FAGPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I

Document Sample
FAGPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I Powered By Docstoc
					      FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I "ETIKK I EN
            FLERKULTURELL KONTEKST" I
     FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (30 Studiepoeng)
                 Forbehold om godkjenning av avdelingsstyret 20. juni, 2003.


Videreutdanning i "Yrkesetikk i en flerkulturell kontekst", 30 studiepoeng, er en videreføring
av sentrale tema innen fagene religion og etikk og pedagogisk teori og praksis i
førskolelærerutdanningen. Enheten er rettet både mot studenter som nylig er ferdig med sin 3-
årige førskolelærerutdanning, og mot førskolelærere som har noen års yrkeserfaring. Enheten
bygger delvis på ”Rammeplan for fordypningsenhet i religion og etikk” fastsatt av Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet, 30. april 1999, men er vesentlig utvidet med
perspektiver fra pedagogikken, foruten at det flerkulturelle perspektivet er forsterket i forhold
til nevnte rammeplan. Dette er i tråd med Strategiplan for Avdeling for Lærerutdanning, som
presiserer at flerkulturell kompetanse er et sentralt satsningsområde: "Studentene skal
gjennom utdanningen få kunnskap om flerkulturelle spørsmål, slik at de kan møte det
kulturelle mangfoldet i barnehage og skole på en profesjonell måte". Stortingsmelding nr. 16
(2001-2002), Kvalitetsreformen, understreker at "Yrkesetisk kompetanse innebærer at den
enkelte lærerstudenten forplikter seg i forhold til fellesskapsverdier i samfunnet og innen
institusjonene og arbeider for å realisere disse verdiene i den pedagogiske virksomheten. Det
vil blant annet si at studenten skal være både dyktig og ansvarlig og kunne grunngi sine valg
og holdninger som profesjonell yrkesutøver. Evne til etisk refleksjon i forhold til egen rolle
som yrkesutøver er en viktig del av den yrkesetiske kompetansen. Respekt for barn og unge
og for foreldre og foresatte er en vesentlig forutsetning", s.23.
Denne videreutdanning ønsker å virkeliggjøre begge de ovennevnte målsettinger.




INNLEDNING

Om kultur og etikk

Vår kultursituasjon er preget av mangfold, både kulturelt, religiøst og etisk. Barnehagene
stilles overfor store utfordringer når det gjelder de yrkesetiske refleksjoner som kreves i et
flerkulturelt samfunn.

Barnehagene står - gjennom sin oppdragelse og opplæring - i en kristen og humanistisk
tradisjon, der spørsmål om etikk, menneskesyn og grunnleggende verdier er viktige i
hverdagen. Den kristne tro og tradisjon utgjør en dyp strøm i vår historie. Den preger
livsnormer, forestillingsverden, språk og kunst i store deler av samfunnet, og står sterkt både i
kulturliv og utdanning.

Rammeplanen for barnehagene forutsetter bruk av kulturtradisjoner fra kristendommen, fra
andre religioner, fra antikken og fra nyere humanistisk kultur av religiøs og sekulær karakter.
Barnehagen skal legge til rette for at barn kan få en god identitets- og personlighetsutvikling.
Økt kulturelt, livssynsmessig og etisk mangfold stiller spesielle krav til førskolelæreren når
det gjelder evne til å vurdere mangfoldet også ut fra et barneperspektiv. Økt fokus på den
flerkulturelle dialog fordrer også en økt bevissthet om egen kulturell identitet, noe som gjelder
både barn og voksne.

