SANDEFJORD NATURVERN by NIQe3C

VIEWS: 150 PAGES: 50

									  SANDEFJORD NATURVERN

Lokallag av Norges Naturvernforbund




     Årsmelding 2005
       19.5.2005–19.5.2006
1    INNLEDNING ................................................................................................................... 4
2    STYRET ............................................................................................................................. 4
3    MØTER .............................................................................................................................. 4
4    AREALSAKER ................................................................................................................. 5
  4.1     Kommunedelplan for indre del av Sandefjordsfjorden .............................................. 5
  4.2     Kommuneplan for Sandefjord Kommune 2006–2018 ............................................... 5
  4.3     Reguleringsplaner....................................................................................................... 8
     Vikingenes verden – Heimdal ............................................................................................ 8
     Golfbane Jåberg - Marum LNF .......................................................................................... 9
     Vesterøyveien 371 - ”Kina” Hansen - LNF-RPR.O ........................................................ 10
     Vesterøyveien 19, 21 og 23 .............................................................................................. 11
     Tangenodden .................................................................................................................... 12
     Gjekstadåsen..................................................................................................................... 13
     Framnes - disposisjonsplan .............................................................................................. 14
     Framnes Midtre ................................................................................................................ 14
     Framnes Syd - Langestrand .............................................................................................. 14
     Kystkultursenter – Huvik ................................................................................................. 15
     Langestrand - Huvik ”Verksted, båt og hobbysenter” ..................................................... 16
     Nytt fotballstadion - Pindsle ............................................................................................. 16
     Bueskyttere - Endring for del av reguleringsplan for Bugårdsparken ............................. 17
     Fokserød ........................................................................................................................... 17
  4.4     Enkeltsaker ............................................................................................................... 18
     Ny vei - Marumskogen ..................................................................................................... 18
     Brygge Stigerveien 37 - Sunde......................................................................................... 18
     Hytter blir til helårsboliger ............................................................................................... 20
     Thorsholmen utmark - K. C. Ulrichsen ............................................................................ 21
     Hemkilen - Naturreservat ................................................................................................. 21
     Sandgård – Fradeling for ny fritidsbolig – A. Christensen .............................................. 23
     Anlegg i strandlinje og LNF-område – Berganodden 24 – Ø.S. Spetalen ....................... 23
     Fradeling – Bentserødveien 116 ....................................................................................... 24
     Oppfølging av skjøtselsplan – Korsvik friområde ........................................................... 25
     Oppføring av enebolig – Unnebergveien 51 .................................................................... 26
     Marumveien 70 Tilbygg til campingvogn LNF område .................................................. 27
     Strandinga 44 – klage på ”anneks” .................................................................................. 27
     Vesterøyveien 501 – nytt tilbygg ..................................................................................... 28
     Klage på dispensasjon, ny brygge og oppheving av bygge- og delingsforbud -
     Tangenodden .................................................................................................................... 29
     Smiths venner – Melsomgården på Skavestand ............................................................... 29
     Deling av 4 tomter på Solløkka ........................................................................................ 30
     Fradeling – Yorkstien 8 .................................................................................................... 30
     Midlertidig dispensasjon - Vei/brygge Årøveien 407 ...................................................... 30
     Bruksendring av areal - Skuteveien 10 ............................................................................ 31
     Skjellvikastien 39 ............................................................................................................. 32
     Brygge ”Oppgradering” Grindholmen 42 ........................................................................ 33
     Marøystien 9 ..................................................................................................................... 34
     Fra hytte til enebolig - Mefjordveien 15 .......................................................................... 35
5    FORURENSNINGSSAKER ............................................................................................ 36
  5.1     Miljøgifter i Sandefjordsfjorden............................................................................... 36

                                                                     2
     Tiltaksplan ........................................................................................................................ 37
     Jotuns rapport om grunn- og sedimentundersøkelser på Gimle og ute i fjorden ............. 38
     Tillatelse til peling i Kamfjordkilen ................................................................................. 39
  5.2     Industriutslipp........................................................................................................... 39
     Brev/ bilder til Miljøverndepartementet ........................................................................... 39
     Tilgrising i Sandefjordsfjorden - Oleon Skandinavia og Pronova Biocare ...................... 40
  5.3     Skadelig avfall .......................................................................................................... 40
  5.4     Brudd på kloakkavløpsrøret ..................................................................................... 41
  5.5     Kilen – ny brygge ..................................................................................................... 41
     Tillatelse til ny kai/brygge - Kilen ................................................................................... 42
  5.6     Sandefjord Lufthavn AS - Torp ............................................................................... 43
     Ny prøveperiode ............................................................................................................... 43
     Baneavisningsmiddel ....................................................................................................... 44
     Erfaringsprosjekt .............................................................................................................. 44
     Utslipstillatelse ................................................................................................................. 44
     Begjæring om innsyn etter miljøinformasjonsloven ........................................................ 45
     SFTs anmodning om utfyllende begrunnelse ................................................................... 45
     SFTs pålegg om opplysninger .......................................................................................... 45
6    ANDRE SAKER .............................................................................................................. 46
  6.1     Representasjon i Landsstyret .................................................................................... 46
  6.2     Kommunens miljøansvar.......................................................................................... 46
7    INFORMASJONSVIRKSOMHET OG MEDIA ............................................................. 47
  7.1     ”Boka om Torp” ....................................................................................................... 47
  7.2     Natur og Miljø .......................................................................................................... 47
  7.3     På nett ....................................................................................................................... 47
  7.4     Hva er problemet? .................................................................................................... 47
8    FREMTIDEN ................................................................................................................... 48




                                                                     3
1        INNLEDNING


Nok en gang presenterer styret i Sandefjord Naturvern en fyldig og omfattende årsmelding.
Som et aktivt lokallag av Norges Naturvernforbund er vi med på å ta ansvar for vårt miljø, og
arbeider frivillig for å snu utviklingen i en mer positiv retning. Selv om vi mennesker er en
del av naturen, forbruker vi en langt større andel av naturressursene enn det som er
bærekraftig. Alt for mange kortsiktige verdier blir satt foran økologiske verdier. Fremtiden er
avhenging av att vi korrigerer kursen. Kortsiktig vekst, som går på bekostning av miljøet og
våre etterkommeres livsgrunnlag, må bekjempes nå. Senere er for sent.




2        STYRET


Styret har bestått av:


Leder:     Alexandra Hauge
           Lars Køhler
           Asbjørn Lavoll
           Moira Lindsay
           Robert Houtman
           Vivi Ann Waggestad
           Lars Langved (vararepresentant)


Valgkomiteen har bestått av:
           Bjørn Aakerholt
           Marit Slettingdalen


Revisor: Svein Rindal


3        MØTER


Styremøter har blitt avholdt første tirsdag i hver måned. I tillegg har det vært avholdt
arbeidsmøter og befaringer. Et hyggelig julemøte ble avholdt 6.12.05 på Kokeriet.
Styrerepresentanter deltok på Byforums møte 1.3.06 på Promenadekafeen. Tre
                                            4
styremedlemmer deltok på et ”orienteringsmøte” i Bystyresalen 19.1.06 i forbindelse med
forslag til kommuneplanen. SNs leder deltok på et møte med Statens forurensningstilsyn. Hun
har også deltatt på møte på Framnes skole i forbindelse med planer om utbygging på
Veraåsen. Lederen har også stilt opp på flere møter med beboere i kommunen.


4      AREALSAKER


4.1    Kommunedelplan for indre del av Sandefjordsfjorden


I forbindelse med forrige utarbeidelse av kommuneplanens arealdel vedtok bystyret 30.5.02 at
det skulle utarbeides et program for en kommuneplan for indre del av Sandefjordsfjorden.
Planen skulle dekke området fra Granholmen, inn til sentrum og videre ut til Roabukta på
Vesterøya. Formålet var å begrense videre utbygging, og øke allmennhetens tilgang og
ferdselsmuligheter langs fjorden, utenfor de rikspolitiske retningslinjer.


For å kunne følge opp intensjonen for selve planen, og sikre at allmennhetens interesser blir i
varetatt, krevde SN i samsvar med bystyrets vedtak av 2002, en juridisk bindende plan
Saken ble behandlet i bystyret 23.9.05. Flere røster gikk inn for at planen burde være juridisk
bindende. Etter forslag fra Ellen Gran (H) har samarbeidspartiene i bystyret vedtatt å ikke
følge opp tidligere vedtak om en juridisk bindende plan, mot Fylkesmannens og Sandefjord
Naturverns anbefaling om sterkere styring.


At planen legges til grunn for de faglige vurderinger ved enkeltsaker eller utarbeidelse av
reguleringsplaner, selv om den ikke er juridisk bindende, er vanskelig å forstå.


4.2    Kommuneplan for Sandefjord Kommune 2006–2018


Arealdelen til kommuneplanen skal revideres hvert 4. år. Sandefjord Naturvern (SN) mottok
invitasjon til å komme med innspil og merknader i forbindelse med denne.


I SNs uttalelse av 15.6.05 viser vi bl.a. til Landbruks- og matdepartementets veileder, hvor det
kommer klart frem at kommunen skal ha en bevisst holding, og langsiktig tenkning omkring
bruken av verdifulle landbruksarealer. Vi mener at Sandefjord kommune stort sett har nådd


                                                5
sitt ”metningspunkt” m.h.t. bebyggelse. Vi tok videre opp at det bør legges stor vekt på å
opprettholde, og forbedre, vern og tilgjengelighet i kystsonen.


Det ble så lagt frem et ”Forslag til revidert kommuneplan for Sandefjord kommunes arealdel
og målsettinger for kommunens virksomhet”, med uttalelsesfrist 1.3.06. SNs uttalelse til
kommuneplanen ble sendt til kommunen 10.2.06.


Rådmannen valgte å fremlegge et boligbehov basert på en høy befolkningsvekst. Dette
tilsvarer ca 200 nye boliger årlig. På toppen av det rådmannen mener er nødvendig for å
dekke maks arealbehov i et 12 års perspektiv, har de to samarbeidspartiene (H. og Frp) i
formannskapet vedtatt å legge fram utbygging av ytterlige 14 nye områder for boligbygging
og 6 andre områder. Dette innebærer mer en fire ganger så mange boliger. Omdisponering av
verdifulle arealer som tidligere ble avvist, blir nå anbefalt å bygge ned, uten reelle behov eller
seriøs begrunnelse.


Vekst på bekostning av verdifulle naturområder kan ikke aksepteres. Sandefjord Naturvern
mener det foreligger vesentlige konflikter, og manglende utredning, i forbindelse med de
foreslåtte boligområder og næringsområder. Ensidig satsing på private ønsker og kortsiktig
økonomisk gevinst ødelegger viktige verdier. Disse verdiene skal være basis for en positiv
utvikling av lokalsamfunnet i fremtiden.


Det er et nasjonalt mål å hindre utbygging for å sikre livsmiljøet, landskapskvaliteter og
allmennhetens rettigheter i kystsonen. Problematikken omkring strandsonen er stor i
kommunen. I Sandefjord har det politiske flertallet i bystyret i lang tid sagt seg lei av
overordene ”rigide bestemmelser langs kysten”. Deres mål er oppmyking framfor skjerping
av byggeforbud i strandsonen og landbruks natur og friluftsområder (LNF). Formannskapets
samarbeidspartier har vedtatt å satse på en enda sterkere liberalisering gjennom en vesentlig
uthuling av bestemmelser og retningslinjer i kommende plan. Vedtaket er i sterk strid med
plan- og bygningsloven, og viktige nasjonale og regionale føringer.


Lokaldemokrati innebærer ansvar og respekt for norsk lov og overordene planer. SN er enig
med Sandefjords kommuneadvokats uttalelser i NRK, 14.6 05: ”Det er for kort avstand
mellom lokalpolitikere og utbyggere”.


                                                6
I forslag til kommuneplanen er å ”videreutvikle” et gjennomgangstema. Denne
videreutviklingen går på bekostning av et bærekraftig lokalsamfunn som krever helhetlig
tenking, planlegging og handling. Sandefjord Naturvern viser til sentrale føringer og
prinsipper for arealforvaltning, og regjeringens Soria Moria erklæring. Vi påminner
kommunen om ”Vestfolds lille grønne”, Vestfolds fylkesplan, og delplan for kystsonen.


Kommunen skal ta ansvarlig hensyn til allmennheten og overordnede statlige og regionale
interesser i sin behandling av kommuneplanen. Intensjonene i overordene planer skal ikke
brytes av lokalpolitikere. I forslag til kommuneplanen for 2006–2018 har overordene plikter
og nasjonale retningslinjer blitt nedprioritert og tilsidesatt, til fordel for kortsiktige lokale
enkeltinteresser. Sandefjord Naturvern mener at en slik overprøving er ødeleggende for
lokaldemokratiet.


Sandefjord Naturvern kan ikke akseptere flertallets usammenhengende forslag til
kommuneplan, og mener at det må utarbeides et nytt planutkast i samsvar med lovens
bestemmelser, ut i fra en grundig. Mangelen på åpenhet og sakelig informasjon til
lokalbefolkningen er bekymringsfull. Mye foregår bak lukkede dører, noe som lett fører til
usikkerhet og manglende respekt.


SN har mottatt mange henvendelser og positive reaksjoner på vårt arbeid


Flertallet i Fylkeskommunens utvalg for plan, areal og miljø vedtok med 8 mot 5 stemmer
(Frp 3 og Høyre 2) å sende arealplanen i retur, og uttalte: ”Planen er ufullstendig og på
grensen til det useriøse”. Mindretallets forslag gikk ut på at Fylkeskommunen skulle ”sterkt
tone ned ytring av synspunkter”, og man forutsatte at kommunen følger loven. SN mente at
tilbakesending av kommunen useriøse forslag fortjente ros, og sendte 8 roser til flertallet i
fylkeskommunens utvalg for plan, areal og miljø. Fylkesmannes miljøvernavdeling kunne
heller ikke akseptere Sandefjords kommunens planforslag.


Det politiske flertallet i Sandefjord ”blir oppgitt” over ”sterke uttalleser”, og avvisning av
høringsutkast til arealplan. SNs uttalelse ble omtalt i media, bl.a. i Sandefjords Blad 27.2.06.
Journalisten i SB. spør om: ”Sandefjord Naturvern og Fylkesmannen vil verne om
strandsonen, det er vel heller ikke så ille?” Svaret fra leder i planutvalget Finn Triger (Frp) er:
”Det foregår ingen nedbygging av strandsonen”.

                                                  7
4 måneder etter vår uttalelse har SN verken mottatt informasjon eller en tilbakemelding fra
Sandefjord Kommune.


4.3    Reguleringsplaner


Arealdelen til kommuneplanen er en overordnet helhetsplan som skal danne grunnlaget for
mer detaljerte reguleringsplaner. Det er forutsatt at reguleringsplaner skal være basert på den
arealbruken området er avmerket med i arealdelen. Dessverre anser en del politikere i
Sandefjord kommune at arealbruksformålet i arealdelen av kommuneplanen kan endres ved å
utarbeide en reguleringsplan for området. Viktige områder som er avmerket som LNF blir på
denne måten forsøkt omgjort til byggeområder. Sandefjord Naturvern har i år avgitt uttalelser
til følgende planforslag:


Vikingenes verden – Heimdal
Senteret som omtales som ”The world`s biggest Viking Center” var omtalt i fjorårets
årsmelding. Vikingenes Verden er et omfattende prosjekt, og består av tre hoveddeler; selve
senterområdet, en kanal som forbinder senterområdet med Mefjorden, og parkeringsareal på
Kastet fyllplass. Miljøstiftelsen Bellona og Sandefjord Naturvern forlangte allerede for mange
år siden at den 375 000 kubikkmeter store søppelfyllingen på Kastet skulle ble gravd opp og
at forholdene kunne komme under kontroll.


