Dokumentasjon av kartlagt risiko by qNa1Yf

VIEWS: 0 PAGES: 99

									       Dokumentasjon av kartlagt risiko


For kommunene Lillesand, Birkenes, Vennesla, Søgne,
             Songdalen og Kristiansand.

              Regional Risikovurdering for
    Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR)
                     Med vedlegg
            Dokumentasjon av kartlagt risiko
Innholdsfortegnelse
                                                                       Side
Sammendrag                                                             3

1    Innledning                                                        5
     1.1   Bakgrunn for prosjektet                                     5
     1.2   Mandat                                                      6
     1.3   Revisjonsrutiner                                            6
     1.4   Kilder                                                      7

2    Metode for risikovurdering                                        7
     2.1  Risiko og sårbarhet som begrep                               8
     2.2  Sannsynlighetsbetraktning                                    9
     2.3  Konsekvensbetraktning                                        9

3    Beskrivelse av regionen som omfattes av vurderingen               12
     3.1   Generelt                                                    12
     3.2   Våre lovpålagte oppgaver og minimumsdimensjonering          13
           3.2.1 Forebyggende arbeid                                   14
           3.2.2 Beredskapsarbeid                                      19
     3.3   Gårsdagens beredskapsområder                                25
           3.3.1 Kristiansand                                          26
           3.3.2 Vennesla                                              28
           3.3.3 Lillesand                                             28
           3.3.4 Birkenes                                              30
           3.3.5 Songdalen                                             30
           3.3.6 Søgne                                                 31

4    Brann-/risikoobjekter                                             33
     4.1   Særskilte brannobjekter                                     33
     4.2   Brannobjekter                                               34
     4.3   Virksomheter underlagt storulykkesforskriften               35
     4.4   Virksomheter hvor det tidligere var/er gitt tillatelse av
           DSB innenfor brannfarlig vare, eksplosiver,
           andre farlige stoffer                                       36
     4.5   Brannobjekter som fordrer beredskap i form av
           Vannforsyning/høyderedskap                                  37

5    Kartlegging av scenarier                                          39
     5.1    Utrykningsfrekvens                                         39
            5.1.1 Branner                                              39
            5.1.2 Farlig gods og akutt forurensing                     41
            5.1.3 Trafikkulykker                                       42
            5.1.4 Drukningsulykker                                     43
            5.1.5 Andre akutte ulykker herunder også
                   arbeidsulykker                                      44
            5.1.6 Redningsinnsats til sjøs                             44
            5.1.7 Samtidige hendelser                                  44
            5.1.8 Samfunnsulykker                                      46




                                                                              1
6      Vurdering av vår evne til å håndtere forventede scenarier       47
       6.1   Beredskapsstruktur                                        49
       6.2   Mannskapsoppbygging                                       50
       6.3   Utstyrsoppbygging                                         58
       6.4   Eksterne ressurser                                        62
       6.4.1 Nabobrannvesen                                            62
       6.4.2 Andre ressurser                                           64
       6.5   Vannforsyning/slokkevann                                  65

7      Utfordringer videre                                             67
       7.1    Opplæring og kompetanseplaner                            67
       7.2    HMS-system                                               68
       7.3    Oppfølging av avdekket risiko som fordrer forebyggende
              tiltak.                                                  68

8      Konklusjon                                                      71
       8.1   Beredskapsavdelingen                                      71
       8.2   Forebyggende avdeling                                     76
       8.3   Alternativer til brannsjefens anbefalte dimensjonering
             av KBR                                                    76

Vedlegg:

1      Grovanalyse scenarier
2      Skogbrann
3      Underlagsdata




Forkortelser:

KBR                          Kristiansandsregionen brann og redning IKS
Brannvernloven               Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon m.v.
Dimensjoneringsforskriften   Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen
Forebyggendeforskriften      Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
DSB                          Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
SSB                          Statistisk sentralbyrå
SB                           Særskilte brannobjekter
Deflagrasjon                 Fare for hurtig og omfattende brannspredning
NUSB                         Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og
                             beredskap
Preakseptert                 Noe som er allment akseptert
mVs                          Meter vannsøyle




                                                                                         2
Sammendrag
Som en del av etableringen av Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR) ble det vedtatt å
utarbeide en ny helhetlig ROS-vurdering for regionen. ROS-vurderingen danner sammen med
dimensjoneringsforskriften grunnlaget for hvordan KBR dimensjoneres mannskaps- og utstyrsmessig,
for å løse regionens pålagte arbeidsoppgaver innenfor brann- og ulykkesbekjempelse. Både
forebyggende og beredskapsmessig organisering skal vurderes.


Første utgave av ROS-vurderingen forelå i april 2009. De ansvarlige for utarbeidelsen representerte
heltids- og deltidskorps, forebyggende og beredskapsarbeid, slik at alle kjente problemstillinger skulle
kunne bli vurdert. Den første utgaven har gjennomgått en revisjon som legges frem for styret i KBR
våren 2011.


Det overordnede målet med ROS vurderingen har vært å fremskaffe relevant informasjon i tilknytning
til brann- og ulykkesarbeidet, hvor KBR på vegne av kommunene er tillagt oppgaven med å ivareta
forpliktelsene som fremkommer av brannvernlovgivningen overfor regionens innbyggere/virksomheter.
Forpliktelsen er av både forebyggende og beredskapsmessig art. Analysen har avdekket områder
hvor KBR har forpliktelser av forebyggende art og til beredskapsmessige tiltak.


De viktigste anbefalingene/endringene som fremkommer av ROS-vurderingen kan settes opp i
følgende punkter:
       Etablere en bemanningsstruktur som i størst mulig grad gir dekning for 5 mannslag ved
        stasjoner hvor røykdykking sees på som en forpliktelse i brannbekjempelsessammenheng.
       Etablere en fremskutt enhet i Birkenes, inkludert bil med skjærslokker og kombinert
        vanntankvogn/mannskapsbil.
       Styrke vår evne til skogbrannbekjempelse gjennom etablering av en skogbrannreserve i/for
        regionen.
       Anskaffe/komplettere utstyrsparken på stasjonene for å stå bedre rustet til å håndtere
        forventede scenarier som branner, redningsoppdrag, skogbranner mv i tråd med
        konklusjonen.
       Følge opp områder hvor det er avdekket uakseptabel risiko gjennom etablering av
        risikoreduserende tiltak, for å bringe risikoen innenfor akseptkriteriet.




                                                                                                      3
Den anbefalte løsningen:
          Følgende dimensjonering av beredskapsavdelingen i KBR skal gjelde:
Stasjon             Totalt        Antall       Støttestyrke        Vaktordning             Reserver/
                    antall        på vakt                          deltid/                 ekstra-
                    mannsk                                         kasernering             mannskaper
Lillesand           20            4            Tankvogn            Dreiende                4 av 20
                                                                   hjemme vakt

Birkenes            16            2            Tankvogn            Dreiende hjemme
                                                                   vakt/pool

Hægeland            12                                             Deltid i pool

Vennesla            20            4            Tankvogn            Dreiende hjemme         4 av 20
                                                                   vakt

Søgne               20            4            Tankvogn            Dreiende hjemme         4 av 20
                                                                   vakt

Kristiansand        48            10           Tank/høyde          Heldøgns                8 av 48
                                                                   kasernering



          Ved Vennesla, Søgne og Lillesand stasjon skal det være en dagansatt stasjonsansvarlig som
          også inngår i vaktordningen. Ut over dette fastsettes antall dagstillinger etter behov for å sikre
          at antall mannskaper på vakt er i tråd med ovenstående tabell.




Økonomiske konsekvenser av anbefalt dimensjonering

Tiltak                                             Økt kostnad          Redusert kostnad             Merknad
4 brannkonstabler Kristiansand                           1.341.200                                Kr 335.300 pr stk
Lør-/søn, natt-tillegg mv                                  313.839
Økte driftskostnader                                       200.000                                    4 stk a 50.000
Reduksjon dagstill Vennesla *                                                       700.000          2 stk a 350.000
Reduksjon vaktordning Vennesla                                                      440.000          4 stk a 440.000
Reduksjon vaktordning Lillesand                                                     220.000          2 stk a 220.000
Reduksjon vaktordning Søgne                                                         110.000          1 stk a 110.000
Nedleggelse Finsland stasjon                                                        382.000
Pensjon 8%                                                    54.163
Arbeidsgiveravgift                                                                    38.798
Sum                                                      1.909.202                 1.890.798

Den anbefalte løsningen gir i seg selv en netto merkostnad på kr 18.404.

I budsjettet for 2011 er det holdt ledig en stilling i forebyggende avdeling. I den grad det er aktuelt å
innplassere en av de to dagstillingene fra Vennesla i denne stillingen må det gjøres et tillegg for
lønnskostnadene til denne stillingen med ca kr 400.000,-.

* Det er i regnestykket lagt til grunn at det er mulig å redusere antall dagstillinger med 2 og at man fortsatt kan
opprettholde en vaktordning med 4 mannskaper totalt på dagtid.


Kristiansand 13. april 2011
Per Stølan
Brannsjef



                                                                                                                      4
Dokumentasjon av kartlagt risiko


For kommunene Lillesand, Birkenes, Vennesla, Søgne,
Songdalen og Kristiansand.

Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR)


1 Innledning


1.1    Bakgrunn for ROS-vurderingen

Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla, Birkenes, Lillesand og Kristiansand har gjennom
Knutepunkt sør sammarbeidet etablert et interkommunalt brannvesen. KBR ble en realitet 1.
januar 2009. Grunnlaget for hvordan et kommunalt/regionalt brannvesen dimensjoneres
fremkommer av dimensjoneringsforskriften. Som en del av dette skal regionens foreliggende
risiko og sårbarhet vurderes, og utgjøre en del av grunnlaget for hvilke ressurser
brannvesenet må disponere mannskaps- og utstyrsmessig. Sentrale myndigheter har
gjennom dimensjoneringsforskriften gitt en del begrensninger for det kommunale selvstyre i
form av minstekrav. Kommunenes oppgave er dermed å foreta en vurdering av om
minstekravene til organisering og dimensjonering er tilstrekkelig sett i forhold til kartlagt risiko
og sårbarhet.


Som en del av prosjektet frem mot etableringen av KBR ble det nedsatt en gruppe med
mandat å gjennomføre en vurdering av risiko i regionen, der faglig soliditet skulle være en av
bærebjelkene i KBR sin dimensjonering. Prosjektgruppas arbeid ble sluttført i april 2009, og
er gjenstand for revidering ut fra den erfaringen man har innhentet fra to års drift med KBR.
Revidert ROS-vurdering fremlegges våren 2011.




                                                                                                  5
1.2       Mandat

Grunnlaget for utarbeidelsen av første versjon av ROS-vurderingen for KBR ble nedfelt i et
mandat som er enkel i sin form, men dekkende for hva prosjektet går ut på. Ut fra mandatet
ble det gitt noen klare arbeidsoppgaver som prosjektgruppa hadde som underlag for sitt
arbeid. Det var og vektlagt at KBR skulle fremstå som faglig solid.


ROS-gruppens mandat:
         Kartlegge risiko, og på bakgrunn av dokumentert risiko utarbeide forslag til:
             Bemanningsstruktur for KBR.


Ut fra mandatet utarbeidet prosjektgruppa 4 punkter som ble sett på som vesentlige for
utarbeidelse av en risikovurdering som en del av underlaget for hvordan vi dimensjoneres:


         Fremskaffe oversikt over tilstand/behov ut fra minimumskravene i
          dimensjoneringsforskriften
         Kartlegge noen ”større” uønskede hendelser i regionen (branner / ulykker og
          risikovurdere disse
         Identifisere problemstillinger knyttet til brann- og ulykkesberedskapen i regionen opp
          mot minimumskravene, og risikovurdere disse
         Identifisere forebyggende tiltak som kan være med på å redusere
          risiko/beredskapsbehov i forbindelse med identifiserte brann/ulykkespotensialer


      1.3        Revisjonsrutiner

Kristiansandsregionen brann og redning IKS er ansvarlig for at risikovurderingen tas opp til
revisjon med jevne mellomrom. Dette for at dokumentet skal kunne speile det levende
samfunnet vi er en del av, og til enhver tid ha oppmerksomhet rettet mot endringer i
risikobildet. For å kunne fremstå som et levende dokument, og være en del av grunnlaget for
hvordan regionens brannvesen dimensjoneres må revisjon foretas etter faste intervaller, og
ved oppståtte behov. ROS- vurderingen må også implementeres i kommunenes egne ROS-
vurderinger slik at den totale risikoen er kjent, dette gir et godt grunnlag for å se
kommunenes/regionens beredskapsforpliktelser i en større sammenheng.


Revisjon av foreliggende ROS-vurdering bør gjennomføres med 3. års intervaller, dette gir et
godt grunnlag for å fange opp endringer som kan påvirke de store linjene i selve vurderingen.


                                                                                                   6
Det vil kunne oppstå behov for å gjennomføre lokale tilpasninger/endringer som ikke fordrer
en fullstendig revisjon innenfor denne tre års syklusen, dette ansees håndterbart i en dialog
mellom daglig leder, styret for KBR og de enkelte avdelingene.


       1.4    Kilder

Det er brukt en del sentrale kilder i utarbeidelsen av risikovurderingen, og statistikk fra DSB,
SSB samt de ”gamle” kommunale brannvesenene er vesentlig i så måte. Ellers er mye av
materiellet knyttet til vårt lovverk, Stortingsmeldinger, risikohåndbøker og norsk standard på
området.


2      Metode for risikovurdering

Kommunene er gjennom brannvernlovens kapittel 3 pålagt å etablere og drifte et brannvesen
for ivaretakelse av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver på en effektiv og sikker
måte. Brann- og eksplosjonsvernlovens 3. kapittel beskriver hvilke forpliktelser som er tillagt
kommunene (brannvesenet), og § 11 er sentral i så måte. Det er en stor utfordring å være
spesifikk gjennom loven og samtidig være dekkende for kommunenes forpliktelser sett i lys
av det spennet man har innenfor kommunestrukturen i Norge. Dette spennet ivaretas
gjennom kravet til å utarbeide en ROS-vurdering knyttet til ulykkespotensialene i
kommunen/regionen, og gjennom dette påvirke til styrking av forebyggende tiltak alternativt
beredskap ut fra avdekket risiko.


Normalt er ROS arbeid knyttet til en spesifikk virksomhet for vurdering av egen risiko, der
virksomheten har full ”råderett” over hvilke tiltak som ansees påkrevd/gjennomførbare for å
senke risikoen til et akseptabelt nivå. For brannvesenet sin del sitter man ikke med samme
nøkkel til å kunne påvirke de sannsynlighets-/konsekvensreduserende tiltakene i samme
grad. Vi ser at andre virksomheter kan sitte med nøkkelen til å bringe risikoen innenfor
akseptkriteriet. Brannvesenets mulighet til påvirkning ligger i det forebyggende arbeidet som
rettes mot den enkelte innbygger, grupper av innbyggere og virksomheter, og/eller
beredskapsoppbygging. Eksempel på dette kan være institusjoner hvor innsatstiden
overstiger det preaksepterte, der institusjonseier kan sitte med nøkkelen til å bringe dette
innenfor akseptkriteriet. Alternativet, beredskapsoppbygging er normalt sett mye dyrere sett i
et samfunnsøkonomisk perspektiv.




                                                                                              7
2.1     Risiko og sårbarhet som begrep

Risiko er i håndboken definert som produktet mellom sannsynlighet for at en uønsket
hendelse (brann/ulykke) inntreffer, og konsekvensen av denne hendelsen (skadebildet) hvis
den inntreffer. Videre er håndboken nært knyttet opp mot begrepet brann. Prosjektgruppen
er av den oppfatning at man må bruke begrepet brann/ulykke da dette er mer dekkende for
innholdet i risikovurderingen, samt for beredskapsarbeidet generelt.


Risikobegrepet er bygget opp av to hovedelementer:

       sannsynligheten for at brann/ulykke skal oppstå
       omfanget av brannen/ulykken (konsekvensen).


Disse faktorene kan hver for seg beskrives og beregnes/anslås ut fra et statistisk underlag.
Rapporten tar for seg begge faktorene knyttet til utvalgte scenarier, og utarbeider forslag til
tiltak som senker risikoen til et akseptabelt nivå, der det er mulig. Der man gjennom
risikovurderingen finner at risikoen ikke er akseptabel (ligger utenfor akseptkriteriet) har man
tre ulike tilnærmingsmåter for å bringe dette innenfor akseptkriteriet:


       Finne tiltak som reduserer sannsynlighet for brann/ulykke
       Finne tiltak som reduserer konsekvensene av brann/ulykke
       Beredskapsoppbygging/opprettholdelse av beredskap


Sannsynlighetsreduserende tiltak er det viktigste å jobbe med, deretter kommer de
konsekvensreduserende tiltakene. Konsekvensreduserende tiltak er splittet i to for å
synliggjøre at beredskap er en viktig faktor i seg selv, eller i kombinasjon med andre
konsekvensreduserende tiltak. Eksempel på tiltak som kun berører konsekvensen av en
brann er sprinkling av bygninger. Man ser og at noen tiltak vil kunne ha innvirkning på flere
av kulepunktene samtidig, eksempelvis vil en reduksjon av hastighet i trafikken ha
innvirkning på både sannsynlighet for at en ulykke inntreffer, og konsekvensene av ulykken
hvis den likevel skulle inntreffe.


Oppbygging      av   beredskap       er   i   et   samfunnsøkonomisk      perspektiv   det   mest
kostnadskrevende. Bakgrunnen til dette er at det genererer faste løpende utgifter for
fremtiden. Forebyggende tiltak som påvirker sannsynlighet og konsekvens er oftest
engangskostnader som virker gjennom tiltakets levetid, med unntak av de som må repeteres
(informasjons-/motivasjonstiltak)


                                                                                                8
Det er viktig å merke seg at brannvesenet gjennom brannvernlovgivningen ikke har stor
innvirkning mht. forebyggende arbeid (sannsynlighets/konsekvensreduserende) på flere av
”ulykkesområdene”. Brannforebygging er det området hvor vi knyttes opp med en spesifikk
funksjon/forpliktelse. Forebygging av andre ulykker hører primært inn under andre aktører
(arbeidstilsyn, mattilsyn, statens vegvesen, Politi m.fl.), eksempler på slike ulykkestyper er
arbeidsulykker, trafikkulykker, drukning mv. Vår oppgave av forebyggende art opp mot denne
type ulykker knyttes i stor grad opp til å være en bidragsyter til ansvarlig enhet.


2.2    Sannsynlighetsbetraktning

Sannsynlighet er en antagelse av en frekvens mellom spesifikke ulykkeshendelser/tilstander,
grunnlag for å fastsette frekvens hentes fra erfaringsgrunnlag og statistikk. I denne
risikovurderingen er det brukt tilgjengelig statistikk fra DSB, SSB, Kystverket og
brannvesenenes egne rapporter. Vurderingen av sannsynlighet har en firedeling, og går fra
lite sannsynlig til meget sannsynlig.



Begrep                     Frekvens (hendelsen forventes)
Meget sannsynlig (4)      - 1 år; under ett år mellom hendelsene
Sannsynlig (3)            1 – 10 år; et til ti år mellom hendelsene
Mindre sannsynlig (2)     10 – 50 år; 10 til 50 år mellom hendelsene
Lite sannsynlig (1)       50 år -; mer enn 50 år mellom hendelsene


2.3    Konsekvensbetraktning

Konsekvens er begrepet som beskriver utfallet av en uheldig hendelse/tilstand når den
inntreffer. Konsekvensen vil variere ut fra hva som er i fare, og tredelingen mennesker/dyr
(liv og helse), miljø og materielle verdier er sentrale med tanke på å bygge matriser for
begrepet. Konsekvensbegrepet har en femdelt gradering, og spenner fra det ufarlige til det
katastrofale.


Risikomatrise Liv og helse
Begrep             Hendelsens påvirkning på mennesker
Ufarlig (1)        Ingen Personskade
En viss fare (2)   Få og små personskader
Farlig (3)         Få men alvorlige personskader
Kritisk (4)        1 - 3 dødsfall/livsvarig skadd
Katastrofalt (5)   4 eller flere døde/livsvarig skadd




                                                                                            9
Risikomatrise Miljø
Begrep               Hendelsens påvirkning på miljøet
Ufarlig (1)          Ingen miljøskade
En viss fare (2)     Små miljøskader ikke langtidsvirkning
Farlig (3)           Små miljøskader med skadevirkning over år
Kritisk (4)          Større miljøskader med skadevirkning opp mot en tiårsperiode
Katastrofalt (5)     Større miljøskade med skadevirkning som overstiger en tiårsperiode


Risikomatrise Økonomiske verdier
Begrep               Hendelsens påvirkning på økonomiske verdier
Ufarlig (1)          Skader inntil 20 000,-
En viss fare (2)     Skader inntil 500 000,-
Farlig (3)           Skader inntil 5 millioner
Kritisk (4)          Skader inntil 20 millioner
Katastrofalt (5)     Skader over 20 millioner, tap av fredet bebyggelse, store
                     trehusmiljøer som er ansett som verneverdige


Man kan ut fra fastsatt sannsynlighet og konsekvens plotte hendelsene i et risikodiagram for
derigjennom å avgjøre om risikoen er innenfor akseptkriteriet eller ikke. Risikodiagrammet gir
ikke absolutte svar, men en indikasjon på om det er behov for nærmere vurdering av tiltak
eller ikke. Grønn farge angir akseptabel risiko, gul angir et behov for nærmere vurdering
knyttet til en kost nytteverdi, og rød angir at tiltak må gjennomføres for å oppnå
tilfredsstillende risiko.


Risikodiagram
                        Ufarlig       En viss fare     Kritisk      Farlig          Katastrofalt
Meget sannsynlig
Sannsynlig
Mindre sannsynlig
Lite sannsynlig


                                  Akseptabel risiko
                                  Risiko på grensen
                                  Uakseptabel risiko



Selve metoden som brukes for å vurdere risiko knyttet til utvalgte scenarier er en
grovanalyse. Erfaringsmessig så holder dette mål i en slik sammenheng, dette baseres på
råd fra andre brannvesen samt egen vurdering. Grovanalysen tar for seg scenarier og
beskriver den største konsekvensen som naturlig vil kunne inntreffe. Ut fra dette angis hva
som er største konsekvens (K) fra risikomatrisene, samt hvilken sannsynlighet det er for at



                                                                                           10
scenarioet inntreffer (S). Avslutningsvis gis kommentarer og forslag til tiltak knyttet til det
enkelte scenarioet. Følgende tabelloppsett brukes i analysen:



Uønsket                Konsekvens        K S Kommentarer             Tiltak
hendelse
Scenarie               Største                   Generelle           Forslag til sannsynlighets-
                       konsekvens                kommentarer         /konsekvensreduserende
                       av scenarioet             knyttet til         tiltak og/eller beredskap
                                                 scenarioene


Svakheter knyttet til metodebruk og scenarioutvelgelse: Enhver teoretisk vurdering av
risiko har sine svakheter, noe man også kan si om denne, eksempelvis så er sannsynlighets-
/konsekvensgraderingen av en art som det ikke finnes noen fasit på, og som dermed kan
diskuteres. Det er valgt å ta utgangspunkt i DSB sin veileder mht sannsynlighetsgradering.
Samtidig er det foretatt egne vurderinger knyttet til konsekvensgraderingen, med et skråblikk
til DSB sin veileder på området. Eksempelvis så har vi lagt til grunn DSB sine visjoner fra
stortingsmelding nr. 41. mht hva som ansees som katastrofalt (branner med 4 eller flere
omkomne skal ikke forekomme, tap av nasjonale kulturverdier som følge av brann er ikke
akseptabelt osv). Slike valg/grenselinjer gjør at det ikke finnes helt eksakte grenser for hva
som er akseptabelt eller ikke. Resultatet av vurderingene må brukes med omhu, og brukes
noe skjønnsmessig ut fra hva de angir (aksept/ikke aksept).


Bruk av tredjeparts tap (liv, helse, miljø og materielle verdier) må og brukes med forsiktighet,
spesielt det som er knyttet til tap av verdier når de brukes i en slik risikovurdering. Dette er
viktig å ha med når alle scenarioene er direkte knyttet til tap hos tredjepart (liv, helse, miljø
og materielle verdier), verdibiten er av den grunn tonet noe ned med unntak av det som er
knyttet til tap av lokale/nasjonale kulturverdier.


Det kan og diskuteres om man har tatt med de rette scenarioene, om man burde tatt med
flere/færre og så videre. Dette er vurdert til at antall scenarier ikke er avgjørende for utfallet.
Det som har vært viktig er å se på noen generelle problemstillingen som syntes like uansett
hvor man befinner seg i regionen, samt noen som er mer spesifikke knyttet til
beredskapsbehov i deler av regionen.




                                                                                                11
3      Beskrivelse av regionen som omfattes av vurderingen

3.1    Generelt

Regionen som berøres av vurderingen har et befolkningsgrunnlag på 125 000 innbyggere pr.
1. januar 2011, og det er en region med tydelig og jevn vekst i innbyggertallet. Totalt
landareal i regionen er på 1892 km2. Kommunene som regionen består av er jevnt fordelt
mellom innlandskommuner og kystkommuner med et tildels stort spenn i sammensetning og
størrelse.


Kommunenr:            Innbyggertall Innbyggertall       Areal km2
                      2008          2011
0926 Lillesand                9 238         9 465       189,8
0928 Birkenes                 4 503         4 689       674,1
1001 Kristiansand            78 919        81 295       276,8
1014 Vennesla                12 776        13 116       384,3
1017 Songdalen                5 728         5 940       215,8
1018 Søgne                   10 050        10 509       150,8
Totalt                      121 214       125 014       1891,6

Ut fra statistisk sentralbyrå sine data kan man lese at det er registrert ca 11 400
næringsvirksomheter i regionen (offentlig virksomhet er ikke inkludert). Det fleste av
bedriftene karakteriseres som små og mellomstore. Av større bedrifter er det 86 med mer
enn 100 ansatte.


Offentlig virksomhet er ikke en del av statistikkgrunnlaget for næringsvirksomheter, men
innenfor offentlige virksomheten finner man noen av de største potensialene for tap av liv og
helse. Virksomhetsområdet ”helse, sosial og omsorg” er i denne sammenheng betydelig, og
omsorg knyttet til eldre, rus, og psykiatri er et område hvor man erfaringsmessig har en
høyere risiko. Denne risikoen er og sammenfallende med hva sentrale myndigheter peker på
av fremtidige utfordringer knyttet til brannforebyggende arbeid og beredskap.


Befolkningsgrunnlaget, samt virksomhetsaktiviteten er de to faktorene som berører
regionens risiko, og som har innvirkning på hvordan brannvesenet må dimensjoneres. Isolert
sett kan man si at ytre påvirkning i form av værforhold og andre naturpåvirkninger vil spille
inn, men det er kun som en del av risikobildet knyttet til menneskelig/virksomhets aktivitet.


Risikobildet i vil aldri bli ”nullet” ut, man må alltid akseptere en restrisiko. Samfunnsoppgaven
knyttet til risikobildet er å jobbe for at restrisikoen skal ligge innenfor et akseptabelt nivå


                                                                                                12
fastsatt ut fra sentrale/lokale mål. Og at restrisiko ivaretas gjennom tilstedeværende
beredskap på ulike plan, fra den enkeltes (menneske/virksomhet), til kommunal og statlig
beredskap. De tre nødetatene er sentrale i akuttfasen når menneskets/virksomhetens
”egenberedskap” ikke selv kan ivareta beredskapen i en ulykkes-/krisesituasjon. I større nød
og krisesituasjoner er det nødetatene og samfunnets øvrige beredskapsorganisasjoner sin
evne til å eskalere og samhandle som ofte er avgjørende for en god nok totalberedskap opp
mot det man kaller ”samfunnsulykker”.


I denne vurderingen kommer vi ikke bort fra at regionen har en naturlig oppdeling knyttet til
tettstedene. Avstanden mellom de enkelte tettstedene, og krav til innsatstider knyttet til
enkeltobjekt/områder    i   tilknytning   til   disse   er   vesentlige   sett   i   lys   av   den
beredskapsoppbygging vi har hatt i regionen. Det er derfor av betydning at man ser på
dimensjonerende hendelser/tilstander med et ”desentralisert blikk”.


Det er store spenn i strukturen mellom de 6 kommunene som er innlemmet i det regionale
brannvernsamarbeidet, dette igjen gjenspeiles i avdekket risiko og sårbarhet knyttet til de
”gamle” kommunene. Regionen sett under ett er i vekst både befolkningsmessig og
virksomhetsmessig, spesielt aksen Kristiansand – Lillesand er inne i en betydelig vekst med
tanke på etablering av nye virksomheter. Noen av disse virksomhetene er også betydelige i
størrelse og plasseres i kategorien omfattende næringsvirksomheter med krav til 10
minutters innsatstid ut fra dimensjoneringsforskriften. Ellers er det ikke så mye spesifikt som
skiller regionen vesentlig fra tilsvarende kommuner/regioner man naturlig sammenligner seg
med.


