Læreplan for BIM-tekniker, Fagskolen i Oslo
Kapittel 1: Generell informasjon
1.1 Innledning
BIM er en forkortelse for Bygnings Informasjons Modell. En BIM-tekniker har
arbeidsoppgaver innefor fagområdene konstruksjon og tegning.
Andre forkortelse finner du nederst i dette avsnittet.
Utdanninga BIM-tekniker ved Fagskolen i Oslo er en ett-årig utdanning som fører til mulighet
for arbeid som digitaltegner i arkitekt- og ingeniørbransjen med vekt på DAK med 3D-
modellering og presentasjon av prosjekter.
Utdanningen gir 60 studiepoeng. (1 studiepoeng = 22 timer.)
Utdanningen er lånekassegodkjent.
Tittelen teknisk tegner ble innført omkring 1960 – 1970, og utdanningen var tilpasset datidens
krav til utførelse av tekniske tegninger som for det meste ble utført ved hjelp av blyant, tusj og
tegnemaskiner. Faget het tidligere tegneassistent og startet på 60-tallet. Dette faget fikk etter
hvert navnet teknisk tegning.
DAK innen bygg- og anleggsbransjen har forandret mye av måten å lage tegninger på. Gode
3D-tegninger er viktige for å kunne overføre informasjon effektivt fra de som prosjekterer, til
de som skal utføre. Internasjonale standarder som IFC sikrer at informasjon ikke går tapt i
tegneprosessen aktørene imellom. BIM innebærer derfor en helhetlig tankegang der utføring
av tegningsarbeidet simuleres ved hjelp av datateknologi som 3D-modeller.
BIM er en realitet i bygg- og anleggsbransjen. Det er et stort og økende behov for
byggtegninger som er basert på en tredimensjonal modell. Utdanningen som BIM-tekniker er
en videreutvikling av den tidligere utdanningen teknisk tegner. Teknisk tegning var en
blanding av byggfag og maskinfag uten spesiell læreplanmessig vekt på DAK.
Utdanningen BIM-tekniker er en tegnefaglig utdanning innen bygg- og anleggsbransjen der
den maskinfaglige delen er tatt vekk. BIM-tekniker har som hovedmål at studentene tilegner
seg sterke ferdigheter i digital 3-dimensjonal tegning, og presentasjon for arkitekt- og
ingeniørbransjen. DAK-program brukes aktivt under utdanningen. Samtidig skal studentene
også tilegne seg bygningsteknisk forståelse og lære å se sammenhengene mellom DAK-
tegninger og de påfølgende byggeprosessene.
Norske standarder og kunnskapssystemer vil spille en viktig rolle i å systematisere
studentenes fagkunnskaper.
Arkitekter og ingeniører jobber hovedsakelig med tidsavgrensete prosjekter. Prosjektarbeid er
derfor en viktig del av utdannelsen. Opplæring av studentene bør foregå i to-fire uker og bør
deretter oppsummeres med et prosjektarbeid av ca. en ukes varighet. Temaer for
prosjektarbeid avtales med studentene i samarbeid om hva som er mest hensiktsmessig
innenfor læreplanen. Prosjektet framføres av den enkelte student for klassen. Se kapittel 3
Vurdering.
1
Ekskursjoner er en viktig del av utdanningen. Studentene kan utplasseres i bedrifter i løpet av
det andre halvåret.
Modulene BIM, Byggfag med DAK, Kommunikasjon og Matematikk gis standpunktkarakter,
med bokstaver fra A-F.
Forkortelser
CAD = Computer Aided Drawing og er det engelske ordet for DAK
DAK = Data Assistert Konstruksjon.
IFC = Industry Foundation Classes og er en standard som gjør det mulig å standardisere all
informasjonen som lages og utveksles i et byggeprosjekt.
2D brukes som betegnelse på plantegninger, som f.eks. rominndeling.
3D-modellering er å vise tegningen slik at du kan se f.eks. et hus fra flere sider samtidig.
1.2 Inntakskrav
For å bli tatt inn på BIM-tekniker kreves normalt fag- eller svennebrev i et byggfag, anleggsfag
eller relatert fag. I tillegg bør du ha grunnleggende IT-kunnskaper.
