak som kan
imøtekomme de anbefalte mål og kvalitetskriterier, samt stå for en utprøving
av disse
Nettverket skal være en arena for læring om, og utvikling og bruk av nye
arbeidsformer og verktøy i samarbeid på tvers av fag, sektorer og
forvaltningsnivåer og om samarbeid mellom forvaltningen og
brukergrupperinger
Nettverket skal bedrive en aktiv utveksling og formidling av informasjon om
prosesser og resultater, internt mellom deltakerne og ut mot offentligheten
Nettverket skal sørge for at sentrale myndigheter og forskningsmiljøer blir
gjort oppmerksom på utfordringer og behov som bør bli gjenstand for mer
dyptgående og ressurskrevende undersøkelser og forskningsprosjekter
PROSJEKTEIER Statens Kunnskaps- og Utviklingssenter for helhetlig Rehabilitering (SKUR)
PARTNERE Samarbeidsavtale er inngått med kommunene: Askøy, Karmøy, Kongsberg,
Trondheim og Sør-Varanger.
For øvrig deltar: Helse Nord RHF/Nordlandssykehuset HF, Sunnaas sykehus HF,
Akershus universitetssykehus HF, IKS Namdal Rehabilitering, Frostating-
prosjektet samt Høgskolen i Bergen
ORGANISERING Prosjektansvarlig: SKUR/direktør Torild Jakobsen
Prosjektleder: SKUR/Stig Fredriksson
Prosjektgruppe: Prosjektleder + utpekte kontaktpersoner blant deltakerorg.
Referansegruppe: Egen Samrådsgruppe opprettet i okt 2004
RAMMEVILKÅR Varighet: Nov 2004 – des 2007
Kostnader: 1 485 000 kr
Finansiering: SKUR ved særskilt FoU-bevilgning fra Sosial-og helsedirektoratet
FASER I. Utredningsfase; Nov 2004 - aug 2005
II. Produksjonsfase; Sept - des 2005
III. Utprøvingsfase; Fra januar 2006
IV. Oppfølgings-og evalueringsfase; Fra høsten 2006
Sluttrapportering; Nov - des 2007
14
MÅL
Hovedmål
Nettverket skal utvikle kvalitetskriterier for kommunenes og helseforetakenes håndtering av
lovkrav og intensjoner knyttet til ordningen med koordinerende enhet og eksemplifisere ulike
måter å realisere dette på gjennom etablering av koordinerende enhet i den enkelte kommune og
ved helseforetakene.
Delmål
Nettverket skal i en første utredningsfase avdekke behov, og utvikle forslag til mål og
kvalitetskriterier, for arbeidet med å organisere og kvalifisere koordinerende enhet.
Nettverket skal i denne fasen også gi innspill til arbeidet med ”Nasjonal Plan for re-
/habilitering” som skal utarbeides av Sosial-og helsedirektoratet i løpet av 2005.
Nettverket skal utvikle arbeidsmetoder, prosedyrer og tiltak som kan imøtekomme de
anbefalte mål og kvalitetskriterier, samt sørge for en utprøving av disse
Nettverket skal være en arena for læring om, og utvikling og bruk av nye arbeidsformer
og verktøy i samarbeid på tvers av fag, sektorer og forvaltningsnivåer og om samarbeid
mellom forvaltningen og brukergrupperinger
Nettverket skal bedrive en aktiv utveksling og formidling av informasjon om prosesser
og resultater, internt mellom deltakerne i nettverket og ut mot offentligheten
Nettverket skal sørge for at sentrale myndigheter og forskningsmiljøer blir gjort
oppmerksom på utfordringer og behov som burde bli gjenstand for mer dyptgående og
ressurskrevende undersøkelser og forskningsprosjekter
ORGANISERING
Ledelse
Prosjektet inngår som en del av SKURs fireårige utviklingsprogram Samsynt og Framsynt. 1
SKURs direktør er prosjektansvarlig og daglig ledelse utøves av prosjektleder.
Referanse-/samrådsgruppe
Det er etablert en egen samrådsgruppe på et overordnet nasjonalt nivå mellom programledelsen
og representanter fra SAFO, FFO, KS og Sosial-og helsedirektoratet. Gruppen vil fra møte i juni
2005 bli utvidet med representanter for de regionale helseforetak og eventuelt fylkesmennene.
Det vil avholdes fire møter pr. år i samrådsgruppen.
Prosjektgruppe
Det er fra mai 2005 opprettet en egen prosjektgruppe bestående av prosjektleder og en kontakt-
person fra hver av de deltakende kommuner/helseforetak.
1
http://www.skur.no/dok/skur/kp/ programbeskrivelse.doc
15
FRAMDRIFTSPLAN
Framdriftplanen gir en grov oversikt over hovedaktiviteter i løpet av den fireårige prosjekt-
perioden.
Prosjektår 2004 2005 2006 2007
Hovedaktiviteter 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4
Detaljplanlegging av programkonsept og nettverksoppbygging x
Tilmelding og utvelgelse av kommuner/deltakere i nettverket x x
Avvikling av 1. Nettverksamling (Gardermoen 6.-8.des) x
Etablering av eget nettsted/formidle nettverksinformasjon m.v. x
Utarbeidelse av ”Handlingsplan for Nettverket” x
Utarbeidelse av prosjektplan i kommuner/helseforetak x
Planlegging av neste verkstedsamling - oppgaveprioritering x x
Avklaring av ressurser til følgevaluering/avtale med evaluator x x
Avvikling av 2. verksted-/nettverksamling x
Innspill til Nasjonal handlingsplan x
Planlegging av neste nettverksamling x x
Avvikling av 3. nettverksamling x
Prosjektrapport I; Kvalitetskriterier, standarder og sjekklister x
Planlegging av neste verksted-/nettverksamling x x
Avvikling av 1. felles verksted-/nettverksamling x
Prosjektrapport II; Handlings-/tiltaksplan for Koord. enhet x
Planlegging av neste verksted-/nettverksamling x x
Avvikling av 4.nettverksamling x
Prosjektrapport III; Kvalitetssystem; Koordinerende enhet x
Planlegging av neste verksted-/nettverksamling x x
Avvikling av 5. verksted-/nettverksamling x
Sluttrapport og felles sluttseminar om FORMIDLING x x
RAMMEVILKÅR
Nettverket
Prosjektet omfatter et nettverk bestående av 5 kommuner, to interkommunale prosjekter, tre
helseforetak og en høgskole. Hver kommune deltar med en gruppe på fem personer. Disse
gruppene er tverrsektorielt sammensatt og har brukerrepresentasjon. De interkommunale
prosjekter deltar med 2-3 personer hver. Det samme gjør helseforetakene. Høgskolen i Bergen
deltar med inntil 2 personer. Nettverket består i alt av ca. 40 personer (vedlegg 1). SKUR dekker
kostnader til reise og opphold for deltakelse på samlinger og andre møtekostnader. Målsettingen
er å avholde to fysiske samlinger pr. år. I tillegg kommer telefonmøter og elektronisk
kommunikasjon.