Som mange andre mener Sandefjord Naturvern at Heimdal ikke er det rette stedet.
Plasseringen er uheldig, også i forhold til boliger og næringsareal. Vi har krevd en formell
konsekvensutredning. Kommunen anså at det ikke var nødvendig, det ble utarbeidet en
enklere utredning.


Det er kompliserte aspekter ved området. Vi har tatt opp uklare forhold i vår uttalelse. Det
gjelder blant annet grunnforhold, og forurensning i forbindelse med kanalen, båtplasser, og ca
620 parkeringsplasser. Faren for flom og rasfare er forsterket, og stabiliteten er meget dårlig.
Ved Mefjorden ligger Kastet fyllplass(klasse A), ett av Norges problemområder med
spesialavfall fra bl.a. maling- og lakkindustri, plastindustri, olje- og fettproduserende industri,
sølvvarefabrikk og galvanisk industri, i det 5 meter tykke laget på fyllingen. Forslag (SV) om

                                                 8
at arealene for spesialavfallsdeponiet på Kastet skal markeres på plankartet, samt beskrives i
reguleringsbestemmelsene, slik at det fremgår klart at det foreligger sterkt forurenset grunn i
planområdet, falt med 24 mot 14 stemmer under bystyrets behandling. Planen ble
sluttbehandlet og vedtatt av bystyret 15.12.05. I det endelige vedtaket heter det blant annet:
”Før det gis tillatelse til tiltak skal omfanget av forurensning på land og i sjøen være avklart,
og nødvendige tillatelser være innhentet fra forurensningsmyndighetene”.


Fylkesmannen har stilt krav om at en rekke ombygginger og trafikksikkerhetstiltak må
imøtekommes før det gis brukstillatelse.


Golfbane Jåberg - Marum LNF
Som det fremgår av fjorårets melding er Norges Naturvernforbund bekymret over den
eksplosive veksten i antall golfbaneprosjekter, og mengden av verdifulle landbruks- natur, og
friluftsområder (LNF) som søkes omdisponert til golfbaner. Sandefjord Naturvern har
arbeidet grundig for å hindre inngrep i naturen gjennom golfbanen m.m. i Jåberg - Marum
området. Prosjektet utgjør totalt 809 daa, fordelt på 466 daa dyrket areal og 343 daa skog. I
vår uttalelse har vi bl.a. kommentert 31 påstander og opplysninger fra
konsekvensutredningen, som er tydelig preget av å være et bestillingsverk. Vi ba de
ansvarlige i kommunen om en seriøs behandling av innkommende merknader.


Rådmannen påstår at Sandefjord Naturvern har vært med på: ”å påvirke vurderinger og
revidert forslag til reguleringsplan og bestemmelser”. Vi savner dokumentasjon for påstanden.
Argumenter og kommentarer mot planforslaget ble satt til side uten behandling. SNs konkrete
spørsmål ”om offentlige høringsrunder i kommunen kun er en formalitet?”, ble ikke besvart.
Rådmannen mener at det er ”vanskelig å kommentere alle bemerkningene i uttalelsene”.
Sandefjord Naturvern mener uttalelser og spørsmål i kommunens høringsrunder bør bli seriøst
behandlet, selv om det er vanskelig.


Bystyret har 28.6.05 vedtatt å godkjenne planene for nytt golfanlegg m.m. i Jåberg- Marum.
Navnet ble endret til ”Furustad”


Etter at planen ble godkjent har utbygger, på vegne av Sandefjord Golfklubb, foretatt ulovlige
inngrep i et viktig og sårbart naturområde, gjennom felling av trær, oppfylling av pukk og
sprengstein, og bygging av rør i Marumbekken, til skade for sjøørreten.

                                                9
Vesterøyveien 371 - ”Kina” Hansen - LNF-RPR-O
Reguleringsvarsel fra LNF til boligområde ble sendt ut i høsten 2004. Saken har pågått i flere
år, og har utløst atskillig kruttrøyk, inklusive politianmeldelser fra ”Kina” Hansen. Som
omtalt i vår siste årsmelding kom det ikke frem noen tungtveiende grunner i forslaget som
tilsier at byggeforbudet skal oppheves, gjennom å tillate regulering av LNF- område innenfor
RPR-O til et byggeområde på Vesterøya. SN gikk imot omreguleringen. Også Fylkesmannen
varslet innsigelse. I 2004 ble det gitt dispensasjon til fradeling av 14 daa LNF-område som
tilleggsareal til Kina Hansens eiendom på 5,8 daa.


Etter tidligere avslag fra landbruksnemnda, og mot administrasjonens innstilling, fremmet
FRP i 2005 forslag om å gi ny tillatelse til fradeling. Denne gangen gjelder det en fradeling av
34 dekar LNF-område innenfor RPR-O fra Auveveien, til Bjørn ”Kina” Hansen og
Thorbjørnsens eiendom på Vesterøyveien 371. ”Teigene er en mindre del av bruket og har
begrenset avkastingsverdi”, het det, og forslaget ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer.


I brev av 27.7.05 har SN stilt 11 spørsmål i til kommunens saksbehandler Per Weiby, på
grunn av manglende miljøinformasjon. Tilbakemeldingen ble mottatt 29.8.05.
Administrasjonen ”er ikke innstilt på å drøfte” saken. Å ”drøfte” saken med administrasjonen
var ikke vår mening. SNs konkrete spørsmål ble dessverre ikke besvart.


Bjørn ”Kina” Hansen mener det kan bli ”krig”. Hvis kommunen: ”stikker kjepper i hjulene
for meg, kan det bli krig. Vil de ha krig, så skal de få det. Jeg vil ikke bli trykket ned i søla.
Jeg vil ikke nøle med å kreve erstatning og bringe saken inn for EU-domstolen. Jeg har
allerede koblet inn advokat. Norske domstoler har jeg mistet troen på. Dommene er så røde at
de er selvlysende”, kommenterer ”Kina” Hansen i SB 18.1.06.


Det er nå Kari Torbjørnsen, kone til ”Kina” Hansen, som har søkt om å omregulere hele
eiendommen til boligformål og kontorvirksomhet. Planutvalgets flertall (6-5) vedtar 15.2.06 å
legge forslaget til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn. I Fylkesmannens bemerkninger
kommer det frem at de stadige avvik fra kommuneplanen undergraver dens betydning.
Bygging i strandsonen er ikke mer akseptabelt om det reguleres til formålet først.




                                                 10
SN uttalelse ble sendt 22.3.06. Vi påminner om at kommunen har ansvar for at saken er så
godt opplyst som mulig før eventuelle vedtak treffes. Det er manglende informasjon og
ubesvarte spørsmål i forbindelse med senere års hendelser, søknader og saksbehandling.
Omreguleringen er i strid med nasjonale interesser. Forslag til reguleringsplan kan ikke
forsvare ytterlige bygging innenfor strandsonen, og vil skape presedens. SN mener
samfunnets interesser skal prioriteres, framfor grove trusler. Arealene skal nyttes etter lovens
bestemmelser, og i tråd med nasjonale retningslinjer, kommuneplanen, og Vestfolds lille
grønne. Vi gjentar at samlet saksframstilling og bakgrunn er mangelfull.


Det bør bare skje unntaksvis, og av helt spesielle grunner, at det forslås en regulering til
næring/boligformål, som er i strid med gjeldende lover og regelverk. Det er de langsiktige
hensyn til landskap, natur, miljø og allmenne interesser som skal prioriteres, framfor
utbyggingsinteresser, innenfor de rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden.


Miljøverndepartementet har gitt klar beskjed om innskjerping av planpraksis. Ved gjentatte
anledninger er det fastslått av sentrale myndigheter at kvalitetene på Vesterøya og Østerøya er
spesielt verdifulle, og av nasjonal interesse. Forslaget til reguleringsplan er i strid med
nasjonale føringer, og kan ikke aksepteres.


SN har ennå ikke mottatt informasjon etter vår uttalelse til forslaget.


Vesterøyveien 19, 21 og 23
Endringer av reguleringsplanen omhandler eiendommen 161/321 nordvest for Vesterøyveien,
og sjøarealene innenfor indre havn ved Kilen. Som det kom fram i vår siste årsmelding ble
tidligere forslag fra 20 til 27 leiligheter avvist. Nytt planforslag ble sendt på høring 7.9.05.
Denne gangen gjelder det bl.a. påbygg av en tredje etasje på 7 bygninger ved fjorden, som i
dag er i to etasjer. Sjøarealene skal reguleres til friluftsområde i sjø, og private brygger 40 m.
ut fra dagens bryggefront i fjorden.


SNs merknader ble sendt 11.10.05. Vi påminner om at tilgjengelighet til sjøfronten fra
landsiden og sjøsiden bør forbedres i slike sjønære områder. Planområdet kan være beheftet
med grunn og sedimentforurensning. Det kom ikke fram om grunnforhold og forurensning er
kartlagt. Vi viser til § 68. Også ovenfor beboere bør forurensningssituasjonen være avklart.
SN mener at planen ikke skal gjennomføres for kommunen kan bekrefte at sikkerhet mot fare

                                                11
og ulempe av miljøforhold er kartlagt. Vi ba om mer informasjon, som vi ikke har mottatt.
Også Fylkesmannens miljøvernavdeling minner Sandefjord Kommune om at det fortsatt er
fare for forurensende sedimenter i sjøområdet. Rådmannen anbefalte planen og ”mener
planforslaget ikke medfører behov for å kreve ytterligere kartlegging eller opprydding av
forurensede masser i området”. Begrunnelsen savnes.


Planen ble vedtatt av bystyret 16.2.06.


Tangenodden
Kommunene må ved utarbeidingen av reguleringsplaner som berører 100-meters
beltet/strandsonen, ta hensyn til det nasjonale målet om å begrense ytterlige nedbygging her.
Som kjent har SN i mange år kjempet for å begrense ytterlige nedbygging på Tangenodden.
Rådmannen har tidligere bekreftet at ”Helårsbebyggelse på Tangenodden verken vil være i
samsvar med intensjonen i de rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden eller med
kommunens miljø og ressursplan. Utmarkspreget i strandsonen vil forsvinne. Allmennhetens
mulighet til å disponere strandsone, spesielt høst, vinter og vår, vil også bli redusert ved å
regulere til boligformål”.


Konsekvensene av reguleringsplanen for Tangenodden vil blant annet medføre at 19 hytter,
hvorav 11 mindre enn 80m2 grunnflate, kan bygges ut til på T-Bra på 250m2. Halvparten av
hyttene ligger 15–20 m fra sjøen. Utbyggingspresset i strandsonen er sterkt, og grunneierne
vil ha enda større utnyttelse av eiendommene. Som det fremgår i vår forrige årsmelding ble
reguleringsplan ble avvist. Grunneierne gikk også i mot kyststi.


Planen ble tatt opp igjen 1.7.05. Våre uttalelser i tidligere faser av planprosessen står fortsatt
ved lag. Kommunen foreslår at arealene mot sjøen på sydvestre delen av odden, reguleres til
friluftsområdeområde i en ”begrenset høring”. Vi har informert Fylkesmannens
miljøvernavdeling, som ikke kjente til saken.


Sandefjord Naturvern uttalelse ble sendt 18.8.05. Vi mener traseen bør reguleres til friområde,
med utvidelse av friluftsområde bl.a. nordover, og at turistkorridoren bør tilrettelegges av
kommunen. Vi anbefaler at kommunen utvider planområdet til også å omfatte de nære
sjøarealene som står i direkte samspill med odden. Vår uttalelse ble omtalt i SB. 30.8.05.


                                                12
22.8.05 mottok SN en ny høringsrunde fra Park- og idrettsseksjonen som ba om synspunkter
og faktaopplysninger i forbindelse med allmennhetens rettigheter til ferdsel i utmark og i
innmark. Vår uttalelse ble sendt til kultur- og fritidsetaten 9.9.2005. Vi gjentar at Sandefjord
Naturvern anser at området avsatt på kommunens vedlagte kart er klart utmark.


Sterkt press, og konflikter med eiere av bygninger, om hva som er innmark og utmark gjentar
seg, også på Tangenodden. Etablering av kyststi på Tangenodden for å sikre allmennhetens
tilgang fra friområdet i øst til den sørlige og vestlige del av odden, er i tråd med intensjonene i
rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden (RPR-O O.) Der det heter at det skal legges vekt
på å sikre friområder og naturelementer som sammenhengende grøntstrukturer i nærmiljøet,
og at forbindelse til ytre friluftsområder, strand og sjø må søkes opprettholdt og
videreutviklet.


Dersom intensjonen fremdeles er å etablere en kyststi, bør traseen avmerkes som friområde
ifølge Fylkesmannen. Etter vår uttalelser, og Fylkesmannens faglige råd, vedtar kommunen
likevel å endre friområdet (turstikorridor) til friluftsområde. ”Foreslåtte byggegrenser og
unyttingsgrad vil medvirke til å beholde området og bruken av det mest mulig slik det er i
dag”, ifølge rådmannen.


Reguleringsplanen for Tangenodden ble vedtatt av bystyret 15.12 05.


Gjekstadåsen
Saken ble omtalt i fjorårets årsmelding. I gjeldende kommuneplan er eiendommen avsatt som
LNF-område. I Sandefjord Naturverns uttalelse går vi mot planen. Vi mener at regulering for
del av Gjekstadåsen til boligformål og veiutbygging, går på tvers av de miljømessige hensyn
kommunen skal ivareta. Det bør bare være unntaksvis, og av helt spesielle grunner, at det
foretas en regulering som er i strid med kommuneplanens arealdel. Det kom ikke fram nye
momenter som tilsier at viktigheten av å bevare det verdifulle LNF-område har blitt mindre.
SN mener kommunen må sette stopp for utbyggingsfeltet. Planen kan ikke gjennomføres uten
betydelige, varige inngrep i landskap og naturmiljø, og forringelse av allmennhetens
friluftsinteresser.


Reguleringsplanen ble ikke vedtatt.


                                                13
Framnes - disposisjonsplan
Disposisjonsplanen har ingen formell status. Området er på 160 daa, hvor det planlegges 420
boligenheter og næringsbebyggelse. Bruksareal er på ca. 75.000 m2. Planen kan få vesentlige
negative konsekvenser for befolkningen. I høringsforslaget til disposisjonsplan ga SN klart
uttrykk for at planen er mangelfull. Vi har etterlyst en objektiv konsekvensutredning. Det er
flere reguleringsplaner for Framnes. Kommunen baserer reguleringsplaner i Framnes-området
på disposisjonsplanen, som mangler formell status og utredning av konsekvenser.


Framnes Midtre
Reguleringsforslaget for Framnes midtre er basert på disposisjonsplanen for Framnes.


I vår uttalelse påminner vi Sandefjord kommune om at det er innført krav i plan- og
bygningsloven om at det skal utarbeides konsekvensanalyser for alle arealplaner med
vesentlige konsekvenser for miljøforhold.


Disposisjonsplanen har mange uavklarte forhold. SN savner informasjon, og en helhetlig
planlegging. Vi anser at blant annet at sjøfronten, allmennhetens tilgang, lekearealer, vei- og
trafikksituasjonen, miljøutredning og forurensning ikke er tilfredsstillende fremlagt i
reguleringsforslag for Framnes midtre.