1.3 Varighet
BIM-tekniker er normalt et 1-årig studium.
1.4 Innhold
BIM-tekniker inneholder modulene BIM, Byggfag med DAK, Kommunikasjon og Matematikk.
Moduler
Læreplanen er delt inn i moduler for å kunne ivareta ulike gruppers behov for å bygge mindre
deler av opplæringen sammen til en definert kompetanse (se vedlegg 1).
1.5 Kompetanse
Yrkeskompetanse
Yrkeskompetanse som BIM-tekniker får en normalt etter 1 års opplæring ved Fagskolen i Oslo.
Studenten kan da ta arbeid hos et ansvarlig foretak i bygg- og anleggsbransjen som
tegnetekniker, med hovedvekt på DAK-operatør i 2- og 3d-tegning.
Kompetansen er ikke låst til husbygging. Alt som gjennomgås er prinsipielt og grunnleggende.
Det vil derfor kun være behov for en mindre fagtilpasning senere for å kunne gå videre med
oppgaver som BIM-tekniker innefor fagområdene VVS og elektro samt produktdesign.
2
Kapittel 2: Moduler, fag og mål
2.1 Felles mål for modulene
Studentene skal
ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper, innsikt, holdninger og ferdigheter slik at de
kan arbeide og videreutvikle seg som BIM-tekniker.
ha gode ferdigheter i bruk av DAK - Data Assistert Konstruksjon.
kunne arbeide effektivt med 3D-tegninger/modeller, 2D detaljtegninger og tilrettelegging
for 2D-utskrifter i form av arbeidstegninger med målsetting, tittelfelt etc.
kunne anvende forskjellige DAK-programmer og programmer for bildebehandling og
presentasjon.
kunne finne fram til fagstoff på egen hånd og kunne benytte seg av hjelpemidler i den
forbindelse.
ha evnen til å arbeide selvstendig, men også kunne samarbeide.
kunne ta ansvar for egen læring.
kunne vurdere eget arbeid.
ha utviklet sine skapende evner.
kunne vise respekt for mennesker i et faglig samarbeid og være positiv til andres
meninger og synspunkter
kunne bruke erfaringer og kunnskaper tverrfaglig
ha utviklet evnen til å utføre tegnearbeid med nøyaktighet og en viss hurtighet.
kunne fagterminologier.
kunne anvende utstyr og materialer økonomisk.
kunne tilrettelegge og planlegge arbeidet, møte opp til rett tid og ha god ordenssans.
ha innsikt i bransjeområdet og relevante lover, forskrifter og vedtekter.
kunne arbeide ergonomisk riktig ved dataskjerm.
ha utviklet gode etiske holdninger.
3
ha kunnskaper om materialer som anvendes til konstruksjoner og hvordan disse påvirker
ressursene og miljøet.
være orientert om den faglige, teknologiske utvikling nasjonalt og internasjonalt.
2.2. Modulen BIM (BygningsInformasjonsModellering)
Årstimer Gjennomsnitt Studiepoeng
uketimer
590 16 27
2.2.1. 3D-modellering
Årstimer gjennomsnitt
uketimer
310 10
3D-modellering
Mål:
Studentene skal:
1a) kunne framstille 3D-modeller, bygg- og planrelaterte tekniske tegninger med tilhørende
dokumentasjon.
1b) kunne tegne bygninger som 3D-modeller ved bruk av 3D-programmer.
1c) kunne overføre en plantegning til et situasjonskart med nødvendig informasjon om
bygninger, veier og rørledninger, samt påføre målsetting som kreves ved en byggesøknad.
1d) kunne vise og bevege seg i en 3D-modell.
1e) kunne framstille komplette søknadstegninger for byggetiltak.
1f) ha forståelse av hvordan tegningen påvirker miljøet ut fra hvilke ressurser og materialer
den krever i det ferdige byggverket.
1g) kunne framstille tegninger i riktig målestokk.
1h) kunne framstille perspektivtegninger og isometriske tegninger.
