Velkommen! by E6SquRq

VIEWS: 0 PAGES: 86

									                   Barnesamtalen
            i spesialpedagogisk praksis

En dialogisk samtalemetode med barn i vanskelige livssitasjoner




           Kari Trøften Gamst, spesialrådgiver, dr. polit,
    RVTS-Ø Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og
                   selvmordsforebygging. rvts.no



            UIO, Institutt for spesialpedagogikk 30.11.09
Bakgrunn

  Doktoravhandling
 • Barn som vitner. En empirisk og
   teoretisk studie av kommunikasjon
   mellom avhører og barn i
   dommeravhør. Utvikling av en
   avhørsmetodisk tilnærming.

   (Gamst&Langballe,2004) Institutt for
   spesialpedagogikk, UIO
Forskningsprosjekt


  Den vanskelige samtalen.
  Barneperspektiv på barnevernsarbeid.
  Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse.

  Langballe, Gamst & Jacobsen 2009
Masteroppgaver knyttet til barnevernprosjektet


• Barnesamtalen i barnevernet
  En studie av barns fortellinger om omsorgssvikt
  Ida Kristine Foss Debes og Marit Jacobsen, masteroppgave,
  ISP, UIO 2007

• Pålitelighet i barns utsagn, en innholdsanalyse av
  barnesamtalen i barnevernet
  Monica Berge og Linda Beate Svalsrød, masteroppgave i
  sosialt arbeid, HIO, 2008

• Barnesamtalen i barnevernet. Hvordan har barnets
  informasjon innvirkning på videre saksbehandling/
  tiltak Astrid Wetrhus, masteroppgave i sosialt arbeid, HIO,
  2009
Resultater forskningsprosjekt “Barn som vitner”
•Kommunikasjonen virker tilfeldig
•Spesielle metoder fremkommer ikke
•Et lukket kommunikasjonsmønster fremkommer
•Avhører utviser en forutinntatt og ledende holdning
•Avhørers hypoteser om det anmeldte forholdet dominerer
•Informasjonen fra barnet blir overhørt og avbrutt

•Barnet som i utgangspunktet virker motivert til å fortelle,
 trekker seg underveis
•Avhører blir ledende, pressende og utspørrende
•Avhører har ingen systematisk opplæring i kommunikasjon
 med barn
             Barnevernprosjektet

• En dialogisk samtalemetode utviklet for rettslige formål
  er gjennom utprøving i naturlige situasjoner i
  barnevernet, tilpasset barnesamtaler i nye
  undersøkelser og oppfølging av igangsatte tiltak

• Målet er å skape nye måter å forstå- og tolke
  barnevernsfaglig kunnskap om barn på
Christoffer –mishandlet til døde av sin stefar

•   Når en kollektiv benektelse på at foreldre kan være barnets
    største trussel, legger et slør over sannheten

•   De fleste barn som kommer inn på sykehus med tegn på vold
    som filleristing, bruddskader eller apati, sendes tilbake til sine
    overgripere

•   Slikt skjer i Norge i 2009

•   Hvem er det vi vil beskytte- oss selv?
”Hjemme verst”- en film av Jarle Eskedal
(Redd Barna/NKVTS)

• De spurte ikke meg om noe, noen gang
• Jeg fikk diplom på skolen for jeg sa ingenting, var
  et stille barn
• Hvis noen hadde våget å spørre meg
• De kunne stilt noen enkle spørsmål
• Det skulle ikke så mye til
• Seksuelle overgrep var vekk, for det var så mange
  andre ting med min mamma som var syk…
Hva er et traume?

•   Overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en
    ekstraordinær psykisk påkjenning for den som utsettes for
    hendelsen, direkte eller som vitne til.

    Type 1 traume

         • Enkelthendelser, voldtekt, dramatisk dødsfall, ulykker etc

    Type 2 traume

    •    Serie traumatiske hendelser som familievold, seksuelle overgrep,
        mishandling, krig etc (Terr 1991)
Konsekvenser av traume erfaringer

•   Flashbacks, gjenopplevelser kommer plutselig
•   Depresjon, skyldfølelse
•   Nedsatt konsentrasjon
•   Forstyrrer følelses- og tankelivet, kobler av
•   Vansker med læring (Too scared to learn)
•   Vansker med samspill med andre/atferdsvansker
•   Virkninger av vold eller seksuelle overgrep blir større jo mer
    hyppig det forekommer og jo alvorlige handlingene er
•   Mest alvorlig er kombinasjonen med andre belastninger i
    familien, som rus, psykiske lidelser
•   Gjentqagende episoder kan gi alvorlige konsekvenser fordi
    barnet blir gående i konstant frykt og bruker mye av ressursene
    på å takle utrygghet og engstelse, og holde vonde minner borte
•   Barnet bruker masse energi for å overleve, grave ned hva som
    har skjedd i egen bevissthet, rope om hjelp på mange direkte
    eller indirekte måter og være på vakt hele tiden
Aktuelle problemstillinger
Hvorfor
• Hvorfor er det viktig å snakke med barn?
• Hvorfor er det viktig å tørre å spørre?

Hvordan
• Grunnleggende prinsipper i en dialogisk
  kommunikasjonsmetode med barn
Inspirasjon

Til økt handlingskompetanse
•   Fra tanke til handling
     • Bry deg
     • Ta bekymringer om barn på alvor
     • Hvordan beskytte barn i utsatte livssituasjoner?