Fylkesmannen tok 5.8.05 opp viktige punkter i samsvar med vår uttalelse. Statens vegvesen
har kommet med flere kommentarer, og sier at de mottatte detaljplankartene ”er ikke gode
nok for oss”. Statens vegvesen har innsigelse til planforslaget.


SNs uttalelse ble sendt 4.8.05.


Framnes Syd - Langestrand
Reguleringsvarsel for Framnes syd, nå kalt Langestrand, er basert på disposisjonsplanen for
Framnes. Viktig informasjon savnes i varsel om igangsetting av regulering på Langestrand.
Hensikten med reguleringsvarsel er blant annet: ”Fastsette ramme for bolig og ev.
næringsbebyggelse, størrelse av grøntarealene og bruken av sjøarealene. Alternative
atkomstløsninger, endringer av strandlinjer, og utfylling i sjøen også vil bli vurdert”.




                                               14
I SNs uttalelse påminner vi igjen de ansvarlige i kommunen om at flere forhold i
disposisjonsplanen ikke er tilstrekkelig utredet. Sandefjord Naturvern gjør kommunen
oppmerksom på at området er klassifisert som potensielt høyrisikoområde. Det er sterkt
forhøyede miljøgiftkonsentrasjoner i fjorden ved Framnes. Vi krever opprydding.
Sedimentene i det sterkt belastede området er i tillegg potensielt utsatt for oppvirvling.
SNs uttalelse ble sendt 13.10.05, og omtalt i media.


Kystkultursenter – Huvik
Planen skal erstatte del av reguleringsplan for Framnes, stadfestet i 1983. Området ligger
mellom sjøen og Framnesveien. Planområdet omfatter ca 8 daa landareal og ca 12 daa
sjøareal.


SNs uttalelse ble send 6.10.05. I samsvar med Fylkesmannen i Vestfold, Statens veivesen og
NVE mener Sandefjord Naturvern at sjøfronten bør holdes åpen og tilgjengelig for
allmennheten. Allmennhetens ferdsel gjennom området bør sikres gjennom regulering til
spesialområde/friluftsområde. Sandefjord kommune må arbeide for et bedre lokalmiljø og
begrense miljøskader.


SN påminner kommunen om at Sandefjordsfjorden er meget sterkt utsatt for farlige
miljøgifter. Situasjonen er spesielt alvorlig på Framnes. Også forurenset grunn har tidligere
blitt påvist på Framnes. Graving på land, og økt båttrafikk, kan føre til skadelige
miljøkonsekvenser. Før tiltak i sjø og land kan igangsettes skal forurensningssituasjonen
kartlegges.


Vi ba kommunen om å bli holdt orientert, og etterlyser utredningen, som vi fremdeles savner.
Fylkesmannen anbefaler at arealet nærmest sjøen skal avsettes som friområde. Det påpekes
ovenfor kommunen at det er stor fare for forurensning i planområdet, og at det må gjenspeiles
i reguleringsplanens bestemmelser.


Rådmannen ønsker ikke å redusere høyden i området. Han ønsker heller ikke å etterkomme
oppfordringen om at arealet nærmest sjøen skal avsettes til friområde: ”Videre gjøres det
oppmerksom i reguleringsbestemmelsene at området både på land og sjø kan være utsatt for
forurensning, og dette må det tas hensyn til ved aktivitet i området”.


                                               15
Planen ble vedtatt av bystyret 23.03.06.


Langestrand - Huvik ”Verksted, båt og hobbysenter”
Planer om flytting av Langestrand ”Verksted, båt og hobbysenter” i forbindelse med Thor
Dahls utbygging ble tidligere omtalt. Etter godt begrunnende protester har kommunen fastslått
at verken flytting til Tangenodden eller Roabukta er aktuelt, og at det dermed er Huvik som
blir stående som alternativ. SN har imidlertid mottatt informasjon hvor det kom fram at
advokat Bjørvik igjen har vært i kontakt med kommunens advokat for å diskutere om det kan
være realistiske muligheter for å flytte/bygge hobbysentret fra Langestrand inn i Roabukta
friområde, som alternativ til Huvik.


12.9.05 tok SN saken opp med Park- og idrettsseksjonen, med purring 5.10.05. Saken har så
langt blitt håndtert av kommuneadvokaten. Parksjefen har oversendt SNs henvendelser til
ham. I brev 26.10.05 påpeker kommuneadvokat Ivar Otto Myre at Roabukta tidligere ikke var
aktuelt. Langestrand Båt og Hobby senter ”ønsket en ny vurdering av Roabukta som
alternativ” til Huvik. Kommunens tekniske sjef ville ikke ta initiativ til å regulere
(omregulere) dette friområdet til Hobbysenterets ønskede bygging og bruk. Kommunens
representanter la ikke skul på at en eventuell flytting til Roabukta ”vil være en lang og
vanskelig vei”.


Kommuneadvokaten skriver at Thor Dahl AS på egen initiativ vurderer å fremme et forslag

for kommunen om” flytting av Langestrand båt og hobbysenter til Roabukta”. Dersom dette

blir aktuelt, vil kommunen vurdere det ”på vanlig måte”, ifølge Ivar Otto Myre.

Hobbysenterets nye forman, Terje Johannessen, har bekreftet at en lokalisering i Roabukta er

uaktuelt, etter møtet med Sandefjord kommune.



Nytt fotballstadion - Pindsle
Dagens stadion til Sandefjord Fotball AS tilfredsstiller ikke Norges Fotballforbunds krav til
spill i eliteserien. Forslag til reguleringsplan er ikke i samsvar med kommuneplanen, og
gjelder bygging av ny fotballstadion, næringsvirksomhet og/eller boligbygging på Pindsle, på
bekostning av 60 dekar verdifullt landbruksareal.



                                               16
Sandefjord Naturverns uttalelse til varsel om reguleringsforslag ble sendt 5.10.05. Dyrket og
dyrkbar jord er en knapp og ikke fornybar ressurs av nasjonal verdi. Vi mener at planen er alt
for omfattende, og kommer i konflikt med uerstattelige jordverninteresser. Selve
fotballstadion trenger en fjerdedel av arealet, nemlig 15 dekar. I tillegg vil Sandefjord Fotball
AS beslaglegge 45 dekar landbruksareal til næringsvirksomhet og/eller boligbygging for å
dekke driftskostnader.


Kommunen ser for lett bort fra andre alternativer i forslaget. Sandefjord Naturvern mener det
blir bygd alt for mye på dyrket jord. Det har kommet godt begrunnede innsigelser og viktige
signaler blant annet fra landbruksstyret og Fylkesmannen i forhold til arealbeslag og dyrket
mark, handels etablering, og trafikkforhold. Det førte ikke overraskende til grove reaksjoner
fra en del politikere. Det ble foretatt noen få endringer i plan og bestemmelser. Planområdet er
kun redusert med 10 daa.


Reguleringsplanen ble vedtatt i Sandefjord bystyre 26.4.06


Bueskyttere - Endring for del av reguleringsplan for Bugårdsparken
SNs uttalelse ble sendt 9.11.05.


Bugårdsparken har en viktig betydning, men ligger svært utsatt til, med trafikk, bebyggelse og
idrettsanlegg på alle kanter. Utbyggingsplanene som ble beskrevet beviser at parken er utsatt.
Nok en gang kommer naturen på annen, for ikke å si på siste plass, et typisk fenomen for
Sandefjord Kommune. Problemet er at det nettopp er ”mindre vesentlige” endringer som etter
hvert ødelegger, eller i hvert fall forringer, kvaliteten til naturområder. Utbyggingen for
Sandefjord Bueskyttere vil føre til forringninger av naturkvaliteten for Bugårdsparken og
allmennheten. Mange innbyggere bruker parken til ulike formål. Også for barna er det en fin
måte å komme i kontakt med naturen på. Det er gjennomført en grønn strukturanalyse som
viser det er viktig å beholde bynære, grønne arealene ubebygd av hensyn til friluftsliv,
naturmiljø og landskap.


Endring for del av reguleringsplan i parken ble vedtatt.


Fokserød


                                               17
Som det fremgår av tidligere årsmelding har Sandefjord Naturvern forsøkt å bidra til å
begrense ødeleggelse av viktige geologiske verdier på Fokserød. Målet om en bærekraftig,
fremtidsrettet utvikling bør føre til at området får beholde sine verdier også i fremtiden. Vi
gikk sterkt imot varslet med bakgrunn i naturverdiene knyttet til Ra-landskapet, og kom med
en omfattende uttalelse til varsel om reguleringsarbeid, med kopi til MD. Sandefjord
Naturvern har gitt 2 uttalelser i forbindelse med reguleringsforslag for nytt næringsområde på
Fokserød Nord. Planen førte til innsigelse.


Etter forslag til endring av planområdets begrensning og mekling med Fylkesmannen, ble
planen er endret. Området er på 245 dekar, hvor 119 dekar blir avsatt til industri/kontor/
langerformål. Næringsinteresser kan blant annet bety en betydelig konflikt i forbindelse med
viltovergangen, nord for området. Fylkesmannen forutsetter at man ivaretar næringsinteresser
så vel som verneinteresser.


4.4    Enkeltsaker


Ny vei - Marumskogen
Som omtalt i vår forrige årsmelding har vi reagert på manglende behandling i forbindelse med
en ny vei i landbruks-, natur- og friluftsområdet på Marum, som er en verdifull skog under
betydelig press. SN mener at tiltaket er søknadspliktig, men har ikke blitt orientert i
forbindelse med prosessen. Vi har etterlyst plan og søknad til offentlige myndigheter for
igangsetting av ny vei gjennom skogsområde på Marum. Naturforvalter O.J. Hansen gikk
sterkt ut i media i forbindelse med SNs spørsmål, og mente at det kunne diskuteres om tiltaket
var søknadspliktig, og lurte på ”Hva ville ha skjedd hvis vi hadde søkt?”


SN har mottatt svar 25.5.05. O.J. Hansen og landbrukssjef Per Weiby i Sandefjord kommune
beklager kommunens manglende søknad. Tiltaket har vært planlagt i regi av ”Sandefjord
vekst”. ”Vi erkjenner at tiltaket skulle vært søkt om i henhold til skog og jordlov, og beklager
at dette ikke ble gjennomført”.


Brygge Stigerveien 37 - Sunde
Eiendommen ligger i virkeområdet for RPR-O og nærmere sjøen enn 100m. Arealet mellom
fritidsboligen og sjøen er avmerket som LNF-område. Som det kom frem i vår forrige
årsmelding ble søknaden om ny brygge og terrengendringer allerede fremmet i 2003.

                                               18
Bygningssjefen kunne ikke imøtekomme søknaden siden det ikke foreligger særlige grunner.
Arkitekt (og politiker) Torbjørn Scheie påklaget vedtaket. Planutvalgets flertall opphevet
bygningssjefens vedtak om avslag. Som særlig grunn for dispensasjon fra byggeforbud i
strandsonen ble det lagt vekt på at eksisterende gangbru skulle fjernes. SN etterlyste
dispensasjonstillatelse til eksisterende gangbro, og kommunen bekreftet at tillatelsen ikke er
gitt. SN påklaget vedtaket 16.6.04, eksisterende gangbrua kan ikke brukes som argument for
dispensasjon fra byggeforbud, siden den aldri er blitt godkjent. Fylkesmannen var enig med
Sandefjord Naturvern og opphevet vedtaket.


Scheie angrep Fylkesmannen og SN i media. ”Det er på høy tid å frata Sandefjord Naturvern
partsretten i enkeltsaker” ifølge arkitekt og kommunepolitikker Scheie. Fra andre kom det
positive innlegg og ros for vårt arbeid. Senere fremmet Torbjørn Scheie en ny søknad for
oppføring av ny brygge, terrengendinger og oppfylling av masse. I søknaden ble de ”særlige
forhold som tilsier dispensasjon” gjentatt. Etter befaring fraråder Fylkesmannen dispensasjon,
mens Scheie anmodet Fylkesmannen om revurdering av sine synspunkter. Fylkesmannen
opprettholder sin uttalelse i svar 21.7.05, siden det ikke foreligger særlige grunner for
dispensasjon.


Den nye søknaden ble behandlet 12.10.05. Rådmannen oppretthold sitt syn: ”slike tiltak i
strandsonen bør ikke tillates”, men hans innstilling var: ”søknaden kan imøtekommes” og
”Som særlig grunn for dispensasjon er det lagt vekt på at eksisterende gangbro og brygge
fjernes”.


Rådmannens innstilling ble vedtatt av politikerne i planutvalget.


SN påklaget vedtaket 29.10.05. Vi kan heller ikke denne gangen se at de argumenter som er
fremført er tilstrekkelig tungtveiende i forhold til de offentlige hensyn som gjør seg gjeldende
i denne saken. Vi mener at fjerning av en ulovlig oppført gangbro ikke utgjør en ”særlig
grunn” for å kunne gi dispensasjon fra § 17-2 og 20-6 for bygging av ny brygge og endring i
strandsonen. Det omsøkte tiltak vil innebære et irreversibelt inngrep i uberørt natur. Vi er
kjent med at flertallet går inn for å myke opp byggeforbudet i strandsonen. Sandefjord
Naturvern anser at planutvalgets ”frie forvaltningsskjønn” ikke innebærer at nasjonale og
regionale føringer kan legges til side. Det er urovekkende at utvalget har fattet nytt


                                               19
dispensasjonsvedtak uten at det foreligger særlige grunner, etter Fylkesmannens
klagebehandling i 2004.


SNs klage ble behandlet Fylkesmannen 20.2.06.


Ved å godkjenne omsøkte tiltak vil man åpne for en praksis i strandsonen som strider mot
kommuneplan og sentrale retningslinjer. Fylkesmannen er enig med Sandefjord Naturvern.
De anførte særlige grunner er ikke relevante hensyn i dispensasjonsvurderingen. Sandefjord
kommunens vedtak omgjøres. Klagen tas til følge, og det gis ikke dispensasjon. Saken ble
omtalt i media


Hytter blir til helårsboliger
Viktige rekreasjonsområder blir mer og mer utilgjengelige for allmennheten. Over tid kan ”bit
for bit-endringer”, som for eksempel på Tangenodden og Lofterød, ende opp som
boligområder. Endringer fra hytter til hus, eller regulering fra hytteområder til boligområder,
bør også føre til et mindre antall hytter. En statistisk oversikt bekrefter de motsatte.
Fritidsboliger som ønskes å taes i bruk som helårsboliger krever søknadsplikt etter § 93. Etter
henvendelser fra hytteeiere på Vesterøya i forbindelse med ulovlig bruk, og 6 hytter som er
bygget om, og tatt i bruk til helårsboliger i strandsonen rundt Vøra, har SN tatt opp
problemstillingen med Sandefjord kommune. Vi har mottatt en tilbakemelding 7.6.05.
Kommunen ønsket for 15 år siden å skape et nytt begrep nemlig ”Helårs fritidsboliger”, men
Fylkesmannen ønsket ikke å godta det forslåtte begrepet. Bygningsmyndighetene kan via
lovverket gi pålegg/ forelegg om slike forhold. I plan- og bygningsloven § 113 heter det bl.a.
”stansing av ulovlig arbeid og opphør av ulovlig bruk”. I Sandefjord kommune har
bygningsmyndighetene: ”ikke funnet å prioritere oppfølging av plan og bygningslovens § 113
siden slike saker vil være tid - og ressurskrevende for administrasjonen”. Saken ble tatt opp i
media.


