Opera for dummies
Opera er som fotball: Jo bedre vi er i stand til å lese
spillet, jo større blir innlevelsen og opplevelsen. Her
følger en røff guide til operaens verden.
Av Bjørnhild Fjeld (tekst) og Steinar Torvbråten (foto)
Ouvertyren toner ut, teppet går opp: Den nyansatte Sergej
forfører handelsmannens kone, Katerina. Katerinas svigerfar
oppdager Sergej. Da er det Katerina viser seg som Lady Macbeth
fra Mtsensk. Hun blander gift i svigerfars soppstuing og får
Sergej fri. Sammen tar de livet av Katerinas ektemann. Men så
finner Sergej en yngre elskerinne …
Kunne vært storyen i en kioskroman, dette. Men den gang
ei. Dette er handlingen i Djimitri Sjostakovitsj’ opera «Lady
Macbeth fra Mtensk», som hadde urpremiere i Leningrad i 1934.
Den er også en ganske typisk opera, i den forstand at de
vanlige ingrediensene er med: forelskelse, intriger, maktkamp
og gjerne noen drap. Og de som dør, synger til siste åndedrag
– og gjerne enda litt lenger.
– Opera har alt, mener de operaelskende NRK-journalistene
Nina
Krohn (53) og Per Olav Reinton (67): Fantastisk musikk,
lettfattelig handling, romantikk, råspennende intriger,
kostymer, kulisser og alt annet «stæsj» som gjør opera til
«teatrets Rolls Royce».
Og nå har den åpnet, marmorkolossen i Bjørvika, som kostet
fire milliarder kroner og som tok fem år å bygge – og som skal
bringe oss nordboere lidenskapelig opera. Godt da, at Krohn og
Reinton har forbarmet seg over alle oss som ikke har sjangeren
under huden, med utgivelsen «Opera – en håndbok». Her
presenteres 17 av operahistoriens største verk, og her
forklares ord og uttrykk du kan støte borti i operaen. Vi ba
dem, ifølge med sopransolist Toril Carlsen (49), gi oss en
røff guide i operaens intrikate verden.
Alle operaers mor.
Claudio Monteverdis «Orfeus» blir gjerne regnet som den aller
første operaen. Den hadde urpremiere i 1607, og gjennom årene
har operasjangeren vært gjenstand for en rekke forandringer.
Det er blitt eksperimentert med musikken og sangen, samt
orkesterets rolle. Men mye er likt.
- Det er nesten aldri mødre med i en opera. Det er gjerne en
ung jente som er heltinnen, og hun er forelsket i en tenor,
men gift med en baryton, forteller Toril Carlsen. Hun har vært
fast inventar ved Den Norsk Opera siden hun begynte å synge
der som 12-13-åring. Opp gjennom årene har hun spilt mange
store roller.
- Mange av ungjenterollene spilles av eldre solister, siden
man må ha nådd en viss alder for å klare å synge disse
rollene. En kvinnelig operasanger når gjerne ikke «formtoppen»
før i 35-årsalderen, forteller hun.
Opera er en italiensk «oppfinnelse», og mange vil nok regne
operahuset «La Scala» i Milano som operauniversets absolutte
sentrum. De første par hundre årene ble så å si alle operaer
skrevet på italiensk. Selv engelske operaskapere skrev på
italiensk, fordi det ble regnet som finere. Senere er det
kommet operaer på russisk, fransk, tysk, tsjekkisk, engelsk og
til og med på norsk – selv om den nykomponerte norske operaen
«Jorden rundt på 80 dager», komponert av Gisle Kverndokk og
med libretto (tekst) av Øystein Wiik, måtte utgå som
åpningsforestilling i Bjørvika grunn av forsinkelser i
byggingen.
Med undertekster.
Den dag i dag spilles alle operaer på originalspråket. Ved de
fleste operaer er det derfor tekstmaskiner som oversetter
librettoen til andre språk.
Men selv om du ikke skulle forstå språket som blir sunget fra
scenen, mener operabokforfatterne likevel at du kan få bedre
utbytte av å besøke en opera når du er i utlandet, enn for
eksempel teater.
- Opera er veldig visuelt, og ved hjelp av musikken kommer
budskapet godt frem selv om tilhørerne ikke forstår språket,
mener Nina Krohn.
Kollega Per Olav Reinton mener opera har mange av de samme
elementene i seg som fantasy. Den økende interessen for opera
kan derfor ha en sammenheng med interessen for dataspill i
denne sjangeren, påstår han.
- Vi kan oppleve opera uten å være bundet av virkeligheten,
akkurat som fantasy. Det finnes ingen grenser i en opera, og
få krav til realisme, mener Reinton.
Men selv om opera kanskje er lettere tilgjengelig enn sitt
rykte, er dette en eksklusiv kunstart: 500 mennesker har sin
daglige arbeidsplass ved Den Norske Opera og Ballett. For å få
gjennomført en operaforestilling, kreves fort 200 mennesker,
alle medregnet. Det er gjerne 8-10 solister, et orkester på
minst 80 musikere, et 50-personers kor, pluss alt av
scenepersonell, sminkører, påkledersker, kostymemakere, de som
snekrer kulissene, billettører … Kanskje ikke så rart at en
operabillett koster noe mer enn en kinobillett?