Til økt motivasjon for å lære mer om
•   Hvordan traumatisk stress som vold, overgrep og annen
    omsorgssvikt virker inn på livet til barn og unge
•   Hvordan du som voksen er medansvarlig for hva som skjer i
    kommunikasjon med barn
Barns rett til å bli hørt

• Voksne som arbeider med barn har plikt til å legge til
  rette for at barn som vokser opp med omsorgssvikt,
  vold eller seksuelle overgrep kan få hjelp og støtte til å
  fortelle om hvordan de har det ut fra sitt perspektiv

• Når barn avslører ulike typer overgrep har voksne som
  arbeider med barn plikt til å kartlegge situasjonen,
  gjøre en systematisk risikovurdering, og planlegge
  hvordan barnet skal skjermes og beskyttes
FNs barnekonvensjon (1989 artikkel 12)
Barns egen grunnleggende menneskerettighet

1. Partene skal garantere at et barn som er i stand til å
   danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi
   uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som
   vedrører barnet, og gi barnets synspunkter behørig
   vekt i samsvar med dets alder og modenhet

2. For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å
   bli hørt i enhver rettslig og administrativ
   saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller
   ved en representant eller et egnet myndighetsorgan
   og på en måte som samsvarer med vedkommende
   lands saksbehandlinger
    I hvor stor grad bygger vi våre avgjørelser i arbeid med
    barn, på kunnskap innhentet fra barnet selv?
•   Innen barnehage, skole, PPT, barnevern er det tradisjonelt
    benyttet arbeidsmetoder som i liten grad gir barnet muligheter til
    å formidle seg om sin situasjon ut fra sitt perspektiv

•   Gjennomføring av hjelpetiltak, opplæringsopplegg og
    forebyggende innsatser bygger på et informasjonsgrunnlag som i
    stor grad blir utledet fra kilder hvor barnet er indirekte informant
    (gjennom samtaler med voksne rundt barnet/foreldre, lærere,
    helsesøstere osv.), og/eller ut fra tester og observasjoner hvor
    barnets svar og atferd blir vurdert ut fra voksen standard og
    logikk

•   Barnet opptrer i egenskap av "noe" som blir undersøkt
    (Gamst&Langballe 2004)

•   Barnet blir gjerne bifigurer i egen sak (Vis 2007)
Barns traumer om vold og overgrep
– fortsatt et tabu både i samfunnet og innad i den
enkelte familien

• Sterke og skremmende opplevelser blir fortiet og
  benektet
• Barn får ikke hjelp til å sette ord på og takle sine
  erfaringer
• Barnet overlates til seg selv for å håndtere smerte og
  redsel
• Ubehaget med å ta opp spørsmål knyttet til mistanke
  om vold og overgrep gjør at vi som voksne lar være å ta
  opp bekymringer for barn, både på jobb eller i
  nærmiljøet
• Vår egen angst hindrer handling
• Det verste er at du aldri kan være trygg hjemme,
  hjemme hos deg selv der alle skal kunne kjenne seg
  trygge!

• Du kan aldri være trygg, ikke når du er hjemme, men
  ikke når du er ute heller, du tenker hele tiden på hva
  som kan skje hjemme

          • Gutt som er vitne til vold mellom foreldrene sine
            Prosjektet ”Barn som lever med vold i familien” ATV/BLD
Skolen og barnehagen som arena til arbeid med heling


•   For noen barn fører overgrepsopplevelser til at de jobber hardere på
    skolen, for andre ødelegger det selvfølelsen, selvtillit og hindrer dem i å
    bli en elev som lykkes
•   Skolen kan være stedet som gjør taus, hvor man blir ydmyket,
    kontrollert og gjort til skamme når man ikke klarer å lære etter
    overgrep
•   Skolen kan være stedet for heling
•   Å ta i mot barnets versjon om stressfylte og traumatiske hendelser, å
    tillate smerten gjennom åpen kommunikasjon har en helende og
    terapeutisk effekt
•   Det handler om å hjelpe barnet å åpne dørene forsiktig, være sensitiv,
    åpen og støttende
•   Det handler om å tørre å spørre, lytte og gå gjennom smerten sammen
    med barnet
Å tørre og ville fortelle

•   Barn forteller ikke lett om opplevelser av mer eller mindre stressfylt og
    traumatisk karakter
•   Det kan være svært vanskelig å finne ordene som beskriver opplevelser
    som barnet aldri har fortalt til noen
•   Overgreps erfaringer skaper en taushet hos barn

Jeg ga dem et lite hint, men jeg ville ikke si alt

•   Barns avsløring relateres til grad av forståelse og tillit fra de voksne
•   Barn utsatt for psykososiale problemer og traumatisk stress trenger
    støtte til å motiveres, og til å ville fortelle om selvopplevde og sensitive
    hendelser
Å tørre å spørre
•   Tenk på et barn du har møtt i din arbeidssituasjon
    Kan de vanskene barnet trenger hjelp for nå, ha noe å gjøre
    med alvorlige belastninger/traumatiske hendelser,
    overgrep/vold?
        - hvis ja pågår dette nå?
        - hvis ja hvordan kan du begynne
        sikkerhetsarbeid/koordinerende tiltak
Din bekymring - du skal ikke stå alene!