SN ba 7.10.05 om fylkesmannens synspunkter. Fylkesmannen viser i brev av 14.11.05 til
bygningslovskomiteen som har definert sportshytter og sommerhus som: ”bygginger som bare
er beregnet på beboelse en kortere tid av året i forbindelse med ferie og fridager…”.
”Departementet har lagt denne begrepsforståelsen til grunn for den type bebyggelse som
reguleres med utgangspunkt. i plan- og bygningsloven § 82, ”Fritidsbebyggelse” jfr. teknisk
forskrift § 1-2,2 ledd.” Det er videre plan- og bygningslovens klare intensjon at kommunen

                                                20
gjennom sin arealplanlegging skal kunne styre arealbruken ved eksplisitt og legge til rette for
byggeområder for h.h.v. ”fritidsbebyggelse” og ”boliger med tilhørende anlegg”, jfr. Plan- og
bygningsloven § 25 nr. 1 og § 20-4 nr.1. Dersom omsøkt og godkjent fritidsbolig taes i bruk
som helårsbolig, utløser dette søknadsplikt etter pbl. § 93, 1. ledd, bokstav c.”
Fylkesmannen for sin del er klageinstans, og vil kunne få befatning med slike saker gjennom
en eventuell klagebehandling.


Kommunalt har ansvar og skal ta konkret stilling til nevnte problemstilling og vurdere tiltak
mot en eventuell, ulovlig bruk.
Kopi ble sendt til kommunen


Thorsholmen utmark - K. C. Ulrichsen
Som det fremgår av tidligere årsmeldinger har SN arbeidet for å ivareta allmennhetens
rettigheter i samsvar med friluftslovens § 11. Grunneier Ulrichsens ulike forsøk på å begrense
retten til fri ferdsel, etter han kjøpte 1.250 dekar langs kysten i 1995, er en viktig prinsipiell
sak som kan få betydelige konsekvenser for ferdsel langs kysten.


Allmennhetens tilgang og bruk av utmarksområdet Thorsholmen forstyrrer privatlivet, ifølge
grunneieren. Ulrichsens kamp for å stenge allmennheten ute fra deler av eiendommen,
gjennom skilting, å legge ut bøyer, dumpe store steiner i sjøen m.m. for å hindre båter å legge
til Thorsholmen, er ulovlige. Etter at Sandefjords ordfører og kommuneadvokat på en
imponerende seriøs måte sørget for at allmennhetens rettigheter, som bading, soling, rasting,
og fortøying av båter på østsiden av holmen blir ivaretatt, bestemte grunneier seg for å føre
saken til tingsretten. Han håpet forøvrig at ordføreren ”ville steke i sitt egen fett”. Kjell
Ulrichsen tapte saken på alle punkter i tingsretten 10.07.05.


Grunneieren anket tingsrettens avgjørelse til lagmannsretten. Striden om å stenge
allmennheten ute fra holmen i Mefjorden ble grundig gjennomgått i lagemannsretten i april
2006. Retten kan ikke se at allmennhetens bruk av Thorsholmen påfører ulemper av en slik art
og omfang at friluftsloven gir grunnlag for å forby allmennhetens bruk av dette området, slik
Ulrichsen krever. Tingsrettens dom ble enstemmig stadfestet, etter en grundig saksbehandling
med viktige prinsipielle avgjørelser i Lagmannsretten 16.5.06.


Hemkilen - Naturreservat

                                                 21
Naturreservatet har aldri fungert etter forutsetningene. Saken er omtalt i tidligere
årsmeldinger. Det mest ødeleggende har vært jakt. Ved siden av lovlig jakt utenfor
reservatgrensene, har det funnet sted omfattende krypskytting av fugler og rådyr i området.
All jakt har vært forbudt, dermed har det vært mulig å politianmelde ulovlige forhold.
Sandefjord Naturverns forslag om utvidet jaktforbud i Hemkilen skulle vært tatt inn som del
av verneplan for Oslofjorden, delplan Vestfold. ”Ved en inkurie” kom SNs forslag ikke inn
der, ifølge Fylkesmannens saksbehandler. Direktoratet for naturforvaltning har kommet til at
Sandefjord Naturverns forslag skal fremmes sammen med ”verneplan for Oslofjorden,
delplan for vern av hekkeplasser for sjøfugl”.


Fylkesmannens nye foreslåtte planen om vernebestemmelser for Oslofjorden fremstår som en
svekkelse av vernet for Hemkilen naturreservat. I strid med fredningsformålet og dagens
bestemmelser kom det fram at Fylkesmannen nå vil gå inn for jakt, fangst og bruk av
skytevåpen.


SNs uttalelse til forslaget ble sendt til Fylkesmannen 17.5.05. Vi krever utvidelse av
jaktforbudssonen, og et betydelig bedre vern og bestemmelser – ikke svakere, som
Fylkesmannen legger opp til. I brevet gjentar vi vår advarsel om at overdreven hensyntaken til
enkelte grunneieres jaktiver nå vil kunne føre til at de uverdige forhold som hersker i
Hemkilen naturreservat skal forstekes ytterlige. Saken ble omtalt i media: ”Naturvernere vil
stoppe rådyrjakt”.


Vi mottok kopi av Fylkesmannens tilråding til utvidelse av Hemskilen naturreservat og
har 4.3.2006 sendt SNs kommentarer til direktoratet for naturforvaltning, med kopi til
Fylkesmannen. Sandefjord Naturvern har etter lang tautrekking, og et antall purringer ovenfor
Fylkesmannens miljøvernavdeling, endelig oppnådd aksept for å opprette en jaktforbudssone
rundt deler av reservatet. Dette vil være en positiv faktor for å kunne få større ro i området.


Det er da et paradoks at Fylkesmannen igjen velger å la enkelte grunneierers ønske om
rådyrjakt, gå fremfor allmenne vernebehov for området. Dersom den foreslåtte jakten blir
vedtatt vil realiteten være at Hemskilen får et dårligere vern enn det tidligere har vært.
Fylkesmannens foreslåtte åpning for jakt vil fullstendig kunne undergrave det behov fuglene
har for ro under trekkperiodene. Vi gjentar enda en gang at i et naturreservat i våre sterkt


                                                 22
pressede områder hører ingen form for jakt hjemme. Her må det kunne være en frisone for
alle skapninger, enten det gjelder mennesker, fugler, eller ville dyr.


SNs forslag om utvidelse av jaktforbudssonen i Hemkilen Naturreservat er ikke ferdig
behandlet.


Sandgård – Fradeling for ny fritidsbolig – A. Christensen
Mot rådmannens innstilling, og Fylkesmannens anbefaling, ble FRPs forslag om fradeling av
en parsell for ny fritidsbolig fra eiendommen Sand, imøtekommet med 6 mot 5 stemmer.
SN påklaget dispensasjonsvedtaket om fradelingen, som privatiserer og reduserer
tilgjengeligheten i strandområdet. Saken ble omtalt i vår siste melding. Eiendommen ligger
delvis i LNF-område, 10m fra sjøen i RPR-O, helt nede ved strandkanten. SN mener de
særlige grunner: en ”naturlig tilsetting av eksisterende byggeområder”, ikke er relevant som
”særlig grunn” til å dispensere fra loven og kommuneplanens arealdel. Vi anser at vedtaket er
i klar strid med plan- og bygningsloven § 17–2, kommuneplanens arealdel, RPR-O,
fylkesdelplan samt Vestfolds lille grønne. Fradelingen av parsell for ny fritidsbolig vil føre til
en forverret situasjon i et vakkert kulturlandskap. SN mener at det faste utvalg for plansakers
vedtak bør oppheves. Siden Fylkesmannens miljøvernavdeling også påklaget saken ble klagen
behandlet 14.7.05 av settefylkesmann.


For den delen av tomten som ligger i LNF- området, omgjøres vedtaket. Det gis ikke
dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og pbl. § 17- for fradeling. Saken ble tatt opp i
media.


Anlegg i strandlinje og LNF-område – Berganodden 24 – Ø.S. Spetalen
I de rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden er strandsonen definert som de land- og
økologisk og/ eller bruksmessig sjøområder som står i innbyrdes direkte samspill. I 1999 fikk
SN medhold av Fylkesmannen i forbindelse med klagen på oppfylling med skjellsand og
terrengarbeid i strandsonen. Sommeren 2004 fylte eieren på nytt ut området i strandlinjen,
uten å søke om tillatelse. Bygningssjefen påla tiltakshaver å fremme søknad. Spetalen
påklaget vedtaket. Planutvalgets flertall vedtok at tiltaket ikke var søknadspliktig. Utvalgets
vedtak om ”å ta til etterretning” påfylling av sand på strand og i sjøen, uten søknad, ble
påklaget av SN 9.2.05 og av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Rådmannen anmodet det


                                                23
faste utvalg for plansaker om å omgjøre sitt vedtak, siden tiltaket er i strid med arealbruken.
Det politiske flertallet i Sandefjord kommune avviste klagen.


Saken ble behandlet av settesfylkesmann i Østfold 25.8.05. Det er i klagene i hovedsak anført
at tiltaket, med bakgrunn i behandlingen av den tilsvarende saken i 1999, er et vesentlig
terrenginngrep og dermed søknadspliktig etter plan og bygningsloven.


Fylkesmannen konkluderte med at kommunens vedtak av 26.01.05 oppheves på grunn av
saksbehandlingsfeil ved rettsanvendelsen.


Fylkesmannen i Vestfold har tatt opp spørsmål med Miljøverndepartementet, i forbindelse
med tiltak i strandkanten. MD viser bl.a. til veiledningen til forskrift om saksbehandling og
kontroll etter plan- og bygningsloven. I veiledningen er det fastslått at planering av terreng er
en form for masseuttak/-fylling, og er derfor et ”vesentlige terrenginngrep” som omfatter
søknadsplikt. Departementet fremholder at det kan være større grunn til å konkludere med
vesentlig terrenginngrep der inngrepet skjer i 100m-beltet. SN og alle kystkommunene i
Vestfold har deretter mottatt informasjon i brev fra Fylkesmannen 29.6.2005.


Konklusjonen er at opparbeidelse av plen ned til sjøen har en sterk privatiserende effekt. Slike
tiltak anses derfor som ”vesentlig terrenginngrep” og søknadspliktige. Etablering av
sandstrand må som hovedregel anses som vesentlig terrenginngrep, særlig som følge av
karakterendringen. Tiltaket vil følgelig være søknadspliktig.


Fradeling – Bentserødveien 116
Eiendommen ligger i et LNF-område i kommuneplanens arealdel, i strandsoneavgrensningen
for rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden. Som det fremgår av forrige årsmelding
påklaget SN dispensasjonsvedtaket. Saken gjelder fradeling av et tilleggsareal som består av
strand og naturlig vegetasjon mellom Bentserødveien og sjøen, til en fritidseiendom.
Bygningssjefens avslag ble påklaget av tiltakshaver. Rådmannens innstilling var at vedtaket
skulle opprettholdes. Imidlertid ble Høyres forslag om fradeling av strandarealet ble vedtatt
med 6 mot 5 stemmer i kommunens faste utvalg for plansaker. ”Forholdene for allmennheten
endres ikke” ifølge E. Gran(H).




                                               24
Vedtaket ble påklaget av SN 14.2.05. Fylkesmannen i Vestfold ved miljøvernavdelingen
påklaget vedtaket 18.2.05. Det er ikke dokumentert spesielt behov for fradeling som danner
grunnlag for en dispensasjon. De ”særlige grunner” som planutvalget la vekt på er svært
generelle.


Settesfylkesmannen i Østfold behandlet saken 14.7.05. Ønsket om utvidelse av egen
fritidseiendom ned til stranden vil sannsynligvis deles av de fleste eiere av tilsvarende
eiendommer, og dispensasjon her vil derfor kunne medføre presedens. Selv om det ikke er
noe ønske om å benytte eiendommen annerledes enn i dag, deler Fylkesmannen klagerens
oppfatning av at erfaring viser at forholdene for allmennheten på sikt vil bli forverret.
Fylkesmannen mener at de forehold som danner grunnlaget for dispensasjonssøknaden er
svært generelle, og ikke på noen måte er av en slik karakter at de kan forsvare en dispensasjon
i strandsonen. Etter en samlet vurdering har Fylkesmannen ikke funnet at lovens krav om
”særlige grunner” er oppfylt i denne saken. Konklusjonen blir derfor at kommunens vedtak av
26.1.05 omgjøres. Klagene tas til følge, og det gis ikke dispensasjon for den omsøkte
fradeling.


Saken ble omtalt i Sandefjords Blad 25.7.05, og i NRK 8.8.05. Etterpå ble det debatt i media,
bl.a. mellom ordføreren og SV. Medhold på klagen førte til et leserbrev med tittelen
”Forundring i strandkanten” fra hytteeier som fortalte ”en historie fra virkeligheten”. Høyres
sosialminister og inviterte stortingsrepresentanter kom til Sandefjord ”for å orientere seg om
Høyres erfaringer med behandling av strandplansaker”. E.Gran (H) gikk ut med ”bønn om å
bruke sunn fornuft” i dispensasjonssaker. Lars Engeland (SV) konkluderte derimot med at
”Høyre snur strandsonen debatten på hodet”.


Oppfølging av skjøtselsplan – Korsvik friområde
Fjerning av trær og endring i naturskogen/orelunden er ikke i samsvar med skjøtselsplanen.
De som har valgt å bo inntil et friluftsområde har ingen eksklusiv rett til å forlange at
vegetasjon skal fjernes. Som det kom fram i forrige årsmelding krevde SN redegjørelse/
begrunnelse, og en faglig vurdering, før eventuell felling blir tillatt av Sandefjord kommune.
Saksbehandleren hadde nemlig lovet felling av 10–15 trær til søkeren. Dette var et løfte med
ringvirkninger, i strid med skjøtselsplanen og kommunens tidligere behandling, hvor ønsker
om felling ikke ble imøtekommet. SN har mottatt en tilbakemelding. Naturforvalter Ole Jacob
Hansen har foretatt en vurdering. Konklusjonen: ”Det kan tas en bjørk som står like ved

                                                25
eiendomsgrensen”, samt noe oppslag av gran og enkelte små løvtrær. I kommunens
tilbakemelding til søknad 2 heter det at grunnlag for kommunens vurdering av søknaden om
fjerning, er både naboloven og skjøtselsplanen for Korsvik. Sol og skyggeforhold på stedet er
også vurdert. Etter en konkret helhetsvurdering av de delene av friområdet i Korsvik som
grenser inn til eiendommen, ”har vi kommet til at vi ikke vil tillate felling av trær i dette
området”.


For å unngå konflikter mellom verne-, bruks- og egeninteresser ble skjøtselsplanen for
Korsvik friområde utarbeidet, etter Direktoratet for naturforvaltnings anbefaling. Driftsleder i
parkvesenet har ansvar for årlig møteinnkalling og oppfølging av skjøtselsplanen. Møte skal
holdes i september/oktober. I okt. møte 03 ble det bl.a. avtalt, fjerning av søppel,
grensemarkering, planting av trær etter ulovlig privat fjerning, utbedring av plattingene,
fjerning av båtene på land og strand m.m. Ved møte innkalling i mars 05 gikk SN gjennom de
ikke gjennomførte tiltak. Kommunens representanter K.M. Asgrimplass og T.E. Silsand lovet
å følge opp tiltakene i 2005. Kommunen har ikke fulgt opp avtalen. Møteinnkallelse savnes.
Tiltakene er ikke gjennomført, og situasjonen er forverret. Vi har nylig påminnet parksjefen
om at saken må følges opp.