Personell
Det er tilsatt prosjektleder ved SKUR i full stilling for å lede hele utviklingsprogrammet
Samsynt og Framsynt. Prosjektmedarbeidere frigjøres fra de samarbeidende kommuner og
helseforetak. Det er inngått en særskilt samarbeidsavtale mellom SKUR og kommunene
(vedlegg 2). Avtalen regulerer detaljer vedrørende forpliktelser og rettigheter. Det vil kjøpes inn
ekstern faglig bistand til gjennomføring av nettverksamlinger og til følgeevaluering.
16
Kostnader
De kostnader som knytter seg spesifikt til drift av nettverket dreier seg i første rekke om
utgiftsdekning til de deltakerne i forbindelse med de fysiske samlinger. Dernest til kostnader for
avvikling av andre møteformer, til kjøp av tjenester for avvikling av nettverksamlinger, til
evaluering samt til produksjon og spredning av dokumentasjon.
Tabell: Stipulerte prosjektkostnader
POST 2004 2005 2006 2007 SUM
Utgiftsdekning nettverksamlinger 110 000 160 000 160 000 160 000 590 000
Andre møtekostnader 15 000 50 000 50 000 50 000 165 000
Dokumentproduksjon-/distribusjon 5 000 60 000 60 000 60 000 185 000
Ekstern bistand;Samlinger/evaluering 45 000 150 000 150 000 200 000 545 000
Sum kostnader pr. år 175 000 420 000 420 000 470 000 1 485 000
DOKUMENTASJON OG RAPPORTERING
Det utarbeides til hver nettverksamling et programhefte som dokumenterer innhold og mål.
Samlingene evalueres. Resultat fra evaluering og annen dokumentasjon fra samlingene legges ut
på prosjektets nettside. De deltakende kommuner og helseforetak er pålagt et ansvar for å
dokumentere egen prosess samt å sørge for en løpende informasjonsspredning via de kanaler
som nettverket blir enig om å bruke. Det utarbeides skriftlige rapporter fra prosjektets tre
hovedfaser. Sluttrapport lages i form av en veileder med eksempelsamling.
EVALUERING
Høgskolen i Bergen, avdeling for helse-og sosialfag/v høgskolelektor Inger Solheim er engasjert
av SKUR til å ivareta følgeevaluering. Følgeevalueringen reguleres av en egen avtale.
Følgeevalueringen skal bidra til en fortløpende vurdering av nettverkets evne til å nå de oppsatte
delmål og ved det også å gi bidrag til endringer og forbedringer i de organisasjonene som deltar i
nettverket.
17
5 Invitasjon til kompetanseutvikling om samordnet
tjenesteyting i kommunene
SKUR inviterer med dette de kommunene som deltar i Samsynt og Framsynt til å delta i et
kompetanseutviklings- og forskningsprosjekt som har til hensikt å gi deltakerne innsikt i bruk av
et konkret analyseverktøy. Vi gjør oppmerksom på at prosjektet i alt bare vil omfatte ca. fire
kommuner. Analyseverktøyet vil bidra til å bringe klarhet i faglige og administrative utfordringer
i habiliterings-/rehabiliteringsvirksomheten og være til hjelp i utvikling av tjenlige arbeidsmåter
og redskaper for samordnet tjenesteyting. Kommunene vil bli veiledet av seniorrådgiver Gidske
Holck (Ph.D), Søreide Kompetansesenter, som fra 1. oktober 2005 er engasjert av SKUR til å
gjennomføre dette prosjektet.
Mål
- Å introdusere et analyseverktøy som hjelper kommunene med hensyn til å identifisere
utfordringer knyttet til tilrettelegging, samordning og gjennomføring av tjenester overfor
personer med sammensatte bistandsbehov.
- Innhente kunnskap om offentlig tjenesteyting knyttet til personer med sammensatte
bistandsbehov. Programmet innebærer en videreføring av forskningsprosjektet:
”Kommunenes styring av komplekse oppgaver”. Kommunal tverretatlig tjenesteyting
overfor barn og unge med funksjonsnedsettelser” (Holck 2004).
Et hovedanliggende er å gi kommunene kompetanse i å analysere både konkret tjenesteyting
rundt enkeltpersoner og hensiktsmessigheten i de arbeidsmåtene og redskapene som kommunene
har valgt for å samordne oppgaver som er ansvarsplassert i ulike myndighetslinjer og på ulike
forvaltningsnivåer. Slike arbeidsmåter og redskaper kan være individuelle planer,
ansvarsgrupper, prosesser knyttet til enkeltvedtak og de koordinerende enhetene som
kommunene benytter seg av.
Metode
Kommunene deltar i analysearbeidet under veiledning av Gidske Holck (G.H.). Den enkelte
kommune velger selv ut et gitt antall tjenestemottakere, for eksempel 1-3 barn/unge/voksne som
p.t. mottar tjenester fra ulike virksomheter i kommunene og eventuelt fra andre
forvaltningsnivåer (fylke, stat), eller fra private aktører. Under forutsetning av samtykke fra den
det gjelder, tar analysen utgangspunkt i kommunens gjeldende praksis slik dette kommer til
uttrykk gjennom tjenesteytingen til disse personene. Resultatet av disse analysene relateres
senere til de arbeidsmåtene og redskapene som kommunene har valgt å benytte for å løse
oppgavene. Når det gjelder kriterier for utvalg av tjenestemottakere, vil G.H. komme tilbake til
dette i samtaler med de aktuelle kommunene.
Organisering av arbeidet
Kommunen etablerer en prosjektgruppe som planlegger og gjennomfører analysen under
veiledning av G. H. For å sikre en felles forståelse av praksis, vil det være hensiktsmessig at
både fagfolk og ledere deltar i analysearbeidet. Kommunen oppnevner blant prosjektgruppens
medlemmer en prosjektleder som samordner oppgaver internt i prosjektgruppen og er
kontaktperson som også har ansvar for den løpende kontakten med G. H. Det utarbeides en
prosjektplan for analyseprosessen der bl.a. møtevirksomheten tidfestes. Prosjektplanen
utarbeides i samarbeid mellom prosjektgruppen og G. H.