De tradisjonelle disipliner som religionshistorie, sosialantropologi, filosofi, teologi, etikk og
pedagogikk utgjør enhetens faglige ankerfeste. Det andre ankerfestet er det sosiale
fellesskapet og de kommunikasjonsformene som preger barnehagen og grunnskolens første
årstrinn. Fellesskapet mellom voksne og små barn har et verdigrunnlag der barn anerkjennes
som moralsk og religiøst likeverdige. Likevel er det viktig å være bevisst på det asymmetriske
forhold som ligger i at voksne og barn har ulike ansvarsposisjoner. Derfor reiser dette
fellesskapet både etiske og pedagogiske utfordringer når den voksne skal være oppdrager og
kulturformidler, samtidig som barns og voksnes likeverd skal ivaretas. Tekster og tradisjoner
med religiøst og moralsk innhold hører med til den kultur som skal formidles til barn.
Samtidig skal barn og voksne kunne møtes i åpen, eksistensiell undring og skapende
virksomhet også religiøst og moralsk. Både barneperspektivet og kjønnsperspektivet bør
gjenspeiles i arbeidet med yrkesetikken.

I denne studieenheten skal studentene arbeide med de etiske forhold mellom yrke og
yrkesperson. Emner knyttet til ansvarsrelasjoner og yrkesetiske regler må drøftes sammen
med grunnlagsetiske spørsmål. Det blir viktig i denne sammenheng å tydeliggjøre barns rett
til medbestemmelse i forhold til hva den voksne må ta ansvar for å bestemme.


MÅL OG MÅLOMRÅDER

Mål

Faglanen er bygget opp med følgende fire målområder:
 barn og livstolkning
 etiske grunnlagsproblemer og yrkesetiske retningslinjer
 pedagogiske vurderinger og yrkesetiske konsekvenser
 barns kulturbakgrunn: tros- og livssynssamfunn i Norge

Studentene skal derfor
 utdype sin forståelse av barnehagens og skolens verdigrunnlag
 utvikle kunnskaper, holdninger og ferdigheter som forutsetning for å arbeide for og med
   barn i førskole- og småskolealder med kulturelle, religiøse og etiske spørsmål i samsvar
   med rammeplan for barnehagen og planverket for grunnskolen
 tilegne seg kunnskap om det flerkulturelle samfunn og de utfordringer som dette reiser i
   barnehage og skole
 utvikle forståelse for den betydning som kultur, religion og etikk har for identitets- og
   personlighetsdanningen
 utvikle ferdighet i å utforske, vurdere og anvende tekster og estetiske uttrykk med tanke på
   barns kultur, religion og moral
 tilegne seg kunnskap om mangfoldet i den kristne tro og i andre religioner og livssyn i
   Norge, og utvikle evne til å anvende denne kunnskapen i dialog og med respekt for dette
   mangfoldet
 utvide sine kunnskaper om etisk tenkning og på grunnlag av dette utvikle yrkesetisk
   kompetanse



                                                2
 utvikle evne til å reflektere over forholdet mellom egen tro og livssyn og profesjonaliteten i
  yrket
 utvikle yrkesetisk kompetanse i møte med foreldre og barn som har ulik kulturell bakgrunn
 reflektere over utøvelse av egen profesjon i møte med personale, foreldre og barn


Målområder

1) BARN OG LIVSTOLKNING
Barn er engasjert av livsspørsmål. Dette må tas på alvor i alle livets situasjoner. Målområdet
fokuserer på barns oppvekstvilkår når det gjelder muligheten til å utvikle personlig og
kulturell identitet. Det legges vekt på de mulighetene for livstolkning som barn møter i
skriftkulturen og massemedia. Det fokuseres også på barns eksistensielle spørsmål i møte med
sorg og andre kriser. I noen familier og lokalsamfunn er religiøse tradisjoner en stor del av
barns oppvekstmiljø, andre steder i liten grad. Å arbeide med barns livsspørsmål innebærer
derfor også å kunne utforske kildene til livstolkning som ligger i de ulike religiøse og andre
livstolkningstekster.