Oppføring av enebolig – Unnebergveien 51
Det ble søkt om dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-området for oppføring av en
frittliggende enebolig. Søknaden ble avslått av bygningssjefen. Tiltakshaver påklaget
avslaget. Tiltaket er i strid med kommuneplanen. Det har ikke vær fremlagt særlige grunner
som kvalifiserer til å gi dispensasjon fra byggeforbudet i denne saken. Fylkesmannens
miljøvernavdeling sluttet seg til administrasjonens vurderinger i saksutredningen, og fraråder
at søknaden imøtekommes. Rådmannen anbefalte at det faste utvalget for plansaker
opprettholder bygningssjefens vedtak. Etter forslag fra D.V. Fure (H), ga flertallet i det faste
utvalg for plansaker 26.1.05 allikevel dispensasjon til oppføring av en frittliggende enebolig.
Som særlig grunn anføres at allmennhetens interesser ikke berøres av vedtaket.


SN påklaget vedtaket 7.2.05. Saken var ikke ferdig behandlet ved vår siste årsmelding. Det er
flere ganger slått fast at tiltak som isolert sett ikke berører allmennhetens interesser, ikke er
relevant som særlig grunn. Utvalget bør ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik
måte at den undergraver planene som et viktig informasjons- og beslutningsgrunnlag. Det skal
ikke gis dispensasjon fra byggeforbud uten tilknytting til stedbunden næring i LNF-områdene,

                                                26
uten at det foreligger særlige grunner. SN er enig i vurderingene til Fylkesmannens
miljøvernavdeling, og avslaget til administrasjonen i Sandefjord kommune.


SNs klage på flertallets dispensasjon fra loven, uten at det foreligger særlige grunner, førte til
en skuffende behandling. Fylkesmannens saksbehandler ”konstaterer at planutvalgets flertall
oppfatter at det foreligger særlige grunner”, videre heter det at hun ”forutsetter også at
utvalget har vurdert mulighetene for presidens virkning, saksbehandler finner under noen tvil,
ingen grunnlag for å omgjøre flertallets dispensasjons vedtak”.


Marumveien 70 Tilbygg til campingvogn LNF område
Vi fikk opplyst fra enkeltpersoner at det er bygget ut en ”hytte” i tilknytting til en
campingvogn i et viktig friluftsområde i skogen på Marum, en sak som lett kan utvikle seg
videre. Midlertidige bygginger skal ikke plasseres mer en 4 mnd (§85). Etter befaring har SN
10.10.05 etterlyst søknaden og kommunens godkjenning i saken. I svar av 19.10.05 kom det
fram at kommunen ikke kunne se at det er søkt om tiltaket. Administrasjonen vurderer å kreve
det fjernet. De kan ikke se at det forligger tilstrekkelige tungtveiende grunner for å akseptere
tiltaket, og vil om kort tid komme med et konkret vedtak i saken. Plasseringen er i strid med
regler og bestemmelser i bygningslov og kommuneplanen.


Tiltakshaver viser at han har stor glede og trivsel av å kunne være på denne plassen noen
timer i uken. Etter at E. Gran (H) anførte i planutvalget ”menneskelige hensyn” sa utvalget ja.
Tiltakshaver kan beholde campingvogn sammen med et ikke omsøkt tilbygg så lenge han
ønsker å bruke stedet. Mindre en et halvt år etterpå gjør eieren et nytt forsøk. Søknad om å få
bygge hus på arealet ble ikke imøtekommet. Tiltakshaver påklager vedtaket. Rådmannens
innstilling om ikke imøtekomme klagen ble denne gang vedtatt av flertallet.


Strandinga 44 – klage på ”anneks”
Eiendommen er i kommuneplanens arealdel avmerket både som byggeområde for
fritidsboliger, og område under planlegging som primært brukes til friluftsformål. Hele
eiendommen ligger i 100-metersbeltet ved sjøen, og omfattes av Rikspolitiske retningslinjer
for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjord regionen. I tillegg til fritidsbolig finnes
utedo og et anneks på eiendommen. Søkeren oppgir økt plassbehov som motiv for søknaden
for oppføring av nytt anneks med bruksareal på 36,3 kvm (bebygd areal 42kvm).
Fylkesmannens miljøvernavdeling har i sin uttalelse gitt uttrykk for at videreutvikling av

                                                27
eiendommen er i strid med RPR-O og at ”Behov for mer plass gjelder for mengde andre
hytteeiendommer langs sjøen”. Søknaden ble ikke imøtekommet. Avslaget er hjemlet i plan-
og bygningslovens § 20–6, idet det ikke foreligger særlige grunner for dispensasjon.
Bygningssjefens vedtak ble påklaget av søkeren. Klagesaken ble behandlet av det faste utvalg
for plansaker 21.09.05. Selv om rådmannens innstiller på at søknaden ikke skal imøtekommes
blir det gitt dispensasjon med 6 mot 5 stemmer, uten særlige grunner, etter forslag fra Ellen
Gran(H).


SN påklaget utvalgets vedtak 29.9.05, og ba derfor Fylkesmannen oppheve det faste utvalget
for plansakers vedtak. Vi mener at vedtaket ikke oppfyller lovens krav. Totalt sett vil tiltaket
medføre en uønsket fortetning i området, med økt belastning på strandturområder. Vi er enig
med bygningssjefen, rådmannen og Fylkesmannens miljøvernavdeling i denne saken. Det
oppnås ikke en forbedret situasjon for de allmenne hensyn. En ny fritidsbolig/ anneks vil føre
til utvidet bruk, og i større grad virke privatiserende på omgivelsene. Dette er uheldig i
forhold til det planlagte friområdet i kommuneplanens arealdel. Vi kan ikke se at det
foreligger en overvekt av hensyn som taler før at det bør gis dispensasjon i denne saken.
Sandefjord Naturvern ber derfor Fylkesmannen å oppheve planutvalgets vedtak.


Fylkesmannen har behandlet Sandefjord Naturverns klage 2.5.06, og presiserer at arealdelen i
kommuneplanen skal legges til grunn for all forvaltning, planlegging og utbygging, slik at
vern og bruk kan gjennomføres i samsvar med planen. Så lenge det ikke er påvist en særlig
grunn, kan ikke hensynet til det lokale selvstyret alene brukes som begrunnelse for
dispensasjon jf. Fvl § 34, andre ledd. Etter en helhetsvurdering av saken har Fylkesmannen
vedtatt at klagen taes til følge Sandefjord kommunes vedtak omgjøres. Det gis ikke
dispensasjon fra kravet til bebyggelse. Omsøkte tiltak godkjennes ikke.


Oscar Hillgaar(A) har på vegne av Arbeiderpartiet klaget på vedtaket. Mindretallet i
planutvalget har imidlertid ikke klagerett på vedtak etter plan og bygningsloven. Hillgaars
utspill om å påklage vedtaket utløste ”en smule hodebry” ifølge media. Vår klage ble omtalt i
SB. under tittelen: ”Hillgaar fikk hjelp fra naturvernere”.


Vesterøyveien 501 – nytt tilbygg
Vi har mottatt henvendelser fra bekymrete turgåere og hytteboere i forbindelse med et nytt
tilbygg som skal være verksted til keramiker. Vi ble spurt å følge opp saken. Det skal selges

                                               28
keramikk og etableres en kafé, som vil kreve parkeringsplasser. Eieren prøver å leie noe av
åkeren som dyrkes. Dette er tiltak som vil fører til nedgradering av områdets rekreasjons- og
fritidskvaliteter. SNs etterlyste informasjon i brev av 6.10.05, med vedlagt anonym
henvendelse fra bekymrete hytteboere og turgåere på ytre Vesterøya. Folk opplever ny
garasje/verksted som et fremmedelement i området, og mener at det også foreligger planer om
kafé, parkering i dyrket område m.m. I kommunens tilbakemelding 8.11.05 kom det fram at
bygget ligger i et boligområde. Bygningsmyndighetene har ingen informasjon om fremtidig
bruk av kafévirksomhet. En slik virksomhet vil kreve søknad og bruksendring i henhold til
pbl.93.


Klage på dispensasjon, ny brygge og oppheving av bygge- og delingsforbud -
Tangenodden
Plan- og utbyggingsutvalget har i vedtak 12.10.05 opphevet kommunens bygge- og
delingsforbud for oppføring av en 10m lang flytebrygge i strandsonen. Vedtaket ble fattet på
bakgrunn av at det planlagte tiltaket ikke vil være til hinder for pågående reguleringsarbeid. I
saksbehandlingen ble ikke RPR-O nevnt.


SN påklager vedtaket 29.10.05. Siden Tangenodden er av nasjonal verdi etterlyser vi
Fylkesmannens uttalelse i denne saken. Eiendommen har atkomst via land, og er ikke
omfattet av unntak fra loven. Vi kan ikke se at de særlige grunner utvalget har lagt vekt på, er
spesielt ”særlige” i forhold til byggeforbudet i 100m-beltet. Vedtaket kan skape presedens.
SN mener oppheving av bygge og delingsforbud, og dispensasjon for oppføring av ny brygge
kan være til hinder for pågående reguleringsarbeid. Vi ba Fylkesmannen å treffe vedtak om
midlertidig byggings- og delingsforbud inntil reguleringsforslag er vedtatt.


Smiths venner – Melsomgården på Skavestand
Mot rådmannens innstilling, og med en stemmes flertall, har planutvalget (H og FRP)
godkjent at Smiths venner kan kjøpe Skravestad gård. Gården ligger i et fantastisk flott og
verdifullt LNF-område, innenfor RPR-O. All erfaring tilsier at et aktivt arbeid for
omregulering og utbygging av eiendommen vil ble fremlagt i fremtiden. SN har tatt kontakt
med Fylkesmannens jurist som mener det er vanskelig å påklage konsesjonsvedtak, siden det
er byggeforbud. Utbygging vil bl.a. være klart i strid med konsesjonsloven. Vi skal følge nøye
med.


                                               29
Deling av 4 tomter på Solløkka
Saken er enda ikke oversendt på høring. SN fikk i november henvendelser fra Hellenodden
hytteforeningen som ba om informasjon. Vi har i forbindelse med en tidligere sak arbeidet for
å begrense nedbygging i området. Informasjon ble oversendt.


Fradeling – Yorkstien 8
Den aktuelle parsellen ligger i kommuneplanens LNF-område, og deler av den ligger
nærmere sjøen enn 100m. Her er det et generelt forbud mot søknadspliktige tiltak, herunder
fradeling. Henning Westeraas ønsket å bosette seg på gården, og søkte om oppføring av ny
bolig i 1996. Etter en omfattende saksbehandling ble det gitt tillatelse. Søkerens erklæring ble
lagt til grunn for byggetillatelse i 1996. Hovedgrunnen for vedtaket var at når beboere i det
gamle huset, som ligger 70 m. fra sjøen, ikke lenger bor der, skal huset ikke forbli eller rustes
opp. Søknad av 30.9.05 om fradeling av det nye våningshuset på gården ble avvist av
bygningssjefen og påklaget av tiltakshaver. Rådmannen sluttet seg til bygningssjefens
vurdering. Dersom planutvalget ønsker å gi tillatelse bør saken utsettes og sendes på uttalelse
til Fylkesmannen. Etter forslag fra FRP vedtok utvalget med 5 mot 6 stemmer å gi
dispensasjon for fradeling av den nye boligen med tilhørende tomt. Dette innebærer at det
tidligere vedtaket om opphøring av bolig 1 frafalles. Planutvalgets ”særlige grunn” for
dispensasjon fra byggeforbud og fradeling i LNF-område i strandsonen er: ”Søkerens
opplysninger om at det skal satses på utvidet drift på eiendommen”. Mindretallet, bestående
av SV, Venstre, SP og Høyre, mente at man måtte forholde seg til tidligere vedtak.


Kommunen bekreftet at saken ikke ble sendt på høring til Fylkesmannen. Saksbehandlingen
er mangelfull. I samsvar med bygningssjefen og rådmannen anser vi at vedtaket er i strid med
plan- og bygningsloven, som skal legges til grunn ved planlegging, forvaltning og utbygging i
kommunen. Sandefjord Naturvern kan ikke se at de særlige grunner som er gitt i vedtaket
tilfredsstiller kravene til slike grunner. SN har påklaget vedtaket 12.12.05, og ber
Fylkesmannen oppheve det faste utvalget for plansakers vedtak.


Saken er ikke ferdig behandlet.


Midlertidig dispensasjon - Vei/brygge Årøveien 407
Eiendommen ligger i LNF-område, i strandsonen og i virkeområdet for RPR-O. Sandefjord
Naturvern har vært involvert i forbindelse med dispensasjon i til helårsbolig, som dreide seg

                                               30
om ”spredt bebyggelse” og ikke stedbunden næring. Vidar Mikkelsens søknad gjelder denne
gang oppføring av en ny flytebrygge på 12 meter (6 meter gangvei og 6 meter brygge) for 3-4
båter i et område med byggeforbud. Å drive med fiske som ”deltidsjobb”, innebærer ikke rett
til dispensasjon. Fylkesmannens miljøvernavdeling vurderer å påklage et positivt vedtak, man
kan ikke se at det foreligger særlige grunner i saken og fraråder dispensasjon. Bygningssjefen
ga ”midlertidig dispensasjon” dispensasjon fra § 17-2 og § 20–6. SN mener i likhet med
miljøvernavdelingen at det ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende grunner for å gi
dispensasjon. Vi påklaget vedtaket 27.11.05.


Saken ble behandlet 31.3.06. Slik Fylkesmannen ser det må tiltakshavers virksomhet
karakteriseres som ”stedbunden næring”. Sandefjord kommunens vedtak endres. Det gis
tillatelse til oppføring av brygge som omsøkt. Tillatelse er gitt under forutsetning av at
bryggen er knyttet til stedbunden næring. Tillatelsen faller bort når det ikke lenger drives slik
virksomhet på stedet.


Bruksendring av areal - Skuteveien 10
Eiendommen ligger i LNF-område, 40–80 m fra sjøen, innenfor de rikspolitiske retningslinjer
for Oslofjorden. Parsellen ligger helt ned mot det offentlige friområdet i Ormestadvika, og
fungerer som en grøntkorridor mellom to boligområder. En av kvalitetene i området rundt
Ormestadvika er at utsikten til sjøen fra Vesterøyveien og bakenforliggende bebyggelse er
intakt.


Søknad 1: På vegne av Cosmic Bygg AS ble det tidligere søkt om endring fra LNF- område
til boligbygging. Søknaden ble avslått.


Søknad 2: Vi er enig med Fylkesmannen som ikke kan se at det foreligger særlige grunner for
å tillate boliger i dette området. Dette vil etter Fylkesmannens mening være i klar strid med
nasjonale føringer: ”Attraktive arealer i strandsonen er til tross for byggeforbud i 100 meters
beltet vesentlig redusert de siste 30 årene. Presset på gjenværende arealene øker.” ”På denne
bakgrunn vil ethvert byggearbeid kunne virke inn som tiltettende og forsterke inntrykket av
privatisering. Dersom kommunen går inn for dispensasjon vil fylkesmannen vurdere å
påklage vedtaket.” Søknad 2 om endring til boligformål ble ikke imøtekommet.




                                               31
Søknad 3:Rådmannens innstilte på at søknaden om endring ikke imøtekommes. Vedtaket
hjemles i pl. og bygn. lovens § 20–6. På møte 25.1.06 gikk planutvalgets politiske flertall (7
mot 4) mot rådmannens innstilling, og imøtekom endring fra LNF-område til byggeområde.
At LNF- område ligger mellom eksisterende boligområder, ”og er en naturlig del av disse”,
ble brukt som særlig grunn.