18
Antall kommuner, utvelgelse, varighet og kostnader
Prosjektet vil starte opp i to kommuner beliggende utenfor østlandsområdet. Avhengig av
arbeidets omfang og fremdrift i disse to kommunene og prosjektets rammebetingelser, vil en
kunne utvide med ytterligere noen kommuner. Det beregnes en prosjekttid på ca 6 måneder i den
enkelte kommune. Veiledningskostnadene dekkes av SKUR
Nærmere informasjon om programmet
Det vil bli gitt mer informasjon om prosjektet på nettverksamlingene i oktober. Det vil bli
utarbeidet et interessemeldingsskjema for tilmelding av interesserte kommuner og som vil være
tilgjenglig på nettverksamlingene. Det vil avholdes informasjonsmøter med de kommunene som
melder interesse og som velges ut som aktuelle deltakere. Det beregnes at prosjektet kan starte
opp ute i kommunene i begynnelsen av 2006.
Avtaler
Det inngås en samarbeidsavtale som regulerer samarbeidet mellom SKUR og de aktuelle
kommunene.
20.09.05
Med vennlig hilsen
Torild Jakobsen
Direktør
19
Doktorand: Gidske Holck
Avhandlingens tittel:
Kommunenes styring av komplekse oppgaver. Kommunal tverretatlig tjenesteyting
overfor barn og unge med funksjonsnedsettelser.
Sammendrag:
Undersøkelsen er basert på intervju av 36 foreldre til barn og unge med funksjonsnedsettelser,
kommunale aktorer (ledere og ansatte) fra 9 kommuner og bydeler og dokumentanalyse av
ansvarsgruppereferater, individuelle planer, organisasjonskart m.m. for a kaste lys over følgende
forskningsspørsmål:
Hvilke problemer kjennetegner hendelsesprosesser rundt barn og unge med
funksjonsnedsettelser i kommuner og bydeler?
Hvordan henger disse problemene sammen med kommunenes/bydelenes
systemegenskaper?
Forskningsspørsmålene er søkt besvart gjennom fire delstudier. Delstudie 1 undersøker
tverretatlige hendelsesprosesser rundt barna, delstudie 2 undersøker kommunenes/bydelenes
samordningsteknologi (ansvarsgrupper og individuelle planer), delstudie 3 undersøker
kommunenes/bydelenes organisasjonsstrukturer og delstudie 4 undersøker
kommunens/bydelenes teori, dvs. hvordan kommunale aktorer oppfatter problemer og
utfordringer i tverretatlig samordning.
Analysen av hendelsesprosessene tyder på at aktorene ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til
avhengighetsforhold mellom oppgaver som var ansvarsplassert i ulike etater, at sammenhengen
mellom faglige og administrative oppgaver var lite påaktet og at det var mangelfull
oppmerksomhet på tilrettelegging av miljømessige forhold i tiltak.
Disse problemene synes a å henge sammen med kommunenes/bydelenes systemegenskaper
(teknologi, organisasjonsstruktur, teori) på forskjellige mater. Et trekk er at kommunene/
bydelene i liten grad synes a å ha endret prinsippene for fordeling av oppgaver i
organisasjonsstrukturene slik at disse er tilpasset "apen omsorg". Samordningsteknologien synes
i mindre grad a å kompensere for den fragmenterte oppgavefordelingen. Når det gjelder
etatslederes/fagfolks problemoppfatninger, er det på enkelte omrader sprik mellom disse og de
problemene som ble tydelige gjennom analysen av hendelsesprosessene.
20
21
6 SKURs Nasjonale Nettverkskonferanse i 2006
SKUR har helt siden oppstarten i 2001 avviklet årlige Nasjonale Nettverks-
konferanser. I år ble konferansen avviklet 14.-15. juni i Bodø under tittelen ”Det vi
ikke snakker om”.
I 2006 vil konferansen holdes i Bodø i slutten av oktober (sannsynligvis 24.-25.
okt). Konferansen vil gå over to dager (tirsdag-onsdag). Tema for konferansen vil
dreie seg om:
Nasjonal plan for rehabilitering
Rehabilitering i kommunene og ”samarbeid på tvers”
SKUR ønsker allerede nå å invitere alle som deltar i Samsynt og Framsynt-
nettverkene til å komme med innspill på konkrete problemstillinger og tema som
man ønsker å få belyst. Vi tar også gjerne imot tips på forelesere/innledere.
Det enkelte utviklingsnettverk inviteres også til å utpeke en kontaktperson (+ vara)
som kan inngå i den programkomité/referansegruppe som skal oppnevnes innen
utgangen av året.
På SKUR vil seniorrådgiver Turid Sandstrand ha et hovedansvar for planleggingen
av konferansen. Innspill sendes pr. post til SKUR, Høgskolen i Bodø, 8049 Bodø
eller pr. e-post til turid.sandstrand@hibo.no
SKUR arbeider for å kunne tilby konferansen gratis til alle deltakerne i Samsynt
og Framsynt. Det vil da bli lagt opp til at det enkelte utviklingsnettverk har ”en
egen dag” i for-/eller etterkant av den nasjonale konferansen. Det vil si mandag
eller torsdag. Alle må altså innstille seg på en konferanse over tre dager.
Vi ber om at nettverksdeltakerne allerede nå vurderer og gir tilbakemelding på om
dette er et opplegg som man ønsker at SKUR skal gå videre i planleggingen av.
Et tidsskjema for de aktuelle dager i 2006 vil kunne se omtrent slik ut:
Mandag 23.okt ”Nettverksamling for nettverk I og II”; Kl. 11:00 – 17:00
Tirsdag 24. okt ”SKURs Nasjonale Nettverkskonferanse”; Kl. 10:30 – 17:00 + Kulturkveld
Onsdag 25. okt ”SKURs Nasjonale Nettverkskonferanse”; Kl. 09:00 – 16:00
Torsdag 26. okt ”Nettverksamling for nettverk III og IV”; Kl. 09:00 – 15:00
22
Jeg ønsker å gi følgende innspill til tema/problemstillinger og/eller
innledere/forelesere til SKURs Nasjonale Nettverkskonferanse i Bodø,
ultimo oktober 2006.
Forslag fremmet av:
Navn: ……………………………………………………………………………………….
Kommune/helseforetak/brukerorg./annet: ……………………………………………..
Kontaktopplysninger (tlf./e-post): ………………………………………………………. 23
7 Ny arbeids- og velferdsforvaltning
Grunnlagsdokument for en rammeavtale
KS og Arbeids- og sosialdepartementet august 2005
Siktemål
Formålet med dette fellesdokumentet er å fremme målene for en ny arbeids- og velferds-
forvaltning gjennom å legge til rette for etablering av lokale arbeids- og velferdskontorer:
• Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad
• Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov
• En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning
Partene har, i forlengelsen av dette omforente grunnlagsdokumentet, som siktemål å inngå en
rammeavtale ved årsskiftet 2005-2006, med forbehold om behov for eventuelle endringer når Stortinget
har behandlet lovproposisjonen om NAV. Rammeavtalen skal, med utgangspunkt i dagens ansvars- og
oppgavefordeling, danne grunnlag for samhandling mellom staten og kommunesektoren som
likeverdige partnere - både sentralt og lokalt.