3.2    Våre lovpålagte oppgaver og minimumsdimensjonering

Kommunene er gjennom brannvernlovgivningen pålagt en minimumsdimensjonering av
brannberedskapen. Sett i lys av dette må dagens situasjon kartlegges, og ut fra
kartleggingen angi om minimumsbestemmelsene er ivaretatt. Personellets kvalifikasjoner
berøres ikke i denne kartleggingen, men vil komme som en naturlig følge av
risikovurderingen (se kap 7.1).


Følgende kriterier må tas med i en slik statusoversikt:
      Antall årsverk knyttet til brannforebyggende arbeid
      Dimensjonerende innsatstid til:
           o   Tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning



                                                                                                 13
           o   Sykehus, sykehjem m.v.
           o   Strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift
           o   Tettsteder for øvrig
      Minimumsbemanning (dimensjoneringsforskrift)
      Støttestyrke (høyderedskap/vannforsyning)
      Vaktberedskap (organisering, vaktlag)
      Overordnet vakt


Brannvesenet skal (brannlovens § 11):
      gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer
       ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker
      gjennomføre brannforebyggende tilsyn
      gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig
       stoff, og ved transport av farlig gods på veg og jernbane
      utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og
       krisesituasjoner
      være innsatsstyrke ved brann
      være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i
       kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse
      etter anmodning yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor
       den norske territorialgrensen
      sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg


               3.2.1 Forebyggende arbeid

Leder for forebyggende avdeling har som oppgave å sørge for at det hvert år fastsettes
realistiske planer for forebyggende oppgaver og aktivitet. Tilsyn skal gjennomføres i tråd med
kravene til frekvens og faglig innhold, og oppfølgingen av tilsyn skal følge forvaltningslovens
krav til saksbehandling.


Leder for forebyggende avdeling skal følge opp brann- og eksplosjonsvernlovens krav om
gjennomføring av informasjons- og motivasjonstiltak. Dette skal være systematisk og
planlagt. Det skal settes mål og man skal prioritere målgrupper man vil satse på. Som et
absolutt minimum skal man følge opp de sentralt initierte informasjonskampanjene.

For å sikre at alle kommuner gjennomfører et minimum av brannforbyggende arbeid, er det
fastsatt et minstekrav til antall årsverk. Dette utgjør minst ett årsverk pr. 10 000 innbyggere.


                                                                                             14
Normalt tilsvarer det opp mot 70-80 tilsyn ved særskilte brannobjekter pr ansatt. Minstekravet
er basert på erfaringer om hva kvalifisert personell bruker av tid for å gjennomføre og følge
opp lovpålagte tilsyn i kombinasjon med annet forebyggende arbeid.

Stortingsmeldinger

St.meld. nr. 35 (2008-2009) om brannsikkerhet (Forebygging og brannvesenets
redningsoppgaver) formidler som hovedstrategi; Målrettet satsning på forbyggende arbeid er
regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner.
Forebyggende innsats vil imidlertid aldri helt avverge at branner og andre akutte hendelser
inntreffer. Regjeringen ønsker derfor å bedre beredskapen og håndteringsevnen ved slike
hendelser. De mulige tiltakene som omtales i denne meldingen, vil samlet sett innebære en
styrking av brannsikkerheten i Norge.


Regjeringen fastsetter i meldingen følgende nasjonale mål for brannvernarbeidet i årene
fremover:
      Færre omkomne i brann
      Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier
      Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner
      Styrket beredskap og håndteringsevne
      Mindre tap av materielle verdier


Generelle betraktninger rundt plikter i det brann- og ulykkesforebyggende arbeid
Gjennom tidene har det tradisjonelt vært fokusert på brannvesenet som innsatsenhet ved
branner her til lands. I nyere tid er brannforebyggende arbeid blitt mer og mer vektlagt, samt
tydeliggjort gjennom lovverket. I dag er det forebyggende arbeidet sett på som den viktigste
oppgaven i arbeidet for å redusere sannsynligheten for branner og ulykker, samt redusere
konsekvensen dersom de oppstår. El-tilsynet utfører også et brannforebyggende arbeid for å
minimere at feil på elektriske anlegg fører til brann. I tillegg er det strenge krav til elektrisk
utstyr som kan benyttes i Norge.


Brannvesenet skal gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak om faren for brann, farer
ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker.
Selskapets oppgave er således å gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i forhold til
brann, håndtering og lagring av farlig stoff, transport av farlig stoff/gods, og om opptreden
ved ulykker på vei, i tunnel, på jernbane, til sjøs/i vann og så videre. Brannvesenet har
tradisjonelt konsentrert seg om å ivareta informasjons og motivasjonsplikten knyttet til
brannforebygging. I praksis er det andre offentlige enheter og instanser som har



                                                                                               15
hovedansvaret for sine respektive områder. Det kan nevnes at Trygg Trafikk har
informasjonsoppgaver i forhold til opptreden i trafikken og offentlige myndigheter har et
forebyggende ansvar ved bygging av veier.


Brannforebyggende informasjons- og motivasjonstiltak
Informasjons- og motivasjonsoppgaver betinger samarbeid internt for å lykkes, blant annet
for helhetsforståelsen for alle funksjoner i brann- og redningstjenesten. I regionen er det de
siste årene gjennomført flere informasjons- og motivasjonstiltak:
      Barnehagebesøk på brannstasjonene
      Besøk på skolene
      Aksjon boligbrann (sentralt initiert kampanje) er blitt gjennomført i forbindelse med
       den hektiske juletiden.
      ”Åpen brannstasjon” (sentralt initiert kampanje) i forbindelse med Brannvernuka.
      Stand på Sørlandssenteret.
      Brannverninformasjon er formidlet via media. Eksempelvis informasjonstoff knyttet til
       skogbrannfare, røykvarsler, med mer.
      Brannvesenet har bistått på øvelser, og i tillegg gjennomført opplæring av ansatte i
       helsesektoren, barnehager, skoler, industrien m.m.
Intensjonen med tiltakene er å ”få inn” sikkerhetstankegangen til folk flest, og i denne
sammenhengen er barn, småbarnsforeldre og eldre viktige målgrupper.
I tillegg har brannvesenet formidlet informasjon til brannvernledere i særskilte brannobjekter
ved tilsyn. Det er også blitt formidlet informasjon til spesielle målgrupper, eksempelvis eiere
og brukere av omsorgsboliger.
Feiertjenestens oppgaver omfatter motivasjons- og informasjonstiltak om brannfaren ved
fyring, om riktig fyring og om opptreden ved (utilsiktet) brann i fyringsanlegget. Denne
informasjonen gis normalt til huseier ved ordinær feiing/tilsyn.


Brannforebyggende tilsyn og særskilte brannobjekt i regionen
En stor del av det brannforebyggende arbeidet i regionen har i de siste 15-20 årene vært
konsentrert   om    de   særskilte   brannobjektene    og   gjennomføring   av   tekniske   og
organisatoriske krav gitt i FOBTOB av 1990, erstattet av forebyggendeforskriften i 2002.
Særskilte brannobjekt omfatter blant annet sykehus, skoler, forsamlingslokaler, industri og
andre bygninger hvor brann kan medføre tap av mange liv eller gi store skader på helse,
miljø eller materielle verdier. Det er registrert 716 (pr 31.12.10) særskilte brannobjekter i
regionen. De fleste av disse skal det føres tilsyn med årlig.




                                                                                            16
Tilleggsoppgaver for brannforebyggende avdeling


Kvalifisert personell i forebyggende avdeling er en ressurs som med fordel kan benyttes til
brannforebyggende oppgaver som går ut over minstekravene i lovgivningen.

Slike oppgaver kan være å:


      bistå ved opplæring av brannvernansvarlige
      delta i møter som berører branntekniske spørsmål, men som ikke er knyttet opp mot
       tilsynet med særskilte brannobjekter
      foredra i lokale forsamlinger
      observere/delta i øvelser ved bl.a.:
              skoler, barnehager
              aldershjem, sykehjem, sykehus
              hoteller, overnattingssteder
              industribedrifter, salgslokaler

Brannvernlovgivningen angir at forebyggende avdelings ressurser må styrkes ytterligere i
form av personell og/eller midler hvis:

      det generelt sett finnes mange store risikoobjekter ( i kommunen/regionen)
      objektene har stor kompleksitet
      objekteierne har vist liten vilje til å investere i sikkerhet
      det var utilfredsstillende brannteknisk tilstand da objektet var nytt
      det er svak kompetanse hos (nyansatt) personell i brannvesenets forebyggende
       avdeling
      det tidligere er gjennomført utilfredsstillende brannforebyggende arbeid i kommunen
      kommunens ønske om informasjons- og motivasjonstiltak er omfattende
      forebyggende avdeling, herunder feiertjenesten, pålegges andre ikke-
       lovpålagte oppgaver, herunder tilsyn med andre brannobjekter, kursaktivitet
       osv.

Feiing og tilsyn av fyringsanlegg i regionen
I regionen er det ca 41 300 skorsteiner. Kravet til hyppighet for feiing og tilsyn angis i
forebyggende forskriften § 7 – 3.
Kommunen skal sørge for at alle røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og
bygninger blir feid etter behov og minst én gang hvert fjerde år. Kommunen skal sørge for at
det føres tilsyn, med at fyringsanlegget for oppvarming av rom og bygninger er intakt,



                                                                                         17
fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade, etter behov og minst én
gang hver fjerde år.
Brann- og eksplosjonsvernvernlovens § 28, annet ledd hjemler adgang til å innføre gebyr til
dekning av lovbestemt feiing og tilsyn. Gebyrfastsettelsen for feietjenesten er basert på
prinsippet om at gebyret kun skal dekke kostnaden for denne ytelsen og ikke brukes som
skattegrunnlag.


Dimensjonering
Bemanningen ved forebyggende avdeling begrunnes ut fra dimensjoneringsforskriften og
avdekket risiko for regionen. I dimensjoneringsforskriften er det angitt et minstekrav til antall
årsverk. Dette for å sikre at det blir gjennomført et minimum av brannforebyggende arbeid.
Minstekravet er basert på erfaringer om hva kvalifisert personell bruker av tid for å
gjennomføre og følge opp lovpålagte tilsyn og annet forebyggende arbeid.
Dimensjoneringsforskriftens § 3 – 2 sier følgende:
”Brannvesenets forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse at de
krav som stilles til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende
oppgaver oppfylles.
Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om
brannforebyggende      tiltak   og   tilsyn   pr.   10.000   innbyggere   i   kommunen      eller
brannvernregionen.
Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg vil kreve ytterligere ressurser.”


Ut fra befolkningsmengden i regionen på 125 000 tilsier dette et minimum på 12 årsverk
knyttet til brannforebyggende arbeid.


Feiertjenesten dimensjoneres ut i fra behovet for feiing og tilsyn i regionen. Minstekravet er
at det skal feies og føres tilsyn med fyringsanlegg minimum hvert fjerde år. Ut over
minstekravet med feiing og tilsyn hvert 4. år, skal feierens faglige skjønn være
retningsgivende når brannsjefen avgjør hvor ofte det skal feies og føres tilsyn. Pr. i dag
utføres dette gjennom en sammensetning av fast ansatte og som en innleid tjeneste, totalt
antall årsverk utgjør i størrelsesorden ca 16 ansatte inkludert inspektør, avdelingsleder og
innleid personell.


Noen tanker om fremtiden
Gjennom de siste årene har vi sett flere eksempler på branner med alvorlige konsekvenser i
bygninger som ikke faller inn under begrepet særskilt brannobjekt. Det kan nevnes 1890-




                                                                                              18
gårder og omsorgsboliger. Samtidig har befaringer/tilsyn og branner i denne type bygg
avdekket store svakheter knyttet til brannsikkerhet.


Det er av stor betydning at brannvesenet er deltagende når det etableres prosjekter med det
formål å heve brannsikkerheten i områder eller innenfor spesielle byggkategorier. Man har
innenfor regionen hatt et nært samarbeid med helsesektoren samt eiere av omsorgsboliger
mht utarbeidelse av egne brannsikringsplaner for disse. Arbeidet med brannsikring av disse
er kommet godt i gang, og det er utarbeidet planer for å bringe brannsikkerheten opp på et
akseptabelt nivå der dette ikke er ivaretatt. Et annet prosjekt som følges opp av
forebyggende avdeling er knyttet til brannsikring av verneverdig trehusbebyggelse
(Posebyen). Betydningen av deltagelse ved denne type prosjekter er uvurderlig mht å kunne
påvirke sikkerheten i rett retning slik at det treffer opp mot den beredskap vi har i regionen.


I tillegg til føringer fra overordnede myndigheter og politiske prioriteringer vil risiko- og
sårbarhetsanalysen for regionen gi et bilde av hvor risikoen er høyest og derved også gi
føringer for det brannforebyggende arbeidet innbefattet bemanning. Risikoen i regionen kan
forandre seg over tid, hvilket medfører at det forebyggende arbeidet må tilpasses situasjonen
både med hensyn på arbeidsmetodikk og hvilke objekt det skal føres tilsyn i.


               3.2.2 Beredskapsarbeid
Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets
redningsoppgaver (brannvernloven) legger gjennom § 11 føringer for hvilke funksjoner
beredskapen i den enkelte kommune skal ivareta. Ut over brannvernlovens funksjonskrav
kan andre oppgaver legges til beredskapen så langt dette ikke svekker brannvesenets
gjennomføringsevne av de lovpålagte oppgavene.


Det vises for øvrig til lovens helhet og forskrift om organisering og dimensjonering av
brannvesen med veiledning.

Forskriften skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og
bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal
forskriften sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og
sårbarhet som foreligger.

Det er viktig å merke seg at lov og forskrift skisserer kun minimumskrav (funksjonsbaserte)
som er gjeldene for alle Norges brannvesen, uavhengig av størrelse, beliggenhet og
utfordringer. ROS-vurderingens oppgave er således å avdekke lokale utfordringer, og



                                                                                                  19
vurdere om disse ivaretas gjennom minimumsbemanningen slik den er angitt i
dimensjoneringsforskriften. For å få en tilfredsstillende oversikt over hvor vi står i forhold til
dette bildet må vi foreta målinger på hvor vi står pr. i dag. Det må foretas en
statusgjennomgang av følgende parameter:


      Dimensjonerende innsatstid knyttet til:
           o   Tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning
           o   Sykehus, sykehjem m.v.
           o   Strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift
           o   Tettsteder for øvrig
      Minimumsbemanning, samt beredskapstype
      Støttestyrke (behov for høyderedskap/egen vannforsyning)
      Overordnet vakt
      Oppgaver tillagt brannvesenet
      Opplæring, kompetanse og øving av beredskapen


Tettsteder med innbyggertall og innsatstid


                            Innbyggere Utrykningstid       Krav i Krav til antall Innenfor
                                       i minutter          minutt vaktlag         kravet
                                                                  (kasernering)
Kristiansand kommune
Kristiansand                66532         > 1 - < 15       < 20      2 (heltid)       Ja
Justvik                     1689          10               < 20      1                Ja
Strai                       1306          10               < 20      1                Ja
Skålevik                    2992          16               < 20      1                Ja
Tveit                       1405          16               < 20      1                Ja
Mosby                       480           > 12 - < 14      < 20      1                Ja

Vennesla kommune
Vennesla                    9361          > 5 - < 12       < 20      1 (dag)          Ja
Skarpengland                1928          16,5             < 20      1                Ja

Søgne kommune
Søgne                       8087          > 5 - < 15       < 20      1 (dag)          Ja
Ausvika                     470           > 7 - < 15       < 20      1                Ja

Lillesand kommune
Lillesand                   6283          > 5 - < 10       < 10      1                Ja
Høvåg                       201           > 20 - < 22      < 20      1                Nei

Songdalen kommune
Nodeland                    1881          > 14 - < 16      < 20      1                Ja
Nodelandsheia               1224          > 18 - < 20      < 20      1                Ja
Volleberg                   539           > 11 - < 13      < 20      1                Ja


                                                                                               20
Birkenes kommune
Birkeland                             2386            > 5 - < 15            < 20    1         Ja



Enkeltobjekt/område med krav om innsatstid < 10 min. fra lokal styrke (kun angitt
objekt/områder som ligger utenfor minimumskravet på 10 minutter)
                                           Avstand        i Innsatstid i
                                           km.              minutter*
Kristiansand kommune
Kvales Minne                               15,6                Ca 16,5
Sørlandsparken                             9 – 12              Ca 10 - 13

Vennesla kommune
Hægelandsheimen oms                        24(1)               25

Søgne kommune
Langenes bo- og                            7                   12/14(4)
aktivitetssenter

Lillesand kommune
Høvågheimen                                16.1                20/22

Songdalen kommune
Songdalstunet                              10,3/12,8(2)        Ca 14
Mjåvann industriområde                     9,5                 10,5
Spjotneset industriområde                  11,3/14(2)          Ca 15

Birkenes kommune
Birkenes sykehjem                          1                   5/7(3)


                                                          km
*Kjøretid er angitt med gjennomsnittshastighet på 60        /t
(1)
      Avstand til styrke som sikrer tilfredsstillende røykdykkerinnsats
(2)
      Kjøreavstand henholdsvis fra Søgne/Kristiansand
(3)
      Styrke med to mann i fast vaktordning, uten garanti for oppmøte av et helt innsatslag
(4)
      Lagt til et minutt i kjøretid pga veistandard




                                                                                                   21
Dagens dimensjonering:

Personell-oversikt for Kristiansandsregionen brann og redning IKS
Stasjon                              Bemanning i brannvesenet
              Totalt          Forebyggende og   Beredskap      Røyk                         Redn     Kjem
                              feier                            dykk.                        .        dykk.
              Helti Delti Helti Delti Årsv Helti Deltid                                     dykk.
              d       d       d     d     .     d
Kristiansand  68      0       18    0     18    44*    0       36                           24       36
Søgne         2       19      1     0     0     2      21**    14                           0        0
Vennesla      4       17      0     0     0     3      18**    12                           0        0
Lillesand     1       16      1     0     1     1      20**    12                           0        0
Birkeland     1       14      0,5   0     0     0,5    14**(*) 6                            0        0
Finsland      0       11      0     0     0     0      11***   0                            0        0
Hægeland      0       12      0     0     0     0      12***   6                            0        0

Totalt            75       90

Forklaring til tabellen:
*       Døgnkasernerte mannskaper med 4 delt vaktordning i 2 lag der hvert lag består av 1 utrykningsleder, 3
        mannskap + 1 mannskap på høydemateriell.
**      Deltids mannskaper med 4 delt dreiende vaktordning der hvert vaktlag består av 1 utrykningsleder, 3
        mannskap. Varsling over personsøker.
***     Deltids mannskaper uten dreiende vakt. Varsling over personsøker.
        Birkeland stasjon er organisert med 2 personer i dreiende vakt i 5 delt vaktordning.

Overordnet ledelse: Overordnet ledelse skal ivareta samordning av større hendelser,
koordinering av samtidige hendelser ut fra total bemanningsressurs og opp mot andre
beredskapsenheter. Daglig leder har skissert en 4 delt vaktordning for ivaretakelse av den
overordnede ledelsen av regionens beredskapsstyrker. Noe som dekker minimumskravet til
overordnet ledelse.


For øvrig skal brannvesenet, i tilfelle større branner og ulykker, hele døgnet være sikret
oppmøte av minst 12 – 14 mannskaper innen 10 – 15 minutter etter at førsteinnsats er
iverksatt. Kristiansand har løst dette ved bistand fra stasjonene i Søgne og Vennesla. De
andre stasjonene har løst dette ved å utalarmere med full alarm (hele styrken varsles) samt
mannskaper fra Kristiansand stasjon. I Birkenes/Lillesand løses dette ved utalarmering av
begge stasjoner.

Dagens beredskapsoppgaver:


        Slokking av branner
        Trafikkulykker
        Redningsdykking
        Farlig gods
        Akutt forurensing
        Andre akutte ulykker herunder arbeidsulykker etc.




                                                                                                             22
Bemanning:


Dagens stasjoner i KBR er i hovedsak dimensjonert på minimumsnivå. Man ser da bort fra
kravet om dagkasernering i Vennesla og Søgne, da det fremkommer tydelige signaler fra
sentral myndighet at man se bort fra forskriftskravet når det er inngått et regionalt samarbeid.
Gjenstående krav er knyttet til oppmøte av tilstrekkelig antall kvalifiserte mannskaper opp
mot fastsatte innsatstider. Pga at det er endringer i bo og arbeidsforhold for medarbeidere
innenfor deltidsstyrken kreves det en viss dagtidsbemanning. Dagbemanningen må man ut
fra et økonomisk hensyn holde på et minimumsnivå, samtidig som det ikke skal gå på
bekostning av forpliktelsene man har knyttet til innsatstid. Noe som er i tråd med Sweco sine
rapporter.


Minimumsdimensjoneringen skaper en del utfordringer i forhold til organisering ved blant
annet samtidige hendelser, for eksempel der vaktlaget i Kristiansand skal kunne håndtere to
samtidige. Mange av dagens hendelser er av en slik kompleksitet at utrykningsleder ikke kan
ivareta funksjon som utrykningsleder i kombinasjon med andre oppgaver (pumpekjøring eller
røykdykkerledelse). Minimumskravet på 4 personer tar utgangspunkt i at disse skal kunne
håndtere en brann i en branncelle. En branncelle kan pr. definisjon være et klasserom, et
hotellrom, en leilighet eller en enebolig osv.

Minimumskravet sier ingen ting om leiligheten ligger i en høyblokk eller i en frittliggende bolig
ute på landet. Kompleksiteten og slagkraft knyttet til slokke-/redningsinnsats vil være ulik i
forhold til hvor branncellen befinner seg, og varians i branncellens størrelse. Dette må være
med som en del av hvordan man dimensjonerer bemanning og beredskap.

Den totale beredskap vurderes også som sårbar ved samtidige hendelser/store hendelser,
spesielt i sommerperioden, da det kan være vanskelig å få inn mannskaper på frivakt.

Ved Jackon brannen i Søgne sommeren 2008 var alt tilgjengelig mannskap fra Søgne ute, i
tillegg var vaktlaget fra Vennesla og store deler av vaktstyrken fra Kristiansand på stedet.
Det vil si at det ikke var igjen flere personer på vakt for å håndtere en hendelse som krever
minimum 4/5 personer i både Kristiansand og Vennesla. Denne type branner inntreffer fra tid
til annen, og med dagens mannskapsoppbygging er vi sårbare ved inntreff av samtidige
hendelser i områder som er tømt for ressurser. Men det er en sårbarhet som må aksepteres.


Det har vært en kritisk fase knyttet til ferieavviklingen ved Kristiansand stasjon frem tom
2008, fra og med 2009 har man i stor grad brukt deltidsmannskaper som ferievikarer (tom
2008 ble det brukt studenter el.). Noe som har resultert i at man har kunnet operere med to



                                                                                              23
kvalifiserte innsatslag (kvalifisert for røykdykking). Det jobbes aktivt for å kunne opprettholde
dette for fremtiden, da det oppfattes som særs viktig mht ivaretakelse av HMS for egne
mannskaper ved innsats, samt å kunne yte den innsats man er forpliktet til gjennom
brannvernlovgivningen.


Øving av beredskapen:


Dagens opplæring/øvelsesplaner innenfor regionen er i stor grad knyttet opp til de oppgaver
og utfordringer man anser som reelle/nødvendige for brannvesenet å være forberedt på.
ROS-vurderingen tar ikke opp som tema om tidligere kommuners kompetanse og
øvingsplaner er på et tilfredsstillende nivå, da dette er et arbeid som pågår parallelt med
utarbeidelsen av ROS-vurderingen. Det er likevel i dette kapittel pekt på områder der man
har større utfordringer videre. Ved planlegging/organisering av de fleste øvelser tar man
utgangspunkt i potensielle senarioer, og det utstyr og kompetanse som finnes internt i
brannvesenet. Samtidig kan det nevnes at det i noe grad er etablert et samarbeid med
byggeiere/virksomheter mht. bruk av fasiliteter for gjennomføring av øvelser utenfor egen
stasjon/område.


Den største utfordring ligger i å kunne planlegge å utføre øvelser av mest mulig realistisk art
innenfor områdene røykdykking og kjemikaliedykking. Utfordringen ligger i å gjøre denne
type øvelser mer helhetlige/realistiske (hele spekteret fra alarm til avsluttet innsats), noe man
i dag har svært begrensede muligheter for.


Kravet   til   øvelsesfrekvens   for   røyk-   og kjemikaliedykking    er minimum      4 årlige
røykdykkerøvelser, hvorav en skarp/varm, og 3 årlige kjemikaliedykkerøvelser, hvorav 1
skarp. For Kristiansand sin del som har forpliktelser knyttet til både røykdykking og
kjemikaliedykking, så er kravet totalt 6 øvelser med henholdsvis 1 skarp øvelse av hver art.
Tar man utgangspunkt i at det er ca. 86 røykdykkere, og ca. 36 kjemikaliedykkere i KBR så
ser man at det er et stort øvingsbehov innefor disse områdene.


Dagens skarpe øvelser innenfor røykdykking er ofte basert på tilfeldige muligheter for
brenning av rivningshus. Dette gir gode og realistiske øvelser, men øvelsene blir lite
forutsigbare mht frekvens og antall. Tidligere Kristiansand brannvesen løste noe av dette
gjennom et samarbeid med Sørlandets sikkerhetssenter (ikke videreført). Søgne har hatt et
mindre øvingsanlegg (containere) for denne type øvelser. Ellers finnes det ikke noen spesielt
tilrettelagte øvingsfasiliteter innen KBR. Et felles øvingsanlegg innefor KBR vil kunne løse
denne utfordringen. Et slikt anlegg vil også kunne gi muligheter for å øve på tvers av


                                                                                              24
stasjonene, øve sammensatte øvelser osv. Trolig vil dette også kunne generere et
innsparingspotensial i forhold til å måtte leie inn mannskaper på annet godkjent anlegg, samt
et inntektspotensial mht å kunne selge kurs/øvelser mv.


Også innenfor skarpe kjemikaliedykkerøvelser har man i dag begrensede muligheter for
realistiske øvelser. Skarp øvelse i kjemikaliedykking vil si håndtering av et stoff som krever
fullstendig beskyttelse av innsatspersonell. Dette er stoffer man i liten grad kan håndtere ved
utslipp på lokale øvelser uten og ha muligheter for oppsamling av gass, spillvann m.m. Her
bør man legge til rette for at denne type øvelser skjer ved et godkjent øvingsanlegg for slike
formål.


Krav til opplæring, utdanning og øvelser ut fra dagens lovverk og eget internkontrollsystem
ligger der som en forpliktelse i forhold til å kunne utøve innsats på en trygg og sikker måte.
Det er vesentlig at dette ligger på et godt nok nivå med tanke på ivaretakelse av liv og helse
til   ulykkesutsatt,   samt   egne   mannskapers    sikkerhet.    Gode   forutsigbare   øvings-
muligheter/fasiliteter vil forenkle arbeidet med planlegging og tilrettelegning av øvelser. Det
øker og muligheten for samøvelser mellom stasjonene, noe som gir gevinst ved samhandling
mellom disse ved de store hendelsene.


3.3       Gårsdagens beredskapsområder

Alle samfunn vil kunne sies å ha en viss sannsynlighet for at ulykker av forskjellig art vil
kunne oppstå, og som kan ha et potensiale for å utvikle seg til større og mer omfattende
ulykker/katastrofer. Samfunnsoppgaven knyttet til ulykkesarbeid er mangedelt, alt fra å
regulere menneskers/virksomheters virke mht å forhindre at ulykker oppstår, til å ha en
backup hvis ulykken likevel skulle være et faktum. Denne backupen (samfunnsberedskapen)
er KBR en del av, og for å kunne håndtere denne forpliktelsen på en god måte har man et
konkret behov for å vurdere samfunnsrisikoen knyttet til branner og ulykker.


Vi må av den grunn se på regionen vår med et blikk for objekter/områder/tilstander hvor
sannsynlighet og eller konsekvens knyttet til brann/ulykke, er av en slik art det er behov for
endringer i beredskapsoppbygging og/eller forebyggende arbeid. For å lette dette arbeidet
har man tatt for seg de ”gamle” beredskapsområdene i regionen, noe som virket naturlig opp
mot hvor beredskapen er plassert og samfunnsstrukturen for øvrig. Regionens særskilte
brannobjekter berøres i liten grad, med unntak av objekter med krav til innsatstid og hvor
utenforliggende risiko ansees å kunne påvirke objektets risiko.