SN påklaget vedtaket 16.2.06. Vedtaket innebærer endring av formålet i kommuneplanens
arealdel fra LNF-område til byggeområde for boliger i 100m-beltet, i virkeområdet til de
rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden. De anførte ”særlige grunner” for å gi dispensasjon
er ikke sterkere enn hensynet til at lov, forskrift, og kommuneplanen skal ivaretas. For at
lovvilkåret ”særlige grunner” skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte og klare
grunner, som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik tygde at de kan slå gjennom
ovenfor de hensyn bestemmelsene i plan- og bygningsloven er ment å ivareta. Vi ber
Fylkesmannen treffe vedtak om at dispensasjon om endring av LNF område innenfor RPR-O
til byggeområde ikke tillates.


I Sandefjord kommunens møteprotokoll, mottatt 28.03.06, kommer det frem at
dispensasjonsvedtaket (sak 40/06) opprettholdes. Sandefjord Naturvern opprettholder klagen
som av ukjente grunner ikke ble fremlagt til behandling i Plan- og utbyggingsutvalgets/ faste
utvalg for plansakers møte 22. 3.06. Vi ber kommunen om en forklaring.


24.4.06 mottok SN en tilbakemelding. Bygningssjefen beklager. Ved en inkurie er denne
klagen ikke behandlet. Sandefjord Naturverns klage er dermed heller ikke oversendt
klageinstans. Bygningssjefen ber Fylkesmannen om at klagen blir vurdert på lik linje med
Fylkesmannens klage.


Fylkesmannen har 9.5.06 oversendt SNs klage til departementet Fornyings- og
administrasjonsdepartementet oppnevner Fylkesmannen i Østfold som settesfylkesmann for
endelig avgjørelse av saken.


Saken er ikke avgjort.


Skjellvikastien 39


                                               32
Eiendommen ligger innenfor virkeområdet for RPR-O. Området et i kommuneplanens
arealdel avmerket både som byggeområde for fritidsboliger og LNF-område. Det ligger en
liten hytte i byggeområdet. Tidligere søknad om riving og oppføring av ny fritidsbolig med
utvidelse, i LNF-området, ble avslått. Avslaget ble påklaget. Søker mener det nå foreligger
”særlige grunner” siden utbygging i LNF-området er redusert. Bygget vil etter
bygningsmyndighetenes mening ble vesentlig mer dominerende i forhold til sjøen, og
medfører utbygging i LNF-område. Fasadelengden mot sjøen blir fordoblet.


Klagen ble behandlet i planutvalget 25.1.06. Rådmannen anbefaler at bygningssjefens vedtak
av 14.11.05 opprettholdes. Avslaget er hjemlet i plan- og bygningslovens §§17-2 og 20–6, da
det ikke foreligger særlig grunn for dispensasjon. Etter alternativ votering mellom
rådmannens innstilling og forslag fra FRP ble FRPs forslag om dispensasjon vedtatt med 6
mot 5 stemmer. Byggemassenes fornying vil virke ”forskjønnende” ifølge planutvalgets
flertall.


Vedtaket ble påklaget av Sandefjord Naturvern 17.2.06. LNF-områdene i 100m-beltet er
tillagt et sterkt vern. Vi mener det ikke er fremlagt klare, spesifiserte, tungtveiende og særlige
grunner for å gi dispensasjon fra byggeforbudet. Grunnlaget for en dispensasjon skal i
utgangspunktet være at tiltaket forbedret situasjon for ”allmenne hensyn”. Vi savner
Fylkesmannens uttalelser (§7) i denne saken. Bygningssjefen og rådmannen kan ikke se at de
anførte ”særlige grunner” er tilstrekkelige til å fravike byggeforbud i 100m-beltet og
kommuneplanens bestemmelser. SN er av samme oppfatting, og ber Fylkesmannen å oppheve
utvalgets vedtak, og i stedet treffe vedtak om at søknaden ikke imøtekommes.


Saken er ikke ferdig behandlet.


Brygge ”Oppgradering” Grindholmen 42
Eiendommen har i dag båtfeste på svaberget. Bygningssjefen har behandlet
dispensasjonssøknaden om etablering av ny, asymmetrisk byggekonstruksjon av betong på ca
7.3 kvm til eksisterende steinsamling på sjøbunnen med følgende vedtak: Søknaden
imøtekommes ikke. Vedtaket er hjemmet i pl. og bygn. lovenes § 17–2, og § 20–6, om
virking av kommuneplanen. Det foreligger ikke særlige grunner for dispensasjon.
Fylkesmannen har stadfestet ikke å godkjenne søknaden om brygge på stedet hvor det er gitt


                                                33
et uttrykkelig byggeforbud. Advokat Bruusgaar påklaget planutvalgets avslag på vegne av
tiltakshaver.


SN er enig med rådmannen, som mener at saken trolig vil skape presedens for andre, både på
Grinholmen som har en landforbindelse, og andre steder. Han anbefaler at utbyggingsutvalget
opprettholder bygningssjefens vedtak. Det er det ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon i
denne saken. Vilkårene er ikke oppfylt. Etter forslag fra FRP vedtok flertallet å gi
dispensasjon. Som ”særlig grunn” påstår utvalget at det er en ”nøktern brygge som er
nødvendig for atkomst til sjøen”.


SN påklaget vedtaket 18.2.06. På Grindholmen finnes det mange hytteeiere som ønsker seg
private brygger. Det er ulovlig å bygge i 100m-beltet langs sjøen. Kultur- og naturmiljøet skal
vektlegges sterkt, og går foran i forhold til båtferdsel. Vi viser til rundskriv fra
Miljøverndepartementet hvor det heter at ”Byggepresset på strandsonen er stort, og
bygge/utvidelse av hytter og hus innebærer en uheldig privatisering av arealene. Det samme
gjør en stadig økende oppføring av brygger”. Det er primært kommunens ansvar gjennom sin
planlegging og dispensasjonspraksis å legge til rette for at allmennhetens interesser i
strandsonen beskyttes slik de nasjonale bestemmelser legger opp til. Med hjemmel i pl. og
bygningslovens § 17-2 og § 20-6 anser bygningssjefen og rådmannen at det ikke foreligger
særlige grunner for dispensasjon i denne saken. Stortingets og departementets intensjon er at
loven skal tolkes strengt. Sandefjord Naturvern er av samme oppfatting, og ber Fylkesmannen
å oppheve det faste utvalgets vedtak.


Saken er ikke ferdig behandlet.


Marøystien 9
Søknad om etablering en permanent steinmolo på stedet ble tidligere avslått. Bygningssjefens
vedtak ble påklaget av arkitekt (og SV politiker) Torbjørn Scheie som påstår at
”nøkternhetskravet” er oppfylt, og mener at det heller ikke er andre grunner mot dispensasjon.
Saken gjelder etablering av en 10m lang flytebrygge, plassert ved utløpet av et 20m bredt
sund mellom fastlandet og en mindre holme. Angjeldende eiendom ligger i LNF-område og
omfattes av de rikspolitiske retningslinjer for Oslofjordregionen. Omsøkt tiltak omfattes av
det generelle byggeforbudet i 100m-beltet langs sjøen. Søker mener at tiltaket er en naturlig
utvikling, og oppgir som særlige grunn at brygga ikke vil påvirke allmenne landskaps- eller

                                                 34
friluftsinteresser. Bygningssjefen er ikke enig. Tiltaket er i strid med kommuneplanens
arealdel og med byggeforbudet i 100m-beltet langs sjøen. Allmennhetens interesser forringes
i det smale sundet. Kriterier for dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7 er ikke
tilstede. Konstruksjonen er ikke en naturlig utvikling. Rådmannen anbefaler at
bygningssjefens vedtak av 24.5.05 opprettholdes, det er ikke rettslig grunnlag for å gi
dispensasjon. Det faste utvalg for plansaker behandlet saken i møte 25.1.06. FRPs forslag
(P.E. Monsen) om dispensasjon, ble vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Som ”særlig grunn”
”legges det vekt på at tiltaket er en nøktern brygge og ikke til sjenanse for allmennheten”.
Representanten fra Arbeiderpartiet anser at det er her snak om ”stormannskap” fra eieren. Det
finnes faktisk en steinbrygge der allerede, en 10 meter lang utstikker i tillegg, er i ”overkant
av nøkternt”.


SN har påklaget planutvalgets dispensasjonsvedtak 24.2.06. Ingen har krav på dispensasjon i
100m-beltet. Vi kan ikke se de særlige grunner er ”særlige”, og mener planutvalgets vedtak er
i strid med plan- og bygningsloven § 17-2 og § 20-6 og fylkesplanen. Det skal ikke gis
dispensasjon til etablering av privat brygge, som ikke er nødvendig for atkomst. Det er
summen av slike ”små” tiltak som skaper endringer langs kysten, i et område med
byggeforbud. Fylkesmannen skal påse at kommunale vedtak er i samsvar med gjeldende
lovverk, og de retningslinjer som er gitt av nasjonale myndigheter. Vi ber Fylkesmannen
oppheve det faste utvalget for plansakers vedtak.


Saken er ikke ferdig behandlet.


Fra hytte til enebolig - Mefjordveien 15
Dispensasjonssøknaden om å endre hytte til enebolig ble ikke imøtekommet. Avslaget var
hjemlet i kommuneplanens utfyllende bestemmelser og plan- og bygningsloven § 20–6.
Søkeren påklaget bygningssjefens vedtak. Det faste utvalg for plansaker opphevet vedtaket i
møte 22.3.06. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 gis det dispensasjon i henhold til
samme lovs § 20 -6, for bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig. Som særlige grunner
legges det vekt på at tiltaket samler kloakk og avløp, og at det omsøkte tiltaket ligger inntil
andre boliger.


Sandefjord Naturvern kan ikke se at de særlige grunner søkeren har anført er relevante som
”særlige grunn”. Mange kan påberope seg slike forhold. Saken ble derfor påklaget 11.4.06.

                                                35
Bruksendring fra hytte til boligformål er i strid med kommuneplanens arealdel. For at
lovvilkåret ”særlige grunner” skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner
som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik tyngde at det kan slå gjennom ovenfor
de hensyn bestemmelse i plan og bygningsloven er ment å ivareta. Ingen har krav på
dispensasjon. Dispensasjon til helårsbolig og bruksendring av hytteområdene, uten at det
foreligger tilstrekkelige særlige grunner, kan resultere i vesentlig større bebyggelse i slike
områder. Sandefjord Naturvern viser til den uheldige signaleffekten en tillatelse i saken kan
gi. Å avkloakkere området er positivt, men det bør være en særlig grunn for å kunne svekke
intensjonen i kommuneplanen. Uttrykket ”særlige grunner” må ses i forhold til de offentlige
hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging. Dersom tiltaket strider mot disse hensynene
foreligger det ikke særlige grunner, og det er ikke adgang til dispensasjon. En viktig
forutsetning for kommunens ansvar for å vedta bindende arealplaner, er at lovens
bestemmelser følges opp.


Arealdelen av kommuneplanen skal legges til grunn for all forvaltning, planlegging og
utbygging, slik at vern og bruk kan gjennomføres i samsvar med planen. Vi viser til plan og
bygningsloven § 20-6 og samme lovs § 7.


Rådmannen og bygningssjefens konklusjon er at ikke det foreligger særlige grunner for å
kunne dispensere fra planen i denne saken. Det er svært uhensiktsmessig å tillate
enkeltstående helårsboliger i hytteområdene. Sandefjord Naturvern er av samme oppfatning
og ber Fylkesmannen oppheve det faste utvalget for plansakers vedtak, og i stedet treffe
vedtak om at søknaden om bruksendring til helårsbolig ikke imøtekommes.


Saken er ikke ferdig behandlet.


5      FORURENSNINGSSAKER


5.1    Miljøgifter i Sandefjordsfjorden


Det er mye som skjuler seg under overflaten i Sandefjordsfjorden. SN har engasjert seg sterkt
i å få kartlagt forurensningssituasjonen, og for å få satt i gang en tiltaksplan med mål om en
helhetlig opprydding av miljøgiftene i Sandefjordsfjorden. En stor del av fjorden ligger i
klasse 4(sterk forurenset) og 5(meget sterkt forurenset). Bølger, ferger og båttrafikk medfører
                                                36
oppvirvling og økt spredning av miljøgifter som bl.a. kvikksølv, bly, PAH, og TBT. Som det
fremgår av SNs tidligere årsmeldinger fikk vi, sammen med Miljøstiftelsen Bellona, medhold
av SFT i vår klage på fylkesmyndighetene tillatelse til å bygge i fjorden uten rydding.
Ryddingsprosjektet var ikke bra nok og ble påklaget. Denne gangen fikk vi ikke medhold.
At resultatene av prosjektet ikke er vellykket bekrefter behovet for oppfølgende undersøkelser
knyttet til sedimenttiltak i Kamfjordkilen. Nivået av miljøgifter har økt markant i det øverste
laget, som følge av SFTs godkjente etablering av et gruntvannsdeponi inne i Kamfjordkilen.
Den siste rapporten(21.10.05) konkluderer med at: ”Det fins viktige uløste oppgaver”.
Resultatene av Norsk institutt for vannforsknings(NIVA) rapport om sedimenttiltakene i
Kilen fremholder at tilstanden ikke er forbedret, men snarere forverret. Viktige lag over
deponiet i fjorden er meget sterkt forurenset, nivåene av miljøgifter har økt. Etter det SN
kjenner til vet man ikke noe om forholdene i siktet 2-10 cm ned i sedimentet, siden dette laget
ikke er undersøkt i etter kontrollen. Prøver som ble foretatt ved Hesteskoen, småbåthavn/Stub
og Framnes bekrefter at havbunnen er sterkt forurenset. Framnes er et av de verste områdene,
med forurensinger av kobber, bly, kvikksølv, TBT. m.m.


Tiltaksplan
Fylkesmannen i Vestfold ble pålagt å utarbeide en tiltaksplan for opprydding i forurenset
sjøbunn i Sandefjordsfjorden. NIVA med forfatter(e) Jens Schei og Ole Jacob Hansen fra
Sandefjord kommune, har i år utarbeidet planen. Rapporten bekrefter at det fortsatt mangler
detaljkunnskap om mange av de potensielle tiltaksområder som må framskaffes, før reel
risiko kan fastslås og beslutninger tas. Fylkesmannen mener planen vil være et
styringsdokument og et grunnlag for beslutninger om ”eventuelle tiltak”. I tiltaksplanen
fremgår det blant annet:


      På Framnes er sjøbunnen betydelig forurenset. Datagrunnlaget er imidlertid spinkelt.
       Før det blir besluttet å gjennomføre tiltak, bør det foreligge en bedre dokumentasjon.
       Med utgangspunkt i dagens kunnskap forslår tiltaksplanen tildekking av sjøbunnen.


      Det trengs ytterligere undersøkelser ved Gimle. Ved Jotuns fabrikker er det betydelig
       forurensning både på land og i Sandefjordsfjorden. Omfanget av de ulike
       forurensningskildene bør avgjøre hvilke tiltak som ble iverksatt. Det bør gjennomføres
       en kartlegging av kildene og deres størrelse.


                                               37
       Det er nødvendig å måle effekten av endrede navigeringsrutiner for fergene. Endrede
        navigeringsrutiner for fergene kan redusere transporten av forurensende partikler fra
        havnebassenget og inn i Kamfjordkilen. Samtidig vil mindre oppvirvling i havna føre
        til bedre vannkvalitet generelt. Endrede rutiner er gjennomført, men å dokumentere
        effekten gjenstår.