KS og Arbeids- og sosialdepartementet legger til grunn at den nye statsetaten og kommunene skal gis stor
lokal handlefrihet til å finne konkrete løsninger, slik at de sammen med andre lokale parter kan tilpasse
arbeids- og velferdskontorene til lokale forhold, behov og utfordringer. De sentrale avtalene skal gi
rammer for og angi initiativer og tiltak som skal støtte opp under lokale partnerskap hvor stat og
kommune tar et felles ansvar med brukernes behov som det styrende. Det skal bidra til rask, men
samtidig forsvarlig samlokalisering og samordning av tjenester.
Vårt felles utgangspunkt er at de lokale arbeids- og velferdskontorene skal
• være en gjenkjennelig inngangsport til arbeids- og velferdsforvaltningens samlede tjenester
• oppleves av brukerne som en samlet enhet
• sørge for all nødvendig koordinering innad i arbeids- og velferdsforvaltningen og evt. mot
andre relevante tjenester som brukeren har behov for
• kunne vurdere og utløse både kommunale og statlige virkemidler som er nødvendige for å
møte den enkelte brukers situasjon
• med utgangspunkt i tydelig ansvarsdeling, etableres som et samarbeid og en
samlokalisering mellom likeverdige instanser, regulert i forpliktende lokale avtaler
• utvikle felles mål, holdninger og kultur og en felles faglig plattform
Vårt felles siktemål er arbeids- og velferdskontorer hvor brukere
• skal tidligere inn i aktive, arbeidsrettede prosesser
• skal få likeverdig service uavhengig av bosted og lokale ressurser
• som trenger det skal få en rask og helhetlig behovsavklaring, et samordnet
tjenestetilbud og individuell og tett oppfølging
• med behov for langvarig og samordnet bistand kan få en individuell plan og en
kontaktperson/koordinator
Samarbeidsområder
ASD vil på ulike måter involvere og delegere til interimsorganisasjonen og statsetatene når det gjelder
nedenstående. KS og Arbeids- og sosialdepartementet vil utvikle et samarbeid på sentralt nivå for å bidra
til samstemt og likeverdig informasjon om NAV-prosessen.
24
For å bidra til et forpliktende og systematisk lokalt samarbeid, og til at arbeids- og
velferdskontorene framstår som en enhet for brukerne, vil partene samarbeide om å
• stimulere til reformforberedende aktiviteter, eks. felles samlinger, hospitering, felles
opplæring m.v., jfr. signalbrev av 09.06.05 fra Arbeids- og sosialministeren
• utarbeide veiledninger/maler for lokale avtaler
• utarbeide veiledende materiale som kan forenkle etablering og drift av kontorene, for eksempel
mht. aktiv brukermedvirkning (individ- og systemnivå), samhandling med tilliggende kommunale
og andre tjenester, funksjonelle og fysiske forhold, tilgjengelighet, personvern m.m.
• utvikle opplegg for lederutvikling på tvers av kommune/statskillet, som evt. også kan favne
ledere for tilliggende kommunale virksomheter
• sikre god informasjon til og medvirkning fra de ansatte i stat og kommune
• utarbeide veiledning for gjennomføring av lokale IKT-aktiviteter, bl.a. mht. krav til IT-
arkitektur og informasjonssikkerhet
For å bidra til lokal fleksibilitet og lokalt eierskap til løsningene, vil partene samarbeide om å
utvikle modeller for organisering tilpasset ulike lokale omstendigheter - bl.a. med henblikk på å legge til
rette for at stat og kommune skal kunne utføre oppgaver for hverandre, og for interkommunale
løsninger som ivaretar hensynene til tilgjengelighet, effektivitet og servicekvalitet. Ut fra de
forutsetninger og rammer som ligger til grunn for arbeidsmarkedspolitikken vil man ha en dialog om
kriterier for større kommuners mulighet for fra 2007 å overta ansvar for arbeidsmarkedstiltak for
personer der kommunen har inntektssikringsansvaret.
For å bidra til en kontinuerlig, systematisk og kollektiv læringsprosess, vil KS og Arbeids-
og sosialdepartementet samarbeide om
• et opplegg for kompetanseutvikling
• forsøks- og utviklingsprosjekter og fagutvikling for å utvikle verktøy, metoder og arbeidsmåter
som favner på tvers av stat og kommune
• utprøvinger med henblikk på å sikre effektiv samhandling med tilliggende kommunale tjenester
• et systematisk opplegg for erfaringsinnhenting-, analyse- og spredning
• et opplegg for erfaringsutveksling og læring mellom lokalkontorer
• en innretning på prosess- og resultatevalueringen av reformen som gir systematiske innspill til
videreutvikling arbeids- og velferdskontorene
For å fremme formålsrettede og effektive felles arbeids- og velferdskontorer vil partene søke å
• utvikle resultatmål, indikatorer og rapporteringssystemer som tar utgangspunkt i hele arbeids- og
velferdskontoret
• utvikle verktøy som muliggjør systematiske sammenligninger mellom kontorer ASD og KS vil fram
mot en avtaleinngåelse rundt årsskiftet 2005-2006
• nærmere identifisere og anbefale arbeidsrettede tjenesteområder som kan være aktuelle for
samlokalisering med arbeids- og velferdskontorene
• nærmere drøfte finansiering og økonomisk kompensasjon, og hvordan dette evt. skal omtales i
avtaleverket
• drøfte behovet for eventuelle konfliktløsningsmekanismer
• sørge for å trekke de ansattes og brukernes organisasjoner med i avtaleprosessen
• nærmere vurdere behovet for delavtaler på utvalgte områder, som evt. kan inngås mellom KS og den
nye interimsorganisasjonen/den nye statsetaten
25
8 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial-
og helsetjenesten ...Og bedre skal det bli! (2005-2015)
Er tittelen på direktoratets nasjonale strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten.
God kvalitet innebærer at tjenestene er faglig gode og blir levert på en menneskelig sett god måte
i ett system som fremmer helhet. Strategiens hovedtanke er det gode forløp med brukeren i
sentrum.