4
2.2.2: IFC-bearbeiding
Årstimer gjennomsnitt
uketimer
140 2
Mål
Studentene skal:
2a) bruke IFC-standarden (Industry Foundation Classes) til utveksling av informasjon
mellom ulike tegneformater.
2a) overføre filer fra et 3D-program til et annet, med vekt på forarbeid/tilrettelegging i det
programmet det eksporteres fra og etterarbeid/tilrettelegging i det programmet det
importeres til.
2.2.3: Animasjon
Årstimer gjennomsnitt
uketimer
70 2
Mål
Studentene skal:
3a) kunne lage en animasjon ved hjelp av et animasjons- eller tegneprogram.
3b) kunne eksportere filer til filmprogrammer.
2.2.4. Grunnleggende tegningsforståelse
Årstimer gjennomsnitt
uketimer
70 2
Mål:
Studentene skal:
4a) kunne lage byggteknisk riktige og entydige tegninger med et enkelt tegneprogram.
4b) kjenne til metoder for målsetting av byggtegninger og kunne kontrollere målsettingen i
tegnesettet.
5
2.3. Modulen Byggfag med DAK
Årstimer Gjennomsnitt Studiepoeng
uketimer
520 14 24
2.3.1: Huskonstruksjon med DAK
Årstimer gjennomsnitt
uketimer
310 8
Delmål
Studentene skal:
1a) ha kunnskap om grunnleggende konstruksjon av bygninger, med vekt på bjelkelag,
stenderverk og taksperrer i trehus.
1b) kunne lage byggteknisk riktige og entydige tegninger.
1c) kunne dimensjonere etter bjelkelagstabeller og andre tabeller og foreta enkle statiske
beregninger.
1d) kunne bygge opp tittelfelt og oppdatere ved statusendring og revisjon etc.
1e) kunne framstille detaljtegninger.
1f) kunne fremstille dør- og vindusskjema.
1g) kjenne til framstillingen av snitt-, bjelkelags-, bindingsverks- og takplantegninger for et
småhus i tre.
1h) kjenne til de ulike arbeidstegningene som er vanlige ved prosjekteringen av yrkesbygg.
1i) kunne framstille enkle elektro- og VVS-tegninger.
1j) kunne bruke riktige arbeidsstillinger og kunne følge gode arbeidsrutiner.
6
2.3.2: Bildebehandling og presentasjon:
Årstimer gjennomsnitt
uketimer
105 3
Mål
Studentene skal:
2a) kunne bruke program for bildebehandling og presentasjoner.
2b) kunne ta hensyn til helhetsinntrykket ved oppbygging og ordning av tekst og figurer.
2c) kunne finne kreative løsninger ved utarbeidelse av prosjektillustrasjoner og -
presentasjoner alene og i samarbeid.
2d) ha kunnskaper om ulike bruksområder for dokumentasjons-, illustrasjons- og
presentasjonstegninger og kunne framstille disse.
2e) få en innføring i å lage presentasjonsmateriell til bruk i foredrag og utstillinger.
2f) få en innføring i å lage panoramabilder til bruk som illustrasjon.
2.3.3: Standarder og byggesøknad
Årstimer gjennomsnitt
uketimer
70 2
Mål
Studentene skal:
3a) kunne bruke oppslagverk, aktuelle norske standarder og bransjenormer i tegninger og
prosjekter.
3b) kjenne til saksgang i byggesaksbehandling og framdrift i en byggeprosess.
3c) kunne identifisere kravene til tegningsgrunnlag for byggesøknader eller meldinger og ha
fått en innføring i øvrige byggesakspapirer.
7
2.3.4: Modellbygging og skissetegning
Årstimer gjennomsnitt
uketimer
35 1
Mål
Studentene skal:
4a) kunne lage modell av en bygning med bruk av hensiktsmessig materiale.
4b) lage skissetegning av en eksisterende bygning og skisse som grunnlag for en modell eller
et prosjekt.
2.4. Modulen Kommunikasjon
2.4.1 Norsk
Årstimer Gjennomsnitt Studiepoeng
uketimer
70 2 3
Mål
Studentene skal:
1a) skal kunne skrive rapporter, logger, søknader og andre dokumenter som tilhører
fagemnene og benytte et tekstbehandlingsprogram
1b) ha kunnskap om de viktigste sjangrene i skjønnlitteratur og sakprosa og kunne skrive
ulike slag tekster.