 Studentene skal kunne
 drøfte forholdet mellom hjemmets og barnehagens/skolens mandat når det gjelder religion
   og livssyn, og drøfte hvilke konsekvenser dette forholdet har for samarbeid med foreldrene
 drøfte hvordan barn og voksne sammen kan arbeide med religion, livstolkning og moral
 vurdere litterære tekster og andre estetiske uttrykk og deres betydning i barnehagen som
   uttrykk for og kilde til livstolkning
 gjøre rede for hvordan religiøse og andre livstolkningstekster kan forstås og anvendes i
   grunnskolens laveste trinn og i barnehagen
 drøfte barns religiøse og eksistensielle spørsmål i møte med sorg og krise
 gjøre rede for aktuelle religionssosiologiske og religionspsykologiske problemstillinger og
   vurdere deres betydning for barnehagen
 reflektere over egen evne til forståelse og kommunikasjon i møte med andre verdisett og
   tenkemåter
 reflektere over spørsmål knyttet til forholdet mellom formidling og forkynnelse
 drøfte hvordan og hvorvidt voksne kan hjelpe barn i den flerkulturelle kontekst med deres
   livstolkning
 øke sin kompetanse i å ta barns perspektiv


2) ETISKE GRUNNLAGSPROBLEMER OG YRKESETISKE RETNINGSLINJER
Barns erkjennelse av moralske spørsmål er en sammensatt prosess. Lek og vennskap, læring
og samtaler og en rekke ulike erfaringer inngår i denne prosessen. De voksnes væremåte og
kvaliteten på relasjonene mellom voksne og barn er av avgjørende betydning for moralsk
utvikling og læring. Dette nødvendiggjør et bevisst arbeid med alle de relasjonene som et
menneske står i, til seg selv, til andre mennesker, til naturen og til det guddommelige. Det
betyr også at vekselvirkningen mellom ulike verdisett i samfunnet, i hjemmene og i
barnehagen kommer i fokus, og at en arbeider mot felles normer. Teknologiens betydning for
moralske spørsmål må vies oppmerksomhet. Målområdet er tilknyttet både filosofisk og
teologisk etikk, og pedagogiske perspektiver.

Studentene skal kunne



                                               3
 drøfte forholdet mellom etikk, religion og livssyn i et flerkulturelt samfunn
 identifisere og drøfte yrkesetiske problemer og dilemmaer
 gjøre rede for ulike perspektiver på etikkens begrunnelse
 reflektere omkring kommunikasjon på tvers av kulturelle forskjeller
 reflektere over egen moral og etikk, og over forholdet mellom barns moral og voksnes
  moral og hvilke konsekvenser det har for arbeid i barnehagen
 reflektere over egen profesjonelle væremåte overfor barn i livssynsspørsmål


3) PEDAGOGISKE VURDERINGER OG YRKESETISKE KONSEKVENSER
Pedagogen i barnehagen (og skolen) står overfor komplekse krav og forventninger fra
formelle instanser og fra personalet, barna og foreldrene. Dette stiller pedagogen overfor
mange arbeidsoppgaver og yrkesetiske utfordringer. De må kontinuerlig utvikle sine faglige
kvalifikasjoner og forvalte sin yrkesrolle på en ansvarlig, etisk og meningsfylt måte. Dette
innebærer å ha en reflektert holdning til sin egen yrkesidentitet og profesjonalitet.
Pedagogen må utvikle sin evne til å tolke og identifisere og handle i forhold til ulike
yrkesoppgave, og kunne kommunisere og samarbeide med andre. De må derfor ha innsikt i
viktige prinsipper for personalsamarbeid, konfliktløsning og ledelse.

Studentene skal kunne
 ha kunnskap om og reflektere over danning av yrkesidentitet og egen profesjonalitet
 identifisere og drøfte sentrale utfordringer i en flerkulturell barnehagehverdag
 reflektere over kommunikasjon- og samhandlingsprosesser i barnehagen
 ha kjennskap til sentrale prinsipper for ledelse og personalsamarbeid og konfliktløsning
 drøfte særlig utfordringer knyttet til flerkulturell yrkesetikk og samarbeidsprosesser på
   tvers av kultur og tro