I denne strategien har vi valgt å gi kvalitetsbegrepet et mer konkret innhold som bygger på
samfunnets føringer, som oppfyller lovverkets krav og hva som ut fra et faglig perspektiv gir
best mulig tjenester til brukerne. For sosial- og helsetjenesten innebærer god kvalitet at
tjenestene:
• Er virkningsfulle
• Er trygge og sikre
• Involverer brukere og gir dem innflytelse
• Er samordnet og preget av kontinuitet
• Utnytter ressursene på en god måte
• Er tilgjengelige og rettferdig fordelt
26
...og bedre skal det
bli!
Strategiens mål
Tjenester av god kvalitet:
• er virkningsfulle
• er trygge og sikre
• involverer brukere og gir dem innflytelse
• er samordnet og preget av kontinuitet
• utnytter ressursene på en god måte
• er tilgjengelige og rettferdig fordelt
Styrke Styrke Forbedre Styrke Følge med
brukeren utøveren ledelse og forbedrings- og
organisa- kunnskapens evaluere
sjon plass i tjenestene
utdanningene
sjon
plass
Handlingsplan Handlingsplan Handlingsplan Handlingsplan Handlingsplan
27
9 Internkontroll i sosial- og helsetjenesten
Tilhører du dem som forbinder internkontroll med masse unødig papirarbeid uten synlig effekt
på kvaliteten på tjenestene? Kanskje har du selv sett på slikt arbeid som kontroll for kontrollens
skyld og ikke som grunnlag for utvikling og forbedring av tjenestene? I så fall er du ikke alene.
Historisk har mange assosiert internkontrollbegrepet med byråkrati i ordets mest negative
betydning og arbeidsoppgaver som har kommet i tillegg til de vanlige oppgavene i en ellers
travel hverdag. Med denne veilederen vil vi trekke fram de positive verdiene i
internkontrollarbeidet og hevde at: Når en virksomhet har orden i eget hus, øker sikkerheten for
klienter og pasienter! Internkontroll handler om å systematisere det som mange vil karakterisere
som ordinære lederoppgaver og sikre at virksomheten utvikles og forbedres slik at
myndighetskravene i sosial- og helselovgivningen etterleves.
Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten er uttrykk for myndighetenes klare satsing
på systematisk styring og kontinuerlig forbedring. Denne veilederen, som er utarbeidet i
samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet og Statens helsetilsyn, er ment som et
hjelpemiddel for virksomheter som er i ferd med å etablere internkontroll, eller som en sjekkliste
for de som allerede har internkontroll eller andre mer omfattende kvalitetssystemer.
Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.
Fastsatt ved kgl.res. 20. desember 2002 med hjemmel i lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med
helsetjenesten § 7, lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 16 andre ledd, lov av 19.
november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3a, lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten § 1-
3a, lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 2-1 tredje ledd og lov av 2. juli 1999 nr. 61 om
spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a fjerde ledd. Fremmet av Helsedepartementet.
§ 1. Formål
Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sosial-
og helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig
forbedringsarbeid i tjenestene.
28
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder de virksomheter som omfattes av helselovgivningen og er pålagt
internkontrollplikt etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3 og de virksomheter som er
pålagt slik plikt etter lov om sosiale tjenester kap. 4 og 6A, jf. § 2-1.
§ 3. Internkontroll
I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens
aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i
medhold av sosial- og helselovgivningen.
§ 4. Innholdet i internkontrollen
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold
og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og
helselovgivningen.
Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal:
a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt
hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og
myndighet er fordelt,
b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten,
c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle
fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll,
d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av
virksomheten,
f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på
oppfyllelse av myndighetskrav,
g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser,
rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og
helselovgivningen,
h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den
fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.
§ 5. Dokumentasjon
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på
bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.
Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig.
§ 6. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2003.
29
10Oppsummering fra gruppeintervju 10.mai 2005
KOORDINERENDE ENHET I KOMMUNER OG HELSEFORETAK
Gardermoen 10.05.05
Spørsmål 1:
Hvordan mener du at kommuner og helseforetak bør organisere sine
respektive koordinerende enheter?
Kommuner:
Kommunene må ha stor frihet når det gjelder organiseringen av den koordinerende enhet.
Forankring og tverrsektoriell myndighet er viktig men det kan skapes på ulike måter. Viktig
at ordningen med koordinerende enhet blir presisert i lover/forskrifter. Det er koordinering
som er hovedoppgaven og enheten kan derfor ha ansvar i forhold til dette, utover det som
direkte angår rehabilitering. Personer som trenger koordinerte tjenester bør kunne
henvende seg ett sted.
Koordinerende enhet i kommunen må ligge på et overordnet nivå, over tjenesteenhetene,
men må samtidig ha tilknytning til et fagmiljø eller et fagteam. Koordinerende enhet må
være noe mer enn én (1) person selv i små kommuner.
Koordinerende enhet i kommunen må ha en sterk forankring i ledelsen. Roller til personer
som inngår i enheten må være tydelig definert. Enheten må ha en myndighet på tvers i
organisasjonen. Koordinerende enhet kan være en del av en bestemt tjenesteenhet som er
tillagt en bestemt pådriverrolle, men enheten må også ha tilknyttet et tverrfaglig team som
inkluderer tjenester i forhold til rusproblematikk og psykiske lidelser.
Det er forunderlig at koordinerende enhet bare er forankret i helselovgivningen. Inntil at man
oppnår en bredere lovmessig forankring så må den lokale forankring ligge på et
rådmannsnivå og enheten må ha en tverrfaglig-/sektoriell organisering. Enheten bør ikke
bestå av for mange personer, men inneholde ”sentrale folk” med avgjørelsesmyndighet
Helseforetak:
Det bør være en koordinerende enhet i hvert helseforetak og dessuten en
sentral/overbyggende enhet for hele Regionhelseforetaket. Viktig at enheten også inkluderer
private institusjoner, kompetansesentra og at rus og psykiatri er integrert i ansvarsområdet.
Enheten må ha sin forankring på direktørnivå og være ”sykehusovergripende”.
Viktig at koordinerende enhet i helseforetak er forankret på øverste nivå i organisasjonen og
at man har funksjoner og myndighet på tvers av alle avdelingene. Må forankres slik at det
favner bredden.
Generelt:
Viktig at brukerorganisasjonene trekkes tidlig inn i planleggingen/organiseringen av
koordinerende enhet og at de inviteres til å delta aktivt i informasjonsarbeid om enhetens
oppgaver og arbeid.
30
Koordinerende enhet må organiseres forskjellig avhengig av hvilket nivå den skal fungere
på (1.-2.-eller 3. linjenivå). Viktig å få et etablert et felles begrepsapparat. Koordinerende
enhet må også romme et samarbeid med Aetat og trygdeetat.
Den koordinerende enhet må være organisert slik at samarbeidet på tvers blir tydelig for alle
og enhver. Dette kan skape tillit hos brukerne. Organiseringen må ha et klart og tydelig
brukerfokus.