1c) ha grunnleggende kunnskap om rettskriving og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i
arbeidet med språk og tekst
1d) ha kunnskap om og kunne benytte elementær studieteknikk
1e) opparbeide gode ferdigheter i å kommunisere muntlig i ulike situasjoner, for eksempel
framføringer og diskusjoner.
8
2.4.2 Engelsk
Årstimer Gjennomsnitt Studiepoeng
uketimer
70 2 3
Mål
Studentene skal:
2a) kunne teknisk engelsk for å forstå programmenes engelske menyer og veiledninger.
2b) kunne forstå hovedinnholdet av faglige tekster som er typiske for studieretningen, for
eksempel artikler, arbeidsbeskrivelser, bruksanvisninger, instruksjonshefter.
2c) kunne skrive ulike typer tekst, som f.eks. formelt brev, søknad, rapport, sammenhengende
resonnement.
2d) skal opparbeide gode ferdigheter i å kommunisere muntlig i ulike situasjoner
2.5. Modulen Realfag
2.5.1 Matematikk
Årstimer Gjennomsnitt Studiepoeng
uketimer
70 2 3
Mål
Studentene skal:
1a) kunne benytte regneprogram til beregninger og illustrasjon av tallmateriale
1b) kunne forstå og bruke koordinatsystemer
1c) kunne bruke trigonometri for å beregne vinkler og krefter på for eksempel en
takkonstruksjon
1d) kunne utføre praktisk oppmåling av arealer og volumer med hensyn på
bygningskonstruksjoner
9
1e) kunne bruke målestokk og kunne regne om mellom ulike måleenheter.
1f) kunne brøk- og prosentregning.
2.6. Praksis på arbeidsplass
To uker på vårhalvåret. (Integrert i studieretningsfagene.)
Studentene har anledning til å ha praksis på relatert arbeidsplass, gjerne hos et arkitekt- eller
ingeniørforetak to uker i løpet av året, fortrinnsvis på våren.
Denne praksisutplasseringen er ikke obligatorisk, men anbefalt. De av studentene som av
forskjellige grunner ikke ønsker praksisplass skal gis skole- eller hjemmeoppgaver.
Denne modulen skal ikke karaktersettes, men evalueres skriftlig både av praksissted og
student. Studieretningslærer besøker eventuelt studenten minst én gang på arbeidsstedet.
Kapittel 3: Vurdering
3.1 Hvorfor vurdering?
Formålet med vurdering er å sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at det blir et godt og
likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes
i lys av de mål som er formulert i læreplanen.
Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a.
å informere studenten, foresatte, lærer og opplæringssted i arbeidet fram mot et
læringsmål, om hvor langt studenten er kommet i utvikling mot en kompetanse
å veilede, motivere og utvikle studenten
å motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis
å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken
kompetanse studenten har oppnådd
3.2 Hva skal vurderes?
Målene for opplæringen slik de er fastsatt i den generelle delen av læreplanen, i de
felles mål for studieretningsfagene og i mål for enkeltfag i denne læreplanen, danner
utgangspunkt for vurderingen.
10
Det er studentens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den er beskrevet i
opplæringens mål.
Vurderingen av studentene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanene.
3.3 Hvordan skal vurderingen skje?
Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering:
Vurdering underveis.
Avsluttende vurdering.
Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere studenter og lærere i arbeidet med
å nå opplæringsmålene. Slik vurdering kan være formell eller uformell. Et nyttig hjelpemiddel i
vurderingsarbeidet underveis kan være at studenten fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l.
knyttet til gjennomføringen av opplæringen. Formell vurdering underveis kommer til uttrykk i
karakterer på oppgaver og prosjekter, samt avsluttende vurdering. Avsluttende vurdering
kommer til uttrykk gjennom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Det benyttes
karakterskalaen A-F der E er laveste ståkarakter.
3.4 Spesielle forhold
I løpet av skoleåret skal alle studenter gjennomføre flere prosjektarbeider.