Søk råd
   • Egne kollegaer
   • PPtjenesten
   • Tverrfaglig konsultasjonsteam
   • Barnehuset Oslo eller Barnehuset Hamar
   • Helsesøstertjenesten
   • Politiet
   • Barneverntjenesten
   • Bup
Resultater barnevernprosjektet
”Den vanskelige samtalen”
Den voksnes kommunikasjonskompetanse


•   Kvaliteten på relasjonen mellom den voksne og barnet,
    påvirker barnets forutsetninger til å formidle seg

•   Det påvises en klar sammenheng mellom den voksnes
    kommunikasjonskompetanse og barnets motivasjon og evne
    til å fortelle
Resultater forskningsprosjektet
Effekt av opplæring

•   Barnevernkonsulenter som får opplæring i en dialogisk
    kommunikasjonsmetode, fremskaffer mer kvalitativ
    informasjon fra barna i barnesamtalen

•   Kommunikasjonsmodellen gir et økt og utvidet
    barneperspektiv ved at barnets behov blir mer tydelig, både
    når barnets omsorgssituasjon utredes og igangsetting av tiltak
    følges opp

•   Barnevernkonsulenten blir i større grad oppmerksom på
    alvoret i barnets omsorgssituasjon
Resultater forskningsprosjektet
Læringsbetingelser for praksisendring

•   Det er vanskelig å tilegne seg holdningsbaserte og
    grunnleggende kommunikasjonsferdigheter for profesjonelle
    samtaler med barn

•   Spesifikke teknikker kan læres ganske raskt, mens innlevelse,
    fleksibilitet, innstilling, forståelse, er vanskeligere å tilegne
    seg. Omsetting av kommunikasjonsferdigheter i praksis krever
    bevisstgjøring av holdninger og verdier
Barnevernkonsulentens opplevelser


• (tidligere) ..Vi fikk vite om hva som har skjedd, og da
  spurte vi ikke mer, for vi tror vi vet hvordan barna har
  det.
Barnevernkonsulentens opplevelser
•   Barn tåler å bli spurt og snakket med om vold og overgrep, men det
    ligger angst hos oss voksne, - angst for å se og høre det som er
    ubehagelig.
•   Det er viktig å spørre seg: Hvor er dette barnet nå, - hva er barnets
    agenda?
•   Jeg har opplevd og erfart at det vi har lært gjør stor forskjell i hvor stor
    grad vi får barn til å fortelle i samtaler.
•   Barnesamtalen vil få en naturlig plass, som også møter med foreldre
    har hatt det hele tiden. Jeg har mye større fokus på hvordan barnet
    faktisk har det, hva det opplever.
•   Vi får mer presis informasjon fra barna. Det bedrer kompetansen til å
    gjøre en faglig bedre jobb i det daglige.
•   Jeg får i større grad frem barnets opplevelse, noe som er avgjørende for
    den videre saksgangen.
Barneperspektivet

  Med barneperspektivet tenker jeg først og fremst helt
  konkret på hvordan verden ser ut for barn,
  - hva barnet selv ser, erfarer og kjenner som sin
  virkelighet (Tiller 1991)

  Det er områder som vi kan gå ut fra som helt sikkert at
  ingen vet bedre enn barnet selv. Det er alt vi kan
  benevne som barnets ”indre liv”, hva barnet føler,
  tenker, drømmer, håper, mener.
  Slik er barnet ekspert på sin egen opplevelse
  (Tiller 1989)
  Barn som informanter

• Kunnskap om barn basert på andres definisjoner og
  beskrivelser er verdifull, men gir et ufullstendig bilde,
  sannsynligvis også et skjevt bilde av barnets situasjon
  og virkelighet (Tiller 1991)

• Iverksetting av tiltak for barn ut fra voksnes antagelser
  om hva som er barnas behov, kan føre til ytterligere
  skader (Tiller 1991)

• Når barn inkluderes som informanter får vi vite noe om
  barnets opplevelser. Bare da kan vi forstå deres
  reaksjoner (Tiller 1984,1988)
Barneperspektivet


• Å innta et barneperspektiv er å innhente kjennskap om
  de forholdene barnet lever under (barnet som objekt)
  og en forståelse av hva barnet sier (barnet som
  subjekt)
Synet på barnet

•   Barnet er ikke et utredningsobjekt

•   Som utredningsobjekt går barnet over fra å bli sett på som
    menneske til å bli sett på som objekt

•   En sak og saker kan man ikke samtale med

•   Bli personlig med barnet

•   Skap en personlig profesjonell kontakt

•   Gi barnet status som aktivt handlende subjekt
Nå er det mye bedre. For nå hører jeg ikke så i hodet mitt hva
pappa sier, nå trenger jeg ikke tenke så mye på det han har
sagt, nå har jeg noen å snakke med. Om at han ikke burde si
stygge ord til mamma, at han skal slutte å si stygge ord til
mamma. For nå har jeg sluppet løs alt jeg hadde å tenke på. Så
hvis jeg har et nytt problem, så neste gang vi skal snakke
sammen, så kan jeg snakke om det. Sånn at, men nå har jeg
det mye bedre Jente 9 år


Jeg føler at jeg er fryktelig trøtt. Og litt sånn… siden jeg
forteller noen om livet mitt… Nå er jeg ikke knust lenger. Ja,
jeg tenker sånn.
Gutt 7 år