Koordinerende enhet må framstå som enhetlig (lik) i ulike deler av lovverket. Det må skje en
”harmonisering” i forhold til ny arbeids-og velferdsforvaltning (NAV) og koordinerende enhet
må gis en entydig definisjon i ny felles helse-og sosiallov.
Organiseringen av koordinerende enhet på de ulike forvaltnings-/linjenivå må sikre at
brukerne ikke ”faller mellom stoler”.
Viktig at koordinerende enhet sikrer en kontinuitet og utvikling i utførelsen av oppgaver.
Enheten må ikke være helt avhengig av en enkeltperson. Enheten må fungere som en
selvstendig funksjon.
De som utgjør koordinerende enhet må ha en felles forståelse av oppgaven/funksjonen og
må skaffe seg kunnskaper om hverandres ståsted og vise respekt for den ulike kunnskap
som de ulike samarbeidspartnerne representerer.
Koordinerende enhet må ikke bare bli ”noe på papiret og et venstrehåndsarbeid”, men en
reell hjelp til brukerne. De som trenger hjelpen må vite hvor og hvem de skal henvende seg
til. Slik er det ikke alltid i dag!
Spørsmål 2a:
Hva mener du er de viktigste oppgavene til koordinerende enhet i
kommuner og helseforetak?
Kommuner:
Koordinerende enhet må sørge for at brukere som ønsker det får en personlig koordinator.
Enheten må sørge for en god oppfølging av personlige koordinatorer.
Enheten må ha oversikt over relevante tiltak og tjenester som finnes både i egen kommune
og hos samarbeidspartnere. Enheten må også ha en generell oversikt over brukerbehov.
Generere kunnskap til et systemnivå og inn i kommunal planlegging på ulike områder, fra
informasjon som kommer fram gjennom individuelle planprosesser.
Enheten må ta initiativ til og delta i overordnet kommunal planlegging, for eksempel om
universell utforming.
Enhetens hovedoppgave er å samordne. Må være tydelig og klar på det tilbudet som gis.
Fortløpende lage og formidle relevant informasjon til kommunens ledelse.
En hovedoppgave må være å legge til rette for at individuelle rehabiliteringsprosesser blir så
gode som mulig.
31
Enheten bør lage systemer for evaluering og brukermedvirkning på systemnivå og
retningslinjer for bruk av ansvarsgrupper/samarbeidsgrupper på individnivå.
Koordinerende enhet bør ha en fortløpende kontakt med det kommunale råd for
funksjonshemmede
.
Helseforetak:
Koordinerende enhet i helseforetak må være pådrivere for kompetanseheving om individuell
plan og re-/habilitering og bidra til å skape en felles forståelse rundt sentrale begreper.
På helseforetaksnivå må koordinerende enhet ha ansvar for å få utarbeidet
samarbeidsavtaler med kommunene, ikke bare om re-/habilitering men om
samarbeidsordninger generelt.
Sikre en god informasjonsflyt fra rehabiliteringsnettverket (i Ahus) og ut i de ulike deler av
kommuneorganisasjonen. For koordinerende enhet på helseforetaksnivå er en viktig
oppgave å sørge for å opprette møteplasser og kursvirksomhet på tvers av kommuner og
sektorer. Kontaktpunktene må være de koordinerende enhetene på kommunenivå som igjen
videreformidler til de respektive samarbeidspartnere i egen kommune.
Generelt:
Enheten må være ansvarlig for å lage gode systemer for samhandling, informasjon og
kompetanseheving for å bygge felles kunnskap og forståelse. Dette innebærer blant annet å
lage møteplasser for å utvikle dialog mellom likeverdige samarbeidspartnere på ulike nivå
Enheten må ha en kontroll-og kvalitetssikringsfunksjon og sørge for at ting som ikke
fungerer blir tatt tak i og rettet opp. Enheten bør ta initiativ til at det blir gjennomført
organisasjonsendringer som kan føre til en bedre samordning/samhandling på tvers..
Enheten bør utvikle strategier for å møte utfordringer som må løses på et overordnet nivå og
”løfte opp” prinsipielle problemstillinger som kommer fra brukere og tjenesteenheter.
Koordinerende enhet må sørge for at brukerkompetanse bringes direkte inn i enhetens
samlede kompetansetilfang og påse at brukerne virkelig blir hørt og tatt på alvor.
Enheten må lage klare kriterier på hva som kan gis av tilbud til hvem.
Enheten må ta initiativ til og delta i overordnet kommunal planlegging, for eksempel om
universell utforming.
Koordinerende enhet må ha oversikt over lover og avtaler som forplikter kommunen eller
helseforetaket og som gir rettigheter til brukerne.
Enheten må sørge for en kontinuerlig vurdering og oppfølging av ressursbruk med tanke på
likeverdig behandling mellom enkeltpersoner og grupper. Altså en slags etisk eller
rettssikkerhetsmessig funksjon.
32
Spørsmål 2b:
Hvilken kompetanse er nødvendig for å kunne utføre disse oppgavene?
Viktig med kunnskap om sammenhenger mellom kultur og helse.
Enheten må ha innsikt i virksomhetsområdet, systemkompetanse og
saksbehandlerkompetanse
Sosial kompetanse for å få folk med seg
Evnen til å se sin egen begrensing. Evne og vilje til å hente inn kunnskap utenifra.
Faglig trygg på sitt eget fagfelt. Trening i formidling og ”grensesetting”. Tilgang til
kollegaveiledning.
Kompetanse på alliansebygging. Gode på å drive prosesser. Ikke overta andre sine
prosesser.
Må kunne snakke med brukerne og få dem til virkelig å føle at de blir tatt på alvor.
Brukerkompetanse! Gjerne rekruttere folk med brukerkompetanse inn i enheten.
Kompetansebehovet vil være avhengig av størrelsen på ansvarsområdet og hvilke oppgaver
som enheten primært skal ivareta. IT-kompetanse vil være nødvendig uansett. For å utvide
kompetansetilgangen kan det være lurt å knytte til seg referansegrupper av brukere og
fagfolk
Enheten må romme en tverrfaglig bredde.
Viktig å vise stor ydmykhet og respekt for alle typer kompetanse, og på alle nivåer.
Personlig egnethet, å ha ”sunn” dømmekraft må være en del av kompetansen.
Spørsmål 3:
Hvem må gjøre hva for å få ”andre” med? (Hva må gjøres for å sikre at
koordinerende enhet i kommuner og helseforetak ikke bare tar ansvar for koordinering av
helsetjenester, men også for tjenester og tiltak fra andre relevante enheter, etater og sektorer
som skal inngå i det helhetlige tilbud?)