                                                                                            25
              3.3.1 Kristiansand

Kristiansand kommune med et innbyggertall på 81 000 er Norges 6. største kommune. Det
er   en   kommune      med     stort    spenn   av     næringsvirksomheter,    Fra   de    store
produksjonsbedriftene som Elkem på Fiskåtangen, Xstrata nikkelverk i Hannevika, Offshore
rettet næring i Korsvikkilen til utstrakt havnevirksomhet med fergeforbindelse til Danmark. Og
ikke minst Sørlandsparken som kan sees på som en liten ”næringsregion” i seg selv.
Sørlandsparken fremstår sammen med Kvadraturen som de største næringsområdene hvor
kunderettet virksomhet er i hovedvekt, spesifikt knyttet til handel og fornøyelse. Agder-
fylkenes største enkeltinstitusjon, Sørlandet sykehus Kristiansand er og en del av dette
bildet.


Særskilt risiko knyttet til Kristiansand


Posebyen: det er ingen tvil om at Posebyen fremstår som et område med potensiale for
deflagrasjon (hurtig og omfattende brannsmitte), faren er størst i kombinasjon med sen
varsling og ugunstige værforhold i form av sterk vind. Posebyen er for tiden gjenstand for
utarbeidelse av en egen brannsikringsplan, hovedprinsippene i denne planen går ut på
barrierebygging; forhindre branner i å oppstå, tidlig varsling for derigjennom å stoppe
brannen i startfasen er vesentlige punkter. Dette skal etableres gjennom opplæring av
byggeiere, installering av aktive og passive brannverntiltak i enkeltbygg og bygningsområder,
i kombinasjon med at KBR utstyrsmessig er i stand til effektiv brannbekjempelse. Tre
vesentlige forhold å så måte er tilstrekkelig brannvannsforsyning (etablert høst 2008),
varmekamera (nye i 2008), og ikke minst skjærslokker som er et sikrere (HMS) og mer
effektivt redskap enn mer destruktive verktøy (motorsag). Dette er bygninger hvor vi ofte
finner lag på lag av kledning både utvendig og innvendig pga mange ombygninger, noe som
vanskeliggjør slukningsarbeidet, og øker spredningsfaren.


1880 bygårdene: Skorsteinsbygg som denne bygningstypen kalles, er fra tid til annen
gjenstand for branner, hvor faren for tap av liv og helse ansees større enn for nyere
bygninger med tilsvarende utnyttelse. Grunnlaget for slike antagelser er knyttet til svakere
branntekniske løsninger enn for ”nyere” bygg samt mer kompleksitet mht brannvesenets
innsatsmuligheter. Dette er knyttet til at angrepsveier/rømningsveier ofte er utført i brennbare
materialer, i kombinasjon med rømning over brannvesenets stigemateriell. Det er heller ikke
usannsynlig    at   denne    type      bygg   har    vært   gjenstand   for   ulovlige/ugunstige
ombygninger/utbygginger som kan gi store utfordringer i en potensiell innsats og dårligere



                                                                                             26
personsikkerhet for beboere. Det bør vurderes å etablere et eget brannsikringsprosjekt rettet
mot 1880 bygårdene, og KBR sin forebyggende avd. ansees som en av flere naturlige
aktører i et slikt prosjekt.


Dyreparken: Kristiansand dyrepark sin største trussel syntes å være en omfattende
skogbrann i kombinasjon med ugunstige vindforhold. Konsekvensene av en slik hendelse
i/utenfor parken kan bli alvorlige for dyreparkens eksistens. En tilrettelegging for bedre
fremkommelighet i randsonen av dyreparken i kombinasjon med en form for branngate vil
kunne redusere mye av denne risikoen.


Brann om bord i båt/ferge: Kristiansand havn er en av Norges mest trafikkerte havner, og
det er sannsynlig at brannvesenet vil kunne bli innsatsstyrke ved en ulykkeshendelse om
bord i et sjøgående fartøy (fraktskip, ferge). Opprettholdelse av kontakt/samøvelser med
fergeselskapene sees på som vesentlig for å kunne yte bistand ved ulykkeshendelser/brann
ombord i båter.


Kjemikalie utslipp         ved       Elkem/Xstrata:   Begge   disse bedriftene er    omfattet   av
storulykkesforskriften ut fra at totalmengden av kjemikalier overstiger visse nivåer. Xstrata
har gjennom flere år hatt røyk-/kjemikaliedykkere med tanke på egenberedskap på egen
bedrift, dette er også i ferd med å etablere seg på Elkem (har ikke vært omfattet av
storulykkesforskriften tidligere). Begge bedriftene har utviklet gode opplærings og
øvelsesrutiner som omfatter alle bedriftens ansatte generelt og innsatsmannskapene ved
bedriftene     spesielt.       Det    er   og   etablert   gode   relasjoner   med    tanke     på
samøvelser/samhandling med den kommunale brannberedskapen, som gir en gjensidig
gevinst ved hendelser inne på det enkelte industriområde, og ved behov for ekstra ressurser
til den kommunale beredskapen utenfor industriområdene.


Brann i tunneler: Det er flere tunneler innenfor tettstedet Kristiansand, de mest trafikkerte er
toløps tunneler hvor konsekvensen av en trafikkulykke med påfølgende brann antas å være
håndterbar. Flekkerøytunnelen derimot er en ettløps undersjøisk tunnel med en viss lengde
(2300 m) og stigningsforhold på ca 10 %. Den er kun tilgjengelig for beredskapsinnsats fra
en side, noe som vil kunne vanskeliggjøre en innsats. Statens vegvesen er pålagt av
kommunal myndighet å etablere kameraovervåking med hendelsesdetektering, bakgrunn for
dette er å få et verktøy som antas å kunne gi bedre forutsetninger for innsats og økt
sikkerhet for de som måtte oppholde seg i tunnelen ved en hendelse.




                                                                                                27
              3.3.2 Vennesla

Vennesla kommune med sine 13 100 innbyggere har tradisjonelt vært regionens
industribygd, men kommunen og sentrum spesielt er gjenstand for en urbanisering gjennom
flere større utbygginger. Formålet med utbyggingene i sentrum er kombinasjoner av handel,
kontor og boligformål. Det finnes to store industribedriften i kommunen, Hunsfoss fabrikker
og Norsk Wallboard som frem til i dag har hatt stor betydning for kommunen.


Særskilt risiko knyttet til Vennesla


Gamle byggesaker i Vennesla sentrum: Det har i tidligere tider vært gitt aksept for
oppføring av bygg med innbyrdes avstand under 8 meter i sentrum av Vennesla. Plan- og
bygningslovens bestemmelser legger til grunn et krav på minimum 8. meter mellom
enkeltbygg, hvis det ikke er gjennomført begrensende tiltak mht branncelle/seksjonerende
konstruksjoner.   Dette    gir   større   utfordringer   mht   innsats   knyttet   til   brann   og
brannsmitteproblematikk.     Dette må vektlegges mht           personellets kvalifikasjoner      og
utstyrsoppbygging.


Institusjoner med innsatstid over 10 minutt: Hægelandsheimen ligger med ca 20
minutters innsatstid til ”hovedstyrken” i Vennesla som garanterer for oppmøte av kvalifiserte
røykdykkere. Styrken ved Hægeland stasjon gir ikke garanti for oppmøte med tilstrekkelig
antall røykdykkere innenfor 10 minutters innsatstid. Dette kan få svært alvorlige
konsekvenser ved brann på et ugunstig sted/tidspunkt, og Hægelandsheimen må av denne
grunn vurderes spesifikt mht kompenserende tiltak.


Drukning i     elv/vann:    Drukning      i elv med høy/stor      vannføring (dårlig       sikt og
strømningsforhold) gir store utfordringer for innsatsmannskapene, og er med på å øke
risikoen for både mannskap og forulykkede. Kompetanse og utstyr for sikker innsats er av
stor betydning i så måte. Dette gjelder for både førsteinnsatsmannskapene fra Vennesla
stasjon (overflateredning), og redningsdykkere fra Kristiansand stasjon.


              3.3.3 Lillesand

Pr. 1.1.2011 hadde Lillesand kommune 9 465 innbyggere. På Statistisk sentralbyrå sin liste
over tettsteder står tettstedet Lillesand registrert med 6283 innbyggere, og tettstedet Høvåg
med 201 innbyggere. (Innsatstiden er tidligere målt til å være 22 min til Høvåg.)



                                                                                                 28
Særskilt risiko knyttet til Lillesand


Institusjoner med innsatstid over 10 minutt: Høvågheimen ligger med ca 22 minutters
innsatstid for brannmannskapene i Lillesand. For mannskapene i Kristiansand vil
innsatstiden være omtrent den samme. Gjennom tilsyn har brannvesenet påvirket til
sprinkling som et kompenserende tiltak i forbindelse med utbyggingen av Høvågheimen,
dette påvirker til at Høvågheimen ligger innenfor akseptnivået mht innsatstid/kompenserende
tiltak.


Tettbebygde bevaringsverdige uthavner: Lillesand har tre bevaringsverdige uthavner med
tett trehusbebyggelse. Størrelsen på trehusbebyggelsen er av en størrelse som gjør at den
sees på med nasjonale bevaringsøyne.
Disse er:


         Ågerøy Stranda med innsatstid på ca. 25 minutter.
         Gamle Hellesund med innsatstid på ca. 30 minutter
         Brekkestø med innsatstid på ca. 17 minutter.


På alle tre stedene er det etablert private depoter uten fast mannskapstilknytning.
Disse områdene har potensiale for deflagrasjon ved brann i kombinasjon med ugunstig
værforhold. Det er ikke økonomisk forsvarlig å bygge opp kommunal beredskap knyttet til
denne type trehusbebyggelse (10 minutters innsatstid, og stor slagkraft). Alternativet er tiltak
av forebyggende art som må vurderes i samarbeid med de som har spesifikk
bevaringsinteresse (vernemyndigheter/kommune og byggeiere).


Trehusbebyggelsen: Lillesand sentrum har områder med tett trehusbebyggelse som lokalt
ansees som bevaringsverdige. Områdene er ikke av en slik størrelse (mer enn 20 bygg
innenfor et avgrenset område) at de er tatt med på riksantikvarens liste over trehusmiljøer av
nasjonal interesse. Sentrum av Lillesand ligger gunstig til mht innsatstid, men branner i
denne type bygningsmiljøer er ofte vanskelig å bekjempe. Det ansees derfor som vesentlig
at brannsikkerheten blir vurdert gjennom utarbeidelse av en brannsikringsplan for området.
Deltagelse fra de med eierinteresse for bevaring er vesentlig for gjennomføringsevnen av et
slikt prosjekt.


Trafikkulykker: Tradisjonelt har Europaveien (gamle E18) gjennom Lillesand vært forbundet
med flere større trafikkulykker der tungtrafikk har vært involvert. Dette er ulykker som setter
store krav til innsatsmannskapenes kompetanse og utstyr for håndtering av ulykken.


                                                                                             29
Utbyggingen av ny Europavei gjennom kommunen har påvirket risikoen for trafikkulykker i
positiv retning, men det har forekommet ulykker knyttet til store hastigheter med dødelig utfall
i den tiden den nye veien har vært åpen.



       3.3.4 Birkenes

Pr. 1.1.2011 hadde Birkenes kommune 4689 innbyggere., hvorav tettstedet Birkeland har ca
2500 av disse. Dette utgjør i overkant av halvparten av innbyggerne i kommunen.
Arealet i kommunen er på 675 km². Ca 2/3 av dette består av produktiv skog.


Særskilt risiko knyttet til Birkenes


Institusjon i område uten fast vaktordning: Birkenes omsorgssenter ligger innenfor 10
minutters innsatstid fra brannstasjonen. Men det er kun etablert fast vaktordning for to av
mannskapene knyttet til deltidsmannskapene i Birkenes. Dette gir ingen garanti for fremmøte
av et komplett innsatslag innenfor 10 minutters innsatstid, med påfølgende begrensninger for
innsats. Det kan vurderes om man skal bygge opp en tilfredsstillende vaktordning som sikrer
innsats fra et komplett innsatslag innenfor 10 minutter. Alternativt kompenserende tiltak i
form av fullsprinkling, Det siste syntes som det økonomiske best forsvarlige.

Institusjoner med innsatstid over 10 minutt: Privat drevet pleiehjem på Myklebostad for
færre enn 10 personer. Det er etablert slokkeavtale med Setesdalen brannvesen IKS for
området. Uansett er innsatstiden mer enn 10 minutter. Bygningen ble berørt av brann i 2008,
hvor en person omkom.

Skogbrann: Birkenes er kommunen i regionen med størst skogareal og potensialet for
større skogbrann syntes helt klart å være den største i regionen. Mye av skogsområdene,
terrenget er i stor grad sammenlignbart med området som var berørt av Frolandsbrannen.


              3.3.5 Songdalen

Songdalen kommune har et innbyggertall på ca 5900 innbyggere. Det er en kommune med
typiske strøk med eneboliger og lavhusbebyggelse, samt noe næringsvirksomhet.
Arealmessig er kommunen relativt langstrakt med en avstand på ca 3 mil fra nord til sør.
Arbeidstakerne driver utstrakt pendlervirksomhet og flesteparten pendler inn til Kristiansand
for å jobbe. Kommunen har en lokal brannstasjon på Brandsvoll i Finsland med en




                                                                                             30
mannskapsstyrke på 12 personer uten vaktordning. Stasjonen er eid av Songdalen
kommune.


Annen særskilt risiko i Songdalen


Institusjon med innsatstid over 10 minutter: Fra stasjonene i Kristiansand og Søgne er
det ca 14 minutters innsatstid til Songdalstunet som ligger i Nodeland sentrum. Første
innsatsstyrke vil kunne variere ut fra tid på døgnet og trafikksituasjon, av den grunn
alarmeres begge stasjonene ved brann alarm/melding. Pga overskridelse av innsatstiden er
det påkrevd med tiltak for å redusere risikoen til et forsvarlig nivå, prosess er påbegynt.


Næringsområder: Det er to etablerte industri/næringsområder med aktiviteter som omfatter
bl.a. lager og produksjon. Innsatstid til begge områdene overstiger 10 minutter, det kan
diskuteres om de favnes av begrepet ”område med omfattende næringsvirksomhet” som
krever en maksimal innsatstid på 10 minutter. Det som er vesentlig for begge er at det er
mangler i forhold til tilfredsstillende slokkevannstilførsel.


Trafikkulykker:     Europaveien     gjennom      Songdalen       er     og   har   vært     en       belastet
ulykkesstrekning. På bakgrunn av at en utbedring av veistandarden ligger mange år frem i
tid, antas det at frekvens av ulykker fortsetter uforandret med det potensialet dette har for tap
av liv og helse, til ulykkesutsatt. Beredskapsmessig stiller dette store krav til kompetanse hos
våre mannskaper, dette gjelder og i forhold til arbeidet med bearbeidelse av mannskapenes
inntrykk fra denne type ulykker. Profesjonaliteten i etterarbeidet vil kunne økes betydelig ved
å ha dagansatte mannskaper ved Søgne stasjon.


               3.3.6 Søgne

Søgne kommune har et innbyggertall på snart 11000 innbyggere og er i rask vekst. Det er en
kommune med typisk enebolig, lavhus bebyggelse og noe næringsvirksomhet. Arealmessig
er kommunen relativt liten med korte avstander.                       Arbeidstakerne driver utstrakt
pendlervirksomhet,     hvorav    flesteparten   pendler    inn    til   Kristiansand      for    å    jobbe.
Brannstasjonen er plassert på Tangvall i leide lokaler, og har i dag en bemanning på 2
dagansatte, samt 16 personer i 4-delt hjemmevakt.




                                                                                                          31
Særskilt risiko knyttet til Søgne:
Institusjoner: Kommunen har to sykehjem og som utgjør en særskilt risiko hvorav det ene
overskrider kravet til 10 minutters innsatstid (Langenes bo- og aktivitetssenter). Er pr i dag i
ferd med å løses gjennom endring av arealbruk. Kommunen har også relativt mye
fritidsbebyggelse og noen øyer med fastboende. Ut over dette har man to større
industriområder med aktiviteter som omfatter bl.a. lager og produksjon.


Tettbebygde bevaringsverdige uthavner: Søgne har en uthavn som i disse dager er i ferd
med å få fredningsstatus. Fylkesmannen har nedlagt et midlertidig fredningsvedtak av Ny
Hellesund i påvente av saksforberedelser til en fredningssak for uthavnen. Uthavnen er et lite
tett trehusmiljø med potensiale for masseødeleggelse ved brann på ugunstig sted og
tidspunkt. Behov for utarbeidelse av en brannsikringsplan for uthavnen syntes påkrevd.


Trafikkulykker: Europaveien gjennom Søgne er og har vært en belastet ulykkesstrekning.
På bakgrunn av at en utbedring av veistandarden ligger mange år frem i tid, antas det at
frekvens av ulykker fortsetter uforandret med det potensialet dette har for tap av liv og helse,
til ulykkesutsatt. Beredskapsmessig stiller dette store krav til kompetanse hos våre
mannskaper, dette gjelder og i forhold til arbeidet med bearbeidelse av mannskapenes
inntrykk fra denne type ulykker. Profesjonaliteten i etterarbeidet vil kunne økes betydelig med
dagansatte mannskaper.




                                                                                             32
4      Brann-/risikoobjekter

4.1    Særskilte brannobjekter

Det er registrert 716 (januar 2011) særskilte brannobjekter (SB) innenfor regionen i medhold
av brann- og eksplosjonsvernlovens § 13, 429 av disse ligger i Kristiansand kommune.
Resterende er fordelt på de andre kommunene i regionen.


Det er påbegynt et arbeid i 2009/2010 i forhold til en harmonisering av dagens liste over SB,
der man tar ut objekter som ikke ansees som ”risikofylte” nok, eksempler i så måte er små
enkle forsamlingslokaler, mindre barnehager, mindre lager med liten aktivitet/begrenset
brannbelastning ol. Det er og potensiale for registrering av grupper av objekter gjennom
lokale vedtekter, eksempler på dette kan være omsorgsboliger. Vurdering som legges til
grunn for slik registrering må være knyttet til at bygningsteknisk standard ikke samsvarer
med det som ansees som preakseptert på området, og/eller byggeiers vilje/evne til
etterlevelse av brannvernlovgivningens bestemmelser er manglende/fraværende.


Regionens særskilte brannobjekter registrert pr. 01.01.2011


                       Kategori
 Kommune               A          B         C          Objekter pr. komm.
 Birkenes              17         8         1          26
 Lillesand             49         19        12         80
 Søgne                 35         31        1          67
 Songdalen             17         26        1          44
 Kristiansand          345        65        19         429
 Vennesla              50         16        4          70
 Sum pr. type          513        165       38
 Totalt i regionen                                     716


Forskriften deler inn de særskilte brannobjektene i følgende kategorier:
    a. Bygninger og område hvor brann kan medføre tap av mange liv
                Institusjoner
                Overnattingssteder
                Forsamlingslokaler
                Underjordiske anlegg


                                                                                          33
   b. Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den
       virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor
       brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser
              Store arbeidsplasser og verdier
              Store samfunnsviktige knutepunkter
              Objekter som omfattes av tillatelser etter DSBs lovverk
              Objekter hvor brann kan utløse en alvorlig trussel mot miljø
   c. Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg
              Museer og samlinger
              Fredet/vernet bebyggelse
              Objekter med stor symbolsk eller kunstnerisk verdi


De særskilte brannobjektene ansees å ha eller være på vei mot et tilfredsstillende
sikkerhetsnivå, noe som følges opp/ivaretas gjennom KBR sine faste tilsyn. Objektene som
ansees å utgjøre en spesiell risiko (institusjoner som overstiger 10 minutters innsatstid) må
følges opp spesielt av KBR.


4.2    Brannobjekter

I tillegg til § 13 bygg (særskilte brannobjekter) defineres alle andre bygninger som
brannobjekter. Blant brannobjektene finnes det bygninger og områder av bygninger som på
grunn av sin beskaffenhet må tas med mht den risiko de representerer med henblikk på
hvordan KBR dimensjoneres. Dette er bygninger som gjennom sin størrelse, kompleksitet,
beliggenhet osv. vil kunne by på utfordringer med tanke på rednings- og slokkearbeid.


Følgende bygninger og områder, som vanligvis ikke er registrert som § 13 objekter, kan gi
store forebyggende, rednings- og slokketekniske oppgaver:

      Kontorbygg
      Lager-/industribygg
      Bensinstasjoner
      Anlegg som bruker klor, svoveldioksid eller ammoniakk (kjøle- og fryseanlegg).
      Boligblokker, rekkehus og boligområder med tett bebyggelse.
      Serviceboliger/omsorgsboliger knyttet til omsorgstrengende personer.
      Skogsområder.
      Vei og jernbanetunneler




                                                                                          34
      Bygninger/anlegg der det lagres/brukes brannfarlig gass som f.eks. propan acetylen
       m.v. (verksteder, kjøkken).
      Tømmeropplag, sagbruksområder, båtopplag
      Store landbruksbygg, driftsbygninger med dyr.
      Gjenvinningsstasjoner, særlig med tanke på opphopninger av miljøfarlige stoffer og
       brukte bildekk. Branner i bildekk har vist seg svært vanskelige å slokke, og de gir
       store forurensningsskader.
      Havneområder og fergekaier.
      Godsterminaler


Dette er bygninger (objekter) som i sum utgjør et stort antall brannobjekter i regionen.
Hendelser knyttet til denne type bygg/områder vil i mange tilfeller kreve oppbemanning som
til en større brann/ulykke (12 – 14 mannskaper) i henhold til minstekravene i
dimensjoneringsforskriften.

Det totale antall brannobjekter i Kristiansandsregionen brann og redning IKS fremgår av
vedlegg 3.


4.3    Virksomheter underlagt storulykkesforskriften

Det er totalt 12 virksomheter som er underlagt storulykkesforskriften. Grunnlaget for å bli
omfattet av storulykkesforskriften er at virksomheten lagrer eller behandler en gitt mengde
farlig stoff. Virksomhetene i vår region fordeler seg på tre kategorier farlige stoffer/gods:


      Brannfarlig vare (Kristiansand, Birkenes), 4 anlegg.
      Eksplosiv vare (Lillesand, Kristiansand, Søgne og Songdalen), 6 anlegg.
      Giftige, etsende stoffer (klor, syrer, baser) (Kristiansand), 2 anlegg


Virksomhetene underlagt storulykkesforskriften gir en pekepinn gjennom stoffene de
behandler/oppbevarer på hvilke stoffer som sannsynligvis vil kunne være knyttet til hendelser
med farlig gods/akutt forurensing på land. Dette er en viktig pekepinn for hva som bør legges
til grunn beredskapsmessig når det gjelder opplæring, øvelser og kompetanse på dette feltet.




                                                                                                35
4.4    Virksomheter hvor det tidligere var/er gitt tillatelse av DSB
    innenfor brannfarlig vare, eksplosiver, andre farlige stoffer


DSB har som overordnet myndighet endret sitt regelverk (2009) til nå i stor grad å overlate
ansvaret for oppbevaring av brannfarlig vare/farlige stoffer til virksomheten, dette er fulgt opp
med et krav om innmelding av oppbevaring av mengder som overstiger et visst nivå. De
største anleggene vil kreve en samtykkeerklæring fra sentral myndighet før oppstart. Anlegg
knyttet til oppbevaring av eksplosiver er fremdeles underlagt søknadsplikt. Antall anlegg
fordeler seg slik:
Kristiansand kommune
Type oppbevaring                       Antall
Behandling av brannfarlig vare         6
Oppbevaring av eksplosiver             11
Bruk av eksplosiver                    2
Bensinstasjoner/marinaer               32
Tankanlegg brannfarlig vare            10
Gasslager/gassanlegg                   29
Klor                                   2
Ammoniakk                              4
Kjeleanlegg                            4

Lillesand kommune
Type oppbevaring                       Antall
Behandling av brannfarlig vare         1
Oppbevaring av eksplosiver             2
Bensinstasjoner/marinaer               7
Tankanlegg brannfarlig vare            2
Gasslager/gassanlegg                   2
Ammoniakk                              2
Kjeleanlegg                            1

Birkenes kommune
Type oppbevaring                       Antall
Bensinstasjoner/marinaer               4
Tankanlegg brannfarlig vare            1
Gasslager/gassanlegg                   2

Vennesla kommune
Type oppbevaring                       Antall
Behandling av brannfarlig vare         2
Oppbevaring av eksplosiver             1
Bensinstasjoner/marinaer               7
Tankanlegg brannfarlig vare            2
Gasslager/gassanlegg                   1




                                                                                              36
Songdalen kommune
Type oppbevaring                        Antall
Tilvirkning av eksplosiver              1
Oppbevaring av eksplosiver              5
Bensinstasjoner/marinaer                3
Gasslager/gassanlegg                    1

Søgne kommune
Type oppbevaring                        Antall
Tilvirkning av eksplosiver              1
Oppbevaring av eksplosiver              4
Bensinstasjoner/marinaer                3
Gasslager/gassanlegg                    5
Ammoniakk                               1



4.5     Brannobjekter som fordrer beredskap i form av
        Vannforsyning/høyderedskap

Høydemateriell: Tidligere og någjeldende byggeforskrifter har åpnet opp for at
brannvesenets stigemateriell kan utgjøre en av to rømningsveier fra byggverk oppført i
risikoklasse 1, 2 og 4, forutsatt at det er atkomst til vindu/balkong, og at personer kan rømme
ved egen hjelp. Når det prosjekteres med brannvesenets stigemateriell er det av vesentlig
betydning at stigemateriellet ikke blir sett på som rømningsvei fra startbranncelle.
Stigemateriellet vil kun være et alternativ fra nabobrannceller når hovedrømningsvei er
sperret som et resultat av brann/røykspredning.

I tettsted der brannvesenet kun har bærbare skyvestiger, kan slike byggverk kun
oppføres/være oppført med inntil tre etasjer, forutsatt at innsatstiden er mindre enn 10
minutter og terrenget rundt hele byggverket er tilrettelagt for bruk av skyvestiger.

I tettsted der brannvesenet har snorkel-/stigebil kan slike byggverk kun oppføres/være
oppført i åtte etasjer (høyere byggverk krever tilleggstiltak), forutsatt at innsatstiden er under
10 minutter, og at atkomsten til nødvendig oppstillingsplass er tilpasset brannvesenets utstyr.
Oppstillingsplass må opprettholdes gjennom hele byggets levetid.


I kommuner der brannvesenets snorkel- eller stigebil er forutsatt å fungere som påbudt
rømningsvei etter bygningslovgivningen, skal vognfører ha samme beredskap som vaktlaget
for øvrig.




                                                                                               37
Kartlagte områder med behov for snorkel-/stigebil: Det er kun i sentrale deler av
Kristiansand (Lund, Tinnheia, Kvadraturen m.v.) vi har bygninger der det er gitt aksept for
bruk av brannvesenets høyderedskap som en av to påkrevde rømningsveier. Dette gjør det
påkrevd at man er utrustet utstyrsmessig med snorkel-/stigebil ved Kristiansand stasjon og
dekker dette inn med vaktfunksjon. Det er bygninger i nobotettstedene til Kristiansand hvor
høyderedskap vil være et effektivt arbeidsverktøy, og brukes som dette ved større innsatser i
hele regionen, eksempelvis ved brannen på 3B i Birkenes høsten 2010.

Vannforsyning/slokkevann: Kommunen kan velge å erstatte tilstrekkelig dimensjonert
vannforsyning med tankbil i boligstrøk med liten brannspredningsfare. Som underlag for å
vurdere tankbil i boligstrøk må forutsetningene og konsekvensene inngå i en ROS-analyse
sammen        med       rammebetingelsene         for    utbyggingsområdet.        Se      også
dimensjoneringsforskriften § 5-5.


§ 5-5. Beredskap for høyderedskap eller tankbil
I boligstrøk o.l. hvor kommunen har vedtatt at tankbil kan erstatte annen tilrettelagt
slokkevannforsyning, jf. § 5-4 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, skal tankbil
kjøres ut samtidig med førsteutrykningen, dersom det er nødvendig for å sikre brannvesenet
tilstrekkelig slokkevann.


Kartlagte områder med behov for tankbil:
Som en del av prosjektet og grunnlag for å kunne si noe om brannvannsforsyningen innenfor
regionen har prosjektgruppen vært i dialog med vann- og avløpsavdelingene i den enkelte
kommune innenfor beredskapsregionen. Temaet under disse møtene var å skaffe en
oversikt over de områdene som ikke har tilfredsstillende brannvannsforsyning. Det
fremkommer helt klart av undersøkelsen at det i hver enkelt kommune finnes områder med
boliger uten tilstrekkelig brannvannsforsyning. Detaljeringsgraden på de innhentede
opplysningene er av varierende kvalitet. Det eneste sikre er at brannvannsforsyningen ikke
er tilfredsstillende ivaretatt over alt og til enhver årstid, og at alle kommunene i regionen har
”huller” på dette området.