Og så ha jeg sagt til han som gjør mamma så mye vondt og
har slått henne og sånn, hvis du rører henne en gang til så sier
jeg det til politiet, og de har jeg på min side, fordi jeg er barn.
Han sa, ikke tru meg med politiet for da truer jeg deg med
barnevernet. Jeg har de meldingene enda, og nå har du fått
dem av meg. Jente 10 år
Den dialogiske kommunikasjonsmetoden
(Gamst&Langballe 2004)

Teoretisk forståelsesramme
•   Dialektisk forståelse
•   Dialogisk kommunikasjonsteori
•   Relasjonell utviklingspsykologi
•   Kognitiv utviklingspsykologi
•   Traumeteori
Dialogisme og monologisme

 Dialogisme:
 Kommunikasjonen foregår i en samspillsprosess(toveis)
 Den voksne og barnets opplevelse og samværsmåter
 forutsetter hverandre
 Den voksne er medansvarlig for den barnets fortelling

 Monologisme:
 Kommunikasjonen foregår uten samspill (enveis).
 Kommunikasjonen er en informasjon-transport
 Barnet er ansvarlig for informasjonen
Teoretikere:

               Buber, M. (1923)
               Mead, G.H. (1967)
               Rommetveit, R. (1972)
               Vygotsky, L. (1978)
               Huneide, K. (1989)
               Bråten, S. (1998)
               Løvlie Schibbye, A.L. (2002)
Den dialogiske samtalemetoden
- strukturert og åpen
•   Barnesamtalen er noe mer enn et spørsmål om metode

•   Barnesamtalen er en levende, uforutsigbar kommunikasjonsprosess

•   Den dialogiske samtalemetoden er strukturert, spesifikk og konkret, og
    samtidig åpen, fleksibel og tilpasset hvert enkelt barn

•   Metoden har en traktstruktur ved at den starter åpent og blir gradvis
    mer fokusert


•   Det handler om å lære seg ”dansetrinnene” og så slippe seg ut i
    ”dansen”

•   Slik er metoden både strukturert og åpen
      Målet for den dialogiske samtalen

• Å oppnå barnets spontane, frie fortelling uten å
  påtvinge unødvendig struktur
• Å oppnå en detaljert og fullstendig fortelling


 Hvorfor fri fortelling?
• Informasjon som fremkommer i en fri fortellende
  form, er alltid bedre i forhold til troverdighet enn
  korte, enkle svar gitt ut fra direkte utspørring

• Å formidle seg fritt og uforstyrret fører til en
  ”intervjueffekt” ved at barnet skaper sine egne
  ledetråder. På denne måten lettes prosessen for
  motivasjon og innhenting av minner
      Fri fortelling

• Fri fortelling er en uavbrutt periode i en dialog hvor
  barnet disponerer talerommet

• To hovedmønstre
- Når barnet på åpent og oppfordrende initiativ forteller
  fritt, og ekspanderer sin fortelling spontant
- Når barnet på direkte spørsmål svarer fritt i fri
  fortelling
Fri fortelling i tre beskrivelseslag



       Midtre lag/handlingsbeskrivelser



                           Indre lag/opplevelsesbeskrivelser

                                                    Ytre lag/
                                                   kontekstuelle
                                                   forhold
Avhører                       Tematisk brutt interaksjon      Barn
MIDTRE LAG                                                    MIDTRE LAG
Prøv å tenk tilbake til første gangen det skjedde   Det begynte med at han slo
MIDTRE LAG                                                    MIDTRE LAG
Hvor ble du slått?                                  Rett på munnen
YTRE LAG                                                      MIDTRE LAG
Hvor gammel var du da                               Jeg husker bare det som har skjedd
YTRE LAG                                                      YTRE LAG
Hadde du begynt på skolen?                          Nei det begynte før skolestart
MIDTRE LAG                                                    MIDTRE LAG
Så vet jeg at han har slått deg mer                 Ja dytta meg rett inni veggen
YTRE LAG                                                      YTRE LAG
Hvor skjedde det                                    I huset hjemme, i                    q
                                                    kjelleren, på badet, på
                                                    soverommet, kjøkkenet, på
                                                    biltur, overalt kan han denge meg
 Avhører                  Tematisk sammenheng      Barn
                          (koherens)


MIDTRE LAG                                         MIDTRE LAG
Hva hendte siste gangen                  Siste gangen skjedde det imitt rom
MIDTRE LAG                                         MIDTRE LAG
Hva skjedde ?                            Han tok beltet sitt og slo rett på ryggen min

MIDTRE LAG                                        MIDTRE LAG
Hvordan skjedde det                      Jeg løp men døra var stengt og da var det
                                         ryggen min å slå

MIDTRE LAG                                         MIDTRE LAG
Hva sa han                               Han skreik din drittunge

MIDTRE LAG                                          MIDTRE LAG
Hvordan begynte dette?                   Han ville at jeg skulle se porniblader og
                                         være med å dusje,
                                         Jeg sier ja, men vil ikke, vil aldri det,
                                         jeg hadde jo dusja i går, han sier at han
                                         trenger å dusje og da slo han når jeg gikk
                                         døra, men den var låst
Områder

• Rammebetingelser
• Spesifikk faseoppbygging
• Tematisk utvikling og målstyring
• Kommunikasjonsprinsipper. Fremmende og hemmende
  kommunikasjon
• Nonverbal kommunikasjon
Rammebetingelser


• Fysisk tilrettelegging
 Rydde tid og plass for samtalen
   - Rolige trygge omgivelser
   - Vær uforstyrret