Koordinerende enhet bør etablere noen form for tema-/arbeidsgruppe som arbeider spesielt
med å skape holdningsendringer lokalt.
Helse- og omsorgsdepartementet må ta initiativ til en samordning mellom ulike særlover og
departement/direktorat når det gjelder mennesker med behov for koordinerte tjenester.
Det er et politisk ansvar på overordnet nivå å sikre en statlig/tverrdepartemental samordning
av re-/habilitering. Også viktig med forankring i kommunalt planverk. Det ville hjelpe godt på
med en pengepott øremerket det arbeid som må skje lokalt.
Ledelsen i kommunen, eventuelt delegert til et tverrfaglig team, må sørge for at andre enn
helsetjenesten får et eierskap til og ansvar for re-/habiliteringsvirksomheten.
33
Sosial-og helsedirektoratet må i forbindelse med Nasjonal Plan melde fra til HOD om et
sterkt behov for lovendringer (harmonisering av ulike lover) på dette området.
I mellomtiden er det viktig med kommunale politiske vedtak om forpliktende tverrfaglig
samarbeid og samhandling.
Koordinerende enhet må ta ansvar for at det blir etablert faste møteplasser på tvers av fag
og sektorer og at det blir gitt kurstilbud som omfatter alle relevante grupper.
Rådmannen har et ansvar for at koordinerende enhets oppgave, ansvar og funksjon
synliggjøres og forankres i rehabiliteringsplanen og annet planverk som berøres av
koordinerte tjenester, og videre at den enkelte tjenestes ansvar blir forankret, for eksempel i
lederavtaler. Rådmannen må også sørge for at det blir inngått samarbeidsavtaler med
helseforetak og statlige etater. Rådmannen kan for eksempel gjennom lederavtaler gi
instrukser til enhetsnivå om å etablere samarbeidsfora og møteplasser.
Koordinerende enhet må finne gode praktiske eksempler på hvordan man kan få det til – og
hva som eventuelt gjør at man ikke får det til. Koordinerende enhet må holde seg oppdatert
på forslagene i NOU 2005:5 ”Fra stykkevis til helt” (Wisløff-utvalgets innstilling.)
Storting og regjering må sørge for en omdisponering av penger fra statlig nivå til
kommunene ved å redusere aktivitetene på det statlige nivå.
Helsetjenesten må ha tro på at andre har noe å bidra med. Helsetjenesten må trekke seg litt
tilbake og slippe andre til. Slutte å tro at de har svar på alt. Sosial-og helsedirektoratet må
prøve å forene utfordringene som ligger i utredningene fra Bernt-utvalget og Wisløff-
utvalget. Det snakkes der om de samme fenomener men det brukes litt forskjellige ord og
begreper.
Det må være en oppgave for kommunens ledelse å sørge for at koordinerende enhet blir en
tverretatlig konstruksjon. Kommunen ved koordinerende enhet må inngå avtaler med
aktuelle kulturorganisasjoner som får tilskudd. Inntil at det forligger et mer samlet lovverk, så
kan det sendes ut tverrdepartementale rundskriv som understreker behovet for koordinering
og samarbeid. Flere departementer i fellesskap burde invitere kommuner og helseforetak til
å gjennomføre modellforsøk med koordinerende enhet og fullfinansiere disse forsøkene.
Koordinerende enhet må bistå brukere med informasjon og opplæring og motivere brukere
til å ta ansvar for eget liv.
Koordinerende enhet i helseforetak må ta ansvar for å lage retningslinjer for samarbeid med
andre instanser på ”overkommunalt nivå”, for eksempel statlig pedagogisk støttesystem og
opptreningsinstitusjoner.
Sosial-og helsedirektoratet må sørge for at det finnes forsøksmidler/ressurser til å utprøve
ulike former for samarbeidsløsninger der hvor re-/habilitering skal foregå. Det bør ligge
føringer om at slike søknader om prosjektmidler skal samordnes via koordinerende enhet.
Koordinerende enhet må ha ansvar for å trekke frivillige organisasjoner inn som
samarbeidspartnere i re-/habiliteringsvirksomheten. Departement og direktorat må ta ansvar
for at det finnes utviklingsmidler til slikt samarbeid.
Koordinerende enhet må ”åpne opp handa” og invitere andre med på laget.
34
Koordinerende enhet må ta initiativ til å få laget en overordnet kommunal plan for personer
med behov for koordinerte tjenester og benytte denne anledningen til å invitere andre
sektorer/nivåer og frivillige organisasjoner inn i planarbeidet. Også viktig at de ulike
bidragsyterne blir synliggjort i plandokument ved at roller og ansvar blir tydelig fordelt.
Sosial-og helsedirektoratet må ta et samlet grep og være pådriver for å få utviklet felles
nasjonale IKT-verktøy for koordinering av tjenester.
Sosial-og helsedirektoratet bør vurdere endringer i gjeldende finansieringsordninger slik at
en kan oppnå en bedre ”flyt” mellom helseforetak og kommuner. Direktoratet bør også
vurdere øremerkede stimuleringsmidler for å få koordinerende enhet opp og stå i
kommunene.
Sosial-og helsedirektoratet må sørge for at det blir en mer lik fortolkning av gjeldende
lovverk rundt om i kommunene, for å gi mer forutsigbare vilkår og bedre rettssikkerhet til
brukerne.
Spørsmål 4:
Hvilke tiltak og prosesser er nødvendige for at koordinerende enhet i
kommuner og helseforetak skal bli maksimalt synlig og tilgjengelig for
brukere, pårørende og samarbeidspartnere?
Synlig og tilgjengelig handler mye om informasjon. Det er viktig å få laget gode nettsider og
bygge videre på det system som finnes med felles nettjenestekataloger slik at begrepsbruk
og presentasjonsform blir gjenkjennelig for publikum. Tilgjengelighet har også å gjøre med
serviceholdninger til de som jobber i enheten. Brukere og samarbeidspartnere må føle at de
blir møtt med respekt. Alle lokaliteter/bygninger som brukes må også oppfylle kravene til
universell utforming.
Det bør bygges opp en nettportal med opplysninger om hvem som er koordinerende enhet,
hvilke tilbud som eksisterer og hvilke rutiner og prosedyrer som enheten benytter seg av i
samhandlingen med andre. Portalen må dekke både kommunens og helseforetakenes
tilbud.
Utvikle og gjøre tilgjengelig en informasjonspakke om rettigheter og hvordan disse
rettighetene kan benyttes. Utvikling av brukernettverk kan være en god måte å få spredning
av informasjon og kunnskap. Det kan være behov for ”Brukerombud” som ivaretar brukere
som ikke selv kan hevde sine interesser.