Konklusjonen så langt er at det er et krav til å kunne bringe med seg slokkevann til de
områdene som ikke har god nok dekning. Kravet er at dette må bringes med som en del av
førsteutrykningen. Forutsetning for at dette ivaretas er krav om vaktordning (tankbilsjåfør),
alternativt at man bruker fullalarmsprinsippet (gjelder deltidsstasjonene) som sannsynliggjør
oppmøte av minimum 5 personer, som muliggjør at man bringer med seg tankbil og at man
kan refylle denne ved behov. Detaljer rundt dette fremgår av kap. 6.5.



                                                                                              38
5         Kartlegging av scenarier

5.1       Utrykningsfrekvens

Antall utrykninger i forbindelse med beredskapsoppdrag fordeler i seg i to kategorier. De
fleste kan knyttes til utrykninger der vi kun utgjør en form for beredskap uten annen aktiv
handling enn å rykke ut, for å sjekke ut forhold/tilstand og/eller være til stede i beredskap.
Den andre kategorien er knyttet til utrykninger der vi utfører konsekvensreduserende tiltak ut
fra en oppstått ulykkeshendelse/tilstand. Hva som kan forventes og hvilke utfordringer dette
kan bety for KBR er skissert i kapittel 5.1.1 – 5.1.7.


Basert på kvartalsrapporter fra siste år kan det forventes ca 2300 utrykninger årlig innenfor
regionen, noe som utgjør i overkant av 6 utrykninger i døgnet. De fleste av disse kan knyttes
til mindre beredskapsoppdrag, utrykning til bygninger med direkte alarmoverføring osv.


               5.1.1 Branner


Bygningsbranner:       I   perioden   2005   -   2008    har   det   gjennomsnittlig   vært   62,3
bygningsbranner i slukkeområdet KBR dekker i dag. Fordelingen av disse knyttes til ulike
bygningskategorier for hele regionen og de enkelte kommunene kan leses i vedlegg 3.

Regionen som KBR dekker, spenner over et stort mangfold og utfordringer knyttet til
brannslokking. Fra store skogområder og spredt bebyggelse i den nordlige delen av
distriktet, til større befolkningskonsentrasjoner i kombinasjon med industri og handel langs
kysten.


Dimensjonering av beredskapen mot branner er ulik innenfor slokkedistriktet, bakgrunnen til
dette er at lovgivningen hovedsakelig legger til grunn minimumsbemanning i forhold til antall
mennesker bosatt i tettsted. De største utfordringene knyttet til brannbekjempelse vil være de
som krever ressurstilgang fra flere stasjoner samtidig ved at de inntreffer samtidig, eller er av
en størrelse/omfang som krever store ressurser over tid. Konkrete branner innefor dette kan
være større bygningsbranner spesielt der det er stor fare for spredning til annen bebyggelse /
andre lokaler og eller med større redningsinnsats knyttet til person redning. Dette kan
eksempelvis være branner i tilknytning til tett trehusbebyggelse, større handels-
/industrivirksomheter, bygninger relatert til helse, omsorg og overnattingssteder.




                                                                                               39
Fordelingen av branner i de ulike bygningstypene (boliger/næringsbygg) beregnes ut fra data
som er innhentet fra Statistisk sentralbyrå, og det sentrale bygningsregisteret GAB. Ut fra
foreliggende statistikk kan det forventes ca 62 bygningsbranner årlig. Fordelingen av
bygningsbrannene kan anslås til 28 boligbranner, 7 i tilknytning til helse- og sosialtjeneste,
20 knyttet til andre bygninger/næringsvirksomheter, resterende bygningsbranner knyttes til
mindre byggverk (enkeltstående garasjer, bussbuer ol), og utgjør som oftest små
verdimessig tap.

Opplysninger fra forsikringsselskapene og tilgjengelig statistikk viser at 22,5 % av brannene
defineres som store branner (skadebeløp > 500 000,-), dette gjelder både for boliger og
næringsvirksomheter. Ser man dette i et litt større perspektiv kan man ut fra lokal statistikk
anslå ca 12 større branner årlig i regionen, statistisk kan dette angis med følgende fordeling:

      28 boligbranner => hvorav 22,5 % blir store, det medfører ca 6 store boligbranner
       årlig.

      20 andre bygninger/næringsvirksomheter => hvorav 22,5 % blir store, det medfører
       ca 4,5 store bygningsbranner innenfor denne kategorien årlig.

      7 i bygninger beregnet for helse og sosial => hvorav 22,5 % blir store, det medfører
       ca 1,5 store bygningsbranner innenfor denne kategorien årlig.

‫٭‬Tallene er kun ment som utrykk for sannsynlighet for antall branner og størrelsesorden.



Det statistiske bildet viser i tillegg at det i snitt omkommer 63.3 personer i branner i Norge
hvert år. 80 % av alle som omkommer i brann omkommer i boliger, noe som tilsier at ca 51
personer omkommer i boliger hver år.

På landsbasis er det registrert 17 769 boligbranner i perioden 1998 – 2008, noe som utgjør
1615 registrerte boligbranner i året, hvorav i snitt 28 innenfor vår region. Av 1615
boligbranner er hver 31,6 boligbrann en dødsbrann, hvis det legges til grunn 1 omkommet pr.
dødsbrann. I løpet av en toårs periode kan det forventes ca 56 boligbranner innenfor
regionen, noe som skulle tilsvare 1,7 omkomne, eller 0,8 omkomne i årlig. Legger vi til 20 %,
for de som omkommer utenfor egen bolig, så kan det anslås en frekvens på 0,96 omkomne
årlig ≈ 1 person.

I perioden 2003 – 2007 har det på landsbasis omkommet ca. 1,37 personer pr. 100 000
innbygger årlig. Med en befolkning på ca 120 000 innbyggere, ligger Kristiansandsregionen
brann og redning under landsgjennomsnittet, med hensyn til antall omkommene i brann.




                                                                                             40
Skogbranner: Det kan forventes ca 5 skogbranner i året innenfor KBR sitt slokkeområde,
uavhengig av størrelse og omfang. Ut over dette er det ca 70 mindre gress-/krattbranner
årlig, flere med potensiale for å bli større ved uriktig håndtering/ugunstige værforhold.

Skogbranner spesielt i indre del av regionen kan bli store, innsatstid, skogtype og
tilgjengelighet inn i området er momenter som spiller inn i forhold til at man kan få store
branner som krever store ressurser over tid. Noen av de viktigste momentene for god
skogbrannsbekjempelse er tidlig innsats med store ressurser, god ledelsesstruktur i forhold
til å kunne trappe opp/ned, etablere logistikk rundt mannskapsutskiftning/materielltilgang,
samband osv.


Det syntes hensiktsmessig at det etableres og vedlikeholdes en skogbrannreserve i våre tre
”skogkommuner” Songdalen, Vennesla og ikke minst Birkenes. Det kan være formålstjenelig
at en slik skogbrannreserve øves og brukes i hele regionen. Et formålstjenelig antall aktive
personer kan være ca 20 i hver av de tre kommunene. Ellers er det av stor betydning at man
har de statlige forsterkningsressursene å spille på slik det ble gjort under Frolandsbrannen,
og at disse rekvireres tidlig. Kan nevnes at både Sivilforsvar og Heimevernet hver for seg
stilte med langt flere arbeidstimer enn brannvesenets eget personell under Frolandsbrannen.


Det kan bemerkes spesielt at skogbrannene som oftest inntreffer i sommersesongen, i en tid
der det kan være kritisk i forhold til å kunne mønstre store mannskapsressurser i startfasen
på grunn av ferieavvikling for egne mannskaper, samtidig som beredskap må opprettholdes
mht ivaretakelse av liv og helse i tilknytning til tettstedene i regionen. For utdypning av
skogbrann vises til eget vedlegg.



               5.1.2 Farlig gods og akutt forurensing


Akutt forurensing / Farlig gods: Det kan forventes ca 2 – 3 ulykker med farlig gods årlig,
uten at brannvesenet blir befattet med dette (håndteres av forurenser). Det er forventet at
ulykker med farlig gods som er av slik størrelse at brannvesenets innsats er nødvendig, vil
inntreffe hvert 5 år i vår region (DSB statistikk). Det kan forventes ca 13 årlige tilfeller av
oppdrag/utrykninger i forbindelse med akutt forurensning i regionen. Denne type oppdrag
knyttes i stor grad til små eller mindre oljelekkasjer.



Brannvesenet er innsatsstyrke ved ulike hendelser med farlig gods og akutt forurensing til
lands og i sjø/vassdrag. Dette kan være alt fra tankbilvelt med ulike kjemikalier langs veien til


                                                                                              41
oljeutslipp i sjøen, eksempelvis Godafossaksjonen som vi er en del av (våren 2011).
Hendelser over et visst nivå på dette området organiseres normalt gjennom det
interkommunale utvalget for akutt forurensing (IUA), og håndteringsmessig henvises til ROS
analyse gjennomført for IUA på dette området. Men det kan nevnes at KBR er
premissleverandøren mht ledelse av denne type aksjoner, samtidig som vi er leverandør av
mannskaper i feltarbeidet.


På landsbasis er det ca 60 registrerte ulykker årlig knyttet til lasting og lossing, samt
transport av farlig gods. Fordelingen mellom ulykkene er ca 30 ulykker i forbindelse med
omlossing/håndtering på terminaler/havner, og ca 30 langs vei. Av disse er det ca 10 årlige
ulykker som er av et omfang som gjør at brannvesenet blir involvert (på landsbasis). De mest
ulykkesbelastede områdene er store terminaler/havner, som betjener trafikk fra både sjø og
land, samt jernbane. Registrerte ulykker med farlig gods på vei, viser at det i stor grad dreier
seg om utforkjøringer langs smale og dårlige veier.

Opplysningene er hentet fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB)



               5.1.3 Trafikkulykker


Trafikkulykker: Det kan forventes ca 69 utrykninger i forbindelse med trafikkuhell i regionen,
uavhengig av størrelse og omfang (ulykker i trafikken med farlig gods inngår ikke i dette
statistiske grunnlaget). Antall ulykker ligger på nivå med antall bygningsbranner og utgjør
sammen med disse de to største ulykkestypene som KBR er håndterer.


For enkelte av stasjonene (Søgne og Lillesand), har ulykker i tilknytning til transportåren
E18/E39 gjennom vårt distrikt hatt en stor belastning med mange alvorlige ulykker. Det er for
Lillesand sin del skjedd en forbedring på dette området med bakgrunn i ny 4 felts trase
gjennom kommunen. Men det har oppstått noen andre ulykkestyper der høy fart er er en
medvirkende årsak, og der man har hatt tragiske utfall i form av dødsulykker. For strekningen
E39 er det ikke utsikter til snarlig endring av veistandarden, med påfølgende forbedring
knyttet til trafikksikkerheten i denne delen av regionen.


Frigjøring av personer er den viktigste oppgaven ved trafikkulykker mht å berge liv og helse,
og brannvesenet er premissleverandøren for dette blant nødetatene. Av denne grunn kan vår
innsatstid spille inn som en avgjørende faktor mht å berge liv og helse til ulykkesutsatt.
Dagens stasjonsplasseringer gir god dekning (kort innsatstid) til de mest ulykkesutsatte



                                                                                             42
veistrekningene i regionen. Andre momenter som er av betydning er sikring av skadested
(motvirke en følgekonsekvens av ulykkeshendelsen), og bistand til ambulansetjenesten etc.


Utrykning til trafikkulykker har normalt blitt håndtert med utrykning fra nærmeste
brannstasjon. Et regionalt brannvesen muliggjør i større grad å rykke ut fra 2 stasjoner
samtidig. Fordelen med dette er en større ressurs på skadested ved hendelser som krever
større/langvarig innsats i forhold til skadebildet.


Den største utfordringen i forhold til trafikkulykker er storbilulykker med fastklemte personer i
større kjøretøy. Utstyrs- og kompetansemessig er vi dårlig skodd på dette området, men det
er påbegynt en prosess med tanke på kompetanseheving og utstyrskomplettering. Dette er
lagt til Søgne stasjon ut fra et sannsynlighetsbilde, men vil kunne operere innenfor hele
regionen. Bakgrunn for dette er knyttet til tungbiltrafikken og trafikkbildet generelt på de
største trafikkårene gjennom distriktet.


I 2007 omkom 23 mennesker i trafikkulykker på Sørlandet. I 2008 omkom 20 personer,
hvorav 5 i egen region. Gjennom de siste årene vises det en nedadgående trend av drepte i
trafikken på landsbasis. Det er svært sannsynlig at vi gjennom vår beredskap knyttet til
trafikkulykker berger mer liv og helse enn i brannsammenheng.


Trafikktettheten på E 39 mellom Kristiansand og Søgne er og økende. Og ut fra
veistandarden vil sannsynligheten for møteulykker være størst i denne delen av regionen.


               5.1.4 Drukningsulykker


Drukning: Det kan forventes at det inntreffer ca 1 drukningsulykke årlig i regionen,
uavhengig av sted eller tid.



Redningsdykkertjenesten er lokalisert til Kristiansand, og har inngått som en tilgjengelig
tjeneste for de omkringliggende kommunene gjennom bistandsavtaler før etableringen av
KBR. Tjenesten tilbys også utover KBR sitt distrikt, både i forhold til redningsdykking og
sokning, da i stor grad som betalte oppdrag rekvirert av politiet/lokalt brannvesen.


På stasjonene i Søgne, Lillesand og Vennesla finnes utstyr og kompetanse for
overflateredning, dette er en tjeneste som muliggjør redning i overflaten og på is. Pr i dag
mangler tjenesten utstyr og kompetanse for elveredning. Det menes her ulykker i tilknytning


                                                                                              43
til vassdrag der man kan være utsatt for sterk strøm, flom etc. Det syntes naturlig at slik
tjeneste etableres da ulykker knyttet til elveredning er av en viss frekvens. Viktige momenter
er kompetanse-/utstyrsoppbygging og HMS.


               5.1.5 Andre akutte ulykker herunder også arbeidsulykker

Dette området omfatter ulike typer redningsoppdrag rettet mot mennesker og dyr.
Utfordringen her er at det nesten ikke finnes grenser for hva brannvesenet blir bedt om
bistand til. Dette kan være alt fra redning av personer som må reddes opp eller ned,
fastklemte personer, dyr som har satt seg fast etc. Oppgavetypen faller som oftest utenfor
andre etaters normale ”repertoar”, og brannvesenet sees ofte på som den mest egnede
ressurs til å løse denne type oppdrag mht mannskaps- og utstyrspark.


Forventningen til oss som et av landets største brannvesen vil nok være at vi kan håndtere
denne type oppdrag innen rimelighetens grenser. Det bør i så måte vurderes om man
innenfor regionen bør ha en gruppe mannskaper som har en utvidet kompetanse på
området. Det vil ikke være realistisk at denne kompetansen skal være tilstede på alle
stasjonene, men heller baseres på spesialkompetanse og utstyr ved Kristiansand stasjon.



               5.1.6 Redningsinnsats til sjøs

Lokaliseringen vår innbærer at vi har et stort antall skipsanløp til ulike havner samt
skipstrafikk utenfor kysten vår. Det er en forventning om at brannvesenet må yte bistand
innenfor den Norske territorialgrensen ved branner til sjøs. Tidligere var Kristiansand
brannvesen en del av en statlig organisering kalt redningsinnsats til sjøs (RITS). Dette
medførte at man ble utstyrt og utrustet for å kunne bistå ved aksjoner til sjøs. Denne
tjenesten er ikke lenger operativ for Kristiansands del.




               5.1.7 Samtidige hendelser

Med samtidige hendelser menes det at to eller flere hendelser inntreffer innenfor samme del
av beredskapsregionen, og fordrer førsteinnsats på to eller flere steder innenfor en
begrenset del av regionen (førsteinnsats fra samme innsatsstyrke/stasjon). Med dette menes
at det inntreffer eksempelvis en skogbrann i Vennesla i kombinasjon med en trafikkulykke på


                                                                                           44
Samkom. En husbrann i Songdalen i kombinasjon med en trafikkulykke i Lillesand er i denne
sammenheng ikke å regne som samtidige hendelser som berører samme innsatsstyrke. Man
vet at samtidige hendelser/tilstander ifm brann/ulykke inntreffer fra tid til annen, og at det har
en viss frekvens spesielt i Kristiansand. I de andre delene av regionen er sannsynligheten
svært liten, men det kan inntreffe. Eksempelvis har man to ganger i løpet av de 5 siste årene
hatt sammentreff av 3 samtidige hendelser i Kristiansand (den ene med tre pågående
bygningsbranner samtidig).


KBR skal kun være dimensjonert for å kunne håndtere samtidige hendelser i Kristiansand (2
innsatslag). Mannskapsmessig er man dimensjonert for dette også ved de andre stasjonene i
regionen (totalstyrke 16/20 mannskaper), men pga vaktordningen er det ingen garanti
(tidsmessig, mannskapsmessig) for tilfredsstillende oppmøte ved hendelse nr. 2. Sommerstid
er den årstiden hvor vi beredskapsmessig er mest sårbare i forhold til å kunne håndtere
samtidige hendelser (gjelder både heltids og deltidsstasjoner) med tilfredsstillende
bemanning (kvalitativt/kvantitivt). Dette fordi det er færre tilgjengelige deltidsmannskaper, og
innsatsstyrken i Kristiansand har frem til 2008 kun hatt ett kvalifisert innsatslag. Risikoen
knyttet til dette må aksepteres med unntak av Kristiansand stasjon, her må man jobbe for å
videreføre ferieavviklingen slik det er gjennomført i 2009 og 2010. Dvs. at man har benyttet
deltidsmannskaper som ferieavløsere, og dermed kunnet operere med to kvalifiserte
innsatslag for røykdykking.


Eksempler på branner/ulykker som kan håndteres av ett vaktlag (god slagkraft):
Unødig alarm
Mindre Kratt/gressbrann
Mindre trafikkulykke
Brann i mindre bygninger (en liten branncelle)


Eksempler på branner/ulykker med behov for mer enn ett vaktlag (begrenset slagkraft
med et innsatslag):
Brann i større bygning/branncelle
Brann i større enebolig/flermannsbolig
Skogbrann
Oppdrag i sjø/vann
Større trafikkulykker




                                                                                               45
              5.1.8 Samfunnsulykker

Med samfunnsulykker menes i denne sammenheng ulykker med behov for massiv innsats
fra mange beredskapsaktører, og som påfører samfunnet store tap (liv og helse, miljø,
materielle verdier). Ut fra erfaring vet man at det er langt mellom samfunnsulykkene på
landsbasis, og ser man på sannsynlighet for inntreff av en samfunnsulykke lokalt er den
svært liten. Erfaringsmessig vil det være en umulig oppgave å bruke statistisk underlag for å
kunne si noe om sannsynlighet for inntreff av slike hendelser, og hva som vil være det mest
sannsynlige scenarioet. Siden Caledonienbrannen den 5. september 1986 har vi kun hatt en
nestenulykke innenfor vår region med et potensial til å kunne kalles samfunnsulykke.


Med dette som bakgrunnsteppe må vi gjennom vår vurdering se på hva som er vår bit av
samfunnspuslespillet knyttet til samfunnsulykkene. Det er ingen tvil om at brannvesenet som
oftest er en av de sentrale aktørene i tilknytning til å håndtere samfunnsulykker, noen ganger
kun i startfasen (berge liv og helse), andre ganger er brannvesenet en av hovedaktørene
gjennom hele beredskapsarbeidet (Caledonienbrannen), for i andre settinger å kunne være
helt utenfor (storflom på Østlandet i 1995). Vår evne til å kunne håndtere samfunnsulykkene
handler i stor grad om evnen til samhandling med de andre beredskapsaktørene i
kombinasjon med godt kvalifiserte mannskaper (solid plattform i forhold til å kunne håndtere
våre normale beredskapsoppdrag). Den største utfordringen syntes å være knyttet til
kompetanse på ledernivå, mht å kunne bygge opp et ledelsesapparat sammen med andre
beredskapsaktører som gir et godt grunnlag for koordinering og samhandling mellom de ulike
aktørene.   Dette kan erverves gjennom samøvelser/seminarer rettet              mot    aktuelle
samarbeidspartnere innenfor beredskapsområdet.




                                                                                            46
6      Vurdering av vår evne til å håndtere forventede
       scenarier

KBR sin evne til å håndtere ulike ulykkesscenarioer knyttes til flere faktorer, tre faktorer er av
betydning og grunnleggende for utarbeidelsen av denne ROS-vurderingen. To av faktorene
knyttes til beredskapsoppbygging, den mannskapsmessig, og den utstyrsmessig. Den siste
faktoren er KBR sin mulighet til å påvirke til reduksjon av risiko gjennom forebyggende tiltak.
Det er mange scenarier hvor KBR ikke har direkte påvirkningsmulighet annet enn å være et
konsekvensreduserende moment gjennom den beredskap vi utgjør i ulykkessammenheng.
Bakgrunn for dette er at det er andre instanser som har den direkte påvirkningsmuligheten
gjennom forebygging, og hvor vi kun vil sees på som en bidragsyter. Det er flere forhold
knyttet til selve bemanningen og utstyrsparken som ikke blir berørt gjennom denne
vurderingen, men som vil komme som en naturlig oppfølging/parallelt arbeid av/med selve
ROS arbeidet. Det tenkes da spesielt på opplæring, kompetanseplaner og HMS-arbeid.


Scenarioene som er valgt plottes i et risikodiagram for å få en indikasjon på om de kan
ansees som akseptable, alternativt at de kommer inn under kategorien uakseptabel risiko.


Risikodiagram med scenarioene plottet
                     Ufarlig          En viss fare    Kritisk          Farlig           Katastrofalt
Meget sannsynlig                      27



Sannsynlig                                            36               2, 15, 18, 20,
                                                                       25, 32


Mindre sannsynlig                                     5                1, 3, 4, 6, 8, 10, 28, 31,
                                                                       11, 19, 21, 34
                                                                       23, 26, 29,
                                                                       30, 35
Lite sannsynlig                                                        14, 22         7, 9, 12, 13,
                                                                                      16, 17, 24,
                                                                                      33




Scenarioene kan deles inn i to hovedgrupper: De som ansees påvirkelige gjennom
forebyggende tiltak for å oppnå en reduksjon av risiko, og de som i stor grad kun er




                                                                                               47
påvirkelige gjennom beredskapsoppbygging. Den første kategorien vil selvsagt også nyte
godt av KBR sin beredskap mht reduksjon av konsekvens.

Påvirkelige gjennom forebyggende tiltak:

1. Skogbrann.

8. Brann i fengselet.

9. Stor ulykke med farlig gods på Xstrata og Elkem.

10. Brann i omsorgsboliger uten tilstrekkelig brannsikring.

14. Propanlekkasje Sørlandschips.

19. Større ulykke/brann ved ”glassfiberen” i Birkeland.

20. Viljestyrt hendelse, påtent brann.

23. Brann på Ågerøya med fare for tap av verneverdig bebyggelse.

28. Brann i institusjon med mer enn 10 minutters innsatstid.

29. Brann i uthavner som er ansett som verneverdige av kommune og vernemyndighet.

30. Brann i Lillesand sentrum, med fare for tap av lokal verneverdig trehusbebyggelse.

31. Brann i ”Murbyen” (1880 gårdene) i Kristiansand med fare for tap av menneskeliv.

32. Brann i bolig med påfølgende tap av menneskeliv.

33. Skogbrann som truer Kristiansand dyrepark.

34. Brann i Posebyen.

35 Rekkehusbrann.

36. Lager/industribrann i områd med for liten slokkevannskapasitet.

Konsekvensreduserende gjennom beredskap:

2. Drukningsulykke i sjø/vann.

3. Drukningsulykke i elv/bekk med stor vannføring.

4. Kjøretøy i sjø/vassdrag.

5. Tankbilulykke med farlig gods, i tilknytning til bebyggelse.

6. Tankbilulykke med brannfarlig vare.

7. Brann om bord i båt/ferge i rom sjø.

11. Storbilulykke med fastklemt sjofør.



                                                                                         48
12. Bussulykke

13. Brann i lasteskip ved kai.

15. Redning av forulykkede mennesker og dyr på dårlig tilgjengelig sted/miljø.

16. Toravsporing innenfor regionen.

17. Lekkasje av flusssyre i Kristiansand havn.

18. Trafikkulykke med fastklemte personer i Hægeland/Finsland

21. Brann i veitunneler

22. Store stein, jord og leirras innenfor regionen som involverer mennesker.

24. Ammoniakklekkasje.

25. samtidig hendelse i Kristiansand/større hendelse i regionen i ferieperioden.

26. Brannpåkjent gassflaske i tilknytning til tettbebygd strøk.

27. Lift / Stige til nabokommune.


Scenarioene som antas påvirkelige gjennom forebyggende tiltak (reduksjon av sannsynlighet
og/eller konsekvens) behandles nærmere i kapittel 7.3.


6.1    Beredskapsstruktur

Ut fra minimumskravene som fremgår av dimensjoneringsforskriften er det foretatt en faglig
og økonomisk vurdering knyttet til mulighetene for endring av dagens stasjonsstruktur.
Gjennom denne vurderingen startet man med blanke ark, og bygde opp en stasjonsstruktur
på minimumsnivå ut fra lov/forskrift. Det er gjennom denne vurderingen ikke funnet noe som
indikerer økonomiske gevinster ved en endring. Derimot vil man få til dels betydelige
svekkelser både faglig og beredskapsmessig ved endring av dagens stasjonsstruktur
innenfor regionen. Svekkelsene genererer raskt brudd på minimumskravene som fremgår av
dimensjoneringsforskriften. Der man kan se en viss økonomisk gevinst er å gjennomføre en
nedleggelse av stasjoner som ligger i grenseland ut fra lovverksbestemmelsene, noe som
kun gjelder stasjonene på Hægeland og i Finsland.


Stasjonene på Hægeland og Finsland ligger i områder av regionen hvor lovverket anbefaler
at maksimal innsatstid ikke overstiger 30 minutter. Begge stasjonene har en mannskapspool
på 12 personer og er kostnadsmessig de billigste innenfor regionen, årlige driftskostnader på
ca 390 000 kr/stasjon. I brann/ulykkessammenheng vil disse mannskapene kunne


                                                                                          49
gjennomføre innsats av betydning før hovedstyrken fra de mer sentrale stasjonene
ankommer, og viktige innsatsområder er knyttet til trafikkulykker, skogbrann, og utvendig
innsats ved bygningsbranner. Eksempelvis skjerming for å forhindre brannspredning mellom
våningshus og uthus på et gårdsbruk, eller brannsmitte fra skog til bygninger. Begge
styrkene er å regne for en betydelig ressurs i den totale mannskapspoolen i KBR, spesifikt i
skogbrannsammenheng. Det kan og nevnes at mannskapene ved Hægeland stasjon siden
etableringen av KBR har vært første innsatsstyrke ved en trafikkulykker med dødlig utgang.
Neste ulykke vil med en operativ styrke på Hægeland ha bedre prognoser for utfall enn om
stasjonen er lagt ned ved hendelser i denne delen av Vennesla.
                                                                  m
Utgiftene knyttet til opprettholdelse av disse to stasjonene          /tilhørende mannskapspool
anbefales videreført. Skal man likevel foreta en vurdering av viktighet mellom disse to
stasjonene vil Hægeland ansees som viktigs å beholde. Dette begrunnes med større
trafikkmengde (hovedfartsåre mellom Setesdalen og kysten) flere virksomheter og større
befolkningsgrunnlag samt et sykehjem for å nevne det viktigste.


Stasjonene i henholdsvis Kristiansand, Vennesla, Søgne og Birkenes ligger på et
minimumsnivå, og kan ikke endres. Stasjonene i Finsland og Hægeland ligger i et
grenseland der brannsjefen ut fra en faglig vurdering anbefaler Hægeland stasjon videreført
på    dagens   nivå,   dette   ut   fra   størrelse   på   lokalsamfunn,     trafikkmengde   og
skogbrannbekjempelse lokalt og innenfor hele regionen.


6.2    Mannskapsoppbygging

KBR har ut fra dagens situasjon en naturlig fordeling av stasjoner med tilhørende utstyrs-
/mannskapsoppbygging i tilknytning til disse. Ut fra potensielle/sannsynlige hendelser og
brannvesenets evne til å håndtere disse med fokus på å bevare liv og helse, miljø og
materielle verdier, er det av stor viktighet at vi gjennom beredskapsoppbyggingen
dimensjoneres riktig for å kunne ivareta dette. Vi er nødt til å ha fokus på en bemanning som
gjør oss i stand til å kunne utføre beredskapsoppdrag på en sikker og effektiv måte, samtidig
som man og har et fokus på kostnadssiden. Noe som beskrives gjennom Sweco sine
rapporter.


Det er flere forhold som har innvirkning på hvordan vi faglig sett bør dimensjoneres
mannskapsmessig. Ut fra de forventede scenarioene vi vil kunne stå overfor, vil forhold
knyttet til innsatstider, utstyrsoppbygging, samhandling mellom stasjonene, etablering av
kompenserende tiltak i særskilte brannobjekter/andre brannobjekter, kunne ha stor



                                                                                             50
innvirkning på hvordan vi bør dimensjoneres mht mannskapsressurser. Disse momentene
påvirker hjelpen den ulykkesutsatte kan få. Det er og en like viktig side knyttet til at innsats
skal kunne gjennomføres på en trygg og sikker måte for egne mannskaper.