Tema og problemstillinger for prosjektarbeid bør velges innenfor læreplanens rammer.
Temaer kan for eksempel være:
Eneboligprosjekt
Byggprosjekt med å tegne et hus etter normer og standarder
IFC-prosjekt: Overfør filer fra et 3D-program til et annet
Modellprosjekt med arkitektpapp, trestaver eller annet
Prosjektoppgave med å tegne skjelettet av et hus
Interiørprosjekt
Selvvalgt prosjekt innenfor læreplanens omfang
Mål opp og tegn egen leilighet / hus med planer, representative snitt, veggoppriss,
himlingsplan.
Tegn en kjent bygning med planer, representative snitt, fasader, og måling langs
akser
Presentasjonsprosjekt: Bruk et program til å lage presentasjoner for skjerm og
utskrift/plansjer.
Hvert prosjekt gis en lengre faglig vurdering og en karakter fra A til F. Prosjektene danner til
sammen standpunktkarakterer i de to modulene BIM og Byggfag med DAK.
11
Vedlegg 1
1.1 Moduler og timefordeling i BIM-tekniker-utdanningen
Moduler Årstimer Gjennomsnitt Studiepoeng
uketimer
BIM 590 16 27
Byggfag med DAK 520 14 24
Kommunikasjon 140 4 6
Matematikk 70 2 3
Til sammen 1320 36 60
1.2 Fag i BIM-tekniker-utdanningen
Moduler Fag Årstimer gjennomsnitt
uketimer
BIM 3d-modellering 310 8
IFC-bearbeiding 140 4
Animasjon 70 2
Grunnleggende 70 2
tegningsforståelse
Til sammen 590 16
Byggfag med DAK Huskonstruksjon med DAK 310 8
Bildebehandling og 105 3
presentasjon
Standarder og byggesøknad 70 2
Modellbygging og 35 1
skissetegning
Til sammen 520 14
Kommunikasjon Norsk 70 2
Engelsk 70 2
Til sammen 140 4
Matematikk Matematikk 70 2
12
Merknad til vedlegg 1
Gjennomsnittlige uketimer er årstimetall dividert på 38. Gjennomsnitt uketimer er kun
veiledende og skal ikke være til hinder for prosjektundervisning der enkelte fag over en
periode kan ta større deler av timeplanen.
13
Vedlegg 2
Vurdering i BIM-tekniker.
Standpunktkarakterer
Det gis standpunktkarakterer A-F i de fire modulene, BIM, Byggfag med DAK, Kommunikasjon
og Matematikk.
Resultatet av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterene.
Praksisutplasseringa skal ikke gis karakterer, men skal vurderes skriftlig av både firma og
student.
Eksamen
A. Prinsipper:
Studentene skal ha én samlet eksamen i modulene BIM og Byggfag med DAK.
Eksamensoppgaven skal som hovedregel utarbeides lokalt.
Eksamen sensureres lokalt i samsvar med retningslinjene i punkt B.
Studentene kan trekkes ut til eksamen i modulene Kommunikasjon og Matematikk.
B. Eksamen på BIM-tekniker:
Alle studentene skal opp til én samlet eksamen i modulene BIM og Byggfag med DAK.
Eksamensform:
Det gis én prosjekteksamen på slutten av året, ca en uke lang. Eksamensoppgaven skal hente
stoff fra begge moduler, BIM og Byggfag med DAK.
Alle hjelpemidler er tillatt, også at studentene hjelper hverandre. Studentene gjennomfører og
leverer imidlertid sin egen eksamensbesvarelse. Produktet skal være studentens eget, noe
studenten skal vise under framføring på slutten av eksamensperioden.
Eksamensprosjektet leveres både digitalt og på papir i egen perm.
Eksamensprosjektet framføres med bruk av et presentasjonsprogram av den enkelte student
for lærer og sensor. Eksaminasjon skal skje i en saklig og vennlig tone.
Se for øvrig vedlegg 3 Forslag til eksamensoppgave (som er en lett omarbeidet
eksamensoppgave fra Teknisk Tegning på Hellerud vgs).