       Det foreslås ingen tiltak i Hesteskoen og Stub. Ut fra en lokal miljøbetraktning alene
        vil tildekking være akseptabelt for bedre vannkvalitet. Dette er imidlertid neppe
        forenlig med bruken av hesteskoen som småbåthavn og krav til seilingsdyp, ifølge
        Fylkesmannen. Tiltaksplanen foreslår derfor ingen tiltak for å bedre vannkvaliteten i
        Hesteskoen ifølge Fylkesmannen.


Tiltaksplanen ble ikke lagt ut til offentlig ettersyn.


Jotuns rapport om grunn- og sedimentundersøkelser på Gimle og ute i fjorden
Sist sommer er grunn- og sedimentundersøkelser utført av Norges geotekniske institutt(NGI)
og NIVA, ved Jotuns anlegg på Gimle. I desember mottok SN brev av sjef Per Kristian
Aagaard fra Jotun med billag av NGI-rapport av 16.11.05. Rapporten viser at de fleste prøver,
både på land og i fjorden, var forurenset med miljøgifter. Det er påvist en klar sammenheng
mellom utslipp fra land til sjø. Vi har informert Miljøstiftelsen Bellona. Vårt årelange arbeid
for opprydding i fjorden går tregt, men vi er i gang.


Jotun har oversendt en revidert utgave av rapporten fra NGI, som viser at de fleste prøvene
både på land og i fjorden var forurenset med miljøgifter. Denne utgaven er nå gjeldende
rapport fra dette arbeidet. Bakgrunnen for denne reviderte rapporten var en henvendelse til
NGI og NIVA fra Jotuns side. Ifølge Jotun galdt det åpenbare feil i rapporten, dels galdt det
enkelte misforhold i sammendrag og konklusjon, og rapportens kapitler for øvrig. Etter Jotuns
vurdering var enkelte konklusjoner trukket for langt, i forhold til prøvetakningen og
analyseresultater. I brevet het det blant annet: ”Som meddelt tidligere, vurderer Jotun hvilke
ytterlige undersøkelser som bør gjøres på Gimleområdet for å få bedre kunnskap om
situasjonen”.


Det ble påvist høye kvikksølvverdier både i jordprøver og i sedimentprøver i fjorden utenfor
eiendommen. TBT er påvist i høye konsentrasjoner på land ved Lystadslippen i gammel
                                                 38
sjøbunn, og i sedimentene utenfor. Ut fra PCB-sammensetningen i SPMP- prøver viser
resultatene fra 1997 og 2005 at vannmassene hadde en sammensetning av PCB som klart
avviker fra resultater andre steder i Sandefjordsfjorden. Dette indikerer at det er en aktiv kilde
til oppløst PCB ved Jotun. Jordprøven og grunnvannsprøven fra borehull 4 er sterk forurenset
av tungmetaller, BTEX, PAH og mineralolje. At Jotun vil vurdere hva som skal gjøres for å få
bedre kunnskap om situasjonen er positivt. Etter hva vi forstår gjelder det ulovlige utslipp,
siden Jotun trenger bedre kunnskap. SN mener imidlertid at det er de ansvarlige
forurensningsmyndigheter som bør sette krav. Saken ble omtalt i media.


Tillatelse til peling i Kamfjordkilen
Fylkesmannens vedtak er endret etter vår klage. SFT påla Kilen Brygge å tildekke hele
området under hus 2, med minst 30cm rene masser, før pelene nedsettes. Kilen Brygge AS vil
ikke betale tildekkingsutgiftene, og krever penger fra Sandefjord kommune. SN mener at det
ikke er kommunens (skattebetalernes) ansvar å betale dekking i området under
byggeprosjektet i fjorden. Vi har skrevet brev til kommunen 4.6.05 og hvor vi ba om mer
informasjon. Svar ble mottatt 8.6.05. Kommunen kan ikke akseptere at det nå iverksettes
tiltak som ut fra Kilen Brygge oppfattes som kostnader for kommunen: ”Før uenighet er
avklart og tilleggsavtalen eventuelt er reforhandlet, må det derfor uansett være Kilen Brygges
ansvar”, ifølge Gisle Dahl. Saken ble omtalt i media.


5.2    Industriutslipp


Brev/ bilder til Miljøverndepartementet
Som tidligere omtalt ble SFTs vedtak av 29.9.04 om økte utslipp for Oleon Skandinavia og
Pronova Biocare påklaget til Miljøverndepartementet av Sandefjord Naturvern i samarbeid
med Miljøstiftelsen Bellona. SN har informert departementet om at det foregår ulovlige og
ukontrollerte utslipp i fjorden. Brevet ble sendt 27.11.05 med vedlegg og bilder av bl.a. 21
registrerte ulovlige utslipp i Roabukta i 2005. Mulighetene for å begrense bl.a. utslipp av
nikkel, kjemisk oksygen forbruk og fettstoffer er benyttet. Bedriftene må bruke best mulig
tilgjengelig teknologi. Sandefjord Naturvern anmoder Miljøverndepartementet om å stramme
inn nåværende utslippstillatelse betraktelig, samtidig som det må settes en klar stopper for
bedriftenes ukontrollerte og ulovlige utslipp i Sandefjordsfjorden.


Saken er fremdeles ikke ferdig behandlet hos Miljøverndepartementet.

                                               39
Tilgrising i Sandefjordsfjorden - Oleon Skandinavia og Pronova Biocare
SN har i flere år arbeidet for å begrense utslipp fra bedriftene. Ulovlige og akutte utslipp har
pågått i mange år, men i år var det rekord fra Oleon Skandinavia og Pronova. Vi har mottatt
en rekke henvendelser i forbindelse med ulovlige industriutslipp som berører privat eiendom,
fjorden, og strandområdet i Roabukta. Begge bedrifter har utslipp i samme område i fjorden,
og deler av utslippet går ut gjennom samme avløpsledning.


O.J. Hansen i kommunen mener det er uheldig at strandområdet blir påvirket av fettstoffene,
men anser at ”problemene er håndterbare siden stoffene i stor grad kan brytes ned over tid”.
Folk er skuffert og mener kommunen ikke ta utslippene på alvor. Arild Just Christensens
eiendom ble betydelig berørt. Han har bidratt med viktig informasjon til SFT og SN. Vi har
deltatt på flere møter og befaringer i Roabukta. Verken brannvesenet eller kystverket ble
varslet etter akutte utslipp fra bedriften.


29.11.05 kom Statens forurensningstilsyn (SFT) ved Lars Drolshammer på kontroll, med
fokus på bedriftens overholdelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen. Dette gjelder f.eks. overtredelse av krav i forurensningsloven,
produktkontrolloven, varslingsforskrifter og utslipstillatelse av 28.6.04. Etter besøk på
bedriften ble det gjennomført befaring sammen med representanter fra bedriften, beboere og
Sandefjord Naturverns leder. Denne dagen var det blåskimmer på vannet i store deler av
bukta, hvite tråder enkelte steder, samt et gråhvitt belegg i strandsonen. Det ble tatt prøver.
SFT utarbeidet en rapport på grunnlag av inspeksjonen. Bedriften får kritikk fra SFT. Ifølge
saksbehandler Ingrid Roland, oversender SFT i forbindelse med klagesaken fortløpende all
korrespondanse og annen informasjon, som anses relevant i forbindelse med MDs behandling
av vår klage.


Oleon Skandinavias industri verksomhet nedlegger fettsyreavdelingen. Esterproduksjon
(Biodiesel) kan bli bedriftens fremtids produksjon. Der er enda mange ubesvarte spørsmål.
Vi følger med.


5.3     Skadelig avfall




                                                40
SN mottok flere henvendelser av urolige beboere i forbindelse med bål og skadelig avfall,
bl.a. på Langeby og Vøra camping. All brenning av impregnert trevirke må unngås, heller
ikke plast, gamle sofaer, vinduskarmer eller hagemøbler bør brennes. Brenningen kan gjøre at
det oppstår giftige gasser og være forurensende. Både røyken og ask kan inneholde arsenikk.
Ifølge SFT bør bålet kun fylles opp med rent og tørt trevirke. SN tok opp avfallsbrenning i
brev av19.6.05 med kommunen. Bestyrerne av campingplassene var ikke kjent med saken.
Saken ble omtalt i lokalavisen og lederen ble intervjuet i NRK-Vestfold. Kommunen foretok
en befaring 23.06, etter vår henvendelse. SN mottok svar fra teknisk etat (Rune Solberg)
05.7.05. På begge plassene hadde det blitt lagt impregnert trevirke i haugene. Dette ble tatt
opp med bestyrerne av plassene. De fikk klare henvisninger om at dette måtte tas ut og
leveres til godkjent avfallsmottak.


I kommunens svar til SN heter det ”Kommunen ved parketaten vil ha fellesmøte med alle
campingbestyrerne til høsten. Til møte vil kommunen utarbeide retningslinjer på hva som kan
legges på St. Hans bålet til neste år slik at vi unngår brenning av farlig avfall. I tillegg vil vi
informere gjennom lokalavisen forbudet mot brenning av avfall.”


SN er fornøyd med kommunens planlagte oppfølging.


5.4    Brudd på kloakkavløpsrøret


Avløpsrøret som slipper ut avløpsvann fra renseanlegget på Enga ut i fjorden ble skadet.
Rørets siste 63m skal holdes på 40m dyp ved hjelp av lodd festet til kjettinger. Etter at
kjettingene røk, ble røret liggende nærmere overflaten i fjorden, på 18 meters dyp. Skadene
ble oppdaget i januar 2006. 2. mars opplyste kommunen til NRK at de skulle: ”kutte ytre del
av røret, og fjerne deler av røret som er knekt”, og de uttalte også i S.B..3 mars: ”Nå må vi
reparere det så fort som mulig”. På 40 meters dyp blander avløpsvannet seg med sjøvannet,
det skjer ikke i stor grad på 18 meters dyp. SN kontaktet kommunen som stadfestet at røret er
reparert, og ligger på 40 meters dyp.


5.5    Kilen – ny brygge


Plan- og utbyggingsutvalget vedtok 23.11.05 å tillate oppføring av flytebrygge med plass til
12 båter som forlengelse av Kilen brygge, hus1. Miljøgifter og eventuell fare for økt

                                                 41
spredning ble ikke nevnt. Dagens situasjon ligger langt under det som er målsetningen.
Oppvirvling og spredning av sedimenter må reduseres mest mulig, så lenge giftene ikke er
fjernet. Vi påklaget vedtaket til Fylkesmannen 16.12.05. SN etterlyser dokumentasjon som
viser at den planlagte bryggen og båttrafikk ikke fører til økt oppvirvling og spredning av
miljøgifter. Kommunen har vurdert klagen, men finner ingen betenkelighet til prosjektet. De
viser til NIVA-rapporten som indikerer at småbåttrafikken i ”mindre grad bidrar til
oppvirvling av miljøgifter”. SN har mottatt tilbakemelding fra Fylkesmannen 27.2.06.
Klagen tas ikke til følge: ”Fylkesmannen forutsetter at en følger opp det oppryddingsarbeid
som er foretatt i området og fører tilsyn med at båttrafikken ikke fører til vesentlig
oppvirvling av sjøbunn”.


Tillatelse til ny kai/brygge - Kilen
Fylkesmannen ga 11.2 03 tillatelse til mudring og deponering av forurensede sedimenter
utenfor Brødrene Berggren. Tillatelsen ble påklaget av Sandefjord Naturvern og
Miljøstiftelsen Bellona, bl.a. med henvisning til at ytterlige utvidelse og ny kaiutbygging ikke
skulle tillates før det foreligger en helhetlig plan for opprydding av forurensede sedimenter i
Sandefjordsfjorden. Mudringstiltak ble gjennomført før Fylkesmannen mottok klagen.
Fylkesmannen valgte å ikke ta klagen til følge.


Utbygging av kaia krever en betydelig investering, og ble den gang ikke gjennomført. Senere
undersøkelser har bekreftet at mudringen av forurensede sedimenter ikke har gitt gode
resultater. SN mottok i desember 2005 informasjon fra kommunen om tillatelse til utbygging
av fiskerikai i indre havn. Forurensning ble ikke nevnt. SNs leder kontaktet teknisk sjef Hans
Klavernes, og etterlyste dokumentene, siden vi har deltatt aktivt i problematikken vedrørende
forurensing i indre havn. Vi fikk beskjed om at vedtaket var tatt på delegasjon 23.11.05, og at
det at saken ikke ble lagt ut på høring var ”kanskje feil”. Kommunen skulle søke
Fylkesmannen om godkjenning. SN ble tipset om Fylkesmannens høringsannonse
28.12.2005. Saken ble ikke oversendt til involverte parter. Sandefjord Naturvern har sendt
merknader til miljøvernavdelingen 16.1.06.


Utbyggingen kommer til å stikke ut ca 40m fra nåværende kant mot sør. Etablering av ny
fiskerikai vil i sin helhet foregå i sjøen/sjøkanten. Anleggsområdet er på ca 1400m2. Vi
påminner Fylkesmannen om SFTs tidligere krav. Byggeprosjekter kunne ikke settes i gang
om fjorden innholder miljøgifter over klasse 3 (markert forurensning). Siste kartlegging i de

                                                42
øverste sedimentene ligger i tilstandklasse 4 og 5. Før arbeidene tilknyttet nedsetting av peler
i sjøbunnen starter opp, skal tiltak for å rydde opp forurenset sjøbunn være gjennomført. SN
ber om å få tilsendt fjordens tiltaksplan. Vi mener bygging ikke bør igangsettes før planen er
godkjent av forurensningsmyndighetene. SN var den eneste som har sendt sine merknader i
denne saken. Fylkesmann har 14.2.06.gitt tillatelse til plassering av pæler til ny kai, og til
mudring av inntil 100m3 forurensede muddermasser i Kamfjordkilen. Før pælene settes ned i
sedimentene skal det vært gjennomført følgende tiltak:
         Fjerning av forurensede masser (en halv meter ned).
         Tildekking av anleggsområde med 15cm rene masser.
         Endret navigeringsmønster for ferger og derved redusert oppvirvling.


Det utførte arbeid skal rapporteres samlet til Fylkesmannen innen 1.2.07. Fylkesmannen
skriver videre at: ”Tiltaksplanen for Sandefjordsfjorden er ferdig, og godkjent av
forurensningsmyndighetene som i dette i dette tilfellet er fylkesmannen”. Planen er verken
oversendt til høring eller informasjon, og saken må derfor følges opp.


5.6       Sandefjord Lufthavn AS - Torp


Driften av Torp Lufthavn medfører bl.a. støy, utslipp fra fly, (CO2,NOx, CO) og utslipp av
forurensede stoffer. Sandefjord Lufthavns rapport om mulig påvirkning fra avisningsvæske i
Rovebekkens var kraftig forsinket. Det viste seg at flyplassen har skiftet type avisningsvæske.
Vi tok kontakt med Fylkesmannen. Sandefjord Naturvern var ”glemt”. Fylkesmannen
beklaget, og ønsket nå flere detaljer rundt glykol og andre tilsetningsstoffer som slippes ut i
Rovebekken. Lufthavna skulle vurdere sannsynligheten for at bekken er utsatt for glykol
gjennom diffus avrenning, og skulle gi oversikt over hvilke avisningskjemikalier som brukes
og hva dette har å si for miljøet. I rapporten kan man få inntrykk av at utslippstillatelsen etter
forurensningsloven er uten påvirkning. SN har mottatt en rekke henvendelser som i samsvarer
med SNs oppfatning om at tilstanden til miljø og sjøørret i Rovebekken ikke er god.