•   Kanalisering av uro (medbevegelse)

•   Båndopptager (eventuelt)
Barnesamtalerommet
Kommunikasjonsmetodens faseoppbygging

1.Forberedende fase
2.Kontaktetablering
3.Innledende prosedyrer
4.Introduksjon til tema
5.Fri fortelling
6.Sondering
7.Avslutning
8.Oppfølging
METODETILNÆRMING, FASEOPPBYGGING
       FORBEREDENDE FASE

      KONTAKTETABLERING

     INNLEDENDE PROSEDYRER


     INTRODUKSJON TIL TEMA

         FRI FORTELLING


        SONDERENDE FASE



           AVSLUTNING

          OPPFØLGING
Fase 1. Forberedende fase

  Mål:
 • Å redusere unødvendig stress og forvirring
 • Å oppnå best mulig forberedelse av barnet
    og deg selv
    Fase 1. Forberedende fase
Kriterier

A: Egen forberedelse
B: Saksopplysninger
C: Forberedelse av barnet
D: Avtale med leder/kollega for sikkerhetsvurdering og
   oppfølging etter barnesamtalen

•    Ny avtale med barnet(samtalerekke)
•    Avtale med foresatte
•    Avtale med leder/kollega for debriefing
Egen forberedelse

•   Hvilke behov er det for å samtale med dette barnet/samtalens
    hensikt?
•   Hva er viktige temaer for dette barnet?
•   Hva er viktig informasjon å gi dette barnet?
•   Hva slags informasjon trenger jeg for å ta vare på dette
    barnet?
•   Hva er barnets behov på kort og lang sikt?
•   Hvordan er min opplevelse av denne ”saken”?
•   Hvordan påvirker den meg følelsesmessig?
•   Hvordan kan jeg forberede meg til å ta imot barnets
    informasjon?
•   Hva slags støtte kan jeg trenge?
Saksopplysninger

•   Hvor kan jeg innhente relevant informasjon?’
•   Fra hvem? På hvilken måte?
•   Kollegaer
•   Foreldre/foresatte
•   Helsevesen
•   Barnevernet
Forberedelse av barnet

•   Avtale sted, tid og tema
Jeg trenger å snakke med deg fordi…
……Du virker litt lei deg, derfor trenger jeg å snakke med deg..
…. Du sa i gymmen at du var redd for pappaen din. Det vil jeg at
   vi skal snakke om…
…..Jeg vet om deg at mammaen din er på sykehus. Jeg trenger å
   vite hvordan det er å være deg da. Det vil jeg at vi skal
   snakke om..
… Jeg vil gjerne vite hvordan det er å være deg når du kommer
   hjem fra skolen og pappa ikke er på jobben nå
….Jeg ser at du tenker på andre ting i timen, det er fint om vi
   kan snakke sammen om det
Fase 2. Kontaktetablering
 Mål:
 •   Å skape kontakt og klima for tillit; å gjøre barnet så trygt og
     avslappet som mulig
 •   Å innføre dialogen som kommunikasjonsform
Empati
-en forutsetning for å skape god relasjon

•   Evne til empati er en grunnleggende forutsetning for å oppnå
    god og åpen kommunikasjon
•   Empati defineres vanligvis som:
    “Evnen til å innta den andres (barnets) perspektiv”
•   Empati innebærer å fange opp både følelser og oppfatninger
    hos den andre (barnets)
Empati som metafor

  Jeg er mest opptatt av hvordan det føles å være i den andres
  (barnets) sko, og går så over i hans sko. Men jeg er også
  opptatt av hvordan hans verden er og hvordan han må handle
  og være i denne verden. Jeg forblir i mine sko, og forlater dem
  ikke et øyeblikk (Katz 1982)
Fase 2. Kontaktetablering (forts.)

 Kriterier

 Den voksne:
 • Tydeliggjør samtalens temaer, den voksnes og barnets
 • Samtale om nøytrale temaer i barnets liv
 • Oppmuntre til fri fortelling på nøytralt tema (handling,
   kontekst og opplevelser)
Kontaktetablering (forts.)

Barnet:
• Uttrykker seg fritt verbalt
• Blikkontakt
• Uttrykker seg personlig
• Dialog oppstår
Eks. Kontaktetablering - handlingsplan

I:   Før vi begynner å snakke om det vi skal snakke om, fortell
     meg hva du liker du å gjøre når du har fri?
B:   Spiller fotball noen ganger
I:   Spiller fotball ja.
B:   Jeg spiller fotball på lag.
I:   Du spiller fotball på lag? Hvilket lag spiller du på?
B:   MIL
I:   MIL ja, det vil jeg gjerne høre mer om, fortell.
B:   Trener hver tirsdag, og noen ganger kamper i helgene.
     Treninga liker jeg for da gjør vi så mye forskjellig. F.eks så
     gjør vi andre ting enn bare å spille fotball. Vi jogger, og
     trener styrke. Det er kjempegøy.
Eks. Kontaktetablering-opplevelsesplan

I: Ja. Du at du likte treninga best. Men hvordan er det å spille
    kamp?
B: Kjedelig
I: Kjedelig, hvordan da?
B: Det er ikke alltid jeg får spilt.
I: Hvordan er det for deg da?
B: Jeg har lyst, men de beste får alltid spille først, jeg blir litt lei
    meg.
Kvaliteter i kommunikasjonen

•   Holdning Respekt
•   Uttrykk      Oppmerksomhet og forståelse for barnets fokus
•   Væremåte Engasjert. Interessert. Empatisk. Kongruent
•   Kommunikasjon
    Sitter vendt mot barnet
    Sitter rolig og avslappet, avbryter ikke barnet
    Fanger opp og bekrefter barnets verbale og nonverbale innspill
    Reflekterer over hva som skjer i relasjonen
    Reflekterer over hva som skjer i deg selv
    Reflekterer over innholdet i barnets budskap
       Fase 3. Innledende prosedyrer

Mål:
• Å    motivere barnet
• Å    redusere ulikhet i maktforholdet mellom voksen og barn
• Å    klargjøre premissene for samtalen
• Å    opprettholde dialogen som samtaleform
Fase 3. Innledende prosedyrer (forts.)