4) BARNS KULTURBAKGRUNN: TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN I NORGE
a) KRISTNE TROSSAMFUNN I NORGE
I barnehagen og skolen kan det være barn fra flere kristne trossamfunn. Dette forutsetter
basiskunnskaper om de ulike trossamfunn. Målområdet fokuserer på spørsmål som reises i
møtet med disse, og på de praktiske uttrykk i de ulike trossamfunn. Dette aktualiseres særlig i
forbindelse med høytider og ritualer. Ut fra både den historiske og dagens norske kontekst er
det rimelig å tillegge Den norske kirke en viss vekt, samtidig som det også fokuseres på de to
største av de øvrige kristne trossamfunnene i Norge. Det er den romersk-katolske kirke, som
bør være med på grunn av den plass den har i vårt lands historie, og pinsebevegelsen, som har
elementer fra flere reformerte trostradisjoner. Faglig tilknytning for målområdet er kristen
konfesjonskunnskap og kristen troslære. Denne kunnskap danner en forutsetning for å kunne
utøve en positiv yrkesetikk i det flerkulturelle Norge.

Studentene skal kunne
 gjøre rede for hovedtrekk i den lutherske konfesjon slik vi kjenner den i den norske kirke
 gjøre rede for hovedtrekk ved et utvalg andre kristne trossamfunn i Norge, i hovedsak den
   romersk-katolske kirke og pinsebevegelsen
 reflektere over ressurser og utfordringer som ligger i at barna møter ulike uttrykksformer
   for kristen tro i lære, ritualer og livsform
 vurdere kristendommens plass i barnehagen med tanke på samarbeid med hjem, skole og
   kristne trossamfunn


                                               4
 arbeide med formidling av bibelfortellinger og sentrale emner innenfor kristen tro
 reflektere over synet på barnet i de ulike kristne tradisjonene
 reflektere over de praktiske yrkesetiske konsekvenser i forhold til disse trossamfunn

b) LIVSSYNSSAMFUNN UTENOM KRISTENDOMMEN
Vårt samfunn er preget av religiøst og livssynsmessig mangfold. Målområdet omhandler
andre tros- og livssynssamfunn enn de kristne, og de tradisjoner og kilder til livstolkning de
representerer. Dette forutsetter basiskunnskaper om de ulike tros- og livssynssamfunn.
Målområdet fokuserer på spørsmål som reises i møtet med disse, og på de praktiske uttrykk i
de ulike trossamfunn. Dette aktualiseres særlig i forbindelse med høytider og ritualer. Emnet
gir mulighet til teoretisk fordypning og refleksjon omkring formidling av tradisjoner. Faglig
tilknytning for målområdet er religions- og livssynskunnskap. Denne kunnskap danner en
forutsetning for å kunne utøve en positiv yrkesetikk i det flerkulturelle Norge.

Studentene skal kunne
 gjøre rede for sentrale trekk i minst to religioner eller religiøse bevegelser
 gjøre rede for hovedtanker i sekulærhumanismen og dens uttrykksformer i samfunnslivet
 reflektere over ressurser og utfordringer som ligger i møtet mellom flere religiøse og
   livssynsmessige tradisjoner, ritualer og livsformer
 vurdere og anvende tekster, estetiske uttrykk og tradisjoner knyttet til ulike religioner og
   livssyn i formidling til barn
 reflektere over synet på barnet i ulike tradisjoner knyttet til ikke-kristne livssyn og
   religioner
 reflektere over de praktiske yrkesetiske konsekvenser i forhold til disse trossamfunn
 reflektere over hvilke utfordringer ulike livssyn hos barn, foreldre og personale kan utgjøre
   for førskolelærerens profesjonsutøvelse


ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER
Fordi et studium av yrkesetikk berører områder av eksistensiell og personlig karakter, er det
viktig at studentene får gode muligheter til refleksjon. Det betyr at dialog bør ha stor vekt.
Grunnlaget for slik refleksjon og dialog, bør i stor grad bygge på praktiske eksempler, "case".
Der det er mulig vil undervisningen i målområde 4 omfatte ekskursjoner. Disse vil foregå i
Oslo og omegn, og er obligatoriske. Studiet relateres i stor grad til rammeplan for barnehagen
og planverket for grunnskolen. Det tilsier at hvert målområde har elementer av didaktisk
karakter.