Ny prøveperiode
I 2002 ga Fylkesmannen tillatelse til bruk av kaliumformiat for fjerning av skyer og tåke ved
lufthavna. Etter forsøksperioden skulle sluttrapporten sendes til Fylkemannen. Konklusjonen
mangler. En ny prøveperiode ble nylig tillatt av Fylkesmannen på grunn av at lufthavna har
hatt en rekke tekniske problemer med prosjektet.
                                                43
Baneavisningsmiddel
Etter SN reagerte på at søknaden om baneavisningsmiddel ikke ble sendt på høring, har vi
mottatt Fylkesmannens tillatelse 1.1.06. Sandefjord Lufthavn kan benytte inntil 40 tonn/år
med flytende baneavisningsmiddel som omsøkt, i tillegg til det tidligere granulerte produktet.
De kan bruke inntil 600 kg/år med tåkefjerningsmiddel.


Erfaringsprosjekt
6.3.06 ble det gitt tillatelse til et ”Erfaringsprosjekt”, i medhold av lov om forurensning og om
avfall § 11. Tillatelsen gjelder å spe glykolforurenset snø fra avisningsplattform på angitte
arealer. Tilsetningsstoff i flyavvisningsvæske vil følge med snø og glykol ved spreding på
grøntarealene. Ifølge tillatelsen skal prosjektet ikke øke glykoltilførselen til Rovebekken.
Prosjektet skal tjene to formål: ny kunnskap om spredning og nedbrytning, og å frigjøre
lagringskapasitet for brøytesnø på avisningsplattformen. Saken hastet for å løse ett akutt
problem, og ble ikke sendt på høring til berørte parter.


Utslipstillatelse
2.12.04 påklaget vi Fylkesmannens utslippstillatelse til SFT. Det har skjedd mye i
mellomtiden. En reduksjon i oppsamlingsgraden for avisningsvæske ned til 70 % anser vi som
uakseptabelt. En øking i utslipp som inneholder hemmelige tilsetningsstoffer kan ikke
aksepteres, uten en vurdering av miljøfaren fra en uavhengig tredjepart. I henhold til
miljøinformasjonsloven krever vi å få innsikt i hvilke tilsettingsstoffer avisningsvæsken
inneholder. Som det kom fram i vår forrige årsmelding mottok vi brev fra SFT hvor det heter
at SNs ”begjæring om hvilke kjemiske stoffer avisningsvæsken inneholder, er opplysninger
SFT ikke besitter”. Opplysningene skulle imidlertid bli innhentet i forbindelse med
klagebehandlingen. Avgjørelsen av selve klagen er da forventet å foreligge om 3-4 måneder.


SFT gikk offentlig ut med beskjed om at de ”mangler kapasitet”. SFT har fremdeles ikke hatt
mulighet til å avgjøre Sandefjord Naturverns klage, men skal være i stadig kontakt med
Sandefjord Lufthavn. Under ugunstige forhold har det vært målt høye glykolkonsentrasjoner i
Rovebekken. SN har imidlertid også mottatt positive nyheter. Fylkesmannen krever at
flyplassen presenterer løsninger. Lufthavna har blitt pålagt å foreslå tiltak for å redusere
risikoen for utslipp og påvirkning i miljøet, av avisningsveske. Bygging av
fordrøyningsbasseng ved avisningsplattformen (som vi tidligere har foreslått) er under

                                                44
planlegging. SFT har sendt oss en ny melding 8.10.05, om hvorfor saken ikke kan avgjøres
”med en gang”. I begrunnelsen kommer det frem at: ”Vi har store arbeidsbyrde, slik at nye
saker må vente en tid”, videre heter det igjen at: ”Saken blir trolig avgjort om ca 3 måneder”.


Begjæring om innsyn etter miljøinformasjonsloven
Miljøinformasjonsloven trådde i kraft i januar 2004, og skal ifølge Miljøverndepartementet
sette innbyggerne i stand til å bidra til vern av miljøet, beskytte seg mot helse- og miljøskade
og påvirke offentlige og private beslutningstagere i miljøspørsmål. SN har mottatt brev med
informasjon fra SFT som bekrefter at Fylkesmannen ikke behandlet vår klage (i 2004) etter
bestemmelsene. Miljøinformasjonsreglene var enda ”helt ferske”. I forbindelse med
behandlingen av Sandefjord Naturvern og Miljøstiftelsen Bellonas klage sendte SFT brev til
Sandefjord Lufthavn 7.4.06. Brevet inneholdt en begjæring om innsyn etter
produktkontrolloven og miljøinformasjonsloven. Flyplassen er ansvarlig for bruk av
flyavisningskjemikalier. SFT ber Sandefjord Lufthavn om å redegjøre for innhold av
kjemikalier og tilsetningsstoffer i avisningskjemikaliene Kilfrost DF PLUS (80) og Kilfrost
ABC- 2000. Dersom lufthavna mener opplysningene ikke kan offentliggjøres, må dette
begrunnes. Informasjonen må være SFT i hende innen 12.5.06.


22.5 kom det fram i media (uten kopi til involverte), at Sandefjord Lufthavn, ved Lars Guren,
har sendt saken til underleverandør Aerochem, som ikke vil offentliggjøre i detalj hva
avisningskjemikaliene innholder.


SFTs anmodning om utfyllende begrunnelse
SN har mottatt SFTs brev av 22.5.06 til Sandefjord Lufthavn, som har opplyst SFT om at
produsenten, Kilfrost Ltd, er tilbakeholden med å gi opplysninger pga ”konkurransemessige
forhold”. Å kun oppgi konkurransemessige forhold som begrunnelse er ikke tilstrekkelig for
den vurdering SFT skal gjøre. SFT ber derfor om at forholdene utdypes innen 1.6.06, og ber
om å få vite hva eventuelle konsekvenser vil være dersom informasjonen blir offentliggjort.


SFTs pålegg om opplysninger
Kort tid etterpå mottok vi ny informasjon. SFT pålegger, i medhold av forurensningsloven §
49, Sandefjord Lufthavn å sende inn opplysninger om miljøegenskapene til samtlige
tilsetningsstoffer i avisningskjemikaliene fra Kilfrost, som benyttes ved Sandefjord Lufthavn.
SFT viser til rapporten om miljøforhold. I rapporten er det for Kilfrosts produkter

                                               45
(flyavisningkjemikalier) vist til at de kun innholder et miljøfarlig stoff. Ifølge opplysninger i
Produktregisteret inneholder Kilfrosts avisningskjemikalier flere tilsetningsstoffer. SFT har
behov for opplysninger om miljøegenskapene til samtlige av tilsetningsstoffene for å kunne
behandle klagene fra Miljøstiftelsen Bellona og Sandefjord Naturvern. SFT pålegger
Sandefjord Lufthavn å sende SFT oversikt over opplysninger om miljøegenskapene til
samtlige tilsetningsstoffer. Informasjonen skal utformes på en slik måte at den ikke unntas
offentlighet. SFT pålegger i tillegg å gi SFT en oversikt over hvilke tilsetningsstoffer i
avisningskjemikalier som har hvilke miljøegenskaper. Fristen for innsending av opplysninger
til SFT er 5.6.06.


6      ANDRE SAKER


6.1    Representasjon i Landsstyret


Alexandra Hauge ble gjenvalgt som varamedlem i NNFs landstyre for Vestfold, i perioden
2005–2007.


6.2    Kommunens miljøansvar


Kommunene har blitt pålagt større og større ansvar innenfor natur- og miljøforvaltning.
Miljøinformasjonsloven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon, og
derved gjøre det lettere å bidra til vern av miljøet. I Sandefjord har miljøvernsjefstillingen
blitt inndratt som følge av ”kommunens økonomiske utfordringer”. SN har opplevd at vi i den
senere tid mangler mer informasjon. Hvem vi kan forholde oss til istedenfor miljøvernsjefen
er ikke kjent. Ass. rådmann Asbjørn Dag Hansen uttalte 18 aug. (i media) at informasjon om
dette var sendt ut. Vi påminnet ass. rådmann om saken i brev 8.9.05, og etterlyste
informasjon. SN fikk 12.9.05 oversendt et notat som ble tatt til orientering i formannskapet.
Notatet belyser de spørsmål som er stilt, ifølge Asbjørn D. Hansen. Vi er ikke enig.


Etter henvendelser fra bekymrede beboere i forbindelse med kommunens befaring med
personer som ønsket endringer i et friluftsområde, gjentok vi spørsmålet. Etter vår
henvendelse til park- og idrettssjefen om bedre informasjon mottok vi 6.10.05 en
tilbakemelding fra parkssjefen som kort fortalte om hans arbeidsoppgaver. I SNs brev av
13.10.05 påminner vi om lov om rett til miljøinformasjon og deltagelse i offentlige
                                              46
beslutningsprosesser av betydning for miljøet. Denne loven innskrenker ikke retten til
opplysninger etter offentlighetsloven, forvaltningsloven eller annen lovgivning. Vi savner
informasjon fra kommunen i forbindelse med oppfølging av flere konkrete saker, som kan ha
betydning for natur, miljø, og en bærekraftig utvikling, før beslutningene blir tatt.




7       INFORMASJONSVIRKSOMHET OG MEDIA


7.1     ”Boka om Torp”


SN mottok henvendelser fra forfatter Audun Tjomsland som ønsket et intervju med Alexandra
Hauge. NNFs synspunkter ble lagt til grunn i intervjuet, for det meste basert på generell
flytrafikk og miljøskader. Tjomsland fikk i tillegg kopi av SNs uttalelser og klagesaker. Boka
er nå til salgs.


7.2     Natur og Miljø


SNs siste årsmelding ble omtalt i ”Natur og Miljø”. I artikkelen heter det blant annet: ”Avisen
meldte at rekken av debattinnlegg for og mot SNs klagesaker er lang som et vondt år og
volder av og til plassproblemer, ifølge redaktør i Sandefjords Blad”. ”Noe å være stolt av for
Sandefjord Naturvern mener Natur og Miljø redaksjonen”.


7.3     På nett


I løpet av virksomhetsåret har Sandefjord Naturvern vært omtalt i 61 artikler på nettsidene til
Sandefjords Blad.


7.4     Hva er problemet?
I forbindelse med Kommuneplanens arealdel, uttalelser fra Fylkesmannen og ”ingen ringere
enn selveste Sandefjord Naturvern” har Finn Triger (Frp), skrevet leserinnlegg i Sandefjords
Blad 6.3.06 med overskriften: ”Hva er problemet?”. Dette er jo et spørsmål som bærer bud
om en politiker som er interessert i å sette seg inn i saksfelt han trenger mer kunnskap om.
Dessverre var resten av innlegget ikke holdt i samme stil. Triger kan informere om at


                                               47
Sandefjord Naturvern er negative til det meste, og at han: ”til dags dato ikke har opplevd noe
som er positiv fra den kanten”.


8.3.06 valgte SNs leder å komme med et tilsvar. Finn Trigers sårbarhet over at SN våger å
ikke være enig med hans parti lar vi ligge. Det blir heller ikke brukt mye tid på Trigers
frustrasjon over at Sandefjord kommune må forholde seg til loven, og bestemmelser som er
vedtatt av politikere på landsplan. Det finnes vise føringer på hva som kan utgjøre en
kommunal arealplan. Nå er det slik at Sandefjord kommune ikke har evnet å følge disse
føringene. Når det blir satt sammen en arealplan som følger god forvaltningsskikk, så kan vi
ha en inkluderende prosess som fører fram til en god arealplan for byens borgere. I en slik
prosses hadde det vært spennende om Frp kunne tørre å tenke litt nytt. Tenk om Frp torde å
være noe annet enn et nei-parti. Tenk så flott om Frp i stedet begynte å si ”ja”! ”Ja” til
langsiktighet, og ”ja” til natur- og miljøressurser for alle. Det hadde vært noe det! Triger
proklamerer at det ikke er forbud mot å dispensere fra lover og regler. Selvfølgelig er det ikke
det. Imidlertid er det slik at politikerne i Norge har bestemt at man må ha visse grunner for å
kunne dispensere, mens andre grunner ikke er holdbare. Triger og Frp står bak en nærmest
endeløs rekke av dispensasjoner, hvor en stor andel får sterk kritikk fra statlige myndigheter
som er satt til å påse at kommunene driver rett dispensasjonspraksis. I stedet for å ta denne
stadige kritikken til etterretning, velger Triger og hans partifeller å drive et konstant hylekor
og komme med retorikk på nivå med: ”Undertegnede ønsker fortsatt å vurdere sak for sak og
ikke bare si nei til alt som har med utvikling av det gode liv å gjøre”. Det er selvfølgelig en
måte å se det på. En annen måte å se det på, er at Triger og Frp jobber konsekvent og
systematisk for å begrense muligheten til ”det gode liv” for det store flertallet av Sandefjords
befolkning, og for å sabotere de lovene og retningslinjer for forvaltning som er gitt av
stortinget. Det er problemet.


8        FREMTIDEN


I Sandefjord kommune har vi et politisk flertall som priser miljøet meget lavt. Det koster mye,
både for dagens befolkning og for de kommende generasjoner som skal bo i byen vår.
Sandefjord Naturvern møter mye ansvarsfraskrivelse, og en stor grad av kunnskapsløshet hos
lokalpolitikerne. Dette gjelder i forhold til å ta miljøhensyn, tilrettelegge for en bærekraftig
utvikling, bevaring av biologisk mangfold og det å drive en forvaltning med respekt for lov og
orden.
                                                48
Denne årsmeldingen viser virkelig at Sandefjord Naturvern trengs. Sammen med SNs trofaste
og nye medlemmer, kan vi i styret jobbe videre for å fremme en bedre og mer bærekraftig
samfunnsutvikling, til beste for alle.


Vi har tatt flere viktige skritt i riktig retning, men det er fortsatt mange, mange skritt å gå.




Sandefjord, 19.5.2006
For styret i Sandefjord Naturvern




Alexandra Hauge
Leder




                                                 49
                 VI TRENGER NATUREN - NATUREN TRENGER DEG
Natur- og miljøvern er et verdivalg mellom kortsiktig vinning
og hensyn til naturen og kommende generasjoner.

                               TAKK FOR AT DU ER MEDLEM

                                                I

                                SANDEFJORD NATURVERN

                  LOKALLAG AV NORGES NATURVERNFORBUND



MEDLEMMENE ER NATURVERNFORBUNDETS VIKTIGSTE RESSURS, OG DEN
BESTE GARANTIEN FOR EN UAVHENGIG OG SLAGKRAFTIG
ORGANISASJON.

Vi trenger flere medlemmer!
Kanskje du kjenner noen som gjennom medlemskap vil bidra til et bedre miljø?
Hovedmedlemskap                kr. 350 per år
Student/pensjonistmedlem       kr. 175 per år
Familiemedlemskap              kr. 420 per år
Student/ pensjonistfamilie     kr. 200 per år


Ta gjerne kontakt

Kan du tenke deg å delta aktivt?
Har du Tips?
Spørsmål?
Vi vil gjerne få råd og hjelp.

Ring eller skriv gjerne til:

SANDEFJORD NATURVERN
Asnesåsen 9
3222 SANDEFJORD
TLF: 33473026

Eller til:

NORGES NATURVERNFORBUND
Postboks 342 Sentrum
0101 OSLO
TLF: 23109610



                                                50

								
To top