Det må ikke være slik at man må ha tilgang til Internet for å få viktig informasjon om tilbud
og rettigheter. Man kan for eksempel bruke Telefonkatalogen ”ditt distrikt” for å få frem
informasjon.
Etabler rehabiliteringsnettverk! ”Rehabiliteringsnettverket Ahus” er et eksempel på hva et
slikt nettverk kan få utrettet med hensyn til informasjon og tilgjengengelighet. Les mer om
dette på hjemmesiden til www.rehabiliteringsnettverket-ahus.no/
Den personlige egnetheten til de som møter brukerne er viktig, - dette personalet må
”håndplukkes”. Det bør arrangeres obligatoriske tema-/kursdager for ledere og politikere for
å skape en felles forståelse og for å stå fram tydelige felles mål med enhetens virksomhet.
35
Viktig å minske ”avstanden” mellom brukere og kommune. Et eksempel på dette er det man
gjorde i Trondheim hvor man sto på stand ute i byen og presenterte tilbudet.
Invitere brukerorganisasjoner og samarbeidspartnere i planlegging og utforming av
koordinerende enhet. Sørge for at det er god informasjon om koordinerende enhet i
kvalitetshåndbøker og introduksjonsprogram for nyansatte.
For å bli godt synlig må koordinerende enhet være en selvstendig enhet.
Servicekontoret /”sentralbordet” må få informasjon og opplæring slik at de vet hva
koordinerende enhet er og hvilke tilbud som ytes der. De må gjøres i stand til ”å sluse” til rett
adresse uten omveier. Kanskje kan noen form for ”Åpent kontor” være en måte å bli mer
synlig og tilgjengelig på.
Fysisk tilgjengelighet er svært viktig. Sørge for en bevisst markedsføring men som ikke lover
mer enn det som kan ytes.
En god koordinerende enhet på helseforetaksnivå, og et godt fungerende regionalt
(rehab)nettverk kan ha mye å si på hvilken kvalitet og synliggjøring kommunene kan oppnå
på sine koordinerende enheter.
Når det gjelder synliggjøring, hvor er fastlegene i dette bildet!? Kan også være viktig å
trekke inn fagforeningene/tillitsvalgte i planlegging/etablering av koordinerende enhet..
En må ikke tro at informasjonsarbeidet er gjort ved at man har fått opprettet et
nettsted/nettportal. Jevnlig oppdatering og vedlikehold av nettsiden er en forutsetning for at
den skal bli brukt/lest. Informasjonsarbeid må betraktes som en fast og vedvarende
oppgave.
Nasjonal plan for rehabilitering burde døpes om til ”Nasjonal Plan for samordning av
tjenestetilbud”. Det burde i større grad, og i ulike sammenhenger, understrekes at god
koordinering vil medføre mer og bedre tjenester for samme ressursmengde.
36
37
Vedlegg
VEGBESKRIVELSE TIL
RAINBOW GARDERMOEN PARK KONFERANSESENTER
Reisende fra Oslo/E6 sør:
Benytt avkjørsel etter avkjørselen fra E6 til flyplassen, dvs. avkjørsel mot
Gardermoen Næringspark/Jessheim Nord. Følg skilting til Gardermoen
Næringspark. På motsatt side av vegen til McDonalds, Esso og Rica
Travel Hotel Gardermoen, ligger Gardermoen Business Centre. Rainbow
Gardermoen Park Konferansesenter ligger i 3. etasje.
Reisende fra flyplassen:
Kjør fra flyplassen i retning Oslo (E6). Ta av første avkjørsel mot
Gardermoen Næringspark/Jessheim Nord. Ta av til venstre i første
rundkjøring. Følg skilting til Gardermoen Næringspark. På motsatt side
av vegen til McDonalds, Esso og Rica Travel Hotel Gardermoen, ligger
Gardermoen Business Centre. Rainbow Gardermoen Park
Konferansesenter ligger i 3. etasje.
Transport til Gardermoen Park Business Centre fra flyplassen med
taxi:ca. kr 180,-
Transport til Gardermoen Park Business Centre fra flyplassen med
shuttelbuss: kr 45,- p.p.
Vi har egen shuttlebuss, Gardermoen Park Shuttle, som går fra B25
kontinuerlig hver time.
Reisende fra Trondheim/E6 Nord:
Benytt avkjørsel mot Gardermoen Næringspark/flyplassen. Ta til høyre i
første rundkjøring. Følg skilting til Gardermoen Næringspark. På motsatt
side av vegen til McDonalds, Esso og Rica Travel Hotel Gardermoen,
ligger Gardermoen Business Centre. Rainbow Gardermoen Park
Konferansesenter ligger i 3. etasje.
Gratis parkering – vennligst hent parkeringsbevis i vår resepsjon i 3.
etasje.
Velkommen til oss!
38
Vedlegg
Veibeskrivelse til Rica Hotell Gardermoen!
Rica Hotel Gardermoen har 140 rom hvorav 124 er dobbeltrom, 10 enkeltrom og 8 familierom,
samt en ny kursavdeling. Hotellet har beliggenhet;
Reisende fra Oslo / E-6 sørfra:
Benytt avkjørsel etter avkjørselen fra E6 til Gardermoen Hovedflyplass, dvs avkjørsel mot
Jessheim nord. Ta til høyre i rundkjøringen og over brua som krysser E6. Du ser hotellet ved
McDonalds og Esso.
Reisende fra Gardermoen Hovedflyplass:
Kjør fra flyplassen retning Oslo. Ta av avkjørsel mot Jessheim / Trondheim E6 nord. Ta av til
venstre i første rundkjøring og du ser hotellet ved siden av McDonalds og Esso bensinstasjon.
Transport til hotellet fra Gardermoen Hovedflyplass; med drosje ca kr 150,- pr vei eller med
shuttlebuss kr 50,- per person per vei, barn kr 20,-. Buss går fra ankomst oppstilling, holdeplass
B25. Transport fra hotellet til Gardermoen Hovedflyplass går 2 ganger i timen. Vi kan sende deg
tidtabell pr mail eller faks, eller slå opp på www.rica.no under Rica Hotel Gardermoen får du
også opp tidstabellen. Forhåndsbestilte taxier henvender en seg i taxiinformasjon i
ankomsthallen for rettledning til oppmøtested.
Reisende fra Trondheim / E-6 nordfra:
Benytt avkjørsel mot Gardermoen Hovedflyplass. Ta til høyre i første rundkjøring og du ser
hotellet ved siden av McDonalds og Esso bensinstasjon.
Hjertelig velkommen som våre gjester !
Med vennlig hilsen
Rica Hotel Gardermoen
39