Slagkraft    er   et   sentralt   tema    når    mannskapsoppbyggingen        skal    vurderes,
dimensjoneringsforskriften har angitt at en minste enhet som kan igangsette røykdykking er
et lag bestående av 4 personer og at en minste total innsatsstyrke skal være på min 16
mannskaper. Et innsatslag bestående av 4 personer har begrenset slagkraft i
brannbekjempelsessammenheng, samtidig som den har mindre evne til å vurdere utvikling
av brannen og behov for taktikkendring etter at brannbekjempelsen er igangsatt. Det syntes
derfor som vesentlig at man så langt som mulig kan operere med innsatslag bestående av 5
personer. Den viktigste grunnen til dette er knyttet til sikkerhet til ulykkesutsatt og egne
mannskaper under innsats, noe som oppnås i mye sterkere grad ved en mer ”fristilt”
innsatsleder. Redningsdykking er og et område hvor 5 personer er minste enhet når man
bruker KBR sin redningsbåt.


Bildene under er illustrerende for hvilke type branner som kan forventes at inntreffer i
sentrale strøk, og i mer grisgrendte strøk. Slagstyrken vil kunne ha avgjørende betydning
allerede fra innsatsstart for branner i bygninger tilsvarende illustrasjonseksempel 1. Dette er
branner hvor et innsatslag på 4 mannskaper har svært liten slagkraft, samt evne til å
forberede en oppskalering av innsats før forsterkninger har ankommet. Utfordringene vil
kunne være større enn illustrasjonseksempelet knyttet til branner i eksempelvis 1880
bygårder. Første innsatslag vil måtte håndtere en slik hendelse i inntil 20 minutter før
forsterkninger ankommer.




                                                                                             51
Illustrasjon 1. Blokkbrann
For illustrasjon nr. 2 så er det tilstrekkelig slagstyrke i et 4-manns innsatslag. Da resultatet
ofte er gitt på forhånd (mennesker og dyr må ha evakuert lenge før brannvesenet er på
stedet), men det vil kunne være et behov for vanntilførsel via tankvogn for å skjerme
eksempelvis et nabobygg/uthus, noe som må håndteres av ekstramannskaper.




Illustrasjon 2. brann i enebolig


Innsatsledelse: Det ansees som svært viktig at det settes fokus på innsatslederrollen i våre
beredskapsoppsett, og av den grunn bør det legges opp til å kunne operere med 5 personers
vaktlag. Ved å legge opp til at man i størst mulig grad skal kunne operere med en
minimumsbemanning av denne størrelsen oppnås flere ting:
        Ivaretakelse av minimumsbemanning i områder med for dårlig slokkevannstilførsel (4
         mannslag samt støttestyrke for slokkevannsforsyning)


For innsatser som ikke krever støttestyrke for slokkevannsforsyning kan det opereres med
rene 5 mannslag som ansees viktig i de mer urbane områdene av regionen. Den viktigste
virkningen dette gir er at man får en:
        Tydeliggjøring av innsatslederrollen mht:
              o    Bedre ivaretakelse av HMS for egne mannskaper under innsats.
              o    Fristilling for å kunne planlegge opptrapping av innsats (12 – 14 mannskaper)
              o    Fortløpende vurdering av ulykkesutvikling/fare for liv og helse til ulykkesutsatt
                   og egne mannskaper.
              o    Fristilling til å kunne kommunisere med 110 sentralen, kjentfolk, politi, andre,
                   mht innhenting av informasjon som kan være av betydning for innsatsen.




                                                                                                 52
Ser man dette i et større perspektiv ble ”innsatslederrollen” delvis ivaretatt gjennom den
overbefalsordningen man hadde i Søgne/Songdalen, Vennesla og Lillesand før 1. januar
2009.
Hvordan løse utfordringen knyttet til å kunne operere med 5 personers innsatslag opp mot
utfordringen om å holde kostnadsbildet nede. For å kunne gå inn i dette er man nødt til å se
på heltidsstyrker og deltidsstyrker hver for seg:


Deltidsstyrkene: Det er høstet god erfaring gjennom år at en beredskapsstyrke på 16
personer i dreiende vakt normalt opererer med 5 eller flere når prinsippet om fullalarm
brukes. Dvs. at man alarmerer ut hele styrken, vaktlaget på 4 (2 i Birkenes), samt alle
tilgjengelige frimannskaper. Dette gjør at frimannskaper som befinner seg i nærheten med
mulighet for å møte, gjør det. Det kan utenom ferieperioden forventes et oppmøte på 7 – 10
mannskaper, noe som gir god slagkraft. Det er viktig at terskelen for slik utalarmering er lav,
da dette skaper trygghet.


Sommerstid er den tiden som det vil kunne oppstå prekære situasjoner, og der man selv ved
fullalarmer risikerer at kun vaktlaget på 4 mannskaper møter. Det finnes en mulig løsning på
dette, og det er at ”reservestyrken” (en reserve pr vaktlag) på 4 mannskaper inngår i ordinær
vaktturnus for å ha en garanti for oppmøte av 5-manns vaktlag også i denne perioden.
Tilleggseffekten er at man øker den operative mannskapspoolen med 12 personer i en
periode hvor det kan oppstå hendelser med behov for stor mannskapsoppbygging
(skogbranner)


Heltidsstyrken: For å kunne oppnå det samme prinsippet om å kunne operere med 5-
manns innsatslag bør man som et utgangspunkt dimensjonere med to 5 manns lag +
støttestyrke, dvs. minimum 11 personer pr. vaktlag. Dette gir den mest optimale løsningen
sett med faglige øyne. Et alternativ til dette som sannsynliggjør et oppmøte av 5-manns
innsatslag til de fleste oppdrag er å operere med et 5-mannslag, et 4-mannlag + støttestyrke.
Der støttestyrken opererer som støttestyrke når det er behov for dette, og når det er mulig
inngår i det dårligst dimensjonerte laget. Et slikt prinsipp krever god planlegging og faste
rutiner knyttet til utalarmering osv.


Sommerstid er som for deltidsstyrkene en kritisk tid i en heltidsstyrke, frem tom etableringen
av KBR ble det bruk studenter el. som ferievikarer ved stasjonen i Kristiansand. Dette var en
ugunstig løsning på mange områder; minimumsdimensjoneringen ble ikke ivaretatt, stor
sannsynlighet for at hendelser ikke ble håndtert på et tilfredsstillende nivå, og sannsynlige
brudd på HMS i innsatssammenheng, for å nevne noe. Etter etableringen av KBR har man i


                                                                                            53
stor grad benyttet frimannskaper fra deltidsstyrkene som ferievikarer, dette gjør at man
tilnærmelsesvis opprettholder beredskapsnivået ved Kristiansand stasjon, personellet er
allerede innlemmet i KBR sitt HMS-system. Eksempelvis så unngår man at en student
opplever en traumatisk innsats den ene dagen, for så å overlates til seg selv dagen etter.


Forslag til minimumsbemanning innenfor beredskap i KBR
Stasjon      Totalt antall Antall       Støttestyrke   Vaktordning           Reserver/eksra-
             mannskaper på vakt                        deltid/kasernering    mannskaper
Kristiansand 48            10           Tank/høyde     Heldøgns              8 av 48
                                                       kasernering
Søgne         20             4          Tankvogn       Dreiende hjemme       4 av 20
                                                       vakt
Vennesla      20             4          Tankvogn       Dreiende hjemme       4 av 20
                                                       vakt
Lillesand     20             4          Tankvogn       Dreiende hjemme       4 av 20
                                                       vakt
Birkenes      16             2          Tankvogn       Dreiende hjemme
                                                       vakt/pool
Hægeland      12                                       Deltid i pool



Kristiansand: Kristiansand stasjon dimensjoneres med 48 personer fordelt på 4 vaktlag á 10
personer som et minimum. For å opprettholde minimumsbemanningen på 10 personer er det
behov for 2 ekstra mannskaper pr. vaktlag. Ekstramannskapene dekker for fravær i form av
ferieavvikling, sykdom, utdanning og lignende. Det er fortatt en vurdering av behovet og det
syntes å balansere med to ekstra pr vaktlag.

Hvert vaktlag deles inn i to innsatslag á 5 og 4 personer som skal kunne håndtere to mindre
branner/ulykker samtidig (krav i dimensjoneringsforskriften). Vaktlagets 10 mann utgjør
støttestyrke for høyderedskap/vanntankvogn, funksjonen for dette kan ivaretas av en person
da sammentreff av samtidige hendelser med behov for høyderedskap/vanntankvogn er lite
sannsynlig. Ut over dette inngår støttestyrken som 5 mann på lag to.


Med en slik totaloppbygging av innsatslagene ved Kristiansand stasjon vurderes det også at
man står godt rustet i startfasen av en ”større” hendelse, ved at innsatsleder råder over 2
komplette røykdykkerlag á 4 mannskaper samt støttestyrke for enten vannforsyning eller
høyderedskap. Det kan på bakgrunn av foreslått minimum lagsoppbygging i Kristiansand gis
aksept for en økning i tidsforløpet for oppbemanning av innsatsstyrken til 12 – 14 personer
ved en større hendelse.

Aksepten bør gis ut fra at man som minimum vil ha en innsatsstyrke på 16 (17 inkludert
overordnet befal) personer på skadestedet, senest 21 minutt etter at førsteinnsatsstyrken er i


                                                                                             54
arbeid på skadestedet ved bare å bruke Vennesla stasjon som reservestyrke. Avhengig av
skadested vil man ved å utnytte de andre stasjonenes plassering kunne senke denne
innsatstiden noe. Et vesentlig moment ved en slik løsning er at dette gir bedre forutsetninger
for samhandling ved hendelser som krever store mannskapsressurser fra flere av stasjonene
i regionen.


Redningsdykking er ikke en lovpålagt oppgave men anbefales sterkt av faglige grunner
videreført på dagens nivå. ROS-vurderingen har avdekket en tydelig frekvens av
drukningsulykker. Det er og en kjensgjerning at KBR dekker en av Norges største
ferie/rekreasjonsområder hvor sjøliv står sentralt, med aktiviteter som bading båtsport og
dykking mv. Tjenesten er i dag godt innarbeidet ved stasjonen i Kristiansand.

Søgne, Vennesla og Lillesand: Stasjonene dimensjoneres med 16 mannskaper i rullerende
hjemmevakt, samt 1 reserve pr vaktlag. Dette gir en total mannskapsstyrke på 20 ved disse
stasjonene. Reservene er viktige, knyttet til å gå inn i vaktlaget ved sykdom, permisjoner, og
kunne stå ferdig utdannet ved utskiftning av mannskaper ved disse stasjonene. Det er og en
viktig ressurs knyttet til at man har en garanti for oppmøte av min 5 personer ved
ferieavviklingen sommerstid for ivaretakelse av:


      Beredskap for tankvogn ved hendelser i de områdene hvor dette kreves, alternativt;
      Inngå som en del av det ordinære vaktlaget ved hendelser i mer urbane områder med
       tilfredsstillende vannforsyning.


Alle stasjonene har et behov for dagbemanning (stasjonsleder), der arbeidsoppgaven knyttes
til daglig kontakt med mannskapene, vedlikehold av stasjon/utstyr, øvelsesplanlegging osv.
dette arbeidet kan som et utgangspunkt utføres av en person i kombinasjon med innkjøp av
tjenester, og komplettering fra andre stasjoner innenfor KBR. Birkenes stasjon kan
eksempelvis håndteres av stasjonsleder ved Lillesand stasjon. Der det er kapasitet kan man
og utøve forebyggende arbeid som en del av arbeidsoppgaven. På grunn av vansker med å
rekruttere mannskaper som bor og arbeider innenfor en snever radius (3 km fra
brannstasjonen), vil det være et behov for å øke bemanningen ut over stasjonsleder på
dagtid. Dette for ivaretakelse av oppmøte av et kvalifisert innsatslag innenfor påkrevde
innsatstider på dagtid. Det er spesielt viktig at man ved nyrekruttering av mannskaper til
deltidsstyrken har fokus på dette for å kunne holde antall dagansatte på et
minimum/reduseres. Det er viktig at man utnytter de dagansatte eksempelvis i forebyggende
arbeid, det antas at man totalt sett kan trekke ut en hel stilling fra disse stasjonene uten at
dette går ut over beredskapsnivået. Noe som er i tråd med anbefalingene i Sweco sine
rapporter.


                                                                                            55
Birkenes: Birkenes stasjon dimensjoneres på minimum med 16 personer, der man ser for
seg to mulige løsninger på beredskapsnivået. Så lenge man har en institusjon med
sengeliggende pasienter med krav til maksimal innsatstid på 10 minutter, ansees det
påkrevd med en garanti for oppmøte av et komplett innsatslag med røykdykkerkompetanse.
Alternativet er at man kompenserer for den økte risikoen mht krav til oppmøte. Dette kan
eksempelvis gjøres ved fullsprinkling av institusjonen, i kombinasjon med en form for
”fremskutt enhet” i Birkenes, og alarmering av vaktlaget fra Lillesand stasjon som vil ha en
innsatstid på 19 - 25 minutter. Det siste anbefales.


(Fremskutt enhet: med fremskutt enhet i denne sammenheng menes at man har en
begrenset styrke på 2. mann i fast vaktordning (resterende styrke uten dreiende vakt). Ved
alarm rykker vaktstyrken på to mann + tilgjengelige mannskaper ut i den hensikt å begrense
brannutvikling/legge til rette for oppbemanning og røykdykkerinnsats etter hvert som
beredskapsstyrken kompletteres, og mannskaper fra Lillesand ankommer. En slik enhet må
disponere     egnet    utstyr   i   form   av   bil   med   skjærslokker   og    en   kombinert
tankbil/mannskapsvogn, noe som er satt i bestilling.

Hægeland: Dimensjoneres med en bemanning på 12 personer, uten fast vaktordning.
Hovedfunksjon til mannskapene ved Hægeland stasjon vil være knyttet til å utgjøre en
førsteinnsatsstyrke i aktuelle ulykkesscenarioer som eks. bygningsbranner, trafikkulykker,
skogbranner, arbeidsulykker mv. Med en totalbemanning på 12 mann er det ikke forventning
til et garantert oppmøte på min 4 mannskaper hvorav 3 røykdykkere, det må av den grunn
legges opp til samtidig alarmering av vaktlag/styrke fra Vennesla som utgjør ”hovedstyrke”
og garanti for røykdykkerinnsats. På bakgrunn av at Hægelandsheimen er en institusjon med
krav til innsats innenfor 10 minutter må det ved en beredskapsoppbygging som skissert
etableres kompenserende tiltak for den økte risikoen (sprinkling), alternativet er å etablere
tilfredsstillende   vaktberedskap    mht   minimumsbemanning       og   røykdykkerkompetanse
(dreiende vakt med 4 mannslag) på Hægeland.

Oppbemanning for håndtering av større hendelser: Det er lagt opp til en utnyttelse av
stasjonenes plassering og mannskapsoppbygging slik at de utgjør en buffer ved
større/samtidige hendelser. Kristiansand stasjon er sentral mot Lillesand, Vennesla og
Søgne, og disse igjen er alternativer inn mot Kristiansand ved hendelser der. Prinsippet med
at nærmeste stasjon varsles vil være gjeldende. Dette vil for Kristiansand sin del ikke ha en
dårligere løsning enn at oppbemanning skjer senest 21 minutter etter at førsteinnsatsen er i
arbeid på skadestedet. Og motsatt vil det for henholdsvis Søgne/Vennesla og Lillesand bety
at forsterkninger fra Kristiansand vil ankomme senest 15/16 og 20 etter at førsteinnsats er
iverksatt (avhengig av rekvireringstidspunk). Det må i lys av dette sies at i store deler av året


                                                                                              56
vil man kunne mønstre et stort antall fra deltidskorpset lokalt ved full alarm. For aksen
Lillesand, Birkenes tenker man dette løst på tilsvarende måte, terskelen for utalarmering av
Lillesand ved ulykker/branner i Birkenes er lav.

Sammenligning med minimumsnivået ut fra forskrift: Legger man til grunn forskriftens
minimum, uten å trekke inn hva ROS-vurderingen avdekker er det tre områder der beskrevne
løsninger overstiger minimumsløsningene:

Bemanningen ved Kristiansand stasjon: Det anbefales en oppbemanning med en person
pr. vaktlag ut over minimum for stasjonen i Kristiansand. Grunnlaget for dette knyttes til
vurderingen av behovet for i størst mulig grad å kunne operere med 5-manns innsatslag. På
papiret betyr dette et 5-mannslag og et 4-mannslag, men ved en sjonglering av støttestyrken
der denne kan inngår som 5-mann i 2. laget når det ikke er behov for støttestyrke, vil man i
langt flere tilfeller kunne operere med 5-mannslag allerede ved innsatsstart. Dette gir gode
forutsetninger for trygg og sikker innsats, overfor ulykkesutsatt, og ivaretakelse av HMS-krav
overfor egne mannskaper. Dvs. at forpliktelsene/intensjonen i arbeidsmiljøloven og
internkontrollforskriften ivaretas av KBR som arbeidsgiver.


Det vil innenfor høst, vinter og vår være en konkret forskjell på deltidsstyrken og
heltidsstyrken i startfasen av en innsats, spesielt hvis innsatsen kun kan igangsettes med et
innsatslag fra heltidsstyrken (lag nr to et opptatt i en samtidig hendelse/annet oppdrag), dette
vil i praksis kunne utgjøre en mannskapsforskjell på 3 – 6 mannskaper, når prinsippet om
fullalarm brukes. Dette betyr i praksis at man ved samtidige hendelser i Kristiansand har en
reelt dårligere slagstyrke ved innsatsstart enn for deltidskorpsene.

Opprettholdelse av Hægeland stasjon: Hægeland stasjon med mannskapspoolen der
sees på som en vesentlig ressurs opp mot akutte ulykkeshendelser i denne delen av
regionen, samt som en del av den totale mannskapspoolen innenfor KBR (vesentlig ved
skogbranner) Det anbefales sterkt at denne ikke legges ned. Man kan si mye av det samme
om stasjon/mannskapspool i Finsland, men ut fra de rådende forhold ansees denne som
mulig å legge ned. Men ikke uten at det vil få konsekvenser ved hendelser i denne delen av
regionen. Ønskes det å opprettholde en viss innsatsstyrke også i denne delen av regionen
anbefales stasjonen i Finsland videreført på dagens nivå.

Sommerferie og bruk av reserver: Det er en kjensgjerning at det er flere og flere som
reiser i ferietiden, dette gjelder også deltidsbrannmenn. Dette gjør at man er sårbare mht å få
inn mannskaper ut over vaktlaget i denne tiden, faglig anbefales det sterkt at man i
ferieperioden innlemmer reservene i vaktturnusen. De kan diskuteres om dette er over



                                                                                             57
minimumsnivået i forskriften, da det er en forpliktelse å kunne bringe med seg, og
opprettholde   brannvannsforsyning      i   områder    uten   tilstrekkelig   brannvannsforsyning
(kommunal, privat, kilde). Dette gir og et viktig bidrag i den totale mannskapspoolen ved
større hendelser.


Ut over disse tre områdene er man på minimumsnivå ut fra lov/forskriftsbestemmelse. Men
disse tre ansees som vesentlige for å opprettholde et forsvarlig brannvernarbeid på
beredskapssiden.


6.3    Utstyrsoppbygging
Sweco sine rapporter og presentasjon er tydelige i sin anbefaling når det gjelder
opprettholdelse av god kvalitet på utstyret som brannvesenet råder over, for å kunne
gjennomføre trygge og sikre innsatser. På utstyrssiden har det skjedd flere forandringer
gjennom de to årene KBR har vært en realitet, og det er mer på gang i umiddelbar fremtid.
Totalt sett så syntes utstyrsnivået å være på et godt nivå (med få unntak) sett ut fra de
oppgavene KBR er satt til å løse nå og inn i nærmeste fremtid. Oppsummeringen tar for seg
utstyr som er av en kostnad som krever at det inngår i en utskiftningsplan (Kjøretøyer ol.).
Utstyrsnivået knyttes opp til at man skal kunne løse pålagte/sannsynlige oppgaver ut fra
angitte forutsetninger i det spesifikke beredskapsområdet til den enkelte stasjon, og som en
helhet innenfor beredskapsregionen.


Beskrivelsen tar for seg de ulike kjøretøygrupper og situasjonen innefor de ulike
fagområdene.


Slokkebil / pumpebil (1. utrykningsvogn):
For stasjonene i Kristiansand, Søgne, Finsland, Hægeland, Vennesla og Lillesand er dagens
situasjon tilfredsstillende. Disse kjøretøyene er av en slik kvalitet/funksjonalitet at de ansees
hensiktsmessige i forhold til alder og bruk for aktuell stasjon.
      Birkenes har i dag et lite hensiktsmessig kjøretøy i denne kategori, sett i forhold til
       alder, fremtidig bruk og organisering. Utstyrsmessig har man gått for en kombinert
       løsning der man kombinerer tankbil og rednings/skjærslokkerbil som kombinert
       førsteinnsatsutstyr. Tankbil er på plass våren 2011, og kombibil er bestilt og settes i
       produksjon på samme tidspunkt.




                                                                                              58
Slokkebil / pumpebil (2. utrykningsvogn):
Det er i tiden fra opprettelsen av KBR og frem til i dag skjedd positive endringer på dette
området, og stasjonene i Kristiansand, Søgne, Vennesla og Lillesand har etablerte løsninger
på dette området. Dette vurderes som tilfredsstillende.


Slokkebil / pumpebil (reservevogn):
Det er etablert en reservebil i regionen, denne går i det daglige som 2 utrykningsvogn i
Vennesla. Den har allerede vær i bruk ved stasjonen i Kristiansand når nyervervelsen der var
til gjenoppbygging etter et større trafikkuhell.


Tankbiler:
Det er i dag plassert tankbiler på alle stasjoner bortsett fra Hægeland og Finsland.
Situasjonen vurderes som tilfredsstillende i forhold til dagens plassering og kvalitet på
kjøretøy, da innebefattet den utskiftningen som finner sted våren 2011 ved at det kommer ny
tankbil til Vennesla og at eksisterende tankbil der forflyttes til Birkenes. Generelt bør
tankkapasiteten på disse bilene være på minimum 8000 l.


Høyderedskap stige / lift:
Det er i dag kun plassert ut denne type kjøretøy ved stasjonen i Kristiansand. En stigebil og
en lift. Dagens plassering vurderes som tilfredsstillende i forhold det spesifikke behov i
regionen; alternativ rømningsvei for høye bygninger i Kristiansand og arbeidsredskap ved
større branner i hele regionen. Liften har jevnlig blitt benyttet ved de store hendelsene i hele
regionen og fremstår som et genuint arbeidsverktøy i brannbekjempelsessammenheng.


Redningsbiler / redningsutstyr
Det er i dag plassert redningsutstyr for frigjøring av fastklemte personer (trafikkulykker mv)
på stasjonene i Søgne, Kristiansand, Vennesla, Lillesand og Hægeland. Dette utstyret er
plassert på dagens slokkebiler. Det er i tillegg etablert en utstyrspakke for storbilredning ved
stasjonen i Søgne, dette ut fra hvor potensialet for denne type ulykke er størst. Utstyr for
hurtigfrigjøring er og tatt med i bestillingen av ny førsteutrykningsenhet i Birkenes, dette vil
være på plass ved levering av ny bil/skjærslokker.


Pr i dag er det ikke organisert noen reell beredskap i forhold til tauredning. Med dette menes
redningsoppdrag som krever klatring, nedfiring mv. Dette bør vurderes i forhold til at
brannvesenet er bistandsstyrke ved ulike redningsoppdrag, og at det vil ligge en forventning
om at et av Norges største brannvesen kan håndtere denne type hendelser på et visst nivå.
Det bør være tilfredsstillende om dette etableres ved en stasjon med dreiende vakt.


                                                                                             59
Redningsdykkertjenste og overflateredning (beredskap i forhold til ulykke i vann og
vassdrag)
Redningsdykkertjeneste forefinnes i dag i Kristiansand. Utstyrsmessig er KBR godt skodd
med 1 ny dykkerbil samt dykkerbåt.


Ved stasjonene i Vennesla, Søgne og Lillesand er det utstyr for overflateredning. Dagens
tjeneste på dette området vurderes som tilfredsstillende med tanke på utstyr på den enkelte
stasjon, men det kan være formålstjenelig å bli mer enhetlige utstyrsmessig. Dette vil kunne
gi positive utslag ved samhandling mellom stasjonene, ved at man er fortrolig med bruk av
samme type utstyr.


Denne tjenesten vurderes likevel ikke som komplett før man har utstyr og kompetanse for
elveredning (stryk / flom). Dette finnes ikke i dag, og vurderes som lite akseptabelt i forhold til
de vassdrag vi har i distriktet, og aktiviteten i Otra spesielt. Videre bør samtlige stasjoner
utstyres med tanke på overflateredning.


Røykdykkertjenesten:
Alle stasjonene i regionen har utstyr for røykdykking, og det brukes som verneutstyr ved
røykdykking. Det er og et viktig verneutstyr ved utvendig innsats som beskyttelse mot røyk
fra brann. I dag så opereres det med 2 ulike utstyrsfabrikat innenfor KBR på dette området.
Det bør jobbes mot at man har en enhetlig utstyrspark på dette området, det vil gi bedre
grunnlag for samhandling under innsats og øvelser. En annen positiv side er at det gir
effektivt med tanke på opplæring, service og vedlikehold.


Samband / logging av viktige hendelser / GP(R)S:
Dagens sambandsutstyr ansees å være av tilfredsstillende kvalitet, og dekkende for KBR sin
daglige bruk. Det er blitt etablert felles kanaloppsett, som gjør at man kan bruke
kommunikasjonsmateriellet på tvers av hele regionen. Noe utstyr har nok blitt satt på ”vent” i
forhold til fremtidig Tetra utbygging. Det er utarbeidet sambandsplan for KBR, denne
anbefales videreført. Uegnet radioutstyr i forhold til denne bør byttes ut.


Sambandsutstyr for røykdykkere: Her anbefales det at man bruker UHF samband. Pr. i
dag finnes dette bare i Kristiansand og Søgne. Dette bør samkjøres slik at dette innføres på
alle stasjoner med røykdykking. Dette går utelukkende på sikker og effektiv kommunikasjon
mellom røykdykkere og røykdykkerleder, og er av vesentlig betydning for røykdykkeren sin
sikkerhet.


                                                                                                60
Logging av viktige hendelser skjer i dag over VHF sambandet mellom 110 sentral og
utrykningsstyrke. Det er et krav i dimensjoneringsforskriften at nødalarmeringssentralen og
brannvesenet skal kunne dokumentere alle viktige hendelser i forhold til en utrykning
gjennom loggføring. For å sikre tilfredsstillende dokumentasjon rundt brannvesenets innsats,
bør loggføring legges til nødalarmeringssentralen. Denne kan motta viktige opplysninger fra
utrykningsleder eller overordnet vakt og loggføre dette.


Statusmeldinger som må loggføres er:
      tidspunkt når brannvesenet kjører ut
      når man er framme på skadestedet
      ressurser i innsats
      melding om ytterligere ressursbehov
      bekreftelse på eventuelt savnede/innesperrede personer
      kort situasjonsrapport ved ankomst skadestedet
      spesielle forhold på skadestedet eller uventede hendelser under innsatsen
      start røyk-/kjemikalidykking
      avsluttet røyk-/kjemikalidykking
      situasjonen under kontroll
      når brannen er slukket/oppgaven er utført
      når man er tilbake på brannstasjonen


Statusmeldinger sendes i dag over VHF sambandet. Dette skjer enten som verbal
kommunikasjon mellom innsatsstyrke og 110 sentral, eller via elektronisk overføring gjennom
VHF sambandet. Dette er en løsning som har flere usikkerhetsmomenter ved seg, bla. i form
av at annen trafikk på sambandet kan påvirke dette. En god løsning på dette er å benytte
kombinerte systemer for statusmeldinger og navigering, såkalt GPRS system. 110-sentralen
i Agder mangler tekniske løsninger til å kommunisere på dette nivået. Systemet for å kunne
legge inn eksempelvis innsatsplaner er satt i bestilling.


Utstyr tilpasset skogbrannslokking, terreng gående kjøretøy:
Det finnes i dag 2 stk. Polaris 6 hjulinger innenfor KBR, med plassering henholdsvis i
Vennesla og Søgne. Videre finnes det 1 stk. ”elgtrekker” i Kristiansand. Dette er utstyr som
disponeres på tvers av regionen og settes inn der det er behov. Alle enhetene er oppsatt
med egnede transportenheter (tilhengere) som muliggjør rask transport innenfor regionen.