En av operamytene Toril Carlsen vil til livs, er at opera skal
være «finkultur for fiffen».
– Alle slags mennesker går i operaen, unge, gamle, rike og
mindre rike, med alle slags yrker. Det eneste de har til
felles er at de liker musikken og spillet, hevder hun.
God form.
At operasangere er fete, brystfagre syngedamer som står rett
opp og ned og «skriker», er heller ikke tilfelle, mener hun.
- Det viktigste for å være en god operasanger, er at du har
god fysisk form. Vi skal jo heller ikke bare synge, opera er
skuespill også. Og siden en operaforestilling gjerne varer
fire-fem timer, må vi være i god form, sier Carlsen.
I de nokså kummerlige forholdene Den Norske Opera har levd
under i lokalene på Youngstorget, har det heller ikke vært rom
for «divaoppførsel», selv om man er solist med hovedrolle i en
stor opera. Eventuelle nykker plukkes fort vekk, her må alle
stå på og arbeide hardt.
- Hva skjer hvis du blir syk?
- Det kommer litt an på om jeg oppdager det før jeg går på
scenen. Det er utrolig hvor mye forkjølelse man kan synge med,
men noen ganger må man selvfølgelig kaste inn håndkleet. Da
kan enten en annen solist her ved operaen steppe inn, eller en
utenlandsk sanger blir fløyet inn i all hast. Det er jo
fordelen med at opera spilles på samme språk, verden rundt!
Det brukes heller ikke mikrofoner for å forsterke lyden i
opera, slik at en grøtete stemme naturlig nok ikke er noen
drømmesituasjon.
- Hvorfor blir ikke operasangere kjendiser, slik mange andre
skuespillere blir?
- De skuespillerne som får mest oppmerksomhet, er de som
spiller i film eller på TV. Men jeg håper jo at vi får litt
mer oppmerksomhet nå fremover. Ikke fordi jeg vil bli kjendis,
men fordi jeg gjerne vil at flere skal få øynene opp for de
store prestasjonene som gjøres på operascenen, sier Toril
Carlsen.
redaksjonen@kk.no
BILDETEKSTER:
ELSKER OPERAEN: Torill Carlsen (49) har vært sopransolist ved
Den Norske Opera i en årrekke. NRK-journalistene Nina Krohn
(53) og Per Olav Reinton (67) har skrevet bok om opera. Og
alle gleder de seg til å ta det nye operahuset i bruk.
MACBETH: Shakespears skuespill har gitt inspirasjon til flere
operaer. Denne scenen er fra Den Norske Operas oppsetning av
Verdis ”Macbeth” i 2007. Øverst fra v: Carsten Stabell som
Banquo, Peter Danailov som Macbeth, Gabriel Birjovanu som
Malcolm, Toril Carlsen som Lady Macbeth, og sangere fra Den
Norske Operas kor.
Foto: ERIK BERG/DEN NORSKE OPERA
TOSCA: Mange regner Puccinis ”Tosca” er den ultimate opera.
Her Itziar Martinez Galdos som Tosca og Henrik Engelsviken som
Cavaradossi.
Foto: ERIK BERG/DEN NORSKE OPERA
CARMEN: George Bizets ”Carmen” fra 1875 har blitt spilt
utallige ganger verden over. Her Anzhelina Shvachka som Carmen
Foto: JÖRG WIESNER/DEN NORSKE OPERA
TRYLLEFLØYTEN: Johannes Weisser som Papageno i Mozarts
klassiske opera.
Foto: ERIK BERG/DEN NORSKE OPERA
Visste du at…
* Pensjonsalderen for solister i operaen er 52 år. Ballettdanserne går av med pensjon
allerede som 41-åringer!
* Champagne er regnet som den perfekte operadrikk. (Men det går bra med
musserende vin også.)
* Du skal klappe underveis i de fleste operaforestillinger. Ikke bare er det god
kutyme, aktørene setter også utrolig stor pris på applausen.
* Det er uhøflig å snakke under ouverturen. Forestillingen har begynt selv om teppet
ikke er trukket fra.
* Det er ingen kleskode i Den Norske Opera, og du vil vekke betydelig mer oppsikt i
kjole og hvitt enn i jeans. Men ta på deg noe helt og rent, og det er lov å pynte seg!
* En operaforestilling kan vare i alt fra en til seks timer. Det kan være lurt å
undersøke på forhånd om det er mulighet for servering i pausen.
Opera-ordliste:
Alt: Den dypeste kvinne- og guttestemmen.
Arie: En sang for solostemme med orkesterakkompagnement, som regel med et fast
formskjema.
Baryton: Mannsstemmen mellom bass og tenor.
Libretto: Teksten i en opera.
Mezzosopran: Den midterste kvinnestemmen, mellom sopran og alt.
Ouverture: Instrumental komposisjon som åpner en opera.
Sopran: Den lyseste kvinne-, gutte- eller kastratstemmen.
Tenor: Den høyeste mannsstemmen.
Kjente operahus:
Bayreuth Festspielhaus, Bayern
La Scala, Milano
Metropolitan Opera, New York
Opera Garnier, Paris
Royal Opera House, Covent Garden, London
Semperoper, Dresden
Sydney Opera House, Sydney
Staatsoper, Wien
Teatro Colón, Buenos Aires