Studentene skal gjennomføre et individuelt prosjektarbeid i form av en fordypningsoppgave.
Studentene skal i prosessen fram mot sluttproduktet, arbeide i grupper med andre studenter
som har beslektede temaer. Slik vil de underveis få tilbakemelding fra medstudenter på sitt
eget arbeid. Emne for oppgaven kan velges fra alle målområder, men et hovedfokus skal
være studentens egen yrkesetiske identitet og profesjonalitet. Prosjektarbeidet kan knyttes til
erfaringer fra pedagogisk praksis, og studenten har krav på individuell veiledning. Av fagets
pensum på ca. 2000 sider velges ca. 400 sider i tilknytning til fordypningsoppgaven. Det er
ønskelig med en tverrfaglig tilnærming. Estetiske virkemidler, tekster og fortellinger kan
integreres i fordypningsoppgaven. Foruten fordypningsoppgaven, skal studentene delta i
klassediskusjoner omkring "case", hvor de skal ha et obligatorisk muntlig framlegg.
Studentene skal også skrive et essay basert på egen erfaring fra praksis.



                                               5
VURDERING

Arbeidskrav
Alle arbeidskrav må være gjennomført til fastsatt tid og godkjent for at studenten skal kunne
gå opp til avsluttende eksamen. Arbeidskravene består av
- deltakelse i ekskursjoner
- deltakelse i diskusjon omkring "case", med muntlig framlegg i klassen
- levere et skriftlig essay basert på egen erfaring fra praksis i barnehage/skole.

Eksamen
Karakteren på vitnemålet blir gitt på grunnlag av:
- individuell fordypningsoppgave, som teller 1/3
- individuell skriftlig 8-timers eksamen, som teller 2/3 av samlet karakter.

Det benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått, og F for ikke bestått.
Vurderingen forutsetter ekstern sensor og resultatet føres på vitnemålet. Ved utsatt eksamen –
ny eksamen benyttes samme eksamensform som ved ordinær eksamen.

Faget inngår i arbeidet med vurdering av studentenes skikkethet til yrket.


Pensum
Obligatorisk litteratur - 1600 sider. Selvvalgt pensum - 400 sider
Fordelt på de ulike emneområder:

1) Barn og Livstolkning                                                             363
Dyregrov, Atle, 2000. Barn og Traumer. Bergen: Fagbokforlaget,
      kap. 1-2 (11-52), 5 (75-82), 7 (101-130), 11 (203-216)                        94s
Evenshaug,O. & Hallen,D. (1997) Familiepedagogikk. Oslo: Ad Notam Gyldendal,
      kap.11 - 13 (165-219), 15 (237-252), og 19 (311-323)                          92
Hognestad,O. & Rian, D.,red. (1988): Barnesjel og kristentro. Trondheim: Tapir
      9-110, 133-148, og 165-170s                                                   115s
Devold, Simon Flem, 1991. "Hvor skal vi gjøre av meg?" Barn og skilsmisser. Oslo: Cappelen,
      kap.2 (22-35), 3 (36-52), 6 (75-88), 11 (143-159)                             62

2) Etiske grunnlagsproblemer og yrkesetiske retningslinjer                               367
Bergem, Trygve, 1998. Læreren i etikkens motlys. Oslo: Ad Notam
       Gyldendal, Kap.1-2 (21-82) og 4 (113-147)                                         97
Henriksen, J.O. & Vetlesen, A.O. (1997): Nærhet og Distanse. Oslo: Ad Notam
       Gyldendal, Kap.1-3, 5, 7-8, 10, 12-13, og 15-17,                                  134
Østnor, Lars (1995): Mange Religioner – En Etikk?. Oslo: Universitetsforlaget
       Art.1, 2, 5, 6, 8, 9, 12, 13.                                                     136