                                                                                           61
Ellers finnes det mindre pickuper (4WD) på de fleste stasjonene, slik at behovet for transport
ut i terrenget virker tilfredsstillende. Ut over dette bør KBR søke samarbeid med lokale
grunneiere etc. som disponerer transportmuligheter for terreng. Se ellers eget vedlegg om
skogbrannberedskap.


Utstyr for håndtering av farlig gods / akutt forurensing:
Dagens utstyrsnivå på området vurderes som tilfredsstillende. Det er og en nær tilknytning til
IUA sitt utstyr, som ble gjenstand for en oppgradering i 2008 på bakgrunn av ROS-
vurderinger som ble gjennomført i regi av IUA. For mer detaljer henvises det til IUA sine
ROS-vurderinger på området.


Slokkeutstyr generelt:
Dette er på et tilfredsstillende nivå, samtidig som dette er utstyr som kompletteres
fortløpende når behov et oppstår. KBR er og bevisst på å følge med på det som skjer av
nyvinninger på området, da med fokus på arbeidsverktøy som gjør vårt arbeid sikrere og
enklere.


6.4    Eksterne ressurser


       6.4.1 Nabobrannvesen

KBR sine nabobrannvesener kan utgjøre en betydelig ressurs ved større branner og akutte
ulykker. For alle nabobrannvesen er det etablert bistandsavtaler. Alle våre naboer, unntatt
Grimstad, er samarbeidsbrannvesener med flere brannstasjoner innenfor sitt distrikt.
Beskrivelsen nedenfor tar for seg ett og ett nabobrannvesen, med en liten beskrivelse av
bemanning og ressurser ved nærmeste brannstasjon.


Brannvesenet Sør:
Brannvesenet Sør v/ Mandal kommune grenser mot Søgne kommune. Brannstasjonen i
Mandal er bemannet med 4 kasernerte mannskaper med døgnkontinuerlig vakt. Totalt er det
20 mannskaper tilknyttet brannstasjonen i Mandal. Brannvesenet Sør ved brannstasjonen i
Mandal er aktuelle å tilkalle ved akutte hendelser som:
      Større ulykker/uhell i området fra Søgne og vestover langs E39 ved behov for ekstra
       redningsverktøy.
      Uhell med farlig gods i området fra Kristiansand til Mandal ved behov for
       kjemikaliedykkere. I Mandal har de 5 kjemikalie-dykkerdrakter



                                                                                           62
      Drukningsulykker med behov for vanndykkere
      Kan også være aktuelle å tilkalle ved store hendelser ved behov for høyderedskap(lift
       på 22 meter), vannvogn (13 000 liter), skogbrannbil (Unimog) og røykdykkere, utover
       de ressurser som er tilgjengelig i KBR.


Grimstad brann- og feiervesen:
Grimstad kommune grenser til Lillesand og Birkenes kommuner. Brannstasjonen i Grimstad
er bemannet med 4 kasernerte mannskaper på dagtid, og på nattestid med 2 kasernerte + 2
med hjemmevakt. Totalt er det 27 personer som er tilknyttet brannvesenet i Grimstad, og ca
15 av disse er kvalifiserte røykdykkere. Grimstad brannvesen er aktuelle å tilkalle ved:
      Større ulykker/uhell i området fra Lillesand sentrum og østover langs E18 ved behov
       for ekstra redningsverktøy.
      Uhell med farlig gods i området fra Grimstad til Kristiansand ved behov for
       kjemikaliedykkere. I Grimstad har de 3 kjemikalie-dykkerdrakter.
      Kan     også   være     aktuelle   å   tilkalle   ved   store   hendelser som   genererer
       utstyrskomplettering i form av høyderedskap (30 meter), vannvogn (8000 liter), båt
       (vannjet) og røykdykkere utover de ressurser som er tilgjengelig i KBR.


Setesdalen brannvesen IKS:
Det er etablert samarbeidsavtale/slokkeavtale mellom Birkenes kommune og Setesdalen
brannvesen/Evje og Hornes kommune for området Hovelandsdalen/Vågsdalen og
Ogge/Fjermedal, da mannskaper fra Evje har kortest innsatstid. Ressurser som finnes på
Evje er mannskapsbil (3000 liter og redningsverktøy), tankbil (12000 liter), skogbrannbil
(1000 liter) og 16 mann hvorav 12 røykdykkere.


Setesdalen brannvesen v/ Iveland kommune grenser mot både Birkenes og Vennesla.
Ressurser som finnes på Iveland er 16 mann hvorav 7 røykdykkere, mannskapsbil (2500
liter) og vannvogn (10 000 liter).


Østre Agder brannvesen:
Østre Agder brannvesen v/ Froland kommune grenser til Birkenes. Brannstasjonen i Froland
er satt opp med 20 deltidsmannskaper, brannbil med 3000 liter vann og i tillegg
skogbrannreserver. Brannmannskapene i Froland er aktuelle å tilkalle ved større
skogbranner.




                                                                                             63
           6.4.2 Andre ressurser

Det       er    flere   ressurser   (mannskaps-,   utstyrsmessig)   som   ansees      som   aktuelle
samarbeidspartnere hvis de aller største ulykkene skulle være et faktum. Alt fra de statlige
forsterkningsressursene til private virksomheters brannberedskap, kommunenes tekniske
maskinpark/mannskap mv. De viktigste er angitt under.


Sivilforsvaret:
Sivilforsvaret er en selvstendig, statlig forsterkningsressurs til nødetatene og andre. Det
enkelte brannvesen kan direkte be om bistand fra Sivilforsvaret gjennom døgnbemannet
vakttelefon. Dersom det er redningstjeneste, prioriteres ressursene av LRS.


Aktuell        støtte   kan   være;   skogbrann,   vannforsyning,   telt/lys/varme,   KO    tjeneste,
sambandsstøtte, operativ logistikkstøtte.


Heimevernet:
Agder og Rogaland HV-distrikt dekker Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland                        fylke.
Heimevernet disponerer ca 1500 mann i disse fylkene. De har forskjellige oppmøtesteder
rundt på Agder. Forventet oppmøte er 70% i løpet av 4 timer (noe lenger på visse tjenester
som lege osv). Heimevernet er aktuelle å benytte til vakthold, sikring, bæring, sjauing mv ved
større hendelser som eksempelvis skogbrann. Enheten er også selvforsynt når den brukes
som en støtteressurs og ikke blir underlagt kommando.
HV 07 disponerer mellom annet:
          Ca 30 stk. Mercedes feltvogn
          Scania lastebiler (terreng)
          Mye sambandsutstyr, både vanlig og kryptert
          Sanitetsenhet med lege, sykepleier o.s.v.
          Telt – kommandoplass
          Aggregat


Industribrannvesen:
Under er de største industrivernene i regionen nevnt. Noen av disse disponerer røyk-
/kjemikaliedykkere (Elkem, Xstrata) samt noe brann- og redningsmateriell.
          Avinor, Kristiansand lufthavn
          Xstrata nikkelverk
          Elkem Fiskå



                                                                                                  64
      St. Gobain Lillesand
      3B (glassfiberen på Birkeland)
      Hunsfoss fabrikker as
      Huntonit (Wallboarden)


Det har vært muntlig kontakt med noen av de største aktørene med industribrannvernplikt,
og det uttrykkes stor vilje til å etablere et samarbeid på området. Et slikt samarbeid bør
gjøres formelt gjennom gjensidige avtaler der opplæring, samøvelser, utstyrsutvikling og
bistand er beskrevet. Formålet med et slikt samarbeid et å kunne utnytte disse ved de aller
største hendelsene der den kommunale beredskapen trenger forsterkninger.


Eier kommunene:
Kommunenes tekniske avdelinger har menneskelige ressurser så vel som tekniske ressurser
som lastebiler, gravemaskiner, traktorgravere, båter, strømaggregater o.s.v. Disse kan være
aktuelle å benytte ved større hendelser. Våren 2011 legges det ned et betydelig antall
arbeidstimer ifm oljesanering etter Godafossulykken av kommunale mannskaper. Det kan og
tenkes at rekruttering av mannskaper fra kommunale avdelinger til deltidskorpsene vil kunne
føre til reduksjon av antall dagansatte. Noe som vil kunne gi økonomisk uttelling på sikt.


6.5    vannforsyning/slokkevann

Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd
strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I områder som
reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er
tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet (Ref: FOBTOT § 5-4).


Tilgangen på slokkevann bør inngå i rammebetingelsene for byggetillatelse, og disse vil
kunne sette begrensninger for hvilke branntekniske løsninger som er aktuelle for et bygg
(Ref: FOBTOT § 5-4, se også § 5-1). Ved regulering av nye utbyggingsområder, må
kommunen påse at infrastruktur mht vannforsyningen til brannslokking/automatiske
slokkeanlegg fremkommer klare forutsetninger og blir tatt med som en del av
rammeforutsetningene for byggetillatelse før de blir prosjektert og etablert.


Loven og denne forskrift setter hovedfokus på personsikkerheten i byggverk eller områder
hvor brann kan medføre tap av mange liv. I slike byggverk vil vannforsyning til
sprinkleranlegg på ca. 50 l/sek kunne være dekkende. I tillegg må kommunen etablere



                                                                                             65
tekniske løsninger, som ivaretar brannvesenets slokkevannsbehov ved innvendige søk og
redningsinnsats. Ref: TEK/REN, § 7-28 og dimensjoneringsforskriften.


I planbestemmelser bør det vurderes innført betingelser om at tiltakshaver/eier selv har
ansvar for å etablere tilførsel av større vannmengder til sprinkleranlegg med for eksempel
vann fra basseng eller åpen kilde, dersom byggverket som følge av areal, brannbelastning
eller liknende krever dette. I enkelttilfeller kan vannforsyning til sprinkleranlegg på 6-9000
liter/min (100-150 l/sek) være aktuelt.


Kommunen plikter å sørge for tilrettelegging av slokkevannsforsyning for brannvesenet, og at
denne er tilgjengelig til alle årstider, gjennom rutinemessig kontroll og vedlikehold, samt at
sprinkleranlegg til enhver tid har tilgang til den vannmengde som er forutsatt. Kommunenes
dokumentasjon skal vise om dagens etablerte slokkevannsforsyning er dekkende for
brannvesenets behov.


Konklusjon vannforsyning
Vannforsyningen er av varierende kvalitet innenfor KBR sine vertskommuner, sentrale strøk
syntes å ha tilstrekkelig og god vannforsyning. Men innenfor samtlige kommuner er det
områder uten tilstrekklig slokkevannskapasitet med hensyn til krav om 20 eller 50 l/s.
Samtaler med fagpersonell på området, i samtlige kommuner med unntak av Kristiansand,
avdekker også at det tilsynelatende ikke er gjennomført en beredskapsanalyse med hensyn
på levering av brannvann over tid. Store tunge industriområder kan kreve innsats over lang
tid med tilhørende behov for slokkevann i denne tiden.


For å dekke behovet for slokkevann vil det være behov for tankbil i ved stasjonene i
Kristiansand, Søgne, Vennesla, Lillesand og Birkenes, pga. avstand mellom stasjonene er
det ikke forsvarlig at tankbil dekke mer enn lokal stasjon. Områder som er å anse som
spesielt utsatt er boligområder uten tilstrekkelig vanntilførsel, industriområder med behov for
min 50 l/s, samt områder med sprinklede bygninger.




                                                                                            66
7      Utfordringer videre

Risikovurderingen alene gir ikke alle svar på hvordan KBR skal se ut i fremtiden, men den gir
et godt underlag sammen med dimensjoneringsforskriften til å fastsette hvordan vi skal være
dimensjonert mannskaps- og utstyrsmessig. Det er enkelte oppgaver som ikke ansees å
ligge innenfor selve risikovurderingen, men som syntes naturlige å påpeke, og som det
jobbes medparallelt med denne vurderingen. Dette er oppgaver knyttet til opplæring og
kompetanse, utarbeidelse av et helhetlig HMS system for KBR, samt en angivelse av hva og
hvilke objekter/områder som kan få en redusert risiko gjennom etablering av forebyggende
tiltak. Hvert av disse områdene er nærmere beskrevet i kap. 7.1 – 7.3.


7.1    Opplæring og kompetanseplaner

For å kunne fremstå som et profesjonelt brannvesen er opplærings- og kompetanseplaner
for mannskapene (beredskap, forebyggende og feier) av vesentlig betydning. All opplæring
må knyttes til de oppgaver som er relevante for den enkeltes funksjon i organisasjonen, og
virksomhetens totale funksjon/ansvarsområde ovenfor regionens innbyggere/virksomheter.


Beredskapsavdelingen må ut fra hva som er sannsynlige scenarier i regionen utarbeide
opplærings- og kompetanseplaner. Disse skal ha som formål å ivareta KBR/lagets/den
enkeltes evne til å utføre beredskapsoppdrag på en trygg og sikker måte overfor regionens
innbyggere/virksomheter, samtidig som de skal ivareta sikkerheten til egne mannskaper.
Naturlige scenarier som det må bygges/vedlikeholdes kompetanse rundt er beskrevet under
kap. 3.2.2. Listen er nødvendigvis ikke komplett, og en komplettering må følge som en
naturlig del av opplærings-/kompetanseplanen. Man må og i dette arbeidet ta inn over seg at
samfunnsutviklingen kan føre til mer kompliserte redningsoppdrag som muligens fordrer bruk
av spesialkompetanse fra andre regioner/virksomheter.


Man må innenfor det forebyggende arbeidet utarbeide opplærings-/kompetanseplaner som
ivaretar utfordringene knyttet til dette arbeidet. Alt fra feiing av piper og ildsteder til
systemrettede tilsyn/revisjoner ved våre største virksomheter, kurs, rådgivning og
generelt/spesielt informasjonsarbeid gir store spenn i virket innenfor dette fagområdet, og
som må ivaretas gjennom godt kvalifiserte medarbeidere.


Arbeidet er i godt gjenge og i ferd med å sluttføres, antas våren 2011.




                                                                                          67
7.2     HMS-systemet

KBR har inntil videre sagt at gjeldende HMS system for de tidligere brannvesenene
videreføres lokalt. Det vil som et eksempel si at HMS systemet som var gjeldende for
Lillesand brannvesen, videreføres som gjeldende for Lillesand stasjon inntil et nytt helhetlig
HMS system for KBR er på plass.


Et helhetlig HMS system for KBR er på lik linje med kompetanseplanen i ferd med å bli
utarbeidet, det har en klar sammenheng med virksomhetens risikovurdering/er, og det vil
kunne avdekkes ting gjennom oppbyggingen av et helhetlig HMS system som kan få
innvirkning på vår dimensjonering og foreliggende risikovurdering. Det er av den grunn viktig
at risikovurderingen følges opp med en totalgjennomgang av dagens foreliggende HMS
systemer, og at arbeidet med utarbeidelse av et helhetlig HMS system for KBR sluttføres når
ROS-vurderingen er vedtatt.


7.3     Oppfølging av avdekket risiko gjennom forebyggende tiltak.

Risikovurderingen har avdekket risiko som kan/må reduseres gjennom forebyggende tiltak
og/eller beredskapsoppbygging. Samfunnsøkonomisk er forebyggende arbeid/tiltak det mest
lønnsomme, da dette i stor grad er knyttet til enkeltinvesteringer. Oppbygging av beredskap
fordrer løpende utgifter inn i fremtiden. Det er og avdekket risiko som gjennom prosjekter er i
ferd med å bringes innenfor akseptnivå. Eksempler på dette er brannsikringen av Posebyen
(tett trehusbebyggelse med fare for deflagrasjon), og brannsikring av omsorgsboliger.


Kartleggingen har avdekket følgende avvik/utfordringer hvor forebyggende tiltak kan og må
vurderes spesielt fordi risikoen angis som uakseptabel. Dette gjelder følgende scenarier:


Scenarie    Beskrivelse
  Nr.
   10       Brann i omsorgsbolig uten tilstrekkelig brannsikring (teknisk/organisatorisk).
   20       Viljestyrt hendelse, påtent brann.
   28       Brann i institusjon med mer enn 10 minutters innsatstid, med fare for tap av
            flere menneskeliv.
   31       Brann i ”murbyen” (1880 gårder) i Kristiansand, med fare for tap av flere
            menneskeliv.
   32       Brann i bolig med påfølgende tap av menneskeliv.




                                                                                             68
Disse 5 scenarioene må følges opp gjennom forebyggende arbeid, feiervesenet er spesielt
aktuell i tilknytning til scenarie nr. 32. Man kan grovt skissere hvordan disse scenarioene kan
følges opp mht å oppnå en reduksjon av risiko:


Scenarie    Beskrivelse
  Nr.
   10       Følge opp byggeier/kommune gjennom påbegynte/gjenstående prosjekter
            knyttet til brannsikring av omsorgsboliger.
   20       Gjennom tilsyn/informasjonsarbeid påvirke byggeiere/virksomheter til å
            vanskeliggjøre viljestyrt påtenning av branner (bl.a. fjerne søppeldunker annen
            lagring/rot rundt bygg mv).
   28       Påvirke byggeier (kommune) til å installer sprinkling i bygg av denne typen.
   31       Påvirke sammen med flere aktører oppstart av et eget prosjekt med fokus på
            kartlegging av status/risiko i tilknytning til denne type bygg, som et grunnlag for
            igangsetting av et prosjekt knyttet til brannsikring av denne type bygårder hvis
            tilstand er som man frykter.
   32       Opprettholde det generelle informasjonsarbeidet knyttet til faren for brann i egen
            bolig samt konsekvensene av dette, samt innføre dette som en obligatorisk del
            av feierens tilsynsaktivitet. Økt fokus mot eldre hjemmeboende og utfordringene
            som følger av dette, tilstrebe et tettere samarbeid med helse og sosialsektoren
            er et av tiltakene som ansees å kunne gi en effekt.



Videre kan det angis noen områder som bør følges opp mht en reduksjon av risiko, disse kan
skisseres som følger:


Scenarie                                          Tiltak
Institusjoner innenfor 10 minutters innsatstid,   Sprinkling av institusjon, i kombinasjon med
uten tilfredsstillende røykdykkerberedskap        etablering av en fremskutt enhet, samt
og/eller fast vaktordning.                        alarmering av nabostasjon (Birkenes)
Rus/psykiatriomsorg som ikke faller innenfor      Påvirke til at rus/psykiatriomsorgen blir
omsorgsboligprosjektet.                           behandlet tilsvarende aldersomsorgen, mht
                                                  brannsikring av boliger
Tette trehusmiljøer av bevaringsverdig art,       Påvirke til etablering av egne
hvor faren for tap av lokale bevaringsverdige     brannsikringsprosjekter i tilknytning til
områder er tilstede.                              verneverdige trehusmiljøer.
Potensiale for skogbranner som fordrer store      Lederopplæring, etablere/vedlikeholde
mannskapsressurser.                               skogbrannreserver, kartlegge ressurser ut
                                                  over de naturlige samarbeidspartnerene
                                                  (eksempelvis gjødseltankvogner i regionen)
Det er flere områder knyttet til den enkelte      Tankbil med fast vaktordning er påkrevd for
kommune som ikke ansees å ha                      boligområder, Påvirke til utbedring av den
tilfredsstillende brannvannsforsyning, noe        kommunale brannvannsforsyningen i
som må kompenseres med tankbil og                 tilknytning til områder med behov for større
vaktordning for dette.                            slokkevannsmengder (50 l/s).

Annen risiko som angis som uakseptabel har KBR mindre innvirkning på annet enn gjennom
vårt beredskapsarbeid, og bistand i forebyggende aktivitet som genereres av andre aktører



                                                                                             69
Beredskapen fungerer da som et konsekvensreduserende tiltak. Eksempel i tilknytning til
dette vil kunne være dødsulykker i trafikken, her er det andre instanser/myndigheter som
sitter med hovedansvaret for utforming av forebyggende tiltak som kan påvirke sannsynlighet
og konsekvens. KBR kan være med som en bidragsyter inn i dette arbeidet, eksempelvis
gjennom russebilkampanjen og lignende. Utover dette er vi i stor grad kun en
konsekvensreduserende aktor.




                                                                                        70
8      Konklusjon

Etableringen av Kristiansandsregionen brann og redning IKS har ført til et mer helhetlig
brannvernarbeid innenfor regionen som KBR dekker. Tidligere kommunegrenser som kunne
fungere som barrierer for en best mulig utnyttelse av beredskapsorganisasjonene er nå
borte, noe som først og fremst kommer ulykkesutsatt til gode. Det oppnås og en større
kontinuitet i det brannforebyggende arbeidet, noe som igjen påvirker til en lavere risiko på
brannområdet da det påvirker sannsynligheten for at brann skal kunne oppstå, samt
konsekvensene av branner.


Risikovurderingen har avdekket klare indikasjoner på uakseptabel risiko, der KBR har
påvirkningsmulighet til å redusere sannsynlighet for og/eller konsekvens av brann/ulykker
gjennom forebyggende tiltak. På disse områdene bør det etableres egne prosjekter, med
eller uten KBR sin deltagelse. De som er av viktighet er at man påvirker til en reduksjon av
risiko, slik at denne bringes ned på et akseptabelt nivå. Alternativet kan som sagt være at
kommunal     beredskap    må    økes     mer     enn   det     som    angis   som   forslag   til
minimumsdimensjoneringen. På enkelte områder er dette arbeidet igangsatt, spesifikt inn
mot kommunene som er eiere av institusjonsbygg der kravet til innsatstid er overskredet.


       8.1    Beredskapsavdelingen

Beredskapsavdelingen består av ”to bestanddeler” som til sammen utgjør samfunnets
tekniske   beredskapsaktør.    De   to   delene    som       utgjør   beredskapsavdelingen    er
mannskapsressursene og utstyrsressursene. Konklusjonen blir dermed todelt, men med
klare linker mellom hverandre. Linken mellom mannskapsressursene og det utstyret som
angis må henge sammen slik at disse til sammen treffer opp mot ulykkespotensialet og det
som forventes løst av de ulike avdelingene (stasjonene) i KBR.


Mannskapsmessig: Hovedkonklusjonen er at det anbefales en dimensjonering som i størst
mulig utstrekning resulterer i 5 personers innsatslag. Denne dimensjoneringen knyttes til
stasjonene i Søgne, Kristiansand, Vennesla og i Lillesand hvor forpliktelsen til
røykdykkerinnsats er vesentlig. Den viktigste grunnen til en slik anbefaling er knyttet til
behovet for en forsterking av innsatslederrollen. Noe som gir bedre forutsetninger for trygg
og sikker innsats både for ulykkesutsatt og for egne mannskaper. Samtidig gir det større
spillerom for tilrettelegging når hendelsen er stor, og det er behov for oppbemanning inn mot
beredskapsoppdraget.      Tilnærmingen     til    5    mannslag         som    bærebjelken      i



                                                                                              71
bemanningsoppbyggingen gir og gode forutsetninger for ivaretakelse av behovet for å bringe
med seg slokkevann til de deler av regionen hvor slokkevann er en mangelvare
(fraværende). Dette er en viktig forutsetning for å forhindre brannspredning mellom
bygninger og fra vegetasjon/skog til bygninger i forbindelse med skogbranner. I slike
sammenhenger kan det være behov for en kontinuitet til vannforsyningen over tid, noe som
vanskelig ivaretas av et 4-manns innsatslag.


Ved stasjonene i Vennesla og i Søgne er det et konkret behov for å opprettholde
dagbemanning ut over en stasjonsleder. Behovet henger sammen med vanskene knyttet til
rekruttering av deltidspersonell som både bor og jobber innenfor en radius på maksimalt 3
km fra lokal brannstasjon. Ved utskiftning av mannskaper må det gjøres en aktiv innsats for i
lengst mulig grad unngå at behovet for antall dagansatte øker, og aller helst reduseres.


Utfordringene knyttet til ivaretakelse av et oppmøte på minimum 5 mannskaper ved
stasjonene i Søgne, Vennesla, Lillesand og Kristiansand er knyttet til ferieavvikling og
høytider. Sommeren med ferieavvikling skaper erfaringsmessig mest hodebry.


For Kristiansand stasjon sin del har man de to siste sommerne rekruttert ferieavløsere fra
deltidsstasjonene med stort hell, dette gir gode forutsetninger da man rekrutterer kvalifiserte
mannskaper som allerede er innlemmet i etatens opplærings- og HMS system. Dette gir
viktige bidrag til samhandling mellom stasjonene ved større hendelser gjennom hele året
samtidig som man kvalifikasjonsmessig opprettholder to innsatslag.


For stasjonene i Søgne, Vennesla og Lillesand er det av vesentlig betydning at de 4 som
fremstår som reserver på hver stasjon inngår i den faste vaktordningen gjennom
ferieavviklingen. Dette gir de beste forutsetningene og garantiene for et oppmøte av
minimum 5 personer når alarmen skulle gå. Det å innføre vaktordning for reservene ved
disse stasjonene gjennom sommertiden er medvirkende til at den totale mannskapsbufferen
øker med 12 personer, noe som gir stor gevinst i en tid hvor det erfaringsmessig kan oppstå
langvarige aksjoner med stort mannskapsbehov over tid (skogbranner).


Minimumsbemanningen ut fra en risiko og sårbarhetsvurdering knyttet til den enkelte stasjon
med et akseptabelt innsatsnivå innenfor regionen, samt ivaretakelse av hovedintensjonen
om fremmøte av minimum 5-manns innsatslag ved de fire største tettstedene i regionen kan
fremstilles slik:




                                                                                            72
Brannsjefens anbefalte minimumsbemanning for beredskapsavdelingen:
Stasjon        Totalt antall Antall          Støttestyrke   Vaktordning          Reserver/eksra-
               mannskaper på vakt                           deltid/kasernering   mannskaper
Lillesand      20            4               Tankvogn       Dreiende hjemme      4 av 20
                                                            vakt
Birkenes       16                2           Tankvogn       Dreiende hjemme
                                                            vakt/pool
Hægeland       12                                           Deltid i pool
Vennesla       20                4           Tankvogn       Dreiende hjemme      4 av 20
                                                            vakt
Søgne          20                4           Tankvogn       Dreiende hjemme      4 av 20
                                                            vakt
Kristiansand 48                  10          Tank/høyde     Heldøgns             8 av 48
                                                            kasernering



Kristiansand stasjon: Minimumsbemanningen på 10 personer pr. vaktlag gir et godt
utgangspunkt for fremmøte av min 5-manns innsatslag til ulykkeshendelser. Vaktlaget
splittes opp i to innsatslag á 5/4 mannskaper, samt en person som støttestyrke. Personen
som utgjør støttestyrken går inn i innsatslag nr 2 ved hendelser det ikke er behov for
støttestyrke, da vil vaktlaget kunne operere som to 5-mannslag. Som en buffer for å kunne
gjennomføre    ferieavvikling,        opplæring/videreutdanning   og   ved   sykdom/permisjoner
dimensjoneres hvert innsatslag med 2 personer over minimum, total bemanning ved
Kristiansand stasjon blir da 48. Brannsjefen anbefaler også en videreføring av
redningsdykkertjenesten på dagens nivå.


Søgne, Vennesla og Lillesand stasjon: Minimumsbemanning på 4 personer i dreiende
vaktordning, samt bruk av fullalarm ved akutte ulykkeshendelser over et visst nivå (definert i
alarmeringsrutinene til 110 sentralen) tilsier et oppmøte på 7 – 10 personer. Den kritiske
fasen knyttet til et oppmøte av 5 mannslag inntreffer rundt ferieavviklingen sommerstid, dette
løses ved å innlemme reservene i den rullerende hjemmevakten. Den totale bemanningen
må bestå av 20 mannskaper, hvorav 16 i rullerende hjemmevakt. Totalbemanningen på 20
personer ansees å gi en god nok buffer til å håndtere sykdomstilfeller, permisjoner og
lignende. Ved disse stasjonene skal det være en dagtidsansatt stasjonsansvarlig som inngår
i vaktordningen.    Antall dagstillinger ut over dette fastsettes ut fra hvor mange som er
nødvendig for å dekke vakt på dagtid for brannmannskaper som ikke arbeider i nærheten av
brannstasjonen.     Gjennom nyrekruttering skal det legges vekt på å få deltakere i
vaktordningen som både bor og arbeider i nærheten av brannstasjonen, for derigjennom å
holde behovet for dagstillinger så lavt som mulig.




                                                                                              73
Birkenes stasjon: Minimumsbemanningen fremgår av en delt løsning der ti personer inngår
i en 5 delt rullerende hjemmevakt (innsatsleder og pumpemann) resterende mannskaper
inngår i en mannskapspool. Forventningen er at det ut over de to på hjemmevakt dukker opp
tilstrekkelig med personell som utgjør et 4/5 manns innsatslag innenfor fastlagte innsatstider,
Ved bygningsbranner andre større akutte ulykker kompletteres førsteutrykningen fra
Birkenes med utrykning fra Lillesand stasjon, noe som gir et oppmøte av et komplett
røykdykkelag. Pga. at innsatstiden mellom Lillesand og Birkeland overstiger 20 minutter kan
man ikke foreta en reduksjon av beredskapsnivået ut fra dagens nivå i Birkenes. Den totale
bemanningen må bestå av 16 personer hvorav 8/10 (lik kostnad) i rullerende hjemmevakt


Hægeland stasjon: Stasjon/mannskapspool vurderes som faglig og økonomisk forsvarlig å
videreføre på dagens nivå. Området er i vekst, og det er ingen indikasjon på at samlet
ulykkesfrekvens i området er i ferd med å reduseres.