   Kriterier: Den voksne
   A: Gir oversikt og struktur
      Vi skal sitte her uforstyrret å prate sammen ca en time, vi kan
      ta en pause underveis osv.
   B: Avklarer den voksnes rolle
      Jeg syns det er viktig å snakke med deg fordi jeg trenger å vite
      hvordan det er å være akkurat deg, for jeg er jo læreren din
      Jeg er her for å høre hva du har å fortelle meg
      Jeg trenger å vil vite hvordan du har det. Det er du som vet
      best hvordan det er å være deg.
   D: Avklarer kommunikasjonsmønstret
      Jeg hører på deg og du forteller. Etterpå trenger jeg å spørre
      deg.
Eksempel- Innledende prosedyrer

I: Når jeg snakker med deg er det viktig at du forteller det som
   er sant/på ordentlig og ikke finner på ting.
B: Mener du å ikke juge
I: Ja det er det jeg mener. Men hva er å juge da?
B: Det er å si at noe ikke er riktig, sånn som det ikke er
I: Ja det er det som ikke er på ordentlig
Fase 4. Introduksjon til tema

 Mål:
 • Tydelig kontekstinnføring
 • Leder fra nøytrale temaer til et fokusert tema/temaer

 Kriterier: Den voksne
 A: Kontekstinnfører tema
             Eksempel- Introduksjon til tema


I: Vi avtalte at du og jeg skulle snakke sammen fordi du sa du er
    redd for pappa . Fortell meg så godt du kan slik at jeg forstår.

I: For å forstå hvordan du har det, trenger jeg deg til å fortelle
   meg alt om hvordan dette er for deg.

I: Det er du som vet best hvordan det er å være deg når pappa
   slår mamma. Fortell så godt du kan slik at jeg forstår.

I: Du sa du blir redd når du kommer hjem fra skolen, fortell hva
   er det som skjer.

I: Hva er det som gjør at du er lei deg. Fortell meg så godt du
   kan.
 Fase 5. Fri fortelling

Mål:
• Å fremskaffe mest mulig spontan og sammenhengende
  fortelling
• Barnet uttrykker seg fritt og uttømmende

Kriterier: Den voksne
A: Bekrefter barnets tema
B: Inviterer til ekspansjon av barnets tema
C: Oppsummerer barnets tema
D: Gir barnet pauser
Fase 5.Fri fortelling (forts.)

Kriterier: Barnet

A: Formidler seg i en fri fortellende form
B: Forteller spontant med egne ord
C: Gjenkaller og relaterer med flere ytringer etter hverandre
D: Detaljer fremkommer
Kvaliteter i kommunikasjonen

•   Holdning Avventende
•   Uttrykk   Oppmerksom, interessert
•   Væremåte Aktiv lyttende
•   Kommunikasjon
     • Ikke avbryte og flytte oppmerksomheten på andre temaer
     • Følge opp barnets tema
     • Gjenta
     • Bekrefte
     • Tåle pauser
     • Oppfordre til å ekspandere informasjonen
Eksempel - Fri fortelling
I:   Jeg vet at politiet var hjemme hos deg i går. For å forstå
     trenger jeg deg å fortelle hva som skjedde. Fortell meg så
     godt du kan.
B:   Jeg kom hjem fra skolen, og jeg skulle se på tv. Mamma og
     pappa kranglet om penger til husleia. Mamma sa at det var
     pappas skyld at vi ikke hadde penger fordi han brukte alle
     pengene på øl. De kranglet hele tiden. Jeg var litt sulten,
     men mamma fikk ikke lov av pappa å lage mat.
I:   Du var litt sulten, mamma fikk ikke lov å lage mat.
B:   Ja. Mamma prøvde å lage mat, men pappa dro henne vekk
     fra kjøkkenet
I:   Ja
B:   Også ville jeg at vi skulle gå ut, men pappa stengte døra for
     oss.
 Fase 6. Sonderende fase
Mål:
• Å fremskaffe detaljert, fullstendig og konsistent informasjon
• Å utdype de enkelte temaene bredest mulig innen kontekst,
  handling og opplevelser/følelser

Kriterier: Barnet
A: Utdyper og tydeliggjør sin fortelling
B: Utdyper temaer innen handling, kontekst, opplevelser
Fase 6.Sonderende fase (forts.)