14
Vedlegg 3 Forslag til eksamensoppgave:
Eksamen BIM-tekniker
Prosjektperiode: onsdag 6.- tirsdag 12.juni, fremføring torsdag 14.juni.
Tentamen starter med en ekskursjon til en tomt i Oslo onsdag 6.juni.
Du får utlevert en DAK-tegning av den aktuelle tomta.
Du skal tegne opp et hus på tomta etter behovene og retningslinjene fra
tiltakshaver.
Du skal være bevisst på tomta og omgivelsene når du planlegger og lager huset.
Tegningene skal være utformet som søknadstegninger i en byggesak.
Du bør foreta fra 2 til 5 beregninger av dimensjoner på bygningselementer i løpet
av prosjektet. Du bør begrunne dine valg av standarder og bransjenormer og lage
en referanseliste.
Du skal underveis lage en skriftlig besvarelse som beskriver hvordan du har arbeidet.
Begrunn dine valg i den skriftlige besvarelsen, som bør inneholde:
1. Forside med bilde av det ferdige resultatet, tittel, navn, dato, klasse.
2. Innholdsfortegnelse.
3. Dette arket.
4. Fremdriftsplan
5. Logger med bilder og evt. fotografier.
6. Oppsummering av prosjektet, +/– ved prosjektet og +/– med ditt eget arbeid,
evt. andre forhold.
7. Kildehenvisning / ”Takk til:…”
8. Velbegrunnet karakterforslag.
9. Som vedlegg: Tegningene kontraktsbrettet (A3 med tittelfelt nede til høyre)
Alle tegninger påføres gruppebokstav og sidetall som for en ordinær byggesak.
Tidsfrister:
Fremdriftsplan (levert på papir) – torsdag 7.juni kl.11:30.
Skriftlig besvarelse, samt tegninger skal leveres i papirform og på minnepenn.
Mappenavn på minnepenn: ”ditt navn – Eksamen BIM/DAK-tekniker juni 2006”.
Tidsfrist: tirsdag 12.juni kl 11:30.
Framføring skjer torsdag 14.juni. fra kl.08:15. Du får en maksimumstid på 15
minutter.
Studentenes rekkefølge på framføring blir trukket.
Vurderingskriterier:
A. Gode tegninger med tilfredsstillende målsetting.
B. Tilstedeværelse, komme tidsnok.
C. Skriftlig planlegging.
D. Egen innsats og disponering av tiden.
E. Kreativitet, nytenkning.
F. Utskrifter, (plassering av tekst og bildestoff, tittelfelt, osv).
G. God og oversiktlig, samt pen skriftlig besvarelse.
H. Samarbeid og hjelp til andre.
I. En saklig og strukturert framføring
J. Alt skal være levert innen de angitte tidsfrister
15
K. Statiske beregninger
L. At du viser til standarder og bransjenormer
M. At du forholder deg til tomta og området rundt.
Lykke til!
16
Vedlegg 4
Anbefalt litteratur:
Kolstad, Odd Sverre
Autocad 2008
Gyldendal (2007)
ISBN: 978-82-05-37108-8
Sundfør, Ingolf
Grethes Hus 1-5
Opplæringshefter i ArchiCAD
Sundførs Byggfagkurs, www.gretheshus.no
Sundfør, Ingolf
Grethes hus i SketchUp for modellbygging
Sundførs Byggfagkurs, www.gretheshus.no
Tekniske forskrifter (Tidl Byggeforskriftene) TEK m/endr. 1. juli 2004
Norsk Byggtjeneste, www.nbtoda.no
Veiledning TEK m/endringer 1. april 2003
Norsk Byggtjeneste, www.nbtoda.no
Plan- og bygningsloven med endringer i kraft 1. april 2005
Norsk Byggtjeneste, www.nbtoda.no
Hornnes og Mykland
Snarveien til Photoshop CS3 (2007)
Gyldendal Undervisning
ISBN: 978-82-05-37114-9
Nätt
Snarveien til Dreamweaver CS3 (2007)
Gyldendal Undervisning
ISBN: 978-82-05-37820-9
Nordengen
Snarveien til Flash CS3 Professional. (2007)
Gyldendal Undervisning
978-82-05-37110-1
17