Oppbemanning ved større ulykker: Det vurderes som forsvarlig at man spiller på etablert
praksis med å utalarmere nærmeste stasjon(er) ved melding om større brann/ulykke, det er
gode erfaringer knyttet til dette gjennom to års drift av KBR. Løsningen ansees også
forsvarlig for sommersesongen, men vil da kunne være på et kritisk nivå.


Skogbrannreserve: Det syntes helt klart å være et behov for opparbeidelse av en egen
skogbrannreserve som tiltenkes spesifikke oppgaver i skogbrannsammenheng. En slik
skogbrannreserve må kunne øves og brukes over hele regionen, bestå av skogvante
personer med kjennskap til eget distrikt. En total styrke bør ligge på rundt 60 aktive personer,
fordelt på ca 20 i hver av de tre ”skogkommunene” Songdalen, Vennesla og Birkenes.


Økonomiske konsekvenser.
Økonomiske konsekvenser av anbefalt ROS-analyse alternativ

Tiltak                                  Økt kostnad          Redusert            Merknad
                                                             kostnad
4 brannkonstabler Kristiansand               1.341.200                       Kr 335.300 pr stk
Lør-/søn, natt-tillegg mv                      313.839
Økte driftskostnader                           200.000                          4 stk a 50.000
Reduksjon dagstill Vennesla *                                     700.000      2 stk a 350.000
Reduksjon vaktordning Vennesla                                    440.000      4 stk a 440.000
Reduksjon vaktordning Lillesand                                   220.000      2 stk a 220.000
Reduksjon vaktordning Søgne                                       110.000      1 stk a 110.000
Nedleggelse Finsland stasjon                                      382.000
Pensjon 8%                                      54.163
Arbeidsgiveravgift                                                 38.798
Sum                                          1.909.202          1.890.798



                                                                                             74
Den anbefalte løsningen gir i seg selv en netto merkostnad på kr 18.404.

I budsjettet for 2011 er det holdt ledig en stilling i forebyggende avdeling. I den grad det er
aktuelt å innplassere en av de to dagstillingene fra Vennesla i denne stillingen må det gjøres
et tillegg for lønnskostnadene til denne stillingen med ca kr 400.000,-.

* Det er i regnestykket lagt til grunn at det er mulig å redusere antall dagstillinger med 2 og at man fortsatt kan
opprettholde en vaktordning med 4 mannskaper totalt på dagtid.




Utstyrsmessig: Utstyrsparken er i stor grad av brukbar kvalitet, hvis man ser bort fra biler
som står foran en snarlig utskiftning (Birkeland). På noen områder og ved spesifikke
stasjoner vil det være behov for noe komplettering. Behovet for komplettering/større
utskiftning     er    mest      prekær       i   Birkenes.      I    tillegg    vil   det     være      behov         for
komplettering/strukturendring av lettere utstyr for å øke samhandlingsevnen og sikkerheten
under innsats. Det er som en del av utstyrsvurderingen vedtatt en helhetlig utskiftningsplan
for større utstyr innenfor KBR regionen. Dette gir et godt grunnlag for opprettholdelse av
tilfredsstillende kvalitet på utstyr, og etablering av et forutsigbart vedlikeholdssystem for å
opprettholde tilfredsstillende kvalitet gjennom utstyrets ”levetid”. Noe som er i tråd med
Sweco sine anbefalinger.


Det umiddelbare behovet for utskiftning/komplettering av utstyr synliggjøres gjennom
følgende punkter:


        Anskaffe utstyr for hurtigfrigjøring i Birkenes (er i bestilling).
        Anskaffe utstyr for urban redning, som sees i sammenheng med etablering av en
         gruppe med kompetanse på området.
        Anskaffe utstyr for Elveredning ved stasjonene i Søgne, Kristiansand og Vennesla.
        Anskaffe utstyr for overflateredning i Birkenes og Hægeland.


Det anbefales at det foretas en utredning med tanke på å kunne etablere et eget
øvingsanlegg for KBR spesielt rettet mot brannslokking og røykdykking. Bakgrunn for dette
er kravet om at alle røykdykkere skal gjennom minimum en varm/skarp øvelse årlig. Sett i
forhold til det antall røykdykkere som KBR disponerer i regionen så generer dette et stort
behov for skarpe røykdykkerøvelser. Sweco har i sin muntlige presentasjon av rapportene
beskrevet viktigheten av god øvelsesfasiliteter, for å kunne utøve profesjonell hjelp til
ulykkeutsatt.




                                                                                                                      75
Et slikt øvingsanlegg vil også kunne driftes opp mot å selge eksterne kurs, samt gi
muligheter for å arrangere kurs i regi av brannskolen (forutsetter godkjenning). Dette gir
større mulighet for salg av kurs, noe som og vil ha innvirkning på inntektssiden til KBR.


8.2    Forebyggende avdeling

Forebyggende avdeling sine arbeidsoppgaver er i hovedsak knyttet til to spesifikke
oppgaver; tilsyn med særskilte brannobjekter og informasjons/motivasjonsarbeid om faren
for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte
ulykker. Begge oppgavene ansees som betydelige i forhold til å forebygge at brann skal
oppstå, og redusere konsekvensene hvis brann likevel skulle oppstå.


Forebyggende avdeling har til en viss grad også tilbudt salg av kurs og andre tjenester
gjennom de ”gamle” brannvesenene. Dette syntes naturlig å fortsette med som en del av
avdelingens gjøremål. Skjer det en utvikling hvor denne tjeneste øker i omfang, noe vi
allerede kan se konturene av vil det være et konkret behov for en bemanningsmessig
økning. Det syntes da mest naturlig at en slik bemanningsøkning skjer i Plan- og
utviklingsavdelingen som organisasjonsmessig har ansvar for kurs og opplæring.


Det er videre viktig at forebyggende avdeling følger opp de områdene hvor det er avdekket
risiko som syntes uakseptabel, og der det er angitt potensiale for å kunne redusere risiko
gjennom etablering av forebyggende tiltak. Dette arbeidet er allerede igangsatt opp mot eiere
av institusjoner og følges videre opp. Det er og naturlig at avdelingen innlemmes i prosjekter
av typen brannsikring av omsorgsboliger, brannsikring av trehusbebyggelse/1880 bygårder
og lignende.


Det er ikke avdekket områder/risiko som fordrer en økning av bemanningen ut over
minimumskravene i dimensjoneringsforskriften, dvs. 1. branningeniør/inspektør. pr. 10 000
innbygger i regionen.



8.3    Alternativer til brannsjefens anbefalte dimensjonering av KBR

ROS-vurderingens anbefalte bemanningsstruktur er i stor grad på minimumsnivå, områdene
som overskrider forskriftens minimum er beskrevet i kapittel 6.2. Dette gjelder bemanningen
ved Kristiansand stasjon, opprettholdelse av Hægeland stasjon og hvordan man løser
utfordringen med 5-manns innsatslag ved stasjonene i Søgne, Vennesla og Lillesand


                                                                                            76
gjennom ferieperioden. Kostnadsbildet knyttet til ikke å følge ROS-vurderingens anbefalinger
er knyttet til:


        Innsparing av lønnsmidler for 4 brannkonstabler i Kristiansand, ca kr. 2 196 000.
        Nedleggelse av Hægeland stasjon ca kr. 390 000.
        Innsparing på redusert bemanning på hjemmevakt i ferietid ca kr. 130 000


Totalt   innsparingspotensiale        vil ligge på ca kr     2 716 000.      hvis kun forskriftens
minimumsløsning legges til grunn uten at avdekket risiko tas med i underlaget.


Det er i tillegg et alternativ som ikke er berørt i brannsjefens anbefaling og det er
opprettholdelse av stasjon/mannskapspool i Finsland, kostnaden knyttet til dette ligger på
samme nivå som for Hægeland stasjon, dvs. ca kr 390 000 i årlige kostnader (dagens nivå).


Mannskapsdimensjoneringen legger til grunn at man skal kunne håndtere langvarige
hendelser samt akutte innsatser innenfor fastsatte innsatstider. Dimensjoneringen tar ikke
høyde for at større aksjoner skal drives av KBR alene, men at man skal kunne lede aksjoner
på nødvendige nivåer i kombinasjon med at man får tilføyd forsterkningsressurser fra andre
beredskapsetater     (sivilforsvar,    industribrannvern,   teknisk   etat   i   kommunene   mv).




                                                                                               77
Vedlegg 1: Grovanalyse scenarioer

Hendelse                      Konsekvens        K S Kommentarer                                Tiltak
1. Skogbrann innenfor         Fare for tap av   4 2 Ressurskrevende materiell- og              Informasjon/motivasjon rettet mot brukere,
slokkedistriktet (over 1000   produktiv skog        personellmessig.                           eiere og skogsentreprenører.
mål)                          og betydelig          Store utfordringer knyttet til             Ressursoversikt, kjøretøy. pumper, Opprette
                              ressursbruk           samband og ledelse                         en skogbrannreserve med tilhørighet i våre
                              under                 (Frolandsrapporten). De aller største      tre landkommuner som kan benyttes innenfor
                              bekjempelse av        hendelsene ligger i kategorien opp         hele regionen.
                              skogbrannen           mot 50 år eller mer mht frekvens           Tydelighet i nedleggelse av forbud mot åpen
                                                    (avhengig av den klimatiske                ild og skogsdrift når skogbrannfaren er høy.
                                                    utvikling).                                Tidlig rekvisisjon av statlige
                                                    Stor velvilje i et tett samarbeid          forsterkningsressurser.
                                                    mellom brannvernregionene.
2. Drukningsulykke i          Fare for tap av   4 3 Ved sjørelatert innsats vil min 5          Opprettholde dagens dykkerberedskap i form
sjø/vann                      liv og helse.         mannskaper være i aksjon.                  av mannskap/utstyr i Kristiansand, samt å
                                                    Kristiansand vil da ikke kunne             være forberedt mannskaps-/utstyrsmessig for
                                                    mønstre et operativt vaktlag ved           overflateredning frem til redningsdykkere
                                                    samtidige hendelser. Statistisk har        ankommer. Endre bemanningssituasjon fra
                                                    vi en drukningsulykke årlig i              2008 nivå på sommerstid.
                                                    regionen.
3. Drukningsulykke i          Fare for tap av   4 2 Innsats som ansees som farlig og           Opprettholde dagens dykkerberedskap i form
elv/bekk med stor             liv og helse.         ressurskrevende, spesielt nattestid.       av mannskap/utstyr i Kristiansand, samt å
vannføring                                          Det er en viss frekvens knyttet til        være forberedt mannskaps-/utstyrsmessig for
                                                    psykiatripasienter ved                     overflateredning frem til redningsdykkere
                                                    sentralsykehuset på EG                     ankommer. Må vurder dagens kompetanse
                                                                                               og HMS mht egensikkerhet under slike
                                                                                               oppdrag. Behov for utstyrskomplettering.
4. Kjøretøy i sjø/vassdrag    Fare for tap av   4   2   Innsats som ansees som farlig og       Opprettholde dagens dykkerberedskap i form
                              liv og helse.             ressurskrevende, spesielt nattestid.   av mannskap/utstyr i Kristiansand, samt å
                                                        Tar tid før båt og mannskap er på      være forberedt mannskaps-/utstyrsmessig for
                                                        plass, eksempelvis på Kvarstein.       overflateredning frem til redningsdykkere
                                                        Denne type ulykke er av                ankommer. Må vurdere dagens kompetanse
                                                        sammenfallende art: bilulykke i        og HMS mht egensikkerhet under slike
                                                          kombinasjon med drukningsfare.           oppdrag. Opplæring, HMS kompletteres for
                                                                                                   elveredning (se utstyrskartlegging).
5. Tankbilulykke med farlig     Fare for tap av   3   2   Ulykke med syre/base er det mest         Tilegne oss god tankvognkunnskap. Krever
gods langs vei, i tilknytning   liv og helse,             sannsynlige.                             store beredskapsressurser ved innsats,
til bebyggelse                  samt                      Prioritere livredning, eventuell         uavhengig av type uhell, (skum-, vanntilgang)
                                miljøskader.              evakuering. Stenge/tette/samle           Implementere FG-perm
                                                          lekkasje ved små eller store uhell.      elektronisk (850 stoffer) – samt opplæring i
                                                          Vanskelig å lage reelle øvelser for      bruken av denne.
                                                          dyktiggjøring.                           Skaffe oversikt over depoter med
                                                          De fleste ulykkene av denne art er       nøytraliseringsmidler.
                                                          knyttet til transport på smale           KBR må vurdere frekvens og innhold i
                                                          innlandsveier, og dermed er              øvelser, samt muligheter for å gjøre disse
                                                          sannsynlighet liten for inntreff i vår   skarpe.
                                                          region.                                  Økt øvelsesfrekvens: tryggere og raskere
                                                                                                   innsats.

6. Tankbilulykke med            Fare for tap av   4   2   Bensin/diesel.                           Tilegne oss god tankvognkunnskap
brannfarlig vare langs vei      liv og helse,             Prioritere livredning                    Krever store slukkeressurser Avhengig av
                                samt mindre               stenging/evakuering/slokking             tankbil (skum/utstyrs- vanntilgang). Behov for
                                miljøskader               Oppsamlingsmuligheter er små ved         komplettering av mer skumvæske
                                                          større uhell. Mangler reelle øvelser.
7. Brann om bord i båt/ferge    Fare for tap av   5   1   Prioritere evakuering (helikopter),      Fortsette samøvelser med fergeselskapene,
i rom sjø.                      liv og helse.             vurdere deltagelse i en                  som i dag. Jobbe for å opprettholde Rits-
                                                          brannbekjempende rolle etter             kompetanse.
                                                          forespørsel med fokus på livredning.
                                                          Er ikke liv og helse truet skal det
                                                          være ekstrem fokus på
                                                          egensikkerhet. Pga. tidligere Rits-
                                                          lokasjon vil vi kunne bli kontaktet.
                                                          Scenariet er ikke dimensjonerende
                                                          for oss.

8. Brann i fengselet.           Fare for tap av   4   2   Høydemateriell er helt i grenseland      Gjennomføre samøvelser med de
                                liv og helse              mht. bruk under aksjon, kun som          fengselsansatte, vedlikehold av
                                                          nødløsning inn/ut med eksempelvis        innsatsplaner.


                                                                                                                                                    1
                                                       utstyr.                                 Gjennom tilsyn påvirke til
                                                       Klientellet kan være ustabile           vedlikehold/etablering av
                                                       psykisk, er avhangig av samarbeid       konsekvensreduserende tiltak som øvelser,
                                                       med ansatte med god kjennskap           varslingsrutiner og sprinkling.
                                                       under innsats.

9. Stor ulykke med farlig    Fare for tap av   5   1   Vi er helt avhengig av bedriftens       Samøvelser med bedriftens eget
gods på Xstrata og Elkem     liv og helse,             egen ekspertise, og samhandling         industribrannvern, oppfølging av bedriftenes
                             miljømessige              med den interne beredskapen på          HMS arbeid gjennom våre/sentrale
                             ødeleggelser,             bedriften mht. sikker innsats. Ulykke   myndigheters tilsyn.
                             tap av store              kan få stor konsekvens for utsatt       Gjennom objektsyn: vurdere behov for
                             verdier                   befolkning. Faren for større ulykker    utarbeidelse av felles innsatsplaner knyttet til
                                                       syntes minimal ut fra bedriftenes       ulike scenarier, samt utstyrssamarbeid opp
                                                       fokus på internkontroll og              mot hva som ansees hensiktsmessig.
                                                       forebyggende arbeid.
10. Brann i omsorgsboliger   Fare for tap av   5   2   Utfordrende rednings- og                Bygge forståelse hos byggeier og
uten tilstrekkelig           liv og helse              slokkearbeid                            helsemyndighetene for etablering av
brannsikring                 (flere enn 4              Kan være vanskelig innsats, mange       tilstekkelig brannsikkerhet knyttet til denne
(teknisk/organisatorisk).    menneskeliv).             med behov for assistert rømning,        type ”institusjonslignende”
Knyttet til eldre, rus og                              flere etasjer mv.                       bygningskompleks. Alternativt registrere som
psykiatri.                                                                                     SB.
                                                                                               Videreføre tilbudet om brannvernopplæring
                                                                                               av ansatte tilknyttet hjemmetjenesten.
11. Storbilulykke med        Fare for tap av   4   2   Begrenset m/større frigjøringsutstyr.   Anskaffe utstyr for tungredning, Kartlegge
fastklemte sjåfører          liv og helse.             Sannsynligvis avhengig av               kompetansebehov, med påfølgende
                                                       samarbeid med                           opplæringsbehov. Må vurder HMS-rutiner
                                                       bilbergingsselskaper                    knyttet til denne type ulykker.
                                                       Bergrenset mht kunnskap/opplæring
                                                       i håndtering av denne type ulykker.
                                                       Andre myndigheter/organisasjoner
                                                       har ansvar for forebyggende tiltak.
12. Bussulykke               Fare for tap av   5   1   Begrenset m/større frigjøringsutstyr.   Anskaffe utstyr for tungredning, Kartlegge
                             liv og helse.             Sannsynligvis avhengig av               kompetansebehovet, med påfølgende
                                                       samarbeid med                           opplæringsbehov. Må vurder HMS-rutiner
                                                       bilbergingsselskaper                    knyttet til denne type ulykker. Behov for


                                                                                                                                                  2
                                                          Bergrenset mht kunnskap/opplæring         samhandling med andre
                                                          i håndtering av denne type ulykker.       beredskapsressurser.
                                                          Andre myndigheter/organisasjoner
                                                          har ansvar for forebyggende tiltak.
13. Brann i lasteskip ved kai   Fare for tap av   5   1   Ressurskrevende arbeid, materiell-        Skipskunnskap HMS/Øv
                                liv og helse.             /personellmessig                          Være frempå mht mulig bruk når
                                                          Avhengig av folk ombord                   slepebåtkapasitet kommer i våre farvann.
                                                          KBR har ingen slokkekapasitet til         Utstyrskomplettering: Skjærslokker vil være
                                                          sjøs, ingen slepekapasitet ved fare       et velegnet redskap for utvendig innsats. Det
                                                          for spredning /varmestråling fra          vil kunne heve sikkerheten til egne
                                                          fartøy                                    mannskaper.
14. Propangasslekkasje          Fare for tap av   4   1   Beste/verste fall, propan                 Avhengig av store vannmengder og tungt
Sørlandschips                   liv og helse,             antenner/bleve                            skyts, fra sikkert sted.
                                materielle                Vindretning kan begrense                  Gjennom tilsyn se til at virksomhetens
                                skader ved                atkomstmulighetene våre.                  internkontrollsystem ivaretar sikkerheten
                                brann                     Evakueringsproblematikk.                  rundt oppbevaringen av propan
                                                          Begrenset vannforsyning, vann over
                                                          tid?
15. Redning av forulykkede      Fare for tap av   4   3   Ikke utstyr for heising (blokk) av        HMS-tiltak/prosedyrer, kompetanse-
mennesker og dyr på dårlig      liv og helse.             forulykket på tilfeldig sted.             opplæringsbehov i tilknytning til urban
tilgjengelig sted/miljø.                                  Ved evt opprettelse av en slik            redning må vurderes. Må sees i
                                                          tjeneste er det formålstjenelig med       sammenheng med utstyrsbehov for
                                                          en begrensning i antall utøvere.          håndtering av denne type hendelser.
16. Togavsporing innenfor       Fare for tap av   5   1   Sannsynligvis et stort generelt           Stort behov for samhandling med flere
regionen                        liv og helse.             problem i tilknytning til                 beredskapsetater (opplæring/øvelser).
                                                          transport/logistikk til/fra ulykkessted   Sannsynlig behov for tungt redningsutstyr fra
                                                                                                    andre aktører.
17. Lekkasje flussyre ved       Fare for tap av   5   1   Fokus på ivaretakelse av liv og           Samhandling med Elkem mht innsats/utstyr.
Kristiansand havn,              liv og helse.             helse til berørte                         Atale med Septikservice/andre for håndtering
container med flussyre                                    personer/evakuering av område.            av større mengder utlekket væske. Kartlegge
skadet v/lossing                                          Dagens oppsamlingsmuligheter er           mulige depot for nøytralisering.
                                                          små ved større uhell, behov for           Spyle i sjø/avløp, nøytralisere/tippe container
                                                          rustfritt utstyr.                         i havna.

18. Trafikkulykke med           Fare for tap av   4   3   Behov for Hurtigfrigjøring/klipping?      Utrykning fra Finsland + Søgne stasjon


                                                                                                                                                      3
fastklemte personer           liv og helse.              Brannvesenet har ikke innvirkning        (Hægeland + Vennesla stasjon), vurdere om
Finsland (evt RV 9 gjennom                               på det forebyggende arbeidet             utstyr/kompetanse er tilstrekkelig ved denne
Hægeland)                                                (andre etater/organisasjoner).           type redningsoppdrag
                                                         Sannsynligheten for ulykker av
                                                         denne typen er av en slik
                                                         sannsynlighet, at beredskap er
                                                         påkrevd i disse delene av regionen.
19. Større ulykke/brann       Fare for tap av    4   2   Stor brannbelastning, stor               Påvirke eier gjennom tilsyn til å ha stort fokus
glassfiber Birkeland          liv og helse,              røykproduksjon ved brann,                på egen risiko og HMS-arbeid. Behov for
                              verditap.                  evakuering av nærområde kan være         samøvelser mellom regionens
                                                         påkrevd. Vil ta tid før stor slagkraft   stasjoner/personell.
                                                         er etablert, samhandling med
                                                         Industrivernet.
20. Viljestyrt hendelse       Fare for tap av    4   3   Ansees som potensiell hendelse i         Gjennom forebyggende arbeid påvirke tiltak
påtent brann                  liv og helse,              tilknytning til psykiatri, pyromani og   som begrenser mulighetene for påtenning av
                              verditap.                  hevn. (dårlig skolegang: tenne på        branner (søppeldunkkontroll mv), påvirke til
                                                         skolen)                                  økt sikring av boliger i tilknytning til
                                                                                                  rus/psykiatri (slokkeanlegg).
21. Brann i veitunneler       Fare for tap av    4   2   Strekning                                Må angripe i kjøreretning (ikke mulig i
                              liv og helse.              Lillesand/Kristiansand/Flekkerøya er     Flekkerøytunnelen). Ventilasjon må styres
                                                         den som er utsatt. Fare for å bli        med trafikk. Tankvogn må brukes for
                                                         hindret pga trafikkopphoping             vannforsyning. Samarbeid mellom Lillesand
                                                         spesielt langs E18. Kan bli lang         og Kristiansand stasjon ved ulykker mellom
                                                         innsatsvei for RD                        Randesund og Lillesand.
                                                         (sambandsproblematikk)
22. Store stein, jord og      Fare for tap av    4   1   Avhengig av ekspertise, graveutstyr      Arbeid for å berge liv og helse må prioriteres
leirras innenfor regionen,    liv og helse                                                        sammen med andre beredskapsenheter,
med fare for at mennesker                                                                         annet arbeid må avvente ekpertvurderinger
er involvert.                                                                                     mht ivaretakelse av mannskapers sikkerhet.
                                                                                                  Viktig å innhente informasjon om hva vi
                                                                                                  kan/ikke kan
                                                                                                  gjøre.
23. Brann på Ågerøya med      Fare for tap av    4   2   Lang innsatstid for brannvesenet.        Forebyggende tiltak i form av
fare for tap av verneverdig   lokale                                                              beredskapsopplæring (depot med
trehusmiljø                   kulturhistoriske                                                    brannbekjempende utstyr) av beboere og


                                                                                                                                                     4
                               verdier                                                           tiltak som er konsekvens-
                                                                                                 /sannsynlighetsreduserende mht varsling
                                                                                                 som genererer reaksjon fra
                                                                                                 beredskapsstyrker på et tidlig stadie.
                                                                                                 Vurdere om KBR sitt transportutstyr er
                                                                                                 tilstrekkelig ved denne type oppdrag.
24. Ammoniakklekkasje          Fare for tap av   5   1   Samøvelser med bedrifter som            Skarpe/tekniske øvelser. Behov for en økning
                               liv og helse              oppbevarer ammoniakk                    i øvelsesfrekvens ut over 2008 nivå mht farlig
                                                         Filosofi: Evakuer/lukk vindu dør hold   gods (HMS/KD veiledning)
                                                         deg innendørs.                          Samarbeid m/industri mht øvelsessted. Ta i
                                                                                                 bruk Hazmat 3 som verktøy mht beregning av
                                                                                                 faresoner, utslipp, evakuering.
25. Samtidig hendelse i        Fare for tap av   4   3   Uakseptabel bemanning ift               Øke bemanning i form av eget reservekorps i
Kristiansand/større            liv og helse,             befolkningsøkning/aktiviteter i         dreiende hjemmevakt i Kristiansand.
hendelse i regionen i          samt                      regionen. Gir begrensede                Forutsetning: kvalifisert personell og krav til
ferieperioden                  økonomiske                innsatsmuligheter under nevnte          oppmøtetid. Anbefales at et slikt reservekorps
(bemanningsmessig              verdier                   forhold.                                må kunne brukes innenfor hele regionen.
underdimensjonert, 2008
nivå)
26. Brannpåkjent gassflaske    Fare for tap av   4   2   Akutt behov for evakuering av           Avsperre/evakuere store områder
i tilknytning til tettbebygd   liv og helse              mennesker som oppholder seg             (min. 3 – 500m i radius)
strøk                                                    innenfor sikkerhetssonen for aktuell    Tilsyn i tilknytning til lagringstillatelser med
                                                         gass.                                   fokus på sikker oppbevaring/behandling.
27. Lift / stige til           Svekkelse av      2   4   Min 2 personer (kyndige) må forlate     Reservekorpsløsning vil kunne avhjelpe ved
nabokommune.                   beredskap i               Kristiansand stasjon, med               samtidig hendelse som fordrer at
                               Kristiansand              påfølgende svekket slokke-              høyderedskap brukes ute i regionen ved
                                                         /rednings kapasitet i Kristiansand.     større brann/ulykke der.
                                                         Fremtidige behov i nabokommuner
                                                         må sees i sammenheng m/lokal utb.
28. Brann i institusjon med    Fare for tap av   5   2   Vanskelig å angi sannsynlighet for      Beredskapsoppbygging, alternativt å heve
mer enn 10 min innsatstid,     liv og helse              inntreff av en slik hendelse, pga       brannsikkerheten gjennom forebyggende
med fare for tap av flere      (flere enn 4              alvorlighet angis den som               tiltak. Sprinkling av bygningsmassen vil ut fra
menneskeliv, Flere aktuelle    menneskeliv).             sannsynlig innenfor 10 – 50 år.         konsekvens gi det beste resultatet, samt
innenfor regionen                                                                                være dt mest økonomiske på sikt.
29. Brann i uthavner som er    Fare for tap av   4   2   Lang innsatsvei: Transport-             Forebyggende tiltak i form av


                                                                                                                                                    5
ansett som verneverdig av      kulturhistoriske            /utstyrsmessige utfordringer.           beboeropplæring, lokalt depot (slukkeutstyr
kommune og                     verdier                     Avhengig av at de med                   beregnet til bruk for fastboende) for å kunne
vernemyndigheter                                           eierinteresse står i bresjen for å      påvirke sannsynlighet for og konsekvens av
(fellesnevner: lang og ugrei                               etablere tiltak av forebyggende og      brann, i kombinasjon med tidlig
innsatstid/mulighet)                                       konsekvensreduserende karakter.         brannvarsling, som genererer aksjon fra
                                                                                                   beboer/KBR.
30. Brann i                    Fare for            4   2   Tett trehusbebyggelse med fare for      Påvirke kommune, byggeiere, og
trehusbebyggelsen i            deflagrasjon og             deflagrasjon, og påfølgende tap av      vernemyndigheter til å igangsette et prosjekt
Lillesand sentrum, med fare    tap av lokalt               lokalt verneverdige kulturverdier.      for utarbeidelse av en brannsikringsplan for
for tap av lokal verneverdig   verneverdig                                                         det verneverdige området, KBR vil kunne
trehusbebyggelse               trehusmiljø                                                         være en naturlig samarbeidspartner i et slikt
                                                                                                   prosjekt.
31. Brann i ”Murbyen” (1880    Fare for tap av     5   2   Bygninger hvor det kan antas            Påvirke bygningseiere og
gårdene) i Kristiansand med    liv og helse                svakheter knyttet til                   bygningsmyndigheter til å gjennomføre et
fare for tap av menneskeliv    (flere enn 4                rømningsforhold,                        prosjekt for brannsikring av Murbyen, KBR og
                               menneskeliv).               branncelleoppdeling og varsling,        vernemyndighetene er naturlige
                                                           noe som gir oss store utfordringer      samarbeidspartnere.
                                                           under innsats (kan antas noe ulovlig
                                                           byggeaktivitet).
32. Brann i bolig med          Fare for tap liv    4   3   Feierens rolle knyttet til              Forebyggende informasjonsarbeid, for å heve
påfølgende tap av              og helse.                   forebyggende informasjonsarbeid         sikkerheten i eget hjem. Vektlegge
menneskeliv                                                må vektlegges                           feiervesenets informatørrolle i sterkere grad.
33. Skogbrann som truer        Fare for tap av     5   1   Skogbrann på ugunstig tidspunkt og      Påvirke parkeier gjennom tilsyn til å ha stort
Kristiansand dyrepark          dyrs liv og helse           under ugunstige værforhold, antas å     fokus på sin egen risiko og om mulig etablere
                               samt store                  kunne true store deler av               risikoreduserende tiltak. Se på vår evne til
                               verdier.                    dyreparken.                             tidlig og effektiv brannbekjempelse, samt
                                                                                                   tidlig tilførsel av store støttestyrker.
34. Brann i Posebyen           Fare for tap av     5   2   Tett trehusbebyggelse med fare for      Sluttføre igangsatt brannsikringsprosjekt med
                               nasjonale                   deflagrasjon, og påfølgende tap av      fokus på barrierebygging med innvirkning på
                               kulturverdier               nasjonalt verneverdige kulturverdier.   sannsynlighet og konsekvens, sluttføre
                                                                                                   jobben med innsatsplaner. Brann med et
                                                                                                   tydelig og sterkt behov for en ”fristilt”
                                                                                                   innsatsleder, som kan ivareta plan for
                                                                                                   opptrapping av beredskap: 5 personers
                                                                                                   lagoppsett.