Kriterier: Den voksne
A: Utdyper og klargjør temaer barnet har nevnt
B: Innfører nye temaer innen handling, kontekst,
   opplevelser/følelser
C: Oppklarer utydeligheter/selvmotsigelser
D: Oppklarer misforståelser
Sonderende fase
Eksempel- Handlingsplan

I:   Hva gjorde du da pappa stengte døra for deg?
B:   Jeg gikk på rommet mitt fordi pappa sa at jeg måtte det.
I:   mmm
B:   Jeg var der litt, men så hørte jeg mamma skrek. Da forta jeg
     meg ut og prøvde å stoppe pappa.
I:   Stoppe pappa?
B:   Ja jeg prøvde å dra pappa bort fra mamma.
I:   Hva gjorde pappa?
B:   Han slo mamma i ansiktet, hun blødde fra nesen. Det var
     masse blod. Jeg fikk blod nederst på genseren min. Jeg tok
     med meg broren min inn på rommet. Så tok vi dynene over
     hodet med jeg var forsiktig fordi broren min hadde så vondt i
     ryggen. Så prøvde vi å være veldig og stille.
Sonderende fase – fra handling til opplevelsesplan

    I: Du forteller i sted at de slåss og at pappa slår broren din.
    Jeg trenger å forstå akkurat hvordan dette skjer. Fortell så
    godt du kan.
    B: Det var da vi skulle prøve å dra ut så var broren min ikke
    rask nok til å komme seg vekk. Pappa tok tak i broren min
    og slo han i ryggen så han ramla. Da kunne ikke jeg gå fordi
    broren min trengte hjelp. Han mistet nesten pusten.
    I: Hvordan er det for deg når broren din blir slått?
    B: Jeg er skikkelig redd. Jeg tør ikke å grine fordi da kan
    pappa bli mer sint på meg og.
    I: Hvordan er det for deg da når pappa blir sint?
    B: Da vet jeg at han slår meg også. Det er skummelt.
    ...............
Eksempel- Sonderende fase
I:   Du forteller at du og broren din lå under dyna på rommet
     ditt? Hvordan var det for deg å ligge der?
B:   Jeg var redd for at pappa skulle høre at broren min gråt,
     men de skreik så fælt i stua så han hørte ikke noe.
I:   Skreik de i stua?
B:   Det var skikkelig fælt. Mamma skreik og det dunka i
     veggen. Pappa ropte at han skulle drepe mamma. Jeg ble
     livredd.
I:   Hva gjorde du da?
B:   Jeg tok dyna og holdt dyna foran ørene så jeg ikke skulle
     høre, men det hjalp ikke. Til slutt løp jeg inn til mamma så
     slo jeg pappa i armen så han skulle stoppe.
I:    m.m.
B:   Så dytta pappa meg bort sånn at jeg ramla i veggen. Så slo
     pappa mamma midt i trynet så hun begynte å blø fra nesa.
     Mamma ropte jeg skulle løpe inn på rommet mitt. Og det
     gjorde jeg.
I:   Hva tenker du om at pappa slår?
B:   Pappa slår bare når han drikker øl. Han er egentlig snill.
Åpen kommunikasjon
                    ÅPENT
                Åpen oppfordrende
        Åpen konstaterende/lyttende
               Følger barnets tema
               Sammenheng i tema
                    Symmetri

                 FOKUSERT
             Åpen kontekstinnførende
                Åpen sonderende
               Følger barnets tema
              Naturlig skifte av tema
                  Symmetri
             Sammenheng i tema
Lukket kommunikasjon

                     STYRENDE
          Plutselig skifte av tema/overhøring
              Usammenhengende tema
          Ukorrekt gjengivelse/fortolkning

                     LEDENDE
            Styring til forventet svar
            Plutselig innføring av nytt
            tema/avbrytelse/overhøring
                       Utspørring
                     Asymmetri
       Usammenhengende, fragmenterte temaer
Kvalitativ informasjon-hva er viktig informasjon?- Eksempler:
    TANKER, FØLELSER OG OPPLEVELSER (INDRE LAG)
    •Følelsesmessige reaksjoner før, under og etter en hendelse
          •Hvordan er det du egentlig har det? Hvordan er dette for deg? Hvordan
          har du det inni deg når dette skjer? Hva tenker du om det som skjer?
          Hvordan opplever du det? Hva følte du da?
    •Sanseopplevelser;smak, lukt, farge
          •Hvordan kjentes det på kroppen?
    •Refleksjon og ettertanke om; tvang, skyld, trusler, instruksjoner,
    fortielse, misforståelser, styrke, lettelse, tristhet når historien er
    fortalt, konsekvenser av å ha fortalt
          •Hva tenker du skal til for at det skal bli bedre? Hva tenker du når du har
          fortalt meg dette? Hva tenker du skal skje fremover?
          •Hvordan vil du det skal være? Hva er bra? Hva er dårlig?

     INFORMASJON OM HANDLING, INVOLVERTE PERSONER (MIDTRE
     LAG)
     •Beskrivelse av hendelser
         •Når pappa slår, hva skjer? Tenk at du er der nå, hva skjer?Hvordan
         skjer det? Fortell fra begynnelsen til slutt. Fortell hvordan det vanligvis
         skjer.
     •Beskrivelse av samhandling og reaksjonsmønstre
         •Tenk tilbake, hva gjør du, hva sier dere til hverandre?
     •Gjengivelse av samtaler

     INFORMASJON OM KONTEKST (YTRE LAG)
     •Beskrivelse av kontekst/hvor/når/hvem, utseende
Sonderende direkte, konkrete spørsmål

•   Får du ha kroppen din i fred?
•   Er det noen som gjør deg vondt?
•   Har han/hun slått deg ?
Fase 7. Avslutning