3) Pedagogiske vurderinger og yrkesetiske konsekvenser                                 ca. 350
Eide;B og Winger,N (under sluttføring,kommer v 2003)                                    ca.80
         Fra barns synsvinkel (utdrag) Oslo:Cappelen
Illeris,K(2002) Unges læring, identitet og selvorientering


                                               6
       Nordisk pedagogik,22,65-87                                                      (22s)
Johansson, Eva, 2001. Små barns etik. Stockholm: Liber                               ca.80
Kjørholt,A.T( 2001): ”The Paricipating Child. A Vital Pilar of this Century."
       Nordisk Pedagogik,21 65-81                                                      (26)
Noddings,N(1997): Pedagogisk filosofi
        Oslo:Ad Notam (kap 10)                                                         (20s)
Opdal,P.(2002) Jeg undrer meg på. Filosofi i danningens tjeneste
       Barn,3,78-97                                                                    (18s)
Schultz,J-H.,Hauge,A-M og Støre,H (2002) : Ingen ut av rekke går. Tilpasset opplæring for
       Shaza og Kristian- Oslo: Universitetesforlaget (kap 2,6,7)                      (49s)
Skoglund,P(2001?): Er det rom for barns livsspørsmål og livstolkning i KRL-faget
       Norsk pedagogisk tidsskrift,1,39-54                                             (15s)
Aasen ,P.(1997): "Pedagogikk og refleksiv modernitet:" I Jacobson,J C.(red) Refleksive
       læreprocesser. København: Forlaget politisk revy                                (22s)
       (eller 1 kap i Aasen P.(2002) Atferdsproblemer Oslo:Cappelen akademisk forlag)


4) Barns kulturbakgrunn: Tros- og Livssynssamfunn i Norge                                  ca.495
a) Kristne Trossamfunn                                                                     178
Borgen, P. & Haraldsø, B.(1993): Norges kirker og trossamfunn. Trondheim: Tapir.
       s. 19-40, 113-141, 245-257, og 309-333                                              88
Repstad, Pål, 2000. Religiøst liv i det moderne Norge. Kristiansand: Høyskoleforlaget      90

b) Utenom Kristendommen                                                                    ca. 317
Dahl, Øyvind (2001): Møter mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon.
       Oslo: Gyldendal Akademisk. kap.1 (15-34), 3 (55-80), 6 (129-155)                    72
Rian, Dagfinn, 1999. Verdensreligioner i undervisningen. Oslo: Universitetesforlaget       60
Sødal, Helje Kringlebotn, 2000. Barn med ulik tro. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
       s 44-80, 81-101, 102-139, 219-250                                                   125
Religionshistorie, standarverk, til de to religioner som studenten velger å fokusere på.
Må godkjennes av faglærer.                                                                 60
Forslag:
Groth, Halvorsen, Kværne, Vogt: (1997) Levende Religioner. Oslo: Cappelen
Jacobsen, Knut A., (red), Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget.
Vogt, Kari, 2001. Islam i Norge. Oslo .Cappelen

Totalt:                                                                                    1575

I tillegg kommer ca. 400 sider selvvalgt pensum til fordypningsoppgaven som skal godkjennes av
faglærer.
Lister med anbefalt litteratur til de ulike emne-bolkene utleveres ved semesterstart.
Endringer i pensum kan bare gjøres etter avtale med seksjonsleder og studieleder.

For øvrig vil informasjon om enheten ligge tilgjengelig på Religion & Etikks hjemmeside, på
adr.: http://www.lu.hio.no/FLU/re/ Det vil bl.a. inneholde fagplanen, undervisningsplan,
utfyllende litteraturlister, enkelt-temaer innen faget, de ansattes hjemmesider, foruten mange
interessante linker til relevant stoff.




                                                7

				
DOCUMENT INFO
Shared By:
Categories:
Tags:
Stats:
views:12
posted:12/1/2011
language:Norwegian
pages:7