                                                                                                                                                    6
                                                                                               Utstyrskomplettering: Sterkt behov for å
                                                                                               komplettere med skjærslukker.
35. Rekkehusbrann (”stor    Fare for tap av   4   2   Dimensjonere førsteinnsatsen riktig      Branner med et tydelig og sterkt behov for en
brann” antar at det er      liv og helse              samt vår evne til å mønstre min. 12      ”fristilt” innsatsleder, som kan ivareta plan for
mange med svakheter i       samt flere                – 14 mannskaper 10 – 15 minutter         opptrapping av beredskap: 5 personers
brannskillet mot nabo),     boenheter                 etter at førsteinnsatsen er igangsatt.   lagoppsett.
36. Lager/industribrann i   Stort verditap,   3   3   Vannforsyningsproblematikk, behov        Påvirke kommunene til å etablere tilstrekkelig
område med for liten        pga                       for tilstrekkelig vannforsyning l/min,   vannforsyning i næringsområder hvor det er
slykkevannskapasitet.       utilstrekkelig            og over tid mht å skjerme                for dårlig dekning pr i dag.
                            vannforsyning             nabobebyggelse. Uakseptabelt å
                                                      tenke bruk av tankvogn i denne type
                                                      scenarier.

K = Konsekvenskode
S = Sannsynlighetskode




                                                                                                                                                   7
Vedlegg 2. Skogbrann
Det har siden sommeren 2008 fra myndighetenes side blitt satt nytt å større fokus på det
som går på skogbrannberedskap og forebyggende tiltak for å hindre skogbranner i Norge.

Konkrete tiltak i så måte, har blant annet vært opprettelse av ledelses støtte for
brannvesenet ved større skogbranner, og en rapport som tar for seg skogbrannberedskap og
håndtering av den senere tids skogbranner i Norge.
En del av disse tiltak kommer naturlig nok som følge av at 2008 hadde flere store
skogbranner, blant annet Frolandsbrannen i Aust Agder og en større skogbrann i Nissedal i
Telemark.

Det totale skogarealet i Kbr sitt slokkedistrikt er på ca 1594 km2. Dette inkluderer myrer, fjell
etc. Det totale produktive skogarealet er på ca. 1241 km2. Tabellen under viser total areal og
produktivt areal kommunevis i slokkedistriktet.

Kommune                          Produktivt skogareal i km2       Total areal i km2
Birkenes                         448                              594
Kristiansand                     145                              170
Lillesand                        133                              160
Songdalen                        148                              197
Søgne                            102                              143
Vennesla                         265                              330

Sum                            1241 km2                      1594 km2
Tallene er hentet fra skogbruksmyndighetene i Aust og Vest Agder.

Det er verdt å merke seg at hvis man tar det produktive skogarealet i Birkenes medregnet
produktivt areal for den nordlige delen av Vennesla og Songdalen, så utgjør dette mer enn
det totale produktive skogareal for Kristiansand, Lillesand Søgne og resten av arealet i
Songdalen og Vennesla til sammen. Det er også i disse områdene at brannberedskapen i
slokkedistriktet har den laveste form for dimensjonering og utrusting av beredskapen (se
ressursoversikt for Kristiansansregionen brann og redning).

Skogarealet i regionen varierer også mye fra skogen på kysten til skogen i de nordligere
deler av slokkedistriktet. Skogen i den sørlige delen består av generelt dypere jordsmonn, og
større andel av lauvskog, mens skogarealet i den nordlige delen består av skrinnere
jordsmonn og større andel av barskog. Dette har stor betydning for hva slags skogbranner
man kan få i de ulike delene av distriktet. Eksempelvis har vi mye av samme type skogareal i
den nordre del av distriktet, som det som var i brann på Froland.

Typiske skogbrannsesonger har gjerne gått i sykluser med en del års mellomrom. Dette har
ført til at det har vert satt stort fokus på skogbrann i etterkant av en syklus med mange
skogbranner, for så å ”ruste” bort litt i perioder med ferre skogbranner. De senere års
klimaendringer vil kunne føre til at man med jevnere mellomrom får perioder med høyere
temperatur og lite nedbør som kan gi økt potensial for tørke og der igjen stor skogbrannfare.

For å bekjempe skogbranner i en tidlig fase, er det nødvendig med rask innsats med store
resurser. Dette understrekes også i skogbrannrapporten fra Johnsen utvalget.


På bakgrunn av de forhold som er nevnt og med tanke på det store skogarealet som er i
regionen er det nødvendig å utarbeide et plan og styringsverktøy med tanke på forebygging
og håndtering av skogbranner.
      Tiltak for overvåking og vurdering av skogbrannfaren
      Oversikt over samarbeids- og kompetanseressurser, herunder utarbeide gjensidige
       avtaler om slokkesamarbeid i regionen (nabobrannvesen, sivilforsvar, andre)
      Krav til kompetanse og plan for utdanning av relevant personell, spesielt på
       ledelsesnivå
      Videreføring av dagens skogbrannresserve i Birkenes i forhold til dagens behov
      Plan før øving av egne mannskaper og skogbrannresserve
      Forberedte tiltak ved forhøyet skogbrannfare for eksempel begrensinger i skogsdrift
      Retningslinjer for rekvirering av materiell og bistand
      Ansvars- og rollefordeling
      Plan for innsats
      Kartlegging av muligheter for nettverkstilkobling og elektroniske kart for regionen.

Planverket må kommuniseres ut og øves gjennom jevnlige øvelser.

Andre ressurser:
Skogbrannresserve:
Pr. 01.01-09 er det bare tidligere Birkenes kommune som har en skobrannresserve utover
det ordinære brannvesen. Denne teller 70 personer.
Skogbrannresserven i Birkenes anbefales opprettholdt på dagens nivå (forutsatt at den er i
samsvar med dagens behov) når det gjelder antall mannskaper. Denne bør også være
tilgjengelig for resten av slokkedistriktet, helst ved supplering av mannskaper fra andre deler
av slokkedistriktet. Man må også se på om det er tilstrekkelig oppdatert utstyr plassert rundt
ute på depoter i Birkenes og på stasjonene i Hægeland, Birkenes og Finsland.

Sivilforsvaret:
Sivilforsvaret er en viktig forsterkningsressurs for brannvesenet, og vil være en selvfølgelig
ressursforsterking ved skogbrann av en viss størrelse. Sivilforsvaret rår over store utstyrs og
personell ressurser.
Sivilforsvaret vil kunne bistå med bla:
     Personell til aktiv slokking og etterslokking.
     Vannforsyning.
     Forpleining.
Forspenningstid for en fig. gruppe fra sivilforsvaret på 15 mannskaper vil kunne variere fra 1
– 3 timer, så det er viktig med tidlig varsling.

Staten:
Staten vil kunne yte helikopterbistand i skogbrannsesongen. Dette avgjøres basert på
prioriteringer i forhold til andre eventuelle branner.
Ved helikopterbistand vil det også bli tilført ledelses støtte fra ressurspersoner utpekt av Dsb.
Dette er brannbefal som har vert gjennom opplæring og bruk av EIS ledelsesmodell.

Nabobrannvesen:
Her bør det foreligge skriftlige avtaler om gjensidig bistand.

Frivillige organisasjoner:
Herunder også frivillige personer med lokalkunnskap. Ved bruk av frivillige organisasjoner
bør det være utarbeidet avtale for innsats ved skogbrann.

Det vises ellers til rapport om skogbrannberedskap og håndtering av den senere tids
skogbranner i Norge, utgitt 31. oktober 2008.




                                                                                                1
Vedlegg 3. Underlagsdata
Forklaring til vedlegg nr 3:
Kvartalsrapport om utrykninger og oppdrag er en samlerapport som sendes til DSB av det
enkelte brannvesen etter utgangen av hvert kvartal. Rapporten inneholder alle utrykninger og
oppdrag som brannvesenet foretar utover det som rapporteres på ”Rapport om brann i
bygning, fly og skip” og ”Rapport om uhell med transport av farlig gods”. Direktoratet har
utarbeidet et eget skjema til bruk for Kvartalsrapporteringen (HR-101).

Denne rapporten tar for seg summen av disse hendelsene kommunevis. Hensikten med å
benytte dette tallmateriale er å skape grunnlag for en statistisk sannsynlighet for at en
hendelse vil inntreffe i Kristiansandsregionen brann- og redningsvesen IKS sitt område.
I rosanalysen er det benyttet statistikk fra og med 2005 til og med 3. kvartalsrapport i 2008,
med unntak av Rapport om brann i bygning, fly og skip, hvor hele 2008 er inkludert.



Rapporterte bygningsbranner i perioden 2005 - 2008:

Kommune: Lillesand
Årstall:                 2005       2006       2007     2008
Bolig                    3          4          3        2
Jordbruk                 0          0          0        0
Industri                 0          1          1        1
Varehandel               0          0          0        0
Hotell og restaurant     0          0          0        0
Undervisning             0          0          0        1
Helse- og sosialtj       1          0          0        0
Andre bygninger          3          1          1        3

Antall branner           7          6          5        6

Kommune: Birkenes
Årstall:                 2005       2006       2007     2008
Bolig                    0          2          0        0
Jordbruk                 0          0          0        0
Industri                 0          0          0        0
Varehandel               0          0          0        0
Hotell og restaurant     0          0          0        0
Undervisning             0          0          0        0
Helse- og sosialtj       0          0          0        1
Andre bygninger          0          0          0        1

Antall branner           0          2          0        2




                                                                                                 2
Kommune: Søgne
Årstall:               2005   2006   2007   2008
Bolig                  3      3      2      0
Jordbruk               0      0      0      1
Industri               0      0      1      0
Varehandel             0      0      0      2
Hotell og restaurant   0      0      0      1
Undervisning           0      0      0      0
Helse- og sosialtj     0      0      0      0
Andre bygninger        0      4      1      0

Antall branner         3      7      4      4

Kommune: Songdalen
Årstall:             2005     2006   2007   2008
Bolig                1        1      2      2
Jordbruk             0        0      0      0
Industri             1        1      0      0
Varehandel           0        0      0      0
Hotell og restaurant 0        0      0      0
Undervisning         0        0      0      0
Helse- og sosialtj   1        0      1      0
Andre bygninger      0        1      2      1

Antall branner         3      3      5      3

Kommune: Kristiansand
Årstall:             2005     2006   2007   2008
Bolig                17       14     14     25
Jordbruk             0        0      1      0
Industri             0        4      1      1
Varehandel           1        2      2      0
Hotell og restaurant 2        1      2      0
Undervisning         1        1      3      1
Helse- og sosialtj   8        5      5      6
Andre bygninger      6        3      4      7

Antall branner         35     28     32     39

Kommune: Vennesla
Årstall:               2005   2006   2007   2008
Bolig                  4      5      4      1
Jordbruk               0      0      0      0
Industri               0      1      0      1
Varehandel             0      1      0      0
Hotell og restaurant   0      0      0      0
Undervisning           1      0      0      0
Helse- og sosialtj     0      0      0      0
Andre bygninger        0      4      3      1

Antall branner         5      11     6      3



                                                   3
Kvartalsrapporter om utrykninger og oppdrag fra 2005 til og med tredje kvartal 2008:

Kommune: Lillesand
Årstall:                  2005    2006     2007     2008
Falsk alarm               0       0        0        1
Unødig alarm              52      64       57       45
Skogbrann                 0       0        0        1
Brent areal uprod. skog   -       -        -        -
Brent areal prod. skog    -       -        -        -
Brann i gras/kratt        10      5        4        8
Bilbrann                  3       4        0        0
Brann i camp. telt/vogn   0       0        0        0
Brann i fritidsbåt        0       2        2        0
Pipebrann                 11      9        13       0
Annen brann               9       3        9        3
Brannhindrende tiltak     5       1        5        5
Trafikkulykke             18      12       17       8
Vannskade/oversv.         0       0        0        1
Akutt forurensning        2       1        4        3
Ambulanseoppdrag          0       0        0        1
Trygghetsalarm            0       0        0        0
Annen ass.                10      16       14       8
Omkomne i brann           0       0        0        0
Skadede i brann           0       0        0        0



SUM:                      120     117      125      84

Kommune: Birkenes
Årstall:                  2005    2006     2007     2008
Falsk alarm               0       0        0        0
Unødig alarm              4       6        6        8
Skogbrann                 0       0        0        6
Brent areal uprod. skog   -       -        -        -
Brent areal prod. skog    -       -        -        -
Brann i gras/kratt        1       2        3        7
Bilbrann                  0       4        4        2
Brann i camp. telt/vogn   0       0        0        0
Brann i fritidsbåt        0       0        0        0
Pipebrann                 3       2        2        0
Annen brann               0       2        0        0
Brannhindrende tiltak     0       0        3        2
Trafikkulykke             3       4        2        2
Vannskade/oversv.         0       0        1        0
Akutt forurensning        0       2        0        0
Ambulanseoppdrag          0       1        0        0
Trygghetsalarm            0       0        0        0
Annen ass.                4       2        0        2
Omkomne i brann           0       0        0        0
Skadede i brann           0       0        0        0



SUM:                      15      25       21       29


                                                                                       4
Kommune: Søgne og Songdalen
Årstall:                2005     2006   2007   2008
Falsk alarm             0        0      0      1
Unødig alarm            63       81     72     48
Skogbrann               1        1      0      0
Brent areal uprod. skog -        -      -      -
Brent areal prod. skog  -        -      -      -
Brann i gras/kratt      13       15     9      18
Bilbrann                7        4      4      5
Brann i camp. telt/vogn 0        2      0      2
Brann i fritidsbåt      1        0      0      2
Pipebrann               12       8      12     4
Annen brann             10       9      8      3
Brannhindrende tiltak   3        6      4      4
Trafikkulykke           15       16     8      8
Vannskade/oversv.       0        1      1      4
Akutt forurensning      1        0      7      1
Ambulanseoppdrag        1        0      1      0
Trygghetsalarm          0        0      0      0
Annen ass.              9        14     13     5
Omkomne i brann         0        0      0      0
Skadede i brann         0        0      0      0



SUM:                      136    157    139    105


Kommune: Kristiansand
Årstall:                  2005   2006   2007   2008
Falsk alarm               0      0      0      27
Unødig alarm              899    1046   1050   788
Skogbrann                 2      1      1      2
Brent areal uprod. skog   -      -      -      -
Brent areal prod. skog    -      -      -      -
Brann i gras/kratt        30     43     27     62
Bilbrann                  16     22     18     15
Brann i camp. telt/vogn   5      2      0      1
Brann i fritidsbåt        5      8      6      2
Pipebrann                 60     56     32     17
Annen brann               55     70     74     39
Brannhindrende tiltak     99     139    123    90
Trafikkulykke             44     22     37     27
Vannskade/oversv.         7      8      9      5
Akutt forurensning        1      4      8      9
Ambulanseoppdrag          2      0      0      1
Trygghetsalarm            3      5      12     6
Annen ass.                154    164    185    144
Omkomne i brann           0      1      0      1
Skadede i brann           0      1      0      4



SUM:                      1382   1592   1582   1240


                                                      5
Kommune: Vennesla
Årstall:                  2005   2006   2007   2008
Falsk alarm               0      0      0      0
Unødig alarm              17     27     31     21
Skogbrann                 1      0      1      2
Brent areal uprod. skog   -      -      -      -
Brent areal prod. skog    -      -      -      -
Brann i gras/kratt        6      6      11     9
Bilbrann                  3      1      2      6
Brann i camp. telt/vogn   0      0      0      1
Brann i fritidsbåt        0      0      0      0
Pipebrann                 13     5      5      4
Annen brann               6      8      14     1
Brannhindrende tiltak     3      2      3      0
Trafikkulykke             9      10     5      8
Vannskade/oversv.         1      0      0      3
Akutt forurensning        3      1      1      2
Ambulanseoppdrag          0      1      0      0
Trygghetsalarm            0      0      0      1
Annen ass.                3      9      7      6
Omkomne i brann           0      0      0      0
Skadede i brann           0      0      0      0



SUM:                      65     70     80     64




                                                      6
Nedenfor er bygningstyper og antall i Kristiansandsregionen brann og redning IKS sitt
slokkeområde angitt i tall.
Dette er summen av alle mulige brannobjekter innenfor regionens slokkeområde
Pr. 01.01.2008.

Antall bygg etter bygningstype.
Kommune.
                                   0926       0928     1001   1014       1017       1018
                                   Lillesand Birkenes Krs     Vennesla Songdalen Søgne
111 Enebolig                            2 597    1 057 10 600      3 058      1 356   2 066
112 Enebolig
m/hybel/sokkelleil.                      202        125    1 606          229            133         416
113 Våningshus                           194        267      287          151            183         165
121 Del av tomannsbolig-
vertikal                                 214          52   2 297          219            129         293
122 Tomannsbolig                          17          10     717           26             15          30
123 Del av
våningh.tomannsb/vert.                      2          4        1            0             4           9
124 Våningsh.
tomannsb./horisont.                        0           7       1            1              2           6
131 Del av rekkeh.                       127          50   1 928           77             32         101
132 Del av rekkeh                         22          15   1 092            0              0          17
133 Del av kjede/atr.h                     5           0     436           27              0          45
134 Del av kj/atr.h                        0           0      94            0              0          31
135 Terrassehus                            1           0      53            4              5           4
136 Andre småhus                          28           2     669           85             13          36
141 Stort frittl.                          6           8     121            3              1           5
142 Stort frittl.                          8           1     290           18              4           6
143 Stort frittl.                          0           0     114            4              0           0
144 Stort sammenh.boligbygg                1           0      16            1              0           1
145 Stort sammenh.boligbygg                1           1      57            0              1           0
146 Stort sammenh.boligbygg                0           0      25            0              0           0
151 Bo- og servicesenter                   1           8      42            2             17           1
152
Studenthjem/studentboliger                 0          2     18              0               0           1
159 Annen bygning                          0          0     14              1               0           0
161 Fritidsbygg                        1 760        753 1 667             335             164       1 531
162 Helårsb.benyttes                      44         30      3              9               0          34
163 Våningh. benyttes                      0         98     13             39               0          50
171 Seterhus, sel,                         1          0     40              1               3          30
172 Skogs- og utmarkskoie,                 3         24      8              9               3          31
181 Garasje ,uthus                     2 512        939 10 460          2 633           1 254       1 923
182 Garasje, uth.                        839         62    319             95              17         654
183 Naust, båthus,                       276          2    747              5               3         537
191 Kombinert bolig                        1          1     74              0               2           3
192 Kombinert bolig                        0          1     67              0               7           2
193 Boligbrakker                           9          0      3              0               1           0
199 Annen boligb.(Eks                      5          0     31              0               1           3
211 Fabrikkbygning                        10          4     52             34               5           5
212 Verkstedbygning                       16          6    102             36              18          18
213 Produksjonshall                       27         10     80              0              15          21
214 Bygning for                           10          2      7             10               7          13
215 Bygning for                            0          0      3              0               0           2



                                                                                                7
216 Bygn. for vannfors.            0     5     46   10     3        20
219 Annen industribygning         31     9    133   32     7        29
221 Kraftstasjon                   1     0      1    2     0         0
223 Transformatorstasj.(>10000     0     1     42   22     0         4
224 Mindre
transform.stasj./kiosk             2     2    195    0     0        52
229 Annen
energiforsyningsbygning            3     4     15   17     0         0
231 Lagerhall                     80    11     65   17    46        16
232 Kjøle- og fryselager           1     0      3    0     0         1
233 Silobygning                    4     2     19    5     3         0
239 Annen lagerbygning            11    49    344   44    14         9
241 Hus for
dyr/landbr.lager/silo             60    243   225   181   138       172
242
Landbruksgarasje/redskapshus      143   362   301     2   220       215
243 Veksthus                       13     2    34     8    16        15
244 Driftsb. fiske/fangst/oppdr     3     0    19     0     1        92
245 Naust/redskapshus               9     0     3     0     0         1
248 Annen fiskeri-                  0     0     3     0     0         0
249 Annen landbruksbygning        310   396   302   287   126       222
290 Annen industri-                 1     1     1     0     1         9
311 Kontor- og                      6     6   296     9    10         9
312 Bankbygning,                    5     2     6     1     1         4
313 Radio og TV-hus                 0     0     1     2     0         1
319 Annen kontorbygning            15     3   138     4     0         0
321 Kjøpesenter,                    2     0    21     4     1         0
322 Butikk/forretningsbygning      44    12   105    26     9        26
323 Bensinstasjon                   4     2    26     5     3         4
329 Annen forretningsbygning       12     5   160    12     1         3
390 Annen kont.                    29     1     6     0     1         1
411 Eksp.bygn.                      0     0     1     0     0         0
412 Jernbane- og                    0     1     1     8     2         0
413
Rutebilst.,bussterminal,leskur     1     1     0     0     0         4
414 Fergeterminal                  0     0     0     0     0         1
415 Godsterminal                   0     0     2     1     0         0
416 Postterminal                   0     0     1     0     0         0
419 Annen eksp.                    1     2    35     5     1         0
421 Telebygning,                   6     5    12     0     2         4
422 Radiolinkstasjon               0     1     0     0     0         0
423 TV-/FM-stasjon                 0     0     0     0     0         1
429 Annen telekomm. bygn.          1     0    12     7     2         5
431 Parkeringshus                  0     0    11     1     0         1
432 Buss,trikke- lokomotivstall    0     1     1     0     0         0
439 Annen garasje-
/hangarbygning                     1     1    17     0     1         1
441 Biltilsynsbygning              0     0     1     0     0         0
442 Driftssentral                  0     0     0     0     0         3
443 Vakt-/bombygn.tollst.,         0     0     0     0     0         1
449 Annen veg-og                   0     1     4     0     0         0
490 Annen samf.                    2     1     3     0     0         2
511 Hotellbygning                  0     1    11     0     0         0


                                                                8
512 Motellbygning                 1    1    0    0    0        0
519 Annen hotellbygning           0    0    1    0    0        0
521 Hospits, pensjonat            1    0    0    0    0        0
522 Vandre-
feriehjem,turisthytte              3    2   64   14   0         2
523 Appartement                   15    0    1    0   0         0
524 Camping- /utleiehytte        105   16   32    2   0        79
529 Annen bygning                 14    2   50    2   7         0
531 Restaurantbygning,            10    1   39    3   0         2
532 Sentralkjøkken,                0    0    1    0   0         0
533 Gatekjøkken,                   6    0   15    2   0         3
539 Annen restaurantbygning        1    2    6    0   1         1
590 Annen hotell                   1    0    0    0   0         1
611 Lekepark                       1    0    7    2   2         1
612 Barnehage                     11    2   84   11   4         7
613 Barneskole                     5    3   60    6   8         9
614 Ungdomsskole                   5    2   14    2   0         5
615 Kombinert barne-               4    2   17    0   2         0
616 Videregående                   2    1    9    3   0         6
619 Annen skolebygning             6    3   47    8   2         4
621 Univ./høgskole                 0    0   10    0   0         2
622 Spesialbygning                 0    2    0    0   0         0
Annet                              0    1   73    0   0         8
629 Annen
universitet/høgskolebygn          0    0    11   0    0        1
630 Laboratoriebygning            0    1     0   0    0        0
641 Museum, kunstgalleri          1    5    15   5    1        3
642 Bibliotek,                    0    0     1   2    1        0
643 Zoologisk/botanisk            0    0    22   0    0        0
649 Annen
museum/biblioteksbygn.            6     3   46    2    0       0
651 Idrettshall                   4     3   16    1    2       3
652 Ishall                        0     0    0    0    0       0
653 Svømmehall                    0     0    1    1    0       0
654 Tribune og                    0     0   10    1    0       1
655 Helsestudio                   1     0    0    1    0       0
659 Annen idrettsbygning          2     5   36   16   14       9
661 Kino/teater/opera/konsertb    1     0   11    1    0       0
662 Samfunnshus,                 10    10   28    5    4       7
663 Diskotek                      0     0    0    2    0       0
669 Annet kulturhus               9     9   13    4    3       4
671 Kirke, kapell                 5     4   24    4    3       4
672 Bedehus, menighetshus         7     8   24   16    8       6
673 Kremat., gravkapell,          2     1    3    0    1       3
679 Annen bygn.                   0     6   14    2    0       6
690 Annen
kultur/forskningsbygn             0    0     0    0   1        1
712 Sentralsykehus                0    0     1    0   0        0
719 Annet sykehus                 0    0    14    0   0        0
721 Sykehjem                      3    1    14    2   2        2
722 Bo- og behandlingssenter,     6    2    21   15   1        6
723 Rehab. institusjon.kurbad     1    0     7    2   0        0
729 Annet sykehjem                0    1     5    4   0        2


                                                           9
731 Klinikk,
legekontor/legesenter                      1          0        6          0   0    0
732 Helse-/sosialsent.                     0          0        2          0   0    0
739 Annen
primærhelsebygning                         0          0       11          0   0    1
790 Annen helsebygning                     0          0        2          0   0    0
821 Politistasjon                          0          0        1          0   0    0
822 Brannstasjon,                          3          0        2          3   0    0
823 Fyrstasjon,                            0          0        4          0   0    2
824 Stasj. for                             0          0        0          0   0    2
825 Tilfluktsrom/bunker                    0          0        1          0   1    0
829 Annen beredskapsbygning                1          3       36          0   0    1
830 Monument (ny)                          0          0       11          0   2    0
840 Offentlig toalett                      3          1       11          0   0    6
890 Annet fengsel-/                        0          0        0          0   0    0
Kilde: Statistisk Sentralbyrå




Nøkkeltall – brannobjekter i regionen

Summert gir dette følgende antall brannobjekter fordelt i hver kommune:
Lillesand            9997
Birkenes             4777
Kristiansand         37730
Vennesla             7968
Songdalen            4074
Søgne                9218

Totalt i regionen:   73764




                                                                              10
Nedenfor er utvalgte objekter hvor det er fare for tap av menneskeliv og/eller store materielle
verdier. Tallene viser det totale antallet for enkeltobjektene innenfor KBR`s slokkeregion.

Objekter                                 Antall i
                                         regionen


Eneboliger                               20734
Eneboliger m/hybel el. sokkelleilighet   2711
Tomannsboliger vert. og horisontalt      4039
delt                                     3974
Rekkehus/kjede                           71
Bo- og servicesenter                     51
Bo- og behandlingssenter                 24
Sykehjem                                 21
Studenthjem                              6210
Fritidsbygg/sommerhus                    21707
Garasje/uthus                            158
Kombinerte boliger                       110
Fabrikkbygninger                         196
Verkstedsbygning                         241
Annen industribygning                    33
Silobygning                              1019
Hus for dyr/landbruk/silo                119
Barnehager                               235
Skoler                                   12
Høgskoler/universitet                    13
Annen                                    43
høgskole/universitetsbygn./lab.          13
Idrettshaller inkl. svøm. tribune.       113
Kino/teater/opera/konsertbygning         234
Kirke/kapell/menighetshus                15
Camping/utleiehytte                      28




                                                                                             11
12

								
To top