Mål: Å avslutte samtalen på en positiv måte for barnet,og gi barnet en
   opplevelse av å bli ivaretatt, forstått og tatt på alvor

Kriterier:
A: Foretar oppsummering og avklarer videreføring av informasjon
B: Gir informasjon om videre saksbehandling og avklarer behov for
    strakstiltak
C: Forbereder neste gjøremål
D: Avtaler ny samtale og tar farvel
Kvaliteter i kommunikasjonen


•   Holdning Ivaretagende
•   Uttrykk Oppmerksomhet
•   Væremåte
     • Vise respekt
     • Strukturerende
     • Bekreftende
     • Ikke evaluerende
Eksempel- Avslutning

I:   Nå har du fortalt meg mye slik at jeg forstår. Du har fortalt
      om at pappa slo mamma og broren din i går, og at han
      dyttet deg i veggen.
B:   Nei han dytta meg ikke, han slang hardt.
I:   Ja det var sånn det var ja. Også har du fortalt hvordan dette
      var for deg og at du ønsker at pappa skal slutte å drikke øl.
B:   m.m.
I:   Alt du har fortalt meg er viktig. Jeg trenger å snakke med
      noen andre voksne sånn at vi kan finne ut om det er trygt
      for deg å dra hjem i dag. Mens jeg snakker med de andre
      voksne om dette, skal du få sitte her sammen med Lise.
Fase 8. Oppfølgingsfase

Mål: Planlegge videre saksgang med fokus på barnets situasjon
  og behov for ivaretakelse

Kriterier:
A: Drøfting med leder/kollega og andre instanser for
   sikkerhetsvurdering / behov for strakstiltak
B: Plan for videre oppfølging og ny avtale med barnet
C: Plan for videre oppfølging av foresatte, evt. søsken og andre
   involverte voksne
D: Plan for egen oppfølging og ivaretakelse
         Fremmende og Hemmende
         kommunikasjon
Fremmende                          Hemmende

Åpne spørsmål                 Lukkede spørsmål
A: Imperativ form                A: Ja/nei-spørsmål
B: Deskriptiv form               B: Årsaksorientert for
                                 C: Vid og generell form

Ikke ledende                     Ledende
A: Nøkkelspørsmål/referanse      A: Ledende spørsmål til
til tidligere utsagn/               forventet svar
                                 B: Valgspørsmål
                                 C: Projisering
       Fremmende og Hemmende kommunikasjon
Aktiv lytting                   Passiv lytting
A: Gjentagelse                  A: Overhøre
B: Bekreftelse                  B: Tvil/benekting
C: Oppsummering                  C: Skifte av tema
                                D: Press/kjøpslåing

Klargjørende                     Tilsørende
A: Sonderende spørsmål           A: Utspørring
B: Personlig form/jeg-budskap    B: Du- form
C: Barnets språk                 C: Voksnes språk
D: Metakommunikasjon              D: Flere spørsmål
E: Speiling
F: Pauser
G: Nåtids form
• rvts.no/ø
Litteratur

• Undervisningsmateriale- Dvd og manual. Se min kjole.
  Oda i dommeravhør. RVTS-Ø og NKVTS.
• Barn og traumer- en håndbok for foreldre og hjelpere
  (Dyregrov 2000)
• Bjørnen sover- om vold i familien (Storberget 2007)
• Sveket I. Barn i risiko-og omsorgssviktsituasjoner
  (Killèn 2009)
• Kunnskap, mot og trygghet. En opplæringsguide om vold
  og overgrep mot barn for barnevernet og andre kommunale
  instanser som arbeider med og for barn. Redd Barna 2009.
Litteratur

• Undervisningsmateriale- Dvd og manual. Se min kjole.
  Oda i dommeravhør. RVTS-Ø og NKVTS.
• Barn og traumer- en håndbok for foreldre og hjelpere
  (Dyregrov 2000)
• Bjørnen sover- om vold i familien (Storberget 2007)
• Sveket I. Barn i risiko-og omsorgssviktsituasjoner
  (Killèn 2009)
• Kunnskap, mot og trygghet. En opplæringsguide om vold
  og overgrep mot barn for barnevernet og andre kommunale
  instanser som arbeider med og for barn. Redd Barna 2009.
Litteratur
•   Barn som vitner. En empirisk og teoretisk studie av
    kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør.
    Utvikling av en avhørsmetodisk tilnærming.
    (Gamst&Langballe,2004) Institutt for spesialpedagogikk, UIO
•   Undervisningsmateriale- Dvd og manual. Se min kjole. Oda i
    dommeravhør. RVTS-Ø og NKVTS.
•   Barn og traumer- en håndbok for foreldre og hjelpere (Dyregrov
    2000)
•   Bjørnen sover- om vold i familien (Storberget 2007)
•   Sveket I. Barn i risiko-og omsorgssviktsituasjoner (Killèn 2009)
•   Kunnskap, mot og trygghet. En opplæringsguide om vold og
    overgrep mot barn for barnevernet og andre kommunale instanser
    som arbeider med og for barn. Redd Barna 2009.
•   Den vanskelige samtalen.
    Barneperspektiv på barnevernsarbeid.
    Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse.
    Langballe, Gamst & Jacobsen 2009
•   Barnesamtalen i barnevernet- en håndbok i kommunikasjon
    med barn (Gamst, Hotvedt& Lindland) under utarbeidelse.

								
To top